Frogn kommune...17.10.2011 Hovedplan vann ii d:\temp\kanslettes\hovedplaner\hovedplan - vannforsyning 2012-2020.docx n avn. 3.3 Grunnvannsressurser i Frogn kommune 21 3.4 Brannvannsdekningen

$Page 1: Frogn kommune...17.10.2011 Hovedplan vann ii d:\temp\kanslettes\hovedplaner\hovedplan - vannforsyning 2012-2020.docx n avn. 3.3 Grunnvannsressurser i Frogn kommune 21 3.4 Brannvannsdekningen$
Frogn kommune

Hovedplan for vannforsyning

2012 – 2020

d:\temp\kanslettes\hovedplaner\hovedplan - vannforsyning 2012-2020.docx

Feil!

Uk

jen

t

do

ku

me

nte

gen

sk

ap

sn

avn

.

RAPPORT Hovedplan vann

Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato:

144151 17.10.2011

Kunde:

Frogn kommune

Hovedplan for vannforsyning 2012 - 2020

Sammendrag:

Frogn kommune har sin hovedvannforsyning fra Glitrevannverket, og leverer i dag en god vannkvalitet i tilstrekkelige mengder til sine abonnenter. Avtalt leveransemengde og tilgjengelig overføringskapasitet kan bli en fremtidig begrensning.

En reservevannforsyning fra Oppegård / Ås er blitt etablert i forrige planperiode.

Viktige tiltak i denne planperioden er:

- Etablering av ytterligere et høydebasseng.

- Forsyningen fra Glitre sikres for å ivareta at avtalt kapasitet faktisk kan hentes ut.

- Fortsette å forsterke fornyelsestakten og ytterligere etablering av noen ringforbindelser.

- Vurdering av og evt. tilrettelegge for fremføring av kommunal vannforsyning til spredt bebyggelse og hyttebebyggelse

Dagens gebyrnivå videreføres.

Rev. Dato Revisjonen gjelder Sign.

Utarbeidet av: Sign.:

Svein Erik Bakken / Frid Gillebo

Kontrollert av: Sign.:

Svein Erik Bakken

Oppdragsansvarlig / avd.: Oppdragsleder / avd.:

Espen Killingmo / 133 Svein Erik Bakken / 133

17.10.2011 Hovedplan vann

i


Feil!

Uk

jen

t

do

ku

me

nte

gen

sk

ap

sn

avn

.

Innhold

Sammendrag ................................................................................................. 2

1 Innledning.......................................................................................... 6

1.1 Generelt ........................................................................................................... 6

1.2 Formål .............................................................................................................. 6

1.3 Grunnlag for rapporten ..................................................................................... 6

2 Rammebetingelser ........................................................................... 7

2.1 Generelt ........................................................................................................... 7

2.1.1 Innledning .................................................................................................... 7

2.1.2 Demografiske data ...................................................................................... 7

2.1.3 Tilskuddsordninger ...................................................................................... 7

2.2 Gjeldende norsk regelverk ............................................................................... 7

2.2.1 Lover ........................................................................................................... 7

2.2.2 EU-direktiv ................................................................................................... 8

2.2.3 Forskrifter .................................................................................................... 8

2.2.4 Vurdering av betydningen av gjeldene lovverk for hovedplanen .................. 9

2.3 Spesifikke rammebetingelser for Frogn kommune ............................................ 9

2.3.1 Godkjenning av vannforsyningssystemene i Frogn kommune ..................... 9

2.3.2 Kommuneplan og kommunedelplaner ....................................................... 10

2.3.3 Tidligere utarbeidede vannforsyningsplaner i kommunen og på regionbasis .................................................................................................................. 10

2.3.4 Gjeldende avtaler ...................................................................................... 10

2.3.5 Bestemmelser knyttet til hagevanning ....................................................... 10

2.3.6 Bestemmelse om vannmåler ..................................................................... 10

2.3.7 Samvirke mellom vann- og avløpssektorene ............................................. 10

3 Dagens vannforsyningssituasjon i Frogn .................................... 11

3.1 Vannforsyning generelt .................................................................................. 11

3.2 Frogn kommunale vannforsyningssystem (Glitrevann) ................................... 14

3.2.1 Forsyningen fra Glitre ................................................................................ 14

3.2.2 Mottak av vann i Frogn kommune .............................................................. 14

3.2.3 Vannkvalitet i distribusjonssystemet .......................................................... 14

3.2.4 Distribusjonssystemet ................................................................................ 15

3.2.5 Vannforbruk ............................................................................................... 16

3.2.6 Reservevannforsyning / nødvannforsyning ................................................ 17

3.2.7 Administrasjon og drift, dokumentasjon og registreringer ........................... 17

3.2.8 Økonomi .................................................................................................... 17

3.2.9 Tilstandsvurdering av Frogn kommunale vannforsyningssystem ............... 19

3.2.10 Risiko- og sårbarhetsvurdering .................................................................. 21


ii


Feil!

Uk

jen

t

do

ku

me

nte

gen

sk

ap

sn

avn

.

3.3 Grunnvannsressurser i Frogn kommune ........................................................ 21

3.4 Brannvannsdekningen i Frogn kommune ....................................................... 21

4 Mål .................................................................................................... 22

4.1 Generelt ......................................................................................................... 22

4.2 Visjon for vannforsyningen ............................................................................. 22

4.3 Hovedmål ...................................................................................................... 22

4.4 Delmål ........................................................................................................... 22

4.4.1 Mål knyttet til kapasitet .............................................................................. 22

4.4.2 Mål knyttet til vannkvalitet ......................................................................... 22

4.4.3 Mål knyttet til leveringssikkerhet ................................................................ 22

4.4.4 Mål for effektivitet og utvikling ................................................................... 22

4.4.5 Mål for forsyningsområder. ........................................................................ 23

4.4.6 Mål for økonomi ........................................................................................ 23

5 Statusbeskrivelse / vurdering av måloppnåelse .......................... 23

5.1 Generelt ......................................................................................................... 23

5.2 Statusmatrise ................................................................................................. 23

6 Strategi ............................................................................................. 27

6.1 Generelt ......................................................................................................... 27

6.2 Overordnede strategier .................................................................................. 27

6.3 Strategiske vurderinger for å kunne nå fastsatte målsetninger ....................... 27

7 Vann og avløpsløsninger i spredt bebyggelse og hyttebebyggelse i Frogn kommune .............................................. 28

7.1 Generelt ......................................................................................................... 28

7.2 Vannforsyning utover Frogn kommunale vannforsyningsområde .................. 28

7.2.1 Grinda vannverk ........................................................................................ 28

7.2.2 Solbergstrand vannforsyning ..................................................................... 28

7.2.3 Søndre Ekeberg Vel .................................................................................. 28

7.2.4 Tennisveien vannlag ................................................................................. 29

7.2.5 Moe-verket vannlag ................................................................................... 29

7.2.6 Skredderkilen brønnlag ............................................................................. 29

7.2.7 Brønnlaget Gylteåsen ............................................................................... 29

7.2.8 Øvre Gylteåsen Vel ................................................................................... 29

7.2.9 Hallangspollen Vel .................................................................................... 29

7.2.10 Tomters Nedrefelt Vannverk ..................................................................... 29

7.2.11 Langebåt Vel Vannverk ............................................................................. 29

7.2.12 Båtstø Vel ................................................................................................. 29

7.2.13 Marikova Vel ............................................................................................. 30

7.2.14 Dal Barnepark ........................................................................................... 30

7.2.15 Dal Skole .................................................................................................. 30


iii


Feil!

Uk

jen

t

do

ku

me

nte

gen

sk

ap

sn

avn

.

7.2.16 Frogn private vannverk .............................................................................. 30

7.2.17 Ytre Hallangspollen vann og avløpslag ...................................................... 30

7.3 Totale dimensjonerende vann- og avløpsmengder ......................................... 30

7.4 Hovedmålsetninger ........................................................................................ 31

7.5 Strategi .......................................................................................................... 31

7.6 Tiltak .............................................................................................................. 31

8 Tiltak ................................................................................................ 32

8.1 Generelt ......................................................................................................... 32

8.2 Dimensjoneringsgrunnlag ............................................................................... 32

8.3 Handlingsplan ................................................................................................ 32

8.4 Økonomi og gjennomføringstakt ..................................................................... 33

8.4.1 Grunnlag for kostnadsberegningene .......................................................... 33

8.4.2 Vurdering av gebyrnivået ........................................................................... 33

8.4.3 Konklusjon ................................................................................................. 33

8.4.4 Konsekvenser / resultater av foreslåtte tiltak .............................................. 33

8.4.5 Andre vannforsyningssystemer .................................................................. 34

9 Referanser ....................................................................................... 35

9.1 Møter ............................................................................................................. 35

9.2 Intervjuer ........................................................................................................ 35

9.3 Befaringer ...................................................................................................... 35

9.4 Telefonsamtaler ............................................................................................. 35

9.5 Underlagsmateriale ........................................................................................ 35 Vedlegg

1. Handlingsplan 2012 – 2017

1



Feil!

Uk

jen

t

do

ku

me

nte

gen

sk

ap

sn

avn

. Forord

Hovedplanen beskriver dagens situasjon samt presenterer mål og strategier for forvaltningen av vannforsyningen. Planen omfatter videre forslag til tiltak for å imøtekomme de definerte målene. Tiltakene er kostnadsberegnet og innplassert i tid med sikte på å holde dagens investeringsramme på årlig ca. 3 - 4 mill.kr. ekskl. mva. Et nytt høydebasseng i 2011 gjør at investeringskostnadene i dette året blir betydelig høyere.

Hovedplan for vannforsyning er utarbeidet i tidsrommet 2009 - 2012. Utarbeidelsen av planen er utført i et tett samarbeid mellom Frogn kommune og Sweco Norge AS

For Frogn kommune har følgende medarbeidere deltatt:

Enhetsleder kommunalteknisk enhet: Ole Kirkeby.

Seksjonsleder kommunalteknisk enhet: Eivind Smestad

For Sweco Norge AS har Svein Erik Bakken vært oppdragsleder og Frid Gillebo prosjektmedarbeider.

Underskrift

2



Feil!

Uk

jen

t

do

ku

me

nte

gen

sk

ap

sn

avn

. Sammendrag Hovedplan for vannforsyning har et langsiktig tidsperspektiv. Planens tidshorisont er satt til 2012 - 2020. Det vil dog kunne være behov for å rullere hovedplanen i planperioden, særlig av hensyn til å opprettholde en aktuell handlingsplan som tar hensyn til endringer i rammebetingelser og nye driftserfaringer. Hovedplanen bør rulleres hvert fjerde år, og handlingsplanen bør rulleres årlig.

En fremstilling av de rammeforutsetninger som må legges til grunn for planarbeidet, er presentert i kapittel 2.

Ca. 80 % av kommunens fastboende / innbyggere forsynes med vann fra kommunalt vannverk. Denne vannforsyningen er basert på Glitre som kilde og kan karakteriseres som god med tilfredsstillende, men etter hvert begrenset overføringskapasitet og god kvalitet. Det er i siste planperiode blitt etablert god reservevannforsyning fra Ås. Dagens tilstand innenfor vannforsyningen er detaljert beskrevet i kapittel 3.

Vurdering av dagens tilstand samt en inngående måldiskusjon har resultert i følgende målsetninger og vurdert grad av måloppnåelse:

Målformulering Status 1)

Visjon

Alle innbyggere og bedrifter i Frogn kommune skal ha et godt drikkevann i tilstrekkelige mengder.

K

Hovedmål

1. Kapasiteten i vannforsyningen skal være slik at restriksjoner på et fornuftig vannforbruk er unødvendig.

(O)

2. Kvaliteten på drikkevannet skal tilfredsstille kravene i drikkevannsforskriften og være estetisk tiltalende ved tappestedet.

(O)

3. Vannforsyningssystemet skal være sikret i alle ledd slik at leveringssikkerheten er høy og stabil.

(O) / I

4. Vannforsyningssystemet skal forvaltes på en slik måte at øvrige hovedmål oppnås til lavest mulig kostnad for abonnentene.

K

3



Feil!

Uk

jen

t

do

ku

me

nte

gen

sk

ap

sn

avn

. Delmål

Mål knyttet til kapasitet

1. Frogn kommune skal være sikret tilstrekkelige vannressurser til vannforsyning, selv i ekstreme tørrår.

I

2. Mottaks- og distribusjonssystem skal ha slik kapasitet at det ikke skal være behov for restriksjoner på vannforbruk.

O

3. Alle områder skal ha et minste vanntrykk i hovedledningen ved tilknytningspunktet for det private ledningsnett på 20 mVS.

(O)

4. Ved ethvert brannvannsuttak skal det kunne tas ut brannvann i samsvar med gjeldende standard.

(O)

Mål knyttet til vannkvalitet

1. Vannkvaliteten på drikkevannet skal være stabilt god og tilfredsstille alle kravene i drikkevannsforskriften.

(O)

2. Vannbehandlingen skal medføre minst mulig endringer i vannkvaliteten fra mottak i Frogn til abonnent.

(O) / I

Mål knyttet til leveringssikkerhet

1. Det skal være tilfredsstillende reservevannforsyning. O

2. Det skal være minst et døgns lagringskapasitet i høydebasseng. O / I

3. Alle hovedledninger skal enkeltvis kunne tas ut av drift i et døgn uten at dette skal resultere i alvorlige konsekvenser for abonnentene.

I

4. Det skal etableres 2-sidig forsyning til alle offentlige institusjoner, industriområder og boligområder med flere enn 50 boligenheter.

I

5. Ingen abonnenter av vannforsyningssystemene skal som et gjennomsnitt ha et utilsiktet avbrudd i vannforsyningen på grunn av en forstyrrelse i det kommunale vannforsyningssystemet oftere enn en gang hvert tiende år.

K

Mål for effektivitet og utvikling

1. All investering og drift skal bære preg av stor grad av kostnadseffektivitet og effektiv ressursbruk. Investeringer skal kunne forsvares ut fra et kost/nytteprinsipp.

K

2. Investeringer på ledningsnett og øvrige anlegg skal bidra til at driften av vannforsyningssystemene effektiviseres.

K

3. Vannlekkasjene skal reduseres til under 20 % av total vannproduksjon av hensyn til en forbedret vannressursforvaltning, mer effektiv drift og sunnere ressursbruk.

I

4



Feil!

Uk

jen

t

do

ku

me

nte

gen

sk

ap

sn

avn

. 4. De overordnede planer, hovedplan vann skal være koordinert med den øvrige kommunale planlegging og revideres i tråd med kommuneplanen.

K

5. Organisasjonen skal til enhver tid være tilpasset de oppgaver, vedtak, lover og retningslinjer som den er pålagt å utføre, slik at oppgavene kan forvaltes på en forsvarlig og effektiv måte.

K

6. De lover og forskrifter som gjelder HMS-området skal etterleves og oppfylles.

K

Mål for forsyningsområder

1. Alle godkjente utbyggingsområder skal ha tilfredsstillende vannforsyning.

K

2. Utarbeidelse av planer for vannforsyningsnettet skal være

samordnet med arealdelen i kommuneplan og tilpasset de øvrige

føringer i kommuneplanvedtak.

K

Mål for økonomi

1. Kommunen skal ha en avgiftspolitikk som oppfattes som

rettferdig.

K

2. De samlede kostnader innen sektoren, dvs. drifts-, vedlikeholds-,

administrasjons- og kapitalkostnadene skal finansieres fullt ut av

gebyrinntektene.

O

1) Koder: 0 - målet er oppfylt, (O) - målet er tilnærmet oppfylt, K - målet er nådd i ordinær driftssituasjon, men kreves kontinuerlig oppfølging for fortsatt måloppnåelse, I - målet er ikke oppfylt og utbedring / forsterket oppfølging må til for at målet skal kunne nås.

Under arbeid med tiltakene er det kommet fram følgende erkjennelser og konklusjoner:

Dagens vanngebyr gir i liten grad rom for omfattende utvidelser av dagens kommunale vannforsyningsområde uten at det går ut over fornyelsestakten for dagens anlegg.

De i kommuneplanen avsatte utbyggingsområdenes nære tilgjengelighet til eksisterende kommunale vannforsyningssystemer gjør de kommunale investeringer i vannforsyningssystemer i utbyggingsområdene bør begrenses. I all hovedsak bør utbygger stå for disse, men med kommunal overtakelse av hovedsystemene etter godkjent utbygging.

I områder med spredt bebyggelse må en forvente at det er valg av avløpsløsning som i stor grad blir styrende for om det er aktuelt å fremføre vann fra det kommunale vannverket. Velges det lokale løsninger (desentraliserte løsninger) fortrinnsvis NAT-løsninger (naturbaserte avløpsløsninger) velges det ofte også lokale borebrønner for vannforsyningen.

Glitre skal fortsatt være hovedforsyningen for kommunalt vann i Frogn kommune.

Dagens hovedtilførsel bør forsterkes fra Glitre både kapasitetsmessig og buffermessig på Frogn-siden.

Sentrale tiltak i planperioden som skal finansieres over vanngebyret blir:

Nytt høydebasseng (ferdigstilles i løpet av 2012).

Forsyningen fra Glitre sikres for å ivareta at avtalt kapasitet faktisk kan hentes ut

Økt fornyelsestakt

Økt utbygging av ringledningssystemer.

Vurdering av og evt. start av fremføring av kommunal vannforsyning til spredt bebyggelse og hyttebebyggelse

5



Feil!

Uk

jen

t

do

ku

me

nte

gen

sk

ap

sn

avn

.

Det foreslås at gebyrnivået holdes på dagens nivå i planperioden kun korrigert for årlig lønns- og prisvekst, dvs. en investeringsramme på ca. 3 – 4 mill. kr ekskl. mva. pr. år. Et nytt høydebasseng i 2012 gjør at investeringskostnadene i dette året blir betydelig høyere.

En økning i vanngebyret vil kunne gi større grad av måloppnåelse og større sikkerhet for måloppnåelse, mens en reduksjon vil gi tilsvarende reduksjon i måloppnåelse.

6



Feil!

Uk

jen

t

do

ku

me

nte

gen

sk

ap

sn

avn

. 1 Innledning

1.1 Generelt

Hovedplan for vannforsyning har et langsiktig tidsperspektiv, 2012 – 2020. Det vil dog kunne være behov for å rullere hovedplanen i planperioden, særlig av hensyn til å opprettholde en aktuell handlingsplan som tar hensyn til endringer i rammebetingelser og nye driftserfaringer. Hovedplanen bør rulleres hvert fjerde år, og handlingsplanen bør rulleres årlig i forbindelse med budsjettarbeid og utarbeidelse av økonomiplan.

Hovedplanen beskriver dagens situasjon samt presenterer mål og strategier for forvaltningen av vannforsyningen. Planen omfatter videre forslag til tiltak for å imøtekomme de definerte målene. Tiltakene er kostnadsberegnet og prioritert.

1.2 Formål

Hovedplan for vannforsyning utarbeides med det formålet å styre utviklingen innen vannforsyningen i henhold til definerte mål og strategier. Hovedplanen skal:

Angi kommunens ambisjonsnivå innenfor vannforsyningen.

Gi en oversiktlig og lettfattelig beskrivelse av dagens vannforsyningssituasjon i Frogn kommune. Beskrivelsen skal gi grunnlag for fremtidige prioriteringer slik at enkeltbeslutninger kan fattes på en helhetlig og langsiktig bakgrunn.

Tydeliggjøre utfordringene for hvordan kommunen kan oppfylle krav som stilles i lover og forskrifter samt kommunens egne definerte målsetninger – og derved lette kommunikasjonen så vel internt i kommunen som mellom kommunen og omverdenen.

Være et samlende og styrende dokument i den videre utviklingen og utbyggingen av det kommunale vannforsyningssystemet.

Være et styringsinstrument for utarbeidelsen av de årlige investeringsbudsjettene for den kommunale vannforsyningen.

1.3 Grunnlag for rapporten

Grunnlaget for hovedplanen er en omfattende kartlegging og datainnsamling av vannforsyningen i kommunen. Disse data er kommet frem både ved gjennomgang av rapporter, kart, analyse av driftsdata og annet

grunnlagsmateriale samt ved samtaler med nøkkelpersonell.

7



Feil!

Uk

jen

t

do

ku

me

nte

gen

sk

ap

sn

avn

. 2 Rammebetingelser

2.1 Generelt

2.1.1 Innledning

Frogn kommune har, i.h.t. lovverket, hovedansvaret for all vannforsyning i kommunen uavhengig av hvordan vannforsyningen er organisert. I denne sammenheng spiller hovedplan for vannforsyning en sentral rolle.

I arbeidet med en hovedplan er det av avgjørende betydning at dagens rammebetingelser klarlegges og at det gjøres en vurdering av hvordan disse påvirker dagens vannforsyning og ikke minst hvordan de påvirker vannforsyningen i planperioden. Det gjøres også en vurdering av konsekvensene i planperioden for forventede / mulige endringer i rammebetingelsene.

Rammebetingelsene for vannforsyningen omfatter dels aktuelle lover og forskrifter, dels lokale rammebetingelser som er spesifikke for Frogn kommune, f eks godkjenning av vannforsyningen,

klausuleringsbestemmelser for vannkilden og gjeldende avtaler som berører vannforsyningen.

2.1.2 Demografiske data

Akershus fylke

Folketall pr. 1. januar 2012 ca 15.154 innbyggere.

Ca 3800 boliger og ca 5300 boenheter.

Antall registrerte hytter / feriehus er ca. 3200.

Areal: 87 km2. Av dette arealet er ca. 17 km2 dyrket mark, 46 km2 produktiv skog, annen utmark 17 km2 og annen fastmark 7 km2.

Kommunen grenser mot Oslofjorden i vest, Nesodden i nord, Ås i sør / sørøst, Vestby i sør og Oppegård (Bunnefjorden) i nordøst.

Administrasjonssentret er Drøbak.

Lokaliseringen i forhold til Oslo og Oslofjorden gjør at Frogn er et pressområde både for boligbygging og fritidsbebyggelse. Befolkningstettheten er størst mot Oslofjorden.

2.1.3 Tilskuddsordninger

Den gamle tilskuddsordningen ”Program for vannforsyning, statsbudsjettets kap. 552 post 54” ble fra 2003 fjernet. For tilsvarende tilskuddsordninger er det nå mulig å søke fra Statsbudsjettets kap. 551, post 60. Det

er Fylkeskommunen som avgjør hvilke vannforsyningsprosjekter som får støtte fra denne ordningen. Det kan gis støtte til vannkvalitetsforbedrende tiltak ved eksisterende vannverk (jfr. som tidligere kap. 552, post

54) og til andre tiltak innen vannforsyningssektoren som tilrettelegger for næringsutvikling. Det kan også gis støtte til kunnskapsmessig infrastruktur og kompetanseheving, for eksempel nettverksprosjekter der flere

vannverk i en region deltar.

For 2010 er det bevilget 17,44 millioner kroner til Akershus Fylkeskommune, hvorav 8,44 millioner kroner er satt av til spesielle prosjekt.

2.2 Gjeldende norsk regelverk

Det gjeldende norske lovverket omfatter lover, forskrifter og EU-direktiv som Norge er forpliktet til å følge som en konsekvens av EØS-avtalen. Følgende lover, EU-direktiv og forskrifter gir premisser for

vannforsyningen:

2.2.1 Lover

Vannforsyning omfattes av følgende sentrale lover:

Lov om helsetjenestene i kommunen LOV-1982--19-1166

Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter LOV-1974-05-31-17

http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/tema/regional-_og_distriktspolitikk/tilskuddsbrev/tilskotsbrev-2010/kapittel-551-post-60.html?id=589424

http://lovdata.no/all/nl-19821119-066.html


8



Feil!

Uk

jen

t

do

ku

me

nte

gen

sk

ap

sn

avn

. Lov om vassdrag og grunnvann (Vannressursloven) LOV-2000-11-24-82

Lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) LOV-1981-03-13-6

Lov om planlegging og byggesaksbehandling (Plan- og bygningsloven) LOV-2008-06-27-71

Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (Matloven) LOV-2003-12-19-124

Lov om helsemessig og sosial beredskap LOV-2000-06-23-56

Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og sivilforsvaret LOV-2010-06-25-45

Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (Brann- og eksplosjonsvernloven) LOV-2002-06-14-20

Lov om kjøp LOV-1988-05-13-27

2.2.2 EU-direktiv

For vannforsyning er EUs drikkevannsdirektiv et sentralt punkt. Drikkevannsdirektivet ble vedtatt i 1998 og er implementert i norsk lov gjennom drikkevannsforskriften. Drikkevannsdirektivet er for tiden under revisjon.

2.2.3 Forskrifter

Forskrift av 04.12.01 om vannforsyning og drikkevann (drikkevannsforskriften):

Den nå gjeldende forskriften ble fastsatt av Sosial- og helsedepartementet 4. desember 2001 med hjemmel i lov om matproduksjon og mattrygghet m.v (matloven), lov om helsetjeneste i kommunene og lov om

helsemessig og sosial beredskap. Formålet med loven er ”å sikre forsyning av drikkevann i tilfredsstillende mengde og av tilfredsstillende kvalitet samt sikre at drikkevannet ikke inneholder helseskadelig forurensning

av noe slag og for øvrig er helsemessig betryggende.”

Forskriften omfatter alt drikkevann uavhengig av dets opprinnelse, og uavhengig av om det leveres forbruker gjennom distribusjonsnett, fra tankvogn eller tankskip, i flasker eller annen emballasje. Forskriften

omfatter videre ethvert vannforsyningssystem og internt fordelingsnett som skal levere drikkevann og ethvert forhold som kan medføre forurensning av råvann og drikkevann i vannforsyningssystem eller internt

fordelingsnett.

Det lokale Mattilsynet kan forby eller sette vilkår for aktiviteter, som forurenser eller kan medføre fare for forurensning av drikkevann i vannforsyningssystem og internt fordelingsnett på land, innretninger til sjøs,

luftfartøyer og skip.

Vannverkseier skal påse at drikkevannet tilfredsstiller kravene til kvalitet, mengde og leveringssikkerhet når det leveres mottaker. Vannverkseier skal påse at det er etablert internkontrollsystem og at dette etterleves.

Videre skal vannverkseier til enhver tid ha relevant informasjon om drikkevannskvaliteten tilgjengelig for mottakere av vannet som ønsker dette.

Et vannforsyningssystem skal være godkjent når det forsyner minst 20 husstander herunder hytter eller minst 50 personer, helseinstitusjon og / eller skole / barnehage. Det er det lokale Mattilsynet som er

godkjennende myndighet. Der vannforsyningssystemet berører flere distrikter bestemmer det sentrale Mattilsynet hvilket lokalt Mattilsyn som skal være godkjennende.

Søknad om godkjenning skal inneholde dokumentasjon som omfatter alle forhold som kan ha innvirkning på kvalitet og kvantitet av drikkevann. Vannverkseier skal sikre opprettholdelse av vannverkets

leveringssikkerhet, og han skal ha driftsplaner og driftsrutiner med dette formål. Vannverkseier skal ha en beredskapsplan for å sikre drift og vedlikehold av vannforsyningssystemene under krig eller krise.

Forskriften angir som et minimum at alt vann skal være desinfisert eller behandlet for å fjerne eller drepe smittestoffer. Forskriften framhever vannverkseieres ansvar for hygienisk sikring ved etablering av minimum 2

hygieniske barrierer. Barrierene skal være uavhengige, og skal til sammen sikre at mulige sykdomsframkallende organismer, fysiske eller kjemiske stoffer ikke representerer noen helsemessig trussel eller

betenkelighet i drikkevannet når det stilles til disposisjon for forbrukeren. Det stilles også krav til at materialene som brukes i transportsystem og vannbehandlingsanlegg ikke skal kunne avgi stoffer til drikkevann som

kan medføre helserisiko eller som kan føre til en uakseptabel endring i vannets sammensetning.

Det nye drikkevannsdirektivet angir ikke krav til kvalitet på råvann til produksjon av drikkevann.

Forskrift av 15.12.1994 nr. 1187 om internkontroll for å oppfylle næringsmiddellovgivningen (IK-mat) sist endret 21.12.2006, nr. 1568

Eiere av godkjenningspliktige vannforsyningssystemer skal påse at det er etablert et internkontrollsystem for etterlevelse av drikkevannsforskriften. I IK-matforskriften er det gitt nærmere bestemmelser om

internkontrollen etter næringsmiddellovgivningen, herunder krav til analyse av kritiske punkter. Internkontrollen etter IK-matforskriften og internkontrollen etter kommunehelsetjenesteloven bør samordnes med

internkontrollen etter kommunal- og regionaldepartementets internkontrollforskrift.









http://www.mattilsynet.no/mattilsynet/multimedia/archive/00000/Drikkevannsdirektivet_810a.pdf

http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20011204-1372.html


http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-19941215-1187.html%20

http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?xdoc=/for/ff-20061221-1568.html

9



Feil!

Uk

jen

t

do

ku

me

nte

gen

sk

ap

sn

avn

. Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften eller ”HMS-forskriften”) av 06.12.1996 nr. 1127, sist endret 28.01.2005 nr. 51.

Forskriften gir bestemmelser om at den som er ansvarlig for en virksomhet (vannverkseier) plikter å sørge for systematisk oppfølging av gjeldende krav fastsatt i arbeidsmiljøloven, forurensningsloven, brann- og

eksplosjonsvernloven, produktkontrolloven, sivilforsvarsloven og lov om elektriske anlegg og elektrisk utstyr.

Forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid m.v etter lov om helsemessig og sosial beredskap av 23.07.2001 nr. 881, sist endret 20.12.2001 nr. 1583.

Forskriften gjelder for virksomheter som har plikt til å utarbeide beredskapsplan. Vannverk er omfattet av denne forskriften og må utarbeide beredskapsplan. Virksomhetene skal utføre beredskapsplanlegging som

gjør dem i stand til å tilby nødvendige tjenester under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid.

Forskrift av 01.06.2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften), kap. 16 kommunale vann- og avløpsgebyrer, sist endret 22.06.2009 nr. 827.

Hovedregelen er at vann- og avløpsgebyrer ikke skal overstige kommunens nødvendige kostnader på hhv vann- og avløpssektoren. Gebyrene er dels et engangsgebyr ved tilknytning og dels årsgebyrer for

tilknyttede abonnenter.

Årsgebyret skal enten beregnes på grunnlag av vannforbruk, eller en todelt gebyrordning med en fast og en variabel del. Vannforbruket baseres på målt eller stipulert anslag. For eiendom hvor vannmåler ikke er

installert, skal vannforbruket stipuleres på grunnlag av bebyggelsens størrelse. Det stipulerte forbruket skal i størst mulig grad tilsvare reelt forbruk. Det kan dessuten tas hensyn til bebyggelsens art og den bruk som

gjøres av den, samt eiendommens størrelse og beskaffenhet.

Både kommunen og den enkelte gebyrpliktige kan kreve at årsforbruket skal fastsettes ut fra målt forbruk. Den enkelte gebyrpliktige må selv bekoste slik måling, og målingen må utføres med vannmåler etter

kommunens anvisning.

Det kan ikke fastsettes minimumsgebyrer fra 1. januar 2008.

Andre relevante forskrifter:

Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (FOR-2002-06-26-847) Forskrift om overgangsbestemmelser til lov om helsemessig og sosial beredskap (FOR-2001-06-22-700)

Forskrift om miljørettet helsevern. (FOR-2003-04-25-486)

Forskrift om arbeid ved avløpsanlegg (FOR-1996-12-16-1315) Forskrift om gjødselvarer mv av organisk opphav (FOR-2003-07-04-951) Relevante forskrifter til plan- og bygningsloven.

2.2.4 Vurdering av betydningen av gjeldene lovverk for hovedplanen

Dagens lover og forskrifter legger ikke føringer som endrer dagens praksis i kommunen når det gjelder planlegging og drift av vannforsyningssystemene. Det er dog viktig å følge opp intensjonene i regelverket både

hva gjelder leveringssikkerhet, sikring av en god vannkvalitet og gode administrative rutiner.

2.3 Spesifikke rammebetingelser for Frogn kommune

2.3.1 Godkjenning av vannforsyningssystemene i Frogn kommune

I h.t. gjeldende drikkevannsforskrift skal et hvert vannforsyningssystem som skal levere vann til flere enn 50 personer eller 20 husstander eller hytter, til institusjoner, hotell eller annen næringsvirksomhet ha godkjenning. Godkjenning for alle godkjenningspliktige vannforsyningssystemer i Frogn kommune er Mattilsynet.

Oversikt over godkjenningsstatus på de enkelte vannforsyningssystemene i Frogn kommune fremgår av kapittel 3.

http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/for/ff-19961206-1127.html


http://www.lovdata.no/for/sf/ho/xo-20010723-0881.html


http://www.lovdata.no/for/sf/md/xd-20040601-0931.html



http://lovdata.no/for/sf/ho/xo-20010622-0700.html

http://lovdata.no/for/sf/ho/xo-20030425-0486.html



10



Feil!

Uk

jen

t

do

ku

me

nte

gen

sk

ap

sn

avn

. 2.3.2 Kommuneplan og kommunedelplaner

Kommuneplanen gjelder for perioden 2005 – 2017 og ble vedtatt 26.02.2007. En ny kommuneplan er på trappene. I den nye kommuneplanen foreligger det en målsetning om 100 nye boliger for hvert år i planperioden som går frem til 2021. I stor grad er dette fortetting innenfor dagens kommunale VA-systemer.

Det foreligger også en kommunedelplan: ”Vann og avløp Bunnefjordområdet” som ble vedtatt i 2001. Kommunedelplan ”Vann og avløp Bunnefjordområdet” gir klare føringer for hovedplanarbeidet i de deler av kommunen som delplanen omfatter.

Kommuneplanen og kommunedelplanene er viktige premissgivere for hovedplanen hva gjelder overordnede mål og strategier for kommunen, samt hva gjelder den fremtidige arealbruken.

2.3.3 Tidligere utarbeidede vannforsyningsplaner i kommunen og på regionbasis

Denne hovedplanen bygger på tidligere vedtatt Hovedplan for vannforsyning: 2002 – 2012 vedtatt 11.02.2002. Det var en av de første vannforsyningsplaner i kommunen. Det ble tidligere gjort noe arbeid i forbindelse

med etableringen av vannforsyningen fra Glitre og under arbeidet med søknaden om godkjenning av den kommunale vannforsyningen i Frogn. I tillegg foreligger kommunedelplanen ”Vann og avløp

Bunnefjordsområdet” som er omtalt over.

Det er tidligere gjort noen utredninger knyttet til vannforsyningen i Follo-regionen og knyttet til Oslofjordområdet. Disse planene har i liten grad påvirket Frogn kommunes eget arbeid innen egen vannforsyning.

Planene har i stor grad gått på sammenknytning av flere vannforsyningssystemer.

2.3.4 Gjeldende avtaler

Frogn kommune kjøper vann fra Glitrevannverket (heretter kalt Glitre). Dette er stadfestet gjennom en avtale mellom Frogn kommune og Glitre. Avtalen ble underskrevet i desember 1987 og har en gyldighet på

minimum 40 år. Avtalen regulerer vannmengde, leveringssted, trykk, vannkvalitet og kostnader samt hvordan tvister skal løses.

Vannkilden er Glitrevann i Finnemarka beliggende i følgende kommuner: Lier, Modum, Nedre Eiker og Øvre Eiker. Glitre er et interkommunalt vannverk som eies av kommunene Drammen, Lier, Nedre Eiker og Røyken. De leverer vann til eierkommunene i tillegg til Frogn kommune.

2.3.5 Bestemmelser knyttet til hagevanning

Frogn kommune har ingen restriksjoner knyttet til hagevanning.

2.3.6 Bestemmelse om vannmåler

Frogn kommunestyre har vedtatt at alle boenheter / bruksenheter som er tilknyttet kommunalt vannforsyningssystem i kommunen, skal ha montert vannmåler. Vannmålere utleveres i de fleste tilfeller av kommunen,

mens eieren bekoster montering.

Frogn kommune har i dag ikke aktive sonevannmålere, men benytter en mobil måler.

2.3.7 Samvirke mellom vann- og avløpssektorene

Det er viktig å vurdere vann- og avløpsforholdene samlet. Frogn kommune har sett viktigheten i dette og utarbeider hovedplan for vannforsyning parallelt med hovedplan for avløp og vannmiljø.

11



Feil!

Uk

jen

t

do

ku

me

nte

gen

sk

ap

sn

avn

. 3 Dagens vannforsyningssituasjon i Frogn

3.1 Vannforsyning generelt

Følgende vannverk i Frogn kommune er godkjenningspliktige:

Tabell 1. Godkjenningspliktige vannverk i Frogn kommune.

Nr. Navn Sted Eierform Kommentarer

1 Grinda vannverk Saga Privat

2 Solbergstrand vannforsyning Solbergstrand Privat Snart med kommunalt vann

3 Søndre Ekeberg Vel Ekeberg, Søndre Privat

4 Tennisveien Vannlag Ekeberg, Søndre Privat

5 Moe-verket Ekeberg, Nordre Privat

6 Skredderkilen Brønnlag Ekeberg, Nordre Privat

7 Brønnlaget Gylteåsen Vel Gylteåsen Privat

8 Øvre Gylteåsen Vel Gylteåsen Privat

9 Hallangspollen Vel Hallangspollen Privat Fra 2012 med kommunalt vann

10 Tomters Nedrefelt Vannverk Hallangspollen Privat Fra 2012 med kommunalt vann

11 Langebåt Vel Vannverk Langebåt Privat

12 Båtstø Vel Båtstø Privat

13 Marikova Vel Marikova Privat

14 Dal Barnepark Dal Kommunal 14 og 15 er sammenslått

15 Dal skole Dal Kommunal 14 og 15 er sammenslått

16 Frogn private vannverk Ottarsrud Privat

17 Frogn kommunale vannforsyning Frogn Kommunal

Vannforsyningssystemenes beliggenhet i kommunen er vist på etterfølgende kart og beskrevet i etterfølgende kapitler. Vannforsyningen utover Frogn kommunale er belyst i kapittel 7.

Vannverk nr. 17 er det kommunale vannforsyningssystemet med forsyning fra Glitrevannverket, der Glitre i Drammensmarka / Finnemarka er vannkilden. Vannforsyningssystemet har totalt ca. 5.400 abonnenter. De øvrige vannverk har fra 20 til ca. 100 abonnenter og forsynes i stor grad fra grunnvannsbrønner.

Vannverkene nr. 1-13 er i stor grad rene sommervannforsyningssystemer.

I tillegg er det en rekke mindre andelslag, enkelthusbrønner som forsyner både fastboende og hyttebebyggelsen. Totalt er det ca. 1500 – 2000 borehull for vann i kommunen.

Dette innebærer at ca. 80 % av kommunens fastboende / innbyggere forsynes med vann fra kommunalt vannverk. Resten forsynes da fra andelslag, enkelthusbrønner m.v.

12



Feil!

Uk

jen

t

do

ku

me

nte

gen

sk

ap

sn

avn

.

Bilde 1. Temakart over vannforsyningene

13



Feil!

Uk

jen

t

do

ku

me

nte

gen

sk

ap

sn

avn

.

14



Feil!

Uk

jen

t

do

ku

me

nte

gen

sk

ap

sn

avn

. 3.2 Frogn kommunale vannforsyningssystem (Glitrevann)

3.2.1 Forsyningen fra Glitre

Vannbehandlingen ved Glitre i dag består av siling og desinfisering med klor før det går ut på ledningsnettet. Glitre har også implementert UV-desinfisering som et separat behandlingstrinn. Glitre har planer om å utvide vannbehandlingen til også å omfatte korrosjonskontroll og manganfjerning i løpet av de nærmeste årene. Glitres vannforsyningssystem er godkjent.

Frogn kommune tar ut vann fra Glitresystemet i en tilkoplingskum på Spikkestad i Røyken kommune. Fra Spikkestad går det en 500 mm duktil støpejernsledning fram til Krokodden målestasjon. Her måles vannmengden som tas ut av Frogn kommune. Oslofjorden krysses med sjøledninger, på en del av strekningen (ca. 6,3 km) som en 355 mm PE50-ledning og under hovedskipsleia som 1,8 km dobbel ledning, 2 stk. 280 mm PE50-ledninger. Vannforsyningssystemet eies av Frogn kommune og driftes av dets personell.

Frogn kommunale vannforsyningssystem er pr. dato godkjent.

3.2.2 Mottak av vann i Frogn kommune

Vannet fra Glitre mottas på Frogn-siden i Løktabakken pumpestasjon. Derfra distribueres vannet ut i det kommunale ledningsnettet i Frogn. Tidligere har det blitt dosert vannglass (SiO2) i pumpestasjonen ut fra korrosjonsmessige forhold. Denne er nå stoppet da man ikke har sett tilstrekkelig effekt. Det finnes muligheter for å restarte doseringen.

3.2.3 Vannkvalitet i distribusjonssystemet

Vannkvaliteten følges opp på distribusjonssystemet ved regelmessig prøvetaking på gitte prøvetakingspunkter. Generelt leveres det en tilfredsstillende vannkvalitet i hele forsyningsnettet.

15



Feil!

Uk

jen

t

do

ku

me

nte

gen

sk

ap

sn

avn

. 3.2.4 Distribusjonssystemet

Vannledningsnettet

Totalt utgjør distribusjonssystemet ca 74 km vannledninger. I tillegg kommer ca. 8 km private fordelingsledninger inne i forsyningsområdet som eies av andelslag / velforeninger. Flere av disse velforeningene hadde opprinnelig egen vannforsyning, men er i årenes løp blitt knyttet til det offentlige nettet.

Nedenfor følger en oversikt over materialer og diameter i ledningssystemet. Tabellen er noen år gammel, slik at det kan ha blitt en forskyvning mot mer bruk av plastmaterialer.

Diagram 1. Materialer i ledningssystemet.

SJK: Duktile støpejernsrør, SJG: Grå støpejernsrør, PVC: Plastrør, PEH: Plastrør, BMT: Betongrør, AAS: Asbest-sementrør

Når det gjelder rørdimensjoner, så er størstedelen av det kommunale ledningsnettet i dimensjoner fra 150 millimeter til og med 300 millimeter.

Installasjoner i nettet

Det er to høydebasseng på distribusjonssystemet samt et reduksjonsbasseng på overføringsledningen (ved Beston).

Granheia høydebasseng, ca. 3.000 m3, beliggende på ca. høydekote 130 - 139

Heer høydebasseng, ca. 600 m3 (to-kamret), beliggende på ca. høydekote 135.

Høyås høydebasseng ca. 3.000m3. beliggende på ca. høydekote 132.

Det er fem trykkøkningsstasjoner:

Løktabakken

Heerveien

Granheia

Tussefaret

Skansen Vest

I Løktabakken pumpestasjon heves trykket fra ca. 45 mVs til 135 mVs og det pumpes opp i høydebassenget på Granheia. Pumpestasjonen har tre pumper og styres av nivået i Granheia pumpestasjon.

annet3 % AAS

9 % BMT0 % PEH

9 %

PVC1 %

SJG33 %

SJK45 %

Ledningsnettet fordelt på material

16



Feil!

Uk

jen

t

do

ku

me

nte

gen

sk

ap

sn

avn

. De øvrige fire trykkøkningsstasjonene styres på utgående trykk ved frekvensomforming.

Hele forsyningsområdet forsynes via Granheia høydebasseng unntatt Drøbak sentrum som forsynes via Løktabakken pumpestasjon og videre med trykkreduksjon mot sentrum.

Det er totalt 7 reduksjonsventiler. Forsyningsområdet er delt opp i totalt 9 trykksoner.

3.2.5 Vannforbruk

Eksisterende vannforbruk

Gjennom Løktabakken pumpestasjon leverer Frogn kommunale vannforsyning vann til over 11.400 personer, fordelt på ca. 5500 enheter. Vannforbruket de seneste årene har ligget på i overkant av 1 mill. m3, tilsvarende en døgnproduksjon på ca. 3.500 m3. I avtalen med Glitre har Frogn kommune tillatelse til å ta ut 2,2 mill. m3 /år. Maksimalt døgnuttak i denne perioden er 8.220 m3 som tilsvarer 95 l/s.

Tabell 2. Fordeling av forbruk. Fra vannverksregisteret 2011.

Forbrukskategori Vannmengde i %

Husstander 70

Hytter 5

Industri 0

Tjenesteytende næring 1

Lekkasjetap 22

Annet 2

Totalsum 100

Totalforbruket av vann i Frogn kommunale vannforsyning de siste årene er vist i tabellen og diagrammet nedenfor.

Tabell 3. De siste års vannforbruk

År 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Årlig vann-mengde i m3

1187601

1020884

1145058

1015354

1111522

1085120

1023903

1183587

1198392

1396461

1213922

17



Feil!

Uk

jen

t

do

ku

me

nte

gen

sk

ap

sn

avn

.

Diagram 2: De siste års vannforbruk.

Vannmengden har holdt seg stabil, men med noe økning de siste årene. Forbruket er imidlertid langt under den grense for maksimalt uttak fra Glitre som kommunen har i sin avtale.

3.2.6 Reservevannforsyning / nødvannforsyning

Frogn kommune har fått etablert permanent reservevannforsyning fra Ås med en maksimalkapasitet på 35 l/s.

Nødvannforsyning må baseres på tilkjøring av vann.

3.2.7 Administrasjon og drift, dokumentasjon og registreringer

Driften av vannforsyningen forestås av kommunens kommunaltekniske avdeling. Det formelle ansvaret har kommunestyret, som ved delegasjon avgir ansvar til rådmannen. Den daglige driften av vannverket utføres av virksomhetsleder med hjelp av tre andre ansatte. Disse personene står også for drift og vedlikehold av distribusjonssystemet. På administrasjonssiden bruker ca. 3 personer deler av sin tid på vannforsyning. Dette er vurdert til ca. 1,5 årsverk.

Totalt ti personer inngår i en vaktordning innenfor vei, vann og avløp og der to personer er på vakt døgnet rundt. Brannvesenet blir varslet, men deltar selv i liten grad i VA-tekniske oppgaver.

Av forebyggende vedlikehold er det først og fremst spyling av vannledningsnettet som utføres og som krever en stor innsats. Vannforsyningsnettet spyles etter oppsatt plan ca. en gang pr. år. Vannkvaliteten registreres ved jevnlig vannprøvetaking på flere prøvetakingspunkter, jfr. tabell 2.

Kommunen har et driftskontrollanlegg (automasjonsanlegg for styring og overvåking av vann- og avløpsinstallasjonene) for VA-sektoren.

Kommunen har dessuten et internkontrollsystem og beredskapsplan som revideres årlig.

3.2.8 Økonomi

Inntekter og kostnader for vannforsyningen i Frogn kommune er som følger (i hele tusen):

Tabell 4. Inntekter og kostnader i vannforsyningen (i hele 1000 kr).

ÅR (Budsjett) 2009 2010

0

200000

400000

600000

800000

1000000

1200000

1400000

1600000

Årlig vannmengde i m3

Årlig vannmengde i m3

18



Feil!

Uk

jen

t

do

ku

me

nte

gen

sk

ap

sn

avn

. Kostnader (kapital og drift) 11 449 11 449

Inntekter (års- og tilknytningsgebyrer) 11 562 14 002

Driftsresultat + 113 + 2 553

NB! Det gjøres oppmerksom på at alle tall er budsjettall.

Kommunale gebyrer pr. abonnent fra 01.01.2012 i Frogn kommune er (ekskl. mva):

Årsgebyret for vann: A. Helårsbebyggelse etter stipulert forbruk fra kr. 1.255,- – 3.765,- avhengig av areal.

B1 (for eiendom med bare vann) For hytte- og fritidseiendommer (50 % av helårsavgift) fra kr. 628,- - 2.510,- avhengig av areal.

B2 (for eiendom med både vann og avløp) For hytte- og fritidseiendommer (67 % av helårsavgift) fra kr. 841,- - 2.523,- avhengig av areal.

C Bebyggelse med måler:

Variabel del: Etter målt forbruk og gjeldende m3 pris: kr. 12.55 pr. m3.

Fast del: kr. 156,- pr. år

Utviklingen av vanngebyret

Nedenfor vises en framstilling av vanngebyrets utvikling fra 2003 til d.d. Det er brukt datidens kronebeløp (fremstilt både som tabell og diagram).

Tabell 5: Årlig utvikling av vanngebyret.

År 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

kr. pr. m3 12,70 10,80 5,40 5,40 6,50 8,00 11,20 13,44 13,44 12.55

Diagram 3: Årlig utvikling av vanngebyret.

0

2

4

6

8

10

12

14

16

Vanngebyr i kr pr. m3

Vanngebyr i kr pr. m3

19



Feil!

Uk

jen

t

do

ku

me

nte

gen

sk

ap

sn

avn

. 3.2.9 Tilstandsvurdering av Frogn kommunale vannforsyningssystem

Generelt Det eksisterende vannforsyningssystemet representerer store verdier. En fornuftig forvaltning av disse verdier forutsetter en god kunnskap om systemets funksjon og tilstand. Denne kunnskapen danner grunnlaget for en vurdering av tiltaksbehovet på vannforsynings-systemene. Vannkvalitet Vannkvaliteten som leveres fra Glitre er langt på vei svært god. Periodevis får man imidlertid noe manganutfelling på endeledninger som skaper brunt vann. Det er da behov for utspyling som utføres så snart det er hensiktsmessig.

Tabell 6: Analysedata for 2010 fra rutineprøver av vannkvaliteten på vann fra den kommunale vannforsyningen i Frogn. Hentet fra vannverksregisteret.

Analysetype

Krav ant (Krav til antall

analyser)

Utført ant

(Antall analyser utført)

Ikke ok ant (Antall analyser som ikke oppfylte

forskrifts-kravene)

Er minst 95 % av prøvene innenfor grense- verdiene

Arit-metisk

gjennomsnitt

Median-verdi

Max (Høyeste

verdi)

Min (Laveste

verdi)

Ammonium 40 40 0 Ja 0 0,005 0,024 0,002

Clostridium perfringens (inkl. sporer) 40 40 1 Ja 0,02 0 1 0

E. coli 40 40 0 Ja 0 0 0 0

Farge 205 205 1 Ja 9,8 10 22 2

Intestinale enterokokker 40 40 0 Ja 0 0 0 0

Kimtall 22° C 195 195 2 Ja 6,54 2 207 0

Koliforme bakterier 195 195 0 Ja 0 0 0 0

Konduktivitet 40 40 0 Ja 3,53 3,54 4,49 3,13

Lukt 0 0 0 0 0 0 0

pH (Surhetsgrad) 50 50 0 Ja 7,09 7 7,7 6,7

Smak 0 0 0 0 0 0 0

Turbiditet 205 205 1 Ja 0,32 0,24 9,5 0,11

Kapasitet

Frogn kommune tar ut langt mindre vann enn man har mulighet til gjennom avtalen med Glitrevannverket. Imidlertid har det den senere tid vist seg vanskelig å få ut avtalt kapasitet. Etter testkjøring våren 2008 viste det seg at den praktiske / faktiske kapasiteten som kunne hentes fra Glitre var ca. 67 l/s. Det er gjort noen nyere praktiske tester som indikerer at den praktiske kapasiteten er noe høyere i all fall ved noe mindre ombygginger. Dette gjør likevel at man er sårbar i kritiske måneder i forhold til å ta ut maksimalt døgnuttak. På bakgrunn av dette må forsyningen fra Glitre sikres for å ivareta at avtalt kapasitet faktisk kan hentes ut. Det er stort sett god kapasitet i hele distribusjonssystemet. Med totalt ca. 3.600 m3 med høydebasseng, må man si at denne dekningen er god med i overkant av ett døgns lagringskapasitet. Denne vil også øke når et nytt høydebasseng er operativt. Trykkforholdene må også langt på vei sies å være tilfredsstillende. Kun i yttersoner kan man ha trykkforhold noe dårligere enn optimalt ønsket. Forsyningssystemet er imidlertid studert kun på overordnet nivå og ikke gjort gjenstand for detaljert simulering eller lignende.

Henvendelser fra publikum

Kommunen får i liten grad henvendelser / klager fra publikum knyttet til den kommunale vannforsyningen.

20



Feil!

Uk

jen

t

do

ku

me

nte

gen

sk

ap

sn

avn

. Rørbrudd

Frogn kommunale vannforsyning har ca. fem rørbrudd pr. år. Rørbruddene skyldes i stor grad setningsskader. Antallet rørbrudd varierer naturlig mellom år, blant annet avhengig av meteorologiske forhold. For de siste årene kan det gis følgende informasjon om antallet rørbrudd:

Tabell 7: Antall rørbrudd siste år

År 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Antall 3 4 3 1 6 3 7 4 3

Bruddene har forekommet på Ullerudsletta, Holter terrasse og Wilhelmsbakken.

Rørbruddsfrekvens er et godt mål på ledningsnettets, og enkeltledningers tilstand. Rør-bruddsfrekvensen angis ofte som antall brudd per 10 km ledning og år. Basert på det totale kommunale ledningsnettet i Frogn, ligger bruddfrekvensen under 1. Som en sammenligning kan nevnes at Oslo kommune ligger på ca 1,3 og Oppegård på ca. 1,8 (Basert på 19-årsperioden 1976-1994).

En systematisk utskifting av vannforsyningssystemet hvor ledninger med høyest bruddfrekvens skiftes ut først vil gradvis minske bruddfrekvensen. Etter hvert som ledningsstrekninger med høyest bruddfrekvens blir rehabilitert vil det være realistisk å redusere bruddhyppigheten.

Andre driftsforstyrrelser og problemer

Utover rørbruddene registreres det i liten grad forstyrrelser i vannforsyningssystemet. Linksventiler kan skape problemer / uheldige situasjoner, da disse åpner / lukker motsatt av flertallet av ventiler. Linksventiler bør skiltes.

Dokumentasjon

Forsyningssystemet er lagt inn på Gemini-VA (digitalt kartverk), men kapasiteten gjør at man ikke greier å holde seg helt à jour med registreringene.

Vurderinger knyttet til gjenanskaffelsesverdien for vannledningsnettet

Det er flere måter å vurdere behovet for fornyelse og forringelse av vannledningsnettet.

Gjenanskaffelsesverdien av vannforsyningssystemet i Frogn kommune er vurdert til minst 300 mill. kr. Det benyttes ekskl. driftsmidler ca. 1 mill. kr. årlig til vedlikehold. Dette tilsvarer under 0,4 prosent av

gjenanskaffelsesverdien. Avskriver man verdien over anleggenes forventede levetid får man en betydelig årlig større verdireduksjon enn det som årlig benyttes til vedlikehold.

En annen måte å betrakte forvaltningen av vannforsyningsanleggene på er å studere fornyelsestakten. Anleggene har en begrenset levetid. Ved en gitt alder vil drifts- og vedlikeholdskostnadene som skal til for å

holde ønsket standard, overstige kostnadene ved å investere i nytt. På dette tidspunkt har anlegget nådd sin økonomiske levetid - det er lønnsomt å skifte ut og fornye anlegget. Mange anlegg brukes i flere år etter

at de økonomisk sett burde vært skiftet ut. Resultatet av dette er enten at standarden og kvaliteten på anleggene reduseres eller at virksomheten totalt sett drives ulønnsomt. Som regel er det det første som skjer

fordi bevilgningene til drift og vedlikehold holdes nede. Hvis kommunen opprettholder samme bevilgningstakt som i de siste årene (utskiftet / rehabilitert ca. 1 - 2 km vannledning i løpet av ti år), vil det ta fra 400 år og oppover før alle vannledningene er fornyet. Dette er en vesentlig lengre tid enn hva som er den reelle levetiden for vannledningene.

Disse betraktningene viser at kommunen med nåværende fornyelsestakt vil bygge opp et fremtidig økt fornyelsesbehov.

Utskiftingsstrategi Hittil er det i stor grad bruddfrekvens, skadeomfang og tiltak på avløpsnettet som har styrt utskiftningen og utskiftingstakten på vannforsyningssystemet.

21



Feil!

Uk

jen

t

do

ku

me

nte

gen

sk

ap

sn

avn

. 3.2.10 Risiko- og sårbarhetsvurdering

Vannforsyningen i Frogn må ha en stor grad av sikkerhet. Ledningsbrudd, strømstans og andre utilsiktede driftsforstyrrelser må ikke resultere i uakseptable forstyrrelser i vann-leveransen og må ikke inntreffe altfor ofte. Ved siden av de grunnleggende målene knyttet til nok vann (mengde) og godt vann (kvalitet) er derfor en høy leveringssikkerhet det viktigste kravet for vannforsyningssystemet.

3.3 Grunnvannsressurser i Frogn kommune

I 1992 ble det av Norges Geologiske Undersøkelser som en del av GiN (Grunnvann i Norge) utført en vurdering av muligheter for grunnvannsforsyning til tre prioriterte områder i Frogn kommune. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene som god, mulig og dårlig. Den utarbeidede rapport gav følgende resultat for de tre prioriterte områdene: Glenne – mulig, Dal – mulig, Flespjeld – dårlig. Siden berggrunnen i kommunen består i alt vesentlig gneisbergarter tilhørende det sydøstnorske grunnfjellsområdet og med lite løsmasser er det svært lite som tyder på at kommunen kan skaffe seg noen vannforsyning av betydning basert på grunnvannskilder. Det store antallet borehull i kommunen viser imidlertid at på lokalt /”abonnentsnivå” er det mulig å skaffe grunnvannforsyning.

Det er ikke gjort ytterligere undersøkelser siden den gang så langt vi har brakt på det rene.

3.4 Brannvannsdekningen i Frogn kommune

Ved samtale med brannvesenet ble det klart at de anser brannvannsdekningen gjennom det kommunale vannforsyningssystemet som tilfredsstillende og at man har et godt samarbeid med den kommunaltekniske siden i kommunen. Utvikling av kartgrunnlaget, i særlig grad på 1990-tallet, er med på å kompensere for at utskifting av personell og annet organisering gjør at detaljkjennskapen til nettet ikke er like god lenger. Imidlertid vurderer man at snøryddingen ikke er like god lenger slik at tilgjengeligheten til brannkummen er blitt redusert vinterstid. Merkingen av kummer forfaller, og bør ettergås i marken. I enkelte kummer kan tilgangen til brannvannsuttak være noe vanskelig pga. dårlig planlegging og utførelse.

22



Feil!

Uk

jen

t

do

ku

me

nte

gen

sk

ap

sn

avn

. 4 Mål

4.1 Generelt

Å samles omkring felles mål for virksomheten er en forutsetning for at aktivitetene skal styres mot en ønsket retning. Målene er strukturert i flere målnivåer. Visjonen for vannforsyningen peker på den ønskelige

framtidige situasjonen. Hovedmålene gir de overordnede signalene for hva kommunen ønsker fokusere på innenfor vannforsyningen. Delmålene tar for seg mål relatert til hovedtemaene i hovedplanen.

4.2 Visjon for vannforsyningen

Alle innbyggere og bedrifter i Frogn kommune skal ha et godt drikkevann i tilstrekkelige mengder.

4.3 Hovedmål

1. Kapasiteten i vannforsyningen skal være slik at restriksjoner på et fornuftig vannforbruk er unødvendig.

2. Kvaliteten på drikkevannet skal tilfredsstille kravene i drikkevannsforskriften og være estetisk tiltalende ved tappestedet.

3. Vannforsyningssystemet skal være sikret i alle ledd slik at leveringssikkerheten er høy og stabil.

4. Vannforsyningssystemet skal forvaltes på en slik måte at øvrige hovedmål oppnås til lavest mulig kostnad for abonnentene.

4.4 Delmål

4.4.1 Mål knyttet til kapasitet

1. Frogn kommune skal være sikret tilstrekkelige vannressurser til vannforsyning, selv i ekstreme tørrår.

2. Mottaks- og distribusjonssystem skal ha slik kapasitet at det ikke skal være behov for restriksjoner på vannforbruk.

3. Alle områder skal ha et minste vanntrykk i hovedledningen ved tilknytningspunktet for det private ledningsnett på 20 mVs.

4. Ved ethvert brannvannsuttak skal det kunne tas ut brannvann i samsvar med gjeldende standard.

4.4.2 Mål knyttet til vannkvalitet

1. Vannkvaliteten på drikkevannet skal være stabilt god og tilfredsstille alle kravene i drikkevannsforskriften.

2. Vannbehandlingen skal medføre minst mulig endringer i vannkvaliteten fra mottak i Frogn til abonnent.

4.4.3 Mål knyttet til leveringssikkerhet

1. Det skal være tilfredsstillende reservevannforsyning.

2. Det skal være minst ett døgns lagringskapasitet i høydebasseng.

3. Alle hovedledninger skal enkeltvis kunne tas ut av drift i et døgn uten at dette skal resultere i alvorlige konsekvenser for abonnentene.

4. Det skal etableres 2-sidig forsyning til alle offentlige institusjoner, industriområder og boligområder med mer enn 50 boligenheter.

5. Ingen abonnenter av vannforsyningssystemene skal som et gjennomsnitt ha et utilsiktet avbrudd i vannforsyningen på grunn av en forstyrrelse i det kommunale vannforsyningssystemet oftere enn en gang

hvert tiende år.

4.4.4 Mål for effektivitet og utvikling

1. All investering og drift skal bære preg av stor grad av kostnadseffektivitet og effektiv ressursbruk. Investeringer skal kunne forsvares ut fra et kost-/nytteprinsipp.

23



Feil!

Uk

jen

t

do

ku

me

nte

gen

sk

ap

sn

avn

. 2. Investeringer på ledningsnett og øvrige anlegg skal bidra til at driften av vannforsyningssystemene effektiviseres.

3. Vannlekkasjene skal reduseres til under 20 % av total vannproduksjon av hensyn til et forbedret vannressursforvaltning, mer effektiv drift og sunnere ressursbruk.

4. De overordende planer, hovedplan vann skal være koordinert med den øvrige kommunale planlegging og revideres i tråd med kommuneplanen.

5. Organisasjonen skal til enhver tid være tilpasset de oppgaver, vedtak, lover og retningslinjer som den er pålagt å utføre, slik at oppgavene kan forvaltes på en forsvarlig og effektiv måte.

6. De lover og forskrifter som gjelder HMS-området skal etterleves og oppfylles.

4.4.5 Mål for forsyningsområder.

1. Alle godkjente utbyggingsområder skal ha tilfredsstillende vannforsyning.

2. Utarbeidelse av planer for vannforsyningsnettet skal være samordnet med arealdelen i kommuneplan og tilpasset de øvrige føringer i kommuneplanvedtak.

4.4.6 Mål for økonomi

1. Kommunen skal ha en avgiftspolitikk som oppfattes som rettferdig.

2. De samlede kostnader innen sektoren, dvs. drifts-, vedlikeholds-, administrasjons- og kapitalkostnadene skal finansieres fullt ut av gebyrinntektene.

5 Statusbeskrivelse / vurdering av måloppnåelse

5.1 Generelt

I dette kapittel oppsummeres i hvilken grad kommunen innenfor avløp- og vannmiljøsiden har oppfylt de ulike målene og hvor det må settes i gang tiltak for å oppnå målene. Der det er angitt to ”koder” for status kan

dette skyldes at man befinner seg mellom to ”kategorier” i måloppnåelse alternativt at det er ulik grad av måloppnåelse avhengig av om det er kommunale eller private anlegg.

5.2 Statusmatrise

Målformulering Status 1)

Visjon

Alle innbyggere og bedrifter i Frogn kommune skal ha et godt drikkevann i

tilstrekkelige mengder.

K

Hovedmål

1. Kapasiteten i vannforsyningen skal være slik at restriksjoner på et

fornuftig vannforbruk er unødvendig.

(O)

2. Kvaliteten på drikkevannet skal tilfredsstille kravene i

drikkevannsforskriften og være estetisk tiltalende ved tappestedet.

(O)

3. Vannforsyningssystemet skal være sikret i alle ledd slik at

leveringssikkerheten er høy og stabil.

(O) / I

24



Feil!

Uk

jen

t

do

ku

me

nte

gen

sk

ap

sn

avn

. 4. Vannforsyningssystemet skal forvaltes på en slik måte at øvrige

hovedmål oppnås til lavest mulig kostnad for abonnentene.

K

Delmål

Mål knyttet til kapasitet

1. Frogn kommune skal være sikret tilstrekkelige vannressurser til

vannforsyning, selv i ekstreme tørrår.

I

2. Mottaks- og distribusjonssystem skal ha slik kapasitet at det ikke

skal være behov for restriksjoner på vannforbruk.

O

3. Alle områder skal ha et minste vanntrykk i hovedledningen ved

tilknytningspunktet for det private ledningsnettet på 20 mVs.

(O)

4. Ved ethvert brannvannsuttak skal det kunne tas ut brannvann i

samsvar med gjeldende standard.

(O)

Mål knyttet til vannkvalitet

1. Vannkvaliteten på drikkevannet skal være stabilt godt og

tilfredsstille alle kravene i drikkevannsforskriften.

(O)

2. Vannbehandlingen skal medføre minst mulig endringer i

vannkvaliteten fra mottak i Frogn til abonnent.

(O) / I

25



Feil!

Uk

jen

t

do

ku

me

nte

gen

sk

ap

sn

avn

. Mål knyttet til leveringssikkerhet

1. Det skal være tilfredsstillende reservevannforsyning. O

2. Det skal være minst et døgns lagringskapasitet i høydebasseng. O / I

3. Alle hovedledninger skal enkeltvis kunne tas ut av drift i et døgn

uten at dette skal resultere i alvorlige konsekvenser for

abonnentene.

I

4. Det skal etableres 2-sidig forsyning til alle offentlige institusjoner,

industriområder og boligområder med flere enn 50 boenheter.

I

5. Ingen abonnenter av vannforsyningssystemene skal som et

gjennomsnitt ha et utilsiktet avbrudd i vannforsyningen på grunn av

en forstyrrelse i det kommunale vannforsyningssystemet oftere enn

en gang hvert tiende år.

K

Mål for effektivitet og utvikling.

1. All investering og drift skal bære preg av stor grad av

kostnadseffektivitet og effektiv ressursbruk. Investeringer skal

kunne forsvares ut fra et kost-/nytteprinsipp.

K

2. Investeringer på ledningsnett og øvrige anlegg skal bidra til at

driften av vannforsyningssystemene effektiviseres.

K

3. Vannlekkasjene skal reduseres til under 20% av total

vannproduksjon av hensyn til en forbedret vannressursforvaltning,

mer effektiv drift og sunnere ressursbruk.

I

4. De overordnede planer, hovedplan vann skal være koordinert med

den øvrige kommunale planlegging og revideres i tråd med

kommuneplanen.

K

5. Organisasjonen skal til enhver tid være tilpasset de oppgaver,

vedtak, lover og retningslinjer som den er pålagt å utføre, slik at

oppgavene kan forvaltes på en forsvarlig og effektiv måte.

K

6. De lover og forskrifter som gjelder HMS-området skal etterleves og

oppfylles.

K

Mål for forsyningsområder

1. Alle godkjente utbyggingsområder skal ha tilfredsstillende

vannforsyning.

K

2. Utarbeidelse av planer for vannforsyningsnettet skal være

samordnet med arealdelen i kommuneplan og tilpasset de øvrige

føringer i kommuneplanvedtak.

K

Mål for økonomi

1. Kommunen skal ha en avgiftspolitikk som oppfattes som rettferdig. K

2. De samlede kostnader innen sektoren, dvs. drifts- og vedlikeholds-

administrasjons- og kapitalkostnadene skal finansieres fullt ut av

gebyrinntektene.

O

26



Feil!

Uk

jen

t

do

ku

me

nte

gen

sk

ap

sn

avn

. 1) Koder: 0 – målet er oppfylt, (O) – målet er tilnærmet oppfylt, K – målet er oppfylt i ordinær driftssituasjon, men kreves kontinuerlig oppfølging for fortsatt måloppnåelse, I – målet er ikke oppfylt og utbedring /

forsterket oppfølging må til for at målet skal kunne nås.

27



Feil!

Uk

jen

t

do

ku

me

nte

gen

sk

ap

sn

avn

. 6 Strategi

6.1 Generelt

For å nå de mål Frogn kommune har satt seg, må en del tiltak gjennomføres jf. Kap. 7. Overordnet de konkrete tiltakene ligger en strategi for å nå målene. Strategien skal gjelde all vannforsyning uavhengig av

hvordan den er organisert.

6.2 Overordnede strategier

Ivareta at de fastsatte krav og vedtatte planer etterleves og gjennomføres.

Ivareta at de utarbeidede planer revideres.

Det skal holdes fokus på driftsplanlegging.

Hvert år skal det foreta en ny evaluering (årsrapport) av den vannforsyningen kommunens innbyggere får (herunder hytteeiere) og om de mål man har satt seg, er oppfylt. Dette gjelder i særlig grad den

kommunale vannforsyningen.

Forbedret høydebassengskapasitet

Bedret praktisk kapasitet fra Glitre

Økt fornyelsestakt.

De beredskapsmessige sidene av vannforsyningen skal styrkes.

Abonnentene skal selv betale hva vannforsyningen faktisk koster. Subsidiering fra andre deler av kommunekassen skal unngås. Likeledes skal private vannverk / enkelthusbrønner selv stå for alle kostnader

ved å skulle drive et vannverk etter drikkevannsforskriften. En eventuell subsidiering av disse vannverkene skal skje med bakgrunn i politiske vedtak.

Frogn kommune skal ovenfor innbyggerne i større grad fokusere på vann som vårt viktigste næringsmiddel gjennom informasjonsmateriell, presse etc.

Frogn kommune skal arbeide aktivt for å unngå å sløse med vannressursene gjennom å arbeide for reduksjon i vannlekkasjene.

Kommunen skal ha en vann- og avløpspolitikk som ikke gir grunnlag for endring av dagens bosetningsmønster.

Kartleggings- og registreringsarbeidet innenfor alle vannforsyningssystemene skal styrkes.

6.3 Strategiske vurderinger for å kunne nå fastsatte målsetninger

Under arbeidet med tiltakene er det kommet fram følgende erkjennelser og konklusjoner:

Dagens vanngebyr gir i liten grad rom for omfattende utvidelser av dagens kommunale vannforsyningsområde uten at det går ut over fornyelsestakten for dagens anlegg.

De i kommuneplanen avsatte utbyggingsområdenes nære tilgjengelighet til eksisterende kommunale vannforsyningssystemer gjør at de kommunale investeringer i vannforsyningssystemer i

utbyggingsområdene bør begrenses. I områder med spredt bebyggelse må en forvente at det er valg av avløpsløsning som i stor grad blir styrende for om det er aktuelt å fremføre vann fra det kommunale

vannverket. Velges det lokale løsninger (desentraliserte løsninger) fortrinnsvis NAT-løsninger (naturbaserte avløpsløsninger) velges det ofte også lokale borebrønner for vannforsyningen.

Glitre skal fortsatt være hovedforsyningen for kommunalt vann i Frogn kommune.

Det må sikres en sikker og tilstrekkelig praktisk kapasitet fra Glitre innenfor den gjeldende avtalen.

28



Feil!

Uk

jen

t

do

ku

me

nte

gen

sk

ap

sn

avn

. 7 Vann og avløpsløsninger i spredt bebyggelse og hyttebebyggelse i Frogn kommune

7.1 Generelt

Frogn kommune mottar en rekke henvendelser om muligheter for i første omgang tilknytning til kommunal avløpsrensing og deretter ofte om også å få kommunal vannforsyning. Henvendelsene har ofte sin bakgrunn

i aktive styrer i de lokale Vel-ene som ønsker å oppgradere og rydde opp i vann- og avløpssystemene. Man ser ofte at der styret eller styreleder nettopp selv har fått på plass tilfredsstillende lokale løsninger er ikke

engasjementet for kommunale løsninger like stort.

Med den bakgrunn har det vært naturlig å belyse disse problemstillingene separat.

Som innledning til denne vurderingen er det sentralt at den nære historikken belyses kortfattet. I forbindelse med vedtak av ”Kommunedelplan for vann og avløp, Bunnefjorden, 15.10.01, ble det klart at større deler

av den spredte bebyggelsen i Frogn kommune skulle løses med naturbaserte lokale avløpsløsninger og lokal grunnvannsforsyning. For sterkere å lage kjøreregler for en slik løsning har Frogn kommune en egen

lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg.

På tross av disse ”verktøyene” ser administrasjonen at antallet henvendelser om kommunale løsninger øker samtidig som det også gis tillatelser etter forskriften og det kommer søknader både om fellesanlegg og

enkelthusanlegg for avløp. Som en del av hovedplanene for h.h.v. vannforsyning og avløp og vannmiljø er det separat blitt sett på noen spredte områder, og der det er gjort separate vurderinger.

Vurderingene omfatter i all hovedsak:

Hallangen

Området sør for Skiphelle renseanlegg mot kommunegrensen

Dal-Brevik-området (kommunen har søkt om tillatelse til tilknytning til Ås kommune sitt nett på vegne av en innbyggergruppe. Søknaden er ikke behandlet i Ås)

Ikke for noen av disse områdene er det aktuelt å si at tilknytning til kommunal løsninger er uaktuelle.

Den nylig innførte nye plan- og bygningslov gir også kommunen sterke juridiske muligheter for å kreve tilknytning også av hyttebebyggelse.

7.2 Vannforsyning utover Frogn kommunale vannforsyningsområde

Kvaliteten, kapasiteten, leveringssikkerheten til de øvrige vannforsyningssystemer i Frogn kommune er i mindre grad allment kjent. Sentral informasjon kan hentes fra Vannverksregisteret for de godkjenningspliktige vannforsyningene. Inne i mellom kommer det henvendelser til kommunen eller Mattilsynet om forurensning av kilder og øvrige forsyningssystemer. Imidlertid kan sies at vannverkseier søker så langt mulig å rydde opp i problemene selv. Det må sies å være et stort problem knyttet til sikkerheten i vannforsyningen i spredt bebyggelse. Forsyningssystemene har så vidt kjent i liten eller ingen grad reserve- /nødvannforsyning, og må forventes å kontakte kommunen evt. selv greie opp dersom forsyningssystemet settes ut av drift.

Nedenfor følger en kort oversikt over de øvrige (utover Frogn kommunale vannforsyning) godkjenningspliktige vannforsyningssystemene i Frogn kommune (jfr. tabell 1) som pr. dato ligger tilgjengelig i Vannverksregisteret:

7.2.1 Grinda vannverk

Grunnvann Antall abonnenter: 30, antall personer: 100 Ingen vannbehandling oppgitt

7.2.2 Solbergstrand vannforsyning

Antall abonnenter: 81, antall personer: 200 Snart med kommunal vannforsyning

7.2.3 Søndre Ekeberg Vel

Grunnvann Antall abonnenter: 99, antall personer: 300 Ingen vannbehandling oppgitt

29



Feil!

Uk

jen

t

do

ku

me

nte

gen

sk

ap

sn

avn

.

7.2.4 Tennisveien vannlag

Ingen informasjon tilgjengelig

7.2.5 Moe-verket vannlag


7.2.6 Skredderkilen brønnlag


7.2.7 Brønnlaget Gylteåsen

Grunnvann Antall personer: 120 Ingen vannbehandling oppgitt

7.2.8 Øvre Gylteåsen Vel

Grunnvann Antall personer: 300 UV-anlegg

7.2.9 Hallangspollen Vel

Grunnvann Antall abonnenter: 180, antall personer: 720 UV-anlegg Med kommunal vannforsyning fra 2011.

7.2.10 Tomters Nedrefelt Vannverk


7.2.11 Langebåt Vel Vannverk

Grunnvann Antall abonnenter: 203, antall personer: 550 UV-anlegg

7.2.12 Båtstø Vel

Grunnvann Antall abonnenter: 129, antall personer: 358 Siling, ionebytte, filtrering, UV-anlegg

30



Feil!

Uk

jen

t

do

ku

me

nte

gen

sk

ap

sn

avn

. 7.2.13 Marikova Vel


7.2.14 Dal Barnepark


7.2.15 Dal Skole

Ingen informasjon tilgjengelig via Vannverksregisteret, men det er tidligere registert: Borebrønn i fjell. Etablert i 1975 – 1980. Forsyner skolen pluss tre lærerboliger. Sommeren 2001 ble det installert et helt nytt renseanlegg for vannet på skolen som består av anlegg for jern- og kalkreduksjon samt UV-desinfeksjon med forfilter. Plastrør utvendig, og i stor grad kobberrør innvendig. Eier og driftsansvarlige er Eiendomsavdelingen i Frogn kommune med vaktmester som tas seg av ordinært vedlikehold og tilsyn med anlegget. Internkontrollsystem finnes på skolen. Forbedret vannkvalitet

etter prosessendring i 2001.

7.2.16 Frogn private vannverk


7.2.17 Ytre Hallangspollen vann og avløpslag

Grunnvann

150 hytter

UV-anlegg

7.3 Totale dimensjonerende vann- og avløpsmengder

Det er tre områder som vurderingene omfatter:

Hallangen

Området sør for Skiphelle renseanlegg mot kommunegrensen

Dal-Brevik-området

For de enkelte områder er følgende dimensjonerende vannmengder oppgitt:

Område Dimensjonerende mengder (*)

Hallangen ekskl. Ytre Hallangen /

Hallangen og Båtstø

4 – 5 l/s

31



Feil!

Uk

jen

t

do

ku

me

nte

gen

sk

ap

sn

avn

. Området sør for Skiphelle 4 – 10 l/s avhengig av hvor mange som blir

med

Dal-Brevik-området Inntil ca. 4 l/s

(*) Må kontrolleres nærmere i detaljprosjekteringsfase.

7.4 Hovedmålsetninger

Det må ligge som en hovedmålsetning uansett tekniske løsninger at:

Vannforsyningsløsningene skal kunne godkjennes.

Beboerne må ha tilstrekkelig sikkerhet for at de løsninger som velges har tilfredsstillende levetid og kan ha tilfredsstillende driftssikkerhet.

7.5 Strategi

NAT programmet videreføres som den primære strategien for den spredte bebyggelsen i Frogn kommune.

Ved ikrafttredelsen av den lokale forskriften om utslipp fra mindre avløpsanlegg ble det tydeliggjort ytterligere at det skal foreligge en veiledende rammeplan for hele eller deler av området (sone 2) før

utslippstillatelse kan gis.

Som det fremgår av kapittel 7.2 over så har en del av området utarbeidet og fått utslippstillatelse og andre er i planleggingsfasen. Samtidig ser man at områder som har fått utslippstillatelse for separate anlegg snur

og ser for seg løsninger med overføring til kommunalt ledningsnett.

For mange anses det å få kommunalt vann og avløp som en sikker, god og endelig løsning, og der lokale løsninger kun er et midlertidig skritt på den veien.

Utfordringen ligger i å legge opp en entydig og helhetlig strategi som sikrer likebehandling samtidig som arbeidet med en slik strategi ikke bør forsinke fremdriften på de Vel som ønsker å etablere løsninger.

I dag fremstår de innspill og planer for områder så vidt fragmentert og lite preget av en helhetstanke at det kan til slutt gi uheldige totalløsninger hvis de ikke samles

Hvis det skal legges opp til kommunal vannforsyning og avløp, må det sikres tilstrekkelig kapasitet. Pr. dato kan tilstrekkelig vannforsyning være en begrensende faktor, og de utfordringer som ligger i å skulle

overføre avløp nordfra gjennom evt. forbi et hardt belastet sentrum.

7.6 Tiltak

Kommunen bør innkalle og avholde møte med hvert Vel / Vannlag for klart å få kunnskap og innsikt i hvilke tanker de har.

32



Feil!

Uk

jen

t

do

ku

me

nte

gen

sk

ap

sn

avn

. 8 Tiltak

8.1 Generelt

Nødvendige tiltak defineres som det som er nødvendig av ressurser for å fjerne forskjellen mellom eksisterende situasjon og den strategi og de målsetninger en har satt, samt å ivareta utviklingen innen

planperioden fram til år 2020.

I tillegg til ønske om måloppnåelse har etterfølgende forhold påvirket oppføringen og prioriteringen av tiltak (et felles multiplum).

Politiske vedtak.

Dagens tilstand, herunder behovet for strakstiltak.

Kost-/nyttebetraktninger.

Ønske om optimal fremtidig drift.

8.2 Dimensjoneringsgrunnlag

Det foreligger en målsetning om 100 nye boliger for 2011, 75 i 2012 og 50 hvert år i 2013 og 2014. I stor grad er dette fortetting innenfor dagens kommunale VA-systemer.

I stor grad er dette fortetting innen dagens kommunale vannforsyning. Med bakgrunn i at Frogn kommune i dag tar ut betydelig mindre vann enn det avtalen med Glitrevannverket gir mulighet til, gir ikke utbyggingstakten spesifikt behov for å forsterke overføringskapasiteten.

Utbyggingsområdenes nære tilgjengelighet til eksisterende kommunale vannforsyningssystemer gjør at de kommunale investeringer i vannforsyningssystemer i utbyggingsområdene bør begrenses. I all hovedsak bør utbygger stå for disse, men med kommunal overtakelse av hovedsystemene etter godkjent utbygging.

Etter en overordnet gjennomgang av eksisterende systemer synes det ikke å ligge kapasitetsmessige begrensninger i hovedsystemene med den angitte utbygging, men det må i hvert tilfelle kreves fra utbygger at dette kontrolleres. Dette forutsetter imidlertid at anbefalte tiltak i planen gjennomføres.

8.3 Handlingsplan

For å nå de målsetninger som er satt i planen, særlig innenfor leveringssikkerhet og fornyelse hvor hovedtiltakene vil komme, er det utarbeidet en handlingsplan.

Når det gjelder utbygging til tosidig forsyning, har kommunen gjennom en årrekke arbeidet med det, men dette arbeidet må forsterkes. Områdene er i liten grad innbyrdes prioritert, og bør derfor rangeres etter bl.a. antallet tilknyttede abonnenter, konsekvenser ved et rørbrudd, bruddfrekvens og kostnader.

Når det gjelder utskifting av ledningsstrekk med mange rørbrudd, bør de strekkene med flest rørbrudd skiftes først ut. Et nyttig verktøy ved utvelgelsen av ledninger som skal fornyes, er i den forbindelse beregning av rørbruddsfrekvensen, dvs antallet rørbrudd pr. km. ledning i løpet av en gitt tid. Det må ved utvelgelsen og prioriteringen av ledninger som skal fornys, også tas hensyn til konsekvensen ved et rørbrudd på den enkelte ledningen. Dette forhold sammenfaller ofte med en generell oppgradering og utskifting av grå støpejernsledninger og eternitt-ledninger.

Det er tidligere sett på den lave fornyelsestakten i dagens vannforsyningssystem. Uten en bevisst fornyelse vil en skyve foran seg et stort fornyelsesbehov.

Vi har valgt å dele tiltakene opp i følgende tre kategorier:

1. Administrative- og planleggingstiltak (A-P-tiltak)

2. Drift- og vedlikeholdstiltak (D-V-tiltak)

3. Utbyggings- og fornyelsestiltak (U-F-tiltak)

Under utbyggings- og fornyelsestiltak er det tatt med tiltak som skal belastes investeringsdelen av kostnadene eller eventuelt vil måtte kreve en separat bevilgning fra kommunestyret / hovedutvalg. Dette er i stor grad fysiske tiltak. Tiltakene er i noen grad detaljspesifisert, men det er også satt opp mer samleposter. Foreslåtte U-F-tiltak fremgår av etterfølgende handlingsplan på eget ark (tabell 1). Totalt er det lagt inn tiltak for ca. 12 - 15 mill.kr. i planperioden i tillegg til nytt høydebasseng som har en egen bevilgning. Tiltakene er satt opp ut fra en ambisjon om å nå de fastsatte målsetninger og med angitt strategi.

33



Feil!

Uk

jen

t

do

ku

me

nte

gen

sk

ap

sn

avn

. Under administrative- og planleggingstiltak inngår oppgaver som for en stor del kan gjøres av kommunalteknisk avdeling. Dersom det er behov for ekstern bistand, eksempelvis konsulenter, har vi lagt til grunn at kostnadene dekkes av mer generelle poster spesifisert for U-F-tiltak.

Av anbefalte A-P-tiltak i planperioden er:

Vedlikeholde beredskapsplan for det kommunale vannforsyningssystemet.

Større grad av implementering av internkontroll i virksomheten.

Utvikle systematikken innen vannforsyningen gjennom økt dokumentasjon og ajourføring (Gemini VA etc.)

Kurs, opplæring og øvelser.

D-V-tiltak er tiltak som forventes å kunne utføres innenfor teknisk drifts faste drifts- og vedlikeholdsbudsjett. Slike tiltak er i liten grad ført inn i handlingsplanen, og er således ikke prioritert, kostnadsberegnet eller spesifisert med fremdrift innen planperioden. Er det imidlertid slik at dette arbeidet blir så omfattende at kommunen ikke makter å gjøre det innenfor de rammer som etableres, må evt. arbeidet settes bort til eksterne firma. Kostnadene for dette må i så fall dekkes av mer generelle poster spesifisert for U-F-tiltak.

8.4 Økonomi og gjennomføringstakt

8.4.1 Grunnlag for kostnadsberegningene

Alle tall som fremkommer i handlingsplaner m.v. er satt med dagens kroneverdi og må korrigeres årlig for å holdes på samme realnivå.

Det er utarbeidet kalkyler i samråd med kommunens kommunaltekniske avdeling.

100 % inndekning legges som en forutsetning.

Budsjettering av gebyrinntekter fra årsgebyret baserer seg på et estimat over årlig vannvolum. Avvik i estimatet påvirker inntektssituasjonen.

8.4.2 Vurdering av gebyrnivået

Vi har ikke hatt tilgang til informasjon om hvorvidt en opprettholdelse av dagens avgiftsnivå kun korrigert for lønns- og prisstigning gir grunnlag for større investeringer enn det vi i samråd med kommunen har lagt opp til i handlingsplanen, 2011 – 2020.

8.4.3 Konklusjon

Det foreslås at gebyrnivået holdes på dagens nivå i planperioden kun korrigert for årlig lønns- og prisvekst, samt justering for årlig vann- og avløpsgebyr. Årsgebyret er for øvrig i stor grad knyttet opp til årlig vann –

og avløpsvolum og vil innenfor planperioden kunne variere innenfor +/- 5-10% avhengig av forbruk.

8.4.4 Konsekvenser / resultater av foreslåtte tiltak

Ved å gjennomføre alle de foreslåtte tiltak vil Frogn kommune oppnå at målsetningene og strategien blir oppfylt ved:

Betydelig økt sikkerhet i forsyningen.

Reduksjon i lekkasjer og brudd på utsatte strekninger.

Reduksjon i ulempene ved driftsavbrudd.

Bedret kunnskap om vannforsyningen.

34



Feil!

Uk

jen

t

do

ku

me

nte

gen

sk

ap

sn

avn

. 8.4.5 Andre vannforsyningssystemer

Tiltak på andre vannforsyningssystemer må finansieres av den enkelte vannverkseier. Herunder gjelder også den enkelte huseiers kostnader med å skaffe tilfredsstillende vannforsyning til seg selv. Slike kostnader

kan ikke presenteres i planen og er av den grunn ikke medtatt.

35



Feil!

Uk

jen

t

do

ku

me

nte

gen

sk

ap

sn

avn

. 9 Referanser

9.1 Møter

Det har vært avholdt 10 møter i forbindelse med hovedplanutarbeidelsen. På møtene har følgende personer deltatt (samtlige har ikke deltatt på samtlige møter)

Ole Kirkeby, Frogn kommune

Eivind Smestad, Frogn kommune

Alf Wilberg, Frogn kommune

9.2 Intervjuer

Det er blitt foretatt intervju av / samtale med følgende personer (som tillegg til de personer som har deltatt på møtene).

Brannsjefen i Follo, Stokkeland

9.3 Befaringer

Det er ikke foretatt spesifikke befaringer under arbeidet med planen.

9.4 Telefonsamtaler

I forbindelse med utarbeidelsen av planen er følgende personer / institusjoner kontaktet telefonisk.

Jarle Skaret, Glitrevannverket

NGU

Asle Jørgen Firing

9.5 Underlagsmateriale

Følgende underlagsmateriale er stilt til vår disposisjon:

Avtale med Glitrevannverket om levering av vann til Frogn, 1987.

Beredskapsopplegg for nye anlegg i Røyken sommeren 1992

Frogn kommune: Kommunedelplan vann og avløp Bunnefjordområdet

Frogn kommune: Notat knyttet til hovedplan for vannforsyning

Frogn kommune: Søknad om godkjenning av vannforsyningen, foreløpig utgave fra 1998

Frogn kommune: Kommunedelplan for landbruket i Frogn

NGU: Grunnvann i Frogn kommune, rapport nr. 92.085.

Møtereferat fra sikring av vannforsyning til Ås, Frogn og Vestby av 17.09.2001

Handlingsplan Vedlegg 1

36



Feil!

Uk

jen

t

do

ku

me

nte

gen

sk

ap

sn

avn

. Nr. Tiltak som skal finansieres over

vanngebyret

Type

tiltak 2012 2013 2014 2015 2016

1 Nytt høydebasseng (*) U-F 14000

2 Årlig rehabilitering av ledn. nett,

pumpestasjon Løktabakken,

inkludert innkjøp av vannmålere

(herunder grått, eternitt samt

ventiler), mindre uspesifiserte tiltak

U-F 500 1000 1000 1000 1000

3 Ny ledning Gylte U-F 1000

4 Reduksjonskum Rosekollen D-V 100

5 Ny vannledning ved Skiphelle

renseanlegg U-F 600

6 Randsone langs Vestbyveien U-F 600 600 500

7 Arbeider med forsterkning Glitre U-F 1200 1000 1000 600

8 Rehabilitering Vallhallveien 200

9 Ny ringledning Seiersten - Drøbak

nord U-F 900

10 Diverse tiltak i hytteområdene U-F 300 500 300 600

11 Ringledning Belsjøveien U-F 1000

12 Ny ledning Folkvang - Husby U-F 1200

13 Fortsettelse av rehabilitering av

vannforsyning over golfbanen U-F 1000

14 Ringledning Rådhusveien –

Seierstenveien U-F 500

15 Vann Trolldalen – start U-F 400

Investeringsramme 18000 4000 4000 3600 3000

(*) har vært gjenstand for en separat bevilgning.

Forklaring:

A-P: Administrative- og planleggingstiltak

U-F: Utbyggings- og fornyelsestiltak

Alle beløp er i 1000 kr.

Documents

Frogn kommune...17.10.2011 Hovedplan vann ii d:\temp\kanslettes\hovedplaner\hovedplan - vannforsyning 2012-2020.docx n avn. 3.3 Grunnvannsressurser i Frogn kommune 21 3.4 Brannvannsdekningen