SAMMENDRAG AV DE MEST VESENTLIGE SOL … · Levanger kommune Rådmannen Satsing i Frogn kommune • Frogn kommune utarbeidet i 2004 en helhetlig handlingsplan for språkstimulering

Levanger kommune Rådmannen

SOL-sammendrag

SAMMENDRAG AV DE MEST

VESENTLIGE SOL-PRESENTASJONER

FRA REKTORMØTER

APRIL 2011 TIL MARS 2012

v/ Marieke Scherjon

Sammendrag SOL-satsing 1


Suksesskriterier for vellykket

leseopplæring

• Kommuner som har lykkes i å gjøre elevene

sine til bedre lesere gjennom systematisk

arbeid, hva har de til felles?

• Gruppa har sett på og drøftet lesesatsingen i

Skedsmo kommune, Frogn kommune, Time

kommune og Gjesdal kommune.



Satsing i Time kommune

• Time kommune i Rogaland startet i 2007 et prosjekt for å prøve å bedre leseferdigheten blant de svakeste leserne på 3.trinn.

• Prosjektet ble en suksess.

• De 15 % svakeste leserne på 3. trinn gikk gjennom et intensivt leselæringsprogram.

• 4 timer i uka i 12 uker.

• Grupper på maks 3 elever, noen fikk en-til-en.

• Hele 70 % av de svakeste leserne hadde nådd normal leseferdighet etter 12 uker.



Hva er oppskriften bak suksessen

i Time?

• Opplæringa var intensiv.

• Opplæringa var individrettet, elevene øvde

på akkurat det som var vanskelig for den

enkelte.

• Klare mål, fast struktur, systematiske og

lekbetonte arbeidsmåter.

• Lærerne var blitt kurset i hvordan undervise

elever som strever.



Satsing i Skedsmo kommune

• Kommunen satte i gang et leseprosjekt for skoleåret

2004/2005. 2.klasse elever som lå under kritisk grense på

nasjonal leseprøve, mottok i løpet av 3. årstrinn intensiv

tilpasset leseundervisning i grupper på 4 elever i to

perioder, først 10 uker à 8 timer, så 10 uker pause, så 5

uker à 8 timer. Kurset var innenfor rammen av ordinær

tilpasset opplæring.

• Eksterne veiledere: Jørgen Frost og Peer Møller Sørensen.

• På lesekurset tok man utgangspunkt i arbeidsmodellen

HELHETSLESING: det ble arbeidet både med

ordavkoding og leseforståelse gjennom tekstlesing av tekst

som lå på elevenes nivå.



Skedsmo forts.

• Effekten av lesekursene på 3. årstrinn var klart signifikant.

Resultatene pekte på at 10 uker à 8 timer er en passende

lengde for å kunne vise en overbevisende fremgang. 5-

ukers kurset kort tid etter var med på å konsolidere

effekten. Lærerne som drev lesekurset veiledet

kontaktlærer når elevene skulle tilbake til vanlig

undervisning.

• De elevene som ikke fikk forventet fremgang etter

lesekursene på 3. årstrinn, ble henvist til PPT for videre

utredning.



Satsing i Frogn kommune

• Frogn kommune utarbeidet i 2004 en helhetlig

handlingsplan for språkstimulering og

lese/skriveopplæring i barnehager og skoler.

• Etter 2 års bruk, har kommunen fått et forbedret

leseresultat på 2. og 7. årstrinn.

• Skolens koordinator for tilpasset opplæring har 3 timer i

uka til å kartlegge elever, ha oversikt over leseutvikling på

de ulike trinnene, veilede medarbeidere og samarbeid med

skolens ledelse og PPT samt se til at kommunens plan for

kartlegging blir fulgt.



Frogn forts. • Planen inneholder en egen plan for

foreldresamarbeid.

• Mål og tiltak er utarbeidet ut fra hovedmålene i

Kunnskapsløftet 2006.

• Elever som sporer av eller stagnerer i sin

leseutvikling, får tilbud om intensive lesekurs i en

periode på 8 uker à 3 økter i uka og med maks 4

elever. Kursene tilbys på alle årstrinn, både høst

og vår. Kursene har Helhetslesing som

arbeidsmetode.



Hva er Helhetslesing?

• Helhetslesing er en arbeidsmåte som egner seg svært godt til lesekurs. Kommunen har kjøpt inn heftet Spesialpedagogisk leseopplæring – en veileder til alle lærere som deltar i kommunens etterutdanningskurs skoleåret 2010/2011. Dette heftet beskriver metoden HELHETSLESING som er utviklet av bl.a. Jørgen Frost.

• Metoden har mange likhetstrekk, både teoretisk og praktisk, med metoden ”Veiledet lesing” som er utviklet i New Zealand.

• Heftet Ny start (Liv Engen – www.lesesenteret.no) beskriver også helhetslesing innenfor rammen av lesekurs. Alle skolene har dette heftet.



HELHETSLESING forts.

• Arbeidsmåten er egnet når eleven har sporet av eller stagnert og må settes på rett spor igjen.

• Lærer må finne ut akkurat hvor eleven har sporet av, og tiltak settes inn der hvor eleven er.

• Arbeidsprosessen i helhetslesing har 3 faser.



FASE 1 – arbeid med helhet

• Lærer leser teksten høyt for eleven.

• Elev prøver å lese teksten selv, mens lærer

kan støtte på ulike måter ved behov.

• Etablere språklig støtte ved å styrke ord-

og begrepskunnskap

• Hva handler teksten om?

• Hva kan eleven fra før om emnet?



FASE 2 – arbeid med delene

• Mål: etablere gode avkodingsferdigheter.

• Detaljarbeidet tilpasses det nivå i

leseutviklingen hvor lesingen har stoppet

opp og sporet av.

• Detaljarbeidet skal bidra til at lesingen blir

kvalitativt bedre i fase 3, at den blir sikrere

og mer flytende.



FASE 3 – arbeid med helhet igjen

• Teksten leses om igjen.

• Det vil nå vise seg om eleven mestrer det

som ble lært i detaljfasen, fase 2.

• Ble lesinga bedre, mer sikker og flytende?

• Er det noe som fremdeles er vanskelig?

• I fase 3 anbefales repetert lesing for å

automatisere ferdighetene.



Hva vil det si å lese?

Lesing = avkoding x forståelse

For å lære avkoding, trenger eleven

språklig bevissthet = LYDBEVISSTHET

For å forstå, trenger eleven

språklige ferdigheter = ORDFORRÅD



Hva gjør vi når lesetrappa har hull?

Leseopplæringa bør skje med:

• Langsommere progresjon

• Mye repetisjon

• Jobbe mye med språkets FORM-side, d.v.s.

lydbevissthet

• Jobbe med språkets INNHOLDS-side, d.v.s.

ordforråd og begreper



Hva er bra med SOL?

• SOL legger vekt på begge hovedelementene i

lesing, nemlig AVKODING og FORSTÅELSE.

• Med innføring av SOL følger kompetanseheving

av lærerne. Vi vet at lærere med høy kompetanse

innen leseutvikling har mye bedre forutsetninger

for å agere rett i forhold til å velge ut de riktige

tiltakene.



SOL forts.

• SOL er et verktøy for å fastslå hvor eleven er i sin

leseutvikling og den inneholder tiltaksdel.

• Ble utviklet i 2005. Torleiv Høien faglig veileder.

• Elevens AVKODINGSFERDIGHET så vel som

FORSTÅELSE observeres systematisk på alle årstrinn.

• SOL sin lesepyramide består av 10 utviklingstrinn. Hvert

trinn består av 5-10 underpunkter som kjennetegn på hvor i

leseutviklingen eleven er.

• Elevene blir solet to ganger i året. I tillegg skal lærerne

kontinuerlig observere og registrere data om elevens

leseferdighet underveis.



SOL forts.

SOL består av:

1. Kompetansehevingsprogram.

2. Digital registrering av elevenes leseutvikling.

Dette er et godt redskap for læreren til å sette inn

riktige tiltak tidlig og for å gi elever og foreldre

presise tilbakemeldinger.

3. Ressursperm med teoridel, tiltak, litteraturforslag

og ressursbank.

4. Informasjonsmateriell til lærere og foreldre.



SOL-PYRAMIDEN



Fordeler med SOL

• SOL gjør det lettere å gi konkrete

tilbakemeldinger til både eleven selv og foreldrene

om hvor eleven er i sin leseutvikling og hva eleven

må trene på.

• Innføring av SOL gjør det lettere for skolen å

arbeide systematisk med elevenes leseutvikling.

Systemet skaper god oversikt, bevisstgjør læreren

og gjør det enklere å vite når tiltak bør settes inn

og hvilke tiltak dette skal være.



Fordeler med SOL

• SOL lar seg lett kombinere med

arbeidsmåter det allerede jobbes etter i

skolen per i dag.

• Dette gjelder kommunens satsing på

systematisk arbeid med lesestrategier.

• Arbeidsmåten helhetslesing/veiledet lesing

og stasjonsundervisning kan også lett

kombineres med SOL.



Innføring av SOL

• Det første skoleåret med SOL-innføring,

skoleåret 2012/2013, skal Marieke ha

skolebesøk på alle skolene etter oppsatt

timeplan. Formålet er å bistå leseveilederne

og skolene med innføringa av SOL og være

en drøftings- og refleksjonspartner i arbeidet

underveis.



SOL-koordinator har 3 besøk på hver

skole i løpet av skoleåret 2012/2013

SKOLE DATO 1 DATO 2 DATO 3

TID: 13.00 – 15.30 13.00 – 15.30 13.00 - 15.30

Åsen Tirs 04.09.12 Ons 16.01.13 Ons 17.04.13

Mule / Okkenhaug Tors 06.09.12 Tors 17.01.13 Tors 18.04.13

Nesheim Tirs 11.09.12 Tirs 22.01.13 Tirs 23.04.13

Ekne / Tuv Ons 12.09.12 Ons 23.01.13 Ons 24.04.13

Halsan Tirs 18.09.12 Tors 24.01.13 Tors 25.04.13

Frol Ons 03.10.12 Ons 30.01.13 Ons 22.05.13

Skogn/Markabygda Tors 20.09.12 Tors 31.01.13 Tors 23.05.13

Ytterøy Tirs 25.09.12 Tirs 05.02.13 Tirs 28.05.13

Nesset Ons 26.09.12 Ons 13.02.13 Ons 29.05.13

Vårtun Tors 27.09.12 Tors 07.02.13 Tors 30.05.13



Hvem skal delta i møte når

SOL-koordinator besøker skolen 1. Enhetsleder/rektor

2. Leseveilederne

3. Spes.ped.koordinator, dersom denne ikke i

tillegg innehar rollen som leseveileder

4. Evnt. avdelingsledere

Rektor tar ansvar for å innkalle til møtet!



Formål med skolebesøk i september

• Se på skolens plan for praktisk gjennomføring av

kollegaopplæring, 12 leksjoner á 1-1,5 timer.

• Drøfte skolens plan for gjennomføring av SOLing

av elever: Hvor starter man? Kanskje lurt at hver

lærer i oppstarten bare skal SOLe 2-3 elever og så

drøfter resultatet med skolens leseveileder.

• Drøfte skolens mulighet og plan for å gi ekstra

støtte innenfor rammen av tilpasset opplæring.

• Drøfte praktiske utfordringer og svare på spørsmål



Formål med skolebesøk i jan/feb

• Hvordan går det med innføringa av SOL?

– Kollegaopplæring: Hvor langt har skolen kommet?

Hvordan fungerer det?

– SOLing av elever: Skolen presenterer noen

elevresultater etter gjennomført SOLing som vi kan

drøfte i fellesskap. Hvor i lesepyramiden er elevene og

hvilke tiltak trenger de?

– Drøfte gjennomføring av tiltak for de som trenger

ekstra støtte. Lesekurs og tiltak innenfor klassens

ramme. Bruk av SOL-ressurspermen med tiltaksdel.



Formål med skolebesøk i april/mai

• Hvordan går det med innføringa av SOL?

– Kollegaopplæring: Går leksjonene etter planen?

Føler lærerne at de blir godt nok skolert til å

gjennomføre SOLing og evaluere resultatet?

– SOLing av elever: Erfaringer så langt? Hvor

mange elever har blitt SOLet? Hvilke tekster

brukes til SOLing? Oppleves dette som en

nyttig måte å kartlegge elevens lesenivå på?




– SOLing av elever: Skolen presenterer noen

elevresultater etter gjennomført SOLing som vi

kan drøfte i fellesskap. Hvor i lesepyramiden er

elevene og hvilke tiltak trenger de?

– Drøfte gjennomføring av tiltak for de som

trenger ekstra støtte. Lesekurs og tiltak innenfor

klassens ramme. Bruk av SOL-ressurspermen

med tiltaksdel. Opplever lærerne at det er

lettere å vite hvilke tiltak de skal sette inn for de

elevene som strever?




– Digital registrering av elevens leseutvikling:

Fungerer det? Oppleves det som nyttig?

– Tilbakemelding til foreldre og eleven selv:

Brukes lesepyramiden til å gi konkrete

tilbakemeldinger om hvor eleven er i sin

leseutvikling?

– Hvordan opplever leseveilederen sine oppgaver

og sin rolle? Fungerer det etter hensikten?




– Veien videre: Hvordan føler skolen seg rustet til

å fortsette med SOL som lesesatsing? På

hvilken måte tenker skolen at SOL-koordinator

kan være en nyttig samarbeidspartner i den

videre satsinga i skoleåret 2013/2014?



Leseveilederens oppgaver og rolle

1. Være leseekspert på sin skole

Holde seg faglig oppdatert gjennom bl.a. SOL-

kursing og deltakelse i

kommunale nettverkssamlinger for leseveiledere.

2. Kurse sine kollegaer i SOL-kartlegging

Det som leseveilederen lærer på SOL-kursene, skal

videreformidles til hele kollegiet på sin skole slik at

alle lærere vet hva SOL er og hvordan de kan SOLE

sine elever – leksjonsbasert i 12 leksjoner.




3. Følge opp implementering av SOL

Må foregå i nært samarbeid med rektor.

4. Være kollegaveileder på sin skole

Den enkelte lærer eller et lærerteam kan komme med

problemstillinger og spørsmål til leseveilederen.

Aktuelt å drøfte enkeltelever og klasser. Se på elevresultater

og tiltak på elev- og klassenivå.

5. Delta i nettverk for leseveiledere 4 ganger i året

Starter opp skoleåret 2013/2014.

Ledes av kommunal SOL-koordinator.




6. Koordinere lesekurs for elever på sin skole

• Ha oversikt over de barna som kan ha behov for lesekurs i

en periode.

• Ha ansvar for å sette sammen lesekursgrupper.

• Ha kompetanse til å være med på å planlegge innholdet i

lesekurs ved at man vet hva slags tiltak elevene har behov

for.

• Dersom leseveilederen ikke selv holder lesekurs, så skal

vedkommende kunne bistå de lærerne som holder lesekurs

med veiledning og refleksjon.



SOL-koordinators rolle

videre i 2013/2014 • Lede 3 nettverksgrupper med leseveiledere. Hvert

nettverk møtes på rådhuset 4 ganger i løpet av et

skoleår. Dette utgjør 12 møter for SOL-

koordinator.

• Bistå leseveilederne på hver skole underveis etter

behov. Leseveilederne kan henvende seg til SOL-

koordinator når som helst med spørsmål og

utfordringer. Først og fremst bruke

nettverksmøtene til å svare på spørsmål og drøfte

utfordringer.



Leseveilederens deltakelse i nettverk

• Nettverket møtes 2 ganger i halvåret på

rådhuset fra kl. 14.00 – 16.00

• Hvert møte har ett til to hovedtema som

presenteres av logoped og drøftes av

deltakerne.

• Tema for møte bestemmes hovedsakelig av

deltakerne ved at de melder inn

problemstillinger/spørsmål på forhånd.



Leseveilederens deltakelse i nettverk

• Formålet med nettverksmøtene:

1. Faglig påfyll

2. Erfaringsutveksling

3. Få svar på spørsmål

4. Drøfte utfordringer

5. Drøfte elevresultater

6. Drøfte tiltak



Tidsplan for innføring av SOL

• Bruke hele skoleåret 2012/2013.

• Bruke ”Plan SOL-opplæring for skole” som

er del av SOL-opplegget.

• Planen skisserer personalopplæring over12

leksjoner, 7 før jul og 5 etter jul.

• Hver leksjon tar 1 – 1,5 timer og foregår i

felles plantid for lærerne


Documents

SAMMENDRAG AV DE MEST VESENTLIGE SOL … · Levanger kommune Rådmannen Satsing i Frogn kommune • Frogn kommune utarbeidet i 2004 en helhetlig handlingsplan for språkstimulering