Eksplisitt skriveoppl£¦ring i alle fag 7.11 Dagsplan ¢â‚¬¢ 09.15 - 10.15: Skriving som grunnleggende ferdighet

  • View
    0

  • Download
    0

Embed Size (px)

Text of Eksplisitt skriveoppl£¦ring i alle fag 7.11 Dagsplan ¢â‚¬¢...

  • Eksplisitt skriveopplæring i alle fag

    7.11.2017

    Trygve Kvithyld

  • Dagsplan

    • 09.15 - 10.15: Skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag

    • 10.30 - 12.30: Skrivestrategier

    • Lunsj

    • 12.30 – 14.30: Stillasere elevenes skriving (modelltekster, rammer,

    modellering) Argumenterende skriving

    • 14.45 – 15.30: Respons og vurdering for læring

  • Fagtekst - tema høns Kompetansemål etter 2. trinn:

    • Naturfag: Gjenkjenne og beskrive noen dyrearter i nærområder og sortere dem i grupper

    • Norsk: Skrive enkle beskrivende og fortellende tekster

    Mål: Skrive en beskrivende tekst om høns med ekspertord og avsnitt

    Bakgrunnskunnskap: Hva vet vi om høns?

    Emnehjelp: Bøker og felles tekst på smartboard

    Ekspertord/ begrepsarbeid: Hva betyr ordene?

    Modelltekst og modellering: Lærer viser

    eksempler og skriveprosessen

    Skriveramme: Boksskjema hvor ekspertordene klassifiseres

    Produsere tekst: Elevene skriver egne tekster med utgangspunkt i skriverammen. Her er det viktig med eksplisitt opplæring på ulike områder.

    Revidering og sluttføring: Lærerrespons/ elevrespons

    Publisere: Lime inn teksten i Eksperordboka. Dele tekstene med de andre elevene.

    Skolen bestemmer selv hvordan tekstene skal publiseres eller deles

  • Ekspertord som klassen har funnet i teksten:

  • Skriveramme: å sortere ordene

  • Klassifisering

    Utseende

    Adferd

  • Føde

    Familie

    Unger

  • Karrierevalg i kunnskapssamfunnet?

    «Kurt har vært truckfører i mange år.

    Nesten helt siden har var liten. Først

    gikk Kurt på skole slik alle barn gjør.

    Det likte Kurt dårlig, og han var ofte

    sur. Men da Kurt ikke trengte å gå

    mer på skole, skaffet han seg truck

    og ble truckfører. Det liker han mye

    bedre»

    (Fisken av Erlend Loe, 1994, ill Kim

    Hiorthøy).

  • Skriving:

  • Krav til lese- og skrivekompetanse i utdanning og

    arbeidsliv

     Situasjonen på arbeidsmarkedet i postindustrielle land innebærer økte krav til avansert skrift- /skrivekyndighet i alle sektorer i samfunnet:

     ”En arbetsdag i skriftsamhället”av professor Anna-Malin Karlsson,Uppsala universitet

  • Undersköterskan Snickaren Betongarbetaren Lastbilsjåfören

    ”Lilla röda boken” Journalen Svarta boken Texter på expeditionsdörren Egna anteckningar Avdelningens dagbok Avdelningens samlingspärm Almanacka Krönikebok osv…

    Ritning Bygghandling Märkningar på tejp Skyltar Följesedel Utsättningar Lista vid porttelefon Tidrapport

    Ritning(ar) Etiketter runt järn Markeringar på vägg Märkningar på saker Armerings- spesifikation Handskriven lista

    Lassinformation Fakturor Fraktsedlar Etiketter Färdskrivarkort Tankjournal Texter på bilen Text på tankautomaten Utlastningschemat

  • St.mld. Nr 30, 2003 – 2004: Kultur for læring

     2004: vedtak i Stortinget om innføring av

    fem grunnleggende ferdigheter (st.mld. nr 30

    2003-2004, Kultur for læring):

    • å kunne uttrykke seg muntlig

    • å kunne uttrykke seg skriftlig

    • å kunne lese

    • å kunne regne

    • å kunne bruke digitale ferdigheter

     De grunnleggende ferdighetene går på

    tvers av alle fag i Kunnskapsløftet, og er

    (skal være) innarbeidet i

    kompetansemålene i fagene

  • Grunnleggende ferdigheter =

    literacy:

    De grunnleggende ferdighetene som er omtalt her (Kultur for læring), er

    helt nødvendige forutsetninger for læring og utvikling både i skole,

    arbeid og samfunnsliv. De er uavhengige av fag, men fagene er i ulik

    grad egnet for utviklingen av slike ferdigheter. Disse grunnleggende

    ferdighetene tilsvarer det engelske begrepet «Literacy» som favner

    bredere enn bare det å kunne lese. 33 2003–2004 St.meld. nr. 30 Kultur

    for læring

  • Kunnskapsløftet som literacy-reform – et nytt

    kunnskapssyn

     ”For første gang i norsk skolehistorie var det slått fast at det å forstå, lære og utøve et fag ikke kan ses uavhengig av det å skape mening med språket (…). Reformen innebærer et gjennomslag for at fagenes grunnleggende mål er at elevene settes i stand til å utøve fagrelevant skriving, lesing og muntlighet” (Kjell Lars Berge 2005)

     En ny forståelse av kunnskap: kunnskap er ikke noe som sitter, foregår eller hviler inne i hodet på elevene

    -å lære et fag er å snakke, lese, skrive, regne og bruke digitale

    ferdigheter relevant innenfor faget.

  • To ulike kunnskapssyn?

    L-97

    I opplæringen skal elevene få

    kunnskap om:

    - jødenes historie i Norge

    - dialog mellom religioner og

    livssyn

    Kunnskapsløftet

    Elevene skal kunne:

    - beskrive og reflektere over

    særtrekk ved kunst, arkitektur og

    musikk knyttet til jødedommen

    - drøfte utvalgte tekster fra jødisk

    skrifttradisjon

  • Literacy

     Literacy: vektlegger lese- og skriveferdigheiter i en kontekst,

    lesing og skriving som sosiale aktiviteter

     Overskrider den formen for lese- og skrivekyndighet som

    dreier seg om å ha automatisert lesinga og å skrive korrekt

     Skrivekompetanse handler ikke om en isolert ferdighet, men

    om skriving i bruk i bestemte situasjoner – derfor skriving i

    fagene

  • Er grunnleggende ferdigheter et norsk fenomen?

     OECD: Definition and Selection of Competencies

    (DeSeCO)

     Tar sikte på å definere noen key competencies som

    landets borgere trenger for å kunne fungere godt i

    utdanning og yrke

    • Å handle autonomt

    • Å fungere sosialt i heterogene grupper

    • Å bruke redskap interaktivt (redskap=språk &

    symboler, kunnskap & informasjon, (ny) teknologi

  • Lev Vygotskij (1896 – 1934)

    • Vitenskapsmann fra Hviterussland med enormt interessefelt: teater, litteratur, medisin, historie, jus, filosofi og psykologi.

    • Spesielt opptatt av utviklingen av det han kalte ”lavere og høyere psykiske prosesser” (språkbruk og begrepsdannelse spiller en viktig rolle i denne foredlingen av intellektet)

    • Skrev innenfor et psykologisk paradigme som var delt i to leire:

    Observerbar adferd (behavorisme) vs. mentale prosesser (kognitivisme)

    • Vygotsky: tenkning og språkbruk utgjør en enhet, denne enheten er et resultat av menneskelig utvikling.

  • Vygotskijs teori om språk og tankeutvikling

    • Ytre tale (for kommunikative formål)

    • Egosentrisk tale (støtte for intellektuell aktivitet)

    • Indre tale (internalisert, språklig kodet tenkning, fragmentert, fortetta, forkorta syntaks)

  • Vygotskij: læring er språklæring

    Kan

  • ”enhver funksjon i barnets

    kulturelle utvikling viser seg

    på scenen to ganger, på to

    plan, først – på det sosiale,

    så – på det psykologiske,

    først mellom mennesker,

    som interpsykiske

    kategorier, deretter innen

    barnet, som en intrapsykisk

    kategori” (Vygotskij 1986, s

    14)

  • Tenkeskriving og presentasjonsskriving

    Tenkeskriving - utgangspunkt i hverdagsspråket

    Presentasjonsskriving - fagspråk

    - Utforske og prøve ut tanker

    - Alt er lov - Få fram ideer - For meg selv - Uorden

    - For en leser eller lytter - Teksten må kommunisere - Form og rettskriving er

    viktig - Orden

    Kan alle mestre Behov for mye støtte

  • Tenkeskriving ut fra ditt ståsted:

    Hvordan ser jeg at elevene mine lærer?

  • • Introduksjon til nytt tema

    • Oppsummering av tema/skrive sammendrag

    • For å få til hyppige skriveaktiviteter

    • Som støtte for samtale i klassen/gruppa

    • Som igangsetter for skriving av lengre tekst

    • I forbindelse med tekstlesing

    - Stopp opp ved et høydepunkt: ʺ Hva tror dere skjer

    videre? ʺ

    • Læringslogg

    - Hva har jeg lært i dag?

    - Hva var artig?

    - Var det noe som var vanskelig?

    - Er det noe jeg må øve mer på?

    Tenkeskriving kan brukes i alle fag!

    Når kan vi bruke tenkeskriving?

  • Evalueringer av LK06 viser:

     at intensjonene rundt grunnleggende ferdigheter ikke er forstått

     at det ikke har ført til praksisendring (kanskje med unntak av lesing?)

     grunnleggende ferdigheter blir forstått som noe elementært som hører småskolen og norskfaget til

  • To forutsetninger for å jobbe

    konstruktivt med grunnleggende

    ferdigheter:

    1. Tverrfaglig samarbeid

    2. Skolens ledelse må sette av tid

    til tverrfaglig samarbeid

  • Hva med lille-Kurt?

     Lille-Kurt lever i et kunnskapssamfunn der han ikke kan velge bort skolekunnskap