Upload
others
View
4
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
UiU ressurslærersamling pulje 3
Helhetlig arbeid med læring, grunnleggende ferdigheter og VFL
- i klasserom, organisasjoner og nettverk
5. april 2016
Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer
Plan for økta
1. Løfte blikket og se etter sammenheng
mellom satsninger
2. Læringsfremmende vurdering
3. Kollektiv utvikling på skoler og i nettverk
Hvorfor er elevene på skolen?
Fra Opplæringslova, §1.1 Formålet med opplæringa
Elevane og lærlingane skal
- utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre
liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i
samfunnet
- få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong
- lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst
Læring i ulike tidsspenn
• Enkeltemner
• Fagkompetanse
Formål matematikk
Utvikle den matematiske kompetansen som samfunnet og
den enkelte treng. Leggje grunnlag for vidare utdanning og
livslang læring, for deltaking i yrkesliv og fritidsaktivitetar.
Elevane skal kunne:
- bruke problemløysing og modellering til å analysere og
omforme eit problem til matematisk form, løyse det og
vurdere kor gyldig løysinga er.
- setje seg inn i, forstå og kritisk vurdere kvantitativ
informasjon, statistiske analysar og økonomiske prognosar.
- kommunisere matematikk skriftleg, munnleg og digitalt
(formidle, samtale om og resonnere omkring idear)
Baklengs planlegging handler
om å ha fokus på mål for den
lange kompetansereisen først
Hvilke komplekse utfordringer
skal elevene trenes til å kunne
møte og løse?
Mål
Langsiktig målDu støtter
utviklingsprosesser i
organisasjoner og
nettverk slik at de på en
optimal måte fremmer
lærernes læringsledelse
HANDLING
Kortsiktig målDu skal kunne forklare
hvorfor elever og lærere
trenger fokus på den
lange kompetansereisen,
og du kan avdekke
elementer som hindrer
dem i dette
KUNNSKAP
Hvorfor er lærerne på skolen?
Fra Opplæringslova, §1.1 Formålet med opplæringa
Elevane og lærlingane skal
- utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre
liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i
samfunnet
- få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong
- lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst
Opplæringa i skole og lærebedrift skal:
- opne dører mot verda og framtida
- fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte
- gi utfordringar som fremjar danning og lærelyst
Formål matematikk
Utvikle den matematiske kompetansen som samfunnet og
den enkelte treng. Leggje grunnlag for vidare utdanning og
livslang læring, for deltaking i yrkesliv og fritidsaktivitetar.
Elevane skal kunne:
- bruke problemløysing og modellering til å analysere og
omforme eit problem til matematisk form, løyse det og
vurdere kor gyldig løysinga er.
- setje seg inn i, forstå og kritisk vurdere kvantitativ
informasjon, statistiske analysar og økonomiske prognosar.
- kommunisere matematikk skriftleg, munnleg og digitalt
(formidle, samtale om og resonnere omkring idear)
Opplæringa skal fremje:
- utforskande, leikande, kreativ og
problemløysande ferdigheitstrening
Avgjørende for læring og kompetanseutvikling i fag
1. At eleven trener
Læringsledelse
Motivasjon
Krav
Fjerning av forstyrrelser
Avgjørende for læring og kompetanseutvikling i fag
1. At eleven trener
2. på det som er viktig i faget
Vet elevene hva som er
viktigst i faget når de kommer
fra barneskolen?
Hva er det aller viktigste i faget engelsk?
• Diskuter språket engelsk,
dropp kultur, samfunn og litteratur
Hva er det aller viktigste i faget engelsk?
• Å kunne skrive
• Å kunne snakke (samhandling og produksjon)
• Å kunne forstå (lese og lytte)
Har vi dette i sikte når enkelttimen planlegges?
Kompetansemål i engelsk
• velge og bruke ulike lese- og skrivestrategier tilpasset formålet
• forstå og bruke et generelt ordforråd knyttet til forskjellige emner
• vise evne til å skille mellom positivt og negativt ladede uttrykk som refererer til enkeltindivider og grupper av mennesker
• forstå hovedinnhold og detaljer i selvvalgte tekster
• lese, forstå og vurdere ulike typer tekster av varierende omfang om forskjellige emner
• bruke egne notater og forskjellige kilder som grunnlag for skriving
• skrive ulike typer tekster med struktur og sammenheng
• bruke sentrale mønstre for rettskriving, ordbøying, setnings- og tekstbygging i produksjon av tekst
• bruke digitale verktøy og formkrav for informasjonsbehandling, tekstproduksjon og kommunikasjon
• velge og bruke ulike lytte- og talestrategier tilpasset formålet
• forstå og bruke et generelt ordforråd knyttet til forskjellige emner
• vise evne til å skille mellom positivt og negativt ladede uttrykk som refererer til enkeltindivider og grupper av mennesker
• forstå hovedinnhold og detaljer i ulike typer muntlige tekster om forskjellige emner
• lytte til og forstå varianter av engelsk fra forskjellige autentiske situasjoner
• uttrykke seg med flyt og sammenheng tilpasset formål og situasjon
• uttrykke og begrunne egen mening om forskjellige emner
• innlede, holde i gang og avslutte samtaler om forskjellige emner ved å stille spørsmål og følge opp innspill
• bruke sentrale mønstre for uttale, intonasjon, ordbøying og ulike setningstyper i kommunikasjon
• forstå og bruke ulike uttrykk for tall og andre data i kommunikasjon
• bruke ulike situasjoner, arbeidsmåter og læringsstrategier for å utvikle egne ferdigheter i engelsk
• kommentere eget arbeid med å lære engelsk
• identifisere vesentlige språklige likheter og ulikheter mellom engelsk og eget morsmål, og bruke dette i egen språklæring
• velge ulike digitale ressurser og andre hjelpemidler, og bruke dem på en selvstendig måte i egen språklæring
Kultur, samfunn og litteratur
• drøfte levesett og omgangsformer i Storbritannia, USA, andre engelskspråklige land og Norge
• gjøre rede for trekk ved historie og geografi i Storbritannia og USA
• drøfte ulike typer engelskspråklige litterære tekster fra engelskspråklige land
• beskrive og reflektere over situasjonen til urfolk i engelskspråklige land
• lage, formidle og samtale om egne tekster inspirert av engelskspråklig litteratur, film og kulturelle uttrykksformer
• samtale om og formidle aktuelle og faglige emner
Avgjørende for læring og kompetanseutvikling i fag
1. At eleven trener
2. på det som er viktig i faget
3. med smarte strategier
Alle elever må oppleve:
• å mestre
• å komme videre
• å medvirke
• å bli satt krav til
• å bli trodd på
• å bli sett
How people learn (Bransford m.fl. 2001)
• Elevene kommer til den nye kunnskapen med
forforståelser
• Elevene må forstå i en helhetlig ramme -
organisere kunnskapen på en måte som muliggjør
gjentakelser og ny informasjon
• Elevene må lære å ta kontroll over sin egen læring
ved å definere læringsmål og overvåke
progresjonen i retning av dem.
Læringsmiljøer som fremmer læring, preges av at:
– elevene engasjeres aktivt i egen læring og forstår egne
læringsprosesser
– elevene deltar i kommunikasjon og samarbeid
– elevene får utvikle dybdeforståelse og får hjelp til å forstå
sammenhenger
– elevene får utfordringer som gjør at de strekker seg
– undervisningen er tilpasset elevenes ulike forkunnskaper og
erfaringer
– elevene møter tydelige forventninger til hva de skal lære, og får
tilbakemeldinger og råd om videre læring
– elevenes relasjoner, motivasjon og følelser tas hensyn til i
undervisningen
– lærerne tar i bruk varierte metoder, arbeidsmåter og organisering
som er tilpasset det elevene skal lære og den enkelte elev og
elevgruppe.
(NOU 2014: 7 Elevenes læring i fremtidens skole)
Del 2
Læringsfremmende vurdering
Intensjoner med vurdering• §3.11: Undervegsvurdering i fag skal brukast
som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag
for tilpassa opplæring og bidra til at
eleven…aukar kompetansen sin i fag.
• §3.17: Sluttvurderinga skal gi informasjon om
kompetansen til eleven… ved avslutninga av
opplæringa i fag (standpunktkarakter og
eksamenskarakter)
= VEKST
= RETTFERDIGHET
Underveisvurdering
Uheldig vurdering
• Elevene får mindre lyst til
å lære
• Uklart for elevene hva de
skal strekke seg mot
(drukner i mål og kriterier)
• Uklart for elevene
hvordan de bør jobbe
(gjør det læreren sier)
Optimal vurdering
• Elevene blir motivert til å
lære videre
• Elevene skjønner hva de
skal strekke seg mot
(fokus på det viktigste)
• Elevene skjønner
hvordan de skal jobbe
(selvregulering)
Sentrale mål for vurderingsarbeidet
1. Timing: Elevene opplever vurderingen som
støtte underveis i læringsprosessene
2. Målorientering: Elevene forstår, underveis i
læringsprosesser i ulike tidsspenn, hva som
forventes av dem til slutt
3. Feedback: All feedback støtter elevenes
kompetanseutvikling
4. Elevinvolvering: Elevene reflekterer jevnlig
over egen kompetanseutvikling
Læring underveis, rettferdighet til slutt
• Enkeltemner
• Fagkompetanse
Tradisjon??
Emne 1 Prøve Vurdering
Emne 2 Prøve Vurdering
Emne 3 Prøve Vurdering
Emne 4 Prøve Vurdering
Aug sept okt nov des jan
LæringslabyrintenMÅL
Comfort
zone
Learning zone
Panic zone
Deliberate practice
Source: Colvin, 2009
«Den som aldri har gjort en
feil, har aldri prøvd noe nytt»
Albert Einstein
Sentrale mål for vurderingsarbeidet
1. Timing: Elevene opplever vurderingen som
støtte underveis i læringsprosessene
2. Målorientering: Elevene forstår, underveis i
læringsprosesser i ulike tidsspenn, hva som
forventes av dem til slutt
3. Feedback: All feedback støtter elevenes
kompetanseutvikling
4. Elevinvolvering: Elevene reflekterer jevnlig
over egen kompetanseutvikling
En optimal situasjon
Å få gode svar fra alle elever, når som helst i
skoleåret, på spørsmålet:
- Hva er sammenhengen mellom det du
trener på i dag og det du skal mestre når
faget avsluttes?
Sluttprøve
– Hva er samsara, trisanara og aryasatya?
– Når levde Buddha og hva var hans
opprinnelige navn?
– Nevn de fire hellige sannheter.
– Osv
– Osv
– Osv
– Osv
eller
Gjør rede for hva som er det sentrale
i buddhismen, og sammenlign
religionen med andre religioner og
livssyn
Påstand• Når vi innser at læringsarbeid i kortere
tidsspenn er underordnet den lange
kompetansereisen, klarer vi å inkludere:
– Grunnleggende ferdigheter
– Sosial kompetanse
– Underveisvurdering
– Lære å lære
– Hele den generelle delen
Sentrale mål for vurderingsarbeidet
1. Timing: Elevene opplever vurderingen som
støtte underveis i læringsprosessene
2. Målorientering: Elevene forstår, underveis i
læringsprosesser i ulike tidsspenn, hva som
forventes av dem til slutt
3. Feedback: All feedback støtter elevenes
kompetanseutvikling
4. Elevinvolvering: Elevene reflekterer jevnlig
over egen kompetanseutvikling
Ros og rådFor å fremme læring må vurderingen:
• Ha fokus på positive elementer ved prestasjonen og forbedring fra tidligere prestasjon (ROS)
• Ha fokus på hva som kreves av forbedringer i fremtidige prestasjoner (RÅD)
• Ha fokus på videre læringsarbeid
Carol Dweck: The power of believing that you can improve
Anbefalt ted-video
(du kan velge norsk tekst)
Følelser står i veien
Feedback må snike seg forbi emosjoner
og treffe eleven kognitivt
Sentrale mål for vurderingsarbeidet
1. Timing: Elevene opplever vurderingen som
støtte underveis i læringsprosessene
2. Målorientering: Elevene forstår, underveis i
læringsprosesser i ulike tidsspenn, hva som
forventes av dem til slutt
3. Feedback: All feedback støtter elevenes
kompetanseutvikling
4. Elevinvolvering: Elevene reflekterer jevnlig
over egen kompetanseutvikling
Hvor skal jeg? Hvor er jeg? Hvordan komme videre?
MÅL
Hva får jeg bra til? Hva må jeg klare bedre?
Hva må jeg spørre læreren om?
Trenger skolen hjelp i arbeidet
med vurdering?
Nettkurset SkoleVFL er lagt opp slik at hele
skolen blir ledet gjennom en kollektiv
utviklingsprosess i læringsfremmende
vurderingsarbeid
Fri start og fri fart innenfor åpningstiden (2,3 år)
Kursavgift dekkes av Utdanningsdirektoratet
SkoleVFL 1.0
Start: Mars-15
Stenger: juni-17
215 skoler
6000 lærere
SkoleVFL 2.0
Start: Mars-16
Stenger: Juni-18
3000 lærere
Påmelding pågår
SkoleVFL 2.1?
Starter: Mars-17
Stenger: Juni-19
Påmelding fra
1.des
Del 3
Kompetanseutvikling for
lærere i skole og i nettverk
Standarder for den
profesjonelle lærer (Australia)1. Know students and how they learn
2. Know the content and how to teach it
3. Plan for and implement effective teaching and
learning
4. Create and maintain supportive and safe learning
environments
5. Assess, provide feedback and report on student
learning
6. Engage in professional learning
7. Engage professionally with colleagues,
parents/carers and the community
Viktige faktorer i
kompetanseutvikling1. Metaperspektiv (analyse og overvåkning)
2. Eierskap (til innhold og prosess)
3. Forpliktelser
4. Ekspertise/kunnskap
5. Utprøving
6. Refleksjon
7. Erfaringsdeling
Viktige faktorer i
kompetanseutvikling1. Metaperspektiv (analyse og overvåkning)
2. Eierskap (til innhold og prosess)
3. Forpliktelser
4. Ekspertise/kunnskap
5. Utprøving
6. Refleksjon
7. Erfaringsdeling
Utvikling langt tidsspenn
Situasjon: april-16
Nivå 2: koll.praksis
Nivå 1: ind.praksis
Ønsket situsjon
f.eks august-17
Begge nivåDes-16
2019
2015
Viktige faktorer i
kompetanseutvikling1. Metaperspektiv (analyse og overvåkning)
2. Eierskap (til innhold og prosess)
3. Forpliktelser
4. Ekspertise/kunnskap
5. Utprøving
6. Refleksjon
7. Erfaringsdeling
Viktige faktorer i
kompetanseutvikling1. Metaperspektiv (analyse og overvåkning)
2. Eierskap (til innhold og prosess)
3. Forpliktelser
4. Ekspertise/kunnskap
5. Utprøving
6. Refleksjon
7. Erfaringsdeling
Tiltak mellomlangt tidsspenn:
Aksjonslæring
Deling Planlegging
Refleksjon Gjennomføring
ind./grupper m/erfaringsinnsamling
om læring inkl kollegaobservasjon
Noen grøfter i utviklingsarbeid
1. Metaperspektiv (analyse og overvåkning)
2. Eierskap (til innhold og prosess)
3. Forpliktelser
4. Ekspertise/kunnskap
5. Utprøving
6. Refleksjon
7. Erfaringsdeling
Erfaringstyranniet
vs
Teorityranniet
Tone Kvernbekk
Noen på skolen må ha høy kompetanse innen
læringsledelse, vurdering og læreplanforståelse
Trenger DU mer kompetanse?
Ta videreutdanning!
Viktige faktorer i
kompetanseutvikling1. Metaperspektiv (analyse og overvåkning)
2. Eierskap (til innhold og prosess)
3. Forpliktelser
4. Ekspertise/kunnskap
5. Utprøving
6. Refleksjon
7. Erfaringsdeling
Forpliktelsesnivå
Skoleledelse/nettverksledelse kan
• Sørge for at de ansatte/deltakerne får «påfyll»
• Håpe at de følger det opp
• Oppfordre til å følge opp
• Forvente at det blir fulgt opp
• Kreve at det blir fulgt opp
• Kontrollere at det blir fulgt opp
Lykke til!
Mer info om
SkoleVFL
og
Læringsledelse og vurdering
hil.no/skole