PROSJEKTUKE I GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER. GLU 1-7

Av:Anders, Ellen, Juliane og Lizelle

OBSERVASJON FRA EIK SKOLE

4. klasse Observasjon fra en matematikktime. 45

minutter. Læreverk: Kopiperm Alseth B, Kirkegaard H, Nordberg G, Røsseland M. (2006) multi 1-4. Gyldendal undervisning.

Observasjon fra en norsktime. 45 minutter. Læreverk: Kverndokken K, Ohrem Bakke J. (2007) Safari 4b. Gyldendal undervisning.

Samme lærer. Ulik klasse.

OBSERVASJON FRA MATEMATIKKTIMEN Dette var matematikkgrupper delt inn

på tvers av tre klasser, nivåbasert. Læreren startet med å skrive på tavlen

hva de skulle gjøre denne timen. ”Loop spill”. ”Regne tekstoppgaver fra multi”.

LOOP-SPILLET

Jeg har tallet 7.Hvem har 7*5?

Jeg har tallet 35.Hvem har 35/5+3?

FØRSTE DEL LOOP SPILLET. HVORDAN FUNGERTE DET?

Loop spillet fungerte bra. Her ble følgende ferdigheter benyttet:

Å kunne lese. Hver elev leste minst ett kort med en tekstoppgave.

Å kunne uttrykke seg muntlig. Hver elev leste høyt for de andre hva som sto på kortet, samtidig som de måtte svare på regnestykket.

Å kunne regne. Hver elev mått regne sammen spørsmålet, og se om det var svaret de hadde på sitt kort.

ANDRE DEL. JOBBE MED TEKSTOPPGAVER FRA MULTI 4.

Elevene jobbet sammen to og to. Følgende ferdigheter ble brukt: Å kunne lese. Hver elev leste

tekstoppgavene. Å kunne uttrykke seg skriftlig. Hver

elev skrev svar på tekstoppgaven i regneboka. Hver elev måtte pressisere svaret. Eks: 59 kroner.

Å kunne regne. Hver elev regnet individuelt oppgaver fra multi.

HVORDAN FUNGERTE ARBEIDET MED TEKSTOPPGAVENE.

Det var ingen forberedelser til oppgavene. Hun kunne for eksempel vist et eksempel på tavlen før elevene startet å regne individuelt.

Multimodale tekster. Les tekst og bilde sammen. Sammensatte tekster. Mye informasjon på liten

plass. Langsomme tekster. Motivere, ikke gi opp for lett.

Grubliser er vanskelige. Det var ingen form for etterarbeid. Her kunne

læreren hatt en oppsummering av oppgavne på tavla.

TEKSTOPPGAVE FRA ET HEFTE.HENTET FRA MULTI 4B.

TEKSTOPPGAVER FRA HEFTE, HENTET FRA MULTI 4B. VANSKLIGHETSGRADEN ØKER GRADVIS UTOVER I HEFTET.

OBSERVASJON FRA EN NORSKTIME

Læreren skrev på tavla hva opplegget for timen var:

Leselekse. Læreren leste teksten høyt for elevene. Oppgaver/tankekart med verb i presens og

preteritum. ( dette er antakelser, hun sa ingenting om det)

Lærerens fokus var på noe annet enn å legge den frem som en tekst. Vi tror det var verb hun hadde fokus på.

Hun forklarte ikke hvordan teksten var bygd opp, fokuset var ikke selve teksten.

Oppgaven elevene fikk var å lage et tankekart. Oppgaven er hentet fra boka.

Teksten er hentet fra læreboka Safari 4b.

FORARBEIDET

I følge Mortensen- Buan er det I forarbeidet at den viktige bevisstgjøingen og kognitive forberedelsen skjer( Mortensen- Buan, lesestrategier og metoder).

Læreren snakket ikke om teksten før hun leste den. Hun tok ikke opp begreper og metaforer. Hun forklarte ingen ord.

Metaforer: ”Metaphor is a device for seeing something in terms of something else” (Askeland og Aamotsbakken, Læreren som leselærar)

”På jakt, krigsstien” ”Makeløs, hoiet”

HVORFOR ER DET VIKTIG MED FORARBEID?

Askeland og Aamotsbakken sier at barn kan ha problemer med å skille mellom vesentlig og mindre vesentlig informasjon. Aktivt arbeid med førlesing kan minske disse problemene.

Slik vi forstår dette så er det viktig å forberede elevene på hva de skal lese, forklare vanskelige ord før lesingen begynner. Eksempel fra norsktimen er ord som makeløs, hoiet, krigstien

UNDER LESINGEN

Læreren leste teksten, elevene skulle bare sitte å lytte.

Som Norun Askeland og Bente Aamotsbakken også sier”Det er når elevane sjølv tar orda i munnen at dei skjønner at dei eventuelt ikkje forstår innhalda i orda”, som ordet makeløs, krigsstien og hoiet ( Askeland og Aamotsbakken, læreren som leselærar)

UNDER LESINGEN

Læreren kunne for eksempel brukt en av de fire metodene til Winograd og Paris.

Modellering – forklaring – stillasbygging – samarbeidslæring.

Modellering: Hun kunne tenkt høyt mens hun leste, stilt spm som:

Hvorfor tror dere at det første avsnittet er annerledes?

Hvorfor vil Robin ligge på sofaen å se på tv og spise potetgull?

Hvorfor så mamma ut som en mamma på krigsstien?

OPPGAVE TANKEKART.

OPPGAVE TANKEKART.

ETTER LESINGEN

Oppsummering av et av tankekartene. Savner oppsummering fra begge

oppgavene. Lite arbeid etter lesingen. Læreren

kunne for eksempel: hatt en faglig diskusjon om teksten, og tatt opp metaforer og vanskelige begreper.

Alle elevene fikk like oppgaver.

KONKLUSJON:

Mer forarbeid med teksten og fokus på vanskelige begreper og ord.

Mål for timen? Var det å lære verb? Eller å lese en tekst?

Mer arbeid med tekstene underveis. Få elevene med i teksten. Få elevene til å kjenne seg igjen i teksten (norsk).

Mer etterarbeid med teksten og oppgavene. Har alle forstått det de i dag har arbeidet med?

Flere oppgaver? Noen ble raskt ferdige, og ga uttrykk for at dette var kjedelig.