Click here to load reader

Videreutdanning i naturfag for ungdomsskolelærere Temadag om energi

  • View
    48

  • Download
    0

Embed Size (px)

DESCRIPTION

Videreutdanning i naturfag for ungdomsskolelærere Temadag om energi. Jostein Matre BKK Rådgiving AS. Videreutdanning i naturfag for ungdomsskolelærere Temadag om energi. Om Energiproduksjon. Europa – Norge – Hordaland BKK og vår vannkraftproduksjon. - PowerPoint PPT Presentation

Text of Videreutdanning i naturfag for ungdomsskolelærere Temadag om energi

  • Videreutdanning i naturfag for ungdomsskolelrere

    Temadag om energiJostein MatreBKK Rdgiving AS

  • Videreutdanning i naturfag for ungdomsskolelrereTemadag om energiJostein Matre BKK Rdgiving ASOm Energiproduksjon. Europa Norge Hordaland BKK og vr vannkraftproduksjon. Forklaringer til teknologien. Beregninger.

    Fra vannstrm til elektrisk strm. Hvordan produseres strm fra vannkraft? (Nedbr > tilsig > magasin > vannveien > inntaket > trykksjakten > turbinen > aggregatet.). Beregninger.

    Morgendagens energiproduksjon med vekt p BKK og teknologi (vind, bio, gasskraft, fjernvarme/nrvarme, brenselcelle, kogenerering, varmepumpe, m.m.). Teknologisk tema: Kogenerering. Forklaringer til teknologien. Beregninger.

    Realistiske regneoppgaver kan utarbeides etter nske

  • Norge utvikling i ettersprsel kt med 65 % p 25 r, eller ca. 2 TWh/r ! Vekst i dag0,8 % til alm.forbruk

  • Norge er et spesielt energilandVi er det land som:

    bruker mest fornybar energi50 % mot normalt 5 %

    bruker mest - strst andel - elektrisitet50 % mot normalt 20%

    bruker mest el til oppvarming

    har laveste elpriser

  • Energiforbruk i husholdningKilde: (IEA) 1999.Kilde: Annual bulletin of housing and building statistics for Europe and North America (1996)Pr innbyggerPr m2 boareal

  • Tabell 6:Energibruk boliger - utvikling over tid (kWh/m2)Kilde:(NOU 1998: 11)Type boligkWh/ m2 og r_______________________________________________Snitt boligerca.210

    Bolig bygget omkring 1950290Bolig bygget omkring 1975230Bolig bygget omkring 1987190Bolig bygget etter 1997 (BF 97)150Lavenergihus med dagens teknologi 80"Superhus" 30

  • Klikk for legge til en tittel

  • Spesifikt energiforbruk per capita totalt og pr sektor (kWh)Kilde: ENERGY BALANCES OF OECD COUNTRIES, 1996 - 1997, IEA 1999

    LandTotalt Industri Transp vrig Husholdn.Norge49.002 19.06712.368 17.56410.021Sverige45.672 17.88510.316 17.70110.539Danmark33.826 6.71810.793 16.34410.000Finland52.840 24.413 9.843 18.57611.879Nederland41.217 14.21510.303 16.689 7.935

  • Vannkraftproduksjon og tilsigStrm er ferskvare den m produseres i det yeblikk vi trenger den

  • Norsk kraftproduksjon og forbruk - fastlandProd. i et normalrProduction and consumption offshore ~ 10 TWh/yearNedbrfattig rNedbrrikt r

  • Forbruk og faktisk produksjon

  • Klikk for legge til en tittel

  • Utbygd og nyttbar vannkraft i Norge fra NVEs statistikk for 1997FylkeUtbygd Kons. Rest VernetTotalt gitt utbyggb. potensialeHordaland14.499 144 2.493 6.700 23.837Nordland13.541 1.236 4.802 3.516 23.095Sogn og Fjordane11.769 56 3.434 5.226 20.485Telemark12.329 27 977 676 14.009Hele landet 112.938 1.762 28.377 35.258 78.335

  • Statnett: Omrder der svrt anstrengte kraftsituasjoner er sannsynlig: Trndelag/Mre Vestlandet - Bergensomrdet- BKK-omrdet Sr-NorgeAktuelle forsterkningerSima Samnanger 420 kVMongstad Kollsnes 300/132 kVSamnanger Arna 300 kVModalen Mongstad Kollsnes 300 kV Mongstad

  • Klikk for legge til en tittelEnergiproduksjon i Norge i dag med vekt p BKK og vr vannkraftproduksjon. Forklaringer til teknologien. Beregninger. (Jostein Matre)

  • Klikk for legge til en tittel

  • Ny vannkraftTilsig i omrdetStrrelse p nedbrfeltPlassering av inntakPlassering av kraftstasjonUtforming av anleggetBeregning av produksjonBeregning av kostnader

    UtbyggingsprisBeslutning om utbygging

  • Bruk av matematikki hverdagen3140 mm nedbr pr r tilsvarer pr km2 :

    3,14 m * 1000 m * 1000 m = 3,14 * 10 6 m31 m3 = 1000 l = 1 * 10 3 literEtt r = 31,54 * 10 6 sek.

    3,14 * 10 6 * 1 * 10 3 = 100 l/s * km2 31,54 * 10 6

    Benevning p NVEs isohydatkart

  • Effekt N ( kW ) = 9,8 * * Q * Hn der = virkningsgradQ = vannmengde i m3/sH = netto fallhyde

    Gitt at = virkningsgrad = 0,86 og fallhyden H = 427

    1 m3 vann som faller 427 m gir 1 kWh

    1000 mm nedbr gir 1 mill m3 vann pr km2

    som gir 1 mill kWh / km2 nr fallhyden er 427 m

  • Klikk for legge til en tittel13.00 13.30: Morgendagens energiproduksjon med vekt p BKK og teknologi (vind, bio, gasskraft, fjernvarme/nrvarme, brenselcelle, kogenerering, varmepumpe, m.m.). Teknologisk tema: Kogenerering. Forklaringer til teknologien. Beregninger. (Jostein Matre)

  • World - Predicted Power Generation Reference, Alternative Policy Scenario andBeyond the Alternative Policy Scenario (BAPS)

    Source: IEA World Energy Outlook 2006TWhReference Scenario 2030Alternative Policy Scenario 20302004BAPS 2030Carbon capture and storage

  • EU - Predicted Power Generation from Other RenewablesReference and Alternative Policy ScenarioTWhSource: IEA 2006

  • Gyldendals store konversasjonsleksikon 1972

    BrenselcelleElektrokjemisk generator som omdanner kjemisk energi direkte til elektrisitet og som skiller seg fra vanlige akkumulatorer ved at de reagerende kjemikalier tilfres kontinuerlig i stedet for vre lagret p elektrodeplatene.

    Utnyttelsesgraden ker vanligvis med belastningen, og ligger mellom 50 80 %.

    Frste bemannede romferge som brukte brenselcelle var Gemini 5 som ble skutt opp i 1965. Cellen veide 31 kg og leverte opp til 1 kW med en spenning p ca 25 VoltHva er en BRENSELCELLE

  • The BKK-pilot our first prototype

    Complete CHP plantPlanar technology for compactnessUnique stack technology for high power density and long life timeRealistic environment

    Europe (World)s first complete planar ceramic SOFC CHP plant

    BKK-pilot

  • Brenselcelle - prinsippKjemiske reaksjoner i en brenselcelleAnodesiden: 2H2 => 4H+ + 4e- Katodesiden: O2 + 4H+ + 4e- => 2H2O Netto reaksjon: 2H2 + O2 => 2H2O ++++----HHH2H+ = atomkjernen = protone- = elektronMembran slipper igjennom proton og tvinger elektron til g rundt

  • Brenselcelle - prinsippHydrogen er en bestanddel av drivstoffet i alle celler

    Ulike celler opererer med ulike temperaturer, ulike drivstoff og ulike membraner/elektrolytter.

    De elektrokjemiske reaksjonene er noe forskjellige

  • SOFC brenselcelle tilfrsel av luft og brenselKoblingselementene har kanaler som separat leder brensel (naturgass, etc.) inn p anodesiden, og luft inn p katodesiden av brenselcellen

    Den kjemiske reaksjonen i cellen foregr ved hy temperatur (750-1100C) og produserer strm over de to koblingselementene (tilsvarende et batteri)Avfallsprodukter fra prosessen er vann og CO2 (ved bruk av naturgass), samt nyttbar varme

  • SOFC cellereaksjon virkemte naturgassSOFC cellen er tolerant for flere typer brensel, og ved bruk av naturgass vil CO konverteres til CO2 i prosessenProsessen muliggjr fangst av CO2

    Elektroder ledes fra den negative anoden til positiv katode, og genererer strm ved pfring av ekstern last

  • SOFC stackreaksjon virkemte naturgassVed seriekobling av celler i stack ledes elektronstrmmen videre mellom cellene via keramiske koblingselementerProsessen er tilsvarende for hver celle, og spenningen bygges opp serieltVed tilfrsel av naturgass som brensel vil CO konverteres til CO2 og transporteres til eksos sammen med vannSpenning for illustrert stack er ca. 2 x 0,7V = 1,4VStrmkollektorer i begge ender av stack fungerer som poler p et batteri

  • Brenselceller og annen strmproduksjonTradisjonell produksjonsprosess for energi ved forbrenningPropduksjonsprosess med brenselcelle (Fuel Cell)

  • OWEC Jacket Quattropod July 2007

  • Vindkraft - ressurstilgangBKK Rdgiving ASEnergiutbyttet ker med vindhastigheten i 3dje potensAnslag over nyttbart potensiale i Norge ligger fra 12 TWh og oppover mot 140 TWh. Totalt potensiale er ansltt til 480 TWh av NVE

  • Bruk av matematikki hverdagenEnergiproduksjon - vindkraftDen totale effekt i vinden som passerer ett tverrsnitt:

    P = **A*v3

    Den maksimale effekt en turbin kan fange opp er P = Cp ***A*v3

    Cp= virkningsgrad Teoretisk maks 59,3 %Propellvirkningsgrad 50 % (bestpunkt)Total inkl el. virkningsgrad46%

  • Samtidig produksjon av varme og el i en motorDriften styres av behovet for varmeEl-produksjonen er et avfallsproduktFor kunne avskrive investering og faste drifts-kostnader er det viktig med lang driftstid.Rolls Royce ( tidl. Ulstein Vickers ) produserer kogenereringsanleggKogenering

  • Klikk for legge til en tittel

  • Fjernvarme-behov for tilleggsenergi ved lastkningSituasjonen ved en kning fra 157 GWh til 184 GWh som er forventet utvikling fra 2007 til 2010. ( 3 GWh tap )010203040506070800100200300DagerMWMarginal tilleggsvarmeTilleggsvarmeMarginal avf-energiAvfallsenergi27 MWFjernvarme fra BiR13 GWhTilleggslastgass 17 GWh

  • FJERNVARME I BERGENNett (grft) 50 kmKunderStore bygg120 stkEnkeltboliger 350 stkVarmeproduksjonAvfall(Rdalen)23 MWGass (Haukeland)20 MWEl(Haukeland)20 MWOlje(Rdalen)48 MWFjernvarmesalgBudsjett for 2007140 GWh+ Nye kunder i sentrum 50 GWh+ Nye bygg 50 GWhTOTALT i 2015-2020240 GWh

  • Kogenerering Kollsnes Byggetrinn I = 3,4 MWTilpasset 40.000 tonn LNG / r

    Byggetrinn II = 6,8 MW Tilpasset 80.000 tonn LNG / r Virkningsgrader : ca 43 % elektrisk og knapt 90 % totaltKogenerering = samtidig produksjon av elektrisitet og varme

  • MILJGEVINST FJERNVARMEI 2020 KAN fjernvarme gi reduksjon i utslipp pr r. med:- CO2 73.000 tonn- SO2 113.000 kg- NOx 68.000 kg- Stv 5.000 kgTilsvarer eksos fra 20.000 biler med kjrelengde 16.000 km.

    Diagram1

    37.437.4

    38.938.9

    4242

    5942.6

    61.642.9

    72.643.8

    CO2 med ny avfallslinje

    CO2 uten ny avfallslinje

    rstall

    CO2 x 1000 tonn

    Utslipp

    Fjernvarmesalg med ny linje200520062009201020112020

    Salg122.0132.0165.0175.0185.0240.0

    CO2 med ny avfallslinje37.438.942.059.061.672.6

    CO2 uten ny avfallslinje37.438.942.042.642.943.8

    Fjernvarmesalg med ny linje200520062009201020112020

    Salg100%100%100%100%100%100%

    Avfallsenergi med ny avfallslinje89%85%74%97%96%87%

    AVFALLSENERGI89%85%74%70%67%53%

    Tilleggsenergi med ny avfallslinje11%15%26%3%4%13%

    GASS og OLJE11%15%26%30%33%47%

    Fjernvarmesalg med ny linje200520062009201020112020

    89%85%74%97%96%87%

    11%15%26%3%4%13%

    Utslipp

    00

    00

    00

    00

    00

    00

    CO2 med ny avfallslinje

    CO2 uten ny avfallslinje

    rstall

    CO2 x 1000 tonn

    MILJGEVINST

    Ark1

    Fjernvarmesalg med ny linje200520062007200820092010201120122013201420152020

    Salg122.0132.0145.0155.0165.0175.0185.0195.0205.0210.0215.0240.0

    Avfallsenergi med ny avfallslinje108113117119122171178185192195197210

    Avfallsenergi uten ny avfallslinje108113117119122123124125126126126127

    Tilleggsenergi med ny avfallslinje1419283643471013151830

    Tilleggsenergi uten ny avfallslinje1419283643526170798489113

    Fjernvarmesalg med ny linje200520062007200820092010201120122013201420152020

    Salg100%100%100%100%100%100%100%100%100%100%100%100%

    Avfallsenergi med ny avfallslinje89%85%81%77%74%97%96%95%93%93%92%87%

    AVFALLSENERGI89%85%81%77%74%70%67%64%61%60%59%53%

    Tilleggsenergi med ny avfallslinje11%15%19%23%26%3%4%5%7%7%8%13%

    GASS og OLJE11%15%19%23%26%30%33%36%39%40%41%47%

    Fjernvarmesalg med ny linje200520062007200820092010201120122013201420152020

    AVFALLSENERGI89%85%81%77%74%97%96%95%93%93%92%87%

    GASS og OLJE11%15%19%23%26%3%4%5%7%7%8%13%

    Ark1

    00

    00

    00

    00

    00

    00

    00

    00

    00

    00

    00

    00

    AVFALLSENERGI

    GASS og OLJE

    rstall

    Fordeling

    ENERGIFORDELING MED NY AVFALLSLINJE

    Hoved

    00

    00

    00

    00

    00

    00

    00

    00

    00

    00

    00

    00

    AVFALLSENERGI

    GASS og OLJE

    rstall

    Fordeling

    ENERGIFORDELING UTEN NY AVFALLSLINJE

    SIMULERING AV ENERGIMIKS OG ELPRODUKSJON MED OG UTEN LINJE 2 OG UTVIDELSE AV KONSESJONSOMRDET

    Fjernvarmesalg200520062007200820092010201120122013201420152020

    Konsesjonsomrdet122.0132.0140.0145.0150.0155.0160.0165.0167.0172.0175.0240.0

    Inkludert sentrum122.0132.0145.0155.0165.0175.0185.0195.0205.0210.0215.0240.0

    ALTERNATIV 1 konsesjonsomrde og ny linje i 2010

    Energimiks200520062007200820092010201120122013201420152020

    Avfallsenergi121126129131133169174179181185188234

    Gass131823273022334430

    Olje11122-------

    Tap i nettet121314151516161717171824

    Omsatt fjernvarme122.0132.0140.0145.0150.0155.0160.0165.0167.0172.0175.0240.0

    ALTERNATIV 2 konsesjonsomrde og uten ny linje i 2010

    Energimiks200520062007200820092010201120122013201420152020

    Avfallsenergi121126129131133135137138139140141151

    Gass131823273033363940434575

    Olje1112233456738

    Tap i nettet121314151516161717171824

    Omsatt fjernvarme122.0132.0140.0145.0150.0155.0160.0165.0167.0172.0175.0240.0

    ALTERNATIV 3 inkludert sentrum og ny linje i 2010

    Energimiks200520062007200820092010201120122013201420152020

    Avfallsenergi121126131135138188197205212216219234

    Gass1318273339471013151830

    Olje112340000000

    Tap i nettet121315161718192021212224

    Omsatt fjernvarme122.0132.0145.0155.0165.0175.0185.0195.0205.0210.0215.0240.0

    ALTERNATIV 4 inkludert sentrum og uten ny linje i 2010

    Energimiks200520062007200820092010201120122013201420152020

    Avfallsenergi121126131135138141143145146147148151

    Gass131827333945515661636575

    Olje112347101418212438

    Tap i nettet121315161718192021212224

    Omsatt fjernvarme122.0132.0145.0155.0165.0175.0185.0195.0205.0210.0215.0240.0

    ELPRODUKSJON200520062007200820092010201120122013201420152020

    Alternativ 1393837373658575656555546

    Alternativ 2393837373636363535353533

    Alternativ 3393837363555535250494946

    Alternativ 4393837363535343434333333

    Alternativ 594939291908979

    Alternativ 689878584838279

    Alternativ 770696868676658

    Alternativ 866656362616058

    ALTERNATIV 5 uten sentrum og med ny HT linje i 2010

    Energimiks200520062007200820092010201120122013201420152020

    Avfallsenergi121126131135138169174179181185188234

    Gass13182733392374142454883

    Olje11234-------

    Tap i nettet121314151516161717171824

    Omsatt fjernvarme122.0132.0140.0145.0150.0155.0160.0165.0167.0172.0175.0240.0

    ALTERNATIV 6 med sentrum og med ny HT linje i 2010

    Energimiks200520062007200820092010201120122013201420152020

    Avfallsenergi121126131135138188197205212216219234

    Gass1318273339471013151830

    Olje11234-------

    Tap i nettet121315161718192021212224

    Omsatt fjernvarme122.0132.0145.0155.0165.0175.0185.0195.0205.0210.0215.0240.0

    ALTERNATIV 7 uten sentrum og med ny HT linje i 2010 uten ny turbin

    Energimiks200520062007200820092010201120122013201420152020

    Avfallsenergi121126131135138169174179181185188234

    Gass131827333922334430

    Olje11234-------

    Tap i nettet121314151516161717171824

    Omsatt fjernvarme122.0132.0140.0145.0150.0155.0160.0165.0167.0172.0175.0240.0

    ALTERNATIV 8 med sentrum og med ny HT linje i 2010 uten ny turbin

    Energimiks200520062007200820092010201120122013201420152020

    Avfallsenergi121126131135138188197205212216219234

    Gass1318273339471013151830

    Olje11234-------

    Tap i nettet121315161718192021212224

    Omsatt fjernvarme122.0132.0145.0155.0165.0175.0185.0195.0205.0210.0215.0240.0

    Fjernvarmesalg med ny linje200520062007200820092010201120122013201420152020

    Salg122.0132.0145.0155.0165.0175.0185.0195.0205.0210.0215.0240.0

    Avfallsenergi med ny avfallslinje108113117119122171178185192195197210

    Avfallsenergi uten ny avfallslinje108113117119122123124125126126126127

    Tilleggsenergi med ny avfallslinje1419283643471013151830

    Tilleggsenergi uten ny avfallslinje1419283643526170798489113

    Fjernvarmesalg med ny linje200520062007200820092010201120122013201420152020

    Salg100%100%100%100%100%100%100%100%100%100%100%100%

    Avfallsenergi med ny avfallslinje89%85%81%77%74%97%96%95%93%93%92%87%

    Avfallsenergi uten ny avfallslinje89%85%81%77%74%70%67%64%61%60%59%53%

    Tilleggsenergi med ny avfallslinje11%15%19%23%26%3%4%5%7%7%8%13%

    Tilleggsenergi uten ny avfallslinje11%15%19%23%26%30%33%36%39%40%41%47%

  • RONG NRVARME Varmepumpe (sj)Olje som spisslastEnergisalg 2,1 GWhInvestering 8,5 mill. krEnovatilskudd 0,8 mill. krIdriftsettes aug. 07

  • Ulike former for bioenergiBiomasse frskogbruk ogskogsindustriBiomasse frjordbruk, husdyrhaldog agroindustriBiomasse fr torvBiomasse frsalt- og ferskvatnBiomasse frmenneskeFaste:FlisVedPelletsBrikettarTrekolGassformigeFlytandeTransportKraftKraft/varmeVarmeBiologiske:FermenteringRotning mmTermokjemisk:KarboniseringPyrolyseGassifiseringMekanisk:Kapp/klyvingFlisingPressingTrkingRessursarOmforming/forbehandlingBrenselSluttbruk

  • PelletsPellets er sm sylindriske enheter med en diameter mindre enn 20 mm, laget av komprimert/presset og trket biomateriale. Standard diameter er 6, 8 og 12 mm. Rstoffet utgjres stort sett av sagflis som trkes til 9 % eller lavere fuktighet (Fr) og deretter males til fine partikler. P grunn av de sm dimensjonene fr pellets tilnrmet samme hndteringsegenskaper som fyringsolje og gjr den ideell transportere i bulk for strre transporter eller i storsekk og smsekk ved mindre transporter. Mest vanlig omsette i smsekk eller bulk.

    Brennverdi 4,7 - 4,8 kWh/kg

  • Salgsprisar pelletsBulk22-33 re/kWhStorsekk33-40 re/kWhSmsekk40-50 re/kWh

    (Prisar henta fr kursmateriell fr Energigrden)

  • Varmeproduksjon mindre skala

  • Voss Fjernvarme utbygging av nrvarmenett p Voss basert p varme fr grunnvatnetRessursgrunnlag og konomi framleis usikkert. Voss energi har bestilt utgreiing om bioenergilysing og kvalitetssikring av grunnvarmepotensiale. Samkyring av konomidata og utarbeiding av forslag til intensjonsavtale planlagt ila hausten. BKK Varme har delteke p internt mte, og ventar p avklaring fr sitt styre.Odda Biogass utbygging av anlegg for avfallsbasert metanproduksjonForprosjektrapport p norsk og engelsk motteken 22/3. Dersom BKK ynskjer vidare engasjement i prosjektet, skal etablering av utbyggings- og driftsselskap skje i samrd med BKK, og BKK vil f rett men ikkje plikt til tre inn som aksjonr med minimum 34% av aksjene.Jamnleg kontakt med BioPlan, men inga utvikling til no grunna ressursmangel hj BioPlan. Kommunen har enno ikkje avgjort handtering av slam, og vi har ikkje pressa.Granvin Nrvarme utbygging av nrvarmenett basert p flis fr Granvin BrukForslag til forprosjekt oversendt kommunen 15/3. Jamnleg kontakt med kommunen, som no fr utarbeidd Energi- og Miljplan fr Vestnorsk Enk (venta ferdig innan jul). Planen er fresetnad for f prosjektsttte fr Enova, og prosjektsttta ein fresetnad for forprosjektet. Oppsummering bioenergi

  • Kostnader for ny kraft - grunnlastSammenstilling med spotpriser og forwardpriser p Nordpool og Endex 2006-12-01

    Fjernvarmeutbygging i Bergen startet i 2000 og anlegget ble idriftsatt i 2003.Til n er det lagt ned 100 km fj.varmerr og knyttet til 120 kundeanlegg (store bygg type konsernbygg BKK, Statoil, NSB..) og 350 eneboliger/rekkehus p Rvarden/RstlHovedenergikilde til fjernvarmen er avfallsvarme fra forbrenningsanlegget i Rdalen. Anlegget gir 23 MW fjernvarme men vi produserer ogs el, ca 30 GWh pr r. Nr det ikke er tilstrekkelig med avfallsvarme benyttes gass (LNG) (20MW) i kjelanlegget i teknisk sentral p Haukeland sykehus til spisslastproduksjon. El-kjeler p Haukeland kan ogs benyttes til fj.varme produksjon. Som reserve/sikkerhet er det installert 48MW oljekjeler i Rdalen. Utbygging av fjernvarme er konsesjonsbelagt og vren 2006 fikk BKK V konsesjon til ogs bygge ut fjernvarme i Bergen sentrum.Omsetning i 2007 er ca 140 GWh. Veksten innenfor det gamle konsesjonsomrdet kommer ved at nye bygg etableres (Brannstasjon, Badeland, Kunsthgskole, Ny videregende skole p Srs osv.). I det nye konsesjonsomrdet i Bergen sentrum er det eksisterende brukere av vannbren varme som vil gi omsetningskningen. Eks. Grieghallen, Teateret, Hotel Norge osv.. Utbygging i sentrum er startet og til sommeren 2007 vil ledningsnett fra Lars Hillesgt. til Sentralbadet vre satt idrift. Videre utbygging styres bl.a. av Bybaneprosjektet i Kaigaten.Det vurderes ikke som aktuelt utvide konsesjonsomrdet ytterligere. Videre vekst vil komme gjennom nybygging/rehabilitering av bygg innen for gjeldende omrde.P kartet fremgr planlagt utbygging i Bergen sentrumRdt nett er byggetOransje nett er under bygging ferig i lpet av frste halvr 2007Grnt nett skal bygges i lpet av 5-10 rs periode.

    BKK Varme har i 2006 vedtatt bygge et nrvarmeanlegg p Rong i ygarden kommune. Varmen produseres i en sj-varmepumpe med en oljekjel til spisslastproduksjon. Omsetning ca 2,1 GWh med en vekst til 2,7 GWh de kommende r. Kundene er i hovedsak offentlige bygg og institusjoner. Anlegget vil komme idrift august 2007. Prosjektet blir lnnsomt grunnet Enovatilskudd (0,8 mill.kr) og fordi kommunen stiller areal og grftetraseer til disposisjon vederlagsfritt.

    BKK Varme har forelpig ikke konkrete planer for flere slike utbygginger.

    BKK Varme vil i 2007 starte med kartlegging av mulige nrvarmeprosjekt i Stor Bergen. Vi er allerede i dialog med Bergen Tomteselskap som fra sitt styre har ftt plegg om utrede alternativ energiforsyning til nye tomte- utbyggingsomrder.

    Det finnes ogs omrder i Bergen (sane, Arna, Loddefjord) hvor energitettheten er hy, og hvor det burde vre mulig etablere nrvarmeanlegg. Energikilden til slike anlegg kan vre gass, bio eller varmepumpe.