Click here to load reader

Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk ... ... Norsk deltakelse Omtrent 4700 ... Gj.snitt 300 400 500 600 700 Resultater i naturfag. Land St. avvik Naturfag Hongkong

  • View
    0

  • Download
    0

Embed Size (px)

Text of Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk ... ... Norsk deltakelse Omtrent 4700 ......

  • Tid for tunge løft Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006

    Fagkonferanse 10. desember 2007

    Marit Kjærnsli

    ILS, Universitetet i Oslo

  • PISA

    15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag Undersøkelse hvert tredje år med ulike fokusfag

    PISA 2000: Lesing (Reading literacy) PISA 2003: Matematikk (Mathematical literacy) PISA 2006: Naturfag (Science literacy) PISA 2009: Lesing 2012, ........

    Alle tre fagene med hver gang for å kunne måle utvikling over tid

  • Deltakelse

    Norsk deltakelse Omtrent 4700 norske elever 203 skoler

    Internasjonal deltakelse 57 land 30 OECD-land

  • Metode

    To timers faglig prøve til elevene med oppgaver fra alle tre fagområder

    Spørreskjema til elevene, 30 – 40 minutter Hjemmebakgrunn, holdninger til og undervisning i naturfag, bruk av IKT

    Spørreskjema til skolens leder Skole- og klassestørrelse, ressurser, organisering av skolen, antall lærere etc.

  • PISA kartlegger kompetanser som er viktige i et livslangt perspektiv

    Ikke utgangspunkt i landenes læreplan Rammeverkene i de tre fagområdene er utviklet av fageksperter Ikke en rettferdig test ved at den tar hensyn til antall år på skolen, antall undervisningstimer etc

    I tilfelle forklaringsvariable Måler selvsagt ikke hele norsk skole, men de sentrale områdene som blir målt, er kvalitetssikret

  • Resultater i PISA 2006

  • Land St. avvik Naturfag

    Finland 563 (2,0) 86 Canada 534 (2,0) 94 Japan 531 (3,4) 100 New Zealand 530 (2,7) 107 Australia 527 (2,3) 100 Nederland 525 (2,7) 96 Korea 522 (3,4) 90 Tyskland 516 (3,8) 100 Storbritannia 515 (2,3) 107 Tsjekkia 513 (3,5) 98 Sveits 512 (3,2) 99 Østerrike 511 (3,9) 98 Belgia 510 (2,5) 100 Irland 508 (3,2) 94 Ungarn 504 (2,7) 88 Sverige 503 (2,4) 94 OECD gj.snitt 500 (0,5) 95 Polen 498 (2,3) 90 Danmark 496 (3,1) 93 Frankrike 495 (3,4) 102 Island 491 (1,6) 97 USA 489 (4,2) 106 Slovakia 488 (2,6) 93 Spania 488 (2,6) 91 Norge 487 (3,1) 96 Luxembourg 486 (1,1) 97 Italia 475 (2,0) 96 Portugal 474 (3,0) 89 Hellas 473 (3,2) 92 Tyrkia 424 (3,8) 83 Mexico 410 (2,7) 81

    ( ) Standardfeil i parentes

    Gj.snitt

    300 400 500 600 700

    Resultater i naturfag

  • Land St. avvik Naturfag

    Hongkong 542 (2,5) 92 Taiwan 532 (3,6) 94 Estland 531 (2,5) 84 Liechtenstein 522 (4,1) 97 Slovenia 519 (1,1) 98 Macao 511 (1,1) 78 OECD gj.snitt 500 (0,5) 95 Kroatia 493 (2,4) 86 Latvia 490 (3,0) 84 Litauen 488 (2,8) 90 Russland 479 (3,7) 90 Israel 454 (3,7) 111 Chile 438 (4,3) 92 Serbia 436 (3,0) 85 Bulgaria 434 (6,1) 107 Uruguay 428 (2,7) 94 Jordan 422 (2,8) 90 Thailand 421 (2,1) 77 Romania 418 (4,2) 81 Montenegro 412 (1,1) 80 Indonesia 393 (5,7) 70 Argentina 391 (6,1) 101 Brasil 390 (2,8) 89 Colombia 388 (3,4) 85 Tunisia 386 (3,0) 82 Aserbajdsjan 382 (2,8) 56 Qatar 349 (0,9) 84 Kirgisistan 322 (2,9) 84

    ( ) Standardfeil i parentes

    Gj.snitt

    200 300 400 500 600

  • Land St. avvik Lesing

    Korea 556 (3,8) 88 Finland 547 (2,1) 81 Canada 527 (2,4) 96 New Zealand 521 (3,0) 105 Irland 517 (3,5) 92 Australia 513 (2,1) 94 Polen 508 (2,8) 100 Sverige 507 (3,4) 98 Nederland 507 (2,9) 97 Belgia 501 (3,0) 110 Sveits 499 (3,1) 94 Japan 498 (3,6) 102 Storbritannia 495 (2,3) 102 Tyskland 495 (4,4) 112 Danmark 494 (3,2) 89 OECD gj.snitt 492 (0,6) 99 Østerrike 490 (4,1) 108 Frankrike 488 (4,1) 104 Island 484 (1,9) 97 Norge 484 (3,2) 105 Tsjekkia 483 (4,2) 111 Ungarn 482 (3,3) 94 Luxembourg 479 (1,3) 100 Portugal 472 (3,6) 99 Italia 469 (2,4) 109 Slovakia 466 (3,1) 105 Spania 461 (2,2) 89 Hellas 460 (4,0) 103 Tyrkia 447 (4,2) 93 Mexico 410 (3,1) 96

    ( ) Standardfeil i parentes

    Gj.snitt

    300 400 500 600 700

    Lesing

  • Land St. avvik Matematikk

    Finland 548 (2,3) 81 Korea 547 (3,8) 93 Nederland 531 (2,6) 89 Sveits 530 (3,2) 97 Canada 527 (2,0) 86 Japan 523 (3,3) 91 New Zealand 522 (2,4) 93 Belgia 520 (3,0) 106 Australia 520 (2,2) 88 Danmark 513 (2,6) 85 Tsjekkia 510 (3,6) 103 Island 506 (1,8) 88 Østerrike 505 (3,7) 98 Tyskland 504 (3,9) 99 Sverige 502 (2,4) 90 Irland 501 (2,8) 82 OECD gj.snitt 498 (0,5) 92 Frankrike 496 (3,2) 96 Storbritannia 495 (2,1) 89 Polen 495 (2,4) 87 Slovakia 492 (2,8) 95 Ungarn 491 (2,9) 91 Luxembourg 490 (1,1) 93 Norge 490 (2,6) 92 Spania 480 (2,3) 89 USA 474 (4,0) 90 Portugal 466 (3,1) 91 Italia 462 (2,3) 96 Hellas 459 (3,0) 92 Tyrkia 424 (4,9) 93 Mexico 406 (2,9) 85

    ( ) Standardfeil i parentes

    Gj.snitt

    300 400 500 600 700

    Matematikk

  • Prestasjoner i et nordisk perspektiv over eller under OECD-gjennomsnittet

    -30

    -20

    -10

    0

    10

    20

    30

    40

    50

    60

    70

    Norge Danmark Finland Island Sverige

    Naturfag

    Lesing

    Matematikk

  • Kjønnsforskjeller (positive verdier betyr her i guttenes favør)

    -60

    -50

    -40

    -30

    -20

    -10

    0

    10

    20

    Norge Danmark Finland Island Sverige OECD

    Naturfag

    Lesing

    Matematikk

  • Stor spredning blant de norske elevene Spredningen størst i lesing, større enn OECD- gjennomsnittet og i de andre nordiske landene Av de nordiske landene er det lavest spredning i Finland

    Tydelig sammenheng med elevenes hjemmebakgrunn og prestasjoner

    Men sammenhengen er svakere i Norge enn i de fleste andre OECD-land, både på elev- og skolenivå

  • Variasjon mellom

    og innen skoler

    Finland

    Island

    Norge

    Sverige

    Polen

    Spania

    Danmark

    Irland

    Canada

    Australia

    New Zealand

    Storbritannia

    Mexico

    Portugal

    USA

    Luxembourg

    Korea

    OECD gj.snitt

    Sveits

    Tyrkia

    Slovakia

    Hellas

    Italia

    Japan

    Belgia

    Nederland

    Ungarn

    Østerrike

    Tsjekkia

    Tyskland

    Mellom skoler

    Innen skolen

  • Endring i norske prestasjoner fra 2000 - 2006

    470

    475

    480

    485

    490

    495

    500

    505

    510

    2000 2003 2006

    Naturfag Lesing Matematikk

  • Endringer i naturfag i nordiske land

    470

    480

    490

    500

    510

    520

    530

    540

    550

    560

    570

    2000 2003 2006

    Norge Danmark Finland Island Sverige

  • Endringer i lesing i de nordiske landene

    480

    490

    500

    510

    520

    530

    540

    550

    560

    2000 2003 2006

    Norge Danmark Finland Island Sverige

  • Endring i matematikk i nordiske land

    470

    480

    490

    500

    510

    520

    530

    540

    550

    560

    2000 2003 2006

    Norge Danmark Finland Island Sverige

  • Kompetanser i naturfag

    460

    480

    500

    520

    540

    560

    580

    Kompetanse 1 Kompetanse 2 Kompetanse 3

    Norge Danmark Finland Island Sverige

    Bruke naturfaglig evidens

    Identifisere naturfaglige spørsmål

    Forklare fenomener naturvitenskapelig

  • Kjønnsforskjeller i naturfagkompetansene Positive verdier i guttenes favør

    -40

    -30

    -20

    -10

    0

    10

    20

    30

    Norge Danmark Finland Island Sverige

    Kompetanse 1

    Kompetanse 2

    Kompetanse 3

  • Resultater for naturfagdisiplinene Relative styrker og svakheter, ikke skåre i absolutt forstand

    -15

    -10

    -5

    0

    5

    10

    15

    Norge Danmark Finland Island Sverige

    Geofag

    Biologi

    Fys/kjemi

  • Oppgaver i PISA

  • SUR NEDBØR Statuene på bildet nedenfor kalles Karyatidene og ble satt opp på Akropolis i Athen for mer enn 2500 år siden. Statuene er laget av en type stein som kalles marmor. Marmor består av kalsiumkarbonat.

    I 1980 ble de opprinnelige statuene, som var tæret av sur nedbør, flyttet til et museum på Akropolis og erstattet med kopier.

  • Spørsmål 1: SUR NEDBØR

    Vanlig nedbør er litt sur fordi den har absorbert noe karbondioksid fra lufta. Sur nedbør er surere enn normal nedbør fordi den i tillegg har absorbert andre gasser som svoveloksider og nitrogenoksider.

    Hvor kommer svoveloksidene og nitrogenoksidene som er i lufta, fra?

    .................................................................................................................................

    .................................................................................................................................

    2 poeng: Alle som nevner eksos fra biler, utslipp fra fabrikker, brenning av fossile stoffer som olje og kull, gass fra vulkaner eller liknende 1 poeng:

    De som svarer både noe riktig og galt. Forbrenning av fossile stoffer og kjernekfraftverk (som ikke gir bidrag til sur nedbør) De som nevner forurensing, men som ikke nevner selve kilden forurensing