Mangfold i språk og tekst

  • View
    234

  • Download
    0

Embed Size (px)

Text of Mangfold i språk og tekst

  • Mangfold i sprk og tekst

    1 Lesesenteret

  • Mangfold i sprk og tekst

    2

    Redaktr: Margunn Mossigewww.lesesenteret.no

    Telefon: 51 83 32 00E-post: lesesenteret@uis.noPostadresse: Lesesenteret, Universitetet i Stavanger4036 Stavanger

    Design: Melvr&Lien Id-entreprenrIllustrasjoner: Jill Moursund

    ISBN: 978-82-7649-064-0

  • Mangfold i sprk og tekst

    3

    Mangfold i sprk og tekst FirersknekkenFringer i opplringaFlersprklige elever som gruppe Andre kjennetegn ved fl ersprklige elever lpe etter bevegelige mlHva pvirker ferdigheteneUtvikling av sprklig form og innhold Ord, begreper og kontekst Ordforstelse og undervisningstradisjoner Ordforrd og leseferdighet Metaforer en spesiell utfordringSkjnnlitterre og faglitterre tekster Tekster som gir forstelseLesestrategier

    Stillasbyggende samtaler Trekantsamarbeid og stillasbygging Trekantsamarbeid p Fjell skoleMorsml og identitetsbekreftelseVarierte arbeidsformer i arbeid med fagtekstBker Bruk av to- eller fl ersprklige bkerMiljfaktorerInstitusjonelle faktorer Hjem-skole-samarbeid Systematisk elevvurderingReferanserVedlegg

    Side292931 32353642434444454650

    Side689

    101011121313161621252628

    Innhold

    Liv Byesen, Nasjonalt senter for fl erkulturell opplring

  • Mangfold i sprk og tekst

    4

  • Mangfold i sprk og tekst

    5

    Det som sies om lesing i de andre heftene i kasset-ten Lesing er, gjelder ogs for elever fra sprklige minoriteter, og en kan da sprre om det er behov for et hefte som spesielt omtaler denne gruppen. Vi mener at det er det, og sttter oss til under-skelser som viser at mange fl ersprklige elever i grunnskolen skrer lavere enn ensprklige majori-tetselever p prver som mler skoleferdigheter p norsk, ikke minst leseferdigheter. Vi har laget heftet for sette skelyset p det lreren skal vre spesielt oppmerksom p i sin leseopplring av to- eller fl ersprklige elever for at den ogs skal bli best mulig tilpasset dem. Forholdet mellom ordforrd og lesing, identitet og lesing og kultur og lesing, str sentralt.

    Fr lesingen av heftet starter vil vi gjerne minne om to forhold som m ligge i bunnen nr en skal gi tilpasset opplring til elever fra sprklige mino-riteter. Det ene er en forstelse av at det kunne to eller fl ere sprk er en ressurs som kan anvendes, ikke et problem. Dette er ikke bare interessant rent kunnskapsmessig: Med et slikt utgangspunkt ser det ut til at fl ersprklige elever i strre grad kan delta i og lre mer av opplringen. Det andre gjelder vissheten om at elevene fra sprklige minoriteter innbyrdes kan vre minst like forskjellige som majoritetselevene. Likevel er det spesielle trekk ved lesing og skriving nr norsk ikke er morsmlet som

    lrerne i Norge med fordel kan kjenne til. Framstillingen er ikke uttmmende, men det gis referanser til utdypende lesing og aktuelle nett-steder. I Norge, som i andre land med en fl ersprklig befolkning, er det utviklet fagfelt som norsk som andresprk og migrasjons- eller fl erkulturell pedago-gikk. Innenfor utdanningen i Norge er det satt i verk tiltak og prosjekter for bedre elevenes skoleferdig-heter, og det gjres en hel del spennende pedagogisk arbeid. God lesing!

    Oslo og Stavanger august 2009

    Liv Byesen og Margunn Mossige

    Forord

  • 6

    Dette heftet handler om videre leseopplring i et fl ersprklig og fl erkulturelt perspektiv for elever fra 5. til 10. trinn. Elevene som fr srlig oppmerksom-het, er elever fra sprklige minoriteter. De er bosatt i s godt som alle kommuner i Norge og utgjr en sammensatt gruppe. Den omfatter elever som ny-lig har kommet til Norge, kanskje fra et land der levemte kan virke svrt forskjellig fra den elevene mter i Norge - og kanskje ikke. Den omfatter ogs elever som er fdt her. Mange kommer med sin familie eller blir gjenforent med familiemedlemmer i Norge, mens noen kommer alene. Elevene kom-mer fra over 200 ulike land, og det er registrert over 300 morsml1 utenom norsk i grunnskolen. Mors-mlet til noen av elevene har en helt annen sprklig oppbygning enn norsk, mens andre elever har et sprk som ligger relativt nrt opp til norsk. For noen er det lett vre skolemotivert og mlrettet, mens andre kan streve med sterke krigsopplevelser og traumer.

    Elever fra sprklige minoriteter er den offi sielle termen. I Opplringsloven2 er defi nisjonen elever med et annet morsml enn norsk og samisk. I fors-kningssammenheng bruker en n like ofte termen fl ersprklige elever som tosprklige. Det er for gi til kjenne at elevene kan bruke, eller m forholde seg til, fl ere sprk i sprkutviklingen sin. Retten til ekstra tiltak for elevene fra sprklige minoriteter er defi nert ut fra deres ferdigheter i norsk. Nr opp-

    merksomheten rettes mot norskutviklingen, brukes ogs termen elever med norsk som andresprk, selv om det ikke er sikkert at nettopp norsk er det sprket en elev med et annet morsml enn norsk og samisk, lrer som nummer to i livet sitt. Ogs her defi neres gjerne det ha norsk som andresprk som ha et annet morsml enn norsk3.

    Fra femte til tiende trinn ker kravene til lesefer-dighet. Elevene skal tilegne seg kunnskap som blir ordnet som abstrakte prinsipper og komplekse begrepshierarkier. Elevene m ogs utvikle sin evne til ikke bare bruke, men ogs refl ektere over kunn-skapen og anvende den i forskjellige sammenhenger. De skal lre forholde seg til forskjellige former for tekst litterre s vel som faglige.

    Det er grunner til rette ekstra oppmerksomhet mot leseferdigheten til fl ersprklige elever p disse trinnene. Bde nasjonale og internasjonale mlinger av leseferdighet og andre faglige ferdig-heter for disse elevene tyder p at de, som gruppe, ikke har sjansen til f et like stort utbytte av opplring som majoritetselevene. Det er snakk om et prestasjonsgap.

    Hvordan utdanningen legger til rette for opplringa av fl ersprklige elever spiller imidlertid en stor rolle. Ikke minst gjelder dette lrerens rolle, holdninger og kompetanse. Lreren trenger

    Mangfold i sprk og tekstLeseopplring i et fl ersprklig klasserom krever ekstra kompetanse

    1 http://statbank.ssb.no/statistikkbanken2 Opplringslovens paragrafer 2.8 og 3.12 for henholdsvis grunnskole og videregende skole3 Det vises til utvalgt faglitteratur innenfor sprklige og sprkpedagogiske emner for ytterligere diskusjon og avgrensning av termene. En slik henvisning ligger under NAFO: http://www.hio.no/nafo s under lenken ressursbank og deretter lenken utvalgt faglitteratur.

  • 7

    ha kunnskap om fl ersprklig utvikling og kjenne til variasjoner i tanke- og vremter blant elevene. For legge til rette for inkludering, trenger lreren se og utnytte ressursen i det sprklige og kulturelle mangfoldet i klasserommet.

    Sprklige ferdigheter pvirker leseferdigheter. Sammenhengen mellom sprkutvikling, ordforrd og lesing blir ekstra synlig og ekstra viktig nr det gjelder fl ersprklige elevers lesing. Det samme kan sies om forskjeller i bakgrunn bde erfarings-messige og kulturelle. En vesentlig forskjell p sprkutviklingen til fl ersprklige elever som leser p andresprket4 og majoritetselevene, er at de frstnevnte oftest forholder seg til fl ere sprk. Derfor blir oppmerksomheten rettet mot sprklige forhold og bruk av fl ere sprk med en litt annen vinkling i dette enn i de andre heftene i Lesing er. Lreren kan ta i betraktning at det er langt lettere lre seg et ord p andresprket for et begrep som allerede er dannet p frstesprket, enn mtte lre seg begrepet og ordet samtidig. Det er heller ikke slik at kunnskaper i det ene sprket fortrenger kunnskaper i det andre, snarere tvert i mot. Men det er ikke alltid kunnskapene i det frste sprket kommer til uttrykk gjennom sprk nummer to. Da kan elevens evnemessige forutsetninger og faglige ferdigheter bli undervurdert.

    Det er mange faktorer som er virksomme i forhold til forklare elevers leseferdigheter, bde institusjon-elle, pedagogiske og miljmessige. Det som gjelder spesielt for opplring av elever fra sprklige minoriteter i skolen, er at den ikke har vrt like godt forankret i lrerutdanningene og skolen som helhet som annen opplring. Derfor blir det ogs rettet oppmerksomhet mot slike faktorer her. Det gjelder pedagogiske og organisatoriske tilnrminger som en mener bidrar til verdsette det sprklige og kulturelle mangfoldet og dermed fremme fl ersprklige elevers leseferdigheter.

    Heftet henvender seg til lrere som gir opplring p trinnene fra fem til ti i grunnskolen. I Norge befi nner de fl este fl ersprklige elever seg i vanligeklasserom det meste at skoletiden sin. I tillegg regnes lesing som en grunnleggende ferdighet i alle fag i Kunnskapslftet. Derfor er det viktig at alle lrere har kompetanse i forhold til leseopplring i en fl ersprklig og fl erkulturell utdanning.

    4 Et andresprk kan defi neres som det sprket en elev lrer etter ha hatt sprkinnlring p et annet frstesprk. Ofte er andresprket et majoritetssprk.

  • Mangfold i sprk og tekst

    8

    Det har vrt vanlig dele leseopplringa i to faser, grovt sett. Den frste er begynneropplringa, som har vekt p elevenes lesetekniske ferdigheter. De lrer lese. S har en regnet med en fase to,en videre opplring der elevene skal bruke lese-ferdighetene til tilegne seg kunnskaper. Elevene skal lese for lre. I dag legger en strre vekt p leseforstelse og sammenhengen mellom sprkog lesing ogs i begynneropplringa. Det er heller ikke et kvalitativt skille i leseutviklingen i de to fasene. Likevel kan lrere oppleve at elever som har hatt tilstrekkelige leseferdigheter p begynner-trinnene, ikke har tilstrekkelige ferdigheter til mestre tekstene som mter dem p hyere trinn i grunnskolen. Ikke minst kan dette gjelde fl er-sprklige elever.

    Fjell barneskole i Drammen har lange tradisjoner for gi opplring i en fl ersprklig sammenheng, og har jobbet systematisk og effektivt i forhold til begynnerop