Hva er mangfold? Ese... · 2014-06-03 · Hva er mangfold? Mangfold og ulikhet i et læringsmiljøperspektiv

  • View
    219

  • Download
    0

Embed Size (px)

Text of Hva er mangfold? Ese... · 2014-06-03 · Hva er mangfold? Mangfold og ulikhet i et...

Hva er mangfold? Mangfold og ulikhet i et lringsmiljperspektiv

Foto: Eir Bue

Universellrapport 2:2013 Jo Ese

Forord

Universell jobber for fremme et inkluderende lringsmilj for studenter med funksjonsnedsettelser i hyere utdanning, og er pdriver for universell utforming og lringsmiljutvalgene ved norske utdanningsinstitusjoner.

Universell koordinerer et nasjonalt nettverk med representanter fra lringsmiljutvalgene ved universiteter og hgskoler, LMU-nettverket. Formlet med nettverket er skape en arena for erfaringsutveksling og nettverksbygging. Nettverket mtes til et rlig dagseminar, LMU-forum, for diskusjon av ulike aktuelle tema relevant for lringsmilj.

I anledning LMU-forum 2013 hvor temaet er Mangfold og ulikhet, er sosiologen Jo Ese ved Hgskolen i stfold invitert til skrive en artikkel med tematisering av mangfoldsbegrepet i et lringsmiljperspektiv.

Jo Ese er sosiolog og stipendiat med hyere utdanning som sitt interesseomrde. Han tar n en doktorgrad i arbeidsvitenskap p Karlstads universitet der han forsker p styrings-systemer ved universiteter og hgskoler. Han underviser og veileder ogs mastergradsniv i Organisasjon og ledelse ved Hgskolen i stfold. Han har etter hvert blitt en mye brukt foredragsholder i temaer innenfor organisasjonsteori, utdanning og planlegging. Han har tidligere mange rs erfaring som administrativt ansatt i hgskolesektoren, blant annet som kvalitetsrdgiver ved Hgskolen i stfold, og som sekretr og saksforbereder for lringsmiljutvalget ved samme institusjon.

Trondheim, oktober 2013

Kjetil Knarlag Prosjektleder

Innholdsfortegnelse Hva er mangfold? .................................................................................................................................... 4

Lringsmilj; pedagogisk, juridisk og organisatorisk perspektiv .................................................... 4

Mangfold ............................................................................................................................................. 6

Mangfold og ulikhet ........................................................................................................................ 6

Funksjonelt mangfold og nedsatt funksjonsevne ................................................................... 8

Mangfold og klasse ........................................................................................................................ 11

Mangfold og organisasjoner .............................................................................................................. 13

Kan man standardisere for mangfold? .......................................................................................... 13

Referanser ......................................................................................................................................... 17

Hva er mangfold?

Denne artikkelen tar for seg mangfoldsbegrepet i et lringsmiljperspektiv. Den bygger p

en tese om at det diskutere mangfold for mennesker og organisasjoner som jobber med

lringsmilj kan vre en god velse, da tanker og drftinger omkring begrepet reiser

interessante sprsml bde p prinsipielt og p mer praktisk plan.

I artikkelen fr mangfoldsbegrepet derfor hovedfokus, men lringsmiljbegrepet vil hele

tiden ligge i bakgrunnen. VI starter derfor med en kort drfting om hva lringsmilj egentlig

er for noe. Vi ser p ulike elementer som kan bli fanget opp av begrepet, hvordan ulike

innfallsvinkler kan fre til at man ser begrepet forskjellig, og noen eksempler p hvordan

institusjonene definerer det. Til slutt prver vi oss p en oppsummering der vi trekker frem

likhetstrekk og forskjeller i de ulike versjonene av begrepet.

Lringsmilj; pedagogisk, juridisk og organisatorisk perspektiv

Det er forholdsvis bred enighet blant pedagoger om at lringsmilj spiller en betydelig rolle

for lring, trivsel, frafall og andre faktorer man kan mle en utdanningssystemers

suksessrater i. Men hvor mye vekt lringsmiljet blir tillagt, og kanskje viktigere i vr

sammenheng: hva som ligger i begrepet, varierer naturlig nok avhengig av den pedagogiske

retningen teorien blir fremsatt i. En svrt vid og inkluderende forstelse av begrepet finner

vi for eksempel i programerklringen for det internasjonale forskningstidsskriftet Learning

Environments Research der lringsmilj er forsttt som de sosiale, fysiske, psykologiske og

pedagogiske kontekstene der lring skjer og som pvirker studenters prestasjoner og

holdninger ("Learning Environments Research - About This Journal," 2013). En kritikk av en

s omfattende og lite spesifisert forstelse er at den blir for upresis til kunne brukes (se for

eksempel Woolner, 2007).

For kunne gjre analyser av hva som pvirker undervisning og lring vil mange hevde at

det er helt ndvendig skille ut presist avgrensede variabler (for et mye sitert eksempel p

slikt avgrensing av faktorer se Hattie, 2008). Et forsk p avgrense lringsmilj i en slik

sammenheng ser vi for eksempel i en modell som er mye brukt i norsk pedagogikk, den

didaktiske relasjonsmodellen (Bjrndal & Lieberg, 1978; Pettersen, 2005). Der blir

lringsmilj ofte plassert i kategorien rammer for undervisning og lring, adskilt fra de

andre kategoriene arbeidsmter, innhold, vurdering og ml.

Flytter vi oss fra pedagogikkfaget over til lovverk og institusjonenes bruk av det, ser vi klare

paralleller til diskusjonen over. I Ot.prp nr 40 (2001-2002) definerer departementet

begrepet, og det er den vide, all-inkluderende varianten de gr for:

Begrepet lringsmilj omfatter alle faktorer som kan pvirke studentene i en

studiesituasjon. Institusjonene har imidlertid bare ansvar for de elementene av

lringsmiljet som med rimelighet kan anses vre innenfor

utdanningsinstitusjonens kontrollsfre. Innholdet i kravet om fullt forsvarlig

lringsmilj m fastsettes i lys av teknisk og sosial utvikling i samfunnet, og arten av

det aktuelle studium og studieopplegg (Utdannings- og forskningsdepartementet,

2001-2002).

I Universitets- og hgskoleloven (UH-Loven) blir det videre ettertrykkelig fastsatt at

lringsmiljutvalgene (LMU), p vegne av institusjonsstyrene, har ansvar for sikre og

utvikle dette altomfattende lringsmiljet. Et altomfattende ansvar for studentenes

studiesituasjon, med andre ord.

Det operasjonalisere dette ansvaret inn i organisasjonsarbeidet er en vanlig velse ved

institusjonene som mange av de som er interessert i Universells arbeid sannsynligvis har hatt

en viss befatning med. Nr LMU-ene skal gi seg selv et mandat kan en vei vre utdype

departementets definisjon, gjerne ved presisere hva som faller innenfor og ikke minst

utenfor utvalgets mandat. Institusjonene kan for eksempel ha andre, ikke-lovplagte utvalg

som man ikke vil g i nringa til. Et svrt vanlig utvalg kan vre en eller annen form for

studie- eller utdanningsutvalg, som tar seg av de pedagogiske sidene ved studiene. Noen

institusjoner har ogs likestillingsutvalg, diskrimineringsutvalg, kvalitetsutvalg og andre

strukturer som alle jobber med tematikk som helt klart faller innenfor det departementet

definerer som lringsmiljarbeid.

Det kan synes som om det er lite kontroversielt inkludere fysiske forhold i definisjonen av

begrepet. Bygningsmasse, uteomrder og hvordan disse pvirker lring og trivsel, og ikke

minst om de legger til rette for inkludering, er noe de fleste av institusjonene har med. Det

mange kaller psykososiale forhold er ogs vanlig ta med i lringsmiljet, gjerne forsttt

som eksempelvis mellommenneskelige forhold (bde mellom student og foreleser, og

mellom studenter), kultur og velferd.

Videre er det ogs vanlig ta med et organisatorisk element, en slags metastruktur som sier

noe om hvordan organisasjonen tar grep for sikre og utvikle de to foregende formene for

lringsmilj. Det varierer om institusjonene nsker inkludere pedagogiske forhold i

lringsmiljet. Noen institusjoner, for eksempel UiO, nevner faglig og pedagogisk kvalitet

eksplisitt. Andre har det ikke med i definisjonen sin, kanskje fordi en har andre strukturer p

plass slik vi diskuterte over.

Eksemplene over har vist oss at ststedet vrt pvirker hvordan vi ender opp med definere

begrepet lringsmilj, og viser oss ogs med tydelighet at ulike aktrer nsker ha eierskap

til begrepet. Noen entydig definisjon endte vi ikke opp med, men eksemplene var ment

tydeliggjre hvorfor det heller ikke er nskelig gjre det i en tekst som denne.

Mangfold

Vi beveger oss n over i tekstens hovedtema, mangfold. Vi starter med en kort diskusjon om

hva ordet betyr, fr vi gr videre og ser p tre ulike samfunnsomrder der mangfolds-

begrepet kan bidra til innsikt. Det frste omrdet vi tar for oss, etnisitet, er et omrde der

mangfoldsbegrepet har blitt mye brukt. De to andre omrdene vi gr inn i, nedsatt

funksjonsevne og klasse, er det mindre vanlig se i lys av mangfoldsbegrepet, men vi vil

argumentere for at begrepet kan gi noen interessante bidrag.

Mangfold og ulikhet

Mangfold kan enklest sett ses p som en form for variasjon. For bestemme hva slags form

for variasjon vi snakker om, er det vanlig sette mangfold opp mot begrepet ulikhet, som

beskriver en annen form for variasjon