Kartleggingsprøve i engelsk 3. trinn · Kartleggingsprøve i engelsk for 3. trinn – Veiledning til lærere Side 7 av 21 2.1.2 Denne prøva er utvikla for å kartleggje i kva grad

Kartleggingsprøve i engelsk for 3. trinn – Veiledning til lærere Side 1 av 21

Kartleggingsprøve i engelsk

3. trinn

Rettleiing til lærarar

Nynorsk januar 2016


INNHALD

1 OM PRØVA ................................................................................................................................ 3

1.1 Bekymringsgrense ............................................................................................................ 4

DEL 2 OM KARTLEGGINGSPRØVA I ENGELSK .......................................................................... 6

2.1 Kva måler kartleggingsprøva i engelsk for 3. årstrinn? ................................................. 6

2.2 Forstå enkle instruksjonar gitt på engelsk ...................................................................... 7

2.3 Forstå nokre engelske ord, uttrykk og setningsmønster ............................................... 8

2.4 Skrive nokre godt kjende engelske ord ........................................................................... 8

2.5 Sjå samanhengen mellom skriftleg og munnleg form ................................................... 8

DEL 3 KORLEIS BRUKE RESULTATA SOM GRUNNLAG FOR VIDARE LÆRING ........................ 9

3.1 Fire prinsipp for undervegsvurdering .............................................................................. 9

3.1.1 Elevane skal forstå kva dei skal lære, og kva som er forventa av dei ................... 9

3.1.2 Gi tilbakemeldingar og råd om vegen vidare ........................................................... 9

3.1.3 Involver elevane ........................................................................................................ 9

DEL 4 SLIK GJENNOMFØRER DU ............................................................................................. 10

4.1 Før prøva ......................................................................................................................... 10

4.2 Under gjennomføringa .................................................................................................... 11

DEL 5 ETTER PRØVA .................................................................................................................. 13

5.1 Her finn du resultata ...................................................................................................... 13

5.2 Generelle råd om korleis prøveresultata kan tolkast ................................................... 13

5. 3 Elevar under bekymringsgrensa på lytteprøva ............................................................ 14

5.4 Elevar under bekymringsgrensa på leseprøva ............................................................. 15

5.5 Oppfølging av resultata i lærarteamet .......................................................................... 18

DEL 6 SKOLELEIAREN SITT ANSVAR ........................................................................................ 19

DEL 7 TIPS TIL INFORMASJON OG AKTUELLE RESSURSAR ................................................... 20


1 OM PRØVA Rettleiinga er for deg som har elevar som skal gjennomføre kartleggingsprøve i engelsk på

3. trinn. Ho inneheld råd og informasjon om kva som bør gjerast før, under og etter at

prøva er gjennomført. Den siste delen handlar om korleis resultata kan brukast til vidare

oppfølging av elevar som skårar under ei bekymringsgrense. Du kan lese meir om prøva på

Utdanningsdirektoratets nettsider (http://www.udir.no/Vurdering/Kartlegging-gs/).

OM KARTLEGGINGSPRØVER

Kva er formålet med prøva?

Kartleggingsprøver skal avdekkje om det er elevar som ikkje har tileigna seg nødvendige

ferdigheiter i begynnaropplæringa. Resultata frå prøva skal hjelpe lærarane og skoleleiinga

med å finne elevar som ligg under ei bekymringsgrense, og som treng ekstra oppfølging.

Informasjonen frå prøva må ein sjå i samanheng med annan informasjon om eleven som

skolen har tilgang til. Dersom prøveresultata til ein elev viser at eleven har manglande

omgrepsforståing og/eller ferdigheiter, kan det vere behov for vidare kartlegging før eleven

får ekstra oppfølging.

Kva måler kartleggingsprøver?

Kartleggingsprøver undersøkjer om det er enkeltelevar som treng ekstra oppfølging og

tilrettelegging i opplæringa. Prøva består av mange lette oppgåver og gir derfor lite

informasjon om dei elevane som får til alle eller nesten alle oppgåvene. Det einaste vi kan

seie om dei elevane som får til mykje eller alt på prøva, er at dei har eit godt nok grunnlag for

vidare læring, men vi veit lite om kor mykje dei eigentleg kan. På denne måten skil

kartleggingsprøver seg frå nasjonale prøver, som også inneheld vanskelege oppgåver og gir

informasjon om elevar på alle nivåa.

Må alle elevar ta prøva?

Dersom skolen har bestemt at dei skal gjennomføre frivillige kartleggingsprøver, er prøva

obligatorisk for alle elevane på det aktuelle trinnet. Elevar som er sjuke på prøvedagen, eller

som har anna fråvær, skal få moglegheit til å ta prøva på eit anna tidspunkt. Informasjon om

fritak er omtalt nærmare i Retningslinjer og rettleiing for skoleeigar og skoleleiar.

Kan elevar få tilrettelegging?

Skolen har ansvaret for at elevar som treng særskild tilrettelegging, også kan gjennomføre

kartleggingsprøva. Tilrettelegging kan for eksempel vere gjennomføring i lita gruppe,

gjennomføring åleine eller med fleire innlagde pausar. Skolen kan ikkje lage eigne ordningar

som kan påverke elevresultata, som for eksempel bruk av hjelpemiddel eller utvida tid for

prøva. Skoleleiaren må vurdere den enkelte elevs behov for spesiell tilrettelegging.

Kven har ansvaret for gjennomføringa av kartleggingsprøver?

Skoleleiaren har det overordna ansvaret for å leggje til rette for at alle elevar deltek på

gjennomføringa.

http://www.udir.no/Vurdering/Kartlegging-gs/


1.1 Bekymringsgrense Formålet med kartleggingsprøva er å finne elevar som treng ekstra oppfølging når det gjeld

å utvikle ferdigheitene i engelsk. Bekymringsgrensa blir rekna ut ved å samanlikne

resultata frå eit representativt utval av elevar ved første gjennomføring av prøva. Grensa

blir bestemt ved at dei svakaste 20 prosentane av elevane på landsbasis har like mange

eller færre poeng enn bekymringsgrensa. Bekymringsgrensene er publiserte på udir.no.

Det kan vere svært ulikt kva for utfordringar elevar som ligg under bekymringsgrensa har.

Derfor må ein sjå resultata til den enkelte eleven i samanheng med annan informasjon om

eleven for å kunne ta avgjerder om vidare arbeid. Foreldra til elevar som treng ekstra

oppfølging, skal informerast om resultata frå prøva og få råd om vegen vidare slik at dei

kan støtte opp om eige barns utvikling av ferdigheiter i engelsk.

Dei aller fleste elevane som blir identifiserte av karteggingsprøva, kan følgjast opp innafor

ramma av tilpassa opplæring. Det vil likevel vere nokre få elevar som bør utgreiast vidare

med tanke på behov for spesialundervisning.

Bekymringsgrensa er ikkje ei absolutt grense. Enkelte elevar som skårar like over

bekymringsgrensa, vil også trenge ekstra oppfølging. I tillegg kan læraren oppleve at ein

elev skårar under eller like ved bekymringsgrensa, samtidig som tidlegare observasjonar

av eleven tyder på noko anna. Det er viktig å støtte seg til annan informasjon ein har om

elevane i den vidare oppfølginga.

Elevane under bekymringsgrensa utgjer ca. 20 % av elevane på landsbasis.

Desse elevane kan trenge ekstra oppfølging for å klare seg vidare i skoleløpet.

Elevane over bekymringsgrensa utgjer ca. 80 % av elevane på landsbasis. Prøva fortel ikkje mykje om desse elevane, fordi ho er laga spesielt for å finne elevane under grensa. NB! Det kan òg vere grunn til å følgje med på elevane rett over bekymringsgrensa.

Bekymringsgrensa


Hugs:

Formålet med prøva er å finne ut om det er enkeltelevar som treng ekstra oppfølging.

Elevar under bekymringsgrensa skal følgjast opp vidare.

Du må informere foreldra om resultata på kartleggingsprøva dersom det viser seg at

eleven er under bekymringsgrensa og dermed treng ekstra oppfølging.

Også enkelte elevar som skårer like over bekymringsgrensa, kan trenge vidare

oppfølging.

Resultata til ein elev må ein sjå i samanheng med annan informasjon om eleven.


DEL 2 OM KARTLEGGINGSPRØVA I ENGELSK

2.1 Kva måler kartleggingsprøva i engelsk for 3. årstrinn? Alle oppgåvene i denne kartleggingsprøva knyter seg til kompetansemåla i engelsk

kommunikasjon, hovudsakleg for 2. årstrinn, men også med tanke på 4. årstrinn (KL -

06/revidert 2013).

2.1.1 Kva seier læreplanen om engelsk?

Læreplanens kompetansemål for 2. årstrinn seier følgjande:

Muntlig kommunikasjon

lytte etter og bruke engelske språklyder gjennom praktisk-estetiske uttrykksmåter

lytte til og forstå enkle instruksjoner på engelsk

lytte til og forstå ord og uttrykk i engelskspråklige rim, regler, sanger, eventyr og

fortellinger

forstå og bruke noen engelske ord, uttrykk og setningsmønstre knyttet til nære

omgivelser og egne interesser

hilse, stille og svare på enkle spørsmål og bruke noen høflighetsuttrykk

delta i enkle innøvde dialoger og spontane samtaler knyttet til nære omgivelser og

egne opplevelser

bruke tall i samtale om nære omgivelser og egne opplevelser.

Skriftlig kommunikasjon

kjenne igjen sammenhengen mellom noen engelske språklyder og stavemønstre

eksperimentere med å lese og skrive engelske ord, uttrykk og enkle setninger

knyttet til nære omgivelser og egne interesser.

Læreplanens kompetansemål for slutten av 4. årstrinn inkluderer:

Muntlig kommunikasjon

lytte til og forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i

forstå og bruke engelske ord, uttrykk og setningsmønstre knyttet til egne behov og

følelser, dagligliv, fritid og interesser

Skriftlig kommunikasjon:

forstå sammenhengen mellom engelske språklyder og bokstaver og trekke lyder

sammen til ord

forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i

lese, forstå og skrive engelske ord og uttrykk knyttet til egne behov og følelser,

dagligliv, fritid og interesser

Elevar på 3. trinn som gjennomfører kartleggingsprøva i engelsk, er på veg mot desse

måla, og derfor har dette sammenheng med kva ein kan forvente av eleven.


2.1.2 Denne prøva er utvikla for å kartleggje i kva grad elevane har nådd følgjande mål: forstå enkle instruksjonar gitt på engelsk

forstå nokre engelske ord, uttrykk og setningsmønster knytte til nære omgivnader

og eigne interesser, ev. med hjelp av samanhengen dei er brukte i

skrive nokre godt kjende engelske ord

kjenne att samanhengen mellom skriftleg og munnleg form for nokre svært vanlege

engelske ord

2.2 Forstå enkle instruksjonar gitt på engelsk Denne delen av prøva måler elevens evne til å forstå, både munnleg og skriftleg, enkle

instruksjonar som for eksempel:

listen

click on the ….

count

write

put the …. on the …..

read the text

Desse uttrykka er grunnleggjande både for enkel bruk av IKT og for klasseromsaktivitetar

elles i engelskopplæringa.

I tillegg inneheld prøva ein del standardinstruksjonar, som ikkje er ein del av det som blir

målt. Du må gå gjennom eksempeloppgåvene med elevane og forsikre deg om at elevane

forstår kva dei skal gjere for å løyse oppgåvene. Følgjande standardinstruksjonar er med i

prøva:

Lytting:

Listen

Click item. Look at the picture. Now listen and click on the correct item or person.

Click picture. Look at the pictures. Now listen and click on the correct picture.

Click and drag. Look at the pictures. Now listen and click and drag.

Click word. Listen. Click on the correct word.

Lesing:

Read the text. Click on the correct item/person.

Read the text. Click on the correct picture.

Read the text. Click and drag.

Find the word that goes with the picture. Drag it to the picture.

Look at the picture. Click on the correct text.

Find the word that goes with the picture. Write it in the box.


2.3 Forstå nokre engelske ord, uttrykk og setningsmønster Prøva måler hovudsakleg elevane sine ferdigheiter i å kjenne att og forstå kjende og

daglegdagse ord og uttrykk, munnleg eller skriftleg. Dette er det første trinnet i utviklinga

av lese- og lytteferdigheiter på eit framandspråk.

Prøveoppgåvene inneheld eit utval ord/uttrykk som er knytte til nære omgivnader og eigne

interesser for barn i denne alderen og på dette nivået. Oppgåvene er biletbaserte, slik at

det riktige svaret vanlegvis er avhengig av å kunne kjenne att ord/uttrykk som passar til

biletet. Bileta fungerer også som eit middel til å setje ord/uttrykk inn i ein samanheng. I

nokre oppgåver er orda presenterte enkeltvis, mens i andre er dei i svært enkle setningar

og svært korte dialogar. Her er det nødvendig å kunne skape samband mellom fleire

ord/frasar i teksten (f.eks. Carol is hungry. She needs something to eat. Give her the

apple).

2.4 Skrive nokre godt kjende engelske ord Prøva måler evna til å kopiere ord riktig. I engelsk er det ikkje alltid lett å sjå samanhengen

mellom staving og uttale, sjølv i svært vanlege ord. Det er ikkje venta at elevane kan stave

heilt riktig på eiga hand. Men som eit første skritt mot å stave riktig er det nødvendig å

kunne kjenne att kva for bokstavar som dannar eit ord, og kopiere ordet riktig.

2.5 Sjå samanhengen mellom skriftleg og munnleg form For å kunne lese eit ord er det nødvendig å kjenne att samanhengen mellom uttale og

skriftleg form av ordet. Denne samanhengen er ikkje alltid opplagt i det engelske språket.

Prøva måler om eleven er kjend med både munnleg og skriftleg form av fleire svært

vanlege engelske ord (f.eks. cake og I).

2.5.1 Prøvas innhold og struktur Oppgåvene i kartleggingsprøva i engelsk kan delast i to hovuddelar – lytting og lesing, og

vidare i følgjande oppgåvetypar/format:

Lytting

Click item in picture (forstå ord/uttrykk),

Click and drag (forstå korte setningar)

Click picture (forstå ord/uttrykk/korte setningar)

Click word (kjenne att samanhengen mellom skriftleg og munnleg form)

Click picture (forstå korte dialogar),

Lesing

Click item in picture (forstå ord/uttrykk)

Click and drag numbers (forstå korte setningar/talord)

Click picture (forstå korte setningar)

Click text (forstå korte setningar)

Write word (identifisere og kopiere ord)

Click and drag words (forstå enkeltord)


DEL 3 KORLEIS BRUKE RESULTATA SOM GRUNNLAG FOR

VIDARE LÆRING

Prøveresultata er ein del av undervegsvurderinga og den tilpassa opplæringa som elevane

har krav på. Det er særleg fire prinsipp som er viktige i arbeidet med god

undervegsvurdering. Desse prinsippa er òg sentrale i arbeidet med prøver. Prinsippa er

omtalte i forskrift til opplæringslova, kapittel 3.

3.1 Fire prinsipp for undervegsvurdering

Elevane sine føresetnader for å lære blir styrkte dersom elevane:

1. forstår kva dei skal lære, og kva som er forventa av dei

2. får tilbakemeldingar som fortel dei om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen

3. får råd om korleis dei kan forbetre seg

4. er involverte i eige læringsarbeid ved blant anna å vurdere eige arbeid og eiga

utvikling

Sentrale poeng som elevane – saman med læraren - må tenkje gjennom:

Kva for mål skal eg oppnå, kvar er eg i høve til desse måla, og korleis skal eg komme meg

dit?

3.1.1 Elevane skal forstå kva dei skal lære, og kva som er forventa av dei

Når du jobbar med prøver og vurdering, er det viktig at elevane veit kvifor dei blir vurderte,

og kva som er forventa av dei. Elevane må vite kvifor det er viktig å arbeide med engelsk.

Snakk derfor med elevane om kva som er formålet med prøva, og kva prøva måler.

3.1.2 Gi tilbakemeldingar og råd om vegen vidare

Faglege tilbakemeldingar er ein sentral del av vurderings- og oppfølgingsarbeidet. Dei skal

gi informasjon om kvar eleven står, og innehalde råd og rettleiing om korleis elevane kan

forbetre seg. Resultata og informasjon frå prøva kan gi deg eit bilete av kva elevane

meistrar, og kva dei må arbeide vidare med.

3.1.3 Involver elevane

Du bør involvere elevane når du gjennomgår prøva. Det å stille elevane spørsmål om kva

dei trur dei har fått til, og kva dei bør øve meir på, kan medverke til at dei reflekterer over

eiga meistring. Elevane sine eigenvurderingar viser kva dei oppfattar som vanskeleg, og

kva dei må arbeide meir med. Eigenvurdering kan òg bidra til at elevane får eit meir bevisst

forhold til eigne engelskferdigheiter.

KORLEIS SJÅ DEI FIRE PRINSIPPA FOR UNDERVEGSVURDERING I SAMANHENG MED

PRØVEGJENNOMFØRINGA?

Korleis skal eg førebu elevane på formålet med prøva?

Korleis skal eg bruke resultata for å kunne gi fagleg relevante tilbakemeldingar som

fremjar vidare læring?

Korleis skal eg involvere elevane i det vidare arbeidet med resultata?

Korleis kan elevane vere med og vurdere sitt eige arbeid?


DEL 4 SLIK GJENNOMFØRER DU

4.1 Før prøva Elevane gjennomfører først lytteprøva, deretter leseprøva. Det kan vere lurt med ein pause

mellom lytteprøva og leseprøva, og dei to delane kan gjerne gjennomførast på to ulike

dagar (hugs å hente ut nytt dagspassord på dag to).

4.1.1 Informasjon til foreldra

Det er viktig at foreldra får informasjon om prøva i forkant av gjennomføringa.

Utdanningsdirektoratet har laga informasjon til foreldra som er publisert på nettsidene til

Utdanningsdirektoratet. Dette bør leggjast ut på skolens heimeside eller læringsplattform.

Informasjonen er omsett til samisk (nord-, sør- og lulesamisk) og engelsk. Dette kan lastast

ned frå Utdanningsdirektoratets nettside og blir publisert i god tid før gjennomføringa av

kartleggingsprøva i engelsk.

4.1.2 Informasjon til elevane

Elevane skal få informasjon om kartleggingsprøva samtidig som foreldra får sin

informasjon. Det er viktig at du gir deg god tid til å forklare kva ei kartleggingsprøve er,

kvifor dei skal vere med på dette, og kva som reint praktisk skal skje og når. I forkant av

prøvegjennomføringa førebur du elevane på prøvesituasjonen ved å gå gjennom

eksempeloppgåvene saman med dei. Elevane må vere fortrulege med alle formata og alle

standardinstruksjonane til oppgåvene. Dette inkluderer ord/uttrykk som: click, read, write,

listen, look at. Du finn eksempeloppgåvene her: http://www.udir.no/Vurdering/Kartlegging-

gs/#Engelsk

Det er viktig at elevane er klare over at du som lærar ikkje har lov til å hjelpe dei med

oppgåvene undervegs i prøva.

4.1.3 Sjekkliste før gjennomføringa

Eg har

sett av god tid til gjennomføringa av prøva

på førehand sett meg inn i innhaldet i denne rettleiinga, spesielt med tanke på

instruksjon til gjennomføring av lyttedelen av prøva – punkt 4.2.2

sytt for at elevane har gått gjennom eksempeloppgåvene

sjekka at elevane har hovudtelefonar

sytt for at foreldra har fått informasjon om prøva og er informerte om

gjennomføringa og planane mine for vidare oppfølging

snakka med elevane om at resultata frå prøva skal vere til hjelp for læraren for å gi

eleven best mogleg opplæring

sett av tid i etterkant til å vurdere og følgje opp resultatet for den enkelte eleven

http://www.udir.no/Vurdering/Kartlegging-gs/#Engelsk

http://www.udir.no/Vurdering/Kartlegging-gs/#Engelsk


4.2 Under gjennomføringa Prøva skal gjennomførast i prøvegjennomføringssystemet (PGS). Informasjon om den

tekniske gjennomføringa står i brukarrettleiinga for PAS/PGS som du finn på

Utdanningsdirektoratets nettsider.

Begge delprøvene skal gjennomførast på tid.

Dersom ein lèt elevane få bruke så lang tid som dei sjølve meiner dei treng for å løyse

oppgåva korrekt, vil ikkje risikoelevane fangast opp. Tidsrammene må derfor følgjast nøye.

Elevar som blir ferdige før tida, kan velje å levere prøva. Det er lurt å be elevane rekke opp

handa dersom dei ønskjer å levere før tida. Da har læraren moglegheit til å kontrollere at

alle oppgåvene er besvarte før elevane klikkar på Lever-prøve-knappen.

Elevane bør sitje slik at dei ikkje ser prøvene til kvarandre under gjennomføringa.

Du bør oppmuntre elevane til å arbeide godt med prøva.

Du bør be elevane sjå igjennom det dei har gjort på leseprøva før innlevering.

Du bør gi støtte og tryggleik til elevane som gjennomfører prøva.

4.2.1 Elevane si pålogging

Elevane skal logge seg på den elektroniske prøva i engelsk på https://pgsc.udir.no

Pålogginga føreset at brukarnamn og passord som elevane skal bruke for å

gjennomføre dei elektroniske prøvene, allereie er henta frå PAS.

Elevane treng eit dagspassord. Korleis dei får dette, er forklart nærmare i

brukarrettleiinga for PAS/PGS.

4.2.2 Instruksjon til gjennomføring av lyttedelen Rett før elevane startar prøva, må du gå gjennom informasjonen nedanfor. Vi tilrår at du

har sett deg godt inn i teksten på førehand, slik at instruksjonen blir gitt så presis som

mogleg (utan at han nødvendigvis blir lesen opp).

- Etter at du har logga deg inn, kjem du til ei side der du skal gjennomføre ein «lydsjekk». Det er viktig at du har høyrt lyden før du startar prøva. Dersom du ikkje er heilt sikker på at du har lyd, må du rekke opp handa slik at du får hjelp av meg (læraren).

- I lytteprøva skal du spele av lyden på ei oppgåve ved å klikke på den blå knappen der det står "Listen". Oppgåvelyden blir spelt to gonger, og deretter skal du svare på oppgåva. Du kan også svare på oppgåva mens lyden blir spelt, og deretter gå vidare.

- Du svarer ved å klikke på ein gjenstand i eit bilete eller velje eit av svaralternativa. Når du har svart på oppgåva, klikkar du på Neste-knappen for å gå vidare til neste oppgåve.

Prøvetida for lytteprøva er 15 minutt.

Prøvetida for leseprøva er 30 minutt.

https://pgsc.udir.no/


- Mellom dei ulike oppgåveformata i lytteprøva blir det lese opp nokre standardinstruksjonar som informerer om kva du skal gjere i dei neste oppgåvene. Når du har høyrt instruksjonen, klikkar du på Neste-knappen for å svare på dei tilhøyrande oppgavene.

- Når tida er ute, seier eg (læraren) at du må levere prøva. Det gjer du ved å klikke på Lever-prøve-knappen. Dersom du blir ferdig før tida, rekker du opp handa, slik at eg (læraren) kan komme bort til deg og sjekke at du har svart på alle oppgåvene.

Viktig info til læraren:

Dersom ein elev klikkar på Neste-knappen utan å spele av lyden eller svare på oppgåva,

kan eleven komme tilbake til svarlause oppgåver ved å klikke på Lever-prøveknappen. Da

får eleven spørmål om han/ho vil gå tilbake til svarlause oppgåver, eller levere prøva. Ved

å velje å gå tilbake til svarlause oppgåver, kjem eleven automatisk til den første av dei

svarlause oppgåvene. Ved så å klikke på Neste-knappen går prøva vidare til den neste av

dei svarlause oppgåvene.

Elevane kan ikkje gå tilbake til oppgåver som det er svart på.

Elevane kan ikkje spele av lyden på nytt på oppgåver der dei har allereie har spelt lyd

(klikka på Listen-knappen), sjølv om oppgåva ikkje er svart på, eller heile lydfila ikkje vart

avspelt førre gongen dei var inne på oppgåva. Det er derfor viktig at du ber elevane om å

vente med å klikke på Neste-knappen til lyden er avspelt, og dei er heilt sikre på at dei vil

gå vidare til neste oppgåve.

Læraren seier frå når det er gått 15 minutt, og ber da alle om å avslutte lytteprøva, sjølv

dei som ikkje er ferdige. Elevane må da klikke på Lever-prøveknappen. Det kan med fordel

leggjast inn ein pause før alle samla begynner på leseprøva (andre del).


DEL 5 ETTER PRØVA

I denne delen får du nokre råd om korleis du tolkar prøveresultata, og korleis du kan hjelpe

elevar som har prøveresultat som viser at dei er under bekymringsgrensa i ein eller begge

prøvedelane. Poengsummen i kvar delprøve gir ein indikasjon på elevens ferdigheiter i

lytting og lesing. I kvar delprøve blir fleire enkeltferdigheiter testa. Sidan ordforrådet eller

vokabularet speler ei så stor rolle i elevane sin overordna prestasjon i engelsk på dette

nivået, er det ein eigen del om korleis du kan utvikle og utvide vokabularet deira.

5.1 Her finn du resultata Du finner resultata til elevane i PAS (prøveadministrasjonssystemet) dagen etter

gjennomføringa. Resultata ligg tilgjengelege i menyen på venstre side.

5.2 Generelle råd om korleis prøveresultata kan tolkast Prøva er laga for å avdekkje kva for elevar som er under det nivået det er forventa at dei

skal vere på ut frå læreplanen i engelsk lytting og/eller lesing. Prøva seier lite om elevar

som er over dette nivået, sidan alle oppgåvene er relativt lette og ikkje utfordrar sterke

elevar. Du må bruke eiga dømmekraft og eigen kunnskap om elevane dine for å tolke

resultata. Av og til kan ein svak elev få fleire poeng ved å gjette, noko som kan gi ein

kunstig høg poengsum, og du bør da gå gjennom delar av prøva med eleven for å sjekke

om ho/han faktisk klarer å svare på oppgåvene. Det må likevel understrekast at kvalifisert

gjetting kan skje i lytting eller lesing, og dette kan tyde på underliggjande kunnskapar eller

ferdigheiter.

Ein låg poengsum på anten den eine eller den andre delprøva kan komme av andre

årsaker enn manglande lytte- eller leseferdigheiter. Du bør sjå gjennom prøva med eleven,

og først forsikre deg om at ho/han forstod korleis ho/han skulle løyse dei ulike oppgåvene.

Dei fleste elevane på dette nivået har tilstrekkelege digitale ferdigheiter til å ta prøva.

Likevel bør du ikkje ta desse ferdigheitene for gitt. I lytteprøva er det også mogleg at eleven

ikkje høyrde lyden godt nok. Dersom noko av dette kan vere grunnen til ein låg poengsum,

bør du gjennomgå oppgåvene med eleven på nytt med nødvendig støtte. Det er likevel

mogleg at årsaka til ein låg poengsum ikkje kjem av noko av det som er nemnt her, men at

eleven manglar dei grunnleggjande ferdigheitene som skal til i engelsk lytting eller lesing

for å få eit godt resultat.

Vi må også sjå nærmare på samanhengen mellom prøveresultata frå dei to delprøvene.

Munnleg språk er grunnleggjande på dette nivået. Ein elev vil normalt forstå den munnlege

forma av eit ord først, og klarer berre å lese eller forstå ord dei allereie kjenner i munnleg

form. Dette betyr at ein elev som skårar lågt på lytteprøva, normalt ikkje vil gjere det bra på

leseprøva. Ein låg poengsum på lytteprøva tyder normalt på eit lite vokabular. Dersom ein

elev er over bekymringsgrensa på lytteprøva, men under på leseprøva, har ho/han

sannsynlegvis problem med å lese på engelsk, snarere enn med vokabularet. Denne

eleven har kanskje også lesevanskar på morsmålet, og da må du gripe fatt i dette

problemet spesielt. Dersom lesevanskane berre gjeld for engelsk, kan problemet liggje i

det å sjå samanhengen mellom engelsk staving og lydsystemet.

Det er viktig at du går gjennom sjølve prøva med dei elevane som skårar på eller under

bekymringsgrensa. I dei to neste punkta (5.3 og 5.4) får du informasjon om korleis du kan


identifisere særskilde problem hos elevane, og korleis du kan tilretteleggje undervisninga

for desse elevane.

5. 3 Elevar under bekymringsgrensa på lytteprøva Denne delen omhandlar dei ulike aspekta ved lytting som blir testa i prøva, det vil seie å

forstå enkle instruksjonar gitt på engelsk

forstå nokre engelske ord, uttrykk og setningsmønster knytte til nære

omgivnader og eigne interesser

kjenne att samanhengen mellom skriftleg og munnleg form for nokre svært

vanlege engelske ord

5.3.1 Forstå munnlege instruksjonar gitt på engelsk

I alle oppgåvene i prøva må elevane følgje instruksjonane. Dei er munnlege, for eksempel

click on the dog eller put them (football boots) on his feet. Elevane bør kunne forstå

instruksjonar, særleg når dei får hjelp av leietrådar som er gitt av konteksten og i biletet.

Du bør utvide vokabularet i klasserommet med instruksjonsord som listen, put, click, write

og read.

5.3.2 Forstå nokre engelske ord, uttrykk og setningsmønster

Alle oppgaveformata i lytteprøva inneheld ord, uttrykk og enkle setningar, inkludert

formatet med enkle dialogar mellom eit barn og ein vaksen. Elevane løyser oppgåvene

stort sett ved å kjenne att eitt eller to nøkkelord, anten eitt og eitt eller i lengre tekstar

(vanlegvis opptil to eller tre korte setningar). Du bør leggje merke til om eleven opplever

ulike grader av problem avhengig av om ordet blir sagt isolert, eller som ein del av ein

lengre tekst. Dersom dei kjenner att dei fleste enkeltorda, mens oppgåver med lengre

tekstar viser seg å vere vanskelege, bør du lese nokre nøkkelord høgt frå desse tekstane,

for å sjå om eleven kjenner dei att. Dersom problemet ser ut til å gjelde eit ord som er ein

del av ein dialog eller lengre tekst, bør du oppmuntre eleven til å utvikle strategiar for å

kjenne att nøkkelord i konteksten av setningar, og få meining ut av setninga ved hjelp av

tilgjengelege leietrådar. Dersom eleven nesten ikkje kjenner att ord, sjølv når dei blir sagt

som enkeltord, er problemet sannsynlegvis eit lite vokabular.

5.3.3 Kjenne att samanhengen mellom skriftleg og munnleg form

Ein av oppgåvetypane i lytteprøva er å knyte saman lytting og lesing. I denne oppgåvetypen

blir elevane presenterte for ei oversikt over svært vanlege ord i skriven form, deretter ord

som blir sagt høgt. Elevane må klikke på ordet dei høyrer. Desse orda blir ofte stava

uregelmessig, for eksempel you eller two, eller dei følgjer eit bestemt engelsk

stavemønster slik som i what, thing eller nose. Det er viktig at elevane klarer å kjenne att

slike ord eller mønster for å kunne lese og få meining ut av sjølv enkle engelske tekstar.

Ein elev som har problem med å kjenne att desse orda, blir kanskje for ofte bedt om å

lydere bokstavane ("smake på lydane"), noko som normalt ikkje fungerer på engelsk. Du

bør oppmuntre elevane til raskt å kjenne att ord dei høyrer i tale, eller oppmuntre dei til av

og til å lese høgt noko dei (eller nokon andre) har skrive.

NB. Med dette tilrår vi ikkje høgtlesing framfor dei andre i klassen, men det er ein strategi

som du kan bruke til å sjekke om elevane automatisk klarer å gjere denne viktige koplinga

mellom den skriftlege og munnlege forma av vanlege ord.


5.4 Elevar under bekymringsgrensa på leseprøva Ein låg poengsum på leseprøva, spesielt dersom poengsummen på lytteprøva også er låg,

kan komme av dei same årsakene som låg poengsum på lytteprøva, det vil seie eit lite

utvikla vokabular, eller manglande evne til å kjenne att nøkkelord i "lengre" (2-3 setningar)

tekstar. Dersom dette er tilfellet, er råda ovanfor også relevante for lesing. Men ein låg

poengsum på leseprøva kan også komme av for liten kunnskap i å dekode engelsk.

Dersom poengsummen på leseprøva er monaleg lågare enn på lytteprøva, er dette

sannsynlegvis grunnen.

I denne delen er det nokre råd om korleis elevar med låg poengsum på leseprøva kan få

hjelp. Her er det lagt vekt på det som er viktig for lesing. Delferdigheiter som leseprøva

måler:

forstå enkle instruksjonar gitt på engelsk

forstå nokre engelske ord, uttrykk og setningsmønster knytte til nære

omgivnader og eigne interesser

skrive nokre ord

5.4.1 Forstå enkle instruksjonar gitt på engelsk

Som i lytteprøva er det mange standardinstruksjonar i leseprøva, og eleven må kunne

desse instruksjonane. Utan støtte frå ei "stemme" er elevane avhengige av å forstå

instruksjonane for å kunne utføre oppgåva, sjølv om dei får mykje hjelp frå konteksten. Dei

inneheld ord som read, look at, click og write og bør vere ein del av elevens vokabular på

dette nivået.

5.4.2 Forstå nokre engelske ord, uttrykk og setningsmønster

Som i lytteprøva kan oppgåvene i leseprøva vanlegvis løysast ved å kjenne att eitt eller

fleire nøkkelord eller uttrykk. Dersom konteksten for ein lengre tekst skaper problem for

elevar som elles har få problem med enkeltord, bør eleven få hjelp til å utvikle enkle

lesestrategiar for setningar. Det kan vere å sjå etter ord dei kjenner att, og å bruke

konteksten til å sjå meininga i teksten på førehand. Det hjelper også om dei kjenner

småord som gir samanheng i setningar, for eksempel with, on, the, this, is, are, he eller

you. Leseprøva skil seg frå lytteprøva ved at eleven kanskje ikkje kjenner att nøkkelord

fordi ho/han ikkje kan dekode dei. Du kan undersøkje dette ved å lese høgt dei orda som

eleven ikke klarte å lese og forstå, for å sjå om eleven forstår dei i munnleg form.

Oppgåveformatet i lytteprøva (omtalt ovanfor), som er laga for å teste om eleven kan kople

ord munnleg og skriftleg, gir også ein indikasjon på elevens ferdigheiter i å dekode

engelske ord.

Dekoding av ord hos personar som les flytande, skjer i stor grad automatisk, det vil seie at

dei kjenner att "heile ordet". Ein uerfaren eller usikker lesar må “smake på lydane” (lydere)

i enkelte ord, bokstav for bokstav, eller del for del. Mens norsk er eit svært lydrett språk, er

engelsk heilt annleis. Elevar som klarer å lydere norske ord dei er usikre på, vil mest

sannsynleg relativt raskt klare å dekode engelske ord som milk, bag eller egg, som lett kan

lyderast. Dei blir her nemnde som type 1-ord. Type 2-ord som like, baked, this, chin, snail,

walked, boy eller girl kan berre lyderast dersom eleven kjenner enkelte mønster for

koplinga mellom lyd og stavemåte. Type 3-ord som two, there, bread eller school kan ikkje

lyderast, og må derfor kjennast att automatisk. Dei fleste engelske orda, inkludert heilt

vanlege ord som elevane burde kjenne, kan ikkje så lett lyderast. Dette betyr at utan litt


automatisk attkjenning av heile ord, eller i alle fall delar av ord, klarer ikkje eleven å lese

oppgåver med sjølv svært kjent vokabular.

Du bør undersøkje kva typar ord eleven har problem med å dekode. Dei fleste elevane

klarer å lese dei mest "opplagte" type 1-orda som dog og man, men kan ha problem med

visse grunnleggjande kombinasjonar av lyd og bokstavar som ch, th og ai i type 2-ord. Du

må gi elevane øvingar for å sikre at dei blir kjende med slike mønster. I type 3-ord som I,

you og the er det ikkje eit klart mønster, og kvart ord må kjennast att enkeltvis som eit heilt

ord. Dei fleste vanlege småorda tilhøyrer ofte denne typen.

Det er viktig at elevane ofte treffer på dei fleste vanlege orda både skriftleg og munnleg

samtidig, uavhengig av type. På denne måten vil orda gradvis kjennast att automatisk, og

elevane treng da berre å dekode ord som er vanskelegare eller mindre kjende.

5.4.3 Skrive nokre godt kjende engelske ord

Eit av oppgaveformata i leseprøva krev at elevane koplar ord med bilete, og at dei kopierer

desse orda korrekt. På dette nivået er det ikkje forventa at elevane skal kunne stave ei

rekkje engelske ord på eiga hand, men dei skal kunne leggje merke til kva for bokstavar

som utgjer enkle ord, og kunne kopiere dei. Desse ferdigheitene vil etter kvart vere til hjelp

i både lesing og skriving.

Dersom ein elev har problem med denne typen oppgåver, kan det komme av manglande

evne til å kjenne att og kopiere bokstavane i ordet. Det kan vere at denne eleven treng

spesialtilpassa hjelp. Det skjer likevel ofte at elevar ganske enkelt skriv slik dei "føler" at

ordet burde skrivast, kanskje påverka av stavemåtar frå morsmålet. Dersom dette er

tilfellet, bør eleven øve på å kopiere alle typar vanlege ord (sjå ovanfor). Det er spesielt

viktig at dei meistrar dei aller vanlegaste ordene som the, I eller with på eit tidleg stadium,

fordi måten elevane skriv dei på, fort kan bli ein vane.

5.4.4 Utvide vokabularet

I det føregåande er det understreka at vokabularet er sentralt for å nå kompetansemåla

som ligg til grunn for prøva. Vokabularet omfattar både enkeltord og faste uttrykk som

eleven treng å vite for å kunne kommunisere innanfor emne knytte til nære omgivnader og

eigne interesser.

Her skal vi illustere korleis vokabularet til elevane kan byggjast opp. Det er viktig å begynne

med enkle, nære ord som er interessante for ein elev. Sjå for deg ein elev som ikkje kan

sjølv dei vanlegaste orda og uttrykka. Du må forsikre deg om at eleven møter dei ofte, at

ho/han forstår kva dei betyr, og at ho/han både kan seie dei og kjenne dei att, for

eksempel frå bilete. Dersom eleven kan lese, kan du forsterke innlæringa, for eksempel

ved å setje merkelappar på ting i klasserommet. Du må likevel først finne ut kva som er

basisvokabularet. Rådet her er at sjølv på det mest grunnleggjande nivået, bør nye ord

innførast etter emne, og innanfor eit emne bør dei viktigaste eller mest meiningsfulle orda

identifiserast. Innafor emnet dyr bør du for eksempel introdusere cat og dog (eller guinea

pig, dersom eleven har ein heime). Kvar elev kan byggje opp sitt forråd av dyreord i sitt

eige tempo. På denne måten gjer vi det enklare for elevane å byggje assosiasjonar mellom

ord, lage skjema, og lære dei utenåt.

Innlæring av vokabular inneber å kunne betydninga av eit ord/uttrykk, vite korleis det

lyder/ser ut, kva for former det har, korleis det blir brukt, og kva for andre ord det ofte blir


brukt saman med. Det inneber også å hugse det. Når du introduserer nye ord, bør du prøve

å hjelpe elevane til å forstå betydninga utan å omsetje. Dette kan du gjere ved hjelp av

bilete, gjenstandar, skodespel/miming og peiking. Jo større innsats elevane må gjere, jo

meir sannsynleg er det at dei begynner å lære ordet. Ideelt sett bør elevane høyre og seie

ordet, og sjå og skrive det. Du kan introdusere ulike former av ordet: a pig, the pig, two

pigs, the pig’s tail…, I like chocolate, John likes chocolate, uten å nemne

grammatikkforklaringar på dette nivået. Dette bør du introdusere saman med andre ord

som ordet ofte er knytt til, og du bør gjere det personleg, slik at det er knytt til elevane sine

eigne liv og interesser.

Elevane bør høyre/sjå orda i ein kontekst. Eit ord kan høyrast ganske annleis ut når det blir

uttalt på ein trykksvak eller rask måte i ei setning, og det mest naturlege er å møte ord i

ein kontekst. Elevane bør venjast til å forstå i grove trekk det dei høyrer for å kjenne att det

som er viktig. Dersom vi høyrer ei relativt uklar nyheitsmelding på radioen, får vi likevel

med oss hovudtrekka. Du kan oppmuntre elevane til å prøve å setje nye ord/uttrykk inn i

sin eigen samanheng. Du kan òg lage nokre setningar som er knytte til klassen og/eller

interessene til elevane.

Elevane bør også bli vande til å lytte inngåande til ei setning og forstå detaljar. Når du

introduserer eit nytt ord, er forklaringar som Shoes are things we wear on our feet, Gloves

are things we wear on our hands mykje betre enn berre å seie sko eller hanskar. Slikt

skaper assosiasjonar og byggjer skjema (clothes, body), og elevane må fokusere på heile

setninga. I tillegg “lærer” eleven grammatiske former passivt (fleirtals -s, are, vanleg

presens, our, osv.).

Det å kunne hugse nye ord/uttrykk er kanskje den viktigaste evna å utvikle. Det er ikke

gjort i éin operasjon å lære eit ord. Kvar gong eleven møter ordet, blir det danna nokre nye

samanhengar, eller ein eksisterande samanheng blir forsterka. Nation (1990) hevdar at

ein må møte på eit ord minst sju gonger i éin og same samanheng før ein “kjenner” det

godt nok til å hugse det. Læring går føre seg i ein spiral. Derfor er det svært viktig å møte

orda og bruke dei. Det er mange måtar å møte nye ord på – frå ulike passive måtar som å

setje merkelapp på ting i eit rom eller sjå på plansjar på veggen, til meir aktive måtar der

elevane speler spel. Dette kan for eksempel vere ordbingo (med bilete eller skriftlege ord)

eller I spy (der dei skal finne det rette kortet, peike på eller finne nokon som har noko på

seg). Det kan også vere ordtennis (Word tennis) der klassen er delt i to, og kvar halvdel

seier eit ord innanfor eit emne (f.eks. mat) kvar sin gang, heilt til den eine halvdelen ikkje

kjem på fleire ord.

Slike spelaktivitetar er godt eigna til å lære og forsterke vokabular. Du kan be elevar i ei

gruppe om å skrive ned så mange ting som mogleg av ein bestemt kategori på kort tid.

Bilete kan brukast både aktivt og passivt, for eksempel til å komme med ei utsegn som

kan vere av typen rett eller gale. Forteljingar utgjer flotte kontekstar for å høyre ord og kan

fungere som utgangspunkt for å lage spel som er baserte på nøkkelord i forteljinga. Kort

sagt bidreg alle aktivitetar som oppmuntrar elevane til å høyre, sjå, lese eller skrive

ord/uttrykk, til å byggje opp vokabularet til elevane.


5.5 Oppfølging av resultata i lærarteamet Det er viktig at alle lærarane følgjer opp resultata frå kartleggingsprøva i fellesskap, og at

dei ser resultata i samanheng med undervisninga i engelsk på 2. og 4. trinn. Finst det

oppgåver som ingen eller berre nokre få elevar i klassen har fått til? Kva fortel det om

undervisninga? Skal vi planleggje tiltak for heile engelskundervisninga? For ei enkelt

elevgruppe? For enkeltelevar? Det bør vere eit mål å drøfte korleis lærarane kan arbeide i

fellesskap innafor faget, og kva dei bør arbeide meir med i dei ulike faga. Kan resultata på

engelskprøva drøftast i lys av kva dei enkelte elevane får til i andre fag, f.eks. norskfaget?

5.5.1 Fleire spørsmål til refleksjon og diskusjon

Er resultatet som forventa?

Ser vi mønster/tendensar i resultata for vår skole?

Har vi annan informasjon som stadfestar eller avkreftar resultata frå

kartleggingsprøva?

Viser resultata frå kartleggingsprøva at det er behov for ytterlegare kartlegging?

Kva for konsekvensar får resultata for skolens vidare praksis?

Kva kan vi gjere for å forbetre dei resultata vi ikkje er nøgde med?


DEL 6 SKOLELEIAREN SITT ANSVAR Her er ei oversikt over kva skoleleiaren har ansvar for før, under og etter gjennomføringa.

For meir informasjon om oppgåver og ansvar for skoleleiaren sjå Retningslinjer og rettleiing

til skoleeigar og skoleleiar som er publiserte på www.udir.no.

FØR UNDER ETTER

Syte for at alle elevar på

trinnet er påmelde i PAS

Ha god kjennskap til

PAS/PGS og yte

brukarstøtte til lærarane

sine

Teste skolens

datamaskiner og

nettverk og ha eit

system for brukarstøtte

– sjå eigne punkt i

brukarrettleiinga til

PAS/PGS

Hjelpe lærarane med å

finne rettleiingsmateriell

i PAS

Vere tilgjengeleg for

lærarne når dei treng

hjelp og støtte til å

førebu gjennomføringa

Syte for at det er sett av

tid i timeplanen til

gjennomføringa


finne dagspassordet i

PAS

Vere tilgjengeleg for

lærarane og yte hjelp og

støtte under

gjennomføringa

Syte for at elevane er

registrerte med riktig

status i PAS (delteke,

ikkje delteke, friteken).


finne resultatrapportar i

PAS

Følgje opp resultata på

skolenivå i det lokale

forbetrings- og

utviklingsarbeidet

Leggje til rette for at alle

lærarane følgjer opp

elevar under

bekymringsgrensa i

samtale med elevar og

føresette


DEL 7 TIPS TIL INFORMASJON OG AKTUELLE RESSURSER

7.1 Litteraturliste og andre ressurser

For læreren

Cameron, L. 2001. Teaching Languages to Young Learners. Cambridge University Press

Clay, M. M. 2000. Running Reading Records. Heinemann

Nation, P. 1990. Teaching and Learning Vocabulary. Heinle & Heinle

Fortellinger for elevane

Ahlberg, A. 2002. The Man who Wore all his Clothes. Walker Books Ltd.

Donaldson, J. and A. Scheffer. 1999. The Gruffalo. Macmillan

Rosen M. 1993. We’re Going on a Bear Hunt. Walker Books Ltd.

Lettlestserier

Damm’s Galaxy. Cappelen Damm

Penguin Young Readers. Pearson Longman.

Nettsider

British Council Kids

Schweigaards gate 15

Postboks 9359 Grønland

0135 OSLO

Telefon 23 30 12 00

utdanningsdirektoratet.no

Documents

Kartleggingsprøve i engelsk 3. trinn · Kartleggingsprøve i engelsk for 3. trinn – Veiledning til lærere Side 7 av 21 2.1.2 Denne prøva er utvikla for å kartleggje i kva grad