Embed Size (px)
Citation preview
Kunnskap for en bedre verden
Fra fokus på kulturforskjeller til blikk for mangfold og kompleksitetCarla Chinga-Ramirez, Institutt for pedagogikk og livslang læring, NTNU
Kunnskap for en bedre verden 2
Kurs/fag som tilbys ved Institutt for Pedagogikk og livslang læring, NTNU, om dette temaet:• Rådgivning og veiledning for PP-rådgivere (PED6011)
15 studiepoengEmneansvarlig: [email protected]
• Flerkulturell kompetanse for PP-rådgivere (PED6014)15 studiepoeng (tilbys våren 2019)Emneansvarlig: [email protected]
Kunnskap for en bedre verden 3
Refleksjonsoppgave
På hvilken måte stiller arbeidet med minoritetselever andre krav til profesjonsutøvelse og kompetanse enn arbeid med norske elever?
Er det behov for spesifikke kunnskaper om en persons kultur for å forstå elever med minoritetsbakgrunn, eller skal alle elevene møtes på samme måte ut ifra samme ståsted?
Kunnskap for en bedre verden 4
Enhetsskolen Enhetsskolen er betegnelsen som brukes om det norske skolesystemet. Begrepet brukes om et samfunnsintegrerende utdanningssystem som legger vekt på at alle elever skal ha like muligheter. Alle elever fra alle sosiale grupper uten hensyn til kjønn, funksjonsnivå, sosioøkonomisk bakgrunn, geografisk tilhørighet og etnisk bakgrunn har rett til plass i en trinndelt fellesskole.
Kunnskapsløftet - den nasjonale læreplanen (Kunnskapsløftet, LK06)
Kunnskap for en bedre verden 5
Det polariserte norske utdanningssystemet
1/3 av elevene slutter før det har gått 3 år
1/3 av elevene avslutter vgs-løpet uten å fullføre eller bestå alle fagene og uten vitnemål etter 5 år
1/3 blir ferdig med vgs, med bedre gjennomsnitts-karakterer enn norske majoritetselever
Minoritetselever i norsk videregående skole (SSB, 2016):
Kunnskap for en bedre verden 6
Det polariserte utdanningssystemet i NorgeAndelen minoritetsungdom som ikke har fullført videregående skole etter 5 år, både jenter og gutter, er vesentlig høyere i Norge enn i Sverige og Danmark (PISA, 2009)
Norge er det landet i Europa der elever med minoritetsbakgrunn gjør det dårligst på skolen, sammenlignet med resultater fra majoritetselever.
I dette utdanningsbildet er minoritetsjenter vinnere og minoritetsgutter tapere i det norske utdanningssystemet.
Likevel leser vi av statistikken ovenfor at det finnes en gruppe minoritetselever (1/3 del) som gjør det bedre enn norske majoritetselever.
Hvorfor er det slik?
Kunnskap for en bedre verden
Kunnskap for en bedre verden 8
Hvordan skal en elev “være” for å lykkes både sosialt og faglig påskolen?
Reflekter over dette….
Kunnskap for en bedre verden 9
Øvelse: Hvem klarer seg best i den norske skolen i dag?1. Gutt, hvit, middelklasse, fra Nederland? 2. Jente, muslim (med hijab), arbeiderklasse, fra India?3. Norsk gutt, forsterbarn, Aspergers syndrom, uføretrygde foreldre?4. Gutt, født i Norge, med akademiske foreldre fra Sri Lanka? 5. Jente, enslig asylsøker, fra Rwanda?6. Jente, norsk, døv, middelklasse foreldre?
Kunnskap for en bedre verden 10
Grenser for normalitet og avvik, og «oss og «de andre»
Kunnskap for en bedre verden 11
Skapelsen av normaliteten og det tatt-for-gitte• Kulturanalyser av Norge• Kjønnsforståelser• Sosial bakgrunn• Etnisitet
Kunnskap for en bedre verden 12
Kulturanalyser av Norge
Kunnskap for en bedre verden 13
To måter å skape et nasjonalt fellesskap på: 1) Republikansk statsborgerskap:
Frankrike, søramerikanske staterTilhørighet til et nasjonalt fellesskap på grunn av å bo i et felles territorium.
2) Sangvinsk (sanguis) statsborgerskap: De nordiske land, Tyskland, JapanTilhørighet til et nasjonalt fellesskap basert på blodsbånd,felles avstamming og opprinnelse.
Kunnskap for en bedre verden 14
Viktige kulturelle/pedagogiske verdier i Norge• Velferdsstaten• Fellesskapstankegangen • Demokrati • Likestilling• Individualisering • Selvrealisering • Likhetsprinsippet• Enhetsskolen• Tilpasset opplæring
Disse premissene påvirker minoritetselevenesopplevelser av egne
muligheter i den norske skolen
Kunnskap for en bedre verden 15
Hvordan oppstår opplevelsen av utenforskap i skolen?
Innvandrerdrivet
Betydning av de tre store:Kjønn, sosial klasse og etnisitet
Kunnskap for en bedre verden 16
Leirvik (2016) ‘Medaljens bakside’, Innvandrerdrivet• ‘Innvandrerdrivet’ – Presset fra innvandrerforeldre om å gripe de
sjansene de selv ikke fikk
• Innvandrerforeldrenes makt, autoritet og sosial kontroll kan virke fordelaktig for suksess i utdanningssystemet hvis gode betingelser er tilstede
• Innvandrerdrivet har en sammenheng med sosialklassebakgrunn og kjønnsforståelser – noen får fordeler av det og andre ikke
• Når presset ikke samsvarer med oppdragelsen eller sosialiseringen, kan dette gå utover den psykiske helsen hos disse elevene
Kunnskap for en bedre verden 17
Betydning av kjønnKjønnsforståelser: 1) The morality of reputation2) The morality of respectability
Kunnskap for en bedre verden 18
Betydning av sosial klassebakgrunn
• Skolen representerer middelklassens språk og verdier.• Barn fra andre sosioøkonomiske bakgrunn kjenner seg ikke
igjen i skolens «væremåte» • Skolens ‘kulturelle, sosiale og symbolske kapital’ samsvarer
ikke med den kapitalen mange elever tar med seg til skolen
(Sosial klasse og Utdanning: Bourdieau, 1995)
Kunnskap for en bedre verden 19
Etnisitet: ‘å bli en utlending’ i den norske skolen• Minoritetselevenes selvdefinisjon som ‘utlendinger’ på
skolen blir en fellesbetegnelse for elever som ikke er norske, hvite og ‘normale’
• Å være en ‘utlending’ blir en sekkebetegnelse for alt det de ikke er, og en motpol til «norskheten» i skolen som blir definert som å være en seriøs, pliktoppfyllende, og selvstendig elev med selvdisiplin.
Kunnskap for en bedre verden 20
Å bli en utlending• Disse elevene definerer seg selv som motsatsen til
norskheten på skolen, fordi de er «utlendinger»: de blir tullete, tøysete, useriøse, late og de overkommuniserersin maskulinitet (for gutter).
• Minoritetselever i skolen finner det dermed vanskelig både å være «utlendinger» og flinke elever på skolen. Da må de bli «norske».
Kunnskap for en bedre verden 21
En eske inni esken (Eriksen, 2017)Det å føle seg som en ‘utlending’ på skolen er knyttet til sosial tilhørighet på to nivåer:
1) Tilhørighet til et etnisk minoritetsfellesskap i klassen2) Manglende tilhørighet til det norske fellesskapet
Den innerste esken er skolens sosiale sfære og fysiske rom, den større esken er det nasjonale nivået, den norske kulturen, skolens pedagogikk og undervisningsmetoder, ansvar for egen læring, osv.
Kunnskap for en bedre verden 22
Lærerstrategier i arbeid med mangfoldFire lærerstrategier for å håndtere mangfold i undervisningen, Carroll, J. (2015):
1) Fornektelse: Jeg underviser. Det er opp til dem å lære.Jeg underviser i kjemi. Oksygen er det samme overalt.
2) Reparasjon: Dere har sendt meg feil studenter. De kan ikke/mestrer ikke. De er ikke motiverte. Fiks dem først, så kan jeg undervise dem.
3) Tilpasning: De vil ha en utdanning, så de må tilpasse seg vår måteå undervise og lære på.
4) Anerkjennelse: Dette er mine studenter: Hva bringer de med seg? Hva trenger de for å lykkes i dette faget? Hva kan jeg gjøre for å hjelpe dem?
Kunnskap for en bedre verden
Vi er alle, alltid, sosial posisjonerte
Kunnskap for en bedre verden
Mais
Kunnskap for en bedre verden 25
Å dekonstruere eleven: • Helhetsperspektivet på eleven. Hvem er han/hun?• Betydning av anerkjennelse• Å ha blikk for kompleksiteten i det levde livet
Kommentarer? Innspill?
