Bøk100 Bedriftsøkonomi I Del 1kursinfo.himolde.no/bo-kurs/BØK100/Del 1/Eksamen/BØK100... · 2012. 11. 30. · EKSAMEN BØK100 BEDRIFTSØKONOMI 1 – DEL 1 FREDAG 30. NOVEMBER

Bøk100 Bedriftsøkonomi I

Del 1

Løsningsforslag

Eksamen 30. november 2012

EKSAMEN BØK100 BEDRIFTSØKONOMI 1 – DEL 1 FREDAG 30. NOVEMBER 2012

2

. . . . . . . . .

To-Hjul

Envareproduksjon – kostnad/volum/resultat analyser

Materialkostnader: 4.500.000,- V

Drifts- og hjelpemateriell, samt emballasje: 600.000,- V

Lønnskostnader i produksjonsavdelingen: 3.000.000,- V

Lønn til administrasjonen: 1.000.000,- F

Fastlønn til selgerne: 800.000,- F

Provisjon til selgerne: 200.000,- V

Kostnader til kontorhold: 100.000,- F

Reklamekostnader: 300.000,- F

Totale avskrivinger lokaler, utstyr og inventar: 700.000,- F Bedriften produserte og solgte 500 mopeder i fjor, som tilsvarte en omsetning på kr. 12.500.000,-.

a) Lag produktkalkyle etter bidragsprinsippet, finn dekningsbidrag pr. stk

Materialkostnader: 4.500.000

Drifts- og hjelpemateriell, samt emballasje: 600.000

Lønnskostnader i produksjonsavdelingen: 3.000.000

Provisjon til selgerne: 200.000

Tilvirkingsmerkost/minimumskost 8.300.000

Deknignsbidrag 4.200.000

Omsetning 12.500.000

Bidragskalkylen summerer de variable tilvirkningskostnadene. Dekningsbidraget er funnet

som differansen mellom total inntekt (omsetning) og tilvirkningskost.

La X = omsatt mengde, dvs. 500 mopeder. Vi kan da finne dekningsbidrag pr. enhet (DBE):

DB = DBEX DBE = DB/X = 4.200.000 / 500 = 8.400,-

b) Beregn produktets dekningsgrad, og fortell hva det betyr.

La P være pris pr. enhet.

DG = DB/TI = DBE/P = DekningsGrad, og angir dekningsbidrag pr. krones inntekt.

TI = PX P = TI/X P = 12.500.000 / 500 = 25.000

DG = DBE/P = 8.400 / 25.000 = 0,336 = 33,6%. (= DB/TI = 4.200.000/12.500.000)

Oppgave

1


3

. . . . . . . . .

c Beregn bedriftens resultat.

Lønn til administrasjonen: 1000000

Fastlønn til selgerne: 800000

Kostnader til kontorhold: 100000

Reklamekostnader: 300000

Totale avskrivinger lokaler, utstyr og inventar: 700000

Faste kostnader 2900000

Dekningsbidrag 4.200.000

- Faste kostnader 2.900.000

= Resultat 1.300.000

d) Hvor mye kan omsetningen reduseres før bedriften går med tap?

TInull = FK/DG = 2.900.000 / 0,336 = 8.630.952,38

TInull = PXnull Xnull = TInull / P = 8.630.952,38 / 25.000 = 345,24 ≈ 346.

Sikkerhetsmargin i kr = TI - TInull = 12.500.000 - 8.630.952 = 3.869.048 kr.

Sikkerhetsmargin i stk = X - Xnull =500 – 346 = 154 stk.

Sikkerhetsmargin i % = ( TI - TInull )/ TI = 3.869.048 / 12.500.000 ≈ 0,309 = 30,9%

Omsetningen (i kr eller stk) kan reduseres med 30,9% før bedriften går med underskudd.

e) Ønsket overskudd 2 mill. Hvor mange flere enheter må selges?

La M være målet om overskudd på 2.000.000.

TR = DB – FK = M DB = M + FK

DG = DB/TI DB = DGTI TI = DB/DG = (M + FK) / DG

TImål = (2.000.000 + 2.900.000)/0,336 = 14.583.333,33

TImål = PXmål Xmål = TImål / P = 14.583.333,33 / 25.000 = 583,33 stk.

Nødvendig økning i stk: opprinnelig mengde + økt mengde = ny mengde

Økt mengde = Ny mengde – opprinnelig mengde = 583,33 – 500 = 83,33 stk. ekstra


4

. . . . . . . . .

f) Er det lønnsomt å redusere prisen med 10 % når priselastisiteten er -3?

ep = priselastisitet = -3

1 0

0

1 0

0

p

X X

Xe

P P

P

P0 = 25.000, Prisreduksjon 10% P1 = 25.000 – 0,125.000 = 25.000 – 2.500 = 22.500,-

X0 = 500. Vi har altså:

1 1500 500

500 500322.500 25.000 0,1

25.000

p

X X

e

Om vi multipliserer gjennom med -0,1 får vi:

1 5003 0,1

500

X Multipliserer vi med 500 får vi:

10,3 500 500X Dvs. X1 = 150 + 500 = 650. Ny mengde er altså 650 stk.

For å beregne nytt resultat må vi også kunne beregne nye variable kostnader.

VEK = VK / X, dvs. variable enhetskostnader er lik tilvirkningsmerkost delt på mengden:

VEK = 8.300.000 / 500 = 16.600,-

Ny omsetning P1X1 = 22.500650 = 14.625.000

Ny VK VEKX1 = 16.600650 = 10.790.000

Nytt DB 3.835.000

Det gamle dekningsbidraget var 4.200.000. Siden det nye dekningsbidraget er mindre er pris-

endringen ikke lønnsom.


5

. . . . . . . . .

Tidsavgrensninger

Kostnader, utgifter og utbetalinger.

Du har disse opplysningene (alle beløp eksklusiv mva.):

I oktober er det gjort vareinnkjøp for kr 700.000,-

Den 31. oktober var lagerbeholdningen beregnet til kr 350.000,-

Varelageret pr. 30. september var på kr 400.000,-

Ved inngangen til oktober var leverandørgjelden kr 550.000,-

Ved utgangen av oktober var leverandørgjelden kr 400.000,-

a) Beregn varekostnaden for oktober.

Kostnaden er forbruket vurdert i penger. Vi har følgende sammenheng:

IB lager + varekjøp (inn på lager) – vareuttak (ut av lager, dvs. forbruk) = UB lager

IB lager (pr. 30. september) 400.000,-

+ Varekjøp oktober 700.000,-

- UB lager (pr. 31. oktober) 350.000,-

= Varekostnad (forbruk oktober) 750.000,-

b) Beregn vareutgiften for oktober.

Vareutgiften tilsvarer vareinnkjøpet i oktober, dvs. kr. 700.000,-.

c) Beregn utbetalingen til leverandører i oktober.

Vi har følgende sammenheng:

IB gjeld + varekjøp på kreditt (ny gjeld) – betaling av gjeld = UB gjeld (fortsatt ubetalt)

IB gjeld 550.000,-

+ Varekjøp oktober 700.000,-

- UB gjeld 400.000,-

= Utbetaling til leverandører 850.000,-

Oppgave

2


6

. . . . . . . . .

Inntekter – kostnader - resultat

Monopol og optimal tilpassing

Plotting av kostnader og inntekter basert på tabeller med data for inntekter og kostnader.

iC har tatt patent på et nytt, uknuselig, lett og ripefritt solbrilleglass.

a) Hvilken konkurranseform vil selskapet operere i? Forklar hvorfor.

Siden bedriften har patent vil den være alene om produktet. Riktignok eksisterer det konkur-

ranse i form av andre solbriller, men neppe noen som kan skilte med alle disse egenskape-

ne. De vil sannsynligvis være alene i markedet for uknuselige solbriller, som også er lette og

ripefrie. Da har de monopol i dette markedet.

b) Priselastisitet: ep

Bedriften har gjort grundige undersøkelser og funnet frem til følgende sammenheng mellom

pris og etterspørsel pr år (X = antall brilleglass etterspurt pr år):

1 0

0

1 0

0

p

X X

Xe

P P

P

b 1) Priselastisitet ved prisendring fra 3.000 til 2.500

1500 1000 500 11 61000 1000 2 3

2500 3000 500 1 2 1

3000 3000 6

pe

Dvs. elastisk


2500 2000 500 11 42000 2000 4 1

1500 2000 500 1 4 1

2000 2000 4

pe

Dvs. nøytralelastisk

Oppgave

3

Pris X

4.000,- 0 3.500,- 500 3.000,- 1 000 2.500,- 1 500 2.000,- 2 000 1.500,- 2 500 1.000,- 3 000

500,- 3 500 0,- 4 000


7

. . . . . . . . .


3000 2500 500 1

1 32500 2500 5 0,61000 1500 500 1 5 1

1500 1500 3

pe

Dvs. uelastisk

Når priselastisiteten er elastisk (mindre enn -1) øker etterspørselen relativt sett mer enn pris-

reduksjonen, og totalinntekten vil da øke.

Når priselastisiteten er nøytralelastisk (-1) øker etterspørselen relativt sett like mye som pris-

reduksjonen, og totalinntekten er uforandret.

Når priselastisiteten er uelastisk (større enn -1) øker etterspørselen relativt sett mindre enn

prisreduksjonen, og totalinntekten vil reduseres.

c) Gjør ferdig kostnadstabellen.

X TK DK TEK DEK PRIS TI DI DEI

0 1000000

4000 0 250

1000000

2000

1750000 3500

500 2000000

4000

3500 1750000 750

500000

1000

1250000 2500

1 000 2500000

2500

3000 3000000 1250

250000

500

750000 1500

1 500 2750000

1833,333

2500 3750000 1750

750000

1500

250000 500

2 000 3500000

1750

2000 4000000 2250

1000000

2000

-250000 -500

2 500 4500000

1800

1500 3750000 2750

1250000

2500

-750000 -1500

3 000 5750000

1916,667

1000 3000000

d) Finn bedriftens kostnadsoptimum og forklar hva det betyr.

Kostnadsoptimum er minimum gjennomsnittskostnad (minimum TEK). Ved å plotte gjen-

nomsnittskostnaden i en graf, kan vi avlese i figuren hvilket aktivitetsnivå eller mengde som

gir den laveste gjennomsnittskostnaden. Dette skjer der kurven for DEK (differanseenhets-

kostnaden) skjærer kurven for TEK (gjennomsnittskostnaden).

Om vi har en nøyaktig matematisk kostnadsfunksjon kan vi finne laveste gjennomsnittskost-

nad ved å derivere funksjonen for TEK og sette den deriverte lik 0. Eller vi kan beregne

grensekostnaden og sette denne lik funksjonen for TEK, siden minimum TEK skjer der kur-

ven for grensekostnaden skjærer kurven for TEK.

Av figuren på neste side ser vi at laveste gjennomsnittskostnad oppstår ved en mengde på

2.000 enheter. Av tabellen over ser vi at da er TEK lik kr. 1.750,- Av tabellen over ser vi også

at DEK er kr. 1.500,- ved en mengde på 1.750 stk. (mellom 1.500 og 2000 stk.) og kr. 2.000,-

ved en mengde på 2.250 stk. (mellom 2.000 og 2500 stk.) Dvs. midt i mellom der (2.000 stk.)


8

. . . . . . . . .

så er DEK ca. midt mellom kr. 1.500,- og 2.000,- som er kr. 1.750,-. TEK = DEK ved en

mengde på 2.000 stk. Da er TEK lik kr. 1.750,- og har følgelig sitt minimumspunkt.

e) Finn bedriftens vinningsoptimum og forklar hva det betyr.

I vinningsoptimum er DEI = DEK, dvs. grenseinntekten er lik grensekostnadene. I figuren ser

vi at det skjer ved en mengde på 1.500 stk. Fra tabellen ser vi at DEK øker fra 500 til 1.500 i

intervallet 1.250 til 1.750 stk, dvs. DEK er ca. kr. 1.000,- når mengden er 1.500 stk. På

samme måte ser vi fra tabellen at DEI synker fra 1.500 til 500,- i samme mengdeintervall, og

TEK 2000

1000

500

1500

2000

DEK

PRIS

DEI

-1000

-500

0

500

1000

1500

2000

2500

3000

3500

4000

0 500 1000 1500 2000 2500 3000 3500


9

. . . . . . . . .

har derfor en verdi på ca. 1.000 når mengden er 1.500 stk. Det betyr at DEK = DEI når

mengden er 1.500 stk. Vinningsoptimum skjer altså når mengden er 1.500 stk.

I vinningsoptimum er totalt resultat størst. Det kan begrunnes ut fra at så lenge DEI (margi-

nalinntekten) er større enn DEK (marginalkostnaden), så vil en mengdeøkning medføre at

inntektene øker mer enn kostnadene, og er følgelig lønnsom. Når DEK er større enn DEI vil

kostnadene øke mer inn inntektene, og en mengdeøkning er ulønnsom. Når DEK = DEI har

vi derfor nådd maksimalt resultat, det skifter fra å stige til å synke.

TEK 2000

1000

500

1500

2000

DEK

PRIS

DEI

-1000

-500

0

500

1000

1500

2000

2500

3000

3500

4000

0 500 1000 1500 2000 2500 3000 3500


10

. . . . . . . . .

f) Vis bedriftens overskuddsrektangel i vinningsoptimum

og beregn overskuddet

Vinningsoptimal mengde er 1500 stk. Da må prisen være kr. 2.500,- pr. stk (se tabellen), og

tilhørende gjennomsnittskostnad TEK er kr. 1.833,33. Totalt resultat vil da være:

(Kr. 2.500 – Kr. 1.833,33)1.500 stk = kr. 1.000.000,-

Vi får samme svar om vi bruker: TR = TI – TK = 3.750.000 – 2.750.000 = 1.000.000. (Tabell)

TEK 2000

1000

500

1500

2000

DEK

PRIS

DEI

-1000

-500

0

500

1000

1500

2000

2500

3000

3500

4000

0 500 1000 1500 2000 2500 3000 3500


11

. . . . . . . . .

Kulturkontoret i Sola kommune skal arrangere en spesiell sommerfestival neste år, og ønsker å kjøpe så

mange solbriller som mulig, til en spesialpris på kr. 1.250,- som gave til spesielt innbudte gjester. Bedriften

har allerede tilpasset seg vinningsoptimum, og denne tilleggsordren er en engangsordre.

g) Hvor mange briller vil du råde bedriften til å selge til Kulturkontoret i

Sola kommune? Vis dette i det samme diagrammet som ovenfor og be-

regn et tilnærmet resultat.

TEK 2000

1000

500

1500

2000

DEK

PRIS

DEI

-1000

-500

0

500

1000

1500

2000

2500

3000

3500

4000

0 500 1000 1500 2000 2500 3000 3500


12

. . . . . . . . .

Det vil lønne seg å øke produksjonen ut over mengden på 1.500 stk. så lenge merinntekten

(prisen på kr. 1.250,-) er større enn merkostnaden, dvs. så lenge grenseinntekten (P) er stør-

re enn grensekostnaden (DEK).

Vi må forsøke å finne den mengden som gir DEK lik kr. 1.250,-. Fra tabellen ser vi at DEK =

500,- når X = 1250 stk. og DEK = kr. 1.500,- når X = 1750 stk Stigningen i DEK er altså lik kr.

1.000,- pr. 500 stk. dvs. kr. 2,- pr. enhet i dette intervallet. Økningen fra kr. 500,- til kr. 1.250,-

er kr. 750,- som tilsvarer en mengdeøkning på kr.750/kr. 2 pr. stk dvs. 375 stk fra mengden

på 1.250 stk. Det blir en total mendge på 1.250 + 375 = 1.625 stk.

En mengde lik 1.625 stk. gir altså en DEK lik kr. 1.250,-. Den blir da lik DEI (prisen), og vi har

dermed funnet punktet som gir merinntekter lik merkostnader, dvs. betingelsen for optimal

tilpassing.

Mengdeendringen er lik (ny mengde – gammel mengde) = 1.625 – 1.500 = 125 stk.

En bør altså selge 125 briller til Kulturkontoret i Sola kommune, til en pris på

kr. 1.250,- pr. stk.

Tilnærmet resultat blir rektangelet i grafen: (1.250 – 1.000)(1.625-1.500)/2 = kr. 15.625,-.

Documents

Bøk100 Bedriftsøkonomi I Del 1kursinfo.himolde.no/bo-kurs/BØK100/Del 1/Eksamen/BØK100... · 2012. 11. 30. · EKSAMEN BØK100 BEDRIFTSØKONOMI 1 – DEL 1 FREDAG 30. NOVEMBER