Longum, våren 2015

Evaluering

Satsningsområdet 1: «I valgte estetiske omgivelser danner vi hele mennesket»

Delmål: De minste barna

Rammefaktorer og forutsetninger

I denne evalueringen vil jeg ta for meg hvordan vi jobber med de minste barna i Soria Moria barnehager på Longum. Det være seg 0-3 åringen. Det er i alt 5 barnegrupper i alderen 0-5 år. Barnegruppene deles etter alder, modning og vennerelasjoner. Jeg vil i denne evalueringen ha fokuset på ‘tussegruppa’. Her er det 7 barn fra 1-2 år sammen med 1 pedagog og en 1 assistent.

Jeg vil først presentere våre arbeidsmetoder og innholdet i barnehagehverdagen, samt hvorfor vi gjør som vi gjør. Deretter følger en konklusjon og et sammendrag. Hvordan arbeider vi med de minste barna, og oppfyller dette kravene fra våre styringsverktøy (virksomhetsplanen, årsplanen og rammeplanen)?

Hva sier rammeplanen om de minste barna?

- «Barnehagens samfunnsmandat er å tilby alle under opplæringspliktig alder et omsorgs- og læringsmiljø som er til barns beste.» (R.plan s. 7)

- «Omsorgsforpliktelsen stiller krav til personalet om oppmerksomhet og åpenhet ovenfor hvert enkelt barn og det unike i situasjonen og i gruppen.» (R.plan s. 23)

Hva sier vår virksomhetsplan om de minste barna?

-« Vi ser det som særdeles viktig at de voksne evner å være nær barna, gi dem følelsen av å høre til, vise glede og humor, være nær, ha samhørighet, kjærlighet og tilknytning. I dette arbeidet støtter vi oss til trygghetssirkelen av Bert Powell.

Vi vil ha voksne som involverer seg , viser interesse, deltakelse og hengivenhet, empati og innlevelse. Vi trenger voksne med engasjement som omfatter en følelse av forpliktelse – et ønske om å være hos barnet, være den «den trygge basen og sikre havnen», og åpne verdenen for barnet, vekke nysgjerrighet – å ville barnet vel uten å selv få noe igjen.» (V.plan s. 22-23)

1

Longum, våren 2015

Innhold og arbeidsmetoder

Trygghetssirkelen, som vist over, gir støtten til hvordan man som voksen jobber med de minste barna. Det er vår oppgave å følge dem gjennom sirkelen, å være større, sterkere og klokere og god. De har en naturlig trang til å utforske, altså de beveger seg ut i sirkelen. Vi skal være den trygge basen/havnen som barnet kan komme tilbake til når det etter hvert utforsker omgivelsene. Dette forutsetter at det er etablert er god og stabil relasjon mellom voksen og barn. Som det også står i virksomhetsplanen trenger de minste kjente, trygge, ansvarlige, tilgjengelige, stabile omsorgspersoner over tid, som evner å gi dem oppmerksomhet, kjærlighet og omsorg. (V.plan s. 23)

Starten på denne gode og stabile relasjonen begynner allerede ved barnets første møte med barnehagen, altså i tilvenningsperioden. I denne perioden er det derfor særlig viktig at barnet får en tilknytningsperson. Vi bruker faste tilknytningspersoner, for å sikre barna mulighet for trygg tilknytning til i alle fall én voksen i barnehagen. Barnet har, med unntak, mor/far som en trygg tilknytningsperson og skal nå også etablere en trygg relasjon med en voksen i barnehagen. Det er veldig individuelt hvordan denne perioden utløper. Det vil alltid være noen barn som trenger mer tid til at denne kontakten skal finne sted. Det hender i noen innkjøringsperioder at barnet finner en tryggere tilknytning til den andre voksne på gruppen enn den som var tildelt som tilknytningsperson. Da er det noe vi selvfølgelig tar hensyn til. Andre barn kan for eksempel trenge et fang å sove på de første dagene før de er så trygge at de kan sovne i en egen vogn. De første dagene i tilvenningsperioden på Longum er barnet i barnehagen sammen med foreldrene i et par timer. Da får de hilst på voksne og barn og får et innblikk i rutiner og arbeid. De neste dagene kan mor/far reise en liten tur for så å komme tilbake. Barnet får da erfare at mor/far kommer tilbake til han/henne. Man blir enige sammen med foreldre hvordan avskjedsrutiner skal være for at barnet skal føle trygghet og at mor/far lettere kan gå, om barnet gråter. Det er viktig at de første dagene ikke blir for lange, da f.eks. seks timer kan være nok for mange små i nye omgivelser. Vi er også klar over at en tilvenningsperiode ikke bare varer fire dager, men det kan ta uker og måneder før et barn er trygg på voksne, barn og barnehagen.

Tussenes hverdag er preget av mange rutiner. Derfor skjer oftest planlagte aktiviteter og samlinger mellom klokken 10 og 11. Hver dag har vi ulike tildelte rom på huset. Dette fungerer bra, selv om vi også ser hvilke rom som fungerer bedre for tussegruppen enn andre. Da tenker man særlig på hvor mye gjennomgang det er i de ulike rommene eller hvor stort arealet er. For noen tusser kan det bli for mange barn og voksne i et rom, eller at rommet ikke innbyr til den aktiviteten som barna viser at han/hun vil leke. Det er derfor ofte hensiktsmessig å dele i smågrupper. Dette er for å gi barna ro, trygghet, mindre stress og flere muligheter til å leke og utvikle seg på egne premisser (V.plan s.23). Nå som vi også er blitt en større tussegruppe, fra 5 barn til 7 barn, er det enda viktigere at vi deler gruppen. Det kan av og til hende at en voksen må gjøre noen praktiske oppgaver og den andre blir derfor alene med barna i små perioder. Det er vanskelig å unngå dette helt, men samtidig er det ofte barna kan være med på noen oppgaver eller at noen oppgaver kan gjøres før eller etter gruppetiden. Smågrupper gir barna mulighet til å dele sine

2

Ro til å se i en bok

Longum, våren 2015

følelser, intensjoner og hensikter med den voksne uten mye forstyrrelser. Her gir man også den voksne større mulighet for å fange opp barns medvirkning. Selv om ikke de minste barna har mye verbalt språk, har de også rett til å medvirke i barnehagen (R.plan s.13). Men det krever mer av den voksne å fange opp dette. F.eks. kan et barn finne en spade og uttrykker at han/hun vil grave i sandkassen. Eller når barnet peker på en annen voksen som ønskelig skal skifte bleien. Da må vi etter beste evne være oppmerksom på og respektere barnets markeringer (Sandvik, s. 21) for medvirkning.

Etter frokost og om ettermiddagen er vi ute i ulikt vær. Soria Moria barnehager vektlegger blant annet friluftsliv og naturopplevelser. Barna skal oppleve glede og utfordringer ved å være ute i all slags vær (V.plan, s. 28). Tussene er som regel veldig glad i å være ute da dette legger til rette for utallige sanselige- og kroppslige utfordringer og opplevelser. Men av og til, når været tilsier det er tussene ute i små økter om gangen. Det hender at man velger å skjerme tussene for været om det ikke er hensiktsmessig å ta dem ut. Det kommer en tid der de er mer ute og på turer da de blir eldre og skal oppover på gruppene. Ellers pleier vi av og til å ta planlagte og uplanlagte halve turdager utenfor barnehagens område om våren, sommeren og høsten. Da tar vi trilleturer for å se på nærmiljøet og samfunnet rundt barnehagen. Vi ser på anleggsarbeidere- og maskiner, busser, store bygninger, motorvei, bønder på jordene og sauer bak gjerdene. Her er mye å se på, og dette henger i tråd med barnehagens årstema 2014/15: nærmiljø og samfunn. Samtidig trenger vi ikke reise langt for å se nye omgivelser. Tussene er små og har enda ikke utforsket alle plasser på barnehagens uteområde. Vi kan ta en tussetur over på «de store barnas» uteområde. Her er det ulendt terreng med røtter, fjell, trær og tuer som er spennende å utforske for sanselige og kroppslige tusser. På uteområde treffer de minste barna også de større barna. Her får man se hvordan de store har omsorg for de minste og hvordan de små strekker seg og speiler det de eldre barna gjør.

Små barn har en rekke grunnleggende behov som må dekkes for at det skal være en god dag. Disse behovene kan variere fra dag til dag, og naturligvis fra barn til barn. Herunder ligger fysiologiske behov, som søvn, drikke, mat og bleieskift, trygghetsbehov, sosiale behov, anerkjennelse og selvrealisering. Disse termene er hentet fra Maslows behovspyramide. Han mente disse behovene bygget på hverandre og at man først kunne realisere de øverste trinnene når de nederste var dekket. Man kan stille spørsmål ved dette, da man kan oppnå anerkjennelse selv om man f.eks. er trøtt. Det er vår oppgave som voksen å kjenne barna slik at man kan ta hensyn og følge opp barnas ulike behov i løpet av dagen. Foreldresamarbeid er spesielt viktig når barna enda ikke har verbalt språk, for at vi skal kunne bli kjent med barnas behov. «Vi ser det som helt avgjørende at vi har en særskilt god og åpen kommunikasjon med foreldrene til de minste barna» (V.plan s. 23). Å møte barnas individuelle behov krever også at man er nok voksne tilstede og i forkant med planleggingen. Når vi er ute kan det hende at det er barn som blir tørste naturligvis. Oftest blir dette møtt med et glass vann på kjøkkenet e.l. Uheldigvis er det noen ganger ikke man er tilstrekkelige voksne for at dette lar seg gjøre, dette er da om morgenen eller ettermiddagen. Er man i forkant med planleggingen av dagen, bør man sette frem vann og kopper ute slik at barna har mulighet til å få vann når de selv uttrykker at de har behov for noe å drikke.

3

Tusser på tur til gangbru over E 18

Longum, våren 2015

De minste barna er kroppslige og grovmotoriske. Det er ikke for ingenting at Gunvor Løkken kaller 1-2 åringen for toddlere. Ordet kommer fra det engelske uttrykket «to toddle», altså å gå ustødig. Hun vil tydeliggjøre det kroppsliges betydning i denne alderen, som egen og likeverdig måte å være tilstede i verden på. (Sandvik, s. 12). Vi må være engasjerte voksne som har vilje og evne til å lese barnas uttrykk ut i fra en helhet. Og som Sandvik skriver om; en må ha evne til å tolke med utgangspunkt i det gode blikk (Sandvik, s.15). Når barnet står foran kjøkkendøren og strekker hender til dørhåndtaket, kan dette være uttrykk for å si at han er sulten og her vet jeg at jeg kan finne mat. Eller når de klapper i hendene etter vi har sunget en sang, kan dette være et uttrykk for at dette var gøy, og han/hun har lyst å synge en gang til. Lekmiljøet har også innvirkning på hvordan vi møter barnas kroppslighet. Ute legger naturen og utarbeidelsen av uteområdet til rette for motorisk utfoldelse. Noen av tussene har akkurat begynt å gå og for dem kan det være utfordrende nok å komme opp i sandkassa. Samtidig tenker jeg at som voksne kan vi bli enda mer lekne i utetiden. Her ligger mye til rette for opp-og-ned-og-rundt-omkring-lek, også når det regner og snør. Vi vet som voksne at tussene ikke alltid er like begeistret for å ut i ruskevær. Desto viktigere er det da at vi er i forkant å starter lek og aktiviteter slik at opplevelsen av å være ute i all slags vær blir god. Inne oppfordrer vi ofte barna til aktivitet på de store ‘putene’. De elsker å hoppe ned, rulle rundt , skli, løfte, løpe, krabbe, åle osv. rundt i rommene og over og under ulike puter, stoler, bord e.l.

Ute på barnehagens område finner vi kaniner, høner og geiter. Disse gir rom for felles fokus både med samtale, rim og regler og sang. Å treffe kaninene om morgenen kan lette avskjed med mor/far eller det kan gjøre en trist dag litt bedre for barna. Å anerkjenne barnas følelser er viktig for oss. For å gjøre dette toner vi oss inn på det vi oppfatter som barnas følelser. På denne måten kan barna oppleve at deres følelser har en verdi, og de blir sett og hørt for den de er. Når et barn gråter, så er det denne følelsen som er reell for dem, og derfor er det vesentlig at ikke vi avleder følelsen, men anerkjenner den. Berit Bae skriver om at en anerkjennende væremåte innebærer at man gir den andre rett til sin egen opplevelse (Sandvik, s. 18). Dette handler også om at vi møter barnas behov, om de f.eks. er tørste, sultne eller trøtte.

Soria Moria barnehager, som også mange andre barnehager, har startet med Bravo-leken. Dette er et praktisk-pedagogisk verktøy utviklet av Spesialpedagog Heidi Aabrekk. Hun er opptatt av ekstra tidlig helhetlig innsats i barnas første leveår, og hvordan dette kan få store positive konsekvenser for deres videre læring. Aabrekk ønsker å forebygge en av våre store sosiale og samfunnsøkonomiske utfordringer: lese- og skrivevansker (Aabrekk, s. 10). Frem til 3 årsalderen blir de fleste koblinger og nettverk etablert. Jo flere nettverk som stimuleres tidlig, jo lettere blir læring senere (Aabrekk, s. 14). Man har fokus på helheten og å øke kvaliteten på 4 ulike systemer som er; trygghet i nære relasjoner, kosthold, språk- og sansestimulering og fysisk aktivitet. Alle disse systemene påvirker vår læring og utvikling. Et av prinsippene i Bravo-leken er at man skal holde på intenst hver dag i 8 uker, fremfor f.eks. 2 dager i uken over lengre tid. Første runde med Bravo starter vi opp i september og oktober. Deretter er det ca to måneders pause, for så å starte opp igjen i januar og februar, evnt februar og mars. I den 8 ukers perioden med Bravo har vi to 10 minutters bravo-runder hver dag. Tussene har Bravo som en første aktivitet når de kommer inn klokken 10. Leken består av 3 stasjoner med 5 ordkort på hver stasjon. Mellom hver stasjon har vi en grovmotorisk aktivitet for å øke blodsirkulasjonen slik at man blir mer mottakelig til neste stasjon. De samme stasjonene og ordkortene viser vi igjen til et av måltidene i løpet av dagen, mens da har vi fokus på finmotorikken. I en hektisk hverdag kan det dessverre ofte hende at bravo-runden bare blir gjennomført èn gang i løpet av dagen, istedenfor to. Samtidig består Bravo av mer enn bare denne leken. Den kan utvides til

4

Longum, våren 2015

å innføre puslestasjoner og skattejakt. Dette er noe som ikke vi enda har prøvd ut, men som vi ser frem til å prøve ut i de 8 Bravo-ukene vi er inni nå. Bravo-leken fungerer også best i mindre grupper på 3-4 barn og derfor gir det også en grunn for at vi må dele gruppen i smågrupper. Begge ansatte på tussegruppen leker Bravo med barna på hver sin gruppe og derfor blir det heller ikke bytting frem og tilbake med voksne personer i rommet.

Konklusjon

Hvordan arbeider vi med de minste barna, og oppfyller dette kravene fra våre styringsverktøy?

Tussene er i barnehagen store deler av sin våkne tid i løpet av en dag. Dette legger det til rette for at gode relasjoner bygges mellom barn-voksen og barn-barn. Relasjonsbyggingen legger grunnlaget for hvordan dagene til de minste barna oppleves. Vi som voksne må strebe etter å bli den kjente, trygge, ansvarlige, tilgjengelige, stabile omsorgspersonen for barna. En voksen som over tid evner å gi dem oppmerksomhet, kjærlighet og omsorg (V.plan, s. 23). På Longum synes jeg dette arbeidet er godt innarbeidet. Jeg opplever at vi er bevisste vår rolle i forhold til barna. Høyt står ro, langsom tid, stabilitet og forberedelser. Dette er også ekstra viktig i innkjøringsperiodene. Det handler om å anerkjenne barnet for deres opplevelse av situasjonen. Også ellers i hverdagen opplever jeg at voksne er anerkjennende både ovenfor hverandre og barna, og er et tema som ofte kommer opp i samtaler rundt situasjoner med barna. Vi møter barnas grunnleggende behov etter beste evne og er avhengig av godt foreldresamarbeid. Vi er glad for at foreldrene er gode på å gi beskjeder og tilbakemeldinger, samtidig som også vi ønsker å fortelle fra barnets barnehagedag ved henting og bringing. Barns medvirkning tas aktivt med i hverdagen og jo bedre man kjenner barna jo lettere er det å se deres intiativ til å være med på avgjørelser og ønsker. Samtidig tenker jeg at det å se barns markeringer på medvirkning er utfordrende og krevende noen ganger. Jo mer man har temaet fremme i diskusjoner og ansatte imellom, jo lettere tror jeg det vil være å forstå de små og store uttrykkene barna gir oss. Som voksne kan vi alltid jobbe med å bli enda mer lekne i utetid og innetid. De minste barna er kroppslige og trenger å utfolde og utfordre seg selv kroppslig. Legger man godt nok til rette for dette? Ja, tenker jeg, samtidig som det fremdeles er rom for at dette kan bli bedre gjennom at vi som voksne slipper taket i hemningene våre og lar kroppen ‘leve fritt’ som 1- og 2-åringene gjør.

Alt i alt synes jeg vi har god kunnskap og mye kompetanse på minste barna på Longum. Det kreves mye av oss som voksne og at vi er særlig sensitive. Vi må være tilstedeværende, tålmodige og observante for utrykk, medvirkning, intensjoner og behov som hvert enkelt barnet har. Dette krever at vi er engasjerte og evner å tolke med utgangspunkt i ‘det gode blikk’ som Sandvik skriver om. Jeg vil påstå at kravene fra våre styringsverktøy oppfylles på en god måte. For å gjøre hverandre bedre i arbeidet med de minste barna, er vi avhengige av at vi har gode samtaler, diskuterer og reflekterer rundt arbeidet med de minste barna, at vi har et åpent blikk og klare tanker.

- Silje Hurv Treldal v/Soria Moria barnehager Longum

5