Decoration & artin the National Library

Utsmykning og kunst

i Nasjonalbiblioteket

Inngangshallen, hovedtrappThe entrance hall, main staircase

Takdekor i freskoteknikk, 1913. Kunstner: Emanuel Vigeland. DetaljOrnamentation in light fresco technique, 1913. Artist: Emanuel Vigeland. Detail

BygningenBygningen som nå rommer Nasjonalbiblioteket var opprinnelig tegnet som universitetsbibliotek. Arkitekten, Holger Sinding-Larsen, la stor vekt på å utnytte det naturlige dagslyset og skape åpne og gjennomgående siktlinjer i bygget. Bygningen ble åpnet første gang 2. januar 1914, mens annet byggetrinn var ferdigstilt etter krigen. I 1999 flyttet Universitetsbiblioteket til nye lokaler på Blindern, og etter en toårig oppussings- og moderniseringsprosess åpnet det nye Nasjonalbiblioteket dørene for publikum i august 2005. Bygningen ble fredet av Riksantikvaren i 2013.

InngangshallenInngangshallen har sterke nyromantiske trekk. Taket i krysshvelvet ble dekorert med ornamentikk og symbolske figurer i freskoteknikk av Emanuel Vigeland i 1913. Dekoren er i tidens moderne jugendstil (også kalt art nouveau), og preges av både kristen og nasjonal ikonografi. Motivene i takfresken kan tolkes som en skildring av ulike veier til kunnskap. Den solformede lysekronen i messing er også tegnet av Vigeland.

HovedtrappenI buen over hovedtrappen som leder opp til lesesalen har Vigeland valgt å male to sentrale verk i norsk litteraturhistorie. På høyre side er de første linjene av landvernskapitlet i Magnus Lagabøtes landslov gjengitt, og på venstre side er de første linjene av Heimskringla illustrert. Disse motivene gjengir viktige elementer i vår historie, og var nok spesielt viktige å vise frem da bygget ble reist, i tiden etter unionsoppløsningen. Freskene i trappeoppgangen ble fullført i 1933. Maleriene var en donasjon fra Norges generalkonsul i Paris, Peter Krag. Axel Revold og Per Krohg har fremstilt motiver fra Eddadiktet Voluspå rett på den tørre murveggen, med en såkalt al secco-teknikk. Sidefeltet til venstre er malt av Revold, og illustrerer Yggdrasil. Tre norner risser inn menneskets skjebne på runetavler. I midtfeltet har Per Krogh fremstilt sin moderne versjon av «Ragnarok». Krogh kjempet på fransk side under første verdenskrig, og fremstillingen er preget av inntrykk fra denne opplevelsen. Til høyre skildrer Revold motivet «Den nye jord», hvor vi ser den gjenskapte, nye verden, og de to første menneskene.

The buildingThe building was originally designed as the University of Oslo Library. The architect, Holger Sinding-Larsen, was keen to utilise the natural daylight and create clear lines of sight within the building. The University of Oslo Library building opened on 2 January 1914, and the second stage of construction was completed after the end of the war. In 1999 the University of Oslo Library moved to new premises at the main campus in Blindern, and following a two-year renovation and modernisation process the new National Library of Norway opened its doors to the public in August 2005. The entire building was listed by the Norwegian Directorate for Cultural Heritage in 2013.

The entrance hallThis room is strongly characteristic of the Neo-Romantic movement. In 1913 Emanuel Vigeland decorated the cross vault with ornamentation and symbolic figures using a light fresco technique. The decor follows the modern Jugendstil (art nouveau) style of the time, and is influenced by both Christian symbolism and national iconography. The ceiling fresco can be interpreted as depicting various paths to knowledge. The sun-shaped brass chandelier was also designed by Vigeland.

Main stairsIn the arch above the main stairs that lead up to the reading room, Vigeland chose to depict two key works of 13th-century Norwegian literature. On the right-hand side the first few lines of the national-defence chapter of King Magnus VI’s national law code are reproduced, and on the left-hand side are the first few lines of the Heimskringla, a collection of sagas about the Norwegian kings. These motifs illustrate the long lines of Norwegian history, and it was no doubt particularly important to display these at the time the building was constructed, in the years following the dissolution of the union between Sweden and Norway in 1905. The frescoes on the staircase were completed in 1933. The paintings were a donation from Norway’s consul general in Paris, Peter Krag. Axel Revold and Per Krohg depicted motifs from Völuspá from the Poetic Edda; they painted on a dry surface using an a secco technique. The left-hand panel was painted by Revold and illustrates Yggdrasil: three Norns carve the destiny of mankind on runic staves. In the central panel Krohg painted his modern version of Ragnarök; Krohg fought on the French side during the First World War, and his painting here is clearly influenced by this experience. On the right-hand side Revold depicted Den nye jord: we see the recreated new world and the first two humans.

Henrik Ibsen. Bronsert gips. Kunstner: Gustav VigelandHenrik Ibsen. Bronzed plaster. Artist: Gustav Vigeland

Malerier og byster

• Peer Gynt, 1994. Bronse. Kunstner: Nina Sundbye. (1. et. inngangshall)

• Henrik Ibsen. Bronsert gips. Kunstner: Gustav Vigeland. (2. et. vandrehall)

• Fridtjof Nansen. Bronsert gips. Kunstner: K.R.L. Eriksen. ( 2. et. vandrehall)

• Bjørnstjerne Bjørnson, 1901. Pastellkritt. Kunstner: P.S. Krøyer. Dedikasjon til B. Bjørnson. (2. et. veiledning)

• Arne Garborg, 1904. Gips. Kunstner: Jo Visdal. (2. et. veiledning / vindu mot kantine)

• Sult. Bronse, 2009. Kunstner: Nina Sundbye. (2. et. digital lesesal)

• Henrik Wergeland. Gips. Kunstner: Julius O. Middelthun. (2. et. digital lesesal)

• Anders Hovden, 1958. Bronse. Kunstner: Anne Grimdalen. (2. et. utenfor Spesiallesesalen)

• Sigrid Undset, 1967. Bronse. Kunstner: Steinar V. Sandvig. (2. et. store lesesal)

• Camilla Collett, 1910. Marmor. Kunstner: Ambrosia Tønnesen. (2. et. store lesesal)

Paintings and busts

• Peer Gynt, 1994. Bronze. Artist: Nina Sundbye. (Ground floor, entrance hall)

• Henrik Ibsen. Bronzed plaster. Artist: Gustav Vigeland. (First-floor gallery)

• Fridtjof Nansen. Bronzed plaster. Artist: K.R.L. Eriksen. (First-floor gallery)

• Bjørnstjerne Bjørnson, 1901. Pastel. Artist: P.S. Krøyer. Dedication to B. Bjørnson. (First floor, Information)

• Arne Garborg, 1904. Plaster. Artist: Jo Visdal. (First floor, Information/window towards cafeteria)

• Sult, 2009. Bronze. Artist: Nina Sundbye. (First floor, digital reading room)

• Henrik Wergeland. Plaster. Artist: Julius O. Middelthun. (First floor, digital reading room)

• Anders Hovden, 1958. Bronze. Artist: Anne Grimdalen. (First floor, outside special reading room)

• Sigrid Undset, 1967. Bronze. Artist: Steinar V. Sandvig. (First floor, main reading room)

• Camilla Collett, 1910. Marble. Artist: Ambrosia Tønnesen. (First floor, main reading room)

Etasje 1Ground floor

InngangshallenTrappedekorasjonene

Vandrehall, 2. etgMikrofilmsalStore lesesal

Veiledning, vinduer mot kantine

Etasje 21st floor

Veggmalerier, hovedtrappDigital lesesalVeiledningen

Vandrehall, 2. etgMikrofilmsalStore lesesal

Veiledning, vinduer mot kantine

Magnus lagabøtes landslov, 1933. A fresco. Kunstner: Emanuel Vigeland. DetaljKing Magnus VI`s national law code, 1933. A fresco. Kunstner: Emanuel Vigeland. Detail

HovedtrappenThe main staircase

Foto/photos: Tove Lauluten