EKSAMENSOPPGAVE 2013, DIGITAL

KUNST OG HÅNDVERK

Emne 2: «Skapende arbeid i arkitektur, skulptur,

design og utsmykning».

Inspirasjon

Ting som har gått ut av sirkulasjon (Utne, 2009)

Naturfagsplansjer fra materialrommet som vitner om tidligere tider og en epoke i undervisningsmetodikken som nesten er forbi

Inspirasjon

Street Art

ROA 2012 Norway, Komafest VardøROA Anatomical detail of swallow; Poland. Image by Kalevkevad

Street Art er en ikke-kommersiell uttrykksform som vanligvis utføres

ulovlig og godt integrert i byrommet. Uttrykksformen består av mange

variabler, som for eksempel klistremerker, plakater, graffiti, sjablonger

og veggmalerier (Rita R. Nyhuus gjengitt i Vold, 2008).

Inspirasjon

Samtidskunst

Medskapning for betrakteren

(Utne, 2009).

Påminnelse av tingene som bærere av

kulturhistorie (Utne, 2009).

Jon Gundersen, VIKSFJORD1, 2009

Jon Gundersen, Uten tittel.

Stedsanalyse

Lang og lys gang utenfor naturfagsavdelingen. Store østvendte vinduer. Området er innredet med sittegrupper, men lite brukt av elevene. Her oppholder elvene seg i vente på noe annet, en mellomstasjon.

Vegg for utsmykning

Stedsanalyse

Fravær av bevisst

tankegang omkring

dagens utsmykning.

Tilfeldighetene råder.

Problemet

Stedsanalyse

Behovet

Forventning om en opplevelse som vekker følelser, som

berører deg…

Instinktive og assosiative opplevelser.

(Rybakken, 2004, s. 9).

Målgruppe

Målgruppen er elever og ansatte på skolen, men også foresatte til elevene og andre brukere av bygningen på

ettermiddagen og i helgene.

Skolen har en variert sammensatt elevgruppe og ansatte med ulike behov avhengig av etnisk og geografisk bakgrunn,

språk, funksjon og hverdagslige referanserammer.

Rybakken (2004) skriver at en kunstner uttrykker seg på vegne av seg selv, mens en identitetsdesigner uttrykker seg

på vegne av andre. Med tanke på målgruppen blir min rolle i dette prosjektet litt «på vegne av» samtidig som

utsmykningen helt klart vil bære preg av meg som formgiver og mine assosiative opplevelser.

Overordnet mål:

Utsmykningen skal kommunisere med alle på den måten at den gir en opplevelse som

vekker følelser

Betydningen vi skaper oss som tilskuere er avhengig av øyet som ser. Vi møter tingene med

en viss type forutinntatthet, avhengig av vår kunnskap om tingenes bruk eller hvilke følelser,

minner eller erfaringer de vekker (Utne, 2009).

Ideutvikling og arbeidsprosess

Skisser laget i GIMP

Skisser er et helt nødvendig

onde. For selv om man vet hvor

man skal , er det fortsatt tusen

måter å komme dit på.

(Rybakken, 2004, s. 139).

Ideutvikling og arbeidsprosess

Utsnitt fra plansjene som jeg har valgt å jobbe videre med

Skissene lever sitt eget liv

og farges av tilfeldige

assosiasjoner (Rybakken,

2004, s. 139).

Ideutvikling og arbeidsprosess

Bildene er manipulert i

GIMP og gjort om til

postere i sort og grå på

hvit bakgrunn

Ideen til å bruke kvadrater

kommer fra lyddemperne i

trappeoppgangen

Ideutvikling og arbeidsprosess

Utprøving med farger og mønster i GIMP

Skisser er innfall og aproposer,

bruddstykker i en tankerekke

(Rybakken, 2004, s. 139).

Ideutvikling og arbeidsprosess

Jeg syntes uttrykket ble litt

ensformig og flatt. For å skape mer

dybde og variasjon ville jeg prøve

ut et materiale til. Valget ble leire.

Digital skisse med kobber

Ideutvikling og arbeidsprosess

Ferdig utskårede sjablonger til trykking av sommerfuglen. Malene er kopiert på transparent

ark i kopimaskin. Til utskjæring brukte jeg en skalpell.

Ideutvikling og arbeidsprosess

Diverse utprøvinger av trykk på grunnet

treverk. Variasjon av farger på både

bakgrunn og trykk.

Ideutvikling og arbeidsprosess

Liten modell av deler av

utsmykningen. Modellen består av

en gammel benkeplate som er

grunnet med grå og hvit maling.

Sjablongtrykk i mørk brun og hvit.

Tredimensjonal detalj i 1 mm

kobberplate, utskåret og patinert

med eddik og villris

Ideutvikling og arbeidsprosess

Heldigital skisse av

sommerfuglpuppe. Skissen er

laget i GIMP med utgangspunkt i

naturfagsplansjer og fotografier.

Skissen skal illustrere

sjablongtrykk på gammelt

treverk med detalj av patinert

kobber.

Ideutvikling og arbeidsprosess

Skisse laget i blandet teknikk.

Tredimensjonal detalj av et

forstørret frø laget i leire. Frøet

har fått tørke med en skrue

integrert på baksiden. Frøet er

montert på en gammel

benkeplate grunnet med grå og

hvit maling.

Sjablongen er digital og

plassert inn i fotografiet ved

hjelp av GIMP

Ideutvikling og arbeidsprosess

Skisse laget i samme teknikk som den

av eplet. Tredimensjonal detalj av et

forminsket sneglehus. Sneglehuset har

et hull og er hengt opp på en stift på

en gammel benkeplate grunnet med

grå og hvit maling.

Sjablongen er digital og plassert inn i

bilde ved hjelp av GIMP. Både farger

og dimensjoner på benkeplata er

justert i GIMP

Materialvalg

• Naturmateriale

• Bærekraftig

• Hverdagsobjekt

• Mykt

Ting bringer med seg fortellinger (Utne, 2009).

Grunnet gammel benkeplate

Gjenstandene blir til noe mer enn sin opphavelige

funksjon (Utne, 2009).

Ubehandlet gammel benkeplate

• Levende

• Varmt

• Struktur

• Sjel

Materialvalg

Leire

• Naturmateriale

• Lett å forme

• Holdbart

• Kan farges

• Kan pusses

• Kaldt

Avleiringer av tid (Utne, 2009)

• Hardt

• Kan få varierende overflatestruktur

Materialvalg

Kobber

• Naturmateriale

• Holdbart

• Kaldt

• Mykt

• Blankt

• Glatt overflate

• Kan skjæres ut i ulike forme

• Kan pusses

• Kan patineres

• Kan emaljeres

Detalj fra sjablongen utskåret i kobber og patinert med eddik og villris

Å få tingene i tale (Utne, 2009)

Readymades

Effekten av bruk av Readymades forutsetter at objektenes opprinnelige bruk er godt

forankret i tilskuernes hode (Gotfredsen, 1999).

Denne type oppgave åpner også for bruk av Readymades. Ordet Readymade forbindes med Duchamp. Readymades betyr at kunstneren

selv ikke forarbeider verket men velger en ferdig ting, for eksempel et industrielt produkt (Gotfredsen, 1999). Et funnet objekt er også en

betegnelse som brukes parallelt med Readymades. Readymades kan være både artefakter, og gjenstander av naturmaterialer som ikke er

bearbeidet av menneskehender, ikke opprinnelig ment som kunst. I min modell til utsmykning har jeg valgt å selv forme den

tredimensjonale detaljen. Alternativt kan jeg velge Readymades for å endre det visuelle uttrykket og utsmykningens interaktive funksjon.

En artefakt, gammel kikkert fra en roteskuff Småstein fra bekken på hytta, ikke bearbeidet av menneskehender

Digitale skisser med Readymades

Oldenborre med kikkert

Småsteinbelg

Beskrivelse og vurdering av arbeidsprosessen

I arbeidet med skissene til utsmykningen har jeg hatt hovedvekt på bruk av digitale verktøy, GIMP. Prosessen fra opprinnelig plansje til

ferdig uttrykk tar mye tid. Hver plansje har ulike behov for bearbeiding før det endelige resultatet foreligger i den form jeg ønsker. Jeg har

hatt fokus på at det opprinnelige uttrykket skal beholdes, krav om gjenkjennelse. På den andre siden må uttrykket forenkles så mye at det

er overkommelig å skjære ut som sjablong. Jeg opplever at jeg mestrer denne delen av arbeidet bra, jeg har utarbeidet mange skisser som

egner seg for trykk.

Jeg har jobbet med modeller i små størrelser. Utskjæringen av sjablongen stilte derfor store krav til finmotorisk presisjon. Heldigvis

skader ikke et lite feilskjær helheten av det visuelle uttrykket, det er litt røft. Jeg valgte å skjære ut sommerfuglen fordi den hadde flest

detaljer. På denne måten skaffet jeg meg erfaring med tanke på bruk av oppgaven i undervisningssammenheng. Sjablongen bør tilpasses

både ferdigheter og motivasjon. Utskjæringen av sjablongen er jeg også fornøyd med, uttrykket ble både luftig, naturtro og tydelig.

Trykking på malt treverk var den største utfordringen. Treverket ble ikke behandlet med annet enn litt grunning med akrylmaling. Dette

medførte at malingen som ble påført under trykkingen trakk inn i treverket slik at kantene ble litt ujevne. I en eventuell utsmykning ville

jeg forbehandlet treverket slik at dette ikke skjer.

Beskrivelse og vurdering av arbeidsprosessen fortsetter…

Jeg har også laget to tredimensjonale detaljer i leire og en i kobber. Dette har vært med tanke på skisser og ikke en ferdig utsmykning.

Detaljene i leire er derfor ikke brent og glasert, men kun tørket og malt med akrylmaling. Detaljen i kobber er skjært ut, filt og patinert,

men ikke pusset og bearbeidet i den grad som det kreves til en permanent utsmykning.

Jeg har også brukt foto i arbeidet med skissene. Først har jeg fotografert naturfagsplansjer som jeg fant i materialrommet på skolen.

Deretter har jeg fotografert de tredimensjonale detaljene på treplater som utgangspunkt for videre arbeid i GIMP i kombinasjon med

heldigitale skisser. Denne kombinasjonen fungerte etter min mening veldig bra. Kombinasjonen av teknikker bidrar til å gi skissene mer

dybde.

Når det gjelder bruk av materialer egner kobber og leire seg godt til bruk i undervisningssammenheng. På skolen jobber vi i et forholdsvis

lite format og bruk av tynne kobberplater, brenning av leire og overflatebehandling fungerer bra. I en reell utsmykning kunne det tenkes at

jeg ville velge å bruke tykkere kobberplater. Store massive detaljer av leire er vanskelige å brenne, kanskje stein er mer aktuelt i enkelte

tilfeller. Det er en mulighet for at deler av det praktiske arbeidet må overlates til andre grunnet krav til spesielle verktøy. Annet materiale

som bein, ull eller andre type metaller kan også være aktuelt.

Formale kvaliteter

• MaterialerDe varme og levende treflisene skaper en kontrast til den kalde og døde betongveggen de henger på. Treverket utgjør også en

kontrast til de andre materialene som er benyttet i utsmykningen. Både leire og kobber har en kald og kjølig overflate i motsetning

til tre som virker lunt. De taktile egenskapene til materialene jeg har brukt i utsmykningen varierer også, selv om de ikke utgjør

ytterpunkter i et kontrastforhold. Kobber har en forholdsvis glatt overflaten med noe struktur, i dette tilfelle grunnet patinering.

Overflatestrukturen til leira er småknudrete, den er ikke pusset. Frøet har en jevnere overflate enn sneglehuset som både har hulrom

og fordypninger. Treverket er gammelt og har små sprekker i overflaten som skaper struktur.

• FargerFargene i sjablongene av eplet og sommerfuglen står i kontrast til hverandre, her har jeg kombinert mørke og lyse farge.

Sjablongen av sommerfuglpuppen har kontrast mellom den sorte fargen i trykket og treplaten i bakgrunnen. Den grå fargen i

trykket er ganske lik bakgrunnen. Kobberdetaljen har et rødskjær som utgjør en tydelig kontrast til trykkets sorte og grå toner. Den

sorte fargen i trykket av sneglen står i kontrast til det hvite sneglehuset. Treverket i de to nederste kvadratene i utsmykningen har

noen varme gjennomskinnelige toner som danner en kontrast til det hvite, grå og sorte i trykk og detaljer.

• FormDe kvadratiske (geometriske) treplatene som danner bakgrunn for utsmykningen står i kontrast til de organiske formene i

sjablongene og tredimensjonale detaljer. Det er også en kontrast mellom de todimensjonale formene i flaten og de tredimensjonale

formene som kommer ut av flatene og skaper dybde.

Ikonografiske kvaliteter

• Natur/kulturUtsmykningen symboliserer en kontrast mellom det som er menneskeskapt og det som er gitt fra naturens side. Design handler om

å forbedre tidligere produkter (Michl, 2001). Kan vi si at vi forbedrer naturen ved å tilføre den menneskeskapte gjenstander eller

utgjør dette en motsetning? I utsmykningen skaper jeg naturen slik jeg vil ha den. Hvilke behov setter jeg først, mine eller naturen

sine? Er det et motsetningsforhold mellom meg som menneske og naturen eller er jeg en del av det hele? Hva med bærekraftig

utvikling og fremtidige generasjoner, har jeg egentlig rett til å leke med naturen som jeg selv vil?

• Tradisjon/fremtidJeg har benyttet nåtidens digitale verktøy til å manipulere gamle naturfagsplansjer for å gi dem et nytt og moderen uttrykk.

Sjablong er en mye brukt teknikk innenfor Street Art. På denne måten går motsetningsparet gammelt og nytt hånd i hånd, de blir

komplementære motsetninger som utfyller hverandre og beriker hverandre. For meg fremstår det også som en motsetning at vi

gjennom moderne digitale verktøy manipulerer kompliserte bilder til enkle visuelle uttrykk som til tider kan minne om bilder

hugget i fjell. Kanskje vi kan si at de visuelle uttrykkene er enkle i form men nødvendigvis ikke i innhold. Gjenbruk av det som

hører fortiden og tradisjonene til er med på å skape et godt grunnlag for fremtiden, den bærekraftige utvikling. Gjenbruk som

motsetning til forbruk, men også med tanke på tradisjon og kunnskap som styrker våre røtter til fortiden. Nok en gang ser vi et

eksempel på at to ytterpunkter, et motsetningsparet, har en naturlig gjensidig tilknytning til hverandre.

Ulike formløsninger gir ulike assosiasjoner og kan kommunisere forskjellige verdier (Rybakken, 2004, s. 139).

Visuell skisse

Visuell skisse

Kunst kan bidra til å så nye

tanker, og på den måten skape

en liten mutasjon som kan bli til

noe vesentlig og viktig.

(Rybakken, 2004, s. 33).

Design er spor. Spor av tanke

og ånd, personlighet og hånd,

som en personlig signatur

eller fingeravtrykk.

(Rybakken, 2004, s. 133).

Refleksjon over utsmykningen, dens plassering og hvordan den kommuniserer med sine omgivelser

Overordnet mål for utsmykningen var at den skulle kommunisere med alle på den måten at den gir en opplevelse som vekker

følelser. Er målet nådd?

I samtidskunsten er det først i møte med tilskueren at kunstverket får mening (Utne, 2009). Jeg har under punktet om ikonografiske

kvaliteter sett nærmere på noen holdninger jeg mener utsmykningen kommuniserer i møte med fortolker. Utsmykningen fremstår

umiddelbart lite provoserende. På den andre siden kan kanskje denne form for underdrivelse i symbolbruk åpne for like mange følelser,

refleksjon og kritisk tenkning. Det er opp til hver enkelt fortolker hvilke meninger som tilføres uttrykket.

Jeg tror jeg kan si at utsmykningen har et potensiale til å berøre alle uansett etnisk og geografisk bakgrunn, språk, funksjon og

hverdagslige referanserammer. Uttrykket er ganske universelt med tanke på at det er naturen som er utgangspunkt for utsmykningen, alle

har en erfaringsbakgrunn som skaper en form for gjenkjennelse i det de ser. Materialene er også noe de fleste har både kjennskap til og

erfaring med. Utsmykningen har også taktile egenskaper som kan styrke den estetiske opplevelsen. Dette er spesielt viktig med tanke på

mennesker med nedsatt funksjonsevne som for eksempel svaksynte og blinde eller personer som av ulike grunner opplever sterkere

gjennom andre sanser enn synssansen.. Jeg vil derfor konkludere med at utsmykningen er demokratisk og at den på denne måten skaper

tilhørighet og fremmer følelser og refleksjon.

Endelig vil jeg si at utsmykningen kommunisere godt med sine romlige omgivelser. Den møter oss i det vi kommer inn i rommet. Den

gjentar de kvadratiske formene fra trappeoppgangen. Den fylller sin plass i et stort og lyst rom. Den varmer opp i kalde omgivelser. Og

ikke minst utsmykningen bringer naturfagssalen ut til målgruppen og øvrige omgivelser.

Estetisk opplevelse vekker følelser (Nielsen, 2009).

Litteratur

Gotfredsen, L. (1999) Når ting bliver kunst, G.E.C Gads Forlag, København

Michl, J. (2003). Å se design som redesign; Formgivningsdidaktiske betraktninger. I Dokk-

Holm, E. (Red.). Utforskning / Årbok 2003. Oslo: AHO.

Nielsen, L. M. (2009) Fagdidaktikk for kunst og håndverk: i går, i dag, i morgen.

Universitetsforlaget: Oslo.

Rybakken, Bjørn. (2004). Visuell identitet. Oslo: Abstrakt

Utne, J.M. (2009) Ting forteller - Jon Gundersen, Rune Johansen og Irene Nordli.

Lillehammer Kunstmuseum, [Lillehammer]

Vold, T. 2008, Visuell kultur og samfunn, Gyldendal Norsk Forlag AS

Bilder

Gundersen, J. Viksfjord 1, 2009. Hentet 23. mai 2013 fra http://www.lillehammerartmuseum.com/?p=895

Gundersen, J. Uten tittel. Henter 23. mai fra http://

www.kunst1.no/hanne-tyrmi-jon-gundersen-og-kjell-rylander_200.html

ROA. Bilder hentet 29. mai 2013 fra http://unurth.com/filter/Roa

Øvrig bildemateriale er fotografert og/eller produsert av undertegnede