Click here to load reader

Web view LÆREPLANER FOR KUNNSKAPSLØFTET. Norsk. Matematikk. Engelsk. Kost og helse. Kunst og håndverk. Musikk. Kroppsøving. Naturfag. Samfunnsfag. Fremmedspråk 2 og 3

  • View
    0

  • Download
    0

Embed Size (px)

Text of Web view...

Læreplaner for Kunnskapsløftet – Høringsutkast fra Utdanningsdirektoratet 15.02.05

HØRINGSUTKAST

LÆREPLANER FOR KUNNSKAPSLØFTET

Norsk

Matematikk

Engelsk

Kost og helse

Kunst og håndverk

Musikk

Kroppsøving

Naturfag

Samfunnsfag

Fremmedspråk 2 og 3

Programfag til valg

NORSK 4

Formål med faget 4

Struktur i faget 5

Kompetansemål i Norsk 7

Vurdering i Norsk 16

MATEMATIKK 18

Formål med faget 18

Struktur i faget 19

Kompetansemål i Matematikk 23

Vurdering i Matematikk 31

ENGELSK 32

Formål med faget 32

Struktur i faget 33

Kompetansemål i Engelsk 35

Vurdering i Engelsk 40

KOST OG HELSE (Heimkunnskap) 41

Formål med faget 41

Struktur i faget 41

Kompetansemål i Kost og helse 43

Vurdering i Kost og helse 46

KUNST OG HÅNDVERK 47

Formål med faget 47

Struktur i faget 48

Kompetansemål i Kunst og håndverk 50

Vurdering i Kunst og håndverk 53

MUSIKK 54

Formål med faget 54

Struktur i faget 55

Kompetansemål i Musikk 57

Vurdering i Musikk 61

KROPPSØVING 62

Formål med faget 62

Strukturen i faget 63

Kompetansemål i Kroppsøving 65

Vurdering i Kroppsøving 69

NATURFAG 70

Formål med faget 70

Struktur i faget 71

Kompetansemål i Naturfag 74

Vurdering i Naturfag 80

SAMFUNNSFAG 81

Formål med faget 81

Struktur i faget 82

Kompetansemål i Samfunnsfag 84

Vurdering i Samfunnsfag 89

FREMMEDSPRÅK 2 og 3 90

Formål med faget 90

Struktur i faget 91

Kompetansemål i Fremmedspråk 93

Vurdering i Fremmedspråk 96

PROGRAMFAG TIL VAL 97

Føremål med faget 97

Kompetansemål i Programfag til val 98

Vurdering i Programfag til val 99

NORSK

Formål med faget

Norskfaget er et kultur-, dannelses- og identitetsfag. Språk er grunnlag for kommunikasjon og utvikling av identitet og er en viktig bestanddel i de fleste kulturuttrykk. Norsk språk og kultur inngår i en historisk og global sammenheng.

Å se norsk språk i et globalt perspektiv innebærer å se norsk i sammenheng med språk og kulturuttrykk fra andre land. Det vil kunne bidra til økt forståelse, respekt og toleranse for andre kulturer.

Språklig og kulturelt mangfold har alltid vært en del av det norske samfunnet, og er det mer enn noensinne i dag. Ulike talemålsvarianter av norsk, to likestilte skriftnormer, samisk som offisielt språk, nærbeslektede nabospråk og mange ulike språk og kulturer finnes innenfor landets grenser. Kunnskap om og erfaring med dette er et godt grunnlag for norskfagets dannelsesinnhold.

Spenningsfeltet mellom historie og samtid er også en sentral del av dannelsesaspektet i norskfaget. Å møte tekster og ytringer i ulike sjangrer fra tidligere tider og fra samtiden, er viktig for bevisstgjøring og forståelse av egen kultur og kulturarv, og bidrar til den enkeltes identitetsutvikling.

I norskfaget skal det legges til rette for at hver enkelt elev skal erobre lese- og skrivekunsten, og utvikle seg språklig i mange sjangrer, det gjelder både samfunnets mange brukssjangrer og diktning av ulike slag. Elevene skal ha mulighet til å oppleve og bruke språk og tekst i forskjellige situasjoner og fag, og i samhandling med andre. Kunstneriske tekster og estetiske prosesser åpner opp for det mangetydige og uvanlige og bidrar til utvikling av tekstkompetanse og til kritisk refleksjon.

Norskfaget skal danne grunnlaget for at den enkelte skal kunne ytre seg i en demokratisk offentlighet, orientere seg i samfunnet og styrke sin kulturforståelse. Den enkelte skal kunne ta i bruk og utvikle sin kompetanse videre i høyere utdanning, arbeidsliv og fritid i et livslangt perspektiv.

Struktur i faget

Årstrinn

Hovedområder

1.–4.

5.–7.

8.–10.

Vg1

Vg2

Vg3

Lytte og tale

Lese og skrive

Sammensatte

tekster

Språk og kultur i endring

Timetall i faget

BARNETRINNET

1.–7. årstrinn: 1729 timer

UNGDOMSTRINNET

8.–10. årstrinn: 532 timer

VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

Vg1 studieforberedende utdanningsprogram: 150 timer

Vg2 studieforberedende utdanningsprogram: 150 timer

Vg3 studieforberedende utdanningsprogram: 224 timer

Vg1 yrkesfaglige utdanningsprogram: 75 timer

Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram: 75 timer

Påbygging til generell studiekompetanse: 373 timer

Norsk har kompetansemål etter 2., 4., 7. og 10. årstrinn i grunnskolen.

Norsk har kompetansemål etter Vg1 og Vg3 i studieforberedende utdanningsprogram, og etter Vg2 og påbygging til generell studiekompetanse i yrkesfaglige utdanningsprogram i videregående opplæring.

Kompetansemål som omhandler skriftlig sidemål, gjelder ikke for yrkesfaglige utdanningsprogram.

Hovedområder i faget

· Lytte og tale

Hovedområdet Lytte og tale har fokus på muntlig kommunikasjon og det å lytte til andre. Sentralt er også utforsking og utvikling av språklige roller og det å lytte og tale på forskjellige sosiale arenaer. Varierte læringsstrategier er en sentral dimensjon i hovedområdet.

· Lese og skrive

Hovedområdet Lese og skrive har fokus på at lesing og skriving er parallelle prosesser i den enkeltes læring. Hovedområdet dreier seg i korte trekk om å lese og skrive i ulike sjangrer og å lese og forstå sakprosa og skjønnlitteratur fra ulike tidsepoker og kulturer.

· Sammensatte tekster

Hovedområdet bygger på et utvidet tekstbegrep og dreier seg i hovedsak om orientering i sammensatte tekster. Dette innebærer arbeid med tekster som er satt sammen av skrift, lyd og bilder, som bildebøker, tegneserier, nettsteder, film og musikk. Dette kalles multimodale tekster.

· Språk og kultur i endring

Hovedområdet Språk og kultur i endring dreier seg om norsk og internasjonal teksthistorie med fokus på både tradisjonelle og eksperimenterende litteraturformer. Sentralt er norsk litteratur- og språkhistorie og muntlige og skriftlige tekster i Norge og i andre land og kulturer.

Om grunnleggende ferdigheter i faget

Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig utgjør en del av grunnstammen i norskfaget. Faget har et særlig ansvar for den første lese- og skriveopplæringen og for at barna tilegner seg tekniske ferdigheter for å kunne forme bokstaver og kode skrifttegn. Muntlige og skriftlige ferdigheter er redskap for læring, samarbeid, kommunikasjon og estetisk utfoldelse, og en forutsetning for å kunne delta i en demokratisk offentlighet. Slik representerer ferdighetene norskfagets redskapsside. Men selv de enkleste ferdigheter krever forståelse og kunnskaper som går ut over det rent redskapsmessige.

Å kunne lese innebærer at det utvikles avkodingsferdigheter og en stadig mer utvidet forståelse. I møte med tekster i ulike sjangrer og med ulike vanskegrad skal elevene utvikle egen tekstkompetanse, og lære seg hensiktsmessige lesestrategier. Leseforståelse er avhengig av kulturelle referanserammer, samtidig som lesingen utvikler kommunikative ferdigheter og kulturforståelse. Gjennom lesing får elevene del i skriftkulturen, og utvikler dermed forståelse for seg selv og samfunnet.

Å kunne regne er sammen med språkkompetanse en forutsetning for begrepsutvikling, logisk resonnement og problemløsing. Det gjelder også forståelse for form, system og komposisjon. I tillegg vil regneferdighet danne basis for forståelse av kvantiteter i sakprosatekster og i grafiske framstillinger. Dermed har grunnleggende regneferdigheter betydning for utvikling av norskfaglig kompetanse.

Å kunne bruke digitale verktøy åpner for nye læringsarenaer, gir nye muligheter i lese- og skriveopplæringen, i produksjon og komponering og redigering av tekster. Bruk av digitale verktøy kan støtte og utvikle kommunikasjon og muntlige presentasjoner, og legger til rette for at elevene kan utarbeide og publisere egne tekster. Å kunne bruke digitale verktøy er nødvendig for å mestre og vurdere nye tekstformer og uttrykk som er en del av norskfagets kunnskapsområde, og gir informasjonskunnskap og kildekritikk større aktualitet.

Kompetansemål i Norsk

BARNETRINNET

Etter 2. årstrinn

Lytte og tale

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

· leke og eksperimentere med språklyder, rim, rytme, ord og meningsbærende elementer

· fortelle sammenhengende om opplevelser og erfaringer

· formulere seg om egne følelser og meninger

· lytte, ta i mot instruksjoner og gi respons til andre i samtaler, under framføringer og ved høytlesing

· samtale med andre om forventning til og stemningen i enkle tekster de hører og leser og kunne koble innholdet i tekstene til egne erfaringer

Lese og skrive

Mål for opplæringen er at elevene skal kunne

· vise forståelse for at skriftspråklige aktiviteter er redskaper for opplevelser og læring

· mestre retningsprinsippet i norsk skriftkultur

· bruke små og store bokstaver, i egen håndskrift og på tastatur

· bruke enkle skriftspråklige begreper: ”ord”, ”setning”, ”punktum” og ”spørsmålstegn”

· forstå og utnytte det alfabetiske prinsippet

· lese og skrive enkle tekster

· bruke tegning og skriving for å uttrykke egen leseforståelse

· bruke datamaskinen til

Search related