€¦ · Web viewLÆREPLANER FOR KUNNSKAPSLØFTET. Norsk. Matematikk. Engelsk. Kost og helse. Kunst og håndverk. Musikk. Kroppsøving. Naturfag. Samfunnsfag. Fremmedspråk 2 og

Læreplaner for Kunnskapsløftet – Høringsutkast fra Utdanningsdirektoratet 15.02.05

HØRINGSUTKAST

LÆREPLANER FOR KUNNSKAPSLØFTET

Norsk

Matematikk

Engelsk

Kost og helse

Kunst og håndverk

Musikk

Kroppsøving

Naturfag

Samfunnsfag

Fremmedspråk 2 og 3

Programfag til valg

1


NORSK 4

Formål med faget 4

Struktur i faget 5

Kompetansemål i Norsk 7

Vurdering i Norsk 16

MATEMATIKK 18

Formål med faget 18

Struktur i faget 19

Kompetansemål i Matematikk 23

Vurdering i Matematikk 31

ENGELSK 32


Struktur i faget 33

Kompetansemål i Engelsk 35

Vurdering i Engelsk 40

KOST OG HELSE (HEIMKUNNSKAP) 41


Struktur i faget 41

Kompetansemål i Kost og helse 43

Vurdering i Kost og helse 46

KUNST OG HÅNDVERK 47


Struktur i faget 48

Kompetansemål i Kunst og håndverk 50

Vurdering i Kunst og håndverk 53

MUSIKK 54


2


Struktur i faget 55

Kompetansemål i Musikk 57

Vurdering i Musikk 61

KROPPSØVING 62


Strukturen i faget 63

Kompetansemål i Kroppsøving 65

Vurdering i Kroppsøving 69

NATURFAG 70


Struktur i faget 71

Kompetansemål i Naturfag 74

Vurdering i Naturfag 80

SAMFUNNSFAG 81


Struktur i faget 82

Kompetansemål i Samfunnsfag 84

Vurdering i Samfunnsfag 89

FREMMEDSPRÅK 2 OG 3 90


Struktur i faget 91

Kompetansemål i Fremmedspråk 93

Vurdering i Fremmedspråk 96

PROGRAMFAG TIL VAL 97

Føremål med faget 97

Kompetansemål i Programfag til val 98

Vurdering i Programfag til val 99

3


NORSK

Formål med faget

Norskfaget er et kultur-, dannelses- og identitetsfag. Språk er grunnlag for kommunikasjon og utvikling av identitet og er en viktig bestanddel i de fleste kulturuttrykk. Norsk språk og kultur inngår i en historisk og global sammenheng.

Å se norsk språk i et globalt perspektiv innebærer å se norsk i sammenheng med språk og kulturuttrykk fra andre land. Det vil kunne bidra til økt forståelse, respekt og toleranse for andre kulturer.

Språklig og kulturelt mangfold har alltid vært en del av det norske samfunnet, og er det mer enn noensinne i dag. Ulike talemålsvarianter av norsk, to likestilte skriftnormer, samisk som offisielt språk, nærbeslektede nabospråk og mange ulike språk og kulturer finnes innenfor landets grenser. Kunnskap om og erfaring med dette er et godt grunnlag for norskfagets dannelsesinnhold.

Spenningsfeltet mellom historie og samtid er også en sentral del av dannelsesaspektet i norskfaget. Å møte tekster og ytringer i ulike sjangrer fra tidligere tider og fra samtiden, er viktig for bevisstgjøring og forståelse av egen kultur og kulturarv, og bidrar til den enkeltes identitetsutvikling.

I norskfaget skal det legges til rette for at hver enkelt elev skal erobre lese- og skrivekunsten, og utvikle seg språklig i mange sjangrer, det gjelder både samfunnets mange brukssjangrer og diktning av ulike slag. Elevene skal ha mulighet til å oppleve og bruke språk og tekst i forskjellige situasjoner og fag, og i samhandling med andre. Kunstneriske tekster og estetiske prosesser åpner opp for det mangetydige og uvanlige og bidrar til utvikling av tekstkompetanse og til kritisk refleksjon.

Norskfaget skal danne grunnlaget for at den enkelte skal kunne ytre seg i en demokratisk offentlighet, orientere seg i samfunnet og styrke sin kulturforståelse. Den enkelte skal kunne ta i bruk og utvikle sin kompetanse videre i høyere utdanning, arbeidsliv og fritid i et livslangt perspektiv.

4


Struktur i faget

Årstrinn Hovedområder

1.–4.5.–7.8.–10.Vg1Vg2Vg3

Lytte og tale Lese og skrive Sammensattetekster

Språk og kultur i endring

Timetall i faget

BARNETRINNET1.–7. årstrinn: 1729 timer

UNGDOMSTRINNET8.–10. årstrinn: 532 timer

VIDEREGÅENDE OPPLÆRINGVg1 studieforberedende utdanningsprogram: 150 timer Vg2 studieforberedende utdanningsprogram: 150 timer Vg3 studieforberedende utdanningsprogram: 224 timer

Vg1 yrkesfaglige utdanningsprogram: 75 timer Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram: 75 timer Påbygging til generell studiekompetanse: 373 timer

Norsk har kompetansemål etter 2., 4., 7. og 10. årstrinn i grunnskolen.Norsk har kompetansemål etter Vg1 og Vg3 i studieforberedende utdanningsprogram, og etter Vg2 og påbygging til generell studiekompetanse i yrkesfaglige utdanningsprogram i videregående opplæring.

Kompetansemål som omhandler skriftlig sidemål, gjelder ikke for yrkesfaglige utdanningsprogram.

Hovedområder i faget

5


Lytte og taleHovedområdet Lytte og tale har fokus på muntlig kommunikasjon og det å lytte til andre. Sentralt er også utforsking og utvikling av språklige roller og det å lytte og tale på forskjellige sosiale arenaer. Varierte læringsstrategier er en sentral dimensjon i hovedområdet.

Lese og skriveHovedområdet Lese og skrive har fokus på at lesing og skriving er parallelle prosesser i den enkeltes læring. Hovedområdet dreier seg i korte trekk om å lese og skrive i ulike sjangrer og å lese og forstå sakprosa og skjønnlitteratur fra ulike tidsepoker og kulturer.

Sammensatte teksterHovedområdet bygger på et utvidet tekstbegrep og dreier seg i hovedsak om orientering i sammensatte tekster. Dette innebærer arbeid med tekster som er satt sammen av skrift, lyd og bilder, som bildebøker, tegneserier, nettsteder, film og musikk. Dette kalles multimodale tekster.

Språk og kultur i endring Hovedområdet Språk og kultur i endring dreier seg om norsk og internasjonal teksthistorie med fokus på både tradisjonelle og eksperimenterende litteraturformer. Sentralt er norsk litteratur- og språkhistorie og muntlige og skriftlige tekster i Norge og i andre land og kulturer.

Om grunnleggende ferdigheter i faget

Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig utgjør en del av grunnstammen i norskfaget. Faget har et særlig ansvar for den første lese- og skriveopplæringen og for at barna tilegner seg tekniske ferdigheter for å kunne forme bokstaver og kode skrifttegn. Muntlige og skriftlige ferdigheter er redskap for læring, samarbeid, kommunikasjon og estetisk utfoldelse, og en forutsetning for å kunne delta i en demokratisk offentlighet. Slik representerer ferdighetene norskfagets redskapsside. Men selv de enkleste ferdigheter krever forståelse og kunnskaper som går ut over det rent redskapsmessige. Å kunne lese innebærer at det utvikles avkodingsferdigheter og en stadig mer utvidet forståelse. I møte med tekster i ulike sjangrer og med ulike vanskegrad skal elevene utvikle egen tekstkompetanse, og lære seg hensiktsmessige lesestrategier. Leseforståelse er avhengig av kulturelle referanserammer, samtidig som lesingen utvikler kommunikative ferdigheter og kulturforståelse. Gjennom lesing får elevene del i skriftkulturen, og utvikler dermed forståelse for seg selv og samfunnet.

Å kunne regne er sammen med språkkompetanse en forutsetning for begrepsutvikling, logisk resonnement og problemløsing. Det gjelder også forståelse for form, system og komposisjon. I tillegg vil regneferdighet danne basis for forståelse av kvantiteter i sakprosatekster og i grafiske framstillinger. Dermed har grunnleggende regneferdigheter betydning for utvikling av norskfaglig kompetanse.

Å kunne bruke digitale verktøy åpner for nye læringsarenaer, gir nye muligheter i lese- og skriveopplæringen, i produksjon og komponering og redigering av tekster. Bruk av digitale verktøy kan støtte og utvikle kommunikasjon og muntlige presentasjoner, og legger til rette

6


for at elevene kan utarbeide og publisere egne tekster. Å kunne bruke digitale verktøy er nødvendig for å mestre og vurdere nye tekstformer og uttrykk som er en del av norskfagets kunnskapsområde, og gir informasjonskunnskap og kildekritikk større aktualitet.

Kompetansemål i Norsk

BARNETRINNETEtter 2. årstrinn

Lytte og tale

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne leke og eksperimentere med språklyder, rim, rytme, ord og meningsbærende elementer fortelle sammenhengende om opplevelser og erfaringer formulere seg om egne følelser og meninger lytte, ta i mot instruksjoner og gi respons til andre i samtaler, under framføringer og

ved høytlesing samtale med andre om forventning til og stemningen i enkle tekster de hører og leser

og kunne koble innholdet i tekstene til egne erfaringer

Lese og skrive

Mål for opplæringen er at elevene skal kunne vise forståelse for at skriftspråklige aktiviteter er redskaper for opplevelser og læring mestre retningsprinsippet i norsk skriftkultur bruke små og store bokstaver, i egen håndskrift og på tastatur bruke enkle skriftspråklige begreper: ”ord”, ”setning”, ”punktum” og ”spørsmålstegn” forstå og utnytte det alfabetiske prinsippet lese og skrive enkle tekster bruke tegning og skriving for å uttrykke egen leseforståelse bruke datamaskinen til tekstskaping finne skjønnlitteratur på biblioteket

Sammensatte tekster

Mål for opplæringen er at elevene skal kunne uttrykke egne opplevelser gjennom ord, tegninger, bilder, musikk og bevegelser samtale om hvordan ord og bilde virker sammen i bildebøker og andre bildemedier samtale om hvordan valg av ord, stemmebruk og intonasjon skaper ulik mening i tekst


Mål for opplæringen er at elevene skal kunne uttrykke tanker og følelser om temaer i eldre og nyere sanger, regler og dikt

7


samtale om opphavet til ord og uttrykk og om hvordan de opptrer i skrift og tale

Etter 4. årstrinn

Lytte og tale

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne uttrykke seg på ulike måter etter situasjon, formål og mottakere praktisere regler for gruppesamtaler framføre egne og andres tekster for et publikum på en forståelig måte gi uttrykk for opplevelse av litteratur gjennom rollelek og dramatisering samtale om barnelitteratur, film og TV-program, og gi uttrykk for egne reaksjoner

Lese og skrive

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne lese barnelitteratur og fagtekster for barn med flyt, sammenheng og forståelse for

innholdet, og uttrykke egne lesepreferanser skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift mestre høyfrekvente småord både i lesing og skriving skrive fortellinger, dikt og brev med utgangspunkt i tekst og bilder gjenkjenne og bruke de språklige virkemidlene gjentakelse, kontrast og enkle

språklige bilder formidle kunnskaper, opplevelser, følelser og meninger i egen skriving ordne tekst, både fortellinger og sakprosa, etter tidsrekkefølge, med overskrift,

innledning og avslutning gi tilbakemelding på andres tekster med utgangspunkt i egen opplevelse av teksten snakke om egen skriveutvikling ved å sammenligne egne tekster finne fram til fagstoff på biblioteket

Sammensatte tekster

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne lage fortellinger ved å kombinere ord og bilde i tegneserier, bildebøker og enkle

animasjonsfilmer samtale om estetiske virkemidler i sammensatte tekster


Mål for opplæringen er at eleven skal kunne samtale om et utvalg sanger, regler, dikt, fortellinger og eventyr fra fortid og nåtid, på

bokmål, nynorsk, og i oversettelse fra samisk uttrykke tanker om språk, personer og handlinger i tekster fra dagliglivet og fra ulike

tider og kulturer

8


gjenkjenne talemål som skiller seg fra eget talemål, og bruke egne erfaringer til å samtale om språklikhet og språkforskjeller

Etter 7. årstrinn

Lytte og tale

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beherske muntlige språkroller gjennom rollelek og drama, opplesning, intervju og

presentasjoner delta i samtaler, lytte høflig til andre og uttrykke og grunngi egne standpunkt og vise

respekt for andres presentere et fagstoff muntlig, med mottakerbevissthet og ved bruk av manus, stikkord

og punktliste som støtte for framføringen lytte til andres presentasjoner og gi uttrykk for eget utbytte mestre enkel møteledelse snakke om tekster med utgangspunkt i egne opplevelser og med forståelse for språk og

innhold gjenkjenne samisk ut fra erfaringer med sanger og barnelitteratur

Lese og skrive

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne lese lengre norske og oversatte tekster, barnelitteratur og sakprosatekster, på bokmål og

nynorsk, og uttrykke leseopplevelser bruke varierte lesestrategier for å lese ulike typer tekst i ulikt tempo og trekke slutninger

på bakgrunn av informasjon i teksten skaffe seg oversikt i tekster ved å oppsummere og referere presentere egne leseerfaringer fra skjønnlitteratur og fagbøker for medelever, skriftlig og

muntlig skrive sammenhengende og i jevnt tempo, ha en personlig og funksjonell håndskrift og

beherske forskjellige skrifttyper bruke ideer fra et bredt utvalg skjønnlitteratur og sakprosa i egen skjønnlitterær og

sakspreget skriving strukturere tekst etter tidsrekkefølge og tema, og skape sammenheng mellom setninger og

avsnitt mestre skriftkonvensjoner som ortografi, tegnsetting, variert ordforråd og bruk av ulike

setningskonstruksjoner gjøre seg nytte av tilbakemelding på skriftlig arbeid fra lærer og medelever, og selv gi

relevant tilbakemelding til andre utnytte mulighetene som ligger i digitale skriveverktøy, i skriveprosesser og i produksjon

av interaktive tekster

9


Sammensatte tekster

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne sette sammen ulike tekster med bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper til en

større helhet bruke ulike medier som sang, musikk, bilder og film i framføringer og presentasjoner gjenkjenne estetiske virkemidler i tekster, og ta dem i bruk i egen tekstproduksjon diskutere tekster, TV-program, reklame, musikk og film med andre og begrunne egne

vurderinger bruke bibliotek og digitale informasjonskanaler på en målrettet måte, og forklare

opphavsrettslige regler for bruk av tekster hentet fra internett


Mål for opplæringen er at eleven skal kunne snakke og skrive om personer, handling og tema i et variert utvalg av barne- og

ungdomslitteratur bruke tekster som beskriver to- og flerspråklighet, og peke på språklige likheter og

forskjeller samtale om språkforhold i eget miljø og om enkelte norske dialekter, og peke på

likheter og forskjeller snakke om likheter og forskjeller i muntlig og skriftlig språk bruke språklige begreper fra grammatikk og tekstkunnskap i arbeid med egne og

andres tekster samtale om ulike typer digitale tekster og deres funksjon

UNGDOMSTRINNETEtter 10. årstrinn

Lytte og tale

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beherske ulike muntlige framføringsformer delta i diskusjoner med egne meninger og vise respekt for andres synspunkter og for

saklig argumentasjon drøfte krav til muntlig framføring, gi konstruktiv tilbakemelding til andres

framføringer og selv kunne gjøre seg nytte av slik tilbakemelding lede formelle møter og diskusjoner, delta aktivt med innlegg og replikk, ta notater og

skrive referat delta i litterære samtaler med utgangspunkt i egen opplevelse av teksten, og ved å

benytte nødvendige litterære begreper

Lese og skrive

10


Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke et bredt utvalg av skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk som

grunnlag for egen skriving formidle leseerfaringer og leseglede skriftlig og muntlig, med utgangspunkt i

kunnskap om språk og tekst bruke varierte lesestrategier tilpasset formålet med lesingen lese og skrive tekster i ulike sjangrer, skjønnlitterære og sakspreget, på bokmål og

nynorsk ta i bruk et variert og presist ordforråd i ulike typer tekster, gjenkjenne de språklige

virkemidlene og ta dem i bruk i egne tekster beherske formverk og språkføring i bokmål og nynorsk, og bruke sidemålet som

arbeidsspråk gjennomføre et eget skriveprosjekt ved å utvikle en tekst fra idé til ferdig produkt, og

gi og motta begrunnet og konstruktiv respons i skriveprosessen eksperimentere med ulike språkvarianter og målformer i egen skriving vurdere egne tekster og egen skriveutvikling ved hjelp av kunnskap om språk og tekst bruke tekstbehandlingsverktøy i skriveprosesser og egnede verktøy for

kommunikasjon, arkivering og systematisering av eget arbeid kritisk bruke og drøfte tekster fra ulike informasjonskilder, skriftlig og muntlig, og

referere til benyttede kilder

Sammensatte tekster

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke ulike medier, kilder og estetiske uttrykk i egne norskfaglige og tverrfaglige

tekster vurdere estetiske virkemidler i tekster hentet fra informasjons- og

underholdningsmedier, reklame og kunst, og reflektere over hvordan vi påvirkes av lyd, språk og bilder

redegjøre for grunnleggende prinsipper for personvern knyttet til publisering av tekster


Mål for opplæringen er at eleven skal kunne fordype seg i temaer i samtidslitteratur og se dem i lys av den norske litteraturarven,

fra sagalitteratur til 1800- og 1900-tallslitteratur samtale om oversatte tekster som på ulike måter framstiller samfunnsforhold, verdier

og tenkemåter i samisk og andre kulturer lese tekster på svensk og dansk presentere resultatet av fordypning i et selvvalgt forfatterskap eller et litterært eller

språklig tema for et publikum forklare bakgrunnen for at det er to skriftspråk i Norge, og gjøre rede for norsk språk,

språkbruk og dialekter i dag peke på hvordan mening og uttrykk endrer seg når tegneserier og poplyrikk oversettes

fra et språk til et annet

11


Etter Vg1 – studieforberedende utdanningsprogramEtter Vg2 – yrkesfaglige studieprogram

Lytte og tale

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne mestre ulike muntlige roller i gruppesamtaler, foredrag, presentasjoner og

framføringer, som aktør og tilhører delta i diskusjoner med relevante og saklige argumenter og med åpenhet for andres

argumentasjon delta i utforskende og vurderende samtaler om litteratur, ut fra egen opplevelse og ved

å anvende kunnskap om språk og tekst bruke fagkunnskap fra ulike fag og fagområder for å kommunisere faglig i skolens

offentlighet og i samfunn og arbeidsliv hente, vurdere og anvende fagstoff fra digitale kilder i muntlig arbeid, og vise

forståelse for sammenheng mellom kvalitet og opphav reflektere over egen muntlig utvikling og vurdere sterke og svake sider ved muntlige

framføringer, på bakgrunn av kriterier utviklet i elevgruppen gi nyttig og konstruktiv tilbakemelding til andre i muntlig arbeid, og selv kunne

nyttiggjøre seg slik tilbakemelding

Lese og skrive

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke kunnskap fra andre fag og fagområder til å tolke og forstå tekster lese et utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk og i

oversettelse fra samisk, og tolke og reflektere over innhold, form og formål gjøre greie for et bredt register av språklige virkemidler, forklare hvilken funksjon de

har i tekster, og kunne bruke dem i egen skriving, i skjønnlitteratur og sakprosa mestre språkets formelle sider i egen skriving mestre ulike skriverroller etter situasjon og formål, som deltaker i skolens offentlighet

og i samfunns- og arbeidsliv skrive klart disponerte tekster for ulike formål, med tydelig fokus og underbygd saklig

argumentasjon, og med evne til å kunne vurdere andres argumentasjon bruke skriving som refleksjonsverktøy, prøve ut egne tanker og perspektiver i

skjønnlitterær skriving vurdere egen lese- og skriveutvikling gjennom loggskriving og refleksjonstekster om

egne lese- og skrivestrategier gi nyttig og konstruktiv tilbakemelding til andre i skriftlig arbeid, og selv nyttiggjøre

seg slik tilbakemelding i utvikling av egen tekst til endelig produkt bruke datateknologien til å samarbeide med andre, gi og få tilbakemeldinger på

tekster, arkivere og systematisere eget arbeid

Sammensatte tekster

12


Mål for opplæringen er at eleven skal kunne kombinere muntlige, skriftlige og multimodale uttrykksformer i framføringer og

presentasjoner som viser verdier, tenkemåter og myter i egen samtid tolke multimodale tekster i samspill med muntlig og skriftlig språk og vise

sammenhengen mellom innhold, form og formål delta i samtaler om estetiske uttrykk i teater, film, musikk, skjønnlitteratur og reklame,

og drøfte ulike funksjoner knyttet til språk og bilde bruke digitale verktøy til presentasjon og publisering av egne tekster


Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

sammenligne verdier og tenkemåter i et utvalg av norsk samtidslitteratur, norrøn og samisk litteratur, og myter og folkediktning fra flere land

forklare hvordan ulike språk og kulturer i Norge i dag møtes og brytes, og hvordan kulturell og språklig samhandling bidrar til utvikling og språklig endring

gjøre greie for likheter og forskjeller mellom de skandinaviske språkene og mellom norrønt, samisk og moderne norsk språk

bruke et grammatisk begrepsapparat til å forklare særtrekk ved norsk språk og sammenligne det med andre språk

gjøre greie for mangfoldet av muntlige, skriftlige og multimodale sjangrer og medier i det norske samfunnet i dag, og hvilken rolle de spiller i offentligheten

bruke en fagterminologi for å beskrive og vurdere hvordan språk og sjangrer brukes av representanter for ulike yrkesgrupper

Etter Vg3 – studieforberedende utdanningsprogram ogetter påbygging til generell studiekompetanse – yrkesfaglige utdanningsprogram

Lytte og tale

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne sette sammen og framføre et mindre skjønnlitterært program for et publikum presentere større selvvalgte norskfaglige fordypningsemner for et publikum, med vekt

på sammenhengen mellom innhold, virkemidler og hensikt presentere og problematisere komplisert fagstoff og prosjektarbeid, med tydelig fokus

og mottakerbevissthet analysere ved bruk av fagspråk og vurdere muntlige presentasjonsformer i ulike

medier reflektere over egne muntlige presentasjoner og framføringer og vurdere egen muntlig

utvikling over tid gi konkret, nyansert og relevant tilbakemelding på andres muntlige presentasjoner

Lese og skrive

13


Mål for opplæringen er at eleven skal kunne anvende sin kunnskap om språk, tekst og historie i arbeid med utvalgte tekster som

følger sentrale utviklingslinjer i norsk og europeisk teksthistorie lese sentrale tekster fra 1800- og 1900-tallet i original språkdrakt og tekster som

representerer uvante tenkemåter og problemstillinger lese artikler, kåserier og essay, og bruke disse tekstene i skriving for ulike formål, på

bokmål og nynorsk lese og tolke eksperimenterende og modernistiske tekster og kunne bruke disse som

utgangspunkt for egen tekstproduksjon foreta egne begrunnede valg av lesing og formulere problemstillinger og perspektiver i

arbeid med tekstene skrive essay, litterære tolkninger og andre resonnerende tekster på bokmål og nynorsk,

knyttet til litterære tekster og norsk tekst- og språkhistorie skrive fagtekster etter vanlige normer for fagskriving og for skriftlige ytringer i et

offentlig rom bruke kunnskap om tekst, sjanger og litterære virkemidler i egen skjønnlitterær

skriving på bokmål og nynorsk utvikle egne problemstillinger og bruke kunnskap om tekst, sjanger og litterære

virkemidler i større skriftlige arbeider knyttet til lesing av fag- og skjønnlitteratur bruke fagspråk for å analysere og kritisk vurdere skriftlige tekster i ulike sjangrer og

medier utvikle egne tekster gjennom prosesser som viser bevissthet om egen lese- og

skriveutvikling gi begrunnet tilbakemelding på andres lese- og skriveutvikling

Sammensatte tekster

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke ulike medier for å presentere, tolke og framføre tekster fra ulike tider sammenligne og vurdere tekster som overføres fra ett medium til et annet lage nettpresentasjoner av fagstoff og egne litterære tekster presentere større selvvalgte fordypningsemner for et publikum, og vise hvilken

virkning estetiske og multimodale uttrykksformer kan ha på mottakere identifisere, diskutere og vurdere bruk av estetiske virkemidler i ulike medier vise sammenhenger mellom norsk litteratur og andre kunstneriske uttrykk


Mål for opplæringen er at eleven skal kunne diskutere spørsmål om kulturelt mangfold og forholdet mellom majoritets- og

minoritetsspråklige, med utgangspunkt i samtidstekster i ulike sjangrer forklare hva som særmerker den norske litteraturarven og hvordan ulike forestillinger

om det norske har blitt konstruert i sentrale tekster og forfatterskap fra 1800- og 1900-tallet

gi eksempler på impulser fra utenlandske forfattere i norsk litteratur fra 1800-tallet til i dag

presentere og reflektere kritisk over det moderne prosjektet i tekster av sentrale forfattere fra opplysningstiden via realismen til i dag

14


gjøre greie for tre sentrale utviklingslinjer og særtrekk i norsk og utenlandsk litteratur: teatrets og dramatikkens historie, religion og rasjonalitet fra barokken til vår tid og modernisme fra 1890-tallet til postmodernisme i vår tid

presentere et utvalg av litteratur, deriblant samisk, som beskriver det flerkulturelle Norge

forklare språklig variasjon med utgangspunkt i den flerspråklige situasjonen i Norge før og nå, og se norsk språk og kultur i et globaliseringsperspektiv

samtale om utviklingen av samiske språk og samisk kultur i lys av norsk språk- og fornorskingspolitikk

gjøre greie for norsk språkdebatt og språkpolitikk fra 1830-årene til vår tid diskutere språksituasjonen i Norge ut fra utvalgte tekster fra norsk språkdebatt gjøre greie for forholdet mellom muntlig og skriftlig språk og mellom ulike norske

talemålsvarianter gi eksempler på hvordan globaliseringen påvirker og endrer det norske språket gjennomføre en større selvvalgt fordypningsoppgave, med språklig, litterært eller

annet norskfaglig emne presentere sitt selvvalgte fordypningsemne for et publikum, gjøre greie for

arbeidsprosessen og presentasjonen, og vurdere samhandlingen med mottakerne

15


Vurdering i Norsk

De generelle bestemmelsene om vurdering er fastsatt i forskriften til opplæringsloven.

Det gis avsluttende vurdering med karakter på følgende trinn:

StandpunktvurderingÅrstrinn Ordning10. årstrinn Elevene skal ha to standpunktkarakterer, én i

skriftlig og én i muntlig.Vg1 studieforberedende utdanningsprogramVg1 yrkesfaglige utdanningsprogramVg2 yrkesfaglige utdanningsprogram

Elevene skal ha to standpunktkarakterer, én i skriftlig og én i muntlig.

Vg2 studieforberedende utdanningsprogramVg3 studieforberedende utdanningsprogramPåbygging til generell studiekompetanse

Elevene skal ha tre standpunktkarakterer, én i hovedmål skriftlig, én i sidemål skriftlig og én i norsk muntlig.

Der faget går over flere år, er det bare standpunktvurdering fra det øverste nivået i videregående opplæring som framkommer på kompetansebevis eller vitnemål.

16


Eksamen for eleverÅrstrinn Ordning10. årstrinn Elevene kan trekkes ut til én skriftlig

eksamen som omfatter hovedmål og sidemål. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Elevene kan også trekkes ut til eksamen i norsk muntlig. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt.

Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Elevene kan trekkes ut til skriftlig eksamen i norsk hovedmål på Vg2. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. Elevene kan også trekkes ut til eksamen i norsk muntlig. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt.

Vg3 studieforberedende utdanningsprogram Elevene går opp til eksamen i norsk hovedmål skriftlig. Elevene kan også trekkes ut til eksamen i norsk sidemål skriftlig. Skriftlig eksamen blir utarbeidet sentralt. Elevene kan også trekkes ut til eksamen i norsk muntlig. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt.

Påbygging til generell studiekompetanse Elever går opp til samme eksamen som Vg3 studieforberedende utdanningsprogram.

Eksamen for privatisterÅrstrinn Ordning10. årstrinn Se gjeldende ordning for

grunnskoleopplæring for voksne.Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Privatister går opp til skriftlig og muntlig

eksamen. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt.

Vg3 studieforberedende utdanningsprogram Privatister går opp til skriftlig eksamen på Vg3-nivå i hovedmål og sidemål. Skriftlig eksamen blir utarbeidet sentralt. I tillegg skal de opp til eksamen i norsk muntlig. Eksamen blir utarbeidet lokalt.

Påbygging til generell studiekompetanse Privatister går opp til samme eksamen som Vg3 studieforberedende utdanningsprogram.

17


MATEMATIKK

Formål med faget

Matematikk er en del av vår globale kulturarv og spiller en sentral rolle i menneskers dannelse gjennom påvirkning av identitet, tenkemåte og selvforståelse. Mennesket har brukt og utviklet matematikk for å utforske universet, systematisere erfaringer og for å beskrive og forstå naturgitte og samfunnsmessige sammenhenger. En annen inspirasjonskilde til utviklingen av faget har vært menneskers glede over arbeid med matematikk i seg selv. Dette spenner fra tallmystikk til geometri, fra grubling over matematiske problemer til utvikling av elegante bevis.

Matematikk må sees i en historisk, samfunnsmessig og kulturell sammenheng. Kompetanse i matematikk er en forutsetning for videreutvikling av vårt teknologiske samfunn. Matematisk kompetanse er også nødvendig for å forstå prosesser i samfunnet og kunne øve innflytelse og ta del i et moderne demokrati. Matematisk kompetanse er nødvendig på et personlig plan for at hver enkelt skal kunne delta aktivt i arbeid og fritid.

For å utvikle kunnskap om matematikkens metoder og tenkemåter må det gis muligheter til å arbeide med dette, både praktisk og teoretisk. For å nå opplæringens mål, veksles det mellom utforskende, lekende, kreative og problemløsende aktiviteter og arbeid med tekniske ferdigheter. Opplæringen må legge til rette for at både jenter og gutter får rike erfaringer som leder til positive holdninger og en solid fagkompetanse. I alt arbeid gjøres sentrale ideer, former, strukturer og sammenhenger synlig og utnyttes. I prosjekter med teknologi og design vil matematikkfaget få sin naturlige anvendelse som et redskapsfag. Beregninger og tegninger vil være sentralt i prosessen fra ide til ferdig produkt.

18


Struktur i faget


1.-4. Tall Geometri Målinger Statistikk

5.-7. Tall og algebra Geometri Målinger Statistikk og

sannsynlighet

8.-10. Tall og algebra Geometri Målinger Statistikk og

sannsynlighet Funksjoner

Vg1T Tall og algebra Geometri Sannsynlighetsregning Funksjoner

Vg1P Tall og algebra Geometri Økonomi Sannsynlighetsregning Funksjoner

Vg2T Geometri Kultur og modellering Kombinatorikk og

sannsynlighetsregning

Vg2P Tall og algebra i praksis

Kultur og modellering Statistikk

Timetall i faget

BARNETRINNET1.- 7. årstrinn: 1083 timer

UNGDOMSTRINNET8.- 10. årstrinn: 418 timer

STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAMVg1: 187 timerVg2: 112 timer

Det er to læreplaner i faget for Vg1 og to læreplaner for Vg2. Læreplan T er mer teoretisk orientert, mens læreplan P er mer praktisk orientert. Begge varianter gir generell studiekompetanse.

YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAMVg1: 112 timer

Yrkesfagelever skal ha tre femdeler av læreplan Vg1P eller Vg1T:Vg1P: Hovedområdene: tall og algebra

geometri økonomi

Vg1T: Hovedområdene: tall og algebra (kompetansemål 1-4)

19


geometri (hele hovedområdet)sannsynlighetsregning (kompetansemål 1-3)

PÅBYGGING TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE FOR YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAMVg3: 187 timer

Yrkesfagelever som ønsker generell studiekompetanse, følger resten av læreplanen fra Vg1P eller Vg1T og den tilhørende læreplanen for Vg2.

Læreplanen i matematikk har kompetansemål etter 4. årstrinn, 7. årstrinn, og 10. årstrinn i grunnskolen, og etter Vg1 og Vg2 i studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram i videregående opplæring.


Tall og algebraTall innebærer kvantifisering av antall og av størrelser. Tall omfatter både hele tall, brøk, desimaltall og prosent. Hovedområdet dreier seg om å utvikle tallforståelse og innsikt i hvordan tall og tallbehandling inngår i systemer og mønstre. Algebra som del av hovedområdet handler om å beskrive og analysere mønstre og sammenhenger med algebraiske symboler. Algebra generaliserer tallregning ved at bokstaver eller andre symboler representerer tall. Algebra er et symbolspråk som også brukes i tilknytning til hovedområdene Geometri og Funksjoner.

GeometriGeometri dreier seg om å analysere egenskaper ved figurer. Figurer og former med strukturelle egenskaper i to og tre dimensjoner er spesielt sentralt i dette hovedområdet. Det kan være statiske former eller former som framkommer dynamisk gjennom ulike transformasjoner som speiling, rotasjon og forskyvning. Hovedområdet handler også om lokalisering, og det å beskrive hvor ting befinner seg.

MålingerMålinger vil si å sammenligne og som oftest knytte en tallstørrelse til et objekt eller en mengde som er målbar. Denne prosessen krever at en bruker måleenheter og passende teknikker, måleredskaper og formler. Vurdering av resultatet og drøfting av måleusikkerhet er viktige deler av måleprosessen.

Statistikk og sannsynlighetStatistikk omfatter det å planlegge, samle inn, organisere, analysere og presentere data. I analysen av data inngår det å beskrive generelle trekk ved datamaterialet, som hvor mesteparten av dataene befinner seg, hva som kan sies å være midtpunktet i materialet og hvordan materialet sprer seg rundt midtpunktet. Sentralt i statistikk er det å presentere og

20


kunne vurdere og forholde seg kritisk til ulike konklusjoner og framstillinger av data. Sannsynlighet er en måte å tallfeste usikkerhet på eller tallfeste hvor stor sjanse det er for at en hendelse skal inntreffe.

FunksjonerEn funksjon beskriver endring eller utvikling i en størrelse som avhenger av en annen på en entydig måte. Et eksempel på det er hvordan noe utvikler seg over tid. Funksjoner kan uttrykkes på flere måter, og ulike uttrykk tjener ulike hensikter og har ulike egenskaper. Analyse av funksjoner går ut på å lete etter spesielle egenskaper, som hvor raskt en utvikling går og når utviklingen antar spesielle verdier.

Kultur og modelleringKultur og modellering dreier seg om et overordnet perspektiv på faget matematikk, med hovedvekt på modellering. Modellering er en fundamental prosess i faget, der utgangspunktet er å beskrive matematisk et forhold i virkeligheten. Dette forholdet blir en modell. Så bearbeides modellen, og resultatet av bearbeidelsen tolkes i lys av den opprinnelige situasjonen. Dette plasserer matematikken i menneskenes dagligliv, noe som tydeliggjør fagets rolle både som en del av den globale kulturarv og i vår egen kultur.

ØkonomiØkonomi omfatter ulike former for regnskap som ofte forekommer i dagliglivet. Det er budsjetter og lønnsberegninger, beregninger av skatt og avgifter, samt utfylling av selvangivelser. Temaet omhandler lønnsberegninger, kroneverdi og prisindeks. Forbrukerøkonomi, sparing og lån behandles også i dette hovedområdet.


Å kunne uttrykke seg muntlig innebærer å formulere spørsmål, argumentere, drøfte løsningsstrategier og kommunisere ideer, løsninger og annen matematikk med andre. Det handler videre om å gjøre antagelser og formulere matematiske spørsmål, og kunne forstå og bruke logiske resonnement og trekke gyldige slutninger.

Å kunne uttrykke seg skriftlig handler om å kunne lage tegninger, skisser, figurer, tabeller og ulike diagrammer og benytte matematiske symboler og et formelt språk. Det er å bruke matematikk til å beskrive og løse praktiske problemer, til å uttrykke matematiske ideer og til å lage matematiske modeller.

Å kunne lese innebærer å tolke og dra nytte av et stadig bredere spekter av tekster med matematisk innhold. Det handler om forståelse for begreper, definisjoner, formler, logiske resonnement og enkle bevis i matematiske tekster. Leseferdighet i matematikk er også å kunne trekke ut og resonnere over matematisk informasjon i dagligdagse tekster.

21


Å kunne regne utgjør en grunnstamme i matematikkfaget. De første årene dreier det seg om problemløsning og utforsking med utgangspunkt i praktiske, dagligdagse situasjoner. Senere handler det om mer komplekse utfordringer og problemer både av praktisk og matematisk art. Disse løses gjennom eksperimentering, bruk av varierte strategier og modellbygging.

Å kunne bruke digitale verktøy dreier seg først om å håndtere digitale hjelpemidler til spill, lek og utforsking. Senere vil det også handle om å vite om og kunne bruke og vurdere digitale hjelpemidler i problemløsning, simulering og modellering. I tillegg er det viktig å kunne finne informasjon, analysere, behandle og presentere data med passende hjelpemidler, samt forholde seg kritisk til kilder, analyser og resultater.

22


Kompetansemål i Matematikk


Tall

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke positive og negative hele tall, enkle brøker og desimaltall i praktiske

sammenhenger på varierte måter anslå og bestemme antall ved hoderegning, bruk av tellemateriell og skriftlige notater,

og gjennomføre overslagsregning med enkle tall forstå, utvikle og bruke ulike regnemetoder for addisjon, subtraksjon, multiplikasjon

og divisjon av flersifrede tall knyttet til ulike praktiske situasjoner og strukturer

Geometri

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bygge, tegne og beskrive egenskaper ved to- og tredimensjonale figurer tegne konkrete, geometriske modeller og modeller av byggkonstruksjoner gjenkjenne og bruke speilsymmetri og parallellforskyvning i ulike situasjoner lage og utforske geometriske mønstre og beskrive dem muntlig beskrive posisjoner på rutenett, på kart og i koordinatsystem

Målinger

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne anslå og måle lengde, areal, volum, masse, temperatur, tid og vinkler foreta omgjøring mellom sentrale måleenheter sammenligne størrelser ved hjelp av måleredskaper og enkel beregning gjenkjenne de norske myntene og sedlene og bruke dem i kjøp og salg

Statistikk

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne samle, sortere, notere og illustrere data med tellestreker, tabeller og søylediagrammer

Etter 7. årstrinn

23


Tall og algebra

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne forstå plassverdisystemet for positive og negative hele tall og desimaltall, kunne regne

med heltall, desimaltall, brøker og prosent, og plassere dem på tallinja utvikle metoder for hoderegning og overslagsregning og bruke varierte skriftlige

regnemetoder gjennomføre, vurdere og presentere beregninger i praktiske situasjoner forstå referansesystemet og notasjonen som benyttes for formler i et regneark, og

kunne bruke regneark til å utføre og presentere enkle beregninger beskrive forandringer og strukturer i enkle geometriske og numeriske mønstre og

kunne utlede og formulere sammenhenger

Geometri

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne identifisere og analysere egenskaper ved to- og tredimensjonale figurer og beskrive

fysiske gjenstander fra teknologi og dagligliv ved hjelp av geometriske begreper bygge tredimensjonale modeller og tegne perspektiv med ett forsvinningspunkt bruke speiling, rotasjon og parallellforskyvning eksperimentere med geometriske mønstre og tallmønstre beskrive plassering og bevegelse i rutenett og koordinatsystem

Målinger

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne anslå og måle størrelser for lengde, areal, masse, volum, vinkel og tid og bruke disse i

enkle beregninger velge passende måleenheter og måleinstrumenter og utføre praktiske målinger på ting

fra dagligliv og teknologi beregne ulike mål av forskjellige to- og tredimensjonale figurer bruke målestokk til å beregne avstander og selv kunne lage enkle kart og

arbeidstegninger bruke forhold i praktiske sammenhenger i forbindelse med sammensatte enheter og

gjøre omregning mellom valutaer

Statistikk og sannsynlighet Måt for opplæringen er at eleven skal kunne

planlegge og gjennomføre datainnsamling tilknyttet observasjoner, spørreundersøkelser og eksperimenter

representere data i tabeller og diagrammer framstilt digitalt og manuelt, og kunne lese, tolke og vurdere hvor hensiktsmessige disse er

finne median, typetall og gjennomsnitt av enkle datasett og vurdere dem i forhold til hverandre

24


vurdere og beskrive sannsynlighet i dagligdagse sammenhenger, spill og eksperimenter


Tall og algebra

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne ordne og arbeide fleksibelt med heltall, desimaltall, brøker, prosent og promille, og

skrive og regne med tall på standardform. bruke faktorer, potenser, rotutdragning, primtallsfaktorisering og forhold mellom

størrelser i beregninger vurdere når digitale hjelpemidler er hensiktsmessige og kunne bruke dem i analyser og

beregninger bruke tall og variabler i utforsking og eksperimentering og gjøre beregninger i

prosjekter med teknologi og design sette opp enkle budsjetter og gjøre beregninger tilknyttet privatøkonomi behandle enkle algebraiske uttrykk, regne med parenteser og formler og løse likninger

og ulikheter av første grad med en og to ukjente løse praktiske problemer med tall og regnemetoder, formler, likninger og ulikheter

Geometri

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne analysere egenskaper ved sammensatte to- og tredimensjonale figurer bruke formlikhet og Pytagoras’ setning i beregning av ukjente størrelser bruke ulike hjelpemidler til å framstille arbeidstegninger ved design av produkter utføre og beskrive geometriske konstruksjoner og avbildninger spesifisere plassering og flytting i rutenett og koordinatsystem gjøre rede for geometriske forhold av særlig betydning innen teknologi, kunst og

arkitektur

Målinger

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne velge passende måleenheter, bruke og vurdere måleinstrumenter og målemetoder i

praktisk måling, og drøfte presisjon og måleusikkerhet utvikle og bruke formler til beregninger med valuta og sammensatte størrelser

Statistikk og sannsynlighet

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjennomføre undersøkelser ved bruk av databaser og statistiske data

25


ordne og gruppere data, og finne og drøfte median, typetall, gjennomsnitt og variasjonsbredde

bestemme sannsynligheter gjennom eksperimentering, simulering og beregning i dagligdagse sammenhenger og spill og finne forventningsverdi i enkle situasjoner

beskrive utfallsrom og uttrykke sannsynligheter i brøk, prosent og desimaltall

Funksjoner

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne lage og tolke funksjoner som beskriver numeriske sammenhenger og praktiske

situasjoner identifisere og forstå egenskapene til proporsjonale, omvendt proporsjonale, lineære

og kvadratiske funksjoner, og kjenne disse funksjonenes tilknytning til praktiske situasjoner

Etter Vg1T

Tall og algebra

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne tolke, bearbeide og vurdere det matematiske innholdet i framstillinger i ulike

dagligdagse tekster bruke passende metoder og hjelpemidler i problemløsning knyttet til dagligliv,

yrkesliv og studieretning regne med potenser, tall på standardform, formler, parentesuttrykk og rasjonale og

kvadratiske uttrykk med tall og bokstaver omforme en praktisk problemstilling til en likning, ulikhet eller et likningssystem, løse

dette og vurdere gyldigheten til løsningen løse likninger, ulikheter og likningssystemer av første og andre grad og enkle likninger

med eksponential- og logaritmefunksjoner

Geometri

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke geometri i planet til å analysere og løse sammensatte teoretiske og praktiske

problemstillinger knyttet til lengder, vinkler og areal gjøre rede for definisjonene av sinus, cosinus og tangens, og bruke trigonometri til å

beregne lengder, vinkler og areal i vilkårlige trekanter

Sannsynlighetsregning

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne formulere, eksperimentere med og drøfte enkle uniforme og ikke-uniforme

sannsynlighetsmodeller

26


beregne sannsynligheter ved hjelp av systematiske oppstillinger og bruke addisjonssetningen og produktsetningen

gjøre rede for begrepene uavhengighet og betinget sannsynlighet lage binomiske sannsynlighetsmodeller ut fra praktiske eksempler, og kunne beregne

binomiske sannsynligheter ved hjelp av formler og digitale hjelpemidler

Funksjoner

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjøre rede for funksjonsbegrepet og kunne tegne og behandle polynomfunksjoner,

rasjonale funksjoner, eksponentialfunksjoner og potensfunksjoner med og uten digitale hjelpemidler

lage og tolke funksjoner som beskriver praktiske problemstillinger, analysere empiriske funksjoner og bruke regresjon til å finne passende funksjonsuttrykk

beregne og forstå nullpunkter, skjæringspunkter, veksthastighet og arealet under grafen til funksjoner

gjøre rede for og bruke definisjonen av den deriverte på polynomfunksjoner

Etter Vg1P

Tall og algebra

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne anslå svar og regne fleksibelt med og uten tekniske hjelpemidler i praktiske oppgaver tolke, bearbeide og vurdere det matematiske innholdet i skriftlige, muntlige og

grafiske framstillinger i ulike dagligdagse tekster tolke og håndtere formler knyttet til dagligliv, yrkesliv og studieretning bruke begrepene forholdstall, prosent, prosentpoeng og vekstfaktor behandle proporsjonale og omvendt proporsjonale størrelser i praktiske

sammenhenger

Geometri

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke formlikhet og Pytagoras’ setning til beregninger og i praktisk arbeid løse praktiske problemstillinger knyttet til lengder, arealer og volumer bruke varierte måleenheter og måleredskaper forstå og framstille arbeidstegninger, kart, skisser og perspektivtegninger knyttet til

yrkesliv, kunst og arkitektur lage og gjenkjenne mønstre av like eller ulike former som kan fylle hele planet

Økonomi

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne kunne regne med begrepene prisindeks, kroneverdi, reallønn og nominell lønn

27


utføre lønnsberegninger, budsjettering og regnskap ved hjelp av ulike verktøy beregne personbeskatning og avgifter og fylle ut selvangivelse undersøke og vurdere ulike forbruks-, låne- og oppsparingsmuligheter ved hjelp av

forskjellige forbrukerkalkulatorer

Sannsynlighetsregning

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne lage eksempler og simuleringer på store talls lov og kunne gjøre rede for

sannsynlighetsbegrepet, uavhengighet og betinget sannsynlighet beregne sannsynligheter ved å telle opp alle gunstige og alle mulige utfall fra tabeller

og ved å systematisere opptellinger, og kunne bruke addisjonssetningen og produktsetningen i praktiske sammenhenger

Funksjoner

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne lage og tolke funksjoner som beskriver praktiske situasjoner overføre data mellom ulike representasjoner av funksjoner og behandle disse med

ulike hjelpemidler analysere empiriske funksjoner i en variabel, finne skjæringspunkter, nullpunkter og

stigning, og tolke den praktiske betydningen av resultatene gjøre rede for begrepet lineær vekst, kunne beskrive et slikt vekstforløp og håndtere

praktiske eksempler

Etter Vg2T

Geometri

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjøre rede for det geometriske bildet av vektorer som piler i planet og kunne bruke de

geometriske definisjonene i forbindelse med regneoperasjoner regne med vektorer i planet skrevet på koordinatform, beregne lengder, avstander og

vinkler ved vektorregning og avgjøre når to vektorer er parallelle eller ortogonale beskrive og regne med kurver skrevet på parameterform løse problemer geometrisk ved å lage en figur, analysere den og foreta de nødvendige

beregningene

Kombinatorikk og sannsynlighetsregning

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjøre rede for begrepene uavhengighet og betinget sannsynlighet og kunne bruke

Bayes’ setning på to hendelser beregne sannsynlighet ved ordnede utvalg med og uten tilbakelegging og ved

uordnede utvalg uten tilbakelegging

28


regne med binomiske og hypergeometriske sannsynligheter

Kultur og modellering

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne foreta målinger i praktiske forsøk, formulere matematiske modeller på grunnlag av

observerte data og bearbeide modellene bruke teknologiske verktøy i utforsking og modellbygging gjøre rede for begrepene implikasjon og ekvivalens, være kjent med vanlige

matematiske bevistyper og argumentasjon og gjennomføre matematiske bevis referere eksempler på matematikkens flerkulturelle historie og ha innblikk i

matematikkens betydning for naturvitenskap, teknologi, samfunnsliv og kultur

Etter Vg2P

Tall og algebra i praksis

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne omregne mellom enheter for tid, beregne tidsintervaller og behandle algoritmer for

plassering av merkedager regne med potenser og tall på standardform med positive og negative eksponenter, og

bruke dette i praktiske sammenhenger beskrive de mest sentrale tallsystemene som posisjonssystemer og kjenne til praktiske

eksempler fra samfunnsliv, yrkesliv og datateknologi gjøre suksessive renteberegninger og håndtere praktiske eksempler på eksponentiell

vekst

Statistikk

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne planlegge, gjennomføre og vurdere større statistiske undersøkelser beregne kumulativ hyppighet, og finne og drøfte sentralmål og spredningsmål representere data i tabeller og diagrammer, og drøfte hensiktsmessighet og hvilke

inntrykk ulike dataframstillinger kan gi gruppere data og beregne sentralmål for et gruppert datamateriale

Kultur og modellering

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne foreta målinger i praktiske forsøk og presentere enkle matematiske modeller på

grunnlag av de observerte dataene bruke teknologiske verktøy i utforsking og modellbygging og vurdere modellens

gyldighet

29


gjennomføre og presentere prosjekter og reflektere over gjennomføring, resultater og valg av metode

bruke matematikk i praktiske sammenhenger og vurdere matematikkens muligheter og begrensninger i forbindelse med beskrivelser og beslutninger

30


Vurdering i Matematikk



StandpunktvurderingÅrstrinn Ordning10. årstrinn

Elevene skal ha én standpunktkarakter.

Vg1 yrkesfaglige utdanningsprogram Vg1 studieforberedende utdanningsprogramVg2 studieforberedende utdanningsprogramPåbygging til generell studiekompetanse



Eksamen for eleverÅrstrinn Ordning10. årstrinn Elevene kan trekkes ut til skriftlig eksamen.

Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Elevene kan også trekkes ut i muntlig eksamen. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt.

Vg1 yrkesfaglige utdanningsprogram Elevene kan trekkes ut til skriftlig eksamen. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. Elevene kan også trekkes ut til muntlig eksamen. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt.

Vg2 studieforberedende utdanningsprogramPåbygging til generell studiekompetanse

Elevene kan trekkes ut til skriftlig eksamen. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Elevene kan også trekkes ut i muntlig eksamen. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt.


grunnskoleopplæring for voksne.Vg1 yrkesfaglige utdanningsprogram Privatister går opp til skriftlig eksamen.

Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt.

Vg2 studieforberedende utdanningsprogramPåbygning til generell studiekompetanse

Privatister går opp til skriftlig eksamen. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt.

31


ENGELSK

Formål med faget

Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og det kan øke vår forståelse for hvordan mennesker lever og tenker. Kjennskap til og kommunikasjon med andre kulturer gir større bevissthet om vår egen kultur og nye muligheter til opplevelser, glede og personlig utvikling.

Språk er grunnlag for kommunikasjon og identitetsutvikling. Språk bringer mennesker og kulturer sammen. Kompetanse i språk utover morsmålet bidrar til økt forståelse for egen og andres kultur. Det bidrar også til personlig vekst for den enkelte.

Engelsk er i en særstilling og er et dominerende språk innenfor forskning, finans, reiseliv, medier og i nettbaserte kommunikasjonsformer. Kompetanse i verdensspråket engelsk åpner for større mulighet for deltakelse i internasjonale sammenhenger, og for å bli en aktiv medborger i samfunnet nasjonalt som internasjonalt.

Det er viktig at elevene utvikler et rikt språklig repertoar og forståelse for at engelsk kommer til uttrykk på forskjellige måter, avhengig av den kulturelle konteksten det brukes i. Samtidig er engelsk et dannelsesfag, der aktiv deltakelse bidrar til personlig vekst og utvikling. Dette er elementer i en kompetanse som skal forberede mennesker på å leve, lære og arbeide i vår tid.

Den engelskspråklige skjønnlitteraturen og andre kulturuttrykk åpner for muligheter til rikholdige opplevelser, kritisk refleksjon og kreativitet i eget arbeid med faget. Gjennom digitale nettverk kan elevene møte andre språkbrukere på alle nivåer. Slik oppstår muligheter for både individuelle uttrykk og ulike samhandlingsmønstre.

Med den posisjonen engelsk har både i opplæringen og som verdensspråk, spiller dette språket en stor rolle både for individuell utvikling, for allmenndannelse og for livslang læring. Engelsk er inngangsport til studier og til det internasjonale arbeidslivet, og har stor betydning for samarbeid og deltakelse i et kulturelt mangfold.

32


Struktur i faget


Årstrinn1.–4.5.–7.8.–10.Vg1

Vg2(yrkesfaglige

utdanningsprogram)

Språklæring Kommunikasjon Språk og kultur

Litteratur og andre kunstformer

Timetall i faget



VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM Vg1: 187 timer

YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAMVg1: 112 timer Vg2: 75 timer Engelsk har kompetansemål etter 2., 4., 7. og 10. årstrinn i grunnskolen.Engelsk har kompetansemål etter Vg1 i studieforberedende utdanningsprogram og de samme kompetansemålene etter Vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogram.


SpråklæringHovedområdet Språklæring dreier seg om å gjøre elevene i stand til å definere egne læringsbehov, formulere mål, velge læringsstrategier, bruke hjelpemidler og vurdere måloppnåelse. Gode språklæringsstrategier er en forutsetning for livslang læring av språk og utvikling av flerspråklighet.

33


KommunikasjonHovedområdet dreier seg om å gjøre elevene i stand til å forstå og kommunisere med andre gjennom språket. Det skjer gjennom lytting, lesing, skriving, forberedt muntlig produksjon og spontan muntlig samhandling. Det handler også om å kunne delta på mange sosiale arenaer, i et økende antall sjangere og uttrykksformer, ta i bruk nye medier og utvikle stadig større språklig repertoar på tvers av fag og emner.

Språk og kulturSpråk og kultur dreier seg om å gjøre elevene i stand til å utvikle forståelse for kulturelle likheter og ulikheter mellom egne og andres kulturer. Det vil si å beherske omgangsformer i språkområdet og kunne delta i forskjellige sosiale sammenhenger. Det handler også om å bruke språket ut fra historiske røtter og språkets nåværende internasjonale posisjon.

Litteratur og andre kunstformerDette hovedområdet dreier seg om litteratur og andre kunstformer presentert på forskjellige måter.


Å kunne lese og å kunne uttrykke seg skriftlig og muntlig er sentralt i utviklingen av engelsk språkkompetanse, og går igjen i kompetansemålene for alle trinn. Disse ferdighetene er viktige redskap i arbeidet med å forstå og ta i bruk engelsk i stadig mer varierte og krevende sammenhenger på tvers av kulturer og fagfelt.

Å kunne regne er sammen med språkkompetansen en forutsetning for generell begrepsutvikling, resonnement og problemløsning. Det gjelder også møtet med størrelser, mengder, forhold og ulike grafiske framstillinger som del av språkkompetansen.

Å kunne bruke digitale verktøy gir mulighet for autentisk bruk av språket og åpner for flere læringsarenaer for faget. Siden engelsk er det dominerende språket både på internett og innenfor ny teknologi, blir engelskspråklig kompetanse i mange tilfeller en forutsetning for å kunne ta i bruk nye verktøy. Kildekritikk, opphavsrett og personvern inngår ved bruk av digitale verktøy i engelskfaget.

34


Kompetansemål i Engelsk


Språklæring

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne utforske språket gjennom flere sanser og medier bruke språket gjennom lek, spill og sang finne engelske ord og uttrykk ut fra egne interesser

Kommunikasjon

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne hilse og stille og svare på enkle spørsmål forstå og bruke engelske ord og uttrykk knyttet til egen person, familie og velkjente

ting navngi gjenstander og delta i språkrelaterte aktiviteter gjenkjenne en del ord og uttrykk i muntlige og skriftlige tekster skrive noen ord og uttrykk fra dagliglivet bruke tall i kommunikasjon

Språk og kultur

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne samtale om likheter og forskjeller mellom barns levemåter i Norge og i noen

engelskspråklige land


Mål for opplæringen er at eleven skal kunne forstå enkle, korte tekster presentert gjennom lyd og bilder lese ord og setninger

Etter 4. årstrinn

35


Språklæring

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne samtale om hvordan en kan lære nye ord og setninger finne betydningen av ord og uttrykk ut fra konteksten bruke enkle kommunikasjonsstrategier bruke enkle ordbøker og andre verktøy bruke engelsk som arbeidsspråk i deler av språkopplæringen

Kommunikasjon

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne forstå hovedinnholdet i enkle framstillinger og samtaler bruke velkjente ord og uttrykk for å kommunisere om situasjoner i dagliglivet bruke tall til å angi mengder, størrelser og enkle forhold vise høflighet i samtale med andre forstå hovedinnholdet i velkjente tekster om kjente emner skrive korte, enkle tekster om velkjente emner kommunisere i forskjellige sjangere og medier

Språk og kultur

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne samtale om levesett, tradisjoner og skikker i engelskspråklige land


Mål for opplæringen er at eleven skal kunne forstå enkle tekster presentert gjennom ulike medier kunne lage egne arbeider på grunnlag av lyd og bilder

Etter 7. årstrinn

Språklæring

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke ulike lesestrategier bruke digitale og andre hjelpemidler i egen språklæring beskrive egen språkbruk, formulere læringsmål og vurdere egen framgang beskrive egne språklæringsstrategier beskrive språkets form og struktur benytte engelsk som arbeidsspråk

36


Kommunikasjon

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne forstå hovedinnholdet i skriftlige og muntlige framstillinger om dagligdagse

situasjoner kommunisere om velkjente emner og dagligdagse situasjoner bruke de mest vanlige høflighetsuttrykkene utføre regneoperasjoner i praktiske situasjoner presentere kjente emner på en enkel måte skrive i velkjente sjangere skrive beskrivende og fortellende tekster om kjente emner delta i samtale om dagligdagse situasjoner og om noen samfunnsspørsmål

Språk og kultur

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne sammenligne levesett, tradisjoner og skikker i Norge med tilsvarende i

engelskspråklige land kommunisere og samhandle med mennesker fra ulike kulturer


Mål for opplæringen er at eleven skal kunne lese og forstå enkle autentiske tekster lage egne produkter på grunnlag av tekster fra ulike medier


Språklæring

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne vise kreativ og kritisk holdning til ulike kilder velge hensiktsmessige lese- og lyttestrategier knytte kontakter og produsere og presentere tekster vise innsikt i og bruke begreper og terminologi som gjelder språkets form og struktur vurdere eget arbeid og beskrive eget nivå definere egne læringsbehov og sette egne læringsmål

Kommunikasjon

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne holde en samtale i gang med flere deltakere lytte og forstå hovedinnholdet i tekster som handler om flere emner

37


lytte og forstå hovedinnholdet i lengre muntlige framstillinger tolke og beskrive grafiske representasjoner av tall og andre data delta i samtaler om tema knyttet til geografi, samfunn og aktuelle hendelser uttrykke seg muntlig og skriftlig om kjente emner tilpasse språkbruken til den aktuelle situasjonen samtale om utdanning og arbeidsliv presentere saksforhold av personlig og faglig interesse skrive i forskjellige sjangere bruke innhold fra ulike kilder som grunnlag for selvstendige og egenproduserte tekster kommunisere via multimediepresentasjoner og nettsider

Språk og kultur

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke kunnskaper om samfunnsforhold i ulike deler av den engelsktalende verden som

grunnlag for diskusjon om aktuelle samfunnsspørsmål bruke kunnskaper om hvordan engelsk har utviklet seg til et globalt

kommunikasjonsmiddel


Mål for opplæringen er at eleven skal kunne lese og drøfte eldre og nyere engelskspråklig litteratur fra ulike deler av verden tolke enkle litterære tekster kommentere tema og budskap i litterære tekster ved egen refleksjon og egne erfaringer bruke forståelsen av og innsikten i ulike kunst- og kulturuttrykk i nye sammenhenger

Etter Vg1 – studieforberedende utdanningsprogramEtter Vg2 – yrkesfaglige utdanningsprogram

Språklæring

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke hensiktsmessige lese- og lyttestrategier bruke relevant terminologi for å beskrive språkets form og struktur bruke et bredt utvalg digitale hjelpemidler på en selvstendig, kritisk og kreativ måte

for å fremme egen språkutvikling gjøre valg som er nyttige for egen språklæring og faglig utvikling benytte et nyansert språk i forhold til sjanger og kontekst både muntlig og skriftlig

Kommunikasjon

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne forstå lengre framstillinger i skrift og tale om flere emner trekke ut vesentlige opplysninger av tekster og identifisere synspunkt og holdninger

38


delta i samtaler og ta initiativ til å begynne, avslutte og holde en samtale i gang skrive tekster om personlige, faglige og samfunnsmessige tema presentere ulike tema ut fra personlig interesse og fagfelt kommunisere om emner knyttet til flere fag og yrker produsere tekster med sammensatt innhold for digitale medier skrive tekster om litterære og yrkesrelaterte tema uttrykke seg sammenhengende og situasjonstilpasset bruke teknisk og matematisk informasjon i kommunikasjon presentere informasjon fra ulike kilder og medier for andre vise muntlig, gjennom egen språkbruk, god kontroll over språkets grunnleggende form

og struktur beskrive en arbeidsprosess fra idé til produkt

Språk og kultur

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne vise kunnskap om engelsk som verdensspråk


Mål for opplæringen er at eleven skal kunne forstå engelskspråklige litterære tekster fra ulike deler av verden og fra ulike epoker bruke litterære tekster og andre kunstneriske uttrykk som basis for egen refleksjon og

produksjon diskutere internasjonale nyheter og aktuelle hendelser kommunisere om internasjonale samfunnsspørsmål ut fra egen interesse og eget

engasjement dra nytte av litteratur på engelsk om og av urfolk reflektere over og tolke tekster i litteratur og sakprosa

39


Vurdering i Engelsk



StandpunktvurderingÅrstrinn Ordning10. årstrinn Elevene skal ha én skriftlig og én muntlig

standpunktkarakter. Vg1 yrkesfaglig utdanningsprogramVg2 yrkesfaglig utdanningsprogramVg1 studieforberedende utdanningsprogram

Elevene skal ha én skriftlig og én muntlig standpunktkarakter


Eksamen for eleverÅrstrinn Ordning10. årstrinnVg2 yrkesfaglig utdanningsprogram Vg1 studieforberedende utdanningsprogram

Elevene kan trekkes ut til skriftlig eksamen. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Elevene kan også trekkes ut til muntlig eksamen. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt.

Eksamen for privatisterÅrstrinn Ordning10. årstrinn Se gjeldende ordning for grunnopplæringen

for voksne.

Vg2 yrkesfaglig utdanningsprogram Vg1 studieforberedende utdanningsprogram

Privatister skal ha to eksamenskarakterer, én i skriftlig og én i muntlig. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt.

40


KOST OG HELSE (HEIMKUNNSKAP)

Formål med fagetMat og måltid står sentralt i alle kulturar og er viktig for fysisk, psykisk og sosialt velvære. Kompetanse om mat og måltid som fremjar gode matvanar, kan bidra til å redusere helseskilnader i befolkninga. Matvanane våre reflekterer ikkje berre individuelle val, men òg kulturelle uttrykk og religiøse overtydingar, og er på denne måten ein sentral del av identiteten vår. Identiteten blir utvikla mellom anna ved at vi blir fortrulege med nedarva veremåtar og gjeldande normer og uttrykksformer, og at vi i samspel med andre får utfalde oss og får stadfesta vår eigen kompetanse.

Det å kunne gjere bevisste val i eit fleirkulturelt og samansett samfunn krev ein annan og vidare kompetanse enn tidlegare. I eit fleirkulturelt samfunn er det viktig at elevane utviklar kunnskap om og respekt for mattradisjonar i andre kulturar. Samisk og andre urfolk sin matkultur inngår. Opplæringa skal opne perspektiv og vise samanhengar som er sentrale for at eleven skal kunne bli ein aktiv og reflektert samfunnsborgar.

Faget Kost og helse legg vekt på innsikt, oppleving, teknologi og design, kritisk refleksjon og bevisste val omkring mat og måltid. Faget gjev rom for eksperimentering og kritisk skjønn. På denne måten skal faget medverke til ein medviten og helsefremjande livsstil knytt til mat og måltid i heim, fritid, arbeidsliv og samfunnsliv. Faget er i tillegg viktig for å utvikle evne til samarbeid.

Struktur i faget

Årstrinn Hovudområde

1.–4.5.–7.8.–10.

Mat og helse Mat og kultur Mat som vare

Timetal i faget

BARNETRINNET1.–7. årstrinn: 152 timar

UNGDOMSTRINNET 8.–10. årstrinn: 114 timar

41


Kost og helse har kompetansemål etter 4., 7. og 10. årstrinn i grunnskulen.

Hovudområde i Kost og helse

Mat og helseInnanfor hovudområdet Mat og helse blir det lagt vekt på å utvikle dugleik og motivasjon for å velje ein helsefremjande livsstil. Det sentrale er å setje saman og lage variert, innbydande, velsmakande, trygg og ernæringsmessig god kvardagsmat og reflektere rundt samanhengar mellom mat, livsstil og helse.

Mat og kulturInnanfor hovudområdet Mat og kultur legg ein vekt på erfaring med mat i ulike kulturar og religionar og kunnskap om måltidsskikkar til kvardag, høgtid og fest. Estetikk er viktig ved presentasjon av mat, og like eins det å kunne uttrykkje sanseopplevingar omkring mat.

Mat som vareHovudområdet Mat som vare handlar om varemerking, produksjon og distribusjon og om mennesket som kritisk og ansvarleg forbrukar. Entreprenørskap, teknologi og design er andre tema i hovudområdet.

Om grunnleggjande dugleikar i faget

Å kunne uttrykkje seg munnleg og skriftleg vil mellom anna handle om å beskrive sanseopplevingar knytt til lukt, smak og estetikk. Elevane kan få innsikt i fagstoff gjennom munnlege presentasjonar og bli bevisste kommunikasjonen i måltidssituasjonar gjennom samtalar. Munnlege dugleikar i kost og helse er også knytt til det å beskrive praktiske problem og formulere spørsmål, og til det å argumentere og kommunisere idear i faget i samtale med andre. Skriftlege dugleikar er mellom anna sentrale når det gjeld å skrive invitasjonar, eigne oppskrifter og framgangsmåtar, marknadsføringsutsegn og varemerking og med å lage illustrasjonar knytt til planlegging og vurdering av aktivitetar.

Å kunne lese i faget kost og helse inneber å forstå stadig meir krevjande fagspesifikke tekstar frå ulike sjangrar. Dette handlar mellom anna om oppskrifter, bruksrettleiingar, varemerking, reklame, informasjonsmateriell og andre sakprosatekster. Det inneber og å kunne tolke, vurdere, samanlikne og systematisere informasjon, trekkje ut og resonnere over informasjon og vurdere innhaldet kritisk ut frå formålet med faget.

Å kunne rekne vil vere viktig i praktisk arbeid med bruk av oppskrifter. Dette inneber mellom anna bruk av mål, vekt og form, samanlikning av talstorleikar og gjere enkel talbehandling og vurdere prisar på varer.

Å kunne bruke digitale verktøy gjer det mogleg med informasjonsøk, samanlikning og vurdering av næringsinnhald, samt presentasjon av fagleg innhald.

42


Kompetansemål i Kost og helse


Mat og helse

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne lage trygg mat med korn, frukt, bær og grønsaker og forklare kvifor ein rår til bruk av

desse matvaregruppene føre ein samtale om sukkerhaldige mat- og drikkevarer, og om kvifor bruken av dei

bør reduserast velje drikke som er tilrådd til kvardag og fest bruke mål og vekt knytt til oppskrifter og laging av mat

Mat og kultur

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne dekkje bord, vise høfleg framferd og god bordskikk og skape trivsel i samband med

måltid vise korleis bord kan dekkjast, og korleis måltidsskikkar blir praktisert i ulike kulturar vere med på førebuing og gjennomføring av ein fest i samband med ei høgtid skrive invitasjonar

Mat som vare

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne samanlikne farge, form, konsistens, lukt og smak på ulike matvarer forklare enkel varemerking gjere greie for ledda i matvaresystemet, frå produksjon til konsum

Etter 7. årstrinn

Mat og helse

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne følgje ei oppskrift lage enkel kvardagsmat og vurdere næringsinnhaldet i maten forklare korleis maten verkar som energikjelde og byggemateriale for kroppen og

drøfte kor viktig det er å ha eit allsidig kosthald finne oppskrifter i ulike kjelder, og bruke rekning for å auke eller redusere mengda i

oppskriftene, prøve dei ut og vurdere resultatet skriftleg praktisere god kjøkkenhygiene diskutere kva mattryggleik og trygg mat vil seie

43


bruke digitale verktøy for å søkje informasjon, gjennomføre kostutrekning og presentere fagstoff

Mat og kultur

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne prøve ut mat frå ulike kulturar og samanlikne måltidsskikkar i ulike kulturar lage samisk mat og forklare enkelte trekk ved samisk matkultur lage mat i naturen og bruke naturen som ressurs

Mat som vare

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne forstå varemerking og samanlikne matvarer på bakgrunn av kvalitetskriterium og pris gjere medvitne val ut frå kunnskap om etisk og berekraftig matproduksjon skape og by fram eit produkt

UNGDOMSTRINNETEtter 10. årstrinn Mat og helse

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne lage trygg og ernæringsmessig god kvardagsmat gjere greie for kostråd og bruke digitale verktøy til å vurdere energi- og

næringsinnhald i drikker og matretter, og gjere seg nytte av resultata når ein lagar mat informere andre om livsstils- og kosthaldsrelaterte sjukdommar og forklare korleis

kosthaldet kan påverke desse sjukdommane lese og reflektere kritisk rundt kosthaldsinformasjon i media

Mat og kultur

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne ha ei vertskapsrolle og planleggje og gjennomføre eit måltid i samband med ei høgtid reflektere over og diskutere korleis mat er med på å skape identitet og forståing i eit

fleirkulturelt perspektiv eksperimentere med utgangspunkt i nokre nye mattrendar forklare korleis kjøkkenreiskapar, tilverkingsmåtar og matvanar har endra seg over tid

eller flytta seg geografisk, og forklare korleis dette har verka inn på livet til folk

Mat som vare

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

44


spore matvarer til produksjonsstaden og bruke denne kunnskapen til å vurdere produktet med tanke på berekraftig og etisk produksjon

samanlikne prisar og gjere medvitne val i ein mangfaldig matvaremarknad ved å planleggje og gjere innkjøp

gjere greie for korleis aktørar i matvaresystemet legg premissar, og vurdere korleis dette påverkar matvareutvalet som forbrukarane møter

gjere greie for korleis ei elevbedrift blir driven, og kunne utvikle, produsere, gi produktinformasjon og reklamere for eit produkt

45


Vurdering i Kost og helseDe generelle bestemmelsene om vurdering er fastsatt i forskriften til opplæringsloven.

Elevane skal ha avsluttande vurdering med karakter på følgjande trinn:

StandpunktvurderingÅrstrinn Ordning10. årstrinn eller på det trinnet faget blir avslutta.

Elevane skal ha ein standpunktkarakter.

Eksamen for elevarÅrstrinn Ordning10. årstrinn eller på det trinnet faget blir avslutta.

Elevane kan ikkje trekkjast ut til eksamen.

Eksamen for privatistarÅrstrinn Ordning10. årstrinn eller på det trinnet faget blir avslutta.

Sjå gjeldande ordning for grunnskoleopplæringa for vaksne.

46


KUNST OG HÅNDVERK

Formål med faget

Til alle tider har mennesket utnyttet og bearbeidet materialer til redskaper, klær, boliger og kunst. De menneskeskapte gjenstandene – artefaktene – berører de fleste områdene av våre liv og er helt nødvendige for vår eksistens. Gjenstander og nytteprodukter kommuniserer tanker og ideer, forteller om sosial status, livssyn, makt og tilhørighet, hvem vi er, og hvor vi hører hjemme. Den estetiske dimensjonen står sentralt i barn og unges hverdag og utgjør et grunnlag for deres valg.

Faget Kunst og håndverk bærer i seg ulike tradisjoner, fra håndverkernes solide materialkunnskap og reproduserende arbeidsprosesser til kunstnernes fritt skapende arbeid. Opplevelse av kunst, design og arkitektur og bevisstgjøring om kulturarven utgjør sentrale sider ved faget. Samisk kunsthåndverk, duodji, er en naturlig del av kulturarven. Forståelse for fortidens og nåtidens kunst og håndverk i egen og andres kultur danner grunnlag for videre utvikling i vårt flerkulturelle samfunn.

Praktisk arbeid med å utvikle produkter står helt sentralt i faget. Dette arbeidet omfatter bruk av tradisjonelle og nyere materialer, redskaper og teknikker. Utvikling av motorikk og håndlag fra det enkle til det mer avanserte er viktige dimensjoner i faget og vil bidra til at den enkelte får oppleve gleden ved å skape og mestre.

Kunnskap om form, farge og komposisjon er avgjørende for å lage produkter som fungerer eller for å framføre visuelle budskap på en hensiktsmessig måte. Kunnskapen knyttes til målrettet kreativ idéutvikling og produksjon, visuell kommunikasjon, deltakelse i demokratiske beslutningsprosesser, men også til personlig utvikling. Slik kunnskap danner grunnlag for å forstå mangfoldet innenfor fagområdet og muligheter for samarbeid med bedrifter, institusjoner og fagpersoner. I tverrfaglig samarbeid om teknologi og design bidrar faget spesielt med det praktisk-estetiske aspektet ved design.

Den estetiske kompetansen er viktig for videre utdannings- og yrkesvalg. Svært mange yrker befatter seg mer og mer med visuell profilering. I tillegg til å være direkte yrkesforberedende for en kunst-, kultur- eller håndverksutdanning har faget også en tydelig allmenndannende side i et livslangt perspektiv.

47


Struktur i faget


1.–4.5.–7.8.–10.

Visuellkommunikasjon

Design Kunst Arkitektur

Timetall i faget


UNGDOMSTRINNET 8.–10. årstrinn: 200 timer

Kunst og håndverk har kompetansemål etter 4., 7. og 10. årstrinn i grunnskolen.


Visuell kommunikasjonI visuell kommunikasjon er praktisk arbeid med todimensjonal form og digitale bildemedier vektlagt. Form, farge og komposisjon samt idéutvikling, problemløsning og symbolbehandling er sentrale emner i hovedområdet.

DesignI design står formgiving av gjenstander sentralt, og her føres noe av tradisjonen fra sløyd- og håndarbeidsfaget videre. Utforming av arbeidstegninger, produkter og bruksformer står sentralt. Kunnskap om materialer, produksjon og problemløsning danner grunnlag for innovasjon og entreprenørskap. Design omfatter også arbeid med prototyper og arbeid direkte i materialer.

KunstTradisjonen med fritt skapende arbeid videreføres og utvikles i dette hovedområdet. Inspirasjon fra kunsthistorien, fra hulemalerier via renessansen til dagens kunstverk i våre flerkulturelle samfunn, danner utgangspunkt og referanse for elevens eget arbeid.

ArkitekturI arkitektur står kunnskap om by- og bygningskultur som er av betydning for utvikling av det fysiske nærmiljøet sentralt. Tegning og bygging av modeller er en del av hovedområdet.

48



Å kunne uttrykke seg muntlig om eget og andres arbeid er en viktig del av faget. Samtalen kan føres på ulike nivåer, fra det beskrivende til det mer analyserende og vurderende. Presentasjon av eget arbeid, muntlige beskrivelser og vurderinger står sentralt. Muntlig ferdighet er også viktig i forbindelse med refleksjon over og vurdering av opplevelser, estetiske virkemidler og sammenhenger.

Å kunne uttrykke seg skriftlig innebærer blant annet å uttrykke seg visuelt ved hjelp av tegn og symboler. Utvikling av skriftlig og visuell kompetanse skjer ved å omsette fakta, ideer og holdninger til tegn. For å opprettholde den visuelle ferdigheten parallelt med utviklingen av lese- og skriveferdigheten er bevisst og allsidig arbeid med tegning like viktig på alle trinn.

Å kunne lese i Kunst og håndverk handler blant annet om å kunne tolke tegn og symboler, og om å få inspirasjon til skapende arbeid. Visuell kommunikasjon gjennomsyrer faget og bidrar til utvikling av tekstforståelse. For å nyttiggjøre seg informasjon og unngå å bli lurt av visuell retorikk, er det viktig å kunne lese og forstå ulike tekstuttrykk. Tolking av statistikk og andre visuelle representasjoner, som for eksempel arkitekttegninger, danner grunnlag for viktige beslutninger.

Å kunne regne i Kunst og håndverk innebærer blant annet å arbeide med proporsjoner, dimensjoner, målestokk og geometriske grunnformer. Tegning innebærer vurdering av proporsjoner og to- og tredimensjonale representasjoner. Sammenhengen mellom estetikk og geometri er også et vesentlig aspekt i arbeidet med dekor og arkitektur. Regneferdighet kreves også i arbeid med tekstiler og sløyd.

Å kunne bruke digitale verktøy er viktig for å søke informasjon og for selv å produsere informasjon i tekst og bilder. Produksjon av digitale bilder står sentralt i elevenes arbeid med foto, skanning, animasjon, film og video. Multimedia inngår i presentasjon av egne og andres arbeid. Kunnskap om estetiske og digitale virkemidler er avgjørende for bevisst og kvalitativ kommunikasjon.

49


Kompetansemål i Kunst og håndverk


Visuell kommunikasjon

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne visualisere og formidle egne inntrykk i ulike teknikker og materialer bruke grunnleggende funksjoner og animasjon i digitale bildebehandlingsprogram bruke primærfarger som utgangspunkt for nye farger identifisere og samtale om bruk av symbolfarger lage enkle utstillinger av egne arbeider gi og motta respons på en høflig måte og vise respekt for ulike synspunkter om

kunstneriske uttrykk

Design

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne planlegge og lage enkle bruksgjenstander bruke enkle sammenføyingsteknikker og hensiktsmessig håndverktøy i arbeid med

leire, tekstil og tre overflatebehandle gjenstander av ulike materialer bruke enkle geometriske former i konstruksjon og som dekorative formelement sette sammen en bevegelig konstruksjon undersøke, visualisere og presentere historien bak en enkel bruksform

Kunst

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke originalkunst i skolens nærmiljø som utgangspunkt for egne bilder og skulpturer samtale om samtidskunst bruke ulike kunstneres framstilling av dyr og bruk av geometriske grunnformer som

utgangspunkt for eget arbeid sammenligne ulike nasjonale, samiske og nordiske kunstneres illustrasjon av sagn og

eventyr som utgangspunkt for eget arbeid

Arkitektur

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne planlegge og bygge modeller av hus og rom ved hjelp av enkelt håndverktøy tegne hus og rom sett rett ovenfra, rett forfra og rett fra siden beskrive og samtale om ulike rom i nærmiljøet i forhold til fysiske egenskaper og

estetiske kvaliteter

50


Etter 7. årstrinn


Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke fargekontraster, forminsking og overlapping for å gi illusjon av rom i bilder benytte kontraster mellom diagonale, horisontale og vertikale retninger i enkel

komposisjon for å gi illusjon av ro og bevegelse skille mellom blanding av pigmentfarger og lysfarger bruke egenskygge og slagskygge i tegning bruke ulike grafiske teknikker i eget arbeid lage tegneserier og redegjøre for sammenhenger mellom tegneserier og film manipulere bilder digitalt sette sammen og vurdere ulike kombinasjoner av skrift og bilde

Design

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne lage enkle bruksformer i ulike materialer og kunne gjøre rede for sammenheng

mellom valg av materialer, håndverksteknikker, form, farge og funksjon overflatebehandle og konservere egne arbeid ved bruk av ulike teknikker bruke symaskin og enkelt elektrisk håndverktøy i en produksjonsprosess bruke og vurdere materialer som filtrerer, reflekterer og skjermer lys, og gjøre rede for

hvordan ulike designere har arbeidet med lampers form og funksjon reflektere over design og industriell produksjon av kjente bruksgjenstander fra

hverdagen og gjennomføre enkle forbrukertester

Kunst

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne samtale om hvordan kunstnere til ulike tider har arbeidet med å gjengi form, lys og

skygge i bilder reflektere over hvordan sentrale kunstnere på ulike måter har satt spor etter seg sammenligne bruk av materialer, teknikker og formelementer innenfor folkekunst og

kunsthåndverk i ulike kulturer, både nasjonalt og internasjonalt

Arkitektur

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bygge modeller av hus i målestokk med utgangspunkt i egne arbeidstegninger og

vurdere bruk av belysning og fargesetting vurdere og montere utstillinger og andre presentasjoner i ulike typer rom beskrive hvordan sentrale nasjonale og internasjonale arkitekter har arbeidet med

funksjon, form, farge, lys og skygge i bygninger og innredning

51




Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beherske funksjoner i bildebehandlingsprogram redigere og manipulere enkle filmopptak vurdere ulike budskap, etiske problemstillinger og visuell kvalitet i reklame, film,

nettsteder og dataspill lage forenklinger i form av logo, skilt og piktogrammer

Design

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne designe produkter i forhold til en kravspesifikasjon for form og funksjon beskrive ulike løsningsalternativer i design av et produkt ved hjelp av programvare for

tredimensjonal modellering planlegge og bygge en gjenstand som kan bevege seg på bakken og i luften samtale om klær, behov, mote, pris og kvalitet i et forbrukerperspektiv beskrive livsløpet til et produkt og vurdere konsekvenser for miljø og verdiskaping vurdere kvaliteten på eget håndverk beskrive hvordan sentrale, nordiske designere har inspirert, og blitt påvirket av,

internasjonal design

Kunst

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne samtale om hvordan kunstnere i ulike kulturer har framstilt mennesker gjennom tidene bruke kunst som utgangspunkt for eget skapende arbeid sammenligne ulike retninger og tradisjoner innenfor samtidskunst

Arkitektur

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne tegne enkle hus og rom ved hjelp av topunktsperspektiv analysere lesbarheten i arkitekttegninger og digitale presentasjoner av nye

byggeprosjekter og vurdere tilpasning til omgivelsene reflektere over hvordan klima, kultur og samfunnsforhold påvirker bygningers form,

uttrykk og symbolfunksjon

52


Vurdering i Kunst og håndverk



StandpunktvurderingÅrstrinn Ordning10. årstrinn eller på det trinnet faget avsluttes. Elevene skal ha én standpunktkarakter.

Eksamen for eleverÅrstrinn Ordning10. årstrinn eller på det trinnet faget avsluttes.

Elevene kan ikke trekkes ut til eksamen.

Eksamen for privatisterÅrstrinn Ordning10. årstrinn eller på det trinnet faget avsluttes.

Det finnes ikke privatistordning i faget.

53


MUSIKK

Formål med fagetAlle i vårt samfunn har et forhold til musikk. Musikk brukes i mange forskjellige sammenhenger, og har dermed ulike funksjoner og også ulik betydning for hver enkelt av oss. Musikk tar opp i seg, uttrykker og formidler stemninger, tanker og følelser ved alle sider av det å være menneske. Musikk er derfor en kilde både til selverkjennelse og mellommenneskelig forståelse på tvers av tid, sted og kultur.

Som et allmenndannende kunstfag skal musikkfaget gi elevene grunnlag for å kunne oppleve, reflektere over, forstå og ta del i musikalske uttrykk. Som et skapende fag skal musikkfaget gi grunnlag for utvikling av kreativitet og skapende evner, slik at elevene blir i stand til å gi musikalske uttrykk for sitt eget liv ut fra egne forutsetninger.

Musikkopplevelsen er uforutsigbar, men ikke forutsetningsløs. I dette ligger erkjennelsen av at musikkopplevelsen ikke bare er intuitiv, men at kjennskap til musikk, kunnskap om musikk, utvikling av musikalske ferdigheter og refleksjon rundt musikk til sammen danner grunnlag for musikkopplevelsen – forstått både som estetisk opplevelse og eksistensiell erfaring. I arbeid med musikk står den musikalske og menneskelige samhandlingen sentralt, og i musikkfaget skal samvær og samhandling balanseres mot mestring på en slik måte at elevene på alle trinn oppnår kvalitet i musikkutøvelsen på det nivået de befinner seg.

Gjennom innhold og aktivitetsformer som søker å møte elevenes uttrykksbehov og gi rom for estetiske opplevelser, bidrar faget til erkjennelse, innlevelse, utfoldelse og deltakelse. Musikk knytter estetikk og teknologi sammen, og vil naturlig kunne inngå i andre fags arbeid med teknologi og design. Musikkfaget ivaretar både musikalsk mangfold og sjangerbredde, og elevene skal derfor få kjennskap til samisk og norsk folkemusikk, så vel som øvrige kulturers ulike musikkuttrykk. I et flerkulturelt samfunn kan skolefaget musikk medvirke til positiv identitetsutvikling gjennom å fremme tilhørighet til egen kultur, toleranse og respekt for andres kultur, og forståelse for fagets betydning som kulturbærer og verdiskaper lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Samarbeid med profesjonelle musikere og kunstnere, mellom grunnskole og kulturskole, muliggjør møter med kunstuttrykk av høy kvalitet og gir elevene anledning til å være medskapende i arbeids- og formidlingsprosessen. Den kompetansen elevene utvikler gjennom musikkfaget, skal bidra til at de når skolens mål om å utvikle seg til skapende og integrerte mennesker som er i stand til å realisere seg selv på måter som kommer samfunnet til gode.

54


Struktur i faget


1.–2. 3.–4. 5.–7. 8.–10.

Musisere Komponere Lytte

Timetall i faget


UNGDOMSTRINNET 8.–10. årstrinn: 114 timer

Musikk har kompetansemål etter 2., 4., 7. og 10. årstrinn i grunnskolen

Fagets hovedområder

MusisereHovedområdet Musisere har musikkopplevelse – forstått både som estetisk opplevelse og eksistensiell erfaring – som faglig fokus, og omfatter praktisk arbeid med sang, spill på ulike instrumenter og dans, innenfor ulike musikalske sjangrer og uttrykk. Dette innebærer bruk av musikkens grunnelementer (puls, rytme, klang, melodi, dynamikk, tempo og harmoni), trening av musikalsk hukommelse og forestillingsevne, samt tilegnelse av praktisk musikkorientering. Sentralt i dette hovedområdet står øving, musikalsk kommunikasjon og formidling.

KomponereHovedområdet Komponere har musikkopplevelse og musikalsk skaping som faglig fokus, og omfatter praktisk skapende arbeid med musikk og dans innenfor varierte uttrykk. Her inngår det å improvisere, lage tekst til musikk, komponere og arrangere musikk, samt skape egne danseuttrykk. Dette innebærer bruk av musikkens grunnelementer på varierte måter, oppøving av musikalsk hukommelse og forestillingsevne, samt trening i musikalsk kommunikasjon og formidling. Ulike musikkinstrumenter og digitale verktøy anvendes både i musikalsk skaping og til opptak og bearbeiding av lyd og musikk til egne komposisjoner. Komponere omfatter også praktisk musikkorientering og refleksjon om musikk og musikalske erfaringer.

LytteHovedområdet Lytte har musikkopplevelse og refleksjon som faglig fokus. Å kunne lytte er en grunnleggende forutsetning både for musikkopplevelse og for egen utøvelse, alene og i samspill med andre. Hovedområdet omfatter utvikling av følsomhet for musikkens

55


grunnelementer og ulik bruk av disse, samt kjennskap til og fortrolighet med ulike former for musikk. Musikalsk mangfold og sjangerbredde som ivaretar hovedlinjer innenfor ulike musikalske sjangrer – folkemusikk, kunstmusikk, improvisert musikk og jazz samt ulike former for rytmisk musikk - utgjør en faglig kjerne i dette hovedområdet. Et samfunn med overflod av lyd og musikk krever musikalsk skjønn og vurderingsevne hos den som lytter. Musikkorientering inngår således i kunnskapsgrunnlaget i dette hovedområdet, og omfatter både musikkteoretiske emner og musikksosiologiske temaer knyttet til musikkens bruk og funksjon i ulike samfunn i fortid og nåtid.


Å kunne uttrykke seg muntlig innebærer å synge, eksperimentere og komponere med stemmen og delta i samspill og vokal framføring. I tillegg handler det om å kunne sette ord på hva en hører og selv ønsker å uttrykke, samt egne musikkopplevelser og refleksjoner om musikk som fenomen.

Å kunne uttrykke seg skriftlig i forbindelse med musisering og komponering innebærer blant annet bruk av ulike former for notasjon. Dette er nødvendige verktøy både som støtte til musikalske forløp, som ledd i improvisasjons- og lytteøvelser, og for å kunne nedtegne og ta vare på egenkomponert musikk og dans. Skriving benyttes til å eksperimentere med språklig rim, rytme og klang.

Å kunne lese i musikkfaget handler om å kunne tolke og forstå ulike musikalske symboler, tegn og former for notasjon samt å kunne hente, tolke og utnytte informasjon fra fagspesifikke tekster. I musikkfaget vil også lesing av tekster være av betydning som grunnlag både for egen komponering og som en kilde til refleksjon.

Å kunne regne i musikkfaget innebærer å bli kjent med musikkens grunnelementer og ulike musikalske mønstre, variasjoner og former. Gjennom gjenkjennelse og anvendelse av disse utvikles forståelse for hvordan ulike mønstre og strukturer også preger kunstneriske og musikalske uttrykk.

Å kunne bruke digitale verktøy til musisering og komponering inngår i musikkfaget. Dette innebærer blant annet bruk av mikrofoner og musikkprogram for å sette sammen ulike lydkilder til egne komposisjoner. I denne sammenhengen inngår kjennskap til regler for opphavsrett knyttet til slik bruk av musikk.

56


Kompetansemål i Musikk


Musisere

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke stemmen variert i ulike styrkegrader og tonehøyder imitere rytmer og korte melodier i ulike tempi, takt- og tonearter og improvisere enkle

stemmer og rytmer på instrumenter etter gehør delta i leker med et variert repertoar av sanger, rim, regler, sangleker og danser fra inn- og

utland delta i musikalsk framføring med sang, samspill og dans

Komponere

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne eksperimentere og improvisere med klanger, rytmer, dynamikk og melodiske motiver utforske og improvisere med kroppen til ulike musikkuttrykk

Lytte

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive musikkens klang, melodi, rytme, dynamikk og tempo, og kunne delta i

samtaler om hva som er særegent for et enkelt musikkstykke, og hvilke assosiasjoner det kan gi

gjenkjenne lyden av, og kunne navn på, noen instrumenter samtale om eget forhold til musikk lytte til og fortelle om lyd og musikk i dagliglivet og gi uttrykk for opplevelser

gjennom språk, dramatisering, dans og bevegelse

Etter 4. årstrinn

Musisere

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne holde en jevn puls i ulike tempi, imitere og improvisere over enkle rytmer og klanger

og spille ostinater og kjente melodier etter gehør synge med god intonasjon og mestre et sangrepertoar fra ulike sangtradisjoner danse et utvalg norske og internasjonale folkedanser og gjenkjenne vanlige

danseformer

57


Komponere

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne lage egne tekster til musikk, eksperimentere med sang, talekor og instrumenter i enkle

samspill og komponere melodier og lydillustrasjoner til tekster delta i improvisasjon med utgangspunkt i enkle rytmiske og melodiske mønstre improvisere dans og bevegelse og samtale om hvordan dans kan illustrere et musikalsk

forløp

Lytte

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjenkjenne og beskrive klang, melodi, rytme, dynamikk, tempo og form i folkemusikk

fra ulike kulturer delta i samtaler om hva som er særegne trekk ved enkelte musikksjangrer gjenkjenne lyden av, og navngi, sentrale blåse-, strenge- og slagverkinstrumenter reflektere over egne musikkopplevelser, om ulik bruk av musikk og ulike funksjoner

musikk kan ha

Etter 7. årstrinn

Musisere

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne synge unisont og flerstemt, med et bevisst forhold til intonasjon, klang og uttrykk beherske enkelt melodispill etter gehør og enkle harmoniske og rytmiske

akkompagnement på forskjellige instrumenter framføre sanger og viser fra eldre og nyere tid og beherske noen norske danser og

danser fra andre land delta i musikalske framføringer der sang, spill og dans står sentralt.

Komponere

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne improvisere med stemme og ulike instrumenter, med utgangspunkt i rytmiske,

melodiske og harmoniske mønstre gi symbolsk form til egne ideer, tanker og følelser gjennom bevegelser og dans lage egne komposisjoner med utgangspunkt i enkle musikalske former og motiver fra

kunstmusikk og folkemusikk og bruke grafisk notasjon til å lage skisser av komposisjonene

bruke digitalt opptaksutstyr og musikkprogram på datamaskin til å manipulere og sette sammen egne lydopptak

Lytte

58


Mål for opplæringen er at eleven skal kunne karakterisere hvordan musikkens grunnelementer framstår i musikk fra de historiske

hovedepokene innenfor kunstmusikken, og kunne diskutere forskjeller og likheter mellom disse hovedepokene og mellom kunstmusikk, joik og folkemusikk

gjenkjenne verker av og stiltrekk hos sentrale komponister fra noen av kunstmusikk- epokene

gjenkjenne lyden av og benevne de ulike instrumentgruppene samtale om egne musikkopplevelser, om hvordan musikk både er et kunstnerisk uttrykk

og en kommersiell vare reflektere over hvordan musikkens bruk og funksjon har endret seg gjennom tidene


Musisere

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke musikkens grunnelementer, symboler for besifring av dur-, moll- og

septimakkorder, samt enkle akkordprogresjoner i spill på ulike instrumenter synge på varierte måter og ta bevisste musikalske valg med utgangspunkt i tekst og

melodi kjenne igjen og bruke et repertoar av låter og danser inspirert av rytmisk musikk,

improvisert musikk/dans og populærkultur beherske et fagspråk i presentasjon av et arbeid med selvvalgt musikk

Komponere

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne improvisere over et eksisterende musikalsk materiale som inspirasjon for egne

komposisjoner nedtegne egenprodusert musikk ved hjelp av ulike former for notasjon skape egne danseuttrykk med utgangspunkt i hvordan dansen kan uttrykke musikkens

karakter komponere og gjøre lydopptak ved hjelp av digitale verktøy, og medvirke til utvikling av

teknologiske løsninger i bruk av lyd, lys, kostymer, scenografi og rekvisitter i skapende arbeid med musikk og dans

Lytte

59


Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjenkjenne og beskrive musikalske stiltrekk fra jazz og improvisert musikk, rytmisk

musikk, populærmusikk, moderne samisk musikk og diskutere forskjeller og likheter mellom disse sjangrene og mellom rytmisk musikk, folkemusikk og kunstmusikk

gjenkjenne og benevne relevante instrumenter, instrumentsammensetninger og ensembler innenfor jazz, rytmisk musikk og populærmusikk

respondere konstruktivt i møte med musikalsk mangfold gjøre rede for egne musikkpreferanser, uttrykke og formidle refleksjon om musikk som

kunst- og kulturuttrykk og som underholdnings- og forbruksvare gjøre rede for hvordan musikk gjenspeiler trekk ved samfunnsutvikling og ungdomskultur

60


Vurdering i MusikkDe generelle bestemmelsene om vurdering er fastsatt i forskriften til opplæringsloven.


StandpunktvurderingÅrstrinn Ordning10. årstrinn eller på det trinnet faget avsluttes.


Eksamen for eleverÅrstrinn Ordning10. årstrinn eller på det trinnet faget avsluttes.

Elevene kan ikke trekkes ut til eksamen.

Eksamen for privatisterÅrstrinn Ordning10. årstrinn eller på det trinnet faget avsluttes.

Det er ikke privatistordning faget

61


KROPPSØVING

Formål med faget

Bevegelse appellerer til noko grunnleggjande hos mennesket, mellom anna behovet for utfordringar, spenning og meistring. Bevegelse og sosial samhandling pregar ein vesentleg del av fritidskulturen i samfunnet og har mykje å seie for alle aldersgrupper. Bevegelse gjennom ulike former for fysisk aktivitet er òg ein viktig føresetnad for å førebyggje helseproblem. Mange av dei utfordringane og den dugleiken vi tidlegare fekk som ein del av kvardagen, må vi aktivt oppsøkje og leggje til rette for no.

I kroppsøving blir det lagt vekt på bevegelse gjennom leik, idrett, dans og friluftsliv, slik at kvar og ein ut frå sine eigne føresetnader kan oppleve meistring og meistringsglede. Dei sosiale aspekta ved leik og idrett, i form av samarbeid og lagspel, gjer at kroppsøving er viktig for å utvikle sjølvbiletet, identiteten og fleirkulturell forståing. Faget skal gi sjølvinnsikt, utvikle kreativitet og gi kunnskap om korleis ein kan trene og ta vare på si eiga helse. Gode opplevingar i kroppsøving legg grunnlaget for ein helsefremjande livsstil.

Faget skal medverke til å gi dei unge føresetnader for å vere med i lokale kulturaktivitetar ved å ta opp i seg lokale kulturtradisjonar, utnytte nærmiljøet aktivt og leggje grunnlaget for fysisk aktivitet på skolen og i fritida.

62


Strukturen i faget

Årstrinn Hovudområde1.–4. Bevegelse gjennom

Leik – idrett – dans – friluftsliv5.–7.

8.–10. Idrett og dans Friluftsliv Bevegelse og helse

Vg1Vg2Vg3

Idrett og dans Friluftsliv Bevegelse og helse

Timetal i faget

BARNETRINNET1.–7. årstrinn: 637 timar

UNGDOMSTRINNET8.–10. årstrinn: 304 timar Vg1: 75 timar Vg2: 75 timar Vg3: 75 timar

Kroppsøving har kompetansemål etter 4., 7. og 10. årstrinn i grunnskolen, og etter Vg2 og Vg3 i vidaregåande opplæring.

I utdanningsprogramma for idrettsfag og musikk, dans og drama er kroppsøving integrert i eit felles programfag.

Kroppsøving blir avslutta etter Vg2 i det yrkesførebuande utdanningsprogrammet.

Hovudområde i faget

Bevegelse gjennom leik – idrett – dans – friluftslivGrunnmotorikken skal utfordrast og utviklast i fri og spontan leik, gjennom eigenaktivisering og i møte med tilrettelagde aktivitetar som er tilpassa føresetnadene til elevane.

Idrett og dansIdrett og dans omfattar grunnteknikkar i lagidrettar og individuelle idrettar. Både organisert aktivitet, fri aktivitet og eksperimentering står sentralt. Samarbeid og felles reglar er ein viktig del av hovudområdet.

63


FriluftslivFriluftsliv omfattar aktivitet og dugleikar som trengst for å kunne ferdast i naturen, gjennomføre turar og glede seg over naturopplevingar. I dette hovudområdet er lokale tradisjonar innanfor friluftsliv sentralt.

Bevegelse og helseSamanhengar mellom aktivitet, livsstil og helse, basert på interesser og meistring hos den einskilde, står sentralt i dette hovudområdet. Planlegging, gjennomføring og vurdering av eiga trening høyrer med.


Å kunne uttrykkje seg munnleg i kroppsøving dreier seg mellom anna om å gjennomarbeide og formidle inntrykk og opplevingar frå ulike aktivitetar. Utforminga av reglar for ulike former for spel set krav til å uttrykkje seg munnleg og til samhandling. Å leie og organisere aktivitetar utfordrar evna til munnleg formidling.

Det er ein føresetnad å kunne uttrykkje seg skriftleg ved planlegging av eigne treningsopplegg. Teikning av kartskisser og det å skrive resultatlister utfordrar elevane si evne til å uttrykkje seg skriftleg. Å kunne lese er grunnleggjande for å tolke kart og forstå symbol, og for å få ei teoretisk forståing av den praktiske delen av faget. Å kunne hente, tolke og utnytte informasjon frå fagspesifikke tekstar gir grunnlag for å forstå og vurdere kor viktig det er å vere i fysisk aktivitet både for eigenutvikling og aktivitetsplanlegging.

Å kunne rekne inneber i kroppsøving mellom anna å kunne måle lengder, tider og krefter. Storleikane skal reknast ut og resultata skal presenterast. I tillegg må ein forstå tal i ulike songleikar og dansar.

Å kunne bruke digitale verktøy er aktuelt for kroppsøvingsfaget når det skal hentas inn informasjon ved planlegging av aktivitetar i leik, idrett, dans og friluftsliv. Digitale verktøy er og nyttige når det gjeld faglege presentasjonar og dokumentasjon.

64


Kompetansemål i Kroppsøving

BARNETRINNETEtter 4. årstrinnet

Bevegelse gjennom leik – idrett – dans – friluftsliv

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne vere aktivt med og samhandle i allsidige aktivitetar i naturen forstå og følgje reglar for leikar, lagspel og andre aktivitetar vise evne til samhandling gjennom ulike former for leik og lagspel vise respekt for andre utøvarar bruke ball, andre småreiskapar og apparat bruke ski og skøyter der tilhøva tillet det vere van med vatn vere med på songleikar og enkle dansar frå ulike kulturar lage enkle dansar delta i aktivitetar som stiller krav til rytme og balanse på ulike underlag teikne og bruke enkle kart for å finne fram i nærmiljøet orientere seg i naturen i nærmiljøet praktisere sporlaus ferdsel gjere greie for farane ved å ferdast på og ved vatn fortelje om eigne opplevingar med ulike aktivitetar følgje trafikkreglar som fotgjengar og syklist forklare kor viktig personleg hygiene er

Etter 7. årstrinnet

Idrett og dans

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne bruke grunnteknikkar i apparat, småreiskap og individuelle idrettar meistre grunnteknikkar i symjing og praktisere fridykk praktisere grunnteknikkar for fleire typar lagspel følgje reglar og enkle prinsipp for samhandling og utøve ”fair play” danse dansar frå nokre kulturar eksperimentere med rytmar og bevegelser i fri dans vurdere eigne erfaringar med aktivitetar i idrett og dans

Friluftsliv

65


Mål for opplæringa er at eleven skal kunne gjere greie for lokale tradisjonar i friluftsliv planleggje og gjennomføre turar i naturen og praktisere trygg ferdsel under varierte

verforhold planleggje og gjennomføre overnattingstur orientere seg ved hjelp av kart og kompass gjennomføre grunnleggjande førstehjelp og livredningsteknikkar praktisere ulike ski- og skøyteknikkar der tilhøva tillet det vurdere eigne opplevingar med aktivitetar i naturen

Bevegelse og helse

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne praktisere varierte aktivitetar som belastar kroppen på ulike måtar forklare grunnleggjande samanhengar mellom kosthald, fysisk aktivitet og helse

UNGDOMSTRINNETEtter 10. årstrinnet

Idrett og dans

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne praktisere nokre individuelle idrettar symje effektivt på magen og ryggen rettleie i livberging i vatn og livbergande førstehjelp meistre nokre typar ballspel bruke og forklare reglar og prinsipp for samhandling praktisere grunnteknikkar i dansar frå fleire kulturar skape dans og vere med i dansar som andre har laga leie og gjennomføre opplæring i idrett og dans reflektere over og formidle opplevingar frå aktivitetar ved hjelp av digitale verktøy

Friluftsliv

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne praktisere ulike former for friluftsliv meistre bruk av kart og kompass planleggje og gjennomføre turar til ulike årstider, medrekna overnattingstur meistre og rettleie i førstehjelp

Bevegelse og helse

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne bruke ulike treningsformer i ulike aktivitetar

66


forklare grunnleggjande prinsipp for trening forklare og bruke gode arbeidsteknikkar og -stillingar planleggje, gjennomføre og vurdere eigentrening i ulike aktivitetar gjere greie for eiga trening og følgje grunnprinsippa i treningslæra gjere greie for samanhengar mellom kosthald, fysisk aktivitet og helse

Etter Vg2

Idrett og dans

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne utøve fleire typar individuelle idrettar meistre fridykking og symjing kunne rettleie i livberging i vatn meistre fleire typar ballspel praktisere fleire danseformer frå ulike kulturar skape dansekomposisjonar og vere med i dansar som andre har laga planleggje og leie opplæring i idrett og dans

Friluftsliv

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne planleggje og gjennomføre ulike former for friluftsliv og vurdere eget opplegg vurdere verdien av ulike former for friluftsliv meistre avansert førstehjelp og rettleie andre i dette

Bevegelse og helse

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne bruke ulike treningsformer med utgangspunkt i eigentrening i kjende aktivitetar og

grunngi dette praktisere og gjere greie for behandling av idrettsskadar

Etter Vg3

Idrett og dans

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne utarbeide og gjennomføre ulike treningsopplegg med sikte på å forbetre dugleiken

innanfor idrett og dans vurdere og forbetre eigne treningsopplegg

67


vidareutvikle eigen dugleik i fellesaktivitetar og gruppeprosessar og gjere sitt til å skape godt samhald

Friluftsliv

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne gjennomføre eigne turopplegg med tanke på å forbetre eigen dugleik planleggje og gjennomføre turopplegg tilpassa personar med ulike behov drøfte erfaringar med og verdien av ulike turopplegg

Bevegelse og helse

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne planleggje, gjennomføre og vurdere eige treningsopplegg som er relevant i forhold til

lokale aktivitetstilbod og eigne fritidsinteresser praktisere og grunngi trening som er relevant for å førebyggje helseproblem forklare og vurdere korleis fysisk aktivitet påverkar eiga helse vurdere moglege uheldige sider ved trening

68


Vurdering i KroppsøvingDe generelle retningslinjene om vurdering er fastsett i forskrifta til opplæringslova.


StandpunktvurderingÅrstrinn Ordning10. årstrinn Elevane skal ha ein standpunktkarakter.

Vg2Vg3


Der faget går over fleire år, er det berre standpunktvurdering på det øvste nivået i vidaregåande opplæring som kjem fram på kompetansebevis eller vitnemål.

Eksamen for elevarÅrstrinn Ordning10. årstrinn Vg2Vg3


Eksamen for privatistarÅrstrinn Ordning10. årstrinn Det er inga privatistordning i faget.Vg2 Yrkesførebuande utdanningsprogramVg3 Studieførebuande utdanningsprogram

Privatistar går opp til ein skriftleg eksamen som blir utarbeidd og sensurert lokalt.

69


NATURFAG

Formål med faget Barn og unge opplever undring og glede over naturens og dagliglivets utallige mysterier. Naturvitenskapens beskrivelser kan berike denne opplevelsen. Kunnskap og forståelse kan fremme viljen til å verne om naturressursene på jorda og bidra til en bærekraftig utvikling. I denne sammenheng er det også viktig med respekt for den kunnskap urfolk besitter. Tradisjonelt er det her i landet en positiv holdning til friluftsliv og fornuftig bruk av våre store naturområder. Denne holdningen er det viktig å støtte opp under i skolen.

Naturvitenskapen har vokst fram som en følge av menneskers behov for å finne svar på spørsmål om egen eksistens, liv og livsformer, deres plass i naturen og i universet. Gjennom naturvitenskapelige teorier og modeller forsøker mennesker å beskrive en komplisert verden. Sammen med teknologi legger naturvitenskapen det materielle grunnlaget for vår velferd og levestandard. Samtidig har teknologien resultert i nye utfordringer og trusler mot helse og naturmiljø.

Naturvitenskapens metoder kan bidra til utvikling av kreativitet, kritisk evne og aktiv deltakelse i situasjoner hvor naturvitenskapelig kunnskap og ekspertise inngår. Slik deltakelse vil innebære å lytte til, se, lese og vurdere naturvitenskapelig informasjon og argumentasjon fra ulike kilder og medier.

Skolen kan la elevene få bruke naturvitenskapelig kunnskap på kreative måter, blant annet til å utforme forskjellige former for teknologiske løsninger i det flerfaglige temaet teknologi og design. Varierte læringsmiljøer i samarbeid med museer, vitensentre og bedrifter vil også kunne berike opplæringen i naturfaget. Kompetanse i å forstå ulike typer naturvitenskapelige tekster er viktig som grunnlag for videre studier og livslang læring i yrke og fritid.

70


Struktur i faget

Årstrinn Hovedområder1. – 4. Forsker-

spiren Mangfold i naturen

Kropp og helse

Verdens-rommet

Fenomener og stoffer

Teknologi og design

5. – 7. Forsker-spiren

Mangfold i naturen

Kropp og Helse


Teknologi og design

8. – 10. Forsker-Spiren

Mangfold i naturen

Kropp og helse

Verdens-rommet


Teknologi og design

Vg 1 Forsker-Spiren

Bærekraftig Utvikling

Kosthold og ernærings-fysiologi

Verdens-rommet

Batterierog brensels-celler

Radio-aktivitet og stråling

Bioteknologi

Timetall i faget

BARNETRINNET1. - 7. årstrinn: 437 timer

UNGDOMSTRINNET 8. - 10. årstrinn: 304 timer

STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAMVg1: 187 timer

YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAMVg1Y: 75 timer

Yrkesfagelever skal ha to femdeler av læreplanen for Vg1 studieforberedende utdanningsprogramHovedområdene: Forskerspiren (kompetansemål 1)

Radioaktiv stråling (kompetansemål 1 og 2 )Kosthold og ernæringsfysiologi (kompetansemål 1, 2, 3 og 4)Bærekraftig utvikling (kompetansemål 1 og 2)

PÅBYGGING TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE FOR YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM112 timer

Yrkesfagelever som ønsker generell studiekompetanse, følger resten av læreplanen for Vg1 studieforberedende utdanningsprogram.

Læreplanen i naturfag har kompetansemål etter 4. årstrinn, 7. årstrinn, og 10. årstrinn i grunnskolen, og etter Vg1 i studieforberedende og yrkesfaglige studieprogrammer i videregående opplæring.

71



ForskerspirenHovedområdet dreier seg om at naturvitenskap framstår på to måter i naturfagundervisningen: som et produkt som viser den kunnskapen vi har i dag, og som en prosess som handler om naturvitenskapelige metoder for å bygge kunnskap. Prosessene handler om hypotesedanning, eksperimentering, systematiske observasjoner, åpenhet, diskusjoner, kritisk vurdering og begrunnelser for konklusjoner. Forskerspiren skal ivareta disse dimensjonene i opplæringen.

Mangfold i naturenHovedområdet dreier seg om naturen og dens mangfold. Sentralt står utvikling av kunnskap om og respekt for dette mangfoldet. For å kunne snakke sammen om denne mangfoldigheten, må man kunne navn på noen planter og dyr og på de delene som inngår i samspillet. Hovedområdet handler videre om forutsetninger for bærekraftig utvikling, om menneskets plass i naturen og om hvordan menneskelige aktiviteter har endret naturmiljøet lokalt og globalt.

Kropp og helseHovedområdet kropp og helse dreier seg om hvordan kroppen vår er bygd opp, hvordan kroppen påvirkes og endres over tid og i ulike situasjoner og hvordan kosthold og livsstil påvirker kroppen vår.

VerdensrommetDette hovedområdet handler om vårt eget solsystem, jordas plass og det ytre verdensrommet. Vi får stadig ny kunnskap om fenomener i verdensrommet gjennom teknologiske nyvinninger, og mediene bringer mye av denne kunnskapen videre til allmennheten. Sentralt står utvikling av grunnleggende kunnskaper om disse temaene, og også om hvordan vi skaffer oss kunnskap om verdensrommet.

Fenomener og stofferHovedområdet handler i hovedsak om hvordan ulike observerbare fenomener og stoffer i vårt daglige liv kan være en kilde til glede og nytte. Det handler videre om sammenhenger mellom fenomener og hvordan mennesker har lært seg å utnytte ulike fenomener og stoffer. Energi og dens sentrale plass i natur og samfunn hører med til disse fenomenene.

Teknologi og designArbeidet med teknologi og design kan beskrives som en prosess knyttet til det å planlegge og å framstille produkter. Teknologi og design er flerfaglig med tyngdepunkt i fagene Naturfag, Matematikk og Kunst og håndverk.

72



Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i naturfag innebærer å beskrive egne opplevelser og observasjoner fra naturen, fra eksperiment, fra ekskursjoner og fra teknologiske utviklingsprosesser. Å formulere spørsmål og hypoteser og å bruke naturfaglige begreper og uttrykksformer, inngår i dette. Å argumentere for egne vurderinger og gi konstruktive tilbakemeldinger er viktig i naturfag.

Å kunne lese i naturfag dreier seg om å trekke ut, tolke og reflektere over den informasjonen som finnes i naturfaglige tekster, brosjyrer, aviser, bøker og på internett. Lesing i naturfag forutsetter også lesing av bruksanvisninger, oppskrifter, tabeller, ulike diagrammer og symboler og krevende fagspesifikke tekster.

Å kunne regne i naturfag er å bruke tall og beregninger for å registrere og utarbeide resultater fra egne målinger og å lage tabeller og diagrammer med naturfaglig innhold. Å regne innebærer også å bruke og tolke formler og modeller av virkeligheten, og å bearbeide og tolke ulike typer data.

Å kunne bruke digitale verktøy til spill, animasjoner og simuleringer kan bidra til å levendegjøre og utdype naturfaglig stoff. Å bruke digitale verktøy til utforskning, måling, registrering, dokumentasjon og publisering ved forsøk og feltarbeid, er relevant i faget. Kritisk vurdering av nettbasert naturfaglig informasjon styrker arbeidet med faget. Digitale verktøy gir mulighet for å simulere forsøk.

73


Kompetansemål i Naturfag


Forskerspiren

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i

naturen og beskrive egne observasjoner håndtere enkle måleinstrumenter til undersøkelser bruke enkle naturfaglige begreper til å beskrive og presentere egne observasjoner

Mangfold i naturen

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjenkjenne og beskrive noen planter og dyr og samtale om livssyklusen til noen

plante- og dyrearter fortelle om noen utdødde dyrearter og dyregrupper og hvordan de levde observere og beskrive sentrale kjennetegn i naturen gjennom de fire årstidene

Kropp og helse

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive ytre og indre deler av menneskekroppen samtale om utviklingen av menneskekroppen fra befruktning til voksen fortelle om noen vanlige barnesykdommer og om hva vaksinering er utforske og måle hvordan fysisk aktivitet fører til endringer i kroppen

Verdensrommet

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne forklare hvordan jorda, månen og sola beveger seg og hvorfor vi har ulike månefaser

og årstider samtale om naturfenomen og gjenkjenne noen stjernebilder, myter og sagn knyttet til

stjernehimmelen og nordlys


74


Mål for opplæringen er at eleven skal kunne sortere ulike materialer etter lett observerbare egenskaper og fortelle om egenskapene fortelle om hvordan vi kildesorterer og hva en kan gjøre for å redusere mengden av

avfall beskrive observasjoner av luft, vann, vær og skyer og måle temperatur og nedbør

Teknologi og design

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne planlegge, bygge og teste enkle modeller av byggkonstruksjoner og mekaniske leker

og dokumentere prosessen fra idé til ferdig produkt gjenkjenne bærende strukturer og bruke vektstangprinsippet

Etter 7. årstrinn

Forskerspiren

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne forklare hvorfor det er viktig å teste ideer ved systematiske observasjoner og forsøk og

sammenligne resultater med hva andre har funnet formulere naturvitenskapelige spørsmål og lage en plan for å undersøke en selvlaget

hypotese bruke naturfaglig utstyr i eksperimentelt arbeid og publisere resultater

Mangfold i naturen

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne planlegge og gjennomføre undersøkelser i en biotop og beskrive et økosystem undersøke og beskrive faktorer som påvirker spiring og vekst hos planter beskrive kjennetegn ved arter og hvordan noen av disse brukes i ulike tradisjoner

Kropp og helse

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive organer i menneskekroppen og hvilke funksjoner de har forklare hva som skjer under puberteten, og samtale om variasjon i seksuell

kjønnsidentitet finne informasjon om tobakk, alkohol og narkotika og diskutere ulike sider ved bruk

av disse stoffene



75


forklare hva som kjennetegner en kjemisk reaksjon undersøke og beskrive sentrale egenskaper ved noen mineraler og bergarter forklare hvordan øyet og øret er bygd opp, og hvordan disse organene virker gjøre forsøk med magnetisme og elektrisitet forklare hvordan ulike energikilder brukes og hvilke konsekvenser kan få for miljøet

lokalt og globalt sammenligne og måle været og framstille resultatene grafisk forklare sentrale egenskaper ved gasser, væsker og fast stoff ved hjelp

partikkelmodellen

Teknologi og design

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne planlegge, bygge og teste enkle modeller av elektriske og elektroniske produkter som

benyttes til transport og i hjemmet, og gjøre rede for prosessen fra idé til ferdig laget produkt


Forskerspiren

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne forklare betydningen av å finne sammenhenger mellom årsak og virkning foreslå og begrunne egne hypoteser planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til hypoteser skrive logg og presentere prosess og resultater

Mangfold i naturen

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne forklare hovedtrekkene i utviklingsteorien om livet på jorda og grunnlaget for denne

teorien forklare hovedtrekkene i fotosyntese og celleånding beskrive hvordan bakterier og sopp inngår i prosesser i naturen og industrien gjøre rede for hvordan parasitter kan påvirke norsk fauna

Kropp og helse

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke mikroskop og beskrive oppbyggingen av dyre- og planteceller forklare celledeling, kjønnsceller, genetisk variasjon, DNA-molekylet og gen

76


beskrive hvordan hormoner er med på å styre ulike prosesser i kroppen beskrive fosterets utvikling og hvordan en fødsel foregår diskutere problemstillinger knyttet til prevensjon, seksuelt overførbare sykdommer og

abort gjøre rede for folkemedisin, blant annet den samiske, og alternativ medisin i forhold til

bruk av skolemedisin forklare hvordan kroppen beskytter seg mot sykdom og hvordan man utvikler vaksiner

Verdensrommet

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive universet og hvordan det har utviklet seg gjøre rede for teknologiske oppfinnelser som brukes i utforskning av verdensrommet forklare hvordan elektromagnetiske spektre gir informasjon om verdensrommet forklare drivhuseffekten og dens betydning for livet på jorda


Mål for opplæringen er at eleven skal kunne forklare hvordan grunnstoff og periodesystemet er bygd opp planlegge og gjennomføre forsøk med påvisningsreaksjoner, separasjon av en

blanding og analyse av ukjent stoff klassifisere sure og basiske stoffer og forklare hva som menes med organiske og

uorganiske syrer forklare hvordan råolje og naturgass er blitt til og hvordan disse råstoffene anvendes bruke begrepene strøm, spenning, resistans, effekt og induksjon i forsøk med

strømkretser gjøre rede for fornybare og ikke-fornybare energikilder og ENØK bruke begrepene arbeid, energi, effekt, kinetisk og potensiell energi til enkle

beregninger av situasjoner i dagliglivet

Teknologi og design

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne utvikle egne produkter etter kravspesifikasjoner, evaluere designprosessen og vurdere

produktenes funksjonalitet og brukervennlighet kartlegge egenskaper hos materialer som skal brukes i egen produksjonsprosess gjøre rede for elektroniske kommunikasjonssystemer på systemnivå og drøfte

samfunnsmessige utfordringer knyttet til bruk av slike vurdere hvordan teknologi og design kan bidra til entreprenørskap og verdiskaping

Etter Vg1 – studieforberedende utdanningsprogram

Forskerspiren

77


Mål for opplæringen er at eleven skal kunne forklare og vurdere hva som kan gjøres for å redusere problemer knyttet til usikkerhet

og feilkilder i målinger og resultater planlegge og gjennomføre enkle forskningsoppgaver i samarbeid med andre og med

utgangspunkt i egenformulerte hypoteser

Radioaktivitet og stråling

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne forklare stråling fra sola og ozonlagets funksjon i atmosfæren forklare hvordan nordlys oppstår forklare fenomenene radioaktivitet, isotop, halveringstid og bakgrunnsstråling og

hovedkjennetegn på ulike typer ioniserende stråling beskrive hvordan ulik stråling utnyttes i forskning og til medisinsk bruk

Batterier og brenselceller

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjøre rede for utvikling av brenselsceller og hydrogenlagring forklare redoksreaksjoner og lage et galvanisk element måle et elements elektromotoriske spenning (ems) og polspenning vurdere miljøproblemer knyttet til bruk av ulike batterier

Bioteknologi

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne forklare genetisk kode og proteinsyntese og diskutere betydningen av arv og miljø forklare begrepene krysning og genspleising og hvordan bioteknologi brukes til

foredling av planter og dyr kritisk vurdere informasjon om genteknologi drøfte etiske spørsmål knyttet til kloning

Kosthold og ernæringsfysiologi

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive kjemiske og ernæringsmessige forskjeller på de viktigste næringsstoffene forklare prosessene som fører til at fett lagres og forbrukes i kroppen foreta enkle kjemiske analyser av dagligvarer diskutere spørsmål knyttet til ernæring, trening og slanking

Bærekraftig utvikling

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne forklare føre-var prinsippet og begrepet bærekraftig utvikling i forhold til

miljøutfordringer og urfolk

78


vurdere miljøaspekter ved forbruksvalg og energibruk beskrive hvordan mennesker påvirker økosystemet

Verdensrommet

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne presentere hovedtrekk i romfartens historie og beregne avstander i verdensrommet forklare gravitasjonsloven og begrepene unnslippelseshastighet, G-kraft, vektløshet og

geostasjonære baner redegjøre for metoder for å påvise mulige planeter i andre solsystem og for forskning

om muligheter for liv andre steder i universet

79


Vurdering i Naturfag



StandpunktvurderingÅrstrinn Ordning10. årstrinn Elevene skal ha én standpunktkarakter.

Vg1 yrkesfaglige utdanningsprogram Vg1 studieforberedende utdanningsprogramPåbygging til generell studiekompetanse



Eksamen for eleverÅrstrinn Ordning10. årstrinnVg1 yrkesfaglige utdanningsprogramVg1 studieforberedende utdanningsprogramPåbygging til generell studiekompetanse

Elevene kan trekkes ut til muntlig eksamen. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt.


grunnskoleopplæring for voksne.Vg1 yrkesfaglige utdanningsprogram Privatister går opp til muntlig eksamen.

Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt.

Vg1 studieforberedende utdanningsprogramPåbygning til generell studiekompetanse

Privatister går opp til én eksamen som består av skriftlig og muntlig del. Den skriftlige delen blir utarbeidet sentralt. Den muntlige delen blir utarbeidet lokalt. Sensuren er lokal.

80


SAMFUNNSFAG

Formål med faget

Samfunnsfaget er satt sammen av de tre fagområdene geografi, historie og samfunnskunnskap. Fagene beskriver og analyserer samfunn ut fra forskjellige, men beslektede perspektiver som til sammen skal bidra til en bred forståelse av kulturer og samfunnsliv i tid og rom.

Hensikten med samfunnsfaget er å bidra til elevenes oppslutning om grunnleggende menneskerettigheter, demokratiske verdier og likestilling, og stimulere til aktivt medborgerskap og demokratisk deltakelse. Det skal utvide elevenes kunnskaper om verdens kulturelle mangfold i fortid og samtid og øke deres forståelse av forholdet mellom naturen og de menneskeskapte omgivelsene. I faget inngår kunnskap om urfolks og minoritetsfolks situasjon i verden generelt, og om samenes situasjon som urfolk spesielt. Samfunnsfaget skal også fremme elevenes forståelse for betydningen av teknologi og entreprenørskap.

Mennesket samhandler gjennom språk og uttrykksformer preget av den kulturen de vokser inn i. Som reflekterende individ kan mennesket forme seg selv. Som politisk individ kan mennesket påvirke sine omgivelser. Som moralsk kompetent individ er mennesket ansvarlig for konsekvensene av sine handlinger.

Samfunnsfaget skal derfor utdype elevenes opplevelse av forholdet mellom samfunnslivet og deres personlige liv, og stimulere til erkjennelse av mangfoldet i samfunnsformer og levesett. På denne bakgrunn ønsker faget å forsterke elevenes evne til tankefrihet og perspektivrikdom, kritisk tenkning og toleranse. Ved å påvirke elevenes lyst til å søke kunnskap om samfunn og kulturer, skal faget også øke evnen til argumenterende deltakelse i demokratiske dialoger og til å løse problemer i samfunnet. På den måten vil faget bidra til å styrke elevenes evne til å forstå seg selv og den verden de lever i, og stimulere til ny kunnskap i en livslang læringsprosess.

81


Struktur i faget


1.–4.4.–7. 8.–10.

Historie Geografi Samfunnskunnskap

Timetall i faget



Samfunnsfag har kompetansemål etter 4., 7., og 10. årstrinn i grunnskolen.


HistorieHistorie omfatter tidsdimensjonen og undersøker og drøfter hvordan mennesker og samfunn har forandret seg gjennom tidene. Gjennom faget ses nåtiden i lys av fortiden, og det bidrar med viktige samfunnsfaglige ferdigheter.

GeografiGeografi omfatter steds- og romdimensjonen, og i faget undersøkes og drøftes lokalisering, utbredelse og endringsprosesser på jorda. I faget beskrives og forklares likheter og forskjeller mellom land og regioner.

SamfunnskunnskapSamfunnskunnskap omfatter sosialisering, politikk, økonomi og kultur. I faget vises det til hvordan samfunnet trenger organisering og styring for å kunne fungere. I faget undersøkes og diskuteres samspill og konflikter i møtet mellom mennesker og samfunn.


Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig innebærer å fortelle om hendelser og faglige temaer, beskrive steder og fakta, presentere funn og standpunkter og forklare faglige fenomener og begreper. Det er også viktig å kunne samtale om hva tekster, film, bilder og gjenstander kan fortelle om samfunnslivet, og å kunne reflektere over begreper og standpunkter i faglige

82


tekster. Sammenligning, diskusjon, argumentasjon og drøfting av faglige temaer og aktuelle samfunnsspørsmål står sentralt.

Å kunne lese, utforske, tolke og reflektere over faglige tekster og skjønnlitteratur med stigende vanskegrad, er vesentlig for å oppleve andre tider, steder og mennesker. Sentrale elementer i samfunnsfaget er å kunne utforske og bruke kilder, tolke bilder, tegninger, grafer og tabeller, globus og kart. For å kunne forstå og delta aktivt i det samfunnet en lever i, er det også nødvendig å kunne lese og bruke oppslagsverk, aviser og Internett kritisk og analytisk.

Å kunne regne i samfunnsfag er nødvendig for å kunne behandle og sammenligne tallmateriale om faglige temaer, bruke, tolke og lage tabeller og grafiske framstillinger. Å gjøre undersøkelser med telling, regne med tid og bruke målestokk på kart inngår også i faget.

Å kunne bruke digitale verktøy i samfunnsfag innebærer å utforske nettsteder, utøve kildekritikk og nettvett, søke og velge ut relevant informasjon om faglige temaer og framstille eget arbeid ved hjelp av presentasjonsverktøy. Det er også nødvendig å være orientert om personvern og opphavsrett og kunne bruke og følge gjeldende regler og normer for internettbasert kommunikasjon.

83


Kompetansemål i Samfunnsfag


Historie

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke begrepene fortid, nåtid og framtid og skille mellom dem presentere historiske emner ved hjelp av skrift, tegninger, bilder og modeller skape fortellinger om mennesker ut fra kunnskap om fortidens begivenheter og

samfunn framstille etterligninger av gjenstander som kan illustrere fortidens levevis fortelle om egen familie én til to menneskealdrer tilbake og om hvordan levevis og

levekår har endret seg gjenfortelle myter, sagn og eventyr med historisk innhold lage framstillinger av lokale minnesmerker og fortidslevninger forklare hvorfor 17. mai og 6. februar feires, og fortelle om andre lands nasjonaldager utforske kilder og fantasere rundt de første menneskene som kom til landet vårt etter

istiden, og beskrive hvordan steinalderfolk levde fortelle om bronsealder og jernalder i Norge og Norden

Geografi

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne navnsette og plassere hjemstedet, hjemkommunen, hjemfylket og landet sitt på

tegninger, kartskisser eller modeller gjøre rede for landskapsformer og geografiske benevnelser ved å utforske landskapet

nær skolen og hjemmet bruke bilder og kart for å fortelle om viktige landskap og landskapsformer i Norge hente opplysninger fra globus, kart og digitale kilder og samtale om steder, folk og

språk peke ut verdenshav og verdensdeler og kunne bruke sentrale geografiske begreper peke ut og orientere seg etter himmelretninger og gjøre rede for hvorfor det er

tidsforskjeller, dag og natt og årstider, inklusive samenes årssyklus sammenligne liv og virke i Norge og i noen andre land planlegge og presentere mulige reiser til nære og fjerne steder

Samfunnskunnskap

84


Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjøre undersøkelser som krever telling og regning, og presentere resultat av

undersøkelsene samtale om familiens oppgaver og om variasjoner i familieformer i og mellom

kulturer, og vise respekt for ulike måter å organisere familielivet på gi eksempler på ulike forventninger knyttet til gutter og jenter utforme og praktisere regler for samspill med andre og delta i demokratiske

avgjørelser i skolesamfunnet gi eksempler på normer som regulerer forholdet mellom mennesker, og samtale om

konsekvenser ved å bryte normene finne fram i trykte medier, sortere i kategorier og produsere stoff som kan publiseres beskrive arbeidsliv og yrker i nærmiljøet diskutere hva rettferdighet er samtale om toleranse i flerkulturelle samfunn og om hvordan forskjellige kulturer kan

påvirke og berike hverandre

Etter 7. årstrinn

Historie

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjøre rede for og diskutere hvordan kilder blir brukt til å lage historiske framstillinger presentere historiske emner gjennom tegninger, bilder, modeller og ved hjelp av

digitale verktøy fortelle om sentrale trekk ved samenes kultur og levekår og deres møte med statene på

Nordkalotten fra vikingtiden til slutten av dansketiden fortelle om hovedtrekk ved samfunnsutviklingen i Norge fra vikingtiden til

svartedauen gjøre rede for viktige hendelser i Norge og Norden fra svartedauen til slutten av

dansketiden fortelle om og visualisere tidlige elvekulturer og sivilisasjoner gjøre rede for liv, virke og kultur i antikken med vekt på grekere og romere beskrive sentrale trekk ved tidsepokene middelalder, renessanse og opplysningstid i

Europa gjenskape oppdagelsesreiser som europeere gjorde, og beskrive kulturer som de møtte

i andre verdensdeler

Geografi

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne lese og bruke kart og lokalisere geografiske hovedtrekk i eget fylke, nabofylkene, de

samiske bosettingsområdene, Norge, Europa og andre verdensdeler registrere og ordne spor etter istiden på hjemstedet og beskrive istidens betydning for

landet som helhet forklare sammenhenger mellom naturressurser, næringer, bosetning og levevis sammenligne likheter og forskjeller mellom land i Europa og land i andre verdensdeler

85


fortelle om landskapstypene regnskog, grasslette og ørken og beskrive hvordan mennesker gjør seg nytte av dem

forklare hvordan produksjon og forbruk kan føre til forurensning av jord, vann og luft, og diskutere hvordan dette kan hindres og repareres

forklare hvordan vi i Norge bruker ressurser fra andre steder i verden planlegge og presentere reiser i Europa ved å bruke IKT

Samfunnskunnskap

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne velge et tema, utforme spørsmål og belyse dem ved bruk av forskjellige kilder beskrive roller i sin egen hverdag og hvilke forventninger som knytter seg til rollene vurdere informasjon fra massemedier og forklare hvordan de kan påvirke tanker,

holdninger og handlinger gjøre rede for hva et samfunn er, og reflektere over hvorfor menneskene søker

sammen i samfunn forklare forskjeller mellom å leve i et demokrati og i et samfunn uten demokrati bruke kanaler for innflytelse i skolen finne ut og forklare hvordan rettsstaten fungerer ved hjelp av et aktuelt lovbrudd beskrive de viktigste maktinstitusjonene i det norske samfunnet forklare hvorfor noen flykter fra sine hjemland, og diskutere hvordan det kan være å

komme til et fremmed land som flyktning samtale om hva som forbindes med identitet og kultur, og gjenkjenne kulturelle

uttrykk samtale om homofili og heterofili og vise forståelse og respekt for ulik seksuell

orientering diskutere spørsmål knyttet til bruk og misbruk av ulike rusmidler gjøre rede for en aktuell konflikt og diskutere forslag til løsning gi eksempler på hvordan Norge deltar i det internasjonale samfunnet, også

internasjonalt urfolkssamarbeid


Historie

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne søke etter, identifisere og velge ut historiske kilder, vurdere dem kritisk og vise

hvordan kildebruk kan gi forskjellige framstillinger av historie presentere hovedtrekk ved samenes historie og diskutere deres forhold til det norske

samfunnet gjøre rede for viktige utviklingstrekk i norsk historie fra slutten av 1700-tallet til 1945

og diskutere årsaker og følger beskrive og forklare framveksten av velferdsstaten og det moderne Norge diskutere ideer og krefter som førte til den amerikanske frihetskampen og den franske

revolusjonen, og gjøre rede for følgene

86


gjøre rede for teknologiske og samfunnsmessige endringer som følge av den industrielle revolusjon

diskutere rasisme og diskriminering i et historisk og nåtidig perspektiv presentere kolonialisme og imperialisme og gjøre rede for avkolonialisering gjøre rede for sentrale internasjonale konflikter på 1900-tallet og diskutere følgene undersøke og presentere årsaker til og virkninger av store samfunnsomveltninger på

1900-tallet

Geografi

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne lese, tolke og bruke kart og beherske målestokk og karttegn lokalisere og dokumentere oversikt over geografiske hovedtrekk i verden og

sammenligne forskjellige land og regioner fortelle om naturgrunnlaget med vekt på jordas indre og ytre krefter, luftmassenes

bevegelse, vannets kretsløp, vær, klima og vegetasjon og drøfte sammenhenger mellom natur og samfunn

beskrive natur- og kulturlandskapet i de nære omgivelser forklare hvordan mennesker nyttiggjør seg naturgrunnlaget, andre ressurser og

teknologi i Norge og i andre land i verden vurdere bruk og misbruk av ressurser, konsekvenser det kan få for miljø og samfunn,

og konflikter dette kan skape forklare og diskutere variasjoner i levekår i forskjellige deler av verden og

sammenligne og kontrastere de store forskjellene mellom fattige og rike gjøre rede for befolkningers størrelse, struktur og vekst, og diskutere

befolkningsutvikling og flytting

Samfunnskunnskap

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne planlegge, gjennomføre og presentere problemorienterte undersøkelser og vurdere

arbeidsprosess og resultater gjøre rede for aktuelle samfunnsspørsmål, skille mellom meninger og fakta, formulere

argumenter og diskutere spørsmålene diskutere hva som påvirker en tenåring i dag, og vurdere mulige konsekvenser av

påvirkningen gi eksempler på og drøfte demokrati som styreform gjøre rede for politisk innflytelse, maktfordeling og styreform i Norge gjøre rede for en aktuell, lokal politisk beslutningsprosess diskutere årsaker til og følger av kriminalitet undersøke arbeids- og næringsliv og legge plan for oppstart av en bedrift beskrive hovedtrekk ved den norske samfunnsøkonomien gjøre rede for at kultur ikke er medfødt, og forklare årsaker til kulturell variasjon diskutere ulike normer for samliv og seksualitet gjøre rede for holdninger og fordommer og drøfte muligheter og utfordringer i

flerkulturelle samfunn gjøre rede for grunnleggende menneskerettigheter og diskutere betydningen av at disse

blir respektert

87


Vurdering i Samfunnsfag



StandpunktvurderingÅrstrinn Ordning 10. årstrinn Elevene skal ha én standpunktkarakter.

Eksamen for eleverÅrstrinn Ordning10. årstrinn Elevene kan trekkes ut til muntlig eksamen.



grunnskoleopplæring for voksne.

88


FREMMEDSPRÅK 2 OG 3

Læreplanen gjelder for opplæring i tysk, fransk, spansk eller russisk og andre språk, blant annet ikke-europeiske språk.

Formål med faget

Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og det kan øke vår forståelse for hvordan mennesker lever og tenker. Kjennskap til og kommunikasjon med andre kulturer gir større bevissthet om vår egen kultur og nye muligheter til opplevelser, glede og personlig utvikling.

Opplæringen i språk utover morsmålet og engelsk omfatter ikke bare de mest utbredte språkene i Europa (fransk, russisk, spansk og tysk), men også minoritetsspråk av ulik geografisk og lingvistisk bakgrunn, både samisk og finsk/kvensk og andre språk fra Europa og andre verdensdeler.

Språkkompetanse gir mulighet for deltakelse i internasjonale sammenhenger og et mer nyansert bilde av internasjonale prosesser og hendelser. I en verden med økende mobilitet og digital samhandling, er kompetanse i flere språk, inkludert kulturell kompetanse, en forutsetning for kommunikasjon og deltakelse på mange områder.

Det å beherske flere språk og ha innsikt i forskjellige kulturer, vil kunne bidra til økt gjensidig forståelse og toleranse. Språk- og kulturkompetanse kan bidra til å styrke demokratisk engasjement og medborgerskap.

Språkkompetanse bidrar til økt innsikt i egen språklæring og gir grunnlag for å lære språk i et livslangt perspektiv. Opplevelse og innsikt i kulturelle forhold er en kilde til personlig vekst og kan gi større muligheter innen utdanning, arbeidsliv og fritid.

89


Struktur i faget


8. -10. Fremmedspråk 2 Språklæring Kommunikasjon Språk og kultur

Vg2 Fremmedspråk 2 Språklæring Kommunikasjon Språk og kultur

Vg2 Fremmedspråk 3 Språklæring Kommunikasjon Språk og kultur

Timetall i faget

UNGDOMSTRINNET8.–10. årstrinn: 304 timer Fremmedspråk 2 har kompetansemål etter 10. årstrinn i grunnskolen.

VIDEREGÅENDE OPPLÆRINGFremmedspråk 2 og 3 som fellesfag har kompetansemål etter Vg2.

STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM Vg1: 150 timer Vg2: 150 timer

Fremmedspråk 2 (300 timer) bygger på obligatorisk språk 2 fra grunnskolen.Fremmedspråk 3 (300 timer) har de samme kompetansemålene som 10. årstrinn i grunnskolen.

PÅBYGGINGSÅR TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSEElever som velger å fortsette med fremmedspråk 2 fra ungdomstrinnet, følger samme læreplan som for fremmedspråk 2 i studieforberedende utdanningsprogram. Elever som velger et nytt fremmedspråk i påbyggingsåret (fremmedspråk 3), følger samme læreplan som for fremmedspråk 3 i studieforberedende utdanningsprogram.

90



SpråklæringHovedområdet Språklæring omfatter utvikling av innsikt i å definere egne læringsbehov, formulere mål, velge læringsstrategier, bruke hjelpemidler og vurdere måloppnåelse. Gode språklæringsstrategier er en forutsetning for livslang læring av språk og utvikling av flerspråklighet.

KommunikasjonHovedområdet Kommunikasjon omfatter lytting, lesing, skriving, forberedt muntlig produksjon og spontan muntlig samhandling. Det handler også om å kunne delta på mange arenaer, i et økende antall sjangere og uttrykksformer, ta i bruk nye medier og utvikle stadig større språklig repertoar på tvers av fag og emner.

Språk og kulturHovedområdet Språk og kultur omfatter utvikling av kunnskap om og forståelse for kulturelle likheter og ulikheter mellom egen og andres kulturer. Det vil blant annet si å beherske omgangsformer i språkområdet og kunne delta i forskjellige sosiale sammenhenger. Litteratur, kunst, sport, film og musikk står sentralt i dette hovedområdet.


Å kunne lese og å kunne uttrykke seg skriftlig og muntlig er grunnleggende i utviklingen av språkkompetansen, og viktige redskaper i arbeidet med å forstå og ta i bruk språket i stadig mer varierte og krevende sammenhenger på tvers av kulturer og fagfelt. I dette faget som praktisk språkfag er muntlig bruk av språket en vesentlig del av faget fra første stund. Det å kunne lese og forstå tekster på fremmedspråket vil også bidra til å styrke leseferdigheten generelt.

Å kunne regne er sammen med språkkompetansen en forutsetning for generell begrepsutvikling, resonnement og problemløsning. Det gjelder også møtet med størrelser, mengder, forhold og ulike grafiske framstillinger som del av språkkompetansen.

Å kunne bruke digitale verktøy gir mulighet for autentisk språkbruk og bidrar til å utvide læringsarenaen for faget. Digitale ferdigheter gir læringsprosessen i fremmedspråk en verdifull dimensjon, blant annet gjennom det å kunne søke i, bruke og vurdere internett og digitale medier.

91


Kompetansemål i Fremmedspråk

UNGDOMSTRINNETEtter 10. årstrinn - Fremmedspråk 2

VIDEREGÅENDE OPPLÆRINGEtter Vg2 studieforberedende utdanningsprogram – Fremmedspråk 3Etter påbyggingsår til generell studiekompetanse - Fremmedspråk 3

Språklæring

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne observere likheter og ulikheter mellom morsmålet og andre språk bruke språkets alfabet og tegn utforske språket gjennom lyd, bilder og tale bruke egnede arbeidsmåter i språklæringen bruke hensiktsmessige og effektive lese- og lyttestrategier bruke ulike strategier for å oppnå kontakt og for å holde en samtale i gang utnytte kommunikasjons- og samarbeidsmuligheter på internett til autentisk bruk av

språket

Kommunikasjon

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke språk i forbindelse med praktiske, dagligdagse situasjoner og hendelser forstå hovedinnholdet i korte meldinger og fortellinger og i framstillinger om kjente

emner forstå og bruke ord og uttrykk knyttet til enkle framstillinger om samfunnsforhold og

aktuelle hendelser i språkområdet finne relevante opplysninger og skape mening i tekster av ulike sjangere bruke tall og utføre enkle regneoperasjoner i språksammenheng delta i enkle og rutinepregede samtalesituasjoner om kjente emner presentere ulike kjente emner kommunisere med forståelig uttale skrive tekster i noen sjangere om kjente emner bruke enkle språklige strukturer for å formidle et budskap tilpasse språkbruken etter kommunikasjonssituasjoner, både formelt og uformelt

Språk og kultur


92


uttrykke likheter og forskjeller mellom sitt eget liv og dagliglivet i språkområdet bruke kunnskap om tradisjoner, skikker, sentrale personer og levemåter i

språkområdet bruke kunnskap om samfunnsforhold, geografi og klima gi uttrykk for opplevelser knyttet til estetikk og kulturformer fra språkområdet uttrykke synspunkter på hvordan språk kan fremme flerkulturelt samarbeid og

gjensidig respekt bruke kunnskap om noen minoritetsspråk i Norge i kommunikativ sammenheng

Etter Vg2 Fremmedspråk 2 Etter påbygging til generell studiekompetanse Fremmedspråk 2

Språklæring

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne samtale om og beskrive arbeidet sitt med å lære det nye språket vurdere egen språkutvikling vurdere og bruke lytte- og lesestrategier i ulike sammenhenger bruke ulike kommunikasjonsstrategier for å opprettholde kommunikasjon vurdere hensiktsmessige læringsstrategier i språklæringen bearbeide og vurdere internett og digitale verktøy i autentisk kommunikasjon

Kommunikasjon

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne forstå klar standardtale om kjente emner bruke språk knyttet til praktiske, dagligdagse situasjoner og hendelser tilpasse språket til ulike kommunikasjonssituasjoner forstå hovedinnholdet i et bredt utvalg av tekster lese og tolke tekster i ulike sjangere og medier finne relevante opplysninger i ulike typer informasjon bruke grunnleggende setningsmønstre til å formidle et budskap delta i spontane samtaler om kjente og aktuelle emner presentere et emne sammenhengende kommunisere om samfunnsspørsmål i språkområdet ut fra egen interesse og eget

engasjement samtale om spørsmål knyttet til økonomi, yrkesliv og arbeidsliv i deler av

språkområdet forklare og begrunne egne synspunkter og følelser skrive sammenhengende tekster om ulike emner i ulike sjangere og medier uttrykke opplevelser, hendelser, ambisjoner og følelser, og begrunne eller forklare sine

tanker utføre regneoperasjoner i praktiske situasjoner

93


Språk og kultur

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne drøfte og kommunisere om likheter og forskjeller mellom sitt eget liv og livet i

språkområdet og i andre kulturer gi uttrykk for ulike sider ved dagliglivet i språkområdet drøfte tradisjoner, skikker og levemåter i språkets kultur og andre kulturer kommunisere om sider ved samfunnsforhold, geografi og klima i språkområdet vise kulturell forståelse og ha innsikt i andre tenke- og levemåter bruke sentrale hendelser og personer i språkområdets historie i sin kommunikasjon kommunisere om aktuelle hendelser i språkområdet gjenkjenne og forstå kulturaspekter i både kortere og lengre tekster presentert gjennom

ulike medier gi uttrykk for og reflektere over opplevelser knyttet til kulturytringer

94


Vurdering i Fremmedspråk



StandpunktvurderingÅrstrinn Ordning10. årstrinn Elevene skal ha én standpunktkarakter.

Vg1 studieforberedende utdanningsprogramVg2 studieforberedende utdanningsprogramPåbygning til generell studiekompetanse



Eksamen for eleverÅrstrinn Ordning10. årstrinn Elevene kan trekkes ut til muntlig eksamen.


Vg2 studieforberedende utdanningsprogram Elevene kan trekkes ut til skriftlig eksamen. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Elevene kan trekkes ut til muntlig eksamen. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt.

Påbygning til generell studiekompetanse Elever går opp til samme eksamen som Vg2 studieforberedende.

Eksamen for privatisterÅrstrinn Ordning10. årstrinn Det er ikke privatistordning i faget.

Vg2 studieforberedende utdanningsprogram Privatister skal gå opp til skriftlig og muntlig eksamen. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt.

Påbygning til generell studiekompetanse Privatister går opp til samme eksamen som Vg2 studieforberedende.

95


PROGRAMFAG TIL VAL

Føremål med fagetProgramfag til val skal gi elevane høve til å velje innhald i opplæringa, medverke til større engasjement og byggje på og vidareutvikle dei interessene elevane har. Slik kan elevane også bli utfordra til å vurdere område dei på førehand har lite kjennskap til og til å vurdere eigne evner og grenser. Arbeidet med faget og for eksempel samarbeid med arbeidslivet skal lære elevane å sjå samanheng mellom utdanning og arbeid.

Å velje utdanning og yrke er spennande val for alle unge. Derfor skal elevane ha eit godt grunnlag når dei skal velje utdanningsprogram i vidaregåande opplæring. Gjennom programfag til val skal elevane få erfaring med minst to utdanningsprogram frå vidaregåande opplæring, tilpassa ungdomstrinnet. Faget skal vere med på å skape eit heilskapleg opplæringsløp for elevane og knyte grunnskolen og vidaregåande opplæring godt saman.

Elevane skal få eit realistisk bilde av utdanningsprogramma i vidaregåande opplæring gjennom praktisk erfaring med innhald, oppgåver og arbeidsmåtar som karakteriserer både yrkes- og studieførebuande utdanningsprogram. Slik kan erfaringa frå programfaget kome til nytte både innanfor valde utdanningsprogram og i arbeidslivet

Timetal i faget

UNGDOMSTRINNET8.–10. årstrinn: 180 timar


Å kunne uttrykkje seg munnleg i programfag til val inneber mellom anna å kommunisere med andre for å få grunnlag for val og å beskrive, presentere og grunngi eigne interesser og val.

Å kunne uttrykkje seg skriftleg er nødvendig i arbeidet med rapportar, loggar og presentasjonar.

Å kunne lese i programfag inneber blant anna å lese informasjonsmateriell, læreplanar og faglitteratur.

Å kunne rekne i programfag til val er knytt til det å løyse praktiske oppgåver som er tilpassa dei valde utdanningsprogramma. Det gjeld område som mål, vekt, utrekningar, kalkylar og budsjett, mellom anna innanfor arbeid med entreprenørskap.

Å kunne bruke digitale verktøy er viktig når ein skal hente inn og arbeide vidare med informasjon, kommunisere med andre og når arbeid skal presenterast. Læringsadministrative system kan vere egna når ein skal samarbeide med vidaregåande skolar, organisasjonar og bedrifter om opplæringa i faget.

96


Kompetansemål i Programfag til val

Innhaldet i kompetansemåla

Kompetansemål skal utviklast lokalt med utgangspunkt i læreplanar for vidaregåande opplæring og føremålet for programfag til val. For yrkesfaglege utdanningsprogram vil kompetanseplattformene vere eit godt grunnlag for lokal utforming av kompetansemål.

Kompetansemåla skal utviklast i tråd med prinsippa for utforming (sjå nedanfor).

Når det blir utarbeidd lokale kompetansemål, bør følgjande sentrale element leggjast vekt på:

Elevane bør få høve til å skaffe seg ei oversikt over utdanningsprogram i vidaregåande opplæring. Dette inneber å synleggjere aktuelle programområde i utdanningsprogramma. På denne måten kan elevane ta bevisste val ut frå interesser, evner og føresetnader.

Programfag til val skal vise kva som er mogleg å gjere i det valte utdanningsprogrammet, både i sjølve skolefaget og med omsyn til framtidige studiar og yrkesliv. Samarbeid mellom skole og lokalt arbeidsliv er ein føresetnad for å oppnå dette.

Vidare bør det leggjast til rette for at den enkelte reflekterer over eige val av programfag, dokumenterer kva erfaring han/ho har gjort i faget og reflekterer over kva grunnlag faget kan gi for studiar og yrkesval.

Prinsipp for utforming av kompetansemål i faget

Kompetansemåla skal tilpassast omfang i faget og elevane sine føresetnader Kompetansemåla skal være tydelege og vise klart kva elevane skal kunne meistre etter

avslutta opplæring Kompetansemåla skal være lett forståelege og kunne brukast som grunnlag for dialog

mellom elever, foreldre, lærarar og aktuelle samarbeidspartar Kompetansemåla skal formulerast slik at elevane skal kunne vurderast i forhold til

måla Grunnleggjande dugleikar skal integrerast i kompetansemåla Kompetansemåla skal vere tilpassa reelle rammer for bruk av tid, økonomiske

føresetnader og gjere samhandling mogleg Kompetansemåla skal opne for samarbeid mellom skole og lokalt arbeidsliv

97


Vurdering i Programfag til val

Dei generelle vedtaka om vurdering er fastsette i forskrifta til opplæringslova.


StandpunktvurderingÅrstrinn Ordning10. årstrinn eller på det årstrinnet faget blir avslutta.


Eksamen for elevarÅrstrinn Ordning10. årstrinn eller på det årstrinnet faget blir avslutta


Eksamen for privatistarÅrstrinn Ordning10. årstrinn eller på det årstrinnet faget blir avslutta

Det er inga privatistordning i faget.

98

Documents

€¦ · Web viewLÆREPLANER FOR KUNNSKAPSLØFTET. Norsk. Matematikk. Engelsk. Kost og helse. Kunst og håndverk. Musikk. Kroppsøving. Naturfag. Samfunnsfag. Fremmedspråk 2 og