Upload
mettek
View
5.522
Download
7
Embed Size (px)
DESCRIPTION
Norsk, sprakhistorie, 1900-tallet, reformpolitikk
Citation preview
Norsk språkhistorie
1900-tallet
De store linjene
1800-tallet: To skriftspråk lanseres1853: Landsmål (Ivar Aasen) 1862: Riksmål (Knud Knudsen)1885: Jamstellingsvedtaket
1900-tallet: RettskrivningsreformerForsøk på tilnærming mellom bokmål og
nynorsk
Reformer 1900-1930
1901: Landsmålet reformeres1907: Norsk-dansk blir norsk riksmål1910: Landsmålet reformeres1917: Landsmål og riksmål reformeres1929: Nynorsk og bokmål
Reformer 1930 til i dag
1938: Nynorsk og bokmål reformeres1942-1945: Quisling-rettskrivning1951: Ny tellemåte1952: Norsk språknemnd 1959: Ny læreboknormal1964: Vogt-komiteen1972: Norsk språkråd
1901: Bare landsmål
Tilnærming til riksmålet på flere punkterØkt bruk av monoftonger (draum → drøm)Store forbokstaver i substantiv går utFlertallsformene av verb går ut
1907: Bare riksmål
Norsk-dansk blir riksmålb/d/g ble erstattet av p/t/kSubstantiv og verb fikk norske bøyningsformer
Kastede kastetHeste hester
Skriftspråket skulle bygge på norsk talemålTilnærming til landsmål: samnorsktanke
1917: Begge
Første ”samnorskreform”Obligatoriske og valgfrie formerPolitisk:
Høyre: RiksmålVenstre: LandsmålArbeiderpartiet: Samnorsk (Halvdan Koht)
Aa → å, cigar → sigar
1938: Begge
Videre mot samnorskMer tilnærming, mindre valgfrihetStor motstand fra bokmålsfolketNynorsk: hovedformer/sideformer
Hovedform: -a endelse i hunkjønnsord, best. sgHovedform: -a i intetkjønn, best. pl
Bokmål: Særnorsk skrivemåte i mange ord: fram/sju/bjørkMer bruk av diftonger: lauv/steinObligatorisk -a endelse i hunnkjønnsord, best. sg:
gata/døra/øksa/osv
1940-1945: Okkupasjon
Quisling-rettskrivningEn parentes i språkhistorienViktig for holdningen til nynorsk og bokmålLandsmål ”norskest”Mange krigsdiktere skrev på
bokmål/riksmål: Arnulf Øverland, Nordahl Grieg, Inger Hagerup
1950-tallet: Språklig borgerkrig
Kamp mot 1938-reformen/samnorsk
1951: Foreldreaksjonen
1952: Norsk språknemnd
Mest tilnærming fra nynorsksiden
1960-tallet: Språkfred?
1964: Vogt-komiteenMålstrid ikke bare i skolen1963: Eggmysteriet på nynorskVossamålet diskriminert?
1970-tallet: Radikalisering
1972: Norsk språkråd Samnorsktanken oppgisPolitisk mønstring: EEC/EUMedvind for nynorsk skriftspråkMedvind for dialekter ”Tal dialekt, skriv nynorsk”
1980-tallet: Liberalisering
Høyrebølge og jappetidSamnorsktanken død1981: Liberaliseringsvedtaket (bokmål)
Forbudte former fra 1938 tillatt
Nynorsk: varsom utvidelse av ordforrådetTyske lånord: an-, be, -heit, -else
Variasjon på sitt største i begge målformer
1990-tallet: Internasjonalisering
Domenetap Bedrifter bruker engelsk Popmusikktekster
Språklig miljøvern Norske ”avløserord” Service → tjeneste
Beiken-feiden
Situasjonen i dag
Nynorsk som hovedmål1930: ca. 20 %1944: 34,1 %1964: 20,5 %1974: 17 %2010: 13,3 %
Urbanisering: flytting til byerSpråk som identitetsmarkør
Hva med fremtiden?
Største trussel er engelskKebab-norskSpråklig samling?