En flyplasstrid i tre versjoner

Hvordan dekker Rana Blad, Helgeland Arbeiderblad og Helgelands Blad flyplasstriden på Helgeland?

Birgit Røe MathisenUniversitetet i Nordland

1.1. Innledning...................................................................................................................................3

1.2. Bakgrunn................................................................................................................................3

1.3. Lokal kampsak........................................................................................................................4

1.4. Lokalpressens doble samfunnsoppdrag..................................................................................4

1.5. Formål og problemstilling.......................................................................................................6

2. 0. Metodiske valg...........................................................................................................................6

3.0. Kvantitativ innholdsanalyse.........................................................................................................7

3.1. Avisenes kildebruk...................................................................................................................7

3.2. Hvem er hovedkilder?.............................................................................................................9

3.3. Hvilke kilder kommer hyppigst til orde?................................................................................11

3.4. Tema......................................................................................................................................14

3.5. Vinkling: positiv omtale av eget prosjekt, negativ omtale av motparten...............................15

3.6. Kritiske spørsmål...................................................................................................................17

3.7. Kritisk til egne aktører?..........................................................................................................17

4.0. Kvalitativ analyse av kritiske artikler..........................................................................................18

4.1. Rana Blad...............................................................................................................................19

4.2. Helgeland Arbeiderblad:.......................................................................................................21

4. 2.1 Egne aktører.......................................................................................................................21

4.2.2. Aktører i Rana.....................................................................................................................22

4.2.3. Rikspolitikere......................................................................................................................23

4.3. Helgelands Blad.....................................................................................................................23

4.3.1. Egne aktører.......................................................................................................................23

4.3.2. Flyplassaktørene.................................................................................................................23

4.3.3.Anonym filmaker og fylkesråd Eriksen.................................................................................24

4.4. Vaktbikkje på vegne av ”eget” prosjekt?...............................................................................25

5.1. Nyhetsrammer og vinkling.........................................................................................................26

5.5. Konfliktrammen dominerer...................................................................................................32

6.1. Mediedekningen som tema.......................................................................................................33

6.1. Ulike tolkninger og virkelighetsbilder:..................................................................................33

6.2. Kilder med manglende tillit til mediene.................................................................................38

6.3. Debattklima: Anmeldt for nazi-propaganda..........................................................................39

7.0. Lederartiklene........................................................................................................................41

8.0. Avslutning.............................................................................................................................46

2

1.1. Innledning

”Flyplassaken gir ny ammunisjon til de som har tildelt Helgeland det lite flatterende

klengenavnet ”Lille Balkan”. Vi journalister i lokalpressen opplever gylne tider om dagen.

Den etter hvert så sagnsomsuste flyplassaken har det siste året blitt en nærmest uttømmelig

kilde til førstesider og snakkiser. (..) Men bak glansbildene til de to prosjektene finner vi alle

ingrediensene som lager gode kioskveltere: konflikter, maktspill, penger og intriger. Og

kanskje aller viktigst – en saftig nabokrangel”

(”Turbulens på Helgeland” Helgeland Arbeiderblad 4.12.2010)

Sitatet i innledningen er hentet fra en lørdagsreportasje i Helgeland Arbeiderblad, der det

handler om flyplasstriden på Helgeland: nabokrangelen, aktørene, debattklimaet og

lokalpressens rolle i den. En sak som ikke bare kan betegnes som gylne tider for

lokaljournalistene, men også som et særdeles interessant forskningstema som belyser de

utfordringene lokale kampsaker gir en journalistikk som ofte befinner seg i en skvis mellom

det kritiske samfunnsoppdraget og lokalpatriotismen.

1.2. BakgrunnStriden om storflyplass på Helgeland har røtter flere år bak i tid. De tre nabobyene

Sandnessjøen, Mosjøen og Mo i Rana har hver sin kortbaneflyplass. Siden midten av 90-tallet

har det vært sett på mulighetene for en felles flyplass i Drevjadalen i Vefsn kommune – som

geografisk ligger tilnærmet midt mellom de tre byene. En slik felles flyplass var ment å

erstatte de tre kortbaneflyplassene Kjærstad i Mosjøen, Stokka i Sandnessjøen og Røssvoll i

Mo i Rana. Men både samferdselsdepartementet og Avinor har flere ganger skrinlangt

planene, fordi de værmessige forholdene ikke var gode nok. Værmålingene ble imidlertid ikke

godtatt av de som jobbet for prosjektet. I 2007 ble selskapet Polarsirkelen Lufthavn etablert,

og lanserte planer om en ny flyplass på Hauan i Mo i Rana. Samtidig ble alternativet i Drevja

løftet fram igjen, blant annet på grunn av nye signaler fra Luftfartstilsynet. Siden har striden

stått mellom de aktørene: Polarsirkelen Lufthavnutvikling og Helgeland Lufthavn, og

debatten har gått om storflyplass på Hauan i Rana eller Drevja/Elsfjord i Vefsn. Parallelt

jobbes det også på Ytre Helgeland for å få forlenget rulle banen på Stokka flyplass i

Sandnessjøen, og frykten er stor for at en ny storflyplass vil undergrave Stokka. Her handler

3

det altså om flere aktører som kjemper mot hverandre i en klassisk lokal kampsak, en

lokaliseringskonflikt som dekkes behørig i de tre lokalavisene Helgeland Arbeiderblad, utgitt

i Mosjøen, Helgelands Blad utgitt i Sandnessjøen og Rana Blad, som gis ut i Mo i Rana. I

denne studien skal jeg se nærmere på hvordan de tre avisene dekker denne saken, med

hovedvekt på hvordan nyhetsartiklene vinkles, hvilke kilder som får komme til orde og hvilke

kilder det stilles kritiske spørsmål til. Studien skal senere inngå i doktorgradsavhandlinga mi.

1.3. Lokal kampsakFlyplasstriden på Helgeland har mange kjennetegn på en lokal kampsak, eller

lokaliseringskonflikt. En lokal kampsak har stor praktisk og symbolsk betydning for

lokalsamfunnet. En rekke lokalsamfunn har kjempet for sykehustilbud, kampflybase,

bryggeri, plassering av statlige arbeidsplasser og lignende. Ofte handler det om en kamp om å

få noe til lokalsamfunnet, eller hindre at noe blir tatt fra samfunnet. Det handler om sentrale

velferdsgoder og arbeidsplasser, grunnlag for bosetting og befolkningsutvikling. Ofte tas

avgjørelsene i disse sakene av beslutningstakere utenfor lokalsamfunnet: av departement,

regjering, storting, ledelse i helseforetak. Sakene vekker sterke følelser og stort folkelig

engasjement, og intens arbeid fra så vel kommunepolitikere som andre aktører. Og i slike

saker blir lokalmediene en viktig arena. Kampsaken blir en viktig del av den offentlige

debatten, og en av medienes roller i samfunnet handler nettopp om å forvalte den offentlige

samtalen. Dette idealet har sine røtter hos Habermas (1971). Idealet ligger til grunn for norsk

pressepolitikk, og vi finner det også gjenspeilt i pressens egen oppfatning av sin rolle i

demokratiet. Vær Varsom-plakatens første kapittel handler om pressens samfunnsrolle:

1.1 Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er grunnelementer i et demokrati. En fri,

uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn

1.2 Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen

har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer på trykk.

1.4. Lokalpressens doble samfunnsoppdragDet kritiske samfunnsoppdraget er en viktig del av pressens rolle i samfunnet. Mediene

betegnes som den fjerde statsmakt, en uavhengig institusjon i samfunnet som granske de som

har makt, og stille de kritiske spørsmålene. Samfunnsoppdraget er en viktig del av den

journalistiske selvforståelsen, og uavhengigheten er et sentralt ideal. Etter at partipressen ble

avviklet, har journalistikken gjennomgått en profesjonaliseringsprosess der uavhengighet av

partier og interessegrupper er blitt en sentral del av den journalistiske yrkesideologien (Allern

4

2001:13). Pressens kamp for å sette sin egen dagsorden har vært en viktig del av denne

profesjonaliseringsprosessen, og det har særlig gitt seg utslag i en skjerpet årvåkenhet overfor

kildene (Raaum 1999). Idealet er å være fri og ubundet i forhold til kilder og andre krefter

som vil styre mediene. Det er en betingelse for journalistikkens integritet. Integritet og

troverdighet kan betraktes som den viktigste egenkapitalen journalistikken har, og dermed det

som gir mediene legitimitet i samfunnet (Allern 1997:9). Profesjonaliseringen av

journalistikken utgjør dermed et viktig grunnlag for den journalistiske oppfatning av egen

yrkesrolle, der idealet er å være en uavhengig og kritisk gransker i samfunnet, som setter sin

egen dagsorden, uavhengig av krefter som vil påvirke mediene. Profesjonaliseringen har også

gitt rom for en mer pågående og kritisk journalistikk (Roppen).

Også for lokalpressen er det kritiske samfunnsoppdraget et viktig ideal. Samtidig kan

lokalpressen på mange måter sies å ha et dobbelt og til dels motsetningsfylt oppdrag, der den

er både en kritiske granskeren og en lokal patriot. Lokalmediene skal være korrektivet som

stiller de kritiske spørsmålene og gransker de som har makta i lokalsamfunnet, samtidig skal

de også være et lim som binder innbyggerne sammen, og som bidrar til folks følelse av

tilhørighet og identitet med lokalsamfunnet sitt. Mange lokalaviser definerer også

lokalpatriotismen som en viktig del av sin samfunnsrolle. Også i sentrale mediepolitiske

dokumenter er lokalmedienes betydning i forhold til lokal identitet og tilhørighet tillagt vekt

(ref). Her er vi inne på det vi kan kalle lokalpressens doble og til dels svært motsetningsfylte

oppdrag (Mathisen 2010). Lokalpressen skal fylle den kritiske samfunnsrollen, være

vaktbikkja i lokalsamfunnet som stiller de kritiske spørsmålene til sine egne mektige aktører,

samtidig skal de være limet i lokalsamfunnet, som bygger lokal identitet og tilhørighet, og

som er vaktbikkje på vegne av lokalsamfunnet.

Og i lokale kampsaker blir denne motsetningen ekstra tydelig. Slike saker stiller avisene

overfor store utfordringer i spennet mellom å være patriot og kritiker, mellom å kjempe for

det lokale og også ivareta den kritiske rollen, stille kritiske spørsmål til sine egne, være

nyansert og slippe flere ulike syn og kilder til i spaltene. De fleste lokalaviser mener det er en

viktig del av deres patriotiske samfunnsoppdrag å kjempe for lokale goder og tilbud, og være

lokalsamfunnets vaktbikkje i forhold til beslutningstakere i sentrale strøk, beslutningstakere

som tar avgjørelser som får stor innflytelse for innbyggerne i lokalsamfunnet. For alle

lokalsamfunnene på Helgeland som er berørt av flyplasstriden, vil avgjørelsen ha stor

betydning for næringslivets vilkår, for transportmuligheter, for befolkning og muligheten til

utvikling av lokalsamfunnet.

5

1.5. Formål og problemstillingFormålet med denne delstudien er å se hvordan de tre lokalavisene Rana Blad, Helgelands

Blad og Helgeland Arbeiderblad dekte flyplasstriden på Helgeland høsten 2010.

Problemstillingen er følgende:

Hvordan dekker HB, HA og RB striden om ny storflyplass på Helgeland?

Problemstillingen besvares gjennom følgende forskningsspørsmål:

-Hvilke kilder får komme til orde i de tre avisene?

-Hvordan vinkler avisene nyhetsstoffet i denne saken?

-i hvilken grad og på hvilken måte stiller avisene kritiske spørsmål til sine egne aktører?

-Hvilke vinklinger og tolkningsrammer ser vi i avisdekningen?

-Hvilke forskjeller og hvilke likheter ser vi mellom de tre avisene?

-Hvordan argumenterer de tre avisene på lederplass i denne striden?

2. 0. Metodiske valgDenne studien er en innholdsanalyse av de tre avisenes dekning av denne saken fra 13.

september til 31.desember 2010. Perioden er valgt delvis av praktiske årsaker, for å avgrense

en delstudie av dette omfanget, delvis begrunnet i at avisdekningen og debatten rundt både

flyplasstriden og mediedekningen i seg selv skjøt ekstra fart tidlig på høsten 2010. Perioden

favner dermed et tidsrom der flyplassaken var hyppig framme i nyhetsbildet i alle de tre

avisene. Dette materialet teller 165 artikler eller oppslag, fordelt på 77 fra Rana Blad, 51 fra

Helgeland Arbeiderblad og 37 i Helgelands Blad.

Studien består av et triangulert design, med både kvantitativ og kvalitativ innholdsanalyse.

Med triangulering menes at forskeren bruker både kvalitative og kvantitative metoder for å

fullt ut forstå et fenomen. Begrepet er hentet fra marin navigering, og handler om å tilnærme

seg et fenomen fra ulike posisjoner. Kvantitativ metode handler om å telle, mens kvalitativ

handler om å gå i dybden og finne det typiske og karakteristiske. En kvantitativ undersøkelse

defineres som en analyse av et materiale som lar seg behandle som tall, og kan testes. Målet er

å finne sammenhenger eller strukturer i materialet, eller teste ut hypoteser som er satt opp på

forhånd (Østbye et al 2002:157). Målet med å lage en kvantitativ innholdsanalyse av de tre

6

Helgelandsavisenes dekning av flyplass-saken, var å få et bilde av hvordan denne dekningen

ser ut: hvordan vinkles artiklene? Hvilke kilder får komme til orde? Hvilke kilder stiller

avisene kritiske spørsmål til? Hvilke tema er mest framtredende? Med andre ord, den

kvantitative innholdsanalysen gir et bilde av mønsteret i dekningen. Den kvantitative

metodens styrke er å gi oversikt og en innsikt i bredden i materialet, og gjøre det mulig å

tallfeste noen forekomster. Nyhetsstoffet er også analysert med kvalitativ metode; med sikte

på å si noe om vinkling og tolkningsrammer. Styrken ved kvalitativ metode handler om å

kunne si noen om det typiske og karakteristiske, og gå i dybden. I den kvalitative analysen har

jeg også skilt ut de artiklene som kategoriseres som kritiske, og gjort en dybdestudie av dem.

Formålet med dette har vært å kunne si noe om hvem avisene stiller kritiske spørsmål til, hva

spørsmålene handler om og på hvilket grunnlag de stilles. Jeg har også foretatt en dybdestudie

av de artiklene som tar opp mediedekningen i seg selv som tema. I tillegg består den

kvalitative analysen av en tekstanalyse av lederartiklene i denne perioden, med sikte på å

kunne si noe om hva de tre avisene argumenterer for på lederplass i flyplassaken, og på

hvilken måte det argumenteres. En lederartikkel er en subjektiv og argumenterende tekst, og

tilkjennegir avisas standpunkt i den saken de tar opp. Formålet med en argumenterende tekst

er å overbevise mottakeren om en handling, et standpunkt eller en vurdering. I denne analysen

har jeg brukt Toulmins skjema for argumentasjonsanalyse. Denne analysen handler om å

skille ut byggesteinene i argumentasjonen, for å få fram påstand, argumentasjon og premiss

(Bergström och Boreus 2000).

3.0. Kvantitativ innholdsanalyse

3.1. Avisenes kildebrukI analysen har jeg sett på kildebruken i avisene: hvor mange kilder de bruker og hvem som

blir kilder. Ved å velge sine kilder, har journalistikken makt til å bestemme hvilke stemmer

som skal høres i det offentlige rom, og hvem som blir tildelt den symbolske makten til å

definere virkeligheten i den offentlige debatt. I følge Ericsson er nyheter et produkt av

transaksjoner mellom journalister og deres kilder (Ericsson et al 1986:377). I følge Sigurd

Allern har pressens valg av kilder en avgjørende innflytelse på hvilke institusjoner, grupper

eller personer i samfunnet som er i eller ute av fokus (2001:66). I valget av kilder, er mediene

også med på å bestemme hvem som skal få påvirke dagsorden (Dearing og Rogers 1996:5).

Viktigheten av kildebredde og kildemangfold er understrekt i Vær Varsom-plakaten, Det er et

viktig presseetisk moment å tilstrebe bredde i kildevalget. I det ligger det også ei oppfatning

av at det ikke anses som god journalistikk å skrive artikler basert på kun en kilde. Flere kilder

7

betyr at flere stemmer får muligheten til å høres i det offentlige rom. Det betyr også at saken

kan belyses fra flere ulike ståsted, og den ene kilden blir ikke enerådende med sin beskrivelse

av virkeligheten. Å bruke flere kilder er også en måte journalisten kan gjøre seg mindre

avhengig av kildene på, og sjekke den ene kildens utsagn opp mot andre.

Tabell 1: Antall kilder i avisene oppgitt i prosent

Antall kilder Rana Blad Helgeland Arbeiderblad

Helgelands Blad

1 kilde 39 33.3 48.62 kilder 30 27.3 24.33 kilder 13 25.5 114 kilder 9 6 115 eller flere kilder 9 8 5.4

(N=77) (N=51) (N=37)

Ingen av artiklene var uten kildehenvisninger i det hele tatt, mens artikler med en kilde utgjør

den største kildekategorien i alle tre avisene. Men graden av enkildejournalistikk varierer:

Helgelands Blad er den avisen som har flest enkildesaker, med nær 50 prosent. Helgeland

Arbeiderblad har færrest artikler med en kilde. Her har om lag en tredjedel av artiklene kun en

kilde. Rana Blad ligger midt i mellom, med 39 prosent. Alle tre avisene ligger høvelig likt i

andel artikler med to kilder, på 25-30 prosent. Rana Blad er den avisen som klart har flest

oppslag med fem eller flere kilder. Hvis vi slår sammen de to siste kildekategoriene, ser vi at

18 prosent av stoffet i Rana Blad har fire kilder eller mer. Tilsvarende for Helgeland

Arbeiderblad er 14 prosent, og 16 for Helgelands blad. Ni prosent av artiklene har fem eller

flere kilder, og en like stor andel har fire kilder.

Tabell 2: Kildenes kjønn

Jeg har også registrert hvilket kjønn hovedkildene har:

Kilde Rana Blad Helgeland Arbeiderblad Helgelands Blad

Menn 82 77 76.5

Kvinner 18 23 23.5

N (77) (51) (37)

Tendensen synes klar i alle tre avisene: flyplasstriden er en sak der mennene dominerer i

spaltene. Hovedkilden i alle tre avisene er menn i 76– 82 prosent av artiklene. En rekke

8

tidligere undersøkelser av kilder og kjønn, viser at under en femtedel av nyhetsmedienes

kjønn er kvinner, og den tendensen blir befestet i denne studien.

Tabell 3: Bruk av skriftlige kilder i avisene

Jeg har også skilt ut de artiklene der det refereres til en skriftlig kilde, enten alene eller i

tillegg til andre, muntlige kilder. Det dreier seg i hovedsak om offentlige brev, referater fra

offentlige møter eller rapporter av ulikt slag.

Rana Blad Helgeland Arbeiderblad Helgelands Blad10.4 2 29.7(N=77) (N=51) (N=37)

Bruken av skriftlige kilder varierer mellom avisene, og Helgelands Blad er helt klart den som

hyppigst bruker skriftlige kilder. Avisen referer både til offentlige brev og dokumenter, samt

rapporter som kilder. Rana Blad bruker skriftlige kilder i noe grad, oftest er det snakk om

offentlige brev, mens Helgeland Arbeiderblad er den som i minst grad bruker skriftlige kilder

i denne perioden. Til sammenligning viste Allerns avisundersøkelse fra 2001 at 26 prosent av

nyhetsartiklene i hans materiale refererte til en skriftlig kilde som den viktigste kilden i

artikkelen (2001: 165). Her gjaldt det imidlertid som den viktigste kilden, mens tellingen av

de skriftlige kildene i de tre Helgelands-avisene favner også kilder som ikke er hovedkilden.

3.2. Hvem er hovedkilder?Jeg har delt kildene inn i 14 kategorier, og gjort en egen analyse av hvem som er avisenes

hovedkilder. Med hovedkilder menes den kilden som framstår som viktigst i artikkelen, slik

det kommer fram i tittel og ingress, eller den som er sitert først i artikler med flere kilder.

9

Tabell 4 kildegruppe – hovedkilde i avisene, oppgitt i prosent:

Kildegruppe Rana Blad Helgeland Arbeiderblad

Helgelands Blad

PLU 9 0 3HL 4 16 5Avinor 8 6 11Luftfartstilsynet 5 0 13Departement 4 4 8Stortingspolitiker 6 8 0Fylkespolitiker 18 6 8Ordfører 16 16 11Øvrig lokale politikere

3 8 3

Næringsliv 18 22 11Lokale medier 1 2 3Ekspert/forsker 4 4 8Grasrot 4 6 8Annet 1 2 5Skriftlig kilde 0 2 3N (77) (51) (37)

Den kildegruppen Rana Blad oftest har som viktigste kilde, er næringslivet og

fylkespolitikerne, med lokale ordførere på tredjeplass og Polarsirkelen Lufthavnutvikling og

Avinor på fjerde. Hvis vi slår sammen kategoriene lokal ordfører og øvrige lokalpolitikere,

utgjør denne kildegruppen samlet 19, omtrent like stor andel som næringsliv og

fylkespolitikere. Vi kan dermed si at de kildegruppene som oftest er hovedkilden når Rana

Blad omtaler flyplasstriden, er enten lokalpolitikere, fylkespolitikere eller næringslivet.

For Helgeland Arbeiderblads del er næringslivet den kildegruppen som oftest er hovedkilde i

sakene. Mye av årsaken ligger i dekningen av Coop-striden, som avisen brakte flere artikler

om, med ulike Coop-aktører som kilde. Også flyplassaktøren Helgeland Lufthavn er en viktig

kilde for avisen, med 16 prosent. Den samme andelen får de lokale ordførerne. Hvis vi slår

sammen kategoriene lokale ordførere og øvrige lokalpolitikere, utgjør kildegruppen totalt 24

prosent. Vi kan dermed si at de tre viktigste kildegrupperingene i Helgeland Arbeiderblads

artikler, er lokale politikere, næringslivet og Helgeland Lufthavn.

For Helgelands Blads vedkommende ser vi at Luftfartstilsynet er den kildegruppen som oftest

er hovedkilde i artiklene, med 13 prosent. Også Avinor er en viktig kildegruppe, med 11

prosent. De lokale ordførerne og næringslivet er hovedkilde i like stor andel hver, 11 prosent.

Vi kan dermed si at Helgelands Blad i større grad enn de to andre avisene bruker det

10

luftfartsfaglige miljøet som hovedkilder. Gruppen eksperter eller forskere rommer i hovedsak

meteorologer og andre eksperter innen luftfart. Hvis vi slår sammen kildegrupperingene for

Avinor, Luftfartstilsynet og eksperter, så er hovedkildene i over 30 prosent av Helgelands

Blad sine artikler det vi kan kalle fagekspertise, og da i hovedsak flyfaglig ekspertise.

Det er noen forskjeller i tendensene til hvem de tre avisene hyppigst bruker som hovedkilder i

sakene sine. Vi ser at de to flyplassaktørene Helgeland Lufthavn og Polarsirkelen

Lufthavnutvikling er kilder i ulik grad. Helgeland Arbeiderblad bruker ”sin” flyplassaktør

som hovedkilde i 16 prosent av artiklene, mens Rana Blad tilsvarende bruker Polarsirkelen

Lufthavnutvikling som hovedkilde i 8 prosent av artiklene. Helgeland Arbeiderblad bruker

altså sin flyplassaktør som hovedkilde oftere enn Rana Blad gjør med sin. Og Helgelands

Blad har flere saker med Helgeland Lufthavn som hovedkilde enn Polarsirkelen

Lufthavnutvikling.

3.3. Hvilke kilder kommer hyppigst til orde?Jeg har også registrert alle kildegrupperinger i alle artiklene, uten å ta hensyn til hvem som

framtrer som den viktigste kilden. Her er det altså talt flere kildegrupper i de artiklene der

flere kildegrupper er intervjuet. Jeg presenterer her resultatet i synkende rekkefølge, med en

tabell for hver avis.

Tabell 5: Kilder i Rana Blad, oppgitt i prosent

Kildegruppering Prosent

Fylkespolitikere 30

Lokale ordførere 26

PLU 22

Næringsliv 18.2

Stortingspolitiker 14.3

Avinor 11,7

Ekspert/forsker 9,1

Luftfartstilsynet 9.1

Departement 7.8

Helgeland lufthavn 7.8

lokale politikere 6.5

Lokale medier 5.2

Annet 5.2

11

Grasrot 3.9

N (77)

Tabell 6: Kilder i Helgeland Arbeiderblad, oppgitt i prosent

Kildegruppering Prosent

Næringsliv 33.3

Lokale ordførere 29.4

HL 23.5

Fylkespolitikere 21.6

Stortingspolitikere 11.8

Lokale politikere 9.8

grasrot 9.8

Annet 9.8

PLU 7.8

Avinor 5.9

departement 5.9

Lokale medier 5.9

Forsker/ekspert 5.9

Luftfartstilsynet 0

N (51)

Tabell 7: Kilder i Helgelands Blad, oppgitt i prosent

kildegruppering prosent

Helgeland Lufthavn 24.3

Lokale ordførere 21.6

luftfartstilsynet 18.9

Næringsliv 16.2

Avinor 13.5

Fylkespolitiker 13.5

Annet 13.5

Ekspert/forsker 10.8

12

PLU 8.1

Departement 8.1

Grasrot 8.1

Lokale medier 5.4

stortingspolitikere 2,7

Lokale politikere 2.7

N (37)

Hvis vi slår sammen de 14 kildekategoriene til 7 hovedkategorier, får vi et tydeligere bilde

over mønsteret av hvilke kildetyper avisene oftest slipper til i spaltene.

Tabell 8: Kildegrupper i prosent1

Kildegrupper Rana Blad Helgeland

Arbeiderblad

Helgelands Blad

Lokale politikere2 32.5 39 24.3

fylkespolitikere 30 21 13.5

Storting og

departement

22 18 11

Flyfaglig ekspertise3 30 12 43

Næringsliv 18 33 16

flyplassaktørene4 30 31 32

grasrot 4 10 8

N (77) (51) (37)

1 Tabellen favner alle registrerte kildegrupper i artiklene, ikke bare hovedkilden.2 Denne kategorien omfatter lokale ordførere og andre politikere.

3 Denne kategorien inkluderer Avinor, Luftfartstilsynet og kildegruppen eksperter, som for eksempel metereologer,

4 Denne kategorien inkluderer de to flyplassprosjektene Polarsirkelen Lufthavnutvikling (PLU) i Mo i Rana and Helgeland Lufthavn (HL) i Mosjøen.

13

Vi ser altså noen ulike tendenser i kildevalget til de tre avisene. Lokale politikere og ordførere

er den kildegruppen som kommer hyppigst til orde i både Rana Blad og Helgeland

Arbeiderblad, mens i Helgelands Blad er den flyfaglige ekspertisen dominerende. Den

flyfaglige ekspertisen er minst brukt i Helgeland Arbeiderblad, mens næringslivet er en

hyppigere brukt kildegruppe i denne avisen enn i de to andre. Og flyplassaktørene samlet

kommer til orde i nær en tredjedel av nyhetsmaterialet. I tabell 5 så vi at PLU er kilde i 22

prosent av artiklene i Rana blad, mens Helgeland Lufthavn er kilde i 23. 5 prosent av artiklene

i Helgeland Arbeiderblad. Altså intervjuer HA oftere ”sin” flyplassaktør enn Rana Blad gjør

med sin. I Helgelands Blad ser vi at Polarsirkelen Lufthavnutvikling er intervjuet sjeldnere

enn Helgeland Lufthavn. Førstnevnte er kilde i 8 prosent av artiklene, mens Helgeland

Lufthavn er intervjuet i nær en fjerdedel av sakene. Næringslivet som kildegruppe er størst i

Helgeland Arbeiderblad. Det skyldes nok langt på vei striden rundt Coops tildeling av penger

til Polarsirkelen Lufthavnutvikling, som fikk mye spalteplass i avisa. Og grasrotkildene

kommer hyppigst til orde i Helgeland Arbeiderblad, med rundt ti prosent.

Men til tross for disse forskjellene, så er hovedtrekkene i de tre avisenes kildevalg klar: det er

lokale politikere, næringsliv, den flyfaglige ekspertisen og flyplassaktørene som er de

dominerende stemmene hvis vi ser de tre avisene under ett, mens grasrota i liten grad kommer

til orde. Flere tidligere undersøkelser av kildevalg i norske aviser viser en tendens til at

vanlige mennesker blir intervjuet i større grad i lokalpressen enn i rikspressen (Allern 2001,

Mathisen 2007). Denne tendensen finner vi ikke i de tre Helgelands-avisenes omtale av

flyplass-striden. Både avisenes leserbrevsider i papirutgaven og kommentarfeltene på nett

viser at mange er engasjert i flyplassaken og mange gir uttrykk for sine meninger om den.

Likevel blir vanlige mennesker sjelden gitt mulighet til å si hva de synes i journalistenes

nyhetsartikler om saken. Kildevalget i nyhetsartiklene er topptungt. Det er flyplassaktørene,

politikerne, næringsliv og ekspertisen som blir synlige stemmer i denne saken.

3.4. TemaHvilke tema knyttet til flyplasstriden er dominerende i avisdekningen? Her har jeg delt

variabelen inn i syv kategorier: lokaliseringsstrid, saksbehandling, tekniske eller værmessige

forhold, ringvirkninger av storflyplass, utvidelse av Stokka lufthavn, avisdekning og

debattklimaet i saken, og en restkategori for de artiklene som ikke lot seg plassere i de øvrige

kategoriene.

14

Tabell 9: Tema i avisdekningen, i prosent,

Tema Rana Blad Helgeland

Arbeiderblad

Helgelands Blad

lokaliseringsstrid 37 47 38

saksbehandling 23 10 16

Tekniske/værmessige

forhold

10 18 11

Ringvirkninger av

storflyplass

17 9 3

Utvidelse av Stokka 1 6 19

Avisdekning/debattklima 10 13 13

Vanskelig å bestemme 1 6 0

N (77) (51) (37)

Lokaliseringsstriden er det dominerende tema for alle tre avisene. I Helgelands Blad er

utvidelse av Stokka også viktig, men det temaet får ikke like mye omtale i de andre to

avisene, med en prosent i Rana Blad og seks i Helgeland Arbeiderblad. Den ene prosenten i

Rana Blad-materialet skyldes stoffutveksling mellom de to apresseavisene, og er en artikkel

fra Helgeland Arbeiderblad. Tekniske og værmessige forhold er viktigst for Helgeland

Arbeiderblad, mens ringvirkninger av storflyplass blir mest skrevet om i Rana Blad. Alle tre

avisene har også en del artikler som handler om selve avisdekningen av saken eller

debattklimaet i striden.

3.5. Vinkling: positiv omtale av eget prosjekt, negativ omtale av motpartenJeg har også sett på hvordan avisene har vinklet artiklene, og her har jeg delt dem inn i syv

kategorier: positiv eller negativ for PLU, positiv eller negativ for HL og positiv eller negativ

for utbyggingen ved Stokka lufthavn. Med negativ vinkling menes artikler som har et klart

hovedfokus som er negativt vinklet mot henholdsvis PLU, HL og Stokka. Med positiv

vinkling menes artikler som har et klart hovedfokus som er vinklet til fordel for henholdsvis

PLU, HL og Stokka, og taler prosjektets sak. Med nøytral vinkling: artikler som verken er

negativt eller positivt vinklet i forhold til prosjektene. I de tilfellene der det har hersket tvil,

eller vinklingen har vært vanskelig på bestemme, har jeg i hovedsak kodet artikkelen som

nøytral, for å unngå å få urettmessige store utslag i positiv eller negativ retning.

15

Tabell 10: Vinkling på flyplasstriden i de tre avisene, oppgitt i prosent

Vinkling Rana Blad Helgeland

Arbeiderblad

Helgelands Blad

Positiv til PLU 52 12 5

Negativ til PLU 4 33 24

Positiv til HL 5 28 5

Negativ til HL 16 4 19

Positiv til Stokka 1 6 22

Negativ til Stokka 0 0 0

Nøytral 22 18 24

N (77) (51) (37)

En overvekt av artiklene i Rana Blad er vinklet positivt for Polarsirkelen Lufthavnutvikling,

med 52 prosent. Altså er over halvparten av artiklene i Rana Blad vinklet positivt til

alternativet i Rana, og 16 prosent negativt vinklet for Helgeland Lufthavnutvikling. Med

andre ord handler vinklingen i stor grad om positiv omtale av eget prosjekt og negativ omtale

av det konkurrerende, men der det gis mer plass til positiv omtale av eget prosjekt enn negativ

av det konkurrerende. Tendensen er den samme i Helgeland Arbeiderblad, men her er andelen

negativ omtale av Ranaprosjektet større enn den positive omtalen av Vefsn-prosjektet. HA har

også 12 prosent artikler som er positivt vinklet for PLU. Dette skyldes i hovedsak

stoffutvekslingen mellom Rana Blad og HA. I Helgeland Arbeiderblad-materialet finnes flere

artikler fra Rana Blad om flyplasstriden, og flere av dem er artikler som tydelig er positivt

vinklet for PLU.

I Helgelands Blad er tendensen klar til at omtalen av både Helgeland Lufthavn og

Polarsirkelen lufthavnutvikling i hovedsak er negativt vinklet. Andelen positiv omtale av

begge prosjektene er på 5 prosent, mens en fjerdedel av artiklene bringer en negativ vinkling

av PLU, og nær en femtedel en negativ vinkling av HL. Hvis vi går tilbake til tabellene om

kildegrupperinger, er det også interessant å se at PLU er hovedkilde i 3 prosent av Helgelands

Blads artikler. Totalt er PLU intervjuet i 8 prosent av artiklene i Helgelands Blad, mens

prosjektet er omtalt i en negativt vinklet form i nær en fjerdedel av artiklene. PLU får med

andre ord ikke komme til orde og bringe sitt syn, eller kommentere de nyhetene HB bringer

16

om prosjektet i Rana i særlig stor grad. Helgeland Lufthavn derimot, er kilde i en langt større

andel av sakene.

En tendens i avismaterialet for alle tre avisene, er at omtalen av ens eget prosjekt eller egne

aktører er positivt vinklet, og omtalen av de andre er tilsvarende negativ.

3.6. Kritiske spørsmålI analysen har jeg også sett på i hvor stor grad avisene stiller kritiske spørsmål til aktørene de

intervjuer. Med kritiske artikler mener jeg her artikler der det tydelig framgår av teksten at

journalisten har stilt kritiske spørsmål til kildene. Kritisk er ikke det samme som negative

artikler. Materialet rommer flere artikler som er positivt vinklet til fordel for et av prosjektene,

men der det samtidig stilles kritiske spørsmål til aktørene. I hvor stor grad journalisten stiller

kritiske spørsmål, er med på å vise i hvor stor grad journalisten ettergår kildens framstilling av

en sak eller opplysninger vedkommende gir. Et sentralt ideal i journalistikken er

uavhengigheten i forhold til kildene, og graden av kritiske spørsmål og motforestillinger mot

det kildene forteller, er også med på å underbygge journalistikkens uavhengighet og

troverdighet.

Tabell 11: Kritiske artikler

Rana Blad Helgeland Arbeiderblad Helgelands Blad

28.6 27.5 35

(N=77) (N=51) (N=37)

Tendensen er ganske lik i de tre avisene. I rundt en tredjedel av nyhetsartiklene stilles tydelige

kritiske spørsmål til en eller flere av aktørene som er intervjuet. Helgeland Arbeiderblad og

Rana blad B ligger på 27.5 og 28.5 prosent, mens Helgelands Blad stiller kritiske spørsmål i

noe større grad, med 35 prosent.

3.7. Kritisk til egne aktører?Men hvem er det avisene stiller kritiske spørsmål til? I hvor stor grad er det egne aktører, altså

aktører fra deres eget lokalsamfunn eller flyplassprosjekt som får disse spørsmålene? I den

kvantitative analysen har jeg også skilt ut de artiklene der avisene stiller tydelig kritiske

spørsmål til egne aktører.

17

Tabell 12. Andelen artikler der avisen stiller kritiske spørsmål til egne aktører, i prosent

Rana Blad Helgeland Arbeiderblad Helgelands Blad

5.2 12 5.4

(N=77) (N=51) (N=37)

Her ser vi et skille mellom Helgeland Arbeiderblad og de to andre avisene. 12 prosent av

artiklene i denne avisen stiller kritiske spørsmål til sine egne, mens den tilsvarende andelen i

de to andre avisene er 5.2 og 5.4. Noe av forklaringen på Helgeland Arbeiderblads høyere

andel her, er stoffutvekslingsavtalen med Rana Blad. Flere av artiklene i denne kategorien er

laget av Rana Blad, med et tydelig kritisk fokus mot Vefsn-aktørene. Det kan synes som om

Helgeland Arbeiderblad trykker flere av Rana Blads Vefsn-kritiske artikler, enn motsatt, altså

at Rana Blad trykker artikler fra Helgeland Arbeiderblad med et Rana-kritisk fokus. Men det

er ikke bare i artiklene som har opprinnelse i Rana Blad at de kritiske spørsmålene til Vefsn-

aktørene kommer.

Men til tross for noen forskjeller mellom de tre avisene, er hovedtendensen klar: ingen av de

tre avisene er kritiske mot sine egne i noen særlig stor grad. De kritiske spørsmålene blir

hovedsakelig rettet mot aktører utenfor eget lokalsamfunn. Og hvis vi vender tilbake til

analysen av vinkling sammenholdt med kilder, ser vi også en tendens til at avisene skriver

kritisk om andre aktører, uten at de får svare for seg. Rana Blad er den avisen som i størst

grad lar de andre aktørene komme til orde og svare på spørsmål. Helgelands Blad er mer

tilbøyelig til å stille kritiske spørsmål til Helgelands Lufthavn enn til Ranaprosjektet

Polarsirkelen Lufthavnutvikling.

4.0. Kvalitativ analyse av kritiske artiklerDen kvantitative studien forteller om omfanget av kritiske spørsmål, og i hvor stor grad

avisene retter dem mot egne aktører. Men for å kunne si noe mer om innholdet i denne

kategorien artikler, har jeg også foretatt en dybdestudie av tekstene som har et tydelig kritisk

preg. Her har jeg også sett på hvilke aspekter ved saken som ligger til grunn for de kritiske

spørsmålene: hvilke aktører får kritiske spørsmål? Hvordan blir de kritiske spørsmålene stilt,

og hva er premissene som ligger til grunn eller utgangspunktet for de kritiske spørsmålene?

18

4.1. Rana BladRana Blad-materialet favner 77 artikler, eller oppslag; i mange av tilfellene dreier det seg om

oppslag med flere undersaker. 22 av sakene har tydelige kritiske spørsmål mot en eller flere

kilder.

4.1.1. Egne aktørerFire av artiklene i materialet har tydelig kritiske spørsmål mot egne aktører. I to tilfeller

gjelder det PLU ved daglig leder Henrik Johansen. Artikkelen ”Avviser flypåstander” 21.09

er en artikkel positivt vinklet for flyplassprosjektet i Rana. Likevel må Johansen svare på

spørsmål knyttet til flyplasstrukturen på Helgeland. Avisa forteller om et brev fra Avinor med

flere kritiske innvendinger mot PLU (”Avinor-kritikk av flyplassprosjekt”), der Henrik

Johansen kommenterer kritikken, og sier at han står for framstillingen. Denne saken er laget

av HA, og en del av stoffutvekslingen mellom de to avisene. I HA-versjonen er det også

tydelig stilt en rekke kritiske spørsmål til Johansen, men på trykk i Rana Blad står en kortere

versjon, der flere av spørsmålene er kuttet bort. Også stortingsrepresentant Strøm fra Rana

kritiske spørsmål der han utfordres til å flagge standpunkt i flyplassaken, og må svare på om

han ikke viser svak ryggrad ved å ikke ta stilling (”Tviler på enighet” 30.10).

4.1.2. Helgeland Lufthavn og aktørene i VefsnDet er i all hovedsak Helgeland Lufthavn og andre aktører i Vefsn som får de kritiske

spørsmålene fra Rana Blad. I fem av artiklene er det Helgeland Lufthavn som må svare, i fire

er det andre aktører fra Vefsn og talspersoner for Drevja-alternativet. I ni av av de 22 artiklene

med klare kritiske spørsmål er spørsmålene rettet direkte til aktører i Mosjøen. Når Helgeland

Lufthavn får kritiske spørsmål, handler det blant annet om at selskapet er lite tilgjengelig for

pressen, og at det er vanskelig for journalistene å få svar. Helgeland Lufthavn får kritiske

spørsmål fordi de ikke går ut med værmålingene som er gjort, og fordi de ikke vil

kommentere saken (”Målingene er klare 24.11). Når avisa ikke lykkes med å få tak i daglig

leder Bjørn Larsen, må ordfører Løvdahl i Vefsn svare på kritiske spørsmål (”Ikke sett

rapporten” 2.12). Daglig leder Bjørn Larsen i Helgeland Lufthavn får også e spørsmål knyttet

til realismen i planene om å anlegge flyplass i Drevja, og tallene de legger til grunn

(”Vingeklippet” 24.12). Han må blant annet svare på: ”Det er per i dag ingen flyplasser i

Norge som bruker denne typen prosedyrer. Hvorfor har dere brukt dette?”. Og Vefsnordfører

Løvdahl må svare på om det er riktig å bruke fem millioner kroner fra Vefsna-fondet til denne

saken (”-Dårligere tall enn jeg ventet” 24.12). Vi kan dermed si at de kritiske spørsmålene til

Helgeland Lufthavn både handler om mangel på svar, dokumentasjon og at aktørene ikke er

19

tilgjengelige for pressen, samt kritiske spørsmål til realismen i prosjektet, og til kommunens

pengebruk.

Også aktørene i Coop- striden får kritiske spørsmål (”Får unnskyldning etter kritikk” 9.1).

Avisa har også prøvd å få styrelederens kommentar, uten å lykkes:

”Styreleder Kåre Nyland har ikke besvart Rana Blads henvendelser om denne saken.

Derfor kan vi heller ikke bringe på det rene hvorfor Nyland valgte å gå ut mot sin egen

direktør da han slo fast at det ikke hadde vært forutsatt at saken i hans fravær skulle

behandles verken av styret eller annet organ i organisasjonen.

Franziska Wika får kritiske spørsmål flere ganger at hun anmeldte Rana Blad og en anonym

filmaker (”Politianmeldte uten partiets velsignelse” 11.12). Avisa prøver å få Wika i tale, uten

å lykkes: ”Til tross for gjentatte henvendelser på telefon og beskjeder på sms og mail til Wika

i går, lyktes ikke RB å komme i kontakt med politikeren”. 15.12 forteller Rana Blad at saken

har vært behandlet i et styremøte i Vefsn V, men Wika er taus (”Taus etter styremøte”). Avisa

lister opp en rekke spørsmål de har bedt Wika svare på, som handler om hennes håndtering av

saken og partiets reaksjon, men får altså ikke noe svar.

4.1.3. Aktørene på Ytre HelgelandOgså aktører på Ytre Helgeland får kritiske spørsmål fra Rana Blad. Det gjelder Helgelands

Blads redaktør, med bakgrunn i en kommentarartikkel og Helgelands Blads versjon av det

kilder har sagt (”Avinor avviser brudd”, med undersaken ”-Les Helgelands Blad” 1.10). Og

det gjelder Helgeland Regionråd, regionrådet for kommunene på Ytre Helgeland. Bakgrunnen

er at regionrådet sendte et krast brev til Samferdselsministeren, der Rana-aktørene kritiseres

for å lage støy og press i flyplassaken og snike i køen. Brevet ble imidlertid sendt uten at alle

ordførerne som sto oppført med underskrifter gikk god for innholdet (”Visste ikke om brevet”

22.12). Regionrådsleder Ivan Haugland, ordfører i Leirfjord kommune, må svare på kritiske

spørsmål både om innholdet i brevet og prosessen forut.

Et tydelig fellestrekk ved disse er at det har vært satt fram negativ kritikk av Ranaaktørene og

Polarsirkelen lufthavnutvikling i forkant: Rana Blad stiller kritiske spørsmål til aktører på

Ytre Helgeland etter at de har kritisert PLU.

4.1.4 Rikspolitikere og fylkespolitikereRikspolitikerne får kritiske spørsmål om håndtering av saken, og utfordres på å skjære

gjennom og få fortgang. (”Fortsatt i det blå”, med undertittel ”-Må bli enige” 23.10).

20

Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa blir utfordret på at befolkningen på Helgeland

ikke får svar i flyplassaken (”Ministeren holder tett” 6.11). Også politikerne på fylkesnivå får

kritiske spørsmål. Fylkesrådsleder Odd Eriksen utfordres på å ta stilling og flagge standpunkt

(”Vil ikke ta stilling nå” 5.11). I tillegg får også Luftfartstilsynet kritiske spørsmål knyttet til

saksgangen, og det at konsesjonssøknaden blir lagt på is. Flere aktører sier til Rana Blad at de

tror det er politikere som har trukket i trådene, og det må seksjonssjef Jørn Eirik Seljeås i

Luftfartstilsynet svare på (”Tilsynet svarer” 6.11).

4.2. Helgeland Arbeiderblad:Kvantitativ favner materialet 51 artikler. 14 av dem har tydelig kritiske innslag, der

journalisten stiller tydelige kritiske spørsmål eller retter et kritisk søkelys mot aktørene. Det

gir en prosentandel på 28.

4. 2.1 Egne aktørerProsentmessig er Helgeland Arbeiderblad den avisa som i størst grad stiller kritiske spørsmål

til egne aktører. I flere av artiklene er det flere aktører som får kritiske spørsmål samtidig; det

dreier seg om både ordfører Løvdahl samt aktørene i Helgeland Lufthavn (”Trenger tid til å

utrede” 2.12), og ordfører Løvdahl og Coop-aktørene fra Vefsn (”Mener Coop ikke er tjent

med Ribe” 9.11). I den førstnevnte av disse to artiklene blir ordfører Løvdahl bedt om å

kommentere tallene til værrapporten til Helgeland Lufthavn. Avisa har et kritisk fokus mot

Helgeland Lufthavn for å være utilgjengelig og ikke ville kommentere eller svare på

spørsmål. Artikkelen forteller tydelig om flere forsøk på å nå fram til daglig leder, uten å

lykkes. Også i en sak om er positivt vinklet for Hegleland Lufthavn (”Mer å gjøre for Larsen”

15.12) er utilgjengelighet og mangel på svar til pressen grunnlaget for de kritiske spørsmålene

som stilles. Nyheten er at stillingen til daglig leder er utvidet fra 50 til 80 prosent i forbindelse

med utredningsarbeidet. Avisa prøver å finne svar på daglig leder Larsens lønnsnivå, men det

er vanskelig. Styreleder Steffen Nervik husker det ikke, det går ikke fram av regnskapet, og

Larsen selv er ikke tilgjengelig, noe avisa gjør tydelig rede for: ”HA forsøkte på nytt tirsdag å

få kontakt med Larsen, for å få han til å opplyse om lønna og hvordan det nå ellers jobbes

med prosjektet, men den eneste kontakten var en beskjed på telefonsvareren om at han var

opptatt med eksamen til 9. desember, altså sist torsdag”.

Både ordfører Løvdahl og flere av Vefsn-aktørene i Coop må svare på kritiske spørsmål i

forbindelse med håndteringen av konflikten rundt Coops tildeling av 500 000 til Polarsirkelen

Lufthavnutvikling (”Kritikk mot feil person” 9.11). Bakgrunnen er at direktøren for Coop

Helgeland Odd-Harald Ribe bevilget 500 000 til Polarsirkelen Lufthavn, ut fra begrunnelsen

21

at en storflyplass i regionen vil komme Coop til gode. Det vakte kraftige reaksjoner i Vefsn,

og flere Coop-aktører uttaler seg kritisk om saken, blant annet tidligere styremedlem i Coop,

Steinar Aufles i Mosjøen (”Vil kvitte seg med Ribe” 4.11).

En del av de artiklene der Coop-aktørene får kritiske spørsmål er skrevet Rana Blad. Det kan

dermed sies at stoffutvekslingen mellom de to naboavisene bidrar til flere saker der egne

aktører får kritiske spørsmål, og dermed til et totalt mer nyansert dekning av denne striden.

Men styreleder Nyland får også kritiske spørsmål i artikler skrevet av Helgeland Arbeiderblad

selv(”Coop-styret støtter Ribe” 8.11).

Også Helgelands Arbeiderblads egen redaktør Geir Arne Glad må svare på kritiske spørsmål i

sin egen avis (”Turbulens på Helgeland” 4.12). I en lørdagsreportasje over flere sider stiller

avisa kritiske spørsmål til en rekke av aktørene i flyplasstriden, på begge sider av Korgfjellet.

Reportasjen problematiserer om avisene med sin dekning kaster stein på bålet i nabostriden,

og redaktøren må svare på om Helgeland Arbeiderblad driver kampanjejournalistikk.

4.2.2. Aktører i RanaI flere av artiklene er det aktørene i Rana som får kritiske spørsmål av Helgeland

Arbeiderblad. Direktør Odd-Harald Ribe i Coop Helgeland må svare på kritiske spørsmål i

fire av artiklene, i forbindelse med tildelingen av penger til Polarsirkelen Lufthavnutvikling.

Han må svare på spørsmål om prosessen bak pengestøtten, og om behandlingen har vært

grundig nok. (”Ikke kjent med Coop-tilskuddet” 4.11 . Han må også svare på om han tar

selvkritikk for håndteringen av saken, og han blir utfordret på om Coop vil støtte Helgeland

Lufthavn med et tilsvarende beløp (”Coop-styret støttet Ribe” 8.11). Det som ligger til grunn

for de kritiske spørsmålene som stilles, er at Coop-direktøren ga Polarsirkelen

Lufthavnutvikling i Rana, noe som ble opplevd som urimelig og urettferdig i Vefsn.

Polarsirkelen Lufthavn er den store motstanderen til Helgeland Lufthavn. Daglig leder Henrik

Johansen må svare på en rekke kritiske spørsmål om hvordan de vil forholde seg til kritikken

fra Avinor, og hvordan brevet fra dem skal følges opp (”Avinor-kritikk av Mo-flyplassen”

30.09). Det skjer i to artikler. Til sammenligning på Helgeland Lufthavn svare på kritiske

spørsmål i tre artikler.

Også Rana Blad er kilde i materialet fra Helgeland. Redaktør Kirsti Nielsen får spørsmål om

Rana Blad driver kampanjejournalistikk (”Turbulens på Helgeland” 4.12). Helgeland

Arbeiderblad skriver også om da fylkestingspolitiker Franziska Wika (V) fra Vefsn anmelder

både Rana Blad og den anonyme ranværingen bak youtube-videoen ”I bunkersen til

22

Hemmelig lufthavn” (”Raser mot YouTube-videoen” 11.12 ). Avisa forteller avisa om Wikas

reaksjon og anmeldelse, og redaktør Nielsen må svare på flere kritiske spørsmål om avisa

dekning av saken, både om de bidrar til hets av Vefsn-ordføreren, og de utfordres på om det er

riktig å bruke mye spalteplass på en kilde som er anonym.

4.2.3. RikspolitikereHelgeland Arbeiderblad stiller også kritiske spørsmål til flere rikspolitikere i denne saken.

SV-politiker Geir Ketil Hansen får kritiske spørsmål etter at han har flagget støtte til Rana

(”Hansen uten SV-dekning” 30.11). Her blir stortingspolitikeren utfordret på om motivet for å

støtte Rana var å øke velgeroppslutningen i Rana, der SV sliter. Han får også spørsmål om det

ikke blir vanskelig å drive valgkamp for SV i Vefsn, på bakgrunn av støtten, og med de

negative konsekvensene en storflyplass i Rana vil få for Vefsn.

4.3. Helgelands BladAvismaterialet i Helgelands Blad teller totalt 37 artikler, eller oppslag – noen av dem med

flere undersaker. I dette materialet er det også tre større helgereportasjer, som tydelig er en del

av den løpende dekningen av denne saken, der journalisten velger et format som gir mulighet

for å gå mer i dybden og bruke mer plass enn nyhetssjangeren gir. I antall er 13 av disse klart

kritiske.

4.3.1. Egne aktørerI to av de artiklene der det tydelig stilles kritiske spørsmål, er det Alstahaug-ordfører Stig

Sørra som er gjenstand for disse. I begge tilfeller blir det stilt spørsmål ved hans lojalitet i

forhold til utbyggingen av Stokka. Han blir konfrontert med at han kritiseres for å ikke lansere

Stokka som hovedflyplass på Helgeland (”-Det er viktig å forlenge Stokka” 27.10). Det

handler om konsekvensene en felles storflyplass kan få for Stokka (”-Konsesjonsbehandling

legger ingen føringer” 29.11). I denne sistnevnte artikkelen spør journalisten Sørra om det er

rom for fortsatt flyplass på Stokka dersom storflyplassen i Rana blir bygd. De kritiske

spørsmålene Helgelands Blad stiller til sine egne aktører, er med andre ord knyttet til

utbyggingen av Stokka og konsekvensene en storflyplass kan få for det. Ordføreren blir

utfordret i forhold til sin lojalitet for flyplassen i Sandnessjøen. Altså stiller Helgelands Blad

kritiske spørsmål på vegne av regionens ønske om utvidelse av flyplassen i Sandnessjøen.

4.3.2. Flyplassaktørene Begge flyplassaktørene, både Polarsirkelen Lufthavnutvikling i Rana og Helgeland Lufthavn i

Vefsn er gjenstand for de kritiske spørsmålene journalistene i Helgelands Blad reiser. I fem av

sakene er det Helgeland Lufthavn som får kritiske spørsmål. Det handler om flere ting: Det

23

ene hovedelementet er knyttet til at det tar lang tid før værmålingene blir offentliggjort. Det

handler om spekulasjoner om hvorfor det tar tid, at andre aktører blir utålmodige, og om

realismen i prosjektet. Det andre hovedelementet i de kritiske spørsmålene handler om

tilgjengelighet og den manglende viljen til å kommentere, gi opplysninger og svare på avisens

henvendelser. Flere ganger gjør avisa rede for at de har prøvd å ta kontakt, både på telefon,

mail og sms, uten at det lyktes og uten at daglig leder Larsen har ringt tilbake.

Også Polarsirkelen Lufthavnutvikling får kritiske spørsmål, men ikke i samme grad. Her er

det interessant å se dette i sammenheng med hvordan avisa vinkler artiklene: Nær en fjerdedel

av artiklene i Helgelands Blad er negativt vinklet for Polarsirkelen Lufthavnutvikling, men i

de fleste av disse sakene er ikke PLU kilde. For eksempel bruker Helgelands Blad ei side på å

fortelle om at Avinor har kritisert Polarsirkelen lufthavn, både i form av en nyhetsartikkel

med flere kilder (”Vil ikke hovere” 1.10), og en kommentar (”En varslet buklanding 1.10.)

Her er et styremedlem i Helgeland lufthavn er kilde og både fylkesrådsleder Odd Eriksen og

fylkesråd for samferdsel May Valle er spurt, men ingen av dem vil kommentere brevet fordi

de ikke har lest det. Men Polarsirkelen Lufthavnutvikling er ikke bedt om å kommentere den

omtalte kritikken av dem selv. Det samme gjelder en i en artikkel som er positivt vinklet for

flyplassalternativet i Rana. (”Positive signaler. Luftfartstilsynet svarer Avinor om flyplass i

Rana” 13.10). Men Henrik Johansen blir også aktivt stilt kritiske spørsmål, blant annet i en

lengre lørdagsreportasje (”Parkert” 19.11). Her handler det kritiske fokuset om at framdriften

til prosjektet er beskrevet som urealistisk, og at planene har vært i overkant optimistiske.

Reportasjen viser også at prosjektet i Rana har langt mer midler til disposisjon enn prosjektet i

Vefsn. Avisa oppgir lønna til daglig leder Johansen, som er langt høyere enn det daglig leder i

Helgeland Lufthavn tar ut i lønn. Avisa forteller at næringslivet er inne med økonomisk støtte

i langt større grad i Rana enn i Vefsn, og det stilles spørsmål ved om det er riktig at sterk

kapital skal legge føringer på infrastruktur i samfunnet.

4.3.3.Anonym filmaker og fylkesråd EriksenHelgelands Blad forteller om YouTube-videon som går som en farsott og parodierer

vefsnordfører Løvdahl. Den anonyme ranværingen som har laget klippet er intervjuet to

ganger av avisa (”Avviser anklagene” 13.12). Journalisten stiller kritiske spørsmål om

virkemidlene han bruker i debatten, og ved at han velger å være anonym. Også Odd Eriksen,

leder i fylkesrådet, får kritiske spørsmål (”Noen frister begynner å gå ut” 24.11). Her bringer

Helgelands Blad et intervju med Eriksen, som handler om at fylkesrådet vil ha storflyplass på

Helgeland, men de har ikke gjort vedtak om lokalisering. Fylkesrådet ønsker også fortgang i

24

konsesjonsbehandlinga til Polarsirkelen Lufthavnutvikling. Her får Eriksen spørsmål ved om

han ikke nå forfekter det motsatte av det han har sagt før. Videre stiller Helgelands Blad

kritiske spørsmål til Avinor-leder Quale, etter at han har uttalt til Rana Blad at en utsetting av

flyplassavgjørelsen vil føre til at Avinor må foreta ei unødvendig investering på Røssvoll (”-

Mulig å søke utsettelse på Røssvoll 8.11). Helgelands Blad stiller flere kritiske spørsmål ved

det han har sagt, og om det ikke er mulig å søke om dispensasjon.

4.4. Vaktbikkje på vegne av ”eget” prosjekt?Rana Blad reiser kritiske spørsmål til aktørene i Vefsn og Helgeland Lufthavn, og det handler

om mangel på svar og realismen i prosjektet. Likeledes får aktører på Ytre Helgeland kritiske

spørsmål. Helgeland Arbeiderblad er den av avisene som er mest kritiske mot sine egne. Noe

av dette skyldes stoffutvekslingen med Rana Blad, der artikler fra Rana Blad med kritiske

spørsmål til Vefsn-aktørene kommer på trykk i HA. Men også i egenproduserte saker stiller

de kritiske spørsmål til sine egne. Ellers er det i hovedsak Rana-aktørene som får kritiske

spørsmål. Helgelands Blad er kritisk til begge aktørene for storflyplass, men Helgeland

Lufthavnutvikling er den som får flest kritiske spørsmål. Avisa stiller spørsmål ved grunnlaget

for begge flyplassprosjektene, og da med utgangspunkt i konsekvensene en storflyplass vil få

for Stokka i Sandnessjøen.

En felles tendens hos alle tre avisene, er at de i liten grad stiller kritiske spørsmål til sine egne

aktører. Helgeland Arbeiderblad gjør det i større grad enn de øvrige to, men heller ikke her

skjer det i stor grad. Avisene stiller i liten grad kritiske spørsmål til egne aktører knyttet til

premissene som ligger til grunn for argumentasjonen for deres flyplassprosjekt: Helgeland

Arbeiderblad stiller en del kritiske spørsmål til Helgeland Lufthavn, men det er knyttet til

mangel på åpenhet og dokumentasjon, og i liten grad til realismen i et prosjekt som er

skrinlaget flere ganger før, og til kommunens pengebruk. Rana Blad stiller i liten grad kritiske

spørsmål til Polarsirkelen Lufthavnutvikling, og ikke til argumentasjonen, som mulig

rutetilbud på den nye flyplassen, heller ikke til hva konsekvensene av en felles storflyplass i

Rana kan bli for andre deler av Helgelandsregionen. Helgelands Blad stiller kritiske spørsmål

knyttet til Alstahaug-ordførerens lojalitet overfor Stokka, men stiller ingen spørsmål om en

storflyplass også kan ha positive ringvirkninger for den ytre delen av Helgeland. Vi ser også

en tendens til at avisene i større grad stiller kritiske spørsmål til aktørene for konkurrerende

prosjekt, og til kilder som kritiserer eller uttaler seg negativt om deres ”egne” prosjekter, eller

støtter et annet. På den måten framtrer avisene nærmest som ei vaktbikkje for sine ”egne”

flyplassprosjekt.

25

5.1. Nyhetsrammer og vinklingDen kvantitative innholdsanalysen viser hvordan avisene vinkler nyhetsakene, i form av

positiv eller negativ til de ulike flyplassprosjektene, eller om de er nøytrale. Jeg har også gått

kvalitativt til verks, og sett på hvilke tolkningsrammer avisene velger å presentere sakene

gjennom. Et av de sterkeste journalistiske virkemidlene er valg av tolkningsramme, eller

”frame”. Gjennom valg av tolkningsramme avgrenser og definerer journalisten et tema for sitt

publikum. I forskning brukes tolkningsrammer ofte synonymt med det som på

journalistspråket heter vinkling: journalistiske valg av hva som skal med og hva som skal

utelates, og hvilke deler av saken som skal vektlegges. Vinkling er en nødvendig del av den

journalistiske arbeidsprosessen, der journalisten velger hva som skal vektlegges, hvilke fakta

og opplysninger som er viktigst, og hvordan saken skal presenteres. Begrepet

tolkningsrammer er hentet fra det engelske begrepet framing, og oversatt til norsk brukes ofte

begrepene tolkningsrammer, nyhetsrammer eller medierammer. Disse er viktig for å forklare

medienes makt og hvilken virkning det har på publikum at mediene presenterer en sak

innenfor en bestemt ramme. Sigurd Allern definerer medierammer som gjentatte mønstre av

tolkning og presentasjon, synliggjøring og neglisjering som brukes for å vurdere store

informasjonsmengder og presentre det i et journalistisk format for publikum.

Tolkningsrammene bidrar til å gjøre den enkeltstående begivenhet mer forståelig, den går inn

i et mønster vi kjenner. Denne innrammingen skjer gjennom både valg av fokus, kilder,

nyhetsvinkler, presentasjonsform og språk (Allern 2001:68).

I denne studien har jeg brukt Tankards liste over ”framing mechanichs, or focal points for

identifying frames” (I Johnson-Cartee 2005:173). Jeg har gått gjennom alle nyhetsartiklene i

materialet og sett særlig på vignettering, titler, ingresser, mellomtitler, billedtekster og

uthevede sitater, og sett på hvordan avisene ved hjelp av disse virkemidlene ”rammer inn”

artiklene om flyplasstriden, og hvilke sammenhenger de settes inn i. Jeg har også sett på

førstesideoppslagene og førstesidehenvisningene separat. Først skal jeg si litt om førstesidene.

Deretter skal jeg presentere noen typiske trekk for hvordan avisene vinkler artiklene, og jeg

ser også litt bruk av ord og måten ulike aktører blir omtalt på. Til slutt i kapitlet skal jeg si noe

generelt om hvilke nyhetsrammer eller tolkningsrammer de tre avisene på Helgeland setter

flyplasstriden inn i.

5.2.1. Helgelands Blads førstesider: Negative til Rana, positive til StokkaI denne perioden har Helgelands Blad 18 førstesidehenvisninger til flyplassaken og fire

hovedoppslag. Seks av de 18 henvisningene handler om Stokka, og alle er positivt vinklet til

26

Stokkas fordel. Alle de fire hovedoppslagene er negativt vinklet enten til Polarsirkelen

Lufthavn eller Helgeland Lufthavn. Det handler om at Avinor også vil ha utredet en mindre

flyplass (”Avinor ber utbyggerne se på flere alternativer. Vil ha utredet mindre flyplass”

15.10), og at konsesjonssøknaden til Polarsirkelen lufthavnutvikling blir stilt i bero

(”Storflyplassen blir satt på vent. Må vente på avklaring i Nasjonal Transportplan” 3.11)”. Det

handler om passasjergrunnlaget (”SAS tviler på Helgeland. Tror ikke det er nok passasjerer

15.11)”, og det handler om værforholdene i Drevja som er for dårlige til å kunne drive

flyplass (”HB fikk tak i værrapporten. Flyplassværet like dårlig som før” 22.12).

Hvis vi ser både førstesidehenvisningene og hovedoppslagene under ett – 22 i tallet – er sju

klart negativt vinklet for PLU, og to negativt vinklet for Helgeland Lufthavn. Et tydelig trekk

ved Helgelands Blads førstesider i denne saken, er dermed en klar hovedvekt av oppslag og

henvisninger som er negativt vinklet for flyplassalternativet i Rana, og samtidig en klar

hovedvekt av saker som handler om arbeidet for å få lengre rullebane på Stokka, og som er

positivt vinklet for Stokkas del.

5.2.2. Striden – og betydningen av StokkaHelgelands Blad er opptatt av striden rundt flyplassaken. En rekke artikler handler om striden

og kampen mellom de to aktørene i Vefsn og Rana. Avisa bruker vignettering hyppig, med

vignett-titler som ”kampen om flyplassene” og ”flyplassturbulensen”. HB bruker også flittig

faktaboks til sakene , og en fast gjengangertittel på dem er ”flyplassrivalene”. Med både

vignetteringen og tittel på faktaboksen forsterkes dermed lesernes bilde av denne saken som

en kamp og en strid mellom aktørene i Rana og Vefsn, en kamp som berører innbyggerne på

Ytre Helgeland direkte, fordi en storflyplass også vil få konsekvenser for tilbudet på Stokka

lufthavn i Sandnessjøen.

Utbyggingen av Stokka er et viktig tema i Helgelands Blad. Den kvantitative analysen viser at

19 prosent av artiklene har utbyggingen av Stokka som hovedtema, alle med positiv vinkling..

Uthevede sitat som ”Vi er åpne for å finansiere prosjektet gjennom et spleiselag” og

billedtekster som ”Trenger mer plass: Stokka kan med enkel grep forlenges med 300 meter”

(20.09) formidler et bilde av en rullebaneforlengelse som er enkel å få til. Det handler om

næringslivets behov for en lengre rullebane og det handler om viktige aktører som går ut og

støtter behovet ved Stokka. I et uthevet sitat kan vi lese: ”BP hadde satt stor pris på om

arbeidet med en forlengelse av rullebanen til 1199 meter og en bedring av rutetilbudet på

Stokka kunne realiseres så raskt som mulig” (”BP støtter Stokka 29.09). Hensynet til

27

basevirksomheten og oljeaktiviteten på kysten trekkes fram flere ganger. Og det handler om

ulempene for næringslivet på Ytre Helgeland dersom tilbudet kun blir en storflyplass i Rana.

5.2.3. Omtale av aktøreneNår Helgelands Blad omtaler Helgeland Lufthavn, handler det mye om usikkerhet, ubesvarte

spørsmål, venting, om opplysninger som mangler og en værmåling som ikke er klar, eller som

er en godt bevart hemmelighet. Og ikke minst om mangelen på svar, og en daglig leder som er

lite tilgjengelig for pressen. Kallenavn som Hemmelig Lufthavn, Hemmeligkameratene og

Treneringskameratene blir brukt i et par artikler.

Omtalen av Polarsirkelen Lufthavn gir et bilde av en som presser på for å få fortgang i saken.

Daglig leder Henrik Johansen tituleres som ”Rana-aktivist”, og han beskrives som en

markedsfører: ”Markedsføreren: Henrik Johansen har gjort en iherdig innsats for å

markedsføre storflyplassen i forskjellige forum på Helgeland. Her er han på besøk hos

sentrum næringshage i Sandnessjøen i juni i år” (Billedtekst 19.11). Avisa forteller om

”lønnsforskjeller som flyr høyt”. Det skrives om økonomiske muskler i Rana, og et

næringslivsargument som har veid tungt. Om PLU som har ”svidd av” 12,3 millioner og om

”formuende styremedlemmer”. Et argument som trekkes fram flere ganger i dekningen, er at

storflyplass i Rana ikke er å betrakte som et felles prosjekt for hele Helgeland, til det vil

flyplassen være for usentralt plassert. Det skrives om ”flyplasseufori” i Rana, og ”en opplagt

og alltid smilende Henrik Johansen som stadig var i Rana Blad med positive nyheter”

(”Parkert 19.11).

5.3.1. Helgeland Arbeiderblads førstesider: Positive til HL, negative til PLUHelgeland Arbeiderblad har 7 hovedoppslag og to førstesidehenvisninger som er relatert til

flyplassaken. To av oppslagene handler om striden rundt Coop-tildelingen av 500 000 til

Polarsirkelen lufthavn. Et av oppslagene handler om Stokka lufthavn i Sandnessjøen. Tre av

førstesidesakene må karakteriseres som positivt vinklet til fordel for Vefsn-prosjektet

Helgeland Lufthavn (”Time out for flyplass” 9.11, ”-Rapporten viser gode tall” 26.11, ”Mulig

med ny flyplass 24.12). Tre av sakene kan karakteriseres som negativt vinklet for

Polarsirkelen lufthavn ( ”Misvisende og unyansert” 30-09, ”Ribe taus om flyplasstøtte” 4.11,

”Feigt og alvorlig” 11.12). Videre er Stokka-oppslaget positivt vinklet for Stokkas del. Et av

oppslagene kan karakteriseres som nøytralt. Med andre ord: Førstesidene i Helgeland

Arbeiderblad er preget av forsvar for Vefsn-alternativet og positive vinklinger for det, og

negativ vinkling av Rana-alternativet.

28

5.3.2. Bare Drevja gir felles flyplass Helgeland Arbeiderblad bruker ingen av de grafiske virkemidlene vignettering eller uthevede

sitater, slik Helgelands Blad gjør. Nyhetsartiklene handler mye om lokaliseringskampen.

Lokaliseringsstriden må sies å være det dominerende temaet i spaltene til Helgeland

Arbeiderblad. Avisa bruker en del plass på striden rundt Coop-tildelingen, og på Wikas

anmeldelse av Rana Blad og den anonyme ranværingen. Disse to sakene blir en ”en sak i

saken” og handler om også om flyplassdebatten: om næringslivets støtte til det ene eller andre

prosjektet, og om debattklimaet rundt det.

Et viktig argument for Drevja-alternativet er at det er den lokaliseringen som ligger geografisk

best til, og dermed er gunstigst for alle tre byene. Et gjennomgående argument for Drevja-

aktørene er at Hauan aldri blir en felles flyplass for hele Helgeland. Dette kan vi også lese

flere ganger når Helgeland Arbeiderblad referer kildene: ”-Elsfjord peker seg klart ut som det

beste alternativet for en ny større flyplass på Helgeland, med sin beliggenhet om lag midt i

distriktet. Det må fylkespolitikerne ta seg tid til å kunne se, sier Løvdahl.

-Stokka og ikke Mo er alternativet for Helgeland Regionråd om det ikke lykkes med

Elsfjord,sier sekretariatsleder Sissel Hesjedal” (Ber om ny pause, 27.11) . Det samme

argumentet blir referert av næringslivet i Mosjøen (”Skrekkbilde uten flyplass” 4.1).

Næringslivet frykter at Mosjøen blir den eneste byen på Helgeland uten flyplass i

nærområdet. Lederen for Mosjøen næringsforening understreker at Ranaflyplass ikke er noe

alternativ. Også regionrådsleder Sissel Hesjedal oppfordrer til å se hele Helgeland under ett,

og regionrådet ber fylkespolitikerne komme med ei helhetlig utredning av samferdsel på

Helgeland (”Må se hele Helgeland samlet” 25.11). Også ordføreren i Herøy kommune

understreker at det kun er Helgeland Lufthavn som vil gi felles flyplass for hele Helgeland

(”Bare Elsfjord gir felles flyplass”).

5.3.3. Omtale av aktøreneOmtalen av Helgeland Lufthavn er preget av positive nyheter om regularitet og tro på

flyplass-prosjektet (”Nytt flyplasshåp” 5.11) Men bildet er ikke unyansert: Avisa har også

artikler der Helgeland Lufthavn får kritikk for mangel på tilgjengelighet og svar til pressen, og

der aktørene må svare på kritiske spørsmål. Helgeland Arbeiderblad har også flere artikler om

Stokka lufthavn og arbeidet for å få forlenget rullebanen. Alle disse artiklene er tydelig

vinklet til fordel for Stokka.

29

Hvordan blir så motparten til Vefsns eget prosjekt – Polarsirkelen lufthavn og aktørene i Rana

omtalt av Helgeland Arbeiderblad? 30.9 har HA et stort oppslag om at Avinor har gitt kritikk

til PLU (”Avinor –kritikk av Mo-flyplassen”). I ingressen kan vi lese at Avinor har kommet

med flere sterkt kritiske innvendinger til prosjektet i Rana og prosjektbeskrivelsen, i

bildteksten gjentas formuleringen med sterkt kritiske innvendinger. Artikkelen forteller at

prosjektet blir framstilt ”unyansert og misvisende, og at prosjektbeskrivelsen underslår en

rekke forhold”. Daglig leder i PLU får en rekke kritiske spørsmål, men blir også sitert på at

han er glad for at ”Avinor har gitt PLU ros på flere områder”. Avisa bringer også et intervju

med en pensjonert flykaptein som sier at prosjektet på Mo ikke vil oppnå kravet til værmessig

regularitet på 98 prosent (Sår tvil om Ranaværet” 1.10). Når Vefsn-ordfører Løvdal og

Høyrepolitiker Brand ber om timeout i flyplassaken, sier de om Ranaaktørene: -”Dessverre

synes ikke bakkekontakten hos alle å være spesielt god i forhold til det som er politisk vedtatt

og forutsatt i denne saken, sier de to vefsnpolitikerne ” (”Ber om timeout for flyplass” 9.11).

Vi kan også lese at Rana-aktørene presser på for å få fortgang i saken: ”-Det syns klart at

Høyres gruppe i fylkestinget har bøyd unna for det voldsomme Ranapresset i flyplassaken”.

(”Opprørt over flyplassutspill” 10.12). Det er den lokale høyrepolitikeren Brand som sier

dette. Videre gir hun uttrykk for misnøye med fylkesrådslederens agering i saken, og ”mener

at han i likhet med gruppelederen for Høyre i fylkestinget, Oddleiv Olavsen, har blitt presset

av Ranamiljøet til å la seg bruke i flyplassaken”

5.4.1. Førstesidene til Rana BladRana Blad har sju hovedoppslag som handler om flyplassen denne perioden, og 10

førstesidehenvisninger. Et av oppslagene forteller at fagekspertene ikke tror på Drevja som

flyplassalternativ (8.12), de øvrige oppslagene handler om Polarsirkelen Lufthavnutvikling.

Avisa forteller om ”Avbrutt take-off” (4.11), etter at konsesjonsbehandlinga er utsatt. De

forteller om støtte, som når fylkesrådet vil ha storflyplass og stiller seg bak Hauan (24.11), og

om muligheter: ”Kan bli stor turistmagnet” er tittelen over førstesiden 19.11. YouTube-vidoen

er oppslaget 10.12, med tittelen ”10.000 treff”, og 17.12 forteller avisa at alle er fornøyde

etter møtet med departementet, og at flyplassen ”Lander snart”. Striden rundt brevet til

Helgeland Regionråd er også oppslag, med tittelen ”Ber om forklaring”(22.12). De øvrige

førstesidehenvisningene handler i hovedsak om støtte til prosjektet i Mosjøen og

saksbehandling. Et hovedtrekk er at sakene på førstesiden er positivt vinklet for flyplass i

Rana, i større grad enn de formidler negative nyheter om konkurrenten.

30

5.4.2. Helgeland trenger storflyplassDe dominerende temaene i Rana Blads nyhetsdekning er lokaliseringsstriden og

saksbehandlingen av saken. Dekningen er tydelig preget av å fortelle om de positive sidene

ved prosjektet til Polarsirkelen Lufthavnutvikling og å understreke behovet regionen har for

en storflyplass. Både med tanke på næringslivet og de vekstmulighetene en storflyplass gir

dem, og med tanke på befolkningsutvikling og hindre fraflytting. Avisa bruker hyppig

vignettering og uthevede sitat i artiklene. Vignetteringen handler ofte om å framheve positive

sider ved PLU:

”Flyplass: Mener fakta viser at det blir flere avganger fra Rana” (21.09)

”Flyplass: Godt førsteinntrykk av Polarsirkelen Lufthavnutvikling”( 1.10).

”Reiseliv: RU-direktør spår storstilt reiselivsutvikling med storflyplass”

Likeledes blir det ofte trukket fram når ulike aktører går ut og støtter PLU og underbygger

behovet for en storflyplass i Rana:

”Flyplass: Fridde til næringslivet og fikk ja” (22.10)

”Flyplass: oljetopp og oppdrettsnæring opptatt av framtidige behov” (28.10)

”Flyplass: næringslivet skyter inn mer penger i PLU” (30.10)

I flere av artiklene kan vi lese om næringslivets behov for storflyplass. Fra ei orientering i

fylkestinget kan vi lese: ”Geir Waage og Henrik Johansen utrykte under sin orientering et

sterkt ønske, på vegne av næringslivet i regionen, om at saken kommer opp.” Når næringslivet

legger mer penger på bordet, sier Johansen: ”-Ved at næringslivet står samlet bak prosjektet så

viser det både stat og Avinor at grunnlaget og entusiasmen er til stede” (”La penger på

bordet” 22.10). Han understreker også at ”Her finnes det ingen tapere og bare vinnere”. Dette

sitatet er uthevet i artikkelen. Når Luftfartstilsynet legger konsesjonsbehandlingen av PLU på

is, karakteriserer daglig leder Henrik Johansen i PLU det som ”-En hån mot næringslivet”

(4.11). Videre sier han: ”Dette er en for viktig sak for næringslivet til å bli stående fast”

(24.11). Rana Senterparti uttaler: ”Helgelandsregionen kan ikke vente med å få

konsesjonssøknaden behandlet, da det vil være med å vanskeliggjøre en positiv utvikling av

næringsliv og positiv utvikling for samfunnet for øvrig” (”Røssvoll vil ha fortgang” 5.11).

Også ordførere i andre Helgelandskommuner gir støtte til PLU og argumenterer for

næringslivet: ”..utfordringen er å få ned større fly, slik at vi kan begynne å snakke om turisme

og et attraktivt reiseliv (..), sier Grane-ordfører Bjørn Ivar Lamo” (”Vil ha storflyplass 9.11).

Rana-ordfører Geir Waage er opptatt av både befolkningsutvikling og næringsliv: ”-

31

Helgeland som region har hatt en markert tilbakegang i befolkningen over mange år. Det

viktigste grepet som etter min mening kan gjøres er å få etablert en ny storflyplass i Mo i

Rana så fort som mulig” (”Nekter å vente lengre 4.11).

5.4.3.Omtale av aktøreneI artiklene om lokaliseringsdebatten blir PLUs fortrinn trukket fram, og tilsvarende blir

Helgeland Lufthavn negativt vinklet. Vi kan også lese at ekspertene slakter Drevja-

alternativet(”Eksperter slakter Drevja” 8.12). Og 24.12 forteller Rana Blad at ”Larsen

innrømmer store utfordringer for Helgeland Lufthavn” i vignetten, med tittelen

”Vingeklippet”. I Rana Blads dekning kan vi lese om de positive mulighetene ved PLU,

likeledes støtten fra ulike deler av næringslivet. Mens omtalen av Helgeland Lufthavn er

negativt vinklet og handler om begrensinger, negative rapporter og en prosjektledelse som er

lite tilgjengelig.

5.5. Konfliktrammen dominererSom vi har sett, er tendensen når det gjelder vinkling at positiv omtale av eget prosjekt og

negativ omtale av andre et tydelig trekk ved dekningen i alle tre avisene, både i den

kvalitative og den kvantitative analysen. Den mest framtredende nyhetsrammen er

konfliktrammen: det handler om flyplasstrid, kampen for en flyplass og kampen mot andre

aktører, om positive vinklinger av eget prosjekt og negative av andre. ”Innrammingen”

kommer til syne gjennom titler, ingresser og vignetter. I flere av artiklene er også

saksbehandlingen av prosjektet og mediedekningen i seg selv klare tema, men disse rammene

krysser likevel konfliktrammen. Mediedekningen går jeg nærmere inn på i neste kapitel. Når

saksbehandlingen er tema, handler det blant annet om tempo i prosessen, der den ene aktøren

ønsker fortgang og tempo, mens den andre vil ha timeout. Begge disse argumentene handler

om lokaliseringsstriden, der den ene parten vil tjene på fortgang og den andre på god tid.

Nyhetsstoffet i de tre avisene rommer også tidvis mye plass til saker som ikke direkte handler

om de ulike flyplassalternativene, men som likevel er en forlengelse av striden. Disse blir på

en måte en sak i saken, og også her er konfliktrammen dominerende. Den ene handler om

striden rundt Coops tildeling av penger til Polarsirkelen Lufthavnutvikling, der aktørene i

Vefsn reagerer på at Coop favoriserer prosjektet i Rana. Den andre ”saken i saken” er striden

rundt YouTube-videoen og anmeldelsen, der det handler om debattklimaet. Også her er

konfliktrammen tydelig, mellom de som mener dette er akseptabel virkemiddelbruk og de

som mener det ikke er det. Ringvirkninger av en storflyplass for de ulike lokalsamfunnene er

også tema i flere saker, også her må konfliktrammen sies å være dominerende. Det handler

32

om fordeler og ulemper, positive muligheter og begrensninger ved de ulike alternativene, alt

etter hvilket geografisk ståsted man har. Konflikten i denne saken handler om geografi og

lokalisering: hvor skal storflyplassen ligge, og hva vil de ulike lokalsamfunnene tjene og tape

på det. Næringsinteressene er tydelige i saken. Flere av næringsaktørene blir en del av

lokaliseringskonflikten, og har ulikt syn på saken etter hvilken geografisk del av Helgeland de

tilhører.

6.1. Mediedekningen som temaI den kvalitative studien har jeg også sett på hvordan mediedekningen av flyplass-striden i seg

selv er tema i flere artikler i avisene. Mediedekningen som sådan er knyttet opp mot

lokaliseringsstriden og framtrer som en del av konfliktramme på tre måter:

1. At avisene bringer ulike tolkninger av hva kilder har sagt, og lager nyhetsartikler der

de imøtegår en annen avis sin framstilling, eller ber kildene kommentere om de faktisk

er riktig sitert. Det er særlig mellom Rana Blad og Helgelands Blad at det skjer.

2. Mediedekningen som tema i seg selv, og kilder som gir uttrykk for manglende tillit

3. Debattklimaet i saken – og dels medienes rolle rundt det, her er det spesifikt knyttet til

saken omkring den parodiske YouTube-videoen og Venstrepolitiker Wikas påfølgende

anmeldelse av både filmakeren og Rana Blad for injurier og spredning av nazi-

propaganda

6.1. Ulike tolkninger og virkelighetsbilder:Hva sa og mente kildene – egentlig? Hvem har tolket dem riktig og hvem har tolket dem feil?

Det synes å være spørsmålet når Helgelands Blad og Rana Blad polemiserer mot hverandre. I

flere tilfeller har Helgelands Blad og Rana Blad klart ulike fortolkninger av hva kilder har

sagt og ment, og de lager nyhetssaker på bakgrunn av den andre avisens journalistikk.

6.1.1. Avinor-brevet:Helgelands Blad: Rana Blad

33

”Avinor kritiserer PLU:

-Vil ikke hovere”

”En varslet buklanding”

”Avinor avviser brudd”

Her handler det om hvordan Helgelands Blad tolker et brev fra Avinor om Polarsrikelen

Lufthavnutvikling og hvordan Rana Blad tilbakeviser dette. 1.oktober forteller Helgelands

Blad at Avinor har kritisert Polarsirkelen Lufthavnutvikling. Avisa bringer et intervju med

Bjørn-Helge Hansen, som er styremedlem i Helgeland Lufthavn.(”Avinor kritiserte PLU: -

Vil ikke hovere”) I tillegg bringer avisa en kommentar, signert redaktør Morten Hofstad, der

han karakteriserer brevet som oppsiktsvekkende og sier det slakter sentrale deler av PR-

materialet til PLU. Videre skriver han: ”de som har fulgt litt med de siste par årene har sett

hvordan nær sagt alle midler har blitt tatt i bruk for å kjøre fram det samferdselspolitisk

åpenbart håpløse prosjektet på Mo”.

Dagen etter forteller Rana Blad at Avinor stiller seg uforstående til påstander om at de skal ha

satt Polarsirkelen Lufthavnutvikling på bakken (”Avinor avviser brudd” ). Flyoperativ

sikkerhetsrådgiver Bronger i Avinor skjønner ikke hvordan Helgelands Blad kan framstille

saken som de gjør, og sier Avinor ikke har brutt, men kun avsluttet oppdraget de fikk fra

departementet. Det er særlig det at ”brevet fra Avinor er tolket som en dramatisk vending i

flyplassdiskusjonen, og et oppsiktsvekkende og nådeløst slakt av måten PLU framstiller

prosjektet sitt på” han reagerer på. Bronger sier det ikke ligger noe dramatikk i dette i det hele

tatt, og at Helgelands Blad har tolket brevet helt feil. Rana Blad har også intervjuet redaktør

Hofstad, og stilt ham kritiske spørsmål til hvordan HB har tolket og framstilt saken. Her

svarer Hofstad at det handler om øyet som leser, og han oppfordrer Rana-lesere til å lese

Helgelands Blad.

6.1.2. Ba Avinor om utredning eller ikke?Helgelands Blad Rana Blad Helgelands Blad

15. oktober forteller Helgelands blad at Avinor vil ha utredet også et alternativ med kortere

rullebane (”Kniving om kortere bane” 15.10). Henrik Johansen i PLU sier at han ser det som

lite interessant å bygge kortere bane, mens Bjørn Larsen i HL sier det klart er et alternativ.

34

”Kniving om kortere bane”.

Avinor krever utredning av kortere rullebane

”Utredning er allerede gjort”

Tilbakeviser påstander om Avinor-krav

”Har bedt om utredning av mindre flyplass”

Begge aktørene kommer til orde, og artikkelen fokuserer klart på uenigheten. Denne

tolkningen av Avinor blir tilbakevist av Rana Blad (”Utredning er allerede gjort” 19.10). I

ingressen kan vi lese: ”I fredagens utgave av Helgelands Blad står det at begge

flyplassaktørene på Helgeland må utrede et mindre flyplass-alternativ. –Gjort, sier Henrik

Johansen”. I artikkelen gjør Johansen rede for at denne utredningen er gjort. Artikkelen

tilbakeviser også påstanden om at det er Avinor som har krevd denne utredningen:

”-Det stemmer absolutt ikke. I veilederen som kommer fra Samferdselsdepartementet så står

det at det også skal utredes et mindre alternativ. Vi har ikke noe med å sette føringer på hva

som skal utredes. Når Helgelands Blad skriver at det er vi som ber om dette så blir det feil,

sier saksbehandler Cees Bronger i Avinor”.

Men dagen etter bringer Helgelands Blad igjen en ny versjon, der Avinor fastholder

opplysningen om alternative utredninger (”-Har bedt om utredning av en mindre flyplass”

20.10). I ingressen kan vi lese: ”Avinor har anmodet de to flyplassprosjektene på Helgeland

om å utrede et alternativ med kortere rullebane, fastslår Cees Bronger”. Videre står det at

”Bakgrunnen for Brongers presisering er en artikkel i Rana Blad mandag som sår tvil om

opplysninger i Heglelands Blads oppslag fredag om flyplass-prosjektene på Helgeland”.

6.1.3. Hva mener BP?Rana Blad Helgelands Blad

Rana Blad forteller at kommunikasjonsdirektøren i British Petroleum, Olav Fjellså, sier at en

storflyplass i Rana vil gjøre driften av oljevirksomheten på Helgeland sikrere. Artikkelen er

en del av et tosiders oppslag med felles vignett: ”oljetopp og oppdrettsnæring støtter

framtidige behov”. Fjellså sier at Rana er et bra sted for storflyplass for Helgeland. Men

dagen etter bringer Helgelands Blad en annen versjon (”BP støtter Stokka. – strukket for langt

i Rana Blad-intervju”29.10). Her kan vi lese.

-”Journalisten har strukket intervjuet med meg litt for langt. Jeg syns det er viktig å få en

større flyplass i regionen, men jeg har ikke grunnlag for å uttale meg om hvor denne

35

”BP-topp:

-Legg storflyplass til Rana”

”BP støtter Stokka. Strukket for langt i Rana Blad-intervju”

flyplassen bør ligge. Så jeg har ikke sagt at Rana er det rette stedet, fordi jeg kjenner ikke godt

nok til de ulike alternativene det jobbes med i regionen, skriver Fjellså”

Videre kan vi lese at BP ønsker utvidelse av Stokka, og har skrevet et brev til Alstahaug

kommune der de understreker at det vil være et viktig bidrag til BP, fordi ”det gir en mer

kostnadseffektiv forflytning av våre ansatte og for leveranser.”

6.1.4.Hva sa Odd Eriksen?Rana Blad Helgelands Blad Rana Blad

I slutten av november kommer igjen mediedekningen og ulik fortolkning av kilder opp, denne

gang knyttet til hva fylkesrådsleder Odd Eriksen egentlig har sagt, og om han har støttet

Polarsirkelen Lufthavnutvikling eller ikke. Over hele førstesiden 24. november forteller Rana

Blad: ”Fylkesrådet vil ha storflyplass. Stiller seg bak Hauan”. I førstesideingressen kan vi

lese: ”Leder Odd Eriksen og resten av fylkesrådet mener Polarsirkelen Lufthavn er det beste

alternativet for en storflyplass på Helgeland. De ber nå om at konsesjonssøknaden blir

behandlet. Og over to sider inne i avisa har avisa tittelen ”Går for Polarsirkelen lufthavn”.

Teksten handler om at fylkesrådet vil kreve konsesjonsbehandling.

”-(..)Polarsirkelen lufthavn er så langt vi mener det beste alternativet. De er de eneste som er

kommet så langt at de kan behandles i Luftfartstilsynet. Prosjektet i Elsfjord har ikke levert

noe som gir oss et grunnlag for å ha noen mening om det.” sier Eriksen.

Men i Helgelands Blad er framstillingen av fylkesrådslederens uttalelser noe annerledes. I et

tosiders oppslag dagen etter, understrekes det at fylkesrådet støtter storflyplass, men har ikke

gjort vedtak om lokalisering. Helgelands Blad spør Eriksen om det er dekning for Rana Blad-

tittelen ”går for PLU”, og Eriksen svarer:

”-Det er vel det dere kaller for journalistisk frihet.

36

”Går for Polarsirkelen Lufthavn”

”Støtter stor flyplass. Men fylkesrådet har ikke gjort vedtak om lokalisering”

”Har bare et alternativ å forholde oss til”

-Så her har Rana Blad dratt deg etter håret?

-Det har jeg ingen kommentar til”.

Dagen har Rana Blad intervjuet Eriksen på nytt. Eriksen selv sier han er korrekt sitert:

”-Det jeg er sitert på stemmer utmerket. Det stemmer også at vi per i dag bare har ett prosjekt,

og at det er det vi jobber for nå. Jeg ser at noen har tolket Rana Blads vinkling dit hen at vi

med dette går inn for en spesiell lokasjon. Det har vi selvsagt ikke anledning til i denne

omgang. Det er likevel korrekt at det i dag kun jobbes med et alternativ, og det legges ikke

skjul på at det alternativet er Polarsirkelen Lufthavn, sier Eriksen.

Også i spørsmålet om utsettelse på Røssvoll, ser vi dette. Rana Blad bringer et intervju med

direktør Steinar Quale, som forteller at en utsettelse i flyplassaken vil tvinge Avinor til å

investere 60-80 millioner for å utbedre Røssvoll (”Må ut med millioner på Røssvoll” 6.11).

Deretter ber Helgelands Blad Quale kommentere måten han er gjengitt på i Rana Blad, og

stiller flere kritiske spørsmål ved det han har sagt (”Mulig å søke utsettelse på Røssvoll

8.11”). Avisene bringer også ulike oppfatninger av passasjergrunnlaget ved en storflyplass.

Helgelands Blad intervjuer kommunikasjonssjef Kenneth Vikse i SAS, og skriver av selskapet

trolig ikke vil fly ordinære helårsruter uten at alle tre eksisterende flyplasser legges ned (SAS

tviler på Helgeland. Tror ikke det er nok passasjerer 15.11). Tre dager etter bringer Rana Blad

en annen versjon (”Større fly gir flere reisende” 18.11). Her gjør avisa rede for at de har tatt

kontakt med Vikse på bakgrunn av saken i Helgelands Blad.

-”Svaret er nei, påstanden SAS tviler på ruter med Stokka er for upresis,” sier Vikse til Rana

Blad.

Vi ser altså flere eksempler på at de to avisene Rana Blad og Helgelands Blad tolker kilder

ulikt, og at de lager artikler med utgangspunkt i den andre avisens journalistikk: der de til

kilden for å sjekke hva kilden egentlig har sagt og ment. Og i alle disse tilfellene skjer det i

etterkant av at en kilde har uttalt seg enten positivt eller negativt i forhold til Polarsirkelen

lufthavn. Helgelands Blad lager artikler for å tilbakevise støtte til Polarsirkelen Lufthavn, og

Rana Blad for å tilbakevise når Helgelands Blad har tolket kilder som negative til

Polarsirkelen lufthavn.

Helgeland Arbeiderblad er ingen tydelig del av denne polemikken. Men i forbindelse med

striden rundt Coop-tildelingen og hvorvidt styret visste om det eller ikke, ser vi imidlertid at

37

også de to apresseavisene referer til den andres vinkling. Helgeland Arbeiderblad skriver: ”I

Rana Blads presentasjon av saken, som til nå ikke er dementert, står det at styret i Coop

Helgeland står bak gaven på en halv million kroner til prosjektet på Mo. Men dette er

styrelederen Kåre Nyland ikke kjent med” (”Ikke kjent med Coop-tilskuddet” 4.11). Samtidig

fører stoffutvekslingen mellom de to avisene at en del av Rana Blads artikler om Coop-striden

også er på trykk i Helgeland Arbeiderblad.

6.2. Kilder med manglende tillit til mediene Rana Blad bringer en sak fra fylkestinget, der politikerne gir uttrykk for manglende tillit til

avisene på Helgeland (”Refset Helgelandsavisene” 7.10). Samferdselsråd May Valle sier at

politikerne blir mer forvirret enn opplyst hvis de forholder seg til Helgelandsavisene i

flyplassaken.:

”-Dere må ikke ta det som står i disse avisene som den evige sannheten når det gjelder denne

saken. Vi må ikke la oss styre av avisartiklene, for da blir vi mer forvirret enn opplyst, la hun

til”.

Av denne tekstbiten går det fram at politikernes tillit til det de leser i de tre avisene i denne

saken er begrenset. Også i flere av sakene jeg viste til ovenfor, gir ulike kilder klart uttrykk

for begrenset tillit til lokalmediene. Odd Eriksen sier til Helgelands Blad at Rana Blads

tolkning av hans utsagn kan karakteriseres som journalistisk frihet (”Støtter storflyplass. Men

fylkesrådet har ikke gjort vedtak om lokalisering” 24.11). Til Rana Blad dagen etter sier han:

”..men det er jo etter hvert blitt livsfarlig å prate med journalistene. De ser saken med egne

øyne” (”Har bare ett alternativ å forholde oss til” 25.11) . Saksbehandler Cees Bronger i

Avinor er oppgitt over presisjonsnivået i lokalpressen, og sier det er mye feilsiteringer (”-Har

bedt om utredning av en mindre flyplass” 20.10). Kommunikasjonsdirektør Olav Fjellså i BP

uttaler at han er strukket for langt i intervju (”BP støtter Stokka – strukket for langt i Rana

Blad-intervju” HB 29.10). Det samme er tilfellet for kommunikasjonsdirektør Vikse i SAS,

som mener han er upresist gjengitt i Helgelands Blad.

Helgeland Arbeiderblad problematiserer både debattklimaet i saken og lokalpressens rolle i en

lokaliseringsstrid som denne i en større lørdagsreportasje (”Turbulens på Helgeland” 4.12).

Reportasjen handler både om debattnivå og nettdebatt, om konsekvensene debatten får, og om

bakgrunnen og historikken til uenighetene på Helgeland. Reportasjen også plass til å diskutere

lokalmedienes rolle i dette, under mellomtittelen ”medias makt”. Her gir Henrik Johansen,

daglig leder i PLU, uttrykk for at media må ta sin del av skylda for kranglingen:

38

”-Lokalavisene bidrar til å bygge motsetninger ved at de fokuserer ensidig og partisk, og

balanserer lite med reportasjer om mulighetene som et bedre flyttilbud vil gi for næringslivet

og folk flest”.

Reportasjen har også to avisredaktører som kilde, Kirsti Nielsen i Rana Blad og Geir Arne

Glad i Helgeland Arbeiderblad. Nilsen er ikke enig i at lokalavisene kaster bensin på bålet

gjennom sin dekning av saken:

”-For meg er utgangspunktet at vi i alle saker, også flyplassaken – skal drive god og redelig

journalistikk. Vi skal presentere saken slik at folk kan danne seg meninger om den på godt

grunnlag, og servere fakta og kommentarer fra relevante kilder, sier hun.

-Driver Rana Blad kampanjejournalistikk i denne saken?

-Hva er kampanjejournalistikk? Det kan være veldig greit det, så lenge det gjøres ordentlig

journalistisk arbeid. Hvis du med kampanjejournalistikk mener at vi skriver veldig mye om

saken over en lang periode – så ja. Hvis du spør om vi driver partisk journalistikk, så er svaret

nei”, sier Nilsen.

Også redaktørkollega Glad i Mosjøen får spørsmål om kampanjejournalistikk. Og det avviser

han at avisen gjør:

”-Vi har både på leder- og reportasjeplass forsøkt å belyse de ulikesidene av saken. På

lederplass har vi sagt at vi må kunne bevilge oss den tiden som er nødvendig for å utrede

begge alternativene før man tar en beslutning. Vi er en lokalavis for Sandnessjøen og mosjøen

og har vårt område fremst i pannebrasken. Men jeg tror ikke du må være noen stor

regnemester for å skjønne at en flyplass i Elsfjorden har større funksjonalitet og potensial for

å skape vekst i alle de tre byene, sammenlignet med en flyplass som ligger i en utkant, sier

han”.

I henhold til pressens etiske regelverk, Vær Varsom-plakaten, er det god etikk å også rette et

kritisk søkelys på måten pressen selv utøver sin makt. Denne reportasjen i Helgeland

Arbeiderblad handler delvis nettopp om det: hvordan lokalavisene på Helgeland fyller sin

rolle i striden rundt flyplassaken.

6.3. Debattklima: Anmeldt for nazi-propagandaAt flyplass-saken engasjerer folk på Helgeland, er hevet over enhver tvil. Debattene har gått

frisk i ulike nettfora og i avisenes kommentarfelt. En sak som får mye spalteplass i alle tre

39

avisene i denne perioden, er YouTube-vidoen ”I bunkersen til Hemmelig Lufthavn AS”. Her

blir både pressedekningen og debattklimaet tema. Filmen blir karakterisert som en av årets

store YouTube-farsotter på Helgeland i førstesiden hos Rana Blad (”10.000 treff” 10.12).

Filmen er en parodi, der det er brukt klipp fra ”Der Untergang”, og der fiktiv teksting skal

forestille Vefsn-ordføreren og andre som raser over planene for PLU. Avisa bringer et

intervju med den anonyme ranværingen som skapte klippet, og lar flere kilder

kommenteredebattklimaet: Ordføreren i Vefsn mener det er absolutt lavmål i debatten.

Ordførerne i Hemnes og Nesna har begge postet klippet på sin vegg på Facebook og mener

dette må tåles. Avisa har også intervjuet Gunnar Bodahl-Johansen, ekspert på pressetikk, som

mener det må være lov å bruke denne typen humor i opphetete politiske saker. Også

Helgelands Blad bringer en tosiders reportasje på Helg-sidene om videoen, og de har laget et

nett-intervju med den anonyme ranværingen (”Hemmelig regissør svarer” 10.12) Dagen etter

kan Helgeland Arbeiderblad fortelle at venstrepolitiker Franziska Wika fra Vefsn, og medlem

i fylkestinget, har anmeldt både mannen bak klippet. Hun mener det framsettes injurierende

påstander i filmklippet, og anmelder også Rana Blad for å spre dette innholdet. Førstesiden i

Helgeland Arbeiderblad har tittelen ”Feigt og alvorlig”, og debattklimaet er det dominerende

temaet i oppslaget. Dagen etter vinkler Rana Blad på at Wika anmeldte uten på klarere det

med partiet. (”Politianmeldte uten partiets velsignelse” 11.12). Rana Blad har ikke fått Wika

selv i tale. Helgelands Blad bringer nytt intervju med den anonyme filmregissøren (”Avviser

anklagene” 13.12). Han får flere kritiske spørsmål om debattnivå, sammenligning med Hitler

og valget ved å være anonym, så lenge han nå er gått inn i rollen som offentlig debattant.

Rana Blad følger saken et par dager til. Oppfølgerartiklene er vinklet på at Wikas anmeldelse

skapte storm og reaksjoner i hennes eget parti, og at hun får kritikk og må forklare seg.

(”Storm etter anmeldelse: Angrer på oppførselen 14.12”), (”Taus etter styremøte”15.12).

6.4. Konfliktramme med avisene som aktør Vi ser altså flere klare eksempler på at mediedekningen i seg selv er et viktig tema i

journalistikken omkring flyplasstriden, der det handler om tillit til mediene, debattklima og

ulike tolkninger av saker. Vi flere eksempler på at avisene, og da Helgelands Blad og Rana

Blad imøtegår hverandre, og avviser den andres tolkninger, oppfatninger og gjengivelse av

ulike kilder som feil og ukorrekt. Helgelands Blad gjør det for å vise at Rana Blad har tatt feil

når noen har støttet Polarsirkelen Lufthavnutvikling, og Rana Blad gjør det når Helgelands

Blad skriver negativt om flyplassprosjektet i Rana. Denne pågående debatten, eller

polemikken er også med på å gjøre de ulike avisene til aktører i saken, på lik linje med andre

40

aktører som kjemper for eller mot det ene eller andre flyplass-alternativet. Mediedekningen

blir dermed også en del av den konfliktrammen som dominerer i nyhetsbildet i alle tre

avisene. Vi ser også ulike kilder gir uttrykk for at de har liten tillit til lokalmediene i denne

saken, fordi også pressen blir tillagt motiver og ønsker om å framstille saken på den ene eller

andre måten. I den kvantitative analysen har vi sett at alle tre avisene er patriotiske i sin

vinkling og framstilling, de går oftest til sine egne kilder og de vinkler artiklene til fordel for

”sine” prosjekt. Da er det også grunn til å stille spørsmål ved om avisenes klart patriotiske

dagsorden også bidrar til å gi dem mindre journalistisk troverdighet. Flere av kildene har et

bilde av at også avisene er aktører i lokaliseringsstriden, med klar agenda og klare ønsker om

å framstille saken på den ene eller andre måten.

Mediene har en viktig demokratisk rolle som arenaen for den offentlige samtalen og debatt, i

tråd med Habermas offentlighetsidealer. Forståelsen av medienes demokratiske rolle

gjenspeiles både i den offentlige pressepolitikken, og i pressens eget etiske regelverk. Og her

er også troverdighet og tillit journalistikkens viktigste kapital. I den lokale offentlige samtalen

blir lokalpressen den viktige arenaen for ordskiftet og meningsutvekslingen. Flere

journalister mener ei viktig oppgave for lokalpressen, er å være det lille stedets talerør i

forhold til det sentrale maktapparatet (Mathisen 2010). Hvor hvem skal ellers fortelle om

verden sett fra distriktene og periferien sitt ståsted, hvis ikke lokalpressen skal gjøre det? Her

blir det en viktig rolle for lokalpressen å være en motstemme i den offentlige

samfunnsdebatten, en stemme som bringer inn andre perspektiv enn det rikspressen gjør. Men

hva hvis den lokale journalistikken mest oppfattes som et ensidig talerør for lokale interesser?

Lokale kampsaker er utfordrende for journalistikken i de områdene som er berørt. En viktig

del av den journalistfaglige debatten i etterkant av denne saken bør handle om de utfordringer

slike saker gir journalistikken, og hvordan de skal håndteres slik at journalistikken ikke mister

troverdigheten. Hvordan kan lokalaviser dekke slike saker som dette, som er viktige for

lokalsamfunnet, og som både journalisten og mediet sterkt identifiserer seg med, på en måte

som gjør at lokalmediene også blir en stemme som høres i den store debatten, og framstår

troverdig?

7.0. LederartikleneFlyplasstudien inneholder også en kvalitativ analyse av de tre avisenes lederartikler i

analyseperioden. Alle tre avisene har ni lederartikler hver på trykk i undersøkelsesperioden.

Ved hjelp av Toulmins analyseskjema har jeg analysert lederartiklene som behandler

flyplasstriden. Her har jeg særlig sett på hvordan de tar standpunkt, hva de argumenterer for

41

og hvordan de argumenterer. Lederartiklene er en subjektiv tekst, som gir skribenten rom for

å ta tydelig standpunkt og argumentere for eller mot en sak. Gjennom lederartikkelen

formidler avisa sitt offisielle standpunkt i en sak. mønster

7.1. Rana BladBåde saksbehandlingen, prosessen og lokaliseringsstriden er tema for lederartiklene i Rana

Blad. Et gjennomgående premiss i argumentasjonen i Rana Blads ledere, er at Helgeland

trenger storflyplass, og det haster: ”For det er en storflyplass næringslivet og befolkningen er

interessert i” (”Flyr lavt” 21.09), og en slik flyplass vil bedre rammevilkårene for både

næringsliv og privatfolk (”Enig om hva?” 23.10). Rana Blad argumenterer for å få fortgang i

saken: konsesjonssøknaden til Polarsirkelen Lufthavutvikling må behandles, politikerne må

skjære gjennom og ta stilling. Premisset er at Hauan er det eneste alternativet, og politikerne

lar Helgeland Lufthavn dra ut tida med et prosjekt som alle vet er håpløst. ”Så lenge

prosjektet i Drevja/Elsfjord ikke har lagt fram de beregningene og rapportene som trengs, kan

fylkesrådet ikke ha noen mening om det” (”Avblåser time-out” 25.11). Lederskribenten mener

Helgeland Lufthavn forsinker prosessen ved å be om timeout og ikke legger fram

dokumentasjonen: ”Derfor må presset på Helgeland Lufthavn opprettholdes og økes. Nå må

de bli ferdige!” (Politikerne må på banen” 4.11). Blant annet blir stortingspolitiker Janne

Sjelmo Nordås utfordret: ”Det er hun og hennes politikerkolleger som skal skjære gjennom og

vedta det de mener er best. De kan ikke bare sette Helgeland på vent. Det er rett og slett

uforsvarlig” (”Enige om hva?” 23.10). Lederskribenten argumenterer for at det neppe vil bli

lokal enighet på Helgeland i flyplassaken, derfor må politikerne ta ansvaret sitt og skjære

gjennom, og for fortgang i saken (”Fortgang, ikke time-out” 10.11), og minner om at Drevja-

alternativet er funnet for dårlig av Avinor to ganger tidligere. Lederskribenten argumenterer

også for at Helgeland Lufthavn må innse at slaget er tapt, og at landingsforsøket i Drevja må

avbrytes. ”Hvem er det som skal presse Bjørn Larsen til å dra sluttrapporten fra

Meteorologisk Institutt opp av den låste skrivebordssluffa hans og la Avinor og

Luftfartstilsynet – og alle andre – få se den?”(På tide å gi seg” 1.12). Når samferdselsminister

Kleppa ber Luftfartstilsynet om å utrede hvem av de to alternativene som er best, får hun ros

for å ha fjernet proppen i saken, og skribenten minner om: ”Vi må ikke glemme at det var

nettopp fordi Drevja var uegnet at næringslivsfolk i Rana valgte å investere penger i åfå

utredet Hauan. Fordi behovet for en ny flyplass i Rana er påtrengende og fordi denne delen av

Helgeland har behov for langt bedre flytilbud enn i dag for å legge grunnlag for utvikling og

vekst” (”Flyplassfortgang” 23.12).

42

7.2. Helgeland ArbeiderbladTo av lederne i Helgeland Arbeiderblad handler om samarbeid, felles løsninger og samferdsel

generelt på Helgeland, og nevner flyplassen som en av flere saker (”Milepæl for Helgeland”

26.10, og ”Positivt utspill om et felles råd” 9.12). De øvrige sju handler direkte om

flyplasstriden, debattklimaet og Coop-tildelingen som en del av flyplasstriden.

Et grunnleggende premiss i argumentasjonen i Helgeland Arbeiderblad sine ledere, er at en

felles storflyplass er en så viktig beslutning for hele regionen at det er viktig med tid til å ta en

grundig beslutning. ”Noen måneder til og fra i en slik sak er for ingenting å

regne”(”Flyplasskritikk fra Avinor” 1.10). Når politikerne presser på for å få fortgang, blir de

kritisert, og skribenten spekulerer i om det er nominasjonsprosessene som er årsaken: ”Når

Odd Eriksen nå også har fått slik hast, er det litt for nærliggende å mistenke ham for å tenke

mer på den kommende nominasjonen i Nordland”(”Flyplass blir ny hastesak” 26.11).

En sentral del av argumentasjonen i lederartiklene handler om at Drevja/Elsfjord er det beste

og mest samlende flyplass-alternativet: ”Det er uansett ikke til å komme bort fra at Elsfjord er

tilnæret et geografisk midtpunkt på Midt- og Nord-Helgeland. Kommer Luftfartstilsynet fram

til at begge lokalitetene er egnet, så bør fylkespolitikernes valg være enkelt dersom målet er at

både Sandnessjøen, Mosjøen og Mo i Rana skal ha maksimal effekt av en ny felles flyplass”

(”Ryddig prosess for ny flyplass” 18.12). Lederne trekker også i tvil argumentet fra PLU om

at Stokka skal bestå: ”Selv om Polarsirkelen Lufthavnutvikling har argumentert med at

Stokka vil bestå, er det en illusjon å tro at så er tilfelle” (”Flyplass blir hastesak 26.11).

Coop-striden er tema i en av lederne, og her argumenterer lederskribenten mot tildelingen av

penger til PLU (”Slagside som bør bekymre” 3.11). Coop-direktøren kritiseres og tildelingen

karakteriseres som en uklok beslutning som går på lojaliteten og troverdigheten løs.

Helgeland Arbeiderblad skriver også om debattklimaet i lederartiklene (”Anmeldelsen av

nazi-video” 13.12). Her får Rana Blad og redaktør Kirsti Nielsen kritikk for å legitimere et

debattnivå som er langt fra det akseptable. Videoen karakteriseres som sjikane på sitt aller

verste. ”Debatten om lokalisering av en felles flyplass på Helgeland er i ferd med å innta et

nivå som bør vekke bekymring, både i avisredaksjoner, i politiske miljøer, innen næringslivet

og blant folk flest,” heter det i lederartikkelen.

7.3. Helgelands BladEn av lederne i Helgelands Blad handler om Helgeland Lufthavn og værrapporten (”Viktig

avsløring” 27.12), en handler om generell framgang i Sandnessjøen, der artikkelen tar opp

43

flere prosjekt, og utbyggingen av Stokka er en av dem (”Framgang” 5.11). En leder handler

om kampsaker på Helgeland, der både sykehus og flyplass nevnes som eksempler på saker

som skaper hissige debatter (”Kampsak” 22.12). De øvrige handler mest om utbyggingen ved

Stokka og Polarsirkelen Lufthavnutvikling, Hauan-alternativet og aktørene i Rana. Et

gjennomgående premiss i argumentasjonen i flere av lederartiklene til Helgelands Blad, er at

det ikke er grunnlag for en kommersiell storflyplass på Helgeland: ”Heldigvis uttrykker

Luftfartstilsynet, Avinor, SAS og Norwegian såpass stor skepsis til grunnlaget for en felles

flyplass, at vi regner med at de ubesvarte spørsmålene snart kommer på bordet” (”Tåkeprat fra

fylkesrådet” 29.11). Sentrale deler av argumentasjonen handler om at Stokka lufthavn er det

viktigste og avgjørende for næringslivet på Ytre Helgeland: ”Kysten øker, innlandet står på

stedet hvil” (”Om å fly høyt” 15.09). Næringsliv og befolkning på Ytre Helgeland er mer tjent

med lengre rullebane på Stokka enn storflyplass i Rana. ”Heglelands Blad fører en enkel linje

i flyplass-spørsmålet; ”Bygg ut Stokka nå!” Ethvert alternativ til et modernisert anlegg på

Stokka vil være et tilbakeskritt for kysten, både i reisetid og antall daglige flyavganger”

(”Staten må ta over” 25.10). Lederne trekker også premisset fra PLU om at Stokka skal bestå

selv om det blir storflyplass på Hauan, sterkt i tvil, og kaller det en taktisk bløff. ”Vi blåser i

forsikringene til Henrik Johansen om et langt liv for Stokka. Han sier nemlig det motsatte når

det passer sånn, både til myndigheter og andre aktører” (”Viktig avsløring” 27.12).

I flere av lederne argumenteres det for at Hauan ikke er et realistisk prosjekt, og det blir flere

ganger karakterisert som et luftslott: ”Johansen bommer når han sier at flybillettene på hans

flyplass kommer til å bli så billige at trafikken straks vil tredoble seg. Er ikke

trafikkgrunnlaget stort nok, så kommer ikke flyselskapene til å kappes om å fly der” (”Ett fly

om dagen” 24.09).

Lederne inneholder også en del kraftige språklige virkemidler, og beskrivelser av Johansen.

Han karakteriseres som ”Hauan-entusiast”, og at han ”inntar profetiske dimensjoner” (”Om å

fly høyt” 15.09), og som ”Mo-aktivist (”Ett fly om dagen”). Også ranaaktørene generelt

omtales som ”forkvaklet og intrigant utspekulert”. (”Håpet svinner” 11.10) Lederne tegner

også et bilde av at aktørene i Rana har kuppet prosessen og presser på for å få fortgang i

saken. (”Staten må ta over” 25.10). Fylkesrådslederen får kritikk for å ri flere hester samtidig

(”Flyplass” 10.12), og det spekuleres i om det skyldes nominasjonsprosessen i partiet

(”Tåkeprat fra fylkesrådet” 29.11).

44

7.4. Fakta – og avisenes rolle i stridenVi ser at premisset i argumentasjonen i de tre avisene er ulik, alt etter hvilket geografisk

ståsted de har. Rana Blad argumenterer for at Helgelands trenger storflyplass, og for

alternativet på Hauan. Helgelands Blad mener det ikke er kommersielt grunnlag for

storflyplass, og argumenterer for at utbyggingen av Stokka er viktigst, mens Helgeland

Arbeiderblad mener prosessen må få nødvendig tid, og trekker fram Drevja som den beste

lokaliseringen. Lederskribentene skjeler i tillegg til selve mediedekningen i saken, og sin egen

rolle. Rana Blad skriver at ”vi ønsker å få realitetene og hjelpe folk med å sortere og sette

informasjon og uttalelser i sammenheng” (”Forvirret eller opplyst”). I Helgelands Blads

ledere kan vi lese at ”Helgelands Blad har i høst tatt ledelsen i formidlingen av viktige

flyplass-nyheter, og det har vi ambisjoner om å fortsette med” (”Viktig avsløring” 27.12).

Avisa tar også opp debattklimaet, og karakteriserer innlegg og henvendelser fra avsendere i

Rana som ”overveiende usaklig og direkte hatsk” (”Håpet svinner” 11.10). Avisene er også

opptatt av fakta i saken, og hvem som formidler det riktige bildet i flyplassaken. Alle tre

lederskribentene trekker fram egen avis som den mest seriøse og troverdige, og den som gir

best informasjon. Lederartikkelen i Rana Blad forteller at ”hvis de har lest Rana Blad, vil de

få et rimelig korrekt bilde av saken. Vi beflitter oss nemlig på å få fram alle sider, alle

synspunkter og all ny informasjon ved å gå direkte til primærkildene”. Helgelands Blad

skriver om seg selv: ”Helgelands Blad ser det som en oppgave å informere berørte

innbyggerne, som står i fare for å miste skolene sine, om det de ikke får fra andre medier som

burde ta sitt samfunnsoppdrag mer seriøst”. Helgeland Arbeiderblad understreker at de

ønsker å påvirke i saken: ”Som medieaktør i regionen forbeholder vi oss retten til å påvirke

det politiske systemet. Men dette er en kamp som bør foregå gjennom saklig argumentasjon

basert på fakta, ikke gjennom fragmentariske kampanjer, mistenkeliggjøring og rundhåndet

kildebruk der man på forhånd har bestemt seg for svarene” (”Kampanje på sitt aller verste”

11.11). Lederartikkelen kritiserer også Rana Blad for å drive kampanjejournalistikk.

Alle tre avisene gir et bilde av at de er ute etter fakta og korrekte bilder av saken, og de

kritiserer andre aviser for ikke å gjøre det. Konfliktrammen er tydelig også i lederartiklene.

Lokaliseringsstriden er det grunnleggende og lederskribentene argumenterer for og mot de

ulike flyplassalternativene: Rana Blad argumenterer for Hauan, Helgeland Arbeiderblad for

Drevja og Helgelands Blad for Stokka – og mot at Helgeland i det hele tatt trenger en

storflyplass.

45

8.0. AvslutningVi ser en del forskjeller mellom de tre avisene på Helgeland i måten de dekker flyplass-

striden på. Rana Blad er den avisen som hyppigst har flere enn fire kilder i sine artikler, og

også den som oftest lar motparten slippe til i spaltene og stiller dem kritiske spørsmål.

Helgeland Arbeiderblad er den avisen med færrest enkildesaker, og den som i størst grad

stiller kritiske spørsmål til sine egne aktører. Helgelands Blad er den avisen som flittigst

bruker skriftlige kilder, og som i størst grad bruker den flyfaglige ekspertisen som kilder.

Både Rana Blad og Helgelands Blad har utstrakt bruk av grafiske virkemidler som

vignettering og uthevede sitat, det har ikke Helgeland Arbeiderblad. Helgeland Arbeiderblad

er også den avisen som har en minst omfattende dekning av striden, hvis vi tar høyde for

antall ukentlige utgivelser: Helgelands Blad kommer tre ganger i uka, og har 37 saker om

striden, i den samme perioden har Helgeland Arbeiderblad 51, med seks ukentlige utgivelser,

og Rana Blad 77, også den med seks ukentlige utgivelser.

Samtidig ser vi en del tendenser som er like i alle tre avisene: kildevalget er topptungt, det et

lokale politikere, fylkespolitikere, næringsliv, flyplassaktørene og den flyfaglige ekspertisen

som dominerer det offentlige ordskiftet og debatten om flyplassaken i nyhetsdekningen, mens

grasrota kommer i liten grad til orde. Alle tre avisene framtrer patriotiske i sin vinkling: en

hovedvekt av artiklene er vinklet positivt for eget prosjekt, og negativt for konkurrenten. Når

avisene stiller tydelige kritiske spørsmål, er det mest motpartens aktører som blir gjenstand

for disse, og gjerne når noen har uttalt seg positivt om de andre aktørene, eller negativt om

deres eget prosjekt. Avisene stiller i liten grad kritiske spørsmål til sine egne. Avisene skriver

om lokaliseringskonflikt, ringvirkninger av flyplass, saksbehandling og mediedekning og

debattklima, og konfliktrammen er den dominerende i nyhetsdekningen, uavhengig av tema.

Lokaliseringsstriden mellom de tre nabobyene og konflikten rundt om Helgeland trenger en

storflyplass og hvor den skal ligge, er det mest sentrale. Avisene gjør også seg selv til aktører

i striden. Særlig Helgelands Blad og Rana Blad polemiserer mot hverandre i en rekke tilfeller,

og lager nyhetsartikler med utgangspunkt i den andre avisens oppslag, og for å dementere og

avvise det den andre har skrevet. Dekningen er preget av en patriotisk dagsorden, med få

kritiske spørsmål til egne aktører.

Flere svenske studier har beskrevet lokaljournalistikken som en konsensusorientert

journalistikk. Den svenske forskeren Larsåke Larson kaller relasjonen mellom journalister og

kilder en fredet sone når det handler om ”bygdens väl och ve”. Det gjelder særlig i

lokaliseringssaker, kampsaker og næringsutvikling. I slike saker mener han

46

relasjonsmønsteret mellom journalist og kilde er annerledes, og at journalistene er mindre

kritiske til kildene sine enn ellers (Larsson: 1998:132).

Norsk presse har vært tett knyttet til det partipolitiske apparatet, og et sentralt spørsmål er hva

som har overtatt som lokalpressens ideologi eller overordnede agenda etter at partipressen

forsvant. Den svenske forskeren Gunnar Nygren beskriver ei utvikling der lokalavisene er

blitt et organ for bygda, eller stedet, når de ikke lengre er et organ for partiet (Nygren 1999).

Flere har tatt til orde for at lokalismen er blitt sterkere etter partipressen. Det å være ei

vaktbikkje overfor storsamfunnet er noe av det som har erstattet partitilhørigheten (Mathisen

2010). Nå er riktignok ikke lokalpatriotismen noe som har oppstått etter partipressens fall.

Men den viktigste utfordringen for journalistikken handler om balansen i det doble oppdraget,

og troverdigheten. I dekningen av en lokal kampsak som flyplasstriden på Helgeland, er

dagsorden preget av patriotiske vinklinger. Lokalismen og lokalpatriotismen synes å stå

sterkt, og avisene stiller i liten grad kritiske spørsmål til egne aktører. Samtidig viser

avismaterialet at den sterkt patriotiske dekningen også fører til at avisene får mindre

troverdighet som nyhetsaktør. Lokalpressen har en viktig rolle med å målbære det lokale

samfunnets sak overfor sentrale myndigheter, og beskrive virkeligheten fra periferiens ståsted.

Men det er grunn til å stille spørsmål om sterk patriotisk agenda virker mot sin hensikt. Hvis

sentrale beslutningstakere oppfatter avisdekningen som så patriotisk og ensidig at den mister

troverdighet, vil heller ikke mediedekningen bli tillagt den vekten den ønsker, på vegne av

lokalsamfunnet. Da framstår de tre lokalavisene som en motstemme i samfunnsdebatten som

ikke blir hørt, og der journalistikkens troverdighet er i fare.

47

Litteraturliste

Allern, Sigurd (1999): Når kildene byr opp til dans. Pax forlag

Allern, Sigurd (2001): Nyhetsverdier. Om markedsorientering og journalistikk i ti norske aviser. IJ-forlaget.

Allern, Sigurd (2001): Flokkdyr på Løvebakken. Søkelys på Stortingets presselosje og politikkens medierammer. Pax Forlag

Andenæs, Ivar (2005): Hvem styrer pennen? I grenselandet mellom journalistikk og markedsføring.Institutt for journalistikk.

Anderson, Benedcit (1996): Forestilte fellesskap. Refleksjoner omkring nasjonalismens opprinnelse og spredning. Spartacus forlag.

Bergström, Göran och Borèus, Kristina (2000); Textens mening och makt. Metodbok i samhällsvetenskapelig textanalys. Studentlitteratur, Lund

Borgen, Turid og Mathisen, Birgit Røe (2004): Lokalsamfunnets rustne ridder. Semesteroppgave, Universitetet i Oslo.

Brurås, Svein (2000): Etikk for journalister. Fagbokforlaget

Eide, Martin (red) (2001): Til dagsorden. Journalistikk, makt og demokrati. Makt-og demokratiutredningen. Gyldendal

Ericsson, Richard et al: Negotiating Control. A Study of News Sources

Habermas, Jürgen (1971): Borgerlig offentlighet. Dens framvekst og forfall. Gyldendal.

Høst, Sigurd (2005): Det lokale avismønstret. Dekningsområder, mangfold og konkurranse 1972- 2002. Institutt for journalistikk, Rapport 3/2005.

Høst, Sigurd (2010): Avisåret 2009

Johansson, Bengt (1998): Nyheter mitt i bland oss. Kommunala nyheter, personlig erfarenhet och Lokal opinionsbildning. Institutet för journalistik och masskommunikation. Göteborgs Universitet.

Johnson-Cartee, Karen (2005): News narratives and news framing. Construcing political reality, Rowman & Littlefield publisher.

Larsson, Larsåke (1998): Nyheter i samspell. Studier i kommunjournalistik. Institutionen för Journalistikk och masskommunikation. Göteborgs Universitet.

Mathisen, Birgit Røe (2007): Lokalsamfunnets lim og lupe? Lokaljournalistikken analysert i et sentrum-periferi-perspektiv. Masteroppgave i journalistikk, IMK, Universitetet i Oslo

Mathisen Birgit Røe (2010): Lokaljournalistikk. Blind patriotisme eller kritisk korrektiv? IJ-forlaget.

Morlandstø, Lisbeth (2006): Journalistikk som institusjonell praksis: utviklingshemming og psykisk helse i pressen. Institutt for informasjons- og medievitenskap, Universitetet i Bergen

NOU 1992:14: Mål og midler i pressepolitikken

NOU 2000:15: Pressepolitikk ved et tusenårsskifte

Nygren, Gunnar (1999): Inte bara kontokort. Lokal journalistik och kommunal tystnad. Ordfront forlag.

48

Nygren, Gunnar (2001): Medier och medborgare i den digitala kommunen. Journalistik, medier och Kommunikation. Stockholms Universitet.

Nygren, Gunnar (2003): Granskning med förhinder. Demokratiinstitutet.

Nygren, Gunnar (2008): Yrke på glid – om journalistrollens de-professionalisering. Simo Mediestudier

Ottosen, Rune (2004): I journalistikkens grenseland. Journalistrollen mellom marked og idealer. IJ-forlaget 2004

Raaum, Odd (1999): Pressen er løs. Fronter i journalistenes faglige frigjøring. Pax forlag,

Rokkan, Stein (1987): Stat, nasjon og klasse. Essays i politisk sosiologi. Universitetsforlaget.

Roppen, Johann (1991): Journalistikk og ålmenn samtale. Hovedoppgave i massekommunikasjon og medievitenskap, Universitetet i Bergen,.

Roppen, Johann (1993): Journalistikk i bygdeaviser. En innholdsanalyse av Møre. Møre og Romsdal Distriktshøgskule,

Saxi, Hans Petter og Lødemel, Rune (2004): Lokalavisenes konstruksjon av Nordland fylkeskommune med og uten parlamentarisme. HBO-rapport 9/2004

Saxi, Hans Petter (2007): Den redigerte fylkeskommunen – Avisenes konstruksjon av fylkeskommunen med formannskap og parlamentarisme. Norsk Medietidsskrift, nr. 4 2007

Schudson, Michael (2002): The News Media as Political Institutions. Paolo Alto 5.

Østbye, Helge m.fl: Metodebok for mediefag, Fagbokforlaget 2002

49