REFLEKSJONSNOTAT OM RINGSTABEKK SKOLES ARBEID MED DIGITAL DIDAKTIKK

I forbindelse med revisjon av «Bedre læring», kvalitetsplan for Bærumskolen, er Ringstabekk skole bedt om å presenterer sine erfaringer fra arbeidet med fokusområdet digital didaktikk.

Digital didaktikk har minst to siktemål. I Læreplanen for norsk skole er digitale ferdigheter definert som en grunnleggende ferdighet, og skolen skal hjelpe elever til å utvikle gode digitale ferdigheter og god digital dømmekraft. Samtidig skal bruk av digitale ressurser i skolen ha en positiv effekt på all læring som skjer. Bruk av digitale ressurser skal altså gi elevene økt kunnskap, dypere forståelse og bredere kompetanse enn det de ville utviklet uten bruk av digitale ressurser.

a) Hvordan har vi arbeidet med digital didaktikk på Ringstabekk skole?«Bedre læring», Kvalitetsplanen for Bærumskolen, ble vedtatt våren 2012 og i denne planen er digital didaktikk en av tre overordnede strategier. Arbeidet med digital didaktikk på Ringstabekk skole startet imidlertid lenge før dette. Den viktigste begrunnelsen for at skolen helt siden tusenårsskiftet har arbeidet med digitale ressurser har vært at skolen skal forberede elevene til fremtiden. Siden samfunnet blir stadig mer digitalisert, må elever beherske digitale redskaper og de må ha en forståelse og dømmekraft i en digitalisert verden. Behovet for utvikling innen fokusområdet digital didaktikk og forankring i skolens personale var dermed etablert før 2012. Dette er bl.a. uttrykt i skolen visjon «Vi skal møte fremtiden med dristighet og glede».

Mye av opplæringen ved Ringstabekk skole skjer gjennom problembaserte og elevaktive metoder som storyline, prosjektarbeid, simuleringer og entreprenørskap og elevene arbeider vanligvis i grupper. Derfor har også en begrunnelse for bruk av digitale ressurser vært at elevene skal trenes i samarbeid og i at digitale ressurser skal gi økt faglig samarbeid mellom elevene.

Ulike digitale ressurser er brukt på ulike måter på skolen både før og etter 2012. Noe av det som er gjennomført på skolen er:

- Opplæring i og bruk av læringsplattformene ClassFronter og ItsLearning- Informasjonsinnhenting via Internett- Bruk av samskrivingsverktøy som Google Docs- Bruk av presentasjonsverktøy, statistikkverktøy o.a.- Produksjon av film, bilder, musikk og andre multimodale uttrykk- Opplæring i og bruk av aktive tavler- Opplæring i og bruk av skrivebrettet Bamboo. - Bruk av ulike digitale fagprogrammer bl.a. i matematikk og naturfag- Omvendt undervisning og egenproduserte instruksjonsvideoer

I tillegg til PC-teknologi har skolen siden 2013 gjort utprøvinger med iPad i opplæringen. Siden august 2013 har alle elever i en klasse på skolen hatt hver sin iPad (1:1) mens de øvrige klassene har brukt iPad på utlånsbasis. Det er mellom 64 og 75 elever i hver klasse på solen.

b) Hva har satsningen på digital didaktikk gjort med skolen?Vi har ikke tall eller indikatorer som forteller oss at bruk av digitale ressurser har gitt elevene bedre læringsutbytte. Dette betyr ikke at dette ikke har skjedd, men for å kunne si at det er arbeid med digital didaktikk som har ført til bedre læringsutbytte, må vi kunne peke på kausale sammenhenger og eliminere andre mulige sammenhenger. Det er ikke mulig. Gjennomsnittlige grunnskolepoeng for skolen varierer fortsatt fra år til år uten at det ser ut som om de siste årenes satsing på digital didaktikk har gitt en stabil økning i grunnskolepoeng, altså elevenes samlede avgangskarakterer. Begrepet «bedre læring» rommer både mer læring, altså mengde eller bredde, og dypere læring, altså dypere forståelse. Bruk av digitale ressurser kan øke både mengde og dybde, men det er avhengig av hvordan ressursene brukes. Følgeforskningen som ble gjennomført på skolen skoleåret 2013-14 gjorde lærerne oppmerksomme på at å utstyre elever med hver sitt digitale hjelpemiddel, i

vårt tilfelle hver sin iPad, lett kunne føre til mindre reelt samarbeid mellom elevene. Den indiske professoren Sugatha Mithra peker på det samme. Når elevene på Ringstabekk skole tidligere delte enPC og skulle produsere et faglig dokument sammen, måtte de snakke sammen om hvordan de forstod emnet de jobbet med, drøfte ulike løsninger osv. Mye av elevenes læring skjer gjennom slikt faglig samarbeid. Når elevene får hver sin maskin, risikerer vi at de arbeider hver for seg og selv om de skal produsere et felles dokument, er det lett for dem å skrive hver sin del av dokumentet uten egentlig å drøfte det faglige innholdet med andre elever. Lærerne prøver i dag å gi elevene utfordringer som skal hindre at dette skjer.

Digitale ressurser har åpenbart gitt mulighet for større variasjon i undervisningen gjennom ulike apper og programmer. Samtidig er vi også bevisst at elever ikke alltid skal bruke digitale ressurser. Fortsatt er det viktig at elever bruker en hammer, kjenner på trær og planter, snakker med andre mennesker direkte, altså at lærere og elever noen ganger legger vekk de digitale hjelpemidlene.

Digitale ressurser, særlig internett, gir elever og lærere enorm informasjonstilgang. Før skolen tok i bruk digitale ressurser, måtte elever kontakte ulike fagpersoner og skaffe faglitteratur om emnene de arbeidet med. I dag er Internett en overveldende kilde til informasjon og lærerne må hjelpe elevene til å finne frem i all denne informasjonen. Internett gir også elevene tilgang på andre elevers besvarelser i så stor grad at lærerne må endre hva slags utfordringer og oppgaver de gir til elevene. Eksempler på dette er oversettelsesoppgaver i fremmedspråk og presentasjoner av personer eller ulike saksforhold. Tidligere kunne en norsklærer be elevene om å skrive en presentasjon av en forfatter. I dag kan elevene laste ned mange forfatterpresentasjoner fra Internett og levere det som sin besvarelse med noen endringer, så lærere må i dag i stedet be elevene begrunne utvalget de har gjort når de presenterer et saksforhold eller argumentere for hvilken oversettermotor de synes gir den beste oversettelsen til et fremmedspråk.

Digital teknologi gir gode samarbeidsmuligheter, særlig hvis det er etablert trygge og gode lagrings- og delingsløsninger på nett - «i skyen». Dette er fortsatt ikke etablert, og vi ser dette som en nødvendighet for at digitale ressurser skal kunne forsterke læring gjennom samarbeid.

Satsningen på digitale ressurser har også i perioder medført stor frustrasjon blant lærerne. Frustrasjonene oppstår når teknologien ikke virker. Bl.a. har det tatt ekstremt lang tid for elevene å logge seg på skolens PCer. Når elevene derimot bruker nettbrett, er de klare til å arbeide umiddelbart.

c) Kan vi peke på noen suksesskriterier for denne typen utviklingsarbeid?Vi tror et vesentlig suksesskriterium er kulturen på skolen. Vi tror at lærerne på Ringstabekk skole er nysgjerrige og utprøvende og at skolens ledelse oppfordrer og legger til rette for utprøving. Dette betyr at ledelsen må akseptere at tiltak ikke alltid fungerer eller lykkes. Dette betyr også at alle ansatte har en stor toleranse for at teknologien ikke alltid fungerer slik den skal.

Vi tror et annet suksesskriterium på skolen er skolens organisering. Lærerne arbeider i forpliktende tverrfaglige team og har felles ansvar for inntil 75 elever og deres helhetlige utvikling. Skolebygget er åpent med få hele vegger og dette gjør at lærere kan observere sine kolleger i det daglige arbeidet. Dette gir en utstrakt kultur og trygghet for å dele kunnskap og erfaringer.

Vi tror også at et langsiktig arbeid og åpenhet for stadig endring er et suksesskriterium. Utviklingen av digital didaktikk på Ringstabekk skole har foregått i snart 15 år.

Vi ser det også som et suksesskriterium at personalet får nødvendig og god opplæring i bruk av digitale ressurser. Slik opplæring skjer både gjennom systematiske kurs, men også i stor grad gjennom utprøving og erfaringsdeling.

Vi tror også at en sunn kritisk holdning i personalet er et suksesskriterium. Personalet bruker digitale ressurser, men på stadig nye måter. Mange digitale programmer er bygget opp ut fra et bestemt grunnsyn på læring eller en bestemt forstilling om hvordan skoler er organisert, uten at dette er tydelig for utviklerne. Det er viktig at digitale ressurser forsterker lærerens pedagogiske praksis og derfor blir det avgjørende hvordan lærere bruker de digitale ressursene de har tilgjengelig. Digitale ressurser representerer et potensiale som er langt større enn det vi ved vår skole, og trolig en hver skole, har utnyttet.

(foto: Ringstabekk skole)

(Foto: Knut Bry)

(fot: Knut Bry)