Arkitektur fra barokken til 1900-tallet

Barokken oppsto i Italia på slutten av 1500-tallet med kuppelen i Peterskirken som Michelangelo designet. Den va grunnlaget for utviklingen av barokken. Det var populært med svære dimensjoner og massevis av pynt. Ludvig 14.'s slott i Versailles er et godt eksempel på barokk arkitektur. Man brukte søyler og pilastre som dekorasjon på bygninger.

<-- Versaillesslottet

Arkitekturen skulle være slående og voldsom; mange bygninger fra perioden har et teatralsk preg, der fasadene minner om kulisser. Fontener var høyeste mote, de bidro til et preg av bevegelse og uro. Lys og skyggevirkningene skapt av søyler og gavler skapte dramatiske kontraster.

<-- Fontana di Trevi, Roma

Inngangspartiet var ofte plassert midt i bygningen, og framhevet slik at det fanget oppmerksomheten.

Kirka brukte bevisst arkitekturen for å vise makt; de hadde mistet mange inntekter i land som var blitt reformert, og ville vise at de fortsatt hadde makt. Det samme gjorde Ludvig 14., solkongen, han viste makt ved at han lot bygge det overdådige slottet i Versailles.

Arkitektene bygget på idéer fra Renessansen, men istedenfor måtehold og orden er det bevegelse og kontraster som gjelder. Kirkerommet, som før hadde hatt en streng inndeling, ble mer til ett rom; de forskjellige delene gled inn i hverandre. Utsmykkingen er også mye mer prangende enn i renessansen.

 <-- St. John's cathedral, England

St. John's cathedral er et hovedverk i engelsk barokk. Den ble bygget etter en brann som herjet London i 1666. Gjenoppbyggingen av byen ble planlagt nesten alene av Christopher (1632-1723). Den sentrale kirken i byen var St. Paul's cathedral, og han rettet sin hele og fulle oppmerksomhet mot den.  Man startet bygginga i 1675.

På planene skulle kirken være formet som et kryss, eller gresk kors, men like armer, men presteskapet nektet og ville ha et latinsk kors med tverrbjeke som var kortere enn den loddrette foten. Sammenlignet med italienske barokke kirker bevarte Wren mye mer av den middelalderske utformingen.

<-- Hôtel de Matignon, Paris

Rokokkoen var mest en interiørstil, men noen bygninger er også bygd i rokokkostil. Typisk er disse enklere enn barokken; det ble ikke så viktig å imponere og overvelde tilskuerene. Offentlige rom var ikke lenger så viktige, og byens borgere ville ha noe som var mer intimt enn et stort slott. Folk drømte om å dra tilbake til naturen.

Selve ordet "rokokko" kommer av det franske ordet "roc" (klippe). Det ble brukt som betegnelse på dekorasjoner av småstein og muslingsskall - rocaille - som var grunnmotivet i rokokkoornamentikken. Sneglehus- og muslingsskallmønstre er usymmetriske, og danner S- eller C-formede figurer. Se ornamentikken på veggen og støttene til

balkongen på bildet. Rokokkoen var sterkt inspirert av kinesisk kunst og kunsthåndtverk, som ble importert fra Kina til Europa i store mengder fra slutten av 1600-tallet.

Man mener at rokokkoen slo gjennom med en mønstersamlingen til Just-Aurèle Meissonier (1695-1750) som viste hans møbler og dekorering av interiørets vegger.

<-- Stiftsgården, Trondheim

Nyklassisismen kom på slutten av 1700-tallet. Det var ikke lenger nok å bare drømme om antikken; nå skulle den gjenskapes ved hjelp av kunnskap om det gamle Hellas og Roma. Den hentet også inspirasjon fra Egypt, siden Napoleon hadde vært på felttog der i 1798, og det resulterte i at pyramider, obelisker og sfinkser ble brukt som dekorative elementer på møbler, tekstiler og tapeter. Man oppdaget ruinene av Herculaneum og Pompeii, og disse ble verdens første turistattraksjoner.

Bygningsmaterialet i Europa hadde vært stein, i forskjellige kvaliteter, helt siden renessansen. I Norden, imidlertid, hadde tre vært det vigtigste byggematerialet, med unntak av borger, kirker og

annen signalarkitektur. Den størtse trebygningen i Norge er Stiftsgården i Trondheim, som ble bygget fra 1774-1778. Selv om den var bygget i lafteteknikk, dekket av panel, noe som ble vanlig på 1700-tallet, har bygningen tydelige forbilder i steinarkitekturen ute i Europa fra samtida.

Det har pilastre, halvsøyler, bortover hele fasaden, noe som gir assosiasjoner til gresk og romersk arkitektur. Men mens slike pilastre på en steinbygning ville vært ren dekorasjon, er disse der for å skjule laftehodene og for å støtte bjelkene i veggen. Trekanten over døra, og oppe ved taket ligner tempelgavlen på et gresk tempel, det gjør også dekorasjonen over en del av vinduene.

<-- Garniers operahus, Paris

Historismen, tidligere kalt stilforvirring, kom som en reaksjon på nyklassisimen; man ville ta inspirasjon fra andre historiske perioder enn antikken. Oppmerksomheten ble rettet mot middelalderen, den romanske og gotiske stilperioden, en periode som omfatter nesten 1000 år, og tidligere ble kalt "de mørke århundrer", og etter hvert fra andre stilperioder som rokokkoen og baroken. Historismen kjennetegnes ved at den gjennopplivet og etterliknet andre perioders stiluttrykk. Ofte opptrådte flere slike "nystiler" samtidig, til og

med i samme byggverk. Det var dette som førte til at mange tok avstand fra den, og at den ble kritisert for stilforvirring.

Stilen gjorde sitt inntog i Frankrike under Napoleon 3.'s herredømme, fra 1848-1870. Paris ble modernisert, og det ble utlyst konkurranse om den nye operaen, en konkurranse som Jean Louis Charles Garnier (1825-1898) vant. Operahuset sto ferdig i 1875, 13 år etter at man begynte tegningen, og var en blanding av klassisisme og nybarokk. Fasaden var overdådig utsmykket med marmor og onyks i forskjellige farger, og de store søylene, kandelablerne og statuene skulle imponere tilskueren. Garnier var også opptatt av teknologiske nyvinninger, og det ble installert heiser og et mekanisk ventilasjonssystem i den store salen.

Art Noveau eller jugend, som den ble kalt på Tysk, oppsto som en reaksjon på historiemen. Istedet for å blande mange gamle stilarter ville man nå skape en ny stil (og "art noveau" betyr jo nettopp "ny stil"). Stilen varte bare i litt over 20 år, ca fra 1890-1914, og hadde sitt høydepunkt på verdensutstillingen i Paris i 1900.

Art noveau er karakterisert ved lange, bølgende, linjer og bygger ofte på motiver fra plante- og blomsterverdenen. Ofte er den assymetrisk.