5.4: Sosiale forhold på 1700-tallet

  • Published on
    16-Mar-2016

  • View
    56

  • Download
    6

DESCRIPTION

5.4: Sosiale forhold p 1700-tallet. ..og en god del om politikk. Enevoldskongene. Fredrik 3 1648-1670 Christian 5 1670-1699 Fredrik 4 1699-1730 Christian 6 1730-1746 Fredrik 5 1746- 1766 Christian 7 1766-1808 Fredrik 6 1808-1814. Dyrvik (1978) om enevoldskongene 1700-1808:. - PowerPoint PPT Presentation

Transcript

<ul><li><p>5.4: Sosiale forhold p 1700-tallet..og en god del om politikk</p></li><li><p>EnevoldskongeneFredrik 3 1648-1670Christian 5 1670-1699Fredrik 4 1699-1730Christian 6 1730-1746Fredrik 5 1746- 1766Christian 7 1766-1808Fredrik 6 1808-1814</p></li><li><p>Dyrvik (1978) om enevoldskongene 1700-1808:Den frste m kalles normalDen andre var en middelmdighet som ble holdt oppe av sine moralske kvaliteterDen tredje var et ryggeslst alkoholvrakDen fjerde var kort og godt vanvittigPerioden 1720-1807 var stabil og fredeligHvorfor?1)Statsstyret (administrasjonen)2)Forholdet til fremmede stater</p></li><li><p>Erfarne statsrder Adam Gottlob Moltke (1710-1792) styrte under Fredrik 4Johan Bernstorff (1712-72) og Andreas Bernstorff (1735-1797) frte en fredelig utenrikspolitikkChristian Ditlev Reventlow (1748-1827)styrte reformene av det danske landbruketDominerte kongens rd (Geheimekonseillet)Av og til tilsidesatt av kabinettstyre (Struensee, Guldberg)</p></li><li><p>Kollegiestyret i KbenhavnKollegiene (Rentekammeret, danske kanselli, kommersekollegiet m.m.)Utfrte kontrolloppgaver og lpende sentraladministrasjon</p></li><li><p>Danmark-Norge blant Europas makter 1720-1807Danmarks revansjelyst knukketSveriges stormaktstid overRussland nsket holde Sverige nede1720-46: Allianser m England og FrankrikeFra 1746: Danmark nytralt i Russlands skyggeEn 80-rig fredstid for Danmark</p></li><li><p>Krigserfaringene skremteKrigen i Skne 1675-798000 soldater falt i salget ved Lund 1676Norske hren klarte holde BhuslenStormaktene dikterer fredsavtalen: Skne forble svensk</p></li><li><p>Store nordiske krig1701-1721 (1701 og 1709-18)Karl 12 beleirer Kbenhavn i 1701Karl 12 sltt av russerne v. Poltava i 1709Vender tilbake i 1714Karl 12 skutt ved Fredriksten festning i Halden i 1718Armfelts felttog i Trndlag 5000 mann fryser i hjel TyldalsfjellaStormaktene dikterer fred: Skne forblir svenskSverige er krigstrettDen svenske Frihetstiden innledes 1721-71: Riksdagen avlser det karolinske eneveldet</p></li><li><p>De militre byrdene Hren i 1680 Gyldenlve organisererNorge: 12 000 mann i N. ,( i D. 5000 mann, flten 2/3 norske matroser, )Danmark: 9000 vervede soldater og 2500 ryttere. 1709: Danmark; 22 000 verva og 14 000 utskrevne</p><p>Hren i Danmark VervetUtskrevet hr fra 1701-under godseiernes administrasjon1709: Flten: 13 000 matroser, mest norske sjfolk</p></li><li><p>Eneveldets maktgrunnlagDen danske godseierstandenIkke lengre et adelig privilegium ha gods, ogs borgerlige kunne kjpe gods.Kongen opprettet en ny adel av grever og baroner og alle som eide nok gods kunne ske bli et grevskap eller baroniGodseierne ivaretok statens administrative oppgaver lokalt. </p></li><li><p>I Christian Vs tid (1670-99)..Krigen i SkneDanske og Norsk lov 1683 og 1687</p></li><li><p>I Fredrik 4s tid (1699-1733)Store nordiske krigSupplikker og klagereiser til kongen </p></li><li><p>I Christian 6s tid 1730-46Pietismen gjr sitt inntog v. hoffetTeatrene stengerEn ny konomisk politikk i kommersekollegiet</p></li><li><p>Pietismen- inderlig troAvlser ortodoksienMisjonskollegium fra 1714Thomas von WestenHans EgedeKonfirmasjon 1736Skoleforordningene 1739/1741Pontoppidan: Sannhet til GudfryktighetKonventikkelplakaten 1741</p></li><li><p>Ny konomisk politikkUtnytte landenes ressursser:Kornmonopolet 1733-1788Jernmonopolet 1730-SaltverkGlassverkManufakturerJuridisk embetseksamen 1736</p></li><li><p>og for hjelpe danske godseiereInnfres ogs stavnsbnd p danske gods 1733-88For menn 14-36S 4-40 r!</p></li><li><p>I Fredrik 5s tid 1746-66..Blir teatrene pnet igjen.Den konomiske politikken fortsetter, og en nsker mer pen debatt:1755: Danmark-Norges konomiske magasin. Trykkefrihet for konomisk litteratur</p></li><li><p>I Christian 7s tid..Johann Fridrich Struensee, kongens livlege, tar makten som kabinettsekretr 1770-177, avsetter gamle ministre og styrer i den syke kongens navnDronningens elskerGjennomfrer en rekke reformer:TrykkefrihetArverett for uekte barnRegulert hoveri for festebndene</p></li><li><p>Struensee forts.Blir fanget og henrettet og lagt p steile og hjul, sammen med Enevold Brandt</p></li><li><p>Guldbergs tid 1772-1784Enkedronning Juliane Marie styrer sammen med kabinettsekretr Hegh-GuldbergDe fleste av Struensees reformer oppheves</p></li><li><p>1784:Kronprins Fredriks statskuppIgjen styrer Bernstorff og ReventlowLandboreformene settes i gangStavnsbndet oppheves 1788Kornmonopolet oppheves 1788Et sportelreglement innfres 1788En liberal tollforordning 1797</p></li><li><p>Seip:Teorien om det opinionsstyrte eneveldetEneveldet av Guds nde var erstattet med en teori om at eneveldet kunne heve seg over srinteressene og styre til allmenes beste.Et opplyst enevelde som hrte hva folket mente.Kanskje mest en apologi et forsvar, et hp</p></li><li><p>En konomisk forklaring p at reformer i Danmark lot seg gjennomfre:Det var oppgangskonjunkturere:Handelen ble kalt den florisante periodeGodseierne nsket utnytte oppgangskonjunkturene, nsket utskifting, ville selgeBndene nsket kjpe og utnytte oppgangskonjunkturer</p></li><li><p>Tilbake til NorgeEn ny eliteSosiale skiller, husmennene et landbruksproletariat vokste framkonomiske kriser 1741-43 nd og sultEn rekke politiske bevegelser blant bnderOpprret mot ekstraskatten 1762-70Lofthusreising 1786-87Haugerrsla 1796-1804</p></li><li><p>En ny eliteEmbetsmenn (1200-1800)og borgere300-400 prester, 100 futer og sorenskrivere, 500-800 militre offiserer, Patrioter etter hvert mange norskfdteTopografiske skrifter1767: Det kongelige Norske Videnskabers selskabHistorie og folkediktningEmbetsmenn med utdannelse fra DanmarkInternasjonalt orientert storborgerskap engasjert i oversjisk handel</p></li><li><p>Den florisante periodei Norge Pga. nytraliteten gjorde norsk eksporthandel det godt og borgerskapet gjr store pengerDen amerikanske uavhengighetskrigen (1776-1783)Revolusjonskrigen fra 1793 og fram til Danmark-Norge ble trukket med p franske side fra 1807Norges tonnasje 3 ganger s stor som den danske i 1806</p></li><li><p>Bernt Anker 1746 - 1805 Skal ha hatt 20 000 mann i sitt brd..Eide 50 skip</p></li><li><p>Elitens ambivalens til bndeneFellesinteresse: Opprr mot ekstraskatt 1762-1770Frykt: Lofthus opprr 1786-1787Hn/Oppgitthet: Hans Nilsen Hauges vekkelse 1796-1804Beundring: den norske odelsbondenHn/Oppgitthet: elendige jordbruket og kombinasjonskonomien</p></li><li><p>Men mye samarbeid lokaltBygdetinget, fogd, sorenskriver, lagrettemennSkolekommisjoner fra 1741. Prest og bnderForlikskommisjoner fra 1797. Prest og bonde i hvert sogn, en gang i mneden p prestegardenEn fellesinteresse i holde orden, sikre tjenestefolk. Myndighetene tok hensyn til bndene: - husmannsforordningen etter bndens nske 1752- skoleforordning til minst mulig kostander 1741- ekstraskatten ble opphevet 1770500-1000 supplikker i ret til Kbenhavn fra norske understter</p></li><li><p>Patriotisme?</p><p>Norsk ?- norsk lov- norsk hr</p><p>Eliten krevde:universitetbank</p></li><li><p>Provins?Ligner Amerika mer enn Irland ?Historikerne har interessert seg for:1536-1660 politiske underordning1660-1814 konoiske underordningKbenhavn hadde slott, regjeringskontor m.m.universitet, fltenOmslag i skattlegginga under Gyldenlve- ndvendig med tilbakeholdenhet for kunne f lojale soldater? Eller var skatteskruen alt dratt s hardt til som mulig?Store nordiske krig som vendepunkt Deretter fredspolitikk og helstatspolitikk Byrdenes fordeling:Statsinntektene: Norge: 25-30% Danmark: 35-40 %, men hva sportler og den norske legdshren? Danske og norske historikere har vrt uenige om vurderingen</p></li><li><p>Neste gang: bakgrunnen for 1814Nasjonal vekst, patriotisme?Storpolitikken, krigenSvensk Norgesolitikk</p></li></ul>