5.4: Sosiale forhold på 1700-tallet

..og en god del om politikk

Enevoldskongene

• Fredrik 3 1648-1670• Christian 5 1670-1699• Fredrik 4 1699-1730• Christian 6 1730-1746• Fredrik 5 1746- 1766• Christian 7 1766-1808• Fredrik 6 1808-1814

Dyrvik (1978) om enevoldskongene 1700-1808:

• Den første må kalles normal• Den andre var en middelmådighet som ble holdt

oppe av sine moralske kvaliteter• Den tredje var et ryggesløst alkoholvrak• Den fjerde var kort og godt vanvittig

Perioden 1720-1807 var stabil og fredeligHvorfor?

1)Statsstyret (administrasjonen)2)Forholdet til fremmede stater

Erfarne statsråder • Adam Gottlob Moltke (1710-1792) styrte under

Fredrik 4• Johan Bernstorff (1712-72) og Andreas

Bernstorff (1735-1797) førte en fredelig utenrikspolitikk

• Christian Ditlev Reventlow (1748-1827)styrte reformene av det danske landbruket

• Dominerte kongens råd (Geheimekonseillet)• Av og til tilsidesatt av kabinettstyre (Struensee,

Guldberg)

Kollegiestyret i København

• Kollegiene (Rentekammeret, danske kanselli, kommersekollegiet m.m.)

• Utførte kontrolloppgaver og løpende sentraladministrasjon

Danmark-Norge blant Europas makter 1720-1807

• Danmarks revansjelyst knukket• Sveriges stormaktstid over• Russland ønsket å holde Sverige nede• 1720-46: Allianser m England og Frankrike• Fra 1746: Danmark nøytralt i Russlands

skygge• En 80-årig fredstid for Danmark

Krigserfaringene skremte

• Krigen i Skåne 1675-798000 soldater falt i salget ved Lund 1676Norske hæren klarte å holde BåhuslenStormaktene dikterer fredsavtalen: Skåne

forble svensk

Store nordiske krig• 1701-1721 (1701 og 1709-18)• Karl 12 beleirer København i 1701• Karl 12 slått av russerne v. Poltava i 1709• Vender tilbake i 1714• Karl 12 skutt ved Fredriksten festning i Halden i 1718• Armfelts felttog i Trøndlag – 5000 mann fryser i hjel

Tyldalsfjella• Stormaktene dikterer fred: Skåne forblir svensk• Sverige er krigstrett• Den svenske ”Frihetstiden” innledes 1721-71: Riksdagen avløser det karolinske eneveldet

De militære byrdene • Hæren i 1680 Gyldenløve organiserer• Norge: 12 000 mann i N. ,( i D. 5000 mann, flåten 2/3

norske matroser, )• Danmark: 9000 vervede soldater og 2500 ryttere. • 1709: • Danmark; 22 000 verva og 14 000 utskrevne

• Hæren i Danmark • Vervet• Utskrevet hær fra 1701-under godseiernes administrasjon• 1709: Flåten: 13 000 matroser, mest norske sjøfolk

Eneveldets maktgrunnlag

• Den danske godseierstanden• Ikke lengre et adelig privilegium å ha gods,

også borgerlige kunne kjøpe gods.• Kongen opprettet en ny adel av grever og

baroner og alle som eide nok gods kunne søke å bli et grevskap eller baroni

• Godseierne ivaretok statens administrative oppgaver lokalt.

I Christian Vs tid (1670-99)..

• Krigen i Skåne• Danske og Norsk lov 1683 og 1687

I Fredrik 4s tid (1699-1733)

• Store nordiske krig• Supplikker og klagereiser til kongen

I Christian 6s tid 1730-46

• Pietismen gjør sitt inntog v. hoffet

• Teatrene stenger• En ny økonomisk

politikk i kommersekollegiet

Pietismen- inderlig tro

• Avløser ortodoksien• Misjonskollegium fra 1714• Thomas von Westen• Hans Egede• Konfirmasjon 1736• Skoleforordningene 1739/1741• Pontoppidan: ”Sannhet til Gudfryktighet”• Konventikkelplakaten 1741

Ny økonomisk politikk

• Utnytte landenes ressursser:• Kornmonopolet 1733-1788• Jernmonopolet 1730-• Saltverk• Glassverk• Manufakturer• Juridisk embetseksamen 1736

…og for å hjelpe danske godseiere

• Innføres også stavnsbånd på danske gods 1733-88

• For menn 14-36• Så 4-40 år!

I Fredrik 5s tid 1746-66..

• Blir teatrene åpnet igjen.• Den økonomiske politikken fortsetter, og

en ønsker mer åpen debatt:• 1755: Danmark-Norges økonomiske

magasin. Trykkefrihet for økonomisk litteratur

I Christian 7s tid..• Johann Fridrich Struensee,

kongens livlege, tar makten som kabinettsekretær 1770-177, avsetter gamle ministre og styrer i den syke kongens navn

• Dronningens elsker• Gjennomfører en rekke

reformer:• Trykkefrihet• Arverett for uekte barn• Regulert hoveri for

festebøndene

Struensee forts.

• Blir fanget og henrettet og lagt på steile og hjul, sammen med Enevold Brandt

Guldbergs tid 1772-1784

• Enkedronning Juliane Marie styrer sammen med kabinettsekretær Høegh-Guldberg

• De fleste av Struensees reformer oppheves

1784:Kronprins Fredriks statskupp

• Igjen styrer Bernstorff og Reventlow

• Landboreformene settes i gang

• Stavnsbåndet oppheves 1788

• Kornmonopolet oppheves 1788

• Et sportelreglement innføres 1788

• En liberal tollforordning 1797

Seip:Teorien om det opinionsstyrte eneveldet

• Eneveldet av Guds nåde var erstattet med en teori om at eneveldet kunne heve seg over særinteressene og styre til allmenes beste.

• Et opplyst enevelde som hørte hva folket mente.

• Kanskje mest en apologi – et forsvar, et håp

En økonomisk forklaring…

• … på at reformer i Danmark lot seg gjennomføre:

• Det var oppgangskonjunkturere:• Handelen ble kalt den ”florisante periode”• Godseierne ønsket å utnytte

oppgangskonjunkturene, ønsket utskifting, ville selge

• Bøndene ønsket å kjøpe og utnytte oppgangskonjunkturer

Tilbake til Norge

• En ny elite• Sosiale skiller, husmennene – et

landbruksproletariat vokste fram• Økonomiske kriseår 1741-43 – nød og sult• En rekke politiske bevegelser blant bønder• Opprøret mot ekstraskatten 1762-70• Lofthusreising 1786-87• Haugerørsla 1796-1804

En ny elite• Embetsmenn (1200-1800)og borgere• 300-400 prester, 100 futer og sorenskrivere,

500-800 militære offiserer, • Patrioter – etter hvert mange norskfødte• Topografiske skrifter• 1767: Det kongelige Norske Videnskabers

selskab• Historie og folkediktning• Embetsmenn med utdannelse fra Danmark• Internasjonalt orientert storborgerskap engasjert

i oversjøisk handel

Den florisante periodei Norge

• Pga. nøytraliteten gjorde norsk eksporthandel det godt og borgerskapet gjør store penger

• Den amerikanske uavhengighetskrigen (1776-1783)

• Revolusjonskrigen fra 1793 og fram til Danmark-Norge ble trukket med på franske side fra 1807

• Norges tonnasje – 3 ganger så stor som den danske i 1806

Bernt Anker 1746 - 1805

• Skal ha hatt 20 000 mann i sitt brød..

• Eide 50 skip

Elitens ambivalens til bøndene

• Fellesinteresse: Opprør mot ekstraskatt 1762-1770

• Frykt: Lofthus opprør 1786-1787• Hån/Oppgitthet: Hans Nilsen Hauges

vekkelse 1796-1804• Beundring: den norske odelsbonden• Hån/Oppgitthet: elendige jordbruket og

kombinasjonsøkonomien

Men mye samarbeid lokalt• Bygdetinget, fogd, sorenskriver, lagrettemenn• Skolekommisjoner fra 1741. Prest og bønder• Forlikskommisjoner fra 1797. Prest og bonde i hvert

sogn, en gang i måneden på prestegarden• En fellesinteresse i å holde orden, sikre tjenestefolk. • Myndighetene tok hensyn til bøndene: • - husmannsforordningen etter bøndens ønske 1752• - skoleforordning til minst mulig kostander 1741• - ekstraskatten ble opphevet 1770• 500-1000 supplikker i året til København fra norske

undersåtter

Patriotisme?

• ”Norsk” ?• - norsk lov• - norsk hær

• Eliten krevde:• universitet• bank

Provins?• Ligner Amerika mer enn Irland ?• Historikerne har interessert seg for:• 1536-1660 – politiske underordning• 1660-1814 – økonoiske underordning• København hadde slott, regjeringskontor m.m.universitet, flåten• Omslag i skattlegginga under Gyldenløve- nødvendig med

tilbakeholdenhet for å kunne få lojale soldater? Eller var skatteskruen alt dratt så hardt til som mulig?

• Store nordiske krig som vendepunkt –• Deretter fredspolitikk og helstatspolitikk –• Byrdenes fordeling:• Statsinntektene: Norge: 25-30% Danmark: 35-40 %, men hva

sportler og den norske legdshæren? • Danske og norske historikere har vært uenige om vurderingen

Neste gang: bakgrunnen for 1814

• Nasjonal vekst, patriotisme?• Storpolitikken, krigen• Svensk Norgesolitikk