Litteraturhistorie fra opplysningstid til realisme

Opplysningstida (ca1750 – 1814)(ikke på prøva)

Over alt i Europa var det kjempeforskjell på fattig og rik. Adelen veltet seg i rikdom, de fattige sultet og levde og

døde i nød og fornedrelse. Spes. franske forfattere var aktive.

De var råtøffe i en tid da kongen hadde absolutt all makt. De store forfatterne satt ofte mer i fengsel enn de var

frie. Protestene deres ledet fram mot Den Franske

Revolusjonen. Opplysningstidas forfattere ønsket ”opplyse” folk. Få dem

til å fatt uretten de ble utsatt for. Bare utdannelse kunne fri folk fra undertrykkerne.

Gi dem et bedre liv. Lære dem å motstå sykdommer og sult, også videre. Blir videreført av Henrik Wergeland som kjempet for folkeopplysning hele sitt liv.

Før romantikken (ikke på prøva)

Rousseau : En forløper for romantikken. Skrev bl.a. om barneoppdragelse.

”Emile”. Le retour de nature: Tilbake til naturen. Diderot: Lyriker: Opptatt av rettferdighet.

”Ingen har rett til å bestemme over andre”

Var en forløper for realismen. .Montesqieu: Skrev om

maktfordelingsprinsippet: Lovgivende, dømmende, og utøvende makt.

Folkeopplysning og romantikk. (1814- 1845) Forfatterne begynte å tvilte på at fornuften kunne gi svar

på alle spørsmål. Opplysningstida)

Diktere mer opptatt av lengsler,følelser og opprør. trodde barna stod nærmest Gud.

Dansk dikter, Adam Oehlenschlager skrev diktet som innledet romantikken i norden: Guldhornene. Handler om to barn som fant 2 flotte horn av gull med runetegn

på. Bare rene, uskyldige barn sto så nær Gud kunne finne dem.

(Ikke lærde vitenskapsmenn). Evnen til å dikte var gitt til enkle, naive folk av Gud. Romantikere: H.C.Andersen (eventyr) Wergeland, Welhaven.

Henrik Wergeland1808- 1845

• Født Kristiansand,

• Vokste opp på Eidsvoll

Far: Nicolai Wergeland, Eidsvollsmann 1814.

Stor frihet i oppdragelsen

Wergelands oppvekst og ungdom

Beryktet pga alle de uvante interessene, dyra på rommet, tegningene og eksperimentene.

Til Kristiania på latinskole som 13-åring Brydde seg lite om hva folk mente. Kjempet mot urettferdighet Upopulær på skolen pga. dette.

Wergeland, opprører og folkeopplyser.

Forbudt å feire 17.mai. Wergeland kjempet for grunnloven og for å få feire den.

Fikk sabelrapp i ”Torgslaget.” 17.mai ble tillatt. Wergeland har fått æren for dette. Innstifta dagen. Kjempet for: Jødesaken (diktene Jøden, Jødinden) Folkeopplysning: Ga f.eks ut ”Bladet for almuen ”

og ”Bladet for arbeiderklassen” Språket : På småfolks side. Puttet inn dialektord

og harde konsonanter (ikke bløte danske). 17. mai, Grunnloven, mot unionen, for småfolk.

Dikteren Wergeland

Ville bli prest, men måtte bli dikter i stedet.

Var ingen populær dikter mens han levde. Diktene var for ”ville.” Ofte uten rim og

rytme. Ikke slik ”regelene” var. Brukte masser av bilder. Wegelands dikt er friske, ekte og

spontane.Skildret ting han så. ”Leilighetsdiktning”

Slike dikt likte heller ikke folk. Ble upopulær fordi han mottok dikterlønn

og fikk jobb av svenskekongen. (Karl Johan).

Johan Sebastian Welhaven1807- 1873

Oppvekst helt ulik Wergeland sin.

Ikke opprørsk, og kjedet seg Student, men tok ikke eksamen. Ble lektor og professor i

litteratur. Politisk interessert,

men motsatt av Wergeland Mente Norge ikke kunne klare

seg alene, men være i union med Sverige.

Dikteren Welhaven

Ble dikter, og som Wergeland, diktet om lengsel, savn, følelser og kjærlighet.

Var forelsket i Ida Kjærulf Hemmelig forlovet 3 år.

Ikke gift. Var ikke ”god nok.” Ida døde.

Sørget svært. Skrev diktet: Det omvendte beger: Om en mann som fristes med glemselsdrikk (i et beger)

for å glemme ulykkelig kjærlighet, Men han tømmer ut drikken. Vil huske sin elskede.

Skrev mange naturdikt. Dessuten.. Åsgårsreien, Råd for uråd, Republikanerne.

Striden mellom Wergeland og Welhaven

Ulikt syn på diktning: Wergeland var for frihet: Frie rim, fri rytme, vilt , friskt,

spontant og ekte. Welhaven motsatt: Diktning skulle følge klassiske

regler, være bygd opp på bestemte måter, være tydelige og klare.

Politisk strid: Wergeland ville ha et fritt Norge og fritt folk Welhaven mente Norge ikke klarte seg uten Sverige.

Unionen måtte bestå, kongen være svensk (Karl Johan) Wergeland stiftet Norskhetspartiet. Welhaven stiftet Intelligenspartiet.

Striden mellom Wergeland og Welhaven

Wergeland ville ha fullt demokrati. Bønder, fiskere, vanlige folk skulle styre.

Welhaven mente det bare var folk med lang utdanning som kunne styre et land Skrev om dette i ”Norges Dæmring”

Wergeland kjempet også for at norsk kultur skulle ta over for den danske: Ville ha både norsk språk og norske bonde-tradisjoner.

Nasjonalromantikken Frigjøring fra Danmark og 1814 fikk store følger. Det nasjonale ble kjempeviktig. Dyrket fortiden og gamle helter. Romantiserte og pyntet på fortida og nåtida. Bonden ble ”oppdaget..”

Det var en kultur på landsbygda som var tatt vare på gjennom dansketida. Både klær og skikker var ”norske”

+dialektene. (Bonden snakket ikke dansk). Man var opptatt av folkediktning, nasjonalisme Opptatt av det overnaturlige

Nasjonalromantikken forts

Store nasjonalromantiske malere: Adolf Tidemand Hans F. Gude, J.C. Dahl

Brudeferden i Hardanger, Haugianerne Musikk:

Ole Bull. Myllarguten (Hardingfele) Edvard Grieg Norske folkeviser, norske salmer

Folkeeventyr hadde levd ”på folkemunne” Samlet av Asbjørnsen og Moe

Litteratur: Bjørnson (Bondefortellingene) Henrik Ibsen Welhaven Henrik Wergeland

Ivar Aasen, Nynorsk ordbok og grammatikk. Nytt skriftspråk.

CAMILLA COLLETT

1813- 1895

Søster av Henrik Wergeland. Vokste opp på Eidsvoll, Sterk i ord og mening. Begavet jente

Ikke lett for jenter på 1800- tallet. Jenter skulle brodere, spille piano og stelle hus.

Helst ikke lese for mye. Målet for ei jente: Bli ”godt gift.” Kvinner hadde ikke en gang stemmerett.

Camilla Collett skrev den første norske virkelige roman: Amtmandens døtre.

Handler om en kvinne som ikke våger gjøre opprør og følge sine egne følelser. Skrev også innlegg om kvinnesak.

Mellom romantikk og realisme (1845- 1875)

· ”Den industrielle revolusjon” skjøt fart 1850– tallet med , kull, jern, Bysamfunn: spinning Jenny, dampmaskiner og andre oppfinnelser.  Fabrikker ble bygd, byer vokste opp.

· Behov for arbeidskraft. Folk flytta til byene. Stor befolkningsvekst. Dårlige boliger, dårlig arbeid / ikke noe arbeid, dårlig lønn, drukkenskap, sykdom, Mye elendighet. Ny samfunnsklasse: ”arbeiderklassen”

Marcus Thrane stor fram som leder for misfornøyde arbeidere i Norge. Reiste rundt og organiserte arbeiderforeninger som kjempet for 12- timers arbeidsdag, stemmerett og at fattigfolk lettere skulle kunne skaffe seg jord (stemmerett). I 1851 hadde Thrane 30.000 tilhengere.

Embetsmenn og bønder ble redde for slagord som: Eiendom er tyveri!”Thrane og andre ledere ble arrestert, og bevegelsen Thranitterbevegelsen døde ut. Men ikke kampen for et bedre og mer rettferdig

samfunn.

· Nye roller i bysamfunnet. Kvinnen mindre verdsatt. På landsbygda hadde kvinner

egne roller og styrte store (og mindre) husholdninger. Naturlig arbeidsdeling. I byen var hun overflødig (borgerskapet) eller

overskuddsarbeidskraft (arbeiderklassen) Det var mennene som hadde rett på arbeid. ·

 John Stuart Mill angrep kvinneundertrykkelsen i 1869.

Den sterke og raske industrialiseringen førte til store ulikheter og sosiale problemer. Særlig i byene. Disse forholdene skulle komme til å prege litteraturen og forfatterne fra 1850 og framover.

Pendelen svingte fra romantikk til realisme. (se realisme).

 

IVAR AASEN

1813- 1896

Født i Ørsta på Sunnmøre. Lite eller ingen formell utdanning. Beskjeden. Snudde opp ned på måten folk tenkte

språk på. Bygde på norsk talemål (dialektene). Gjennomførte et utrolig prosjekt- laget

Nynorsk skriftspråk!

3 hovedgrunner for å lage nytt språk:

Den pedagogiske: Barn bør lære å skrive på det språket

de snakker. Den demokratiske: Bønder, fiskere og arbeidere må bli stolte

av sitt eget språk. (dialekten og talemålet).

Den nasjonale: Å frigjøre seg kulturelt fra Danmark. (En selvstendig nasjon må ha sitt eget språk).

Aasen samlet språkprøver fra bygdenorge. Laget en ny grammatikk og en ny ordliste

(1850).

Aasens arbeid fikk stor virkning: 1878: Stortinget vedtok at undervisningen

skal foregå på barnas talemål (Ikke dansk). 1885 Jamstillingsvedtaket:

Venstreregjering får vedtatt at: Riksmål og Landsmål (nynorsk) skal være

sidestilte. (Derfor lærer du nynorsk nå).

AASMUND O. VINJE1818- 1870

Født/oppvokst på husmannsplass i Vinje, Telemark. Gjetergutt som barn.

Tok studentereksamen og jus. (Juridisk embedseksamen).

Ble journalist og dikter. Ansatt i Drammens Tidende Gav ut eget blad, ”Dølen,” der han skrev

på nynorsk.

Publiserte ”Ferdaminne,” om ei reise fra Trondheim til Kristiania.

Steder han besøkte og folk han møtte.

Språklig utvikling:

I Drammens Tidende måtte han skriv dansk,men puttet inn nynorske ord.

Seinere skrev han nynorsk, men med dansk oversettelse.

Til sist våget Vinje å skrive vanlig nynorsk Skrev mange vakre dikt. Blant annet

Ved Rondane (No ser eg atter slike fjell og dalar..)

Vinje, den første norske essayisten (skrev essay).

Kjent for ”tvisynet” sitt. Så alltid en sak fra flere sider. Nyansert.

(Ikke som ekstreme israelere eller hamastilhengere, som bare ser saken fra sin egen side).

Språk: Først: Blanda A.O.Vinje inn nynorske ord i ”dansk.” Så: Nynorske ord + forklaring Så: Rein nynorsk

BJØRNSTJERNE BJØRNSON1832- 1910

Prestesønn, Kvikne Østerdalen

Kjempet for de svake, alt som barn.

Middelskole i Molde, hatet denne skolen og kjempet for friheten.

”Heltbergs Studentfabrikk” (Vinje og Jonas Lie.

Inspirert av Kristendommen (Grundtvigs frie og lyse Kr.dom)

Var en stor taler og en ”høvding!”

Redaktør Teatersjef Bonde på gård i Gausdal

Litteratur Skrev:

nasjonalsangen ”Ja vi elsker,” en framstilling av Norges historie.

Bondefortellingene: Mål med fortellingene, å gi bøndene økt

selvrespekt. Fortellemåten inspirert av sagaen og av eventyr. (Eks ”En glad gutt) Der Øyvind er som Askeladden:

Blir stilt på prøver, har hjelpere, vinner prinsessa osv.)

Arne Synnøve Solbakken En glad gut.

Litteratur forts.

Skrev også: Noveller: Faderen

Drama (skuespill): En hanske, Det flagger i byen og på havnen.

Fikk Nobelprisen i litteratur

Språket i diktningen

Ofte kort og muntlig fortellerstil Inspirert av saga og eventyr Personene karakteriseres gjennom det de gjør. Tok i bruk ”harde konsonanter”

(tage til take) (forladelse – forlatelse) (lige – like)

Ble kritisert, men sa:”..Jeg bruker BRYST- NORSK..”

Ville fornorske dansken, men gav opp dette. Motarbeidet egentlig landsmålet etter hvert.

Taleren

Stort engasjement i inn- og utlandofte for de svake. Kvinners rett til skilsmisse. Lidende polakker For partiet Venstre For streikende fyrstikkarbeidersker Mot unionsflagget Mot ”fri kjærlighet.” For dansk vennlighet mot tyskland. FIKK SÅ MANGE MOTSTANDERE AT HAN IKKE

TURDE GÅ TIL FRISØREN EN GANG..

HENRIK IBSEN

Henrik Ibsen (1828- 1906)

Født i Skien. Faren var kjøpmann. Gikk konkurs, en

tragedie på 1800-tallet. Henrik ble sendt til Grimstad i

apotekerlære. (Ble far i meget ung alder). Sitt første skuespill, Catilina, skrevet i

svært ung alder Arbeidet ved teater i Bergen, så i Oslo,

skrev skuespill hele tida.

Lyrikeren

• ”Vi vandrer med freidig mot..” • ”Terje Vigen”•Om sult, nød, heltemot, nederlag, moral og tilgivelse. Napoleonskrigene og engelsk beleiring av Norge og å ro etter korn.

Peer Gynt

”Brand” Kompromissløs til det dypt tragiske

Dramatikeren• En av verdens mest kjente dramatikere.• Ville til utlandet. • Fikk ikke stipend.

• Fikk hjelp av Bjørnson• Dro til Italia.

Skrev sine mest kjente skuespill her.

• Ikke spesielt glad i fedrelandet Kalte det ”Nyrge” et land for gjess..

•Skrev ”Brand” 1866.

• Brand vare en målbestemt, kompromissløs prest,og om å følge sitt ”kall.” Ekstremist, til døden.

• Året etter: ”Peer Gynt,” motsetningen til Brand, en løgner, drømmer og fantast uten retning.

• Seinere kommer de realistiske dramaene.

DRAMA (SKUESPILLENE)