Embed Size (px)
Citation preview
Mellom tradisjon og fornyelse-IKT og barnehagepedagogikki et danningsperspektiv
Den viktige lærergjerningen
Trine Kofoed – Nkul 2015
Fakta om Senter for IKT i utdanningen
• Statlig kompetansesenter under Kunnskapsdepartementet
• Etablert etter fusjon i 2010, Tromsø (hovedkontor) og Oslo
• Ca 80 ansatte med stor bredde av kompetanseområder
• Våre verdierNyskapende - Relevant - Åpen - Kunnskapsbasert
Tromsø. Photo: Dave Appleby
Senterets oppdrag
Samfunnsoppdraget vårt er å iverksette regjeringens politikk innenfor senterets ansvarsområde.
Hovedmålet for senterets arbeid er bruk av IKT for
•økt kvalitet i utdanningen (hele løpet)
•bedre læringsutbytte og læringsstrategier
”Ikke MEST mulig bruk,
-men BEST mulig bruk…”
Mange aktører og ulike synsvinkler
Poitikkutformere
Forskere og øvrige ressurspersoner
Barnehageeier IKT-administrasjon
Teknologi og tjenesteleverandører
Barnehageansatte
Barnehagepersonell-utdannere
…og mange flere
Kunnskapsdepartementet
UtdanningsdirektoratetSenter for IKT i utdanningen Universiteter og
høgskoler
Skoler Barnehager
Oversetter, katalysator og brobygger mellom premissleverandører og målgruppene
Skole- og barnehageeiereAndre nasjonale
virkemiddelaktører og interessenter
FylkesmannenMyke styringsmidler(veiledere, tjenester, faglige ressurser, monitorering, direkte rådgivning)
Lovverk, forskrifter og
andre styringsmidler
Hvor er vi i dag?
Viktig grunnmur på plass
• Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i skolen, med redefinering av ”digitale ferdigheter”
• Begrepet profesjonsfaglig digital kompetanseetablert, og tydeliggjør en avgjørende dimensjon
•
• Digital kompetanse blir gjennomgående fremhevet i nasjonale politiske strategier og planer
Vår rolle og våre tjenester
Nettverksbygging
-Spre gode eksempler og deltar i samfunnsdebatt
-Forskning og utviklingsarbeid (kunnskapsgrunnlag)
-Partner ved etablering av kompetansetiltak
-Politiske innspill om retning , rammebetingelser og tiltak
-Jobbe med å utvikle læringsressurser og pedagogisk innhold
Lek- og læringsopplegg IKT-Brille
Barnehagemonitor 2013
En kartlegging av digitale verktøy,
og bruk og holdninger til disse
i norske barnehager
Hovedfunn:
Drivkraft fra barna
De ansatte vil lære mer om pedagogisk bruk
Mest underholdning og informasjon
Rammeplanen er viktig for å legitimere bruk
Begrepsjungelen
Barnehagens kjernebegreper og samfunnsmandat
Barnehagen skal i samarbeid med hjemmet ivareta barns behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling
Rammeplan fremhever betydningen av voksnes holdninger, kunnskaper og ferdigheter til å møte, å forstå og oppdra barn til aktiv deltakelse i et demokratisk samfunn
Barnehagelovens samfunnsmandat – et danningspedagogisk oppdrag
• Danningsbegrepet er i tillegg til læring også koblet til tilhørighet, identitet og deltakelse
• Gjennom gode danningsprosesser settes barnet i stand til å håndtere livet ved at de utvikler evnen til å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverden og til å se seg seg selv som et verdifullt medlem av et større fellesskap.
Digital kompetanse og digital danning
Digital kompetanse er å kunne bruke den digitale teknologien. Digital dannelse innebærer å kunne anvende sin digitale kompetanse på en god måte (Svein Sando,2012 : ”Barn som robuste og empatiske IKT-aktører)
Digitale ferdigheter
• Tilegne [seg] og behandle [digital informasjon]
• Produsere [digitale arbeider] og bearbeide [digital informasjon]
• Kommunisere [digitalt]
• Digital dømmekraft
Rammeplanens ”fattige” digitale visjon
«Barn bør få oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap.»
En definisjon av digital kompetanse:
”Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet”.
ITU 2005
Et forsøk på en definisjon
Profesjonsfaglig digital kompetanse
• Profesjonsfaglig digital kompetanse i barnehagen tar utgangspunkt i barnehagebarnet.
• Med profesjonsfaglig digital kompetanse mener vi barnehagelærerens evne til a bruke digitale verktøy både pedagogisk og i eget arbeid.
• En digitalt kompetent barnehagelærer kan bruke IKT mangfoldig og hensiktsmessig for a realisere målsettingene i rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver.
Fra forslag til definisjon, hentet fra rapporten” Skifte kurs? Rapport om digital kompetansei ny barnehagelærerutdanning.” (Hardersen og Jenssen, Senter for IKT i utdanningen, 2013)
Digital kompetanse må ha gjennomgående plass i kompetansestrategi
Strategiens satsingsområder: • pedagogisk ledelse – barnehagen som lærende organisasjon• danning og kulturelt mangfold• et godt språkmiljø for alle barn• barn med særskilte behov
Oppøve barnas digitale ferdigheter er et mål i seg selv, men ansatte i barnehagene må haprofesjonsfaglig digital kompetanse som understøtter andre faglige målsetninger
Vi trenger digitalt kompetente barnehager
Barnehagen må sees på som en lærende organisasjon.
Kollegiet må samlet ha profesjonsfaglig digital kompetanse og utfylle hverandre i kraft av sine roller, oppgaver og ansvar
“Education is the point at which we decide whether we love the world enough to assume responsibility for it and by the same token save it from ruin which, except for renewal, except for the coming of the new and young, would be inevitable. And education, too, is where we decide whether we love our children enough not to expel them from our world and leave them to their own devices, nor to strike from their hands their chance of undertaking something new, something unforeseen by us, but to prepare them in advance for the task of renewing a common world.” ( Hannah Arendt)
Den viktige lærergjerningen
