HOVEDPUNKTER

KAPITTEL 7: KOLONISERING OG NY-IMPERIALISME 1800-1914

KAPITTEL 8: MIRAKELÅRET 1814

KAPITTEL 9: 1884 OG 1905

3PBA+B, historie, 13. desember 2016Tove Janne Blom

Gjennomgang basert på Alle tiders historie

KOLONISERING OG NY-

IMPERIALISMEs. 188-202 i læreboka

Gruppe 1 og 2

Afrika187010% av landområdene kontrollert av europeiske land

191490% av landområdene kontrollert av europeiske land

«Fra Kapp til Kairo», Cecil Rhodes (1853-1902)Tegning fra et engelsk magasin fra 1892

«I contend that we are the finest race in the world and that the more of the world we inhabit the better it is for the human race.».

BegrepsavklaringerNy-imperialisme: Europeisk ekspansjon i oversjøiske områder (Asia, India og Afrika) på 1800-tallet. Ny-imperialismen ble drevet av både økonomisk ærgjerrighet, religiøs og kulturell misjonering, nasjonalisme og strategiske behov for å demme opp mot konkurrerende nasjoner.

Imperialisme: Politikk som går ut på at stater prøver å utvide herredømmet sitt til andre landområder, særlig ved å skaffe seg kolonier og utnytte ressursene der. Aggressiv maktpolitikk blir også kalt imperialisme.  

I dette kapitlet bør du merke deg: •Hvordan produksjonsveksten under den industrielle revolusjonen skapte behov for nye markeder

•At imperialiststatene så det som sin plikt å sivilisere resten av verden

•At kampen om kolonier førte til økt politisk og militær rivalisering

•Sammenhengen mellom ny-imperialisme og nasjonalisme

•Hvordan imperialiststatene delte Afrika mellom seg•At India ble den viktigste kolonien i det britiske imperiet

•Hvordan utenlandske stater tvang seg til rettigheter og territorier i Kina

•Hvordan Japan gikk fra isolasjon til imperialisme

Økonomiske og sosiale årsakerProfitt, penger og eksotiske varer, eventyrlyst og misjon

Marked for industrivarerRessurser (råvarer – f.eks. gummi og kobber)

Resultat: «Vesten» eksporterer industrivarer De oversjøiske landene eksporterer råvarer

Militarisme og nasjonalisme•Militær kontroll nødvendig for å forsvare økonomiske interesser i koloniene

•Nasjonalismen i Europa var en av drivkreftene for koloniene: Det kastet glans over nasjonen å ha et imperium

•Mediene ble en viktig pådriverog forsterker av nasjonalismen

•Fiendebilder ble skapt – bidro senere til den krigerske stemningen som i 1914 kulminerte i første verdenskrig.

Ideologiske årsaker•Sosialdarwinisme – overføringen av Darwins ideer til også å gjelde mennesker (samfunn): den hvitemann var på et høyere utviklingsnivå.Kvasivitenskapelig grunnlag for rasisme.

•Misjon (som tidligere)

•Spredning av opplysningstidens ideer: frihet, fornuft og framskritt.•The White Man’s Burden:  fremstiller hvite mennesker som mer siviliserte og høyerestående, og med en moralsk plikt til å herske over og «oppdra» andre folkeslag.

Herbert Spencer

Kappløpet om Afrika•Berlinkonferansen 1884/85

•Afrika ble delt mellom europeiske land•Krav om aktiv tilstedeværelse

•Storbritannia: «Fra Kapp til Kairo»•1869: Suezkanalen ferdig (NB! Viktig – ny sjøvei til Østen)

•1882: Egypt ble et britisk protektorat •Drømmen: Et sammenhengende imperium fra nord til sør i Afrika.

•Resultat: konflikt mellom europeiske stormakter (og land i Afrika)

•Frankrike:•Drømmen: Fra øst til vest•Resultat: konflikt mellom europeiske stormakter (og land i Afrika)

Tyskland, Italia, Belgia m.fl. var også kolonimakter

Hvordan ble koloniene styrt?

Frankrike (Belgia, Portugal)Direkte kolonistyreKoloniene ble styrt som om de var en del av moderlandet. Lokal maktstruktur ble bygget ned og erstattet med franske embetsmenn.

StorbritanniaIndirekte kolonistyre Koloniene ble hovedsakelig styrt gjennom eksisterende lokale maktstrukturer og innfødte makthavere.

Britisk India – juvelen i kronen

•Lå strategisk til mellom Europa og Asia – britene ønsket å sikre seg økonomisk, politisk og militær kontroll.

•Utviklet handel siden 1600-tallet

•1858: Britene overtok styret av India, 1877: Dronning Victoria ble utropt til dronning av India. •Britisk lovgivning ble innført. •Utdanningsvesenet ble innført etter britisk modell og undervisningen foregikk på engelsk.

•Kraftig satsning på telegraf og jernbane.

•1947: India ble selvstendig

Vestens innblanding i Kina og Japans imperialisme…leser dere selv

MIRAKELÅRET 1814

s. 210-218 i lærebokaGruppe 3

I dette kapitlet bør du merke deg: •På hvilken side Danmark-Norge sto i napoleonskrigene, og hvilke følger det fikk

•Hvem i Norge som før 1814 ønsket selvstyre, og hvem som ønsket selvstendighet

•Hvilken rolle Kristian Fredrik spilte i Norge•Hvilke prinsipper som Grunnloven fra Eidsvoll bygde på•Hva slags statsstyre Grunnloven la opp til, og hvor mange som fikk stemmerett

•Hva Mossekonvensjonen og novembergrunnloven innebar

•Hvilke faktorer som førte til at Norge fikk selvstendighet og en grunnlov i 1814

Kielfreden 1814•Norge ble gitt til Sverige (dere husker oppgjøret etter Napoleon, ja?)

•Svenskene sa at Norge skulle være et eget rike med en grunnlov og en nasjonalforsamling – trolig et strategisk trekk.

•Kronprins Kristian Fredrik (av Danmark) trommet sammen et opprør Stormannsmøte på Eidsvoll: Georg Sverdrup hevdet at suvereniteten over Norge lå hos folket (dere husker folkesuverenitetsprinsippet, ja?)Resultat: Det skulle kalles inn til riksforsamling

Riksforsamlingen•112 representanter •To løse grupper: selvstendighetspartiet og unionspartiet

•Hovedoppgave: å vedta en grunnlov for Norge komite med representanter fra begge partier var med (men ingen bønder).

•17. mai 1814: grunnloven blir vedtatt. Ideer fra opplysningstiden er fremtredende. Rundt 15-20% av alle voksne hadde stemmerett, noe som var et høyt tall på den tiden. Jesuitter og jøder hadde ikke adgang til riket.

•Kristian Fredrik ble valgt til konge.

Men – det varte ikke…• Kronprins Karl Johan (av Sverige) nektet å godta den nye grunnloven, og hevdet at Norges (og den danske kronprinsens) opprør var ulovlig. Han fikk støtte av Storbritannia, Russland og Preussen.

•26. juli angrep Karl Johan Norge – svenskene var overlegne og vant relativt uanstrengt, 5. august inngikk partene våpenhvile.

•Karl Johan gav delvis etter: Norge skulle få selvstyre som en egen stat i union med Sverige, og de skulle få ha egen grunnlov. Denne ble vedtatt 4. november.

DEMOKRATISERINGSPROSESSEN

1884: PARLAMENTARISMENs. 243-256 i læreboka

Gruppe 4

I dette kapitlet bør du merke deg:•Hvilke konsekvenser industrialiseringen fikk for mennesker og samfunn (blir ikke dekket i denne gjennomgangen)

•Hva som menes med hamskiftet på landsbygda (blir ikke dekket i denne gjennomgangen)

•Hvordan demokratiet ble utvidet, og hvilke forhold som drev fram denne utviklingen

•Hvorfor unionen med Sverige tok slutt i 1905

Embetsmannsstaten 1814-1884•Embetsmennene hadde en dominerende rolle i styringen av landet.

•Ca. 2000 embetsmenn i landet, en elite som utgjordeca. 1% av befolkningen!

Forholdet mellom statsmaktene•Stortinget: lovgivende og bevilgende makt•Kongen (og kongens råd som han utpekte selv, regjeringen): utøvende makt

•Domstolene: dømmende makt

•Til Stortinget var det indirekte valg, dvs. at man stemte på valgmenn som utpekte representanter til Stortinget.

•Stortinget var samlet tre måneder hvert tredje år.

Demokratisering nedenfra•1833: Bøndene i flertall på Stortinget

•Kommunalt selvstyre – 1837: formannskapslovene. Viktig for demokratiseringen.

•Motkulturene: nasjonalt og demokratisk mål, skapte sosiale felleskap og gav «folk flest» organisasjonserfaring •Lekmannsbevegelsen•Folkehøyskolene og ungdomslag•Målbevegelsen

•Thranebevegelsen! – arbeiderbevegelsen•Søren Jaabæk: Bondevennene

Aviser, magasiner og tidsskrifter•1814: trykkefrihet, §100•1814-1850: 72 nye aviser ble etablert i Norge. •1920: 250 aviser i Norge.

•Bidro til folkeopplysning, nasjonsbygging og større politisk bevisstgjøring.

Statsrådsak og vetostrid•1871: Stortinget vedtok at de skulle møtes hvert år. •1872: Stortinget vedtok at statsrådene skulle ha møterett i Stortinget. Kong Oscar 2. brukte vetoretten.

•1874: Stortinget vedtok at statsrådene skulle ha møterett i Stortinget. Kong Oscar 2. brukte vetoretten.

•1877: Stortinget vedtok at statsrådene skulle ha møterett i Stortinget. Kong Oscar 2. brukte vetoretten.

Strid om hva slags vetorett kongen hadde!•1880: Stortinget vedtok at statsrådene skulle ha møterett i Stortinget og erklærte vedtaket som gjeldende lov siden det var vedtatt av tre ulike storting.

… forts. statsrådsak og vetostrid•Statsrådene nektet å følge vedtaket Stortinget reiste riksrettstiltale

•Februar 1884: Dommen: Statsrådene som hadde rådet kongen til å nedlegge veto ble fradømt embetene sine, resten fikk bøter.

•Kongen innser at det er umulig å sette sammen en regjering uten flertall i Stortinget 1884: Johan Sverdrup blir bedt om å danne regjering.

Parlamentarisme•Regjeringen står ansvarlig overfor parlamentet (Stortinget).

•Dommen i 1884 la grunnlaget for et slikt parlamentarisk system.

•Fra 1905 ble dette innarbeidet som en del av det norske politiske systemet.

•1884: Partiene Venstre og Høyre ble etablert•1887: Arbeiderpartiet ble etablert

1905 s. 256-260 i læreboka

Gruppe 5(Gruppe 5 skal i tillegg dekke sidene 231-234)

Ut av unionen - konsulatsaken•Norge ønsket eget konsulatvesen – dvs. større selvstendighet i utenrikspolitikken.

•1903: Høyre og Moderate Venstre vant stortingsvalget

•1904: Svenskene la frem forslag om nye lover for et svensk-norsk utenriksvesen.

•1905: Høyre, Moderate Venstre og Venstre sto samlet bak kravet om et norsk konsulatvesen og Stortinget vedtok at dette skulle opprettes.

•Kong Oscar 2. la ned veto og regjeringen gikk av i protest

Oppløsningen av unionen•Kong Oscar 2. sa at han ikke så seg i stand til å finne en ny norsk regjering som var enig med han i denne saken – det var en tabbe!

• 7. juni: Et enstemmig Storting vedtok at kongen ikke lenger var norsk konge siden

han ikke klarte å gi landet en regjering. Unionen med Sverige var

oppløst!

Hva nå?•Krig eller forhandlinger?•Svar: Forhandlinger•Krav: Folkeavstemming i Norge•Resultat: 13. august 1905 stemte 368 208 menn(!) ja til unionsoppløsningen, 184 stemte nei.

•Kvinnene fikk ikke stemme (selvsagt…), men gjorde det likevel. Underskriftskampanje: rundt 300 000 kvinner stemte også ja til unionsoppløsningen!

Kongedømme eller republikk?•Svar: Kongedømme (monarki)•Men hvem skal man velge?•Svar: prins Carl av Danmark Kong Haakon VII av Norge.

•Folkeavstemming i november: Joda, folk ville ha Carl.