Kapittel 4: Finansiering : En oversikt Kapittel 5: Langsiktige finansieringsformer

Kapittel 4: Finansiering: En oversikt

Kapittel 5: Langsiktige finansieringsformer

Kapittel 4 og 5: Oversikt

1. Innledning2. Hovedtyper av langsiktige finansieringsformer3. Ordinære lån4. Obligasjonslån5. Terminstruktur6. Rentefølsomhet7. Konvertible obligasjoner8. Obligasjon med aksjekjøpsrett9. Bokbasert vs. markedsbasert egenkapital10. Omsetning av egenkapital

Kapitalmarkedets funksjon1. Kanalisere og samle kapital2. Omfordele og spre risiko3. Verdsette (prise) økonomisk virksomhet

1. Innledning

Bokverdi vs. markedsverdi på gjeld og egenkapital: Vi bruker observert markedsverdi hvis mulig (ofte ikke mulig)

Verdsette gjeld og egenkapital

2. Hovedtyper av langsiktige finansieringsformer

Ordinære lån

Obligasjonslån

Konvertible obligasjoner

Obligasjoner med aksjekjøpsrett

Egenkapital

- Mellomlange lån- løpetid 1 – 5 år- långivere: Bank, forsikring og kredittforetak- leasing (leie)

- Lånesertifikater- løpetid < 1 år- fritt omsettelige- viktig instrument for større selskaper

- Langsiktige lån- løpetid > 5 år- ofte pant i fast eiendom- långivere: Bank, forsikring og kredittforetak

3. Ordinære lån

Lånekilder Forretnings- og sparebanker, forsikrings- og

finansieringsselskaper Låneformer

Avdragsform♦ Annuitet eller serielån

Effektiv rente♦ Internrenten av lånets kontantstrøm♦ Sammenheng mellom risiko og lånerente♦ Bankene fokuserer i økende grad på korrekt risikoprising

3. Ordinære lån (forts.)

Kjennetegn

♦ Et produkt for større bedrifter (banker, kommuner, fylkeskommuner, kraftverk, større private selskaper)

♦ Et omsettelig produkt i verdipapirmarkedet, omsettes ofte på Oslo Børs

♦ Mange långivere/investorer♦ Løpetid vanligvis minst tre år. Ofte serielån med

nedbetaling ved loddtrekning♦ Fast eller flytende rente (NIBOR + margin)♦ Prisen på obligasjonen avhenger av

• Kredittrisiko• Forskjell mellom kupongrente og markedsrente

4. Obligasjonslån

4. Obligasjonlån (forts.)

Renten i markedet for tilsvarende lån øker umiddelbart fra 5% til 7%

En ny investor vil nå kreve 7% avkastning på sin investering. Hva vil han/hun betale pr. 100 kroner pålydende; m.a.o. hva skjer med markedskursen (verdien) på lånet når markedsrenten stiger?

Eksempel 1: Kraftselskap A har lagt ut et 1-års lån pålydende 100 i markedet. Kupongrenten er 5% p.a.Lånets kontantstrøm sett fra långivers side:

M.a.o: kursen vil falle fra 100 til

0 1w-100 105

X


Renten i markedet for tilsvarende lån faller umiddelbart fra 5% til 3%. Hva skjer med markedskursen (verdien) på lånet?

En ny investor vil kreve 3% avkastning på sin investering:

Inverst forhold mellom renteendring og kursendringSammenheng mellom løpetid og kursendring: Kommer senere

Rente Kurs 3%5% 100,007% 98,13

Eksempel 1 (forts.): Kraftselskap A har lagt ut et 1- års lån pålydende 100 i markedet. Kupongrenten er 5% p.a.

X

Sammenhengen mellom markedsrente og markedsverdi (kurs)

P0 = Pris på obligasjonen i dag M = pålydende

rk = kupongrente pr. år r = årlig markedsrente (effektiv rente)

n = antall renteperioder pr. år T = antall perioder til forfall

Markedsverdi på en null-kupong obligasjon (dvs. rk = 0):

Markedsverdi på en obligasjon:


T

1tTt

k0 r/n)(1

Mr/n)(1

M/n)(rP

T0 r)(1MP

0 1 2 4w w

3w

En obligasjon pålydende 100 NOK med to år til forfall har en årlig kupongrente på 6% som utbetales halvårlig. Dagens markedsrente på obligasjoner med to år til forfall er 4% p.a. Hva er markedskursen på obligasjonen?

NV2%=3 3 3 103

Hva er markedskursen på obligasjonen dersom markedsrenten stiger fra 4% til 5%?

NV2,5%=

4. Obligasjonlån (forts.)Sammenhengen mellom markedsrente og markedsverdi (kurs)Eksempel:

5. Terminstruktur

Terminstruktur: Sammenhengen mellom effektiv rente og løpetid

Effe

ktiv

ren

te

3 måneder 12 måneder 3 år 5 år 10 år0

2

4

6

8

10

12

14Rentens terminstruktur

September 1990 September 1994September 1998 September 2002September 2006 September 2010

5. Terminstruktur (forts.)

Rentens terminstruktur er viktig ved valg av rentebinding

Vi kan bruke rentekurven (terminstrukturkurven) til å beregne forventede fremtidige renter (terminrenter eller forward renter), f. eks. forventet ett-års rente om ett år

0 1 2 4w w

3w

To-års renten i dag Ett-års renten om ett år

w

0rT = spotrente i dag (t = 0) for perioden frem til tidspunkt T.

Forventningsteori: Terminstrukturen er basert på markedsaktørenes forventninger om fremtidig renteutvikling

Eksempel: 0r5 = dagens 5-års rente

t-1ft = forward (termin) rente for et lån med 1-års (fast) rente tatt opp på tidspunkt t-1, som tilbakebetales på tidspunkt t.

Eksempel: 2f3 = 1-års rente om 2 år

0 1 2 4w w

3w w

5

5. Terminstruktur (forts.)

w

0r5

2f3

0 1 2 4w w

3w w

5w

5. Terminstruktur - forventningsteori Du kan lese spotrenter 0rT direkte i markedet (aviser, internett) Terminrenter/forwardrenter kan regnes ut basert på spotrentene Eksempel:

Alternativ A: Du kan låne 100 avdragsfritt i 3 år, all rente betales ved innfrielse Alternativ B: Du låner 100 avdragsfritt med årlig rentebetaling i 3 år

- 100.(1+2f3 )(1+ 0r1 ) (1+ 1f2 )

Hvis alternativ A skal være lik alternativ B, kan vi se hvilke implisitte forward renter alternativ A medfører.

A: + 100 - 100.(1+ 0r3 )3

0 1 2w w

3w

B:+ 100

0 1 2w w

3w

Leses direkte i markedet Kan regnes ut

Eksempel (forts.):

(1+ 0rT )T = (1+ 0r1 ) .(1+ 1f2 ) .(1+ 2f3 ) ……(1+ T-1fT)

(1+2f3 )

(1+ 0r1 )(1+ 1f2 )

Forventningsteorien medfører at investor er indifferent mellom de to alternativene:

(1+ 0r3 )3

Generelt:

5. Terminstruktur – forventningsteori (forts.)

0 1 2w w

3w

(1+ 0r3 )3 = (1+ 0r1 ) .(1+ 1f2 ) .(1+ 2f3 )

Eksempel: Du observerer tre statsobligasjoner i markedet med gjenværende løpetid på henholdsvis 1, 2 og 3 år. Alle tre obligasjonene har pålydende på 100 og årlig kupongrente på 5%. Markedsprisen på obligasjonene er:1 år: 100 2 år: 99,08 3 år: 97,33

Beregn 1-års forwardrente om ett år og to år.

Vi regner først ut effektiv rente for obligasjonene:

0r1 : -100 = 105/(1+ 0r1) 0r1 = 5%

0r2 : IRR = 0r2 = 5,5%

0r3 : IRR = 0r3 = 6%


105

0 1

-100w

5

0 1

-99,08w

2

105w

5

0 1

-97,33w

2

1055w 3w

Eksempel (forts.):5%

5,5%6%

(1+ 0rT )3 =(1+ 0r1 ) .(1+ 1f2 ) .(1+ 2f3 )Vi vet at:

Altså:

)f)(1r(1)r(1)f(1

2110

330

32

220 )r(1

0 1 2w w 3 w


2f3 1f2Vi ønsker å beregne:

Dermed:2

0 21 2

0 1

(1 r )(1 f )(1 r )

2 3f

1 2f

Dersom forventningsteorien stemmer, burde vi finne stigende rentekurver like ofte som fallende rentekurver

Dette stemmer ikke;

vanligvis ser vi en stigende rentekurve

Mulig forklaring: Transaksjons- kostnader


Rentens terminstruktur

0 %

2 %

4 %

6 %

8 %

10 %

Løpetid

Ren

te

Realrente (rR), nominell rente (rN), og inflasjon (j)

j1j-rr

NR

t1t

t1tNt1tR

t1t j1j-ff

eller:

Eksempel:Du tror at realrenten vil være 3% de nærmeste årene og at ett-års rente om ett år er 5%. Hvilken inflasjon forventer du i år to?

1 2

1 2

0,05- j0,0301 j

1 2 1 20,030 (1 j ) 0,05 j

1 2 1 20,030 0,030 j 0,05 j 1 2j 0,0194 1,94%

Oppgave: Ett-års renten om to år er 6,5% og forventet realrente er 3%. Hva blir forventet inflasjon i år tre?


0 1 2w w 3w

6. Rentefølsomhet

Tre komponenter i renterisikoen

1. Markedsrisiko

2. Reinvesteringsrisiko

3. Tilbakekallingsrisiko

Eksempel 2: Vi har et to-års obligasjonslån med 6% rente p.a., kurs og pålydende er 100. All rente forfaller til betaling ved innfrielse etter to år. Markedsrenten er 6%.

Eksempel 1: En renteøkning fra 5% til 7% for et 1 års lån ga et kursfall fra 100 til 98,13

Hva skjer med kursen på obligasjonen dersom markedsrenten øker til 8%?

X = 112,4/1,082 =

6. Rentefølsomhet (forts.):

0 1

-100w 2

112,4w

0

Markedsrisiko - Kursen på obligasjonen svinger i takt med rentenivået i markedet

Kursen faller fra 100 til

6. Rentefølsomhet (forts.) Reinvesteringsrisiko – Til hvilken rente kan de årlige renteutbetalingene reinvesteres?

Verdien av (og dermed effektiv rente på) opprinnelig investering vil også avhenge av hva kupongrentene kan reinvesteres til

Tilbakekallingsrisiko – Vil utsteder benytte sin rett til å innfri før forfall?

Utsteder har ofte rett til (opsjon på) å innfri lånet før forfall.Denne retten betaler utsteder indirekte for ved at kursen på obligasjonslånet er lavere enn om låntaker ikke hadde en slik rett

Verdiendring på obligasjonen (rentefølsomhet)

1. Løpetid øker Rentefølsomhet øker

2. Kupongrente øker Rentefølsomhet reduseres

3. Kontantstrømmen skyves utover i tid

Rentefølsomhet øker

Rentefølsomheten er ikke symmetrisk omkring renteøkning og rentereduksjon

6. Rentefølsomhet (forts.)

700

800

900

1 000

1 100

1 200

1 300

0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20År

Kroner

C(6%) C(4%) C(8%)D(8%) D(6%) D(10%)

Priseffekt på obligasjon ved varierende løpetid og markedsrenteObligasjon C: 6% kupongrente Obligasjon D: 8% kupongrente


1. Løpetid 5 rentefølsomhet 5

2. Kupongrente 5 rentefølsomhet 6

3. Forsinket KS rentefølsomhet 5

4. Rentefølsomhet usymmetrisk om renteøkning og -reduksjon

C(6%)

C(4%)

C(8%)

D(8%)

D(6%)

D(10%)

1.

2.

2.

1.

4.

Mål for rentefølsomhet: varighet / durasjon (duration)

Macauley durasjon:D = varighet / durasjon i årM = obligasjonens pålydende

hvor Ct = kontantstrøm i periode t

T = antall perioder til forfallr = markedsrente

P0= obligasjonens markedspris


0

T

T

1tt

t

Pr)(1MT

r)(1Ct

D

0

T

0

2

0

1

P)NV(CT....

P)NV(C2

P)NV(C1D

eller:

T

1t 0

t

P)NV(Ct

6. Rentefølsomhet (forts.) – VarighetEksempel: Et obligasjonslån med tre år gjenværende løpetid har 8% kupongrente p.a. og halvårlig rentebetaling. Effektiv rente for tilsvarende obligasjoner i dag er 9,5% Hva er obligasjonens varighet/durasjon?

T

1tTt

k0 r/n)(1

Mr/n)(1

M/n)(rP

Vi regner først ut obligasjonens pris:

Diskonteringsrente: 9,5%/2 = 4,75%

Pris: 961,63

(1) (2)Periode C

1 402 403 404 405 406 1 040

(3)NV av C

38,1936,4534,8033,2231,72

787,24

Macauley durasjon:0

T

T

1tt

t

Pr)(1MT

r)(1Ct

D

Eksempel (forts.):

D (halvår) =

D (år) =

6. Rentefølsomhet (forts.) – Varighet

(1) (2) (3)Periode C NV av C

1 40 38,192 40 36,453 40 34,804 40 33,225 40 31,726 1 040 787,24

Pris: 961,63

(4)Veid NV: (1).(3)

38,1972,91

104,40132,89158,58

4 723,465 230,44

Varighet er et tilnærmet mål på prisens rentefølsomhet:

6. Rentefølsomhet (forts.) – Varighet

Dr)(1r)Δ(1

PΔP

0

0

Varighet er alltid lavere enn obligasjonens løpetid (unntatt for nullkupong obligasjoner, hvor durasjon er lik løpetid)

Jo lengre varighet, jo høyere rentefølsomhet

Jo høyere kupongrente, jo lavere varighet (en større del av kontantstrømmen kommer tidligere)

Eksempel 2 (fra tidligere): Vi har et to års obligasjonslån med 6% rente p.a, kurs og pålydende er 100. All rente forfaller til betaling ved innfrielse etter to år. Markedsrenten er 6%. Hva skjer med kursen dersom markedsrenten øker til 8%?

6. Rentefølsomhet (forts.) - Varighet

Dr)(1r)Δ(1

PΔPgprisendrin Relativ

0

0

0

0

ΔP 0,02 2 0,0377 3,77%P 1,06

ΔP 100 ( 0,0377) 3,77 dvs. ny kurs 100-3,77 96,23

Varighet er et tilnærmet mål på prisens rentefølsomhet:

Ny kurs = 96,33

Varighet = løpetid (nullkupong)

Konvertibel obligasjon – gir en rett, men ikke plikt, til å omgjøre kravet mot et selskap fra gjeld til egenkapital til avtalt pris.

7. Konvertible obligasjoner (KO)

Konverteringsforhold =

Eksempel: Et konvertibelt obligasjonslån på 100 mill. har pålydende pr. obligasjon på 1000 og en konverteringskurs på 80. Markedsprisen pr. aksje er 110.

ngskursKonverteri pålydende ensObligasjon

Konverteringsforhold = 1000/80 = 12,5Hver obligasjon kan byttes inn i 12,5 aksjer

Konverteringsverdi av en KO = aksjekurs . konverteringsforhold

Konverteringsverdi av KO = 110 . 12,5 = 1.375Eller via konverteringsfordel: 110/80 = 1,375

Konverteringsverdi av KO = 1,375 . 1000 = 1 375Markedsverdi av en KO = Verdi som ren obligasjon + opsjonsverdi

Gir eier av obligasjonen rett uten plikt til å kjøpe aksjer

8. Obligasjon med aksjekjøpsrett (OA) - warrant

Sammenligning KO – OA for utsteder (selskapet):♦ Dersom eier av en OA eller KO ikke benytter opsjonen (dvs. pakken av ren obligasjon og opsjon åpnes ikke): KO og OA gir samme kontanstrøm♦ Dersom pakken åpnes:

- KO: Obligasjonen forsvinner (konverteres til aksjer), dvs egenkapitalen øker og gjelden reduseres- OA: Eier har både obligasjon og aksjer, dvs. ny aksjekapital for selskapet; obligasjonen forsvinner ikke

Både KO og OA er latent aksjekapital for selskapet

Eksempel:Et selskap har utstedt obligasjoner påydende 1000 med aksjekjøpsrett (OA). Hver OA gir rett til å kjøpe 2 aksjer til kurs 260. Du observerer følgende markedspriser:

Kurs på obligasjon med aksjekjøpsrett 1 200 (OA)Kurs på obligasjon uten rett 1 050 (O)Aksjekurs 350

Er markedet i likevekt? Prøv arbitrasjehandel:

Arbitrasjemulighet! Handelen driver markedet mot likevekt.

8. Obligasjon med aksjekjøpsrett (OA) – warrant (forts.)

Kjøp OABenytt opsjonen dvs kjøp aksjer for 2 . 260Selg aksjene (2 . 350)Selg obligasjonenNetto

Bokbasert EK = Innskutt EK (aksjekapital og overkursfond)+ opptjent EK (tilbakeholdt overskudd)

9. Bokbasert vs. markedsbasert egenkapital

AM 5 000OM 2 000 7 000

EK 3 000G 4 000 7 000

Bokbasert

AM 8 000OM 2 000 10 000

EK 6 500G 3 500 10 000

Markedsbasert

Vi benytter markedsverdier for å verdsette selskapet/egenkapitalen

Eksempel:

Egenkapitalemisjon - Utstedelse av nye aksjer Rettet emisjon - Emisjon forbeholdt bestemte investorer Offentlig emisjon - Emisjon hvor alle kan tegne aksjerAksjeloven gir fortrinnsrett for gamle (eksisterende) aksjonærer ved tegning (retten kan overdras ved å selge tegningsretter)

10. Omsetning av egenkapital

Børs Gråmarked Unotert

Førstehåndsomsetning

Annenhåndsomsetning

Tegningsrett (TR) Rett (men ikke plikt) til å tegne aksjer, dvs.

opsjon- Kan omsettes- Antall TR = antall gamle (eksisterende) aksjer, dvs 1 TR pr.

gammel aksje

Tegningsforhold Forholdet mellom antall nye og antall gamle aksjer

10.1 Omsetning av egenkapital - tegningsretter

Eksempel:Antall gamle aksjer: 100 000 Antall nye aksjer: 50 000Tegningsforhold =

Du må ha to gamle aksjer for å tegne en ny – m.a.o. to TR pr. ny aksje

Hva bestemmer verdien av tegningsretter?- Aksjekurs- Emisjonskurs (tegningskurs)- Tegningsforhold

Rights-on kurs (P0) - Aksjekurs siste dag aksjen omsettes med tegningsrett

Ex-rights kurs (PX) - Aksjekurs første dag aksjen omsettes uten

tegningsrett

mn

PmPnP e0X

Pe= emisjonskurs m = antall nye aksjer n = antall gamle aksjer

Verdi av selskapet før emisjonen Verdi av emisjonen (emisjonsbeløpet)

10.1 Omsetning av egenkapital - tegningsretter (forts.)

antall aksjer etter emisjonen

Eksempel: Et selskap har bokført aksjekapital på 5 mill. med pålydende 100 pr. aksje. Dagens aksjekurs er 300. Selskapet planlegger å emittere 20 000 aksjer til kurs 250 pr. aksje.Hva blir aksjekursen etter emisjonen?

n = 5 mill./100 = 50 000 m = 20 000

300P0 = 250Pe =

mn

PmPnP e0X

Kursfall på emisjonsdag =


XP

Eksempel (forts.):

Du kan kjøpe i emisjonen for - 250,00 (Pe)og deretter selge for + 285,71 (PX)Netto = 35,71

Nye aksjonærer er derfor villige til å betale PX - Pe for retten til å kjøpe en aksje (Tn)Vi trenger n/m retter for å kjøpe en aksje: 50’/20’ = 2,5. Verdi pr. rett er derfor

1/N)P(Pn/m

PPT eXeX

n

Vi setter inn for verdien av PX fra tidligere formel:

1/N)Pmn

PmPnT ee0

n

1NPPT e0

n

N

PX

Merk: Pxer blitt borte!


Hva er verdien av en tegningsrett - Tn?

300P0 = 250Pe = N = n/m = 50 000/20 000 = 2,5

Tilsvarer Px - Pe : 285,71 – 250 =

.2,5

Eierne er fullt ut blitt kompensert for kursfallet selv om de ikke benytter seg av tegningsretten!Men: De blir ikke kompensert dersom de verken selger tegningsretten eller bruker den selv

Eksempel (forts.):


0 en

P PTN 1

Hva hvis emisjonskursen settes til 100 i stedet for 250?Er dette i favør av nye eiere og i disfavør av de gamle?

n = 5 mill./100 = 50 000 m = 20 000

300P0 = 100Pe =

mnPmPnP e0

X

Tilsvarer kursfallet på aksjen(300 - 242,86)

Eksempel (forts.):


Investor kan kjøpe i emisjonen for Men trenger 2,5 tegningsretter:Sum:

0 en

P PTN 1

XP

Aksjekurs Netto for eier før Pe Px Kursfall Verdi TN gammel ny300,00 250,00 285,71 14,29 14,29300,00 100,00 242,86 57,14 57,14

Emisjonskursen ble satt til 100 i stedet for 250.Var dette i favør av nye eiere og i disfavør av de gamle?

Ingen av delene!

Eksempel (forts.):


0,000,00

-300,00-300,00

-14,29 + 14,29 -285,71-14,29

-57,14 +57,14 -242,86 - 57,14

Sammendrag:

Med et gitt antall nye aksjer vil vi alltid se at:1. Høy emisjonskurs (Pe) gir

- høy innbetaling til selskapet, (Pe . n)

- lav verdi av tegningsrett (Tn)

- høy aksjekurs etter emisjonen (Px)2. Lav emisjonskurs (Pe) gir

- lav innbetaling til selskapet - høy verdi av tegningsrett - lav aksjekurs etter emisjonen

3. Emisjonskursen (Pe) bestemmer kursfallet (Po- Px) og verdien av tegningsretten (Tn). Summen av kursfall og verdi av tegningsrett er alltid null

4. Med samme verdi på kursfall og tegningsrett vil alltid de gamle aksjonærers formue være upåvirket av emisjonskursen (forutsatt bruk eller salg av tegningsrett)

5. Nye aksjonærer betaler markedspris for det de får uansett emisjonskurs


10.2 Omsetning av egenkapital – utbytteaksjer

Utbytteaksjer – Aksjonærene kan velge mellom å motta utbytte (dividende) eller nye aksjer

Eksempel: Din aksje gir rett til utbytte på 1000. Alternativt kan du motta utbytteaksjer til kurs 200. Markedspris av utbytteaksjer etter emisjonen er 250.

Du velger utbytteaksjer og får: 1000/200 = 5 aksjerVerdi: 5 . 250 = 1 250 (fordel på bekostning av dem som

velger kontantutbytte)

Børskurs av utbytteaksjer etter emisjon:

jerutbytteaks antall før aksjer Antalldividendeutbetalt -emisjon før EK av diMarkedsver

Dersom kursen på utbytteaksjene < aksjens markedskurs: Velg utbytteaksjer

10.4 Omsetning av egenkapital – Aksjesplitt og fondsemisjon

Aksjesplitt – Antall aksjer økes og pålydende pr. Aksje reduseres. Ingen bokføringseffekt eller kontantstrømseffekt (bortsett fra kostnader ved utstedelsen av nye aksjer)

Eksempel: Et selskap har en aksjekapital på 5 mill. Antall aksjer er 25.000 pålydende 200 pr. stk. Aksjene splittes i forholdet 4 : 1.

Nytt pålydende pr. aksje = 200/4 = 50.

• Alle eiere får samme behandling; ingen kontantstrømseffekt!• Alle eiere har samme eierandel i selskapet før og etter splitten• Eiernes formue påvirkes ikke

Fondsemisjon – Overføring av midler fra fond til aksjekapital.

Alt. A: Tilskriving av aksjer: Antall aksjer beholdes og pålydende pr. aksje økes. Økt pålydende pr. aksje = Aksjekapitaløkning/Antall aksjer

Alt. B: Utstedelse av fondsaksjer: Nye aksjer utstedes og pålydende pr. aksje beholdesAntall nye aksjer = Aksjekapitaløkning/pålydende pr. aksje

Igjen: Ingen kontantstrømseffekt

10.4 Omsetning av egenkapital – Aksjesplitt og fondsemisjon (forts.)

Økning i antall aksjer:

2 Opptjent EK5 Innskutt EK

Før fondsemisjon

1 mill./100 = 10 000 Altså: fem gamle aksjer gir rett til en ny Ingen kontantstrømseffekt for selskapet: Alle eiere eier samme

andel av selskapet som tidligere Aksjekurs før fondsemisjon: 150

Etter fondsemisjon

1 Opptjent EK6 Innskutt EK

Aksjekurs etter fondsemisjon:

Selskapsverdi:

10.4 Omsetning av egenkapital – Aksjesplitt og fondsemisjon (forts.)

Eksempel fondsemisjon:Et selskap har en aksjekapital på 5 mill. bestående av 50 000 aksjer pålydende 100. Aksjekursen er 150. Selskapet har opptjent egenkapital på 2 mill. hvorav halvparten ønskes omgjort til aksjekapital.

Oppgaver

Oppgave 1Du eier en obligasjon pålydende 1000 med kupongrente på 5% p.a. og halvårlig utbetaling. Obligasjonen har 5 års gjenværende løpetid. Effektiv rente på tilsvarende obligasjoner er i dag 7% p.a. Hva er kursen på obligasjonen?

Oppgave 2Hva blir kursen i oppgave 1 dersom markedsrenten endres til4% p.a?

Oppgave 3Du eier en konvertibel obligasjon pålydende 3 000 og et konverteringsforhold på 3. Markedskursen er 3 200. Den underliggende aksjen har kurs på 900 og pålydende 100.Hva er konverteringskursen?

Oppgave 4Et selskap har utstedt et konvertibelt obligasjonslån med 15 års restløpetid og 10% nominell rente som betales årlig og etterskuddsvis. Pålydende er 1000, konverteringsforholdet er 25, og aksjekursen er 36. Skattesats er 28%.Hva er kursen på den konvertible obligasjonen dersom markedsrenten er 12%?

Oppgave 5Du observerer følgende markedsrenter:1 år 7,0 % 2 år 8,0 %3 år 8,5 % 4 år 9,0%5 år 9,8%a) Hva er forventet 1 års-rente om 1 år?b) Hva er forventet 1 års-rente om 2 år?c) Hva er forventet 2 års-rente om 3 år?

Oppgave 6Du vurderer å investere i følgende statsobligasjon

Markedskurs 98Pålydende 100Årlig kupongrente 8%Resterende løpetid 5 åra) Hva er effektiv rente (markedsrente)?b) Hva er obligasjonens durasjon?c) Hva blir ny markedskurs (tilnærmet) dersom

markedsrenten øker med 2% og du bruker durasjon som mål på rentefølsomhet?

d) Samme som i c), men regn ut nøyaktig svar

Oppsummering

a) Ordinære lånb) Obligasjonslånc) Konvertible obligasjonerd) Obligasjoner med aksjekjøpsrette) Egenkapital

Hovedtyper av langsiktige finansieringsformer

Inverst forhold mellom endring i markedsrente og endring i obligasjonskurs

Markedsverdi på en obligasjon:

T

1tTt

k0 r/n)(1

Mr/n)(1

M/n)(rP

Oppsummering (forts.)

Terminstruktur: Sammenheng mellom effektiv rente og løpetid

Forventningsteori: Terminstrukturen er basert på markedsaktørenes forventninger om fremtidig renteutvikling

Tre komponenter av renterisiko: Markedsrisiko, reinvesteringsrisiko og tilbakekallingsrisiko

Rentefølsomhet: Verdiendring på en eiendel (eks.: obligasjon) ved renteendring

Mål for renterisiko (rentefølsomhet): Varighet / Durasjon (duration)

Macauley durasjon:

0

T

T

1tt

t

Pr)(1MT

r)(1Ct

D

Konvertibel obligasjon – Rett uten plikt til å omgjøre gjeld til egenkapital til avtalt pris Obligasjon med aksjekjøpsrett (OA – warrant): Gir obligasjonseier

en rett uten plikt til å kjøpe aksjer til avtalt pris Tegningsrett – Rett uten plikt til å tegne aksjer

Utbytteaksjer – Eierne kan velge mellom kontantutbytte og nye aksjer

Aksjesplitt – Antall aksjer økes og pålydende pr. aksje reduseres tilsvarende Fondsemisjon – Bokføringsmessig ompostering fra fond til aksjekapital. Pålydende pr. aksje er uendret og antall aksjer øker

Oppsummering (forts.)

Documents

Kapittel 4: Finansiering : En oversikt Kapittel 5: Langsiktige finansieringsformer