Barnehageguiden - ADHD Norge...3 Kapittel 1 Hva er ADHD? s. 4 Kapittel 2 Tilleggsvansker s. 10 Kapittel 3 Kartlegging og observasjon s. 15 Kapittel 4 Tilrettelegging s. 20 Kapittel

Barnehageguiden

Barnehageguiden

er skrevet og utgitt av

2

TIL DEG SOM JOBBER I BARNEHAGE

Det er ikke alltid lett aring vite om konsentrasjonsvansker hyperaktivitet

og impulsivitet er uttrykk for normal atferd hos et lite barn som er i

utvikling om det er tidlige tegn paring ADHD eller om det er uttrykk for

andre vansker

Guiden er ment som en hjelp til aring gjoslashre barnehageansatte mer

bevisst paring ulik atferd og gjenkjenne ADHD-symptomer tidlig for

raskere aring kunne ta stilling til om barn boslashr henvises til pedago-

gisk-psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) for videre vurdering og

eller henvises til utredning paring BUP (Barne- og ungdomspsykiatrisk

poliklinikk) Guiden understreker betydningen av rutiner struktur og

gode organiserte rammer for barnehagesituasjoner Dette er enkle

tiltak for aring legge til rette for god utvikling for barn i risikosonen ndash og

det skaper trygghet for alle barn

I rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver staringr det at

barnehagen har et saeligrlig ansvar for aring forebygge vansker hos barn

og aring oppdage barn med saeligrskilte behov Den stiller ogsaring krav til en

solid dokumentasjon av barns utvikling ADHD Norge oslashnsker aring vaeligre

en stoslashttefunksjon og samarbeidspartner for barnehager i dette

arbeidet og haringper barnehageguiden kan vaeligre en slik stoslashtte

Stadig nye forskningsfunn og oslashkt kunnskap om diagnoser tilstan-

der behov og tilretteleggingstiltak krever ogsaring at barnehage-

personell fortloslashpende holder seg oppdatert om ny kunnskap Det

kan vaeligre ressurskrevende i en allerede hektisk hverdag Kunnskap

om ADHD kan bidra med at du blir mer bevisst paring hva du faktisk

observerer og hva som er gode tiltak ved mistanke om ADHD

Stimulering til en slik aringrvaringkenhet overfor barna er det overordnete

maringlet med barnehageguiden

ADHD Norge takker seniorraringdgiverne Yuliya Haugland og Rita

Tangen i Statped Soslashroslashst for gode innspill og samarbeid og takker

samtidig Kommuneforlaget for muligheten til aring bruke boken som

utgangspunkt Takk til animatoslashr Mads Johan Oslashgaard som har laget

illustrasjonene til guiden

Vi haringper barnehageguiden kommer til nytte i hverdagen

Vennlig hilsen

Nina Holmen

fagsjef i ADHD Norge

Barnehageguiden er

basert paring boken Barn med

ADHD i barnehagen

Tilrettelegging for trivsel

lek og laeligring av Yuliya

Haugland og Rita Tangen

Prosjektet er gjennomfoslashrt

med midler fra

Utdanningsdirektoratet

Utgitt av ADHD Norge

Storgata 10 A

0155 Oslo

Telefon 67 12 85 85

postadhdnorgeno

wwwadhdnorgeno

Barnehageguiden kan

lastes ned fra

wwwadhdnorgeno

Illustrasjoner

Mads Johan Oslashgaard

Utforming

Pernille Oslashdegaringrd

Redaktoslashr

Fagsjef Nina Holmen i

ADHD Norge

Trykk Flisa trykkeri

Oslo september 2017

3

Kapittel 1 Hva er ADHD s 4

Kapittel 2 Tilleggsvansker s 10

Kapittel 3 Kartlegging og observasjon s 15

Kapittel 4 Tilrettelegging s 20

Kapittel 5 Samarbeid s 28

Kilder s 31

INNHOLD

Sitatene er hentet fra boken Barn med ADHD i barnehagen Tilrettelegging for trivsel lek og laeligring av Yuliya Haugland og Rita Tangen

4

KAPITTEL 1

HVA ER ADHD

Definisjon symptomer og atferdstrekk

Attention DeficitHyperactivity Disorder (ADHD) er en nevrobiologisk

utviklingsforstyrrelse som paringvirker kognitive emosjonelle og sosiale funksjoner

De tre undergruppene av ADHD

1) ADHD kombinert type

2) ADHD uoppmerksom type

3) ADHD hyperaktiv og impulsiv type

Spedbarnsmaringbarn med ADHD Foslashdes med saringrbarhet i evne til aring regulere

foslashlelser oppmerksomhet sansebearbeiding og motorikk

Selvregulering og motivasjonelle forhold

Nevropsykologisk aringrsaksmodell

DEFINISJON SYMPTOMER OG ATFERDSTREKK

ADHD er forkorting for Attention-DeficitHyperactivity Disorder ADHD er en nevrobiologisk

utviklingsforstyrrelse med uttalt konsentrasjonssvikt uro rastloslashshet og impulsivitet De fleste

som faringr en ADHD-diagnose faringr denne i tidlig skolealder etter at symptomene har vaeligrt til

stede noen aringr Totalforekomsten for ADHD i Norge er i dag 3

For aring sikre optimal utvikling

hos barn med ADHD-sympto-

mer skal barnehagen kunne

tilpasse pedagogikken etter

disse barnas funksjonsni-

varing Det krever systemiske

kunnskaper om god kvalitet i

barnehagen samt kunnskaper

om barnet om diagnose og

om funksjonssvikten som

symptomene medfoslashrer i

dagliglivet

laquoMed sin faglige kunnskap bidrar pedagogen

til aring fortolke og forstaring hvordan barnehagen

kan ivareta hele barnet i lek sosialt samspill

omsorg og laeligring Her er det viktig med infor-

masjon om hva ADHD er ndash og ikke er ndash og om

tilleggsvansker utfordringer og loslashs ningerraquo

5

Symptomer ved ADHD kan imidlertid likne normale utviklingstrekk i foslashrskolealder Uro trass

og sinne er for eksempel helt vanlig i to-trearingrsalder Symptomer kan ogsaring skyldes andre

faktorer saring det er derfor viktig aring observere og kartlegge hyppighet og intensitet av sympto-

mer Erfaringen er at selv om jenter og gutter har de samme kjernesymptomer paring ADHD og

tilfredsstiller kriteriene for diagnosen kan symptomene komme til uttrykk ved ulik atferd

Gutter er ofte mer hyperaktive og aggressive mens jenter kan virke mer innadvendte og

sjenerte Her har innsikt i de enkelte undergrupper av ADHD stor verdi For eksempel medfoslashrer

ADHD uoppmerksom type ofte en annen atferd enn synlig hyperaktivitet Disse barna er gjer-

ne stille og droslashmmende og kan lett falle under laquoradarenraquo Det er viktig aring understreke at man

ogsaring finner gutter i gruppen ADHD uoppmerksom type

TRE UNDERGRUPPER AV ADHD

ADHD hovedsaklig kombinert type Symptomkriterier paring baringde oppmerksomhetsvansker

hyperaktivitet og impulsivitet De fleste som har ADHD finner vi i denne gruppen Siden barn

med denne type kan ha vansker paring flere ulike omraringder er systematisk tilrettelegging for den

enkelte spesielt viktig

Dette er generelle trekk ved de tre typer av ADHD Forskning viser at alle tre typer ogsaring

forekommer i foslashrskolealder men at fordelingen av de enkelte typer ADHD i foslashrskolealder

skiller seg fra fordelingen i skolealder De fleste foslashrskolebarn med ADHD har hyperaktiv og

impulsiv type I denne alderen har oppmerksomhetsvansker ennaring ikke blitt synlige siden

hverdagen i barnehagen i stor grad preges av ulike former for lek Skolens organiserte og noslashye

strukturerte timer utfordrer barnas evne til oppmerksomhet i mye stoslashrre grad

Siden ADHD-symptomer kan forveksles med normale utviklingstrekk eller med andre aringrsaks-

forhold er det et sett av kriterier som skal vaeligre oppfylt Symptomene skal ha vaeligrt til stede foslashr

fylte 12 aringr ha vart i minst seks maringneder og ha negativ innvirkning paring flere arenaer for eksem-

pel baringde hjemme og i barnehagen For at ADHD-diagnosen skal kunne stilles maring sympto-

mene foslashre til en funksjonsnedsettelse i hverdagen Det er to diagnosemanualer som benyttes

i utredningsprosess for baringde barn og voksne den amerikanske diagnosemanualen DSM-V

(betegnes ADHD) og den europeiske manualen ICD-10 (betegnes Hyperkinetisk forstyrrelse)

ADHD hovedsaklig uoppmerksom type Symptomkriterier paring oppmerksomhetsvansker er

til stede men ikke kriterier paring hyperaktivitet eller impulsivitet Denne typen er ofte vanskelig

aring oppdage hos barn og de faringr gjerne ADHD-diagnose mye senere De kan vaeligre sjenerte og

er ofte mer preget av tilbaketrekning angst tristhet negativt selvbilde og apati De misliker

sterkt fokus paring egen person i forsamlinger De er ofte dagdroslashmmere kan virke initiativloslashse og

har nedsatt tempo for bearbeiding av informasjon Noen kan vaeligre engstelige og er avhengige

av trygge voksne rundt seg

6

Oppmerksomhetsvansker (ADHD-rela-

tert atferd 3-6 aringr i sammenlikning med

jevnaldrende)

bull Lett distraherbar

bull Er lite oppmerksom paring detaljer

bull Hoslashrer ikke etter hva som sies

er i egne tanker

bull Fullfoslashrer ikke aktiviteter mister inter-

essen men god konsentrasjonsevne

paring omraringder som interesserer

bull Unngaringr aktiviteter som krever

ro og konsentrasjon

bull Mister ogeller glemmer lett

klaeligr og gjenstander

bull Soslashker umiddelbar eller rask

beloslashnningrespons

ADHD hovedsaklig hyperaktiv og

impulsiv type Symptomkriterier paring

hyperaktivitet og impulsivitet er til stede

men ikke kriterier paring oppmerksomhets-

vansker Naringr oppgaver interesserer kan

aktiviteten vaeligre normal i lengre perioder

Hyperaktivitet (ADHD-relatert atferd 3-6 aringr i

sammenlikning med jevnaldrende)

bull Fremtrer som laquodrevet av motorraquo

bull Har et saeligrlig hoslashyt aktivitetsnivaring

bull Er stadig urolig oppjaget kan ikke

sitte stille (har laquolopperraquo i blodet)

bull Beveger noe konstant noe paring kroppen

laquogaringrraquo hele tiden Tendensen oslashker med

manglende interesse og kjedsomhet

bull Er flakkende gir lite stabil oslashyekontakt

bull Klatrer i alt som kan klatres i

bull Plukkerfikler paring laquoalt og ingentingraquo

bull Er uvanlig braringkete under lek

bull Snakker overdrevent mye

bull Kan ta varinggale sjanser

7

Impulsivitet (ADHD-relatert atferd 3-6 aringr i sammenlikning

med jevnaldrende)

bull Reagerer svaeligrt impulsivt

tenker ikke foslashr de handler

bull Blir lett avledet

bull Avbryter andres lek trenger seg paring

bull Klarer ikke aring vente paring tur buser ut

bull Snakker laquoi munnen paring andreraquo

bull Kan ikke spare eller gjemme paring noe

bull Skifter fra eacuten uferdig aktivitet til en annen

begynner stadig paring noe nytt

SPEDBARN OG SMAringBARN MED ADHD

Hypotesen er at barnet foslashdes med en saringrbarhet i sin evne til aring regulere emosjonell tilstand opp-

merksomhet sansebearbeiding og motorikk Det vil si at barn med ADHD har vansker med hjernens

selvreguleringsfunksjoner noe som uttrykkes i forskjellige former for rytme- og reguleringsvansker

hos spedbarn og smaringbarn Nyere forskning antyder imidlertid at det er mulig aring paringvirke utviklingen

av disse hjernefunksjonene hvis tilstrekkelig maringlrettede og spesialiserte pedagogiske intervensjoner

skjer overfor barnet i tidlig alder

Dette er atferdstrekk man kan foslashlge ekstra godt med paring hos spedbarn

bull Barn som har vansker med aring regulere soslashvn og varingkenhet

bull Barn med kolikk

bull Barn med spiseproblemer

bull Barn som er mye urolige om natten og generelt urolige barn

bull Barn som flytter seg fra eacuten aktivitet til en annen uten aring gjoslashre seg ferdig

bull Barn som ikke vil sitte paring fanget og kose

bull Barn som ikke studerer en leke ved aring snu og vende paring den

bull Barn som ikke klarer aring rette oppmerksomheten paring bilder i boslashker over en tid

De fleste spedbarn vil vise ett eller flere av disse trekkene til tider Naringr denne atferden ikke endres

ved modning er det grunn til aring vaeligre oppmerksom

Videre anbefales det at man blir ekstra oppmerksomme naringr barnet i to- til trearingrsalderen viser

foslashlgende ADHD-relaterte vansker

bull Er uroligaktiv sover lite er morgenfugl vil ikke sitte ved matbordet vil ikke spise har

vanskelig for aring skjoslashnne grenser hoslashrer ikke etter vil ikke samarbeide plukker paring alt

bull Er sen treg i bevegelsene sover mye sitter ved matbordet og glemmer aring spise

deltar ikke i samspill graringter ofte

bull Vandrer fra det ene til det andre

bull Finner ingen leker som fenger Toslashmmer lekekassa og laquoskannerraquo leker

laquoBra gjort smiler

assistenten Hun husker aring

rose Sander baringde naringr han

sposlashr om hjelp selv og naringr

han hjelper andreraquo

8

bull Har liten utholdenhet i leke-lesesituasjoner

bull Synes ikke aring hoslashre etter og har problemer med aring foslashlge instruksjoner

bull Flytter seg fra aktivitet til aktivitet uten aring gjoslashre seg ferdig

bull Har vansker i samlingsstunder i barnehagen

bull Har problemer med aring organisere egne aktiviteter

bull Unngaringr eller misliker oppgaver som krever oppmerksomhet over tid

Fra cirka trearingrsalderen begynner som nevnt ADHD-relatert atferd foslashrst aring vise seg tydeligst paring

omraringdene hyperaktivitet og impulsivitet mens oppmerksomhetsvansker ofte blir synligere i

skolealder

SELVREGULERING OG MOTIVASJONELLE FORHOLD

Det finnes to velaksepterte nevropsykologiske modeller som forsoslashker aring forklare ADHD Den

ene fokuserer paring vansker med selvregulering og den andre paring motivasjonelle forhold Flere

studier av foslashrskolebarn med ADHD viser at de sammenliknet med jevnaldrende har vansker

baringde med selvregulering og motivasjon

Svikt ved selvreguleringsfunksjoner hos foslashrskolebarn med ADHD bidrar til at de faringr pro-

blemer med aring organisere livet sitt og med relasjoner til andre mennesker Ulike begreper

beskriver ulike sider av selvregulerende funksjoner slik som hemning av impulser kontroll

av foslashlelsesreaksjoner arbeidsminne indre spraringk planlegging organisering initiativ problem-

loslashsning overvaringking og korrigering av egen

atferd Vansker med disse funksjonene

betyr i praksis at barna kan ha vansker med

aktiviteter og oppgaver der de maring organi-

sere oppmerksomhet og med aring styre hva

interessen skal rettes mot og opprettholde

fokus I tillegg strever mange med forstaringelse

av tid Beskjed om at laquoleken slutter om fem

minutterraquo eller laquodu kan fortsette aring leke med

bilbanen i morgenraquo har ofte liten eller ingen

betydning for barn med ADHD

Motivasjonelle forhold Ifoslashlge modellen er

barn med ADHD svaeligrt avhengig av mot- i-

vasjon og forsterkninger som gis paring deres

atferd Forsterkninger kan vaeligre baringde positive og negative Forsterkere ndash eller konsekvenser

som handlinger faringr ndash kan vaeligre en tilbakemelding oppmuntring beloslashnning irettesettelse

fratakelse av goder mestringsfoslashlelse eller foslashlelse av nederlag Atferd kan variere mye fra eacuten

oppgave til en annen avhengig av slike forsterkningsfaktorer Barna kan prestere like bra som

andre barn naringr de er motivert for en oppgave eller selv har valgt aring gjoslashre den De presterer

ogsaring bra naringr de faringr hyppige tilbakemeldinger underveis og beloslashnninger for aring utfoslashre oppgaven

laquoSiden Star Wars romskip og

romvesener er blant Petters

yndlingstema ville hun bruke

det for aring fremme hans

motivasjon og engasjementraquo

9

Ved oppgaver der forsterkninger forekommer sjelden kan barna vise en atferd preget av uro

og uoppmerksomhet

En fin illustrasjon paring underliggende motivasjonelle forhold er at barn med ADHD kan naringr de

vil men ikke naringr de ikke vil Det fungerer derfor daringrlig aring formane et barn med ADHD til laquoaring ta

seg sammenraquo fordi de laquokan naringr de vilraquo for selv om de vet hva de skal gjoslashre faringr de ikke alltid

gjort det naringr det kreves

10

KAPITTEL 2 TILLEGGSVANSKER

ADHD og tilleggsvansker i foslashrskolealder Forskning viser at 70-75 av barn med

ADHD har minst eacuten tilleggsvanske

De enkelte tilleggsvanskene Generelle og spesifikke laeligrevansker atferdsforstyrrelser

emosjonelle vansker soslashvnforstyrrelser motoriske koordinasjonsforstyrrelser vansker med

sosial fungering og ticsTourettes syndrom og autismespekterforstyrrelse

laquoESSENCEraquo Flere typer nevrologiske forstyrrelser hos foslashrskolebarn som har en del

felles symptomer og som ofte kan opptre samtidig

ADHD OG TILLEGGSVANSKER I FOslashRSKOLEALDER

De fleste barn med ADHD strever ogsaring paring andre omraringder To av tre barn med ADHD oppfyller

kriteriene for minst eacuten tilleggsvanske Dette kalles for komorbide tilstander Jo tidligere ADHD-

symptomene viser seg og jo alvorligere grad av ADHD desto stoslashrre er sannsynligheten for

at andre forstyrrelser ogsaring er til stede Innsikt i disse tilleggsvanskene ved ADHD kan hjelpe

barnehagepersonalet til aring foreta noslashyere observasjoner av barn med mistanke om ADHD og

oppdage symptomer paring ADHD i kombinasjon med flere vansker

De vanligste tilleggsvansker er

bull Generelle ogeller spesifikke laeligrevansker

bull Atferdsforstyrrelser

bull Emosjonelle vansker

bull Soslashvnforstyrrelser

bull Motoriske koordinasjonsforstyrrelser

bull Vansker med sosial fungering

bull TicsTourettes syndrom

bull Autismespekterforstyrrelse

Vi presiserer at diagnosene nevnt over har en del felles symptomer som ofte kan opptre

samtidig i foslashrskolealder Det er heller ikke barnehagepersonalets oppgave aring diagnostisere

barnet Det viktigste (igjen) er at problemene oppdages settes ord paring og at barnet faringr

noslashdvendig hjelp og tilrettelegging i barnehagehverdagen

11

DE ENKELTE TILLEGGSVANSKENE

Generelle ogeller spesifikke laeligrevansker Generelle laeligrevansker handler om vansker som

gjelder hele evneomraringdet Basiskompetansen kan vaeligre lav sammenlignet med jevnaldrende

uten at man finner klare aringrsaker til hvorfor Spesifikke laeligrevansker kan vaeligre lese- og skrive-

vansker dysleksi dyskalkuli eller spesifikke spraringkvansker

Spraringkforstyrrelser og andre utviklingsforstyrrelser var registrert hos 25 av barn og unge

med ADHD-diagnose i alderen 6-17 aringr Det er derfor viktig at barnehagepersonell har et

aringrvaringkent oslashye paring det enkeltes barn spraringkutvikling

Spesifikke spraringkvansker Arter seg forskjellig hos barn og kan deles inn i tre kategorier

1) Ekspressive vansker (utfordring med aring uttrykke seg)

2) Kombinasjon av ekspressive og reseptive vansker (aring forstaring hva andre sier)

3) Fonologiske vansker (strever med aring produsere spraringklyder)

Konkrete kjennetegn paring spraringkvansker hos barn kan vaeligre

bull Tidlige kjennetegn barnet laquobablerraquo lite snakker lite eller har utydelig uttale

bull Har faring setninger paring mer enn to eller tre ord

bull Laeligrer faring nye ord eller glemmer ord det hoslashrer ofte

bull Oppfatter ikke beskjeder

bull Forstaringr ikke reglene i lek spill og aktiviteter

bull Viser liten interesse for boslashker og bli lest for

bull Strever med oppmerksomhet og utholdenhet i situasjoner som krever spraringk

bull Rigid og lite fleksibel (holder seg til det de kan)

bull Noen viser liten interesse for sosialt samspill med andre barn og leker gjerne med yngre

barn som er paring det samme spraringklige nivaring

bull Kommer lett i konflikt med andre barn eller trekker seg unna (naringr de skjoslashnner at de ikke

har spraringk til aring laquovinneraquo diskusjonen)

bull Stiller faring sposlashrsmaringl

Atferdsforstyrrelser I forskning skilles det mellom grader av atferdsvansker For eksempel

lett grad av atferdsvansker kalles ofte for disiplinvansker og er ingen diagnose Disse barna

har ikke truende eller skremmende atferd men er mer til irritasjon ved aring toslashyse tulle og vaeligre

grenseutproslashvende

Moderat og alvorlig grad av atferdsproblemer er mer enn disiplinvansker og atferdsforstyrrelser

som diagnose er delt i to diagnosegrupper

1) Opposisjonell atferdsforstyrrelse eller trasslidelse1 Kjennetegnes ved raseriutbrudd

kverulering naeligrtagenhet irritasjon hevngjerrighet ogeller ondskapsfullhet Barnet mister

ofte besinnelsen viser provoserende atferd nekter aring adlyde krav og legger ofte skylden for

egne feil og oppfoslashrsel paring andre

1 OppositionalDefiantDisorderndashODD

12

2) Alvorlig atferdsforstyrrelse2 Knyttet til aggresjon rettet mot mennesker og dyr oslashdeleggel-

se av inventar stjeling og alvorlig regelbrudd Barna mobber truer eller ydmyker ofte andre

starter slagsmaringl og bruker ting som gjoslashr fysisk skade paring andre Jenter har lavere forekomst av

atferdsforstyrrelser enn gutter

Emosjonelle vansker Omfatter angst og depresjon Angst i form av aring bli skilt fra mor og far

(separasjonsangst) angst for sosiale situasjoner (sosial angst) gjennomgripende angst som

preger hele hverdagen (generalisert angst) sterk angst som kommer i anfall (panikkangst) og

angst for objekter og situasjoner (fobier) Depresjon kan komme til utrykk som nedstemthet

tristhet mangel paring glede og energi og tap av interesse for aktiviteter som barnet tidligere var

engasjert i Dette kan foslashlges av nedsatt eller oslashkt matlyst soslashvnvansker og generell tretthet

Barnet kan ofte virke urolig og ukonsentrert og mange kan bli aggressive og svaeligrt irritable

Soslashvnforstyrrelser Er relativt vanlig i foslashrskolealder og som oftest er det forbigaringende Men over

halvparten av barn med ADHD viser soslashvnvansker allerede i spedbarnsalder Mange foreldre

forteller at deres foslashrskolebarn med ADHD ikke vil legge seg om kvelden og har store innsov-

ningsvansker Naringr de endelig etter mye om og men har faringtt barnet i seng kan det ta to-tre

timer foslashr barnet sovner

2 Conduct Disorder ndash CD

13

Motoriske koordinasjonsforstyrrelser Finmotoriske vansker kan vise seg i aktiviteter som

tre perler klippe fargelegge innenfor en strek eller foslashre en blyantstrek gjennom en labyrint

Haringndskrift og tegning er ofte mer umodent og det kan vises stoslashrre langsomhet og stoslashrre

variasjon i reaksjonsmoslashnster enn hos andre barn Grovmotoriske vansker kan vises ved aktivi-

teter som aring hinke hoppe balansere kaste eller ta imot ball sykle og garing paring ski

Vansker med sosial fungering Barn med ADHD strever ofte med aring forholde seg til venner

noe som kan foslashre til at de blir utestengt eller oversett Samspillsproblemer kan ogsaring virke

negativt inn paring relasjonen mellom foreldre og barn saeligrlig dersom foreldrene selv har ADHD-

symptomer Disse familiene strever mer enn andre og behovet for veiledning kan vaeligre stort

Det aring ha et godt forhold til venner og familie har stor betydning for hvordan det garingr med barn

med ADHD

TicsTourettes syndrom (TS) Tics er plut-

selige raske og ufrivillige bevegelser lyder

eller utsagn som kommer uventet eller ute

av en sammenheng Deles i motoriske tics

(fysiske bevegelser i ansikt eller kropp) og

vokale tics (lyder ord og uttrykk) TS er eacuten

av flere ticsforstyrrelser der flere motoriske

tics og minst ett vokalt tics er til stede

Autismespekterforstyrrelser Hos barn og

unge med ADHD er den hyppigst rappor-

terte tilleggslidelsen Aspergers syndrom

Autismespekterforstyrrelser

Autismespekterforstyrrelser er en type utviklingsforstyrrelser som omfatter vansker med

gjensidig sosialt samspill kommunikasjon og repeterende atferd Symptomene ved autisme-

spekterforstyrrelse varierer fra person til person Barneautisme atypisk autisme og Asperger

syndrom er de mest vanlige diagnosene i autismespekteret Hos barn og unge med ADHD er

den hyppigst rapporterte tilleggslidelsen Aspergers syndrom

laquoESSENCEraquo

Professor Chr Gillberg ved Universitetet i Goumlteborg er ledende paring forskning innen barne-

psykiatri Han er skeptisk til bruk av kategoriske diagnoser paring barn under fem aringr Gillberg

mener at siden flere typer nevrologiske forstyrrelser hos foslashrskolebarn har en del felles symp-

tomer som ofte kan opptre samtidig boslashr barna vurderes av flere fagspesialister samtidig

Gillberg samler symptomer paring blant annet ADHD atferdsforstyrrelser Tourettes syndrom

autisme og laeligrevansker under begrepet laquoESSENCEraquo3 - en samling av symptomer innen flere

omraringder foslashr fylte fire aringr

3 Early Symptomatic Syndromes Eliciting Neurodevelopmental Clinical Examinations

laquoNaringr barna skulle fargelegge

fikk Kari en strektegning med det

samme temaet men med faeligrre

detaljer som skulle fargesraquo

14

bull Motoriske forstyrrelser

bull Generell utvikling ndash forsinket

bull Spraringk og kommunikasjon ndash forsinket utvikling

bull Sosial interaksjonkommunikasjonsproblemer

bull Atferdsproblemer

bull Hyperaktivitetimpulsivitet

bull Hypoaktivitet

bull Uoppmerksomhet

bull Soslashvnproblemer

bull Spiseproblemer

Alle barn som viser laquoESSENCEraquo-symptomer har behov for aring bli fulgt opp Flere av diagnose-

ne overlapper mye igjennom livet og er ofte ikke klart adskilt fra hverandre hos barn under

fem aringr Les mer om laquoESSENCEraquo og professor Gillbergs forskning under Gillberg Neuropsychiatry

Centre Sahlgrenska Academy wwwgncguse

15

KAPITTEL 3 KARTLEGGING OG OBSERVASJON

Funksjonell forstaringelse av barns atferd ved ADHD Forstaringelse av at mennesket og

miljoslashomgivelser paringvirker hverandre

Hva er kartlegging og observasjon Strukturerte (planlagte) observasjoner og

ustrukturerte (tilfeldige) observasjoner av barns eller gruppers atferd

Observasjons- og kartleggingsskjemaer i barnehagen Oversikt over pedagogisk

observasjonsmateriell tilgjengelig for barnehager i Norge

FUNKSJONELL FORSTAringELSE AV BARNS ATFERD VED ADHD

For aring kunne lage konkrete maringl og tilrettelegge for god utvikling for enkeltbarn der det er

mistanke om ADHD maring det pedagogiske personalet kunne kartlegge og observere flere aspekt

ved barnets tilvaeligrelse Det innebaeligrer kartlegging av barnets atferd og miljoslashbetingelser

gjennomfoslashring av skriftlige observasjoner og tolking av informasjon paring en profesjonell maringte

Om barnet allerede har en diagnose maring personalet observere for aring kunne evaluere og justere

tiltak

Barnehagepersonalet har en unik mulighet til aring observere barn i naturlige omgivelser og over

tid og til aring kunne sammenlikne enkeltbarns atferd med andre barn i gruppe Her er det viktig

at personalet tar stilling til hvilken forstaringelse av atferd som skal legges til grunn foslashr oppstart av

kartlegging En generell hensiktsmessig forstaringelse av barns atferd er at den er funksjonell for

barnet Det vil si en forstaringelse av hvordan menneske og miljoslashomgivelser paringvirker hverandre

Vi er ikke passive mottakere av inntrykk og paringvirkninger I lys av en funksjonell forstaringelse av

atferd betraktes all menneskelig atferd som laeligrt eller utviklet gjennom erfaring med omgi-

velsene I et slikt bilde har de voksnes respons valg og handlinger stor betydning for barns

atferd spesielt i barnehagen der de tilbringer store deler av dagen

Erfaringen er at naringr barn ikke trives eller utvikler seg paring vanlig maringte maring barnehagepersonalet

arbeide mer systematisk og maringlrettet ndash baringde med aring samle informasjon om barnets fungering

og aring forsterke oslashnsket atferd og minske uoslashnsket atferd gjennom innlaeligring av ulike ferdigheter

hos barnet En god og profesjonell maringte aring gjoslashre dette arbeidet paring er aring vaeligre villig til aring se paring og

ta hensyn til alle betingelsene som paringvirker barnets atferd Det kan vaeligre hendelser som har

16

skjedd det kan vaeligre miljoslashfaktorer i barnets dagligliv og det kan vaeligre reaksjoner som barnet

faringr fra omgivelsene paring sin atferd fra barn og voksne Uansett er observasjon helt noslashdvendig i

dette arbeidet for aring faring et helhetlig bilde av barnets situasjon

HVA ER KARTLEGGING OG OBSERVASJON

Det er flere definisjoner av kartlegging og observasjon I boken Barn med ADHD i barnehagen

viser forfatterne til Kunnskapsdepartementets forstaringelse en form for systematisk observasjon

der man tar utgangspunkt i et kartleggingsverktoslashy

Kartlegging kan betraktes som et samlebegrep for alt man kan gjoslashre for aring finne ut hvor et

enkelt barn staringr i sin utvikling Det kan vaeligre samtale og intervju ulike former for observa-

sjon inkludering av barnet i samspill ved gjennomfoslashring av oppgaver samt ulike former for

screening testing og proslashving En omfattende kartlegging er kun noslashdvendig om barnet viser

store vansker paring ett eller flere omraringder Barnehagen skal ikke utfoslashre oppgaver som screening

testing og proslashving alene men i samarbeid med kommunale tjenester som har kartleggings-

kompetanse slik som PP-tjenesten

Observasjon kan defineres som en form for informasjonsinnhenting Det kan foregaring paring to ulike

maringter ustrukturert eller strukturert Informasjon kan innhentes om barns trivsel i hverdagen

eller for aring oppdage og foslashlge opp barn med saeligrlige behov Observasjon kan ogsaring benyttes til aring

reflektere over egen pedagogisk praksis

17

Ved ustrukturerte observasjoner (ogsaring kalt usystematiske eller tilfeldige) observerer peda-

gogen fortloslashpende barnegruppen eller enkeltbarn under daglige aktiviteter Her har man ikke

klare maringl eller hensikter med observasjonen Samtidig kan informasjon over tid danne grunn-

lag for aring finne et moslashnster i barnets eller gruppens atferd

Ved strukturerte observasjoner (ogsaring kalt systematiske eller planlagte) er kategorier for hva

som skal observeres fastlagt paring forharingnd Maringlet er aring observere saring presist som mulig ut i fra

skjemaets allerede fastlagte kategorier Utfoslashring av screening og testing som en del av kart-

legging krever som nevnt vanligvis utredningskompetanse og foretas sjelden i barnehagen

Siden observasjoner krever mye tid og planlegging er det viktig at man har klart for seg hva

maringlet med observasjonen er hva den skal brukes til hvem som skal observeres og naringr det

skal gjoslashres Noe av hensikten med aring observere kan vaeligre aring bekrefte eller avkrefte noe vi tror aring

oslashke varingr forstaringelse om hva som foregaringr samt aring lete etter muligheter vi ikke har faringtt oslashye paring

OBSERVASJONS- OG KARTLEGGINGSSKJEMAER I BARNEHAGEN

I Temahefte om barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen utgitt av Kunnskapsdeparte-

mentet finnes oversikt over pedagogisk observasjonsmateriell som er tilgjengelig for

barnehager i Norge

Noen eksempler paring observasjonsmateriell i temaheftet

bull Tidlig hjelp til smaring barn Beregnet paring smaring barn i alder null til fem aringr Observasjon av

bevegelsesmotorikk sosiale reaksjoner hoslashrseltale og objektrelasjonerproblemloslashsning

bull Ages amp Stages Questionnaires Screening av grupper for aring foslashlge utvikling fra fire

maringneder til fem aringr Omhandler kommunikasjon motorikk problemloslashsning og sosial

funksjon Foreldre kan delta i utfylling

bull Observasjon og pedagogisk bruk av lek For barn med og uten handikap Hensikten er aring

observere sansemotorikk spraringkbegreper sosialt samspill og konstruksjonsevne

kreativitet

bull Eva-testen Hensikten er aring vurdere toaringringers

spraringkforstaringelse og bruk av spraringket

bull TRAS Tidlig registrering av spraringkutvikling

Beregnet paring alder to til fem aringr Mestring innen

samspill kommunikasjon oppmerksomhet

spraringkforstaringelse spraringklig bevissthet uttale

ordproduksjon og setningsproduksjon

bull Askeladden Spraringkscreeningtest for alder to

til sju aringr Vurdering av spraringkkompetanse innen

objektbenevning artikulasjon fargekunnskap

setningskonstruksjon taktil formoppfatning og

visuelt og auditivt korttidsminne

laquoI fanklubben er det lov aring

velge musikk synge hoslashyt og

danse paring gulvet og benken

Og det er ikke lov aring slaring eller

dytteraquo

18

bull Alle Med For alder ett til seks aringr Dekker utvikling innen spraringk lek sosioemosjonelt

hverdagsaktivitet trivsel og sansemotorikk

bull KALA Kartlegging av lekeatferd

Pedagogisk personale i barnehager benytter seg mye av dette materialet og erfaringen er

at de kan mye om og bruker mye tid paring aring kartlegge og observere barn Samtidig er det store

variasjoner i hvordan observasjonsskjemaene brukes og hvordan resultatene tolkes For aring

kvalitetssikre gjennomfoslashring av observasjon og sikre riktig bruk av kartleggingsverktoslashy

anbefales Kunnskapsdepartementets rapport laquoVurdering av verktoslashy som brukes til aring kartlegge

barns spraringk i norske barnehagerraquo Her finner man gode anbefalinger for hvordan kvaliteten i

kartleggingsarbeid generelt kan sikres

Barn med ADHD kan ofte oppleve nega-

tiv respons paring sin atferd fra omgivelsene

Barnehagepersonell maring derfor vaeligre

oppmerksomme paring at de selv kan ha

negative holdninger overfor enkelte barn

som de ikke er seg saring bevisst men som

barnet likevel kan oppfatte og responde-

re paring I boken Fra plan til praksis finnes

et kartleggingsverktoslashy som har fokus paring

barnehagepersonalets holdninger til barna

samlet sett Her skal alle i personalet ran-

gere barna under groslashnn roslashd blaring sort farge

etter hvor mye kontakt de har med barna

laquoPP-raringdgiveren har observert

at det er situasjons- eller per-

sonavhengig om Andrus faringr

oppleve konsekvenser for sin

positive eller negative atferdraquo

19

daglig og etter hvilke foslashlelser barna fremmer hos den voksne Hvis ett eller flere av barna faringr

mange svarte blaring eller roslashde ruter boslashr dette faring konsekvenser for det videre arbeidet Ved bruk

av dette kartleggingsverktoslashyet kan man enkelt finne hvilke barn som faringr mye oppmerksomhet

og hvilke barn som faringr mindre oppmerksomhet i loslashpet av en dag

Et oslashkende antall kommuner tar i bruk Marte Meo-metoden som et supplement til kartlegging4

Noen pedagoger lager ogsaring egne observasjonsskjemaer hvilket ikke anbefales Det kan vaeligre

utfordrende aring finne klare maringl paring egen haringnd noe som igjen paringvirker tolkning og anvendelse av

resultat

laquoFOKUS PAring TIDLIG INNSATSraquo

Fokus paring tidlig innsats er utarbeidet for barnehagepedagoger og er en laeligringsressurs og et

kartleggingsverktoslashy utarbeidet av Statped Kartleggingsverktoslashyet er utarbeidet for aring avdekke

vansker med konsentrasjon oppmerksomhet kontroll og regulering Selv om verktoslashyet kan gi

en god indikasjon paring om og i hvilken grad et barn strever i barnehagen er det viktig aring presi-

sere at kartleggingen ikke sier noe om hvorfor barnet strever Naringr vi snakker om vansker med

konsentrasjon og oppmerksomhet er dette vansker som er forenlig med diagnosen (www

statpednofagomrader-og-laringsressursersammensatte-larevanskeradhd_fagomrade

ADHD) Likevel er det viktig aring paringpeke at denne type vansker ogsaring kan forekomme som et

resultat av andre ting

Laeligringsressursen inneholder i tillegg informasjon om hvordan man tolker resultatene og

gode forslag om tilrettelegging for barn i barnehager med konsentrasjons- og oppmerksom-

hetsvansker Denne beskrives naeligrmere i kapittel 4 Tilrettelegging Fokus paring tidlig innsats er

tilgjengelig gratis paring statpedno

4 Veiledningsmetode for aring styrke og utvikle samspillet mellom foreldre og barn Maringlet er aring gi hjelp til selvhjelp Se mer info paring wwwmartemeono

20

KAPITTEL 4 TILRETTELEGGING

Prinsipper for oppfoslashlging og tiltak Kunnskap om ADHD og kjennskap til barnet

Kunnskapsbaserte tiltak Tilrettelegging for urolige og ukonsentrerte barn i barnehagen

organisering og voksenrolle

Fokus paring glimt av fremgang Oslashker motivasjonen naringr man opplever tilbakefall av vansker

hos barn som har vist fremgang Ikke gi opp Fokuser paring det positive

PRINSIPPER FOR ARBEIDET MED BARN MED ADHD

De fleste barn med symptomer paring ADHD trenger tilrettelegging i barnehagen Barnehage-

personalet har ansvaret for aring sette maringl gjennomfoslashre tiltak evaluere barnets utvikling og

vurdere om tiltakene virker Dette krever et tett samarbeid mellom barnehage hjem og PPT

Som guiden frem til naring har vist medfoslashrer dette oppgaver som forutsetter kunnskap holdnin-

ger og ferdigheter som er til hjelp for barn med ADHD-symptomer baringde ved lek og laeligring

Foslashlgende prinsipper er viktig for oppfoslashlging og tiltak for barn med ADHD

bull Barn med ADHD er foslashrst og fremst barn og hele mennesker med de samme grunnleg-

gende behov som andre for aring bli verdsatt som den de er bli sett og oppleve mestring

bull De skal moslashte krav grenser og forventninger som andre Samtidig skal barnehagen ha

kunnskap om disse barnas sterke og svake sider og tilpasse barnehagetilbudet til barnas

forutsetninger og muligheter Her er kunnskap av stor betydning

bull Med sin faglige kunnskap bidrar pedagogen til aring fortolke og forstaring hvordan barnehagen

kan ivareta hele barnet i lek sosialt samspill omsorg og laeligring Her er det viktig med

informasjon om hva ADHD er ndash og ikke er ndash samt om tilleggsvansker utfordringer og

loslashsninger

bull Samtidig er det svaeligrt viktig at barnehagepersonell blir kjent med barnet bak diagnosen

ADHD ndash barnets personlighet vaeligremaringte interesser og muligheter og hvordan

omgivelsene paringvirker samspillet med barnet

21

bull Tilnaeligrming til tiltak boslashr vaeligre sammensatt av flere elementer Forskning og erfaring viser

at psykososiale intervensjoner og medisinering har stoslashrst effekt Psykososiale intervensjo-

ner innebaeligrer foreldreveiledning og tilrettelegging i barnehagen for atferdsmodifisering

hvilket boslashr igangsettes foslashr man vurderer utproslashving av medisiner

bull Tiltak boslashr som hovedregel gjennomfoslashres paring flere arenaer samtidig siden effekten av

tiltak i eacuten situasjon ikke noslashdvendigvis passer for andre situasjoner

bull Tiltakene boslashr ha et langsiktig perspektiv Selv om de modnes underveis vil mange ha

behov for tiltak gjennom hele oppveksten ogsaring inn i voksen alder I tillegg er

overgangsfaser ofte saeligrlig saringrbare slik som overgangen fra barnehage til skole

For aring ivareta disse prinsippene er et koordinert samarbeid mellom familien og ulike aktoslashrer i

hjelpeapparatet viktig samtidig som foreldre maring vite hvem i hjelpeapparatet de kan henvende

seg til

KUNNSKAPSBASERTE TILTAK

Barnehagen kan tilrettelegge paring flere gode maringter for barn med ADHD-relatert atferd Man kan

gjoslashre tilpasninger paring avdelingen ogeller i de ulike situasjonene man moslashter daglig Faktorer

for god tilrettelegging i barnehagen er aring ha gode holdninger til barn med spesielle behov

generelt en stabil og samkjoslashrt personalgruppe nok bemanning og kjennskap til kunnskaps-

baserte strategier for utvikling av atferd I tillegg trenger personalet god kunnskap og forstaring-

else av ADHD ha et tett samarbeid med foresatte og tilstrebe en felles forstaringelse av barnets

utfordringer Systemiske faktorer som aring ha tydelige og evaluerbare maringl god kompetanse paring

allmennpedagogisk tilrettelegging kunne gjoslashre gode observasjoner kartlegginger og

tolkninger systematisk gjennomfoslashring og evaluering av tiltak fast veiledning til personale og

gode systemer for henvisning til andre instanser er viktig for barnehagene

Tilrettelegging for urolige og ukonsentrerte barn i barnehagen organisering og voksenrolle

(Hentet fra Fokus paring tidlig innsats)

Maringltidet ndash konsentrasjon og oppmerksomhet Gi maringltidet et innhold og en forutsigbar struk-

tur slik at barnets vansker med kommunikasjon og sosialt samspill kommer mindre til uttrykk

Reflekter i personalgruppen om maringltidet varer for lenge Hvis barnet har problemer med

aring sitte stille etter at det er ferdig med aring spise hvor lenge skal et maringltid da vare Det skaper

forutsigbarhet naringr barna har faste plasser Det viser seg ofte hensiktsmessig at barn med uro

og oppmerksomhetsvansker sitter ved en ende Det boslashr ogsaring vurderes hvilke barn som sitter

sammen og har positiv innvirkning paring hverandre Det er lurt at barnet sitter ved siden av en

voksen slik at den voksne kan vaeligre i beredskap og forebygge Barnet skal ha god nok plass

rundt seg I enkelte tilfeller kan det anbefales at tallerkener og glass er av type laquoanti-skliraquo

Personalet maring reflektere over hvordan man kan hjelpe barn med oppmerksomhetsvansker aring

holde traringden i samtaler som foregaringr under maringltidene

22

Aktivitetsoverganger ndash avgrensning og oppfoslashlging Overgangene handler om aring laquolanderaquo

eller avslutte en aktivitet og komme i gang med en annen aktivitet Disse situasjonene kan

vaeligre kaotiske For barn som har manglende impulskontroll hoslashyt aktivitetsnivaring konsentra-

sjons- og oppmerksomhetsvansker kan overganger ofte foslashre til konfliktsituasjoner Det kan

vaeligre utfordrende aring ivareta barna paring en god maringte gjennom en situasjon som kan vaeligre kaotisk

stoslashyende og uoversiktlig Noen barn trenger flere og hyppige forberedelser for aring avslutte Ved

aktiviteter som interesserer kan barna virke overfokusert og de kan vaeligre utilgjengelig for

impulser utenfra og nye felles beskjeder Tidsbegrepet kan vaeligre vanskelig saring her gjelder det

aring visualisere tiden Personalet maring forberede barna paring overganger og hjelpe til med aring skape en

oversikt Muntlig beskjed sammen med visuell stoslashtte kan vaeligre et godt tiltak men en maring da

forsikre seg om at man har barnas oppmerksomhet

I overgangssituasjoner vil det ofte oppstaring venting Det er viktig at personalet tilstreber at barn

med hoslashyt aktivitetsnivaring i minst mulig grad har ventetid Man kan fylle laquoventetidenraquo med et

konkret gjoslashremaringl eller en planlagt og strukturert aktivitet Avklar paring forharingnd hvem i personalet

som gjoslashr hva i overgangene slik at situasjonen blir mest mulig oversiktlig Er personalet sikre

paring at barna vet hva som skal skje hva de skal gjoslashre og hva som skal skje etterparing Viktige

prinsipper er eacuten beskjed om gangen eacuten forventning om gangen eacuten oppgave om gangen eacuten

instruksjon om gangen

Frilek ndash stoslashtte og tilrettelegging Frilek defineres som en aktivitet der barna selv velger hvem

de skal vaeligre sammen med hva de skal gjoslashre og til en viss grad hvor de vil leke Frilek har en

viktig funksjon for barns utvikling Her foregaringr det viktig sosial trening der barnet faringr utvidet og

23

utviklet sitt lekerepertoar Barn tar valg og faringr leke med den aktiviteten og med de barna som

de helst oslashnsker Dette medfoslashrer at barn ofte leker med det de er flinke til og de faringr mulighet

til aring vise dette til andre Frilek kan derfor for barn flest vaeligre en fin arena for aring mestre For noen

barn kan frilek vaeligre krevende og det kan vaeligre vanskelig aring faring oversikt Frilek stiller blant annet

krav til fleksibel oppmerksomhet planlegging og organisering for aring mestre denne arenaen paring

selvstendig vis Det er derfor viktig at personalet vurderer hvilke stoslashttebehov urolige barn med

oppmerksomhetsvansker trenger for aring oppleve mestring

Foslashr barna setter i gang med leken kan det med fordel legges inn struktur slik at det gjoslashres

avtaler med barna om hva de skal gjoslashre Reglene for frileken boslashr ogsaring vaeligre tydelige og

definert for barna Rammer handler om tilgjengelig materiell tid rom og hvilke barn og

voksne som er til stede Det er viktig at barna faktisk vet hva de kan leke med og hvor de kan

leke For barn med oppmerksomhetsvansker kan det fort bli uoversiktlig og forstyrrende

dersom det blir for mange valg og et for stort omraringde aring leke paring Personalet kan gjerne

begrense utvalg av materiell og leker Da kan en unngaring at barn som har vansker til stadighet

faringr nye impulser og blir avledet slik at det blir vanskelig for dem aring laquostaringraquo i leken

Frilek kan for mange vaeligre hoslashydepunktet paring dagen mens for noen er dette krevende Det

er derfor viktig at personalet tenker noslashye igjennom naringr paring dagen en legger til rette for frilek

Frileken maring planlegges metodisk slik at alle barna har en forutsetning for aring lykkes Personalet

maring vaeligre i naeligrheten og tilgjengelige for barna og tre frem naringr det er behov for det Naringr barna

sliter i frilek har de et stort behov for konkret bekreftelse fra en voksen i situasjoner der atfer-

den deres er konstruktiv og de gjoslashr det bra Det blir derfor viktig aring reflektere over naringr perso-

nalet skal tre ut av laquousynlighetenraquo for aring gi barna den bekreftelsen de trenger uten at dette blir

forstyrrende for frileken

Garderobe ndash organisering og behov Det langsiktige laeligringsmaringlet er vanligvis selvstendighet

i av- og paringkledning For barn med konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker kan maringlet om

selvstendighet ofte vaeligre krevende og langt fram i tid Mange vil i liten grad vaeligre i stand til aring

vurdere hva de boslashr ha paring seg og trenger derfor en klar beskjed fra personalet om hva de skal

ta paring seg

I tillegg vil en del av disse barna ha motoriske vansker og sekvenseringsvansker som medfoslash-

rer at selve av- og paringkledningen tar lang tid og er komplisert for dem aring mestre Dersom barnet

bruker veldig lang tid i garderoben maring en vurdere om maringlet om selvstendighet er viktigere

enn at barnet kommer seg raskt ut av garderoben og faringr tatt del i aktiviteten som venter ute

Dersom et barn alltid blir sist ferdig og opplever at leken allerede er i gang naringr det kommer

ut kan det i mange tilfelle vaeligre viktigere at barnet faringr hjelp til paringkledning Det vil ofte vaeligre

hensiktsmessig at personalet lager en plan for aring avtrappe hjelp fra full hjelp og stoslashtte fra en

voksen til delvis hjelp og til full selvstendighet med av- og paringkledning

Personalet kan droslashfte hvordan en best mulig kan legge til rette for at garderobesituasjonen

skal bli et godt sted aring vaeligre under av- og paringkledningen For aring forebygge en stoslashyende situasjon

kan en legge opp til at ikke alle barna er i garderoben samtidig Barn med uro og konsentra-

24

sjonsvansker fungerer best naringr det er en fast

fysisk struktur I stedet for en loslashs struktur vil bar-

na ofte profitere paring aring gjoslashre en aktivitet i denne

overgangssituasjonen Kan barna for eksempel

ha en laquorolig stundraquo hvor de har en fast tilvist

plass med en avtalt aktivitet som for eksempel

aring laquoleseraquo selv i bildeboslashker

Sekvenseringsvansker og planleggingsvansker

er ofte et problem for barn med oppmerksom-

hetsrelaterte vansker Dette innebaeligrer blant

annet at det er vanskelig aring vite rekkefoslashlge paring

hvordan ting skal gjoslashres I garderobesituasjonen

kan dette medfoslashre at enkelte barn tar paring seg stoslashvler foslashr de tar paring seg dressen og lignende

Voksenrollen i moslashte med disse barna handler i stor grad om aring stoslashtte oppmuntre og hjelpe

dem med riktig rekkefoslashlge i paringkledningen

Tilrettelagte aktiviteter ndash oppfoslashlging Tilrettelagte aktiviteter defineres som lek eller aktivitet

med tydelig struktur Personalet har ansvaret for aring planlegge forberede organisere og gjen-

nomfoslashre aktivitetene Baringde barn og voksne har tydelige rammer og vet hva som skal skje og

hva de skal gjoslashre Under slike aktiviteter kan kontekstens struktur ha betydning for mestring

for barn som har hoslashyt aktivitetsnivaring ogeller konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker Det

er likevel utfordringer for barn med manglende impulskontroll og oppmerksomhetsproblema-

laquoPedagogen har avtalt med

Petter at hver gang han hus-

ker aring kle av seg i gardero-

ben faringr han et klistremerke

med bilde av et romskipraquo

25

tikk i samspillet med andre barn Eksempler kan vaeligre aring vente paring tur dele paring leker og materiell

eller ufrivillig aring dulte bort i andre Utfordringene for personalet kan vaeligre aring se behovet for aring

delta og involvere seg paring en balansert maringte ved aring vaeligre tydelig uten aring vaeligre dominerende

De fleste tilrettelagte aktiviteter er knyttet til spesifikke maringlsetninger og man maring vurdere

maringlene opp mot mer generelle maringlsetninger som preger barnehagens daglige virke Det-

te kan vaeligre aring vente paring tur aring sende videre materiell aring kunne be om hjelp aring kunne vise eller

hjelpe et annet barn aring rose eller si noe hyggelig (en laquofraseraquo) til et annet barn Personalet maring

reflektere over hvilke rammefaktorer som blir viktige og hva som skal til for at et barn som

har hoslashyt aktivitetsnivaring og oppmerksomhetsvansker skal oppleve glede og mestring gjennom

tilrettelagt lek og aktivitet

For at barn med ADHD-relaterte vansker skal oppleve mestring kreves det at en voksen tilret-

telegger og involverer seg under aktivitetene Det kreves videre at en voksen er ansvarlig for

at det enkelte barnet har oversikt og at hver enkelt er forberedt paring hva som skal skje

Personalet maring sposlashrre seg selv er det tilstrekkelig at en gir informasjon med visuell stoslashtte i en

felles samling eller maring barn med vansker ha individuell beskjed i tillegg

Samlingsstund ndash konsentrasjon og oppmerksomhet Samlingsstunden stiller gjerne krav om

aring sitte i ro vaeligre oppmerksom paring tema og kunne vente paring tur Barna skal ha baringde fokusert

oppmerksomhet og delt oppmerksomhet fordi en del samlinger er i dialogs form Her maring

personalet vaeligre oppmerksom paring skifter i samtaler baringde mellom barna og de voksne og barna

seg imellom

Et impulsivt barn med hoslashyt aktivitetsnivaring klarer ikke aring fokusere De mister oppmerksomheten

blir urolige og maring kanskje forlate gruppa Samlingsstunden er trolig den mest strukturerte og

voksenstyrte aktiviteten i barnehagen Rammene er ofte forutsigbare og klare men den stiller

derimot oslashkt krav til oppmerksomhet ro og sosial tilpasning

Hvilke vurderinger ligger til grunn for hvor og hvordan barna er plassert i samlingsstunden

Barn med hoslashyt aktivitetsnivaring og oppmerksomhetsvansker er ulike naringr det gjelder hvor og

hvordan de boslashr sitte For noen vil det vaeligre mest hensiktsmessig aring ha en fast plassering

gjerne paring en ende For andre kan det medfoslashre at den beste strukturen vil vaeligre aring sitte paring en

stol ytterst i en rekke Noen vil grunnet motorisk uro ha utbytte av aring sitte paring gulvet eller

kompensere for uro ved aring laquofikleraquo med noe i haringnden for eksempel et viskelaeligr en ertepose

eller lignende Naringr personalet skal komme med et budskap er det en fordel aring fokusere paring det

som er oppmerksomhetsfremmende og paring aring vaeligre konkret og visualiserende For aring unngaring

misforstaringelser er det lurt at du bruker korte setninger Det vil vaeligre nyttig at personalet obser-

verer barnegruppen fortloslashpende spesielt med henblikk paring det barnet som erfaringsmessig

trenger stoslashtte og oppfoslashlging Det kan vaeligre en utfordring laquoaring leseraquo barnet stoslashtte foslashlge opp og

vaeligre i forkant Personalet som observerer barnet maring ha en avtalt plan B i forkant Hvis barnet

ikke klarer aring konsentrere seg kan den beste loslashsningen vaeligre at en tilbyr handlingsalternativer

men man maring ikke presentere det som et nederlag

26

For aring kompensere for kjernevanskene kan det anbefales foslashlgende tiltaksrekke

Tiltak overfor oppmerksomhetsvansker

bull Gi eacuten beskjed om gangen Gi beskjeder naringr du har blikk-kontakt med barnet

bull Tilpass aktivitetens omfang vanskelighetsgrad og lengden paring oslashkter i lek

samlingsstund lesing bord- og formingsaktiviteter og prosjektarbeid

bull Lag oversiktlige maringl

bull Gi ekstra tid til aring loslashse eller aring bli ferdig med oppgavene i leke- og laeligresituasjoner

bull Bruk positiv oppmerksomhet aktivt og foslashlg barnet tett opp

bull Bruk leker laeligremidler og metoder som er motiverende aring holde paring med slik som

spennende leker spill dataspill boslashker osv

bull Bruk hyppig positive konsekvenser etter gjennomfoslashring av oppgaver

bull Forbered barnet paring det som skal skje ved aring konkretisere med feks dagsplan med bilder

Tiltak overfor impulsivitet og hyperaktivitet

bull Overse avvikende atferd som ikke volder problemer for barnet eller andre

bull Tillat lett grad av uro som smaringfikling kort luftetur eller liten pause ndash under forutsetning av

at det er avtalt paring forharingnd og ikke forstyrrer felles aktiviteter eller blir misbrukt

bull La barnet faring muligheter for aring vaeligre fysisk aktivt foslashr stillesittende aktiviteter Barnet kan

trenge hjelp til aring omstille seg til en rolig aktivitetoslashkt etterparing

bull Ha noen tydelige og klare regler som du vet barnet kjenner til og forstaringr

bull Bruk beloslashnning for oslashnsket atferd og for aring trene impulskontroll

bull Bruk laquolearning by doingraquo - aring laeligre gjennom aktiv handling

bull Skift aktivitet foslashr barnet blir svaeligrt urolig

bull Ha et oversiktlig og godt strukturert miljoslash i barnehagenavdelingen og ute

bull Reduserer ytre forstyrrelser

bull Unngaring situasjoner og aktiviteter som erfaringsmessig forsterker uro og impulsivitet hos

barnet

Tiltak som gjelder motivasjon og humoslashr

bull Bruk mye tid paring det som barnet mestrer og er god til

bull Ta utgangspunkt i barnets interesser motivasjon og behov

bull La barnet faring velge aktiviteter og vaeligr opptatt av hva barnet er interessert i

bull Tilby personlig oppfoslashlging naringr det er mulig

bull Samarbeid med barnet om regler og konsekvenser forstaringr barnet hensikten med

reglene og konsekvensene Opplever hunhan disse som nyttige Har barnet

gode forslag til forbedring

bull Konsekvenser maring gis raskere og mer umiddelbart enn overfor andre barn

bull Konsekvenser maring komme oftere enn hva som er vanlig for andre barn

bull Gi rikelig med stoslashtte og oppmuntring og paringpek fremgang for barnet

bull Bruk beloslashnningssystemer som du gjerne samarbeider med barnet om aring utforme

slik som valg av maringlatferd og konsekvenser

bull Beloslashnning maring ofte vaeligre tydeligere for barn

med ADHD enn for andre barn

27

bull Beloslashnningen boslashr forandres oftere enn hva

som er vanlig for andre barn

bull Aksepter og ta hensyn til at yteevnen til

barnet ofte varierer

bull Ha smaring og oversiktlige maringlsettinger

med hyppige beloslashnninger

bull Aring laeligre utvikling av emosjonell kontroll og

konfliktloslashsning sammen med sosial

ferdighetstrening

bull Avvent situasjoner og kom tilbake til barnet paring et

senere tidspunkt hvis hanhun laquolaringserraquo seg for aring

unngaring unoslashdige konflikter og maktkamper

bull Reduser tidspress og stress

bull Bruk alternative aktiviteter i laeligringen slik som praktiske gjoslashremaringl

bull Ha forstaringelse for barnets styrker og funksjonsvansker frem det positive og

hjelp hamhenne til aring unngaring aring oppfatte seg som lat eller slem

Les i boken Barn med ADHD i barnehagen om hvordan det pedagogiske personalet har

tilrettelagt barnehagetilbud for fire barn med ADHD ndash Sander Kari Petter og Andrus

Side 153-192

FOKUS PAring GLIMT AV FREMGANG

I arbeidet med foslashrskolebarn med ADHD blir det som regel gode og mindre gode dager Det er

helt vanlig at det pedagogiske personalet blir forvirret over at de i noen perioder lykkes med

tiltakene og at barnet viser god utvikling ndash for saring plutselig aring observere en tilbakegang hvor alt

rundt barnet blir kaotisk og vanskelig Det er lett aring forstaring at de voksne i slike tilfeller foslashler seg

mislykket og har lyst til aring gi opp

Dersom man velger aring fokusere paring hvert glimt av fremgang vil det kunne oslashke motivasjonen

i det videre arbeidet og tro paring egen kompetanse De voksne kan stoslashtte og oppmuntre hver-

andre og sammen observere barnet noslashyere og analysere miljoslashbetingelser som utloslashser pro-

blematferden De kan ogsaring sammen vurdere andre maringter aring moslashte barnet paring Hvis utfordringen

likevel oppleves for stor anbefales det aring soslashke profesjonell hjelp fra andre instanser

Aller viktigst ikke gi opp

laquoNaring var du skikkelig

flink Du klarte aring bli

ferdig og tegningen

var fin Kariraquo

28

KAPITTEL 5 SAMARBEID

Samarbeid med foreldre til barn med ADHD Daglig prat paringlagte foreldresamtaler

og den alvorlige samtalen

Samarbeid med andre instanser kommunale fylkeskommunale og statlige tjenester

Ansvarsgrupper og familieprogrammer

SAMARBEID MED FORELDRE TIL BARN MED ADHD

Barnehageloven fastslaringr at barnehagetilbudet skal utformes i naeligr forstaringelse og naeligrt sam-

arbeid med barnas hjem Den daglige praten med foreldrene har en avgjoslashrende betydning

for aring skape en god relasjon og et godt og trygt samarbeid Det er viktig for kommunikasjonen

mellom barnet og foreldrene at foreldrene faringr god innsikt i barnehagens aktiviteter Foreldrene

faringr ogsaring bedre forstaringelse av hva som forventes av dem og hvorfor det er viktig at de involve-

rer seg Samarbeid med foreldre er saeligrdeles viktig i familier som av ulike grunner sliter eller

naringr barn ikke trives og utvikler seg som forventet

Barn med ADHD kan oppfoslashre seg forskjellig hjemme og i barnehagen slik at foreldre og

det pedagogiske personalet vurderer atferdsmessige utfordringer ulikt Det kan blant annet

skyldes at barn blir oppfattet utfordret og stoslashttet paring en annen maringte hjemme enn i barneha-

gen i tillegg kan barna ha utfordringer med aring fungere godt i store grupper I slike tilfeller kan

samarbeid oppleves vanskelig Her er det viktig aring huske at alle foreldre oslashnsker barnet sitt det

beste og gjoslashr saring godt de kan Veiledning fra det pedagogiske personalet eller andre kan vaeligre

noslashdvendig i slike tilfeller Generelt boslashr det legges vekt paring hvordan man kan skape en god rela-

sjon gjennom et systematisk foreldresamarbeid daglig prat paringlagte samtaler med foreldrene

og de alvorlige foreldresamtalene hvor pedagogen har forberedt og planlagt aring presentere et

alvorlig budskap for foreldrene ved bekymring for et barns utvikling

Den paringlagte foreldresamtalen er for alle foreldre skjer vanligvis to ganger i aringret og egner seg

best for temaer knyttet til trivsel og utvikling Mange barnehager har utarbeidet faste skjemaer

for samtalene De foslashrste samtalene boslashr i stoslashrst mulig grad omhandle laquoufarligeraquo temaer men

hvis pedagogisk leder er bekymret for et barn maring dette tas opp med foreldrene paring et tidlig

tidspunkt Personalet er avhengig av foreldrenes kunnskap erfaringer og meninger for aring tilret-

29

telegge godt for barnet i barnehagen

Det maring vises tydelig i samtalen at

foreldrenes informasjon og menin-

ger er viktige og oslashnsket Foreldrene

kjenner barnet best og vet mye om

hva barnet liker aring gjoslashre og hva de

kan Pedagogen boslashr oppfordre til at

foreldre forteller og stiller sposlashrsmaringl

og pedagogen boslashr stille sposlashrsmaringl

tilbake ndash slik dialog fremmer samar-

beid Alle foreldresamtaler boslashr vaeligre

godt planlagt og ha et maringl Sakslisten

boslashr vaeligre kort Det boslashr vaeligre satt av

5-10 minutter til etterarbeid i form av

en evaluering

Den alvorlige samtalen boslashr om mulig avventes til pedagogen kjenner barnet godt og har

samlet tilstrekkelig informasjon Erfaringen er ogsaring at den alvorlige samtalen blir mindre

vanskelig naringr personalet og foreldrene har en god relasjon og naringr personalet kan avgrense

og konkretisere problemet Det kan vaeligre fornuftig at pedagogen gjerne sammen med en

kollega laquorydder hodetraquo for forstyrrende tanker og foslashlelser foslashr samtalen Man kan ogsaring ha en

kollega med som observatoslashr eller samarbeidspartner for videre arbeid etter moslashtet

Pedagogen har selv ansvar for aring soslashke hjelp

ogsaring for andre faktorer knyttet til samtalen

slik som frykt for reaksjoner forberedende

rollespill veiledning ol

Foreldre trenger gjerne tid til aring laquofordoslashyeraquo et

alvorlig budskap og boslashr derfor forberedes paring

bekymringen i god tid foslashr den alvorlige sam-

talen skal finne sted Temaet boslashr vaeligre kjent

fra den daglige praten og de paringlagte foreldre-

samtalene Foreldre boslashr ogsaring faring tid til aring bli bevisst egne observasjoner og vurderinger

Det er alltid barnets situasjon i barnehagen som skal vaeligre i fokus Det er viktig aring vaeligre fakta-

orientert og konkret og aring unngaring aring uttrykke seg unoslashdig urovekkende om barnets atferd Det er

stor forskjell paring utsagnet laquoPetter viser ofte aggressive tendenserraquo og laquoPetter blir ofte sint paring

andre barn naringr de leker i sandkassen og det hender at han slaringr og kaster sand paring de andreraquo

Ved aring beskrive problemet konkret slik som aring vise til observasjoner som er foretatt i en bestemt

situasjon vil man langt paring vei unngaring sposlashrsmaringl om skyld Slik kan man legge premisser for et

godt samarbeid

Les mer om foreldresamarbeid i kap 5 i boken Barn med ADHD i barnehagen

laquoPetter blir ofte sint paring andre

barn naringr de leker i sandkassen

og det hender han slaringr og kaster

sand paring de andreraquo

30

SAMARBEID MED ANDRE INSTANSER

I rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fremheves betydningen av tverrfaglighet og

helhetlig tenkning naringr det gjelder barn med saeligrlige behov De ulike hjelpeinstansene innehar

ulik kompetanse og ser derfor problemene fra ulike vinkler som samlet sett kan gi et helhetlig

bilde Derfor vil barnehagene ha god nytte av samarbeidet Kommunale og statlige tjenester

som barnehagen kan ha nytte av aring samarbeide med kan deles inn paring foslashlgende maringte

Kommunale tjenester skolen pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) helsestasjonstjenesten

fastlegen og barneverntjenesten (BVT)

Fylkeskommunale og statlige tjenester barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) statlig

spesialpedagogisk stoslashttesystem (Statped) og habiliteringstjenesten (HAB)

Noen helseforetak har utarbeidet retningslinjer materiell og manualer som viser de ulike

aktoslashrenes arbeidsoppgaver Se wwwADHD-behandlingslinjeno

Ansvarsgrupper

For aring kunne samordne enkelttiltakene og gi et helhetlig tilbud til barnet og familien etableres

ofte en ansvarsgruppe der flere hjelpeinstanser deltar Det boslashr avklares hvem som har

koordinerings- og oppfoslashlgingsansvar for hver enkelt sak Hvis ansvarsgruppen vurderer at

barnet har langvarige og sammensatte behov for omfattende hjelp skal det utarbeides en

individuell plan

Familieprogrammer

Atferdsrettede opplaeligringsprogrammer kan redusere symptomer og forebygge uheldig

utvikling saeligrlig hos foslashrskolebarn Det varierer hva slags programmer den enkelte kommune

tilbyr og noen tilbys i tillegg hos BUP Noen av programmene som kan vaeligre aktuelle er

bull COS (Circle of Security ndash foreldreveiledningskurs)

bull DUAring (De utrolige aringrene)

bull PMTO (Parent Management Training ndash Oregon)

bull TIBIR (Tidlig innsats for barn i risiko)

Les mer om samarbeid med andre instanser i kap 7 i boken Barn med ADHD i barnehagen

31

KILDER

Aase H Biele G Borge T Furu K Gustavson K Karlstad Oslash Reichborn-Kjennerud T

Rohrer-Baumgartner N og Oslashrstavik R 2016 ADHD i Norge En statusrapport Rapport 20164

Oslo Folkehelseinsituttet Hentet fra wwwfhinoglobalassetsdokumenterfilerrapporter

adhd_i_norgepdf

Ervik SN 2004 Urolige smaringbarn - en veileder Oslo Nasjonalt kompetansesenter for ADHD

TS og narkolepsi

Hafsmo OR Haugland Y Larsen K og Tangen R 2016 Tidlig identifisering og tilrettelegging

for barn med ADHD-liknende atferd i barnehagen Prosjektrapport Oslo Statped og Regional

kompetansetjeneste for autisme ADHD Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Soslashr-Oslashst

Hentet fra wwwstatpednoglobalassetslaringsressursdokumenterhefterrapport_adhd_

barnehagepdf

Haugland Y og Tangen R 2012 Barn med ADHD i barnehagen Tilrettelegging for trivsel lek og

laeligring Oslo Kommuneforlaget AS

Lekhal R Zachrisson H D Solheim E Moser T og Drugli M B 2016 Betydningen av kvalitet i

barnehagen Oslo Gyldendal norsk forlag

Moslashrland B (red) 2016 Temahefte om barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen Oslo

Kunnskapsdepartementet Hentet fra httpswwwregjeringennoglobalassetsuploadkd

vedleggbarnehagertemahefteom_barn_med_nedsatt_funksjonsevne_i_barnehagenpdf

Pape K 2013 Fra plan til praksis Oslo Kommuneforlaget AS

Rapport 20102011 Vurdering av verktoslashy som brukes til aring kartlegge barns spraringk i norske

barnehager Oslo Kunnskapsdepartementet

httpswwwregjeringennonodokumenterrapport-vurdering-av-verktoy-som-brukes-

id667311

Statped 2016 Fokus paring tidlig innsats Hentet fra

wwwstatpednofagomrader-og-laringsressurserfinn-laringsressurs

sammensatte-larevanskerFokus-pa-tidlig-innsatsfokus-pa-tidlig-innsats2

32

ADHD Norge er en landsdekkende frivillig organisasjon som arbeider

for mennesker med ADHD og deres paringroslashrende

ADHD Norges visjon er et godt liv for alle med ADHD

Varingre grunnleggende verdier er inkludering mestring

aringpenhet og likeverd

2

TIL DEG SOM JOBBER I BARNEHAGE

Det er ikke alltid lett aring vite om konsentrasjonsvansker hyperaktivitet

og impulsivitet er uttrykk for normal atferd hos et lite barn som er i

utvikling om det er tidlige tegn paring ADHD eller om det er uttrykk for

andre vansker

Guiden er ment som en hjelp til aring gjoslashre barnehageansatte mer

bevisst paring ulik atferd og gjenkjenne ADHD-symptomer tidlig for

raskere aring kunne ta stilling til om barn boslashr henvises til pedago-

gisk-psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) for videre vurdering og

eller henvises til utredning paring BUP (Barne- og ungdomspsykiatrisk

poliklinikk) Guiden understreker betydningen av rutiner struktur og

gode organiserte rammer for barnehagesituasjoner Dette er enkle

tiltak for aring legge til rette for god utvikling for barn i risikosonen ndash og

det skaper trygghet for alle barn

I rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver staringr det at

barnehagen har et saeligrlig ansvar for aring forebygge vansker hos barn

og aring oppdage barn med saeligrskilte behov Den stiller ogsaring krav til en

solid dokumentasjon av barns utvikling ADHD Norge oslashnsker aring vaeligre

en stoslashttefunksjon og samarbeidspartner for barnehager i dette

arbeidet og haringper barnehageguiden kan vaeligre en slik stoslashtte

Stadig nye forskningsfunn og oslashkt kunnskap om diagnoser tilstan-

der behov og tilretteleggingstiltak krever ogsaring at barnehage-

personell fortloslashpende holder seg oppdatert om ny kunnskap Det

kan vaeligre ressurskrevende i en allerede hektisk hverdag Kunnskap

om ADHD kan bidra med at du blir mer bevisst paring hva du faktisk

observerer og hva som er gode tiltak ved mistanke om ADHD

Stimulering til en slik aringrvaringkenhet overfor barna er det overordnete

maringlet med barnehageguiden

ADHD Norge takker seniorraringdgiverne Yuliya Haugland og Rita

Tangen i Statped Soslashroslashst for gode innspill og samarbeid og takker

samtidig Kommuneforlaget for muligheten til aring bruke boken som

utgangspunkt Takk til animatoslashr Mads Johan Oslashgaard som har laget

illustrasjonene til guiden

Vi haringper barnehageguiden kommer til nytte i hverdagen

Vennlig hilsen

Nina Holmen

fagsjef i ADHD Norge

Barnehageguiden er

basert paring boken Barn med

ADHD i barnehagen

Tilrettelegging for trivsel

lek og laeligring av Yuliya

Haugland og Rita Tangen

Prosjektet er gjennomfoslashrt

med midler fra

Utdanningsdirektoratet

Utgitt av ADHD Norge

Storgata 10 A

0155 Oslo

Telefon 67 12 85 85

postadhdnorgeno

wwwadhdnorgeno

Barnehageguiden kan

lastes ned fra

wwwadhdnorgeno

Illustrasjoner

Mads Johan Oslashgaard

Utforming

Pernille Oslashdegaringrd

Redaktoslashr

Fagsjef Nina Holmen i

ADHD Norge

Trykk Flisa trykkeri

Oslo september 2017

3






Kilder s 31

INNHOLD


4

KAPITTEL 1

HVA ER ADHD




























dagliglivet







5




































6



jevnaldrende)




er i egne tanker





ro og konsentrasjon


























7


med jevnaldrende)









































8









skolealder



































9


og uoppmerksomhet





10





























11






































12


















13











med ADHD


















laquoESSENCEraquo













14







bull Hypoaktivitet

bull Uoppmerksomhet


bull Spiseproblemer





15














tiltak















16



















17
















barnehager i Norge









kreativitet

















dytteraquo

18





























19








resultat
















20






















loslashsninger




21












seg til

























22






















23




























ta paring seg












24



























25




















seg imellom



















26


























barnet
















27









ferdighetstrening










Side 153-192















ferdig og tegningen

var fin Kariraquo

28





























29















en evaluering























godt samarbeid






30













Ansvarsgrupper





individuell plan

Familieprogrammer









31

KILDER




adhd_i_norgepdf


TS og narkolepsi





barnehagepdf












id667311




32






3






Kilder s 31

INNHOLD


4

KAPITTEL 1

HVA ER ADHD




























dagliglivet







5




































6



jevnaldrende)




er i egne tanker





ro og konsentrasjon


























7


med jevnaldrende)









































8









skolealder



































9


og uoppmerksomhet





10





























11






































12


















13











med ADHD


















laquoESSENCEraquo













14







bull Hypoaktivitet

bull Uoppmerksomhet


bull Spiseproblemer





15














tiltak















16



















17
















barnehager i Norge









kreativitet

















dytteraquo

18





























19








resultat
















20






















loslashsninger




21












seg til

























22






















23




























ta paring seg












24



























25




















seg imellom



















26


























barnet
















27









ferdighetstrening










Side 153-192















ferdig og tegningen

var fin Kariraquo

28





























29















en evaluering























godt samarbeid






30













Ansvarsgrupper





individuell plan

Familieprogrammer









31

KILDER




adhd_i_norgepdf


TS og narkolepsi





barnehagepdf












id667311




32






4

KAPITTEL 1

HVA ER ADHD




























dagliglivet







5




































6



jevnaldrende)




er i egne tanker





ro og konsentrasjon


























7


med jevnaldrende)









































8









skolealder



































9


og uoppmerksomhet





10





























11






































12


















13











med ADHD


















laquoESSENCEraquo













14







bull Hypoaktivitet

bull Uoppmerksomhet


bull Spiseproblemer





15














tiltak















16



















17
















barnehager i Norge









kreativitet

















dytteraquo

18





























19








resultat
















20






















loslashsninger




21












seg til

























22






















23




























ta paring seg












24



























25




















seg imellom



















26


























barnet
















27









ferdighetstrening










Side 153-192















ferdig og tegningen

var fin Kariraquo

28





























29















en evaluering























godt samarbeid






30













Ansvarsgrupper





individuell plan

Familieprogrammer









31

KILDER




adhd_i_norgepdf


TS og narkolepsi





barnehagepdf












id667311




32






5




































6



jevnaldrende)




er i egne tanker





ro og konsentrasjon


























7


med jevnaldrende)









































8









skolealder



































9


og uoppmerksomhet





10





























11






































12


















13











med ADHD


















laquoESSENCEraquo













14







bull Hypoaktivitet

bull Uoppmerksomhet


bull Spiseproblemer





15














tiltak















16



















17
















barnehager i Norge









kreativitet

















dytteraquo

18





























19








resultat
















20






















loslashsninger




21












seg til

























22






















23




























ta paring seg












24



























25




















seg imellom



















26


























barnet
















27









ferdighetstrening










Side 153-192















ferdig og tegningen

var fin Kariraquo

28





























29















en evaluering























godt samarbeid






30













Ansvarsgrupper





individuell plan

Familieprogrammer









31

KILDER




adhd_i_norgepdf


TS og narkolepsi





barnehagepdf












id667311




32






6



jevnaldrende)




er i egne tanker





ro og konsentrasjon


























7


med jevnaldrende)









































8









skolealder



































9


og uoppmerksomhet





10





























11






































12


















13











med ADHD


















laquoESSENCEraquo













14







bull Hypoaktivitet

bull Uoppmerksomhet


bull Spiseproblemer





15














tiltak















16



















17
















barnehager i Norge









kreativitet

















dytteraquo

18





























19








resultat
















20






















loslashsninger




21












seg til

























22






















23




























ta paring seg












24



























25




















seg imellom



















26


























barnet
















27









ferdighetstrening










Side 153-192















ferdig og tegningen

var fin Kariraquo

28





























29















en evaluering























godt samarbeid






30













Ansvarsgrupper





individuell plan

Familieprogrammer









31

KILDER




adhd_i_norgepdf


TS og narkolepsi





barnehagepdf












id667311




32






7


med jevnaldrende)









































8









skolealder



































9


og uoppmerksomhet





10





























11






































12


















13











med ADHD


















laquoESSENCEraquo













14







bull Hypoaktivitet

bull Uoppmerksomhet


bull Spiseproblemer





15














tiltak















16



















17
















barnehager i Norge









kreativitet

















dytteraquo

18





























19








resultat
















20






















loslashsninger




21












seg til

























22






















23




























ta paring seg












24



























25




















seg imellom



















26


























barnet
















27









ferdighetstrening










Side 153-192















ferdig og tegningen

var fin Kariraquo

28





























29















en evaluering























godt samarbeid






30













Ansvarsgrupper





individuell plan

Familieprogrammer









31

KILDER




adhd_i_norgepdf


TS og narkolepsi





barnehagepdf












id667311




32






8









skolealder



































9


og uoppmerksomhet





10





























11






































12


















13











med ADHD


















laquoESSENCEraquo













14







bull Hypoaktivitet

bull Uoppmerksomhet


bull Spiseproblemer





15














tiltak















16



















17
















barnehager i Norge









kreativitet

















dytteraquo

18





























19








resultat
















20






















loslashsninger




21












seg til

























22






















23




























ta paring seg












24



























25




















seg imellom



















26


























barnet
















27









ferdighetstrening










Side 153-192















ferdig og tegningen

var fin Kariraquo

28





























29















en evaluering























godt samarbeid






30













Ansvarsgrupper





individuell plan

Familieprogrammer









31

KILDER




adhd_i_norgepdf


TS og narkolepsi





barnehagepdf












id667311




32






9


og uoppmerksomhet





10





























11






































12


















13











med ADHD


















laquoESSENCEraquo













14







bull Hypoaktivitet

bull Uoppmerksomhet


bull Spiseproblemer





15














tiltak















16



















17
















barnehager i Norge









kreativitet

















dytteraquo

18





























19








resultat
















20






















loslashsninger




21












seg til

























22






















23




























ta paring seg












24



























25




















seg imellom



















26


























barnet
















27









ferdighetstrening










Side 153-192















ferdig og tegningen

var fin Kariraquo

28





























29















en evaluering























godt samarbeid






30













Ansvarsgrupper





individuell plan

Familieprogrammer









31

KILDER




adhd_i_norgepdf


TS og narkolepsi





barnehagepdf












id667311




32






10





























11






































12


















13











med ADHD


















laquoESSENCEraquo













14







bull Hypoaktivitet

bull Uoppmerksomhet


bull Spiseproblemer





15














tiltak















16



















17
















barnehager i Norge









kreativitet

















dytteraquo

18





























19








resultat
















20






















loslashsninger




21












seg til

























22






















23




























ta paring seg












24



























25




















seg imellom



















26


























barnet
















27









ferdighetstrening










Side 153-192















ferdig og tegningen

var fin Kariraquo

28





























29















en evaluering























godt samarbeid






30













Ansvarsgrupper





individuell plan

Familieprogrammer









31

KILDER




adhd_i_norgepdf


TS og narkolepsi





barnehagepdf












id667311




32






11






































12


















13











med ADHD


















laquoESSENCEraquo













14







bull Hypoaktivitet

bull Uoppmerksomhet


bull Spiseproblemer





15














tiltak















16



















17
















barnehager i Norge









kreativitet

















dytteraquo

18





























19








resultat
















20






















loslashsninger




21












seg til

























22






















23




























ta paring seg












24



























25




















seg imellom



















26


























barnet
















27









ferdighetstrening










Side 153-192















ferdig og tegningen

var fin Kariraquo

28





























29















en evaluering























godt samarbeid






30













Ansvarsgrupper





individuell plan

Familieprogrammer









31

KILDER




adhd_i_norgepdf


TS og narkolepsi





barnehagepdf












id667311




32






12


















13











med ADHD


















laquoESSENCEraquo













14







bull Hypoaktivitet

bull Uoppmerksomhet


bull Spiseproblemer





15














tiltak















16



















17
















barnehager i Norge









kreativitet

















dytteraquo

18





























19








resultat
















20






















loslashsninger




21












seg til

























22






















23




























ta paring seg












24



























25




















seg imellom



















26


























barnet
















27









ferdighetstrening










Side 153-192















ferdig og tegningen

var fin Kariraquo

28





























29















en evaluering























godt samarbeid






30













Ansvarsgrupper





individuell plan

Familieprogrammer









31

KILDER




adhd_i_norgepdf


TS og narkolepsi





barnehagepdf












id667311




32






13











med ADHD


















laquoESSENCEraquo













14







bull Hypoaktivitet

bull Uoppmerksomhet


bull Spiseproblemer





15














tiltak















16



















17
















barnehager i Norge









kreativitet

















dytteraquo

18





























19








resultat
















20






















loslashsninger




21












seg til

























22






















23




























ta paring seg












24



























25




















seg imellom



















26


























barnet
















27









ferdighetstrening










Side 153-192















ferdig og tegningen

var fin Kariraquo

28





























29















en evaluering























godt samarbeid






30













Ansvarsgrupper





individuell plan

Familieprogrammer









31

KILDER




adhd_i_norgepdf


TS og narkolepsi





barnehagepdf












id667311




32






14







bull Hypoaktivitet

bull Uoppmerksomhet


bull Spiseproblemer





15














tiltak















16



















17
















barnehager i Norge









kreativitet

















dytteraquo

18





























19








resultat
















20






















loslashsninger




21












seg til

























22






















23




























ta paring seg












24



























25




















seg imellom



















26


























barnet
















27









ferdighetstrening










Side 153-192















ferdig og tegningen

var fin Kariraquo

28





























29















en evaluering























godt samarbeid






30













Ansvarsgrupper





individuell plan

Familieprogrammer









31

KILDER




adhd_i_norgepdf


TS og narkolepsi





barnehagepdf












id667311




32






15














tiltak















16



















17
















barnehager i Norge









kreativitet

















dytteraquo

18





























19








resultat
















20






















loslashsninger




21












seg til

























22






















23




























ta paring seg












24



























25




















seg imellom



















26


























barnet
















27









ferdighetstrening










Side 153-192















ferdig og tegningen

var fin Kariraquo

28





























29















en evaluering























godt samarbeid






30













Ansvarsgrupper





individuell plan

Familieprogrammer









31

KILDER




adhd_i_norgepdf


TS og narkolepsi





barnehagepdf












id667311




32






16



















17
















barnehager i Norge









kreativitet

















dytteraquo

18





























19








resultat
















20






















loslashsninger




21












seg til

























22






















23




























ta paring seg












24



























25




















seg imellom



















26


























barnet
















27









ferdighetstrening










Side 153-192















ferdig og tegningen

var fin Kariraquo

28





























29















en evaluering























godt samarbeid






30













Ansvarsgrupper





individuell plan

Familieprogrammer









31

KILDER




adhd_i_norgepdf


TS og narkolepsi





barnehagepdf












id667311




32






17
















barnehager i Norge









kreativitet

















dytteraquo

18





























19








resultat
















20






















loslashsninger




21












seg til

























22






















23




























ta paring seg












24



























25




















seg imellom



















26


























barnet
















27









ferdighetstrening










Side 153-192















ferdig og tegningen

var fin Kariraquo

28





























29















en evaluering























godt samarbeid






30













Ansvarsgrupper





individuell plan

Familieprogrammer









31

KILDER




adhd_i_norgepdf


TS og narkolepsi





barnehagepdf












id667311




32






18





























19








resultat
















20






















loslashsninger




21












seg til

























22






















23




























ta paring seg












24



























25




















seg imellom



















26


























barnet
















27









ferdighetstrening










Side 153-192















ferdig og tegningen

var fin Kariraquo

28





























29















en evaluering























godt samarbeid






30













Ansvarsgrupper





individuell plan

Familieprogrammer









31

KILDER




adhd_i_norgepdf


TS og narkolepsi





barnehagepdf












id667311




32






19








resultat
















20






















loslashsninger




21












seg til

























22






















23




























ta paring seg












24



























25




















seg imellom



















26


























barnet
















27









ferdighetstrening










Side 153-192















ferdig og tegningen

var fin Kariraquo

28





























29















en evaluering























godt samarbeid






30













Ansvarsgrupper





individuell plan

Familieprogrammer









31

KILDER




adhd_i_norgepdf


TS og narkolepsi





barnehagepdf












id667311




32






20






















loslashsninger




21












seg til

























22






















23




























ta paring seg












24



























25




















seg imellom



















26


























barnet
















27









ferdighetstrening










Side 153-192















ferdig og tegningen

var fin Kariraquo

28





























29















en evaluering























godt samarbeid






30













Ansvarsgrupper





individuell plan

Familieprogrammer









31

KILDER




adhd_i_norgepdf


TS og narkolepsi





barnehagepdf












id667311




32






21












seg til

























22






















23




























ta paring seg












24



























25




















seg imellom



















26


























barnet
















27









ferdighetstrening










Side 153-192















ferdig og tegningen

var fin Kariraquo

28





























29















en evaluering























godt samarbeid






30













Ansvarsgrupper





individuell plan

Familieprogrammer









31

KILDER




adhd_i_norgepdf


TS og narkolepsi





barnehagepdf












id667311




32






22






















23




























ta paring seg












24



























25




















seg imellom



















26


























barnet
















27









ferdighetstrening










Side 153-192















ferdig og tegningen

var fin Kariraquo

28





























29















en evaluering























godt samarbeid






30













Ansvarsgrupper





individuell plan

Familieprogrammer









31

KILDER




adhd_i_norgepdf


TS og narkolepsi





barnehagepdf












id667311




32






23




























ta paring seg












24



























25




















seg imellom



















26


























barnet
















27









ferdighetstrening










Side 153-192















ferdig og tegningen

var fin Kariraquo

28





























29















en evaluering























godt samarbeid






30













Ansvarsgrupper





individuell plan

Familieprogrammer









31

KILDER




adhd_i_norgepdf


TS og narkolepsi





barnehagepdf












id667311




32






24



























25




















seg imellom



















26


























barnet
















27









ferdighetstrening










Side 153-192















ferdig og tegningen

var fin Kariraquo

28





























29















en evaluering























godt samarbeid






30













Ansvarsgrupper





individuell plan

Familieprogrammer









31

KILDER




adhd_i_norgepdf


TS og narkolepsi





barnehagepdf












id667311




32






25




















seg imellom



















26


























barnet
















27









ferdighetstrening










Side 153-192















ferdig og tegningen

var fin Kariraquo

28





























29















en evaluering























godt samarbeid






30













Ansvarsgrupper





individuell plan

Familieprogrammer









31

KILDER




adhd_i_norgepdf


TS og narkolepsi





barnehagepdf












id667311




32






26


























barnet
















27









ferdighetstrening










Side 153-192















ferdig og tegningen

var fin Kariraquo

28





























29















en evaluering























godt samarbeid






30













Ansvarsgrupper





individuell plan

Familieprogrammer









31

KILDER




adhd_i_norgepdf


TS og narkolepsi





barnehagepdf












id667311




32






27









ferdighetstrening










Side 153-192















ferdig og tegningen

var fin Kariraquo

28





























29















en evaluering























godt samarbeid






30













Ansvarsgrupper





individuell plan

Familieprogrammer









31

KILDER




adhd_i_norgepdf


TS og narkolepsi





barnehagepdf












id667311




32






28





























29















en evaluering























godt samarbeid






30













Ansvarsgrupper





individuell plan

Familieprogrammer









31

KILDER




adhd_i_norgepdf


TS og narkolepsi





barnehagepdf












id667311




32






29















en evaluering























godt samarbeid






30













Ansvarsgrupper





individuell plan

Familieprogrammer









31

KILDER




adhd_i_norgepdf


TS og narkolepsi





barnehagepdf












id667311




32






30













Ansvarsgrupper





individuell plan

Familieprogrammer









31

KILDER




adhd_i_norgepdf


TS og narkolepsi





barnehagepdf












id667311




32






31

KILDER




adhd_i_norgepdf


TS og narkolepsi





barnehagepdf












id667311




32






32






Documents

Barnehageguiden - ADHD Norge...3 Kapittel 1 Hva er ADHD? s. 4 Kapittel 2 Tilleggsvansker s. 10 Kapittel 3 Kartlegging og observasjon s. 15 Kapittel 4 Tilrettelegging s. 20 Kapittel