Demokrati – styreform og levesett

Kapittel 6 (s. 86-92)

Tove Janne Blom – november 2012

Demokrati – Petter Schjervens 5 minutter

Demokrati - filmklipp fra nrk.no/skole

Den politiske revolusjonen i Europa

- 16-1700-talletEn større, men

fortsatt liten, del av

den mannlige

befolkninga fikk

stemmerett.

Styreformen ble

nedfelt i skriftlige

forfatninger eller

konstitusjoner

(grunnlover).

Grunnleggende

menneskerettighet

er ble definert

Skille mellom

utøvende, lovgivende

og dømmende makt

ble innført.

John Locke (1632-1704)

Samfunnsstyringa må bygge på en samfunnskontrakt mellom de styrende og de som blir styrt.

Folk består av frie individer som har visse naturgitte rettigheter f.eks. retten til liv, frihet, rett til

eiendom og rett til å tenke og si hva de vil.

Folkesuvernitetsprinsippet Makten må ligge hos folket.

Bygde sine tanker på Lockes ideer

og utformet

maktfordelingsprinsippet.

Montesquieu (1689-1755)

I. Statens makt må være delt for

å unngå maktmisbruk.

II. Statsmakten bør deles i

utøvende makt, lovgivende

makt og dømmende makt.

Den amerikanske

uavhengighetserklæringa

Thomas Jefferson utarbeidet i hovedsak dokumentet og erklæringa er sterkt inspirert av John Locke.

«Vi mener det er en selvinnlysende sannhet at alle mennesker er født like, at de alle har fått visse umistelige rettigheter av sin skaper, og at retten til liv, frihet og streben etter lykke er blant disse.»

Menneskene fødes og forblir

frie og like i rettigheter;

sosial forskjell kan bare

begrunnes med hensynet til det

allmenne vel. De naturlige og

umistelige rettigheter er:

frihet, eiendomsrett, sikkerhet, rett

til å avverge

undertrykkelse, ytringsfrihet, skatt

ebevilgningsrett og alminnelig

lovgivningsrett.

Den franske revolusjonenDen franske grunnlovgivende forsamlings erklæring om menneske- og borgerrettighetene av 1789 sier blant annet:

Grunnlova 1814Maktfordelingsprinsippet skiller mellom utøvende

(kongen og regjeringa), lovgivende (stortinget) og dømmende makt (domstolene).

Folkesuverenitetsprinsippet

Individets frihet blant annet ytringsfrihet og

rettssikkerhet.

Oppsummering –

veien til Norges demokratiske system

Nye ideer får

fotfeste

Den

amerikanske

revolusjon

Den franske

revolusjonen

1814 – Norge

får egen

grunnlov.

2012 – samme

grunnsystem

som i 1814.

Historien om menneskerettigheter

Klikk på tegninga for å se filmen.

Men alle land ble ikke demokratier

s. 92 i læreboka

Til slutt – en e-forelsning om

styreform, rettsstat og

menneskerettigheter