Vitenskapelige forhandlinger 2014

Vitenskapeligeforhandlinger

Høstmøtet i Norsk Kirurgisk Forening

20.-24. oktober 2014 Redaktør: Lars Vasli

De Norske Kirurgiske Foreninger

Viten

skapelige

forhan

dlinger

2014

ww

w.W

ebPress.no

90.

© 2014 Ethicon Endo-Surgery (Europe) GmbH

INTRODUCING

THE ONLY DEVICE YOU NEED FOR FINE DISSECTION AND SEALING

NEW HARMONIC FOCUS®+ Shears

Du er velkommen til å besøkevår stand under Kirurgisk Høstmøte

for å få mer informasjon.

21-24 oktober 2014 Vitenskapelige forhandlinger

1

VELKOMMEN TIL ÅRSMØTE FOR

NORSK KIRURGISK FORENING 21. – 24. OKTOBER 2014

Fellesmøte med: Norsk barnekirurgisk forening Norsk karkirurgisk forening Norsk forening for bryst og endokrinkirurgi Norsk plastikkirurgisk forening Norsk forening for gastroenterologisk kirurgi Norsk thoraxkirurgisk forening Norsk forening for maxillofacial kirurgi Norsk urologisk forening

Årets Høstmøte er det 90. Høstmøtet i regi av Norsk Kirurgisk Forening. Høstmøtet arrangeres i år som de siste 22 årene på Holmenkollen Park Hotell hvor hver fagmedisinsk forening har sine egne seksjoner med frie foredrag og symposier. I år starter vi tirsdag med en traume forsknings dag og et seminar om Robotic Surgery, hvor vi har hentet inn flere internasjonalt kjente foredragsholdere.

Den vitenskapelige aktiviteten i det kirurgiske fagmiljøet er fortsatt høy og stabil. Resultatet er en ”solid” utgave av «Vitenskapelige Forhandlinger». 239 Abstrakt er i år akseptert og presenteres som ”frie foredrag” i relevante faglige seksjoner. I tillegg arrangeres det flere faglige symposium med inviterte foredragsholdere. Boka inneholder program for hele Høstmøteuken, med alle innsendte abstrakt. Abstraktene er i det vesentlige trykket slik de er innkommet. Alle abstrakt er vurdert og ordnet i rekkefølge av de respektive spesialforeninger.

All informasjon om årets Høstmøte finner du på Høstmøte linken www.kirurgen.no og www.legeforeningen.no/nkf.

I år legger vi ut Vitenskapelige forhandlinger som en bok som kan lastes ned i god tid før møtet starter (senest 1. oktober). Ønsker du den trykte utgaven av boka må du registrere deg under Høstmøtet i sekretariatet med ditt medlemsnummer i legeforeningen eller registrere deg manuelt med navn og arbeidssted. Du vil ved registrering få navneskilt som vi ønsker at du har på deg under oppholdet på møtet og ved besøk i utstillingshallen. De fleste utstillerne er samlet i eget lokale, Valhall, fra onsdag 22/10. Benytt anledningen til å besøke våre utstillere, og gjøre deg kjent med nye produkter som blir presentert!

Vi håper at Høstmøtet vil opprettholde sin plass, som sentralt forum for faglig og sosial interaksjon mellom norske kirurger.

Norsk Kirurgisk Forening sin generalforsamling avholdes torsdag 23. oktober kl. 17.00. Vi gjentar suksessen fra 2013 og arrangerer Kirurgmiddagen torsdag 23. oktober kl. 19.30-02.00 på Månefisken på Grünerløkka. Billetter kjøpes på Høstmøtets hjemmeside med PayPal eller kort. Pris kr. 499,-

Vi takker annonsører, utstillere og foredragsholdere.

Vel møtt til Høstmøtet.

Lars R. Vasli Redaktør, teknisk ansvarlig


3

INNHOLD

Program side Abstrakt nr. Forord 1 - Innhold 3 - Programoversikt 5 - 12 Universitetskurs 13 - 16 Møter og symposium 17 - 46 Årsmøter, generalforsamlinger 47 - 60 Til møteledere og foredragsholdere 61 - 66 Utstillinger 67 - 70

Frie foredrag 71 - 72 Plastikkirurgi 73 - 80 1 - 33Urologi 81 - 88 34 - 77Gastroentrologi 89 - 102 78 - 157Karkirurgi 103 - 106 158 - 185Thoraxkirurgi 107 - 110 186 - 203Mamma- og endokrin kirurgi 111 - 114 204 - 221Traumatologi 115 - 118 222 - 238Maxillofascial kirurgi 119 - 120 239 - 239Abstrakt 121 Forfatterregister

Norge AS

Medistim Norge AS ▪ Pb 6631 Etterstad ▪ 0607 Oslo Tlf. 23 03 52 50 ▪ Faks 23 03 52 51

e-post: [email protected] ▪ www.medistim.no


3

INNHOLD

Program side Abstrakt nr. Forord 1 - Innhold 3 - Programoversikt 5 - 12 Universitetskurs 13 - 16 Møter og symposium 17 - 46 Årsmøter, generalforsamlinger 47 - 60 Til møteledere og foredragsholdere 61 - 66 Utstillinger 67 - 70

Frie foredrag 71 - 72 Plastikkirurgi 73 - 80 1 - 33 Urologi 81 - 88 34 - 77 Gastroentrologi 89 - 102 78 - 157 Karkirurgi 103 - 106 158 - 185 Thoraxkirurgi 107 - 110 186 - 203 Mamma- og endokrin kirurgi 111 - 114 204 - 221 Traumatologi 115 - 118 222 - 238 Maxillofascial kirurgi 119 -

-120361

239 - 239 Abstrakt 121

363Forfatterregister

Norge AS

Medistim Norge AS ▪ Pb 6631 Etterstad ▪ 0607 Oslo Tlf. 23 03 52 50 ▪ Faks 23 03 52 51

e-post: [email protected] ▪ www.medistim.no

A comprehensive portfolio for multiple surgical applications.

With significantly more points of fixation than traditional sutures, STRATAFIXTM Devices give surgeons more consistent control over every pass and combine the security and strength of interrupted closure with more efficiency than continuous closure.

ETHICON INTRODUCES NEW STRATAFIXTM KNOTLESS TISSUE CONTROL DEVICES:

HOLD FAST WITH EVERY PASS.


5

PROGRAMOVERSIKT

A comprehensive portfolio for multiple surgical applications.

With significantly more points of fixation than traditional sutures, STRATAFIXTM Devices give surgeons more consistent control over every pass and combine the security and strength of interrupted closure with more efficiency than continuous closure.

ETHICON INTRODUCES NEW STRATAFIXTM KNOTLESS TISSUE CONTROL DEVICES:

HOLD FAST WITH EVERY PASS.


5

PROGRAMOVERSIKT


6

B. Braun Medical AS | Kjernåsveien 13B | 3142 VestskogenTelefon: +47 33 35 18 00 | Fax: + 47 85 23 30 75 | www.bbraun.no

Aesculap – a B. Braun company

A-ST

1409

7

Aesculap® EinsteinVision® 2.0Benchmark in 3D Laparoscopy

3D Full HD visualization for most laparoscopic procedures in general surgery, urology and gynaecology:

For high resolution, contrast, sharpness and detail enhancement

Spatial visualization enables particularly good hand-eye coordination

Precise image guidance together with a vibration-free view of the operating area can help surgeons to maintain a high level of concentration

Targeted grasping and precise dissection of delicate structures

Exact positioning of needles can support easier intra- corporeal suturing

Doctors in training have the potential to shorten their learning curve

A-ST14097 EinsteinVision2 Produkt A5_Norway.indd 1 19.09.14 09:08


6

B. Braun Medical AS | Kjernåsveien 13B | 3142 VestskogenTelefon: +47 33 35 18 00 | Fax: + 47 85 23 30 75 | www.bbraun.no

Aesculap – a B. Braun company

A-ST

1409

7

Aesculap® EinsteinVision® 2.0Benchmark in 3D Laparoscopy

3D Full HD visualization for most laparoscopic procedures in general surgery, urology and gynaecology:

For high resolution, contrast, sharpness and detail enhancement

Spatial visualization enables particularly good hand-eye coordination

Precise image guidance together with a vibration-free view of the operating area can help surgeons to maintain a high level of concentration

Targeted grasping and precise dissection of delicate structures

Exact positioning of needles can support easier intra- corporeal suturing

Doctors in training have the potential to shorten their learning curve

A-ST14097 EinsteinVision2 Produkt A5_Norway.indd 1 19.09.14 09:08


8


9

Tirsdag 21 oktober 2014kl. SAGA A B AUDI-B NOBEL

8:00

8:30

9:00

Research DayTrauma

Kar - kurs9:30 Kaffe

10:00

Symposium:Thoracolap. Forum’1. Robotic Surgery

Kaffe

10:30

Kar - kurs11:00

11:30

12:00 Lunch Lunch Lunch

12:30

13:00

Traume-Frie for. Symposium:Thoracolap. Forum’2. Robotic Surgery

Kar - kurs13:30

14:00 Kaffe

14:30 Kaffe

Kar - kurs15:00

Traume-Frie for.15:30

16:00

16:30

17:00


8


9

Onsdag 22 oktober 2014kl. SAGA A SAGA B SAGA C AUDI-B NOBEL

8:00Gastro - ffDiverse + Øvre NORKAR8:30

9:00

9:30 Kaffe Kaffe

10:00 Kaffe Symposium:Overvektskir

Symposium NUFKvalitetsreg-istere

Kar ff10:30Gastro - barn

11:00

11:30 LunsjSymp: Hepa- tobiliary and pancreatic surgery in children

Lunsj Lunsj

12:00 Symposium.

12:30

Gastro ffDiverse + Øvre

Onkoplastisk kirurgi

Kar ff13:00 Lunsj Mamma/Plastikk Lunsj

13:30

14:00 Symp: Hepa- tobiliary and pancreatic surgery

KaffeUrologi ff barn

Kaffe

14:30 Kaffe Onkoplastisk ff

15:00Gastro - ffØvre

Mamma/Plastikk KaffeKar - symposiumCarotid surgery15:30

Urologi ff16:00NFBaK- Årsmøte

Kaffe

16:30 Kaffe Frie foredrag iMamma Stentgrafting AA17:00

17:30

NFGK - GF18:00

18:30

Forf

atte

rreg

ister

Abs

trak

tTr

aum

atol

ogi

Max

illof

asci

al

kiru

rgi

Mam

ma-

og

en

dokr

in k

irur

giK

arki

rurg

i og

Thor

axki

rurg

iG

astr

oent

rolo

giU

rolo

giPl

astik

kiru

rgi


10


11

Torsdag 23 oktober 2014KL. SAGA A SAGA B SAGA C AUDI-B NOBEL BERGMANN

8:00

Gastro - ffNedre

Symposium:Endokrin Plastikkir. ff Kar ff

8:30

9:00

Urologi ff9:30 Kaffe

10:00 KaffeFrie foredrag iEndokrin

Kaffe Kaffe

10:30

Gastro - ffNedre

Plastikkir. ffKaffe

Kar GF11:00

NUF-sym-posium

11:30 Lunsj Lunsj Lunsj

12:00

12:30 Lunsj Symposium:Pakke- forløpet Plastikkir. ff

Lunsj

Barnekirurgi: Internt møte

13:00 Lunsj

13:30 Gastro - ffNedre

Symposium:M.Dixon14:00 Kaffe

NUF GF14:30 Kaffe Kaffe Kaffe Kaffe

15:00Gastro - ffNedre

Mamma-Endokrin GF

Plastikkir. ffNTKF - GF NBKF - GF15:30 Kaffe

16:00

NPKF

NIU GF

16:30

17:00

NKF-GF NKF-GF NKF-GF NKF-GF NKF-GF17:30

18:00NFEP GF

18:30

19:00

19:30 Kirurgmiddagen


10


11

Fredag 24 oktober 2014kl. SAGA A B SAGA C AUDI-B NOBEL

8:00

8:30 KaffeUrologi ff

9:00Gastro Symp Open Abdomen

SymposiumPlastikkir. Div. Thorax ff

9:30 Kaffe

10:00 Kaffe

Urologi ff

Kaffe

10:30 Kaffe SymposiumPlastikkir. Div. Thorax ff

11:00

Gastro Symp Open Abdomen

11:30 Lunsj Lunsj Lunsj

12:00

12:30 SymposiumPlastikkir. Div.

PrisutdelingThorax Symp

13:00 Lunsj

13:30 Kaffe Kaffe

14:00 Gastro Symp Open Abdomen

SymposiumPlastikkir. Div. Thorax ff

14:30

15:00 Kaffe Prisutdeling

15:30 Gastro Symp Open Abdomen16:00

16:30Fo

rfat

terr

egist

erA

bstr

akt

Trau

mat

olog

iM

axill

ofas

cial

ki

rurg

i

Mam

ma-

og

en

dokr

in k

irur

giG

astr

oent

rolo

giU

rolo

giPl

astik

kiru

rgi

Kar

kiru

rgi o

g Th

orax

kiru

rgi


12


13

UNIVERSITETSKURS


12


13

UNIVERSITETSKURS


14


15

Karkirurgi - Infiserte graft – Karkirurgiens utfordring Møterom Nobel, Holmenkollen Park Hotell, Kursnr.: O-27799

Godkjenninger: Fysikalsk- og rehabiliteringsmedisin Etterutdanning: Valgfrie kurs: 7t. Generell kirurgi Etterutdanning: Valgfrie kurs: 7t. Karkirurgi Videreutdanning: Valgfrie kurs: 7t. Infeksjonssykdommer Videreutdanning: Valgfrie kurs: 7t Etterutdanning: Valgfrie kurs: 7t. Radiologi Videreutdanning: Valgfrie kurs: 7t. Målgruppe: Leger under utdanning i Karkirurgi, Generell kirurgi, Radiologi og Infeksjonssykdommer samt etterutdanning av spesialister Læringsmål: Deltakeren skal ha lært og kjenne til utredning, behandling og oppfølging av pasienter med graftinfeksjoner. Innhold: Kurset baseres på forelesninger med gode visuelle demonstrasjoner. Diskusjon i form av forberedte og spontane spørsmål/kommentarer og paneldebatt. Temaoversikt: Kurskomite: Seksjonsoverlege Tor Flørenes, overlege Sajid Kazmi, overlege Jon Otto Sundhagen og Professor Jørgen J. Jørgensen, alle karavdelingen, Oslo universitetssykehus, Aker Kurssted: Holmenkollen Park Hotell, OSLO Påmelding til: Legers videre- og etterutdanning - Oslo, Seksjon Utdanning, Medisinsk fagavdeling, Postboks 1152 Sentrum, 0107 OSLO. Påmelding E-post: [email protected] Påmeldingsfrist: 21. august 2014 Antall deltakere: 80 Antall kurstimer: 7 Kurspris Leger: 2100 Kurspris Ikke leger: 4200

Tirsdag 21. october 2014 Infeksjoner i karkirurgien. 09.00 - 12.00

09.00 Åpning av kurset. Tor Flørenes 09.05 Infeksjoner i karkirurgien. Hvor stort er problemet. Risikofaktorer.

Overlege Sajid Kazmi. Karavdelingen OUS 09.35 Diagnostisk utredning; kliniske: Konst. overlege Toril Rabben. Diagnostisk utredning; radiologisk: Overlege Ole Grøtta.

10.05 Pause

10.20 Graftinfeksjoner - Mikrobiologiske synspunkter. Prof. Fredrik Müller. Avdeling for mikrobiologi OUS

10.50 Rasjonell bruk av antibiotika ved karkirurgi og graftinfeksjoner. Overlege Dag Berild. Infeksjonsmedisinsk avdeling OUS

11.20 Bruk av VAC / NPWT og muskeltransposisjon ved karkirurgiske sårinfeksjoner. Overlge Erik Mulder Pettersen. Kirurgisk avd. Kristiansand

11.50 Diskusjon.

12.00 Lunsj. Graftinfeksjoner. Kirurgisk behandling. 13.00 - 16.00

13.00 Autolog rekonstruksjon ved aortagraftinfeksjoner Overlege Jesper Laustsen.Kar.kir.avd. Aarhus universitetshospital, Skejby.

13.30 Bruk av allograft ved karkirurgiske infeksjoner Avd. leder Pål-Dag Line.Avd. for transplantasjonsmedisin OUS

13.50 Infiserte stentgraft. Behandlingsutfordringer. Overlege Thomas Nyheim. Karavdelingen, OUS

14.10 Pause

14.30 Mycotiske aneurismer. Behandlingsstrategi. Overlege Martin Malina, Chef Kärlcentrum, Skåne universitetssjukhus, Malmø

15.00 Infeksjoner ved ekstraanatomisk bypass. Overlege Joakim Jørgensen.Karavdelingen OUS

15.30 Paneldebatt. Prof. Jørgen J.Jørgensen. Karavdelingen OUS

16.00 Slutt.


14


15

Karkirurgi - Infiserte graft – Karkirurgiens utfordring Møterom Nobel, Holmenkollen Park Hotell, Kursnr.: O-27799

Godkjenninger: Fysikalsk- og rehabiliteringsmedisin Etterutdanning: Valgfrie kurs: 7t. Generell kirurgi Etterutdanning: Valgfrie kurs: 7t. Karkirurgi Videreutdanning: Valgfrie kurs: 7t. Infeksjonssykdommer Videreutdanning: Valgfrie kurs: 7t Etterutdanning: Valgfrie kurs: 7t. Radiologi Videreutdanning: Valgfrie kurs: 7t. Målgruppe: Leger under utdanning i Karkirurgi, Generell kirurgi, Radiologi og Infeksjonssykdommer samt etterutdanning av spesialister Læringsmål: Deltakeren skal ha lært og kjenne til utredning, behandling og oppfølging av pasienter med graftinfeksjoner. Innhold: Kurset baseres på forelesninger med gode visuelle demonstrasjoner. Diskusjon i form av forberedte og spontane spørsmål/kommentarer og paneldebatt. Temaoversikt: Kurskomite: Seksjonsoverlege Tor Flørenes, overlege Sajid Kazmi, overlege Jon Otto Sundhagen og Professor Jørgen J. Jørgensen, alle karavdelingen, Oslo universitetssykehus, Aker Kurssted: Holmenkollen Park Hotell, OSLO Påmelding til: Legers videre- og etterutdanning - Oslo, Seksjon Utdanning, Medisinsk fagavdeling, Postboks 1152 Sentrum, 0107 OSLO. Påmelding E-post: [email protected] Påmeldingsfrist: 21. august 2014 Antall deltakere: 80 Antall kurstimer: 7 Kurspris Leger: 2100 Kurspris Ikke leger: 4200

Tirsdag 21. october 2014 Infeksjoner i karkirurgien. 09.00 - 12.00

09.00 Åpning av kurset. Tor Flørenes 09.05 Infeksjoner i karkirurgien. Hvor stort er problemet. Risikofaktorer.

Overlege Sajid Kazmi. Karavdelingen OUS 09.35 Diagnostisk utredning; kliniske: Konst. overlege Toril Rabben. Diagnostisk utredning; radiologisk: Overlege Ole Grøtta.

10.05 Pause

10.20 Graftinfeksjoner - Mikrobiologiske synspunkter. Prof. Fredrik Müller. Avdeling for mikrobiologi OUS

10.50 Rasjonell bruk av antibiotika ved karkirurgi og graftinfeksjoner. Overlege Dag Berild. Infeksjonsmedisinsk avdeling OUS

11.20 Bruk av VAC / NPWT og muskeltransposisjon ved karkirurgiske sårinfeksjoner. Overlge Erik Mulder Pettersen. Kirurgisk avd. Kristiansand

11.50 Diskusjon.

12.00 Lunsj. Graftinfeksjoner. Kirurgisk behandling. 13.00 - 16.00

13.00 Autolog rekonstruksjon ved aortagraftinfeksjoner Overlege Jesper Laustsen.Kar.kir.avd. Aarhus universitetshospital, Skejby.

13.30 Bruk av allograft ved karkirurgiske infeksjoner Avd. leder Pål-Dag Line.Avd. for transplantasjonsmedisin OUS

13.50 Infiserte stentgraft. Behandlingsutfordringer. Overlege Thomas Nyheim. Karavdelingen, OUS

14.10 Pause

14.30 Mycotiske aneurismer. Behandlingsstrategi. Overlege Martin Malina, Chef Kärlcentrum, Skåne universitetssjukhus, Malmø

15.00 Infeksjoner ved ekstraanatomisk bypass. Overlege Joakim Jørgensen.Karavdelingen OUS

15.30 Paneldebatt. Prof. Jørgen J.Jørgensen. Karavdelingen OUS

16.00 Slutt.

TachoSil «Takeda Nycomed»Lokalt hemostatikum. ATC-nr.: B02B C30 MEDISINERT SVAMP: Hver cm2 inneh.: Humant fibrinogen 5,5 mg, humant trombin 2 IE, equint kollagen, humant albumin, natriumklorid, natriumsitrat, L-argininhydroklorid. Fargestoff: Ribo-flavin (E 101).Indikasjoner: TachoSil er indisert hos voksne som støttebehandling ved kirurgiske inngrep for å bedre hemostasen, fremme vevsforsegling og for suturstøtte ved karkirurgi der standardteknikker ikke er tilstrekkelige.Dosering: Skal bare brukes av erfarne kirurger.Voksne: Antall kollagensvamper som anvendes bør alltid være i samsvar med det underliggende kliniske behov, relatert til størrelsen på sårflaten og må vurderes individuelt av den behandlende kirurg. I kliniske studier har valg av dosering vanligvis variert mellom 1-3 svamper (9,5 cm × 4,8 cm), men bruk av opptil 7 er rapportert. For mindre sårflater, f.eks. ved minimal invasiv kirurgi, anbefales kollagensvamper av mindre størrelse (4,8 cm × 4,8 cm eller 3 cm × 2,5 cm).Spesielle pasientgrupper: Barn og ungdom <18 år: Anbefales ikke pga. utilstrekkelige sikkerhets- og effektdata.Tilberedning: For instruksjoner vedrørende håndtering før bruk, se pakningsvedlegg.Administrering: Kun til epilesjonell og lokalt bruk. Skal ikke brukes intravaskulært. Se paknings-vedlegg for instruksjoner vedrørende administrering. Det er sterkt anbefalt å journalføre navn og batchnr. hver gang preparatet benyttes.Kontraindikasjoner: Intravaskulær bruk. Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene.Forsiktighetsregler: Data for anvendelse ved nevrokirurgi eller gastrointestinal anastomose foreligger ikke. Allergiske hypersensitivitetsreaksjoner kan oppstå. Tegn på hypersensitivitets-reaksjoner er utslett, generell urticaria, tetthetsfølelse i brystet, tungpustethet, hypotensjon og anafylaksi. Dersom disse symptomer/tegn oppstår, skal administreringen avbrytes umiddelbart. Hvis sjokktilstand inntrer, skal gjeldende prosedyre for sjokkbehandling følges. Tiltak for å fore-bygge infeksjoner ved bruk av legemidler fremstilt fra humant blod eller plasma omfatter selek-sjon av blodgivere, screening av hver enkelt tapping og plasmapooler for infeksjonsmarkører, og effektiv inaktivering/fjerning av virus som en del av produksjonsprosessen. Til tross for dette kan en ikke fullstendig utelukke muligheten for overføring av smittsomme agens. Dette gjelder også virus eller patogener som hittil er ukjent. Tiltakene anses å være effektive mot kappekledde virus som hiv, HBV og HCV, og mot det ikke-kappekledde viruset HAV. Tiltakene har begrenset verdi mot ikke-kappekledde virus som parvovirus B19. Infeksjon med parvovirus B19 kan være alvorlig for gravide kvinner (fosterinfeksjon) og for personer med immundefekt eller økt erytropoiese (f.eks. hemolytisk anemi).

Interaksjoner: Preparatet kan denatureres ved kontakt med oppløsninger som inneholder alkohol, jod eller tungmetaller (f.eks. antiseptiske oppløsninger). Denne type substanser skal fjernes så godt som mulig før bruk av preparatet.Vis interaksjoner for B02B C30 Graviditet, amming og fertilitet: Sikkerheten ved bruk under graviditet eller amming er ikke klar-lagt. Eksperimentelle dyrestudier er ikke tilstrekkelige til å utrede reproduksjonstoksiske effekter, og/eller effekter på embryo-/fosterutvikling, svangerskapsforløp, fødsel og/eller postnatal utvik-ling. Skal ikke administreres til gravide og ammende, hvis ikke strengt nødvendig.Bivirkninger: Vanlige (≥1/100 til <1/10): Øvrige: Feber. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Immunsystemet: Hypersensitivitet eller allergiske reaksjoner kan oppstå i sjeldne tilfeller hos pasienter behandlet med fibrin. I enkelte tilfeller har disse reaksjonene utviklet seg til alvorlig anafylaksi. Slike reaksjoner kan spesielt observeres ved gjentatt bruk av legemidlet eller dersom det administreres til pasienter med kjent hypersensitivitet for noen av innholdsstoffene. Anti-stoffer mot innholdsstoffer i fibrinpreparater til sårlukking/hemostatika kan forekomme i sjeldne tilfeller. Svært sjeldne (<1/10 000): Hjerte/kar: Livstruende tromboemboliske komplikasjoner kan forekomme dersom legemidlet utilsiktet administreres intravaskulært.Overdosering/Forgiftning: Det er ingen rapporterte tilfeller av overdosering.Egenskaper: Klassifisering: Lokalt hemostatikum. Inneholder fibrinogen og trombin som et tørket belegg på overflaten av en kollagensvamp. Den aktive siden er farget gul. Virkningsme-kanisme: Ved kontakt med fysiologiske væsker, f.eks. blod, lymfe eller fysiologisk saltvann, oppløses innholdsstoffene i belegget og diffunderer delvis inn i såroverflaten. Dette etterfølges av fibrinogen-trombinreaksjonen som initierer det siste trinnet av den fysiologiske blodkoagu-lasjonsprosessen. Fibrinogen blir omdannet til fibrinmonomere som spontant polymeriserer til et fibrinkoagel, og som på denne måten holder kollagensvampen fast til såroverflaten. Fibrin blir deretter kryssbundet med endogen koagulasjonsfaktor XIII, og danner derved et tett, mekanisk stabilt nettverk med gode limeegenskaper som bidrar til å lukke såret. Metabolisme: Fibrinkoagelet metaboliseres på samme måte som endogent fibrin ved fibrinolyse og fagocytose. Kollagensvampen degraderes ved resorpsjon til vev. Ca. 13 uker etter applikasjon er det kun små rester tilbake, uten noen tegn til lokal irritasjon. Nedbrytningen ble forbundet med infiltrering av granulocytter og dannelse av resorptivt granulasjonsvev som kapsler inn de nedbrutte restene av TachoSil. Ingen bevis for lokal intoleranse er sett i dyrestudier. Fra erfaringen hos mennesker, har det vært isolerte tilfeller hvor rester ble observert som tilfeldige funn uten tegn på funksjonell svekkelse. Andre opplysninger: Leveres ferdig til bruk i sterile pakninger. 3 × 2,5 cm: 1 stk: kr 543,80. 5 stk: kr 2579,20. 4,8 × 4,8 cm: 2 stk: kr 2714,80. 9,5 × 4,8 cm: 1 stk: kr 2471,20Pakninger og priser pr 15.10.2013: 3 × 2,5 cm: 1 stk: kr 543,80. 5 stk: kr 2579,20. 4,8 × 4,8 cm: 2 stk: kr 2714,80. 9,5 × 4,8 cm: 1 stk: kr 2471,20

C

T

Unik kombinasjon – klar til brukTachosil® – pålitelig hemostase og vevsforsegling på 3-5 minutter.1,2

• Ideell ved behov for rask effektiv hemostase2

• Kan klippes og appliseres rundt anatomiske strukturer2

• Er elastisk og har en sterk limende evne3

• Er kontraindisert til intravaskulær bruk samt ved overfølsomhet for innholdsstoffene2

1) Czerny et al. Collagen patch coated with fibrin glue components. Journ.of Cardiovasc.surg. Vol 41,no 4,553-557 2002,2) Preparatomtale (SPC), 3) Carbon RT: Evaluation of biodegradable fleece-bound sealing: History, material science, and clinical application.

Tissue engineering and biodegradable eqiavalents. Scientific andclinical applications. Edited by Lewandrowski K-U, Wise DL, Trantolo DJ, Gressed JD, Yaszemski MJ, Altobelli DE. Marcel Dekker, 2002.

Takeda Nycomed aSP.B. 205, 1372 AskerInfotelefon: +47 800 800 30www.takedanycomed.no

www.tachosil.no

11115/R-14031



C

T









www.tachosil.no

11115/R-14031



C

T









www.tachosil.no

11115/R-14031



C

T









www.tachosil.no

11115/R-14031



C

T









www.tachosil.no

11115/R-14031



C

T









www.tachosil.no

11115/R-14031



C

T









www.tachosil.no

11115/R-14031



C

T









www.tachosil.no

11115/R-14031



C

T









www.tachosil.no

11115/R-14031


17

MØTER OG SYMPOSIUM

NR Dag KL Møterom Møter og symposium SideS-1 Tir. 09:00 Saga A Research Day Trauma - Introduction 19 S-1 Tir. 13:00 Saga A Research Day Trauma - Academic session 1 20 S-1 Tir. 15:10 Saga A Research Day Trauma - Academic session 2 21 S-2 Tir. 10:00 Audi-B 1. Robotic Surgery 23 S-2 Tir. 13:00 Audi-B 2. Robotic Surgery 23 S-3 Ons 11:30 Saga B Hepatobiliary and pancreatic surgery in children 25S-4 Ons 10:00 Saga C Hvem skal tilbys fedmekirurgi? 27 S-5 Ons 12:00 Saga C Onkoplastisk kirurgi og primær rekonstruksjon i Norge 28 S-6 Ons 10:00 Audi-B Kvalitetsregistere 31 S-7 Ons 15:00 Nobel The norwegian carotid surgery study – mid-term evaluation 33 S-7 Ons 17:00 Nobel Stentgraftbehandling av aortaaneurismer 33 S-8 Tor. 08:00 Saga B Diagnostikk og behandling av cancer thyreoidea i Norge 35 S-9 Tor. 12:30 Saga B “Pakkeforløpet ved brystkreft” 36 S-10 Tor. 13:30 Saga B “Are we doing too many mastectomies?” 37 S-11 Tor. 12:30 Bergman Internt barnekirurgisk møte 2014 39 S-12 Fre. 09:00 Saga A Treatment of patients with open abdomen and …… 40 S-13 Fre. 09:00 Saga C Fredagsseminar for plastikkirurgene 43 S-14 Fre. 12:30 Nobel Guidelines in surgical ablation for atrial fibrillation 45



C

T









www.tachosil.no

11115/R-14031



C

T









www.tachosil.no

11115/R-14031



C

T









www.tachosil.no

11115/R-14031



C

T









www.tachosil.no

11115/R-14031



C

T









www.tachosil.no

11115/R-14031



C

T









www.tachosil.no

11115/R-14031



C

T









www.tachosil.no

11115/R-14031



C

T









www.tachosil.no

11115/R-14031



C

T









www.tachosil.no

11115/R-14031


17

MØTER OG SYMPOSIUM

NR Dag KL Møterom Møter og symposium SideS-1 Tir. 09:00 Saga A Research Day Trauma - Introduction 19 S-1 Tir. 13:00 Saga A Research Day Trauma - Academic session 1 20 S-1 Tir. 15:10 Saga A Research Day Trauma - Academic session 2 21 S-2 Tir. 10:00 Audi-B 1. Robotic Surgery 23 S-2 Tir. 13:00 Audi-B 2. Robotic Surgery 23 S-3 Ons 11:30 Saga B Hepatobiliary and pancreatic surgery in children 25S-4 Ons 10:00 Saga C Hvem skal tilbys fedmekirurgi? 27 S-5 Ons 12:00 Saga C Onkoplastisk kirurgi og primær rekonstruksjon i Norge 28 S-6 Ons 10:00 Audi-B Kvalitetsregistere 31 S-7 Ons 15:00 Nobel The norwegian carotid surgery study – mid-term evaluation 33 S-7 Ons 17:00 Nobel Stentgraftbehandling av aortaaneurismer 33 S-8 Tor. 08:00 Saga B Diagnostikk og behandling av cancer thyreoidea i Norge 35 S-9 Tor. 12:30 Saga B “Pakkeforløpet ved brystkreft” 36 S-10 Tor. 13:30 Saga B “Are we doing too many mastectomies?” 37 S-11 Tor. 12:30 Bergman Internt barnekirurgisk møte 2014 39 S-12 Fre. 09:00 Saga A Treatment of patients with open abdomen and …… 40 S-13 Fre. 09:00 Saga C Fredagsseminar for plastikkirurgene 43 S-14 Fre. 12:30 Nobel Guidelines in surgical ablation for atrial fibrillation 45



C

T









www.tachosil.no

11115/R-14031

Olympus HD 3D er systemet som gir deg full fleksibilitet i alle synsvinkler:· Redusert prosedyretid· Forbedret nøyaktighet· Redusert læringskurve

THUNDERBEAT er verdens første fullintegrerte biopolar- og ultralydsinstrument:· Pålitelig 7 mm vevforsegling· Minimal termisk spredning· Hurtigst i klassen for kutting· Redusert behov for bytte av instrumenter

For mer informasjon vennligst se www.olympus.no eller kontakt oss på 23 00 50 50.

3D OG THUNDERBEAT - DEN PERFEKTE KOMBINASJON Med vårt nye 3D system og THUNDERBEAT – gir vi deg neste generasjon av bildebehandling og hemostatisk disseksjon.

Postboks 119 Kjelsås, 0411 Oslo | Tlf. 23 00 50 50 | [email protected] | www.olympus.no

ONGAD_VE3D-TB_A5_EN.indd 1 19.09.2014 11:58:22


19

RESEARCH DAY TRAUMA Tirsdag 21 oktober 2014 09.00 – 12.00 Møterom: Saga AB

Møteleder: Torben Wisborg og Tina Gaarder

INTRODUCTION TW/TG

09.15 How to write a scientific paper - tips and tricks Desmond Winter

09.45 From emergency call to rehab – the Danish trauma system Erika Christensen

10.15 Rearrangement of Irish trauma services and its challenges Desmond Winter

10.45 New device for temporary control of abdominal haemorrhage - fiction or reality? Tina Gaarder

11.15 Discussion

11.30 Case discussion - prepare for being challenged! Pål/Tina

12:00 – 13:00 LUNCH

Olympus HD 3D er systemet som gir deg full fleksibilitet i alle synsvinkler:· Redusert prosedyretid· Forbedret nøyaktighet· Redusert læringskurve

THUNDERBEAT er verdens første fullintegrerte biopolar- og ultralydsinstrument:· Pålitelig 7 mm vevforsegling· Minimal termisk spredning· Hurtigst i klassen for kutting· Redusert behov for bytte av instrumenter

For mer informasjon vennligst se www.olympus.no eller kontakt oss på 23 00 50 50.

3D OG THUNDERBEAT - DEN PERFEKTE KOMBINASJON Med vårt nye 3D system og THUNDERBEAT – gir vi deg neste generasjon av bildebehandling og hemostatisk disseksjon.

Postboks 119 Kjelsås, 0411 Oslo | Tlf. 23 00 50 50 | [email protected] | www.olympus.no

ONGAD_VE3D-TB_A5_EN.indd 1 19.09.2014 11:58:22


19


Møteleder: Torben Wisborg og Tina Gaarder

INTRODUCTION TW/TG

09.15 How to write a scientific paper - tips and tricks Desmond Winter

09.45 From emergency call to rehab – the Danish trauma system Erika Christensen

10.15 Rearrangement of Irish trauma services and its challenges Desmond Winter

10.45 New device for temporary control of abdominal haemorrhage - fiction or reality? Tina Gaarder

11.15 Discussion

11.30 Case discussion - prepare for being challenged! Pål/Tina

12:00 – 13:00 LUNCH


20


ACADEMIC SESSION 1. Møteleder: P. Næss og A. Holtan

Abstrakt 222 IMPLEMENTATION OF A TRAUMA SYSTEM IN NORWAY

Dehli T, Gaarder T, Christensen BJ, Vinjevoll OP, Wisborg T

223 PERIPHERAL VASCULAR INJURIES - INCIDENCE, AMPUTATION RATES AND MORTALITY Jørgensen JJ, Næss PA, Jørgensen JJ, Sundhagen JO, Risum Ø, Eken T, Gaarder C

224 BYSTANDER FIRST AID IN TRAUMA Bakke HK, Steinvik T, Eidissen SI, Gilbert M, Wisborg T

225 TRAUMA INDUCED COAGULOPATHY - PRACTICAL USE OF VISCOELASTIC HAEMOSTATIC ASSAYS? Kolstadbraaten KM, Baksaas-Aasen K, Gaarder T, Næss PA, Hagemo JS

226 PRE-HOSPITAL CORE TEMPERATURE MEASUREMENT IN DEEP HYPOTHERMIA Skaiaa SC, Skaiaa SC, Brattebø G, Thomassen Ø

227 PERINEAL IMPALEMENT INJURIES – A RARE AND SEVERE FORM OF ANORECTAL TRAUMA Søvik TT, Næss PA, Gaarder C

228 MESH FIXATION USING BONE ANCHORS FOR REPAIR OF HERNIAS AT THE PERIPHERY OF THE ABDOMINAL WALL Kjellevold KK, Trondsen ET, Næss PAN, Gaarder CG

229 THE 4 PATIENTS WITH DELAYED HEMOTHORAX AFTER BLUNT THORACIC TRAUMA IN LILLEHAMMER HOSPITAL Umbrasas J, Moger T, Valset T

230 EXSANGUINATING PELVIC INJURIES OVER 11 YEARS AT A MAJOR SCANDINAVIAN TRAUMA CENTER Gaski IAG, Barckman J, Skaga NO, Gaarder C, Madsen JE, Næss PA, Flugsrud G


21


ACADEMIC SESSION 2. Møteleder: P. Næss og J. Skattum

Abstrakt 231 TRICUSPID VALVE PLASTY 42 YEARS AFTER A STAB WOUND TO

THE HEART Majak P, Braathen B, Hagen OA, Hagen OM

232 DEFINING THE OPTIMAL CUT-OFF VALUES FOR LIVER ENZYMES IN DIAGNOSING BLUNT LIVER INJURY Koyama T, Sakamoto T, Næss PA, Gaarder C

233 SELF-PERCEIVED HEALTH CARE NEEDS AND DELIVERY OF HEALTH CARE SERVICES 5 YEARS AFTER MODERATE-TO-SEVERE TRAUMATIC BRAIN INJURY Andelic N, Soberg LH, Berntsen S, Sigurdardottir S, Roe C

234 INCIDENCE AND SEVERITY OF CHRONIC PAIN 6 YEARS AFTER MODERATE OR SEVERE TRAUMA Kolstadbråten KM, Spreng UJ, Gaarder C, Næss PA, Ræder J

235 RATE OF DISORDERS OF CONSCIOUSNESS IN A PROSPECTIVE POPULATION-BASED STUDY OF ADULTS WITH TRAUMATIC BRAIN INJURY. Løvstad M, Andelic N, Knoph R, Jerstad T, Anke A, Skandsen T, Hauger SL, Giacino JT, Røe C, Schanke AK,

236 CONFIRMING THE SAFETY OF A SIMPLIFIED APPROACH TO SEVERE PANCREATIC AND DUODENAL INJURIES Monrad-Hansen PW, Hugenschmidt H, Eken T, Gaarder C, Næss PA

237 MANAGEMENT OF ACCIDENTAL HYPOTHERMIA BY CPB/ECMO AT OUS Majak P, Svennevig JL, Koldsland S, Fiane AE

238 TRANS ABDOMINAL WOUND TRACTION (TAWT) –ADDRESSING MAIN ISSUES IN LATE PRIMARY FASCIAL CLOSURE Gaarder C, Kjellevold K, Thorsen E, Skattum J, Næss PA


20


ACADEMIC SESSION 1. Møteleder: P. Næss og A. Holtan

Abstrakt 222 IMPLEMENTATION OF A TRAUMA SYSTEM IN NORWAY

Dehli T, Gaarder T, Christensen BJ, Vinjevoll OP, Wisborg T










21


ACADEMIC SESSION 2. Møteleder: P. Næss og J. Skattum

Abstrakt 231 TRICUSPID VALVE PLASTY 42 YEARS AFTER A STAB WOUND TO

THE HEART Majak P, Braathen B, Hagen OA, Hagen OM









22


23

SYMPOSIUM

Tirsdag 21. oktober 2014 kl. 10.00 – 15.00

Audi - B

1. Robotic Surgery

Kl 10:00 – 10:05 Wellcome Professor Bjørn Edwin

Kl 10:05 – 11:05 Professor Amjad Parvaiz, UK Kl 11:05 Discussion

Kl 12:00 – 13:00 Lunsj

2. Robotic Surgery

Kl 13:00 – 14:00 Professor Carsten Gutt, Germany

Kl 14:00 Discussion

Norsk thoraco-laparoskopiforening (NTLF) Johnson & Johnson AS

Covidien Norge AS Intuitiv Surgical International


22


23

SYMPOSIUM

Tirsdag 21. oktober 2014 kl. 10.00 – 15.00

Audi - B

1. Robotic Surgery

Kl 10:00 – 10:05 Wellcome Professor Bjørn Edwin

Kl 10:05 – 11:05 Professor Amjad Parvaiz, UK Kl 11:05 Discussion

Kl 12:00 – 13:00 Lunsj

2. Robotic Surgery

Kl 13:00 – 14:00 Professor Carsten Gutt, Germany

Kl 14:00 Discussion

Norsk thoraco-laparoskopiforening (NTLF) Johnson & Johnson AS

Covidien Norge AS Intuitiv Surgical International


24


25

Barnekirurgisk SymposiumOnsdag 22. oktober 2014

kl.11.30 – 16.00 Saga-B

Hepatobiliary and pancreatic surgery in children

Professor Mark Davenport

Norsk Barnekirurgiske forening


24


25

Barnekirurgisk SymposiumOnsdag 22. oktober 2014

kl.11.30 – 16.00 Saga-B

Hepatobiliary and pancreatic surgery in children

Professor Mark Davenport



26


27

FEDMEKIRURGISK SYMPOSIUM

Onsdag 22. oktober 2014 kl. 10.00 – 11.30

Saga - C

Hvem skal tilbys fedmekirurgi? Moderator: Tom Mala, lege dr. med., Oslo universitetssykehus

10.00 Velkommen Torgeir T. Søvik, lege PhD, Oslo universitetssykehus, leder Norsk forening for fedmekirurgi

10.05 Kriterier for operativ behandling av sykelig fedme i et privat sykehus Hjørtur Gislason, lege dr. med., Aleris Oslo

10.20 Hvem skal tilbys fedmekirurgi i offentlig regi? Rune Sandbu, lege dr. med., Sykehuset i Vestfold, Tønsberg

10.35 Diskusjon

Norsk fedmekirurgisk register (SOReg-N)

10.50 Erfaringer med etablering av SOReg-N på Vestlandet Villy Våge, lege PhD, Helse Bergen

11.05 Plan for nasjonalt register – når og hvordan?Villy Våge, lege PhD, Helse Bergen

11.20 Oppsummering Torgeir T. Søvik, lege PhD, Oslo universitetssykehus, leder Norsk forening for fedmekirurgi

Norsk forening for for bariatrisk kirurgi


26


27

FEDMEKIRURGISK SYMPOSIUM

Onsdag 22. oktober 2014 kl. 10.00 – 11.30

Saga - C

Hvem skal tilbys fedmekirurgi? Moderator: Tom Mala, lege dr. med., Oslo universitetssykehus

10.00 Velkommen Torgeir T. Søvik, lege PhD, Oslo universitetssykehus, leder Norsk forening for fedmekirurgi

10.05 Kriterier for operativ behandling av sykelig fedme i et privat sykehus Hjørtur Gislason, lege dr. med., Aleris Oslo

10.20 Hvem skal tilbys fedmekirurgi i offentlig regi? Rune Sandbu, lege dr. med., Sykehuset i Vestfold, Tønsberg

10.35 Diskusjon

Norsk fedmekirurgisk register (SOReg-N)

10.50 Erfaringer med etablering av SOReg-N på Vestlandet Villy Våge, lege PhD, Helse Bergen

11.05 Plan for nasjonalt register – når og hvordan?Villy Våge, lege PhD, Helse Bergen

11.20 Oppsummering Torgeir T. Søvik, lege PhD, Oslo universitetssykehus, leder Norsk forening for fedmekirurgi

Norsk forening for for bariatrisk kirurgi


28

Symposium

Onsdag 22. oktober kl.12.00 – 14.00

Saga-C

Onkoplastisk kirurgi og primær rekonstruksjon i Norge

Hvor langt er vi kommet, hvordan organiseres det og hvordan ser vi for oss framtiden?

Møteledere: Turid Aas og Elisabeth Valio Sætnan

Innledere: Ellen Schlichting OUS

Jørgen Utvoll, OUS Helle Skjerven, Vestre Viken

Christian Tiller, SUS Tormod Westvik, Telemark

Norsk forening for Bryst og Endokrinkirurgi og

Norsk forening for Plastikk kirurgi


29

Symposium


Saga-C

Onkoplastisk kirurgi – frie foredrag Møteledere: Turid Aas og Elisabeth Valio Sætnan Abstrakt nr. 204 SUBCUTAN MASTECTOMI OG PRIMÆR REKONSTRUKSJON VED

SYKEHUSET INNLANDET HAMAR Oskal L, Nicodemus N, Tonvang G

205 OPPFØLGING AV KVINNER MED BRCA-GENFEIL OPERERT MED PROFYLAKTISK SKIN SPARING MASTECTOMY OG PRIMÆR REKONSTRUKSJON VED OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS I PERIODEN 2006-2013. Moberg IO, Schou-Bredal I, Schneider M, Tønseth KA, Schlichting E

206 LOKOREGIONALE TILBAKEFALL VED HUDBESPARENDE MASTECTOMI OG PRIMÆR REKONSTRUKSJON MED IMPLANTAT VED DRAMMEN SYKEHUS-RESULTATER SÅ LANGT Skjerven HK, Stubberud K

207 EN PROSPEKTIV STUDIE PÅ LIVSKVALITET, PASIENTTILFREDSHET OG ESTETISK RESULTAT VED BRYSTREKONSTRUKSJON. Sinding JASI, Hagen AIH, Isern AEI, Sneve KSS

1 PRIMÆRE OG SEKUNDÆRE BRYSTREKONSTRUKSJONER VED HAMAR SYKEHUS .NYOPPRETTET PLASTIKKIRURGISK TILBUD Nicodemus N, Oskal L, Tøsti L, Tonvang G

2 PROFYLAKTISK MASTEKTOMI OG DIREKTE REKONSTRUKSJON MED SILIKONPROTESER. ERFARINGER SISTE ÅR FRA VÅR 3-INNGREPS TILNÆRMING VED STAVANGER UNIVERSITETSSYKEHUS. Tiller C, Søiland H, Hoel-Lende T

3 DEKNING AV IMPLANTATETS NEDRE POL MED SERRATUS FASCIE OG ABSORBERBARE SUTURER VED DIREKTE BRYSTREKONSTRUKSJONER ETTER PROFYLAKTISK MASTEKTOMI – ET FULLVERDIG ALTERNATIV TIL ADM? Tiller C, Søiland H, Hoel-Lende T




28

Symposium


Saga-C

Onkoplastisk kirurgi og primær rekonstruksjon i Norge

Hvor langt er vi kommet, hvordan organiseres det og hvordan ser vi for oss framtiden?

Møteledere: Turid Aas og Elisabeth Valio Sætnan

Innledere: Ellen Schlichting OUS

Jørgen Utvoll, OUS Helle Skjerven, Vestre Viken

Christian Tiller, SUS Tormod Westvik, Telemark




29

Symposium


Saga-C

Onkoplastisk kirurgi – frie foredrag Møteledere: Turid Aas og Elisabeth Valio Sætnan Abstrakt nr. 204 SUBCUTAN MASTECTOMI OG PRIMÆR REKONSTRUKSJON VED

SYKEHUSET INNLANDET HAMAR Oskal L, Nicodemus N, Tonvang G


206 LOKOREGIONALE TILBAKEFALL VED HUDBESPARENDE MASTECTOMI OG PRIMÆR REKONSTRUKSJON MED IMPLANTAT VED DRAMMEN SYKEHUS-RESULTATER SÅ LANGT Skjerven HK, Stubberud K








30


31

SYMPOSIUM

Onsdag 22. oktober 2014 kl. 10.00 - 13.00

Audi – B

Kvalitetsregistre

Møteledere: Erik Haug og Christian Beisland

Velkommen

Norsk Urologisk Forening


30


31

SYMPOSIUM

Onsdag 22. oktober 2014 kl. 10.00 - 13.00

Audi – B

Kvalitetsregistre

Møteledere: Erik Haug og Christian Beisland

Velkommen

Norsk Urologisk Forening


32


33

Norsk karkirurgisk forenings høstmøtesymposium 2014

Onsdag 22. oktober kl. 15.00 – 18.00 Nobel

The norwegian carotid surgery study – mid-term evaluation

15:00 Opening 15:10 Time is Brain - Ross Naylor, Leicester 15:50 Den norske carotisstudien - Knut E Kjørstad, UNN

16:40 Coffee break

Stentgraftbehandling av aortaaneurismer

17:10 EVAR - fortid, nåtid og framtid - Martin Malina, Malmø 17:40 Felles nordisk karkirurgisk møte - Martin Malina Malmø

18:00 Slutt

Norsk karkirurgisk forening

Den norske carotisstudien får økonomisk støtte fra legeforeningens fond for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet


32


33

Norsk karkirurgisk forenings høstmøtesymposium 2014

Onsdag 22. oktober kl. 15.00 – 18.00 Nobel

The norwegian carotid surgery study – mid-term evaluation

15:00 Opening 15:10 Time is Brain - Ross Naylor, Leicester 15:50 Den norske carotisstudien - Knut E Kjørstad, UNN

16:40 Coffee break

Stentgraftbehandling av aortaaneurismer

17:10 EVAR - fortid, nåtid og framtid - Martin Malina, Malmø 17:40 Felles nordisk karkirurgisk møte - Martin Malina Malmø

18:00 Slutt

Norsk karkirurgisk forening

Den norske carotisstudien får økonomisk støtte fra legeforeningens fond for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet


34


35

ENDOKRIN SYMPOSIUM

Torsdag 23. oktober 2014 kl. 08.00 - 09.30

Saga - B

Diagnostikk og behandling av cancer thyreoidea i Norge

Gjennomgang av de nye nasjonale retningslinjene og det planlagte pakkeforløp for ca thyreoidea

Foredragsholdere: Kristin Helset, St Olavs Hospital

Trond Harder Paulsen, OUS, Aker Sykehus

Norsk forening for bryst- og endokrinkirurgi


34


35

ENDOKRIN SYMPOSIUM


Saga - B

Diagnostikk og behandling av cancer thyreoidea i Norge

Gjennomgang av de nye nasjonale retningslinjene og det planlagte pakkeforløp for ca thyreoidea

Foredragsholdere: Kristin Helset, St Olavs Hospital

Trond Harder Paulsen, OUS, Aker Sykehus



36

MAMMA SYMPOSIUM


Saga - B

“Pakkeforløpet ved brystkreft” Hva kan vi klare, og hvor vil utfordringene være

Foredragsholdere: Anne Hafstad, prosjektdirektør for pakkeforløpet

Helsedirektoratet

Ellen Schlichting, Overlege OUS



37

MAMMA SYMPOSIUM


Saga - B

“Are we doing too many mastectomies?”

Foredragsholder: Professor J Michael Dixon

Edinburgh Breast Unit Western General Hospital, Edinburgh



36

MAMMA SYMPOSIUM


Saga - B

“Pakkeforløpet ved brystkreft” Hva kan vi klare, og hvor vil utfordringene være

Foredragsholdere: Anne Hafstad, prosjektdirektør for pakkeforløpet

Helsedirektoratet

Ellen Schlichting, Overlege OUS



37

MAMMA SYMPOSIUM


Saga - B

“Are we doing too many mastectomies?”

Foredragsholder: Professor J Michael Dixon

Edinburgh Breast Unit Western General Hospital, Edinburgh



38


39

BARNEKIRURGI

Torsdag 23. oktober 2014 kl. 12.30 – 14.30

Bergmann

Internt barnekirurgisk møte 2014



38


39

BARNEKIRURGI

Torsdag 23. oktober 2014 kl. 12.30 – 14.30

Bergmann

Internt barnekirurgisk møte 2014



40

SYMPOSIUM

Fredag 24. oktober 2014 kl. 09.00 – 16.15

Saga A

Treatment of patients with open abdomen and abdominal wall reconstruction

Initial treatment. Chair: Dr Kristin Kjellevold

09.00-09.45 Initial treatment and referral practice of patients with open abdomen.

Prof. Gordon Carlson, Intestinal Failure Unit, Salford Trust Hospital, UK

09.45-10.15 Dressing of the open abdomen Consultatn surgeon Arne Seternes, St. Olavs hospital

10.15-10.45 Methods of temporary abdominal wall closure and delayed primary closure

Consultant surgeon Tina Gaarder, Department of Ttraumatology, Oslo University Hospital

10.45-11.15 Coffee

How to deal with complications Chair: Dr Tom Wik

11.15-11.45 The critically ill patient with open abdomen and/or enteroatmospheric fistulae – treatment in the intensive care unit

Consultat in Critical Care Medicine, Elin Helset, Intensive Care Unit, Oslo University H.

11.45-12.30 Takedown of enterocutaneous fistulae and complex wall reconstruction – when and how.


12.30-13.00 Our eksperience with the treatment of enteroatmospheric fistulas Consultant surgeon Maria Gaard , Oslo University Hospital, Ullevål Prof. Jørn Kjæve, University Hospital of Northern Norway, Tormsø

13.00-14.00 Lunch


41

SYMPOSIUM


Saga A


Abdominal wall reconstruction Chair: Dr Jorunn Skattum

14.00-14.30 How to deal with complex incisional hernias Consultant surgeon Inge Glambek, Haraldsplass hospital, Bergen

14.30- 15.15 Intraabominal Onlay Mesh (IPOM) laparoscopically and by open operation. Consultant surgeon Erik Trondsen, Section for upper gastroenterological surgery, Oslo University Hospital

15.15-15.30 Coffee

15.30-15.45 A role for cooperation and coordination in Norway? Consultant surgeon Sigrid Groven, Drammen hospital

15.45-16.15 Panel discussion: Chair: Dr Kristin Kjellevold, dr Tom Wik and dr Jorunn Skattum

Prof Gordon Carlson, dr Arne Seternes, Dr Tina Gaarder, dr Maria Gaard, prof Jørn Kjæve, dr Inge Glambek and dr Erik Trondsen.

Norsk forening for gastroenterologisk kirurgi


40

SYMPOSIUM


Saga A


Initial treatment. Chair: Dr Kristin Kjellevold

09.00-09.45 Initial treatment and referral practice of patients with open abdomen.


09.45-10.15 Dressing of the open abdomen Consultatn surgeon Arne Seternes, St. Olavs hospital

10.15-10.45 Methods of temporary abdominal wall closure and delayed primary closure

Consultant surgeon Tina Gaarder, Department of Ttraumatology, Oslo University Hospital

10.45-11.15 Coffee

How to deal with complications Chair: Dr Tom Wik

11.15-11.45 The critically ill patient with open abdomen and/or enteroatmospheric fistulae – treatment in the intensive care unit

Consultat in Critical Care Medicine, Elin Helset, Intensive Care Unit, Oslo University H.

11.45-12.30 Takedown of enterocutaneous fistulae and complex wall reconstruction – when and how.


12.30-13.00 Our eksperience with the treatment of enteroatmospheric fistulas Consultant surgeon Maria Gaard , Oslo University Hospital, Ullevål Prof. Jørn Kjæve, University Hospital of Northern Norway, Tormsø

13.00-14.00 Lunch


41

SYMPOSIUM


Saga A


Abdominal wall reconstruction Chair: Dr Jorunn Skattum

14.00-14.30 How to deal with complex incisional hernias Consultant surgeon Inge Glambek, Haraldsplass hospital, Bergen

14.30- 15.15 Intraabominal Onlay Mesh (IPOM) laparoscopically and by open operation. Consultant surgeon Erik Trondsen, Section for upper gastroenterological surgery, Oslo University Hospital

15.15-15.30 Coffee

15.30-15.45 A role for cooperation and coordination in Norway? Consultant surgeon Sigrid Groven, Drammen hospital

15.45-16.15 Panel discussion: Chair: Dr Kristin Kjellevold, dr Tom Wik and dr Jorunn Skattum

Prof Gordon Carlson, dr Arne Seternes, Dr Tina Gaarder, dr Maria Gaard, prof Jørn Kjæve, dr Inge Glambek and dr Erik Trondsen.

Norsk forening for gastroenterologisk kirurgi


42


43

SYMPOSIUM


Saga C Fredagsseminar for plastikkirurgene avholdes på tradisjonelt vis.

Her får vi en dypere forståelse for nye antikoagulantia og praktisk betydning i vår plastikkirurgiske hverdag, vi får en dypere innføring i rhinoplastikker og kosmetisk

dermatologi samt en humoristisk og oppklarende forelesning om plastikkirurger.

Møteleder: Elisabeth Valio Sætnan, leder i Norsk plastikkirrugisk forening

09.00 – 09.45 Antikoagulantia – hva vi som plastikkirurger må vite Ellen Brodin, UNN 09.45 – 10.15 Kaffe

10.15 – 11.15 Rhinoplastikker Jarl Bunæs, Klinikk Bunæs 11.30 – 12.15 Pause med lunsj

12.15 – 13.30 Livet som plastikkirurg – ett analyserende og humoristisk syn på plastikkirurger Professor Ingvard Wilhelmsen 13.30 – 14.00 Kaffe

14.00 – 14.45 Kosmetisk dermatologi for plastikkirurger Michael Zangani, OUS

Norsk Forening for estetisk kirurgi Norsk plastikkirurgisk forening


42


43

SYMPOSIUM


Saga C Fredagsseminar for plastikkirurgene avholdes på tradisjonelt vis.

Her får vi en dypere forståelse for nye antikoagulantia og praktisk betydning i vår plastikkirurgiske hverdag, vi får en dypere innføring i rhinoplastikker og kosmetisk

dermatologi samt en humoristisk og oppklarende forelesning om plastikkirurger.

Møteleder: Elisabeth Valio Sætnan, leder i Norsk plastikkirrugisk forening

09.00 – 09.45 Antikoagulantia – hva vi som plastikkirurger må vite Ellen Brodin, UNN 09.45 – 10.15 Kaffe

10.15 – 11.15 Rhinoplastikker Jarl Bunæs, Klinikk Bunæs 11.30 – 12.15 Pause med lunsj

12.15 – 13.30 Livet som plastikkirurg – ett analyserende og humoristisk syn på plastikkirurger Professor Ingvard Wilhelmsen 13.30 – 14.00 Kaffe

14.00 – 14.45 Kosmetisk dermatologi for plastikkirurger Michael Zangani, OUS

Norsk Forening for estetisk kirurgi Norsk plastikkirurgisk forening


44


45

SYMPOSIUM


Nobel

Guidelines in surgical ablation for atrial fibrillation

Professor Joel Dunning James Cook University Hospital

Department of Cardiothoracic Surgery Middlesbrough , UK

Norsk thoraxkirurgisk forening


44


45

SYMPOSIUM


Nobel

Guidelines in surgical ablation for atrial fibrillation

Professor Joel Dunning James Cook University Hospital

Department of Cardiothoracic Surgery Middlesbrough , UK

Norsk thoraxkirurgisk forening


46


47

ÅRSMØTER OG GENERALFORSAMLINGER

NR Dag KL Møterom Årsmøte / Generalforsamling SideGF-1 Ons. 17:30 Saga A NORSK FORENING FOR GASTROENTEROLOGISK KIR. 48 GF-2 Ons. 16:00 Saga B NORSK FORENING FOR BARIATRISK KIRURGI 49 GF-3 Ons. 08:00 Nobel NORSK KARKIRURGISK REGISTER (NORKAR) 50 GF-4 Ons. 16:30 St.rom 7-8 NORSK SELSKAP FOR CRANIOFACIAL KIRURGI 51 GF-5 Tor 15:00 Saga B NORSK FORENING FOR BRYST OG ENDOKRIN KIR. 52 GF-6 Tor. 16:00 Saga C NORSK PLASTIKKIRURGISK FORENING 53 GF-7 Tor. 14:00 Audi-B NORSK UROLOGISK FORENING 54 GF-8 Tor. 10:30 Nobel NORSK KARKIRURGISK FORENING 55 GF-9 Tor. 15:00 Nobel NORSK THORAXKIRURGISK FORENING 56 GF-10 Tor. 15:00 Bergmann NORSK BARNEKIRURGISK FORENING 57 GF-11 Tor. 10:30 St.rom 5-6 NORSK FORENING FOR MAXILLOFACIAL KIR. 58 GF-12 Tor. 17:00 Saga A NORSK KIRURGISK FORENING 59


46


47

ÅRSMØTER OG GENERALFORSAMLINGER

NR Dag KL Møterom Årsmøte / Generalforsamling SideGF-1 Ons. 17:30 Saga A NORSK FORENING FOR GASTROENTEROLOGISK KIR. 48 GF-2 Ons. 16:00 Saga B NORSK FORENING FOR BARIATRISK KIRURGI 49 GF-3 Ons. 08:00 Nobel NORSK KARKIRURGISK REGISTER (NORKAR) 50 GF-4 Ons. 16:30 St.rom 7-8 NORSK SELSKAP FOR CRANIOFACIAL KIRURGI 51 GF-5 Tor 15:00 Saga B NORSK FORENING FOR BRYST OG ENDOKRIN KIR. 52 GF-6 Tor. 16:00 Saga C NORSK PLASTIKKIRURGISK FORENING 53 GF-7 Tor. 14:00 Audi-B NORSK UROLOGISK FORENING 54 GF-8 Tor. 10:30 Nobel NORSK KARKIRURGISK FORENING 55 GF-9 Tor. 15:00 Nobel NORSK THORAXKIRURGISK FORENING 56 GF-10 Tor. 15:00 Bergmann NORSK BARNEKIRURGISK FORENING 57 GF-11 Tor. 10:30 St.rom 5-6 NORSK FORENING FOR MAXILLOFACIAL KIR. 58 GF-12 Tor. 17:00 Saga A NORSK KIRURGISK FORENING 59


48

ÅRSMØTE I NORSK FORENING FOR

GASTROENTEROLOGISK KIRURGI

Onsdag 22. oktober 2014 Kl. 17.30 SAGA A

Saksliste:


49

ÅRSMØTE NORSK FORENING FOR BARIATRISK KIRURGI

Onsdag 22. oktober 2014 kl 16.00 – 17.30

SAGA B

Agenda:


48

ÅRSMØTE I NORSK FORENING FOR

GASTROENTEROLOGISK KIRURGI

Onsdag 22. oktober 2014 Kl. 17.30 SAGA A

Saksliste:


49

ÅRSMØTE NORSK FORENING FOR BARIATRISK KIRURGI

Onsdag 22. oktober 2014 kl 16.00 – 17.30

SAGA B

Agenda:


50

NORKAR MEDLEMSMØTE

Onsdag 22. oktober 2014 Kl. 08.00 – 09.30 NOBEL

Agenda:

1. Orientering om status, NORKAR

2. NORKAR Årsrapport for 2013 Introduksjon og gjennomgang av hovedgrupper

3. Norkarkonkurranse 2014

4. Eventuelt


51

ÅRSMØTENORSK SELSKAP FOR CRANIOFACIAL

KIRURGI

Onsdag 22. oktober 2014 kl 16.30 – 19.00 Styrerom 7-8

Saksliste: 1. Valg av referent. 2. Faglige foredrag: 2.1. Jon Mork: BeckWith-Wiedermanns syndrom. Tungeoperasjoner

2.2 Elisabeth Rønning: Beckwith Wiedemann, litt om tenner og kjever"

2.3. Bernt Due-Tønnessen: Ortosebehandling ved kraniosynostose. 2.4. Per Skjeldbred: Orbita frakturer.

3. Årsberetning 4. Valg ved valgkomiteen. Styret:

Leder: Ketil Heimdal På valg

Nestleder: Bernt Due-Tønnessen På valg Styremedlem : Per Skjelbred På valg Styremedlem: Harriet Akre På valg Vara: Robert Hermann På valg Vara: Hans Erik Høgevold På valg Valgkomitee: Kristin Eidal På valg Valgkomitee: Pål Galteland På valg

5. Eventuelt


50

NORKAR MEDLEMSMØTE

Onsdag 22. oktober 2014 Kl. 08.00 – 09.30 NOBEL

Agenda:

1. Orientering om status, NORKAR

2. NORKAR Årsrapport for 2013 Introduksjon og gjennomgang av hovedgrupper

3. Norkarkonkurranse 2014

4. Eventuelt


51

ÅRSMØTENORSK SELSKAP FOR CRANIOFACIAL

KIRURGI

Onsdag 22. oktober 2014 kl 16.30 – 19.00 Styrerom 7-8

Saksliste: 1. Valg av referent. 2. Faglige foredrag: 2.1. Jon Mork: BeckWith-Wiedermanns syndrom. Tungeoperasjoner

2.2 Elisabeth Rønning: Beckwith Wiedemann, litt om tenner og kjever"

2.3. Bernt Due-Tønnessen: Ortosebehandling ved kraniosynostose. 2.4. Per Skjeldbred: Orbita frakturer.

3. Årsberetning 4. Valg ved valgkomiteen. Styret:

Leder: Ketil Heimdal På valg

Nestleder: Bernt Due-Tønnessen På valg Styremedlem : Per Skjelbred På valg Styremedlem: Harriet Akre På valg Vara: Robert Hermann På valg Vara: Hans Erik Høgevold På valg Valgkomitee: Kristin Eidal På valg Valgkomitee: Pål Galteland På valg

5. Eventuelt


52

GENERALFORSAMLING

NORSK FORENING FOR BRYST OG ENDOKRIN-KIRURGI (NFBEK)

Torsdag 23. oktober 2014, kl 15.00 Saga B

Saksliste: 1. Åpning av årsmøtet 2. Valg av ordstyrer og referent 3. Godkjenning av innkalling og dagsorden 4. Årsberetning fra styret 5. Gjennomgang av regnskap 6. Årsberetning fra spesialitetskomiteen 7. Saker av interesse for medlemmene:

Ny spesialitetsstruktur; oppdatering for status 8. Utdeling av priser for beste foredrag på Høstmøtet 2014 9. Utdeling av stipendier 2014 10.Eventuelt


53

GENERALFORSAMLING

NORSK PLASTIKKIRURGISK FORENING

Torsdag 23. oktober 2013 kl 16.00 – 18.00 Saga C

Dagsorden 1) Valg av ordstyrer og referent 2) Godkjenning av innkalling og dagsorden 3) Utdeling av NPKF sin pris : Beste vitenskapelige presentasjon 4) Utdeling av Puls pris 2014 5) Gjennomgang av årsberetning ved leder Elisabeth Valio Sætnan 6) Gjennomgang av regnskap ved kasserer Hans Christian Sylvester Jensen 7) Saker fra styret til Generalforsamlingen

a. Vedtak av prioritetsveileder b. Avslutte fast abonnement JPHS til medlemmer via medlemsskapet c. Tilgang til fellesundervisning d. Ny møtestruktur på høstmøtet – veien videre e. Endring av vårmøtet f. Oppfordring til deltagelse på høst og vårmøter

8) Valg av revisor 9) Fastsettelse av medlemskontigent 10) Rapport fra Norsk forening for estetisk plastikkir./Ayman Zakaria 11) Rapport fra Spesialist komiteen ved leder Erling Bjordal 12) Rapport fra Nordisk utdanningskomite ved Bjørn Erik Rosenberg 13) Rapport fra Kvalitetsutvalget ved leder Georg Panczel 14) Rapport fra EBOPRAS/UEMS/EQUAM/UEMS/ISAPS/ISPRES 15) Rapport ved representant fra avdelingene Tromsø, Trondheim,

Bergen, Oslo, Skien, Stavanger, Moss, Bærum, Hamar, A-hus og de private ved norsk estetisk forening

16) Valg av valgkomite 17) Valg av kvalitetsutvalg 18) Annet og oppsummering

Felles plastikkirurgisk middag på Hanami kl 20.00 Bindende påmelding til [email protected]


52

GENERALFORSAMLING

NORSK FORENING FOR BRYST OG ENDOKRIN-KIRURGI (NFBEK)

Torsdag 23. oktober 2014, kl 15.00 Saga B

Saksliste: 1. Åpning av årsmøtet 2. Valg av ordstyrer og referent 3. Godkjenning av innkalling og dagsorden 4. Årsberetning fra styret 5. Gjennomgang av regnskap 6. Årsberetning fra spesialitetskomiteen 7. Saker av interesse for medlemmene:

Ny spesialitetsstruktur; oppdatering for status 8. Utdeling av priser for beste foredrag på Høstmøtet 2014 9. Utdeling av stipendier 2014 10.Eventuelt


53

GENERALFORSAMLING

NORSK PLASTIKKIRURGISK FORENING

Torsdag 23. oktober 2013 kl 16.00 – 18.00 Saga C

Dagsorden 1) Valg av ordstyrer og referent 2) Godkjenning av innkalling og dagsorden 3) Utdeling av NPKF sin pris : Beste vitenskapelige presentasjon 4) Utdeling av Puls pris 2014 5) Gjennomgang av årsberetning ved leder Elisabeth Valio Sætnan 6) Gjennomgang av regnskap ved kasserer Hans Christian Sylvester Jensen 7) Saker fra styret til Generalforsamlingen

a. Vedtak av prioritetsveileder b. Avslutte fast abonnement JPHS til medlemmer via medlemsskapet c. Tilgang til fellesundervisning d. Ny møtestruktur på høstmøtet – veien videre e. Endring av vårmøtet f. Oppfordring til deltagelse på høst og vårmøter

8) Valg av revisor 9) Fastsettelse av medlemskontigent 10) Rapport fra Norsk forening for estetisk plastikkir./Ayman Zakaria 11) Rapport fra Spesialist komiteen ved leder Erling Bjordal 12) Rapport fra Nordisk utdanningskomite ved Bjørn Erik Rosenberg 13) Rapport fra Kvalitetsutvalget ved leder Georg Panczel 14) Rapport fra EBOPRAS/UEMS/EQUAM/UEMS/ISAPS/ISPRES 15) Rapport ved representant fra avdelingene Tromsø, Trondheim,

Bergen, Oslo, Skien, Stavanger, Moss, Bærum, Hamar, A-hus og de private ved norsk estetisk forening

16) Valg av valgkomite 17) Valg av kvalitetsutvalg 18) Annet og oppsummering

Felles plastikkirurgisk middag på Hanami kl 20.00 Bindende påmelding til [email protected]


54

GENERALFORSAMLINGNORSK UROLOGISK FORENING

Torsdag 23. oktober 2014 kl. 14.00 – 15.30 Audi B

Til medlemmene i NUF.

Generalforsamling i Norsk Urologisk Forening og Norsk Institutt for Urologi

Saksliste er tilgjengelig fra foreningens hjemmeside

Med vennlig hilsen

Styret


55

ÅRSMØTE

NORSK KARKIRURGISK FORENING

Tid: Torsdag 23. Oktober kl 10.30-12.30

NOBEL

Årsmøtet er Norsk karkirurgisk forenings høyeste organ og er åpent for alle medlemmer. Foreløpig saksliste:

1. Godkjenning av innkalling 2. Valg av møteleder 3. Valg av referent 4. Årsberetning NKKF 5. Jubileumsåret 2015 6. Statuttendringsforslag §9 7. Regnskap, prognose, budsjett 8. Medlemskontingent 9. Fastsettelse av honorar 10. Årsberetning Spesialitetskomiteen 11. Rapport fra Kvalitetsutvalget 12. Rapport fra Kode/DRG utvalget 13. Rapport fra internasjonale foreninger 14. Valg på representanter 15. Valg av vara-kasserer og vara-styrerepresentant 16. Saker fremlagt av medlemmene og styret

Forslag til saker som skal behandles på årsmøtet må være innkommet til styret senest to uker før årsmøtet (dvs senest 10. oktober).


54

GENERALFORSAMLINGNORSK UROLOGISK FORENING

Torsdag 23. oktober 2014 kl. 14.00 – 15.30 Audi B

Til medlemmene i NUF.

Generalforsamling i Norsk Urologisk Forening og Norsk Institutt for Urologi

Saksliste er tilgjengelig fra foreningens hjemmeside

Med vennlig hilsen

Styret


55

ÅRSMØTE

NORSK KARKIRURGISK FORENING

Tid: Torsdag 23. Oktober kl 10.30-12.30

NOBEL

Årsmøtet er Norsk karkirurgisk forenings høyeste organ og er åpent for alle medlemmer. Foreløpig saksliste:

1. Godkjenning av innkalling 2. Valg av møteleder 3. Valg av referent 4. Årsberetning NKKF 5. Jubileumsåret 2015 6. Statuttendringsforslag §9 7. Regnskap, prognose, budsjett 8. Medlemskontingent 9. Fastsettelse av honorar 10. Årsberetning Spesialitetskomiteen 11. Rapport fra Kvalitetsutvalget 12. Rapport fra Kode/DRG utvalget 13. Rapport fra internasjonale foreninger 14. Valg på representanter 15. Valg av vara-kasserer og vara-styrerepresentant 16. Saker fremlagt av medlemmene og styret

Forslag til saker som skal behandles på årsmøtet må være innkommet til styret senest to uker før årsmøtet (dvs senest 10. oktober).


56

ÅRSMØTE

NORSK THORAXKIRURGISK FORENING

Torsdag 23. oktober 2014 kl 15.00 – 16.30

Nobel

Merk: Årsberetningen publiseres på web-siden til NTKF www.legeforeningen.no/thorax forut for årsmøtet. Forslag under Evt. bes mottatt styret NTKF ved leder min. 14 dager før årsmøtet


57

GENERALFORSAMLING

NORSK BARNEKIRURGISK FORENING

Torsdag 23. oktober 2014, kl. 15.00-16.30 Bergman

SAKSLISTE


56

ÅRSMØTE

NORSK THORAXKIRURGISK FORENING

Torsdag 23. oktober 2014 kl 15.00 – 16.30

Nobel

Merk: Årsberetningen publiseres på web-siden til NTKF www.legeforeningen.no/thorax forut for årsmøtet. Forslag under Evt. bes mottatt styret NTKF ved leder min. 14 dager før årsmøtet


57

GENERALFORSAMLING

NORSK BARNEKIRURGISK FORENING

Torsdag 23. oktober 2014, kl. 15.00-16.30 Bergman

SAKSLISTE


58

ÅRSMØTE

NORSK FORENING FOR MAXILLOFACIAL KIRURGI

Torsdag 23. oktober 2014 kl 10.30-12.00 Styrerom 5-6

Saksliste:


59

GENERALFORSAMLING

NORSK KIRURGISK FORENING

Torsdag 23. oktober 2014 kl 17.00 Saga hall A

Sakliste

Endelig agenda med Årsmelding legges ut på NKF sin hjemmeside

( www.legeforeningen.no\kirurgen ) og sendes medlemmene på mail.

Kl.19.30 Middag


58

ÅRSMØTE

NORSK FORENING FOR MAXILLOFACIAL KIRURGI

Torsdag 23. oktober 2014 kl 10.30-12.00 Styrerom 5-6

Saksliste:


59

GENERALFORSAMLING

NORSK KIRURGISK FORENING

Torsdag 23. oktober 2014 kl 17.00 Saga hall A

Sakliste

Endelig agenda med Årsmelding legges ut på NKF sin hjemmeside

( www.legeforeningen.no\kirurgen ) og sendes medlemmene på mail.

Kl.19.30 Middag


60


61

NB ! VIKTIG NB!

GENERELL INFORMASJON TIL MØTELEDERE OG

FOREDRAGSHOLDERE


60


61

NB ! VIKTIG NB!

GENERELL INFORMASJON TIL MØTELEDERE OG

FOREDRAGSHOLDERE


62

Høstmøtet 2014.

Til møteledere

For å få avviklet Høstmøtet slik at foredragsholdere får sin tildelte taletid, vil foreningen innskjerpe følgende;

Møteledere:

1. Tiden skal holdes. Start presis. Foredragsholdere får tildelt 8 minutter taletid, med mulighet for etterfølgende 2 minutter til diskusjon. Dersom foredragsholder ikke er ferdig, skal møtelederen be ham komme med konklusjonen. Den tid som brukes ut i diskusjonstiden skal trekkes fra, slik at ingen foredragsholder tillates å bruke mer enn tilmålt tid; 10 minutter. Seksjonen må og skal avsluttes senest på annonsert tidspunkt.

2. Møteleder skal orientere seg i møtelokalet før seksjonen begynner, og se til at han er kjent med hvordan pc og projektor betjenes, lys slukkes og tennes, og hvordan mikrofoner virker. Dette for å unngå at praktiske ting stjeler verdifull møtetid.

3. Møteleder bør sette seg inn i seksjonens abstrakter på forhånd, og forberede spørsmål til foredragsholderen.

4. Møteleder skal møte opp i god tid før aktuelle seksjon. 5. Møteleder skal oppfordre alle til å besøke utstillingene i pausen.

Generelt 1. Tal mest mulig vendt mot forsamlingen. Bruk mikrofon dersom dette finnes. 2. Møteleder har ansvar for å holde tiden.

Oslo september 2014.

NKF – styre


63

Høstmøtet 2014.

Til foredragsholdere.


Prøvekjør foredraget og sjekk at tiden kan holdes. Du har maks 8 minutter taletid, og 2 minutter diskusjonstid. Bruk heller litt for kort tid, slik at det blir god tid for diskusjon.

PC For Høstmøtet 2014 er det etablert et eget ”teknisk sekretariat” i etasjen over Saga-hall. Alle PC baserte foredrag må leveres inn minst 5 timer før foredraget skal presenteres, på CD eller med ”memory stick”. Foredraget vil bli lastet ned på en sentral server av teknikere, og derfra fordelt ut på møterommene. Det er viktig at alle foredrag leveres som powerpoint filer og gis et fil navn tilsvarende foredragsnummeret, før de leveres inn. Foredragsnummeret finner du i Vitenskapelige forhandlinger eller på Høstmøte siden på www.legeforeningen.no/nkf . Dette for at navnet skal være entydig, og at vi skal sikre oss at det blir sendt til riktig møterom.

Vi vil sterkt oppfordre flest mulig til å sende oss en kopi av powerpoint presentasjonen på mail i god tid før Høstmøtet, slik at mest mulig av tilretteleggingen kan gjøres før Høstmøtet starter. Presentasjonen som er < 50 MB sendes over mail til teknisk sekretariat sin mail adresse: [email protected] Større filer med video og mye bilder må fortsatt leveres direkte i teknisk sekretariat minst 5 timer før foredraget skal holdes.

Dersom du har spørsmål vedrørende dette, vennligst ta kontakt med sekretariatet på e-post: [email protected] eller på tlf: 90 69 63 52.

Test PC presentasjonen i det tekniske sekretariatet i god tid før aktuell seksjon. Generelt Tal mest mulig vendt mot forsamlingen. Bruk mikrofon dersom dette finnes. Møteleder har ansvar for å holde tiden. Blir du ikke ferdig til tiden, vil du bli avbrutt av møteleder.

Oslo september 2014 NKF – styre


62

Høstmøtet 2014.

Til møteledere


Møteledere:

1. Tiden skal holdes. Start presis. Foredragsholdere får tildelt 8 minutter taletid, med mulighet for etterfølgende 2 minutter til diskusjon. Dersom foredragsholder ikke er ferdig, skal møtelederen be ham komme med konklusjonen. Den tid som brukes ut i diskusjonstiden skal trekkes fra, slik at ingen foredragsholder tillates å bruke mer enn tilmålt tid; 10 minutter. Seksjonen må og skal avsluttes senest på annonsert tidspunkt.

2. Møteleder skal orientere seg i møtelokalet før seksjonen begynner, og se til at han er kjent med hvordan pc og projektor betjenes, lys slukkes og tennes, og hvordan mikrofoner virker. Dette for å unngå at praktiske ting stjeler verdifull møtetid.

3. Møteleder bør sette seg inn i seksjonens abstrakter på forhånd, og forberede spørsmål til foredragsholderen.

4. Møteleder skal møte opp i god tid før aktuelle seksjon. 5. Møteleder skal oppfordre alle til å besøke utstillingene i pausen.

Generelt 1. Tal mest mulig vendt mot forsamlingen. Bruk mikrofon dersom dette finnes. 2. Møteleder har ansvar for å holde tiden.

Oslo september 2014.

NKF – styre


63

Høstmøtet 2014.

Til foredragsholdere.


Prøvekjør foredraget og sjekk at tiden kan holdes. Du har maks 8 minutter taletid, og 2 minutter diskusjonstid. Bruk heller litt for kort tid, slik at det blir god tid for diskusjon.

PC For Høstmøtet 2014 er det etablert et eget ”teknisk sekretariat” i etasjen over Saga-hall. Alle PC baserte foredrag må leveres inn minst 5 timer før foredraget skal presenteres, på CD eller med ”memory stick”. Foredraget vil bli lastet ned på en sentral server av teknikere, og derfra fordelt ut på møterommene. Det er viktig at alle foredrag leveres som powerpoint filer og gis et fil navn tilsvarende foredragsnummeret, før de leveres inn. Foredragsnummeret finner du i Vitenskapelige forhandlinger eller på Høstmøte siden på www.legeforeningen.no/nkf . Dette for at navnet skal være entydig, og at vi skal sikre oss at det blir sendt til riktig møterom.

Vi vil sterkt oppfordre flest mulig til å sende oss en kopi av powerpoint presentasjonen på mail i god tid før Høstmøtet, slik at mest mulig av tilretteleggingen kan gjøres før Høstmøtet starter. Presentasjonen som er < 50 MB sendes over mail til teknisk sekretariat sin mail adresse: [email protected] Større filer med video og mye bilder må fortsatt leveres direkte i teknisk sekretariat minst 5 timer før foredraget skal holdes.

Dersom du har spørsmål vedrørende dette, vennligst ta kontakt med sekretariatet på e-post: [email protected] eller på tlf: 90 69 63 52.

Test PC presentasjonen i det tekniske sekretariatet i god tid før aktuell seksjon. Generelt Tal mest mulig vendt mot forsamlingen. Bruk mikrofon dersom dette finnes. Møteleder har ansvar for å holde tiden. Blir du ikke ferdig til tiden, vil du bli avbrutt av møteleder.

Oslo september 2014 NKF – styre


64

GENERELL INFORMASJON • Minibank finnes ikke i hotellet.

(Nærmeste minibank ved Skimuset, oppe ved hoppbakken) Høstmøte sekretariatet har bankterminal. NB. Ta med kontanter til lunsj.

• Parkering mot betaling: • Parkering ved VM-huset • Hotellgarasjen.

• Ankomst / Avreise : • Taxi fra Gardermoen til hotellet ca. pris :

• Oslo Taxi : kr. 800,- • Flytog til Oslo S, T-bane til Holmenkollen stasjon.

• LUNSJ BILLETTER KR. 250,- Billettene selges i NKF’s sekretariat. MERK: Kun kontant betaling. (Billettene subsidieres av NKF og må derfor betales kontant.)

• Kirurg middagen – se egen invitasjon Kr. 498,- (Billettene må betales via nettsiden vår – egen påmelding og betaling)

• BESØK OPPSLAGSTAVLEN VED NKF’S SEKRETARIAT JEVNLIG. HER HENGER BESKJEDER TIL DELTAGERNE.


65

PRISER OG STIPENDER – HØSTMØTET 2014

Fagområde Pris – stipend Merk

Minimalt invasiv kirurgi Norsk Thoraco-laparoskopi. pris Beste foredrag

Minimalt invasiv kirurgi Norsk Thoraco-laparoskopi. pris Beste video

Minimalt invasiv kirurgi Norsk Thoraco-laparoskopi. pris Beste nykommer

Minimalt invasiv kirurgi Norsk Thoraco-laparoskopi. pris Beste eksperiment. studie

Gastrokirurgi NFGK’s pris Beste eksperiment. foredrag

Gastrokirurgi NFGK’s pris Beste kliniske foredrag

Gastrokirurgi NFGK’s pris Beste foredrag fra miljø utenfor universitetssykehus

Plastikkirurgi PULS-prisen Mest interessante problem. og kvalitet på abstrakt

Plastikkirurgi NPKF-pris Beste vitenskapelige presentasjon

Urologi NUF-prisen Beste foredrag (unntatt endourologi)

Urologi NIU’s rekrutteringspris Beste foredrag fra en LIS/turnuslege/etc

Urologi Olympus endourologi pris Beste endourologiske inlegg

Karkirurgi B.Braun Medical Beste frie karforedrag

Karkirurgi V-Tech Beste foredrag ved LIS

Thoraxkirurgi MediStim-prisen Beste foredrag

Mamma /Endokrin Novartis Beste foredrag mamma ca.

Mamma /Endokrin Nycomed Beste foredrag endokrinkir.

Barnekirurgi NBKF-stipendium Beste foredrag barnekirurgi

Barnekirurgi NBKF Beste barnekirurgiske artikkel

Traumatologi Norsk Luftambulanses Forskningspris

Beste traumeforskning presentert

Traumatologi NKT-traume’s stipemd Beste abstract og posterpresentasjon under Trauma research day

Dr- Alexander Malthe’s Legat

NKF Til fremme av kirurgiske forsknings-prosjekter utført av unge kirurger

Kirurgens 1. og 2. pris Kirurgen / NKF De 2 beste artikler i Kirurgen siste år


64

GENERELL INFORMASJON • Minibank finnes ikke i hotellet.

(Nærmeste minibank ved Skimuset, oppe ved hoppbakken) Høstmøte sekretariatet har bankterminal. NB. Ta med kontanter til lunsj.

• Parkering mot betaling: • Parkering ved VM-huset • Hotellgarasjen.

• Ankomst / Avreise : • Taxi fra Gardermoen til hotellet ca. pris :

• Oslo Taxi : kr. 800,- • Flytog til Oslo S, T-bane til Holmenkollen stasjon.

• LUNSJ BILLETTER KR. 250,- Billettene selges i NKF’s sekretariat. MERK: Kun kontant betaling. (Billettene subsidieres av NKF og må derfor betales kontant.)

• Kirurg middagen – se egen invitasjon Kr. 498,- (Billettene må betales via nettsiden vår – egen påmelding og betaling)

• BESØK OPPSLAGSTAVLEN VED NKF’S SEKRETARIAT JEVNLIG. HER HENGER BESKJEDER TIL DELTAGERNE.


65

PRISER OG STIPENDER – HØSTMØTET 2014

Fagområde Pris – stipend Merk

Minimalt invasiv kirurgi Norsk Thoraco-laparoskopi. pris Beste foredrag

Minimalt invasiv kirurgi Norsk Thoraco-laparoskopi. pris Beste video

Minimalt invasiv kirurgi Norsk Thoraco-laparoskopi. pris Beste nykommer

Minimalt invasiv kirurgi Norsk Thoraco-laparoskopi. pris Beste eksperiment. studie

Gastrokirurgi NFGK’s pris Beste eksperiment. foredrag

Gastrokirurgi NFGK’s pris Beste kliniske foredrag

Gastrokirurgi NFGK’s pris Beste foredrag fra miljø utenfor universitetssykehus

Plastikkirurgi PULS-prisen Mest interessante problem. og kvalitet på abstrakt

Plastikkirurgi NPKF-pris Beste vitenskapelige presentasjon

Urologi NUF-prisen Beste foredrag (unntatt endourologi)

Urologi NIU’s rekrutteringspris Beste foredrag fra en LIS/turnuslege/etc

Urologi Olympus endourologi pris Beste endourologiske inlegg

Karkirurgi B.Braun Medical Beste frie karforedrag

Karkirurgi V-Tech Beste foredrag ved LIS

Thoraxkirurgi MediStim-prisen Beste foredrag

Mamma /Endokrin Novartis Beste foredrag mamma ca.

Mamma /Endokrin Nycomed Beste foredrag endokrinkir.

Barnekirurgi NBKF-stipendium Beste foredrag barnekirurgi

Barnekirurgi NBKF Beste barnekirurgiske artikkel

Traumatologi Norsk Luftambulanses Forskningspris

Beste traumeforskning presentert

Traumatologi NKT-traume’s stipemd Beste abstract og posterpresentasjon under Trauma research day

Dr- Alexander Malthe’s Legat

NKF Til fremme av kirurgiske forsknings-prosjekter utført av unge kirurger

Kirurgens 1. og 2. pris Kirurgen / NKF De 2 beste artikler i Kirurgen siste år


66


67

UTSTILLERE HØSTMØTET 2014

STAND FIRMANAVN STAND FIRMANAVN 24,0 FORSVARETS SANITET 65,2 SMITH & NEPHEW A/S 34,0 NASJONAL KOMPETANSESEN. 66,0 OLYMPUS NORGE AS 51,0 B.BRAUN MEDICAL 67,1 ALLERGAN NORDEN 52,1 VINGMED 67,2 ALLERGAN 52,2 FERRING LEGEMIDLER 68,1 TAKEDA NYCOMED 53,0 COVIDIEN NORGE 68,2 MØLNLYCKE HEALTH CARS 54,0 JOHNSON OG JOHNSON 71,1 KIRURGEN 55,1 LIFECELL 71,2 COVIDIEN NORGE 55,2 MASTER SURGERY SYSTEMS 72,1 PFIZER 55,3 ALFA MEDICAL 72,2 JANSSEN-CILAG 56,1 BOSTON SCIENTIFIC NORGE 73,2 COOK MEDICAL 56,2 APPLIED MEDICAL 74,2 ANDERSEN MEDICAL NORGE 57,0 MEDISTIM NORGE 75,0 KEBOMED 58,1 ADCARE 76,1 KCI MEDICAL 58,2 PERIMED 76,2 LEGEPARTNER 58,3 CELGENE 81,0 KARL STORZ ENDOSKOPI 61,0 KARL STORZ ENDOSKOPI 82,1 MERIVAARA 62,1 DICO 82,2 MEDIPLAST INNOVA 62,2 INTUITIVE SURGICAL 83,1 HISTOLAB PRODUCTS 63,1 BAXTER 84,0 OLYMPUS NORGE 63,2 POSICOM 85,1 JEHOVAS VITNER 64,1 BARD NORWAY 85,2 MEDAC 64,2 RUHS 86,1 PULS 65,1 SYSMEX 86,2 PHOTOCURE


66


67

UTSTILLERE HØSTMØTET 2014

STAND FIRMANAVN STAND FIRMANAVN 24,0 FORSVARETS SANITET 65,2 SMITH & NEPHEW A/S 34,0 NASJONAL KOMPETANSESEN. 66,0 OLYMPUS NORGE AS 51,0 B.BRAUN MEDICAL 67,1 ALLERGAN NORDEN 52,1 VINGMED 67,2 ALLERGAN 52,2 FERRING LEGEMIDLER 68,1 TAKEDA NYCOMED 53,0 COVIDIEN NORGE 68,2 MØLNLYCKE HEALTH CARS 54,0 JOHNSON OG JOHNSON 71,1 KIRURGEN 55,1 LIFECELL 71,2 COVIDIEN NORGE 55,2 MASTER SURGERY SYSTEMS 72,1 PFIZER 55,3 ALFA MEDICAL 72,2 JANSSEN-CILAG 56,1 BOSTON SCIENTIFIC NORGE 73,2 COOK MEDICAL 56,2 APPLIED MEDICAL 74,2 ANDERSEN MEDICAL NORGE 57,0 MEDISTIM NORGE 75,0 KEBOMED 58,1 ADCARE 76,1 KCI MEDICAL 58,2 PERIMED 76,2 LEGEPARTNER 58,3 CELGENE 81,0 KARL STORZ ENDOSKOPI 61,0 KARL STORZ ENDOSKOPI 82,1 MERIVAARA 62,1 DICO 82,2 MEDIPLAST INNOVA 62,2 INTUITIVE SURGICAL 83,1 HISTOLAB PRODUCTS 63,1 BAXTER 84,0 OLYMPUS NORGE 63,2 POSICOM 85,1 JEHOVAS VITNER 64,1 BARD NORWAY 85,2 MEDAC 64,2 RUHS 86,1 PULS 65,1 SYSMEX 86,2 PHOTOCURE


68

VALHALL 1


69

VALHALL 2


68

VALHALL 1


69

VALHALL 2


70


71

FRIE FOREDRAG

Nr-start

Nr-slutt Antall Dag KL Møterom FRIE FOREDRAG - FAGOMRÅDE - TEMA Side

1 3 3 Ons. 12:00 Saga C Plastikkirurgi 73 4 15 12 Tor. 08:00 Saga C Plastikkirurgi 74

16 21 6 Tor. 10:30 Saga C Plastikkirurgi 76 22 29 8 Tor. 12:30 Saga C Plastikkirurgi 77 30 33 4 Tor. 15:00 Saga C Plastikkirurgi 78 34 38 5 Ons. 14:00 Audi-B Urologi – Barn 81 39 47 9 Ons. 15:30 Audi-B Urologi – Blære / Nyre 82 48 55 8 Tor. 09:00 Audi-B Urologi – Urolithiasis / nyrebekkensvulster 83 56 67 12 Tor. 11:00 Audi-B Urologi – Cancer Prostats –primærbehandling ++ 84 68 77 10 Fre. 08:30 Audi-B Urologi – Blære ca., Ca. prostata, diagnostikk 86 78 89 12 Ons. 08:00 Saga A Gastroenterologi – Øvre / Diverse 89 90 95 6 Ons. 10:30 Saga A Gastroenterologi – Barnekirurgi 91 96 107 12 Ons. 12:30 Saga A Gastroenterologi – Øvre 93

108 116 9 Ons. 15:00 Saga A Gastroenterologi – Øvre 95 117 128 12 Tor. 08:00 Saga A Gastroenterologi – Nedre 96 129 140 12 Tor. 10:30 Saga A Gastroenterologi – Nedre 98 141 147 7 Tor. 13:30 Saga A Gastroenterologi – Nedre 100 148 157 10 Tor. 15:10 Saga A Gastroenterologi – Nedre 101 158 166 9 Ons. 10:00 Nobel Karkirurgi 103 167 175 9 Ons. 12:30 Nobel Karkirurgi 104 176 185 10 Tor. 08:00 Nobel Karkirurgi 105 186 191 6 Fre. 09:00 Nobel Thoraxkirurgi 1. 107 192 197 6 Fre. 10:30 Nobel Thoraxkirurgi 2. 108 198 203 6 Fre. 14:00 Nobel Thoraxkirurgi 3. 109 204 207 4 Ons. 12:00 Saga C Mamma / endokrin kirurgi – 1 111 208 213 6 Ons. 16:30 Saga C Mamma / endokrin kirurgi – 2 112 214 221 8 Tor. 10:00 Saga B Mamma / endokrin kirurgi – 3 113 222 238 17 Tir. 13:00 Saga A Traumatologi – Multitraume 115 239 239 1 Tor. 09:00 Styrerom 5-6 Maxillofacial kirurgi 119


70


71

FRIE FOREDRAG

Nr-start

Nr-slutt Antall Dag KL Møterom FRIE FOREDRAG - FAGOMRÅDE - TEMA Side

1 3 3 Ons. 12:00 Saga C Plastikkirurgi 73 4 15 12 Tor. 08:00 Saga C Plastikkirurgi 74

16 21 6 Tor. 10:30 Saga C Plastikkirurgi 76 22 29 8 Tor. 12:30 Saga C Plastikkirurgi 77 30 33 4 Tor. 15:00 Saga C Plastikkirurgi 78 34 38 5 Ons. 14:00 Audi-B Urologi – Barn 81 39 47 9 Ons. 15:30 Audi-B Urologi – Blære / Nyre 82 48 55 8 Tor. 09:00 Audi-B Urologi – Urolithiasis / nyrebekkensvulster 83 56 67 12 Tor. 11:00 Audi-B Urologi – Cancer Prostats –primærbehandling ++ 84 68 77 10 Fre. 08:30 Audi-B Urologi – Blære ca., Ca. prostata, diagnostikk 86 78 89 12 Ons. 08:00 Saga A Gastroenterologi – Øvre / Diverse 89 90 95 6 Ons. 10:30 Saga A Gastroenterologi – Barnekirurgi 91 96 107 12 Ons. 12:30 Saga A Gastroenterologi – Øvre 93

108 116 9 Ons. 15:00 Saga A Gastroenterologi – Øvre 95 117 128 12 Tor. 08:00 Saga A Gastroenterologi – Nedre 96 129 140 12 Tor. 10:30 Saga A Gastroenterologi – Nedre 98 141 147 7 Tor. 13:30 Saga A Gastroenterologi – Nedre 100 148 157 10 Tor. 15:10 Saga A Gastroenterologi – Nedre 101 158 166 9 Ons. 10:00 Nobel Karkirurgi 103 167 175 9 Ons. 12:30 Nobel Karkirurgi 104 176 185 10 Tor. 08:00 Nobel Karkirurgi 105 186 191 6 Fre. 09:00 Nobel Thoraxkirurgi 1. 107 192 197 6 Fre. 10:30 Nobel Thoraxkirurgi 2. 108 198 203 6 Fre. 14:00 Nobel Thoraxkirurgi 3. 109 204 207 4 Ons. 12:00 Saga C Mamma / endokrin kirurgi – 1 111 208 213 6 Ons. 16:30 Saga C Mamma / endokrin kirurgi – 2 112 214 221 8 Tor. 10:00 Saga B Mamma / endokrin kirurgi – 3 113 222 238 17 Tir. 13:00 Saga A Traumatologi – Multitraume 115 239 239 1 Tor. 09:00 Styrerom 5-6 Maxillofacial kirurgi 119


72


73

Plastikkirurgi

Symposium: Onkoplastisk kirurgi og primær rekonstruksjon i Norge Onsdag 22. oktober Kl. 12.00 – 16.00 Sted: Saga C Møteleder: Turid Aas og Elisabeth Valio Sætnan

Paneldabatt: kl. 12.00 – 14.00 Hvor langt er vi kommet, hvordan organiseres det og hvordan ser vi for oss framtiden? Innledere: Ellen Schlichting, OUS, Jørgen Utvoll, OUS, Helle Skjerven, Vestre Viken, Christian Tiller, SUS, Tormod Westvik, Telemark

Kl. 14.00 – 14.30 Kaffe

Frie foredrag – onkoplastisk kirurgi Kl. 14.30 – 16.00

Mamma kirurgi 4 presentasjoner : abstrakt nr. 204,205,206 og 207. Deretter følgende tre plastikkirurgiske presentasjoner:





72


73

Plastikkirurgi



Kl. 14.00 – 14.30 Kaffe

Frie foredrag – onkoplastisk kirurgi Kl. 14.30 – 16.00

Mamma kirurgi 4 presentasjoner : abstrakt nr. 204,205,206 og 207. Deretter følgende tre plastikkirurgiske presentasjoner:




Plas

tikki

rurg

i


74

Plastikkirurgi

Torsdag 23. oktober Kl. 08.00 – 10.00 Sted: Saga C Møteleder: HE Høgevold og HC Sylvester-Jensen

4 SCROTALT LYMFØDEM – 3 KASUISTIKKER Korvald C, Sneistrup C, Bjark TH, Tønseth KA

5 ET LITE KUTT MED SJELDEN SLUTT Mobargha N

6 FAREN VED Å BORE ET HULL.. Sjøberg TK, Løkebø JE, de Weerd L

7 FOREKOMST AT ULIKE HÅNDFRAKTURER I NORD-NORGE Erstad-Jenssen L, Millerjord s, Weum S, de Weerd L

8 BESKYTTENDE REFLEKS SOM RESULTAT AV NEUROMUSKULÆR KONTROLL? Mobargha N

9 MULTIDISCIPLINARY ASPECTS OF 104 PATIENTS WITH PIERRE ROBIN SEQUENCE TREATED AT THE OSLO CLEFT LIP AND PALATE UNIT Filip C, Feragen K, Andersson EM, Lindberg N, Lemvik J, Rashidi M, Høgevold HE, Matzen M

10 KIRURGISK BEHANDLING AV PASIENTER MED TREACHER-COLLINS SYNDROM VED OUS, RIKSHOSPITALET Rydningen I, Zwaan A, Akre H, Eidal K, Skjelbred P, Due-Tønnesen B, Høgevold HE

11 BECKWITH-WIEDEMANN SYNDROME (BWS): ORALE MANIFESTASJONER, UTREDNING, BEHANDLING OG OPPFØLGNING. LITTERATURGJENNOMGANG OG PASIENTKASUISTIKKER Vindenes HA, Pedersen NH, Houge G, Brinck E

12 HØRSEL HOS BARN MED LEPPE-KJEVE-GANESPALTE Skuladottir H, Sivertsen Å, Vindenes H

13 KIRURGISK BEHANDLING AV BILATERAL SCALPNEKROSE ETTER TEMPORALIS ARTERITT VINDENES HB, WIIG US, STUEDAL C, HØGEVOLD HE

14 UTGÅR


75

15 BRUK AV IMA PERFORATOR LAPP I BEHANDLING AV PERSISTERENDE LYMFELEKKASJE I HALS OMRÅDE ETTER TUMOR BEHANDLING. EN KASUISTIKK Bergan P, Flaa R, DeWeerd L

Kl. 10.00 – 10.30 Kaffe


74

Plastikkirurgi

Torsdag 23. oktober Kl. 08.00 – 10.00 Sted: Saga C Møteleder: HE Høgevold og HC Sylvester-Jensen

4 SCROTALT LYMFØDEM – 3 KASUISTIKKER Korvald C, Sneistrup C, Bjark TH, Tønseth KA

5 ET LITE KUTT MED SJELDEN SLUTT Mobargha N

6 FAREN VED Å BORE ET HULL.. Sjøberg TK, Løkebø JE, de Weerd L

7 FOREKOMST AT ULIKE HÅNDFRAKTURER I NORD-NORGE Erstad-Jenssen L, Millerjord s, Weum S, de Weerd L

8 BESKYTTENDE REFLEKS SOM RESULTAT AV NEUROMUSKULÆR KONTROLL? Mobargha N

9 MULTIDISCIPLINARY ASPECTS OF 104 PATIENTS WITH PIERRE ROBIN SEQUENCE TREATED AT THE OSLO CLEFT LIP AND PALATE UNIT Filip C, Feragen K, Andersson EM, Lindberg N, Lemvik J, Rashidi M, Høgevold HE, Matzen M

10 KIRURGISK BEHANDLING AV PASIENTER MED TREACHER-COLLINS SYNDROM VED OUS, RIKSHOSPITALET Rydningen I, Zwaan A, Akre H, Eidal K, Skjelbred P, Due-Tønnesen B, Høgevold HE

11 BECKWITH-WIEDEMANN SYNDROME (BWS): ORALE MANIFESTASJONER, UTREDNING, BEHANDLING OG OPPFØLGNING. LITTERATURGJENNOMGANG OG PASIENTKASUISTIKKER Vindenes HA, Pedersen NH, Houge G, Brinck E

12 HØRSEL HOS BARN MED LEPPE-KJEVE-GANESPALTE Skuladottir H, Sivertsen Å, Vindenes H

13 KIRURGISK BEHANDLING AV BILATERAL SCALPNEKROSE ETTER TEMPORALIS ARTERITT VINDENES HB, WIIG US, STUEDAL C, HØGEVOLD HE

14 UTGÅR


75

15 BRUK AV IMA PERFORATOR LAPP I BEHANDLING AV PERSISTERENDE LYMFELEKKASJE I HALS OMRÅDE ETTER TUMOR BEHANDLING. EN KASUISTIKK Bergan P, Flaa R, DeWeerd L

Kl. 10.00 – 10.30 Kaffe

Plas

tikki

rurg

i


76

Plastikkirurgi

Torsdag 23. oktober Kl. 10.30 – 11.30 Sted: Saga C Møteleder: H. Mesic og E. Valio Sætnan

16 CROSS-LEG LAPP: AV OG TIL ET OPTIMALT LAPPEVALG I EN TIDSALDER MED MIKROKIRURGI OG PERFORATOR LAPPER. EN KASUISTIKK. Bergan P, DeWeerd L

17 TERMOGRAFI VED TDAP-LAPP BRYSTREKONSTRUKSJON- VÅR FØRSTE ERFARING Sjøberg TK, De Weerd L, Mercer J

18 BLODSIRKULASJON I DEN UNDERMINERTE HUDEN PÅ MAGEN HOS PASIENTER SOM GJENNOMGÅR BRYSTREKONSTRUKSJON MED DEEP INFERIOR EPIGASTRIC ARTERY PERFORATOR LAPP Ingvaldsen CA, Tindholdt TT, Tønseth KA

19 BRYSTREKONSTRUKSJON MED DIEP LAPP. ERFARING MED OVER 300 PASIENTER. Suleiman NN, Fazlagic E, Reddy AP

20 SEKUNDÆR BRYSTREKONSTRUKSJON ETTER MASTEKTOMI OG STRÅLEBEHANDLING: DIEP ELLER FETTRANSPLANTASJON – PILOT STUDIE Begic AB, Stark BS, Moskaug JØM, Westvik TW, Nordang BN

21 ØKT CANCER DØDELIGHET BLANT BRYSTKREFTPASIENTER SENREKONSTRUERT MED STORE LAPPER ETTER MASTEKTOMI. Isern AE, Manjer J, Ringberg A

Kl. 11.30 – 12.30 Lunsj


77

Plastikkirurgi

Torsdag 23. oktober Kl. 12.30 – 14.00 Sted: Saga C Møteleder: C. Tiller og T. Moe Berg

22 USE OF PURIFIED ADIPOSE DERIVED STEM CELLS (ADSCS) FOR TREATMENT OF CHRONIC WOUNDS: ONGOING RESEARCH DEVELOPMENT Gullestad HP, Mirlashari MR, Landsverk KS, Hasvold G, Josefsen D, Kvalheim G

23 ANAPLASTISK STORCELLET LYMFOM OG BRYSTIMPLANTATER: TO KASUISTIKKER FRA NORGE. Gullestad K, Lauritzen GF, Fagerli UM, Gullestad HP

24 AUGMENTATIONSPLASTIK OCH MASTOPEXI I EN ELLER TVÅ SEANSER? BESKRIVNING AV EN 1- SEANS METOD Cederqvist B

25 COMPARATIVE STUDY OF QUALITY OF LIFE IN WOMEN WHO UNDERWENT BREAST IMPLANT VERSUS AUGMENTAION MASTOPEXY SURGERY Kalaaji A, Bjertness CB, Vadseth L, Olafsen K

26 835 POSTBARIATRISKE INNGREP. PASIENTER OG MATERIALE. Frøyen. J.K. JKF

27 HVOR MANGE AV ABSTRAKTENE FRA PLASTIKKIRUGISK HØSTMØTE ENDER OPP SOM PUBLIKASJONER? Numan AT, de Weerd L

28 PSEN SOM ET LÆRINGSVERKTØY. Ramirez CR, Westvik TW

29 ELECTROCHEMOTHERAPY - BEHANDLING VED CUTANE OG SUBCUTANE METASTASSER Gullestad HP, Bratland Å Å, Warloe T

Kl. 14.00 – 15.00 Kaffe


76

Plastikkirurgi

Torsdag 23. oktober Kl. 10.30 – 11.30 Sted: Saga C Møteleder: H. Mesic og E. Valio Sætnan

16 CROSS-LEG LAPP: AV OG TIL ET OPTIMALT LAPPEVALG I EN TIDSALDER MED MIKROKIRURGI OG PERFORATOR LAPPER. EN KASUISTIKK. Bergan P, DeWeerd L

17 TERMOGRAFI VED TDAP-LAPP BRYSTREKONSTRUKSJON- VÅR FØRSTE ERFARING Sjøberg TK, De Weerd L, Mercer J

18 BLODSIRKULASJON I DEN UNDERMINERTE HUDEN PÅ MAGEN HOS PASIENTER SOM GJENNOMGÅR BRYSTREKONSTRUKSJON MED DEEP INFERIOR EPIGASTRIC ARTERY PERFORATOR LAPP Ingvaldsen CA, Tindholdt TT, Tønseth KA

19 BRYSTREKONSTRUKSJON MED DIEP LAPP. ERFARING MED OVER 300 PASIENTER. Suleiman NN, Fazlagic E, Reddy AP

20 SEKUNDÆR BRYSTREKONSTRUKSJON ETTER MASTEKTOMI OG STRÅLEBEHANDLING: DIEP ELLER FETTRANSPLANTASJON – PILOT STUDIE Begic AB, Stark BS, Moskaug JØM, Westvik TW, Nordang BN

21 ØKT CANCER DØDELIGHET BLANT BRYSTKREFTPASIENTER SENREKONSTRUERT MED STORE LAPPER ETTER MASTEKTOMI. Isern AE, Manjer J, Ringberg A

Kl. 11.30 – 12.30 Lunsj


77

Plastikkirurgi

Torsdag 23. oktober Kl. 12.30 – 14.00 Sted: Saga C Møteleder: C. Tiller og T. Moe Berg

22 USE OF PURIFIED ADIPOSE DERIVED STEM CELLS (ADSCS) FOR TREATMENT OF CHRONIC WOUNDS: ONGOING RESEARCH DEVELOPMENT Gullestad HP, Mirlashari MR, Landsverk KS, Hasvold G, Josefsen D, Kvalheim G

23 ANAPLASTISK STORCELLET LYMFOM OG BRYSTIMPLANTATER: TO KASUISTIKKER FRA NORGE. Gullestad K, Lauritzen GF, Fagerli UM, Gullestad HP

24 AUGMENTATIONSPLASTIK OCH MASTOPEXI I EN ELLER TVÅ SEANSER? BESKRIVNING AV EN 1- SEANS METOD Cederqvist B

25 COMPARATIVE STUDY OF QUALITY OF LIFE IN WOMEN WHO UNDERWENT BREAST IMPLANT VERSUS AUGMENTAION MASTOPEXY SURGERY Kalaaji A, Bjertness CB, Vadseth L, Olafsen K

26 835 POSTBARIATRISKE INNGREP. PASIENTER OG MATERIALE. Frøyen. J.K. JKF

27 HVOR MANGE AV ABSTRAKTENE FRA PLASTIKKIRUGISK HØSTMØTE ENDER OPP SOM PUBLIKASJONER? Numan AT, de Weerd L

28 PSEN SOM ET LÆRINGSVERKTØY. Ramirez CR, Westvik TW

29 ELECTROCHEMOTHERAPY - BEHANDLING VED CUTANE OG SUBCUTANE METASTASSER Gullestad HP, Bratland Å Å, Warloe T

Kl. 14.00 – 15.00 Kaffe

Plas

tikki

rurg

i


78

Plastikkirurgi

Torsdag 23. oktober Kl. 15.00 – 16.00 Sted: Saga C Møteleder: T. Sjøberg og K. Ausen

30 HØY FOREKOMST AV BRANNSKADE HOS SMÅBARN I INNVANDRERFAMILIER Brekke R, Heisterkamp H, Guttormsen AB, Onarheim H

31 ELLEVE ÅRS ERFARING MED BEHANDLING AV BRANNSKADDE BARN VED OUS ULLEVÅL Jørgensen MJ, Byholt M, Utvoll J, Mørk IT

32 BEHANDLING AV EN 96% FLAMMESKADE - EN DESPERAT OG VELLYKKET TILNÆRMING Wingsternes TCS, Brekke R, Onarheim H, Heisterkamp H

33 Kl. 15.30 – 16.00

SENIOR FORELESNING VED PAUL EGIL GRAVEM

Kl.16.15 – 18.00

Generalforsamling i Norsk Plastikkirurgisk Forening

Kl.18.00 – 19.00

Generalforsamling i Norsk Forening for Estetisk Plastikkirurgi


79

Tildeling av priser i forbindelse med vitenskaplige forhandlinger innen plastikkirurgi 2014 For året 2014 har styret i plastikkirurgisk forening besluttet at det skal tildeles følgende priser i forbindelse med de vitenskaplige forhandlingene:

1. Beste vitenskaplig presentasjon:

Dette er en pris finansiert av plastikkirurgisk forening på kr 15 000 kr. Prisen tildeles den foredragsholderen som fremlegger den beste vitenskaplige presentasjonen basert på følgende kriterier: a. Presentasjonen skal ha en klar vitenskaplig fremstilling (formål,

materiale/metode, resultater, evt. diskusjon og konklusjon). Presentasjoner som ikke oppfyller dette kriteriet skal ikke vurderes i forhold til denne prisen.

b. Presentasjonen skal vurderes ihht følgende punkter:• Kvalitet på abstrakt • Aktuell og relevant problemstilling • Materiale og metode • Resultater, eventuell diskusjon og konklusjon • Presentasjon og fremføring

2. PULS prisen

Denne prisen er finansiert av PULS og er på 15 000 kr. Prisen tildeles den foredragsholder som fremlegger mest interessante plastikkirurgiske problemstilling (forskningsprosjekt, kasuistikk, metodepresentasjon eller annen nyvinning/aktuell sak). Tildelingen er basert på følgende kriterier: a. Presentasjonen belyser en viktige eller interessant plastikkirurgisk

problemstilling. b. Presentasjonen skal vurderes ift følgende punkter:

• Kvalitet på abstrakt • Aktuell problemstilling og/eller nyhetsverdi • Presentasjon og fremføring


79






2. PULS prisen





79






2. PULS prisen





78

Plastikkirurgi

Torsdag 23. oktober Kl. 15.00 – 16.00 Sted: Saga C Møteleder: T. Sjøberg og K. Ausen

30 HØY FOREKOMST AV BRANNSKADE HOS SMÅBARN I INNVANDRERFAMILIER Brekke R, Heisterkamp H, Guttormsen AB, Onarheim H

31 ELLEVE ÅRS ERFARING MED BEHANDLING AV BRANNSKADDE BARN VED OUS ULLEVÅL Jørgensen MJ, Byholt M, Utvoll J, Mørk IT

32 BEHANDLING AV EN 96% FLAMMESKADE - EN DESPERAT OG VELLYKKET TILNÆRMING Wingsternes TCS, Brekke R, Onarheim H, Heisterkamp H

33 Kl. 15.30 – 16.00


Kl.16.15 – 18.00

Generalforsamling i Norsk Plastikkirurgisk Forening

Kl.18.00 – 19.00

Generalforsamling i Norsk Forening for Estetisk Plastikkirurgi


79






2. PULS prisen





79






2. PULS prisen





79






2. PULS prisen




Plas

tikki

rurg

i


80


81

Urologi – Barn / Urologia Varia

Onsdag 22. oktober Kl. 14.00 – 15.00 Sted: Audi B Møteleder: C. Beisland og S. Øverby

34 KRAFTIG MISFARGET OG ØDEMATØS PENIS VED DEBUT HENOCH-SCHÖNLEIN PURPURA HOS 20 MÅNEDER GAMMEL GUTT Lilleaasen G, Lilleaasen G, Müller S

35 URETHRAKLAFFER – EN SJELDEN ÅRSAK TIL URINLEKKASJE HOS GUTTER Lundar L, Aksnes G, Hagen TS, Urdal A, Emblem R

36 HAR VEKTREDUKSJON EFFEKT PÅ VANNLATINGSSYMPTOMER HOS OVERVEKTIGE SOM GJENNOMGÅR GASTRIC BYPASS-KIRURGI? Hoel AT, Zare R, Wexels JC, Høimyr H, Kornmo TS

37 RECIDIV VED INTERN URETHROTOMI Finborud TH, Albedairi AM

38 DIAGNOSTIKK OG BEHANDLING AV PENISFRAKTUR Harbiyeli M, Bjerklund Johansen TE

Kl. 15.00 – 15.30 Kaffe


80


81

Urologi – Barn / Urologia Varia

Onsdag 22. oktober Kl. 14.00 – 15.00 Sted: Audi B Møteleder: C. Beisland og S. Øverby

34 KRAFTIG MISFARGET OG ØDEMATØS PENIS VED DEBUT HENOCH-SCHÖNLEIN PURPURA HOS 20 MÅNEDER GAMMEL GUTT Lilleaasen G, Lilleaasen G, Müller S

35 URETHRAKLAFFER – EN SJELDEN ÅRSAK TIL URINLEKKASJE HOS GUTTER Lundar L, Aksnes G, Hagen TS, Urdal A, Emblem R

36 HAR VEKTREDUKSJON EFFEKT PÅ VANNLATINGSSYMPTOMER HOS OVERVEKTIGE SOM GJENNOMGÅR GASTRIC BYPASS-KIRURGI? Hoel AT, Zare R, Wexels JC, Høimyr H, Kornmo TS

37 RECIDIV VED INTERN URETHROTOMI Finborud TH, Albedairi AM

38 DIAGNOSTIKK OG BEHANDLING AV PENISFRAKTUR Harbiyeli M, Bjerklund Johansen TE

Kl. 15.00 – 15.30 Kaffe

Uro

logi


82

Urologi – Blære / Nyre

Onsdag 22. oktober Kl. 15.30 – 17.00 Sted: Audi B Møteleder: E.S. Haug og K. Hjelle

39 FORLØPSTIDER VED HENVISNING FOR HEMATURI OG VENTETID TIL OPERASJON – LEAN SOM METODE FOR FORBEDRING. Dimmen MD, Pettersen EHP, Chaudhry AAC

40 MODERNE CYSTOSKOPITEKNIKK GIR BEDRET DIAGNOSTIKK AV PASIENTER MED BLÆRECANCER. CASE-BASERT BILDE/VIDEO-PRESENTASJON (NBI, SPIES, FLEKSIBEL PDD) Zare R, Kornmo TS, Hoel AT

41 RESULTATER FRA NY «BLÆREKREFTREGISTER» VED ST. OLAVS HOSPITAL Blindheim AJB, Storteig SS, Åsbø KÅ, Arum CJA

42 INSTILLASJONSBEHANDLING MED BCG VID NMIBC Nilsen F, Rooth I, Rawal R, Beisland C, Davidsson T

43 RE-DIVESION - ERFARENHETERUNDER 25 ÅR Davidsson T, Liedberg F, Colleen S, Månsson W

44 URETERURETER TIL IKKE-ISOLERT ILEOSTOMI Lam M, Lam ML, Arum CJ

45 BLÆRERESSEKSJON VED UTTALT URINRETENSJON OG ASYMETRISK DETRUSORSKADE – EN KASUISTIKK Haug ES, Löffeler S

46 NYRERESEKSJONER VED SYKEHUSET TELEMARK Hals P

47 ROBOTASSISTERT LAPAROSKOPISK NYRERESEKSJON: RESULTATER PÅ 116 PASIENTER FRA 2011-2014 Rian L.M


83

Urologi – Urolithiasis / nyrebekkensvulster / flankesmerter

Torsdag 23. oktober Kl. 09.00 – 10.30 Sted: Audi B Møteleder: B. Almås og P.E.Låhne

48 PREVALENS, RESISTENS OG RISIKOFAKTORER FOR UROSEPSIS HOS UROLOGISKE PASIENTER Rennesund K, Wagenlehner F, Tandogdu Z, Bjerklund Johansen TE

49 FRA INNELIGGENDE TIL DAGKIRURGISK URS FOR URETERSTEN Karaji N, Gjengstø P, Thorkelsen TK, Ulvik Ø

50 RETROGRAD PYELOLITOTRIPSI SOM DAGKIRURGI? Gjengstø P, Ulvik Ø, Torkelsen T.K.

51 ULTRA-MINI PCNL (UMP). NY METODE OG NYTTIG SUPPLEMENT FOR BEHANDLING AV NYRESTEIN? Karlsen T, Øverby S

52 VANSKELIGE NYRESTEINER Tahir AR, Bjerklund Johansen TE

53 TO PASIENTER MED FLANKESMERTER- EN SJELDEN DIFFERENTIALDIAGNOSE Thorsen B, Hovland J

54 ENDOSKOPISK BEHANDLING AV KREFT I ØVRE URINVEIER Tahir AR, Bjerklund Johansen TE

55 STORE UROTELIALE TUMORES I SINGLE NYRER Tahir AR., Øverby S, Karlsen T

Kl. 10.30 – 11.00 Kaffe


82

Urologi – Blære / Nyre

Onsdag 22. oktober Kl. 15.30 – 17.00 Sted: Audi B Møteleder: E.S. Haug og K. Hjelle

39 FORLØPSTIDER VED HENVISNING FOR HEMATURI OG VENTETID TIL OPERASJON – LEAN SOM METODE FOR FORBEDRING. Dimmen MD, Pettersen EHP, Chaudhry AAC

40 MODERNE CYSTOSKOPITEKNIKK GIR BEDRET DIAGNOSTIKK AV PASIENTER MED BLÆRECANCER. CASE-BASERT BILDE/VIDEO-PRESENTASJON (NBI, SPIES, FLEKSIBEL PDD) Zare R, Kornmo TS, Hoel AT

41 RESULTATER FRA NY «BLÆREKREFTREGISTER» VED ST. OLAVS HOSPITAL Blindheim AJB, Storteig SS, Åsbø KÅ, Arum CJA

42 INSTILLASJONSBEHANDLING MED BCG VID NMIBC Nilsen F, Rooth I, Rawal R, Beisland C, Davidsson T

43 RE-DIVESION - ERFARENHETERUNDER 25 ÅR Davidsson T, Liedberg F, Colleen S, Månsson W

44 URETERURETER TIL IKKE-ISOLERT ILEOSTOMI Lam M, Lam ML, Arum CJ

45 BLÆRERESSEKSJON VED UTTALT URINRETENSJON OG ASYMETRISK DETRUSORSKADE – EN KASUISTIKK Haug ES, Löffeler S

46 NYRERESEKSJONER VED SYKEHUSET TELEMARK Hals P

47 ROBOTASSISTERT LAPAROSKOPISK NYRERESEKSJON: RESULTATER PÅ 116 PASIENTER FRA 2011-2014 Rian L.M


83

Urologi – Urolithiasis / nyrebekkensvulster / flankesmerter

Torsdag 23. oktober Kl. 09.00 – 10.30 Sted: Audi B Møteleder: B. Almås og P.E.Låhne

48 PREVALENS, RESISTENS OG RISIKOFAKTORER FOR UROSEPSIS HOS UROLOGISKE PASIENTER Rennesund K, Wagenlehner F, Tandogdu Z, Bjerklund Johansen TE

49 FRA INNELIGGENDE TIL DAGKIRURGISK URS FOR URETERSTEN Karaji N, Gjengstø P, Thorkelsen TK, Ulvik Ø

50 RETROGRAD PYELOLITOTRIPSI SOM DAGKIRURGI? Gjengstø P, Ulvik Ø, Torkelsen T.K.

51 ULTRA-MINI PCNL (UMP). NY METODE OG NYTTIG SUPPLEMENT FOR BEHANDLING AV NYRESTEIN? Karlsen T, Øverby S

52 VANSKELIGE NYRESTEINER Tahir AR, Bjerklund Johansen TE

53 TO PASIENTER MED FLANKESMERTER- EN SJELDEN DIFFERENTIALDIAGNOSE Thorsen B, Hovland J

54 ENDOSKOPISK BEHANDLING AV KREFT I ØVRE URINVEIER Tahir AR, Bjerklund Johansen TE

55 STORE UROTELIALE TUMORES I SINGLE NYRER Tahir AR., Øverby S, Karlsen T

Kl. 10.30 – 11.00 KaffeU

rolo

gi


84

Urologi – Cancer Prostats –primærbehandling/salvagebehandling/senfølger

Torsdag 23. oktober Kl. 11.00 – 13.00 Sted: Audi B Møteleder: M. Dimmen og H. Bertilsson

56 EVALUERING AV KRITERIER FOR AKTIV OVERVÅKNING HOS PASIENTER BEHANDLET MED RADIKAL PROSTATEKTOMI Berge V, Lundeby E, Diep LM, Svindland A, Karlsen S, Eri LM

57 AKTIV OVERVÅKNING AV CANCER PROSTATA - PRIAS - RESULTATER SÅ LANGT VED AKER SYKEHUS. Bendiksby A., Berntsen M., Berge V.

58 ÅPEN RADIKAL PROSTATEKTOMI VED STAVANGER UNIVERSITETSSJUKEHUS FØR ROBOT-ERA. RESLUTATER AV 130 PASIENTER I TIDEN 2006 – 2010 Espeland HE, Tasdemir IT, Bernhardssen BKB

59 HISTOLOGISKE RESULTATER OG ERFARINGER MED OPPSTART AV ROBOTASSISTERT KIRURGI FOR CANCER PROSTATAE VED SYKEHUSET INNLANDET HF, HAMAR Christiansen OC, Selnes AS

60 DE UMIDDELBARE RESULTATENE ETTER RADIKAL ROBOTASSISTERT PROSTATEKTOMI VED SYKEHUSET TELEMARKOlsen B, Bernklev T

61 UTFALL ETTER RADIKAL PROSTATEKTOMI OG LYMFEKNUTETOILETT VED N+ SYKDOM VED SYKEHUSET I VESTFOLD 2004-2014 Löffeler S, Haug ES, Øverby SE

62 HEMI ABLATION OF PROSTATE BY HIFU IN PATIENTS WITH UNILATERAL PROSTATE CANCER: A PROSPECTIVE STUDY. Baco E, Rud E, Berntsen M, Vlatkovic L, Svindland A, Berge V, Eggesbø HB

63 SALVAGE RALP ETTER PRIMÆR HEMI-HIFU Lund G.A, Berge V, Baco E, Brennhovd B

64 EVALUERING AV URININKONTINENS OG PASIENTOPPLEVD KVALITET PÅ BEHANDLINGEN ETTER OPERASJON FOR CANCER PROSTATAE VED SIHF, HAMAR I PERIODEN 2009-2012 Olimb D, Selnes A, Christiansen O

65 ER DET FORSKJELLER I SEKSUALLIVET 2-3ÅR ETTER PROSTATEKTOMI HOS NORSKE, AMERIKANSKE OG SPANSKE PASIENTER?


85

Storås AH, Sanda MG, Ferrer M, Cvancarova M, Fosså SD

66 ARBEIDSSTATUS OG PÅVIRKNING PÅ ARBEIDSSITUASJON 3 ÅR ETTER RADIKAL PROSTATEKTOMI Dahl S, Fosså SD

67 LANG TIDS (15 ÅR) OPPFØLGING AV PASIENTER MED PROSTATA KREFT BEHANDLET MED RADIKAL PROSTATEKTOMI, CRYO-ABLASJON ELLER «AKTIV WATCHFUL WAITING». Jacobsen J. E., Danielsen H. E., Giercksky K. E., Wæhre H

Kl. 13.00 – 14.00 Lunsj

Kl. 14.00 – 15.30 Generalforsamling NUF

Kl. 15.30 – 16.00 Kaffe

Kl. 16.00 – 16.30 Generalforsamling NIU

Kl. 16.30 – 17.00 Kaffe

Kl. 17.00 – 19.00 Generalforsamling NKF

Kl. 19.30 – 02.00 Kirurgmiddagen


84

Urologi – Cancer Prostats –primærbehandling/salvagebehandling/senfølger

Torsdag 23. oktober Kl. 11.00 – 13.00 Sted: Audi B Møteleder: M. Dimmen og H. Bertilsson

56 EVALUERING AV KRITERIER FOR AKTIV OVERVÅKNING HOS PASIENTER BEHANDLET MED RADIKAL PROSTATEKTOMI Berge V, Lundeby E, Diep LM, Svindland A, Karlsen S, Eri LM

57 AKTIV OVERVÅKNING AV CANCER PROSTATA - PRIAS - RESULTATER SÅ LANGT VED AKER SYKEHUS. Bendiksby A., Berntsen M., Berge V.

58 ÅPEN RADIKAL PROSTATEKTOMI VED STAVANGER UNIVERSITETSSJUKEHUS FØR ROBOT-ERA. RESLUTATER AV 130 PASIENTER I TIDEN 2006 – 2010 Espeland HE, Tasdemir IT, Bernhardssen BKB

59 HISTOLOGISKE RESULTATER OG ERFARINGER MED OPPSTART AV ROBOTASSISTERT KIRURGI FOR CANCER PROSTATAE VED SYKEHUSET INNLANDET HF, HAMAR Christiansen OC, Selnes AS

60 DE UMIDDELBARE RESULTATENE ETTER RADIKAL ROBOTASSISTERT PROSTATEKTOMI VED SYKEHUSET TELEMARKOlsen B, Bernklev T

61 UTFALL ETTER RADIKAL PROSTATEKTOMI OG LYMFEKNUTETOILETT VED N+ SYKDOM VED SYKEHUSET I VESTFOLD 2004-2014 Löffeler S, Haug ES, Øverby SE

62 HEMI ABLATION OF PROSTATE BY HIFU IN PATIENTS WITH UNILATERAL PROSTATE CANCER: A PROSPECTIVE STUDY. Baco E, Rud E, Berntsen M, Vlatkovic L, Svindland A, Berge V, Eggesbø HB

63 SALVAGE RALP ETTER PRIMÆR HEMI-HIFU Lund G.A, Berge V, Baco E, Brennhovd B

64 EVALUERING AV URININKONTINENS OG PASIENTOPPLEVD KVALITET PÅ BEHANDLINGEN ETTER OPERASJON FOR CANCER PROSTATAE VED SIHF, HAMAR I PERIODEN 2009-2012 Olimb D, Selnes A, Christiansen O

65 ER DET FORSKJELLER I SEKSUALLIVET 2-3ÅR ETTER PROSTATEKTOMI HOS NORSKE, AMERIKANSKE OG SPANSKE PASIENTER?


85

Storås AH, Sanda MG, Ferrer M, Cvancarova M, Fosså SD

66 ARBEIDSSTATUS OG PÅVIRKNING PÅ ARBEIDSSITUASJON 3 ÅR ETTER RADIKAL PROSTATEKTOMI Dahl S, Fosså SD

67 LANG TIDS (15 ÅR) OPPFØLGING AV PASIENTER MED PROSTATA KREFT BEHANDLET MED RADIKAL PROSTATEKTOMI, CRYO-ABLASJON ELLER «AKTIV WATCHFUL WAITING». Jacobsen J. E., Danielsen H. E., Giercksky K. E., Wæhre H

Kl. 13.00 – 14.00 Lunsj

Kl. 14.00 – 15.30 Generalforsamling NUF

Kl. 15.30 – 16.00 Kaffe

Kl. 16.00 – 16.30 Generalforsamling NIU

Kl. 16.30 – 17.00 Kaffe

Kl. 17.00 – 19.00 Generalforsamling NKF

Kl. 19.30 – 02.00 Kirurgmiddagen

Uro

logi


86

Urologi – Blære ca. / Antibiotika ved steinbehandling

Fredag 24. oktober Kl. 08.30 – 09.30 Sted: Audi B Møteleder: T. Davidsson og T. Karlsen

68

(30.min)

TRANSURETRAL RESEKSJON AV BLÆRETUMOR (TURB) INNEN SKAGERAK BLÆREKREFTGRUPPE 2010-2013, ENDRINGER I KLINISK PRAKSIS? Holmberg H, Hunderi LA, Kvan E, Wold T, Andersen AW, Dimmen M, Christiansen O, Øverby SE, Haug ES

69

(30.min)

ANTIBIOTIKA PROFYLAKSE VED URS FOR URETERSTEN?

Ulvik Ø, Rennesund K, Gjengstø P, Ulvik NM

Kl. 09.30 – 10.00 Kaffe


87

Urologi – Ca. Prostata – Diagnostikk etc

Fredag 24. oktober Kl. 10.00 – 11.40 Sted: Audi B Møteleder: A. Honorè og E. Kvan

70

(30.min)

RESULTATER FRA NY OPERATØR VED MÅLRETTEDE PROSTATABIOPSIER

Lundeby E, Ødegaard T, Baco E, Flatabø T, Rud E

71 DE FØRSTE EFARINGER MED PROSTATASENTER VED OUS Berge V, Rud E, Baco E, Berntsen M, Opåsen E, Fredriksen AJ, Modalsli Ø

72 MRI TUMOR VOLUME AND THE APPARENT DIFFUSION COEFFICIENT ARE PREDICTORS OF EXTRAPROSTATIC DISEASE Rud E, Baco E, Eri LM, Eggesbø HB

73 PREDICTIVE VALUE OF MAGNETIC RESONANCE IMAGING DETERMINED TUMOR CONTACT LENGTH FOR EXTRA-CAPSULAR EXTENSION OF PROSTATE CANCER Baco E, Rud E, Vlatkovic L, Svindland A, Eggesbø HB, Hung AJ, Matsugasumi T, Bernhard JC, Gill IS, Ukimura O,

74 MRI-TRUS IMAGE-FUSION BIOPSIES ACCURATELY CHARACTERIZE THE INDEX TUMOR: CORRELATION WITH STEP-SECTIONED RADICAL PROSTATECTOMY SPECIMENS Baco E, Ukimura O, Rud E, Vlatkovic L, Svindland A, Palmer S, Aron M, Marien A, Eggesbø HB, Gill IS,

75 INFEKSJONSKOMPLIKASJONER ETTER PROSTATABIOPSI MED TRUS OG BILDEFUSJONSVEILEDET TEKNIKK Pereira CEP, Baco E, Rud PE, Bjerklund Johansen TE

76 REAKTIV STROMA GRAD I DIAGNOSTISKE PROSTATABIOPSIER PREDIKERER PROSTATA CANCER-SPESIFIKK MORTALITET Thorstein Sæter T.S

77 PERINEURAL INFILTRASJON I DIAGNOSTISKE PROSTATABIOPSIER – PROGNOSTISK BETYDNING FOR PROSTATA CANCER-SPESIFIKK MORTALITET Bogaard M, Sæter T, Waaler G, Servoll E, Vlatkovic L, Nesland JM, Axcrona K, Axcrona U

Kl. 11.40 – 12.30 Lunsj

Kl. 12.30 – 13.00 Prisutdeling og avslutning


86

Urologi – Blære ca. / Antibiotika ved steinbehandling

Fredag 24. oktober Kl. 08.30 – 09.30 Sted: Audi B Møteleder: T. Davidsson og T. Karlsen

68

(30.min)

TRANSURETRAL RESEKSJON AV BLÆRETUMOR (TURB) INNEN SKAGERAK BLÆREKREFTGRUPPE 2010-2013, ENDRINGER I KLINISK PRAKSIS? Holmberg H, Hunderi LA, Kvan E, Wold T, Andersen AW, Dimmen M, Christiansen O, Øverby SE, Haug ES

69

(30.min)


Ulvik Ø, Rennesund K, Gjengstø P, Ulvik NM

Kl. 09.30 – 10.00 Kaffe


87

Urologi – Ca. Prostata – Diagnostikk etc

Fredag 24. oktober Kl. 10.00 – 11.40 Sted: Audi B Møteleder: A. Honorè og E. Kvan

70

(30.min)


Lundeby E, Ødegaard T, Baco E, Flatabø T, Rud E

71 DE FØRSTE EFARINGER MED PROSTATASENTER VED OUS Berge V, Rud E, Baco E, Berntsen M, Opåsen E, Fredriksen AJ, Modalsli Ø

72 MRI TUMOR VOLUME AND THE APPARENT DIFFUSION COEFFICIENT ARE PREDICTORS OF EXTRAPROSTATIC DISEASE Rud E, Baco E, Eri LM, Eggesbø HB

73 PREDICTIVE VALUE OF MAGNETIC RESONANCE IMAGING DETERMINED TUMOR CONTACT LENGTH FOR EXTRA-CAPSULAR EXTENSION OF PROSTATE CANCER Baco E, Rud E, Vlatkovic L, Svindland A, Eggesbø HB, Hung AJ, Matsugasumi T, Bernhard JC, Gill IS, Ukimura O,

74 MRI-TRUS IMAGE-FUSION BIOPSIES ACCURATELY CHARACTERIZE THE INDEX TUMOR: CORRELATION WITH STEP-SECTIONED RADICAL PROSTATECTOMY SPECIMENS Baco E, Ukimura O, Rud E, Vlatkovic L, Svindland A, Palmer S, Aron M, Marien A, Eggesbø HB, Gill IS,

75 INFEKSJONSKOMPLIKASJONER ETTER PROSTATABIOPSI MED TRUS OG BILDEFUSJONSVEILEDET TEKNIKK Pereira CEP, Baco E, Rud PE, Bjerklund Johansen TE

76 REAKTIV STROMA GRAD I DIAGNOSTISKE PROSTATABIOPSIER PREDIKERER PROSTATA CANCER-SPESIFIKK MORTALITET Thorstein Sæter T.S

77 PERINEURAL INFILTRASJON I DIAGNOSTISKE PROSTATABIOPSIER – PROGNOSTISK BETYDNING FOR PROSTATA CANCER-SPESIFIKK MORTALITET Bogaard M, Sæter T, Waaler G, Servoll E, Vlatkovic L, Nesland JM, Axcrona K, Axcrona U

Kl. 11.40 – 12.30 Lunsj

Kl. 12.30 – 13.00 Prisutdeling og avslutning

Uro

logi


88


89

Gastroenterologi – Diverse / Øvre

Onsdag 22. oktober Kl. 08.00 – 10.00 Sted: Saga A Møteleder: J. Sandvik og S. Holte

78 RESULTATER VED ENDOSKOPISK TOTAL EKSTRAPERITONEAL LYSKEBROKK-KIRURGI VED LILLEHAMMER SYKEHUS I PERIODEN JUNI 2010 – JULI 2014 Smedsund V, Umbrazas J, Kleven O.C, Engebretsen B, Moger T

79 BEHANDLING AV AKUTT APPENDISITT VED ST. OLAVS HOSPITAL Rekstad LC, Wasmuth HH, Seternes A, Grønbech JE, Bringeland EA

80 KOMPLIKASJONER VED AKUTT APPENDICITT. EN PROSPEKTIV OG EN RETROSPEKTIV SAMMENLIGNING Engebretsen B., Moger T.

81 PERFORERT AKUTT APPENDICITT VED SØRLANDET SYKEHUS KRISTIANSAND Nygaard AN, Hauss HJH, Mjåland OM

82 TRAUMATISKE MILTSKADER JULI 2006-JULI 2014 VED SØRLANDET SYKEHUS KRISTIANSAND Johnsen E, Bergøy Ø, Mjåland O

83 HELSERELATERT LIVSKVALITET HOS SYKELIG OVERVEKTIGE PASIENTER FEM ÅR ETTER GASTRISK BYPASS OG LIVSSTILSBEHANDLING Lund RSL, Lund RSL, Karlsen TIK, Sandbu RS, Hjelmesæth JH

84 HELSERELATERT LIVSKVALITET FØR OG TI ÅR ETTER OPERASJON FOR SYKELIG OVERVEKT. Aasprang A, Andersen JR, Våge V, Kolotkin RL, Natvig GK

85 VITAMINSTATUS OG KALSIUMMETABOLISME 5 ÅR ETTER GASTRISK BYPASS OG DUODENAL OMKOBLING HOS PASIENTER MED KMI 50 TIL 60 KG/M2: EN RANDOMISERT STUDIE Risstad H, Aasheim ET, Søvik TT, Engström M, Fagerland MW, Kristinsson JA, Bøhmer T, Hewitt S, Olbers T, Mala T,

86 CASTLEMANS SYKDOM -EN INDREMEDISINSK LIDELSE MED EN ENKEL KIRURGISK BEHANDLING Beiske cjb, Hoel hh, Beiske khb, Pomianowska ep, Yacub sy, Edwin be, Røsok bir

87 DIAFRAGMAHERNIE MED ILEUS - EN KASUISTIKK Kjellevold KK, Hopland OAH, Gaarder CG, Næss PAN, Torndsen ET


88


89

Gastroenterologi – Diverse / Øvre

Onsdag 22. oktober Kl. 08.00 – 10.00 Sted: Saga A Møteleder: J. Sandvik og S. Holte

78 RESULTATER VED ENDOSKOPISK TOTAL EKSTRAPERITONEAL LYSKEBROKK-KIRURGI VED LILLEHAMMER SYKEHUS I PERIODEN JUNI 2010 – JULI 2014 Smedsund V, Umbrazas J, Kleven O.C, Engebretsen B, Moger T

79 BEHANDLING AV AKUTT APPENDISITT VED ST. OLAVS HOSPITAL Rekstad LC, Wasmuth HH, Seternes A, Grønbech JE, Bringeland EA

80 KOMPLIKASJONER VED AKUTT APPENDICITT. EN PROSPEKTIV OG EN RETROSPEKTIV SAMMENLIGNING Engebretsen B., Moger T.

81 PERFORERT AKUTT APPENDICITT VED SØRLANDET SYKEHUS KRISTIANSAND Nygaard AN, Hauss HJH, Mjåland OM

82 TRAUMATISKE MILTSKADER JULI 2006-JULI 2014 VED SØRLANDET SYKEHUS KRISTIANSAND Johnsen E, Bergøy Ø, Mjåland O

83 HELSERELATERT LIVSKVALITET HOS SYKELIG OVERVEKTIGE PASIENTER FEM ÅR ETTER GASTRISK BYPASS OG LIVSSTILSBEHANDLING Lund RSL, Lund RSL, Karlsen TIK, Sandbu RS, Hjelmesæth JH

84 HELSERELATERT LIVSKVALITET FØR OG TI ÅR ETTER OPERASJON FOR SYKELIG OVERVEKT. Aasprang A, Andersen JR, Våge V, Kolotkin RL, Natvig GK

85 VITAMINSTATUS OG KALSIUMMETABOLISME 5 ÅR ETTER GASTRISK BYPASS OG DUODENAL OMKOBLING HOS PASIENTER MED KMI 50 TIL 60 KG/M2: EN RANDOMISERT STUDIE Risstad H, Aasheim ET, Søvik TT, Engström M, Fagerland MW, Kristinsson JA, Bøhmer T, Hewitt S, Olbers T, Mala T,

86 CASTLEMANS SYKDOM -EN INDREMEDISINSK LIDELSE MED EN ENKEL KIRURGISK BEHANDLING Beiske cjb, Hoel hh, Beiske khb, Pomianowska ep, Yacub sy, Edwin be, Røsok bir

87 DIAFRAGMAHERNIE MED ILEUS - EN KASUISTIKK Kjellevold KK, Hopland OAH, Gaarder CG, Næss PAN, Torndsen ET

Gas

troe

ntro

logi


90

88 19.AUGUST 2014. HISTORIEN OM EN GALLEGANGSSKADE Moger T, Engebretsen B, Yaqub S, Bjørnbeth BA

89 KOMPLIKASJONSGJENNOMGANG, SAMT BRUK OG VURDERING AV INTRAOPERATIV KOLANGIOGRAFI VED GALLEOPERASJONER Sandø A, Valset T, Moger T, Engebretsen B

Kl. 10.00 – 10.30 Kaffe


91

Gastroenterologi – Barn

Onsdag 22. oktober Kl. 10.30 – 11.30 Sted: Saga A Møteleder: E. Kjæstad

90 RESULTATER ETTER NISSEN FUNDOPLIKASJON HOS BARN MED OG UTEN MULTIFUNKSJONSHEMMING Knatten CK, Knatten CK, Fyhn TJ, Kvello M, Edwin B, Schistad O, Emblem R, Bjørnland K

91 GASTROSTOMI HOS BARN PÅ RIKSHOSPITALET I PERIODEN 1994-2012 Kvello M, Åvitsland TL, Knatten CK, Aabakken L, Emblem R, Bjørnland K

92 ANOREKTAL MALFORMASJON HOS JENTER MED REKTOVESTIBULÆR FISTEL, STOMI ELLER IKKE? Valeberg M, Bjørnland K, Emblem R, Hagen TS

93 LANGTIDSRESULTATER ETTER OPERASJON FOR ØSOFAGUSATRESI Mikkelsen A.M., Møinichen U.I.M., Bjørnland K.B., Emblem R.E.

94 INNELIGGENDE BALLONGKATETER FOR BLOKKING AV ØSOFAGUS ETTER LUTSKADE Ertresvåg K, Aksnes G, Aabakken L, Emblem R

95 INVAGINASJON HOS 14 ÅR GAMMEL GUTT MED CYSTISK FIBROSE (CF) – EN KASUISTIKK Warberg E.A., Skari H.

Kl. 11.30 – 12.30 Lunsj


90

88 19.AUGUST 2014. HISTORIEN OM EN GALLEGANGSSKADE Moger T, Engebretsen B, Yaqub S, Bjørnbeth BA

89 KOMPLIKASJONSGJENNOMGANG, SAMT BRUK OG VURDERING AV INTRAOPERATIV KOLANGIOGRAFI VED GALLEOPERASJONER Sandø A, Valset T, Moger T, Engebretsen B

Kl. 10.00 – 10.30 Kaffe


91

Gastroenterologi – Barn

Onsdag 22. oktober Kl. 10.30 – 11.30 Sted: Saga A Møteleder: E. Kjæstad

90 RESULTATER ETTER NISSEN FUNDOPLIKASJON HOS BARN MED OG UTEN MULTIFUNKSJONSHEMMING Knatten CK, Knatten CK, Fyhn TJ, Kvello M, Edwin B, Schistad O, Emblem R, Bjørnland K

91 GASTROSTOMI HOS BARN PÅ RIKSHOSPITALET I PERIODEN 1994-2012 Kvello M, Åvitsland TL, Knatten CK, Aabakken L, Emblem R, Bjørnland K

92 ANOREKTAL MALFORMASJON HOS JENTER MED REKTOVESTIBULÆR FISTEL, STOMI ELLER IKKE? Valeberg M, Bjørnland K, Emblem R, Hagen TS

93 LANGTIDSRESULTATER ETTER OPERASJON FOR ØSOFAGUSATRESI Mikkelsen A.M., Møinichen U.I.M., Bjørnland K.B., Emblem R.E.

94 INNELIGGENDE BALLONGKATETER FOR BLOKKING AV ØSOFAGUS ETTER LUTSKADE Ertresvåg K, Aksnes G, Aabakken L, Emblem R

95 INVAGINASJON HOS 14 ÅR GAMMEL GUTT MED CYSTISK FIBROSE (CF) – EN KASUISTIKK Warberg E.A., Skari H.

Kl. 11.30 – 12.30 Lunsj

Gas

troe

ntro

logi


92


93

Gastroenterologi – Øvre

Onsdag 22. oktober Kl. 12.30 – 14.30 Sted: Saga A Møteleder: L.C. Rekstad og A. Ødegård

96 LAPAROSCOPIC DISTAL PANCREATIC RESECTION (LDPR) FOR DUCTAL ADENOCARCINOMA WITH AND WITHOUT EXTENDED SURGERY (ES) Shmavonyan M, Røsok BI, Kazaryan AM, Labori KJ, Yaqub S, Barkhatov L, Fretland ÅA, Waage A, Buanes T, Edwin B,

97 UTREDNING, KIRURGISK BEHANDLING OG OPPFØLGING AV PASIENTER MED NEVROENDOKRINE PANKREASSVULSTER – EN SKANDINAVISK SPØRREUNDERSØKELSE BLANT PANKREASKIRURGER Fernandes AM, Haugvik SP, Labori KJ, Gladhaug IP

98 KIRURGISK BEHANDLING AV NEVROENDOKRINT PANKREASKARSINOM (WHO G3): EN NORDISK KOMPARATIV STUDIE Haugvik SP, Janson ET, Knigge U, Gladhaug IP, Sørbye H

99 PASIENTRAPPORTERT LIVSVALITET SOM PROGNOSTISK PARAMETER FOR OVERLEVELSE VED PANCREASCANCER Baekelandt B, Nordby T, Hjermstad MJ, Bowitz Lothe IM, Heiberg T, Buanes T, Labori KJ

100 RESEKSJON AV BORDERLINE RESEKTABEL PANKREAS-OG PERIAMPULLÆR CANCER ETTER NEOADJUVANT BEHANDLING - ERFARINGER VED OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS Kleive DK, Line PDL, Berstad AB, Gladhaug IG, Labori KJL

101 MOLEKYLÆRE ANALYSER AV LEVERMETASTASER FRA COLORECTAL CANCER Dagenborg VD, Østrup O, Fretland ÅA, Skarpeteig V, Rødland EA, Mælandsmoe GM, Børresen-Dale AL, Ree AH, Edwin B, Flatmark K,

102 RESIDIVMØNSTER ETTER KIRURGISK BEHANDLING AV COLORECTALE LEVERMETASTASER. BETYR LOKALISASJONEN AV RESIDIVET NOE FOR OVERLEVELSEN? Angelsen JH, Viste A, Hoem D, Eide GE, Horn A

103 LEVERRESEKSJON FØR REKTUMRESEKSJON VED LOKALAVANSERT REKTUMCANCER MED SYNKRONE LEVERMETASTASER – ERFARINGER VED OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS Labori KJ, Guren M, Røsok B, Waage A, Larsen S, Dueland S, Edwin B, Bjørnbeth BA


92


93


Onsdag 22. oktober Kl. 12.30 – 14.30 Sted: Saga A Møteleder: L.C. Rekstad og A. Ødegård

96 LAPAROSCOPIC DISTAL PANCREATIC RESECTION (LDPR) FOR DUCTAL ADENOCARCINOMA WITH AND WITHOUT EXTENDED SURGERY (ES) Shmavonyan M, Røsok BI, Kazaryan AM, Labori KJ, Yaqub S, Barkhatov L, Fretland ÅA, Waage A, Buanes T, Edwin B,

97 UTREDNING, KIRURGISK BEHANDLING OG OPPFØLGING AV PASIENTER MED NEVROENDOKRINE PANKREASSVULSTER – EN SKANDINAVISK SPØRREUNDERSØKELSE BLANT PANKREASKIRURGER Fernandes AM, Haugvik SP, Labori KJ, Gladhaug IP

98 KIRURGISK BEHANDLING AV NEVROENDOKRINT PANKREASKARSINOM (WHO G3): EN NORDISK KOMPARATIV STUDIE Haugvik SP, Janson ET, Knigge U, Gladhaug IP, Sørbye H

99 PASIENTRAPPORTERT LIVSVALITET SOM PROGNOSTISK PARAMETER FOR OVERLEVELSE VED PANCREASCANCER Baekelandt B, Nordby T, Hjermstad MJ, Bowitz Lothe IM, Heiberg T, Buanes T, Labori KJ

100 RESEKSJON AV BORDERLINE RESEKTABEL PANKREAS-OG PERIAMPULLÆR CANCER ETTER NEOADJUVANT BEHANDLING - ERFARINGER VED OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS Kleive DK, Line PDL, Berstad AB, Gladhaug IG, Labori KJL

101 MOLEKYLÆRE ANALYSER AV LEVERMETASTASER FRA COLORECTAL CANCER Dagenborg VD, Østrup O, Fretland ÅA, Skarpeteig V, Rødland EA, Mælandsmoe GM, Børresen-Dale AL, Ree AH, Edwin B, Flatmark K,

102 RESIDIVMØNSTER ETTER KIRURGISK BEHANDLING AV COLORECTALE LEVERMETASTASER. BETYR LOKALISASJONEN AV RESIDIVET NOE FOR OVERLEVELSEN? Angelsen JH, Viste A, Hoem D, Eide GE, Horn A

103 LEVERRESEKSJON FØR REKTUMRESEKSJON VED LOKALAVANSERT REKTUMCANCER MED SYNKRONE LEVERMETASTASER – ERFARINGER VED OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS Labori KJ, Guren M, Røsok B, Waage A, Larsen S, Dueland S, Edwin B, Bjørnbeth BA

Gas

troe

ntro

logi


94

104 SPREDNINGS MØNSTER FOR KOLOREKTALE LEVERMETASTASER: SKAL FORMELLE LEVERRESEKSJONER BEGRENSES HVIS MULIG? Barkhatov L.I., Kazaryan A.M., Fretland Å.A., Røsok B., Waage A., Shmavonyan M., Edwin B.

105 5- OG 10-ÅRS OVERLEVELSE ETTER LAPAROSKOPISK LEVERRESEKSJON AV KOLOREKTALE METASTASER: FORVENTET OG REEL OVERLEVELSE. Barkhatov L.I., Kazaryan A.M., Fretland Å.A., Røsok B., Waage A., Shmavonyan M., Edwin B.

106 LIGRO-STUDIEN. EN NORDISK MULTISENTER RCT MELLOM ALPPS OG PVE/PL VED KIRURGISK BEHANDLING AV COLORECTALE LEVERMETASTASER OG LITEN FREMTIDIG LEVERREST. Røsok BI, Bjørnbeth BA

107 ALPPS: ”ASSOCIATING LIVER PARTITION AND PORTAL VEIN LIGATION FOR STAGED HEPATECTOMY”- RESULTATER OG ERFARINGER FRA OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS, RIKSHOSPITALET Pomianowska E, Labori KJ, Waage A, Skagemo C, Yaqub S, Bjørnbeth BA, Røsok BI

Kl. 14.30 – 15.00 Kaffe


95


Onsdag 22. oktober Kl. 15.00 – 16.30 Sted: Saga A Møteleder: K. Søreide og P. E. Storli

108 PER-ORAL ENDOSKOPISK MYOTOMI (POEM) I BEHANDLING AV AKALASI Pham KDC, Kunda R, Viste A, Hatlebakk JG

109 BENIGNE VENTRIKKEL- OG DUODENAL-INNGREP V/ SØRLANDETS SYKEHUS, KRISTIANSAND, 2004-2013, ET 10-ÅRSMATERIALE Larsen CS, Mjåland O

110 MALIGNE VENTRIKKELINNGREP VED SØRLANDETS SYKEHUS, KRISTIANSAND, 2004-2013, ET 10-ÅRSMATERIALE Larsen CS, Mjåland O

111 POSTOPERATIVE KOMPLIKASJONER, ERNÆRINGSTATUS, KROPPSSAMMENSETNING OG OVERLEVELSE ETTER ØVRE GI OG HPB KIRURGI Aahlin EK, Tranø G, Johns N, Horn A, Søreide JA, Bernstein A, Fearon K, Revhaug A, Lassen K

112 LIVSKVALITET, KOMPLIKASJONER, ERNÆRINGSSTATUS, SARKOPENI OG OVERLEVELSE ETTER ØVRE GI OG HPB KIRURGI Aahlin EK, Tranø G, Johns N, Horn A, Søreide JA, Bernstein A, Fearon K, Revhaug A, Lassen K

113 VENTRIKKELRESEKSJONER OG GASTREKTOMIER FOR ADENOCARCINOM VED UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE 2008-2011, 3-ÅRS OVERLEVELSE. Aahlin EK, Mortensen K, Kjæve J, Irtun Ø, Lassen K

114 LAPAROSKOPISK D2-RESEKSJON AV CANCER VENTRICULI VED AHUS Gaupset R, Langbach O, Røkke O

115 TO ÅR MED LAPARASKOPISK GASTREKTOMI FOR VENTRIKKELCANCER PÅ UNN Mortensen KE, Lassen K, Aahlin E, Kjæve J

116 ENDOSKOPISK SUBMUCOSAL DISSEKSJON I VENTRIKKEL: RESULTATER FRA EN OPPSTARTFASE Rushfeldt CR

Kl. 16.30 – 17.00 KaffeKl. 17.30 – 19.00 Generalforsamling NFGK


94

104 SPREDNINGS MØNSTER FOR KOLOREKTALE LEVERMETASTASER: SKAL FORMELLE LEVERRESEKSJONER BEGRENSES HVIS MULIG? Barkhatov L.I., Kazaryan A.M., Fretland Å.A., Røsok B., Waage A., Shmavonyan M., Edwin B.

105 5- OG 10-ÅRS OVERLEVELSE ETTER LAPAROSKOPISK LEVERRESEKSJON AV KOLOREKTALE METASTASER: FORVENTET OG REEL OVERLEVELSE. Barkhatov L.I., Kazaryan A.M., Fretland Å.A., Røsok B., Waage A., Shmavonyan M., Edwin B.

106 LIGRO-STUDIEN. EN NORDISK MULTISENTER RCT MELLOM ALPPS OG PVE/PL VED KIRURGISK BEHANDLING AV COLORECTALE LEVERMETASTASER OG LITEN FREMTIDIG LEVERREST. Røsok BI, Bjørnbeth BA

107 ALPPS: ”ASSOCIATING LIVER PARTITION AND PORTAL VEIN LIGATION FOR STAGED HEPATECTOMY”- RESULTATER OG ERFARINGER FRA OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS, RIKSHOSPITALET Pomianowska E, Labori KJ, Waage A, Skagemo C, Yaqub S, Bjørnbeth BA, Røsok BI

Kl. 14.30 – 15.00 Kaffe


95


Onsdag 22. oktober Kl. 15.00 – 16.30 Sted: Saga A Møteleder: K. Søreide og P. E. Storli

108 PER-ORAL ENDOSKOPISK MYOTOMI (POEM) I BEHANDLING AV AKALASI Pham KDC, Kunda R, Viste A, Hatlebakk JG

109 BENIGNE VENTRIKKEL- OG DUODENAL-INNGREP V/ SØRLANDETS SYKEHUS, KRISTIANSAND, 2004-2013, ET 10-ÅRSMATERIALE Larsen CS, Mjåland O

110 MALIGNE VENTRIKKELINNGREP VED SØRLANDETS SYKEHUS, KRISTIANSAND, 2004-2013, ET 10-ÅRSMATERIALE Larsen CS, Mjåland O

111 POSTOPERATIVE KOMPLIKASJONER, ERNÆRINGSTATUS, KROPPSSAMMENSETNING OG OVERLEVELSE ETTER ØVRE GI OG HPB KIRURGI Aahlin EK, Tranø G, Johns N, Horn A, Søreide JA, Bernstein A, Fearon K, Revhaug A, Lassen K

112 LIVSKVALITET, KOMPLIKASJONER, ERNÆRINGSSTATUS, SARKOPENI OG OVERLEVELSE ETTER ØVRE GI OG HPB KIRURGI Aahlin EK, Tranø G, Johns N, Horn A, Søreide JA, Bernstein A, Fearon K, Revhaug A, Lassen K

113 VENTRIKKELRESEKSJONER OG GASTREKTOMIER FOR ADENOCARCINOM VED UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE 2008-2011, 3-ÅRS OVERLEVELSE. Aahlin EK, Mortensen K, Kjæve J, Irtun Ø, Lassen K

114 LAPAROSKOPISK D2-RESEKSJON AV CANCER VENTRICULI VED AHUS Gaupset R, Langbach O, Røkke O

115 TO ÅR MED LAPARASKOPISK GASTREKTOMI FOR VENTRIKKELCANCER PÅ UNN Mortensen KE, Lassen K, Aahlin E, Kjæve J

116 ENDOSKOPISK SUBMUCOSAL DISSEKSJON I VENTRIKKEL: RESULTATER FRA EN OPPSTARTFASE Rushfeldt CR

Kl. 16.30 – 17.00 KaffeKl. 17.30 – 19.00 Generalforsamling NFGK

Gas

troe

ntro

logi


96

Gastroenterologi – Nedre

Torsdag 23. oktober Kl. 08.00 – 10.00 Sted: Saga A Møteleder: H. Wasmuth og B. S. Nedrebø

117 STENTBEHANDLING VED OBSTRUKSJON I COLON OG RECTUM. EN 10-ÅRS RETROSPEKTIV STUDIE FRA ET SENTRALSYKEHUS. Søreide O K, Gleditsch D, Dalen H, Lund T, Helander R

118 MISLYKKEDE FORSØK PÅ STENTBEHANDLING AV COLORECTALE OBSTRUKSJONER. EN 10-ÅRS RETROSPEKTIV STUDIE FRA ET SENTRALSYKEHUS. Lund T, Dalen H, Helander R, Gleditsch D, Søreide O K

119 D2 VS D3 HØYRESIDIG HEMIKOLEKTOMI FOR KANSER. SAMMENLIGNING AV KORTTIDS RESULTATER. WILLARD CD, Nesgård JM, Stimec B, Brun M, Reiertsen O, Bakka A, Edwin B, Dahl F, Pfeffer F, Ignjatovic D,

120 LYMFEKNUTEFANGST VED R0 RESEKSJON FOR HØYRESIDIG KOLONKANSER – EN SAMMENLIGNING MELLOM D2- OG ANATOMISK KORREKT D3-RESEKSJON WILLARD CD, Nesgård JM, Stimec B, Brun M, Reiertsen O, Bakka A, Edwin B, Pfeffer F, Thorsen Y, Ignjatovic D,

121 PLEXUS MESENTERIKUS SUPERIOR-DENERVASJON VED ANATOMISK KORREKT D3-HØYRE HEMICOLECTOMI – HVORDAN PÅVIRKER DET TARMFUNKSJONEN? Thorsen Y, Næsgaard JM, Stimec B, Brun M, Øresland T, Eriksen MT, Ignjatovic D

122 3D REKONSTRUKSJON AV EN SERIE HISTOLOGISKE SNITT FRA D3 OMRÅDET ETTER ANATOMISK KORREKT D3 HØYRE HEMIKOLEKTOMI-FINNES DET LYMFEKNUTER BAK A. OG V. MESENTERICA SUPERIOR I RESEKTATET? Luzon JA, Næsgaard JM, Stimec B, Færden AE, Thorsen Y, Anderson S, Ignjatovic D

123 KLINISK EVALUERING AV AKSELERERT RECOVERY I COLORECTAL KIRURGI: EN RANDOMISERT STUDIE AV OPTIMALISERT PERIOPERATIVT FORLØP. Forsmo HM, Pfeffer F, Rasdal A, Mohn AC, Erichsen C

124 INNFØRING AV ERAS-PROTOKOLL FOR COLORECTAL CANCER VED SØRLANDET SYKEHUS, KRISTIANSAND Mjåland OM, Seland Thue RGST, Backstrøm WB, Vårøy AWV, Mjåland OM


97

125 KORTTIDSRESULTATER ETTER LAPAROSKOPISK OG ÅPEN KOLOREKTAL KIRURGI VED DIAKONHJEMMET SYKEHUS Bringedal K, Refsum A, Husby A, Brudvik KW

126 1-ÅRS MORTALITET ETTER LAPAROSKOPISK RESEKSJON I BEHANDLING AV TYKKTARMS KREFT – EN NASJONAL KOHORT STUDIE Stormark K, Søreide K, Pfeffer F, Eriksen MT, Nedrebø BSO, Søreide JA, Kørner H

127 1-ÅRS OVERLEVELSE I EN NASJONAL KOHORT FOR PASIENTER KIRURGISK BEHANDLET FOR TYKKTARMS KREFT: BETYDNING AV ALDER OG SYKDOMSSTADIUM Stormark K, Søreide K, Pfeffer F, Eriksen MT, Kvaløy JT, Nedrebø BSO, Søreide JA, Kørner H

128 ROBOTASSISTERT LAPAROSKOPISK REKTUMKIRURGI VED UNN TROMSØ 2012-2014 Nymo LS, Mortensen K, Lindsethmo RO, Norderval S

Kl. 10.00 – 10.30 Kaffe


96


Torsdag 23. oktober Kl. 08.00 – 10.00 Sted: Saga A Møteleder: H. Wasmuth og B. S. Nedrebø

117 STENTBEHANDLING VED OBSTRUKSJON I COLON OG RECTUM. EN 10-ÅRS RETROSPEKTIV STUDIE FRA ET SENTRALSYKEHUS. Søreide O K, Gleditsch D, Dalen H, Lund T, Helander R

118 MISLYKKEDE FORSØK PÅ STENTBEHANDLING AV COLORECTALE OBSTRUKSJONER. EN 10-ÅRS RETROSPEKTIV STUDIE FRA ET SENTRALSYKEHUS. Lund T, Dalen H, Helander R, Gleditsch D, Søreide O K

119 D2 VS D3 HØYRESIDIG HEMIKOLEKTOMI FOR KANSER. SAMMENLIGNING AV KORTTIDS RESULTATER. WILLARD CD, Nesgård JM, Stimec B, Brun M, Reiertsen O, Bakka A, Edwin B, Dahl F, Pfeffer F, Ignjatovic D,

120 LYMFEKNUTEFANGST VED R0 RESEKSJON FOR HØYRESIDIG KOLONKANSER – EN SAMMENLIGNING MELLOM D2- OG ANATOMISK KORREKT D3-RESEKSJON WILLARD CD, Nesgård JM, Stimec B, Brun M, Reiertsen O, Bakka A, Edwin B, Pfeffer F, Thorsen Y, Ignjatovic D,

121 PLEXUS MESENTERIKUS SUPERIOR-DENERVASJON VED ANATOMISK KORREKT D3-HØYRE HEMICOLECTOMI – HVORDAN PÅVIRKER DET TARMFUNKSJONEN? Thorsen Y, Næsgaard JM, Stimec B, Brun M, Øresland T, Eriksen MT, Ignjatovic D

122 3D REKONSTRUKSJON AV EN SERIE HISTOLOGISKE SNITT FRA D3 OMRÅDET ETTER ANATOMISK KORREKT D3 HØYRE HEMIKOLEKTOMI-FINNES DET LYMFEKNUTER BAK A. OG V. MESENTERICA SUPERIOR I RESEKTATET? Luzon JA, Næsgaard JM, Stimec B, Færden AE, Thorsen Y, Anderson S, Ignjatovic D

123 KLINISK EVALUERING AV AKSELERERT RECOVERY I COLORECTAL KIRURGI: EN RANDOMISERT STUDIE AV OPTIMALISERT PERIOPERATIVT FORLØP. Forsmo HM, Pfeffer F, Rasdal A, Mohn AC, Erichsen C

124 INNFØRING AV ERAS-PROTOKOLL FOR COLORECTAL CANCER VED SØRLANDET SYKEHUS, KRISTIANSAND Mjåland OM, Seland Thue RGST, Backstrøm WB, Vårøy AWV, Mjåland OM


97

125 KORTTIDSRESULTATER ETTER LAPAROSKOPISK OG ÅPEN KOLOREKTAL KIRURGI VED DIAKONHJEMMET SYKEHUS Bringedal K, Refsum A, Husby A, Brudvik KW

126 1-ÅRS MORTALITET ETTER LAPAROSKOPISK RESEKSJON I BEHANDLING AV TYKKTARMS KREFT – EN NASJONAL KOHORT STUDIE Stormark K, Søreide K, Pfeffer F, Eriksen MT, Nedrebø BSO, Søreide JA, Kørner H

127 1-ÅRS OVERLEVELSE I EN NASJONAL KOHORT FOR PASIENTER KIRURGISK BEHANDLET FOR TYKKTARMS KREFT: BETYDNING AV ALDER OG SYKDOMSSTADIUM Stormark K, Søreide K, Pfeffer F, Eriksen MT, Kvaløy JT, Nedrebø BSO, Søreide JA, Kørner H

128 ROBOTASSISTERT LAPAROSKOPISK REKTUMKIRURGI VED UNN TROMSØ 2012-2014 Nymo LS, Mortensen K, Lindsethmo RO, Norderval S

Kl. 10.00 – 10.30 Kaffe

Gas

troe

ntro

logi


98


Torsdag 23. oktober Kl. 10.30 – 12.30 Sted: Saga A Møteleder: H. Forsmo og K. Stormark

129 RISIKOFAKTORER FOR KOLOREKTALE ANASTOMOSELEKKASJER VED AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS Eftang L.L., Jakobsen G.S., Shafique M., Færden A.E., Weyessa S., Øresland T., Eriksen M.T.

130 KREFTCELLER I BUKHULEN VED LOKALAVANSERT RECTUMCANCER Kristensen ATK, Solbakken A, Lind GE, Larsen SG, Giercksky KE, Lothe RA, Guren MG, Hovig E, Flatmark K

131 INTRAPERITONEAL KJEMOTERAPI MED MITOMYCIN C OG REGIONAL HYPERTERMI BEDRER OVERLEVELSE I EN ROTTEMODELL MED PERITONEAL MUCINØS CARCINOMATOSE Sørensen O, Andersen AM, Larsen SG, Giercksky K-E, Flatmark K

132 IMMUNOPECA- KLINISK UTPRØVING AV MOC31PE IMMUNTOKSIN VED PERITONEAL CARCINOMATOSE FRA COLORECTAL CANCER Frøysnes IS, Dueland S, Andersson Y, Fodstad Ø, Davidson B, Julsrud L, Giercksky KE, Larsen SG, Flatmark K

133 SKAL VI TILBY PASIENTER MED LOKALAVANSERT CANCER RECTI PRIMÆR- OG METASTASEBEHANDLING MED KURATIV INTENSJON? Mariathasan AB, Larsen SG, Giercksky K-E

134 MUTASJONER I BRAF OG KRAS IDENTIFISERER STADIESPESIFIKKE UNDERGRUPPERAV TYKKTARMSKREFT MED DÅRLIG PROGNOSE Merok MA

135 ENDOREKTAL ULTRALYD I KOMBINASJON MED ELASTOGRAFI FORBEDRER STAGING AV TIDLIG RECTUM CANCER. Beuke AC, Pfeffer F, Leh S, Røsler C, Waage JER

136 KLARER VI Å OVERHOLDE BEHANDLINGSTIDSGARANTIEN FOR COLORECTALE CANCERPASIENTER? Røkkum H, Kroepelien CF, Bondi J

137 IMPLEMENTERING AV ANTIBIOTIKAFRI BEHANDLING AV AKUTT UKOMPLISERT DIVERTIKULITT PÅ AHUS Brochmann N, Schultz JK, Jakobsen GS, Øresland T

138 SCANDIV: SCANDINAVISK MULTISENTERSTUDIE FOR SAMMENLIGNING AV LAPAROSKOPISK PERITONEAL LAVAGE OG


99

PRIMÆR RESEKSJON SOM BEHANDLING AV PERFORERT DIVERTIKULITT – FORELØPIGE RESULTATER Schultz JK, Yaqub S, Wallon C, Forsmo HM, Blecic L, Folkesson J, Buchwald P, Körner H, Øresland T

139 SIGMOIDEUMINVAGINASJON PER ANUM – EN KASUISTIKK Michelsen H, Bondi J

140 KASUISTIKK MED KIRURGISK BEHANDLING AV EN LIVSTRUENDE KOMPLIKASJON TIL FAMILIÆR VISCERAL MYOPATI Bock G, Holla Ø L, Isfoss B L

Kl. 12.30 – 13.30 Lunsj


98


Torsdag 23. oktober Kl. 10.30 – 12.30 Sted: Saga A Møteleder: H. Forsmo og K. Stormark

129 RISIKOFAKTORER FOR KOLOREKTALE ANASTOMOSELEKKASJER VED AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS Eftang L.L., Jakobsen G.S., Shafique M., Færden A.E., Weyessa S., Øresland T., Eriksen M.T.

130 KREFTCELLER I BUKHULEN VED LOKALAVANSERT RECTUMCANCER Kristensen ATK, Solbakken A, Lind GE, Larsen SG, Giercksky KE, Lothe RA, Guren MG, Hovig E, Flatmark K

131 INTRAPERITONEAL KJEMOTERAPI MED MITOMYCIN C OG REGIONAL HYPERTERMI BEDRER OVERLEVELSE I EN ROTTEMODELL MED PERITONEAL MUCINØS CARCINOMATOSE Sørensen O, Andersen AM, Larsen SG, Giercksky K-E, Flatmark K

132 IMMUNOPECA- KLINISK UTPRØVING AV MOC31PE IMMUNTOKSIN VED PERITONEAL CARCINOMATOSE FRA COLORECTAL CANCER Frøysnes IS, Dueland S, Andersson Y, Fodstad Ø, Davidson B, Julsrud L, Giercksky KE, Larsen SG, Flatmark K

133 SKAL VI TILBY PASIENTER MED LOKALAVANSERT CANCER RECTI PRIMÆR- OG METASTASEBEHANDLING MED KURATIV INTENSJON? Mariathasan AB, Larsen SG, Giercksky K-E

134 MUTASJONER I BRAF OG KRAS IDENTIFISERER STADIESPESIFIKKE UNDERGRUPPERAV TYKKTARMSKREFT MED DÅRLIG PROGNOSE Merok MA

135 ENDOREKTAL ULTRALYD I KOMBINASJON MED ELASTOGRAFI FORBEDRER STAGING AV TIDLIG RECTUM CANCER. Beuke AC, Pfeffer F, Leh S, Røsler C, Waage JER

136 KLARER VI Å OVERHOLDE BEHANDLINGSTIDSGARANTIEN FOR COLORECTALE CANCERPASIENTER? Røkkum H, Kroepelien CF, Bondi J

137 IMPLEMENTERING AV ANTIBIOTIKAFRI BEHANDLING AV AKUTT UKOMPLISERT DIVERTIKULITT PÅ AHUS Brochmann N, Schultz JK, Jakobsen GS, Øresland T

138 SCANDIV: SCANDINAVISK MULTISENTERSTUDIE FOR SAMMENLIGNING AV LAPAROSKOPISK PERITONEAL LAVAGE OG


99

PRIMÆR RESEKSJON SOM BEHANDLING AV PERFORERT DIVERTIKULITT – FORELØPIGE RESULTATER Schultz JK, Yaqub S, Wallon C, Forsmo HM, Blecic L, Folkesson J, Buchwald P, Körner H, Øresland T

139 SIGMOIDEUMINVAGINASJON PER ANUM – EN KASUISTIKK Michelsen H, Bondi J

140 KASUISTIKK MED KIRURGISK BEHANDLING AV EN LIVSTRUENDE KOMPLIKASJON TIL FAMILIÆR VISCERAL MYOPATI Bock G, Holla Ø L, Isfoss B L

Kl. 12.30 – 13.30 Lunsj

Gas

troe

ntro

logi


100


Torsdag 23. oktober Kl. 13.30 – 14.40 Sted: Saga A Møteleder: J.H. Træland

141 ANAL INKONTINENS ETTER PRIMÆRSUTUR AV OBSTETRISKE SFINKTERSKADER: BLE DE GODE RESULTATENE OPPRETTHOLDT? Humberset Ø, Jenssen R, Pedersen T, Vonen B, Norderval S

142 FÆRRE ENN EN AV TRE PASIENTER MED BETYDELIG ANAL INKONTINENS HAR BEHOV FOR KIRUGISK INNGREP ETTER TILSTREKKELIG KONSERVATIV BEHANDLING. Stedenfeldt M, Stedenfeldt M, Pedersen TK, Norderval S

143 EFFEKTEN AV SFINKTERPLASTIKK PÅ ANAL INKONTINENS ETTER SFINKTERSKADE Rydning A, Nordnes KD, Endreseth BH

144 BEHANDLINGSEFFEKT AV ANAL BULKING VED MANGLENDE RESPONS PÅ SAKRALNERVE MODULERING VED ANAL INKONTINENS ETTER OBSTETRISK SFINKTERSKADE Rydningen M, Rydning A, Dehli T, Lindsetmo RO, Norderval S

145 SAKRALNERVE MODULERING SAMMENLIGNET MED ANAL BULKING FOR ANAL INKONTINENS ETTER OBSTETRISK SFINKTERSKADE. EN KONTROLLERT RANDOMISERT STUDIE. RYDNINGEN M, RYDNING A, DEHLI T, LINDSETMO RO, NORDERVAL S

146 KIRURGISK BEHANDLING MED SAKRALNERVE MODULERING FOR ANAL INKONTINENS ETTER OBSTETRISK SFINKTERSKADE. Rydningen M, Rydning A, Dehli T, Lindsetmo RO, Norderval S

147 NASJONALT KVALITETSREGISTER FOR KIRURGISK BEHANDLING AV ANAL INKONTINENS Norderval S, Körner H, Teig C, Sahlin Y, Stedenfeldt M, Stordahl A, Øresland T, Rydning A

Kl. 14.40 – 15.10 Kaffe


101


Torsdag 23. oktober Kl. 15.10 – 16.50 Sted: Saga A Møteleder: K. Desserud og M. Osaland

148 KRONISK REKTAL ULCERASJON ETTER LANGVARIG BRUK AV NSAIDS SUPPOSITORIUM Gunnes TEG, Hauss HJH, Mjåland OM

149 KORRELERER POSTOPERATIV TARMFUNKSJON ETTER LAPAROSKOPISK FREMRE NETTPEXI MED ANOREKTALE VOLUMETRIFUNN? Loge E, Heggelund T, Larsen G.A., Naimy N, Færden A.E., Øresland T

150 LAPAROSKOPISKE ILEUSOPERASJONER VED BÆRUM SYKEHUS Krohn N, Bondi J

151 HVOR LANGT HAR VI KOMMET MED VÅRT BROKKREGISTER? Rosales R, Amlie E

152 IDENTIFISERING AV ELEKTIVE GASTROKIRURGISKE PASIENTER I ERNÆRINGSMESSIG RISIKO: SAMMENLIGNING AV SCREENING VERKTØYET NRS 2002 MED SINGEL VARIABLENE BMI, VEKTTAP, MATINNTAK OG ALBUMIN Fjeldstad SH, Rushfeldt C

153 NORSK KVALITETSREGISTER FOR GASTROKIRURGI (NORGAST): 8-MÅNEDERS RESULTATER Lassen K, Viste A, Eriksen MT, Körner H, Wasmuth H, Reiertsen O, Bjørnbeth BA, Norderval S

154 DELORMES ADVANCEMENT FLAP – ET GODT ALTERNATIV VED VENTRALE ANALFISTLER HOS KVINNER Løvvik KM

155 ADVANCEMENT FLAP OPERASJONER FOR KOMPLISERTE ANALFISTLER – RESULTATENE KAN FORBEDRES Løvvik KM, Dahl V

156 LAPAROSCOPIC REPAIR OF INCISIONAL HERNIA IN SOLID ORGAN-TRANSPLANTED PATIENTS: THE METHOD OF CHOICE? Lambrecht JR, Skauby M, Trondsen E, Vaktskjold A, Øyen OM

157 LAPAROSCOPIC VENTRAL HERNIA REPAIR: OUTCOMES IN PRIMARY VERSUS INCISIONAL HERNIAS - NO EFFECT OF DEFECT CLOSURE Lambrecht JR, Vaktskjold A, Trondsen E, Øyen OM, Reiertsen O

Kl.17.00 Generalforsamling Norsk Kirurgisk Forening


100


Torsdag 23. oktober Kl. 13.30 – 14.40 Sted: Saga A Møteleder: J.H. Træland

141 ANAL INKONTINENS ETTER PRIMÆRSUTUR AV OBSTETRISKE SFINKTERSKADER: BLE DE GODE RESULTATENE OPPRETTHOLDT? Humberset Ø, Jenssen R, Pedersen T, Vonen B, Norderval S

142 FÆRRE ENN EN AV TRE PASIENTER MED BETYDELIG ANAL INKONTINENS HAR BEHOV FOR KIRUGISK INNGREP ETTER TILSTREKKELIG KONSERVATIV BEHANDLING. Stedenfeldt M, Stedenfeldt M, Pedersen TK, Norderval S

143 EFFEKTEN AV SFINKTERPLASTIKK PÅ ANAL INKONTINENS ETTER SFINKTERSKADE Rydning A, Nordnes KD, Endreseth BH

144 BEHANDLINGSEFFEKT AV ANAL BULKING VED MANGLENDE RESPONS PÅ SAKRALNERVE MODULERING VED ANAL INKONTINENS ETTER OBSTETRISK SFINKTERSKADE Rydningen M, Rydning A, Dehli T, Lindsetmo RO, Norderval S

145 SAKRALNERVE MODULERING SAMMENLIGNET MED ANAL BULKING FOR ANAL INKONTINENS ETTER OBSTETRISK SFINKTERSKADE. EN KONTROLLERT RANDOMISERT STUDIE. RYDNINGEN M, RYDNING A, DEHLI T, LINDSETMO RO, NORDERVAL S

146 KIRURGISK BEHANDLING MED SAKRALNERVE MODULERING FOR ANAL INKONTINENS ETTER OBSTETRISK SFINKTERSKADE. Rydningen M, Rydning A, Dehli T, Lindsetmo RO, Norderval S

147 NASJONALT KVALITETSREGISTER FOR KIRURGISK BEHANDLING AV ANAL INKONTINENS Norderval S, Körner H, Teig C, Sahlin Y, Stedenfeldt M, Stordahl A, Øresland T, Rydning A

Kl. 14.40 – 15.10 Kaffe


101


Torsdag 23. oktober Kl. 15.10 – 16.50 Sted: Saga A Møteleder: K. Desserud og M. Osaland

148 KRONISK REKTAL ULCERASJON ETTER LANGVARIG BRUK AV NSAIDS SUPPOSITORIUM Gunnes TEG, Hauss HJH, Mjåland OM

149 KORRELERER POSTOPERATIV TARMFUNKSJON ETTER LAPAROSKOPISK FREMRE NETTPEXI MED ANOREKTALE VOLUMETRIFUNN? Loge E, Heggelund T, Larsen G.A., Naimy N, Færden A.E., Øresland T

150 LAPAROSKOPISKE ILEUSOPERASJONER VED BÆRUM SYKEHUS Krohn N, Bondi J

151 HVOR LANGT HAR VI KOMMET MED VÅRT BROKKREGISTER? Rosales R, Amlie E

152 IDENTIFISERING AV ELEKTIVE GASTROKIRURGISKE PASIENTER I ERNÆRINGSMESSIG RISIKO: SAMMENLIGNING AV SCREENING VERKTØYET NRS 2002 MED SINGEL VARIABLENE BMI, VEKTTAP, MATINNTAK OG ALBUMIN Fjeldstad SH, Rushfeldt C

153 NORSK KVALITETSREGISTER FOR GASTROKIRURGI (NORGAST): 8-MÅNEDERS RESULTATER Lassen K, Viste A, Eriksen MT, Körner H, Wasmuth H, Reiertsen O, Bjørnbeth BA, Norderval S

154 DELORMES ADVANCEMENT FLAP – ET GODT ALTERNATIV VED VENTRALE ANALFISTLER HOS KVINNER Løvvik KM

155 ADVANCEMENT FLAP OPERASJONER FOR KOMPLISERTE ANALFISTLER – RESULTATENE KAN FORBEDRES Løvvik KM, Dahl V

156 LAPAROSCOPIC REPAIR OF INCISIONAL HERNIA IN SOLID ORGAN-TRANSPLANTED PATIENTS: THE METHOD OF CHOICE? Lambrecht JR, Skauby M, Trondsen E, Vaktskjold A, Øyen OM

157 LAPAROSCOPIC VENTRAL HERNIA REPAIR: OUTCOMES IN PRIMARY VERSUS INCISIONAL HERNIAS - NO EFFECT OF DEFECT CLOSURE Lambrecht JR, Vaktskjold A, Trondsen E, Øyen OM, Reiertsen O

Kl.17.00 Generalforsamling Norsk Kirurgisk Forening

Gas

troe

ntro

logi


102


103

Karkirurgi

Onsdag 22. oktober Kl. 10.00 – 11.30 Sted: Nobel Møteleder: K. E. Kjørstad og T. Nyheim

158 BEHANDLING AV MYKOTISKE ANEURISMER OG PROTESEINFEKSJONER I ABDOMINALE AORTA Krohg-Sørensen K, Lingaas PS, Lindberg BR, Dorenberg E

159 EPIDEMIOLOGI AV RUMPERTE ABDOMINALE AORTAANEURISMER I EN VELLDEFINERT NORSK POPULASJON. Reite AR, Søreide KS, Lycke-Ellingsen KLE, Kvaløy JTK, Vetrhus MV

160 STENTGRAFT FOR SUPRARENALE OG THORAKOABDOMINALE AORTAANEURISMER VED HAUKELANDUNIVERSITETSSYKEHUS HALVORSEN H, JENSSEN G, WIRSCHING J, LAXDAL E, AMUNDSEN S, JØSSANG D, BRAATEN A, PEDERSEN G

161 TIDLIG ERFARING MED ENDOVASCULAR AORTIC SEALING (EVAS) FOR BEHANDLING AV RUMPERTE ABDOMINALE AORTA ANEURISMER (AAA). Mathisen SR, Zimmermann E, Brevik EA, Manoharan P, Rydningen H

162 OVERLEVELSE ETTER ABDOMINAL AORTA ANEURISME (AAA) BEHANDLING ØKER VED SAMTIDIG BRUK AV LIPID MODIFISERENDE MEDIKAMENTILL BEHANDLING Mathisen SR, Abdelnoor M

163 FAST-TRACK AORTAKIRURGI VED SØRLANDET SYKEHUS KRISTIANSAND Nygaard AN, Pettersen EMP, Rike CR, Ristic ZR, Pejic MP

164 AORTASCREENING VED SYKEPLEIERE OG RADIOGRAFER – RESSURSUTNYTTELSE OG OPPGAVEOVERFØRING Hofoss K, Haugtvedt T, Venberget HP, Folmo M, Gjestvang G, Jørgensen JJ

165 ANEURISME SYKDOM – GLYKEMISK STATUS OG MORTALITET. Hjellestad I.D., Søfteland E., Nilsen R.M., Jonung T.

166 ROSUVASTATIN REDUSERER KAROTISPLAKKHØYDE HOS PASIENTER MED REVMATISK LEDDSYKDOM Hisdal J, Rollefstad S, Ikdahl E, Holme I, Olsen I, Kvien T.K., Semb A.G.

Kl. 11.30 – 12.30 Lunsj


102


103

Karkirurgi

Onsdag 22. oktober Kl. 10.00 – 11.30 Sted: Nobel Møteleder: K. E. Kjørstad og T. Nyheim

158 BEHANDLING AV MYKOTISKE ANEURISMER OG PROTESEINFEKSJONER I ABDOMINALE AORTA Krohg-Sørensen K, Lingaas PS, Lindberg BR, Dorenberg E

159 EPIDEMIOLOGI AV RUMPERTE ABDOMINALE AORTAANEURISMER I EN VELLDEFINERT NORSK POPULASJON. Reite AR, Søreide KS, Lycke-Ellingsen KLE, Kvaløy JTK, Vetrhus MV

160 STENTGRAFT FOR SUPRARENALE OG THORAKOABDOMINALE AORTAANEURISMER VED HAUKELANDUNIVERSITETSSYKEHUS HALVORSEN H, JENSSEN G, WIRSCHING J, LAXDAL E, AMUNDSEN S, JØSSANG D, BRAATEN A, PEDERSEN G

161 TIDLIG ERFARING MED ENDOVASCULAR AORTIC SEALING (EVAS) FOR BEHANDLING AV RUMPERTE ABDOMINALE AORTA ANEURISMER (AAA). Mathisen SR, Zimmermann E, Brevik EA, Manoharan P, Rydningen H

162 OVERLEVELSE ETTER ABDOMINAL AORTA ANEURISME (AAA) BEHANDLING ØKER VED SAMTIDIG BRUK AV LIPID MODIFISERENDE MEDIKAMENTILL BEHANDLING Mathisen SR, Abdelnoor M

163 FAST-TRACK AORTAKIRURGI VED SØRLANDET SYKEHUS KRISTIANSAND Nygaard AN, Pettersen EMP, Rike CR, Ristic ZR, Pejic MP

164 AORTASCREENING VED SYKEPLEIERE OG RADIOGRAFER – RESSURSUTNYTTELSE OG OPPGAVEOVERFØRING Hofoss K, Haugtvedt T, Venberget HP, Folmo M, Gjestvang G, Jørgensen JJ

165 ANEURISME SYKDOM – GLYKEMISK STATUS OG MORTALITET. Hjellestad I.D., Søfteland E., Nilsen R.M., Jonung T.

166 ROSUVASTATIN REDUSERER KAROTISPLAKKHØYDE HOS PASIENTER MED REVMATISK LEDDSYKDOM Hisdal J, Rollefstad S, Ikdahl E, Holme I, Olsen I, Kvien T.K., Semb A.G.

Kl. 11.30 – 12.30 Lunsj

Kar

kiru

rgi o

g Th

orax

kiru

rgi


104

Karkirurgi

Onsdag 22. oktober Kl. 12.30 – 14.00 Sted: Nobel Møteleder: E. Laxdal og K. Myhre

167 HYBRIDOPERASJONER FOR CLAUDICATIO INTERMITTENS OG KRITISK ISCHEMI ER EFFEKTIVE OG HOLDBARE Altreuther M, Mattsson E

168 2,5 ADVENTITIA CYSTER? Nybø TM, Vetrhus M

169 ONE BOUT OF CALF RAISES INDUCES IMPROVEMENT OF MITOCHONDRIAL FUNCTION IN CLAUDICANTS van Schaardenburgh M, Wohlwend M, Rognmo Ø, Matttsson E

170 A REMOVABLE STENT DOES NOT INDUCE RESTENOSIS Mattsson EJR, Manstad-Hulaas F

171 VEILEDET TRENING OG LIVSSTILSENDRINGSKURS FOR KLAUDIKANTER VED SØRLANDET SYKEHUS KRISTIANSAND. Pettersen EM, Rike C, Ristic Z, Peijc M

172 ETTERUNDERSØKELSE AV A-V FISTLER ANLAGT VED KARAVDELINGEN, OUS, AKER/ULLEVÅL I PERIODEN 2009-2013 Jensen LP, Olstad OA, Jørgensen JJ

173 AKUTT MESENTERIAL ISKEMI – UTREDNING OG BEHANDLING.Rabben T, Sundhagen JO, Kløw NE, Sandbæk G, Kazmi SSH

174 KAN MIKROVASKULÆRE MÅLINGER I HUD PREDIKTERE OVERLEVELSE AV ARM MED TRAUMATISK BETINGET ISCHEMI.Kvernebo K, Wester T, Kvernebo TS, Jørgensen JJ, Nygaard CS, Tran V, Olstad OA


Kl. 14.00 – 14.30 Kaffe


105

Karkirurgi

Torsdag 22. oktober Kl. 08.00 – 09.40 Sted: Nobel Møteleder: T. Dahl og F. Reier-Nilsen

176 NUTCRACKER SYNDROME - EN KASUISTIKK Osnes EK, Grøtta OJ, Sandbæk G, Rosales A

177 AVSVIDD INTRODUCER ETTER EVLA: TRE KASUISTIKKER Breuer RG, Vennesland Ø

178 ENDOVENØS LASERABLASJON AV VENA SAPHENA MAGNA ALENE ELLER I KOMBINASJON MED FLEBEKTOMI Lohne F, Vennesland JB, Vennesland Ø

179 BEHANDLING AV VARICER MED EVLA UTEN TILLEGGSPROSEDYRE Vennesland JB, Lohne F, Vennesland Ø

180 ENDOVASKULÆR ENDOVENØS CYANOACRYLATE EMBOLISERING AV VENA SAPHENA MAGNA (GSV) VENA SAPHENA PARVA (SSV) OG FREMRE LÅRGREN (AAGSV) MED VENASEALTM SAPHEON CLOSURE SYSTEM. Schelp Carl Henrik

181 KOSTNAD-NYTTE ANALYSE AV FEM KIRURGISKE TEKNIKKER FOR BEHANDLING AV VENA SAPHENA MAGNA VARICER: HØY LIGATUR OG STRIPPING, LASERABLASJON, RADIOFREKVENSABLASJON, DAMPSKLEROSERING OG LIMEMBOLISERING Inderhaug EI, Schelp CH, Glambæk I, Kristiansen IK

182 CAROTIS-AKSILLÆR BYPASS: GAMMEL OPERASJON MED NY INDIKASJON HALVORSEN H, LAXDAL E, AMUNDSEN S, PEDERSEN G

183 EVERSJONS-ENDARTEREKTOMI FOR CAROTISSTENOSE Pedersen G, Laxdal E, Gubberud E, Gleditsch E, Amundsen S, Halvorsen H

184 ENDARTEREKTOMI FOR ASYMPTOMATISK CAROTISSTENOSE Pedersen G, Johnsen L, Walde K, Kjøsnes T, Halvorsen H, Gubberud E, Gleditsch E, Amundsen S, Jonung T, Laxdal E,

185 ARTERIOVENØSE FISTLER PÅ HALSEN Slagsvold CE, Morken B, Stranden E

Kl. 09.40 – 10.10 Kaffe

Kl.10.30 - 12.30 Årsmøte Norsk Karkirurgisk Forening


104

Karkirurgi

Onsdag 22. oktober Kl. 12.30 – 14.00 Sted: Nobel Møteleder: E. Laxdal og K. Myhre

167 HYBRIDOPERASJONER FOR CLAUDICATIO INTERMITTENS OG KRITISK ISCHEMI ER EFFEKTIVE OG HOLDBARE Altreuther M, Mattsson E

168 2,5 ADVENTITIA CYSTER? Nybø TM, Vetrhus M

169 ONE BOUT OF CALF RAISES INDUCES IMPROVEMENT OF MITOCHONDRIAL FUNCTION IN CLAUDICANTS van Schaardenburgh M, Wohlwend M, Rognmo Ø, Matttsson E

170 A REMOVABLE STENT DOES NOT INDUCE RESTENOSIS Mattsson EJR, Manstad-Hulaas F

171 VEILEDET TRENING OG LIVSSTILSENDRINGSKURS FOR KLAUDIKANTER VED SØRLANDET SYKEHUS KRISTIANSAND. Pettersen EM, Rike C, Ristic Z, Peijc M

172 ETTERUNDERSØKELSE AV A-V FISTLER ANLAGT VED KARAVDELINGEN, OUS, AKER/ULLEVÅL I PERIODEN 2009-2013 Jensen LP, Olstad OA, Jørgensen JJ

173 AKUTT MESENTERIAL ISKEMI – UTREDNING OG BEHANDLING.Rabben T, Sundhagen JO, Kløw NE, Sandbæk G, Kazmi SSH

174 KAN MIKROVASKULÆRE MÅLINGER I HUD PREDIKTERE OVERLEVELSE AV ARM MED TRAUMATISK BETINGET ISCHEMI.Kvernebo K, Wester T, Kvernebo TS, Jørgensen JJ, Nygaard CS, Tran V, Olstad OA


Kl. 14.00 – 14.30 Kaffe


105

Karkirurgi

Torsdag 22. oktober Kl. 08.00 – 09.40 Sted: Nobel Møteleder: T. Dahl og F. Reier-Nilsen

176 NUTCRACKER SYNDROME - EN KASUISTIKK Osnes EK, Grøtta OJ, Sandbæk G, Rosales A

177 AVSVIDD INTRODUCER ETTER EVLA: TRE KASUISTIKKER Breuer RG, Vennesland Ø

178 ENDOVENØS LASERABLASJON AV VENA SAPHENA MAGNA ALENE ELLER I KOMBINASJON MED FLEBEKTOMI Lohne F, Vennesland JB, Vennesland Ø

179 BEHANDLING AV VARICER MED EVLA UTEN TILLEGGSPROSEDYRE Vennesland JB, Lohne F, Vennesland Ø

180 ENDOVASKULÆR ENDOVENØS CYANOACRYLATE EMBOLISERING AV VENA SAPHENA MAGNA (GSV) VENA SAPHENA PARVA (SSV) OG FREMRE LÅRGREN (AAGSV) MED VENASEALTM SAPHEON CLOSURE SYSTEM. Schelp Carl Henrik

181 KOSTNAD-NYTTE ANALYSE AV FEM KIRURGISKE TEKNIKKER FOR BEHANDLING AV VENA SAPHENA MAGNA VARICER: HØY LIGATUR OG STRIPPING, LASERABLASJON, RADIOFREKVENSABLASJON, DAMPSKLEROSERING OG LIMEMBOLISERING Inderhaug EI, Schelp CH, Glambæk I, Kristiansen IK

182 CAROTIS-AKSILLÆR BYPASS: GAMMEL OPERASJON MED NY INDIKASJON HALVORSEN H, LAXDAL E, AMUNDSEN S, PEDERSEN G

183 EVERSJONS-ENDARTEREKTOMI FOR CAROTISSTENOSE Pedersen G, Laxdal E, Gubberud E, Gleditsch E, Amundsen S, Halvorsen H

184 ENDARTEREKTOMI FOR ASYMPTOMATISK CAROTISSTENOSE Pedersen G, Johnsen L, Walde K, Kjøsnes T, Halvorsen H, Gubberud E, Gleditsch E, Amundsen S, Jonung T, Laxdal E,

185 ARTERIOVENØSE FISTLER PÅ HALSEN Slagsvold CE, Morken B, Stranden E

Kl. 09.40 – 10.10 Kaffe

Kl.10.30 - 12.30 Årsmøte Norsk Karkirurgisk Forening

Kar

kiru

rgi o

g Th

orax

kiru

rgi


106


107

Thoraxkirurgi

Fredag 24. oktober Kl. 09.00 – 10.00 Sted: Nobel Møteleder: Dahle og Bartnes

186 VÆSKELEKKASJE VED SAMTIDIG BRUK AV HJERTE-LUNGEMASKIN OG AORTABALLONGPUMPE I EN DYREEKSPERIMENTELL MODELL. Lundemoen S, Kvalheim VL, Mongstad A, Andersen KS, Grong K, Husby P

187 AORTABALLONGPUMPE I KOMBINASJON MED EKSTRAKORPOREAL SIRKULAJON REDUSERER ORGANPERFUSJON UNDER DIAFRAGMA. Lundemoen S, Kvalheim VL, Svendsen ØS, Mongstad A, Andersen KS, Grong K, Husby P

188 SJEKKLISTE REDUSERER KOMPLIKASJONER OG LIGGETID Haugen AS, Haugen AS, Søfteland E, Almeland SK, Vonen B, Sevdalis N, Eide GE, Nortvedt MW, Harthug S

189 BEHANDLING AV AKSIDENTELL HYPOTERMI MED HLM/ECMO VED OUS Majak P, Svennevig JL, Koldsland S, Fiane AE

190 TRISCUSPIDALPLASTIKK 42 ÅR ETTER PENETRERENDE HJERTESKADE Majak P, Braathen B, Hagen OA, Hagen OM

191 BEHANDLING AV AKUTT AORTADISSEKSJON, TYPE A VED THORAXKIRURGISK AVDELING, RIKSHOSPITALET LINDBERG BRL, LINGAAS PSL, KROHG-SØRENSEN KK-S

Kl. 10.00 – 10.30 Kaffe


107

Thoraxkirurgi

Fredag 24. oktober Kl. 09.00 – 10.00 Sted: Nobel Møteleder: Dahle og Hoel

186 VÆSKELEKKASJE VED SAMTIDIG BRUK AV HJERTE-LUNGEMASKIN OG AORTABALLONGPUMPE I EN DYREEKSPERIMENTELL MODELL.

Lundemoen S, Kvalheim VL, Mongstad A, Andersen KS, Grong K, Husby P

187 AORTABALLONGPUMPE I KOMBINASJON MED EKSTRAKORPOREAL SIRKULAJON REDUSERER ORGANPERFUSJON UNDER DIAFRAGMA.

Lundemoen S, Kvalheim VL, Svendsen ØS, Mongstad A, Andersen KS, Grong K, Husby P

188 SJEKKLISTE REDUSERER KOMPLIKASJONER OG LIGGETID Haugen AS, Haugen AS, Søfteland E, Almeland SK, Vonen B, Sevdalis N, Eide

GE, Nortvedt MW, Harthug S

189 BEHANDLING AV AKSIDENTELL HYPOTERMI MED HLM/ECMO VED OUS

Majak P, Svennevig JL, Koldsland S, Fiane AE

190 TRISCUSPIDALPLASTIKK 42 ÅR ETTER PENETRERENDE HJERTESKADE

Majak P, Braathen B, Hagen OA, Hagen OM

191 BEHANDLING AV AKUTT AORTADISSEKSJON, TYPE A VED THORAXKIRURGISK AVDELING, RIKSHOSPITALET

LINDBERG BRL , LINGAAS PSL, KROHG-SØRENSEN KK-S

Kl. 10.00 – 10.30 Kaffe


108

Thoraxkirurgi

Fredag 24. oktober Kl. 10.30 – 11.30 Sted: Nobel Møteleder: Nordhaug og Haaverstad

192 POLARISERENDE VERSUS DEPOLARISERENDE KARDIOPLEGI MED REPETERT, KALD, OKSYGENERT BLOD I EN EKSPERIMENTELL DYREMODELL Aass T, Stangeland L, Moen CA, Dahle GO, Salminen P-R, Eliassen F, Urban M, Matre K, Haaverstad R, Grong K,

193 HJERTEKLAFFEKIRURGI FOR INFEKSIØS ENDOKARDITT HOS INTRAVENØSE RUSMISBRUKERE VED HAUKELAND UNIVERSITETSSYKEHUS I PERIODEN 2001-2013 Østerdal O, Wendelbo Ø, Jordal S, Sjursen H, Salminen PR, Haaverstad R

194 PERFUSJONSSTRATEGI OG RESULTATER VED AORTABUEKIRURGI Ellensen VS, Hjelmeland B, Nesheim K, Haaverstad R

195 BEHANDLING AV MALIGNE LUNGETUMORES MED RADIOFREKVENSABLASJON Hjelmeland B, Panchakulasingam K, Haaverstad R

196 15 ÅR MED ENDOVASKULÆR BEHANDLING I THORAKALE AORTA VED HAUKELAND UNIVERSITETSSYKEHUS Tønnessen TC, Aass T, Pedersen G, Amundsen S, Wirsching J, Braaten A, Jenssen GL, Haaverstad R

197 ”FROZEN ELEPHANT TRUNK” HYBRID PROSEDYRE - TIDLIGE ERFARINGER FRA HAUKELAND UNIVERSITETSSYKEHUS Haaverstad R, Aass T, Ellensen VS

Kl. 11.30 – 12.30 Lunsj

Kl. 12.30 – 13.30 Symposium:

Guidelines in surgical ablation for atrial fibrillation. Professor Joel Dunning

Kl. 13.30 – 14.00 Kaffe


109

Thoraxkirurgi


198 FOKUSERT ULTRALYDUNDERSØKELSE AV PLEURA OG PERIKARD HOS HJERTEOPERERTE UTFØRT AV SYKEPLEIER I TIDLIG POSTOPERATIV FASE. Dalen H, Wahba A, Hammer AM, Sagen O, Olsen Ø, Skjetne K, Kleinau JO, Graven T

199 OPERASJONSVARIGHET OG SYKEHUSOPPHOLD ETTER VATS-LOBEKTOMI Wahba A, Haram PM, Winnerkvist A, Nordhaug DO, Karevold A

200 FJERN ISKEMISK PREKONDISJONERING AKTIVERER PROTEIN KINASE B I VENSTRE VENTRIKKEL HOS PASIENTER SOM GJENNOMGÅR KORONARKIRURGI Slagsvold KH, Moreira JBN, Høydal MA, Rognmo Ø, Wisløff U, Bye A, Nordhaug D1,2, Karevold A1, Winnerkvist A1, Wahba A1,2 D

201 HVORDAN PÅVIRKER PROTAMIN TESTDOSE ACT-VERDI Nyeng CCF, Stenseth R, Wahba A

202 TIDLIGE RESULATER ETTER KORONARKIRURGI Pettersen Ø, Winnerkvist A, Wahba A, Karevold A, Haram PM, Stenvik MN, Wiseth R, Hegbom K, Nordhaug DO

203 20 ÅR NORSK HJERTEKIRURGIREGISTER. RESULTATER OG VEIEN VIDERE Svennevig JL


109

Thoraxkirurgi


198 FOKUSERT ULTRALYDUNDERSØKELSE AV PLEURA OG PERIKARD HOS HJERTEOPERERTE UTFØRT AV SYKEPLEIER I TIDLIG POSTOPERATIV FASE.

Dalen H, Wahba A, Hammer AM, Sagen O, Olsen Ø, Skjetne K, Kleinau JO, Graven T

199 OPERASJONSVARIGHET OG SYKEHUSOPPHOLD ETTER VATS-LOBEKTOMI

Wahba A, Haram PM, Winnerkvist A, Nordhaug DO, Karevold A

200 FJERN ISKEMISK PREKONDISJONERING AKTIVERER PROTEIN KINASE B I VENSTRE VENTRIKKEL HOS PASIENTER SOM GJENNOMGÅR KORONARKIRURGI

Slagsvold KH, Moreira JBN, Høydal MA, Rognmo Ø, Wisløff U, Bye A, Nordhaug D1,2, Karevold A1, Winnerkvist A1, Wahba A1,2 D

201 HVORDAN PÅVIRKER PROTAMIN TESTDOSE ACT-VERDI Nyeng CCF, Stenseth R, Wahba A

202 TIDLIGE RESULATER ETTER KORONARKIRURGI Pettersen Ø, Winnerkvist A, Wahba A, Karevold A, Haram PM, Stenvik MN,

Wiseth R, Hegbom K, Nordhaug DO

203 UTGÅR


110


111

Mamma / endokrin kirurgi



Kl. 14.00 – 14.30 Kaffe

Frie foredrag – onkoplastisk kirurgi Kl. 14.30 – 16.00 Møteleder: Emma Hansson

204 SUBCUTAN MASTECTOMI OG PRIMÆR REKONSTRUKSJON VED SYKEHUSET INNLANDET HAMAR Oskal L, Nicodemus N, Tonvang G


206 LOKOREGIONALE TILBAKEFALL VED HUDBESPARENDE MASTECTOMI OG PRIMÆR REKONSTRUKSJON MED IMPLANTAT VED DRAMMEN SYKEHUS-RESULTATER SÅ LANGT SKJERVEN HK, STUBBERUD K


Plastik kirurgi - Tre presentasjoner følger etter de fire mamma kirurgiske presentasjonene: Abstrakt nr: 1, 2 og 3.


110


111




Kl. 14.00 – 14.30 Kaffe

Frie foredrag – onkoplastisk kirurgi Kl. 14.30 – 16.00 Møteleder: Emma Hansson

204 SUBCUTAN MASTECTOMI OG PRIMÆR REKONSTRUKSJON VED SYKEHUSET INNLANDET HAMAR Oskal L, Nicodemus N, Tonvang G


206 LOKOREGIONALE TILBAKEFALL VED HUDBESPARENDE MASTECTOMI OG PRIMÆR REKONSTRUKSJON MED IMPLANTAT VED DRAMMEN SYKEHUS-RESULTATER SÅ LANGT SKJERVEN HK, STUBBERUD K


Plastik kirurgi - Tre presentasjoner følger etter de fire mamma kirurgiske presentasjonene: Abstrakt nr: 1, 2 og 3.

Mam

ma-

og

en

dokr

in k

irur

gi


112


Onsdag 23. oktober Kl. 16.30 – 17.30 Sted: Saga C Møteleder: B. Brandt og R. Vik

208 IDENTIFISERING AV BRCA1 OG BRCA2 MUTASJONSBÆRERE HOS PASIENTER MED NYDIAGNOSTISERT BRYSTKREFT Karsrud I, Schlichting E, Mæhle L, Ariansen S

209 FORLØPSTIDER FOR BRYSTKREFT – ETTERFØLGES DE NASJONALE ANBEFALINGENE VED UNN HF? Folkow M, Hansen MH

210 DET MANNLIGE BRYST - UTREDNING AV KUL I BRYSTET TANGERUD Å, POTAPENKO I, SKJERVEN HK

211 DIABETISK MASTOPATI Fritzman BF

212 INTRAOPERATIV STRÅLEBEHANDLING (IORT) VED BRYSTBEVARENDE OPERASJON – TARGITSTUDIEN - 5 ÅRS OPPDATERING (08-2014) Fjøsne HE, Helset K, Frengen J, Lundgren S

213 TAPPING AV SEROM ETTER ABLATIO OG/ELLER AKSILLEDISSEKSJON Schou Bredal ISB, Sørensen EM, Kraglund KH, Svanevik MB, Schlichting E


113


Torsdag 23. oktober Kl. 10.00 – 11.20 Sted: Saga B Møteleder: L. Tøsti og Hans Fjøsne

214 ANAPLASTISK THYREOIDEACARSINOM VED ST OLAVS HOSPITAL Helset K., Engstrøm M.J., Fjøsne H.E.

215 RELATIV THYROGLOBULIN-STIGNING ETTER ADMINISTRERING AV HUMANT REKOMBINANT TSH KORRELERER INVERST MED PROGNOSTISKE PASIENTGRUPPER VED DIFFERENSIERT THYREOIDEACANCER Todal MJ, Brauckhoff K, Biermann M, Aas T, Feridooni A, Varhaug JE, Brauckhoff M, Viste K, Bjørnevik AT

216 MULTIPPEL ENDOKRIN NEOPLASI TYPE 2. KLINISK FORLØP AV MEDULLÆRT THYREOIDEACARCINOM HOS INDEX- OG SCREENING PASIENTER. EN NASJONAL MULTISENTER-STUDIE. Opsahl EM, Bjøro Da det er flere forfattere enn 10, blir det skrevet flere per linje. T, Mæhle LO, Brauckhoff og Engebretsen K og LF, Sigstad og Grøholt E og KK, Akslen og Helset LA og K, Svartberg og Jørgensen J og LH, Varhaug og Åsberg JE og AE, Sjursen og Johnsrud W og C, Brauckhoff M,

217 MEDULÆRT THYREOIDEACRCINOM HOS BARN MED MEN 2B I NORGE. KLINISKE FORLØP VED EN SVÆRT SJELDNE SYKDOMMEN Opsahl EM, Åsberg AE, Bjøro T, Mæhle LO, Engebretsen LF, Grøholt KK, Akslen LA, Jørgensen LH, Varhaug JE, Brauckhoff M,

218 HEMITHYREOIDEKTOMI VED MEDULLÆR THYREOIDEACANCER Brauckhoff K, Aas T, Nordbø Y, Brauckhoff M

219 KLINISK FORLØP ETTER TOTAL PARATHYREOIDEKTOMI OG SIMULTAN AUTOTRANSPLANTASJON AV PARATHYREOIDEA VEV VED HYPERPARATHYREOIDISME Brauckhoff K, Aas T, Brauckhoff M

220 REDUSERT FOREKOMST AV SEKUNDÆR HYPERPARATHYROIDISME VED HØYT NIVÅ AV VITAMIN D 2 ÅR ETTER GASTRISK BYPASS. Hewitt S, Aasheim ET, Søvik TT, Jahnsen J, Kristinsson J, Eriksen EF, Mala T

221 NON-RECURRENT N. RECURRENS. EN FALLGRUVE VED HALSKIRURGI Gravdehaug B


112


Onsdag 23. oktober Kl. 16.30 – 17.30 Sted: Saga C Møteleder: B. Brandt og R. Vik

208 IDENTIFISERING AV BRCA1 OG BRCA2 MUTASJONSBÆRERE HOS PASIENTER MED NYDIAGNOSTISERT BRYSTKREFT Karsrud I, Schlichting E, Mæhle L, Ariansen S

209 FORLØPSTIDER FOR BRYSTKREFT – ETTERFØLGES DE NASJONALE ANBEFALINGENE VED UNN HF? Folkow M, Hansen MH

210 DET MANNLIGE BRYST - UTREDNING AV KUL I BRYSTET TANGERUD Å, POTAPENKO I, SKJERVEN HK

211 DIABETISK MASTOPATI Fritzman BF

212 INTRAOPERATIV STRÅLEBEHANDLING (IORT) VED BRYSTBEVARENDE OPERASJON – TARGITSTUDIEN - 5 ÅRS OPPDATERING (08-2014) Fjøsne HE, Helset K, Frengen J, Lundgren S

213 TAPPING AV SEROM ETTER ABLATIO OG/ELLER AKSILLEDISSEKSJON Schou Bredal ISB, Sørensen EM, Kraglund KH, Svanevik MB, Schlichting E


113


Torsdag 23. oktober Kl. 10.00 – 11.20 Sted: Saga B Møteleder: L. Tøsti og Hans Fjøsne

214 ANAPLASTISK THYREOIDEACARSINOM VED ST OLAVS HOSPITAL Helset K., Engstrøm M.J., Fjøsne H.E.

215 RELATIV THYROGLOBULIN-STIGNING ETTER ADMINISTRERING AV HUMANT REKOMBINANT TSH KORRELERER INVERST MED PROGNOSTISKE PASIENTGRUPPER VED DIFFERENSIERT THYREOIDEACANCER Todal MJ, Brauckhoff K, Biermann M, Aas T, Feridooni A, Varhaug JE, Brauckhoff M, Viste K, Bjørnevik AT

216 MULTIPPEL ENDOKRIN NEOPLASI TYPE 2. KLINISK FORLØP AV MEDULLÆRT THYREOIDEACARCINOM HOS INDEX- OG SCREENING PASIENTER. EN NASJONAL MULTISENTER-STUDIE. Opsahl EM, Bjøro Da det er flere forfattere enn 10, blir det skrevet flere per linje. T, Mæhle LO, Brauckhoff og Engebretsen K og LF, Sigstad og Grøholt E og KK, Akslen og Helset LA og K, Svartberg og Jørgensen J og LH, Varhaug og Åsberg JE og AE, Sjursen og Johnsrud W og C, Brauckhoff M,

217 MEDULÆRT THYREOIDEACRCINOM HOS BARN MED MEN 2B I NORGE. KLINISKE FORLØP VED EN SVÆRT SJELDNE SYKDOMMEN Opsahl EM, Åsberg AE, Bjøro T, Mæhle LO, Engebretsen LF, Grøholt KK, Akslen LA, Jørgensen LH, Varhaug JE, Brauckhoff M,

218 HEMITHYREOIDEKTOMI VED MEDULLÆR THYREOIDEACANCER Brauckhoff K, Aas T, Nordbø Y, Brauckhoff M

219 KLINISK FORLØP ETTER TOTAL PARATHYREOIDEKTOMI OG SIMULTAN AUTOTRANSPLANTASJON AV PARATHYREOIDEA VEV VED HYPERPARATHYREOIDISME Brauckhoff K, Aas T, Brauckhoff M

220 REDUSERT FOREKOMST AV SEKUNDÆR HYPERPARATHYROIDISME VED HØYT NIVÅ AV VITAMIN D 2 ÅR ETTER GASTRISK BYPASS. Hewitt S, Aasheim ET, Søvik TT, Jahnsen J, Kristinsson J, Eriksen EF, Mala T

221 NON-RECURRENT N. RECURRENS. EN FALLGRUVE VED HALSKIRURGI Gravdehaug B

Mam

ma-

og

en

dokr

in k

irur

gi


114


115

Traumatologi

Tirsdag 21. oktober Kl. 13.00 – 14.30 Sted: Saga A Møteleder: Næss og Holtan

222 IMPLEMENTATION OF A TRAUMA SYSTEM IN NORWAY Dehli T, Gaarder T, Christensen BJ, Vinjevoll OP, Wisborg T










114


115

Traumatologi

Tirsdag 21. oktober Kl. 13.00 – 14.30 Sted: Saga A Møteleder: Næss og Holtan

222 IMPLEMENTATION OF A TRAUMA SYSTEM IN NORWAY Dehli T, Gaarder T, Christensen BJ, Vinjevoll OP, Wisborg T









Trau

mat

olog

iM

axill

ofas

cial

ki

rurg

i


116


117

Traumatologi

Tirsdag 21. oktober Kl. 15.00 – 16.30 Sted: Saga A Møteleder: Næss og Skattum

231 TRICUSPID VALVE PLASTY 42 YEARS AFTER A STAB WOUND TO THE HEART Majak P, Braathen B, Hagen OA, Hagen OM









116


117

Traumatologi

Tirsdag 21. oktober Kl. 15.00 – 16.30 Sted: Saga A Møteleder: Næss og Skattum

231 TRICUSPID VALVE PLASTY 42 YEARS AFTER A STAB WOUND TO THE HEART Majak P, Braathen B, Hagen OA, Hagen OM








Trau

mat

olog

iM

axill

ofas

cial

ki

rurg

i


118


119

Maxillofacial kirurgi

Torsdag 23. oktober Kl. 09.00 – 10.00 Sted: Styrerom 5-6 Møteleder: B. Hansen og C.M. Ziegler

239 INTRA-OSSÆR KAVERNØS HEMANGIOM TIL UNDERKJEVEN: EN KASUISTIKK

Ziegler CM, Ødegård A, Viset T

Kl. 09.30 – 10.00 Kaffe

Kl. 10.30 – 11.30 Generalforsamling Maxillo Facial


118


119

Maxillofacial kirurgi

Torsdag 23. oktober Kl. 09.00 – 10.00 Sted: Styrerom 5-6 Møteleder: B. Hansen og C.M. Ziegler

239 INTRA-OSSÆR KAVERNØS HEMANGIOM TIL UNDERKJEVEN: EN KASUISTIKK

Ziegler CM, Ødegård A, Viset T

Kl. 09.30 – 10.00 Kaffe

Kl. 10.30 – 11.30 Generalforsamling Maxillo Facial

Trau

mat

olog

iM

axill

ofas

cial

ki

rurg

i


120


121

Abstrakt


120


121

Abstrakt

Abs

trak

t


122

21-24 oktober 2014 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 1

PRIMÆRE OG SEKUNDÆRE BRYSTREKONSTRUKSJONER VED HAMAR SYKEHUS. NYOPPRETTET PLASTIKKIRURGISK TILBUD.

Nicodemus N, Oskal L , Tøsti L, Tonvang G . Plastikkirurgisk og mamma endokrin seksjon, kirurgisk avdeling, Hamar Sykehus, Sykehuset Innlandet HF .

Bakgrunn : Fra november 2012 er det innført plastikkirurgisk tilbud ved Sykehuset Innlandet Hamar som dekker Hedmark og Oppland med ca 400.00 innbyggere.Seksjonen har tilbud innen generell plastikkirurgi (inkl. legene har vaktberedskap på egne pasienter operert ved seksjonen).Vi har to overleger i plastikkirurgi , to LIS leger (en ved OUS for gr I tjeneste ) og to vikarer fra OUS. Seksjonen er under oppbygning og vi har søkt om gruppe II –status som utdanningssted for LIS.

Metode : Retrospektiv journalgjennomgang av pasienter operert med primære og sekundære brystrekonstruksjoner ved Hamar Sykehus i perioden 01.01. 2013- 30.06.2014 .

Materiale : I tidsperioden ble totalt utført 63 brystrekonstruksjoner, 32 primære og 31 sekundære. Det ble brukt to-stegs prosedyre med ekspander og protese med hos 61 pasienter, 1 pasienter ble rekonstruert med permanent protese og STRATTIS i 1 seanse og 1 pas fikk latissimus dorsi lapp med permanent protese . 364 pasienter var operert for invasiv brystkreft i samme periode; 194 (53%) med brystbevarende kirurgi, 146 (40 %) ablatio, 24 (7 %) subcutan mastectomi med primær rekonstruksjon. Gjennomgangen har omfattet det operative inngrepet og de 30 første postoperative dagene.

Resultat : Vi viser vår erfaring med primære og sekundære brystrekonstruksjoner på de første 63 pasientene i perioden 01.01. 2013- 30.06.2014 . Vi viser at postoperative komplikasjoner er minimale på våre opererte pasienter .Vi hadde ingen tap av proteser , ingen infeksjoner , hudnekroser ellet tromboemboliske komplikasjoner . En pasienten ble reoperert pga postoperativ subcutant hematom og en pasient hadde subcutant hematom som ble behandlet konservativt .

Diskusjon : Vi hadde etablert samarbeid med plastikkirugene mellom vårt Sykehus og OUS ( telekonferanse i 2014 , vikarer , presentasjoner ) og behandler disse pasientene i fellesskap .

Konklusjon: Det er etablert et nytt plastikkirurgisk tilbud ved Sykehuset Innlandet, Hamar. Vi tilbyr nå primære og sekundære rekonstruksjoner til de pasientene som ønsker det og hvor forholdene ligger til rette for det. Vårt materiale er relativt lite, men det er få komplikasjoner og vi mener våre resultater, så langt, er gode. Det er for tidlig å evaluere langtidsresultater.


122


PRIMÆRE OG SEKUNDÆRE BRYSTREKONSTRUKSJONER VED HAMAR SYKEHUS. NYOPPRETTET PLASTIKKIRURGISK TILBUD.

Nicodemus N, Oskal L , Tøsti L, Tonvang G . Plastikkirurgisk og mamma endokrin seksjon, kirurgisk avdeling, Hamar Sykehus, Sykehuset Innlandet HF .

Bakgrunn : Fra november 2012 er det innført plastikkirurgisk tilbud ved Sykehuset Innlandet Hamar som dekker Hedmark og Oppland med ca 400.00 innbyggere.Seksjonen har tilbud innen generell plastikkirurgi (inkl. legene har vaktberedskap på egne pasienter operert ved seksjonen).Vi har to overleger i plastikkirurgi , to LIS leger (en ved OUS for gr I tjeneste ) og to vikarer fra OUS. Seksjonen er under oppbygning og vi har søkt om gruppe II –status som utdanningssted for LIS.

Metode : Retrospektiv journalgjennomgang av pasienter operert med primære og sekundære brystrekonstruksjoner ved Hamar Sykehus i perioden 01.01. 2013- 30.06.2014 .

Materiale : I tidsperioden ble totalt utført 63 brystrekonstruksjoner, 32 primære og 31 sekundære. Det ble brukt to-stegs prosedyre med ekspander og protese med hos 61 pasienter, 1 pasienter ble rekonstruert med permanent protese og STRATTIS i 1 seanse og 1 pas fikk latissimus dorsi lapp med permanent protese . 364 pasienter var operert for invasiv brystkreft i samme periode; 194 (53%) med brystbevarende kirurgi, 146 (40 %) ablatio, 24 (7 %) subcutan mastectomi med primær rekonstruksjon. Gjennomgangen har omfattet det operative inngrepet og de 30 første postoperative dagene.

Resultat : Vi viser vår erfaring med primære og sekundære brystrekonstruksjoner på de første 63 pasientene i perioden 01.01. 2013- 30.06.2014 . Vi viser at postoperative komplikasjoner er minimale på våre opererte pasienter .Vi hadde ingen tap av proteser , ingen infeksjoner , hudnekroser ellet tromboemboliske komplikasjoner . En pasienten ble reoperert pga postoperativ subcutant hematom og en pasient hadde subcutant hematom som ble behandlet konservativt .

Diskusjon : Vi hadde etablert samarbeid med plastikkirugene mellom vårt Sykehus og OUS ( telekonferanse i 2014 , vikarer , presentasjoner ) og behandler disse pasientene i fellesskap .

Konklusjon: Det er etablert et nytt plastikkirurgisk tilbud ved Sykehuset Innlandet, Hamar. Vi tilbyr nå primære og sekundære rekonstruksjoner til de pasientene som ønsker det og hvor forholdene ligger til rette for det. Vårt materiale er relativt lite, men det er få komplikasjoner og vi mener våre resultater, så langt, er gode. Det er for tidlig å evaluere langtidsresultater.

Abs

trak

t


PROFYLAKTISK MASTEKTOMI OG DIREKTE REKONSTRUKSJON MED SILIKONPROTESER. ERFARINGER SISTE ÅR FRA VÅR 3-INNGREPS TILNÆRMING VED STAVANGER UNIVERSITETSSYKEHUS.

Tiller C1, Hoel-Lende T2, Søiland H2. 1 Plastikk- og håndkirurgisk avdeling, Stavanger Universitetssykehus 2 Bryst- og endokrinkirurgisk avdeling, Stavanger Universitetssykehus

For å forebygge kreftutvikling, er det bred enighet i de bryst- og endokrinkirurgiske miljøer om å anbefale profylaktisk mastektomi ved påvist mutasjon i BRCA1/2. Det er en kjent overhyppighet av familiær disposisjon for brystkreft på sørvestlandet og BRCA1 genmutasjon kalles gjerne på folkemunne for «Rogalandsgenet» . Ut i fra antallet påviste genmutasjoner de siste årene, har det i Rogaland vært estimert et behov for 40 profylaktiske mastektomier per år, med mulighet for økning etter hvert som flere tester seg.

Med bakgrunn i dette, har det ved Stavanger Universitetssykehus blitt utviklet et samarbeid mellom Bryst- og endokrinkirurgisk avdeling og Plastikk- og håndkirurgisk avdeling med tanke på ca 40 operasjoner årlig hvor brystene rekonstrueres i samme seanse som mastektomiene gjøres.

I forbindelse med rekonstruksjonene er det utviklet en protokoll hvor pasientene tilbys et av tre ulike inngrep, hovedsakelig avhengig av brystenes størrelse og ptosegrad.

Vi presenterer våre erfaringer med denne 3-inngreps tilnærmingen i en personlig serie på konsekutive pasienter operert i tidsperioden 01.08.2013-31.07.2014 med en oppfølgingstid fra 3 til 15 måneder.


DEKNING AV IMPLANTATETS NEDRE POL MED SERRATUS FASCIE OG ABSORBERBARE SUTURER VED DIREKTE BRYSTREKONSTRUKSJONER ETTER PROFYLAKTISK MASTEKTOMI – ET FULLVERDIG ALTERNATIV TIL ADM?


ADM (acellulær dermal matrix) graft ble introdusert første gang i 1994 og består av bindevevsfibrene fra hud uten medfølgende celler. ADM graft er i økende grad brukt i forbindelse med brystrekonstruksjoner da de gir intern mekanisk støtte til implantatets nedre pol i tilhelingsperioden samtidig som det skal tilkomme vaskularisering av graftet gjennom innvekst av pasientens egne celler. ADM graft har imidlertid en til dels meget høy produktkostnad og også potensielt økt postoperativ komplikasjonsrisiko, blant annet ut ifra antatt behov for forlenget postoperativ ekstern drenering.

Man presenterer resultatene av en retrospektiv analyse av 12 måneders konsekutiv opererte pasienter ved Plastikk og håndkirurgisk avdeling, Stavanger Universitetssykehus i tidsperioden 01.08.2013 - 31.07.2014 som fikk utført profylaktisk mastektomi og direkte rekonstruksjon med proteser. Som alternativ til ADM graft, ble implantatenes nedre pol i størst mulig grad dekket med serratus fascie i forlengelsen fra m.pectoraliskanten samt 3 Monocryl suturer festet i fasciekanten oppe og submammærfuren nede. Oppfølgingstid var 3-15 måneder.


PROFYLAKTISK MASTEKTOMI OG DIREKTE REKONSTRUKSJON MED SILIKONPROTESER. ERFARINGER SISTE ÅR FRA VÅR 3-INNGREPS TILNÆRMING VED STAVANGER UNIVERSITETSSYKEHUS.


For å forebygge kreftutvikling, er det bred enighet i de bryst- og endokrinkirurgiske miljøer om å anbefale profylaktisk mastektomi ved påvist mutasjon i BRCA1/2. Det er en kjent overhyppighet av familiær disposisjon for brystkreft på sørvestlandet og BRCA1 genmutasjon kalles gjerne på folkemunne for «Rogalandsgenet» . Ut i fra antallet påviste genmutasjoner de siste årene, har det i Rogaland vært estimert et behov for 40 profylaktiske mastektomier per år, med mulighet for økning etter hvert som flere tester seg.

Med bakgrunn i dette, har det ved Stavanger Universitetssykehus blitt utviklet et samarbeid mellom Bryst- og endokrinkirurgisk avdeling og Plastikk- og håndkirurgisk avdeling med tanke på ca 40 operasjoner årlig hvor brystene rekonstrueres i samme seanse som mastektomiene gjøres.

I forbindelse med rekonstruksjonene er det utviklet en protokoll hvor pasientene tilbys et av tre ulike inngrep, hovedsakelig avhengig av brystenes størrelse og ptosegrad.

Vi presenterer våre erfaringer med denne 3-inngreps tilnærmingen i en personlig serie på konsekutive pasienter operert i tidsperioden 01.08.2013-31.07.2014 med en oppfølgingstid fra 3 til 15 måneder.


DEKNING AV IMPLANTATETS NEDRE POL MED SERRATUS FASCIE OG ABSORBERBARE SUTURER VED DIREKTE BRYSTREKONSTRUKSJONER ETTER PROFYLAKTISK MASTEKTOMI – ET FULLVERDIG ALTERNATIV TIL ADM?


ADM (acellulær dermal matrix) graft ble introdusert første gang i 1994 og består av bindevevsfibrene fra hud uten medfølgende celler. ADM graft er i økende grad brukt i forbindelse med brystrekonstruksjoner da de gir intern mekanisk støtte til implantatets nedre pol i tilhelingsperioden samtidig som det skal tilkomme vaskularisering av graftet gjennom innvekst av pasientens egne celler. ADM graft har imidlertid en til dels meget høy produktkostnad og også potensielt økt postoperativ komplikasjonsrisiko, blant annet ut ifra antatt behov for forlenget postoperativ ekstern drenering.

Man presenterer resultatene av en retrospektiv analyse av 12 måneders konsekutiv opererte pasienter ved Plastikk og håndkirurgisk avdeling, Stavanger Universitetssykehus i tidsperioden 01.08.2013 - 31.07.2014 som fikk utført profylaktisk mastektomi og direkte rekonstruksjon med proteser. Som alternativ til ADM graft, ble implantatenes nedre pol i størst mulig grad dekket med serratus fascie i forlengelsen fra m.pectoraliskanten samt 3 Monocryl suturer festet i fasciekanten oppe og submammærfuren nede. Oppfølgingstid var 3-15 måneder.

Abs

trak

t


SCROTALT LYMFØDEM – 3 KASUISTIKKER

Korvald C, Sneistrup C, Bjark TH, Tønseth KA Avdeling for Plastikk og Rekonstruktiv Kirurgi, Oslo Universitetsykehus – Rikshospitalet, 0027 Oslo

Vi har gjennom de siste 5 år behandlet 3 menn for funksjonshemmende scrotalt lymfødem. Tilstanden har tilkommet gradvis og har enten vært forårsaket av infeksjon, tidligere kirurgi eller vært idiopatisk. Alle har vært utredet for malignitet som årsak før operasjon. To har fått adekvat preoperativ lymfødembehandling.

Behandlingen har vært reduserende kirurgi der betydelig del av scrotum ble eksidert. Scrotum ble rekonstruert av friskere hud mot perineum. Rekonstruksjon av penisskaft var en utfordring og ble løst forskjellig mellom de tre. Alle tre fikk betydelig bedret funksjon vedrørende gange og vannlatning. Vi så ingen større komplikasjoner til behandlingen.

Dette er en tilstand som gir betydelig nedsatt funksjon for den aktuelle og krever god planlegging samt relativt stor kirurgisk innsats. Utsiktene til bedret funksjon etter kirurgi anses som gode.


ET LITE KUTT MED SJELDEN SLUTT

Mobargha N Plastikk- og håndkirurgisk avdeling, Stavanger Universitetssykehus Gerd Ragna Bloch Thorsens gate 8, 4011 Stavanger

Bakgrunn Clostridium tetani er en bakterie som historisk ble påvist allerede på slutten av 1800-tallet og kunne bli behandlet i begynnelsen 1900-tallet. Clostridium tetani produserer et eksotoksin som gjerne vokser i anaerobe forhold og kan forårsake død hvis det ikke behandles.

Materialer og Metoder Denne kasuistikken er basert på data fra en 86-år gammel mann som ble syk i Stavangerregionen 2014. Vi gjennomfører en systematisk gjennomgang av pasientens sykehistorie, medisinske data og virkningen av Clostridium tetani.

Resultater Pasienten hadde uttalte kliniske symptomer og klassisk inkubasjonsperiode som forventes i forbindelse med angrep av tetanus. I tillegg til det kliniske bildet, ble laboratorieundersøkelser gjennomført og bekreftet oppvekst av Clostridium tetani.

Diskusjon Denne kasuistikken illustrerer de potensielle farene og verdien av en komplett sykehistorie. Selv om stivkrampe er sjelden, er det en potensiell risikofaktor blant pasientgrupper med ukjent sykehistorie, eldre pasienter og pasienter som kan ha vært utenom tradisjonell immuniserings program. Identifisering og behandling av disse pasientene er kritisk og forebygger risikoen for dødelighet.


SCROTALT LYMFØDEM – 3 KASUISTIKKER

Korvald C, Sneistrup C, Bjark TH, Tønseth KA Avdeling for Plastikk og Rekonstruktiv Kirurgi, Oslo Universitetsykehus – Rikshospitalet, 0027 Oslo

Vi har gjennom de siste 5 år behandlet 3 menn for funksjonshemmende scrotalt lymfødem. Tilstanden har tilkommet gradvis og har enten vært forårsaket av infeksjon, tidligere kirurgi eller vært idiopatisk. Alle har vært utredet for malignitet som årsak før operasjon. To har fått adekvat preoperativ lymfødembehandling.

Behandlingen har vært reduserende kirurgi der betydelig del av scrotum ble eksidert. Scrotum ble rekonstruert av friskere hud mot perineum. Rekonstruksjon av penisskaft var en utfordring og ble løst forskjellig mellom de tre. Alle tre fikk betydelig bedret funksjon vedrørende gange og vannlatning. Vi så ingen større komplikasjoner til behandlingen.

Dette er en tilstand som gir betydelig nedsatt funksjon for den aktuelle og krever god planlegging samt relativt stor kirurgisk innsats. Utsiktene til bedret funksjon etter kirurgi anses som gode.


ET LITE KUTT MED SJELDEN SLUTT


Bakgrunn Clostridium tetani er en bakterie som historisk ble påvist allerede på slutten av 1800-tallet og kunne bli behandlet i begynnelsen 1900-tallet. Clostridium tetani produserer et eksotoksin som gjerne vokser i anaerobe forhold og kan forårsake død hvis det ikke behandles.

Materialer og Metoder Denne kasuistikken er basert på data fra en 86-år gammel mann som ble syk i Stavangerregionen 2014. Vi gjennomfører en systematisk gjennomgang av pasientens sykehistorie, medisinske data og virkningen av Clostridium tetani.

Resultater Pasienten hadde uttalte kliniske symptomer og klassisk inkubasjonsperiode som forventes i forbindelse med angrep av tetanus. I tillegg til det kliniske bildet, ble laboratorieundersøkelser gjennomført og bekreftet oppvekst av Clostridium tetani.

Diskusjon Denne kasuistikken illustrerer de potensielle farene og verdien av en komplett sykehistorie. Selv om stivkrampe er sjelden, er det en potensiell risikofaktor blant pasientgrupper med ukjent sykehistorie, eldre pasienter og pasienter som kan ha vært utenom tradisjonell immuniserings program. Identifisering og behandling av disse pasientene er kritisk og forebygger risikoen for dødelighet.

Abs

trak

t


FAREN VED Å BORE ETT HULL .

Sjøberg T, Løkebø JE, De Weerd L

Plastikk- og håndkirurgisk avdeling, UNN, 9038 Tromsø

Vi har i 2014 behandlet to pasienter med identiske skader etter kutt med is-bor, brukt i forbindelse med vinterfiske. Skadene omfattet distale deler av venstre tommelfinger. I begge tilfeller ble en vaskularisert stilket lapp fra dorsale ipsilaterale pekefinger brukt til dekning. Vi presenterer disse to kasustikkene med bilder og demonstrer vellykket bruk av lokale lapper i håndkirurgi.


FOREKOMST AV ULIKE TYPER HÅNDFRAKTURER I NORD-NORGE

LEJ SM , SW, Ldw, avd Plast hånd, radiologi

Bakgrunn Å skaffe seg et oversikt over forekomst av ulike typer håndfrakturer i Nord-Norge. Vi ønsket samtidig blant annet å gjøre rede for ulike skademekanismer, alder- og kjønnsfordeling og hvorvidt det finnes sesongvariasjon av håndfrakturene.

Materiale og metode Vi har retrospektivt gjennomgått røntgenjournalene ved Universitetssykehuset Nord-Norge og registrert alle traumatiske håndfrakturer som hendte i perioden 01.01.2010 – 31.12.2010. Frakturer fra og med carpalknoklene til og med ytterfalangene ble inkludert i studien. Informasjonen vi har registrert har vi hentet fra den primære henvisningen og fra røntgenbeskrivelsen.

Resultat 593 pasienter med til sammen 691 frakturer i hånd og/eller håndrot ble registrert. Høyre og venstre hånd var like ofte involvert. Det var flest fingerfrakturer, med totalt 411 frakturer. Vi fant en topp av frakturer hos pasienter mellom 10 og 24 år. Det var 70 % menn med håndfrakturer, og menn dominerte i aldersgruppen 10 til 60 år. Vi fant ingen sesongvariasjon, alle frakturer sett under ett, men frakturer i Triquetrum økte betydelig i vintermånedene. Det var heller ingen tydelig ukesvariasjon totalt sett, men 4. og 5. metacarp hadde en økning av frakturer i helgene. Den hyppigste skademekanismen var fall. Knokkelen med flest frakturer var 5. metacarp med til sammen 99 frakturer, hvorav 30 var som følge av en aggressiv episode. 22 av disse var subcapitale frakturer; også kalt ”Boxer´s fracture”.

Konklusjon Noen skademekanismer gir hyppigere frakturer enn andre, og enkelte frakturer er relatert til typiske skademekanismer. I tillegg er både alder, kjønn og årstid med på å endre frekvensen av ulike typer håndfrakturer.


FAREN VED Å BORE ETT HULL .

Sjøberg T, Løkebø JE, De Weerd L

Plastikk- og håndkirurgisk avdeling, UNN, 9038 Tromsø

Vi har i 2014 behandlet to pasienter med identiske skader etter kutt med is-bor, brukt i forbindelse med vinterfiske. Skadene omfattet distale deler av venstre tommelfinger. I begge tilfeller ble en vaskularisert stilket lapp fra dorsale ipsilaterale pekefinger brukt til dekning. Vi presenterer disse to kasustikkene med bilder og demonstrer vellykket bruk av lokale lapper i håndkirurgi.


FOREKOMST AV ULIKE TYPER HÅNDFRAKTURER I NORD-NORGE

LEJ SM , SW, Ldw, avd Plast hånd, radiologi

Bakgrunn Å skaffe seg et oversikt over forekomst av ulike typer håndfrakturer i Nord-Norge. Vi ønsket samtidig blant annet å gjøre rede for ulike skademekanismer, alder- og kjønnsfordeling og hvorvidt det finnes sesongvariasjon av håndfrakturene.

Materiale og metode Vi har retrospektivt gjennomgått røntgenjournalene ved Universitetssykehuset Nord-Norge og registrert alle traumatiske håndfrakturer som hendte i perioden 01.01.2010 – 31.12.2010. Frakturer fra og med carpalknoklene til og med ytterfalangene ble inkludert i studien. Informasjonen vi har registrert har vi hentet fra den primære henvisningen og fra røntgenbeskrivelsen.

Resultat 593 pasienter med til sammen 691 frakturer i hånd og/eller håndrot ble registrert. Høyre og venstre hånd var like ofte involvert. Det var flest fingerfrakturer, med totalt 411 frakturer. Vi fant en topp av frakturer hos pasienter mellom 10 og 24 år. Det var 70 % menn med håndfrakturer, og menn dominerte i aldersgruppen 10 til 60 år. Vi fant ingen sesongvariasjon, alle frakturer sett under ett, men frakturer i Triquetrum økte betydelig i vintermånedene. Det var heller ingen tydelig ukesvariasjon totalt sett, men 4. og 5. metacarp hadde en økning av frakturer i helgene. Den hyppigste skademekanismen var fall. Knokkelen med flest frakturer var 5. metacarp med til sammen 99 frakturer, hvorav 30 var som følge av en aggressiv episode. 22 av disse var subcapitale frakturer; også kalt ”Boxer´s fracture”.

Konklusjon Noen skademekanismer gir hyppigere frakturer enn andre, og enkelte frakturer er relatert til typiske skademekanismer. I tillegg er både alder, kjønn og årstid med på å endre frekvensen av ulike typer håndfrakturer.

Abs

trak

t


BESKYTTENDE REFLEKS SOM RESULTAT AV NEUROMUSKULÆR KONTROLL?


Bakgrunn Neuromuskulær kontroll, eller balanse, kan beskrives som tilpasninger som forekommer i respons til en bevegelse for å opprettholde stabiliteten av et ledd, og er et resultat av sanseinntrykk fra hud, muskler og ledd, og integreringen av denne sensorisk informasjon i sentralnervesystemet [1]. Målet med denne studien er å undersøke det dorsoradiale ligament (DRL) som er den viktigste stabiliserende ligament av basale tommelleddet og er rikt innervert med mekanoreseptorer og nerveender. Vår hypotese er at det er proprioseptive reflekser mellom DRL og musklene som virker på karpometarkarpale-1 (CMC-1) leddet.

Materialer og Metoder Normale, friske personer (n =10) uten noen tegn til CMC-1 artrose, CMC-1 dysfunksjon eller forrige traumer deltok i denne studien. Ved hjelp av ultralyd, ble en fin-trådelektrode innført i DRL. Elektroder ble plassert på de primære muskler som stabiliserer CMC-1: m. extensor pollicis longus (EPL), m. abductor pollicis longus (APL), m. abductor pollicis brevis (APB) og m. interosseous dorsalis 1 (DOI-1) for å registrere EMG aktivitet i hver muskel etter elektrisk stimulans av DRL. Registrering av EMG-aktivitet ble gjort før, under og etter elektrisk stimuli på DRL. EMG-aktivitet i alle fire muskler ble analysert i fire funksjonelle posisjoner. Innsamlede data ble analysert for sammenligning av prestimulus (t1) og poststimulus (T2) EMG.

Resultater Foreløpige resultater bekrefter nærværet av proprioseptive refleksmekanismer. Endringer i poststimulus EMG aktivitet (T1 T2) er til stede.

Konklusjon Vår undersøkelse demonstrerer tilstedeværelse av en ligamento-muskulær reaksjon, som indikerer en mulig beskyttende mekanisme. Våre funn legger til kunnskap om normal fysiologi og CMC1-1 funksjon og dette kan tjene som en plattform for å forstå patologiske tilstander av CMC-1.

Referanser 1. Riemann BL and Lephart SM, The Sensorimotor System, Part I: The Physiologic Basis

of Functional Joint Stability.


MULTIDISCIPLINARY ASPECTS OF 104 PATIENTS WITH PIERRE ROBIN SEQUENCE TREATED AT THE OSLO CLEFT LIP AND PALATE UNIT

Filip C1, Feragen K2, Andersson EM3, Lindberg N1, Lemvik J4, Rashidi M1, Høgevold HE1, Matzen M1

1Avdeling for Plastikk- og Rekonstruktiv Kirurgi, OUS, Rikshospitalet 2Avdeling for Psykologi, Statped sørøst, Oslo 3Odontologisk seksjon, OUS, Rikshospitalet 4Avdeling for Logopedi, Statped sørøst, Oslo

INTRODUCTION The original definition by Pierre Robin describing Pierre Robin sequence (PRS) consists of micrognathia, glossoptosis and airway compromise. The aim of the study was to describe PRS patients with a cleft palate (CP) from a multidisciplinary perspective.

METHODS One hundred four individuals with PRS, born between 1980 and 2010, who had been referred to the Oslo Cleft Lip and Palate Team, were included in the study. Data were collected retrospectively.

RESULTS Nineteen of 104 patients (18.3%) were treated with a naso- or oropharyngeal tube, CPAP and/or a tracheotomy. There was no significant difference in the rate of these interventions between syndromic and nonsyndromic PRS patients (p=0.41). Eleven of 104 patients (10.6%) had a confirmed syndrome. Thirty one of 93 nonsyndromic PRS patients (33.3%) have had or are having surgery for velopharyngeal insufficiency (VPI), which was significantly higher when compared to a control group of 351 CP only patients (p=0.0040). There was no significant difference when syndromic PRS patients were compared to nonsyndromic PRS patients in the rate of VPI surgery (p=0.42). The mean weight percentile for newborns with PRS was 30.9. It decreased to 29.9 at the time of CP repair (mean age 13.7 months) (p=0.78). Hypodontia was found in 36 of 81 patients (44.4%) with PRS over the age of six, and was encountered in the lower arch in 30 of these. Seven of 33 boys (21.2%) with PRS had a diagnosis of autism spectrum disorder (ASD).

CONCLUSION Nonsyndromic PRS patients had a significantly higher rate of VPI surgery than CP only patients. The weight percentile was low at birth and no growth spurt was seen in the first year of life. The prevalence of hypodontia was seven times higher when compared to the Norwegian population. The high rate of ASD among boys with PRS prompts further investigation.


BESKYTTENDE REFLEKS SOM RESULTAT AV NEUROMUSKULÆR KONTROLL?


Bakgrunn Neuromuskulær kontroll, eller balanse, kan beskrives som tilpasninger som forekommer i respons til en bevegelse for å opprettholde stabiliteten av et ledd, og er et resultat av sanseinntrykk fra hud, muskler og ledd, og integreringen av denne sensorisk informasjon i sentralnervesystemet [1]. Målet med denne studien er å undersøke det dorsoradiale ligament (DRL) som er den viktigste stabiliserende ligament av basale tommelleddet og er rikt innervert med mekanoreseptorer og nerveender. Vår hypotese er at det er proprioseptive reflekser mellom DRL og musklene som virker på karpometarkarpale-1 (CMC-1) leddet.

Materialer og Metoder Normale, friske personer (n =10) uten noen tegn til CMC-1 artrose, CMC-1 dysfunksjon eller forrige traumer deltok i denne studien. Ved hjelp av ultralyd, ble en fin-trådelektrode innført i DRL. Elektroder ble plassert på de primære muskler som stabiliserer CMC-1: m. extensor pollicis longus (EPL), m. abductor pollicis longus (APL), m. abductor pollicis brevis (APB) og m. interosseous dorsalis 1 (DOI-1) for å registrere EMG aktivitet i hver muskel etter elektrisk stimulans av DRL. Registrering av EMG-aktivitet ble gjort før, under og etter elektrisk stimuli på DRL. EMG-aktivitet i alle fire muskler ble analysert i fire funksjonelle posisjoner. Innsamlede data ble analysert for sammenligning av prestimulus (t1) og poststimulus (T2) EMG.

Resultater Foreløpige resultater bekrefter nærværet av proprioseptive refleksmekanismer. Endringer i poststimulus EMG aktivitet (T1 T2) er til stede.

Konklusjon Vår undersøkelse demonstrerer tilstedeværelse av en ligamento-muskulær reaksjon, som indikerer en mulig beskyttende mekanisme. Våre funn legger til kunnskap om normal fysiologi og CMC1-1 funksjon og dette kan tjene som en plattform for å forstå patologiske tilstander av CMC-1.

Referanser 1. Riemann BL and Lephart SM, The Sensorimotor System, Part I: The Physiologic Basis

of Functional Joint Stability.


MULTIDISCIPLINARY ASPECTS OF 104 PATIENTS WITH PIERRE ROBIN SEQUENCE TREATED AT THE OSLO CLEFT LIP AND PALATE UNIT

Filip C1, Feragen K2, Andersson EM3, Lindberg N1, Lemvik J4, Rashidi M1, Høgevold HE1, Matzen M1

1Avdeling for Plastikk- og Rekonstruktiv Kirurgi, OUS, Rikshospitalet 2Avdeling for Psykologi, Statped sørøst, Oslo 3Odontologisk seksjon, OUS, Rikshospitalet 4Avdeling for Logopedi, Statped sørøst, Oslo

INTRODUCTION The original definition by Pierre Robin describing Pierre Robin sequence (PRS) consists of micrognathia, glossoptosis and airway compromise. The aim of the study was to describe PRS patients with a cleft palate (CP) from a multidisciplinary perspective.

METHODS One hundred four individuals with PRS, born between 1980 and 2010, who had been referred to the Oslo Cleft Lip and Palate Team, were included in the study. Data were collected retrospectively.

RESULTS Nineteen of 104 patients (18.3%) were treated with a naso- or oropharyngeal tube, CPAP and/or a tracheotomy. There was no significant difference in the rate of these interventions between syndromic and nonsyndromic PRS patients (p=0.41). Eleven of 104 patients (10.6%) had a confirmed syndrome. Thirty one of 93 nonsyndromic PRS patients (33.3%) have had or are having surgery for velopharyngeal insufficiency (VPI), which was significantly higher when compared to a control group of 351 CP only patients (p=0.0040). There was no significant difference when syndromic PRS patients were compared to nonsyndromic PRS patients in the rate of VPI surgery (p=0.42). The mean weight percentile for newborns with PRS was 30.9. It decreased to 29.9 at the time of CP repair (mean age 13.7 months) (p=0.78). Hypodontia was found in 36 of 81 patients (44.4%) with PRS over the age of six, and was encountered in the lower arch in 30 of these. Seven of 33 boys (21.2%) with PRS had a diagnosis of autism spectrum disorder (ASD).

CONCLUSION Nonsyndromic PRS patients had a significantly higher rate of VPI surgery than CP only patients. The weight percentile was low at birth and no growth spurt was seen in the first year of life. The prevalence of hypodontia was seven times higher when compared to the Norwegian population. The high rate of ASD among boys with PRS prompts further investigation.

Abs

trak

t


KIRURGISK BEHANDLING AV PASIENTER MED TREACHER-COLLINS SYNDROM VED OUS, RIKSHOSPITALET

I.Rydningen1, A.Zwaan1, H. Akre2, K. Eidal3 P. Skjelbred4, B. Due-Tønnessen5 HE. Høgevold1

1Avd for plastikk- og rekonstruktiv kirurgi, 2ØNH avd, 3Øye avd, 4Kjeve-ansiktskirurgisk avdeling, 5Nevrokirurgisk avdeling og Craniofacialt team, OUS, Rikshospitalet

Metode: Vi har gått igjennom pasienter med Treacher-Collins syndrom behandlet i det Craniofaciale teamet ved OUS. Det er inkludert 31 pasienter, 18 kvinner og 13 menn, gjennomsnittsalder er 23,1 år, range 1- 56 år. Craniofacialt team har landsfunksjon for bl a pasienter med Treacher-Collins syndrom. Data er innsamlet fra pasientjournaler retrospektivt.

Resultater: Fenotypen ved Treacher Collins syndrom kan variere mye, og dermed vil symptomer og behov for kirurgisk behandling variere. Gentesting er i stadig utvikling. Problemer hos pasienter med Treacher Collin syndrom er i første omgang knyttet til luftveier og respirasjon (søvnapnoe), vanskelig ernærning, problemer med hørsel og dels syn og nedsatt vekst av ansiktsskjelett. Noen få pasienter trengte trakeostomi, -nesten alle har behov for CPAP. Hørselsforbedrende kirurgi med benlednings høreapparat startes tidlig. Korreksjon og rekonstruksjon av ansiktet starter ofte før skolealder og fortsetter ved behov opp til voksen alder. Det dreier seg oftest om rekonstruksjon av underutviklet zygoma og mandibel (costochondrale graft, ortognatisk kirurgi, kjeveleddsproteser, Medpore rim implantater, arcus zygomaticus rekonstruksjon med calvarieben), og omfattende bløtvevskirurgi (fett-tx, periorbitale rekonstruksjoner, SOOF lift). Misdannelser i ytre øre og øregang er vanlig. Vi bruker mikrotirekonstruksjon am Firmin i 8-10 års alder. Øregangskirurgi utføres oftes i 16 års alder.

Konklusjon: Det er en stor variasjon i behov for kirurgisk behandling av Treacher Collin pasienter. Mange pasienter har pusteproblemer og trenger trakeostomi eller CPAP. Nesten alle pasientene trenger periorbital kirurgi og mange trenger bittkorreksjon og skeletale osteotomier og implantater, bl a rim implanater og zygomaimplanteter. På grunn av dette vil også oppfølgingen av hver pasient være individuelt tilrettelagt.


BECKWITH-WIEDEMANN SYNDROME (BWS): ORALE MANIFESTASJONER, UTREDNING, BEHANDLING OG OPPFØLGNING. LITTERATURGJENNOMGANG OG PASIENTKASUISTIKKER

Vindenes H (1), Pedersen NH (2), Houge G (3) og Brinck E (4)

1: Plastikkirurgisk avdeling, Kirurgisk klinikk, Haukeland Universitetssykehus, 2: Statped Vest, 3: Avdeling for Medisinsk Genetikk, Haukeland Universitetssykehus og 4: Senter for Leppe-kjeve-ganespaltebehandling, Tannhelsetjenesten Kompetansesenter Vest, Hordaland.

Beckwith-Wiedemann syndrom er en relativt ny tilstand i medisinsk litteratur og syndromet ble først beskrevet av den amerikanske barnelegen John Bruce Beckwith i 1963 og av tyskeren Hans-Rudolf Wiedemann i 1964.

Beckwith-Wiedemann syndrom er det mest vanlige syndromet som forårsaker overvekst hos barn. De kliniske funnene er mange, og syndromet påvirker både indre organer og pasientens ytre. Det er viktig for tannhelsepersonell, logopeder og leger som behandler forandringer i munn, kjever og ansikt å være oppmerksom på syndromet siden det krever tverrfaglig vurdering, behandling og oppfølging.

Pasientens orofaciale morfologi blir i stor grad påvirket ved Beckwith-Wiedemann syndrom. Særlig uttalt er den store tungen som forekommer hos omtrent 80 prosent av pasientene. I tillegg til stigmatiseringen pasientene kan bli utsatt for, vil også tungens størrelse påvirke vekst av andre ansiktsstrukturer. Dersom problemet ikke behandles tidlig kan dette derfor få store følger for pasientens utseende og for den psykiske helsen. Erfaringer fra behandling organisert i LKG- team er positive da dette gir en mer helhetlig behandling og bedre ivaretakelse av pasienter og foresatte. BWS viser store individuelle variasjoner i klinisk manifestasjon, og det er derfor ingen standardisert behandling. Både litteratur og pasientkasuistikker viser at de foresatte spiller en stor rolle i vurderingen omkring behovet for kirurgisk behandling av makroglossi. Denne gjennomgangen har til hensikt å belyse tilstanden både generelt og hvordan den affiserer orofaciale strukturer. Presentasjonen sammenfatter kunnskap om kirurgisk behandling av makroglossia. Utredning, behandling og oppfølgning blir belyst med pasientkasuistikker.


KIRURGISK BEHANDLING AV PASIENTER MED TREACHER-COLLINS SYNDROM VED OUS, RIKSHOSPITALET

I.Rydningen1, A.Zwaan1, H. Akre2, K. Eidal3 P. Skjelbred4, B. Due-Tønnessen5 HE. Høgevold1

1Avd for plastikk- og rekonstruktiv kirurgi, 2ØNH avd, 3Øye avd, 4Kjeve-ansiktskirurgisk avdeling, 5Nevrokirurgisk avdeling og Craniofacialt team, OUS, Rikshospitalet

Metode: Vi har gått igjennom pasienter med Treacher-Collins syndrom behandlet i det Craniofaciale teamet ved OUS. Det er inkludert 31 pasienter, 18 kvinner og 13 menn, gjennomsnittsalder er 23,1 år, range 1- 56 år. Craniofacialt team har landsfunksjon for bl a pasienter med Treacher-Collins syndrom. Data er innsamlet fra pasientjournaler retrospektivt.

Resultater: Fenotypen ved Treacher Collins syndrom kan variere mye, og dermed vil symptomer og behov for kirurgisk behandling variere. Gentesting er i stadig utvikling. Problemer hos pasienter med Treacher Collin syndrom er i første omgang knyttet til luftveier og respirasjon (søvnapnoe), vanskelig ernærning, problemer med hørsel og dels syn og nedsatt vekst av ansiktsskjelett. Noen få pasienter trengte trakeostomi, -nesten alle har behov for CPAP. Hørselsforbedrende kirurgi med benlednings høreapparat startes tidlig. Korreksjon og rekonstruksjon av ansiktet starter ofte før skolealder og fortsetter ved behov opp til voksen alder. Det dreier seg oftest om rekonstruksjon av underutviklet zygoma og mandibel (costochondrale graft, ortognatisk kirurgi, kjeveleddsproteser, Medpore rim implantater, arcus zygomaticus rekonstruksjon med calvarieben), og omfattende bløtvevskirurgi (fett-tx, periorbitale rekonstruksjoner, SOOF lift). Misdannelser i ytre øre og øregang er vanlig. Vi bruker mikrotirekonstruksjon am Firmin i 8-10 års alder. Øregangskirurgi utføres oftes i 16 års alder.

Konklusjon: Det er en stor variasjon i behov for kirurgisk behandling av Treacher Collin pasienter. Mange pasienter har pusteproblemer og trenger trakeostomi eller CPAP. Nesten alle pasientene trenger periorbital kirurgi og mange trenger bittkorreksjon og skeletale osteotomier og implantater, bl a rim implanater og zygomaimplanteter. På grunn av dette vil også oppfølgingen av hver pasient være individuelt tilrettelagt.


BECKWITH-WIEDEMANN SYNDROME (BWS): ORALE MANIFESTASJONER, UTREDNING, BEHANDLING OG OPPFØLGNING. LITTERATURGJENNOMGANG OG PASIENTKASUISTIKKER

Vindenes H (1), Pedersen NH (2), Houge G (3) og Brinck E (4)

1: Plastikkirurgisk avdeling, Kirurgisk klinikk, Haukeland Universitetssykehus, 2: Statped Vest, 3: Avdeling for Medisinsk Genetikk, Haukeland Universitetssykehus og 4: Senter for Leppe-kjeve-ganespaltebehandling, Tannhelsetjenesten Kompetansesenter Vest, Hordaland.

Beckwith-Wiedemann syndrom er en relativt ny tilstand i medisinsk litteratur og syndromet ble først beskrevet av den amerikanske barnelegen John Bruce Beckwith i 1963 og av tyskeren Hans-Rudolf Wiedemann i 1964.

Beckwith-Wiedemann syndrom er det mest vanlige syndromet som forårsaker overvekst hos barn. De kliniske funnene er mange, og syndromet påvirker både indre organer og pasientens ytre. Det er viktig for tannhelsepersonell, logopeder og leger som behandler forandringer i munn, kjever og ansikt å være oppmerksom på syndromet siden det krever tverrfaglig vurdering, behandling og oppfølging.

Pasientens orofaciale morfologi blir i stor grad påvirket ved Beckwith-Wiedemann syndrom. Særlig uttalt er den store tungen som forekommer hos omtrent 80 prosent av pasientene. I tillegg til stigmatiseringen pasientene kan bli utsatt for, vil også tungens størrelse påvirke vekst av andre ansiktsstrukturer. Dersom problemet ikke behandles tidlig kan dette derfor få store følger for pasientens utseende og for den psykiske helsen. Erfaringer fra behandling organisert i LKG- team er positive da dette gir en mer helhetlig behandling og bedre ivaretakelse av pasienter og foresatte. BWS viser store individuelle variasjoner i klinisk manifestasjon, og det er derfor ingen standardisert behandling. Både litteratur og pasientkasuistikker viser at de foresatte spiller en stor rolle i vurderingen omkring behovet for kirurgisk behandling av makroglossi. Denne gjennomgangen har til hensikt å belyse tilstanden både generelt og hvordan den affiserer orofaciale strukturer. Presentasjonen sammenfatter kunnskap om kirurgisk behandling av makroglossia. Utredning, behandling og oppfølgning blir belyst med pasientkasuistikker.

Abs

trak

t


HØRSEL HOS BARN MED LEPPE-KJEVE-GANESPALTE

Skuladottir H, Sivertsen Å, Vindenes H, Avdeling for plastikkirurgi og brannskader, Haukeland Universitetssykehus

Bakgrunn Det er kjent at barn med leppe-kjeve-ganespalte har høy forekomst av hørselstap grunnet sekretorisk otitt i småbarnsårene. Det er få longitudinelle studier som tar for seg hvordan dette påvirker hørselen over tid.

Metode Vi gjennomgikk journalene til 317 barn født i perioden 1985-1994 med leppe-kjeve-ganespalte uten øvrige misdannelse eller syndromer som ble behandlet av Spalteteamet i Bergen. Resultater fra rentoneaudiometri (i dB) ble registrert ved 4, 6 og 15 års alder. Vi analyserte resultatene for barn med leppe-, kjeve- og ganespalte (n= 159) og isolert ganespalte (n= 158) separat.

Resultater Vi fant at hørselen bedres signifikant med økende alder. For barn med leppe-, kjeve- og ganespalte var medianresultatene fra rentoneaudiometri i 4, 6 og 15 års alder hhv. 16 dB, 13 dB og 9 dB (P≤ 0.001). For barn med isolert ganespalte var medianresultatetene fra rentoneaudiometri i 4, 6 og 15 års alder hhv. 15 dB, 12 dB og 9 dB (P≤ 0.001). Det var ingen signifikant forskjell mellom de to gruppene av pasienter. Videre fant vi at de pasientene som gjennomgikk ganelukking ved 18 måneders alder hadde signifikant bedre hørsel ved 15 års alder enn de som ble operert ved 12 måneders alder.

Konklusjon Hørselen til barn med leppe-kjeve-ganespalte bedres signifikant med økende alder. Ved 15 års alder har de fleste normal hørsel.


KIRURGISK BEHANDLING AV BILATERAL SCALPNEKROSE ETTER TEMPORALIS ARTERITT.

Vindenes HB1, Wiig US2, Stuedal C1, Høgevold HE1, 1Avdeling for Plastikk og Rekonstruktiv kirurgi, OUS. 2Nevrokirurgisk avdeling, OUS

Bilateral scalpnekrose etter temporalis arteritt er sjelden og prognosen er dårlig. Det er rapportert en høy mortalitet. Temporalis arteritt er en T-lymfocyttavhengig fremmedlegemereaksjon i arterieveggen som affiserer media i store og mellomstore arterier i hode/halsregionen ekstra og intrakranialt. Behandling er i utgangspunktet 30-60 mg prednisolon daglig. Vi presenterer en pasient med ca ett års sykehistorie med symptomer på temporalis arteritt med smerter og stivhet i skuldre, hodepine, vekttap, og etterhvert smerter i kjeveledd og syns feltutfall. I denne perioden hadde det også utviklet seg ett sår i hodebunnen med alopeci. Ett år etter oppstart av symptomer blir diagnosen verifisert med temporalis biopsi med kjempecelle artritt. Avdeling for plastikk og rekonstruktiv kirurgi blir kontaktet for behandling av scalpnekrosen som målet ca 20x20 cm. Såret blir revidert og forsøkt lukket en rekke ganger bla med perforering lamina eksterna, større rotasjonslapper, fjerning av lamina ekstrena og NWPT. Mikrokirurgi ble vurdert underforløpet men ble ikke aktuelt pga pasienten total situasjon. Tilslutt ble kraniotomi og delhud på dura oppfattet som den sikreste måten å få dekket defekten. Kraniotomien ble gjennomført ovenfor ekvator for å bevare kraniets støtte funksjon for hjernen.


HØRSEL HOS BARN MED LEPPE-KJEVE-GANESPALTE

Skuladottir H, Sivertsen Å, Vindenes H, Avdeling for plastikkirurgi og brannskader, Haukeland Universitetssykehus

Bakgrunn Det er kjent at barn med leppe-kjeve-ganespalte har høy forekomst av hørselstap grunnet sekretorisk otitt i småbarnsårene. Det er få longitudinelle studier som tar for seg hvordan dette påvirker hørselen over tid.

Metode Vi gjennomgikk journalene til 317 barn født i perioden 1985-1994 med leppe-kjeve-ganespalte uten øvrige misdannelse eller syndromer som ble behandlet av Spalteteamet i Bergen. Resultater fra rentoneaudiometri (i dB) ble registrert ved 4, 6 og 15 års alder. Vi analyserte resultatene for barn med leppe-, kjeve- og ganespalte (n= 159) og isolert ganespalte (n= 158) separat.

Resultater Vi fant at hørselen bedres signifikant med økende alder. For barn med leppe-, kjeve- og ganespalte var medianresultatene fra rentoneaudiometri i 4, 6 og 15 års alder hhv. 16 dB, 13 dB og 9 dB (P≤ 0.001). For barn med isolert ganespalte var medianresultatetene fra rentoneaudiometri i 4, 6 og 15 års alder hhv. 15 dB, 12 dB og 9 dB (P≤ 0.001). Det var ingen signifikant forskjell mellom de to gruppene av pasienter. Videre fant vi at de pasientene som gjennomgikk ganelukking ved 18 måneders alder hadde signifikant bedre hørsel ved 15 års alder enn de som ble operert ved 12 måneders alder.

Konklusjon Hørselen til barn med leppe-kjeve-ganespalte bedres signifikant med økende alder. Ved 15 års alder har de fleste normal hørsel.


KIRURGISK BEHANDLING AV BILATERAL SCALPNEKROSE ETTER TEMPORALIS ARTERITT.

Vindenes HB1, Wiig US2, Stuedal C1, Høgevold HE1, 1Avdeling for Plastikk og Rekonstruktiv kirurgi, OUS. 2Nevrokirurgisk avdeling, OUS

Bilateral scalpnekrose etter temporalis arteritt er sjelden og prognosen er dårlig. Det er rapportert en høy mortalitet. Temporalis arteritt er en T-lymfocyttavhengig fremmedlegemereaksjon i arterieveggen som affiserer media i store og mellomstore arterier i hode/halsregionen ekstra og intrakranialt. Behandling er i utgangspunktet 30-60 mg prednisolon daglig. Vi presenterer en pasient med ca ett års sykehistorie med symptomer på temporalis arteritt med smerter og stivhet i skuldre, hodepine, vekttap, og etterhvert smerter i kjeveledd og syns feltutfall. I denne perioden hadde det også utviklet seg ett sår i hodebunnen med alopeci. Ett år etter oppstart av symptomer blir diagnosen verifisert med temporalis biopsi med kjempecelle artritt. Avdeling for plastikk og rekonstruktiv kirurgi blir kontaktet for behandling av scalpnekrosen som målet ca 20x20 cm. Såret blir revidert og forsøkt lukket en rekke ganger bla med perforering lamina eksterna, større rotasjonslapper, fjerning av lamina ekstrena og NWPT. Mikrokirurgi ble vurdert underforløpet men ble ikke aktuelt pga pasienten total situasjon. Tilslutt ble kraniotomi og delhud på dura oppfattet som den sikreste måten å få dekket defekten. Kraniotomien ble gjennomført ovenfor ekvator for å bevare kraniets støtte funksjon for hjernen.

Abs

trak

t


UTGÅR


BRUK AV IMA PERFORATOR LAPP I BEHANDLING AV PERSISTERENDE LYMFELEKKASJE I HALS OMRÅDE ETTER TUMOR BEHANDLING. EN KASUISTIKK

Bergan P, Flaa R, de Weerd L Avdeling for Plastikkirurgi og håndkirurgi, UNN Tromsø Avdeling for Øre-Nese-Hals, UNN Tromsø

Lymfelekkasje etter hals glandel disseksjon for cancer i hode og hals region er en sjelden men livsfarlig komplikasjon. Behandling kan være problematisk og langvarig. Vi presenterer 2 pasienter som led av lymfeleakkasje etter radioterapi som adjuvant behandling til tumor kirurgi og radikal hals glandeldisseksjon for cancer behandling i hode og hals regionen. Både konservativ behandling og standard kirurgisk behandling var mislykket. I begge pasienter brukte vi en intern mammaria arterie perforator (IMAP) lapp for å lukke defekten. Bruk av denne lappen resulterte i tilheling av defekten og rask nedgang i lymfødem i hoderegionen. Vi postulerer at bruk av IMAP lappen bidro til lymfedrenasje i hode og hals regionen og fremmet sårtilheling.


UTGÅR


BRUK AV IMA PERFORATOR LAPP I BEHANDLING AV PERSISTERENDE LYMFELEKKASJE I HALS OMRÅDE ETTER TUMOR BEHANDLING. EN KASUISTIKK

Bergan P, Flaa R, de Weerd L Avdeling for Plastikkirurgi og håndkirurgi, UNN Tromsø Avdeling for Øre-Nese-Hals, UNN Tromsø

Lymfelekkasje etter hals glandel disseksjon for cancer i hode og hals region er en sjelden men livsfarlig komplikasjon. Behandling kan være problematisk og langvarig. Vi presenterer 2 pasienter som led av lymfeleakkasje etter radioterapi som adjuvant behandling til tumor kirurgi og radikal hals glandeldisseksjon for cancer behandling i hode og hals regionen. Både konservativ behandling og standard kirurgisk behandling var mislykket. I begge pasienter brukte vi en intern mammaria arterie perforator (IMAP) lapp for å lukke defekten. Bruk av denne lappen resulterte i tilheling av defekten og rask nedgang i lymfødem i hoderegionen. Vi postulerer at bruk av IMAP lappen bidro til lymfedrenasje i hode og hals regionen og fremmet sårtilheling.

Abs

trak

t


CROSS-LEG LAPP: AV OG TIL ET OPTIMALT LAPPEVALG I EN TIDSALDER MED MIKROKIRURGI OG PERFORATOR LAPPER. EN KASUISTIKK.

Bergan P, de Weerd L Avdeling for plastikkirurgi og håndkirurgi, UNN Tromsø

I moderne rekonstruktiv kirurgi har perforator lapper og frie lapper økt gradvis i popularitet. Likevel finnes det situasjoner hvor bruk av en gammel prosedyre som cross-leg fortsatt er en optimal løsning. Vi presenterer en kasuistikk hvor en 70 år gammel mann ble behandlet med crus amputasjon etter en mislykket kar operasjon for claudicatio intermittens. Han led etterfølgende av et kronisk sår infeksjon i amputajonsstumpen, med osteomyelitt som ytterligere komplikasjon. Såret ble vellykket behandlet med en cross-leg prosedyre. Lappen ble senere reposisjonert for å optimalt kunne polstre amputasjonsstumpen. Ved 18 måneders kontroll var det ingen radiologisk eller klinisk tegn til infeksjon.


TERMOGRAFI VED TDAP-LAPP BRYSTREKONSTRUKSJON- VÅR FØRSTE ERFARING

Sjøberg T, de Weerd L, Mercer J* Plastikk- og Håndkirurgisk avdeling, UNN, 9038 Tromsø * Institutt for medisinsk biologi, UIT, 9037 Tromsø

Vi ønsker å evaluere nytten av pre- og per-operativ termografi for å kartlegge blodforsyningen i huden i forbindelse med brystrekonstruksjon ved TDAP lapp. Dynamisk termografi kan gi en indirekt informasjon om lokalisasjonen av perforatorer i huden og er en etablert teknikk ved vår avdeling ved andre typer av autolog brystrekonstruksjon. Termografiundersøkelsen sammenlignes med pre- og per-operativ Doppler-ultralydsundersøkelse og pre-operativ CT- angiografi. Termografi og Doppler ultralyd medfører ingen helserisikoer. Ved planlegging av autolog brystrekonstruksjon ved TDAP lapp vil disse undersøkelsene eventuelt kunne erstatte CT angiografi, som krever joniserende stråling og intravenøs kontrast.

Vi presenterer våre første erfaringer ved bruk av termografi ved TDAP lapp brystrekonstruksjon. Seks pasienter (snittalder 51 år) ble behandlet ved unilateral TDAP lapp, hvorav fire i kombinasjon med brystimplantat. Alle pasienter gjennomgikk pre-operativ CT angiografi, Doppler-ultralyd samt dynamisk termografi. Termografi og Doppler ble også brukt per-operativt for å sikre adekvat blodforsyning etter identifisering av de aktuelle perforatorene. TDAP- lappen hos en pasient ble forsynt av to perforatorer, de øvrige ved kun en perforator. I to tilfeller ble en liten del av muskelen tatt med for å beskytte perforatoren.

Vårt inntrykk er at funnene ved termografi og Doppler undersøkelse i stort sett er sammenlignbare. Indirekt lokaliserte perforatorer ved termografi gjenfinnes i stor grad ved operativ eksplorasjon, men termografi kan i mindre grad brukes til å evaluere størrelsen på karene. Resultatene av CT-angiografi med fokus på a. thoracodorsalis var ikke brukbare for å lokalisere perforatorer i dette donorområdet og synes ikke å tilføre nyttig informasjon for våre pasienter.


CROSS-LEG LAPP: AV OG TIL ET OPTIMALT LAPPEVALG I EN TIDSALDER MED MIKROKIRURGI OG PERFORATOR LAPPER. EN KASUISTIKK.

Bergan P, de Weerd L Avdeling for plastikkirurgi og håndkirurgi, UNN Tromsø

I moderne rekonstruktiv kirurgi har perforator lapper og frie lapper økt gradvis i popularitet. Likevel finnes det situasjoner hvor bruk av en gammel prosedyre som cross-leg fortsatt er en optimal løsning. Vi presenterer en kasuistikk hvor en 70 år gammel mann ble behandlet med crus amputasjon etter en mislykket kar operasjon for claudicatio intermittens. Han led etterfølgende av et kronisk sår infeksjon i amputajonsstumpen, med osteomyelitt som ytterligere komplikasjon. Såret ble vellykket behandlet med en cross-leg prosedyre. Lappen ble senere reposisjonert for å optimalt kunne polstre amputasjonsstumpen. Ved 18 måneders kontroll var det ingen radiologisk eller klinisk tegn til infeksjon.


TERMOGRAFI VED TDAP-LAPP BRYSTREKONSTRUKSJON- VÅR FØRSTE ERFARING

Sjøberg T, de Weerd L, Mercer J* Plastikk- og Håndkirurgisk avdeling, UNN, 9038 Tromsø * Institutt for medisinsk biologi, UIT, 9037 Tromsø

Vi ønsker å evaluere nytten av pre- og per-operativ termografi for å kartlegge blodforsyningen i huden i forbindelse med brystrekonstruksjon ved TDAP lapp. Dynamisk termografi kan gi en indirekt informasjon om lokalisasjonen av perforatorer i huden og er en etablert teknikk ved vår avdeling ved andre typer av autolog brystrekonstruksjon. Termografiundersøkelsen sammenlignes med pre- og per-operativ Doppler-ultralydsundersøkelse og pre-operativ CT- angiografi. Termografi og Doppler ultralyd medfører ingen helserisikoer. Ved planlegging av autolog brystrekonstruksjon ved TDAP lapp vil disse undersøkelsene eventuelt kunne erstatte CT angiografi, som krever joniserende stråling og intravenøs kontrast.

Vi presenterer våre første erfaringer ved bruk av termografi ved TDAP lapp brystrekonstruksjon. Seks pasienter (snittalder 51 år) ble behandlet ved unilateral TDAP lapp, hvorav fire i kombinasjon med brystimplantat. Alle pasienter gjennomgikk pre-operativ CT angiografi, Doppler-ultralyd samt dynamisk termografi. Termografi og Doppler ble også brukt per-operativt for å sikre adekvat blodforsyning etter identifisering av de aktuelle perforatorene. TDAP- lappen hos en pasient ble forsynt av to perforatorer, de øvrige ved kun en perforator. I to tilfeller ble en liten del av muskelen tatt med for å beskytte perforatoren.

Vårt inntrykk er at funnene ved termografi og Doppler undersøkelse i stort sett er sammenlignbare. Indirekt lokaliserte perforatorer ved termografi gjenfinnes i stor grad ved operativ eksplorasjon, men termografi kan i mindre grad brukes til å evaluere størrelsen på karene. Resultatene av CT-angiografi med fokus på a. thoracodorsalis var ikke brukbare for å lokalisere perforatorer i dette donorområdet og synes ikke å tilføre nyttig informasjon for våre pasienter.

Abs

trak

t


BLODSIRKULASJON I DEN UNDERMINERTE HUDEN PÅ MAGEN HOS PASIENTER SOM GJENNOMGÅR BRYSTREKONSTRUKSJON MED DEEP INFERIOR EPIGASTRIC ARTERY PERFORATOR LAPP

Ingvaldsen CA, Tindholdt TT, Tønseth KA. Avdeling for plastikk- og rekonstruktiv kirurgi, Oslo Universitetssykehus.

Innledning I forbindelse med autolog brystrekonstruksjon med deep inferior epigastric artery perforator (DIEAP) lapp undermineres abdominalhuden i området fra navlen til xiphoid/costalbue slik at donordefekten kan lukkes direkte. Ved denne prosedyren deles perforanter som kommer fra underliggende bukvegg. Dette kan føre til nedsatt blodsirkulasjon i det aktuelle område med potensiell fare for iskemi og nekrose. Denne studien ønsket å kartlegge hva som skjer med blodsirkulasjonen i forbindelse med undermineringen.

Materiale og metode Denne prospektive studien ble gjennomført på 20 fortløpende pasienter som fikk gjennomført unilateral sekundær brystrekonstruksjon med DIEAP lapp. Gjennomsnittsalder og BMI var henholdsvis 53,5 år og 25,0 kg/m2. Øvre del av magen ble markert med fire arealer; fra øvre del av navle (nærmest sårkanten) til xiphoid, tilsvarende det området som ble underminert. Arealene, angitt som sone 1 – 4 (cranial – caudal retning), ble evaluert i forhold til blodsirkulasjonen perioperativt og inntil syv dager etter operasjonen. Målingene ble foretatt med laser Doppler perfusion imaging (LDPI) som måler blodstrømmen (perfusion units (PU)) i den underliggende huden.

Resultat Før operasjonen var blodsirkulasjon i huden i sone 1 37 PU sammenliknet med 42 PU sone 4 (p=0.008). Etter underminering av den øvre abdominalhuden var blodsirkulasjonen økt til 89 PU i sone 1 mot 47 PU i sone 4 (p<0.001). En time etter undermineringen sank blodsirkulasjonen til lavest målte gjennomsnittsnivå i sone 4 til 38 PU mot 52 PU i sone 1 (p=0.001). I den øvrige postoperative fasen så vi en stabilisering av blodsirkulasjonen hvor sone 1 hadde 61 PU og sone 4 hadde 66 PU syvende postoperative dag (p=0.269).

Konklusjon Etter underminering av den øvre abdominalhuden fant vi en signifikant lavere blodsirkulasjon nærmest sårkanten sammenliknet mot huden ved xiphiod. Selv om perforanter deles virker det å være en signifikant kompensatorisk hyperemi som overgår reduksjonen av tilførsel fra perforantene. Dette førte til en gjennomsnittlig signifikant økning av blodsirkulasjonen i huden nærmest xiphoid som var mest uttalt umiddelbart etter undermineringen, mens huden nærmest sårkanten viste først en signifikant økning etter første postoperative dag. Ved tredje og syvende postoperative dag var blodsirkulasjonen signifikant økt på begge lokalisasjoner sammenliknet med preoperative målinger, men det var ingen forskjell mellom de to lokalisasjonene.


BRYSTREKONSTRUKSJON MED DIEP LAPP. ERFARING MED OVER 300 PASIENTER.

N. N. Suleiman, E. Fazlagic , A. P. Reddy Plastikkirurgisk klinikk, Telemark sykehus.

Sykehuset Telemark har gjennomført brystrekonstruksjon med mikrokirurgisk teknikk siden 2000. DIEP lapp brystrekonstruksjon er etablert som gullstandard i rekonstruksjon med eget vev og er spesielt velegnet for pasienter som har gjenomgått strålebehandling. Mellom år 2000 og juni 2014 har det blitt gjort totalt 323 brystrekonstruksjoner med DIEP lapp ved Sykehuset Telemark. En del primær men i hovedsak sekundær og tertiær rekonstruksjon. Pasientene har blitt gjennomgått retrospektivt og ingen pasient har blitt ekskludert. Vi presenterer her erfaring og resultat fra disse 323 pasienter behandlet med DIEP ved plastikkirurgisk avdeling ved Sykehuset Telemark.


BLODSIRKULASJON I DEN UNDERMINERTE HUDEN PÅ MAGEN HOS PASIENTER SOM GJENNOMGÅR BRYSTREKONSTRUKSJON MED DEEP INFERIOR EPIGASTRIC ARTERY PERFORATOR LAPP

Ingvaldsen CA, Tindholdt TT, Tønseth KA. Avdeling for plastikk- og rekonstruktiv kirurgi, Oslo Universitetssykehus.

Innledning I forbindelse med autolog brystrekonstruksjon med deep inferior epigastric artery perforator (DIEAP) lapp undermineres abdominalhuden i området fra navlen til xiphoid/costalbue slik at donordefekten kan lukkes direkte. Ved denne prosedyren deles perforanter som kommer fra underliggende bukvegg. Dette kan føre til nedsatt blodsirkulasjon i det aktuelle område med potensiell fare for iskemi og nekrose. Denne studien ønsket å kartlegge hva som skjer med blodsirkulasjonen i forbindelse med undermineringen.

Materiale og metode Denne prospektive studien ble gjennomført på 20 fortløpende pasienter som fikk gjennomført unilateral sekundær brystrekonstruksjon med DIEAP lapp. Gjennomsnittsalder og BMI var henholdsvis 53,5 år og 25,0 kg/m2. Øvre del av magen ble markert med fire arealer; fra øvre del av navle (nærmest sårkanten) til xiphoid, tilsvarende det området som ble underminert. Arealene, angitt som sone 1 – 4 (cranial – caudal retning), ble evaluert i forhold til blodsirkulasjonen perioperativt og inntil syv dager etter operasjonen. Målingene ble foretatt med laser Doppler perfusion imaging (LDPI) som måler blodstrømmen (perfusion units (PU)) i den underliggende huden.

Resultat Før operasjonen var blodsirkulasjon i huden i sone 1 37 PU sammenliknet med 42 PU sone 4 (p=0.008). Etter underminering av den øvre abdominalhuden var blodsirkulasjonen økt til 89 PU i sone 1 mot 47 PU i sone 4 (p<0.001). En time etter undermineringen sank blodsirkulasjonen til lavest målte gjennomsnittsnivå i sone 4 til 38 PU mot 52 PU i sone 1 (p=0.001). I den øvrige postoperative fasen så vi en stabilisering av blodsirkulasjonen hvor sone 1 hadde 61 PU og sone 4 hadde 66 PU syvende postoperative dag (p=0.269).

Konklusjon Etter underminering av den øvre abdominalhuden fant vi en signifikant lavere blodsirkulasjon nærmest sårkanten sammenliknet mot huden ved xiphiod. Selv om perforanter deles virker det å være en signifikant kompensatorisk hyperemi som overgår reduksjonen av tilførsel fra perforantene. Dette førte til en gjennomsnittlig signifikant økning av blodsirkulasjonen i huden nærmest xiphoid som var mest uttalt umiddelbart etter undermineringen, mens huden nærmest sårkanten viste først en signifikant økning etter første postoperative dag. Ved tredje og syvende postoperative dag var blodsirkulasjonen signifikant økt på begge lokalisasjoner sammenliknet med preoperative målinger, men det var ingen forskjell mellom de to lokalisasjonene.


BRYSTREKONSTRUKSJON MED DIEP LAPP. ERFARING MED OVER 300 PASIENTER.

N. N. Suleiman, E. Fazlagic , A. P. Reddy Plastikkirurgisk klinikk, Telemark sykehus.

Sykehuset Telemark har gjennomført brystrekonstruksjon med mikrokirurgisk teknikk siden 2000. DIEP lapp brystrekonstruksjon er etablert som gullstandard i rekonstruksjon med eget vev og er spesielt velegnet for pasienter som har gjenomgått strålebehandling. Mellom år 2000 og juni 2014 har det blitt gjort totalt 323 brystrekonstruksjoner med DIEP lapp ved Sykehuset Telemark. En del primær men i hovedsak sekundær og tertiær rekonstruksjon. Pasientene har blitt gjennomgått retrospektivt og ingen pasient har blitt ekskludert. Vi presenterer her erfaring og resultat fra disse 323 pasienter behandlet med DIEP ved plastikkirurgisk avdeling ved Sykehuset Telemark.

Abs

trak

t


SEKUNDÆR BRYSTREKONSTRUKSJON ETTER MASTEKTOMI OG STRÅLEBEHANDLING: DIEP ELLER FET TRANSPLANTASJON MED BRAVA – PILOT STUDIE

A Begic1, Birgit Stark2

1Department of Plastic Surgery, Hospital of Telemark, Skien, Norway 2Department for Molecular Medicine and Surgery, Karolinska Institutet, Stockholm, Sweden

*Corresponding author: Dr. Anadi Begic, Department of Plastic Surgery, Sykehuset Telemark, 3724 Skien, Norway E-mail: [email protected]

Abstrakt: Bruk av implantater til brystrekonstuksjon i etterkant av mastektomi og strålebehandling kan i 50% tilfeller eller flere gi komplikasjoner i form av kapseldannelse eller implantat ruptur. Av denne grunnen foretrekker man å bruke autologt vev til sekundær brystrekonstruksjon på pasienter som har gjennomgått strålebehandling. Metoder som innebærer mikrovaskulær transpantat til brystrekonstruksjon er tidskrevende med lang læringskurv for kirurger.Hovedstudien har som formål å vurdere fet transplantasjon kombinert med utvendig vevsutvidelse(Brava metode)som alternativ for komplekse mikrokirurgiske metoder.

Hypotese: Vevet behandlet med stråling trenger minst 2 seanser med fettransplantasjon før man kan forvente volumøkning.

Målsetning: Vurdere pasientens opplæring og etablere egne retningslinjer for bruk av Brava i hovedstudien.Etablere teknikker, logistikk og struktur for randomissert prospektiv studie.

Metode: Ekstern vevsekspander (Brava, Brava, LLC 14221 SW 142nd St, Miami, FL 33186)skal brukes 3-4 uker før fettransplantasjon med tanke på å forberede vevet for transplantasjon, legge til rette for transplantasjon av større mengde fettvev og forbedre overlevelse av fettransplantater. 6 pasienter ble inkludert i pilot studien: 4 etter mastektomi og strålebehandling, 1 etter mastektomi og massiv postoperativ infeksjon, 1 etter enkel mastektomi.Man kommer til å presentere resultater av pilot studien med henblikk på bruk av Brava ekspandere, kirurgisk teknikk og logistiske utfordringer


ØKT CANCER DØDELIGHET BLANT BRYSTKREFTPASIENTER SENREKONSTRUERT MED STORE LAPPER ETTER MASTEKTOMI.

A. E. Isern¹ MD, PhD, J. Manjer MD, PhD, A. Ringberg² MD, PhD ¹Institutt for Kreftforskning og molekylær medisin, Det medisinske fakultet Trondheim, NTNU, Norway ²Avdeling for Plastikk og rekonstruktiv kirurgi, Skåne Universitetssykehus Malmö, Lund Universitet, SE-205 02 Malmö, Sweden Email: [email protected]

Mål: Studier har ikke vist økt recidiv-risiko etter brystrekonstruksjon med implantat alene eller etter umiddelbar rekonstruksjon. Onkologisk sikkerhet etter senrekonstruksjon med store lapper etter mastektomi er ikke godt nok belyst. Litteraturen består hovedsakelig av små, retrospektive studier med kort oppfølgingstid og uten kontrollgrupper. Vi fant i en tidligere studie økt recidivfrekvens i denne gruppen. Målet med denne undersøkelsen var å evaluere dødeligheten blant senrekonstruerte, mastektomerte brystkreftpasienter rekonstruert med stilkede musculocutane og frie lapper. Dødeligheten blant mastektomerte brystkreftpasienter rekonstruert ved en institusjon ble sammenliknet med dødeligheten hos en individuell matchet kontrollgruppe som ikke er rekonstruert.

Metode: 125 pasienter med invasiv brystkreft gjennomgikk mastektomi mellom 1970 og 2000. 32 mnd (median) senere ble disse kvinnene senrekonstruert med stilket muskulokutan (LD, TRAM) eller fri mikrovaskular (TRAM; DIEP) lapp. De ble individuelt matchet med 182 ikke-rekonstruerte brystkreft pasienter. For å redusere effekten av endringer i brystkreftbehandling fra sykehus til sykehus, fra år til år eller pasientens alder ble det etablert følgende matching kriterier: sykehus hvor canceren ble operert, cancerår og alder ved cancer. Informasjon om rekonstruksjon, tumor karakter og cancer recidiv ble samlet fra journaler. Median follow-up var 199 måneder. Endepunktet var død av brystkreft. Informasjon om død ble hente fra dødsårsakregisteret (2012.) Risikoen for brystkreftdød ble vurdert vha en multivariable Cox’s regresjon modell.

Resultat/Konklusjon: Den rekonstruerte gruppen hadde en 2.81 (95% konfidens intervall: 1.12–7.03) ganger høyere risiko for å dø av sin kreftsykdom sammenliknet med den ikke-rekonstruerte gruppen. Prospektive studier er nødvendig for å evaluere den onkologiske sikkerheten til brystkreftpasienter som gjennomgår denne type rekonstruksjon. Pasientseleksjon, type rekonstruksjon og rekonstruksjonstidspunktet må evalueres.


SEKUNDÆR BRYSTREKONSTRUKSJON ETTER MASTEKTOMI OG STRÅLEBEHANDLING: DIEP ELLER FET TRANSPLANTASJON MED BRAVA – PILOT STUDIE

A Begic1, Birgit Stark2

1Department of Plastic Surgery, Hospital of Telemark, Skien, Norway 2Department for Molecular Medicine and Surgery, Karolinska Institutet, Stockholm, Sweden

*Corresponding author: Dr. Anadi Begic, Department of Plastic Surgery, Sykehuset Telemark, 3724 Skien, Norway E-mail: [email protected]

Abstrakt: Bruk av implantater til brystrekonstuksjon i etterkant av mastektomi og strålebehandling kan i 50% tilfeller eller flere gi komplikasjoner i form av kapseldannelse eller implantat ruptur. Av denne grunnen foretrekker man å bruke autologt vev til sekundær brystrekonstruksjon på pasienter som har gjennomgått strålebehandling. Metoder som innebærer mikrovaskulær transpantat til brystrekonstruksjon er tidskrevende med lang læringskurv for kirurger.Hovedstudien har som formål å vurdere fet transplantasjon kombinert med utvendig vevsutvidelse(Brava metode)som alternativ for komplekse mikrokirurgiske metoder.

Hypotese: Vevet behandlet med stråling trenger minst 2 seanser med fettransplantasjon før man kan forvente volumøkning.

Målsetning: Vurdere pasientens opplæring og etablere egne retningslinjer for bruk av Brava i hovedstudien.Etablere teknikker, logistikk og struktur for randomissert prospektiv studie.

Metode: Ekstern vevsekspander (Brava, Brava, LLC 14221 SW 142nd St, Miami, FL 33186)skal brukes 3-4 uker før fettransplantasjon med tanke på å forberede vevet for transplantasjon, legge til rette for transplantasjon av større mengde fettvev og forbedre overlevelse av fettransplantater. 6 pasienter ble inkludert i pilot studien: 4 etter mastektomi og strålebehandling, 1 etter mastektomi og massiv postoperativ infeksjon, 1 etter enkel mastektomi.Man kommer til å presentere resultater av pilot studien med henblikk på bruk av Brava ekspandere, kirurgisk teknikk og logistiske utfordringer


ØKT CANCER DØDELIGHET BLANT BRYSTKREFTPASIENTER SENREKONSTRUERT MED STORE LAPPER ETTER MASTEKTOMI.

A. E. Isern¹ MD, PhD, J. Manjer MD, PhD, A. Ringberg² MD, PhD ¹Institutt for Kreftforskning og molekylær medisin, Det medisinske fakultet Trondheim, NTNU, Norway ²Avdeling for Plastikk og rekonstruktiv kirurgi, Skåne Universitetssykehus Malmö, Lund Universitet, SE-205 02 Malmö, Sweden Email: [email protected]

Mål: Studier har ikke vist økt recidiv-risiko etter brystrekonstruksjon med implantat alene eller etter umiddelbar rekonstruksjon. Onkologisk sikkerhet etter senrekonstruksjon med store lapper etter mastektomi er ikke godt nok belyst. Litteraturen består hovedsakelig av små, retrospektive studier med kort oppfølgingstid og uten kontrollgrupper. Vi fant i en tidligere studie økt recidivfrekvens i denne gruppen. Målet med denne undersøkelsen var å evaluere dødeligheten blant senrekonstruerte, mastektomerte brystkreftpasienter rekonstruert med stilkede musculocutane og frie lapper. Dødeligheten blant mastektomerte brystkreftpasienter rekonstruert ved en institusjon ble sammenliknet med dødeligheten hos en individuell matchet kontrollgruppe som ikke er rekonstruert.

Metode: 125 pasienter med invasiv brystkreft gjennomgikk mastektomi mellom 1970 og 2000. 32 mnd (median) senere ble disse kvinnene senrekonstruert med stilket muskulokutan (LD, TRAM) eller fri mikrovaskular (TRAM; DIEP) lapp. De ble individuelt matchet med 182 ikke-rekonstruerte brystkreft pasienter. For å redusere effekten av endringer i brystkreftbehandling fra sykehus til sykehus, fra år til år eller pasientens alder ble det etablert følgende matching kriterier: sykehus hvor canceren ble operert, cancerår og alder ved cancer. Informasjon om rekonstruksjon, tumor karakter og cancer recidiv ble samlet fra journaler. Median follow-up var 199 måneder. Endepunktet var død av brystkreft. Informasjon om død ble hente fra dødsårsakregisteret (2012.) Risikoen for brystkreftdød ble vurdert vha en multivariable Cox’s regresjon modell.

Resultat/Konklusjon: Den rekonstruerte gruppen hadde en 2.81 (95% konfidens intervall: 1.12–7.03) ganger høyere risiko for å dø av sin kreftsykdom sammenliknet med den ikke-rekonstruerte gruppen. Prospektive studier er nødvendig for å evaluere den onkologiske sikkerheten til brystkreftpasienter som gjennomgår denne type rekonstruksjon. Pasientseleksjon, type rekonstruksjon og rekonstruksjonstidspunktet må evalueres.

Abs

trak

t


USE OF PURIFIED ADIPOSE DERIVED STEM CELLS (ADSCs) FOR TREATMENT OF CHRONIC WOUNDS: ONGOING RESEARCH DEVELOPMENT

Gullestad HP1, Mirlashari MR3, Landsverk KS2, Hasvold G2, Josefsen D3, Kvalheim G3

1 Plastikkirurgisk seksjon, Oslo Universitets Sykehus – Radiumhospitalet 2 Avdeling for Strålebiologi, Oslo Universitets Sykehus – Radiumhospitalet 3 Avdeling for Celleterapi, Oslo Universitets Sykehus - Radiumhospitalet.

We have previously shown that mesenchymal cells from bone marrow and adipose tissue from same donor share identical properties with regard to differentiating properties, immunosuppressive effect and parachrine secretion. We have started a phase l/ll study in patients with chronic wounds using adipose stem cells., Stromal Vascular Fraction (SVF) cells were isolated from adipose tissue using the automatic and closed Cellution TM system. Selected SVF cells were thereafter injected directly into the wounds as previously reported. When larger chronic wounds need to be treated, it might be necessary to use a higher number of ADSCs. The number of SVF cells from 200 ml adipose tissue most probably is too few for treating large wounds. Therefore, we are currently investigating the properties of ex vivo expanded adipose derived mesenchymal cells (ADMCs) from SVF and their potential use in the treatment of chronic wounds. We like others have shown that ADMCs do not propagate in vivo and the positive effect of ADMCs in tissue repair is through paracrine mechanisms. In this study we want to investigate the effects of hypoxia on the production of wound healing cytokines (IL-6, IL-8 and IL-10) and growth factors (VEGF and bFGF) by ADMCs. ADMCs were cultured under normoxia 21% O2 and hypoxia 1% O2 for 48 hours. Our previously reported results are confirmed. Hypoxia induced stabilization of hypoxia inducible factor 1 alpha (Hif-1 alpha) and tripled the secretion of wound healing growth factors and cytokines. But hypoxia did not affect the phenotype, proliferation and CFU-F of ADSCs. Our finding supports the strategy of growing ADMCs in hypoxia to induce increased secretion of wound healing cytokines and growth factors. Recently, we found that ADMCs inhibit the tumor cell growth in vitro and animal studies are underway to study if that also can be seen in vivo. ADMCs can be used clinically from third party donors. We are therefore investigating how to set up a biobank of ADMCs from healthy donors


ANAPLASTISK STORCELLET LYMFOM OG BRYSTIMPLANTATER: TO KASUISTIKKER FRA NORGE.

Gullestad K 1,2 Lauritzen GF 3 Fagerli UM 4 Gullestad HP 1

1. Plastikkirurgisk seksjon, Radiumhospitalet, OUS. 2. Plastikkirurgisk avd., St Olavs Hospital, Trondheim. 3. Onkologisk avd., Radiumhospitalet, OUS. 4. Onkologisk avd., St Olavs Hospital, Trondheim

Anaplastisk storcellet lymfom (ALCL-anaplastic large cell lymphoma) er en sjelden form for non-Hodgkins lymfom. Det er to hovedformer for ALCL: primært kutant ALCL eller primært systemisk ALCL.

Primært kutant ALCL med begrenset utbredelse, behandles med lokal kirurgi og/eller lokal strålebehandling. Kun mer disseminerte former skal ha cytostatikabehandling.

Primært systemisk ALCL behandles etter cytostatikaregime.

Første beskrivelse av ALCL assosiert med brystimplantater ble publisert i 1997. I følge FDA-rapporten fra 2011, er FDA kjent med 60 tilfeller av ALCL hos kvinner med brystimplantater. Karakteristisk for ALCL hos kvinner med brystimplantater, er maligne celler i væsken rundt protesen eller som infiltrat i selve protesekapselen.

Vi presenterer 2 kasuistikker fra Norge med anaplastisk storcellet lymfom assosiert med brystimplantater


USE OF PURIFIED ADIPOSE DERIVED STEM CELLS (ADSCs) FOR TREATMENT OF CHRONIC WOUNDS: ONGOING RESEARCH DEVELOPMENT

Gullestad HP1, Mirlashari MR3, Landsverk KS2, Hasvold G2, Josefsen D3, Kvalheim G3

1 Plastikkirurgisk seksjon, Oslo Universitets Sykehus – Radiumhospitalet 2 Avdeling for Strålebiologi, Oslo Universitets Sykehus – Radiumhospitalet 3 Avdeling for Celleterapi, Oslo Universitets Sykehus - Radiumhospitalet.

We have previously shown that mesenchymal cells from bone marrow and adipose tissue from same donor share identical properties with regard to differentiating properties, immunosuppressive effect and parachrine secretion. We have started a phase l/ll study in patients with chronic wounds using adipose stem cells., Stromal Vascular Fraction (SVF) cells were isolated from adipose tissue using the automatic and closed Cellution TM system. Selected SVF cells were thereafter injected directly into the wounds as previously reported. When larger chronic wounds need to be treated, it might be necessary to use a higher number of ADSCs. The number of SVF cells from 200 ml adipose tissue most probably is too few for treating large wounds. Therefore, we are currently investigating the properties of ex vivo expanded adipose derived mesenchymal cells (ADMCs) from SVF and their potential use in the treatment of chronic wounds. We like others have shown that ADMCs do not propagate in vivo and the positive effect of ADMCs in tissue repair is through paracrine mechanisms. In this study we want to investigate the effects of hypoxia on the production of wound healing cytokines (IL-6, IL-8 and IL-10) and growth factors (VEGF and bFGF) by ADMCs. ADMCs were cultured under normoxia 21% O2 and hypoxia 1% O2 for 48 hours. Our previously reported results are confirmed. Hypoxia induced stabilization of hypoxia inducible factor 1 alpha (Hif-1 alpha) and tripled the secretion of wound healing growth factors and cytokines. But hypoxia did not affect the phenotype, proliferation and CFU-F of ADSCs. Our finding supports the strategy of growing ADMCs in hypoxia to induce increased secretion of wound healing cytokines and growth factors. Recently, we found that ADMCs inhibit the tumor cell growth in vitro and animal studies are underway to study if that also can be seen in vivo. ADMCs can be used clinically from third party donors. We are therefore investigating how to set up a biobank of ADMCs from healthy donors


ANAPLASTISK STORCELLET LYMFOM OG BRYSTIMPLANTATER: TO KASUISTIKKER FRA NORGE.

Gullestad K 1,2 Lauritzen GF 3 Fagerli UM 4 Gullestad HP 1

1. Plastikkirurgisk seksjon, Radiumhospitalet, OUS. 2. Plastikkirurgisk avd., St Olavs Hospital, Trondheim. 3. Onkologisk avd., Radiumhospitalet, OUS. 4. Onkologisk avd., St Olavs Hospital, Trondheim

Anaplastisk storcellet lymfom (ALCL-anaplastic large cell lymphoma) er en sjelden form for non-Hodgkins lymfom. Det er to hovedformer for ALCL: primært kutant ALCL eller primært systemisk ALCL.

Primært kutant ALCL med begrenset utbredelse, behandles med lokal kirurgi og/eller lokal strålebehandling. Kun mer disseminerte former skal ha cytostatikabehandling.

Primært systemisk ALCL behandles etter cytostatikaregime.

Første beskrivelse av ALCL assosiert med brystimplantater ble publisert i 1997. I følge FDA-rapporten fra 2011, er FDA kjent med 60 tilfeller av ALCL hos kvinner med brystimplantater. Karakteristisk for ALCL hos kvinner med brystimplantater, er maligne celler i væsken rundt protesen eller som infiltrat i selve protesekapselen.

Vi presenterer 2 kasuistikker fra Norge med anaplastisk storcellet lymfom assosiert med brystimplantater

Abs

trak

t


AUGMENTATIONSPLASTIK OCH MASTOPEXI I EN ELLER TVÅ SEANSER? BESKRIVNING AV EN 1- SEANS METOD

Cederqvist, B Clinic Strömstad/ Qlinique Andenaes, 452 37 Strömstad

Brösptos kan vara primär eller sekundär. Primär bröstptos är ofta genetiskt betingad. Sekundär bröstptos uppkommer som en följd av stor viktnedgång , ökande ålder och graviditet.. 85 % av kvinnor som varit gravida rapporterar ändring i bröstets form. 35 % uppger volymsförlust och 30 % uppger volymsökning efter graviditet (Rinker et al. 2010). Många patienter önskar restituera både bröstform och storlek och detta är en stor kirurgisk utmaning. Det har beskrivits flera metoder för mastopexi kombinerad med augmentation och de flesta plastikkirurger är eniga om att detta är ett svårt ingrepp. Det säkraste sättet, för att uppnå ett bra kosmetiskt resultat, är att göra operationen i ett 2- seans- förfarande där man först gör mastopexi och senare augmentation. Många patienter önskar dock ett kombinationsingrepp för att minimera konvalescensperiod och kostnad. Ett bröst som har en viss kjörtelatrofi och som är ptotiskt har sämre suspensionsstrukturer. Huden är tunnare och har mindre elasticitet, kjörtelparenchymet är uttunnat och löst och saknar en del av den ursprungliga arkitekturen. Dessa faktorer gör att ett korrektionsingrepp försvåras. För att minska bröstets tyngd och för att ge plats åt ett implantat kan en del av kjörteln recesseras. Föredraget beskriver en metod för augmentationsmastopexi som bygger på denna princip och har sina rötter i Pitangys teknik för bröstreduktion (Pitanguy, 1967) .

Rinker B, Veneracion Ml and Walsh CP Breast ptosis: causes and cure AnnPlast Surg 2010, 64; 579-84

Pitanguy I Surgical treatment of breast hypertrophy Br J Plast Surg 1967, 20; 78-85


COMPARATIVE STUDY OF QUALITY OF LIFE IN WOMEN WHO UNDERWENT BREAST IMPLANT VERSUS AUGMENTAION MASTOPEXY SURGERY

Kalaaji A., Bjertness C. B., Vadseth L., Olafsen K.Oslo Plastikkirurgi klinikk, Inkognitogata 34, 0256 Oslo.

Background: The objective of this study was to investigate patient characteristics and aspects of quality of life among women who underwent breast enlargement with implants compared with women who underwent augmentation mastopexy.

Materials and Methods: 58 patients who underwent breast implant and 37 patients who underwent augmentation mastopexy at Oslo Plastikkirurgi between 2005 and 2010 responded to the survey. Age of women at surgery was older than 29 years in 49% the implant group and 58% of the mastopexy group. Quality of life was measured with a 47-question questionnaire about patient characteristics, motivations for surgery, daily activities, daily work, and cosmetic and social changes. Answers were processed by a Questback™ return mail system and sent to the authors anonymously.

Results: Of the women who underwent breast implant, 78% were in a relationship and 67% had 1 or more children, compared with 87 % and 81%, respectively, in the mastopexy group. Motivation for surgery was cosmetic in 65%, emotional in 48%, intimate in 22%, and physical in 10% in the implant group, and were 78%, 22%, 8%, and 31%, respectively, in the mastoplexy group. Quality of life improved in 71% of women in the implant group and in only 41% of women in the mastopexy group. Breast volume scored unsatisfied in 17% of the implant group and in 22% of the mastopexy group, whereas shape scored 7% and 22%, respectively. Dissatisfaction with scarring and asymmetry dissatisfaction were reported in 16% and 17%, respectively, of the implant group and in 49% and 46% in the mastopexy group. Sensation scored unsatisfied in 28% of the breast augmentation group and in 22% of the mastoplexy group. However, overall cosmetic results and enlargement were satisfactory in 93% and 90%, respectively, in the implant group, compared with 69% and 70%, respectively, in the mastopexy group.

Discussion: Augmentation mastopexy is complex and more challenging than breast implant. This could explain the differences in satisfaction between the groups. Furthermore, the expectation of results was high and unrealistic in the mastopexy group, resulting in less-than-expected results after surgery. However, the majority of patients were satisfied overall with the results of the procedure.

Conclusions: Both groups were not stereotypical. The mastopexy group was older and was more dissatisfied regarding shape and scarring. Quality of life was increased in the cosmetic and social aspects in both groups, although a greater level of satisfaction was noted in the implant group.


AUGMENTATIONSPLASTIK OCH MASTOPEXI I EN ELLER TVÅ SEANSER? BESKRIVNING AV EN 1- SEANS METOD

Cederqvist, B Clinic Strömstad/ Qlinique Andenaes, 452 37 Strömstad

Brösptos kan vara primär eller sekundär. Primär bröstptos är ofta genetiskt betingad. Sekundär bröstptos uppkommer som en följd av stor viktnedgång , ökande ålder och graviditet.. 85 % av kvinnor som varit gravida rapporterar ändring i bröstets form. 35 % uppger volymsförlust och 30 % uppger volymsökning efter graviditet (Rinker et al. 2010). Många patienter önskar restituera både bröstform och storlek och detta är en stor kirurgisk utmaning. Det har beskrivits flera metoder för mastopexi kombinerad med augmentation och de flesta plastikkirurger är eniga om att detta är ett svårt ingrepp. Det säkraste sättet, för att uppnå ett bra kosmetiskt resultat, är att göra operationen i ett 2- seans- förfarande där man först gör mastopexi och senare augmentation. Många patienter önskar dock ett kombinationsingrepp för att minimera konvalescensperiod och kostnad. Ett bröst som har en viss kjörtelatrofi och som är ptotiskt har sämre suspensionsstrukturer. Huden är tunnare och har mindre elasticitet, kjörtelparenchymet är uttunnat och löst och saknar en del av den ursprungliga arkitekturen. Dessa faktorer gör att ett korrektionsingrepp försvåras. För att minska bröstets tyngd och för att ge plats åt ett implantat kan en del av kjörteln recesseras. Föredraget beskriver en metod för augmentationsmastopexi som bygger på denna princip och har sina rötter i Pitangys teknik för bröstreduktion (Pitanguy, 1967) .

Rinker B, Veneracion Ml and Walsh CP Breast ptosis: causes and cure AnnPlast Surg 2010, 64; 579-84

Pitanguy I Surgical treatment of breast hypertrophy Br J Plast Surg 1967, 20; 78-85


COMPARATIVE STUDY OF QUALITY OF LIFE IN WOMEN WHO UNDERWENT BREAST IMPLANT VERSUS AUGMENTAION MASTOPEXY SURGERY

Kalaaji A., Bjertness C. B., Vadseth L., Olafsen K.Oslo Plastikkirurgi klinikk, Inkognitogata 34, 0256 Oslo.

Background: The objective of this study was to investigate patient characteristics and aspects of quality of life among women who underwent breast enlargement with implants compared with women who underwent augmentation mastopexy.

Materials and Methods: 58 patients who underwent breast implant and 37 patients who underwent augmentation mastopexy at Oslo Plastikkirurgi between 2005 and 2010 responded to the survey. Age of women at surgery was older than 29 years in 49% the implant group and 58% of the mastopexy group. Quality of life was measured with a 47-question questionnaire about patient characteristics, motivations for surgery, daily activities, daily work, and cosmetic and social changes. Answers were processed by a Questback™ return mail system and sent to the authors anonymously.

Results: Of the women who underwent breast implant, 78% were in a relationship and 67% had 1 or more children, compared with 87 % and 81%, respectively, in the mastopexy group. Motivation for surgery was cosmetic in 65%, emotional in 48%, intimate in 22%, and physical in 10% in the implant group, and were 78%, 22%, 8%, and 31%, respectively, in the mastoplexy group. Quality of life improved in 71% of women in the implant group and in only 41% of women in the mastopexy group. Breast volume scored unsatisfied in 17% of the implant group and in 22% of the mastopexy group, whereas shape scored 7% and 22%, respectively. Dissatisfaction with scarring and asymmetry dissatisfaction were reported in 16% and 17%, respectively, of the implant group and in 49% and 46% in the mastopexy group. Sensation scored unsatisfied in 28% of the breast augmentation group and in 22% of the mastoplexy group. However, overall cosmetic results and enlargement were satisfactory in 93% and 90%, respectively, in the implant group, compared with 69% and 70%, respectively, in the mastopexy group.

Discussion: Augmentation mastopexy is complex and more challenging than breast implant. This could explain the differences in satisfaction between the groups. Furthermore, the expectation of results was high and unrealistic in the mastopexy group, resulting in less-than-expected results after surgery. However, the majority of patients were satisfied overall with the results of the procedure.

Conclusions: Both groups were not stereotypical. The mastopexy group was older and was more dissatisfied regarding shape and scarring. Quality of life was increased in the cosmetic and social aspects in both groups, although a greater level of satisfaction was noted in the implant group. A

bstr

akt


835 POSTBARIATRISKE INNGREP. PASIENTER OG MATERIALE.

Frøyen, J.K. Aleris Oslo, Fredrik Stangsgate 11/13, 0264 Oslo

Det foreliggende pasientmaterialet dekker tidsrommet 2010-2014. Viktige erfaringer innen kirurgisk teknikk og metoder som ble vunnet under initialfasen i tidsrommet 2007-2010 ble satt i virksomhet. Resultatene er blitt bedre og mer forutsigbare, og komplikasjonene er færre. Vi redegjør for 835 operasjoner på 511 pasienter. Av disse 511 bemerkes at 96 pasienter (19%) er superselvslankere, mens 415 er slankeopererte. Der er interessante forskjeller mellom disse to grupper. De fleste inngrepene er gjort på buk og ekstremiteter, men hele 50 inngrep er brystfjerning på menn. De fleste slankeopererte er fra Aleris, Aker og Bærum, men en økende andel kommer fra Latvia. Aldersmessig ligger pasientene rundt 42 år. Plastikk følger 2,5 år etter gastro. Gjennomsnittstallene for henholdsvis maksvekt, vektreduksjon, vekt ved plastikkirurgi og dittto BMI ; 130 kg, 55 kg, 80 kg, 27. Det generelle inntrykket av pasientgruppen er befestet: at massiv weightloss oftest gir mennesker betydelige helseplager samt utseendemessige avvik som er uforenlig med et fullverdig liv. Fagfeltet øker plastikkirurgiens generelle status og anseelse i befolkningen.


HVOR MANGE AV ABSTRAKTENE FRA PLASTIKKIRUGISK HØSTMØTE ENDER OPP SOM PUBLIKASJONER?

Numan AT, de Weerd L

Avdeling for Plastikkirurgi og Håndkirurgi Universitetssykehuset i Nord Norge Tromsø

Bakgrunn: Det Plastikkirurgiske høstmøtet er i likhet med andre vitenskapelige konferanser en arena hvor vitenskapelig arbeid, kliniske erfaringer og ideer blir presentert for mennesker med interesse for feltet. Dessverre når ikke all kunnskapen presentert på en konferanse ut til et nasjonalt og globalt publikum dersom den ikke blir publisert.

Mål: Å kartlegge hvor mange av abstraktene presentert på det kirurgiske høstmøtet mellom 2003 og 2012 har resultert i publikasjon og hvordan er publikasjonene fordelt mellom de ulike sykehusene.

Metode: Abstraktene fra 2003 til 2012 ble hentet fra arkivene til det kirurgiske høstmøtets nettside. Det ble foretatt søk på PubMed og Google Scholar med navn på forfattere og tittel til abstraktet. Publikasjonene ble kategorisert ut fra hvilket sykehus forfatterne tilhørte.

Resultat: Resultater og tall vil bli presentert ved det kirurgiske høstmøte 2014.

Konklusjon Kun et fåtall av de aksepterte abstraktene på plastikkirurgisk høstmøte resulterer i en publikasjon i nasjonal eller internasjonale fagfellevurderte tidskrifter.


835 POSTBARIATRISKE INNGREP. PASIENTER OG MATERIALE.

Frøyen, J.K. Aleris Oslo, Fredrik Stangsgate 11/13, 0264 Oslo

Det foreliggende pasientmaterialet dekker tidsrommet 2010-2014. Viktige erfaringer innen kirurgisk teknikk og metoder som ble vunnet under initialfasen i tidsrommet 2007-2010 ble satt i virksomhet. Resultatene er blitt bedre og mer forutsigbare, og komplikasjonene er færre. Vi redegjør for 835 operasjoner på 511 pasienter. Av disse 511 bemerkes at 96 pasienter (19%) er superselvslankere, mens 415 er slankeopererte. Der er interessante forskjeller mellom disse to grupper. De fleste inngrepene er gjort på buk og ekstremiteter, men hele 50 inngrep er brystfjerning på menn. De fleste slankeopererte er fra Aleris, Aker og Bærum, men en økende andel kommer fra Latvia. Aldersmessig ligger pasientene rundt 42 år. Plastikk følger 2,5 år etter gastro. Gjennomsnittstallene for henholdsvis maksvekt, vektreduksjon, vekt ved plastikkirurgi og dittto BMI ; 130 kg, 55 kg, 80 kg, 27. Det generelle inntrykket av pasientgruppen er befestet: at massiv weightloss oftest gir mennesker betydelige helseplager samt utseendemessige avvik som er uforenlig med et fullverdig liv. Fagfeltet øker plastikkirurgiens generelle status og anseelse i befolkningen.


HVOR MANGE AV ABSTRAKTENE FRA PLASTIKKIRUGISK HØSTMØTE ENDER OPP SOM PUBLIKASJONER?

Numan AT, de Weerd L

Avdeling for Plastikkirurgi og Håndkirurgi Universitetssykehuset i Nord Norge Tromsø

Bakgrunn: Det Plastikkirurgiske høstmøtet er i likhet med andre vitenskapelige konferanser en arena hvor vitenskapelig arbeid, kliniske erfaringer og ideer blir presentert for mennesker med interesse for feltet. Dessverre når ikke all kunnskapen presentert på en konferanse ut til et nasjonalt og globalt publikum dersom den ikke blir publisert.

Mål: Å kartlegge hvor mange av abstraktene presentert på det kirurgiske høstmøtet mellom 2003 og 2012 har resultert i publikasjon og hvordan er publikasjonene fordelt mellom de ulike sykehusene.

Metode: Abstraktene fra 2003 til 2012 ble hentet fra arkivene til det kirurgiske høstmøtets nettside. Det ble foretatt søk på PubMed og Google Scholar med navn på forfattere og tittel til abstraktet. Publikasjonene ble kategorisert ut fra hvilket sykehus forfatterne tilhørte.

Resultat: Resultater og tall vil bli presentert ved det kirurgiske høstmøte 2014.

Konklusjon Kun et fåtall av de aksepterte abstraktene på plastikkirurgisk høstmøte resulterer i en publikasjon i nasjonal eller internasjonale fagfellevurderte tidskrifter.

Abs

trak

t


PSEN SOM ET LÆRINGSVERKTØY.

Ramirez C. Christian M, Westvik Tormod Plastikkirurgisk avdeling, Sykehuset Telemark, Skien

PSEN (Plastic Surgery Education Network) er et læringsverktøy utviklet av American Society of Plastic Sugeons (ASPS) i samarbeide med American Council of Academic Plastic Surgeons (ACAPS) med henblikk på at tilbyde en “unified online curriculum” i plastikkirurgi. Materialet revideres og oppgraderes på årlig basis av ASPS/ACAPS komité. Hver enkelt modul inneholder en pre-test, medisinske tidskrifter, power point forelæsning med audio, en klinisk problemstilling med bilde og en avsluttende post- test. PSEN blev innført på vår klinikk vinter 2014 og pågår til d.d. Vi presenterer vår erfaring med PSEN som et læringsverktøy for intern undervisning av LiS leger på vår klinikk.


ELECTROCHEMOTHERAPY - BEHANDLING VED CUTANE OG SUBCUTANE METASTASSER

Gullestad HP , Bratland Å , Warloe T .

1 Plastikkirurgisk seksjon, Radiumhospitalet, OUS 2 Onkologisk avdeling, Radiumhospitalet,OUS 3 Kirurgisk avdeling, Radiumhospitalet, OUS

Electrochemotherapy er en effektiv lokal tumor ablation modalitet ved behandling av forskjellige cutane og subcutane metastaser, Behandlingen er basert på prinsippet om electroporasjon og cytostatica. Metoden demonstreres og illustreres ved casuistikker


PSEN SOM ET LÆRINGSVERKTØY.

Ramirez C. Christian M, Westvik Tormod Plastikkirurgisk avdeling, Sykehuset Telemark, Skien

PSEN (Plastic Surgery Education Network) er et læringsverktøy utviklet av American Society of Plastic Sugeons (ASPS) i samarbeide med American Council of Academic Plastic Surgeons (ACAPS) med henblikk på at tilbyde en “unified online curriculum” i plastikkirurgi. Materialet revideres og oppgraderes på årlig basis av ASPS/ACAPS komité. Hver enkelt modul inneholder en pre-test, medisinske tidskrifter, power point forelæsning med audio, en klinisk problemstilling med bilde og en avsluttende post- test. PSEN blev innført på vår klinikk vinter 2014 og pågår til d.d. Vi presenterer vår erfaring med PSEN som et læringsverktøy for intern undervisning av LiS leger på vår klinikk.


ELECTROCHEMOTHERAPY - BEHANDLING VED CUTANE OG SUBCUTANE METASTASSER

Gullestad HP , Bratland Å , Warloe T .

1 Plastikkirurgisk seksjon, Radiumhospitalet, OUS 2 Onkologisk avdeling, Radiumhospitalet,OUS 3 Kirurgisk avdeling, Radiumhospitalet, OUS

Electrochemotherapy er en effektiv lokal tumor ablation modalitet ved behandling av forskjellige cutane og subcutane metastaser, Behandlingen er basert på prinsippet om electroporasjon og cytostatica. Metoden demonstreres og illustreres ved casuistikker

Abs

trak

t


HØY FOREKOMST AV BRANNSKADE HOS SMÅBARN I INNVANDRERFAMILIER

Brekke R1, Heisterkamp H1, Guttormsen AB2,3, Onarheim H2,3. Avdeling for plastikkirurgi og brannskade, Kirurgisk klinikk1, og Kirurgisk serviceklinikk2, Haukeland universitetssjukehus, og Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen3, 5020 Bergen.

Skoldingsskader er hyppig blant barn under 2,5 år. Vi har hatt et inntrykk av at mange småbarn overflyttet til Brannskadeavsnittet har vært fra innvandrerfamilier. For å belyse reell forekomst i Norge av brannskade med behov for innleggelse i sykehus ble det først gjort et søk i Norsk pasientregister (NPR) over alle innleggelser i sykehus for akutt brannskade i 2012 (hoveddiagnoser T20-25 eller T29-31, og unntatt etseskader (.4-.7)). Alle sykehus overfører til NPR data for hvert pasientopphold, inkludert alder, kjønn, diagnoser, inn- og ut-dato, og et kryptert, personlig identifikasjonsnummer. I NPR ble dette krypterte identifikasjonsnummeret nå brukt til å gjenfinne pasienter også med mer enn ett opphold for (samme) brannskade, slik at samlet oppholdsvarighet for den enkelte brannskadde kunne korrigeres for eventuelle re-innleggelser og også for overflyttinger mellom sykehus. Søket i NPR viste at i 2012 var 620 pasienter innlagt ved norsk sykehus for akutt brannskade (oppholdsvarighet ≥1 døgn; totalt 1976 opphold; totalt 6981 liggedøgn). 393 (63,4%) pasienter var menn. Alle barn <18 år ble utskrevet i live.

Aldersjustert insidens av brannskade innlagt i sykehus i Norge i 2012:

Alder (år) Antall pasienter/100.000 i aldersgruppen/år Antall liggedøgn

0-2 98,0 1964

3-4 26,6 279

5-100+ år 8,6 4738

Blant barn <3år (3,7 % av befolkningen) var altså sykehusinnleggelse for brannskade hele tolv ganger hyppigere enn blant personer ≥5 år. Barn<3år krevet i 2012 28 % av alle liggedøgn i sykehus for brannskade. Deretter ble det fra Statistisk sentralbyrå (SSB) innhentet anonymisert informasjon om føde-land for de 620 pasientene og også for pasientenes foreldre. Blant de 219 brannskadde barn <5år hadde 86 barn (39,3 %) mødre som var født utenfor Norge. I hele befolkningen har bare 14 % av barn <5 år innvandrerforeldre (p<0.0001, chi-square). Skoldingsskade er den dominerende årsak til brannskade blant småbarn i Norge. Forebyggelse av skoldingsskader hos småbarn bør få mer fokus. Vårt funn av fire ganger høyere forekomst av brannskade blant småbarn der mor er født utenfor Norge burde tilsi øket fokus på forebyggelse spesielt i innvandrerfamilier. Studien er godkjent av REK-Vest, Helsedirektoratet avd. Norsk pasientregister, Skatte-direktoratet og Statistisk sentralbyrå. Kostnader til uttrekk av data i NPR og SSB ble dekket av et forskingsfond gitt av Norsk Hydro.


ELLEVE ÅRS ERFARING MED BEHANDLING AV BRANNSKADDE BARN VED OUS ULLEVÅL

Jørgensen MJ, Byholt M, Utvoll J, Mørk IT Avdeling for Plastikk- og rekonstruktiv kirurgi Klinikk for kirurgi og nevrofag, OUS

Innledning: Brannskader hos barn er et helseproblem globalt. Nasjonale epidemiologiske studier er viktig å gjennomføre slik at man bedre kan forstå årsaker og forløp ved pediatriske brannskader, da disse ofte skiller seg fra de hos voksne.

Metode: Data fra barn under 18 år med brannskader behandlet ved Oslo Universitetssykehus, Ullevål i perioden 2003 til 2013 har blitt gjennomgått retrospektivt fra 2003 til september 2009 og deretter prospektivt. Epidemiologiske faktorer og risikofaktorer for mortalitet og morbiditet ble analysert.

Resultat: 537 pasienter ble registrert. Brannskadeavdelingen ved Haukeland Universitetssykehus overtok 21 barn (3.9%), resterende 506 pasienter ( 96.1%) ble behandlet ved Oslo Universitetssykehus, Ullevål. Majoriteten av pasientene var under 3 år, hvor skoldingsskader var hyppigste årsak til skade med hele 83.2%. Gutter pådro seg hyppigere skade enn jenter. Skadeomfanget hos barn med ikke-vestlige foreldre utgjorde 33% av skadene. I følge Statistisk sentralbyrå var andelen av ikke-vestlige barn i Oslo i samme periode tjuetre prosent, noe som betyr at disse skader seg oftere enn vestlige barn. Gjennomsnittlig skadet kroppsareal var 5.7%, og hver pasient ble lagt 1.1 ganger i narkose. Nedskjæring og transplantasjon av skadene ble utført hos 22% . Flammeskader medførte flere narkoser (2.0) og hyppigere behov for transplantasjon (46.8%) i forhold til skoldingsskader. Adekvat prehospital behandling ble iverksatt hos 69.3% av pasientene.

Konklusjon: Små barn, særlig gutter, med ikke-vestlige foreldre har en særegen risiko for brannskader. Behandling av pediatriske brannskader er svært belastende for pasient og pårørende og ressurskrevende for helsetjenesten. Resultatene våre kan brukes til å forbedre og optimalisere våre behandlingsprosedyrer, i tillegg til at erfaringene kan brukes i forebyggende hensikt i primærhelsetjenesten.


HØY FOREKOMST AV BRANNSKADE HOS SMÅBARN I INNVANDRERFAMILIER

Brekke R1, Heisterkamp H1, Guttormsen AB2,3, Onarheim H2,3. Avdeling for plastikkirurgi og brannskade, Kirurgisk klinikk1, og Kirurgisk serviceklinikk2, Haukeland universitetssjukehus, og Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen3, 5020 Bergen.

Skoldingsskader er hyppig blant barn under 2,5 år. Vi har hatt et inntrykk av at mange småbarn overflyttet til Brannskadeavsnittet har vært fra innvandrerfamilier. For å belyse reell forekomst i Norge av brannskade med behov for innleggelse i sykehus ble det først gjort et søk i Norsk pasientregister (NPR) over alle innleggelser i sykehus for akutt brannskade i 2012 (hoveddiagnoser T20-25 eller T29-31, og unntatt etseskader (.4-.7)). Alle sykehus overfører til NPR data for hvert pasientopphold, inkludert alder, kjønn, diagnoser, inn- og ut-dato, og et kryptert, personlig identifikasjonsnummer. I NPR ble dette krypterte identifikasjonsnummeret nå brukt til å gjenfinne pasienter også med mer enn ett opphold for (samme) brannskade, slik at samlet oppholdsvarighet for den enkelte brannskadde kunne korrigeres for eventuelle re-innleggelser og også for overflyttinger mellom sykehus. Søket i NPR viste at i 2012 var 620 pasienter innlagt ved norsk sykehus for akutt brannskade (oppholdsvarighet ≥1 døgn; totalt 1976 opphold; totalt 6981 liggedøgn). 393 (63,4%) pasienter var menn. Alle barn <18 år ble utskrevet i live.

Aldersjustert insidens av brannskade innlagt i sykehus i Norge i 2012:

Alder (år) Antall pasienter/100.000 i aldersgruppen/år Antall liggedøgn

0-2 98,0 1964

3-4 26,6 279

5-100+ år 8,6 4738

Blant barn <3år (3,7 % av befolkningen) var altså sykehusinnleggelse for brannskade hele tolv ganger hyppigere enn blant personer ≥5 år. Barn<3år krevet i 2012 28 % av alle liggedøgn i sykehus for brannskade. Deretter ble det fra Statistisk sentralbyrå (SSB) innhentet anonymisert informasjon om føde-land for de 620 pasientene og også for pasientenes foreldre. Blant de 219 brannskadde barn <5år hadde 86 barn (39,3 %) mødre som var født utenfor Norge. I hele befolkningen har bare 14 % av barn <5 år innvandrerforeldre (p<0.0001, chi-square). Skoldingsskade er den dominerende årsak til brannskade blant småbarn i Norge. Forebyggelse av skoldingsskader hos småbarn bør få mer fokus. Vårt funn av fire ganger høyere forekomst av brannskade blant småbarn der mor er født utenfor Norge burde tilsi øket fokus på forebyggelse spesielt i innvandrerfamilier. Studien er godkjent av REK-Vest, Helsedirektoratet avd. Norsk pasientregister, Skatte-direktoratet og Statistisk sentralbyrå. Kostnader til uttrekk av data i NPR og SSB ble dekket av et forskingsfond gitt av Norsk Hydro.


ELLEVE ÅRS ERFARING MED BEHANDLING AV BRANNSKADDE BARN VED OUS ULLEVÅL

Jørgensen MJ, Byholt M, Utvoll J, Mørk IT Avdeling for Plastikk- og rekonstruktiv kirurgi Klinikk for kirurgi og nevrofag, OUS

Innledning: Brannskader hos barn er et helseproblem globalt. Nasjonale epidemiologiske studier er viktig å gjennomføre slik at man bedre kan forstå årsaker og forløp ved pediatriske brannskader, da disse ofte skiller seg fra de hos voksne.

Metode: Data fra barn under 18 år med brannskader behandlet ved Oslo Universitetssykehus, Ullevål i perioden 2003 til 2013 har blitt gjennomgått retrospektivt fra 2003 til september 2009 og deretter prospektivt. Epidemiologiske faktorer og risikofaktorer for mortalitet og morbiditet ble analysert.

Resultat: 537 pasienter ble registrert. Brannskadeavdelingen ved Haukeland Universitetssykehus overtok 21 barn (3.9%), resterende 506 pasienter ( 96.1%) ble behandlet ved Oslo Universitetssykehus, Ullevål. Majoriteten av pasientene var under 3 år, hvor skoldingsskader var hyppigste årsak til skade med hele 83.2%. Gutter pådro seg hyppigere skade enn jenter. Skadeomfanget hos barn med ikke-vestlige foreldre utgjorde 33% av skadene. I følge Statistisk sentralbyrå var andelen av ikke-vestlige barn i Oslo i samme periode tjuetre prosent, noe som betyr at disse skader seg oftere enn vestlige barn. Gjennomsnittlig skadet kroppsareal var 5.7%, og hver pasient ble lagt 1.1 ganger i narkose. Nedskjæring og transplantasjon av skadene ble utført hos 22% . Flammeskader medførte flere narkoser (2.0) og hyppigere behov for transplantasjon (46.8%) i forhold til skoldingsskader. Adekvat prehospital behandling ble iverksatt hos 69.3% av pasientene.

Konklusjon: Små barn, særlig gutter, med ikke-vestlige foreldre har en særegen risiko for brannskader. Behandling av pediatriske brannskader er svært belastende for pasient og pårørende og ressurskrevende for helsetjenesten. Resultatene våre kan brukes til å forbedre og optimalisere våre behandlingsprosedyrer, i tillegg til at erfaringene kan brukes i forebyggende hensikt i primærhelsetjenesten.

Abs

trak

t


BEHANDLING AV EN 96% FLAMMESKADE – EN DESPERAT OG VELLYKKET TILNÆRMING

Wingsternes TCS1, Brekke R1, Onarheim H2,3 Heisterkamp H1. Avdeling for plastikkirurgi og brannskade, Kirurgisk klinikk1 og Kirurgisk serviceklinikk2, Haukeland Universitetssykehus, 5021 Bergen og Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen3, 5020 Bergen

En 30 år gammel, tidligere frisk mann ble utsatt for en gasseksplosjon. Han ankom Brannskadeavsnittet 8 timer og 1200 km i lufttransport senere, intubert og med brannskader sv.t. 96% TBSA. Ved innkomst ble det utført eskarotomier på over- og underekstremiteter og fortsatt væskeresuscitering (33 l Ringer/første 24 t). På dag 1-2 kunne det over store områder fortsatt ikke sees kapillær gjenfylning, men ved små forsøksinsisjoner fikk man livlig blødning i huden. Med tanke på dokumentasjon ble det på dag 3-4 tatt totalt 72 stansebiopsier fra sårene. Disse viste et blandet bilde av hovedsakelig midtdermal skade med spredte, mindre områder med dyp skade. På dag 3 og 4 ble alle sår kaudalt for halsen forsiktig revidert med Weck-kniv (0,008”) eller Versajet og umiddelbart dekket med et epidermalt substitutt (Suprathel®, PolyMedics, Innovations GmbH). Ansikt og hodebunn ble behandlet med medisinsk honning. Etter flere episoder med sepsis og tilsammen 80 dager på ventilator/CPAP ble pasienten (dag 99) overflyttet til videre rehabilitering ved lokalsykehuset. Ved utskrivelse var hans største plage Critical Illness Neuropathy med bilateral dropfot. Ingen hudtransplantater hadde vært nødvendig under behandlingen, bortsett fra et lite område i hodebunnen hvor et trykksår hadde oppstått under transporten til brannskadeavsnittet. Vi beskriver den vellykkede behandlingen med spesielt fokus på erfaringer ved bruken av epidermale substitutt.




BEHANDLING AV EN 96% FLAMMESKADE – EN DESPERAT OG VELLYKKET TILNÆRMING

Wingsternes TCS1, Brekke R1, Onarheim H2,3 Heisterkamp H1. Avdeling for plastikkirurgi og brannskade, Kirurgisk klinikk1 og Kirurgisk serviceklinikk2, Haukeland Universitetssykehus, 5021 Bergen og Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen3, 5020 Bergen

En 30 år gammel, tidligere frisk mann ble utsatt for en gasseksplosjon. Han ankom Brannskadeavsnittet 8 timer og 1200 km i lufttransport senere, intubert og med brannskader sv.t. 96% TBSA. Ved innkomst ble det utført eskarotomier på over- og underekstremiteter og fortsatt væskeresuscitering (33 l Ringer/første 24 t). På dag 1-2 kunne det over store områder fortsatt ikke sees kapillær gjenfylning, men ved små forsøksinsisjoner fikk man livlig blødning i huden. Med tanke på dokumentasjon ble det på dag 3-4 tatt totalt 72 stansebiopsier fra sårene. Disse viste et blandet bilde av hovedsakelig midtdermal skade med spredte, mindre områder med dyp skade. På dag 3 og 4 ble alle sår kaudalt for halsen forsiktig revidert med Weck-kniv (0,008”) eller Versajet og umiddelbart dekket med et epidermalt substitutt (Suprathel®, PolyMedics, Innovations GmbH). Ansikt og hodebunn ble behandlet med medisinsk honning. Etter flere episoder med sepsis og tilsammen 80 dager på ventilator/CPAP ble pasienten (dag 99) overflyttet til videre rehabilitering ved lokalsykehuset. Ved utskrivelse var hans største plage Critical Illness Neuropathy med bilateral dropfot. Ingen hudtransplantater hadde vært nødvendig under behandlingen, bortsett fra et lite område i hodebunnen hvor et trykksår hadde oppstått under transporten til brannskadeavsnittet. Vi beskriver den vellykkede behandlingen med spesielt fokus på erfaringer ved bruken av epidermale substitutt.



Abs

trak

t


KRAFTIG MISFARGET OG ØDEMATØS PENIS VED DEBUT HENOCH-SCHÖNLEIN PURPURA HOS 20 MÅNEDER GAMMEL GUTT.

Lilleaasen G, Müller S Urologisk avd, Kirurgisk divisjon, Ahus, 1478 Lørenskog

Genitale manifestasjoner som første symptom ved Henoch-Schönlein purpura (HSP) er beskrevet i litteraturen. Genitale symptomer kan være scrotal hevelse, smerte og rubor. Ca 13 % av gutter vurdert for HSP har disse ikke-renale urogenitale funn som del av symptombilde [1]. Enkelte publiserte kasuistikker presenterer HSP som diff.diagnose til testistorsjon. Involvering av penis er derimot beskrevet som ekstremt sjeldent [2]. HSP er den vanligste systemiske vaskulitt (IgA) hos barn (10-20/100.000 per år), debut i alderen 3-15 år, som gir inflammasjon i små kapillærer. Klinisk bilde er purpurfargede utslett typisk lokalisert på underekstremiteter, leddsmerter (40-50%), magesmerter (20-30%) og nyreaffeksjon med hematuri/proteinuri (20-55%). Vi presenterer en kasuistikk med 20 måneder gammel gutt henvist tilsyn fra kirurgisk vaktteam med spørsmål akutt balanitt eller annen genital infeksjon i barnemottak Ahus. Pasienten presenteres med rød-purpurfarget kraftig ødematøs penis (bilder). Innslag av scrotal rubor. I anamnese og ved klinisk undersøkelse fremkommer det funn forenlig med HSP uten nyrepåvirkning. Gutten ble behandlet i regi barneavdelingen med Prednisolon 7,5 mg x2 i 4 dager og kontroll hver uke i 3 uker mht proteinuri. Det diskuteres i litteraturen hvorvidt behandling er nødvendig, evt kun symptomatisk, hos pasienter med HSP uten renal affeksjon. HSP med penismanifestasjoner har god prognose [3]. Hos vår pasient ble det rapportert full tilbakegang av urogenitale symptomer ila en uke. Vi anser kunnskap om HSP er relevant i forbindelse med vurdering av akutte urogenitale lidelser hos barn.

1. Søreide, Surgical management of nonrenal genitourinary manifestations in children with Henoch-Shönlein purpura. Journal of Pediatric Surgery, Aug 2005: p 1243-1247.

2. Bahadir et al, Henoch-Scönlein purpura presenting with symptoms mimicking balanoposthitis. Pediatric Reports, Jun 8, 2009: e5

3. Ferrera et al, Penile involvement in Henoch-Scönlein purpura with good prognosis. Scand J. Urol Neprol. 2007; 41:567-69.


URETHRAKLAFFER – EN SJELDEN ÅRSAK TIL URINLEKKASJE HOS GUTTER

Lundar L, Aksnes G, Hagen TS, Urdal A, Emblem R Barnekirurgisk seksjon, Avdeling for gastro- og barnekirurgi, Oslo Universitetssykehus

Bakre urethraklaffer (Posterior urethral valves, PUV) er en medfødt tilstand med membranøse folder i urinrøret som gir infravesikal obstruksjon. Tilstanden forkommer kun hos gutter og insidensen oppgis til cirka 1 av 5000 levendefødte gutter. En høy andel av pasientene utvikler nyresvikt og blæredysfunksjon. De fleste tilfeller av urethraklaffer oppdages prenatalt eller i spedbarnsalder, men en gruppe av pasientene diagnostiseres først etter femårs alder. Disse har ofte en mild form av tilstanden med bevart nyrefunksjon, men de fleste har blæredysfunksjon, gjerne i form av urinlekkasje. Urinlekkasje er imidlertid et vanlig problem hos barn i førskolealder og tidlig skolealder. Vi ønsker å beskrive hva som karakteriserer PUV-guttene blant barn med urinlekkasje.

Totalt 81 pasienter med urethraklaffer ble operert ved Barnekirurgisk seksjon, Rikshospitalet/Oslo universitetssykehus i 10 års-perioden 2004-2013. 16 av 81 gutter (19,8 %) var mer enn fem år gamle ved diagnosetidspunktet. Hos disse ble transurethral klaffereseksjon utført ved gjennomsnittlig alder 7,5 år (5,0-11,5 år). Preoperativt hadde 14 av 16 gutter urinlekkasje og 8 hadde et eller flere tilfeller av urinveisinfeksjon. Etter klaffereseksjon rapporterer 7 pasienter fortsatt urinlekkasje (gjennomsnittlig oppfølgingstid 2,1 år og gjennomsnittsalder 9,8 år ved siste kontroll).

De fleste barn har ikke en «kirurgisk årsak» til inkontinens. Grundig anamnese er viktig ved utredning av urinlekkasje hos barn, og gutter som beskriver svak urinstråle, tømningsproblemer/følelse av ufullstendig tømning eller har residiverende cystitter, bør undersøkes med flowmetri og resturinmåling, ultralyd urinveier og eventuelt miksjonsurethrocystografi. Primær behandling av urethraklaffer er transurethral klaffereseksjon. En del pasienter blir kvitt urinlekkasjen etter klaffereseksjon, men mange har vedvarende blæredysfunksjon etter operativ behandling.


KRAFTIG MISFARGET OG ØDEMATØS PENIS VED DEBUT HENOCH-SCHÖNLEIN PURPURA HOS 20 MÅNEDER GAMMEL GUTT.

Lilleaasen G, Müller S Urologisk avd, Kirurgisk divisjon, Ahus, 1478 Lørenskog

Genitale manifestasjoner som første symptom ved Henoch-Schönlein purpura (HSP) er beskrevet i litteraturen. Genitale symptomer kan være scrotal hevelse, smerte og rubor. Ca 13 % av gutter vurdert for HSP har disse ikke-renale urogenitale funn som del av symptombilde [1]. Enkelte publiserte kasuistikker presenterer HSP som diff.diagnose til testistorsjon. Involvering av penis er derimot beskrevet som ekstremt sjeldent [2]. HSP er den vanligste systemiske vaskulitt (IgA) hos barn (10-20/100.000 per år), debut i alderen 3-15 år, som gir inflammasjon i små kapillærer. Klinisk bilde er purpurfargede utslett typisk lokalisert på underekstremiteter, leddsmerter (40-50%), magesmerter (20-30%) og nyreaffeksjon med hematuri/proteinuri (20-55%). Vi presenterer en kasuistikk med 20 måneder gammel gutt henvist tilsyn fra kirurgisk vaktteam med spørsmål akutt balanitt eller annen genital infeksjon i barnemottak Ahus. Pasienten presenteres med rød-purpurfarget kraftig ødematøs penis (bilder). Innslag av scrotal rubor. I anamnese og ved klinisk undersøkelse fremkommer det funn forenlig med HSP uten nyrepåvirkning. Gutten ble behandlet i regi barneavdelingen med Prednisolon 7,5 mg x2 i 4 dager og kontroll hver uke i 3 uker mht proteinuri. Det diskuteres i litteraturen hvorvidt behandling er nødvendig, evt kun symptomatisk, hos pasienter med HSP uten renal affeksjon. HSP med penismanifestasjoner har god prognose [3]. Hos vår pasient ble det rapportert full tilbakegang av urogenitale symptomer ila en uke. Vi anser kunnskap om HSP er relevant i forbindelse med vurdering av akutte urogenitale lidelser hos barn.

1. Søreide, Surgical management of nonrenal genitourinary manifestations in children with Henoch-Shönlein purpura. Journal of Pediatric Surgery, Aug 2005: p 1243-1247.

2. Bahadir et al, Henoch-Scönlein purpura presenting with symptoms mimicking balanoposthitis. Pediatric Reports, Jun 8, 2009: e5

3. Ferrera et al, Penile involvement in Henoch-Scönlein purpura with good prognosis. Scand J. Urol Neprol. 2007; 41:567-69.


URETHRAKLAFFER – EN SJELDEN ÅRSAK TIL URINLEKKASJE HOS GUTTER

Lundar L, Aksnes G, Hagen TS, Urdal A, Emblem R Barnekirurgisk seksjon, Avdeling for gastro- og barnekirurgi, Oslo Universitetssykehus

Bakre urethraklaffer (Posterior urethral valves, PUV) er en medfødt tilstand med membranøse folder i urinrøret som gir infravesikal obstruksjon. Tilstanden forkommer kun hos gutter og insidensen oppgis til cirka 1 av 5000 levendefødte gutter. En høy andel av pasientene utvikler nyresvikt og blæredysfunksjon. De fleste tilfeller av urethraklaffer oppdages prenatalt eller i spedbarnsalder, men en gruppe av pasientene diagnostiseres først etter femårs alder. Disse har ofte en mild form av tilstanden med bevart nyrefunksjon, men de fleste har blæredysfunksjon, gjerne i form av urinlekkasje. Urinlekkasje er imidlertid et vanlig problem hos barn i førskolealder og tidlig skolealder. Vi ønsker å beskrive hva som karakteriserer PUV-guttene blant barn med urinlekkasje.

Totalt 81 pasienter med urethraklaffer ble operert ved Barnekirurgisk seksjon, Rikshospitalet/Oslo universitetssykehus i 10 års-perioden 2004-2013. 16 av 81 gutter (19,8 %) var mer enn fem år gamle ved diagnosetidspunktet. Hos disse ble transurethral klaffereseksjon utført ved gjennomsnittlig alder 7,5 år (5,0-11,5 år). Preoperativt hadde 14 av 16 gutter urinlekkasje og 8 hadde et eller flere tilfeller av urinveisinfeksjon. Etter klaffereseksjon rapporterer 7 pasienter fortsatt urinlekkasje (gjennomsnittlig oppfølgingstid 2,1 år og gjennomsnittsalder 9,8 år ved siste kontroll).

De fleste barn har ikke en «kirurgisk årsak» til inkontinens. Grundig anamnese er viktig ved utredning av urinlekkasje hos barn, og gutter som beskriver svak urinstråle, tømningsproblemer/følelse av ufullstendig tømning eller har residiverende cystitter, bør undersøkes med flowmetri og resturinmåling, ultralyd urinveier og eventuelt miksjonsurethrocystografi. Primær behandling av urethraklaffer er transurethral klaffereseksjon. En del pasienter blir kvitt urinlekkasjen etter klaffereseksjon, men mange har vedvarende blæredysfunksjon etter operativ behandling.

Abs

trak

t


HAR VEKTREDUKSJON EFFEKT PÅ VANNLATINGSSYMPTOMER HOS OVERVEKTIGE SOM GJENNOMGÅR GASTRIC BYPASS-KIRURGI?

Hoel AT, Zare R, Wexels JC, Høimyr H, Kornmo TS, Urologisk og gastrokir. seksjon, Kir. Avd., Bærum Sykehus, Vestre Viken Helseforetak

Introduksjon Vannlatingssymptomer er betydelig hyppigere hos overvektige personer enn hos normalvektige, og reduserer i stor grad livskvaliteten deres. De viktigste symptomene er inkontinens, hyppig vannlating og rescidiverende urinveisinfeksjoner (Am J Epidemiol 2004;159:390–397, International Journal of Obesity 2005;29,310–316, Arch Intern Med. 2005;165:537-542). Prevalensen av vannlatingssymptomer er assosiert med økende BMI. (Obstet Gynecol 2000;96:446-51, Am J epidemiol 2006;163:1003-1011). Sannsynligheten for at disse symptomer er reversible og går tilbake ved vektreduksjon er stor. En finsk studie fra 2007 viser signifikant reduksjon av urininkontinens assosiert med vektreduksjon blant overvektige kvinner etter gastric bypass operasjon (Obstet Gynecol 2007;110:1034–40). Pasienter som opereres for sykelig overvekt med gastric bypass operasjon har median vekttap 45 kg det første året, noe som svarer til 73 % av overvekten (Ann. Surg vol 254 nr 3 sept 2011). På Bærum sykehus gjennomgår omkring 150 pasienter gastric bypass operasjon årlig.

Hypotese Vektreduksjon etter gastric bypass operasjon reduserer hyppigheten av vannlatingssymptomer hos overvektige, hvorav inkontinens, hyppig vannlating og rescidiverende urinveisinfeksjoner er de viktigste.

Materiale og metode Studien er en spørreskjemabasert prospektiv observasjonsstudie. Pasienter er inkludert konsekutivt. Vårt spørreskjema er basert på det internasjonalt anerkjente spørreskjemaet International Prostate Symptom Score (IPSS), og er utarbeidet av en prosjektgruppe ved vår avdeling i tverrfaglig samarbeid med spesialist i gynekologi med særlig interesse og kompentanse innen urininkontinens. Pasientene har svart på det samme spørreskjemaet preoperativt, ved 6 og 12 måneder postoperativt.

Konklusjon Vår studie, med mer enn 12 måneders oppfølgningstid etter kirurgi, viser at vektreduksjon etter gastric bypass reduserer vannlatingssymptomer og bedrer livskvalitet.


RECIDIV VED INTERN URETHROTOMI

Finborud TH og Albedairi AM Urologisk enhet, Kirurgisk klinikk, Sykehuset Telemark HF, 3710 Skien

Bakgrunn: Urethrastriktur hos voksne menn er i all hovedsak sekundær til slimhinneskade i urethra, og de vanligste årsakene til slik slimhinneskade er mekanisk skade –som følge av transuretral instrumentering eller ytre traume- og infeksjon. Skaden i urethraslimhinnen gir urinlekkasje inn i underliggende spongiøst vev. Dette gir i sin tur spongiofibrose, og urethra forsnevres gradvis av arrvev. Symptomene kan derfor utvikles gradvis over tid, og er ofte både obstriktive og irritative.

Metode: Vi har ønsket å undersøke hvor effektivt behandling med intern urethrhotomi er ved uretrastriktur, hvordan pasientene er utredet og om residiv av striktur er relatert til årsak, lokalisering eller alder.Vi har gått gjennom journalen til pasienter som ble førstegangsoperert med intern urethrotomi i årene 2000-2011.

Resultat: Antallet førstegangopererte var totalt 106, med gjennomsnitt på 9,6 årlig (3-14). Gjennomsnittsalder ved første gangs intern urethrotomi var 58,4 år. 49% hadde traume i anamnesen, inkludert transurethral kirurgi. 25% hadde infeksjon i anamnesen, mens hos 25% var årsaken ukjent. 36% av strikturene var lokalisert i pars bulbosa, 27% i pars pendulans og 36% i pars membranacea. 58% ble operert med intern urethrotomi én, 35% er operert 2 ganger mens 8% er operert 3 ganger eller mer. Gjennomsnittlig tid fra første til andre urethrotomi er 23 måneder, men med svært stor variasjon (1-93 måneder). Residivfrekvensen er tilsynelatende større for strikturer lokalisert i pars pendulans (55%), enn dersom strikturen sitter i pars bulbosa (39%) eller pars membranacea (37%). De pasientene som er operert tre eller flere ganger, har høyere gjennomsnittsalder (69,5 år) enn de som var operert to eller færre ganger (57,4 år). Ellers finner vi ingen sikker sammenheng mellom verken årsak til, eller lokalisasjon av, striktur og residivtendens.

Vurdering: 58% av alle som ble operert med intern uretrotomi har ikke behov for flere operasjoner, og 92% klarer seg med to behandlinger. Imidlertid er observasjonstiden i dette materialet varierende (18-147 måneder). Det er økt tendens til residiv for strikturer lokalisert i pars pendulans og ved økende alder. Det ble ikke påvist andre faktorer som med stor sikkerhet kan forutsi hvilke pasienter som har størst risiko for residiv, og kanskje kunne hatt større gevinst av annen behandling, som for eksempel tidligere henvisning til urethraplastikk.


HAR VEKTREDUKSJON EFFEKT PÅ VANNLATINGSSYMPTOMER HOS OVERVEKTIGE SOM GJENNOMGÅR GASTRIC BYPASS-KIRURGI?

Hoel AT, Zare R, Wexels JC, Høimyr H, Kornmo TS, Urologisk og gastrokir. seksjon, Kir. Avd., Bærum Sykehus, Vestre Viken Helseforetak

Introduksjon Vannlatingssymptomer er betydelig hyppigere hos overvektige personer enn hos normalvektige, og reduserer i stor grad livskvaliteten deres. De viktigste symptomene er inkontinens, hyppig vannlating og rescidiverende urinveisinfeksjoner (Am J Epidemiol 2004;159:390–397, International Journal of Obesity 2005;29,310–316, Arch Intern Med. 2005;165:537-542). Prevalensen av vannlatingssymptomer er assosiert med økende BMI. (Obstet Gynecol 2000;96:446-51, Am J epidemiol 2006;163:1003-1011). Sannsynligheten for at disse symptomer er reversible og går tilbake ved vektreduksjon er stor. En finsk studie fra 2007 viser signifikant reduksjon av urininkontinens assosiert med vektreduksjon blant overvektige kvinner etter gastric bypass operasjon (Obstet Gynecol 2007;110:1034–40). Pasienter som opereres for sykelig overvekt med gastric bypass operasjon har median vekttap 45 kg det første året, noe som svarer til 73 % av overvekten (Ann. Surg vol 254 nr 3 sept 2011). På Bærum sykehus gjennomgår omkring 150 pasienter gastric bypass operasjon årlig.

Hypotese Vektreduksjon etter gastric bypass operasjon reduserer hyppigheten av vannlatingssymptomer hos overvektige, hvorav inkontinens, hyppig vannlating og rescidiverende urinveisinfeksjoner er de viktigste.

Materiale og metode Studien er en spørreskjemabasert prospektiv observasjonsstudie. Pasienter er inkludert konsekutivt. Vårt spørreskjema er basert på det internasjonalt anerkjente spørreskjemaet International Prostate Symptom Score (IPSS), og er utarbeidet av en prosjektgruppe ved vår avdeling i tverrfaglig samarbeid med spesialist i gynekologi med særlig interesse og kompentanse innen urininkontinens. Pasientene har svart på det samme spørreskjemaet preoperativt, ved 6 og 12 måneder postoperativt.

Konklusjon Vår studie, med mer enn 12 måneders oppfølgningstid etter kirurgi, viser at vektreduksjon etter gastric bypass reduserer vannlatingssymptomer og bedrer livskvalitet.


RECIDIV VED INTERN URETHROTOMI

Finborud TH og Albedairi AM Urologisk enhet, Kirurgisk klinikk, Sykehuset Telemark HF, 3710 Skien

Bakgrunn: Urethrastriktur hos voksne menn er i all hovedsak sekundær til slimhinneskade i urethra, og de vanligste årsakene til slik slimhinneskade er mekanisk skade –som følge av transuretral instrumentering eller ytre traume- og infeksjon. Skaden i urethraslimhinnen gir urinlekkasje inn i underliggende spongiøst vev. Dette gir i sin tur spongiofibrose, og urethra forsnevres gradvis av arrvev. Symptomene kan derfor utvikles gradvis over tid, og er ofte både obstriktive og irritative.

Metode: Vi har ønsket å undersøke hvor effektivt behandling med intern urethrhotomi er ved uretrastriktur, hvordan pasientene er utredet og om residiv av striktur er relatert til årsak, lokalisering eller alder.Vi har gått gjennom journalen til pasienter som ble førstegangsoperert med intern urethrotomi i årene 2000-2011.

Resultat: Antallet førstegangopererte var totalt 106, med gjennomsnitt på 9,6 årlig (3-14). Gjennomsnittsalder ved første gangs intern urethrotomi var 58,4 år. 49% hadde traume i anamnesen, inkludert transurethral kirurgi. 25% hadde infeksjon i anamnesen, mens hos 25% var årsaken ukjent. 36% av strikturene var lokalisert i pars bulbosa, 27% i pars pendulans og 36% i pars membranacea. 58% ble operert med intern urethrotomi én, 35% er operert 2 ganger mens 8% er operert 3 ganger eller mer. Gjennomsnittlig tid fra første til andre urethrotomi er 23 måneder, men med svært stor variasjon (1-93 måneder). Residivfrekvensen er tilsynelatende større for strikturer lokalisert i pars pendulans (55%), enn dersom strikturen sitter i pars bulbosa (39%) eller pars membranacea (37%). De pasientene som er operert tre eller flere ganger, har høyere gjennomsnittsalder (69,5 år) enn de som var operert to eller færre ganger (57,4 år). Ellers finner vi ingen sikker sammenheng mellom verken årsak til, eller lokalisasjon av, striktur og residivtendens.

Vurdering: 58% av alle som ble operert med intern uretrotomi har ikke behov for flere operasjoner, og 92% klarer seg med to behandlinger. Imidlertid er observasjonstiden i dette materialet varierende (18-147 måneder). Det er økt tendens til residiv for strikturer lokalisert i pars pendulans og ved økende alder. Det ble ikke påvist andre faktorer som med stor sikkerhet kan forutsi hvilke pasienter som har størst risiko for residiv, og kanskje kunne hatt større gevinst av annen behandling, som for eksempel tidligere henvisning til urethraplastikk.

Abs

trak

t


DIAGNOSTIKK OG BEHANDLING AV PENISFRAKTUR

Mehmet H og Bjerklund Johansen TE Urologisk avd., Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon, OUS, Postboks 4959, Nydalen, 0424 Oslo.

Introduksjon Penisfraktur betegner ruptur av tunica albuginea i erigert penis. Tilstanden inntreffer oftest under seksuell aktivitet og fører til umiddelbart tap av rigiditet, smerter og hevelse. Av og til rumperer også corpus spongiosum og pasienten kan få hematuri og vannlatingsproblemer. Penisfraktur er en sjelden tilstand og få urologer får stor erfaring med diagnostikk og behandling. Hensikten med denne rapporten er å legge frem våre erfaringer med diagnostikk og behandling.

Materiale og metode Pas. er identifisert ved å søke i vårt eletroniske journalsystem med diagnosekodene N48.9, N48.8, S30.2, S37.9 og S38.0 og operasjonskodene KGH 00 og KGA 96 i tidsrommet 2006-2014. Enogtredve pas. ble registrert. Journalene er vurdert retrospektivt.

Resultater Pas. gjennomsnittalder var 39.9år. En pas. er behandlet to ganger for nyoppstått fraktur, begge gangene med samtidig urethraruptur. 23pas. fikk fraktur av erigert penis under seksuell aktivitet, herav 76% under samleie og 17% uten samleie. To pas. angav å ha fått fraktur etter hhv. fall og traume mot ikke-erigert penis. 96% (22/23) som fikk fraktur under seksuell aktivitet, hadde hørt en knekklyd. 97% av alle pasientene hadde fått plutselig innsettende smerter. Ti pasienter ble undersøkt med MR og en med ultrasonografi. 30 pas. ble operert og en pas. ble behandlet konservativt. Fire pas. (13%) hadde samtidig urethraruptur som var lokalisert nær corpusfrakturen. Frakturene var lokalisert på proksimale tredel hos 13(42%), midtre hos 8(26%) og på distale tredel hos 4(32%). Venstre corpus var frakturert hos 15, høyre hos 13, og to pas. hadde bilateral corpusfraktur. Lengden av frakturdefelten varierte fra 8mm-4cm. Operasjonsmetoden var degloving uten cirumcisio hos 6, med circumcisio hos 4 og lengdesnitt over antatt ruptur hos 20pas. Gjennomsnitlig operasjonstid var 48.8min (25-89min). Ved kontroll har en pas. klaget over skjevstilling, to hadde redusert ereksjon og en hadde overflødig frenulum. To pas. ble reoperert.

Diskusjon og konklusjon Penisfraktur forekommer hos menn i alle aldre, vanligvis etter stumpt traume mot erigert penis under samleie. Diagnosen stilles klinisk. MR har høy sensitivitet, gir god fremstilling av rupturen og anvendes i økende grad. Behandlingen er operativ med sutur av frakturen med uresorberbar tråd. Evnt samtidig urethraruptur sys med resorberbar tråd. Resultatene er gode og komplikasjoner i form av feilstilling, svekket ereksjon og vannlatingsbesvær ses sjelden. Vårt materiale er det første Skandinaviske materiale om penisfraktur.


FORLØPSTIDER VED HENVISNING FOR HEMATURI OG VENTETID TIL OPERASJON – LEAN SOM METODE FOR FORBEDRING.

Dimmen, M., Pettersen, E.H., Chaudhry, A.A. Sykehuset Innlandet HF, Kirurgisk avdeling, Divisjon Lillehammer, 2629 Lillehammer.

Bakgrunn: HOD satte i 2011 konkrete mål for forløpstider for utredning og behandling av kreftsykdom. Det er anslått at 85% av pasienter med blærekreft har makroskopisk hematuri, og at 20% av pasienter henvist med makroskopisk hematuri viser seg å ha blærekreft. Mål og metode: For å kvalitetssikre og forbedre forløpstidene for blærekreftpasienter gjennomførte vi høsten 2013 en verdistrømsanalyse etter LEAN-metoden med fokus på pasienter henvist med makroskopisk hematuri.

Ved å gå ned på detaljnivå i de ulike arbeidsprosessene identifiserte vi flaskehalsene som forsinker forløpet, og kunne med relativt enkle grep gjøre endringer som medførte raskere diagnostikk og behandling av disse pasientene uten at dette medfører merkostnader, ekstra ressursbruk eller unødig prioritering fremfor andre pasientgrupper.

Noen av de tiltak som er gjennomført: Brev til fastlegene med informasjon om retningslinjer for utredning av pasienter med makroskopisk hematuri (NUFs anbefalinger for allmennleger), samt oppfordring til bruk av elektronisk henvisning. Henvisninger om makroskopisk hematuri merkes med Haster. Sekretær sender varsel til lege, som vurderer henvisningen samme dag. Dedikerte poliklinikktimer for hematuriutredning, med reservert time til CT urografi senere samme dag dersom det etter cystoskopi er indikasjon for CT-undersøkelse. Journalskriving, evt supplerende undersøkelser (EKG og rtg thorax) samt tilsyn av anestesilege gjøres på poliklinikken, og pasienten møter direkte til operasjon som sammedagskirurgi. Pasienten får brev med operasjonsdato når han/hun forlater poliklinikken. Pasienten får visittkort med telefonnummer til pasientkoordinator/kreftkoordinator på kirurgisk inntakskontor.

Resultater etter første halvår 2014: 57 pasienter ble henvist med makroskopisk hematuri. 9 av disse fikk påvist blærekreft (16%) Vurderingstid: 84% av alle henvisninger ble vurdert samme dag (median 0 vurderingsdager). Ventetid til utredning: Gjennomsnittlig 6,45 dager. Median 6 dager. Ventetid til første TUR-B ved påvist cancer: Gjennomsnitt 9,5 dager, median 8,5 dager.

15 pasienter er operert med TUR-B for nyoppdaget blærekreft første halvår 2014. 8 av disse var henvist på grunn av makroskopisk hematuri. Kun én pasient ventet mer enn 20 dager fra henvisning til operasjon, denne pasienten var henvist på grunn av mikroskopisk hematuri og ble operert dag 24 (4 dager etter poliklinisk utredning).

Dedikerte hematuritimer: 31 av 57 henviste pasienter ble satt opp på dedikerte hematuritimer. 21 av disse fikk gjort CT samme dag. 11 pasienter ble avsluttet uten at CT ble tatt. De øvrige (24 pasienter) hadde enten tatt CT før timen eller fikk tatt CT senere.


DIAGNOSTIKK OG BEHANDLING AV PENISFRAKTUR

Mehmet H og Bjerklund Johansen TE Urologisk avd., Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon, OUS, Postboks 4959, Nydalen, 0424 Oslo.

Introduksjon Penisfraktur betegner ruptur av tunica albuginea i erigert penis. Tilstanden inntreffer oftest under seksuell aktivitet og fører til umiddelbart tap av rigiditet, smerter og hevelse. Av og til rumperer også corpus spongiosum og pasienten kan få hematuri og vannlatingsproblemer. Penisfraktur er en sjelden tilstand og få urologer får stor erfaring med diagnostikk og behandling. Hensikten med denne rapporten er å legge frem våre erfaringer med diagnostikk og behandling.

Materiale og metode Pas. er identifisert ved å søke i vårt eletroniske journalsystem med diagnosekodene N48.9, N48.8, S30.2, S37.9 og S38.0 og operasjonskodene KGH 00 og KGA 96 i tidsrommet 2006-2014. Enogtredve pas. ble registrert. Journalene er vurdert retrospektivt.

Resultater Pas. gjennomsnittalder var 39.9år. En pas. er behandlet to ganger for nyoppstått fraktur, begge gangene med samtidig urethraruptur. 23pas. fikk fraktur av erigert penis under seksuell aktivitet, herav 76% under samleie og 17% uten samleie. To pas. angav å ha fått fraktur etter hhv. fall og traume mot ikke-erigert penis. 96% (22/23) som fikk fraktur under seksuell aktivitet, hadde hørt en knekklyd. 97% av alle pasientene hadde fått plutselig innsettende smerter. Ti pasienter ble undersøkt med MR og en med ultrasonografi. 30 pas. ble operert og en pas. ble behandlet konservativt. Fire pas. (13%) hadde samtidig urethraruptur som var lokalisert nær corpusfrakturen. Frakturene var lokalisert på proksimale tredel hos 13(42%), midtre hos 8(26%) og på distale tredel hos 4(32%). Venstre corpus var frakturert hos 15, høyre hos 13, og to pas. hadde bilateral corpusfraktur. Lengden av frakturdefelten varierte fra 8mm-4cm. Operasjonsmetoden var degloving uten cirumcisio hos 6, med circumcisio hos 4 og lengdesnitt over antatt ruptur hos 20pas. Gjennomsnitlig operasjonstid var 48.8min (25-89min). Ved kontroll har en pas. klaget over skjevstilling, to hadde redusert ereksjon og en hadde overflødig frenulum. To pas. ble reoperert.

Diskusjon og konklusjon Penisfraktur forekommer hos menn i alle aldre, vanligvis etter stumpt traume mot erigert penis under samleie. Diagnosen stilles klinisk. MR har høy sensitivitet, gir god fremstilling av rupturen og anvendes i økende grad. Behandlingen er operativ med sutur av frakturen med uresorberbar tråd. Evnt samtidig urethraruptur sys med resorberbar tråd. Resultatene er gode og komplikasjoner i form av feilstilling, svekket ereksjon og vannlatingsbesvær ses sjelden. Vårt materiale er det første Skandinaviske materiale om penisfraktur.


FORLØPSTIDER VED HENVISNING FOR HEMATURI OG VENTETID TIL OPERASJON – LEAN SOM METODE FOR FORBEDRING.

Dimmen, M., Pettersen, E.H., Chaudhry, A.A. Sykehuset Innlandet HF, Kirurgisk avdeling, Divisjon Lillehammer, 2629 Lillehammer.

Bakgrunn: HOD satte i 2011 konkrete mål for forløpstider for utredning og behandling av kreftsykdom. Det er anslått at 85% av pasienter med blærekreft har makroskopisk hematuri, og at 20% av pasienter henvist med makroskopisk hematuri viser seg å ha blærekreft. Mål og metode: For å kvalitetssikre og forbedre forløpstidene for blærekreftpasienter gjennomførte vi høsten 2013 en verdistrømsanalyse etter LEAN-metoden med fokus på pasienter henvist med makroskopisk hematuri.

Ved å gå ned på detaljnivå i de ulike arbeidsprosessene identifiserte vi flaskehalsene som forsinker forløpet, og kunne med relativt enkle grep gjøre endringer som medførte raskere diagnostikk og behandling av disse pasientene uten at dette medfører merkostnader, ekstra ressursbruk eller unødig prioritering fremfor andre pasientgrupper.

Noen av de tiltak som er gjennomført: Brev til fastlegene med informasjon om retningslinjer for utredning av pasienter med makroskopisk hematuri (NUFs anbefalinger for allmennleger), samt oppfordring til bruk av elektronisk henvisning. Henvisninger om makroskopisk hematuri merkes med Haster. Sekretær sender varsel til lege, som vurderer henvisningen samme dag. Dedikerte poliklinikktimer for hematuriutredning, med reservert time til CT urografi senere samme dag dersom det etter cystoskopi er indikasjon for CT-undersøkelse. Journalskriving, evt supplerende undersøkelser (EKG og rtg thorax) samt tilsyn av anestesilege gjøres på poliklinikken, og pasienten møter direkte til operasjon som sammedagskirurgi. Pasienten får brev med operasjonsdato når han/hun forlater poliklinikken. Pasienten får visittkort med telefonnummer til pasientkoordinator/kreftkoordinator på kirurgisk inntakskontor.

Resultater etter første halvår 2014: 57 pasienter ble henvist med makroskopisk hematuri. 9 av disse fikk påvist blærekreft (16%) Vurderingstid: 84% av alle henvisninger ble vurdert samme dag (median 0 vurderingsdager). Ventetid til utredning: Gjennomsnittlig 6,45 dager. Median 6 dager. Ventetid til første TUR-B ved påvist cancer: Gjennomsnitt 9,5 dager, median 8,5 dager.

15 pasienter er operert med TUR-B for nyoppdaget blærekreft første halvår 2014. 8 av disse var henvist på grunn av makroskopisk hematuri. Kun én pasient ventet mer enn 20 dager fra henvisning til operasjon, denne pasienten var henvist på grunn av mikroskopisk hematuri og ble operert dag 24 (4 dager etter poliklinisk utredning).

Dedikerte hematuritimer: 31 av 57 henviste pasienter ble satt opp på dedikerte hematuritimer. 21 av disse fikk gjort CT samme dag. 11 pasienter ble avsluttet uten at CT ble tatt. De øvrige (24 pasienter) hadde enten tatt CT før timen eller fikk tatt CT senere.

Abs

trak

t


MODERNE CYSTOSKOPITEKNIKK GIR BEDRET DIAGNOSTIKK AV PASIENTER MED BLÆRECANCER. CASE-BASERT BILDE/VIDEO-PRESENTASJON (NBI, SPIES, Fleksibel PDD)

Zare R, Kornmo TS, Hoel AT, Urologisk seksjon, Bærum sykehus, Vestre Viken HF Prosjektgruppe: Kornmo, Hoel, Zare, urologisk poliklinikk, urologisk SDI

Innledning: Blærekreft er den hyppigste urologiske kreftform etter prostatacancer. Majoriteten av pasientene har en svulsttype med svært gode muligheter for helbredelse. Omtrent 75-85 % av pasientene presenterer seg med svulster som er begrenset til mucosa (stadium Ta/Tis) eller til submucosa (stadium T1). Blærekreft har en høy risiko for tilbakefall og progresjon, derfor må pasienter med blærekreft gjennomgå cystoskopikontroll i mange år etter diagnosetidspunkt. Flere studier viste at sensitiviteten av hvitt lys ikke er høy. Noen maligne lesjoner vil i hvitt lys ikke bli oppdaget, enten fordi de er små og blir oversett, eller fordi de i praksis er usynlige i hvitt lys. Nye cystoskopiteknikker (Narrow Band Imaging, Storz Professional Image Enhancement System, Blålys fleksibel cystoskopi) gjør små og flate tumores mer synlige. Flere studier har påvist at med disse metodene kan man oppdage flere tumores, og dermed redusere risikoen for rescidiv. Vi har stor bruk for metodene ved urologisk poliklinikk.

Material og metode: kasuistikk, bilder og video.

Pasientgruppe: Pasienter med kjent blærecancer som kommer til poliklinisk kontroll med cystoskopi.

Konklusjon: Nye cystoskopiteknikker gjør svulsten mer synlig; spesielt ved svært liten eller flat tumor. De nye teknikkene gir mulighet for tidlig oppdagelse og evnt. biopsi/koagulering av små svulster eller mistenkte overfladiske lesjoner ved poliklinisk fremmøte. NB! Vi ønsker svært gjerne 20 min til fremføring pga bildemateriale og video. Takk!


RESULTATER FRA NY «BLÆREKREFTREGISTER» VED ST. OLAVS HOSPITAL

Blindheim, A.J. 1, 2, Storteig, S. 3, Åsbø, K. 3, Arum, C-J. 1, 2, 3

1 St.Olavs Hospital, Universitets sykehuset i Trondheim, Kirurgisk avd. 2 Institutt for Kreftforskning og Molekulærbiologi, NTNU 3 Det Medisinsk Fakultet, NTNU

Bakgrunn Insidensen av blærekreft i Norge er anslagsvis 1350 i året, noe som gjør krefttypen til den fjerde vanligste kreftformen blant norske menn etter prostata-, lunge- og tykktarmskreft. Formål Per i dag finnes det ikke noen blærekreftregister som registrerer disse pasientene systematisk, og vi har i denne oppgaven bidratt til å starte opp et blærekreftregister ved St. Olavs Hospital. Materialer og metoderVår studie er en deskriptiv studie som beskriver insidensen og resultatene av behandlingen av nyoppdaget blærekreft ved St.Olavs Hospital i tidsperioden 01.01.2010-01.09.2013, totalt 242 pasienter i alderen 20 til 96 år, med en median alder på 72 år. Resultater Av 242 pasienter var det 142 som hadde overflatisk blærekreft og 92 som hadde muskelinvasiv blærekreft. Videre var 67,6 % av alle med nyoppdaget blærekreft menn og 32,4 % kvinner. Gjennomsnittsalderen ved diagnose var 72,4 år. 40,6 % (95 pasienter) hadde tumorstadium Ta, 19,7 % (46 pasienter) hadde tumorstadium T1, og 0,4 % (1 pasient) hadde CIS. 39,3 % (92 pasienter) hadde tumorstadium over eller lik T2. Fordelingen av kvinner og menn på de ulike tumorstadiene var litt ulik, med en overvekt av kvinnene som fikk muskelinvasiv kreft (45 % av kvinnene mot 35,2 % av mennene). Av de med nyoppdaget blærekreft i perioden 2010 og 2011 fikk 53,3 % residiv, og 50 % av de som fikk residiv fikk det i løpet av 3 måneder. 7,0 % av residivene hadde da progrediert. 35 % av alle med overflatisk blærekreft ved St. Olavs Hospital fikk postoperativ mitomycin-c. Prosentandelen av de med overflatisk blærekreft som har fått mitomycin-c postoperativt har økt fra 9,4 % i 2010 til 57,1 % per 01.09.2013. 13,4 % hadde komplikasjoner til behandlingen (TUR-b), hvorav blæreperforasjon var den hyppigste (11,9 %). De som fikk postoperativt mitomycin-c har en signifikant høyere residivfri overlevelse (P=0,013) enn de som ikke fikk dersom vi slår sammen stadium Ta og T1. 32, 4 % av pasientene med overflatisk blærekreft fikk rereseksjon etter initial TUR-b og 20 % av pasientene med tumorstadium T1 fikk induksjonskur BCG.

DiskusjonAntallet som ble diagnostisert med blærekreft ved St. Olavs Hospital i perioden 2010-2013 var omtrent som forventet, med unntak av at andelen med muskelinvasiv blærekreft var høy. At bare 35 % fikk mitomycin-c postoperativt, var et mye lavere tall en komplikasjonstallene (13,4 %) skulle tilsi, og mye tyder på at retningslinjene her ikke blir godt nok fulgt opp. Det samme gjelder for rereseksjon (65,9%) og BCG behandlingen (20%). Residivfrekvensen ved 3-måneders kontroll var på 23,5%. Dette tallet er høyt, og kan tyde på at reseksjonen ved TUR-b var inkomplett.

Betydning Oppsummert kan vi si at våre funn viser at andelen som får postoperativ MMC, rereseksjon og induksjonskur BCG er lavere enn forventet ut ifra retningslinjene. Sammenlignet med Sverige er tallene bra, med unntak av induksjonskur BCG. Dette betyr likevel ikke at vi er flinke nok til å følge retningslinjene på St. Olavs Hospital, snarere at rutinene ikke er noe bedre i Sverige.


MODERNE CYSTOSKOPITEKNIKK GIR BEDRET DIAGNOSTIKK AV PASIENTER MED BLÆRECANCER. CASE-BASERT BILDE/VIDEO-PRESENTASJON (NBI, SPIES, Fleksibel PDD)

Zare R, Kornmo TS, Hoel AT, Urologisk seksjon, Bærum sykehus, Vestre Viken HF Prosjektgruppe: Kornmo, Hoel, Zare, urologisk poliklinikk, urologisk SDI

Innledning: Blærekreft er den hyppigste urologiske kreftform etter prostatacancer. Majoriteten av pasientene har en svulsttype med svært gode muligheter for helbredelse. Omtrent 75-85 % av pasientene presenterer seg med svulster som er begrenset til mucosa (stadium Ta/Tis) eller til submucosa (stadium T1). Blærekreft har en høy risiko for tilbakefall og progresjon, derfor må pasienter med blærekreft gjennomgå cystoskopikontroll i mange år etter diagnosetidspunkt. Flere studier viste at sensitiviteten av hvitt lys ikke er høy. Noen maligne lesjoner vil i hvitt lys ikke bli oppdaget, enten fordi de er små og blir oversett, eller fordi de i praksis er usynlige i hvitt lys. Nye cystoskopiteknikker (Narrow Band Imaging, Storz Professional Image Enhancement System, Blålys fleksibel cystoskopi) gjør små og flate tumores mer synlige. Flere studier har påvist at med disse metodene kan man oppdage flere tumores, og dermed redusere risikoen for rescidiv. Vi har stor bruk for metodene ved urologisk poliklinikk.

Material og metode: kasuistikk, bilder og video.

Pasientgruppe: Pasienter med kjent blærecancer som kommer til poliklinisk kontroll med cystoskopi.

Konklusjon: Nye cystoskopiteknikker gjør svulsten mer synlig; spesielt ved svært liten eller flat tumor. De nye teknikkene gir mulighet for tidlig oppdagelse og evnt. biopsi/koagulering av små svulster eller mistenkte overfladiske lesjoner ved poliklinisk fremmøte. NB! Vi ønsker svært gjerne 20 min til fremføring pga bildemateriale og video. Takk!


RESULTATER FRA NY «BLÆREKREFTREGISTER» VED ST. OLAVS HOSPITAL

Blindheim, A.J. 1, 2, Storteig, S. 3, Åsbø, K. 3, Arum, C-J. 1, 2, 3

1 St.Olavs Hospital, Universitets sykehuset i Trondheim, Kirurgisk avd. 2 Institutt for Kreftforskning og Molekulærbiologi, NTNU 3 Det Medisinsk Fakultet, NTNU

Bakgrunn Insidensen av blærekreft i Norge er anslagsvis 1350 i året, noe som gjør krefttypen til den fjerde vanligste kreftformen blant norske menn etter prostata-, lunge- og tykktarmskreft. Formål Per i dag finnes det ikke noen blærekreftregister som registrerer disse pasientene systematisk, og vi har i denne oppgaven bidratt til å starte opp et blærekreftregister ved St. Olavs Hospital. Materialer og metoderVår studie er en deskriptiv studie som beskriver insidensen og resultatene av behandlingen av nyoppdaget blærekreft ved St.Olavs Hospital i tidsperioden 01.01.2010-01.09.2013, totalt 242 pasienter i alderen 20 til 96 år, med en median alder på 72 år. Resultater Av 242 pasienter var det 142 som hadde overflatisk blærekreft og 92 som hadde muskelinvasiv blærekreft. Videre var 67,6 % av alle med nyoppdaget blærekreft menn og 32,4 % kvinner. Gjennomsnittsalderen ved diagnose var 72,4 år. 40,6 % (95 pasienter) hadde tumorstadium Ta, 19,7 % (46 pasienter) hadde tumorstadium T1, og 0,4 % (1 pasient) hadde CIS. 39,3 % (92 pasienter) hadde tumorstadium over eller lik T2. Fordelingen av kvinner og menn på de ulike tumorstadiene var litt ulik, med en overvekt av kvinnene som fikk muskelinvasiv kreft (45 % av kvinnene mot 35,2 % av mennene). Av de med nyoppdaget blærekreft i perioden 2010 og 2011 fikk 53,3 % residiv, og 50 % av de som fikk residiv fikk det i løpet av 3 måneder. 7,0 % av residivene hadde da progrediert. 35 % av alle med overflatisk blærekreft ved St. Olavs Hospital fikk postoperativ mitomycin-c. Prosentandelen av de med overflatisk blærekreft som har fått mitomycin-c postoperativt har økt fra 9,4 % i 2010 til 57,1 % per 01.09.2013. 13,4 % hadde komplikasjoner til behandlingen (TUR-b), hvorav blæreperforasjon var den hyppigste (11,9 %). De som fikk postoperativt mitomycin-c har en signifikant høyere residivfri overlevelse (P=0,013) enn de som ikke fikk dersom vi slår sammen stadium Ta og T1. 32, 4 % av pasientene med overflatisk blærekreft fikk rereseksjon etter initial TUR-b og 20 % av pasientene med tumorstadium T1 fikk induksjonskur BCG.

DiskusjonAntallet som ble diagnostisert med blærekreft ved St. Olavs Hospital i perioden 2010-2013 var omtrent som forventet, med unntak av at andelen med muskelinvasiv blærekreft var høy. At bare 35 % fikk mitomycin-c postoperativt, var et mye lavere tall en komplikasjonstallene (13,4 %) skulle tilsi, og mye tyder på at retningslinjene her ikke blir godt nok fulgt opp. Det samme gjelder for rereseksjon (65,9%) og BCG behandlingen (20%). Residivfrekvensen ved 3-måneders kontroll var på 23,5%. Dette tallet er høyt, og kan tyde på at reseksjonen ved TUR-b var inkomplett.

Betydning Oppsummert kan vi si at våre funn viser at andelen som får postoperativ MMC, rereseksjon og induksjonskur BCG er lavere enn forventet ut ifra retningslinjene. Sammenlignet med Sverige er tallene bra, med unntak av induksjonskur BCG. Dette betyr likevel ikke at vi er flinke nok til å følge retningslinjene på St. Olavs Hospital, snarere at rutinene ikke er noe bedre i Sverige.

Abs

trak

t


INSTILLASJONSBEHANDLING MED BCG VID NMIBC

Nilsen F1, Rooth I1, Rawal R1, Beisland C 1,2, Davidsson T 1,2

1Urologisk seksjon, Kirurgisk klinikk, Haukeland Universitets sjukehus, Bergen 2Universitet i Bergen, Bergen

Bakgrunn. Behandling av ikke muskelinvasiv blærekreft, NMIBC med instillasjoner av BCG har vært brukt ved vår klinikk siden 1998. Siden 2002 har BCG-Medac vært brukt. Intensjonen har vært å behandle pasienter med inntil 27 installasjoner i løpet av 30 mnd. Behandlingseffekten har blitt vurdert underveis ved cystoskopikontroller. Ved tegn til residiv eller progresjon av sykdom har mer radikal behandling blitt vurdert.

Materialer. Mellom 2006 og 2007 har tilsammen 33 pasienter blitt registrert for behandling med BCG av sin NMIBC ved urologisk poliklinikk, HUS. Av disse; 4 feilregistrerte som utgår i studiet. Av de gjenstående var 25 menn og 4 kvinner. Indikasjonen for BCG behandling var CIS hos 14 pasienter, pT1G2-G3 hos 6 pasienter, multila svulster /residiv hos 7 pasienter og hyppig residiv av pTaG1 -2 hos 13 pasienter. Samtlige tumorer var uroepiteliale. Aldersfordeling var 46 til 87 år. Sammenlagt gavs 555 installasjoner av BCG, gjennomsnitt 17,5 installasjoner per pasient med et spenn på 6 til 26 installasjoner.

Resultat. 12 pasienter døde under observasjonstiden, 5 pasienter til metastaserende blærecancer, 3 pasienter til lungecancer, 2 pasienter til hjerteinfarkt, en pasient til prostatacancer, samt en pasient etter en hodeskade.Den lange installasjonsbehandlingen var vel tolerert hos de fleste pasientene. 19 av 29 pasienter fikk 18 installasjoner eller fler. Kun 4 pasienter avsluttet behandlingen før tiden grunnet bivirkninger, da først og fremst på grunn av uttalt lokal cystitt, BCG hepatitt, BCG prostatitt samt febrilia etter behandling. 2 pasienter fikk residiv/progress etter 6 installasjoner og fikk utført cystektomi med godt resultat. En pasient fikk etter endt installasjonsbehandling (3 år) residiv/progress, hvorav histologi viste MIBC. Pasienten fikk da full dose strålebehandling, også med godt resultat. En pasient fikk etter 9 installasjoner residiv/progress av en lokalavansert cancer, fikk så full dose strålebehandling (56 GI) hvilket hadde dårlig eller ingen behandlingseffekt.

KonklusjonNMIBC har under de siste 4 tiår suksessivt blitt adjuvant behandlet, enten ved BCG eller kjemoterapi. Det ansees at BCG har et større utlækningspotensial enn kjemoterapi, men den beste behandlingsstrategien ved bruk av BCG er ikke fullstendig klargjort. På grunn av bivirkninger har antall BCG installasjoner blitt redusert og overskrider sjeldent et 12 mnd. behandlingsskjema. Samtidig har man mer respekt/forsiktighet for pasientalder. I vårt materiell har pasientene hatt en god toleranse for den lange behandlingstiden og de mange installasjoner. Ved kontroll-cystoskopi inntil 6 år etter endt behandling hadde 19 pasienter ingen tegn til makroskopisk tumorresidiv i urinblæren. Denne pasientgruppen krever livslang oppfølging og cystoskopikontroller. Ved residiv/progress ved BCG behandling må alltid cystektomi vurderes.


RE-DIVERSION - ERFARENHETER UNDER 25 ÅR

Davidsson T1,2, Liedberg F3, Colleen S3, Månsson W3

1Urologisk seksjon, Haukeland Universitets sjukehus, 2Universitetet i Bergen, Bergen 3Urologiska kliniken, Universitetssjukhuset SUS, Lund, Sverige

Introduktion: Alla urindeviationer oavsett typ följs av både tidiga och sena komplikationer, exempel på komplikationer är elektrolyt störningar, uretärstenoser, stenbildning, stomi problem och ökad risk för malignitet. Inte sällan upplever patienter också en minskad livskvalitet som följd av sin urinavledning, vilket kan väcka frågan om förändring av urindeviationen. Material: Under en 25 års period mellan 1985 – 2009 genomgick 28 patienter vid Urologiska kliniken, Lund, Sverige en konvertering av sin urinavledning, ¨redo urinary diversion¨, till en annan typ av urinavledning. Orsaken till konverteringen var mångfacetterad men främst var det ett önskemål från patienten om en förbättrad livssituation med en kontinent funktion eller förbättrad stomisituation som var orsaken till reoperationen. Metod: I denna retrospektiva observationsstsudie inhämtades uppgifter från patienternas journalhandlingar. I studien ingår 10 män och 18 kvinnor. 18 av patienterna var initialt opererade pga en benign sjukdom, medan 10 patienter hade en malign orsak till den primära kirurgin. Median åldern vid re-deviering var 41(24- 62)år. Operasjonen utfördes vid median 151(36 – 216)månader efter den primära operationen. 18 patienter erhöll en kontinent urindeviation och 10 patienter en inkontinent sådan enligt nedan,

Antal patienter

Ileum konduktor till kontinent kutan reservoir 8 Kutan ureterostomi till kontinent kutan reservoir 5 Ureterosigmoideostomi/rectal blåsa till kontinent kutan reservoir 4 Kutan ureterostomi till blåssubstitut 1 Kontinent kutan reservoir till ileum konduktor 6 Blåssubstitut till ileum konduktor 2 Ileum konduktor till ventrikelkonduktor 1 Kutan ureterostomi till ventrikelkonduktor 1

Total antal patienter 28

Resultat: I denna studie med 28 patienter var det nödvändigt med totalt 47 reoperationer för att uppnå ett funktionellt tillfredställande resultat hos 26 patienter. Reoperationer gjordes oftast pga revision av urostoma(36 operationer), reservoir stenar(8 operationer) samt uretärstenoser (3 operationer). Konklusion: Komplikationer är vanliga vid denna typ av urologisk kirurgi. Kirurgiska problem kan ofta inte förutses pre operativt varför en bred kunskap om olika typer av urindevation och moderna kirurgiska metoder vid konstruktion av dessa är nödvändiga. Målet vid dessa operationer är en bibehållen njurfunktion och en god klinisk acceptabel funktion för patienten. Patienter med svårighet att acceptera en inkontinent urinavledning utgör en tydlig utmaning. I vuxen ålder är det viktigt med en god preoperativ information och diskussion om val av urindeviation, redan vid den primära operationen. Moderna tekniker vid rekonstruktion av urinvägarna innebär ofta goda funktionella resultat. Livslång uppföljning är obligatorisk.


INSTILLASJONSBEHANDLING MED BCG VID NMIBC

Nilsen F1, Rooth I1, Rawal R1, Beisland C 1,2, Davidsson T 1,2

1Urologisk seksjon, Kirurgisk klinikk, Haukeland Universitets sjukehus, Bergen 2Universitet i Bergen, Bergen

Bakgrunn. Behandling av ikke muskelinvasiv blærekreft, NMIBC med instillasjoner av BCG har vært brukt ved vår klinikk siden 1998. Siden 2002 har BCG-Medac vært brukt. Intensjonen har vært å behandle pasienter med inntil 27 installasjoner i løpet av 30 mnd. Behandlingseffekten har blitt vurdert underveis ved cystoskopikontroller. Ved tegn til residiv eller progresjon av sykdom har mer radikal behandling blitt vurdert.

Materialer. Mellom 2006 og 2007 har tilsammen 33 pasienter blitt registrert for behandling med BCG av sin NMIBC ved urologisk poliklinikk, HUS. Av disse; 4 feilregistrerte som utgår i studiet. Av de gjenstående var 25 menn og 4 kvinner. Indikasjonen for BCG behandling var CIS hos 14 pasienter, pT1G2-G3 hos 6 pasienter, multila svulster /residiv hos 7 pasienter og hyppig residiv av pTaG1 -2 hos 13 pasienter. Samtlige tumorer var uroepiteliale. Aldersfordeling var 46 til 87 år. Sammenlagt gavs 555 installasjoner av BCG, gjennomsnitt 17,5 installasjoner per pasient med et spenn på 6 til 26 installasjoner.

Resultat. 12 pasienter døde under observasjonstiden, 5 pasienter til metastaserende blærecancer, 3 pasienter til lungecancer, 2 pasienter til hjerteinfarkt, en pasient til prostatacancer, samt en pasient etter en hodeskade.Den lange installasjonsbehandlingen var vel tolerert hos de fleste pasientene. 19 av 29 pasienter fikk 18 installasjoner eller fler. Kun 4 pasienter avsluttet behandlingen før tiden grunnet bivirkninger, da først og fremst på grunn av uttalt lokal cystitt, BCG hepatitt, BCG prostatitt samt febrilia etter behandling. 2 pasienter fikk residiv/progress etter 6 installasjoner og fikk utført cystektomi med godt resultat. En pasient fikk etter endt installasjonsbehandling (3 år) residiv/progress, hvorav histologi viste MIBC. Pasienten fikk da full dose strålebehandling, også med godt resultat. En pasient fikk etter 9 installasjoner residiv/progress av en lokalavansert cancer, fikk så full dose strålebehandling (56 GI) hvilket hadde dårlig eller ingen behandlingseffekt.

KonklusjonNMIBC har under de siste 4 tiår suksessivt blitt adjuvant behandlet, enten ved BCG eller kjemoterapi. Det ansees at BCG har et større utlækningspotensial enn kjemoterapi, men den beste behandlingsstrategien ved bruk av BCG er ikke fullstendig klargjort. På grunn av bivirkninger har antall BCG installasjoner blitt redusert og overskrider sjeldent et 12 mnd. behandlingsskjema. Samtidig har man mer respekt/forsiktighet for pasientalder. I vårt materiell har pasientene hatt en god toleranse for den lange behandlingstiden og de mange installasjoner. Ved kontroll-cystoskopi inntil 6 år etter endt behandling hadde 19 pasienter ingen tegn til makroskopisk tumorresidiv i urinblæren. Denne pasientgruppen krever livslang oppfølging og cystoskopikontroller. Ved residiv/progress ved BCG behandling må alltid cystektomi vurderes.


RE-DIVERSION - ERFARENHETER UNDER 25 ÅR

Davidsson T1,2, Liedberg F3, Colleen S3, Månsson W3

1Urologisk seksjon, Haukeland Universitets sjukehus, 2Universitetet i Bergen, Bergen 3Urologiska kliniken, Universitetssjukhuset SUS, Lund, Sverige

Introduktion: Alla urindeviationer oavsett typ följs av både tidiga och sena komplikationer, exempel på komplikationer är elektrolyt störningar, uretärstenoser, stenbildning, stomi problem och ökad risk för malignitet. Inte sällan upplever patienter också en minskad livskvalitet som följd av sin urinavledning, vilket kan väcka frågan om förändring av urindeviationen. Material: Under en 25 års period mellan 1985 – 2009 genomgick 28 patienter vid Urologiska kliniken, Lund, Sverige en konvertering av sin urinavledning, ¨redo urinary diversion¨, till en annan typ av urinavledning. Orsaken till konverteringen var mångfacetterad men främst var det ett önskemål från patienten om en förbättrad livssituation med en kontinent funktion eller förbättrad stomisituation som var orsaken till reoperationen. Metod: I denna retrospektiva observationsstsudie inhämtades uppgifter från patienternas journalhandlingar. I studien ingår 10 män och 18 kvinnor. 18 av patienterna var initialt opererade pga en benign sjukdom, medan 10 patienter hade en malign orsak till den primära kirurgin. Median åldern vid re-deviering var 41(24- 62)år. Operasjonen utfördes vid median 151(36 – 216)månader efter den primära operationen. 18 patienter erhöll en kontinent urindeviation och 10 patienter en inkontinent sådan enligt nedan,

Antal patienter

Ileum konduktor till kontinent kutan reservoir 8 Kutan ureterostomi till kontinent kutan reservoir 5 Ureterosigmoideostomi/rectal blåsa till kontinent kutan reservoir 4 Kutan ureterostomi till blåssubstitut 1 Kontinent kutan reservoir till ileum konduktor 6 Blåssubstitut till ileum konduktor 2 Ileum konduktor till ventrikelkonduktor 1 Kutan ureterostomi till ventrikelkonduktor 1

Total antal patienter 28

Resultat: I denna studie med 28 patienter var det nödvändigt med totalt 47 reoperationer för att uppnå ett funktionellt tillfredställande resultat hos 26 patienter. Reoperationer gjordes oftast pga revision av urostoma(36 operationer), reservoir stenar(8 operationer) samt uretärstenoser (3 operationer). Konklusion: Komplikationer är vanliga vid denna typ av urologisk kirurgi. Kirurgiska problem kan ofta inte förutses pre operativt varför en bred kunskap om olika typer av urindevation och moderna kirurgiska metoder vid konstruktion av dessa är nödvändiga. Målet vid dessa operationer är en bibehållen njurfunktion och en god klinisk acceptabel funktion för patienten. Patienter med svårighet att acceptera en inkontinent urinavledning utgör en tydlig utmaning. I vuxen ålder är det viktigt med en god preoperativ information och diskussion om val av urindeviation, redan vid den primära operationen. Moderna tekniker vid rekonstruktion av urinvägarna innebär ofta goda funktionella resultat. Livslång uppföljning är obligatorisk.

Abs

trak

t


URETERURETER TIL IKKE-ISOLERT ILEOSTOMI

Lam, M & Arum, C. J St Olavs hospital, urologisk avdeling, Postboks 3250 Sluppen, 7006 Trondheim Ureterureteroenterostomi med direkte anastomosering av ureter til en velfungerende ileostomi faller utenfor etablert urologisk urinavledning. Denne pasientkasusen har utfordret oss til en uvanlig urologisk tilnærming. En sprek 70 år gammel mann med tidligere ulcerøs kolitt og totalkolektomert med ileostomi. Under utredning av perianale fistler, fikk pasienten påvist et stort mucinøs adenokarsinom, 9,9 x 7,6 cm, i bekkenet med innvekst mot prostata, urethra, hud og sakrum. Gjennomgikk radiokjemoterapi og ble operert medio vår 2014. Det ble utført en vid rektumamputasjon med bekkeneksentrasjon av gastrokirurg. Planlagt for rekonstruksjon av bekkenbunn med å svinge ned venstre rektusmuskel til bekkenet for å dekke en evt bekkenbunnsdefekt av plastikkirurg. Pasienten ble cystoprostatektomert. Med pasientsamtykke, anastomosert venstre til høyre ureter i en ende-til-side anastomose med påkobling til pasientens eksisterende ileostomi, i en ende-til side anastomose, ca 2 cm fra bukvegg. JJ-stent bilat. Postoperativ forløp ukomplisert, men tilkommet lettgradig venstresidig hydronefrose på CT uten tegn til obstruksjon og lett kreatininstigning. Utskrevet i god allmenntilstand. JJ-stent ble fjernet 3 uker etter operasjon, og det ble lagt inn en nefrostomi pga moderat forhøyet kreatinin og lettgradig hydronefrose. Nefrostomien ble fjernet og han fikk en antegrad ureterstent. Bedring av kreatinin som er stabil. Det er ingen tegn til uvi i hele forløpet. Denne pasientkasusen illusterer en operativ utfordring for tradisjonell løsning innenfor urologi. Vi har benyttet oss en alternativ løsning som det står lite beskrevet i litteraturen, og håper det kan være et godt tilskudd i vår praktiske hverdag.


BLÆRERESSEKSJON VED UTTALT URINRETENSJON OG ASYMETRISK DETRUSORSKADE – EN KASUISTIKK

Haug ES1,2, Löffeler S1 1Urologisk seksjon, Sykehuset i Vestfold, 2Inst Kreftgenetikk og Informatikk, OUS

Bakgrunn Totalretensjon med betydelig over-distensjon av blæren er ofte forbundet fullstendig detrusor-parese og vedvarende behov for kateterisering. Ren intermitterende kateterisering (RIK) forebygger infeksjon og nyreskade, men oppleves ofte som belastende for pasientene og kan gi redusert livskvalitet, mens permanent kateter i tillegg kan gi skrumpblære og infeksjonsproblemer over tid.

Sykehistorie Fysisk meget sprek mann, 42 år, hadde over siste måneder merket økende bukomfang og vekttap. Henvist UL abdomen etter magesmerter siste uker. Først oppfattet som ascites, men supplerende CT ble tolket som cystisk oppfylning på opp til 32 cm. Henvist OUS, som mistenkte benign årsak, men planlagt for rask operasjon av sannsynlig cyste. Ved kateterisering under innledning av narkose tømte det seg 5 liter urin og buken falt sammen. Operasjonen ble avsluttet. Anamnese i ettertid avdekket svak stråle fra barneår og pollakisuri siste periode. Normale nyrefunksjonsprøver. Utført CT med inneliggende kateter som viste resturin og ujevn blærevegg. Henvist tilbake til SiV for oppfølging og opplæring av RIK. Etter 2 mnd RIK fortsatt betydelig volum på 600 ml i blære ved konsultasjon, cystoskopi uten sikre funn, men vedvarende resturin og svekket tømming. Avlastet med åpent suprapubisk kateter i 3 mnd før cystometri som viste noe detrusoraktivitet. Ny CT viste normalisering av vegg i fremre blærehalvdel og mistanke om tidligere partiell ruptur baktil som årsak. Operert med blærereseksjon av svekkede område baktil, og rekonstruksjon av kuleform. Avlastet med suprapubisk kateter i ytterligere 5 uker. Ny cystometri; detrusoraktivitet, men resturin og lav flow. Deretter utført ensidig blærehalsincisjon (TUIP), med påfølgende spontan vannlating. Oppfølging 3 mnd; bedret flow og kun 25 ml rest ved kontroll-RIK

Diskusjon Livslang behandling med RIK ved urinretensjon hos yngre bør forutgås av grundig utredning av årsaksforhold, samt optimalisering av avløp og forutsetninger for detrusorfunksjon. I selekterte tilfeller kan blærereseksjon være alternativ behandling til eller redusere behovet for RIK. Optimal blæreavlasting og momenter fra sykehistorien vil bli diskutert på grunnlag av relevant litteratur og erfaringer.


URETERURETER TIL IKKE-ISOLERT ILEOSTOMI

Lam, M & Arum, C. J St Olavs hospital, urologisk avdeling, Postboks 3250 Sluppen, 7006 Trondheim Ureterureteroenterostomi med direkte anastomosering av ureter til en velfungerende ileostomi faller utenfor etablert urologisk urinavledning. Denne pasientkasusen har utfordret oss til en uvanlig urologisk tilnærming. En sprek 70 år gammel mann med tidligere ulcerøs kolitt og totalkolektomert med ileostomi. Under utredning av perianale fistler, fikk pasienten påvist et stort mucinøs adenokarsinom, 9,9 x 7,6 cm, i bekkenet med innvekst mot prostata, urethra, hud og sakrum. Gjennomgikk radiokjemoterapi og ble operert medio vår 2014. Det ble utført en vid rektumamputasjon med bekkeneksentrasjon av gastrokirurg. Planlagt for rekonstruksjon av bekkenbunn med å svinge ned venstre rektusmuskel til bekkenet for å dekke en evt bekkenbunnsdefekt av plastikkirurg. Pasienten ble cystoprostatektomert. Med pasientsamtykke, anastomosert venstre til høyre ureter i en ende-til-side anastomose med påkobling til pasientens eksisterende ileostomi, i en ende-til side anastomose, ca 2 cm fra bukvegg. JJ-stent bilat. Postoperativ forløp ukomplisert, men tilkommet lettgradig venstresidig hydronefrose på CT uten tegn til obstruksjon og lett kreatininstigning. Utskrevet i god allmenntilstand. JJ-stent ble fjernet 3 uker etter operasjon, og det ble lagt inn en nefrostomi pga moderat forhøyet kreatinin og lettgradig hydronefrose. Nefrostomien ble fjernet og han fikk en antegrad ureterstent. Bedring av kreatinin som er stabil. Det er ingen tegn til uvi i hele forløpet. Denne pasientkasusen illusterer en operativ utfordring for tradisjonell løsning innenfor urologi. Vi har benyttet oss en alternativ løsning som det står lite beskrevet i litteraturen, og håper det kan være et godt tilskudd i vår praktiske hverdag.


BLÆRERESSEKSJON VED UTTALT URINRETENSJON OG ASYMETRISK DETRUSORSKADE – EN KASUISTIKK

Haug ES1,2, Löffeler S1 1Urologisk seksjon, Sykehuset i Vestfold, 2Inst Kreftgenetikk og Informatikk, OUS

Bakgrunn Totalretensjon med betydelig over-distensjon av blæren er ofte forbundet fullstendig detrusor-parese og vedvarende behov for kateterisering. Ren intermitterende kateterisering (RIK) forebygger infeksjon og nyreskade, men oppleves ofte som belastende for pasientene og kan gi redusert livskvalitet, mens permanent kateter i tillegg kan gi skrumpblære og infeksjonsproblemer over tid.

Sykehistorie Fysisk meget sprek mann, 42 år, hadde over siste måneder merket økende bukomfang og vekttap. Henvist UL abdomen etter magesmerter siste uker. Først oppfattet som ascites, men supplerende CT ble tolket som cystisk oppfylning på opp til 32 cm. Henvist OUS, som mistenkte benign årsak, men planlagt for rask operasjon av sannsynlig cyste. Ved kateterisering under innledning av narkose tømte det seg 5 liter urin og buken falt sammen. Operasjonen ble avsluttet. Anamnese i ettertid avdekket svak stråle fra barneår og pollakisuri siste periode. Normale nyrefunksjonsprøver. Utført CT med inneliggende kateter som viste resturin og ujevn blærevegg. Henvist tilbake til SiV for oppfølging og opplæring av RIK. Etter 2 mnd RIK fortsatt betydelig volum på 600 ml i blære ved konsultasjon, cystoskopi uten sikre funn, men vedvarende resturin og svekket tømming. Avlastet med åpent suprapubisk kateter i 3 mnd før cystometri som viste noe detrusoraktivitet. Ny CT viste normalisering av vegg i fremre blærehalvdel og mistanke om tidligere partiell ruptur baktil som årsak. Operert med blærereseksjon av svekkede område baktil, og rekonstruksjon av kuleform. Avlastet med suprapubisk kateter i ytterligere 5 uker. Ny cystometri; detrusoraktivitet, men resturin og lav flow. Deretter utført ensidig blærehalsincisjon (TUIP), med påfølgende spontan vannlating. Oppfølging 3 mnd; bedret flow og kun 25 ml rest ved kontroll-RIK

Diskusjon Livslang behandling med RIK ved urinretensjon hos yngre bør forutgås av grundig utredning av årsaksforhold, samt optimalisering av avløp og forutsetninger for detrusorfunksjon. I selekterte tilfeller kan blærereseksjon være alternativ behandling til eller redusere behovet for RIK. Optimal blæreavlasting og momenter fra sykehistorien vil bli diskutert på grunnlag av relevant litteratur og erfaringer.

Abs

trak

t


NYRERESEKSJONER VED SYKEHUSET TELEMARK

Hals P Sykehuset Telemark, urologisk seksjon

De siste 3 årene har vi utført 92 nyreoperasjoner, nesten alle robotassistert laparaskopisk. 64 nefrektomier og 28 reseksjoner, dvs. 30 % reseksjoner. Av 64 nefrektomier ble 8 konvertert (12,5 %). Vi har utført 26 robotassisterte reseksjoner uten konvertering, hos 17 menn og 9 kvinner. Det histologiske resultatet viste nyrecellecarsinom hos 22 pasienter, med frie marginer hos 19 (86%). De resterende reseksjonene viste oncocytomer og kompliserte cyster uten cancer. De fleste av reseksjonene er utført med varm ischemi, det siste året har vi gjort 3 reseksjoner uten clamping. Gjennomsnittlig ischemitid var 18 minutter (11 min til 29 min). Tumorstørrelse var gjennomsnittlig på 37 mm (20 mm til 87 mm). Ingen av de 28 pasientene fikk stigning av kreatinin postoperativt. Vi har anskaffet ultralyd til peroperativ bruk med drop-in flexibel probe fra BK, og har stor nytte av denne. Vi har etter hvert kommet fram til en suturteknikk ved reseksjoner vi føler er trygg og enkel, med fortløpende sutur i bunnen av caviteten med V-loc sutur, etterfulgt av enkeltstående suturer med polysorb 2-0 forankret med dobbel klips i begge ender. Teknikken presenteres med en kort video.


ROBOTASSISTERT LAPAROSKOPISK NYRERESEKSJON: RESULTATER PÅ 116 PASIENTER FRA 2011-2014

Rian.LM Urologisk avdeling, St Olavs hospital, Olav Kyrres gate 17, 7006 Trondheim

Introduksjon: De siste 10-15 årene har nyrekirurgien blitt radikalt forandret. Operasjonene har gått fra radikale nephrektomier til nyrereseksjoner, samt fra åpne inngrep til for det meste mininvasive inngrep. De siste 10 årene har antallet inngrep med nyretumorkirurgi blitt fordoblet. I dag er ca 70-80 % av tumores som opereres incidentalomer På St.Olavs hospital har man operert laparoskopiske nyrereseksjoner siden 2007. I februar 2011 ble det startet opp med robotassistert laparoskopisk nyrereseksjon. I 2010 ble ca 50 % av de partielle nyrereseksjonene operert laparoskopisk. I dag opereres 98 % av de partielle nyrereseksjonene robotassistert laparoskopisk. Totalt opereres 73 % av nyretumores minimalinvasivt på St Olavs Hospital per idag.

Metode: På St Olavs hospital registreres alle nyrereseksjoner i et REK godkjent webbasert kvalitetsregister. Disse data vil her framlegges. Alle resultatene som presenteres er basert på dette register.

Resultat:

Hospital Age, yr

BMI, kg/m2

Tumor size, cm

Tumor on right side, no.

(%)

RENAL score

Operative time, min

Warm ischemia time, min

Estimated blood

loss, ml

Length of stay,

d

St.Olavs hospital Norway

2014

59,6(10,6)

27,8 (6,0)

3,2 (1,5)

(70) 59%

6,5 187 (50)

20,2 (9,7)

244 (276)

5,3 (2,6)

Av 116 pasienter hadde 15 ( 13%) oncocytomer 7 ( 6%) angiomyolipomer. 9 (7,8 %) var vurdert som ufrie eller uklare marginer, maximalt 1mm. 89 pasienter hadde nyrecellecarcinom, av disse var 62 (70%) T1a, 24 (27%) T1b.

Ifølge Clavien-Dino Classification forekom det 37 % komplikasjoner, der 28 % var I-II komplikasjoner og 7 % IIIa som var coiling.

I oppfølgingen var det ingen residiver ved 1 års kontrollen med 41 pasienter. På 2 års kontroll med 24 pasienter er det funnet 1 med metastase. Ingen lokale residiver.

Konklusjon: Operative resultat fra St Olavs hospital er sammenlignbare med internasjonale data. Komplikasjonsraten er noe høyere men størstedelen er lavgradige komplikasjoner. Ved hjelp av kontinuerlig kvalitetsregistrering kan tiltak fokuseres på de områdene som trenger forbedring.


NYRERESEKSJONER VED SYKEHUSET TELEMARK

Hals P Sykehuset Telemark, urologisk seksjon

De siste 3 årene har vi utført 92 nyreoperasjoner, nesten alle robotassistert laparaskopisk. 64 nefrektomier og 28 reseksjoner, dvs. 30 % reseksjoner. Av 64 nefrektomier ble 8 konvertert (12,5 %). Vi har utført 26 robotassisterte reseksjoner uten konvertering, hos 17 menn og 9 kvinner. Det histologiske resultatet viste nyrecellecarsinom hos 22 pasienter, med frie marginer hos 19 (86%). De resterende reseksjonene viste oncocytomer og kompliserte cyster uten cancer. De fleste av reseksjonene er utført med varm ischemi, det siste året har vi gjort 3 reseksjoner uten clamping. Gjennomsnittlig ischemitid var 18 minutter (11 min til 29 min). Tumorstørrelse var gjennomsnittlig på 37 mm (20 mm til 87 mm). Ingen av de 28 pasientene fikk stigning av kreatinin postoperativt. Vi har anskaffet ultralyd til peroperativ bruk med drop-in flexibel probe fra BK, og har stor nytte av denne. Vi har etter hvert kommet fram til en suturteknikk ved reseksjoner vi føler er trygg og enkel, med fortløpende sutur i bunnen av caviteten med V-loc sutur, etterfulgt av enkeltstående suturer med polysorb 2-0 forankret med dobbel klips i begge ender. Teknikken presenteres med en kort video.


ROBOTASSISTERT LAPAROSKOPISK NYRERESEKSJON: RESULTATER PÅ 116 PASIENTER FRA 2011-2014

Rian.LM Urologisk avdeling, St Olavs hospital, Olav Kyrres gate 17, 7006 Trondheim

Introduksjon: De siste 10-15 årene har nyrekirurgien blitt radikalt forandret. Operasjonene har gått fra radikale nephrektomier til nyrereseksjoner, samt fra åpne inngrep til for det meste mininvasive inngrep. De siste 10 årene har antallet inngrep med nyretumorkirurgi blitt fordoblet. I dag er ca 70-80 % av tumores som opereres incidentalomer På St.Olavs hospital har man operert laparoskopiske nyrereseksjoner siden 2007. I februar 2011 ble det startet opp med robotassistert laparoskopisk nyrereseksjon. I 2010 ble ca 50 % av de partielle nyrereseksjonene operert laparoskopisk. I dag opereres 98 % av de partielle nyrereseksjonene robotassistert laparoskopisk. Totalt opereres 73 % av nyretumores minimalinvasivt på St Olavs Hospital per idag.

Metode: På St Olavs hospital registreres alle nyrereseksjoner i et REK godkjent webbasert kvalitetsregister. Disse data vil her framlegges. Alle resultatene som presenteres er basert på dette register.

Resultat:

Hospital Age, yr

BMI, kg/m2

Tumor size, cm

Tumor on right side, no.

(%)

RENAL score

Operative time, min

Warm ischemia time, min

Estimated blood

loss, ml

Length of stay,

d

St.Olavs hospital Norway

2014

59,6(10,6)

27,8 (6,0)

3,2 (1,5)

(70) 59%

6,5 187 (50)

20,2 (9,7)

244 (276)

5,3 (2,6)

Av 116 pasienter hadde 15 ( 13%) oncocytomer 7 ( 6%) angiomyolipomer. 9 (7,8 %) var vurdert som ufrie eller uklare marginer, maximalt 1mm. 89 pasienter hadde nyrecellecarcinom, av disse var 62 (70%) T1a, 24 (27%) T1b.

Ifølge Clavien-Dino Classification forekom det 37 % komplikasjoner, der 28 % var I-II komplikasjoner og 7 % IIIa som var coiling.

I oppfølgingen var det ingen residiver ved 1 års kontrollen med 41 pasienter. På 2 års kontroll med 24 pasienter er det funnet 1 med metastase. Ingen lokale residiver.

Konklusjon: Operative resultat fra St Olavs hospital er sammenlignbare med internasjonale data. Komplikasjonsraten er noe høyere men størstedelen er lavgradige komplikasjoner. Ved hjelp av kontinuerlig kvalitetsregistrering kan tiltak fokuseres på de områdene som trenger forbedring.

Abs

trak

t


PREVALENS, RESISTENS OG RISIKOFAKTORER FOR UROSEPSIS HOS UROLOGISKE PASIENTER

Rennesund K1, Wagenelehner F2, Tandogdu Z3 og Bjerklund Johansen TE1 på vegne av GPIU study group. 1Urologisk avd., Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon,OUS, Postboks 4959, Nydalen, 0424 Oslo.2Dept. of Urology, Giessen and Marburg University Hospital GmbH, 35385 Giessen, Germany. 3 Northern Institute for Cancer Research, Newcastle University, Framlington Place, Newcastle upon Tyne, NE2 4HH, UK

Introduksjon Urosepsis er den alvorligste form for urinveisinfeksjon og inndeles i sepsis, alvorlig sepsis og septiske sjokk. Septisk sjokk har en dødelighet på ca 40%. Symptombildet ved urosepsis skyldes i stor grad vertsorganismens systemiske reaksjon på urinveispatogene bakterier. I de senere år er det rettet økt oppmerksomhet mot antibiotikaresistens og begrensede muligheter for å behandle alvorlige infeksjoner. Hensikten med denne presentasjonen er å rapportere den globale utviklingen i forekomst og behandlingsmuligheter ved urosepsis.

Materiale og metode European Section for Infections in Urology (ESIU) etablerte i 2003 en pan-europeisk prevalensstudie av sykehuservervede urinveisinfeksjoner i urologiske avdelinger. Studien gjennomføres med støtte fra den europeiske urologforeningens forskningsstiftlese (EAURF) og er senere utviklet til en global prevalensregistrering i 56 land. Mer enn 20.000pasienter er screenet og i databasen finnes opplysninger om 350pasienter med mikrobiologisk verifisert urosepsis som er analysert.

Resultater Prevalens: Gjennomsnitlig prevalens av urinveisinfeksjoner i urologiske avdelinger er 11-12%, men med svingninger fra 7-21% i ulike avdelinger og land. Siden 2005 er det registrert en jevn økning i den relative forekomsten av urosepis fra ca 8% til 25%. Resistens: Urosepsis skyldes oftest Enterobakteriaceae med E. coli (43%), Enterococcus spp. (11%), P. aeruginosa (10%), og Klebsiella spp. (10%). Gjennomsnitlig resistens blant alle bakterier overfor de vanligst benyttede antibotica varierte fra 8% for imipenem til 62% for aminopencillin+BLI. Forekomsten av multiresitens, dvs.MDR og XDR var hhv. 51% og 32%.hos Enterobacteriaceae. Risikofaktorer: Korrelasjonskoeffisienten mellom risikofaktorer og frekvens av urosepsis var 0.7 for kateter til urinveiene; 0.7 for ureterstein; og 0.6 for kalyxstein.

Diskusjon og konklusjon Økningen i forekomsten av urosepsis i urologiske avdelinger er urovekkende. Det er grunn til å sette utviklingen i sammenheng med økt bruk av moderne stenbehandling, flere prostatabiopsier og omfattende bruk av katetre. Den meget høye resistensen overfor de mest bredspektrede antibiotica gir spesiell grunn til bekymring. Høy forekomst av antibiotikaresistens skyldes mest sannsynlig svært omfattende bruk av antibiotika, bl.a til infeksjonsprofylakse.


FRA INNELIGGENDE TIL DAGKIRURGISK URS FOR URETERSTEN

Karaji N, Gjengstø P, Thorkelsen TK, Ulvik Ø Urologisk Avdeling, Kirurgisk Klinikk, Haukeland Universitetssykehus

Bakgrunn: Tidligere ble alle pasienter ved Haukeland Universitetssykehus (HUS) innlagt ved behov for ureteroskopisk behandling (URS) av sten i urinveiene. Siden åpningen av en ny dagkirurgisk avdeling i september 2013 har URS vært utført dagkirurgisk. Vi har studert hvordan dette påvirker URS prosedyren, stenfrihet og komplikasjonsfrekvens.

Materiale og metode: I perioden 1. september 2013 – 1. juli 2014 ble det utført 140 URS på dagkirurgisk avdeling, hvorav 67 for uretersten. Journaldata for disse 67 pasientene er gjennomgått og sammenlignet med 500 URS for uretersten hos inneliggende pasienter ved HUS i perioden 2004 – 2010. Opplysninger om stenstatus, operasjonsprosedyre, komplikasjoner, samt opplysninger om postoperativ kontroll og stenfrihet er registrert. IBM®

SPSS® Statistics 22.0 er benyttet til statistisk analyse, og χ2-test og t-test er utført for sammenligning av resultater mellom pasientene i de to periodene. P < 0.05 angir statistisk signifkans.

Resultater: Tabellen sammenligner stenstørrelse og stenlokalisasjon i de to periodene. Inneliggende URS

(n=500) Dagkirurgisk URS

(n=67) p-verdi

Stenstørrelse, mm 8.8 (8.4 – 9.1) 7.6 (6.8 – 8.4) 0.028 Øvre 125 (25%) 10 (15%) Midtre 75 (15%) 8 (12%) Lokalisasjon

Nedre 300 (60%) 49 (73%)

0.107

Dagkirurgisk URS gjøres i narkose (89.6%) mot tidligere inneliggende URS i spinal bedøvelse (73.4%), p < 0.00001. Det var ikke signifikant forskjell i operatørerfaring ved URS utført på dagkirurgiske pasienter (71.6% utført av spesialist) og inneliggende pasienter (63.2% utført av spesialist), p = 0.222. Flere ble utskrevet med postendoskopisk drenasje etter dagkirurgisk behandling (82.1%) enn etter inneliggende (39.0%), p < 0.00001. Årsaken til dette er økende bruk av JJ-stent som foretrukket drenasjemetode (96.5% av dagkirurgisk drenasje, 47.7% av inneliggende drenasje), p < 0.00001. Det var ingen forskjell i peroperative komplikasjoner som medførte avbrutt inngrep i de to periodene (6.0% av de dagkirurgiske, 4.0% av de inneliggende), p = 0.724. 74.6% av de dagkirurgiske pasientene ble skrevet ut samme dag, mens 23.9% ble skrevet ut dagen etter. En pasient hadde 2 postoperative liggedøgn. 3.0% av pasientene i perioden 2004 – 2010 ble skrevet ut samme dag, mens 67.4% ble utskrevet dagen etter. Ved postoperativ kontroll etter 3 måneder var 84.4% av de dagkirurgiske pasientene stenfrie. Tilsvarende tall for de inneliggende pasientene var 85,9%, p = 0.823. Komplikasjoner (infeksjon, obstruksjon eller vannlatingsplager) inntruffet i løpet av de første 3 månedene postoperativt er registrert hos 12 (18.5%) dagkirurgiske og 74 (15.2%) inneliggende pasienter, p = 0.585. Henholdsvis 8 og 57 av disse pasientene trengte ny innleggelse pga postoperativ komplikasjon, p = 0.476.

Konklusjon: Overgang fra inneliggende til dagkirurgisk URS for uretersten har medført økt bruk av JJ-stent, men stenfrihet og per- og postoperative komplikasjoner har vært uendret. 74.9% av de dagkirurgiske pasientene kunne utskrives samme dag.


PREVALENS, RESISTENS OG RISIKOFAKTORER FOR UROSEPSIS HOS UROLOGISKE PASIENTER

Rennesund K1, Wagenelehner F2, Tandogdu Z3 og Bjerklund Johansen TE1 på vegne av GPIU study group. 1Urologisk avd., Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon,OUS, Postboks 4959, Nydalen, 0424 Oslo.2Dept. of Urology, Giessen and Marburg University Hospital GmbH, 35385 Giessen, Germany. 3 Northern Institute for Cancer Research, Newcastle University, Framlington Place, Newcastle upon Tyne, NE2 4HH, UK

Introduksjon Urosepsis er den alvorligste form for urinveisinfeksjon og inndeles i sepsis, alvorlig sepsis og septiske sjokk. Septisk sjokk har en dødelighet på ca 40%. Symptombildet ved urosepsis skyldes i stor grad vertsorganismens systemiske reaksjon på urinveispatogene bakterier. I de senere år er det rettet økt oppmerksomhet mot antibiotikaresistens og begrensede muligheter for å behandle alvorlige infeksjoner. Hensikten med denne presentasjonen er å rapportere den globale utviklingen i forekomst og behandlingsmuligheter ved urosepsis.

Materiale og metode European Section for Infections in Urology (ESIU) etablerte i 2003 en pan-europeisk prevalensstudie av sykehuservervede urinveisinfeksjoner i urologiske avdelinger. Studien gjennomføres med støtte fra den europeiske urologforeningens forskningsstiftlese (EAURF) og er senere utviklet til en global prevalensregistrering i 56 land. Mer enn 20.000pasienter er screenet og i databasen finnes opplysninger om 350pasienter med mikrobiologisk verifisert urosepsis som er analysert.

Resultater Prevalens: Gjennomsnitlig prevalens av urinveisinfeksjoner i urologiske avdelinger er 11-12%, men med svingninger fra 7-21% i ulike avdelinger og land. Siden 2005 er det registrert en jevn økning i den relative forekomsten av urosepis fra ca 8% til 25%. Resistens: Urosepsis skyldes oftest Enterobakteriaceae med E. coli (43%), Enterococcus spp. (11%), P. aeruginosa (10%), og Klebsiella spp. (10%). Gjennomsnitlig resistens blant alle bakterier overfor de vanligst benyttede antibotica varierte fra 8% for imipenem til 62% for aminopencillin+BLI. Forekomsten av multiresitens, dvs.MDR og XDR var hhv. 51% og 32%.hos Enterobacteriaceae. Risikofaktorer: Korrelasjonskoeffisienten mellom risikofaktorer og frekvens av urosepsis var 0.7 for kateter til urinveiene; 0.7 for ureterstein; og 0.6 for kalyxstein.

Diskusjon og konklusjon Økningen i forekomsten av urosepsis i urologiske avdelinger er urovekkende. Det er grunn til å sette utviklingen i sammenheng med økt bruk av moderne stenbehandling, flere prostatabiopsier og omfattende bruk av katetre. Den meget høye resistensen overfor de mest bredspektrede antibiotica gir spesiell grunn til bekymring. Høy forekomst av antibiotikaresistens skyldes mest sannsynlig svært omfattende bruk av antibiotika, bl.a til infeksjonsprofylakse.


FRA INNELIGGENDE TIL DAGKIRURGISK URS FOR URETERSTEN

Karaji N, Gjengstø P, Thorkelsen TK, Ulvik Ø Urologisk Avdeling, Kirurgisk Klinikk, Haukeland Universitetssykehus

Bakgrunn: Tidligere ble alle pasienter ved Haukeland Universitetssykehus (HUS) innlagt ved behov for ureteroskopisk behandling (URS) av sten i urinveiene. Siden åpningen av en ny dagkirurgisk avdeling i september 2013 har URS vært utført dagkirurgisk. Vi har studert hvordan dette påvirker URS prosedyren, stenfrihet og komplikasjonsfrekvens.

Materiale og metode: I perioden 1. september 2013 – 1. juli 2014 ble det utført 140 URS på dagkirurgisk avdeling, hvorav 67 for uretersten. Journaldata for disse 67 pasientene er gjennomgått og sammenlignet med 500 URS for uretersten hos inneliggende pasienter ved HUS i perioden 2004 – 2010. Opplysninger om stenstatus, operasjonsprosedyre, komplikasjoner, samt opplysninger om postoperativ kontroll og stenfrihet er registrert. IBM®

SPSS® Statistics 22.0 er benyttet til statistisk analyse, og χ2-test og t-test er utført for sammenligning av resultater mellom pasientene i de to periodene. P < 0.05 angir statistisk signifkans.

Resultater: Tabellen sammenligner stenstørrelse og stenlokalisasjon i de to periodene. Inneliggende URS

(n=500) Dagkirurgisk URS

(n=67) p-verdi

Stenstørrelse, mm 8.8 (8.4 – 9.1) 7.6 (6.8 – 8.4) 0.028 Øvre 125 (25%) 10 (15%) Midtre 75 (15%) 8 (12%) Lokalisasjon

Nedre 300 (60%) 49 (73%)

0.107

Dagkirurgisk URS gjøres i narkose (89.6%) mot tidligere inneliggende URS i spinal bedøvelse (73.4%), p < 0.00001. Det var ikke signifikant forskjell i operatørerfaring ved URS utført på dagkirurgiske pasienter (71.6% utført av spesialist) og inneliggende pasienter (63.2% utført av spesialist), p = 0.222. Flere ble utskrevet med postendoskopisk drenasje etter dagkirurgisk behandling (82.1%) enn etter inneliggende (39.0%), p < 0.00001. Årsaken til dette er økende bruk av JJ-stent som foretrukket drenasjemetode (96.5% av dagkirurgisk drenasje, 47.7% av inneliggende drenasje), p < 0.00001. Det var ingen forskjell i peroperative komplikasjoner som medførte avbrutt inngrep i de to periodene (6.0% av de dagkirurgiske, 4.0% av de inneliggende), p = 0.724. 74.6% av de dagkirurgiske pasientene ble skrevet ut samme dag, mens 23.9% ble skrevet ut dagen etter. En pasient hadde 2 postoperative liggedøgn. 3.0% av pasientene i perioden 2004 – 2010 ble skrevet ut samme dag, mens 67.4% ble utskrevet dagen etter. Ved postoperativ kontroll etter 3 måneder var 84.4% av de dagkirurgiske pasientene stenfrie. Tilsvarende tall for de inneliggende pasientene var 85,9%, p = 0.823. Komplikasjoner (infeksjon, obstruksjon eller vannlatingsplager) inntruffet i løpet av de første 3 månedene postoperativt er registrert hos 12 (18.5%) dagkirurgiske og 74 (15.2%) inneliggende pasienter, p = 0.585. Henholdsvis 8 og 57 av disse pasientene trengte ny innleggelse pga postoperativ komplikasjon, p = 0.476.

Konklusjon: Overgang fra inneliggende til dagkirurgisk URS for uretersten har medført økt bruk av JJ-stent, men stenfrihet og per- og postoperative komplikasjoner har vært uendret. 74.9% av de dagkirurgiske pasientene kunne utskrives samme dag.

Abs

trak

t


RETROGRAD PYELOLITOTRIPSI SOM DAGKIRURGI?

Gjengstø P, Ulvik Ø, Torkelsen T.KUrologisk avdeling, Kirurgisk klinikk, Haukeland universitetssykehus Jonas Lies vei 65, 5021 Bergen

Bakgrunn: Retrograd pyelolitotripsi er et inngrep som er i økende bruk. Det egner seg særlig til behandling av mindre steiner i nyrens samlesystem. Ved mer avansert steinstatus egner behandlingen seg også, men det er da ofte nødvendig med flere behandlinger. Vår nye dagkirurgiske seksjon åpnet 01.09.13. Etter det har vi stort sett behandlet alle pasienter med behov for elektiv retrograd pyelolitotripsi som dagkirurgi. Disse ble hos oss tidligere behandlet som inneliggende pasienter. Vi ønsker nå retrospektivt å undersøke om denne behandlingen kan egne seg som dagkirurgi.

Materiale og metode: Ved gjennomgang av pasientjournaler har vi hentet opplysninger vedrørende kjønn, alder, ASA gradering, antall behandlinger, behov for overnatting og bruk av postoperativ avlastning av nyren. Videre så vi på om det preoperative behandlingsmålet ble oppnådd ved operasjonen. Akutte reinnleggelser ble også registrert

Resultater: I perioden 01.09.13 – 01.08.14 gjennomførte vi 47 behandlinger på 17 kvinner og 27 menn i alderen mellom 28 og 85 år. Tre av pasientene gjennomgikk to behandlinger. Preoperativ ASA gradering var henholdsvis 14 grad I, 31 grad II og 2 grad III. Behandlingsmålet ble nådd ved 21 av behandlingene, delvis nådd ved 23 av behandlingene og ikke nådd ved 3 av behandlingene. Etter 38 av behandlingene ble nyren avlastet med jj kateter, hos 2 var nyren allerede avlastet med pp kateter og hos 7 ble nyren ikke avlastet. Etter behandling reiste 29 av pasientene hjem samme dag, mens 18 ble innlagt. Etter behandling ble 11 av pasientene reinnlagt akutt pga komplikasjoner.

Konklusjon: Vår journalgjennomgang forsterker vårt inntrykk av at retrograd pyelolitotripsi egner seg som dagkirurgisk behandling. Det er viktig å ta høyde for at mange pasienter blir nyreavlastet og at rundt 1/3 vil ha behov for innleggelse. Videre bør det organiseres slik at pasientene postoperativt har enkel tilgang til avdelingen ved spørsmål eller komplikasjoner.


ULTRA-MINI PCNL (UMP). NY METODE OG NYTTIG SUPPLEMENT FOR BEHANDLING AV NYRESTEIN?

Karlsen T, Øverby S, Urologisk seksjon, Sykehuset i Vestfold, 3103 Tønsberg

BAKGRUNN: Siden PCNL ble introdusert på 80-tallet har metoden utviklet seg til å bli standard prosedyre ved korallkonkrementer og ved stor steinbyrde i nyre. Selv om metoden i økende grad utfordres av RIRS (Retrograd IntraRenal Surgery) også ved store konkrementer, så har PCNL fremdeles en viktig plass i behandlingen av nyrestein. Arbeidskanalen ved PCNL har typisk en diameter på 24-30 Fr. noe som bidrar til metodens effektivitet, men som også er noe av metodens utfordring ift. blødningskomplikasjoner. Mindre instrumenter ble først laget for bruk på barn og har i noen grad også vært brukt på voksne uten å ha fått noen større utbredelse. Flere systemer er imidlertd blitt kommersielt tilgjengelig i det siste med optikker på ned til 0,9mm i diameter og arbeidshylser på 8 – 15 Fr. Selv om nytten av og indikasjonene for slike tynne instrumenter har vært omstridt tyder nyere litteratur på at mindre nephrostomikanaler gir færre blødninger og mindre transfusjonsbehov (EAU Guidelines). Vi vil presentere våre første erfaringer med et av disse nye systemene for percutan kirurgi med mindre arbeidskanaler og instrumenter.

METODE: Ultra-Mini PCNL-settet har en fiberoptikk på 1mm Ø og valg mellom arbeidshylser på hhv. 11 og 13 Fr. Den operative prosedyren ligner veldig på konvensjonell PCNL og metoden egner seg både i ryggleie og mageleie. Etter punksjon av ønsket calyx blokkes kanalen og den valgte arbeidshylsen føres inn. Til lithotripsi brukes HoYAG-laser.

RESULTAT: Vi har så langt behandlet 7 pasienter. To prosedyrer var kombinert med retrograd tilgang. Både utstyr og lithotripsi har fungert tilfredsstillende. Ingen av pasientene hadde blødningskomplikasjoner og alle ble steinfrie etter én prosedyre. Fire prosedyrer var ”tubeless” – én var ”tubeless/stentless”.

KONKLUSJON/DISKUSJON: Konvensjonell PCNL er hos oss fremdeles førstevalg hos de fleste pasienter der percutan kirurgi vurderes som indisert. UMP har så langt blitt brukt på enkeltpasienter med ikke alt for stor steinbyrde og/eller der andre faktorer har gjort at metoden synes godt indisert. Vi vil diskutere ytterligere omkring indikasjon og bruk.


RETROGRAD PYELOLITOTRIPSI SOM DAGKIRURGI?

Gjengstø P, Ulvik Ø, Torkelsen T.KUrologisk avdeling, Kirurgisk klinikk, Haukeland universitetssykehus Jonas Lies vei 65, 5021 Bergen

Bakgrunn: Retrograd pyelolitotripsi er et inngrep som er i økende bruk. Det egner seg særlig til behandling av mindre steiner i nyrens samlesystem. Ved mer avansert steinstatus egner behandlingen seg også, men det er da ofte nødvendig med flere behandlinger. Vår nye dagkirurgiske seksjon åpnet 01.09.13. Etter det har vi stort sett behandlet alle pasienter med behov for elektiv retrograd pyelolitotripsi som dagkirurgi. Disse ble hos oss tidligere behandlet som inneliggende pasienter. Vi ønsker nå retrospektivt å undersøke om denne behandlingen kan egne seg som dagkirurgi.

Materiale og metode: Ved gjennomgang av pasientjournaler har vi hentet opplysninger vedrørende kjønn, alder, ASA gradering, antall behandlinger, behov for overnatting og bruk av postoperativ avlastning av nyren. Videre så vi på om det preoperative behandlingsmålet ble oppnådd ved operasjonen. Akutte reinnleggelser ble også registrert

Resultater: I perioden 01.09.13 – 01.08.14 gjennomførte vi 47 behandlinger på 17 kvinner og 27 menn i alderen mellom 28 og 85 år. Tre av pasientene gjennomgikk to behandlinger. Preoperativ ASA gradering var henholdsvis 14 grad I, 31 grad II og 2 grad III. Behandlingsmålet ble nådd ved 21 av behandlingene, delvis nådd ved 23 av behandlingene og ikke nådd ved 3 av behandlingene. Etter 38 av behandlingene ble nyren avlastet med jj kateter, hos 2 var nyren allerede avlastet med pp kateter og hos 7 ble nyren ikke avlastet. Etter behandling reiste 29 av pasientene hjem samme dag, mens 18 ble innlagt. Etter behandling ble 11 av pasientene reinnlagt akutt pga komplikasjoner.

Konklusjon: Vår journalgjennomgang forsterker vårt inntrykk av at retrograd pyelolitotripsi egner seg som dagkirurgisk behandling. Det er viktig å ta høyde for at mange pasienter blir nyreavlastet og at rundt 1/3 vil ha behov for innleggelse. Videre bør det organiseres slik at pasientene postoperativt har enkel tilgang til avdelingen ved spørsmål eller komplikasjoner.


ULTRA-MINI PCNL (UMP). NY METODE OG NYTTIG SUPPLEMENT FOR BEHANDLING AV NYRESTEIN?

Karlsen T, Øverby S, Urologisk seksjon, Sykehuset i Vestfold, 3103 Tønsberg

BAKGRUNN: Siden PCNL ble introdusert på 80-tallet har metoden utviklet seg til å bli standard prosedyre ved korallkonkrementer og ved stor steinbyrde i nyre. Selv om metoden i økende grad utfordres av RIRS (Retrograd IntraRenal Surgery) også ved store konkrementer, så har PCNL fremdeles en viktig plass i behandlingen av nyrestein. Arbeidskanalen ved PCNL har typisk en diameter på 24-30 Fr. noe som bidrar til metodens effektivitet, men som også er noe av metodens utfordring ift. blødningskomplikasjoner. Mindre instrumenter ble først laget for bruk på barn og har i noen grad også vært brukt på voksne uten å ha fått noen større utbredelse. Flere systemer er imidlertd blitt kommersielt tilgjengelig i det siste med optikker på ned til 0,9mm i diameter og arbeidshylser på 8 – 15 Fr. Selv om nytten av og indikasjonene for slike tynne instrumenter har vært omstridt tyder nyere litteratur på at mindre nephrostomikanaler gir færre blødninger og mindre transfusjonsbehov (EAU Guidelines). Vi vil presentere våre første erfaringer med et av disse nye systemene for percutan kirurgi med mindre arbeidskanaler og instrumenter.

METODE: Ultra-Mini PCNL-settet har en fiberoptikk på 1mm Ø og valg mellom arbeidshylser på hhv. 11 og 13 Fr. Den operative prosedyren ligner veldig på konvensjonell PCNL og metoden egner seg både i ryggleie og mageleie. Etter punksjon av ønsket calyx blokkes kanalen og den valgte arbeidshylsen føres inn. Til lithotripsi brukes HoYAG-laser.

RESULTAT: Vi har så langt behandlet 7 pasienter. To prosedyrer var kombinert med retrograd tilgang. Både utstyr og lithotripsi har fungert tilfredsstillende. Ingen av pasientene hadde blødningskomplikasjoner og alle ble steinfrie etter én prosedyre. Fire prosedyrer var ”tubeless” – én var ”tubeless/stentless”.

KONKLUSJON/DISKUSJON: Konvensjonell PCNL er hos oss fremdeles førstevalg hos de fleste pasienter der percutan kirurgi vurderes som indisert. UMP har så langt blitt brukt på enkeltpasienter med ikke alt for stor steinbyrde og/eller der andre faktorer har gjort at metoden synes godt indisert. Vi vil diskutere ytterligere omkring indikasjon og bruk.

Abs

trak

t


VANSKELIGE NYRESTEINER

Tahir AR* og Bjerklund Johansen TE, Urologisk avd., Klinikk for kreft, kirurgi og tansplantasjon, OUS, Postboks 4949, Nydalen, 0424 Oslo. *Nåværende adresse: Urologisk avd. Sørlandet sykehus, Kristiansand IntroduksjonDet er viktig for urologer og radiologer å kjenne til variasjoner i urinveienes anatomi. Ved diagnostikk og behandling av nyrestein er det spesielt viktig å kjenne de vanligste anomalier i kalyces så som kalyxdivertikkel, infundibulær stenose, hydrokalyx og ekskludert kalyx. Uten slik kunnskap er det risko for re-behandlinger og operasjonskomplikasjoner. Hensikten med vår presentasjon er å legge frem våre erfaringer med vanskelig traktable nyrestener i forbindelse med kalyxanomalier.

Materiale og metode Vi har behandlet fem pasienter med kalyxanomalier, to hadde infundubulær stenose og tre pasienter hadde ekskluderte kalyces, fire menn og en kvinne i alderen 27-59år. Alle hadde symptomgivende nyresteiner og var tidligere forsøkt behandlet flere ganger med 2-3 forskjellige operasjonsmetoder (ESWL, PCN og fleksibel URS) både i vår avdeling og andre steder uten vellykket resultat.

Resultater To pasienter med infundubulær stenose var ESWL-behandlet tre ganger, men steinene kom ikke ut. Ved fleksibel URS ble det funnet infundibulær stenose som ble spaltet med laser og steinene ble så hentet ut. To pasienter med residiverende nyrestein var forsøkt behandlet flere ganger med ESWL uten avgang av konkrementene. Ved fleksibel URS fant man ikke inngangen til den ekskluderte kalyx. Det ble gjort røntgenveiledet percutan innleggelse av guidewire gjennom kalyx til nyrebekken hvoretter man fikk spaltet den ekskludert kalyx med laser og fjernet alle steiner. En 27 år gutt med bilaterale nyresteiner og residiverende infeksjoner var forsøkt behandlet med fleksibel URS uten at man fant inngangen til en ekskludert kalyx. Ved PCN kom man ikke gjennom kalyx til nyrebekken. Forsøk på røntgenveiledet innleggelse av guidewire gjennom avstengt kalyx var heller ikke vellykket. Ved ny fleksibel URS skimtet man steinene gjennom slimhinnen, spaltet med laser og hentet steinene ut.

Diskusjon og konklusjon Alle de fem pasientene med henholdsvis infundibulær stenose og eksluderte kalyces ble steinfrie og har senere vært uten symtomer. For å oppnå et vellykket resultat ved vanskelige nyresteiner er det nødvendig med detaljert kunnskap om de vanligste anatomiske anomalier, godt samarbeid med uroradiolog og grundig preoperativ planlegging.


TO PASIENTER MED FLANKESMERTER - EN SJELDEN DIFFERENTIALDIAGNOSE

Thorsen B., Hovland J. (urologisk seksjon, Sykehuset Østfold Fredrikstad, Postboks 16, 1603 Fredrikstad)

Flankesmerter som innleggelsesgrunn i sykehus er ikke uvanlig. Men i 2013 hadde vi to pasienter som ble akutt innlagt med flankesmerter hvor man i utgangspunktet mistenkte urolithiasis som årsak, men hvor klinikken og funnene var noe atypiske. Innkomstblodprøvene med leukocytose, forhøyet LD og uttalte symptomer førte til at man tok CT abdomen. I begge tilfellene viste CT nyreinfarkt, hos den ene pasienten på høyre side, og hos den andre pasienten på venstre side. Begge kasus presenteres. Vi har gjort litteratursøk og presenterer her årsakene til trombose og emboli i arteria renalis samt klinikk, utredning, behandlingsmuligheter og prognose. Sykdomsbildet kan variere veldig og kan være alt fra asymptomatisk til fulminant og livstruende. Det er derfor viktig at nyreinfarkt ikke glemmes som differentialdiagnose ved akutte flankesmerter.


VANSKELIGE NYRESTEINER

Tahir AR* og Bjerklund Johansen TE, Urologisk avd., Klinikk for kreft, kirurgi og tansplantasjon, OUS, Postboks 4949, Nydalen, 0424 Oslo. *Nåværende adresse: Urologisk avd. Sørlandet sykehus, Kristiansand IntroduksjonDet er viktig for urologer og radiologer å kjenne til variasjoner i urinveienes anatomi. Ved diagnostikk og behandling av nyrestein er det spesielt viktig å kjenne de vanligste anomalier i kalyces så som kalyxdivertikkel, infundibulær stenose, hydrokalyx og ekskludert kalyx. Uten slik kunnskap er det risko for re-behandlinger og operasjonskomplikasjoner. Hensikten med vår presentasjon er å legge frem våre erfaringer med vanskelig traktable nyrestener i forbindelse med kalyxanomalier.

Materiale og metode Vi har behandlet fem pasienter med kalyxanomalier, to hadde infundubulær stenose og tre pasienter hadde ekskluderte kalyces, fire menn og en kvinne i alderen 27-59år. Alle hadde symptomgivende nyresteiner og var tidligere forsøkt behandlet flere ganger med 2-3 forskjellige operasjonsmetoder (ESWL, PCN og fleksibel URS) både i vår avdeling og andre steder uten vellykket resultat.

Resultater To pasienter med infundubulær stenose var ESWL-behandlet tre ganger, men steinene kom ikke ut. Ved fleksibel URS ble det funnet infundibulær stenose som ble spaltet med laser og steinene ble så hentet ut. To pasienter med residiverende nyrestein var forsøkt behandlet flere ganger med ESWL uten avgang av konkrementene. Ved fleksibel URS fant man ikke inngangen til den ekskluderte kalyx. Det ble gjort røntgenveiledet percutan innleggelse av guidewire gjennom kalyx til nyrebekken hvoretter man fikk spaltet den ekskludert kalyx med laser og fjernet alle steiner. En 27 år gutt med bilaterale nyresteiner og residiverende infeksjoner var forsøkt behandlet med fleksibel URS uten at man fant inngangen til en ekskludert kalyx. Ved PCN kom man ikke gjennom kalyx til nyrebekken. Forsøk på røntgenveiledet innleggelse av guidewire gjennom avstengt kalyx var heller ikke vellykket. Ved ny fleksibel URS skimtet man steinene gjennom slimhinnen, spaltet med laser og hentet steinene ut.

Diskusjon og konklusjon Alle de fem pasientene med henholdsvis infundibulær stenose og eksluderte kalyces ble steinfrie og har senere vært uten symtomer. For å oppnå et vellykket resultat ved vanskelige nyresteiner er det nødvendig med detaljert kunnskap om de vanligste anatomiske anomalier, godt samarbeid med uroradiolog og grundig preoperativ planlegging.


TO PASIENTER MED FLANKESMERTER - EN SJELDEN DIFFERENTIALDIAGNOSE

Thorsen B., Hovland J. (urologisk seksjon, Sykehuset Østfold Fredrikstad, Postboks 16, 1603 Fredrikstad)

Flankesmerter som innleggelsesgrunn i sykehus er ikke uvanlig. Men i 2013 hadde vi to pasienter som ble akutt innlagt med flankesmerter hvor man i utgangspunktet mistenkte urolithiasis som årsak, men hvor klinikken og funnene var noe atypiske. Innkomstblodprøvene med leukocytose, forhøyet LD og uttalte symptomer førte til at man tok CT abdomen. I begge tilfellene viste CT nyreinfarkt, hos den ene pasienten på høyre side, og hos den andre pasienten på venstre side. Begge kasus presenteres. Vi har gjort litteratursøk og presenterer her årsakene til trombose og emboli i arteria renalis samt klinikk, utredning, behandlingsmuligheter og prognose. Sykdomsbildet kan variere veldig og kan være alt fra asymptomatisk til fulminant og livstruende. Det er derfor viktig at nyreinfarkt ikke glemmes som differentialdiagnose ved akutte flankesmerter.

Abs

trak

t


ENDOSKOPISK BEHANDLING AV KREFT I ØVRE URINVEIER

Tahir AR* og Bjerklund Johansen TE, Urologisk avd.,Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon,OUS, Postboks 4959, Nydalen, 0424 Oslo. *Nåværende adresse: urologisk avd. Sørlandet sykehus, Kristiansand

IntroduksjonNefronsparende kirurgi tillegges økende betydning ved behandling av tumorer i øvre urinveier. Endoskopisk behandling av urotelcancer ble i starten kun benyttet ved singel nyre, bilateral cancer, nyresvikt og betydelig komorbiditet. I dag foreligger standardiserte prosedyrer og behandlingen tilbys som primærbehandling. Hensikten med vår rapport er å presentere erfaringene med laserkoagulasjon av urotelcancer i øvre urinveier og å foreta en enkel kostnadsvurdering.

Materiale og metodeMaterialet består av pas. som var registrert med behandlingskodene KBD20, KBD22 og KAD 52 i perioden 2011-2013. Journalene er gjennomgått retrospektivt med kartlegging av kjønn, alder, symptomer, komorbiditet, antikoagulasjonsbehandling, funn ved røntgenologisk diagnostikk, tumor grad og stadium, og beregning av forventet restlevetid. Endoskopiske prosedyrer er utført i henhold til anbefalinger i EAU guidelines med primær biopsi, ureterorenoskopi med multiple urincytologier, kombinasjon av rigid og fleksibelt skop, og laserkoagulasjon med Diode laser. Pas. er kontrollert etter standardisert regime. For pas. med singel nyre er kostnadene ved endoskopisk laserkoagulasjon sammenlignet med alternative kostnader ved dialyse og nyretransplantasjon.

Resultater Enogtyve pas. ble registrert og det var utført totalt 60prosedyrer med retrograd endoskopi (URS/RIRS), biopsi og cytologi. Oppfølgingsdata var tilgjengelig for 20pas., 7kvinner og 13menn, med gjennomsnittsalder 80.2år. Seksti prosent hadde lavgradig, mens 40% hadde høygradig malign tumor hvorav 25% også hadde CIS. Seks tumorer var lokalisert i nyre, 14 i ureter. Det ble utført 40laserkoagulasjoner. Tre pas. fikk urinveisinfeksjon, en fikk sepsis og to fikk ureterskade. Seks pas. er blitt operert med laparoskopisk nefroureterektomi. Fire pas. er døde. Fire pas. med singel nyre kontrolleres regelmessig, oppfølgingstiden varierer fra 1-3 år.

Diskusjon og konklusjonUrotelcancer i øvre urinveier rammer eldre pasienter med høy komorbiditet. Standardbehandling ved høygradig malign tumor er nefroureterektomi. Nefronsparende, endoskopisk behandling kan være aktuelt ved lavgradig tumor, nyresvikt, singel nyre og bilateral tumor. Ila to år har fire av 20 pasienter med uroteltumor i øvre urinveier unngått dialyse. Kostnadene ved et års dialyse er vesentlig høyere enn prisen for en diodelaser. Våre erfaringer er sammenlignbare med erfaringene fra større sentra.


STORE UROTELIALE TUMORES I SINGLE NYRER

Tahir AR, Øverby S, Karlsen T Urologisk seksjon, Sykehuset i Vestfold, 3103 Tønsberg

BAKGRUNN: Det har de senere år vært fokus på nephronsparende kirurgi ved behandling av nyrecancer. Ved behandling av urotelial cancer i øvre urinveier er nephroureterectomi tradisjonelt gullstandard, men også her er nephronsparende kirurgi i dag et alternativ ved lav-risiko sykdom (lavgradige og ikke-invasive svulster). Retrograd, endoscopisk tilgang med laserkoagulasjon er vanligste metode, men percutan tilgang er et alternativ dersom det er vanskelig å få tilgang eller å få god tumorkontroll retrograd og ved store tumores.

Ved høygradige eller invasive svulster er anbefalingen helt klart radikal kirurgi (nephroureterectomi). Konservativ kirurgi kan vurderes bare i spesielle tilfeller, som ved uttalt nyresvikt og singel nyre (EAU Guidelines)

METODE: Vi presenterer to kasus, begge eldre pasienter med singel nyre og store uroteliale tumores i øvre urinveier, hhv. TaG2 og TaG3, begge ønsket å unngå nephroureterectomi og dialyse. Begge pasienter ble behandlet med kombinert antegrad og retrograd tilgang. Tumor ble koagulert med 1318nm diodelaser og hos den ene pasienten også med elektrokoagulasjon og –reseksjon.

RESULTAT: Hos begge pasienter lot store tumormasser seg fjerne gjennom endoscopiske prosedyrer. Hos begge ble det benyttet percutan tilgang i tillegg til retrograd. Pasientene var til hhv. To og tre prosedyrer, begge er nå makroscopisk tumorfrie. Den ene pasienten hadde initialt postoperativ hematuri og ble transfundert med 2 SAG, for øvrig var det postoperative forløpet tilfredsstillende for begge.

KONKLUSJON/DISKUSJON: Nephroureterectomi er fremdeles gullstandard ved høygradige og/eller invasive svulster og ved store tumormasser. Endoscopisk, konservativ kirurgi kan imidlertid være et alternativ hos utvalgte pasienter – særlig hos eldre med singel nyre eller alvorlig nyresvikt – og etter grundig diskusjon med pasientene. Disse pasientene vil kreve tett oppfølging postoperativt med relativt hyppige ureteroscopikontroller over tid. Onkologisk resultat må forventes å være dårligere enn etter radikal kirurgi.

Endoscopisk reseksjon/koagulasjon av store tumores er teknisk utfordrende og tidkrevende og percutan tilgang kan være en fordel. Etter koagulasjon av store tumormasser er det ofte vanskelig å si sikkert peroperativt om alt tumorvev er fjernet og nye prosedyrer etter relativt kort tid anbefales.


ENDOSKOPISK BEHANDLING AV KREFT I ØVRE URINVEIER

Tahir AR* og Bjerklund Johansen TE, Urologisk avd.,Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon,OUS, Postboks 4959, Nydalen, 0424 Oslo. *Nåværende adresse: urologisk avd. Sørlandet sykehus, Kristiansand

IntroduksjonNefronsparende kirurgi tillegges økende betydning ved behandling av tumorer i øvre urinveier. Endoskopisk behandling av urotelcancer ble i starten kun benyttet ved singel nyre, bilateral cancer, nyresvikt og betydelig komorbiditet. I dag foreligger standardiserte prosedyrer og behandlingen tilbys som primærbehandling. Hensikten med vår rapport er å presentere erfaringene med laserkoagulasjon av urotelcancer i øvre urinveier og å foreta en enkel kostnadsvurdering.

Materiale og metodeMaterialet består av pas. som var registrert med behandlingskodene KBD20, KBD22 og KAD 52 i perioden 2011-2013. Journalene er gjennomgått retrospektivt med kartlegging av kjønn, alder, symptomer, komorbiditet, antikoagulasjonsbehandling, funn ved røntgenologisk diagnostikk, tumor grad og stadium, og beregning av forventet restlevetid. Endoskopiske prosedyrer er utført i henhold til anbefalinger i EAU guidelines med primær biopsi, ureterorenoskopi med multiple urincytologier, kombinasjon av rigid og fleksibelt skop, og laserkoagulasjon med Diode laser. Pas. er kontrollert etter standardisert regime. For pas. med singel nyre er kostnadene ved endoskopisk laserkoagulasjon sammenlignet med alternative kostnader ved dialyse og nyretransplantasjon.

Resultater Enogtyve pas. ble registrert og det var utført totalt 60prosedyrer med retrograd endoskopi (URS/RIRS), biopsi og cytologi. Oppfølgingsdata var tilgjengelig for 20pas., 7kvinner og 13menn, med gjennomsnittsalder 80.2år. Seksti prosent hadde lavgradig, mens 40% hadde høygradig malign tumor hvorav 25% også hadde CIS. Seks tumorer var lokalisert i nyre, 14 i ureter. Det ble utført 40laserkoagulasjoner. Tre pas. fikk urinveisinfeksjon, en fikk sepsis og to fikk ureterskade. Seks pas. er blitt operert med laparoskopisk nefroureterektomi. Fire pas. er døde. Fire pas. med singel nyre kontrolleres regelmessig, oppfølgingstiden varierer fra 1-3 år.

Diskusjon og konklusjonUrotelcancer i øvre urinveier rammer eldre pasienter med høy komorbiditet. Standardbehandling ved høygradig malign tumor er nefroureterektomi. Nefronsparende, endoskopisk behandling kan være aktuelt ved lavgradig tumor, nyresvikt, singel nyre og bilateral tumor. Ila to år har fire av 20 pasienter med uroteltumor i øvre urinveier unngått dialyse. Kostnadene ved et års dialyse er vesentlig høyere enn prisen for en diodelaser. Våre erfaringer er sammenlignbare med erfaringene fra større sentra.


STORE UROTELIALE TUMORES I SINGLE NYRER

Tahir AR, Øverby S, Karlsen T Urologisk seksjon, Sykehuset i Vestfold, 3103 Tønsberg

BAKGRUNN: Det har de senere år vært fokus på nephronsparende kirurgi ved behandling av nyrecancer. Ved behandling av urotelial cancer i øvre urinveier er nephroureterectomi tradisjonelt gullstandard, men også her er nephronsparende kirurgi i dag et alternativ ved lav-risiko sykdom (lavgradige og ikke-invasive svulster). Retrograd, endoscopisk tilgang med laserkoagulasjon er vanligste metode, men percutan tilgang er et alternativ dersom det er vanskelig å få tilgang eller å få god tumorkontroll retrograd og ved store tumores.

Ved høygradige eller invasive svulster er anbefalingen helt klart radikal kirurgi (nephroureterectomi). Konservativ kirurgi kan vurderes bare i spesielle tilfeller, som ved uttalt nyresvikt og singel nyre (EAU Guidelines)

METODE: Vi presenterer to kasus, begge eldre pasienter med singel nyre og store uroteliale tumores i øvre urinveier, hhv. TaG2 og TaG3, begge ønsket å unngå nephroureterectomi og dialyse. Begge pasienter ble behandlet med kombinert antegrad og retrograd tilgang. Tumor ble koagulert med 1318nm diodelaser og hos den ene pasienten også med elektrokoagulasjon og –reseksjon.

RESULTAT: Hos begge pasienter lot store tumormasser seg fjerne gjennom endoscopiske prosedyrer. Hos begge ble det benyttet percutan tilgang i tillegg til retrograd. Pasientene var til hhv. To og tre prosedyrer, begge er nå makroscopisk tumorfrie. Den ene pasienten hadde initialt postoperativ hematuri og ble transfundert med 2 SAG, for øvrig var det postoperative forløpet tilfredsstillende for begge.

KONKLUSJON/DISKUSJON: Nephroureterectomi er fremdeles gullstandard ved høygradige og/eller invasive svulster og ved store tumormasser. Endoscopisk, konservativ kirurgi kan imidlertid være et alternativ hos utvalgte pasienter – særlig hos eldre med singel nyre eller alvorlig nyresvikt – og etter grundig diskusjon med pasientene. Disse pasientene vil kreve tett oppfølging postoperativt med relativt hyppige ureteroscopikontroller over tid. Onkologisk resultat må forventes å være dårligere enn etter radikal kirurgi.

Endoscopisk reseksjon/koagulasjon av store tumores er teknisk utfordrende og tidkrevende og percutan tilgang kan være en fordel. Etter koagulasjon av store tumormasser er det ofte vanskelig å si sikkert peroperativt om alt tumorvev er fjernet og nye prosedyrer etter relativt kort tid anbefales.

Abs

trak

t


EVALUERING AV KRITERIER FOR AKTIV OVERVÅKNING HOS PASIENTER BEHANDLET MED RADIKAL PROSTATEKTOMI

Berge V, Lundeby E, Diep LM, Svindland A, Karlsen SJ, Eri LM

Introduksjon: Det er vanlig å bruke kriterier definert av The Prostate Cancer Research International: Active Surveillance (PRIAS) som grunnlag for utvelgelse av pasienter med lavrisiko sykdom som kan følges med aktiv overvåkning (AO). Denne studien analyserer presisjonen av disse kriteriene sammenlignet med tumors patologiske karakteristika i en kohort operert med radikal prostatektomi (RP) og som preoperativt tilfredsstilte PRIAS kriteria for AO.

Materiale og metode: Kohorten omfatter 1442 pasienter, fortløpende operert med laparoskopisk radikal prostatektomi (LRP) eller robot assistert laparoskopisk radikal prostatektomi (RALP) i perioden 2002 - 2011. Gjennomsnittsalder i kohorten var 63 år (40-76 år). 144 pasienter (10.0 %) tilfredsstilte PRIAS kriteria for behandling med AO. Gjennomsnittsalder i PRIAS gruppen var 62.5 år (43-73 år). Prediktorer for økt stadium (fra cT2 til pT3) og Gleason score gradering > 6 fra biopsi til RP preparat samt PSA tilbakefall, ble evaluert med multivariat logistisk regresjon analyse.

Resultat: Av de 144 pasientene som preoperativt oppfylte PRIAS kriteriene, fikk 21 (14.6 %) økt stadium til pT3, 45 pasienter (31.3 %) ble oppgradert til Gleason score > 6 og 12 pasienter (8.3 %) fikk PSA tilbakefall etter gjennomsnitlig oppfølging over 23 måneder (3-72 måneder). Forhøyelse av stadium til pT3: Statistisk signifikant assosiert med økende cT (cT1 versus cT2) (p=0.02) og oppgradering av Gleason score > 6 i RP preparat (p=0.03) , men ikke med alder (p=0.6), PSA ved diagnose (p=0.2), prostata volum (p=0.08), BMI (p=0.9) og 1 versus 2 positive biopsier (p=0.8). Oppgradering av Gleason score i RP preparat: Statistisk signifikant assosiert med økt stadium fra cT2 til pT3, men ikke med cT stadium (cT1 versus cT2) (p=0.08), alder (p=0.3), PSA ved diagnose (p=0.2), prostata volum (p=0.7), BMI (p=0.9) og 1 versus 2 positive biopsier. Ingen av de ovenfor beskrevne variabler var statistisk signifikant assosierte med PSA tilbakefall.

Konklusjon: Relativt få pasienter (10%) i vårt RP materiale var egnet for AO og av disse fikk 1 av 3 pasienter oppgradert Gleason score til > 6 i RP preparat. Det er ønskelig med bedre seleksjonskriteria for pasienter som skal behandles med AO.


AKTIV OVERVÅKNING AV CANCER PROSTATA - PRIAS - RESULTATER SÅ LANGT VED AKER SYKEHUS.

Bendiksby A, Berntsen M, Berge V Urologisk avdeling, Oslo Universitetssykehus, Postboks 4959 Nydalen, 0424 Oslo

Innledning: I følge nasjonale retningslinjer skal pasienter med lavrisiko prostata kreft informeres om aktiv overvåkning (AO) som et aktuelt alternativ til radikal behandling. Det ideelle oppfølgingsregime er enda ikke funnet. PRIAS - Prostate Cancer Research International Active Surveillance er en multisenter prospektiv observasjonsstudie med mål å validere AO som behandlingsalternativ hos menn med lavrisiko CaP. PRIAS er en internettbasert studie hvor algoritmen gir umiddelbar tilbakemelding om videre oppfølging. Hypotesen er at <5% av menn under PRIAS oppfølging får progresjon (positiv skjellett scintigrafi) gjennom livet. Primært endepunkt: Kontinuering av AO. Sekundære endepunkter: klinisk progresjon (metastase på skjelett scintigrafi), antall menn som skifter behandling, PSA endring over tid og CaP mortalitet. Inklusjonskriterier: Histologisk verifisert adenocarcinom av prostata, PSA ≦10 ng/ml ved diagnosetidspunkt, kandidat for radikal behandling, PSA density <0,2, klinisk T1C eller T2, tilstrekkelig antall biopsier, ≤ Gleason 3+3=6,1 el 2 positive biopsier, deltagere må ønske tett oppfølging.

Materiale: 29 pasienter med lavrisiko prostata kreft inkludert i PRIAS-studien etter underskrevet samtykke. Første pasient ble inkludert mars 2007.

Resultater: Ved diagnosetidspunkt var gjennomsnittlig antall biopsier 10.4, median 10 ( 3 – 14). Gjennomsnittlig antall positive biopsier var 1,48. Gjennomsnittlig PSA var på 5.6 ng/ml, median 5,7 ng/ml (0.5 - 8.4). Gjennomsnittlig alder ved diagnose 62.7 år (49.7- 71.8). 51.9% hadde 1 positiv biopsi, 48,1% hadde 2 positive. 85.2% hadde T1c ved DRE. Resterende T2. Gjennomsnittlig oppfølgingstid er 2.6 år, median 2,6 år (0.2-6.9). 6.9% av pasientene er diskontinuert (n=2) pga oppklassifisering av cancer. En har gått til RP og en til RT. 15 pasienter (55.6%) er rebiopsert under oppfølgning. 10 pasienter (37%) er såpass nylig inkludert at de enda ikke er rebiopsert. 2 pasienter er planlagt biopsert ved neste konsultasjon. Av de 15 rebiopserte pasienter hadde 10 (66.7%) ingen cancer, 2 pasienter (13%) hadde 1 positiv biopsi, og 3 pasienter hadde henholdsvis 2, 3 og 5 positive biopsier. Samtlige pasienter som ble rebiopsert hadde Gleason 6.

Konklusjon: Våre erfaringer med PRIAS så langt er at pasientene er lette å inkludere og at oppfølgingen fanger opp progresjon av cancer. Det er en styrke at online kontakt med studiesenteret gir rask tilbakemelding om anbefaling for videre oppfølging.


EVALUERING AV KRITERIER FOR AKTIV OVERVÅKNING HOS PASIENTER BEHANDLET MED RADIKAL PROSTATEKTOMI

Berge V, Lundeby E, Diep LM, Svindland A, Karlsen SJ, Eri LM

Introduksjon: Det er vanlig å bruke kriterier definert av The Prostate Cancer Research International: Active Surveillance (PRIAS) som grunnlag for utvelgelse av pasienter med lavrisiko sykdom som kan følges med aktiv overvåkning (AO). Denne studien analyserer presisjonen av disse kriteriene sammenlignet med tumors patologiske karakteristika i en kohort operert med radikal prostatektomi (RP) og som preoperativt tilfredsstilte PRIAS kriteria for AO.

Materiale og metode: Kohorten omfatter 1442 pasienter, fortløpende operert med laparoskopisk radikal prostatektomi (LRP) eller robot assistert laparoskopisk radikal prostatektomi (RALP) i perioden 2002 - 2011. Gjennomsnittsalder i kohorten var 63 år (40-76 år). 144 pasienter (10.0 %) tilfredsstilte PRIAS kriteria for behandling med AO. Gjennomsnittsalder i PRIAS gruppen var 62.5 år (43-73 år). Prediktorer for økt stadium (fra cT2 til pT3) og Gleason score gradering > 6 fra biopsi til RP preparat samt PSA tilbakefall, ble evaluert med multivariat logistisk regresjon analyse.

Resultat: Av de 144 pasientene som preoperativt oppfylte PRIAS kriteriene, fikk 21 (14.6 %) økt stadium til pT3, 45 pasienter (31.3 %) ble oppgradert til Gleason score > 6 og 12 pasienter (8.3 %) fikk PSA tilbakefall etter gjennomsnitlig oppfølging over 23 måneder (3-72 måneder). Forhøyelse av stadium til pT3: Statistisk signifikant assosiert med økende cT (cT1 versus cT2) (p=0.02) og oppgradering av Gleason score > 6 i RP preparat (p=0.03) , men ikke med alder (p=0.6), PSA ved diagnose (p=0.2), prostata volum (p=0.08), BMI (p=0.9) og 1 versus 2 positive biopsier (p=0.8). Oppgradering av Gleason score i RP preparat: Statistisk signifikant assosiert med økt stadium fra cT2 til pT3, men ikke med cT stadium (cT1 versus cT2) (p=0.08), alder (p=0.3), PSA ved diagnose (p=0.2), prostata volum (p=0.7), BMI (p=0.9) og 1 versus 2 positive biopsier. Ingen av de ovenfor beskrevne variabler var statistisk signifikant assosierte med PSA tilbakefall.

Konklusjon: Relativt få pasienter (10%) i vårt RP materiale var egnet for AO og av disse fikk 1 av 3 pasienter oppgradert Gleason score til > 6 i RP preparat. Det er ønskelig med bedre seleksjonskriteria for pasienter som skal behandles med AO.


AKTIV OVERVÅKNING AV CANCER PROSTATA - PRIAS - RESULTATER SÅ LANGT VED AKER SYKEHUS.

Bendiksby A, Berntsen M, Berge V Urologisk avdeling, Oslo Universitetssykehus, Postboks 4959 Nydalen, 0424 Oslo

Innledning: I følge nasjonale retningslinjer skal pasienter med lavrisiko prostata kreft informeres om aktiv overvåkning (AO) som et aktuelt alternativ til radikal behandling. Det ideelle oppfølgingsregime er enda ikke funnet. PRIAS - Prostate Cancer Research International Active Surveillance er en multisenter prospektiv observasjonsstudie med mål å validere AO som behandlingsalternativ hos menn med lavrisiko CaP. PRIAS er en internettbasert studie hvor algoritmen gir umiddelbar tilbakemelding om videre oppfølging. Hypotesen er at <5% av menn under PRIAS oppfølging får progresjon (positiv skjellett scintigrafi) gjennom livet. Primært endepunkt: Kontinuering av AO. Sekundære endepunkter: klinisk progresjon (metastase på skjelett scintigrafi), antall menn som skifter behandling, PSA endring over tid og CaP mortalitet. Inklusjonskriterier: Histologisk verifisert adenocarcinom av prostata, PSA ≦10 ng/ml ved diagnosetidspunkt, kandidat for radikal behandling, PSA density <0,2, klinisk T1C eller T2, tilstrekkelig antall biopsier, ≤ Gleason 3+3=6,1 el 2 positive biopsier, deltagere må ønske tett oppfølging.

Materiale: 29 pasienter med lavrisiko prostata kreft inkludert i PRIAS-studien etter underskrevet samtykke. Første pasient ble inkludert mars 2007.

Resultater: Ved diagnosetidspunkt var gjennomsnittlig antall biopsier 10.4, median 10 ( 3 – 14). Gjennomsnittlig antall positive biopsier var 1,48. Gjennomsnittlig PSA var på 5.6 ng/ml, median 5,7 ng/ml (0.5 - 8.4). Gjennomsnittlig alder ved diagnose 62.7 år (49.7- 71.8). 51.9% hadde 1 positiv biopsi, 48,1% hadde 2 positive. 85.2% hadde T1c ved DRE. Resterende T2. Gjennomsnittlig oppfølgingstid er 2.6 år, median 2,6 år (0.2-6.9). 6.9% av pasientene er diskontinuert (n=2) pga oppklassifisering av cancer. En har gått til RP og en til RT. 15 pasienter (55.6%) er rebiopsert under oppfølgning. 10 pasienter (37%) er såpass nylig inkludert at de enda ikke er rebiopsert. 2 pasienter er planlagt biopsert ved neste konsultasjon. Av de 15 rebiopserte pasienter hadde 10 (66.7%) ingen cancer, 2 pasienter (13%) hadde 1 positiv biopsi, og 3 pasienter hadde henholdsvis 2, 3 og 5 positive biopsier. Samtlige pasienter som ble rebiopsert hadde Gleason 6.

Konklusjon: Våre erfaringer med PRIAS så langt er at pasientene er lette å inkludere og at oppfølgingen fanger opp progresjon av cancer. Det er en styrke at online kontakt med studiesenteret gir rask tilbakemelding om anbefaling for videre oppfølging.

Abs

trak

t


ÅPEN RADIKAL PROSTATEKTOMI VED STAVANGER UNIVERSITETSSJUKEHUS FØR ROBOT-ERA. RESLUTATER AV 130 PASIENTER I TIDEN 2006 – 2010

Espeland HE, Tasdemir IT, Bernhardssen BKB, Kirurgisk avdeling, Stavanger Universitetssjukehus

Fra januar 2006 til juli 2010 ble det operert 130 pasienter med åpen radikal prostatektomi . Vi analyserte følgende pasient-data: biokjemisk recidiv (BR), kirurgisk margin (KM), patologisk T-stadium, prostatektomi Gleason-score og alder. Vi så om noen av parameterne var prediktive for biokjemisk residiv. 34 pasienter av 130 fikk biokjemisk residiv. 23 pasienter av 130 hadde positiv kirurgisk margin.Av de 34 med biokjemisk residiv fikk 18 pasienter salvage strålebehandling. 1 pasient utviklet skjelettmetastaser. Ingen av pasientene døde av prostatakreft, 4 døde av andre årsaker.


HISTOLOGISKE RESULTATER OG ERFARINGER MED OPPSTART AV ROBOTASSISTERT KIRURGI FOR CANCER PROSTATAE VED SYKEHUSET INNLANDET HF, HAMAR

Christiansen O, Selnes A Kirurgisk avdeling, Sykehuset Innlandet HF, Hamar

Formål: Ufri reseksjonsrand etter kirurgi er et kvalitetsmål innen prostatakirurgi. Andel pasienter med ufri rand vil variere med T-stadium, med høyere andel ufri margin hos pasienter med pT3. Fokal ufri rand (definert som < 3 mm) har ikke vist å ha sikker klinisk betydning.

Materiale: SIHF har hatt tilbud om robotassistert laparoskopisk assistert prostatektomi (RALP) siden mars 2014. Samtlige pasienter aktuelle for radikal behandling eller aktiv overvåkning diskuteres i tverrfaglig møte før behandlingsvalg tas. I perioden 18.03.14 til 16.07.14 ble 47 pasienter operert med RALP. Pasientene er fortløpende lagt inn i avdelingens kvalitetsregister.

Resultater: 14 av 47 pasienter (29,8 %) hadde histologisk ufri rand. 17 pasienter (36,2 %) hadde patologisk stadium T3, fordelt med 10 pasienter med pT3b og 7 pasienter med pT3a. Hos pasientene med pT3b hadde 5 av 10 ufri rand (50%) og for pasientene med pT3a hadde 3 av 7 ufri rand (42,9%). I gruppen med pT2, til sammen 30 pasienter, var det 6 pasienter operert med ufri rand (20 %). Histologisk er 5 av disse vurdert til å ha fokal ufri rand (variende fra 0,2 til 3 mm).


ÅPEN RADIKAL PROSTATEKTOMI VED STAVANGER UNIVERSITETSSJUKEHUS FØR ROBOT-ERA. RESLUTATER AV 130 PASIENTER I TIDEN 2006 – 2010

Espeland HE, Tasdemir IT, Bernhardssen BKB, Kirurgisk avdeling, Stavanger Universitetssjukehus

Fra januar 2006 til juli 2010 ble det operert 130 pasienter med åpen radikal prostatektomi . Vi analyserte følgende pasient-data: biokjemisk recidiv (BR), kirurgisk margin (KM), patologisk T-stadium, prostatektomi Gleason-score og alder. Vi så om noen av parameterne var prediktive for biokjemisk residiv. 34 pasienter av 130 fikk biokjemisk residiv. 23 pasienter av 130 hadde positiv kirurgisk margin.Av de 34 med biokjemisk residiv fikk 18 pasienter salvage strålebehandling. 1 pasient utviklet skjelettmetastaser. Ingen av pasientene døde av prostatakreft, 4 døde av andre årsaker.


HISTOLOGISKE RESULTATER OG ERFARINGER MED OPPSTART AV ROBOTASSISTERT KIRURGI FOR CANCER PROSTATAE VED SYKEHUSET INNLANDET HF, HAMAR

Christiansen O, Selnes A Kirurgisk avdeling, Sykehuset Innlandet HF, Hamar

Formål: Ufri reseksjonsrand etter kirurgi er et kvalitetsmål innen prostatakirurgi. Andel pasienter med ufri rand vil variere med T-stadium, med høyere andel ufri margin hos pasienter med pT3. Fokal ufri rand (definert som < 3 mm) har ikke vist å ha sikker klinisk betydning.

Materiale: SIHF har hatt tilbud om robotassistert laparoskopisk assistert prostatektomi (RALP) siden mars 2014. Samtlige pasienter aktuelle for radikal behandling eller aktiv overvåkning diskuteres i tverrfaglig møte før behandlingsvalg tas. I perioden 18.03.14 til 16.07.14 ble 47 pasienter operert med RALP. Pasientene er fortløpende lagt inn i avdelingens kvalitetsregister.

Resultater: 14 av 47 pasienter (29,8 %) hadde histologisk ufri rand. 17 pasienter (36,2 %) hadde patologisk stadium T3, fordelt med 10 pasienter med pT3b og 7 pasienter med pT3a. Hos pasientene med pT3b hadde 5 av 10 ufri rand (50%) og for pasientene med pT3a hadde 3 av 7 ufri rand (42,9%). I gruppen med pT2, til sammen 30 pasienter, var det 6 pasienter operert med ufri rand (20 %). Histologisk er 5 av disse vurdert til å ha fokal ufri rand (variende fra 0,2 til 3 mm).

Abs

trak

t


DE UMIDDELBARE RESULTATENE ETTER RADIKAL ROBOTASSISTERT PROSTATEKTOMI VED SYKEHUSET TELEMARK

Olsen B, Bernklev T Avdeling for urologi og FoU, Sykehuset Telemark, Ulefossv 55, 3710 Skien Bakgrunn: Radikal robotassistert prostatektomi ble innført ved STHF mai 2007. I det følgende presenterer vi resultatet for alle som ble fortløpende operert fra januar 2011 til juni 2012.

Materiale og metode: Alle pasienter ble undersøkt preoperativt og 7 uker postoperativt med tanke på T-klassifisering, DaMico-klassifisering, Gleason score og PSA. I tillegg ble MR gjort hos utvalgte pasienter preoperativt. Frie render, liggetid, drenstid og komplikasjoner ble registrert postoperativt.

Resultater: Totalt ble 200 pasienter operert, gjennomsnittsalder 64 år (SD = 6). Median PSA var 8,0 (range 1,4 – 99). MR var tatt hos 57 pasienter, 84 % (48/57) hadde positivt funn. De hadde fått tatt i gjennomsnitt 10,1 biopsier hvorav 4,3 var positive. Etter DaMicos risikokriterier fordelte de 200 seg med henholdsvis 41, 105 og 54 til lav, middels og høy risiko. Syv uker postoperativt hadde 174 (87%) PSA < 0,1 (41 lav, 96 middels og 37 høy risiko). 22 pasienter hadde PSA mellom 0,2 og 1,0 (0 lav, 8 middels og 14 høy risiko). To pasienter hadde PSA > 1,0 (begge høy risiko). Gleason var oppgradert hos 52, nedgradert hos 56 og uendret hos 92. T-stadium ble oppstaget hos 167, nedstaget hos 7 og uendret hos 26 (fra klinisk til patologisk). Liggedager var i snitt 3, median 2, min-max 2-21. Drenstid varierte fra 1-15 dager, i snitt 2 dager. Det ble operert 14 (8,7 %) pasienter som ikke hadde ekstrakapsulær vekst, men som likevel ikke fikk frie render (1 lav, 10 middels og 3 høy risiko). 152 pasienter (76 %) oppnådde frie render, 43 av disse tiltross for ekstrakapsulær vekst. Av de som hadde frie render og PSA < 0,1 var 38 (av 41) i lav, 73 (av 105) i middels og 26 (av 54) i høy risiko. Av de pasientene som hadde ufrie render og PSA > 0,1 var 0 i lav, 3 i middels og 8 i høy risiko. Komplikasjoner ble registrert hos 23 pasienter ( 11,5 %), 2 av disse ble reoperert for hhv ileus og blødning fra bukvegg/portåpning. De hyppigst forekommende komplikasjoner var anastomoselekkasje med forlenget drenstid (6) og UVI (6).

Konklusjon: Sammenlignet med tilgjengelig litteratur er det ikke spesielt utrygt å bli operert med radikal robotassistert prostatektomi i Telemark.


UTFALL ETTER RADIKAL PROSTATEKTOMI MED LYMFEKNUTETOILETT VED N+ SYKDOM VED SYKEHUSET I VESTFOLD 2004-2014

Löffeler S, Haug ES Urologisk Seksjon, Klinikk Kirurgi, Sykehuset i Vestfold, Tønsberg

Innledning: Regional avansert prostatakreft (N+) er beheftet med en dårlig prognose. N+ prostatakreft har blitt tradisjonelt oppfattet som disseminert sykdom og pasientgruppen har blitt behandlet med antiandrogener eller kjemisk/ kirurgisk kastrasjon i stedet for radikal behandling. Ved Sykehuset i Vestfold har 47 pasienter fått påvist N+ sykdom etter radikal prostatektomi med lymfeknutetoilett siden 2004.

Resultater: Observasjonstid for de observerte pasientene er median 28 mnd (range 4.7 – 126 mnd). 31 pasienter (66%) er per 1. september 2014 biokjemisk residivfri, 15 (32%) etter kirurgi alene og 16 (34%) etter kirurgi og postoperativ bekkenstråling. 3 pasienter (6.4%) har utviklet metastaser og 1 pasient er død av prostatakreft.

Konklusjon: Oppfølgingstiden for deler av pasientgruppen er foreløpig kort. Om en aggressiv tilnæring til N+ prostatakreft kan gi varig effekt gjenstår å se.


DE UMIDDELBARE RESULTATENE ETTER RADIKAL ROBOTASSISTERT PROSTATEKTOMI VED SYKEHUSET TELEMARK

Olsen B, Bernklev T Avdeling for urologi og FoU, Sykehuset Telemark, Ulefossv 55, 3710 Skien Bakgrunn: Radikal robotassistert prostatektomi ble innført ved STHF mai 2007. I det følgende presenterer vi resultatet for alle som ble fortløpende operert fra januar 2011 til juni 2012.

Materiale og metode: Alle pasienter ble undersøkt preoperativt og 7 uker postoperativt med tanke på T-klassifisering, DaMico-klassifisering, Gleason score og PSA. I tillegg ble MR gjort hos utvalgte pasienter preoperativt. Frie render, liggetid, drenstid og komplikasjoner ble registrert postoperativt.

Resultater: Totalt ble 200 pasienter operert, gjennomsnittsalder 64 år (SD = 6). Median PSA var 8,0 (range 1,4 – 99). MR var tatt hos 57 pasienter, 84 % (48/57) hadde positivt funn. De hadde fått tatt i gjennomsnitt 10,1 biopsier hvorav 4,3 var positive. Etter DaMicos risikokriterier fordelte de 200 seg med henholdsvis 41, 105 og 54 til lav, middels og høy risiko. Syv uker postoperativt hadde 174 (87%) PSA < 0,1 (41 lav, 96 middels og 37 høy risiko). 22 pasienter hadde PSA mellom 0,2 og 1,0 (0 lav, 8 middels og 14 høy risiko). To pasienter hadde PSA > 1,0 (begge høy risiko). Gleason var oppgradert hos 52, nedgradert hos 56 og uendret hos 92. T-stadium ble oppstaget hos 167, nedstaget hos 7 og uendret hos 26 (fra klinisk til patologisk). Liggedager var i snitt 3, median 2, min-max 2-21. Drenstid varierte fra 1-15 dager, i snitt 2 dager. Det ble operert 14 (8,7 %) pasienter som ikke hadde ekstrakapsulær vekst, men som likevel ikke fikk frie render (1 lav, 10 middels og 3 høy risiko). 152 pasienter (76 %) oppnådde frie render, 43 av disse tiltross for ekstrakapsulær vekst. Av de som hadde frie render og PSA < 0,1 var 38 (av 41) i lav, 73 (av 105) i middels og 26 (av 54) i høy risiko. Av de pasientene som hadde ufrie render og PSA > 0,1 var 0 i lav, 3 i middels og 8 i høy risiko. Komplikasjoner ble registrert hos 23 pasienter ( 11,5 %), 2 av disse ble reoperert for hhv ileus og blødning fra bukvegg/portåpning. De hyppigst forekommende komplikasjoner var anastomoselekkasje med forlenget drenstid (6) og UVI (6).

Konklusjon: Sammenlignet med tilgjengelig litteratur er det ikke spesielt utrygt å bli operert med radikal robotassistert prostatektomi i Telemark.


UTFALL ETTER RADIKAL PROSTATEKTOMI MED LYMFEKNUTETOILETT VED N+ SYKDOM VED SYKEHUSET I VESTFOLD 2004-2014

Löffeler S, Haug ES Urologisk Seksjon, Klinikk Kirurgi, Sykehuset i Vestfold, Tønsberg

Innledning: Regional avansert prostatakreft (N+) er beheftet med en dårlig prognose. N+ prostatakreft har blitt tradisjonelt oppfattet som disseminert sykdom og pasientgruppen har blitt behandlet med antiandrogener eller kjemisk/ kirurgisk kastrasjon i stedet for radikal behandling. Ved Sykehuset i Vestfold har 47 pasienter fått påvist N+ sykdom etter radikal prostatektomi med lymfeknutetoilett siden 2004.

Resultater: Observasjonstid for de observerte pasientene er median 28 mnd (range 4.7 – 126 mnd). 31 pasienter (66%) er per 1. september 2014 biokjemisk residivfri, 15 (32%) etter kirurgi alene og 16 (34%) etter kirurgi og postoperativ bekkenstråling. 3 pasienter (6.4%) har utviklet metastaser og 1 pasient er død av prostatakreft.

Konklusjon: Oppfølgingstiden for deler av pasientgruppen er foreløpig kort. Om en aggressiv tilnæring til N+ prostatakreft kan gi varig effekt gjenstår å se.

Abs

trak

t


HEMI ABLATION OF PROSTATE BY HIFU IN PATIENTS WITH UNILATERAL PROSTATE CANCER: A PROSPECTIVE STUDY.

Eduard Baco1, Erik Rud2, Margrete Berntsen1, Ljiljana Vlatkovic3, Aud Svindland3, Viktor Berge1 & Heidi B. Eggesbø2

Oslo University hospital, Department of Urology1, Radiology2 and Pathology3.

Background Whole gland radical treatments for prostate cancer (PCa) offer high rates of local control. However, treatment often impacts quality of life (QoL), most often in the urinary and sexual domains. In patients with unilateral PCa, hemi ablation using High Intensity Focused Ultrasound (HIFU) may be an appropriate therapeutic option capable of preserving urinary and sexual function. The aim of this prospective study was to evaluate urinary and sexual outcomes, QoL changes, local control and prostate specific antigen (PSA) evolution following primary Hemi HIFU (HH).

Material and methods This prospective and still ongoing study, approved by the institutional ethics committee, included 35 patients treated between April 2010 and October 2013. Inclusion criteria were unilateral PCa evidenced by magnetic resonance imaging (MRI) and verified with biopsy (PBx) with Gleason score (GS) ≤ 7 and PSA ≤ 15 ng/ml. HH treatment was performed under spinal or general anaesthesia with Ablatherm® Integrated Imaging device. Functional Urinary outcomes were graded according to the Ingelman-Sundberg score using International Continence Society (ICS) questionnaire and the International Prostate Symptom Score (IPSS). Potency was evaluated with the International Index of Erectile Function-5 (IIEF-5 points) and QoL with European Organization for Research and Treatment (EORTC) quality of life questionnaires (QLQ C-30).

Results Age (median [range]) was 62 [49-72] years; pre-treatment PSA: 6.8 [1.7-12.8] ng/ml and prostate volume 30 [15-70] ml. GS was 6 in 12 and 7 in 23 patients. Follow-up (mean ± SD) was 22 ± 11 months. At three months, one subject (2.9%) was incontinent using one pad/day. Statistically significant changes were not observed between baseline and 12 month IPSS: 6.3 ± 5.2 vs. 5.7 ± 4.5 [p=0.26], IIEF-5: 18.2 ± 7.7 vs. 17.5 ± 7.1 [p =0.27], and QLQ C-30: 34.4 ± 8.5 vs. 35.7 ± 9.7 [p=0.22]. Post-treatment PSA at 3, 6, 12 months and end follow-up were 3.2 ± 1.7, 2.9 ± 1.6 , 3.2 ± 2.4 and 3.2 ± 2.1 ng/ml. Control MRI and biopsy were positive in 7/35 patients (20%): four in treated lobe and three in the contralateral lobe. Three patients were re-treated by redo focal HIFU in the same prostate lobe and 2 underwent salvage prostatectomy.

Conclusion Hemi HIFU is a feasible therapeutic option in patients with unilateral PCa that preserves urinary continence in 97% and ability for sexual intercourse in all pre-treatment potent patients. HIFU treatment may be repeated or completed by radical prostatectomy or radiation therapy. More precise energy delivery based on MRI/US image fusion and per-operative control of treatment effect may enhance local cancer control. Larger studies are needed to both verify these results and to better understand long term oncologic outcomes.


SALVAGE RALP ETTER PRIMÆR HEMI HIFU-BEHANDLING AV CANCER PROSTATA

Lund GA, Berge V, Baco E, Brennhovd B Urologisk avdeling Oslo Universitetssykehus

Bakgrunn: High-intensity focused ultrasound (HIFU) brukes til ablasjon av hele eller deler av prostata ved lokalisert, lav/medium risiko prostatakreft. HIFU induserer koagulasjonsnekrose i et godt definerbart område, og har en gunstig bivirkningsprofil sammenlignet med annen radikal behandling. Det er derfor et attraktivt behandlingsalternativ ved lokalisert prostatakreft. Det er ingen øvre livstidsdose for HIFU, behandlingen kan derfor gjentas, og som vi vil viser her, står den heller ikke i veien for senere radikalbehandling med annen modalitet.

Materiale: Vi har det siste året utført salvage RALP på 3 pasienter primærbehandlet med HIFU.

Tabell: Fødselsår PSA diagnose Gleason Stadium Type HIFU Tid ralp-hifu 1949 7,7 3+3 cT2c Hemi, dxt 13 mnd 1944 7,2 4+3 cT1c Hemi, dxt x2 26/13 mnd 1947 7,0 3+4 cT2a Hemi, dxt 23 mndr

PSA nadir PreRALP PSA Gleason RALP p-stadium PSA nadir 4,3 5,0 3+3 (tert. 4) pT2 <0,03 2,2 / 3,2 3,4 4+3 pT3a 0,1 2,6 4,8 4+3 pT3a pN0 <0,2

Resultater: Alle pasienter ble behandlet med hemi-HIFU høyre side. PSA sank initialt som forventet etter partiell behandling av kjertelen. Som ledd i follow-up ble det ved PSA-stigning utført MR prostata samt rebiopsering med Koelis-teknikk. Grunnlaget for kirurgi var for den første pasienten funn av bilateral cancer og pasientønske om kirurgi. Neste pasient hadde hatt 2 HIFU-behandlinger, og der var både re-HIFU, strålebehandling og RALP aktuelt, men etter tverrfaglig vurdering ble kirurgi valgt, blant annet grunnet betydelige vannlatingsplager. Den siste pasienten fikk oppgradert Gleason score til 4+4, og ble derfor anbefalt stråling eller RALP fremfor ny HIFU, og etter tverrfaglig vurdering landet man på RALP grunnet ulcerøs kolitt. Hos alle pasientene var det frie render i operasjonspreparatet. Det er gått for kort tid postoperativt for 2 av pasientene til å uttale seg om urinlekkasje og ereksjonsevne. Pasienten som ble RALP-operert for 1 år siden har kun beskjeden dråpelekkasje, men ingen ereksjonsevne med PDE5-hemmer. Han har fått PSA-stigning til 0,2, og er henvist strålebehandling.

Konklusjon: HIFU er et behandlingsalternativ for lokalisert prostatakreft med lav/medium risikoprofil som ikke ødelegger noen muligheter for annen radikalbehandling på et senere tidspunkt. Et godt kontrollopplegg med PSA, MR og rebiopsering (med MR/US-fusjon og 3-D biopsi kartografi) er nødvendig.


HEMI ABLATION OF PROSTATE BY HIFU IN PATIENTS WITH UNILATERAL PROSTATE CANCER: A PROSPECTIVE STUDY.

Eduard Baco1, Erik Rud2, Margrete Berntsen1, Ljiljana Vlatkovic3, Aud Svindland3, Viktor Berge1 & Heidi B. Eggesbø2

Oslo University hospital, Department of Urology1, Radiology2 and Pathology3.

Background Whole gland radical treatments for prostate cancer (PCa) offer high rates of local control. However, treatment often impacts quality of life (QoL), most often in the urinary and sexual domains. In patients with unilateral PCa, hemi ablation using High Intensity Focused Ultrasound (HIFU) may be an appropriate therapeutic option capable of preserving urinary and sexual function. The aim of this prospective study was to evaluate urinary and sexual outcomes, QoL changes, local control and prostate specific antigen (PSA) evolution following primary Hemi HIFU (HH).

Material and methods This prospective and still ongoing study, approved by the institutional ethics committee, included 35 patients treated between April 2010 and October 2013. Inclusion criteria were unilateral PCa evidenced by magnetic resonance imaging (MRI) and verified with biopsy (PBx) with Gleason score (GS) ≤ 7 and PSA ≤ 15 ng/ml. HH treatment was performed under spinal or general anaesthesia with Ablatherm® Integrated Imaging device. Functional Urinary outcomes were graded according to the Ingelman-Sundberg score using International Continence Society (ICS) questionnaire and the International Prostate Symptom Score (IPSS). Potency was evaluated with the International Index of Erectile Function-5 (IIEF-5 points) and QoL with European Organization for Research and Treatment (EORTC) quality of life questionnaires (QLQ C-30).

Results Age (median [range]) was 62 [49-72] years; pre-treatment PSA: 6.8 [1.7-12.8] ng/ml and prostate volume 30 [15-70] ml. GS was 6 in 12 and 7 in 23 patients. Follow-up (mean ± SD) was 22 ± 11 months. At three months, one subject (2.9%) was incontinent using one pad/day. Statistically significant changes were not observed between baseline and 12 month IPSS: 6.3 ± 5.2 vs. 5.7 ± 4.5 [p=0.26], IIEF-5: 18.2 ± 7.7 vs. 17.5 ± 7.1 [p =0.27], and QLQ C-30: 34.4 ± 8.5 vs. 35.7 ± 9.7 [p=0.22]. Post-treatment PSA at 3, 6, 12 months and end follow-up were 3.2 ± 1.7, 2.9 ± 1.6 , 3.2 ± 2.4 and 3.2 ± 2.1 ng/ml. Control MRI and biopsy were positive in 7/35 patients (20%): four in treated lobe and three in the contralateral lobe. Three patients were re-treated by redo focal HIFU in the same prostate lobe and 2 underwent salvage prostatectomy.

Conclusion Hemi HIFU is a feasible therapeutic option in patients with unilateral PCa that preserves urinary continence in 97% and ability for sexual intercourse in all pre-treatment potent patients. HIFU treatment may be repeated or completed by radical prostatectomy or radiation therapy. More precise energy delivery based on MRI/US image fusion and per-operative control of treatment effect may enhance local cancer control. Larger studies are needed to both verify these results and to better understand long term oncologic outcomes.


SALVAGE RALP ETTER PRIMÆR HEMI HIFU-BEHANDLING AV CANCER PROSTATA

Lund GA, Berge V, Baco E, Brennhovd B Urologisk avdeling Oslo Universitetssykehus

Bakgrunn: High-intensity focused ultrasound (HIFU) brukes til ablasjon av hele eller deler av prostata ved lokalisert, lav/medium risiko prostatakreft. HIFU induserer koagulasjonsnekrose i et godt definerbart område, og har en gunstig bivirkningsprofil sammenlignet med annen radikal behandling. Det er derfor et attraktivt behandlingsalternativ ved lokalisert prostatakreft. Det er ingen øvre livstidsdose for HIFU, behandlingen kan derfor gjentas, og som vi vil viser her, står den heller ikke i veien for senere radikalbehandling med annen modalitet.

Materiale: Vi har det siste året utført salvage RALP på 3 pasienter primærbehandlet med HIFU.

Tabell: Fødselsår PSA diagnose Gleason Stadium Type HIFU Tid ralp-hifu 1949 7,7 3+3 cT2c Hemi, dxt 13 mnd 1944 7,2 4+3 cT1c Hemi, dxt x2 26/13 mnd 1947 7,0 3+4 cT2a Hemi, dxt 23 mndr

PSA nadir PreRALP PSA Gleason RALP p-stadium PSA nadir 4,3 5,0 3+3 (tert. 4) pT2 <0,03 2,2 / 3,2 3,4 4+3 pT3a 0,1 2,6 4,8 4+3 pT3a pN0 <0,2

Resultater: Alle pasienter ble behandlet med hemi-HIFU høyre side. PSA sank initialt som forventet etter partiell behandling av kjertelen. Som ledd i follow-up ble det ved PSA-stigning utført MR prostata samt rebiopsering med Koelis-teknikk. Grunnlaget for kirurgi var for den første pasienten funn av bilateral cancer og pasientønske om kirurgi. Neste pasient hadde hatt 2 HIFU-behandlinger, og der var både re-HIFU, strålebehandling og RALP aktuelt, men etter tverrfaglig vurdering ble kirurgi valgt, blant annet grunnet betydelige vannlatingsplager. Den siste pasienten fikk oppgradert Gleason score til 4+4, og ble derfor anbefalt stråling eller RALP fremfor ny HIFU, og etter tverrfaglig vurdering landet man på RALP grunnet ulcerøs kolitt. Hos alle pasientene var det frie render i operasjonspreparatet. Det er gått for kort tid postoperativt for 2 av pasientene til å uttale seg om urinlekkasje og ereksjonsevne. Pasienten som ble RALP-operert for 1 år siden har kun beskjeden dråpelekkasje, men ingen ereksjonsevne med PDE5-hemmer. Han har fått PSA-stigning til 0,2, og er henvist strålebehandling.

Konklusjon: HIFU er et behandlingsalternativ for lokalisert prostatakreft med lav/medium risikoprofil som ikke ødelegger noen muligheter for annen radikalbehandling på et senere tidspunkt. Et godt kontrollopplegg med PSA, MR og rebiopsering (med MR/US-fusjon og 3-D biopsi kartografi) er nødvendig.

Abs

trak

t


EVALUERING AV URININKONTINENS OG PASIENTOPPLEVD KVALITET PÅ BEHANDLINGEN ETTER OPERASJON FOR CANCER PROSTATAE VED SIHF, HAMAR I PERIODEN 2009-2012

Olimb D, Selnes A, Christiansen O Kirurgisk avdeling, Sykehuset Innlandet HF, Hamar

Formål: Urininkontinens etter kirurgi for cancer prostatae har stor betydning for livskvalitet. Vi ønsket å evaluere kontinens og pasientopplevd kvalitet for pasienter operert med retropubisk radikal prostatektomi ved SIHF i perioden 2009-2012.

Materiale: Til sammen 263 pasienter er operert med RRP i årene 2009-2012 ved vårt foretak. Urininkontinens og pasientenes egen vurdering av behandlingen er evaluert med spørsmål fra EPIC (Expanded Prostate Cancer Index Composite). Resultatene er innhentet i perioden mai 2014 til august 2014.

Resultater: Av pasientmaterialet er 5 personer døde, 2 av disse av cancer prostatae (0,8%). Av 258 gjenlevende pasienter har 234 pasienter (91 %) svart på evalueringen. 184 (78,6%) av disse har oppgitt at de ikke bruker truseinnlegg, 37 pasienter (15,8%) bruker et innlegg i døgnet (safetypad). Totalt 124 pasienter er svært fornøyd med behandlingen (53%), 92 pasienter (39,3%) angir at de er fornøyd med behandlingen. 2 av 234 er veldig misfornøyd med behandlingen.


ER DET FORSKJELLER I SEKSUALLIVET 2-3ÅR ETTER PROSTATEKTOMI HOS NORSKE, AMERIKANSKE OG SPANSKE PASIENTER?

Storås AH¹, Sanda MG², Ferrer M³, Cvancarova M¹, Fosså SD¹. ¹Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreftbehandling, OUS HF, Radiumhospitalet.,²Department of Urology, Emory University Hospital, Atlanta, GA, ³Health Services Research Group, IMIM (Hospital del Mar Research Institute), Barcelona, Spain

Bakgrunn: Norske pasienter er opptatt av om behandlingen som gis i Norge er like god som i andre land. Noen publiserte studier kan tyde på at det er mindre bivirkninger etter radikal prostatektomi (RP) andre steder enn i Norge. I denne studien ser vi på seksuallivet etter RP hos pasienter behandlet i Norge, USA og Spania og justerer for preoperative kliniske og sosiodemografiske faktorer. Vår hypotese er at bivirkningsprofilen er lik i de tre gruppene hvis vi justerer for preoperative faktorer.

Materiale og metode: Norske (n=627), amerikanske (n=603) og spanske (n=123) pasienter har svart på spørreskjemaet EPIC-26 før behandling og 2-3, 12 og 24-36 måneder etter RP. Vi har også informasjon om PSA, Gleason, T-kategori, eventuell nervesparende operasjonsteknikk, og sosiodemografiske data. Ereksjonsevnen er dikotomisert til ”ganske bra, god eller meget god” og ”dårlig og svært lav eller ingen”. Verdien ved 2-3år representerer den avhengige variabelen i den logistiske multivariatanalysen. Det er 6 spørsmål relatert til seksualitet i EPIC-26 og disse omhandler både funksjon og eventuelle problemer. Svarene kan summeres i en score fra 0-100 hvor 100 er best. I multivariatanalysen er sex sum score ved 2-3år den avhengige variablen.

Resultater: To til tre år etter behandling rapporterer 11% av de norske, 23% av de amerikanske og 5% av de spanske pasientene at de har god eller veldig god evne til ereksjon sammenliknet med hhv 49, 68 og 49% preoperativt. Multivariatanalysen viser at postoperativ ereksjonsevne 2-3år etter behandling er avhengig av ereksjonsevne før behandling, alder, risikogruppe og hvor man er behandlet. Andelen av pasienter med god/veldig god ereksjonsevne forblir høyere i USA enn i de andre land, selv etter justering for de pre-operative faktorer. Vi fant forskjeller i gjennomsnittlig sex sum score i de tre gruppene ved baseline: norske pasienter 67, amerikanske pasienter 78 og spanske pasienter 63, og 2-3år etter behandling hhv norske: 32, amerikanske: 43, spanske: 26. Til tross for disse forskjellene er de den numeriske reduksjon i sex sum score nærmest lik i de tre land. (35-37). Multivariatanalyse viser at sum scoren 2-3år etter behandling er påvirket av sum score preoperativt, komorbiditet, alder, utdanning risikogruppe og evt nervesparende operasjonsteknikk. Det er ikke signifikante forskjeller i sum scoren for pasienter behandlet i de tre landene etter justering for de nevnte faktorene.

Konklusjon: Denne studien viser viktigheten av kjennskap til preoperative faktorer for å kunne vurdere profilen av seksualliv etter prostatektomi i ulike pasientgrupper. I kontrast til vår hypotese har flere amerikanske enn norske / spanske menn god eller veldig god evne til ereksjon to til tre år etter RP, selv etter justering, Amerikanske pasienter har også høyere gjennomsnittlig sex sum score i univariat- men ikke i multivariatanalysen.


EVALUERING AV URININKONTINENS OG PASIENTOPPLEVD KVALITET PÅ BEHANDLINGEN ETTER OPERASJON FOR CANCER PROSTATAE VED SIHF, HAMAR I PERIODEN 2009-2012

Olimb D, Selnes A, Christiansen O Kirurgisk avdeling, Sykehuset Innlandet HF, Hamar

Formål: Urininkontinens etter kirurgi for cancer prostatae har stor betydning for livskvalitet. Vi ønsket å evaluere kontinens og pasientopplevd kvalitet for pasienter operert med retropubisk radikal prostatektomi ved SIHF i perioden 2009-2012.

Materiale: Til sammen 263 pasienter er operert med RRP i årene 2009-2012 ved vårt foretak. Urininkontinens og pasientenes egen vurdering av behandlingen er evaluert med spørsmål fra EPIC (Expanded Prostate Cancer Index Composite). Resultatene er innhentet i perioden mai 2014 til august 2014.

Resultater: Av pasientmaterialet er 5 personer døde, 2 av disse av cancer prostatae (0,8%). Av 258 gjenlevende pasienter har 234 pasienter (91 %) svart på evalueringen. 184 (78,6%) av disse har oppgitt at de ikke bruker truseinnlegg, 37 pasienter (15,8%) bruker et innlegg i døgnet (safetypad). Totalt 124 pasienter er svært fornøyd med behandlingen (53%), 92 pasienter (39,3%) angir at de er fornøyd med behandlingen. 2 av 234 er veldig misfornøyd med behandlingen.


ER DET FORSKJELLER I SEKSUALLIVET 2-3ÅR ETTER PROSTATEKTOMI HOS NORSKE, AMERIKANSKE OG SPANSKE PASIENTER?

Storås AH¹, Sanda MG², Ferrer M³, Cvancarova M¹, Fosså SD¹. ¹Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreftbehandling, OUS HF, Radiumhospitalet.,²Department of Urology, Emory University Hospital, Atlanta, GA, ³Health Services Research Group, IMIM (Hospital del Mar Research Institute), Barcelona, Spain

Bakgrunn: Norske pasienter er opptatt av om behandlingen som gis i Norge er like god som i andre land. Noen publiserte studier kan tyde på at det er mindre bivirkninger etter radikal prostatektomi (RP) andre steder enn i Norge. I denne studien ser vi på seksuallivet etter RP hos pasienter behandlet i Norge, USA og Spania og justerer for preoperative kliniske og sosiodemografiske faktorer. Vår hypotese er at bivirkningsprofilen er lik i de tre gruppene hvis vi justerer for preoperative faktorer.

Materiale og metode: Norske (n=627), amerikanske (n=603) og spanske (n=123) pasienter har svart på spørreskjemaet EPIC-26 før behandling og 2-3, 12 og 24-36 måneder etter RP. Vi har også informasjon om PSA, Gleason, T-kategori, eventuell nervesparende operasjonsteknikk, og sosiodemografiske data. Ereksjonsevnen er dikotomisert til ”ganske bra, god eller meget god” og ”dårlig og svært lav eller ingen”. Verdien ved 2-3år representerer den avhengige variabelen i den logistiske multivariatanalysen. Det er 6 spørsmål relatert til seksualitet i EPIC-26 og disse omhandler både funksjon og eventuelle problemer. Svarene kan summeres i en score fra 0-100 hvor 100 er best. I multivariatanalysen er sex sum score ved 2-3år den avhengige variablen.

Resultater: To til tre år etter behandling rapporterer 11% av de norske, 23% av de amerikanske og 5% av de spanske pasientene at de har god eller veldig god evne til ereksjon sammenliknet med hhv 49, 68 og 49% preoperativt. Multivariatanalysen viser at postoperativ ereksjonsevne 2-3år etter behandling er avhengig av ereksjonsevne før behandling, alder, risikogruppe og hvor man er behandlet. Andelen av pasienter med god/veldig god ereksjonsevne forblir høyere i USA enn i de andre land, selv etter justering for de pre-operative faktorer. Vi fant forskjeller i gjennomsnittlig sex sum score i de tre gruppene ved baseline: norske pasienter 67, amerikanske pasienter 78 og spanske pasienter 63, og 2-3år etter behandling hhv norske: 32, amerikanske: 43, spanske: 26. Til tross for disse forskjellene er de den numeriske reduksjon i sex sum score nærmest lik i de tre land. (35-37). Multivariatanalyse viser at sum scoren 2-3år etter behandling er påvirket av sum score preoperativt, komorbiditet, alder, utdanning risikogruppe og evt nervesparende operasjonsteknikk. Det er ikke signifikante forskjeller i sum scoren for pasienter behandlet i de tre landene etter justering for de nevnte faktorene.

Konklusjon: Denne studien viser viktigheten av kjennskap til preoperative faktorer for å kunne vurdere profilen av seksualliv etter prostatektomi i ulike pasientgrupper. I kontrast til vår hypotese har flere amerikanske enn norske / spanske menn god eller veldig god evne til ereksjon to til tre år etter RP, selv etter justering, Amerikanske pasienter har også høyere gjennomsnittlig sex sum score i univariat- men ikke i multivariatanalysen.

Abs

trak

t


ARBEIDSSTATUS OG PÅVIRKNING PÅ ARBEIDSSITUASJON 3 ÅR ETTER RADIKAL PROSTATEKTOMI

Dahl, S., Fosså S.D. Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreftbehandling, OUS HF

Hensikt med studien: Å undersøke arbeidsstatus og opplevelse av arbeidssituasjon tre år etter behandling med radikal prostatektomi (RP) for prostatakreft (PCa).

Metode: I en prospektiv, spørreskjemabasert undersøkelse (NUCG IV/ PROLIV studien) av 330 PCa-pasienter som var aktive i arbeidslivet før RP, sammenliknet vi arbeidsstatus før og tre år etter operasjonen. Vi definerte deres arbeidsstatus som ”uforandret eller økt” versus ”redusert”. Ved bruk av logistisk regresjon analyserte vi hvilke sosio-demografiske og kliniske faktorer som var assosiert med ”redusert arbeidsstatus”. Deltakerne oppga også om de syntes prostatakreften hadde påvirket deres arbeidssituasjon i stor eller noen grad, eller ikke i det hele tatt. Ved bruk av logistisk regresjon analyserte vi hvilke sosio-demografiske og kliniske faktorer som var assosiert med opplevelsen av at prostatakreften hadde påvirket arbeidssituasjonen i noen eller stor grad.

Resultater: Studien inkluderte 330 pasienter med median alder 61.4 år ved baseline. Tre år etter operasjonen hadde 25 % av deltakerne gått av med alderspensjon. Av de gjenværende deltakerne hadde 20 % redusert arbeidsstatus. Dette var kun signifikant assosiert med økende alder i den multivariate analysen. Blant deltakerne som fremdeles var aktive i arbeidslivet, rapporterte 1/3 at de syntes prostatakreften hadde påvirket deres arbeidssituasjon i noen eller stor grad. Dette synet var uavhengig assosiert med problemer knyttet til urinlekkasje, fatigue og adjuvant/salvage behandling med radioterapi og/eller hormonbehandling.

Konklusjon: Hovedandelen av menn som behandles med RP for PCa opplever ikke at deres arbeidsstatus er redusert tre år etter operasjonen. Dog opplever 1/3 av dem at deres arbeidssituasjon er påvirket pga behandlingsrelaterte komplikasjoner, fatigue og PCa-behandling utover RP. Det burde forskes mer på seneffekter hos pasientgruppen som får multimodal behandling. Deltakelse i arbeidslivet og arbeidsevne er viktig for mange menn med PCa, og burde tas opp før RP med menn som er aktive i arbeidslivet.


LANG TIDS (15 ÅR) OPPFØLGING AV PASIENTER MED PROSTATA KREFT BEHANDLET MED RADIKAL PROSTATEKTOMI, CRYO-ABLASJON ELLER «AKTIV WATCHFUL WAITING».

Jacobsen J. E.1,3,4, Danielsen H. E.1,5,Giercksky K. E.2,Wæhre H.1

1) Institutt for Kreftgenetikk og Informatikk, Oslo Universitetssykehus HF 2) Oslo Universitetssykehus HF 3) Sykehuset i Vestfold HF 4)London School of Hygiene and Tropical Medicine 5) University of Oxford

Innledning: Pasienter behandlet ved DnR i perioden 1987 til 2005 er fulgt opp til dags dato. Data er samlet i tre databaser for kvalitetssikring. Resultatene for radikal prostatektomi er tidligere publisert av H. Wæhre et al. (1)

Materiale og metode: Den totale pasientkohorten består av 606 pasienter i alderen 40 – 74 år ved diagnosetidspunkt. Pasienter diagnostisert med lokalisert prostatakreft er inkludert i studien. Pasientene er vurdert av behandler til de ulike modalitetene og er derfor ikke randomisert. Antallet i de ulike modalitetene er; radikal prostatektomi 318, «aktiv» watchful waiting 123, og Cryo-ablasjon 165. For alle pasienter foreligger data knyttet til prognostiske faktorer som; Klinisk T-stadium, PSA og Gleason score. Resultater: Ut fra de tre modalitetene vil det bli presentert total overlevelse, prostatakreft spesifikk overlevelse, tid til oppstart av kastrasjonsbehandling samt tid fra kastrasjonsbehandling til død. Disse indikatorene vil knyttes opp mot sub-grupper i henhold til prognostiske faktorer.

Modalitet Antall Døde av PCA Døde av andre årsaker Radikal prostatektomi 318 37 85 Cryo-ablasjon 165 26 31 Aktiv watchful waiting

123 17 33

Det er knyttet begrensninger til resultatene for direkte bruk i dagens praksis.

Konklusjon: Funn fra langtidsoppfølging av pasienter fra 1987 til 2005 kan gi nytt nyttig informasjon om tendenser i langtidseffekt fra ulike behandlingsmodaliteter. Det er knyttet en rekke begrensninger til resultatene for direkte bruk i dagens praksis. Referanse liste: Wæhre H et al, Fifteen-year mortality after radical prostatectomy: Which factors are available for patient counselling? Scandinavian Journal of Oncology. 2014;48: 123 - 130


ARBEIDSSTATUS OG PÅVIRKNING PÅ ARBEIDSSITUASJON 3 ÅR ETTER RADIKAL PROSTATEKTOMI

Dahl, S., Fosså S.D. Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreftbehandling, OUS HF

Hensikt med studien: Å undersøke arbeidsstatus og opplevelse av arbeidssituasjon tre år etter behandling med radikal prostatektomi (RP) for prostatakreft (PCa).

Metode: I en prospektiv, spørreskjemabasert undersøkelse (NUCG IV/ PROLIV studien) av 330 PCa-pasienter som var aktive i arbeidslivet før RP, sammenliknet vi arbeidsstatus før og tre år etter operasjonen. Vi definerte deres arbeidsstatus som ”uforandret eller økt” versus ”redusert”. Ved bruk av logistisk regresjon analyserte vi hvilke sosio-demografiske og kliniske faktorer som var assosiert med ”redusert arbeidsstatus”. Deltakerne oppga også om de syntes prostatakreften hadde påvirket deres arbeidssituasjon i stor eller noen grad, eller ikke i det hele tatt. Ved bruk av logistisk regresjon analyserte vi hvilke sosio-demografiske og kliniske faktorer som var assosiert med opplevelsen av at prostatakreften hadde påvirket arbeidssituasjonen i noen eller stor grad.

Resultater: Studien inkluderte 330 pasienter med median alder 61.4 år ved baseline. Tre år etter operasjonen hadde 25 % av deltakerne gått av med alderspensjon. Av de gjenværende deltakerne hadde 20 % redusert arbeidsstatus. Dette var kun signifikant assosiert med økende alder i den multivariate analysen. Blant deltakerne som fremdeles var aktive i arbeidslivet, rapporterte 1/3 at de syntes prostatakreften hadde påvirket deres arbeidssituasjon i noen eller stor grad. Dette synet var uavhengig assosiert med problemer knyttet til urinlekkasje, fatigue og adjuvant/salvage behandling med radioterapi og/eller hormonbehandling.

Konklusjon: Hovedandelen av menn som behandles med RP for PCa opplever ikke at deres arbeidsstatus er redusert tre år etter operasjonen. Dog opplever 1/3 av dem at deres arbeidssituasjon er påvirket pga behandlingsrelaterte komplikasjoner, fatigue og PCa-behandling utover RP. Det burde forskes mer på seneffekter hos pasientgruppen som får multimodal behandling. Deltakelse i arbeidslivet og arbeidsevne er viktig for mange menn med PCa, og burde tas opp før RP med menn som er aktive i arbeidslivet.


LANG TIDS (15 ÅR) OPPFØLGING AV PASIENTER MED PROSTATA KREFT BEHANDLET MED RADIKAL PROSTATEKTOMI, CRYO-ABLASJON ELLER «AKTIV WATCHFUL WAITING».

Jacobsen J. E.1,3,4, Danielsen H. E.1,5,Giercksky K. E.2,Wæhre H.1

1) Institutt for Kreftgenetikk og Informatikk, Oslo Universitetssykehus HF 2) Oslo Universitetssykehus HF 3) Sykehuset i Vestfold HF 4)London School of Hygiene and Tropical Medicine 5) University of Oxford

Innledning: Pasienter behandlet ved DnR i perioden 1987 til 2005 er fulgt opp til dags dato. Data er samlet i tre databaser for kvalitetssikring. Resultatene for radikal prostatektomi er tidligere publisert av H. Wæhre et al. (1)

Materiale og metode: Den totale pasientkohorten består av 606 pasienter i alderen 40 – 74 år ved diagnosetidspunkt. Pasienter diagnostisert med lokalisert prostatakreft er inkludert i studien. Pasientene er vurdert av behandler til de ulike modalitetene og er derfor ikke randomisert. Antallet i de ulike modalitetene er; radikal prostatektomi 318, «aktiv» watchful waiting 123, og Cryo-ablasjon 165. For alle pasienter foreligger data knyttet til prognostiske faktorer som; Klinisk T-stadium, PSA og Gleason score. Resultater: Ut fra de tre modalitetene vil det bli presentert total overlevelse, prostatakreft spesifikk overlevelse, tid til oppstart av kastrasjonsbehandling samt tid fra kastrasjonsbehandling til død. Disse indikatorene vil knyttes opp mot sub-grupper i henhold til prognostiske faktorer.

Modalitet Antall Døde av PCA Døde av andre årsaker Radikal prostatektomi 318 37 85 Cryo-ablasjon 165 26 31 Aktiv watchful waiting

123 17 33

Det er knyttet begrensninger til resultatene for direkte bruk i dagens praksis.

Konklusjon: Funn fra langtidsoppfølging av pasienter fra 1987 til 2005 kan gi nytt nyttig informasjon om tendenser i langtidseffekt fra ulike behandlingsmodaliteter. Det er knyttet en rekke begrensninger til resultatene for direkte bruk i dagens praksis. Referanse liste: Wæhre H et al, Fifteen-year mortality after radical prostatectomy: Which factors are available for patient counselling? Scandinavian Journal of Oncology. 2014;48: 123 - 130

Abs

trak

t


TRANSURETRAL RESEKSJON AV BLÆRETUMOR (TURB) INNEN SKAGERAK BLÆREKREFTGRUPPE 2010-2013, ENDRINGER I KLINISK PRAKSIS?

Holmberg H, Hunderi LA, Kvan E, Wold T, Andersen AW, Dimmen M, Christiansen O, Øverby SE, Haug ES. SiV Tønsberg, VV Ringerike, VV Drammen, SS Kristiansand, SS Arendal, SI Lillehammer, SI Hamar.

Innledning Skagerak blærekreftgruppe har gjennom flere år samlet kvalitetsdata fra deltagende sykehus, med mål om å være et hjelpemiddel til intern kvalitetssikring og forbedret klinisk praksis. Data herfra ble sist presentert ved høstmøtet i 2011. Vi har nå på nytt sett på recurrensrate, bruk av fotodynamisk diagnostikk (PDD) og bruk av postoperativ instillasjonsbehandling. I tillegg til sammenstilt analyse for alle år og sykehus, ønsket vi å se etter tendenser til endring i klinisk praksis, og eventuelle forskjeller mellom de deltagende sykehus.

Materiale og metode Pasienter registrert med operasjonskode KCD02 og KCD32 ble identifisert gjennom DIPS/PAS. Alle data ble hentet ut fra DIPS/standardiserte histologiremisser, og manuelt plottet. Anonymiserte data fra de deltagende sykehus ble sammenstilt for analyse. Innrapporteringen fra enkelte sykehus har variert over perioden.

Resultater Mellom 2010-2013 var det totalt registrert 1970 TURB-inngrep. Gjennomsnittsalder var 73 år, og kvinner utgjorde 24,5%, stabilt fra år til år. Sett alle år og sykehus under ett, finner vi lik fordeling mellom primærreseksjon (45,1%) og recurrence (43,5%). Recurrensraten hadde en sykehusvariasjon fra 29,8% til 50,6%. Andelen primærreseksjoner mellom sykehusene rangerte fra 42% til 55%. Rereseksjonsandelen ligger på 11,3% (7,4% til 17,8%). Blant de med indikasjon recurrence, var 32,7% pT0 i TUR-preparatet. Fra siste halvdel 2011 har vi registrert bruk av PDD. Vi ser økende bruk fra 21,5% i 2011 til 39,5% i 2013. Det er stor sykehusvariasjon begge år, i 2011 7,7-35,7% og i 2013 23,2-63,8%. Postoperativ instillasjonsbehandling ble registrert benyttet ved 17,6 % av prosedyrene. Tidligere kvalitetssjekk har vist manglende registrering av bruk. Det er registrert økt bruk fra 10,5% i 2011 til 21,5% i 2013. Også her fant vi stor sykehusvariasjon (9,2-36.5% i 2013).

Konklusjon Pasientpopulasjonen og recurrencerate synes så langt stabil tross økt bruk av PDD og postoperativ kjemoinstillasjon. Bruk av standardisert histologiremisse som registreringsskjema synes både å øke bevisstheten rundt retningslinjene for behandling og bedre kvaliteten på innrapporteringen.



Ulvik Ø1, Rennesund K2, Gjengstø P1, Ulvik NM1

1Urologisk Avdeling, Kirurgisk Klinikk, Haukeland Universitetssykehus 2Urologisk Avdeling, Aker, Oslo Universitetssykehus

Bakgrunn: Nytten av antibiotika profylakse ved ureteroskopisk stenbehandling (URS) er omstridt. Kun enkelte små randomiserte studier er utført og med divergerende resultat. De europeiske retningslinjene (EAU Guidelines) er også motstridende på dette feltet. Antibiotika profylakse ved URS anbefales i kapittelet som omhandler urolithiasis, mens det motsatte er tilfellet i kapittelet om urinveisinfeksjoner såfremt det ikke foreligger proksimal eller innkilt sten. I forbindelse med en studie om URS for uretersten har vi sett nærmere på om antibiotika profylakse har betydning for utvikling av postoperativ klinisk urinveisinfeksjon.

Materiale og metode: Journaldata fra til sammen 1000 URS for uretersten utført ved Haukeland Universitetssykehus og Oslo Universitetssykehus Aker i perioden 2004 – 2010 er gjennomgått, 500 fra hvert sykehus. I tillegg er 67 dagkirurgiske URS prosedyrer for uretersten utført ved Haukeland Universitetssykehus i perioden 2013 – 2014 gjennomgått. Negativ urinprøve var registrert hos 734 pasienter (71.6%) preoperativt. Bare disse pasientene er inkludert i analysen. Opplysninger om preoperativ stenstatus, antibiotika profylakse, operasjonsprosedyre, per- og postoperative komplikasjoner er registrert. IBM® SPSS®

Statistics 22.0 er benyttet til statistisk analyse, og χ2-test og t-test er utført for sammenligning av resultater mellom pasienter med og uten antibiotika profylakse. P < 0.05 angir statistisk signifkans.

Resultater: Forekomst av postoperativ infeksjon hos pasienter med og uten antibiotika profylakse er sammenlignet i tabellen.

AB prof. + (n=342) AB prof. ÷ (n=390) p-verdi Postopr. infeksj. under innleggelsen 7 (2.0%) 12 (3.1%) 0.487 Postopr. infeksj. etter utskr. som krever

- poliklinisk behandling 20 (5.8%) 11 (2.8%) 0.045 - reinleggelse 35 (10.2%) 36 (9.2%) 0.708

Pasienter som utviklet infeksjon i løpet av de 3 første månedene ble sammenlignet med de som forble infeksjonsfrie. Faktorer som er antatt å ha betydning for infeksjonsrisiko sammenlignet i de to gruppene.

Infeksjon + (n=40) Infeksjon ÷ (n=694) p-verdi Stenstørrelse, mm (95% CI) 8.1 (7.0 – 9.1) 8.1 (7.8 – 8.3) 0.949 Stenlokalisasjon – proksimale stener 12 (30%) 182 (26.2%) 0.531 Operatørerfaring – lege i spesialisering 17 (42.5%) 238 (34.3%) 0.308 Operasjonstid, min (95% CI) 70 (58 – 82) 60 (57 – 63) 0.114 Peroperative komplikasjoner 2 (5.0%) 28 (4.0%) 1.000 Postendoskopisk drenasje med JJ-stent 29 (72.5%) 352 (50.7%) 0.009

Konklusjon: Antibiotika profylakse ved URS synes ikke å påvirke frekvens av umiddelbar postoperativ infeksjon eller reinnleggelse i løpet av de første 3 måneder. Dette gjelder også for proksimale ureterstener. Sannsynligvis kan antibiotika profylakse ved URS reserveres for spesielle pasienter med for eksempel nedsatt immunforsvar, stor risiko for alvorlige peroperative komplikasjoner og ved langvarig obstruksjon.


TRANSURETRAL RESEKSJON AV BLÆRETUMOR (TURB) INNEN SKAGERAK BLÆREKREFTGRUPPE 2010-2013, ENDRINGER I KLINISK PRAKSIS?

Holmberg H, Hunderi LA, Kvan E, Wold T, Andersen AW, Dimmen M, Christiansen O, Øverby SE, Haug ES. SiV Tønsberg, VV Ringerike, VV Drammen, SS Kristiansand, SS Arendal, SI Lillehammer, SI Hamar.

Innledning Skagerak blærekreftgruppe har gjennom flere år samlet kvalitetsdata fra deltagende sykehus, med mål om å være et hjelpemiddel til intern kvalitetssikring og forbedret klinisk praksis. Data herfra ble sist presentert ved høstmøtet i 2011. Vi har nå på nytt sett på recurrensrate, bruk av fotodynamisk diagnostikk (PDD) og bruk av postoperativ instillasjonsbehandling. I tillegg til sammenstilt analyse for alle år og sykehus, ønsket vi å se etter tendenser til endring i klinisk praksis, og eventuelle forskjeller mellom de deltagende sykehus.

Materiale og metode Pasienter registrert med operasjonskode KCD02 og KCD32 ble identifisert gjennom DIPS/PAS. Alle data ble hentet ut fra DIPS/standardiserte histologiremisser, og manuelt plottet. Anonymiserte data fra de deltagende sykehus ble sammenstilt for analyse. Innrapporteringen fra enkelte sykehus har variert over perioden.

Resultater Mellom 2010-2013 var det totalt registrert 1970 TURB-inngrep. Gjennomsnittsalder var 73 år, og kvinner utgjorde 24,5%, stabilt fra år til år. Sett alle år og sykehus under ett, finner vi lik fordeling mellom primærreseksjon (45,1%) og recurrence (43,5%). Recurrensraten hadde en sykehusvariasjon fra 29,8% til 50,6%. Andelen primærreseksjoner mellom sykehusene rangerte fra 42% til 55%. Rereseksjonsandelen ligger på 11,3% (7,4% til 17,8%). Blant de med indikasjon recurrence, var 32,7% pT0 i TUR-preparatet. Fra siste halvdel 2011 har vi registrert bruk av PDD. Vi ser økende bruk fra 21,5% i 2011 til 39,5% i 2013. Det er stor sykehusvariasjon begge år, i 2011 7,7-35,7% og i 2013 23,2-63,8%. Postoperativ instillasjonsbehandling ble registrert benyttet ved 17,6 % av prosedyrene. Tidligere kvalitetssjekk har vist manglende registrering av bruk. Det er registrert økt bruk fra 10,5% i 2011 til 21,5% i 2013. Også her fant vi stor sykehusvariasjon (9,2-36.5% i 2013).

Konklusjon Pasientpopulasjonen og recurrencerate synes så langt stabil tross økt bruk av PDD og postoperativ kjemoinstillasjon. Bruk av standardisert histologiremisse som registreringsskjema synes både å øke bevisstheten rundt retningslinjene for behandling og bedre kvaliteten på innrapporteringen.



Ulvik Ø1, Rennesund K2, Gjengstø P1, Ulvik NM1

1Urologisk Avdeling, Kirurgisk Klinikk, Haukeland Universitetssykehus 2Urologisk Avdeling, Aker, Oslo Universitetssykehus

Bakgrunn: Nytten av antibiotika profylakse ved ureteroskopisk stenbehandling (URS) er omstridt. Kun enkelte små randomiserte studier er utført og med divergerende resultat. De europeiske retningslinjene (EAU Guidelines) er også motstridende på dette feltet. Antibiotika profylakse ved URS anbefales i kapittelet som omhandler urolithiasis, mens det motsatte er tilfellet i kapittelet om urinveisinfeksjoner såfremt det ikke foreligger proksimal eller innkilt sten. I forbindelse med en studie om URS for uretersten har vi sett nærmere på om antibiotika profylakse har betydning for utvikling av postoperativ klinisk urinveisinfeksjon.

Materiale og metode: Journaldata fra til sammen 1000 URS for uretersten utført ved Haukeland Universitetssykehus og Oslo Universitetssykehus Aker i perioden 2004 – 2010 er gjennomgått, 500 fra hvert sykehus. I tillegg er 67 dagkirurgiske URS prosedyrer for uretersten utført ved Haukeland Universitetssykehus i perioden 2013 – 2014 gjennomgått. Negativ urinprøve var registrert hos 734 pasienter (71.6%) preoperativt. Bare disse pasientene er inkludert i analysen. Opplysninger om preoperativ stenstatus, antibiotika profylakse, operasjonsprosedyre, per- og postoperative komplikasjoner er registrert. IBM® SPSS®

Statistics 22.0 er benyttet til statistisk analyse, og χ2-test og t-test er utført for sammenligning av resultater mellom pasienter med og uten antibiotika profylakse. P < 0.05 angir statistisk signifkans.

Resultater: Forekomst av postoperativ infeksjon hos pasienter med og uten antibiotika profylakse er sammenlignet i tabellen.

AB prof. + (n=342) AB prof. ÷ (n=390) p-verdi Postopr. infeksj. under innleggelsen 7 (2.0%) 12 (3.1%) 0.487 Postopr. infeksj. etter utskr. som krever

- poliklinisk behandling 20 (5.8%) 11 (2.8%) 0.045 - reinleggelse 35 (10.2%) 36 (9.2%) 0.708

Pasienter som utviklet infeksjon i løpet av de 3 første månedene ble sammenlignet med de som forble infeksjonsfrie. Faktorer som er antatt å ha betydning for infeksjonsrisiko sammenlignet i de to gruppene.

Infeksjon + (n=40) Infeksjon ÷ (n=694) p-verdi Stenstørrelse, mm (95% CI) 8.1 (7.0 – 9.1) 8.1 (7.8 – 8.3) 0.949 Stenlokalisasjon – proksimale stener 12 (30%) 182 (26.2%) 0.531 Operatørerfaring – lege i spesialisering 17 (42.5%) 238 (34.3%) 0.308 Operasjonstid, min (95% CI) 70 (58 – 82) 60 (57 – 63) 0.114 Peroperative komplikasjoner 2 (5.0%) 28 (4.0%) 1.000 Postendoskopisk drenasje med JJ-stent 29 (72.5%) 352 (50.7%) 0.009

Konklusjon: Antibiotika profylakse ved URS synes ikke å påvirke frekvens av umiddelbar postoperativ infeksjon eller reinnleggelse i løpet av de første 3 måneder. Dette gjelder også for proksimale ureterstener. Sannsynligvis kan antibiotika profylakse ved URS reserveres for spesielle pasienter med for eksempel nedsatt immunforsvar, stor risiko for alvorlige peroperative komplikasjoner og ved langvarig obstruksjon.

Abs

trak

t



Lundeby E1, Ødegaard T1, Baco E1, Flatabø T2, Rud E2

Urologisk1 og Radiologisk2 avdeling, Oslo universitetssykehus

Introduksjon Målrettede biopsier kan ha en rekke fordeler sammenlignet med randombiopsier fra prostata, slik som mer nøyaktig biopsering, færre vevsprøver, mindre smerter og mindre bivirkninger. Metoden er litt annerledes og litt mer teknisk utfordrende enn konvensjonelle prostatabiopsier, og krever kanskje noe mer tilvenning da ultralydbildene sees i andre plan. Ved oppstart med denne metoden er det derfor viktig å gjennomgå resultatene for å kvalitetssikre utredningen pasientene gjennomgår. Hensikten med studien var å sammenligne biopsiresultatene hos de første pasientene, mot resultater etter å ha opparbeidet seg erfaring.

Materiale og metode I perioden okt. 2013-juni 2014 fikk 78 pasienter utført målrettede biopsier ved Aker sykehus av samme operatør. Gj.snittlig alder var 63±7 år og median PSA 8.5±6.2ng/ml. Alle gjennomgikk T2w og diffusjonsvektet MRI, og suspekte funn ble klassifisert av samme radiolog etter grad av mistanke: lett, moderat og sterk. Det ble tatt målrettede biopsier av alle MRI suspekte funn med navigasjonssystemet Urostation®Koelis. Operatøren utførte ca. 5-10 biopsier under veiledning, deretter selvstendig. Pasientene ble inndelt i to like halvdeler, 39 i hver gruppe. Biopsiresultatene ble klassifisert som negative eller positive og korrelert mot grad av mistanke på MRI.

Resultater Totalt fant man positiv biopsi hos 42/78 (54 %) pasienter. For første halvdel fant man cancer i 17/39 (44%) tilfeller, mens for siste halvdel, hadde 25/39 (64%) positiv biopsi (p=0.07). For pasienter med sterk MRI mistanke hadde første halvdel av pasientene 10/16 (62 %) positiv biopsi. For siste halvdel hadde 23/25 (92 %) positive biopsier (p=0.02). Sannsynligheten for positiv biopsi ved sterk MRI mistanke økte med syv ganger fra første til siste gruppe. (OR=6.9, 95% CI: 1.2-40.2)

Grad av MR mistanke Negativ biopsi Positiv biopsi Lett (11) 55 % 45 % Moderat (12) 83 % 17 % Sterk (16) 38 % 62 % Resultater for de første 39 pasientene

Grad av MR mistanke Negativ biopsi Positiv biopsi Lett (5) 100 % 0 % Moderat (9) 78 % 22 % Sterk (25) 8 % 92 % Resultater for de siste 39 pasientene

Konklusjon Koelissystemet har en læringskurve og man bør som fersk operatør være forsiktig med å konkludere med cancerfrihet hos de med sterk mistanke om tumor på MR. Resultatene fra de siste 39 pasientene viser meget god deteksjonsrate for cancer når MR antyder sterk mistanke.


DE FØRSTE EFARINGER MED PROSTATASENTER VED OUS

Berge V1, Rud E2, Baco E1, Berntsen M1, Opåsen E1, Fredriksen A1, Modalsli Ø1

Oslo Universitetssykehus, Avdeling for Urologi1 og Radiologi2 , Aker

Introduksjon Norske helsemyndigheter har bevilget penger til opprettelse av regionale prostatsentre der hensikten er å bedre utredning og behandling av pasienter som henvises med mistanke om prostata kreft. Det danske pakkeforløpet har vært modell for dette initiativ. Prostatasenter ble startet ved OUS 1. mars 2014 og vi presenterer våre foreløpige erfaringer.

Materiale 104 pasienter fortløpende henvist fra fastlege med mistanke om prostata kreft, vanligvis forhøyet PSA, i perioden 1. mars-14.mai 2014. Disse pasientenes ventetider er sammenlignet med 32 tilsvarende pasienter fortløpende henvist høsten 2013. Følgende ventetider ble sammenlignet: Ventetider på vurdering av søknad, time ved urologisk poliklinikk og biopsisvar.

Resultat Intensjonen i Prostatasenteret har vært å gjøre MR prostata før pasienten kommer til urologisk poliklinikk og 71 % av vurderte pasienter har fått utført dette. Ventetid på søknadsvurdering: 1.3 dager vs 2.2 dager. Ventetid på time uropol 84 dager vs 45 dager. Ventetid biopsisvar 14 dager vs 12 dager.

Konklusjon Betydelig kortere ventetid på poliklinisk time etter oppstart av Prostatasenteret, men den er fortsatt uakseptabel lang. Tidlig MR undersøkelse av prostata sparer oss sannsynligvis for minst en konsultasjon.



Lundeby E1, Ødegaard T1, Baco E1, Flatabø T2, Rud E2

Urologisk1 og Radiologisk2 avdeling, Oslo universitetssykehus

Introduksjon Målrettede biopsier kan ha en rekke fordeler sammenlignet med randombiopsier fra prostata, slik som mer nøyaktig biopsering, færre vevsprøver, mindre smerter og mindre bivirkninger. Metoden er litt annerledes og litt mer teknisk utfordrende enn konvensjonelle prostatabiopsier, og krever kanskje noe mer tilvenning da ultralydbildene sees i andre plan. Ved oppstart med denne metoden er det derfor viktig å gjennomgå resultatene for å kvalitetssikre utredningen pasientene gjennomgår. Hensikten med studien var å sammenligne biopsiresultatene hos de første pasientene, mot resultater etter å ha opparbeidet seg erfaring.

Materiale og metode I perioden okt. 2013-juni 2014 fikk 78 pasienter utført målrettede biopsier ved Aker sykehus av samme operatør. Gj.snittlig alder var 63±7 år og median PSA 8.5±6.2ng/ml. Alle gjennomgikk T2w og diffusjonsvektet MRI, og suspekte funn ble klassifisert av samme radiolog etter grad av mistanke: lett, moderat og sterk. Det ble tatt målrettede biopsier av alle MRI suspekte funn med navigasjonssystemet Urostation®Koelis. Operatøren utførte ca. 5-10 biopsier under veiledning, deretter selvstendig. Pasientene ble inndelt i to like halvdeler, 39 i hver gruppe. Biopsiresultatene ble klassifisert som negative eller positive og korrelert mot grad av mistanke på MRI.

Resultater Totalt fant man positiv biopsi hos 42/78 (54 %) pasienter. For første halvdel fant man cancer i 17/39 (44%) tilfeller, mens for siste halvdel, hadde 25/39 (64%) positiv biopsi (p=0.07). For pasienter med sterk MRI mistanke hadde første halvdel av pasientene 10/16 (62 %) positiv biopsi. For siste halvdel hadde 23/25 (92 %) positive biopsier (p=0.02). Sannsynligheten for positiv biopsi ved sterk MRI mistanke økte med syv ganger fra første til siste gruppe. (OR=6.9, 95% CI: 1.2-40.2)

Grad av MR mistanke Negativ biopsi Positiv biopsi Lett (11) 55 % 45 % Moderat (12) 83 % 17 % Sterk (16) 38 % 62 % Resultater for de første 39 pasientene

Grad av MR mistanke Negativ biopsi Positiv biopsi Lett (5) 100 % 0 % Moderat (9) 78 % 22 % Sterk (25) 8 % 92 % Resultater for de siste 39 pasientene

Konklusjon Koelissystemet har en læringskurve og man bør som fersk operatør være forsiktig med å konkludere med cancerfrihet hos de med sterk mistanke om tumor på MR. Resultatene fra de siste 39 pasientene viser meget god deteksjonsrate for cancer når MR antyder sterk mistanke.


DE FØRSTE EFARINGER MED PROSTATASENTER VED OUS

Berge V1, Rud E2, Baco E1, Berntsen M1, Opåsen E1, Fredriksen A1, Modalsli Ø1

Oslo Universitetssykehus, Avdeling for Urologi1 og Radiologi2 , Aker

Introduksjon Norske helsemyndigheter har bevilget penger til opprettelse av regionale prostatsentre der hensikten er å bedre utredning og behandling av pasienter som henvises med mistanke om prostata kreft. Det danske pakkeforløpet har vært modell for dette initiativ. Prostatasenter ble startet ved OUS 1. mars 2014 og vi presenterer våre foreløpige erfaringer.

Materiale 104 pasienter fortløpende henvist fra fastlege med mistanke om prostata kreft, vanligvis forhøyet PSA, i perioden 1. mars-14.mai 2014. Disse pasientenes ventetider er sammenlignet med 32 tilsvarende pasienter fortløpende henvist høsten 2013. Følgende ventetider ble sammenlignet: Ventetider på vurdering av søknad, time ved urologisk poliklinikk og biopsisvar.

Resultat Intensjonen i Prostatasenteret har vært å gjøre MR prostata før pasienten kommer til urologisk poliklinikk og 71 % av vurderte pasienter har fått utført dette. Ventetid på søknadsvurdering: 1.3 dager vs 2.2 dager. Ventetid på time uropol 84 dager vs 45 dager. Ventetid biopsisvar 14 dager vs 12 dager.

Konklusjon Betydelig kortere ventetid på poliklinisk time etter oppstart av Prostatasenteret, men den er fortsatt uakseptabel lang. Tidlig MR undersøkelse av prostata sparer oss sannsynligvis for minst en konsultasjon.

Abs

trak

t


MRI TUMOR VOLUME AND THE APPARENT DIFFUSION COEFFICIENT ARE PREDICTORS OF EXTRAPROSTATIC DISEASE

Rud E1, Baco E2, Eri LM2, Eggesbø HB1

Oslo University Hospital, Dept. of Radiology1 and Urology2

Objective The aim of this study was to evaluate the potential of MRI tumor volume and apparent diffusion coefficient for predicting pT3 disease.

Material and Methods This prospective study included 183 patients who underwent preoperative MRI. In all patients, MRI detected the index tumor. MRI tumor volume (MTV) and tumor apparent diffusion coefficient (ADC) were measured and registered prospectively prior to surgery. Descriptive statistics were used for analysis, and Mann- Whitney U or t-test was used to assess any differences. Receiver operator characteristic curves were used to calculate area under the curve (AUC). The AUC was also used for defining the most appropriate cut-off values for logistic regression.

Results There were 80 patients with pT2 (44%) and 103 with pT3 (56%). The mean ADC (x 10-3 mm2/s) was 91±27 for pT2, and 74±22 for pT3 (p=0.001, AUCADC = 0.740 [95% CI: 0.664 to 0.816]). ADC <95 yielded 90% sensitivity and 50% specificity. The relative risk of pT3 was 2.5 times higher when ADC <95 (95% CI 1.9 to 3.5).

The median MTV was 1.9±1.2ml for pT2 and 3.6±3.4ml for pT3 (p=0.001, AUCMTV = 0.725 [95% CI: 0.605 to 0.800]). Tumors with MTV >0.7ml yielded 90% sensitivity, 45% specificity. The risk of pT3 was 2.3 times higher in MTV>0.7ml (95% CI 1.7 to 3.0).

Conclusion MTV and ADC are significant predictors for pT3.


PREDICTIVE VALUE OF MAGNETIC RESONANCE IMAGING DETERMINED - TUMOR CONTACT LENGTH FOR EXTRA-CAPSULAR EXTENSION OF PROSTATE CANCER

Eduard Baco1, Erik Rud2, Ljiljana Vlatkovic3, Aud Svindland3, Heidi B. Eggesbø2, Andrew J. Hung1, Toru Matsugasumi1, Jean-Christophe Bernhard4, Inderbir S.Gill1 and Osamu Ukimura1

1USC Institute of Urology and Keck School of Medicine, University of Southern California, Los Angeles, USA 2Department of Radiology, Oslo University Hospital, Aker 3Department of Pathology, Oslo University Hospital, Radiumhospitalet 4Chirurgie Urologique et Transplantation rénale—CHU Bordeaux, France

Purpose Tumor contact length (TCL), which is defined as the amount of prostate cancer in contact with the prostatic capsule, was reported to better correlate with microscopic extra-capsular extension (ECE) than the cancer volume. We evaluated the ability to predict microscopic-ECE by a new parameter: MRI-determined TCL.

Materials and methods A total 111 consecutive patients, who had MR/US-fusion targeted biopsy-proven cancer from the pre-biopsy MR-suspicious index lesion and underwent radical prostatectomy (RP) in 1/2010-7/2013, were retrospectively analysed. The median of patient age, prostate specific antigen (PSA), and clinical stages were 64 years, 8.9 ng/ml, and cT1 (n=93, 84%)/cT2 (n=18, 16%). The 111 RP-analysis confirmed pT2 (n=71, 64%) and pT3 (n=40, 36%). We evaluated: 1st) in RP-specimen, the correlation of microscopic-ECE with pathological cancer volume, pathological-TCL and Gleason score; 2nd) the correlation between the microscopic-ECE and MR-TCL; and 3rd) the ability of pre-operative variables for predicting microscopic-ECE.

Results The logistic regression analysis revealed that the pathological-TCL (0.821) significantly better correlates with microscopic-ECE than pathological cancer volume (0.685). Spearman correlation between the pathological-TCL and MRI-TCL was r= 0.839 (p<0.0001). Analysis of area under curve [AUC] of receiver operative characteristics (ROC) demonstrated that MRI-TCL [0.88] outperformed cancer core involvement on targeted-biopsy [0.70] and Partin tables [0.63] in prediction of microscopic-ECE. With a threshold of MRI-TCL of 20 mm, the 82% accuracy to diagnose microscopic-ECE was superior to 67% accuracy with conventional MRI-criteria. Predicted probability of ECE according to MRI-TCL was developed.

Conclusion MRI-determined tumor contact length is the promising quantitative predictor of microscopic-ECE.


MRI TUMOR VOLUME AND THE APPARENT DIFFUSION COEFFICIENT ARE PREDICTORS OF EXTRAPROSTATIC DISEASE

Rud E1, Baco E2, Eri LM2, Eggesbø HB1

Oslo University Hospital, Dept. of Radiology1 and Urology2

Objective The aim of this study was to evaluate the potential of MRI tumor volume and apparent diffusion coefficient for predicting pT3 disease.

Material and Methods This prospective study included 183 patients who underwent preoperative MRI. In all patients, MRI detected the index tumor. MRI tumor volume (MTV) and tumor apparent diffusion coefficient (ADC) were measured and registered prospectively prior to surgery. Descriptive statistics were used for analysis, and Mann- Whitney U or t-test was used to assess any differences. Receiver operator characteristic curves were used to calculate area under the curve (AUC). The AUC was also used for defining the most appropriate cut-off values for logistic regression.

Results There were 80 patients with pT2 (44%) and 103 with pT3 (56%). The mean ADC (x 10-3 mm2/s) was 91±27 for pT2, and 74±22 for pT3 (p=0.001, AUCADC = 0.740 [95% CI: 0.664 to 0.816]). ADC <95 yielded 90% sensitivity and 50% specificity. The relative risk of pT3 was 2.5 times higher when ADC <95 (95% CI 1.9 to 3.5).

The median MTV was 1.9±1.2ml for pT2 and 3.6±3.4ml for pT3 (p=0.001, AUCMTV = 0.725 [95% CI: 0.605 to 0.800]). Tumors with MTV >0.7ml yielded 90% sensitivity, 45% specificity. The risk of pT3 was 2.3 times higher in MTV>0.7ml (95% CI 1.7 to 3.0).

Conclusion MTV and ADC are significant predictors for pT3.


PREDICTIVE VALUE OF MAGNETIC RESONANCE IMAGING DETERMINED - TUMOR CONTACT LENGTH FOR EXTRA-CAPSULAR EXTENSION OF PROSTATE CANCER

Eduard Baco1, Erik Rud2, Ljiljana Vlatkovic3, Aud Svindland3, Heidi B. Eggesbø2, Andrew J. Hung1, Toru Matsugasumi1, Jean-Christophe Bernhard4, Inderbir S.Gill1 and Osamu Ukimura1

1USC Institute of Urology and Keck School of Medicine, University of Southern California, Los Angeles, USA 2Department of Radiology, Oslo University Hospital, Aker 3Department of Pathology, Oslo University Hospital, Radiumhospitalet 4Chirurgie Urologique et Transplantation rénale—CHU Bordeaux, France

Purpose Tumor contact length (TCL), which is defined as the amount of prostate cancer in contact with the prostatic capsule, was reported to better correlate with microscopic extra-capsular extension (ECE) than the cancer volume. We evaluated the ability to predict microscopic-ECE by a new parameter: MRI-determined TCL.

Materials and methods A total 111 consecutive patients, who had MR/US-fusion targeted biopsy-proven cancer from the pre-biopsy MR-suspicious index lesion and underwent radical prostatectomy (RP) in 1/2010-7/2013, were retrospectively analysed. The median of patient age, prostate specific antigen (PSA), and clinical stages were 64 years, 8.9 ng/ml, and cT1 (n=93, 84%)/cT2 (n=18, 16%). The 111 RP-analysis confirmed pT2 (n=71, 64%) and pT3 (n=40, 36%). We evaluated: 1st) in RP-specimen, the correlation of microscopic-ECE with pathological cancer volume, pathological-TCL and Gleason score; 2nd) the correlation between the microscopic-ECE and MR-TCL; and 3rd) the ability of pre-operative variables for predicting microscopic-ECE.

Results The logistic regression analysis revealed that the pathological-TCL (0.821) significantly better correlates with microscopic-ECE than pathological cancer volume (0.685). Spearman correlation between the pathological-TCL and MRI-TCL was r= 0.839 (p<0.0001). Analysis of area under curve [AUC] of receiver operative characteristics (ROC) demonstrated that MRI-TCL [0.88] outperformed cancer core involvement on targeted-biopsy [0.70] and Partin tables [0.63] in prediction of microscopic-ECE. With a threshold of MRI-TCL of 20 mm, the 82% accuracy to diagnose microscopic-ECE was superior to 67% accuracy with conventional MRI-criteria. Predicted probability of ECE according to MRI-TCL was developed.

Conclusion MRI-determined tumor contact length is the promising quantitative predictor of microscopic-ECE.

Abs

trak

t


MRI-TRUS IMAGE-FUSION BIOPSIES ACCURATELY CHARACTERIZE THE INDEX TUMOR: CORRELATION WITH STEP-SECTIONED RADICAL PROSTATECTOMY SPECIMENS

Eduard Baco1, Osamu Ukimura1, Erik Rud2, Ljiljana Vlatkovic3, Aud Svindland3, Suzanne Palmer4

, Manju Aron5, Arnaud Marien6, Heidi B. Eggesbø2, Inderbir S.Gill1

1USC Institute of Urology, 4Department of Radiology, 5Department of Pathology, Keck School of Medicine, University of Southern California, Los Angeles, USA 2Department of Radiology and 3Pathology, Oslo University Hospital 6Department of Urology, Centre Hospitalier Universitaire, Lille, France

Background: Prostate biopsies targeted by elastic fusion of magnetic resonance (MR) and three-dimensional (3D) trans-rectal ultrasound (TRUS) images may allow accurate identification of the index tumor lesion, defined as the lesion with highest Gleason score, largest volume or extra-prostatic extension.

Objective: Determine accuracy of MR-TRUS image-fusion biopsy in characterizing the index tumor, confirmed by correlation with step-sectioned radical prostatectomy (RP) specimens. Design, setting, and participants: Retrospective analysis of 135 consecutive consented patients who sequentially underwent pre-biopsy MR, MR-TRUS image-fusion biopsies and robotic RP at two centers (01/2010-09/2013).

Intervention: Image-guided biopsies of MR-suspected index tumor lesions were performed with tracking by real-time 3D-TRUS. On step-sectioned RP-specimens, the largest geographically-distinct cancer foci (index lesion) were independently registered.

Outcomes measurements and statistical analysis: A validated 27 region-of-interest schema was used for registering of the location of the tumor center of the index lesion on MR, as well as RP-specimen, and the location of the midpoint of the biopsy-trajectory, and variables were correlated.

Results and limitations: Concordance of index tumor location on biopsy vs. RP-specimens was 95% (128/135). Correlation coefficient of index tumor volume on MR vs. histology was (r=0.663; p<0.001). Maximum cancer core length on biopsy was weakly correlated with RP tumor volume (r=0.466, p<0.001). Concordance of primary Gleason pattern between targeted biopsy and RP-specimen was 90% (115/128) (κ=0.76). Study limitations include retrospective evaluation of a selected patient population, thus limiting generalizability of results.

Conclusion: MR-TRUS image-fusion guided prostate biopsies can reliably identify location, and primary Gleason pattern of the index tumor lesion in > 90% of patients but have limited predictability of cancer volume, as confirmed by step-sectioned RP-specimens.


INFEKSJONSKOMPLIKASJONER ETTER PROSTATABIOPSI MED TRUS OG BILDEFUSJONSVEILEDET TEKNIKK

Pereira CEP1, Baco E1, Rud PE2 og Bjerklund Johansen TE1

1Urologisk avd., Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon og 2Radiologisk avdeling, OUS, Postboks 4959, Nydalen, 0424 Oslo.

Introduksjon og hensiktProstatabiopsi er en forutsetning for å diagnostisere og behandle prostatakreft. Med mer enn 1000.000biopsier i Europa hvert år vil selv en lav komplikasjonsfrekvens ha betydning for folkehelsen. Hovedhensikten med vår studie var å evaluere forekomst og type av infeksjonkomplikasjoner etter prostatabiopsi og å kartlegge risikofaktorer. En sekundær hensikt var å sammenligne komplikasjoner etter TRUS og bildefusjonsveiledede biopsier.

Materiale og metode Undersøkelsen omfatter alle pasienter som gjennomgikk prostatabiopsi i vår avd. i løpet av 2013. Pasientene er funnet frem vha. prosedyrekoder og journalene er vurdert retrospektivt. To pasienter med klinisk langkommen prostatakreft ble ekskludert fra analyse. Oppfølgingsdata er foreløpig inkomplette for 77 pas. 94% av disse har gjennomgått bildefusion biopsi og var henvist fra andre regioner. Vi har samlet informasjon om kjente risikofaktorer, det aktuelle biopsisett, og infeksjonskomplikasjoner etter biopsien. Før biopsiene er pasientene screenet med prøvestrimmelundersøkelse av urin. Pas. til TRUS biopsi har fått trimethoprim-sulfametoxazol 2 tabl. før og etter biopsien, mens pas. til bildefusjonsbiopsi har fått ciprofloxacin 500mg før og etter biopsien. Undersøkelser av statistisk signifikans er gjort ved hjelp av z-test, student t-test og Mann-Whitney U test.

ResultaterAv 494pas. hadde 178 (36,0%) gjennomgått TRUS veiledet biopsi og 316 (64,0%) hadde gjennomgått bildefusionsbiopsi. Pas. i bildefusjonsgruppen var yngre enn de i TRUS gruppen (gjennomsnittsalder 63.5 og 66.9år, p = 0,00), hadde lavere PSA nivå (10.38µg/l og 19.74µg/l, p = 0,00), færre antall biopsikjerner ble tatt i aktuelle biopsirunde (mean 4.38 versus 9.55, p=0,00) og hadde færre tidligere biopsirunder (mean 0.35 vs 1.56, p = 0,00). Etter TRUS biopsi fikk ti pas. (5.62%) en infeksiøs komplikasjon og fire pas. (2.25%) fikk urosepsis sammenlignet med hhv. 8 og 5 pas. (2.53%) og (1.58%) etter bildefusionsbiopsi (p = 0,93). Pas. som fikk infeksjonskomplikasjon etter biopsi hadde lavere komorbiditet ved Charlson score enn de som ikke fikk infeksjon. Ingen forskjell mellom gruppene ble funnet for alder, prostatavolum, PSA nivå, antall tidligere biopsier eller antall kjerner tatt under den aktuelle biopsirunde. Infeksjonskomplikasjoner etter prostatabiopsi førte til 49 innleggelsesdager i sykehus, 42 av disse grunnet urosepsis. Av de 11 pasientene som utviklet infeksjon og hadde positiv blod- eller urindyrkning, hadde 8 (72.7%) oppvekst av bakterier som var resistente for det antibiotikum pasienten hadde fått som profylakse. Diskusjon og konklusjonForekomsten av infeksjonskomplikasjoner etter prostatabiopsi i vår avdeling er sammelignbar med det som er funnet i større internasjonale studier. Vi har ikke funnet forskjell i hyppighet av komplikasjoner mellom TRUS veiledet og bildefusjonsveiledede biopsier. Infeksjons komplikasjonene etter prostatabiopsi var imidlertid forbundet med ressurskrevende sykehusinnleggelser, og det høye nivået av antibiotikaresistens blant bakteriene som forårsaket urosepsis gir grunn til å vurdere ytterligere screening og forbehandling av pasientene før prostatabiopsi med dyrkningsprøve fra rectum og desinfiserende klyster.


MRI-TRUS IMAGE-FUSION BIOPSIES ACCURATELY CHARACTERIZE THE INDEX TUMOR: CORRELATION WITH STEP-SECTIONED RADICAL PROSTATECTOMY SPECIMENS

Eduard Baco1, Osamu Ukimura1, Erik Rud2, Ljiljana Vlatkovic3, Aud Svindland3, Suzanne Palmer4

, Manju Aron5, Arnaud Marien6, Heidi B. Eggesbø2, Inderbir S.Gill1

1USC Institute of Urology, 4Department of Radiology, 5Department of Pathology, Keck School of Medicine, University of Southern California, Los Angeles, USA 2Department of Radiology and 3Pathology, Oslo University Hospital 6Department of Urology, Centre Hospitalier Universitaire, Lille, France

Background: Prostate biopsies targeted by elastic fusion of magnetic resonance (MR) and three-dimensional (3D) trans-rectal ultrasound (TRUS) images may allow accurate identification of the index tumor lesion, defined as the lesion with highest Gleason score, largest volume or extra-prostatic extension.

Objective: Determine accuracy of MR-TRUS image-fusion biopsy in characterizing the index tumor, confirmed by correlation with step-sectioned radical prostatectomy (RP) specimens. Design, setting, and participants: Retrospective analysis of 135 consecutive consented patients who sequentially underwent pre-biopsy MR, MR-TRUS image-fusion biopsies and robotic RP at two centers (01/2010-09/2013).

Intervention: Image-guided biopsies of MR-suspected index tumor lesions were performed with tracking by real-time 3D-TRUS. On step-sectioned RP-specimens, the largest geographically-distinct cancer foci (index lesion) were independently registered.

Outcomes measurements and statistical analysis: A validated 27 region-of-interest schema was used for registering of the location of the tumor center of the index lesion on MR, as well as RP-specimen, and the location of the midpoint of the biopsy-trajectory, and variables were correlated.

Results and limitations: Concordance of index tumor location on biopsy vs. RP-specimens was 95% (128/135). Correlation coefficient of index tumor volume on MR vs. histology was (r=0.663; p<0.001). Maximum cancer core length on biopsy was weakly correlated with RP tumor volume (r=0.466, p<0.001). Concordance of primary Gleason pattern between targeted biopsy and RP-specimen was 90% (115/128) (κ=0.76). Study limitations include retrospective evaluation of a selected patient population, thus limiting generalizability of results.

Conclusion: MR-TRUS image-fusion guided prostate biopsies can reliably identify location, and primary Gleason pattern of the index tumor lesion in > 90% of patients but have limited predictability of cancer volume, as confirmed by step-sectioned RP-specimens.


INFEKSJONSKOMPLIKASJONER ETTER PROSTATABIOPSI MED TRUS OG BILDEFUSJONSVEILEDET TEKNIKK

Pereira CEP1, Baco E1, Rud PE2 og Bjerklund Johansen TE1

1Urologisk avd., Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon og 2Radiologisk avdeling, OUS, Postboks 4959, Nydalen, 0424 Oslo.

Introduksjon og hensiktProstatabiopsi er en forutsetning for å diagnostisere og behandle prostatakreft. Med mer enn 1000.000biopsier i Europa hvert år vil selv en lav komplikasjonsfrekvens ha betydning for folkehelsen. Hovedhensikten med vår studie var å evaluere forekomst og type av infeksjonkomplikasjoner etter prostatabiopsi og å kartlegge risikofaktorer. En sekundær hensikt var å sammenligne komplikasjoner etter TRUS og bildefusjonsveiledede biopsier.

Materiale og metode Undersøkelsen omfatter alle pasienter som gjennomgikk prostatabiopsi i vår avd. i løpet av 2013. Pasientene er funnet frem vha. prosedyrekoder og journalene er vurdert retrospektivt. To pasienter med klinisk langkommen prostatakreft ble ekskludert fra analyse. Oppfølgingsdata er foreløpig inkomplette for 77 pas. 94% av disse har gjennomgått bildefusion biopsi og var henvist fra andre regioner. Vi har samlet informasjon om kjente risikofaktorer, det aktuelle biopsisett, og infeksjonskomplikasjoner etter biopsien. Før biopsiene er pasientene screenet med prøvestrimmelundersøkelse av urin. Pas. til TRUS biopsi har fått trimethoprim-sulfametoxazol 2 tabl. før og etter biopsien, mens pas. til bildefusjonsbiopsi har fått ciprofloxacin 500mg før og etter biopsien. Undersøkelser av statistisk signifikans er gjort ved hjelp av z-test, student t-test og Mann-Whitney U test.

ResultaterAv 494pas. hadde 178 (36,0%) gjennomgått TRUS veiledet biopsi og 316 (64,0%) hadde gjennomgått bildefusionsbiopsi. Pas. i bildefusjonsgruppen var yngre enn de i TRUS gruppen (gjennomsnittsalder 63.5 og 66.9år, p = 0,00), hadde lavere PSA nivå (10.38µg/l og 19.74µg/l, p = 0,00), færre antall biopsikjerner ble tatt i aktuelle biopsirunde (mean 4.38 versus 9.55, p=0,00) og hadde færre tidligere biopsirunder (mean 0.35 vs 1.56, p = 0,00). Etter TRUS biopsi fikk ti pas. (5.62%) en infeksiøs komplikasjon og fire pas. (2.25%) fikk urosepsis sammenlignet med hhv. 8 og 5 pas. (2.53%) og (1.58%) etter bildefusionsbiopsi (p = 0,93). Pas. som fikk infeksjonskomplikasjon etter biopsi hadde lavere komorbiditet ved Charlson score enn de som ikke fikk infeksjon. Ingen forskjell mellom gruppene ble funnet for alder, prostatavolum, PSA nivå, antall tidligere biopsier eller antall kjerner tatt under den aktuelle biopsirunde. Infeksjonskomplikasjoner etter prostatabiopsi førte til 49 innleggelsesdager i sykehus, 42 av disse grunnet urosepsis. Av de 11 pasientene som utviklet infeksjon og hadde positiv blod- eller urindyrkning, hadde 8 (72.7%) oppvekst av bakterier som var resistente for det antibiotikum pasienten hadde fått som profylakse. Diskusjon og konklusjonForekomsten av infeksjonskomplikasjoner etter prostatabiopsi i vår avdeling er sammelignbar med det som er funnet i større internasjonale studier. Vi har ikke funnet forskjell i hyppighet av komplikasjoner mellom TRUS veiledet og bildefusjonsveiledede biopsier. Infeksjons komplikasjonene etter prostatabiopsi var imidlertid forbundet med ressurskrevende sykehusinnleggelser, og det høye nivået av antibiotikaresistens blant bakteriene som forårsaket urosepsis gir grunn til å vurdere ytterligere screening og forbehandling av pasientene før prostatabiopsi med dyrkningsprøve fra rectum og desinfiserende klyster.

Abs

trak

t


REAKTIV STROMA GRAD I DIAGNOSTISKE PROSTATABIOPSIER PREDIKERER PROSTATA CANCER-SPESIFIKK MORTALITET

Sæter T.1,2, Vlatkovic L.3,Waaler G.2, Servoll E.2 , Nesland J.M.3,1, Axcrona K.4, Axcrona U.3Det Medisinske fakultet, Universitetet i Oslo1, Urologisk seksjon, kirurgisk avdeling, Sørlandet sykehus HF Arendal2, Patologisk avdeling, Det Norske Radiumhospital, Oslo Universitetssykehus3, Urologisk avdeling, St Olavs Hospital/NTNU Trondheim 4

Bakgrunn: Den normale prostata består av kjertelvev omgitt av et fibromuskulært stroma. Fibroblaster, glatte muskelceller og ekstracellulær matrix utgjør hovedkomponentene i dette fibromuskulære stromaet. Ved prostata cancer (PC) kan stroma bli desmoplastisk og infiltrert av carcinoma-assosierte fibroblaster/myofibroblaster. Disse forandringene betegnes som ’reaktivt stroma’. Molekylære studier har vist at reaktivt stroma har betydning for utvikling og progresjon av PC. Hensikten med denne studien var å undersøke om gradering av reaktivt stroma i diagnostiske prostatabiopsier (dNBX) kunne forutsi PC-spesifikk mortalitet (PCSM).

Materiale og metode: En populasjonsbasert kohort bestående av 284 pasienter med klinisk lokalisert/lokalavansert PC påvist i dNBX i perioden 1991-1999 ved Sørlandet Sykehus, Arendal. Kliniske data ble registrert retrospektivt. Hematoxilin-eosin vevssnitt av dNBX ble re-evaluert av to uropatologer. Reaktivt stroma kunne evalueres hos 278 pasienter. Reaktivt stroma ble gradert som følger: grad 0, 0 - 5% reaktivt stroma; grad 1, 6 - 15%; grad 2, 16 - 50%; grad 3, 51 - 100%. Sammenhengen mellom reaktiv stroma grad (RSG) og PCSM ble undersøkt med univariat Kaplan-Meier analyse samt univariat og multivariat Cox regresjonsanalyse.

Resultater: Median oppfølgingstid var 110 måneder (interkvartil variasjonsbredde: 51- 171). Primær behandling var radikal prostatektomi (n=39), stråleterapi (n=34), hormonbehandling (n=97), watchful waiting (n=105) og annen (n=3). 57 (20%) pasienter døde av PC. Ti års PC-spesifikk overlevelse for RSG 0,1, 2, 3 var henholdsvis 96%, 81%, 69% og 63% (p-verdi <0.005). RSG var en uavhengig prediktor for PCSM i multivariat analyse, korrigert for prostata-spesifikt antigen, klinisk stadium, Gleason score og behandlingsmodalitet.

Konklusjon: RSG i dNBX er positivt korrelert med PCSM og er således et potensielt prognostisk verktøy. Studien viser også at stroma er av klinisk betydning ved PC og dermed et emne for videre studier for å identifisere fremtidige biomarkører og terapeutiske målmolekyler.


PERINEURAL INFILTRASJON I DIAGNOSTISKE PROSTATABIOPSIER – PROGNOSTISK BETYDNING FOR PROSTATA CANCER-SPESIFIKK MORTALITET

Bogaard M.1, Sæter T.1,2, Waaler G.2, Servoll E.2, Vlatkovic L.3, Nesland J.M.3,1, Axcrona K.4, Axcrona U.3Det Medisinske fakultet, Universitetet i Oslo1, Urologisk seksjon, kirurgisk avdeling, Sørlandet sykehus HF Arendal2, Patologisk avdeling, Det Norske Radiumhospital, Oslo Universitetssykehus3, Urologisk avdeling, St Olavs Hospital/NTNU Trondheim 4

Bakgrunn: En av hovedutfordringene ved prostata cancer (PC) er å skille mellom klinisk signifikant og ikke-signifikant kreft. Perinevral infiltrasjon (PNI) er definert som vekst av kreftceller langs nerver. PNI i prostatektomipreparater er vist å være korrelert med dårligere prognose. Et klinisk materiale basert på diagnostiske prostata nålebiopsier (dNBX) ble analysert med henblikk på sammenhengen mellom PNI og klinisk-patologiske parametere og PC-spesifikk mortalitet (PCSM).

Materiale og metode: En populasjonsbasert kohort bestående av 284 pasienter med klinisk lokalisert/lokalavansert PC påvist i dNBX i perioden 1991-1999 ved Sørlandet Sykehus, Arendal. Kliniske data ble registrert retrospektivt. Hematoxilin-eosin vevssnitt av dNBX ble re-evaluert av to uropatologer. Primær behandling var radikal prostatektomi (n=39), stråleterapi (n=34), hormonbehandling (n=98), watchful waiting (n=110) og annen (n=3). Median oppfølgingstid var 9 år. Korrelasjoner mellom PNI og klinisk-patologiske parametere ble undersøkt med chi- kvadrat test og Spearmans rang korrelasjonskoeffisient. Sammenhengen mellom PNI og PCSM ble undersøkt med univariat Kaplan-Meier analyse samt univariat og multivariat Cox regresjonsanalyse.

Resultater: PNI status ble registrert hos 281 pasienter hvorav 141 (50,2%) hadde PNI tilstede i dNBX. Det var ingen signifikant korrelasjon mellom prostata-spesifikk antigen (PSA) - verdi og PNI. PNI var signifikant korrelert med klinisk T – stadium (cT) og Gleason score (GS). Det var 203 dødstilfeller hvorav 57 var forårsaket av PC. Det var statistisk signifikant assosiasjon mellom PNI og PCSM ved univariatanalyse, men ikke ved multivariat analyse der man korrigerte for betydningen av PSA, cT, GS og behandlingsmodalitet.

Konklusjon: Studien viser at PNI påvist i prostata dNBX er signifikant relatert til cT og GS. PNI er signifikant assosiert med PCSM, men denne sammenhengen er ikke uavhengig av GS. PNI kan utgjøre en mulig mekanisme for metastasering ved PC. Molekylære studier på nevroepitelial interaksjon planlegges for å undersøke autonome nervers betydning ved forskjellige stadier av PC utvikling og spredning.


REAKTIV STROMA GRAD I DIAGNOSTISKE PROSTATABIOPSIER PREDIKERER PROSTATA CANCER-SPESIFIKK MORTALITET

Sæter T.1,2, Vlatkovic L.3,Waaler G.2, Servoll E.2 , Nesland J.M.3,1, Axcrona K.4, Axcrona U.3Det Medisinske fakultet, Universitetet i Oslo1, Urologisk seksjon, kirurgisk avdeling, Sørlandet sykehus HF Arendal2, Patologisk avdeling, Det Norske Radiumhospital, Oslo Universitetssykehus3, Urologisk avdeling, St Olavs Hospital/NTNU Trondheim 4

Bakgrunn: Den normale prostata består av kjertelvev omgitt av et fibromuskulært stroma. Fibroblaster, glatte muskelceller og ekstracellulær matrix utgjør hovedkomponentene i dette fibromuskulære stromaet. Ved prostata cancer (PC) kan stroma bli desmoplastisk og infiltrert av carcinoma-assosierte fibroblaster/myofibroblaster. Disse forandringene betegnes som ’reaktivt stroma’. Molekylære studier har vist at reaktivt stroma har betydning for utvikling og progresjon av PC. Hensikten med denne studien var å undersøke om gradering av reaktivt stroma i diagnostiske prostatabiopsier (dNBX) kunne forutsi PC-spesifikk mortalitet (PCSM).

Materiale og metode: En populasjonsbasert kohort bestående av 284 pasienter med klinisk lokalisert/lokalavansert PC påvist i dNBX i perioden 1991-1999 ved Sørlandet Sykehus, Arendal. Kliniske data ble registrert retrospektivt. Hematoxilin-eosin vevssnitt av dNBX ble re-evaluert av to uropatologer. Reaktivt stroma kunne evalueres hos 278 pasienter. Reaktivt stroma ble gradert som følger: grad 0, 0 - 5% reaktivt stroma; grad 1, 6 - 15%; grad 2, 16 - 50%; grad 3, 51 - 100%. Sammenhengen mellom reaktiv stroma grad (RSG) og PCSM ble undersøkt med univariat Kaplan-Meier analyse samt univariat og multivariat Cox regresjonsanalyse.

Resultater: Median oppfølgingstid var 110 måneder (interkvartil variasjonsbredde: 51- 171). Primær behandling var radikal prostatektomi (n=39), stråleterapi (n=34), hormonbehandling (n=97), watchful waiting (n=105) og annen (n=3). 57 (20%) pasienter døde av PC. Ti års PC-spesifikk overlevelse for RSG 0,1, 2, 3 var henholdsvis 96%, 81%, 69% og 63% (p-verdi <0.005). RSG var en uavhengig prediktor for PCSM i multivariat analyse, korrigert for prostata-spesifikt antigen, klinisk stadium, Gleason score og behandlingsmodalitet.

Konklusjon: RSG i dNBX er positivt korrelert med PCSM og er således et potensielt prognostisk verktøy. Studien viser også at stroma er av klinisk betydning ved PC og dermed et emne for videre studier for å identifisere fremtidige biomarkører og terapeutiske målmolekyler.


PERINEURAL INFILTRASJON I DIAGNOSTISKE PROSTATABIOPSIER – PROGNOSTISK BETYDNING FOR PROSTATA CANCER-SPESIFIKK MORTALITET

Bogaard M.1, Sæter T.1,2, Waaler G.2, Servoll E.2, Vlatkovic L.3, Nesland J.M.3,1, Axcrona K.4, Axcrona U.3Det Medisinske fakultet, Universitetet i Oslo1, Urologisk seksjon, kirurgisk avdeling, Sørlandet sykehus HF Arendal2, Patologisk avdeling, Det Norske Radiumhospital, Oslo Universitetssykehus3, Urologisk avdeling, St Olavs Hospital/NTNU Trondheim 4

Bakgrunn: En av hovedutfordringene ved prostata cancer (PC) er å skille mellom klinisk signifikant og ikke-signifikant kreft. Perinevral infiltrasjon (PNI) er definert som vekst av kreftceller langs nerver. PNI i prostatektomipreparater er vist å være korrelert med dårligere prognose. Et klinisk materiale basert på diagnostiske prostata nålebiopsier (dNBX) ble analysert med henblikk på sammenhengen mellom PNI og klinisk-patologiske parametere og PC-spesifikk mortalitet (PCSM).

Materiale og metode: En populasjonsbasert kohort bestående av 284 pasienter med klinisk lokalisert/lokalavansert PC påvist i dNBX i perioden 1991-1999 ved Sørlandet Sykehus, Arendal. Kliniske data ble registrert retrospektivt. Hematoxilin-eosin vevssnitt av dNBX ble re-evaluert av to uropatologer. Primær behandling var radikal prostatektomi (n=39), stråleterapi (n=34), hormonbehandling (n=98), watchful waiting (n=110) og annen (n=3). Median oppfølgingstid var 9 år. Korrelasjoner mellom PNI og klinisk-patologiske parametere ble undersøkt med chi- kvadrat test og Spearmans rang korrelasjonskoeffisient. Sammenhengen mellom PNI og PCSM ble undersøkt med univariat Kaplan-Meier analyse samt univariat og multivariat Cox regresjonsanalyse.

Resultater: PNI status ble registrert hos 281 pasienter hvorav 141 (50,2%) hadde PNI tilstede i dNBX. Det var ingen signifikant korrelasjon mellom prostata-spesifikk antigen (PSA) - verdi og PNI. PNI var signifikant korrelert med klinisk T – stadium (cT) og Gleason score (GS). Det var 203 dødstilfeller hvorav 57 var forårsaket av PC. Det var statistisk signifikant assosiasjon mellom PNI og PCSM ved univariatanalyse, men ikke ved multivariat analyse der man korrigerte for betydningen av PSA, cT, GS og behandlingsmodalitet.

Konklusjon: Studien viser at PNI påvist i prostata dNBX er signifikant relatert til cT og GS. PNI er signifikant assosiert med PCSM, men denne sammenhengen er ikke uavhengig av GS. PNI kan utgjøre en mulig mekanisme for metastasering ved PC. Molekylære studier på nevroepitelial interaksjon planlegges for å undersøke autonome nervers betydning ved forskjellige stadier av PC utvikling og spredning.

Abs

trak

t


RESULTATER VED ENDOSKOPISK TOTAL EKSTRAPERITONEAL LYSKEBROKK-KIRURGI VED LILLEHAMMER SYKEHUS I PERIODEN JUNI 2010 – JULI 2014

Smedsund, V. Umbrazas, J. Kleven, O.C. Engebretsen, B. Moger, T Sykehuset Innlandet, divisjon Lillehammer, Kirurgisk avd. , gastro.kir seksjon

Introduksjon: Ved Lillehammer sykehus ble endoskopisk totalt ekstraperitoneal brokk-kirurgi (TEP) implementert juni 2010. Vi ønsker med denne gjennomgang å kvalitetssikre egne resultater.

Metode: Man har hentet ut lister fra DIPS-journalsystem hvor det ble søkt på koden JAB11, som er koden for laparoskopisk operasjon for lyskebrokk. Slik identifiserte man pasienter operert i perioden fra 01.06.2010 til 31.12.12. I perioden 01.01.13 til 04.07.14 er pasientene identifisert fra kvalitetessikringsdatabasen ved Lillehammer Sykehus. Man har gjennomgått journalnotater i tidsrommet etter operasjon og registrert de ulike data i Excel-dataark.

Resultater: Andel TEP vs. åpen operasjon hvert halvår i studieperioden:

Det er i perioden utført 288 TEP-prosedyrer på 287 pasienter. Av disse er 9 gjort på indikasjonen sportsbrokk. Gjennomsnittsalder er 56 år. Gjennomsnittlig oppfølgningstid er 2,04 år. Total residiv-rate er 6,1% (sportsbrokkene er ekskludert). 12 av totalt 17 residiv (70,5%) kom etter prosedyre utført første år i studieperioden. Median tid fra operasjon til residiv er 4,0 mnd. 52 pasienter fikk komplikasjoner. Disse ble gradert etter Clavien-Dindo-klassifikasjon. 49 er milde og 1 er alvorlig. Den alvorlige komplikasjonen var ikke-erkjent blæreperforasjon. Det er 17 ulike kirurger som har stått som hovedoperatør.

Konklusjon: Vi har raskt gått over til å bruke TEP som hovedmetode ved lyskebrokk-kirurgi. Vi finner at de totale resultater, med de begrensninger som ligger i en enkel journalgjennomgang, er sammenlignbare med resultater i andre studier, dog med høye residiv-rater i begynnelsen Vi anser metoden å være trygg, med få alvorlige komplikasjoner. Andelen residiv er lavere nå enn i begynnelsen og vi mener det skyldes bedre operasjonsteknikk med erfaringen hver enkelt operatør har fått. Vi trenger lengre oppfølgning av de operert siste år får å endelig kunne si noe om residivraten.


BEHANDLING AV AKUTT APPENDISITT VED ST. OLAVS HOSPITAL

Rekstad LC, Wasmuth HH, Seternes A, Grønbech JE, Bringeland EA Avdeling for gastroenterologisk kirurgi, St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim.

Introduksjon: I 2009 og 2011 ble resultatene for akutt appendisitt ved St Olavs Hospital presentert (høstmøteabstrakt 2009, 2011). Frekvensen av visuelt ikke betent appendiks var 12,9 % i 2009. Bruken av billeddiagnostikken var usystematisk og man antok at økt og systematisk bruk av diagnostikk kunne redusere andelen av unødige operasjoner. Det ble på samme tidspunkt innført nytt triage system, for prioritering av hastegrad til øyeblikkelig hjelpoperasjon. Disse omleggingene medførte lang ventetid på operasjon. I 2011 sank andelen av unødvendige operasjoner som ønsket, men perforasjonsraten steg til 35,6 % som var uakseptabel høy. Det ble da på ny laget klare retningslinjer for håndtering av pasienter med mistenkt akutt appendisitt. Alle pasienter med ”sikker” klinikk på appendisitt meldes nå direkte til operasjon. Klare retningslinjer for røntgen bestilling og prioritering av disse undersøkelsene ble laget. Alle pasienter som medes til appendektomi, meldes i kategori rød, det vil si operasjon så raskt som mulig og innen 6 timer. Hensikt: Etter disse endringene ønsket vi å evaluere behandlingen av akutt appendisitt ved St. Olavs Hospital.

Material/Metode: Vi har registrert retrospektivt alle over 16 år som er blitt operert med kodene JEA 00 Åpen appendektomi og JEA 01 Laparoskopisk appendektomi over 6 mnd i 2007 (n = 121), 2011 (n = 107) og 2013 (n = 140). I tillegg har vi gått gjennom JAH 01 Diagnostisk laparoskopi og inkludert pasienter hvor indikasjonen for operasjonen var mistanke om appendisitt. Perforert appendisitt er definert ut fra operatørens peroperative vurdering. Resultater: Det er ingen signifikant forskjell når det gjelder alder, kjønn, CRP og leukocytter ved innkomst mellom de tre gruppene.

Øvrige data: 2007 2011 2013 p-verdi Preoperativ rtg diagnostikk 44,6 % 88,8 % 85,7 % < 0.001 Blek appendiks peropr. 9,9 % 2,8 % 4,3 % 0.045 Blek appendiks fjernet 5,0 % 0,0 % 2,1 % 0.051 Perforert appendiks 14,7 % 35,6% 18,7 % < 0.001 Median tid inn SH til meldt opr 4 t 25 min 7 t 20 min 5 t 19 min 0.01 Median tid meldt til opr start 2 t 11 min 5 t 16 min 3 t 19 min < 0.001 Median tid inn SH til opr start 7 t 19 min 16 t 5 min 9 t 36 min < 0.001 Antibiotika gitt postoperativt 28,1 % 45,8 % 40,0 % 0.018 Median liggetid 2 dager 3 dager 2 dager 0.026 Postoperative komplikasjoner 9,1 % 6,5 % 9,3 % 0.706

Konklusjon: Ved klare retningslinjer og systematisk bruk av billeddiagnostikk ved spørsmål om akutt appendisitt er det mulig å redusere andelen av unødige operasjoner til et minimum (< 5 %). Det er mulig å gjennomføre denne utredningen med akseptabel tidsbruk og uten at andel av perforert appendisitt øker.


RESULTATER VED ENDOSKOPISK TOTAL EKSTRAPERITONEAL LYSKEBROKK-KIRURGI VED LILLEHAMMER SYKEHUS I PERIODEN JUNI 2010 – JULI 2014

Smedsund, V. Umbrazas, J. Kleven, O.C. Engebretsen, B. Moger, T Sykehuset Innlandet, divisjon Lillehammer, Kirurgisk avd. , gastro.kir seksjon

Introduksjon: Ved Lillehammer sykehus ble endoskopisk totalt ekstraperitoneal brokk-kirurgi (TEP) implementert juni 2010. Vi ønsker med denne gjennomgang å kvalitetssikre egne resultater.

Metode: Man har hentet ut lister fra DIPS-journalsystem hvor det ble søkt på koden JAB11, som er koden for laparoskopisk operasjon for lyskebrokk. Slik identifiserte man pasienter operert i perioden fra 01.06.2010 til 31.12.12. I perioden 01.01.13 til 04.07.14 er pasientene identifisert fra kvalitetessikringsdatabasen ved Lillehammer Sykehus. Man har gjennomgått journalnotater i tidsrommet etter operasjon og registrert de ulike data i Excel-dataark.

Resultater: Andel TEP vs. åpen operasjon hvert halvår i studieperioden:

Det er i perioden utført 288 TEP-prosedyrer på 287 pasienter. Av disse er 9 gjort på indikasjonen sportsbrokk. Gjennomsnittsalder er 56 år. Gjennomsnittlig oppfølgningstid er 2,04 år. Total residiv-rate er 6,1% (sportsbrokkene er ekskludert). 12 av totalt 17 residiv (70,5%) kom etter prosedyre utført første år i studieperioden. Median tid fra operasjon til residiv er 4,0 mnd. 52 pasienter fikk komplikasjoner. Disse ble gradert etter Clavien-Dindo-klassifikasjon. 49 er milde og 1 er alvorlig. Den alvorlige komplikasjonen var ikke-erkjent blæreperforasjon. Det er 17 ulike kirurger som har stått som hovedoperatør.

Konklusjon: Vi har raskt gått over til å bruke TEP som hovedmetode ved lyskebrokk-kirurgi. Vi finner at de totale resultater, med de begrensninger som ligger i en enkel journalgjennomgang, er sammenlignbare med resultater i andre studier, dog med høye residiv-rater i begynnelsen Vi anser metoden å være trygg, med få alvorlige komplikasjoner. Andelen residiv er lavere nå enn i begynnelsen og vi mener det skyldes bedre operasjonsteknikk med erfaringen hver enkelt operatør har fått. Vi trenger lengre oppfølgning av de operert siste år får å endelig kunne si noe om residivraten.


BEHANDLING AV AKUTT APPENDISITT VED ST. OLAVS HOSPITAL

Rekstad LC, Wasmuth HH, Seternes A, Grønbech JE, Bringeland EA Avdeling for gastroenterologisk kirurgi, St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim.

Introduksjon: I 2009 og 2011 ble resultatene for akutt appendisitt ved St Olavs Hospital presentert (høstmøteabstrakt 2009, 2011). Frekvensen av visuelt ikke betent appendiks var 12,9 % i 2009. Bruken av billeddiagnostikken var usystematisk og man antok at økt og systematisk bruk av diagnostikk kunne redusere andelen av unødige operasjoner. Det ble på samme tidspunkt innført nytt triage system, for prioritering av hastegrad til øyeblikkelig hjelpoperasjon. Disse omleggingene medførte lang ventetid på operasjon. I 2011 sank andelen av unødvendige operasjoner som ønsket, men perforasjonsraten steg til 35,6 % som var uakseptabel høy. Det ble da på ny laget klare retningslinjer for håndtering av pasienter med mistenkt akutt appendisitt. Alle pasienter med ”sikker” klinikk på appendisitt meldes nå direkte til operasjon. Klare retningslinjer for røntgen bestilling og prioritering av disse undersøkelsene ble laget. Alle pasienter som medes til appendektomi, meldes i kategori rød, det vil si operasjon så raskt som mulig og innen 6 timer. Hensikt: Etter disse endringene ønsket vi å evaluere behandlingen av akutt appendisitt ved St. Olavs Hospital.

Material/Metode: Vi har registrert retrospektivt alle over 16 år som er blitt operert med kodene JEA 00 Åpen appendektomi og JEA 01 Laparoskopisk appendektomi over 6 mnd i 2007 (n = 121), 2011 (n = 107) og 2013 (n = 140). I tillegg har vi gått gjennom JAH 01 Diagnostisk laparoskopi og inkludert pasienter hvor indikasjonen for operasjonen var mistanke om appendisitt. Perforert appendisitt er definert ut fra operatørens peroperative vurdering. Resultater: Det er ingen signifikant forskjell når det gjelder alder, kjønn, CRP og leukocytter ved innkomst mellom de tre gruppene.

Øvrige data: 2007 2011 2013 p-verdi Preoperativ rtg diagnostikk 44,6 % 88,8 % 85,7 % < 0.001 Blek appendiks peropr. 9,9 % 2,8 % 4,3 % 0.045 Blek appendiks fjernet 5,0 % 0,0 % 2,1 % 0.051 Perforert appendiks 14,7 % 35,6% 18,7 % < 0.001 Median tid inn SH til meldt opr 4 t 25 min 7 t 20 min 5 t 19 min 0.01 Median tid meldt til opr start 2 t 11 min 5 t 16 min 3 t 19 min < 0.001 Median tid inn SH til opr start 7 t 19 min 16 t 5 min 9 t 36 min < 0.001 Antibiotika gitt postoperativt 28,1 % 45,8 % 40,0 % 0.018 Median liggetid 2 dager 3 dager 2 dager 0.026 Postoperative komplikasjoner 9,1 % 6,5 % 9,3 % 0.706

Konklusjon: Ved klare retningslinjer og systematisk bruk av billeddiagnostikk ved spørsmål om akutt appendisitt er det mulig å redusere andelen av unødige operasjoner til et minimum (< 5 %). Det er mulig å gjennomføre denne utredningen med akseptabel tidsbruk og uten at andel av perforert appendisitt øker.

Abs

trak

t


KOMPLIKASJONER VED AKUTT APPENDICITT. EN PROSPEKTIV OG EN RETROSPEKTIV SAMMENLIGNING

Engebretsen B, Moger T Gastrokirurgisk avd, Sykehuset Innlandet Lillehammer, 2629 Lillehammer

Bakgrunn Appendektomi er den hyppigste operasjonen knyttet til gastrokirurgisk seksjon Lillehammer. Vi har siden januar 2013 registert prospektivt alle gastrokirurgiske og enkelte generellkirurgiske operasjoner i en egen kvalitetssikringsdatabase. Clavien-Dindo klassifiseringssystem for kirurgiske komplikasjoner refereres mer og mer i vitenskapelige artikler. Ved søk i PubMed pr. 31.08.14 er det ikke funnet bruk av dette klassifiseringssystemet ved akutt appendicitt. Vi bruker Clavien-Dindo registreringssystem for komplikasjoner ved alle operasjoner. Vi ønsker her å referere vår komplikasjonsfrekvens ved akutt appendicitt og også sammenligne en prospektiv 1 år og 7 mnd registrering fra januar 2013 med en retrospektiv registrering av alle akutt appendicitt operasjoner fra 2011 – 2012.

Metode Vi registerer alle operasjoner i egenutviklet database (Microsoft Access). Databasen er godkjent av personvernombudet. Bruker ”Clavien-Dindo Classification of Surgical Complications” til å klassifisere komplikasjonene i gradene 1 – 5. I den prospektive undersøkelsen fra 2013 – juli 2014 brukes den aktive databasen hvor vi registrerer komplikasjoner oppstått innen 30 dager. Registreringen gjøres ved telefonkontakt om pasientene ikke kommer til kontroll ved kir pol eller er fortsatt innlagt. I den retrospektive registreringen er alle appendektomier fra 2011 – 2012 lagt inn i den samme databasen og samme registreringer er gjort som ved den prospektive registreringen. Opplysningene er her hentet fra det elektroniske journalsystem – DIPS.

Resultater Prospektivt registrert 189 operasjoner fra 01.01.13 til 31.07.14. Retrospektivt registrert 216 operasjoner fra 2011 og 2012. Total komplikasjonsrate i den prospektive gruppen var 17,5 % og i den retrospektive gruppen var 11,6 %. Forskjellen skyldes i hovedsak at den prospektive undersøkelsen fanger opp flere grad 1 og 2 komplikasjoner. 15,4% vs 8,7%. Grad 3 og 4 komplikasjoner var 2,6% vs 2,7%. Andelen laparoskopiske operasjoner var henholdsvis 93% og 95% i den prospektive vs retrospektive registreringen. Av de totalt 406 registrerte appendektomiene var følgende komplikasjoner hyppigst: Infeksjoner 5,9% (n=24), Reoperasjoner i narkose 1,5% (n=6), Urinretensjon 1,5% (n=6). Det var totalt 2,5% (n=10) reinnleggelser innen 30 dager relatert til operasjonen i de to gruppene (n=406).

Diskusjon Ved bruk av Clavien-Dindo registreringssystem får vi en mer objektiv registering av kompliksjoner som kan brukes til sammenligning med framtidige operasjoner ved egen avdeling og også andre avdelinger og vitenskapelige artikler. Den prospektive registeringen gir enda bedre og tidligere tilbakemelding på komplikasjoner som oppstår i forbindelse med operasjon. Dette gir økt lærdom til alle legene ved avdelingen og et grunnlag man kan jobbe med i håp om å få komplikasjonsfrekvensen ytterligere ned.


PERFORERT AKUTT APPENDICITT VED SØRLANDET SYKEHUS KRISTIANSAND

Nygaard A, Hauss H.J., Mjåland O. Kirurgisk avdeling, Sørlandet sykehus Kristiansand. Pb 415, 4604 Kristiansand

Bakgrunn: Ved kirurgisk høstmøte i 2013 presenterte UNN Tromsø sine tall for perforerte appendicitter 2011-2013. Det fremkom at antallet perforerte appendicitter var konstant, selv når man valgte å utsette operasjon til neste dag hos dem med klinisk ikke perforert appendicitt. I en oppfølgingsartikkel i Kirurgen, nr. 2, 2014, konkluderer overlege Lassen med at insidensen av perforert appendicitt i en befolkning er konstant, og at denne sannsynligvis i liten grad lar seg påvirke av håndteringen av disse pasientene. Vi har undersøkt forekomsten av perforert akutt appendicitt ved Sørlandet sykehus Kristiansand.

Metode: Alle pasienter som i perioden 2011 til 2013 ble appendektomert (NCMP JEA00 og JEA01), ble identifisert gjennom sykehusets elektroniske datasystem. Ved gjennomgang av operasjonsbeskrivelser og histologisvar identifiserte man pasienter med perforert appendicitt. Pasienter som ble appendektomert på bakgrunn av en annen diagnose enn akutt appendicitt ble ekskludert.

Resultater: 2011 2012 2013 Appendektomier 154 158 197

- Laparoskopisk 136 134 181 - Åpne 18 24 16

Perforerte 32 23 29 % perforerte 20,7% 14,6% 14,7% % perforerte/ befolkningsgrunnlag

18/100.000 13/100.000 16/100.000

Konklusjon: Vi ser at antallet perforerte appendicitter er forholdsvis konstant gjennom undersøkelsesperioden. Til tross for at det totale antallet opererte appendicitter var betydelige høyere i 2013 enn de foregående årene, så man ikke et nevneverdig endret antall perforerte appendicitter.


KOMPLIKASJONER VED AKUTT APPENDICITT. EN PROSPEKTIV OG EN RETROSPEKTIV SAMMENLIGNING

Engebretsen B, Moger T Gastrokirurgisk avd, Sykehuset Innlandet Lillehammer, 2629 Lillehammer

Bakgrunn Appendektomi er den hyppigste operasjonen knyttet til gastrokirurgisk seksjon Lillehammer. Vi har siden januar 2013 registert prospektivt alle gastrokirurgiske og enkelte generellkirurgiske operasjoner i en egen kvalitetssikringsdatabase. Clavien-Dindo klassifiseringssystem for kirurgiske komplikasjoner refereres mer og mer i vitenskapelige artikler. Ved søk i PubMed pr. 31.08.14 er det ikke funnet bruk av dette klassifiseringssystemet ved akutt appendicitt. Vi bruker Clavien-Dindo registreringssystem for komplikasjoner ved alle operasjoner. Vi ønsker her å referere vår komplikasjonsfrekvens ved akutt appendicitt og også sammenligne en prospektiv 1 år og 7 mnd registrering fra januar 2013 med en retrospektiv registrering av alle akutt appendicitt operasjoner fra 2011 – 2012.

Metode Vi registerer alle operasjoner i egenutviklet database (Microsoft Access). Databasen er godkjent av personvernombudet. Bruker ”Clavien-Dindo Classification of Surgical Complications” til å klassifisere komplikasjonene i gradene 1 – 5. I den prospektive undersøkelsen fra 2013 – juli 2014 brukes den aktive databasen hvor vi registrerer komplikasjoner oppstått innen 30 dager. Registreringen gjøres ved telefonkontakt om pasientene ikke kommer til kontroll ved kir pol eller er fortsatt innlagt. I den retrospektive registreringen er alle appendektomier fra 2011 – 2012 lagt inn i den samme databasen og samme registreringer er gjort som ved den prospektive registreringen. Opplysningene er her hentet fra det elektroniske journalsystem – DIPS.

Resultater Prospektivt registrert 189 operasjoner fra 01.01.13 til 31.07.14. Retrospektivt registrert 216 operasjoner fra 2011 og 2012. Total komplikasjonsrate i den prospektive gruppen var 17,5 % og i den retrospektive gruppen var 11,6 %. Forskjellen skyldes i hovedsak at den prospektive undersøkelsen fanger opp flere grad 1 og 2 komplikasjoner. 15,4% vs 8,7%. Grad 3 og 4 komplikasjoner var 2,6% vs 2,7%. Andelen laparoskopiske operasjoner var henholdsvis 93% og 95% i den prospektive vs retrospektive registreringen. Av de totalt 406 registrerte appendektomiene var følgende komplikasjoner hyppigst: Infeksjoner 5,9% (n=24), Reoperasjoner i narkose 1,5% (n=6), Urinretensjon 1,5% (n=6). Det var totalt 2,5% (n=10) reinnleggelser innen 30 dager relatert til operasjonen i de to gruppene (n=406).

Diskusjon Ved bruk av Clavien-Dindo registreringssystem får vi en mer objektiv registering av kompliksjoner som kan brukes til sammenligning med framtidige operasjoner ved egen avdeling og også andre avdelinger og vitenskapelige artikler. Den prospektive registeringen gir enda bedre og tidligere tilbakemelding på komplikasjoner som oppstår i forbindelse med operasjon. Dette gir økt lærdom til alle legene ved avdelingen og et grunnlag man kan jobbe med i håp om å få komplikasjonsfrekvensen ytterligere ned.


PERFORERT AKUTT APPENDICITT VED SØRLANDET SYKEHUS KRISTIANSAND

Nygaard A, Hauss H.J., Mjåland O. Kirurgisk avdeling, Sørlandet sykehus Kristiansand. Pb 415, 4604 Kristiansand

Bakgrunn: Ved kirurgisk høstmøte i 2013 presenterte UNN Tromsø sine tall for perforerte appendicitter 2011-2013. Det fremkom at antallet perforerte appendicitter var konstant, selv når man valgte å utsette operasjon til neste dag hos dem med klinisk ikke perforert appendicitt. I en oppfølgingsartikkel i Kirurgen, nr. 2, 2014, konkluderer overlege Lassen med at insidensen av perforert appendicitt i en befolkning er konstant, og at denne sannsynligvis i liten grad lar seg påvirke av håndteringen av disse pasientene. Vi har undersøkt forekomsten av perforert akutt appendicitt ved Sørlandet sykehus Kristiansand.

Metode: Alle pasienter som i perioden 2011 til 2013 ble appendektomert (NCMP JEA00 og JEA01), ble identifisert gjennom sykehusets elektroniske datasystem. Ved gjennomgang av operasjonsbeskrivelser og histologisvar identifiserte man pasienter med perforert appendicitt. Pasienter som ble appendektomert på bakgrunn av en annen diagnose enn akutt appendicitt ble ekskludert.

Resultater: 2011 2012 2013 Appendektomier 154 158 197

- Laparoskopisk 136 134 181 - Åpne 18 24 16

Perforerte 32 23 29 % perforerte 20,7% 14,6% 14,7% % perforerte/ befolkningsgrunnlag

18/100.000 13/100.000 16/100.000

Konklusjon: Vi ser at antallet perforerte appendicitter er forholdsvis konstant gjennom undersøkelsesperioden. Til tross for at det totale antallet opererte appendicitter var betydelige høyere i 2013 enn de foregående årene, så man ikke et nevneverdig endret antall perforerte appendicitter.

Abs

trak

t


TRAUMATISKE MILTSKADER JULI 2006-JULI 2014 VED SØRLANDET SYKEHUS KRISTIANSAND

Johnsen E, Bergøy Ø, Mjåland O. Kirurgisk avdeling, Sørlandet sykehus Kristiansand. Pb 415, 4604 Kristiansand

Bakgrunn: Miltskader blir i tiltakende grad behandlet konservativt og endovaskulært. Vi ønsket å se på om vår egen praksis var i samsvar med dette.

Metode: Ved Sørlandet sykehus Kristiansand innkom 71 pasienter med traumatisk miltskade fra juli 2006 til juli 2014. Vi registrerte skademåte, behandling (operasjon, konservativ eller coiling), tid fra skade til ankomst, diagnostikk, liggetid, komplikasjoner, tilleggsskader og hvilke råd som ble gitt ved utskrivelse.

Resultater: 20 (28%) av pasientene ble operativt behandlet; 18 (25%) splenektomert og 2 pasienter tachosilbehandlet. Videre ble 5 (7%) pasienter coilet, hvorav en av disse var mislykkende, men ble likevel konservativt behandlet. 4 pasienter gikk direkte til laparotomi, én fikk ultralyd i forkant, mens de resterende fikk utført CT i forkant. 20 av pasientene lå 0-3 døgn på sykehus, 23 pasienter lå 4-6 døgn, 16 pasienter lå 7-9 døgn, mens 13 pasienter lå mer enn 10 døgn på sykehus. Median liggetid for de splenektomerte var 8.5 døgn (0-50). Blant de splenektomerte døde én pasient postoperativt, og én døde peroperativt; begge hadde store tilleggsskader. Én pasient fikk infeksjon i operasjonssåret, og én pasient fikk ventralhernie. 8 av pasientene med miltskader ble overført OUS, alle gunnet tilleggsskader. Én pasient ble splenektomert der. Første endovaskulære behandling ble utført i 2010. I 2014 ble dette utført på 3 pasienter. Én av disse var AAST grad 2-blødning, resten hadde AAST grad 3-blødning, alle med ekstravasering av kontrast på CT. Råd og oppfølging etter utskrivelse på de konservativt behandlede miltskadene spriker. Ultralydkontroll ble utført på 7 pasienter. Kun 2 av pasientene hadde isolerte miltskader. 22 av pasientene ble skadet i trafikkulykke og 19 under sport-/fritidsaktivitet. Det var 14 fallulykker, 2 stump vold, 3 knivstikk hvorav ett selvpåført, 2 iatrogene og 6 hadde andre skademåter.

Konklusjon: De fleste miltskader ved Sørlandet sykehus Kristiansand blir behandlet konservativt. Det ble overført ca én pasient med miltskade årlig til OUS. Disse ble overført grunnet tilleggsskader. Isolerte miltskader er sjelden. Endovaskulær behandling er et etablert tilbud til pasienter med traumatisk miltskade ved SSK. Enhetlige råd angående fysisk aktivitet etter utskrivelse bør tilstrebes.


HELSERELATERT LIVSKVALITET HOS SYKELIG OVERVEKTIGE PASIENTER FEM ÅR ETTER GASTRISK BYPASS OG LIVSSTILSBEHANDLING.

Lund RS1*, Karlsen TI1,2*, Sandbu R1, Hjelmesæth J1,3

1. Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Sykehuset i Vestfold HF, postboks 2168, 3103 Tønsberg 2. Universitetet i Agder, Fakultet for helse og idrettsvitenskap, Institutt for helse og sykepleievitenskap, 4879 Grimstad 3. Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin, Medisinsk klinikk, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo, Postboks 1171 Blindern, 0318 Oslo

Bakgrunn Langtidseffekten av fedmekirurgi på helserelatert livskvalitet (HRLK) sammenliknet med annen aktiv behandling er begrenset. Hensikten med denne 5-årige prospektive kohortstudien var å sammenlikne langtidseffekten av gastrisk bypass og institusjonsbasert livsstilsintervensjon på både generell og fedmespesifikk HRLK.

Materiale og metode Totalt 139 behandlingssøkende sykelig overvektige pasienter gjennomgikk enten gastrisk bypass (n = 76) på et regionalt kompetansesenter eller en ettårig tverrfaglig livsstilsbehandling på et rehabiliteringssenter (n = 63). Etter fem år ble 54 (71 %) av kirurgipasientene og 37 (59 %) av livsstilspasientene fulgt opp med kartlegging av fem dimensjoner av HRLK (fysisk, psykisk, emosjonell, symptomantall og -plager). Kovariansanalyser ble brukt for å justere for forskjeller ved oppstart. Cohen´s d ble brukt for estimering av effektstørrelse (ES), der ES ≥ 0,80 indikerer stor forskjell, 0,50-0,79 moderat og 0,20-0,49 liten forskjell.

Resultater Sammenliknet med livsstilsgruppen hadde kirurgigruppen en signifikant større bedring av emosjonell HRLK (ES=1,04) og fysisk HRLK (ES=0,50), samt en større reduksjon i symptomplager (ES=0,43) og antall symptomer (ES=0,50). Det var ingen signifikant forskjell mellom gruppene på endring av psykisk HRLK (ES=0,18).

Fortolkning Pasienter som ble behandlet med gastrisk bypass, opprettholdt i stor grad de bedringer av fysiske, emosjonelle og symptommessige dimensjoner av HRLK som ble rapportert 1 år etter inngrepet. Pasienter som gjennomgikk tverrfaglig livsstilsbehandling, hadde først og fremst langtidsbedring av de emosjonelle dimensjonene av HRLK. Vekttap er generelt assosiert med bedring av flere dimensjoner av HRLK. Fedmekirurgi fører til betydelig vektnedgang. Vekttapet innebærer at pasientene opplever færre plager, kan bevege seg mer fritt og ubesværet, kjøpe klær i vanlige butikker, slippe å bli beglodd osv. Vekttapet i livsstilsgruppen var trolig for lavt til å gi slike endringer, men behandlingsaspekter som for eksempel fysisk aktivitet, fokus på selvaksept og egenmestring, kan ha bidratt til økt emosjonell HRLK hos også disse pasientene.


TRAUMATISKE MILTSKADER JULI 2006-JULI 2014 VED SØRLANDET SYKEHUS KRISTIANSAND

Johnsen E, Bergøy Ø, Mjåland O. Kirurgisk avdeling, Sørlandet sykehus Kristiansand. Pb 415, 4604 Kristiansand

Bakgrunn: Miltskader blir i tiltakende grad behandlet konservativt og endovaskulært. Vi ønsket å se på om vår egen praksis var i samsvar med dette.

Metode: Ved Sørlandet sykehus Kristiansand innkom 71 pasienter med traumatisk miltskade fra juli 2006 til juli 2014. Vi registrerte skademåte, behandling (operasjon, konservativ eller coiling), tid fra skade til ankomst, diagnostikk, liggetid, komplikasjoner, tilleggsskader og hvilke råd som ble gitt ved utskrivelse.

Resultater: 20 (28%) av pasientene ble operativt behandlet; 18 (25%) splenektomert og 2 pasienter tachosilbehandlet. Videre ble 5 (7%) pasienter coilet, hvorav en av disse var mislykkende, men ble likevel konservativt behandlet. 4 pasienter gikk direkte til laparotomi, én fikk ultralyd i forkant, mens de resterende fikk utført CT i forkant. 20 av pasientene lå 0-3 døgn på sykehus, 23 pasienter lå 4-6 døgn, 16 pasienter lå 7-9 døgn, mens 13 pasienter lå mer enn 10 døgn på sykehus. Median liggetid for de splenektomerte var 8.5 døgn (0-50). Blant de splenektomerte døde én pasient postoperativt, og én døde peroperativt; begge hadde store tilleggsskader. Én pasient fikk infeksjon i operasjonssåret, og én pasient fikk ventralhernie. 8 av pasientene med miltskader ble overført OUS, alle gunnet tilleggsskader. Én pasient ble splenektomert der. Første endovaskulære behandling ble utført i 2010. I 2014 ble dette utført på 3 pasienter. Én av disse var AAST grad 2-blødning, resten hadde AAST grad 3-blødning, alle med ekstravasering av kontrast på CT. Råd og oppfølging etter utskrivelse på de konservativt behandlede miltskadene spriker. Ultralydkontroll ble utført på 7 pasienter. Kun 2 av pasientene hadde isolerte miltskader. 22 av pasientene ble skadet i trafikkulykke og 19 under sport-/fritidsaktivitet. Det var 14 fallulykker, 2 stump vold, 3 knivstikk hvorav ett selvpåført, 2 iatrogene og 6 hadde andre skademåter.

Konklusjon: De fleste miltskader ved Sørlandet sykehus Kristiansand blir behandlet konservativt. Det ble overført ca én pasient med miltskade årlig til OUS. Disse ble overført grunnet tilleggsskader. Isolerte miltskader er sjelden. Endovaskulær behandling er et etablert tilbud til pasienter med traumatisk miltskade ved SSK. Enhetlige råd angående fysisk aktivitet etter utskrivelse bør tilstrebes.


HELSERELATERT LIVSKVALITET HOS SYKELIG OVERVEKTIGE PASIENTER FEM ÅR ETTER GASTRISK BYPASS OG LIVSSTILSBEHANDLING.

Lund RS1*, Karlsen TI1,2*, Sandbu R1, Hjelmesæth J1,3

1. Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Sykehuset i Vestfold HF, postboks 2168, 3103 Tønsberg 2. Universitetet i Agder, Fakultet for helse og idrettsvitenskap, Institutt for helse og sykepleievitenskap, 4879 Grimstad 3. Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin, Medisinsk klinikk, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo, Postboks 1171 Blindern, 0318 Oslo

Bakgrunn Langtidseffekten av fedmekirurgi på helserelatert livskvalitet (HRLK) sammenliknet med annen aktiv behandling er begrenset. Hensikten med denne 5-årige prospektive kohortstudien var å sammenlikne langtidseffekten av gastrisk bypass og institusjonsbasert livsstilsintervensjon på både generell og fedmespesifikk HRLK.

Materiale og metode Totalt 139 behandlingssøkende sykelig overvektige pasienter gjennomgikk enten gastrisk bypass (n = 76) på et regionalt kompetansesenter eller en ettårig tverrfaglig livsstilsbehandling på et rehabiliteringssenter (n = 63). Etter fem år ble 54 (71 %) av kirurgipasientene og 37 (59 %) av livsstilspasientene fulgt opp med kartlegging av fem dimensjoner av HRLK (fysisk, psykisk, emosjonell, symptomantall og -plager). Kovariansanalyser ble brukt for å justere for forskjeller ved oppstart. Cohen´s d ble brukt for estimering av effektstørrelse (ES), der ES ≥ 0,80 indikerer stor forskjell, 0,50-0,79 moderat og 0,20-0,49 liten forskjell.

Resultater Sammenliknet med livsstilsgruppen hadde kirurgigruppen en signifikant større bedring av emosjonell HRLK (ES=1,04) og fysisk HRLK (ES=0,50), samt en større reduksjon i symptomplager (ES=0,43) og antall symptomer (ES=0,50). Det var ingen signifikant forskjell mellom gruppene på endring av psykisk HRLK (ES=0,18).

Fortolkning Pasienter som ble behandlet med gastrisk bypass, opprettholdt i stor grad de bedringer av fysiske, emosjonelle og symptommessige dimensjoner av HRLK som ble rapportert 1 år etter inngrepet. Pasienter som gjennomgikk tverrfaglig livsstilsbehandling, hadde først og fremst langtidsbedring av de emosjonelle dimensjonene av HRLK. Vekttap er generelt assosiert med bedring av flere dimensjoner av HRLK. Fedmekirurgi fører til betydelig vektnedgang. Vekttapet innebærer at pasientene opplever færre plager, kan bevege seg mer fritt og ubesværet, kjøpe klær i vanlige butikker, slippe å bli beglodd osv. Vekttapet i livsstilsgruppen var trolig for lavt til å gi slike endringer, men behandlingsaspekter som for eksempel fysisk aktivitet, fokus på selvaksept og egenmestring, kan ha bidratt til økt emosjonell HRLK hos også disse pasientene.

Abs

trak

t


HELSERELATERT LIVSKVALITET FØR OG TI ÅR ETTER OPERASJON FOR SYKELIG OVERVEKT.

Anny Aasprang 1, John Roger Andersen 1,2, Villy Våge 2,3, Ronette L. Kolotkin 1,2,4,5,6, Gerd Karin Natvig 71 Høgskulen I Sogn og Fjordane, avdeling for Helsefag, Førde 2 Kirurgisk avdeling, Førde Sentralsjukehus, Førde

3 Kirurgisk avdeling, Voss Sjukehus, Voss 4 Morbid Obesity Centre, Sykehuset i Vestfold HF, Tønsberg 5 Quality of Life Consulting, Durham, NC, US 6 Duke University School of Medicine, Durham, NC, US7 Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen, Bergen

Bakgrunn: Etter det vi vet er det bare en studie som har publisert prospektive langtidsdata (minst 10-års oppfølging) om helserelatert livskvalitet (HRLK) etter bariatrisk kirurgi (Karlsson et. Al 2007). De samlede resultater var positive, men også blandet for noen av pasientene. Målet med denne studien er å undersøke hvordan sykelig overvektige pasienter vurderer den helserelaterte livskvaliteten sin før og 10 år etter duodenal omkobling.

Metode: Vi inkluderte 50 pasienter som gjennomgikk duodenal omkopling i en prospektiv kohortstudie. HRLK er målt med et selvrapportert skjema, Short Form-36 (SF-36). Vi summerte disse i en fysisk samleskår (PCS) og mental samleskår (MCS). En endring på ≥ 5 poeng i PCS og MCS regnes som en klinisk viktig endring. HRLK ble målt før operasjon og etter 1, 2, 5 og 10 år. Mixed effekt modeller ble brukt for å vurdere endringer over tid.

Resultat: 34 pasienter (68%) fylte ut SF-36 etter 10 år. Kroppsmasseindeks (KMI) ble redusert med 17.7 enheter; 95% CI; 16.0, 19.3; P < 0.001, PCS ble forbedret med 11.6 poeng; 95%CI, 8.0, 15.2; P <0.001, and MCS forbedret seg med 8.2 poeng; 95%CI, 3.9, 12.5; P < 0.001. HRLK viser en kurvelineær endring over tid, med best HRLK ved 2 års oppfølging, sammenlignet med den generelle befolkningen. MCS ble redusert fra 2 til 5 år, men stabiliserte seg etter 5 år. PCS skår viste samme mønster, men den fortsatte å falle noe fra 5 til 10 års oppfølging.

Konklusjon: Pasientene hadde svært nedsatt HRLK før operasjon. HRLK ble betraktelig forbedret etter duodenal omkobling, og i gjennomsnitt opprettholdt omtrent 60% forbedringen etter 10 år. Forbedringen i HRLK etter 10 år var stor og klinisk viktig, men fremtidig forskning bør undersøke om den langsiktige effekten av fedmekirurgi kan bli ytterligere forbedret ved å implementere nye strategier for postoperativ oppfølging av pasientene.


VITAMINSTATUS OG KALSIUMMETABOLISME 5 ÅR ETTER GASTRISK BYPASS OG DUODENAL OMKOBLING HOS PASIENTER MED KMI 50 TIL 60 KG/M2: EN RANDOMISERT STUDIE Risstad H1,2, Aasheim ET1, Søvik TT3, Engström M4, Fagerland MW5, Fagevik Olsén M4, Kristinsson JA1, le Roux CW4, 6, Bøhmer T7, Hewitt S1, Birkeland KI1, Olbers T4, Mala T1, 3.

1Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin, Oslo universitetssykehus. 2Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo. 3Avdeling for gastro- og barnekirurgi, Oslo universitetssykehus. 4Avdelning för gastroforskning og utbildning, Sahlgrenska Akademin, Göteborgs universitet, Sverige. 5Enhet for biostatistikk og epidemiologi, Oslo universitetssykehus. 6Diabetes Complications Research Centre, Conway Institute, University College Dublin, Ireland. 7Ernæringslaboratoriet, Oslo universitetssykehus.

Bakgrunn Ingen kontrollerte studier har sammenlignet de langsiktige endringene i vitaminstatus etter gastrisk bypass og duodenal omkobling. Vi har undersøkt vitaminkonsentrasjoner og kalsiummetabolisme før og opp til 5 år etter disse to prosedyrene.

Metode Seksti pasienter med kroppsmasseindeks 50 til 60 kg/m2 og alder 20 til 50 år ble randomisert til operasjon med gastrisk bypass (n = 31) eller duodenal omkobling (n = 29). Pasientene ble fulgt opp med klinisk undersøkelse og fastende blodprøver etter 6 uker, 6 måneder, 1, 2 og 5 år. Femtifem (92 %) pasienter møtte til kontroll ved 5 år. Et standard regime med vitamin- og mineraltilskudd ble anbefalt etter operasjonen, og tilskudd ble videre justert ved behov i henhold til en definert protokoll. Vi brukte linear mixed models for å sammenligne endringer mellom gruppene. P-verdiene angir forskjell i endring mellom gruppene fra før operasjonen til 5 år etter inngrepet.

Resultater Serumkonsentrasjonen av 25-hydroxyvitamin D sank fra 51,0 (95% KI 44,0 – 58,1) nmol/L før operasjonen til 27,7 (19,1 – 36,2) nmol/L 5 år etter duodenal omkobling og fra 49,5 (42,8 – 56,3) nmol/L til 45,7 (37,7 – 53,8) nmol/L 5 år etter gastrisk bypass; forskjellen i endring mellom gruppene var 19,6 (7,9 – 31,2) nmol/L, P < 0,001. Ionisert kalsium var signifikant redusert etter begge prosedyrene, men mest etter duodenal omkobling (P = 0,019). Paratyreoideahormon økte fra 6,2 (5,1 – 7,3) pmol/L til 15,8 (12,5 – 19,0) pmol/L etter duodenal omkobling og fra 5,8 (4,8 – 6,8) pmol/L til 8,1 (4,9 – 11,3) pmol/L etter gastrisk bypass, forskjellen i endring mellom gruppene var 7,2 (2,6 – 11,9) pmol/L, P = 0,002. Vitamin A sank fra 1,6 (1,5 – 1,8) µmol/L til 1,1 (1,0 – 1,3) µmol/L etter duodenal omkobling og var uendret etter gastrisk bypass (P < 0,001). Serumkonsentrasjonene av vitamin B-6, B-12, C, E og folinsyre var stabile eller økte etter begge prosedyrene, uten signifikante forskjeller mellom gruppene.

Konklusjon I denne studien førte duodenal omkobling til større reduksjon i konsentrasjonene av vitamin A og D og større endringer i kalsiummetabolismen enn gastrisk bypass 5 år etter inngrepet.


HELSERELATERT LIVSKVALITET FØR OG TI ÅR ETTER OPERASJON FOR SYKELIG OVERVEKT.

Anny Aasprang 1, John Roger Andersen 1,2, Villy Våge 2,3, Ronette L. Kolotkin 1,2,4,5,6, Gerd Karin Natvig 71 Høgskulen I Sogn og Fjordane, avdeling for Helsefag, Førde 2 Kirurgisk avdeling, Førde Sentralsjukehus, Førde

3 Kirurgisk avdeling, Voss Sjukehus, Voss 4 Morbid Obesity Centre, Sykehuset i Vestfold HF, Tønsberg 5 Quality of Life Consulting, Durham, NC, US 6 Duke University School of Medicine, Durham, NC, US7 Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen, Bergen

Bakgrunn: Etter det vi vet er det bare en studie som har publisert prospektive langtidsdata (minst 10-års oppfølging) om helserelatert livskvalitet (HRLK) etter bariatrisk kirurgi (Karlsson et. Al 2007). De samlede resultater var positive, men også blandet for noen av pasientene. Målet med denne studien er å undersøke hvordan sykelig overvektige pasienter vurderer den helserelaterte livskvaliteten sin før og 10 år etter duodenal omkobling.

Metode: Vi inkluderte 50 pasienter som gjennomgikk duodenal omkopling i en prospektiv kohortstudie. HRLK er målt med et selvrapportert skjema, Short Form-36 (SF-36). Vi summerte disse i en fysisk samleskår (PCS) og mental samleskår (MCS). En endring på ≥ 5 poeng i PCS og MCS regnes som en klinisk viktig endring. HRLK ble målt før operasjon og etter 1, 2, 5 og 10 år. Mixed effekt modeller ble brukt for å vurdere endringer over tid.

Resultat: 34 pasienter (68%) fylte ut SF-36 etter 10 år. Kroppsmasseindeks (KMI) ble redusert med 17.7 enheter; 95% CI; 16.0, 19.3; P < 0.001, PCS ble forbedret med 11.6 poeng; 95%CI, 8.0, 15.2; P <0.001, and MCS forbedret seg med 8.2 poeng; 95%CI, 3.9, 12.5; P < 0.001. HRLK viser en kurvelineær endring over tid, med best HRLK ved 2 års oppfølging, sammenlignet med den generelle befolkningen. MCS ble redusert fra 2 til 5 år, men stabiliserte seg etter 5 år. PCS skår viste samme mønster, men den fortsatte å falle noe fra 5 til 10 års oppfølging.

Konklusjon: Pasientene hadde svært nedsatt HRLK før operasjon. HRLK ble betraktelig forbedret etter duodenal omkobling, og i gjennomsnitt opprettholdt omtrent 60% forbedringen etter 10 år. Forbedringen i HRLK etter 10 år var stor og klinisk viktig, men fremtidig forskning bør undersøke om den langsiktige effekten av fedmekirurgi kan bli ytterligere forbedret ved å implementere nye strategier for postoperativ oppfølging av pasientene.


VITAMINSTATUS OG KALSIUMMETABOLISME 5 ÅR ETTER GASTRISK BYPASS OG DUODENAL OMKOBLING HOS PASIENTER MED KMI 50 TIL 60 KG/M2: EN RANDOMISERT STUDIE Risstad H1,2, Aasheim ET1, Søvik TT3, Engström M4, Fagerland MW5, Fagevik Olsén M4, Kristinsson JA1, le Roux CW4, 6, Bøhmer T7, Hewitt S1, Birkeland KI1, Olbers T4, Mala T1, 3.

1Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin, Oslo universitetssykehus. 2Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo. 3Avdeling for gastro- og barnekirurgi, Oslo universitetssykehus. 4Avdelning för gastroforskning og utbildning, Sahlgrenska Akademin, Göteborgs universitet, Sverige. 5Enhet for biostatistikk og epidemiologi, Oslo universitetssykehus. 6Diabetes Complications Research Centre, Conway Institute, University College Dublin, Ireland. 7Ernæringslaboratoriet, Oslo universitetssykehus.

Bakgrunn Ingen kontrollerte studier har sammenlignet de langsiktige endringene i vitaminstatus etter gastrisk bypass og duodenal omkobling. Vi har undersøkt vitaminkonsentrasjoner og kalsiummetabolisme før og opp til 5 år etter disse to prosedyrene.

Metode Seksti pasienter med kroppsmasseindeks 50 til 60 kg/m2 og alder 20 til 50 år ble randomisert til operasjon med gastrisk bypass (n = 31) eller duodenal omkobling (n = 29). Pasientene ble fulgt opp med klinisk undersøkelse og fastende blodprøver etter 6 uker, 6 måneder, 1, 2 og 5 år. Femtifem (92 %) pasienter møtte til kontroll ved 5 år. Et standard regime med vitamin- og mineraltilskudd ble anbefalt etter operasjonen, og tilskudd ble videre justert ved behov i henhold til en definert protokoll. Vi brukte linear mixed models for å sammenligne endringer mellom gruppene. P-verdiene angir forskjell i endring mellom gruppene fra før operasjonen til 5 år etter inngrepet.

Resultater Serumkonsentrasjonen av 25-hydroxyvitamin D sank fra 51,0 (95% KI 44,0 – 58,1) nmol/L før operasjonen til 27,7 (19,1 – 36,2) nmol/L 5 år etter duodenal omkobling og fra 49,5 (42,8 – 56,3) nmol/L til 45,7 (37,7 – 53,8) nmol/L 5 år etter gastrisk bypass; forskjellen i endring mellom gruppene var 19,6 (7,9 – 31,2) nmol/L, P < 0,001. Ionisert kalsium var signifikant redusert etter begge prosedyrene, men mest etter duodenal omkobling (P = 0,019). Paratyreoideahormon økte fra 6,2 (5,1 – 7,3) pmol/L til 15,8 (12,5 – 19,0) pmol/L etter duodenal omkobling og fra 5,8 (4,8 – 6,8) pmol/L til 8,1 (4,9 – 11,3) pmol/L etter gastrisk bypass, forskjellen i endring mellom gruppene var 7,2 (2,6 – 11,9) pmol/L, P = 0,002. Vitamin A sank fra 1,6 (1,5 – 1,8) µmol/L til 1,1 (1,0 – 1,3) µmol/L etter duodenal omkobling og var uendret etter gastrisk bypass (P < 0,001). Serumkonsentrasjonene av vitamin B-6, B-12, C, E og folinsyre var stabile eller økte etter begge prosedyrene, uten signifikante forskjeller mellom gruppene.

Konklusjon I denne studien førte duodenal omkobling til større reduksjon i konsentrasjonene av vitamin A og D og større endringer i kalsiummetabolismen enn gastrisk bypass 5 år etter inngrepet. A

bstr

akt


CASTLEMANS SYKDOM – EN INDREMEDISINSK LIDELSE MED EN ENKEL KIRURGISK BEHANDLING

Beiske CJ, Hoel H,Beiske K, Pomianowska E, Yaqub S, Edwin B, Røsok BI. Seksjon for lever- og pankreaskirurgi, Avdeling for gastro- og barnekirurgi, Oslo universitetssykehus Bakgrunn: Castlemans sykdom er en sjelden lymfoproliferativ lidelse, også kalt angiofolliculær lymfeknutehyperplasi. Det er to hovedtyper av Castlemans sykdom: 1. unisentrisk sykdom hvor kun en lymfeknute er affisert, og 2. multisentrisk sykdom hvor flere lymfeknuter og lymfatisk vev er angrepet. Sykdommen er ofte assosiert med humant herpesvirus 8 og epstein barr virus infeksjon og forbundet med en høyere risiko for utvikling av lymfom. Det er som regel vanskelig å diagnostisere Castlemans sykdom. Videre, er det ikke etablert et standard behandlingsregime. Behandling av unisentrisk sykdom er oftest kirurgi. Ved multisentrisk sykdom: steroider, kjemoterapi, immunomodulatorer og antiviral behandling er utprøvd. Som immunmodulerende terapi vil man i dag som regel velge terapi rettet mot cytokinet IL-6 Vi presenterer to kasuistikker med unisentrisk Castleman sykdom som ble vellykket behandlet med laparoskopisk reseksjon.


DIAFRAGMAHERNIE MED ILEUS – EN KASUISTIKK

Kjellevold K1, Hopland OA1, Gaarder C1-2,Næss PA2, Trondsen E1

1Avdeling for gastro- og barnekirurgi, 2Avdeling for traumatologi OUS Ullevål

Bakgrunn: Lukking av store defekter i diafragma kan være utfordrende, spesielt hvis brokkporten grenser til costa. Primær buklukking etter reponering av abdominalorganer som har stått lenge i thorax kan resultere i abdominalt kompartment syndrom, og man bør ha en strategi for å oppnå forsinket primær lukking av bukvegg.

Metode: Vi presenterer en kasuistikk der disse problemene og forslag til løsninger blir presentert. Pasienten har samtykket til presentasjon.

Kasus: 52 år gammel tidligere frisk mann innlagt etter 2 døgn med akutte magesmerter. Han fortalte at han hadde vært innlagt sykehus et par ganger i tenårene for magesmerter, og at han i 20-årene fikk påvist et diafragmahernie som hadde vært asymptomatisk inntil det aktuelle. CT thorax og abdomen viste herniering av ventrikkel og tynntarm som fylte nesten hele venstre hemithorax. Han hadde ventrikkelretensjon og ble symptomfri etter nedleggelse av ventrikkelsonde som ble seponert etter 2 døgn. Han ble utskrevet med avtale om kontroll og ble diskutert internt på avdelingen og med thoraxkirurgene. Man konkluderte med at så lenge pasienten hadde levd fint med dette i mange år, kunne man se det an. Noe av tilbakeholdenheten skyldtes at bildediagnostikk ga mistanke om manglende diafragma baktil, og man var usikker på hvordan defekten skulle lukkes. I tillegg var han selv lite innstilt på kirurgisk behandling. Etter to år ble han innlagt med liknende symptomer. CT viste herniering av ventrikkel, tynn- og tykktarm opp i venstre hemithorax med ventrikkelretensjon og tynntarmsileus. Det var nærmest fullstendig atelektase av venstre lunge og deviasjon av mediastinum mot høyre. Avlasting med ventrikkelsonde ga forbigående symptomatisk effekt. Etter 4 døgn ble han laparatomert via midtlinjesnitt. Brokkporten lå baktil og lateralt på diafragma, og ble oppfattet som et Bochdalek-hernie. Ventrikkel, tynntarm og colon med oment ble reponert fra venstre thoraxhule. Det forelå ingen brokksekk. Venstre lunge ekspanderte i løpet av inngrepet. Brokkporten målte 8-10 cm og lot seg ikke lukke ved adaptasjon av diafragma som manglet baktil. Brokkplastikk ble utført med nett festet til costa 11 med benankere. Fortil ble nettet festet til diafragma med ikke-resorberbare suturer. Bukveggen lot seg ikke lukke og det ble anlagt VAC. Etter 2 dager ble det startet traksjon av laterale bukvegg med TAWT (Trans Abdominal Wound Traction), et system som unngår sutur i fasciekant før endelig lukking. Fascien ble suturert og bukveggen lukket postoperative dag 8. Ved kontroll 6 månder postoperativt har han et normalt rtg thorax og ingen kliniske tegn til ventralhernie.

Konklusjon: Diafragmahernier bør opereres for å unngå alvorlige komplikasjoner, men kirurgi kan være utfordrende. Bruk av benankere for feste mot costa og TAWT for å lette forsinket lukking av bukvegg bidro til å oppnå et tilfredsstillende sluttresultat.


CASTLEMANS SYKDOM – EN INDREMEDISINSK LIDELSE MED EN ENKEL KIRURGISK BEHANDLING

Beiske CJ, Hoel H,Beiske K, Pomianowska E, Yaqub S, Edwin B, Røsok BI. Seksjon for lever- og pankreaskirurgi, Avdeling for gastro- og barnekirurgi, Oslo universitetssykehus Bakgrunn: Castlemans sykdom er en sjelden lymfoproliferativ lidelse, også kalt angiofolliculær lymfeknutehyperplasi. Det er to hovedtyper av Castlemans sykdom: 1. unisentrisk sykdom hvor kun en lymfeknute er affisert, og 2. multisentrisk sykdom hvor flere lymfeknuter og lymfatisk vev er angrepet. Sykdommen er ofte assosiert med humant herpesvirus 8 og epstein barr virus infeksjon og forbundet med en høyere risiko for utvikling av lymfom. Det er som regel vanskelig å diagnostisere Castlemans sykdom. Videre, er det ikke etablert et standard behandlingsregime. Behandling av unisentrisk sykdom er oftest kirurgi. Ved multisentrisk sykdom: steroider, kjemoterapi, immunomodulatorer og antiviral behandling er utprøvd. Som immunmodulerende terapi vil man i dag som regel velge terapi rettet mot cytokinet IL-6 Vi presenterer to kasuistikker med unisentrisk Castleman sykdom som ble vellykket behandlet med laparoskopisk reseksjon.


DIAFRAGMAHERNIE MED ILEUS – EN KASUISTIKK

Kjellevold K1, Hopland OA1, Gaarder C1-2,Næss PA2, Trondsen E1

1Avdeling for gastro- og barnekirurgi, 2Avdeling for traumatologi OUS Ullevål

Bakgrunn: Lukking av store defekter i diafragma kan være utfordrende, spesielt hvis brokkporten grenser til costa. Primær buklukking etter reponering av abdominalorganer som har stått lenge i thorax kan resultere i abdominalt kompartment syndrom, og man bør ha en strategi for å oppnå forsinket primær lukking av bukvegg.

Metode: Vi presenterer en kasuistikk der disse problemene og forslag til løsninger blir presentert. Pasienten har samtykket til presentasjon.

Kasus: 52 år gammel tidligere frisk mann innlagt etter 2 døgn med akutte magesmerter. Han fortalte at han hadde vært innlagt sykehus et par ganger i tenårene for magesmerter, og at han i 20-årene fikk påvist et diafragmahernie som hadde vært asymptomatisk inntil det aktuelle. CT thorax og abdomen viste herniering av ventrikkel og tynntarm som fylte nesten hele venstre hemithorax. Han hadde ventrikkelretensjon og ble symptomfri etter nedleggelse av ventrikkelsonde som ble seponert etter 2 døgn. Han ble utskrevet med avtale om kontroll og ble diskutert internt på avdelingen og med thoraxkirurgene. Man konkluderte med at så lenge pasienten hadde levd fint med dette i mange år, kunne man se det an. Noe av tilbakeholdenheten skyldtes at bildediagnostikk ga mistanke om manglende diafragma baktil, og man var usikker på hvordan defekten skulle lukkes. I tillegg var han selv lite innstilt på kirurgisk behandling. Etter to år ble han innlagt med liknende symptomer. CT viste herniering av ventrikkel, tynn- og tykktarm opp i venstre hemithorax med ventrikkelretensjon og tynntarmsileus. Det var nærmest fullstendig atelektase av venstre lunge og deviasjon av mediastinum mot høyre. Avlasting med ventrikkelsonde ga forbigående symptomatisk effekt. Etter 4 døgn ble han laparatomert via midtlinjesnitt. Brokkporten lå baktil og lateralt på diafragma, og ble oppfattet som et Bochdalek-hernie. Ventrikkel, tynntarm og colon med oment ble reponert fra venstre thoraxhule. Det forelå ingen brokksekk. Venstre lunge ekspanderte i løpet av inngrepet. Brokkporten målte 8-10 cm og lot seg ikke lukke ved adaptasjon av diafragma som manglet baktil. Brokkplastikk ble utført med nett festet til costa 11 med benankere. Fortil ble nettet festet til diafragma med ikke-resorberbare suturer. Bukveggen lot seg ikke lukke og det ble anlagt VAC. Etter 2 dager ble det startet traksjon av laterale bukvegg med TAWT (Trans Abdominal Wound Traction), et system som unngår sutur i fasciekant før endelig lukking. Fascien ble suturert og bukveggen lukket postoperative dag 8. Ved kontroll 6 månder postoperativt har han et normalt rtg thorax og ingen kliniske tegn til ventralhernie.

Konklusjon: Diafragmahernier bør opereres for å unngå alvorlige komplikasjoner, men kirurgi kan være utfordrende. Bruk av benankere for feste mot costa og TAWT for å lette forsinket lukking av bukvegg bidro til å oppnå et tilfredsstillende sluttresultat.

Abs

trak

t


19.AUGUST 2014. HISTORIEN OM EN GALLEGANGSSKADE

Moger T, Engebretsen B, Yaqub S, Bjørnbeth BA Kir Avd SI Lillehammer PB 104, 2380 Brumunddal, Gastro og barnekir Avdeling, seksjon for lever og pancreaskirurgi, OUS

Bakgrunn: Gallegangsskade er en fryktet komplikasjon ved kolecystektomier og frekvensen varierer i ulike studier mellom 0,2 og 0,6 %. Når slike skader oppstår er det helt nødvendig at kirurger har kompetanse til å erkjenne skaden og deretter håndteringen av den.

Mål: Vi ønsker å illustrere med video en fersk hendelse hos oss med en alvorlig gallegangsskade, da dette er et typisk kasus vi alle kan lære av.

Materiale og metode: Vår pasient er en 70 år gammel mann. Akutt innlagt med 2 dagers sykehistorie, smerter i høyre hypochondrium. Klinisk, radiologisk og biokjemisk påvist akutt cholecystitt. Fikk iv antibiotika og operert påfølgende dag. Ved operasjon finner man en infiltrert galleblære som forsøkes løst ut i Callot primært. På et tidspunkt oppstår gallelekkasje og man konverterer til laparotomi. Det påvises da skade på ductus hepaticus og OUS RH kontaktes. Operasjonsvideoen vil gi et usminket bilde av komplikasjonen og vi vil presentere håndteringen og forløpet videre.

Resultat: Pasienten fikk dren anlagt i gallegangen og oversendt OUS RH for videre behandling. Det ble påvist skade på ductus hepaticus communis i hilusnivå, E3 (Bismuth type III). Han ble operert med hepaticojejunostomi. Ukomplisert postoperativt forløp og overflyttet vårt sykehus 4. postoperative dag. Utskrevet i velbefinnende 8. po dag.

Konklusjon: Vår pasient hadde isolert gallegangsskade som ble vellykket reparert. Tidlig erkjennelse av en slik skade er essensielt for å unngå ytterligere skade på strukturer i leverhilus. Kontakt umiddelbart nærmeste HPB senter for å avtale håndtering og overflytning.


KOMPLIKASJONSGJENNOMGANG, SAMT BRUK OG VURDERING AV INTRAOPERATIV KOLANGIOGRAFI VED GALLEOPERASJONER

Sandø A, Valset T, Moger T, Engebretsen B, Kirurgisk avdeling Lillehammer, Sykehuset Innlandet, Postboks 104, 2381 Brumunddal

Bakgrunn: 01.01.13 innført vi et nytt system for kartlegging og registrering av operasjoner ved vår avdeling. Alle operasjoner registreres i en egenutviklet database (Kvalitetssikringsdatabasen) med operatør, operasjonstid, operasjonskode/er ASA, BMI, røykestatus og evt. oppståtte intraoperative hendelser (Satava klassifikasjon grad 1-3). Tretti dager postoperativt kontaktes pasient, og evt. komplikasjoner oppstått i dette tidsrommet registreres (Clavien-Dindo klassifisering grad 1-5).

Material og metode: Vi har brukt kvalitetssikringsdatabasen og sett på alle registrerte komplikasjoner i forbindelse med galleoperasjoner (JKA21 og JKA20, N=159) i perioden 01.01.13-30.04.14. Tilsvarende har vi benyttet kvalitetssikringsdatabasen til å se på bruken av indikasjonsbasert intraoperativ kolangiografi (IOK). Som en kontroll av kvalitetssikringsdatabasen har vi i retrospektivt gått igjennom journalene, dette for å se om vi har fått registrert alle komplikasjoner oppstått innen 30 dager i databasen, om det er komplikasjoner og evt. hvilke som oppstår utover 30 dagers kontrollen, og vi har fått vurdert om vi har en adekvat og hensiktsmessig bruk av IOK.

Resultater: I perioden var det 159 operasjoner, hvor 95 % (N= 151) av pasienten er blitt registrert med 30 dagers oppfølging. Totalt antall komplikasjoner var 27 % (N=41), med fordeling 24 % (N=37) milde komplikasjoner, og 2,6 % (N=4) alvorlige komplikasjoner. Frekvens av IOK var 17 % (N =27), hvor 92 % av prosedyrer var vellykket (N=25), med funn av koledokuskonkrement hos 60 % (N=15). Ved retrospektiv journalgjennomgang fant vi i en pasient som fikk påvist koledokuskonkrement kort tid etter operasjon., der IOK en hadde vurdert at det ikke var indikasjon for IOK pga preoperativ ERCP 6 mnd før operasjon og normale labprøver.

Konklusjon: Kvalitetssikringsdatabasen fanger effektivt og tilfredsstillende opp komplikasjoner i forbindelse med våre galleoperasjoner, og har vært til god hjelp i vurdering og kvalitetssikring av egne rutiner.Prevalens av intraoperative- og postoperative hendelser samsvarer i stor grad med forekomst i litteraturen, dog registrerte vi i perioden noe høyere hyppighet av overfladiske sårinfeksjoner. Vi har en høy treffprosent på indikasjonsbasert IOK, men dette må settes i sammenheng med at mange av pasientene som fikk utført IOK hadde erkjent koledokuskonkrement preoperativt (N=9), og IOK ble utført som ledd i intraoperativ sanering av koledokuskonkrement


19.AUGUST 2014. HISTORIEN OM EN GALLEGANGSSKADE

Moger T, Engebretsen B, Yaqub S, Bjørnbeth BA Kir Avd SI Lillehammer PB 104, 2380 Brumunddal, Gastro og barnekir Avdeling, seksjon for lever og pancreaskirurgi, OUS

Bakgrunn: Gallegangsskade er en fryktet komplikasjon ved kolecystektomier og frekvensen varierer i ulike studier mellom 0,2 og 0,6 %. Når slike skader oppstår er det helt nødvendig at kirurger har kompetanse til å erkjenne skaden og deretter håndteringen av den.

Mål: Vi ønsker å illustrere med video en fersk hendelse hos oss med en alvorlig gallegangsskade, da dette er et typisk kasus vi alle kan lære av.

Materiale og metode: Vår pasient er en 70 år gammel mann. Akutt innlagt med 2 dagers sykehistorie, smerter i høyre hypochondrium. Klinisk, radiologisk og biokjemisk påvist akutt cholecystitt. Fikk iv antibiotika og operert påfølgende dag. Ved operasjon finner man en infiltrert galleblære som forsøkes løst ut i Callot primært. På et tidspunkt oppstår gallelekkasje og man konverterer til laparotomi. Det påvises da skade på ductus hepaticus og OUS RH kontaktes. Operasjonsvideoen vil gi et usminket bilde av komplikasjonen og vi vil presentere håndteringen og forløpet videre.

Resultat: Pasienten fikk dren anlagt i gallegangen og oversendt OUS RH for videre behandling. Det ble påvist skade på ductus hepaticus communis i hilusnivå, E3 (Bismuth type III). Han ble operert med hepaticojejunostomi. Ukomplisert postoperativt forløp og overflyttet vårt sykehus 4. postoperative dag. Utskrevet i velbefinnende 8. po dag.

Konklusjon: Vår pasient hadde isolert gallegangsskade som ble vellykket reparert. Tidlig erkjennelse av en slik skade er essensielt for å unngå ytterligere skade på strukturer i leverhilus. Kontakt umiddelbart nærmeste HPB senter for å avtale håndtering og overflytning.


KOMPLIKASJONSGJENNOMGANG, SAMT BRUK OG VURDERING AV INTRAOPERATIV KOLANGIOGRAFI VED GALLEOPERASJONER

Sandø A, Valset T, Moger T, Engebretsen B, Kirurgisk avdeling Lillehammer, Sykehuset Innlandet, Postboks 104, 2381 Brumunddal

Bakgrunn: 01.01.13 innført vi et nytt system for kartlegging og registrering av operasjoner ved vår avdeling. Alle operasjoner registreres i en egenutviklet database (Kvalitetssikringsdatabasen) med operatør, operasjonstid, operasjonskode/er ASA, BMI, røykestatus og evt. oppståtte intraoperative hendelser (Satava klassifikasjon grad 1-3). Tretti dager postoperativt kontaktes pasient, og evt. komplikasjoner oppstått i dette tidsrommet registreres (Clavien-Dindo klassifisering grad 1-5).

Material og metode: Vi har brukt kvalitetssikringsdatabasen og sett på alle registrerte komplikasjoner i forbindelse med galleoperasjoner (JKA21 og JKA20, N=159) i perioden 01.01.13-30.04.14. Tilsvarende har vi benyttet kvalitetssikringsdatabasen til å se på bruken av indikasjonsbasert intraoperativ kolangiografi (IOK). Som en kontroll av kvalitetssikringsdatabasen har vi i retrospektivt gått igjennom journalene, dette for å se om vi har fått registrert alle komplikasjoner oppstått innen 30 dager i databasen, om det er komplikasjoner og evt. hvilke som oppstår utover 30 dagers kontrollen, og vi har fått vurdert om vi har en adekvat og hensiktsmessig bruk av IOK.

Resultater: I perioden var det 159 operasjoner, hvor 95 % (N= 151) av pasienten er blitt registrert med 30 dagers oppfølging. Totalt antall komplikasjoner var 27 % (N=41), med fordeling 24 % (N=37) milde komplikasjoner, og 2,6 % (N=4) alvorlige komplikasjoner. Frekvens av IOK var 17 % (N =27), hvor 92 % av prosedyrer var vellykket (N=25), med funn av koledokuskonkrement hos 60 % (N=15). Ved retrospektiv journalgjennomgang fant vi i en pasient som fikk påvist koledokuskonkrement kort tid etter operasjon., der IOK en hadde vurdert at det ikke var indikasjon for IOK pga preoperativ ERCP 6 mnd før operasjon og normale labprøver.

Konklusjon: Kvalitetssikringsdatabasen fanger effektivt og tilfredsstillende opp komplikasjoner i forbindelse med våre galleoperasjoner, og har vært til god hjelp i vurdering og kvalitetssikring av egne rutiner.Prevalens av intraoperative- og postoperative hendelser samsvarer i stor grad med forekomst i litteraturen, dog registrerte vi i perioden noe høyere hyppighet av overfladiske sårinfeksjoner. Vi har en høy treffprosent på indikasjonsbasert IOK, men dette må settes i sammenheng med at mange av pasientene som fikk utført IOK hadde erkjent koledokuskonkrement preoperativt (N=9), og IOK ble utført som ledd i intraoperativ sanering av koledokuskonkrement

Abs

trak

t


RESULTATER ETTER NISSEN FUNDOPLIKASJON HOS BARN MED OG UTEN MULTIFUNKSJONSHEMMING Knatten CK 1, Fyhn TJ1, Kvello M1, Schistad O2, Edwin B1,2, Emblem R1,2, Bjørnland K1,2. 1Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo, 0316 Oslo. 2Klinikk for kreft, kirurgi, transplantasjon, Oslo Universitetssykehus, 0424 Oslo.

Bakgrunn: Noen studier indikerer at multifunksjonshemmede (MF) barn oftere får postoperative komplikasjoner og residiv av gastroøsofageal refluks (GØR) etter fundoplikasjon enn barn uten multifunksjonshemming (NN). Få tidligere studier har undersøkt hvordan foreldrene evaluerer effekten. Hensikten med studien var å sammenlikne kliniske og foreldre-evaluerte resultater hos MF og NN barn.

Metode:Preoperativ utredning, kirurgisk prosedyre og postoperativ behandling var standardisert. 6 mnd postoperativt ble det utført klinisk undersøkelse samt røntgen ØVD og pH måling. Etter 12, 24 og 48 mnd ble foreldrene telefonintervjuet for registrering av GØR symptomer med mer.

Resultater: 87 barn (46 MF, 41 NN) er inkludert. Alder ved fundoplikasjon var median 3.1 år (0.2-15.2) for MF og 5.0 år (0.4-15.4) for NN barn (p<0.001). Lengde på sykehusopphold etter fundoplikasjon var 9 dager (4-57) hos MF barn og 4 dager (2-16) hos NN barn (p<0.001). Residiv av GØR ble påvist hos 19 barn (MF 27% vs NN 17%, p=0.11) i løpet av oppfølgningsperioden. 9 av disse 19 er re-fundoplikert (MF 16% vs NN 5%). Foreldrene-evaluerte resultater var like gode hos MF og NN barn (Tabell 1).

Konklusjon:MF barn har lengre sykehusopphold etter fundoplikasjon enn NN barn. Over 90% av foreldrene til både MF og NN barn mente at barnet hadde det bedre og ville valgt fundoplikasjon igjen.

Tabell 1. Foreldre-evaluerte resultater etter fundoplikasjon 12 mnd 24 mnd 48 mnd NN

(n=39) MF

(n=40) NN

(n=37) MF

(n=36)NN

(n=38) MF

(n=32) Bedre generelt velbefinnende 97% 98% 100% 94% 97% 100% Ville valgt fundoplikasjon igjen 97% 95% 95% 97% 95% 97% Færre luftveissymptomer 33% 63% 27% 64% 34% 69% Bedre søvn 54% 43% 43% 44% 42% 41%


GASTROSTOMI HOS BARN PÅ RIKSOSPITALET I PERIODEN 1994-2012

Kvello M1, Åvitsland TL1, Knatten CK1, Aabakken L1,3, Emblem R1,2, Bjørnland K1,2. Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo, 0316 Oslo. 2Avdeling for gastro- og barnekirurgi og 3Avdeling for gastroenterologi, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet, 0424 Oslo.

Bakgrunn: Gastrostomi er en hyppig barnekirurgisk prosedyre. Vi ønsker å beskrive pasientene som får gastrostomi på Oslo universitetssykehus Rikshospitalet. Gastrostomi kan etableres med perkutan endoskopisk metode (PEG), ved åpen (GS) eller laparoskopisk (LAP) teknikk, og det er et bredt spekter av indikasjoner og få absolutte kontraindikasjoner..

Hensikt: Beskrive pasienter som har fått gastrostomi i perioden 1994-2012, og undersøke om det har vært endring over tid i pasientpopulasjonen, antall gastrostomianleggelser per år og kirurgisk teknikk.

Metode: Alle pasienter under 15 år med primær innsetting av gastrostomi på Rikshospitalet i perioden 1994-2012 ble vurdert for inklusjon. Pasienter ble ekskludert ved manglende informasjon i journalen. Pasientdata ble samlet inn ved gjennomgang av journal og fra Folkeregisteret.

Resultater: 669 pasienter ble identifisert. Seks pasienter ble ekskludert pga. manglende journal. Pasientdemografi er presentert i Tabell 1. Nevrologisk sykdom var den hyppigste underliggende diagnosen (N=323 barn, 49 %), dernest hjertesykdom 104 (16 %), diverse medfødte misdannelser 87 (13 %), respiratorisk sykdom 42 (6 %), kreft 30 (5 %) og andre 77 (12 %). 137 (21 %) var født premature. Ved follow-up i mai 2014 var 164 (25 %) pasienter døde, og 51 (8 %) pasienter døde i løpet av det første året etter anleggelse av gastrostomi. I løpet av hele tidsperioden fikk 404 (61 %) barn PEG, 211 (32 %) GS og 48 (7 %) LAP. Lineær regresjon ble brukt for å undersøke om antall gastrostomianleggelser per år har økt. Det har i snitt vært en økning på 2 gastrostomianleggelser hvert år (p<0,001). De første fem årene var det i snitt 23 gastrostomianleggelser i året, mens det de siste fem årene i snitt var 47 hvert år (p=0,002). Det har vært en signifikant økning i antall PEG og LAP, men ingen signifikant økning i antall GS. Antall barn med nevrologisk sykdom har holdt seg stabil, mens det har vært en signifikant økning i antall barn med hjertesykdom, medfødte misdannelser og respiratorisk sykdom.

Konklusjon: Antall gastrostomiinnleggelser har økt de siste 19 årene. Nevrologisk syke barn er den største pasientgruppen, og PEG er den vanligste metoden. En fjerdedel av barna som fikk gastrostomi døde i oppfølgingsperioden.

Tabell 1. Pasientdemografi for alle pasienter som fikk gastrostomi i perioden 1994-2012Pasientdemografi Alle pasienter (N=663) Kjønn, gutt/jente 350/313 Median alder [spredning] 1,4 år [1 dag-14,9 år] Median vekt i kg [spredning] 8,8 kg [1,2-50,2] Nasogastrisk sonde ved innleggelse 442 (67 %)


RESULTATER ETTER NISSEN FUNDOPLIKASJON HOS BARN MED OG UTEN MULTIFUNKSJONSHEMMING Knatten CK 1, Fyhn TJ1, Kvello M1, Schistad O2, Edwin B1,2, Emblem R1,2, Bjørnland K1,2. 1Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo, 0316 Oslo. 2Klinikk for kreft, kirurgi, transplantasjon, Oslo Universitetssykehus, 0424 Oslo.

Bakgrunn: Noen studier indikerer at multifunksjonshemmede (MF) barn oftere får postoperative komplikasjoner og residiv av gastroøsofageal refluks (GØR) etter fundoplikasjon enn barn uten multifunksjonshemming (NN). Få tidligere studier har undersøkt hvordan foreldrene evaluerer effekten. Hensikten med studien var å sammenlikne kliniske og foreldre-evaluerte resultater hos MF og NN barn.

Metode:Preoperativ utredning, kirurgisk prosedyre og postoperativ behandling var standardisert. 6 mnd postoperativt ble det utført klinisk undersøkelse samt røntgen ØVD og pH måling. Etter 12, 24 og 48 mnd ble foreldrene telefonintervjuet for registrering av GØR symptomer med mer.

Resultater: 87 barn (46 MF, 41 NN) er inkludert. Alder ved fundoplikasjon var median 3.1 år (0.2-15.2) for MF og 5.0 år (0.4-15.4) for NN barn (p<0.001). Lengde på sykehusopphold etter fundoplikasjon var 9 dager (4-57) hos MF barn og 4 dager (2-16) hos NN barn (p<0.001). Residiv av GØR ble påvist hos 19 barn (MF 27% vs NN 17%, p=0.11) i løpet av oppfølgningsperioden. 9 av disse 19 er re-fundoplikert (MF 16% vs NN 5%). Foreldrene-evaluerte resultater var like gode hos MF og NN barn (Tabell 1).

Konklusjon:MF barn har lengre sykehusopphold etter fundoplikasjon enn NN barn. Over 90% av foreldrene til både MF og NN barn mente at barnet hadde det bedre og ville valgt fundoplikasjon igjen.

Tabell 1. Foreldre-evaluerte resultater etter fundoplikasjon 12 mnd 24 mnd 48 mnd NN

(n=39) MF

(n=40) NN

(n=37) MF

(n=36)NN

(n=38) MF

(n=32) Bedre generelt velbefinnende 97% 98% 100% 94% 97% 100% Ville valgt fundoplikasjon igjen 97% 95% 95% 97% 95% 97% Færre luftveissymptomer 33% 63% 27% 64% 34% 69% Bedre søvn 54% 43% 43% 44% 42% 41%


GASTROSTOMI HOS BARN PÅ RIKSOSPITALET I PERIODEN 1994-2012

Kvello M1, Åvitsland TL1, Knatten CK1, Aabakken L1,3, Emblem R1,2, Bjørnland K1,2. Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo, 0316 Oslo. 2Avdeling for gastro- og barnekirurgi og 3Avdeling for gastroenterologi, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet, 0424 Oslo.

Bakgrunn: Gastrostomi er en hyppig barnekirurgisk prosedyre. Vi ønsker å beskrive pasientene som får gastrostomi på Oslo universitetssykehus Rikshospitalet. Gastrostomi kan etableres med perkutan endoskopisk metode (PEG), ved åpen (GS) eller laparoskopisk (LAP) teknikk, og det er et bredt spekter av indikasjoner og få absolutte kontraindikasjoner..

Hensikt: Beskrive pasienter som har fått gastrostomi i perioden 1994-2012, og undersøke om det har vært endring over tid i pasientpopulasjonen, antall gastrostomianleggelser per år og kirurgisk teknikk.

Metode: Alle pasienter under 15 år med primær innsetting av gastrostomi på Rikshospitalet i perioden 1994-2012 ble vurdert for inklusjon. Pasienter ble ekskludert ved manglende informasjon i journalen. Pasientdata ble samlet inn ved gjennomgang av journal og fra Folkeregisteret.

Resultater: 669 pasienter ble identifisert. Seks pasienter ble ekskludert pga. manglende journal. Pasientdemografi er presentert i Tabell 1. Nevrologisk sykdom var den hyppigste underliggende diagnosen (N=323 barn, 49 %), dernest hjertesykdom 104 (16 %), diverse medfødte misdannelser 87 (13 %), respiratorisk sykdom 42 (6 %), kreft 30 (5 %) og andre 77 (12 %). 137 (21 %) var født premature. Ved follow-up i mai 2014 var 164 (25 %) pasienter døde, og 51 (8 %) pasienter døde i løpet av det første året etter anleggelse av gastrostomi. I løpet av hele tidsperioden fikk 404 (61 %) barn PEG, 211 (32 %) GS og 48 (7 %) LAP. Lineær regresjon ble brukt for å undersøke om antall gastrostomianleggelser per år har økt. Det har i snitt vært en økning på 2 gastrostomianleggelser hvert år (p<0,001). De første fem årene var det i snitt 23 gastrostomianleggelser i året, mens det de siste fem årene i snitt var 47 hvert år (p=0,002). Det har vært en signifikant økning i antall PEG og LAP, men ingen signifikant økning i antall GS. Antall barn med nevrologisk sykdom har holdt seg stabil, mens det har vært en signifikant økning i antall barn med hjertesykdom, medfødte misdannelser og respiratorisk sykdom.

Konklusjon: Antall gastrostomiinnleggelser har økt de siste 19 årene. Nevrologisk syke barn er den største pasientgruppen, og PEG er den vanligste metoden. En fjerdedel av barna som fikk gastrostomi døde i oppfølgingsperioden.

Tabell 1. Pasientdemografi for alle pasienter som fikk gastrostomi i perioden 1994-2012Pasientdemografi Alle pasienter (N=663) Kjønn, gutt/jente 350/313 Median alder [spredning] 1,4 år [1 dag-14,9 år] Median vekt i kg [spredning] 8,8 kg [1,2-50,2] Nasogastrisk sonde ved innleggelse 442 (67 %)

Abs

trak

t


ANOREKTAL MALFORMASJON HOS JENTER MED REKTOVESTIBULÆR FISTEL, STOMI ELLER IKKE?

Valeberg M1, Emblem R1,2, Hagen TS1, Bjørnland K1,2

1 Barnekirurgisk seksjon, Rikshospitalet, Oslo universitetssykehus 2 Universitetet i Oslo

Intro: Frykt for sårruptur, sårinfeksjon, rektovaginal fistel og skade på sphinktermuskulaturen gjør at mange barnekirurger legger stomi hos jenter med anorektal malformasjon (ARM) og rektovestibulær fistel før rekonstruktiv kirurgi. Stomi hos nyfødte har betydelig komplikasjonsrisiko og gir skjemmende arr. Ved Rikshospitalet har vi operert nesten alle uten stomi og presenterer her resultatene som ledd i kvalitetssikring.

Metode: Retrospektiv analyse med gjennomgang av pasientjournaler for alle jenter med ARM og rektovestibulær fistel som ble operert med posteriosagittal anorektoplastikk (PSARP) på Rikshospitalet i perioden 2000-2013. Komplikasjoner relatert til sårtilheling og som oppsto i perioden fra primæroperasjon til rutinemessig kontroll i narkose ca 3 uker postoperativt, ble registrert.

Resultat: Totalt 24 jenter med rektovestibulær fistel ble operert med PSARP i perioden, 23 uten stomi. Median alder og vekt på operasjonstidspunktet var hhv 12 (3-22) uker og 4740 (3610-6220) gram. Pasientene hadde transuretralt blærekateter i median 5 (3-7) dager, ble holdt fastende i 2 (0-5) dager postoperativt, og fikk intravenøs antibiotikabehandling utover peroperativ profylakse i 3 (2-13) dager. 2/23 (9 %) av pasientene fikk sårruptur med lekkasje av avføring i såret/fra vagina i løpet av de første 3 dagene postoperativt. De fikk umiddelbart anlagt stomi, og såret tilhelet fint uten behov for lokal reoperasjon. Henholdsvis 5 og 10 år etter operasjonen har begge jentene med sårruptur nå funksjon tilsvarende de øvrige pasientene i gruppen.

Konklusjon: Til tross for små tall mener vi at det er god behandling for jenter med ARM og rektovestibulær fistel å opereres primært uten stomi. Selv om det oppstår sårruptur eller vaginalfistel tilheler det fint ved rask avlastning med kolostomi og antibiotikabehandling.


LANGTIDSRESULTATER ETTER OPERASJON FOR ØSOFAGUSATRESI

Mikkelsen A1,2, Møinichen UI3, Bjørnland K1,2, Emblem R1,2

1 Avdeling for gastro- og barnekirurgi, Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet 2 Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo, Oslo 3 Barnemedisinsk avdeling, Kvinne- og barneklinikken, Oslo Universitetssykehus

Introduksjon: I Norge fødes det årlig 12-15 barn med øsofagusatresi (ØA). Det er kjent at pasienter med ØA har mange langtidsplager, blant annet fra øvre gastrointestinaltraktus og luftveier. Anastomosestriktur er en kjent komplikasjon, og mange pasienter trenger en eller flere dilatasjoner.

Mål: Vi ønsker å kartlegge langtidsresultater mht. plager fra øsofagus og ventrikkel.

Metode: Pasientene ble identifisert fra operasjonsprotokoller, og undersøkelsen ble utført ved retrospektiv journalgjennomgang med kartlegging av anastomosestriktur, anastomosedilatasjoner, dysfagi, ernæringsproblemer, luftveisplager og gastroøsofageal reflux (GØR).

Pasienter: Fra 2002 til 2008 ble det ved OUS, Rikshospitalet, operert 53 pasienter med ØA og tracheo-øsofagal fistel. 4 pasienter døde i løpet av første leveår som følge av alvorlige tilleggsmisdannelser. Kjønnsfordelingen var M/K 28/21, gestasjonsalder var 37 uker (29-42), og fødselsvekt var 2716 gram (1165-4205). 34 pasienter (69%) fikk påvist tilleggsmisdannelser, hvorav 23 hadde behov for ytterligere kirurgi.

Resultater: Oppfølgingstiden er i gjennomsnitt 6 år (0,5-11). 32 pasienter (65%) hadde dilatasjonskrevende strikturer, hvorav 22 trengte flere dilatasjoner, median 3 (2-57). I gruppen som krevde flere dilatasjoner ble første dilatasjon utført ved median 21 mnd. (1-43) alder. De som bare hadde en anastomosedilatasjon, ble blokket ved median 31 mnd. (2-126) alder. Ved siste kontroll hos barnekirurg (1-11 år postoperativt) hadde 36 pasienter (73%) mindre eller større grad av dysfagi. 11 pasienter måtte tygge maten veldig godt og lenge for å unngå at mat satte seg fast, og 9 pasienter opplyste om nødvendighet av mye drikke til hvert måltid. Hos 6/49 pasienter førte dysfagi til ernæringsvansker, og 5 av disse hadde i oppfølgingstiden gastrostomi for ernæring. 21 pasienter (43%) fikk påvist GØR med røntgenundersøkelse eller pH-måling. 13 pasienter (27%) hadde residiverende nedre luftveisinfeksjoner. 7 pasienter ble operert med Nissen`s fundoplikasjon, 6 pasienter grunnet GØR og residiverende luftveisinfeksjoner, og 1 pasient på grunn av GØR og residiverende striktur.

Konklusjon: Mange pasienter med ØA har vedvarende plager som følger dem gjennom oppveksten. Plagene er så utbredt at alle med øsofagusatresi bør ha et systematisert oppfølgingsprogram.


ANOREKTAL MALFORMASJON HOS JENTER MED REKTOVESTIBULÆR FISTEL, STOMI ELLER IKKE?

Valeberg M1, Emblem R1,2, Hagen TS1, Bjørnland K1,2

1 Barnekirurgisk seksjon, Rikshospitalet, Oslo universitetssykehus 2 Universitetet i Oslo

Intro: Frykt for sårruptur, sårinfeksjon, rektovaginal fistel og skade på sphinktermuskulaturen gjør at mange barnekirurger legger stomi hos jenter med anorektal malformasjon (ARM) og rektovestibulær fistel før rekonstruktiv kirurgi. Stomi hos nyfødte har betydelig komplikasjonsrisiko og gir skjemmende arr. Ved Rikshospitalet har vi operert nesten alle uten stomi og presenterer her resultatene som ledd i kvalitetssikring.

Metode: Retrospektiv analyse med gjennomgang av pasientjournaler for alle jenter med ARM og rektovestibulær fistel som ble operert med posteriosagittal anorektoplastikk (PSARP) på Rikshospitalet i perioden 2000-2013. Komplikasjoner relatert til sårtilheling og som oppsto i perioden fra primæroperasjon til rutinemessig kontroll i narkose ca 3 uker postoperativt, ble registrert.

Resultat: Totalt 24 jenter med rektovestibulær fistel ble operert med PSARP i perioden, 23 uten stomi. Median alder og vekt på operasjonstidspunktet var hhv 12 (3-22) uker og 4740 (3610-6220) gram. Pasientene hadde transuretralt blærekateter i median 5 (3-7) dager, ble holdt fastende i 2 (0-5) dager postoperativt, og fikk intravenøs antibiotikabehandling utover peroperativ profylakse i 3 (2-13) dager. 2/23 (9 %) av pasientene fikk sårruptur med lekkasje av avføring i såret/fra vagina i løpet av de første 3 dagene postoperativt. De fikk umiddelbart anlagt stomi, og såret tilhelet fint uten behov for lokal reoperasjon. Henholdsvis 5 og 10 år etter operasjonen har begge jentene med sårruptur nå funksjon tilsvarende de øvrige pasientene i gruppen.

Konklusjon: Til tross for små tall mener vi at det er god behandling for jenter med ARM og rektovestibulær fistel å opereres primært uten stomi. Selv om det oppstår sårruptur eller vaginalfistel tilheler det fint ved rask avlastning med kolostomi og antibiotikabehandling.


LANGTIDSRESULTATER ETTER OPERASJON FOR ØSOFAGUSATRESI

Mikkelsen A1,2, Møinichen UI3, Bjørnland K1,2, Emblem R1,2

1 Avdeling for gastro- og barnekirurgi, Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet 2 Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo, Oslo 3 Barnemedisinsk avdeling, Kvinne- og barneklinikken, Oslo Universitetssykehus

Introduksjon: I Norge fødes det årlig 12-15 barn med øsofagusatresi (ØA). Det er kjent at pasienter med ØA har mange langtidsplager, blant annet fra øvre gastrointestinaltraktus og luftveier. Anastomosestriktur er en kjent komplikasjon, og mange pasienter trenger en eller flere dilatasjoner.

Mål: Vi ønsker å kartlegge langtidsresultater mht. plager fra øsofagus og ventrikkel.

Metode: Pasientene ble identifisert fra operasjonsprotokoller, og undersøkelsen ble utført ved retrospektiv journalgjennomgang med kartlegging av anastomosestriktur, anastomosedilatasjoner, dysfagi, ernæringsproblemer, luftveisplager og gastroøsofageal reflux (GØR).

Pasienter: Fra 2002 til 2008 ble det ved OUS, Rikshospitalet, operert 53 pasienter med ØA og tracheo-øsofagal fistel. 4 pasienter døde i løpet av første leveår som følge av alvorlige tilleggsmisdannelser. Kjønnsfordelingen var M/K 28/21, gestasjonsalder var 37 uker (29-42), og fødselsvekt var 2716 gram (1165-4205). 34 pasienter (69%) fikk påvist tilleggsmisdannelser, hvorav 23 hadde behov for ytterligere kirurgi.

Resultater: Oppfølgingstiden er i gjennomsnitt 6 år (0,5-11). 32 pasienter (65%) hadde dilatasjonskrevende strikturer, hvorav 22 trengte flere dilatasjoner, median 3 (2-57). I gruppen som krevde flere dilatasjoner ble første dilatasjon utført ved median 21 mnd. (1-43) alder. De som bare hadde en anastomosedilatasjon, ble blokket ved median 31 mnd. (2-126) alder. Ved siste kontroll hos barnekirurg (1-11 år postoperativt) hadde 36 pasienter (73%) mindre eller større grad av dysfagi. 11 pasienter måtte tygge maten veldig godt og lenge for å unngå at mat satte seg fast, og 9 pasienter opplyste om nødvendighet av mye drikke til hvert måltid. Hos 6/49 pasienter førte dysfagi til ernæringsvansker, og 5 av disse hadde i oppfølgingstiden gastrostomi for ernæring. 21 pasienter (43%) fikk påvist GØR med røntgenundersøkelse eller pH-måling. 13 pasienter (27%) hadde residiverende nedre luftveisinfeksjoner. 7 pasienter ble operert med Nissen`s fundoplikasjon, 6 pasienter grunnet GØR og residiverende luftveisinfeksjoner, og 1 pasient på grunn av GØR og residiverende striktur.

Konklusjon: Mange pasienter med ØA har vedvarende plager som følger dem gjennom oppveksten. Plagene er så utbredt at alle med øsofagusatresi bør ha et systematisert oppfølgingsprogram.

Abs

trak

t


INNELIGGENDE BALLONGKATETER FOR BLOKKING AV ØSOFAGUS ETTER LUTSKADE

Ertresvåg K* Aksnes G* Aabakken L# Emblem R* *Barnekirurgisk Seksjon, Avdeling for gastro- og barnekirurgi #Medisinsk avdeling, Gastrolab, Rikshospitalet

Bakgrunn: lutskade i øsofagus fører til likvifiserende nekrose som penetrerer dypere enn syreskade og prosessen stopper ikke opp før den alkaliske løsningen blir bufret i vevet. Dette kan medføre transmurale skader og eventuelt perforasjon med signifikant morbiditet og mortalitet. Etter den akutte fasen vil det hos en høy andel av pasientene danne seg strikturer som kan være behandlingsrefraktære. Behandlingen er tradisjonelt regelmessige blokkinger i narkose, i opp til 1-2 år etter skaden, til skaden er helet eller før man eventuelt vil vurdere operasjon med konstruksjon av et neo-øsofagus ved hjelp av et interponat. Vi presenterer en pasient med en lutskade etter inntak av avløpsåpner der hun i behandlingsforløpet har hatt et inneliggende ballongkateter i øsofagus for hyppig ambulant blokking. Metoden har tidligere blitt beskrevet(1) og målet for behandlingen er å redusere antall narkoser samt å blokke på en mest mulig hensiktsmessig måte.

Pasient: 2 ½ år gammel jente som ble innlagt OUS/RH kort tid etter inntak av avløpsåpner(kaliumhydroxyd). Pasienten ble initialt behandlet med intubasjon, bredspektret antibiotika, syrepumpehemmer og intensiv overvåkning. Endoskopi innleggelsesdøgnet påviste omfattende skade i munnhule og svelg, sirkulær skade i hele øsofagus og også flekkvis affeksjon av ventrikkelen. Det tilkom ingen komplikasjoner som respirasjonssvikt eller sikker perforasjon.

Metode: 4 uker etter skaden ble første ballongdilatasjon gjennomført og det ble etter ytterligere en uke lagt ned et ballongkateter via nesen for blokkinger. Grunnet ubehag ble det anlagt en gastrostomi og en blokkeballong ble ført retrograd opp i øsofagus via en MicKey gastrojejunal knapp der jejunalløpet var forkortet og ført opp mot kardia. Daglige blokkinger ble deretter gjennomført, initialt i sedasjon og med smertestillende under gjennomlysning, etter hvert på sengepost og deretter hjemme av foreldrene under en lett Dormicum rus. Diameteren på ballongkateteret ble gradvis økt fra 8 via 10 til 12 millimeter. Det inneliggende ballonkateteret ble fjernet 9 uker etter at det første ble lagt inn. Klinisk er hun nå, ca 5 måneder etter skaden, tilnærmet fullernært per os og i utmerket almenntilstand. Endoskopisk er det fortsatt et parti i midtre tredel som blokkes hver 14. dag, men proksimalt og distalt for dette området er det normalt utseende mukosa som ikke viser tendens til skrumpning.

Konklusjon: vi har i et pilotprosjekt vist at det er gjennomførbart å behandle et barn med lutskade i øsofagus med et inneliggende ballongkateter for hyppige blokkinger i lett sedasjon utført både på sykehus under overvåkning men også hjemme av foreldrene. Teorien vår er at det er fysiologisk mest hensiktsmessig med hyppige, moderate blokkinger kontra mer traumatiserende blokkinger med lengre tidsintervaller. Metoden sparer også sykehusinnleggelser med narkose.

1 : van der Zee D, Hulsker C Surg Endosc 2014 Apr;28(4) Indwelling esophageal balloon catheter for benign esophageal stenosis in infants and children


INVAGINASJON HOS 14 ÅR GAMMEL GUTT MED CYSTISK FIBROSE (CF) – EN KASUISTIKK

Warberg EA, Skari H Gastro- og barnekirurgisk avdeling, OUS-Ullevål

Bakgrunn: Akutt abdomen kan være en diagnostisk utfordring i alle aldersgrupper. Hos ungdom med akutt abdomen er appendicitt den vanligste kirurgiske diagnosen. CF kan gi abdominale manifestasjoner. Invaginasjon er en relativt hyppig årsak til tarmobstruksjon / akutt abdomen i aldersgruppen 3 måneder til 3 år, men forekommer svært sjeldent hos eldre barn og ungdom.

Symptomer og kliniske funn: 14 år gammel gutt med kjent CF. Innlagt på barneavdelingen med 2 ½ døgns sykehistorie med magesmerter som begynte sentralt i buken og deretter smertevandring til høyre fossa og under høyre costalbue. Normal avføring . Ikke oppkast. Afebril og relativt god allmenntilstand ved innkomst. Palpasjonsøm i høyre del av abdomen. Ikke slippøm.

Supplerende undersøkelser: Normale blodprøver. Røntgen thorax var negativ. Ultralyd abdomen viste invaginasjon som affiserte høyre del av colon. Det ble gjort røntgen colon / reponeringsforsøk uten at dette lykkes å få kontrast over i ileum.

Kirurgisk behandling: Operert med minilaparotomi via appendicitt snitt. Det ble påvist et irreponibelt colo-colisk invaginat ved coecalpolen og det ble gjort ileocoecal reseksjon med håndsydd ende-ende anastomose. Ved oppklipping av preparat påvist en 3 cm kul (mucocele) i coecalveggen som ledende punkt. Det postoperative forløp var ukomplisert. Pasienten hadde noe hard avføring postoperativt og ble utskrevet med Movicol.

Diskusjon: Abdominale manifestasjoner (ulcus, pankreatitt, hepato-biliær patologi, GØR og DIOS) er vel beskrevet i litteraturen ved CF. Invaginasjon ved CF forekommer langt sjeldnere og er i litteraturen hovedsakelig beskrevet som kasuistikker.


INNELIGGENDE BALLONGKATETER FOR BLOKKING AV ØSOFAGUS ETTER LUTSKADE

Ertresvåg K* Aksnes G* Aabakken L# Emblem R* *Barnekirurgisk Seksjon, Avdeling for gastro- og barnekirurgi #Medisinsk avdeling, Gastrolab, Rikshospitalet

Bakgrunn: lutskade i øsofagus fører til likvifiserende nekrose som penetrerer dypere enn syreskade og prosessen stopper ikke opp før den alkaliske løsningen blir bufret i vevet. Dette kan medføre transmurale skader og eventuelt perforasjon med signifikant morbiditet og mortalitet. Etter den akutte fasen vil det hos en høy andel av pasientene danne seg strikturer som kan være behandlingsrefraktære. Behandlingen er tradisjonelt regelmessige blokkinger i narkose, i opp til 1-2 år etter skaden, til skaden er helet eller før man eventuelt vil vurdere operasjon med konstruksjon av et neo-øsofagus ved hjelp av et interponat. Vi presenterer en pasient med en lutskade etter inntak av avløpsåpner der hun i behandlingsforløpet har hatt et inneliggende ballongkateter i øsofagus for hyppig ambulant blokking. Metoden har tidligere blitt beskrevet(1) og målet for behandlingen er å redusere antall narkoser samt å blokke på en mest mulig hensiktsmessig måte.

Pasient: 2 ½ år gammel jente som ble innlagt OUS/RH kort tid etter inntak av avløpsåpner(kaliumhydroxyd). Pasienten ble initialt behandlet med intubasjon, bredspektret antibiotika, syrepumpehemmer og intensiv overvåkning. Endoskopi innleggelsesdøgnet påviste omfattende skade i munnhule og svelg, sirkulær skade i hele øsofagus og også flekkvis affeksjon av ventrikkelen. Det tilkom ingen komplikasjoner som respirasjonssvikt eller sikker perforasjon.

Metode: 4 uker etter skaden ble første ballongdilatasjon gjennomført og det ble etter ytterligere en uke lagt ned et ballongkateter via nesen for blokkinger. Grunnet ubehag ble det anlagt en gastrostomi og en blokkeballong ble ført retrograd opp i øsofagus via en MicKey gastrojejunal knapp der jejunalløpet var forkortet og ført opp mot kardia. Daglige blokkinger ble deretter gjennomført, initialt i sedasjon og med smertestillende under gjennomlysning, etter hvert på sengepost og deretter hjemme av foreldrene under en lett Dormicum rus. Diameteren på ballongkateteret ble gradvis økt fra 8 via 10 til 12 millimeter. Det inneliggende ballonkateteret ble fjernet 9 uker etter at det første ble lagt inn. Klinisk er hun nå, ca 5 måneder etter skaden, tilnærmet fullernært per os og i utmerket almenntilstand. Endoskopisk er det fortsatt et parti i midtre tredel som blokkes hver 14. dag, men proksimalt og distalt for dette området er det normalt utseende mukosa som ikke viser tendens til skrumpning.

Konklusjon: vi har i et pilotprosjekt vist at det er gjennomførbart å behandle et barn med lutskade i øsofagus med et inneliggende ballongkateter for hyppige blokkinger i lett sedasjon utført både på sykehus under overvåkning men også hjemme av foreldrene. Teorien vår er at det er fysiologisk mest hensiktsmessig med hyppige, moderate blokkinger kontra mer traumatiserende blokkinger med lengre tidsintervaller. Metoden sparer også sykehusinnleggelser med narkose.

1 : van der Zee D, Hulsker C Surg Endosc 2014 Apr;28(4) Indwelling esophageal balloon catheter for benign esophageal stenosis in infants and children


INVAGINASJON HOS 14 ÅR GAMMEL GUTT MED CYSTISK FIBROSE (CF) – EN KASUISTIKK

Warberg EA, Skari H Gastro- og barnekirurgisk avdeling, OUS-Ullevål

Bakgrunn: Akutt abdomen kan være en diagnostisk utfordring i alle aldersgrupper. Hos ungdom med akutt abdomen er appendicitt den vanligste kirurgiske diagnosen. CF kan gi abdominale manifestasjoner. Invaginasjon er en relativt hyppig årsak til tarmobstruksjon / akutt abdomen i aldersgruppen 3 måneder til 3 år, men forekommer svært sjeldent hos eldre barn og ungdom.

Symptomer og kliniske funn: 14 år gammel gutt med kjent CF. Innlagt på barneavdelingen med 2 ½ døgns sykehistorie med magesmerter som begynte sentralt i buken og deretter smertevandring til høyre fossa og under høyre costalbue. Normal avføring . Ikke oppkast. Afebril og relativt god allmenntilstand ved innkomst. Palpasjonsøm i høyre del av abdomen. Ikke slippøm.

Supplerende undersøkelser: Normale blodprøver. Røntgen thorax var negativ. Ultralyd abdomen viste invaginasjon som affiserte høyre del av colon. Det ble gjort røntgen colon / reponeringsforsøk uten at dette lykkes å få kontrast over i ileum.

Kirurgisk behandling: Operert med minilaparotomi via appendicitt snitt. Det ble påvist et irreponibelt colo-colisk invaginat ved coecalpolen og det ble gjort ileocoecal reseksjon med håndsydd ende-ende anastomose. Ved oppklipping av preparat påvist en 3 cm kul (mucocele) i coecalveggen som ledende punkt. Det postoperative forløp var ukomplisert. Pasienten hadde noe hard avføring postoperativt og ble utskrevet med Movicol.

Diskusjon: Abdominale manifestasjoner (ulcus, pankreatitt, hepato-biliær patologi, GØR og DIOS) er vel beskrevet i litteraturen ved CF. Invaginasjon ved CF forekommer langt sjeldnere og er i litteraturen hovedsakelig beskrevet som kasuistikker.

Abs

trak

t


LAPAROSCOPIC DISTAL PANCREATIC RESECTION (LDPR) FOR DUCTAL ADENOCARCINOMA WITH AND WITHOUT EXTENDED SURGERY (ES) Shmavonyan M1,2, Røsok BI3, Labori KJ3, Kazaryan AM1,4, Yaqub S3, Barkhatov L1,2, Fretland ÅA1,2,3, Waage A2, Buanes T2,3, Edwin B1,2,3

1 Intervention Centre, Oslo University Hospital, Oslo; 2 Institute for Clinical Sciences, Medical Faculty, University of Oslo, Oslo; 3 Department of HPB Surgery, Oslo University Hospital, Oslo; 4 Department of Surgery, Finnmark Hospital, Kirkenes

Introduction: LDPR for pancreatic ductal adenocarcinoma (PDAC) has been proved to be feasible minimally invasive alternative to open surgery. However, there are still disputes in regard to this technique, in particular related cases requiring extended resections. We present clinical outcomes in patients with PDAC who underwent LDPR with and without ES.

Material: Out of about 400 patients, who were operated laparoscopically for various pathologies of the pancreas, 51 had PDAC. Retrospective analysis included patients, who underwent LDPR for PDAC in Oslo University Hospital, from January 2002 to April 2014. Morbidity was graded in accordance with the Oslo approach to grade perioperative adverse events1. Pancreatic fistula (PF) was defined according to the International Study Group on Pancreatic Fistula recommendations (ISGPF).

Results: A total of 51 patients, 22 (43%) female and 29 (57%) male, underwent LDPR for PDAC. Median age was 67 (range, 47-83) years. There were performed 44 (86%) R0 and 7 (14%) R1 resections. Three (5.9%) patients had well differentiated tumors (G1), 38 (74.5%) moderately (G2) and 10 (19.6%) patients had poorly differentiated tumors (G3). Intraoperative unfavorable incidents were registered in 17.6% cases with 0% of mortality. Postoperative complications were registered at 31.3% patients and the most frequent complication was PF, which was diagnosed at 21.5% cases. Median size of resected tumor was 40 (range, 13-88) mm. There were two conversions (4%), which took place as a result of tumor ingrowth in to the major vascular structures. The group 1, n=34 (66.7%), was represented by patients, who underwent LDPR without ES. Median length of surgery was 165 (range, 56-299) min; median blood loss 100 (range, 0-3000) ml and median hospital stay 5 (range, 2-30) days. Kaplan-Meier analysis showed that the 1-, 3- and 5-year overall survival rates were 72.8%, 42.2% and 25.4% respectively. The group 2, n=17 (33.3%), was represented by patients, who underwent LDPR with ES. Additional surgery included resections of liver, stomach, duodenum, small and large intestine, kidney and adrenal glands. Median length of surgery was 215 (range, 121-315) min; median blood loss 300 (range, 0-1400) ml, median hospital stay was 7 (range, 3-21) days. One- and 2-year overall survival rates were 70.1% and 24% respectively. In the mentioned group at the time of observation there were no patients with 3-year survival.

Conclusion: LDPR is an oncologically feasible and technically safe procedure where surgical and oncological outcomes are comparable to the conventional open technique.

Reference 1.Kazaryan AM, Røsok BI, Edwin B: Morbidity assessment in surgery: refinement proposal based on a concept of perioperative adverse events. ISRN Surg 2013:625093, 2013


UTREDNING, KIRURGISK BEHANDLING OG OPPFØLGING AV PASIENTER MED NEVROENDOKRINE PANKREASSVULSTER – EN SKANDINAVISK SPØRREUNDERSØKELSE BLANT PANKREASKIRURGER

Fernandes AM1, Haugvik SP1,2, Labori KJ1, Gladhaug IP1,21Seksjon for lever- og pankreaskirurgi, Avdeling for gastro- og barnekirurgi, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, Postboks 4956 Nydalen, 0424 Oslo, 2Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo, Postboks 1078 Blindern, 0316 Oslo

Mål: Målet med denne studien var å observere hvordan sykehus i Skandinavia, som utfører pankreaskirurgi, utreder, behandler og følger opp pasienter med nevroendokrine pankreassvulster (PNET), og evaluere i hvilken grad de nordiske retningslinjene (2010) for pasientgruppen følges.

Bakgrunn: De nordiske retningslinjene for utredning, behandling og oppfølging av pasienter med gastroenteropankreatisk NET ble første gang publisert i 2010, og er nylig revidert (2014). En har hittil ingen samlet oversikt over hvordan pankreaskirurger i Skandinavia håndterer pasienter med PNET.

Metoder: 15 avdelinger som utfører pankreaskirurgi i Norge, Sverige eller Danmark deltok i studien ved å fylle ut et standardisert spørreskjema utarbeidet ved Seksjon for lever- og pankreaskirurgi, Oslo universitetssykehus. Spørreskjemaet var delt inn i tre kategorier (utredning, kirurgisk behandling og oppfølging) og bestod av 32 spørsmål som ble besvart med flervalgsavkrysning eller fri tekst.

Resultater: Totalt 11 av 15 avdelinger (73% responsrate; Norge 80%) besvarte undersøkelsen. Siden 2010 er det årlig gjennomført "<20", "20-50", "50-100" og ">100" pankreasinngrep ved henholdsvis 2, 3, 4 og 2 avdelinger, og "<5", "5-10", "10-15" og ">15" PNET-inngrep ved henholdsvis 2, 7, 2 og 0 avdelinger. Ved utredning av PNET utfører alle avdelinger rutinemessig CT abdomen, eller dedikert CT pancreas, og octreotidscintigrafi, mens endoskopisk ultralyd brukes rutinemessig ved 7 av 11 avdelinger (64%). Preoperativ måling av Kromogranin A i plasma gjøres "aldri", "sjelden", "ofte" og "alltid" ved henholdsvis 0, 0, 1 og 10 avdelinger. Preoperativ biopsi/cytologi gjøres "aldri", "sjelden", "ofte" og "alltid" ved henholdsvis 1, 6, 4 og 0 avdelinger. Ved mistanke om lokalisert asymptomatisk PNET < 2 cm utføres kirurgi rutinemessig ved 5 av 11 avdelinger (45%). Av 3 avdelinger som velger en rutinemessig konservativ tilnærming blir det utført halvårlige (n=1) eller årlige (n=2) radiologiske kontroller og utført kirurgi ved størrelsesøkning og/eller tilkommede symptomer. Ved kirurgisk behandling av lokalisert PNET i corpus/cauda har 3 av 11 avdelinger (27%) en utelukkende laparoskopisk tilnærming, mens 4 av 11 (36%) har en utelukkende åpen tilnærming. Ved kirurgisk behandling av lokalisert PNET i caput med god avstand fra ductus pancreaticus har 1 av 11 avdelinger (9%) en utelukkende laparoskopisk tilnærming (enukleasjon), mens 5 av 11 avdelinger (45%) har en utelukkende åpen tilnærming (Whipple-reseksjon eller enukleasjon). Både oppfølgingsansvaret og -tiden av pasienter med PNET varierer mellom avdelingene. Det finnes skriftlige interne retningslinjer for utredning, kirurgisk behandling og oppfølging av pasienter med PNET ved henholdsvis 4, 0 og 1 avdelinger.

Konklusjon: Denne studien indikerer at dagens utredning, kirurgiske behandling og oppfølging av pasienter med PNET i Skandinavia varierer, og til dels avviker fra de nordiske retningslinjene (2010). Det ser ikke ut til å være større konsensus mellom de norske avdelingene sammenlignet med de øvrige avdelingene i Skandinavia.


LAPAROSCOPIC DISTAL PANCREATIC RESECTION (LDPR) FOR DUCTAL ADENOCARCINOMA WITH AND WITHOUT EXTENDED SURGERY (ES) Shmavonyan M1,2, Røsok BI3, Labori KJ3, Kazaryan AM1,4, Yaqub S3, Barkhatov L1,2, Fretland ÅA1,2,3, Waage A2, Buanes T2,3, Edwin B1,2,3

1 Intervention Centre, Oslo University Hospital, Oslo; 2 Institute for Clinical Sciences, Medical Faculty, University of Oslo, Oslo; 3 Department of HPB Surgery, Oslo University Hospital, Oslo; 4 Department of Surgery, Finnmark Hospital, Kirkenes

Introduction: LDPR for pancreatic ductal adenocarcinoma (PDAC) has been proved to be feasible minimally invasive alternative to open surgery. However, there are still disputes in regard to this technique, in particular related cases requiring extended resections. We present clinical outcomes in patients with PDAC who underwent LDPR with and without ES.

Material: Out of about 400 patients, who were operated laparoscopically for various pathologies of the pancreas, 51 had PDAC. Retrospective analysis included patients, who underwent LDPR for PDAC in Oslo University Hospital, from January 2002 to April 2014. Morbidity was graded in accordance with the Oslo approach to grade perioperative adverse events1. Pancreatic fistula (PF) was defined according to the International Study Group on Pancreatic Fistula recommendations (ISGPF).

Results: A total of 51 patients, 22 (43%) female and 29 (57%) male, underwent LDPR for PDAC. Median age was 67 (range, 47-83) years. There were performed 44 (86%) R0 and 7 (14%) R1 resections. Three (5.9%) patients had well differentiated tumors (G1), 38 (74.5%) moderately (G2) and 10 (19.6%) patients had poorly differentiated tumors (G3). Intraoperative unfavorable incidents were registered in 17.6% cases with 0% of mortality. Postoperative complications were registered at 31.3% patients and the most frequent complication was PF, which was diagnosed at 21.5% cases. Median size of resected tumor was 40 (range, 13-88) mm. There were two conversions (4%), which took place as a result of tumor ingrowth in to the major vascular structures. The group 1, n=34 (66.7%), was represented by patients, who underwent LDPR without ES. Median length of surgery was 165 (range, 56-299) min; median blood loss 100 (range, 0-3000) ml and median hospital stay 5 (range, 2-30) days. Kaplan-Meier analysis showed that the 1-, 3- and 5-year overall survival rates were 72.8%, 42.2% and 25.4% respectively. The group 2, n=17 (33.3%), was represented by patients, who underwent LDPR with ES. Additional surgery included resections of liver, stomach, duodenum, small and large intestine, kidney and adrenal glands. Median length of surgery was 215 (range, 121-315) min; median blood loss 300 (range, 0-1400) ml, median hospital stay was 7 (range, 3-21) days. One- and 2-year overall survival rates were 70.1% and 24% respectively. In the mentioned group at the time of observation there were no patients with 3-year survival.

Conclusion: LDPR is an oncologically feasible and technically safe procedure where surgical and oncological outcomes are comparable to the conventional open technique.

Reference 1.Kazaryan AM, Røsok BI, Edwin B: Morbidity assessment in surgery: refinement proposal based on a concept of perioperative adverse events. ISRN Surg 2013:625093, 2013


UTREDNING, KIRURGISK BEHANDLING OG OPPFØLGING AV PASIENTER MED NEVROENDOKRINE PANKREASSVULSTER – EN SKANDINAVISK SPØRREUNDERSØKELSE BLANT PANKREASKIRURGER

Fernandes AM1, Haugvik SP1,2, Labori KJ1, Gladhaug IP1,21Seksjon for lever- og pankreaskirurgi, Avdeling for gastro- og barnekirurgi, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, Postboks 4956 Nydalen, 0424 Oslo, 2Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo, Postboks 1078 Blindern, 0316 Oslo

Mål: Målet med denne studien var å observere hvordan sykehus i Skandinavia, som utfører pankreaskirurgi, utreder, behandler og følger opp pasienter med nevroendokrine pankreassvulster (PNET), og evaluere i hvilken grad de nordiske retningslinjene (2010) for pasientgruppen følges.

Bakgrunn: De nordiske retningslinjene for utredning, behandling og oppfølging av pasienter med gastroenteropankreatisk NET ble første gang publisert i 2010, og er nylig revidert (2014). En har hittil ingen samlet oversikt over hvordan pankreaskirurger i Skandinavia håndterer pasienter med PNET.

Metoder: 15 avdelinger som utfører pankreaskirurgi i Norge, Sverige eller Danmark deltok i studien ved å fylle ut et standardisert spørreskjema utarbeidet ved Seksjon for lever- og pankreaskirurgi, Oslo universitetssykehus. Spørreskjemaet var delt inn i tre kategorier (utredning, kirurgisk behandling og oppfølging) og bestod av 32 spørsmål som ble besvart med flervalgsavkrysning eller fri tekst.

Resultater: Totalt 11 av 15 avdelinger (73% responsrate; Norge 80%) besvarte undersøkelsen. Siden 2010 er det årlig gjennomført "<20", "20-50", "50-100" og ">100" pankreasinngrep ved henholdsvis 2, 3, 4 og 2 avdelinger, og "<5", "5-10", "10-15" og ">15" PNET-inngrep ved henholdsvis 2, 7, 2 og 0 avdelinger. Ved utredning av PNET utfører alle avdelinger rutinemessig CT abdomen, eller dedikert CT pancreas, og octreotidscintigrafi, mens endoskopisk ultralyd brukes rutinemessig ved 7 av 11 avdelinger (64%). Preoperativ måling av Kromogranin A i plasma gjøres "aldri", "sjelden", "ofte" og "alltid" ved henholdsvis 0, 0, 1 og 10 avdelinger. Preoperativ biopsi/cytologi gjøres "aldri", "sjelden", "ofte" og "alltid" ved henholdsvis 1, 6, 4 og 0 avdelinger. Ved mistanke om lokalisert asymptomatisk PNET < 2 cm utføres kirurgi rutinemessig ved 5 av 11 avdelinger (45%). Av 3 avdelinger som velger en rutinemessig konservativ tilnærming blir det utført halvårlige (n=1) eller årlige (n=2) radiologiske kontroller og utført kirurgi ved størrelsesøkning og/eller tilkommede symptomer. Ved kirurgisk behandling av lokalisert PNET i corpus/cauda har 3 av 11 avdelinger (27%) en utelukkende laparoskopisk tilnærming, mens 4 av 11 (36%) har en utelukkende åpen tilnærming. Ved kirurgisk behandling av lokalisert PNET i caput med god avstand fra ductus pancreaticus har 1 av 11 avdelinger (9%) en utelukkende laparoskopisk tilnærming (enukleasjon), mens 5 av 11 avdelinger (45%) har en utelukkende åpen tilnærming (Whipple-reseksjon eller enukleasjon). Både oppfølgingsansvaret og -tiden av pasienter med PNET varierer mellom avdelingene. Det finnes skriftlige interne retningslinjer for utredning, kirurgisk behandling og oppfølging av pasienter med PNET ved henholdsvis 4, 0 og 1 avdelinger.

Konklusjon: Denne studien indikerer at dagens utredning, kirurgiske behandling og oppfølging av pasienter med PNET i Skandinavia varierer, og til dels avviker fra de nordiske retningslinjene (2010). Det ser ikke ut til å være større konsensus mellom de norske avdelingene sammenlignet med de øvrige avdelingene i Skandinavia.

Abs

trak

t


KIRURGISK BEHANDLING AV NEVROENDOKRINT PANKREASKARSINOM (WHO G3): EN NORDISK KOMPARATIV STUDIE

Haugvik SP1,2, Janson ET3, Knigge U4, Gladhaug IP1,2, Sørbye H5

1Seksjon for lever- og pankreaskirurgi, Avdeling for gastro- og barnekirurgi, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, 2Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo, 3Institutionen för medicinska vetenskaper, Onkologisk endokrinologi, Uppsala Universitet, Uppsala, Sverige, 4Kirurgisk afdeling C, Rigshospitalet, København, Danmark, 5Onkologisk avdeling, Haukeland universitetssykehus, Bergen

Mål: Målet med denne studien var å evaluere effekten av kirurgisk behandling for nevroendokrint pankreaskarsinom (PNEC) på onkologisk utfall, sammenligning med annen onkologisk behandling, i en stor skandinavisk kohort.

Bakgrunn: PNEC (WHO G3; Ki67>20%) er en sjelden og hovedsaklig høymalign sykdom som tradisjonelt sett behandles med systemisk kjemoterapi og hvor det er omdiskutert om kirurgi er meningsfylt. Til forskjell fra nevroendokrine pankreastumores (WHO G1/2; Ki67≤20%) og adenocarcinom i pankreas, mangler vi per i dag evidens på hvordan operativ behandling av PNEC påvirker overlevelse. Vi sammenlignet derfor effekten av kirurgi på overlevelse med systemisk kjemoterapi alene og "best supportive care" (BSC) i pasienter med PNEC fra en stor skandinavisk kohort. Metoder: Data fra 119 pasienter som fikk påvist PNEC (histologisk-verifisert) mellom 1998 og 2012 ble samlet retrospektivt fra 11 skandinaviske sykehus. Resultater: 101 pasienter (85%) debuterte med metastatisk sykdom. Hos de øvrige pasientene var median tid fra reseksjon av primærtumor til utvikling av metastatisk sykdom 7 måneder. Median overlevelse for pasienter som fikk utført reseksjon av primærtumor ved ikke-metastatisk sykdom (n=14) var 23 måneder fra utvikling av metastaser. Median overlevelse for pasienter som fikk utført reseksjon av primærtumor og synkron metastatisk leversykdom (n=12) var 29 måneder. Median overlevelse for pasienter med synkron metastatisk sykdom som bare gjennomgikk systemisk kjemoterapi (n=78) var 13 måneder. Median overlevelse for pasienter som fikk BSC (n=9) var 2 måneder. Reseksjon av primærtumor, >4 kurer kjemoterapi, Ki67<55% og "performance status" 0 var statistisk signifikant uavhengige faktorer som var forbundet med forbedret overlevelse etter utvikling av metastatisk sykdom. Alle pasienter som fikk utført kirurgi gjennomgikk adjuvant eller neoadjuvant platinum-basert systemisk kjemoterapi. Konklusjon: Pasienter med resektabelt PNEC og metakron metastatisk sykdom ser ut til å ha fordel av tidlig reseksjon av primærtumor og adjuvant kjemoterapi, sammenlignet med systemisk kjemoterapi alene. Pasienter med resektabelt PNEC og resektable synkrone levermetastaser ser ut til å ha fordel av reseksjon av både primærtumor og levermetastaser med påfølgende adjuvant kjemoterapi, sammenlignet med systemisk kjemoterapi alene. På bakgrunn av funnene i denne studien er det for første gang vist at kirurgisk behandling forbedrer overlevelse av PNEC i ulike sykdomsstadier. Studien viser at pasienter med PNEC alltid bør vurderes for radikal kirurgisk behandling.


PASIENTRAPPORTERT LIVSVALITET SOM PROGNOSTISK PARAMETER FOR OVERLEVELSE VED PANCREASCANCER

Bart Baekelandt#, Tom Nordby*, Marianne J. Hjermstad¤, Inger Marie Bowitz Lothe**, Turid Heiberg*, Trond Buanes*# & Knut Jørgen Labori*. *Seksjon for lever- og pankreaskirurgi, Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon, ¤ Kompetansesenter for Lindrende Behandling, **Avdeling for Patologi, Oslo universitetssykehus, #Medisinske Fakultet, Universitetet i Oslo

Vi har studert den mulige prognostiske betydningen av preoperative livskvalitets-parametre for overlevelse. Analysen er gjennomført hos pasienter med sikker histologisk diagnose av duktalt adenokarsinom i pankreas fra reseksjonspreparat. Materiale og metode: Fra oktober 2008 til desember 2011 ble til sammen 209 pasienter laparotomert på grunn av mistanke om periampullær eller pancreascancer, 185 ble pancreasresesert. Histologisk diagnose var duktalt adenokarsinom av pancreaticobiliær type i pankreas hos 66 av disse. Livskvalitet og symptomprofil ble registrert preoperativt, deretter longitudinelt hver 4. uke, med ESAS og EORTC QLQ-30/PAN26. Fullstendige datasett foreligger hos 44 pasienter, 24 kvinner og 20 menn, med median alder 68 (range 34-83) år. Hos disse er prediksjonsverdien for overlevelse av de fem funksjonsskalaene, de tre symptomskalaene og de seks enkeltdimensjonene av livskvalitet i EORTC QLQ 30, 17 enkeltdimensjoner i PAN26 og 10 enkeltdimensjoner i ESAS analysert. Cox regresjonsanalyse er gjort univariat og deretter multivariat på parametere med p verdi < 0,05 i univariat analyse. Resultater: Median overlevelse var 16,4 (95 % KI 16,2-23,7) måneder. I univariat analyse kom preoperativ verdi av enkeltdimensjonene kvalme (fra ESAS), munntørrhet (fra PAN 26) og kognitiv funksjon (fra EORTC QLQ 30) ut med signifikans (p < 0,05). Ved multivariat analyse gjenstod bare kognitiv funksjon som statistisk signifikant (p=0,009). Postoperativ overlevelse for gruppen som har kognitiv funksjon > 67 % (n=30), versus < 67 % (n=14) er vist i figuren:

Konklusjon: Preoperativ kognitiv funksjon er en signifikant prognostisk parameter i denne serien med relativt få pasienter med resektabel pankreascancer. Trolig kan flere livskvalitet- og symptomprofilparametere ha prognostisk betydning.


KIRURGISK BEHANDLING AV NEVROENDOKRINT PANKREASKARSINOM (WHO G3): EN NORDISK KOMPARATIV STUDIE

Haugvik SP1,2, Janson ET3, Knigge U4, Gladhaug IP1,2, Sørbye H5

1Seksjon for lever- og pankreaskirurgi, Avdeling for gastro- og barnekirurgi, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, 2Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo, 3Institutionen för medicinska vetenskaper, Onkologisk endokrinologi, Uppsala Universitet, Uppsala, Sverige, 4Kirurgisk afdeling C, Rigshospitalet, København, Danmark, 5Onkologisk avdeling, Haukeland universitetssykehus, Bergen

Mål: Målet med denne studien var å evaluere effekten av kirurgisk behandling for nevroendokrint pankreaskarsinom (PNEC) på onkologisk utfall, sammenligning med annen onkologisk behandling, i en stor skandinavisk kohort.

Bakgrunn: PNEC (WHO G3; Ki67>20%) er en sjelden og hovedsaklig høymalign sykdom som tradisjonelt sett behandles med systemisk kjemoterapi og hvor det er omdiskutert om kirurgi er meningsfylt. Til forskjell fra nevroendokrine pankreastumores (WHO G1/2; Ki67≤20%) og adenocarcinom i pankreas, mangler vi per i dag evidens på hvordan operativ behandling av PNEC påvirker overlevelse. Vi sammenlignet derfor effekten av kirurgi på overlevelse med systemisk kjemoterapi alene og "best supportive care" (BSC) i pasienter med PNEC fra en stor skandinavisk kohort. Metoder: Data fra 119 pasienter som fikk påvist PNEC (histologisk-verifisert) mellom 1998 og 2012 ble samlet retrospektivt fra 11 skandinaviske sykehus. Resultater: 101 pasienter (85%) debuterte med metastatisk sykdom. Hos de øvrige pasientene var median tid fra reseksjon av primærtumor til utvikling av metastatisk sykdom 7 måneder. Median overlevelse for pasienter som fikk utført reseksjon av primærtumor ved ikke-metastatisk sykdom (n=14) var 23 måneder fra utvikling av metastaser. Median overlevelse for pasienter som fikk utført reseksjon av primærtumor og synkron metastatisk leversykdom (n=12) var 29 måneder. Median overlevelse for pasienter med synkron metastatisk sykdom som bare gjennomgikk systemisk kjemoterapi (n=78) var 13 måneder. Median overlevelse for pasienter som fikk BSC (n=9) var 2 måneder. Reseksjon av primærtumor, >4 kurer kjemoterapi, Ki67<55% og "performance status" 0 var statistisk signifikant uavhengige faktorer som var forbundet med forbedret overlevelse etter utvikling av metastatisk sykdom. Alle pasienter som fikk utført kirurgi gjennomgikk adjuvant eller neoadjuvant platinum-basert systemisk kjemoterapi. Konklusjon: Pasienter med resektabelt PNEC og metakron metastatisk sykdom ser ut til å ha fordel av tidlig reseksjon av primærtumor og adjuvant kjemoterapi, sammenlignet med systemisk kjemoterapi alene. Pasienter med resektabelt PNEC og resektable synkrone levermetastaser ser ut til å ha fordel av reseksjon av både primærtumor og levermetastaser med påfølgende adjuvant kjemoterapi, sammenlignet med systemisk kjemoterapi alene. På bakgrunn av funnene i denne studien er det for første gang vist at kirurgisk behandling forbedrer overlevelse av PNEC i ulike sykdomsstadier. Studien viser at pasienter med PNEC alltid bør vurderes for radikal kirurgisk behandling.


PASIENTRAPPORTERT LIVSVALITET SOM PROGNOSTISK PARAMETER FOR OVERLEVELSE VED PANCREASCANCER

Bart Baekelandt#, Tom Nordby*, Marianne J. Hjermstad¤, Inger Marie Bowitz Lothe**, Turid Heiberg*, Trond Buanes*# & Knut Jørgen Labori*. *Seksjon for lever- og pankreaskirurgi, Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon, ¤ Kompetansesenter for Lindrende Behandling, **Avdeling for Patologi, Oslo universitetssykehus, #Medisinske Fakultet, Universitetet i Oslo

Vi har studert den mulige prognostiske betydningen av preoperative livskvalitets-parametre for overlevelse. Analysen er gjennomført hos pasienter med sikker histologisk diagnose av duktalt adenokarsinom i pankreas fra reseksjonspreparat. Materiale og metode: Fra oktober 2008 til desember 2011 ble til sammen 209 pasienter laparotomert på grunn av mistanke om periampullær eller pancreascancer, 185 ble pancreasresesert. Histologisk diagnose var duktalt adenokarsinom av pancreaticobiliær type i pankreas hos 66 av disse. Livskvalitet og symptomprofil ble registrert preoperativt, deretter longitudinelt hver 4. uke, med ESAS og EORTC QLQ-30/PAN26. Fullstendige datasett foreligger hos 44 pasienter, 24 kvinner og 20 menn, med median alder 68 (range 34-83) år. Hos disse er prediksjonsverdien for overlevelse av de fem funksjonsskalaene, de tre symptomskalaene og de seks enkeltdimensjonene av livskvalitet i EORTC QLQ 30, 17 enkeltdimensjoner i PAN26 og 10 enkeltdimensjoner i ESAS analysert. Cox regresjonsanalyse er gjort univariat og deretter multivariat på parametere med p verdi < 0,05 i univariat analyse. Resultater: Median overlevelse var 16,4 (95 % KI 16,2-23,7) måneder. I univariat analyse kom preoperativ verdi av enkeltdimensjonene kvalme (fra ESAS), munntørrhet (fra PAN 26) og kognitiv funksjon (fra EORTC QLQ 30) ut med signifikans (p < 0,05). Ved multivariat analyse gjenstod bare kognitiv funksjon som statistisk signifikant (p=0,009). Postoperativ overlevelse for gruppen som har kognitiv funksjon > 67 % (n=30), versus < 67 % (n=14) er vist i figuren:

Konklusjon: Preoperativ kognitiv funksjon er en signifikant prognostisk parameter i denne serien med relativt få pasienter med resektabel pankreascancer. Trolig kan flere livskvalitet- og symptomprofilparametere ha prognostisk betydning.

Abs

trak

t


RESEKSJON AV BORDERLINE RESEKTABEL PANKREAS-OG PERIAMPULLÆR CANCER ETTER NEOADJUVANT BEHANDLING - ERFARINGER VED OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS

Kleive D1, Line PD2 , Berstad A3, Gladhaug IP1, Dueland S4, Labori KJ1

1Seksjon for lever- og pankreaskirurgi, Avdeling for gastro-og barnekirurgi, 2Avdeling for transplantasjonsmedisin, 3Avdeling for radiologi, 4Avdeling for kreftbehandling, OUS

Bakgrunn: Borderline resektabel pankreas- og periampullær cancer defineres etter følgende anatomiske kriterier basert på CT: 1) Tumoraffeksjon av vena mesenterica superior/vena porta (VMS/VP) ≥180º, 2) Okklusjon av et kort segment av VMS/VP med normal vene proksimalt og distalt som muliggjør rekonstruksjon, 3) Kontakt over et kort segment mellom tumor og arteria hepatica med normal arterie proksimalt og distalt som muliggjør rekonstruksjon, 4) Kontakt mellom tumor og arteria mesenterica superior (AMS) < 180º. Hos disse pasientene anbefales neoadjuvant kjemoterapi før evt. reseksjon. Målet med studien var å gjennomgå resultatene ved denne type kirurgi ved OUS. Materiale: Pasienter med borderline resektabel pankreas- og periampullær cancer operert med pankreasreseksjon og karreseksjon etter neoadjuvant kjemoterapi på OUS i perioden februar 2012 til januar 2014 er undersøkt retrospektivt mhp karaffeksjon, neoadjuvant behandling, radiologisk respons, karrekonstruksjon, komplikasjoner, histologi og overlevelse. Resultater: 7 pasienter er operert (5 kvinner/2 menn) med median alder 65 år (spredning 50-75). Median tid fra diagnosetidspunkt (CT) til operasjon var 6 mnd.. Pasientene gjennomgikk median 7 kurer kjemoterapi (Gemzar n=1, Gemzar/Oxaliplatin n=2, Gemzar/Xeloda n=2, Gemzar/Taxotere/Capecatabine n=1, FOLFIRINOX n=1). Det forelå stabil sykdom eller partiell radiologisk respons hos alle pasientene. Pylorusbevarende Whipples operasjon ble utført hos 3 pasienter, Klassisk Whipples operasjon hos 2, total pankreato-duodenektomi med splenektomi hos 1 og subtotal/distal pankreasreseksjon med splenektomi hos 1. Det ble utført 7 portvene- og 2 arterierekonstruksjoner. Portvenereseksjon ble utført med komplett reseksjon av venesegment hos samtlige pasienter. Hos 4 pasienter ble det benyttet allograft, hos de øvrige direkte ende-ende anastomose. Arterierekonstruksjon ble utført på a. hepatica dxt. med direkte ende-til-side anastomose på a. hepatica propria hos 1 pasient. Hos 1 pasient ble det utført reseksjon av AMS med ende-til-ende anastomose med allograft. Det var ingen 30 dagers perioperativ mortalitet. Komplikasjoner Clavien Dindo ≥ III forekom hos 1 pasient som ble reoperert grunnet trombosert portagraft. Ingen av pasientene hadde tegn til anastomoselekkasje fra hepatico- eller pancreaticojejunostomien. Histologisk undersøkelse viste duktalt adenokarsinom i pankreas hos 4 pasienter, distalt kolangiokarsinom hos 2 pasienter og ampullecancer hos 1 pasient. En pasient ble R0 resesert, de øvrige R1 resesert. Per 31.08.14 er 2 pasienter døde og 2 pasienter residivfrie. Median overlevelse fra diagnosetidspunktet (CT) er 22.5 mnd. (spredning 10.5-33.5) og fra operasjonstidspunktet 15.5 mnd. (spredning, 7-28.5). Konklusjon: Pankreasreseksjon med karreseksjon etter neoadjuvant behandling ved borderline resektabel pankreas- og periampullær cancer kan gjennomføres med akseptabel perioperativ morbiditet. Forutsetninger for gjennomføring av denne behandlingssekvensen er: 1) evaluering i et multidisiplinært team, 2) presis anatomisk definisjon mhp karaffeksjon, 3) gjennomføring av neoadjuvant kjemoterapi, 4) kirurgisk eksplorasjon ved stabil sykdom eller respons, 5) pankreasreseksjon med karreseksjon. Behandlingssekvensen gir mulighet for langtidsoverlevelse hos pasienter med maligne svulster i pankreas, ampulle eller distale choledochus. Pasientgruppen bør evalueres nærmere i nasjonale eller internasjonale prospektive studier.


MOLEKYLÆRE ANALYSER AV LEVERMETASTASER FRA COLORECTAL CANCER

Dagenborg VD1,4, Østrup O1,2, Fretland ÅA4,5, Skarpeteig V2, Rødland EA1, Berstad AE7, Grzyb K5, Mælandsmoe GM1, Børresen-Dale AL2,3, Ree AH8,9, Edwin B4,5,9, Flatmark K1,6

1) Avdeling for tumorbiologi, Institutt for kreftforskning, Radiumhospitalet, OUS 2) Avdeling for genetikk, Institutt for kreftforskning, Radiumhospitalet, OUS 3) K G Jebsen senter for brystkreft forskning, Institutt for kreftforskning, Radiumhospitalet, OUS 4) Seksjon for HPB-kirurgi, Gastrokirurgisk avdeling, Rikshospitalet, OUS 5) Seksjon for klinisk forskning, Intervensjonsenteret, Rikshospitalet, OUS 5) Avdeling for patologi, Rikshospitalet, OUS 6) Avdeling for gastrokirurgi, Radiumhospitalet, OUS 7) Avdeling for radiologi, Rikshospitalet, OUS 8) Avdeling for kreftbehandling, AHUS 9) Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

COMET studien (Oslo Randomized Laparosopic vs Open Liver Resection for Colorectal Liver Metastasis) har som hovedmål å sammenlikne resultater av åpen og laparoskopisk kirurgi for colorectale levermetastaser. En rekke delprosjekter er knyttet til studien, blant annet er det laget en omfattende biobank med vevsprøver og blodprøver, samt en detaljert database med kliniske opplysninger. I dette delprosjektet ønsker vi å utføre molekylære analyser av svulstene for å få en bedre forståelse av den metastatiske prosessen i denne gruppen pasienter, samt å finne mulige biomarkører for prognose og behandlingsrespons.

Fra de 59 første pasientene i studien har tumorvev blitt undersøkt mikroskopisk av patolog for å sikre tilstrekkelig tumorinnhold. Det er så isolert DNA og RNA fra svulstvev og korresponderende normalt levervev. 94 prøver ble analysert, der 12 prøver hadde for dårlig kvalitet på grunn av for lite tumorvev, eller for dårlig RNA-kvalitet. Totalt 82 prøver ble brukt i analysene, 45 metastaseprøver fra 37 pasienter (6 pasienter hadde 2 metastaser). Analyser av genmutasjoner ble gjort med målrettet dypsekvensering (Ion Torrent), som kan detektere viktige mutasjoner i 50 kreftrelevante gener. Genekspresjon ble analysert ved hjelp av ekspresjonsmikroarrayer (Agilent) som har prober for deteksjon av 27958 mRNA og 7419 lincRNA. Kliniske data har nå blitt oppdatert frem til sensureringsdato 05.08.14, med blant annet opplysninger om sykdomsfri overlevelse og metastasefri overlevelse og oversikt over forekomsten av andre metastaser.

De hyppigst påviste mutasjonene i levermetastasene var i genene TP53 (77,7%), APC (62,2%) og KRAS (55,5%) med en frekvens som forventet ut fra det man kjenner fra primærsvulster. Frekvensen av mutasjoner i PIK3CA (22,2%), SMAD4 (20%) og NRAS (13,3) var høyere enn det som tidligere er beskrevet fra analyser av primær tumor. Vi gjennomfører nå analyser for å undersøke assosiasjoner mellom tilstedeværelse av mutasjoner og uttykk av gener på RNA-nivå. I tillegg analyseres effekten av cellegiftbehandling på genuttrykket i metastasene. Resultater fra disse pågående analysene vil bli presentert på kirurgisk høstmøtet 2014.


RESEKSJON AV BORDERLINE RESEKTABEL PANKREAS-OG PERIAMPULLÆR CANCER ETTER NEOADJUVANT BEHANDLING - ERFARINGER VED OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS

Kleive D1, Line PD2 , Berstad A3, Gladhaug IP1, Dueland S4, Labori KJ1

1Seksjon for lever- og pankreaskirurgi, Avdeling for gastro-og barnekirurgi, 2Avdeling for transplantasjonsmedisin, 3Avdeling for radiologi, 4Avdeling for kreftbehandling, OUS

Bakgrunn: Borderline resektabel pankreas- og periampullær cancer defineres etter følgende anatomiske kriterier basert på CT: 1) Tumoraffeksjon av vena mesenterica superior/vena porta (VMS/VP) ≥180º, 2) Okklusjon av et kort segment av VMS/VP med normal vene proksimalt og distalt som muliggjør rekonstruksjon, 3) Kontakt over et kort segment mellom tumor og arteria hepatica med normal arterie proksimalt og distalt som muliggjør rekonstruksjon, 4) Kontakt mellom tumor og arteria mesenterica superior (AMS) < 180º. Hos disse pasientene anbefales neoadjuvant kjemoterapi før evt. reseksjon. Målet med studien var å gjennomgå resultatene ved denne type kirurgi ved OUS. Materiale: Pasienter med borderline resektabel pankreas- og periampullær cancer operert med pankreasreseksjon og karreseksjon etter neoadjuvant kjemoterapi på OUS i perioden februar 2012 til januar 2014 er undersøkt retrospektivt mhp karaffeksjon, neoadjuvant behandling, radiologisk respons, karrekonstruksjon, komplikasjoner, histologi og overlevelse. Resultater: 7 pasienter er operert (5 kvinner/2 menn) med median alder 65 år (spredning 50-75). Median tid fra diagnosetidspunkt (CT) til operasjon var 6 mnd.. Pasientene gjennomgikk median 7 kurer kjemoterapi (Gemzar n=1, Gemzar/Oxaliplatin n=2, Gemzar/Xeloda n=2, Gemzar/Taxotere/Capecatabine n=1, FOLFIRINOX n=1). Det forelå stabil sykdom eller partiell radiologisk respons hos alle pasientene. Pylorusbevarende Whipples operasjon ble utført hos 3 pasienter, Klassisk Whipples operasjon hos 2, total pankreato-duodenektomi med splenektomi hos 1 og subtotal/distal pankreasreseksjon med splenektomi hos 1. Det ble utført 7 portvene- og 2 arterierekonstruksjoner. Portvenereseksjon ble utført med komplett reseksjon av venesegment hos samtlige pasienter. Hos 4 pasienter ble det benyttet allograft, hos de øvrige direkte ende-ende anastomose. Arterierekonstruksjon ble utført på a. hepatica dxt. med direkte ende-til-side anastomose på a. hepatica propria hos 1 pasient. Hos 1 pasient ble det utført reseksjon av AMS med ende-til-ende anastomose med allograft. Det var ingen 30 dagers perioperativ mortalitet. Komplikasjoner Clavien Dindo ≥ III forekom hos 1 pasient som ble reoperert grunnet trombosert portagraft. Ingen av pasientene hadde tegn til anastomoselekkasje fra hepatico- eller pancreaticojejunostomien. Histologisk undersøkelse viste duktalt adenokarsinom i pankreas hos 4 pasienter, distalt kolangiokarsinom hos 2 pasienter og ampullecancer hos 1 pasient. En pasient ble R0 resesert, de øvrige R1 resesert. Per 31.08.14 er 2 pasienter døde og 2 pasienter residivfrie. Median overlevelse fra diagnosetidspunktet (CT) er 22.5 mnd. (spredning 10.5-33.5) og fra operasjonstidspunktet 15.5 mnd. (spredning, 7-28.5). Konklusjon: Pankreasreseksjon med karreseksjon etter neoadjuvant behandling ved borderline resektabel pankreas- og periampullær cancer kan gjennomføres med akseptabel perioperativ morbiditet. Forutsetninger for gjennomføring av denne behandlingssekvensen er: 1) evaluering i et multidisiplinært team, 2) presis anatomisk definisjon mhp karaffeksjon, 3) gjennomføring av neoadjuvant kjemoterapi, 4) kirurgisk eksplorasjon ved stabil sykdom eller respons, 5) pankreasreseksjon med karreseksjon. Behandlingssekvensen gir mulighet for langtidsoverlevelse hos pasienter med maligne svulster i pankreas, ampulle eller distale choledochus. Pasientgruppen bør evalueres nærmere i nasjonale eller internasjonale prospektive studier.


MOLEKYLÆRE ANALYSER AV LEVERMETASTASER FRA COLORECTAL CANCER

Dagenborg VD1,4, Østrup O1,2, Fretland ÅA4,5, Skarpeteig V2, Rødland EA1, Berstad AE7, Grzyb K5, Mælandsmoe GM1, Børresen-Dale AL2,3, Ree AH8,9, Edwin B4,5,9, Flatmark K1,6

1) Avdeling for tumorbiologi, Institutt for kreftforskning, Radiumhospitalet, OUS 2) Avdeling for genetikk, Institutt for kreftforskning, Radiumhospitalet, OUS 3) K G Jebsen senter for brystkreft forskning, Institutt for kreftforskning, Radiumhospitalet, OUS 4) Seksjon for HPB-kirurgi, Gastrokirurgisk avdeling, Rikshospitalet, OUS 5) Seksjon for klinisk forskning, Intervensjonsenteret, Rikshospitalet, OUS 5) Avdeling for patologi, Rikshospitalet, OUS 6) Avdeling for gastrokirurgi, Radiumhospitalet, OUS 7) Avdeling for radiologi, Rikshospitalet, OUS 8) Avdeling for kreftbehandling, AHUS 9) Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

COMET studien (Oslo Randomized Laparosopic vs Open Liver Resection for Colorectal Liver Metastasis) har som hovedmål å sammenlikne resultater av åpen og laparoskopisk kirurgi for colorectale levermetastaser. En rekke delprosjekter er knyttet til studien, blant annet er det laget en omfattende biobank med vevsprøver og blodprøver, samt en detaljert database med kliniske opplysninger. I dette delprosjektet ønsker vi å utføre molekylære analyser av svulstene for å få en bedre forståelse av den metastatiske prosessen i denne gruppen pasienter, samt å finne mulige biomarkører for prognose og behandlingsrespons.

Fra de 59 første pasientene i studien har tumorvev blitt undersøkt mikroskopisk av patolog for å sikre tilstrekkelig tumorinnhold. Det er så isolert DNA og RNA fra svulstvev og korresponderende normalt levervev. 94 prøver ble analysert, der 12 prøver hadde for dårlig kvalitet på grunn av for lite tumorvev, eller for dårlig RNA-kvalitet. Totalt 82 prøver ble brukt i analysene, 45 metastaseprøver fra 37 pasienter (6 pasienter hadde 2 metastaser). Analyser av genmutasjoner ble gjort med målrettet dypsekvensering (Ion Torrent), som kan detektere viktige mutasjoner i 50 kreftrelevante gener. Genekspresjon ble analysert ved hjelp av ekspresjonsmikroarrayer (Agilent) som har prober for deteksjon av 27958 mRNA og 7419 lincRNA. Kliniske data har nå blitt oppdatert frem til sensureringsdato 05.08.14, med blant annet opplysninger om sykdomsfri overlevelse og metastasefri overlevelse og oversikt over forekomsten av andre metastaser.

De hyppigst påviste mutasjonene i levermetastasene var i genene TP53 (77,7%), APC (62,2%) og KRAS (55,5%) med en frekvens som forventet ut fra det man kjenner fra primærsvulster. Frekvensen av mutasjoner i PIK3CA (22,2%), SMAD4 (20%) og NRAS (13,3) var høyere enn det som tidligere er beskrevet fra analyser av primær tumor. Vi gjennomfører nå analyser for å undersøke assosiasjoner mellom tilstedeværelse av mutasjoner og uttykk av gener på RNA-nivå. I tillegg analyseres effekten av cellegiftbehandling på genuttrykket i metastasene. Resultater fra disse pågående analysene vil bli presentert på kirurgisk høstmøtet 2014.

Abs

trak

t


RESIDIVMØNSTER ETTER KIRURGISK BEHANDLING AV COLORECTALE LEVERMETASTASER. BETYR LOKALISASJONEN AV RESIDIVET NOE FOR OVERLEVELSEN?

Angelsen JH1,2, Viste A1,2, Hoem D1, Eide GE3,4, Horn A1. 1Avdeling for Akutt- og Gastrokirurgi, Haukeland Universitetssykehus, Bergen 2Klinisk institutt 1 (K1), Det medisinske fakultet, Universitetet i Bergen 3Kompetansesenter for klinisk forskning, Haukeland Universitetssykehus, Bergen 4Institutt for Global helse og samfunnsmedisin, Det medisinske fakultet, Universitetet i Bergen

Introduksjon: Til tross for framgang i kirurgisk og onkologisk behandling av colorectale levermetastaser (CLM), opplever ca. 70 % av pasientene residiv etter reseksjon. Hensikten med studien var å evaluere faktorer som har betydning for tid til residiv (TTR) ved ulike lokalisasjoner av tilbakefall. Vi ønsket også å se om spredningsmønsteret påvirket overlevelsen.

Metode: Retrospektiv analyse av data fra avdelingens database av pasienter som har gjennomført primær kirurgisk behandling av colorectale levermetastaser (1998-2012). Pasienter med ekstrahepatisk sykdom eller ufullstendig (R2) tumor reseksjon ble ekskludert.

Resultat: I perioden 1998-2012 ble 427 reseksjoner gjennomført fordelt på 342 pasienter. Totalt 311 pasienter ble inkludert i denne studien. Etter median oppfølgingstid på 4.2 år (range: 1.2 – 13.0 år) utviklet 209 (67%) pasienter residiv fordelt mellom intrahepatisk (n=90, 29%), ekstrahepatisk (n=59, 19%) og kombinert intra- og ekstrahepatisk (n=60, 19%). Singel, dobbel og trippel residiv lokalisasjon oppstod i hhv. n=135, n= 58 og n = 16 tilfeller. Median TTR var 14 mnd, og 5-års residivfrihet ble observert hos 26 %. Ved COX regresjon var faktorer som antall (p<0.001) og størrelse (p=0.04) av metastasene, ASA score (p=0.03), synkrone metastaser (p=0.02) samt adjuvant kjemoterapi (p=0.001) av betydning for TTR. Ved intrahepatisk residiv var R1-reseksjoner (p=0.003) en viktig faktor. Positive glandler ved primærkirurgi (colorectalt) økte risiko for ekstrahepatisk residiv (p=0.008). Median tid (mnd.) fra residiv til død var avhengig av lokalisasjon av tilbakefall; lever: 30.5; lunge: 33.1; abdomen (lokoregional): 22.0; lever og lunge: 13.4; andre kombinasjoner: 16.0 (p=0.001). Repeterte leverreseksjoner ble utført hos 50 (56 %) av pasientene med intrahepatisk residiv alene, mens ved residiv i lunge ble reseksjon utført hos 9 (30 %).

Konklusjon: Residiv oppstod hos 67 % av pasientene som gjennomgikk kirurgisk behandling for colorectale levermetastaser. Singel organ residiv viste best utfall hvorav lokalisasjon i lunger og lever hadde lengst overlevelse. Ved intrahepatisk residiv alene ble over halvparten reoperert.


LEVERRESEKSJON FØR REKTUMRESEKSJON VED LOKALAVANSERT REKTUMCANCER MED SYNKRONE LEVERMETASTASER – ERFARINGER VED OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS

Labori KJ1, Guren M2, Røsok B1, Waage A1, Larsen S3, Dueland S2, Edwin B4, Bjørnbeth BA1 1Seksjon for lever- og pankreaskirurgi, Avdeling for gastro-og barnekirurgi, 2Avdeling for kreftbehandling, 3Seksjon for kolorektalkirurgi, Avdeling for gastro-og barnekirurgi, 4Intervenjonssenteret, Oslo universitetssykehus

Bakgrunn: Kurativ multimodal behandling av pasienter med lokalavansert rektumcancer og synkrone levermetastaser består i en omfattende behandlingssekvens med neoadjuvant kjemoterapi, preoperativ strålebehandling av primærtumor, leverreseksjon, rektumreseksjon og adjuvant kjemoterapi. Optimal rekkefølge av rektum- og leverreseksjonen ved denne behandlingen er ikke endelig klarlagt. “Vinduet” etter avsluttet strålebehandling av primærtumor kan benyttes til å utføre leverreseksjon før planlagt rektumreseksjon. Målet med studien var å evaluere gjennomførbarhet og utfall av en slik behandlingsstrategi ved OUS. Materiale: Pasienter med lokalavansert rektumcancer og synkrone levermetastaser behandlet med leverreseksjon i “vinduet” etter gjennomført strålebehandling av primærtumor i perioden juni 2009 til desember 2013 ble analysert retrospektivt. Resultater: 45 pasienter fikk utført leverreseksjon (18 laparoskopisk/27 laparotomi) etter neoadjuvant kjemoterapi (n= 36) og strålebehandling av primærtumor (n=45). Preoperativ CT thorax/CT lever og MR bekken ble utført hos alle pasientene, mens preoperativ MR lever med leverspesifikt kontrastmiddel ble utført hos 29 (64.4 %) pasienter. Tiden fra siste fraksjon strålebehandling (5 Gy x 5 n=21, 2 Gy x 25 n=24) til leverreseksjon var median 21 dager (spredning, 7-116). Høyresidig leverreseksjon ble utført hos 9 pasienter (m/portvene-embolisering hos 3 pasienter), segmentektomi hos 11 pasienter og kilereseksjon hos 25 pasienter (m/radiofrekvensablasjon hos 2 pasienter). To pasienter med progresjon og en pasient med komplett regress av primærtumor gjennomførte ikke rektumreseksjon, dvs 42 av 45 leverreseserte pasienter fikk utført planlagt rektumreseksjon. Tiden fra leverreseksjon til rektumreseksjon var median 37 dager (spredning, 10-126). Etter rektumreseksjon gjennomførte ikke 2 pasienter planlagt andre seanse leverreseksjon, og en pasient gjennomførte ikke planlagt lungereseksjon pga progresjon. Således gjennomførte 39 av 45 (86.7 %) leverreseserte pasienter hele behandlingssekvensen som ble planlagt på det første multidisiplinære møtet. Postoperativ morbidiet etter lever- og rektumkirurgi var henholdsvis 11.1 % (alvorlige ≥ Clavien III, 6.7 %) og 45.2 % (alvorlige, 19 %). Det var ingen perioperativ mortalitet. 16 av 39 (41 %) pasienter fullførte adjuvant kjemoterapi etter rektumreseksjon. Median progresjonsfri og total overlevelse beregnet fra oppstart av kjemoradioterapi hos de 39 pasientene som gjennomførte hele behandlingssekvensen var henholdsvis 13 mnd. og 33 mnd.. Residiv ble påvist hos 26 av 39 pasienter (lever n=15, lunge n=4, lever + lunge n=2, lever + annen ekstrahepatisk lokalisasjon n=5). Hos pasienter med residiv ble det utført rereseksjon med kurativ intensjon hos 18 pasienter (lever n=15, lunge n=3). Konklusjon: Leverreseksjon før rektumreseksjon utført i “vinduet” etter avsluttet strålebehandling er et trygt behandlingsalternativ hos pasienter med lokalavansert rektumcancer og synkrone levermetastaser. Et flertall av pasientene får utført rektumreseksjon. Residiv forekommer hyppig, men potensielt kurativ rereseksjon er mulig hos 2/3 av pasientene. Behandlingsstrategien krever velfungerende multidisiplinære team og god kommunikasjon mellom onkologene, rectumkirurgene og leverkirurgene.


RESIDIVMØNSTER ETTER KIRURGISK BEHANDLING AV COLORECTALE LEVERMETASTASER. BETYR LOKALISASJONEN AV RESIDIVET NOE FOR OVERLEVELSEN?

Angelsen JH1,2, Viste A1,2, Hoem D1, Eide GE3,4, Horn A1. 1Avdeling for Akutt- og Gastrokirurgi, Haukeland Universitetssykehus, Bergen 2Klinisk institutt 1 (K1), Det medisinske fakultet, Universitetet i Bergen 3Kompetansesenter for klinisk forskning, Haukeland Universitetssykehus, Bergen 4Institutt for Global helse og samfunnsmedisin, Det medisinske fakultet, Universitetet i Bergen

Introduksjon: Til tross for framgang i kirurgisk og onkologisk behandling av colorectale levermetastaser (CLM), opplever ca. 70 % av pasientene residiv etter reseksjon. Hensikten med studien var å evaluere faktorer som har betydning for tid til residiv (TTR) ved ulike lokalisasjoner av tilbakefall. Vi ønsket også å se om spredningsmønsteret påvirket overlevelsen.

Metode: Retrospektiv analyse av data fra avdelingens database av pasienter som har gjennomført primær kirurgisk behandling av colorectale levermetastaser (1998-2012). Pasienter med ekstrahepatisk sykdom eller ufullstendig (R2) tumor reseksjon ble ekskludert.

Resultat: I perioden 1998-2012 ble 427 reseksjoner gjennomført fordelt på 342 pasienter. Totalt 311 pasienter ble inkludert i denne studien. Etter median oppfølgingstid på 4.2 år (range: 1.2 – 13.0 år) utviklet 209 (67%) pasienter residiv fordelt mellom intrahepatisk (n=90, 29%), ekstrahepatisk (n=59, 19%) og kombinert intra- og ekstrahepatisk (n=60, 19%). Singel, dobbel og trippel residiv lokalisasjon oppstod i hhv. n=135, n= 58 og n = 16 tilfeller. Median TTR var 14 mnd, og 5-års residivfrihet ble observert hos 26 %. Ved COX regresjon var faktorer som antall (p<0.001) og størrelse (p=0.04) av metastasene, ASA score (p=0.03), synkrone metastaser (p=0.02) samt adjuvant kjemoterapi (p=0.001) av betydning for TTR. Ved intrahepatisk residiv var R1-reseksjoner (p=0.003) en viktig faktor. Positive glandler ved primærkirurgi (colorectalt) økte risiko for ekstrahepatisk residiv (p=0.008). Median tid (mnd.) fra residiv til død var avhengig av lokalisasjon av tilbakefall; lever: 30.5; lunge: 33.1; abdomen (lokoregional): 22.0; lever og lunge: 13.4; andre kombinasjoner: 16.0 (p=0.001). Repeterte leverreseksjoner ble utført hos 50 (56 %) av pasientene med intrahepatisk residiv alene, mens ved residiv i lunge ble reseksjon utført hos 9 (30 %).

Konklusjon: Residiv oppstod hos 67 % av pasientene som gjennomgikk kirurgisk behandling for colorectale levermetastaser. Singel organ residiv viste best utfall hvorav lokalisasjon i lunger og lever hadde lengst overlevelse. Ved intrahepatisk residiv alene ble over halvparten reoperert.


LEVERRESEKSJON FØR REKTUMRESEKSJON VED LOKALAVANSERT REKTUMCANCER MED SYNKRONE LEVERMETASTASER – ERFARINGER VED OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS

Labori KJ1, Guren M2, Røsok B1, Waage A1, Larsen S3, Dueland S2, Edwin B4, Bjørnbeth BA1 1Seksjon for lever- og pankreaskirurgi, Avdeling for gastro-og barnekirurgi, 2Avdeling for kreftbehandling, 3Seksjon for kolorektalkirurgi, Avdeling for gastro-og barnekirurgi, 4Intervenjonssenteret, Oslo universitetssykehus

Bakgrunn: Kurativ multimodal behandling av pasienter med lokalavansert rektumcancer og synkrone levermetastaser består i en omfattende behandlingssekvens med neoadjuvant kjemoterapi, preoperativ strålebehandling av primærtumor, leverreseksjon, rektumreseksjon og adjuvant kjemoterapi. Optimal rekkefølge av rektum- og leverreseksjonen ved denne behandlingen er ikke endelig klarlagt. “Vinduet” etter avsluttet strålebehandling av primærtumor kan benyttes til å utføre leverreseksjon før planlagt rektumreseksjon. Målet med studien var å evaluere gjennomførbarhet og utfall av en slik behandlingsstrategi ved OUS. Materiale: Pasienter med lokalavansert rektumcancer og synkrone levermetastaser behandlet med leverreseksjon i “vinduet” etter gjennomført strålebehandling av primærtumor i perioden juni 2009 til desember 2013 ble analysert retrospektivt. Resultater: 45 pasienter fikk utført leverreseksjon (18 laparoskopisk/27 laparotomi) etter neoadjuvant kjemoterapi (n= 36) og strålebehandling av primærtumor (n=45). Preoperativ CT thorax/CT lever og MR bekken ble utført hos alle pasientene, mens preoperativ MR lever med leverspesifikt kontrastmiddel ble utført hos 29 (64.4 %) pasienter. Tiden fra siste fraksjon strålebehandling (5 Gy x 5 n=21, 2 Gy x 25 n=24) til leverreseksjon var median 21 dager (spredning, 7-116). Høyresidig leverreseksjon ble utført hos 9 pasienter (m/portvene-embolisering hos 3 pasienter), segmentektomi hos 11 pasienter og kilereseksjon hos 25 pasienter (m/radiofrekvensablasjon hos 2 pasienter). To pasienter med progresjon og en pasient med komplett regress av primærtumor gjennomførte ikke rektumreseksjon, dvs 42 av 45 leverreseserte pasienter fikk utført planlagt rektumreseksjon. Tiden fra leverreseksjon til rektumreseksjon var median 37 dager (spredning, 10-126). Etter rektumreseksjon gjennomførte ikke 2 pasienter planlagt andre seanse leverreseksjon, og en pasient gjennomførte ikke planlagt lungereseksjon pga progresjon. Således gjennomførte 39 av 45 (86.7 %) leverreseserte pasienter hele behandlingssekvensen som ble planlagt på det første multidisiplinære møtet. Postoperativ morbidiet etter lever- og rektumkirurgi var henholdsvis 11.1 % (alvorlige ≥ Clavien III, 6.7 %) og 45.2 % (alvorlige, 19 %). Det var ingen perioperativ mortalitet. 16 av 39 (41 %) pasienter fullførte adjuvant kjemoterapi etter rektumreseksjon. Median progresjonsfri og total overlevelse beregnet fra oppstart av kjemoradioterapi hos de 39 pasientene som gjennomførte hele behandlingssekvensen var henholdsvis 13 mnd. og 33 mnd.. Residiv ble påvist hos 26 av 39 pasienter (lever n=15, lunge n=4, lever + lunge n=2, lever + annen ekstrahepatisk lokalisasjon n=5). Hos pasienter med residiv ble det utført rereseksjon med kurativ intensjon hos 18 pasienter (lever n=15, lunge n=3). Konklusjon: Leverreseksjon før rektumreseksjon utført i “vinduet” etter avsluttet strålebehandling er et trygt behandlingsalternativ hos pasienter med lokalavansert rektumcancer og synkrone levermetastaser. Et flertall av pasientene får utført rektumreseksjon. Residiv forekommer hyppig, men potensielt kurativ rereseksjon er mulig hos 2/3 av pasientene. Behandlingsstrategien krever velfungerende multidisiplinære team og god kommunikasjon mellom onkologene, rectumkirurgene og leverkirurgene.

Abs

trak

t


SPREDNINGS MØNSTER FOR KOLOREKTALE LEVERMETASTASER: SKAL FORMELLE LEVERRESEKSJONER BEGRENSES HVIS MULIG?

Barkhatov LI, Kazaryan AM, Fretland ÅA, Røsok B, Waage A, Shmavonyan M, Edwin B Intervensjonssenteret, Oslo Universitetssykehus - Rikshospitalet

Introduksjon. Laparoskopisk leverreseksjon (LLR) er en akseptert prosedyre for behandling av kolorektale levermetastaser (KRLM). Sammenlignet med reseksjon av førstegangsmetastaser med 5-års overlevelse på 40-60%, viser reseksjon av residiverende levermetastaser gode resultater med 5-års overlevelse på 30-60%. Størrelse på det gjenværende leverparenkymet kan være en begrensende faktor for videre operasjon pga risiko for postoperativ leversvikt. I tillegg kan adheranser etter tidligere åpen reseksjon vanskeliggjøre operasjoner. En annen viktig faktor man bør ta i betraktning ved valg av operasjonsmetode for leverreseksjon, er residivmønsteret for levermetastaser.

Materialer og metoder: I tidsperioden mellom 1998-2013 har det blant 274 pasienter blitt gjennomført 324 LLR for KRLM . Studiet er basert på 85 pasienter med førstegangsmetastaser i lever, som ble observert i løpet av 6-192 måneder etter LLR. Målet var å finne en felles mønster for residiverende levermetastaser. Lokale residiver ble ekskludert. Pasientene ble delt inn i 3 grupper: gruppe I med førstegangsmetastaser i venstre leverlapp (n=25), group II - i høyre leverlapp (n=40) og gruppe III med bilobær fordeling av førstegangsmetastaser (n=20). Fordelingen av operasjonsmetoder var: laparoskopisk (92%), hånd-assistert (6%) og single-port (2%). Konvertering til en åpen prosedyre - 1%.

Resultater. Gruppe I hadde 6 pasienter (24%) med residiv i samme leverlapp som den opprinnelige metastasen, 12 pasienter (48%) i den kontralaterale lappen, og 7 pasienter (28%) - i begge. Gruppe II hadde 22 pasienter (54%) med residiv samme leverlapp, 9 pasienter (23%) i den kontralaterale lappen, og 9 pasienter (23%) i begge. In gruppe III hadde 3 pasienter (15%) residiv i den venstre leverlappen, 9 pasienter (45%) i den høyre, og 8 pasienter (40%) i begge.

Diskusjon. I mer enn 50% av tilfellene oppstår det residiv av levermetastaser etter førstegangs LLR enten i den kontralaterale leverlappen eller begge leverlappene. I motsetning til en omfattende leverreseksjon, gir den ikke-anatomiske parenkymabesparende teknikken ofte muligheten for påfølgende reseksjoner.


5- OG 10-ÅRS OVERLEVELSE ETTER LAPAROSKOPISK LEVERRESEKSJON AV KOLOREKTALE METASTASER: FORVENTET OG REEL OVERLEVELSE.

Barkhatov LI, Kazaryan AM, Fretland ÅA, Røsok B, Waage A, Shmavonyan M, Edwin B. Intervensjonssenteret, Oslo Universitetssykehus - Rikshospitalet, Oslo, Norge

Bakgrunn. Laparoskopi er i ferd med å bli den meste framtredende metoden i HPB kirurgi. Det er dog verdt å bemerke at langsiktige resultater er ikke tilstrekkelig rapportert i literaturen. Målet med dette studiet er å sammenligne forventet (ved bruk av Fong’s score og Basingstoke Predictive Index (BPI)) med reell overlevelse.

Pasienter og metoder. I løpet av tidsperioden mellom august 1998 og august 2014, har det blitt gjennomført på Oslo Universitetssykehyset 610 laparaskopiske leverreseksjoner, hvor av 310 for kolorektale levermetastaser. Studiet er basert på 100 pasienter som hadde en observasjonstid på over 5 år. Av disse hadde 35 en observasjonstid på over 10 år.

Resultater. Antallet av reseserte tumores - median 1 (range 1-4), med bilobær fordeling i 24%. Diameter av tumores - median 30 (range 5-120) mm. Åtte av pasientene hadde ekstrahepatiske metastaser ved operasjonstidspunkt (metastaser i lungene n=5, omentum n=1, peritoneal n=1, og paraaortalle lymfeknutter n=1). Operasjonstid - median 189 (range 41-550) min. Intraoperativt blodtap – median 400 (range 20 til 5000) ml. Sykehusopphold – median 3 (range 1 til 26) dager. R0 reseksjoner ble gjennomført i 92 av 100 tilfeller. I 10 tilfeller ble lokale ablasjoner gjennomført på samme dag eller noen dager senere. Mean preoperative BPI score var 6.1, som gir en forventet 5-års overlevelse på 47.5%. Mean Fong score var 1,76. som gir en forventet 5-års overlevelse på 41%. Reell 5-års overlevelse var 53%. Reell10-års overlevelse - 23% (8 av 35 pasienter)

Konklusjon. Reell overlevelse etter 5 år var bedre enn de verdier som ble beregnet ved bruk av BPI og Fong’s score. Reell overlevelse etter 10 år tilsvarer de beste resultater som har blitt rapportert for åpen leverreseksjon for kolorektale levermetastaser.


SPREDNINGS MØNSTER FOR KOLOREKTALE LEVERMETASTASER: SKAL FORMELLE LEVERRESEKSJONER BEGRENSES HVIS MULIG?

Barkhatov LI, Kazaryan AM, Fretland ÅA, Røsok B, Waage A, Shmavonyan M, Edwin B Intervensjonssenteret, Oslo Universitetssykehus - Rikshospitalet

Introduksjon. Laparoskopisk leverreseksjon (LLR) er en akseptert prosedyre for behandling av kolorektale levermetastaser (KRLM). Sammenlignet med reseksjon av førstegangsmetastaser med 5-års overlevelse på 40-60%, viser reseksjon av residiverende levermetastaser gode resultater med 5-års overlevelse på 30-60%. Størrelse på det gjenværende leverparenkymet kan være en begrensende faktor for videre operasjon pga risiko for postoperativ leversvikt. I tillegg kan adheranser etter tidligere åpen reseksjon vanskeliggjøre operasjoner. En annen viktig faktor man bør ta i betraktning ved valg av operasjonsmetode for leverreseksjon, er residivmønsteret for levermetastaser.

Materialer og metoder: I tidsperioden mellom 1998-2013 har det blant 274 pasienter blitt gjennomført 324 LLR for KRLM . Studiet er basert på 85 pasienter med førstegangsmetastaser i lever, som ble observert i løpet av 6-192 måneder etter LLR. Målet var å finne en felles mønster for residiverende levermetastaser. Lokale residiver ble ekskludert. Pasientene ble delt inn i 3 grupper: gruppe I med førstegangsmetastaser i venstre leverlapp (n=25), group II - i høyre leverlapp (n=40) og gruppe III med bilobær fordeling av førstegangsmetastaser (n=20). Fordelingen av operasjonsmetoder var: laparoskopisk (92%), hånd-assistert (6%) og single-port (2%). Konvertering til en åpen prosedyre - 1%.

Resultater. Gruppe I hadde 6 pasienter (24%) med residiv i samme leverlapp som den opprinnelige metastasen, 12 pasienter (48%) i den kontralaterale lappen, og 7 pasienter (28%) - i begge. Gruppe II hadde 22 pasienter (54%) med residiv samme leverlapp, 9 pasienter (23%) i den kontralaterale lappen, og 9 pasienter (23%) i begge. In gruppe III hadde 3 pasienter (15%) residiv i den venstre leverlappen, 9 pasienter (45%) i den høyre, og 8 pasienter (40%) i begge.

Diskusjon. I mer enn 50% av tilfellene oppstår det residiv av levermetastaser etter førstegangs LLR enten i den kontralaterale leverlappen eller begge leverlappene. I motsetning til en omfattende leverreseksjon, gir den ikke-anatomiske parenkymabesparende teknikken ofte muligheten for påfølgende reseksjoner.


5- OG 10-ÅRS OVERLEVELSE ETTER LAPAROSKOPISK LEVERRESEKSJON AV KOLOREKTALE METASTASER: FORVENTET OG REEL OVERLEVELSE.

Barkhatov LI, Kazaryan AM, Fretland ÅA, Røsok B, Waage A, Shmavonyan M, Edwin B. Intervensjonssenteret, Oslo Universitetssykehus - Rikshospitalet, Oslo, Norge

Bakgrunn. Laparoskopi er i ferd med å bli den meste framtredende metoden i HPB kirurgi. Det er dog verdt å bemerke at langsiktige resultater er ikke tilstrekkelig rapportert i literaturen. Målet med dette studiet er å sammenligne forventet (ved bruk av Fong’s score og Basingstoke Predictive Index (BPI)) med reell overlevelse.

Pasienter og metoder. I løpet av tidsperioden mellom august 1998 og august 2014, har det blitt gjennomført på Oslo Universitetssykehyset 610 laparaskopiske leverreseksjoner, hvor av 310 for kolorektale levermetastaser. Studiet er basert på 100 pasienter som hadde en observasjonstid på over 5 år. Av disse hadde 35 en observasjonstid på over 10 år.

Resultater. Antallet av reseserte tumores - median 1 (range 1-4), med bilobær fordeling i 24%. Diameter av tumores - median 30 (range 5-120) mm. Åtte av pasientene hadde ekstrahepatiske metastaser ved operasjonstidspunkt (metastaser i lungene n=5, omentum n=1, peritoneal n=1, og paraaortalle lymfeknutter n=1). Operasjonstid - median 189 (range 41-550) min. Intraoperativt blodtap – median 400 (range 20 til 5000) ml. Sykehusopphold – median 3 (range 1 til 26) dager. R0 reseksjoner ble gjennomført i 92 av 100 tilfeller. I 10 tilfeller ble lokale ablasjoner gjennomført på samme dag eller noen dager senere. Mean preoperative BPI score var 6.1, som gir en forventet 5-års overlevelse på 47.5%. Mean Fong score var 1,76. som gir en forventet 5-års overlevelse på 41%. Reell 5-års overlevelse var 53%. Reell10-års overlevelse - 23% (8 av 35 pasienter)

Konklusjon. Reell overlevelse etter 5 år var bedre enn de verdier som ble beregnet ved bruk av BPI og Fong’s score. Reell overlevelse etter 10 år tilsvarer de beste resultater som har blitt rapportert for åpen leverreseksjon for kolorektale levermetastaser.

Abs

trak

t


LIGRO-STUDIEN. EN NORDISK MULTISENTER RCT MELLOM ALPPS OG PVE/PL VED KIRURGISK BEHANDLING AV COLORECTALE LEVERMETASTASER OG LITEN FREMTIDIG LEVERREST.

Røsok BI og Bjørnbeth BA Seksjon for lever og pancreaskirurgi, Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet. På vegne av den Nordiske LIGRO studie-gruppen

Bakgrunn En forutsetning for vellykket kirurgisk behandling av levermetastaser fra colorectal cancer er at alt metastatisk vev fjerne radikalt samt at det gjenværende levervev er av tilstrekkelig volum og kvalitet til å opprettholde adekvat leverfunksjon etter kirurgi. Dersom den fremtidige leverresten (FLR) antas å være utilstrekkelig må det gjennomføres preoperative volumøkende tiltak. Tradisjonelt har dette vært gjennomført ved å stenge portvenesirkulasjonen til den delen av leveren som skal fjernes ved enten å dele eller ligere vena porta (PVL) eller okkludere den gjennom såkalt portveneembolisering (PVE). Deretter lar man FLR hypertrofiere i en observasjonsperiode på 4-6 uker før pasienten gjennomgår leverreseksjon. Om lag en tredel av pasientene som planlegges for leverreseksjon etter PVE/PVL gjennomfører ikke planlagt kirurgi som følge av tumorprogresjon under observasjonsperioden eller magelfull hypertrofi av FLR. Materiale og metode ALPPS (Associating Liver Partition and Portal vein ligation in Staged hepatectomy) er en metode som er beskrevet de senere år og som kan være et alternativ til tradisjonell PVE/PVL. ALPPS medfører transeksjon av leverprenchym med samtidig portvenereseksjon til den delen av leveren som skal fjernes men med bevaring av leverarterie samt drenerende galleveier og levervener. Metoden er rapportert å medføre raskere vekst av FLR og det antas at flere pasienter når et tilfredstillende volum til at man gjennomfører radikal reseksjonskirurgi. Endelig reseksjonskirurgi kan gjennomføres så tidlig som en uke etter den første prosedyren. Initiale studier indikerte at metoden var forbundet med flere ulemper i form av komplikasjoner og høyere dødelighet enn PVE/PVL. Det er heller ikke kjent om den raske veksten av FLR kan ha negativ betydning i forhold til eventuell økt tumorvekst. LIGRO studien er en Nordisk/Nord-Europeisk multisenterstudie/RCT der pasienter med stor tumorbyrde og liten FLR randomiseres mellom PVE/PVL og ALPPS. Inklusjonskriterier er teknisk resektable levermetastaser der reseksjonskirurgi ikke kan gjennomføres på grunn av FLR <30%. Ekstrahepatisk sykdom er ikke kontraindikasjon for inklusjon i studien så lenge lesjonene antas resektable enten senere eller i samme seanse. Deltagende institusjoner Deltagende sentra er Linköping, Göteborg, Lund, Huddinge, Umeå, København, Hamburg og Oslo. Studien er godkjent av REK i hvert enkelt land og inklusjon av pasienter startet våren 2014. Estimert antall pasienter i studien er 100. Det primære endepunktet er kirurgisk suksessrate dvs. gjennomført planlagt reseksjonsrate i hver studiearm. Per 31.08.14 er 8 pasienter fra Helse Sør-Øst og Helse Midt Norge inkludert i studien fra Norge.

Kirurgisk teknikk med illustrasjoner og øvrige studiedetaljer vil presenteres.


ALPPS: ”ASSOCIATING LIVER PARTITION AND PORTAL VEIN LIGATION FOR STAGED HEPATECTOMY”- RESULTATER OG ERFARINGER FRA OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS, RIKSHOSPITALET Pomianowska E, Labori KJ, Waage A, Skagemo C, Yaqub S, Bjørnbeth BA, Røsok BI Seksjon for lever- og pankreaskirurgi, Avdeling for gastro- og barnekirurgi, Oslo universitetssykehus

Bakgrunn: Radikal reseksjon er eneste mulighet for kurativ behandling av colorectale levermetastaser (CRLM). Postoperativ leversvikt hos pasienter operert med omfattende leverreseksjon er en meget alvorlig komplikasjon. ALPPS1 er ny metode for behandling av pasienter med CRLM, med lav fremtidig leverrest (FLR).

Pasienter og metoder: Fem pasienter med synkrone CRLM ble behandlet med ALPPS prosedyre i perioden: desember 2013 til mai 2014. Median alder 64 år (39-72år). Alle pasientene var tidligere behandlet med omfattende kjemoterapi og hadde på operasjonstidspunktet bilaterale levermetastaser. Pasientene ble operert i 2 seanser. Ved første operasjon ble metastaser i venstre leverlapp fjernet, portevene til høyre levelapp ble delt (PVL) og det ble utført transseksjon av levervevet (in situ splitting -ISS). FLR hypertrofi ble evaluert med CT volumetri. Alle pasienter ble operert med høyresidig leverreseksjon i andre seanse.

Resultater: Beslutning om ALPPS prosedyre ble tatt hos tre pasienter preoperativt, mens hos to andre ble ALPPS prosedyre bestemt peroperativt. Median økning i FLR volum var 137 ml (36-183 ml). Andre seanse operasjon ble gjennomført etter median 8 dager (8-10 dager) og alle pasienter hadde FLR > 30 %. Median sykehus opphold etter andre seanse var 6 dager (5-6 dager ). Det var ingen alvorlige komplikasjoner (Clavien-Dindo 4 eller 5) og ingen perioperativ mortalitet. To pasienter fikk drenert bilom, en fikk utført drenasje av pleuravæske og en ble reoperert pga sårruptur. En pasient, behandlet med levertoksiske psykofarmaka, utviklet leversvikt etter første prosedyre. Etter endring av medikasjon gikk leversvikten fullstendig tilbake, og pasienten ble operert i andre seanse etter planen.

Konklusjon: ALPPS er en trygg metode i behandling av CRLM hos pasienter med lav FLR ved vårt senter. Komplikasjonsratioen er den samme som ved annen stor leverkirurgi. Hos utvalgte pasienter med bilaterale CRLM og lav FLR kan ALPPS være en alternativ metode for kurativ kirurgisk behandling. Metoden sin endelige plass i behandlingen av CRLM bør evalueres i prospektive randomiserte studier.

Referanse : 1. Schnitzbauer AA, Lang SA, Goessmann H, et al. Right portal vein ligation combined with in situ splitting induces rapid left lateral liver lobe hypertrophy enabling 2-staged extended right hepatic resection in small-for-size settings. Ann Surg. 2012 Mar;255(3):405-14


LIGRO-STUDIEN. EN NORDISK MULTISENTER RCT MELLOM ALPPS OG PVE/PL VED KIRURGISK BEHANDLING AV COLORECTALE LEVERMETASTASER OG LITEN FREMTIDIG LEVERREST.

Røsok BI og Bjørnbeth BA Seksjon for lever og pancreaskirurgi, Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet. På vegne av den Nordiske LIGRO studie-gruppen

Bakgrunn En forutsetning for vellykket kirurgisk behandling av levermetastaser fra colorectal cancer er at alt metastatisk vev fjerne radikalt samt at det gjenværende levervev er av tilstrekkelig volum og kvalitet til å opprettholde adekvat leverfunksjon etter kirurgi. Dersom den fremtidige leverresten (FLR) antas å være utilstrekkelig må det gjennomføres preoperative volumøkende tiltak. Tradisjonelt har dette vært gjennomført ved å stenge portvenesirkulasjonen til den delen av leveren som skal fjernes ved enten å dele eller ligere vena porta (PVL) eller okkludere den gjennom såkalt portveneembolisering (PVE). Deretter lar man FLR hypertrofiere i en observasjonsperiode på 4-6 uker før pasienten gjennomgår leverreseksjon. Om lag en tredel av pasientene som planlegges for leverreseksjon etter PVE/PVL gjennomfører ikke planlagt kirurgi som følge av tumorprogresjon under observasjonsperioden eller magelfull hypertrofi av FLR. Materiale og metode ALPPS (Associating Liver Partition and Portal vein ligation in Staged hepatectomy) er en metode som er beskrevet de senere år og som kan være et alternativ til tradisjonell PVE/PVL. ALPPS medfører transeksjon av leverprenchym med samtidig portvenereseksjon til den delen av leveren som skal fjernes men med bevaring av leverarterie samt drenerende galleveier og levervener. Metoden er rapportert å medføre raskere vekst av FLR og det antas at flere pasienter når et tilfredstillende volum til at man gjennomfører radikal reseksjonskirurgi. Endelig reseksjonskirurgi kan gjennomføres så tidlig som en uke etter den første prosedyren. Initiale studier indikerte at metoden var forbundet med flere ulemper i form av komplikasjoner og høyere dødelighet enn PVE/PVL. Det er heller ikke kjent om den raske veksten av FLR kan ha negativ betydning i forhold til eventuell økt tumorvekst. LIGRO studien er en Nordisk/Nord-Europeisk multisenterstudie/RCT der pasienter med stor tumorbyrde og liten FLR randomiseres mellom PVE/PVL og ALPPS. Inklusjonskriterier er teknisk resektable levermetastaser der reseksjonskirurgi ikke kan gjennomføres på grunn av FLR <30%. Ekstrahepatisk sykdom er ikke kontraindikasjon for inklusjon i studien så lenge lesjonene antas resektable enten senere eller i samme seanse. Deltagende institusjoner Deltagende sentra er Linköping, Göteborg, Lund, Huddinge, Umeå, København, Hamburg og Oslo. Studien er godkjent av REK i hvert enkelt land og inklusjon av pasienter startet våren 2014. Estimert antall pasienter i studien er 100. Det primære endepunktet er kirurgisk suksessrate dvs. gjennomført planlagt reseksjonsrate i hver studiearm. Per 31.08.14 er 8 pasienter fra Helse Sør-Øst og Helse Midt Norge inkludert i studien fra Norge.

Kirurgisk teknikk med illustrasjoner og øvrige studiedetaljer vil presenteres.


ALPPS: ”ASSOCIATING LIVER PARTITION AND PORTAL VEIN LIGATION FOR STAGED HEPATECTOMY”- RESULTATER OG ERFARINGER FRA OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS, RIKSHOSPITALET Pomianowska E, Labori KJ, Waage A, Skagemo C, Yaqub S, Bjørnbeth BA, Røsok BI Seksjon for lever- og pankreaskirurgi, Avdeling for gastro- og barnekirurgi, Oslo universitetssykehus

Bakgrunn: Radikal reseksjon er eneste mulighet for kurativ behandling av colorectale levermetastaser (CRLM). Postoperativ leversvikt hos pasienter operert med omfattende leverreseksjon er en meget alvorlig komplikasjon. ALPPS1 er ny metode for behandling av pasienter med CRLM, med lav fremtidig leverrest (FLR).

Pasienter og metoder: Fem pasienter med synkrone CRLM ble behandlet med ALPPS prosedyre i perioden: desember 2013 til mai 2014. Median alder 64 år (39-72år). Alle pasientene var tidligere behandlet med omfattende kjemoterapi og hadde på operasjonstidspunktet bilaterale levermetastaser. Pasientene ble operert i 2 seanser. Ved første operasjon ble metastaser i venstre leverlapp fjernet, portevene til høyre levelapp ble delt (PVL) og det ble utført transseksjon av levervevet (in situ splitting -ISS). FLR hypertrofi ble evaluert med CT volumetri. Alle pasienter ble operert med høyresidig leverreseksjon i andre seanse.

Resultater: Beslutning om ALPPS prosedyre ble tatt hos tre pasienter preoperativt, mens hos to andre ble ALPPS prosedyre bestemt peroperativt. Median økning i FLR volum var 137 ml (36-183 ml). Andre seanse operasjon ble gjennomført etter median 8 dager (8-10 dager) og alle pasienter hadde FLR > 30 %. Median sykehus opphold etter andre seanse var 6 dager (5-6 dager ). Det var ingen alvorlige komplikasjoner (Clavien-Dindo 4 eller 5) og ingen perioperativ mortalitet. To pasienter fikk drenert bilom, en fikk utført drenasje av pleuravæske og en ble reoperert pga sårruptur. En pasient, behandlet med levertoksiske psykofarmaka, utviklet leversvikt etter første prosedyre. Etter endring av medikasjon gikk leversvikten fullstendig tilbake, og pasienten ble operert i andre seanse etter planen.

Konklusjon: ALPPS er en trygg metode i behandling av CRLM hos pasienter med lav FLR ved vårt senter. Komplikasjonsratioen er den samme som ved annen stor leverkirurgi. Hos utvalgte pasienter med bilaterale CRLM og lav FLR kan ALPPS være en alternativ metode for kurativ kirurgisk behandling. Metoden sin endelige plass i behandlingen av CRLM bør evalueres i prospektive randomiserte studier.

Referanse : 1. Schnitzbauer AA, Lang SA, Goessmann H, et al. Right portal vein ligation combined with in situ splitting induces rapid left lateral liver lobe hypertrophy enabling 2-staged extended right hepatic resection in small-for-size settings. Ann Surg. 2012 Mar;255(3):405-14

Abs

trak

t


PER-ORAL ENDOSKOPISK MYOTOMI (POEM) I BEHANDLING AV AKALASI

Pham KDC1, Kunda R3, Viste A2, Hatlebakk JG1

1Gastroenterologisk seksjon, Medisinsk avdeling, Haukeland Universitetssykehus. 2Avdeling for gastro- og akuttkirurgi, Haukeland Universitetssykehus 3Endoskopisk Afsnit, Kirurgisk Gastroenterologisk Afdeling L, Aarhus Universitetshospital

Bakgrunn: Akalasi er en sjelden tilstand med betydelig morbiditet. Etiologien er ukjent. Behandlingen har tradisjonelt vært ballongdilatasjon (BD) eller injeksjon av Botox i nedre oesophagussfinkter som førstevalg, og kirurgisk myotomi som regel kombinert med fundoplikasjon ved terapisvikt. POEM er en endoskopisk prosedyre hvor myotomien gjøres fra innsiden av spiserøret ved hjelp av et gastroskop. Metoden er ny i Norge, og vi vil presentere våre foreløpige erfaringer.

Metode: Siden februar 2014, er 8 pasienter blitt behandlet med POEM på Haukeland Universitetssykehus. Vi utfører kontrastrøntgen av spiserøret og høyoppløselig impedansmanometri og impedans-pH-måling pre- og ca 6 måneder postoperativt. Ut i fra Chicago-klassifikasjonen, hadde 4 pasienter type II akalasi (spastiske panøsofagale kontraksjoner), og 4 har type III (diffuse kontraksjoner). 4 pasienter hadde vært tidligere behandlet med BD og / eller Botoxinjeksjon. POEM utføres i generell anestesi med full muskelrelaksasjon på endoskopistue. Lengden av myotomien velges utfra funn på manometri og kontrastrøntgen av spiserøret. For type I (klassisk akalasi) gjøres kort myotomi, mens for type II og III, har lang myotomi vært foretrukket, som i litteraturen er definert til >14 cm. Eckardt-score registreres før, og 60 dager etter POEM. Før inngrepet gir vi profylaktisk Cefuroksim og Metronidazol. POEM starter med at vi først velger myotomiens lengde og retning, så lages en åpning i spiserørsslimhinnen ca 2 cm over myotomien, hvor vi så fører inn et gastroskop i submucosa. Deretter lager vi en tunnel i submucosa som går langs spiserøret og ventrikkelveggen. Gentamicin 80 mg sprayes så i tunnelen, før vi spalter selektivt ringmuskulaturen langs spiserøret, i nedre øsofagalsfinkter, og ca 3-4 cm inn i ventrikkelveggen. Som regel lages en intensjonell perforasjon mot peritoneum for å sikre fullstendig myotomi. Prosedyren avsluttes ved at åpningen til tunnelen lukkes med endoskopiske clips. Etter inngrepet ble pasientene observert i noen timer på en oppvåkningsenhet. De fastet i minst 24 timer før vi utførte røntgen med vannløselig kontrast av spiserøret. Dersom ingen tegn til kontrastlekkasje, fikk pasientene innta drikke og mat.

Resultat: Prosedyretiden varierte fra 60 til 180 min. Eckardt score var 5-10 før POEM, denne falt hos alle til 0-1 poeng etter 8 uker. Gjennomsnitts liggetid var 3 dager på vanlig sengepost. Forventet pneumoperitoneum (som bedres innen 1-2 dager) ble sett hos alle. Vi har så langt ikke observert noen alvorlige komplikasjoner. Reflukssymptomer oppsto hos 1 pasient.

Konklusjon: POEM synes å være effektiv til å lindre symptomer for pasienter med akalasi av type II og III etter kort tids observasjon. Metoden har få og sjeldne komplikasjoner, som er håndterbare endoskopisk. Med POEM kan man tilpasse myotomiens lengde og retning, og for pasienter med type II og III akalasi kan POEM være å foretrekke fremfor kirurgisk myotomi.


BENIGNE VENTRIKKEL- OG DUODENAL-INNGREP V/ SØRLANDETS SYKEHUS, KRISTIANSAND, 2004-2013, ET 10-ÅRSMATERIALE

Larsen CS1 og Mjåland O2

1) Medisinsk fakultet, universitetet i Oslo

2) Kirurgisk avdeling, Sørlandets sykehus Kristiansand

Bakgrunn: Benign ventrikkelkirurgi utgjør en relativ liten del av samlet gastrokirurgisk virksomhet ved et sentralsykehus. Endringer i sykehusorganisering, indikasjonsstilling og ikke minst medisinsk behandling ved ulcus-sykdommen vil påvirke denne kirurgien, som i all hovedsak dreier seg om vaktkirurgi.

Metode: All gastrokirurgisk kirurgi ved sykehuset er fra 2004 registrert i seksjonens løpende Komplikasjonsregister. Fra 2004 -2013 er totalt 323 pasienter blitt operert for ventrikkel- og duodenalinngrep. Av disse er 190 pasienter (59%) operert som følge av en benign tilstand.

Resultater: Av de 190 pasientene ble 39 pasienter (21%) operert som elektive dagpasienter, resterende 151 pasienter (79%) var vaktkirurgi. 116 (61%) var forårsaket av ulcus perforans, 14 (7%) av ulcusblødning og 21 (11%) var kirurgi knyttet til adipositas. De resterende 20% dreide seg om stenoser, benigne tumores, fistler og et betydelig panorama av enkle til komplekse blødninger/ traumetilfeller.

Av de 116 operert for ulcus perforans er 47% menn, median alder er 68år. Median liggetid var 7 dager (3-24) og 9 pasienter (8%) ble reoperert under oppholdet. Av pasientene yngre enn 65år (n=50) var 30 dagers mortalitet 12%, for pasientene eldre enn 65år (n=66) var 30dagers mortalitet 33%. Samlet var 30dagers mortalitet 24%. Vi ser en betydelig nedgang i antall operasjoner fra 66 i perioden 2004-2008 til 50 i perioden 2009-2013. I samme perioder ser vi imidlertid en ikke signifikant nedgang i 30 dagers mortalitet fra 29% til 18% (p=0,26).

Medianalder for de 14 blødningsopererte var 74 år (60-90), median liggetid var 10 døgn (4-16). To pasienter (14%) ble reoperert. En av 14 pasienter (7%) døde innen 30 dager. I perioden 2004-2008 ble 6 operert mot 8 i perioden 2009-2013.

Av de 21 pasienter operert med gastric by-pass eller komplikasjoner knyttet til dette ble 15 operert i første 5års-periode og 6 i siste 5års-periode. 86% av disse var kvinner, median alder 45år. Mortalitet var 0.

Konklusjon: Til tross for betydelig vekst i opptaksområde ved sykehus, finner vi en klar trend i retning færre inngrep for benigne ventrikkel- og duodenalinngrep ved avdelingen. Tilnærmet alle inngrep dreier seg i dag om ulcusperforasjoner eller blødninger. Større blødninger og komplekse traumetilfeller representerer betydelige utfordringer ettersom avdelingen i dag utfører et svært lite antall kirurgiske prosedyrer på øvre GI-traktus på dagtid.


PER-ORAL ENDOSKOPISK MYOTOMI (POEM) I BEHANDLING AV AKALASI

Pham KDC1, Kunda R3, Viste A2, Hatlebakk JG1

1Gastroenterologisk seksjon, Medisinsk avdeling, Haukeland Universitetssykehus. 2Avdeling for gastro- og akuttkirurgi, Haukeland Universitetssykehus 3Endoskopisk Afsnit, Kirurgisk Gastroenterologisk Afdeling L, Aarhus Universitetshospital

Bakgrunn: Akalasi er en sjelden tilstand med betydelig morbiditet. Etiologien er ukjent. Behandlingen har tradisjonelt vært ballongdilatasjon (BD) eller injeksjon av Botox i nedre oesophagussfinkter som førstevalg, og kirurgisk myotomi som regel kombinert med fundoplikasjon ved terapisvikt. POEM er en endoskopisk prosedyre hvor myotomien gjøres fra innsiden av spiserøret ved hjelp av et gastroskop. Metoden er ny i Norge, og vi vil presentere våre foreløpige erfaringer.

Metode: Siden februar 2014, er 8 pasienter blitt behandlet med POEM på Haukeland Universitetssykehus. Vi utfører kontrastrøntgen av spiserøret og høyoppløselig impedansmanometri og impedans-pH-måling pre- og ca 6 måneder postoperativt. Ut i fra Chicago-klassifikasjonen, hadde 4 pasienter type II akalasi (spastiske panøsofagale kontraksjoner), og 4 har type III (diffuse kontraksjoner). 4 pasienter hadde vært tidligere behandlet med BD og / eller Botoxinjeksjon. POEM utføres i generell anestesi med full muskelrelaksasjon på endoskopistue. Lengden av myotomien velges utfra funn på manometri og kontrastrøntgen av spiserøret. For type I (klassisk akalasi) gjøres kort myotomi, mens for type II og III, har lang myotomi vært foretrukket, som i litteraturen er definert til >14 cm. Eckardt-score registreres før, og 60 dager etter POEM. Før inngrepet gir vi profylaktisk Cefuroksim og Metronidazol. POEM starter med at vi først velger myotomiens lengde og retning, så lages en åpning i spiserørsslimhinnen ca 2 cm over myotomien, hvor vi så fører inn et gastroskop i submucosa. Deretter lager vi en tunnel i submucosa som går langs spiserøret og ventrikkelveggen. Gentamicin 80 mg sprayes så i tunnelen, før vi spalter selektivt ringmuskulaturen langs spiserøret, i nedre øsofagalsfinkter, og ca 3-4 cm inn i ventrikkelveggen. Som regel lages en intensjonell perforasjon mot peritoneum for å sikre fullstendig myotomi. Prosedyren avsluttes ved at åpningen til tunnelen lukkes med endoskopiske clips. Etter inngrepet ble pasientene observert i noen timer på en oppvåkningsenhet. De fastet i minst 24 timer før vi utførte røntgen med vannløselig kontrast av spiserøret. Dersom ingen tegn til kontrastlekkasje, fikk pasientene innta drikke og mat.

Resultat: Prosedyretiden varierte fra 60 til 180 min. Eckardt score var 5-10 før POEM, denne falt hos alle til 0-1 poeng etter 8 uker. Gjennomsnitts liggetid var 3 dager på vanlig sengepost. Forventet pneumoperitoneum (som bedres innen 1-2 dager) ble sett hos alle. Vi har så langt ikke observert noen alvorlige komplikasjoner. Reflukssymptomer oppsto hos 1 pasient.

Konklusjon: POEM synes å være effektiv til å lindre symptomer for pasienter med akalasi av type II og III etter kort tids observasjon. Metoden har få og sjeldne komplikasjoner, som er håndterbare endoskopisk. Med POEM kan man tilpasse myotomiens lengde og retning, og for pasienter med type II og III akalasi kan POEM være å foretrekke fremfor kirurgisk myotomi.


BENIGNE VENTRIKKEL- OG DUODENAL-INNGREP V/ SØRLANDETS SYKEHUS, KRISTIANSAND, 2004-2013, ET 10-ÅRSMATERIALE




Bakgrunn: Benign ventrikkelkirurgi utgjør en relativ liten del av samlet gastrokirurgisk virksomhet ved et sentralsykehus. Endringer i sykehusorganisering, indikasjonsstilling og ikke minst medisinsk behandling ved ulcus-sykdommen vil påvirke denne kirurgien, som i all hovedsak dreier seg om vaktkirurgi.

Metode: All gastrokirurgisk kirurgi ved sykehuset er fra 2004 registrert i seksjonens løpende Komplikasjonsregister. Fra 2004 -2013 er totalt 323 pasienter blitt operert for ventrikkel- og duodenalinngrep. Av disse er 190 pasienter (59%) operert som følge av en benign tilstand.

Resultater: Av de 190 pasientene ble 39 pasienter (21%) operert som elektive dagpasienter, resterende 151 pasienter (79%) var vaktkirurgi. 116 (61%) var forårsaket av ulcus perforans, 14 (7%) av ulcusblødning og 21 (11%) var kirurgi knyttet til adipositas. De resterende 20% dreide seg om stenoser, benigne tumores, fistler og et betydelig panorama av enkle til komplekse blødninger/ traumetilfeller.

Av de 116 operert for ulcus perforans er 47% menn, median alder er 68år. Median liggetid var 7 dager (3-24) og 9 pasienter (8%) ble reoperert under oppholdet. Av pasientene yngre enn 65år (n=50) var 30 dagers mortalitet 12%, for pasientene eldre enn 65år (n=66) var 30dagers mortalitet 33%. Samlet var 30dagers mortalitet 24%. Vi ser en betydelig nedgang i antall operasjoner fra 66 i perioden 2004-2008 til 50 i perioden 2009-2013. I samme perioder ser vi imidlertid en ikke signifikant nedgang i 30 dagers mortalitet fra 29% til 18% (p=0,26).

Medianalder for de 14 blødningsopererte var 74 år (60-90), median liggetid var 10 døgn (4-16). To pasienter (14%) ble reoperert. En av 14 pasienter (7%) døde innen 30 dager. I perioden 2004-2008 ble 6 operert mot 8 i perioden 2009-2013.

Av de 21 pasienter operert med gastric by-pass eller komplikasjoner knyttet til dette ble 15 operert i første 5års-periode og 6 i siste 5års-periode. 86% av disse var kvinner, median alder 45år. Mortalitet var 0.

Konklusjon: Til tross for betydelig vekst i opptaksområde ved sykehus, finner vi en klar trend i retning færre inngrep for benigne ventrikkel- og duodenalinngrep ved avdelingen. Tilnærmet alle inngrep dreier seg i dag om ulcusperforasjoner eller blødninger. Større blødninger og komplekse traumetilfeller representerer betydelige utfordringer ettersom avdelingen i dag utfører et svært lite antall kirurgiske prosedyrer på øvre GI-traktus på dagtid.

Abs

trak

t


MALIGNE VENTRIKKELINNGREP VED SØRLANDETS SYKEHUS, KRISTIANSAND, 2004-2013, ET 10-ÅRSMATERIALE




Bakgrunn: Cancer ventriculi er frem til 1.7.2014 blitt operert ved Sørlandet Sykehus i Kristiansand. Fra 1.7.2014 er pasientene blitt overført til OUS for operativ behandling. Vi ønsket en gjennomgang av all malign ventrikkelkirurgi frem til sentraliseringen fant sted.

Metode: All gastrokirurgisk kirurgi ved sykehuset er fra 2004 registrert i seksjonens løpende komplikasjonsregister. Fra 2004-2013 er totalt 323 pasienter blitt operert for ventrikkel- og duodenalinngrep. Av totalt 323 pasienter ble 133 (41%) operert som følge av en malign tilstand.

Resultater: 87 pasienter (65%) ble operert med ventrikkelreseksjon/gastrectomi for ventrikkelcancer og 16 pasienter (12%) fikk utført reseksjoner for GIST. De øvrige 30 pasienter (23%) dreier seg om palliative prosedyrer.

Av de 87stk ventrikkelcanceropererte er 69% menn, median alder 71år. Median liggedøgn etter operasjon var 11 (7-23) døgn, 7 pasienter (8%) gjennomgikk reoperasjon. To pasienter døde innen 30dg etter operasjonen (2%). 1års mortalitet var i perioden 2004-2008 på 25%, men ble redusert til 16% fra 2009-2013 (p=0,46). I 5-årsperioden 2004-2008 ble 40 pasienter operert for ventrikkelcancer, mens tallet økte til 47 pasienter i neste 5-års periode.

Av de 16 pasientene operert for GIST var 11 pasienter menn (69%), median alder 66år. Median liggedøgn var 7 døgn (2-14) og 1 pasient (6%) ble reoperert under oppholdet. I perioden 2004-2008 døde 2 av totalt 5 pasienter (40%) innen 1 år. Fra 2009-2013 var alle 11 pasientene i live 1år etter operasjonen. (p=0,17). I siste periode er laparoskopisk teknikk implementert for GIST pasientene.

Konklusjon: Avdelingen har gjennomført kirurgisk behandling av ventrikkelcancer og GIST med tilfredsstillende kvalitet de siste 10 år. Avdelingen har betydelige utfordringer med tanke på kirurgisk opplæring og håndtering av komplekse blødnings- og traumetilfeller på vakt etter at sentralisering av ventrikkelcancer nå er gjennomført.


POSTOPERATIVE KOMPLIKASJONER, ERNÆRINGSTATUS, KROPPSSAMMENSETNING OG OVERLEVELSE ETTER ØVRE GI OG HPB KIRURGI

Aahlin EK*, Tranø G, Johns N, Horn A, Søreide JA, Bernstein A, Fearon K, Revhaug A, Lassen K * Gastrokirurgisk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge, 9038 Breivika, Tromsø

Bakgrunn: Flere studier har rapportert en sammenheng mellom postoperative komplikasjoner og redusert langtidsoverlevelse. Det er uklart om dette skyldes forskjellig utgangspunkt hos pasientene eller immunmodulering som følge av komplikasjoner. Preoperativt vekttap og lav albumin er kjente risikofaktorer for både postoperative komplikasjoner og redusert overlevelse. Flere studier fremhever en sammenheng mellom kroppssammensetning, (estimert mengde tverrstripet muskulatur og fettvev) og overlevelse etter kreftkirurgi. Vi ønsket å undersøke sammenhengen mellom postoperative komplikasjoner, ernæringsstatus, kroppssammensetning og overlevelse etter øvre bukkirurgi.

Metode: Mellom 2001 og 2006 ble 447 pasienter inkludert i en randomisert studie på effekten av peroral ernæring etter øvre bukkirurgi1. Vi samlet data om overlevelse frem til april 2012, pasientmaterialet ble behandlet som en prospektiv kohort. Areal av tverrstripet musklatur, intraabdominalt fettvev og subkutant fettvev ble målt på CT bilder tatt innenfor tre måneder preoperativt på de pasientene hvor dette var tilgjengelig. Dette arealet ble normalisert mot pasientens høyde.

Resultat: Serum-albumin <35g/l og preoperativt vekttap >5% var assosiert med redusert overlevelse. Postoperative komplikasjoner var assosiert med redusert overlevelse, men ikke når de pasientene som døde innenfor 90 dager postoperativt ble ekskludert. Vi fant ingen sammenheng mellom kroppsammensettning og overlevelse. Andelen sarkopene pasienter (lite tverrstripet muskulatur) var 38% hos kvinner og 91% hos menn.

Konklusjon: Preoperativt vekttap >5% og serum-albumin <35 g/l er viktige prediktorer for redusert overlevelse etter øvre bukkirurgi. Selv om en stor andel av pasientene var sarkopene fant vi ingen sammenheng mellom kroppssammensettning og overlevelse. Pasienter med postoperative komplikasjoner hadde redusert overlevelse, men ikke når de som døde innenfor 90 dager postoperativt ble ekskludert. Postoperative komplikasjoner var i vår kohort ikke signifikant assosiert med redusert langtidsoverlevelse.

(1) Lassen K, Kjaeve J, Fetveit T, Trano G, Sigurdsson HK, Horn A et al. Allowing normal food at will after major upper gastrointestinal surgery does not increase morbidity: a randomized multicenter trial. Ann Surg 2008; 247(5):721-729.


MALIGNE VENTRIKKELINNGREP VED SØRLANDETS SYKEHUS, KRISTIANSAND, 2004-2013, ET 10-ÅRSMATERIALE




Bakgrunn: Cancer ventriculi er frem til 1.7.2014 blitt operert ved Sørlandet Sykehus i Kristiansand. Fra 1.7.2014 er pasientene blitt overført til OUS for operativ behandling. Vi ønsket en gjennomgang av all malign ventrikkelkirurgi frem til sentraliseringen fant sted.

Metode: All gastrokirurgisk kirurgi ved sykehuset er fra 2004 registrert i seksjonens løpende komplikasjonsregister. Fra 2004-2013 er totalt 323 pasienter blitt operert for ventrikkel- og duodenalinngrep. Av totalt 323 pasienter ble 133 (41%) operert som følge av en malign tilstand.

Resultater: 87 pasienter (65%) ble operert med ventrikkelreseksjon/gastrectomi for ventrikkelcancer og 16 pasienter (12%) fikk utført reseksjoner for GIST. De øvrige 30 pasienter (23%) dreier seg om palliative prosedyrer.

Av de 87stk ventrikkelcanceropererte er 69% menn, median alder 71år. Median liggedøgn etter operasjon var 11 (7-23) døgn, 7 pasienter (8%) gjennomgikk reoperasjon. To pasienter døde innen 30dg etter operasjonen (2%). 1års mortalitet var i perioden 2004-2008 på 25%, men ble redusert til 16% fra 2009-2013 (p=0,46). I 5-årsperioden 2004-2008 ble 40 pasienter operert for ventrikkelcancer, mens tallet økte til 47 pasienter i neste 5-års periode.

Av de 16 pasientene operert for GIST var 11 pasienter menn (69%), median alder 66år. Median liggedøgn var 7 døgn (2-14) og 1 pasient (6%) ble reoperert under oppholdet. I perioden 2004-2008 døde 2 av totalt 5 pasienter (40%) innen 1 år. Fra 2009-2013 var alle 11 pasientene i live 1år etter operasjonen. (p=0,17). I siste periode er laparoskopisk teknikk implementert for GIST pasientene.

Konklusjon: Avdelingen har gjennomført kirurgisk behandling av ventrikkelcancer og GIST med tilfredsstillende kvalitet de siste 10 år. Avdelingen har betydelige utfordringer med tanke på kirurgisk opplæring og håndtering av komplekse blødnings- og traumetilfeller på vakt etter at sentralisering av ventrikkelcancer nå er gjennomført.


POSTOPERATIVE KOMPLIKASJONER, ERNÆRINGSTATUS, KROPPSSAMMENSETNING OG OVERLEVELSE ETTER ØVRE GI OG HPB KIRURGI


Bakgrunn: Flere studier har rapportert en sammenheng mellom postoperative komplikasjoner og redusert langtidsoverlevelse. Det er uklart om dette skyldes forskjellig utgangspunkt hos pasientene eller immunmodulering som følge av komplikasjoner. Preoperativt vekttap og lav albumin er kjente risikofaktorer for både postoperative komplikasjoner og redusert overlevelse. Flere studier fremhever en sammenheng mellom kroppssammensetning, (estimert mengde tverrstripet muskulatur og fettvev) og overlevelse etter kreftkirurgi. Vi ønsket å undersøke sammenhengen mellom postoperative komplikasjoner, ernæringsstatus, kroppssammensetning og overlevelse etter øvre bukkirurgi.

Metode: Mellom 2001 og 2006 ble 447 pasienter inkludert i en randomisert studie på effekten av peroral ernæring etter øvre bukkirurgi1. Vi samlet data om overlevelse frem til april 2012, pasientmaterialet ble behandlet som en prospektiv kohort. Areal av tverrstripet musklatur, intraabdominalt fettvev og subkutant fettvev ble målt på CT bilder tatt innenfor tre måneder preoperativt på de pasientene hvor dette var tilgjengelig. Dette arealet ble normalisert mot pasientens høyde.

Resultat: Serum-albumin <35g/l og preoperativt vekttap >5% var assosiert med redusert overlevelse. Postoperative komplikasjoner var assosiert med redusert overlevelse, men ikke når de pasientene som døde innenfor 90 dager postoperativt ble ekskludert. Vi fant ingen sammenheng mellom kroppsammensettning og overlevelse. Andelen sarkopene pasienter (lite tverrstripet muskulatur) var 38% hos kvinner og 91% hos menn.

Konklusjon: Preoperativt vekttap >5% og serum-albumin <35 g/l er viktige prediktorer for redusert overlevelse etter øvre bukkirurgi. Selv om en stor andel av pasientene var sarkopene fant vi ingen sammenheng mellom kroppssammensettning og overlevelse. Pasienter med postoperative komplikasjoner hadde redusert overlevelse, men ikke når de som døde innenfor 90 dager postoperativt ble ekskludert. Postoperative komplikasjoner var i vår kohort ikke signifikant assosiert med redusert langtidsoverlevelse.


Abs

trak

t


LIVSKVALITET, KOMPLIKASJONER, ERNÆRINGSSTATUS, SARKOPENI OG OVERLEVELSE ETTER ØVRE GI OG HPB KIRURGI


Bakgrunn: Øvre bukkirurgi er ofte forbundet med alvorlige komplikasjoner, nedsatt livskvalitet og redusert overlevelse. Pasienter med sykdommer i øvre GI traktus er ofte underernærte og sarkopene (lite tverrstripet muskulatur). Underernæring og sarkopeni er forbundet både med nedsatt livskvalitet og redusert overlevelse. Vi ønsket å undersøke sammenhengen mellom komplikasjoner, sarkopeni og livskvalitet hos pasienter med sykdom i øvre GI traktus.

Metode: Mellom 2001 og 2006 ble 447 pasienter inkludert i en randomisert studie på effekten av peroral ernæring etter øvre bukkirurgi1. Livskvalitet ble i denne studien undersøkt preoperativt og åtte uker postoperativt med det anerkjente instrumentet SF36. Vi har utarbeidet variablene ”Physical Component Summary, PCS” og “Mental Component Summary, MCS” fra dette materialet. Vi har samlet data om overlevelse frem til april 2012 og pasientmaterialet er behandlet som en prospektiv kohort. Areal av tverrstripet muskulatur ble målt på CT bilder tatt innenfor tre måneder preoperativt på de pasientene hvor dette var tilgjengelig og normalisert mot pasientenes høyde.

Resultat: Komplette data om livskvalitet, målt med SF36, var tilgjengelig på 316 pasienter preoperativt, 284 pasienter postoperativt og 215 pasienter pre og postoperativt. Vi fant ingen sammenheng mellom sarkopeni og livskvalitet. Pasienter med preoperativt vekttap >5% og serum-albumin <35 g/l hadde lavere preoperativ PCS; men postoperativt var det ingen forskjell. Pasienter som gjennomgikk postoperative komplikasjoner hadde lavere postoperativ PCS sammenlignet med de uten komplikasjoner. Høy postoperativ PCS og MCS var assosiert med forbedret overlevelse, også når overlevelse ble stratifisert på type sykdom.

Konklusjon: Postoperative komplikasjoner er assosiert med redusert livskvalitet hos pasienter som gjennomgår øvre bukkirurgi. Høy postoperativ livskvalitet er assosiert med forbedret overlevelse etter øvre bukkirurgi.



VENTRIKKELRESEKSJONER OG GASTREKTOMIER FOR ADENOCARCINOM VED UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE 2008-2011, 3-ÅRS OVERLEVELSE.

Aahlin EK, Mortensen K, Kjæve J, Irtun Ø, Lassen K Gastrokirurgisk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge, 9038 Breivika, Tromsø

Bakgrunn: Det oppdages ca 500 nye tilfeller av kreft i magesekken i Norge årlig. I 2010 ble anslått at 36% av pasientene i Norge med kreft i magesekken får fjernet hele eller deler av magesekken og kun 43% av disse får kjemoterapi1. Alder og komorbiditet er de viktigste grunnene til at pasientene ikke får kjemoterapi1. Vi har gått igjennom alle pasientene som ble operert for adenocarcinom i magesekken i perioden 2008-2011 ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, UNN

Metode: Retrospektiv gjennomgang av journalen til alle pasientene som ble operert for adenocarcinom i magesekken ved UNN i perioden 2008-2011.

Resultat: 70 pasienter ble operert for adenocarcinom i magesekken i perioden 2008-2011. 20 pasienter (29%) ble operert med ventrikkelreseksjon, resten med total gastrektomi. 69 pasienter (99%) ble operert via åpen tilgang. 28 pasienter (40%) fikk neoadjuvant og/eller adjuvant kjemoterapi. 14 pasienter (20%) gjennomførte seks kurer. Den hyppigste årsaken til at pasientene ikke fikk kjemoterapi var komorbiditet og alder (henholdsvis 36% og 24% av de som ikke fikk kjemoterapi). Tre-års overlevelse var 50% i hele kohorten, 54% for de som fikk kjemoterapi og 47% for de som ikke fikk kjemoterapi. Blant de som fullførte neoadjuvant og adjuvant kjemoterapi var tre-års overlevelse 64%

Diskusjon: Under halvparten av pasientene som ble operert for adenocarcinom i magesekken fikk kjemoterapi, den viktigste årsaken til at kjemoterapi ikke ble gitt var alder og komorbiditet. Dette er i tråd med andre nasjonale undersøkelser1. Tre-års overlevelse i vårt materiale er høyest blant de som fullfører neoadjuvant og adjuvant kjemoterapi, om dette skyldes seleksjon eller effekt av kjemoterapi vites ikke. (1) Holmebakk T, Frykholm G, Viste A. Introducing national guidelines on perioperative

chemotherapy for gastric cancer in Norway: a retrospective audit. Eur J Surg Oncol2010; 36(7):610-616.


LIVSKVALITET, KOMPLIKASJONER, ERNÆRINGSSTATUS, SARKOPENI OG OVERLEVELSE ETTER ØVRE GI OG HPB KIRURGI


Bakgrunn: Øvre bukkirurgi er ofte forbundet med alvorlige komplikasjoner, nedsatt livskvalitet og redusert overlevelse. Pasienter med sykdommer i øvre GI traktus er ofte underernærte og sarkopene (lite tverrstripet muskulatur). Underernæring og sarkopeni er forbundet både med nedsatt livskvalitet og redusert overlevelse. Vi ønsket å undersøke sammenhengen mellom komplikasjoner, sarkopeni og livskvalitet hos pasienter med sykdom i øvre GI traktus.

Metode: Mellom 2001 og 2006 ble 447 pasienter inkludert i en randomisert studie på effekten av peroral ernæring etter øvre bukkirurgi1. Livskvalitet ble i denne studien undersøkt preoperativt og åtte uker postoperativt med det anerkjente instrumentet SF36. Vi har utarbeidet variablene ”Physical Component Summary, PCS” og “Mental Component Summary, MCS” fra dette materialet. Vi har samlet data om overlevelse frem til april 2012 og pasientmaterialet er behandlet som en prospektiv kohort. Areal av tverrstripet muskulatur ble målt på CT bilder tatt innenfor tre måneder preoperativt på de pasientene hvor dette var tilgjengelig og normalisert mot pasientenes høyde.

Resultat: Komplette data om livskvalitet, målt med SF36, var tilgjengelig på 316 pasienter preoperativt, 284 pasienter postoperativt og 215 pasienter pre og postoperativt. Vi fant ingen sammenheng mellom sarkopeni og livskvalitet. Pasienter med preoperativt vekttap >5% og serum-albumin <35 g/l hadde lavere preoperativ PCS; men postoperativt var det ingen forskjell. Pasienter som gjennomgikk postoperative komplikasjoner hadde lavere postoperativ PCS sammenlignet med de uten komplikasjoner. Høy postoperativ PCS og MCS var assosiert med forbedret overlevelse, også når overlevelse ble stratifisert på type sykdom.

Konklusjon: Postoperative komplikasjoner er assosiert med redusert livskvalitet hos pasienter som gjennomgår øvre bukkirurgi. Høy postoperativ livskvalitet er assosiert med forbedret overlevelse etter øvre bukkirurgi.



VENTRIKKELRESEKSJONER OG GASTREKTOMIER FOR ADENOCARCINOM VED UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE 2008-2011, 3-ÅRS OVERLEVELSE.

Aahlin EK, Mortensen K, Kjæve J, Irtun Ø, Lassen K Gastrokirurgisk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge, 9038 Breivika, Tromsø

Bakgrunn: Det oppdages ca 500 nye tilfeller av kreft i magesekken i Norge årlig. I 2010 ble anslått at 36% av pasientene i Norge med kreft i magesekken får fjernet hele eller deler av magesekken og kun 43% av disse får kjemoterapi1. Alder og komorbiditet er de viktigste grunnene til at pasientene ikke får kjemoterapi1. Vi har gått igjennom alle pasientene som ble operert for adenocarcinom i magesekken i perioden 2008-2011 ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, UNN

Metode: Retrospektiv gjennomgang av journalen til alle pasientene som ble operert for adenocarcinom i magesekken ved UNN i perioden 2008-2011.

Resultat: 70 pasienter ble operert for adenocarcinom i magesekken i perioden 2008-2011. 20 pasienter (29%) ble operert med ventrikkelreseksjon, resten med total gastrektomi. 69 pasienter (99%) ble operert via åpen tilgang. 28 pasienter (40%) fikk neoadjuvant og/eller adjuvant kjemoterapi. 14 pasienter (20%) gjennomførte seks kurer. Den hyppigste årsaken til at pasientene ikke fikk kjemoterapi var komorbiditet og alder (henholdsvis 36% og 24% av de som ikke fikk kjemoterapi). Tre-års overlevelse var 50% i hele kohorten, 54% for de som fikk kjemoterapi og 47% for de som ikke fikk kjemoterapi. Blant de som fullførte neoadjuvant og adjuvant kjemoterapi var tre-års overlevelse 64%

Diskusjon: Under halvparten av pasientene som ble operert for adenocarcinom i magesekken fikk kjemoterapi, den viktigste årsaken til at kjemoterapi ikke ble gitt var alder og komorbiditet. Dette er i tråd med andre nasjonale undersøkelser1. Tre-års overlevelse i vårt materiale er høyest blant de som fullfører neoadjuvant og adjuvant kjemoterapi, om dette skyldes seleksjon eller effekt av kjemoterapi vites ikke. (1) Holmebakk T, Frykholm G, Viste A. Introducing national guidelines on perioperative

chemotherapy for gastric cancer in Norway: a retrospective audit. Eur J Surg Oncol2010; 36(7):610-616.

Abs

trak

t


LAPAROSKOPISK D2-RESEKSJON AV CANCER VENTRICULI VED AHUS

Gaupset R, Langbach O, Røkke O Gastrokirurgisk avd, Ahus

Non-cardial cancer ventriculi opereres ved Ahus. I perioden februar 2013 til juni 2014 er samtlige pasienter aktuelle for potensiell kurativ kirurgi operert med laparoskopisk teknikk.

21 pasienter (13 menn, 8 kvinner) med alder 70,5 (44-83) og BMI 24,5 (18-31) gjennomgikk subtotal gastrectomi (14), gastrectomi (5) og kun gastroenterostomi (2). Median oppholdstid på 10 dager (5-70).

Av de 19 som fikk potensiell kurativ kirurgi med D2-reseksjon var alle histologisk R0 med unntak av en pasient (R1). Det ble høstet 30 lymfeknuter (12-51) og funnet lymfeknutemetastaser hos 7 pasienter (37%).

To av inngrepene ble konvertert (et raskt, det andre etter subtotal gastrectomi men før rekonstruksjon) pga adheranser etter tidligere operasjon for AAA.

11 av pasientene som gjennomgikk potensiell kurativ reseksjon (58%) fikk komplikasjoner, 6 (32%) måtte reopereres. Vi hadde ingen perioperativ mortalitet, men to pasienter har senere dødd av cancerrelatert årsak.

Vi vil presentere disse data samt diskutere nærmere komplikasjonene. Vi vil, på tross av høy morbiditet, argumentere for og konkludere med at laparoskopisk teknikk vil bli foretrukket fremover.


TO ÅR MED LAPARASKOPISK GASTREKTOMI FOR VENTRIKKELCANCER PÅ UNN

Mortensen KE, Lassen K, Aahlin E, Kjæve J, Gastrokirurgisk avdeling, Universitetssykeshuset Nord Norge Tromsø

I tråd med avdelingens strategi for innføring av minimal-invasiv cancerkirurgi, ble laparaskopisk kreftkirurgi introdusert systematisk fra sommeren 2012. Vi presenterer et to års materiale på laparaskopisk subtotal- og total gastrektomi frem til juli 2014. Totalt 95 pasienter med adenocarcinom i ventrikkelen ble behandlet med kurativ intensjon i denne to års perioden. Avgjørelsen om å starte åpent eller laparaskopisk var basert på pasientens BMI (<30), tumor utbredelse på CT (ikke T4b) og tidligere omfattende buk kirurgi. 27 av 95 pasienter ble operert laparaskopisk og presenteres her. Gjennomsnittsalderen var 68 år. 41 % var kvinner. 44 % mottok perioperativ kjemoterapi etter NGICG’s gjeldende retningslinjer. Prosedyrene utført var 17 totalgastrektomier, 8 subtotalgastrektomier og 2 restgastrektomier. Tilsammen fire ulike kirurger utførte kirurgien. Konverteringsraten (til åpen kirurgi) var 30 % forårsaket av fedme, adheranser og mistanke om innvekst i pankreas, omfattende adheranser etter tidligere Y-graft kirurgi og tekniske årsaker. Histopatologisk undersøkelse viste 4 T1, 6 T2, 12 T3 og 4 T4 tumores. Gjennomsnittlig antall undersøkte lymfeknuter var 16. Vi hadde 1 Accordion-3 komplikasjon (sårinfeksjon), 3 Accordion-4 komplikasjoner (teknisk anastomoselekkasje, duodenal blowout, mekanisk ileus) og en Accordion-5 komplikasjon (anastomoselekkasje med flerorgansvikt). Median liggetid var 7 dager frem til hjemreise. 30 dagers reinnleggelsesrate og mortalitet var null. Vi anser en anastomoselekkasje rate på 7,4 % og en konverteringsrate på 30 % som akseptabelt i en startfase med laparaskopisk tilnærming til ventrikkelcancer. Alle pasienter er i perioden behandlet etter ERAS prinsipper som avdelingen har nylig publisert i BJS1.

Reference List

(1) Mortensen K, Nilsson M, Slim K, Schafer M, Mariette C, Braga M et al. Consensus guidelines for enhanced recovery after gastrectomy: Enhanced Recovery After Surgery (ERAS(R)) Society recommendations. Br J Surg 2014; 101(10):1209-1229.


LAPAROSKOPISK D2-RESEKSJON AV CANCER VENTRICULI VED AHUS

Gaupset R, Langbach O, Røkke O Gastrokirurgisk avd, Ahus

Non-cardial cancer ventriculi opereres ved Ahus. I perioden februar 2013 til juni 2014 er samtlige pasienter aktuelle for potensiell kurativ kirurgi operert med laparoskopisk teknikk.

21 pasienter (13 menn, 8 kvinner) med alder 70,5 (44-83) og BMI 24,5 (18-31) gjennomgikk subtotal gastrectomi (14), gastrectomi (5) og kun gastroenterostomi (2). Median oppholdstid på 10 dager (5-70).

Av de 19 som fikk potensiell kurativ kirurgi med D2-reseksjon var alle histologisk R0 med unntak av en pasient (R1). Det ble høstet 30 lymfeknuter (12-51) og funnet lymfeknutemetastaser hos 7 pasienter (37%).

To av inngrepene ble konvertert (et raskt, det andre etter subtotal gastrectomi men før rekonstruksjon) pga adheranser etter tidligere operasjon for AAA.

11 av pasientene som gjennomgikk potensiell kurativ reseksjon (58%) fikk komplikasjoner, 6 (32%) måtte reopereres. Vi hadde ingen perioperativ mortalitet, men to pasienter har senere dødd av cancerrelatert årsak.

Vi vil presentere disse data samt diskutere nærmere komplikasjonene. Vi vil, på tross av høy morbiditet, argumentere for og konkludere med at laparoskopisk teknikk vil bli foretrukket fremover.


TO ÅR MED LAPARASKOPISK GASTREKTOMI FOR VENTRIKKELCANCER PÅ UNN

Mortensen KE, Lassen K, Aahlin E, Kjæve J, Gastrokirurgisk avdeling, Universitetssykeshuset Nord Norge Tromsø

I tråd med avdelingens strategi for innføring av minimal-invasiv cancerkirurgi, ble laparaskopisk kreftkirurgi introdusert systematisk fra sommeren 2012. Vi presenterer et to års materiale på laparaskopisk subtotal- og total gastrektomi frem til juli 2014. Totalt 95 pasienter med adenocarcinom i ventrikkelen ble behandlet med kurativ intensjon i denne to års perioden. Avgjørelsen om å starte åpent eller laparaskopisk var basert på pasientens BMI (<30), tumor utbredelse på CT (ikke T4b) og tidligere omfattende buk kirurgi. 27 av 95 pasienter ble operert laparaskopisk og presenteres her. Gjennomsnittsalderen var 68 år. 41 % var kvinner. 44 % mottok perioperativ kjemoterapi etter NGICG’s gjeldende retningslinjer. Prosedyrene utført var 17 totalgastrektomier, 8 subtotalgastrektomier og 2 restgastrektomier. Tilsammen fire ulike kirurger utførte kirurgien. Konverteringsraten (til åpen kirurgi) var 30 % forårsaket av fedme, adheranser og mistanke om innvekst i pankreas, omfattende adheranser etter tidligere Y-graft kirurgi og tekniske årsaker. Histopatologisk undersøkelse viste 4 T1, 6 T2, 12 T3 og 4 T4 tumores. Gjennomsnittlig antall undersøkte lymfeknuter var 16. Vi hadde 1 Accordion-3 komplikasjon (sårinfeksjon), 3 Accordion-4 komplikasjoner (teknisk anastomoselekkasje, duodenal blowout, mekanisk ileus) og en Accordion-5 komplikasjon (anastomoselekkasje med flerorgansvikt). Median liggetid var 7 dager frem til hjemreise. 30 dagers reinnleggelsesrate og mortalitet var null. Vi anser en anastomoselekkasje rate på 7,4 % og en konverteringsrate på 30 % som akseptabelt i en startfase med laparaskopisk tilnærming til ventrikkelcancer. Alle pasienter er i perioden behandlet etter ERAS prinsipper som avdelingen har nylig publisert i BJS1.

Reference List

(1) Mortensen K, Nilsson M, Slim K, Schafer M, Mariette C, Braga M et al. Consensus guidelines for enhanced recovery after gastrectomy: Enhanced Recovery After Surgery (ERAS(R)) Society recommendations. Br J Surg 2014; 101(10):1209-1229.

Abs

trak

t


ENDOSKOPISK SUBMUCOSAL DISSEKSJON I VENTRIKKEL: RESULTATER FRA EN OPPSTARTFASE

Rushfeldt C, Avd. for gastrointestinal kirurgi, Universitetssykehuset i Nord-Norge, Tromsø

Bakgrunn: Endoskopisk submucosal disseksjon (ESD) av lesjoner i ventrikkel er en relativt ny behandlingsmetode i vestlige land men har eksistert i Asia i flere år. Et økende antall gastroskopier avdekker celleforandringer i et så tidlig stadium at endoskopisk prosedyre kan være et alternativ til større kirurgi, særlig hos eldre og komorbide som har økt risiko ved kirurgi.

Pasienter og metode: I perioden juni 2011 til juni 2014 har vi utført totalt 14 ESD-prosedyrer på 11 pasienter med median alder 74 år (44 – 81). Disse er registrert prospektivt i en database. Samtlige pasienter er operert i generell anestesi ved Dagkirurgisk enhet.

Resultat: Histologisk undersøkelse av preparatene viste 4 med foveolær hyperplasi, 1 lipom, 1 nevroendokrin tumor (NET), 2 adenomer med lavgradig intraepitelial neoplasi (LIN), 1 ventrikkelslimhinne med LIN og 3 med høygradig intraepitelial neoplasi (HIN). Dessuten 2 adenocarcinomer (begge pT1b) hvor pre-operative biopsier ikke hadde vist carcinom. Det ble påvist frie reseksjonsrender hos pasienten med NET, hos alle med LIN og hos de to med adenocarcinom. Hos to av de tre med HIN var det usikker fri reseksjonsrand. Av disse to ble det ikke påvist neoplasi ved kontrollbiopsier hos den ene, mens den andre fikk utført en supplerende ESD med funn av LIN og frie render. Ved kontroller av de øvrige etter median 4,8 måneder (1,5 – 22) er det ikke påvist residiv. Det er ikke utført supplerende gastrectomi på de to pasientene med adenocarcinom p.g.a. høy alder og komorbiditet. NET-svulsten var en 6 mm stor grad I, T1-tumor med 0 mitoser og Ki67 på 1% og følges med kontroller. Vi har registrert én prosedyre relatert komplikasjon i form av en post-operativ blødning som ikke krevde transfusjon. Én perforasjon ble klipset per-operativt og medførte ingen symptomer. Ved 5 av de 14 inngrepene reiste pasienten hjem samme dag, 8 ble observert til neste dag mens én var innlagt i to dager. Median prosedyretid var 115 minutter (60 – 249).

Konklusjon: Foreløpige resultater tyder på at ESD i ventrikkel kan være et alternativ til ventrikkel reseksjon eller gastrectomi ved intraepitelial neoplasi, men det gjenstår å vurdere langtidsresultatene. Behandlingen er mindre ressurskrevende og pasienten blir i liten eller ingen grad påvirket av inngrepet. Teknikken vil også gi sikrere histologi enn overflatebiopsier med biopsitang. Ved funn av carcinom i preparater hos eldre og komorbide må risikoen for glandelmetastaser veies opp mot risikoen ved supplerende organreseksjon.


STENTBEHANDLING VED OBSTRUKSJON I COLON OG RECTUM. EN 10-ÅRS RETROSPEKTIV STUDIE FRA ET SENTRALSYKEHUS.

Søreide O K. Gleditsch D. Dalen H. Lund T. Helander R. Gastrokirurgisk seksjon, Kirurgisk avdeling, Drammen sykehus, 3004 Drammen.

Stentbehandling med selvekspanderende metallstenter ( SEMS ) ble innført ved vår avdeling i 2004 og vi har nå over 10 års erfaring med denne behandlingsmodaliteten. Stentbehandling anvendes i forskjellige kliniske situasjoner med forskjellige siktemål. Klinisk gevinst ved denne behandlingen er veldokumentert, blant annet i en norsk multisenter studie. Det har allikevel blitt stilt spørsmål ved metoden, delvis fordi det i enkelte materialer rapporteres en høy insidens av tarmperforasjon. Perforasjon av tarm, spesielt i tumor eller tumornært, er en alvorlig kirurgisk komplikasjon og kompromitterer det onkologiske resultatet. Vi har gjennomført en retrospektiv studie av colorectal stenting ved vår avdeling i 10-års perioden 01.01.2004 til 31.12.2013. Det er registrert 182 stentprosedyrer. De fleste er utført med metallstent ved maligne tumores, men det er utført noen få med biodegraderbar stent ved benigne stenoser. Antall prosedyrer har variert fra år til år med en topp i 2008 og 2009, ( henholdsvis 31 og 30 prosedyrer,) og har derefter avtatt noe med 14 stentinger i 2013. Vi har registrert pasientens grunnsykdom, indikasjon for stenting, lokalisering av obstruksjon, type stent, perioperative og senere komplikasjoner med spesielt fokus på perforasjon, mortalitet og levetid etter behandling, senere kirurgi og onkologisk resultat. Vi har spesielt sett etter tilfeller hvor vi med dagens erfaringsgrunnlag ville avstått fra stenting. Det er vanlig å angi behandlingsintensjon som palliasjon eller ”bridge to surgery” med plan om senere elektiv kirurgi. Man bør imidlertid være klar over at pasienter kan flyttes fra en kategori til en annen avhengig av sykdomsutvikling, behandlingsrespons eller andre omstendigheter som ikke initialt kunne forutsees. Disse indiksjonsbegrepene er derfor ikke absolutte. Som de fleste sykehus i Norge har vi ikke døgnkontinuerlig endoskopiberedskap og vi kan derfor ikke utføre stentbehandlig på vakttid eller i helger. Valg av behandling ved akutte eller subakutte colorectale obstruksjoner påvirkes dermed av tidspunktet pasienten innkommer i avdelingen. Det er således ikke mulig å foreta noen direkte sammenligning av stentbehandling og kirurgisk behandling. I en parallell studie har vi imidlertid sett på pasientgruppen hvor stenting ble forsøkt uten teknisk suksess. Disse pasientene ble operert med avlastende stomier eller reseksjonskirurgi. Vi har registrert mange av de samme parametre for å se om utfallet av behandlingen avviker fra stentgruppen med hensyn til kirurgisk eller onkologisk resultat.


ENDOSKOPISK SUBMUCOSAL DISSEKSJON I VENTRIKKEL: RESULTATER FRA EN OPPSTARTFASE

Rushfeldt C, Avd. for gastrointestinal kirurgi, Universitetssykehuset i Nord-Norge, Tromsø

Bakgrunn: Endoskopisk submucosal disseksjon (ESD) av lesjoner i ventrikkel er en relativt ny behandlingsmetode i vestlige land men har eksistert i Asia i flere år. Et økende antall gastroskopier avdekker celleforandringer i et så tidlig stadium at endoskopisk prosedyre kan være et alternativ til større kirurgi, særlig hos eldre og komorbide som har økt risiko ved kirurgi.

Pasienter og metode: I perioden juni 2011 til juni 2014 har vi utført totalt 14 ESD-prosedyrer på 11 pasienter med median alder 74 år (44 – 81). Disse er registrert prospektivt i en database. Samtlige pasienter er operert i generell anestesi ved Dagkirurgisk enhet.

Resultat: Histologisk undersøkelse av preparatene viste 4 med foveolær hyperplasi, 1 lipom, 1 nevroendokrin tumor (NET), 2 adenomer med lavgradig intraepitelial neoplasi (LIN), 1 ventrikkelslimhinne med LIN og 3 med høygradig intraepitelial neoplasi (HIN). Dessuten 2 adenocarcinomer (begge pT1b) hvor pre-operative biopsier ikke hadde vist carcinom. Det ble påvist frie reseksjonsrender hos pasienten med NET, hos alle med LIN og hos de to med adenocarcinom. Hos to av de tre med HIN var det usikker fri reseksjonsrand. Av disse to ble det ikke påvist neoplasi ved kontrollbiopsier hos den ene, mens den andre fikk utført en supplerende ESD med funn av LIN og frie render. Ved kontroller av de øvrige etter median 4,8 måneder (1,5 – 22) er det ikke påvist residiv. Det er ikke utført supplerende gastrectomi på de to pasientene med adenocarcinom p.g.a. høy alder og komorbiditet. NET-svulsten var en 6 mm stor grad I, T1-tumor med 0 mitoser og Ki67 på 1% og følges med kontroller. Vi har registrert én prosedyre relatert komplikasjon i form av en post-operativ blødning som ikke krevde transfusjon. Én perforasjon ble klipset per-operativt og medførte ingen symptomer. Ved 5 av de 14 inngrepene reiste pasienten hjem samme dag, 8 ble observert til neste dag mens én var innlagt i to dager. Median prosedyretid var 115 minutter (60 – 249).

Konklusjon: Foreløpige resultater tyder på at ESD i ventrikkel kan være et alternativ til ventrikkel reseksjon eller gastrectomi ved intraepitelial neoplasi, men det gjenstår å vurdere langtidsresultatene. Behandlingen er mindre ressurskrevende og pasienten blir i liten eller ingen grad påvirket av inngrepet. Teknikken vil også gi sikrere histologi enn overflatebiopsier med biopsitang. Ved funn av carcinom i preparater hos eldre og komorbide må risikoen for glandelmetastaser veies opp mot risikoen ved supplerende organreseksjon.


STENTBEHANDLING VED OBSTRUKSJON I COLON OG RECTUM. EN 10-ÅRS RETROSPEKTIV STUDIE FRA ET SENTRALSYKEHUS.

Søreide O K. Gleditsch D. Dalen H. Lund T. Helander R. Gastrokirurgisk seksjon, Kirurgisk avdeling, Drammen sykehus, 3004 Drammen.

Stentbehandling med selvekspanderende metallstenter ( SEMS ) ble innført ved vår avdeling i 2004 og vi har nå over 10 års erfaring med denne behandlingsmodaliteten. Stentbehandling anvendes i forskjellige kliniske situasjoner med forskjellige siktemål. Klinisk gevinst ved denne behandlingen er veldokumentert, blant annet i en norsk multisenter studie. Det har allikevel blitt stilt spørsmål ved metoden, delvis fordi det i enkelte materialer rapporteres en høy insidens av tarmperforasjon. Perforasjon av tarm, spesielt i tumor eller tumornært, er en alvorlig kirurgisk komplikasjon og kompromitterer det onkologiske resultatet. Vi har gjennomført en retrospektiv studie av colorectal stenting ved vår avdeling i 10-års perioden 01.01.2004 til 31.12.2013. Det er registrert 182 stentprosedyrer. De fleste er utført med metallstent ved maligne tumores, men det er utført noen få med biodegraderbar stent ved benigne stenoser. Antall prosedyrer har variert fra år til år med en topp i 2008 og 2009, ( henholdsvis 31 og 30 prosedyrer,) og har derefter avtatt noe med 14 stentinger i 2013. Vi har registrert pasientens grunnsykdom, indikasjon for stenting, lokalisering av obstruksjon, type stent, perioperative og senere komplikasjoner med spesielt fokus på perforasjon, mortalitet og levetid etter behandling, senere kirurgi og onkologisk resultat. Vi har spesielt sett etter tilfeller hvor vi med dagens erfaringsgrunnlag ville avstått fra stenting. Det er vanlig å angi behandlingsintensjon som palliasjon eller ”bridge to surgery” med plan om senere elektiv kirurgi. Man bør imidlertid være klar over at pasienter kan flyttes fra en kategori til en annen avhengig av sykdomsutvikling, behandlingsrespons eller andre omstendigheter som ikke initialt kunne forutsees. Disse indiksjonsbegrepene er derfor ikke absolutte. Som de fleste sykehus i Norge har vi ikke døgnkontinuerlig endoskopiberedskap og vi kan derfor ikke utføre stentbehandlig på vakttid eller i helger. Valg av behandling ved akutte eller subakutte colorectale obstruksjoner påvirkes dermed av tidspunktet pasienten innkommer i avdelingen. Det er således ikke mulig å foreta noen direkte sammenligning av stentbehandling og kirurgisk behandling. I en parallell studie har vi imidlertid sett på pasientgruppen hvor stenting ble forsøkt uten teknisk suksess. Disse pasientene ble operert med avlastende stomier eller reseksjonskirurgi. Vi har registrert mange av de samme parametre for å se om utfallet av behandlingen avviker fra stentgruppen med hensyn til kirurgisk eller onkologisk resultat.

Abs

trak

t


MISLYKKEDE FORSØK PÅ STENTBEHANDLING AV COLORECTALE OBSTRUKSJONER. EN 10-ÅRS RETROSPEKTIV STUDIE FRA ET SENTRALSYKEHUS.

Lund T. Dalen H. Helander R. Gleditsch D. Søreide O K. Gastrokirurgisk seksjon, Kirurgisk avdeling, Drammen sykehus, 3004 Drammen.

Stentbehandling med selvekspanderende metallstent ( SEMS ) er en etablert modalitet ved maligne obstrusjoner i colon og rectum, både som en temporær løsning og som en permanent behandling hvor kirurgi ikke er hensiktsmessig. Enkelte benigne stenoser kan forsøksvis behandles med biodegraderbare stenter. Man skiller mellom teknisk og klinisk vellykket stenting, da en teknisk vellykket prosedyre ikke alltid gir et ønsket klinisk resultat. Vi begynte med stentbehandling av tarmstenoser i 2004 og har over 10 års erfaring med metoden. Til tross for en del års praksis, opplever vi vanskeligheter i en del tilfeller og har måttet oppgi stenting etter ett eller flere forsøk hos endel pasienter. Disse er blitt behandlet operativt med avlastende stomi eller reseksjonskirurgi. Vi har registrert alle teknisk vellykkede samt mislykkede colorectale stentprosedyrer i tidsrommet 01.01.2004 til 31.12.2013. 182 stentinger er registrert. 20 forsøk var teknisk mislykkede. Vi har registrert mange av de samme parametre i de to gruppene. Vi forsøker å belyse årsakene til at stenting var teknisk mislykket og har sett på utfallet av videre behandling. Studier av colorectalkirurgi utført akutt for obstruksjon viser høyere morbiditet og mortalitet enn hos pasienter som opereres elektivt. Dette taler for at pasienter bør flyttes fra akuttkirurgi til elektiv kirurgi hvis stenting gir mulighet for dette på forsvarlig vis. På den annen side er det betenkelig hvis teknisk mislykket stenting fører til forsinket kirurgi ved obstruksjon. Med økende erfaring bør man i noen grad kunne forutsi hvilke pasienter som er teknisk uegnet for stenting, slik at disse ikke utsettes for forsinkelser i behandlingen. Man bør også kunne optimalisere forholdene for vellykket stenting ved forhåndstømning, utstyrsvalg og endoskopisk teknikk.


D2 VS D3 HØYRESIDIG HEMIKOLEKTOMI FOR KANSER. SAMMENLIGNING AV KORTTIDS RESULTATER.

Willard CD1, Nesgård JM2, Stimec B3, Brun M1, Reiertsen O1, Bakka A1, Edwin B4, Dahl F1, Pfeffer F5, Thorsen Y1, Ignjatovic D.1,2

1Department of Digestive Surgery, Akershus University Hospital(Ahus), University of Oslo, Lorenskog, Norway 2Department of Gastrointestinal Surgery, Vestfold Hospital Trust, Tonsberg, Norway 3Faculty of Medicine, Department of Cellular Physiology and Metabolism, Anatomy Sector, University of Geneva, Geneva, Switzerland 4Interventional Centre, Gastrointestinal and Pediatric Surgery, Oslo University Hospital–Rikshospitalet, Oslo, Norway 5Department of Digestive Surgery, Haukeland University Hospital, Bergen, Norway

Introduksjon: Da det mangler data i litteraturen om korttidsresultater etter anatomisk korrekt D3 reseksjon og sammenligning med standard D2 høyresidig hemikolektomi for kreft i høyre kolon. Vi har foretatt en slik sammenligning.

Materiale og metoder: D2-gruppen består av 118 pasienter som gjennomgikk R0-reseksjon ved Ahus i perioden 2007-2013. D2-gruppen er valgt med de samme kriteriene som i D3 prosjektet, som er: alder <76 år, ikke fjern metastaser ved operasjonsdato, histologisk verifisert adenokarsinom og ingen kontraindikasjoner for narkose. Data ble samlet inn retrospektivt. D3-gruppen utgjøres av 96 R0-reseserte pasienter fra 2011 til juli 2014. Data ble registrert prospektivt. Pasientene ble operert ved Tønsberg sykehus, Haukland sykehus eller Ahus.

Resultater: Gruppene er sammenlignbare for alder, kjønn, BMI, ASA-skår, Dukes' stadium og tumorlokalisasjon. Det var ingen signifikant forskjell i intraoperativt blodtap, total komplikasjonsfrekvens, insidens av anastomoselekkasje, 30-dagers mortalitet og postoperativ liggetid. I D3 gruppen var det signifikant lenger operasjonstid (143' vs 187') (P<0.001), og flere reoperasjoner (P=0.02). Dette skyldes reoperasjoner uten funn eller på grunn av chyløs ascites som er en prosedyre spesifikk komplikasjon.

Konklusjon: Det er ingen forskjell i mortalitet og morbiditet mellom gruppene. Eneste forskjellen er noe lengre operasjonstid. Dette kan endres når metoden blir bedre innarbeidet og standardisert. Disse resultatene tyder på at det finnes svært lite eller ingen fordel både for pasienten og kirurgen med å gjøre mindre radikal kirurgi. Det kan hende at en bedre overlevelse grunnet høyere lymfeknutefangst vil vise seg når langtidsresultatene foreligger.


MISLYKKEDE FORSØK PÅ STENTBEHANDLING AV COLORECTALE OBSTRUKSJONER. EN 10-ÅRS RETROSPEKTIV STUDIE FRA ET SENTRALSYKEHUS.

Lund T. Dalen H. Helander R. Gleditsch D. Søreide O K. Gastrokirurgisk seksjon, Kirurgisk avdeling, Drammen sykehus, 3004 Drammen.

Stentbehandling med selvekspanderende metallstent ( SEMS ) er en etablert modalitet ved maligne obstrusjoner i colon og rectum, både som en temporær løsning og som en permanent behandling hvor kirurgi ikke er hensiktsmessig. Enkelte benigne stenoser kan forsøksvis behandles med biodegraderbare stenter. Man skiller mellom teknisk og klinisk vellykket stenting, da en teknisk vellykket prosedyre ikke alltid gir et ønsket klinisk resultat. Vi begynte med stentbehandling av tarmstenoser i 2004 og har over 10 års erfaring med metoden. Til tross for en del års praksis, opplever vi vanskeligheter i en del tilfeller og har måttet oppgi stenting etter ett eller flere forsøk hos endel pasienter. Disse er blitt behandlet operativt med avlastende stomi eller reseksjonskirurgi. Vi har registrert alle teknisk vellykkede samt mislykkede colorectale stentprosedyrer i tidsrommet 01.01.2004 til 31.12.2013. 182 stentinger er registrert. 20 forsøk var teknisk mislykkede. Vi har registrert mange av de samme parametre i de to gruppene. Vi forsøker å belyse årsakene til at stenting var teknisk mislykket og har sett på utfallet av videre behandling. Studier av colorectalkirurgi utført akutt for obstruksjon viser høyere morbiditet og mortalitet enn hos pasienter som opereres elektivt. Dette taler for at pasienter bør flyttes fra akuttkirurgi til elektiv kirurgi hvis stenting gir mulighet for dette på forsvarlig vis. På den annen side er det betenkelig hvis teknisk mislykket stenting fører til forsinket kirurgi ved obstruksjon. Med økende erfaring bør man i noen grad kunne forutsi hvilke pasienter som er teknisk uegnet for stenting, slik at disse ikke utsettes for forsinkelser i behandlingen. Man bør også kunne optimalisere forholdene for vellykket stenting ved forhåndstømning, utstyrsvalg og endoskopisk teknikk.


D2 VS D3 HØYRESIDIG HEMIKOLEKTOMI FOR KANSER. SAMMENLIGNING AV KORTTIDS RESULTATER.


1Department of Digestive Surgery, Akershus University Hospital(Ahus), University of Oslo, Lorenskog, Norway 2Department of Gastrointestinal Surgery, Vestfold Hospital Trust, Tonsberg, Norway 3Faculty of Medicine, Department of Cellular Physiology and Metabolism, Anatomy Sector, University of Geneva, Geneva, Switzerland 4Interventional Centre, Gastrointestinal and Pediatric Surgery, Oslo University Hospital–Rikshospitalet, Oslo, Norway 5Department of Digestive Surgery, Haukeland University Hospital, Bergen, Norway

Introduksjon: Da det mangler data i litteraturen om korttidsresultater etter anatomisk korrekt D3 reseksjon og sammenligning med standard D2 høyresidig hemikolektomi for kreft i høyre kolon. Vi har foretatt en slik sammenligning.

Materiale og metoder: D2-gruppen består av 118 pasienter som gjennomgikk R0-reseksjon ved Ahus i perioden 2007-2013. D2-gruppen er valgt med de samme kriteriene som i D3 prosjektet, som er: alder <76 år, ikke fjern metastaser ved operasjonsdato, histologisk verifisert adenokarsinom og ingen kontraindikasjoner for narkose. Data ble samlet inn retrospektivt. D3-gruppen utgjøres av 96 R0-reseserte pasienter fra 2011 til juli 2014. Data ble registrert prospektivt. Pasientene ble operert ved Tønsberg sykehus, Haukland sykehus eller Ahus.

Resultater: Gruppene er sammenlignbare for alder, kjønn, BMI, ASA-skår, Dukes' stadium og tumorlokalisasjon. Det var ingen signifikant forskjell i intraoperativt blodtap, total komplikasjonsfrekvens, insidens av anastomoselekkasje, 30-dagers mortalitet og postoperativ liggetid. I D3 gruppen var det signifikant lenger operasjonstid (143' vs 187') (P<0.001), og flere reoperasjoner (P=0.02). Dette skyldes reoperasjoner uten funn eller på grunn av chyløs ascites som er en prosedyre spesifikk komplikasjon.

Konklusjon: Det er ingen forskjell i mortalitet og morbiditet mellom gruppene. Eneste forskjellen er noe lengre operasjonstid. Dette kan endres når metoden blir bedre innarbeidet og standardisert. Disse resultatene tyder på at det finnes svært lite eller ingen fordel både for pasienten og kirurgen med å gjøre mindre radikal kirurgi. Det kan hende at en bedre overlevelse grunnet høyere lymfeknutefangst vil vise seg når langtidsresultatene foreligger.

Abs

trak

t


LYMFEKNUTEFANGST VED R0 RESEKSJON FOR HØYRESIDIG KOLONKANSER – EN SAMMENLIGNING MELLOM D2- OG ANATOMISK KORREKT D3-RESEKSJON


1Department of Digestive Surgery, Akershus University Hospital (Ahus), University of Oslo, Lorenskog, Norway 2Department of Gastrointestinal Surgery, Vestfold Hospital Trust, Tonsberg, Norway 3Faculty of Medicine, Department of Cellular Physiology and Metabolism, Anatomy Sector, University of Geneva, Geneva, Switzerland4Interventional Centre, Gastrointestinal and Pediatric Surgery, Oslo University Hospital–Rikshospitalet, Oslo, Norway 5Department of Digestive Surgery, Haukeland University Hospital, Bergen, Norway

Introduksjon: Effekten av D3-reseksjon på totalt antall lymfeknuter og lymfeknuteratio (LNR, definert som ratio mellom antall positive og totalt antall lymfeknuter i høyresidige kolon-resektat) er ennå ikke undersøkt. Vi har derfor sammenlignet dette med en historisk gruppe D2-reseserte pasienter.

Metoder: Resektatene fra R0 høyresidig hemikolektomi med henholdsvis D2- og D3 reseksjon foretatt ved Ahus, Tønsberg sykehus og Haukeland universitetssjukehus ble undersøkt. Det ble gjort tilsvarende lymfeknutediagnostikk i D2-området for begge gruppene og D3-området for D3-gruppen. D3-resekatene ble tatt ut en bloc og D3-området sendt separat til histologi. D2-reseksjonene ble foretatt i perioden 2007-2013 , og data ble registrert retrospektivt. D3-reseksjonene ble foretatt fra 2011, og data ble registrert prospektivt.

Resultater: Gruppene er sammenlignbare for alder, kjønn, BMI, ASA-skår, Dukes' stadium og tumorlokalisasjon. D2 gruppen: 118 pasienter (48 menn), alder 63(29-76) år; Dukes stadium: A: 7 (5.9%); B: 54 (45.4%) ; C: 58(48.7%). Tumorlokalisasjon: Cøkum 46(38.7%) , ascendens 36(30.3%), høyre fleksur 19(16%), transversum 16(13.4%) multiple tumores 1 (0.8%). D3 gruppen: 96 pasienter, alder 65(26-76) år; Dukes stadium: A: 7 (7.4%) , B: 53 (55.8%), C: 35(36.8%). Tumorlokalisasjon: Cøkum, 39(41.1%), ascendens 27(28.4%), høyre fleksur 4 (4.5%), transversum 9(9.5%) multiple tumores 3(3.2%). Totalt antall lymfeknuter i D2-resektatene var 21,7 (10-46) vs 39,2 (13-85) i D3-resektatene. Antall positive lymfeknuter i D2-resektatene var 2,12 vs 1,8 i D3-resektatene, (P=0.048). LNR i D2 gruppen var 0,11 vs 0,04 i D3, (P<0.001). Antall lymfeknuter i D2-området var i D2-resektatene 21,7 (10-46) vs 27,3 (11-72) i D3 resektatene. Den gjennomsnittlige lymfeknutefangsten i D3-området var 12.2 (1-42). I fem av D3-resektatene var det positive lymfeknuter i D3-området (tre hadde en- og to hadde tre positive lymfeknuter), hvorav en var uten positive lymfeknuter i D2-området.

Konklusjon: D3-reseksjon er mer radikal enn D2-reseksjon. Det er naturlig LNR faller med økt antall høstede lymfeknuter. I 5% av D3-resektater var det positive lymfeknuter i D3-området, og 1 % hadde positive knuter bare i D3-området. Disse representerer potensiale for bedre overlevelse.


PLEXUS MESENTERIKUS SUPERIOR-DENERVASJON VED ANATOMISK KORREKT D3-HØYRE HEMICOLECTOMI – HVORDAN PÅVIRKER DET TARMFUNKSJONEN?

Thorsen Y1, Næsgaard JM2, Stimec B3, Brun M2, Øresland T1, Eriksen MT1, Ignjatovic D12

1 Akershus univeristetssykehus, 2Sykehuset i Vestfold, 3University of Geneva

Introduksjon: I en norsk-ledet internasjonal multisenterstudie (D3-studien) innbefatter hø.sidig hemikolektomi for cancer fjerning av alt vev rundt a. og v. mesenterika superior inkl. karskjedene og plexus mesenterikus superior. Denne studien har som mål å sammenligne tarmfunksjonen etter denne prosedyren med tarmfunksjonen etter en tradisjonell D2-hø.sidig hemicolectomi. Metode: Eksperimentell gruppe: Pasienter fra D3-Studien operert på AHUS og Haukeland med alder under 75 år og observasjonstid over 6 mnd. Kontrollgruppe: Tradisjonell hø. hemikolektomi. Kontrollgruppen er hentet fra AHUS (2007-2013) og er matchet for kjønn og alder. De har samme inklusjonskriterier som D3-studien. Eksklusjonskriteria for begge grupper: utvidet tarmreseksjon, ikke kurert cancer, IBD, cøliaki og preoperativt kjent motilitetsforstyrrelse. Spørreskjema: Diarrhea Assessment Scale (DAS, skår 0-12, lavere tall – mindre plager) og Gastrointestinal Quality of Life Index (GIQLI, skår 0-144, høyere tall – bedre QoL). DAS er utført som telefonintervju. Resultater: Eksperimentell gruppe: 49 pasienter, median alder 67 (27-75) hvorav 20 menn. Kontroll gruppe: 49 pasienter, median alder 65 (28-75), hvorav 19 menn. 44 (90%) av pas. i D3-gruppen svarte på GIQLI mot 42 (86%) i D2-gruppen. Median oppfølgningstid til intervju var for D3-gruppen: 14 mnd (6-44) og for D2-gruppen: 30 mnd. (5-74) p<0,01. Ut over observasjonstiden er gruppene sammenlignbare. Sammenligning av gruppene: DAS: 3.3 versus 2.0 P=0.210. GIQLI: 112 versus 110, p=0.409

DAS individuelle spørsmål (gradert fra 0-3) Tilleggsspørsmål (gradert 0-3) GIQLI DAS

D3 or D2 Avførings frekvens

Avførings konsistens

Avføring urgency

Abd. ubehag

Evne til å utsette avf.

15 min

Nattlig avføring

Mine tarmvaner plager meg

Total Score

(0-144)

Total score (0-

12) D3 Mean 1,18 0,82 0,90 0,24 1,00 0,22 0,59 112,00 3,250

D2 Mean 0,47 0,53 0,59 0,48 0,84 0,16 0,43 110,29 1,979

Sig Pearson Chi-Square

0,001 0,109 0,102 0,077 0,325 0,603 0,538 0,547 0,123

Subscale division of GIQLI

D3 or D2? Physical Role Colon Function Emotional Role Upper GI Function Meteorism

D3 Mean 16.1625 11.1375 14.8886 13.8243 4.7375

D2 Mean 15.1479 12.1421 14.1758 13.7661 4.8071

Sign. Pearson Chi-Square

P=0,406 P=0,371 P=0,500 P=0,524 P=0,479

Konklusjon: Når man deler DAS opp i enkeltspørsmålene er det bare avføringsfrekvensen som er signifikant høyere i D3- enn i D2-gruppen, men frekvensen i begge grupper er under 3 (en av WHO´s kriterier for diaré). Den signifikat kortere oppfølgingstiden i D3-gruppen kan være forklaringen på økt frekvens i D3-gruppen siden pas. i D2-gruppen har hatt lenger tid på seg til å kompensere for tarmreseksjonen. Hverken GIQLI totalskår eller subskala viser noen forskjell i livskvalitet mellom gruppene hvilket tyder på at den økte frekvensen ikke påvirker livskvaliteten. Ingen av pasientene i de 2 gruppene har intraktabel postoperativ diaré.


LYMFEKNUTEFANGST VED R0 RESEKSJON FOR HØYRESIDIG KOLONKANSER – EN SAMMENLIGNING MELLOM D2- OG ANATOMISK KORREKT D3-RESEKSJON


1Department of Digestive Surgery, Akershus University Hospital (Ahus), University of Oslo, Lorenskog, Norway 2Department of Gastrointestinal Surgery, Vestfold Hospital Trust, Tonsberg, Norway 3Faculty of Medicine, Department of Cellular Physiology and Metabolism, Anatomy Sector, University of Geneva, Geneva, Switzerland4Interventional Centre, Gastrointestinal and Pediatric Surgery, Oslo University Hospital–Rikshospitalet, Oslo, Norway 5Department of Digestive Surgery, Haukeland University Hospital, Bergen, Norway

Introduksjon: Effekten av D3-reseksjon på totalt antall lymfeknuter og lymfeknuteratio (LNR, definert som ratio mellom antall positive og totalt antall lymfeknuter i høyresidige kolon-resektat) er ennå ikke undersøkt. Vi har derfor sammenlignet dette med en historisk gruppe D2-reseserte pasienter.

Metoder: Resektatene fra R0 høyresidig hemikolektomi med henholdsvis D2- og D3 reseksjon foretatt ved Ahus, Tønsberg sykehus og Haukeland universitetssjukehus ble undersøkt. Det ble gjort tilsvarende lymfeknutediagnostikk i D2-området for begge gruppene og D3-området for D3-gruppen. D3-resekatene ble tatt ut en bloc og D3-området sendt separat til histologi. D2-reseksjonene ble foretatt i perioden 2007-2013 , og data ble registrert retrospektivt. D3-reseksjonene ble foretatt fra 2011, og data ble registrert prospektivt.

Resultater: Gruppene er sammenlignbare for alder, kjønn, BMI, ASA-skår, Dukes' stadium og tumorlokalisasjon. D2 gruppen: 118 pasienter (48 menn), alder 63(29-76) år; Dukes stadium: A: 7 (5.9%); B: 54 (45.4%) ; C: 58(48.7%). Tumorlokalisasjon: Cøkum 46(38.7%) , ascendens 36(30.3%), høyre fleksur 19(16%), transversum 16(13.4%) multiple tumores 1 (0.8%). D3 gruppen: 96 pasienter, alder 65(26-76) år; Dukes stadium: A: 7 (7.4%) , B: 53 (55.8%), C: 35(36.8%). Tumorlokalisasjon: Cøkum, 39(41.1%), ascendens 27(28.4%), høyre fleksur 4 (4.5%), transversum 9(9.5%) multiple tumores 3(3.2%). Totalt antall lymfeknuter i D2-resektatene var 21,7 (10-46) vs 39,2 (13-85) i D3-resektatene. Antall positive lymfeknuter i D2-resektatene var 2,12 vs 1,8 i D3-resektatene, (P=0.048). LNR i D2 gruppen var 0,11 vs 0,04 i D3, (P<0.001). Antall lymfeknuter i D2-området var i D2-resektatene 21,7 (10-46) vs 27,3 (11-72) i D3 resektatene. Den gjennomsnittlige lymfeknutefangsten i D3-området var 12.2 (1-42). I fem av D3-resektatene var det positive lymfeknuter i D3-området (tre hadde en- og to hadde tre positive lymfeknuter), hvorav en var uten positive lymfeknuter i D2-området.

Konklusjon: D3-reseksjon er mer radikal enn D2-reseksjon. Det er naturlig LNR faller med økt antall høstede lymfeknuter. I 5% av D3-resektater var det positive lymfeknuter i D3-området, og 1 % hadde positive knuter bare i D3-området. Disse representerer potensiale for bedre overlevelse.


PLEXUS MESENTERIKUS SUPERIOR-DENERVASJON VED ANATOMISK KORREKT D3-HØYRE HEMICOLECTOMI – HVORDAN PÅVIRKER DET TARMFUNKSJONEN?

Thorsen Y1, Næsgaard JM2, Stimec B3, Brun M2, Øresland T1, Eriksen MT1, Ignjatovic D12

1 Akershus univeristetssykehus, 2Sykehuset i Vestfold, 3University of Geneva

Introduksjon: I en norsk-ledet internasjonal multisenterstudie (D3-studien) innbefatter hø.sidig hemikolektomi for cancer fjerning av alt vev rundt a. og v. mesenterika superior inkl. karskjedene og plexus mesenterikus superior. Denne studien har som mål å sammenligne tarmfunksjonen etter denne prosedyren med tarmfunksjonen etter en tradisjonell D2-hø.sidig hemicolectomi. Metode: Eksperimentell gruppe: Pasienter fra D3-Studien operert på AHUS og Haukeland med alder under 75 år og observasjonstid over 6 mnd. Kontrollgruppe: Tradisjonell hø. hemikolektomi. Kontrollgruppen er hentet fra AHUS (2007-2013) og er matchet for kjønn og alder. De har samme inklusjonskriterier som D3-studien. Eksklusjonskriteria for begge grupper: utvidet tarmreseksjon, ikke kurert cancer, IBD, cøliaki og preoperativt kjent motilitetsforstyrrelse. Spørreskjema: Diarrhea Assessment Scale (DAS, skår 0-12, lavere tall – mindre plager) og Gastrointestinal Quality of Life Index (GIQLI, skår 0-144, høyere tall – bedre QoL). DAS er utført som telefonintervju. Resultater: Eksperimentell gruppe: 49 pasienter, median alder 67 (27-75) hvorav 20 menn. Kontroll gruppe: 49 pasienter, median alder 65 (28-75), hvorav 19 menn. 44 (90%) av pas. i D3-gruppen svarte på GIQLI mot 42 (86%) i D2-gruppen. Median oppfølgningstid til intervju var for D3-gruppen: 14 mnd (6-44) og for D2-gruppen: 30 mnd. (5-74) p<0,01. Ut over observasjonstiden er gruppene sammenlignbare. Sammenligning av gruppene: DAS: 3.3 versus 2.0 P=0.210. GIQLI: 112 versus 110, p=0.409

DAS individuelle spørsmål (gradert fra 0-3) Tilleggsspørsmål (gradert 0-3) GIQLI DAS

D3 or D2 Avførings frekvens

Avførings konsistens

Avføring urgency

Abd. ubehag

Evne til å utsette avf.

15 min

Nattlig avføring

Mine tarmvaner plager meg

Total Score

(0-144)

Total score (0-

12) D3 Mean 1,18 0,82 0,90 0,24 1,00 0,22 0,59 112,00 3,250

D2 Mean 0,47 0,53 0,59 0,48 0,84 0,16 0,43 110,29 1,979

Sig Pearson Chi-Square

0,001 0,109 0,102 0,077 0,325 0,603 0,538 0,547 0,123

Subscale division of GIQLI

D3 or D2? Physical Role Colon Function Emotional Role Upper GI Function Meteorism

D3 Mean 16.1625 11.1375 14.8886 13.8243 4.7375

D2 Mean 15.1479 12.1421 14.1758 13.7661 4.8071

Sign. Pearson Chi-Square

P=0,406 P=0,371 P=0,500 P=0,524 P=0,479

Konklusjon: Når man deler DAS opp i enkeltspørsmålene er det bare avføringsfrekvensen som er signifikant høyere i D3- enn i D2-gruppen, men frekvensen i begge grupper er under 3 (en av WHO´s kriterier for diaré). Den signifikat kortere oppfølgingstiden i D3-gruppen kan være forklaringen på økt frekvens i D3-gruppen siden pas. i D2-gruppen har hatt lenger tid på seg til å kompensere for tarmreseksjonen. Hverken GIQLI totalskår eller subskala viser noen forskjell i livskvalitet mellom gruppene hvilket tyder på at den økte frekvensen ikke påvirker livskvaliteten. Ingen av pasientene i de 2 gruppene har intraktabel postoperativ diaré.

Abs

trak

t


3D REKONSTRUKSJON AV EN SERIE HISTOLOGISKE SNITT FRA D3OMRÅDET ETTER ANATOMISK KORREKT D3 HØYRE HEMIKOLEKTOMI-FINNES DET LYMFEKNUTER BAK A. OG V. MESENTERICA SUPERIOR IRESEKTATET?

Luzon JA1, Nesgård JM2, Stimec B3, Færden AE1, Thorsen Y1, Andersen S4, Ignjatovic D 1,2

1Gastrokirurgisk avdeling, Akershus Universitetssykehus, Lørenskog 2Gastrokirurgisk avdeling, Sykehus i Vestfold, Tønsberg 3Faculty of Medicine, Department of Cellular Physiology and Metabolism, Anatomy Sector, University of Geneva, Geneva, Switzerland 4Avdeling for Patologi, Akershus Universitetssykehus, Lørenskog

Introduksjon: I en post-mortem studie har vi tidligere påvist lymfeknuter som ligger bak øvre mesenterielle kar. Betydningen av disse lymfeknutene er fortsatt uklar, og enkelte hevder at de ikke eksisterer. Anatomisk korrekt D3 reseksjon inneholder vevet som ligger bak arteria og vena mesenterica superior i operasjonspreparatet.

Mål: Å påvise lymfeknuter som drenerer høyre kolon og ligger posterior til arteria og vena mesenterica superior i D3 resektatet fra en pasient operert med anatomisk korrekt høyresidig kolektomi for kreft.

Metode: Etter at kirurgisk inngrep er avsluttet, deler kirurgen D3-området fra operasjonspreparatet langs linjen som ligger 1 cm lateralt for vena mesenterica superior skjeden. D3 området sendes separat til histopatologi. Patologen merker anterior (serosa) overflaten blått og posterior overflaten grønt med tusj før preparatet deles i skiver. Preparatet skjæres i seriesnitt med avstand 0,5 mm mellom snittene, på tvers av D3 preparatet. Snittene farges med hematoxylin azophloxin safran og skannes i *.svs filer med 40x forstørrelse med Image Scope® programvare. Disse blir konvertert til *.JPEG filer med NIP2® programvare i størrelsen 6374 x 4340 piksler. Bildene posisjoneres så korrekt over hverandre ved hjelp av Adobe Photoshop CC®. Lymfeknutene blir selektert og merkes manuelt med grønn farge på de enkelte snittene etter histologiske kriterier (intakt fibrøs kapsel og sinussystem) i FreeD®

programvare. Samme programvare blir deretter brukt for å rekonstruere endelig 3D modell utelukkende av D3 lymfeknuter fra bildebunken (stack).

Pasient: En 69 år gammel kvinne diagnostisert med middels differensiert cøkum adenokarsinom ble operert med anatomisk korrekt D3 høyresidig hemikolektomi. Histopatologi viser en pT3 N0 svulst med 75 lymfeknuter, hvorav 21 tilhører D3 området. Til sammen ble det laget 90 seriesnitt fra D3 området som i følge patologens beskrivelse målte 50 x 20 mm i størrelsen. Foreløpige resultater fra 45 rekonstruerte snitt viser lymfeknuter til stede i hele omkretsen rundt karene, inklusiv bak arteria og vena mesenteria superior.

Konklusjon: Disse dataene bekrefter tilstedeværelse av lymfeknuter i hele omkretsen rundt arteria og vena mesenterica superior (anterior og posterior). Det vises hvordan 3D-arkitektur konvertert fra 2D-bilder med enkelt tilgjengelig programvare kan føre til bedre forståelse av lymfeknutemønsteret.


KLINISK EVALUERING AV AKSELERERT RECOVERY I COLORECTAL KIRURGI: EN RANDOMISERT STUDIE AV OPTIMALISERT PERIOPERATIVT FORLØP

Forsmo H¹, Pfeffer F¹, Rasdal A¹, Mohn AC², Erichsen C¹ ¹Avdeling for gastro- og akuttkirurgi, Haukeland Universitetssykehus, Bergen ²Seksjon for gastroenterologisk kirurgi, Haugesund sykehus

Bakgrunn: Et fast track-program er en multimodal perioperativ tilnærming med hensikt å redusere organdysfunksjon og kirurgisk stressrespons, og således å redusere morbiditet og liggetid. Etter elektiv colorectal kirurgi har tidligere studier vist liggetid 5-12 dager og komplikasjonsfrekvens 10 - 50 %. Det er ikke holdepunkt for at Haukeland Universitetssykehus skiller seg vesentlig fra dette.

Metode: Dette er en kontrollert, randomisert studie som sammenlikner pasienter operert elektivt med colorectale reseksjoner behandlet i et fast track program, mot pasienter behandlet konvensjonelt. De to behandlingsgruppene har vært innlagt ved to forskjellige sengeposter. 220 pasienter er randomisert per 1. mai 2014. Primært endepunkt er liggetid. Sekundære endepunkter er postoperative komplikasjoner, reinnleggelsesrate og mortalitet. Studien undersøker også om pasienter behandlet etter den multimodale tilnærming, angir bedre livskvalitet i henhold til validerte spørreskjema.

Resultat: 111 pasienter er inkludert i fast track-gruppen mot 109 i den konvensjonelle gruppen. Gruppene er like mht alder, kjønn, komorbiditet, diagnose og operasjonsmetode. Median liggetid er 5 dager (2-48) i fast-track gruppen, mot 8 dager (2-50) i den konvensjonelle gruppen (p < 0,005). Pasienter med planlagt stomi har også kortere liggetid i fast-track gruppen (p<0,005). For begge gruppene samlet har pasienter som har fått utført laparoskopisk kirurgi signifikant kortere liggetid (median 5 dager) enn pasienter som har fått utført åpen kirurgi (median 7 dager, p < 0,005). Vi finner ingen forskjell i komplikasjoner, reoperasjoner, reinnleggelser, eller mortalitet mellom fast track-gruppen og den konvensjonelle gruppen.

Konklusjon: Liggetid er signifikant forskjellig mellom fast track-gruppen og den konvensjonelle gruppen, og mellom pasienter som er operert laparoskopisk og ved åpen kirurgi. Det er imidlertid ingen forskjell i komplikasjoner, reoperasjoner eller mortalitet. Perioperativ veiledning og informasjon, samt minimal invasiv kirurgi, synes å være de viktigste elementene i et fast-track program.


3D REKONSTRUKSJON AV EN SERIE HISTOLOGISKE SNITT FRA D3OMRÅDET ETTER ANATOMISK KORREKT D3 HØYRE HEMIKOLEKTOMI-FINNES DET LYMFEKNUTER BAK A. OG V. MESENTERICA SUPERIOR IRESEKTATET?

Luzon JA1, Nesgård JM2, Stimec B3, Færden AE1, Thorsen Y1, Andersen S4, Ignjatovic D 1,2

1Gastrokirurgisk avdeling, Akershus Universitetssykehus, Lørenskog 2Gastrokirurgisk avdeling, Sykehus i Vestfold, Tønsberg 3Faculty of Medicine, Department of Cellular Physiology and Metabolism, Anatomy Sector, University of Geneva, Geneva, Switzerland 4Avdeling for Patologi, Akershus Universitetssykehus, Lørenskog

Introduksjon: I en post-mortem studie har vi tidligere påvist lymfeknuter som ligger bak øvre mesenterielle kar. Betydningen av disse lymfeknutene er fortsatt uklar, og enkelte hevder at de ikke eksisterer. Anatomisk korrekt D3 reseksjon inneholder vevet som ligger bak arteria og vena mesenterica superior i operasjonspreparatet.

Mål: Å påvise lymfeknuter som drenerer høyre kolon og ligger posterior til arteria og vena mesenterica superior i D3 resektatet fra en pasient operert med anatomisk korrekt høyresidig kolektomi for kreft.

Metode: Etter at kirurgisk inngrep er avsluttet, deler kirurgen D3-området fra operasjonspreparatet langs linjen som ligger 1 cm lateralt for vena mesenterica superior skjeden. D3 området sendes separat til histopatologi. Patologen merker anterior (serosa) overflaten blått og posterior overflaten grønt med tusj før preparatet deles i skiver. Preparatet skjæres i seriesnitt med avstand 0,5 mm mellom snittene, på tvers av D3 preparatet. Snittene farges med hematoxylin azophloxin safran og skannes i *.svs filer med 40x forstørrelse med Image Scope® programvare. Disse blir konvertert til *.JPEG filer med NIP2® programvare i størrelsen 6374 x 4340 piksler. Bildene posisjoneres så korrekt over hverandre ved hjelp av Adobe Photoshop CC®. Lymfeknutene blir selektert og merkes manuelt med grønn farge på de enkelte snittene etter histologiske kriterier (intakt fibrøs kapsel og sinussystem) i FreeD®

programvare. Samme programvare blir deretter brukt for å rekonstruere endelig 3D modell utelukkende av D3 lymfeknuter fra bildebunken (stack).

Pasient: En 69 år gammel kvinne diagnostisert med middels differensiert cøkum adenokarsinom ble operert med anatomisk korrekt D3 høyresidig hemikolektomi. Histopatologi viser en pT3 N0 svulst med 75 lymfeknuter, hvorav 21 tilhører D3 området. Til sammen ble det laget 90 seriesnitt fra D3 området som i følge patologens beskrivelse målte 50 x 20 mm i størrelsen. Foreløpige resultater fra 45 rekonstruerte snitt viser lymfeknuter til stede i hele omkretsen rundt karene, inklusiv bak arteria og vena mesenteria superior.

Konklusjon: Disse dataene bekrefter tilstedeværelse av lymfeknuter i hele omkretsen rundt arteria og vena mesenterica superior (anterior og posterior). Det vises hvordan 3D-arkitektur konvertert fra 2D-bilder med enkelt tilgjengelig programvare kan føre til bedre forståelse av lymfeknutemønsteret.


KLINISK EVALUERING AV AKSELERERT RECOVERY I COLORECTAL KIRURGI: EN RANDOMISERT STUDIE AV OPTIMALISERT PERIOPERATIVT FORLØP

Forsmo H¹, Pfeffer F¹, Rasdal A¹, Mohn AC², Erichsen C¹ ¹Avdeling for gastro- og akuttkirurgi, Haukeland Universitetssykehus, Bergen ²Seksjon for gastroenterologisk kirurgi, Haugesund sykehus

Bakgrunn: Et fast track-program er en multimodal perioperativ tilnærming med hensikt å redusere organdysfunksjon og kirurgisk stressrespons, og således å redusere morbiditet og liggetid. Etter elektiv colorectal kirurgi har tidligere studier vist liggetid 5-12 dager og komplikasjonsfrekvens 10 - 50 %. Det er ikke holdepunkt for at Haukeland Universitetssykehus skiller seg vesentlig fra dette.

Metode: Dette er en kontrollert, randomisert studie som sammenlikner pasienter operert elektivt med colorectale reseksjoner behandlet i et fast track program, mot pasienter behandlet konvensjonelt. De to behandlingsgruppene har vært innlagt ved to forskjellige sengeposter. 220 pasienter er randomisert per 1. mai 2014. Primært endepunkt er liggetid. Sekundære endepunkter er postoperative komplikasjoner, reinnleggelsesrate og mortalitet. Studien undersøker også om pasienter behandlet etter den multimodale tilnærming, angir bedre livskvalitet i henhold til validerte spørreskjema.

Resultat: 111 pasienter er inkludert i fast track-gruppen mot 109 i den konvensjonelle gruppen. Gruppene er like mht alder, kjønn, komorbiditet, diagnose og operasjonsmetode. Median liggetid er 5 dager (2-48) i fast-track gruppen, mot 8 dager (2-50) i den konvensjonelle gruppen (p < 0,005). Pasienter med planlagt stomi har også kortere liggetid i fast-track gruppen (p<0,005). For begge gruppene samlet har pasienter som har fått utført laparoskopisk kirurgi signifikant kortere liggetid (median 5 dager) enn pasienter som har fått utført åpen kirurgi (median 7 dager, p < 0,005). Vi finner ingen forskjell i komplikasjoner, reoperasjoner, reinnleggelser, eller mortalitet mellom fast track-gruppen og den konvensjonelle gruppen.

Konklusjon: Liggetid er signifikant forskjellig mellom fast track-gruppen og den konvensjonelle gruppen, og mellom pasienter som er operert laparoskopisk og ved åpen kirurgi. Det er imidlertid ingen forskjell i komplikasjoner, reoperasjoner eller mortalitet. Perioperativ veiledning og informasjon, samt minimal invasiv kirurgi, synes å være de viktigste elementene i et fast-track program.

Abs

trak

t


INNFØRING AV ERAS-PROTOKOLL FOR COLORECTAL CANCER VED SØRLANDET SYKEHUS, KRISTIANSAND

Seland Thue RG*, Backstrøm W*, Vårøy AW**, Mjåland O*. *Gastrokirurgisk seksjon og **Anestesiavdelingen, Sørlandet sykehus Kristiansand. Pb. 416, 4604 Kristiansand

Bakgrunn: ERAS prinsippene vinner stadig større fotfeste innen kirurgisk behandling både internasjonalt og i Norge. Til tross for Tromsø miljøets sterke vitenskapelige bidrag innen fagfeltet, har kun få avdelinger i Norge klart å hente ut det fulle potensialet ved ERAS prinsippene. For egen del har vi jobbet i riktig retning gjennom flere år, men delvis implementering av prinsippene har kun gitt begrenset effekt. Fra 2014 satset vi på full implementering.

Metode: Høsten 2013 ble det nedsatt en prosjektgruppe for ERAS, i første omgang for å innføre prinsippene ved all colorectal kirurgi ved avdelingen i Kristiansand. Gruppen var tverrfaglig med bred representasjon fra sykepleiere, kirurger, anestesileger og fysioterapeuter. Pasientforløp ble definert, protokoller for anestesi, for preoperative forberedelser samt postoperativ mobilisering ble utviklet. Videre ble det laget lett forståelige informasjonsskriv til pasientene. Alle faggrupper ble løpende involvert gjennom deltagelse i prosess-arbeide og gjennom undervisninger og kongressdeltagelse. Spesielt ble det fokusert på forundersøkelser og preoperativt informasjonsarbeide. Avdelingen var klar for oppstart tidlig i 2014. Grundig opplæring og ”øremerkelse” av 4 ERAS sykepleiere ble gjennomført med begrensede prosjektmidler, og uten ytterligere sykepleierbemanning.

Resultater: Nesten alle pasienter er inkludert i ERAS protokollen fra 15.3.2014. Totalt 49 pasienter med coloncancer og 24 pasienter med rectumcancer inngår i materialet. Av praktiske grunner har det vært vanskelig med forundersøkelser for enkelte langveisfarende- samt ø.hjelps-pasienter. Median postoperativ liggetid ved colon cancer er redusert fra 6 til 4 dager, for rectumcancer fra 8 til 6 dager. Rectummaterialet inkluderer også amputasjoner, og for begge grupper er både åpne og laparoskopiske inngrep inkludert. Reinnleggelser ved coloncancer var 8% (4 av 49). Årsakene var kvalme (n=1), urinveisproblemer (n=2) og blødning per rectum (n=1). Reinnleggelser ved rectumcancer var 13% (3 av 24). Årsakene var bekkenabsess (n=2) og perineumsekresjon/absess? (n=1). Utskrivelse på 3. postoperative dag er nå ”regelen” ved laparoskopiske colonreseksjoner hos ellers rimelig oppegående pasienter. Pasient tilfredshet er dokumentert ved oppfølgingssamtaler per telefon og ved regelmessige postoperative kontroller 2 uker etter utskrivelse. Bortsett fra enkelte pasienter som har overspist de første postoperative dagene har det ikke vært negative tilbakemeldinger.

Konklusjon: Uten vesentlige problemer ble alle forundersøkelser gjennomført i 2 bolker noen dager før planlagt innleggelse. Avdelingen forandret seg over natten ved at all preoperativ klarering forgikk ”poliklinisk”, og ved at postoperativ mobilisering og utskrivning gikk på skinner. Etter 6 måneder har resultatene vedvart, og med tilfredse sykepleiere, leger og pasienter på en langt mindre belastet sengepost som resultat.


KORTTIDSRESULTATER ETTER LAPAROSKOPISK OG ÅPEN KOLOREKTAL KIRURGI VED DIAKONHJEMMET SYKEHUS

Bringedal K, Refsum A, Husby A, Brudvik KW Kirurgisk avdeling, Diakonhjemmet Sykehus, Postboks 23 Vinderen, 0319 Oslo

Introduksjon: Laparoskopisk metode har i randomiserte undersøkelser vist en rekke fordeler sammenlignet med åpen metode ved kolorektal kirurgi. De seneste årene har vi påbegynt mer enn halvparten av disse inngrepene laparoskopisk og ønsket nå gjøre rede for korttidsresultater etter begge metoder.

Metode: Data for samtlige pasienter som gjennomgikk inngrep på kolon og rektum mellom april 2008 og april 2014 ble registrert i vår database og analysert.

Resultater: Totalt 523 pasienter gjennomgikk kolorektal kirurgi, gjennomsnittsalder var 69 år og 282 (54%) var kvinner. Hos 287 (55%) ble inngrepet påbegynt laparoskopisk hvorav 38 (13%) måtte konverteres til åpen metode. Sistnevnte ble ekskludert før gruppene fullført laparoskopisk (n = 249 [51%]) og fullført åpent (n = 236 [49%]) ble analysert. Kolon cancer var vanligste indikasjon (n = 266 [55%]) for begge operasjonsmetoder, (laparoskopisk: n = 163 [66%], åpen: n = 103 [44%]). Gruppen fullført laparoskopisk hadde kortere gjennomsnittlig liggetid etter operasjon (laparoskopisk: 7.3 dager, åpen: 13.4 dager, p < 0.001), færre komplikasjoner (laparoskopisk: n = 30 [12%], åpen: n = 69 [30%], p < 0.001), færre sår relaterte komplikasjoner (laparoskopisk: n = 11 [4%], åpen: n = 29 [12%], p = 0.002) og lavere 90-dagers mortalitet (laparoskopisk: n = 1 [0.4%], åpen: n = 11 [4.7%], p = 0.003). Vi observerte samme antall reoperasjoner (laparoskopisk: n = 25 [10%], åpen: n = 31 [13%], p = 0.286) og det var kun ikke-signifikant færre anastomoselekasjer i laparoskopisk gruppe (laparoskopisk: n = 11 [4.4%], åpen: n = 19 [8.1%], p = 0.094).

Diskusjon og konklusjon: Våre resultater er preget av seleksjon og laparoskopisk og åpen metode kan ikke sammenlignes direkte. Allikevel er funnene interessante fordi (1) de er i tråd med resultater fra tilgjengelige randomiserte studier og (2) ingen av de undersøkt variablene slår ut negativt for laparoskopisk metode.


INNFØRING AV ERAS-PROTOKOLL FOR COLORECTAL CANCER VED SØRLANDET SYKEHUS, KRISTIANSAND

Seland Thue RG*, Backstrøm W*, Vårøy AW**, Mjåland O*. *Gastrokirurgisk seksjon og **Anestesiavdelingen, Sørlandet sykehus Kristiansand. Pb. 416, 4604 Kristiansand

Bakgrunn: ERAS prinsippene vinner stadig større fotfeste innen kirurgisk behandling både internasjonalt og i Norge. Til tross for Tromsø miljøets sterke vitenskapelige bidrag innen fagfeltet, har kun få avdelinger i Norge klart å hente ut det fulle potensialet ved ERAS prinsippene. For egen del har vi jobbet i riktig retning gjennom flere år, men delvis implementering av prinsippene har kun gitt begrenset effekt. Fra 2014 satset vi på full implementering.

Metode: Høsten 2013 ble det nedsatt en prosjektgruppe for ERAS, i første omgang for å innføre prinsippene ved all colorectal kirurgi ved avdelingen i Kristiansand. Gruppen var tverrfaglig med bred representasjon fra sykepleiere, kirurger, anestesileger og fysioterapeuter. Pasientforløp ble definert, protokoller for anestesi, for preoperative forberedelser samt postoperativ mobilisering ble utviklet. Videre ble det laget lett forståelige informasjonsskriv til pasientene. Alle faggrupper ble løpende involvert gjennom deltagelse i prosess-arbeide og gjennom undervisninger og kongressdeltagelse. Spesielt ble det fokusert på forundersøkelser og preoperativt informasjonsarbeide. Avdelingen var klar for oppstart tidlig i 2014. Grundig opplæring og ”øremerkelse” av 4 ERAS sykepleiere ble gjennomført med begrensede prosjektmidler, og uten ytterligere sykepleierbemanning.

Resultater: Nesten alle pasienter er inkludert i ERAS protokollen fra 15.3.2014. Totalt 49 pasienter med coloncancer og 24 pasienter med rectumcancer inngår i materialet. Av praktiske grunner har det vært vanskelig med forundersøkelser for enkelte langveisfarende- samt ø.hjelps-pasienter. Median postoperativ liggetid ved colon cancer er redusert fra 6 til 4 dager, for rectumcancer fra 8 til 6 dager. Rectummaterialet inkluderer også amputasjoner, og for begge grupper er både åpne og laparoskopiske inngrep inkludert. Reinnleggelser ved coloncancer var 8% (4 av 49). Årsakene var kvalme (n=1), urinveisproblemer (n=2) og blødning per rectum (n=1). Reinnleggelser ved rectumcancer var 13% (3 av 24). Årsakene var bekkenabsess (n=2) og perineumsekresjon/absess? (n=1). Utskrivelse på 3. postoperative dag er nå ”regelen” ved laparoskopiske colonreseksjoner hos ellers rimelig oppegående pasienter. Pasient tilfredshet er dokumentert ved oppfølgingssamtaler per telefon og ved regelmessige postoperative kontroller 2 uker etter utskrivelse. Bortsett fra enkelte pasienter som har overspist de første postoperative dagene har det ikke vært negative tilbakemeldinger.

Konklusjon: Uten vesentlige problemer ble alle forundersøkelser gjennomført i 2 bolker noen dager før planlagt innleggelse. Avdelingen forandret seg over natten ved at all preoperativ klarering forgikk ”poliklinisk”, og ved at postoperativ mobilisering og utskrivning gikk på skinner. Etter 6 måneder har resultatene vedvart, og med tilfredse sykepleiere, leger og pasienter på en langt mindre belastet sengepost som resultat.


KORTTIDSRESULTATER ETTER LAPAROSKOPISK OG ÅPEN KOLOREKTAL KIRURGI VED DIAKONHJEMMET SYKEHUS

Bringedal K, Refsum A, Husby A, Brudvik KW Kirurgisk avdeling, Diakonhjemmet Sykehus, Postboks 23 Vinderen, 0319 Oslo

Introduksjon: Laparoskopisk metode har i randomiserte undersøkelser vist en rekke fordeler sammenlignet med åpen metode ved kolorektal kirurgi. De seneste årene har vi påbegynt mer enn halvparten av disse inngrepene laparoskopisk og ønsket nå gjøre rede for korttidsresultater etter begge metoder.

Metode: Data for samtlige pasienter som gjennomgikk inngrep på kolon og rektum mellom april 2008 og april 2014 ble registrert i vår database og analysert.

Resultater: Totalt 523 pasienter gjennomgikk kolorektal kirurgi, gjennomsnittsalder var 69 år og 282 (54%) var kvinner. Hos 287 (55%) ble inngrepet påbegynt laparoskopisk hvorav 38 (13%) måtte konverteres til åpen metode. Sistnevnte ble ekskludert før gruppene fullført laparoskopisk (n = 249 [51%]) og fullført åpent (n = 236 [49%]) ble analysert. Kolon cancer var vanligste indikasjon (n = 266 [55%]) for begge operasjonsmetoder, (laparoskopisk: n = 163 [66%], åpen: n = 103 [44%]). Gruppen fullført laparoskopisk hadde kortere gjennomsnittlig liggetid etter operasjon (laparoskopisk: 7.3 dager, åpen: 13.4 dager, p < 0.001), færre komplikasjoner (laparoskopisk: n = 30 [12%], åpen: n = 69 [30%], p < 0.001), færre sår relaterte komplikasjoner (laparoskopisk: n = 11 [4%], åpen: n = 29 [12%], p = 0.002) og lavere 90-dagers mortalitet (laparoskopisk: n = 1 [0.4%], åpen: n = 11 [4.7%], p = 0.003). Vi observerte samme antall reoperasjoner (laparoskopisk: n = 25 [10%], åpen: n = 31 [13%], p = 0.286) og det var kun ikke-signifikant færre anastomoselekasjer i laparoskopisk gruppe (laparoskopisk: n = 11 [4.4%], åpen: n = 19 [8.1%], p = 0.094).

Diskusjon og konklusjon: Våre resultater er preget av seleksjon og laparoskopisk og åpen metode kan ikke sammenlignes direkte. Allikevel er funnene interessante fordi (1) de er i tråd med resultater fra tilgjengelige randomiserte studier og (2) ingen av de undersøkt variablene slår ut negativt for laparoskopisk metode.

Abs

trak

t


1-ÅRS MORTALITET ETTER LAPAROSKOPISK RESEKSJON I BEHANDLING AV TYKKTARMS KREFT – EN NASJONAL KOHORT STUDIE

Stormark K1, Søreide K1,4, Pfeffer F2,4, Eriksen MT3, Kvaløy JT5,1, Nedrebø BSO1, Søreide JA1,4, Kørner H1,4

1Gastrokirurgisk avdeling Stavanger Universitetssjukehus, 4068 Stavanger; 2Haukeland Universitetssykehus; 3Akershus Universitetssykehus; 4Universitetet i Bergen; 5Universitetet i Stavanger

Introduksjon Laparoskopi som kirurgisk metode er i økende grad blitt implementert i behandling av tykktarms kreft. Randomiserte studier har demonstrert likeverdige onkologiske resultater til åpen kirurgi. Målsetningen med denne studien har vært å identifisere korttids resultater i en nasjonal kohort etter implementeringen av laparoskopisk kolon kirurgi som behandlingstilbud på norske sykehus.

Metode Alle pasienter registrert i Kreftregisteret med diagnosen tykktarms kreft i perioden 2007-2010, behandlet med tykktarms reseksjon og komplette kliniske data ble inkludert i kohorten. 1-års resultater ble analysert.

Resultater Av 10648 pasienter som ble diagnostisert med tykktarms kreft i perioden 2007-2010, ble 8707 pasienter operert med reseksjon av tumorbærende tarmsegment. 7023 pasienter (81%) med komplette kliniske opplysninger av sykdomsstadium og kirurgisk metode ble inkludert i studien. Andelen av pasienter operert med laparoskopisk tilgang økte fra 14% i 2007 til 32% i 2010. Laparoskopi var vanligere med tumor lokalisert på høyre side, i stadium I-III, elektiv behandling og på sykehus som opererte flere enn 25 reseksjon per år. Anastomoselekkasje var signifikant lavere (2.9% versus 5.3%, p = 0.00) og 1-års overlevelse signifikant høyere (95% versus 87%, p = 0.00) blant pasienter operert med laparoskopisk tilgang.

Konklusjon Laparoskopisk tilgang ved kirurgisk behandling av tykktarms kreft ble mer enn fordoblet i studieperioden og utgjorde mer enn 30% av alle operasjonene i 2010. Innføring av laparoskopi som kirurgisk metode i en større nasjonal sammenheng har vist seg å være vellykket. 1-års resultater både for anastomoselekkasje og overlevelse var signifikant bedre i laparoskopi-gruppen sammenliknet med pasienter operert med åpen tilgang. Sannsynligvis kan denne forskjellen forklares med at pasienter med bedre prognose og lavere risiko ble selektert til laparoskopigruppen.


1-ÅRS OVERLEVELSE I EN NASJONAL KOHORT FOR PASIENTER KIRURGISK BEHANDLET FOR TYKKTARMS KREFT: BETYDNING AV ALDER OG SYKDOMSSTADIUM



Introduksjon Kirurgisk behandling av tykktarms kreft for eldre og pasienter med avansert sykdomsstadium har stadig blitt vanligere og utgjør en stor andel av pasientgruppen. Studier av behandlingsresultater for disse pasientgruppene basert på nasjonale data er få. Denne studien fokuserer på alder og sykdomsstadium som prognostisk faktor for 1-års overlevelse.

Pasienter og metode Data for alle pasienter diagnostisert og operert med tumorbærende tarmsegment for tykktarms kreft i perioden 2007 til 2010 registrert i Kreftregisteret, ble inkludert i studien. 1-års overlevelse ble analysert og hasard risiko beregnet i en multivariabel modell.

Resultater 8612 pasienter ble inkludert i studien. 1459 (17%) av pasientene hadde AJCC stadium IV sykdom og 2568 (30%) var 80 år eller eldre. 1-års overlevelse i hele gruppen var 83%. Blant pasienter med AJCC stadium I-III var 1-års overlevelsen 88%. I stadium IV var totaloverlevelsen 58%; hos pasienter < 66 år 68%, 66 – 79år 60% og > 79 år 37%. Ved anastomoselekkasje var overlevelsen redusert til 75% i stadium I-III og 49% i stadium IV. Betydningen av alder over 79 år var større for overlevelse i stadium I-III (HR 5.2; 95% KI 3.9-7.0) enn i stadium IV (HR 2.4; 95% KI 1.8-3.0).

Konklusjon 1-år overlevelse etter kirurgisk behandling av tykktarms kreft var vesentlig lavere hos pasienter > 79 år og i stadium IV. Dette er viktige faktorer for vurdering av behandlingsvalg for disse pasientgruppene.


1-ÅRS MORTALITET ETTER LAPAROSKOPISK RESEKSJON I BEHANDLING AV TYKKTARMS KREFT – EN NASJONAL KOHORT STUDIE



Introduksjon Laparoskopi som kirurgisk metode er i økende grad blitt implementert i behandling av tykktarms kreft. Randomiserte studier har demonstrert likeverdige onkologiske resultater til åpen kirurgi. Målsetningen med denne studien har vært å identifisere korttids resultater i en nasjonal kohort etter implementeringen av laparoskopisk kolon kirurgi som behandlingstilbud på norske sykehus.

Metode Alle pasienter registrert i Kreftregisteret med diagnosen tykktarms kreft i perioden 2007-2010, behandlet med tykktarms reseksjon og komplette kliniske data ble inkludert i kohorten. 1-års resultater ble analysert.

Resultater Av 10648 pasienter som ble diagnostisert med tykktarms kreft i perioden 2007-2010, ble 8707 pasienter operert med reseksjon av tumorbærende tarmsegment. 7023 pasienter (81%) med komplette kliniske opplysninger av sykdomsstadium og kirurgisk metode ble inkludert i studien. Andelen av pasienter operert med laparoskopisk tilgang økte fra 14% i 2007 til 32% i 2010. Laparoskopi var vanligere med tumor lokalisert på høyre side, i stadium I-III, elektiv behandling og på sykehus som opererte flere enn 25 reseksjon per år. Anastomoselekkasje var signifikant lavere (2.9% versus 5.3%, p = 0.00) og 1-års overlevelse signifikant høyere (95% versus 87%, p = 0.00) blant pasienter operert med laparoskopisk tilgang.

Konklusjon Laparoskopisk tilgang ved kirurgisk behandling av tykktarms kreft ble mer enn fordoblet i studieperioden og utgjorde mer enn 30% av alle operasjonene i 2010. Innføring av laparoskopi som kirurgisk metode i en større nasjonal sammenheng har vist seg å være vellykket. 1-års resultater både for anastomoselekkasje og overlevelse var signifikant bedre i laparoskopi-gruppen sammenliknet med pasienter operert med åpen tilgang. Sannsynligvis kan denne forskjellen forklares med at pasienter med bedre prognose og lavere risiko ble selektert til laparoskopigruppen.


1-ÅRS OVERLEVELSE I EN NASJONAL KOHORT FOR PASIENTER KIRURGISK BEHANDLET FOR TYKKTARMS KREFT: BETYDNING AV ALDER OG SYKDOMSSTADIUM



Introduksjon Kirurgisk behandling av tykktarms kreft for eldre og pasienter med avansert sykdomsstadium har stadig blitt vanligere og utgjør en stor andel av pasientgruppen. Studier av behandlingsresultater for disse pasientgruppene basert på nasjonale data er få. Denne studien fokuserer på alder og sykdomsstadium som prognostisk faktor for 1-års overlevelse.

Pasienter og metode Data for alle pasienter diagnostisert og operert med tumorbærende tarmsegment for tykktarms kreft i perioden 2007 til 2010 registrert i Kreftregisteret, ble inkludert i studien. 1-års overlevelse ble analysert og hasard risiko beregnet i en multivariabel modell.

Resultater 8612 pasienter ble inkludert i studien. 1459 (17%) av pasientene hadde AJCC stadium IV sykdom og 2568 (30%) var 80 år eller eldre. 1-års overlevelse i hele gruppen var 83%. Blant pasienter med AJCC stadium I-III var 1-års overlevelsen 88%. I stadium IV var totaloverlevelsen 58%; hos pasienter < 66 år 68%, 66 – 79år 60% og > 79 år 37%. Ved anastomoselekkasje var overlevelsen redusert til 75% i stadium I-III og 49% i stadium IV. Betydningen av alder over 79 år var større for overlevelse i stadium I-III (HR 5.2; 95% KI 3.9-7.0) enn i stadium IV (HR 2.4; 95% KI 1.8-3.0).

Konklusjon 1-år overlevelse etter kirurgisk behandling av tykktarms kreft var vesentlig lavere hos pasienter > 79 år og i stadium IV. Dette er viktige faktorer for vurdering av behandlingsvalg for disse pasientgruppene.

Abs

trak

t


ROBOTASSISTERT LAPAROSKOPISK REKTUMKIRURGI VED UNN TROMSØ 2012-2014

Nymo LS, Mortensen K, Lindsetmo RO, Norderval S Gastrokirurgisk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge, 9038 Tromsø

BAKGRUNN: Siden september 2012 har robotassistert laparoskopisk rektumkirurgi med DaVinci® vært en etablert prosedyre som et tillegg til vanlig laparoskopisk kirurgi i vår avdeling. Initialt gjennomgikk to kirurger opplæring i denne teknikken, og fra og med våren 2014 er 4 kirurger opplært i prosedyren. Vi presenterer våre erfaringer fra de 50 første robotassisterte inngrep for rektumcancer gjort ved UNN.

METODE: Alle robotinngrep registreres prospektivt i egen database med robotspesifikke variabler (dockingtid, operasjonstid, spesielle hendelser etc). Hver enkelt pasientjournal er i tillegg gjennomgått retrospektivt (DIPS) for uthenting av øvrige variabler.

RESULTATER: Pasientdata: Median alder 68 år. (23 - 88) 73 % var menn, og gjennomsnittlig BMI var 26,6 (18,8 – 35,5). Tumor: Preoperativ stadieinndeling viste 7 (14 %) pasienter i stadium 1, 4 (8%) stadium 2, 31 (62 %) stadium 3, 8 (16 %) stadium 4. Gjennomsnittlig avstand fra tumors nedre begrensning til analåpning var 7,5 cm (3-15cm). Neoadjuvant radioterapi ble gitt til 36 (72 %) av pasientene. Inngrep: Abdominoperineal rectumamputasjon (L-APR) ble utført hos 19 (38%) pasienter, lav fremre rektumreseksjon (LAR) hos 30 (60%), og 1 pasient fikk utført lav Hartmann. Fem inngrep (10 %) ble konvertert fra robot til åpen kirurgi og ett inngrep (2 %) til vanlig laparoskopi. Robot-relaterte peroperative komplikasjoner ble registrert hos 2 (4 %) pasienter (1 tumornær tarmperforasjon og 1 serosarift, begge erkjent peroperativt). Median blødningsmengde ved L-APR og LAR var henholdsvis 150 og 100 ml. Gjennomsnittlig operasjonstid ved L-APR var 287 min (165-480 min) mot 282 min (173-405 min) for LAR. Dockingtid for robot var gjennomsnittlig 13 min. Preparat: Alle LAR- preparat hadde fri distal margin, gjennomsnittlig 29 mm. Mesorektum ble kategorisert som ”komplett” hos 71 %, ”nesten komplett” hos 17 %, og ”inkomplett” hos 12 %. Ett preparat hadde ikke fri sirkumferensiell reseksjonflate, dette var en T4a-tumor som ble konvertert til åpen kirurgi av onkologiske hensyn. Gjennomsnittlig reseksjonsmargin var 11 mm (0 – 40). Kvalitet på preparatene samsvarer med, eller er noe bedre enn egne tall fra åpen og vanlig laparoskopisk kirurgi.

KONKLUSJON: Det har vært én alvorlig robotspesifikk komplikasjon, og denne oppsto tidlig etter oppstart av prosedyren. Lang operasjonstid også den siste tiden kan henge sammen med introduksjon av nye operatører i konsoll, høy andel pasienter med avansert cancer, og mange har gjennomgått neoadjuvant radioterapi. Utover ergonomi for operatør og at vi sparer én assistent er nytten av robot fremdeles usikker.


RISIKOFAKTORER FOR KOLOREKTALE ANASTOMOSELEKKASJER VED AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS

Eftang, LL, Jakobsen, GS, Shafique, M, Færden, AE, Weyessa, S, Øresland, T, Eriksen, MT Gastrokirurgisk avdeling, Akershus Universitetssykehus, 1478 Lørenskog

Bakgrunn: Anastomoselekkasje er en fryktet, men dessverre vanlig komplikasjon etter kolorektal kirurgi og fører til høy morbiditet, svekket livskvalitet og store helsekostnader. Både insidens og risikofaktorer varierer mye i litteraturen. I løpet av 2013-14 erfarte vi mange tilfeller av anastomoselekkasjer ved Ahus, og vi ønsket derfor å dokumentere forekomsten og undersøke risikofaktorer for denne komplikasjonen ved vår avdeling.

Metode: Samtlige pasienter operert med enterokoliske, kolokoliske og kolorektale anastomoser ved Ahus i perioden 010113-310314 ble undersøkt retrospektivt ved gjennomgang av operasjonsprotokoll og journal. Det ble registrert data for 63 pre-, per- og postoperative faktorer som ble antatt å kunne ha innvirkning på forekomst av anastomoselekksje.

Resultat: Av totalt 343 pasienter ble det funnet lekkasje hos 30 (8,7%). Fordelingen på hovedkategoriene var (lekkasjer/antall, prosent forekomst): høyresidig hemikolektomi og ileocøkal reseksjon (13/163, 7,9%), venstresidig hemikolektomi og sigmoideumreseksjon (9/80, 11,3%), høy og lav fremre reseksjon (7/65, 10,8%), maskinsydde anastomoser (26/254, 10,2%) og håndsydde anastomoser (4/89, 4,5%), laparoskopiske reseksjoner (7/82, 8,5%) og tilsvarende åpne inngrep (20/211, 9,5%), øyeblikkelig hjelp (5/49, 10,2%) og elektive inngrep (25/294, 8,5%). Risikofaktorer som pekte seg ut med statistisk signifikans (p<0,05) var: røyking, øyeblikkelig hjelp, peroperativ kontaminasjon, maskinsydd anastomose, overlege som førsteoperatør, 3. postoperative dags lav hemoglobin og forhøyet CRP og forlenget opphold på postoperativ avdeling. Flere variabler var mangelfullt registrert i pasientjournalene og kunne ikke analyseres (manglende verdier i parentes): preoperativt vekttap (80%), BMI (70%) og preoperativ albumin (78%). 55 kirurger var involvert i inngrepene. Av 14 kirurger som hadde 10 eller flere inngrep varierte lekkasjeforekomsten mellom 3-23%. Første- eller andreoperatør var involvert i utredning av de elektive pasientenen kun i 28% av tilfellene.

Diskusjon: Vi har konkludert med at de vanlige risikofaktorene fra litteraturen også gjør seg gjeldende i vårt materiale. Vi er overrasket over dobbelt så høy forekomst av anastomoselekkasjer ved maskinsydde som ved håndsydde anastomoser, samtidig som laparoskopi fremstår som like trygg som åpen kirurgi. Vi har et tydelig forbedringspotensiale i å øke kontinuitet i det elektive pasientforløpet, og å strukturerere og standardisere preoperativ kartlegging av pasienten. Arbeidet har resultert i en standardisert protokoll med faste parametre som skal dokumenteres før pasienter gjennomgår stor kolonkirurgi. Ved planlegging av elektiv kolorektalkirurgi er det nå i større grad de samme legene som settes opp til å utrede, informere, operere og følge opp pasienten postoperativt. De kirurgiske inngrepene blir i større grad standardisert, og anastomosen legges med interkollegial kontroll peroperativt. Ved åpen kirurgi skal anastomoser som hovedregel nå alltid håndsys. Vi tror et løft i kvaliteten på arbeidet som legges ned både før, under og etter kirurgien vil resultere i færre anastomoselekkasjer.


ROBOTASSISTERT LAPAROSKOPISK REKTUMKIRURGI VED UNN TROMSØ 2012-2014

Nymo LS, Mortensen K, Lindsetmo RO, Norderval S Gastrokirurgisk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge, 9038 Tromsø

BAKGRUNN: Siden september 2012 har robotassistert laparoskopisk rektumkirurgi med DaVinci® vært en etablert prosedyre som et tillegg til vanlig laparoskopisk kirurgi i vår avdeling. Initialt gjennomgikk to kirurger opplæring i denne teknikken, og fra og med våren 2014 er 4 kirurger opplært i prosedyren. Vi presenterer våre erfaringer fra de 50 første robotassisterte inngrep for rektumcancer gjort ved UNN.

METODE: Alle robotinngrep registreres prospektivt i egen database med robotspesifikke variabler (dockingtid, operasjonstid, spesielle hendelser etc). Hver enkelt pasientjournal er i tillegg gjennomgått retrospektivt (DIPS) for uthenting av øvrige variabler.

RESULTATER: Pasientdata: Median alder 68 år. (23 - 88) 73 % var menn, og gjennomsnittlig BMI var 26,6 (18,8 – 35,5). Tumor: Preoperativ stadieinndeling viste 7 (14 %) pasienter i stadium 1, 4 (8%) stadium 2, 31 (62 %) stadium 3, 8 (16 %) stadium 4. Gjennomsnittlig avstand fra tumors nedre begrensning til analåpning var 7,5 cm (3-15cm). Neoadjuvant radioterapi ble gitt til 36 (72 %) av pasientene. Inngrep: Abdominoperineal rectumamputasjon (L-APR) ble utført hos 19 (38%) pasienter, lav fremre rektumreseksjon (LAR) hos 30 (60%), og 1 pasient fikk utført lav Hartmann. Fem inngrep (10 %) ble konvertert fra robot til åpen kirurgi og ett inngrep (2 %) til vanlig laparoskopi. Robot-relaterte peroperative komplikasjoner ble registrert hos 2 (4 %) pasienter (1 tumornær tarmperforasjon og 1 serosarift, begge erkjent peroperativt). Median blødningsmengde ved L-APR og LAR var henholdsvis 150 og 100 ml. Gjennomsnittlig operasjonstid ved L-APR var 287 min (165-480 min) mot 282 min (173-405 min) for LAR. Dockingtid for robot var gjennomsnittlig 13 min. Preparat: Alle LAR- preparat hadde fri distal margin, gjennomsnittlig 29 mm. Mesorektum ble kategorisert som ”komplett” hos 71 %, ”nesten komplett” hos 17 %, og ”inkomplett” hos 12 %. Ett preparat hadde ikke fri sirkumferensiell reseksjonflate, dette var en T4a-tumor som ble konvertert til åpen kirurgi av onkologiske hensyn. Gjennomsnittlig reseksjonsmargin var 11 mm (0 – 40). Kvalitet på preparatene samsvarer med, eller er noe bedre enn egne tall fra åpen og vanlig laparoskopisk kirurgi.

KONKLUSJON: Det har vært én alvorlig robotspesifikk komplikasjon, og denne oppsto tidlig etter oppstart av prosedyren. Lang operasjonstid også den siste tiden kan henge sammen med introduksjon av nye operatører i konsoll, høy andel pasienter med avansert cancer, og mange har gjennomgått neoadjuvant radioterapi. Utover ergonomi for operatør og at vi sparer én assistent er nytten av robot fremdeles usikker.


RISIKOFAKTORER FOR KOLOREKTALE ANASTOMOSELEKKASJER VED AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS

Eftang, LL, Jakobsen, GS, Shafique, M, Færden, AE, Weyessa, S, Øresland, T, Eriksen, MT Gastrokirurgisk avdeling, Akershus Universitetssykehus, 1478 Lørenskog

Bakgrunn: Anastomoselekkasje er en fryktet, men dessverre vanlig komplikasjon etter kolorektal kirurgi og fører til høy morbiditet, svekket livskvalitet og store helsekostnader. Både insidens og risikofaktorer varierer mye i litteraturen. I løpet av 2013-14 erfarte vi mange tilfeller av anastomoselekkasjer ved Ahus, og vi ønsket derfor å dokumentere forekomsten og undersøke risikofaktorer for denne komplikasjonen ved vår avdeling.

Metode: Samtlige pasienter operert med enterokoliske, kolokoliske og kolorektale anastomoser ved Ahus i perioden 010113-310314 ble undersøkt retrospektivt ved gjennomgang av operasjonsprotokoll og journal. Det ble registrert data for 63 pre-, per- og postoperative faktorer som ble antatt å kunne ha innvirkning på forekomst av anastomoselekksje.

Resultat: Av totalt 343 pasienter ble det funnet lekkasje hos 30 (8,7%). Fordelingen på hovedkategoriene var (lekkasjer/antall, prosent forekomst): høyresidig hemikolektomi og ileocøkal reseksjon (13/163, 7,9%), venstresidig hemikolektomi og sigmoideumreseksjon (9/80, 11,3%), høy og lav fremre reseksjon (7/65, 10,8%), maskinsydde anastomoser (26/254, 10,2%) og håndsydde anastomoser (4/89, 4,5%), laparoskopiske reseksjoner (7/82, 8,5%) og tilsvarende åpne inngrep (20/211, 9,5%), øyeblikkelig hjelp (5/49, 10,2%) og elektive inngrep (25/294, 8,5%). Risikofaktorer som pekte seg ut med statistisk signifikans (p<0,05) var: røyking, øyeblikkelig hjelp, peroperativ kontaminasjon, maskinsydd anastomose, overlege som førsteoperatør, 3. postoperative dags lav hemoglobin og forhøyet CRP og forlenget opphold på postoperativ avdeling. Flere variabler var mangelfullt registrert i pasientjournalene og kunne ikke analyseres (manglende verdier i parentes): preoperativt vekttap (80%), BMI (70%) og preoperativ albumin (78%). 55 kirurger var involvert i inngrepene. Av 14 kirurger som hadde 10 eller flere inngrep varierte lekkasjeforekomsten mellom 3-23%. Første- eller andreoperatør var involvert i utredning av de elektive pasientenen kun i 28% av tilfellene.

Diskusjon: Vi har konkludert med at de vanlige risikofaktorene fra litteraturen også gjør seg gjeldende i vårt materiale. Vi er overrasket over dobbelt så høy forekomst av anastomoselekkasjer ved maskinsydde som ved håndsydde anastomoser, samtidig som laparoskopi fremstår som like trygg som åpen kirurgi. Vi har et tydelig forbedringspotensiale i å øke kontinuitet i det elektive pasientforløpet, og å strukturerere og standardisere preoperativ kartlegging av pasienten. Arbeidet har resultert i en standardisert protokoll med faste parametre som skal dokumenteres før pasienter gjennomgår stor kolonkirurgi. Ved planlegging av elektiv kolorektalkirurgi er det nå i større grad de samme legene som settes opp til å utrede, informere, operere og følge opp pasienten postoperativt. De kirurgiske inngrepene blir i større grad standardisert, og anastomosen legges med interkollegial kontroll peroperativt. Ved åpen kirurgi skal anastomoser som hovedregel nå alltid håndsys. Vi tror et løft i kvaliteten på arbeidet som legges ned både før, under og etter kirurgien vil resultere i færre anastomoselekkasjer.

Abs

trak

t


KREFTCELLER I BUKHULEN VED LOKALAVANSERT RECTUMCANCER

Kristensen A.T1, Solbakken A.2, Lind G. E.3, Larsen S.G 2, Giercksky K-E2, Lothe R.A3,Guren M.G 4, Hovig E.1 og Flatmark K 12

1Avdeling for Tumorbiologi, Det Norske Radiumhospital, Oslo Universitetssykehus * 2Avdeling for Gastrokirurgi Det Norske Radiumhospital, Oslo Universitetssykehus * 3Avdeling for Kreftforebygging, Det Norske Radiumhospital, Oslo Universitetssykehus * 4Avdeling for Onkologi, Ullevål , Oslo Universitetssykehus * *Postboks 4953 Nydalen, 0424 Oslo

I løpet av svulstens vekst og muligens under den kirurgiske prosedyren kan celler fra svulster i rectum løsne og komme ut i bukhulen. Slike celler kan gi opphav til lokalt tilbakefall i bekkenet eller bidra til dannelsen av metastaser i form av peritoneal carcinomatose. Påvisning av kreftceller i bukhulen kan derfor være av verdi for å identifisere pasienter med risiko for tilbakefall og velge ut pasienter som trenger intensivert tumorrettet behandling.

Vi har tidligere gjennomført en studie hvor vi har sett på forekomsten av frie kreftceller i bukhulen etter reseksjon av tumor. DNA fra celler fra peritonealt skyllevann ble analysert for mutasjoner i exon 2 i K-RAS-genet. K-RAS mutasjoner ble funnet i 30 % av primærtumorene og ble detektert i 8 % av de undersøkte skyllevannene. Tilstedeværelse av kreftceller i skyllevannet var assosiert med dårligere overlevelse. Dette indikerer at slike tumorassosierte markører kan brukes til å detektere frie tumorceller i bukhulen, men at K-RAS, selv om den gav en høy spesifisitet for deteksjon av tumorceller ikke er egnet som den eneste markøren. Det ble i dette studiet bare tatt skyllevannprøver etter reseksjon av tumor som derfor ikke vil gi noen svar på om det er spontan spredning eller om det skjer i forbindelse med kirurgien.

Basert på disse resultatene gjennomfører vi nå et nytt prospektivt studium hvor vi tar prøver av skyllevann både før og etter reseksjon av primærtumor fra pasienter som opereres for lokalavansert rectumcancer ved Radiumhospitalet. For å øke sensitiviteten for påvisning av kreftceller i skyllevannet har vi brukt et sett med særdeles spesifikke metyleringsbaserte biomarkører. Vi har evaluert et panel på 12 slike markører i primærtumor hos 48 pasienter ved å bruke kvantitativ metylerings spesifikk PCR. Metylering av seks gener, CNRIP1, MAL, SEPT9, CDO1, SPG20 og FBN1 var høyt representert i denne kohorten (83-73%) og dette utvalgte panelet har dermed blitt valgt i analysene av skyllevannet. Analysene fra skyllevannet er pågående og resultatene vil bli presentert på møtet.


INTRAPERITONEAL KJEMOTERAPI MED MITOMYCIN C OG REGIONAL HYPERTERMI BEDRER OVERLEVELSE I EN ROTTEMODELL MED PERITONEAL MUCINØS CARCINOMATOSE

Sørensen O1, Andersen AM2, Larsen SG1, Giercksky K-E1, Flatmark K1 1Avdeling for gastroenterologisk kirurgi, Radiumhospitalet, Oslo universitetsykehus, Montebello, 0310 Oslo 2Avdeling for farmakologi, Radiumhospitalet, Oslo universitetsykehus, Montebello, 0310 Oslo

Bakgrunn: Cytoreductiv kirurgi (CK) og hypertherm intraperitoneal kjemoterapi (HIPEC) med mitomycin C (MMC) er et potensielt kurativt behandlingsalternativ for pasienter med spredning av ondartet sykdom til peritoneum. Den relativ betydning av intraperitonal kjemoterapi og hypertermi er imidlertid uavklart og vanskelig å undersøke i kliniske studier.

Material og metode: 60 athymiske hannrotter med ortotopisk tumormodell av peritoneal mucinøs carcinomatose ble delt i tre grupper med 20 rotter definert ved følgende behandlingsregimer: Normotherm gruppe (NG), CK og intraperitoneal kjemoterapi (IPEC) med MMC ved 35ºC; hypertherm gruppe (HG), CK og IPEC ved 41ºC; cytoreduktiv kirurgi gruppe (CKG), bare CK. Endepunkter var overlevelse og tumormengde ved autopsi.

Resultat: Adekvat imitasjon av pasientbehandling ble oppnådd mht cytoreduksjon, konsentrasjon av MMC og temperatur i peritoneal skyllevæske. Median overlevelse var 60 dager i NG, 67 dager i HG og 30 dager i CKG. Gjennomsnitt vekt av tumor ved autopsi var 23 g i NG, 20 g i HG og 34 g i CKG.

Konklusjon: Behandling med IPEC gir forlenget overlevelse og redusert tumorvekst, og hypertermi bedrer behandlingsutfall ytterligere. I sum støtter disse funnene den gjeldende behandling av pasienter med spredning av ondartet sykdom til peritoneum.


KREFTCELLER I BUKHULEN VED LOKALAVANSERT RECTUMCANCER

Kristensen A.T1, Solbakken A.2, Lind G. E.3, Larsen S.G 2, Giercksky K-E2, Lothe R.A3,Guren M.G 4, Hovig E.1 og Flatmark K 12

1Avdeling for Tumorbiologi, Det Norske Radiumhospital, Oslo Universitetssykehus * 2Avdeling for Gastrokirurgi Det Norske Radiumhospital, Oslo Universitetssykehus * 3Avdeling for Kreftforebygging, Det Norske Radiumhospital, Oslo Universitetssykehus * 4Avdeling for Onkologi, Ullevål , Oslo Universitetssykehus * *Postboks 4953 Nydalen, 0424 Oslo

I løpet av svulstens vekst og muligens under den kirurgiske prosedyren kan celler fra svulster i rectum løsne og komme ut i bukhulen. Slike celler kan gi opphav til lokalt tilbakefall i bekkenet eller bidra til dannelsen av metastaser i form av peritoneal carcinomatose. Påvisning av kreftceller i bukhulen kan derfor være av verdi for å identifisere pasienter med risiko for tilbakefall og velge ut pasienter som trenger intensivert tumorrettet behandling.

Vi har tidligere gjennomført en studie hvor vi har sett på forekomsten av frie kreftceller i bukhulen etter reseksjon av tumor. DNA fra celler fra peritonealt skyllevann ble analysert for mutasjoner i exon 2 i K-RAS-genet. K-RAS mutasjoner ble funnet i 30 % av primærtumorene og ble detektert i 8 % av de undersøkte skyllevannene. Tilstedeværelse av kreftceller i skyllevannet var assosiert med dårligere overlevelse. Dette indikerer at slike tumorassosierte markører kan brukes til å detektere frie tumorceller i bukhulen, men at K-RAS, selv om den gav en høy spesifisitet for deteksjon av tumorceller ikke er egnet som den eneste markøren. Det ble i dette studiet bare tatt skyllevannprøver etter reseksjon av tumor som derfor ikke vil gi noen svar på om det er spontan spredning eller om det skjer i forbindelse med kirurgien.

Basert på disse resultatene gjennomfører vi nå et nytt prospektivt studium hvor vi tar prøver av skyllevann både før og etter reseksjon av primærtumor fra pasienter som opereres for lokalavansert rectumcancer ved Radiumhospitalet. For å øke sensitiviteten for påvisning av kreftceller i skyllevannet har vi brukt et sett med særdeles spesifikke metyleringsbaserte biomarkører. Vi har evaluert et panel på 12 slike markører i primærtumor hos 48 pasienter ved å bruke kvantitativ metylerings spesifikk PCR. Metylering av seks gener, CNRIP1, MAL, SEPT9, CDO1, SPG20 og FBN1 var høyt representert i denne kohorten (83-73%) og dette utvalgte panelet har dermed blitt valgt i analysene av skyllevannet. Analysene fra skyllevannet er pågående og resultatene vil bli presentert på møtet.


INTRAPERITONEAL KJEMOTERAPI MED MITOMYCIN C OG REGIONAL HYPERTERMI BEDRER OVERLEVELSE I EN ROTTEMODELL MED PERITONEAL MUCINØS CARCINOMATOSE

Sørensen O1, Andersen AM2, Larsen SG1, Giercksky K-E1, Flatmark K1 1Avdeling for gastroenterologisk kirurgi, Radiumhospitalet, Oslo universitetsykehus, Montebello, 0310 Oslo 2Avdeling for farmakologi, Radiumhospitalet, Oslo universitetsykehus, Montebello, 0310 Oslo

Bakgrunn: Cytoreductiv kirurgi (CK) og hypertherm intraperitoneal kjemoterapi (HIPEC) med mitomycin C (MMC) er et potensielt kurativt behandlingsalternativ for pasienter med spredning av ondartet sykdom til peritoneum. Den relativ betydning av intraperitonal kjemoterapi og hypertermi er imidlertid uavklart og vanskelig å undersøke i kliniske studier.

Material og metode: 60 athymiske hannrotter med ortotopisk tumormodell av peritoneal mucinøs carcinomatose ble delt i tre grupper med 20 rotter definert ved følgende behandlingsregimer: Normotherm gruppe (NG), CK og intraperitoneal kjemoterapi (IPEC) med MMC ved 35ºC; hypertherm gruppe (HG), CK og IPEC ved 41ºC; cytoreduktiv kirurgi gruppe (CKG), bare CK. Endepunkter var overlevelse og tumormengde ved autopsi.

Resultat: Adekvat imitasjon av pasientbehandling ble oppnådd mht cytoreduksjon, konsentrasjon av MMC og temperatur i peritoneal skyllevæske. Median overlevelse var 60 dager i NG, 67 dager i HG og 30 dager i CKG. Gjennomsnitt vekt av tumor ved autopsi var 23 g i NG, 20 g i HG og 34 g i CKG.

Konklusjon: Behandling med IPEC gir forlenget overlevelse og redusert tumorvekst, og hypertermi bedrer behandlingsutfall ytterligere. I sum støtter disse funnene den gjeldende behandling av pasienter med spredning av ondartet sykdom til peritoneum.

Abs

trak

t


IMMUNOPECA – KLINISK UTPRØVING AV MOC31PE IMMUNTOKSIN VED PERITONEAL CARCINOMATOSE FRA COLORECTAL CANCER

Frøysnes IS1, Dueland S2, Andersson Y1, Fodstad Ø1, Davidson B3, Julsrud L4, Giercksky KE5, Larsen SG5, Flatmark K1,5

1Avdeling for Tumorbiologi, 2Avdeling for Kreftbehandling, 3Avdeling for Patologi, 4Avdeling for Radiologi og Nuklærmedisin, 5Avdeling for Gastro- og barnekirurgi, Oslo Universitetssykehus, Radiumhospitalet, Postboks 4953 Nydalen, 0424 Oslo

Peritoneal carcinomatose ved colorectal cancer (PC-CRC) er en spredningsform med dårlig prognose. Nyere behandlingsalternativer med cytoreduktiv kirurgi (CRS) kombinert med hyperterm intraperitoneal kjemoterapi (HIPEC) kan imidlertid gi langtidsoverlevelse og kurasjon hos utvalgte pasienter. Det sees likevel stor variasjon i behandlingsutfall og mange pasienter opplever sykdomsresidiv, slik at det er viktig å utvikle bedre behandling for disse pasientene.

MOC31PE er et immuntoksin utviklet ved Radiumhospitalet som virker ved å binde seg til overflateproteinet EpCAM som finnes på kreftceller, for så å tas opp i cellen der det forårsaker spesifikk celledød. Denne målrettede kreftbehandlingen har vist lovende resultater i representative dyremodeller og ble godt tolerert ved intravenøs administrasjon til pasienter i en tidligere fase-I studie. Vi vil nå gjennom ImmunoPeCa-studien undersøke om intraperitoneal tilleggsbehandling med MOC31PE tolereres like godt, da hypotesen vi jobber ut ifra er at lokal immuntoksinbehandling av gjenværende mikroskopisk kreftsykdom i buken etter CRS vil gagne pasienter med PC-CRC som behandles med CRS og HIPEC.

ImmunoPeCa er en fase I/II-klinisk legemiddelutprøving hvor MOC31PE for første gang administreres intraperitonealt til pasienter. Studien vil foregå på Radiumhospitalet, og pasienter med PC-CRC som er akseptert for CRS og HIPEC kan vurderes for studiedeltakelse. 20-30 pasienter planlegges inkludert i studien over en 2-årsperiode, med oppstart september 2014. Studien er godkjent lokalt ved OUS, av Statens Legemiddelverk, Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK), og den er registrert i Clinicaltrials.gov.

Studiens hovedendepunkt er sikkerhet og toksisitet etter intraperitoneal administrasjon av MOC31PE. Studiepasientene vil motta CRS og HIPEC med Mitomycin C på vanlig måte, men vil på 1. postoperative dag motta en enkelt instillasjon av MOC31PE, administrert gjennom inneliggende abdominaldren. Medikamentet skal virke i 6 timer, før det tappes ut. Den første studiepasienten vil få en lav dose, og dosen økes så for hver 3. pasient etter standard doseeskaleringsprinsipp, dersom det ikke tilkommer alvorlige bivirkninger. Det vil bli tatt serum til farmakokinetiske undersøkelser samt prøver av peritonealvæske. Pasientene vil bli nøye monitorert i det videre forløpet, og de vil bli fulgt med kontroller ved Radiumhospitalet i 5 år eller til sykdomsresidiv.


SKAL VI TILBY PASIENTER MED LOKALAVANSERT CANCER RECTI PRIMÆR- OG METASTASEBEHANDLING MED KURATIV INTENSJON?

Mariathasan AB1, Larsen SG1, Giercksky K-E1.1Seksjon for onkologisk bekkenkirurgi, Radiumhospitalelet, Gastrokirurgisk avd. OUS.

Bakgrunn: Behandling av lokalavansert rectumcancer er ressurskrevende. Selv ved fjernmetastaser kan sykdommen behandles med gode resultater og betydelig langtidsoverlevelse. M1 pasienter er i mange studier ekskludert fra videre analyser, og viktig informasjon kan gå tapt.

Materiale: I tidsperioden 2002-9 ble 429 primære rectum cancere operert ved DNR. 56 ble ekskludert da de ikke fikk > 30 Gy bestråling, 4 fordi de kun fikk palliativ kirurgi og 4 ble kun eksplorert. Andelen T4 cancere av studiegruppen (n=365) var 58,4 % vurderte ut i fra MR på diagnosetidspunktet. 76 % fikk neoadjuvant kjemoradioterapi, de øvrige neoadjuvant radioterapi. 61 pasienter hadde antatt operable metastaser ved evaluering før oppstart av neoadjuvant behandling.

Resultater: 17,5 % (n=64) av pasientene hadde verifiserte synkrone metastaser innenfor 6 mnd. av diagnose, og 20,8 % utviklet seinere metakrone matastaser. Overlevelsen i de 2 gruppene var 17 mnd (1-135) og 53 mnd (1-130) etter kirurgien. Andel 5-års overlevelse var 17,2 % og 45,1 %, mens de uten metastaser hadde 5-års overlevelse på 85,7 %.

12,1 % (n=44) fikk metastasekirurgi med kurativ intensjon, 32 av disse fikk forbehandling med kjemoterapi. 15 ble operert for lungemetastaser uten andre kjente metastaser, median 24 mnd (0-59) etter rectumkirurgi, 2 for synkrone metastaser og 13 for metakrone. 5-års overlevelse 85,1 % etter rectumkirurgien.

29 ble operert for levermetastaser median 13 mnd (0-46) etter rectumkirurgien, 16 for synkrone metastaser (0-2 mnd) etter rectumkirurgien, og 13 for metakrone metastaser 21 mnd (3-46) etter rectumkirurgien. 5-års overlevelse 65,5 % etter rectumkirurgien.

Konklusjon: M1 pasienter bør nøye vurderes i multidisiplinære team med tanke på kurativ behandling. De kan i en del tilfeller behandles med tung primærkirurgi og metastasekirurgi, og dermed kunne oppnå betydelig grad av langtidsoverlevelse.


IMMUNOPECA – KLINISK UTPRØVING AV MOC31PE IMMUNTOKSIN VED PERITONEAL CARCINOMATOSE FRA COLORECTAL CANCER

Frøysnes IS1, Dueland S2, Andersson Y1, Fodstad Ø1, Davidson B3, Julsrud L4, Giercksky KE5, Larsen SG5, Flatmark K1,5

1Avdeling for Tumorbiologi, 2Avdeling for Kreftbehandling, 3Avdeling for Patologi, 4Avdeling for Radiologi og Nuklærmedisin, 5Avdeling for Gastro- og barnekirurgi, Oslo Universitetssykehus, Radiumhospitalet, Postboks 4953 Nydalen, 0424 Oslo

Peritoneal carcinomatose ved colorectal cancer (PC-CRC) er en spredningsform med dårlig prognose. Nyere behandlingsalternativer med cytoreduktiv kirurgi (CRS) kombinert med hyperterm intraperitoneal kjemoterapi (HIPEC) kan imidlertid gi langtidsoverlevelse og kurasjon hos utvalgte pasienter. Det sees likevel stor variasjon i behandlingsutfall og mange pasienter opplever sykdomsresidiv, slik at det er viktig å utvikle bedre behandling for disse pasientene.

MOC31PE er et immuntoksin utviklet ved Radiumhospitalet som virker ved å binde seg til overflateproteinet EpCAM som finnes på kreftceller, for så å tas opp i cellen der det forårsaker spesifikk celledød. Denne målrettede kreftbehandlingen har vist lovende resultater i representative dyremodeller og ble godt tolerert ved intravenøs administrasjon til pasienter i en tidligere fase-I studie. Vi vil nå gjennom ImmunoPeCa-studien undersøke om intraperitoneal tilleggsbehandling med MOC31PE tolereres like godt, da hypotesen vi jobber ut ifra er at lokal immuntoksinbehandling av gjenværende mikroskopisk kreftsykdom i buken etter CRS vil gagne pasienter med PC-CRC som behandles med CRS og HIPEC.

ImmunoPeCa er en fase I/II-klinisk legemiddelutprøving hvor MOC31PE for første gang administreres intraperitonealt til pasienter. Studien vil foregå på Radiumhospitalet, og pasienter med PC-CRC som er akseptert for CRS og HIPEC kan vurderes for studiedeltakelse. 20-30 pasienter planlegges inkludert i studien over en 2-årsperiode, med oppstart september 2014. Studien er godkjent lokalt ved OUS, av Statens Legemiddelverk, Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK), og den er registrert i Clinicaltrials.gov.

Studiens hovedendepunkt er sikkerhet og toksisitet etter intraperitoneal administrasjon av MOC31PE. Studiepasientene vil motta CRS og HIPEC med Mitomycin C på vanlig måte, men vil på 1. postoperative dag motta en enkelt instillasjon av MOC31PE, administrert gjennom inneliggende abdominaldren. Medikamentet skal virke i 6 timer, før det tappes ut. Den første studiepasienten vil få en lav dose, og dosen økes så for hver 3. pasient etter standard doseeskaleringsprinsipp, dersom det ikke tilkommer alvorlige bivirkninger. Det vil bli tatt serum til farmakokinetiske undersøkelser samt prøver av peritonealvæske. Pasientene vil bli nøye monitorert i det videre forløpet, og de vil bli fulgt med kontroller ved Radiumhospitalet i 5 år eller til sykdomsresidiv.


SKAL VI TILBY PASIENTER MED LOKALAVANSERT CANCER RECTI PRIMÆR- OG METASTASEBEHANDLING MED KURATIV INTENSJON?

Mariathasan AB1, Larsen SG1, Giercksky K-E1.1Seksjon for onkologisk bekkenkirurgi, Radiumhospitalelet, Gastrokirurgisk avd. OUS.

Bakgrunn: Behandling av lokalavansert rectumcancer er ressurskrevende. Selv ved fjernmetastaser kan sykdommen behandles med gode resultater og betydelig langtidsoverlevelse. M1 pasienter er i mange studier ekskludert fra videre analyser, og viktig informasjon kan gå tapt.

Materiale: I tidsperioden 2002-9 ble 429 primære rectum cancere operert ved DNR. 56 ble ekskludert da de ikke fikk > 30 Gy bestråling, 4 fordi de kun fikk palliativ kirurgi og 4 ble kun eksplorert. Andelen T4 cancere av studiegruppen (n=365) var 58,4 % vurderte ut i fra MR på diagnosetidspunktet. 76 % fikk neoadjuvant kjemoradioterapi, de øvrige neoadjuvant radioterapi. 61 pasienter hadde antatt operable metastaser ved evaluering før oppstart av neoadjuvant behandling.

Resultater: 17,5 % (n=64) av pasientene hadde verifiserte synkrone metastaser innenfor 6 mnd. av diagnose, og 20,8 % utviklet seinere metakrone matastaser. Overlevelsen i de 2 gruppene var 17 mnd (1-135) og 53 mnd (1-130) etter kirurgien. Andel 5-års overlevelse var 17,2 % og 45,1 %, mens de uten metastaser hadde 5-års overlevelse på 85,7 %.

12,1 % (n=44) fikk metastasekirurgi med kurativ intensjon, 32 av disse fikk forbehandling med kjemoterapi. 15 ble operert for lungemetastaser uten andre kjente metastaser, median 24 mnd (0-59) etter rectumkirurgi, 2 for synkrone metastaser og 13 for metakrone. 5-års overlevelse 85,1 % etter rectumkirurgien.

29 ble operert for levermetastaser median 13 mnd (0-46) etter rectumkirurgien, 16 for synkrone metastaser (0-2 mnd) etter rectumkirurgien, og 13 for metakrone metastaser 21 mnd (3-46) etter rectumkirurgien. 5-års overlevelse 65,5 % etter rectumkirurgien.

Konklusjon: M1 pasienter bør nøye vurderes i multidisiplinære team med tanke på kurativ behandling. De kan i en del tilfeller behandles med tung primærkirurgi og metastasekirurgi, og dermed kunne oppnå betydelig grad av langtidsoverlevelse.

Abs

trak

t


MUTASJONER I BRAF OG KRAS IDENTIFISERER STADIESPESIFIKKE UNDERGRUPPER AV TYKKTARMSKREFT MED DÅRLIG PROGNOSE

Merok MA1,2,6, Danielsen SA2,3, Kolberg M2,3, Guriby M2,3, Hektoen M2,3, Eknæs M2,3, Danielsen HE3,4, Svindland A5, Nesbakken A1,2,3, Lothe RA2,3

1Avdeling for gastro- og barnekirurgi, Oslo Universitetssykehus 2Avdeling for kreftforebygging, Institutt for kreftforskning, Oslo Universitetssykehus 3Senter for kreftbiomedisin, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo 4Institutt for medisinsk informatikk, Institutt for kreftforskning, Oslo Universitetssykehus 5Avdeling for Patologi, Oslo Universitetssykehus 6Nåværende adresse: Avdeling for Gastrokirurgi, Akershus Universitetssykehus

Bakgrunn: Det er behov for mer presise markører for prognose ved kreft i tykktarm og endetarm. Vi har undersøkt den prognostiske betydningen av mutasjoner i KRAS, BRAF, PIK3CA og PTEN i en stor populasjonsbasert serie med kjent status for mikrosatellitt instabilitet (MSI).

Metoder: Alle pasienter behandlet for kreft i tykktarm eller endetarm ved Aker sykehus ble prospektivt registrert i en klinisk database. Vi identifiserte alle pasienter som ble operert for solitær svulst i perioden 1993 til 2003. Formalinfiksert tumorvev fra til sammen 885 pasienter er analysert med tanke på de hyppigst forekommende mutasjonene i de sentrale kreftgeneneKRAS, BRAF og PIK3CA, samt 3 små mikrosatellitter i PTEN. Pasienter som overlevde 3 måneder etter komplett reseksjon (N=675) ble inkludert i analysene av 5 års overall survival (5årOS) og 5 års relapse free survival (5årRFS).

Resultater: BRAF V600E mutasjon er assosiert med dårlig prognose hos pasienter med mikrosatellittstabil (MSS) tykktarmskreft stadium II (5årOS 38% vs. 65%, P=0.040). Mutasjoner i KRAS codon 13 er assosiert med dårlig prognose hos kvinner med tykktarmskreft stadium III (5årOS 14% vs. 43%, P=0.006). Begge funnene er bekreftet i multivariatanalyser.

Konklusjon: BRAF V600E mutasjonen i MSS tykktarmskreft stadium II og mutasjoner i KRAS codon 13 hos kvinner med tykktarmskreft stadium III, identifiserer pasienter med dårlig prognose.


ENDOREKTAL ULTRALYD I KOMBINASJON MED ELASTOGRAFI FORBEDRER STAGING AV TIDLIG RECTUM CANCER.

Beuke AC; Pfeffer F; Leh S; Røsler C; Waage JER Avdeling for gastro- og akuttkirurgi, Kirurgisk klinikk. Haukeland Universitetssykehus.

Bakgrunn. Strain elastografi er en ny metode for evaluering av rectum tumor med hjelp av endorektal ultralyd (ERUS) og måling av vevselastisitet. Målet for studien er å vise korrelasjon mellom elastografi strain ratio og pT stadium av rectum tumor og differensering mellom rectum adenomer (pT0) og tidlig endtarmskreft (pT1-2). Videre ønsker man å sammenlikne ERUS kombinert med elastografi mot ERUS alene som grunnlag til en algoritme til staging og behandling.

Metode. I en konsekutiv serie ble 129 pasienter med mistanke om rektumsvulst undersøkt. Kun pasienter uten preoperative radiokjemoterapi ble inkludert (n=59). Alle pasienter ble undersøkt med ERUS og elastografi strain måling. Basert på biopsi, endoskopi, digital rektal eksplorasjon, CT og MR scanning samt ERUS ble pasientens behandling bestemt av et multidisiplinært team (MDT) uten hensyn til strain elastografi evaluering.

Resultater. Histopatologisk undersøkelse bekreftet 21 adenomer (pT0), 13 pT1, 9 pT2, 15 pT3 og en pT4 karsinom. Gjennomsnitlig elastografi strain ratio (SR) var prediktiv for T stadium (p=0,01). Differensering mellom adenom og tidlig endtarmskreft (pT1-2) viste en sensivitet, spesifitet og nøyaktighet på 0,82, 0,86 og 0,84 for elastografi mot 0,82, 0,62 og 0,72 for ERUS. En kombinert staging algoritme mtp identifikasjon av svulster egnet til lokal eksisjon ble utviklet. Basert på MDT avgjørelse ble 32,4% av pT0 og pT1 tumores behandlet med major reseksjon selv om lokal eksisjon hadde vært tilstrekkelig behandling. Kombinert ERUS og elastografi evaluasjon hadde redusert antall feilvurderte T0 og T1 tumores til 8,8% (p=0,008).

Konklusjon. Endorektal elastografi forbedrer staging av pT0, pT1 og pT2 rektum tumores og er i kombinasjon med endorektal ultralyd en hensiktsmessig tilnærming til staging av tidlig rectum cancer.


MUTASJONER I BRAF OG KRAS IDENTIFISERER STADIESPESIFIKKE UNDERGRUPPER AV TYKKTARMSKREFT MED DÅRLIG PROGNOSE

Merok MA1,2,6, Danielsen SA2,3, Kolberg M2,3, Guriby M2,3, Hektoen M2,3, Eknæs M2,3, Danielsen HE3,4, Svindland A5, Nesbakken A1,2,3, Lothe RA2,3

1Avdeling for gastro- og barnekirurgi, Oslo Universitetssykehus 2Avdeling for kreftforebygging, Institutt for kreftforskning, Oslo Universitetssykehus 3Senter for kreftbiomedisin, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo 4Institutt for medisinsk informatikk, Institutt for kreftforskning, Oslo Universitetssykehus 5Avdeling for Patologi, Oslo Universitetssykehus 6Nåværende adresse: Avdeling for Gastrokirurgi, Akershus Universitetssykehus

Bakgrunn: Det er behov for mer presise markører for prognose ved kreft i tykktarm og endetarm. Vi har undersøkt den prognostiske betydningen av mutasjoner i KRAS, BRAF, PIK3CA og PTEN i en stor populasjonsbasert serie med kjent status for mikrosatellitt instabilitet (MSI).

Metoder: Alle pasienter behandlet for kreft i tykktarm eller endetarm ved Aker sykehus ble prospektivt registrert i en klinisk database. Vi identifiserte alle pasienter som ble operert for solitær svulst i perioden 1993 til 2003. Formalinfiksert tumorvev fra til sammen 885 pasienter er analysert med tanke på de hyppigst forekommende mutasjonene i de sentrale kreftgeneneKRAS, BRAF og PIK3CA, samt 3 små mikrosatellitter i PTEN. Pasienter som overlevde 3 måneder etter komplett reseksjon (N=675) ble inkludert i analysene av 5 års overall survival (5årOS) og 5 års relapse free survival (5årRFS).

Resultater: BRAF V600E mutasjon er assosiert med dårlig prognose hos pasienter med mikrosatellittstabil (MSS) tykktarmskreft stadium II (5årOS 38% vs. 65%, P=0.040). Mutasjoner i KRAS codon 13 er assosiert med dårlig prognose hos kvinner med tykktarmskreft stadium III (5årOS 14% vs. 43%, P=0.006). Begge funnene er bekreftet i multivariatanalyser.

Konklusjon: BRAF V600E mutasjonen i MSS tykktarmskreft stadium II og mutasjoner i KRAS codon 13 hos kvinner med tykktarmskreft stadium III, identifiserer pasienter med dårlig prognose.


ENDOREKTAL ULTRALYD I KOMBINASJON MED ELASTOGRAFI FORBEDRER STAGING AV TIDLIG RECTUM CANCER.

Beuke AC; Pfeffer F; Leh S; Røsler C; Waage JER Avdeling for gastro- og akuttkirurgi, Kirurgisk klinikk. Haukeland Universitetssykehus.

Bakgrunn. Strain elastografi er en ny metode for evaluering av rectum tumor med hjelp av endorektal ultralyd (ERUS) og måling av vevselastisitet. Målet for studien er å vise korrelasjon mellom elastografi strain ratio og pT stadium av rectum tumor og differensering mellom rectum adenomer (pT0) og tidlig endtarmskreft (pT1-2). Videre ønsker man å sammenlikne ERUS kombinert med elastografi mot ERUS alene som grunnlag til en algoritme til staging og behandling.

Metode. I en konsekutiv serie ble 129 pasienter med mistanke om rektumsvulst undersøkt. Kun pasienter uten preoperative radiokjemoterapi ble inkludert (n=59). Alle pasienter ble undersøkt med ERUS og elastografi strain måling. Basert på biopsi, endoskopi, digital rektal eksplorasjon, CT og MR scanning samt ERUS ble pasientens behandling bestemt av et multidisiplinært team (MDT) uten hensyn til strain elastografi evaluering.

Resultater. Histopatologisk undersøkelse bekreftet 21 adenomer (pT0), 13 pT1, 9 pT2, 15 pT3 og en pT4 karsinom. Gjennomsnitlig elastografi strain ratio (SR) var prediktiv for T stadium (p=0,01). Differensering mellom adenom og tidlig endtarmskreft (pT1-2) viste en sensivitet, spesifitet og nøyaktighet på 0,82, 0,86 og 0,84 for elastografi mot 0,82, 0,62 og 0,72 for ERUS. En kombinert staging algoritme mtp identifikasjon av svulster egnet til lokal eksisjon ble utviklet. Basert på MDT avgjørelse ble 32,4% av pT0 og pT1 tumores behandlet med major reseksjon selv om lokal eksisjon hadde vært tilstrekkelig behandling. Kombinert ERUS og elastografi evaluasjon hadde redusert antall feilvurderte T0 og T1 tumores til 8,8% (p=0,008).

Konklusjon. Endorektal elastografi forbedrer staging av pT0, pT1 og pT2 rektum tumores og er i kombinasjon med endorektal ultralyd en hensiktsmessig tilnærming til staging av tidlig rectum cancer.

Abs

trak

t


KLARER VI Å OVERHOLDE BEHANDLINGSTIDSGARANTIEN FOR COLORECTALE CANCERPASIENTER?

Røkkum H, Kroepelien CF, Bondi J Gastrokirurgisk seksjon, kirurgisk avdeling, Bærum Sykehus. Postadr. Vestre Viken, 3004 Drammen

Regjeringen innførte medio 2011 et krav om at det skal gå maksimalt 20 virkedager fra sykehuset mottar henvisningen til nødvendig utredning er fullført og første behandling starter for kreftpasienter, inkludert colorektal cancer. Vi har ved gastrokirurgisk seksjon, kirurgisk avdeling ved Bærum Sykehus, for 2013 og første halvdel av 2014, registrert tid fra mottatt/vurdert henvisning til første polikliniske kontakt og/eller colo-/rektoskopi. I tillegg er tid frem til operasjon registrert. Vårt colorektale cancer materiale, består dels av henviste pasienter og dels av pasienter oppdaget gjennom det preliminære pågående screeningprogrammet. Dersom preoperativ strålebehandling er indisert, gjennomføres dette ved OUS for våre pasienter. Vi presenterer våre tall for etterlevelsen av dette tidskravet, for perioden 2013- første halvdel 2014.


IMPLEMENTERING AV ANTIBIOTIKAFRI BEHANDLING AV AKUTT UKOMPLISERT DIVERTIKULITT PÅ AHUS

Brochmann N, Schultz JK, Jakobsen GS, Øresland T Avdeling for gastroenterologisk kirurgi, AHUS

Bakgrunn: Nyere studier har konkludert med at antibiotika ikke har noen effekt ved akutt, ukomplisert colon-divertikulitt. Som følge av dette innførte AHUS fra januar 2013 en ny behandlingsrutine uten antibiotika for pasienter med CT-verifisert, ukomplisert divertikulitt i colon, med unntak av pasienter med sepsis, peritonitt eller immunsuppresjon. I denne kvalitetssikringsstudien vil vi undersøke hvordan de nye retningslinjene har blitt fulgt og se på betydningen av dette for sykdomsforløpet, komplikasjoner og reinnleggelser. På høstmøtet 2013 rapporterte vi våre første erfaringer og her vil vi presentere et ettårs materiale.

Metode: Alle pasienter innlagt på Ahus fra 1.april 2013 til 31.mars 2014 med ICD10-diagnose K57 ble identifisert via søk i journalsystemet. Kun pasienter med CT-verifisert divertikulitt, uten tegn til abscess eller perforasjon, ble inkludert etter manuell gjennomgang av journal og radiologibeskrivelser. Vi registrerte infeksjonsparametere, liggetid, hvorvidt det ble gitt antibiotika, komplikasjoner og reinnleggelser innen tre måneder.

Resultat: Det var 170 innleggelser, fordelt på 165 pasienter, med CT-verifisert, ukomplisert divertikulitt i perioden. Ved 77 % av innleggelsene ble det initialt ikke påbegynt antibiotikabehandling (131 innleggelser). I ett tilfelle startet man antibiotika etter 2 dager p.g.a. stigende infeksjonsparametre og i fire tilfeller fikk pasientene resept på antibiotika ved utreise. Kun én pasient (0,8 %) utviklet en komplikasjon i denne gruppen (fistel og abscess 2 ½ måned etter innleggelse) og to pasienter ble reinnlagt innen tre måneder med et nytt tilfelle av ukomplisert divertikulitt (1,6 %). Gjennomsnittlig liggetid var 1,5 dager.

Ved 22% av innleggelsene ble det initialt startet antibiotikabehandling (39 innleggelser); 7 ganger p.g.a. sepsis eller immunsvikt, 6 ganger p.g.a. annen tentativ diagnose, 14 ganger begrunnet med betydelige kliniske funn eller høye inflammasjonsparametre og i 13 tilfeller uten begrunnelse. I denne gruppen var det tre tilfeller med komplikasjoner (7,5 %), hvorav en pasient utviklet perforasjon med påfølgende reseksjon under samme sykehusoppholdet, én nøytropen cancer pasient døde under behandlingen og én pasient ble reinnlagt med en lukket perforasjon tre dager etter utskrivelse. Det var tre reinnleggelser med ny, ukomplisert divertikulitt innen tre måneder (7,5 %). Gjennomsnittlig liggetid var 2,7 dager. Ved de innleggelsene der det ble gitt antibiotika fant vi høyere gjennomsnittlig maksimal CRP (150 vs 110), leukocytter (12 vs 10,5) og temperatur (38 vs 37). Det samme gjaldt innkomststatus, der pasientene som fikk antibiotika hadde gjennomsnittlig høyere CRP-verdi (100 vs 90) og leukocytter (11,4 vs 10,5).

Konklusjon: Håndteringen av ukomplisert divertikulitt uten antibiotika synes ikke å ha påvirkning på komplikasjons- eller reinnleggelsesfrekvensen. Vi har gjennomført en betydelig endring i behandling av en vanlig tilstand på kort tid og har dermed spart mange pasienter for antibiotika.


KLARER VI Å OVERHOLDE BEHANDLINGSTIDSGARANTIEN FOR COLORECTALE CANCERPASIENTER?

Røkkum H, Kroepelien CF, Bondi J Gastrokirurgisk seksjon, kirurgisk avdeling, Bærum Sykehus. Postadr. Vestre Viken, 3004 Drammen

Regjeringen innførte medio 2011 et krav om at det skal gå maksimalt 20 virkedager fra sykehuset mottar henvisningen til nødvendig utredning er fullført og første behandling starter for kreftpasienter, inkludert colorektal cancer. Vi har ved gastrokirurgisk seksjon, kirurgisk avdeling ved Bærum Sykehus, for 2013 og første halvdel av 2014, registrert tid fra mottatt/vurdert henvisning til første polikliniske kontakt og/eller colo-/rektoskopi. I tillegg er tid frem til operasjon registrert. Vårt colorektale cancer materiale, består dels av henviste pasienter og dels av pasienter oppdaget gjennom det preliminære pågående screeningprogrammet. Dersom preoperativ strålebehandling er indisert, gjennomføres dette ved OUS for våre pasienter. Vi presenterer våre tall for etterlevelsen av dette tidskravet, for perioden 2013- første halvdel 2014.


IMPLEMENTERING AV ANTIBIOTIKAFRI BEHANDLING AV AKUTT UKOMPLISERT DIVERTIKULITT PÅ AHUS

Brochmann N, Schultz JK, Jakobsen GS, Øresland T Avdeling for gastroenterologisk kirurgi, AHUS

Bakgrunn: Nyere studier har konkludert med at antibiotika ikke har noen effekt ved akutt, ukomplisert colon-divertikulitt. Som følge av dette innførte AHUS fra januar 2013 en ny behandlingsrutine uten antibiotika for pasienter med CT-verifisert, ukomplisert divertikulitt i colon, med unntak av pasienter med sepsis, peritonitt eller immunsuppresjon. I denne kvalitetssikringsstudien vil vi undersøke hvordan de nye retningslinjene har blitt fulgt og se på betydningen av dette for sykdomsforløpet, komplikasjoner og reinnleggelser. På høstmøtet 2013 rapporterte vi våre første erfaringer og her vil vi presentere et ettårs materiale.

Metode: Alle pasienter innlagt på Ahus fra 1.april 2013 til 31.mars 2014 med ICD10-diagnose K57 ble identifisert via søk i journalsystemet. Kun pasienter med CT-verifisert divertikulitt, uten tegn til abscess eller perforasjon, ble inkludert etter manuell gjennomgang av journal og radiologibeskrivelser. Vi registrerte infeksjonsparametere, liggetid, hvorvidt det ble gitt antibiotika, komplikasjoner og reinnleggelser innen tre måneder.

Resultat: Det var 170 innleggelser, fordelt på 165 pasienter, med CT-verifisert, ukomplisert divertikulitt i perioden. Ved 77 % av innleggelsene ble det initialt ikke påbegynt antibiotikabehandling (131 innleggelser). I ett tilfelle startet man antibiotika etter 2 dager p.g.a. stigende infeksjonsparametre og i fire tilfeller fikk pasientene resept på antibiotika ved utreise. Kun én pasient (0,8 %) utviklet en komplikasjon i denne gruppen (fistel og abscess 2 ½ måned etter innleggelse) og to pasienter ble reinnlagt innen tre måneder med et nytt tilfelle av ukomplisert divertikulitt (1,6 %). Gjennomsnittlig liggetid var 1,5 dager.

Ved 22% av innleggelsene ble det initialt startet antibiotikabehandling (39 innleggelser); 7 ganger p.g.a. sepsis eller immunsvikt, 6 ganger p.g.a. annen tentativ diagnose, 14 ganger begrunnet med betydelige kliniske funn eller høye inflammasjonsparametre og i 13 tilfeller uten begrunnelse. I denne gruppen var det tre tilfeller med komplikasjoner (7,5 %), hvorav en pasient utviklet perforasjon med påfølgende reseksjon under samme sykehusoppholdet, én nøytropen cancer pasient døde under behandlingen og én pasient ble reinnlagt med en lukket perforasjon tre dager etter utskrivelse. Det var tre reinnleggelser med ny, ukomplisert divertikulitt innen tre måneder (7,5 %). Gjennomsnittlig liggetid var 2,7 dager. Ved de innleggelsene der det ble gitt antibiotika fant vi høyere gjennomsnittlig maksimal CRP (150 vs 110), leukocytter (12 vs 10,5) og temperatur (38 vs 37). Det samme gjaldt innkomststatus, der pasientene som fikk antibiotika hadde gjennomsnittlig høyere CRP-verdi (100 vs 90) og leukocytter (11,4 vs 10,5).

Konklusjon: Håndteringen av ukomplisert divertikulitt uten antibiotika synes ikke å ha påvirkning på komplikasjons- eller reinnleggelsesfrekvensen. Vi har gjennomført en betydelig endring i behandling av en vanlig tilstand på kort tid og har dermed spart mange pasienter for antibiotika.

Abs

trak

t


SCANDIV: SKANDINAVISK MULTISENTERSTUDIE FOR SAMMENLIGNING AV LAPAROSKOPISK PERITONEAL LAVAGE OG PRIMÆR RESEKSJON SOM BEHANDLING AV PERFORERT DIVERTIKULITT – FORELØPIGE RESULTATER

Schultz J., Yaqub S., Wallon C., Blecic L., Forsmo HM., Folkesson J., Buchwald P., Körner H., Øresland T.

På vegne av SCANDIV studiegruppen, kontaktinfo på www.scandiv.com

BAKGRUNN: Perforert divertikulitt er alvorlig og har en insidens på ca 5/100.000 per år. Standard behandling i Skandinavia er primær reseksjon, enten med endecolostomi (Hartmanns operasjon) eller med primær anastomose. Det er imidlertid beskrevet høy mortalitet og sykelighet ved begge prosedyrer. Laparoskopisk lavage uten tarmreseksjon ble introdusert som en alternativ behandlingsmetode hos pasienter med perforert divertikulitt uten fekal peritonitt. Resultater fra pasientserier de siste årene har demonstrert betydelig lavere mortalitet og morbiditet enn det som er beskrevet ved primær reseksjon. Det mangler imidlertid gode randomiserte studier som støtter disse funnene slik at endring av behandlingsstrategi ved perforert divertikulitt kan anbefales.

METODE: SCANDIV er en randomisert multisenterstudie med 22 deltagende sykehus i Sverige og Norge som sammenlikner operasjonsmetodene med hensyn til alvorlige komplikasjoner, morbiditet, livskvalitet og kostnadsaspekt. Alle pasienter med CT verifisert perforert divertikulitt og med operasjonsindikasjon basert på klinisk grunnlag fikk tilbud om inklusjon i studien. Pasientene ble preoperativt randomisert til primær reseksjon eller laparoskopisk lavage. Ikke-inkluderte pasienter skulle behandles etter gjeldende retningslinjer ved sykehuset og gjøres rede for i en bortfallsanalyse. Uavhengig av randomiseringsresultatet, skulle pasienter med fekal peritonitt opereres med Hartmanns operasjon. Resultatene ble analysert etter ”intention to treat” prinsippet. Randomiseringen ble gjort online, blokkvis og stratifisert etter sykehus. Hovedendepunkt er alvorlige postoperative komplikasjoner innen 90 dager (Clavien-Dindo score >3a, dvs komplikasjoner som krever intervensjon under generell anestesi eller livstruende komplikasjoner som fører til organsvikt eller død). En intern datamonitorering gjennomføres på alle sykehus. Inklusjon av pasienter startet 10. februar 2010 og avsluttet 30. juni 2014.

RESULTATER: Hos 178 av totalt 199 inkluderte var de peroperative funnene forenlig med perforert divertikulitt. Tre måneders oppfølging av alle pasienter fullføres primo oktober 2014. Foreløpig innsamlede data (ca 80-90 % av alle data) viser en jevn fordeling av pasienter i begge gruppene med hensyn til alder, kjønn og ASA klassifikasjon. Forekomst av alvorlige komplikasjoner (Clavion-Dindo >3a) ser ut til å være nokså lik i begge grupper mens reoperasjonsfrekvens innen 3 måneder synes noe høyere i lavagegruppen enn i reseksjonsgruppen. Preliminære resultater vil bli presentert på Kirurgisk Høstmøte 2014.

KONKLUSJON: SCANDIV studien vil kunne gi svar på om vi bør endre behandlingsstrategi ved perforert divertikulitt med purulent peritonitt. Det er foreløpig for tidlig å trekke sikre konklusjoner, men preliminære data peker i retning av at laparoskopisk lavage ikke gir lavere morbiditet enn primær reseksjon. Endelige data og lengre tids oppfølgning vil bedre kunne definere laparoskopisk skylling som et behandlingsalternativ ved akutt purulent divertikulitt.


SIGMOIDEUMINVAGINASJON PER ANUM – EN KASUISTIKK

Michelsen H, Bondi J Gastrokirurgisk seksjon, kirurgisk avdeling, Bærum Sykehus. Postadr. Vestre Viken, 3004 Drammen

Sigmoideuminvaginasjon gjennom anus er en sjelden tilstand. Vi presenterer et kasus angående en 84 år gammel dame som innlegges med fallerende allmentilstand og supapubiske abdominalsmerter, med blod i avføringen og et 10 cm langt tarmprolaps gjennom anus. Det presenteres bildedokumentasjon fra utredningen og behandlingen. Våre funn og behandlingsresultat diskuteres også i lys av den tilgjengelige litteratur. Dette er en noe uvanlig tilstand og vi håper at aktuelle kasuistikk kan være interessant for flere.


SCANDIV: SKANDINAVISK MULTISENTERSTUDIE FOR SAMMENLIGNING AV LAPAROSKOPISK PERITONEAL LAVAGE OG PRIMÆR RESEKSJON SOM BEHANDLING AV PERFORERT DIVERTIKULITT – FORELØPIGE RESULTATER

Schultz J., Yaqub S., Wallon C., Blecic L., Forsmo HM., Folkesson J., Buchwald P., Körner H., Øresland T.

På vegne av SCANDIV studiegruppen, kontaktinfo på www.scandiv.com

BAKGRUNN: Perforert divertikulitt er alvorlig og har en insidens på ca 5/100.000 per år. Standard behandling i Skandinavia er primær reseksjon, enten med endecolostomi (Hartmanns operasjon) eller med primær anastomose. Det er imidlertid beskrevet høy mortalitet og sykelighet ved begge prosedyrer. Laparoskopisk lavage uten tarmreseksjon ble introdusert som en alternativ behandlingsmetode hos pasienter med perforert divertikulitt uten fekal peritonitt. Resultater fra pasientserier de siste årene har demonstrert betydelig lavere mortalitet og morbiditet enn det som er beskrevet ved primær reseksjon. Det mangler imidlertid gode randomiserte studier som støtter disse funnene slik at endring av behandlingsstrategi ved perforert divertikulitt kan anbefales.

METODE: SCANDIV er en randomisert multisenterstudie med 22 deltagende sykehus i Sverige og Norge som sammenlikner operasjonsmetodene med hensyn til alvorlige komplikasjoner, morbiditet, livskvalitet og kostnadsaspekt. Alle pasienter med CT verifisert perforert divertikulitt og med operasjonsindikasjon basert på klinisk grunnlag fikk tilbud om inklusjon i studien. Pasientene ble preoperativt randomisert til primær reseksjon eller laparoskopisk lavage. Ikke-inkluderte pasienter skulle behandles etter gjeldende retningslinjer ved sykehuset og gjøres rede for i en bortfallsanalyse. Uavhengig av randomiseringsresultatet, skulle pasienter med fekal peritonitt opereres med Hartmanns operasjon. Resultatene ble analysert etter ”intention to treat” prinsippet. Randomiseringen ble gjort online, blokkvis og stratifisert etter sykehus. Hovedendepunkt er alvorlige postoperative komplikasjoner innen 90 dager (Clavien-Dindo score >3a, dvs komplikasjoner som krever intervensjon under generell anestesi eller livstruende komplikasjoner som fører til organsvikt eller død). En intern datamonitorering gjennomføres på alle sykehus. Inklusjon av pasienter startet 10. februar 2010 og avsluttet 30. juni 2014.

RESULTATER: Hos 178 av totalt 199 inkluderte var de peroperative funnene forenlig med perforert divertikulitt. Tre måneders oppfølging av alle pasienter fullføres primo oktober 2014. Foreløpig innsamlede data (ca 80-90 % av alle data) viser en jevn fordeling av pasienter i begge gruppene med hensyn til alder, kjønn og ASA klassifikasjon. Forekomst av alvorlige komplikasjoner (Clavion-Dindo >3a) ser ut til å være nokså lik i begge grupper mens reoperasjonsfrekvens innen 3 måneder synes noe høyere i lavagegruppen enn i reseksjonsgruppen. Preliminære resultater vil bli presentert på Kirurgisk Høstmøte 2014.

KONKLUSJON: SCANDIV studien vil kunne gi svar på om vi bør endre behandlingsstrategi ved perforert divertikulitt med purulent peritonitt. Det er foreløpig for tidlig å trekke sikre konklusjoner, men preliminære data peker i retning av at laparoskopisk lavage ikke gir lavere morbiditet enn primær reseksjon. Endelige data og lengre tids oppfølgning vil bedre kunne definere laparoskopisk skylling som et behandlingsalternativ ved akutt purulent divertikulitt.


SIGMOIDEUMINVAGINASJON PER ANUM – EN KASUISTIKK

Michelsen H, Bondi J Gastrokirurgisk seksjon, kirurgisk avdeling, Bærum Sykehus. Postadr. Vestre Viken, 3004 Drammen

Sigmoideuminvaginasjon gjennom anus er en sjelden tilstand. Vi presenterer et kasus angående en 84 år gammel dame som innlegges med fallerende allmentilstand og supapubiske abdominalsmerter, med blod i avføringen og et 10 cm langt tarmprolaps gjennom anus. Det presenteres bildedokumentasjon fra utredningen og behandlingen. Våre funn og behandlingsresultat diskuteres også i lys av den tilgjengelige litteratur. Dette er en noe uvanlig tilstand og vi håper at aktuelle kasuistikk kan være interessant for flere.

Abs

trak

t


KASUISTIKK MED KIRURGISK BEHANDLING AV EN LIVSTRUENEDE KOMPLIKASJON TIL FAMILIÆR VISCERAL MYOPATI FRA DIFFUSE ABDOMINALPLAGER TIL GENETISK DIAGNOSE

Bock G, Holla Ø L*, Isfoss B L ** Gastrokirurgisk Seksjon, * Seksjon for Medisinsk Genetikk, **Seksjon for patologi Sykehuset Telemark, 3710 Skien

En 55 år gammel kvinne ble akutt innlagt med distendert buk, peritonitt og sepsis. Hun hadde fra ungdomsalder utviklet gradvis økende abdominalplager med diare, rektumprolaps og subileustilstander. Hun fikk tidlig diagnosen kronisk intestinal pseudoobstruksjon. Hun hadde før aktuelle innleggelse gjennomgått en omfattende medisinsk utredning over 15 år uten veldefinert diagnose og uten definitivt behandlingstilbud utover symptomatisk behandling. Hun hadde gjennomgått en diagnostisk laparotomi med intraoperativ enteroskopi uten funn av konkret passsasjehinder. Rektumprolapset ble operert med reseksjonsrektopeksi i samarbeid med regionsykehuset etter relevant diagnostikk. Hun ble etter hvert alvorlig underernært og det ble derfor startet opp parenteral ernæring ca 5 år før aktuelle innleggelse. Familieanamnesen opplyser om en bror som ble laparotomert under mistanke om Morbus Crohn i alderen av 49 år og døde av anastomoselekkasje, hennes far døde i en alder av 41 år etter en laparotomi. Hennes farfar og oldefar døde med ”vondt” i maven. Pasienten ble ut ifra famileanamnesen oppfattet som bærer av en autosomal dominat sykdom med høy mortalitet. CT undersøkelsen ved innleggelsen påviser dilatert, perforasjonstruet paralytisk tynntarm. Hun ble operert med anleggelse av 2 enterostomier uten midtlinjelaparotomi. Hennes allmentilstand forbedret seg gradvis i løpet av de etterfølgende 5 år med nedtrapping av TPN og nærmest normalisert aktivitetsnivå. Genetisk utredning har avdekket en mutasjon Arg148Ser i actin 2 genet. Genmutasjonen fører til feil i actin-myosinaggregasjon med strukturell og funksjonell svikt i glatt tarmmuskulatur. Vår pasient representerer første enkeltperson og andre slekt i litteraturen som fikk påvist denne mutasjonen.

Konklusjon: Kronisk intestinal pseudoobstruksjon er betegnelse for en heterogen pasientgruppe. Vår pasient med ACTG2 mutasjon representerer en undergruppe med høy mortalitet i ung alder. Riktig, noninvasiv diagnose kan forhindre unødvendige laparotomier og tarmreseksjoner med en høy lekkasjerisiko. Anleggelse av enkle enterostomier har vist å avlaste tarmen tilstrekklig, og å forbedre pasientens ernæringssituasjon betraktelig.


ANAL INKONTINENS ETTER PRIMÆRSUTUR AV OBSTETRISKE SFINKTERSKADER; BLE DE GODE RESULTATENE OPPRETTHOLDT?

Humberset Ø1, Jenssen R1, Pedersen T2, Vonen B3, Norderval S2,3

1Det helsevitenskapelige fakultet, Uit Norges arktiske universitet, Tromsø 2Nasjonal kompetansetjeneste for inkontinens og bekkensykdom, Universitetssykehuset Nord-Norge, Tromsø 3Institutt for klinisk medisin, Det helsevitenskapelige fakultet, Uit Norges arktiske universitet, Tromsø

BAKGRUNN: De siste 15 årene har gastrokirurger og gynekologer ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN Tromsø) samarbeidet om primærsutur av obstetriske sfinkterskader, med ende-til-ende rekonstruksjon av ytre sfinkter og separat rekonstruksjon av eventuell indre sfinkter-skade. Resultatet etter de 2 første årene var lovende, med anal inkontinens hos 31% ved oppfølging, og bare 15% med St Mark´s score ≥3.

HENSIKT: Å undersøke om vi kunne reprodusere våre tidligere publiserte resultater, og å gjennomgå våre lokale rutiner omkring behandling og oppfølging av obstetriske sfinkterskader ved UNN Tromsø.

METODE: En database for prospektiv registrering av alle kvinner med obstetrisk sfinkterskade oppstått under fødsel ved UNN ble opprettet i 2004. Anal inkontinens ble vurdert med St Marks score og registrert ved oppfølging etter 12 måneder. Denne studien inkluderer alle kvinner som pådro seg obstetrisk sfinkterskade ved UNN Tromsø over en 9-årsperiode fra 2004 til og med 2012.

RESULTATER: Av totalt 10693 kvinner som fødte vaginalt i perioden ble sfinkterskade registrert hos 252 kvinner (2.4%), og 174 (69%) ble fulgt opp med registrering av anal inkontinens etter gjennomsnittlig 13 måneder. Anal inkontinens ble rapportert av 78 kvinner (45%), og 44 kvinner (25%) hadde St marks score ≥3. Gastrokirurg deltok ved 54% av primærsuturene, men dette førte ikke til et bedre resultat sammenlignet med gruppen som ble behandlet av gynekolog alene. Det var ingen forskjeller i rupturgrad i de to gruppene.

KONKLUSJON: Flere kvinner opplever anal inkontinens etter primærbehandling av obstetriske sfinkterskader sammenlignet med våre tidligere resultater. Deltagelse av gastrokirurg under primærsutur påvirket ikke inkontinens-raten. Det bør på nytt fokuseres på kvaliteten av den kirurgiske rekonstruksjonen av anal-sfinkter. Oppfølgingsrutinene bør forbedres, og mulighet for automatisk generert henvisning på bakgrunn av diagnose registrert ved utskrivelse fra barselavdeling må vurderes.


KASUISTIKK MED KIRURGISK BEHANDLING AV EN LIVSTRUENEDE KOMPLIKASJON TIL FAMILIÆR VISCERAL MYOPATI FRA DIFFUSE ABDOMINALPLAGER TIL GENETISK DIAGNOSE

Bock G, Holla Ø L*, Isfoss B L ** Gastrokirurgisk Seksjon, * Seksjon for Medisinsk Genetikk, **Seksjon for patologi Sykehuset Telemark, 3710 Skien

En 55 år gammel kvinne ble akutt innlagt med distendert buk, peritonitt og sepsis. Hun hadde fra ungdomsalder utviklet gradvis økende abdominalplager med diare, rektumprolaps og subileustilstander. Hun fikk tidlig diagnosen kronisk intestinal pseudoobstruksjon. Hun hadde før aktuelle innleggelse gjennomgått en omfattende medisinsk utredning over 15 år uten veldefinert diagnose og uten definitivt behandlingstilbud utover symptomatisk behandling. Hun hadde gjennomgått en diagnostisk laparotomi med intraoperativ enteroskopi uten funn av konkret passsasjehinder. Rektumprolapset ble operert med reseksjonsrektopeksi i samarbeid med regionsykehuset etter relevant diagnostikk. Hun ble etter hvert alvorlig underernært og det ble derfor startet opp parenteral ernæring ca 5 år før aktuelle innleggelse. Familieanamnesen opplyser om en bror som ble laparotomert under mistanke om Morbus Crohn i alderen av 49 år og døde av anastomoselekkasje, hennes far døde i en alder av 41 år etter en laparotomi. Hennes farfar og oldefar døde med ”vondt” i maven. Pasienten ble ut ifra famileanamnesen oppfattet som bærer av en autosomal dominat sykdom med høy mortalitet. CT undersøkelsen ved innleggelsen påviser dilatert, perforasjonstruet paralytisk tynntarm. Hun ble operert med anleggelse av 2 enterostomier uten midtlinjelaparotomi. Hennes allmentilstand forbedret seg gradvis i løpet av de etterfølgende 5 år med nedtrapping av TPN og nærmest normalisert aktivitetsnivå. Genetisk utredning har avdekket en mutasjon Arg148Ser i actin 2 genet. Genmutasjonen fører til feil i actin-myosinaggregasjon med strukturell og funksjonell svikt i glatt tarmmuskulatur. Vår pasient representerer første enkeltperson og andre slekt i litteraturen som fikk påvist denne mutasjonen.

Konklusjon: Kronisk intestinal pseudoobstruksjon er betegnelse for en heterogen pasientgruppe. Vår pasient med ACTG2 mutasjon representerer en undergruppe med høy mortalitet i ung alder. Riktig, noninvasiv diagnose kan forhindre unødvendige laparotomier og tarmreseksjoner med en høy lekkasjerisiko. Anleggelse av enkle enterostomier har vist å avlaste tarmen tilstrekklig, og å forbedre pasientens ernæringssituasjon betraktelig.


ANAL INKONTINENS ETTER PRIMÆRSUTUR AV OBSTETRISKE SFINKTERSKADER; BLE DE GODE RESULTATENE OPPRETTHOLDT?

Humberset Ø1, Jenssen R1, Pedersen T2, Vonen B3, Norderval S2,3

1Det helsevitenskapelige fakultet, Uit Norges arktiske universitet, Tromsø 2Nasjonal kompetansetjeneste for inkontinens og bekkensykdom, Universitetssykehuset Nord-Norge, Tromsø 3Institutt for klinisk medisin, Det helsevitenskapelige fakultet, Uit Norges arktiske universitet, Tromsø

BAKGRUNN: De siste 15 årene har gastrokirurger og gynekologer ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN Tromsø) samarbeidet om primærsutur av obstetriske sfinkterskader, med ende-til-ende rekonstruksjon av ytre sfinkter og separat rekonstruksjon av eventuell indre sfinkter-skade. Resultatet etter de 2 første årene var lovende, med anal inkontinens hos 31% ved oppfølging, og bare 15% med St Mark´s score ≥3.

HENSIKT: Å undersøke om vi kunne reprodusere våre tidligere publiserte resultater, og å gjennomgå våre lokale rutiner omkring behandling og oppfølging av obstetriske sfinkterskader ved UNN Tromsø.

METODE: En database for prospektiv registrering av alle kvinner med obstetrisk sfinkterskade oppstått under fødsel ved UNN ble opprettet i 2004. Anal inkontinens ble vurdert med St Marks score og registrert ved oppfølging etter 12 måneder. Denne studien inkluderer alle kvinner som pådro seg obstetrisk sfinkterskade ved UNN Tromsø over en 9-årsperiode fra 2004 til og med 2012.

RESULTATER: Av totalt 10693 kvinner som fødte vaginalt i perioden ble sfinkterskade registrert hos 252 kvinner (2.4%), og 174 (69%) ble fulgt opp med registrering av anal inkontinens etter gjennomsnittlig 13 måneder. Anal inkontinens ble rapportert av 78 kvinner (45%), og 44 kvinner (25%) hadde St marks score ≥3. Gastrokirurg deltok ved 54% av primærsuturene, men dette førte ikke til et bedre resultat sammenlignet med gruppen som ble behandlet av gynekolog alene. Det var ingen forskjeller i rupturgrad i de to gruppene.

KONKLUSJON: Flere kvinner opplever anal inkontinens etter primærbehandling av obstetriske sfinkterskader sammenlignet med våre tidligere resultater. Deltagelse av gastrokirurg under primærsutur påvirket ikke inkontinens-raten. Det bør på nytt fokuseres på kvaliteten av den kirurgiske rekonstruksjonen av anal-sfinkter. Oppfølgingsrutinene bør forbedres, og mulighet for automatisk generert henvisning på bakgrunn av diagnose registrert ved utskrivelse fra barselavdeling må vurderes.

Abs

trak

t


FÆRRE ENN EN AV TRE PASIENTER MED BETYDELIG ANAL INKONTINENS HAR BEHOV FOR KIRUGISK INNGREP ETTER TILSTREKKELIG KONSERVATIV BEHANDLING.

Stedenfeldt M.1, Pedersen T.1, Norderval S.1,2

1. Nasjonal kompetansetjeneste for inkontinens og bekkenbunnsykdom, UNN 2. Avdeling for gastroenterologisk kirurgi, UNN

Innledning: Anal inkontinens (AI) er et sosialt og hygienisk problem preget av tabu og stigma. Pasienter som rammes isolerer seg, endrer livsstil og deres livskvalitet blir kraftig forringet. På grunn av manglende kompetanse og fravær av tilrettelagt tilbud sliter mange i lang tid med store plager uten å få tilstrekkelig hjelp. Ved Nasjonal kompetansetjeneste for inkontinens og bekkenbunnsykdom etablerte vi i 2009 en konservativ poliklinikk (KIP) etter opplæring ved St. Marks Hospital, London, som en del av behandlingsalgoritmen for pasienter med AI. Tiltakene som gis ved KIP er i hovedtrekk: bekkenbunnstrening, biofeedback/elektro-stimulering, medikament, livsstilsamtaler, kostholdsveiledning, do-trening og nervus tibialis-stimulering over 3- 6 mnd. Ved oppstart ble det også opprettet et lokalt kvalitetsregister for evaluering av tiltak gitt ved KIP. Materialer og metode:Prospektive data fra 58 ferdigbehandlet pasienter med AI i tidsrommet 2009-2012 ble analysert. Ved oppstart av behandling ble alle pasienter såret for AI med St. Marks intervjuskjema og for urininkontinens (UI) med ICIQ_UI_SF. Etter 3-6 mnd med behandling ble pasientene skåret igjen. Paired sample t-test ble brukt til å evaluere forskjell i skår før vs. etter behandling. Resultat: Totalt ble 54 (93%) kvinner og 4 (7%) menn behandlet. Tjueto (38%) hadde i tillegg til AI også UI. Femtisju (98%) ble instruert i bekkenbunnstrening, 45 (78%) ble instruert i do-trening, 26 (45%) fikk resept på medikament som Imodium og Vi-Siblin, 16 (28%) og 14 (26%) fikk livsstil – og kostholdsveiledning. Det var en signifikant reduksjon i total St. Marks skår etter behandling, 11.9 vs. 6.11, p< 0.001. St. Marks ”endring av livsstil” var signifikant redusert fra 2.6 til 1.2, p<0.001. Total ICIQ-UI-SF skår var redusert fra 10.6 til 8.7, p<0.05. Pasienter med både AI og UI responderte dårligere på konservativ behandling enn de med kun AI (Tabell 1). I gjennomsnitt hadde hver pasient 4.5 behandlinger. Sytten pasienter (29%) ble henvist videre for vurdering av kirurgiske behandling. Betydning/relevans: Denne studien viser at konservativ behandling er viktig og gir signifikante resultat. Færre enn en av tre har etter endt behandling behov for kirurgi. Resultatene viser også at dobbel inkontinens er vanlig og responderer dårligere på konservative behandling. Tabel 1: St. Marks skår for pasienter med AI vs. AI/UI


EFFEKTEN AV SFINKTERPLASTIKK PÅ ANAL INKONTINENS ETTER SFINKTERSKADE

Nordnes KD1, Endreseth BH1,2, Rydning A1,2

1 Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin, Det medisinske fakultet, NTNU 2 Avdeling for gastroenterologisk kirurg, Kirurgisk klinikk, St. Olavs Hospital

Bakgrunn: Anal inkontinens betyr ufrivillig og upassende passasje av luft eller avføring fra tarmen. I et materiale fra Nord-Trøndelag rapporter 3% av kvinner over 30 år ukentlig lekkasje av tarminnhold, 19% av gass og/eller tarminnhold. Tilstanden kan ruinere pasientens livskvalitet. En hyppig årsak til problemet hos unge kvinner er skade på sfinkter ved forløsning. Der det foreligger analinkontinens og man påviser en defekt i sfinkterapparatet ved anal ultralyd kan denne korrigeres operativt (sfinkterplastikk) .

Målet med studien: Evaluere resultatene av sfinkterplastikk på alle pasienter operert ved St. Olavs Hospital fra 1.1.2000 tom 31.12.2013.

Materiale og metoder: Pasientene ble identifisert etter søk på operasjonskode JHC 10 i PAS og operasjonsregister. Pre- og peroperative data er hentet ut fra pasientens elektroniske journal (EPJ). Postoperative data er hentet ut fra standardisert skjema ved telefonintervju, alle data er kvalitetssikret mot EPJ opplysninger. Grad av lekkasje ble målt med St. Marks score.Vi identifiserte 58 pasienter, en var feilkodet, det var 3 mors. 54 pasienter fikk invitasjon til telefonintervju. Etter purring svarte 37, to hadde permanent stomi. 35 var tilgjengelig for intervju.

Resultater: Alle pasientene var kvinner, median alder ved operasjon 41 år (23-72). To pasienter ble operert første året etter forløsning, 26 (46%) mer enn 10 år etter. Hele 36 av 57 opererte pasienter hadde symptomer første år postpartum. Komplikasjoner til inngrepet ble registrert hos 22 pasienter, det var ingen alvorlige komplikasjoner. St. Marks score hos 52 pasienter var preoperativt 16,2±4,3, postoperativ score 10,4±5,7. Fire pasientene er reoperert med ny sfinkterplastikk har . Fem pasienter har forsøkt Sakral Nervemodulering (SNM) og fire har permanent stomi. Pasienter med over 5 års observasjonstid etter operasjon var eldre ved operasjon enn de med kortere observasjonstid, men St. Marks score var lik før og etter inngrepet, henholdsvis 16,6±4,2 til 10,7±3,9 og 15,1±4,4 til 9,7±6,4. i begge disse gruppene. Av 35 pasienter som svarte på telefonintervju anga 24 bedring av lekkasjeplagene sammenlignet med før operasjonen, tre var uforandret og åtte anga forverring . Seks av disse hadde lang observasjonstid.

Konklusjon: Sfinkterplastikk er et relativt begrenset inngrep med få alvorlige komplikasjoner. I vårt materiale oppnådde 69% av pasientene en bedret funksjon og denne forbedringen var stabil over en periode på over åtte år.


FÆRRE ENN EN AV TRE PASIENTER MED BETYDELIG ANAL INKONTINENS HAR BEHOV FOR KIRUGISK INNGREP ETTER TILSTREKKELIG KONSERVATIV BEHANDLING.

Stedenfeldt M.1, Pedersen T.1, Norderval S.1,2

1. Nasjonal kompetansetjeneste for inkontinens og bekkenbunnsykdom, UNN 2. Avdeling for gastroenterologisk kirurgi, UNN

Innledning: Anal inkontinens (AI) er et sosialt og hygienisk problem preget av tabu og stigma. Pasienter som rammes isolerer seg, endrer livsstil og deres livskvalitet blir kraftig forringet. På grunn av manglende kompetanse og fravær av tilrettelagt tilbud sliter mange i lang tid med store plager uten å få tilstrekkelig hjelp. Ved Nasjonal kompetansetjeneste for inkontinens og bekkenbunnsykdom etablerte vi i 2009 en konservativ poliklinikk (KIP) etter opplæring ved St. Marks Hospital, London, som en del av behandlingsalgoritmen for pasienter med AI. Tiltakene som gis ved KIP er i hovedtrekk: bekkenbunnstrening, biofeedback/elektro-stimulering, medikament, livsstilsamtaler, kostholdsveiledning, do-trening og nervus tibialis-stimulering over 3- 6 mnd. Ved oppstart ble det også opprettet et lokalt kvalitetsregister for evaluering av tiltak gitt ved KIP. Materialer og metode:Prospektive data fra 58 ferdigbehandlet pasienter med AI i tidsrommet 2009-2012 ble analysert. Ved oppstart av behandling ble alle pasienter såret for AI med St. Marks intervjuskjema og for urininkontinens (UI) med ICIQ_UI_SF. Etter 3-6 mnd med behandling ble pasientene skåret igjen. Paired sample t-test ble brukt til å evaluere forskjell i skår før vs. etter behandling. Resultat: Totalt ble 54 (93%) kvinner og 4 (7%) menn behandlet. Tjueto (38%) hadde i tillegg til AI også UI. Femtisju (98%) ble instruert i bekkenbunnstrening, 45 (78%) ble instruert i do-trening, 26 (45%) fikk resept på medikament som Imodium og Vi-Siblin, 16 (28%) og 14 (26%) fikk livsstil – og kostholdsveiledning. Det var en signifikant reduksjon i total St. Marks skår etter behandling, 11.9 vs. 6.11, p< 0.001. St. Marks ”endring av livsstil” var signifikant redusert fra 2.6 til 1.2, p<0.001. Total ICIQ-UI-SF skår var redusert fra 10.6 til 8.7, p<0.05. Pasienter med både AI og UI responderte dårligere på konservativ behandling enn de med kun AI (Tabell 1). I gjennomsnitt hadde hver pasient 4.5 behandlinger. Sytten pasienter (29%) ble henvist videre for vurdering av kirurgiske behandling. Betydning/relevans: Denne studien viser at konservativ behandling er viktig og gir signifikante resultat. Færre enn en av tre har etter endt behandling behov for kirurgi. Resultatene viser også at dobbel inkontinens er vanlig og responderer dårligere på konservative behandling. Tabel 1: St. Marks skår for pasienter med AI vs. AI/UI


EFFEKTEN AV SFINKTERPLASTIKK PÅ ANAL INKONTINENS ETTER SFINKTERSKADE

Nordnes KD1, Endreseth BH1,2, Rydning A1,2

1 Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin, Det medisinske fakultet, NTNU 2 Avdeling for gastroenterologisk kirurg, Kirurgisk klinikk, St. Olavs Hospital

Bakgrunn: Anal inkontinens betyr ufrivillig og upassende passasje av luft eller avføring fra tarmen. I et materiale fra Nord-Trøndelag rapporter 3% av kvinner over 30 år ukentlig lekkasje av tarminnhold, 19% av gass og/eller tarminnhold. Tilstanden kan ruinere pasientens livskvalitet. En hyppig årsak til problemet hos unge kvinner er skade på sfinkter ved forløsning. Der det foreligger analinkontinens og man påviser en defekt i sfinkterapparatet ved anal ultralyd kan denne korrigeres operativt (sfinkterplastikk) .

Målet med studien: Evaluere resultatene av sfinkterplastikk på alle pasienter operert ved St. Olavs Hospital fra 1.1.2000 tom 31.12.2013.

Materiale og metoder: Pasientene ble identifisert etter søk på operasjonskode JHC 10 i PAS og operasjonsregister. Pre- og peroperative data er hentet ut fra pasientens elektroniske journal (EPJ). Postoperative data er hentet ut fra standardisert skjema ved telefonintervju, alle data er kvalitetssikret mot EPJ opplysninger. Grad av lekkasje ble målt med St. Marks score.Vi identifiserte 58 pasienter, en var feilkodet, det var 3 mors. 54 pasienter fikk invitasjon til telefonintervju. Etter purring svarte 37, to hadde permanent stomi. 35 var tilgjengelig for intervju.

Resultater: Alle pasientene var kvinner, median alder ved operasjon 41 år (23-72). To pasienter ble operert første året etter forløsning, 26 (46%) mer enn 10 år etter. Hele 36 av 57 opererte pasienter hadde symptomer første år postpartum. Komplikasjoner til inngrepet ble registrert hos 22 pasienter, det var ingen alvorlige komplikasjoner. St. Marks score hos 52 pasienter var preoperativt 16,2±4,3, postoperativ score 10,4±5,7. Fire pasientene er reoperert med ny sfinkterplastikk har . Fem pasienter har forsøkt Sakral Nervemodulering (SNM) og fire har permanent stomi. Pasienter med over 5 års observasjonstid etter operasjon var eldre ved operasjon enn de med kortere observasjonstid, men St. Marks score var lik før og etter inngrepet, henholdsvis 16,6±4,2 til 10,7±3,9 og 15,1±4,4 til 9,7±6,4. i begge disse gruppene. Av 35 pasienter som svarte på telefonintervju anga 24 bedring av lekkasjeplagene sammenlignet med før operasjonen, tre var uforandret og åtte anga forverring . Seks av disse hadde lang observasjonstid.

Konklusjon: Sfinkterplastikk er et relativt begrenset inngrep med få alvorlige komplikasjoner. I vårt materiale oppnådde 69% av pasientene en bedret funksjon og denne forbedringen var stabil over en periode på over åtte år.

Abs

trak

t


BEHANDLINGSEFFEKT AV ANAL BULKING VED MANGLENDE RESPONS PÅ SAKRALNERVE MODULERING VED ANAL INKONTINENS ETTER OBSTETRISK SFINKTERSKADE

Rydningen M1, Rydning A2, Dehli T1, Rolv Lindsetmo RO1, Norderval S1

1Gastrokirurgisk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge, 9038 Tromsø 2 Gastrokirurgisk avdeling, St Olav Hospital, Trondheim

Bakgrunn Risiko for anal inkontinens (AI) på bakgrunn av obstetrisk sfinkterskade (OASIS) er mellom 30-50 %. De fleste har effekt av sakralnervemodulering (SNM) hvis konservativ behandling ikke fører frem. Mellom 10 og 30 prosent går imidlertid ikke videre til definitiv implantasjon av pacemaker etter SNM test, enten på grunn av manglende effekt eller bivirkninger som smerte. Anal bulking er et minimalt invasivt behandlingsalternativ for AI somkan utføres poliklinisk, men er ikke plassert i behandlingsalgoritmen. I denne studien ønsket vi å undersøke behandlingseffekten av anal bulking hos kvinner med AI etter OASIS uten effekt av SNM.

Metode Fra februar 2012 til februar 2014 gjennomgikk 66 kvinner fra UNN og St Olav en 3 ukers test med SNM. 59 av disse ble definert som positive med 50 % symptombedring, og ble randomisert til enten anal bulking eller SNM. De 7 kvinnene med negativ test ble fulgt i en parallell arm og fikk behandling med anal bulking (Permachol) etter SNM test og ved 3 mnd kontroll. Primært endepunkt var behandlingseffekt målt med St Marks score etter 6 mnd. Endepunktevaluering ble gjort blindet telefonisk. Resultater presenteres som antall, prosentandel og gjennomsnitt, p<0,05 ble regnet som signifikant.

Resultater fra UNN De 7 kvinnene med negativ test som ble behandlet med anal bulking, opplevde en signifikant bedring med 6 poeng på St Marks score, fra 14.0 ved baseline til 8.0 ved 6 mnd (p= 0.002). 4 av 7 ble kontinent (57%). Det bemerkes for øvrig at St Marks score ved baseline var lavere i denne gruppen sammenlignet med gruppen som hadde effekt av SNM, gjennomsnittlig 14 mot 17.3 i St Marks score ved baseline. Ingen av pasientene opplevde bivirkninger av behandlingen med anal bulking, mens 3 av de 7 oppga sterke smerter som medvirkende årsak til manglende ønske om fortsatt behandling med SNM.

Konklusjon På tross av et lite materiale med bare 7 av totalt 63 kvinner med negativ SNM test , ser det ut som anal bulking kan være ett enkelt og godt behandlingsalternativ hos kvinner med AI etter OASIS


SAKRALNERVE MODULERING SAMMENLIGNET MED ANAL BULKING FOR ANAL INKONTINENS ETTER OBSTETRISK SFINKTERSKADE. EN KONTROLLERT RANDOMISERT STUDIE.

Rydningen M, Rydning A*, Dehli T, Rolv Lindsetmo RO, Norderval S Gastrokirurgisk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge, 9038 Tromsø * Gastrokirurgisk avdeling, St Olav Hospital, Trondheim

Bakgrunn

For pasienter med anal inkontinens (AI) på bakgrunn av obstetrisk sfinkterskade (OASIS), er trenden at sakralnerve modulering (SNM) forsøkes før sekundær sfinkterplastikk hvis konservativ behandling ikke fører frem. Anal bulking er også et minimalt invasivt behandlingsalternativ for AI, uten at det er plassert i behandlingsalgoritmen. Med denne studien ønsket vi å sammenligne behandlingseffekten av SNM med anal bulking hos kvinner med AI etter OASIS

Metode

Fra februar 2012 til februar 2014 gjennomgikk 63 kvinner fra UNN og 3 fra St Olav en 3 ukers test med SNM. 59 av disse ble definert som positive med 50 % symptombedring og ble inkludert i studien.med allokeringsratio 1:1 til enten SNM eller anal bulking. Primært endepunkt var forskjell i behandlingseffekt målt med St Marks score etter 6 mnd. Endepunktevaluering ble gjort blindet telefonisk. Resultater presenteres som gjennomsnitt med 95 % konfidensinterval, p<0,005 ble regnet som signifikant.

Resultater fra UNN

28 kvinner ble randomisert til hver behandlingsarm. 2 pasienter i anal bulking gruppen falt fra etter randomisering. Det var en signifikant forskjell i behandlingseffekt på 8,7 poeng på St Marks score i SNM gruppen sammenlignet med anal bulking gruppen ved 6 mnd kontroll (CI 5,9-11,6) p <0,001). I SNM-gruppen så vi en reduksjon i St Marks score på 11,0 poeng fra gjennomsnittlig 18,7 poeng før behandling til 7,6 ved 6 mnd. I anal bulking gruppen fant vi en reduksjon på 2,3 poeng på St Marks score fra 16,7-14,3.

Konklusjon

SNM gir signifikant større bedring av AI vurdert med reduksjon i St Marks score ved 6 mnd sammenlignet med anal bulking.


BEHANDLINGSEFFEKT AV ANAL BULKING VED MANGLENDE RESPONS PÅ SAKRALNERVE MODULERING VED ANAL INKONTINENS ETTER OBSTETRISK SFINKTERSKADE


1Gastrokirurgisk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge, 9038 Tromsø 2 Gastrokirurgisk avdeling, St Olav Hospital, Trondheim

Bakgrunn Risiko for anal inkontinens (AI) på bakgrunn av obstetrisk sfinkterskade (OASIS) er mellom 30-50 %. De fleste har effekt av sakralnervemodulering (SNM) hvis konservativ behandling ikke fører frem. Mellom 10 og 30 prosent går imidlertid ikke videre til definitiv implantasjon av pacemaker etter SNM test, enten på grunn av manglende effekt eller bivirkninger som smerte. Anal bulking er et minimalt invasivt behandlingsalternativ for AI somkan utføres poliklinisk, men er ikke plassert i behandlingsalgoritmen. I denne studien ønsket vi å undersøke behandlingseffekten av anal bulking hos kvinner med AI etter OASIS uten effekt av SNM.

Metode Fra februar 2012 til februar 2014 gjennomgikk 66 kvinner fra UNN og St Olav en 3 ukers test med SNM. 59 av disse ble definert som positive med 50 % symptombedring, og ble randomisert til enten anal bulking eller SNM. De 7 kvinnene med negativ test ble fulgt i en parallell arm og fikk behandling med anal bulking (Permachol) etter SNM test og ved 3 mnd kontroll. Primært endepunkt var behandlingseffekt målt med St Marks score etter 6 mnd. Endepunktevaluering ble gjort blindet telefonisk. Resultater presenteres som antall, prosentandel og gjennomsnitt, p<0,05 ble regnet som signifikant.

Resultater fra UNN De 7 kvinnene med negativ test som ble behandlet med anal bulking, opplevde en signifikant bedring med 6 poeng på St Marks score, fra 14.0 ved baseline til 8.0 ved 6 mnd (p= 0.002). 4 av 7 ble kontinent (57%). Det bemerkes for øvrig at St Marks score ved baseline var lavere i denne gruppen sammenlignet med gruppen som hadde effekt av SNM, gjennomsnittlig 14 mot 17.3 i St Marks score ved baseline. Ingen av pasientene opplevde bivirkninger av behandlingen med anal bulking, mens 3 av de 7 oppga sterke smerter som medvirkende årsak til manglende ønske om fortsatt behandling med SNM.

Konklusjon På tross av et lite materiale med bare 7 av totalt 63 kvinner med negativ SNM test , ser det ut som anal bulking kan være ett enkelt og godt behandlingsalternativ hos kvinner med AI etter OASIS


SAKRALNERVE MODULERING SAMMENLIGNET MED ANAL BULKING FOR ANAL INKONTINENS ETTER OBSTETRISK SFINKTERSKADE. EN KONTROLLERT RANDOMISERT STUDIE.

Rydningen M, Rydning A*, Dehli T, Rolv Lindsetmo RO, Norderval S Gastrokirurgisk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge, 9038 Tromsø * Gastrokirurgisk avdeling, St Olav Hospital, Trondheim

Bakgrunn

For pasienter med anal inkontinens (AI) på bakgrunn av obstetrisk sfinkterskade (OASIS), er trenden at sakralnerve modulering (SNM) forsøkes før sekundær sfinkterplastikk hvis konservativ behandling ikke fører frem. Anal bulking er også et minimalt invasivt behandlingsalternativ for AI, uten at det er plassert i behandlingsalgoritmen. Med denne studien ønsket vi å sammenligne behandlingseffekten av SNM med anal bulking hos kvinner med AI etter OASIS

Metode

Fra februar 2012 til februar 2014 gjennomgikk 63 kvinner fra UNN og 3 fra St Olav en 3 ukers test med SNM. 59 av disse ble definert som positive med 50 % symptombedring og ble inkludert i studien.med allokeringsratio 1:1 til enten SNM eller anal bulking. Primært endepunkt var forskjell i behandlingseffekt målt med St Marks score etter 6 mnd. Endepunktevaluering ble gjort blindet telefonisk. Resultater presenteres som gjennomsnitt med 95 % konfidensinterval, p<0,005 ble regnet som signifikant.

Resultater fra UNN

28 kvinner ble randomisert til hver behandlingsarm. 2 pasienter i anal bulking gruppen falt fra etter randomisering. Det var en signifikant forskjell i behandlingseffekt på 8,7 poeng på St Marks score i SNM gruppen sammenlignet med anal bulking gruppen ved 6 mnd kontroll (CI 5,9-11,6) p <0,001). I SNM-gruppen så vi en reduksjon i St Marks score på 11,0 poeng fra gjennomsnittlig 18,7 poeng før behandling til 7,6 ved 6 mnd. I anal bulking gruppen fant vi en reduksjon på 2,3 poeng på St Marks score fra 16,7-14,3.

Konklusjon

SNM gir signifikant større bedring av AI vurdert med reduksjon i St Marks score ved 6 mnd sammenlignet med anal bulking.

Abs

trak

t


KIRURGISK BEHANDLING MED SAKRALNERVE MODULERING FOR ANAL INKONTINENS SOM FØLGE AV OBSTETRISK SFINKTERSKADE.


1 Gastrokirurgisk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge, 9038 Tromsø 2 Gastrokirurgisk avdeling, St Olav Hospital, Trondheim

Bakgrunn

Obstetrisk anal sfinkterskade (OASIS) er en alvorlig fødselskomplikasjon med 30-50 % risiko for anal inkontinens (AI) etter primær sfinkterplastikk. Sakralnerve modulering (SNM) er etablert andrelinjebehandling for AI hvis konservativ behandling ikke gir tilfredsstillende symptombedring. Behandlingen med SNM foregår i 2 trinn; hvis symptombedring på mer enn 50% under testing, tilbys pasientene implantasjon av en permanent pacemaker. Hovedmål med denne studien var å undersøke hvor stor andel av kvinner med AI etter OASIS som responderte på behandling.

Metode

Studien er en del av en nasjonal, randomisert kontrollert studie som ble gjennomført fra februar 2012 til februar 2014. Totalt 66 pasienter fra St Olav hospital og Universitetssykehuset Nord Norge ble inkludert. Alle pasientene ble testet i 3 uker med permanent elektrode koblet til en ekstern pacemaker. Positiv test ble definert som 50 % symptombedring vurdert ut fra dagbøker. Resultater er presentert som antall, prosentandel og gjennomsnitt med 95 % konfidensintervall. P< 0.05 ble regnet som signifikant.

Resultater fra UNN

Gjennomsnittlig St Marks score fra de 63 pasientene fra UNN, var 17,3 før test (spredning 10-24). Antall lekkasjer per uke før test var 7,5 (spredning 0- 42) og ble redusert til 1,3 under test, p=0.000, gjennomsnittlig reduksjon 6,1 ( CI 4,2-8,1). Komplett kontinens under test ble oppnådd hos 27 pasienter (47%). 15 kvinner (24%) opplevde en prosentlig forbedring på mellom 65-95%, mens 8 kvinner hadde 50 % bedring (13 %). 7 kvinner (11%) hadde manglende effekt under test (mindre enn 50 % bedring) og oppfylte således ikke kriteriene for videre behandling med SNM. Totalt ble det oppnådd 76 % bedring i lekkasjefrekvens, 76 % forbedring i urgency og 74 % reduksjon i antall dager med lekkasje.

17 av 63 (27 %) rapporterte bivirkninger under test hvorav 2 alvorlige med infeksjon som medførte eksplantasjon av elektrode. 14 personer (22 %) rapporterte smerte, enten i underekstremitet eller rundt elektrode. Hos de fleste var smerten forbigående, men hos 3 av de 7 med negativ test, var smerte en del av manglende ønske om videre behandling med SNM

Konklusjon

I vår studie finner vi at 89 % av 63 kvinner med AI etter OASIS, har mer enn 50 % bedring i lekkasjefrekvens under SNM test. 27 av totalt 63 ble helt kontinente. Gjennomsnittlig forbedring var 76 % fra 7,5 til 1,3 lekkasjer per uke.


NASJONALT KVALITETSREGISTER FOR KIRURGISK BEHANDLING AV ANAL INKONTINENS

Norderval S1,2, Körner H3, Teig C4, Sahlin Y5, Stedenfeldt M1, Stordahl A6, Øresland T,4,7

Rydning A8.

1 Nasjonal kompetansetjeneste for inkontinens og bekkensykdom, Universitetssykehuset Nord-Norge, Tromsø 2 Gastrokirurgisk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge, Tromsø 3 Gastrokirurgisk avdeling, Stavanger universitetssjukehus, Stavanger 4 Bekkensenteret, Akershus universitetssykehus, Lørenskog 5 Kirurgisk avdeling, Sykehuset Innlandet HF, Hamar 6 Kirurgisk avdeling, Sykehuset Østfold, Fredrikstad7 Kirurgisk divisjon, Akershus universitetssykehus, Lørenskog 8 Avdeling for gastroenterologisk kirurgi, St Olavs hospital, universitetssykehuset i Trondheim

BAKGRUNN: Anal inkontinens er en tilstand som påvirker livskvaliteten negativt. Tidligere har kirurgisk behandling bestått i rekonstruksjon av analsfinkter om skadet. Med innføringen av skaralnervemodulering (SNM) er det blitt mulig å behandle pasienter både med og uten sfinkterskade med denne mini-invasive metoden. Metoden er kostbar sammenlignet med fremre analplastikk, og det kan bli behov for revisjon av implanterte elektroder og stimulator i løpet av oppfølgingen. Det har i fagmiljøet vært et voksende ønske om å ha en systematisk og ensartet kvalitetsregistrering av resultatene etter kirurgisk behandling av anal inkontinens.

METODE: I 2007 ble det opprettet en arbeidsgruppe bestående av kirurger med særskilt interesse for inkontinens-kirurgi, samt ytterligere representanter fra bekkensenterne ved Akershus universitetssykehus (Ahus) og universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). Alle fire helseforetak var representert.

RESULTAT: Registeret var ferdig utviklet og med webløsning i 2013, og fikk godkjenning som nasjonalt kvalitetsregister i 2014. Pasientene inkluderes etter skriftlig samtykke. Pre- og peropertaive data føres inn av behandler. Inkluderte pasienter følges opp av nasjonal kompetansetjensete for inkontinens og bekkensykdom med telefonintervju med scoring av inkontinens etter 1 og 5 år. Registreringen er nettbasert, og rapporter kan hentes ut kontinuerlig for sykehus som lever data. Per 27.08.14 er 71 pasienter inkludert i registeret, fordelt på 25 pasienter fra 2013 og 46 hittil i 2014. Sykehusene som til nå har rapportert inn til registeret er (i rekkefølge etter stigende antall inkluderte pasienter): Sykehuset Østfold, St Olavs hospital, Ahus og UNN. Gjennomsnittlig St Marks inkontinensscore før og etter behandling med SNM var henholdsvis 17,4 og 9.6 (19 pasienter fulgt til 1-årskontroll). For pasienter operert med sfinkterrekonstruksjon var St Marks score før og etter behandling henholdsvis 19.0 og 9.8 (4 pasienter fulgt til 1-årskontroll).

KONKLUSJON: Det er etablert et nasjonalt kvalitetsregister med mulighet for kontinuerlig uttak av data for den enkelte institusjon. Den største utfordringen er å få alle institusjoner som gjennomfører kirurgisk behandling av anal inkontinens til å levere data til registeret.


KIRURGISK BEHANDLING MED SAKRALNERVE MODULERING FOR ANAL INKONTINENS SOM FØLGE AV OBSTETRISK SFINKTERSKADE.


1 Gastrokirurgisk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge, 9038 Tromsø 2 Gastrokirurgisk avdeling, St Olav Hospital, Trondheim

Bakgrunn

Obstetrisk anal sfinkterskade (OASIS) er en alvorlig fødselskomplikasjon med 30-50 % risiko for anal inkontinens (AI) etter primær sfinkterplastikk. Sakralnerve modulering (SNM) er etablert andrelinjebehandling for AI hvis konservativ behandling ikke gir tilfredsstillende symptombedring. Behandlingen med SNM foregår i 2 trinn; hvis symptombedring på mer enn 50% under testing, tilbys pasientene implantasjon av en permanent pacemaker. Hovedmål med denne studien var å undersøke hvor stor andel av kvinner med AI etter OASIS som responderte på behandling.

Metode

Studien er en del av en nasjonal, randomisert kontrollert studie som ble gjennomført fra februar 2012 til februar 2014. Totalt 66 pasienter fra St Olav hospital og Universitetssykehuset Nord Norge ble inkludert. Alle pasientene ble testet i 3 uker med permanent elektrode koblet til en ekstern pacemaker. Positiv test ble definert som 50 % symptombedring vurdert ut fra dagbøker. Resultater er presentert som antall, prosentandel og gjennomsnitt med 95 % konfidensintervall. P< 0.05 ble regnet som signifikant.

Resultater fra UNN

Gjennomsnittlig St Marks score fra de 63 pasientene fra UNN, var 17,3 før test (spredning 10-24). Antall lekkasjer per uke før test var 7,5 (spredning 0- 42) og ble redusert til 1,3 under test, p=0.000, gjennomsnittlig reduksjon 6,1 ( CI 4,2-8,1). Komplett kontinens under test ble oppnådd hos 27 pasienter (47%). 15 kvinner (24%) opplevde en prosentlig forbedring på mellom 65-95%, mens 8 kvinner hadde 50 % bedring (13 %). 7 kvinner (11%) hadde manglende effekt under test (mindre enn 50 % bedring) og oppfylte således ikke kriteriene for videre behandling med SNM. Totalt ble det oppnådd 76 % bedring i lekkasjefrekvens, 76 % forbedring i urgency og 74 % reduksjon i antall dager med lekkasje.

17 av 63 (27 %) rapporterte bivirkninger under test hvorav 2 alvorlige med infeksjon som medførte eksplantasjon av elektrode. 14 personer (22 %) rapporterte smerte, enten i underekstremitet eller rundt elektrode. Hos de fleste var smerten forbigående, men hos 3 av de 7 med negativ test, var smerte en del av manglende ønske om videre behandling med SNM

Konklusjon

I vår studie finner vi at 89 % av 63 kvinner med AI etter OASIS, har mer enn 50 % bedring i lekkasjefrekvens under SNM test. 27 av totalt 63 ble helt kontinente. Gjennomsnittlig forbedring var 76 % fra 7,5 til 1,3 lekkasjer per uke.


NASJONALT KVALITETSREGISTER FOR KIRURGISK BEHANDLING AV ANAL INKONTINENS

Norderval S1,2, Körner H3, Teig C4, Sahlin Y5, Stedenfeldt M1, Stordahl A6, Øresland T,4,7

Rydning A8.

1 Nasjonal kompetansetjeneste for inkontinens og bekkensykdom, Universitetssykehuset Nord-Norge, Tromsø 2 Gastrokirurgisk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge, Tromsø 3 Gastrokirurgisk avdeling, Stavanger universitetssjukehus, Stavanger 4 Bekkensenteret, Akershus universitetssykehus, Lørenskog 5 Kirurgisk avdeling, Sykehuset Innlandet HF, Hamar 6 Kirurgisk avdeling, Sykehuset Østfold, Fredrikstad7 Kirurgisk divisjon, Akershus universitetssykehus, Lørenskog 8 Avdeling for gastroenterologisk kirurgi, St Olavs hospital, universitetssykehuset i Trondheim

BAKGRUNN: Anal inkontinens er en tilstand som påvirker livskvaliteten negativt. Tidligere har kirurgisk behandling bestått i rekonstruksjon av analsfinkter om skadet. Med innføringen av skaralnervemodulering (SNM) er det blitt mulig å behandle pasienter både med og uten sfinkterskade med denne mini-invasive metoden. Metoden er kostbar sammenlignet med fremre analplastikk, og det kan bli behov for revisjon av implanterte elektroder og stimulator i løpet av oppfølgingen. Det har i fagmiljøet vært et voksende ønske om å ha en systematisk og ensartet kvalitetsregistrering av resultatene etter kirurgisk behandling av anal inkontinens.

METODE: I 2007 ble det opprettet en arbeidsgruppe bestående av kirurger med særskilt interesse for inkontinens-kirurgi, samt ytterligere representanter fra bekkensenterne ved Akershus universitetssykehus (Ahus) og universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). Alle fire helseforetak var representert.

RESULTAT: Registeret var ferdig utviklet og med webløsning i 2013, og fikk godkjenning som nasjonalt kvalitetsregister i 2014. Pasientene inkluderes etter skriftlig samtykke. Pre- og peropertaive data føres inn av behandler. Inkluderte pasienter følges opp av nasjonal kompetansetjensete for inkontinens og bekkensykdom med telefonintervju med scoring av inkontinens etter 1 og 5 år. Registreringen er nettbasert, og rapporter kan hentes ut kontinuerlig for sykehus som lever data. Per 27.08.14 er 71 pasienter inkludert i registeret, fordelt på 25 pasienter fra 2013 og 46 hittil i 2014. Sykehusene som til nå har rapportert inn til registeret er (i rekkefølge etter stigende antall inkluderte pasienter): Sykehuset Østfold, St Olavs hospital, Ahus og UNN. Gjennomsnittlig St Marks inkontinensscore før og etter behandling med SNM var henholdsvis 17,4 og 9.6 (19 pasienter fulgt til 1-årskontroll). For pasienter operert med sfinkterrekonstruksjon var St Marks score før og etter behandling henholdsvis 19.0 og 9.8 (4 pasienter fulgt til 1-årskontroll).

KONKLUSJON: Det er etablert et nasjonalt kvalitetsregister med mulighet for kontinuerlig uttak av data for den enkelte institusjon. Den største utfordringen er å få alle institusjoner som gjennomfører kirurgisk behandling av anal inkontinens til å levere data til registeret. A

bstr

akt


KRONISK REKTAL ULCERASJON ETTER LANGVARIG BRUK AV NSAIDS SUPPOSITORIUM

Gunnes T, Hauss HJ, Mjåland O.

Bakgrunn: Sammenhengen mellom NSAIDs og utvikling av ventrikkel- og duodenalulcus er velkjent, og godt dokumentert i litteraturen. Risiko for rektal ulcerasjon etter bruk av NSAIDs i form av suppositorium er imidlertid ikke like godt undersøkt. Vi foretok et litteratursøk på Pubmed, som kun ga et sparsomt resultat angående frekvens og sammenheng. Vi ønsker derfor å presentere to kasuistikker fra Sørlandet Sykehus Kristiansand (SSK) som belyser denne problemstillingen.

Kasuistikk 1:50 år gammel kvinne med langvarig bruk av NSAIDs rectalt grunnet ledd- og muskelplager. Etterhvert tiltagende og invalidiserende bekkensmerter. Viderehenvist for rectoskopi hos privat spesialist. Funn av svære og faste fibrinbelagte sår i hele nedre rectum og viderehenvist sykehus for malignitetsutredning. Gjentatte negative biopsier, tilsvarende negativ CT og MR. Klinisk berettiget mistanke om internt prolaps, verifisert ved defekografi på RH. Operert med laparoskopisk rectopexi uten effekt på sårtilheling. Etter flere måneders observasjon anlagt avlastende sigmoideostomi uten effekt. Nå klar forverring av sårnekrosene med massiv, nærmest eksplosiv fibrinproduksjon som komplett obstruerer rectumrøret. Observasjonstid etter siste inngrep 4 mnd.

Kasuistikk 2:58 år gammel kvinne med langvarig bruk av NSAIDs rectalt grunnet kjevesmerter. Henvist sykehuset for utredning av vekttap, tenesmer i bekkenbunn, endret avføringsmønster og friskt blod per rectum. Total coloskopi avdekket som eneste funn et solitært større ulcus distalt i rectum og videre helt ut mot analåpningen. Gjentatte biopsier var negative. Til tross for seponering av NSAIDs suppositorier lyktes det ikke å lindre pasientens symptomer. Man valgte derfor et forsøk med anleggelse av sigmoidostomi, men foreløpig er observasjonstiden for kort til å si noe om tilheling.

Diskusjon: Vi ønsker å diskutere hvorvidt rektalt applisert NSAIDs behandling, mer enn kun sporadisk, kan føre til kroniske rectale ulcera og invalidisernde smerter som ikke responderer på konservativ behandling, heller ikke på avlastende stomi.


KORRELERER POSTOPERATIV TARMFUNKSJON ETTER LAPAROSKOPISK FREMRE NETTREKTOPEXI MED ANOREKTALE VOLUMETRIFUNN?

Loge E, Heggelund T, Larsen G.A, Naimy N, Færden A.E, Øresland T. Avd for Gastrointestinal Kirugi, Akershus Universitetssykehus

Bakgrunn og mål: Fremre nettrektopexi er blitt en meget brukt metode ved rektalprolapskirurgi. Mye er uavklart rundt denne pasientgruppen, og vi ville undersøke om tarmfunksjon etter operasjon korrelerer med anorektale volumetrifunn for å bedre forståelsen av effekten av inngrepet og for om mulig finne forbedringsområder.

Material og metode: I perioden 2010 – januar 2013 ble det operert 35 kvinner (60 år (19 – 84 år)) med laparoskopisk ventral rektopexi med biologisk nett på Ahus. Vi har kalt disse inn til poliklinisk kontroll hvor pasientene har fylt ut Altomare obstructed defecation score (AODS) og Wexner score (WS) for fekal inkontinens samt vi har utført anorektal volumetri og målt volumene hvor pasientene 1) føler rektal fylling, 2) merker defekasjonstrang og 3) føler ubehag. Knipekraft er bedømt ved rektal eksplorasjon.

Resultater: Av pasientene hadde 12 internt, 16 eksternt og 7 residiv eksternt rektalprolaps etter tidligere annen operasjon. 27 kom til kontroll (31 mnd (12 - 43) postoperativt). Vi har volumetriresultater på 23 pasienter. Vi fant ingen signifikant sammenheng mellom AODS og volumetrimål ved lineær regresjon. Ved WS vs «følelse av fylling» fant vi en signifikant korrelasjon p= 0,014, r = 0,503. Ved WS vs «volum ved defekasjonstrang» og «volum ved ubehag» var korrelasjonen stort sett likartet som ved følelse av fylling. Med «knipekraft» som uavhengig variabel hvor pasientene er delt inn i gruppene 1) nedsatt knipekraft og 2) normal knipekraft mot rektal sensibilitet hadde de med lav knipekraft nedsatt sensibilitet og en høy WS. Vi kunne ikke påvise forskjeller relatert til om pasienten var operert for internt eller eksternt prolaps.

Konklusjon: Vi fant signifikant tendens til økt Wexner Score ved økt anorektalt volum d.v.s. nedsatt rektal sensibilitet. Vi fant også signifikant forskjell i anorektalt volum og WS mellom de to gruppene «Normal» og «Nedsatt» knipekraft hvor de med nedsatt knipekraft målte og scoret høyere verdier. Det synes som om rektal sensibilitet er av betydning for postoperativ inkontinens og neste skritt bør være å måle dette preoperativt da vi er usikre på om nedsatt sensibilitet er et resultat av kirurgien.


KRONISK REKTAL ULCERASJON ETTER LANGVARIG BRUK AV NSAIDS SUPPOSITORIUM

Gunnes T, Hauss HJ, Mjåland O.

Bakgrunn: Sammenhengen mellom NSAIDs og utvikling av ventrikkel- og duodenalulcus er velkjent, og godt dokumentert i litteraturen. Risiko for rektal ulcerasjon etter bruk av NSAIDs i form av suppositorium er imidlertid ikke like godt undersøkt. Vi foretok et litteratursøk på Pubmed, som kun ga et sparsomt resultat angående frekvens og sammenheng. Vi ønsker derfor å presentere to kasuistikker fra Sørlandet Sykehus Kristiansand (SSK) som belyser denne problemstillingen.

Kasuistikk 1:50 år gammel kvinne med langvarig bruk av NSAIDs rectalt grunnet ledd- og muskelplager. Etterhvert tiltagende og invalidiserende bekkensmerter. Viderehenvist for rectoskopi hos privat spesialist. Funn av svære og faste fibrinbelagte sår i hele nedre rectum og viderehenvist sykehus for malignitetsutredning. Gjentatte negative biopsier, tilsvarende negativ CT og MR. Klinisk berettiget mistanke om internt prolaps, verifisert ved defekografi på RH. Operert med laparoskopisk rectopexi uten effekt på sårtilheling. Etter flere måneders observasjon anlagt avlastende sigmoideostomi uten effekt. Nå klar forverring av sårnekrosene med massiv, nærmest eksplosiv fibrinproduksjon som komplett obstruerer rectumrøret. Observasjonstid etter siste inngrep 4 mnd.

Kasuistikk 2:58 år gammel kvinne med langvarig bruk av NSAIDs rectalt grunnet kjevesmerter. Henvist sykehuset for utredning av vekttap, tenesmer i bekkenbunn, endret avføringsmønster og friskt blod per rectum. Total coloskopi avdekket som eneste funn et solitært større ulcus distalt i rectum og videre helt ut mot analåpningen. Gjentatte biopsier var negative. Til tross for seponering av NSAIDs suppositorier lyktes det ikke å lindre pasientens symptomer. Man valgte derfor et forsøk med anleggelse av sigmoidostomi, men foreløpig er observasjonstiden for kort til å si noe om tilheling.

Diskusjon: Vi ønsker å diskutere hvorvidt rektalt applisert NSAIDs behandling, mer enn kun sporadisk, kan føre til kroniske rectale ulcera og invalidisernde smerter som ikke responderer på konservativ behandling, heller ikke på avlastende stomi.


KORRELERER POSTOPERATIV TARMFUNKSJON ETTER LAPAROSKOPISK FREMRE NETTREKTOPEXI MED ANOREKTALE VOLUMETRIFUNN?

Loge E, Heggelund T, Larsen G.A, Naimy N, Færden A.E, Øresland T. Avd for Gastrointestinal Kirugi, Akershus Universitetssykehus

Bakgrunn og mål: Fremre nettrektopexi er blitt en meget brukt metode ved rektalprolapskirurgi. Mye er uavklart rundt denne pasientgruppen, og vi ville undersøke om tarmfunksjon etter operasjon korrelerer med anorektale volumetrifunn for å bedre forståelsen av effekten av inngrepet og for om mulig finne forbedringsområder.

Material og metode: I perioden 2010 – januar 2013 ble det operert 35 kvinner (60 år (19 – 84 år)) med laparoskopisk ventral rektopexi med biologisk nett på Ahus. Vi har kalt disse inn til poliklinisk kontroll hvor pasientene har fylt ut Altomare obstructed defecation score (AODS) og Wexner score (WS) for fekal inkontinens samt vi har utført anorektal volumetri og målt volumene hvor pasientene 1) føler rektal fylling, 2) merker defekasjonstrang og 3) føler ubehag. Knipekraft er bedømt ved rektal eksplorasjon.

Resultater: Av pasientene hadde 12 internt, 16 eksternt og 7 residiv eksternt rektalprolaps etter tidligere annen operasjon. 27 kom til kontroll (31 mnd (12 - 43) postoperativt). Vi har volumetriresultater på 23 pasienter. Vi fant ingen signifikant sammenheng mellom AODS og volumetrimål ved lineær regresjon. Ved WS vs «følelse av fylling» fant vi en signifikant korrelasjon p= 0,014, r = 0,503. Ved WS vs «volum ved defekasjonstrang» og «volum ved ubehag» var korrelasjonen stort sett likartet som ved følelse av fylling. Med «knipekraft» som uavhengig variabel hvor pasientene er delt inn i gruppene 1) nedsatt knipekraft og 2) normal knipekraft mot rektal sensibilitet hadde de med lav knipekraft nedsatt sensibilitet og en høy WS. Vi kunne ikke påvise forskjeller relatert til om pasienten var operert for internt eller eksternt prolaps.

Konklusjon: Vi fant signifikant tendens til økt Wexner Score ved økt anorektalt volum d.v.s. nedsatt rektal sensibilitet. Vi fant også signifikant forskjell i anorektalt volum og WS mellom de to gruppene «Normal» og «Nedsatt» knipekraft hvor de med nedsatt knipekraft målte og scoret høyere verdier. Det synes som om rektal sensibilitet er av betydning for postoperativ inkontinens og neste skritt bør være å måle dette preoperativt da vi er usikre på om nedsatt sensibilitet er et resultat av kirurgien.

Abs

trak

t


LAPAROSKOPISKE ILEUSOPERASJONER VED BÆRUM SYKEHUS

Krohn N, Bondi J Gastrokirurgisk seksjon, kirurgisk avdeling, Bærum Sykehus. Postadr. Vestre Viken, 3004 Drammen

Ved vår avdeling forsøker vi å løse de fleste gastrokirurgiske operasjoner laparoskopisk, dersom det ikke er kontraindikasjoner eller fremstår uhensiktsmessig. I dette ligger også at vi forsøker å løse mange øyeblikkelig hjelps operasjoner laparoskopisk. Vi har derfor gått gjennom alle operasjoner kodet som ileus (K 56.-) og operert for dette ved vår avdeling i 2013. Vi presenterer tall for laparoskopiske ileusoperasjoner, sammenholdt med åpne operasjoner, utfordringer ved de laparoskopiske ileusoperasjoner, konverteringsrate, liggetid, mv.


HVOR LANGT HAR VI KOMMET MED VÅRT BROKKREGISTER?

Rosales, R. Amlie E. Lovisenberg diakonale sykehus, kirurgisk klinikk. 0440 Oslo.

Bakgrunn: Det har vært forsøkt flere ganger å etablere et landsdekkende brokkregister i Norge, uten at man har klart å komme så langt. På Lovisenberg diakonale sykehus startet vi å registrere alle opererte lyskebrokk fra 1.1.2007. 1425 brokk er operert siden vi startet tom august 2014. 98 % er registrert i brokkregisteret. 82 % undertegnet samtykke. Av registrerte pasienter har 81 % besvart 3 md skjema og 80 % har vært fulgt opp i 1 år. Flere metoder har vært i bruk, fra oktober 2011 ble total ekstraperitoneal plastikk (TEP) introdusert som hovedmetode i vår avdeling. Vi vil presentere resultatene etter at dette ble innført.

Metode: Det er et prospektiv longitudinal studie fra 01.10.11 til 30.08.13. Pasientene rekrutteres fortløpende ved poliklinisk konsultasjon, når det blir funnet operasjons indikasjon. Pasientene samtykker å delta i vårt register. De fyller opp et preoperativt skjema, kirurgen registrerer alle medisinske/anatomiske og tekniske data umiddelbart etter operasjonen. Pasientene får tilsendt et 3 måneder og 1 års kontroll skjema. Ved symptomer, blir pasientene innkalt til konsultasjon ved vår poliklinikk. Alle data etter 1 års oppfølging ble inkludert.

Resultater: 365 brokk ble operert i den angitte tidsperiode (22 måneder), 5 % av pasienter med brokk var kvinner. 35 pasienter hadde bilateral brokk (10 %).25 % (93 pasienter) hadde vært operert for lyskebrokk før, 18 av dem flere enn en gang. Brokktype: Lateralt 39 %, Medialt 36 %, Kombinert 22 %, Femoralt 3 % Komplikasjoner etter 3 måneder: Hematom 3 %, fortsatt smerter 8 %, væsking/sårinfeksjon 4 %, residiv 5 %. Komplikasjoner etter ett år: Periodevis murring 17 %, moderate smerter av og til 3 %, sjenerende smerter 1 % Residiv (kumulativ) 6 %

Konklusjon: Brokkregisteret er et nødvendig verktøy i den daglige kirurgiske hverdagen. Det gir adgang til data på en rask og tilfredsstillende måte og man kan vurdere fortløpende resultater. De fleste residiv etter TEP brokkoperasjon kommer raskt etter operasjonen.


LAPAROSKOPISKE ILEUSOPERASJONER VED BÆRUM SYKEHUS

Krohn N, Bondi J Gastrokirurgisk seksjon, kirurgisk avdeling, Bærum Sykehus. Postadr. Vestre Viken, 3004 Drammen

Ved vår avdeling forsøker vi å løse de fleste gastrokirurgiske operasjoner laparoskopisk, dersom det ikke er kontraindikasjoner eller fremstår uhensiktsmessig. I dette ligger også at vi forsøker å løse mange øyeblikkelig hjelps operasjoner laparoskopisk. Vi har derfor gått gjennom alle operasjoner kodet som ileus (K 56.-) og operert for dette ved vår avdeling i 2013. Vi presenterer tall for laparoskopiske ileusoperasjoner, sammenholdt med åpne operasjoner, utfordringer ved de laparoskopiske ileusoperasjoner, konverteringsrate, liggetid, mv.


HVOR LANGT HAR VI KOMMET MED VÅRT BROKKREGISTER?

Rosales, R. Amlie E. Lovisenberg diakonale sykehus, kirurgisk klinikk. 0440 Oslo.

Bakgrunn: Det har vært forsøkt flere ganger å etablere et landsdekkende brokkregister i Norge, uten at man har klart å komme så langt. På Lovisenberg diakonale sykehus startet vi å registrere alle opererte lyskebrokk fra 1.1.2007. 1425 brokk er operert siden vi startet tom august 2014. 98 % er registrert i brokkregisteret. 82 % undertegnet samtykke. Av registrerte pasienter har 81 % besvart 3 md skjema og 80 % har vært fulgt opp i 1 år. Flere metoder har vært i bruk, fra oktober 2011 ble total ekstraperitoneal plastikk (TEP) introdusert som hovedmetode i vår avdeling. Vi vil presentere resultatene etter at dette ble innført.

Metode: Det er et prospektiv longitudinal studie fra 01.10.11 til 30.08.13. Pasientene rekrutteres fortløpende ved poliklinisk konsultasjon, når det blir funnet operasjons indikasjon. Pasientene samtykker å delta i vårt register. De fyller opp et preoperativt skjema, kirurgen registrerer alle medisinske/anatomiske og tekniske data umiddelbart etter operasjonen. Pasientene får tilsendt et 3 måneder og 1 års kontroll skjema. Ved symptomer, blir pasientene innkalt til konsultasjon ved vår poliklinikk. Alle data etter 1 års oppfølging ble inkludert.

Resultater: 365 brokk ble operert i den angitte tidsperiode (22 måneder), 5 % av pasienter med brokk var kvinner. 35 pasienter hadde bilateral brokk (10 %).25 % (93 pasienter) hadde vært operert for lyskebrokk før, 18 av dem flere enn en gang. Brokktype: Lateralt 39 %, Medialt 36 %, Kombinert 22 %, Femoralt 3 % Komplikasjoner etter 3 måneder: Hematom 3 %, fortsatt smerter 8 %, væsking/sårinfeksjon 4 %, residiv 5 %. Komplikasjoner etter ett år: Periodevis murring 17 %, moderate smerter av og til 3 %, sjenerende smerter 1 % Residiv (kumulativ) 6 %

Konklusjon: Brokkregisteret er et nødvendig verktøy i den daglige kirurgiske hverdagen. Det gir adgang til data på en rask og tilfredsstillende måte og man kan vurdere fortløpende resultater. De fleste residiv etter TEP brokkoperasjon kommer raskt etter operasjonen.

Abs

trak

t


IDENTIFISERING AV ELEKTIVE GASTROKIRURGISKE PASIENTER I ERNÆRINGSMESSIG RISIKO: SAMMENLIGNING AV SCREENING VERKTØYET NRS 2002 MED SINGEL VARIABLENE BMI, VEKTTAP, MATINNTAK OG ALBUMIN

Fjeldstad SH1, Rushfeldt C2

1 Ernæringssenteret, Universitetssykehuset i Nord-Norge, Tromsø 2Avd. for gastroenterologisk kirurgi, Universitetssykehuset i Nord-Norge, Tromsø

Bakgrunn: Fra tidligere studier er det kjent at 18-58% av elektive gastrokirurgiske pasienter er i ernæringsmessig risiko ved innleggelse noe som er assosiert med økt komplikasjons risiko. I den kirurgiske hverdag gjøres det ofte en skjønnsmessig vurdering av ernæringstilstand basert på singel variabler som BMI, vekttap, nedsatt matinntak og albumin. I denne studien har vi sammenlignet disse singel variablene med resultatene av et internasjonalt anerkjent og validert screening verktøy (NRS 2002) som et middel til å identifisere pasienter i ernæringsmessig risiko. NRS 2002 er anbefalt av European Society for Enteral and Parenteral Nutrition for identifisering av pasienter i ernæringsmessig risiko. Dette verktøyet graderer ernæringstilstanden fra 0 til 7 hvor intervallet 3-7 defineres som ernæringsmessig risiko.

Pasienter og metode: I tre måneders perioden fra 16.sept. til 16.des. 2013 har vi fortløpende screenet alle elektive pasienter innlagt ved Avd. for gastroenterologisk kirurgi, UNN, Tromsø med screening verktøyet NRS 2002 samt registrert singel variabler i en database. Av totalt 139 innlagte pasienter i denne perioden ble 123 (88%) screenet mens 16 (12%) ikke ble screenet. Albumin ble målt hos 75 (61%) av de screenede pasientene.

Resultat: Av totalt 123 screenede pasienter fant vi at 48 (39%) var i ernæringsmessig risiko i h.h.t. definisjonen i NRS 2002 (score 3-7). I denne gruppen hadde 1 pasient (2%) en BMI under normalverdien (< 18,5), 26 pasienter (54%) hadde vekttap (definert som >5%) og 40 (83%) nedsatt matinntak (definert som < 75% av normalt matinntak). Albumin var målt hos 25 (52%) av pasienten i gruppen i ernæringsmessig risiko og hos disse fant vi verdier under normalverdi hos 16 (64%).

Konklusjon: NRS 2002 brukt som screening verktøy for identifisering av gastrokirurgiske pasienter i ernæringsmessig risiko i vår avdeling, viser en risikoprofil som er i samsvar med tilsvarende tall i internasjonale studier. Sammenlignet med single variabler, ser vi at BMI ikke kan benyttes til å identifisere pasienter i ernæringsmessig risiko, vekttap identifiserer 54%, nedsatt matinntak 83% og lav albumin 64%. Vi konkluderer med at bruk av singel variabler hver for seg ikke vil identifisere like mange pasienter i ernæringsmessig risiko som screeningverktøyet NRS 2002.


NORSK KVALITETSREGISTER FOR GASTROKIRURGI (NoRGast): 8-MÅNEDERS RESULTATER

Lassen K1, Viste A2, Eriksen MT3, Körner H4, Wasmuth H5, Reiertsen O3, Bjørnbeth BA6 og Norderval S1

1. Universitetssykehuset NordNorge (UNN), Tromsø 2. Haukeland Universitetssykehus, Bergen 3. Akershus Universitetssykehus, Ahus 4. Stavanger Universitetssykehus (SUS) 5. Universitetssykehuset St. Olav, Trondheim 6. Oslo Universitetssykehus (OUS)

NoRGast er et kvalitetsregister utarbeidet av en gruppe gastrokirurger i perioden 2010-2013. Registeret har konsesjon fra datatilsynet og er samtykkebasert. Interaktiv registreringsløsning over norsk Helsenett er utarbeidet og databehandleransvar ligger hos UNN-HF. Representanter for seks universitetsavdelinger har deltatt i utarbeidelsen av registeret. Grunnprinsipper har vært minimalt omfang (få, og godt definerte variabler) for å sikre brukevennlighet og variabler som er direkte relatert til kvalitet på resultat. Registeret skal fremskaffe data som er tilstrekkelig for intern kvalitetskontroll i avdelingene, for nasjonale sammenstilninger og for forskning. I løpet av våren 2014 har tre avdelinger startet opp aktiv bruk av registeret og ytterligere tre forventes å starte i løpet av høsten/vinteren. Registeret er gratis og åpent for alle gastrokirurgiske avdelinger. Målet er så vid dekning som mulig og optimal datakvalitet, for i neste instans å frembringe data som kan bedre pasientbehandlingen nasjonalt. Risiko/case mix måles ved modifisert Glasgow Prognostic Score (mGPS), mE-PASS, BMI, vekttap og ECOG-WHO, samt ASA-score. Komplikasjoner klassifiseres etter Revised Accordion (Porembka 2010) fra Accordion-score III og oppover. Pasientene følges opp etter 30 dager og dødelighet til 90 dager. Per 25. august 2014 er 856 pasienter registrert. For 183 kolonreseksjoner forelå følgende data: alder (mean) 66 år, median vekttap 0 kg, median BMI 24, median ASA 2. I denne gruppen ble 40 % operert laparoskopisk, 1,1 % hadde en Accordion III; 10,4 % en Accordion IV og 2,2 % en Accordion V komplikasjon. For 40 ventrikkelreseksjoner var alder (mean) 62 år, median vekttap 0 kg, median BMI 22.4; median ASA 2 og 15 % ble gjort laparoskopisk. Komplikasjoner: 2,5 % Accordion III; 7,5 % Accordion IV og ingen med Accordion V eller VI. I tillegg foreligger data for (per 25. august): 151 Rektumreseksjoner, 24 øsofagusreseksjoner, 57 leverreseksjoner, 26 Whipple-reseksjoner og en rekke andre operasjonsgrupper. Oppdaterte resultater blir presentert under møtet


IDENTIFISERING AV ELEKTIVE GASTROKIRURGISKE PASIENTER I ERNÆRINGSMESSIG RISIKO: SAMMENLIGNING AV SCREENING VERKTØYET NRS 2002 MED SINGEL VARIABLENE BMI, VEKTTAP, MATINNTAK OG ALBUMIN

Fjeldstad SH1, Rushfeldt C2

1 Ernæringssenteret, Universitetssykehuset i Nord-Norge, Tromsø 2Avd. for gastroenterologisk kirurgi, Universitetssykehuset i Nord-Norge, Tromsø

Bakgrunn: Fra tidligere studier er det kjent at 18-58% av elektive gastrokirurgiske pasienter er i ernæringsmessig risiko ved innleggelse noe som er assosiert med økt komplikasjons risiko. I den kirurgiske hverdag gjøres det ofte en skjønnsmessig vurdering av ernæringstilstand basert på singel variabler som BMI, vekttap, nedsatt matinntak og albumin. I denne studien har vi sammenlignet disse singel variablene med resultatene av et internasjonalt anerkjent og validert screening verktøy (NRS 2002) som et middel til å identifisere pasienter i ernæringsmessig risiko. NRS 2002 er anbefalt av European Society for Enteral and Parenteral Nutrition for identifisering av pasienter i ernæringsmessig risiko. Dette verktøyet graderer ernæringstilstanden fra 0 til 7 hvor intervallet 3-7 defineres som ernæringsmessig risiko.

Pasienter og metode: I tre måneders perioden fra 16.sept. til 16.des. 2013 har vi fortløpende screenet alle elektive pasienter innlagt ved Avd. for gastroenterologisk kirurgi, UNN, Tromsø med screening verktøyet NRS 2002 samt registrert singel variabler i en database. Av totalt 139 innlagte pasienter i denne perioden ble 123 (88%) screenet mens 16 (12%) ikke ble screenet. Albumin ble målt hos 75 (61%) av de screenede pasientene.

Resultat: Av totalt 123 screenede pasienter fant vi at 48 (39%) var i ernæringsmessig risiko i h.h.t. definisjonen i NRS 2002 (score 3-7). I denne gruppen hadde 1 pasient (2%) en BMI under normalverdien (< 18,5), 26 pasienter (54%) hadde vekttap (definert som >5%) og 40 (83%) nedsatt matinntak (definert som < 75% av normalt matinntak). Albumin var målt hos 25 (52%) av pasienten i gruppen i ernæringsmessig risiko og hos disse fant vi verdier under normalverdi hos 16 (64%).

Konklusjon: NRS 2002 brukt som screening verktøy for identifisering av gastrokirurgiske pasienter i ernæringsmessig risiko i vår avdeling, viser en risikoprofil som er i samsvar med tilsvarende tall i internasjonale studier. Sammenlignet med single variabler, ser vi at BMI ikke kan benyttes til å identifisere pasienter i ernæringsmessig risiko, vekttap identifiserer 54%, nedsatt matinntak 83% og lav albumin 64%. Vi konkluderer med at bruk av singel variabler hver for seg ikke vil identifisere like mange pasienter i ernæringsmessig risiko som screeningverktøyet NRS 2002.


NORSK KVALITETSREGISTER FOR GASTROKIRURGI (NoRGast): 8-MÅNEDERS RESULTATER

Lassen K1, Viste A2, Eriksen MT3, Körner H4, Wasmuth H5, Reiertsen O3, Bjørnbeth BA6 og Norderval S1

1. Universitetssykehuset NordNorge (UNN), Tromsø 2. Haukeland Universitetssykehus, Bergen 3. Akershus Universitetssykehus, Ahus 4. Stavanger Universitetssykehus (SUS) 5. Universitetssykehuset St. Olav, Trondheim 6. Oslo Universitetssykehus (OUS)

NoRGast er et kvalitetsregister utarbeidet av en gruppe gastrokirurger i perioden 2010-2013. Registeret har konsesjon fra datatilsynet og er samtykkebasert. Interaktiv registreringsløsning over norsk Helsenett er utarbeidet og databehandleransvar ligger hos UNN-HF. Representanter for seks universitetsavdelinger har deltatt i utarbeidelsen av registeret. Grunnprinsipper har vært minimalt omfang (få, og godt definerte variabler) for å sikre brukevennlighet og variabler som er direkte relatert til kvalitet på resultat. Registeret skal fremskaffe data som er tilstrekkelig for intern kvalitetskontroll i avdelingene, for nasjonale sammenstilninger og for forskning. I løpet av våren 2014 har tre avdelinger startet opp aktiv bruk av registeret og ytterligere tre forventes å starte i løpet av høsten/vinteren. Registeret er gratis og åpent for alle gastrokirurgiske avdelinger. Målet er så vid dekning som mulig og optimal datakvalitet, for i neste instans å frembringe data som kan bedre pasientbehandlingen nasjonalt. Risiko/case mix måles ved modifisert Glasgow Prognostic Score (mGPS), mE-PASS, BMI, vekttap og ECOG-WHO, samt ASA-score. Komplikasjoner klassifiseres etter Revised Accordion (Porembka 2010) fra Accordion-score III og oppover. Pasientene følges opp etter 30 dager og dødelighet til 90 dager. Per 25. august 2014 er 856 pasienter registrert. For 183 kolonreseksjoner forelå følgende data: alder (mean) 66 år, median vekttap 0 kg, median BMI 24, median ASA 2. I denne gruppen ble 40 % operert laparoskopisk, 1,1 % hadde en Accordion III; 10,4 % en Accordion IV og 2,2 % en Accordion V komplikasjon. For 40 ventrikkelreseksjoner var alder (mean) 62 år, median vekttap 0 kg, median BMI 22.4; median ASA 2 og 15 % ble gjort laparoskopisk. Komplikasjoner: 2,5 % Accordion III; 7,5 % Accordion IV og ingen med Accordion V eller VI. I tillegg foreligger data for (per 25. august): 151 Rektumreseksjoner, 24 øsofagusreseksjoner, 57 leverreseksjoner, 26 Whipple-reseksjoner og en rekke andre operasjonsgrupper. Oppdaterte resultater blir presentert under møtet

Abs

trak

t


DELORMES ADVANCEMENT FLAP – ET GODT ALTERNATIV VED VENTRALE ANALFISTLER HOS KVINNER

Løvvik KM (1.2) 1) Enhet for avansert proctologi, Volvat Fredrikstad 2) Tidligere arb.sted hvor dette arbeidet er gjennomført: Bærum sykehus, VV

Bakgrunn: Advancement flap er fortsatt ”gullstandard” ved behandling av kompliserte analfistler, men alle som utfører slike operasjoner opplever at fistlene ikke alltid tilheler. Man blir ikke overrasket om man blant de mislykkede plastikkene finner de teknisk vanskeligste pasientene, de med uttalt fibrose etter langvarig sykdom og tidligere kirurgi, men da jeg ved utgangen av 2008 gjennomførte en evaluering av pasientene som jeg hadde operert med advancement flap på Bærum sykehus, fant jeg at kvinner med ventrale fistler også var overrepresentert blant de mislykkede plastikkene, til tross for at disse vanligvis ikke er blant de teknisk mest vanskelige å operere.

Metode: I 2009 tok jeg derfor i bruk en alternativ lappeplastikkmetode – Delormes advancement flap – som er designet for lukking av ventrale fistler hos kvinner. Denne metoden presenteres.

Resultat: I perioden 2009 – 2013 opererte jeg 10 kvinner for kompliserte, ventrale analfistler og benyttet Delormes advancement flap. Samtlige tilhelte, hvilket også kunne bekreftes med MR et år etter klinisk tilheling.


ADVANCEMENT FLAP OPERASJONER FOR KOMPLISERTE ANALFISTLER – RESULTATENE KAN FORBEDRES

Løvvik KM (1.3), Dahl V (2.3) 1) Enhet for avansert proctologi, Volvat Fredrikstad. 2) Anestesiavdelingen, Akershus universitetssykehus. 3) Tidligere arb.sted hvor studien ble gjennomført: Bærum sykehus, VV

Bakgrunn: Successraten ved advancement flap operasjoner for kompliserte analfistler varierer en hel del. Her er åpenbart et betydelig forbedringspotensiale. Ingen har 100% successrate ved disse operasjonene så utfordringen angår oss alle.

Materiale og metode: Dette er en prospektiv serie der pasienter med kompliserte analfistler ble fortløpende registrert og behandlet med sphinctersparende advancement flap. Minst 3 uker før advancement flap operasjonen gjennomgikk alle pasientene først en operativ kartlegging av fistelen og da ble det samtidig anlagt en optimalisert drenasje med en dobbel vessel-loop for å bringe den lokale inflammatoriske prosess mest mulig i regress før lukking av fistelen. De fleste pasientene var også preoperativt MR-undersøkt. Pasientene ble etterundersøkt 3 måneder etter advancement flap operasjonen og 1 år etter at fistelen var klinisk tilhelet. Tilheling av fistel ble MR-verifisert.

I perioden 2005 – 2013 ble 65 pasienter operert med 70 advancement flap operasjoner. Materialet ble evaluert ved utgangen av 2006 og ved utgangen av 2008, hvoretter forbedringstiltak ble iverksatt. Fra 2007 ble det innført en spesielt relakserende spinalanestesivariant med event. tillegg av sacralblokkade. Dette gav bedret tilgang til analkanalen og distale rectum. Den myomucøse advancement flap var hovedmetode gjennom hele inklusjonsperioden, men hos pasienter som etter langvarig sykdom og/eller flere tidligere kirurgiske prosedyrer hadde utviklet mye fibrose og en lite elastisk analkanal med dårlig tilgang til distale rectum, ble en cutan advancement flap brukt. Fra 2009 ble dessuten Delormes advancement flap tatt i bruk for de ventrale fistlene hos kvinner.

Resultater: Successrate ved første advancement flap operasjon for de 65 pasientene med komplisert fistel var 84 %. Den samlede successraten for de 70 operasjonene som ble utført var 86 %. Successrate for perioden 2005 – 2006 var 75%. Etter innføring av relakserende spinalanestesi med event. tillegg av sacralblokkade ble successraten bedret og for perioden 2007 – 2008 var den 83%. I perioden 2009 – 2013 ble ventrale fistler hos kvinner (10 stk) operert med Delormes advancement flap. Samtlige av disse tilhelte og bidro til ytterligere å heve den samlede successrate for advancement flap operasjoner i denne perioden til 89 %.


DELORMES ADVANCEMENT FLAP – ET GODT ALTERNATIV VED VENTRALE ANALFISTLER HOS KVINNER

Løvvik KM (1.2) 1) Enhet for avansert proctologi, Volvat Fredrikstad 2) Tidligere arb.sted hvor dette arbeidet er gjennomført: Bærum sykehus, VV

Bakgrunn: Advancement flap er fortsatt ”gullstandard” ved behandling av kompliserte analfistler, men alle som utfører slike operasjoner opplever at fistlene ikke alltid tilheler. Man blir ikke overrasket om man blant de mislykkede plastikkene finner de teknisk vanskeligste pasientene, de med uttalt fibrose etter langvarig sykdom og tidligere kirurgi, men da jeg ved utgangen av 2008 gjennomførte en evaluering av pasientene som jeg hadde operert med advancement flap på Bærum sykehus, fant jeg at kvinner med ventrale fistler også var overrepresentert blant de mislykkede plastikkene, til tross for at disse vanligvis ikke er blant de teknisk mest vanskelige å operere.

Metode: I 2009 tok jeg derfor i bruk en alternativ lappeplastikkmetode – Delormes advancement flap – som er designet for lukking av ventrale fistler hos kvinner. Denne metoden presenteres.

Resultat: I perioden 2009 – 2013 opererte jeg 10 kvinner for kompliserte, ventrale analfistler og benyttet Delormes advancement flap. Samtlige tilhelte, hvilket også kunne bekreftes med MR et år etter klinisk tilheling.


ADVANCEMENT FLAP OPERASJONER FOR KOMPLISERTE ANALFISTLER – RESULTATENE KAN FORBEDRES

Løvvik KM (1.3), Dahl V (2.3) 1) Enhet for avansert proctologi, Volvat Fredrikstad. 2) Anestesiavdelingen, Akershus universitetssykehus. 3) Tidligere arb.sted hvor studien ble gjennomført: Bærum sykehus, VV

Bakgrunn: Successraten ved advancement flap operasjoner for kompliserte analfistler varierer en hel del. Her er åpenbart et betydelig forbedringspotensiale. Ingen har 100% successrate ved disse operasjonene så utfordringen angår oss alle.

Materiale og metode: Dette er en prospektiv serie der pasienter med kompliserte analfistler ble fortløpende registrert og behandlet med sphinctersparende advancement flap. Minst 3 uker før advancement flap operasjonen gjennomgikk alle pasientene først en operativ kartlegging av fistelen og da ble det samtidig anlagt en optimalisert drenasje med en dobbel vessel-loop for å bringe den lokale inflammatoriske prosess mest mulig i regress før lukking av fistelen. De fleste pasientene var også preoperativt MR-undersøkt. Pasientene ble etterundersøkt 3 måneder etter advancement flap operasjonen og 1 år etter at fistelen var klinisk tilhelet. Tilheling av fistel ble MR-verifisert.

I perioden 2005 – 2013 ble 65 pasienter operert med 70 advancement flap operasjoner. Materialet ble evaluert ved utgangen av 2006 og ved utgangen av 2008, hvoretter forbedringstiltak ble iverksatt. Fra 2007 ble det innført en spesielt relakserende spinalanestesivariant med event. tillegg av sacralblokkade. Dette gav bedret tilgang til analkanalen og distale rectum. Den myomucøse advancement flap var hovedmetode gjennom hele inklusjonsperioden, men hos pasienter som etter langvarig sykdom og/eller flere tidligere kirurgiske prosedyrer hadde utviklet mye fibrose og en lite elastisk analkanal med dårlig tilgang til distale rectum, ble en cutan advancement flap brukt. Fra 2009 ble dessuten Delormes advancement flap tatt i bruk for de ventrale fistlene hos kvinner.

Resultater: Successrate ved første advancement flap operasjon for de 65 pasientene med komplisert fistel var 84 %. Den samlede successraten for de 70 operasjonene som ble utført var 86 %. Successrate for perioden 2005 – 2006 var 75%. Etter innføring av relakserende spinalanestesi med event. tillegg av sacralblokkade ble successraten bedret og for perioden 2007 – 2008 var den 83%. I perioden 2009 – 2013 ble ventrale fistler hos kvinner (10 stk) operert med Delormes advancement flap. Samtlige av disse tilhelte og bidro til ytterligere å heve den samlede successrate for advancement flap operasjoner i denne perioden til 89 %.

Abs

trak

t


LAPAROSCOPIC REPAIR OF INCISIONAL HERNIA IN SOLID ORGAN-TRANSPLANTED PATIENTS: THE METHOD OF CHOICE? Lambrecht Jan Roland MD1, Skauby Morten MD2

, Trondsen Erik MD PhD2, Vaktskjold ArildMPH Dr.Scient1,3

, Øyen Ole Morten MD PhD2, (1 Sykehuset Innlandet Health Trust 2 Oslo

University Hospital, 3 Høyskolen i Hedmark, Elverum)

Background: Due to immunosuppressive (IS) therapy, incisional hernias are overrepresented in the organ-transplanted (Tx) population with larger defects, a high rate of recurrence and a tendency towards more seromas and infectious problems.

Methods: 31 Tx/IS patients with a control group of 70 non-IS patients with incisional hernia (6/7 recurrences) were included in a prospective interventional study. Both cohorts were treated with laparoscopic ventral hernia repair (LVHR).

Results: Follow-up time was 37 months with 95% follow-up rate. 100 LVHR were completed as one conversion occurred in the Tx/IS group. No late infections or mesh removals occurred. Recurrence rates were 9.7% vs. 4.2% (p=0.37) and the overall complication rates were 19% vs. 27% (p=0.80). The Tx/IS group had a higher mesh-protrusion rate (29% vs. 13%, p=0.09), but also larger hernias and less mesh overlap (p<0.01). Polycystic kidney disease was overrepresented in the Tx cohort (44% of kidney-Tx).

Conclusion: Incisional hernias in Tx/IS patients can be treated by LVHR with the same low complication rate and recurrence rate as non-IS patients. By LVHR the serious seroma/infection problems encountered in Tx/IS patients treated by conventional, open technique seem almost eliminated. The minimally invasive procedure seems particularly rational in the Tx/Is population, and should be the method of choice. (ClinicalTrials.gov number: NCT00455299).


LAPAROSCOPIC VENTRAL HERNIA REPAIR: OUTCOMES IN PRIMARY VERSUS INCISIONAL HERNIAS - NO EFFECT OF DEFECT CLOSURE

Lambrecht Jan Roland MD1, Vaktskjold Arild MPH Dr.Scient1,2, Trondsen Erik MD PhD3,

Øyen Ole Morten MD PhD4, Reiertsen Ola MD PhD5, 1 Innlandet Hospital Trust, 2 Hedmark University College – Institute of Public Health, 3 Oslo University Hospital Ullevål, 4 Oslo University Hospital Rikshospitalet, 5 Akershus University Hospital

Purpose Supposing divergent aetiology, we found it interesting to look at outcomes between primary (PH) versus incisional (IH) hernias. In addition, we wanted to analyse the effect of defect closure and mesh fixation techniques.

Methods 194 patients: 37 with PH and 70 with IH were enrolled in a prospective cohort-study, treated with laparoscopic ventral hernia repair (LVHR) and randomised to ± transfascial sutures. In addition, pooled analyses were performed, including a retrospective study with 36 PH and 51 IH patients.

Results Follow-up time and rate was 38 months and 95% in the prospective study and 33 months and 96% in the pooled data. 34% of PH’s and 10% of IH’s were recurrences after previous suture repair. No late infections or mesh removals occurred. Recurrence rates were 1.4% vs. 5.8% (p=0.262) and the complication rates were 16.2% vs. 27.3% (p=0.24) in favour of the PH cohort. The IH group had a mesh protrusion rate of 12.8% vs. 5.4% in the PH group (p=0.32), and significantly (p<0.01) larger hernias and adhesion score, longer operating time (100 vs. 79 minutes) and admission time (2.8 vs. 1.6 days). Closure of the hernia defect did not influence rate of seroma, pain at two months, protrusion or recurrence. An overall increased complication rate was seen after defect closure (OR 3.42; CI 1.25-9.33).

Conclusions With PH, in comparison to IH treated with LVHR, no differences were experienced regarding recurrence, protrusion or complication rates. Defect closure (raphe), when using absorbable suture, did not benefit outcomes and caused a higher overall complication rate. (ClinicalTrials.gov number: NCT00455299).


LAPAROSCOPIC REPAIR OF INCISIONAL HERNIA IN SOLID ORGAN-TRANSPLANTED PATIENTS: THE METHOD OF CHOICE? Lambrecht Jan Roland MD1, Skauby Morten MD2

, Trondsen Erik MD PhD2, Vaktskjold ArildMPH Dr.Scient1,3

, Øyen Ole Morten MD PhD2, (1 Sykehuset Innlandet Health Trust 2 Oslo

University Hospital, 3 Høyskolen i Hedmark, Elverum)

Background: Due to immunosuppressive (IS) therapy, incisional hernias are overrepresented in the organ-transplanted (Tx) population with larger defects, a high rate of recurrence and a tendency towards more seromas and infectious problems.

Methods: 31 Tx/IS patients with a control group of 70 non-IS patients with incisional hernia (6/7 recurrences) were included in a prospective interventional study. Both cohorts were treated with laparoscopic ventral hernia repair (LVHR).

Results: Follow-up time was 37 months with 95% follow-up rate. 100 LVHR were completed as one conversion occurred in the Tx/IS group. No late infections or mesh removals occurred. Recurrence rates were 9.7% vs. 4.2% (p=0.37) and the overall complication rates were 19% vs. 27% (p=0.80). The Tx/IS group had a higher mesh-protrusion rate (29% vs. 13%, p=0.09), but also larger hernias and less mesh overlap (p<0.01). Polycystic kidney disease was overrepresented in the Tx cohort (44% of kidney-Tx).

Conclusion: Incisional hernias in Tx/IS patients can be treated by LVHR with the same low complication rate and recurrence rate as non-IS patients. By LVHR the serious seroma/infection problems encountered in Tx/IS patients treated by conventional, open technique seem almost eliminated. The minimally invasive procedure seems particularly rational in the Tx/Is population, and should be the method of choice. (ClinicalTrials.gov number: NCT00455299).


LAPAROSCOPIC VENTRAL HERNIA REPAIR: OUTCOMES IN PRIMARY VERSUS INCISIONAL HERNIAS - NO EFFECT OF DEFECT CLOSURE

Lambrecht Jan Roland MD1, Vaktskjold Arild MPH Dr.Scient1,2, Trondsen Erik MD PhD3,

Øyen Ole Morten MD PhD4, Reiertsen Ola MD PhD5, 1 Innlandet Hospital Trust, 2 Hedmark University College – Institute of Public Health, 3 Oslo University Hospital Ullevål, 4 Oslo University Hospital Rikshospitalet, 5 Akershus University Hospital

Purpose Supposing divergent aetiology, we found it interesting to look at outcomes between primary (PH) versus incisional (IH) hernias. In addition, we wanted to analyse the effect of defect closure and mesh fixation techniques.

Methods 194 patients: 37 with PH and 70 with IH were enrolled in a prospective cohort-study, treated with laparoscopic ventral hernia repair (LVHR) and randomised to ± transfascial sutures. In addition, pooled analyses were performed, including a retrospective study with 36 PH and 51 IH patients.

Results Follow-up time and rate was 38 months and 95% in the prospective study and 33 months and 96% in the pooled data. 34% of PH’s and 10% of IH’s were recurrences after previous suture repair. No late infections or mesh removals occurred. Recurrence rates were 1.4% vs. 5.8% (p=0.262) and the complication rates were 16.2% vs. 27.3% (p=0.24) in favour of the PH cohort. The IH group had a mesh protrusion rate of 12.8% vs. 5.4% in the PH group (p=0.32), and significantly (p<0.01) larger hernias and adhesion score, longer operating time (100 vs. 79 minutes) and admission time (2.8 vs. 1.6 days). Closure of the hernia defect did not influence rate of seroma, pain at two months, protrusion or recurrence. An overall increased complication rate was seen after defect closure (OR 3.42; CI 1.25-9.33).

Conclusions With PH, in comparison to IH treated with LVHR, no differences were experienced regarding recurrence, protrusion or complication rates. Defect closure (raphe), when using absorbable suture, did not benefit outcomes and caused a higher overall complication rate. (ClinicalTrials.gov number: NCT00455299).

Abs

trak

t


BEHANDLING AV MYKOTISKE ANEURISMER OG PROTESEINFEKSJONER I ABDOMINALE AORTA

Krohg-Sørensen K, Lingaas PS, Lindberg BR, Dorenberg E Thoraxkirurgisk avdeling og Radiologisk avdeling, Rikshospitalet, Oslo Universitetssykehus

Bakterielle infeksjoner i native aorta og i karproteser er vanskelig å behandle. Det er høy morbididtet/mortalitet, og risiko for vedvarende infeksjon er også høy. Flere behandlingsmetoder er beskrevet; konservativ behandling, endovaskulær behandling, in situ rekonstruksjon eller excisjon og extraanatomisk bypass. Valg av metode vil også påvirkes av pasientens allmenntilstand, komorbiditet og presentasjonsmåte (akutt/kronisk). Vi presenterer vår erfaring de siste par år. Materiale: Januar 2012-august 2014. 19 pasienter operert for infeksjon i abdominale aorta, 1 pasient operert 2 ganger. Median alder 66 år (41-78), 5 kvinner. Metode: Prospektivt registrert i avdelingens virksomhetsdatabase. Mortalitet kontrollert mot Folkeregisteret. Vi tilstreber preoperativ antibiotikabehandling med klinisk infeksjonskontroll hvis mulig, og langtids behandling postoperativt. In situ rekonstruksjon er gjort med rifampicinimpregnert polyesterprotese, bortsett fra ett homograft. Resultat: Fire pasienter hadde ruptur, to av dem døde innen 30 dager; en med ruptur og pancreatitt/peritonitt (E.coli) døde 1. dag, og en med rumpert aneurisme og tuberkuløs spondylitt døde 2. dag. Dessuten døde en med streptokokksepsis og pseudoaneurismer i aortobifemoral bypass (primært operert for aorta/bekkenarterieokklusjon) 3. dag av gluteal- og underekstremitetsischemi. Ytterligere 3 pasienter er døde; en døde 46. dag av subaraknoidalblødning etter et komplisert forløp med colonischemi, og 2 med mykotiske aneurismer på grunn av hhv pancreatitt og perforert ca coli døde av abdominal sepsis etter 46 og 116 dager. 13 pasienter er i live etter median 1,4 år (0-2,5) oppfølging.

Mykotiske aneurismer n=12 Infiserte proteser n=8 In situ repair n=6

EVAR n=5

Hybrid n=1

Extra-anatomisk n=0

In situ repair n=4

EVAR n=0

Hybrid n=1

Extra-anatomisk n=3

TAAA n=5

AA n=1

TAAA n=2

AA n=2

Mors ruptur dag 2

Mors dag 46 og 116

Mors ruptur dag 1

Mors ischemi dag 3, og Mors dag 46 SAH

TAAA: thorakolaparotomi, AA: laparotomi, SAH: subaraknoidalblødning, Kursiv skrift: 30 dagers mortalitet

Diskusjon: EVAR kan ha godt resultat ved mykotiske aneurismer som er anatomisk egnet, men pasienter som utvikler mykotisk aneurisme pga intraabdominal infeksjon synes å ha dårlig prognose. Vår foretrukne metode er in situ rekonstruksjon med debridement og rifampicinimpregnert polyesterprotese, evt. homograft, hos pasienter som tåler dette. Det må ofte gjøres med torakoabdominal tilgang, evt. laparotomi med suprarenal tang/ballongokklusjon. Hybridinngrep kan være et alternativ for å unngå torakotomi, men man får ikke gjort debridement. Pasienter som får infeksjon i Y-graft opprinnelig implantert for okklusiv sykdom, har høy risiko for alvorlige ischemiske komplikasjoner. Sammenligning mellom grupper er vanskelig med små tall, men trolig er ikke én metode best egnet for alle pasienter.


EPIDEMIOLOGI AV RUMPERTE ABDOMINALE AORTAANEURISMER I EN VELLDEFINERT NORSK POPULASJON.

Reite, A 1; Søreide, K2, 3 3; Lycke-Ellingsen, K4; Kvaløy, JT5; Vetrhus, M1,

1. Karkirurgisk avd, Stavanger universitessykehus, Postboks 8100, 4068 Stavanger

2. Gastrokirurgisk avd., Stavanger universitessykehus

3. Avd for klinisk medisin, Universitetet I Bergen

4. Patologisk avd., Stavanger universitessykehus

5. Avd for matematikk og naturvitenskap, Universitetet I Stavanger

Innledning: Rumperte abdominale aortaaneurismer (rAAA) er en livstruende tilstand der en betydelig andel av pasientene dør prehospitalt og det operativ mortalitet på disse pasientene er anslått til mellom 30 og 50%. Målet med denne studien er å undersøke epidemiologien av rAAA i en definert norsk populasjon der både sykehusdata og obduksjons data er tilgjengelig.

Materiale og metode: En retrospektiv, single-center populasjons basert studie av rAAA. Studien har inkludert alle diagnoserte rAAA i sykehus og prehospitalt i opptaksområdet til Stavanger Universitetssykehus mellom januar 2000 og desember 2012. Det er brukt nasjonale demografiske data (Statistisk Sentralbyrå) til å beregne insidens og mortalitetsrater.

Resultater: 223 pasienter ble identifisert med rAAA i denne tidsperioden, derav 203 pasienter som ble hospitalisert. 20 pasienter døde prehospitalt og ble diagnostisert ved obduksjon. Justert insidens ble kalkulert til 11,3 per 100.000 per år. Justert insidens for menn 18,1 (95%CI: 15.5-21.0) og for kvinner 4,9 (95% CI 3,6-6,4). Justert mortalitet 7,8 per 100.000 (95% CI 6,6-9,2). 90 dagers standard mortalitets ratio (SMR) 37,9 (95% CI 32,4-44,5). 90 dagers mortalitet var 68%. Postoperativ mortalitet 52,0% (51% hos menn og 57% hos kvinner). Gjennomsnittsdiameter av aneurismet ved rAAA, 75 mm.

Konklusjon: Total mortalitet for rAAA i denne studien var 68%. Dette er lavere enn i de fleste andre studier og meta-analyser. Dette er ikke på grunn av lavere perioperativ mortalitet, men en antar at dette skyldes at færre pasienter døde prehospitalt og at intervensjonsraten var høyere hos pasienter innlagt i live. En bias i dette studiet er lav obduksjonsrate og få pasienter som fikk diagnosen rAAA utenfor sykehus.

Referanser: 1.Reimerink JJ, van der Laan MJ, Koelemay MJ, Balm R, Legemate DA. Systematic review and meta-analysis of population-based mortality from ruptured abdominal aortic aneurysm. Br J Surg 2013;100:1405-13. 2. Lo RC, Bensley RP, Hamdan AD, Wyers M, Adams JE, Schermerhorn ML. Gender differences in abdominal aortic aneurysm presentation, repair, and mortality in the Vascular Study Group of New England. J Vasc Surg 2013;57:1261-8, 8.e1-5. 3. Mani K, Bjorck M, Wanhainen A. Changes in the management of infrarenal abdominal aortic aneurysm disease in Sweden. Br J Surg 2013;100:638-44. 4. Brattheim BJ, Eikemo TA, Altreuther M, Landmark AD, Faxvaag A. Regional disparities in incidence, handling and outcomes of patients with symptomatic and ruptured abdominal aortic aneurysms in Norway. Eur J Vasc Endovasc Surg 2012;44:267-72.


BEHANDLING AV MYKOTISKE ANEURISMER OG PROTESEINFEKSJONER I ABDOMINALE AORTA

Krohg-Sørensen K, Lingaas PS, Lindberg BR, Dorenberg E Thoraxkirurgisk avdeling og Radiologisk avdeling, Rikshospitalet, Oslo Universitetssykehus

Bakterielle infeksjoner i native aorta og i karproteser er vanskelig å behandle. Det er høy morbididtet/mortalitet, og risiko for vedvarende infeksjon er også høy. Flere behandlingsmetoder er beskrevet; konservativ behandling, endovaskulær behandling, in situ rekonstruksjon eller excisjon og extraanatomisk bypass. Valg av metode vil også påvirkes av pasientens allmenntilstand, komorbiditet og presentasjonsmåte (akutt/kronisk). Vi presenterer vår erfaring de siste par år. Materiale: Januar 2012-august 2014. 19 pasienter operert for infeksjon i abdominale aorta, 1 pasient operert 2 ganger. Median alder 66 år (41-78), 5 kvinner. Metode: Prospektivt registrert i avdelingens virksomhetsdatabase. Mortalitet kontrollert mot Folkeregisteret. Vi tilstreber preoperativ antibiotikabehandling med klinisk infeksjonskontroll hvis mulig, og langtids behandling postoperativt. In situ rekonstruksjon er gjort med rifampicinimpregnert polyesterprotese, bortsett fra ett homograft. Resultat: Fire pasienter hadde ruptur, to av dem døde innen 30 dager; en med ruptur og pancreatitt/peritonitt (E.coli) døde 1. dag, og en med rumpert aneurisme og tuberkuløs spondylitt døde 2. dag. Dessuten døde en med streptokokksepsis og pseudoaneurismer i aortobifemoral bypass (primært operert for aorta/bekkenarterieokklusjon) 3. dag av gluteal- og underekstremitetsischemi. Ytterligere 3 pasienter er døde; en døde 46. dag av subaraknoidalblødning etter et komplisert forløp med colonischemi, og 2 med mykotiske aneurismer på grunn av hhv pancreatitt og perforert ca coli døde av abdominal sepsis etter 46 og 116 dager. 13 pasienter er i live etter median 1,4 år (0-2,5) oppfølging.

Mykotiske aneurismer n=12 Infiserte proteser n=8 In situ repair n=6

EVAR n=5

Hybrid n=1

Extra-anatomisk n=0

In situ repair n=4

EVAR n=0

Hybrid n=1

Extra-anatomisk n=3

TAAA n=5

AA n=1

TAAA n=2

AA n=2

Mors ruptur dag 2

Mors dag 46 og 116

Mors ruptur dag 1

Mors ischemi dag 3, og Mors dag 46 SAH

TAAA: thorakolaparotomi, AA: laparotomi, SAH: subaraknoidalblødning, Kursiv skrift: 30 dagers mortalitet

Diskusjon: EVAR kan ha godt resultat ved mykotiske aneurismer som er anatomisk egnet, men pasienter som utvikler mykotisk aneurisme pga intraabdominal infeksjon synes å ha dårlig prognose. Vår foretrukne metode er in situ rekonstruksjon med debridement og rifampicinimpregnert polyesterprotese, evt. homograft, hos pasienter som tåler dette. Det må ofte gjøres med torakoabdominal tilgang, evt. laparotomi med suprarenal tang/ballongokklusjon. Hybridinngrep kan være et alternativ for å unngå torakotomi, men man får ikke gjort debridement. Pasienter som får infeksjon i Y-graft opprinnelig implantert for okklusiv sykdom, har høy risiko for alvorlige ischemiske komplikasjoner. Sammenligning mellom grupper er vanskelig med små tall, men trolig er ikke én metode best egnet for alle pasienter.


EPIDEMIOLOGI AV RUMPERTE ABDOMINALE AORTAANEURISMER I EN VELLDEFINERT NORSK POPULASJON.

Reite, A 1; Søreide, K2, 3 3; Lycke-Ellingsen, K4; Kvaløy, JT5; Vetrhus, M1,

1. Karkirurgisk avd, Stavanger universitessykehus, Postboks 8100, 4068 Stavanger

2. Gastrokirurgisk avd., Stavanger universitessykehus

3. Avd for klinisk medisin, Universitetet I Bergen

4. Patologisk avd., Stavanger universitessykehus

5. Avd for matematikk og naturvitenskap, Universitetet I Stavanger

Innledning: Rumperte abdominale aortaaneurismer (rAAA) er en livstruende tilstand der en betydelig andel av pasientene dør prehospitalt og det operativ mortalitet på disse pasientene er anslått til mellom 30 og 50%. Målet med denne studien er å undersøke epidemiologien av rAAA i en definert norsk populasjon der både sykehusdata og obduksjons data er tilgjengelig.

Materiale og metode: En retrospektiv, single-center populasjons basert studie av rAAA. Studien har inkludert alle diagnoserte rAAA i sykehus og prehospitalt i opptaksområdet til Stavanger Universitetssykehus mellom januar 2000 og desember 2012. Det er brukt nasjonale demografiske data (Statistisk Sentralbyrå) til å beregne insidens og mortalitetsrater.

Resultater: 223 pasienter ble identifisert med rAAA i denne tidsperioden, derav 203 pasienter som ble hospitalisert. 20 pasienter døde prehospitalt og ble diagnostisert ved obduksjon. Justert insidens ble kalkulert til 11,3 per 100.000 per år. Justert insidens for menn 18,1 (95%CI: 15.5-21.0) og for kvinner 4,9 (95% CI 3,6-6,4). Justert mortalitet 7,8 per 100.000 (95% CI 6,6-9,2). 90 dagers standard mortalitets ratio (SMR) 37,9 (95% CI 32,4-44,5). 90 dagers mortalitet var 68%. Postoperativ mortalitet 52,0% (51% hos menn og 57% hos kvinner). Gjennomsnittsdiameter av aneurismet ved rAAA, 75 mm.

Konklusjon: Total mortalitet for rAAA i denne studien var 68%. Dette er lavere enn i de fleste andre studier og meta-analyser. Dette er ikke på grunn av lavere perioperativ mortalitet, men en antar at dette skyldes at færre pasienter døde prehospitalt og at intervensjonsraten var høyere hos pasienter innlagt i live. En bias i dette studiet er lav obduksjonsrate og få pasienter som fikk diagnosen rAAA utenfor sykehus.

Referanser: 1.Reimerink JJ, van der Laan MJ, Koelemay MJ, Balm R, Legemate DA. Systematic review and meta-analysis of population-based mortality from ruptured abdominal aortic aneurysm. Br J Surg 2013;100:1405-13. 2. Lo RC, Bensley RP, Hamdan AD, Wyers M, Adams JE, Schermerhorn ML. Gender differences in abdominal aortic aneurysm presentation, repair, and mortality in the Vascular Study Group of New England. J Vasc Surg 2013;57:1261-8, 8.e1-5. 3. Mani K, Bjorck M, Wanhainen A. Changes in the management of infrarenal abdominal aortic aneurysm disease in Sweden. Br J Surg 2013;100:638-44. 4. Brattheim BJ, Eikemo TA, Altreuther M, Landmark AD, Faxvaag A. Regional disparities in incidence, handling and outcomes of patients with symptomatic and ruptured abdominal aortic aneurysms in Norway. Eur J Vasc Endovasc Surg 2012;44:267-72.

Abs

trak

t


STENTGRAFT FOR SUPRARENALE OG THORAKOABDOMINALE AORTAANEURISMER VED HAUKELAND UNIVERSITETSSYKEHUS

1Halvorsen H, 2Jenssen G,2 Wirsching J,1Laxdal E,1 Amundsen S, 2Jøssang D, 2Braaten A 1Pedersen G 1Karkirurgisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus, Bergen 2Radiologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus, Bergen

Bakgrunn:Pasienter med thorakoabdominale- og suprarenale aortaaneurismer har tradisjonelt vært behandlet med åpen kirurgi ved Haukeland sykehus, alternativt ingen behandling. Trenden internasjonalt er økende bruk av endovaskulær behandling med grenede (BEVAR) og fenestrerte (FEVAR) stentgraft for disse pasientene. Vi ønsket å utvide vårt behandlingstilbud til denne pasientgruppen. Tidlige erfaringer gjennomgås her.

Metode: I 2012 etablerte vi et samarbeid med karkirurgisk avdeling i Malmø for hospitering og proktorering ved planlegging og behandling av de første pasientene. Cook Medical ble valgt som leverandør av stentgraft . Produktspesialister fra Cook deltok også aktivt i planlegging av type stentgraft og bestilling. Vi ble kjent med stentgraftsystemet ved å bruke det til standard EVAR og branched EVAR for iliacaaneurismer, før vi behandlet thorakoabdominale aneurismer. Vi deltok også på diverse Workshops for endovaskulær behandling av komplekse aortaaneurismer. Pasientene er kontrollert med CT stentgraft etter 1 og 6 måneder postoperativt. Pasientkarakteristika og komplikasjoner er registrert.

Resultater:De to første pasientene ble behandlet i Malmø med radiolog og karkirurg fra Haukeland tilstede. Fra juni 2013 til juni 2014 er ytterligere syv pasienter behandlet i Bergen , først med proktor tilstede, og siden på egen hånd. Vi har benyttet 2 fenestrerte, 4 T-branched, og et kombinert branched/fenestrert stentgraft. Hos alle pasientene var implantasjon av stentgraft og tilhørende grener teknisk vellykket. Det var ingen 30 dagers mortalitet, men to pasienter fikk alvorlig spinal ischemi med pareser i beina. En pasient med kronisk lavgradig infeksjon i gammelt y-graft fikk oppblomstring av infeksjon etter stentgraft. Komplikasjoner og oppfølging gjennomgås.

Konklusjon: Det er et nært og godt samarbeid mellom dedikerte radiologer og karkirurger på Haukeland, og for oss har det vært nødvendig for å kunne etablere denne behandlingen. Vi har gjort oss noen dyrkjøpte erfaringer, og har måttet justert perioperative prosedyrer underveis. Det var hos de første pasientene problemer med utførelsen og overvåkningen av spinal drenasje. Vi legger nå spinal drenasje på alle pasientene fra operasjonstart og 36 timer postoperativt. ACT måles hver halvtime og bør ligge rundt 250. Vi bestreber oss på å holde MAP > 80 mm Hg per-og postperativt. Vi tror og det er gunstig å bevare iliaca interna og arteria subclavia for å redusere risikoen for spinal ischemi. Vi mener at man ved god planlegging og etablering av viktige rutiner perioperativ, kan ta i bruk dette som alternativ til åpen aortakirurgi ved suprarenale- og thorakoabdominale aneurismer.


TIDLIG ERFARING MED ENDOVASCULAR AORTIC SEALING ( EVAS ) FOR BEHANDLING AV RUMPERTE ABDOMINALE AORTA ANEURISMER.

Mathisen, SR1, Zimmermann, E2, Brevik, EA1, Manoharan, P2, Rydningen HR1. Karkirurgisk Seksjon1, Intervensjons Radiologisk Avdeling,2 Sykehuset Innlandet HF – Hamar.

Introduksjon: Endovascular Aortic Sealing (EVAS) er en videre utvikling av Endovascular Aortic Repair (EVAR) for behandling av Abdominale Aorta Aneurismer (AAA). Denne metoden har redusert forekomst av Endoleak Type I og II. EVAS kan vise seg å være praktisk å anvende ved rumperte AAA.

Materiale og Metode: EVAS ble tatt i bruk på vår avdeling i november 2013. Vi har behandlet over 40 pasienter med EVAS hittil. Fra mai til august 2014 har vi behandlet tre pasienter med akutte rumperte AAA som var hypotensive med EVAS. T0 menn og en kvinne med en alder fra 65 til 79 år ble behandlet. Prosedyrene ble utført på Angio Lab i lokal anestesi og perkutan teknikk med Proglide. Endologix, Nellix systemet består av dekkede Kromium-Kobolt stentgraft med en ytre endobag som fylles med en Polymer som oppbevares nedfrosset og tines før bruk. Stentgraftene har en standard 10 millimeter diameter og har en lengde fra 140 – 180 cm.

Resultater: CT Angio bekreftet ruptur med en diameter fra 6,2 – 9,5 cm. Prosedyretid 45 – 235 minutter. To prosedyrer krevde okklusjonsballong i Aorta. En pasient var på intensiv for ett døgn, en 38 døgn og en døde på intensiv etter 3 døgn. To pasienter fikk ”Abdominal Compartment Syndrom” og fikk anlagt BUK –VAC. En pasient fikk ischemisk colon og det ble utført reseksjon med colostomi. To pasienter ble lukket perkutant med Proglide perkutane suturer og en pasient ble lukket med en ”Mini Cut Down” bilateralt. Antall Polymer poser brukt var fra 3 til 7. Hver pose inneholder 40 ml polymer. Prosedyre mortalitet var 0 og 30 dagers mortalitet var 33%.

Konklusjon: Ved akutt rumperte AAA har endovaskulær teknikk redusert mortalitet sammenlignet med åpen teknikk. EVAS Nellix systemet er et to-komponent stentgraft system med ytre endoposer som fylles med en Polymer som må tines før injeksjon. Kan en høyere pris forsvare bruk av et enklere to komponent system som forenkler logistikken og reduserer lager beholdningen?


STENTGRAFT FOR SUPRARENALE OG THORAKOABDOMINALE AORTAANEURISMER VED HAUKELAND UNIVERSITETSSYKEHUS

1Halvorsen H, 2Jenssen G,2 Wirsching J,1Laxdal E,1 Amundsen S, 2Jøssang D, 2Braaten A 1Pedersen G 1Karkirurgisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus, Bergen 2Radiologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus, Bergen

Bakgrunn:Pasienter med thorakoabdominale- og suprarenale aortaaneurismer har tradisjonelt vært behandlet med åpen kirurgi ved Haukeland sykehus, alternativt ingen behandling. Trenden internasjonalt er økende bruk av endovaskulær behandling med grenede (BEVAR) og fenestrerte (FEVAR) stentgraft for disse pasientene. Vi ønsket å utvide vårt behandlingstilbud til denne pasientgruppen. Tidlige erfaringer gjennomgås her.

Metode: I 2012 etablerte vi et samarbeid med karkirurgisk avdeling i Malmø for hospitering og proktorering ved planlegging og behandling av de første pasientene. Cook Medical ble valgt som leverandør av stentgraft . Produktspesialister fra Cook deltok også aktivt i planlegging av type stentgraft og bestilling. Vi ble kjent med stentgraftsystemet ved å bruke det til standard EVAR og branched EVAR for iliacaaneurismer, før vi behandlet thorakoabdominale aneurismer. Vi deltok også på diverse Workshops for endovaskulær behandling av komplekse aortaaneurismer. Pasientene er kontrollert med CT stentgraft etter 1 og 6 måneder postoperativt. Pasientkarakteristika og komplikasjoner er registrert.

Resultater:De to første pasientene ble behandlet i Malmø med radiolog og karkirurg fra Haukeland tilstede. Fra juni 2013 til juni 2014 er ytterligere syv pasienter behandlet i Bergen , først med proktor tilstede, og siden på egen hånd. Vi har benyttet 2 fenestrerte, 4 T-branched, og et kombinert branched/fenestrert stentgraft. Hos alle pasientene var implantasjon av stentgraft og tilhørende grener teknisk vellykket. Det var ingen 30 dagers mortalitet, men to pasienter fikk alvorlig spinal ischemi med pareser i beina. En pasient med kronisk lavgradig infeksjon i gammelt y-graft fikk oppblomstring av infeksjon etter stentgraft. Komplikasjoner og oppfølging gjennomgås.

Konklusjon: Det er et nært og godt samarbeid mellom dedikerte radiologer og karkirurger på Haukeland, og for oss har det vært nødvendig for å kunne etablere denne behandlingen. Vi har gjort oss noen dyrkjøpte erfaringer, og har måttet justert perioperative prosedyrer underveis. Det var hos de første pasientene problemer med utførelsen og overvåkningen av spinal drenasje. Vi legger nå spinal drenasje på alle pasientene fra operasjonstart og 36 timer postoperativt. ACT måles hver halvtime og bør ligge rundt 250. Vi bestreber oss på å holde MAP > 80 mm Hg per-og postperativt. Vi tror og det er gunstig å bevare iliaca interna og arteria subclavia for å redusere risikoen for spinal ischemi. Vi mener at man ved god planlegging og etablering av viktige rutiner perioperativ, kan ta i bruk dette som alternativ til åpen aortakirurgi ved suprarenale- og thorakoabdominale aneurismer.


TIDLIG ERFARING MED ENDOVASCULAR AORTIC SEALING ( EVAS ) FOR BEHANDLING AV RUMPERTE ABDOMINALE AORTA ANEURISMER.

Mathisen, SR1, Zimmermann, E2, Brevik, EA1, Manoharan, P2, Rydningen HR1. Karkirurgisk Seksjon1, Intervensjons Radiologisk Avdeling,2 Sykehuset Innlandet HF – Hamar.

Introduksjon: Endovascular Aortic Sealing (EVAS) er en videre utvikling av Endovascular Aortic Repair (EVAR) for behandling av Abdominale Aorta Aneurismer (AAA). Denne metoden har redusert forekomst av Endoleak Type I og II. EVAS kan vise seg å være praktisk å anvende ved rumperte AAA.

Materiale og Metode: EVAS ble tatt i bruk på vår avdeling i november 2013. Vi har behandlet over 40 pasienter med EVAS hittil. Fra mai til august 2014 har vi behandlet tre pasienter med akutte rumperte AAA som var hypotensive med EVAS. T0 menn og en kvinne med en alder fra 65 til 79 år ble behandlet. Prosedyrene ble utført på Angio Lab i lokal anestesi og perkutan teknikk med Proglide. Endologix, Nellix systemet består av dekkede Kromium-Kobolt stentgraft med en ytre endobag som fylles med en Polymer som oppbevares nedfrosset og tines før bruk. Stentgraftene har en standard 10 millimeter diameter og har en lengde fra 140 – 180 cm.

Resultater: CT Angio bekreftet ruptur med en diameter fra 6,2 – 9,5 cm. Prosedyretid 45 – 235 minutter. To prosedyrer krevde okklusjonsballong i Aorta. En pasient var på intensiv for ett døgn, en 38 døgn og en døde på intensiv etter 3 døgn. To pasienter fikk ”Abdominal Compartment Syndrom” og fikk anlagt BUK –VAC. En pasient fikk ischemisk colon og det ble utført reseksjon med colostomi. To pasienter ble lukket perkutant med Proglide perkutane suturer og en pasient ble lukket med en ”Mini Cut Down” bilateralt. Antall Polymer poser brukt var fra 3 til 7. Hver pose inneholder 40 ml polymer. Prosedyre mortalitet var 0 og 30 dagers mortalitet var 33%.

Konklusjon: Ved akutt rumperte AAA har endovaskulær teknikk redusert mortalitet sammenlignet med åpen teknikk. EVAS Nellix systemet er et to-komponent stentgraft system med ytre endoposer som fylles med en Polymer som må tines før injeksjon. Kan en høyere pris forsvare bruk av et enklere to komponent system som forenkler logistikken og reduserer lager beholdningen?

Abs

trak

t


OVERLEVELSE ETTER ABDOMINAL AORTA ANEURISME (AAA) BEHANDLING ØKER VED SAMTIDIG BRUK AV LIPID MODIFISERENDE MEDIKAMENTELL BEHANDLING.

Mathisen, SR1, Abdelnoor M2. Karkirurgisk Seksjon, Kirurgisk Avdeling, Sykehuset Innlandet HF – Hamar1 , Epidemiologisk og Biostatistikk Institutt, OUS, Ullevål, Oslo 2 .

Introduksjon: Lipid modifiserende medikamentell (LMM) behandling er anbefalt for alle pasienter med coronar og non-coronar arteriosklerotisk sykdom. Imidlertid er effekten av LMM etter AAA behandling uavklart. Vi undersøkte påvirkningen av statin bruk på total mortalitet for pasienter behandlet enten med åpen kirurgi eller endovaskulær stentgraft behandling.

Materialer og Metode: I tidsperioden Mai 1999 og 15, Juli 2012 ble 804 pasienter fortløpende behandlet for AAA med enten åpen operasjon eller ”EndoVasculer Aortic Repair (EVAR) ved karkirurgisk avdeling SIHF – Hamar. 640 ble behandlet med åpen operasjon og 164 med EVAR. Vår avdeling har et oppland på 390 000 mennesker og median alder var 74 år. Kvinne andelen var 20,3% (164). 19,4 % (156) ble akutt behandlet for et rumpert AAA. Median observasjonstid var 3,26 år og interkvartale spredning var 1,36 – 5,87. Den totale oppfølgingstid var 3167 pasient år. Data ble både retrospektivt og prospektivt registrert i DIPS. Vi benyttet en eksplanatorisk strategi og anvendte ”Propensity Score”(PS) for seleksjons bias og ”confonders”. Mantel_Hanszel stratifisering av quintiles av PS score.

Resultater: PS score for statinbrukere inneholdt 12 variabler og diskriminering av modellen var god ROC=0.8072 og kalibrering var tilfredsstillende. Hosmer Lemeshow Test for ”goodness of fit” var P=0.1515. Pasienter som var statinbrukere hadde en 30 dagers mortalitet 81% lavere en de uten statiner, OR=0.19, 95%CI(0.1-0.39) p=0.002. Dette ga en relativ reduksjon av 30 dagers mortalitet på 66% for statinbrukere. Justert effekt for quintiles av PS score var OR=0.34 95% CI(0.15-0.74) For total mortalitet hadde statinbrukere en insidensrate av total mortalitet på 5.68 per 100 pasient år sammenlignet med ikke statin brukere som hadde en total mortalitet på 10.5 per 100 pasient år. Dette gir en RR=0.53 95%CI(0.41-0.69) p=0.001. Dette indikerer en signifikant relativ reduksjon av 47% for total mortalitet ved Manel_Hanszel stratifisering av quintiles av PS score. Justert ”Rate Ratio” (RR)=0.58 95%CI(0.44-0.78) p=0.001. Dette indikerer en 42% relativ reduksjon i total mortalitet for statinbrukere sammenlignet med ikke statin brukere.

Konklusjon: Statin bruk hos opererte AAA pasienter er forbundet med en økende total overlevelse og en reduksjon av 30 dagers mortalitet. Aggressiv behandling av dyslipidemi og profylaktisk statin bruk ved arteriosklerose er anbefalt for ”opererte” AAA pasienter. Denne sammenhengen var ikke forårsaket av revers Kausalitet.


FAST-TRACK AORTAKIRURGI VED SØRLANDET SYKEHUS KRISTIANSAND

Nygaard A, Pettersen EM, Rike C, Ristic Z, Pejic M.Kirurgisk avdeling, Sørlandet sykehus Kristiansand. Pb 415, 4604 Kristiansand

Bakgrunn: Fast-track kirurgi er en multidisiplinær tilnærming for å optimalisere det perioperative pasientforløpet. Internasjonalt er dette et veletablert konsept, men virker å være lite utbredt i karkirurgiske miljøer. Fast-track har vist å kunne gi en reduksjon i postoperative komplikasjoner opp til 30-50%. Muehling et al1 publiserte i 2009 en prospektiv studie hvor man kunne påvise signifikant lavere respiratortid, medisinske komplikasjoner og liggetid, etter innføring av Fast-track regime hos elektive aortakirurgipasienter. Murphy et al2 kunne vise til redusert median liggetid fra 9 til 5 dager etter elektiv aortakirurgi. Siden oktober 2013 er dette innført ved karkirurgisk seksjon, Sørlandet sykehus Kristiansand.

Metode: Prosjektet startet i 2012 – Raskere tilbake. En gruppe bestående av karkirurg, anestesilege, sykepleiere og fysioterapeuter fikk innføring i Fast-track ved Rigshospitalet i København. Dette ble så tilpasset for aortakirurgipasienter og implementert i behandlingen.

- Informasjon o Preoperativ informasjonssamtale med kirurg, fysioterapeut og sykepleier. o Skriftlig informasjon om vanlig postoperativt forløp, i tillegg til definerte

kriterier for hva som forventes av pasienten. - Ernæring/GI-funksjon

o Alle pasienter fikk drikke vann frem til 2 timer preoperativt. Fullernæring fra første dag.

o Laxoberaldråper fast fra 1. postoperative dag. - Daglig vekt (>3,5kg diuretika). - Mobilisering etter fast dagsprogram. - Optimal smertebehandling

o Gabapentin og paracetamol pre- og postoperativt o Godt plassert EDA (omplasseres dersom ikke tilstrekkelig effekt) o Unngå opiater

Resultater: Siden oktober 2013 har 13 pasienter gjennomgått elektiv aortakirurgi ved SSK (totalt antall aortakirurgipasienter n=26). 12/13 elektive pasienter har fulgt Fast-track regimet. 4 pasienter fikk antibiotikabehandling grunnet klinisk mistanke om pneumoni (2 radiologisk verifisert). 2 pasienter ble reoperert (1 trombosering og 1 kritisk iskemi). Median liggetid på intensivavdeling var 1 dag (1-3). Median postoperativ liggetid var 6 dager (4-11).

Konklusjon: Metoden ivaretar kvalitet og pasientsikkerhet. Pasientene får en mer målrettet og intensivert postoperativ oppfølging. Det er svært viktig at alle som er involvert i behandlingen er inneforstått med konseptet, da det syndes en del når det gjelder forordning av analgetika. Antallet behandlede pasienter er forholdsvis lavt, men vi forventer at vi over tid vil kunne se redusert postoperativ morbiditet sammenliknet med tidligere. Vi mener at vi ser positive spin-off effekter i forløpet hos dem som er blitt operert akutt.

1. Muehling et al. A Prospective Randomized Trial Comparing Traditional and Fast-Track Patient Care in Elective Open Infrarenal Aneurysm Repair. Wold J Surg (2009) 22:577-585

2. Murphy et al. Fast-Track Open Aortic Surgery: Reduced Post Operative Stay with a Goal Directed Pathway. Eur J Vasc Endovasc Surg 34, 274-278 (2007)


OVERLEVELSE ETTER ABDOMINAL AORTA ANEURISME (AAA) BEHANDLING ØKER VED SAMTIDIG BRUK AV LIPID MODIFISERENDE MEDIKAMENTELL BEHANDLING.

Mathisen, SR1, Abdelnoor M2. Karkirurgisk Seksjon, Kirurgisk Avdeling, Sykehuset Innlandet HF – Hamar1 , Epidemiologisk og Biostatistikk Institutt, OUS, Ullevål, Oslo 2 .

Introduksjon: Lipid modifiserende medikamentell (LMM) behandling er anbefalt for alle pasienter med coronar og non-coronar arteriosklerotisk sykdom. Imidlertid er effekten av LMM etter AAA behandling uavklart. Vi undersøkte påvirkningen av statin bruk på total mortalitet for pasienter behandlet enten med åpen kirurgi eller endovaskulær stentgraft behandling.

Materialer og Metode: I tidsperioden Mai 1999 og 15, Juli 2012 ble 804 pasienter fortløpende behandlet for AAA med enten åpen operasjon eller ”EndoVasculer Aortic Repair (EVAR) ved karkirurgisk avdeling SIHF – Hamar. 640 ble behandlet med åpen operasjon og 164 med EVAR. Vår avdeling har et oppland på 390 000 mennesker og median alder var 74 år. Kvinne andelen var 20,3% (164). 19,4 % (156) ble akutt behandlet for et rumpert AAA. Median observasjonstid var 3,26 år og interkvartale spredning var 1,36 – 5,87. Den totale oppfølgingstid var 3167 pasient år. Data ble både retrospektivt og prospektivt registrert i DIPS. Vi benyttet en eksplanatorisk strategi og anvendte ”Propensity Score”(PS) for seleksjons bias og ”confonders”. Mantel_Hanszel stratifisering av quintiles av PS score.

Resultater: PS score for statinbrukere inneholdt 12 variabler og diskriminering av modellen var god ROC=0.8072 og kalibrering var tilfredsstillende. Hosmer Lemeshow Test for ”goodness of fit” var P=0.1515. Pasienter som var statinbrukere hadde en 30 dagers mortalitet 81% lavere en de uten statiner, OR=0.19, 95%CI(0.1-0.39) p=0.002. Dette ga en relativ reduksjon av 30 dagers mortalitet på 66% for statinbrukere. Justert effekt for quintiles av PS score var OR=0.34 95% CI(0.15-0.74) For total mortalitet hadde statinbrukere en insidensrate av total mortalitet på 5.68 per 100 pasient år sammenlignet med ikke statin brukere som hadde en total mortalitet på 10.5 per 100 pasient år. Dette gir en RR=0.53 95%CI(0.41-0.69) p=0.001. Dette indikerer en signifikant relativ reduksjon av 47% for total mortalitet ved Manel_Hanszel stratifisering av quintiles av PS score. Justert ”Rate Ratio” (RR)=0.58 95%CI(0.44-0.78) p=0.001. Dette indikerer en 42% relativ reduksjon i total mortalitet for statinbrukere sammenlignet med ikke statin brukere.

Konklusjon: Statin bruk hos opererte AAA pasienter er forbundet med en økende total overlevelse og en reduksjon av 30 dagers mortalitet. Aggressiv behandling av dyslipidemi og profylaktisk statin bruk ved arteriosklerose er anbefalt for ”opererte” AAA pasienter. Denne sammenhengen var ikke forårsaket av revers Kausalitet.


FAST-TRACK AORTAKIRURGI VED SØRLANDET SYKEHUS KRISTIANSAND

Nygaard A, Pettersen EM, Rike C, Ristic Z, Pejic M.Kirurgisk avdeling, Sørlandet sykehus Kristiansand. Pb 415, 4604 Kristiansand

Bakgrunn: Fast-track kirurgi er en multidisiplinær tilnærming for å optimalisere det perioperative pasientforløpet. Internasjonalt er dette et veletablert konsept, men virker å være lite utbredt i karkirurgiske miljøer. Fast-track har vist å kunne gi en reduksjon i postoperative komplikasjoner opp til 30-50%. Muehling et al1 publiserte i 2009 en prospektiv studie hvor man kunne påvise signifikant lavere respiratortid, medisinske komplikasjoner og liggetid, etter innføring av Fast-track regime hos elektive aortakirurgipasienter. Murphy et al2 kunne vise til redusert median liggetid fra 9 til 5 dager etter elektiv aortakirurgi. Siden oktober 2013 er dette innført ved karkirurgisk seksjon, Sørlandet sykehus Kristiansand.

Metode: Prosjektet startet i 2012 – Raskere tilbake. En gruppe bestående av karkirurg, anestesilege, sykepleiere og fysioterapeuter fikk innføring i Fast-track ved Rigshospitalet i København. Dette ble så tilpasset for aortakirurgipasienter og implementert i behandlingen.

- Informasjon o Preoperativ informasjonssamtale med kirurg, fysioterapeut og sykepleier. o Skriftlig informasjon om vanlig postoperativt forløp, i tillegg til definerte

kriterier for hva som forventes av pasienten. - Ernæring/GI-funksjon

o Alle pasienter fikk drikke vann frem til 2 timer preoperativt. Fullernæring fra første dag.

o Laxoberaldråper fast fra 1. postoperative dag. - Daglig vekt (>3,5kg diuretika). - Mobilisering etter fast dagsprogram. - Optimal smertebehandling

o Gabapentin og paracetamol pre- og postoperativt o Godt plassert EDA (omplasseres dersom ikke tilstrekkelig effekt) o Unngå opiater

Resultater: Siden oktober 2013 har 13 pasienter gjennomgått elektiv aortakirurgi ved SSK (totalt antall aortakirurgipasienter n=26). 12/13 elektive pasienter har fulgt Fast-track regimet. 4 pasienter fikk antibiotikabehandling grunnet klinisk mistanke om pneumoni (2 radiologisk verifisert). 2 pasienter ble reoperert (1 trombosering og 1 kritisk iskemi). Median liggetid på intensivavdeling var 1 dag (1-3). Median postoperativ liggetid var 6 dager (4-11).

Konklusjon: Metoden ivaretar kvalitet og pasientsikkerhet. Pasientene får en mer målrettet og intensivert postoperativ oppfølging. Det er svært viktig at alle som er involvert i behandlingen er inneforstått med konseptet, da det syndes en del når det gjelder forordning av analgetika. Antallet behandlede pasienter er forholdsvis lavt, men vi forventer at vi over tid vil kunne se redusert postoperativ morbiditet sammenliknet med tidligere. Vi mener at vi ser positive spin-off effekter i forløpet hos dem som er blitt operert akutt.

1. Muehling et al. A Prospective Randomized Trial Comparing Traditional and Fast-Track Patient Care in Elective Open Infrarenal Aneurysm Repair. Wold J Surg (2009) 22:577-585

2. Murphy et al. Fast-Track Open Aortic Surgery: Reduced Post Operative Stay with a Goal Directed Pathway. Eur J Vasc Endovasc Surg 34, 274-278 (2007)

Abs

trak

t


AORTASCREENING VED SYKEPLEIERE OG RADIOGRAFER – RESSURSUTNYTTELSE OG OPPGAVEOVERFØRING

K Hofoss1, T Haugtvedt1, HP Venberget2, M Folmo1, G Gjestvang2, JJ Jørgensen1,3

1 Karavdelingen, Oslo universitetsykehus HF 2 Radiologisk avdeling, Oslo universitetsykehus HF 3 Universitetet i Oslo

Introduksjon Karavdelingen, OUS iverksatte våren 2011 et prosjekt med screening for abdominalt aortaaneurimse (AAA). Forekomsten av AAA (diameter ≥30 mm) hos menn mellom 65 og 75 år er 2-5 %. Mortaliteten ved ruptur er høy, anslagsvis 70-80 %, og risikoen for ruptur stiger med økende diameter. Litteraturen konkluderer med at screening gir en signifikant reduksjon i aneurismerelatert mortalitet for menn. Karavdelingen ønsket å optimalisere ressursbruken i forbindelse med screeningen. Derfor ble sykepleiere og radiografer opplært til å utføre ultralydundersøkelse av abdominalaorta.

Metode En gruppe av erfarne sykepleiere og radiografer fikk opplæring i å bruke ultralydapparat til å utføre målinger av abdominalaorta. Karkirurger og radiologer deltok i opplæringen, men sykepleierne ble også pålagt stor grad av egeninnsats. Team bestående av en sykepleier og en radiograf undesøker opptil 30 pasienter per dag 2-3 dager i uken. En radiolog er tilgjengelig for assistanse eller kontrollmåling. Dersom utvidelse av hovedpulsåren påvises, henvises pasienten videre til nødvendige kontroller. Ved diameter 30-45 mm anbefales ny ultralydkontroll om 1-2 år. Ved diameter > 45 mm får pasienten time på avdelingens poliklinikk, og pasienten utredes raskt til operasjon ved diameter ≥ 55 mm.

Materiale Alle menn i Oslo som fyller 65, får invitasjon til å delta i screeningprogrammet. Sammen med innkallingen får de informasjon om prosjektet, og det presiseres at deltakelse er frivillig. Pasientene avkreves ikke egenandel for undersøkelsen. Oppmøtet har vært på 70 %. Siden prosjektstart har i overkant av 5000 menn deltatt i undersøkelsen.

Resultat Screeningteamene har arbeidet selvstendig, og assistanse fra radiolog/kirurg har bare vært nødvendig i et fåtall tilfeller. De vanligste årsakene til tolkningsproblemer er overvekt hos pasienten eller skygge fra tarmen. 2,9 % av pasientene har fått påvist AAA. Ingen av disse målingene har vært falskt positive. 6 pasienter har gjennomgått vellykket operasjon, enten åpen kirurgi eller stentgraft.

Konklusjon Gjennomføringen av screeningprosjektet har vært effektiv og har i tråd med formålet krevd lite ressurser fra kirurger og radiologer. Sykepleierne og radiografene har tatt ansvar for prosjektets framdrift og rapporterer om positive utfordringer og verdifull faglig utvikling. Karavdelingen anser overføringen av arbeidsoppgaven som vellykket, og viderefører prosjektet i samme form.


ANEURISME SYKDOM – GLYKEMISK STATUS OG MORTALITET.

I. Hjellestada,*, E. Søftelanda, R.M. Nilsenb, T. Jonungc,da Medisinsk avdeling, seksjon for endokrinologi, Haukeland Universitetssjukehus, 5021 Bergen. b Senter for klinisk forskning, Haukeland Universitetssjukehus, 5021 Bergen. c Avdeling for kirurgiske fag, seksjon for karkirurgi, Haukeland Universitetssjukehus, 5021 Bergen. d Klinisk institutt 2, Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen.

Innledning: Tidligere studier har vist en lavere prevalens av aneurismesykdom hos pasienter med diabetes mellitus (DM) sammenliknet med den generelle befolkning. Studiene har konkludert med at diabetes beskytter mot aneurismesykdom. Studier på DM har vist at 1/3 av pasientene er ukjent med at de har DM. HbA1c ble i 2012 innført som diagnostisk kriterium for diagnosen DM, i tillegg til den tradisjonelt brukte perorale glukosetoleranse testen (OGTT). Betydningen av DM, definert ut fra HbA1c, for mortalitet hos pasienter med abdominalt aortaaneurisme (AAA) er ikke kjent. Hensikten med denne studien var å rette fokus mot betydningen av DM hos pasienter med aneurismesykdom ved å evaluere prevalens av DM, og mortalitet i relasjon til glykemisk status, i denne gruppen. Metode og materiale: Dette er en substudie på pasienter med AAA. Totalt 466 pasienter innlagt på karkirurgisk avdeling, Haukeland Universitetssjukehus, ble i tidsrommet sept. 2006 til okt. 2007 invitert til å delta i en studie av glykemisk status hos karkirurgiske pasienter. 121 pasienter takket nei. Sekstifem pasienter hadde AAA og ble inkludert for videre analyser i denne substudien. Resultater: Syv pasienter hadde kjent DM. Prevalensen av ny-diagnostisert DM, intermediær hyperglykemi og normoglykemi ut fra OGTT verdier var henholdsvis 12 %, 43 % og 45 %. Ut fra HbA1c verdiene hadde 14 % DM, 72 % intermediær hyperglykemi og 14 % normoglykemi. Gjennomsnittlig oppfølgingstid var 70,8 måneder. Total mortalitet i hele gruppen var 43,1 %. Pasienter med AAA og DM definert ut fra HbA1c verdier hadde signifikant høyere risiko for død sammenliknet med AAA pasienter med normal HbA1c verdi, p = 0,013 (Figur 1). Konklusjon: Resultatene fra denne studien viser at pasienter med aneurismesykdom har høy prevalens av DM og høy totalmortalitet. Halvparten av pasienter med aneurismesykdom og DM er ukjent med sin DM diagnose. Pasienter med DM definert ut fra HbA1c verdier har signifikant høyere mortalitet sammenliknet med aneurismepasienter med normal HbA1c verdi. Alle pasienter med aneurismesykdom bør testes for DM ved bruk av HbA1c. En nasjonal studie på aneurismepasienter bør utføres for å bekrefte resultatene. Figur 1 Kaplan Meyer kurve, mortalitet


AORTASCREENING VED SYKEPLEIERE OG RADIOGRAFER – RESSURSUTNYTTELSE OG OPPGAVEOVERFØRING

K Hofoss1, T Haugtvedt1, HP Venberget2, M Folmo1, G Gjestvang2, JJ Jørgensen1,3

1 Karavdelingen, Oslo universitetsykehus HF 2 Radiologisk avdeling, Oslo universitetsykehus HF 3 Universitetet i Oslo

Introduksjon Karavdelingen, OUS iverksatte våren 2011 et prosjekt med screening for abdominalt aortaaneurimse (AAA). Forekomsten av AAA (diameter ≥30 mm) hos menn mellom 65 og 75 år er 2-5 %. Mortaliteten ved ruptur er høy, anslagsvis 70-80 %, og risikoen for ruptur stiger med økende diameter. Litteraturen konkluderer med at screening gir en signifikant reduksjon i aneurismerelatert mortalitet for menn. Karavdelingen ønsket å optimalisere ressursbruken i forbindelse med screeningen. Derfor ble sykepleiere og radiografer opplært til å utføre ultralydundersøkelse av abdominalaorta.

Metode En gruppe av erfarne sykepleiere og radiografer fikk opplæring i å bruke ultralydapparat til å utføre målinger av abdominalaorta. Karkirurger og radiologer deltok i opplæringen, men sykepleierne ble også pålagt stor grad av egeninnsats. Team bestående av en sykepleier og en radiograf undesøker opptil 30 pasienter per dag 2-3 dager i uken. En radiolog er tilgjengelig for assistanse eller kontrollmåling. Dersom utvidelse av hovedpulsåren påvises, henvises pasienten videre til nødvendige kontroller. Ved diameter 30-45 mm anbefales ny ultralydkontroll om 1-2 år. Ved diameter > 45 mm får pasienten time på avdelingens poliklinikk, og pasienten utredes raskt til operasjon ved diameter ≥ 55 mm.

Materiale Alle menn i Oslo som fyller 65, får invitasjon til å delta i screeningprogrammet. Sammen med innkallingen får de informasjon om prosjektet, og det presiseres at deltakelse er frivillig. Pasientene avkreves ikke egenandel for undersøkelsen. Oppmøtet har vært på 70 %. Siden prosjektstart har i overkant av 5000 menn deltatt i undersøkelsen.

Resultat Screeningteamene har arbeidet selvstendig, og assistanse fra radiolog/kirurg har bare vært nødvendig i et fåtall tilfeller. De vanligste årsakene til tolkningsproblemer er overvekt hos pasienten eller skygge fra tarmen. 2,9 % av pasientene har fått påvist AAA. Ingen av disse målingene har vært falskt positive. 6 pasienter har gjennomgått vellykket operasjon, enten åpen kirurgi eller stentgraft.

Konklusjon Gjennomføringen av screeningprosjektet har vært effektiv og har i tråd med formålet krevd lite ressurser fra kirurger og radiologer. Sykepleierne og radiografene har tatt ansvar for prosjektets framdrift og rapporterer om positive utfordringer og verdifull faglig utvikling. Karavdelingen anser overføringen av arbeidsoppgaven som vellykket, og viderefører prosjektet i samme form.


ANEURISME SYKDOM – GLYKEMISK STATUS OG MORTALITET.

I. Hjellestada,*, E. Søftelanda, R.M. Nilsenb, T. Jonungc,da Medisinsk avdeling, seksjon for endokrinologi, Haukeland Universitetssjukehus, 5021 Bergen. b Senter for klinisk forskning, Haukeland Universitetssjukehus, 5021 Bergen. c Avdeling for kirurgiske fag, seksjon for karkirurgi, Haukeland Universitetssjukehus, 5021 Bergen. d Klinisk institutt 2, Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen.

Innledning: Tidligere studier har vist en lavere prevalens av aneurismesykdom hos pasienter med diabetes mellitus (DM) sammenliknet med den generelle befolkning. Studiene har konkludert med at diabetes beskytter mot aneurismesykdom. Studier på DM har vist at 1/3 av pasientene er ukjent med at de har DM. HbA1c ble i 2012 innført som diagnostisk kriterium for diagnosen DM, i tillegg til den tradisjonelt brukte perorale glukosetoleranse testen (OGTT). Betydningen av DM, definert ut fra HbA1c, for mortalitet hos pasienter med abdominalt aortaaneurisme (AAA) er ikke kjent. Hensikten med denne studien var å rette fokus mot betydningen av DM hos pasienter med aneurismesykdom ved å evaluere prevalens av DM, og mortalitet i relasjon til glykemisk status, i denne gruppen. Metode og materiale: Dette er en substudie på pasienter med AAA. Totalt 466 pasienter innlagt på karkirurgisk avdeling, Haukeland Universitetssjukehus, ble i tidsrommet sept. 2006 til okt. 2007 invitert til å delta i en studie av glykemisk status hos karkirurgiske pasienter. 121 pasienter takket nei. Sekstifem pasienter hadde AAA og ble inkludert for videre analyser i denne substudien. Resultater: Syv pasienter hadde kjent DM. Prevalensen av ny-diagnostisert DM, intermediær hyperglykemi og normoglykemi ut fra OGTT verdier var henholdsvis 12 %, 43 % og 45 %. Ut fra HbA1c verdiene hadde 14 % DM, 72 % intermediær hyperglykemi og 14 % normoglykemi. Gjennomsnittlig oppfølgingstid var 70,8 måneder. Total mortalitet i hele gruppen var 43,1 %. Pasienter med AAA og DM definert ut fra HbA1c verdier hadde signifikant høyere risiko for død sammenliknet med AAA pasienter med normal HbA1c verdi, p = 0,013 (Figur 1). Konklusjon: Resultatene fra denne studien viser at pasienter med aneurismesykdom har høy prevalens av DM og høy totalmortalitet. Halvparten av pasienter med aneurismesykdom og DM er ukjent med sin DM diagnose. Pasienter med DM definert ut fra HbA1c verdier har signifikant høyere mortalitet sammenliknet med aneurismepasienter med normal HbA1c verdi. Alle pasienter med aneurismesykdom bør testes for DM ved bruk av HbA1c. En nasjonal studie på aneurismepasienter bør utføres for å bekrefte resultatene. Figur 1 Kaplan Meyer kurve, mortalitet

Abs

trak

t


ROSUVASTATIN REDUSERER KAROTISPLAKKHØYDE HOS PASIENTER MED REVMATISK LEDDSYKDOM

S. Rollefstad1, E. Ikdahl1, J. Hisdal2, I. Holme3, I. Olsen4, T.R. Pedersen5,6, T.K. Kvien4,6, A.G. Semb1

1Forebyggende Hjerte-Revma klinikk, Revmatologisk avd., Diakonhjemmet Sykehus, Oslo 2Oslo vaskulære senter, Oslo universitetssykehus HF, Aker3Avdeling for biostatistikk, epidemiologi og helseøkonomi, Oslo universitetssykehus HF, Ullevål 4Revmatologisk Avd., Diakonhjemmet Sykehus, Oslo 5Avdeling for forebyggendemedisin, Oslo universitetssykehus HF, Ullevål

6Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo

Innledning: Pasienter med karotisplakk har økt risiko for akutt hjertesykdom. Intensiv statinbehandling anbefales derfor for denne pasientgruppen. I denne studien var hensikten å undersøke effekten av intensiv statinbehandling på endring i karotisplakk hos pasienter med inflammatorisk leddsykdom (ILS).

Metode: Totalt 86 statin naïve pasienter med ILS og kjent karotisplakk ble behandlet med rosuvastatin i en periode på 18 måneder, der behandlingsmål var (etter gjeldende retningslinjer), low density lipoprotein kolesterol (LDL-c) < 1,8 mmol/L. Plakkstørrelse ble undersøkt med B-mode ultralyd ved start av studien og etter 18 måneder med intensiv statinbehandling.

Resultater: Gjennomsnittlig alder var 60,8±8,5 år, og 52 (60,5 %) av pasientene var kvinner. Etterlevelse for bruk av rosuvastatin var 96,4 %. Baseline LDL-c var 4.0±0.9 mmol/L. Det var en signifikant reduksjon i LDL-c på -2.3±0.8 mmol/L etter 18 måneders rosuvastatin-behandling (p<0.001). Gjennomsnittlig LDL-c i løpet av studieperioden var 1.7±0.4 mmol/L. Femtitre pasienter (62,0 %) nådde behandlingsmålet for LDL-c etter 18 måneder. Ved baseline var median antall plakk 1,0 (range 1-6), og median høyde 1,8 mm (IQR 1,6-2,1). Gjennomsnittlig reduksjon i plakkhøyde etter 18 måneder med rosuvastatinbehandling var -0,20±0,34 mm (p<0.001). En alders- og kjønnsjustert lineær regresjonsmodell, viste at reduksjon i plakkhøyde var uavhengig av LDL-c eksponering i løpet av studieperioden. Alder, kjønn og blodtrykk var heller ikke assosiert med reduksjonen i plakkhøyde.

Konklusjon: Intensiv lipidsenkning med rosuvastatin induserte en signifikant reduksjon av plakkhøyde hos pasienter med ILS. Oppnådd LDL-c behandlingsmål på <1,8 mmol/L, endring i LDL-c eller LDL-c eksponering i løpet av behandlingsperioden var ikke av betydning for kolesterolplakkreduksjonen.


HYBRIDOPERASJONER FOR CLAUDICATIO INTERMITTENS OG KRITISK ISCHEMI ER EFFEKTIVE OG HOLDBARE

Altreuther M, Mattsson E Karkirurgisk avdeling, Kirurgisk Klinikk, St Olavs Hospital, 7006 Trondheim

Hybridoperasjoner som kombinerer åpen kirurgi og endovaskulær teknikk brukes hos stadig flere karkirurgiske pasienter med underekstremitetsischemi (1-3). Nylig publiserte studier viser gode resultater etter kort og middels oppfølgingstid (1,2). Det er så langt ikke publisert studier med oppfølgingstid større enn 3 år. Den foreliggende studien viser langtidsresultater etter hybridoperasjoner med femoral trombendarteriektomi (TEA) kombinert med simultan proximal eller distal endovaskulær intervensjon hos pasienter med claudicatio intermittens eller kritisk ischemi.

Studiepasienter ble identifisert i den locale NORKAR databasen. Studiedata ble retrospektivt innhentet fra elektronisk pasientjournal. Vi fant 144 operasjoner hos 133 pasienter i perioden 1999 – 2012. Indikasjon for behandling var claudicatio intermittens i 83 tilfeller og kritisk ischemi hos 61 pasienter, hvorav 22 med hvilesmerter og 39 med ischemisk sår eller gangren. Femoral TEA ble kombinert med proximal (iliakal) intervensjon i 83 tilfeller, femoropopliteal intervensjon i 47 tilfeller og både iliakal og femoropopliteal intervensjon i 14 tilfeller.

Primær teknisk suksess var 99 % (96/97) for iliakal revaskularisering og 90,2 % (55/61) for SFA intervensjon. Det var ingen 30 dagers mortalitet hos pasienter med claudicatio intermittens. Hos pasienter med kritisk ischemi var 30 dagers mortalitet 8,2 % (5/61). Reintervensjon innen 30 dager var nødvendig hos 11 pasienter (7,6 %). Senere intervensjon var nødvendig hos 13,2% (19/144), hovedsaklig pga. reokklusjon (14/144; 9,7%).

Primary patency hhv. secondary patency etter 5 år var 88% hhv 96% hos pasienter med claudicatio intermittens og 65% / 78% hos pasienter med kritisk ischemi. Limb salvage hos pasienter med kritisk ischemi var 77% etter ett år og 71% etter 5 år. Overlevelse etter 5 år var 74% hos pasienter med claudicatio intermittens og 46 % hos pasienter med kritisk ischemi. Amputationsfri overlevelse ved kritisk ischemi var 65% etter ett år og 38% etter 5 år.

Hybridoperasjoner som kombinerer TEA av arteria femoralis med endovaskulær intervensjon er teknisk vellykket i de fleste tilfeller i en krevende pasientgruppe med arteriosklerotiske forandringer i flere nivå. Langtidsresultater viser god holdbarhet, men man lykkes ikke alltid med å bevare underekstremiteten. Etter vårt syn så er metoden godt egnet for pasienter med arteriosklerose i flere nivå, både ved claudicatio og ved kritisk ischemi. Pasienter med kritisk ischemi har betydelig perioperativ mortalitet and dårlig langtidsoverlevelse, noe som bekrefter alvorligheten av diagnosen.

Referanser: 1.) Dosluoglu HH, Lall P, Cherr GS, Harris LM, Dryjski ML.: Role of simple and complex hybrid revascularization procedures for symptomatic lower extremity occlusive disease. J Vasc Surg. 2010 Jun;51(6):1425-1435.e1. 2.) Balaz P, Rokosny S, Wohlfahrt P, Adamec M, Janousek L, Björck M. Early and late outcomes of hybrid endovascular and open repair procedures in patients with peripheral arterial disease. Vasa. 2013 Jul;42(4):292-300. 3.) Aho PS, Venermo M. Hybrid procedures as a novel technique in the treatment of critical limb ischemia. Scand J Surg. 2012;101(2):107-13. Review.


ROSUVASTATIN REDUSERER KAROTISPLAKKHØYDE HOS PASIENTER MED REVMATISK LEDDSYKDOM

S. Rollefstad1, E. Ikdahl1, J. Hisdal2, I. Holme3, I. Olsen4, T.R. Pedersen5,6, T.K. Kvien4,6, A.G. Semb1

1Forebyggende Hjerte-Revma klinikk, Revmatologisk avd., Diakonhjemmet Sykehus, Oslo 2Oslo vaskulære senter, Oslo universitetssykehus HF, Aker3Avdeling for biostatistikk, epidemiologi og helseøkonomi, Oslo universitetssykehus HF, Ullevål 4Revmatologisk Avd., Diakonhjemmet Sykehus, Oslo 5Avdeling for forebyggendemedisin, Oslo universitetssykehus HF, Ullevål

6Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo

Innledning: Pasienter med karotisplakk har økt risiko for akutt hjertesykdom. Intensiv statinbehandling anbefales derfor for denne pasientgruppen. I denne studien var hensikten å undersøke effekten av intensiv statinbehandling på endring i karotisplakk hos pasienter med inflammatorisk leddsykdom (ILS).

Metode: Totalt 86 statin naïve pasienter med ILS og kjent karotisplakk ble behandlet med rosuvastatin i en periode på 18 måneder, der behandlingsmål var (etter gjeldende retningslinjer), low density lipoprotein kolesterol (LDL-c) < 1,8 mmol/L. Plakkstørrelse ble undersøkt med B-mode ultralyd ved start av studien og etter 18 måneder med intensiv statinbehandling.

Resultater: Gjennomsnittlig alder var 60,8±8,5 år, og 52 (60,5 %) av pasientene var kvinner. Etterlevelse for bruk av rosuvastatin var 96,4 %. Baseline LDL-c var 4.0±0.9 mmol/L. Det var en signifikant reduksjon i LDL-c på -2.3±0.8 mmol/L etter 18 måneders rosuvastatin-behandling (p<0.001). Gjennomsnittlig LDL-c i løpet av studieperioden var 1.7±0.4 mmol/L. Femtitre pasienter (62,0 %) nådde behandlingsmålet for LDL-c etter 18 måneder. Ved baseline var median antall plakk 1,0 (range 1-6), og median høyde 1,8 mm (IQR 1,6-2,1). Gjennomsnittlig reduksjon i plakkhøyde etter 18 måneder med rosuvastatinbehandling var -0,20±0,34 mm (p<0.001). En alders- og kjønnsjustert lineær regresjonsmodell, viste at reduksjon i plakkhøyde var uavhengig av LDL-c eksponering i løpet av studieperioden. Alder, kjønn og blodtrykk var heller ikke assosiert med reduksjonen i plakkhøyde.

Konklusjon: Intensiv lipidsenkning med rosuvastatin induserte en signifikant reduksjon av plakkhøyde hos pasienter med ILS. Oppnådd LDL-c behandlingsmål på <1,8 mmol/L, endring i LDL-c eller LDL-c eksponering i løpet av behandlingsperioden var ikke av betydning for kolesterolplakkreduksjonen.


HYBRIDOPERASJONER FOR CLAUDICATIO INTERMITTENS OG KRITISK ISCHEMI ER EFFEKTIVE OG HOLDBARE

Altreuther M, Mattsson E Karkirurgisk avdeling, Kirurgisk Klinikk, St Olavs Hospital, 7006 Trondheim

Hybridoperasjoner som kombinerer åpen kirurgi og endovaskulær teknikk brukes hos stadig flere karkirurgiske pasienter med underekstremitetsischemi (1-3). Nylig publiserte studier viser gode resultater etter kort og middels oppfølgingstid (1,2). Det er så langt ikke publisert studier med oppfølgingstid større enn 3 år. Den foreliggende studien viser langtidsresultater etter hybridoperasjoner med femoral trombendarteriektomi (TEA) kombinert med simultan proximal eller distal endovaskulær intervensjon hos pasienter med claudicatio intermittens eller kritisk ischemi.

Studiepasienter ble identifisert i den locale NORKAR databasen. Studiedata ble retrospektivt innhentet fra elektronisk pasientjournal. Vi fant 144 operasjoner hos 133 pasienter i perioden 1999 – 2012. Indikasjon for behandling var claudicatio intermittens i 83 tilfeller og kritisk ischemi hos 61 pasienter, hvorav 22 med hvilesmerter og 39 med ischemisk sår eller gangren. Femoral TEA ble kombinert med proximal (iliakal) intervensjon i 83 tilfeller, femoropopliteal intervensjon i 47 tilfeller og både iliakal og femoropopliteal intervensjon i 14 tilfeller.

Primær teknisk suksess var 99 % (96/97) for iliakal revaskularisering og 90,2 % (55/61) for SFA intervensjon. Det var ingen 30 dagers mortalitet hos pasienter med claudicatio intermittens. Hos pasienter med kritisk ischemi var 30 dagers mortalitet 8,2 % (5/61). Reintervensjon innen 30 dager var nødvendig hos 11 pasienter (7,6 %). Senere intervensjon var nødvendig hos 13,2% (19/144), hovedsaklig pga. reokklusjon (14/144; 9,7%).

Primary patency hhv. secondary patency etter 5 år var 88% hhv 96% hos pasienter med claudicatio intermittens og 65% / 78% hos pasienter med kritisk ischemi. Limb salvage hos pasienter med kritisk ischemi var 77% etter ett år og 71% etter 5 år. Overlevelse etter 5 år var 74% hos pasienter med claudicatio intermittens og 46 % hos pasienter med kritisk ischemi. Amputationsfri overlevelse ved kritisk ischemi var 65% etter ett år og 38% etter 5 år.

Hybridoperasjoner som kombinerer TEA av arteria femoralis med endovaskulær intervensjon er teknisk vellykket i de fleste tilfeller i en krevende pasientgruppe med arteriosklerotiske forandringer i flere nivå. Langtidsresultater viser god holdbarhet, men man lykkes ikke alltid med å bevare underekstremiteten. Etter vårt syn så er metoden godt egnet for pasienter med arteriosklerose i flere nivå, både ved claudicatio og ved kritisk ischemi. Pasienter med kritisk ischemi har betydelig perioperativ mortalitet and dårlig langtidsoverlevelse, noe som bekrefter alvorligheten av diagnosen.

Referanser: 1.) Dosluoglu HH, Lall P, Cherr GS, Harris LM, Dryjski ML.: Role of simple and complex hybrid revascularization procedures for symptomatic lower extremity occlusive disease. J Vasc Surg. 2010 Jun;51(6):1425-1435.e1. 2.) Balaz P, Rokosny S, Wohlfahrt P, Adamec M, Janousek L, Björck M. Early and late outcomes of hybrid endovascular and open repair procedures in patients with peripheral arterial disease. Vasa. 2013 Jul;42(4):292-300. 3.) Aho PS, Venermo M. Hybrid procedures as a novel technique in the treatment of critical limb ischemia. Scand J Surg. 2012;101(2):107-13. Review.

Abs

trak

t


2,5 ADVENTITIA CYSTER?

Nybø TM, Vetrhus M Karkirurgisk Avdeling, Stavanger Universitetssykehus, Postboks 8100, 4068 Stavanger

Adventitia cyster (AC) er en sjelden tilstand som kan affisere pasienter i alle aldre, men er vanligst hos yngre eller middelaldrende menn med intermitterende claudicatio. AC kan affisere både vener og arterier, men ses oftest i arteria poplitea (80%).

Litteraturen (1, 2) presenterer 4 mulige årsaker til AC: -gjentatte traumer som fører til cystisk degenerasjon -degenerasjon av adventitia fra en systemisk årsak -resterende mesenchymale celler -synovial teori: AC utvikler seg som følge av en defekt kapsel hvor synovial væske følger en vaskulær artikulær gren

Det ble i 2014 publisert en review artikkel (1) som la frem evidens som støtter en synovial teori i alle tilfeller av AC sykdom. Når det gjaldt arteria poplitea fant de at tilkoplingen til kneleddet var via arteria genicularis media, det vil si cystisk vev fulgte denne arterien fra kneleddet til arteria poplitea. Kirurgi med reseksjon av cysten eller bypass anbefales som behandling (1,2,3).

Vi presenterer tre pasienter med intermitterende claudicatio hvor utredning ga mistanke om AC som årsak til symptomene. To menn (født 1961 og 1935) ble operert med venebypass og en kvinne (f.1986) ble behandlet med arterioplastikk og venepatch. I alle tre tilfellene fant vi en cystisk lesjon ved karveggen. Hos en pasient kan man ikke utelukke en Bakers cyste som årsak, men MR bilder, anatomi ved kirurgi og histologi hos alle tre pasientene kan underbygge Desy et al´s synovial teori og funn som årsak til AC.

Referanser:

1. Desy NM, Spinner RJ, The etiology and management of cystic adventitial disease, J Vasc Surg 2014;60:235-45

2. Spinner RJ, Desy NM, Agarwal G, Pawlina W, Kalra M, Amrami KK, Evidence to suppert that adventitial cysts analogous to intraneural ganglion cysts, are also joint-connected, Clinical Anatomy 2013;26:267-281

3. Michaelides M, Pervana S, Sotiridadis C, Tsitouridis I, Cystic adventitial disease of the popliteal artery, Diagn Interv Radiol 2009, DOI 10.4261/1305-3825.DIR.2790-092


ONE BOUT OF CALF RAISES INDUCES IMPROVEMENT OF MITOCHONDRIAL FUNCTION IN CLAUDICANTS

van Schaardenburgh M, Wohlwend M, Rognmo Ø, Matttsson E Avdeling for karkirurgi / Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, St Olavs hospital / NTNU

Objective: Mitochondria in patients with PAD do not produce as much ATP as mitochondria in normally perfused muscle. Therefore patients with PAD do not only have a decreased supply of nutrients and oxygen, as a result of diseased arteries, but the concurrent mitochondrial respiratory defects also lead to an even lower ATP production from the amount of O2 present.

Ischemic preconditioning is known to improve functionality and to increase the number of mitochondria. We wanted to explore whether any impact on the mitochondria would be seen already after one bout of training. The extended goal being whether specific “mitochondrial training” with increased ATP production to follow could improve symptoms for patients with claudication.

Methods: Two groups were tested: a control group with healthy elderly individuals (n=11) and another group with intermittent claudication (n=8).

In patients with claudication we used one bout of continuous calf raises followed by 5 extra repetitions after initiation of pain. This approach secured local ischemia and reperfusion = ischemic preconditioning in the gastrocnemius muscle. The control group performed 100 calf raises.

Biopsies from the gastrocnemius muscle were taken 15 minutes prior to the training and another four at fixed time intervals (15 min, 1 h, 3 h and 24 h.) after the single bout of exercise.

Respiratory capacities were determined by using mitochondrial respirometry. The main substrates used were octanoylcarnitine, glutamate (fatty acid oxidation), malate (complex I), succinate (complex I and II), and FCCP and rotenone (complex II).

Repeated measures mixed model was used for statistical analysis. Statistical significance was indicated by a value of p<0.05.

Results: Within the group of claudicants Complex I respiratory capacity reached the highest value at 24 hours (15.4 ± 3.14) compared to the lowest (8.9 ± 3.28), (p = 0.04). Also fatty acid oxidation had the highest value at 24 hours (9.2 ± 2.56) compared to the lowest (4.7 ± 2.45), (p = 0.07). Conclusions: The muscular mitochondrial respiratory capacity improves already after one bout of ischemic preconditioning in claudicants. Calf raise exercise with five extra repetitions after initiation of pain might therefore be an alternative to reach specific “mitochondrial training” of the gastrocnemius muscle. This concept is promising and might be a new conservative approach to intermittent claudication; leading to a decrease of necessary vascular interventions.


2,5 ADVENTITIA CYSTER?

Nybø TM, Vetrhus M Karkirurgisk Avdeling, Stavanger Universitetssykehus, Postboks 8100, 4068 Stavanger

Adventitia cyster (AC) er en sjelden tilstand som kan affisere pasienter i alle aldre, men er vanligst hos yngre eller middelaldrende menn med intermitterende claudicatio. AC kan affisere både vener og arterier, men ses oftest i arteria poplitea (80%).

Litteraturen (1, 2) presenterer 4 mulige årsaker til AC: -gjentatte traumer som fører til cystisk degenerasjon -degenerasjon av adventitia fra en systemisk årsak -resterende mesenchymale celler -synovial teori: AC utvikler seg som følge av en defekt kapsel hvor synovial væske følger en vaskulær artikulær gren

Det ble i 2014 publisert en review artikkel (1) som la frem evidens som støtter en synovial teori i alle tilfeller av AC sykdom. Når det gjaldt arteria poplitea fant de at tilkoplingen til kneleddet var via arteria genicularis media, det vil si cystisk vev fulgte denne arterien fra kneleddet til arteria poplitea. Kirurgi med reseksjon av cysten eller bypass anbefales som behandling (1,2,3).

Vi presenterer tre pasienter med intermitterende claudicatio hvor utredning ga mistanke om AC som årsak til symptomene. To menn (født 1961 og 1935) ble operert med venebypass og en kvinne (f.1986) ble behandlet med arterioplastikk og venepatch. I alle tre tilfellene fant vi en cystisk lesjon ved karveggen. Hos en pasient kan man ikke utelukke en Bakers cyste som årsak, men MR bilder, anatomi ved kirurgi og histologi hos alle tre pasientene kan underbygge Desy et al´s synovial teori og funn som årsak til AC.

Referanser:

1. Desy NM, Spinner RJ, The etiology and management of cystic adventitial disease, J Vasc Surg 2014;60:235-45

2. Spinner RJ, Desy NM, Agarwal G, Pawlina W, Kalra M, Amrami KK, Evidence to suppert that adventitial cysts analogous to intraneural ganglion cysts, are also joint-connected, Clinical Anatomy 2013;26:267-281

3. Michaelides M, Pervana S, Sotiridadis C, Tsitouridis I, Cystic adventitial disease of the popliteal artery, Diagn Interv Radiol 2009, DOI 10.4261/1305-3825.DIR.2790-092


ONE BOUT OF CALF RAISES INDUCES IMPROVEMENT OF MITOCHONDRIAL FUNCTION IN CLAUDICANTS

van Schaardenburgh M, Wohlwend M, Rognmo Ø, Matttsson E Avdeling for karkirurgi / Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, St Olavs hospital / NTNU

Objective: Mitochondria in patients with PAD do not produce as much ATP as mitochondria in normally perfused muscle. Therefore patients with PAD do not only have a decreased supply of nutrients and oxygen, as a result of diseased arteries, but the concurrent mitochondrial respiratory defects also lead to an even lower ATP production from the amount of O2 present.

Ischemic preconditioning is known to improve functionality and to increase the number of mitochondria. We wanted to explore whether any impact on the mitochondria would be seen already after one bout of training. The extended goal being whether specific “mitochondrial training” with increased ATP production to follow could improve symptoms for patients with claudication.

Methods: Two groups were tested: a control group with healthy elderly individuals (n=11) and another group with intermittent claudication (n=8).

In patients with claudication we used one bout of continuous calf raises followed by 5 extra repetitions after initiation of pain. This approach secured local ischemia and reperfusion = ischemic preconditioning in the gastrocnemius muscle. The control group performed 100 calf raises.

Biopsies from the gastrocnemius muscle were taken 15 minutes prior to the training and another four at fixed time intervals (15 min, 1 h, 3 h and 24 h.) after the single bout of exercise.

Respiratory capacities were determined by using mitochondrial respirometry. The main substrates used were octanoylcarnitine, glutamate (fatty acid oxidation), malate (complex I), succinate (complex I and II), and FCCP and rotenone (complex II).

Repeated measures mixed model was used for statistical analysis. Statistical significance was indicated by a value of p<0.05.

Results: Within the group of claudicants Complex I respiratory capacity reached the highest value at 24 hours (15.4 ± 3.14) compared to the lowest (8.9 ± 3.28), (p = 0.04). Also fatty acid oxidation had the highest value at 24 hours (9.2 ± 2.56) compared to the lowest (4.7 ± 2.45), (p = 0.07). Conclusions: The muscular mitochondrial respiratory capacity improves already after one bout of ischemic preconditioning in claudicants. Calf raise exercise with five extra repetitions after initiation of pain might therefore be an alternative to reach specific “mitochondrial training” of the gastrocnemius muscle. This concept is promising and might be a new conservative approach to intermittent claudication; leading to a decrease of necessary vascular interventions.

Abs

trak

t


A REMOVABLE STENT DOES NOT INDUCE RESTENOSIS

Mattsson EJR, Manstad-Hulaas F Karkirurgisk Avdelning/ Kirurgisk Klinikk, St Olavs Hospital/NTNU Introduction: Arterial stents of today are mainly permanent. The main function of a stent after balloon dilatation is to prevent acute side-effects such as thrombotic occlusion or recoil at the site of treatment. With time the presence of a stent might be a risk factor, since it has a mechanical impact on the vessel wall in the pulsatile system and represents a foreign body. These both characteristics can induce inflammation with repair and “in-stent restenosis” in a significant number of patients. We have developed a knitted stent in nitinol with an extended thread beyond the classical tubular part. By pulling the extended thread, the stent can unravel to the thread from which it was made and thereby be removed. The aim of our study was to observe whether a knitted stent could be placed and removed 2 weeks later in a big animal model without causing stenosis and whether a classical stent induced “in-stent restenosis” in the same animals. Materials and Methods: 10 sheep were used. In one animal the stent was placed in the iliac artery and removed in the same anesthesia (acute). In another 2 animals the stent was in place for 2 weeks before removal (chronic) and in the last 7 animals the knitted stent was placed on one side and a permanent stent on the contralateral side of the iliac arteries (comparison). The knitted stent was in place 2 weeks at the shortest before removal. The extended thread was placed on the skin surface. In the comparative part of the study the arterial segment where the knitted stent had been placed was retrieved after another 2 weeks and simultaneously the contralateral iliac artery with the permanent stent present. Angiography and histological analysis was performed. Results: Figure 1 illustrates an angiography of the two implantation sites (comparison). The left picture is taken from the vessel where the unraveling stent previously had been located demonstrating a normal vessel. The right picture is from the side where the traditional stent remained. The contrast did not reach the inner surface of the traditional stent on any side demonstrating “in-stent restenosis”. The degree of stenosis was significant at the red arrow (more than 50% reduction of lumen).

Figure 1:

This luminal result was verified in the histological analysis (final area measurements are not present). In the acute and chronic part of the study the stent could be removed. An unexpected problem emerged with the extended thread, which had broken in some animals before pulling it. Conclusion: It is possible to insert and remove a knitted nitinol stent. The blood vessel does not seem to be harmed by the unravelling of the knitted stent. A permanent stent induces restenosis, which is not the case with the unravelling stent. Nitinol is a memory alloy with brittle material characteristics.


VEILEDET TRENING OG LIVSSTILSENDRINGSKURS FOR KLAUDIKANTER VED SØRLANDET SYKEHUS KRISTIANSAND.

Pettersen EM, Rike C, Ristic Z, Pejic M. Kirurgisk avdeling, Sørlandet sykehus Kristiansand. Retningslinjer for behandling av pasienter med intermitterende klaudikasjon anbefaler i første omgang livstilsendringskurs, veiledet trening og medisinsk behandling for reduksjon av kardiovaskulære risikofaktorer (1). Høsten 2013 innførte vi livstilsendringkurs og veiledet trening som tilbud til alle nydiagnostiserte pasienter med perifer aterosklerose (PAS) uten kritisk ischemi ved Sørlandet Sykehus Kristiansand.Metode: Karkirurgisk seksjon har i samarbeid med lærings og mestringssenteret, fysioterapienheten, enhet for fysikalsk medisin og rehabilitering og frisklivssentralen i Søgne kommune opprettet et kurs for pasienter med PAS. Kurset går over 8 uker med 16 samlinger. Det inneholder:

• Sykdomsopplæring • Brukerperspektiv • Kostholdsveiledning • Røykeslutt • Motivasjon, mestring og livskvalitet • Veiledet gangtrening

Resultater: Det er arrangert 2 kurs med totalt 18 deltagere (6 + 12), 5 sluttet på kurset underveis (sykdom og lang reisevei). Brukerevaluering er gjennomgående god og alle kursets deler oppfattes som ”nyttig” eller ”svært nyttig”. Av 9 personer som deltok på røykesluttkurset var 6 røykfrie ved kursslutt, de resterende hadde redusert antallet røyk og endret røykevaner. Deltagerne testet gangdistanse før og etter gjennomført kurs. Det var en gjennomsnittlig bedring på ca 50 meter (25 %) i initial klaudikasjonsdistanse og 100 meter (23 %) i absolutt klaudikasjonsdistanse. Kurset finansieres delvis gjennom ISF ved bruk av taksten for pasientopplæring (AA0099), samt en egenandel, som utgjør til sammen NOK 776 (469 + 307) per deltager (2). Konklusjon: Veiledet trening og livstilsendringskurs for pasienter med etablert symptomgivende perifer aterosklerotisk sykdom kan enkelt innføres i spesialisthelsetjenesten. Dagens finansieringsordning gir kun delvis dekning, men det er relativt lite ressurskrevende. 1. Norgren L, Hiatt WR, Dormandy JA, Nehler MR, Harris KA, Fowkes FG on behalf of the

TASC II Working Group. Inter-Society Consensus for the Management of Peripheral Arterial Disease (TASC II). Eur J Vasc Endovasc Surg 2007; 33(suppl 1): S1–S70.

2. Innsatsstyrt finansiering 2014, Helsedirektoratet 12/2013, www.helsedirektoratet.no


A REMOVABLE STENT DOES NOT INDUCE RESTENOSIS

Mattsson EJR, Manstad-Hulaas F Karkirurgisk Avdelning/ Kirurgisk Klinikk, St Olavs Hospital/NTNU Introduction: Arterial stents of today are mainly permanent. The main function of a stent after balloon dilatation is to prevent acute side-effects such as thrombotic occlusion or recoil at the site of treatment. With time the presence of a stent might be a risk factor, since it has a mechanical impact on the vessel wall in the pulsatile system and represents a foreign body. These both characteristics can induce inflammation with repair and “in-stent restenosis” in a significant number of patients. We have developed a knitted stent in nitinol with an extended thread beyond the classical tubular part. By pulling the extended thread, the stent can unravel to the thread from which it was made and thereby be removed. The aim of our study was to observe whether a knitted stent could be placed and removed 2 weeks later in a big animal model without causing stenosis and whether a classical stent induced “in-stent restenosis” in the same animals. Materials and Methods: 10 sheep were used. In one animal the stent was placed in the iliac artery and removed in the same anesthesia (acute). In another 2 animals the stent was in place for 2 weeks before removal (chronic) and in the last 7 animals the knitted stent was placed on one side and a permanent stent on the contralateral side of the iliac arteries (comparison). The knitted stent was in place 2 weeks at the shortest before removal. The extended thread was placed on the skin surface. In the comparative part of the study the arterial segment where the knitted stent had been placed was retrieved after another 2 weeks and simultaneously the contralateral iliac artery with the permanent stent present. Angiography and histological analysis was performed. Results: Figure 1 illustrates an angiography of the two implantation sites (comparison). The left picture is taken from the vessel where the unraveling stent previously had been located demonstrating a normal vessel. The right picture is from the side where the traditional stent remained. The contrast did not reach the inner surface of the traditional stent on any side demonstrating “in-stent restenosis”. The degree of stenosis was significant at the red arrow (more than 50% reduction of lumen).

Figure 1:

This luminal result was verified in the histological analysis (final area measurements are not present). In the acute and chronic part of the study the stent could be removed. An unexpected problem emerged with the extended thread, which had broken in some animals before pulling it. Conclusion: It is possible to insert and remove a knitted nitinol stent. The blood vessel does not seem to be harmed by the unravelling of the knitted stent. A permanent stent induces restenosis, which is not the case with the unravelling stent. Nitinol is a memory alloy with brittle material characteristics.


VEILEDET TRENING OG LIVSSTILSENDRINGSKURS FOR KLAUDIKANTER VED SØRLANDET SYKEHUS KRISTIANSAND.

Pettersen EM, Rike C, Ristic Z, Pejic M. Kirurgisk avdeling, Sørlandet sykehus Kristiansand. Retningslinjer for behandling av pasienter med intermitterende klaudikasjon anbefaler i første omgang livstilsendringskurs, veiledet trening og medisinsk behandling for reduksjon av kardiovaskulære risikofaktorer (1). Høsten 2013 innførte vi livstilsendringkurs og veiledet trening som tilbud til alle nydiagnostiserte pasienter med perifer aterosklerose (PAS) uten kritisk ischemi ved Sørlandet Sykehus Kristiansand.Metode: Karkirurgisk seksjon har i samarbeid med lærings og mestringssenteret, fysioterapienheten, enhet for fysikalsk medisin og rehabilitering og frisklivssentralen i Søgne kommune opprettet et kurs for pasienter med PAS. Kurset går over 8 uker med 16 samlinger. Det inneholder:

• Sykdomsopplæring • Brukerperspektiv • Kostholdsveiledning • Røykeslutt • Motivasjon, mestring og livskvalitet • Veiledet gangtrening

Resultater: Det er arrangert 2 kurs med totalt 18 deltagere (6 + 12), 5 sluttet på kurset underveis (sykdom og lang reisevei). Brukerevaluering er gjennomgående god og alle kursets deler oppfattes som ”nyttig” eller ”svært nyttig”. Av 9 personer som deltok på røykesluttkurset var 6 røykfrie ved kursslutt, de resterende hadde redusert antallet røyk og endret røykevaner. Deltagerne testet gangdistanse før og etter gjennomført kurs. Det var en gjennomsnittlig bedring på ca 50 meter (25 %) i initial klaudikasjonsdistanse og 100 meter (23 %) i absolutt klaudikasjonsdistanse. Kurset finansieres delvis gjennom ISF ved bruk av taksten for pasientopplæring (AA0099), samt en egenandel, som utgjør til sammen NOK 776 (469 + 307) per deltager (2). Konklusjon: Veiledet trening og livstilsendringskurs for pasienter med etablert symptomgivende perifer aterosklerotisk sykdom kan enkelt innføres i spesialisthelsetjenesten. Dagens finansieringsordning gir kun delvis dekning, men det er relativt lite ressurskrevende. 1. Norgren L, Hiatt WR, Dormandy JA, Nehler MR, Harris KA, Fowkes FG on behalf of the

TASC II Working Group. Inter-Society Consensus for the Management of Peripheral Arterial Disease (TASC II). Eur J Vasc Endovasc Surg 2007; 33(suppl 1): S1–S70.

2. Innsatsstyrt finansiering 2014, Helsedirektoratet 12/2013, www.helsedirektoratet.no A

bstr

akt


ETTERUNDERSØKELSE AV A-V FISTLER ANLAGT VED KARAVDELINGEN, OUS, AKER/ULLEVÅL I PERIODEN 2009-2013

Jensen LP1, Olstad OA2, Jørgensen JJ2

1Nyremedisinsk avdeling, OUS, Ullevål 2Karavdelingen, OUS, Aker

Introduksjon: Bruk av A-V fistel ansees som førstevalg ved dialysebehandling hos pasienter med kronisk nyresvikt. Det er imidlertid velkjent at dialyse gjennom fistel byr på en del utfordringer både når det gjelder anleggelse av fistel og langvarig bruk av denne. Vi fant derfor grunn til å gå gjennom vårt fistelmateriale.

Resultater: Det ble i 5 årsperioden 2009-2013 anlagt 211 fistler på til sammen 191 pasienter. Antallet anlagte fistler har vist en synkende tendens i perioden, fra 61 i 2009 til 26 i 2013. Kjønnsfordelingen var 149 menn (71 %) og 62 kvinner (29 %). Gjennomsnittsalderen var 61,7 år (spredning 23-87 år). Ved anleggelse av fistelen var 123 pasienter etablert i dialyse (58,3 %) og 88 var predialytiske (41,7 %). 32 pasienter (15,2 %) hadde hatt fistel før, og preoperativ ultralydundersøkelse av aktuelle vene og arterie ble utført hos 126 pasienter (59,7 %). 75,5 % av operasjonene ble utført av overlege , 24,5 % av LIS lege.Lokalisering av fistlene fordelte seg slik: Radialis 145 (68,7 %), albue 45 (21,3 %), graft på arm 12 (5,7 %), basilicatransposisjon 9 (4,3 %) og graft på lår 1 (0,5 %). 30 pasienter (14,2 %) hadde åpen fistel som ikke ble tatt i bruk. Årsakene var transplantasjon, død, fortsatt predialytisk pasient eller at pasienten vegret seg for stadige stikk. Perioden fra fistelanleggelse til fistelbruk: Av komplikasjoner fant vi at fistelen okkluderte hos 40 pasienter (19 %), 11 pasienter ble reoperert (5,2 %), infeksjon hos 7 pasienter (3,3 %), PTA behandling hos 5 pasienter (2,4 %) og steal hos 2 pasienter (1 %). Perioden etter at fistel ble tatt i bruk: Antall fistler som ble tatt i bruk var 137 (65 %), og gjennomsnittstiden fra operasjon til fistelen ble tatt i bruk var 28 uker (spredning 6–65). Stenose på fistelvenen var den mest dominerende komplikasjonen i bruksperioden. Det ble utført 85 PTA behandlinger på til sammen 50 fistler (23,7 %). Kirurgisk revisjon i bruksperioden hos 2 (1 %), og PTA på sentralvenestenose hos 3 (1,4 %). Årsaken til at bruk ble avsluttet var transplantasjon 40,1 %, død 14,1 %, okklusjon/dårlig flow 14,1 %, og andre (pas. flyttet, ødem i arm, slutt dialyse) 4,2 %. Ved utgangen av undersøkelsesperioden var 27,5 % av fistlene fortsatt i bruk.

Konklusjon: Undersøkelsen viser at 41,7 % av pas. var predialytiske ved fistelanleggelse, noe som er under den ideelle målsettingen på rundt 60 %. Andelen graft er lavt, 5,7 %. Vi ligger på linje med Japan som har under 10 % graft, mens i USA har andelen graft vært opp mot 80 %. Sett i relasjon til at antall fisteloperasjoner er mer enn halvert i perioden kan man spørre seg om vi bør bruke mer graft for å få til en fistel i vanskelige kasus.


AKUTT MESENTERIAL ISKEMI – UTREDNING OG BEHANDLING.

Rabben T¹, Sundhagen JO¹, Kløw NE², Sandbæk G², Kazmi SSH¹. ¹Karavdelingen, Hjerte-, lunge-, og karklinikken, Oslo universitetssykehus HF, Aker. ²Radiologisk avdeling, Oslo universitetssykehus, Aker

Mesenterial iskemi er en sjelden tilstand og randomiserte studier mangler. Prevalensen av signifikant mesenterial stenose er høy (30-50 %), men tilstanden er ofte asymptomatisk pga. rikelig kollateralnettverk i mesenterialsirkulasjonen. Pasienter med akutt mesenterial iskemi har høy mortalitet (32-80%). Viktigste faktor for å bedre overlevelse er å ha sterk mistanke om mesenterial iskemi hos pasienter med magesmerter, og starte diagnostiske prosedyrer i tidlig fase. NOMI (non occlusive mesenterial ischemia) er en tilstand som kan forekomme akutt eller kronisk pga. hypoperfusjon, f.eks. hos pasienter med hjertesvikt, sepsis, dialyse, respirator-behandling, osv. Mesenterial iskemi kan inntreffe ved obstruksjon i kun ett kar eller i flere kar. Pasienter med kronisk mesenterial iskemi står i fare for å utvikle akutt mesenterial iskemi.

Symptomer: Ved akutt mesenterial iskemi er det ofte akutte magesmerter, oppkast og i tilfelle med venstresidig iskemisk kolitt, også blodig diaré. Abdominal ømhet finnes når pasienten har utviklet peritonitt. Hos pasienter med kronisk sykdom er det ofte postprandiale smerter, pasienten er redd for å spise, med vekttap som konsekvens. Hos noen kan det høres stenoselyd over abdomen.

Diagnostiske tester: CT angiografi og MR angiografi er alternativer til konvensjonell angiografi. CT angiografi kan ved mistanke om akutt eller kronisk mesenterial iskemi utføres raskt i tidlig fase av utredningen, og har høy sensitivitet og spesifisitet. Undersøkelsen er lett tilgjengelig og gir mulighet til å utelukke en del andre differensialdiagnoser. Av disse grunner er CT angiografi foretrukket som utredningsmetode fremfor konvensjonell angiografi og MR-angiografi.

Behandling: Behandlingen er individuell og avhengig av karanatomi, sykdommens alvorlighetsgrad, og komorbiditet. Pasienter med fravær av peritonitt bør primært behandles endovaskulært og helst før laparotomi og eventuelt tarmreseksjon. Gjennomført laparotomi og tarmreseksjon oppfattes som kontraindikasjon til trombolysebehandling. Endovaskulær behandling muliggjør aspirasjon fra mesenterialkar, kateterbasert trombolyse, ballong-dilatasjon av okklusjon/stenose, og eventuelt stenting av karet. Endovaskulær behandling kan begrense omfanget av iskemisk tarmskade og redusere omfang av tarmreseksjon. I tilfelle mislykket rekanalisering av mesenterialkar eller ved diagnose av tarmiskemi kan man vurdere å utføre åpen kirurgi med embolektomi eller anleggelse av aortomesenterial bypass. Det er sjelden nødvendig med åpen vaskulær kirurgi ved mesenterial venøs trombose. De fleste pasienter med tilstanden kan behandles med lavmolekylært heparin (Fragmin/ Klexane). I mer alvorlige tilfeller kan man gi systemisk venøs trombolyse.

Referanser: Kolkman et al. Diagnosis and management of splanchnic ischemia. World J Gastroenterol2008; 14(48):7309-7320. Acosta S. and Bjørk M. Modern treatment of acute mesenteric ischaemia. BJS 2014; 101: e100-e108


ETTERUNDERSØKELSE AV A-V FISTLER ANLAGT VED KARAVDELINGEN, OUS, AKER/ULLEVÅL I PERIODEN 2009-2013

Jensen LP1, Olstad OA2, Jørgensen JJ2

1Nyremedisinsk avdeling, OUS, Ullevål 2Karavdelingen, OUS, Aker

Introduksjon: Bruk av A-V fistel ansees som førstevalg ved dialysebehandling hos pasienter med kronisk nyresvikt. Det er imidlertid velkjent at dialyse gjennom fistel byr på en del utfordringer både når det gjelder anleggelse av fistel og langvarig bruk av denne. Vi fant derfor grunn til å gå gjennom vårt fistelmateriale.

Resultater: Det ble i 5 årsperioden 2009-2013 anlagt 211 fistler på til sammen 191 pasienter. Antallet anlagte fistler har vist en synkende tendens i perioden, fra 61 i 2009 til 26 i 2013. Kjønnsfordelingen var 149 menn (71 %) og 62 kvinner (29 %). Gjennomsnittsalderen var 61,7 år (spredning 23-87 år). Ved anleggelse av fistelen var 123 pasienter etablert i dialyse (58,3 %) og 88 var predialytiske (41,7 %). 32 pasienter (15,2 %) hadde hatt fistel før, og preoperativ ultralydundersøkelse av aktuelle vene og arterie ble utført hos 126 pasienter (59,7 %). 75,5 % av operasjonene ble utført av overlege , 24,5 % av LIS lege.Lokalisering av fistlene fordelte seg slik: Radialis 145 (68,7 %), albue 45 (21,3 %), graft på arm 12 (5,7 %), basilicatransposisjon 9 (4,3 %) og graft på lår 1 (0,5 %). 30 pasienter (14,2 %) hadde åpen fistel som ikke ble tatt i bruk. Årsakene var transplantasjon, død, fortsatt predialytisk pasient eller at pasienten vegret seg for stadige stikk. Perioden fra fistelanleggelse til fistelbruk: Av komplikasjoner fant vi at fistelen okkluderte hos 40 pasienter (19 %), 11 pasienter ble reoperert (5,2 %), infeksjon hos 7 pasienter (3,3 %), PTA behandling hos 5 pasienter (2,4 %) og steal hos 2 pasienter (1 %). Perioden etter at fistel ble tatt i bruk: Antall fistler som ble tatt i bruk var 137 (65 %), og gjennomsnittstiden fra operasjon til fistelen ble tatt i bruk var 28 uker (spredning 6–65). Stenose på fistelvenen var den mest dominerende komplikasjonen i bruksperioden. Det ble utført 85 PTA behandlinger på til sammen 50 fistler (23,7 %). Kirurgisk revisjon i bruksperioden hos 2 (1 %), og PTA på sentralvenestenose hos 3 (1,4 %). Årsaken til at bruk ble avsluttet var transplantasjon 40,1 %, død 14,1 %, okklusjon/dårlig flow 14,1 %, og andre (pas. flyttet, ødem i arm, slutt dialyse) 4,2 %. Ved utgangen av undersøkelsesperioden var 27,5 % av fistlene fortsatt i bruk.

Konklusjon: Undersøkelsen viser at 41,7 % av pas. var predialytiske ved fistelanleggelse, noe som er under den ideelle målsettingen på rundt 60 %. Andelen graft er lavt, 5,7 %. Vi ligger på linje med Japan som har under 10 % graft, mens i USA har andelen graft vært opp mot 80 %. Sett i relasjon til at antall fisteloperasjoner er mer enn halvert i perioden kan man spørre seg om vi bør bruke mer graft for å få til en fistel i vanskelige kasus.


AKUTT MESENTERIAL ISKEMI – UTREDNING OG BEHANDLING.

Rabben T¹, Sundhagen JO¹, Kløw NE², Sandbæk G², Kazmi SSH¹. ¹Karavdelingen, Hjerte-, lunge-, og karklinikken, Oslo universitetssykehus HF, Aker. ²Radiologisk avdeling, Oslo universitetssykehus, Aker

Mesenterial iskemi er en sjelden tilstand og randomiserte studier mangler. Prevalensen av signifikant mesenterial stenose er høy (30-50 %), men tilstanden er ofte asymptomatisk pga. rikelig kollateralnettverk i mesenterialsirkulasjonen. Pasienter med akutt mesenterial iskemi har høy mortalitet (32-80%). Viktigste faktor for å bedre overlevelse er å ha sterk mistanke om mesenterial iskemi hos pasienter med magesmerter, og starte diagnostiske prosedyrer i tidlig fase. NOMI (non occlusive mesenterial ischemia) er en tilstand som kan forekomme akutt eller kronisk pga. hypoperfusjon, f.eks. hos pasienter med hjertesvikt, sepsis, dialyse, respirator-behandling, osv. Mesenterial iskemi kan inntreffe ved obstruksjon i kun ett kar eller i flere kar. Pasienter med kronisk mesenterial iskemi står i fare for å utvikle akutt mesenterial iskemi.

Symptomer: Ved akutt mesenterial iskemi er det ofte akutte magesmerter, oppkast og i tilfelle med venstresidig iskemisk kolitt, også blodig diaré. Abdominal ømhet finnes når pasienten har utviklet peritonitt. Hos pasienter med kronisk sykdom er det ofte postprandiale smerter, pasienten er redd for å spise, med vekttap som konsekvens. Hos noen kan det høres stenoselyd over abdomen.

Diagnostiske tester: CT angiografi og MR angiografi er alternativer til konvensjonell angiografi. CT angiografi kan ved mistanke om akutt eller kronisk mesenterial iskemi utføres raskt i tidlig fase av utredningen, og har høy sensitivitet og spesifisitet. Undersøkelsen er lett tilgjengelig og gir mulighet til å utelukke en del andre differensialdiagnoser. Av disse grunner er CT angiografi foretrukket som utredningsmetode fremfor konvensjonell angiografi og MR-angiografi.

Behandling: Behandlingen er individuell og avhengig av karanatomi, sykdommens alvorlighetsgrad, og komorbiditet. Pasienter med fravær av peritonitt bør primært behandles endovaskulært og helst før laparotomi og eventuelt tarmreseksjon. Gjennomført laparotomi og tarmreseksjon oppfattes som kontraindikasjon til trombolysebehandling. Endovaskulær behandling muliggjør aspirasjon fra mesenterialkar, kateterbasert trombolyse, ballong-dilatasjon av okklusjon/stenose, og eventuelt stenting av karet. Endovaskulær behandling kan begrense omfanget av iskemisk tarmskade og redusere omfang av tarmreseksjon. I tilfelle mislykket rekanalisering av mesenterialkar eller ved diagnose av tarmiskemi kan man vurdere å utføre åpen kirurgi med embolektomi eller anleggelse av aortomesenterial bypass. Det er sjelden nødvendig med åpen vaskulær kirurgi ved mesenterial venøs trombose. De fleste pasienter med tilstanden kan behandles med lavmolekylært heparin (Fragmin/ Klexane). I mer alvorlige tilfeller kan man gi systemisk venøs trombolyse.

Referanser: Kolkman et al. Diagnosis and management of splanchnic ischemia. World J Gastroenterol2008; 14(48):7309-7320. Acosta S. and Bjørk M. Modern treatment of acute mesenteric ischaemia. BJS 2014; 101: e100-e108

Abs

trak

t


KAN MIKROVASKULÆRE MÅLINGER I HUD PREDIKTERE OVERLEVELSE AV ARM MED TRAUMATISK BETINGET ISCHEMI?

Kvernebo, K 1,2,5, Wester T1,5, Kvernebo TS1, Jørgensen JJ3,4, Nygård CS1, Tran V1, Olstad OA4 Sirkulasjonslaboratoriet1, Thoraxkirurgisk avdeling2, avdeling for Traumatologi3 og Karkirurgisk avdeling4, Oslo universitetssykehus, Postboks 4959 Nydalen 0424 Oslo, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo5, Postboks 1078 Blindern 0316 Oslo.

Introduksjon: Ved akutt traumatisk ischemi av en ekstremitet er tid før revaskularisering kritisk for resultatet. Toleranse for hypoksi er minst for nervevev, fulgt av muskel og hud, mens ben med lavest metabolsk har størst toleranse. Vi har utviklet et sett av ikke-invasive målemetoder for mikrosirkulasjonsmålinger, og har i dette pasientkasuset sett hvorvidt målemetodene kan prediktere vevsoverlevelse hos en pasient med akutt traumatisk sirkulasjonssvikt i en arm.

Pasient: 33 år gammel kvinne involvert i en høy-energi bilulykke med store materielle skader. Hun satt fastlåst i bilen i 45 minutter. Ved ankomst til sykehus med luftambulanse var hun våken og beveget alle 4 ekstremiteter. Hennes venstre arm hadde multiple frakturer og var uten sirkulasjon ved ankomst. Utredning viste en ikke behandlingstrengende thorcal aorta skade, og en okkludert a. subclavia. Etter syv timer ble armen reperfundert ved hjelp av axillo-brachial bypass. Det ble gjort profylaktisk fasciotomi. Forløp: Ved kirurgisk revisjon på første postoperative dag var det ingen nekrose i muskulatur eller hud. Dag 4 ble armen akutt kald og blek under elektiv operasjon med ortopedisk fiksasjon av frakturer. Man reetablerte sirkulasjonen raskt med embolektomi. På dag 8 fjernet man nekrotisk flexor digitorum profundus-muskel og delhudstransplanterte hud-defekten. Ved utpakking av transplantatet dag 13 var all muskulatur nekrotisk og armen ble amputert høyt på overarm.

Monitorering av armen: Bortsett fra periodene med erkjent ischemi var huden på affisert side varm, virket velsirkulert og hadde perifer puls. Laser Doppler målinger i hus viste verdier som for frisk arm. Computer assistert video mikroskopi (CAVM) vist betydelig redusert kapillærtetthet i affisert hud de første dagene, for siden å normaliseres. Kapillært flow-mønster var normal ved alle målinger, bortsett fra siste måling, 9 dager etter skaden, da flowhastighetene på syk side var dramatisk økt.

Konklusjon: Verken klinisk undersøkelse eller Laser Doppler målinger viste patologiske funn. Mikroskopiske undersøkelser viste lav tetthet av nutritive papillære kapillærer på den aktuelle side de første dagene, deretter normalisering. Dette passet godt med vevets tilstand ved operasjon på dag 4. Flowhastighetene målt på syk arm dag 9 er sikkert patologiske og kan skyldes manglende distribusjonsregulering av mikrovaskulær perfusjon. Vi tror påvist patologi i hudens mikrosirkulasjon er en prediktor for alvorlig nerve- og muskel skade.


PERIPHERAL VASCULAR INJURIES - INCIDENCE, AMPUTATION RATES AND MORTALITY Jørgensen JJ1,2, Næss PA1, Jørgensen JJ2, Sundhagen JO2, Risum Ø2, Eken T3, Gaarder C1

1Department of Traumatology, 2Department of Vascular Surgery, 3Oslo University Hospital Trauma Registry Oslo University Hospital, Pb 4950 Nydalen, 0424 Oslo

Introduction Vascular trauma causes significant mortality and morbidity and up to 20% of trauma related deaths. About 40-70% of all vascular injuries are peripheral and are a rare cause of mortality in civilian trauma. Despite lower associated mortality, peripheral vascular trauma has a significant impact on morbidity and leads to amputations in 6.5–20% after blunt and 0.4–4% in penetrating trauma. Oslo University Hospital-Ullevål (OUH-U) is one of Europe busiest trauma center with a catchment area of 2.7 million inhabitants. The incidence and outcome of vascular injuries in Norway is unknown. We wanted to investigate patients admitted at OUH-U with peripheral vascular injuries during a period of 11 years.

Method We performed a retrospective analysis of prospectively collected data from the OUH-U Trauma Registry and patient charts for the period 2002-2012. All patients admitted with limb threatening peripheral or junctional arterial injuries were included. Iatrogenic vascular injuries and patients admitted later than 24 hours were excluded from the study. The institutional data protection officer approved the study.

Results One hundred and thirty-four out of 11058 (1.2%) patients fulfilled the inclusion criteria and had a total of 151 arterial injuries. Median age was 33 (IQR 24, 45.5) years and the majority was male (79%). Median ISS was 15 (IQR 10, 29) and median NISS was 27 (IQR 17, 34.3). More than 1/3 (56/151) were penetrating injuries with 37 in the upper extremities. Blunt trauma was more frequent in the lower extremities (64/95). The subclavian (n=16) and iliac arteries (n=17) were most commonly injured in blunt trauma and equally treated with endovascular or open surgery. The brachial (n=10) and the femoral arteries (n=10) dominated in penetrating trauma and were treated primarily with interposition autologous vein grafts. Thirty extremities were amputated (20%) of which 12 (40%) were primarily amputated upon admission due to mangled extremity or associated injuries. The remaining amputations were performed on day 1-12 due to the extent of injury, compartment syndrome, multiple organ dysfunction syndrome (MODS), graft failure or sepsis. Amputation rates were 4% (6/151) for penetrating and 16% (24/151) for blunt trauma. The 30-day mortality was 14% (19/134) primarily due to brain injury, torso hemorrhage or MODS.

ConclusionPeripheral and junctional limb threatening vascular injury is a rare entity in our institution and is associated with significant morbidity and mortality in severely traumatized patients. The most frequently injured arteries in penetrating trauma were the brachial and the femoral arteries that are easily accessible with open surgery. Blunt trauma constitutes the majority of trauma in Norway and is associated with junctional arterial injuries that are less accessible with open surgery. A dedicated trauma team and a system with focus on early recognition, investigation, revascularization and in-hospital treatment might be a key element in reducing morbidity in this group of patients. The reported amputation rate seems high, and calls for further assessment.


KAN MIKROVASKULÆRE MÅLINGER I HUD PREDIKTERE OVERLEVELSE AV ARM MED TRAUMATISK BETINGET ISCHEMI?

Kvernebo, K 1,2,5, Wester T1,5, Kvernebo TS1, Jørgensen JJ3,4, Nygård CS1, Tran V1, Olstad OA4 Sirkulasjonslaboratoriet1, Thoraxkirurgisk avdeling2, avdeling for Traumatologi3 og Karkirurgisk avdeling4, Oslo universitetssykehus, Postboks 4959 Nydalen 0424 Oslo, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo5, Postboks 1078 Blindern 0316 Oslo.

Introduksjon: Ved akutt traumatisk ischemi av en ekstremitet er tid før revaskularisering kritisk for resultatet. Toleranse for hypoksi er minst for nervevev, fulgt av muskel og hud, mens ben med lavest metabolsk har størst toleranse. Vi har utviklet et sett av ikke-invasive målemetoder for mikrosirkulasjonsmålinger, og har i dette pasientkasuset sett hvorvidt målemetodene kan prediktere vevsoverlevelse hos en pasient med akutt traumatisk sirkulasjonssvikt i en arm.

Pasient: 33 år gammel kvinne involvert i en høy-energi bilulykke med store materielle skader. Hun satt fastlåst i bilen i 45 minutter. Ved ankomst til sykehus med luftambulanse var hun våken og beveget alle 4 ekstremiteter. Hennes venstre arm hadde multiple frakturer og var uten sirkulasjon ved ankomst. Utredning viste en ikke behandlingstrengende thorcal aorta skade, og en okkludert a. subclavia. Etter syv timer ble armen reperfundert ved hjelp av axillo-brachial bypass. Det ble gjort profylaktisk fasciotomi. Forløp: Ved kirurgisk revisjon på første postoperative dag var det ingen nekrose i muskulatur eller hud. Dag 4 ble armen akutt kald og blek under elektiv operasjon med ortopedisk fiksasjon av frakturer. Man reetablerte sirkulasjonen raskt med embolektomi. På dag 8 fjernet man nekrotisk flexor digitorum profundus-muskel og delhudstransplanterte hud-defekten. Ved utpakking av transplantatet dag 13 var all muskulatur nekrotisk og armen ble amputert høyt på overarm.

Monitorering av armen: Bortsett fra periodene med erkjent ischemi var huden på affisert side varm, virket velsirkulert og hadde perifer puls. Laser Doppler målinger i hus viste verdier som for frisk arm. Computer assistert video mikroskopi (CAVM) vist betydelig redusert kapillærtetthet i affisert hud de første dagene, for siden å normaliseres. Kapillært flow-mønster var normal ved alle målinger, bortsett fra siste måling, 9 dager etter skaden, da flowhastighetene på syk side var dramatisk økt.

Konklusjon: Verken klinisk undersøkelse eller Laser Doppler målinger viste patologiske funn. Mikroskopiske undersøkelser viste lav tetthet av nutritive papillære kapillærer på den aktuelle side de første dagene, deretter normalisering. Dette passet godt med vevets tilstand ved operasjon på dag 4. Flowhastighetene målt på syk arm dag 9 er sikkert patologiske og kan skyldes manglende distribusjonsregulering av mikrovaskulær perfusjon. Vi tror påvist patologi i hudens mikrosirkulasjon er en prediktor for alvorlig nerve- og muskel skade.


PERIPHERAL VASCULAR INJURIES - INCIDENCE, AMPUTATION RATES AND MORTALITY Jørgensen JJ1,2, Næss PA1, Jørgensen JJ2, Sundhagen JO2, Risum Ø2, Eken T3, Gaarder C1


Introduction Vascular trauma causes significant mortality and morbidity and up to 20% of trauma related deaths. About 40-70% of all vascular injuries are peripheral and are a rare cause of mortality in civilian trauma. Despite lower associated mortality, peripheral vascular trauma has a significant impact on morbidity and leads to amputations in 6.5–20% after blunt and 0.4–4% in penetrating trauma. Oslo University Hospital-Ullevål (OUH-U) is one of Europe busiest trauma center with a catchment area of 2.7 million inhabitants. The incidence and outcome of vascular injuries in Norway is unknown. We wanted to investigate patients admitted at OUH-U with peripheral vascular injuries during a period of 11 years.

Method We performed a retrospective analysis of prospectively collected data from the OUH-U Trauma Registry and patient charts for the period 2002-2012. All patients admitted with limb threatening peripheral or junctional arterial injuries were included. Iatrogenic vascular injuries and patients admitted later than 24 hours were excluded from the study. The institutional data protection officer approved the study.

Results One hundred and thirty-four out of 11058 (1.2%) patients fulfilled the inclusion criteria and had a total of 151 arterial injuries. Median age was 33 (IQR 24, 45.5) years and the majority was male (79%). Median ISS was 15 (IQR 10, 29) and median NISS was 27 (IQR 17, 34.3). More than 1/3 (56/151) were penetrating injuries with 37 in the upper extremities. Blunt trauma was more frequent in the lower extremities (64/95). The subclavian (n=16) and iliac arteries (n=17) were most commonly injured in blunt trauma and equally treated with endovascular or open surgery. The brachial (n=10) and the femoral arteries (n=10) dominated in penetrating trauma and were treated primarily with interposition autologous vein grafts. Thirty extremities were amputated (20%) of which 12 (40%) were primarily amputated upon admission due to mangled extremity or associated injuries. The remaining amputations were performed on day 1-12 due to the extent of injury, compartment syndrome, multiple organ dysfunction syndrome (MODS), graft failure or sepsis. Amputation rates were 4% (6/151) for penetrating and 16% (24/151) for blunt trauma. The 30-day mortality was 14% (19/134) primarily due to brain injury, torso hemorrhage or MODS.

ConclusionPeripheral and junctional limb threatening vascular injury is a rare entity in our institution and is associated with significant morbidity and mortality in severely traumatized patients. The most frequently injured arteries in penetrating trauma were the brachial and the femoral arteries that are easily accessible with open surgery. Blunt trauma constitutes the majority of trauma in Norway and is associated with junctional arterial injuries that are less accessible with open surgery. A dedicated trauma team and a system with focus on early recognition, investigation, revascularization and in-hospital treatment might be a key element in reducing morbidity in this group of patients. The reported amputation rate seems high, and calls for further assessment.

Abs

trak

t


NUTCRACKER SYNDROME – EN KASUISTIKK

OSNES EKa, GRØTTA OJb, SANDBÆK Gb, ROSALES Aa. a,bNasjonal behandlingstjeneste for rekonstruktiv dyp venekirurgi (NOVI) aKaravdelingen, Oslo universitetssykehus bAvdeling for radiologi og nuklærmedisin, Oslo universitetssykehus

Bakgrunn Nutcracker syndrome beskriver en tilstand med kompresjon av venstre vena renalis mellom aorta og arteria mesenterica superior (AMS), med venøs hypertensjon perifert for det trange partiet. Manifestasjonene av syndromet er kroniske magesmerter, med eller uten makro- eller mikroskopisk hematuri. Syndromet kan også gi stuvning av gonadalvenen på venstre side og dermed varicer i bekkenet som kan forårsake pelvic congestion syndrome. Kasuistikk En kvinne født i 1955 som hadde hatt kroniske magesmerter fra 2008 ble henvist til Nasjonal behandlingstjeneste for rekonstruktiv dyp venekirurgi (NOVI). Mai 2011 stilte man ved pasientens lokalsykehus første gang spørsmål om smertene kunne skyldes nutcracker syndrome på grunn av funn av ektatisk vena ovarica venstre side og varikøse venøse kollateraler i uterusområdet. April 2012 ble det utført vaginal hysterektomi på grunn av underlivssmerter og myoma uteri. Hun ble utredet med CT venografi som viste kompresjon av venstre vena renalis mellom aorta og AMS. Pasienten ble behandlet hos oss i januar 2014. Det ble påvist 3-4 mmHg høyere trykk i vena renalis perifert for kompresjonen sammenlignet med i vena cava. Vena ovarica ble coilembolisert, og vena renalis stentet med selvekspanderende nitinolstent. Dette gav umiddelbar utligning av trykkgradienten. Fra fem uker postoperativt hadde pasienten ingen smerter og har ikke hatt behov for smertestillende. Diagnostikk Nutcracker syndome er et antatt sjeldent syndrom med symptomer som er forholdsvis vanlige. Pasientgruppen kan fanges opp ved utredning av magesmerter, bekkensmerter eller hematuri. Funn av pelvic congestion syndrome bør lede til utredning av mulige årsaker til dette syndromet, og CT venografi kan avsløre om det foreligger kompresjon av vena renalis. Endelig diagnose av nutcracker syndome stilles ved invasiv måling av venøse trykk i vena cava, og i vena renalis perifert for forløpet mellom aorta og AMS, med påvisning av høyere trykk (>3 mmHg) perifert. Behandling Historisk har tilnærming til nutcracker syndrome vært oppfølging uten intervensjon, åpen kirurgisk korreksjon eller stenting. Stenting av nyrevenen har vært førstevalget i de senere år. Konklusjon Vi presenterer en så langt vellykket endovaskulær behandling av nutcracker syndrome hos en kvinne med kroniske smerter. Endovaskulær behandling ser ut til å være en effektiv behandling av tilstanden, men det mangler prospektive studier med lang oppfølging. NOVI er opprettet av Helse og omsorgsdepartementet blant annet for å samle erfaringen med behandling av uvanlige venøse tilstander, og dermed tilføre karkirurgien i Norge et behandlingstilbud som gjelder for pasienter fra hele landet. Referanser De Schepper A. Nutcracker phenomenon of the renal vein causing left renal vein pathology. J Belg Rad 1972;55:507–511. Ahmed K, Sampath R, Khan MS. Current trends in the diagnosis and management of renal nutcracker syndrome: a review. Eur J Vasc Endovasc Surg 2006;31:410–16. Quevedo HC, et al, Systematic review of endovascular therapy for nutcracker syndrome and case presentation, Cardiovasc Revasc Med (2014)


AVSVIDD INTRODUCER ETTER EVLA: TRE KASUISTIKKER

Breuer RG, Vennesland Ø Karkirurgisk seksjon, kirurgisk avdeling, Sørlandet sykehus, Arendal, Postboks 783, 4809 Arendal

Introduksjon: Endovenøs laserablasjon(EVLA) gjennomføres rutinemessig som standard behandling ved symptomgivende varicer på Sørlandet sykehus, Arendal. Gjenværende introducerhylse i vena saphena magna (VSM) etter EVLA er kun beskrevet en gang tidligere (Bozoglan et al., BMJ Case rep 2013). Vi beskriver tre pasientkasus med denne komplikasjonen. I perioden 2010 – 2014, hvor komplikasjonene oppstod, behandlet vi 1123 pasienter med EVLA.

Kasus 1: 69 år gammel mann ble i februar 2011 behandlet for høyresidige C2S-varicer fra insuffisient VSM. Inngrepet ble gjennomført av erfaren karkirurg. Ved fjerning av kateteret fant man at introducerhylsen var brent over ca. 8 cm fra tuppen. Man oppdaget at det var blitt brukt en lasersonde på 45 cm i en hylse på 55 cm. Ultralydkontroll viste det distale fragmentet i saphenofemoralovergangen. Via lykesnitt fjernet man dette fragmentet og ligerte VSM. Postoperativ forløp var upåfallende.

Kasus 2: 68 år gammel dame ble i mai 2012 behandlet for høyresidige C2S-varicer fra insuffisient fremre lårgren. Inngrepet ble gjennomført av LIS. Ved fjerning av kateteret fant man introducerhylsen brent over ca. 3 cm fra tuppen. Ved inspeksjon av utstyret så man at stoppknapp, som skrues på proximale kateterende, var blitt plassert for langt distalt, slikt at katetertuppen var blitt liggende i introducerhylsen. Fremmedlegeme lokalisertes med ultralyd 4 cm caudalt for lyskenivå i fremre lårgren. Via lykesnitt fjernet man dette fragmentet og ligerte fremre lårgren. Postoperativ forløp var upåfallende.

Kasus 3: 67 år gammel dame ble i september 2012 behandlet for høyresidige C2S-varicer fra insuffisient VSM. Inngrepet ble gjennomført av LIS under veiledning av karkirurg. Ved fjerning av kateteret fant man at introducerhylsen var brent over ca. 2 cm fra tuppen. Ved inspeksjon av utstyret så man at stopp-knapp som skrues på proximale kateterende var løs slikt at katetertuppen var blitt liggende i introducerhylsen. Fremmedlegeme lokalisertes med ultralyd i saphenofemoralovergangen. Via lykesnitt fjernet man dette fragmentet og ligerte VSM. Postoperativ forløp var upåfallende.

Diskusjon: Årsak til komplikasjonen var leien til lasertippen i introducerhylsen, i et av tilfellene grunnet introducerhylse og laserfiber av forskjellige lengder, i de to andre tilfellene dislosert stoppknapp. Behandling for å unngå infeksjon og fremmedlegmeemboli bestod i kirurgisk extraksjon. I oppfølgingen har pasientene ikke vist noe forskjell fra pasientkollektivet uten denne komplikasjonen. For å unngå komplikasjonen er rutinen for kontroll av utstyr inskjerpet. Det bekreftes ved hvert inngrep at stoppknapp er riktig plassert og festet.


NUTCRACKER SYNDROME – EN KASUISTIKK

OSNES EKa, GRØTTA OJb, SANDBÆK Gb, ROSALES Aa. a,bNasjonal behandlingstjeneste for rekonstruktiv dyp venekirurgi (NOVI) aKaravdelingen, Oslo universitetssykehus bAvdeling for radiologi og nuklærmedisin, Oslo universitetssykehus

Bakgrunn Nutcracker syndrome beskriver en tilstand med kompresjon av venstre vena renalis mellom aorta og arteria mesenterica superior (AMS), med venøs hypertensjon perifert for det trange partiet. Manifestasjonene av syndromet er kroniske magesmerter, med eller uten makro- eller mikroskopisk hematuri. Syndromet kan også gi stuvning av gonadalvenen på venstre side og dermed varicer i bekkenet som kan forårsake pelvic congestion syndrome. Kasuistikk En kvinne født i 1955 som hadde hatt kroniske magesmerter fra 2008 ble henvist til Nasjonal behandlingstjeneste for rekonstruktiv dyp venekirurgi (NOVI). Mai 2011 stilte man ved pasientens lokalsykehus første gang spørsmål om smertene kunne skyldes nutcracker syndrome på grunn av funn av ektatisk vena ovarica venstre side og varikøse venøse kollateraler i uterusområdet. April 2012 ble det utført vaginal hysterektomi på grunn av underlivssmerter og myoma uteri. Hun ble utredet med CT venografi som viste kompresjon av venstre vena renalis mellom aorta og AMS. Pasienten ble behandlet hos oss i januar 2014. Det ble påvist 3-4 mmHg høyere trykk i vena renalis perifert for kompresjonen sammenlignet med i vena cava. Vena ovarica ble coilembolisert, og vena renalis stentet med selvekspanderende nitinolstent. Dette gav umiddelbar utligning av trykkgradienten. Fra fem uker postoperativt hadde pasienten ingen smerter og har ikke hatt behov for smertestillende. Diagnostikk Nutcracker syndome er et antatt sjeldent syndrom med symptomer som er forholdsvis vanlige. Pasientgruppen kan fanges opp ved utredning av magesmerter, bekkensmerter eller hematuri. Funn av pelvic congestion syndrome bør lede til utredning av mulige årsaker til dette syndromet, og CT venografi kan avsløre om det foreligger kompresjon av vena renalis. Endelig diagnose av nutcracker syndome stilles ved invasiv måling av venøse trykk i vena cava, og i vena renalis perifert for forløpet mellom aorta og AMS, med påvisning av høyere trykk (>3 mmHg) perifert. Behandling Historisk har tilnærming til nutcracker syndrome vært oppfølging uten intervensjon, åpen kirurgisk korreksjon eller stenting. Stenting av nyrevenen har vært førstevalget i de senere år. Konklusjon Vi presenterer en så langt vellykket endovaskulær behandling av nutcracker syndrome hos en kvinne med kroniske smerter. Endovaskulær behandling ser ut til å være en effektiv behandling av tilstanden, men det mangler prospektive studier med lang oppfølging. NOVI er opprettet av Helse og omsorgsdepartementet blant annet for å samle erfaringen med behandling av uvanlige venøse tilstander, og dermed tilføre karkirurgien i Norge et behandlingstilbud som gjelder for pasienter fra hele landet. Referanser De Schepper A. Nutcracker phenomenon of the renal vein causing left renal vein pathology. J Belg Rad 1972;55:507–511. Ahmed K, Sampath R, Khan MS. Current trends in the diagnosis and management of renal nutcracker syndrome: a review. Eur J Vasc Endovasc Surg 2006;31:410–16. Quevedo HC, et al, Systematic review of endovascular therapy for nutcracker syndrome and case presentation, Cardiovasc Revasc Med (2014)


AVSVIDD INTRODUCER ETTER EVLA: TRE KASUISTIKKER

Breuer RG, Vennesland Ø Karkirurgisk seksjon, kirurgisk avdeling, Sørlandet sykehus, Arendal, Postboks 783, 4809 Arendal

Introduksjon: Endovenøs laserablasjon(EVLA) gjennomføres rutinemessig som standard behandling ved symptomgivende varicer på Sørlandet sykehus, Arendal. Gjenværende introducerhylse i vena saphena magna (VSM) etter EVLA er kun beskrevet en gang tidligere (Bozoglan et al., BMJ Case rep 2013). Vi beskriver tre pasientkasus med denne komplikasjonen. I perioden 2010 – 2014, hvor komplikasjonene oppstod, behandlet vi 1123 pasienter med EVLA.

Kasus 1: 69 år gammel mann ble i februar 2011 behandlet for høyresidige C2S-varicer fra insuffisient VSM. Inngrepet ble gjennomført av erfaren karkirurg. Ved fjerning av kateteret fant man at introducerhylsen var brent over ca. 8 cm fra tuppen. Man oppdaget at det var blitt brukt en lasersonde på 45 cm i en hylse på 55 cm. Ultralydkontroll viste det distale fragmentet i saphenofemoralovergangen. Via lykesnitt fjernet man dette fragmentet og ligerte VSM. Postoperativ forløp var upåfallende.

Kasus 2: 68 år gammel dame ble i mai 2012 behandlet for høyresidige C2S-varicer fra insuffisient fremre lårgren. Inngrepet ble gjennomført av LIS. Ved fjerning av kateteret fant man introducerhylsen brent over ca. 3 cm fra tuppen. Ved inspeksjon av utstyret så man at stoppknapp, som skrues på proximale kateterende, var blitt plassert for langt distalt, slikt at katetertuppen var blitt liggende i introducerhylsen. Fremmedlegeme lokalisertes med ultralyd 4 cm caudalt for lyskenivå i fremre lårgren. Via lykesnitt fjernet man dette fragmentet og ligerte fremre lårgren. Postoperativ forløp var upåfallende.

Kasus 3: 67 år gammel dame ble i september 2012 behandlet for høyresidige C2S-varicer fra insuffisient VSM. Inngrepet ble gjennomført av LIS under veiledning av karkirurg. Ved fjerning av kateteret fant man at introducerhylsen var brent over ca. 2 cm fra tuppen. Ved inspeksjon av utstyret så man at stopp-knapp som skrues på proximale kateterende var løs slikt at katetertuppen var blitt liggende i introducerhylsen. Fremmedlegeme lokalisertes med ultralyd i saphenofemoralovergangen. Via lykesnitt fjernet man dette fragmentet og ligerte VSM. Postoperativ forløp var upåfallende.

Diskusjon: Årsak til komplikasjonen var leien til lasertippen i introducerhylsen, i et av tilfellene grunnet introducerhylse og laserfiber av forskjellige lengder, i de to andre tilfellene dislosert stoppknapp. Behandling for å unngå infeksjon og fremmedlegmeemboli bestod i kirurgisk extraksjon. I oppfølgingen har pasientene ikke vist noe forskjell fra pasientkollektivet uten denne komplikasjonen. For å unngå komplikasjonen er rutinen for kontroll av utstyr inskjerpet. Det bekreftes ved hvert inngrep at stoppknapp er riktig plassert og festet.

Abs

trak

t


ENDOVENØS LASERABLASJON AV VENA SAPHENA MAGNA ALENE ELLER I KOMBINASJON MED FLEBEKTOMI

Lohne F, Vennesland JB, Vennesland Ø Kirurgisk avdeling, Sørlandet Sykehus HF Arendal, Postboks 783 Stoa, 4809 Arendal

Bakgrunn Endovenøs laserablasjon (EVLA) av vena sahena magna (VSM) har blitt en anerkjent metode for behandling av overflatisk venøs insuffisiens. Hensikten med studien var å se på om EVLA ved insuffisiens av VSM alene gir tilfredsstillende bedring av kosmetiske plager og øvrige symptomer, eller om resultatet blir bedre om en gjør samtidig flebektomi.

Materiale og metode Dette er en retrospektiv studie hvor det er sett på inngrep utført ved Sørlandet Sykehus HF Arendal i periodene henholdsvis april 2010 til november 2011 og april 2012 til januar 2014. 100 pasienter ble behandlet med EVLA av VSM alene (gruppe 1) og 100 pasienter ble behandlet med EVLA av VSM i kombinasjon med flebektomi i samme seanse (gruppe 2). Pasientene fordelte seg som følgende etter den kliniske delen av CEAP-klassifikasjonssystemet, gruppe 1 vs. gruppe 2: C2 50 % vs. 50 %, C3 21 % vs. 26 %, C4 26 % vs. 19 %, C5 2 % vs. 4 %, C6 1 % vs. 1 %.

Opplysninger om pre- og peroperative forhold stammer fra journalgjennomgang. Antallet flebektomier utført ble avgjort av operatør og vurdert individuelt i forbindelse med hvert enkelt inngrep. Gjennomsnittlig operasjonslengde var henholdsvis 20,79 minutter (min. 8, maks. 39) og 29,88 minutter (min. 12, maks. 62). De kosmetiske og symptomatiske resultatene av inngrepene er basert på pasientspørreskjema utsendt i perioden mars til april 2014. Det samme gjelder for smerter første dag og en uke postoperativt, antall dager borte fra arbeid og ønske om ny vurdering av åreknutene. Svarprosenten for spørreskjemaet var 59,5.

Resultater Egenvurdering av det kosmetiske resultatet gav følgende fordeling for gruppe 1 vs. gruppe 2: Overflatisk venøs insuffisiens uten synlige åreknuter før inngrepet 0 % vs. 3,3 %, varicene har forsvunnet eller varicene har forsvunnet delvis 83,1 % vs. 90,0 % og varicene er uendrede eller har blitt verre 16,9 % vs. 6,7 % (p=0,090). Egenvurdering av øvrige symptomer på venøs insuffisiens gav følgende fordeling for gruppe 1 vs. gruppe 2: Ingen symptomer før inngrepet 3,4 % vs. 6,7 %, symptomene har forsvunnet eller har forsvunnet delvis 79,7 % vs. 83,3 % og symptomene er uendrede eller har blitt verre 16,9 % vs. 10,0 % (p=0,417).

På en visuell analog skala ble smertene første dag postoperativt i gruppe 1 vurdert til 2,95 og i gruppe 2 2,68 (p=0,356). Smertene ble vurdert til henholdsvis 1,36 og 1,56 (p=0,797) en uke postoperativt. Gjennomsnittlig fravær i de to gruppene var henholdsvis 5,3 og 2,7 arbeidsdager (p=0,016).

Ønske om kontroll for ny vurdering av varicer var 47,4 % i gruppe 1 og 26,7 % i gruppe 2 (p=0,020).

Konklusjon Studien viser ingen signifikant forskjell mellom EVLA alene og EVLA med samtidig febektomi hva gjelder bedring av kosmetiske plager og øvrige symptomer på venøs insuffisiens. Resultatene tenderer imidlertid i favør av å gjøre samtidig flebektomi.


BEHANDLING AV VARICER MED EVLA UTEN TILLEGGSPROSEDYRE

Vennesland J B1,2 Lohne F1, Vennesland Ø 1

1 Kirurgisk avdeling, Sørlandet sykehus HF Arendal, Postboks 783 Stoa, 4809 Arendal 2 Kirurgisk avdeling, Stavanger universitetssykehus, Postboks 8100, 4011 Stavanger

Innledning Endøvenøs laserablasjon (EVLA) er en etablert behandlingsmetode ved overfladisk venøs insufficiens og erstatter nå kirurgisk behandling med høy ligatur og stripping. Hvorvidt man bør behandle synlige varicer (flebektomi, sklerosering) samtidig er fortsatt usikkert.

Materiale og metode Undersøkelsen er retrospektiv og bygger på gjennomgang av pasientjournaler. Totalt 100 pasienter (70 kvinner, 30 menn) i aldersgruppen 22-79 år (gj.snitt 50,4 år) med saphena magna insufficiens ble behandlet med endovenøs laserablasjon uten samtidig flebektomi eller sklerosering. Fordeling etter C(EAP)-klassifisering: C0/1: 0%; C2: 50%; C3: 21%; C4: 26%; C5: 2%; C6: 1%. Behandlingen ble gjennomført i en dagkirurgisk setting. Operasjonstid varierte mellom 8 og 39 minutter (gj.snitt 20,79). Lengde på behandlet vene varierte mellom 16 og 52cm (gj.snitt 33,57cm). Pasientene ble kontrollert 3-6 mnd etter inngrepet, hvor de ble undersøkt klinisk og flertallet med duplexsonografi. I tillegg ble de spurt om subjektivt ønske om videre behandling med flebektomi av restvaricer.

Resultater Av totalt 100 pasienter møtte 81 til kontroll. Stort sett alle var fornøyde med behandlingen, beskrev god tilbakegang av plagene og var fornøyde med det kosmetiske resultatet. Av de 81 kontrollerte pasientene var det kun 11 (13,6%) som ønsket ytterligere behandling. 70 (86,4%) var så fornøyde med primærbehandlingen at de ikke ønsket ytterligere behandling.

Diskusjon Det er forskjellige meninger om korrekt håndtering av sidegrener/varicer ved endovenøs ablasjon av saphena magna. Ved isolert ablasjonsbehandling er operasjonstiden kortere, vevstraume ofte betydelig redusert og således mindre postoperativ smerte og funksjonsnedsettelse. Man har vist at sanering av axial reflux ved ablasjonsbehandling på insufficient stammevene fører til lavere grad/bortfall av venøs hypertensjon med konsekutiv skrumping av varicene. I vår undersøkelse ønsket bare 13.6% behandling utover magnasanering. Om ikke fullstendig regress, vil i de fleste tilfellene varicene avta i størrelse og et reinngrep vil være mindre omfattende. Således kan man spare pasienten for unødvendig smerte, mulige komplikasjoner og mindre arr. Argumenter for å behandle sidegrener/varicer i samme seanse er et kortere behandlingsforløp totalt sett, dersom behov for senere behandling av restvaricer. Det er også mer ressurskrevende å behandle i flere seanser.

Konklusjon Isolert EVLA av V.saphena magna er en effektiv og god behandling. Man må imidlertid vurdere behov for samtidig tilleggsbehandling hos hver enkelt pasient.


ENDOVENØS LASERABLASJON AV VENA SAPHENA MAGNA ALENE ELLER I KOMBINASJON MED FLEBEKTOMI

Lohne F, Vennesland JB, Vennesland Ø Kirurgisk avdeling, Sørlandet Sykehus HF Arendal, Postboks 783 Stoa, 4809 Arendal

Bakgrunn Endovenøs laserablasjon (EVLA) av vena sahena magna (VSM) har blitt en anerkjent metode for behandling av overflatisk venøs insuffisiens. Hensikten med studien var å se på om EVLA ved insuffisiens av VSM alene gir tilfredsstillende bedring av kosmetiske plager og øvrige symptomer, eller om resultatet blir bedre om en gjør samtidig flebektomi.

Materiale og metode Dette er en retrospektiv studie hvor det er sett på inngrep utført ved Sørlandet Sykehus HF Arendal i periodene henholdsvis april 2010 til november 2011 og april 2012 til januar 2014. 100 pasienter ble behandlet med EVLA av VSM alene (gruppe 1) og 100 pasienter ble behandlet med EVLA av VSM i kombinasjon med flebektomi i samme seanse (gruppe 2). Pasientene fordelte seg som følgende etter den kliniske delen av CEAP-klassifikasjonssystemet, gruppe 1 vs. gruppe 2: C2 50 % vs. 50 %, C3 21 % vs. 26 %, C4 26 % vs. 19 %, C5 2 % vs. 4 %, C6 1 % vs. 1 %.

Opplysninger om pre- og peroperative forhold stammer fra journalgjennomgang. Antallet flebektomier utført ble avgjort av operatør og vurdert individuelt i forbindelse med hvert enkelt inngrep. Gjennomsnittlig operasjonslengde var henholdsvis 20,79 minutter (min. 8, maks. 39) og 29,88 minutter (min. 12, maks. 62). De kosmetiske og symptomatiske resultatene av inngrepene er basert på pasientspørreskjema utsendt i perioden mars til april 2014. Det samme gjelder for smerter første dag og en uke postoperativt, antall dager borte fra arbeid og ønske om ny vurdering av åreknutene. Svarprosenten for spørreskjemaet var 59,5.

Resultater Egenvurdering av det kosmetiske resultatet gav følgende fordeling for gruppe 1 vs. gruppe 2: Overflatisk venøs insuffisiens uten synlige åreknuter før inngrepet 0 % vs. 3,3 %, varicene har forsvunnet eller varicene har forsvunnet delvis 83,1 % vs. 90,0 % og varicene er uendrede eller har blitt verre 16,9 % vs. 6,7 % (p=0,090). Egenvurdering av øvrige symptomer på venøs insuffisiens gav følgende fordeling for gruppe 1 vs. gruppe 2: Ingen symptomer før inngrepet 3,4 % vs. 6,7 %, symptomene har forsvunnet eller har forsvunnet delvis 79,7 % vs. 83,3 % og symptomene er uendrede eller har blitt verre 16,9 % vs. 10,0 % (p=0,417).

På en visuell analog skala ble smertene første dag postoperativt i gruppe 1 vurdert til 2,95 og i gruppe 2 2,68 (p=0,356). Smertene ble vurdert til henholdsvis 1,36 og 1,56 (p=0,797) en uke postoperativt. Gjennomsnittlig fravær i de to gruppene var henholdsvis 5,3 og 2,7 arbeidsdager (p=0,016).

Ønske om kontroll for ny vurdering av varicer var 47,4 % i gruppe 1 og 26,7 % i gruppe 2 (p=0,020).

Konklusjon Studien viser ingen signifikant forskjell mellom EVLA alene og EVLA med samtidig febektomi hva gjelder bedring av kosmetiske plager og øvrige symptomer på venøs insuffisiens. Resultatene tenderer imidlertid i favør av å gjøre samtidig flebektomi.


BEHANDLING AV VARICER MED EVLA UTEN TILLEGGSPROSEDYRE

Vennesland J B1,2 Lohne F1, Vennesland Ø 1

1 Kirurgisk avdeling, Sørlandet sykehus HF Arendal, Postboks 783 Stoa, 4809 Arendal 2 Kirurgisk avdeling, Stavanger universitetssykehus, Postboks 8100, 4011 Stavanger

Innledning Endøvenøs laserablasjon (EVLA) er en etablert behandlingsmetode ved overfladisk venøs insufficiens og erstatter nå kirurgisk behandling med høy ligatur og stripping. Hvorvidt man bør behandle synlige varicer (flebektomi, sklerosering) samtidig er fortsatt usikkert.

Materiale og metode Undersøkelsen er retrospektiv og bygger på gjennomgang av pasientjournaler. Totalt 100 pasienter (70 kvinner, 30 menn) i aldersgruppen 22-79 år (gj.snitt 50,4 år) med saphena magna insufficiens ble behandlet med endovenøs laserablasjon uten samtidig flebektomi eller sklerosering. Fordeling etter C(EAP)-klassifisering: C0/1: 0%; C2: 50%; C3: 21%; C4: 26%; C5: 2%; C6: 1%. Behandlingen ble gjennomført i en dagkirurgisk setting. Operasjonstid varierte mellom 8 og 39 minutter (gj.snitt 20,79). Lengde på behandlet vene varierte mellom 16 og 52cm (gj.snitt 33,57cm). Pasientene ble kontrollert 3-6 mnd etter inngrepet, hvor de ble undersøkt klinisk og flertallet med duplexsonografi. I tillegg ble de spurt om subjektivt ønske om videre behandling med flebektomi av restvaricer.

Resultater Av totalt 100 pasienter møtte 81 til kontroll. Stort sett alle var fornøyde med behandlingen, beskrev god tilbakegang av plagene og var fornøyde med det kosmetiske resultatet. Av de 81 kontrollerte pasientene var det kun 11 (13,6%) som ønsket ytterligere behandling. 70 (86,4%) var så fornøyde med primærbehandlingen at de ikke ønsket ytterligere behandling.

Diskusjon Det er forskjellige meninger om korrekt håndtering av sidegrener/varicer ved endovenøs ablasjon av saphena magna. Ved isolert ablasjonsbehandling er operasjonstiden kortere, vevstraume ofte betydelig redusert og således mindre postoperativ smerte og funksjonsnedsettelse. Man har vist at sanering av axial reflux ved ablasjonsbehandling på insufficient stammevene fører til lavere grad/bortfall av venøs hypertensjon med konsekutiv skrumping av varicene. I vår undersøkelse ønsket bare 13.6% behandling utover magnasanering. Om ikke fullstendig regress, vil i de fleste tilfellene varicene avta i størrelse og et reinngrep vil være mindre omfattende. Således kan man spare pasienten for unødvendig smerte, mulige komplikasjoner og mindre arr. Argumenter for å behandle sidegrener/varicer i samme seanse er et kortere behandlingsforløp totalt sett, dersom behov for senere behandling av restvaricer. Det er også mer ressurskrevende å behandle i flere seanser.

Konklusjon Isolert EVLA av V.saphena magna er en effektiv og god behandling. Man må imidlertid vurdere behov for samtidig tilleggsbehandling hos hver enkelt pasient.

Abs

trak

t


ENDOVASKULÆR ENDOVENØS CYANOACRYLATE EMBOLISERING AV VENA SAPHENA MAGNA (GSV) VENA SAPHENA PARVA (SSV) OG FREMRE LÅRGREN (AAGSV) MED VENASEALTM SAPHEON CLOSURE SYSTEM. EN PROSPEKTIV FOLLOW-UP STUDIE

Carl Henrik Schelp, Volvat Medisinske Senter AS, Avd. Ulriksdal Sykehus. Introduksjon/ Bakgrunn : Cyanoakrylate embolisering er den nyeste ”non-thermal-non tumecens” modaliteten ved behandling av reflux i vena saphena magna, vena saphena parva og fremre lårgren. Substansen fører til okklusjon av venen gjennom en kombinasjon av en inflammatorisk og fibrotisk prosess med cellulær innvokst. Metoden ble introdusert i Europa i 2012 og det foreligger kun et fåtal studier på verdensbasis. Formålet med studien var at prospektivt registrere rekanaliseringsfrekvens, mulige bieffekter- og komplikasjoner samt at evaluere resultatene av studiens spørreundersøkelse. Materiale og metode : I tidsperioden mars 2013 til augusti 2014 ble ved Volvat sykehus Bergen behandlet 191 sammleårer hos 129 pasienter (GSV (137), SSV (33), AAGSV (21)). 89 (69%) var kvinner og 40 (31%) var menn, med en gjennomsnittsalder på 51 år (menn 46 år, kvinner 52 år). Fordeling etter forenklet CEAP- klassifikasjon: C1: 0 %; C2: 89 %; C3: 3%; C4: 5 % C5-C6: 3%. 56 pasienter (43%) blev operert bilateralt, og hos 9 pasienten ble 3 eller flere segmenter embolisert i samme seanse. Perkutan kateterbasert administrering av Cyanoacrylate (VENASEALTM SAPHEON CLOSURE SYSTEM) ad modum Seldinger i lokalbedøvelse kun ved innstikkstedet. Kateterspisen ble plassert 5 cm nedom Saphenofemorale (SFJ)/- saphenopopliteale (SPJ) konfluens, med deponering av 2 ”dråper” lim (0.09ml lim/skudd) i aktuell posisjon med en avstand på 1 cm, etterfulgt av 3 minutter kompresjon over SFJ/SPJ. Videre deponering av 1 ”dråpe” hver 3:e cm med 30 sekunder kompresjon. Micro/mini- flebektomier av sidegrener blev ved behov utført i samme seanse i tumesensbedøvelse. Kompresjonforband i 3 dager kun ved kombibehandling med mini/microflebectomier. Oppfølging klinisk og med Fargeduplex (GE Logiq ETM, 12 MHz) etter 1, 3 og 12 månader. Alle pasienter fikk resept på Voltaren 50 mg x3 at bruke kun ved behov. Full mobilisering postoperativt. Registrering av postoperativ smerte, tilbakegang til normal daglig aktivitet, behov for analgetika og sykmelding, samt bieffekter- og komplikasjoner. Resultater : Alle behandlinger var rent perkutane og ble utført i dagkirurgisk/ ”office-based” uten behov for liggetid/ observasjonstid post-operativt. Okklusjonsraten av limemboliserte segment var etter 1 mån: 97% (n=169), 3 mån: 96,1% (n=128) og efter 12 mån: 87% (n=15). Ingen trombo-emboliske komplikasjoner (DVT/PE) blev registrert, heller ikke sårinfeksjoner, granulomer, hematomer eller allergiske reaksjoner. Lokal uspesifikk rødme, ubehag og kløe i hud (”periflebitt”) blev registrert hos 20 % av pasientene. Denne var selvlimiterende og debuterte i snitt etter 10 dager og varte i snitt i 5 dager. 3 pasienter fikk lokal hevelse ved innstikksted for limkatetret, vor det spontant tømte seg brunlig-porøst material, uten behov for intervensjon eller antibiotika. Median VAS- score under første postoperative uken: 1. Median tilbakegang til normal daglig aktivitet var 1 dag. 8 pasienter (6%) trengte sykmelding i snitt i 4 dager. Totalt 28 % hadde behov for analgetika. 79% angav at de var ”meget fornøyde” med behandlingen, 21% ”fornøyde”. 92 % ville anbefalle behandlingen. Konklusjon: Endovenøs limablasjon med cyanoakrylate er effektiv, trygg og sikker med gode korttidsresultater. Substansen er fortsatt kostbar sammenlignet med de termale alternativene. Rekonvalesenstiden er kort og sykmelding er, med få untak, som regel ikke nødvendig. Metoden er mer skånsom en termiske ablasjoner (laser/radiofrekvens/steam) og uten risiko for varmerelaterte nerve- eller brannskader. Høy pasienttilfredshet i kombinasjon med gode kosmetiske resultater gjør behandling attraktiv.


KOSTNAD-NYTTE ANALYSE AV FEM KIRURGISKE TEKNIKKER FOR BEHANDLING AV VENA SAPHENA MAGNA VARICER: HØY LIGATUR OG STRIPPING, LASERABLASJON, RADIOFREKVENSABLASJON, DAMPSKLEROSERING OG LIMEBOLISERING

Inderhaug E(1)(2), Schelp CH(3), Glambæk I(1), Kristiansen IS(2)

Haraldsplass Diakonale Sykehus(1), Universitetet i Oslo(2), Volvat Sykehus Ulriksdal(3)

Bakgrunn: Varicer gir hovedsakelig kosmetiske plager, men de kan også utvikle seg til alvorlige, venøse leggsår. Slike sår har en betydelig innvirkning på pasienters livskvalitet og innebærer betydelige samfunnskostnader. Høy ligatur og stripping har i årtier vært den dominante kirurgiske behandling for varicer – men de senere år har flere nye endovenøse teknikker blitt utviklet. Varicekirurgi har i liten grad vært underkastet økonomisk evaluering, og få eller ingen har analysert de moderne, endovenøse teknikker. Formål: Målsetningen med studien var, i både et samfunnsperspektiv og et helseforetaksperspektiv, å estimere kostnader og helseutfall for fem vanlige teknikker for varicekirurgi (høy ligatur og stripping, radiofrekvensablasjon, laserablasjon, dampsklerosering og limembolisering) i norsk helsetjeneste.

Metode: I samarbeid med et ekspertpanel utviklet vi et strukturert beslutningstre, med ett års perspektiv, som beskrev behandlingsforløp og inkluderte komplikasjoner som dyp venøs trombose (DVT) og lungeemboli (PE). En litteraturgjennomgang ble gjennomført for å beregne klinisk effektivitet og risiko for komplikasjoner ved de fem metodene. Data for ressursbruk ble hentet fra norske kirurgiske avdelinger, mens QALY-vekting av varicer samt ulike komplikasjoner ble hentet fra forskningslitteraturen. Usikkerheten i QALY-vekter og sannsynlighets-parametere ble uttrykt med beta-fordeling, mens gamma-fordeling ble brukt for kostnader i en probabilistisk sensitivitetsanalyse.

Resultat: I et samfunnsperspektiv hadde strategien laserablasjon, sammenlignet med en ”no-treatment”-strategi, en ett-års kostnad på NOK 13,513 og 0.180 QALY (NOK 73,350 per QALY) og en 42% sannsynlighet for å være kostnadseffektiv gitt en ”willingness-to-pay” grense på NOK 500,000. Merkostnaden per QALY for å erstatte laserablasjon med dampsklerosering var NOK 340,855, mens de andre behandlingsalternativer var ”dominert” (hadde dårligere effekt og høyere kostnader). I et helseforetaksperspektiv hadde imidlertid dampsklerosering den laveste kostnad per QALY (NOK 35,360) mens alle andre behandlingsstrategier var ”dominert”. Dampsklerosering hadde en sannsynlighet på 50% for å være kostnads-effektiv.

Konklusjon: I et samfunnsperspektiv er laserablasjon en kostnads-effektiv behandlingsstrategi med den nåværende norske ”willingness-to-pay” for en QALY. Andre strategier ble enten ”dominert” eller var ikke kostnadseffektive. I et helseforetaksperspektiv kom dampsklerosering ut som førstevalg av de ulike behandlingsstrategiene.


ENDOVASKULÆR ENDOVENØS CYANOACRYLATE EMBOLISERING AV VENA SAPHENA MAGNA (GSV) VENA SAPHENA PARVA (SSV) OG FREMRE LÅRGREN (AAGSV) MED VENASEALTM SAPHEON CLOSURE SYSTEM. EN PROSPEKTIV FOLLOW-UP STUDIE

Carl Henrik Schelp, Volvat Medisinske Senter AS, Avd. Ulriksdal Sykehus. Introduksjon/ Bakgrunn : Cyanoakrylate embolisering er den nyeste ”non-thermal-non tumecens” modaliteten ved behandling av reflux i vena saphena magna, vena saphena parva og fremre lårgren. Substansen fører til okklusjon av venen gjennom en kombinasjon av en inflammatorisk og fibrotisk prosess med cellulær innvokst. Metoden ble introdusert i Europa i 2012 og det foreligger kun et fåtal studier på verdensbasis. Formålet med studien var at prospektivt registrere rekanaliseringsfrekvens, mulige bieffekter- og komplikasjoner samt at evaluere resultatene av studiens spørreundersøkelse. Materiale og metode : I tidsperioden mars 2013 til augusti 2014 ble ved Volvat sykehus Bergen behandlet 191 sammleårer hos 129 pasienter (GSV (137), SSV (33), AAGSV (21)). 89 (69%) var kvinner og 40 (31%) var menn, med en gjennomsnittsalder på 51 år (menn 46 år, kvinner 52 år). Fordeling etter forenklet CEAP- klassifikasjon: C1: 0 %; C2: 89 %; C3: 3%; C4: 5 % C5-C6: 3%. 56 pasienter (43%) blev operert bilateralt, og hos 9 pasienten ble 3 eller flere segmenter embolisert i samme seanse. Perkutan kateterbasert administrering av Cyanoacrylate (VENASEALTM SAPHEON CLOSURE SYSTEM) ad modum Seldinger i lokalbedøvelse kun ved innstikkstedet. Kateterspisen ble plassert 5 cm nedom Saphenofemorale (SFJ)/- saphenopopliteale (SPJ) konfluens, med deponering av 2 ”dråper” lim (0.09ml lim/skudd) i aktuell posisjon med en avstand på 1 cm, etterfulgt av 3 minutter kompresjon over SFJ/SPJ. Videre deponering av 1 ”dråpe” hver 3:e cm med 30 sekunder kompresjon. Micro/mini- flebektomier av sidegrener blev ved behov utført i samme seanse i tumesensbedøvelse. Kompresjonforband i 3 dager kun ved kombibehandling med mini/microflebectomier. Oppfølging klinisk og med Fargeduplex (GE Logiq ETM, 12 MHz) etter 1, 3 og 12 månader. Alle pasienter fikk resept på Voltaren 50 mg x3 at bruke kun ved behov. Full mobilisering postoperativt. Registrering av postoperativ smerte, tilbakegang til normal daglig aktivitet, behov for analgetika og sykmelding, samt bieffekter- og komplikasjoner. Resultater : Alle behandlinger var rent perkutane og ble utført i dagkirurgisk/ ”office-based” uten behov for liggetid/ observasjonstid post-operativt. Okklusjonsraten av limemboliserte segment var etter 1 mån: 97% (n=169), 3 mån: 96,1% (n=128) og efter 12 mån: 87% (n=15). Ingen trombo-emboliske komplikasjoner (DVT/PE) blev registrert, heller ikke sårinfeksjoner, granulomer, hematomer eller allergiske reaksjoner. Lokal uspesifikk rødme, ubehag og kløe i hud (”periflebitt”) blev registrert hos 20 % av pasientene. Denne var selvlimiterende og debuterte i snitt etter 10 dager og varte i snitt i 5 dager. 3 pasienter fikk lokal hevelse ved innstikksted for limkatetret, vor det spontant tømte seg brunlig-porøst material, uten behov for intervensjon eller antibiotika. Median VAS- score under første postoperative uken: 1. Median tilbakegang til normal daglig aktivitet var 1 dag. 8 pasienter (6%) trengte sykmelding i snitt i 4 dager. Totalt 28 % hadde behov for analgetika. 79% angav at de var ”meget fornøyde” med behandlingen, 21% ”fornøyde”. 92 % ville anbefalle behandlingen. Konklusjon: Endovenøs limablasjon med cyanoakrylate er effektiv, trygg og sikker med gode korttidsresultater. Substansen er fortsatt kostbar sammenlignet med de termale alternativene. Rekonvalesenstiden er kort og sykmelding er, med få untak, som regel ikke nødvendig. Metoden er mer skånsom en termiske ablasjoner (laser/radiofrekvens/steam) og uten risiko for varmerelaterte nerve- eller brannskader. Høy pasienttilfredshet i kombinasjon med gode kosmetiske resultater gjør behandling attraktiv.


KOSTNAD-NYTTE ANALYSE AV FEM KIRURGISKE TEKNIKKER FOR BEHANDLING AV VENA SAPHENA MAGNA VARICER: HØY LIGATUR OG STRIPPING, LASERABLASJON, RADIOFREKVENSABLASJON, DAMPSKLEROSERING OG LIMEBOLISERING

Inderhaug E(1)(2), Schelp CH(3), Glambæk I(1), Kristiansen IS(2)

Haraldsplass Diakonale Sykehus(1), Universitetet i Oslo(2), Volvat Sykehus Ulriksdal(3)

Bakgrunn: Varicer gir hovedsakelig kosmetiske plager, men de kan også utvikle seg til alvorlige, venøse leggsår. Slike sår har en betydelig innvirkning på pasienters livskvalitet og innebærer betydelige samfunnskostnader. Høy ligatur og stripping har i årtier vært den dominante kirurgiske behandling for varicer – men de senere år har flere nye endovenøse teknikker blitt utviklet. Varicekirurgi har i liten grad vært underkastet økonomisk evaluering, og få eller ingen har analysert de moderne, endovenøse teknikker. Formål: Målsetningen med studien var, i både et samfunnsperspektiv og et helseforetaksperspektiv, å estimere kostnader og helseutfall for fem vanlige teknikker for varicekirurgi (høy ligatur og stripping, radiofrekvensablasjon, laserablasjon, dampsklerosering og limembolisering) i norsk helsetjeneste.

Metode: I samarbeid med et ekspertpanel utviklet vi et strukturert beslutningstre, med ett års perspektiv, som beskrev behandlingsforløp og inkluderte komplikasjoner som dyp venøs trombose (DVT) og lungeemboli (PE). En litteraturgjennomgang ble gjennomført for å beregne klinisk effektivitet og risiko for komplikasjoner ved de fem metodene. Data for ressursbruk ble hentet fra norske kirurgiske avdelinger, mens QALY-vekting av varicer samt ulike komplikasjoner ble hentet fra forskningslitteraturen. Usikkerheten i QALY-vekter og sannsynlighets-parametere ble uttrykt med beta-fordeling, mens gamma-fordeling ble brukt for kostnader i en probabilistisk sensitivitetsanalyse.

Resultat: I et samfunnsperspektiv hadde strategien laserablasjon, sammenlignet med en ”no-treatment”-strategi, en ett-års kostnad på NOK 13,513 og 0.180 QALY (NOK 73,350 per QALY) og en 42% sannsynlighet for å være kostnadseffektiv gitt en ”willingness-to-pay” grense på NOK 500,000. Merkostnaden per QALY for å erstatte laserablasjon med dampsklerosering var NOK 340,855, mens de andre behandlingsalternativer var ”dominert” (hadde dårligere effekt og høyere kostnader). I et helseforetaksperspektiv hadde imidlertid dampsklerosering den laveste kostnad per QALY (NOK 35,360) mens alle andre behandlingsstrategier var ”dominert”. Dampsklerosering hadde en sannsynlighet på 50% for å være kostnads-effektiv.

Konklusjon: I et samfunnsperspektiv er laserablasjon en kostnads-effektiv behandlingsstrategi med den nåværende norske ”willingness-to-pay” for en QALY. Andre strategier ble enten ”dominert” eller var ikke kostnadseffektive. I et helseforetaksperspektiv kom dampsklerosering ut som førstevalg av de ulike behandlingsstrategiene.

Abs

trak

t


CAROTIS-AKSILLÆR BYPASS: GAMMEL OPERASJON MED NY INDIKASJON

Halvorsen H, Laxdal E, Amundsen S, Pedersen G. Karkirurgisk avdeling, Hukeland Universitetssykehus, Bergen

Bakgrunn: Operasjon for okkludert eller aneurysmatisk arteria subclavia er sjelden nødvendig da disse behandles konservativt eller endovaskulært i de fleste tilfeller. Ved at vi de senere år behandler flere aneurismer i aortabuen og descendens endovaskulært , slik at arteria subclavia dekkes, er det igjen blitt aktuelt med revaskularisering av arteria subclavia. Vi har tidligere gjort dette med carotis-subclavia bypass, men etter et innlegg på Veith møtet i 2012 om carotis-aksillær bypass, ble vi inspirert til å prøve ut denne operasjonen.

Metode: Allerede i 1967 beskrev Diethrich et al.1 en serie på 125 carotis-aksillære bypass. Operasjonen gjøres i narkose og har separate inscisjoner på hals og infraclaviculært. Carotis communis og arteria aksillaris friprepareres. Et 6-8 mm ringforsterket PTFE graft tunneleres under clavicula. Første anastomose sys ende-til-side på midtre del av carotis. Distale anastomose ende-til-side på mediale del av arteria aksillaris. Ingen carotisshunt.

Resultat: Vi har i år, 2014, gjort fire operasjoner med carotis-aksillær bypass uten spesielle komplikasjoner. Operasjonsmetode og kasus presenteres.

Konklusjon: Hovedpoenget med å benytte denne operasjonen, kontra carotis–subclavia bypass, er fordi a. aksillaris ligger lettere tilgjengelig enn a.subclavia, og skade på ductus thoracius og n.phrenicus unngås. Denne operasjonen ser ut til å ha lite komplikasjoner og er vist å ha like god patency som standard carotis-subclavia bypass2. Ut fra vår begrensede erfaring ønsker vi å benytte denne operasjonen videre.

1)Dietrich EB, Garrett HE, Ameriso J, et.al.Occlusive disease of the common carotid and subclavian arteries treated by carotid subclavian

bypass: anlysis of 125 cases. Am.J Surg 1967;114:800-8

2)Carotid-axillary artery bypass: A ten-year experience, Criado F J, Queral LA, J VASC SURG 1995;22:717-23


EVERSJONS-ENDARTEREKTOMI FOR CAROTISSTENOSE

Pedersen G, Laxdal E, Gubberud E, Gleditsch E, Amundsen S, Halvorsen H Karkirurgisk Avdeling, Haukeland Universitetssykehus

Bakgrunn. En intern gjennomgang av egne resultater etter TEA for carotisstenose viste uakseptabel frekvens av re-stenose. Vår hovedmetode vært lengdesnitt i arterie med direkte sutur, uten patch. Det er god dokumentasjon på at direkte sutur er inferior behandling og at operasjonen enten bør utføres med patchplastikk eller med eversjonsteknikk, de to sistnevnte er likeverdige når det gjelder re-stenosefrekvens men det er mindre langtidskomplikasjer etter eversjon1. Det var ønskelig med endring av praksis i vår avdeling. Eversjon ble valgt framfor patch for å unngå implantasjon av fremmedmateriale. Teknikken ved eversjon er den som undervises ved kursene til ESVS2. I denne studien ville vi se om resultatene endret seg med endret praksis.

Metoder/Materiale. Design: Prospektiv, non-randomisert sammenlignende studie. Eversjonsendarterektomi ble gradvis innført i løpet av 2011. Fra jan 2011 til og med juli 2014 ble det utført 213 operasjoner. Tre tilfeller med patchplastikk ble ekskludert. De resterende 210 operasjonene utgjør materialet i denne studien; 90 eversjon og 120 direkte sutur. Indikasjon, pasientkarakteristika, komplikasjoner og død innen 30 dager ble registrert. Ultralydfunn etter 1 og 12 måneder er registrert. Rest-stenose er definert som ≥ 50 % stenose 1 måned postoperativt, mens re-stenose er definert som ≥ 50 % stenose ved 12 måneders kontroll. Operasjoner utført før juli 2013 ble utsatt for analyse mhp re-stenose (150 operasjoner). Fishers exact test ble brukt for sammenligning av kategoriske data og Student t-test for sammenligning av kontinuerlige data. SPSS Statistics 22 ble brukt for statistiske analyser. P < 0.05 ble regnet som signifikant.

Resultater. Det var ingen forskjell mellom eversjon og direkte sutur vedrørende indikasjon og pasientkarakteristika. Eversjon ble utført i økende grad, i 2013 ble 41 av 62 operasjoner utført med eversjonsteknikk. Hjerneslag < 30 dager: Eversjon 1/90 (1,1 %), direkte sutur 6/120 (5 %), n.s. En pasient som fikk apoplexi døde < 30 dager. Samlet slag/død for hele materialet var 2,8 %. To fikk hyperperfusjonssyndrom postopr, en i hver gruppe. Rest-stenose: 183/210 hadde 30-dagers kontroll. Rest-stenose forelå i 9 tilfeller (4,3 %), 5 i eversjonsgruppen og 4 etter direkte sutur, n.s. Re-stenosefrekvens: 106/150 hadde 12 måneders kontroll. 26 pasienter hadde re-stenose etter ett år (24.5 %); 1 i eversjons- (4,7 %) og 25 i direkte sutur-gruppen (29 %), p = 0.02 (Fisher exact). Operasjonstid: Knivsnitt gjennomsnitt: For eversjon 81 min (35-122), for direkte sutur 85 min (53-130), n.s.

Diskusjon. Eversjonsteknikk var lett å lære og operasjonstiden var omtrent uendret. Eventuelle patch-relaterte komplikasjoner unngås. Frekvensen av rest-stenoser er på nivå med andre rapporter, den kan sannsynligvis reduseres ved endrede perioperative rutiner3. Re-stenosefrekvensen er signifikant redusert ved eversjon, men ett-års oppfølging er foreløpig begrenset. Flertallet av operasjonene for carotisstenose gjøres nå med eversjonsteknikk ved Haukeland Universitetssykehus.

Referanser 1. Antonopoulos CN et al. Eversion versus conventional carotid endarterectomy: a meta-analysis of

randomised and non-randomised studies. Eur J Vasc Endovasc Surg. 2011 Dec;42(6):751-65 2. http://www.vasculareducation.com/eversion/ 3. Ricco JB, Schneider F, Illuminati G, Samson RH. The role of completion imaging following carotid

artery endarterectomy. J Vasc Surg. 2013 May;57(5):1432-8.


CAROTIS-AKSILLÆR BYPASS: GAMMEL OPERASJON MED NY INDIKASJON

Halvorsen H, Laxdal E, Amundsen S, Pedersen G. Karkirurgisk avdeling, Hukeland Universitetssykehus, Bergen

Bakgrunn: Operasjon for okkludert eller aneurysmatisk arteria subclavia er sjelden nødvendig da disse behandles konservativt eller endovaskulært i de fleste tilfeller. Ved at vi de senere år behandler flere aneurismer i aortabuen og descendens endovaskulært , slik at arteria subclavia dekkes, er det igjen blitt aktuelt med revaskularisering av arteria subclavia. Vi har tidligere gjort dette med carotis-subclavia bypass, men etter et innlegg på Veith møtet i 2012 om carotis-aksillær bypass, ble vi inspirert til å prøve ut denne operasjonen.

Metode: Allerede i 1967 beskrev Diethrich et al.1 en serie på 125 carotis-aksillære bypass. Operasjonen gjøres i narkose og har separate inscisjoner på hals og infraclaviculært. Carotis communis og arteria aksillaris friprepareres. Et 6-8 mm ringforsterket PTFE graft tunneleres under clavicula. Første anastomose sys ende-til-side på midtre del av carotis. Distale anastomose ende-til-side på mediale del av arteria aksillaris. Ingen carotisshunt.

Resultat: Vi har i år, 2014, gjort fire operasjoner med carotis-aksillær bypass uten spesielle komplikasjoner. Operasjonsmetode og kasus presenteres.

Konklusjon: Hovedpoenget med å benytte denne operasjonen, kontra carotis–subclavia bypass, er fordi a. aksillaris ligger lettere tilgjengelig enn a.subclavia, og skade på ductus thoracius og n.phrenicus unngås. Denne operasjonen ser ut til å ha lite komplikasjoner og er vist å ha like god patency som standard carotis-subclavia bypass2. Ut fra vår begrensede erfaring ønsker vi å benytte denne operasjonen videre.

1)Dietrich EB, Garrett HE, Ameriso J, et.al.Occlusive disease of the common carotid and subclavian arteries treated by carotid subclavian

bypass: anlysis of 125 cases. Am.J Surg 1967;114:800-8

2)Carotid-axillary artery bypass: A ten-year experience, Criado F J, Queral LA, J VASC SURG 1995;22:717-23


EVERSJONS-ENDARTEREKTOMI FOR CAROTISSTENOSE

Pedersen G, Laxdal E, Gubberud E, Gleditsch E, Amundsen S, Halvorsen H Karkirurgisk Avdeling, Haukeland Universitetssykehus

Bakgrunn. En intern gjennomgang av egne resultater etter TEA for carotisstenose viste uakseptabel frekvens av re-stenose. Vår hovedmetode vært lengdesnitt i arterie med direkte sutur, uten patch. Det er god dokumentasjon på at direkte sutur er inferior behandling og at operasjonen enten bør utføres med patchplastikk eller med eversjonsteknikk, de to sistnevnte er likeverdige når det gjelder re-stenosefrekvens men det er mindre langtidskomplikasjer etter eversjon1. Det var ønskelig med endring av praksis i vår avdeling. Eversjon ble valgt framfor patch for å unngå implantasjon av fremmedmateriale. Teknikken ved eversjon er den som undervises ved kursene til ESVS2. I denne studien ville vi se om resultatene endret seg med endret praksis.

Metoder/Materiale. Design: Prospektiv, non-randomisert sammenlignende studie. Eversjonsendarterektomi ble gradvis innført i løpet av 2011. Fra jan 2011 til og med juli 2014 ble det utført 213 operasjoner. Tre tilfeller med patchplastikk ble ekskludert. De resterende 210 operasjonene utgjør materialet i denne studien; 90 eversjon og 120 direkte sutur. Indikasjon, pasientkarakteristika, komplikasjoner og død innen 30 dager ble registrert. Ultralydfunn etter 1 og 12 måneder er registrert. Rest-stenose er definert som ≥ 50 % stenose 1 måned postoperativt, mens re-stenose er definert som ≥ 50 % stenose ved 12 måneders kontroll. Operasjoner utført før juli 2013 ble utsatt for analyse mhp re-stenose (150 operasjoner). Fishers exact test ble brukt for sammenligning av kategoriske data og Student t-test for sammenligning av kontinuerlige data. SPSS Statistics 22 ble brukt for statistiske analyser. P < 0.05 ble regnet som signifikant.

Resultater. Det var ingen forskjell mellom eversjon og direkte sutur vedrørende indikasjon og pasientkarakteristika. Eversjon ble utført i økende grad, i 2013 ble 41 av 62 operasjoner utført med eversjonsteknikk. Hjerneslag < 30 dager: Eversjon 1/90 (1,1 %), direkte sutur 6/120 (5 %), n.s. En pasient som fikk apoplexi døde < 30 dager. Samlet slag/død for hele materialet var 2,8 %. To fikk hyperperfusjonssyndrom postopr, en i hver gruppe. Rest-stenose: 183/210 hadde 30-dagers kontroll. Rest-stenose forelå i 9 tilfeller (4,3 %), 5 i eversjonsgruppen og 4 etter direkte sutur, n.s. Re-stenosefrekvens: 106/150 hadde 12 måneders kontroll. 26 pasienter hadde re-stenose etter ett år (24.5 %); 1 i eversjons- (4,7 %) og 25 i direkte sutur-gruppen (29 %), p = 0.02 (Fisher exact). Operasjonstid: Knivsnitt gjennomsnitt: For eversjon 81 min (35-122), for direkte sutur 85 min (53-130), n.s.

Diskusjon. Eversjonsteknikk var lett å lære og operasjonstiden var omtrent uendret. Eventuelle patch-relaterte komplikasjoner unngås. Frekvensen av rest-stenoser er på nivå med andre rapporter, den kan sannsynligvis reduseres ved endrede perioperative rutiner3. Re-stenosefrekvensen er signifikant redusert ved eversjon, men ett-års oppfølging er foreløpig begrenset. Flertallet av operasjonene for carotisstenose gjøres nå med eversjonsteknikk ved Haukeland Universitetssykehus.

Referanser 1. Antonopoulos CN et al. Eversion versus conventional carotid endarterectomy: a meta-analysis of

randomised and non-randomised studies. Eur J Vasc Endovasc Surg. 2011 Dec;42(6):751-65 2. http://www.vasculareducation.com/eversion/ 3. Ricco JB, Schneider F, Illuminati G, Samson RH. The role of completion imaging following carotid

artery endarterectomy. J Vasc Surg. 2013 May;57(5):1432-8.

Abs

trak

t


ENDARTEREKTOMI FOR ASYMPTOMATISK CAROTISSTENOSE

1Pedersen G, 2Johnsen L, 2Walde K, 2Kjøsnes T, 1Halvorsen H, 1Gubberud E, 1Gleditsch E, 1Amundsen S, 3Jonung T, 1 Laxdal E 1Karkirurgisk Avdeling, Haukeland Universitetssykehus 2Sirkulasjonsfysiologisk laboratorium, Karkirurgisk Avdeling 3Institutt K2, Universitetet i Bergen

Bakgrunn. En større, randomisert europeisk multisenterstudie viste marginal gevinst av operasjon på asymptomatiske, høygradige stenoser hos menn under 75 år1. Omtrent 10-15 % av alle asymptomatiske carotisstenoser blir før eller siden symptomatiske, og denne gruppen har en årlig slagrisiko på 4-5 % og oppover2. De resterende 85-90 % har lav risiko og vil aldri trenge eller ha nytte av operasjon. Utfordringen ligger derfor i å finne de 10-15 % av pasientene som vil tjene på å bli operert. De siste tre årene har vi klassifisert de fleste asymptomatiske carotisplakk morfologisk med inndeling i 5 typer ved hjelp av ultralyd3 og det siste året har vi tatt i bruk et nytt diagnostisk verktøy til plakkmorfologi-analyse (LifeQ) 4 i en studie for stratifisering av slagrisiko hos den enkelte pasient. Følgende faktorer vektlegges ved indikasjonsstilling for kirurgi: Forekomst og størrelse av JBA (juxtaluminal black area), DWA (discrete white area), ulcerasjon, kontralateral okklusjon, stenosegrad og økning av stenosegrad. Vi presenterer våre kriterier for seleksjon av pasienter til operasjon og resultatene etter kirurgi.

Materiale og metoder. I tidsrommet jan 2011 til og med juli 2014 ble 36 pasienter med asymptomatisk carotisstenose operert. Klassifisering av plakk med ble gjort på flertallet av pasientene. Avdelingens ultralydteknikere hospiterte høsten 2013 i London hos Dr. Nicolaides, for opplæring i bruk av LifeQ-programmet, som siden har vært i bruk. Pasientkarakteristika, stenosegrad, plakkmorfologi, komplikasjoner og død innen 30 dager ble registrert.

Resultater. Materialet (36 operasjoner/ pasienter) utgjør 17 % av det samlede antall opeasjoner i samme periode (213 operasjoner). 30-dagers mortalitet var null. Hjerneslag < 30 dager postoperativt var også null. Gjennomsnittlig preoperativ stenosegrad var 86 % (70-99 %). 13 pasienter (36 %) var tidligere operert for kontralateral symptomatisk carotisstenose. Klassifisering av carotisplakk 3 (n = 36): Klasse 1 (n = 7), Klasse 2 (n = 7), Klasse 2/3 (n = 5), Klasse 5 (n=1), ikke angitt (n = 16). En i klasse 2/3 hadde ulcerasjon. Siste året er det utført risikostratifisering med LifeQ-programmet. Eksempler demonstreres.

Konklusjon. Vi selekterer asymptomatiske pasienter til operasjon ut fra plakkmorfologi samt vektlegging av noen kliniske parametre. Analyseprogrammet LifeQ kan være nyttig i risikostratifiseringen av asymptomatiske carotisstenoser.

Referanser. 1. Halliday A et al.10-year stroke prevention after successful carotid endarterectomy for asymptomatic

stenosis (ACST-1): a multicentre randomised trial. Lancet. 2010 Sep 25;376(9746):1074-84. 2. Nicolaides AN et al. Asymptomatic Carotid Stenosis and Risk of Stroke (ACSRS) Study Group.

Asymptomatic internal carotid artery stenosis and cerebrovascular risk stratification. J Vasc Surg. 2010 Dec;52(6):1486-96.

3. Geroulakos G et al. Characterization of symptomatic and asymptomatic carotid plaques using high-resolution real-time ultrasonography. Br J Surg. 1993;80:1274-77.

4. Kakkos SK et al. Size of juxtaluminal hypoechoic area in ultrasound images of asymptomatic carotid plaques predicts the occurrence of stroke. J Vasc Surg. 2013 Mar;57(3):609-18.


ARTERIOVENØSE FISTLER PÅ HALSEN

Slagsvold CE, Morken B, Stranden E. Sirkulasjonsfysiologisk seksjon, Karavdelingen, Oslo universitetssykehus, Aker.

Blant alle cerebrovaskulære henvisningsårsaker representerer tilfeldig påvist bilyd på halsen en undergruppe som utredes ved vår seksjon. Bilyd på halsen kan utløses av en rekke tilstander. Aterosklerotiske stenoser i arteria carotis og vertebralis er mest vanlig. Imidlertid kan så vel knekk- og bøyledannelser i carotisforløpet med stenose, sekvele etter arteriedisseksjon, fibromuskulær dysplasi, arteritter, arterieaneurismer og pseudonauerismer, så vel som glomus caroticum tumor representere uvanlige mekanismer. Arteriovenøse (AV) fistler kan også forårsake bilyd på halsen men dette er svært sjeldent (ifølge litteraturen 0,01 % av alle pasienter henvist til undersøkelse av halskar). Formålet med denne presentasjonen er å fokusere på AV-fistel som en lite omtalt men viktig differensialdiagnostisk grunn til bilyd på halsen.

Vi har gjennomgått våre seneste 8 pasienter med påvist AV-fistel på halsen. Gruppen ble karakterisert av auskultatorisk bilyd, gjerne kombinert med pulssynkron dusjlyd i øret. Ingen andre cerebrovaskulære symptomer eller cardiovaskulær sykdom ble registrert. Alle ble undersøkt med farge dupleks skanning, etterfulgt av CT angiografi inkludert senfase og eventuelt målrettet kateter angiografi. Diagnosen ble bekreftet i alle tilfeller. Ved farge dupleks skanning kunne varierende grad av karakteristiske funn som for eksempel hyperemi påvises i arteria carotis- og vertebralis-forløpet eller deres sidegrener. Enkelte hadde pulssynkrone veneblodstrømsprofiler. Ved mistanke ble CT angiografi inkludert venefase, rekvirert. Disse bekreftet i alle tilfelle diagnosen. Kateterbasert angiografi ble administrert i de tilfellene hvor videre behandling var aktuelt.

Bilyd på halsen kan være diagnostisk utfordrende. AV-fistel representerer en sjelden årsak men må ekskluderes om andre ikke påvises. Farge duplex skanning etterfulgt av CT angiografi inkludert venefase vil gi mistanke om-, og kunne avklare hvorvidt AV-fistel foreligger. Utredning anbefales i alle tilfelle med uavklart bilyd på halsen eller der pasienten presenterer symptomer med pulssynkron dusjlyd i øret.


ENDARTEREKTOMI FOR ASYMPTOMATISK CAROTISSTENOSE

1Pedersen G, 2Johnsen L, 2Walde K, 2Kjøsnes T, 1Halvorsen H, 1Gubberud E, 1Gleditsch E, 1Amundsen S, 3Jonung T, 1 Laxdal E 1Karkirurgisk Avdeling, Haukeland Universitetssykehus 2Sirkulasjonsfysiologisk laboratorium, Karkirurgisk Avdeling 3Institutt K2, Universitetet i Bergen

Bakgrunn. En større, randomisert europeisk multisenterstudie viste marginal gevinst av operasjon på asymptomatiske, høygradige stenoser hos menn under 75 år1. Omtrent 10-15 % av alle asymptomatiske carotisstenoser blir før eller siden symptomatiske, og denne gruppen har en årlig slagrisiko på 4-5 % og oppover2. De resterende 85-90 % har lav risiko og vil aldri trenge eller ha nytte av operasjon. Utfordringen ligger derfor i å finne de 10-15 % av pasientene som vil tjene på å bli operert. De siste tre årene har vi klassifisert de fleste asymptomatiske carotisplakk morfologisk med inndeling i 5 typer ved hjelp av ultralyd3 og det siste året har vi tatt i bruk et nytt diagnostisk verktøy til plakkmorfologi-analyse (LifeQ) 4 i en studie for stratifisering av slagrisiko hos den enkelte pasient. Følgende faktorer vektlegges ved indikasjonsstilling for kirurgi: Forekomst og størrelse av JBA (juxtaluminal black area), DWA (discrete white area), ulcerasjon, kontralateral okklusjon, stenosegrad og økning av stenosegrad. Vi presenterer våre kriterier for seleksjon av pasienter til operasjon og resultatene etter kirurgi.

Materiale og metoder. I tidsrommet jan 2011 til og med juli 2014 ble 36 pasienter med asymptomatisk carotisstenose operert. Klassifisering av plakk med ble gjort på flertallet av pasientene. Avdelingens ultralydteknikere hospiterte høsten 2013 i London hos Dr. Nicolaides, for opplæring i bruk av LifeQ-programmet, som siden har vært i bruk. Pasientkarakteristika, stenosegrad, plakkmorfologi, komplikasjoner og død innen 30 dager ble registrert.

Resultater. Materialet (36 operasjoner/ pasienter) utgjør 17 % av det samlede antall opeasjoner i samme periode (213 operasjoner). 30-dagers mortalitet var null. Hjerneslag < 30 dager postoperativt var også null. Gjennomsnittlig preoperativ stenosegrad var 86 % (70-99 %). 13 pasienter (36 %) var tidligere operert for kontralateral symptomatisk carotisstenose. Klassifisering av carotisplakk 3 (n = 36): Klasse 1 (n = 7), Klasse 2 (n = 7), Klasse 2/3 (n = 5), Klasse 5 (n=1), ikke angitt (n = 16). En i klasse 2/3 hadde ulcerasjon. Siste året er det utført risikostratifisering med LifeQ-programmet. Eksempler demonstreres.

Konklusjon. Vi selekterer asymptomatiske pasienter til operasjon ut fra plakkmorfologi samt vektlegging av noen kliniske parametre. Analyseprogrammet LifeQ kan være nyttig i risikostratifiseringen av asymptomatiske carotisstenoser.

Referanser. 1. Halliday A et al.10-year stroke prevention after successful carotid endarterectomy for asymptomatic

stenosis (ACST-1): a multicentre randomised trial. Lancet. 2010 Sep 25;376(9746):1074-84. 2. Nicolaides AN et al. Asymptomatic Carotid Stenosis and Risk of Stroke (ACSRS) Study Group.

Asymptomatic internal carotid artery stenosis and cerebrovascular risk stratification. J Vasc Surg. 2010 Dec;52(6):1486-96.

3. Geroulakos G et al. Characterization of symptomatic and asymptomatic carotid plaques using high-resolution real-time ultrasonography. Br J Surg. 1993;80:1274-77.

4. Kakkos SK et al. Size of juxtaluminal hypoechoic area in ultrasound images of asymptomatic carotid plaques predicts the occurrence of stroke. J Vasc Surg. 2013 Mar;57(3):609-18.


ARTERIOVENØSE FISTLER PÅ HALSEN

Slagsvold CE, Morken B, Stranden E. Sirkulasjonsfysiologisk seksjon, Karavdelingen, Oslo universitetssykehus, Aker.

Blant alle cerebrovaskulære henvisningsårsaker representerer tilfeldig påvist bilyd på halsen en undergruppe som utredes ved vår seksjon. Bilyd på halsen kan utløses av en rekke tilstander. Aterosklerotiske stenoser i arteria carotis og vertebralis er mest vanlig. Imidlertid kan så vel knekk- og bøyledannelser i carotisforløpet med stenose, sekvele etter arteriedisseksjon, fibromuskulær dysplasi, arteritter, arterieaneurismer og pseudonauerismer, så vel som glomus caroticum tumor representere uvanlige mekanismer. Arteriovenøse (AV) fistler kan også forårsake bilyd på halsen men dette er svært sjeldent (ifølge litteraturen 0,01 % av alle pasienter henvist til undersøkelse av halskar). Formålet med denne presentasjonen er å fokusere på AV-fistel som en lite omtalt men viktig differensialdiagnostisk grunn til bilyd på halsen.

Vi har gjennomgått våre seneste 8 pasienter med påvist AV-fistel på halsen. Gruppen ble karakterisert av auskultatorisk bilyd, gjerne kombinert med pulssynkron dusjlyd i øret. Ingen andre cerebrovaskulære symptomer eller cardiovaskulær sykdom ble registrert. Alle ble undersøkt med farge dupleks skanning, etterfulgt av CT angiografi inkludert senfase og eventuelt målrettet kateter angiografi. Diagnosen ble bekreftet i alle tilfeller. Ved farge dupleks skanning kunne varierende grad av karakteristiske funn som for eksempel hyperemi påvises i arteria carotis- og vertebralis-forløpet eller deres sidegrener. Enkelte hadde pulssynkrone veneblodstrømsprofiler. Ved mistanke ble CT angiografi inkludert venefase, rekvirert. Disse bekreftet i alle tilfelle diagnosen. Kateterbasert angiografi ble administrert i de tilfellene hvor videre behandling var aktuelt.

Bilyd på halsen kan være diagnostisk utfordrende. AV-fistel representerer en sjelden årsak men må ekskluderes om andre ikke påvises. Farge duplex skanning etterfulgt av CT angiografi inkludert venefase vil gi mistanke om-, og kunne avklare hvorvidt AV-fistel foreligger. Utredning anbefales i alle tilfelle med uavklart bilyd på halsen eller der pasienten presenterer symptomer med pulssynkron dusjlyd i øret.

Abs

trak

t


VÆSKELEKKASJE VED SAMTIDIG BRUK AV HJERTE-LUNGEMASKIN OG AORTABALLONGPUMPE I EN DYREEKSPERIMENTELL MODELL.

Lundemoen S1. Kvalheim VL1,3. Mongstad A1. Andersen KS1. Grong K3. Husby P2,4. 1Seksjon for thoraxkirurgi, Hjerteavdelingen, 2Anestesi og intensivavdelingen, Haukeland Universitetssykehus, Bergen. 3Klinisk institutt 2, 4Klinisk institutt1, Universitetet i Bergen.

Bakgrunn Betydningen av pulsatil flow under ekstrakorporeal sirkulasjon (eks.korp) er omdiskutert. Kardiopulmonal bypass er assosiert med overskudd av væske og dannelse av ødem. I en eksperimentell modell for studier av væskebalanse under kjøring av hjertelungemaskin med sentrifugalpumpe ble aortaballongpumpe brukt for å generere pulsatil flow. Endringer i væskebalanse ble evaluert.

Materiale og metode 16 griser fikk lagt inn aortaballongpumpe via lysken, ble sternotomert, kanylert og stabilisert i 60 minutter før eks.korp. i 3 timer. Dyrene var randomisert til non-pulsatil (NP, n=8) eller pulsatil perfusjon (PP, n=8) med ballongpumpen satt med en frekvens på 80 per min og med full augmentasjon. Væskebehov, plasmavolum, kolloid osmotisk trykk i plasma og interstitiell væske, hematocrit, totalt væskeinnhold i en rekke organer samt arterielle og venøse hemodynamiske parametre ble registrert. Graden av ekstravasering ble kalkulert med 30 minutters intervaller.

Resultater Ved start av eks.korp. økte middelarterietrykket (MAP) i PP-gruppen mens det sank i NP-gruppen. Etter 180minutter eks.korp. var MAP hhv. 70,9±2,7mmHg og 55,9±2,7mmHg (gjennomsnitt ± SEM) (P=0,004). Sentralt venetrykk (høyre atrium) falt i NP-gruppen (P=0,002). Hematokrit og kolloid osmotisk trykk i plasma og interstitiet falt parallelt i begge grupper under eks.corp. Plasmavolumet falt i PP-gruppen men gikk gradvis opp igjen til pre-eks.korp nivå. I NP-gruppen forble plasmavolumet kontrahert gjennom hele maskinkjøringen (P=0.02). Graden av ekstravasering i de to gruppene var ikke signifikant forskjellig til tross for en trend til mest væskelekkasje for PP-gruppen i alle tidsintervaller under eks.corp. Ingen forskjell i totalt væskeinnhold ble påvist i noen av de undersøkte organer.

Diskusjon Kardiopulmonal bypass i kombinasjon med aortaballongpumpe er vurdert som fordelaktig i enkelte studier. Vår modell evaluerte her væskebalanse under eks.korp med og uten pulserende aortaballongpumpe. I dette oppsettet var det ikke forskjell mellom pulsatil og non-pulsaltil perfusjon med hensyn til grad av ekstravasering


AORTABALLONGPUMPE I KOMBINASJON MED EKSTRAKORPOREAL SIRKULAJON REDUSERER ORGANPERFUSJON UNDER DIAFRAGMA.

Lundemoen S1. Kvalheim VL1,3. Svendsen ØS2. Mongstad A1. Andersen KS1. Grong K3. Husby P2,4. 1Seksjon for thoraxkirurgi, Hjerteavdelingen, 2Anestesi og intensivavdelingen, Haukeland Universitetssykehus, Bergen. 3Klinisk institutt 2, 4Klinisk institutt1, Universitetet i Bergen.

Bakgrunn Bruk av aortaballongpumpe (IABP) kan medføre en delvis eller komplett, intermitterende obstruksjon av aorta descendens. Nyere studier peker på aortaballongpumpe som en mulighet for å oppnå pulsatil perfusjon under ekstrakorporeal sirkulasjon (eks.korp). I dette arbeidet analyseres organperfusjon proksimalt og distalt for ballongen under samtidig bruk av eks.korp. og IABP i en eksperimentell modell som også har belyst væskefysiologiske aspekter under de samme forutsetninger.

Materiale og metode 16 griser på ca. 33kg fikk en 25cc IABP introdusert via lysken til aorta descendens med spissen liggende i aortaklaffenivå. Under tre timers eks.korp. med sentrifugalpumpe ble ballongen inflatert med en frekvens på 80 per min (PP-gruppen, n=8) eller var slått av (NP-gruppen, n=8). Flow- og trykk-data ble registrert proksimalt for ballongen i a.carotis/aortabue og distalt for ballongen i a. femoralis/distale bukaorta. Energiekvivalent trykk og tilført hemodynamisk energi ble kalkulert. Organperfusjon ble evaluert med mikrokuler.

Resultater Pulsatil perfusjon ble verifisert i PP-gruppen med tilført hemodynamisk energi under eks.korp i nivå på 7661±2527 erg/cm3 proksimalt og 9558±3351 erg/cm3 distalt for ballongen mot hhv. 12±11 erg/cm3 og 16±2 erg/cm3 (gjennomsnitt±SD) i NP-gruppen. Under eks.korp og med pulserende ballong (ved 30min) økte MAP i aortabuen (P<0,05) og flow i a. carotis (P<0,001) mens MAP distalt for ballongen falt (P<0,001). Fallet i MAP distalt i PP-gruppen var assosiert med en 75% reduksjon i nyreperfusjonen (P<0,001). I NP-gruppen forble nyreperfusjonen i hovedsak uendret etter oppstart med eks.korp.

Diskusjon Bruk av IABP som substitutt for å oppnå pulsatil perfusjon under eks.korp. bidrar til svekket perfusjon av nyrene. Vi foreslår trykkmåling distalt for ballongen i de tilfeller hvor kardiopulmonal bypass kombineres med IABP.


VÆSKELEKKASJE VED SAMTIDIG BRUK AV HJERTE-LUNGEMASKIN OG AORTABALLONGPUMPE I EN DYREEKSPERIMENTELL MODELL.

Lundemoen S1. Kvalheim VL1,3. Mongstad A1. Andersen KS1. Grong K3. Husby P2,4. 1Seksjon for thoraxkirurgi, Hjerteavdelingen, 2Anestesi og intensivavdelingen, Haukeland Universitetssykehus, Bergen. 3Klinisk institutt 2, 4Klinisk institutt1, Universitetet i Bergen.

Bakgrunn Betydningen av pulsatil flow under ekstrakorporeal sirkulasjon (eks.korp) er omdiskutert. Kardiopulmonal bypass er assosiert med overskudd av væske og dannelse av ødem. I en eksperimentell modell for studier av væskebalanse under kjøring av hjertelungemaskin med sentrifugalpumpe ble aortaballongpumpe brukt for å generere pulsatil flow. Endringer i væskebalanse ble evaluert.

Materiale og metode 16 griser fikk lagt inn aortaballongpumpe via lysken, ble sternotomert, kanylert og stabilisert i 60 minutter før eks.korp. i 3 timer. Dyrene var randomisert til non-pulsatil (NP, n=8) eller pulsatil perfusjon (PP, n=8) med ballongpumpen satt med en frekvens på 80 per min og med full augmentasjon. Væskebehov, plasmavolum, kolloid osmotisk trykk i plasma og interstitiell væske, hematocrit, totalt væskeinnhold i en rekke organer samt arterielle og venøse hemodynamiske parametre ble registrert. Graden av ekstravasering ble kalkulert med 30 minutters intervaller.

Resultater Ved start av eks.korp. økte middelarterietrykket (MAP) i PP-gruppen mens det sank i NP-gruppen. Etter 180minutter eks.korp. var MAP hhv. 70,9±2,7mmHg og 55,9±2,7mmHg (gjennomsnitt ± SEM) (P=0,004). Sentralt venetrykk (høyre atrium) falt i NP-gruppen (P=0,002). Hematokrit og kolloid osmotisk trykk i plasma og interstitiet falt parallelt i begge grupper under eks.corp. Plasmavolumet falt i PP-gruppen men gikk gradvis opp igjen til pre-eks.korp nivå. I NP-gruppen forble plasmavolumet kontrahert gjennom hele maskinkjøringen (P=0.02). Graden av ekstravasering i de to gruppene var ikke signifikant forskjellig til tross for en trend til mest væskelekkasje for PP-gruppen i alle tidsintervaller under eks.corp. Ingen forskjell i totalt væskeinnhold ble påvist i noen av de undersøkte organer.

Diskusjon Kardiopulmonal bypass i kombinasjon med aortaballongpumpe er vurdert som fordelaktig i enkelte studier. Vår modell evaluerte her væskebalanse under eks.korp med og uten pulserende aortaballongpumpe. I dette oppsettet var det ikke forskjell mellom pulsatil og non-pulsaltil perfusjon med hensyn til grad av ekstravasering


AORTABALLONGPUMPE I KOMBINASJON MED EKSTRAKORPOREAL SIRKULAJON REDUSERER ORGANPERFUSJON UNDER DIAFRAGMA.

Lundemoen S1. Kvalheim VL1,3. Svendsen ØS2. Mongstad A1. Andersen KS1. Grong K3. Husby P2,4. 1Seksjon for thoraxkirurgi, Hjerteavdelingen, 2Anestesi og intensivavdelingen, Haukeland Universitetssykehus, Bergen. 3Klinisk institutt 2, 4Klinisk institutt1, Universitetet i Bergen.

Bakgrunn Bruk av aortaballongpumpe (IABP) kan medføre en delvis eller komplett, intermitterende obstruksjon av aorta descendens. Nyere studier peker på aortaballongpumpe som en mulighet for å oppnå pulsatil perfusjon under ekstrakorporeal sirkulasjon (eks.korp). I dette arbeidet analyseres organperfusjon proksimalt og distalt for ballongen under samtidig bruk av eks.korp. og IABP i en eksperimentell modell som også har belyst væskefysiologiske aspekter under de samme forutsetninger.

Materiale og metode 16 griser på ca. 33kg fikk en 25cc IABP introdusert via lysken til aorta descendens med spissen liggende i aortaklaffenivå. Under tre timers eks.korp. med sentrifugalpumpe ble ballongen inflatert med en frekvens på 80 per min (PP-gruppen, n=8) eller var slått av (NP-gruppen, n=8). Flow- og trykk-data ble registrert proksimalt for ballongen i a.carotis/aortabue og distalt for ballongen i a. femoralis/distale bukaorta. Energiekvivalent trykk og tilført hemodynamisk energi ble kalkulert. Organperfusjon ble evaluert med mikrokuler.

Resultater Pulsatil perfusjon ble verifisert i PP-gruppen med tilført hemodynamisk energi under eks.korp i nivå på 7661±2527 erg/cm3 proksimalt og 9558±3351 erg/cm3 distalt for ballongen mot hhv. 12±11 erg/cm3 og 16±2 erg/cm3 (gjennomsnitt±SD) i NP-gruppen. Under eks.korp og med pulserende ballong (ved 30min) økte MAP i aortabuen (P<0,05) og flow i a. carotis (P<0,001) mens MAP distalt for ballongen falt (P<0,001). Fallet i MAP distalt i PP-gruppen var assosiert med en 75% reduksjon i nyreperfusjonen (P<0,001). I NP-gruppen forble nyreperfusjonen i hovedsak uendret etter oppstart med eks.korp.

Diskusjon Bruk av IABP som substitutt for å oppnå pulsatil perfusjon under eks.korp. bidrar til svekket perfusjon av nyrene. Vi foreslår trykkmåling distalt for ballongen i de tilfeller hvor kardiopulmonal bypass kombineres med IABP.

Abs

trak

t


SJEKKLISTE REDUSERER KOMPLIKASJONER OG LIGGETID

1,2Haugen AS, 1Søfteland E, 3Almeland SK, 4Vonen B, 5Sevdalis N, 6,7Eide GE, 8Nortvedt MW, 2,9Harthug S

1Kirurgisk serviceklinikk, Haukeland universitetssjukehus; 2Klinisk Institutt 2, Universitetet i Bergen; 3Helse Førde; 4Nordlandsykehuset; 5Imperial Patient Safety Translational Research Centre, London, UK; 6Kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Bergen; 7Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen; 8Senter for evidens-basert praksis, Høyskolen i Bergen; 9Seksjon for pasientsikkerhet, Haukeland universitetssjukehus.

I 2008 introduserte Verdens helseorganisasjon en sjekkliste for trygg kirurgi, ‘Surgical Safety Checklist’, for å redusere komplikasjoner og dødelighet ved kirurgi i et globalt perspektiv.1

Sjekklisten består av tre deler som utføres før innledning av anestesi, ved oppstart av kirurgi og ved avslutning av operasjon, og er utformet for å forbedre teamarbeid, kommunikasjon og arbeidsprosesser. Effekten av å innføre en slik sjekkliste ble i en stor global studie undersøkt av A. Haynes med kollegaer, som fant en reduksjon av alvorlige komplikasjoner fra 11% til 7%, og en nedgang i dødelighet fra 1,5% til 0,8%. Studien har vist seg vanskelig å replisere i høykostnadsland.2I to norske sykehus gjennomførte vi derfor en stegvis gruppe-randomisert kontrollert studie av sjekklistens effekt på komplikasjoner og dødelighet, samt total liggetid i sykehus.4 Vi inkluderte 5295 kirurgiske prosedyrer og 3808 unike pasienter innenfor de kirurgiske spesialitetene: ortopedi, hjerte-/lungekirurgi, nevrokirurgi, generell kirurgi og urologi. Komplikasjoner ble identifisert gjennom ICD-10 koder og validert for relevans til den aktuelle kirurgiske prosedyren. Studien viste en reduksjon av komplikasjoner fra 19,9% i kontrollgruppene til 12,4% i intervensjonsgruppene. Når vi sammenlignet mot de prosedyrene hvor alle tre delene var brukt, ble effekten størst, fra 19,9% til 11,5%, med absolutt risiko-reduksjon på 8,4 prosentpoeng, 95% konfidensintervall 6.3–10.5. Gjennomsnittlig liggetid ble redusert fra 7,8 dager til 7,0 dager, p=0.022. Reduksjonen av dødelighet fra 1,6% til 1.0%, var ikke signifikant (p=0.151). Resultatene viser at det er størst effekt på komplikasjoner når alle tre delene av sjekklisten brukes.

Referanser: 1 WHO. [WHO Safe Surgery Saves Lives web site] 2009. Available at: http://www.who.int/patientsafety/safesurgery/en/. Accessed June 17, 2013. 2Haynes A, et al. A Surgical Safety Checklist to Reduce Morbidity and Mortality in a Global Population. N Engl J Med 2009;360:491-499. 3Haugen AS. [Thesis] Impact of a surgical checklist on safety culture, morbidity and mortality. A stepped wedge randomized controlled trial. University of Bergen, Bergen 2014. 4Haugen AS, et al. Effect of the WHO Checklist on Patient Outcomes: A Stepped Wedge Cluster RCT. Ann Surg 2014;00:1-8.


BEHANDLING AV AKSIDENTELL HYPOTERMI MED HLM/ECMO VED OUS

Majak P, Svennevig JL, Koldsland S, Fiane AE Thoraxkirurgisk avdeling, Oslo universitetssykehus, PB 4950 Nydalen, 0424 Oslo

Bakgrunn: Aksidentell hypotermi (AH) kan forårsake kardiale arytmier og hjertestans. Det kan være indisert å benytte hjerte-lunge maskin (HLM) eller ekstrakorporal membranoksygenering (ECMO) hos pasienter med AH (kjernetemperatur <28°C og evt. arytmi/asystoli). En utarbeidet prosedyre og klare seleksjonskriterier er nødvendige for optimal behandling og et vellykket resultat. Vi ville evaluere det kliniske utfallet hos AH pasienter behandlet med HLM/ECMO ved Oslo universitetssykehus (OUS).

Materiale og metode: En retrospektiv analyse av vår pasientpopulasjon ble gjennomført. På bakgrunn av publikasjoner om emnet og akuttprosedyren for behandling av AH pasienter ved OUS, ble pasientjournaler gjennomgått. Dette for å identifisere prognostiske faktorer som kunne bidra til det kliniske utfallet hos denne pasientgruppen.

Resultater: Tretten voksne og fire barn med AH ble behandlet med HLM/ECMO ved OUS i perioden 2007-2014. Seks overlevde, elleve døde. Mekanismen bak AH var: hypotermi grunnet kuldeeksponering (n=7), drukning (n=8) og skredulykke (n=2). Det var ingen overlevende blant pasientene som druknet eller ble begravd. Bare en pasient (74 åring med hjertesvikt) døde etter AH grunnet kuldeeksponering. Det var ingen signifikante forskjeller i kaliumnivå eller kjernetemperatur mellom gruppene overlevende og ikke overlevende. Median laktatnivå var signifikant høyere hos de som ikke overlevde, henholdsvis 24.0[20.2-28.7] og 10.3[7.3-17.8]mmol/l. Alle overlevende hadde kardial elektrisk aktivitet. Alle som ikke overlevde hadde asystoli på skadested.

Konklusjon: Aksidentell hypotermi kan føre til død. Transport til et sykehus som kan tilby HLM/ECMO er påkrevd. Mekanismen bak hypotermien virker å være den mest prediktive parameteren for klinisk utfall. Aksidentell hypotermi på bakgrunn av drukning eller asfyksi har dårlig prognose. Man må vurdere om igangsetting av aktiv behandling med HLM/ECMO er riktig. Alle pasienter med AH og sirkulatorisk kollaps på bakgrunn av kuldeeksponering skal behandles med HLM/ECMO.


SJEKKLISTE REDUSERER KOMPLIKASJONER OG LIGGETID

1,2Haugen AS, 1Søfteland E, 3Almeland SK, 4Vonen B, 5Sevdalis N, 6,7Eide GE, 8Nortvedt MW, 2,9Harthug S

1Kirurgisk serviceklinikk, Haukeland universitetssjukehus; 2Klinisk Institutt 2, Universitetet i Bergen; 3Helse Førde; 4Nordlandsykehuset; 5Imperial Patient Safety Translational Research Centre, London, UK; 6Kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Bergen; 7Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen; 8Senter for evidens-basert praksis, Høyskolen i Bergen; 9Seksjon for pasientsikkerhet, Haukeland universitetssjukehus.

I 2008 introduserte Verdens helseorganisasjon en sjekkliste for trygg kirurgi, ‘Surgical Safety Checklist’, for å redusere komplikasjoner og dødelighet ved kirurgi i et globalt perspektiv.1

Sjekklisten består av tre deler som utføres før innledning av anestesi, ved oppstart av kirurgi og ved avslutning av operasjon, og er utformet for å forbedre teamarbeid, kommunikasjon og arbeidsprosesser. Effekten av å innføre en slik sjekkliste ble i en stor global studie undersøkt av A. Haynes med kollegaer, som fant en reduksjon av alvorlige komplikasjoner fra 11% til 7%, og en nedgang i dødelighet fra 1,5% til 0,8%. Studien har vist seg vanskelig å replisere i høykostnadsland.2I to norske sykehus gjennomførte vi derfor en stegvis gruppe-randomisert kontrollert studie av sjekklistens effekt på komplikasjoner og dødelighet, samt total liggetid i sykehus.4 Vi inkluderte 5295 kirurgiske prosedyrer og 3808 unike pasienter innenfor de kirurgiske spesialitetene: ortopedi, hjerte-/lungekirurgi, nevrokirurgi, generell kirurgi og urologi. Komplikasjoner ble identifisert gjennom ICD-10 koder og validert for relevans til den aktuelle kirurgiske prosedyren. Studien viste en reduksjon av komplikasjoner fra 19,9% i kontrollgruppene til 12,4% i intervensjonsgruppene. Når vi sammenlignet mot de prosedyrene hvor alle tre delene var brukt, ble effekten størst, fra 19,9% til 11,5%, med absolutt risiko-reduksjon på 8,4 prosentpoeng, 95% konfidensintervall 6.3–10.5. Gjennomsnittlig liggetid ble redusert fra 7,8 dager til 7,0 dager, p=0.022. Reduksjonen av dødelighet fra 1,6% til 1.0%, var ikke signifikant (p=0.151). Resultatene viser at det er størst effekt på komplikasjoner når alle tre delene av sjekklisten brukes.

Referanser: 1 WHO. [WHO Safe Surgery Saves Lives web site] 2009. Available at: http://www.who.int/patientsafety/safesurgery/en/. Accessed June 17, 2013. 2Haynes A, et al. A Surgical Safety Checklist to Reduce Morbidity and Mortality in a Global Population. N Engl J Med 2009;360:491-499. 3Haugen AS. [Thesis] Impact of a surgical checklist on safety culture, morbidity and mortality. A stepped wedge randomized controlled trial. University of Bergen, Bergen 2014. 4Haugen AS, et al. Effect of the WHO Checklist on Patient Outcomes: A Stepped Wedge Cluster RCT. Ann Surg 2014;00:1-8.


BEHANDLING AV AKSIDENTELL HYPOTERMI MED HLM/ECMO VED OUS

Majak P, Svennevig JL, Koldsland S, Fiane AE Thoraxkirurgisk avdeling, Oslo universitetssykehus, PB 4950 Nydalen, 0424 Oslo

Bakgrunn: Aksidentell hypotermi (AH) kan forårsake kardiale arytmier og hjertestans. Det kan være indisert å benytte hjerte-lunge maskin (HLM) eller ekstrakorporal membranoksygenering (ECMO) hos pasienter med AH (kjernetemperatur <28°C og evt. arytmi/asystoli). En utarbeidet prosedyre og klare seleksjonskriterier er nødvendige for optimal behandling og et vellykket resultat. Vi ville evaluere det kliniske utfallet hos AH pasienter behandlet med HLM/ECMO ved Oslo universitetssykehus (OUS).

Materiale og metode: En retrospektiv analyse av vår pasientpopulasjon ble gjennomført. På bakgrunn av publikasjoner om emnet og akuttprosedyren for behandling av AH pasienter ved OUS, ble pasientjournaler gjennomgått. Dette for å identifisere prognostiske faktorer som kunne bidra til det kliniske utfallet hos denne pasientgruppen.

Resultater: Tretten voksne og fire barn med AH ble behandlet med HLM/ECMO ved OUS i perioden 2007-2014. Seks overlevde, elleve døde. Mekanismen bak AH var: hypotermi grunnet kuldeeksponering (n=7), drukning (n=8) og skredulykke (n=2). Det var ingen overlevende blant pasientene som druknet eller ble begravd. Bare en pasient (74 åring med hjertesvikt) døde etter AH grunnet kuldeeksponering. Det var ingen signifikante forskjeller i kaliumnivå eller kjernetemperatur mellom gruppene overlevende og ikke overlevende. Median laktatnivå var signifikant høyere hos de som ikke overlevde, henholdsvis 24.0[20.2-28.7] og 10.3[7.3-17.8]mmol/l. Alle overlevende hadde kardial elektrisk aktivitet. Alle som ikke overlevde hadde asystoli på skadested.

Konklusjon: Aksidentell hypotermi kan føre til død. Transport til et sykehus som kan tilby HLM/ECMO er påkrevd. Mekanismen bak hypotermien virker å være den mest prediktive parameteren for klinisk utfall. Aksidentell hypotermi på bakgrunn av drukning eller asfyksi har dårlig prognose. Man må vurdere om igangsetting av aktiv behandling med HLM/ECMO er riktig. Alle pasienter med AH og sirkulatorisk kollaps på bakgrunn av kuldeeksponering skal behandles med HLM/ECMO.

Abs

trak

t


TRISCUSPIDALPLASTIKK 42 ÅR ETTER PENETRERENDE HJERTESKADE

Majak P, Braathen B, Hagen OA, Hagen OM Thoraxkirurgisk avdeling, Oslo universitetssykehus, PB 4950 Nydalen, 0424 Oslo

Innledning: Penetrerende hjerteskade er ofte dødelig. Dette skyldes som regel tamponade. Pasientens mulighet til å overleve er avhengig av rask transport til sykehus. Etter at tamponaden er avlastet forsørges hjerteskaden. Høyre ventrikkel er oftest skadet. Skade av klaffeapparat, venstre ventrikkel og septum må utelukkes. Skade av tricuspidalklaffen påvirker hemodynamikken lite og er ofte underdiagnostisert. Symptomer kan melde seg mange år etter traumet.

Kasuistikk: 61 år gammel mann med økende funksjonsdyspnoe. NYHA klasse III. Kjent angina pectoris, medikamentelt behandlet. Systolisk bilyd grad III, punktum maximum over høyre sternalrand, bevart andre tone. Koronarangiografi viser trekarsykdom. Ekkokardiografi viser betydelig dilatert høyre atrium på 26cm². Dilatert tricuspidalannulus på 48mm. Pulmonaltrykk 33mmHg. Stor tricuspidalinsuffisiens, prolaps ikke påvist. Pasienten har et sternotomiarr og et arr 3cm til venstre for sternum i 4. intercostalrom. Opplyser at han ble knivstukket i et slagsmål for 42 år siden. Operert ved Ullevål sykehus med sternotomi. Man har ikke klart å innhente original journal. Vedtak om å operere pasienten med koronarrevaskularisering og tricuspidalplastikk/ventil. Peroperativt adherent hjerte. Arteria mammaria interna sinister ligert. Arr på høyre ventrikkel svarende til gammel sutur etter penetrerende traume. Skade på tricuspidalklaffens septale seil på 2 steder. Lesjonen i stikk-kanalens retning. Lesjonene på seilet sys direkte og en 32mm ring sys inn. Postoperativ ekkokardiografi viser tilfredsstillende resultat.

Diskusjon: Traumatisk skade av tricuspidalklaffen er sjelden. Grunnet sin anatomiske plassering er høyre ventrikkel hyppigere utsatt for skade ved penetrerende traume mot hjertet. Avlastning av tamponade og hemostatisk kontroll er viktigst. Symptomer pga. lesjoner i tricuspidalapparatet oppstår oftest mange år etter skaden. Pasienter med moderat eller alvorlig tricuspidalinsuffisiens har ett-års overlevelse på henholdsvis 79% og 64%. Transøsofagal ekkokardiografi må utføres for å kartlegge skadeomfanget i hjertet. Forsinket reparasjon av skade på klaffeapparat fører ofte til fibrose og vanskeliggjør reparasjon av klaffen. Man bør uansett etterstrebe tricuspidalplastikk uavhengig av hvor gammel skaden er.

Konklusjon: Penetrerende traume mot hjertet er oftest dødelig. Tamponade må avlastes. Transøsofagal ekkokardiografi bør utføres på alle pasienter med stikk eller skudd mot hjertet. Primærreparasjon foretrekkes hvis tilleggstraumer tillater det. Alle pasienter med penetrerende traume mot hjertet skal ha kontroll ekkokardiografi før utskrivelse fra sykehuset. På grunn av få eller ingen symptomer hos pasienter med tricuspidalskade anbefales tilleggskontroll etter seks og tolv måneder. Tricuspidalplastikk bør etterstrebes selv mange år etter primærskaden.


BEHANDLING AV AKUTT AORTADISSEKSJON, TYPE A VED THORAXKIRURGISK AVDELING, RIKSHOSPITALET

Lindberg BR, Lingaas PS, Krohg-Sørensen K Thoraxkirurgisk avdeling, Rikshospitalet, Oslo Universitetssykehus

Rutinemessig opereres aortadisseksjon Stanford type A ved vår avdeling med dyp hypotermi og sirkulatorisk arrest med åpen distal anastomose uten tang på aorta, for å gjenopprette antegrad flow i ekte lumen, Aorta ascendens receseres og erstattes med supracoronart graft, evt med AVR/AVP eller conduit. Restdisseksjon i aorta følges med kontroller og ytterligere aortakirurgi gjøres ved indikasjon. Ved enkelte sentre gjøres total korreksjon ved primærinngrepet, inkludert bue og descendenskirurgi, som ”frozen Elephant trunk” oa. I lys av dette ønsker vi å evaluere vårt materiale mht perioperativ morbididtet og mortalitet, samt langtids overlevelse og behov for ytterligere aortakirurgi.

Materiale og metode: Pasienter fra to tilfeldig valgte år, 2008 og 2013, er vurdert. Operasjoner er prospektivt registrert i avdelingens virksomhetsdatabase. Endepunkt er perioperativt mortalitet og hjerneslag, samt langtidsmortalitet og behov for ytterligere aortakirurgi.

Resultater: Det er 16 pasienter i 2008 og 38 pasienter i 2013, hhv 10 (63%) og 23 (62%) menn. I 2008 var medianalderen 64 år (36-82) og i 2013, 66 år (37-83). I 2008 ble 3 av 16 operert med conduit og resten med supracoronart graft. I 2013 ble kun én av 38 operert med conduit. Mediantid med sirkulasjonsstans var i begge gruppene på 14 min med variasjonen 9-20 min i 2008 og 7-29 min i 2013. 30 dagers mortaliteten var 25% i 2008 og 5% i 2013, totalmortaliteten var 50% i 2008 og 8% i 2013 (p=0,05). 25 % i 2008 og 10% i 2013 hadde perioperativt slag , ikke signifikant forskjellig. Blant pasienter primæroperert i 2008, er én senere operert med Elephant trunc 1 og 2 (seanse 2 med TEVAR), og én med Marfan syndrom er senere operert med Elephant trunc 1 og 2 og laparatomi med operasjon på infrarenale aorta. Ingen av pasientene fra 2013 er foreløpig operert for restpatologi i aorta, men én pasient er søkt inn til Elephant trunc seanse 1

Konklusjon: Primæroperasjon kun med korreksjon av ascendens, vil føre til at noen av pasientene senere må gjennomgå ytterligere aortakirurgi med høy risiko. Gariboldi et al1 viste i et materiale på 199 pasienter, at det var behov for reoperasjon hos 2%, 4 % og 21% etter henholdsvis 1, 5 og 10 år. Det hevdes at utvidet primæroperasjon kan forebygge utvikling av falskt lumen aneurismer og spare pasienten for belastende sekundærinngrep, og at dette berettiger en noe høyere risiko ved det primære inngrepet. Våre resultater er signifikant bedre i 2013 enn i 2008, selv om operasjonsmetoden er lik. Øket volum pga sentralisering av alle pasienter fra HSØ kan ha betydning. I løpet av 5,5 år er det bare to av 16 pasienter primæroperert i 2008 som har gjennomgått sekundærinngrep for aortadilatasjon. Forekomst av slag er relativt høy, men det må antas å være høyere risiko for slag ved utvidet primæroperasjon som inkluderer buerekonstruksjon.

1. Gariboldi et al. : Long-term outcomes….,(Interactive Cardiovascular and Thoracic Surgery 6 (2007))


TRISCUSPIDALPLASTIKK 42 ÅR ETTER PENETRERENDE HJERTESKADE

Majak P, Braathen B, Hagen OA, Hagen OM Thoraxkirurgisk avdeling, Oslo universitetssykehus, PB 4950 Nydalen, 0424 Oslo

Innledning: Penetrerende hjerteskade er ofte dødelig. Dette skyldes som regel tamponade. Pasientens mulighet til å overleve er avhengig av rask transport til sykehus. Etter at tamponaden er avlastet forsørges hjerteskaden. Høyre ventrikkel er oftest skadet. Skade av klaffeapparat, venstre ventrikkel og septum må utelukkes. Skade av tricuspidalklaffen påvirker hemodynamikken lite og er ofte underdiagnostisert. Symptomer kan melde seg mange år etter traumet.

Kasuistikk: 61 år gammel mann med økende funksjonsdyspnoe. NYHA klasse III. Kjent angina pectoris, medikamentelt behandlet. Systolisk bilyd grad III, punktum maximum over høyre sternalrand, bevart andre tone. Koronarangiografi viser trekarsykdom. Ekkokardiografi viser betydelig dilatert høyre atrium på 26cm². Dilatert tricuspidalannulus på 48mm. Pulmonaltrykk 33mmHg. Stor tricuspidalinsuffisiens, prolaps ikke påvist. Pasienten har et sternotomiarr og et arr 3cm til venstre for sternum i 4. intercostalrom. Opplyser at han ble knivstukket i et slagsmål for 42 år siden. Operert ved Ullevål sykehus med sternotomi. Man har ikke klart å innhente original journal. Vedtak om å operere pasienten med koronarrevaskularisering og tricuspidalplastikk/ventil. Peroperativt adherent hjerte. Arteria mammaria interna sinister ligert. Arr på høyre ventrikkel svarende til gammel sutur etter penetrerende traume. Skade på tricuspidalklaffens septale seil på 2 steder. Lesjonen i stikk-kanalens retning. Lesjonene på seilet sys direkte og en 32mm ring sys inn. Postoperativ ekkokardiografi viser tilfredsstillende resultat.

Diskusjon: Traumatisk skade av tricuspidalklaffen er sjelden. Grunnet sin anatomiske plassering er høyre ventrikkel hyppigere utsatt for skade ved penetrerende traume mot hjertet. Avlastning av tamponade og hemostatisk kontroll er viktigst. Symptomer pga. lesjoner i tricuspidalapparatet oppstår oftest mange år etter skaden. Pasienter med moderat eller alvorlig tricuspidalinsuffisiens har ett-års overlevelse på henholdsvis 79% og 64%. Transøsofagal ekkokardiografi må utføres for å kartlegge skadeomfanget i hjertet. Forsinket reparasjon av skade på klaffeapparat fører ofte til fibrose og vanskeliggjør reparasjon av klaffen. Man bør uansett etterstrebe tricuspidalplastikk uavhengig av hvor gammel skaden er.

Konklusjon: Penetrerende traume mot hjertet er oftest dødelig. Tamponade må avlastes. Transøsofagal ekkokardiografi bør utføres på alle pasienter med stikk eller skudd mot hjertet. Primærreparasjon foretrekkes hvis tilleggstraumer tillater det. Alle pasienter med penetrerende traume mot hjertet skal ha kontroll ekkokardiografi før utskrivelse fra sykehuset. På grunn av få eller ingen symptomer hos pasienter med tricuspidalskade anbefales tilleggskontroll etter seks og tolv måneder. Tricuspidalplastikk bør etterstrebes selv mange år etter primærskaden.


BEHANDLING AV AKUTT AORTADISSEKSJON, TYPE A VED THORAXKIRURGISK AVDELING, RIKSHOSPITALET

Lindberg BR, Lingaas PS, Krohg-Sørensen K Thoraxkirurgisk avdeling, Rikshospitalet, Oslo Universitetssykehus

Rutinemessig opereres aortadisseksjon Stanford type A ved vår avdeling med dyp hypotermi og sirkulatorisk arrest med åpen distal anastomose uten tang på aorta, for å gjenopprette antegrad flow i ekte lumen, Aorta ascendens receseres og erstattes med supracoronart graft, evt med AVR/AVP eller conduit. Restdisseksjon i aorta følges med kontroller og ytterligere aortakirurgi gjøres ved indikasjon. Ved enkelte sentre gjøres total korreksjon ved primærinngrepet, inkludert bue og descendenskirurgi, som ”frozen Elephant trunk” oa. I lys av dette ønsker vi å evaluere vårt materiale mht perioperativ morbididtet og mortalitet, samt langtids overlevelse og behov for ytterligere aortakirurgi.

Materiale og metode: Pasienter fra to tilfeldig valgte år, 2008 og 2013, er vurdert. Operasjoner er prospektivt registrert i avdelingens virksomhetsdatabase. Endepunkt er perioperativt mortalitet og hjerneslag, samt langtidsmortalitet og behov for ytterligere aortakirurgi.

Resultater: Det er 16 pasienter i 2008 og 38 pasienter i 2013, hhv 10 (63%) og 23 (62%) menn. I 2008 var medianalderen 64 år (36-82) og i 2013, 66 år (37-83). I 2008 ble 3 av 16 operert med conduit og resten med supracoronart graft. I 2013 ble kun én av 38 operert med conduit. Mediantid med sirkulasjonsstans var i begge gruppene på 14 min med variasjonen 9-20 min i 2008 og 7-29 min i 2013. 30 dagers mortaliteten var 25% i 2008 og 5% i 2013, totalmortaliteten var 50% i 2008 og 8% i 2013 (p=0,05). 25 % i 2008 og 10% i 2013 hadde perioperativt slag , ikke signifikant forskjellig. Blant pasienter primæroperert i 2008, er én senere operert med Elephant trunc 1 og 2 (seanse 2 med TEVAR), og én med Marfan syndrom er senere operert med Elephant trunc 1 og 2 og laparatomi med operasjon på infrarenale aorta. Ingen av pasientene fra 2013 er foreløpig operert for restpatologi i aorta, men én pasient er søkt inn til Elephant trunc seanse 1

Konklusjon: Primæroperasjon kun med korreksjon av ascendens, vil føre til at noen av pasientene senere må gjennomgå ytterligere aortakirurgi med høy risiko. Gariboldi et al1 viste i et materiale på 199 pasienter, at det var behov for reoperasjon hos 2%, 4 % og 21% etter henholdsvis 1, 5 og 10 år. Det hevdes at utvidet primæroperasjon kan forebygge utvikling av falskt lumen aneurismer og spare pasienten for belastende sekundærinngrep, og at dette berettiger en noe høyere risiko ved det primære inngrepet. Våre resultater er signifikant bedre i 2013 enn i 2008, selv om operasjonsmetoden er lik. Øket volum pga sentralisering av alle pasienter fra HSØ kan ha betydning. I løpet av 5,5 år er det bare to av 16 pasienter primæroperert i 2008 som har gjennomgått sekundærinngrep for aortadilatasjon. Forekomst av slag er relativt høy, men det må antas å være høyere risiko for slag ved utvidet primæroperasjon som inkluderer buerekonstruksjon.

1. Gariboldi et al. : Long-term outcomes….,(Interactive Cardiovascular and Thoracic Surgery 6 (2007))

Abs

trak

t


POLARISERENDE VERSUS DEPOLARISERENDE KARDIOPLEGI MED REPETERT, KALD, OKSYGENERT BLOD I EN EKSPERIMENTELL DYREMODELL

Aass T1,2, Stangeland L, Moen CA1, Dahle GO2, Salminen P-R1,2 Eliassen F1, Urban M1, Matre K2, Haaverstad R1,2, Grong K2

1 Thoraxkirurgisk seksjon, Hjerteavdelingen, Haukeland Universitetssykehus, Bergen. 2 Klinisk institutt 2, MOFA, Universitetet i Bergen.

Bakgrunn: Bruk av hjerte-lungemaskin og kardioplegisk hjertestans er en forutsetning for å kunne utføre de fleste hjertekirurgiske inngrep. Forbedring av proteksjon under ischemitid og reperfusjon er viktig for å redusere postoperativ morbiditet og mortalitet hos en stadig eldre pasientpopulasjon som kan ha redusert hjertefunksjon, økt komorbiditet og hvor det kan være i behov for kompleks og tidkrevende kirurgi. Kaliumbasert depolariserende kardioplegi gitt repetert med kald, oksygenert blod, er ansett som optimal metode for myokardproteksjon. Polariserende kardioplegi har også teoretisk sett kardioprotektive egenskaper, men er ikke i klinisk bruk. Vår hypotese er at polariserende kardioplegisk hjertestans med esmolol/adenosin i kald, oksygenert blod gir like bra eller bedre beskyttelse av myokard i en klinikknær dyremodell.

Materiale: Tyve anesteserte griser (42 ± 2 kg SD), på standardisert kardiopulmonal bypass, ble randomisert til polariserende (n=10) eller depolarisernede (n=10) kardioplegisk hjertestans i 60 min, gitt antegrad i aortaroten hvert 20. min i kald, oksygenert blodløsning. Generell hemodynamikk og global venstre ventrikkel systolisk og diastolisk funksjon ble vurdert med trykk-volum sløyfer og regional myokardfunksjon bedømt med epikardiell ekkokardiografi med Tissue Doppler Imaging (TDI) strain før aorta avklemming og 1, 2 og 3 timer etter reperfusjon og avvikling av hjerte-lungemaskin. Resultater: I begge gruppene ble det oppnådd asystoli som vedvarte under hele ischemitiden. Hjertefrekvens var økt og venstre ventrikkel endesystolisk- og endediastolisk trykk redusert i begge grupper sammenlignet med baseline. Tre timer etter declamping var peak venstre ventrikkel systolisk trykk og kontraktilitet, LV-dP/dtmax, økt hos dyr med esmolol/adenosin-kardioplegi i forhold til kaliumbasert depolarisert hjertestans (P= 0,023 og P= 0,033). Verken Cardiac Index, eller ESPVRslope, som beskriver belastning uavhengig kontraktilitet, og EDPVRslope, som beskriver ventrikkel compliance, skilte mellom gruppene opp til 3 timer etter declamping. Radial peak systolisk strain ble gradvis redusert og like mye i begge grupper etter avvikling av hjerte-lungemaskin (P< 0,001). Troponin-T utslipp var i gjennomsnitt 609 ± 114 ng/L og 762 ± 202 ng/L i henholdsvis esmolol/adenosin- og kalium gruppen. Det var ingen gruppeforskjell hva gjelder desensitisering av β-adrenerge reseptorer vurdert ut fra fosforylert GRK-2.

Konklusjon: Våre preliminære resultater viser at polarisert oksygenert blodkardioplegi med esmolol/adenosin gir like bra myokardproteksjon som kaliumbasert blodkardioplegi i denne klinisk relevante, translasjonelle dyremodellen.


HJERTEKLAFFEKIRURGI FOR INFEKSIØS ENDOKARDITT HOS INTRAVENØSE RUSMISBRUKERE VED HAUKELAND UNIVERSITETSSYKEHUS I PERIODEN 2001-2013

Østerdal O1, Wendelbo Ø2, Jordal S2, Sjursen H2, Salminen PR3, Haaverstad R3

1Det medisinsk–odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen, 2Infeksjonsseksjonen, Medisinsk avdeling, 3Thoraxkirurgisk seksjon, Hjerteavdelingen, Haukeland universitetssykehus, Bergen

Bakgrunn: Pasienter med injiserende rusmisbruk har økt risiko for infeksiøs endokarditt (IE). Klaffekirurgi er indisert hos en del av pasientene. Hensikten med denne retrospektive studien var å analysere indikasjoner, risikofaktorer, operasjonsprosedyrer og resultater etter hjertekirurgi ved IE hos injiserende rusmisbrukere i en 12-årsperiode. Materiale: I alt 29 pasienter med injiserende rusmisbruk ble førstegangs operert for IE ved Haukeland Universitetssykehus i perioden 01.01.2001 – 31.12.2013. Median alder var 36 år (24-63 år) og det var 27 menn. Hos 21 var én klaff infisert (mitral 2 og aorta 19, hvorav én hadde mekanisk ventil pga. kongenitt aortastenose,). Sju hadde minst to infiserte klaffer, hvorav 5 hadde høyresidig IE. Misbrukte midler var opioider (20), amfetamin (14) og blanding (19). Ved diagnosetidspunkt var tre pasienter inkludert i LAR. Resultater: Indikasjon for førstegangs kirurgi for IE var hjertesvikt (25, 86 %), embolisering (12, 41 %), manglende infeksjonskontroll (7, 24 %) eller kombinasjon (14, 48 %). Hyppigste agens var Staphylococcus aureus (15, 52 %), Enterococcus faecalis (5, 17 %) og Streptococcus viridans (4, 14 %). Fire pasienter hadde økt risiko for IE pga. intrakardielt fremmedlegeme. Andre kjennetegn ved pasientgruppen var hepatitt C (25, 86 %), dårlig tannstatus (15, 52 %) og høyt alkoholforbruk (6, 21 %). Akutt/subakutt kirurgi ble utført hos 10. Alle ble operert med klaffeprotese (AVR 22, hvorav 6 Medtronic Freestyle, MVR 3, TVR 4, PVR 2). To pasienter fikk mekanisk aortaklaff og 3 fikk i tillegg klaffeplastikk. To pasienter (7 %) døde < 30-d. Postoperative komplikasjoner var sternumosteomyelitt (3), cerebralt infarkt (2), kompartmentsyndrom (1) og reoperasjon for blødning (1).

I alt 14 pasienter (48 %) fikk ny IE etter kirurgi, hvorav 8 ble reoperert etter median 24 mnd (2-77 mnd). Gj.sn. tid til ny IE etter både 1. og 2. operasjon var 18 mnd. To pasienter ble operert for tredje gang. I alt 13 pasienter (45 %) døde median 22 mnd (0 – 84 mnd) etter første operasjon. Fortsatt rusmisbruk ble angitt hos 62 % og 50 % etter hhv. første og andre operasjon.

Kommentar: Hjertekirurgi på grunn av IE hos rusmisbrukere har gode tidlige postoperative resultater. Uten kontroll over rusmisbruket er sannsynligheten for ny og aggressiv IE innen to år svært høy. Reoperasjon hos rusmisbrukere må vurderes selektivt, men kan potensielt være eneste kurative behandling.


POLARISERENDE VERSUS DEPOLARISERENDE KARDIOPLEGI MED REPETERT, KALD, OKSYGENERT BLOD I EN EKSPERIMENTELL DYREMODELL

Aass T1,2, Stangeland L, Moen CA1, Dahle GO2, Salminen P-R1,2 Eliassen F1, Urban M1, Matre K2, Haaverstad R1,2, Grong K2

1 Thoraxkirurgisk seksjon, Hjerteavdelingen, Haukeland Universitetssykehus, Bergen. 2 Klinisk institutt 2, MOFA, Universitetet i Bergen.

Bakgrunn: Bruk av hjerte-lungemaskin og kardioplegisk hjertestans er en forutsetning for å kunne utføre de fleste hjertekirurgiske inngrep. Forbedring av proteksjon under ischemitid og reperfusjon er viktig for å redusere postoperativ morbiditet og mortalitet hos en stadig eldre pasientpopulasjon som kan ha redusert hjertefunksjon, økt komorbiditet og hvor det kan være i behov for kompleks og tidkrevende kirurgi. Kaliumbasert depolariserende kardioplegi gitt repetert med kald, oksygenert blod, er ansett som optimal metode for myokardproteksjon. Polariserende kardioplegi har også teoretisk sett kardioprotektive egenskaper, men er ikke i klinisk bruk. Vår hypotese er at polariserende kardioplegisk hjertestans med esmolol/adenosin i kald, oksygenert blod gir like bra eller bedre beskyttelse av myokard i en klinikknær dyremodell.

Materiale: Tyve anesteserte griser (42 ± 2 kg SD), på standardisert kardiopulmonal bypass, ble randomisert til polariserende (n=10) eller depolarisernede (n=10) kardioplegisk hjertestans i 60 min, gitt antegrad i aortaroten hvert 20. min i kald, oksygenert blodløsning. Generell hemodynamikk og global venstre ventrikkel systolisk og diastolisk funksjon ble vurdert med trykk-volum sløyfer og regional myokardfunksjon bedømt med epikardiell ekkokardiografi med Tissue Doppler Imaging (TDI) strain før aorta avklemming og 1, 2 og 3 timer etter reperfusjon og avvikling av hjerte-lungemaskin. Resultater: I begge gruppene ble det oppnådd asystoli som vedvarte under hele ischemitiden. Hjertefrekvens var økt og venstre ventrikkel endesystolisk- og endediastolisk trykk redusert i begge grupper sammenlignet med baseline. Tre timer etter declamping var peak venstre ventrikkel systolisk trykk og kontraktilitet, LV-dP/dtmax, økt hos dyr med esmolol/adenosin-kardioplegi i forhold til kaliumbasert depolarisert hjertestans (P= 0,023 og P= 0,033). Verken Cardiac Index, eller ESPVRslope, som beskriver belastning uavhengig kontraktilitet, og EDPVRslope, som beskriver ventrikkel compliance, skilte mellom gruppene opp til 3 timer etter declamping. Radial peak systolisk strain ble gradvis redusert og like mye i begge grupper etter avvikling av hjerte-lungemaskin (P< 0,001). Troponin-T utslipp var i gjennomsnitt 609 ± 114 ng/L og 762 ± 202 ng/L i henholdsvis esmolol/adenosin- og kalium gruppen. Det var ingen gruppeforskjell hva gjelder desensitisering av β-adrenerge reseptorer vurdert ut fra fosforylert GRK-2.

Konklusjon: Våre preliminære resultater viser at polarisert oksygenert blodkardioplegi med esmolol/adenosin gir like bra myokardproteksjon som kaliumbasert blodkardioplegi i denne klinisk relevante, translasjonelle dyremodellen.


HJERTEKLAFFEKIRURGI FOR INFEKSIØS ENDOKARDITT HOS INTRAVENØSE RUSMISBRUKERE VED HAUKELAND UNIVERSITETSSYKEHUS I PERIODEN 2001-2013

Østerdal O1, Wendelbo Ø2, Jordal S2, Sjursen H2, Salminen PR3, Haaverstad R3

1Det medisinsk–odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen, 2Infeksjonsseksjonen, Medisinsk avdeling, 3Thoraxkirurgisk seksjon, Hjerteavdelingen, Haukeland universitetssykehus, Bergen

Bakgrunn: Pasienter med injiserende rusmisbruk har økt risiko for infeksiøs endokarditt (IE). Klaffekirurgi er indisert hos en del av pasientene. Hensikten med denne retrospektive studien var å analysere indikasjoner, risikofaktorer, operasjonsprosedyrer og resultater etter hjertekirurgi ved IE hos injiserende rusmisbrukere i en 12-årsperiode. Materiale: I alt 29 pasienter med injiserende rusmisbruk ble førstegangs operert for IE ved Haukeland Universitetssykehus i perioden 01.01.2001 – 31.12.2013. Median alder var 36 år (24-63 år) og det var 27 menn. Hos 21 var én klaff infisert (mitral 2 og aorta 19, hvorav én hadde mekanisk ventil pga. kongenitt aortastenose,). Sju hadde minst to infiserte klaffer, hvorav 5 hadde høyresidig IE. Misbrukte midler var opioider (20), amfetamin (14) og blanding (19). Ved diagnosetidspunkt var tre pasienter inkludert i LAR. Resultater: Indikasjon for førstegangs kirurgi for IE var hjertesvikt (25, 86 %), embolisering (12, 41 %), manglende infeksjonskontroll (7, 24 %) eller kombinasjon (14, 48 %). Hyppigste agens var Staphylococcus aureus (15, 52 %), Enterococcus faecalis (5, 17 %) og Streptococcus viridans (4, 14 %). Fire pasienter hadde økt risiko for IE pga. intrakardielt fremmedlegeme. Andre kjennetegn ved pasientgruppen var hepatitt C (25, 86 %), dårlig tannstatus (15, 52 %) og høyt alkoholforbruk (6, 21 %). Akutt/subakutt kirurgi ble utført hos 10. Alle ble operert med klaffeprotese (AVR 22, hvorav 6 Medtronic Freestyle, MVR 3, TVR 4, PVR 2). To pasienter fikk mekanisk aortaklaff og 3 fikk i tillegg klaffeplastikk. To pasienter (7 %) døde < 30-d. Postoperative komplikasjoner var sternumosteomyelitt (3), cerebralt infarkt (2), kompartmentsyndrom (1) og reoperasjon for blødning (1).

I alt 14 pasienter (48 %) fikk ny IE etter kirurgi, hvorav 8 ble reoperert etter median 24 mnd (2-77 mnd). Gj.sn. tid til ny IE etter både 1. og 2. operasjon var 18 mnd. To pasienter ble operert for tredje gang. I alt 13 pasienter (45 %) døde median 22 mnd (0 – 84 mnd) etter første operasjon. Fortsatt rusmisbruk ble angitt hos 62 % og 50 % etter hhv. første og andre operasjon.

Kommentar: Hjertekirurgi på grunn av IE hos rusmisbrukere har gode tidlige postoperative resultater. Uten kontroll over rusmisbruket er sannsynligheten for ny og aggressiv IE innen to år svært høy. Reoperasjon hos rusmisbrukere må vurderes selektivt, men kan potensielt være eneste kurative behandling.

Abs

trak

t


PERFUSJONSSTRATEGI OG RESULTATER VED AORTABUEKIRURGI

Ellensen VS, Hjelmeland B, Nesheim K, Haaverstad R Thoraxkirurgisk seksjon, Hjerteavdelingen, Haukeland Universitetssykehus

Bakgrunn Det var ønskelig med en gjennomgang av perfusjonsstrategi og resultater ved aortabuekirurgi ved Haukeland Universitetssykehus i moderne tid.

Materiale og metode En retrospektiv analyse av data samlet fra den lokale perfusjons- og hjertekirurgiske databasen, samt fra digital pasientjournal ble gjennomført. Totalt 166 pasienter fikk utført akutt eller elektiv aortabuekirurgi ved Haukeland Universitetssykehus 2007-2013. Det ble anvendt standard deskriptiv statistikk og multivariat regresjonsanalyse.

Resultater Av de totalt 166 pasientene var 69 % menn og 31 % kvinner. Gjennomsnittsalder var 62±13.9 år. 53 % var akutte type A-disseksjoner, mens resten i all hovedsak var aneurismesykdom. Det primære arterielle kanyleringssted for hele gruppen var a. axillaris (49.4 %), aorta ascendens (28.3 %), a. femoralis (20.5 %) eller aortabuekar (1.8 %). For undergruppen med A-disseksjon var andelen hhv. 60.2, 7.9, 31.8 og 0.0 %. Den vanligste perfusjonsstrategien var total kardiopulmonal bypass med moderat til dyp hypotermi. Ved A-disseksjon var total kardiopulmonal bypass med dyp hypotermi (>23 °C) og sirkulasjonsarrest, kombinert med selektiv antegrad cerebral perfusjon vanligst (81.8 %). Postoperativt fikk 21 % cerebralt insult av ulikt omfang, hvorav pasienter med A-disseksjon dominerte og dette var eneste disponerende faktor (p= .002). 30-dagers mortaliteten var 14 % for hele gruppen og 20.5 % for de med A-disseksjon. Alder over 65 år og tilstedeværelse av A-disseksjon var disponerende faktorer (p< .001 og = .020).

Konklusjon Type A-disseksjoner disponerer både for cerebrale hendelser og økt mortalitet. Alder over 65 år gir generelt økt mortalitet ved aortabuekirurgi. Det har blitt anvendt et vidt spekter av kanylerings- og perfusjonsstrategier, noe som synes å være nødvendig for å kunne skreddersy løsninger for de ulike akutte og elektive sykdomsmanifestasjoner i aortabuen.


BEHANDLING AV MALIGNE LUNGETUMORES MED RADIOFREKVENSABLASJON

Hjelmeland B, Panchakulasingam K*, Haaverstad R Thoraxkirurgisk seksjon, Hjerteavdelingen, *Thoraxradiologisk seksjon, Radiologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus

Bakgrunn: I motsetning til behandling ved primær lungecancer, er kirurgisk behandling av lungemetastaser kun en tumorrettet behandling, og gjøres derfor oftest med sublobære reseksjoner. Pasientene har ofte flere metastaser, og risiko for residiv og behov for gjentatt kirurgi er tilstede. Enkelte pasienter med primær lungecancer som ikke tåler lobektomi pga redusert lungefunksjon, vil også være kandidat for kun tumorrettet behandling. Den ideelle behandling av slike tumores vil derfor være en behandling som er minimalt invasiv, fjerner/destruerer aktuelle tumor(es) med minimal risiko for lokalt residiv, samt at den gir et minimalt tap av normalt lungeparenchym. Radiofrekvensablasjon (RFA) benyttes i økende grad ved ulike tumores. Prosedyren utføres vanligvis CT-veiledet i generell anestesi. Metoden er minimalt invasiv med lite vevstap. RFA kan anvendes på tumores med størrelse opptil 5 cm, og behandlingen kan gjentas ved lokalresidiv. Man kan behandle begge lunger i samme seanse. Viktigste begrensende faktorer er at tumor må ha minimum 1 cm avstand til sentrale strukturer som hjerte, store blodkar og sentrale deler av bronkialtreet. Materiale og metode: Ved Thoraxkirurgisk seksjon, Haukeland Universitetssykehus har vi siden mai 2013 tilbudt RFA-behandling til pasienter med inoperabel lungecancer (som alternativ til stereotaktisk strålebehandling) eller lungemetastaser (fortrinnsvis ved residiv etter tidligere kirurgi). Pasientutvelgelsen foregår på et multidisiplinert møte (MDT) som holdes en gang i uken. Vi har hittil utført 18 behandlinger på totalt 13 pasienter. Av 18 behandlinger er 14 behandlinger for lungemetastaser. De fleste metastasene var metastaser fra colorektalcancer (9), øvrige fra cardiacancer (2), ca uteri, malignt melanom og liposarkom. Det ble i gjennomsnitt behandlet 1,2 metastaser per pasient (1-2 metastaser). En av pasientene ble behandlet bilateralt i samme sanse. Det ble totalt utført 4 behandlinger for inoperabel primær lungecancer. 3 av disse hadde carcinoid tumor. Resultater: Det var ingen mortalitet eller alvorlige blødningskomplikasjoner. Utstyret var brukervennlig. Ønsket effekt under prosedyren var tilfredstillende i de fleste behandlingene, men 2 behandlinger måtte gjentas pga at ønsket vevstemperatur ikke ble oppnådd. Tumorstørrelse varierte fra 8mm til 39 mm. Av 18 behandlinger, ble det i 8 tilfeller konstatert pneumothorax etter prosedyren. 4 av disse trengte drensbehandling. Drenet ble i gjennomsnitt fjernet etter 2 dager (0-4 dager). En pasient fikk postoperativt empyem som måtte dreneres. Pasientene har generelt sett lite smerter etter prosedyren. Det fleste pasientene lå inne 1 -2 dager. Gjennomsnittlig liggetid var 2,1 dager (1-6 dager). Ingen pasienter har hittil fått påvist lokal residiv, men vi har foreløpig kort observasjonstid. Diskusjon: Resultatene så langt virker lovende mtp komplikasjoner og resultat, og RFA kan være et godt alternativ til metastasekirurgi, spesielt når forholdene ligger dårlig til rette for kirurgi, f.eks pga adherent lunge. For inoperabel lungecancer kan RFA være et godt alternativ til stereotaktisk stråling, spesielt ved carcinoid tumor, som er mindre sensitiv for strålebehandling. Langtidsobservasjon og randomiserte studier vil imidlertid være nødvendig før man kan konkludere med om RFA kan gå inn som et likeverdig behandlingsalternativ til stereotaksi og lungekirurgi.


PERFUSJONSSTRATEGI OG RESULTATER VED AORTABUEKIRURGI

Ellensen VS, Hjelmeland B, Nesheim K, Haaverstad R Thoraxkirurgisk seksjon, Hjerteavdelingen, Haukeland Universitetssykehus

Bakgrunn Det var ønskelig med en gjennomgang av perfusjonsstrategi og resultater ved aortabuekirurgi ved Haukeland Universitetssykehus i moderne tid.

Materiale og metode En retrospektiv analyse av data samlet fra den lokale perfusjons- og hjertekirurgiske databasen, samt fra digital pasientjournal ble gjennomført. Totalt 166 pasienter fikk utført akutt eller elektiv aortabuekirurgi ved Haukeland Universitetssykehus 2007-2013. Det ble anvendt standard deskriptiv statistikk og multivariat regresjonsanalyse.

Resultater Av de totalt 166 pasientene var 69 % menn og 31 % kvinner. Gjennomsnittsalder var 62±13.9 år. 53 % var akutte type A-disseksjoner, mens resten i all hovedsak var aneurismesykdom. Det primære arterielle kanyleringssted for hele gruppen var a. axillaris (49.4 %), aorta ascendens (28.3 %), a. femoralis (20.5 %) eller aortabuekar (1.8 %). For undergruppen med A-disseksjon var andelen hhv. 60.2, 7.9, 31.8 og 0.0 %. Den vanligste perfusjonsstrategien var total kardiopulmonal bypass med moderat til dyp hypotermi. Ved A-disseksjon var total kardiopulmonal bypass med dyp hypotermi (>23 °C) og sirkulasjonsarrest, kombinert med selektiv antegrad cerebral perfusjon vanligst (81.8 %). Postoperativt fikk 21 % cerebralt insult av ulikt omfang, hvorav pasienter med A-disseksjon dominerte og dette var eneste disponerende faktor (p= .002). 30-dagers mortaliteten var 14 % for hele gruppen og 20.5 % for de med A-disseksjon. Alder over 65 år og tilstedeværelse av A-disseksjon var disponerende faktorer (p< .001 og = .020).

Konklusjon Type A-disseksjoner disponerer både for cerebrale hendelser og økt mortalitet. Alder over 65 år gir generelt økt mortalitet ved aortabuekirurgi. Det har blitt anvendt et vidt spekter av kanylerings- og perfusjonsstrategier, noe som synes å være nødvendig for å kunne skreddersy løsninger for de ulike akutte og elektive sykdomsmanifestasjoner i aortabuen.


BEHANDLING AV MALIGNE LUNGETUMORES MED RADIOFREKVENSABLASJON

Hjelmeland B, Panchakulasingam K*, Haaverstad R Thoraxkirurgisk seksjon, Hjerteavdelingen, *Thoraxradiologisk seksjon, Radiologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus

Bakgrunn: I motsetning til behandling ved primær lungecancer, er kirurgisk behandling av lungemetastaser kun en tumorrettet behandling, og gjøres derfor oftest med sublobære reseksjoner. Pasientene har ofte flere metastaser, og risiko for residiv og behov for gjentatt kirurgi er tilstede. Enkelte pasienter med primær lungecancer som ikke tåler lobektomi pga redusert lungefunksjon, vil også være kandidat for kun tumorrettet behandling. Den ideelle behandling av slike tumores vil derfor være en behandling som er minimalt invasiv, fjerner/destruerer aktuelle tumor(es) med minimal risiko for lokalt residiv, samt at den gir et minimalt tap av normalt lungeparenchym. Radiofrekvensablasjon (RFA) benyttes i økende grad ved ulike tumores. Prosedyren utføres vanligvis CT-veiledet i generell anestesi. Metoden er minimalt invasiv med lite vevstap. RFA kan anvendes på tumores med størrelse opptil 5 cm, og behandlingen kan gjentas ved lokalresidiv. Man kan behandle begge lunger i samme seanse. Viktigste begrensende faktorer er at tumor må ha minimum 1 cm avstand til sentrale strukturer som hjerte, store blodkar og sentrale deler av bronkialtreet. Materiale og metode: Ved Thoraxkirurgisk seksjon, Haukeland Universitetssykehus har vi siden mai 2013 tilbudt RFA-behandling til pasienter med inoperabel lungecancer (som alternativ til stereotaktisk strålebehandling) eller lungemetastaser (fortrinnsvis ved residiv etter tidligere kirurgi). Pasientutvelgelsen foregår på et multidisiplinert møte (MDT) som holdes en gang i uken. Vi har hittil utført 18 behandlinger på totalt 13 pasienter. Av 18 behandlinger er 14 behandlinger for lungemetastaser. De fleste metastasene var metastaser fra colorektalcancer (9), øvrige fra cardiacancer (2), ca uteri, malignt melanom og liposarkom. Det ble i gjennomsnitt behandlet 1,2 metastaser per pasient (1-2 metastaser). En av pasientene ble behandlet bilateralt i samme sanse. Det ble totalt utført 4 behandlinger for inoperabel primær lungecancer. 3 av disse hadde carcinoid tumor. Resultater: Det var ingen mortalitet eller alvorlige blødningskomplikasjoner. Utstyret var brukervennlig. Ønsket effekt under prosedyren var tilfredstillende i de fleste behandlingene, men 2 behandlinger måtte gjentas pga at ønsket vevstemperatur ikke ble oppnådd. Tumorstørrelse varierte fra 8mm til 39 mm. Av 18 behandlinger, ble det i 8 tilfeller konstatert pneumothorax etter prosedyren. 4 av disse trengte drensbehandling. Drenet ble i gjennomsnitt fjernet etter 2 dager (0-4 dager). En pasient fikk postoperativt empyem som måtte dreneres. Pasientene har generelt sett lite smerter etter prosedyren. Det fleste pasientene lå inne 1 -2 dager. Gjennomsnittlig liggetid var 2,1 dager (1-6 dager). Ingen pasienter har hittil fått påvist lokal residiv, men vi har foreløpig kort observasjonstid. Diskusjon: Resultatene så langt virker lovende mtp komplikasjoner og resultat, og RFA kan være et godt alternativ til metastasekirurgi, spesielt når forholdene ligger dårlig til rette for kirurgi, f.eks pga adherent lunge. For inoperabel lungecancer kan RFA være et godt alternativ til stereotaktisk stråling, spesielt ved carcinoid tumor, som er mindre sensitiv for strålebehandling. Langtidsobservasjon og randomiserte studier vil imidlertid være nødvendig før man kan konkludere med om RFA kan gå inn som et likeverdig behandlingsalternativ til stereotaksi og lungekirurgi.

Abs

trak

t


15 ÅR MED ENDOVASKULÆR BEHANDLING I THORAKALE AORTA VED HAUKELAND UNIVERSITETSSYKEHUS

Tønnessen TC1, Aass T2, Pedersen G3, Amundsen S3 Wirsching J4, Braaten A4, Jenssen GL4, Haaverstad R1,2

1Universitetet i Bergen, 2Thoraxkirurgisk seksjon, Hjerteavdelingen, 3Karkirurgisk avdeling, 4Radiologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus, Bergen

Bakgrunn: Endovaskulær behandling i thorakale aorta (TEVAR) har vært utført ved Haukeland Universitetssykehus (HUS) siden 1999. Studien sammenligner TEVAR i to tidsperioder, 1999- juni 2008 (kohort 1) og juli 2008-juni 2014 (kohort 2). Materiale og metode: Totalt 124 pasienter, hvorav 30 kvinner, har fått utført TEVAR ved HUS i 15-årsperioden 1999-6/2014. I kohort 1 fikk 50 pas. utført TEVAR fordelt på 62 prosedyrer, i kohort 2 i alt 74 pas. med 84 prosedyrer. Gj.sn. alder var hhv. 68 og 69 år i kohort 1 og 2 (min 17 år, maks 89 år). Gj.sn. observasjonstid var 49 mnd i kohort 1 (maks 174 mnd), og 18 mnd i kohort 2 (maks 71 mnd). De to tidsperiodene ble sammenlignet mht. indikasjoner, metodikk og resultater utfra lokalt TEVAR-register og journalopplysninger (DIPS). Resultater: Antall prosedyrer økte fra omkring 7 til 14 årlig i de to tidsperioder. Den mest markante endring har vært TEVAR for thorakoabdominale aneurismer, både med rette graft og fra 2014 med grener til abdominale kar. Det har også vært økning i TEVAR for akutt

aortadisseksjon type B (se tabell). Hybride operasjoner ble kun utført på kohort 2-pasienter.

Det var ingen forskjell i postoperativ mortalitet eller liggetid, hhv. 14 % versus 12,2 % og 10,2 d versus. 10,1 d. Perioperativt cerebralt insult var redusert fra hhv. 10 % i kohort 1 til 2,7% i kohort 2, mens medullær iskemi økte fra ett tilfelle i kohort 1 til 6, hvorav 3 forbigående i kohort 2. Pasienter som krevde intensivbehandling lå i gj.sn. 11,6 døgn i kohort 1 versus 5,0 døgn i kohort 2. 30-d overlevelse hos intensiv-behandlede økte fra 53 % i kohort 1 til 76 % i kohort 2. Antall reoperasjoner har vært hhv. 14 i kohort 1 og 7 i kohort 2.

Konklusjon: Det synes å være færre cerebrale insult, kortere intensivtid, bedre overlevelse hos intensivbehandlede og færre reoperasjoner i kohort 2, mens medullær skade er observert hos et fåtall i kohort 2. Det var ingen forskjell i mortalitet og liggetid. Nye endovaskulære metoder og bedre stentgraft-teknologi har bidratt til utvidelse av indikasjonene for TEVAR. På

tross av stadige fremskritt vedrørende utstyr og operasjonsmetodikk ved implantasjon av stentgraft i thorakale aorta, så er det fortsatt store utfordringer da disse pasienter ofte byr på kompleks patoanatomi og komorbiditet.

Indikasjon Kohort 1

Kohort 2

Aneurisme i distale arcus/aorta thoracalis descendens (evt. med ruptur)

33 34

Traumatisk aortaskade 4 4 Akutt aortadisseksjon type B

7 11

Kronisk aortadisseksjon type B med aneurismeutvikling

3 3

Aortoøsofageal fistel 1 1 Komplikasjoner/ufullstendig behandling etter

13 14

Thorakoabdominalt aneurisme - Grenet stentgraft i abdomen

0 4

Thorakoabdominalt aneurisme - Rett graft

1 13

Totalt antall prosedyrer 62 84


”FROZEN ELEPHANT TRUNK” HYBRID PROSEDYRE - TIDLIGE ERFARINGER FRA HAUKELAND UNIVERSITETSSYKEHUS

Haaverstad R, Aass T, Ellensen VS Thoraxkirurgisk seksjon, Hjerteavdelingen, Haukeland Universitetssykehus, Bergen.

Bakgrunn: Behandling av aneurismer og disseksjoner i aortabue og proksimale descendens er teknisk utfordrende og assosiert med signifikant morbiditet og mortalitet. Hos eldre og pasienter med høy komorbiditet kan det være akseptabelt å behandle dette ved å bruke fenestrerte eller grenede stentgraft med proksimale landingssone i Z1-Z2. Hos yngre pasienter anses konvensjonell utskiftning av arcus aorta som endelig og foretrukket behandling. Hybrid prosedyre med ”Frozen Elephant Trunk” (FET) teknikk innebærer debranching til buekarene og antegrad implantasjon av stentgraft i aorta descendens ved hjelp av et 4-grenet buegraft med påsydd stentgraft. Vi omtaler to kasus operert med FET teknikk ved Haukeland Universitetssykehus i perioden mai – juni 2014.

Kasus 1: Mann (68) EuroSCORE log 30%, std 11. En del komorbiditet. Sakkulært TAA 69 mm Ø i distale arcus og proksimale descendens. Operert med hypothermi/antegrad cerebral perfusjon, reseksjon av bue og implantasjon av hybridgraft (Thoraflex Hybrid, Vascutek). Teknisk vellykket, men komplisert forløp pga. cerebralt insult med hemiparese i bedring og temporær nyresvikt, samt atrieflimmer og pneumoni. Utskrevet til slagenhet.

Kasus 2: Mann (49) EuroSCORE log 5%, std 5. Tidligere frisk. TAA 60 mm Ø fra aortarot til midtre descendens. AI gr I. Operert med hypotermi/antegrad cerebral perfusjon, aortarotplastikk a.m Yacoub, reseksjon av ascendens og bue med implantasjon av hybridgraft (Thoraflex Hybrid, Vascutek). Teknisk vellykket. Postoperativt normal nevrologi, men forbigående pleura- og perikardeffusjon. Antibiotikabehandlet og observert nøye postoperativt pga. mistanke om infeksjon uten kjent fokus og utskrevet til hjemmet.

Kommentar: Kasuistikkene gjenspeiler kjent morbiditet og komplikasjoner relatert til kompleks thorakal aortakirurgi, samt illustrerer viktigheten av én hybrid prosedyre som kan minske fremtidig behov for kompletterende kirurgi. ”Frozen Elephant Trunk” (FET) er en hybrid teknikk som forenkler kirurgi ved patologi i aortabue og proksimale descendens. Hensikten er terapeutisk ved aneurismer i arcus aorta og anses som profylaktisk mot senere dilatasjon i proksimale aorta descendens ved aorta type A-disseksjon (DeBakey type I). FET vil også slik som standard ”Elephant Trunk” forenkle en eventuell senere åpen operasjon eller implantasjon av stentgraft lengre distalt i aorta descendens.


15 ÅR MED ENDOVASKULÆR BEHANDLING I THORAKALE AORTA VED HAUKELAND UNIVERSITETSSYKEHUS

Tønnessen TC1, Aass T2, Pedersen G3, Amundsen S3 Wirsching J4, Braaten A4, Jenssen GL4, Haaverstad R1,2

1Universitetet i Bergen, 2Thoraxkirurgisk seksjon, Hjerteavdelingen, 3Karkirurgisk avdeling, 4Radiologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus, Bergen

Bakgrunn: Endovaskulær behandling i thorakale aorta (TEVAR) har vært utført ved Haukeland Universitetssykehus (HUS) siden 1999. Studien sammenligner TEVAR i to tidsperioder, 1999- juni 2008 (kohort 1) og juli 2008-juni 2014 (kohort 2). Materiale og metode: Totalt 124 pasienter, hvorav 30 kvinner, har fått utført TEVAR ved HUS i 15-årsperioden 1999-6/2014. I kohort 1 fikk 50 pas. utført TEVAR fordelt på 62 prosedyrer, i kohort 2 i alt 74 pas. med 84 prosedyrer. Gj.sn. alder var hhv. 68 og 69 år i kohort 1 og 2 (min 17 år, maks 89 år). Gj.sn. observasjonstid var 49 mnd i kohort 1 (maks 174 mnd), og 18 mnd i kohort 2 (maks 71 mnd). De to tidsperiodene ble sammenlignet mht. indikasjoner, metodikk og resultater utfra lokalt TEVAR-register og journalopplysninger (DIPS). Resultater: Antall prosedyrer økte fra omkring 7 til 14 årlig i de to tidsperioder. Den mest markante endring har vært TEVAR for thorakoabdominale aneurismer, både med rette graft og fra 2014 med grener til abdominale kar. Det har også vært økning i TEVAR for akutt

aortadisseksjon type B (se tabell). Hybride operasjoner ble kun utført på kohort 2-pasienter.

Det var ingen forskjell i postoperativ mortalitet eller liggetid, hhv. 14 % versus 12,2 % og 10,2 d versus. 10,1 d. Perioperativt cerebralt insult var redusert fra hhv. 10 % i kohort 1 til 2,7% i kohort 2, mens medullær iskemi økte fra ett tilfelle i kohort 1 til 6, hvorav 3 forbigående i kohort 2. Pasienter som krevde intensivbehandling lå i gj.sn. 11,6 døgn i kohort 1 versus 5,0 døgn i kohort 2. 30-d overlevelse hos intensiv-behandlede økte fra 53 % i kohort 1 til 76 % i kohort 2. Antall reoperasjoner har vært hhv. 14 i kohort 1 og 7 i kohort 2.

Konklusjon: Det synes å være færre cerebrale insult, kortere intensivtid, bedre overlevelse hos intensivbehandlede og færre reoperasjoner i kohort 2, mens medullær skade er observert hos et fåtall i kohort 2. Det var ingen forskjell i mortalitet og liggetid. Nye endovaskulære metoder og bedre stentgraft-teknologi har bidratt til utvidelse av indikasjonene for TEVAR. På

tross av stadige fremskritt vedrørende utstyr og operasjonsmetodikk ved implantasjon av stentgraft i thorakale aorta, så er det fortsatt store utfordringer da disse pasienter ofte byr på kompleks patoanatomi og komorbiditet.

Indikasjon Kohort 1

Kohort 2

Aneurisme i distale arcus/aorta thoracalis descendens (evt. med ruptur)

33 34

Traumatisk aortaskade 4 4 Akutt aortadisseksjon type B

7 11

Kronisk aortadisseksjon type B med aneurismeutvikling

3 3

Aortoøsofageal fistel 1 1 Komplikasjoner/ufullstendig behandling etter

13 14

Thorakoabdominalt aneurisme - Grenet stentgraft i abdomen

0 4

Thorakoabdominalt aneurisme - Rett graft

1 13

Totalt antall prosedyrer 62 84


”FROZEN ELEPHANT TRUNK” HYBRID PROSEDYRE - TIDLIGE ERFARINGER FRA HAUKELAND UNIVERSITETSSYKEHUS

Haaverstad R, Aass T, Ellensen VS Thoraxkirurgisk seksjon, Hjerteavdelingen, Haukeland Universitetssykehus, Bergen.

Bakgrunn: Behandling av aneurismer og disseksjoner i aortabue og proksimale descendens er teknisk utfordrende og assosiert med signifikant morbiditet og mortalitet. Hos eldre og pasienter med høy komorbiditet kan det være akseptabelt å behandle dette ved å bruke fenestrerte eller grenede stentgraft med proksimale landingssone i Z1-Z2. Hos yngre pasienter anses konvensjonell utskiftning av arcus aorta som endelig og foretrukket behandling. Hybrid prosedyre med ”Frozen Elephant Trunk” (FET) teknikk innebærer debranching til buekarene og antegrad implantasjon av stentgraft i aorta descendens ved hjelp av et 4-grenet buegraft med påsydd stentgraft. Vi omtaler to kasus operert med FET teknikk ved Haukeland Universitetssykehus i perioden mai – juni 2014.

Kasus 1: Mann (68) EuroSCORE log 30%, std 11. En del komorbiditet. Sakkulært TAA 69 mm Ø i distale arcus og proksimale descendens. Operert med hypothermi/antegrad cerebral perfusjon, reseksjon av bue og implantasjon av hybridgraft (Thoraflex Hybrid, Vascutek). Teknisk vellykket, men komplisert forløp pga. cerebralt insult med hemiparese i bedring og temporær nyresvikt, samt atrieflimmer og pneumoni. Utskrevet til slagenhet.

Kasus 2: Mann (49) EuroSCORE log 5%, std 5. Tidligere frisk. TAA 60 mm Ø fra aortarot til midtre descendens. AI gr I. Operert med hypotermi/antegrad cerebral perfusjon, aortarotplastikk a.m Yacoub, reseksjon av ascendens og bue med implantasjon av hybridgraft (Thoraflex Hybrid, Vascutek). Teknisk vellykket. Postoperativt normal nevrologi, men forbigående pleura- og perikardeffusjon. Antibiotikabehandlet og observert nøye postoperativt pga. mistanke om infeksjon uten kjent fokus og utskrevet til hjemmet.

Kommentar: Kasuistikkene gjenspeiler kjent morbiditet og komplikasjoner relatert til kompleks thorakal aortakirurgi, samt illustrerer viktigheten av én hybrid prosedyre som kan minske fremtidig behov for kompletterende kirurgi. ”Frozen Elephant Trunk” (FET) er en hybrid teknikk som forenkler kirurgi ved patologi i aortabue og proksimale descendens. Hensikten er terapeutisk ved aneurismer i arcus aorta og anses som profylaktisk mot senere dilatasjon i proksimale aorta descendens ved aorta type A-disseksjon (DeBakey type I). FET vil også slik som standard ”Elephant Trunk” forenkle en eventuell senere åpen operasjon eller implantasjon av stentgraft lengre distalt i aorta descendens.

Abs

trak

t


FOKUSERT ULTRALYDUNDERSØKELSE AV PLEURA OG PERIKARD HOS HJERTEOPERERTE UTFØRT AV SYKEPLEIER I TIDLIG POSTOPERATIV FASE.

1,2Dalen H, 2,3Wahba A, 2Hammer AM, 2Sagen O, 2Olsen Ø, 2Skjetne K, 2Kleinau JO, 2Graven T. 1Hjertemedisinsk seksjon, Sykehuset Levanger, 7600 Levanger. 2MI Lab og Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU, Pb 8905, 7491 Trondheim. 3Klinikk for thoraxkirurgi, St Olavs Hospital, Pb 3250 Sluppen, 7006 Trondheim.

Bakgrunn: Perikard- og pleuravæske er hyppig forekommende hos pasienter i tidlig fase etter hjertekirurgi. Røntgen thorax blir oftest brukt selv om røntgen ikke er optimal bildemodalitet. Vi ønsket å studere presisjon og kvalitet av fokusert ultralyd utført av sykepleiere ved sengepost sammenlignet med ultralydundersøkelse utført av kardiolog for kvantifisering av perikard- og pleuravæske og hypotetiserte at fokusert ultralyd utført av sykepleier var en bedre metode for kartlegging av pleuravæske enn røntgen thorax, samt at sykepleier kunne akseptabelt kvantifisere perikard- og pleuravæske. Metode: 59 pasienter (20 kvinner) ble undersøkt med fokusert ultralyd av to sykepleiere ved sengepost median 5 dager etter hjertekirurgi. De to sykepleierne fikk over en tre måneders periode forut for studiestart opplæring i bruk av ultralyd for vurdering av perikard- og pleuravæske. De utførte da 60±2 undersøkelser hver i treningsperioden. Ultralydenhet i lommeformat (Vscan®, versjon 1.2, GE Ultrasound AS) ble brukt. Perikardvæske ble målt som gjennomsnitt av største dimensjon lateralt for venstre ventrikkel, apikalt, ved høyre ventrikkel og høyre atrium. Perikardvæske ble målt ved avstanden mellom diafragma og basale del av lungen i sittende stilling og klassifisert som ubetydelig når væske bare ble funnet i costodiafragmal recess, moderat når dimensjonen var <30 mm og betydelig når avstanden ≥30 mm. Røntgen thorax ble analysert av erfaren radiolog og klassifisert som ubetydelig når væske bare ble funnet i costodiafragmal recess, moderat når væske var tilstede i nedre hemithorax, men ikke synlig over 4. ribben, og betydelig når det var væske tilstede over 4. ribben i front- eller sidebilde. Erfarne kardiologer (4 stk) utførte ekkokardiografi og undersøkelse av pleura- og perikardhulen med «high-end» ultralydmaskiner som referansemetode. Resultat: Sykepleierenes tidsbruk pr ultralydundersøkelse var median (range) 13 (7-19) minutter og referanseultralyd ble utført gjennomsnittlig (standard avvikt (SD) 3 (5) timer senere. Tidsdifferansen mellom røntgen og referanseundersøkelse var gjennomsnittlig (SD) 27 (25) timer. Fokusert ultralyd var mer sensitiv enn røntgen i å påvise (minst moderat) pleuravæske enn røntgen med henholdsvis 98% og 40%, p<0,05. Ultralydundersøkelse av sykepleier var i «receiver operator curves» (ROC-) analyser signifikant bedre enn røntgen thorax i diagnostikk av minst moderat pleuravæske med areal under kurven (95% konfidensintervall (CI)) 0,89 (0,81-0,97) versus 0,53 (0,42-0,64). Korrelasjonene mellom sykepleier og kardiologenes kvantifisering av perikard og pleuravæske var r (95% CI) 0,65 (0,39-0,81) and 0,81 (0,73-0,81), p<0.001 for begge. Henholdsvis 8 og 1 pasienter fikk drenert pleura og perikard og alle disse pasientene fikk væskemengdene klassifisert som betydelige av sykepleierne. KonklusjonEtter en kort dedikert treningsperiode utførte sykepleiere ved sengepost fokuserte ultralydundersøkelser med tanke på kvantifisering av perikard- og pleuravæske av god kvalitet og med nøyaktige mål. Sammenlignet med røntgen thorax var fokusert ultralydundersøkelse utført av sykepleiere signifikant bedre til å påvise og kvantifisere pleuravæske som komplikasjon til hjertekirurgi. Beskrevne tilnærming bør derfor testes i multisenter studie da dette kan bedre oppfølging av hjerteopererte pasienter.


OPERASJONSVARIGHET OG SYKEHUSOPPHOLD ETTER VATS-LOBEKTOMI

Wahba A1,2, Haram PM 1,2, Winnerkvist A1, Nordhaug DO1,2, Karevold A1

1Klinikk for thoraxkirurgi, St. Olavs Hospital HF og 2Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU, Prinsesse Kristinas gt 3, 7006 Trondheim

Bakgrunn Video assistert thorakoskopisk lobektomi (VATS-lobektomi) som behandlingsmetode for lungekreft har vært omdiskutert i litteraturen og har fått økt utbredelse i mange land. Det virker å være enighet i det thoraxkirurgiske miljøet i Norge å øke bruk av VATS-lobektomier. Vi har undersøkt hvordan oppstarten av et VATS-lobektomi program har påvirket varighet av kirurgi og sykehusopphold.

Metoder Undersøkelsen er en retrospektiv gjennomgang av pasientdata og administrativ informasjon samlet inn under behandling av lungekreftpasienter på klinikk for thoraxkirurgi ved ST. Olavs Hospital. Alle pasienter operert med lobektomi fra juni 2013 til og med august 2014 er inkludert. Metoden ble tatt i bruk etter et studiebesøk av 2 kirurger på Rikshospitalet i Køpenhavn i juni 2013-

Resultater Alle pasienter med stadium I lungekreft ble vurdert for VATS-lobektomi. Operasjonen ble gjennomført under forutsetning av at utstyr og egnet kirurg var tilgjengelig. I studietidsrommet (14 måneder) ble 46 pasienter behandlet med VATS-lobektomi og 46 med åpen lobektomi. 30 dagers mortalitet var 0 i VATS gruppen og 2 pasient i åpen gruppe. I 5 tilfeller ble VATS-lobektomi konvertert til åpen kirurgi hvor av et tilfelle pga blødning som ikke kunne kontrolleres skopisk. Drenet ble fjernet etter median 2 dager i begge gruppene. Median liggetid var 4 dager for VATS og 5 dager for åpen lobektomi. Varighet av operasjon var 143 (SD36) minutter for VATS og 134 (SD 50)minutter for åpen kirurgi (alle pasienter). Operasjonstid ved de siste 20 VATS-lobektomier var 138 (SD 35) minutter.

Konklusjon Våre tall viser at VATS-lobektomi kan inføres uten vesentlig forlenget operasjonstid. Det understrekes at begge kirurgene hadde erfaring med mindre VATS inngrep fra før. Etter vår erfaring medfører VATS-lobektomi ingen relevant økning i operasjonsrisiko. Sykehusoppholdet virker å være kortere ved bruk av VATS-lobektomi, hovedsakelig pga enklere smertebehandling.


FOKUSERT ULTRALYDUNDERSØKELSE AV PLEURA OG PERIKARD HOS HJERTEOPERERTE UTFØRT AV SYKEPLEIER I TIDLIG POSTOPERATIV FASE.

1,2Dalen H, 2,3Wahba A, 2Hammer AM, 2Sagen O, 2Olsen Ø, 2Skjetne K, 2Kleinau JO, 2Graven T. 1Hjertemedisinsk seksjon, Sykehuset Levanger, 7600 Levanger. 2MI Lab og Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU, Pb 8905, 7491 Trondheim. 3Klinikk for thoraxkirurgi, St Olavs Hospital, Pb 3250 Sluppen, 7006 Trondheim.

Bakgrunn: Perikard- og pleuravæske er hyppig forekommende hos pasienter i tidlig fase etter hjertekirurgi. Røntgen thorax blir oftest brukt selv om røntgen ikke er optimal bildemodalitet. Vi ønsket å studere presisjon og kvalitet av fokusert ultralyd utført av sykepleiere ved sengepost sammenlignet med ultralydundersøkelse utført av kardiolog for kvantifisering av perikard- og pleuravæske og hypotetiserte at fokusert ultralyd utført av sykepleier var en bedre metode for kartlegging av pleuravæske enn røntgen thorax, samt at sykepleier kunne akseptabelt kvantifisere perikard- og pleuravæske. Metode: 59 pasienter (20 kvinner) ble undersøkt med fokusert ultralyd av to sykepleiere ved sengepost median 5 dager etter hjertekirurgi. De to sykepleierne fikk over en tre måneders periode forut for studiestart opplæring i bruk av ultralyd for vurdering av perikard- og pleuravæske. De utførte da 60±2 undersøkelser hver i treningsperioden. Ultralydenhet i lommeformat (Vscan®, versjon 1.2, GE Ultrasound AS) ble brukt. Perikardvæske ble målt som gjennomsnitt av største dimensjon lateralt for venstre ventrikkel, apikalt, ved høyre ventrikkel og høyre atrium. Perikardvæske ble målt ved avstanden mellom diafragma og basale del av lungen i sittende stilling og klassifisert som ubetydelig når væske bare ble funnet i costodiafragmal recess, moderat når dimensjonen var <30 mm og betydelig når avstanden ≥30 mm. Røntgen thorax ble analysert av erfaren radiolog og klassifisert som ubetydelig når væske bare ble funnet i costodiafragmal recess, moderat når væske var tilstede i nedre hemithorax, men ikke synlig over 4. ribben, og betydelig når det var væske tilstede over 4. ribben i front- eller sidebilde. Erfarne kardiologer (4 stk) utførte ekkokardiografi og undersøkelse av pleura- og perikardhulen med «high-end» ultralydmaskiner som referansemetode. Resultat: Sykepleierenes tidsbruk pr ultralydundersøkelse var median (range) 13 (7-19) minutter og referanseultralyd ble utført gjennomsnittlig (standard avvikt (SD) 3 (5) timer senere. Tidsdifferansen mellom røntgen og referanseundersøkelse var gjennomsnittlig (SD) 27 (25) timer. Fokusert ultralyd var mer sensitiv enn røntgen i å påvise (minst moderat) pleuravæske enn røntgen med henholdsvis 98% og 40%, p<0,05. Ultralydundersøkelse av sykepleier var i «receiver operator curves» (ROC-) analyser signifikant bedre enn røntgen thorax i diagnostikk av minst moderat pleuravæske med areal under kurven (95% konfidensintervall (CI)) 0,89 (0,81-0,97) versus 0,53 (0,42-0,64). Korrelasjonene mellom sykepleier og kardiologenes kvantifisering av perikard og pleuravæske var r (95% CI) 0,65 (0,39-0,81) and 0,81 (0,73-0,81), p<0.001 for begge. Henholdsvis 8 og 1 pasienter fikk drenert pleura og perikard og alle disse pasientene fikk væskemengdene klassifisert som betydelige av sykepleierne. KonklusjonEtter en kort dedikert treningsperiode utførte sykepleiere ved sengepost fokuserte ultralydundersøkelser med tanke på kvantifisering av perikard- og pleuravæske av god kvalitet og med nøyaktige mål. Sammenlignet med røntgen thorax var fokusert ultralydundersøkelse utført av sykepleiere signifikant bedre til å påvise og kvantifisere pleuravæske som komplikasjon til hjertekirurgi. Beskrevne tilnærming bør derfor testes i multisenter studie da dette kan bedre oppfølging av hjerteopererte pasienter.


OPERASJONSVARIGHET OG SYKEHUSOPPHOLD ETTER VATS-LOBEKTOMI

Wahba A1,2, Haram PM 1,2, Winnerkvist A1, Nordhaug DO1,2, Karevold A1

1Klinikk for thoraxkirurgi, St. Olavs Hospital HF og 2Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU, Prinsesse Kristinas gt 3, 7006 Trondheim

Bakgrunn Video assistert thorakoskopisk lobektomi (VATS-lobektomi) som behandlingsmetode for lungekreft har vært omdiskutert i litteraturen og har fått økt utbredelse i mange land. Det virker å være enighet i det thoraxkirurgiske miljøet i Norge å øke bruk av VATS-lobektomier. Vi har undersøkt hvordan oppstarten av et VATS-lobektomi program har påvirket varighet av kirurgi og sykehusopphold.

Metoder Undersøkelsen er en retrospektiv gjennomgang av pasientdata og administrativ informasjon samlet inn under behandling av lungekreftpasienter på klinikk for thoraxkirurgi ved ST. Olavs Hospital. Alle pasienter operert med lobektomi fra juni 2013 til og med august 2014 er inkludert. Metoden ble tatt i bruk etter et studiebesøk av 2 kirurger på Rikshospitalet i Køpenhavn i juni 2013-

Resultater Alle pasienter med stadium I lungekreft ble vurdert for VATS-lobektomi. Operasjonen ble gjennomført under forutsetning av at utstyr og egnet kirurg var tilgjengelig. I studietidsrommet (14 måneder) ble 46 pasienter behandlet med VATS-lobektomi og 46 med åpen lobektomi. 30 dagers mortalitet var 0 i VATS gruppen og 2 pasient i åpen gruppe. I 5 tilfeller ble VATS-lobektomi konvertert til åpen kirurgi hvor av et tilfelle pga blødning som ikke kunne kontrolleres skopisk. Drenet ble fjernet etter median 2 dager i begge gruppene. Median liggetid var 4 dager for VATS og 5 dager for åpen lobektomi. Varighet av operasjon var 143 (SD36) minutter for VATS og 134 (SD 50)minutter for åpen kirurgi (alle pasienter). Operasjonstid ved de siste 20 VATS-lobektomier var 138 (SD 35) minutter.

Konklusjon Våre tall viser at VATS-lobektomi kan inføres uten vesentlig forlenget operasjonstid. Det understrekes at begge kirurgene hadde erfaring med mindre VATS inngrep fra før. Etter vår erfaring medfører VATS-lobektomi ingen relevant økning i operasjonsrisiko. Sykehusoppholdet virker å være kortere ved bruk av VATS-lobektomi, hovedsakelig pga enklere smertebehandling.

Abs

trak

t


FJERN ISKEMISK PREKONDISJONERING AKTIVERER PROTEIN KINASE B I VENSTRE VENTRIKKEL HOS PASIENTER SOM GJENNOMGÅR KORONARKIRURGI

Slagsvold KH1,2, Moreira JBN2, Høydal MA2, Rognmo Ø2, Wisløff U2, Bye A2, Nordhaug D1,2

, Karevold A1, Winnerkvist A1

, Wahba A1,2

1Klinikk for thoraxkirurgi, St. Olavs hospital HF 2KG Jebsen Center of Exercise in Medicine, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU, Trondheim

Bakgrunn Fjern iskemisk prekondisjonering (remote ischemic preconditioning, RIPC) er en metode som potensielt kan beskytte hjertet under iskemi-reperfusjon ved hjerteoperasjoner. Eksperimentelle studier av dyremodeller tyder på at protein kinase B (PKB) må aktiveres for å oppnå en beskyttende effekt på hjertet ved RIPC. Mye er enda uavklart når det gjelder molekylære mekanismer ved RIPC i hjertet hos mennesker. Vi har derfor undersøkt hvorvidt PKB aktiveres i hjertevev i forbindelse med RIPC ved åpen hjertekirurgi.

Materiale og metode Pasienter henvist for førstegangs koronarkirurgi ved Klinikk for thoraxkirurgi, St. Olavs hospital ble randomisert til RIPC (n=30) eller kontroll (n=30). Pasienter i RIPC-gruppen gjennomgikk korte perioder med iskemi i armen ved å blåse opp en blodtrykksmansjett 5 minutter x 3 like før operasjon. Kontrollgruppen hadde en blodtrykksmansjett på overarmen i tilsvarende tidsrom, uten at den ble blåst opp. Vev ble høstet fra venstre ventrikkel før og etter iskemi i hjertet (før og etter avklemming med aortatang). Aktivering av PKB ble undersøkt med proteinanalyser i form av western blotting. Man undersøkte både total mengde PKB, mengde fosforylert (aktivert) PKB, samt kjente substrater (målproteiner) for PKB.

Resultater Før aortaavklemming var nivået av fosforylert PKB 43% høyere etter RIPC sammenlignet med kontroll (p<0.05), og fosforylering av substrater for PKB økte etter avklemming med aortatang sammenlignet med før aortaavklemming kun innad i RIPC gruppen (p<0.05).

Konklusjon Disse funnene indikerer at RIPC bidrar til tidlig aktivering av PKB i ventrikkelvev hos pasienter som gjennomgår koronarkirurgi. Aktivering av PKB i forkant av iskemi-reperfusjon kan tenkes å kunne forbedre beskyttelse av hjertet i form av farmakologisk prekondisjonering i fremtiden.


HVORDAN PÅVIRKER PROTAMIN TESTDOSE ACT-VERDI

Nyeng CCF 1, Stenseth R 2, Wahba A1, 1Klinikk for thoraxkirurgi, 2 Klinikk for anestesi- og intensivmedisin, St. Olavs Hospital HF

Bakgrunn: Alvorlige anafylaksi-lignende reaksjoner ved bruk av protamin er kjent. Vi benytter derfor en liten testdose tidlig etter maskinavgang. Maskinsug benyttes rutinemessig etter denne testdosen.

Metode: Vi undersøkte 20 koronaropererte pasienter etter avgang fra hjerte-lungemaskinen. Perfusjonen var standard med heparincoatede slanger og bruk av rullepumpe. Pasientene ble gitt fulldose heparin (300 -400 IU/kg) med ACT mål over 480sekunder (s). Etter maskinavgang og dekanylering på venesiden, ble tilgjengelig blod i mediastinum fjernet med maskinsug og testdose 50 mg Protamin gitt. Etter 3 minutter ble det tatt blodprøve for ACT bestemmelse fra maskinsug- og arterielinje.

Resultater: ACT falt fra 539 (+ SD 54) s før protamin testdose ble gitt, til 412 (+ SD 54) fra maskinsug og 356 (+ 54) i arterielinjen etter testdose. Det var en signifikant forskjell i ACT mellom maskinsug og arterielinje med mer uttalt fall i arterielinjen (p< 0,005). Det var mer markert fall i ACT fra arterielinjen hos eldre pasienter (p= 0,0036).

Konklusjon : ACT i blod fra maskinsug er over 300 s hos alle pasienter. Vi oppfatter fortsatt tidligere anbefalinger med bruk av maskinsug ved ACT over 300s som trygg. En bør unngå større protamindoser før man avvikler bruk av maskinsug.


FJERN ISKEMISK PREKONDISJONERING AKTIVERER PROTEIN KINASE B I VENSTRE VENTRIKKEL HOS PASIENTER SOM GJENNOMGÅR KORONARKIRURGI

Slagsvold KH1,2, Moreira JBN2, Høydal MA2, Rognmo Ø2, Wisløff U2, Bye A2, Nordhaug D1,2

, Karevold A1, Winnerkvist A1

, Wahba A1,2

1Klinikk for thoraxkirurgi, St. Olavs hospital HF 2KG Jebsen Center of Exercise in Medicine, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU, Trondheim

Bakgrunn Fjern iskemisk prekondisjonering (remote ischemic preconditioning, RIPC) er en metode som potensielt kan beskytte hjertet under iskemi-reperfusjon ved hjerteoperasjoner. Eksperimentelle studier av dyremodeller tyder på at protein kinase B (PKB) må aktiveres for å oppnå en beskyttende effekt på hjertet ved RIPC. Mye er enda uavklart når det gjelder molekylære mekanismer ved RIPC i hjertet hos mennesker. Vi har derfor undersøkt hvorvidt PKB aktiveres i hjertevev i forbindelse med RIPC ved åpen hjertekirurgi.

Materiale og metode Pasienter henvist for førstegangs koronarkirurgi ved Klinikk for thoraxkirurgi, St. Olavs hospital ble randomisert til RIPC (n=30) eller kontroll (n=30). Pasienter i RIPC-gruppen gjennomgikk korte perioder med iskemi i armen ved å blåse opp en blodtrykksmansjett 5 minutter x 3 like før operasjon. Kontrollgruppen hadde en blodtrykksmansjett på overarmen i tilsvarende tidsrom, uten at den ble blåst opp. Vev ble høstet fra venstre ventrikkel før og etter iskemi i hjertet (før og etter avklemming med aortatang). Aktivering av PKB ble undersøkt med proteinanalyser i form av western blotting. Man undersøkte både total mengde PKB, mengde fosforylert (aktivert) PKB, samt kjente substrater (målproteiner) for PKB.

Resultater Før aortaavklemming var nivået av fosforylert PKB 43% høyere etter RIPC sammenlignet med kontroll (p<0.05), og fosforylering av substrater for PKB økte etter avklemming med aortatang sammenlignet med før aortaavklemming kun innad i RIPC gruppen (p<0.05).

Konklusjon Disse funnene indikerer at RIPC bidrar til tidlig aktivering av PKB i ventrikkelvev hos pasienter som gjennomgår koronarkirurgi. Aktivering av PKB i forkant av iskemi-reperfusjon kan tenkes å kunne forbedre beskyttelse av hjertet i form av farmakologisk prekondisjonering i fremtiden.


HVORDAN PÅVIRKER PROTAMIN TESTDOSE ACT-VERDI

Nyeng CCF 1, Stenseth R 2, Wahba A1, 1Klinikk for thoraxkirurgi, 2 Klinikk for anestesi- og intensivmedisin, St. Olavs Hospital HF

Bakgrunn: Alvorlige anafylaksi-lignende reaksjoner ved bruk av protamin er kjent. Vi benytter derfor en liten testdose tidlig etter maskinavgang. Maskinsug benyttes rutinemessig etter denne testdosen.

Metode: Vi undersøkte 20 koronaropererte pasienter etter avgang fra hjerte-lungemaskinen. Perfusjonen var standard med heparincoatede slanger og bruk av rullepumpe. Pasientene ble gitt fulldose heparin (300 -400 IU/kg) med ACT mål over 480sekunder (s). Etter maskinavgang og dekanylering på venesiden, ble tilgjengelig blod i mediastinum fjernet med maskinsug og testdose 50 mg Protamin gitt. Etter 3 minutter ble det tatt blodprøve for ACT bestemmelse fra maskinsug- og arterielinje.

Resultater: ACT falt fra 539 (+ SD 54) s før protamin testdose ble gitt, til 412 (+ SD 54) fra maskinsug og 356 (+ 54) i arterielinjen etter testdose. Det var en signifikant forskjell i ACT mellom maskinsug og arterielinje med mer uttalt fall i arterielinjen (p< 0,005). Det var mer markert fall i ACT fra arterielinjen hos eldre pasienter (p= 0,0036).

Konklusjon : ACT i blod fra maskinsug er over 300 s hos alle pasienter. Vi oppfatter fortsatt tidligere anbefalinger med bruk av maskinsug ved ACT over 300s som trygg. En bør unngå større protamindoser før man avvikler bruk av maskinsug.

Abs

trak

t


TIDLIGE RESULATER ETTER KORONARKIRURGI

Pettersen Ø (1, 3), Winnerkvist A (1), Wahba A(1, 3), Karevold A (1), Haram PM (1, 3), Stenvik MN (1), Wiseth R (2, 3), Hegbom K (2), Nordhaug DO (1, 3).

1. Klinikk for thoraxkirurgi, St. Olavs hospital HF, 2. Klinkk for hjertemedisin, St.Olavs Hospital HF 2. Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU, Trondheim

Bakgrunn: Koronar hjertesykdom er den vanligste formen for hjertesykdom, og er en av de største årsakene til mortalitet og morbiditet i i-land. Koronarkirurgi har gode resultater, men begrenses i vesentlig grad av re-stenose og okklusjon av venegraft. Kartlegging av de bakenforliggende mekanismene for dette vil kunne bidra til videre utvikling og forbedring av behandlingen.

Materiale og metode: 30 pasienter ble operert med CABG som en del av en større studie. Operasjonene fant sted i perioden april 2013 – februar 2014. Pasientene gjenomgikk angiografi etter 6 måneder, inkludert intravaslulær ultralyd (IVUS) og Optical Coherence Tomography (OCT). Alle venegraft ble undersøkt, mens LIMA-LAD ble undersøkt dersom pasienten hadde koronarsuspekte symptomer på oppfølgingstidspunktet.

Resultater: 27 (90%) pasienter møtte til oppfølging etter 6 måneder. Av de tre som ikke møtte hadde to annen nyoppstått sykdom som forhindret oppfølging, mens én trakk seg. Av pasientene som deltok i oppfølgingen hadde to pasienter kommet tilbake for angiografi før 6 måneder grunnet symptomer. Av disse hadde én okkludert LIMA-LAD, mens én hadde et okkludert sekvensvenegraft til høyre koronaråre. Oversikt over patologi funnet på angiografi er oppsummert i tabell 1. Av totalt 67 undersøkte veneanastomoser var 9 okkludert (13,4%). Tre sekvensvenegraft til LCA (16,7%, n = 18) og én til RCA (25%, n = 4) hadde en eller flere okkluderte anastomoser. En singel vene til RCA (4,5%, n = 22) og en til LCA (11,1,%, n = 9) var okkludert. Det var to okkluderte LIMA-LAD.

Konklusjon

Antallet patente anastomoser er i henhold til hva man finner ellers i litteraturen. Undersøkelser av forandinger sett med IVUS og OCT vil kunne bidra til å forbedre både kirurgisk og medisinsk behandling etter ved koronarkirurgi.

Pasient Patologi på angiografi 1 Okkludert LIMA-LAD, utført PCI 4 uker postoperativt. 8 Okkludert sekvensgraft til marginal - diagonal

10 Okkludert singel graft til RDP 21 Okkludert singel graft til marginal, og okkludert LIMA-LAD 28 Okkludert anastomose til diagonal på sekvensgraft til marginal og diagonal.

30

Undersøkt elektivt etter 5 måneder grunnet symptomer. Da utført PCI av et okkludert sekvensgraft til marginal - diagonal. Ved 6 måneders oppfølging restenose av nevnte sekvensgraft (ingen tiltak), i tillegg utført PCI av et okkludert sekvensgraft til høyre.


20 ÅR NORSK HJERTEKIRURGIREGISTER. RESULTATER OG VEIEN VIDERE

Professor Jan L Svennevig.


UTGÅR


SUBCUTAN MASTECTOMI OG PRIMÆR REKONSTRUKSJON VED SYKEHUSET INNLANDET HAMAR

Oskal L, Nicodemus N, Tonvang GSykehuset Innlandet HF, Hamar, bryst-og endokrin/plastikkir. seksjon

BAKGRUNN: I 2013 begynte vi å gjøre subcutan mastectomi med eksisjon av brystvorte og primær rekonstruksjon ved Sykehuset Innlandet Hamar. Operasjonsmetoden har vært et samarbeid mellom mamma-endokrinkirurgene og plastikkirurgene. Pasienter som har egnet seg for operasjonen har fått tilbud om dette. Eksklusjonskriterier har vært røyking, overvekt,alvorlig comorbiditet og høy alder (>70år), tidligere strålebehandling og preoperativt verifiserte axillemetastaser.

MATERIALE OG METODE: Vi har sett på perioden 01.02.13-31.07.14 med retrospektiv gjennomgang av journalen til pasienter som har fått utført subcutan mastectomi og primær rekonstruksjon. Pasientgrunnlaget er kvinner fra Hedmark og Oppland. Materialet omfatter 32 pasienter hvor 24 av disse har blitt operert grunnet cancer. To pasienter har blitt operert grunnet DCIS grad III. 6 pasienter har fått profylaktisk subcutan mastectomi med primær rekonstruksjon på bakgrunn av tidligere cancer i kontralaterale bryst og/eller heriditet/BRCA-mutasjoner. Gjennomgangen har omfattet det operative inngrepet og de 30 første postoperative dagene. Vi har registrert operasjonstid, hvilke eventuelle andre prosedyrer som har blitt utført og om det har vært komplikasjoner. Vi har også vurdert radikalitet ut fra histologisvar.

RESULTATER: I materialet finner vi en gjennomsnittsalder på 53 år, spredning 26-69 år. 14 cancerpasienter samt 2 med DCIS grad III fikk utført samme prosedyre med subcutan mastectomi, sentinel node-prosedyre og rekonstruksjon med ekspanderprotese. Gjennomsnittlig operasjonstid var 218 minutter, spredning 183-283. Vi måtte gjøre axilledisseksjon på bakgrunn av glandelmetastaser hos 9 pasienter, for 8 av disse ble dette gjort under primæroperasjonen. Gjennomsnittlig operasjonstid i denne gruppen var 237 minutter, spredning 228-262. De øvrige 8 pasientene var ikke sammenliknbare hva gjelder operasjonstid grunnet andre tilleggsoperasjoner (sekundær rekonstruksjon, bilateral cancer med rekonstruksjon, direkte rekonstruksjon med Strattis). Alle pasientene har fått antibiotikaprofylakse. Vi har hatt 2 pasienter som har fått komplikasjoner postoperativt med utvikling av hematom, hvorav en måtte reopereres. Ingen pasienter har fått infeksjon, hudnekrose eller tromboembolisk hendelse. En pasient hadde ufri reseksjonsrand.

DISKUSJON: Det er omdiskutert hvorvidt man skal gjøre primær rekonstruksjon når man påviser axillemetastase peroperativt. Vi har inntil videre valgt å gjøre dette, men dette må evalueres når vi får mer erfaring.

KONKLUSJON: Vi har hatt få komplikasjoner, men materialet er lite. Det er ikke noen klar trend at operasjonstiden går ned etterhvert som man får mer erfaring, dog observasjonstiden er kort. Vi mener at resultatene er tilfredsstillende og vil fortsette å gi dette tilbudet til egnede pasienter.


OPPFØLGING AV KVINNER MED BRCA-GENFEIL OPERERT MED PROFYLAKTISK SKIN SPARING MASTECTOMY OG PRIMÆR REKONSTRUKSJON VED OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS I PERIODEN 2006 –2013.

Ingvild O Moberg1, Inger Schou-Bredal1,3, Michael R Schneider2, Kim A Tønseth2, Ellen Schlichting1. 1Seksjon for Bryst- og endokrinkirurgi, Avdeling for Kreftbehandling, OUS 2Avdeling for plastikk- og rekonstruktiv kirurgi, OUS 3Avdeling for Sykepleievitenskap, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo

Bakgrunn: Hensikten med dette prosjektet er å kartlegge de operasjonsmetodene som er brukt ved profylaktisk mastektomi (PM) med primær rekonstruksjon (PR) ved OUS i perioden 2006-2013, samt komplikasjoner, smerter og livskvalitet. Vi ønsker med dette å kvalitetssikre våre operasjonsmetoder og behandling, samt bedre informasjonen til denne pasientgruppen.

Metode: Retrospektiv studie hvor data samles inn ved journalgjennomgang, samt spørreskjemaer som sendes til ca 250 kvinner operert med profylaktisk subcutan mastectomi (PSSM) og PR ved Oslo Universitetssykehus i perioden 2006-2013. Spørreskjemaene omhandler livskvalitet, smerter og estetisk resultat.

Materiale: Pasientgruppen som undersøkes er operert med PSSM uni-/bilateralt og PR. Areola-mamillekomplekset er bevart hos et fåtall av pasientene. Alle har kjent BRCA1/2 genfeil, de fleste har ikke hatt bryst-/ eller eggstokk-kreft før operasjonen.

Resultater: Demografiske data, som alder på operasjonstidspunkt, BMI, rekonstruksjonsmetode, postoperative komplikasjoner og aktuelle tilleggsdiagnoser som diabetes, hjerte-/karsykdom og bryst- og/eller eggstokkreft før/etter PM, vil bli presentert på høstmøtet. Livskvalitetsdata er ikke ferdig analysert.


SUBCUTAN MASTECTOMI OG PRIMÆR REKONSTRUKSJON VED SYKEHUSET INNLANDET HAMAR

Oskal L, Nicodemus N, Tonvang GSykehuset Innlandet HF, Hamar, bryst-og endokrin/plastikkir. seksjon

BAKGRUNN: I 2013 begynte vi å gjøre subcutan mastectomi med eksisjon av brystvorte og primær rekonstruksjon ved Sykehuset Innlandet Hamar. Operasjonsmetoden har vært et samarbeid mellom mamma-endokrinkirurgene og plastikkirurgene. Pasienter som har egnet seg for operasjonen har fått tilbud om dette. Eksklusjonskriterier har vært røyking, overvekt,alvorlig comorbiditet og høy alder (>70år), tidligere strålebehandling og preoperativt verifiserte axillemetastaser.

MATERIALE OG METODE: Vi har sett på perioden 01.02.13-31.07.14 med retrospektiv gjennomgang av journalen til pasienter som har fått utført subcutan mastectomi og primær rekonstruksjon. Pasientgrunnlaget er kvinner fra Hedmark og Oppland. Materialet omfatter 32 pasienter hvor 24 av disse har blitt operert grunnet cancer. To pasienter har blitt operert grunnet DCIS grad III. 6 pasienter har fått profylaktisk subcutan mastectomi med primær rekonstruksjon på bakgrunn av tidligere cancer i kontralaterale bryst og/eller heriditet/BRCA-mutasjoner. Gjennomgangen har omfattet det operative inngrepet og de 30 første postoperative dagene. Vi har registrert operasjonstid, hvilke eventuelle andre prosedyrer som har blitt utført og om det har vært komplikasjoner. Vi har også vurdert radikalitet ut fra histologisvar.

RESULTATER: I materialet finner vi en gjennomsnittsalder på 53 år, spredning 26-69 år. 14 cancerpasienter samt 2 med DCIS grad III fikk utført samme prosedyre med subcutan mastectomi, sentinel node-prosedyre og rekonstruksjon med ekspanderprotese. Gjennomsnittlig operasjonstid var 218 minutter, spredning 183-283. Vi måtte gjøre axilledisseksjon på bakgrunn av glandelmetastaser hos 9 pasienter, for 8 av disse ble dette gjort under primæroperasjonen. Gjennomsnittlig operasjonstid i denne gruppen var 237 minutter, spredning 228-262. De øvrige 8 pasientene var ikke sammenliknbare hva gjelder operasjonstid grunnet andre tilleggsoperasjoner (sekundær rekonstruksjon, bilateral cancer med rekonstruksjon, direkte rekonstruksjon med Strattis). Alle pasientene har fått antibiotikaprofylakse. Vi har hatt 2 pasienter som har fått komplikasjoner postoperativt med utvikling av hematom, hvorav en måtte reopereres. Ingen pasienter har fått infeksjon, hudnekrose eller tromboembolisk hendelse. En pasient hadde ufri reseksjonsrand.

DISKUSJON: Det er omdiskutert hvorvidt man skal gjøre primær rekonstruksjon når man påviser axillemetastase peroperativt. Vi har inntil videre valgt å gjøre dette, men dette må evalueres når vi får mer erfaring.

KONKLUSJON: Vi har hatt få komplikasjoner, men materialet er lite. Det er ikke noen klar trend at operasjonstiden går ned etterhvert som man får mer erfaring, dog observasjonstiden er kort. Vi mener at resultatene er tilfredsstillende og vil fortsette å gi dette tilbudet til egnede pasienter.


OPPFØLGING AV KVINNER MED BRCA-GENFEIL OPERERT MED PROFYLAKTISK SKIN SPARING MASTECTOMY OG PRIMÆR REKONSTRUKSJON VED OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS I PERIODEN 2006 –2013.

Ingvild O Moberg1, Inger Schou-Bredal1,3, Michael R Schneider2, Kim A Tønseth2, Ellen Schlichting1. 1Seksjon for Bryst- og endokrinkirurgi, Avdeling for Kreftbehandling, OUS 2Avdeling for plastikk- og rekonstruktiv kirurgi, OUS 3Avdeling for Sykepleievitenskap, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo

Bakgrunn: Hensikten med dette prosjektet er å kartlegge de operasjonsmetodene som er brukt ved profylaktisk mastektomi (PM) med primær rekonstruksjon (PR) ved OUS i perioden 2006-2013, samt komplikasjoner, smerter og livskvalitet. Vi ønsker med dette å kvalitetssikre våre operasjonsmetoder og behandling, samt bedre informasjonen til denne pasientgruppen.

Metode: Retrospektiv studie hvor data samles inn ved journalgjennomgang, samt spørreskjemaer som sendes til ca 250 kvinner operert med profylaktisk subcutan mastectomi (PSSM) og PR ved Oslo Universitetssykehus i perioden 2006-2013. Spørreskjemaene omhandler livskvalitet, smerter og estetisk resultat.

Materiale: Pasientgruppen som undersøkes er operert med PSSM uni-/bilateralt og PR. Areola-mamillekomplekset er bevart hos et fåtall av pasientene. Alle har kjent BRCA1/2 genfeil, de fleste har ikke hatt bryst-/ eller eggstokk-kreft før operasjonen.

Resultater: Demografiske data, som alder på operasjonstidspunkt, BMI, rekonstruksjonsmetode, postoperative komplikasjoner og aktuelle tilleggsdiagnoser som diabetes, hjerte-/karsykdom og bryst- og/eller eggstokkreft før/etter PM, vil bli presentert på høstmøtet. Livskvalitetsdata er ikke ferdig analysert.

Abs

trak

t


LOKOREGIONALE TILBAKEFALL VED HUDBESPARENDE MASTECTOMI OG PRIMÆR REKONSTRUKSJON MED IMPLANTAT VED DRAMMEN SYKEHUS –RESULTATER SÅ LANGT

Skjerven HK, Stubberud K Kirurgisk Avd, Mamma Endokrin Kirurgisk Seksjon, Drammen Sykehus, 3004 Drammen

BAKGRUNN: Hudbesparende mastectomi og primær rekonstruksjon med implantat er en internasjonalt anvendt og trygg metode ved kirurgisk behandling av malignitet i bryst. Bryst og Endokrinkirurgisk Seksjon Drammen Sykehus etablerte et tilbud om primær rekonstruksjon ved premaligne tilstander i bryst 2010. Tilbudet ble etter hvert utvidet til også å gjelde pasienter der malignitet er påvist. Vi ønsket å se om se på våre egne resultater så langt med tanke på behandlingsforløp og se nærmere på lokoregionale tilbakefall tross begrenset observasjonstid. MATERIALE OG METODE: 152 pas operert ved Drammen Sykehus med hudbesparende mastectomi og primær rekonstruksjon med implantat i perioden 2010- 2014. Indikasjon, alder , prosedyre, histologi med reseksjonsrender, forløp og type adjuvant behandling samt antall lokoregionale residiv vil presenteres.


EN PROSPEKTIV STUDIE PÅ LIVSKVALITET, PASIENTTILFREDSHET OG ESTETISK RESULTAT VED BRYSTREKONSTRUKSJON.

Sinding JASI, Hagen AIH, Isern AEI, Sneve KSS, Mamma- endokrinkirurgi/Plastikk og rekonstruktiv kirurgi, St. Olavs Hospital/NTNU

Introduksjon: Brystkreft er ansvarlig for 22 % av alle krefttilfeller hos kvinner. Selv om brystbevarende kirurgi har blitt en viktig del av behandlingen i takt med tidligere diagnostikk, er mastektomi fortsatt en nødvendig og ofte praktisert kirurgisk prosedyre. I Norge får pasienter som har gjennomgått mastektomi tilbud om elektiv brystrekonstruksjon, enten med brystprotese eller eget vev. Operasjonene har blitt viet stadig større oppmerksomhet i media, og effekten av inngrepet er et samfunnsaktuelt forskningstema. Denne studien har inkludert alle samtykkende pasienter i et to års tidsrom ved avdeling for plastikk og rekonstruktiv kirurgi på St. Olavs Hospital. Pasientene fikk utlevert spørreskjema for livskvalitet (SF-36) før operasjon og et år etter prosedyren, et studiespesifikt skjema om pasienttilfredshet etter et år, samt registrering av estetisk resultat. Vi vil presentere resultatene av vår prospektive studie på denne pasientpopulasjonen på høstmøtet.


LOKOREGIONALE TILBAKEFALL VED HUDBESPARENDE MASTECTOMI OG PRIMÆR REKONSTRUKSJON MED IMPLANTAT VED DRAMMEN SYKEHUS –RESULTATER SÅ LANGT

Skjerven HK, Stubberud K Kirurgisk Avd, Mamma Endokrin Kirurgisk Seksjon, Drammen Sykehus, 3004 Drammen

BAKGRUNN: Hudbesparende mastectomi og primær rekonstruksjon med implantat er en internasjonalt anvendt og trygg metode ved kirurgisk behandling av malignitet i bryst. Bryst og Endokrinkirurgisk Seksjon Drammen Sykehus etablerte et tilbud om primær rekonstruksjon ved premaligne tilstander i bryst 2010. Tilbudet ble etter hvert utvidet til også å gjelde pasienter der malignitet er påvist. Vi ønsket å se om se på våre egne resultater så langt med tanke på behandlingsforløp og se nærmere på lokoregionale tilbakefall tross begrenset observasjonstid. MATERIALE OG METODE: 152 pas operert ved Drammen Sykehus med hudbesparende mastectomi og primær rekonstruksjon med implantat i perioden 2010- 2014. Indikasjon, alder , prosedyre, histologi med reseksjonsrender, forløp og type adjuvant behandling samt antall lokoregionale residiv vil presenteres.


EN PROSPEKTIV STUDIE PÅ LIVSKVALITET, PASIENTTILFREDSHET OG ESTETISK RESULTAT VED BRYSTREKONSTRUKSJON.

Sinding JASI, Hagen AIH, Isern AEI, Sneve KSS, Mamma- endokrinkirurgi/Plastikk og rekonstruktiv kirurgi, St. Olavs Hospital/NTNU

Introduksjon: Brystkreft er ansvarlig for 22 % av alle krefttilfeller hos kvinner. Selv om brystbevarende kirurgi har blitt en viktig del av behandlingen i takt med tidligere diagnostikk, er mastektomi fortsatt en nødvendig og ofte praktisert kirurgisk prosedyre. I Norge får pasienter som har gjennomgått mastektomi tilbud om elektiv brystrekonstruksjon, enten med brystprotese eller eget vev. Operasjonene har blitt viet stadig større oppmerksomhet i media, og effekten av inngrepet er et samfunnsaktuelt forskningstema. Denne studien har inkludert alle samtykkende pasienter i et to års tidsrom ved avdeling for plastikk og rekonstruktiv kirurgi på St. Olavs Hospital. Pasientene fikk utlevert spørreskjema for livskvalitet (SF-36) før operasjon og et år etter prosedyren, et studiespesifikt skjema om pasienttilfredshet etter et år, samt registrering av estetisk resultat. Vi vil presentere resultatene av vår prospektive studie på denne pasientpopulasjonen på høstmøtet.

Abs

trak

t


IDENTIFISERING AV BRCA1 OG BRCA2 MUTASJONSBÆRERE HOS PASIENTER MED NYDIAGNOSTISERT BRYSTKREFT

Karsrud I 1, Schlichting E 1 , Mæhle L 2 , Ariansen S 21 Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi seksjon, avdeling for kreftbehandling, Klinikk for kreft og kirurgi, OUS 2 Seksjon for arvelig kreft, Avdeling for medisinsk genetikk, Klinikk for diagnostikk og intervensjon, OUS

Bakgrunn

Mutasjon i BRCA 1 og BRCA 2 er angitt å være årsaken til 2- 5 % av brystkrefttilfeller i Norge. Dette er et høyst usikkert tall og insidensen varierer mellom ulike steder i landet. Man antar at mutasjoner i BRCA1 er mer hyppig i Norge sammenlignet med BRCA2. Brystkrefttilfeller hos mutasjonsbærere er ofte aggressive former for brystkreft, og påvisning av mutasjonsbærerstatus vil ha konsekvenser for valg av operasjonsmetode. BRCA-bærere med brystkreft vil generelt sett bli anbefalt å fjerne brystet fremfor å få utført brystbevarende kirurgi. Dette er med bakgrunn i høy risiko for lokalt residiv etter brystbevarende kirurgi sammenlignet med brystkrefttilfeller hvor man ikke har påvist mutasjon i BRCA1 eller BRCA2. Pasienter med påvist mutasjon i BRCA1/BRCA2 vil også få tilbud om profylaktisk mastektomi på kontralateral side, pga. økt risiko for senere brystkreftutvikling i det friske brystet. Studier har vist at unnlatelse av profylaktisk mastektomi av det friske brystet har vist overdødelighet hos disse pasientene i studier.

Fra 01.01.2014 har vi ved vår seksjon i samarbeid med Avdeling for medisinsk genetikk gitt alle pasienter med nydiagnostisert brystkreft, hvor resultatet har behandlingsmessig konsekvens, tilbud om fullsekvensering av BRCA1 og BRCA2. I selekterte tilfeller har vi hatt mulighet til å be om svar innen 7 dager.

Vi vil presentere en oversikt over hvor mange av våre pasienter som takker ja til tilbud om fullsekvensering og hvor mange BRCA bærere vi har avdekket i vår pasientpopulasjon i perioden fra 01.01.14 – 31.08.14. Tumorbiologi og familiehistorie hos pasientene med påvist BRCA-mutasjon vil bli beskrevet, i tillegg til behandlingsmessige konsekvenser. Økonomiske aspekter ved tilbudet vil også adresseres. Vårt inntrykk så lang er at dette tilbudet tas vel i mot av pasientene og at det har behandlingsmessig konsekvens hos flere enn vi tidligere har antatt.


FORLØPSTIDER FOR BRYSTKREFT – ETTERFØLGES DE NASJONALE ANBEFALINGENE VED UNN HF?

Folkow M, Hansen MH Bryst- og endokrinkirurgisk seksjon, Avdeling for urologi og endokrin kirurgi, Universitetssykehuset Nord-Norge, 9038 Tromsø

Bakgrunn: Våren 2011 ble nasjonale retningslinjer for utredning og behandling av kreft publisert: Henvisning skal vurderes innen 5 virkedager fra mottak, og utredning og behandling skal være startet innen henholdsvis 10 og 20 virkedager fra mottatt henvisning. Alle avvik fra normerende forløpstid bør begrunnes i journal. Formålet med undersøkelsen var å se på tid mellom ulike deler av pasientforløpet for brystkreftpasienter henvist og behandlet ved UNN HF i 2012, for å vurdere i hvor stor grad de nye forløpstidene etterfølges. I tillegg ble journalføring ved avvik vurdert, samt flaskehalser og områder med forbedringspotensial.

Metode: Retrospektiv analyse av pasientdata for utvalgte pasienter behandlet for brystkreft eller preinvasiv forandring ved UNN HF i 2012. Relevante data manuelt uthentet fra DIPS, TRIS eller PACS med registrerte tidsintervall mellom henvisning, oppstart utredning og oppstart behandling. Median tid for ulike tidsintervaller er beregnet samt hvor stor andel av pasientene som etterkom fastslåtte forløpstider. I tillegg er det bestemt andel pasienter med ulike avviksforklaringer journalført.

Resultater: For brystkreftpasienter var 99,2 % av henvisningene vurdert innen 5 virkedager. Utredning startet innen 10 virkedager fra mottatt henvisning hos 66,1 % av pasientene. Avvikene manglet journalføring i 21 % av tilfellene. Andelen pasienter som ble behandlet innen 20 virkedager fra mottatt henvisning var 24,4 %. Journalføring manglet hos 32 %. Andelen pasienter med preinvasiv forandring som startet behandling innen 20 virkedager var 11,8 %. For pasienter med maligne forandringer var median tid for oppstart behandling 26 virkedager, mens pasienter med preinvasive forandringer hadde en median tid på 41 virkedager. Totalt forløp mest tid brukt fra utredning til start behandling.

Konklusjon: Målsetningene ble kun nådd for vurdering av henvisning, mens bare en liten andel av pasientene ble behandlet innen anbefalt forløpstid. Lang ventetid for utredning og behandling anses i hovedsak å kunne tilskrives faktorer internt ved sykehus, og da kapasitetsproblematikk i form av mangel på helsepersonell eller lokaler, dog var nesten 1/5 av avvikene pasientindusert. UNN HF har mye å hente hva gjelder journalføring av avvik. Maligne forandringer ble raskere behandlet enn preinvasive, og andel innenfor anbefalt forløpstid var større for maligne forandringer. Inkludering av tall fra 2014 viser heldigvis en positiv trend da det nå er mediantid fra mottatt henvisning til behandling på 19 virkedager og 65 % starter behandling innen 20 virkedager.


IDENTIFISERING AV BRCA1 OG BRCA2 MUTASJONSBÆRERE HOS PASIENTER MED NYDIAGNOSTISERT BRYSTKREFT

Karsrud I 1, Schlichting E 1 , Mæhle L 2 , Ariansen S 21 Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi seksjon, avdeling for kreftbehandling, Klinikk for kreft og kirurgi, OUS 2 Seksjon for arvelig kreft, Avdeling for medisinsk genetikk, Klinikk for diagnostikk og intervensjon, OUS

Bakgrunn

Mutasjon i BRCA 1 og BRCA 2 er angitt å være årsaken til 2- 5 % av brystkrefttilfeller i Norge. Dette er et høyst usikkert tall og insidensen varierer mellom ulike steder i landet. Man antar at mutasjoner i BRCA1 er mer hyppig i Norge sammenlignet med BRCA2. Brystkrefttilfeller hos mutasjonsbærere er ofte aggressive former for brystkreft, og påvisning av mutasjonsbærerstatus vil ha konsekvenser for valg av operasjonsmetode. BRCA-bærere med brystkreft vil generelt sett bli anbefalt å fjerne brystet fremfor å få utført brystbevarende kirurgi. Dette er med bakgrunn i høy risiko for lokalt residiv etter brystbevarende kirurgi sammenlignet med brystkrefttilfeller hvor man ikke har påvist mutasjon i BRCA1 eller BRCA2. Pasienter med påvist mutasjon i BRCA1/BRCA2 vil også få tilbud om profylaktisk mastektomi på kontralateral side, pga. økt risiko for senere brystkreftutvikling i det friske brystet. Studier har vist at unnlatelse av profylaktisk mastektomi av det friske brystet har vist overdødelighet hos disse pasientene i studier.

Fra 01.01.2014 har vi ved vår seksjon i samarbeid med Avdeling for medisinsk genetikk gitt alle pasienter med nydiagnostisert brystkreft, hvor resultatet har behandlingsmessig konsekvens, tilbud om fullsekvensering av BRCA1 og BRCA2. I selekterte tilfeller har vi hatt mulighet til å be om svar innen 7 dager.

Vi vil presentere en oversikt over hvor mange av våre pasienter som takker ja til tilbud om fullsekvensering og hvor mange BRCA bærere vi har avdekket i vår pasientpopulasjon i perioden fra 01.01.14 – 31.08.14. Tumorbiologi og familiehistorie hos pasientene med påvist BRCA-mutasjon vil bli beskrevet, i tillegg til behandlingsmessige konsekvenser. Økonomiske aspekter ved tilbudet vil også adresseres. Vårt inntrykk så lang er at dette tilbudet tas vel i mot av pasientene og at det har behandlingsmessig konsekvens hos flere enn vi tidligere har antatt.


FORLØPSTIDER FOR BRYSTKREFT – ETTERFØLGES DE NASJONALE ANBEFALINGENE VED UNN HF?

Folkow M, Hansen MH Bryst- og endokrinkirurgisk seksjon, Avdeling for urologi og endokrin kirurgi, Universitetssykehuset Nord-Norge, 9038 Tromsø

Bakgrunn: Våren 2011 ble nasjonale retningslinjer for utredning og behandling av kreft publisert: Henvisning skal vurderes innen 5 virkedager fra mottak, og utredning og behandling skal være startet innen henholdsvis 10 og 20 virkedager fra mottatt henvisning. Alle avvik fra normerende forløpstid bør begrunnes i journal. Formålet med undersøkelsen var å se på tid mellom ulike deler av pasientforløpet for brystkreftpasienter henvist og behandlet ved UNN HF i 2012, for å vurdere i hvor stor grad de nye forløpstidene etterfølges. I tillegg ble journalføring ved avvik vurdert, samt flaskehalser og områder med forbedringspotensial.

Metode: Retrospektiv analyse av pasientdata for utvalgte pasienter behandlet for brystkreft eller preinvasiv forandring ved UNN HF i 2012. Relevante data manuelt uthentet fra DIPS, TRIS eller PACS med registrerte tidsintervall mellom henvisning, oppstart utredning og oppstart behandling. Median tid for ulike tidsintervaller er beregnet samt hvor stor andel av pasientene som etterkom fastslåtte forløpstider. I tillegg er det bestemt andel pasienter med ulike avviksforklaringer journalført.

Resultater: For brystkreftpasienter var 99,2 % av henvisningene vurdert innen 5 virkedager. Utredning startet innen 10 virkedager fra mottatt henvisning hos 66,1 % av pasientene. Avvikene manglet journalføring i 21 % av tilfellene. Andelen pasienter som ble behandlet innen 20 virkedager fra mottatt henvisning var 24,4 %. Journalføring manglet hos 32 %. Andelen pasienter med preinvasiv forandring som startet behandling innen 20 virkedager var 11,8 %. For pasienter med maligne forandringer var median tid for oppstart behandling 26 virkedager, mens pasienter med preinvasive forandringer hadde en median tid på 41 virkedager. Totalt forløp mest tid brukt fra utredning til start behandling.

Konklusjon: Målsetningene ble kun nådd for vurdering av henvisning, mens bare en liten andel av pasientene ble behandlet innen anbefalt forløpstid. Lang ventetid for utredning og behandling anses i hovedsak å kunne tilskrives faktorer internt ved sykehus, og da kapasitetsproblematikk i form av mangel på helsepersonell eller lokaler, dog var nesten 1/5 av avvikene pasientindusert. UNN HF har mye å hente hva gjelder journalføring av avvik. Maligne forandringer ble raskere behandlet enn preinvasive, og andel innenfor anbefalt forløpstid var større for maligne forandringer. Inkludering av tall fra 2014 viser heldigvis en positiv trend da det nå er mediantid fra mottatt henvisning til behandling på 19 virkedager og 65 % starter behandling innen 20 virkedager.

Abs

trak

t


DET MANNLIGE BRYST – UTREDNING AV KUL I BRYSTET.

Tangerud Å, Potapenko I, Skjerven HK. Brystdiagnostisk senter, Drammen sykehus VVHF

Bakgrunn: Når menn med kul i brystet blir henvist til Brystdiagnostisk senter (BDS) blir det som ledd i utredningen utført mammografi, ultralyd og ofte finnålsaspirasjonscytologi (FNAC). Gynekomasti er den hyppigste årsak til kul i brystet hos menn og har et typisk utsende på mammografi og ultralyd. Brystkreft hos menn er en sjelden diagnose.

Mål: Vi ønsket å se på om supplerende FNAC er unødvendig ved helt klassisk utseende av gynekomasti på mammografi/ultralyd og videre klinisk undersøkelse ved spesialist bør være unødvendig. Dette vil vøre ressursbesparende og gi mindre ubehag for pasienten.

Materiale: I perioden 01.01.2011 til 31.12.2013 ble det utført mammografi på 540 menn. Mammografibildene er gjennomgått . Vi har registrert alder, kliniske opplysninger på henvisningen,sidelokalisasjon,resultat av mammografi, ultralyd og FNAC.

Resultater/Konklusjon: Resultatene fra registreringene er foreløpig ikke ferdig, men vil bli presentert på høstmøte.


DIABETISK MASTOPATI

Britt Fritzman Bryst og endokrinkirurgisk seksjon, Kirurgisk avdeling, Sykehuset Østfold, 1603 Fredrikstad

I denne kasuistikken belyses diabetisk mastopati, en uvanlig lidelse i bryst hos en 46 år gammel kvinne. Hun har hatt insulinkrevende diabetes mellitus siden tenårene. Hun har diabetiske senkomplikasjoner i form av nefropati og retinopati. Hun fikk ømme kuler i begge bryst, som vokste raskt og henvist til BDS med spørsmål om malignitet. Klinisk harde, glatte og ømme tumores som utfylte over 1/3 av brystvevvolumet. Radiologisk tett kjertelvev uten avgrensning mot normal vev ingen distinkt tumor eller mikrokalk. Det ble tatt palpatorisk biopsi. Patologisk funn med fibrose, lymfocyttinfiltrasjon og forandringer i matrix, forenelig med diabetisk mastopati. Hun ble operert med hud og nippelsparende mastektomi og direkte rekonstruksjon med expanderprotese. Hun fikk postoperativt tilhelingskomplikasjoner. Diabetisk mastopati og pasientkasuset vill bli gjennomgått og behandlingsalternativer diskutert.


DET MANNLIGE BRYST – UTREDNING AV KUL I BRYSTET.

Tangerud Å, Potapenko I, Skjerven HK. Brystdiagnostisk senter, Drammen sykehus VVHF

Bakgrunn: Når menn med kul i brystet blir henvist til Brystdiagnostisk senter (BDS) blir det som ledd i utredningen utført mammografi, ultralyd og ofte finnålsaspirasjonscytologi (FNAC). Gynekomasti er den hyppigste årsak til kul i brystet hos menn og har et typisk utsende på mammografi og ultralyd. Brystkreft hos menn er en sjelden diagnose.

Mål: Vi ønsket å se på om supplerende FNAC er unødvendig ved helt klassisk utseende av gynekomasti på mammografi/ultralyd og videre klinisk undersøkelse ved spesialist bør være unødvendig. Dette vil vøre ressursbesparende og gi mindre ubehag for pasienten.

Materiale: I perioden 01.01.2011 til 31.12.2013 ble det utført mammografi på 540 menn. Mammografibildene er gjennomgått . Vi har registrert alder, kliniske opplysninger på henvisningen,sidelokalisasjon,resultat av mammografi, ultralyd og FNAC.

Resultater/Konklusjon: Resultatene fra registreringene er foreløpig ikke ferdig, men vil bli presentert på høstmøte.


DIABETISK MASTOPATI

Britt Fritzman Bryst og endokrinkirurgisk seksjon, Kirurgisk avdeling, Sykehuset Østfold, 1603 Fredrikstad

I denne kasuistikken belyses diabetisk mastopati, en uvanlig lidelse i bryst hos en 46 år gammel kvinne. Hun har hatt insulinkrevende diabetes mellitus siden tenårene. Hun har diabetiske senkomplikasjoner i form av nefropati og retinopati. Hun fikk ømme kuler i begge bryst, som vokste raskt og henvist til BDS med spørsmål om malignitet. Klinisk harde, glatte og ømme tumores som utfylte over 1/3 av brystvevvolumet. Radiologisk tett kjertelvev uten avgrensning mot normal vev ingen distinkt tumor eller mikrokalk. Det ble tatt palpatorisk biopsi. Patologisk funn med fibrose, lymfocyttinfiltrasjon og forandringer i matrix, forenelig med diabetisk mastopati. Hun ble operert med hud og nippelsparende mastektomi og direkte rekonstruksjon med expanderprotese. Hun fikk postoperativt tilhelingskomplikasjoner. Diabetisk mastopati og pasientkasuset vill bli gjennomgått og behandlingsalternativer diskutert.

Abs

trak

t


INTRAOPERATIV STRÅLEBEHANDLING (IORT) VED BRYSTBEVARENDE OPERASJON – TARGITSTUDIEN - 5 ÅRS OPPDATERING (08-2014)

Fjøsne HE, Helset K, Frengen J, Lundgren S.Kirurgisk Klinikk og Kreftavdelingen, St. Olavs hospital og Inst. for kreftforskning og molekylær medisin, NTNU, Trondheim.

Bakgrunn For blant annet å redusere press på stråleterapiavdelinger har vi deltatt i Targit studien initiert av M. Baum, UCL London. Denne sammenligner IORT i kavitet med EBRT. Basis for studien er at tilbakefall etter BCT i ca 90 % av tilfellene kommer i samme kvadrant som tumor. Hypotesen er at strålebehandling mot tumorkavitet er tilstrekkelig hos utvalgte pasienter (non-inferiorty studie). Studien inkluderte pas. fra mars 2000 til juni 2012, n = 3.451. Rapport totalmaterialet (nov. 2013) med vel 1.700 i hver gruppe viste jevn fordeling av komplikasjoner (3-4 %). Det var totalt 23 lokale recidiv i IORT og 11 i EBRT (p=0,04). 37 (3,9 %) døde i IORT og 51 (5,3 %) i EBRT gruppen. Vel 1.200 pas. har median FU 5 år.

Metode IORT med intrakavitær røntgenapplikator (Intrabeam®) (70 kV) randomisert mot EBRT. Etter fjerning av tumor tilføres 20 Gy i kavitet. Pas. kontrolleres inkl. fotodokumentasjon i min. fem år.

Materiale St. Olav Inkludert 110 pasienter frem til juni 2012, jevnt fordelt på IORT og EBRT. Alder fra 48 til 73 år. Tumorstørrelse fra 3 til 30 mm. Differensiering: Grad 3 hos 23 pas., resten grad 1 til 2. Tumor: 2 pas. i EBRT gruppen hadde ILC. Resten IDC eller varianter, og 2 in-situ. Her 2 pos. 11 pas.: 4 pas. i IORT og 7 pas. i EBRT gruppen. Lymfeknutestatus: pN1 hos 15 pas., derv 9 i EBRT gruppen. Strålingstid: Fra 18 til 47 min. Applikator størrelse: Fra 35 mm til 50 mm.

Resultater Reoperasjoner: 5 mastektomi, hovedsaklig pga utbredt DCIS, derav 4 i IORT gruppen. 9 reeksisjoner pga ufri kant, 6 i IORT gruppen. Komplikasjoner: 2 lokal stråleskade i IORT, hos de fleste i EBRT gruppen (lavgradig). 3 lokal infeksjon (2 IORT), inkl. 1 pas med nekrose og åpent sår. En pas. i hver gruppe med betydelig hematom. Merforbruk av operasjonsstuetid: 45 til 70 min., avh. av stråletid (applikator). En pasient i ekstern strålegruppe har nettopp fått recidiv.

Konklusjon Teknisk grei metode, det er noe lokale sårproblemer. Bør bruke antibiotika profylaktisk. Noe mer lok. recidiv i hovedmaterialet men mindre totalmortalitet. Planer videre: Targit A som kvalitetssikringsstudie, godkjent pasientombud og REK. Ev. Targit E (elderly) hos pas. > 70 år.

Ref: Vaidya JS, … , Baum M. Risk-adapted intraoperative radiotherapy versus whole-breast radiotherapy….. Lancet 2013


TAPPING AV SEROM ETTER ABLATIO OG/ELLER AKSILLEDISSEKSJON

Inger Schou Bredal1,2 Elin M Sørensen2, Kari Heitman Kraglund2, May Britt Svanevik2 Ellen Schlichting2

1 Institutt for helse og samfunn, Universitet i Oslo 2 Seksjon for bryst og endokrinkirurgi, Avdeling for kreftbehandling, Oslo universitetssykehus, Ullevål

Introduksjon: Dannelsen av serom anses for å være en normal følge av bryst eller aksilleoperasjon. Det anses ikke å være en komplikasjon. Insidensen angis med stor variasjon fra 15-85%. Serom vil gradvis bli reabsorbert av kroppen, men dersom det har dannet seg mye serom eller pasienten opplever dette som svært plagsom kan seromet tappes ved transkutan aspirasjon. Multiple tappinger er ikke bare plagsomme, men øker også risiko for infeksjon, og kan påvirke videre behandling ved forsinket oppstart av adjuvant terapi. Ved vår seksjon er det erfarne sykepleiere som gjennomfører seromtappingene. Rutinemessig bruker vi ikke dren, det benyttes bare ved primære rekonstruksjoner og aksilledisseksjon. Det foretas skylling av sårhulen med saltvann ved ablatio. Hensikten med studien var å kartlegge forekomst av seromtappinger i 2013, antall tapping per pasient, antall infeksjoner som følge av tapping, samt risikofaktorer for multiple tappinger.

Metode: En retrospektiv studie som inkluderte alle pasienter som gjennomgikk kirurgisk behandling for brystkreft i 2013 med enten ablatio, med eller uten primær rekonstruksjon, og/eller aksilledisseksjon. Brystbevarende ble kun inkludert dersom det ble utført aksilledisseksjon i samme operasjon. Demografiske, medisinske og kliniske data ble hentet fra pasientjournalene.

Resultater: 247 pasienter operert på Oslo universitetssykehus, Ullevål, i 2013, ble inkludert. Dette utgjorde 263 inngrep. Det var 165 med ablatio, 70 med primær rekonstruksjon, 9 brystbevarende med samtidig aksilledisseksjon og 113 med aksilledisseksjon. Trettien prosent var neoadjuvant behandlet. 38% av pasientene ble tappet for serom og 0.09% fikk infeksjon. I løpet av 2014 ble det utført 373 tappinger ved poliklinikken. De fleste pasientene (66%) ble tappet 1-3 ganger og 17% ble tappet mer enn fem ganger. To pasienter ble reoperert pga langvarig seromutvikling. Seromfrekvensen er høy, men antall infeksjoner er lavt. De fleste pasientene er operert dagkirurgisk og vi opplever at det er lite problematisk for pasientene å komme på poliklinikken for seromtapping.


INTRAOPERATIV STRÅLEBEHANDLING (IORT) VED BRYSTBEVARENDE OPERASJON – TARGITSTUDIEN - 5 ÅRS OPPDATERING (08-2014)

Fjøsne HE, Helset K, Frengen J, Lundgren S.Kirurgisk Klinikk og Kreftavdelingen, St. Olavs hospital og Inst. for kreftforskning og molekylær medisin, NTNU, Trondheim.

Bakgrunn For blant annet å redusere press på stråleterapiavdelinger har vi deltatt i Targit studien initiert av M. Baum, UCL London. Denne sammenligner IORT i kavitet med EBRT. Basis for studien er at tilbakefall etter BCT i ca 90 % av tilfellene kommer i samme kvadrant som tumor. Hypotesen er at strålebehandling mot tumorkavitet er tilstrekkelig hos utvalgte pasienter (non-inferiorty studie). Studien inkluderte pas. fra mars 2000 til juni 2012, n = 3.451. Rapport totalmaterialet (nov. 2013) med vel 1.700 i hver gruppe viste jevn fordeling av komplikasjoner (3-4 %). Det var totalt 23 lokale recidiv i IORT og 11 i EBRT (p=0,04). 37 (3,9 %) døde i IORT og 51 (5,3 %) i EBRT gruppen. Vel 1.200 pas. har median FU 5 år.

Metode IORT med intrakavitær røntgenapplikator (Intrabeam®) (70 kV) randomisert mot EBRT. Etter fjerning av tumor tilføres 20 Gy i kavitet. Pas. kontrolleres inkl. fotodokumentasjon i min. fem år.

Materiale St. Olav Inkludert 110 pasienter frem til juni 2012, jevnt fordelt på IORT og EBRT. Alder fra 48 til 73 år. Tumorstørrelse fra 3 til 30 mm. Differensiering: Grad 3 hos 23 pas., resten grad 1 til 2. Tumor: 2 pas. i EBRT gruppen hadde ILC. Resten IDC eller varianter, og 2 in-situ. Her 2 pos. 11 pas.: 4 pas. i IORT og 7 pas. i EBRT gruppen. Lymfeknutestatus: pN1 hos 15 pas., derv 9 i EBRT gruppen. Strålingstid: Fra 18 til 47 min. Applikator størrelse: Fra 35 mm til 50 mm.

Resultater Reoperasjoner: 5 mastektomi, hovedsaklig pga utbredt DCIS, derav 4 i IORT gruppen. 9 reeksisjoner pga ufri kant, 6 i IORT gruppen. Komplikasjoner: 2 lokal stråleskade i IORT, hos de fleste i EBRT gruppen (lavgradig). 3 lokal infeksjon (2 IORT), inkl. 1 pas med nekrose og åpent sår. En pas. i hver gruppe med betydelig hematom. Merforbruk av operasjonsstuetid: 45 til 70 min., avh. av stråletid (applikator). En pasient i ekstern strålegruppe har nettopp fått recidiv.

Konklusjon Teknisk grei metode, det er noe lokale sårproblemer. Bør bruke antibiotika profylaktisk. Noe mer lok. recidiv i hovedmaterialet men mindre totalmortalitet. Planer videre: Targit A som kvalitetssikringsstudie, godkjent pasientombud og REK. Ev. Targit E (elderly) hos pas. > 70 år.

Ref: Vaidya JS, … , Baum M. Risk-adapted intraoperative radiotherapy versus whole-breast radiotherapy….. Lancet 2013


TAPPING AV SEROM ETTER ABLATIO OG/ELLER AKSILLEDISSEKSJON

Inger Schou Bredal1,2 Elin M Sørensen2, Kari Heitman Kraglund2, May Britt Svanevik2 Ellen Schlichting2

1 Institutt for helse og samfunn, Universitet i Oslo 2 Seksjon for bryst og endokrinkirurgi, Avdeling for kreftbehandling, Oslo universitetssykehus, Ullevål

Introduksjon: Dannelsen av serom anses for å være en normal følge av bryst eller aksilleoperasjon. Det anses ikke å være en komplikasjon. Insidensen angis med stor variasjon fra 15-85%. Serom vil gradvis bli reabsorbert av kroppen, men dersom det har dannet seg mye serom eller pasienten opplever dette som svært plagsom kan seromet tappes ved transkutan aspirasjon. Multiple tappinger er ikke bare plagsomme, men øker også risiko for infeksjon, og kan påvirke videre behandling ved forsinket oppstart av adjuvant terapi. Ved vår seksjon er det erfarne sykepleiere som gjennomfører seromtappingene. Rutinemessig bruker vi ikke dren, det benyttes bare ved primære rekonstruksjoner og aksilledisseksjon. Det foretas skylling av sårhulen med saltvann ved ablatio. Hensikten med studien var å kartlegge forekomst av seromtappinger i 2013, antall tapping per pasient, antall infeksjoner som følge av tapping, samt risikofaktorer for multiple tappinger.

Metode: En retrospektiv studie som inkluderte alle pasienter som gjennomgikk kirurgisk behandling for brystkreft i 2013 med enten ablatio, med eller uten primær rekonstruksjon, og/eller aksilledisseksjon. Brystbevarende ble kun inkludert dersom det ble utført aksilledisseksjon i samme operasjon. Demografiske, medisinske og kliniske data ble hentet fra pasientjournalene.

Resultater: 247 pasienter operert på Oslo universitetssykehus, Ullevål, i 2013, ble inkludert. Dette utgjorde 263 inngrep. Det var 165 med ablatio, 70 med primær rekonstruksjon, 9 brystbevarende med samtidig aksilledisseksjon og 113 med aksilledisseksjon. Trettien prosent var neoadjuvant behandlet. 38% av pasientene ble tappet for serom og 0.09% fikk infeksjon. I løpet av 2014 ble det utført 373 tappinger ved poliklinikken. De fleste pasientene (66%) ble tappet 1-3 ganger og 17% ble tappet mer enn fem ganger. To pasienter ble reoperert pga langvarig seromutvikling. Seromfrekvensen er høy, men antall infeksjoner er lavt. De fleste pasientene er operert dagkirurgisk og vi opplever at det er lite problematisk for pasientene å komme på poliklinikken for seromtapping.

Abs

trak

t


ANAPLASTISK THYREOIDEACARSINOM VED ST OLAVS HOSPITAL

Helset K, Engstrøm MJ, Fjøsne HE, Avdeling for bryst/endokrin kirurgi, St. Olavs Hospital

I perioden 2000 til august 2014 ble det påvist anaplastisk thyroideacarcinom hos 16 pasienter i alderen 61 til 86 år. 2 av disse er fortsatt i live, og vil bli gjennomgått spesielt i foredraget.Hos de 14 andre pasientene fant man følgende karakteristika: Symptomdebut før diagnose var 1-4 uker hos 6 pasienter, 1-2 mnd hos 6 pasienter, mens kun 1 hadde symptomer i mer enn 4 mnd før diagnosetidspunktet. Vanligste dominerende debutsymptom var dyspnoe (7 pasienter), raskt voksende tumor (3 pasienter) og raskt voksende tumor i kombinasjon med heshet (2 pasienter). 1 pasient hadde smerte sammen med andre symptomer, og 1 pasient hadde kun heshet. 9 pasienter fikk behandling med stråling og cytostatika, 3 pasienter ble operert med total tyreoidectomi, 7 med hemityreoidectomi, 1 fikk stent i trachea og 3 ble ikke operert. 9 av 14 pasienter hadde fjernmetastaser, vesentlig til lunge, på diagnosetidspunktet. Overlevelsen fra innleggelsestidspunktet var mindre enn 1 mnd for 2 pasienter, 2-2,5 mnd for 6 pasienter, 5-6 mnd for 3 pasienter og henholdsvis 10,12 og 22 mnd for 3 pasienter. Dødsårsakene var blødning i luftveiene hos 3 pasienter, fjernmetastaser hos 4, pneumoni/mediastinitt hos 2 og lungeemboli hos 1. 2 døde av annen årsak ved St Olav og 2 døde av ukjent årsak på annet sykehus. Dette er en pasientgruppe som krever best mulig og individuelt tilpasset behandling den korte tiden de har å leve. Både tumorvekst på halsen og strålebehandling gir dyspnoe og svelgvansker, og hos mange er det behov for palliativ kirurgi. Noen dør kort tid etter operasjon. Hvilke bør vi operere og hvilke bør vi ikke operere?


RELATIV THYROGLOBULIN-STIGNING ETTER ADMINISTRERING AV HUMANT REKOMBINANT TSH KORRELERER INVERST MED PROGNOSTISKE PASIENTGRUPPER VED DIFFERENSIERT THYREOIDEACANCER

Todal MJ (1), Brauckhoff K (1), Biermann M (2,3), Aas T (1), Feridooni A (4), Varhaug JE (1,4), Brauckhoff M (1,4), Viste K (5), Bjørnevik AT (6)

(1) Kirurgisk klinikk, Haukeland universitetssjukehus, Bergen (2) Senter for nukleærmedisin og PET, Haukeland universitetssjukehus, Bergen (3) Institutt K1, Haukeland universitetssjukehus, Bergen (4) Institutt K2, Haukeland universitetssjukehus, Bergen (5) Hormonlaboratoriet, Haukeland universitetssjukehus, Bergen (6) Kreftavdelingen, Haukeland universitetssjukehus, Bergen

Bakgrunn Målet med denne studien var å undersøke korrelasjonen mellom relativ serum-thyroglobulin (s-Tg)-stigning etter administrering av humant rekombinant thyroid-stimulerende hormon (rhTSH) og prognose hos pasienter med differensiert thyreoideacancer (DTC).

Pasienter og metode Mellom 01.01.2009 og 31.05.2013 ble det utført 229 rhTSH-stimuleringer (0.9 mg Thyrogen® en gang daglig to dager på rad) med s-Tg-målinger dag 0, 3 og 5. Det var 158 pasienter (107 kvinner, gjennomsnittlig alder 53.5 år, papillær/follikulær thyreoidacancer: 135/23). Relativ s-Tg-stigning var korrelert med prognostiske risikogrupper: (A) stigende s-Tg uten påviste metastaser, (B) lymfeknutemetastaser (LKM), (C) fjernmetastaser (FM), (D) LKM og FM.

Resultat Gjennomsnitt ± standardavvik maksimal TSH etter rhTSH og høyeste relative s-Tg-stigning var henholdsvis 142.8±55.2 (54.6-357.3) mIU/L og 6.5±11.3 (0.5-60.7). Gjennomsnitt ikke- stimulert s-Tg-nivå og relativ stigning i gruppene A-D var henholdsvis 0.5/3.4/20.2/19 µg/L (P<0.05) og 16.9/11.9/5.1/1.8 (P<0.01). Innenfor disse gruppene var det ingen signifikant korrelasjon mellom maksimal TSH og høyeste s-Tg.

Konklusjon Relativ s-Tg-stigning etter administering av rhTSH korrelerer inverst med risikokategorier ved DTC, noe som tyder på avtagende TSH-effekt på Tg-frigjøring. Dette kan være forårsaket av redusert ekspresjon av TSH-reseptorer eller nedsatt Tg-syntese på bakgrunn av økt tumor-dedifferensiering hos pasienter med progressiv kreftsykdom.


ANAPLASTISK THYREOIDEACARSINOM VED ST OLAVS HOSPITAL

Helset K, Engstrøm MJ, Fjøsne HE, Avdeling for bryst/endokrin kirurgi, St. Olavs Hospital

I perioden 2000 til august 2014 ble det påvist anaplastisk thyroideacarcinom hos 16 pasienter i alderen 61 til 86 år. 2 av disse er fortsatt i live, og vil bli gjennomgått spesielt i foredraget.Hos de 14 andre pasientene fant man følgende karakteristika: Symptomdebut før diagnose var 1-4 uker hos 6 pasienter, 1-2 mnd hos 6 pasienter, mens kun 1 hadde symptomer i mer enn 4 mnd før diagnosetidspunktet. Vanligste dominerende debutsymptom var dyspnoe (7 pasienter), raskt voksende tumor (3 pasienter) og raskt voksende tumor i kombinasjon med heshet (2 pasienter). 1 pasient hadde smerte sammen med andre symptomer, og 1 pasient hadde kun heshet. 9 pasienter fikk behandling med stråling og cytostatika, 3 pasienter ble operert med total tyreoidectomi, 7 med hemityreoidectomi, 1 fikk stent i trachea og 3 ble ikke operert. 9 av 14 pasienter hadde fjernmetastaser, vesentlig til lunge, på diagnosetidspunktet. Overlevelsen fra innleggelsestidspunktet var mindre enn 1 mnd for 2 pasienter, 2-2,5 mnd for 6 pasienter, 5-6 mnd for 3 pasienter og henholdsvis 10,12 og 22 mnd for 3 pasienter. Dødsårsakene var blødning i luftveiene hos 3 pasienter, fjernmetastaser hos 4, pneumoni/mediastinitt hos 2 og lungeemboli hos 1. 2 døde av annen årsak ved St Olav og 2 døde av ukjent årsak på annet sykehus. Dette er en pasientgruppe som krever best mulig og individuelt tilpasset behandling den korte tiden de har å leve. Både tumorvekst på halsen og strålebehandling gir dyspnoe og svelgvansker, og hos mange er det behov for palliativ kirurgi. Noen dør kort tid etter operasjon. Hvilke bør vi operere og hvilke bør vi ikke operere?


RELATIV THYROGLOBULIN-STIGNING ETTER ADMINISTRERING AV HUMANT REKOMBINANT TSH KORRELERER INVERST MED PROGNOSTISKE PASIENTGRUPPER VED DIFFERENSIERT THYREOIDEACANCER

Todal MJ (1), Brauckhoff K (1), Biermann M (2,3), Aas T (1), Feridooni A (4), Varhaug JE (1,4), Brauckhoff M (1,4), Viste K (5), Bjørnevik AT (6)

(1) Kirurgisk klinikk, Haukeland universitetssjukehus, Bergen (2) Senter for nukleærmedisin og PET, Haukeland universitetssjukehus, Bergen (3) Institutt K1, Haukeland universitetssjukehus, Bergen (4) Institutt K2, Haukeland universitetssjukehus, Bergen (5) Hormonlaboratoriet, Haukeland universitetssjukehus, Bergen (6) Kreftavdelingen, Haukeland universitetssjukehus, Bergen

Bakgrunn Målet med denne studien var å undersøke korrelasjonen mellom relativ serum-thyroglobulin (s-Tg)-stigning etter administrering av humant rekombinant thyroid-stimulerende hormon (rhTSH) og prognose hos pasienter med differensiert thyreoideacancer (DTC).

Pasienter og metode Mellom 01.01.2009 og 31.05.2013 ble det utført 229 rhTSH-stimuleringer (0.9 mg Thyrogen® en gang daglig to dager på rad) med s-Tg-målinger dag 0, 3 og 5. Det var 158 pasienter (107 kvinner, gjennomsnittlig alder 53.5 år, papillær/follikulær thyreoidacancer: 135/23). Relativ s-Tg-stigning var korrelert med prognostiske risikogrupper: (A) stigende s-Tg uten påviste metastaser, (B) lymfeknutemetastaser (LKM), (C) fjernmetastaser (FM), (D) LKM og FM.

Resultat Gjennomsnitt ± standardavvik maksimal TSH etter rhTSH og høyeste relative s-Tg-stigning var henholdsvis 142.8±55.2 (54.6-357.3) mIU/L og 6.5±11.3 (0.5-60.7). Gjennomsnitt ikke- stimulert s-Tg-nivå og relativ stigning i gruppene A-D var henholdsvis 0.5/3.4/20.2/19 µg/L (P<0.05) og 16.9/11.9/5.1/1.8 (P<0.01). Innenfor disse gruppene var det ingen signifikant korrelasjon mellom maksimal TSH og høyeste s-Tg.

Konklusjon Relativ s-Tg-stigning etter administering av rhTSH korrelerer inverst med risikokategorier ved DTC, noe som tyder på avtagende TSH-effekt på Tg-frigjøring. Dette kan være forårsaket av redusert ekspresjon av TSH-reseptorer eller nedsatt Tg-syntese på bakgrunn av økt tumor-dedifferensiering hos pasienter med progressiv kreftsykdom.

Abs

trak

t


MULTIPPEL ENDOKRIN NEOPLASI TYPE 2. KLINISK FORLØP AV MEDULLÆRT THYREOIDEACARCINOM HOS INDEX- OG SCREENING PASIENTER. EN NASJONAL MULTISENTER-STUDIE.

Opsahl EM1, Bjøro T2,3, Mæhle LO4, Brauckhoff K5, Engebretsen LF6, Sigstad E7, Grøholt KK7, Akslen LA 8,9, Helset K10, Svartberg J11,12, Jørgensen LH13, Varhaug JE14, Åsberg AE15

Sjursen W16, Johnsrud C17, og Brauckhoff M 5,14

1Seksjon for bryst-og endokrinkirurgi, OUS; 2Avdeling for medisinsk biokjemi, OUS; 3Institutt for klinisk medisin, UiO; 4Avdeling for medisinsk genetikk, OUS; 5Kirurgisk klinikk, UiB; 6Avdeling for medisinsk genetikk, HUS; 7Avdeling for patologi, OUS; 8Avdeling for patologi, HUS; 9Gades Institutt, UiB, 10Avdeling for bryst-og endokrinkirurgi, St. Olavs Hospital; 11Avdeling for endokrinologi, UNN; 12Institutt for klinisk medisin, UiT; 13Avdeling for thoraxkirurgi, OUS; 14 Institutt for kirurgiske fag, UiB; 15 Barneavdelingen, St. Olavs Hospital; 16Avdeling for medisinsk genetikk, St Olavs Hospital, 17Avdeling for medisinsk genetikk, UNN,

Bakgrunn: Norge har et veletablert familiært genetisk screeningprogram. Multiple Endokrin Neoplasi type 2 (MEN 2) er en autosomal dominant sykdom forårsaket av mutasjon i RET proto-oncogenet. MEN 2 består av over 95% risiko for utvikling av medullært thyreoideacarcinom, 50% risiko for Pheochromocytom og 10-30% risiko for hyperparathyreoidisme (kun MEN 2A). Vi ønsket med denne multisenter studien å kartlegge sykdomsforløp og behandling / profylaktisk kirurgi hos alle norske MEN 2 pasienter. Prosjektet er godkjent av Regional Etisk Komite Vest.

Materiale: Data fra alle norske MEN 2 pasienter ble retrospektivt samlet i en nasjonal database. Pasientene ble inndelt i index-og screening pasienter, og kliniske og oppfølgingsdata for medullært thyreoideacarcinom ble analysert.

Resultat: Siden 1993 er det registrert 72 pasienter med RET mutasjoner (67 MEN 2A og 5 MEN 2B) i Norge. ATA risiko klasse fordeler seg slik: A 37,5%, B 26,4%, C 29,2% og D 6,9%. Pheochromocytom fant man hos 28% (20/72) og primær hyperparathyreoidme hos 13% (9/67) av pasientene. Sekstifire pasienter (19 index og 45 screening pasienter) er operert fram til nå. Median alder ved primær thyreoideakirurgi var 35 år (range 8-71) hos index- og 18 år (range 4-79) hos screeningpasientene. Median preoperativ calcitonin var 779 versus 5,6 pmol/L. Index pasienter hadde større tumores sammenlignet med screening pasientene, og hyppigere lymfeknute- og fjernmetastaser (79 vs 30% og 5 vs 0%). Etter median oppfølgingstid på 12 år (range 0-39) er 11 % av index- og 80% av screeningpasientene biokjemisk friske (p<0,001)

Konklusjon: Lav risiko mutasjoner (ATA A og B) er mer hyppig i Norge sammenlignet med andre land. Som i andre rapporter fra land med familiær genetisk screeningprogram, er screeningpasientene yngre ved thyreoideakirurgi og har mindre avansert sykdom og bedre sykdomsfri overlevelse sammenlignet med indexpasientene. Profylaktisk thyreoidectomi utføres i Norge i henhold til internasjonale retningslinjer.


MEDULÆRT THYREOIDEACRCINOM HOS BARN MED MEN 2B I NORGE. KLINISKE FORLØP VED EN SVÆRT SJELDNE SYKDOMMEN

Opsahl EM1, Åsberg AE2, Bjøro T3,4, Mæhle LO5, Engebretsen LF6, Grøholt KK7,

Akslen LA 8,9, Jørgensen LH10, Varhaug JE11 og Brauckhoff M 11,12

1 Seksjon for bryst-og endokrinkirurgi, OUS; 2 Barneavdelingen, St. Olavs Hospital; 3Avdeling for medisinsk biokjemi, OUS; 4Institutt for klinisk medisin, UiO; 5Avdeling for medisinsk genetikk, OUS; 6Avdeling for medisinsk genetikk, HUS; 7Avdeling for patologi, OUS; 8Avdeling for patologi, HUS; 9Gades Institutt, UiB, 10Avdeling for thoraxkirurgi, OUS; 11Institutt for kirurgiske fag, UiB; 12Kirurgisk klinikk, UiB

Bakgrunn: Behandling av Multippel Endokrin Neoplasi type 2B (MEN2B), som er en sjelden sykdom med insidens lavere enn 1:500.000, kan være utfordrende i land med lav populasjon som Norge med 5 millioner innbyggere og 60.000 levende fødte per år.

Materiale: Alle pasienter i Norge med klassisk MEN 2B phenotype ble screenet for sykdomsspesifikke mutasjoner i RET proto-oncogenet. Kliniske- og oppfølgingsdata for alle identifiserte pasienter er registrert.

Resultat: Fem pasienter, alle med M918T de novo mutasjon er identifisert hvilket gir en insidens på 1:520.000 levende fødte. Median alder ved diagnose var 13 (range 8-34) år. Median tidsintervall mellom første observasjon av klassisk klinisk MEN 2B symptomer og syndrom diagnosen var 9 (range 4-22) år. Diagnose ble basert på neurinom hos en pasient og endokrin syndrom komponent hos fire pasienter. Alle pasientene hadde lymfeknute positiv medullært thyreoideacarcinom (MTC) og ingen ble biokjemisk frisk etter kirurgisk behandling. Etter median oppfølgingstid på 132 (range 13-301) måneder, er alle pasienter fortsatt i live.

Konklusjon: Selv i land som Norge med høy Development index, er det fortsatt en utfordring i diagnostikk og behandling av MEN 2B pasientene i tidlig nok alder for å oppnå kurasjon. Observasjon av klassisk MEN 2B phenotype er ikke tilstrekkelig for tidsnok diagnostisering og behandling av MTC hos MEN 2B pasienter med de novo M918T mutasjoner.


MULTIPPEL ENDOKRIN NEOPLASI TYPE 2. KLINISK FORLØP AV MEDULLÆRT THYREOIDEACARCINOM HOS INDEX- OG SCREENING PASIENTER. EN NASJONAL MULTISENTER-STUDIE.

Opsahl EM1, Bjøro T2,3, Mæhle LO4, Brauckhoff K5, Engebretsen LF6, Sigstad E7, Grøholt KK7, Akslen LA 8,9, Helset K10, Svartberg J11,12, Jørgensen LH13, Varhaug JE14, Åsberg AE15

Sjursen W16, Johnsrud C17, og Brauckhoff M 5,14

1Seksjon for bryst-og endokrinkirurgi, OUS; 2Avdeling for medisinsk biokjemi, OUS; 3Institutt for klinisk medisin, UiO; 4Avdeling for medisinsk genetikk, OUS; 5Kirurgisk klinikk, UiB; 6Avdeling for medisinsk genetikk, HUS; 7Avdeling for patologi, OUS; 8Avdeling for patologi, HUS; 9Gades Institutt, UiB, 10Avdeling for bryst-og endokrinkirurgi, St. Olavs Hospital; 11Avdeling for endokrinologi, UNN; 12Institutt for klinisk medisin, UiT; 13Avdeling for thoraxkirurgi, OUS; 14 Institutt for kirurgiske fag, UiB; 15 Barneavdelingen, St. Olavs Hospital; 16Avdeling for medisinsk genetikk, St Olavs Hospital, 17Avdeling for medisinsk genetikk, UNN,

Bakgrunn: Norge har et veletablert familiært genetisk screeningprogram. Multiple Endokrin Neoplasi type 2 (MEN 2) er en autosomal dominant sykdom forårsaket av mutasjon i RET proto-oncogenet. MEN 2 består av over 95% risiko for utvikling av medullært thyreoideacarcinom, 50% risiko for Pheochromocytom og 10-30% risiko for hyperparathyreoidisme (kun MEN 2A). Vi ønsket med denne multisenter studien å kartlegge sykdomsforløp og behandling / profylaktisk kirurgi hos alle norske MEN 2 pasienter. Prosjektet er godkjent av Regional Etisk Komite Vest.

Materiale: Data fra alle norske MEN 2 pasienter ble retrospektivt samlet i en nasjonal database. Pasientene ble inndelt i index-og screening pasienter, og kliniske og oppfølgingsdata for medullært thyreoideacarcinom ble analysert.

Resultat: Siden 1993 er det registrert 72 pasienter med RET mutasjoner (67 MEN 2A og 5 MEN 2B) i Norge. ATA risiko klasse fordeler seg slik: A 37,5%, B 26,4%, C 29,2% og D 6,9%. Pheochromocytom fant man hos 28% (20/72) og primær hyperparathyreoidme hos 13% (9/67) av pasientene. Sekstifire pasienter (19 index og 45 screening pasienter) er operert fram til nå. Median alder ved primær thyreoideakirurgi var 35 år (range 8-71) hos index- og 18 år (range 4-79) hos screeningpasientene. Median preoperativ calcitonin var 779 versus 5,6 pmol/L. Index pasienter hadde større tumores sammenlignet med screening pasientene, og hyppigere lymfeknute- og fjernmetastaser (79 vs 30% og 5 vs 0%). Etter median oppfølgingstid på 12 år (range 0-39) er 11 % av index- og 80% av screeningpasientene biokjemisk friske (p<0,001)

Konklusjon: Lav risiko mutasjoner (ATA A og B) er mer hyppig i Norge sammenlignet med andre land. Som i andre rapporter fra land med familiær genetisk screeningprogram, er screeningpasientene yngre ved thyreoideakirurgi og har mindre avansert sykdom og bedre sykdomsfri overlevelse sammenlignet med indexpasientene. Profylaktisk thyreoidectomi utføres i Norge i henhold til internasjonale retningslinjer.


MEDULÆRT THYREOIDEACRCINOM HOS BARN MED MEN 2B I NORGE. KLINISKE FORLØP VED EN SVÆRT SJELDNE SYKDOMMEN

Opsahl EM1, Åsberg AE2, Bjøro T3,4, Mæhle LO5, Engebretsen LF6, Grøholt KK7,

Akslen LA 8,9, Jørgensen LH10, Varhaug JE11 og Brauckhoff M 11,12

1 Seksjon for bryst-og endokrinkirurgi, OUS; 2 Barneavdelingen, St. Olavs Hospital; 3Avdeling for medisinsk biokjemi, OUS; 4Institutt for klinisk medisin, UiO; 5Avdeling for medisinsk genetikk, OUS; 6Avdeling for medisinsk genetikk, HUS; 7Avdeling for patologi, OUS; 8Avdeling for patologi, HUS; 9Gades Institutt, UiB, 10Avdeling for thoraxkirurgi, OUS; 11Institutt for kirurgiske fag, UiB; 12Kirurgisk klinikk, UiB

Bakgrunn: Behandling av Multippel Endokrin Neoplasi type 2B (MEN2B), som er en sjelden sykdom med insidens lavere enn 1:500.000, kan være utfordrende i land med lav populasjon som Norge med 5 millioner innbyggere og 60.000 levende fødte per år.

Materiale: Alle pasienter i Norge med klassisk MEN 2B phenotype ble screenet for sykdomsspesifikke mutasjoner i RET proto-oncogenet. Kliniske- og oppfølgingsdata for alle identifiserte pasienter er registrert.

Resultat: Fem pasienter, alle med M918T de novo mutasjon er identifisert hvilket gir en insidens på 1:520.000 levende fødte. Median alder ved diagnose var 13 (range 8-34) år. Median tidsintervall mellom første observasjon av klassisk klinisk MEN 2B symptomer og syndrom diagnosen var 9 (range 4-22) år. Diagnose ble basert på neurinom hos en pasient og endokrin syndrom komponent hos fire pasienter. Alle pasientene hadde lymfeknute positiv medullært thyreoideacarcinom (MTC) og ingen ble biokjemisk frisk etter kirurgisk behandling. Etter median oppfølgingstid på 132 (range 13-301) måneder, er alle pasienter fortsatt i live.

Konklusjon: Selv i land som Norge med høy Development index, er det fortsatt en utfordring i diagnostikk og behandling av MEN 2B pasientene i tidlig nok alder for å oppnå kurasjon. Observasjon av klassisk MEN 2B phenotype er ikke tilstrekkelig for tidsnok diagnostisering og behandling av MTC hos MEN 2B pasienter med de novo M918T mutasjoner.

Abs

trak

t


HEMITHYREOIDEKTOMI VED MEDULLÆR THYREOIDEACANCER

Katrin Brauckhoff, Turid Aas, Yngve Nordbø, Michael Brauckhoff Avdeling for Bryst og Endokrinkirurgi, Kir Klinikk, Haukeland Universitetssykehus

Bakgrunn: Total thyreoidektomi (TT) med lymfeknutedisseksjon er standard ved medullær thyreoideacancer (MTC). Ved små solitær MTC uten lymfeknutemetastase og uten hereditær bakgrunn er slikt operasjonsomfang muligens overbehandling.

Metode: Prospektiv registrering av kliniske, biokjemiske og patologisk data av fem konsekutive pasienter (4 kvinner, 1 mann, median alder 42,9 år) med MTC som er behandlet ved hemithyreoidektomi (HT) siden november 2011. Alle pasientene er undersøkt ved RET-protoonkogen-analyse, calcium-stimulasjonstest for calcitonin, og ultralyd hals.

Resultat: Alle pasienter ble utredet for palpabel thyreoideaknute. Tre pasienter ble operert grunnet påvist follikulær neoplasi ved HT (to på vår avdeling, en på annen institusjon). Histologisk undersøkelse viste imidlertid MTC. Postoperativ RET analyse og stimulasjonstest var negativ i alle tilfeller slik at pasientene ikke ble komplettert. De to øvrige pasientene fikk MTC diagnosen under preoperativ utredning på grunn av calcitonin måling. Finnålscytologi viste ikke MTC hos disse pasienter heller. Preoperativ utført RET analyse var negativ. Begge to pasientene ble operert ved HT og ipsilateral lymfeknutedisseksjon. Begge pasientene hadde normal stimulasjonstest etter operasjon og ble ikke komplettert. Median tumordiameter i hele denne gruppen var 20 mm (UICC T-kategori: T1b n=2, T2 n=2, T3 n=1). Lymfeknutemetastaser ble ikke påvist. Median oppfølging er 18 måneder; alle pasientene er biokjemisk og klinisk tumorfrie. Alle pasientene trenger substitusjonsbehandling.

Konklusjon: MTC uten lymfeknutemetastaser kan i noen tilfeller kureres ved HT. Forutsetning er utelukket RET mutasjon, negativ stimulasjonstest, pasientens samtykke basert på god informasjon og tett oppfølging.


KLINISK FORLØP ETTER TOTAL PARATHYREOIDEKTOMI OG SIMULTAN AUTOTRANSPLANTASJON AV PARATHYREOIDEA VEV VED HYPERPARATHYREOIDISME

Katrin Brauckhoff, Turid Aas, Michael Brauckhoff Avdeling for Bryst og Endokrinkirurgi, Kirurgisk Klinikk, Haukeland Universitetssykehus

Bakgrunn: Total parathyreoidektomi (PTx) og simultan autotransplantasjon (ATx) ved hyperparathyreoidisme (HPT) og fire-kjertel hyperplasi kan være et alternative for subtotal PTx. Risiko for hypoparathyreoidisme og sykdomsresidiv varierer mellom total og subtotal PTx. Siden total PTx med AT utføres relativ sjelden er det ofte usikkerhet vedrørende behandling og oppfølging.

Pasienter og metode: Ti siden juni 2011 opererte konsekutive pasienter (9 kvinner, 1 mann, median alder 54 år, median oppfølging 14 måneder) ble inkludert i studien. Ni pasienter ble operert for residiv. Seks pasienter hadde MEN1, to sporadisk HPT med hyperplasi, en litium indusert HPT og en hypofosfatemisk betinget HPT. ATx i musculus brachioradialis ble foretatt etter total PTx som ble bekreftet ved hurtig parathyreoidea hormon (PTH) analyse. Det minst patologiske parathyreoideavev fra en eller to kjertler ble delt i små biter á 1 mm3 og implantert i 3-4 muskellommer (median vekt 120 mg). Pasientene fikk etter operasjon Calcium og Etalpha i avtagende dosering. Transplantatfunksjonen ble vurdert ved PTH måling fra begge armene ved flere tidspunkt postoperativt.

Resultater: PTH produksjon var påvisbar hos alle pasientene (median PTH i transplantat arm ved siste kontroll: 30 pmol/L; median gradient mot kontralateral arm: 16,1; median systemisk PTH 2,9 pmol/L). Median serumcalcium (total/ionisert) og -fosfat var ved siste kontroll hhv. 2,24/1,18/1,08 mmol/L. Seks pasienter hadde klinisk suffisient transplantfunksjon (etter median 2 måneder), mens fire trengte fortsatt Calcium eller vitamin D for å opprettholde normocalcemi (median oppfølging 10 måneder). Median transplantatvekt og oppfølgingstid hos pasienter med versus uten suffisient funksjon var 130 vs. 110 mg (p=0,35) og 14,5 vs. 10,5 måneder (p=0.76). Ingen pasient har så langt fått residiv. Hos fire pasienter oppsto problemer i kommunikasjon mellom sykehus, fastlege og pasient (for eksempel feil ved blodprøvetaking eller misforståelser vedrørende dosering av Calcium).

Konklusjon: Noen uker etter ATx ved total PTx kan PTH produksjon fra implantert vev påvises. Seks av ti pasienter har etter noen måneder normal funksjon. Funksjon er ikke umiddelbart korrelert transplantatmengde. Pasienten trenger tett oppfølging. Endokrinkirurg bør spille en sentral rolle. Normal systemisk PTH medfører ikke nødvendig normal.


HEMITHYREOIDEKTOMI VED MEDULLÆR THYREOIDEACANCER

Katrin Brauckhoff, Turid Aas, Yngve Nordbø, Michael Brauckhoff Avdeling for Bryst og Endokrinkirurgi, Kir Klinikk, Haukeland Universitetssykehus

Bakgrunn: Total thyreoidektomi (TT) med lymfeknutedisseksjon er standard ved medullær thyreoideacancer (MTC). Ved små solitær MTC uten lymfeknutemetastase og uten hereditær bakgrunn er slikt operasjonsomfang muligens overbehandling.

Metode: Prospektiv registrering av kliniske, biokjemiske og patologisk data av fem konsekutive pasienter (4 kvinner, 1 mann, median alder 42,9 år) med MTC som er behandlet ved hemithyreoidektomi (HT) siden november 2011. Alle pasientene er undersøkt ved RET-protoonkogen-analyse, calcium-stimulasjonstest for calcitonin, og ultralyd hals.

Resultat: Alle pasienter ble utredet for palpabel thyreoideaknute. Tre pasienter ble operert grunnet påvist follikulær neoplasi ved HT (to på vår avdeling, en på annen institusjon). Histologisk undersøkelse viste imidlertid MTC. Postoperativ RET analyse og stimulasjonstest var negativ i alle tilfeller slik at pasientene ikke ble komplettert. De to øvrige pasientene fikk MTC diagnosen under preoperativ utredning på grunn av calcitonin måling. Finnålscytologi viste ikke MTC hos disse pasienter heller. Preoperativ utført RET analyse var negativ. Begge to pasientene ble operert ved HT og ipsilateral lymfeknutedisseksjon. Begge pasientene hadde normal stimulasjonstest etter operasjon og ble ikke komplettert. Median tumordiameter i hele denne gruppen var 20 mm (UICC T-kategori: T1b n=2, T2 n=2, T3 n=1). Lymfeknutemetastaser ble ikke påvist. Median oppfølging er 18 måneder; alle pasientene er biokjemisk og klinisk tumorfrie. Alle pasientene trenger substitusjonsbehandling.

Konklusjon: MTC uten lymfeknutemetastaser kan i noen tilfeller kureres ved HT. Forutsetning er utelukket RET mutasjon, negativ stimulasjonstest, pasientens samtykke basert på god informasjon og tett oppfølging.


KLINISK FORLØP ETTER TOTAL PARATHYREOIDEKTOMI OG SIMULTAN AUTOTRANSPLANTASJON AV PARATHYREOIDEA VEV VED HYPERPARATHYREOIDISME

Katrin Brauckhoff, Turid Aas, Michael Brauckhoff Avdeling for Bryst og Endokrinkirurgi, Kirurgisk Klinikk, Haukeland Universitetssykehus

Bakgrunn: Total parathyreoidektomi (PTx) og simultan autotransplantasjon (ATx) ved hyperparathyreoidisme (HPT) og fire-kjertel hyperplasi kan være et alternative for subtotal PTx. Risiko for hypoparathyreoidisme og sykdomsresidiv varierer mellom total og subtotal PTx. Siden total PTx med AT utføres relativ sjelden er det ofte usikkerhet vedrørende behandling og oppfølging.

Pasienter og metode: Ti siden juni 2011 opererte konsekutive pasienter (9 kvinner, 1 mann, median alder 54 år, median oppfølging 14 måneder) ble inkludert i studien. Ni pasienter ble operert for residiv. Seks pasienter hadde MEN1, to sporadisk HPT med hyperplasi, en litium indusert HPT og en hypofosfatemisk betinget HPT. ATx i musculus brachioradialis ble foretatt etter total PTx som ble bekreftet ved hurtig parathyreoidea hormon (PTH) analyse. Det minst patologiske parathyreoideavev fra en eller to kjertler ble delt i små biter á 1 mm3 og implantert i 3-4 muskellommer (median vekt 120 mg). Pasientene fikk etter operasjon Calcium og Etalpha i avtagende dosering. Transplantatfunksjonen ble vurdert ved PTH måling fra begge armene ved flere tidspunkt postoperativt.

Resultater: PTH produksjon var påvisbar hos alle pasientene (median PTH i transplantat arm ved siste kontroll: 30 pmol/L; median gradient mot kontralateral arm: 16,1; median systemisk PTH 2,9 pmol/L). Median serumcalcium (total/ionisert) og -fosfat var ved siste kontroll hhv. 2,24/1,18/1,08 mmol/L. Seks pasienter hadde klinisk suffisient transplantfunksjon (etter median 2 måneder), mens fire trengte fortsatt Calcium eller vitamin D for å opprettholde normocalcemi (median oppfølging 10 måneder). Median transplantatvekt og oppfølgingstid hos pasienter med versus uten suffisient funksjon var 130 vs. 110 mg (p=0,35) og 14,5 vs. 10,5 måneder (p=0.76). Ingen pasient har så langt fått residiv. Hos fire pasienter oppsto problemer i kommunikasjon mellom sykehus, fastlege og pasient (for eksempel feil ved blodprøvetaking eller misforståelser vedrørende dosering av Calcium).

Konklusjon: Noen uker etter ATx ved total PTx kan PTH produksjon fra implantert vev påvises. Seks av ti pasienter har etter noen måneder normal funksjon. Funksjon er ikke umiddelbart korrelert transplantatmengde. Pasienten trenger tett oppfølging. Endokrinkirurg bør spille en sentral rolle. Normal systemisk PTH medfører ikke nødvendig normal.

Abs

trak

t


REDUSERT FOREKOMST AV SEKUNDÆR HYPERPARATHYROIDISME VED HØYT NIVÅ AV VITAMIN D 2 ÅR ETTER GASTRISK BYPASS.

Hewitt S 1, Aasheim ET 1, Søvik TT 2, Jahnsen J 3, Kristinsson J 1, Eriksen EF 1, Mala T 1,2.

1 Avd for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin, Oslo universitetssykehus, 0424 Oslo. 2 Avd for gastro- og barnekirurgi, Oslo universitetssykehus, 0424 Oslo. 3 Avd. for gastromedisin, Akershus universitetssykehus, 1474 Nordbyhagen.

Bakgrunn: Roux-en-Y gastric bypass (gastrisk bypass) er den vanligste bariatriske prosedyren i Norge. Forekomsten av sekundær hyperparathyroidisme (SHPT) er høy etter gastrisk bypass, og kan gi økt benomsetning og bentap. Effekten av vitamin D på SHPT i denne pasientgruppen er ikke avklart. Vår hypotese var at høyt serumnivå av D-vitamin er assosiert med lavere forekomst av SHPT og lavere benomsetning 2 år etter kirurgi.

Metode: I en tverrsnittsstudie av 530 påfølgende pasienter som møtte til 2-årskontroll etter gastrisk bypass, inkluderte vi 502 (95%) med serumverdier av parathyroidea hormon (PTH), 25-OH vitamin D (25(OH)D) og ionisert kalsium (iCa). SHPT ble definert som PTH >7,0 pmol/l i fravær av hyperkalsemi (iCa > 1.35 mmol/l). Økt serum total alkalisk fosfatase (ALP; >105 U/l) i fravær av økt gamma-glutamyltransferase ble brukt som mål for økt benomsetning.

Resultater: 324 (65%) av pasientene var kvinner. Ved 2-årskontrollen var gjennomsnittsalder 46 år. Gjennomsnittlig vekttap var 42 kg (31%). 171 (34%) hadde SHPT og forekomsten falt med økende D-vitaminnivåer: 71 av 157 (45%) pasienter med 25(OH)D < 50 nmol/l hadde SHPT, mens 4 av 25 (16%) pasienter med 25(OH)D ≥100 nmol/l hadde SHPT (P=0.002). PTH var positivt assosiert med ALP (r=0.15; P=0.001). Totalt hadde 36 (7,2%) pasienter økt ALP. 17 av 157 (11%) pasienter hadde økt ALP ved 25(OH)D <50 nmol, mens 19 av 345 (5,5%) hadde økt ALP ved 25(OH)D ≥50 nmol/l (P=0.082).

Konklusjon: Vi fant en invers sammenheng mellom forekomsten av SHPT og serum 25(OH)D, og holdepunkter for økt benomsetning med økende PTH 2 år etter gastrisk bypass. Det trengs mer kunnskap om SHPT og risiko for bentap etter gastrisk bypass.


NON-RECURRENT N. RECURRENS. EN FALLGRUVE VED HALSKIRURGI

Berit Gravdehaug Bryst- og endokrinkirurgisk avdeling Akershus Universitetssykehus

I år ble det henvist en pasient som hadde vært hes i noen måneder. Ved undersøkelse hos ØNH-lege ble det påvist venstresidig stemmebåndsparese. Ved klinisk undersøkelse ble det påvist forandringer i begge thyreoidealapper. FNAC kunne ikke påvise maligne forandringer. Man fant indikasjon for kirurgi med venstresidig hemithyreoidektomi og frilegging av n. recurrens . Ved operasjonen var det påfallende mye fibrose. Den venstre nerven ble funnet der den perforerte muskelen. Den måtte løsnes skarpt fra fibrosen. Det var ikke tegn til nerven lenger distalt på halsen. Under frilegging av venstre thyreoidealapp fant vi at nerven kom på skrå ovenfra. Dette passer med avvikende forløp av nerven hvor den ikke kommer nedenfra, men direkte fra vagus. Det ble utført venstresidig hemithyreoidektomi. Det ble påvist et mikropapillært carcinom som målte 1 mm i en knute som var 8x8 mm i størrelse. Umiddelbart etter operasjonen hadde pasienten fått tilbake sangstemme, men hesheten kom gradvis tilbake. Det er generelt akseptert at n. recurrens skal identifiseres og frilegges ved thyreoideakirurgi. Stemmebåndene innerveres av den delen av n. laryngeus som går under aortabuen resp. a. subclavia og kommer nedenfra som n. recurrens. På grunn av avvikende utvikling i fosterlivet, kan denne nerven komme direkte fra vagus som en non-recurrent n. larynegeus inferior. I henhold til litteratur ser det ut til at dette er tilfelle på høyre side hos 0,5-0,8% av pasienter som gjennomgår halskirurgi. Det er mer sjelden på venstre side. Kjennskap til dette avvikende nerveforløpet er særdeles viktig for alle som utfører thyreoideakirurgi og andre som utfører halskirurgi - på samme måte som gastrokirurger må kjenne til de ulike gallegangsvariasjonene. Hos noen pasienter finnes begge nerveforløp samtidig, noe man spesielt må tenke på dersom man finner en påfallende tynn nerve som kommer nedenfra.


REDUSERT FOREKOMST AV SEKUNDÆR HYPERPARATHYROIDISME VED HØYT NIVÅ AV VITAMIN D 2 ÅR ETTER GASTRISK BYPASS.

Hewitt S 1, Aasheim ET 1, Søvik TT 2, Jahnsen J 3, Kristinsson J 1, Eriksen EF 1, Mala T 1,2.

1 Avd for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin, Oslo universitetssykehus, 0424 Oslo. 2 Avd for gastro- og barnekirurgi, Oslo universitetssykehus, 0424 Oslo. 3 Avd. for gastromedisin, Akershus universitetssykehus, 1474 Nordbyhagen.

Bakgrunn: Roux-en-Y gastric bypass (gastrisk bypass) er den vanligste bariatriske prosedyren i Norge. Forekomsten av sekundær hyperparathyroidisme (SHPT) er høy etter gastrisk bypass, og kan gi økt benomsetning og bentap. Effekten av vitamin D på SHPT i denne pasientgruppen er ikke avklart. Vår hypotese var at høyt serumnivå av D-vitamin er assosiert med lavere forekomst av SHPT og lavere benomsetning 2 år etter kirurgi.

Metode: I en tverrsnittsstudie av 530 påfølgende pasienter som møtte til 2-årskontroll etter gastrisk bypass, inkluderte vi 502 (95%) med serumverdier av parathyroidea hormon (PTH), 25-OH vitamin D (25(OH)D) og ionisert kalsium (iCa). SHPT ble definert som PTH >7,0 pmol/l i fravær av hyperkalsemi (iCa > 1.35 mmol/l). Økt serum total alkalisk fosfatase (ALP; >105 U/l) i fravær av økt gamma-glutamyltransferase ble brukt som mål for økt benomsetning.

Resultater: 324 (65%) av pasientene var kvinner. Ved 2-årskontrollen var gjennomsnittsalder 46 år. Gjennomsnittlig vekttap var 42 kg (31%). 171 (34%) hadde SHPT og forekomsten falt med økende D-vitaminnivåer: 71 av 157 (45%) pasienter med 25(OH)D < 50 nmol/l hadde SHPT, mens 4 av 25 (16%) pasienter med 25(OH)D ≥100 nmol/l hadde SHPT (P=0.002). PTH var positivt assosiert med ALP (r=0.15; P=0.001). Totalt hadde 36 (7,2%) pasienter økt ALP. 17 av 157 (11%) pasienter hadde økt ALP ved 25(OH)D <50 nmol, mens 19 av 345 (5,5%) hadde økt ALP ved 25(OH)D ≥50 nmol/l (P=0.082).

Konklusjon: Vi fant en invers sammenheng mellom forekomsten av SHPT og serum 25(OH)D, og holdepunkter for økt benomsetning med økende PTH 2 år etter gastrisk bypass. Det trengs mer kunnskap om SHPT og risiko for bentap etter gastrisk bypass.


NON-RECURRENT N. RECURRENS. EN FALLGRUVE VED HALSKIRURGI

Berit Gravdehaug Bryst- og endokrinkirurgisk avdeling Akershus Universitetssykehus

I år ble det henvist en pasient som hadde vært hes i noen måneder. Ved undersøkelse hos ØNH-lege ble det påvist venstresidig stemmebåndsparese. Ved klinisk undersøkelse ble det påvist forandringer i begge thyreoidealapper. FNAC kunne ikke påvise maligne forandringer. Man fant indikasjon for kirurgi med venstresidig hemithyreoidektomi og frilegging av n. recurrens . Ved operasjonen var det påfallende mye fibrose. Den venstre nerven ble funnet der den perforerte muskelen. Den måtte løsnes skarpt fra fibrosen. Det var ikke tegn til nerven lenger distalt på halsen. Under frilegging av venstre thyreoidealapp fant vi at nerven kom på skrå ovenfra. Dette passer med avvikende forløp av nerven hvor den ikke kommer nedenfra, men direkte fra vagus. Det ble utført venstresidig hemithyreoidektomi. Det ble påvist et mikropapillært carcinom som målte 1 mm i en knute som var 8x8 mm i størrelse. Umiddelbart etter operasjonen hadde pasienten fått tilbake sangstemme, men hesheten kom gradvis tilbake. Det er generelt akseptert at n. recurrens skal identifiseres og frilegges ved thyreoideakirurgi. Stemmebåndene innerveres av den delen av n. laryngeus som går under aortabuen resp. a. subclavia og kommer nedenfra som n. recurrens. På grunn av avvikende utvikling i fosterlivet, kan denne nerven komme direkte fra vagus som en non-recurrent n. larynegeus inferior. I henhold til litteratur ser det ut til at dette er tilfelle på høyre side hos 0,5-0,8% av pasienter som gjennomgår halskirurgi. Det er mer sjelden på venstre side. Kjennskap til dette avvikende nerveforløpet er særdeles viktig for alle som utfører thyreoideakirurgi og andre som utfører halskirurgi - på samme måte som gastrokirurger må kjenne til de ulike gallegangsvariasjonene. Hos noen pasienter finnes begge nerveforløp samtidig, noe man spesielt må tenke på dersom man finner en påfallende tynn nerve som kommer nedenfra.

Abs

trak

t


IMPLEMENTATION OF A TRAUMA SYSTEM IN NORWAY

Dehli T1, Gaarder T2, Christensen BJ3, Vinjevoll OP4, Wisborg T5

1Department of Gastrointestinal Surgery, University Hospital North Norway, Tromsø, 2Department of Traumatology, Oslo University Hospital Ullevål, Oslo 3Department of Gastrointestinal Surgery, Haukeland University Hospital, Bergen 4Department of Traumatology, St. Olavs Hospital, Trondheim, 5Norwegian National Advisory Unit on Trauma, Division of Emergencies and Critical Care, Oslo University Hospital, Oslo

Background: Trauma systems have improved outcomes for injured patients, but might be challenging to implement. We assessed the implementation of a national trauma system in acute care hospitals in Norway after recommendations for a trauma system were published in 2007. Since the time of the study, the number of acute care hospitals has been reduced from 35 to 31, mostly due to the discontinuation of 24-hour surgical service

Methods: All hospitals in Norway, except for the four regional trauma centres, that admitted injured patients at the time of the study were included in a telephone survey. The questionnaire was administered during May 2013 by the regional trauma coordinators who interviewed the local trauma coordinator and/or the local doctor responsible for trauma care in all the acute care hospitals. The main categories were availability of the trauma team and team training, written procedures, preparedness, trauma registry, trauma audits and training of personnel. The extent of compliance to a set of 17 trauma system criteria was evaluated at each institution. The number of trauma team activations (TTA) during 2013 were also recorded for each hospital. Results are presented as median with interquartile range, correlations are analysed with Pearson correlation test. Significance is assumed for p<0,05.

Results: A total of 35 acute care hospitals were included. The median number of fulfilled criteria was 14 (11, 15). Data for the different regions are presented in the table. Major deficiencies were found in training of personnel, maintaining a local trauma registry, and trauma audits. The number of fulfilled criteria was lower in hospitals with few TTA, (Pearson correlation coefficient 0.510, p<0.01).

Health region

Number of acute

hospitals

Median number of fulfilled criteria

Number of hospitals with

TTA>200

Number of hospitals with TTA 100-200


TAA<100

South-Eastern Norway

15 15 (14, 16) 5 6 4

Western Norway 6 12.5 (9.5,

14) 1 2 3

Central Norway 5 14 (12.5,

15.5) - 4 1

Northern Norway 9 11 (9.5 - 11) - - 9

Conclusion: The lack of fulfilled criteria in hospitals with few TTA is concerning, especially the lack of training, which is even more necessary to compensate for a small number of TTA.


PERIPHERAL VASCULAR INJURIES - INCIDENCE, AMPUTATION RATES AND MORTALITY

Jørgensen JJ1,2, Næss PA1, Jørgensen JJ2, Sundhagen JO2, Risum Ø2, Eken T3, Gaarder C1


Introduction Vascular trauma causes significant mortality and morbidity and up to 20% of trauma related deaths. About 40-70% of all vascular injuries are peripheral and are a rare cause of mortality in civilian trauma. Despite lower associated mortality, peripheral vascular trauma has a significant impact on morbidity and leads to amputations in 6.5–20% after blunt and 0.4–4% in penetrating trauma. Oslo University Hospital-Ullevål (OUH-U) is one of Europe busiest trauma center with a catchment area of 2.7 million inhabitants. The incidence and outcome of vascular injuries in Norway is unknown. We wanted to investigate patients admitted at OUH-U with peripheral vascular injuries during a period of 11 years. Method We performed a retrospective analysis of prospectively collected data from the OUH-U Trauma Registry and patient charts for the period 2002-2012. All patients admitted with limb threatening peripheral or junctional arterial injuries were included. Iatrogenic vascular injuries and patients admitted later than 24 hours were excluded from the study. The institutional data protection officer approved the study. Results One hundred and thirty-four out of 11058 (1.2%) patients fulfilled the inclusion criteria and had a total of 151 arterial injuries. Median age was 33 (IQR 24, 45.5) years and the majority was male (79%). Median ISS was 15 (IQR 10, 29) and median NISS was 27 (IQR 17, 34.3). More than 1/3 (56/151) were penetrating injuries with 37 in the upper extremities. Blunt trauma was more frequent in the lower extremities (64/95). The subclavian (n=16) and iliac arteries (n=17) were most commonly injured in blunt trauma and equally treated with endovascular or open surgery. The brachial (n=10) and the femoral arteries (n=10) dominated in penetrating trauma and were treated primarily with interposition autologous vein grafts. Thirty extremities were amputated (20%) of which 12 (40%) were primarily amputated upon admission due to mangled extremity or associated injuries. The remaining amputations were performed on day 1-12 due to the extent of injury, compartment syndrome, multiple organ dysfunction syndrome (MODS), graft failure or sepsis. Amputation rates were 4% (6/151) for penetrating and 16% (24/151) for blunt trauma. The 30-day mortality was 14% (19/134) primarily due to brain injury, torso hemorrhage or MODS. ConclusionPeripheral and junctional limb threatening vascular injury is a rare entity in our institution and is associated with significant morbidity and mortality in severely traumatized patients. The most frequently injured arteries in penetrating trauma were the brachial and the femoral arteries that are easily accessible with open surgery. Blunt trauma constitutes the majority of trauma in Norway and is associated with junctional arterial injuries that are less accessible with open surgery. A dedicated trauma team and a system with focus on early recognition, investigation, revascularization and in-hospital treatment might be a key element in reducing morbidity in this group of patients. The reported amputation rate seems high, and calls for further assessment.


IMPLEMENTATION OF A TRAUMA SYSTEM IN NORWAY

Dehli T1, Gaarder T2, Christensen BJ3, Vinjevoll OP4, Wisborg T5

1Department of Gastrointestinal Surgery, University Hospital North Norway, Tromsø, 2Department of Traumatology, Oslo University Hospital Ullevål, Oslo 3Department of Gastrointestinal Surgery, Haukeland University Hospital, Bergen 4Department of Traumatology, St. Olavs Hospital, Trondheim, 5Norwegian National Advisory Unit on Trauma, Division of Emergencies and Critical Care, Oslo University Hospital, Oslo

Background: Trauma systems have improved outcomes for injured patients, but might be challenging to implement. We assessed the implementation of a national trauma system in acute care hospitals in Norway after recommendations for a trauma system were published in 2007. Since the time of the study, the number of acute care hospitals has been reduced from 35 to 31, mostly due to the discontinuation of 24-hour surgical service

Methods: All hospitals in Norway, except for the four regional trauma centres, that admitted injured patients at the time of the study were included in a telephone survey. The questionnaire was administered during May 2013 by the regional trauma coordinators who interviewed the local trauma coordinator and/or the local doctor responsible for trauma care in all the acute care hospitals. The main categories were availability of the trauma team and team training, written procedures, preparedness, trauma registry, trauma audits and training of personnel. The extent of compliance to a set of 17 trauma system criteria was evaluated at each institution. The number of trauma team activations (TTA) during 2013 were also recorded for each hospital. Results are presented as median with interquartile range, correlations are analysed with Pearson correlation test. Significance is assumed for p<0,05.

Results: A total of 35 acute care hospitals were included. The median number of fulfilled criteria was 14 (11, 15). Data for the different regions are presented in the table. Major deficiencies were found in training of personnel, maintaining a local trauma registry, and trauma audits. The number of fulfilled criteria was lower in hospitals with few TTA, (Pearson correlation coefficient 0.510, p<0.01).

Health region

Number of acute

hospitals

Median number of fulfilled criteria


TTA>200

Number of hospitals with TTA 100-200


TAA<100

South-Eastern Norway

15 15 (14, 16) 5 6 4

Western Norway 6 12.5 (9.5,

14) 1 2 3

Central Norway 5 14 (12.5,

15.5) - 4 1

Northern Norway 9 11 (9.5 - 11) - - 9

Conclusion: The lack of fulfilled criteria in hospitals with few TTA is concerning, especially the lack of training, which is even more necessary to compensate for a small number of TTA.


PERIPHERAL VASCULAR INJURIES - INCIDENCE, AMPUTATION RATES AND MORTALITY

Jørgensen JJ1,2, Næss PA1, Jørgensen JJ2, Sundhagen JO2, Risum Ø2, Eken T3, Gaarder C1


Introduction Vascular trauma causes significant mortality and morbidity and up to 20% of trauma related deaths. About 40-70% of all vascular injuries are peripheral and are a rare cause of mortality in civilian trauma. Despite lower associated mortality, peripheral vascular trauma has a significant impact on morbidity and leads to amputations in 6.5–20% after blunt and 0.4–4% in penetrating trauma. Oslo University Hospital-Ullevål (OUH-U) is one of Europe busiest trauma center with a catchment area of 2.7 million inhabitants. The incidence and outcome of vascular injuries in Norway is unknown. We wanted to investigate patients admitted at OUH-U with peripheral vascular injuries during a period of 11 years. Method We performed a retrospective analysis of prospectively collected data from the OUH-U Trauma Registry and patient charts for the period 2002-2012. All patients admitted with limb threatening peripheral or junctional arterial injuries were included. Iatrogenic vascular injuries and patients admitted later than 24 hours were excluded from the study. The institutional data protection officer approved the study. Results One hundred and thirty-four out of 11058 (1.2%) patients fulfilled the inclusion criteria and had a total of 151 arterial injuries. Median age was 33 (IQR 24, 45.5) years and the majority was male (79%). Median ISS was 15 (IQR 10, 29) and median NISS was 27 (IQR 17, 34.3). More than 1/3 (56/151) were penetrating injuries with 37 in the upper extremities. Blunt trauma was more frequent in the lower extremities (64/95). The subclavian (n=16) and iliac arteries (n=17) were most commonly injured in blunt trauma and equally treated with endovascular or open surgery. The brachial (n=10) and the femoral arteries (n=10) dominated in penetrating trauma and were treated primarily with interposition autologous vein grafts. Thirty extremities were amputated (20%) of which 12 (40%) were primarily amputated upon admission due to mangled extremity or associated injuries. The remaining amputations were performed on day 1-12 due to the extent of injury, compartment syndrome, multiple organ dysfunction syndrome (MODS), graft failure or sepsis. Amputation rates were 4% (6/151) for penetrating and 16% (24/151) for blunt trauma. The 30-day mortality was 14% (19/134) primarily due to brain injury, torso hemorrhage or MODS. ConclusionPeripheral and junctional limb threatening vascular injury is a rare entity in our institution and is associated with significant morbidity and mortality in severely traumatized patients. The most frequently injured arteries in penetrating trauma were the brachial and the femoral arteries that are easily accessible with open surgery. Blunt trauma constitutes the majority of trauma in Norway and is associated with junctional arterial injuries that are less accessible with open surgery. A dedicated trauma team and a system with focus on early recognition, investigation, revascularization and in-hospital treatment might be a key element in reducing morbidity in this group of patients. The reported amputation rate seems high, and calls for further assessment.

Abs

trak

t


BYSTANDER FIRST AID IN TRAUMA

Bakke HK, Steinvik T, Eidissen SI, Gilbert M, Wisborg T, Medisinsk avdeling, Helgelandssykehuset Mo i Rana

Introduction Bystanders first aid and basic life support (BLS) in out-of-hospital cardiac arrest has received considerable attention, and resulted in improved survival. 1Bystanders’ action in trauma has received far less attention, but can also improve survival. 2

Material and methods We conducted a prospective 18-month study in two mixed urban-rural Norwegian counties. The personnel on the first arriving ambulance to trauma calls assessed and documented all first aid done by bystanders in a standard form.

Results 408 trauma calls were included, with bystanders present in 97 %. Securing open airways was done correctly in 76 % of the 41 patients in need of this first aid measure. Bleeding control was provided correctly for 81 % of 63, and, prevention of hypothermia for 62 % of 204 patients where these measures were indicated. 32 %of the first aiders studied had some training in first aid, 5 % had no training, while 63 % was not registered. Bystanders with first aid training gave better first aid than those where no training was registered (p < 0.05).

Conclusions A majority of trauma patients studied receive correct prehospital first aid. There is a clear need for improvement, particularly for prevention of hypothermia. Previous first aid training seems to improve the quality of first aid. Effect on survival needs to be investigated.

1 Sunde, K. "Improving the Local Chain-of-Survival to Improve Survival After Out-of-Hospital Cardiac Arrest." Annual Update in Intensive Care and Emergency Medicine 2013. Springer Berlin Heidelberg, 2013. 303-312. 2 Husum H, Gilbert M, Wisborg T, Van Heng Y, Murad M. Rural Prehospital Trauma Systems Improve Trauma Outcome in Low-Income Countries: A Prospective Study from North Iraq and Cambodia. J Trauma 54(6):1188-1196, June 2003.


TRAUMA INDUCED COAGULOPATHY - PRACTICAL USE OF VISCOELASTIC HAEMOSTATIC ASSAYS?

Kolstadbraaten KM1, Baksaas-Aasen K1,3, Hagemo JS3, Næss PA1,2, Gaarder C1,2

1Department of Traumatology, 2Department of Gastrointestinal and Pediatric surgery, 3Department of Anaesthesiology, Oslo University Hospital Ullevål

Background: Bleeding causes up to half of all trauma deaths worldwide, and hemorrhagic shock following injury has been shown to induce coagulopathy. Trauma induced coagulopathy (TIC) is associated with increased mortality. INR ≥ 1.2 has been shown to be a good predictor of TIC and various studies have used INR to define TIC. Viscoelastic Haemostatic Assays (VHA) like ROTEM® and TEG® are increasingly used in the trauma setting. However, the role of VHA in identifying TIC or predicting the need for transfusions in the acute setting is still unclear. Among ROTEM® values, EXTEM CA5 has been reported as the best predictor of TIC and need of transfusion. Preliminary data from our group show an EXTEM CA5 value of 40mm and a FIBTEM CA5 of 9mm to represent the optimal threshold values to identify TIC and predict the need for transfusion. We wanted to assess the performance of a local study population with regards to these thresholds.

Methods: Oslo University Hospital Ullevål (OUH U) is part of the International Trauma Research Network (INTRN) and has since 2009 participated in a prospective multinational observational study on TIC. Adult trauma patients admitted to OUH U < 2 hours after injury and causing trauma team activation had blood samples drawn on arrival in the ED. Coagulation was assessed with conventional coagulation tests (CCT); PT/INR, platelets count and fibrinogen concentration and ROTEM®. Physiology, transfusion requirements, injury grade and outcome were recorded.

Results: Of 367 included patients, 73% were male, 84% had sustained blunt injury and 41% had ISS >15. A total of 62 patients (17,6%) required ≥≥≥≥ 4 units PRBC, 17 patients (4.8%) required ≥≥≥≥10 units PRBC, 74 patients (20.5%) had INR ≥≥≥≥ 1.2, 47 (13.0%) had fibrinogen < 2g/dL, and 57 patients (17.1%) had a lactate ≥≥≥≥ 5mmol. ISS, CC, EXTEM- and FIBTEM-values showed significant difference between the group of patients with and the group without TIC, as well as between the group of patients who received ≥≥≥≥ 4 PRBCs and the group of patients who received < 4 PRBCs. In predicting the need for ≥≥≥≥ 4 PRBCs, FIBTEM CA5 < 9mm yields a detection rate of 44%, a false positive rate of 11%, PPV of 43% and NPV of 90%. The corresponding values for EXTEM CA5 40 mm are 43%, 16%, 35% and 88%, respectively. Similarly, in order to detect TIC, FIBTEM CA5 < 9mm had a detection rate of 43%, a false positive rate of 10%, a PPV of 46% and a NPV of 89%. The corresponding values for EXTEM CA5 < 40mm are 42%, 18%, 33%, and 87%, respectively.

Discussion/Conclusion: Our study confirms the statistical differences regarding injury grade, CCT and VHA values between patients with and without TIC and between patients transfused more or less than 4 units PRBC. EXTEM CA5 < 40 mm and FIBTEM CA5 < 9mm may detect TIC and predict the need for transfusion in trauma patients, but the practical implications need to be further tested. The INTRN group has scheduled a multi-institutional RCT to test VHA vs. CCT guided transfusion in trauma patients.


BYSTANDER FIRST AID IN TRAUMA

Bakke HK, Steinvik T, Eidissen SI, Gilbert M, Wisborg T, Medisinsk avdeling, Helgelandssykehuset Mo i Rana

Introduction Bystanders first aid and basic life support (BLS) in out-of-hospital cardiac arrest has received considerable attention, and resulted in improved survival. 1Bystanders’ action in trauma has received far less attention, but can also improve survival. 2

Material and methods We conducted a prospective 18-month study in two mixed urban-rural Norwegian counties. The personnel on the first arriving ambulance to trauma calls assessed and documented all first aid done by bystanders in a standard form.

Results 408 trauma calls were included, with bystanders present in 97 %. Securing open airways was done correctly in 76 % of the 41 patients in need of this first aid measure. Bleeding control was provided correctly for 81 % of 63, and, prevention of hypothermia for 62 % of 204 patients where these measures were indicated. 32 %of the first aiders studied had some training in first aid, 5 % had no training, while 63 % was not registered. Bystanders with first aid training gave better first aid than those where no training was registered (p < 0.05).

Conclusions A majority of trauma patients studied receive correct prehospital first aid. There is a clear need for improvement, particularly for prevention of hypothermia. Previous first aid training seems to improve the quality of first aid. Effect on survival needs to be investigated.

1 Sunde, K. "Improving the Local Chain-of-Survival to Improve Survival After Out-of-Hospital Cardiac Arrest." Annual Update in Intensive Care and Emergency Medicine 2013. Springer Berlin Heidelberg, 2013. 303-312. 2 Husum H, Gilbert M, Wisborg T, Van Heng Y, Murad M. Rural Prehospital Trauma Systems Improve Trauma Outcome in Low-Income Countries: A Prospective Study from North Iraq and Cambodia. J Trauma 54(6):1188-1196, June 2003.


TRAUMA INDUCED COAGULOPATHY - PRACTICAL USE OF VISCOELASTIC HAEMOSTATIC ASSAYS?

Kolstadbraaten KM1, Baksaas-Aasen K1,3, Hagemo JS3, Næss PA1,2, Gaarder C1,2

1Department of Traumatology, 2Department of Gastrointestinal and Pediatric surgery, 3Department of Anaesthesiology, Oslo University Hospital Ullevål

Background: Bleeding causes up to half of all trauma deaths worldwide, and hemorrhagic shock following injury has been shown to induce coagulopathy. Trauma induced coagulopathy (TIC) is associated with increased mortality. INR ≥ 1.2 has been shown to be a good predictor of TIC and various studies have used INR to define TIC. Viscoelastic Haemostatic Assays (VHA) like ROTEM® and TEG® are increasingly used in the trauma setting. However, the role of VHA in identifying TIC or predicting the need for transfusions in the acute setting is still unclear. Among ROTEM® values, EXTEM CA5 has been reported as the best predictor of TIC and need of transfusion. Preliminary data from our group show an EXTEM CA5 value of 40mm and a FIBTEM CA5 of 9mm to represent the optimal threshold values to identify TIC and predict the need for transfusion. We wanted to assess the performance of a local study population with regards to these thresholds.

Methods: Oslo University Hospital Ullevål (OUH U) is part of the International Trauma Research Network (INTRN) and has since 2009 participated in a prospective multinational observational study on TIC. Adult trauma patients admitted to OUH U < 2 hours after injury and causing trauma team activation had blood samples drawn on arrival in the ED. Coagulation was assessed with conventional coagulation tests (CCT); PT/INR, platelets count and fibrinogen concentration and ROTEM®. Physiology, transfusion requirements, injury grade and outcome were recorded.

Results: Of 367 included patients, 73% were male, 84% had sustained blunt injury and 41% had ISS >15. A total of 62 patients (17,6%) required ≥≥≥≥ 4 units PRBC, 17 patients (4.8%) required ≥≥≥≥10 units PRBC, 74 patients (20.5%) had INR ≥≥≥≥ 1.2, 47 (13.0%) had fibrinogen < 2g/dL, and 57 patients (17.1%) had a lactate ≥≥≥≥ 5mmol. ISS, CC, EXTEM- and FIBTEM-values showed significant difference between the group of patients with and the group without TIC, as well as between the group of patients who received ≥≥≥≥ 4 PRBCs and the group of patients who received < 4 PRBCs. In predicting the need for ≥≥≥≥ 4 PRBCs, FIBTEM CA5 < 9mm yields a detection rate of 44%, a false positive rate of 11%, PPV of 43% and NPV of 90%. The corresponding values for EXTEM CA5 40 mm are 43%, 16%, 35% and 88%, respectively. Similarly, in order to detect TIC, FIBTEM CA5 < 9mm had a detection rate of 43%, a false positive rate of 10%, a PPV of 46% and a NPV of 89%. The corresponding values for EXTEM CA5 < 40mm are 42%, 18%, 33%, and 87%, respectively.

Discussion/Conclusion: Our study confirms the statistical differences regarding injury grade, CCT and VHA values between patients with and without TIC and between patients transfused more or less than 4 units PRBC. EXTEM CA5 < 40 mm and FIBTEM CA5 < 9mm may detect TIC and predict the need for transfusion in trauma patients, but the practical implications need to be further tested. The INTRN group has scheduled a multi-institutional RCT to test VHA vs. CCT guided transfusion in trauma patients. A

bstr

akt


PRE-HOSPITAL CORE TEMPERATURE MEASUREMENT IN DEEP HYPOTHERMIA

Skaiaa SC*, Brattebø G**, Thomassen Ø**

*Division of Emergencies and Critical Care, Oslo University Hospital **Department of Anaesthesia and Intensive care, Haukeland University Hospital, Bergen

Background Pre-hospital measurement of core temperature (Ct) is essential to prevent, diagnose and manage hypothermic patients in the most efficient manner, including choosing the correct receiving hospital. Knowing the Ct, provided appropriate management, may improve survival throughout the pre-hospital chain and is essential in correctly triaging certain groups of hypothermic patients. Today Ct is measured in less than 10% of the pre-hospital population suspected to be hypothermic. It may be assumed that the main reason for this is lack of user-friendly thermometers accurate enough to identify and monitor Ct. While the gold standard for Ct is the temperature in the pulmonary artery, oesophageal temperature is currently the pre-hospital method of choice. This method requires the patient to be intubated. Non-invasive methods are poorly investigated in deep hypothermia and studies have not concluded in identifying reliable equipment. The aim of these studies was to investigate the accuracy and feasibility of non-invasive thermometers compared with mixed venous blood or rectal temperature.

Methods The first study (pending) compares the absolute accuracy of the temperature in the nasopharynx, forehead (transdermal), oesophagus, urinary bladder, and external ear with mixed venous return blood (Ct) on patients undergoing supra-coronary procedures on cardio-pulmonary bypass during deep hypothermia and cardiac arrest. The second study investigated the feasibility of an epitympanic thermistor based thermometer in different field settings on 12 healthy volunteers compared to deep rectal temperature as substitute for Ct. The aim for this study was to evaluate the impact of environmental factors on non-invasive temperature reading. The volunteers were exposed to conditions simulating avalanche burial, drowning and exposure to cold ambient air, with and without local insulation of the measuring site.

Results In the accuracy-study, both epitympanic and nasopharyngeal temperature followed Ct accurately even to deep hypothermia (<25°C) in intubated patients. In the field, epitympanic temperature was affected by environmental factors. Up to 10 minutes or more should be allowed before expecting a steady state reflecting true Ct, depending on the type of environmental exposure.

Conclusions Non-invasive thermometers have a great potential for identifying hypothermia in conscious patients. Environmental factors may be confounding during the first 10 minutes of ear-canal thermometry and should be acknowledged by the health providers. Available thermometers could be improved regarding user interface and feasibility for field use.


PERINEAL IMPALEMENT INJURIES – A RARE AND SEVERE FORM OF ANORECTAL TRAUMA

Søvik TT1, Næss PA1,2, Gaarder C1,2

1Department of Gastrointestinal and Pediatric surgery, 2Department of Traumatology, Oslo University Hospital Ullevål

Background: Anorectal injuries are rare and often complex. In civilian trauma, anorectal injuries are commonly associated with gunshot wounds (GSW) or blunt trauma such as high energy pelvic injuries. Anorectal injuries after perineal impalement, present specific challenges, as illustrated by the two cases presented.

Methods: Aggregated data for anorectal injuries over the period 2001-2013 were retrieved from the Oslo University Hospital Trauma Registry. Moreover, we describe 2 patients who had thick tree branches impaled through the perineum after sledding on mats.

Results: In 13 years, 19 patients with anorectal injuries were identified. One injury was caused by a GSW, 14 patients suffered blunt high energy trauma combined with pelvic injuries (median Injury Severity Score of 51), and 4 were caused by impaled objects. In both the presented cases, the objects were spontaneously removed immediately after the impalement occurred.

Case 1 was a 14-year old female. The impaled object penetrated the anus and traversed the pelvic, abdominal, and left thoracic cavities. She had emergency hemostatic surgery at a local hospital. Definitive surgery at the trauma center included relook laparotomy with repair of the small bowel and left diaphragm, drainage of the left thoracic cavity, and a combined transanal and transabdominal repair of the rectum and vagina. A temporary loop colostomy was performed, and later reversed. The postoperative course was uneventful.

Case 2 was a 22-year old woman. Primary treatment consisted of a diagnostic laparoscopy and antibiotics based on findings on pelvic CT scan. On day 4, a CT scan due to peritonitis demonstrated a severe liver injury. After referral to the trauma center, she underwent laparotomy revealing debris from the impaled branch and the pathway through the abdominal cavity and liver. She was operated 4 weeks after injury because of small bowel obstruction.

Conclusion: Perineal impalement injuries are rare and should raise a high suspicion of potentially serious injuries in several body cavities. Retained impaled objects should be removed in the operating room with an experienced multidisciplinary surgical team present.


PRE-HOSPITAL CORE TEMPERATURE MEASUREMENT IN DEEP HYPOTHERMIA

Skaiaa SC*, Brattebø G**, Thomassen Ø**

*Division of Emergencies and Critical Care, Oslo University Hospital **Department of Anaesthesia and Intensive care, Haukeland University Hospital, Bergen

Background Pre-hospital measurement of core temperature (Ct) is essential to prevent, diagnose and manage hypothermic patients in the most efficient manner, including choosing the correct receiving hospital. Knowing the Ct, provided appropriate management, may improve survival throughout the pre-hospital chain and is essential in correctly triaging certain groups of hypothermic patients. Today Ct is measured in less than 10% of the pre-hospital population suspected to be hypothermic. It may be assumed that the main reason for this is lack of user-friendly thermometers accurate enough to identify and monitor Ct. While the gold standard for Ct is the temperature in the pulmonary artery, oesophageal temperature is currently the pre-hospital method of choice. This method requires the patient to be intubated. Non-invasive methods are poorly investigated in deep hypothermia and studies have not concluded in identifying reliable equipment. The aim of these studies was to investigate the accuracy and feasibility of non-invasive thermometers compared with mixed venous blood or rectal temperature.

Methods The first study (pending) compares the absolute accuracy of the temperature in the nasopharynx, forehead (transdermal), oesophagus, urinary bladder, and external ear with mixed venous return blood (Ct) on patients undergoing supra-coronary procedures on cardio-pulmonary bypass during deep hypothermia and cardiac arrest. The second study investigated the feasibility of an epitympanic thermistor based thermometer in different field settings on 12 healthy volunteers compared to deep rectal temperature as substitute for Ct. The aim for this study was to evaluate the impact of environmental factors on non-invasive temperature reading. The volunteers were exposed to conditions simulating avalanche burial, drowning and exposure to cold ambient air, with and without local insulation of the measuring site.

Results In the accuracy-study, both epitympanic and nasopharyngeal temperature followed Ct accurately even to deep hypothermia (<25°C) in intubated patients. In the field, epitympanic temperature was affected by environmental factors. Up to 10 minutes or more should be allowed before expecting a steady state reflecting true Ct, depending on the type of environmental exposure.

Conclusions Non-invasive thermometers have a great potential for identifying hypothermia in conscious patients. Environmental factors may be confounding during the first 10 minutes of ear-canal thermometry and should be acknowledged by the health providers. Available thermometers could be improved regarding user interface and feasibility for field use.


PERINEAL IMPALEMENT INJURIES – A RARE AND SEVERE FORM OF ANORECTAL TRAUMA

Søvik TT1, Næss PA1,2, Gaarder C1,2

1Department of Gastrointestinal and Pediatric surgery, 2Department of Traumatology, Oslo University Hospital Ullevål

Background: Anorectal injuries are rare and often complex. In civilian trauma, anorectal injuries are commonly associated with gunshot wounds (GSW) or blunt trauma such as high energy pelvic injuries. Anorectal injuries after perineal impalement, present specific challenges, as illustrated by the two cases presented.

Methods: Aggregated data for anorectal injuries over the period 2001-2013 were retrieved from the Oslo University Hospital Trauma Registry. Moreover, we describe 2 patients who had thick tree branches impaled through the perineum after sledding on mats.

Results: In 13 years, 19 patients with anorectal injuries were identified. One injury was caused by a GSW, 14 patients suffered blunt high energy trauma combined with pelvic injuries (median Injury Severity Score of 51), and 4 were caused by impaled objects. In both the presented cases, the objects were spontaneously removed immediately after the impalement occurred.

Case 1 was a 14-year old female. The impaled object penetrated the anus and traversed the pelvic, abdominal, and left thoracic cavities. She had emergency hemostatic surgery at a local hospital. Definitive surgery at the trauma center included relook laparotomy with repair of the small bowel and left diaphragm, drainage of the left thoracic cavity, and a combined transanal and transabdominal repair of the rectum and vagina. A temporary loop colostomy was performed, and later reversed. The postoperative course was uneventful.

Case 2 was a 22-year old woman. Primary treatment consisted of a diagnostic laparoscopy and antibiotics based on findings on pelvic CT scan. On day 4, a CT scan due to peritonitis demonstrated a severe liver injury. After referral to the trauma center, she underwent laparotomy revealing debris from the impaled branch and the pathway through the abdominal cavity and liver. She was operated 4 weeks after injury because of small bowel obstruction.

Conclusion: Perineal impalement injuries are rare and should raise a high suspicion of potentially serious injuries in several body cavities. Retained impaled objects should be removed in the operating room with an experienced multidisciplinary surgical team present.

Abs

trak

t


MESH FIXATION USING BONE ANCHORS FOR REPAIR OF HERNIAS AT THE PERIPHERY OF THE ABDOMINAL WALL

1Kjellevold K, 1Trondsen E, 1,2Næss PA, 1,2Gaarder C 1Department of gastrointestinal and paediatric surgery, 2Department of Traumatology, Oslo University Hospital Ullevål

Background: Repair of hernias bordered by bony structures is challenging because of the lack of possibility for fixation of muscle or mesh. This problem can be solved by using bone anchors. The method is a useful alternative for acute repair of traumatic abdominal wall hernias as well as for later reconstruction in both traumatic and non-traumatic hernias. Although described in the literature, the method is not widely practiced. We want to describe this method for hernia repair as a useful option in different types of peripheral abdominal wall defects.

Methods: We present four cases where bone anchors were used to fixate ruptured abdominal wall or prosthetic meshes to bone. The patients have all consented to this presentation.

Results: One of the patients was operated in the acute phase after a motor vehicle crash. She had small bowel injury combined with complete transection of her right abdominal wall except skin. The acute reconstruction was performed according to protocol without the use of mesh suturing muscle and fascia to the iliac crest using bone anchors. The repair is patent at 3 month follow-up. The second patient suffered from a traumatic lumbar hernia. It was initially managed conservatively and she underwent a delayed repair involving mesh fixation with iliac crest suture anchors. The third patient had developed a total breakdown of her iliac wing secondary to bone harvest. After 2 unsuccessful conventional mesh reconstructions, a synthetic mesh anchored to the ilium and replacing her whole flank between groin and rib cage, psoas muscle and midline, solved the problem. The fourth patient had acute surgery for ileus caused by a congenital diaphragmatic hernia, where a significant proportion of his abdominal organs were situated in the chest. Because of a large defect in the diaphragm and minimal surrounding tissue near the bony prominence of the lower costal margin, bone anchors were used to fixate a mesh to the lower ribs for repair. The hernias were successfully repaired and there are no short term recurrences.

Conclusion: We recommend the use of bone anchors without mesh for acute traumatic lumbar hernias when laparotomy is indicated for other reasons, and for other ventral hernia repairs where bony structures make fixation of mesh or native tissue difficult.


THE 4 PATIENTS WITH DELAYED HEMOTHORAX AFTER BLUNT THORACIC TRAUMA IN LILLEHAMMER HOSPITAL

Umbrasas J, Moger T, Valset T, Rashid M Kirurgisk Avd, SI Lillehammer, Post boks 104, 2381 Brumunddal

Background: Delayed hemothorax (DHTX) in blunt chest trauma is described as a late presentation of hemothorax after a normal chest X-ray or CT- scan on admission or primary investigation. It is uncommon entity - the incidence ranges from 4-7,4% of all blunt chest traumas - with significant morbidity. The diagnosis of DHTX usually can be set 2-14 days after the trauma. The possible sources of bleeding could be the damaged lung parenchyma, intercostal vessels, internal mammary artery or the azygos veins. Irrespective of the source of bleeding the most of the patients require active surgical treatment according fundamental principles of bleeding management: haemodynamic resuscitation, chest tube drainage or early thoracotomy and surgical control of bleeding if necessary.

Matherial and methods: During the period of May- August 2014, there were 4 patients with the DHTX at the surgical department of Lillehammer hospital, defined by the presence of normal thorax x-ray or CT scan on admission and delayed identification of hemothorax . Delay in presentation averaged 9 days (range 2 to 16 days). Tube thoracostomy was necessary in all the patients with initial evacuation of a mean of 1015 ml blood (range 360 ml to 2000 ml). Three of the patients required emergent thoracotomy for hemorrhage control. All the patients had multiple rib fractures unilaterally ( from 6 to 8 ) and acute bleeding from intercostal arteries due to laceration by dislocated bone fragments was present. Suture of bleeding arteries was necessary as well as local haemostatics (Tachosil®, Surgicel®) application to achieve bleeding control. The resection of demolished lung parenchyma with a GIA stapler was performed additionally to one of the patients during thoracotomy. One patient was send to the Oslo University Hospital for endovascular embolisation - coiling of the intercostal artery. After the transfer, the CT angio scan was performed and it was concluded that bleeding from intercostal artery had ceased spontaneously, but the bleeding from the splenic artery was present. Splenic artery embolisation was successfully performed and the chest tube was the only necessary procedure to achieve bleeding control from the pleural cavity.

Results: The mean hospital stay was 28 days (range 20 to 35 days). There was no delayed bleeding or mortality in these cases.

Conclusion: The patients after blunt chest trauma because of potential risk of DHTX development may be candidates for early thoracotomy and surgical control of bleeding. The hospitals dealing with such kind of patients must have all necessary facilities for observation, diagnostic and treatment.


MESH FIXATION USING BONE ANCHORS FOR REPAIR OF HERNIAS AT THE PERIPHERY OF THE ABDOMINAL WALL

1Kjellevold K, 1Trondsen E, 1,2Næss PA, 1,2Gaarder C 1Department of gastrointestinal and paediatric surgery, 2Department of Traumatology, Oslo University Hospital Ullevål

Background: Repair of hernias bordered by bony structures is challenging because of the lack of possibility for fixation of muscle or mesh. This problem can be solved by using bone anchors. The method is a useful alternative for acute repair of traumatic abdominal wall hernias as well as for later reconstruction in both traumatic and non-traumatic hernias. Although described in the literature, the method is not widely practiced. We want to describe this method for hernia repair as a useful option in different types of peripheral abdominal wall defects.

Methods: We present four cases where bone anchors were used to fixate ruptured abdominal wall or prosthetic meshes to bone. The patients have all consented to this presentation.

Results: One of the patients was operated in the acute phase after a motor vehicle crash. She had small bowel injury combined with complete transection of her right abdominal wall except skin. The acute reconstruction was performed according to protocol without the use of mesh suturing muscle and fascia to the iliac crest using bone anchors. The repair is patent at 3 month follow-up. The second patient suffered from a traumatic lumbar hernia. It was initially managed conservatively and she underwent a delayed repair involving mesh fixation with iliac crest suture anchors. The third patient had developed a total breakdown of her iliac wing secondary to bone harvest. After 2 unsuccessful conventional mesh reconstructions, a synthetic mesh anchored to the ilium and replacing her whole flank between groin and rib cage, psoas muscle and midline, solved the problem. The fourth patient had acute surgery for ileus caused by a congenital diaphragmatic hernia, where a significant proportion of his abdominal organs were situated in the chest. Because of a large defect in the diaphragm and minimal surrounding tissue near the bony prominence of the lower costal margin, bone anchors were used to fixate a mesh to the lower ribs for repair. The hernias were successfully repaired and there are no short term recurrences.

Conclusion: We recommend the use of bone anchors without mesh for acute traumatic lumbar hernias when laparotomy is indicated for other reasons, and for other ventral hernia repairs where bony structures make fixation of mesh or native tissue difficult.


THE 4 PATIENTS WITH DELAYED HEMOTHORAX AFTER BLUNT THORACIC TRAUMA IN LILLEHAMMER HOSPITAL

Umbrasas J, Moger T, Valset T, Rashid M Kirurgisk Avd, SI Lillehammer, Post boks 104, 2381 Brumunddal

Background: Delayed hemothorax (DHTX) in blunt chest trauma is described as a late presentation of hemothorax after a normal chest X-ray or CT- scan on admission or primary investigation. It is uncommon entity - the incidence ranges from 4-7,4% of all blunt chest traumas - with significant morbidity. The diagnosis of DHTX usually can be set 2-14 days after the trauma. The possible sources of bleeding could be the damaged lung parenchyma, intercostal vessels, internal mammary artery or the azygos veins. Irrespective of the source of bleeding the most of the patients require active surgical treatment according fundamental principles of bleeding management: haemodynamic resuscitation, chest tube drainage or early thoracotomy and surgical control of bleeding if necessary.

Matherial and methods: During the period of May- August 2014, there were 4 patients with the DHTX at the surgical department of Lillehammer hospital, defined by the presence of normal thorax x-ray or CT scan on admission and delayed identification of hemothorax . Delay in presentation averaged 9 days (range 2 to 16 days). Tube thoracostomy was necessary in all the patients with initial evacuation of a mean of 1015 ml blood (range 360 ml to 2000 ml). Three of the patients required emergent thoracotomy for hemorrhage control. All the patients had multiple rib fractures unilaterally ( from 6 to 8 ) and acute bleeding from intercostal arteries due to laceration by dislocated bone fragments was present. Suture of bleeding arteries was necessary as well as local haemostatics (Tachosil®, Surgicel®) application to achieve bleeding control. The resection of demolished lung parenchyma with a GIA stapler was performed additionally to one of the patients during thoracotomy. One patient was send to the Oslo University Hospital for endovascular embolisation - coiling of the intercostal artery. After the transfer, the CT angio scan was performed and it was concluded that bleeding from intercostal artery had ceased spontaneously, but the bleeding from the splenic artery was present. Splenic artery embolisation was successfully performed and the chest tube was the only necessary procedure to achieve bleeding control from the pleural cavity.

Results: The mean hospital stay was 28 days (range 20 to 35 days). There was no delayed bleeding or mortality in these cases.

Conclusion: The patients after blunt chest trauma because of potential risk of DHTX development may be candidates for early thoracotomy and surgical control of bleeding. The hospitals dealing with such kind of patients must have all necessary facilities for observation, diagnostic and treatment.

Abs

trak

t


EXSANGUINATING PELVIC INJURIES OVER 11 YEARS AT A MAJOR SCANDINAVIAN TRAUMA CENTER

Gaski IA1, Barckman J2, Skaga NO3, Gaarder T1,4, Madsen JE2, Næss PA1,4, Flugsrud G2

1Department of Gastrointestinal and Paediatric Surgery, 2Department of Orthopaedic Surgery, 3Department of Anaesthesiology, 4Department of Traumatology, Oslo University Hospital Ullevål

Background: Patients with severe pelvic injuries have a high mortality and morbidity rate, and constitute a significant challenge to hospital resources and trauma competence. Preperitoneal pelvic packing (PPP) was introduced at Oslo University Hospital Ullevål (OUH U) two decades ago as an adjunct in the exsanguinating patient due to pelvic injury, where physiology did not allow the time to angiography. Published studies from other institutions have advocated its application as a first-line therapy in-lieu of angiography. The optimal treatment protocol remains an issue of discussion and will depend on available resources such as angiography and quality of resuscitation. In line with international trends, our resuscitation strategies have changed over the last decade to include damage control resuscitation with an updated massive haemorrhage protocol from 2007, potentially reducing the need for invasive haemostatic procedures such as PPP. The aim of this study is to describe the trends in management of severe pelvic injuries at OUH U. We hypothesized that major changes in trauma management, like the change in resuscitation strategy in 2007 might have reduced the number of patients undergoing PPP. Methods: Retrospective analysis of prospectively collected data from the OUH U Trauma Registry and patient charts for the period 2002-2012. All patients with pelvic fracture admitted after trauma team activation who were transfused during the period before ICU admission and/or with a pelvic fracture AIS≥3 were included. Patients undergoing PPP before transfer to the trauma center were excluded. The population was analyzed for trends and differences between 2002-2006 (Period 1) and 2007-2012 (Period 2). Results: The study population consisted of 668 patients; 67% were men, median age was 39 years (IQR 25,55) and median ISS was 33 (IQR 19,43). Overall 30-day mortality rate was 18%. A total of 271 patients (41%) were transfused, receiving a median of 6 units of packed red blood cells (IQR 3,13).

The proportion of patients undergoing PPP in Period 2 (10%) was significantly lower than in Period 1(17%) (p < 0,01). No significant difference could be detected between the 2 time periods concerning ISS, proportion of transfused patients, patients undergoing angiography or mortality. Conclusion: PPP as a surgical intervention for exsanguinating pelvic injuries is less frequently used at OUH-U after 2007, despite unchanged ISS, transfusion and angiography rate, and with no increase in mortality.


TRICUSPID VALVE PLASTY 42 YEARS AFTER A STAB WOUND TO THE HEART

Majak P, Braathen B, Hagen OA, Hagen OM Dept. of Cardiothoracic Surgery, Oslo University Hospital, PB 4950 Nydalen, 0424 Oslo

Introduction: Penetrating trauma to the heart is often deadly, usually due to tamponade. If the injured patient is transported to a hospital immediately, the probability of survival increases. After the tamponade is managed, the heart lesions should be addressed. The right ventricle is most often prone to injury. Damage to the valve components and/or the interventricular septum must be ruled out. Tricuspid valve lesions are well tolerated hemodynamically and therefore often underestimated. Symptoms may manifest several years following the traumatic injury.

Case report: 61 year old male with increasing functional dyspnoea. NYHA class III. History of angina, conservatively treated. Systolic murmur scale 3, located at the right sternal margin, intact second heart sound. Coronary angiography showed 3-vessel disease. Echocardiography showed a dilated right atrium of 26cm² and a dilated tricuspid annulus of 48mm. Estimated pulmonary artery systolic pressure was 33mmHg, severe tricuspid insufficiency, no prolapse. The patient had a sternotomy scar and a scar 3cm from the left sternal margin in the 4th inter-costal space. He had been in a knife fight 42 years ago and stabbed. Operated at Ullevål Hospital. It was not possible to obtain the original operation description. It was decided by the heart team that the patient should be treated with coronary revascularisation and a tricuspid valve plasty/replacement. Per-operatively the heart was adherent and the left mammarian artery was ligated. A scar on the right ventricle corresponded to an old suture following penetrating trauma. The tricuspid septal cusp was slit in 2 places. The cusp-lesions corresponded to the direction of the stab wound and were sutured directly. A 32mm ring was sutured into place. Post-operative echocardiography was satisfactory.

Discussion: Traumatic injury of the tricuspid valve is rare. Due to its anatomical position, the right ventricle is most likely to suffer from penetrating trauma to the heart. Lesions that do not compromise the sub-valvular apparatus may manifest later due to initially mild symptomatology. Patients with moderate or severe tricuspid insufficiency have a one year survival rate of 79% and 64% respectively. The management of tamponade and haemostatic control are the most important interventions in penetrating trauma to the heart. However, trans- oesophageal echocardiography should be administered to detect intra-cardial trauma. Delayed repair of the valve apparatus may lead to fibrosis and impede repair. On the other hand, one should always strive for valve plasty regardless of how old the primary lesion is.

Conclusion: Stab wounds to the heart may be fatal. Tamponade must be relieved. Trans-oesophageal echocardiography should be a compulsory adjunct in trauma to the heart. Primary repair of any intra-cardial lesions is preferred. Patients with penetrating trauma to the heart must be controlled by echocardiography before discharge. Since lesions of the tricuspid valve may be asymptomatic at first, we recommend echocardiography six and twelve months after discharge. Valve plasty should always be attempted first in an operative setting.


EXSANGUINATING PELVIC INJURIES OVER 11 YEARS AT A MAJOR SCANDINAVIAN TRAUMA CENTER

Gaski IA1, Barckman J2, Skaga NO3, Gaarder T1,4, Madsen JE2, Næss PA1,4, Flugsrud G2

1Department of Gastrointestinal and Paediatric Surgery, 2Department of Orthopaedic Surgery, 3Department of Anaesthesiology, 4Department of Traumatology, Oslo University Hospital Ullevål

Background: Patients with severe pelvic injuries have a high mortality and morbidity rate, and constitute a significant challenge to hospital resources and trauma competence. Preperitoneal pelvic packing (PPP) was introduced at Oslo University Hospital Ullevål (OUH U) two decades ago as an adjunct in the exsanguinating patient due to pelvic injury, where physiology did not allow the time to angiography. Published studies from other institutions have advocated its application as a first-line therapy in-lieu of angiography. The optimal treatment protocol remains an issue of discussion and will depend on available resources such as angiography and quality of resuscitation. In line with international trends, our resuscitation strategies have changed over the last decade to include damage control resuscitation with an updated massive haemorrhage protocol from 2007, potentially reducing the need for invasive haemostatic procedures such as PPP. The aim of this study is to describe the trends in management of severe pelvic injuries at OUH U. We hypothesized that major changes in trauma management, like the change in resuscitation strategy in 2007 might have reduced the number of patients undergoing PPP. Methods: Retrospective analysis of prospectively collected data from the OUH U Trauma Registry and patient charts for the period 2002-2012. All patients with pelvic fracture admitted after trauma team activation who were transfused during the period before ICU admission and/or with a pelvic fracture AIS≥3 were included. Patients undergoing PPP before transfer to the trauma center were excluded. The population was analyzed for trends and differences between 2002-2006 (Period 1) and 2007-2012 (Period 2). Results: The study population consisted of 668 patients; 67% were men, median age was 39 years (IQR 25,55) and median ISS was 33 (IQR 19,43). Overall 30-day mortality rate was 18%. A total of 271 patients (41%) were transfused, receiving a median of 6 units of packed red blood cells (IQR 3,13).

The proportion of patients undergoing PPP in Period 2 (10%) was significantly lower than in Period 1(17%) (p < 0,01). No significant difference could be detected between the 2 time periods concerning ISS, proportion of transfused patients, patients undergoing angiography or mortality. Conclusion: PPP as a surgical intervention for exsanguinating pelvic injuries is less frequently used at OUH-U after 2007, despite unchanged ISS, transfusion and angiography rate, and with no increase in mortality.


TRICUSPID VALVE PLASTY 42 YEARS AFTER A STAB WOUND TO THE HEART

Majak P, Braathen B, Hagen OA, Hagen OM Dept. of Cardiothoracic Surgery, Oslo University Hospital, PB 4950 Nydalen, 0424 Oslo

Introduction: Penetrating trauma to the heart is often deadly, usually due to tamponade. If the injured patient is transported to a hospital immediately, the probability of survival increases. After the tamponade is managed, the heart lesions should be addressed. The right ventricle is most often prone to injury. Damage to the valve components and/or the interventricular septum must be ruled out. Tricuspid valve lesions are well tolerated hemodynamically and therefore often underestimated. Symptoms may manifest several years following the traumatic injury.

Case report: 61 year old male with increasing functional dyspnoea. NYHA class III. History of angina, conservatively treated. Systolic murmur scale 3, located at the right sternal margin, intact second heart sound. Coronary angiography showed 3-vessel disease. Echocardiography showed a dilated right atrium of 26cm² and a dilated tricuspid annulus of 48mm. Estimated pulmonary artery systolic pressure was 33mmHg, severe tricuspid insufficiency, no prolapse. The patient had a sternotomy scar and a scar 3cm from the left sternal margin in the 4th inter-costal space. He had been in a knife fight 42 years ago and stabbed. Operated at Ullevål Hospital. It was not possible to obtain the original operation description. It was decided by the heart team that the patient should be treated with coronary revascularisation and a tricuspid valve plasty/replacement. Per-operatively the heart was adherent and the left mammarian artery was ligated. A scar on the right ventricle corresponded to an old suture following penetrating trauma. The tricuspid septal cusp was slit in 2 places. The cusp-lesions corresponded to the direction of the stab wound and were sutured directly. A 32mm ring was sutured into place. Post-operative echocardiography was satisfactory.

Discussion: Traumatic injury of the tricuspid valve is rare. Due to its anatomical position, the right ventricle is most likely to suffer from penetrating trauma to the heart. Lesions that do not compromise the sub-valvular apparatus may manifest later due to initially mild symptomatology. Patients with moderate or severe tricuspid insufficiency have a one year survival rate of 79% and 64% respectively. The management of tamponade and haemostatic control are the most important interventions in penetrating trauma to the heart. However, trans- oesophageal echocardiography should be administered to detect intra-cardial trauma. Delayed repair of the valve apparatus may lead to fibrosis and impede repair. On the other hand, one should always strive for valve plasty regardless of how old the primary lesion is.

Conclusion: Stab wounds to the heart may be fatal. Tamponade must be relieved. Trans-oesophageal echocardiography should be a compulsory adjunct in trauma to the heart. Primary repair of any intra-cardial lesions is preferred. Patients with penetrating trauma to the heart must be controlled by echocardiography before discharge. Since lesions of the tricuspid valve may be asymptomatic at first, we recommend echocardiography six and twelve months after discharge. Valve plasty should always be attempted first in an operative setting.

Abs

trak

t


DEFINING THE OPTIMAL CUT-OFF VALUES FOR LIVER ENZYMES IN DIAGNOSING BLUNT LIVER INJURY

Koyama T1,2, Sakamoto T1, Naess PA2, Gaarder C2

1Department of Emergency Medicine, Teikyo University Hospital, Tokyo, Japan 2Department of Traumatology, Oslo University Hospital-Ulleval, Oslo

Introduction Patients with blunt trauma to the liver have elevated levels of liver enzymes within short time post injury, potentially useful in screening patients for computed tomography (CT). This study was performed to define the optimal cut-off values for serum aspartate aminotransferase (AST) and alanine aminotransferase (ALT) in patients with blunt liver injury diagnosed with contrast enhanced multi detector-row CT (CE-MDCT).

Method All patients admitted from May 2006 to July 2013 to Teikyo University Hospital Trauma and Resuscitation Center, and who underwent abdominal CE-MDCT within three hours after blunt trauma, were prospectively enrolled. Using receiver operating characteristic (ROC) curve analysis, the optimal cut-off values for AST and ALT were defined, and sensitivity and specificity were calculated.

Result Of 676 blunt trauma patients 64 had liver injury (Group LI+) and 612 patients did not (Group LI-). Group LI+ and LI- were comparable for age, Revised Trauma Score, and Probability of survival. The groups differed in Injury Severity Score. Group LI+ had higher AST than LI- [median 276 (IQR 48-503) vs. 44 (16-73); p<0.001] and higher ALT [240 (92-388) vs. 32 (16-49); p<0.001]. The optimal cut-off values for AST and ALT were set at 109 U/l and 97 U/l, respectively. AST≥109 U/l had a sensitivity of 81%, a specificity of 82%, a positive predictive value of 32%, and a negative predictive value of 98%. The corresponding values for ALT≥97 U/l were 78%, 88%, 41% and 98%, respectively, and for the combination of AST≥109 U/l and/or ALT≥97 U/l were 84%, 81%, 32%, 98%, respectively.

Conclusion The identified optimal cut-off values for prediction of liver injury seem potentially useful as a screening tool for CT scan in patients otherwise eligible for observation only or as a triage tool for transfer to a facility with CT scan capability.


SELF-PERCEIVED HEALTH CARE NEEDS AND DELIVERY OF HEALTH CARE SERVICES 5 YEARS AFTER MODERATE-TO-SEVERE TRAUMATIC BRAIN INJURY

Andelic N1,2, Soberg HL1,2, Berntsen S3, Sigurdardottir S2,4, Roe C1

1Dept. of Physical Medicine and Rehabilitation, Oslo University Hospital (OUH), 2Institute of Health and Society, Research Centre for Habilitation and Rehabilitation Models and Services (CHARM), University of Oslo, 3Dept. of Physical Medicine and Rehabilitation, Sørlandet Hospital, Kristiansand, 4Dept. of Research, Sunnaas Rehabilitation Hospital, Nesoddtangen, Norway

Background: The increased severity of traumatic brain injury (TBI) is reportedly associated with more use of health care services. However, it is still unclear what the exact long-term needs are with respect to the severity of injury and functional outcomes after TBI. The aims of the study are to describe the self-perceived health care needs in patients with moderate-to-severe TBI and to assess the impact of functional level at 1-year post injury on patients’ unmet needs at the 5-year follow-up.

Material and Methods: A prospective cohort study that included patients with moderate-to- severe TBI, aged 16-55 years, admitted to OUH in 2005-2006. Clinical follow-ups were performed at 1 and 5 years after injury. The patients’ self-perceived health care needs in 13 different domains of functioning and use of health care services at 5 years were main outcome measures. Independent variables were the demographic and injury-related data registered at the time of acute hospital admission and the Disability Rating Scale (DRS) scores and SF-36 subscales scores for physical functioning (PF) and mental health (MH) registered at 1-year follow-up.

Results: A total of 93 patients participated in the 5-year follow-up. Seventy percent of patients reported at least one perceived need. The self-perceived health care needs were met in 39% of patients. The patients with unmet needs (31%) reported frequent needs in emotional (65%), vocational (62%) and cognitive (58%) domains. These patients were significantly more likely to present a less severe disability on the DRS at the 1-year follow-up (OR, 0.11; 95% CI, 0.02-0.7; p=0.02). Worse MH at the 1-year follow-up and a younger age (16-29 years) largely predicted unmet needs at the 5-year follow-up (OR, 3.28; 95% CI, 1.1-10.04; p=0.04 and OR, 4.93; 95% CI, 0.16-15.2; p=0.005 respectively).

Conclusion: Gaps between self-perceived health care needs and health care services received at the 5-year follow-up were found in cognitive, emotional and vocational domains. To ensure the appropriateness of health care service delivery, health care services after TBI should be better targeted at less severe TBI population as well.


DEFINING THE OPTIMAL CUT-OFF VALUES FOR LIVER ENZYMES IN DIAGNOSING BLUNT LIVER INJURY

Koyama T1,2, Sakamoto T1, Naess PA2, Gaarder C2

1Department of Emergency Medicine, Teikyo University Hospital, Tokyo, Japan 2Department of Traumatology, Oslo University Hospital-Ulleval, Oslo

Introduction Patients with blunt trauma to the liver have elevated levels of liver enzymes within short time post injury, potentially useful in screening patients for computed tomography (CT). This study was performed to define the optimal cut-off values for serum aspartate aminotransferase (AST) and alanine aminotransferase (ALT) in patients with blunt liver injury diagnosed with contrast enhanced multi detector-row CT (CE-MDCT).

Method All patients admitted from May 2006 to July 2013 to Teikyo University Hospital Trauma and Resuscitation Center, and who underwent abdominal CE-MDCT within three hours after blunt trauma, were prospectively enrolled. Using receiver operating characteristic (ROC) curve analysis, the optimal cut-off values for AST and ALT were defined, and sensitivity and specificity were calculated.

Result Of 676 blunt trauma patients 64 had liver injury (Group LI+) and 612 patients did not (Group LI-). Group LI+ and LI- were comparable for age, Revised Trauma Score, and Probability of survival. The groups differed in Injury Severity Score. Group LI+ had higher AST than LI- [median 276 (IQR 48-503) vs. 44 (16-73); p<0.001] and higher ALT [240 (92-388) vs. 32 (16-49); p<0.001]. The optimal cut-off values for AST and ALT were set at 109 U/l and 97 U/l, respectively. AST≥109 U/l had a sensitivity of 81%, a specificity of 82%, a positive predictive value of 32%, and a negative predictive value of 98%. The corresponding values for ALT≥97 U/l were 78%, 88%, 41% and 98%, respectively, and for the combination of AST≥109 U/l and/or ALT≥97 U/l were 84%, 81%, 32%, 98%, respectively.

Conclusion The identified optimal cut-off values for prediction of liver injury seem potentially useful as a screening tool for CT scan in patients otherwise eligible for observation only or as a triage tool for transfer to a facility with CT scan capability.


SELF-PERCEIVED HEALTH CARE NEEDS AND DELIVERY OF HEALTH CARE SERVICES 5 YEARS AFTER MODERATE-TO-SEVERE TRAUMATIC BRAIN INJURY

Andelic N1,2, Soberg HL1,2, Berntsen S3, Sigurdardottir S2,4, Roe C1

1Dept. of Physical Medicine and Rehabilitation, Oslo University Hospital (OUH), 2Institute of Health and Society, Research Centre for Habilitation and Rehabilitation Models and Services (CHARM), University of Oslo, 3Dept. of Physical Medicine and Rehabilitation, Sørlandet Hospital, Kristiansand, 4Dept. of Research, Sunnaas Rehabilitation Hospital, Nesoddtangen, Norway

Background: The increased severity of traumatic brain injury (TBI) is reportedly associated with more use of health care services. However, it is still unclear what the exact long-term needs are with respect to the severity of injury and functional outcomes after TBI. The aims of the study are to describe the self-perceived health care needs in patients with moderate-to-severe TBI and to assess the impact of functional level at 1-year post injury on patients’ unmet needs at the 5-year follow-up.

Material and Methods: A prospective cohort study that included patients with moderate-to- severe TBI, aged 16-55 years, admitted to OUH in 2005-2006. Clinical follow-ups were performed at 1 and 5 years after injury. The patients’ self-perceived health care needs in 13 different domains of functioning and use of health care services at 5 years were main outcome measures. Independent variables were the demographic and injury-related data registered at the time of acute hospital admission and the Disability Rating Scale (DRS) scores and SF-36 subscales scores for physical functioning (PF) and mental health (MH) registered at 1-year follow-up.

Results: A total of 93 patients participated in the 5-year follow-up. Seventy percent of patients reported at least one perceived need. The self-perceived health care needs were met in 39% of patients. The patients with unmet needs (31%) reported frequent needs in emotional (65%), vocational (62%) and cognitive (58%) domains. These patients were significantly more likely to present a less severe disability on the DRS at the 1-year follow-up (OR, 0.11; 95% CI, 0.02-0.7; p=0.02). Worse MH at the 1-year follow-up and a younger age (16-29 years) largely predicted unmet needs at the 5-year follow-up (OR, 3.28; 95% CI, 1.1-10.04; p=0.04 and OR, 4.93; 95% CI, 0.16-15.2; p=0.005 respectively).

Conclusion: Gaps between self-perceived health care needs and health care services received at the 5-year follow-up were found in cognitive, emotional and vocational domains. To ensure the appropriateness of health care service delivery, health care services after TBI should be better targeted at less severe TBI population as well.

Abs

trak

t


INCIDENCE AND SEVERITY OF CHRONIC PAIN 6 YEARS AFTER MODERATE OR SEVERE TRAUMA

Kolstadbråten KM1, Spreng UJ2, Gaarder C1, Næss PA1 and Ræder J3

1 Department of Traumatology, Oslo University Hospital Ullevål 2 Department of Anaesthesiology, Critical Care and Emergencies, Bærum Hospital, 3 Department of Anaesthesiology, Oslo University Hospital Ullevål

Aim of investigation: Lifesaving measures have the highest priority in the initial phase of treatment of severely injured patients, whereas dedicated prophylaxis and treatment of pain usually are introduced later. In those who survive a major trauma, chronic pain is frequent and often disabling. The aim of this study was to define the incidence and severity of chronic pain 6 years after major trauma, in a population recruited at a major trauma centre.

Methods:The study protocol was approved by the National Committee for Medical and Health Research Ethics and written informed consent was obtained from all patient who responded to the questionnaire. All adult patients with an Injury Severity Score (ISS) >8, admitted at Oslo University Hospital Ullevål during 2007, were considered for inclusion. Exclusion criteria included: intubated pre-hospital or on admission, patients with isolated head-trauma, initial surgery within 3 hours, discharged before 6 hours observation, known drug abuse and psychiatric disorders. Demographic data, trauma mechanism, type of injury and initial analgesic therapy were registered. The patients received a written questionnaire about 6 years post-injury, focusing on acute and chronic pain caused by the injury.

Results:Of the 125 patients eligible for the study, the questionnaire was sent to 96 patients: 3 patients had died and 26 patients could not be reached (unknown address or moved abroad). Of the 96 patients who received the questionnaire, 68 (71%) responded. In this final data set 77% were men, median age 43,5 Interquartile range (IQR) 28-54, and median ISS 15 IQR 12-22. In the emergency department 82% received fentanyl, 8% ketamine and 35% diazepam. No patients received paracetamol, NSAIDs, nerve blocks or epidural analgesia (EDA) during this initial treatment in hospital. In 14 patients epidural analgesia was later instituted, in 13 patients within 48 hours. As many as 46 patients (70%) reported chronic pain at the site of injury 6 years or more post trauma. Of the patients with chronic pain, 30% had daily pain, 23% more than once per week, 26% more than once per month, and 21% once or less per month. The most intense pain was described as very strong in 4%, strong in 23%, medium in 55 % and weak in 17 %. Ten out of 12 patients (83%) who received EDA for thoracic trauma reported chronic pain. Patients who did not receive EDA had a 70% incidence (16/23) of chronic pain with similar thoracic trauma.

Conclusions: More than 2 out of 3 in this selected group of injured patients developed chronic pain, evident more than 6 years after the injury. In 82% of the chronic pain patients, the pain was medium or stronger, and in 53% more frequent than once per week. In 2007 our hospital had little focus on dedicated prophylaxis against chronic pain, and there may be a potential to improve these numbers with more aggressive and multimodal initial pain protocols.


RATE OF DISORDERS OF CONSCIOUSNESS IN A PROSPECTIVE POPULATION-BASED STUDY OF ADULTS WITH TRAUMATIC BRAIN INJURY.

Løvstad, Marianne 1, 2, Andelic, Nada 3, Knoph, Rein 4, Jerstad, Tone 5, Anke, Audny 6, 7, Skandsen, Toril 8, Hauger, Solveig, L. 1, Giacino, Joseph T. 9, 10, Røe, Cecilie 3, Schanke, Anne-Kristine 1, 2

1 Sunnaas Rehabilitation Hospital, 2 Dept. of Psychology, University of Oslo, 3 Oslo University Hospital, 4 Sørlandet Hospital, Kristiansand, 5 Oslo University Hospital, 6 University Hospital of North Norway, 7 University of Tromsø, 8 Trondheim University 9 Spaulding Rehabilitation Hospital,Boston, 10 Harvard Medical School, Boston, MA, USA

OBJECTIVES A minority of patients with severe traumatic brain injury sustain prolonged disorders of consciousness (DOC); the vegetative (VS), or minimally conscious states (MCS). Over the past decade agreement has been established regarding diagnostic criteria for both VS and MCS, allowing increased research efforts. However, given that there is no uniform system of care and marked cultural, economic and health policy differences in the approach to and care for patients with DOC, it is challenging to establish incidence rates. The current study aimed at establishing the occurrence of DOC three months after sTBI, and to describe the course of recovery of these patients, as well as to explore epidemiological, medical, and treatment related factors that might distinguish patients with DOC from the sTBI population at large.METHODS This study forms part of a prospective multicenter cohort study on severe TBI (sTBI) during 2009 and 2010, including adults (≥16 years) residing in Norway that were admitted within 72 hours following sTBI to one of the four university hospital Level I Trauma centers in the four geographically determined health regions, ensuring coverage of the total sTBI population.. sTBI was defined as Glasgow Coma Scale (GCS) score ≤ 8 within the first 24 hours after injury. Three months post injury, it was registered how many study participants had not regained normal consciousness, defined by a Disability Rating Scale score >11, in combination with inconsistent command following. Diagnosis of VS and/or MCS was established with the Coma Recovery Scale Revised. Patients with DOC at three months follow-up, where reassessed at 12 months and between 2 and 3 years post injury. RESULTS Three months post injury, 2% of the sTBI population remained in VS or MCS, reduced by the half after one year, corresponding to average annual age-adjusted incidence rates of DOC of 0.09/100 000. At three and 12 months, the VS incidence was 0.06 and 0.01/100 000, and 0.03 and 0.04/100 000 for MCS. Diagnostic categorization was stable between 12 and 24-36 months, although clinically relevant improvements were observed in MCS patients. The DOC group had lower GCS than the sTBI group, both at the site of injury and during the first 24 hours after injury, indicating more severe head injuries from injury onset. All DOC-patients but one displayed subcortical grey matter lesions as well as diffuse axonal injury (DAI).CONCLUSIONS The findings represent unique epidemiological data on DOC following sTBI, indicating low incidence of prolonged post-traumatic DOC in Norway. Patients with prolonged DOC sustained more severe injuries from the time of injury than patients with sTBI without prolonged DOC, and they were characterized by DAI and subcortical grey matter lesions. The findings indicate lower incidence of DOC than previously published reports.


INCIDENCE AND SEVERITY OF CHRONIC PAIN 6 YEARS AFTER MODERATE OR SEVERE TRAUMA

Kolstadbråten KM1, Spreng UJ2, Gaarder C1, Næss PA1 and Ræder J3

1 Department of Traumatology, Oslo University Hospital Ullevål 2 Department of Anaesthesiology, Critical Care and Emergencies, Bærum Hospital, 3 Department of Anaesthesiology, Oslo University Hospital Ullevål

Aim of investigation: Lifesaving measures have the highest priority in the initial phase of treatment of severely injured patients, whereas dedicated prophylaxis and treatment of pain usually are introduced later. In those who survive a major trauma, chronic pain is frequent and often disabling. The aim of this study was to define the incidence and severity of chronic pain 6 years after major trauma, in a population recruited at a major trauma centre.

Methods:The study protocol was approved by the National Committee for Medical and Health Research Ethics and written informed consent was obtained from all patient who responded to the questionnaire. All adult patients with an Injury Severity Score (ISS) >8, admitted at Oslo University Hospital Ullevål during 2007, were considered for inclusion. Exclusion criteria included: intubated pre-hospital or on admission, patients with isolated head-trauma, initial surgery within 3 hours, discharged before 6 hours observation, known drug abuse and psychiatric disorders. Demographic data, trauma mechanism, type of injury and initial analgesic therapy were registered. The patients received a written questionnaire about 6 years post-injury, focusing on acute and chronic pain caused by the injury.

Results:Of the 125 patients eligible for the study, the questionnaire was sent to 96 patients: 3 patients had died and 26 patients could not be reached (unknown address or moved abroad). Of the 96 patients who received the questionnaire, 68 (71%) responded. In this final data set 77% were men, median age 43,5 Interquartile range (IQR) 28-54, and median ISS 15 IQR 12-22. In the emergency department 82% received fentanyl, 8% ketamine and 35% diazepam. No patients received paracetamol, NSAIDs, nerve blocks or epidural analgesia (EDA) during this initial treatment in hospital. In 14 patients epidural analgesia was later instituted, in 13 patients within 48 hours. As many as 46 patients (70%) reported chronic pain at the site of injury 6 years or more post trauma. Of the patients with chronic pain, 30% had daily pain, 23% more than once per week, 26% more than once per month, and 21% once or less per month. The most intense pain was described as very strong in 4%, strong in 23%, medium in 55 % and weak in 17 %. Ten out of 12 patients (83%) who received EDA for thoracic trauma reported chronic pain. Patients who did not receive EDA had a 70% incidence (16/23) of chronic pain with similar thoracic trauma.

Conclusions: More than 2 out of 3 in this selected group of injured patients developed chronic pain, evident more than 6 years after the injury. In 82% of the chronic pain patients, the pain was medium or stronger, and in 53% more frequent than once per week. In 2007 our hospital had little focus on dedicated prophylaxis against chronic pain, and there may be a potential to improve these numbers with more aggressive and multimodal initial pain protocols.


RATE OF DISORDERS OF CONSCIOUSNESS IN A PROSPECTIVE POPULATION-BASED STUDY OF ADULTS WITH TRAUMATIC BRAIN INJURY.

Løvstad, Marianne 1, 2, Andelic, Nada 3, Knoph, Rein 4, Jerstad, Tone 5, Anke, Audny 6, 7, Skandsen, Toril 8, Hauger, Solveig, L. 1, Giacino, Joseph T. 9, 10, Røe, Cecilie 3, Schanke, Anne-Kristine 1, 2

1 Sunnaas Rehabilitation Hospital, 2 Dept. of Psychology, University of Oslo, 3 Oslo University Hospital, 4 Sørlandet Hospital, Kristiansand, 5 Oslo University Hospital, 6 University Hospital of North Norway, 7 University of Tromsø, 8 Trondheim University 9 Spaulding Rehabilitation Hospital,Boston, 10 Harvard Medical School, Boston, MA, USA

OBJECTIVES A minority of patients with severe traumatic brain injury sustain prolonged disorders of consciousness (DOC); the vegetative (VS), or minimally conscious states (MCS). Over the past decade agreement has been established regarding diagnostic criteria for both VS and MCS, allowing increased research efforts. However, given that there is no uniform system of care and marked cultural, economic and health policy differences in the approach to and care for patients with DOC, it is challenging to establish incidence rates. The current study aimed at establishing the occurrence of DOC three months after sTBI, and to describe the course of recovery of these patients, as well as to explore epidemiological, medical, and treatment related factors that might distinguish patients with DOC from the sTBI population at large.METHODS This study forms part of a prospective multicenter cohort study on severe TBI (sTBI) during 2009 and 2010, including adults (≥16 years) residing in Norway that were admitted within 72 hours following sTBI to one of the four university hospital Level I Trauma centers in the four geographically determined health regions, ensuring coverage of the total sTBI population.. sTBI was defined as Glasgow Coma Scale (GCS) score ≤ 8 within the first 24 hours after injury. Three months post injury, it was registered how many study participants had not regained normal consciousness, defined by a Disability Rating Scale score >11, in combination with inconsistent command following. Diagnosis of VS and/or MCS was established with the Coma Recovery Scale Revised. Patients with DOC at three months follow-up, where reassessed at 12 months and between 2 and 3 years post injury. RESULTS Three months post injury, 2% of the sTBI population remained in VS or MCS, reduced by the half after one year, corresponding to average annual age-adjusted incidence rates of DOC of 0.09/100 000. At three and 12 months, the VS incidence was 0.06 and 0.01/100 000, and 0.03 and 0.04/100 000 for MCS. Diagnostic categorization was stable between 12 and 24-36 months, although clinically relevant improvements were observed in MCS patients. The DOC group had lower GCS than the sTBI group, both at the site of injury and during the first 24 hours after injury, indicating more severe head injuries from injury onset. All DOC-patients but one displayed subcortical grey matter lesions as well as diffuse axonal injury (DAI).CONCLUSIONS The findings represent unique epidemiological data on DOC following sTBI, indicating low incidence of prolonged post-traumatic DOC in Norway. Patients with prolonged DOC sustained more severe injuries from the time of injury than patients with sTBI without prolonged DOC, and they were characterized by DAI and subcortical grey matter lesions. The findings indicate lower incidence of DOC than previously published reports.

Abs

trak

t


CONFIRMING THE SAFETY OF A SIMPLIFIED APPROACH TO SEVERE PANCREATIC AND DUODENAL INJURIES

Monrad-Hansen PW 1,2, Hugenschmidt H 1, Eken T 3, Gaarder C 1,2, Næss PA 1,2

1 Department of Gastrointestinal and Paediatric surgery, 2 Department of Traumatology, 3 Department of Anaesthesiology, Oslo University Hospital Ullevål

Background: The management of severe pancreatic (PI) and duodenal injuries (DI) has evolved towards simple repair, drainage and pancreatic tail resection, without diversion or decompression and very infrequently complex reconstruction. We present the experience of a major Scandinavian trauma center.

Methods: Retrospective analysis of all patients with PI and DI admitted during the period 2002 to 2012. Patient charts and trauma registry data were reviewed. Patients dying within the first 24 hours due to other causes, were excluded from further analysis.

Results: Of a total of 63 patients, 12 were children <16 years. Blunt injury dominated (71%). Isolated PI was diagnosed in 43 patients (68%) with a median ISS of 21, DI in 15 (24%) with a median ISS of 19 and 5 (8%) had combined pancreaticoduodenal injuries (PDI) with a median ISS of 26. Pancreatic injury OIS grade 3-5 was diagnosed in 24 patients and 11 patients had perforating duodenal injury. Tail resection was performed in 18 grade 3 PI, with splenic preservation in 10 patients. Of 6 grade 4-5 PI, 5 were treated with drainage alone and one patient underwent Whipple´s procedure for complex PDI/CBD injury. Pancreatic injuries OIS grade 3-5 were subject to drainage for a median of 8 days (0-47). Two deaths occurred in the grade 3 PI group, related to late diagnosis with MOF and ARDS. All 11 patients with isolated perforating DI were subject to primary repair, no complications related to the procedure were reported.

Conclusion: This study supports a simplified operative approach to severe PI and DI. Grade 3 PIs are managed with tail resection and grade 4-5 injuries with drainage unless the CBD is involved. Duodenal injuries can with few exceptions be managed by simple primary repair without decompression or diversion. Mortality is mainly due to associated injuries.


MANAGEMENT OF ACCIDENTAL HYPOTHERMIA BY CPB/ECMO AT OUS

Majak P, Svennevig JL, Koldsland S, Fiane AE Dept. of Cardiothoracic Surgery, Oslo University Hospital, PB 4950 Nydalen, 0424 Oslo

Objectives: Accidental hypothermia (AH) may lead to cardiac arrhythmias and cardiac arrest. The use of cardiopulmonary bypass (CPB) or extracorporeal membrane oxygenation (ECMO) may be warranted in patients with AH (core temperature <28ºC and/or cardiac arrhythmia/asystole). An emergency protocol and selection criteria are needed for optimal treatment and a successful outcome. We wanted to evaluate the clinical outcome in AH patients treated with CPB/ECMO at our hospital. Materials and Methods: A retrospective analysis was carried out. Based on the literature and our hospital’s emergency protocol, we reviewed the patients’ histories to identify prognostic factors that may contribute to the clinical outcome in this patient category.

Results: Thirteen adults and four children with AH were treated with CPB/ECMO during 2007 to 2014. Six survived, eleven died. The mechanisms of AH were: hypothermia due to environmental exposure(n=7), drowning(n=8) and avalanche burial(n=2). None of the patients that drowned or were buried survived. Only one patient (74 year old with heart failure) died following AH due to environmental exposure. There were no significant differences in potassium levels or core temperature between the survival and non-survival groups. Median lactate levels were significantly elevated in the non-survival group, 24.0[20.2-28.7] and 10.3[7.3-17.8]mmol/l respectively. All survivors had cardiac electrical activity. None of the non-survivors did.

Conclusion: Accidental hypothermia may result in death. Transport to an institution that can provide CPB/ECMO is crucial. The mechanism of hypothermia seems to be the most predictive factor as to the clinical outcome. Accidental hypothermia in the setting of drowning or asphyxia has a dismal prognosis and restraint from active treatment should be considered. CPB/ECMO should be administered in all patients with AH and circulatory collapse due to environmental exposure.


CONFIRMING THE SAFETY OF A SIMPLIFIED APPROACH TO SEVERE PANCREATIC AND DUODENAL INJURIES

Monrad-Hansen PW 1,2, Hugenschmidt H 1, Eken T 3, Gaarder C 1,2, Næss PA 1,2

1 Department of Gastrointestinal and Paediatric surgery, 2 Department of Traumatology, 3 Department of Anaesthesiology, Oslo University Hospital Ullevål

Background: The management of severe pancreatic (PI) and duodenal injuries (DI) has evolved towards simple repair, drainage and pancreatic tail resection, without diversion or decompression and very infrequently complex reconstruction. We present the experience of a major Scandinavian trauma center.

Methods: Retrospective analysis of all patients with PI and DI admitted during the period 2002 to 2012. Patient charts and trauma registry data were reviewed. Patients dying within the first 24 hours due to other causes, were excluded from further analysis.

Results: Of a total of 63 patients, 12 were children <16 years. Blunt injury dominated (71%). Isolated PI was diagnosed in 43 patients (68%) with a median ISS of 21, DI in 15 (24%) with a median ISS of 19 and 5 (8%) had combined pancreaticoduodenal injuries (PDI) with a median ISS of 26. Pancreatic injury OIS grade 3-5 was diagnosed in 24 patients and 11 patients had perforating duodenal injury. Tail resection was performed in 18 grade 3 PI, with splenic preservation in 10 patients. Of 6 grade 4-5 PI, 5 were treated with drainage alone and one patient underwent Whipple´s procedure for complex PDI/CBD injury. Pancreatic injuries OIS grade 3-5 were subject to drainage for a median of 8 days (0-47). Two deaths occurred in the grade 3 PI group, related to late diagnosis with MOF and ARDS. All 11 patients with isolated perforating DI were subject to primary repair, no complications related to the procedure were reported.

Conclusion: This study supports a simplified operative approach to severe PI and DI. Grade 3 PIs are managed with tail resection and grade 4-5 injuries with drainage unless the CBD is involved. Duodenal injuries can with few exceptions be managed by simple primary repair without decompression or diversion. Mortality is mainly due to associated injuries.


MANAGEMENT OF ACCIDENTAL HYPOTHERMIA BY CPB/ECMO AT OUS

Majak P, Svennevig JL, Koldsland S, Fiane AE Dept. of Cardiothoracic Surgery, Oslo University Hospital, PB 4950 Nydalen, 0424 Oslo

Objectives: Accidental hypothermia (AH) may lead to cardiac arrhythmias and cardiac arrest. The use of cardiopulmonary bypass (CPB) or extracorporeal membrane oxygenation (ECMO) may be warranted in patients with AH (core temperature <28ºC and/or cardiac arrhythmia/asystole). An emergency protocol and selection criteria are needed for optimal treatment and a successful outcome. We wanted to evaluate the clinical outcome in AH patients treated with CPB/ECMO at our hospital. Materials and Methods: A retrospective analysis was carried out. Based on the literature and our hospital’s emergency protocol, we reviewed the patients’ histories to identify prognostic factors that may contribute to the clinical outcome in this patient category.

Results: Thirteen adults and four children with AH were treated with CPB/ECMO during 2007 to 2014. Six survived, eleven died. The mechanisms of AH were: hypothermia due to environmental exposure(n=7), drowning(n=8) and avalanche burial(n=2). None of the patients that drowned or were buried survived. Only one patient (74 year old with heart failure) died following AH due to environmental exposure. There were no significant differences in potassium levels or core temperature between the survival and non-survival groups. Median lactate levels were significantly elevated in the non-survival group, 24.0[20.2-28.7] and 10.3[7.3-17.8]mmol/l respectively. All survivors had cardiac electrical activity. None of the non-survivors did.

Conclusion: Accidental hypothermia may result in death. Transport to an institution that can provide CPB/ECMO is crucial. The mechanism of hypothermia seems to be the most predictive factor as to the clinical outcome. Accidental hypothermia in the setting of drowning or asphyxia has a dismal prognosis and restraint from active treatment should be considered. CPB/ECMO should be administered in all patients with AH and circulatory collapse due to environmental exposure.

Abs

trak

t


INTRA-OSSÆR KAVERNØS HEMANGIOM TIL UNDERKJEVEN: EN KASUISTIKK

Ziegler CM1, Ødegård A2, Viset T3

1Avd. for Kjeve- og Ansiktskirurgi, 2Avd. for Bildediagnostikk, 3Avdeling for Patologi St.Olavs Universitetssykehus i Trondheim, 1NTNU

En kavernøs hemangiom (angioma cavernosum) er en sjelden benigne intra-ossær malformation av dilaterte blorkar. I under 50% av tilfellene er den lokalisert i hodeskalle og mandible, dobbelt så ofte hos menn enn hos kvinner og oppstår i 75% i alderen mellom 20 – 60 år. Vi rapporterer om en 15 år gammel kvinnelig pasient, som ble henvist til kjevekirurgisk avdeling på St.Olavs Sykehus pga. en radiologisk translusens i regio 45 til 47. Tann 46 var mobilt med resorpsjon av røttene. De radiologiske funnene på MR og CT ble beskrevet som en mulig keratocyste eller ameloblastom. Ingen andre skjelletale eller ekstra-skjelletale funn ble oppdaget. Derfor ble pasienten vurdert og satt opp til biopsi og ekstraksjon av tann 46 i narkose. Intraoperativt ble diagnosen derimot med en gang revidert til en kavernøs (arteriovenøs) hemangiom pga. en tilsvarende oppstående massiv blødning undermens mobilisering av tann 46. Blødningen kunne stanses intraoperativt med lokalt elektrokirurgi, benvoks og tamponade, slik at pasienten kunne stabiliseres og opptransfunderes. En radiologisk intervensjon med embolisering av arteria alveolaris inferior dexter med Onyx ble gjennomført direkte etterpå. Pasienten ble fulgt opp og behandlet på intensivavdeling barn med daglige kontroller ved kjevekirurg over en uke uten at det oppstått en residivblødning. Ved utskrivelse en uke postoperativt følte pasienten seg i fin form, lette til moderate smerter, ingen dysfagi. Klinisk fantes en moderat hevelse på høyre kinnregion, gape evnen var over 10 mm. Patologiske svaret viste ingen tegn til malignitet og funnet stemte overens med en kavernøs hemangiom. Ved poliklinisk kontroll to uker senere ble stingene fjernet samme med noen rester av benvoks. Såret var betennelses fritt og fortsatt hadde ingen blødning oppstått siden operasjon. Pasienten fikk ny oppfølgings time om 3 måneder også for vurdering av en erstatning til tann 46.


TRANS ABDOMINAL WOUND TRACTION (TAWT) –ADDRESSING MAIN ISSUES IN LATE PRIMARY FASCIAL CLOSURE

Gaarder C, Kjellevold K, Thorsen E, Skattum J, Næss PA Department of Traumatology and Department of Gastrointestinal and Pediatric Surgery, Oslo University hospital Ullevål

Background: Leaving the abdomen ‘open’ or Temporary Abdominal Closure (TAC) originated more than 2 decades ago as an approach for the physiologically compromised trauma patient where damage control procedures had been performed and where the patient was in need of resuscitation before definitive surgery. TAC has also been extensively used for Abdominal Compartment Syndrome. More recently, TAC has been introduced in the physiologically compromised emergency surgical patient. Traditionally, the aim was delayed primary closure within 5-7 days, before retraction of the fascial edges would prevent closure of all layers. The challenge has been the situations where closure could not be performed within this time frame. A multitude of techniques to end the TAC period have been described including: split thickness skin graft on granulating bowel with or without mesh, closure of skin only with or without biological mesh as a bridge. Common for most methods is the requirement for later reconstruction (>9 months) using combinations of component separation, meshes and skin flaps. These solutions are always resource challenging for the patient and the health care system. To extend the period for delayed primary closure, different techniques have been described in combination with TAC: retention sutures, elastic bands, mesh sutured to the fascial edges with progressive traction. We present a recently developed system, Trans Abdominal Wound Traction (TAWT), applying traction on the fascia lateral to the rectus sheath in order to avoid damage to the fascial edges.

Methods: The philosophy and method will be described, and potential pitfalls emphasized. Cases used to illustrate have consented to the presentation.

Results: The system has been used successfully in 6 patients in 2014, both in gastrointestinal surgery and trauma. We have achieved fascial closure as late as day 20 (range 8-20), and have been able to reduce distances between fascial edges of more than 15 -20 cm at the time of application. We have not been able to register any wound dehiscence or hernia development but this might be due to the short time follow-up.

Conclusion: TAWT is a promising contribution to the existing treatment options for the open abdomen where closure is unlikely within 5-7 days. We have been able to close large defects previously managed with skin only closure, or with mesh sutured to fascia for traction, with a potentially higher risk of wound dehiscence.


INTRA-OSSÆR KAVERNØS HEMANGIOM TIL UNDERKJEVEN: EN KASUISTIKK

Ziegler CM1, Ødegård A2, Viset T3

1Avd. for Kjeve- og Ansiktskirurgi, 2Avd. for Bildediagnostikk, 3Avdeling for Patologi St.Olavs Universitetssykehus i Trondheim, 1NTNU

En kavernøs hemangiom (angioma cavernosum) er en sjelden benigne intra-ossær malformation av dilaterte blorkar. I under 50% av tilfellene er den lokalisert i hodeskalle og mandible, dobbelt så ofte hos menn enn hos kvinner og oppstår i 75% i alderen mellom 20 – 60 år. Vi rapporterer om en 15 år gammel kvinnelig pasient, som ble henvist til kjevekirurgisk avdeling på St.Olavs Sykehus pga. en radiologisk translusens i regio 45 til 47. Tann 46 var mobilt med resorpsjon av røttene. De radiologiske funnene på MR og CT ble beskrevet som en mulig keratocyste eller ameloblastom. Ingen andre skjelletale eller ekstra-skjelletale funn ble oppdaget. Derfor ble pasienten vurdert og satt opp til biopsi og ekstraksjon av tann 46 i narkose. Intraoperativt ble diagnosen derimot med en gang revidert til en kavernøs (arteriovenøs) hemangiom pga. en tilsvarende oppstående massiv blødning undermens mobilisering av tann 46. Blødningen kunne stanses intraoperativt med lokalt elektrokirurgi, benvoks og tamponade, slik at pasienten kunne stabiliseres og opptransfunderes. En radiologisk intervensjon med embolisering av arteria alveolaris inferior dexter med Onyx ble gjennomført direkte etterpå. Pasienten ble fulgt opp og behandlet på intensivavdeling barn med daglige kontroller ved kjevekirurg over en uke uten at det oppstått en residivblødning. Ved utskrivelse en uke postoperativt følte pasienten seg i fin form, lette til moderate smerter, ingen dysfagi. Klinisk fantes en moderat hevelse på høyre kinnregion, gape evnen var over 10 mm. Patologiske svaret viste ingen tegn til malignitet og funnet stemte overens med en kavernøs hemangiom. Ved poliklinisk kontroll to uker senere ble stingene fjernet samme med noen rester av benvoks. Såret var betennelses fritt og fortsatt hadde ingen blødning oppstått siden operasjon. Pasienten fikk ny oppfølgings time om 3 måneder også for vurdering av en erstatning til tann 46.


TRANS ABDOMINAL WOUND TRACTION (TAWT) –ADDRESSING MAIN ISSUES IN LATE PRIMARY FASCIAL CLOSURE

Gaarder C, Kjellevold K, Thorsen E, Skattum J, Næss PA Department of Traumatology and Department of Gastrointestinal and Pediatric Surgery, Oslo University hospital Ullevål

Background: Leaving the abdomen ‘open’ or Temporary Abdominal Closure (TAC) originated more than 2 decades ago as an approach for the physiologically compromised trauma patient where damage control procedures had been performed and where the patient was in need of resuscitation before definitive surgery. TAC has also been extensively used for Abdominal Compartment Syndrome. More recently, TAC has been introduced in the physiologically compromised emergency surgical patient. Traditionally, the aim was delayed primary closure within 5-7 days, before retraction of the fascial edges would prevent closure of all layers. The challenge has been the situations where closure could not be performed within this time frame. A multitude of techniques to end the TAC period have been described including: split thickness skin graft on granulating bowel with or without mesh, closure of skin only with or without biological mesh as a bridge. Common for most methods is the requirement for later reconstruction (>9 months) using combinations of component separation, meshes and skin flaps. These solutions are always resource challenging for the patient and the health care system. To extend the period for delayed primary closure, different techniques have been described in combination with TAC: retention sutures, elastic bands, mesh sutured to the fascial edges with progressive traction. We present a recently developed system, Trans Abdominal Wound Traction (TAWT), applying traction on the fascia lateral to the rectus sheath in order to avoid damage to the fascial edges.

Methods: The philosophy and method will be described, and potential pitfalls emphasized. Cases used to illustrate have consented to the presentation.

Results: The system has been used successfully in 6 patients in 2014, both in gastrointestinal surgery and trauma. We have achieved fascial closure as late as day 20 (range 8-20), and have been able to reduce distances between fascial edges of more than 15 -20 cm at the time of application. We have not been able to register any wound dehiscence or hernia development but this might be due to the short time follow-up.

Conclusion: TAWT is a promising contribution to the existing treatment options for the open abdomen where closure is unlikely within 5-7 days. We have been able to close large defects previously managed with skin only closure, or with mesh sutured to fascia for traction, with a potentially higher risk of wound dehiscence.

Abs

trak

t


1

FORFATTERREGISTER


1

FORFATTERREGISTER

Forf

atte

rreg

ister


2


3

Navn Abstrakt nr.

Abdelnoor M 162 Akre H 10 Akslen LA 216, 217 Aksnes G 35, 94 Albedairi AM 37 Almeland SK 188 Altreuther M 167 Amlie E 151 Amundsen S 160, 182, 183, 184, 196 Andelic N 233, 235 Andersen AM 131 Andersen AW 68 Andersen JR 84 Andersen KS 186, 187 Anderson S 122 Andersson EM 9 Andersson Y 132 Angelsen JH 102 Anke A 235 Ariansen S 208 Aron M 74 Arum CJA 41, 44 Axcrona K 77 Axcrona U 77 Backstrøm WB 124 Baco E 62, 63, 70, 71, 72, 73, 74, 75 Baekelandt B 99 Bakka A 119, 120 Bakke HK 224 Baksaas-Aasen K 225 Barckman J 230 Barkhatov L.I. 96, 104, 105 Begic AB 20 Beiske CJ 86 Beiske KH 86 Beisland C 42 Bendiksby A 57 Bergan P 15, 16 Berge V 56, 57, 62, 63, 71 Bergøy Ø 82 Bernhard JC 73 Bernhardssen BKB 58 Bernklev T 60 Bernstein A 111, 112 Berntsen M 57, 62, 71 Berntsen S 233 Berstad AB 100


2


3

Navn Abstrakt nr.

Abdelnoor M 162 Akre H 10 Akslen LA 216, 217 Aksnes G 35, 94 Albedairi AM 37 Almeland SK 188 Altreuther M 167 Amlie E 151 Amundsen S 160, 182, 183, 184, 196 Andelic N 233, 235 Andersen AM 131 Andersen AW 68 Andersen JR 84 Andersen KS 186, 187 Anderson S 122 Andersson EM 9 Andersson Y 132 Angelsen JH 102 Anke A 235 Ariansen S 208 Aron M 74 Arum CJA 41, 44 Axcrona K 77 Axcrona U 77 Backstrøm WB 124 Baco E 62, 63, 70, 71, 72, 73, 74, 75 Baekelandt B 99 Bakka A 119, 120 Bakke HK 224 Baksaas-Aasen K 225 Barckman J 230 Barkhatov L.I. 96, 104, 105 Begic AB 20 Beiske CJ 86 Beiske KH 86 Beisland C 42 Bendiksby A 57 Bergan P 15, 16 Berge V 56, 57, 62, 63, 71 Bergøy Ø 82 Bernhard JC 73 Bernhardssen BKB 58 Bernklev T 60 Bernstein A 111, 112 Berntsen M 57, 62, 71 Berntsen S 233 Berstad AB 100

Forf

atte

rreg

ister


4

Navn Abstrakt nr.

Beuke AC 135 Biermann M 215 Bjark TH 4 Bjerklund Johansen TE 38, 48, 52, 54, 75 Bjertness CB 25 Bjørnbeth BA 88, 103, 106, 107, 153 Bjørnevik AT 215 Bjørnland K 90, 91, 92, 93 Bjøro T 216, 217 Blecic L 138 Blindheim AJB 41 Bock G 140 Bogaard M 77 Bondi J 136, 139, 150 Bowitz Lothe IM 99 Bratland Å 29 Brattebø G 226 Brauckhoff K 215, 216, 218, 219 Brauckhoff M 215, 216, 217, 218, 219 Brekke R 30, 32 Brennhovd B 63 Breuer RG 177 Brevik EA 161 Brinck E 11 Bringedal K 125 Bringeland EA 79 Brochmann N 137 Brudvik KW 125 Brun M 119, 120, 121 Braaten A 160, 196 Braathen B 190, 231 Buanes T 96, 99 Buchwald P 138 Bye A 200 Byholt M 31 Bøhmer T 85 Børresen-Dale AL 101 Cederqvist B 24 Chaudhry AAC 39 Christensen BJ 222 Christiansen O 59, 64, 68 Colleen S 43 Cvancarova M 65 Dagenborg VD 101 Dahl S 66 Dahl V 155 Dahl F 119 Dahle GO 192


5

Navn Abstrakt nr.

Dalen H 117, 118, 198 Danielsen HE 67 Davidson B 132 Davidsson T 42, 43 de Weerd L 6, 7, 15, 16, 17 Dehli T 144, 145, 146, 222 Diep LM 56 Dimmen M 39, 68 Dorenberg E 158 Dueland S 103, 132 Due-Tønnesen B 10 Edwin B 86, 90, 96, 101, 103, 104, 105, 119, 120 , Eftang LL 129 Eggesbø HB 62, 72, 73, 74 Eidal K 10 Eide GE 102, 188 Eidissen SI 224 Eken T 175, 223, 236 Eliassen F 192 Ellensen VS 194, 197 Emblem R 35, 90, 91, 92, 93, 94 Endreseth BH 143 Engebretsen B 78, 80, 88, 89 Engebretsen LF 217 Engstrøm MJ 214 Engström M 85 Eri LM 56, 72 Erichsen C 123 Eriksen EF 220 Eriksen MT 121, 126, 127, 129, 153 Erstad-Jenssen L 7 Ertresvåg K 94 Espeland HE 58 Fagerland MW 85 Fagerli UM 23 Fazlagic E 19 Fearon K 111, 112 Feragen K 9 Feridooni A 215 Fernandes AM 97 Ferrer M 65 Fiane AE 189, 237 Filip C 9 Finborud TH 37 Fjeldstad SH 152 Fjøsne HE 212, 214 Flatabø T 70 Flatmark K 101, 130, 131, 132


4

Navn Abstrakt nr.

Beuke AC 135 Biermann M 215 Bjark TH 4 Bjerklund Johansen TE 38, 48, 52, 54, 75 Bjertness CB 25 Bjørnbeth BA 88, 103, 106, 107, 153 Bjørnevik AT 215 Bjørnland K 90, 91, 92, 93 Bjøro T 216, 217 Blecic L 138 Blindheim AJB 41 Bock G 140 Bogaard M 77 Bondi J 136, 139, 150 Bowitz Lothe IM 99 Bratland Å 29 Brattebø G 226 Brauckhoff K 215, 216, 218, 219 Brauckhoff M 215, 216, 217, 218, 219 Brekke R 30, 32 Brennhovd B 63 Breuer RG 177 Brevik EA 161 Brinck E 11 Bringedal K 125 Bringeland EA 79 Brochmann N 137 Brudvik KW 125 Brun M 119, 120, 121 Braaten A 160, 196 Braathen B 190, 231 Buanes T 96, 99 Buchwald P 138 Bye A 200 Byholt M 31 Bøhmer T 85 Børresen-Dale AL 101 Cederqvist B 24 Chaudhry AAC 39 Christensen BJ 222 Christiansen O 59, 64, 68 Colleen S 43 Cvancarova M 65 Dagenborg VD 101 Dahl S 66 Dahl V 155 Dahl F 119 Dahle GO 192


5

Navn Abstrakt nr.

Dalen H 117, 118, 198 Danielsen HE 67 Davidson B 132 Davidsson T 42, 43 de Weerd L 6, 7, 15, 16, 17 Dehli T 144, 145, 146, 222 Diep LM 56 Dimmen M 39, 68 Dorenberg E 158 Dueland S 103, 132 Due-Tønnesen B 10 Edwin B 86, 90, 96, 101, 103, 104, 105, 119, 120 , Eftang LL 129 Eggesbø HB 62, 72, 73, 74 Eidal K 10 Eide GE 102, 188 Eidissen SI 224 Eken T 175, 223, 236 Eliassen F 192 Ellensen VS 194, 197 Emblem R 35, 90, 91, 92, 93, 94 Endreseth BH 143 Engebretsen B 78, 80, 88, 89 Engebretsen LF 217 Engstrøm MJ 214 Engström M 85 Eri LM 56, 72 Erichsen C 123 Eriksen EF 220 Eriksen MT 121, 126, 127, 129, 153 Erstad-Jenssen L 7 Ertresvåg K 94 Espeland HE 58 Fagerland MW 85 Fagerli UM 23 Fazlagic E 19 Fearon K 111, 112 Feragen K 9 Feridooni A 215 Fernandes AM 97 Ferrer M 65 Fiane AE 189, 237 Filip C 9 Finborud TH 37 Fjeldstad SH 152 Fjøsne HE 212, 214 Flatabø T 70 Flatmark K 101, 130, 131, 132

Forf

atte

rreg

ister


6

Navn Abstrakt nr.

Flugsrud G 230 Flaa R 15 Fodstad Ø 132 Folkesson J 138 Folkow M 209 Folmo M 164 Forsmo HM 123, 138 Fosså SD 65, 66 Fredriksen AJ 71 Frengen J 212 Fretland ÅA 96, 101, 104, 105 Fritzman BF 211 Frøyen JK 26 Frøysnes IS 132 Fyhn TJ 90 Færden AE 122, 129, 149 Gaski IAG 230 Gaupset R 114 Giacino JT 235 Giercksky KE 67, 130, 131, 132, 133 Gilbert M 224 Gill IS 73, 74 Gjengstø P 49, 50, 69 Gjestvang G 164 Gladhaug IP 97, 98, 100 Glambæk I 181 Gleditsch D 117, 118 Gleditsch E 183, 184 Gravdehaug B 221 Gravem PE 33 Graven T 198 Grong K 186, 187, 192 Grøholt KK 217 Grønbech JE 79 Grøtta OJ 176 Gubberud E 183, 184 Gullestad HP 22, 23, 29 Gullestad K 23 Gunnes TEG 148 Guren M 103, 130 Guttormsen AB 30 Gaarder C 87, 175, 222, 223, 225, 227, 228, 230, 232, 234, 236, 238 , Hagemo JS 225 Hagen AIH 207 Hagen OA 190, 231 Hagen OM 190, 231 Hagen TS 35, 92 Hals P 46


7

Navn Abstrakt nr.

Halvorsen H 160, 182, 183, 184 Hammer AM 198 Hansen MH 209 Haram PM 199, 202 Harbiyeli M 38 Harthug S 188 Hasvold G 22 Hatlebakk JG 108 Haug ES 45, 61, 68 Haugen AS 188 Hauger SL 235 Haugtvedt T 164 Haugvik SP 97, 98 Hauss HJ 81, 148 Hegbom K 202 Heggelund T 149 Heiberg T 99 Heisterkamp H 30, 32 Helander R 117, 118 Helset K 212, 214, 216 Hewitt S 85, 220 Hisdal J 166 Hjellestad ID 165 Hjelmeland B 194, 195 Hjelmesæth JH 83 Hjermstad MJ 99 Hoel AT 36, 40 Hoel H 86 Hoel-Lende T 2, 3 Hoem D 102 Hofoss K 164 Holla ØL 140 Holmberg H 68 Holme I 166 Hopland OA 87 Horn A 102, 111, 112 Houge G 11 Hovig E 130 Hovland J 53 Hugenschmidt H 236 Humberset Ø 141 Hunderi LA 68 Hung AJ 73 Husby A 125 Husby P 186, 187 Høgevold HE 9, 10, 13 Høimyr H 36 Høydal MA 200


6

Navn Abstrakt nr.

Flugsrud G 230 Flaa R 15 Fodstad Ø 132 Folkesson J 138 Folkow M 209 Folmo M 164 Forsmo HM 123, 138 Fosså SD 65, 66 Fredriksen AJ 71 Frengen J 212 Fretland ÅA 96, 101, 104, 105 Fritzman BF 211 Frøyen JK 26 Frøysnes IS 132 Fyhn TJ 90 Færden AE 122, 129, 149 Gaski IAG 230 Gaupset R 114 Giacino JT 235 Giercksky KE 67, 130, 131, 132, 133 Gilbert M 224 Gill IS 73, 74 Gjengstø P 49, 50, 69 Gjestvang G 164 Gladhaug IP 97, 98, 100 Glambæk I 181 Gleditsch D 117, 118 Gleditsch E 183, 184 Gravdehaug B 221 Gravem PE 33 Graven T 198 Grong K 186, 187, 192 Grøholt KK 217 Grønbech JE 79 Grøtta OJ 176 Gubberud E 183, 184 Gullestad HP 22, 23, 29 Gullestad K 23 Gunnes TEG 148 Guren M 103, 130 Guttormsen AB 30 Gaarder C 87, 175, 222, 223, 225, 227, 228, 230, 232, 234, 236, 238 , Hagemo JS 225 Hagen AIH 207 Hagen OA 190, 231 Hagen OM 190, 231 Hagen TS 35, 92 Hals P 46


7

Navn Abstrakt nr.

Halvorsen H 160, 182, 183, 184 Hammer AM 198 Hansen MH 209 Haram PM 199, 202 Harbiyeli M 38 Harthug S 188 Hasvold G 22 Hatlebakk JG 108 Haug ES 45, 61, 68 Haugen AS 188 Hauger SL 235 Haugtvedt T 164 Haugvik SP 97, 98 Hauss HJ 81, 148 Hegbom K 202 Heggelund T 149 Heiberg T 99 Heisterkamp H 30, 32 Helander R 117, 118 Helset K 212, 214, 216 Hewitt S 85, 220 Hisdal J 166 Hjellestad ID 165 Hjelmeland B 194, 195 Hjelmesæth JH 83 Hjermstad MJ 99 Hoel AT 36, 40 Hoel H 86 Hoel-Lende T 2, 3 Hoem D 102 Hofoss K 164 Holla ØL 140 Holmberg H 68 Holme I 166 Hopland OA 87 Horn A 102, 111, 112 Houge G 11 Hovig E 130 Hovland J 53 Hugenschmidt H 236 Humberset Ø 141 Hunderi LA 68 Hung AJ 73 Husby A 125 Husby P 186, 187 Høgevold HE 9, 10, 13 Høimyr H 36 Høydal MA 200

Forf

atte

rreg

ister


8

Navn Abstrakt nr.

Haaverstad R 192, 193, 194, 195, 196, 197 Ignjatovic D 119, 120, 121, 122 Ikdahl E 166 Inderhaug E 181 Ingvaldsen CA 18 Irtun Ø 113 Isern AE 21, 207 Isfoss BL 140 Jacobsen JE 67 Jahnsen J 220 Jakobsen GS 129, 137 Janson ET 98 Jensen LP 172 Jenssen G 160, 196 Jenssen R 141 Jerstad T 235 Johns N 111, 112 Johnsen E 82 Johnsen L 184 Jonung T 165, 184 Jordal S 193 Josefsen D 22 Julsrud L 132 Jørgensen JJ 164, 172, 174, 175, 223 Jørgensen LH 216, 217 Jørgensen MJ 31 Jøssang D 160 Kalaaji A 25 Karaji N 49 Karevold A 199, 200, 202 Karlsen S 56 Karlsen T 51, 55 Karlsen TI 83 Karsrud I 208 Kazaryan AM 96, 104, 105 Kazmi SSH 173 Kjellevold K 87, 228, 238 Kjæve J 113, 115 Kjøsnes T 184 Kleinau JO 198 Kleive DK 100 Kleven OC 78 Kløw NE 173 Knatten C 90, 91 Knigge U 98 Knoph R 235 Koldsland S 189, 237 Kolotkin RL 84


9

Navn Abstrakt nr.

Kolstadbraaten KM 225, 234 Kornmo TS 36, 40 Korvald C 4 Koyama T 232 Kraglund KH 213 Kristensen ATK 130 Kristiansen IK 181 Kristinsson J 85, 220 Kroepelien CF 136 Krohg-Sørensen K 158, 191 Krohn N 150 Kunda R 108 Kvalheim G 22 Kvalheim VL 186, 187 Kvaløy JT 127, 159 Kvan E 68 Kvello M 90, 91 Kvernebo K 174 Kvernebo TS 174 Kvien TK 166 Kørner H 126, 127, 138, 147, 153 Labori KJ 96, 97, 99, 100, 103, 107 Lam M 44 Lambrecht JR 156, 157 Landsverk KS 22 Langbach O 114 Larsen CS 109, 110 Larsen GA 149 Larsen S 103 Larsen SG 130, 131, 132, 133 Lassen K 111, 112, 113, 115, 153 Lauritzen GF 23 Laxdal E 160, 182, 183, 184 Leh S 135 Lemvik J 9 Liedberg F 43 Lilleaasen G 34 Lind GE 130 Lindberg BR 158, 191 Lindberg N 9 Lindsetmo RO 128, 144, 145, 146 Line PDL 100 Lingaas PS 158, 191 Loge E 149 Lohne F 178, 179 Lothe RA 130 Lund GA 63 Lund RS 83


8

Navn Abstrakt nr.

Haaverstad R 192, 193, 194, 195, 196, 197 Ignjatovic D 119, 120, 121, 122 Ikdahl E 166 Inderhaug E 181 Ingvaldsen CA 18 Irtun Ø 113 Isern AE 21, 207 Isfoss BL 140 Jacobsen JE 67 Jahnsen J 220 Jakobsen GS 129, 137 Janson ET 98 Jensen LP 172 Jenssen G 160, 196 Jenssen R 141 Jerstad T 235 Johns N 111, 112 Johnsen E 82 Johnsen L 184 Jonung T 165, 184 Jordal S 193 Josefsen D 22 Julsrud L 132 Jørgensen JJ 164, 172, 174, 175, 223 Jørgensen LH 216, 217 Jørgensen MJ 31 Jøssang D 160 Kalaaji A 25 Karaji N 49 Karevold A 199, 200, 202 Karlsen S 56 Karlsen T 51, 55 Karlsen TI 83 Karsrud I 208 Kazaryan AM 96, 104, 105 Kazmi SSH 173 Kjellevold K 87, 228, 238 Kjæve J 113, 115 Kjøsnes T 184 Kleinau JO 198 Kleive DK 100 Kleven OC 78 Kløw NE 173 Knatten C 90, 91 Knigge U 98 Knoph R 235 Koldsland S 189, 237 Kolotkin RL 84


9

Navn Abstrakt nr.

Kolstadbraaten KM 225, 234 Kornmo TS 36, 40 Korvald C 4 Koyama T 232 Kraglund KH 213 Kristensen ATK 130 Kristiansen IK 181 Kristinsson J 85, 220 Kroepelien CF 136 Krohg-Sørensen K 158, 191 Krohn N 150 Kunda R 108 Kvalheim G 22 Kvalheim VL 186, 187 Kvaløy JT 127, 159 Kvan E 68 Kvello M 90, 91 Kvernebo K 174 Kvernebo TS 174 Kvien TK 166 Kørner H 126, 127, 138, 147, 153 Labori KJ 96, 97, 99, 100, 103, 107 Lam M 44 Lambrecht JR 156, 157 Landsverk KS 22 Langbach O 114 Larsen CS 109, 110 Larsen GA 149 Larsen S 103 Larsen SG 130, 131, 132, 133 Lassen K 111, 112, 113, 115, 153 Lauritzen GF 23 Laxdal E 160, 182, 183, 184 Leh S 135 Lemvik J 9 Liedberg F 43 Lilleaasen G 34 Lind GE 130 Lindberg BR 158, 191 Lindberg N 9 Lindsetmo RO 128, 144, 145, 146 Line PDL 100 Lingaas PS 158, 191 Loge E 149 Lohne F 178, 179 Lothe RA 130 Lund GA 63 Lund RS 83

Forf

atte

rreg

ister


10

Navn Abstrakt nr.

Lund T 117, 118 Lundar L 35 Lundeby E 56, 70 Lundemoen S 186, 187 Lundgren S 212 Luzon JA 122 Lycke-Ellingsen KLE 159 Löffeler S 45, 61 Løkebø JE 6 Løvstad M 235 Løvvik KM 154, 155 Madsen JE 230 Majak P 189, 190, 231, 237 Mala T 85, 220 Manjer J 21 Manoharan P 161 Manstad-Hulaas F 170 Mariathasan AB 133 Marien A 74 Mathisen SR 161, 162 Matre K 192 Matsugasumi T 73 Mattsson E 167, 169 Mattsson EJR 170 Matzen M 9 Mercer J 17 Merok MA 134 Michelsen H 139 Mikkelsen AM 93 Millerjord S 7 Mirlashari MR 22 Mjåland O 81, 82, 109, 110, 124, 148 Mobargha N 5, 8 Moberg IO 205 Modalsli Ø 71 Moen CA 192 Moger T 78, 80, 88, 89, 229 Mohn AC 123 Mongstad A 186, 187 Monrad-Hansen PW 236 Moreira JBN 200 Morken B 185 Mortensen K 113, 115, 128 Moskaug JØM 20 Müller S 34 Mæhle L 208, 216, 217 Mælandsmoe GM 101 Møinichen UIM 93


11

Navn Abstrakt nr.

Mørk IT 31 Månsson W 43 Naimy N 149 Natvig GK 84 Nedrebø BSO 126, 127 Nesgård JM 120, 119 Nesheim K 194 Nesland JM 77 Nicodemus N 1, 204 Nilsen F 42 Nilsen RM 165 Nordang BN 20 Nordby T 99 Nordbø Y 218 Norderval S 128, 141, 142, 144, 145, 146, 147, 153 Nordhaug DO 199, 202 Nordhaug D 200 Nordnes KD 143 Nortvedt MW 188 Numan AT 27 Nybø TM 168 Nyeng CCF 201 Nygaard AN 81, 163 Nygaard CS 174 Nymo LS 128 Næsgaard JM 121, 122 Næss PA 87, 175, 223, 225, 227, 228, 230, 232, 234, 236, 238, Olafsen K 25 Olbers T 85 Olimb D 64 Olsen B 60 Olsen I 166 Olsen Ø 198 Olstad OA 172, 174 Onarheim H 30, 32 Opsahl EM 216, 217 Opåsen E 71 Oskal L 1, 204 Osnes EK 176 Palmer S 74 Panchakulasingam K 195 Pedersen G 160, 182, 183, 184, 196 Pedersen NH 11 Pedersen T 141, 142 Pejic M 163, 171 Pereira CE 75 Pettersen EH 39 Pettersen EM 163, 171


10

Navn Abstrakt nr.

Lund T 117, 118 Lundar L 35 Lundeby E 56, 70 Lundemoen S 186, 187 Lundgren S 212 Luzon JA 122 Lycke-Ellingsen KLE 159 Löffeler S 45, 61 Løkebø JE 6 Løvstad M 235 Løvvik KM 154, 155 Madsen JE 230 Majak P 189, 190, 231, 237 Mala T 85, 220 Manjer J 21 Manoharan P 161 Manstad-Hulaas F 170 Mariathasan AB 133 Marien A 74 Mathisen SR 161, 162 Matre K 192 Matsugasumi T 73 Mattsson E 167, 169 Mattsson EJR 170 Matzen M 9 Mercer J 17 Merok MA 134 Michelsen H 139 Mikkelsen AM 93 Millerjord S 7 Mirlashari MR 22 Mjåland O 81, 82, 109, 110, 124, 148 Mobargha N 5, 8 Moberg IO 205 Modalsli Ø 71 Moen CA 192 Moger T 78, 80, 88, 89, 229 Mohn AC 123 Mongstad A 186, 187 Monrad-Hansen PW 236 Moreira JBN 200 Morken B 185 Mortensen K 113, 115, 128 Moskaug JØM 20 Müller S 34 Mæhle L 208, 216, 217 Mælandsmoe GM 101 Møinichen UIM 93


11

Navn Abstrakt nr.

Mørk IT 31 Månsson W 43 Naimy N 149 Natvig GK 84 Nedrebø BSO 126, 127 Nesgård JM 120, 119 Nesheim K 194 Nesland JM 77 Nicodemus N 1, 204 Nilsen F 42 Nilsen RM 165 Nordang BN 20 Nordby T 99 Nordbø Y 218 Norderval S 128, 141, 142, 144, 145, 146, 147, 153 Nordhaug DO 199, 202 Nordhaug D 200 Nordnes KD 143 Nortvedt MW 188 Numan AT 27 Nybø TM 168 Nyeng CCF 201 Nygaard AN 81, 163 Nygaard CS 174 Nymo LS 128 Næsgaard JM 121, 122 Næss PA 87, 175, 223, 225, 227, 228, 230, 232, 234, 236, 238, Olafsen K 25 Olbers T 85 Olimb D 64 Olsen B 60 Olsen I 166 Olsen Ø 198 Olstad OA 172, 174 Onarheim H 30, 32 Opsahl EM 216, 217 Opåsen E 71 Oskal L 1, 204 Osnes EK 176 Palmer S 74 Panchakulasingam K 195 Pedersen G 160, 182, 183, 184, 196 Pedersen NH 11 Pedersen T 141, 142 Pejic M 163, 171 Pereira CE 75 Pettersen EH 39 Pettersen EM 163, 171

Forf

atte

rreg

ister


12

Navn Abstrakt nr.

Pettersen Ø 202 Pfeffer F 119, 120, 123, 126, 127, 135 Pham KDC 108 Pomianowska E 86, 107 Potapenkp I 210 Rabben T 173 Ramirez CR 28 Rasdal A 123 Rashidi M 9 Rawal R 42 Reddy AP 19 Ree AH 101 Refsum A 125 Reiertsen O 119, 120, 153, 157 Reite AR 159 Rekstad LC 79 Rennesund K 48, 69 Revhaug A 111, 112 Rian LM 47 Rike C 163, 171 Ringberg A 21 Risstad H 85 Ristic Z 163, 171 Risum Ø 175, 223 Roe C 233 Rognmo Ø 169, 200 Rollefstad S 166 Rooth I 42 Rosales A 176 Rosales R 151 Rud E 62, 70, 71, 72, 73 Rud PE 75 Rushfeldt C 116, 152 Rydning A 143, 144, 145, 146, 147 Rydningen H 161 Rydningen I 10 Rydningen M 144, 145, 146 Ræder J 234 Rødland EA 101 Røe C 235 Røkke O 114 Røkkum H 136 Røsler C 135 Røsok B 86, 96, 103, 104, 105, 106, 107 Sagen O 198 Sahlin Y 147 Sakamoto T 232 Salminen PR 192, 193


13

Navn Abstrakt nr.

Sanda MG 65 Sandbu R 83 Sandbæk G 173, 176 Sandø A 89 Schanke AK 235 Schelp CH 180, 181 Schistad O 90 Schlichting E 205, 208, 213 Schneider M 205 Schou-Bredal I 205, 213 Schultz JK 137, 138 Seland Thue RG 124 Selnes A 59, 64 Semb AG 166 Servoll E 77 Seternes A 79 Sevdalis N 188 Shafique M. 129 Shmavonyan M 96, 104, 105 Sigstad E 216 Sigurdardottir S 233 Sinding JA 207 Sivertsen Å 12 Sjursen H 193 Sjursen W 216 Sjøberg TK 6, 17 Skaga NO 230 Skagemo C 107 Skaiaa SC 226 Skandsen T 235 Skari H. 95 Skarpeteig V 101 Skattum J 238 Skauby M 156 Skjelbred P 10 Skjerven HK 206, 210 Skjetne K 198 Skuladottir H 12 Slagsvold CE 185 Slagsvold KH 200 Smedsund V 78 Sneistrup C 4 Sneve KSS 207 Soberg LH 233 Solbakken A 130 Spreng UJ 234 Stangeland L 192 Stark BS 20


12

Navn Abstrakt nr.

Pettersen Ø 202 Pfeffer F 119, 120, 123, 126, 127, 135 Pham KDC 108 Pomianowska E 86, 107 Potapenkp I 210 Rabben T 173 Ramirez CR 28 Rasdal A 123 Rashidi M 9 Rawal R 42 Reddy AP 19 Ree AH 101 Refsum A 125 Reiertsen O 119, 120, 153, 157 Reite AR 159 Rekstad LC 79 Rennesund K 48, 69 Revhaug A 111, 112 Rian LM 47 Rike C 163, 171 Ringberg A 21 Risstad H 85 Ristic Z 163, 171 Risum Ø 175, 223 Roe C 233 Rognmo Ø 169, 200 Rollefstad S 166 Rooth I 42 Rosales A 176 Rosales R 151 Rud E 62, 70, 71, 72, 73 Rud PE 75 Rushfeldt C 116, 152 Rydning A 143, 144, 145, 146, 147 Rydningen H 161 Rydningen I 10 Rydningen M 144, 145, 146 Ræder J 234 Rødland EA 101 Røe C 235 Røkke O 114 Røkkum H 136 Røsler C 135 Røsok B 86, 96, 103, 104, 105, 106, 107 Sagen O 198 Sahlin Y 147 Sakamoto T 232 Salminen PR 192, 193


13

Navn Abstrakt nr.

Sanda MG 65 Sandbu R 83 Sandbæk G 173, 176 Sandø A 89 Schanke AK 235 Schelp CH 180, 181 Schistad O 90 Schlichting E 205, 208, 213 Schneider M 205 Schou-Bredal I 205, 213 Schultz JK 137, 138 Seland Thue RG 124 Selnes A 59, 64 Semb AG 166 Servoll E 77 Seternes A 79 Sevdalis N 188 Shafique M. 129 Shmavonyan M 96, 104, 105 Sigstad E 216 Sigurdardottir S 233 Sinding JA 207 Sivertsen Å 12 Sjursen H 193 Sjursen W 216 Sjøberg TK 6, 17 Skaga NO 230 Skagemo C 107 Skaiaa SC 226 Skandsen T 235 Skari H. 95 Skarpeteig V 101 Skattum J 238 Skauby M 156 Skjelbred P 10 Skjerven HK 206, 210 Skjetne K 198 Skuladottir H 12 Slagsvold CE 185 Slagsvold KH 200 Smedsund V 78 Sneistrup C 4 Sneve KSS 207 Soberg LH 233 Solbakken A 130 Spreng UJ 234 Stangeland L 192 Stark BS 20

Forf

atte

rreg

ister


14

Navn Abstrakt nr.

Stedenfeldt M 142, 147 Steinvik T 224 Stenseth R 201 Stenvik MN 202 Stimec B 119, 120, 121, 122 Stordahl A 147 Stormark K 126, 127 Storteig SS 41 Storås AH 65 Stranden E 185 Stubberud K 206 Stuedal C 13 Suleiman NN 19 Sundhagen JO 173, 175, 223 Svanevik MB 213 Svartberg J 216 Svendsen ØS 187 Svennevig JL 189, 203, 237 Svindland A 56, 62, 73, 74 Sæter T 76, 77 Søfteland E 165, 188 Søiland H 2, 3 Sørbye H 98 Søreide JA 111, 112, 126, 127 Søreide K 126, 127, 159 Søreide OK 117, 118 Sørensen EM 213 Sørensen O 131 Søvik TT 85, 220, 227 Tahir AR 52, 54, 55 Tandogdu Z 48 Tangerud Å 210 Tasdemir IT 58 Teig C 147 Thomassen Ø 226 Thorkelsen TK 49 Thorsen B 53 Thorsen E 238 Thorsen Y 120, 121, 122 Tiller C 2, 3 Tindholdt TT 18 Todal MJ 215 Tonvang G 1, 204 Torkelsen TK 50 Torndsen ET 87 Tran V 174 Tranø G 111, 112 Trondsen E 228, 156, 157


15

Navn Abstrakt nr.

Tønnessen TC 196 Tønseth KA 4, 18, 205 Tøsti L 1 Ukimura O 73, 74 Ulvik NM 69 Ulvik Ø 49, 50, 69 Umbrasas J 229 Umbrazas J 78 Urban M 192 Urdal A 35 Utvoll J 31 Vadseth L 25 Vaktskjold A 156, 157 Valeberg M 92 Valset T 89, 229 van Schaardenburgh M 169 Varhaug JE 215, 216, 217 Venberget HP 164 Vennesland JB 178, 179 Vennesland Ø 177, 178, 179 Vetrhus M 159, 168 Vindenes H 11, 12, 13 Vinjevoll OP 222 Viset T 239 Viste A 102, 108, 153 Viste K 215 Vlatkovic L 62, 73, 74, 77 Vonen B 141, 188 Våge V 84 Vårøy AWV 124 Wagenlehner F 48 Wahba A 198, 199, 200, 201, 202 Walde K 184 Wallon C 138 Warberg EA 95 Warloe T 29 Wasmuth H 79, 153 Wendelbo Ø 193 Wester T 174 Westvik TW 20, 28 Weum S 7 Wexels JC 36 Weyessa S. 129 Wiig US 13 Willard CD 119, 120 Wingsternes TCS 32 Winnerkvist A 199, 200, 202 Wirsching J 160, 196


14

Navn Abstrakt nr.

Stedenfeldt M 142, 147 Steinvik T 224 Stenseth R 201 Stenvik MN 202 Stimec B 119, 120, 121, 122 Stordahl A 147 Stormark K 126, 127 Storteig SS 41 Storås AH 65 Stranden E 185 Stubberud K 206 Stuedal C 13 Suleiman NN 19 Sundhagen JO 173, 175, 223 Svanevik MB 213 Svartberg J 216 Svendsen ØS 187 Svennevig JL 189, 203, 237 Svindland A 56, 62, 73, 74 Sæter T 76, 77 Søfteland E 165, 188 Søiland H 2, 3 Sørbye H 98 Søreide JA 111, 112, 126, 127 Søreide K 126, 127, 159 Søreide OK 117, 118 Sørensen EM 213 Sørensen O 131 Søvik TT 85, 220, 227 Tahir AR 52, 54, 55 Tandogdu Z 48 Tangerud Å 210 Tasdemir IT 58 Teig C 147 Thomassen Ø 226 Thorkelsen TK 49 Thorsen B 53 Thorsen E 238 Thorsen Y 120, 121, 122 Tiller C 2, 3 Tindholdt TT 18 Todal MJ 215 Tonvang G 1, 204 Torkelsen TK 50 Torndsen ET 87 Tran V 174 Tranø G 111, 112 Trondsen E 228, 156, 157


15

Navn Abstrakt nr.

Tønnessen TC 196 Tønseth KA 4, 18, 205 Tøsti L 1 Ukimura O 73, 74 Ulvik NM 69 Ulvik Ø 49, 50, 69 Umbrasas J 229 Umbrazas J 78 Urban M 192 Urdal A 35 Utvoll J 31 Vadseth L 25 Vaktskjold A 156, 157 Valeberg M 92 Valset T 89, 229 van Schaardenburgh M 169 Varhaug JE 215, 216, 217 Venberget HP 164 Vennesland JB 178, 179 Vennesland Ø 177, 178, 179 Vetrhus M 159, 168 Vindenes H 11, 12, 13 Vinjevoll OP 222 Viset T 239 Viste A 102, 108, 153 Viste K 215 Vlatkovic L 62, 73, 74, 77 Vonen B 141, 188 Våge V 84 Vårøy AWV 124 Wagenlehner F 48 Wahba A 198, 199, 200, 201, 202 Walde K 184 Wallon C 138 Warberg EA 95 Warloe T 29 Wasmuth H 79, 153 Wendelbo Ø 193 Wester T 174 Westvik TW 20, 28 Weum S 7 Wexels JC 36 Weyessa S. 129 Wiig US 13 Willard CD 119, 120 Wingsternes TCS 32 Winnerkvist A 199, 200, 202 Wirsching J 160, 196

Forf

atte

rreg

ister


16

Navn Abstrakt nr.

Wisborg T 222, 224 Wiseth R 202 Wisløff U 200 Wohlwend M 169 Wold T 68 Wæhre H 67 Waage A 96, 103, 104, 105, 107 Waage JER 135 Waaler G 77 Yacub S 86, 88, 96, 107, 138 Zare R 36, 40 Ziegler CM 239 Zimmermann E 161 Zwaan A 10 Ødegård A 239 Ødegaard T 70 Øresland T 121, 129, 137, 138, 147, 149 Østerdal O 193 Østrup O 101 Øverby S 51, 55, 61, 68 Øyen OM 156, 157 Aabakken L 91, 94 Aahlin EK 111, 112, 113, 115 Aas T 215, 218, 219 Åsberg AE 216, 217 Åsbø KÅ 41 Aasheim ET 85, 220 Aasprang A 84 Aass T 192, 196, 197 Åvitsland TL 91


17

FOREDRAGSHOLDERE FRIE FOREDRAG


16

Navn Abstrakt nr.

Wisborg T 222, 224 Wiseth R 202 Wisløff U 200 Wohlwend M 169 Wold T 68 Wæhre H 67 Waage A 96, 103, 104, 105, 107 Waage JER 135 Waaler G 77 Yacub S 86, 88, 96, 107, 138 Zare R 36, 40 Ziegler CM 239 Zimmermann E 161 Zwaan A 10 Ødegård A 239 Ødegaard T 70 Øresland T 121, 129, 137, 138, 147, 149 Østerdal O 193 Østrup O 101 Øverby S 51, 55, 61, 68 Øyen OM 156, 157 Aabakken L 91, 94 Aahlin EK 111, 112, 113, 115 Aas T 215, 218, 219 Åsberg AE 216, 217 Åsbø KÅ 41 Aasheim ET 85, 220 Aasprang A 84 Aass T 192, 196, 197 Åvitsland TL 91


17

FOREDRAGSHOLDERE FRIE FOREDRAG

Forf

atte

rreg

ister


18

Altreuther M 167 Andelic N 233 Angelsen JH 102 Baco E 62, 73, 74 Baekelandt B 99 Bakke HK 224 Barkhatov LI 104, 105 Begic A 20 Beiske CJ 86 Bendiksby A 57 Bergan P 15, 16 Berge V 56, 71 Beuke AC 135 Blindheim AJ 41 Bock G 140 Bogaard M 77 Brauckhoff K 218, 219 Brekke R 30 Breuer RG 177 Bringedal K 125 Brochmann N 137 Cederqvist B 24 Christiansen O 59 Dagenborg V 101 Dahl S 66 Dalen H 198 Davidsson T 43 Dehli T 222 Dimmen M 39 Eftang LL 129 Ellensen VS 194 Engebretsen B 80 Erstad-Jenssen L 7 Ertresvåg K 94 Espeland H 58 Fernandes AM 97 Filip C 9 Finborud TH 37 Fjeldstad SH 152 Fjøsne HE 212 Folkow M 209 Forsmo HM 123 Fritzman B 211 Frøyen JK 26 Frøysnes IS 132 Gaski IA 230 Gaupset R 114 Gjengstø P 50 Gravdehaug B 221


19

Gravem PE 33 Gullestad HP 22, 29 Gullestad K 23 Gunnes TE 148 Gaarder C 238 Hals P 46 Halvorsen H 160, 182 Harbiyeli M 38 Haug ES 45 Haugen AS 188 Haugvik SP 98 Helset K. 214 Hewitt S 220 Hisdal J 166 Hjellestad ID 165 Hjelmeland B 195 Hoel AT 36 Hofoss K 164 Holmberg H 68 Humberset Ø 141 Haaverstad R 197 Inderhaug E 181 Ingvaldsen CA 18 Isern AE 21 Jacobsen JE 67 Jensen LP 172 Johnsen E 82 Jørgensen JJ 175, 223 Jørgensen M 31 Kalaaji A 25 Karaji N 49 Karlsen T 51 Karsrud I 208 Kjellevold K 87, 228 Kleive D 100 Knatten C 90 Kolstadbraaten KM 225, 234 Korvald C 4 Koyama T 232 Kristensen AT 130 Krohg-Sørensen K 158 Krohn N 150 Kvello M 91 Kvernebo K 174 Labori KJ 103 Lam M 44 Lambrecht JR 156, 157 Larsen CS 109, 110 Lassen K 153 Lilleaasen G 34


18

Altreuther M 167 Andelic N 233 Angelsen JH 102 Baco E 62, 73, 74 Baekelandt B 99 Bakke HK 224 Barkhatov LI 104, 105 Begic A 20 Beiske CJ 86 Bendiksby A 57 Bergan P 15, 16 Berge V 56, 71 Beuke AC 135 Blindheim AJ 41 Bock G 140 Bogaard M 77 Brauckhoff K 218, 219 Brekke R 30 Breuer RG 177 Bringedal K 125 Brochmann N 137 Cederqvist B 24 Christiansen O 59 Dagenborg V 101 Dahl S 66 Dalen H 198 Davidsson T 43 Dehli T 222 Dimmen M 39 Eftang LL 129 Ellensen VS 194 Engebretsen B 80 Erstad-Jenssen L 7 Ertresvåg K 94 Espeland H 58 Fernandes AM 97 Filip C 9 Finborud TH 37 Fjeldstad SH 152 Fjøsne HE 212 Folkow M 209 Forsmo HM 123 Fritzman B 211 Frøyen JK 26 Frøysnes IS 132 Gaski IA 230 Gaupset R 114 Gjengstø P 50 Gravdehaug B 221


19

Gravem PE 33 Gullestad HP 22, 29 Gullestad K 23 Gunnes TE 148 Gaarder C 238 Hals P 46 Halvorsen H 160, 182 Harbiyeli M 38 Haug ES 45 Haugen AS 188 Haugvik SP 98 Helset K. 214 Hewitt S 220 Hisdal J 166 Hjellestad ID 165 Hjelmeland B 195 Hoel AT 36 Hofoss K 164 Holmberg H 68 Humberset Ø 141 Haaverstad R 197 Inderhaug E 181 Ingvaldsen CA 18 Isern AE 21 Jacobsen JE 67 Jensen LP 172 Johnsen E 82 Jørgensen JJ 175, 223 Jørgensen M 31 Kalaaji A 25 Karaji N 49 Karlsen T 51 Karsrud I 208 Kjellevold K 87, 228 Kleive D 100 Knatten C 90 Kolstadbraaten KM 225, 234 Korvald C 4 Koyama T 232 Kristensen AT 130 Krohg-Sørensen K 158 Krohn N 150 Kvello M 91 Kvernebo K 174 Labori KJ 103 Lam M 44 Lambrecht JR 156, 157 Larsen CS 109, 110 Lassen K 153 Lilleaasen G 34

Forf

atte

rreg

ister


20

Lindberg BR 191 Loge E 149 Lohne F 178 Lund GA 63 Lund RS 83 Lund T 118 Lundar L 35 Lundeby E 70 Lundemoen S 186, 187 Luzon JA 122 Löffeler S 61 Løvstad M 235 Løvvik KM 154, 155 Majak P 189, 190, 231, 237 Mariathasan AB 133 Mathisen SR 161, 162 Mattsson EJR 170 Merok MA 134 Michelsen H 139 Mikkelsen A 93 Mjåland O 124 Mobargha N 5, 8 Moberg IO 205 Moger T 88 Monrad-Hansen PW 236 Mortensen KE 115 Nicodemus N 1 Nilsen F 42 Norderval S 147 Numan AT 27 Nybø TM 168 Nyeng CCF 201 Nygaard A 81, 163 Nymo LS 128 Olimb D 64 Olsen B 60 Opsahl EM 216, 217 Oskal L 204 Osnes EK 176 Pedersen G 183, 184 Pereira CE 75 Pettersen EM 171 Pettersen Ø 202 Pham KDC 108 Pomianowska E 107 Rabben T 173 Ramirez C 28 Reite A 159 Rekstad LC 79 Rennesund K 48


21

Rian L.M 47 Risstad H 85 Rosales R 151 Rud E 72 Rushfeldt C 116 Rydning A 143 Rydningen I 10 Rydningen M 144, 145, 146 Røkkum H 136 Røsok BI 106 Sandø A 89 Schelp CH 180 Schou Bredal I 213 Schultz JK 138 Shmavonyan M 96 Sinding JA 207 Sjøberg TK 6, 17 Skaiaa SC 226 Skjerven HK 206 Skuladottir H 12 Slagsvold CE 185 Slagsvold KH 200 Smedsund V 78 Stedenfeldt M 142 Stormark K 126, 127 Storås AH 65 Suleiman NN 19 Svennevig JL 203 Sæter T 76 Søreide OK 117 Sørensen O 131 Søvik TT 227 Tahir AR 52, 54, 55 Tangerud Å 210 Thorsen B 53 Thorsen Y 121 Tiller C 2, 3 Todal MJ 215 Tønnessen TC 196 Ulvik Ø 69 Umbrasas J 229 Valeberg M 92 van Schaardenburgh M 169 Vennesland JB 179 Vindenes HA 11, 13 Wahba A 199 Warberg EA 95 Willard CD 119, 120 Wingsternes TCS 32 Zare R 40


20

Lindberg BR 191 Loge E 149 Lohne F 178 Lund GA 63 Lund RS 83 Lund T 118 Lundar L 35 Lundeby E 70 Lundemoen S 186, 187 Luzon JA 122 Löffeler S 61 Løvstad M 235 Løvvik KM 154, 155 Majak P 189, 190, 231, 237 Mariathasan AB 133 Mathisen SR 161, 162 Mattsson EJR 170 Merok MA 134 Michelsen H 139 Mikkelsen A 93 Mjåland O 124 Mobargha N 5, 8 Moberg IO 205 Moger T 88 Monrad-Hansen PW 236 Mortensen KE 115 Nicodemus N 1 Nilsen F 42 Norderval S 147 Numan AT 27 Nybø TM 168 Nyeng CCF 201 Nygaard A 81, 163 Nymo LS 128 Olimb D 64 Olsen B 60 Opsahl EM 216, 217 Oskal L 204 Osnes EK 176 Pedersen G 183, 184 Pereira CE 75 Pettersen EM 171 Pettersen Ø 202 Pham KDC 108 Pomianowska E 107 Rabben T 173 Ramirez C 28 Reite A 159 Rekstad LC 79 Rennesund K 48


21

Rian L.M 47 Risstad H 85 Rosales R 151 Rud E 72 Rushfeldt C 116 Rydning A 143 Rydningen I 10 Rydningen M 144, 145, 146 Røkkum H 136 Røsok BI 106 Sandø A 89 Schelp CH 180 Schou Bredal I 213 Schultz JK 138 Shmavonyan M 96 Sinding JA 207 Sjøberg TK 6, 17 Skaiaa SC 226 Skjerven HK 206 Skuladottir H 12 Slagsvold CE 185 Slagsvold KH 200 Smedsund V 78 Stedenfeldt M 142 Stormark K 126, 127 Storås AH 65 Suleiman NN 19 Svennevig JL 203 Sæter T 76 Søreide OK 117 Sørensen O 131 Søvik TT 227 Tahir AR 52, 54, 55 Tangerud Å 210 Thorsen B 53 Thorsen Y 121 Tiller C 2, 3 Todal MJ 215 Tønnessen TC 196 Ulvik Ø 69 Umbrasas J 229 Valeberg M 92 van Schaardenburgh M 169 Vennesland JB 179 Vindenes HA 11, 13 Wahba A 199 Warberg EA 95 Willard CD 119, 120 Wingsternes TCS 32 Zare R 40

Forf

atte

rreg

ister


22

Ziegler CM 239 Østerdal O 193 Aahlin EK 111, 112, 113 Aasprang A 84 Aass T 192

Velkommen til vår utstilling på høstmøtet.

Her vil vi vise våre nyheter!

iDrive™ Ultra Powered Stapling System

Sonicision™

Cordless Ultrasonic Dissection System

Parietex™ Composite Ventral Patch

Permacol™ Collagen Paste

Clearify™ Visualization System

COVIDIEN, COVIDIEN with logo, Covidien logo and “positive results for life” are U.S. and internationally registered trademarks of Covidien AG. Other brands are trademarks of a Covidien company. © 2013 Covidien.

Covidien_A5.indd 1 2014-09-23 13:54:33

Vitenskapeligeforhandlinger

Høstmøtet i Norsk Kirurgisk Forening

20.-24. oktober 2014 Redaktør: Lars Vasli

De Norske Kirurgiske Foreninger

Viten

skapelige

forhan

dlinger

2014

ww

w.W

ebPress.no

90.

Documents

Vitenskapelige forhandlinger 2014