FORHANDLINGER - Changemakermagasinet nr 1 2012

1 01/2012 CHANGEMAKER

changemakerNr. 1 - 2012

hvordan blir vi enige? blir ungdommer hrt?spillteorier

forhandlinger

magasinet

CHANGEMAKER 01/2012 2

foto: K r is t ine Lindeb og Vegard Foseide

Stigekampanjeoverlevering og VinterSNU 2012


foto: K r is t ine Lindeb og Vegard Foseide

Stigekampanjeoverlevering og VinterSNU 2012


Redaktren TAR ordet:Det engelske ordet for forhandling, negotiation kommer av det latinske netgotiationem, som betyr forretninger, eller trafikk. Ordet er satt sammen av forstavelsen neg som betyr ikke, og otium som betyr fritid. Alts, negotiation betyr Mangel p fritid. Forhandlinger er ingen lek, hvis vi forstr opphavet rett, og det foregr travle forhandlinger i det internas-jonale samfunnet hele tiden. Forhandlinger er det som bringer oss nrmere globale lsninger. I temadelen fra side 11 til side 23 prver vi svare p noen viktige sprsml om forhandlinger. Redaksjonen lrte masse da vi skreiv det, og jeg hper du koser deg nr du leser det.

I lpet av februar har Changemaker hatt kampanjeinnspurt som endte med en overlevering av 8023 underskrifter til Trond Giske, med krav om et mer rettferdig handelssystem. P Lillehammer har de vrt ett flott VinterSNU, som du kan se p bildene p side 2 og 3. Landsstyret har vedtatt krav for hovedtemakampanjen om global helse som skal lanseres p SommerSNU 24.-29. juni. Du kan sette deg inn i litt av problematikken p side 6, og se hva slags snusk Snusklock Holmes har gravd opp denne gangen.

N retter organisasjonen nesa mot rssamlinga hvor change-makere selv skal forhandle om veien framover. Det blir spen-nende se om man kommer til enighet, og hva det vil ha si for arbeidet i ret som kommer. For p norsk er begrepet forhandle litt enklere. Forhandling betyr det som skjer fr handlingen. Det er ndvendig bli enige om hva man skal gjre hvis man skal handle sammen, og hvis man skal forandre verden gr det ikke an gjre det alene.

Kos deg med magasinet!

Karoline Arnesen

Changemaker-magasinet er gjeve ut av Changemaker, Kirkens Ndhjelps ungdomsorganisasjon.

ANSVARLEG REDAKTR:Kommunikasjons- og innsamlingssjefLiv Hukset Wang

REDAKTR:Karoline Arnesen

Kontaktinformasjon:Karoline ArnesenChangemaker,Postboks 7100 St Olavs plass, 0130 Oslo,Tlf: 917 91 751Epost: [email protected]

REDAKSJONEN:Ida Thomassen Helene OnshuusKristine Marie Sandvoll LindebMaja Gudim BurheimMattias BergsetMay Therese VorlandRakel BirnstadVegard Foseide

BIDRAGSYTARAR:Alexander Harang Frikk Hugo B NesjeIngebrikt Kvam Ingrid Aas BorgeJohan Nordgaard HermstadMarkus NilsenPeter RingstadRagnhild StavThea Sofie RustenTorbjrn Gjefsen

FORSIDEFOTO: ShutterstockDenne publikasjonen er muliggjort med sttte fra Norad.

DESIGN OG TRYKK:GRSETTM


INNH

OLDINNHOLD12

2414

26

06 Changemaker er Snusklock Holmes09 Lokalgruppa: Lillehammer10 Samfunnslre med Asle11 TEMA: FORHANDLINGER12 Hvorfor samarbeid lnner seg, og litt til..14 Framtidas stemmer16 Verdas handelsorganisasjon18 F en slutt p uansvarlig vpensalg20 Korleis blir ein einige? 22 Rio+20 hva er det, egentlig?24 Korrespondentbrevet: Sri Lanka26 Banjobistandsaktivistane


Changemaker er Snusklock Holmes

Snusklock Holmes

Statens Pensjonsfond Utland (Oljefondet) er Norges sparebsse med rundt 3000 milliarder investert i over 8500 selskaper i verden. Changemaker finner frem lupen og skal i lpet av ret google dem alle. Har sparegrisen svin p skogen?

Tek s t: Thea Sof ie Rus ten og Ingr id A as Borge

Il lus tr asjon: Rakel Bir ns t ad

Snusk 5

Mer butikk enn etikkOljefondet har rykte p seg for vre blant de fondene i verden som tar etikken mest p alvor. Derfor har yebryn hevet seg i flere land etter at Finansdepartementet i desember besluttet ignorere anbefalingen fra sin egen vaktbikkje Etikkrdet om trekke pengene ut av det statlige kinesiske oljeselskapet PetroChina. PetroChina eies av China National Petroleum Corporation (CNPC), som driver utbygging av rrledninger for olje og gass i Myanmar, tidligere kjent som Burma. Iflge grundige underskelser fra Etikkrdet samt andre store internasjonale organisasjoner, har utbyggingen frt til omfattende overgrep mot lokalbefolkningen gjennom tvangsarbeid, tvangsflytting av hele landsbyer, tortur og drap. At Finansdepartementet valgte ikke flge anbefalningen fra Etikkrdet, er en tydelig indikasjon p etikkens rolle i forholdet til profitten. Begrunnelsen; datterselskap skal ikke mtte svi for hva moderselskapet driver med, selv om datter- og moderselskapene i denne saken er s godt som samme selskap. Det har blitt spekulert i om dette er en politisk vurdering grunnet Norges anspente forhold til Kina etter fredsprisutdelingen. Den grunnleggende brebjelken i Oljefondets investeringer er tjene penger til framtidige generasjoner. kt profitt er vel og bra, men det skal ikke g p bekostning av fattige mennesker andre steder i verden. Vi vil ikke arve skitne penger!

DETTE ER OLJEFONDET

FINANSDEPARTEMENTETOppdragsgiver til bde Norges Bank og Etikkrdet. Vedtar uttrekk etter Etikkrdets vurdering

NORGES BANK (NBIM)Plasserer oljepengene i selskaper, ca 8500 pr dags dato


Changemaker er Snusklock HolmesSnusk 6

Ut dra, inn kjkken-inngangen I 2009 vedtok Finansdepartementet trekke sine aksjer i det kanadiske gruveselskapet Barrick Gold p grunn av grove miljdeleggelser p Papua Ny-Guinea. Avfallet fra Barrick Golds gullutvinning lagres i deponier hvor tungmetaller som kvikkslv og arsenikk siver ut i drikkevann og gjr lokalbefolkningen alvorlig syke. I verste fall med dden som flge. ret etter uttrekket gikk Oljefondet inn med to millioner kroner i datterselskapet til Barrick, nemlig African Barrick Gold som driver gullutvinning i Tanzania. Barrick Gold eier 73,9% av dette datterselskapet. Noen liker mora, andre liker dattera. Oljefondet liker begge, s lenge de gir oss mye penger. Fordi uttrekket i 2009 ble gjort p bakgrunn av driften p Papua Ny-Guinea og ikke i Tanzania, kan Finansdepartementet vri seg unna situasjonen ved si at datterselskapet ikke kan ta ansvar for moderselskapets drift. Kirkens Ndhjelp kan derimot vise til like miljdeleggende virksomhet i Tanzania. Saken om Barricks opprydningsansvar og legebehandling for lokalbefolkningen gikk helt til det tanzanianske rettsvesenet. Statssekretr i Finansdepartementet Hilde Singsaas mener dette ikke er en del av vrt investoransvar, og at vi ikke kan gi kompensasjon til alle som mener seg berrt nr vi er eier i over 8500 selskaper.

Utsatt. Igjen.Klimameldingen, som vi har ventet s lenge p, er ut-satt for fjerde gang og forventes tidligst vre ferdig i juni. I Klimameldingen skal regjeringen legge frem planen for hvordan Norge skal kutte sine klimagas-sutslipp og n sine klimaml.. Sist regjeringen utsatte Klimameldingen var midt under valgkampen i fjor. Iflge miljvernminister Solheim skyldtes utsettelsen 22. juli. Solheim kalte utsettelsen udramatisk, og lovet at meldingen senest ville komme i januar eller februar. N er den alts utsatt. Igjen.

Har du glemt noe, herr landbruksminister?I desember kom Regjeringens matmelding, Vel-kommen til bords ut. Den tar for seg landbruk og matproduksjon i et over 300 sider langt og grundig dokument. Det den imidlertid ikke sier noe om er eksportsubsidier. Eksportsubsidier er tilskudd fra staten som gis til norske bnder som produserer mat vi kan selge til utlandet. I Norge gjelder dette blant annet norsk laks og Jarlsbergosten. Norge dumper ikke disse varene i fattige land, men det at vi bruker eksportsubsidier gjr det vanskelig for Norge g imot EU og USA sin ekstreme eksportsubsidiering, overproduksjon og dumping av matvarer i fattige land. Denne dumpingen frer til at afrikanske bnder ikke fr solgt varene sine p de lokale markedene.

Ministermte i WTOI desember var det nok en gang ministermte i Doha-runden eller utviklingsrunden i WTO. Dette er en forhandlingsrunde som har sttt stille siden 2001 fordi de rike landa ikke vil mte de fattige landas krav, og omvendt. Denne gangen var Jonas Gahr Stre s vidt innom mtet, og frarda land bruke aktiv nring-spolitikk. Det vil i bunn og grunn si at han frarda USA og EU dumpe s mye mat, og at han ba de fattige landa om ikke beskytte markedene sine. Alts, han sa at de fattige landa ikke fr klatre opp utviklingssti-gen, men sier samtidig ifra til USA og EU at det er feil at de kaster tomater ned p dem.

Norske vpen selger som varmt hvetebrdFerske tall fra statistisk sentralbyr viser at Norge eksporterte vpen for over 2,6 milliarder kroner i 2011. Dette er omtrent like mye som vi eksporterte vpen for i 2010. Eksport til USA i kategorien deler til kanoner, artilleri, haubitsere, bombekastere, utskytningsramp-er for raketter og granater, flammekastere med mer har gtt drastisk ned siden 2010, men eksport til land i og utenfor Europa har kt. Norge eksporterte blant annet bomber, granater, torpedoer, miner og raketter for en verdi av 168 millioner kroner til Tyrkia, og doblet vpeneksporten til bde Sveits og Frankrike.

Its on the internet!Visit www.Sweet NorwegianDeals.com for the best offers from the best country in the world. Why choose other deliverances when you get pink fish from Nor-way? Buy from Norway and we promise fish @ home 4sure! Order 2 oils on www.SweetNorwegianDeals.com now and get one cheese for FREE! Norway, the best AMMOnation in the world. Our veapons kill the best! Visit www.SweetNorwegianDeals.com

NOTISER

ETIKKRDETVaktbikkja som undersker om selskapene NBIM plasserer pengene i bryter de etiske retningslinjene


Changemaker Bodv/ Camilla Vgenes MoenTel: 90265757 E-post: [email protected]

Changemaker Trondheim student v/ Karen Langsholt Holmqvist Tel: 95482564E-post: [email protected]

Changemaker Gjennestad v/ Anja NybTel: 98034945 E-post: [email protected]

Changemaker St. Hanshaugen v/ Ingunn Leirset Berg Tel: 99448836E-post: [email protected]

Changemaker Bergen Student v/ Tobias Snnesyn Tel: 41105311 E-post: [email protected]

Changemaker Moelv v/ Yngvild BjrdalTel: 90508876E-post: [email protected]

Changemaker Molde v/ Andrine Elnes Rabbevg Tel: 98633918 E-post: [email protected]

Changemaker Narvikv/ Thea SterdalTlf. 48155350E-post: [email protected]

Changemaker Nordhordland v/ Trine Clementsen Tel: 41362561 E-post: [email protected]

Changemaker Oslo Ung v/ Johanne Ligaard BrynhildsenTel: 93891164E-post: [email protected]

Changemaker Toten v/ Andrine Pettersen Tel: 95439263 E-post: [email protected] Changemaker Oslo student

v/ Eline Haraldstad Folles Tel: 90993247 E-post: [email protected]

Changemaker Volda/rsta v/ Amalie Stranden Kols Tel: 95043121E-post: [email protected]

Her finner du alle aktive lokalgrupper

i Changem

aker. Hvis du starter en

gruppe eller forandrer adresse, send en e-post til changem

[email protected]

Changemaker Lillehammer v/ Ingvild Kessel Tel: 97627740 E-post: [email protected]

Changemaker Sarpsborg v/ Martine Russ Tel: 95402571E-post: [email protected]


Prat med leiar i Changemaker Lillehammer, Ingvild Kessel:

Korleis starta Changemaker Lillehammer?-Det var p eit foredrag under Kirkens Ndhjelps fasteaksjon i 2010. Eg syntest det hyrtest kult ut med Changemaker, s eg spurte ho som heldt foredraget, medlemskonsulent Maja, om korleis ein starta eit lokallag, ogs gjorde eg det

Korleis fekk du med deg folk til starte opp?-Eg berre spurte eit par vener og s vart dei med. Mistenkte litt i starten at dei vart med kun for sttte meg, men dei vart med fordi dei syntest det var viktig, og sg p det som ein bra mte engasjere seg p. S hadde vi eit par mte, og utover hausten vart vi nokre fleire, s fekk vi til ein aksjon og skreiv eit par lesarinnlegg i lokalavisa.

Kva var det frste Changemaker-arrangementet de var med p?For meg var det leiartreningshelga p hausten. Veldig fint f den erfaringa, ogs var vi eit par som dro p SNU litt seinare, men diverre har ikkje alle i gruppa vore med p Changemaker-arrangement.

Kva var inntrykket dykkar av SNU?SNU var veldig gy heile helga. Det handla masse om oljeavhengig-kampanjen og var veldig kult. Utruleg gy diskutere politikk og viktige ting med mange folk der.

Kva er det beste med Changemaker?Det beste med Changemaker er folka! Alle tenkjer litt lenger enn na-setippen sin. Nr eg mter Changemaker-folk tenkjer vi ofte det same og vi brenn for dei same tinga. Det er veldig kult at alle er opptatt av f til ei meir rettferdig verd, det er jo det viktigaste ein kan vere.

LOKALGRUPPA

Changemaker Lillehammer

Foto: Lis a Mar ie Mseid v g Selv ik


SOMMERSNU

SAMFUNNSLRE med Asle Vi mtes for bli enigeAlle forhandler hver dag. I gr diskuterte jeg med min kone om hva vi skulle ha til middag. Hun ville ha fisk, jeg ville ha plse og potetmos, og dermed var forhandlingene i gang. Til slutt ble det laks og poteter p tallerkenen. Man kan si at jeg tapte forhandlingene, men egentlig s gjorde jeg ikke det. Jeg ble overbevist om at fisk var det sunneste, og at omega3 er viktig for kroppen, og i tillegg lovte kona mi meg at vi kunne ha plse og potetmos i dag i stedet for. Vi ble enige.

Vi forhandler helt fra vi er barn. Da du var liten og foreldrene dine sa at n er det for sent se p tv, men hvis du legger deg pent skal jeg lese eventyr for deg, svarte du kanskje lover du?. Det er viktig gi lfter i forhandlinger, viktig kunne stole p hverandre. Grunnen til at man forhandler er at man vil oppn noe, noe man ikke klarer alene. Jeg og min kone forhandler om hva vi skal spise til middag fordi vi vil spise sammen, og land forhandler om klimaavtaler fordi ingen kan redde klimaet alene. Man m bde gi og ta i en forhandling. Alle m bidra litt. Men om man ikke stoler p hverandre faller det fort sammen.

Vi forhandler hele tiden, enten vi sitter i et mterom, i et forhandlingslokale eller rundt kjkkenbordet. I Changemaker forhandler dere ganske ofte, for eksempel p rssamlingen. Man kan forhandle om s mangt, men det alle forhandlinger har til felles er at man mtes fordi man nsker bli enige.

Asle er en lrer som har jobbet i Kirkens Ndhjelp i en rrekke. Han var en av dem som tok initiativ til at Changemaker skulle opprettes da han sendte et skriv til ledelsen i Kirkens Ndhjelp om det allerede i 1991. Asle hadde en fast spalte i Changemakermagasinets spede begynnelse i 1995, og n er han tilbake for forklare oss viktige begreper og sammenhenger.

- Det var en gang......et SommerSNU i eventyrlige Kvitseid, sier Ingunn leirset Berg. Hun er SNU-sjef, og forteller at planleggingen allerede er godt i gang.

- Det blir en uke med flott natur, spennende politiske verksteder, kanopadling, klatring, sand-volleyball, eventyrvandring og utrolig digg mat. Temaet for SommerSNU er Det var en gang... bde fordi vi er i eventyraktige omgivelser, og fordi Changemaker er 20 r i r og vi skal ha jubileumsfest.

SNU er Changemaker sitt leirkonsept. SNU er en forkortelse for sr-nord-utviklingsseminar, og er en helg hvor ungdom mellom 13 og 30 r mtes for diskutere og skoleres i politikk, ha det gy og forandre verden sammen. Sommer-SNU er i r fra 24.-29. juni, og det blir lansering av den nye hovedtemakampanjen om Oljefon-det og etiske investeringer, skolering p fred, gjeld og kapitalflukt, handel, og klima og milj. Tidligere r har det kommet gode innledere for holde foredrag og delta i debatter.

- Innlederne er ikke bekreftet enda, men jeg

kan love at vi har siktet kjempehyt. Nr man sikter kjempehyt s er man nesten garantert i verste fall ende p hyt. Spr man etter kongen, s fr man i det minste kronprin-sen, liksom. Eller en hoffnarr. Og det hadde jo vrt helt rtt.

I r skal SommerSNU vre p internatskolen Kvitsund i Kvitseid i Telemark.

- Det ligger helt nydelig til dypt inni Tele-mark, rett ved et vann, med fjell og dyp skog rundt. Det ser ut som eventyrland, rett og slett.

Ingunn forteller at hun er spent p oppgaven. Hun har aldri vrt SNUsjef fr.

- Det er en tff utfordring nr alle SNUene jeg har vrt p tidligere har vrt s bra. Men vi er et superbra SNUcrew som skal jobbe sammen for lage dette SNUet, s jeg har virkelig troa p

at det blir knallbra. S, hvorfor skal folk komme p SNU, Ingunn? - Fordi det er rets kuleste changemakerar-

rangement. Det er p sommeren, med masse aktiviteter, p en fantastisk plass, sammen med changemakere fra hele landet. Det er godt politisk innhold og man kommer til f viktig inspirasjon til dra hjem og fortsette forandre verden.

Meld deg p allerede n p www. changemaker.no!


TEMA: FORHANDLINGER

Globale utfordringer trenger globale lsninger. Globale lsninger krever internasjonale forhandlinger. Vi lever i en

tid hvor hvor det virker som om de store forhandlingene ikke kommer noen vei. Hvorfor gr de med museskritt? Hva skjer

nr vi forhandler? Hvordan blir vi enige?

Frontene er steile, og ofte str det rike nord mot det fattige sr. Hvorfor er det snn? Hva forhandler de om? Hvilke

avtaler er det viktig at vi fr p plass?


Gutter tror de fr damer ved gjre det. Deltakerne i Robinson br gjre det. I Paradise Hotel gjr de ikke annet. Hva jeg snakker om? Jeg snakker om spille spillet.

Spillteori er en matematisk teori som anvendes for simulere atferd og valgsituasjoner for aktrer som str overfor gitte handlinger, en disiplin som analyserer strategiske interaksjo... BL! konomer, statsvitere og sosiol-oger bruker spillteori for forklare med skjemaer og tall, grunnene til at mennesker gjr det de gjr. Jeg skal forske gi dere den enkle versjonen.

For vi spiller alle spill, i flge spillteorien. Hele tiden! Kjpmannen p hjrnet spiller et kono-mispill nr han setter prisen p epler, sjfrer som manvrerer i tett trafikk spiller et spill i bilkjring, og Bill Gates tjente seg rik p mes-tre programvare-spillet. Under Cubakrisen i 1962 spilte USA og Sovjet et spill som holdt p utslette kloden. Hver gang mennesker omgs

spilles det spill. Men hva er spillteori, og hva er det godt for?

Strategi og utfallI spillteori lager man modeller av situasjoner for forst og forutsi valgene aktrene i disse situasjonene tar og kunne si noe om hvilke valg de burde ta. Enten de er kjpmannen p hjrnet, Barack Obama, bnder i Nord-Troms eller staten Saudi-Arabia, ser spillteorien p strategiene bak forskjellige utfall. De tre eksemplene som flger er kanskje de tre mest kjente spill-teoretiske problemstillingene og ganske lette forst.

Tek s t: Maja Gudim Bur heim

Kyllingdansen: ChickenChicken beskriver en konfliktsituasjon med to spillere. Den enkleste forklaringen gr ut

p se for seg to biler som kjrer mot hverandre og er p kollisjonskurs. (Dette har du kanskje sett i en bilfilm? Der liker de leke med livet). n av dem m svinge unna, ellers krasjer de, og begge sjfrene kan d. Men hvis n av bilene vrir p rattet og den andre holder kurs, vil den som svinger fremst som den feige kyllingen mens den andre bilen str igjen som vinneren.

Spillet karakteriserer alle situasjoner der man aller helst ikke vil gi etter for den andre spilleren, mens det verste utfallet av situasjonen er nettopp nr man flger dette mlet nr ingen av spillerne gir seg. Spillerne konkurrerer om det samme, og kan velge forsoning eller konflikt. ikke forsone seg gi etter, eller komme til enighet om du vil sikrer tap for begge.

Chicken i internasjonale forhandlinger Man bruker ofte Chicken som metafor for situasjoner der to stykk involverer seg i en kamp de virkelig ikke har noe vinne p og der kun stolthet stopper dem fra backe ut. I internasjonal sammenheng er det mange som har vist at de liker best vre stolte haner Srlig nr det gjelder atomkrig, har man sagt at stater spiller kyllingspillet. Opprusting og bruk av atom-vpen fra n part vil fre til at fienden forbereder seg p gjengjeldese. Du bomber meg, jeg bomber deg. Resultatet? Gjensidig sikret utslettelse. Da Sovjet sto med kjernefysisk materi-ell p Cuba i 1962 sto USA klare for sette hardt mot hardt. I flere dager holdt verden pusten i frykt for atomkrig. Ingen hadde tjent p det. Men ikke fr Sovjet ga seg og erklrte at skipene med vpnene gjorde vendereis, var ulykken avverget.

Hva kan vi lre av Chicken?I forhandlingssituasjoner er ofte det fire p kravene den eneste lsningen. Men hva hvis ingen av statene nsker gi seg frst? Da oppnr man ingenting, og situasjonen blir lst. Hvis man forhandler om lse klimaproblemet for eksempel, som i COP, er nettopp det ikke bli enige en sikker vei mot tragedie for alle parter, fordi ingen kan beskytte seg mot kon-sekvensene av alvorlige klimaendringer. Den viktigste lrdommen her er nettopp viktigheten av mtte mtes p midten og ikke alltid mtte vre den stolte hanen.

FORHANDLINGER

Hvorfor samarbeid lnner seg, og litt til


Nr spillerne er for komplekse. Som oss. Hvis det er sant som jeg sa at alle spiller spill hele tiden, kan vel spillteorien gi svar p nesten alt, tenker du kanskje. Men spillteori kan ikke lse verdensproblemene fordi det bare virker nr spillerne tar rasjonelle valg, det vil si at de handler hensiktsmessig etter egenin-teresse. Det betyr at spillteori ikke kan forutsi handlingene til kjr-lighetssyke Romeo, galematiaser som Stalin eller altruister som setter andre frst.

Derfor trenger vi bde konomer, historikere, sosiologer, statsvitere, militrteoretikere og biologer til gjre mer enn studere skjemaer og tall. Det skal tross alt litt mer til for skjnne hvordan mennesker handler i ulike situasjoner og ikke minst hva som spiller inn. For eksempel tar ikke spill-teoriene hensyn til om spiller X er svogern til spiller Y eller om spiller X har sttt opp med feil bein den dagen. Og det er jo greit ha med seg.

Sladrehank skal selv ha bank: Fangens dilemmaTo kompiser stjeler fra en butikk, og blir ferska p utsiden og tatt med inn til eieren. Han plasserer de to p hvert sitt rom. Butik-keieren er overbevist om at de har samarbeidet, men han trenger at de innrmmer, enn s lenge er det ord mot ord. Begge guttene blir dermed lovt at hvis han sladrer p kameraten sin, og kamer-aten holder kjeft, vil han slippe fri. Kompisen vil da f som straff vaske panterommet i et r. Dersom begge tyster p hverandre, m begge vaske i et halvt r. Men dersom ingen av dem tyster, sender butikkmannen dem p bakrommet for skure gulv den ettermiddagen, og det er det. Her har vi Fangens dilemma.

Skal han tyste? Det beste for begge gutta er jo at ingen sladrer. Da slipper de unna med en dagssjau. Det er imidlertid farlig. Hva hvis kompisen gjr det og du er lojal? Da blir det ett rs straff. I lys av dette fr begge strafferabatt p seks mneder hvis de tyster, uansett hva den andre gjr. Det betyr at hvis det ikke finnes noen konsekvens av sladre, kommer begge to til gjre det, fordi det er bedre enn stole p kameraten og risikere ett r med vasking hvis det gr galt. Og det er jo veldig dumt. For om de bare hadde stolt p hverandre hadde de kunnet slippe unna.

Internasjonale dilemmasFangens dilemma florerer. Situasjonene finner vi der forskjellige parter tar avgjrelser for sitt eget beste fremfor tenke helhetlig snn som med allmenningens tragedie. I internasjonale forhan-dlinger finnes det mange eksempler der utfallet blir drligere enn det ville blitt hvis man hadde trodd at den andre parten var til stole p. I klimaforhandlingene er statene sjeldent fremme med forpliktelser til utslippskutt dersom de tror at ingen av de andre vil gjre det samme. Alle kan vre enige om at de vil ha en avtale og mene det ogs, men rasjonelle valg kan som vi har sett gi irras-jonelle resultater (fangene velger jo seks mneder sjau istedenfor en kveld!). og da sitter man der da, i Kbenhavn eller i Durban, fulle av mistro og skrubber fortsatt det samme gulvet.

Hva kan vi lre av Fangens dilemma? Fangens dilemma likner ganske mye p allmenningens tragedie. Selv om det hadde vrt til det felles beste, vil man ikke ndven-digvis samarbeide, for hvis ingen trenger bidra selv, blir resul-tatet at ingen gjr det. Hvordan kan man da sikre handling p en mte som er til fellesskapets beste? Den eneste mulige lsningen p overkomme fangens dilemma, m vel vre overkomme usikkerheten, og srge for at partene stoler p hverandre. For gutta i butikken hadde det hjulpet om de hadde vrt i situasjonen flere ganger fr, kanskje avtalt p forhnd at de skulle sttte hverandre, eller om de visste at de for eksempel fikk bank av resten av kompisgjengen hvis de sladra.

I internasjonale forhandlinger gr det ofte i st fordi noen ikke gjr det de burde og har sagt de skal gjre, eller gjr noe de ikke burde og har sagt de ikke skal gjre. Og snn gr nu dagan, og s stoler ingen p hverandre. Forutsigbarhet, avtaler og sanksjoner (straff) som minsker faren for mistillit er derfor ogs alfa omega i internasjonale forhandlinger. Bde naskekompiser og stater m bygge tillit for skjnne hva som er best for dem selv, nemlig samarbeid.

Hvor ble det av all fisken?! Allmenningens tragedieAllmenningens tragedie oppstr nr man behandler et felles gode som om det kun var ens eget, og til slutt rammes av vonde konsekvenser av dette. Vannmangel, overfiske og global oppvarm-ing er slike allmenningens tragedier.

Se for deg et jorde. P dette jordet beiter kuene til en hel lands-bys bnder. Beitet er en allmenning. Det er kanskje like stort som en fotballbane, og hvis det slippes for mange kuer ut p gresset av gangen, vil gresset gro drligere og gi nring til frre Dagroser. P sikt betyr det at jordet ikke kan brukes i det hele tatt, og at landsbyen har delagt fellesgodet. Derfor antar vi vel at bndene ikke vil sende for mange dyr p beitet. So far so good. Men s er det jo snn at hver og en av bndene har en personlig fordel i la litt for mange dyr beite p allmenningen. Det er ogs lite sannsynlig at jordet blir overbeitet og delagt bare fordi han slipper ut noen ekstra kuer. Men hvis alle bndene tenker dette, blir det for mange dyr, og gresset delegges.

Problemet er alts at selv om hver bonde tenker lnnsomhet, s gr det utover dem til slutt, og kostnaden m de betale enten de vil eller ikke. But then again, hvis de skulle velge ikke sende kuene sine ut for spare gresset, risikerer de jo g glipp av en fordel alle andre fr, og rammes av overbeitinga gjr de lell. S da fortsetter de sende for mange kuer ut.

Allmenninger og internasjonale forhandlinger Globale, grenseoverskridende goder, som havet og fiskene i det, lufta, klimaet, handel og radiosignaler, er umulige privatisere slik man kan gjre med et jorde, fordi alle har tilgang p dem. Og alle typer goder som deles av mange er utsatt for allmenningens trage-die, og dermed i fare for bli delagt. Nettopp derfor finnes inter-nasjonale forhandlinger. Om fellesgodet internasjonal handel har vi WTO, om fellesgodet ozonhullfri atmosfre Montrealprotokol-len, for fellesgodet sikkerhet FN.

Og nettopp fordi disse er allmenninger, fungerer de internasjonale forhandlingene om dem ofte ikke s bra som man skulle nsket. For det var jo snn at det lnte seg for bonden sende ut de kuene ogs p lang sikt dersom de andre holdt avtalen og ikke gjorde det. Det samme tenker mange stater om internasjonale forhandlinger, de holder seg utenfor avtalen og er fri-kjrere, men nyter likevel godt av det grnne gresset. Stater som USA vil ikke ta p seg forpliktelser for utslippskutt i klimaforhandlingene, men kommer til nyte godt av slippe alvorlige klimaendringer. Hadde alle gjort som dem hadde det ikke vrt noe grnt gress. De globale allmenningene har ingen andre side hvor gresset er grnnere.

Det at det alene er hplst gjre noe med allmenningens trage-die, reduserer ogs sannsynligheten for at n tar hensyn til resten. Og s har man det gende. Men n snakker vi jo som om alle, det vre seg bnder eller stater kun tenker p seg selv og sine, og er det virkelig alltid slik? Nei. Og en av nklene til unng allmennin-gens tragedie ligger i nettopp overkomme egeninteressen.

...Hva kan vi lre av Allmenningens tragedie?Hvordan kan vi lse bndenes beiteproblem? Jo vi m samar-beide! Hurra. De fr det samlet bedre dersom de blir enige om slippe ut frre kuer. Det er eneste mte gjre noe med prob-lemet. Men fordi faren for snylting p de andre bndene (rett og slett at man jukser og sier at man ikke skal, men likevel sender hele kuflokken ut) er s stor, m man frst inng avtaler s man kan stole p hverandre. Og det er her forhandlingene kommer inn!

En annen lsning, er privatisering. Hver og en av bndene kan sette opp gjerder og styre sin egen bakgrd. Utfordringen er ofte at allmenningene er vanskeligere dele mellom seg enn beite-marker. Srlig internasjonalt er det lett og tenke seg til eksempler der dette ikke alltid gr.


Halvparten av verdens befolkning er yngre enn 24 r. Det er denne halvparten som skal arve kloden dagens voksne holder p delegge, derfor deltok ungdommer fra hele verden p klimatoppmtet i Durban i Sr-Afrika i desember. Men ble de hrt?

Tek s t: Ida Thomas sen og Maja Gudim Bur heim

Jeg snakker p vegne av mer enn halvparten av verdens befolkning. Vi er den tause majoriteten. Dere har gitt oss et sete i denne salen, men vre interesser blir ikke diskutert. Slik pnet Anjali Appadu-rai, representanten for YOUNGO (se faktaboks), sin tale i den store forhandlingssalen i Durban. I 2011 fikk ungdom for frste gang formell status som en av gruppene som har krav p bli hrt i kli-maforhandlingene, p lik linje med blant annet urfolk og kvinner.

Forhandlet om forhandlingsrettKari-Anne Isaksen fra ungdomsorganisasjonen Spire skal ha store deler av ren for at ungdom har ftt en stemme i klima-forhandlingene. Under klimatoppmtet i Mexico i 2010 forhandlet Kari-Anne p vegne av ungdom fra hele verden for at de stem-melse ungdommene skulle f en stemme. Hun mener det som skjedde i 2011 er viktig:

- At ungdom har ftt rdgivende status i klimaforhandlingene er en anerkjennelse av at vi er en srlig srbar gruppe og at ungdom er en viktig aktr for lse klimakrisen. Ingen beslut-ninger om oss uten oss!

Men blir ungdom hrt?- Ja, men ikke i tilstrekkelig grad, for da hadde vi allerede hatt en rettferdig og bindende klimaavtale for noen r siden. De fleste lands posisjoner er fastlagt lenge fr forhandlere og politikere kommer til forhandlingsmtene, s ungdom m i strre grad inkluderes nr det bestemmes hva landene skal mene p nasjonalt niv. Jeg var Norges ungdomsdelegat til klimaforhandlingene i Durban og det var frst mens vi var der at jeg fikk tilgang til hva Norge mener og fikk komme med innspill. Det var jo litt i seneste laget.

Har du eksempler p at ungdoms deltagelse har hatt noe si for forhandlingene?

- Ja, jeg har hatt flere positive opplevelser under klimaforhan-dlingene. For eksempel har jeg vrt med p at vi unge har kommet med forslag som har lst viktige sprsml som de som forhandler ikke har klart lse fr vi kom inn i bildet.

Ressurs for de offisielle delegasjoneneFordi fattige land blir hardest rammet av klimaendringene, har unge fra Sr en spesielt viktig stemme i klimadebatten. At f av disse har ressurser og mulighet til delta i de internasjonale forhandlingene er derfor et stort representasjonsproblem.

Kari-Anne og hennes kollega i Spire, Johanne Sther Houge, har gjennom deltakelse p flere klimatoppmter merket den skjeve fordelingen av ungdommer fra nord og sr. De siste to rene har de derfor jobbet for sikre finansiering s flere fra Sr kan f reise til forhandlingene. I oktober 2011 fikk jentene svar p sknad til Utenriksdepartementet om at de bevilget 1,6 millioner kroner for styrke ungdomsdeltakelsen. 13 klimaengasjerte un-gdom fra ulike land i Sr-Amerika, Afrika og Asia deltok i Durban takket vre dette initiativet.

Mange av ungdommene fikk god kontakt med forhandlingsdel-egasjonene fra sine egne land, og spilte inn ungdomsstemmen til forhandlere som sjelden fr har hatt offisiell kontakt med ung-dom. Noen av de som fikk sttte ble store ressurser i ellers sm

forhandlingsdelegasjoner. For eksempel bidro Aishath Niyaz fra ystaten Maldivene masse i arbeidet til sin nasjonale delegasjon. De hadde kun to forhandlere tilstede i Sr-Afrika (Norge hadde 90). Hun fikk til og med forhandle p vegne av Maldivene!

Abhishek Shrestha fra Nepal, som ogs mottak sttte fra Norge til delta p rets klimatoppmte, mener det er avgjrende at sr-ungdommen deltar.

- Det er veldig vanskelig for oss ungdom fra utviklingsland f rd til komme p klimatoppmtene. Men det handler om oss, vi m vre der! Nr vi reiser hjem vil vi dele erfaringene fra Durban-mtet med ungdom i vre organisasjoner, slik at enda flere unge kan ha en stemme i klimadebatten, sa han i desember.

Under COP17 jobbet sr-ungdommen tett sammen med Changemaker og Spire gjennom YOUNGO med alt fra arranger-ing av aksjoner til politisk pvirkningsarbeid. Det globale ung-domsnettverket spiller inn felles posisjoner til forhandlingene. Et eksempel til etterflgelse, mener Kari-Anne Isaksen.

- Det gir hp om en lysere klimaframtid nr ungdom fra alle verdenshjrner p en god mte klarer samarbeide. Blant oss er solidariteten sterkere enn egeninteresser, sier hun.

Afrikas klimatoppmteKlimatoppmtet i Sr-Afrika skulle vre Afrikas klimatoppmte. Fra Kenya og Afrikas Horn, som var rammet av den verste trke- og sultkatastrofen p 60 r, reiste 160 ungdommer fra 15 forskjellige land med buss helt til Sr-Afrika for delta p klimatoppmtet i Durban. En av dem var David Wainaina Kuria fra Changemaker Kenya.

- Vrt ml med karavanen er samle stemmene til de som ofte er stemmelse ved overlevere hundre tusener av underskrifter med krav om en rettferdig klimaavtale til ledelsen for klima-toppmtet. Vi bringer med oss et hp, uttalte David underveis i karavanen.

Og nettopp hpet klarte ungdommene formidle til ledelsen for klimatoppmtet. Klimasjefen i FN, Christina Figueres, var rrt til trer da hun mottok 200.000 underskrifter fra ungdom-mene og religise ledere fra hele verden.

Hva sier makta?- Den meldingen som kom fra YOUNGO fr klimatoppmtet i Durban startet, var den meldingen som kom tydeligst frem for alle landene som mttes for forhandle i Durban, sier Arvinn Eikeland Gadgil, politisk rdgiver til milj- og utviklingsminister Erik Solheim.

- Det satte virkelig en stkk i de som hrte talen til Anjali, og det er ikke sikkert det hadde blitt noen enighet i Durban i det hele tatt om det ikke var for at ungdommene var s tydelige, fortsetter han.

F jobben gjort!Dere har forhandlet hele livet mitt, og i lpet av den tiden har forpliktelsene vrt for f, dere har bommet p mlene og dere har brutt lftene dere ga. 2011 var ret da den tause majoriteten fikk sin stemme. Respekter fremtiden til deres arvtagere! F job-ben gjort! avsluttet Anjali Appadura i sin klare tale fra ungdom-mene.

Framtidas stemmerFORHANDLINGER


Framtidas stemmer

wFAKTAYOUNGODet offisielle ungdomsnettverket under FNs klimakonvensjon. Et nettverk av ungdomsrepresent-anter fra organisasjoner fra hele verden som samarbeider mellom og under klimatoppmtene. Har offisiell status som part i klimakon-vensjonen sammen med blant annet urfolk, kvinner, nringsliv. Har fast taletid, mulighet for holde innlegg i plenumsmter, samtaler med diverse organer og mteledere, et eget kontor under forhandlingene og faste kontaktpunkter til sekre-tariatet. Changemaker jobber aktivt gjennom YOUNGO under forhan-dlingene.

wFAKTACOP 17 hvordan endte det? COP str for Conference of

the Parties, og er den rlige mteplassen for alle landene som er med i FNs klimakonvensjon

Klimatoppmtet i Durban, Sr-Afrika, i desember 2011 var den 17. partskonferansen, derfor kalles det COP 17

Landene ble enige om at en klimaavtale skal p plass i 2015

For frste gang har India og Kina sagt at de vil vre med. Dette er et stort steg, men vi vet ikke enn hvordan de vil vre med

N venter alle p USA

2015 er altfor sent for f en klimaavtale, for vi vet at dersom vi skal klare unng de farlige klimaendringene m utslippene begynne g ned senest i 2015. Avtalen skal mest sannsynlig ikke tre i kraft fr 2020

Kari-Anne Isaksen forhandlet for at ungdom skulle bli hrt. Dette er et nyhetsoppslag p NRK fra COP 16 i Mexico, hvor hun sammen med Markus Nilsen feirer at ungdom har ftt status som part i klimaforhandlingene. Faksimile: NRK.no 05.12.2010

Deltakerne p klimakaravanen marsjerte i gatene da de kom fram til Durban. Foto: Ida Thomassen


WTO

1947

1949

1955-56

1960

1950 1973-79

1986-94

1999

2001

2008

2011

1964-67

2003

Landa mtast for ei sisteforhandlingsrunde i GATT. Deitreng eit tvistelysingsorgan, ogblir einige om at ein skal oppretteein organisasjon som regulererverdshandelen, nemleg WTO.

Seattle

Doha-runda, ogs kalla Utviklingsrunda

Verdas handelsorganisasjon blir til...Verdas handelsorganisasjon har blitt til gjennom forhandlingar. Frst var det berre ei avtale mellom mange land om lavare toll, kalla GATT. Etter kvart vart avtala strre og strre, og til slutt laga dei ein heil handelsorganisasjon i staden, og vi fekk WTO.

Alt i 1948 lg det klart eit forslag til ein organisasjon som skulle overvke verdshandelen. Avtalen gjekk ikkje gjennom.

JA!NEI!

23 av verdas landblir einige om at handels-krig var ein drleg id, oggr saman om ei avtale om senke tollen: GATT.

Ministermtet i Doha i Qatar blir starten p den fram til no siste forhandlingsrunda i WTO. Doha-runda sin agenda er skape eit handelssystem som bidrar til konomisk utvikling i fattige land. S langt har ein ikkje kome til einigheit og har enda ikkje ftt p plass nokon avtale. Forhandlar om bli einige om 20 avtaler samtidig. Som regel er dei einige om nesten alle avtalene, men spesielt avtala om landbruksvarer er vrien. Dei rike landa nektar g med p dei fattige landas krav, og omvendt. Kina blir medlem.

Forhandlingar.141 land er med.

Medlemsland i WTO:

Land som var med grunnleggje WTOLand som har blitt medlem i etterkantLand som ikkje er medlem

Tollen senkast enda meir.

Statane i GATT mtastigjen for senke tollenp fleire varer.

Uruguay-runda

Rike og fattige land er fortsatt ueinige.30 000 demonstrantar seier det er urettferdig, og stormar forhandlings-lokala. Forhandlingane bryt saman.

Enda midre toll.

Tollsatsar etter andre verdskrig:

70% (1947)

Tollsatsar 1994:

2-3%

1920-talet: Handelskrig. Europa og USA vil ikkje bli utkonkurrert av kvarandre sine varer, s dei set opp tollmurar slik at kun deira eigne varer kan kjpast i eige land.

Verdshandelen minkar og brsane stuper.Det blir nedgangtider, og deretter brytandre verdskrig ut.

Fleire statar finn andre mtar verne seg mot varer fr utlandet, sidan tollen blir lavare og lavare. Derfor blir GATT utvida til bekjempe dei nye mtane verne seg p.

Tollen senkast.

Tollsatsar Omsetnad i verdshandelen

102 land er med.

1996 SingaporeMinistermte der rike land vil ha ei avtale med fire nye tema som fattige land er veldig imot. Dei blir ikkje einige.

WTO sine viktigaste funksjonar: overvke dagens handelsregelverk

vre eit forum for forhandlingar

bidra til lysing av handelstvistar mellom medlemslanda

1995: WTO blir grunnlagt i Genve

Det viktigaste forumet i WTO er dei skalla ministermta. Der dukkar ministrar fr alle medlemslanda opp og bestemmer om dei vil skrive under p avtalane eller ikkje.

Mellom ministermta forhandlar byrkratar kontinuerlig p vegne av statane.

GATT vart utvida til redusere kvoter i tillegg. Og nr kvoter vart redusert fann ein opp andre mtar beskytte seg p, som g vart GATT si oppgve fjerne. Etter nokre rundar i GATT sg ein at kvar runde tok fleire og fleire r gjere ferdig, fordi det vart fleire og fleire beskyttings-mekanismar regulere. I tillegg byrja GATT lage reglar for handel med landbruksvarer, patentar, tenester som utdanning og transport, og omfatta ikkje lenger berre enkle varer som gensarar og gyngehestar.

Forhandlinganebryt saman. Denne gongen p grunn av subsidier.

Forhandlinganebryt saman. Denne gongen p grunn av antidumping.

Ingen avtale. Russland blir medlem. 157 land er med.

Tekst: Mattias Rolighed BergsetIllustrasjon: Karoline Arnesen

Forhandlingar.

Forhandlingar.

Forhandlingar. Forhandlingar.

FORHANDLINGER


WTO

1947

1949

1955-56

1960

1950 1973-79

1986-94

1999

2001

2008

2011

1964-67

2003

Landa mtast for ei sisteforhandlingsrunde i GATT. Deitreng eit tvistelysingsorgan, ogblir einige om at ein skal oppretteein organisasjon som regulererverdshandelen, nemleg WTO.

Seattle

Doha-runda, ogs kalla Utviklingsrunda

Verdas handelsorganisasjon blir til...Verdas handelsorganisasjon har blitt til gjennom forhandlingar. Frst var det berre ei avtale mellom mange land om lavare toll, kalla GATT. Etter kvart vart avtala strre og strre, og til slutt laga dei ein heil handelsorganisasjon i staden, og vi fekk WTO.

Alt i 1948 lg det klart eit forslag til ein organisasjon som skulle overvke verdshandelen. Avtalen gjekk ikkje gjennom.

JA!NEI!

23 av verdas landblir einige om at handels-krig var ein drleg id, oggr saman om ei avtale om senke tollen: GATT.

Ministermtet i Doha i Qatar blir starten p den fram til no siste forhandlingsrunda i WTO. Doha-runda sin agenda er skape eit handelssystem som bidrar til konomisk utvikling i fattige land. S langt har ein ikkje kome til einigheit og har enda ikkje ftt p plass nokon avtale. Forhandlar om bli einige om 20 avtaler samtidig. Som regel er dei einige om nesten alle avtalene, men spesielt avtala om landbruksvarer er vrien. Dei rike landa nektar g med p dei fattige landas krav, og omvendt. Kina blir medlem.

Forhandlingar.141 land er med.

Medlemsland i WTO:

Land som var med grunnleggje WTOLand som har blitt medlem i etterkantLand som ikkje er medlem

Tollen senkast enda meir.

Statane i GATT mtastigjen for senke tollenp fleire varer.

Uruguay-runda

Rike og fattige land er fortsatt ueinige.30 000 demonstrantar seier det er urettferdig, og stormar forhandlings-lokala. Forhandlingane bryt saman.

Enda midre toll.

Tollsatsar etter andre verdskrig:

70% (1947)

Tollsatsar 1994:

2-3%

1920-talet: Handelskrig. Europa og USA vil ikkje bli utkonkurrert av kvarandre sine varer, s dei set opp tollmurar slik at kun deira eigne varer kan kjpast i eige land.

Verdshandelen minkar og brsane stuper.Det blir nedgangtider, og deretter brytandre verdskrig ut.

Fleire statar finn andre mtar verne seg mot varer fr utlandet, sidan tollen blir lavare og lavare. Derfor blir GATT utvida til bekjempe dei nye mtane verne seg p.

Tollen senkast.

Tollsatsar Omsetnad i verdshandelen

102 land er med.

1996 SingaporeMinistermte der rike land vil ha ei avtale med fire nye tema som fattige land er veldig imot. Dei blir ikkje einige.

WTO sine viktigaste funksjonar: overvke dagens handelsregelverk

vre eit forum for forhandlingar

bidra til lysing av handelstvistar mellom medlemslanda

1995: WTO blir grunnlagt i Genve

Det viktigaste forumet i WTO er dei skalla ministermta. Der dukkar ministrar fr alle medlemslanda opp og bestemmer om dei vil skrive under p avtalane eller ikkje.

Mellom ministermta forhandlar byrkratar kontinuerlig p vegne av statane.

GATT vart utvida til redusere kvoter i tillegg. Og nr kvoter vart redusert fann ein opp andre mtar beskytte seg p, som g vart GATT si oppgve fjerne. Etter nokre rundar i GATT sg ein at kvar runde tok fleire og fleire r gjere ferdig, fordi det vart fleire og fleire beskyttings-mekanismar regulere. I tillegg byrja GATT lage reglar for handel med landbruksvarer, patentar, tenester som utdanning og transport, og omfatta ikkje lenger berre enkle varer som gensarar og gyngehestar.

Forhandlinganebryt saman. Denne gongen p grunn av subsidier.

Forhandlinganebryt saman. Denne gongen p grunn av antidumping.

Ingen avtale. Russland blir medlem. 157 land er med.

Tekst: Mattias Rolighed BergsetIllustrasjon: Karoline Arnesen

Forhandlingar.

Forhandlingar.

Forhandlingar. Forhandlingar.


F en slutt p uansvarlig vpensalg

Her aksjonerte vi med et gigantisk vpen p HstSNU i 2009. Norkse vpen p avveie.

Her marsjerte vi i 17.mai-tog under

SommerSNU i Bergen i 2009. Det er typisk

norsk tjene penger p krig!

Du husker kanskje typisk norsk-mapanjen til Changemaker i 2009? Da krevde vi strengere kontroll p vpensalget.

FORHANDLINGER

I juli er det duket for forhandlinger for f p plass en avtale som setter regler for vpenhandelen i verden (ATT). Alexander Harang, informasjonssjef i Fredslaget, har jobbet med ATT lenge og forteller at fredsbevegelsen har hye forventninger til forhandlingene i juli.

- Sivilsamfunnet, alts ikke-statlige organ-isasjoner, har jobba med dette siden nittitallet. Det som er s kult med ATT er at initiativet kommer fra oss i organisasjonene. I 2006 ble forhandlingene tatt opp i FN, og n i 2012 er vi nrmere en avtale enn noensinne. I juli er mlet at alle statene i verden vil skrive under p en sterk ATT, sier Alexander Harang.

Bde Changemaker og resten av fredsbev-egelsen i Norge nsker at avtalen skal ha gode

kriterier for nr vpen ikke skal eksporteres til et land. Vpen skal ikke selges til land i krig eller konflikt, og avtalen skal sikre at vpen ikke selges til land hvor humanitrretten brytes, eller der det foregr brudd p men-neskerettighetene.

- I dag selges vpen uregulert og det er et kjempeproblem. En av mange forferdelige kon-sekvenser av dette er at ca 20 % av urettferdig gjeld i verden er et resultat av at diktatorer har

tatt opp ln for kjpe vpen de har brukt til undertrykke sin egen befolkning, forteller Harang.

Det er da til syvende og sist befolkningen som m betale ned denne gjelda som ble tatt opp for undertrykke dem. Harang forteller at det er et viktig prinsipp i arbeidet med ATT at vpensalg som undergraver utvikling ikke skal skje.

Forhandlingene har foregtt lenge, og

Tek s t: K arol ine A r ne sen


Changemaker har jobbet med ATT i mange r. Her er Hanna og Hannah p ATT-forhandlingene i New York i 2010. De protesterer fordi organisasjonene ble stengt ute fra forhandlingsrommet.

Her aksjonerte vi med et gigantisk vpen p HstSNU i 2009. Norkse vpen p avveie.

Du husker kanskje typisk norsk-mapanjen til Changemaker i 2009? Da krevde vi strengere kontroll p vpensalget.

wFAKTARustningskapplp i SrInformasjonssjef i Fredslaget, Alexander Harang, jobbet i fjor fram rapporten Rustningskapplp i Sr. Den viser eksempler p at land i Sr kjper opp store mengder vpen. En av grunnene til at land gjr det er for framst som mektig for landene rundt. Nr nabolandene ser at et land i nrheten har kjpt masse vpen har ikke de lyst til vre noe svakere selv, har ikke lyst til framst som lett bytte, s de kjper ogs mange vpen. P den mten ruster landene opp militret sitt i hy fart. Det var snn mellom USA og Sovjetunionen under den kalde krigen, og det er snn mellom mange land i Sr i dag. Det er litt som spillteorien chicken (se s. 12) alle har lyst til vre sterkest, ingen har lyst til gi seg. Disse rustningskapplpene frer til militrt overforbruk, mer u-landsgjeld, potensiell undertrykking av sivilbefolkning og en kt fare for mellomstatlig krig.

I dag er det snn at disse vpenkapplpene definerer vpenindustrien i Nord sine viktigste eksportmarkeder. Alts, stater i Sr som ruster opp kjper vpnene sine av land i Nord. Norge eksporterer vpen for over 2 milliarder kroner i ret, og da er det viktig at det norske regelverket for vpensalg sikrer at ikke norske vpen bidrar til snne rustningskapplp og ender opp i krig som dreper sivile. Norge har allerede et strengt regelverk, men det finnes noen smutthull som Norge ikke vil tette fr andre land ogs gjr sine regelverk strengere. Norge har ikke lyst til tape penger fordi vi har strengere regler enn andre. Derfor er det viktig at vi fr en god internasjonal avtale som srger for at alle land i verden har like strenge regler for vpeneksport, slik at folk som bor i land i Sr ikke skal lide fordi staten deres kjper opp vpen.

Norge, som er en av verdens strste vpenek-sportrer, vil bli pvirket av ATT. Forhpentlig-vis vil en slik avtale sikre at norske vpen ikke havner p avveie. Alexander Harang er positiv, og tror at vi vil f p plass en avtale i juli.

- Vi har aldri vrt nrmere en sterk ATT, men jo nrmere vi kommer juli, jo mer vil politikerne prve senke forventningene til avtalen. Dette gjr de slik at man fr grunn til juble selv om ikke avtalen blir noe bra. Hurra,

de ble i hvert fall enige om noe, er ikke godt nok. Derfor m vi i organisasjoner som jobber med vpenpolitikk holde presset oppe fram mot juli, og srge for at mlene og verdiene forhandlingene bygger p blir ivaretatt. Vi m minne politikerne p at vi krever en ATT som hindrer uansvarlig vpensalg!

Rapporten Rustningskapplp i Sr kan du finne p www.fredslaget.no. Den er stilig og verdt ta en titt p!

Korleis blir ein einige?

Vi er p jakt etter gode svar. Changemaker har jobba i mange r med forhandlingar der leiarane i verda slit med bli einige, for eksempel klimaforhandlingane og forhandlingane i Verdas Handelsorganisasjon (WTO). Vi har funne tre ekspertar, i hp om at dei kan hjelpe oss med forst kvifor det er s vanskeleg bli einige om noko.

Aller frst, kva er ei forhandling?Statsvitaren: - Frst og fremst m ein ha p plass kva ei avtale er. Det er ei utveksling av lfte i forhold til kvarandre, og forhandlin-gar er prosessen som frer fram til ei avtale.Juristen: - Forhandlingar skjer mellom to eller fleire menneske eller grupper som meiner ulike ting, og som skal komme saman og bli einige. Forhandlingar er den beste mten lyse problem p. Alternativet er valdelege handlingar som slossing og krig.

Bra, d har vi ftt det p plass, men det vi er mest interessert i f vite er jo korleis ein kan bli einige?Juristen: - Det er ikkje alltid like lett bli einige. Den beste lysinga er bli einige om noko som ligg midt i mellom kva dei to ueinige partane nsker seg. Med andre ord eit kompromiss.Riksmeklaren: - Begge partar m vere innstilte p at ein m justere seg ned litt slik at ein kan komme dit der ein kan bygge bru. Der alle snakkar forbi kvarandre, kjem ein ikkje fram. Begge partar m overbevise kvarandre om at ein vil bevege seg, og ein m sette seg inn i motparten sin ststad.

Okei, mtast p midten er viktig. Men korleis kan ein srge for at det skjer?Statsvitaren: - Det er gjerne tre grep som er vanleg ta. Enten inkludere ein tredjepart som kan mekle og komme med nye idar, eller ein kan lage ekspertgrupper og komitear som skal jobbe med f p plass fakta som kan skape klarheit, eller ein kan endre p dagsorden og kanskje f inn statsleiarar. Statsleiarar kan sj ting i ein strre samanheng enn forhandlarar, som ofte er spesialiserte i eitt bestemt tema.

Personlegheit kan spele inn

Men kva skal til for at ein vel gjere det som ein veit fungerer, alts kompromisse? Har for eksempel personlegheita til den som forhandlar noko seie for utfallet av forhandlingane? Statsvitaren: - Det er mykje diskusjon om akkurat dette i fag-miljet, og svaret er bde ja og nei. Personlege eigenskapar betyr mykje for flyten og forhandlingsklimaet. Men ein fr ikkje ei lysing der den eine parten vinn mykje og den andre parten taper mykje, berre fordi personar kjem godt overens.

Den kalde krigen mellom Sovjetunionen og USA var prega av harde frontar mellom partane, men Statsvitaren antyder at per-sonlege forhold mellom statsleiarane kan ha hatt litt seie. Statsvitaren: - Det blir hevda at Gorbatsjov og Reagan kom personleg veldig godt overens, og det gjorde det visstnok lettare inng avtaler. Men her var det ingen partar som vann eller tapte mykje, sjlv om det var ein del avtaler som vart inngtt. Dei to som leia desse statane p 60-talet, Kennedy og Krutsjov, kom derimot veldig drleg overens og hadde g eit drlegare samarbeid.

Harde verkemiddel

S gode personlege eigenskapar kan spele inn p om ein fr rodd ei avtale i land, men fins det fleire triks og verkemiddel ein kan bruke?Juristen: - Dei to dtrene mine er flinke til forhandle, og dei forhandlar heile tida om vekeln, innetider og s vidare. Eg har lrt dei fr dei var bittesm at dei m forhandle, og at gode argu-ment er forhandlaren sitt vpen. Men det handlar g mykje om vere god retorisk, alts vere flink med ord slik at du klarer overbevise om at argumenta dine er gode.Statsvitaren: - Ja, det er ikkje alltid sannferdig argumentasjon som blir brukt i forhandlingar. Akkurat som at ein selgar nok vil prve f produktet sitt til framst som betre enn det eigenleg er. Eit effektivt verkemiddel er truge med at der ikkje er noko lysing, rett og slett truge med avbryte forhandlingane.

Det kan vere mange konsekvensar ved avbryte forhandlin-gar. Hos Riksmeklaren veit alle kva som er konsekvensen viss forhandlingar blir avbrotne. Riksmeklaren: - I norske tariffavtaler er det sjlvsagt streik som er det sterkaste verkemiddelet. Alle rundt bordet veit at det blir streik viss ein ikkje blir einige, og viss det blir streik, fr det store konsekvensar for samfunnet.

Jenkametode og folkemord

Det kan alts f fle konsekvensar nr forhandlingar kyrer seg heilt fast. Kva skal til nr det stampar?Riksmeklaren: - Min jobb er mekle mellom partar, og sj etter punkt dei kan einast om. Det skjer ofte at eg syns det stampar vel-dig, og at eg ikkje ser nokre felles som vi kan bygge vidare p. D handlar det om finne nokre saker vi ikkje har sett p enno som kan danne felles grunnlag. Det handlar om nste opp sm trdar som kan fre til ein forlysande dialog.

Hennar erfaring som Riksmeklar viser at det berre er tolmod og uthaldenheit som frer fram. Ein m tole g p sm tap heile tida.Riksmeklaren: - Eg kallar det jenkametoden, ein m ta to steg fram og eitt tilbake og s vidare. Det er ofte vanskeleg, men i historisk perspektiv har ein jo ftt til mykje bra gjennom store og sm forhandlingar.

Tek s t: Ida Thomas sen og Mat t ias Rol ighed Bergset

Kva er det som skjer nr vi for-handlar, og fins det nokre triks for bli einige? Vi har spurd ekspertane.

FORHANDLINGER



Korleis blir ein einige?Ein av dei som har ftt oppleve dette er juristen. P 90-tallet jobba han i Justisdepartementet og var med forhandle fram den internasjonale straffedomstolen i Haag. Heilt sidan krigen hadde ein prvd f p plass ein internasjonal straffedomstol som kunne straffe dei som str bak for eksempel alvorlege krigshandlingar eller folkemord. Juristen: - Det var ikkje lett. Det var stor motstand mot ein slik domstol fr alle dei landa som driv med ting som ikkje er heilt greitt. Det var i tillegg vanskeleg bli einige om korleis doms-tolen skulle sj ut, for kvart land har sine rettssystem, og alle meinte at deira eigen mte gjere ting p var den beste. Det var lenge ein fastlst situasjon.

Korleis lsna det?Juristen: - Det lsna med dei forferdelege folkemorda i Jugosla-via og Rwanda, der heile verda gjennom tv-skjermane vart vitne til korleis hundretusener av menneske vart slakt uten at noko skjedde. Det vart derfor oppretta eigne internasjonale domstolar for kvar av dei to hendingane, og d sg ein at det var muleg med ein internasjonal straffedomstol.

Kva str i vegen for klimaforhandlingane og wto?

Vi klarte det alts med en internasjonal straffedomstol, men leiarane i verda klarer ikkje bli einige om ei klimaavtale. Juristen trur at det er kortsiktig tenking som str i vegen for ei lysing p klimaproblemet.Juristen: - Evna til tenke langsiktig taper for nsket om tene pengar p kort sikt. Ingen vil gi slepp p alle pengane dei kan tene, og ingen vil betale for skadene dei pfrer andre. Politi-karane som bestemmer over dette vil vere populre, men for redde verda m dei ta upopulre val.Statsvitaren: - Det er ei bekymring for at forhandlingane skal hindre konomisk utvikling og velstand for dei fattige landa. Sam-tidig er det dei fattige landa som blir hardast ramma og det er vi i det rike nord som har mulegheita til gjere noko med det.

Statsvitaren meiner klimautfordringa er ei av dei mest krevjande utfordringane vi str overfor. Samtidig syns han at klimaforhandlingane er meir oversiktlege enn forhandlingane i Verdas Handelsorganisasjon (WTO).Statsvitaren: - I WTO er det ingen som er i stand til skjere igjen-nom, det er ingen land som kan vise leiarskap. Det vi ser no er eit sant virrvarr, ein urskog av kryssande konfliktlinjer. For tjue r sidan kunne USA nesten diktere posisjonane og utfalla, men no er det ingen som har den makta.

I utgangspunket veit alts alle kva som skal til for bli einige, men nr mykje str p spel er det likevel vanskeleg f til. No har vi i alle fall lrt litt om kvifor det er s vanskeleg, i tillegg til nokre gode tips som vi kan takke vre gode ekspertar for neste gang det rykker i forhandlingsfoten.

Statsvitaren: Arild Underdal, er professor i statsvitskap og ekspert p internasjonale forhandlingar. Han har skrive fleire bker om internasjonalt samarbeid mellom statar.

Juristen: Jo Stigen, er professor i juss med mest fokus p strafferett og folkerett. Jo var ein av Noreg sine forhandlarar under forhandlingane om den internasjonale straffedoms-tolen i Haag p 90-talet.

Riksmeklaren: Kari Gjesteby, er Noreg sin Riksmeklingsmann (Regjeringa har bestemt at fr frste mars skal tittelen vere Riksmeklar). Jobben hennar er hjelpe til i lns-forhandlingar som str fast fast, slik at det ikkje blir streik. Ho har alts vore ein viktig del av mange viktige forhandlingar i Noreg, og deler her erfaringar fr dette.

Ja, serr. Hva er det egentlig?! Og hvordan skal vi jobbe med det? Tek s t: K arol ine A r ne sen. Foto: UN Photo/ Yut aka Nagat a og E sk inder Debebe

Nestleder i Changemaker, Ingrid Aas Borge, har nettopp kommet fra et mte med Erik Solheim. Mtet var en arena hvor alle norske organisasjoner som er interessert i Rio+20-forhandlingene skulle f snakke med utviklingsministeren om Norges innspill til forhandlingene.

- Vi ble oppfordret til ikke flisespikke p detaljer, men heller fokusere p viktigheten av brekraftig utvikling. lfte dette fram i folks bevissthet igjen. Columbia har spilt inn et forslag til agendaen p Rio+20 om jobbe fram 10 skalte brekraftsml. De skal supplimentere tusenrsmlene, og med tanke p at tusenrsmlene utlper i 2015 er det viktig at vi fr disse p plass.

Mtet som skal vre i Rio heter Earth summit 2012. Det kalles Rio+20 fordi det er 20 r siden det frste Verdenstoppmtet om milj og utvikling (UN-CEP) ble avholdt i Rio de Janeiro i Brasil i 1992. Mtet den gang var p mange mter en flge av rapporten Vr felles framtid hvor Verdenskommisjonen

for milj og utvikling, ledet av Gro Harlem Brundtland, hadde presentert begrepet

brekraftig utvikling for frste gang. UNCEP endte blant annet

med at FNs klimakonvensjon ble undertegnet. Seinere ble

mange land under klima-konvensjonen enige om

kyotoprotokollen, og det er under klimakonven-sjonen forhandlingene som kalles COP skjer.

Ti r etter UNCEP ble det arrangert et nytt stort forhandlingsmte

for flge opp arbeidet.

Det het Verdenstoppmtet for brekraftig utvikling (WSSD), men ble kalt Rio+10, og var det strste mtet som hadde blitt holdt i historien. 120 statsledere var til stede, og over 6000 offentlige delegater forhand-let. I tillegg var det ca 50 000 deltakere fra frivillige organisasjoner som var til stede. Resultatet av mtet var desverre ikke like imponerende. Det skjedde rett og slett ikke s mye. Det ble ingen store bindende avtaler, og skrittet mot en brekraftig utvikling var et museskritt. Med en viktig positiv ting som kom ut av mtet var at man s milj, brekraft og fattigdom i sammenheng.

N derimot, 20 r etter det frste Rio-mtet, skal det visstnok bli skjerpings. Mtet skal vre gigantisk denne gangen ogs, og statsledere fra hele verden vil mest sannsynlig bli bedt om undertegne p 10 ml for brekraftig utvikling. Det skal bli lagt konkrete planer for styrke arbeidet med brekraftig utvikling, bde med konomiske midler og ved at det skal oppnevnes en global ombudsperson, eller hykommisjonr, for fremtidige generasjoner. Ingrid Aas Borge er positiv, men skeptisk.

- Dette med ombusperson, og at UNEP (den FN-organisasjonen som jobber med miljprogrammer og brekraftig utvikling, red.anm.) fr hyere prioritet i FN-systemet er veldig bra. Men det er litt vanskelig se for seg hvilken rolle disse 10 brekraftsmlene vil spille. Hvor konkrete kommer de til vre? Hva kommer de til bety i praksis? Vi m passe p at de ikke bare blir flotte store ord som man fr plass til p et glossy a3-ark man kan ha p veggen. Vi m srge for at de blir konkret nasjonal politikk.

Dette hadde ogs Erik Solheim oppfordret til. Han ba de norske organisasjonene vre vaktbikkjer overfor den norske staten, og passe p at den gjr det den kan for at mlene blir ndd.

Rio+20 hva er det, egentlig?

wFAKTANorges innspill til mtetNorge er spesielt opptatt av likestilling og kvinners rolle i en brekraftig utvikling. Norge nsker ha en ledende rolle i arbeidet med sette dette p dagsorden og bidra til at resultatene fra Rio+20 ivaretar disse perspektivene. I til-legg vil ogs fokusere p tilgang til brekraftig energitilgang for alle. (Hentet fra regjeringen.no)

wFAKTAOffisiell agenda for Rio+20Konferansen vil fokusere p to temaer som er viktige for at verden skal utvikle seg p en brekraftig mte:

1. Grnn konomi i konteksten av brekraftigutvikling og fattig-domsbekjempelse

2. Institusjonelt rammeverk for brekraftigutvikling. Blant annet skal UNEP, FN-organisasjonen som jobber med miljprogram-mer, styrkes, og vi skal f en global ombudsperson for framti-dige generasjoner

FORHANDLINGER

I Rio de Janeiro for 20 r siden mttes verdens ledere for enes om hvordan vi kan utvikle oss brekraftig. Lite har skjedd siden den gang. Vil det g bedre i r p Rio+20?

De forberedende forhandlingene til Rio+20 er allerede i gang. Her tas statenes innspill opp, og forhandles om slik at det skal vre lettere komme til enighet i Rio i sommer.

Nestleder i Changemaker, Ingrid Aas Borge, sier at vi m passe p at Norge flger opp resultatet av Rio+20 med konkret politikk.



Klart vi kan forhandle, verden!

Sitat Markus Nilsen, leder i Changemaker


Norge startet innsatsen som fredsmekler p Sri Lanka i 2000, i krigen mellom den srilankiske regjeringen og De tamilske tigrene. De tamil-ske tigrene var kjent som en av verdens mest slagkraftige geriljagrupper, og hadde p dette tidspunktet kjempet for en egen tamilsk stat i nord og st p Sri Lanka i 25 r. Siden 1997 hadde Erik Solheim og andre norske aktrer jobbet med etablere Norge som en mellommann begge partene p Sri Lanka kunne stole p. Norge ble godkjent som mellommann fordi vi var et lite land uten mye makt og uten sterke egeninteresser p Sri Lanka. P den tiden stod ogs bildet av Norge som en vellykket fredsmekler sterkere enn det gjr i dag. Forhandlingene ga fort resultater og allerede i 2002 ble det innfrt en vpenhvile og partene ble enige om forske finne en politisk lsning fremfor krige.

I 2004 var jeg p Sri Lanka frste gang, som CFCer for Norges KFUK-KFUM. Da fungerte vpenhvilen fortsatt og det var trygt reise rundt. Jeg fikk til og med reise inn det omrdet Tamiltigrene kontrollerte, og hvor de forskte etablere en egen stat. P denne tiden var det en stor tro p at partene ville klare bli enige om en lsning gjennom forhandlinger, selv om alle visste at det ville bli vanskelig. Tanken om at den vpnede konflikten kunne lses ved gjre Sri Lanka til en fderal stat, hvor mer bestemmes lokalt i ulike deler av landet og tamilene da kunne bestemme mer der hvor de er i flertall, hadde fortsatt ganske stor sttte. Norge var en aktr som de fleste p Sri Lanka stolte p. si at jeg var norsk skaffet meg flere gratis te-kopper enn leksjoner om hvordan Norge stttet terrorisme.

Dessverre endret dette seg ganske raskt. Innen jeg kom tilbake noen r etter hadde partene sluttet forhandle. I stedet kranglet de om hvilke betingelser som skulle settes for forhandlin-gene og hvem sin skyld det var at det ikke ble forhandlinger, mens Norge lp imellom som en budbringer med drlige nyheter. Det ble tydelig at verken Tamiltigrene eller regjeringen egentlig nsket en fredelig lsning lenger. I 2005 valgte Sri Lanka en ny president, Mahinda Rajapakse, som lovet en hardere linje overfor geriljaen og tamilene et lfte det skulle vise seg at han ville holde. Tamiltigrene skjnte at de ikke ville komme noe lenger ved forhandlingsbordet og forskte terge regjeringen nok til bryte vpenhvilen, slik at de selv kunne slippe sitte med skylden for at krigen brt ut igjen. Forhan-dlingene var blitt del av et spill hvor begge parter kjpte seg tid til stryke seg militrt fr krigen brt ut igjen.

Men de norske diplomatene nektet miste troen p diskusjonen og forhandlingenes kraft, og ble sittende ved bordet lenge etter at de andre hadde reist seg og gtt. Prisverdig av Norge holde ut s lenge, men samtidig bidro den norske standhaftigheten til at partene kunne late som de fortsatt forhandlet mens krigen i realiteten var i gang igjen og p den mten unng internasjonalt press. Ikke fr i 2008, da vpenhvilen ble formelt opphevet og lenge etter at krigen egentlig var i gang igjen, var Norges rolle som fredsmekler over. Frem til da var det snn at jo flere forsk Norge gjorde p f forhandlingene i gang igjen, jo mer upopulre ble vi. Dette skyldtes i stor grad at mange politikere som ikke nsket en fre-delig lsning spredte lgner og absurde pstand-

er om hvorfor Norge egentlig var involvert p Sri Lanka, som for eksempel at vi ville sikre oss oljen de kanskje har, eller at vi ville gjre det til et rike for prinsesse Mrtha og hennes mann Ari (!).

Som en tilbaketrukket tilrettelegger ville ikke Norge bry seg for mye med motbevise slike hplse pstander. Det er forstelig, men sam-taler med vanlige srilankesere viste at de hadde vanskeligheter med forst hvorfor rike Norge fra det hye nord i det hele tatt brydde seg om skape fred p Sri Lanka. Dette gjorde at mer spe-kulative (og spektakulre) forklaringer kunne f tilhengere.

En mer hndfast kilde til misnye med Norge var at Norge i tillegg til vre tilrettelegger for fredsprosessen ogs hadde tatt p seg ansva-ret for overvke at vpenhvilen ble overholdt, sammen med vre venner i Sverige, Danmark og Finland. Som overvkere skulle de underske brudd p vpenhvilen og rapportere om hva som hadde skjedd, men de hadde ingen mulighet til foreta seg noe overfor de som stod bak bruddet. Ettersom bruddene ble mer og mer vanlige, og det oftest var Tamiltigrene som stod bak brud-dene p vpenhvilen, skapte det et inntrykk av at Norge s en annen vei nr Tamiltigrene tok seg til rette. Dette skapte et en oppfatning hos mange singalesere at Norge egentlig var p tamilenes side og bare var der for hjelpe dem med f en egen stat.

Det var veldig trist se hvor langt i gal retning Sri Lanka hadde gtt da jeg dro tilbake i 2008. Troen p en fredelig lsning var for lengst borte, og det handlet kun om vinne krigen mot

- Hello friend! Where you from? - Im from Norway. - Ahh, Norway. Erik Solheim! Erik Solheim no like. He was involved with the terrorists!Jeg opplever fortsatt samtaler som dette p Sri Lanka, snart tre r etter at krigen tok slutt, noe som vitner om at ikke alt gikk som det skulle med den norske fredsinnsatsen p Sri Lanka.

SRI LANKA


geriljaen, som n konsekvent ble omtalt som ter-rorister. Samtidig var sensuren og propagandaen fra regjeringen sterk. Det var viktig at ingen stilte sprsml ved om Tamiltigrene virkelig var ter-rorister, om det ikke var mulig finne en politisk lsning, og at ingen spurte om hvordan det gikk med de sivile tamilene oppi det hele. Regjeringen kneblet fredsforkjempere og politiske motstan-dere med trusler, sensur, fengsling og i noen tilfeller drap. Regjeringens mest fremtredende kritiker, redaktren Lasantha Wickrematunge, ble skutt og drept p vei til jobb i januar 2009. Uken etter trykket avisen hans en artikkel han hadde skrevet fr han ble drept, hvor han skrev at presidenten stod bak hans dd.

I en periode rykket krigen noen hakk nrmere meg personlig. Min beste venn fra Sri Lanka unnslapp s vidt fengsel, mens sjefen hans ble fengslet. Forbrytelsen deres var at de hadde

spredt noen bilder som viste at sivile hadde blitt drept av krigshandlinger. Av regjeringen ble det kalt propaganda, med hensikt sverte regjeringen.

Borgerkrigen p Sri Lanka tok slutt 17.mai 2009, etter nesten 30 r med krigshandlinger og mange titallstusen sivile ofre. Det hele endte i et ufattelig blodbad hvor flere hundretusen sivile ble fanget sammen med geriljaen og omringet av det srilankiske militret p et rlite omrde. Det finnes ingen offisielle tall p hvor mange sivile som dde, men antakeligvis gikk flere titalls tusen liv tapt. Skytingen tok ikke slutt fr de sivile mtte flykte i ren desperasjon gjennom fronten.

N i vinter dro jeg tilbake nok en gang, for vre i min venns bryllup. I lpet av de rene som har gtt siden krigen tok slutt har Sri Lanka normalisert seg litt, men samtidig er ikke krigen

langt unna i folks bevissthet. Det er fortsatt mange ubesvarte sprsml om hva som egentlig skjedde, og lite har blitt gjort for skape forson-ing mellom tamilene og singaleserne. Det har kommet frem bevis p at regjeringsstyrkene begikk krigsforbrytelser under den siste delen av krigen, men s langt har ingen blitt holdt an-svarlig for dette. Regjeringen har motsatt seg et hvert forsk p etterforske hva som skjedde og fikk hjelp fra sine nye venner fra Kina til stoppe en resolusjon i FNs sikkerhetsrd som krevde en uavhengig FN-granskning. N nylig gav de ut sin egen rapport som erkjente at krigsforbrytelser skjedde, men hvor de legger skylden p Tamilti-grene og frikjenner seg selv. Desverre er det lite i oppfrselen til regjeringen som pner for forson-ing og tillitsbygging mellom partene, og tiden vil vise om dette gir grunnlag for en varig fred.

Ble kalt terrorist: Erik Solheim var norsk utsending til Sri Lanka og viktig i fredsprosessen. Han ble ofte beskyldt for vre for vennlig innstilt overfor De tamilske tigrene, noe ikke regjeringen satte s stor pris p. Foto: AFP/Scanpix

Samlende: Cricket er en av de f tingene som samler srilankesere p tvers av etniske skiller. Foto: Torbjrn Gjefsen

Krigsinnstilte: Buddistiske munker var noen av de som jobbet hardest for en militr lsning av konflikten p Sri Lanka. Ikke akkurat det du forventer av en buddistmunk. Foto: Torbjrn Gjefsen

Martyrer: De soldatene som dde for et tamilsk hjemland p Sri Lanka fikk egne gravsteder p en martyrkirkegrd. Foto: Torbjrn Gjefsen

w FAKTA Sri Lanka har 20 millioner

innbyggere. Ca 75 % er singalesere, mens tam-ilene utgjr 15%. De fleste singalesere er buddister, mens tamilene hovedsake-lig er hinduer. Det er ogs en del kristne og muslimer.

Ble uavhengig fra Storbri-tannia i 1948.

Krigen mellom regjeringen og De tamilske tigrene begynte i 1983. Da hadde det vrt mye konflikt og vold mellom singalesere og tamiler i mange r.

Norge var offisiell tilrettel-egger for fredsprosessen mellom 2000 og 2008.

Krigen tok slutt i 2009 etter at militret beseiret De tamilske tigrene.


Kor mykje Changemaker-aktivistar er det att i band-medlemmene?Det er ikkje s mange aktive lenger no. Vi var spass inne i det d vi starta at vi var merksame p ikkje bli eit Changemaker-band, vi ville ikkje spele p Changemaker-arrangement. Og eg trur ikkje Changemaker ville ha oss der heller, for vi var ganske drlege. Vi skulle jo lre oss spele nye instrument som banjo, dobro og fele og Gud veit kva. No har vi vorte for gamle, vi blir kasta ut som medlemmer, vi fr jo snne brev om at vi er for gamle nr vi blir 30. Men vi syns det er stas spele for Changemaker nr hvet byr seg.

Men har de vorte gamle gr menn eller er de framleis aktivistar?Vi har faktisk ein song der vi skildrar oss sjlv som lap-top faggots som str i med

jobb og bankln. S det er vel ikkje s veldig aktivistisk. Det er g eit vers i den songen som seier klart i fr at vi ikkje har noko i mot verken lap top-ar eller faggots. Vi str jo ikkje inne for alt i cowboy-kulturen som vi elles liker identifisere oss med.

Ser de p dette som ei naturleg vidarefring av engasjementet for global rettferd?Det her er iallfall ikkje den kanalen vi kan pverke mest med tanke p tidsbruk. Men det har vorte ein hyggeleg mte inspirere andre p, vi synest det er triveleg spele for andre aktivistar. Og nr vi fler vi fr politisk gjennomslag gjennom songane vre, feirar vi.

Serist, politisk gjennomslag?Ja, til dmes bistandsprosenten! Vi har ei lt, Zero Point Nine, der vi meiner Noreg br g fr

gje 0,9 % til 1 % av brutto nasjonalinntekt i bistand. Den spelte vi for regjeringsapparatet i mange samanhengar over lang tid, og til slutt s vart det jo gjennomfrt. Vr strste politiske siger s langt.

Vil de tilr Changemakerar flest lage musikk nr dei blir eldre?Ja, men vi hpar at ikkje alle gr for country, det har eit veldig avgrensa nedslagsfelt Det er nok lurt la seg inspirere av andre kulturelle sjangrar. Vi har ftt med oss at det er eit dyktig Changemaker-band som trakkar litt i spora vre, men vr strategi der er omfavne dei s vi hpar dei blir sett p som eit biprodukt av oss. Elles, d vi starta i Changemaker gjekk det mest i latino-musikk, eller indianar-musikk som vi kallar det. Men eg veit ikkje om det framleis har ungdommeleg appell.

Mt Bretton Woods. Bandet som fann opp musikksjangeren developing country. Bandet som speler mest for akademikarar, politikarar og organisasjonar. Det einaste bandet som fr masse omtale i bladet Bistandsaktuelt. Eit av f band der dei fleste medlemmene har hatt mange verv i Changemaker. Vi snakka med ein av cowboyane, banjospelaren Erlend Seilskjr.

Banjobistandsaktivistane

INSPIRASJONINSPIRASJON

Foto: w w w.er lendberge.no

Tek s t: Vegard Tro yen Foseide

FAKTABRETTON WOODS Band fr Oslo, Noreg. Kjent for stilige cowboyklede, og dei

utviklingspolitiske tekstene som fr starten i 2004 vart grunnlaget for EP-en I wanna work for an NGO og CD-en White Elephants.

Den country- og bluegrasss-inspirerte sjangeren bandet speler blir ofte kalla developing country.

Kris Kristoffer Nilsen, Helge Holtermann, Jens Aas-Hansen, Aslak Lima Braut, Kristian Vik, Lars Laird Iversen, Trygve Vold, Erlend Seilskjr.

Korleis ser Bretton Woods p Changemakers kampanje for ein meir rettferdig handelspolitikk?Vi har iallfall vd meir p den nye handelslta vr! Det er ei typisk Bretton Woods-lt der vi bruker den lille mannen/cowboyen som motsats til det store urettferdige systemet. Men vi skriv jo under, hallo.

Eg har ftt sett litt p teksta, den grensa litt mot eit veldig liberalistisk frihandelsstandpunkt?Teksta gr kanskje lenger i den retninga enn kva Changemaker str for ja, men du m hugse at det er vanskeleg vere politisk presis nr det skal rime. Dessuten kjem vi fr ein kultur der ein skyt frst og spr etterp. Men eit hovudpoeng i sangen er at det m bli lettare for bnder i fattige sleppe til i butikkhyllene vre.

De har gjeve ut dykkar frste album. Kva tyder tittelen, White Elephants?Det byrja med ein song om kvite elefantar, som store mislukka bistandsprosjekt blir kalla. S kom vi i kontakt med professor Thomas Hylland Eriksen som vart veldig gira p dette. Han har skrive bok om temaet, s vi starta eit slags politisk prosjekt med han, der han var gjesteforelesar og gjestesaksofonist p slippfesten og skreiv ei tekst i det veldig lite country-typiske CD-coveret vrt. Vi har ikkje selt s mange platar p bensinstasjonar enno, for seie det snn. Men professoren har vore til til stor hjelp for oss, og har til og med gode kontaktar i det norske countrymiljet.

Kva er mlet med CD-en, er det politisk endring eller inntekt?Det er spass lenge til vi tener pengar p musikken at det gr mest i politisk endring og sjlvrealisering . Til yngre band kan vi seie at det er eit reint tapsprosjekt, i konomisk forstand. Men vi har hatt ein del godt betalte konsertar der offentlege pengar kjem oss til gode. P den mten kan vi alts lage vr eigen kvite elefant, betalt for av bistandspengane.

Banjobistandsaktivistane

PL

ATEM

ELD

ING

White Elephants- Bretton WoodsMed eit kvitt cover med ein svidt synleg kvit elefant p, skulle ein kanskje tru at dette var eit litt anonymt prosjekt av typen lgmlt Dyrene i Afrika-musikk. Men det er nok ganske langt fr verkelegheita. Her mter vi ville cowboyar fr det rolege Vesten som gjennom m.a. banjoen, munnspelet, fela og trekkspelet skaper eit countrymusikalsk baktepppe for den lett ironiske harselasen av norsk dobbeltmoral i norsk oljebransje (i svingete Statoil Blues) og norsk ammunisjonsproduksjon (i balladeaktige Norwegian Arms). I tillegg til triste tradisjonelle kjrleikshistorier med original ddsrsak (FN-resolusjonen 1325) er det skarpe samfunnskommentarar om kollektivtrafikk i den triste munnspelfesten Westbound Train. Litt for einkvar smak her, med andre ord.

Tittelsporet fortel litt om eit sentralt tema for bandet, kritik-ken av rike, kvite og vestlege folk som trur dei veit betre kva fattige og undertrykte treng enn dei sjlve. Det er ei dyster historie akkompagnert av lystig musikk (som det ofte er i Bretton Woods univers), med meir eller mindre klare politiske meldingar. S konklusjonen er: har du sansen for politikk og/eller musikk, br du sjekke ut Bretton Woods.


wFAKTABRETTON WOODS By i New Hampshire, USA. Kjent for alpinanlegget, og

ein konferanse om finans- og pengepolitikk i 1944 som vart grunnlaget for Verdsbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF).

Den konomiske verdsordninga desse institusjonane styrer blir ofte kalla Bretton Woods-systemet.

Foto: w w w.er lendberge.no


HUSK BETALE MEDLEMSAVGIFTENMan teller bare som medlem i Changemaker hvis man er betalende medlem. Medlemsavgiften er p 90 kroner for de som har vrt med i mer enn et r, og p 50 kroner for de som er nye. Jo flere vi er, jo mer kan vi pvirke politikerne vre, og jo mer forandrer vi verden!

SKNADSSFRIST TIL COMMUNICATION FOR CHANGE: 15. APRILEr du mellom 19 og 23 r og interessert i bistandsarbeid og internasjonale sprsml? Har lyst til dra p utveksling for se dette i praksis? Da er Communication for Change (CFC) noe for deg. CFC er et r som kombinerer reise, utviklingsstudier og nord-sr-informasjonsarbeid. Det er et folkehyskoler, et reiser og 30 studiepoeng i ett! Man fr oppleve andre deler av verden, fr gode venner og lrer sykt masse.Passer dette for deg? Sknadsfristen er 15. april. Les mer her: www.kirkensnodhjelp.no/cfc

LYST TIL STARTE CHANGEMAKER LOKALGRUPPE?Det er lett det! Dette er alt dere m gjre: Vre minst tre stykker som har lyst. Hvis man er n eller to kan man bare verve noen venner snn at

man er nok folk. Sende mail om at dere har lyst til starte opp en gruppe til Helene p changemakerkontoret

([email protected]) s hjelper hun dere med alt dere trenger.

RSSAMLINGEN: 13.-15. APRIL

rssamlingen er det hyeste demokratiske organet i Changemaker. Det er helt klart det viktigste mtet i changemakerret! I r skal vi vre p det flotte leirstedet

Skogstad p Toten, og det blir en helg med debatter og sakspapirlesing, men ogs sosial morro, underholdning og peiskos.

OPPSLAGSTAVLA


DU KAN ALLEREDE MELDE DEG P SOMMERSNU!Pmelding til SommerSNU er allerede pnet p www.changemaker.no. Meld deg p 10.mars og f 200 kroner avslag!

HAR DU LYST P VERV I CHANGEMAKER?Nominasjonskommiteen driver i disse dager og snakker med folk som har lyst til ha verv i Changemaker. De skal lage en innstilling (et forslag) til hvem som burde sitte i hvilke verv, ogs skal dette diskuteres og vedtas p rssamlingen.

Disse vervene skal nominasjonskomiteen finne folk til: Leder og nestledere Sentralstyret Alle de politiske utvalgene (fred, gjeld og kapitalflukt,

internasjonal handel, global helse og klima og milj) Internasjonalt utvalg Neste rs nominasjonskomit Kontrollkomiteen

Nominasjonskomiteen vil gjerne snakke med deg hvis du kunne tenke deg et verv, eller hvis du kjenner noen som du tror passer til verv! Skriv mail til [email protected] eller ring 416 20 552.

FASTEAKSJONSDAGEN: 27. MARSDenne dagen er den store aksjonsdagen i Kirkens Ndhjelps fasteaksjon som i r setter fokus p konomisk rettferdighet. 15 000 konfirmanter og andre kommer til g med bsse og Changemaker og KN skal ha en stor aksjon i Karl Johans gate i Oslo.

Vi trenger deg! Dette kan du bli med p: Holde foredrag om KN, den politiske kampanjen og om Changemaker i forkant av

aksjonsdagen. Si ifra til Janne p changemakerkontoret ([email protected]) hvis du har lyst. Du trenger ikke vre ekspert og du trenger ikke gjre det alene. Du kan gjerne gjre det sammen med en venn eller en i sentralstyret. Changemakere er ettertrakta foredragsholdere og har det alltid gy p foredrag!

G med bsse der hvor du bor.

Bli med aksjonere p Karl Johan. Send en mail til Vegard p changemakerkontoret ([email protected]) hvis du har lyst, s fr du beskjed om hvor og nr man skal mte opp.

Dette er noe av det som bestemmes p rssamlingen: Hvem som skal vre leder og nestledere,

hvem som skal sitte i sentralstyret og ha andre verv

Den politiske plattformen vr Handlingsplan for 2012/2013 Vedtektene vreAlle medlemmene i Changemaker har en stemme, s det er viktig at vi er mange p rssamlingen. Er du enig i noe? Er du uenig i noe? Har du lyst til lre mer om organisasjonen vr? Lyst til vre med bestemme? Bli med p rssamlingen!

Her finner du viktig info og annet organisasjonsplukk


Changemaker har i de siste rene vrt finne p mange store internasjonale forhandlinger. Litt ubekvemme lusker vi rundt der, mellom kanapeer, fine taler, stettglass og menn i dress fra alle verdenshjrner. Tema for forhandlingene kan vre rettferdige handelsregler, klimaendringer, gjeldsslette eller vpen og ammunisjon p avveie. Felles for dem alle er at de har som ml gjre verden bedre, og at det er mter som av svrt mange blir dmt nord og ned. Det er umulig for s mange land bli enige om noe, forhandlerne er handlingslammet. Noen skylder til og med p ungdomsorganisasjoner og andre aktivister som er skyld i at ikke politikerne blir enige. En norsk politiker mente vi lagde s mye brk under klimaforhandlingene at de som bestemte ikke fikk arbeidsro. Det var sikkert derfor en av hans partikollegaer reiste p safari i stedet for flge forhandlingene skattepengene vre hadde betalt han for gjre.

Det man vil fr man til har alltid mamma sagt til meg. Det er penbart der problemet ligger i forhandlingene ogs. Politikerne vil ikke nok. Jens Stoltenberg viste det tydelig da han ankom klimaforhandlingene i Cancn, Mexico for et r siden, og sa dette til NRK: Det er grunnlag for si at det er innen rekkevidde kunne komme fram til enighet om en balansert pakke av beslutninger som bringer arbeidet med f p plass en klimaavtale nrmere. Jeg har forskt i et helt r n, men har enda ikke forsttt hva det betyr. Vilje til forandring er det i alle fall ikke. Da har jeg mer troa p fjorrets friske uttalelse fra Anjali Appadurai som talte p vegne av verdens ungdom til delegatene i klimaforhandlingene i Durban. Vitenskapen forteller oss at vi har maksimum fem r p gjre noe for unng irreversible klimaendringer. Dere ber oss om ti. Det strste sviket fra deres generasjon, er at dere kaller dette ambisjoner! Ordene fra Anjali presset frem trer og jubel blant mange av oss, og sannsynligvis en god del sinne hos de gamle gribbene som kun tenker p sin egen pensjonstid.

Vi er ungdom, vi har ikke samme livserfaringa som de voksne. Men vi har fremtidsperspektiver og en ansvarsflelse de gamle bare kan drmme om. Changemaker skal fortsette forandre verden, fra den lokale Kiwin p Kvam til FNs generalforsamling i New York. Vi i Changemaker har gjort det i 20 r i r, og om det trengs 20 r til, s er vi klare for det. Og i den anledning vil jeg gjerne f invitere dere til de kanskje viktigste forhandlingene av alle, Changemakers rssamling. Se baksida for mer informasjon.

Klart vi kan forhandle, verden!

LEDER

De forhandler om framtida vr


123

45

67

89

10

TRE TFFE FRA TORBJRN Tema: Spr statsledere1) Muhammar Gaddafi er ikke lenger diktator

i Libya, og godt er det. For hvilket litt spesielle publikum holdt han et foredrag om islam under sitt besk til Italia i 2010?

2) Tidligere diktator i Turkmenistan gav seg selv navnet Turkmenbashi, som betyr Turkmenernes far og var generelt veldig selvopptatt. Hva var spesielt med statuen han fikk laget av seg selv i gull og som stod i hovedstaden Ashgabad?

3) Idi Amin styrte Uganda med hard og brutal hnd p 1970-tallet og var antakeligvis ganske spr. Hvilket annet land la han krav p herske over i flge tittelen han gav seg selv?

HANDELSKRYSSORD1. En ATT skal regulere...

2. Spillteorien som tar for seg bruk av felles goder heter allmenningens...

3. Hva heter han som i sin tid sendte et brev til ledelsen i Kirkens Ndhjelp hvor han oppfordret om starte opp Changemaker?

4. Hva graver Snusklock Holmes i Oljefondet etter?

5. Nr to parter str overfor valget tyste p hverandre for oppn det beste for seg selv har de et...

6. Hva gr av stabelen 24.-29. juni?

7. I hvilket land kriget de De tamilske tigrene?

8. Hva heter riksmeklingsmannen i Norge?

9. Hvilket band har gitt ut plata White elephant?

10. Hvilken avtale regulerte verdenshandelen fr vi fikk WTO?

Lsningsordet dukker opp i de rde firkantene. Send lsningsordet p mail til [email protected] og vr med i trekningen av en flott termokopp!

Medlem i studentgruppa i Bergen

Hvor gammel er du?24 r.

Hva studerer du?Jeg studerer utviklingstudier p universitetet i Bergen.

Hva gjr du p fritiden?Hmmm, fritid? Jeg er mer inaktivt enn aktivt, hehe. Nei, jeg spiller litt fotball og er opptatt av musikk. Jeg skriver litt for medlemsbladet til Brann, ogs er jeg jo aktiv i change-makerstudentgruppa i Bergen da! Gode ting.

Hva er det stiligste du har gjort?Jeg har raftet i Zambezi-elven. Jeg liker egentlig ikke vann, s det er jeg litt stolt av.

Hva er det rareste du har spist?Jeg spiste Mopane-larver da jeg var i Botswana, det smakte ikke veldig godt.

Er det noe ved deg som ingen andre vet om?Da jeg var yngre drev jeg med rap. De som kjente meg da vet om det, men det er ikke s mange som snakker om det lenger. Jeg tror jeg var ganske god.

Hva er det mest urettferdige i verden?Det mest urettferdige i verden er den skeive fordelingen av goder. Det faktum at mennesker blir fdt, lever og dr i absolutt fattigdom uten oppleve noe annet er veldig provoserende. Det er ikke bare konomisk overflod det er

snakk om, selv om forbruket vrt i Vesten er enormt nr det gjelder trivielle ting. Det gjelder ogs grunnleggende ressurser som vann, mat og lignende, som vi ofte tar for gitt her, men som mange ikke har tilgang til.

Har du et forandre-verden-tips?Bli med i Changemaker, da forandrer man verden! Ellers driver jeg og min fru med en selvplagt luksusskatt. Det gr ut p at vi sparer 10% av alt vi bruker p ting vi ikke trenger og gir det til veldedige forml som vi kjenner godt. P den mten gir vi av egen overflod og blir samtidig mer bevisste p forbruket vrt. Det tror jeg er gjennomfrbart og er med p forandre verden bittelitt.

ChangemakerenAk

Documents

FORHANDLINGER - Changemakermagasinet nr 1 2012