VG3 – norsk:Grammatikk og språkhistorie

Repetisjon

Grammatikk - ord

  Åpne ordklasser – ordklasser som stadig kan fylles av nye, norske ord:•Substantiv: Gjenstander, personer, steder, abstrakter

Egennavn – bøyes ikkeFellesnavn – har grammatisk kjønn,

bøyes i entall og flertall og i bestemt/ubestemt •Verb: Det som skjer

Svake, sterke, blandinger, uselvstendige og hjelpeverb

Alle bøyes i tid•Adjektiv: Ord som beskriver substantivene nærmere

Bøyes i grad og i kjønn og tall

Lukkede ordklasser – ordklasser som sjelden eller aldri får nye, norske ord:

Determinativ: Ord som bestemmer substantivet, mengde, antall, utpeke, avgrense

Eksempler: en, den, sju, sin, noen, dissePronomen: Ord som kan erstatte et substantiv

Kan bøyes i tall og kjønnEksempler: de, han, hun, som

Preposisjoner: Små, ubøyelige ord som plasserer noe i tid og romEksempler: før, etter, på, i over, gjennom, langs, bortover, under

Konjunksjoner/sideordningsord: Binder språkelementer sammenEksempler: og, eller, men, for

Subjunksjoner/underordningsord: Plasserer leddsetninger i en helsetningEksempler: at, om, hvis, når, fordi

Interjeksjoner: Ord som danner ei ytring aleine, ofte et utropsordEksempler: ja, huff, hjelp, au

Adverb: Ord som beskriver verbEksempler: ofte, alltid, ikke

SETNINGER:Norsk er et analytisk språk der rekkefølgen på orda er

viktig og bøyninger mindre viktig. Men vi bruker en del bøyninger for å skille i tid, antall og hvem som utfører ei handling.

Verbal: Det som skjer. Noen tar ikke objekt, noen tar ett objekt og noen tar to objekt.

Subjekt: Den som utfører handlinga; sammen med verbalet setningsledd som kreves.

Objekt: Direkte og indirekte.Adverbial: Uttrykker når, hvor, hvorfor osv. noe skjer.Predikativ: Et ledd som er identisk med subjektet.

Noen verb tar predikativ.

Norsk særpregSetninger:•Verbet står på plass nummer to i ei vanlig setning.Eksempel: Han kom ikke i dag.•I ei leddsetning vil et adverbial kunne flytte verbalet til

plass nummer tre.Eksempel: Jeg hørte at han ikke kom i dag.

Norske standardlyder•Vokaler: a, e, i, o, u, y, æ, ø, å•Diftonger: ai, au, ei, øy•Konsonanter: b, d, f, g, h, j, k, l, m, n, p, r, s, t, v•Konsonantlyder: kj, sj

Dialektene har flere lyder, både vokaler og konsonanter, for eksempel palatale lyder, skarre-r, tjukk l, lyder med ekstra pust, rn og rt på Østlandet osv. Stemt s fins ikke i norsk, og vi bruker ikke europeisk uttale av vokalene y, u, o, slik for eksempel samisk og dansk gjør.

Setningsmelodi:Høytone – Vestlandet og Nord-Norge, som i engelsk.

Lavtone – Trøndelag og Østlandet, som i svensk.

Tonelag:•Tonelag 1 av gamle enstavingsord Eksempler: bønder, tapet

•Tonelag to av gamle tostavingsord Eksempler: bønner, tape

I Nord-Norge er det ikke tonelagsskille

Bøyninger:•Norsk var et bøyningsspråk, ganske likt tysk, for 1000 år sia når det gjaldt kasus: 4 kasus med rester av et par til. Tilsvarende i latin. I dag fins kasus i noen dialekter i Sør-Norge, og noen rester i stående uttrykk og i objektsform av personlige pronomen.

•En gang må grammatisk kjønn ha hatt betydning, men i dag klarer vi oss uten kjønn (som i engelsk – og samisk) og uten kasus.

Historie:•Siste istid slutta for 15000 år sia i Norden. Det har sikkert vært mennesker her før den tid også, men vi finner ingen spor etter dem.

•For rundt 3000 år sia bredde folk og språk seg utover Europa fra slettelandet mellom Svartehavet og Det kaspiske hav. Eldre språk blei fortrengt, og dette ur-indoeuropeiske språket tok over i Europa. (Noen rester av eldre språk fins riktignok, men ikke i Norge.)

•Vår grein kalles germansk, der vi finner engelsk, tysk, nederlandsk, færøyisk, islandsk, svensk, dansk og norsk. En annen grein fra Ural-området er finsk-ugrisk, som også kom nordover, og både ungarsk, estisk, finsk og samisk hører til denne språkgruppa.

•Det er av og til lett å se likheter inne språkfamilier: skole, skule, Schule, school, école, escula – far, fader, Vater, father, pater, padre, pêre.

•Men hva med: corn, cranium, horn, hjerne, hjort, rein, hjørne – caput, kaputt, chapeau, Kopf, hode, head.

Slutt