Super Norsk Grammatikk

Norsk grammatikk

Migranorsk Grammatikk Innledning om norsk språk

• Velkommen til grammatikk for Migranorsk. Denne grammatikken kan du bruke som oppslagsverk underveis i kursene.

• Du finner også et eget kurs i Migranorsk som heter "Migranorsk grammatikkoppgaver". Her kan du gjøre oppgaver i norsk grammatikk. Skriftspråk og talespråk Norsk er et germansk språk. Vi har to likestilte skriftlige former av norsk: bokmål og nynorsk. Ca. 80 % skriver bokmål. Eksempel: bokmål: Jeg vet ikke nynorsk: Eg veit ikkje

• I Norge blir det snakket mange dialekter. Vi har ikke noe standard talemål. I Migranorsk lærer du ordet jeg, men nordmenn kan også si dette på andre måter: je, jæ, i, ei, æ, æg, e, eg.

• Migranorsk er basert på bokmål, og innlest lyd i programmet er østnorsk talemål.Valgfrie former

• Det er stor valgfrihet i norsk språk. Dette er positivt, men det kan også gjøre det litt vanskeligere for deg når du skal lære språket.

• Noen av ordene i bokmål har flere hovedformer. Hovedformene er markert i ordbøkene med.Eksempler: kasta/kastet ei jente/en jente jenta/jenten epla/eplene ble/blei hun/ho han/ham hvordan/åssen selv/sjøl framtida/fremtida/framtiden/fremtiden også/óg/au Valgfrie former i Migranorsk

• Siden det er stor valgfrihet i norsk, har vi tatt en del valg angående ordformer.• Selv om a-verb i preteritum både har endinga -et og -a som hovedform, har vi valgt å

bruke -et i tekstene (kastet vs kasta).• I bestemt flertall av intetkjønn har vi valgt å bruke -ene selv om -a også er hovedform

(husene vs husa).• Vi har gjennomført tre kjønn. Derfor bruker vi for eksempel døra, boka og søstera.• Vi bruker en del diftonger; sein, bein og røyk.• Mange ord på-else er i ferd med å bli erstattet av -ing. Vi bruker ending, men stavelse.• Etterstilt pronomen ved eiendomsord blir mer vanlig. Vi bruker huset mitt vs mitt hus.• Vi opplyser om faguttrykkene når det fins flere, men vi har valgt å bruke

termene subjunksjon, eiendomsord, uregelmessig bøyning og regelmessige verb.Norsk språk i historisk perspektiv Norsk språk har utviklet seg over lang tid, - på lik linje med andre språk. Norsk tilhører den germanske gruppen av språk.

Du kan lese mer om dette på Språkrådets sider.

1. SUPSTANTIVInnledning om substantiv S

• ubstantiv er navn på personer, dyr og ting. • Substantiv bøyes i entall og flertall. De bøyes også i bestemt og ubestemt form. • Det er to typer substantiv: Fellesnavn og egennavn. • Fellesnavn har tre kjønn: Hankjønn (maskulinum), hunkjønn (femininum)

og intetkjønn (nøytrum). entall flertallubestemt bestemt ubestemt bestemten gutt (m) gutten gutter gutteneei jente (f) jenta jenter jenteneet eple (n) eplet epler eplene

Egennavn og fellesnavn • Det er to typer substantiv; fellesnavn og egennavn.• Egennavn bøyes ikke, men de har alltid stor forbokstav.

egennavn fellesnavnNita ei kvinneSamir en mannFrikk en hundIdunsgate ei gate

1. Kjønn Substantivene har tre ulike kjønn (genus) i norsk. Eksempel: Hankjønn (maskulinum): en guttHankjønn (maskulinum): ei bok Intetkjønn (nøytrum): et egg

• På norsk kan hunkjønnsordene ha artiklene ei eller en. Dette er valgfritt. • Ordenes kjønn kan du finne i ei ordbok. Systemet kan virke tilfeldig, men det finnes

noen regler. • Det kan være lurt å lære artikkelen sammen med substantivet.

Regler for substantivenes kjønn

• Vi kan se av den ubestemte artikkelen (en, ei, et) hvilket kjønn et substantiv er. • Vi bruker en foran hankjønnsord, ei foran hunkjønnsord og et foran intetkjønnsord. • For noen ord er det sammenheng mellom naturlig kjønn og genus, men dette gjelder bare noen

få ord.

genus naturlig kjønnhankjønn en gutthunkjønn ei jentehankjønn en oksehunkjønn ei ku

Regler for hankjønnsord (maskulinum) Ord som har disse endingene, er hankjønnsord. Eksempel:

-het: leilighet, kjærlighet -sjon: stasjon, resepjon -else: forståelse, bedøvelse -ning: bygning, flyktning -dom: ungdom, barndom -nad: søknad, dugnad -skap: kunnskap, vitenskap -isme: idealisme, humanisme Regler for hankjønnsord Mange yrker og personbetegnelser er hankjønn. Eksempel: -er: lærer, innvandrer -ing: viking, nordlending -ist: jounalist, nasjonalist -tor: rektor, mentor -tør: amatør, direktør -log: psykolog, astrolog -ent: student, assistent -ant: demonstrant, asylant Regler for hunkjønnsord (femininum) Ord som har disse endingene, er hunkjønnsord. Eksempel: -inne: venninne, lærerinne -ing: regjering, maling -erske: sykepleierske, husholderske

• Ord på -erske blir lite brukt i norsk i dag.• Ord på -ing er hunkjønn når de er laget av verb.

Eksempel å male - maling. Regler for hunkjønnsord Ord på -ing er hunkjønn når de er laget av verb. Eksempel: å flytte - ei flyttingå kjøre - ei kjøring å vaske - ei vasking å male - ei maling å handle - ei handling Regler for hunkjønnsord Mange "særnorske" ord er hunkjønnsord. Eksempel:

ei bikkje ei kjerring ei røy ei hei ei bjørk ei geit ei ku ei myr ei onn ei kråke ei vidde ei rumpeRegler for intetkjønnsord (nøytrum) Ord som har disse endingene, er intetkjønnsord. Eksempel: -ment: dokument, argument -eri: bakeri, tjuveri -dømme: kongedømme, herredømme -skap: selskap, fellesskap -gram: program, telegram -um: publikum, unikum

-em: problem, system -tek: bibliotek, apotek 2. Entall

• Substantiv bøyes i entall og flertall. De bøyes også i bestemt og ubestemt form. • De fleste substantiv har ei ubestemt og ei bestemt form. • Den ubestemte forma i entall kan ha et mengdeord foran seg (en, ei, et). • Den bestemte forma får et suffiks (etterhengt artikkel). Det er svært uvanlig blant verdens språk

å ha suffiks. Ending i entall Substantivene får ulik ending i bestemt form entall alt etter om de er hankjønnsord, hunkjønnsord eller intetkjønnsord.

KjønnUbestemt form entall

EndingUbestemt form entall

Hankjønn en gutt -en guttenen hage -en hagen

Hunkjønn ei jente -a jentaei bok -a boka

Intetkjønn et hus -et husetet eple -et eplet

Substantiv med mengdeord (artikkel)• Substantivene har noen ganger mengdeord og noen ganger ikke.• Når en snakker om et bestemt individ eller ting, er det vanlig å bruke mengdeord (en, ei, et).

Eksempel: Nita kjenner en mann som heter Ole Kristian.Samir har kjøpt ei bok. Substantiv uten mengdeord (artikkel) Substantiv uten mengdeord blir brukt når det er en del av ei handling hvor en ikke tenker på en bestemt ting. Eksempel: Nita tar trikk til jobben. Elise bygger hus. Samir vil kjøpe bil. Faste uttrykk uten mengdeord (artikkel) Forma uten mengdeord er vanlig i en del faste uttrykk. Eksempel: Nita er ikke i humør i dag. Hun er i tvil om hun skal gå på jobb. De levde på vann og brød. Vi kan ikke leve av luft og kjærlighet. 3. Flertall

• Substantiv bøyes i entall og flertall. De bøyes også i bestemt og ubestemt form. • Substantiv som kan telles, blir bøyd i tall. • Endinga i flertall er avhengig av om substantivet er hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn.

Regelmessig bøying Endinga i ubestemt form flertall er -er, og endinga i bestemt form flertall er -ene. Entall Flertallubestemt form bestemt form ubestemt form bestemt formen gutt gutten gutter gutteneen nabo naboen naboer naboeneei seng senga senger sengeneei jente jenta jenter jenteneet eple eplet epler eplene/epla

et bilde bildet bilder bildene/bildaSammentrukket form i flertall

• Dette gjelder ord som ender på -el og noen som ender på -er i ubestemt form entall.• Disse er oftest hankjønnsord.

Entall Flertallubestemt form bestemt form ubestemt form bestemt formen sykkel sykkelen sykler sykleneen regel regelen regler regleneen onkel onkelen onkler onkleneen gaffel gaffelen gafler gafleneen sommer sommeren somrer somreneSubstantiv på -er

• Yrker og personbetegnelser som allerede ender på -er, får endinga -e i ubestemt form flertall og endinga -ne i bestemt form flertall.

• Disse er ofte hankjønnsord.

Entall Flertallubestemt form bestemt form ubestemt form bestemt formen lærer læreren lærere lærerneen baker bakeren bakere bakerneen inder inderen indere inderne

Eksempel : Mange lærere underviser i norsk. Det er mange bakere i Oslo. De fleste inderne bor i India. Intetkjønnsord uten ending i flertall Intetkjønnsord med én stavelse har ikke ending i ubestemt form flertall. Entall Flertallubestemt form bestemt form ubestemt form bestemt formet hus huset hus husene/husaet barn barnet barn barnaet land landet land landene/landa

Eksempel : Elise eier flere hus. Nita og Samir vil ha to barn. Det er mange land i verden.

Utellelige substantiv En del substantiv kan vi ikke sette tall (eller noen, mange, flere) foran. De har ikke mengdeord eller flertallsform. Dette er ord for stoffer, væsker eller materialer. Eksempel : Gull, mel, luft, snø, kaffe, te, melk, ris, kjøtt, korn, sand, matMange abstrakte substantiv kan vi heller ikke bruke i flertall.

Eksempel : Humør, lykke, kjærlighet, tro, tvil, barndom, hell, søvn, bråk

Substantiv uten entall En del substantiv blir mest brukt i flertallsform. Eksempel : Penger, klær, briller, strømper, grønnsaker, bukser, søsken, forfedre, møbler, fakter

Er ordet folk entall eller flertall? • Ordet folk kan både være entall og flertall. Det kan også ha ulike betydninger.• Folk i entall betyr gjerne det norske folket.

Eksempel: Folket må bestemme selv.Folk i flertall betyr gjerne personer eller mennesker, da i ei upersonlig betydning.

Eksempel : Folk må bestemme selv.

4. Bestemt og ubestemt form • De fleste substantiv kan stå i ubestemt eller bestemt form. Mange språk har ikke noe skille

mellom disse to formene.• Systemet kan være vanskelig å få oversikt over for nybegynnere, men det fins en del regler.

Eksempel : Nita snakket med en nabo. Nita snakket med naboen.

Bestemt og ubestemt form Ubestemt form bruker vi første gang vi snakker om noe. Eksempel : Nita snakket med en nabo. I dag traff hun en kollega. Samir arbeider i en avis.Bestemt form bruker vi om noe kjent. Eksempel : Nita snakket med naboen. I dag traff hun kollegaen. Samir arbeider i avisen.

Generelt eller spesielt? Ubestemt form av substantivene kan vise til noe generelt. Det kan vise til et fenomen eller en ting i alminnelighet. Eksempel : Fisk er veldig godt. Nita elsker barn. Samir liker ikke vin.Bestemt form av substantivene kan vise til noe spesielt. Det kan vise til en bestemt mengde, noe vi kan ta på, peke på eller sette navn på. Eksempel : Fisken er veldig god. Nita elsker barna. Samir liker ikke vinen.

Bestemt og ubestemt form ved eiendomsord (possessiv) Vi bruker ubestemt form av substantivene ved eiendomsord. Eksempel : Nita si bok er spennende. Samirs bil er ny. Oslo er Norges største by.Vi bruker bestemt form av substantivene foran preposisjonsuttrykk, ved eiendomsord. Eksempel : Boka til Nita er spennende. Bilen til Samir er ny. Oslo er den største byen i Norge.

Bestemt og ubestemt form entall Substantivene får ulik ending i bestemt form entall alt etter om de er hankjønnsord, hunkjønnsord eller intetkjønnsord.

KjønnUbestemt form entall

EndingBestemt form entall

Hankjønnen gutt -en guttenen hage -en hagen

Hunkjønnei jente -a jentaei bok -a boka

Intetkjønnet hus -et husetet eple -et eplet

Bestemt og ubestemt form flertall Substantivene får nesten lik ending i ubestemt og bestemt form flertall uansett kjønn.

Kjønn EndingUbestemt form flertall

EndingBestemt form flertall

Hankjønn-er gutter -ene guttene-er hager -ene hagene

Hunkjønn-er jenter -ene jentene-er bøker -ene bøkene

Intetkjønn- hus -ene/a husene/husa-er epler -ene/a eplene/epla

Trenger vi mengdeord? • I mange tilfeller er det liten forskjell i betydninga om vi bruker mengdeord (kvantorer) eller ikke.• Når vi bruker mengdeord, tenker vi ofte på ett eksemplar av en ting.

Eksempel : Nita har (en) leilighet i Oslo. Samir ønsker seg (en) bil til jul. Elise vil ha (et) nytt hus.

Uttrykk uten mengdeord Vi har mange faste uttrykk hvor vi ikke bruker mengdeord. Eksempel : Å ta hensyn til Å ta behov for Å være i humør til Å ta mål av seg Å ha grunn til Å ta seg tid til Å få anledning til

Dobbel bestemthet • Dobbel bestemthet er den vanlige forma i det norske talespråket og i nynorsk.• Ved dobbel bestemthet står både det pekeordet (demonstrativet) og substantivet i bestemt form.

Eksempel : Det store huset. Den nybakte mora. Vi lever det gode livet.

Enkel bestemthet • I bokmål bruker vi både enkel og dobbel bestemthet. Dobbel bestemthet er den vanlige forma i

det norske talespråket og i nynorsk.• Jo mer abstrakt og formell en tekst er, jo mer blir enkel bestemthet brukt.• Ved enkel bestemthet står bare pekeordet (demonstrativet) i bestemt form.

Eksempel : Det store hus. Den nybakte mor. Vi lever det gode liv.

Enkel bestemthet når vi teller, måler og veier Ved enkel bestemhet bruker vi alltid ubestemt form av substantivet når vi teller, måler eller veier noe. Eksempel: Nita kjøper to liter melk. Ingen/flere/en del/mange jenter liker å sole seg. Lite/litt/mye/ikke noe ris.

Uregelmessig bøying Noen substantiv som blir mye brukt, har uregelmessig bøying (omlyd) i flertall. Det betyr at vi får et vokalskifte i flertall.

Entall Flertallubestemt form bestemt form ubestemt form bestemt formen far faren fedre fedreneei mor mora mødre mødreneei datter dattera døtre døtreneen mann mannen menn menneneei bok boka bøker bøkeneet tre treet trær trærne

Uregelmessig bøying Her er flere substantiv med omlyd. Entall Flertallubestemt form bestemt form ubestemt form bestemt formen bror broren brødre brødreneei tann tanna tenner tenneneei tå tåa tær tærneet kne kneet knær knærneei hånd/hand hånda/handa hender hendeneen fot foten føtter føttene

Uregelmessig bøying Her er enda flere substantiv som får omlyd. Entall Flertallubestemt form bestemt form ubestemt form bestemt formei natt natta netter netteneei strand stranda strender strendeneet håndkle håndkleet håndklær håndklærei and anda ender endeneen bot boten bøter bøtene

en bonde bonden bønder bøndene

Sammentrukket form i flertall • Dette gjelder ord som ender på -el og noen som ender på -er i ubestemt form entall.• Disse er oftest hankjønnsord.

Entall Flertallubestemt form bestemt form ubestemt form bestemt formen sykkel sykkelen sykler sykleneen regel regelen regler regleneen onkel onkelen onkler onkleneen gaffel gaffelen gafler gafleneen sommer sommeren somrer somreneen finger fingeren fingrer fingrene

Substantiv på -er • Yrker og personbetegnelser som allerede ender på -er, får endinga -e i ubestemt form flertall og

endinga -ne i bestemt form flertall.• Disse er ofte hankjønnsord.

Entall Flertallubestemt form bestemt form ubestemt form bestemt formen lærer læreren lærere lærerneen baker bakeren bakere bakerneen inder inderen indere inderne

5. Eiendomsord (possessiv) Vi kan uttrykke eiendomsord (possessiv) på 4 måter. Vi kan legge -s til substantivet, vi kan bruke preposisjonen til eller vi kan bruke eiendomsord. Eksempel : Samirs bil Bilen til Samir Hans bil Bilen hansI dagligtalen er det veldig vanlig å bruke preposisjon til.

2. VERBInnledning om verb Et verb beskriver en handling eller en tilstand. Et verb bøyes i tid. Grunnforma av verbet kalles infinitiv. Vi har regelmessige og uregelmessige verb. Eksempel: Nita bor i Idunsgate 16. (infinitiv = å bo)Nita er nabo til Ole Kristian. (infinitiv = å være) Samir kjøpte en avis. (infinitiv = å kjøpe) Samir flyttet til Norge for fem år siden. (infinitiv = å flytte) Nita og Samir gikk tur i parken. (infinitiv = å gå) Norsk er et V2-språk Verbets plasséring i en setning er viktig. Norsk er et SVO-språk. Det betyr at verbalet alltid skal stå på andreplass i en helsetning. Eksempel: Nita bor i Idunsgate16.I dag flytter Nita inn i Idunsgate 16. Jeg lagde kjøttkaker til middag i går.

I går lagde jeg kjøttkaker til middag. Jeg hadde ikke smakt fiskeboller før jeg kom til Norge. Modalitet

• Modalitet er avledet av ordet modus som betyr måte. Modalitet gir uttrykk for forskjellige måter å forholde seg til det som blir sagt.

• Moderne norsk har tre modus: Indikativ, imperativ og konjunktiv.Eksempel: Indikativ:Nita flytter inn i Idunsgate 16. Imperativ: Kom hit! Konjunktiv: Leve kongen!

1) Indikativ • Moderne norsk har tre modus: Indikativ, imperativ og konjunktiv.• Indikativ ble tidligere brukt når taleren gikk god for det som ble sagt. I dag er det nærmest en

allmennmodus, uten klart markert modalitetsfunksjon.Eksempel på indikativ: Nita bor i Idunsgate 16. Nita er nabo til Ole Kristian. Samir flyttet til Norge for fem år siden.

Imperativ • Moderne norsk har tre modus: Indikativ, imperativ og konjunktiv.• Imperativ angir befaling, oppfordring eller tillatelse.

Eksempel på imperativ: Kom hit! Sitt ned! Les denne boka!

2) Konjunktiv • Moderne norsk har tre modus: Indikativ, imperativ og konjunktiv.• I moderne norsk er det bare rester igjen av denne modusen. Den brukes nå i høytydelig, gjerne

religiøst språk, i kraftuttrykk og i noen faste uttrykk.Eksempel på konjunktiv: Komme ditt rike! Leve kongen! Pokker ta!

3) Infinitiv • Infinitiv er grunnforma av verbet. De fleste verb ender på –e i infinitiv.• Infinitiv er også den forma av verbet du slår opp på i ordlista.

Eksempel: å flytte, å kjøpe, å snakke, å jobbe, å møte, å være

Nita møter Ole Kristian. (infinitiv = å møte) Hun kjøper mat. (infinitiv = å kjøpe) Nita er fra India. (infinitiv = å være) Infinitiv uten e-ending De fleste verb som har lang vokal får ikke ending i infinitiv. Dette er ord med bare én stavelse. Eksempel: å gå, å le, å ha, å få, å gi, å bli, å slå, å se, å ta, å tro, å bo, å si

Nita bor i Idunsgate. (infinitiv = å bo) Hun går opp trappa. (infinitiv = å gå) Karin gir Nita en kopp te. (infinitiv = å gi)

Infinitiv som subjekt i en setning Infinitiv kan fungere som et subjekt i en setning. Eksempel: Å snakke norsk er ikke lett. Det er ikke lett å snakke norsk. Å danse er gøy. Det er gøy å danse. Infinitiv uten å ved modale hjelpeverb

• Etter modale hjelpeverb bruker vi alltid infinitiv uten subjunksjonen å.• Modale hjelpeverb: å ville, å skulle, å kunne, å måtte, å burde

Eksempel: Nita skal kjøre bil. Hun vil lære norsk. Samir vil gifte seg.

Infinitiv med å Etter preposisjoner bruker vi subjunksjonen å foran infinitiv. Eksempel: Nita gikk for å handle. Hun bestemte seg for å male leiligheten sin.Vi bruker å foran infinitiv når vi ønsker å uttrykke én handling. Eksempel: Nita ønsker å studere. Hun pleier å gå tur i parken hver lørdag. Samir lærer å kjøre motorsykkel.

4) Presens Presens er noe som skjer akkurat nå (= nåtid). Forma blir laget av infinitiv + r. Infinitiv Endelse Presenså sykle r syklerå flytte r flytterå snakke r snakkerå få r får

Eksempel: Nita sykler til jobb. Hun flytter inn i leiligheten. Elise snakker med Ole Kristian.

Verb som ender på -s • Noen verb ender på -s i inifintiv. De har samme form i infinitiv og presens.• S-verbene blir relativt sjelden brukt i andre tider enn i presens.

Infinitiv Presens Preteritumå finnes finnes/fins fantes/fanså høres høres hørteså kjennes kjennes kjenteså lykkes lykkes lykteså minnes minnes/mins minteså møtes møtes møtteså synes synes/syns synteså trives trives trivdes

Eksempel: For Nita finnes det ingen annen mann enn Samir. Hun synes bryllup høres bra ut.

Elise og Ole Kristian møtes hver dag. Elise synes Ole Kristian er hyggelig. Nita trives i den nye jobben. Hun håper at hun lykkes i jobben. Andre bruksområder for presens Noe som pleier å skje: Nita jobber hver dag.Noe som alltid skjer: Sola står opp hver morgen.Framtid: Vi flytter til uka.Presens partisipp Presens partisipp er ei form av verbet. Forma kan ikke brukes som ei tempusform. Vi bruker den til å beskrive. Vi legger til endelsen -ende til et verb i infinitiv. Er det en -e i infinitiv, faller denne bort. Infinitiv Endelse Presens partsippå gå ende gåendeå bo ende boendeå stå ende ståendeå løpe ende øpende

Eksempel: Karin kommer løpende. Nita blir boende i leiligheten sin. Torbjørn blir stående å snakke i en halv time.

Preteritum • Preteritum er noe som har skjedd (=fortid).• Forma blir dannet ved ei ending eller ei endring i selve verbet.• De verbene som har ending i preteritum blir kalt regelmessige/svake.• De som ikke har ending blir kalt uregelmessige/sterke.• På de neste sidene får du eksempler på ulike bøyninger av verb i preteritum.

Preteritum av regelmessige verb I norsk har vi 4 typer regelmessige/svake verb. Disse kan vi dele inn i klasser alt etter hva slags ending de har i preteritum. 1. Preteritum på -et/-a Infinitiv Ending Preteritumå sykle et/a syklet/syklaå flytte et/a flyttet/flyttaå snakke et/a snakket/snakka

Eksempel: Nita syklet til jobb. Hun flyttet inn i leiligheten. Elise snakket med Ole Kristian.

2. Preteritum på -te Dette er verb med lang vokal i stammen, stamme på dobbelt konsonant og fremmedord på -ere. Infinitiv Ending Preteritumå kjøre te kjørteå ringe te ringteå høre te hørte

Eksempel:

Nita kjørte til jobb. Hun ringte på døra. Elise hørte på radioen.

3. Preteritum på -de Dette gjelder mange verb som ender på v, g eller diftong. Infinitiv Ending Preteritumå leve de levdeå gjøre de gjordeå bygge de bygde

Eksempel: Nita levde i India i mange år. Hun gjorde ingenting. Torbjørn bygde et hus.

4. Preteritum på -dde Dette er verb med stamme på lang vokal. Infinitiv Ending Preteritumå ha dde haddeå bo dde boddeå snu dde snudde

Eksempel: Nita hadde jobb i avisa. Hun bodde i leiligheten sin. Ole Kristian snudde seg rundt.

Preteritum av uregelmessige verb • I norsk har vi flere typer av uregelmessige/sterke verb. Disse må du lære hver for seg.• Mange av de uregelmessige verbene blir mye brukt, men de er ikke produktive. Det betyr at det

ikke blir flere verb av denne typen. Du finner en oversikt over disse verbene på de neste sidene.

Infinitiv Presens PreteritumPresens perfektum

å be ber ba[d] har bedtå bite biter be[i]t har bittå bli blir ble[i] har blitt

Eksempel: Nita ba Ole Kristian på middag. Frikk bet Samir. Elise ble ikke 80 år.

Preteritum av uregelmessige verb


å dra drar dro[g] har drattå drikke drikker drakk har drukketå falle faller falt har faltå finne finner fant har funnetå forstå forstår forsto[d] har forståttå få får fikk[fekk] har fått

Eksempel:

Nita dro på arbeid. Karin og Kristine drakk melk til frokost. Elise falt i trappa. Ole Kristian fant ikke hunden sin. Han forsto ikke at Frikk var borte. Torbjørn fikk vondt i ryggen.



å gi gir ga[v] har gittå gjelde gjelder gjaldt har gjeldtå hjelpe hjelper hjalpt har hjulpetå komme kommer kom har kommetå legge legger la har lagtå ligge ligger lå har ligget

Eksempel: Nita ga Karin et eple. Det gjaldt å holde seg på beina. Elise hjalp Ole Kristian å finne vegen til postkontoret. Kristine kom for seint på skolen. Hun la boka på bordet. Pennen lå i sekken hennes.



å le ler lo har leddå løpe løper løp har løptå se ser så har settå si sier sa har sagtå sitte sitter satt har sittetå skrive skriver skre[i]v har skrevet

Eksempel: Nita lo. Stian løp gjennom parken. Han så på sola. Karin sa at Torbjørn hadde mistet jobben. Elise satt på en benk. Hun skreiv et brev.



å sove sover sov har sovetå stå står sto[d] har ståttå ta tar tok har tattå treffe treffer traff har truffetå vite ve[i]t visste har visstå være er var har vært

Eksempel: Nita sov lenge på søndag. Frikk sto bak et tre. Det var Stian som tok sykkelen til Nita. De traff hverandre på jobben. Ole Kristian visste ikke hvor hunden var.

5) Presens perfektum • Presens perfektum uttrykker ofte fortid. Men presens perfektum kan også uttrykke framtid eller

noe som ikke er avsluttet.• Presens perfektum lager vi med hjelpeverbet har og presens perfektum partisipp, men vi kan

også bruke er.


å flytte flytter flyttet/flyttet har flyttet/flyttaå bo bor bodde har boddå være er var har vært

Eksempel: Nita har flyttet til Oslo. Når hun har vært på jobb, skal hun sykle hjem. Hun har bodd her i ett år nå.

Presens perfektum med har eller er? • Hjelpeverbet ha kan brukes ved alle verb i norsk. Men en del verb kan også ha er. Dette er

intransitive verb som forteller om forandring, bevegelse eller overgang.• De verbene som oftest tar er (infinitiv = å være), er å bli, å komme og å gå.

Eksempel: Samir er blitt syk. Nita er kommet. Elise er gått hjem.

Preteritum eller presens perfektum? • Vi kan bruke både preteritum og presens perfektum om noe som har hendt og er avsluttet.• Preteritum fokuserer på handlinga i fortid og hva som skjedde da.

Eksempel: Samir studerte norsk. Han bodde i Oslo i fem år.

Presens perfektum fokuserer på nåtida og resultatet. Eksempel: Samir har studert norsk. Han har bodd i Oslo i fem år.

Presens perfektum partisipp Presens perfektum partisipp er presens perfektum uten hjelpeverbet har (eller er). Eksempel: Presens perfektum: har gjort, har gått, er kommet Presens perfektum partisipp: gjort, gått, kommet

Presens perfektum partisipp brukt i passiv og som adjektiv Presens perfektum partisipp brukes også i passiv og som adjektiv. Eksempel:

Stian er skadet. Karin er redd for at beinet er brukket.

6) Preteritum perfektum • Preteritum perfektum uttrykker ofte fortid.• Preteritum perfektum lager vi oftest med hjelpeverbet hadde og presensperfektum partisipp.• Forma er lik presens perfektum, bortsett fra at hjelpeverbet ha står i preteritum.

Eksempel: Presens perfektum: har flyttet/flytta, har bodd, har vært Preteritum perfektum: hadde flyttet/flytta, hadde bodd, hadde vært

Nita hadde flyttet til Oslo. Da hun hadde vært på jobb, skulle hun sykle hjem. Hun hadde bodd her i ett år nå.

Preteritum perfektum med hadde eller var? • Hjelpeverbet hadde kan brukes ved alle verb i norsk. Men en del verb kan også ha var. Dette er

intransitive verb som forteller om forandring, bevegelse eller overgang.• De verbene som oftest tar var (infinitiv=å være), er å bli, å komme og å gå.

Eksempel: Samir var blitt syk. Nita var kommet. Elise var gått hjem.

7) Presens futurum • Presens futurum uttrykker framtid.• Forma blir dannet med hjelpeverbene skal, vil eller kommer til å + infinitiv.

Eksempel: Nita skal skrive en avisartikkel.

Presens futurum med hjelpeverbet skal Presens futurum med hjelpeverbet skal + infinitiv blir brukt når man skal bestemme, kontrollere eller planlegge at noe skal skje. Eksempel: Nita skal skrive brev til foreldrene sine. Hun skal gifte seg med Samir. Karin og Torbjørn skal reise på ferie.Vi bruker skal som eneste verb om bevegelse mot et sted. Eksempel: Nita skal på jobb i dag. Hun skal på ferie til Sverige. I morgen skal hun ha fri.

Presens futurum med hjelpeverbet vil Presens futurum med hjelpeverbet vil + infinitiv blir brukt når man regner med at noe vil skje, men man kan ikke bestemme at det skal skje. Eksempel: Nita vil skrive brev til foreldrene sine. Hun vil gifte seg med Samir. Karin og Torbjørn vil reise på ferie.Vil kan også bli brukt i formelt språk. Eksempel : Torbjørn vil bli oppsagt. Han vil oppleve at det blir en tung og vanskelig situasjon.

Presens futurum med kommer til å Presens futurum med kommer til å + infinitiv blir brukt som en mer uformell variant av vil. Det er veldig vanlig å uttrykke framtid på denne måten i talespråket, men går også an å skrive det. Eksempel: Nita kommer til å skrive brev til foreldrene sine. Hun kommer til å gifte seg med Samir. Karin og Torbjørn kommer til å reise på ferie.

Framtid ved bruk av presens Framtid blir også uttrykt med presens. Ofte finnes det et tidsadverbial som peker på framtida. Eksempel: Nita kommer snart til å skrive brev til foreldrene sine. Hun gifter seg med Samir om en måned. Karin og Torbjørn reiser på ferie i neste uke.

Presens futurum og presens perfektum futurum • Vi har to typer futurum i norsk, presens futurum og presens perfektum futurum. Eksemplene i

dette kapitlet til nå er eksempler på presens futurum.• Presens perfektum futurum blir dannet med hjelpeverbene skal/vil ha + presens perfektum

partisipp. Forma uttrykker at ei handling i framtida skal være avsluttet før ei bestemt tid.Eksempel: Nita skal ha skrevet brev til foreldrene sine. Hun vil ha giftet seg med Samir om en måned. Karin og Torbjørn vil ha reist på ferie i morgen.

Annen futurum (fortidsfuturum) • Vi bruker 2.futurum (fortidsfuturum) om noe som skal skje etter noe annet i fortida.• Forma blir dannet med hjelpeverbene skulle/ville + preteritum.

Eksempel: Nita skulle ha skrevet brev til foreldrene sine. Hun ville ha giftet seg med Samir om en måned. Karin og Torbjørn ville ha reist på ferie i morgen.

8) Preteritum futurum • Preteritum futurum uttrykker framtid sett fra fortid.• Det kan også uttrykke et ønske eller en tenkt mulighet. Mange språk bruker konjunktiv her.• Forma blir dannet med hjelpeverbene ville/skulle + infinitiv uten å.

Eksempel: Nita skulle spise da telefonen ringte. Karin ville sette døra på gløtt slik at hun slapp å åpne da barna kom hjem fra skolen.

Jeg ville kjøpe ny bil om jeg vant mange penger. Nita skulle ønske det ble fint vær til helga.

Preteritum perfektum futurum • Preteritum perfektum futurum uttrykker noe en skulle ha gjort, men ikke gjorde. Forma blir også

brukt til å uttrykke et ønske på en høflig eller forsiktig måte.• Forma blir dannet med hjelpeverbene skulle/ville + (ha) + perfektum partisipp.

Eksempel: Samir skulle (ha) reparert bilen før ferien begynte. Jeg skulle (ha) snakket med Karin.

9) Imperativ • Denne forma av verbet brukes når du ber om noe, oppfordrer eller kommanderer.

• Imperativ er stammen av verbet. Hovedregelen er at infinitivsendinga -e blir tatt bort (hvis det er ending i infinitiv).Eksempel: kjør, kast, lys, vær, bli, hopp, stopp, spis, gjør, gå

Kjør forsiktig! (infinitiv = å kjøre) Gjør som jeg sier! (infinitiv = å gjøre) Gå hjem! (infinitiv = å gå) Spis opp maten din! (infinitiv= å spise)

Messige og uregelmessige verb • Verbene som har ending i preteritum blir kalt regelmessige/svake. Vi deler dem inn i 4 grupper.

Det er flest av de regelmessige verb i norsk. Nye verb som kommer inn i språket er alltid regelmessige.

• De som ikke har ending blir kalt uregelmessige/sterke. Disse har ofte omlyd (vokalskifte) også. Det finnes et par hundre uregelmessige verb i norsk. Mange av dem er mye brukt. Du kan lære deg dem ved å slå opp i ordlista.

• På de neste sidene får du eksempler på ulike bøyninger av regelmessige og uregelmessige verb.

Regelmessige verb 1 I norsk har vi 4 typer regelmessige (svake) verb. Disse kan vi dele inn i klasser alt etter hva slags ending de har i preteritum.

1. Preteritum på -et/-a Dette er den største gruppa av verb i norsk. De fleste nye verbene som kommer inn i språket finner vi i denne gruppa.


å flytte flytter flyttet/flytta har flyttet/flyttaå kaste kaster kastet/kasta har kastet/kastaå huske husker husket/huska har husket/huskaå erte erter ertet/erta har ertet/erta

Eksempel: Nita flytter inn. Hun flyttet inn i forrige uke. Elise har flyttet fra Asker til Oslo.

Regelmessige verb 2 2. Preteritum på -te Her hører verb med lang vokal i stammen, stamme på dobbelt konsonant og fremmedord på -ere.


å kjøre kjører kjørte har kjørtå ringe ringer ringte har ringtå høre hører hørte har hørt

Eksempel: Nita kjører bil hver dag. Nita kjørte til jobb i går. Hun har kjørt bilen til jobb.

Regelmessige verb 3 3. Preteritum på -de Dette gjelder mange verb som ender på v, g eller diftong.


å leve lever levde har levdå gjøre gjør gjorde har gjortå bygge bygger bygde har bygd

Eksempel: Nita lever i Norge nå. Hun levde i India i mange år. Elisa har levd i mange år.

Regelmessige verb 4 4. Preteritum på -dde Hit hører verb med stamme på lang vokal.


å ha har hadde har hattå bo bor bodde har boddå snu snur snudde har snudd

Eksempel: Nita har en leilighet. Torbjørn hadde jobb som lærer. Ole Kristian har mistet hunden sin. Bøyning av uregelmessige verb

• I norsk har vi flere typer av uregelmessige (sterke) verb. Disse må du lære hver for seg. Bruk ordlista.

• Mange av de uregelmessige verbene blir mye brukt, men de er ikke produktive. Det betyr at det ikke blir flere verb av denne typen.

• På denne og neste side kommer bøyninga av de vanligste uregelrette verbene.


å be ber ba[d] har bedtå bite biter be[i]t har bittå bli blir ble[i] har blitt

Eksempel: Nita ba Ole Kristian på middag. Frikk bet Samir. Elise ble ikke 80 år.

Bøyning av uregelmessige verb


å dra drar dro[g] har drattå drikke drikker drakk har drukketå falle faller falt har faltå finne finner fant har funnet

å forstå forstår forsto[d] har forståttå få får fikk[fekk] har fått

Eksempel: Nita dro på arbeid. Karin og Kristine drakk melk til frokost. Elise falt i trappa. Ole Kristian fant ikke hunden sin. Han forsto ikke at Frikk var borte. Torbjørn fikk vondt i ryggen.



å gi gir ga[v] har gittå gjelde gjelder gjaldt har gjeldtå hjelpe hjelper hjalpt har hjulpetå komme kommer kom har kommetå legge legger la har lagtå ligge ligger lå har ligget

Eksempel: Nita ga Karin et eple. Det gjaldt å holde seg på beina. Elise hjalp Ole Kristian å finne vegen til postkontoret. Kristine kom for seint på skolen. Hun la boka på bordet. Pennen lå i sekken hennes.



å le ler lo har leddå løpe løper løp har løptå se ser så har settå si sier sa har sagtå sitte sitter satt har sittetå skrive skriver skre[i]v har skrevet

Eksempel: Nita lo. Stian løp gjennom parken. Han så på sola. Karin sa at Torbjørn hadde mistet jobben. Elise satt på en benk. Hun skreiv et brev.



å sove sover sov har sovetå stå står sto[d] har ståttå ta tar tok har tatt

å treffe treffer traff har truffetå vite ve[i]t visste har visstå være er var har vært

Eksempel: Nita sov lenge på søndag. Frikk sto bak et tre. Det var Stian som tok sykkelen til Nita. De traff hverandre på jobben. Ole Kristian visste ikke hvor hunden var.

10) Modale hjelpeverb • De modale hjelpeverbene er: å skulle, å kunne, å ville, å måtte og å burde.• De blir ofte brukt for å uttrykke nyanser som ønske, tvil, trussel, ordre eller anbefaling.• Etter de modale hjelpeverbene brukes infinitiv uten å.• Betydninga er avhengig av tonefall og andre ord i setningen.

Bøying av modale hjelpeverb


å skulle skal skulle har skulletå ville vil ville har villetå kunne kan kunne har kunnetå måtte må måtte har måttet(å burde) bør burde (har burdet)

Eksempel: Nita skal bo i Norge nå. Hun vil flytte fra India. Elisa kan lese og skrive. Torbjørn må hente avisen. Ole Kristian bør bli snillere.

Modale hjelpeverb i presens Betydninga er avhengig av tonefall og andre ord i setningen, men oftest er betydninga slik: Skal: Noe som er bestemt om framtida. Vil: Noe en har lyst til. Et ønske. Kan: Noe en klarer eller kan, noe som er mulig. Må: Noe en er nødt til å gjøre. Bør: Når en vil råde noen.Eksempel: Nita skal reise til India i morgen. Hun vil ikke være i Oslo mer. Karin kan spille fotball. Samir må gå for å rekke butikken for den stenger. Nita bør gå hjem nå.

Preteritum av modale hjelpeverb Preteritumsforma av de modale hjelpeverbene gir ofte uttrykk for forsiktighet eller høflighet. Skulle: Ei mer høflig/forsiktig form for skal. Uttrykker gjerne tvil. Ville: Høflig/forsiktig for nåtid. Kunne: Blir brukt for å uttrykke tilbakeholdenhet. Måtte: Uttrykker gjerne håp eller ønske. Burde: Når en vil anbefale noe.Eksempel:

Skulle vi gå hjem nå? Jeg ville gjerne få regninga nå. Kunne du hjelpe meg litt? Måtte det gå deg bra her i livet! Du burde kanskje slutte å røyke.

11) Aktiv og passiv • Passiv kan uttrykkes med s-verb eller med bli + presensperfektum partisipp.• Passiv blir helst brukt når vi ikke er intessert i hvem som gjør noe. Vi vil heller vite noe om selve

situasjonen eller hvem handlinga går ut over.• Den aktive uttrykksmåten er den vanligste i norsk tale og skrift.

Eksempel: Passiv: Boka leses/blir lest av Nita. Huset males/blir malt. Elise ble undersøkt av en lege.Aktiv: Nita leser boka. Noen maler huset. En lege undersøkte Elise.

S-passiv • Vi kan lage passiv med -s til slutt i verbet. Det vanligste er s-passiv i infinitiv etter de modale

hjelpeverbene kan, skal, må og bør.• S-passiv blir mest brukt i infinitiv og presens. Det brukes ofte om regler, ordninger og

oppfordringer.• S-passiv blir ikke brukt så ofte, helst i lover, oppskrifter og (avis)overskrifter.

Eksempel: Nå kan regninga betales. Feilparkerte biler skal taues bort for eiers regning. Husleia må betales på forskudd. Steikeovnen bør settes på 250 grader.

12) Sammensatte verb • Det er mange sammensatte verb i norsk. Vi har løst sammensatte og fast sammensatte verb.• Verbene er knyttet sammen med ord fra flere ordklasser, oftest kombinert med en preposisjon

eller et adverb.Eksempel: Løst sammensatte: De ga ut avisen. Skolen til Torbjørn ble lagt ned. Karin tok over som redaktør.Fast sammensatte: De utga avisen. Skolen til Torbjørn ble nedlagt. Karin overtok som redaktør.

Sammensatte verb Noen ganger er betydninga av de sammensatte verbene ganske ulik. Eksempel: Løst sammensatte: Nita satte over maten. Karin dro Stian opp av vannet. Elise slo av radioen.Fast sammensatte: Nita oversatte artikkelen. Karin oppdro Stian strengt. Elise avslo tilbudet.

13) Stillingsverb

• Disse verbene forteller i hvilken stilling eller posisjon personer eller ting befinner seg (er). Dette er verb som ligger, står, går, sitter og henger.

• Verbene brukes ofte sammen med et annet verb i presens for å fortelle at det skjer akkurat nå, og at det varer ei stund.Eksempel: Nita ligger og leser. Elise står og venter på toget. Ole Kristian går og tenker. Karin og Torbjørn sitter og snakker sammen.

Stillingsverb og adverbial Når setningen inneholder et adverbial, plasséres dette etter det første verbet. Eksempel: De sitter ofte og snakker sammen. Han går alltid og tenker. Han sitter aldri og ser på TV en lørdagskveld.

14) Å synes eller å tro? • Verbene å synes og å tro kan ha ganske lik betydning i norsk.• Bruker vi å tro er det fordi vi ikke vet noe sikkert. Det er en grad av usikkerhet.

Eksempel: Jeg tror Nita er hyggelig. Jeg tror Samir er syk. Jeg tror de skal gifte seg. Jeg tror på Gud.

Å synes ved subjektiv mening Vi bruker å synes når vi skal uttrykke ei subjektiv mening. Vi mener noe som er bygd på personlig erfaring og oppfatning. Eksempel: Jen synes Nita er hyggelig. Jeg synes Samir er syk.Jeg synes de skal gifte seg.

3. DeterminativInnledning om determinativ

• Determinativer (bestemmerord) bestemmer hva substantivet refererer til.• Det finnes tre undergrupper: Eiendomsord (possesiv), pekeord (demonstrativ)

og mengdeord (kvantorer).• Eiendomsord hette tidligere eiendomspronomen, pekeord hette påpekende pronomen

og mengdeordene er tidlligere artikler, grunntall og ubestemte pronomen.Eksempel: Boka mi Den mannen Ei jente Fire gutter Noen dager Mannens egen datter

1) Eiendomsord (possessiv) • Eiendomsord viser at noen har eller eier noe.• Substantivet bestemmer hvilken form av eiendomsordet vi skal bruke.

Eksempel på eiendomsord:

min, mine, din, ditt, hans, hennes, vår, vårt, deresEksempel: Der er den nye bilen hans. Huset er vårt. Stian er den beste vennen min. Stian og Kristine er mine beste venner.Eiendomsord Eier Eiendomsordjeg min, mi, mitt, mine

du din, di, ditt, dine

han hans

hun hennes

vi vår, vårt, våre

dere deres

de deresEksempel: Det er leiligheten min. Det er lampa mi. Det er huset mitt. Det er barna mine.

Ulike måter å uttrykke eiendom Vi kan uttrykke eiendom (possesiv) på 4 måter. Vi kan legge -s til substantivet, vi kan bruke preposisjonen til eller vi kan bruke eiendomsord. Eksempel: Samirs bil Bilen til Samir Hans bil Bilen hansI dagligtalen er det veldig vanlig å bruke preposisjon til.

Possesiv ved å legge til -s Vi kan uttrykke eiendom ved å legge -s til substantivet. Eksempel: Samirs bil Nitas leilighet Karins mann Elises barnebarn Ole Kristians hund

Possesiv med preposisjon Vi kan uttrykke eiendom med å bruke preposisjonen til. Eksempel: Bilen til Samir Mannen til Karin Leiligheten til Nita Barnebarna til EliseI dagligtalen er det veldig vanlig å bruke preposisjon til.

Possesiv ved å bruke eiendomsord Vi kan uttrykke eiendom ved å bruke eiendomsord. Dette kan vi gjøre på to måter. Eksempel:

Hans bil Bilen hans Deres hus Huset deres

2) Refleksivt eiendomsord Når eiendomsordet viser tilbake til subjektet, bruker vi sin i 3. person entall og flertall. Eksempel: Nita bruker sykkelen sin. Samir snakker med forloveden sin. Karin ringer til barnet sitt. Karin er glad i barna sine.

Refleksivt eiendomsord Vi bruker de refleksive formene til han, hun og de bare når vi snakker om noe som tilhører dem. Eksempel: Karin vasker klærne til Stian. Hun vasker genseren hans. Hun vasker jakka hans. Hun vasker slipset hans. Hun vasker buksene hans. Karin vasker klærne sine. Hun vasker genseren sin. Hun vasker jakka si. Hun vasker skjørtet sitt. Hun vasker buksene sine.

Foranstilt og etterstilt eiendomsord • Står eiendomsordet etter substantivet, får substantivet bestemt form.• Står eiendomsordet foran substantivet, får substantivet ubestemt form.• Foranstilt eiendomsord blir mer og mer vanlig i norsk.

Eksempel: Dette er boka mi. Dette er mi bok. Dette er huset mitt. Dette er mitt hus.

Eiendomsord foran substantivet • Vi kan uttrykke possesiv ved å bruke eiendomsord. Dette kan vi gjøre på to måter.• Når eiendomsordet står foran substantivet, skal det være ubestemt form av substantivet.

Eksempel: Hans bil Hennes leilighet Mine barnebarn Din mann

Etterstilt eiendomsord • Vi kan uttrykke possesiv ved å bruke eiendomsord. Dette kan vi gjøre på to måter.• Når eiendomsordet står etter substantivet, skal det være bestemt form av substantivet.

Eksempel: Bilen hans Leiligheten hennes Barnebarna mine Mannen dinSammen med alle, all, alt og hele bruker vi oftest etterstilt eiendomsord. Eksempel:

Nita malte hele leiligheten sin. Han spiste opp all maten sin. Stian bruke opp alle lommepengene sine. Han spiste opp alt godteriet sitt.

Eiendomsord etter substantiv med foranstilt adjektiv Eiendomsord kommer oftest etter substantiv med foranstilt adjektiv. Eksempel: Han har malt det nye bordet sitt. De snille barna hennes heter Stian og Kristine. Karin og Torbjørn er glad i de snille barna sine. Det yngste barnet deres heter Kristine.

Egen • Vi kan også regne egen som eiendomsord.• Når vi bruker egen som eiendomsordet, må eiendomsordet settes foran substantivet.

Eksempel: Hankjønn: Min egen bil Hunkjønn: Min egen lampe Intetkjønn: Mitt eget hus Flertall: Mine egne biler

3) Pekeord (demonstrativ) • Vi bruker denne, dette og disse om noe som er nært.• Den, det og de blir brukt om noe som er lenger borte.• Pekeord (demonstrativ) får trykk i setningen.

Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn FlertallFjernt den bilen den boka det barnet de bilene

Nært denne bilen denne boka dette barnet disse bilene

Pekeord Eksempel: Dette er Nita. Denne maten vil jeg ikke ha. Disse klærne er mine. Det står en taxi utenfor. Den bilen har stått der lenge.

På spørsmål hvor det brukes dette, skal vi svare med det. Eksempel: Hvem er dette? Det er Samir og Nita.

Andre pekeord Vi har flere pekeord (demonstrativ). Eksempel: slik/sånn, slikt/sånt, slike/sånne, samme, selv/sjøl, beggeEksempel: Slik/sånn skal du spise med kniv og gaffel. At slikt/sånt kan skje, er veldig rart. Sånne/slike møbler vil Nita ha. Karin har de samme møblene. Selve maten var veldig god. Begge to var sinte.

Det • Det kan også være et pekeord.• Dette gjelder i upersonlige setninger, med tid, utbrytning og når subjektet er et ubestemt

substantiv.Eksempel: Hvordan har du det? Det er lørdag i dag. Det er Samir som kommer nå. Det henger epler på trærne.

Annen bruk av det Pekeordet det kan vise til ord i ubestemt form, til setninger eller deler av setninger. Eksempel: Samir vil kjøpe bil. Det har Torbjørn allerede gjort. Nita vil ikke kjøpe mer vin. Det ordner Karin. Ole Kristian synes det blir hyggelig med bryllup. Det synes Elise også.

4) Mengdeord Eksempel på mengdeord man, en, annen, mange, all, hver, det, noen, ikke noen, ingen, noe, ikke noe, ingentingEksempel: Nita vil kjøpe mange møbler. Nita vil ikke ha noe øl. Ole Kristian hører ingenting. Nita har ingen mann.

En • En bruker vi når vi ikke tenker på spesielle personer.• En har generell betydning. Det kan brukes som subjekt, og det kan også stå som objekt.

Eksempel: En skal ikke snakke stygt om andre. Stian vil snakke med en som kan spille fotball.

Ingen og ingenting • Ingen betyr ikke noen, og ingenting betyr ikke noe.• Ingen eller ingenting kan bli brukt som subjekt eller objekt i en leddsetning eller helsetning alt

etter hvordan verbalet er satt sammen.Eksempel: Nita så ingen mennesker på gata. Nita så ikke noen mennesker på gata.

Samir sa ingenting. Samir sa ikke noe.

Ingen mennesker var ute den kalde vinterkvelden. Ingen snakker til dem. Ingenting kunne gjøres.

Noen og noe • Noen brukes om hankjønnsord, hunkjønnsord og flertall.• Noe brukes om intetkjønn og utellelige substantiv.

Eksempel: Samir har ikke noen bil. Der er noen i trappa.

Nita eier ikke noe hus. Hun vil ikke ha noe vin.

All, alt, alle, allting • Alt og all blir brukt foran substantiv i entall og utellelige substantiv.• Alt kan bli erstattet av allting.• Alle blir brukt foran substantiv i flertall.

Eksempel: Nita lagde all maten selv. Hun gjorde alt selv. Hun gjorde allting selv. Samir brukte alle pengene sine på julegaver.

Annen, annet, andre • Annen blir brukt om hankjønnsord, hunkjønnsord og utellelige substantiv.• Annet blir brukt om intetkjønnsord.• Andre blir brukt om flertall.• Annen, annet og andre kan også være adjektiv.

Eksempel: Nita så en eller annen. (en hun ikke kjente) Det var noe annet. (det var mye bedre) Fra den ene til den andre sida. (en bytter side)

Hver, hvert, enhver, ethvert Hver, hvert, enhver og ethvert blir brukt foran substantiv i entall eller alene. Eksempel: Nita går på jobb hver dag. Karin gleder seg til ferien hvert år. Stian og Kristine fikk en is hver. Enhver leilighet må ha strøm.

Selv Selv står til et substantiv eller pronomen for å framheve at det nettopp er det som substantivet eller pronomenet betegner, det er snakk om. Eksempel: Nita lagde all maten selv. Hun gjorde alt selv. Hun gjorde allting selv.

5) Flere mengdeord - Tall

Tallord • Vi deler tallordene inn i to grupper, grunntall og ordenstall (rekketall).• Grunntallene brukes når vi regner eller teller.• Vi bruker ordenstall sammen med datoer, etasjer i hus og klassetrinn på skolen. Punktum etter

et tall viser at der er et ordenstall. De fleste ordenstallene er lik grunntallene + ending (-ende).Eksempel: Nita har to kofferter. Samir har ikke bodd i Norge i 10 år. Hun bor i 2. etasje. Stian går i 5. klasse.

Grunntall og ordenstall Her kommer ei liste over grunntall og ordenstall med tall og bokstaver.

Grunntall Ordenstall0 null 0. nullte

1 en 1. første

2 to 2. andre

3 tre 3. tredje

4 fire 4. fjerde

5 fem 5. femte

6 seks 6. sjette

7 sju 7. sjuende

8 åtte 8. åttende

9 ni 9. niende

10 ti 10. tiende

11 elleve 11. ellevte

12 tolv 12. tolvte

13 tretten 13. trettende

14 fjorten 14. fjortende

15 femten 15. femtende

16 seksten 16. sekstende

17 sytten 17. syttende

18 atten 18. attende

19 nitten 19. nittende

20 sjue 20. sjuende

21 sjueen 21. tjueførste

22 tjueto 22. tjueandre

23 tjuetre 23. tjuetredje

30 tretti 30. trettiende

40 førti 40. førtiende

50 femti 50. femtiende

60 seksti 60. sekstiende

70 sytti 70. syttiende

80 åtti 80. åttiende

90 nitti 90. nittiende

100 hundre 100. hundrede

101 hundre og en 101. hundre og første

200 to hundre 200. to hundrede

1000 tusen 1000. tusende

2000 to tosen 2000. to tusende

10 000 ti tusen 10 000. ti tusende

100 000 hundre tusen 100 000. Hundre tusende

1 000 000 million

Tallet 1 • Vi kan skrive en med aksenttegn.

• Én bruker vi for å vise at vi mener én og ikke flere.• Ett blir brukt på samme måte som én, men foran intetkjønnsord.

Eksempel: Nita har én koffert. Hun har bare bodd i Norge i ett år.

Bøyning av tallet 1 • Tallet 1 blir bøyd i kjønn.• Det heter en gutt, ei jente og et barn.

Eksempel: Kristine er ei jente. Hun er et barn. Stian er en gutt. Han har en sykkel, ei bok og et blad.

Tall over 100 Etter hundre sier vi og (blir uttalt å). Eksempel: 160: hundre og seksti 204: to hundre og fire Tallene mellom 1000 og 1900 kan vi uttale på to måter. Eksempel: 1300: tretten hundre eller ett tusen tre hundre 1680: sekstenhundre og åtti eller ett tusen seks hundre og åtti

Tall over 1000 Tallene over 1000 sier vi bare med tusen. Eksempel: 3500: tre tusen fem hundre 6080: seks tusen og åttiTallene fra ti tusen skriver vi med mellomrom etter tusentallet. Eksempel: Trettifem tusen: 35 000 Hundre tusen: 100 000

Millioner og milliarder Million og milliard får endinga -er i flertall. Det får ikke hundre og tusen. Eksempel: 3 milliarder kroner 3 millioner kroner 3 hundre tusen kroner 3 tusen kroner 3 hundre kroner

Årstall Vi uttaler tallene slik hvis de er årstall. Eksempel: 1680: sekstenåtti eller seksten hundre og åtti 1999: nittennittini 1905: nitten fem eller nitten null fem 2005: to tusen og fem

Dato, tid og adresse Vi skriver dato og tid i rekkefølgen dato, måned, år. Dette kan vi gjøre på flere måter. Eksempel:

Nita er født 31.10.75. Nita er født 31.10.1975. Nita er født 31. oktober 1975. Tallet står etter gatenavnet i adresser. Eksempel: Nita bor i Idunsgate 16. Kongen bor i Drammensveien 1.

Bokstaver eller tall? Vi skriver oftest tallene fra 0 til 12 med bokstaver. Tallene fra 13 og videre skriver vi med siffer (tall). Eksempel: Nita har to stoler, fire aviser og 14 par sko.

Klokka: Spørre om tid Det er 60 minutter i en time Det er 60 sekunder i ett minutt Det er 24 timer i ett døgn To nye spørreord: når og hvorfor Hvor mye er klokka? Den er kvart på tre. Hvor mange er klokka? Ti over halv fire. Unnskyld, hva er klokka? Den er to minutter over sju. Når kommer du? Klokka fire.

6) Flere mengdeord – Penger Penger, mål og vekt Vi bruker vanligvis tall for penger, mål og vekt. Eksempel: Fisken koster 120 kr. Samir er 190 cm høg. Nita kjøpte 500 g kjøttdeig.

Ny og gammel tellemåte • I norsk skal vi uttale tall med tierne foran enerne. 51 blir femtien og 99 blir nittini.• Dette blir kalt "den nye tellemåten", og slik lærer barna tall på skolen.• Mange bruker likevel "den gamle tellemåten" med enerne først. 51 blir en og femti og 99 blir ni

og nitti.• Som del av den nye tellemåten skal vi også skrive og uttale 20 og 30 som tjue og tretti. Vi kan

skrive syv eller sju.• Mange skriver og uttaler fremdeles 20 og 30 som tyve og tredve.

Brøk Brøk blir skrevet og uttalt på denne måten. Eksempel: 1/2: en halv/halvdel 1/3: en tredel/tredjedel 2/3: to tredeler/tredjedeler 1/4: en firedel/fjerdedel/kvart 1/13: en trettendel 1 1/2: en og en halv/halvannen 7 1/2 time: sju og en halv time

Penger Vi har disse norske myntene og sedlene. 50 øre: en femtiøring 1 krone: ei krone/et kronestykke 5 kroner: en femmer/femkroning 10 kroner: en tier/tikroning

20 kroner: en tjuekroning/tjuekrone 50 kroner: en femtilapp 100 kroner: en hundrelapp 200 kroner: en tohundrelapp 500 kroner: en femhundrelapp 1000 kroner: en tusenlapp

Priser Vi uttaler oftest priser på denne måten. Eksempel: 59,90: femtini nitti 75,50: syttifem femti

Kr 5: fem kroner Kr 5,50: fem kroner og femti øre (fem femti) Kr 1,50: ei krone og femti øre (ei femti) Kr 51: femtien kroner

Mengder Vi bruker ulike mengdesord om ting vi kan telle og ting vi ikke kan telle.

Tellelig Utellelignoen

aviser

mye

kjøtt

noen få mer

få litt

mange mindre

ingen ikke noe

ikke noen noe

flere litt

færre

Spesielle uttrykk med tall Tusen takk! Nita har tusen ting å gjøre. (veldig mye) I dag har det gått i ett kjør. (veldig travelt) Han fikk en sekser til eksamen. (karakteren 6) Samir har bodd i Norge i en fire-fem år. (4-5 år) De bor i toeren. (leilighet nr. 2) Han er en ener. (han er best) Nå er hundre og ett ute. (det har gått for langt, det går galt)

4. PRONOMENInnledning om pronomen

• Pronomen er ord vi kan bruke i stedet for substantiv.• Pronomen viser til noe kjent. Vi vet hvem eller hva vi snakker om.• Vi har 5 ulike typer pronomen. Det er personlige pronomen, ubestemt pronomen, refleksivt

pronomen, resiprokt pronomen og spørrepronomen.Eksempel: Nita er snill. Hun er snill.1) Personlige pronomen

• Vi har disse personlige pronomenene på norsk.• Vi skiller mellom tall, person og form.

Tall Person Subjektsform Objektsform

Entall

1. person jeg meg2. person du deg3. person han han/ham

hun henneden dendet det

Flertall1. person vi oss2. person dere dere3. person de dem

Subjektsform • Vi bruker bare subjektsform når ordet er subjekt (den som gjør noe) i en setning.• Ellers bruker vi objektsform (avhengighetsform, oblik form).• En del dialekter skiller ikke mellom subjektsform og objektsform der vi skiller i skriftspråket.• I de personlige pronomenene ser vi rester av det gamle kasussystemet i norrønt (gammelnorsk).

Eksempel: Jeg har en god venn. Han heter Samir. Han arbeider i Byavisen. Vi bor i Oslo.

3. person entall • I 3. person entall har vi fire ulike pronomen.• Vi bruker han og hun om personer (naturlig kjønn). Den og det bruker vi om dyr og ting i entall

(grammatisk kjønn).• Den blir brukt om hankjønnsord og hunkjønnsord. Det blir brukt om intetkjønnsord.• Subjektsformene og objektsformene er like.

Eksempel: Samir er ikke hjemme. Han er på kino. Nita liker is. Hun liker kake også. Bilen står i garasjen. Den er blå. Barnet gråter. Det har slått seg.

Objektsform Når pronomenet ikke er subjekt i setningen, bruker vi objektsform (avhengighetsform). Eksempel: Kan du hjelpe meg? Jeg skal hjelpe deg. Vi må hjelpe han. Dere må hjelpe oss. Kan du hjelpe dem?

Høflig tiltale • Vi kan bruke høflig tiltale (form) hvis vi skriver til eller snakker med mennesker vi ikke kjenner

godt.• Det kan bli brukt i formelle sammenhenger som formelle brev til banker, forsikringsselskap eller

øvrighetspersoner.• Høflig form blir lite brukt i norsk.• Vi har disse høflighetsformene: De, Dem og Deres.

Eksempel: Trenger De hjelp? (du) Skal jeg hjelpe Dem? (deg)

Her er pengene Deres. (dine) Der kommer barnebarnet Deres. (ditt)

2) Resiprokt pronomen • Det resiproke pronomenet heter hverandre.• Hverandre viser vanligvis tilbake til et subjekt i flertall.

Eksempel: Nita og Samir liker hverandre. De liker å lese høyt for hverandre. De diskuterer ofte med hverandre. Samir og Nita elsker hverandre.

3) Refleksivt pronomen

Tall Person Refleksiv form Eksempel

Entall

1. person meg Jeg vasker meg2. person deg Du vasker deg3. person seg Han vasker seg

seg Hun vasker seg

Flertall1. person oss Vi vasker oss2. person dere Dere vasker dere3. person seg De vasker seg

Refleksivt pronomen seg Når subjekt og objekt viser til samme person, må vi bruke seg i 3. person entall og flertall. Eksempel: Han vasker seg. Hun liker seg i Oslo. De koste seg i går kveld.

Refleksive pronomen med refleksive verb Noen verb kan bli brukt refleksivt. De blir brukt sammen med det refleksive pronomenet. Eksempel på refleksive verb: å vaske seg, å ønske seg, å glede seg, å tenke seg, å kjøpe seg, å vise seg, å like segEksempel: Nita liker seg i Norge. Samir ønsker seg ny bil. Han skal kjøpe seg en blå bil. Stian og Kristine gleder seg til jul.

4) Spørrepronomen Ved å bruke spørrepronomen, kan vi be om informasjon om blant annet tid, måte, antall, distanse og sted. Eksempel på spørrepronomen: Hvem, hva, hvor, hvilken, når, hva for en, hvilketEksempel: Hvem er det? Hva er klokka? Hvor bor du? Hvilken vei er det til Slottet? Spørrepronomen Ved å bruke spørrepronomen, kan vi be om informasjon om blant annet tid, måte, antall, distanse og sted. Eksempel: Litt av hvert: Hva heter du?

Hva gjør du nå? Hva er det du sier?Måte: Hvordan/åssen har du det?Spesifikasjon: Hvilken adresse har Nita? Hvilket yrke har Samir? Hvilke bøker har du lest?Med adjektiv: Hvor gammel er du?Sted: Hvor kommer du fra?Tid: Når skal du flytte til Oslo? Hvor lang tid trenger du? Hvor lenge er det siden du kom til Norge?Årsak: Hvorfor lærer du norsk?Person: Hvem er du?Antall: Hvor mye koster det?Distanse: Hvor langt er det fra Oslo til Kristiansand?

Hva og hvem • Hvem viser til personer. Det kan være subjekt og objekt.• Hva viser ikke til personer.

Eksempel: Hvem er det? Nita spør hvem som kommer på besøk. Hvem skriver Nita brev til? Hvem kan hjelpe meg?

Nita lurer på hva hun skal ha til middag. Hva tenker Karin på? Nita spør Karin hva hun tenker på. Hva vil du?

Hvilken, hvilket og hvilke Det er substantivet som styrer hvilket pronomen som skal brukes. Substantivet får ubestemt form. Eksempel: Hankjønn: Hvilken farge er det på bilen Samir vil kjøpe? Hunkjønn: Hvilken bok leser du? Intetkjønn: Hvilket hus bor Elise i? Flertall: Hvilke aviser leser du?

5) Ubestem Pronomen Man • Man er ubestemt pronomen vi bruker når vi ikke tenker på spesielle personer.• Man har generell betydning. Det kan brukes som subjekt.• Ordet man har ingenting med ordet mann å gjøre.

Eksempel: Man skal ikke snakke stygt om andre. Kan man komme til Oslo med tog?

5. ADJEKTIVInnledning om adjektiv

• Adjektiv er ord som beskriver ting eller personer.• Adjektivet står foran tingen eller personen det beskriver, eller det blir knyttet til substantivet ved

hjelp av verbene bli eller være.• Adjektivene blir bøyd i grammatisk kjønn, i tall, i bestemthet og i grad (gradbøyning).• Substantivet bestemmer hvilken form adjektivet skal ha. Dette kalles samsvarsbøyning.

Eksempel: Ei gammel dame. Et pent bord. Karin er hyggelig. Å spise grønnsaker er sunt. Den nye bilen til Ole Kristian er rød. Samir er eldre enn Nita.

Adjektiv uten bøyning • Adjektiv er ord som beskriver ting eller personer.• Noen adjektiv får ingen bøyning; nok, bra

Eksempel: Nita har laget middag til Samir. Hun har laget nok mat til dem begge. De leser 50 - 60 sider til hver gang.

Det er nok. Det er veldig bra, sier læreren til Stian.

1. Samsvarsbøyning • Det er mengdeordet foran adjektivet som viser kjønn og tall.• Hankjønn og hunkjønn har ingen ending, mens intekjønn ender på -t. Adjektivets bestemte form

og flertall slutter på –e.

Ubestemt form ei/en Ubestemt form etBestemt form og flertall

stor stort store

snill snilt snille

dyr dyrt dyreEksempel: Nita bor i en stor leilighet. Hun har et stort bilde på veggen. Det store bildet er vakkert. Nita synes trærne i parken er store.

Ubestemt form og bestemt form entall Bestemt form av adjektivet brukes foran substantiv i bestemt form. Det er artikkelen foran adjektivet som viser kjønn og tall.

Ubestemt form Bestemt formen stor mann den store mannen

ei snill jente den snille jenta

et dyrt hus det dyre husetEksempel: Nita så en stor mann på gata. Den store mannen var Torbjørn. Elise bygde et dyrt hus. Det dyre huset ligger i Oslo.

Ubestemt form og bestemt form flertall Ubestemt form Bestemt formto snille jenter de snille jentene

to store gutter de store guttene

to dyre hus de dyre huseneEksempel: Nita så to store gutter på gata. De store guttene var Stian og Torbjørn. Elise kjøpte to dyre hus. De dyre husene ligger i Oslo.

2. Gradbøyning av adjektiv (komparasjon) • Adjektiv blir bøyd i 3 former: Positiv, komparativ og superlativ. Positiv er grunnforma av

adjektivet.• De fleste adjektivene blir bøyd med endingene -ere og -est.

Eksempel: Positiv: Nita er snill. Komparativ: Elise er snillere. Dette betyr at Elise er enda mer snill enn Nita. Superlativ: Karin er snillest Dette betyr at Karin er den mest snille av disse tre.

Regelmessig gradbøyning De fleste adjektivene danner komparativ ved hjelp av endinga -ere og superlativ ved hjelp av endinga -est. Positiv Komparativ Superlativpen penere penest

fort fortere fortere

snill snillere snillest

kald kaldere kaldest

rik rikere rikest

rød rødere rødest

Gradbøyning med mer og mest • Vi kan danne komparativ og superlativ uten å bøye selve adjektivet, men ved å

sette mer og mest foran.• Adjektiv som ender -et(e) blir ofte gradbøyd slik.

Positiv Komparativ Superlativgrinete mer grinete mest grinete

kranglete mer kranglete mest kranglete

steinete mer steinete mest steinete

fillete mer fillete mest fillete

hullete mer hullete mest hullete

diskutert mer diskutert mest diskutert

Uregelmessig gradbøyning En del vanlige adjektiv har uregelmessig bøyning. Positiv Komparativ Superlativ

god bedre best

vond verre verst

få færre færrest

gammel eldre eldst

nær nærmere nærmest

lang lengre lengst

Uregelmessig gradbøyning En del vanlige adjektiv har uregelmessig bøyning. Positiv Komparativ Superlativliten mindre minst

stor større størst

ung yngre yngst

tung tyngre tyngst

mange flere flest

mye mer mest

Adjektiv uten positiv form Noen adjektiv som står for plassering er avledet av avdverb og har ikke positiv form. Komparativ Superlativ av adverb i positivnedre nederst ned

indre innerst inne

ytre ytterst ute

bakre bakerst bak

fremre fremst framme

øvre øverst over

midtre midterst midtEksempel: Ole Kristian har vondt i den nedre delen av ryggen. Nita så en mann nederst i trappa.

3. Uregelmessig bøyning av adjektiv Noen av adjektivene har uregelmessig bøyning. Det finnes regler for bøyning av disse. Eksempel: Et gult hus De gule husene Et vakkert hus De vakre huseneNoen ord forandrer helt form. Eksempel: Et lite barn De små barna

Bøyning av adjektiv som ender på -m Adjektiv som slutter på -m etter kort vokal får dobbelt konsonant foran -e.

Ubestemt form ei/ei Ubestemt form etBestemt form og flertall

dum dumt dumme

tom tomt tomme

klam klamt klamme

stram stramt stramme

tam tamt tamme

stum stumt stummeEksempel: Leiligheten til Nita var tom. Huset er tomt. Det tomme huset. Glassene var tomme.

Bøyning av adjektiv som ender på dobbelt konsonant Adjektiv som ender på dobbelt konsonant får enkel konsonant foran -t.


grønn grønt grønneskjønn skjønt skjønnestygg stygt styggetrygg trygt tryggesnill snilt snilleEksempel: Nita så en snill mann på gata. Den snille mannen var Ole Kristian. Kristine er eit snilt barn. Stian og Kristine er snille barn.

Bøyning av adjektiv som ender på -el, -er og -en Adjektiv som ender på -el, -er og -en får enkel konsonant i flertall når det blir lagt til en -e i bestemt form og flertall.


vakker vakkert vakregammel gammelt gamleåpen åpent åpneenkel enkelt enklesikker sikkert sikresliten slitent slitneEksempel: Nita er ei vakker kvinne. Kristine er et vakkert barn. Den vakre kvinna heter Nita. Stian og Kristine er vakre barn.

Bøyning av adjektiv som ender på -t Adjektiv som ender på -t får ikke ending i intetkjønn.


sint sint sintesvart svart svartesort sort sortesunt sunt sunne

trist trist tristefast fast fasteEksempel: Ole Kristian var en sint mann. Et sint dyr kan være farlig. Den sinte mannen er ikke sint lengre. Stian og Kristine ble sinte på foreldrene sine.

Bøyning av adjektiv som ender på -e Adjektiv som ender på -e blir ikke bøyde.


spennende spennende spennendemoderne moderne moderneøde øde ødestille stille stillerutete rutete ruteteEksempel: Nita er ei moderne kvinne. Elise bor i et moderne hus. Det moderne huset er hvitmalt. Fargene gul og blå er moderne.

Bøyning av adjektiv som ender på trykksterk vokal • De fleste adjektiv som ender på trykksterk vokal får -tt i ubestemt form.• Noen unntak er bra, glad, tro, sta, sjalu og lilla.


ny nytt nyeblå blått blå(e)fri fritt friegrå grått grå(e)Eksempel: Nita har en blå koffert. Det norske flagget er rødt, hvitt og blått. Torbjørn liker den blå skjorta si. Nita maler med ulike blå farger.

Bøyning av adjektiv som ender på diftong Adjektiv som ender på diftong får bare en t i ubestemt form.


grei greit greiebrei breit breieflau flaut flauehøy høyt høyeEksempel: Nita så en høy mann på gata. Huset er høyt. Den høye mannen var Ole Kristian. Husene er høye.

Adjektiv uten -t i intetkjønn ubestemt form (1) Noen adjektiv har bare to former og får ikke -t i intetkjønn ubestemt form entall.


lykkelig lykkelig lykkeligevanskelig vanskelig vanskeligeforsiktig forsiktig forsiktigeheldig heldig heldigenorsk norsk norskeinteressant interessant interessanteredd redd reddeEksempel: Nita så en norsk mann på gata. Den norske mannen var Ole Kristian.

Adjektiv uten -t i intetkjønn ubestemt form (2) Noen adjektiv har bare to former og får ikke -t i intetkjønn ubestemt form entall.


glad glad gladehistorisk historisk historiskelat lat latekåt kåt kåtelærd lærd lærdefarlig farlig farligeEksempel: Nita så en farlige mann på gata. Den farlige mannen var ikke Ole Kristian.

Uregelmessig bøyning av ordet annen Ordet annen har ulik form i ubestemt form alt etter om ordet står til et hankjønnsord, et hunkjønnsord eller i flertall. Eksempel: En annen gutt Ei anna jente Et annet barn De andre barnaI bestemt form følger vi hovedregelen. Eksempel: Den andre gutten Den andre jenta Det andre barnet De andre barna

Uregelmessig bøyning av ordet liten Ordet liten har ulik form i ubestemt form alt etter om ordet står til et hankjønnsord, et hunkjønnsord eller i flertall. Eksempel: En liten gutt Ei lita jente Et lite barn De små barna

I bestemt form følger vi hovedregelen i entall, men ikke i flertall. Eksempel: Den lille gutten Den lille jenta Det lille barnet De små barna

4. Nasjonalitetsord • Her er en alfabetisk oversikt over noen land, språk og folk.• Bare navnet på landene skal ha stor bokstav.saaxzxcc

Land Språk Nasjonalitet FolkAfghanistan dari, farsi afghansk afghanerAlbania albansk albansk albanerAustralia engelsk australsk australierBosnia-Hercegovinabosnisk bosnisk bosnierDanmark dansk dansk danskeEstland estisk estisk estlenderEngland engelsk engelsk engelskmannFrankrike fransk fransk franskmannFinland finsk finsk finneHellas gresk gresk grekerIndia panjabi indisk inderIrak irakisk irakisk irakerIran persisk, farsi iransk iranerItalia italiensk italiensk italienerIsland islandsk islandsk islendingJapan japansk japansk japanerKroatia kroatisk kroatisk kroat(Kurdistan) kurdisk kurdisk kurderLitauen litauisk litauisk litauerLatvia latvisk latvisk latvierNorge norsk norsk nordmannPakistan urdu pakistansk pakistanerRussland russisk russisk russer(Sameland) samisk samisk sameSerbia serbisk serbisk serberSomalia somalisk somalisk somalierSpania spansk spansk spanjolSverige svensk svensk svenskeThailand thai thai thailenderTyrkia tyrkisk tyrkisk tyrkerTyskland tysk tysk tyskerVietnam viet-namesisk viet-namesisk viet-nameser

5. Substantiverte adjektiv • En del adjektiv brukes som om de var substantiv.• Det gjelder oftest aldersgrupper av mennesker, men det kan også være andre grupperinger.• Disse adjektivene bøyes som adjektiv, ikke som substantiv.

Eksempler: Ved aldersgrupper: De gamle blir så glade når barna kommer. Mange unge her i byen er med i en fotballklubb.Andre grupperinger:

De ansatte på fabrikken gikk til streik i forrige uke. De snille i klassen hjelper de andre elevene på skolen. De gode på fotballaget, får altfor liten oppfølging av treneren.De nye maser hele tida på treneren. Hvilke oliven liker du best, de greske eller de spanske?

6. Ordenstall Innledning om ordenstall

• Vi bruker ordenstall sammen med datoer, etasjer i hus og klassetrinn på skolen.• Punktum etter et tall viser at der er et ordenstall. De fleste ordenstallene er lik mengdeord +

ending (-ende).Eksempel: Hun bor i 2. etasje. Stian går i 5. klasse.

Ordenstall Her kommer ei liste over ordenstall med tall og bokstaver. Ordenstall0. nullte

1. første

2. andre

3. tredje

4. fjerde

5. femte

6. sjette

7. sjuende

8. åttende

9. niende

10. tiende

11. ellevte

12. tolvte

13. trettende

14. fjortende

15. femtende

16. sekstende

17. syttende

18. attende

19. nittende

20. tjuende

21. tjueførste

22. tjueandre

23. tjuetredje

30. trettiende

40. førtiende

50. femtiende

60. sekstiende

70. syttiende

80. åttiende

90. nittiende

100. hundrede

101. hundre og første

200. to hundrede

1000. tusende

2000. to tusende

10 000. ti tusende

100 000. hundre tusende

7. Brøk Brøk blir skrevet og uttalt på denne måten. Eksempel: 1/2: en halv/halvdel 1/3: en tredel/tredjedel 2/3: to tredeler/tredjedeler 1/4: en firedel/fjerdedel/kvart 1/13: en trettendel 1 1/2: en og en halv/halvannen 7 1/2 time: sju og en halv time

6. ADVERBInnledning om adverb

• Adverb forteller om handlinger. De sier noe om når, hvor og hvordan noe skjer.• Vi kan dele inn adverbene etter betydning. Vi

har tidsadverb, måtesadverb, stedsadverb, gradsadverb, modalitetsadverb, framhevende adverb og nektende adverb.

• Noen adverb kan gradbøyes på samme måte som adjektiv.Eksempel: Tidsadverb: tidlig Stedsadverb: her Måtesadverb: bra Gradsadverb: mye Setningsadverb: kanskje, ikke (demper), nettopp (forterker)

1. Tidsadverb • Tidsadverb tidfester ei handling.• Mange tidsadverb beskriver når noe skjer, hvor ofte eller hvor lenge det varer. Noen tidsadverb

beskriver rekkefølgen på det som skjer.Eksempel på tidsadverb: aldri, allerede, alt, alltid, bestandig, deretter, ennå, etterpå, foreløpig, fremdeles, før, først, igjen, lenge, nettopp, noen gang, når, ofte, seint, siden, sjelden, snart, så, tidligereEksempel: Nita bodde i India før hun kom til Norge. Først bodde Karin i Bergen. Deretter flyttet hun til Oslo.

Ennå - enda • Ennå bruker vi som tidsadverb.• Enda bruker vi som gradsadverb og konjunksjon.• Mange nordmenn bruker enda som tidsadverb i talespråket. Men vi skiller

mellom ennå og enda i skriftspråket.Eksempel:

Nita har ikke kommet ennå. Maten er enda dyrere i Oslo enn i London. Enda det var veldig varmt ute, gikk Ole Kristian med hatt.

da - så Ordene da og så kan være både tidsadverb og konjunksjon. Eksempel: Tidsadverb: Nita ventet i tre timer. Da kom endelig Samir. Først ble Nita lei seg, men så ble hun glad igjen. Først skal vi spise middag. Så skal vi på kino.Konjunksjon: Nita gikk en tur i parken da Samir kom. Vil du be Samir på middag så vi får truffet han? Samir er muslim, så han spiser ikke svinekjøtt.

2. Stedsadverb Stedsadverb forteller hvor ei handling skjer eller hvilken retning den har. Eksempel på stedsadverb: bort, der, derfra, her, herfra, hvor, hjem, innom, i, nedi, når, oppå, overalt, tilbake, utenlandsEksempel: Nita bor her. Samir er reist bort. Når kommer han tilbake?

Stedsadverb på og til et sted Mange stedsadverb har to former. Ei beskriver handling på et sted og ei beskriver bevegelse til et sted. På stedet Til stedetborte bortder ditframme framher hithjemme hjeminne innnede nedoppe oppute utvekke vekkEksempel: Nita er hjemme. Nita er på vei hjem. Hunden til Ole Kristian er borte. Den kom bort i går. Semir er inne i leiligheten. Du kan også gå inn.

Sammensatte stedsadverb Noen stedsadverb er satt sammen med en preposisjon til ett ord. Eksempel: ovenfra, ovenpå, nedefra, nedenunder, nordover, nordfra, hjemover, hjemmefra, innover, bortenforEksempel:

Karin og Torbjørn bor ovenpå. (i etasjen over) Nita går hjemmefra. (i retning bort fra hjemmet) Samir vil på ferie nordover. (i den retningen)

3. Måtesadverb Måtesadverb forteller om hvordan ei handling skjer. Eksempel på måtesadverb: annerledes, bra, fort, godt, hvordan, hyggelig, høyt, klart, langsomt, lavt, morsomt, slik, sånn, tydeligEksempel: Det var så morsomt å gå på ski. Det går ganske fort i bakkene. Nita klarer seg bra på jobben. Hun liker seg godt der.

Måtesadverb er noen ganger lik intetkjønn av adjektiv • Ofte er måtesadverb lik intetkjønnsforma av adjektiv. Når vi beskriver et verb, får adjektivet ofte

endelsen –t. Da kaller vi det adverb.• Adverbet beskriver handlinger og adjektivet beskriver personer og ting.

Med adverb Med adjektivSamir snakker høyt Huset er høytNita kjørte fort Hun var fort ferdigNita prater tydelig Stemmen er tydelig

4. Gradsadverb Gradsadverbene forteller om mengden i en situasjon. Eksempel på gradsadverb: mye, svært, ganske, heller, altfor, neppe, veldig, så, helt, nokså, nesten, enda, aller, aldelesEksempel: Nita har lært mye norsk nå. Hun kommer til å lære enda mer. Hun forstod svært lite norsk da hun kom til Norge. Nita er blitt ganske flink i norsk.

Bruken av gradsadverb Gradsadverb står gjerne foran et annet adverb.

Adverb Adverb

Karin snakker

veldig

høyt

littnoksåsværtaltforganske

Bruken av gradsadverb Gradsadverb står gjerne foran et adjektiv.

Adverb AdverbOle Kristian er nokså gammel

littaltforsværtveldig

ganske

Bruken av gradsadverb Noen gradsadverb kan stå foran komparativ av adjektiv eller adverb.

Adverb Adverb

Nita er

litt

snillere enn Samir

nestenmyeendaneppenoe

Også - heller Vi bruker heller når setningen inneholder nektingsadverbet ikke. Eksempel: Nita liker indisk mat. Det gjør Samir også. Karin liker ikke for mye krydder. Det gjør ikke Torbjørn heller. Verken Karin eller Torbjørn liker for mye krydder i maten.

5. Setningsadverb Modale adverb (modalitetsadverb) Setningsadverb viser den som snakker si holdning, mening eller innstilling til noe. Eksempel på setningsadverb: akkurat, altså, antakelig, bare, da, dessverre, egentlig, ellers, faktisk, forresten, heller, gjerne, ikke, imidlertid, jo, kanskje, likevel, neppe, også, sannsynligvis, sikkert, unektelig, vel, visstnokEksempel: Nita kommer visstnok/kanskje/egentlig/ sikkert/faktisk/forresten hjem i morgen. Nita kommer neppe/likevel/også/ sannsynligvis/visstnok hjem i morgen.

Jo - da • Jo og da kan vise talerens holdning.• Her kan betydninga variere etter tonefallet.

Eksempel: Irritasjon eller spørsmål: Det har jeg jo fortalt degBebreidende eller spørrende: Det burde du jo ha visstUnderstrekende eller spørrende: Det er da sant Karin er jo/da norsk

da - nok - nå - vel - sikkert • Da, nok, nå, vel og sikkert er setningsadverb som blir brukt mye i talespråket. Dette er adverb

som uttrykker tvil, usikkerhet eller varsomhet.• Disse kan være vanskelig å oversette til andre språk.

Eksempel: Nita kommer sikkert. (Jeg tror at Nita kommer) Karin er nok/vel/da/nå/sikkertnorsk. (Vi tror hun er norsk)

Framhevende adverb Forsterkende setningsadverb legger vekt på andre ord i en setning. Eksempel på forsterkere: absolutt, akkurat, helt, nettopp, nøyaktig, presisEksempel: Nita kom presis klokka 3. Hun kom nøyaktig klokka 3. Hun kom akkurat på tida. Hun kom helt på tida.

6. Setningsadverb – forsterkere og dempere Framhevende adverb Forsterkende setningsadverb legger vekt på andre ord i en setning. Eksempel på forsterkere: absolutt, akkurat, helt, nettopp, nøyaktig, presisEksempel: Nita kom presis klokka 3. Hun kom nøyaktig klokka 3. Hun kom akkurat på tida. Hun kom helt på tida.

Nektingsadverb (nektende adverb) • Ikke er et dempende setningsadverb. Neppe og aldri kan også være dempende adverb.• Utsagn med dempende adverb besvarer vi med jo istedetfor ja.

Eksempel: Kommer ikke Nita hjem snart? Jo, hun burde vært her nå.

Hun kommer neppe nå. Jo, hun kommer snart.

Har du aldri truffet henne? Jo, jeg traff henne i sommer.

Setninger med nektingsadverb Setninger med dempende adverb bekrefter vi med nei. Eksempel: Nita kommer neppe tidlig hjem i dag. Nei vel.

Hun kommer aldri tidlig hjem for tida. Nei, hun gjør ikke det.Når det ikke er dempende adverb i en setning, bruker vi ja. Eksempel: Nita kommer tidlig hjem i dag. Å ja.

Hun kommer tidlig hjem i dag. Ja vel.

7. Gradbøyning av adverb (komparasjon) • Adverb blir bøyd i 3 former: Positiv, komparativ og superlativ. Positiv er grunnforma av adverbet.• De fleste adverbene blir bøyd med endingene -ere og -est.

Eksempel: Positiv: Nita smiler pent.Komparativ: Karin smiler penere.Dette betyr at Karin smiler enda penere enn Nita.

Superlativ: Elise smiler penest.Dette betyr at Elise smiler penest av disse tre.

Regelmessig gradbøyning Noen adverb danner komparativ ved hjelp av endinga -ere og superlativ ved hjelp av endinga -est. Positiv Komparativ Superlativpent penere penestvakkert vakrere vakrestblidt blidere blidestfort fortere fortesthøyt høyere høyeststygt styggere styggest

Gradbøyning med mer og mest • Vi kan danne komparativ og superlativ uten å bøye selve adverbet, men ved å

sette mer og mest foran.• Adverb med flere stavelser, brukt som partisipp eller som ender på -s blir ofte gradbøyd slik.

Positiv Komparativ Superlativgradvis mer gradvis mest gradvisgammeldags mer gammeldags mest gammeldagsselvsikkert mer selvsikkert mest selvsikkertframpå mer frampå mest frampåmoderne mer moderne mest modernehyggelig mer hyggelig mest hyggelig

Uregelmessig gradbøyning En del vanlige adverb har uregelmessig bøyning. Positiv Komparativ Superlativbra/godt bedre bestlangt lenger lengstlenge lenger lengstgjerne heller helstille verre verstvond verre/vondere verst/vondest

Uregelmessig gradbøyning En del vanlige adverb har uregelmessig bøyning. Positiv Komparativ Superlativdårlig verre/vondere verst/vondestsjelden sjeldnere sjeldnestmye mer mestnær nærmere nærmestlitt mindre minstlite mindre minst

Uregelmessig gradbøyning En del vanlige adverb har uregelmessig bøyning. Positiv Komparativ Superlativtungt tyngre tyngstfram lenger fram fremstoppe lenger oppe øverstnede lenger nede nederstbak lenger bak bakerst

ute lenger ute ytterst

Langt - lenge- lang Ordene langt og lenge er adverb, mens lang er adjektiv. Ordene har litt forskjellig betydning, men alle kan gradbøyes. Positiv Komparativ Superlativ Betydninglangt lenger lengst distanselenge lenger lengst tidlang lengre lengst lengdeEksempel: Nita gikk en lang tur i parken. Samir ventet lenge på henne. Nita reiste langt for å komme til Norge.

7. PreprosisjonerInnledning om preposisjoner

• Preposisjoner er småord som ikke bøyes. De står foran andre ord (verb, substantiv, adjektiv) og knytter dem til resten av setningen.

• Norsk har mange preposisjoner. Preposisjonene viser ofte tid, sted eller tilhørighet.• De vanligste substantivene styrer en substantivfrase som kommer etter, men kan også står uten

utfylling.Eksempel på preposisjoner: av, blant, etter, fra, før, for, hos, i, med, mellom, mot, om, over, på, til, under, ved

Regler for bruk av preposisjoner • Det finnes få faste regler for hvilke preposisjoner vi skal bruke. I mange tilfeller må vi lære oss

preposisjonstrykkene (på skolen, i huset).• Preposisjoner kan både ha ei konkret og ei abstrakt betydning.• Det er likevel noen regler som kan være til hjelp på de neste sidene.

Eksempel: Nita er på jobb. Samir skal til biblioteket. Hunder ligger under bordet. Lampa henger i taket.

1) Preposisjoner som viser tid Preposisjonen i

• Vi bruker ofte preposisjonen i om tid, månedsnavn, årstider og tider på døgnet.• Når vi forteller om ting som gjentar seg, bruker vi ulike preposisjoner i tidsuttrykk.

Eksempel: Nita har bodd i Norge i ett år. Samir har bursdag i oktober. Det har vært dårlig vær i høst. I kveld skal Torbjørn og Karin på kino.Preposisjonen om Vi bruker preposisjonen om når noe skal skje i framtida. Eksempel: Det er påske om ei uke. Om kvelden blir det mørkt. Samir og Nita skal gifte seg om seks måneder. Om våren blir kveldene lysere.

Preposisjonen på Vi bruker preposisjonen på når vi sier hvor lang tid noe tar eller hvor lenge siden noe har hendt.

Vi bruker på foran tidspunkt. Eksempel: Nita lærte norsk på ett år. Stian løp 60 m på ni sekunder. Nita har ikke sett familien sin på ett år. På søndag skal vi på tur.

Preposisjonene for - siden Vi bruker preposisjonene for - siden når vi forteller hvor lenge siden noe har skjedd. Eksempel: Nita kom til Norge for ett år siden. Samir kom hjem for ti minutter siden. Han har spist middag for lenge siden. Skoledagen er slutt for flere timer siden.

Preposisjonen siden Vi bruker preposisjonen siden sammen med et substantiv for å vise tidspunkt. Eksempel: Jeg har vært her siden fredag. Kristine har ikke vært hos tannlegen siden i fjor. Det er mange år siden Elise gikk på skolen. Norge har ikke vært i union med Sverige siden 1905.

Preposisjonen til Vi bruker preposisjonen til om framtid, for eksempel om dager, høytider og årstider. Eksempel: Nita gleder seg til sommeren. Samir skal reise til mandag. Det er ikke lenge til påske.

Oversikt over preposisjonsbruk ved tidsuttrykk Her er en oversikt over bruken av preposisjoner ved tidsuttrykk. Eksempel: i påska i ferien i juli i desember i helga

på søndager på torsdag på tirsdager

om sommeren om våren om høsten om vinteren om kvelden om morgenen

2) Preposisjoner som viser sted Noen preposisjoner viser sted, gjerne i forbindelse med påstedsverb og tilstedsverb. Eksempel: Nita bor i Oslo. Hun går til jobben.

Hun bor i en leilighet. Hun går ofte på kino.

Preposisjoner i forbindelse med påstedsverb • Påstedsverb er for eksempel være og bo.• På forteller om øyer og mindre steder i innlandet.• I forteller om land, større steder i innlandet og steder langs kysten.

Eksempel: Nita bor i Oslo. Hun har også bodd i India. Hun har ei venninne på Gol. Elise har bodd på Helgøya i Mjøsa.

Preposisjoner i forbindelse med tilstedsverb • Tilstedsverb er reise og komme.• Til blir brukt sammen med tilstedsverb.

Eksempel: Nita kom til Norge for ett år siden. Hun reiste fra India til Norge. Samir kommer snart til Oslo lufthavn. Han skal reise med fly til Bergen.

På et sted • Flere preposisjoner sier hvor noe er plassert. Eksempler er bak, foran, over, under, ved, på og i.• Preposisjonene på og i er de vanskeligste. I forteller om noe på innsida av, nede i eller inni noe.

Eksempel: Nita svømte i vannet. Hun bor i en leilighet.

På viser noe som er oppe på noe eller utenpå noe. Eksempel: Båten ligger på et vann. Stian klatret opp på et fjell.

Bevegelse Vi bruker ofte preposisjonen til når vi snakker om bevegelse til et sted. Eksempel: Nita skal til legen. De flytter til byen. Samir vil ta bussen til byen. Karin skal på besøk til Ole Kristian.

Bevegelse eller tilstand • Vi bruker preposisjonene til og hos når vi uttrykker bevegelse og tilstand i forbindelse med

personer.• Hos kan bare brukes i forhold til personer.

Eksempel: Samir er hos legen. Han går til legen. Nita bor hos Karin og Torbjørn. Nita kommer til dem.

I eller på? • Preposisjonene i og på står ofte sammen med et substantiv og forteller om sted.

• Det er få regler her, men en måte er å lære preposisjonen sammen med ordet som det hører til.• I bruker vi gjerne om noe om varer over tid.

Eksempel: Nita er/skal i bryllup i kirka i selskap i banken i butikken i garasjen i kjelleren i garasjen

I eller på? • Preposisjonene i og på står ofte sammen med et substantiv og forteller om sted.• Det er få regler her, men en måte er å lære preposisjonen sammen med ordet som det hører til.• På bruker vi gjerne om enkelthendelser.

Eksempel: Nita er/skal

på jobb på apoteket

på kino på ferie

på skolen på fest

på kurs på arbeid

på diskotek på stasjonen

på biblioteket på landet

på kjøpesenteret på badet

på sykehuset

Preposisjoner sammen med rom Rommene i et hus er oftest på når de er intetkjønn. Eksempel: på badet på loftet på soverommet på barnerommet på toalettet på doenVi bruker vanligvis i sammen med de andre rommene. Eksempel: i stua i trappa i hallen i kjelleren i annekset i entreèn i ganga i heisenFaste uttrykk med til I noen faste uttrykk med til får substantivet -s. Eksempel:til bordstil fots til fjells til sengs til sjøs til skogs til topps til bunns til vanns til landsAndre faste uttrykk med preposisjon Det finnes noen andre faste uttrykk med preposisjon. Eksempel: av gårde av dage

til spille i hende i live

3) Preposisjoner som viser hensikt Hvis vi kan si hvorfor etter hovedverbet, bruker vi preposisjonen for å. Eksempel: Nita kom for å hilse på Elise. Karin reiste til byen for å gå til tannlegen. De gikk for å fiske.

4) Preposisjoner som viser tilhørighet Vi bruker gjerne preposisjonene til, på og av som en adjektivisk del av et annet ledd. Eksempel: Bilen til Samir er grønn. Liker du fargen på bilen? Sjefen til Nita er syk. De satt på toppen av taket.

Preposisjoner som viser redskap eller middel I forbindelse med redskap eller middel, bruker vi ofte preposisjonen med. Eksempel: Samir spiste med kniv og gaffel. Nita skreiv brev med blyant. Karin reiser med buss. Hun sydde med nål og tråd.

5) Preposisjoner som viser egenskaper eller verdi I forbindelse med egenskaper eller verdi, bruker vi ofte preposisjonen på. Eksempel: Hvilken farge er det på huset til Elise? Hva er navnet på avisen der Nita jobber? Hvilket nummer er det på bygården Nita bor i?

6) Preposisjoner som viser eierforhold For å uttrykke at noen eier noe, bruker vi preposisjonen til. Eksempel: Forloveden til Nita heter Samir. Sykkelen til Nita er rød. Stian er sønnen til Karin og Torbjørn. Torbjørn kjøpte et ukeblad til Elise.

7) Preposisjoner som viser passiv For å uttrykke passiv, bruker vi ofte preposisjonen av. Eksempel: Elise er eieren av huset. Artikkelen blir skrevet av Karin. Kristine er datter av Karin. Fotografiet ble tatt av Samir

8) Sammensatte preposisjonsuttrykk Ofte danner preposisjoner faste uttrykk (preposisjonssuttrykk) sammen med adjektiv eller verb. Eksempel:

Nita har lyst til å gifte seg. Hun er forelsket i Samir. De bestemte seg for å gifte seg etter nyttår. Hun har lyst på en kopp te. Stian tok av seg lua.

Vanlige preposisjonsuttrykk med av Ofte danner preposisjoner faste uttrykk (preposisjonssuttrykk) sammen med adjektiv eller verb. Eksempel på preposisjonsuttrykk med av : ha godt av, bli lei av, slappe av, slå av, leve av, ha vondt av, ta av, være medlem av, komme avEksempel: Samir har godt av en pause nå. Hva skal Torbjørn leve av hvis han mister jobben? Nita slår av komfyren. Stian er lei av å spille fotball.

Vanlige preposisjonsuttrykk med etter Ofte danner preposisjoner faste uttrykk (preposisjonssuttrykk) sammen med adjektiv eller verb. Eksempel på preposisjonsuttrykk med etter : gå etter, gi etter, alt etter, se etter, ta etter, høre etter, lete etter, ringe etterEksempel: Kristine hører ikke etter hva Karin sier. Hva leter Ole Kristian etter? Nita ser etter Frikk mens Ole Kristian er hos legen. Hun ringer etter en taxi.

Vanlige preposisjonsuttrykk med for Ofte danner preposisjoner faste uttrykk (preposisjonssuttrykk) sammen med adjektiv eller verb. Eksempel på preposisjonsuttrykk med for : leve for, ha bruk for, vise interesse for, presentere for, ha ansvar for, kjempe for, ha behov for, være glad forEksempel: Karin og Torbjørn har ansvar for barna sine. Ole Kristian ble glad for at Frikk var funnet. Nita har bruk for sykkelen sin. Nita ble presentert for kusina til Samir.

Vanlige preposisjonsuttrykk med fra Ofte danner preposisjoner faste uttrykk (preposisjonssuttrykk) sammen med adjektiv eller verb. Eksempel på preposisjonsuttrykk med fra : høre fra, være fra seg, ta avstand fra, fra og med, komme fra, si fra, oversette fraEksempel: Nita kommer fra India. Nita har hørt fra foreldrene sine i India. Kan du si fra når middagen er ferdig? Boka er oversatt fra engelsk.

Vanlige preposisjonsuttrykk med i Ofte danner preposisjoner faste uttrykk (preposisjonssuttrykk) sammen med adjektiv eller verb. Eksempel på preposisjonsuttrykk med i : være glad i, gå i, være enig i, ha rett i, i leie, inn i, lese iEksempel: Nita er glad i Samir. Stian går i 5. klasse. Nita betaler 4000 kr måneden i leie. Karin leser i eibok.

Vanlige preposisjonsuttrykk med med Ofte danner preposisjoner faste uttrykk (preposisjonssuttrykk) sammen med adjektiv eller verb. Eksempel på preposisjonsuttrykk med med : snakke med, være fornøyd med, til og med, hjelpe med, være enig med, arbeide med, gå medEksempel: Nita snakker med Karin. Hun er fornøyd med jobben sin. Karin hjelper Nita opp trappa med kofferten. Karin er enig med Nita.

Vanlige preposisjonsuttrykk med mellom Ofte danner preposisjoner faste uttrykk (preposisjonssuttrykk) sammen med adjektiv eller verb. Eksempel på preposisjonsuttrykk med mellom : velge mellom, snakke seg i mellom, bli mellom, lese mellom linjeneEksempel: Nita kan velge mellom gul eller hvit farge på veggen. Nita og Samir snakker norsk seg i mellom. Hemmeligheten får bli mellom oss. Her står det mye mellom linjene. (det står mer enn det som er skrevet)

Vanlige preposisjonsuttrykk med mot Ofte danner preposisjoner faste uttrykk (preposisjonssuttrykk) sammen med adjektiv eller verb. Eksempel på preposisjonsuttrykk med mot : være snill mot, være slem mot, være hyggelig mot, mot slutten, mot jul, spille mot, vindu mot, gå motEksempel: Nita er hyggelig mot alle. Det går mot jul. (snart er det jul) Ole Kristian har vindu mot gata. Torbjørn var slem mot Stian.

Vanlige preposisjonsuttrykk med om Ofte danner preposisjoner faste uttrykk (preposisjonssuttrykk) sammen med adjektiv eller verb. Eksempel på preposisjonsuttrykk med om : be om, snakke om, spørre om, bry seg om, om igjen, lese om, tenke omEksempel: Nita ber om en kopp te. Hun snakker om foreldrene sine. Hun bryr seg om dem. Samir leser om biler.

Vanlige preposisjonsuttrykk med over Ofte danner preposisjoner faste uttrykk (preposisjonssuttrykk) sammen med adjektiv eller verb. Eksempel på preposisjonsuttrykk med over : tenke over, være klar over, skuffet over, gå over, være overrasket over, sette over, bestemme overEksempel: Foreldre vil gjerne bestemme over barna sine. Karin var skuffet over Stian som hadde tagget en vegg. Karin er overrasket over hvor fort Nita har lært norsk. Samir har også tenkt over det.

Vanlige preposisjonsuttrykk med på Ofte danner preposisjoner faste uttrykk (preposisjonssuttrykk) sammen med adjektiv eller verb. Eksempel på preposisjonsuttrykk med på :

gå på, ha lyst på, svare på, eksempel på, være med på, på norsk, rope på, vente på, hilse påEksempel: Nita ventet på bussen. Hun har lyst på en kopp te. Kan du si dette på norsk? Nita hilste på Ole Kristian.

Vanlige preposisjonsuttrykk med til Ofte danner preposisjoner faste uttrykk (preposisjonssuttrykk) sammen med adjektiv eller verb. Eksempel på preposisjonsuttrykk med til: ha tid til, ha lyst til, lykke til, til jul, få lov til, ha mulighet til, til slutt, ønske seg tilEksempel: Hva ønsker du deg til jul? Nita har ikke mulighet til å lage middag. Stian har lyst til å tagge.

Det får han ikke lov til.

8. INTERJEKSJONERInnledning om interjeksjoner

• Interjeksjoner blir også kalt utropsord.• Vi bruker interjeksjoner for å gi uttrykk for følelser, glede, forakt, sinne og smerte.• Etter setninger med interjeksjoner bruker vi ofte utropstegn.

Eksempel på interjeksjoner: uff, hurra, au, æsj, hei, fy, takk, hallo, hysj, hm, fillern, åh, pokker, ja, jo, neiEksempel : Hysj, det skal være stille på biblioteket! Æsj, dette smakte ikke godt! Au, jeg brant meg på ovnen!

SvarordJa bruker vi etter et positivt spørsmål. Jo bruker vi etter et negativt spørsmål. Eksempel: Snakker hun norsk? Ja, hun er ganske flink. Kommer han hjem snart? Ja, det gjør han. Snakker hun ikke norsk? Jo, hun er ganske flink. Kommer hun ikke hjem snart? Jo, det gjør hun.Vi kan også bruker svarord i uttrykk hvor de ikke har spørsmålsfunksjon. Eksempel: Nei, så søt hun er! Det går bra, ja.

Ja/nei-spørsmål • Vi bruker ja, jo og nei for å svare på spørsmål uten spørreord.• Vi lager slike spørsmål ved å starte med verbalet.

Eksempel: Kommer Nita i morgen? Ja, det gjør hun. Er hun gift? Nei, ikke ennå. Vil du ikke ha en kopp te? Jo, det vil jeg gjerne. Liker du å spille fotball? Ja, det er kjempegøy.

Kommenterende svarord Vi kan bruke svarordene når vi kommenterer setninger. Eksempel: Det er fint vær i dag. Ja, veldig. Vannet er sikkert varmt. Nei, det er heller kaldt. Nita kommer sikkert i dag. Ja, det gjør hun nok.

Svarord og småord Vi bruker gjerne andre småord sammen med svarordene. Eksempel: Kommer Nita i morgen? Ja da. Er du syk? Nei da. Nita skal på jobbintervju til fredag. Ja vel. Hun skal ikke gifte seg før til sommeren. Nei vel.

9. KONJUNKSJONERInnledning om konjunksjoner

• Konjunksjoner (forbinderord) er ord som knytter sammen like ord, ledd eller setninger.• Konjunksjonene binder teksten sammen, og de forteller om forholdet mellom setningene i

teksten.Eksempel på konjunksjoner: og, eller, men, for, så, både - og, verken - eller, enten - ellerEksempel : Der kommer Kristine og Stian. Nita drikker ikke te, men kaffe. Skal vi reise med tog eller fly? Torbjørn var på fotballkamp, for han villle se favorittlaget sitt.

Konjunksjonen og Konjunksjonen og binder sammen like ord, ledd eller setninger. Eksempel: Nita og Samir er forlovet. De går i parken og snakker med hverandre. Nita er kvinne, og Samir er mann. Ole Kristian bor i en leilighet, og Elise bor i et hus.

Konjunksjonen eller Konjunksjonen eller binder sammen ord, ledd eller setninger. Eksempel: Er bilen grønn eller rød? Vil du ha fisk eller kylling til middag? Vil Torbjørn beholde eller miste jobben? Skal Nita sykle til jobb, eller skal hun ta bussen?

Konjunksjonen men Konjunksjonen men binder sammen like ord, ledd eller setninger. Eksempel: Nita skulle ha vært på jobb, men hun ble syk. Karin liker ikke katter, men hun liker hunder. Nita og Samir bor ikke sammen, men de er forlovet. De skal snart gifte seg, men de er uenige om hvor mange barn de vil ha.

Konjunksjonene for og så • Konjunksjonene for og så binder sammen to helsetninger.• Det kommer alltid en helsetning etter for. Det kommer alltid en helsetning etter så

hvis så uttrykker en følge.Eksempel: Elise gikk hjem, for hun følte seg dårlig. Elise følte seg dårlig, så hun gikk hjem.

Nita liker jobben sin, for hun arbeider i en avis. Nita arbeider i en avis, så hun liker jobben sin.

Sammensatte konjunksjoner Konjunksjonene er ofte sammensatt. Eksempel på sammensatte konjunksjoner: både - og, enten - eller, verken - ellerEksempel: Nita kan både norsk, panjabi og engelsk. Hun vil enten ha is eller kake til dessert. Hun vil verken ha is eller kake til dessert.

Både - og • Vi kan bruke både - og for å markere at det er mer enn ett ledd. Det kan være verb, subjekt eller

setninger.• Både kan ikke brukes alene.

Eksempel: De både hopper og danser. Nita må kjøpe både ost og smør. Både Karin og Samir jobber i avisen.

Enten - eller • Vi kan bruke enten - eller for å markere at det er mer enn ett ledd. Det kan være verb, subjekt

eller setninger.• Enten kan ikke brukes alene.

Eksempel: Stian må enten gå på trening eller slutte med fotball. Nita vil enten ha te eller kaffe. Hun vil enten bli samboer eller gifte seg.

Verken - eller • Vi kan bruke verken - eller for å markere at det er mer enn ett ledd. Det kan være verb, subjekt

eller setninger.• Verken kan ikke brukes alene.

Eksempel: Stian vil verken spille fotball eller lese lekser. Nita liker verken te eller kaffe. Nita er verken ung eller gammel.

10. SUBJUNKSJONERInnledning om subjunksjoner

• Subjunksjoner (tidligere kalt underordnede konjunksjoner) er ord som forbinder en leddsetning med resten av setningen.

• Subjunksjonene står alltid i begynnelsen av leddsetningen.Eksempel på subjunksjoner: at, om, da, når, dersom, viss, hvis, som, slik, selv om, så atInfinitivsmerket å blir også regnet som subjunksjon.

Inndeling av subjunksjoner Vi deler subjunksjonene inn i grupper etter betydning. At Om Tid: da, når, for Årsak: fordi, ettersom

Betingelse: dersom, viss, hvis Innrømmelse: til tross for at, selv om Hensikt: for at, så (at) Følge: så at, slik at Sammenlikning: som, slik som

1) Subjunksjonen at (fortellende leddsetning) Når vi refererer til hva noen sier, bruker vi subjunksjonen at. Eksempel: Elise fortalte Ole Kristian at posthuset lå i kjøpesenteret. Samir fortalte at han ville kjøpe en bil. Torbjørn ønsket veldig at han ikke skulle miste jobben.Vi må bruke at når leddsetningen kommer først. Eksempel: At Nita er pen, er sikkert.

Setninger uten subjunksjonen at Konjunksjonen kan ofte bli utelatt. Eksempel: Nita sa (at) hun ikke kunne komme. Jeg tror (at) Samir er på jobb. Elise synes (at) det er morsomt å passe på barnebarna.

2) Subjunksjonen om (spørrende leddsetning) Når vi stiller spørsmål til noe, bruker vi subjunksjonen om. Eksempel: Nita lurer på om hun skal kjøpe ny sofa. Hun tenker på om hun har råd til det. Samir vet ikke om han har råd til ny bil. Hun spurte om vi ville komme på besøk.

Når vi bruker om som betingelsessubjunksjon, kan vi bruke både hvis og om. Eksempel: Om Nita er sulten, skal hun få mat. Hvis Nita er sulten, skal hun få mat. Nita skal få mat om hun er sulten. Nita skal få mat hvis hun er sulten.

3) Tidssubjunksjoner Når vi tidfester noe, bruker vi tidssubjunksjoner. Eksempel på tidssubjunksjoner: da, når, mens, før, idet, fra, siden, til, innen, inntil, straks, etter atEksempel: Mens det regnet ute, satt Elise inne og koste seg. Han tok en løpetur før han gikk på jobb. Avisartikkelen må være ferdig innen deadline. Nita kom hjem for lenge siden.

Da - når • "Den gang da, hver gang når". Dette er en huskeregel om når vi skal bruke da eller når.• Når blir alltid brukt om framtid, gjentatte handlinger i fortid og fortid.• Da blir brukt om tilstander og enkelthandlinger i fortid. v• Mange dialekter følger ikke reglene i skriftspråket.

Eksempel:

Da Nita var liten, bodde hun i India. Når hun blir gammel, skal hun reise tilbake. Når lærte hun norsk? Da hun kom til Norge.

4) Årsakssubjunksjoner Når vi forteller årsaken til noe, bruker vi årsakssubjunksjoner. Eksempel på årsakssubjunksjoner: fordi, siden, ettersom, da, når, i og med at, på grunn av atEksempel: Stian måtte til legen fordi han hadde brukket armen. Stian måtte til legen i og med at han hadde brukket armen. Siden Nita og Samir er forlovet, skal de snart gifte seg. Ettersom Nita og Samir er forlovet, skal de snart gifte seg.

Fordi Vi innleder ofte setninger med fordi når vi uttrykker årsak. Eksempel: Hvorfor snakker du ikke? Fordi jeg er så trøtt.Vi kan velge mellom konjunksjonen for og subjunksjonen fordi når vi uttrykker intensjon. Eksempel: Hvorfor går Nita på norskkurs? For å lære norsk Fordi hun vil lære norsk.

5) ingelsessubjunksjoner Når vi forteller om betingelser, bruker vi betingelsessubjunksjoner. Eksempel på betingelsessubjunksjoner: bare, dersom, hvis, i tilfelle, når, om, så sant, uten at, vissEksempel: Jeg skal komme på besøk så sant jeg får tid. Jeg skal komme på besøk bare jeg får tid. Om du vil, kan du komme på besøk. Hvis du vil,kan du komme på besøk.

6) Innrømmelsessubjunksjoner Når vi forteller om motsetninger, bruker vi innrømmelsessubjunksjoner. Eksempel på innrømmelsessubjunksjoner: enda, hva så, hvor enn, fordi om, om, selv om, skjønt, trass i at, til tross for atEksempel: Enda han ikke er norsk, snakker han norsk. Selv om han ikke er indisk, snakker han panjabi. Til tross for at det regner, bruker hun ikke regntøy. Trass i at sola skinner, bruker han ikke solkrem.

7) Hensiktssubjunksjoner Når vi forteller om hensikt, bruker vi hensiktssubjunksjoner. Eksempel på hensiktssubjunksjoner: for at, så (at), slik atEksempel: Redaktøren arbeidet hele natta for at avisen skulle komme ut i tide. Han satte sykkelen i kjelleren slik at ingen skulle stjele den. Samir kjøpte gave så (at) Nita skulle bli glad.

8) Følgesubjunksjoner Når vi forteller om følgen av noe, bruker vi følgesubjunksjoner. Eksempel på følgesubjunksjoner: så at, så, slik at, sånn atEksempel: Nita var så syk at hun ikke kunne gå på jobb. De bråkte slik at han ikke kunne høre noe. Samir kjøpte roser sånn at Nita skulle bli glad

9) Sammenlikningssubjunksjoner Når vi sammenlikner noe, bruker vi sammenlikningssubjunksjoner. Eksempel på sammenlikningssubjunksjoner: som, som om, enn, slik som, jo - destoEksempel: Det gikk slik som hun sa. Han oppførte seg som om han eide hele verden. Som man sår, høster man.

10) Infinitivsmerket å Infinitivsmerket å hører til ordklassen subjunksjoner. Å kan også fungere som innledning til leddsetninger. Eksempel: Å gå til skolen er bra for skolebarna fordi mange er for lite i aktivitet.

11) SOM Subjunksjonen som

• Som ble tidligere kalt relativt pronomen. Ordet innleder som-setninger og har samme funksjon som subjunksjoner.

• Det viser likevel oftest tilbake til ordet som står rett foran i setningen på samme måte som pronomen.

• Som kan stå både som subjekt og verbal.Eksempel: Den jenta som går der, er Kristine. Nita hilste på jenta som er slektningen til Samir. Det var Nita som måtte gjøre det. Den bilen som Samir vil kjøpe, står i garasjen.

Når som ikke er subjekt Når som ikke er subjekt i setningen, kan vi utelate det. Eksempel: Den jenta (som) du ser her, er søstera mi. Nita spiste maten (som) Samir hadde laget. Leiligheten (som) Nita bor i, er ikke ny. Den maten (som) de spiser nå, har Samir laget.

Hva som, hvem som, hvilken som Når hvem, hva eller hvilken er subjekt i en leddsetning, bruker vi som. Eksempel: Nita vet ikke hvem som kommer. Hun vet ikke hva som kommer på fjernsyn i kveld. Samir vet ikke hvilken bil som det selges mest av i Norge.

Utbrytning

For å understreke et setningsledd, kan vi ta det ut av den opprinnelige setningen og plassere det i en egen som-setning. Dette blir kalt utbrytning. Eksempel: Nita gjorde det. Det var Nita som gjorde det.

Samir gikk. Det var Samir som gikk.

Torbjørn sa at han var sulten. Det var Torbjørn som sa at han var sulten.

11. SETNINGLEDD OG SETNINGSANALYSEInnledning om setningsledd og setningsanalyse

• En setning må inneholde subjekt og verbal.• En setning kan også ha flere setningsledd, blant annet subjekt, objekt, verbal, adverbial og

predikativ.• Verbalet er kjernen i setningen, og de andre leddene er knyttet til det.

Eksempel : Nita drikker. Nita drikker et glass vin. Nita gir Samir et glass vin. Nita gir Samir et glass vin til middag. Samir ble syk av et glass vin til middag.

Hvordan analysere en setning? Vi kan analysere en setning og finne de ulike setningsleddene ved å stille flere spørsmål. Eksempel : I dag Nita gir Samir et glass vin til middag.Verbal: Hva er handlinga?/Hva gjør + subjekt?Gir Subjekt: Hvem/hva + verbal?Nita Objekt: Hva + objekt?Et glass vin Indirekte objekt: Til hvem + verbal + subjekt + objekt? SamirAdverbial: Ledd i begynnelsen/slutten som ikke er brukt? I dag + Til middag

1. Subjekt • Subjektet i en setning er den som utfører handlinga. Subjektet kan også kalles agens.• Subjektet er oftest et substantiv eller et pronomen.• Vi finner subjektet i en setning ved å spørre hvem/hva + verbal.

Eksempel: Nita kommer fra India. Hvem kommer? Nita. Nita er subjekt i setningen.

Han drikker te. Hvem drikker? Han. Han er subjekt i setningen.

Foreløpig subjekt

• Det kan være foreløpig subjekt i en setning. Vi starter ofte setninger med det når vi introduserer noe nytt.

• Vi bruker foreløpig subjekt når det "egentlige" subjektet har ubestemt form.• Det "egentlige" subjektet kommer gjerne etter det foreløpige. Det egentlige subjektet står alltid i

ubestemt form.Eksempel: Det står et tre i hagen. På den andre sida av gjerdet står det en farlig okse. Det bor mange svensker i Norge. Her har det bodd mange mennesker tidligere.

Formelt subjekt Det kan være formelt subjekt i en setning. Her kommer det ikke noe annet subjekt etter. Eksempel: Det snør ute. I Norge blir det ofte kaldt om vinteren. Det banker på døra. Det gikk ikke så bra med helsa til redaktøren.

2. Verbal • Verbalet i en setning er verbet. Verbalet er det som blir gjort eller hva som skjer i en setning.• For å finne verbalet kan vi spørre hva gjør + subjekt.

Eksempel: Nita leser ei bok. Hva gjør Nita? Leser. Leser er verbal i setningen.

Nita bor i en leilighet. Hva gjør Nita? Bor Bor er verbal i setningen.

3. OBJEKT Direkte objekt

• Objektet i en setning er den som handlinga retter seg mot. Objekt blir ofte kalt direkte objekt.• Objektet er oftest et substantiv eller et pronomen.• Vi finner objektet ved å spørre hva/hvem + verbal + objekt.

Eksempel: Nita kjøpte en sofa. Hva kjøpte Nita? En sofa. En sofa er objekt i setningen.

Nita leser ei bok. Hva leser Nita? Ei bok. Ei bok er objekt i setningen.

Indirekte objekt • For at det skal være et indirekte objekt i setningen, må det være et direkte objekt. Det indirekte

objektet tar imot eller blir utsatt for objektet.• Indirekte objekt er pronomen eller substantiv.• Vi finner det indirekte objektet ved å spørre til/for hvem + verbal + subjekt + objekt.

Eksempel: Nita ga Samir et malingspann. Til hvem gir Nita et malingspann? Samir. Samir er indirekte objekt i setningen.

Ole Kristian gjorde henne tjeneste. For hvem gjorde Ole Kristan en tjeneste? Henne. Henne er direkte objekt i setningen.

4. Prediketiv Subjektspredikativ

• Verbene hete, kalles, bli, være, se ut og føle seg kan ikke stå som verbal alene. Vi må ha et tillegg til verbet. Dette tillegget kalles predikativ.

• Predikativet forteller hva eller hvordan subjektet er.• Vi finner oftest subjektspredikativet ved å spørre hvordan er + subjekt.

Eksempel: Samir synes Nita ser kjempefin ut.

Hvordan er Nita? Kjempefin. Kjempefin er subjektspredikativ i setningen.

Objektspredikativ • Objektet i en setning kan ha et tillegg. Dette tillegget kalles predikativ.• Vi finner oftest objektspredikativet ved å spørre hvordan er + objekt.

Eksempel: Samir malte soverommet gult. Hvordan er soverommet? Gult. Gult er objektspredikativ i setningen.

Nita lakkerte neglene røde. Hvordan er neglene? Røde. Røde er objektspredikativ i setningen.

Fritt predikativ Fritt predikativ styres av subjektet når det gjelder kjønn og tall, men det er løsere knyttet til det. Eksempel: Tjuefem år gammel kom Samir til Norge. Barn begynner på skolen seks år gamle. Trøtt og sliten fortsatte Nita oppussinga. Som barn ønsket Karin å bli frisør.

Faste uttrykk Vi har noen faste uttrykk med predikativ. Eksempel: Nita og Samir er veldig glad i hverandre. Samir holdt pengene klar(e). Ole Kristian slapp hunden løs.

5. ADVERBIAL Preposisjonsuttrykk

• Adverbialet føyer til flere detaljer om handlinga i setningen.• Preposisjonsuttrykket kan være en preposisjon og et substantiv, men ofte er det et mer

sammensatt uttrykk.• Adverbialet er ofte plassert i slutten eller begynnelsen av en setning.

Eksempel: Nita bor i Oslo. I dag skal hun til byen. Hun var også i byen i forrige uke. Av hensyn til familien vil Nita ikke bli samboer før hun gifter seg.

Adverb • Adverbialet føyer til flere detaljer om handlinga i setningen.• Adverbet forteller om tid, sted eller måte.

• Adverbialet er ofte plassert i slutten eller begynnelsen av en setning.Eksempel: Her bor Nita. Nita synger vakkert. Samir kommer alltid for seint. Ham går langsomt.

Adverbial leddsetning • Adverbialet føyer til flere detaljer om handlinga i setningen.• Et adverbial er ofte en hel leddsetning og forteller om tid, årsak og betingelse.• Adverbialet er plassert i slutten eller begynnelsen av en setning.

Eksempel: Ole Kristian kom hjem før det ble helt mørkt. Da det ble mørkt, kom han hjem. Siden det ble mørkt, har han ikke kunnet se noenting. Han lovte Elise å komme hjem når det ble mørkt.

Stedsadverbial • Adverbialet føyer til flere detaljer om handlinga i setningen.• Stedsadverbialet forteller om hvor noe skjer.• Adverbialet er ofte plassert i slutten eller begynnelsen av en setning.

Eksempel: Nita kjørte denne veien. Hun er syk og har holdt seg inne i dag. Samir har gått til byen. Han skal til biblioteket.

Tidsadverbial • Adverbialet føyer til flere detaljer om handlinga i setningen.• Tidsadverbialet forteller om tidspunkt.• Adverbialet er ofte plassert i slutten eller begynnelsen av en setning.

Eksempel: Hver gang Nita får en klem, blir hun glad. Nita var syk og holdt seg inne hele dagen. I formiddag var hun hos legen. Til helga skal hun ha fri.

12. ORDSTILLINGInnledning om ordstilling

• Norsk er et SVO-språk. Det betyr at de fleste setningene er bygd opp med setningsleddene i denne rekkefølgen; subjekt, verbal og objekt.

• Vi har to typer setninger, helsetninger og leddsetninger. En helsetning må inneholde subjekt og verbal.Eksempel : Nita spiser. Samir kjører. Karin leser. Hun drikker.

Plassering av setningsledd • Ordstillinga i norsk er ganske fast. De fleste setningene følger et bestemt mønster.• Det er oftest plasseringa av setningsleddene som forteller hvilken funksjon de har i setningen.

1. posisjon: subjekt - den som handler 2. posisjon: verbal - det som blir gjort 3. posisjon: objekt - den som handlinga går ut overEksempel : 1. Nita så Samir. 2. Samir så Nita. 3. Kristine slo Stian. 4. Stian slo Kristine. Her er det rekkefølgen som viser subjekt og objekt. Setning 2 og 4 har en annen betydning enn setning 1 og 3.

Setningsskjema Vi kan plassere setningsleddene i en helsetning i setningsskjema etter dette mønsteret.

1. posisjon 2. posisjon 3. posisjonSubjekt Verbal ObjektSamir liker fiskNita snakker norskHun har en jobbTorbjørn drikker vin

Setningsskjema Her er en oversikt over hvor ulike setningsledd kan stå i helsetningen og setningsskjemaet.

1. posisjon 2. posisjon 3. posisjon

Subjekt, objekt, adverbialVerbal i presens eller preteritum

Subjekt,objekt, adverbial (ikke, ofte, aldri)

Nita skal ikke

4. posisjon 5. posisjon 6. posisjonVerbal 2 i infinitiv eller perfektum partisipp

Objekt, indirekte objektAdverbial 2 (måte, tid, sted)

pise middag i dag

1. Helsetning og Leddsetning Setning foran helsetning

• Når leddsetningen kommer foran helsetningen, kommer alltid verbalet først i helsetningen.• Etter leddsetningen er det alltid komma.

Eksempel: Hvis Nita snakker panjabi, forstår ikke Samir hva hun sier. Fordi Samir ikke forstår hva Nita sier, snakker de norsk sammen. Når Karin og Torbjørn kommer hjem fra jobb, spiser de middag. Selv om det er mørkt ute, har ikke Ole Kristian refleks på jakka.

Leddsetning etter helsetning • Når leddsetningen kommer etter helsetningen, blir ordstillinga den samme.• Når leddsetningen kommer sist, skal det ikke være komma.

Eksempel: Nita kommer i morgen hvis du har lyst til å treffe henne. Hun vet godt hva du har lyst å spise til middag. Stian og Kristine liker å være ute når det snør. De elsker å gå på ski hvis skiføret er bra.

Ordstilling i leddsetninger Ordstillinga i leddsetninger er fastere enn i helsetninger. 1. posisjon: konjunksjon/relativt pronomen/spørreord 2. posisjon: subjekt 3. posisjon: adverbial 4. posisjon: hele verbalet 5. posisjon: adverbial Eksempel: Nita kommer i morgen hvis du har lyst til å treffe henne. Hun vet godt hva du har lyst å spise til middag. Stian og Kristine liker å være ute når det snør. De elsker å gå på ski hvis skiføret er bra.

2. SUBJEKT Subjektets plass i setningen

• Subjektet står ofte i 1. posisjon.• Når subjektet ikke står i 1. posisjon, kommer det vanligvis direkte etter første verb i helsetningen.

Eksempel: Nita kommer fra India. Han drikker te. Ei bok vil han iallefall lese. I morgen skal Nita kjøpe ny seng.

Inversjon • Når vi bruker inversjon, plasserer vi et pronomen som subjekt i en helsetning i en annen posisjon

enn subjektet vanligvis står.• Står det et annet setningsledd i 1. posisjon, står subjektet etter verbet i 3. posisjon.• Verbet står alltid i 2. posisjon.

Eksempel: Hun kommer i morgen. I morgen kommer hun.

Jeg er hjemme når han kommer. Når han kommer, er jeg hjemme.

Utbrytning • Når vi bruker utbrytning, plasserer vi et ledd fra en setning og setter det inn i en ny. Det står som

subjekt og være som verbal.• Resten av den opprinnelige setningen kommer som leddsetning. v Verbet står alltid i 2. posisjon.

Eksempel: Hun kommer i morgen. Det er i morgen hun kommer.

Kristine gjorde det. Det var Kristine som gjorde det.

3. VERBAL Verbalets plass i setningen

• Et verbal i presens og preteritum kommer alltid i 2. posisjon i setningen.• Er verbalet sammensatt, står hovedverbet i infinitiv eller presns perfektum partisipp etter

hjelpeverbet.• I spørsmål uten spørreord er 1. posisjon tom.

Eksempel:

Nita leser ei bok. Hun bor i en leilighet. Nita vil spise lunsj nå. Hun skal ikke spise middag i dag. Kommer Nita snart? Skal vi spise nå?

4. OBJEKT Plassering av direkte objekt i setningen

• Objektet er ofte plassert i 3. posisjon i setningen, men det kan også stå i 1. posisjon.• Objektet er oftest et substantiv eller et pronomen.

Eksempel: Nita kjøpte en sofa. Hun leser ei bok. Han kjenner jeg ikke. Det tror han er sant.

Plassering av indirekte objekt i setningen • Et indirekte objekt står alltid foran et direkte objekt.• Indirekte objekt er pronomen eller substantiv.

Eksempel: Nita ga Samir et malingspann. Samir sendte henne en malingkost. Nita ga Ole Kristian en klem. Ole Kristian hadde gjort henne tjeneste.

5. PREDIKATIVPlassering av predikativet i setningen

• Predikativet kommer oftest etter verbet i setningen når det er subjektspredikativ.• Det kommer etter objektet når det er objektspredikativ.

Eksempel: Samir synes Nita ser kjempefin ut. Dattera til Karin heter Kristine. Samir malte soverommet gult. Nita lakkerte neglene røde.

6. ADVERBIAL Adverbialets plass i setningen

• Adverbialene kan plasseres i ulike posisjoner i setningen. De kan komme i 1. posisjon, i 4. eller sist.

• Uttrykk for tid og sted kan plasseres først i setningen.• Ellers kommer denne typen adverbialer etter objektet.

Eksempel: I morgen skal Karin kjøpe mat på kjøpesenteret. Nå skal hun spise middag. Hun skal snart spise middag. Samir skal reise i morgen. Nita og Samir snakker norsk hjemme nå.

Ikke, ofte, aldri Adverbial som ikke, ofte og aldri kommer i 3. posisjon etter det første verbet i en helsetning. Eksempel:

Karin kjøper ofte mat på kjøpesenteret. Samir liker ikke å gå på diskotek. Han kommer aldri til å gå på diskotek mer.

Setninger med flere adverbial I setninger med flere adverbial til slutt i setningen, står tidsadverbialet vanligvis etter stedsadverbialet. Eksempel: Karin må kjøpe mat på kjøpesenteret i morgen. Hun skal spise middag hos Nita i kveld. Samir vil reise til Kristiansand i morgen. Nita snakker norsk på jobben hver dag.

7. REFLEKSIVT PRONOMEN Plassering av refleksivt pronomen i setningen

• Det refleksive pronomenet står oftest rett etter hovedverbet.• Det refleksive pronomenet må alltid stå etter subjektet.

Eksempel: Nita liker seg i Norge. Hun likte seg i India også. Der kunne hun kose seg med familien sin.

I dag koser hun seg med å kjøpe julegave til Samir.

13. SETNINGERInnledning om setninger

• Vi har to typer setninger, helsetninger og leddsetninger. Disse ble tidligere kalt hovedsetning og bisetning.

• En helsetning må inneholde subjekt og verbal.• En helsetning gir full mening alene, men leddsetningene må stå sammen med en helsetning.• En leddsetning tilsvarer et annet ledd i en helsetning.

Eksempel : Nita spiser. Karin leser. Samir sier at han elsker Nita. Nita forteller Samir at hun ikke er spesielt flink til å tilberede fisk.

1) Helsetninger • Helsetninger er setninger som kan stå alene. De er selvstendige.• De inneholder alltid subjekt og verbal.• Vi har to typer helsetninger; fortellende og spørrende.

Eksempel: Nita smiler. Det er pent vær i dag.

Hvorfor smiler Nita? Er det pent vær i dag?

Helsetninger med ikke I helsetninger med ikke skal nektingsadverbet stå i 3. posisjon. 1. posisjon 2. posisjon 3. posisjon 4. posisjonSamir liker ikke fiskNita snakker ikke svensk

Stian bruker ikke sykkelhjelmHan drikker ikke øl

Spørresetninger med spørreord I spørresetning med spørreord skal spørreordene stå i 1. posisjon og subjektet i 3. posisjon. 1. posisjon 2. posisjon 3. posisjonHvem er du?Hva sier han?Hvor er han?Når kommer han?

Ja-nei spørresetninger Betydninga er den samme om subjektet står i 1. eller 2. posisjon. 1. posisjon 2. posisjon 3. posisjonSnakker du norsk?Du snakker norsk?Kommer Nita hjem?Nita kommer hjem?

Imperativsetninger • I imperativsetninger kommer subjektet i 2. posisjon.• Hvis imperativsetningen (befalende setning) er nektende står nektingsadverbet i 1. posisjon.

1. posisjon 2. posisjon 3. posisjonSyng en sang nå!Ikke syng nå!Les teksten her!Ikke les teksten!

Tekstbinding • Vi kan kombinere setninger med konjunksjonene og, eller, men, for og så.• Hvis vi har det samme subjektet i to setninger, kan vi fjerne det ene, kombinere det med og og få

en setning.• Denne typen setninger passer ikke inn i et vanlig setningskjema.

Eksempel: Karin er fra Oslo, og hun bor fremdeles der. Karin er fra Oslo. Hun bor fremdeles der. Karin er fra Oslo og bor fremdeles der.

2) Leddsetninger • En setning som er en del av en helsetning kaller vi en leddsetning. En leddsetning kan ikke stå

alene, men tilsvarer et ledd i helsetning.• Vi har fortellende, spørrende og adverbiale leddsetninger.• Leddsetningene blir oftest innledet med en subjunksjon.• Leddsetninger har både subjekt og verbal.

Eksempel: Nita sa at hun skulle komme på besøk til Elise. Nita spør om hun kan få en time hos tannlegen. Nita spurte hvem som skulle komme til middag. Vet han hva jeg heter? Da Nita kom hjem, lagde hun middag.

At-setninger

At-setninger blir innledet med konjunksjonen at. Eksempel: Nita sa at hun skulle komme på besøk til Elise. Tror du at hun finner veien? Samir ble veldig glad for at Nita ville gifte seg med han. At Nita ville gifte seg, gjorde Samir veldig glad.

Som-setninger (relativsetninger) Som-setninger blir innledet med som, der/hvor, hvem som, ikke om, i går. Eksempel: Nita vil ha en leilighet som har to soverom. I avisen hvor hun jobber, er det seks ansatte. Nita spurte hvem som skulle komme til middag. Dette er parken som jeg fortalte deg om.

Spørresetninger Spørresetninger blir innledet med spørreord som om, hvor, hva, hvem. Eksempel: Nita spurte om Samir ville komme til middag. Nita vet ikke hvor Elise bor. Vet han hva jeg heter? Jeg vet ikke hvem han er.

Om-setninger Om-setninger blir innledet med konjunksjonen om når vi refererer et ja/nei-spørsmål. Ofte får vi et pronomenskifte i om-setningen. Om uttrykker at innholdet i setningen er usikkert. Eksempel: Kan jeg få noen medisiner? Samir spør om han kan få noen medisiner.

Kan jeg få en time hos tannlegen? Nita spør om hun kan få en time hos tannlegen.

Adverbiale leddsetninger Adverbiale leddsetninger blir innledet med subjunksjoner som fordi, da, hvis, selv om. Eksempel: Stian må ta på seg lue fordi det er kuldegrader ute. Da Nita kom hjem, lagde hun middag. Hvis Nita vil, kan vi gå en tur i parken. Selv om Samir ikke er norsk, snakker han norsk.

14. OG/ÅInnledning om og/å

• Å er infinitivsmerke. Det forteller at det kommer et verb i infinitiv etter.• Og er en konjunksjon som binder sammen ord, ledd og setninger.• De fleste uttaler begge ordene som å. Derfor kan vi ikke høre om vi skal skrive og eller å.• I skrift skal det bare være å i forbindelse med infinitiv av verb. I alle andre sammenhenger bruker

vi og.Eksempel : Nita liker å lage mat. Hun holder på å lære norsk. Samir liker både te og kaffe. Katter og hunder er dyr.

Fortidsprøven • For å finne ut om vi skal bruke og eller å, kan vi ta fortidsprøven.• Vi gjør setningen om til preteritum. Hvis den første infinitiven blir forandret, skal det være å foran

den neste. Hvis begge infinitivene blir forandret, skal det være ogmellom dem.Eksempel : hoppe og/å danse

Fortidsprøven: hoppet og dansetSiden begge infinitivene ble forandret, skal det stå og mellom dem.

1. Og Og er en underordnet konjunksjon som binder sammen to like ord, to like setningsledd eller to like setninger. Eksempel: Dager og netter De vil hoppe og de vil danse. Først kom Nita, og så kom Samir.

2. å Infinitiv med å

• Vi bruker infinitiv med å etter begynne, like, pleie, prøve, sette, huske, klare, lære, nekte, lese og flere andre verb.

• Disse verbene tar infinitiv som objekt og skal ikke ha og foran seg.Eksempel: Nita begynner å skrive et brev. Hun liker å skrive brev. Hun pleier å gjøre det hver uke. Hun prøver å lære norsk bedre.

Infinitiv i forbindelse med adjektiv Vi bruker infinitiv i mange uttrykk i forbindelse med adjektiv. Eksempel: Det er morsomt å lære norsk. Nita synes det er hyggelig å treffe vennene sine. Samir mener det er spennende å være fotograf. Det kan være fint å bo i Oslo.

Infinitiv etter preposisjonsuttrykk Vi bruker infinitiv etter en del preposisjonsuttrykk. Eksempel: Karin gleder seg til å reise på ferie. Nita har lyst til å gifte seg til sommeren. Samir har ikke lyst til å gå på jobb i dag. Han har bestemt seg for å bli hjemme.

3. Og eller å? Å binde sammen infinitiv

• Vi bruker altså å foran infinitiv. Men hvis vi binder sammen to infinitiver, bruker vi bare å foran den første.

• Vi kan ikke ha to infinitiv med å etter hverandre i en setning.Eksempel:

Nita pleier å spise og sove hver ettermiddag. Om vinteren pleier det å snø og blåse mye.

Ligge og prate Det er ikke alltid to infinitiver forteller om to atskilte handlinger. Eksempel: Nita og Samir ble stående og/å krangle. Med fortidsprøven får vi sto og kranglet.Setninga blir da: Nita og Samir ble stående og krangle.Eksempel: Nita ville sitte og/å skrive brev til foreldrene.Med fortidsprøven får vi satt og skreiv. Setninga blir da: Nita ville sitte og skrive brev til foreldrene.

Dra og handle • Etter være med og, gå og, dra og kan infinitiv med å bli brukt med en preposisjon foran.• Bruker vi ikke preposisjon, skal det være og.

Eksempel: Nita og Samir ville gå for å handle. Nita og Samir ville gå og handle.

Karin skal dra ned til stranda for å bade. Karin skal dra ned til stranda og bade.

Elise og Ole Kristian liker å være med på å danse. Elise og Ole Kristian liker å være med og danse.

Ut og reise I uttrykk som ut og reise har vi èn infinitiv. Men vi kan tenke oss en utelatt infinitiv her. Fortidsprøven blir ute og reiste. Derfor burde vi skrive slike uttrykk med og. Eksempel: Nita og Samir vil ut og reise til sommeren. De skal ut og gå en tur i parken etter jobb. Så vil de ut og spise på en restaurant. Etter turen må de dra hjem og legge seg.

Ut å kjøre Uttrykk som komme ut å kjøre og være ute å kjøre (ha problemer) er stivnede uttrykk med overført betydning. Disse skal ha å. Eksempel: Samir var ute å kjøre da han bare hadde tatt bilder av Nita. Nita trodde hun skulle komme ut å kjøre da foreldrenes venn så henne og Samir i parken.

15. Indirekte og Direkte taleInnledning om indirekte tale og direkte tale

• I direkte tale skrives ordrett det en person forteller.• I indirekte tale refererer vi til noe en annen har sagt.

Eksempel: "Sykkelen min er stjålet," sier Nita. Nita sier at sykkelen hennes er stjålet.

"Kan jeg få noen epler?" sier Samir. Samir spør om han kan få noen epler.

"Kan jeg få en time hos tannlegen?" sier Nita. Nita spør om hun kan få en time hos tannlegen.

Pronomen i direkte og indirekte tale • I direkte tale brukes pronomen ut fra den som snakker.• I indirekte tale brukes pronomen ut fra den som refererer. Det betyr at pronomenet ofte blir

forandret.Eksempel: "Sykkelen min er stjålet," sier Nita. Nita sier at sykkelen hennes er stjålet.

"Kan jeg få noen epler?" sier Samir. Samir spør om han kan få noen epler.

"Kan jeg få en time hos tannlegen?" sier Nita. Nita spør om hun kan få en time hos tannlegen. Verb i direkte og indirekte tale Vi endrer ofte tid (tempus) fra et direkte utsagn til et indirekte utsagn. Eksempel: Samir sier: "Jeg har mange gode fotografier". Samir sier at han har mange gode fotografier. Samir sa at han hadde mange gode fotografier.Utsagn i presens vil i indirekte tale ofte bli preteritum hvis utsagnsverbet står i preteritum. Eksempel: Samir sa: "Jeg vil ikke være med". Samir sa at han ikke ville være med. "Jeg heter Nita", sa hun. Hun fortalte at hun hette Nita.

1) Direkte tale • Når vi bruker direkte tale, skriver vi ordrett det en person sier.• Det er flere måter å markere direkte tale på.

Eksempel: "Det snør ute," sa Nita. Nita sa: "Det snør ute". Nita: - Det snør ute. Nita sa: Det snør ute.

• Etter det første eksempelet på direkte tale, skal vi alltid ha komma.• Vi kan markere direkte tale med anførselstegn helt først og helt sist i setningen

("tekst").

2) Indirekte tale Vi bruker ikke anførselstegn eller spørsmålstegn i indirekte tale. Eksempel: Ole Kristian sier at han er forkjølet. Nita forteller at det ligger et apotek der borte. Ole Kristian forteller at hunden er forsvunnet. Nita og Samir sier at de vil lete etter den.

At-setninger • Vi bruker at når vi refererer fortellende setninger.• Vi kan ikke bruke at ved direkte tale.

Eksempel: "Jeg er forkjølet", sier Ole Kristian. Ole Kristian sier at han er forkjølet. "Det ligger et apotek der borte", forteller Nita. Nita forteller at det ligger et apotek der borte.

Om-setninger Vi bruker om når vi refererer spørsmål uten spørreord. Eksempel: Samir sier: "Kan jeg få noen epler?" Samir spør om han kan få noen epler. Nita sier: "Kan jeg få en time hos tannlegen?" Nita spør om hun kan få en time hos tannlegen.

Spørsmål med spørreord Vi bruker spørreordet som subjunksjon når vi refererer spørsmål med spørreord. Eksempel: Samir sier: "Hvor er hunden til Ole Kristian" Samir spør hvor hunden til Ole Kristian er. Nita sier: "Når kan jeg få en time hos tannlegen?" Nita spør når hun kan få en time hos tannlegen.

16. Sammensatte OrdInnledning om sammensatte ord Mange substantiv i norsk språk er sammensatte. Det kan være en kombinasjon av:

• to eller flere substantiv• verb + substantiv• adjektiv + substantiv

Sammensatte substantiv har samme kjønn som siste ord i sammensetningen. Eksempel: fotballklubb, dansekurs, fritid

To eller flere substantiv Eksempel: fot + ball = fotball fot + ball + klubb = fotballklubb

Verb + substantiv Eksempel: danse + kurs = dansekurs sove + rom = soverom spise + stue = spisestue kjøre + skole = kjøreskole

Adjektiv + substantiv Eksempel: nær + miljø = nærmiljø fri + tid = fritid

1. Bindeledd ved Sammensatte Ord Bindeledd -e, -s eller uten bindeledd

• Mange substantiv i norsk språk er sammensatte. De settes sammen på ulike måter.• Noen ord trenger en –s når de står foran et annet ord.• Noen ord trenger en –e- når de står foran et annet ord.• Andre ord trenger ikke noe "bindeledd".

Eksempel: Med -s:

Alder + hjem = aldershjem Omsorg + bolig = omsorgsbolig

Med -e: Barn + hage = barnehage Syk + hjem = sykehjem

Uten "bindeledd": Sosial + tjeneste = sosialtjeneste Hjerte + problem = hjerteproblem

2. Prefiks ved sammensatte ord Mange ord i norsk språk er sammensatte. Noen ord får et prefiks foran hovedordet.

• mis -• des -• over -

Eksempel: mis - : mis + tanke mis + tenke mis + tenkeligdes - : des + informasjon des + informere des + informertover - : over + beskyttelse over + beskytte over + beskyttende

17. Rettskriving Ulike Stavm

Rettskriving – Ulike stavemåter av samme lyd (fonem) Innledning Samme lyd (fonem) kan ha ulik skrivemåte i norsk språk. Vi tar for oss følgende lyder og viser ulike skrivemåter gjennom eksempler: j-lyden kj-lyden skj-lyden o-lyden æ-lyden å-lyden

Ulike stavemåter

lyden j-lyden kan skrives på 4 ulike måter. Eksempel: med j: jente, ja, jul, jobb med gj: gjerne, gjester, gjøre, gjenta med hj: hjerte, hjerne, hjørne, hjelpe med g*: gi, gifte seg, gyselig, begynne*Dette gjelder i ord der vokalen etterpå er i, y eller øy

kj-lyden kj-lyden kan skrives på 3 ulike måter: Eksempel: Med kj: kjære, kjole, kjedelig, kjøre, kjapp Med k*: kirke, kino, kyst, kysse, kylling Med tj: tjære, tjue, tjern*Dette gjelder i ord der vokalen etterpå er i, y eller øy

skj-lyden skj-lyden kan skrives på 4 ulike måter. Eksempel: Med skj: skjære, skjønne, skjorte, skjule Med sj : sjelden, sju, sjal, sjokolade, sjette, sjekk, sjåfør

Med sk*: skille, ski, skyte, sky, skøyter Med g : generell, geni, generøs (fransk uttale)*Dette gjelder i ord der vokalen etterpå er i, y eller øy

o - lyden o-lyd kan skrives med o eller u.

Lang o-lyd skrives oftest med o. Eksempel:Tor, mor, skole, sol, soneKort o-lyd skrives med o i en del ord foran –rt: Eksempel:fort, fjorten, port, bort, skjorteKort o-lyd skrives vanligvis med u foran -ng og –nk og foran k + konsonant: Eksempel: ung, tung, sunget, lunge, munk, sukker, lukke, lukt, bukseKort o-lyd skrives med u i noen ord foran –m: Eksempel: dum, pumpe, stumpunntak: (uttales og skrives med u): sum, stum, triumf, gummi

æ - lyden æ- lyden forekommer i skrift og tale foran r.

Lang æ-lyd skrives oftest med æ: Eksempel: bær, skjære, lære, fjær, særlig, være, æreI noen ord skrives æ-lyden med e: Eksempel: er, her, der, hverKort æ-lyd skrives oftest med e: Eksempel:verden, ert, Bergen, verre, vertNoen ord med æ-lyd har relasjon til ord med å. Disse skrives alltid med æ, enten lyden er lang eller kort: Eksempel: få - færre våt - væte våpen - væpne tå - tær

å - lyden å - lyden forekommer i skrift og tale foran r.

Lang å-lyd skrives nesten alltid med å: Eksempel:tåre, låve, tå, må, låne, båre(unntak: love, sove, bore, tog) Kort å-lyd skrives skrives oftest med o: Eksempel: hoppe, klokke, oss, folk, godt, flott, kors, kortMen også her er noen unntak, spesielt når ordets grunnform har å-lyd: Eksempel: fått, stått, blått, åtte

Documents

Super Norsk Grammatikk