Grammatikk i midten

9 7 8 8 2 0 4 1 3 9 2 8 3

ISBN 978-82-04-13928-3

www.cappelendamm.no

Engangshefte som oppsummerer og dekker læringsmålene i grammatikk for 5.–7. årstrinn. Heftet inneholder en rekke oppgaver med fasit, egenvurderingsskjema og test-deg-selv-oppgaver. Det dekker alle ordklassene, i tillegg til setningsanalyse, bruk av ordliste og tegnsetting.

I tråd med de nye grammatiske begrepene til bruk i skoleverket, etter tilråding fra Norsk språkråd og Utdanningsdirektoratet i 2006.

Grammatikk i midten_2012_cover_NY.indd 2-3 02.05.12 11.53

GRAMMATIKK I MIDTENAv ThoMAs TøNNEssEN

BoKMål

Grammatikk i Midten 2012 001_NY.indd 1 02.05.12 11.59

INNholD

© 2012 CAPPELEN DAMM ASISBN: 978-82-04-13928-35. opplag 2012

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Redaktør: Anne Kari KvammeOmslagsillustrasjon: Monia NilsenIllustrasjoner: Sigbjørn LilleengDesigner: Kato EvensenFoto: s. 13 Uppercut/Scanpix, s. 20 Joakim Krøvel/Scanpix, s. 34 Ben Radford/Corbis/Scanpix, s.45 Chris Gordon/Corbis/Scanpix

Trykk og innbinding: Livonia Print Sia

Forord ........................................5

Ordklassene ..............................6

Ordlista ......................................7

Oppslagsord ..............................8

Substantiv ...............................12

Adjektiv ....................................19

Verb ..........................................25

Adverb .....................................32

Helsetninger og leddsetninger .....................34

Setningsanalyse .....................39

Pronomen ................................42

Determinativer ........................45

Preposisjoner ..........................48

Interjeksjoner ..........................51

Tegnsetting ..............................52

Fasit .........................................55

Grammatikk i Midten 2012 001.indd 2 25.04.12 10.22

3FoRoRD

Det var en gang en dommer som skulle reise til en landsby, der en røver risikerte dødsstraff for forbrytelsen han hadde begått. Folkene i landsbyen var rasende og krevde at røveren skulle henges. Dommeren visste ikke om han ville rekke fram i tide, så han skrev en melding og ba dem vente til han kom. I meldingen stod det:

Her er det en skrivefeil som vil koste røveren livet, kan du finne den?

Du kan masse grammatikkDet er ikke alltid det står om død og liv i grammatikken – heldigvis! Men det er viktig å kunne skrive og uttrykke seg på riktig måte, for at du skal bli forstått og tatt på alvor. Grammatikk er noe som du kan mye om, uten at du egentlig tenker over det. Når vi som små barn lærer å snakke, lærer vi automatisk også grammatikk. Vi tenker ikke over hvordan vi bøyer et verb eller et adjektiv når vi snakker, fordi vi kan det så godt! Men når vi skal skrive, må vi ofte tenke gjennom hvordan ordene skal være. Vi må følge de samme reglene, slik at vi kan forstå hverandre, for:

Kommaet som drepte

Heng ham, ikke vent til jeg kommer.

Viz alæh skrvr påh sn egn måtæ kann d vær van skli åh lese får anre.


4 oRDKlAssENE

En setning inneholder som oftest ord fra flere ordklasser. Hvor mange ordklasser finner du i denne setningen?

Jeg lånte bort mobilen min til ei jente, fordi hun var søt.

ORDKLASSE

Jeg

lånte

bort

mobilen

min

til

ei

jente

fordi

hun

var

søt

Vi har ti ordklasser på norsk. Ord som blir bøyd etter samme bøynings-system eller har samme funksjon i språket, hører til samme ordklasse.

Substantiv (jente, mobil, kjærlighet, Norge…)Verb (danse, gå, lånte, være, leke…)Adjektiv (stor, liten, gammel, grønn, sjalu, fin, fjerde, søt…)Adverb (ikke, aldri, alltid, ofte…)Pronomen (jeg, du, dere, seg, hverandre, hva…)Determinativer/Bestemmerord (en, ei, et, min, ditt, fire…)Konjunksjoner/Sideordningsord (og, eller, men, for…)Subjunksjoner/Underordningsord (fordi, at, hvis, som, å…)Preposisjoner (på, til, over, under, i…)Interjeksjoner (ja, nei, uff, au, fy…)

oRDKlAssENE


5oRDlIsTA

3 Sett pil inn til riktig bok. I hvilken bok ville du ha slått opp for å finne informasjon om:

London astrologi pytonslanger Henrik Ibsen ubåter gitar Amalie Skram norrøn mytologi vikinger datamaskin

Ordlista er fin å ha når du lurer på hvordan et ord skrives, og hvordan det bøyes. Du finner også en liten grammatisk oversikt i de fleste ordlistene. Ordene i ordlista står alfabetisk. Når flere ord begynner med samme bokstav, må du se på neste bokstav i ordet. Også i leksikon og andre oppslagsverk står ordene alfabetisk.

1 Skriv disse ordene alfabetisk:

dagbok, telefon, kilo, bilverksted, brannmann, Australia, privat, akvarium, Brasil, bilmekaniker

2 Skriv disse ordene alfabetisk:

ekorn, eksplosjon, eskimo, edderkopp, enebarn, eventyr, ettermiddag, elektriker, eple, eiendom

oRDlIsTA


6 oppslAGsoRD

Når du skal slå opp et ord i ordlista, må du bruke den formen av ordet vi kaller oppslagsordet. Oppslagsordet er vanligvis den korteste formen av ordet, og det står med halvfet skrift i ordlista.

oppslAGsoRD

Verb - Oppslagsordet står alltid i infinitiv (den formen av verbet du kan sette å foran). Eksempel: Oppslagsordet for spiser og spiste er spise.

Substantiv - Oppslagsordet står i bestemt form entall (den formen av substantivet du kan sette en, ei eller et foran). Eksempel: Oppslagsordet for mennesker og menneskene er menneske.

Adjektiv - Oppslagsordet er den korteste formen av adjektivet, som ikke er gradbøyd. Eksempel: Oppslagsordet for sterkere og sterkest er sterk.

b) tre verb som begynner på ly-

c) tre ord som begynner på syk-

Skriv oppslagsordene til disse substantivene:

kyssene

roser

tennene

kattene

ulven

trær

Gå på ordjakt! Finn:

a) fem substantiver som begynner på s-

4

5


7oppslAGsoRD

Noen ord kan bety flere ting. Hvilke ulike betydninger kan disse ordene ha:

klemme

hoppe

ball

stue

dekk

Skriv oppslagsordene til disse verbene:

gikk

gjorde

springer

lo

danset

ringt

Skriv oppslagsordene til disse adjektivene:

kaldere

større

reddere

minst

varmere

komisk

6

7

8


8 oppslAGsoRD

Gjør deg kjent med ei ordliste. Les forordet, se på innholdsfortegnelsen og studer grammatikkdelen. Finn ut hvordan du kan se om et ord er et verb, et substantiv eller et adjektiv i denne ordlista. Vis og forklar til en venn hvordan ordlista kan brukes:

Hvordan kan jeg se at et ord er et verb?

Hvordan kan jeg se at et ord er et substantiv?

Hvordan kan jeg se at et ord er et adjektiv?

Sammensatte ord er ord som er satt sammen av flere ord, men skrives som ett ord. Eksempel: dataspill (data + spill), vikingskip (viking + skip) fotballbane (fot + ball + bane). Oppslagsordet er det første ordet, og i noen tilfeller kommer det en ny alfabetisk liste med ulike sammensatte ord under dette oppslagsordet.

Dag Gundersen: Gyldendals bokmålsordliste

9


9oppslAGsoRD

a) Hva betyr disse ordene?

bugne

bulleteng

bumerang

bumsete

bungalow

b) Hvilket annet ord kan du skrive i stedet for bunn?

c) Hvor ligger Bujumbura?

d) Hva kalles en person som kommer fra Bulgaria?

f) Hva kan bulk bety?

e) Hva slags kjønn er substantivet bukk og hvordan fant du det ut?

TEsT DEG sElv

Dette trenger jeg å øve mer på:

Jeg kan:

alfabetetfinne informasjon i et leksikonfinne oppslagsordet for verb (eksempel: )finne oppslagsordet for substantiv (eksempel: )finne oppslagsordet for adjektiv (eksempel: )slå opp sammensatte ordbruke ei ordliste

NEIJA

10


10 suBsTANTIv

Ved middagsbordet- Far, smaker snegler godt?- Ti stille, gutt, ikke snakk om slikt mens vi sitter og spiser. Da de var ferdige med desserten, sa faren vennlig til sin lille sønn:- Nå, hva var det du ville vite om snegler?- Nei, nå kan det være akkurat det samme, men det lå altså en stor snegl på skjeen din da vi spiste jordbær.

suBsTANTIv

Substantiv er ord som forteller hva mennesker, dyr eller ting heter. Det fins to typer substantiv: egennavn og fellesnavn. Egennavn skrives med stor forbokstav og blir vanligvis ikke bøyd. Foran fellesnavn kan vi sette en, ei eller et. Disse ordene kaller vi artikler.

Sett ring rundt substantivene i denne teksten:

Skriv fem substantiv som forteller noe om deg:

Skriv fem substantiv som du finner i et klasserom:

Fellesnavn Egennavn

jente fotballspillerby

tårn

PiaRonaldinhoÅlesundEiffeltårnet

Substantiv med artikkelen en er hankjønnsord (en bil)Substantiv med artikkelen ei er hunkjønnsord (ei jente)Substantiv med artikkelen et er intetkjønnsord (et hus)

1

2

3


11suBsTANTIv

intetkjønn Kjønn

brett -etI ordlista

brettSubstantiv

Nokia

London

elv

Henrik Ibsen

Se på bildet. Hvilke substantiv finner du her?

Fellesnavn Egennavn

Eiffeltårnet

land

tårn

Fyll inn egennavn eller fellesnavn:4

5


12 suBsTANTIv

Entall Flertall

Ubestemt form Bestemt form Ubestemt form Bestemt form

en bilei jenteet hus

bilenjentahuset

(flere) biler(flere) jenter(flere) hus

(alle) bilene(alle) jentene(alle) husene/husa

Entall Flertall

Sett inn de formene som mangler:

De fleste substantivene bøyes sånn:

Forklar hvordan vi bøyer substantiv i hankjønn, hunkjønn og intetkjønn:

Ubestemt form Bestemt form Ubestemt form Bestemt form

hesten

ei høne

en låve

traktoren

spannet

føll

katter

gårdene

kuene/kyrne

stabbura/stabburene

Tenkespørsmål7

6


13suBsTANTIv

Hvorfor bjørnen er stubbrumpet

Ubestemt form flertall I ordlistapiloter pilot -en

Kjønnhankjønn

Skriv fem substantiv i ubestemt form flertall som du finner på en flyplass:

Skriv den nest siste setningen i eventyret, men gjør om substantivene til bestemt form flertall:

Sett ring rundt substantivene i bestemt form entall:

Bjørnen møtte en gang reven, som kom luskende med et knippe fisk han hadde stjålet. – Hvor har du fått det fra? spurte bjørnen. – Jeg har vært ute og fisket, herr bjørn! svarte reven. Så fikk bjørnen også lyst til å lære å fiske, og ba reven si hvordan han skulle gjøre det. – Det er en lett sak for deg, sa reven. – Du lærer det fort. Du skal bare gå ut på isen, hugge deg et hull og stikke rumpa nedi, og så må du holde den der bra lenge. Du må ikke bry deg om at det svir litt i den, det er når fisken biter. Jo lenger du kan holde den der, jo mer fisk får du. Og rett som det er, skal du tverrykke opp!Ja, bjørnen gjorde som reven hadde sagt, og holdt rumpa lenge, lenge nedi hullet, til den var frosset vel fast. Så tverrykket han den - tvert av, og nå går han der stubbrumpet den dag i dag.

Fra Asbjørnsens og Moe: Samlede folkeeventyr

8

9

10


14 suBsTANTIv

Substantiv som er farlige Substantiv som koster masse penger

Lag dine egne lister:

Substantiv som lukter vondt

Skriv en liten fortelling der du bruker disse substantivene i flertall:

6. bananrepublikk 7. appelsinhud 8. fotsopp 9. agurknytt 10. blomkålører

1. bærbar 2. purrebrev 3. tyttebærpoliti 4. bønnemøte 5. smårips

Språkprogrammet «Typisk norsk» på NRK kåret de ti morsomste ordene og uttrykkene med frukt og grønt. Sett ring rundt frukt og grønnsakene i disse ordene:

bankraner - bil - politimann - pistol - skudd - fengsel11

12


15suBsTANTIv

1 Den er varm og den skinner, bestemt form entall 2 Høytid, ubestemt form entall 3 By på vestlandet der det regner mye, egennavn

Vannrett:

Substantivkryssord

Løsningsord:

4 En sjørøver vil gjerne finne den, de voksne vil helst slippe å betale den, ubestemt form entall 5 Artikkel, intetkjønn 6 Hva ender hunkjønnsord på i bestemt form entall? 7 Artikkel, hankjønn 8 Bør holdes rene, ellers får du vondt, bestemt form flertall 9 Du kan skli på den, eller spise den, bestemt form entall10 Hun var kjæreste med Adam, egennavn

Løsningsordet er noe du nå kan mye om.

Hva er forskjellen på hvordan vi markerer bestemt og ubestemt form entall på norsk og på engelsk? Forklar og vis med eksempler:

1

2

3

4

5

7

6

8

9

10

14 Tenkespørsmål

11


16 suBsTANTIv

Jenta plukket blomstene i parken

Hvilke artikler bruker vi ved substantiv?

Hva er forskjellen på egennavn og fellesnavn?

Hva er et substantiv?

Hvordan bøyer vi hankjønnsord og hvordan står de oppført i ordlista?

Hvordan bøyer vi hunkjønnsord og hvordan står de oppført i ordlista?

Hvordan bøyer vi intetkjønnsord og hvordan står de oppført i ordlista?

TEsT DEG sElv

Skriv om denne setningen slik at substantivene står i ubestemt form:



17ADJEKTIv

ADJEKTIv

Adjektivene beskriver substantivene nærmere. De sier noe om hvordan mennesker, dyr eller ting ser ut, eller hvilke egenskaper de har. Eksempler: En hvit ball, en flink gutt, et lite hus. Adjektivet bøyes i samsvar med det substantivet det står til. Dette kalles samsvarsbøying. De fleste adjektivene får -t i intetkjønn og -e i flertall.

god spiller – godt språk (intetkjønn) – gode epler (flertall)fin katt – fint vær (intetkjønn) – fine fruer (flertall)

Sett ring rundt adjektivene:

hest blå være fordi lykkelig styggeste musikk lite

Finn noen adjektiv som sier noe om:

trofastevenner

en venntrofast

ei kassestor

kasserstore

et trollskummelt

trolleneskumle

1

2


18 ADJEKTIv

Hvilke adjektiv passer til hvilket substantiv?

lydig, blodtørstig, skummel, velduftende, sulten, grønn, snill, fryktløs, vakker

blomst sjørøver hund

Sett inn adjektiver som passer i teksten under:

drikke. Alt ble satt på et ord, og da kunne alle de

foreldrene og elevene gå å forsyne seg med det de ville ha. Etter at de hadde spist masse

mat, var alle så at de sovnet.

En kveld skulle den klasse 7c ha en leirskolepresentasjon.

Den læreren hadde tatt over 100 bilder. Alle de foreldrene

ble bedt til denne presentasjonen. Foreldrene måtte ha med mat, og

Skriv noen setninger der du bruker flest mulig adjektiv til å beskrive traktoren på bildet:

3

4

5


19ADJEKTIv

Lag en etterlysningsplakat til denne personen. Bruk mange adjektiv:

Adjektiv kan gradbøyes, vanligvis med å legge til endelsene –ere og –est. Noen adjektiv gradbøyer vi ved å sette mer eller mest foran.

sterk sterkere sterkestsnill snillere snillestkul kulere kulestfantastisk mer fantastisk mest fantastiskinteressant mer interessant mest interessant

Noen adjektiv gradbøyes på en litt uvanlig måte.

Positiv

Positiv

Komparativ

Komparativ

Superlativ

Superlativ

stor større størstung yngre yngst lang lengre lengst mye mer mest få færre færrest liten mindre minst

6


20 ADJEKTIv

Sett ring rundt adjektivene i denne teksten og gradbøy dem:

Dårlig humørDet var en gang to små griser som hadde bingen sin like ved hønsehuset. Den ene grisen var alltid i godt humør, den andre var svært gretten. – Hvorfor er du alltid så negativ? spurte den glade grisen en dag. – Jo, svarte den andre med sur mine. – Hver gang jeg hører de ekle hønene kakle, kommer jeg til å tenke på egg og bacon.

Positiv Komparativ Superlativ


nyere

rød

billigst

moderne

eldre

færrest

6

7

8


21ADJEKTIv

Skriv en kort fortelling der du bruker fem adjektiv i komparativ:

Lag en setning for hvert av adjektivene i superlativ:

positiv

oppmerksom

praktisk

krevende

kostbar

Rett opp feilene og gradbøy adjektivene riktig:


liten (litenere) (litenest)

bra (braere) (braest)

mye (myere) (myest)

ung (ungere) (ungest)

ille (illere) (illest)

9

10

11


22 ADJEKTIv

Hva er gradbøying?

Hva er samsvarsbøying?

Hva er et adjektiv?

Hvordan markeres adjektivene i ordlista?

TEsT DEG sElv


12 TenkespørsmålHvordan ville språket vårt vært hvis vi ikke hadde hatt adjektivene?


23vERB

vERBVerb er ord som forteller hva mennesker, dyr eller ting gjør. Eksempler: hoppe, danse, være, snakket, ristet, gå. Verb er handlingsord – de beskriver hvilken handling som blir utført. Alle setninger må inneholde minst ett verb! Verb sier også noe om tid. Verbene forteller oss om når noe skjer – om det skjer i nåtiden, om det har skjedd i fortiden eller om det skal skje i framtiden.

Jeg spiller fotball. (nåtid)Jeg spilte fotball hele dagen. (fortid) Jeg skal spille fotball i kveld. (framtid)

Skriv fem verb som handler om å bevege seg:

Lag verb til disse substantivene.

en storspiser å storspise

en databehandler

en dampkoker

Substantiv Verb

Sett ring rundt verbene i denne teksten:

Hva består et menneske av?Menneskekroppen har en ganske enkel kjemisk sammensetning. Over 99 prosent består av bare ti forskjellige grunnstoffer, og størstedelen er naturligvis oksygen og hydrogen i form av vann. I et menneske kan vi også finne karbon nok til to poser grillkull, jern nok til å lage et par solide spikre, pluss svovel til noen ganske store fyrstikkesker.

fra: Illustrert Vitenskap nr.6/2006

1

2

3


24 vERB

du kan gjøre med en mobiltelefon

Skriv fem setninger om hva du gjorde i går. Sett ring rundt verbene:

Finn fem par med verb som er motsetninger til hverandre:

stå sitte

Finn tre verb som:

er farlige ikke mennesker kan

en leser

en helgardering

en streik

en rengjører

en tulling

4

5

6


25vERB

Slik bøyer vi verb:

Infinitiv Presens Preteritum Presens perfektum

å danse å spilleå taå skyte

danserspillertarskyter

danset/dansaspiltetokskjøt

har danset/dansahar spilthar tatthar skutt

Vi har to hovedgrupper av verb. De verbene som får endelse i preteritum, kaller vi svake verb. Sterke verb får ikke endelse i preteritum, men de skifter vokal.

Svake verb Sterke verb

å snakke – snakketå prøve – prøvdeå tro - trodde

å få – fikkå stikke – stakkå være - var

Bøy disse svake verbene:

Prøv å skrive et par setninger uten å bruke verb. Hvordan gikk det? Hvorfor er verbene er så viktige i språket?

Tenkespørsmål

Presens perfektumPreteritumInfinitiv Presens

å vaske

å lese

å høre

å streve

å nå

8

7


26 vERB

Sett inn de formene som mangler:


å sitte

viser

har sagt

skreiv

å overnatte

kranglet/krangla

sykler

har drept

Bøy disse sterke verbene:


å bli

å finne

å stå

å synge

å være

9

10


27vERB

Det finnes enkle og sammensatte former av verb. Vi kaller det enkel form når verbet står alene. Eksempler: Fatimah sykler. Sola skinner. Vi kaller det sammensatt form når vi har to verb, et hovedverb og et hjelpeverb. Eksempler: Else har lest ferdig boka. Hun vil gå hjem nå. Familien skal reise på ferie. De vanligste hjelpeverbene er: være, ha, burde, kunne, måtte skulle, ville.

Sett strek under svake verb og ring rundt sterke verb i denne fabelen:

- Det skulle være artig å vite hvem av oss to som er den sterkeste, sa vinden en dag til sola. Så ble de enige om å prøve kreftene sine på en mann som vandret på landeveien. Den som kunne ta frakken av mannen, hadde vunnet. Vinden startet først opp med en liten bris og gikk deretter over til kuling. Så økte den til full storm – for endelig å gå opp i en fryktelig orkan som rev og slet i mannens frakk. Men jo mer vinden slet, desto fastere holdt mannen på frakken sin. Sola som i mellomtiden hadde vært bak en sky, kom nå fram for å prøve seg. Den tok til å skinne, og etter hvert begynte det å bli varmere og varmere for mannen, og han måtte løsne på knappene. Til slutt ble han så svett at han måtte ta frakken av og bære den på armen. Med vennlighet og varme kan du ofte oppnå mye mer enn med krefter og styrke.

Sola og vinden

Fra Esops fabler

Skriv fem ulike verb som beskriver måter å snakke på:

Verb Type I ordbokahviske svakt verb hviske -a/-et

11

12


28 vERB

Lag setninger der du bruker imperativformen av disse verbene:

komme

holde

passe

stoppe

gå

Den korteste verbformen av alle kaller vi imperativ. Imperativ danner vi av stammen av verbet (infinitiv minus e-en). Vi bruker som regel imperativ som befalinger eller kommandoer: Sitt ned! Vær stille! Forsvinn!

Lag setninger med sammensatte verbformer. Bestem hovedverbet selv:

bør

kunne

måtte

skal

ville

13

14


29vERB

Verbkryssord

1 Sterke verb skifter i preteritum.2 Å slå opp leir/telt, verb i infinitiv.3 Det samme som tøyse, verb i infinitiv.4 Verb står i denne formen i ordlista. 5 Å ta i preteritum.6 Synonym til stjeler, verb i presens.

Vannrett:

Løsningsord:

Skriv denne setningen om til preteritum: Vi drar på kino og ser en film.

Hva er forskjellen på svake og sterke verb?

Hva er et verb?

Skriv en setning der du bruker et hovedverb og et hjelpeverb

Hva er blitt feil i denne setningen: Vi gådde en tur i skogen.

TEsT DEG sElv


1

2

3

4

5

6

15


30 ADvERB

ADvERB

Adverb er ord som gir oss tilleggsopplysninger om et verb, et adjektiv eller et annet adverb. Det kan si oss noe om tid, sted, måte eller grad. Noen adverb sier noe om innholdet i hele setningen. Slike adverb kaller vi setningsadverb

Tidsadverb Jeg trener aldri. Hun la seg tidlig Tante sang sjelden.Stedsadverb Barna løp tilbake Der står bilen. Gå inn!Måteadverb Gutten spiser fort. Bussen kjørte sakte. Vinden blåser sterkt.Gradsadverb Babyen erså stor. Mor er altfor streng. Far er enda strengere. Setningsadverb Det er ikke sant! Guri er visst syk. Hun har trolig fått meslinger.

Andre adverb som brukes ofte: altså, bare, derfor, dessverre, gjerne, kanskje, likevel, også, nettopp, særlig , og spørreadverbene hvor, hvordan, hvorfor, når. Mange adverb kan gradbøyes, akkurat som adjektivene:

lenge – lenger – lengstgjerne – heller – helstmye – mer – mest

Vær oppmerksom på forskjellen mellom ennå og enda.

Hun har ikke kommet ennå. (tidsadverb)Om kvelden spiste de enda mer pizza. (gradsadverb)

Lag spørsmål med disse spørreadverbene:

Hvor

Hvorfor

Hvordan

Når

?

?

?

?

1


31ADvERB

Skriv en kort tekst der du bruker disse adverbene:

Det er fort gjort å ta feil av adjektiv og adverb. Sett ring rundt adverbene i disse setningene:

Hun slo seg stygt og fikk et stygt sår. Han gikk tungt med den tunge sekken.Det var en vakker dag, sola skinte vakkert. Han var en kvikk gutt som løp lynraskt. Han sov lenge, så det ble en lang hvil. Fisken var god, den smakte bedre enn han trodde.

Klokka var ikke passert midnatt.

Hun kunne ikke tro det, hun var blitt advart på forhånd.

Det var lengre å gå enn han hadde trodd.

De hadde ikke begynt .

Sett inn riktig adverb (ennå eller enda):

alltid, aldri, ikke, dessverre, også, sjelden.2

3

4


Documents

Grammatikk i midten