Språk, kommunikasjon og sosiale relasjoner

  • Published on
    01-Jan-2016

  • View
    55

  • Download
    0

Embed Size (px)

DESCRIPTION

Sprk, kommunikasjon og sosiale relasjoner. Forelesningsplan KULKOM. Forelesninger: 21. august, 28. august, 4. september, 11. september, 18. september 16. oktober 30. oktober, 6. november, 13. november, 20. november Ikke forelesninger: 25. september, 2. oktober, 9. oktober 23. oktober - PowerPoint PPT Presentation

Transcript

  • Sprk, kommunikasjon og sosiale relasjoner

  • Forelesningsplan KULKOMForelesninger: 21. august, 28. august, 4. september, 11. september, 18. september 16. oktober30. oktober, 6. november, 13. november, 20. november

    Ikke forelesninger: 25. september, 2. oktober, 9. oktober 23. oktober

    Hjemmeoppgaven leveres 27. november

  • Forelesningsplan BA psykologiForelesninger: 22. august, 29. august, 5. september, 12. september, 19. september 17. oktober31. oktober, 7. november, 14. november, 21. november

    Ikke forelesninger: 26. september, 3. oktober, 10. oktober 24. oktober

    Hjemmeoppgaven leveres 27. november

  • HjemmeoppgaveDrft og eksemplifiser hvordan sprk avspeiler sosiale realiteter. Forsk srlig f fram hvordan sprket avspeiler endringer i samfunnet over tid, men ogs hvordan sprket kan utgjre en konserverende faktor som motvirker endringer. Velg deg ut et bestemt omrde for illustrere samspillet mellom sprk og samfunn. Sett som tittel p oppgaven: Sprket som speil for endringer i samfunnet over tid.

  • Sprk og kommunikasjonPsykologi = lren om tanker, flelser og atferd

    Sprk og kommunikasjoner en forutsetning for tanker, flelser og atferdinngr i tanker, flelser og atferder et resultat av tanker, flelser og atferd

  • Sprkpsykologiens plassKognitiv psykologiSosialpsykologiUtviklingspsykologiKlinisk psykologiNevrologisk og biologisk psykologiArbeids- og organisasjonspsykologi

  • Sprkpsykologi og kulturstudierHva er cultural studies? Studier av meningsdannelse i en gitt kulturFokus p makt og ideologiTrekker p fag som sosiologi, antropologi, medievitenskap og psykologiStuderer tekster og tegn

  • Ordets psykologiHva er et ord? LydkildeSkriftbildeTegnHandlingKontekstMening

  • Frigjring

    Okkupasjon

  • Hva skjer nr vi hrer et ord (avkoding)?Ikke slik at et ord vekker et entydig bilde (indre kopi) i psyken

    En differensieringsprosess i vrt indre semantiske nettverk

    Referanseakten er en avgjrelsesprosess

  • Semantiske nettverkEnkeltordet er en innfallsport til andre ord og begreper

    Organisert som begreps- og assosiasjonsnettverk

    Det totale nettverket = meningspotensial

    Ulike deler av nettverket aktiveres i avkodingsprosessen

  • Ordets anatomi

    R1

    R2 Referanse

    A Assosiasjoner

    E Emosjoner

    tidAvkoding av innholdsordet: En avgjrelsesprosess

  • 2. forelesning

  • Ordassosiasjonstester

  • Assosiasjoner og ideologi

  • Analog vs. digitalForskjellen p m og ku

    Analog: Tegnet har en lovmessig relasjon til fenomenet det viser til

    Digital: Tegnet har en tilfeldig relasjon til fenomenet

    I sprket er de fleste ord digitale

    Dermed trengs en kontrakt om hva ordet betyr

  • Tegn, ting, tanke:TEGN

    TING

    TANKE

  • To tilnrminger til ordEkstensjonal: ordboksdefinisjon

    Intensjonal: opplevelse og mening

  • Mer om usagte forutsetningerFri informasjon: Det som allerede regnes som kjent og akseptert, noe som ikke trekkes i tvil. Ofte basert p usagte forutsetningerBundet informasjon: Det som forutsetter at noe annet allerede er kjentDen frie informasjonen tjener som bakgrunn og forutsetning for den bundne informasjonen

  • Mer om fri og bundet informasjon

    Den gamle mannen er fattig

    Frigjringen av Irak er kontroversiellInvasjonen av Irak er kontroversiell

  • 3. forelesning

  • Sosial realitetEn sprkpsykologisk forstelse:Det som taler og tilhrer er enige om og regner med det de tar for gitt (Rommetveit, 1972:122)

    Den gamle mannen - speiler en realitet?

    Viktig: Ogs et skapende (konstituerende) element her

  • Sprk sosial realitet HandlingerStrukturerFormelle institusjonerSosiale strukturer som kjnn, etnisitet, sosial status posisjonerKulturerNormer, verdier, kunnskap som en gruppe har til felles

    Sprk

  • Sprket og virkeligheten

    Vr livsverden Eksternalisering(forestillinger) (handlinger)

    Internalisering Objektivering (identitetsdannelse)(habitualisering, institusjonalisering)

    Jfr. Berger & Luckmann (1966)

  • Deiktiske sprkelementerDeixis = peke

    Han, hun, den, det, der

    Deiktiske sprkelementer tjener som kanaler fra et opplevd tids- rom og personfellesskap inn i det sprklig formidlede budskapet.

  • InnholdsordInnholdsord viser tilTilstanderHendelserObjekterEgenskaper

    Innholdsord navngir ikke-sprklige fenomenerInnholdsord vekker indre representasjonerI praksis har mange ord bde deiktiske og innholdsmessige aspekter.

  • Grovinndeling av sprkelementer

    Deiktiske ordInnholdsordFunksjonsordPragmatiske elementer

  • Sprk og kontekstOrdet inngr allltid i kontekst

    Ulike kontekster pvirker oss, kontinuerlig:Mikroniv (hjem, familie, arbeid, skole)Exo-niv (media, velferdsordninger)Makroniv (kultur og ideologi)

    Kamp om konteksten: Sprk er makt

  • Hva er makt?Konvensjonelle forstelser av begrepet

    To tilnrminger i kulturstudier:Modernistisk (strukturell)Sen- eller postmodernistisk (relasjonell)

    Makt og maktutvelse er nrt knyttet til sprk og sprkbruk

  • Sprk er maktSprket forteller noe om sprkbrukerenAvsender er en del av budskapetSosiale realiteter blir etablert, konservert og formidlet gjennom sprkInteresser og perspektiv kommer til uttrykk gjennom selve sprksystemet

  • Grunnlaget for at sprkbruk representerer maktbrukPsykologisk forstelse av makt:Pvirkning og strukturering av den andres opplevelse

    Grunnlaget for at sprk er makt:Inn- og avkoding i kommunikasjonshandlingenKompleksiteten i det enkelte sprkelementSprket er pent og produktivtSprket tar alltid side

  • Makt som struktureringHva er det sprkbruken strukturerer?Fenomener (tema for ordvekslingen)Holdninger (innstilling til fenomenet)Det sosiale fellesskap (relasjonen)

    Sprkbruken avgjr hvilken sosial realitet som legges til grunn

  • IdeologiIdeologibegrepet har flere betydningera) politisk retning b) common sense, mte tenke p c) falske tankemnstre, som tjener de herskendes interesser

    Her: Ideologi forsts som mekanismer som opprettholder maktrelasjoner

  • Avsender som aktiv skaperAvsender er aktivt strukturerende... i forhold til fenomenet, seg selv, mottaker og relasjonen

    Avsender har en rekke maktmidler til disposisjonBrukes intendert eller ikke-intendertIdeologi kjennetegnes srlig av ikke-intendert bruk av sprklige maktmidler

  • Sprklige maktmidlerValg av ord og uttrykkUlike ord representerer ulike perspektiv og interesserTomme ordNyskaping av ord og uttrykkNye fenomenerBehov for nye navn p eksisterende fenomenerValg av grammatisk formValg av rekkeflge og sekvensTrykk, tonefall og pauserValg av implisitte (usagte) premisser

  • Grenser for avsenders skaperaktivitetUtgangspunkt i felles realitetsopplevelseGrenser i selve sprk- og meningssystemetAvsenderen er en del av budskapetMottaker har frihet til selv tolke og ta stilling!

  • Sprket speiler sosiale realiteterSprket som system tar standpunkt. (vs. sprkbrukeren selv)Selve strukturen er konserverendeNyskapninger kan motvirke forandring, ved tilslre Polarisering: En av polene i kontrastparet dominerer

  • Sprket kan ogs vre redskap for endring

    Sprket kan yte motstand

    Strategier:

    Gjre implisitt diskriminering og maktbruk

    Finne fram til sprklige nyskapninger.

  • Oppsummert om sprk

    Sprket speiler sosiale realiteter

    Sprket skaper sosiale realiteterOpprettholderReprodusererKonserverer

  • Mediedatabasen A-tekstOmfattende database over medieteksterKan brukes i sosialpsykologisk forskning

    A-tekst er et grunnlag for analyserehvordan sprket reflekterer sosiale realiteterhvordan sprket bidrar til skape sosiale realiteter

  • TretrinnsmetodenIdentifisere nye ord, eller endrede ordfrekvenserInnholdsanalyse: Hva i konteksten er endret?Knytte opp til hypoteser om ideologisk endring

  • 4. forelesning

  • Tunga rett i munnenSprk Kommunikasjon Dialog Retorikk Argumentasjon

  • Hva skjer i sprkhandlingen?En sprkhandling etablerer et intersubjektivt jeg/du, her og n.

    Her, oss og n er meningsfylte objekter og handlinger

    Men: Ofte er det usagte forutsetninger i talerens og tilhrerens her, oss og n

  • KommunikasjonRommetveit: Grunndrag i kommunikasjonshandlingen: Intensjon om gjre noe kjentInnkoding av intendert budskap......i et mediumAvkoding som gjr mottaker i stand til ta imot budskapet

    I all innkoding er det sledes en antesipering av avkoding

  • Informasjon vs. budskapIkke all omsetning av informasjon er kommunikasjon

    En kommunikasjonhandling preges av at det er en aktiv, intenderende og kontrollerende instans mellom ting og tegn

    Alts ikke slik at all atferd er kommunikasjon

  • En mulig definisjon

    Kommunikasjon: En intendert handling med sikte p gjre noe felles med - eller kjent for - bestemte andre (Blakar)

  • InteraksjonIntendert sendtIkke-reflektert mottattReflektertmottattSendt uten vre intendertSenderMottaker

  • KontraktDet etableres en kontrakt mellom partene:Avsenderen har til intensjon gjre noe kjentAvsender gr ut fra visse premisser hos mottakerMottaker gr ut fra at avsender nsker gjre noe kjentMottaker gr ut fra visse premisser hos avsender

  • Blakars kommunikasjonsmodell

    (tegnes p tavla)