Handlingsplan mot vold i nære relasjoner

for kommunene

Hamar, Elverum, Ringsaker, Løten, Trysil, Stange, Engerdal og Åmot.

2016 - 2019

Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2016-2019 S 2

Innholdsfortegnelse

1 INNLEDNING ................................................................................................................................... 3

2 FORMÅL .......................................................................................................................................... 3

3 BEGREPSAVKLARINGER OG AVGRENSNING ................................................................................... 3

4 LOVGRUNNLAG OG VEILEDERE ...................................................................................................... 4

5 OMFANG AV VOLD I NÆRE RELASJONER........................................................................................ 5

5.1 Situasjonen i Norge ................................................................................................................. 5

5.2 Situasjonen hos oss ................................................................................................................. 7

5.3 Politiets statistikk over familievold - Statistikk Hamar interkommunale krisesenter…… ……8

6 RESSURSER OG SAMARBEIDSPARTNERE ........................................................................................ 9

6.1 Det kommunale tjenesteapparatet, ansvar og oppgaver 9 6.2 Relevante prosedyrer i Stange kommune .................................................................... 10 .3 Eksterne ressurser ................................................................................................................. 11

7 FORUTSETNINGER FOR Å LYKKES I ARBEIDET MOT VOLD I NÆRE RELASJONER .......................... 14

7.1 Det er ditt ansvar som offentlig ansatt! ................................................................................ 14

7.2 Det er ditt ansvar som innbygger! ......................................................................................... 14

8 REVIDERING - EVALUERING OG OPPDATERING AV HANDLINGSPLAN ......................................... 14

VEDLEGG 1 TILTAKSPLAN VOLD I NÆRE RELASJONER 2015 – 2018 .................................................. 15

VEDLEGG 2 BESKRIVELSE AV ULIKE INSTANSERS ANSVAR OG ROLLER………………………………………….. 17

VEDTATT AV STANGE KOMMUNESTYRE I MØTE DEN 23.11.2016 SOM SAK 0094/16

Foto forside: RTV Øst - Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging

Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2016-2019 S 3

Innledning 1Det er nasjonale føringer for at kommunene skal utarbeide handlingsplaner mot vold i nære relasjoner. I stortingsmelding 15 (2012-2013) «Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner» poengteres det at regjeringen anser bruk av kommunale handlingsplaner som et viktig verktøy for å styrke og samordne den kommunale innsatsen mot vold i nære relasjoner.

Det interkommunale samarbeidet rundt Hamar krisesenter tok høsten 2015 initiativ til å få på plass en felles handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Åtte av ni kommer har deltatt. Våler har sin egen plan

og valgte å stå utenfor. Løten har også egen plan, men ønsker å samarbeide om felles tiltak.

Kontaktpersonene i hver kommune har vært: • Trond Grue, Hamar kommune • Vegar Borgen, Trysil kommune • Hege Rismoen, Elverum kommune • Ida van der Eynden, Ringsaker kommune • Hege Katrine Finneid, Engerdal kommune • Arne Jørstad, Løten kommune • Liv S. Langberg, Stange kommune • Silje Nord-Baade, Åmot kommune

Kommunene har hatt fire felles møter, og utførte en enkel kartlegging høsten 2015. Dette dannet grunnlag for hvilke mål og tiltak som er felles, og hva den enkelte kommune ivaretar lokalt.

Formål 2Formålet med handlingsplanen er å sikre at kommunen klarer å ivareta sitt ansvar for å:

• forebygge vold i nære relasjoner • utvikle gode rutiner for kartlegging, varsling og tidlig intervensjon • sørge for god oppfølging av voldsutsatte • sette i verk tiltak i forhold til voldsutøvere • øke kunnskapen om temaet hos alle som har et ansvar for å avdekke vold eller følge opp

voldsutsatte og voldsutøvere • øke samhandlingskompetansen • ha god oversikt over tjenesteapparatet / hjelpeapparatet

Begrepsavklaringer og avgrensning 3Denne handlingsplanen omfatter vold i nære relasjoner som avgrenses til:

• Partnervold og vold mot tidligere ektefelle/samboer/kjæreste • All vold mot barn (fra foresatte, søsken, venner) • Barn som lever med vold i familien • Familievold – vold mot foreldre eller søsken • Vold mellom personer som kjenner hverandre eller er venner • Tvangsekteskap • Kjønnslemlestelse

Handlingsplanen omfatter ikke vold som utøves av og mot offentlige ansatte. Det ivaretas av den enkelte virksomhets lovpålagte internkontroll og HMS-arbeid.

Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2016-2019 S 4

Vold er enhver handling rettet mot en annen person, som gjennom at denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får denne personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte å gjøre noe den vil. (Isdal)

Eksempler på ulike typer vold

• Fysisk vold: Holde, dytte, riste eller klype, slå, sparke, bruke våpen, drepe. • Seksuell vold: Trakassere, krenke, presse noen til å utføre uønskede seksuelle handlinger, voldtekt

og seksuell tortur. • Materiell vold: Handlinger rettet mot ting eller gjenstander –slå inn dører, vegger eller vinduer,

kaste og rasere inventar, knuse eller ødelegge gjenstander, rive i stykker klær. • Psykisk vold: Skade, skremme eller krenke, styre eller dominere andre ved hjelp av en

bakenforliggende makt eller trussel (direkte eller indirekte trusler), degradere, ydmyke, kontrollere, isolere, være utagerende sjalu.

• Latent vold: Det å ha opplevd vold gjør at den voldsutsatte vet at det kan skje igjen. Volden er da til stede hele tiden i kraft av sin mulighet.

• Økonomisk vold: Forhindre partneren i å ha rådighet over egen økonomi, nekte adgang til bankkonto, forhindre partneren i å ha en inntekt slik at han/hun presses til å måtte be om penger, tvinge partneren til å underskrive på lån og risikerer å bli sittende med en stor gjeld.

Lovgrunnlag og veiledere 4Følgende lenker gir tilgang til lovverk, nasjonale føringer, nyttige lenker og praktiske verktøy:

• Veileder, kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner / nktvs.no

• Verktøy for arbeid med vold i nære relasjoner - Norsk Krisesenterforbund

• Politiets arbeid med vold i nære relasjoner. Desember 2008

Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2016-2019 S 5

Omfang av vold i nære relasjoner 5

5.1 Situasjonen i Norge Utdrag fra en landsomfattende intervjuundersøkelse «Vold og voldtekt i Norge. En nasjonal forekomststudie av vold i et Livsløpsperspektiv», Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress A/S. Rapport nr 1/2014

Vold fra foresatte i barndommen Diagram 1 viser andel menn og kvinner som i barndommen selv var blitt utsatt for vold eller hadde opplevd fysisk vold mellom foreldrene. Både mødre og fedre utøvde vold mot barn, selv om fedre/mannlige foresatte noe oftere var oppgitt som voldsutøver. Av kvinner som rapporterte fysisk vold fra foresatte i barndommen, oppga 70 % også psykologisk vold fra foresatte.

Nær halvparten av de som hadde opplevd alvorlig vold fra foresatte rapporterte også om vold mellom foreldrene/ foresatte.

Partnervold i voksen alder Diagram 2 viser andel kvinner og menn som hadde opplevd partnervold i voksen alder.

2/3 av både kvinner og menn som var utsatt for alvorlig vold fra partner var også utsatt for kontrollerende atferd fra partner.

Seksuelle overgrep • En tredjedel av kvinnene og en tiendedel

av mennene hadde vært utsatt for seksuelle overgrep av forskjellige slag. • 9,4 % av kvinnene og 1,1 % av mennene hadde vært utsatt for voldtekt. • Halvparten av kvinnene som rapporterte voldtekt hadde vært utsatt for voldtekt før de var 18 år. • 4,0 % kvinner og 1,5 % menn hadde opplevd seksuell omgang før fylte 13 år • Det var ingen indikasjoner på at voldtekt mot unge kvinner har gått ned over tid. • Seksuelle overgrep både mot kvinner og menn ble stort sett utført av menn. De aller fleste kjente

overgriperen. • De største gruppene av overgripere når det gjaldt voldtekt var venner, bekjente, nabo, kollega og

kjæreste/partner eller tidligere kjæreste/partner. • For seksuell omgang før 13 år var de viktigste gruppene av overgripere naboer, andre kjente

voksne, familie og slekt annet enn foresatte.

Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2016-2019 S 6

Annet Det var stor overlapp mellom vold og seksuelle overgrep i barndommen og vold og seksuelle overgrep som voksen.

Alvorlig vold og grove seksuelle overgrep varierer med sosioøkonomiske skillelinjer.

Alvorlig vold og grove seksuelle overgrep henger sammen med psykiske helseproblemer og kan anses som et folkehelseproblem. Dette gjelder særlig for kvinners helse fordi kvinner utsettes for flere typer volds- og overgrepshendelser enn menn.

Særlig voldtekt, men også vold, er fremdeles skjult. Det innebærer at få oppsøker helsetjenester, få anmelder forholdene, og en del forteller aldri til noen andre hva de har vært utsatt for.

Rusrelatert vold Mellom 25 og 55 % av partnervolden i USA er alkoholrelatert. Norsk forskning har vist tall som tilsvarer tallene fra USA. (Haaland et al 2005) Tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMD) hadde 243 nye henvendelser 1. halvår 2014 – som var det høyeste antall saker på et halvår siden teamets oppstart. Henvendelsene omfattet følgende saker: trusler/vold (29 %), gjennomført tvangsekteskap (22 %), frykt for tvangsekteskap (16 %) og etterlatt i utlandet (12 %). Årsaker til «mørketall» Til tross for større åpenhet og bevissthet rundt vold i nære relasjoner opplever mange det som vanskelig å identifisere seg selv som voldsutsatt. Rollen som voldsutsatt kan oppleves stigmatiserende og knyttet til forestillinger om avmakt. I tillegg vil mange oppleve det som et lojalitetsbrudd at man utleverer partner eller ektefelle. (Kilde: Våge å se, våge å spørre. Tørre å handle. Norsk krisesenterforbund NOK) Konsekvenser av vold Volden har større konsekvenser enn den umiddelbare skaden den forårsaker. Det er klare sammenhenger mellom vold og fysisk og psykisk helse. Vold i nære relasjoner har store sosiale konsekvenser som isolasjon, økonomiske problemer og arbeidsledighet. I tillegg til lidelser for enkeltpersoner og familier, er det store samfunnsøkonomiske konsekvenser av vold i nære relasjoner. Kilde: Stortingsmelding 15 (2012-2013) «Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner»

Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2016-2019 S 7

5.2 Situasjonen for Stange kommune Det er få tjenester som rutinemessig fører og tar ut statistikk/oversikter over vold i nære relasjoner.

Fra Ungdata undersøkelse 2015 – populasjon Stange - 602 elever i ungdomsskole/videregående skole

Stange Hedmark Region landet Aldri 1 gang 2-5 ganger Mer enn 6 Utsatt for trusler om vold %

10 11 10 10 90 6 3 1 Skade uten behov

for legebehandling Skade som krevde legebehandling

Skadet p.g.a. vold - % 5 8 7 8 6 2

Skadet grunnet vold. Hvem gjorde det?

Aldri skadet

Kjent ungdom

Ukjent ungdom

Søsken Foreldre Kjæreste Andre voksne

Stange - % Vg.skole

82 15 4 6 2 2 2

Har en voksen i familien slått med vilje

Aldri 1 gang 2-4 ganger 5 ganger eller mer

Stange % 90 4 4 2

Kilde: www.ungdata.no

Innhentet informasjon fra tjenesteapparat i Stange kommune høst 2015 – saker siste 3 år

Saker siste 3 år kjønnslemlestelse Tvangsekteskap/ frihetsberøvelse instans barn

unge 18+ eldre barn unge 18+ barn unge 18+

Barn og familie 219 185 5 4 2 4 Herav fra barnevern 140 100 2 3 3

skole/barnehage 24 4 0 1 0 0 Helse og omsorg 0 70 0 0 0 0 Kultur og fritid/flyktningtj. 15 18 0 5 13 4

Her påregnes at de samme innbyggerne er registrert hos flere instanser

Utvikling trusler om vold -

Skadet pga vold (hele landet – med og uten behov for legebehandling)

Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2016-2019 S 8

5.2.1 Politiets statistikk over familievold Personoffer for voldskriminalitet, etter kjønn og alder i 2013:

I alt – tall

I alt - %

Menn Kvinner 0-9 år

10-19 år

20-29 år

30-39 år

40-49 år

50-59 år

60-69 år

70-79 Over 80

Norge 26 441 0,47 0,26 0,20 0,04 0,07 0,14 0,09 0,07 0,04 0,02 0,004 0,001

Hedmark 762 0,40 0,22 0,18 0,03 0,08 0,10 0,07 0,06 0,04 0,02 0,004 0

Stange 54 0,28

2013 Innbyggere landet 5 051 275 Hedmark 193 719 Stange 19 407

Politiet Hedmark politidistrikt Hedmark 2007 2008 2009 2010 2011 2010-2011 Familieforhold, mishandling

36 49 75 86 58 -28%

Vold i nære relasjoner – anmeldelser

93 109 149 185 136 -49% Hamar politikammer 22 31 68 67 44 -23% Hele landet 2014 2013 2012 2011 2010 Anmeldt mishandling i familieforhold

3075 2829 2557 2604 2474 24,4% Kilde: Hedmark politidistrikt Kriminalitetsstatstikk

Politiet: Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 2014

Politiet opplyser at de for samarbeidskommunene for handlingsplanen hadde 108 saker i 2015 og 41 saker pr. 1.6.2016.

Hamar interkommunale krisesenter hadde følgende tall i 2015 i sin årsmelding:

Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2016-2019 S 9

Ressurser og samarbeidspartnere 6

6.1 Det kommunale tjenesteapparat, ansvar og oppgaver Rådmannen har det øverste administrative ansvaret for at kommunen klarer å ivareta sitt ansvar når det gjelder oppgaver relatert til vold i nære relasjoner. Roller og ansvar er utdypet mer i vedlegg 2

oppgaver Ansvar

Barn og voksne skal være informerte om barns rettigheter (Barnekonvensjonen) gjennom aktivitet/undervisning og foreldre-/temamøter i skole og barnehager, samt andre virksomheter der dette er naturlig. Forebygge vold i nære relasjoner

Barnehager, Skoler, SFO, HIPPT, barnevernet, legetjenesten inkl. fastlegetjenesten, Stangehjelpa, Aktivitetshuset, helsestasjonen/jordmor/skolehelsetjenesten/helsestasjon for ungdom/Home Start, NAV, Flyktningetjenesten, Kvalifiseringssenteret, Helsetjenester i hjemmet, Tilrettelagte tjenester, Helse- og omsorgssentrene, HR avdelingen Samfunnsmedisinsk enhet/kommuneoverlege, demenskoordinator, kreftkoordinator

Avdekke og melde til barnevernet ved mistanke om barn som utsettes for vold/opplever vold

Barnehager, Skoler, SFO, HIPPT, barnevernet, legetjenesten inkl. fastlegetjenesten, Stangehjelpa, Aktivitetshuset, helsestasjonen/jordmor/skolehelsetjenesten/helsestasjon for ungdom/Home Start, NAV, Flyktningetjenesten, Kvalifiseringssenteret, Helsetjenester i hjemmet, Tilrettelagte tjenester, Helse- og omsorgssentrene, HR avdelingen. Samfunnsmedisinsk enhet/kommuneoverlege, demenskoordinator, kreftkoordinator. Alle kommunalt ansatte som får mistanke om vold i nære relasjoner gjennom jobben

Avdekke og melde fra ved mistanke om voksne/eldre som utsettes for vold

Barnehager, Skoler, SFO, HIPPT, barnevernet, legetjenesten inkl. fastlegetjenesten, Stangehjelpa, Aktivitetshuset, helsestasjonen/jordmor/skolehelsetjenesten/helsestasjon for ungdom/Home Start, NAV, Flyktningetjenesten, Kvalifiseringssenteret, Helsetjenester i hjemmet, Tilrettelagte tjenester, Helse- og omsorgssentrene, HR avdelingen Samfunnsmedisinsk enhet/kommuneoverlege, demenskoordinator, kreftkoordinator. Alle kommunalt ansatte som får mistanke om vold i nære relasjoner

Avdekke, kartlegge og eventuelt sørge for videre oppfølging

Barnevernet, jordmortjenesten, helsestasjonen/skolehelsetjenesten/helsestasjon for ungdom/Home Start, legetjenesten inkl. fastlegetjenesten, Stangehjelpa, NAV, skoler, barnehage, Helsetjenester i hjemmet, tilrettelagte tjenester, institusjonene

Oppfølging av voldsutsatte

Barnevernet, l legetjenesten inkl. fastlegetjenesten, Stangehjelpa, helsestasjonen, skolehelsetjenesten

Oppfølging av voldsutøvere

Barnevernet, legetjenesten inkl. fastlegetjenesten, Stangehjelpa (vurdere henvisning til behandling)

Generelle plikter I tillegg til spesifiserte plikter offentlige ansatte har, gjelder Straffeloven § 196. Plikt til å avverge et straffbart forhold: ”Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som unnlater gjennom anmeldelse eller på annen måte å søke å avverge en straffbar handling eller følgene av den, på et tidspunkt da dette fortsatt er mulig og det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at handlingen er eller vil bli begått.” Avvergeplikten går foran lovbestemt taushetsplikt, og gjelder alle. Plikten til å melde overgrep til politiet er også nedfelt i Forvaltningsloven § 13 B-6: ”Taushetsplikt etter § 13 er ikke til hinder for: (…) 6. at forvaltningsorganet anmelder eller gir opplysninger (jfr. også nr.5) om lovbrudd til påtalemyndigheten eller vedkommende kontrollmyndighet, når det finnes ønskelig av allmenne omsyn eller forfølgning av lovbrudd har naturlig sammenheng med avgiverorganets oppgaver»

Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2016-2019 S 10

6.2 Relevante prosedyrer i Stange kommune ID nummer i EQS Ansvar Beskrivelse Fra bekymring til handling ID: 101414

Virksomhetsleder Barn og familie

Prosedyre for eget ansvar og tverrfaglig samarbeid i Stange kommune, når vi møter barn og unge som vi ”lurer på” eller blir bekymret for.

Fra bekymring til melding til barnevernet ID: 100987

Barnevernleder Hva gjør du når du er bekymret for et barn/ungdom

Varsel om seksuelle overgrep ID: 101554

Virksomhetsleder Tilrettelagte tjenester

Hvordan gå fram ved mistanke om at overgrep skjer eller har skjedd

Plan for psykososial krisehjelp for mennesker som blir utsatt for plutselige traumer ID: 101539

Beredskapsansvarlig Når enkeltmennesker eller grupper av mennesker har behov for psykososial krisehjelp etter spesielle hendelser i kommunen, eller ved hendelser utenfor kommunen som direkte eller indirekte berører enkeltmennesker hjemmehørende i Stange kommune.

Undersøkelse av voldssaker ID: 102060

Barnevernleder Hva skjer når det blir meldt om vold og overgrep

Elevenes psykososiale arbeidsmiljø ID: 102024

Kommunalsjef for Oppvekst Forebyggende arbeid, plikter etter opplæringslovens § 9a-2.ledd, medvirkning

Forebygging av kjønnslemlestelse ID: 100097

Virksomhetsleder Barn og familie

Forebyggende og oppfølgende arbeid

Beredskapsplan når elever utøver vold ID: 100722

Skolefaglig rådgiver Tiltak og handlingsplan for skolen

Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2016-2019 S 11

6.3 Eksterne ressurser I tillegg til kommunene finnes også andre tjenester/instanser som jobber med forebygging og/eller oppfølging av vold i nære relasjoner. Flere av disse tjenestene er sentrale samarbeidspartnere for kommunen. Listen er ikke uttømmende. Familievernkontor Hamar og Tynset Familievernkontorene har som oppgave å gi hjelp til familier, par og enkeltpersoner som strir med eller ønsker å forebygge vansker knyttet til samliv og samspill. Det tilbys bl.a. sinnemestringssamtaler med enkeltpersoner og sinnemestringsgrupper. Tannhelsetjenesten Den offentlige tannhelsetjenesten kaller inn alle barn og unge mellom 3 og 18 år regelmessig, og har mulighet for å oppdage barn som er utsatt for mishandling og overgrep. Spesialisthelsetjenesten bl.a. • Barne– og ungdomspsykiatrisk (BUP)

Poliklinikk Elverum Har kommunene Elverum, Våler, Trysil, Åmot og Løten som opptaksområde. Poliklinikk Hamar Har kommunene Hamar, Stange og Ringsaker som opptaksområde. Poliklinikk Tynset Har kommunene Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal, Tolga, Tynset, Folldal og Os som opptaksområde.

• Distriktspsykiatrisk senter (DPS) DPS Elverum-Hamar. har hovedansvaret for det psykiske helsevern for kommunene Elverum, Hamar, Løten, Ringsaker, Stange, Trysil, Våler og Åmot. DPS Tynset har ansvar for kommunene Stor-Elvdal, Alvdal, Engerdal, Rendalen, Tynset, Folldal, Os og Tolga.

• Barneavdelingen Sykehuset Innlandet Elverum

Staten, ved de regionale helseforetakene, skal sørge for at de som har fast bopel eller oppholdssted innen helseregionen tilbys spesialisthelsetjeneste i eller utenfor institusjon. Med spesialisthelse-tjenester menes både somatiske tjenester, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk, uavhengig av om årsaken relaterer seg til vold og overgrep eller til andre forhold. Hamar interkommunale krisesenter Hamar interkommunale krisesenter er et gratis døgnåpnet akuttsenter som gir krisesentertilbud til innbyggerne i Hamar, Ringsaker, Løten, Stange, Elverum, Engerdal, Våler, Trysil og Åmot kommune. Formål:

Krisesenteret er et lavterskeltilbud og kan tilby: • et beskyttet botilbud og oppfølging til kvinner, menn og barn • samtaletilbud til kvinner, menn og barn • et tilrettelagt senter for funksjonshemmede og eldre

• Krisesenteret skal tilby hjelp primært til kvinner, menn og barn som har vært utsatt for overgrep og vold i nære relasjoner.

• Krisesenteret skal forebygge, synliggjøre og bekjempe vold i nære relasjoner.

Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2016-2019 S 12

Voldtektsmottak for Hedmark, Sykehuset Innlandet Elverum (tlf. 06200)

Statens Barnehus Hamar (tlf. 62 51 92 60) Barnehuset har en intensjon om å være et kompetansehus for barn og ungdom som møter rettsapparatet. Barnehuset tilbyr: Tilrettelegging for dommeravhør og medisinsk undersøkelse i barnevennlige omgivelser Spisskompetanse på seksuelle overgrep, vold og vitne til vold i nære relasjoner Støtte, veiledning, rådgiving, konsultasjon og korttidsterapi Koordinering av samrådsmøter mellom involverte instanser Hedmark politidistrikt (tlf. 02800) Politiets arbeid mot familievold har høy prioritet. Det er egne koordinatorer for familievold og seksuelle overgrep alle politidistrikter, og politiet samarbeider med mange etater og organisasjoner for å bekjempe denne typen kriminalitet. RVTS Øst - Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging RVTS Øst skal bidra til å styrke fagkompetansen til fagfolk slik at de som sliter med traume- eller selvmordsproblematikk får bedre hjelp. De tilbyr undervisning, veiledning, konsultasjon og nettverksarbeid på tvers av etater og forvaltningsnivåer. Nasjonalt Kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress utvikler og sprer kunnskap og kompetanse om vold og traumatisk stress. Formålet er å bidra til å forebygge og redusere de helsemessige og sosiale konsekvensene som vold og traumatisk stress kan medføre. Senter Mot Incest og Seksuelle Overgrep er ressurs- og kompetansesenter for mennesker som har blitt utsatt for incest og seksuelle overgrep. Dette gjelder også voldtekt og annen seksualisert vold og krenkelser. De er også et tilbud til deres nærstående, og kan gi informasjon/veiledning og undervisning om temaet seksuelle overgrep og incest generelt. SMISO Elverum (97 15 98 10 ) SMISO Hamar (916 91 714) Alarmtelefonen for barn og ungdom (116 111) Gratis nødtelefon for barn og unge som er redde eller har det vanskelig hjemme. På ukedager åpen kl. 15.00 til kl. 08.00. I helgene åpen hele døgnet. Barnevernvakta – Interkommunal for Midt-Hedmark og Lillehammer (62 35 70 00/907 35 21) Barnevernvakta er barnevernets akuttberedskap på kveldstid og i helger. Hovedoppgaven er å hjelp barn og familier i krise som trenger hjelp raskt. Røde kors telefonen for barn og unge (800 33 321) Gratis tilbud til unge under 18 år som har - eller kjenner noen som har - det vanskelig eller som har behov for å snakke med en voksen. Åpen kl. 14.00-20.00 alle hverdager. Røde kors telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (815 55 201) Åpningstid mandag til fredag kl. 9.00-16.00 Det gis informasjon og veiledning om hvordan de som ringer kan forholde deg til situasjoner der tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og æresrelatert vold forekommer.

Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2016-2019 S 13

Mannstelefonen (22 34 09 60) Åpningstid mandag – fredag kl. 17.00–20.00. Mannstelefonen er landets eldste telefontjeneste spesielt rettet mot menn. Telefonen tar i mot henvendelser fra menn som bl.a. er utsatt for vold og eller har problemer med sinnemestring. Vern for eldre – nasjonalt kontakttelefon (tlf. 800 30 196) Tilbudet er gratis. Alle over 62 år som står i fare for eller er utsatt for overgrep, kan ringe for å få råd, veiledning og hjelp. Pårørende eller andre som har mistanke om overgrep mot eldre, også ringe. Åpningstid mandag - fredag kl. 09.00 - 15.00 Incestsenteret i Vestfold (tlf. 800 57 000) Landsdekkende døgnåpen telefon for incest- og seksuelt misbrukte og deres pårørende. Gratis fra fasttelefon og telenor mobil. Forandringsfabrikken Forandringsfabrikken vil forandre skole, barnevern, psykisk helsevern og kriminalomsorg utfra svarene fra barn og unge. Den har gjennomført flere prosjekter med tema vold og seksuelle overgrep. Utsattmann Utsattmann er en organisasjon som jobber for å bekjempe seksuelle overgrep mot barn. Består av et nettverk av menn som har vært utsatt for seksuelle overgrep i barndommen. https://dinutvei.no/ Nasjonal veiviser ved vold og overgrep http://www.hvorlite.no/ Politiet side om vold i nære relasjoner. Også oversatt til andre språk. https://www.nkvts.no/veiledere-og-handboker/ Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress har utviklet ulike veiledere,veiviserer og håndbøker Stine Sofies Stiftelse: Stine Sofie Senteret - nasjonalt senter for mestring og livsglede Verdens første livsglede og mestringssenter for voldutsatte barn. Det kan søkes om opphold på senteret gjennom hele året. Hedmarken Legevakt Hedmarken interkommunale legevakt er et interkommunalt samarbeid mellom Kommunene Hamar, Stange, Ringsaker sør og Løten. Legevakten er lokalisert i Skolegata 32, samme inngang som akuttmottaket ved Hamar sykehus.

Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2016-2019 S 14

Forutsetninger for å lykkes i arbeidet mot vold i nære relasjoner 7

Kommunene har en rekke utfordringer i sitt arbeid mot vold i nære relasjoner. Forutsetninger for at kommunene skal lykkes er bl.a. følgende: • Erkjennelse politisk og administrativt av at vold i nære relasjoner er et viktig satsingsområde • Tydelig beskrivelse av ansvar og roller • Trygghet til å tørre å se, spørre og handle • Bevissthet hos alle når det gjelder viktighet av tidlig varsling • Reduksjon av mørketall • Registrering og uthenting av data i hele tjenesteapparatet for å få oversikt over omfanget • Trygghet mht å følge opp mistanke om vold – også i små kommuner med tette relasjoner • Fokus på tema i alle fora / situasjoner der det er et mulig forebyggingspotensiale • Kunnskap om forebygging, avdekking og oppfølging inkludert taushetsplikt og meldeplikt • Kunnskap om konflikthåndtering og sinnemestring • Kunnskap om kulturelle forskjeller og tolketjeneste • Kunnskap om ressurser / tjenesteapparat internt og eksternt • Tverrfaglig samarbeid - vilje og tid til erfaringsutveksling og samhandling internt i kommunen • Erfarings- og informasjonsutveksling over kommunegrenser

• Gjennomføring / oppfølging av handlingsplan med tiltaksplan mot vold i nære relasjoner • Det er ditt ansvar som offentlig ansatt! Alle offentlig ansatte, samt en rekke yrkesutøvere med profesjonsbestemt taushetsplikt, har plikt til å gi opplysninger til barnevernet når det er grunn til å tro at:

o et barn blir mishandlet i hjemmet o det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt o når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker.

Opplysningsplikten innebærer en plikt til å melde fra til den kommunale barneverntjenesten av eget tiltak ved alvorlig bekymring, og er et selvstendig og personlig ansvar.

Opplysningsplikten etter barnevernloven går foran taushetsplikten etter andre lover. Dersom det, etter at barneverntjenesten har undersøkt saken, viser seg at barnets situasjon er mindre alvorlig enn antatt, har den som ga opplysninger til barneverntjenesten likevel ikke brutt sin taushetsplikt, så lenge vedkommende hadde grunn til å tro at barnet befant seg i en situasjon som utløser opplysningsplikt

Hvis du ønsker råd om du bør melde en sak, kan du ringe til barneverntjenesten, og diskutere saken anonymt.

7.1 Det er ditt ansvar som innbygger! Alle og enhver har etter straffelovens §139 en plikt til å kontakte politiet eller på annen måte forsøke å avverge en alvorlig straffbar handling hvis man holder det som mest sannsynlig at det vil bli begått eller det pågår en slik lovovertredelse.

Man trenger ikke å være sikker på (men ha pålitelig kunnskap om) at en alvorlig straffbar handling skjer eller vil skje. Det er også straffbart å medvirke til brudd på avvergingsplikten. Avvergingsplikten gjelder for eksempel vold i nære relasjoner og flere typer seksuallovbrudd mot barn.

Revidering - evaluering og oppdatering av handlingsplan 8Planen rulleres etter tre år (i hver kommunestyreperiode)..

Ansvarlig: Elverum kommune tar initiativ til revidering. De andre kommunene har medansvar.

Vedlegg til Stange kommune Plan mot vold i nære relasjoner 2016

Vedlegg 1 Tiltaksplan vold i nære relasjoner 2016– 2019 Lokale tiltak (EGEN KOMMUNE) Mål Konkrete tiltak Frist for

gjennomføring Ansvar Ressurser inkl.

økonomi Evaluere måloppnåelse

Stange kommune skal ha oppdatert statusoversikt for feltet

Eget avsnitt i kommunens årsrapport Innrapportering fra alle virksomheter til årsrapportering

De som utsettes for vold eller utøver vold skal ha få et helhetlig og samordnet hjelpetilbud

Prosedyre i EQS: «Hva gjør du når du får kunnskap om voksen/eldre som blir utsatt for vold»

Informasjon og oversikt over hjelpe- og behandlingstilbud skal være lett tilgjengelig for innbyggerne

Samlet oversikt på kommunens hjemmeside Informasjonsfolder

Ressursgruppa

Stange kommunes tjenester skal ha nødvendig kunnskap og kompetanse for å avdekke og følge opp voldsutsatte

Temaet er på sin Stange kommunes overordnede opplæringsplan og ansatte deltar på relevant kurs - regionale tiltak Innarbeide tema vold i konsultasjonen hos jordmor. Implementere spørsmålet: ”Hva gjør du når du blir sint på barnet ditt?” ved konsultasjonen på bestemte alderstrinn i helsestasjonen

HR avdeling Virksomhetsledere Virksomhetsleder Barn og familie

Det skal gis tilstrekkelig hjelp og støtte til den voldsutsatte – medvirkning, mestring, selvstyring

Kursing og kompetanseheving

Det kommunale hjelpeapparatet skal ha kunnskap om – og samhandle med behandlingstilbud til voldsutøvere.

Kursing og kompetanseheving

Barn som lever med vold skal ha rett hjelp til rett tid

Alle ansatte Stange kommune har kunnskap om gjeldende prosedyrer i EQS.

Virksomhetsleder Barn og familie

Oppfølging og oppdatering av planen

Stange kommune har en ressurs/nettverksgruppe som har ansvar for oppfølging av tiltakene og lokal rullering av planen

Virksomhetsledere: - Barn og familie - Helsetj i Hjemmet - Tilrettelagte tj. - Barnehager Skolefaglig rådgiver

Vedlegg til Stange kommune Plan mot vold i nære relasjoner 2016

REGIONALE TILTAK

Mål Konkrete tiltak Frist for gj.føring

Ansvar Ressurser inkl. økonomi

Evaluere måloppnåelse

At ansatte kan avdekke vold Kompetanseheving på observasjon og kjennetegn

Arbeidsgruppe for å dele materiell – prosedyrer m.v.

Årlig seminar - med vekt på fag og erfaring

Felles

Elverum initierer

Reiseutgifter, evt. Skype

Fremdrift i hver kommune Nettverksgruppe, halvårlige møter Nettverket kan dele utgiftene

Vedlegg til Stange kommune Plan mot vold i nære relasjoner 2016

Vedlegg 2 Instans Ansvar og rolle Generelle plikter I tillegg til spesifiserte plikter offentlige ansatte har, gjelder Straffeloven §

196. Plikt til å avverge et straffbart forhold: ”Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som unnlater gjennom anmeldelse eller på annen måte å søke å avverge en straffbar handling eller følgene av den, på et tidspunkt da dette fortsatt er mulig og det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at handlingen er eller vil bli begått.” Avvergeplikten går foran lovbestemt taushetsplikt, og gjelder alle. Plikten til å melde overgrep til politiet er også nedfelt i Forvaltningsloven § 13 B-6: ” Taushetsplikt etter § 13 er ikke til hinder for: (…) 6. at forvaltningsorganet anmelder eller gir opplysninger (jfr. også nr.5) om lovbrudd til påtalemyndigheten eller vedkommende kontrollmyndighet, når det finnes ønskelig av allmenne omsyn eller forfølgning av lovbrudd har naturlig sammenheng med avgiverorganets oppgaver.

Barnehagene og skolene “Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som allsidig utvikling.” Dette følger av Barnehageloven § 1. “Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Den skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelse og aktiviteter jfr. Barnehageloven § 2 ”Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring”, jfr. opplæringslova §1-1. Barnehagen/skolen kan få informasjon om at barn kan være utsatt for vold i familien ved at barnet selv, barnets omsorgspersoner eller andre, på eget initiativ kommer med opplysninger. Barnehagen/skolen vil også kunne få informasjon på grunnlag av observasjoner som barnehagens/skolens eget personale gjør. Personalet som er knyttet til barnehager, skoler og skolefritidsordninger tar del i barnas daglige liv, og vil gjennom dette kunne få kunnskap om deres livssituasjon. HIPPT vil gjennom sine oppgaver også kunne få kunnskap om livssituasjonen til de barn tjenesten følger opp. Barnehageloven § 22. Opplysningsplikt til barneverntjenesten: ”Barnehagepersonalet skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side. Uten hinder av taushetsplikt skal barnehagepersonalet av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten, når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. lov om barneverntjenester § 4-10, § 4-11, § 4-12, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige adferdsvansker, jf. samme lov § 4-24. Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av lov om barneverntjenester, plikter barnehagepersonalet å gi slike opplysninger. Opplysninger skal normalt gis av styrer.” Opplæringslova § 15-3. Opplysningsplikt til barneverntenesta: ”Personalet i skolar etter denne lova skal i arbeidet sitt vere på vakt overfor forhold som kan føre til tiltak frå barneverntenesta. Utan hinder av teieplikta skal personalet av eige tiltak gi opplysningar til barneverntenesta når det er grunn til å tru at eit barn blir mishandla i heimen eller når det ligg føre

Vedlegg til Stange kommune Plan mot vold i nære relasjoner 2016

andre former for alvorleg omsorgssvikt, jf. §§ 4-10 til 4-12 i lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntenester, eller når eit barn har vist vedvarande alvorlege åtferdsvanskar, jf. § 4-24 i den same lova. Også etter pålegg frå dei organa som er ansvarlege for å gjennomføre lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntenester, skal personalet gi slike opplysningar.” Se prosedyrene Fra bekymring til handling, Fra bekymring til melding til barneverntjenesten og Undersøkelse av voldssaker Stange kommune vil utarbeide en prosedyre «Hva gjør du når du får kunnskap om voksen/eldre som blir utsatt for vold» Ved mistanke om vold: • Barnehagen/skolen skal, når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet, melde skriftlig til barneverntjenesten. Dette utløser meldeplikt etter bvl. § 6-4. • Om volden er pågående, kontakter skolen/barnehagen barneverntjenesten umiddelbart for akuttvurdering og tiltak. • Barnehagen/skolen kan drøfte bekymring med barneverntjenesten, før de sender skriftlig melding. Ved ordinær bekymringsmelding informerer barnehagen/skolen foreldrene om deres bekymring, og at de sender en bekymringsmelding til barneverntjenesten. Ved mistanke om vold / overgrep skal barnehagens/skolens personale drøfte dette med lederen som kontakter barneverntjenesten. Viktig også at alle har en selvstendig plikt til å melde ved mistanke. Foreldre informeres ikke. Barnehage og skole kan være en viktig samarbeidspartner både for barneverntjenesten, ved en undersøkelse av barnets omsorgssituasjon, og for politiet ved en eventuell etterforskning. Gjennom sin daglige kontakt med barnet, vil barnehagen/skolen dessuten ha en viktig rolle i å støtte og følge opp et barn som kan ha vært, eller er utsatt for vold i familien I skole og barnehage jobber man kontinuerlig med holdningsskapende arbeid for å unngå vold. Dette skjer i daglig virke, tema i undervisningssammenheng, umiddelbart når voldsepisoder oppstår og holdningsskapende arbeid i samarbeid med andre. Samarbeid med hjemmene er spesielt viktig med tanke på trivsel og sosiale ferdigheter. Skole og barnehage jobber og nært med andre instanser etter behov, og på skolen er helsesøster en viktig samarbeidspartner. Andre instanser som er viktige er blant annet barnevernet, BUP og HIPPT og det er opprettet ulike samarbeidsfora. I både skole og barnehage er det fokus på positiv adferd og det å løfte barna og ungdommen frem, samt lære dem å sette ord på egne følelser.

Helse- og omsorgstjenester

Helse- og omsorgstjenestene er ikke en samlet enhet, men består av flere selvstendige tjenester på flere nivåer som yter helsehjelp. Barn og unge er i kontakt med helsetjenesten gjennom helsestasjon, skolehelsetjeneste, helsestasjon for ungdom, Stangehjelpa, fysio- og ergoterapitjenesten og fastlege. Den voksne delen av befolkningen oppsøker gjerne fastlegen eller Legevakten og i noen tilfelle Stangehjelpa. Noen har kontakt med Helsetjenester i hjemmet, Tilrettelagte tjenester, Tjenesteenheten, Helse- og omsorgssentrene, fysioterapi- og/eller ergoterapitjenesten. Gravide kan ha oppfølging hos jordmor. 10 Helsepersonelloven § 33. Opplysninger til barneverntjenesten: ”Den som yter helsehjelp, skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side. Uten hinder av taushetsplikt etter § 21 skal helsepersonell av eget tiltak gi opplysninger til

Vedlegg til Stange kommune Plan mot vold i nære relasjoner 2016

barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. lov om barneverntjenester § 4-10, § 4-11 og § 4-12. Det samme gjelder når et barn har vist vedvarende og alvorlige atferdsvansker, jf. nevnte lov § 4-24. Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av lov om barneverntjenester, skal helsepersonell gi slike opplysninger. I helseinstitusjoner skal det utpekes en person som skal ha ansvaret for utleveringen av slike opplysninger.” Se prosedyrene Fra bekymring til handling, Fra bekymring til melding til barneverntjenesten og Undersøkelse av voldssaker Stange kommune vil utarbeide en prosedyre «Hva gjør du når du får kunnskap om voksen/eldre som blir utsatt for vold» Helsepersonell, som i sin yrkesutøvelse får kontakt med et barn/voksen/eldre som kan være utsatt for vold i en nær relasjon, vil profesjonelt observere og legge merke til mulige tegn på vold. Det kan føre til at helsepersonell observerer alt fra uspesifikke og vage tegn på at noe kan være galt til tydeligere tegn på fysisk eller psykisk vold. Ikke bare barnet/den voksne/den eldre, men også den som følger eller fast oppholder seg i hjemmet, kan bli observert. En mistanke om at noe kan være galt kan bli forsterket dersom helsetjenesten oppsøkes flere ganger for samme eller beslektede problemer. Gjentatt påfallende opptreden hos den som følger/fast oppholder seg i hjemmet kan også forsterke mistanken. Dersom helsepersonell gjør observasjoner som gir uro for at et menneske blir utsatt for vold i familien må det vurderes om opplysningene skal gis til andre. Hvis uroen ikke er tilstrekkelig underbygget til at det foreligger opplysningsplikt (etter bvl § 6-4), kan ikke helsepersonellet gi taushetsbelagte opplysninger til hjelpeapparatet eller andre for å avklare om det er grunnlag for mistanken. Det skal søkes anonym drøfting og veiledning. Helsepersonelloven § 31 Opplysninger til nødetater: ”Helsepersonell skal varsle politi og brannvesen dersom dette er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom”

Barneverntjenesten Barneverntjenestens hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, jfr Barnevernloven § 1-1. Det er foreldrene eller andre primære omsorgspersoner som har hovedansvaret for barnets oppvekst og omsorg. Barneverntjenesten skal imidlertid gripe inn når et barn ikke blir godt nok ivaretatt av sine foreldre eller andre primære omsorgspersoner. Barneverntjenesten har derfor et sentralt ansvar for barn som utsettes for vold i familien. Barneverntjenesten har rett og plikt til å undersøke barnets omsorgssituasjon når det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter barnevernloven § 4-3. Dersom undersøkelsen avdekker at barnets omsorgssituasjon ikke er tilfredsstillende, kan det iverksettes tiltak for å bedre denne. Det skal legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til det enkelte barnets beste, jf. bvl § 4-1. Tiltakene skal ikke være mer inngripende enn nødvendig, og skal i størst mulig grad være basert på frivillighet. I tilfeller hvor barnet ikke kan gis tilstrekkelig hjelp og beskyttelse ved frivillige tiltak, kan det iverksettes tiltak uten samtykke. Dersom et barn blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i familien, kan det være nødvendig å frata de primære omsorgspersonene omsorgen for barnet. Barnevernstjenesten kan gjennomføre

Vedlegg til Stange kommune Plan mot vold i nære relasjoner 2016

hjemmebesøk, og kan kreve å ha enesamtale med barnet i enerom. Barneverntjenesten kan dermed skaffe seg kunnskap om et barns omsorgssituasjon selv om barnets omsorgspersoner ikke ønsker innblanding i dette fra barneverntjenesten. Dersom det foreligger mistanke om at et barn blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep, kan barneverntjenesten også gi pålegg om at barnet skal bringes til sykehus eller annet egnet sted for undersøkelse, jf. bvl § 4-3. Barneverntjenesten kan kreve bistand fra politiet til gjennomføringen av undersøkelser dersom dette er påkrevd, jf. bvl § 6-8. I forbindelse med en undersøkelsessak vil det ofte være nødvendig å innhente opplysninger fra andre instanser og tjenester som kjenner barnet og familien. Andre offentlige myndigheter har plikt til av eget tiltak, eller på anmodning, å gi opplysninger til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller utsatt for andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. bvl § 6-4. Andre instansers og tjenesters plikt til å gi opplysninger til barneverntjenesten, og barneverntjenestens adgang til å foreta nødvendige undersøkelser, gir barneverntjenesten en spesiell rolle som innebærer at barneverntjenesten har en særlig mulighet til å avdekke om et barn er utsatt for vold i familien. Barneverntjenesten kan videre iverksette nødvendige tiltak for å beskytte barnet mot ytterligere overgrep, sikre at barnet får den behandling av skader og traumer det eventuelt har behov for å sørge for at barnet får støtte i dagliglivet. I saker der barn utsettes for vold i familien, kan det være et stort behov for samarbeid mellom ulike instanser og tjenester, blant annet for å koordinere og samordne oppgavene. Dersom barneverntjenesten er involvert i saken, vil barneverntjenestens tilgang til opplysninger og myndighet til å iverksette tiltak ofte tilsi at det er naturlig at barneverntjenesten har en slik samordnende funksjon. Barneverntjenesten skal innen tre uker gi den som sendte meldingen tilbakemelding om at meldingen er mottatt og dersom melder er offentlig ansatt opplyse om det er åpnet undersøkelsessak. Private meldere har ikke rett til å vite om saken er besluttet undersøkt. Dersom det er åpnet undersøkelsessak skal barneverntjenesten gi beskjed( til offentlig ansatte) om at undersøkelsen er gjennomført, senest tre uker etter undersøkelsen er gjennomført. Det skal også informeres om saken er henlagt eller om saken følges opp videre. Når barneverntjenesten skal iverksette eller har iverksatt tiltak som er nødvendig at offentlig melder får kjennskap til av hensyn til videre oppfølging av barnet, kan barneverntjenesten gi melder tilbakemelding om tiltakene, jf. bvl. § 6-7 a. Se prosedyrene Fra bekymring til handling, Fra bekymring til melding til barneverntjenesten og Undersøkelse av voldssaker Stange kommune vil utarbeide en prosedyre «Hva gjør du når du får kunnskap om voksen/eldre som blir utsatt for vold»

NAV Hovedmålene til NAV er: • flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad • et velfungerende arbeidsmarket • rett tjeneste og stønad til rett tid • god service tilpasset brukeren sine forutsetninger og behov • en helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning Sosiale tjenester omfatter i hovedsak tjenester og oppgaver regulert i lov om sosiale tjenester i NAV. Sosialtjenestelovens formål er å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og

Vedlegg til Stange kommune Plan mot vold i nære relasjoner 2016

fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. Loven skal bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Loven skal bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer. Sosialtjenesteloven § 45. Opplysningsplikt til barnevernstjenesten: ”Personell som arbeider innenfor rammen av denne loven skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barnevernstjenestens side. Uten hinder av taushetsplikt skal personellet av eget tiltak gi opplysninger til barnevernstjenesten, når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. lov om barneverntjenester §§ 4-10 til 4-12, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige adferdsvansker, jf. samme lov § 4-24. Organene som er ansvarlige for gjennomføringen av lov om barneverntjenester, kan også pålegge personellet å gi slike opplysninger.” Dersom ansatte i NAV gjennom sin kontakt med brukere får mistanke om at personer blir utsatt for vold og rus i familien skal de varsle hjelpeapparatet om sin mistanke/bekymring umiddelbart. Dette kan være: Barnevern, politi, eller krisesenter. Se prosedyrene Fra bekymring til handling, Fra bekymring til melding til barneverntjenesten og Undersøkelse av voldssaker Stange kommune vil utarbeide en prosedyre «Hva gjør du når du får kunnskap om voksen/eldre som blir utsatt for vold»

Flyktningetjenesten - Kvalifiseringssenteret

Flyktningetjenesten og Voksenopplæringen for flyktninger og innvandrere treffer brukere jevnlig, enten i egne lokaler eller i form av miljøarbeid og oppfølging i hjemmet. Disse tjenestene gir tilbud til en del av befolkningen som potensielt kan være overrepresentert i situasjoner knyttet til vold i nære relasjoner. Slike situasjoner vil ofte være knyttet til kulturelle forskjeller, f. eks. barneoppdragelse der det for enkelte er naturlig med fysisk avstraffelse i oppdragelsen. Det samarbeides regelmessig med helsesøstre og psykisk helsearbeidere fra Barn og familie. Ved bosetting samarbeides det tverrfaglig Introduksjonsarbeidet skal også forebygge utfordringer i forhold til helse, barneoppdragelse og veiledning på hva som er forventet av foreldrerollen i Norge Introduksjonsloven § 26. Opplysningsplikt til barneverntjenesten: Personell som arbeider innenfor rammen av denne loven, skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side. Uten hinder av taushetsplikt skal personellet av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller at det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester § 4-10, § 4-11, § 4-12, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker, jf. samme lov § 4- 24. Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av lov om barneverntjenester, plikter personellet å gi slike opplysninger.” Se prosedyrene Fra bekymring til handling, Fra bekymring til melding til barneverntjenesten og Undersøkelse av voldssaker Stange kommune vil utarbeide en prosedyre «Hva gjør du når du får kunnskap om voksen/eldre som blir utsatt for vold

Politiets rolle Gjennom lov og sedvane er politi- og lensmannsetaten pålagt en rekke oppgaver i samfunnet. Vernet om borgernes sikkerhet og velferd fremstår i dag som et overordnet mål for polititjenesten. Politiets sentrale oppgaver er å forebygge, avdekke og stanse kriminell virksomhet og å forebygge og

Vedlegg til Stange kommune Plan mot vold i nære relasjoner 2016

opprettholde den offentlige orden og sikkerhet. Politiet har opplysningsplikt til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. barnevernloven § 6-4, forvaltningsloven § 13 f annet ledd, straffeprosessloven § 61 c første ledd nr. 8 og påtaleinstruksen 9 § 5-2. Se kapittel 4. Etaten er videre blant annet pålagt å yte bistand i gitte situasjoner samt å utføre forvaltningsoppgaver. Politiets hovedoppgave der barn utsettes for vold i familien er å iverksette nødvendige tiltak for å bringe volden til opphør. Politiet skal i disse sakene bestrebe seg på å gjennomføre en rask og effektiv etterforskning, bruke tvangsmidler målrettet, foreta en rask og planmessig avgjørelse og bidra til at saken får en rask behandling i rettsapparatet. Ved anmeldelse eller annen melding om familievold skal politiet vurdere bruk av nødvendige beskyttelsestiltak og sørge for at ofre for vold og trusler settes i kontakt med etater, institusjoner og organisasjoner som kan tilby adekvat hjelp. For å sikre en helhetlig, ensartet og kvalitativ god behandling av voldssaker i nære relasjoner, ble det fra juli 2002 etablert en ordning med familievoldskoordinatorer i alle politidistrikt. Det er utpekte tjenestemenn og kvinner som har god kunnskap om andre etater, institusjoner og organisasjoners mulighet til å bidra i forbindelse med oppfølgning av voldsofre. Koordinatoren er tillagt distrikts-overgripende ansvar og skal blant annet være en ressursperson mellom driftsenheter, bistå i kompetanseoppbyggende arbeid i politiet, initiere gode rutiner med samarbeidspartnere og være en ressursperson mellom politi og ofre. Se prosedyrene Fra bekymring til handling, Fra bekymring til melding til barneverntjenesten og Undersøkelse av voldssaker Stange kommune vil utarbeide en prosedyre «Hva gjør du når du får kunnskap om voksen/eldre som blir utsatt for vold