� � � � � � �

OpningstiderMandag 1000-1600Tirsdag 1200-1800onsdag 1200-1800torsdag 1200-1800fredag 1000-1600Velkommen til lørdagsåpent for julehandel:Lørdag 15.12 og 22.12: 1000-1400

97 53 47 00Amboltv. 3Hommersåk

www.karleif.no

Årets julegavetips:Gavekort fra Karleifs Sykkelservice

TrehjulssykkelDBS Bambo

Nå kr 599,-

DBS Classic CityDame, 7 gir medpedalbrems

Nå kr 3999,-

�

�

�

�

�

�

�

� � �

� �

� �

� �

� �

� �

� �

Dato: / /

Til:__________________________________________________________

Kr _____________

Gyldig 12mnd

Ztäx~ÉÜà

� � �

� �

� �

� �

� �

� �

� �

�

�

�

�

�

�

�

TidsreiseMaudland skolehar reist et styk-ke bakover i tid

nå i november. Side 6 og 7

Tips oss!

Noe som skjer i

lokalmiljøet?

Ring oss på telefon

51 96 12 40

Tar regienRune Bjerga tarregien på nesteårs utgave av

Riskarevyen.Side 14

Bygger perle i Krossen

Kultur & underholdning

ÅRGANG 12

UTGAVE NR 7

DESEMBER 2012

Kathe Stuvik i Kathes hårdesign satser på åønske kundene inn i nye og større lokaler 1. mars neste år. Husetsom rommer salongen og butikken har også blitt døpt etter navne-konkurranse på Facebook.

Side 4

Magne Tunheim er ikke sikker på at Riska menighet

slipper kutt i høst. Side 10

Frykter kirkekutt

Sentrumsgårdenhar ligget ute forsalg i to måneder.

Side 9

Pris: 15 millioner

RiskapostenLOKALAVIS FOR HOMMERSÅK OG OMEGN

Riskaposten er en fri og partipolitisk uavhengig lokalavisfor Hommersåk, Høle og Vatne.

Ansvarlig utgiver: Regionaviser AS, Gamleveien 87, 4315 Sandnes

I redaksjonen:Magnar Riveland (redaktør) og Tom Gaudland.Tipstelefon: 51 96 12 40. E-post: tips@riskaposten.no

Grafisk formgivning: Svein Kåre Gunnarson.

I markedsavdelingen:Per Jansen, Norunn Kalvatn, Oddbjørn Salte og Helge K. Strand.Annonsebestilling: tlf. 51961240E-post: annonse@regionaviser.no.

Kneblesbydelsutvalgene? Lenge har man trodd at bydelsutvalgene sitteruten reell makt og uten påvirkningsmuligheteri det store politiske spillet i Sandnes. Etpanisk utspill fra ordfører Stanley Wirak for etpar uker siden, kan tyde på det motsatte.

I et sjeldent tilfelle av undersøkende journalis-tikk har Sandnesposten avdekket at ordførerWirak stoppet et planlagt møte mellom leder-ne i flere av bydelsutvalgene.

Bydelspolitikerne skulle møtes helt uformeltover en kopp kaffe hjemme hos Ellen KarinMoen fra Hana bydelsutvalg for å drøfte fellesutfordringer innen samferdselssektoren iSandnes øst, og på basis av dette fremme enfelles uttalelse til kommunen. Dette falt ikke igod jord hos Wirak, som kjapt koblet inn kom-muneadvokaten. Under påskudd av at møtetikke var lovlig innkalt i henhold til paragrafenei kommuneloven, måtte bydelsutvalgene skrin-legge hele greia.

Dette kan ikke tolkes som noe annet enn etforsøk fra ordførerens side på å sette munn-kurv både på partifeller og på bydelspolitikerefra andre partier. I Sandnespostens artikkelbrukes ordet “maktarroganse”.

Spørsmålet er hvorfor Wirak opptrådte somhan gjorde i denne saken. Det er jo helt nor-malt at politikere drøfter saker seg i mellom ikorridorene, så hvorfor ikke gjøre det i stuahjemme hos en av dem? Kan det tenkes atWirak frykter ubehageligheter fra bydelsholddersom de får komme til orde i kollektivdebat-ten? Det er jo en kjent sak at kollektivtilbudeti de østlige bydelene står til stryk. Det positi-ve i saken må imidlertid være at våre folke-valgte representanter i bydelene har mer maktenn vi ante. Og det er fint, for det er de somtaler utkantenes sak overfor beslutningstaker-ne i kommunen.

2

Riska historie- ogmuseumslag erinteressert i åkomme i kontaktmed personer somhar flydeler fraHeinkel-flyet somstyrtet påSkjørestadfjelletnovember 1940.

AV TOM GAUDLAND (TEKST OG FOTO)

Museumslaget har nå fått fastelokaler i det såkalte Lysehusetved Stemmen, og her er det pla-ner om å rigge en fast utstillingmed gjenstander som det lokalehistorielaget har samlet inngjennom en årrekke. Blant dissegjenstandene er motoren til dettyske bombeflyet. Men ogsåandre flydeler kan være av inter-esse å stille ut, dersom museet fårhånd om disse.

Bommet på flyplassenDet var sent om kvelden 4.november 1940 at flyet med enbesetning på fire kom ut av kursog sneiet toppen av Skjørestad-fjellet. Mannskapet omkom.

Været var forholdsvis bra, mendet lå lavt skydekke rundt fjellsi-dene. Flyet hadde vært på bom-betokt mot industrielle mål iSkottland, og skulle lande påenten Sola eller Forus flyplass.Navigatøren har åpenbart bom-met på flyplassen, for HeinkelHE-111-maskinen havnet for langtøst under innflygingen. Møtetmed Skjørestadfjellet ble brutalt.

- Det var bare snakk om noenhøydemeter i forskjell, så haddede gått klar av fjellet og kanskjeunngått å styrte, forteller TorStolt, som er medlem i historiela-get. Stolt er med Riskaposten påfjelltoppen, hvor Riska historie-og museumslag har planer om åsette opp ei tavle med informa-sjon om de dramatiske hen-delsene for mer enn 70 år siden.

Holdbare sakerDeler av flyvraket ligger fremde-les strødd på fjelltoppen.

- Her er en av vingene, sierStolt, og peker på metalldelersom stikker opp fra bakken.

- Dette er holdbare saker. Tenkat de har ligget her i 70 år, menmetallet er nesten like fint i dagsom den gang, sier han.

Den andre vingen er nedgravd,men likevel synlig under myrvan-net. Mange av de øvrige delenefra havariet er i tidens løp fjernet.Allerede før tyske hjelpemann-

skaper rakk frem til flyvraket, varlokalbefolkningen i området påstedet og forsynte seg. Det gårrykter om at det i bygda fremde-les finnes en Mauser-rifle som låslengt blant vrakdelene.

Tyske soldater tok seg opp tilvraket og fant mannskapet på fireomkommet. Likene ble fraktetned fra fjellet, mens en del av vra-ket ble gravd ned. Da tyskernehadde gjort seg ferdig, tok mangeriskabuer turen til fjellet for å for-syne seg.

- Krigsårene var preget avmangel på det meste. Derformåtte folk ta det de kunne bruketil noe, forklarer Stolt.

Souvenirer med historisk susEtter krigen har Skjørestadfjelletvært et yndet mål for turfolk,både fordi turen byr på fin utsiktog flott landskap, men også pågrunn av dets historiske sus.Vrakrester er hentet ned som sou-venirer. Det betyr i praksis at deti kjellere og garasjer i hele dis-triktet ligger deler fra Heinkel-flyet. Og disse er museumslagetinteressert i få kloa i.

- Oppfordringen til riskabuen erklar: De som har flydeler lig-gende hjemme, er velkommen tilå levere dem til oss, slik at vi kanvise fram denne unike delen avbygdas historie, sier Tor Stolt.

Etterlyser fly-deler fra havari

Brit Sissel Todnem og Tor Stolt i Riska historie- og museumslag studerer vrakdelene etter bom-beflyet som styrtet på Skjørestadfjellet november 1940.

3

HOMMERSÅK - Tlf: 51 68 91 13ÅPENT: mandag-lørdag 10-22,

søndag 12-22.

HOMMERSÅK

JULE-JULE-GAVETIPSGAVETIPS

Gi FLAXLODD!Husk Flax julekalender - spenning hver dag

Utleie av DVD-filmer1 stk kr 39,-/døgn3 filmer i en uke kr 140

DVD-salg fra kr 39,-

Åpent alle dager i julen

Bestill time på tlf: 51 67 19 67 eller på ledigtime.noFrisøren as Hommersåkveien 24, 4311 HommersåkÅpningstider Frisøren: Mandag - Tirsdag 10 - 16 Onsdag - Fredag 10 - 19 Lørdag 10 - 14

Åpningstider Solsenteret:Mandag - Fredag 10 - 23Lørdag 10 - 19Søndag 12 - 23

Alle glattetenger-10 %

ut Desember måned(GHD & Paul Mitchell)

enviro: Ring salongenfor mer info

Vi ønsker dere alle en riktig god jul

Juletilbud:Vi vokser og fargerdine bryn til julebor-det. Kun kr 150 (Før kr 240)

Kolnes - Zwerg Blomster ASTlf. 52 97 30 40 • www.kolnes-zwerg.no

Vi leverer over hele verden!

Kathes hårdesigner mye mer enn enfrisørsalong. Husethar blitt for lite til åromme frisør- ogmassasjesalong,neglestudio, solstu-dio, kaffebar ogklesbutikk.Kathe Stuvik driver derfor påmed oppussing og utbygging.Hun satser på å åpne de nye loka-lene offisielt 1. mars neste år. Daskal hun ha 80 kvadratmeter merplass og utvider konseptet sittmed interiørbutikk.

-Hommersåk har ikke interiør-butikk lenger. Det passer godt innmed det andre vi driver med. Viutvider med 28 kvadratmeter iandre etasje og flytter alle klær –både barneklær og moteklær for

voksne – opp i den etasjen. Nedebygger vi ut 52 kvadratmeter mednytt areal. Der får vi plass til bådeny interiøravdeling og større kaf-febar, sier hun.

Kaffe fram i lysetDet er 15 år siden Kathe Stuvikstartet frisørsalong påHommersåk, og 7 år siden hunflyttet inn i huset der hun holdertil nå. Nye tilbud har dukket oppetter hvert som hun har skjønt atdet er et behov.

-Vi passer på at det er eksklusi-vitet og kvalitet i det vi gjør og devarene vi selger. Det går igjenbåde i klær og hårprodukter, og viskal ha samme stilen når vibegynner å selge interiørartiklerogså. Prismessig ligger vi gjernelitt over gjennomsnittet, men såer det også verdt å betale litt eks-tra for, sier hun.

De siste årene har Kathes hår-design også hatt kaffebar.Kaffebaren skal mer fram i lyset

etter utbyggingen.-Vi begynte med dette for å få

fram en litt annen stemning ogvekke litt andreassosiasjoner ennvi hadde fått tilmed frisyreplaka-ter på veggene. Viville ha det littsmakfullt, og enbar med god kaffeble løsningen. Den er åpen foralle, men det er sjelden at noen erinnom bare for å kjøpe kaffe. Denhar heller blitt et veldig flott ven-terom for dem som venter på fri-sørtimen. Vi skal flytte kaffeba-ren til den nye fronten av lokalet,som vender ut mot stemmen.Folk kan kjøpe kaffe og ta medseg hvis de for eksempel skal nedog mate endene, og vi skal ha ute-servering om sommeren, fristerKathe Stuvik med.

Perle ble vinnerenHuset har aldri hatt noe navn, det

Bygger «Perlå i krossen»er bare prydet med «Kathes hår-design». Selv om det fortsatt skalromme frisørsalongen, ønsker

Kathe å signali-sere at huset inne-holder mye mer.Hun har hatt nav-nekonkurranse påFacebook. Et for-slag var at husetskulle kalles

«Perlå». Det falt Kathe Stuvik for.-Det skal være en perle. Det leg-

ger litt press på oss også. De godtvoksne riskabuene vet at stedetder huset ligger, alltid har hattnavnet Krossen. Navnet blir der-for Perlå i krossen, røper hun.

Det er ikke bare huset som skaldimensjoneres for en enda trav-lere hverdag i Perlå i krossen.Staben er også utvidet. Det er idag sju ansatte i huset.

-I løpet av sommeren og høstenhar jeg ansatt Anny Askeland ogAnja Sirnes. Vi har en stab somkan tilby det meste innen velvæ-

re, mener Kathe Stuvik, somsynes tilbudene i huset følger enrød tråd om de er aldri så mang-foldige.

-Vi har alt for dem som skal stel-le seg for spesielle anledninger.Her kan de bli nye fra topp til tå.Vi steller hår og negler, tilbyrmassasje hvis det trengs, og harklær, sko og tilbehør som smyk-ker, skjerf og annet av høy kva-litet. Vi har hatt grupper her påhandletur og bli ny-opplegg tidli-gere, og er åpne for å gjøre slikestunt, sier hun.

AV MAGNAR RIVELAND (TEKST OG FOTO)

Kathe Stuvik er opptatt av at alt i Perlå i krossen skal være eksklusivt og pirre de rette sansene – enten det er kaffe, klær eller klipping.

4

5

VI FORTSETTER Å HOLDE PRISENE NEDE!

JAJA TIL BILLIGERETIL BILLIGERE SUNN MAT!SUNN MAT!

Vi utfører tjenester:• Landbrukstjenester • Gjødsling med vakuumvogn• Pløying og jordfresing• Utgraving og massetransport• Salg og levering av pukk, grus, solla jord

• Trefelling og hagearbeid• Transport av maskiner og utstyr• Utleie av maskintralle• Sopevogn• Alle typer traktorarbeid m.m

• Beleggningstein og støttemurer• Bemanningsutleie

Ta kontakt for en uforpliktene prat!Vi fikser det meste!!!

Se også: www.herredsvela.netHerredsvela Maskin ASHommersåk, TLF: 920 28 645

Vi har alltid en traktor klar!

Spør oss om belegningsstein og støttemurer!

6

I tre skoledagermidt i november token klasse påMaudland skole enreise i tidsmaski-nen. Både klær,undervisning ogskolemat var fra«den gang da».

AV MAGNAR RIVELAND (TEKST OG FOTO)

Hadde det ikke vært for at værgu-dene krevde litt moderne yttert-øy, kunne vi gjerne ha trodd detvar skolebarnas besteforeldresom var på utflukt til kvernhuset iFrøylandsbekken og det gamlekommunehuset i Hommersand-bakken.

-Elevene har vært flinke til å stil-le opp med klær og frisyrer fragamle dager, og foreldrene harfunnet fram ting fra den gang deselv gikk på skolen, sier strengefrøken Stølsvik.

Ukjent teleutstyrDisiplinen var også etter gammelstandard, forteller Siv Stølsvik.Guttene har bukket og jentenehar neiet når frøken kommer inn iklasserommet, dagene har startetmed «Vår Gud Han er så fast enborg» og skjønnskrift har stått påtimeplanen. De gamle tingeneelevene hadde med seg, ga ogsålærerne noen aha-opplevelser.

-De hadde med seg skøyter, tre-sko og mye forskjellig, men detsom vekket mest interesse varnok en telefon med tallskive. Deter en ting som har vært vanlig tilganske nylig, men elevene syntesdet var veldig spesielt, sier hun.

Elevene brukte også tid på åsette opp sine egne slektstre, ogdet visuelle hjelpemiddelet flanel-lograf ble tatt i bruk.

-Elevene er vant til smartboardsog lyd og levende bilder, men desatt veldig stille og var ganske fas-cinerte når vi fortalte historierved hjelp av flanellografen, fortel-ler Stølsvik.

Ingen NugattiLærerne brakte også inn folk medførstehånds ekspertise på «gamledager» i undervisningen. 79 årgamle Solveig Paulsen vaskerfortsatt på Maudland skole ogkjenner barna godt. Hun er også

vokst opp på Maudland gård.-Hun fortalte om en oppvekst

uten strøm og vann, og om enlang skolevei. Det gjorde inn-trykk, sier Siv Stølsvik.

I kvernhuset ble barna vistrundt av blant andre ArneEikeland, og i det gamle kommu-nehuset var det Enok Lauvås som

Skole som i gamle da

Viste frammuseetEtter flere års leting harRiska historie- ogmuseumslag endeligkommet under tak iegne lokaler.Muligheten bød seg daRiska ungdomsskole safra seg garasje- ogundervisningsfascilite-tene i det såkalteLysehuset vedStemmen. Etter lange

forhandlinger fikkmuseumslaget lov til åleie lokalene. I flere ukeri november har medlem-mene pusset huset opppå dugnad, og nå pågårflyttingen av museums-gjenstander fra lagerlo-kalene i Grendahuset tildet nye museumshuset.18. november kunne etstolt museumslag invi-tere til “visning”. Planener å lage museumsut-stilling i garasjen i før-

ste etasje, mens andreetasje vil inneholde kon-tor, møterom, samtlager for gjenstandersom hører til museetssamlinger.

Høy temp iRiskahallen- Skal ungene kokes ogkveles av temperatureni Riska idrettshall? spørSondre Tjetland. Han mener noe må gjø-

res med ventilasjonsan-legget i den aldrendehallen, som ble byggetpå midten av 80-tallet. - Alderen på haller er iseg selv er ikke noestort problem, men detfaktum at temperatureni hallen er på det maksi-male er noe som kunneblitt ordnet på. Spillernesvetter nesten uten ågjøre noen ting og detblir vanskeligere å ytemaksimalt når du nes-

tok rollen som skolemester. Hanbrukte gamle plansjer, kart ogskolebøker.

-Dessuten delte han ut noe såeksotisk som tiøringer. Det varmange som syntes det var stort.En liten ting, men det viste at ele-vene har evnen til å være tak-knemlige selv om det ikke er så

flotte ting, mener Stølsvik.Kornet som ble malt i kvernhu-

set ble brukt til rundstykker. Ogdet var ikke Nugatti og Sjokadesom ble smurt på.

-Vi brukte heller fiskekaker ogprim og pålegg som har vært van-lig litt lenger, sier Siv Stølsvik.

Simon Berge er tidsriktig kledd i huset hvor hans farfar Sverre Olav Berge ble født, men tror ikkehan er helt som farfar en gang var. –Han hadde kanskje en sånn sekk, men den var ikke så gam-mel den gang.

Enok Lauvås viser fram lesebøker og geo

7

ager

ten besvimer av overhete. Jegvet ikke hva som lager detvarme klimaet i hallen, om debruker store summer på åvarme opp hallen til det maksi-male eller om ventilasjonssy-stemet er tettet igjen. Det jegvet helt sikkert er at noe mågjøres, påpeker Tjetland

23.000 kroner til«Hei verden»Elevene på Hommersåk skoleinviterte foreldre og bestefor-

eldre til skolen på FN-dagen24. oktober. De solgte ting dehadde laget selv og arrangertebåde kafé og underholdning.Begge deler slo an. Elevenesamlet inn hele 23.000 kronertil et godt formål. Hei verden er en bistandsorga-nisasjon som bidrar til at mar-ginaliserte barn i land somLaos, Peru og Zambia får sko-legang. Hei verden har tidli-gere drevet lignende bistands-arbeid i 20 andre land i densørlige verden.

EN ENESTÅENDE ENEBOLIG

I HJERTET AV HERLIGE HOMMERSÅK

BOLIGEN LIGGER PÅ ETABLERTE KYRKJEVOLLEN, OG PASSER PERFEKT FOR BARNEFAMILIER I FARTA.

Inne kan familien boltre seg i 3(4) soverom, 2 bad og 2 stuer. Ute venter carport og stor tomt, samt ruslevei til skole, barnehage, sjøliv, butikker og fantastisk utmark. NB: Av to hus, er nå kun ett igjen!

MELD DIN INTERESSE PÅ JADARHUS.NO

* Ved kjøp av denne boligen får du tilgang på lån fra Husbanken, og Norges laveste lånerenter.

RENTE FRA 1,785 % *

4 390 000

SOLGT

Alt i elektriske installasjoner!bolig - landbruk - industri

Ta kontakt:

Marton Håversen tlf. 908 53 163Ove Lura tlf. 918 82 642Kontor: tlf. 51 82 30 70

fax. 51 68 13 31

E-post: sandaut@sandaut.no

www.sandaut.no

Arne Eikelandmaler korn somsiden ble brukt irundstykker påskolekjøkkenet.

ografibøker fra fordums tider.

8

PUBLICA BOK ASGamleveien 87

4315 SANDNESTlf. 51961240Fax 51961251

ordre@publicabok.no

bokforlagetbokforlaget

For små og storefra Publica

Fås kjøpt hos allebokhandlere og ivår nettbutikk: www.publicabok.no

Emmelina er på besøk hosbestemor, som finner pånoe morsomt de to kangjøre. Men først må de kleseg ut... 179,-

Alt går som vanleg i Hum-marhamn, til det bråtthender noko som uroaralle: Ein liten gut blirborte. 198,-

Halvtann isbjørn våkneropp på Grønland i Oslo.Han har reist helt fraNordpolen, og endt opp påfeil sted. 198,-

Lær alle bokstavene fra Atil Å gjennom morsommeskriftbilder.

198,-

Julenissen og ønske-listene som forsvant

198,-

Levande vikingtid348,-

3898 ord omlivet

198,-

Tankesår, elskedetankesår

248,-

Grip dagen

198,

Inside out

298,- .

9

Sentrumsgårdenpå Hommersåk harligget ute for salg ito måneder, med enprislapp på 15 mil-lioner kroner.EiendomsmeglerAnita Gundersenopplyser at det erinteresse fra seriø-se kjøpere.

AV MAGNAR RIVELAND (TEKST OG FOTO)

Bygget, som har rommet bedrif-ten Berge M. Bertelsen som gikkkonkurs tidligere i år, ble reist i1972 og fikk ny fasade i 1985. Deter 2.800 kvadratmeter. I første

etasje er det butikk-/næringslo-kaler, i andre etasje er det i dagfem hybler og i tredje etasje erdet lagerrom og spiserom. Det erogså lagerrom i kjelleren.

-Bygget ble lagt ut for salg imånedsskiftet september/okto-ber, og vi harhatt flere hen-vendelser. Vihar interessen-ter som regnerseriøst på omde vil legge innet bud, siereiendomsme-gler Anita Gundersen fraEiendomsmegler 1.

Også lokal interesseDet er ikke så mange eiendom-mer å sammenligne med når pri-sene skal vurderes, ogGundersen legger ikke skjul påat beliggenheten på Hommersåk

gjør at det er færre som er inter-esserte i å kjøpe.

-Det blir ikke en budrunde medmange interessenter. Du er meravhengig av at den rette kjøperendukker opp, sier hun.

-Har det vært interesse fra kjø-pere som vil driveegen virksomhet ibygget, eller er detkjøpere som ser pådet som en investe-ring?

-Det er utvikling-spotensialet som gjørat investorer kom-

mer på banen. Det er fem hybler iandre etasje i dag, og det er god-kjent for mer. Arealene i førsteetasje kan også med enkle grepdeles inn i flere små butikker. Deter marked for små butikker avforskjellige typer på Hommersåk,mener Gundersen.

-Er det lokale folk som har

Vil ha 15 millionermeldt sin interesse, eller investo-rer fra andre steder?

-Det har vært begge deler.-Er investorene interesserte i å

bruke også tredje etasje til bolig-formål?

-Det kan jeg ikke svare på, sierGundersen.

-Må ha is i magenDaglig leder Dag Soppeland inæringseiendomsmeglerfirmaetAreal Eiendom sier at han harsett annonsen. Han stusset ikkepå prisen, men mener at selgereav næringsbygg på mindre stedermå være tålmodige.

-Det handler mer om hvorvidtnoen har bruk for bygget, ellerom de har leietakere på hånd,enn akkurat hva prisen er satt til.Men dette vet nok selgerne.Bertelsen har solgt et nærings-bygg på Forsand tidligere. Det erei mye mindre bygd, og eiendom-

men lå ute for salg i to-tre år førkjøperen dukket opp, sierSoppeland.

Dag Soppeland mener det er enfordel at bygget ligger ved veiennår en kjøper skal leie ut til butik-ker. Men han ser også en hakeved bygget.

-En eller flere butikker i et byggsom dette vil normalt trenge 30-40 parkeringsplasser. Det gjeldersærlig for dagligvarebutikker.Det er det neppe mulig å løse pådenne tomta, sier han.

-Det er også positivt at det alt ergjort klart til boligformål i andreetasje, men eiendommen haddevært enda mer attraktiv hvis detvar klart at også tredje etasjekunne brukes til boligformål,mener Soppeland.

Sentrumsgården på Hommersåk har ligget ute for salg i to måneder. Prislappen er 15 millioner kroner.

Alt innen:Tømring � Nybygg � Rehabilitering

Roy - mob. 909 80 145Atle - mob. 916 10 842

Breviksv. 65, 4310 Hommersåk

� Alt innen graving

� Levering av alle

typer masse

� Asfaltering

� Boring og sprenging

� Løing av naturstein

� Legging av belegningsstein

Tlf. 911 25 952 - 958 80 284Mail: joegeland@gmail.com - www.egelandmaskin.no

JJOOSSTTEEIINN EEGGEELLAANNDD MMAASSKKIINN AASS

10

21. desember gårhøringsfristen utfor utredningspro-grammet for Lysesin kraftlinjemellom Lysebotnog Stavanger.Elrisk går en hek-tisk førjulstid imøte.

AV MAGNAR RIVELAND(TEKST OG FOTO)

Det er Norges vassdrags- ogenergidirektorat (NVE) som ved-tar utredningsprogrammet. Herlegges premissene for hva Lyse

og Statnett må ta hensyn til når deskal lage sin konsekvensutred-ning.

-Det er viktig å være på banen idenne tidlige fasen hvis det eruheldige konsekvenser vi menermå belyses i konsekvensutred-ningen. Får vi det ikke med nå,risikerer vi at toget går og de ting-ene vi er opptatt av ikke blir temai den videre saksgangen, sierEivind Sandsmark i Elrisk.

Samler støttespillereElrisk prøver å samle bredestmulig støtte før de kommer medsin uttale. De har blant annet fåttmed seg Riska bondelag og job-ber også med å få støttespillerefra Bersagel.

-Vi driver og reetablerer organi-sasjonen fra ti år tilbake og henterogså fram igjen det solide materi-

alet vårt fra den gang, opplyserSandsmark.

Elrisk skal levere egen uttale tilutredningsprogrammet, men dejobber også med å påvirke andresom skal uttale seg.

-Utredningsprogrammet skal uttil de berørte kommunene. Vi erselvsagt spente på hva Sandneskommune kommer til å mene,sier Eivind Sandsmark.

GjestespillBåde Elrisk og Lyse har værtgjester hos Riska bydelsutvalg ogpresentert sitt syn på det kom-mende utredningsprogrammet ihøst. Leder Jone H. Simonsen (H)sier at synspunktene fra beggepartene vil være med og leggegrunnlaget for hva bydelsutvalgetvil mene.

Eivind Sandsmark understreker

-Må være på banen nåat selv om det er viktig å være påbanen nå i den aller første fasen,vil det bli en lang saksgang hvormange slag skal utkjempes.

-Utpå nyåret vil NVE vedta etutredningsprogram med eventu-elle endringer fra denne førstehøringsrunden. Det kan komme

strenge krav her som vil gjørenoen av alternativene uaktuelle. Ineste omgang skal Lyse utarbei-de selve konsekvensutredningen.Da blir det nye høringsrunder ogny mobilisering fra vår side, sierhan.

Leder Jone H. Simonsen og Riska bydelsutvalg har i høst fått de samme kraflinje-planene presentert og kommentert av både Lyse og Elrisk. (Arkivfoto)

Frykter nye kirkekutt

Riska kirke måtte tåle storekutt tidligere i år. Også i høsthar rådmannen i Sandneskommune gått inn for kraftigekutt. Ved første øyekast serdet ut som om Riska blir spartfor kutt, men leder MagneTunheim i Riska menighetsråder likevel skeptisk.Media har skrevet mye omSandnes-kirker som må steng-es for godt etter at rådman-nen har gått inn for dramatis-

ke kutt. Riska er ikke på listenover kirker som er i fare fordet, men Magne Tunheim følerseg likevel ikke helt trygg påat Riska går helt klar.-Rådmannen foreslår at detspares 400-500.000 ved åstenge kirker. Der blir ikkeRiska nevnt. Men rådmannenforeslår også at det spares500.000 kroner på å reduserestillinger. Det er ikke spesifi-sert nærmere hvilke stillingerog i hvilke menigheter. Det kanlike gjerne gjelde Riska som deandre menighetene, sierTunheim.

Feirer 25 årKyrkjevollen skole runder 25år i år. Det skal selvsagt mar-keres. 29. november er detjubileumsforestilling på Betel,og 6. desember er det jubi-leumsball for elevene iRiskahallen.

Riska menighetmåtte kutte mye istillinger i vår. Lederi menighetsrådet,Magne Tunheim,frykter en ny rundemed kutt etter råd-mannens budsjett-forslag nå i høst.(Arkivfoto)

Fakta om kraftlinjene-Lyse Energi planlegger enny kraftlinje mellomLysebotn og Stavanger.-Lyse Energi har skissertfem alternative traseer forkraftlinjen.-Alle fem alternativene gårhelt eller delvis via mastergjennom områder på land.

-Flere av alternativene gårgjennom Riskalandet.-Organisasjonen Elriskmener at kraftlinjen bør leg-ges som sjøkabel for åunngå store master i natu-ren.-Sjøkabel er en dyrere løs-ning enn luftlinje.

11

Det er selvsagt ikke riktig at alt var bedre før. At det engang i fortiden var slik at sommeren var smekkfull avsolskinn og fri for blåsende regnvær, mens hvit snødekket både bakker og berg om vinteren og skapte eteventyrland utmed havet. Det bare virker slik - i hukom-melsens ettertid. Men snodige skruer var det flere av.

kr 349,-

Hvor nysgjerrig er du på din familie sin historie? Kanskje kanfortellingen om de to brødrene fra Frøyland være en inspirasjon-skilde til å begynne å stille spørsmål selv - spørsmål somfortelleren Ellie ønsket hun hadde stilt sin far fra Riska: Hvordanvar det å vokse opp på den tiden? Hva gjorde de på skolen? Hvadrev de på med på fritiden? Hvorfor dro de til et annet land?Hvorfor akkurat det landet? kr 250,-

Gamleveien 87 - 4315 SANDNESTlf. 51961250 Fax 51961251

www.commentum.no

Det var en gangen blå planetPå en blå planet langt ute iverdensrommet er det ingenvoksne, bare barn, som lekernår de vil og sover når de ertrette. En dag lander det enmystisk mann på planeten.

kr 298,-

Til og fra Riska

Stryk meg over håretHos Marie møter Guro for før-ste gang noen som ser henneog lytter til hennes historie.Midt i lavendelduft, god matog vidunderlige viner, lengterGuro etter å få ta del i livetfullt og helt.

kr 349,-

Snodige skruer ogfornøyelige figurer

BØKENE SELGES HOS ALLE BOKFORHANDLERE,OG I VÅR NETTBUTIKK: www.commentum.no

INTER -NASJONAL

PRISVINNER

Triumf ogtragedieGulbrand Lunde (1901-1942)var vitenskapsmannen somble den fremste agitatoren ogsjefs ideolog i Nasjonal Sam-ling (NS). Som norsk ultrana-sjonalist kom han etter hvert iet sterkt motsetningsforhold tiltyskerne. kr 349,-

Russere langsnorskekystenOpp gjennom historien har detvært nære og gode forholdmellom norske og russiske sjø-farende. Russere i vanskelighe-ter langs norskekysten har blittmøtt med hjelp og omsorg,også under tider med frykt ogmistenksomhet.

kr 248,-

12

Bente Vigre harsamlet vel 2.000ord fra den jærskedagligtalen i denuhøytidelige ordbo-ka «Jysla jillt».

AV MAGNAR RIVELAND (TEKST OG FOTO)

Det var både egne tanker rundtspråket og andres utfordringermed å forstå dialekten som varutgangspunktet for Bente Vigresin innsamling av ord.

-Det begynte vel med at jeg endag tenkte «hva er det egentlig vigår rundt og sier». Dessuten tref-fer jeg ofte folk som synes det eren utfordring å forstå alle lokaleord og uttrykk, forteller BenteVigre.

Underholdende og aktuellOrdsamlinger av denne typen erofte skrevet av filologer som eropptatt av tunge, grammatiskeforklaringer av ordene. De erogså ofte preget av gamle ord oguttrykk. Bente Vigre legger mervekt på å være brukerrettet,underholdende og aktuell.

-Dette er en jærsk-norsk-eng-elsk ordbok. I tillegg er deteksempel på setninger derordene blir brukt. Jeg brukermye humor i eksemplene.Ordboka er ment å gi et bilde avdialekten jærsk anno 2012, sierhun.

Bente Vigre har selv tekniskbakgrunn. Hun har blant annetjobbet som kvalitets- og HMS-leder i oljebransjen, og er vant til

å skrive på både norsk og eng-elsk.

-Norge blir mer internasjonalt,og alle nye ordbøker bør egentligha en ekstra kolonne med eng-elsk. Jeg tenker også på alle inn-vandrere som kommer til Norge.De kan gjerne engelsk i utgangs-punktet, så lærer de norsk bok-mål på kurs og sendes ut i dennorske hverdagen. Der møter dedialekter som minner lite om bok-målet de har lært på kurs. «Jyslajillt» kan være nyttig for dem somkommer til Jær-området og møtervår dialekt, mener Vigre.

«Jysla jillt» inneholder ogsåuttrykk som ikke er spesifikt jær-ske, men som likevel er myebrukte i dagligtalen.

-Jeg har blant annet tatt med eteksempel som «æg æ så feddøpp» for å vise hvordan dialektenforandrer seg. Vi påvirkes avbåde engelsk og forkortelser, sierhun.

Fra oss til okkeBente Vigre har selv fått impulserfra flere steder når hun har utvik-let sin dialekt.

-Jeg er opptatt av dialekt,bevisst på hvordan jeg sier tingog tilpasser meg fort. Passerer duHåelva, må du si «okke» i stedetfor «oss», ler hun.

-Jeg blir også fascinert av folksom klarer å holde på dialektennår den vannes ut blant folk flest.Det er nok en del ord i boka somer på vei ut av dialekten, trorBente Vigre.

En ordsamling som dette bliraldri utfyllende. Bente Vigre hargjort et utvalg, men hun håperfolk leser boka med blyant.

-Jeg oppfordrer folk til å skrive

ned sine egne ord. Det er alltidnoen som savner ord og uttrykketter å ha lest gjennom boka. Jeghar også en blogg der jeg harskrevet om prosessen med åsamle ord. Der vil jeg også leggeut nye ord som lesere har tipsetmeg om, forteller hun.

Gode tilbakemeldingerBente Vigre har fått tilbakemel-dinger fra både unge og gamleetter at boka kom ut. Folk synesdet er jysla jillt å lese boka, sierhun.

-De unge synes det er «løye» ålese alle dialektordene, de gamlesetter mest pris på at jeg har tattmeg bryet med å samle inn

-Dettevar jyslajillt!

ordene. Jeg synes det er viktig åta vare på dialekten. Boka doku-menterer hvordan vi snakker påJæren i 2012.

-Hvem passer boka best til?-Den passer til alle som har et

forhold til Jæren og Rogaland.Den er nyttig for folk som flytterhit, morsom for folk som bor herog en flott gave til folk som harflyttet ut, mener Bente Vigre,som har hatt en spennende tidmens boka har blitt til.

-Jeg har gått rundt med notis-bok og notert ned ord en stundfør prosjektet med bokutgivelsenstartet. Den første månedenarbeidet jeg intensivt med å skri-ve ned dialektordene. Det har

vært en god opplevelse å møte etforlag som har gitt meg god opp-følging. Det var en ny verden formeg, og jeg har lært mye, sierhun.

Forfatteren ønsker at heleRogaland samles for å ta vare påden jærske dialekten, og at lese-ren har det like gøy som hun selvhar hatt det i prosessen med ålage boken.

-Dette har vært et eventyr.Førsteopplaget er utsolgt på 11dager og positive tilbakemelding-er strømmer på, sier hun og leg-ger til:

-Det har vært jysla jillt.

Bente Vigre har gitt ut boka «Jysla jillt» - en uhøytidelig samling av ord og uttrykk fra Jæren.

Kvinneforeningen Lions ClubSandnes/Hommersand har lavtmedlemstall, men holder likevelaktivitetsnivået oppe. Deønsker nye medlemmer velkom-men.

Lions Club har egne regler forhvor lavt medlemstall en klubbkan ha. Lions Club Sandnes/Hommersand er nær denne gren-sen. De gjør likevel mye for åsamle inn penger til gode formålbåde lokalt, nasjonalt og interna-sjonalt.

Hvis du har kjent en god bake-lukt når du gikk forbi Riska ung-domsskole noen kvelder i novem-ber, er det mest sansynligLionsdamene på Hommersåksom har vært i sving. Hvert år førjul baker de mange kransekaker.

Kakene har 18 ringer og er fintpyntet med bonboner og norskeflagg. Alle inntektene går uavkor-tet videre til prosjekter damenevelger å støtte.

Dette, sammen med manne-kengoppvisningen i April, tulipan-salg og 17. mai kafè, er hovedinn-tektkilden til LionsClubSandnes/Hommersand.

-Et av de lokale prosjektene erselvforsvarskurs for 8., 9. og 10.klasse. Da kommer det profesjo-nelle instruktører fra kampsport-instituttet. De lærer vekk enkleteknikker en kan bruke for å for-svare seg, sier Kari Magnussenog Astrid Fjeldtvedt i Lions ClubSandnes/Hommersand.

Andre prosjekter Lions ClubSandnes/Hommersand støtterlokalt er ”Det er mitt valg” . Dette

er et undervisningsopplegg omklassemiljøutvikling og forebyg-gende arbeid i barnehager ogskoler. Lions Club betaler for kur-sing for lærerne, undervisnings-opplegget og materiellet.

Det er også mulig å søke klub-ben om støtte hvis en har gode til-tak. Spesielt fokus har damene påprosjekter som gjelder barn ogunge i bygda.

-LionsClub Sandnes/ Hommer-sand kunne fått gjort enda mermed flere medlemmer og allesom vil være med å bidra mednoe av sin tid er hjertelig velkom-men, oppfordrer Magnussen ogFjeldtvedt.

AV MAGNAR RIVELAND

Baker for gode formål

13

Kvalitetstelt for caravan ogbobil - til gunstige priser!

Meran 400Vinter-/helårstelt fra kvali-

tetsleverandøren Herzog.

Et ideelt pulttakstelt for

komfortabel helårscam-

ping, enten man er "fast-

ligger" eller har lyst til å

reise. Art.nr. 724565

Kr 9.800

Engadin 550Prisgunstig helårstelt av

god kvalitet. Her er

masse spillerom for indi-

vidualisten. Høykvalitets

materialer. Teltet leveres

i fire ulike størrelser.

Art.nr. 724613.

Kr 26.000

Tunis IISommerfortelt til bobiler

av typen Caravelle,

Sprinter etc. Romslig og

med mange detaljer. Raf-

finerte lløsninger sørger

for ekstra komfort.

Art.nr. 802538.

Kr 5.800

Produktene kan bestilles på www.procamp.no

Vi selger også GRAVPYNT, DØRKRANSER, JULENEK og

BUNTER MED KRISTTORN

Velkommen innom ved BRYGGEN, og ved STATOIL fra lørd. 9.12

Søndagene 14-19, øvrige dager 10-19

siste dager før jul: 10-21

Per Henning Svendsen - Tlf. 930 83 324

Per Olav Lauvås - Tlf. 928 10 925

JULETRÆR FRA RISKA.Velg mellom Edelgran, Fjelledelgran og vanlig gran.

RiskapostenLOKALAVIS FOR HOMMERSÅK OG OMEGN

LesRiskaposten...... på våre nettsider:www.riskaposten.no

Vi selger:- Juletre- Mosekranser/kranser- Dørkranser- Gravlegg- Julenek

Knut BreivikTlf. 51 68 72 08Mob. 416 63 032

TØRR FURUVEDi sekker på 60 liter.

Velg treet ditt fra “juletreskogen”på Bryggetorget

• Brøyting

• Strøing

• Graving

• Transport

Mob. 926 81 275 / 922 30 204

14

Forberedelsene tilneste års Riskarevyer så smått i gang.En av Rogalandsmorsomste komi-kere skal sørge forat amatørene fraRiska får publikumtil å le.-Vi har hatt Hans PetterJørgensen som instruktør de sisteårene, og har vært veldig fornøy-de med ham. Men skal vi utvikleoss er det viktig å prøve noe nytt.Rune Bjerga er en morsom kar. Viser fram til å jobbe med ham, sierChristian Merenyi i Riska AmatørRevyteater (RART).

Premiere i oktoberI fjor markerte Riskarevyen sitt20-årsjubileum med en revy spek-ket med gamle glansnumre. I årstiller de med blanke ark nårarbeidet med neste års revybegynner.

-Vi spiller revyen i oktoberneste år, men begynner øvingeneallerede i januar. Nå har vi reist påtur til Sirdal og hatt den førstebrainstormingen. Vi har mangegode ideer til tekster og revynum-re, og vi vet også av erfaring atdet kommer flere ideer når vibegynner å øve etter nyttår, slårMerenyi fast.

-Skriver dere alle tekster selv?-Ja, vi pleier å gjøre det, sier

Christian Merenyi som menerårets første brainstorming lovergodt med tanke på revyen nestehøst.

Likte det han såRune Bjerga var også med på turtil Sirdal for å gjøre seg bedrekjent med gjengen. ChristianMerenyi forteller om en instruk-tør som allerede nå er veldig enga-sjert.

-Vi kjente Rune Bjerga litt fra før,og sendte en SMS og tilbød hamjobben. Han takket ja med engang, og sa også at han var påHommersåk og så revyen våri fjor. Han må ha vel ha liktden, da, humrerMerenyi.

-Nå har vi fortalt omoss, og han har fortalthvordan han tenker.Han er veldig opptattav å få energi inn iforestillingen. Vi ersikre på at han kan girevyen et løft. Bjergaengasjerer seg også iandre ting enn bareinstruksjon. Han harspenstige ideer når detgjelder markedsføring ogandre ting også, sier han.

De siste årene harRiskarevyen hatt et publikumpå rundt 700 mennesker. Deter for lite i ei bygd med 6.000innbyggere, synes ChristianMerenyi.

-Vi vurderer flere ting – blantannet å spille revyen over to hel-ger i stedet for én – for å nå desom er bortreist den helga vi spil-ler, sier han.

I begynnelsen av november ble 100-årsdagentil det gamle kommunehuset i Hommer-sand-bakken 11 markert. Festdeltakerne var 95 åryngre enn huset. Det var 5-åringene fra to avbarnehagene på Hommersåk som var inviter-te til festen. De fikk servert både historie,kaker, boller og saft og deltok i barneleker ogsporlek før festlighetene var over.

5-åringer feiret celeber 100-års-jubilant

Rune Bjergablir instruktørfor Riska-revyen

Komikeren ogimitatorenRune Bjergaskal væreinstruktør forneste årsRiskarevy.(Pressefoto)

15

Hvem sier at operaikke slår an blantdet brede lag avpublikum?Hommersåk skole-kor samlet tre fullehus til operaen«Det store bankra-net» og høstet øre-døvende applaus.

AV MAGNAR RIVELAND (TEKST OG FOTO)

Det store bankranet er kompo-nert av Peter Maxwell. Norsktekst er skrevet av GunnarBergstrøm. I den lokale versjoneni grendahuset på Hommersåk vardet korets dirigent Ruth TippleTrepekuniene som sto for regien.

-Vi bestemte oss for å sette oppen opera for et år siden og begyn-te øvingene i februar. Det var hyg-gelig å avslutte prosjektet med åspille for fulle hus og motta masseskryt, stråler regissøren.

Biljakt og gisseldramaDet store bankranet er en action-fylt opera som inneholder bådegisseldrama og biljakt. De 42aktørene som går i 2. – 7. klassepå skolene i Riska gjorde en strå-lende innsats – både hva gjeldersang og innlevelse. Framhevesmå også pianisten SnieguoLapenaite. Hun satte sitt stødigetonefølge til hele operaen og varen lydhør og profesjonell akkom-pagnatør. Hun hadde evnen ogtålmodigheten til å gi barna påscenen det lille sekundet ekstranår stemmen, motet eller densåkalte pitchen sviktet et øye-blikk. Det skapte trygghet.

-Det er mange som har vært

involvert underveis, og alle hargjort en kjempeinnsats, roserTrepekuniene.

Operaen endte også lykkelig.For alle unntatt bankranerne. Deble gjenkjent av et gissel i et tv-studio og avslørt og pågrepet.

Klare i neste månedHommersåk skolekor har eksis-tert siden 1969. De har hatt flerestørre satsinger de siste årene,men det var første gang de ga segi kast med en opera.

-Den siste storsatsingen var«Avisguttene» for 3-4 år siden.

Det store bankranet var en ny vri,sier Ruth Tipple Trepekuniene.

Hommersåk skolekor hvilerikke lenge på laurbærene ettersuksessen. Neste måned er deselvsagt klare til både å mar-kere Sankta Lucia og syngejulen inn.

-Og i mars skal vi være medpå en stor konsert i Sandneskulturhus sammen med deandre skolekorene fra Sandnes.Der skal korene presenterenorsk musikk, røper RuthTipple Trepekuniene.

Operaforfullehus

Operaen inneholdt blant annet enbiljakt. Her er det skurkene somgjør sitt ytterste for å unnslippelovens lange arm.

42 unge koris-ter bukker ogtakker publikumfor applausenetter tre hektis-ke forestillingerpå to dager.

16

Hommersåk bas-ketballklubb blestiftet for et årsiden etter at noenkompiser medlitauisk bakgrunnsnakket sammenpå Facebook. Nåspiller de i serien,men skulle gjernehatt med seg noennorske spillere.

-Vi vet at det har vært en klubbsom het Riska basketballklubbtidligere, men den har ikke værtaktiv på noen år. Det forteller ossat det er folk som er interesserte ibasketball her på Hommersåk, ogsom har spilt før. Både de og nyespillere er velkomne til å væremed på treningene og laget vårt,

sier Saulius Trepekunas iHommersåk basketballklubb.

Åpent for alleEtter at klubben ble startet inovember i fjor, prøvde de å nåbåde ungdom og voksne medinformasjon om påmelding tilklubben. Det var rundt ti ungdom-mer som meldte seg, men det varvanskelig å få treningstider sompasset i Riskahallen nå i vinterse-songen.

-Vi har nå trening for ungdom igymsalen på Maudland skole. Devoksne trener både i Riskahallenog i Sørbøhallen på Ganddal, for-teller Trepekunas.

-Treningene er åpne for alle somhar lyst til å prøve basketball. Deter en kjekk sport. Sporten er ikkeså stor i Norge, men i Litauen erdet mange som spiller basketball,sier han.

Tre kamper – to seireHerrelaget til Hommersåk basket-ballklubb spiller i 3. divisjon sør i

Norges basketballforbundsRegion Vest. Etter tre kamper stårlaget med to seire (over Sandnesog Tysvær) og et knepent tap(mot Time).

-Men vi har bare spilt to kam-per. Hjemmekampen mot Tysværvant vi på walkover etter at mot-standeren ikke stilte lag, opplyserSaulius Trepekunas.

Hjemmekampene spilles både iRiskahallen og Sørbøhallen.Trepekunas mener det haddevært best for laget om de haddeen fast hjemmebane.

-Det er viktig å spille i kjenteomgivelser når det er vi som erhjemmelag. Vi håper det er påplass til neste år, sier han.

AV MAGNAR RIVELAND

Hommersåk innebandyklubb stilte med to lag på turnering-en Minirunden i Hanahallen søndag 18. november. Det varSandnes Innebandyklubb som inviterte til turneringen, ogHommersåk spilte bl.a. mot Sandnes, Kolnes, Brodd og Lye.Spillerne var i alderen 7-12 år. På minirundeturneringerkåres ingen vinnere, og alle får premier. Det ble med andreord medaljedryss med stor M.

God innsats på turnering

Litauisk lag fra HommersåkDet er bare litauere på laget til Hommersåk basketballklubb. Saulius Trepekunas vil gjerne ha med norske spillere. (Foto: Arvydas Kurauskas)

Hommersåk basketballklubb har to seire og ett tap etter trekamper i 3. divisjon. (Foto: Arvydas Kurauskas)

Treningstider Hommersåk BKUngdom:Maudland skole onsdager kl.17.00-18.00Voksne:Riskahallen torsdager kl. 21

Sørbøhallen fredager kl. 20Mer informasjon om klubbenpå www.hommersakbas-ket.com

17

Epost: post@datavest.noTlf: 990 29 152Faks: 52 98 14 26www.datavest.no

i| “Çá~xÜ tÄÄxxÇ Ü|~à|z zÉw }âÄÉz xà zÉwà Ççàà üÜA

� Vi utfører service og reparasjonerpå alle bilmerker etter bilprodusentenes spesifikasjoner.

� Du beholder fabrikkgarantien påbilen din ved service på etAutoMester verksted.

� EU-kontroll.

AutoMester Hommersåk Bil ASEsseveien 2 - 4311 HOMMERSÅK

Tlf.: 51 97 75 50 - Fax: 51 97 75 51

“Din sikkerhet - vårt ansvar”

VELKOMMEN TIL JULEHANDELNYE TILBUD HVER UKE

Gilde pinnekjøtt

1 kg 179,-

Gilde svin- og nakkekoteletter

2 kg 39,90

Åpent: 9-18 (16)

Gass, bensin og diesel. Norsk Tipping, post og internett.

HØLE BATlf 51 67 05 11 • Apalstøvn, 200m fra kai

Gilde kjøttkaker

800 gram/pk 49,90

Coca Cola

1½ liter 12,90+pant

Salgskontorer: Stavanger: Østervåg 17A, Telefon 800 56 507 Sandnes: Langgata 64, Telefon 800 56 507

Ta kontakt med oss for en uforpliktende prat på telefon 800 56 507,eller ta en tur innom våre nettsider på www.sandnes-sparebank.no.

Se forøvrig vår utstilling av eiendommer hos Sandnes Sparebank i Bryggen Senter!

Skal du selge bolig?Vi kjenner Hommersåk!

Stavanger: Haakon VIIs gt 7, Romsøegården Sandnes: Langgaten 64 Forus: Vestre Svanholmen 4 Telefon 51 67 67 70

51 67 67 70/eiendom

RiskapostenLOKALAVIS FOR HOMMERSÅK OG OMEGN

Les Riskaposten...... på våre nettsider:www.riskaposten.no

mjølkeskvett attåt. Men kva med”vågaungane” utan mjølkeskvettog lite skive? Og kva med dei som”fall utanom” som alltid? Dethende kanskje at gardaungarhadde litt å dela med dei somhadde mindre i klassen. Men eger viss på at ein del born av desseårgangane fekk ein dårleg start ilivet, fysisk og helsemessig.

”Å orga” var eit velbruktuttrykk. Det gjaldt å finna på ting,finna løysingar og utvegar på pro-blema. Kort sagt å organisera.For ein del vart det råd med detmeste, men for andre var det ikkjeså lett. ”Orga” var å skapa einvinn-vinn-situasjon i språket av idag. Det gjekk ofte på byting avting og tenester. I avisene varbytespaltene mange og lange. Imange høve drog ein nytte avkjennskap og vennskap.

Eit par døme på dette: Som for-talt i boka Hytteliv i Riska haddefabrikkeigaren hytta på øvsteutsiktplassen på vårt bruk. Handreiv med sild og hermetikk, oghadde eit lager på Steinsøynå. I eikrå der var det ”attgløymt” nokresekker med sildamjøl. Far lånte

robåten i naustet hans, rodde eindagstur til lageret og fekk medseg nokre sekker. Litt vågalt vardet, for det var ofte kontroll ihamneområdet, men han komvel heim til mjølketid. Utannokon Terje Vigen-dramatikk.

Ein sommar vart far heilt i beitfor smøreolje til slåmaskinen.Men grosseraren som eg ogsåhar nemnd i Hytteliv i Riska,same avsnitt som fabrikkeigaren,hadde nokre oljetønner stuvavekk innerst i lageret nedanforValberget. Bygningane har hattnamnet Nilsen & Vold til detsiste, men med heilt anna verk-semd. Smårestane i tomtønnenerakk til slåmaskinen resten avkrigsåra.

Det var ofte eit problem å finnapå noko til middagsmat, endåtilpå ein gard. Fiskebilen måtte gjeseg tidleg, og lokalt småfiske vardet lite av det meste av året.Sommars tid kunne det koma einkasse eller to med fjordasild ellermakrell til forretningane i Vågen,eller ein notslump av same slagetfrå ein fiskebåt ved ei av små-

Å driva gardsbrukvar ikkje lett i krigs-åra. Det var einbalansegangmellom krav, påleggog forventningar påden eine sida, ogfagkunnskap, etikkog samvit på denandre.

AV IVAR RISKA. TEKSTEN ERHENTET FRA BOKEN “RISKA I

KRIG”, UTGITT AV RISKA HISTO-RIE- OG MUSEUMSLAG, 2011

Presset var naturleg nok størst pådei bynære bygdene og bygdermed industri eller anna nærings-verksemd. Med mange hytter altden gongen, og ein god delarbeidsfolk utan større jordflek-ken i Vågenområdet, låg riska-bøndene dårleg an i dette presset.

I hytteområda hadde dei eitslags ansvar for ”kvar sine hytte-familiar”. Dei fastbuande som varbygdefolk sjølv, hadde på sett ogvis ein slags rett til kontakt medein bonde som kunne avsjå littmjølk, egg, pote-ter eller kva detnå kunne vera.

Svart handelvart eit omgrep idenne tida. Vardet eigentleg all-tid ”svart han-del”? Ofte var det kanskje ikkjerette ordet. Eit lite tilskot til rasjo-nane i ny og ne var eit lyspunkt iein grå kvardag og langt frånokon luksus. Men varene vart jotekne frå det som skulle gått tildet store fellesskapet.

Om me ikkje hadde direktehungersnaud i vårt land, så varfolk holsvoltne etter det meste, ogsærleg det som smaka søtt ogfeitt. Ja, gjerne det som mange idag rynkar på nasen av og legg tilsides på tallerkenen.

At det var folk som utnytta einvanskeleg situasjon, og somhadde mammon svært kjær, kanikkje nektast. Etter mange år mednok av varer og lite pengar, vardet nå mangel på dei fleste varer,men arbeid ogpengar å tena foralle. Folk betaltegjerne litt ekstrafor å få tak i ”littutanom”. Men detkunne gå ei gren-se. Dei som gjor-de seg rike påandres naud, fekkmykje negativomtale, som detheiter i dag. Deivart også tilbelastning for siyrkesgruppe, idette tilfelle bøn-dene.

Straffa var streng og inndra-ginga stor for den som vart tekenfor svart handel. Avstraffingakunne også takast i eigne hender.Eg hugsar ikkje slike offentlegesaker her i bygda, men ei ”privat”

slik sak ”gjekk på bygda”. Det varjo før personvernet var oppfunne:Ein mann hadde fått kjøpa eggfor 2 kroner stykket. Det var vel-dig drygt etter prisnivået på dentida.

«Er egget mitt nå?» spurde kjø-paren. Jo, det var det, stadfestaseljaren.

Deretter drylte mannen eit eggmidt i fleisen på bonden!

Gardsdrifta vart sterkt regu-lert. Meir og meir ettersom tidagjekk og krigen drog i langdrag.Det kom pålegg om kor mangedekar bonden skulle ha medkorn, poteter og fôr. Plikt til ålevera så og så mange kilo av dittog datt når hausten kom.

Teljing av kyr på bås var lett,men kanskje kunne ein lura unnanokre høner eller kyllingar somflaksa rundt i eit gammalt ogstøvfullt uthus. Kanskje til ogmed eit stille og saktmodig lambakarst i flokken, eller ein korn-sekk baki halmstaen på løa. Menpotetbingane hadde sine målsom det var lite å gjera med, ogmjølkemengda vart kontrollertpå meierivekta.

Mykje sto og fall likevel medkontrollsystemet. Det kunne

vera folk frålensmannskon-toret eller andreoffentlege per-sonar. Detkunne vera”oppnemnde”,pålitelege per-

sonar – eit tillitsverv med andreord. Jamt over såg dei nok ein del”mellom fingrane”. Eller som dåein vel omtykt lærar kom på kon-troll til ein gard på Hetland. Hangjekk først innom kona for einkaffiskvett og prat. Imens fekkmannfolka tid på seg til å gjeraløa klar for kontrolløren.Læraren var endåtil ein represen-tant for ”den nye tids ideologi”.

Under slike tilhøve kravdes detstor omtanke for korleis einkunne pina mest mogleg produk-sjon ut av garden: Kva jord ogdyrkingsvekster gav best avling?Nytta gjødsla med omtanke!

Hevdakjellaren var grei nok, ogme hadde Norsk Hydro i landet.Verre vart det etter kvart med

gjødselslag met i d l e g a r ehadde fått overN o r d s j ø e n .Dermed vartjor dsmonnet”utpint” forvisse stoff.

Dei sistestråa langs rei-nane vart nyttasom beite, ogdet var viktig åhalda ugrasetborte fråå k r a n e .Fôrsituasjonen

strama seg til, fôr eigen fôrpro-duksjon avhang av veret oggjødsling. Krattskogen minka,for dyra beita også den. Me skarlauvkjervar av tynne, bladrikegreiner og renningar, og la dei til

tørk på løa for vinteren, slik somi eldre tider.

Kraftfôr var det nærpå sluttmed. Litt kli og sildamjøl – ja, denvelsigna silda! Og så cellulose oglitt melasse. Rein, kvit cellulose itjukke ark på omtrent kvadratme-teren. Bløytt i vatn, riven i betar, ibeste fall klint på eit grann melas-se. Kyrne åt det! Holsvoltne somvel også dei var. Melasse varvisstnok eit restprodukt frå suk-kerproduksjonen i andre land oghadde truleg ein god smak forkutunga.

Å få mest mogleg ut av gardenunder vanskelege vilkår, det opp-tok gardbrukarane i denne tida.Det var eit dagleg kav året rundt,for både dei vaksne og borna.Vinterhalvåret gjekk med til ved-likehald og lapping av nedsliteutstyr, og til vedhogst for deikalde vintrane den gong. Ingamotorsag, ingen vedkløyvar, altmed handsag og øks.

Svalt gjorde me ikkje, men kos-ten var einsarta. Turr skive tilskulemat den siste vinterenkunne gå an fordi eg hadde ein

Under slike tilhø-ve kravdes detstor omtanke forkorleis ein kunnepina mest moglegproduksjon ut avgarden: Kva jordog dyrkingsvek-ster gav bestavling?

18

Bondeyrket var ei sto

bryggene. Om ein kunne sjå segtid til Våga-tur ”på vona” midt ihøyonna.

Me prøvde med gjøkalv. Detsom om våren var sagt å vera ”eindaudfødt kalv”, kva veit eg?Kalven vart på nokre sommarmå-nader til eit trufast og tillitsfulltkosedyr. Men leiken tok slutt, og– kort sagt – ”tyggå” vaks i mun-nen på meg. Det var fælt.

Far prøvde med gris. Det gjekkbetre. Grisen gjekk og smågryltefor seg sjølv i bingen. Dette var iden tida då flesket aldri vart tjuktnok på grisene. Dermed vart detsalt fleskekjøt og komla med stordått, så lenge grisen varde.

Me hadde ikkje sauer, men dethadde ein ungdomskamerat avfar. Dermed pleidde me ”å få tak i”eit lam på haustparten. Det vartmykje godt ut av ein lammeskråttpå 12-14 kilo, endåtil rullepølse!

Ramma for lagring av matvarerlåg innanfor dei mulegheiter eitkaldt kjellargolv, grovt salt ogSandnes-steinty gav, altså brune,glaserte krukker og fat frå tegl-verka der.

Fôrroer gav stor avling på lune

stader, jamvel i nordavindbak-kane på Riska. Sukkerroene vartderimot noko småputl, og resul-tatet ei innkokt, sirupsliknandesørpe med sterk eller beisk søt-smak.

Plommesesongen vart forlengamed svisketørking i steikeomnenpå svak varme og heimelaga tre-spilerister. Om det vart sviske-graut til jul, hugsar eg ikkje sik-kert. Men knapt nok til påske.

Ideane var mange rundt om, ogutprøvingane med vekslandehell. Noko var lokalt heimepå-komme, noko anna sikkert frå”gode råd” – spalter i avisene.

Det var høve til å få omgjort einviss del korn til mjøl og havre-gryn. Eit par dagsturar med hestog kjerre til møllene på Sandnesutpå hausten. Dermed vart detkomla, graut og suppe i mjøl- oggrynvariasjonar, så lenge detvarde. Og det varde til tallausegrautgryter.

Det var eit velsigna rikt vinter-sildfiske desse åra. Rett nok vartilgangen på den beste storsilda

avgrensa, så lang transporten fråNord-Vestlandet var. Men utpåseinvinteren og vårparten varinnsiget av vårsilda kome sør-over til Karmøy-kysten, og etterkvart sør til Eigersund-området.Då hende det at garnbåtane vartdirigerte frå Karmøy-Boknafjordfeltet direkte inn tilfjordbygdene. Nå var det ikkjelenger snakk om ei hank i handa,men heilkassar i hestekjerra!

Eit par dagar seinare hang tre-stengene med flekt sild til tørkunder takskjegga på dei flesteløene, og baljar og kar med salt-sild stod i rad og rekkje på deifleste kjellargolv. Røyking bleiogså prøvd.

Kva skulle all denne silda nyt-tast til? Det var så altfor mykje tilmiddagsbordet.

Det meste av silda gjekk nok tildyra på garden. Ei saltsild gavsmak til smaklaus cellulose. Koktsild lika hønsa godt. Eg hadde eigammal malmgryte mellomnokre steinar i hønsegarden, ogder kokte eg sild til hønsa eingong eller to i veka, så lenge sildavarde utover våren. Så grønkamarkene, og hønsa kunne nappadei første grasspirene.

Til middag vart det koka nokrepoteter ekstra til hønsa. Slang deteit kjøttbein etter middagen,henta eg fram ein hamar og settemeg på ein stein. Ei stund sei-nare låg det att litt beinmjøl påsteinen, det var også til hønsa. Ihønsehuset vart det frå haust tilvår hengt opp halve kålrabiar påspikrar. Når skalet var hakkareint innanfrå, gjekk det samanmed nepe, fôrroer og kålrabi ifôrrasparen til kufôr.

Litt her og litt der. Slik kunnedet verta litt ”overproduksjon” avvarer som folk sette svært storpris på.

Byfolka hadde eit spesielt pro-blem: risikoen med å få ”varene”heim til byen. Når kontrollen stoved landgangen på Fiskapiren,nytta det ikkje å seia at egg ogmjølk var dyrka i hagen på hytta.Enklast var det å gå frå både”ilåd” og innhald under benkane,så bittert det enn var. Ei litatrøyst var det kanskje at deibeslaglagde varene visstnok vartleverte på institusjonar, slik somaldersheimar.

Sikrast var det å nyta godsa-kene på hytta. Nok ein grunn tilat hyttene vart nytta mest mog-leg heile året. Dermed haddegardafolket det meste av åretpresset på seg om å avsjå litt avbåde det eine og andre.

Facebook er et populærttreffsted, og mange tusenriskabuer er å finne på dettesosiale nettsamfunnet. Vipresenterer noen av disse.Denne gangen har vi snakketmed Mari Andreassen. Hun erei jente som liker å spilleinnebandy og høre på musikk.

Er du født og oppvokst påHommersåk eller er du inn-flytter? Jeg er født og oppvokst her

inne ja.

Hvordan trives du påHommersåk?Trives helt greit, bortsett fraat kollektivtilbudet kunnevært bedre.

Hva mangler bygda?Bygda mangler busser somgår i helgene.

Hvordan er ditt forhold tilFacebook?Facebook er noe jeg brukerdaglig, men ikke veldig mye.Det har blitt en viktig arenafor videreformidling av infor-masjon.

Kan du nevne noen riskarela-terte sider du er medlem avpå facebook?Jeg er medlem av gruppa«Bilder fra Hommersåk», mendet er stort sett det hele. Jegbruker Facebook som enmåte å holde kontakten medfolk på, ikke for å være med-lem og tilhenger i mest muligsider.

Hva er i tilfelle din favorittsi-de blant disse?Siden jeg bare er medlem ien, må det nok bli «Bilder fraHommersåk».

19

or utfordring

For å dra historien med oss isamtid og framtid, vil vi i hverutgave av Riskaposten viseen framside fra tidligereutgaver av avisen.

Riskaposten har sluttet heltmed pinup-bilder, men om detblir et folkekrav må vi gjernebegynne med det igjen. I uke 2i 1994 var det en 29 år gammelskjønnhet (pluss moms) somprydet side 3. Og det var ikkeen hvilken som helst skjønn-het. Det var alle skjønnhetersmarine motstykke – en vas-kekte havfrue, om vi skal trodet som sto på forsiden.

Riskaposten skrev ellers atGann skytterlag hadde altunder kontroll før 5.500 skyt-

tere skulle strømme til skyte-banen på Vatne forLandsskytterstevnet sju måne-der seinere. Erling Fledsbergfra Moss og Våler ble for øvrigskytterkonge med 344 poengpå Vatne i 1994. Liv Sollesnesfra Jondal i Hardanger bleskytterprinsesse.

Den mest oppsiktsvekkendeoverskriften på forsiden varnok meldingen om et drama-tisk møte i nattens mulm ogmørke. Det viste seg at det varPinsemenigheten Betel somskulle opptre med stykket«Byrden». Lovsangteamet oget uspesifisert kor fraJørpeland skulle også delta pådet dramatiske nattmøtet.

Rasjoneringskort.Foto: Utlånt avBrita Økland.