LITTERATURDAGENEI SANDNES 20112. - 6. NOVEMBERSANDNES SENTRUM, BOKHANDLERNE, KULTURINSTITUSJONER OG FORLAG SETTER ORD PÅ DET. VI SKAL HA LITTERATUR-DAGER FOR FØRSTE GANG – LLITT.SANDNES.

SØK ETTER LITT.SANDNES PÅ FACEBOOK!

Klar til dyst Etter 32 år somfysioterapeut iRiska overlater

Morten Jansen sta-fettpinnen til ØyvindRandby. Side 9

Undersøkelser viserat nivået av denradioaktive gassen

radon er spesielt høyt iHommersåk. Martin Brekkeer en av dem som tar tak iproblemet.

Side 2

Tips oss!

Noe som skjer i

lokalmiljøet?

Ring oss på telefon

51 96 12 40

Graver i historien

Brit SisselTodnem ser helstat den lokale his-

torien ikke går iglemmboken. Derforsørger hun for at for-tellinger fra gamledager havner mellomstive permer. Side 4

Bertelsen gir seg ikke

Folk & fe

ÅRGANG 11

UTGAVE NR 6

OKTOBER 2011

Berge M. Bertelsen ønsket i utgangs-punktet å bygge tre boligblokker, menfikk bare bygge to. Nå setter han sin lit

til at et nytt og mer velvillig kommune-styre vil gi grønt lys også for den tredjeblokken. Side 6 og 7

Får bort gassen

Berge M. Bertelsen har planer om flere boligblokker i Hommersåkvågen.

Arild ”Hulken”Haugen høstetbegeistring på

Riska bo- og aktivitets-senter med sin blytungeforestilling.

Side 12

Hulken visermuskler

RiskapostenLOKALAVIS FOR HOMMERSÅK OG OMEGN

Riskaposten er en fri og partipolitisk uavhengig lokalavisfor Hommersåk, Høle og Vatne.

Ansvarlig utgiver: Regionaviser AS, Gamleveien 87, 4315 Sandnes

I redaksjonen:Trond Anfinnsen (redaktør), Tom Gaudland,og Trude Jensen.Tipstelefon: 51 96 12 40. E-post: tips@riskaposten.no

Grafisk formgivning: Svein Kåre Gunnarson.

I markedsavdelingen:Per Jansen, Norunn Kalvatn og Helge K. Strand.Annonsebestilling: tlf. 51961240E-post: annonse@regionaviser.no.

Stillstand iHommersåkI denne utgaven av Riskaposten kan du lese etintervju med bygdas egen store eiendomsutvikler,Berge M. Bertelsen. Han er ikke videre fornøydmed byggesaksbehandlerne i Sandnes kommune.Under planleggingen av boligblokkene iHommersåkvågen, ønsket han i utgangspunktet åbygge ut tre blokker. Først fikk han bare lov åbygge en, men etter å ha overbevist kommunenom at det ikke var økonomisk grunnlag for dette,fikk han grønt lys for bygging av to blokker. Nåsetter han sin lit til at nytt bystyre i kommunen vilvære mer positivt rettet mot utvikling avHommersåk sentrum, og at byggingen av en tredje,og til og med en fjerde blokk, kan komme i gang.

Ifølge Bertelsen blir ikke Hommersåk prioritert iSandnes. Store utbyggingsprosjekt blir realisert isentrum, mens bygda i nord i stor grad oppleverstillstand. Mye skyldes en sentrumsplan som harvært et langdrygt, om ikke akkurat mareritt, så ihvert fall en lang og dårlig drøm. Mye av grunnentil at sentrumsplanen har ligget og samlet støv ikommunen er nettopp planene til Bertelsen.

Som vi kunne lese i forrige utgave av Riskaposten,så er ikke bydelsutvalget fornøyd med sentrums-planen slik den er ut i dag, men som utvalgetsleder, Magne Frøyland, sa så bør sentrumsplanenvedtas på tross av mangler slik at en kan kommeseg videre i Hommersåk. Planene til Bertelsen omen tredje blokk bør om nødvendig tas ut av pla-nen, og behandles separat.

2

Norges GeologiskeUndersøkelser harvist at konsentra-sjonen av denradioaktive gassenradon er spesieltstor i Hommersåk.Martin Brekke er enav dem som hartatt tak i proble-met.

TEKST: TROND ANFINNSENFOTO: TOM GAUDLAND

Brekke tar Riskaposten med ned ikjelleren og viser arbeidet hanhar satt i gang som en følge av forhøye verdier av den farlige gas-sen.

- Hvorfor valgte dere i sin tid ågjennomføre en slik radonmå-ling?

- I første omgang var det kom-munen som hadde et tilbud medmåling med å sette opp brikkersom stod i huset i tre måneder.Det hoppet vi på. Resultatet visteat radonnivået var for høyt i for-hold til kravet. I stua var det verst.Der ble det målt til rundt 500bequerell, forklarer Brekke.

- Hva tenkte dere da?- Vi tenkte at ooops, det var kje-

delig. Så måtte jeg begynne åsette meg inn i hva dette egentlig

er. Hvor farlig er radon? Det erikke så mye håndfast verken i lit-teraturen eller på nettet. Men detblir sagt at rundt 300 menneskerfår lungekreft hvert år på grunnav radon. For røykere er det sær-deles farlig.

- Kombinasjonen altså? - Ja. Vi røyker jo ikke, så da er

det ikke fullt så farlig. I etterkantfant vi ut at vi ville ta en mer nøy-aktig målig, og kjøpte et måleap-parat sammen med et par venner.Vi kom fram til omtrent sammeresultat. Så tok vi det enda et stegvidere og leide innRadonassistanse. De målte i helehuset, og fant ut hvor gassen kominn. Da fikk vi en anbefaling omhva vi kunne gjøre for å bli kvittproblemet, forklarer Brekke.

Silikon og vifte- Hvilke tiltak foreslo de?

- Vi måtte bruke silikon underalle lister på innsiden av huset. Vihar ikke noe radonduk, men par-ketten tetter jo. Radongassenkommer fra undergrunnen ogopp langs sidene. Med silikonlangs alle kanter får vi tettet igjender golvplatene går inn langs veg-gen. Det er alltid det første tilta-ket de anbefaler. Men siden vihadde så store verdier, ville deogså kjernebore under grunnen,og sette inn en vifte som suger utradongassen. Det er det neste viskal gå i gang med.

- Dette høres veldig kostbart ut.

- Ja, det er dyrt. Vi fikk en prispå kjerneboringen og vifte på oppunder 30 000, men du får ingenstøtte fra noen som helst. Du måbetale alt selv, og det er helleringen garanti for at tiltakene vir-ker. Dersom det ikke går, så mådu gjøre flere ting.

- Bør ikke radonnivå være opp-gitt i salgsrapporter i forbindelsemed kjøp og salg av eiendommer?

- Jeg har hørt at det må oppgis ien salgsrapport, men jeg har aldrisett det selv. Men jeg har ikke sattmeg inn i dette, sier Brekke.

Ikke bekymret for helsenHan og familien har hatt husetsiden 1998.

- Er dere bekymret for helsen? - Jeg kan ikke si at vi er redd for

helsen. Vi har jo ikke vært klarover dette før målingen i fjor høst,og vi går ikke rundt og er reddefor helsen. Vi får jo ikke akkuratblemmer i huden, sier Brekke ogler. Han sier videre at han har enkollega som er ferdig med desamme tiltakene som han selv er igang med, og at det her ført tilakseptable nivåer av radongass.

- Han hadde så mye som 1800bepuerell, så det er et godt tegn,sier han. Brekke oppfordrer folksom har planer om å kjøpe hus påHommersåk om å sjekke om deter gjort radonmålinger i huset.Brekke er gift, og har tre barn ialderen 12, 15 og 17.

Tar tak i radon-problemet

Martin Brekke og kjæledeggen Kompis bor i et hus med for høye forekomster av radon.Kjerneboring og vifte må til for å få bukt med problemet.

SANDNES Vågsgt. 15Tlf. 51 66 81 13

Åpent: Man-fre 9-19 (16)

NÅ BRAKER DET LØSHOS JENSEN INTERIØR

NÅ BRAKER DET LØSHOS JENSEN INTERIØR

Jensen classic

gåsedunsdyneVaskbar 60°C, allergifri

140x200

Finnes også i XL og dobbel.

798,-Masse laken

Ta 2 betal for 1

Berger ullpledd

Før 798,- Nå 398,-

Rullegardiner

Plisségardiner

Lamellgardiner

Insektnett

Liftgardin

-20%

Masse sengesett fra

Høie og Sir John.

½ prisSir John

Alle puter

½ pris

Klipp ut og få en 2-pakning tørke-

håndklær i lin og bomull til en verdi

av kr. 98,-

1 pk. pr. familie

3

Brit Sissel Todnemer stadig på jaktetter gjenstanderog historier somkan fortelle noe omgamle dager.Interessen for his-torien har hun i storgrad arvet fra farensom i sin tid varmed å bygge oppkvernå iFrøylandsåna.

AV TROND ANFINNSEN (TEKST OG FOTO)

Lederen i Riska historie- ogmuseumslag har med seg barne-barnet Amalie når hun møter oppi redaksjonen til Riskaposten.Med noen tegnesaker å syslemed på bordet, kan vi begynne åfinne ut hvem mormoren hennesegentlig er. Todnem er skolerettog nøyaktig når hun svarer påvårt noe flåsete åpningsspørsmål:

- Hvem er egentlig Brit SisselTodnem?

- Hun er en dame på 51 år. Fødtog oppvokst i Frøylandsbakken,Hommersåkveien 67. Foreldreneer Bjarne og Sigrid K. Skjørestad.Hun er den yngste av tre søsken.Alle bosatt på Hommersåk. Hunhar hatt halvannet år utenforbygda, bodd på Vatne og Todnem,men kom tilbake etter å ha fåtttomt til bygge hus på i Maudland.Det var i 1981. Gikk barneskolenpå Hommersåk skole, og måtte tabuss til Hana for å gå på Øygard

ungdomsskole. Videre til Sand-nes gymnas og Gand for å ta tek-nisk tegning med maskin- ogbyggfag. Har alltid vært interes-sert i historie, slekt og den slags,sier Todnem, og trekker pusten.

Hun er gift med Tom Todnem,og det har hun vært i 31 år. Dehar to barn, Siri og Bjarn, på hen-holdsvis 23 og 30 år. I tillegg tilAmalie har Todnem og mannen tobarnebarn og tobonusbar nebar n.Ifølge Todnem erbarnebarna “livetsdessert” som nytesså ofte det lar seggjøre.

- Så, skal vi se, sierTodnem og tenkerpå hvordan hun skalfortsette. Instinktivt griper hunfatt i hovedinteressen. Historie.

Formidling av historie- Kanskje historieinteressen erfamilierelatert, både på far ogmor siden har det vært interessefor å ta vare på historien. Far haralltid vært interessert i historie,og han var blant annet med åbygge opp kvernå i Frøylandsåna.Jeg synes det er viktig å ta vare påhistorien der vi bor, og jeg er opp-tatt av å formidle den til andresom bor der, forklarer Todnem.Som redaktør for den årlige histo-rieboka som Riska historie- ogmuseumslag gir ut, er det nettoppformidlingen som står i sentrum.I årets bok, Riska i krig, kan byg-das befolkning lese forskjelligehistorier om en bygd som trossalt kom ganske heldig ut av defem krigsårene. Det var ikke myetil kamphandlinger i bygda, og demange krigsseilerne som haddesine røtter der, kom nærmest

mirakuløst tilbake, alle som en.Med Todnem har Riska histo-

rie- og museumslag tatt steget inni dataalderen og etablert seg medegen hjemmeside under paraply-en til Rogaland historie og ætte-sogelag. (www.riskamuseet.no)Laget er selvsagt også å finne påFacebook.

Håndtegnet geologiske kartSelv når vi prø-ver å la histori-en ligge for åutforske hvaTodnem drivermed til daglig,klarer hun å vridet inn på forti-den. Som ansatti Statoil driver

hun i dag med administrasjon foren av direktørene i konsernle-delsen. Markedsføring, prosesse-ring og fornybar energi er stik-kord i hennes arbeidshverdag.Men disse stikkordene er avnyere dato, så hun gjør derfor ethopp tilbake i egen karriere.

- Jeg er egentlig utdannet tek-nisk tegner selv om jeg aldri harjobbet som det. Jeg ble ansattsom geologisk tegner i Statoil i1980 da jeg var ferdig med sko-len, og i sin tid så drev vi og kon-turerte kart.

- ”Konturere”??- Ja, det vil si å tegne kart for

hånd. Det ble foretatt seismiskeundersøkelser av havbunnen, ogpå bakgrunn av det tegnet geolo-gene kart som vi så rentegnet.Den første jobben jeg gjorde var åtegne kart for Gullfaks. Vi lagetpresentasjonsmateriell for hånd,og presenterte det på overhead.Vi fargela også kartene for hånd.Så kom dataalderen, og alt ble

digitalisert. Det har jeg også fåttmed meg. Det er viktig å fortellevåre etterkommere at det fantesen tid uten datamaskiner. Det erjo faktisk ikke så lenge siden hel-ler, minner Todnem om.

Etter å ha jobbet med geologi-rettede prosjekter i 22 år var tideninne for et skifte.

- Anledningen til å jobbe meradministrativt med webpublise-ring og historiefortelling fikk jeg i2002. Også i Statoil er vi opptattav historiefortelling for å få erfa-ringsoverføring og læring. I for-bindelse med fusjonen medHydro var jeg også en tid innombore- og brønnmiljøet.

Farlig seilas med korn- Kan vi ikke bare la historienligge, og konsentrere oss omnåtid og framtid?

- Jeg tror det er viktig å ha his-torien med seg. For min del erhistorien en del av det jeg har iryggsekken. Det ene utelukkerikke det andre. At flere synes detsamme får vi bekreftet gjennomsalget av bøkene vi gir ut.Tilbakemeldingene på utgi-velsene er gode. I Riska historie-og museumslag sine statutter stårdet at vi skal arbeide for god ogformålstjenlig bevaring og regis-trering av Riskabygdas forn-minner. Med dette menes inn-samling og registrering av byg-ninger, bruksting, skriftlige ogmuntlige beretninger, stedsnavn,levesett, handelsvirksomhet,kommunale dokumenter og såvidere, med hensikt å bevaredette for kommende generasjo-ner, sier Todnem. Det var hunsom var initiativtakeren til å gi utgamle historier i bokform hvertår. Med driften av kverna i

Frøylandsåna har historielagetogså gjort historien svært sålevende for våre etterkommere:

- Vi driver kverna og har ofteskoler på besøk. Bare det å vitehvordan vi fikk mjølet, og hvor-dan kornet fra åkeren ble til enbolle, er viktig. Kraften i bekkenble jo aldri oppbrukt. Det varmange slike kverner etter hveran-dre ved elven. Folk kom medkornsekkene sine fra Stavangerog malte kornet til mjøl her. Detkunne være en farefull seilas meden åttring over Gandsfjorden forover hundre år siden, sierTodnem, og minner om episodenmed en av båtene som forliste idårlig vær.

- Tjue barn på Hommersåk mis-tet sin far. Det er det viktig at folkvet, sier hun alvorlig.

Trives i fjelletAvslutningsvis lurer vi på hva denaktive damen liker å sysle mednår hun ikke administrerer forkonserndirektøren i Statoil ellerleter etter gamle ting i hjembyg-da.

- Jeg liker godt å gå på tur. Vibor i et fantastisk turområde, oghar naturen rett utenfor stuedø-ren. Favorittområdet er opp motMaudland, og det er nok fjelleneomkring Maudlandsgården somer mest brukte for oss. FraEilivsfjellet er det en fantastiskutsikt. Vi bruker dette områdetaktivt både på sommeren og vin-teren. Ellers reiser jeg gjernemed mann og hund til fjells påsommeren, og vi trives godt vedHaukelifjell, i Vågsli og områdetrundt. Fjellturer er en interessesom jeg deler med min mann,avslutter Todnem fornøyd.

LokalhistoriesamlerenBrit Sissel Todnem er leder i Riska historie- og museumslag. Det var hun som tok initiativet til å gi ut en historiebok om bygda hvert år. I år heter boka ”Riska i krig”.

4

5

PÅ SPORET AVMESTERHJERNEN

Gerhard Våland Sund

Spenningsroman for ungdom

Henrik og Svennan er et par oppfinn-somme ungdomsskoleguttersom ofte havner i trøbbel. En dag hav-ner de plutselig i kjempetrøbbel.Noen planlegger norgeshistoriens stør-ste kupp.

Hvem er denne skumle personen somkalles Mesterhjernen? Hvordan hengerdette sammen med de nattlige møtenemattelæreren deres har medskumle, dresskledde menn?

Svennan og Henrik skjønner at hackingog kodeknekking, spionasje og karatemå til for å komme til bunns imysteriet. Og heldigvis har de noengode hjelpere.

bokforlaget

www.publicabok.no

I BOK-HANDELEN

NÅ!

Jarle M. Vadder

Historien om Sofus,et lite hyttetroll

PUBLICA BOK ASGamleveien 87

4315 SANDNESTlf. 51961240Fax 51961251

ordre@publicabok.no

Jarle M. Vadder:

HISTORIEN OM

SOFUS, ET LITE

HYTTETROLL

ISBN: 9788282511599

Kr 198

Per Jan Ingebrigthsen:

BLÅTT LYS

Den frodige, morsomme – og

temmelig uregjerlige miljøak-

tivisten, Richard Råskinn, er

på farten igjen.

ISBN: 9788282511391

Kr 150

Erlend E. Hansen:

HALVTANN ISBJØRN

- REISEN TIL GRØNLANDISBN: 9788282511506

Kr 248

FLERE AV HØSTENS BARNE- OG UNGDOMSBØKER FRA PUBLICA:

BARN

& UNGDOM

6

En utbyggningsko-mite på trettenpolitikere var påbefaring iHommersåkvågen isommer for å vur-dere planene tilBerge M. Bertelsenom byggingen aven tredje bolig-blokk. Åtte repre-sentanter fra dele-gasjonen var positi-ve, men kommunensatte likevel fotenned.

TEKST: ELI GUNDERSEN OG TROND ANFINNSEN

FOTO: TROND ANFINNSEN

I de opprinnelige planene tilBertelsen var tre blokker tegnetinn. Kommunen var først villige tilat utbyggeren skulle få sette oppén blokk, men Bertelsen poeng-terte at det ikke var økonomiskgrunnlag for bare en blokk. Detendte opp med at kommunen gaBertelsen tillatelse til å sette oppto blokker. Den tredje har forelø-pig forblitt på tegnebrettet, mendet slår ikke Bertelsen seg til romed. Han er ikke imponert overkommunens holdninger til mulig-heter for vekst og utvikling ihjembygda, og viser til at detbåde rives og bygges i stor skala iSandnes sentrum. PåHommersåk, derimot, står dettemmelig stille, mener han.

Hvorfor ikke i Hommersåk?- Her langs Vågen var det baregamle bygninger før jeg begynteå bygge. Det så ikke ut. Vi ønskerå forskjønne og gjøre det fint,men vi får bare motstand fra kom-munen. Hva skal vi med en utbyg-ningskommité som ingen hørerpå? spør Bertelsen retorisk.

- Hvorfor satte kommunen fotenned?

- Nei, det vet jeg ikke. De villevel ha en ny omgang på det.Hvorfor skal vi ikke få bygge fer-dig her på Hommersåk? Er detbare i Sandnes de skal få lov åsette opp boligblokker i storskala? spør Bertelsen irritert.Overfor Riskaposten kan hanrøpe at han faktisk har som mål åsette opp to blokker til. Den fjer-de ser han for seg kan huse vel-ferdsboliger for eldre, med tilhø-rende aktivitetstilbud.

Stort behov for leiligheterDet er rundt tolv år siden de toblokkene som står i dag ble bygd.

- Hvorfor er det så viktig for degå få opp nok en blokk eller to?

- Jeg har satt meg det som mål,og jeg gir meg ikke før jeg er fer-dig. Det må da være bedre åbygge på fjell enn på landbruks-jord slik de planlegger på Vatne?Jeg skal ikke ta annet enn enbergvegg og skyte bort. Men altskal stoppes her i Hommersåk,gjentar Bertelsen, og legger til athan har folk på Hommersåk påsin side.

- Tror du på seier? - Ja. Politikerne gikk jo inn for

det, og bydelsutvalget gikk innfor det. Folk spør meg stadigvekk om når jeg skal begynne åbygge, og sier at de vil ha leilig-heter her. Behovet for leiligheter

Vil ha blokk nummer tr

Overtok forfallent husKommunen har omsidersikret seg eierskapet avdet gamle og høyst for-falne kommunehuset iHommersandbakken 11.Huset har lenge stått tilforfalls, og Riskapostenhar i flere tidligere arti-kler påpekt det uheldigeved at huset har vært etsamlingssted for ung-

dommer på skråplanet.Interimstyret for husetskal nå ta stilling til tiltakfor å få eiendommen istand, og det er ikkeutenkelig at en omfat-tende ryddedugnad stårhøyt på programmet omikke alt for lang tid.Riskaposten vil i kom-mende utgaver følgeutviklingen nøye.

Siste møte medbydelsutvalgetPå mandag ble aller sistemøte med sittendebydelsutvalg avholdt.Når det nye bystyret treri kraft, vil det bli opp-nevnt nye representan-ter til bydelsutvalgene.Og for Riska sin del, såblir det en del nytt blod.Mange av representan-tene har sittet i mange

perioder, og ønsker nå åtrekke seg ut.Riskaposten har fått viteat følgende representan-ter trekker seg: HennyMauritzen (Frp), TerjeSolheim (Frp), Magne T.Frøyland (H), HegeForland (Ap), OddbjørgHapnes Sjøthun (Krf) ogMagne Skjørestad (Krf).Så vidt Riskaposten harforstått så vil ungdoms-representantene AnitaTysse og Morten

er jo så stort, minner Bertelsenom.

Populære leiligheter- Har du troen på mer velvilje fradet nye bystyret?

- Jeg vil si jeg har veldig storeforhåpninger til både ny ordførerog nytt bystyre, og ser fram til å fået godt samarbeid, svarerBertelsen optimistisk.

I de to blokkene som allerede eroppført er det til sammen rundt

femti leiligheter på rundt nittikvadratmeter per stykk. BlokkenBertelsen ønsker å bygge eridentisk med disse to. Bertelsensier at det ikke var problemermed å få solgt leilighetene i de toblokkene, og at de nærmest ikkebehøvde å utlyse dem.

Saken er ikke behandlet endaRiskaposten var i kontakt medbyggesaksbehandler KristianHarstad i Sandnes kommune.

Han kunne fortelle at i dennesaken er det foreløpig ikke tattnoen beslutning.

- Hvorfor er ikke saken behand-let enda?

- Den er foreløpig ikke priori-tert. Vi fikk inn søknad om dis-pensasjon i denne saken i mai, ogbehandlingsfristen er på ni måne-der. På grunn av stort byggepressi Sandnes så har denne saken blittlagt på vent. Vi har vært nødt til åprioritere andre saker med annen

Bertelsen viser hvor han ser for seg at den tredje boligblokken skal stå.

Slik vil den tredje boligblokka i Hommersåkvågen se ut, sammenmed blokkene som allerede er på plass. Tegningen inneholderogså større vyer for næringsarealene i Vågen.

7

re i Vågen

Sandanger fortsette i bydels-utvalget. Følgende represen-tanter blir sittende i kom-mende periode: Magnus Haga(H), Jone H. Simonsen (H) ogKåre Inge Olsen (Ap).

12 timer i kirkenLARK-IN arrangeres i år ogsåog vi ønsker deg spesielt vel-kommen. Ta med deg vennerog kjente å bli med. Dette erårets happening som du bare

ikke kan gå glipp av. På Lark-inblir du "låst inne" i kirken i 12timer sammen med venner ogandre kjente. I løpet av nattenblir det møte med sang ogdans, flere seminarer, nattmat,kino, café, spill, sumobryting,masse kjekke folk og ellersmusikk og sprell hele natten.Billetter kjøpes ved inngangerfor 150 kr (nattmat inkludert iprisen), begrenset antall billet-ter, så vær tidlig ute. Hjerteligvelkommen hilsen oss iSamuel.

tidsfrist før denne, sier Harstad.- Når kan denne byggesaken til

Berge M Bertelsen bli avgjort?- Vi prøver jo å jobbe så effektivt

som mulig, og vil trolig behandledenne saken i løpet av november.Dette er en sak jeg ikke vil ha lig-gende i mange måneder fram-over, svarer Harstad.

- Hva mener du om dette bygg-prosjektet?

- Jeg vet at det er et stort pro-sjekt, og det er snakk om et stort

område med betydelige endring-er. Derfor er det viktig at det blirgjort noe med. Som sagt blirsaken trolig behandlet i novem-ber, og det har også blitt signali-sert til søkeren, svarer Harstad.

Fabrikkveien 11, 4033 Stavanger. P.O.Boks 253, 4066 StavangerTelefon 51 81 97 50. Fax 51 81 97 90. www.ryfylke-aluminium.no

KVALITET TILHUS OG HYTTE

Flaggstenger:Kampanjepriser

Flaggstenger:Kampanjepriser

Fra 6 meter, kr 2.990,-

Bryggestigei aluminium, 6 trinnKr 3.490,-

Eurostar Superkombi(3-delt kombistige)

4 meter kr 1.384,-5 meter kr 1.499,-6 meter kr 1.935,-

7,5 meter kr 2.399,-

ALLE PRISER INKL MVA.

4 meter: kr. 1.443,-5 meter: kr. 1.499,-6 meter: kr. 1.949,-

7,6 meter: kr. 2.443,-

8

Gjør deg klar for vinteren:Vintertelt av høy kvalitet!

Meran 400Vinter-/helårstelt fra kvali-

tetsleverandøren Herzog.

Et ideelt pulttakstelt for

komfortabel helårscam-

ping, enten man er "fast-

ligger" eller har lyst til å

reise. Art.nr. 724565

Kr 9.800

Engadin 550Prisgunstig helårstelt av

god kvalitet. Her er

masse spillerom for indi-

vidualisten. Høykvalitets

materialer. Teltet leveres

i fire ulike størrelser.

Art.nr. 724613.

Kr 26.000

Tunis IISommerfortelt til bobiler

av typen Caravelle,

Sprinter etc. Romslig og

med mange detaljer. Raf-

finerte lløsninger sørger

for ekstra komfort.

Art.nr. 802538.

Kr 5.800

Produktene kan bestilles på www.procamp.no

COOP PRIX HOMMERSÅK BERGE M. BERTELSEN

SELGES HOS:

ENDELIGER DENHER!I løpet av fem harde

krigsår var ikke Riska

preget av store kamp-

handlinger, men de

kjente historiene fra

krigsårene er med i

boken - noen med ny

og fyldigere informa-

sjon.

“Riska i krig” skildrer

hvordan krigen påvirket

hverdagen til folk flest,

og hvordan det opplev-

des å være okkupert.

Hvordan det var å være

husmor eller en jente i

konfirmasjonsalder.

Å drive gård kunne

nok være utfordrende.

Bøndene ble kontrollert,

det samme ble både

avling og dyr. Etter

hvert kom rasjonering-

ene, og flere varer fikk

sine erstatningspro-

dukter. Dagliglivet en-

dret seg.

KR 298

JOSTEIN EGELAND MASKIN AS

Mail: joegeland@c2i.net - www.egelandmaskin.no

• Gode priser påbark (gran/furu)

• Salg av singel,grus, jord, gjødselm.m.

• Graving/transport

Mob. 926 81 275/ 922 30 204

Tjenester: Nybygg, påbygg, rehabilitering

tlf 47 30 01 64Epost: post@ulriksenbygg.no

www.ulriksenbygg.no

9

Etter 32 år somfysioterapeut iRiska overlaterMorten Jansen sta-fettpinnen til 30 årgamle ØyvindRandby.

AV TOM GAUDLAND (TEKST OG FOTO)

Morten Jansen er en kjent ogkjær skikkelse på Hommersåk.Siden han startet praksis frahjemmekontoret i Vidjeveien i1980 har han hjulpet tusenvis avriskabuer med alt fra vonde knærog hofter, til hjerneblødninger ogparkinson. Nå har han valgt å giseg mens han er på topp.

- Fortsatt trives jeg kjempegodtpå jobb, men jeg slutter fordi jegvil bruke kreftene mine på noeannet. En arbeidsdag kreversåpass mye for å kunne utføre enhundre prosent god jobb. Derforføler jeg at tiden er inne til å over-late jobben til en annen, sierMorten Jansen.

En av 16 søkerePraksisen som går under navnetRiska fysikalske institutt skal nådrives av 30 år gamle ØyvindRandby fra Bryne. Til daglig job-ber han sammen med et dusinandre terapeuter ved Ganddalterapi og trening, men han varaldri i tvil om han skulle søke omå overta den ledige klinikken påHommersåk, da muligheten bød

seg. - Det er ikke hver dag detåpenbarer seg en slik sjanse, sierRandby, som var en av 16 søkere.

Riska fysikalske institutt dispo-nerer et kommunalt driftstil-skudd, som også åpner for mulig-heten til å søke refusjon gjennomhelsesystemet. Det betyr at pasi-enter med kroniske lidelser kanfå hele fysioterapien dekket avdet offentlige.Dersom man går ibehandling hos enfysioterapeut utenkommunalt drifts-tilskudd, må manbetale hele gildetselv. I Sandnes har29 fysioterapeuterenten hel- eller delavtaler medkommunen.

Fra kjeller til loftMorten Jansen startet sin privatepraksis i kjelleren i huset iVidjeveien i 1980. De som harbodd lenge i bygda, vil huske atdoktor Trond Nesse hadde en til-svarende ordning for sin lege-praksis i Eskemyrkroken. Dettevar før man etablerte legekontorog helsestasjon i Riskahallen.

- Det har vært en fin opplevelseå drive fysioterapi i Riska. Jeg hartruffet mange hyggelige folk, ogfått mange interessante oppgaver,sier Jansen, som har vært på flyt-tefot med klinikken flere ganger.

- I mars 1991 flyttet jeg klinik-ken til Kaiveien, nærmerebestemt kjelleretasjen i bolighu-set til Berge M. Bertelsen. Menda bo- og aktivitetssenteret blebygget i 1996, fikk jeg tilbud om å

flytte dit. Dette takket jeg ja til,sier Jansen, som hadde fasteukentlige timeavtaler med bru-kerne av bo- og aktivitetssenteret.Da Helsehuset ved Stemmen blebygget i 2001, tok Jansen turendit, med kontor og behandlingslo-kaler i 2. etasje.

- Det var veldig bra å få samletde helserelaterte tjenestene på ett

sted i bygda, sierJansen.

God jobbHan er overbevistom at etterfølge-ren vil gjøre engod jobb:

- Jeg er helt sik-ker på at Øyvind Randby har defaglige kvalitetene og den ung-dommelige entusiasmen som

Nye krefter hos Riska fysikalskeFra årsskiftet blir Morten Jansen pensjonist. Fysio- og manuellterapeut Øyvind Randby overtar Riska fysikalske institutt.

Fakta om fysioterapiFysioterapi er en klinisk ogforebyggende virksomhetsom utøves av fagpersonermed offentliggodkjenning/autorisasjon.Fysioterapi inngår i rehabili-tering og habilitering. Fysioterapeutens kunn-skapsfelt er kropp, beve-gelse og funksjon. Det teo-retiske grunnlaget for fagut-øvelsen er forankret i natur-vitenskapelig og samfunns-vitenskapelig kunnskap, og

en erkjennelse av at ulikefaktorer bidrar til opprett-holdelse av helse, og likele-des til smerte og funksjons-nedsettelse. I tillegg til ska-der og sykdommer, kan livs-situasjon og erfaringer,samt sosiale og kulturelleforhold føre til plager ogfunksjonsnedsettelse, idetfysiske og psykiske belast-ninger nedfelles kroppslig. Idette ligger at kroppensulike deler, kropp – person

og kropp – samfunn påvirkerhverandre gjensidig.Denne forståelsen sammenmed praktisk/klinisk kunn-skap danner grunnlag forvurdering av hvordan syk-dom og plager i bevegelses-apparatet kan oppstå,behandles og forebygges. Manuellterapi er en videre-fordypning innen fysiotera-pi, med fokus på muskel- ogskjelett.

trengs for å utvikle Riska fysikal-ske institutt. Han er fullt utkapabel til å gjøre en god jobb.Ved dette eierskiftet vil det ogsårent faglig bli et spennendebehandlingstilbud, i og med athan kan tilby manuellterapi, sierMorten Jansen, som nå kan sefram til en avslappende pensjo-nisttilværelse.

- Jeg har jo fremdeles arbeids-kapasitet, men foreløpig har jegingen planer om å jobbe deltidnoe sted. I første omgang vil jegbruke tiden sammen med minenærmeste, smiler den avtrop-pende fysioterapeuten.

Tilbyr manuellterapiEtterfølgeren er imidlertid klar tilinnsats. Etter fire års fysioterapi-utdanning kunne Øyvind Randby

i 2005 ta fatt på turnustjenesten,som ble fullført i 2006. I 2010 tokhan ett års utdanning innenmanuellterapi i Australia, og deter nettopp denne ekstrautdan-ningen som vil kunne tilføre ris-kabuens stive og støle lemmer etekstra behandlingselement.Manuellterapi fokuserer kort oggodt på muskel- og skjelettplager.

Randby starter i sin nye praksisi midten av januar, og må belageseg på dagpendling fra Bryne tilHommersåk.

- Det tar bare en halvtime hvervei, så det kommer til å gå veldigbra, forsikrer Randby, som ver-ken har kone eller barn å ta hen-syn til.

- Jeg gleder meg til å ta fatt påoppgaven!

10

Driften av den nye bar-nehagen på Høle er godti gang, og barnehagesty-rer Vibeke Fossdal ersvært godt fornøyd medde nye lokalene.

TEKST: ELI GUNDERSENFOTO: TROND ANFINNSEN

- Det går veldig fint. Vi har fått store, godeog lyse lokaler, og vi trivesutrolig godt her, svarerFossdal fornøyd.

- Hva er annerledes i for-hold til tidligere.

- Lokalene er selvsagtveldig annerledes enn detvi var vant med. Tidligereleide vi lokaler i samfunns-huset. Vi trivdes godt der også, men etterhvert ble det så mange barn og antalletpersonal økte, så det var kjempegodt å fåny barnehage. Det ble rett og slett fortrangt, sier Vibeke.

Var med på utformingenIkke minst i forhold til personalets arbeids-rom har de ansatte opplevd et løft i hverda-gen:

- Utenom at selve barnehagen er blittstørre og mye bedre for alle barna, har vi ipersonalet fått nye arbeidsplasser, medgode og fine arbeidsrom, noe vi ikke haddefør. Det var utrolig kjekt og trivelig å bytteover til ny barnehage, sier hun, og leggertil at personalet har fått være med å settesitt preg på det ferdige resultatet:

- Vi var med på ommøblering og organi-sering av den nye barnehagen under hele

prosessen, sier Fossdal.- Er det noe annet som er

nytt siden sist?- Barnehagen har vokst. Vi

har mye flere barn og antal-let personal har økt. Dettevar en stor og positivendring for oss, på sammemåte som vi har med oss litt

av det gamle. Vi drev en barnehage da, ogvi gjør det samme fortsatt, ler Vibeke.

- Men det kommer sikkert til å ta ett årstid før vi vender oss til dette, avslutter enfornøyd Fossdal.

Fornøyd medny barnehage

Vi nærmer oss julebordsesongen. Bestill i god tid.

Kathes Hårdesign, Kaiv. 1, 4310 Hommersåk, Tlf 51 62 02 10

Dameklær fraCulture og Cream

finner du i butikken

Matchende tilbehør:- Vesker og belter- Smykker og skjerf- Strømper

Ny frisyre og

nye klær til julebordet får du hos oss

11

Lagerbygget er påplass, men utstyrettil den planlagteutstyrspoolen forskolene i bygdamangler. Nå satserman på milde gaverfra privatpersoner iRiska.

AV TOM GAUDLAND (TEKST OG FOTO)

- Alle har stuet bort en sykkel, enredningsvest som er blitt for liten,eller ei fiskestang som ikke leng-er er i bruk. Dette er utstyr somkan passe perfekt i utstyrspoolenvår, sier Sverre Berge, som er enav initiativtakerne til utstyrslage-ret som skal bygges opp for sko-lene i bygda.

Det er Lions-klubbene i Riskasom står bak utstyrspoolen. Ideener enkel: Når skolene har aktivite-ter, er det ofte mange elever sommangler sykkel, ski, skøyter, red-ningsvest eller det som måttevære nødvendig for å delta påaktiviteten. Samtidig vet man atdenne type ting ligger stuet bort ikjellere og på loft. Hvorfor ikkegjøre dem tilgjengelig for bygdasskoleelever?

- Ved å etablere en slags utstyr-spool, skal vi sørge for at eleversom ikke har fiskestang eller skieller hva det måtte være, kan lånedette gjennom skolen. Vi i Lionstar ansvaret for å bygge opputstyrslageret, mens det er lærer-ne som styrer hvem som får lånetingene, sier Ole Fjeldtvedt, somsammen med Sverre Berge ogandre Lions-medlemmer skalsamle inn utstyret.

Trenger utstyrLagerreoler er bestilt, og Riskaungdomsskole har stilt lagerplasstil rådighet i garasjen som står ibakgården bak skolen. Håpet erat man i løpet av november skalkunne stable utstyrspoolen påplass, og at elever ved ungdoms-skolen skal administrere utlån ogvedlikehold av utstyret. LionsClub Sandnes/Riska og LionsClub Sandnes/Hommersand harbevilget penger til å innrede lage-ret, og også til innkjøp av utstyrsom man ikke kan samle inn fragiverglade riskabuer. Men allerførst vil man støvsuge riskabygdafor utstyr.

- Ta en tur ut i garasjen og seom du har noe vi kan bruke, eroppfordringen fra Ole Fjeldtvedtog Sverre Berge.

- Vi trenger redningsvester,sykler, skøyter, ski, fiskeutstyr,hjelmer… Alt som kan tenkes åvære til nytte når skolen har tur-dag eller aktivitetsuke. Utstyretmå selvsagt være beregnet påbarn og ungdom, understrekerde to.

Alle skal kunneProsjektet har fått navnet ”Alle

“Alle skal kunne” på Hommersåk

SympatiskarrangementFor andre året på radgår Riska bedehus ogBetel ut mot mørke kref-ter, og bytter ut detamerikanske Halloweenmed det noe mer sym-patiske Hallo Venn.Stedet er Riskahallen oggrendahuset, og tidener 31. oktober fra kl.17:00 til 19:30.

- Som navnet sier så erdette en liten motreak-sjon på arrangementetHalloween som butik-kene og handelsstandenhar innført. Halloweenhar jo fokus på de ”styg-ge” tingene, på herjingmed postkasser ogsånt, og dyrker ikkeakkurat fram det gode.Som navnet Hallo Vennsier, så går vårt arran-gement mer ut på å

være en venn, gjørepositive ting og å væregode med hverandre,forklarer Martin Brekke,en av arrangørene bakden positive tilstelning-en. I likhet med sin mørkestorebror, går ogsåHallo Venn ut på å kleseg ut, men i motset-ning til sin mørke store-bror, så er kostymene aven mer positiv karakter: - Vi bruker ikke dødning-

ehoder og den slags,men heller mer positiveskikkelser som foreksempel forskjelligeeventyrfigurer, forklarerBrekke. Han lover videre etbredt spekter av akti-viteter under arrange-mentet, med alt fraradiostyrte biler tilsumobryting. For hveraktivitet vil de små fåhver sin gevinst i formav smågodt. Oppmøtet

var svært godt i fjor, ogBrekke håper på likestor interesse i år: - Jeg mener vi passert500 personer i fjor, ogdet var en kjempesuk-sess, sier han. Videresier han at tilstelingenpasser fint for barn fratre år og opp til barn isyvende klasse. Deunder to år kommer inngratis.

skal kunne”, og utgangspunkteter at man skal bistå barn- og ung-dom i bygda som trenger ekstrastøtte fra lokalsamfunnet. Det ernå en gang slik at ikke alle har rådtil å utstyre barna sine med altmoderne fiksfakseri. Da kan ”Alleskal kunne”-prosjektet være tilhjelp.

Prosjektet er i sin startfase, ogutstyrspoolen er bare første steg

på veien. Lions ClubSandnes/Riska og Lions ClubSandnes/Hommersand har pla-ner om å opprette en støtteord-ning for barn som har behov formidler til å delta på fritidsaktivite-ter som koster penger, foreksempel reise på turneringermed håndballgruppa, eller nyefotballsko til fotballtreningene.Det er også snakk om å stable på

beina en leksehjelpsordning. - Men aller først må vi få god

drift av utstyrspoolen, så får deandre tingene komme etter hvert,understreker Sverre Berge.

Dette garasjebygget ved Riska ungdomsskole skal brukes som lager for utstyrspoolen som Lions-klubbene i bygda vil bygge opp.

12

Det var duket foren annerledesunderholdningsti-me for beboerneved Riska bo- ogaktivitetssenter damuskelbunten Arild”Hulk” Haugen kompå besøk en man-dag formiddag.Men det falt i smak.

AV TROND ANFINNSEN (TEKST OG FOTO)

Beboerne er benket i en stor hes-teskoformasjon, og foran dem lig-ger alskens tunge remedier sominngår i ”Hulkens” blytunge fore-stilling. Hulken entrer scenen ogintroduserer seg selv.

Han sier at det er spesielt å opp-

tre for den litt eldre garden fordihan regner med at folk hadde etlitt annet forhold til fysisk styrke igamle dager. Han sier videre athan har vokst opp på gard i Sirdal,og at han der tidlig ble vant medlitt hardt arbeid. Noen av de eldrenikker gjenkjennende og aner-kjennende til kommentaren førHulk Haugen tar fatt på forestil-lingen.

Bøyer en hestesko- Dere har sikkert hørt om TorkelRavdal. Han var jo en damenesjens, og så var han kjent for åkunne bøye jern, sier Haugen ogtar opp en hestesko. Så tar han ettak i hver side av hesteskoen ogdrar til. Kraftanstrengelsen fårham til å skjelve. Etter noen sek-under holder han en vansiret hes-tesko opp foran seg, og vi hører etgisp gjennom forsamlingen, og såapplaus. Hulk Haugen gir denødelagte hesteskoen til HildeKristensen som sitter nærmest.

- Du kan jo sende denne rundt,oppfordrer Haugen.

En tydelig imponert Kristensenkan raskt slå fast at det er en skik-kelig hestesko som har blitt van-siret, og sender den videre.

Vansirer en Pepsiboks. Det neste objektet som skal fåkjenne på rå muskelkraft er enuåpnet boks med Pepsi Max.Hulken lurer på om noen i betje-ningen klarer å legge håndflatenepå bunnen og toppen av boksenog klemme den flat. Det er ingensom tar seg bryet med å prøve engang. Men det gjør Hulken. Hansetter seg på huk, og klemmer tilså brusspruten står i alle retning-er, så holder han opp en aldelesflatklemt brusboks, og høster påny applaus fra en imponert for-samling. Sånn går det slag i slag.En håndmanual på 65 kilo blir løf-tet i ett rykk opp over hodet.Først med høyre, så med venstrehånd.

Løfter 140 kilo tung stein- Denne tømmerstokken har jegselv hugget i Sirdal, sier Hulken,og ber Riskaposten komme bortog kjenne på den. Jo da, det er enskikkelig tømmerstokk. Han tartak i et par håndtak inni stokken,løfter den over hodet, og heverden opp og ned mens publikumbegeistret teller antallet repetisjo-ner. Ny applaus. En svær rundstein ligger ved et par paller somer stablet på bruskasser. Hulkenber fire av betjeningen forsøke åløfte steinen. Det viser seg umu-lig. Så bøyer han seg selv ned, blirrød i ansiktet idet steinen på 140kilo forlater golvet, og ender opppå pallen. Ny begeistret applausfra seniorene.

Både sterk og spenstigHulken ber rett som det er om littassistanse fra publikum. Nå berhan et knippe av betjeningenkomme fram for å ta armheving-er. Han teller alle armhevningene

sammenlagt, og lander på 35. Såber han en av damene om å setteseg på ryggen hans, for så å ta til-svarende mange armhevinger.Avslutningsvis tar han sikte på åvise at stor muskelmasse ikkenødvendigvis går nevneverdig utover spensten. Først hopper hanover tre bruskasser. Så setter hanen fjerde oppå, men da blir for-samlingen tydelig nervøs over atden store mannen skal treffetaket. Hulken ser selv dennefaren, og bytter ut den ene kassenmed et hjul lagt flatt. Han river pådette forsøket, men det blirakseptert av et publikum somhelst ser at den trivelige mannenikke pådrar seg noen skader.

Blytung forestilling på riska boas

Arild ”Hulk” Haugen viser muskler foran en imponert forsamling ved Riska bo- og aktivitetssenter.

Manualen veier 65 kilo, kanskje rundt snittvektenpå de ansatte ved senteret? Med et kjapt rykk løf-ter ”Hulken” manualen over hodet, først med høyreså med venstre hånd.

Hilde Kristensen kan imponert slå fast at den vriddehesteskoen er ekte vare. Den kommer neppe til å blibrukt som hestesko igjen.

Arild ”Hulk” Haugen er vant til å ha muskelforestil-linger. Men det er nok ikke dagligdags å opptre påaldershjem.

13

Velkommen til ”nye”

KIWI Hommersåk Torsdag 20. oktober kl. 10.00 kan vi endelig invitere deg til en helt ny

og topp moderne KIWI-butikk. Vi har blitt større og grønnere,

men like billig som før.

Butikksjef Ann Christin Meling

7-23 (også lørdager)

B Y G G M E S T E R

� Tegner og beregner vifor nybygg eller ombyggav HUS, HYTTER ogGARASJER

� Hjelper vi med valg avmaterialer og plasseringpå tomt.

� Bistår vi medHusbanksøknader,byggemeldingerog situasjonskart

TILPASSET DINE ØNSKER OG BEHOV:

Tegeveien 15 - 4310 HOMMERSÅKTlf. 51 68 96 87 - Mob. 900 10 717www.bkhelle.no

VELKOMMEN TIL EN NÆRMERE SAMTALE!

Alt i elektriske installasjoner!bolig - landbruk - industri

Ta kontakt:

Marton Håversen tlf. 908 53 163Ove Lura tlf. 918 82 642Kontor: tlf. 51 82 30 70

fax. 51 68 13 31

E-post: sandaut@sandaut.no

www.sandaut.no

Stålentreprenør

Trapper og rekkverk

post@riska-sveis.noTlf 91 55 86 14

� Kjernevedkledning� Villmarkskledning� Spesialdimensjoner etter

kundenes ønsker� Velg mellom flere treslag� Hagebark� Rimelig vedTlf. 907 99 053riska.sagbruk@lyse.netPostboks 394305 Hommersåk

AAlltt iinnnneenn ooppppmmeerrkkiinngg ii bbååddee mmaalliinngg oogg tthheerrmmooppllaasstt uuttfføørreess

MMoobbiill 9977119933999944sskkjjoorreessttaadd..vveeggmmeerrkkiinngg@@llyyssee..nneettwwwwww..vveeiimmeerrkkiinngg..nneett

14

Det er ti år siden artisten KristinaJølstad Moi platedebuterte. Medplaten ”Fyll mitt seil” mener

mange at hun nå har levert sinbeste utgivelse i konseptetSanger fra vest. Sangene er hen-

tet fra Verbums siste bokutgi-velse ”Nye Sanger Fra Vest”, ogde tolv sporene er av høy musi-kalsk kvalitet og tekstene likeså.Hvis ti prosent av de 150 000 somkjøper Secret Garden er kristne,så bør denne selge til gull, altså15 000 uten problemer, for detteer svært vakker musikk, menerPrima Music.

Rik sangtradisjonProdusent for cd`en er Jon

Kleveland. I likhet med artistenselv, har også produsenten etsterkt ønske om å viderebringedenne sangtradisjonen i norskspråkdrakt. Med seg har de ogsåKjell Åge Stoveland på bratsj ogPer Erik Olsen på bass. Mange avsangene er arrangert for kor ogkonsertene vil også ha med endel av sangene som er blitt utgitttidligere. I vår holdt Jølstad Moien rekke konserter sammen medmannskoret Vestergabet. I høst

skal hun gjøre konserter med oguten kor. I november skal hunsammen med musikerne presen-tere et konsertopplegg sammenmed prest og forfatter Per ArneDahl.

TEKST: TROND ANFINNSENFOTO: JON PETTER THORSEN

Poets Day og Dylan

Keltiske toner i Riska gamle kirkeKristina Jølstad Moi blir å treffe i kulturkirken Riska gamle kirke.

Lørdag 5. november kl 19 blirdet konsert med bygdas lokaleband Poets Day i RiskaKulturkirke. Bandet består avAnders Eltervåg, JosteinMarkus og Bjørn ErikSørensen. De er godt kjent oggodt likt i bygda. De skriversangene sine selv, og ønsker åformidle historier med låtene

sine. Siden det er Dylan-jubi-leum i år, vil Simen Solgårdholde konsert med Dylan-låterlørdag den 26. november kl20:00. Solgård er fra Ganddal,og var med som musiker påKari-Synnøve Aasland Sundalsin konsert i vår. Han har tidli-gere holdt en lignende Dylan-konsert med eget band på

Sandnes Brygge. I kulturkir-ken blir det en litt redusertbesetning med mer akustiskelåter, men også streiftog innomflere av Dylans epoker.

Kristina Jølstad Moi er kjent fra konser-ter, radio og tv-opptredener i Norge. Inovember i fjor kom hun ut med sin tredjecd med keltisk musikk, ”Fyll mitt seil”.Søndag 30.10 kan du oppleve henne iRiska gamle kulturkirke.

15

Salgskontorer: Stavanger: Østervåg 17A, Telefon 800 56 507 Sandnes: Langgata 64, Telefon 800 56 507

Ta kontakt med oss for en uforpliktende prat på telefon 800 56 507,eller ta en tur innom våre nettsider på www.sandnes-sparebank.no.

Se forøvrig vår utstilling av eiendommer hos Sandnes Sparebank i Bryggen Senter!

Skal du selge bolig?Vi kjenner Hommersåk!

Stavanger: Haakon VIIs gt 7, Romsøegården Sandnes: Langgaten 64 Forus: Vestre Svanholmen 4 Telefon 51 67 67 70

51 67 67 70/eiendom

SPØR OSS OM PRIS PÅVINDUER!

LAGERVINDUER ÷45%BESTILLINGSVINDUER ÷40%OGSÅ GODE TILBUD PÅ

INNER- OG YTTERDØRER!BYGGMARKED

www.fladen.noROALD AMUNDSENSGT. 113, SANDNESTlf. 51 62 25 39 • Email: fla2@online.no

Utfører tjenester:• Landbrukstjenester• Utgraving og massetransport• Salg og levering av pukk, grus, solla jord• Trefelling og hagearbeid• Beleggningstein og støttemurer• Transport av maskiner og utstyr• Utleie av maskintralle • Bemanningsutleie• Snøbrøyting og strøing• Alle typer traktorarbeid m.m

Ta kontakt for enn uforpliktene prat!Vi fikser det meste!!!

Se også:www.herredsvela.net

Herredsvela Maskin ASHommersåkTLF: 920 28 645

� Vi utfører service og reparasjonerpå alle bilmerker etter bilprodusentenes spesifikasjoner.

� Du beholder fabrikkgarantien påbilen din ved service på etAutoMester verksted.

� EU-kontroll.

AutoMester Hommersåk Bil ASEsseveien 2 - 4311 HOMMERSÅK

Tlf.: 51 97 75 50 - Fax: 51 97 75 51

“Din sikkerhet - vårt ansvar”

16

En del riskabuer erikke klar over athjembygda har etvolleyballag i nestøverste divisjon.Noen var skeptiskeda laget rykket oppi fjor, men RiskaVolley viste at deklarte å holdestand.

AV TROND ANFINNSEN

- Vi gikk litt rolig i dørene i fjor dadette var den første sesongen våri første divisjon. Det vanketmange spørsmål om vi i det heletatt hadde noe der å gjøre. Men viviste at det er her hører vi hjem-me. Vi har allerede gjennomførtførste turnering i år, Vest Cup2011, og den gikk vi helt til toppsi, sier en svært fornøyd trenerMorten Eklund. Det er ikke enveldig gammel klubb som har kla-tret så høyt opp i divisjonssyste-met. Klubben ble etablert så seintsom i 2006, og var et resultat avtemmelig uorganisert aktivitet påbanene ved Stemmen.

- Det var mange som møtte oppog spilte ved Stemmen. Men såbegynte vinterhalvåret, med snøog slaps, og vi spurte hva gjør vinå? Da startet vi opp en klubbinnendørs, forklarer Eklund.

Bygger klubben fra grunnen- Hvordan vil du forklare sukses-sen til klubben?

- Vi startet opp en liten gjeng, også har vi vokst etter hvert, og bareholdt det gående. Dette året har viogså startet opp med treninger forde yngre, fra syvende klasse og utungdomsskolen. Men selv om vihar etablert et godt A-lag for her-rer, så er vi nok fortsatt en klubbsom er litt i startgropen.Ambisjonen nå er å holde oss itoppen i første divisjon. Så prøvervi å bygge opp klubben sånn atden kan bli større etter hvert, sierEklund som anslår at det totaleantallet medlemmer i klubben idag er på rundt førti. Rundt halv-parten av disse er med i herrenesA-lag.

Dra en Sandnes Ulf?Eklund sier videre at klubben haren fin blanding av litt eldre ogerfarne spillere og unge, fremad-stormende og ivrige gutter. To avspillerne er svært aktive sandvol-leyballutøvere, blant annet BjarteUsken, som er blant de beste i lan-det. A-laget har også sikret seg etpar gode spillere fra omkringlig-gende klubber, men Eklundunderstreker at A-laget til RiskaVolley langt fra er noe ”kjøpelag”.Majoriteten av spillerne er godtforankret i hjembygda, og sånnakter Eklund å ha det også i fort-settelsen.

- Dere skal ikke dra en SandnesUlf, og banke på døren til elitese-rien?

- Ambisjonene våre er foreløpigå holde oss i første divisjon. Vi måførst få klubben til å vokse, ogbygge opp en bredde. Men på siktligger det også et håp om å eta-blere oss i eliten, innrømmerEklund ubeskjedent.

På Riska har innebandy lengevært en populær sport. Mangeungdommer spiller og interes-serer seg for sporten. Nå haren jentegjeng på åtte sjelerklart å starte et eget jentelag.Tale Logan er jenta bak opp-starten. Hun har strevd i lag tidmed å få det til. - Alt begynte med en fyr i klas-sen som har spilt innebandy

hele livet. Han maste hele tidenom at også vi burde komme igang med trening, minnesLogan. - Vi har alle gått på fotball oghåndball, men det er ikke heltmin ting. Så jeg samlet noenvenninner og prøvde å få gangpå laget, og etter hvert kom detstadig flere som ville være med.Vi fikk midlertidige treningsti-

der i Riskahallen, forklarerLogan. Hun sier videre at eta-bleringen av dette laget har førttil at mange har funnet seg nyevenner.

AV ELI GUNDERSEN

Innebandy for jenter

Trener og opplegger Morten Eklund er fast bestemt på å forbli i første divisjon.

Riska volley (nesten) på topp

Sterkt lag fra Riska. Bak f.v.: Bjarte Usken, Edvard Bentsen,Dan Inge Dale, Steinar Magnell Framme f.v.: Espen Grindalen,Lasse Milenkovitch, Morten Eklund, Saleh Mastoor Mvh Morten.

17

Turveiene påUlsneset ligger klartil bruk. Nå manglerbare skilter somkan vise vei.

AV TOM GAUDLAND (TEKST OG FOTO)

Prosjektleder Hans Børge Åne-stad har grunn til å være fornøyd.Etter flere års planlegging og til-virking ligger nå 2,35 kilometermed turløyper klar for bruk påUlsneset, eller ”Neset” – som detkalles på folkemunne, fordelt på1550 løpemeter turvei og 800løpemeter merka turstier ogumerka stier. Det har vært spred-te turstier på området i mangfol-dige år, men disse har vært smaleog sorpete. I tillegg har områdetblitt oppfattet som et hytteområ-de, og dermed ikke vært tilgjeng-elig for lokalbefolkningen pånoen god måte.

Sandnes kommune har jobbetmed turstiprosjektet siden 2004.Finansieringen av turveiene, ben-ker, gamme, grillplass, plakattav-ler og skilter har kommet på plassbit for bit, og følgelig har ogsåselve etableringen av turområdetskjedd etappevis. Men nå er detaller meste kommet på plass.

- Vi mener selv at dette har blittveldig bra, og folk flest skryter avjobben, smiler Hans Børge Åne-stad.

Tilrettelagt for rullestolbrukereRiskaposten følger ham på tur ivakkert høstvær. Solen stråler frahimmelen, og Riskafjorden liggernærmest speilblank. Det fristernesten med et bad, hadde detikke vært for at vanntemperatu-

ren sannsynligvis ligger nærmere10-tallet enn 20-tallet. Hans BørgeÅnestad drar fram et kart, ogpeker ivrig.

- De røde strekene er turveier,mens de blå markerer rundløypapå 735 meter. Begge disse skalvære tilgjengelig for rullestolbru-kere, og selvsagt også barnevogn,forklarer Ånestad. I tillegg går detet par turstier, hvor man nok bådemå ha begge beina i orden – ogvære godt skodd – for å kommefram.

I tilknytning til Ulsneset liggerto badeplasser. Den som er iBreivika er godt kjent blant byg-das befolkning. Planen er å ryddedenne plassen, og kommunen harinngått avtale med en velforeningi området om vedlikeholdet. Denandre badeplassen ligger noenhundre meter utover neset. Ingensti går fram til denne plassen,man må ta seg over svabergenefor å komme dit.

- Vi har med vilje gjort dennebadeplassen litt utilgjengelig.Den egner seg ikke for små barn.Man må gå i sjøen fra svaberget,og det kan være litt dypt, forkla-rer Ånestad, som kan fortelle atbadestige og livbøye er på vei,begge deler finansiert av LionsClub Sandnes/Riska.

Nybygd gammeSentralt plassert i turområdet lig-ger en nybygd gamme, hvor tur-gåere kan søke tilflukt om detskulle være dårlig vær. Gammener reist i solid tømmer, og kleddmed villmarkspanel. Under tak erbåde benker og bord, begge deleri massivt trevirke. Her er også engrill, og dette er det eneste stedetpå Ulsneset det er tillatt med åpenild.

- Gapahuken kostet cirka 90.000

kroner å bygge. Riska Lions harbetalt 30.000, mens resten erfinansiert over kommunens bud-sjett, samt i form av en byttehan-del med byggmesteren, som fikktømmer i bytte mot arbeidstimer,opplyser Ånestad. Det hele endteopp som en vinn-vinn-situasjonbåde for kommunen, byggmeste-ren og ikke minst riskabuen.

Benker og bordFlere steder på Ulsneset er detanlagt utkikkspunkter med ben-ker, hvor man kan nyte solned-gangen over Riskafjorden. Ettsted er det også satt opp raste-plassbenker, og her har det fak-tisk vært bryllup i sommer!Ulsneset kan med andre ord bru-kes til så mangt.

I skrivende stund mangler skil-ter som viser vei på de mangeavstikkerne i turnettet på Neset.Man har til nå manglet penger tilslike skilter, men nok en gang harLions Club Sandnes/Riska gravddypt i lommene og hentet frampengene som var nødvendig for åfå skiltene på plass. De vil blimontert om kort tid, hvor Lionsdekker kostnaden til selve skil-tene, mens kommunen tar kost-naden med monteringen.

- Vi i Riska Lions samler innpenger til både lokale, nasjonaleog internasjonale formål.Pengene kommer utelukkendefra folk i Riska, så for oss er detnaturlig å støtte et prosjekt somUlsneset – ganske enkelt fordi detkommer hele bygda til gode, sierpresident i Jan Ove Egeland iLions Club Sandnes/Riska.

Nesten 1 million kronerFra 2004 til utgangen av 2011 erdet brukt 915.000 kroner påUlsneset-prosjektet. Største

bidragsytere er Sandnes kommu-ne (482.000 kroner), spillemidler(198.000 kroner), private bidrag(85.000 kroner), Rogaland fylkes-kommune (65.000 kroner), RiskaLions Club (55.000 kroner) og

Kyrkjevollen skole (25.000 kro-ner). I tillegg har Riska bydelsut-valg bidratt med en mindre sum.

Mer informasjon om prosjektetfinnes på www.sandnes.kommu-ne.no/friluftsliv.

Turområdetsnart ferdig

Prosjektleder Hans Børge Ånestad i Sandnes kommune nyter utsikten fra en av benkene på Ulsneset.

Badeplassen ved svabergene skal utstyres med badestige oglivbøye.

Gammen har blitt et solid tømmerbygg med grillplass, bord ogbenker.

og rabe”, med ungar og gamleputta innimellom så trygt det létseg gjera. Møbler og kjørler,dyner og madrassar ”om-a-ni-dom”. Med ein kveil tauverksurra rundt det heile. Heimturenpå same måten. Men glas og flas-ker med nylaga syltetøy og saftmåtte ”badlast” i tepper og klede.

Sumaren var jo ein sjau medandet sto på. Det kunne vera regn,med sutrande ungar og vått høy.Eller sol og yrande, hylande bade-liv på det som den gong var ei finsandstrand. Men også hyttefestarsom tok nattesvevnen frå trøyttehøyonnfolk. Eller stille kveldarmed blank sjø og kvitlingbåtanepå fjorden. Der var dei likemennuansett kva tid på dagen dei tokrutebåten.

Stille kveldar kunne vera ei vel-signing på fleire vis: Matauk oglukt av nysteikt kvitling til hytte-kosen utpå kvelden. Ro i kropp ogsinn når sola seig mot horisontenover byen. Underhaldning for osssom budde oppetterRiskabakkane når tonar av kjendesongar lydde utover fjorden frå eitpar av båtane: Ei kraftig manns-røyst frå ein av Hellandgutane, ogeit sterkt og klårt fløytespel fråInge Dagsland, far til SigvartDagsland.

Nokre av dei eldste og førstehyttefolka på Li hadde for vane ågå søndagsturar rundt Riska-gar-

dane. Runde og godslege herrar inikkers, med stråhatt og spaser-stokk. Som overrettssakførarEriksen som aller minst minnaom fjernsynsadvokatar. Eller”urebedervar” Askeland, somhan presenterte seg. Han haddeselt ei og anna stoveklokke tilgardsfolka. Dermed hadde hanærend innom kundane for å fin-justera urverka. Garantitidakunne vara i årevis. Alltid likesmikkløye når han kom steghal-tande: Ei oppkome av humør oggode historier. Det prega ogsåden gamle forretninga i Søra-gadå.

Sumaren er ikkje den bestebasartida. Med eitt unnatak:Midt i ferien vart det halde storbasar på Ungdomshuset iKrossen. Det var meir strategiskenn Karmel eller Salem. Om detvar misjonen, helselaget ellerandre som sto for basaren, hug-sar eg ikkje.

Men ein strategisk tanke lågnok bak: Hyttefolka kom i flokkog fylgje, kjøpte lodd i fleng oghadde det gøy på landet. Mange,kanskje dei fleste, hadde sinebygderøter. Dette vekte minner.Tok dei druse med lodd, sette deiogså preg på gevinstbordet: Tingfrå forretningane i Østervåg ellerNygadå, pakningar brisling –eller kippersøskjer frå herm-etikkfolka. Basarkvelden var ei

Det var ’kje spregtpå gardane rundt1930-talet. Gardog gard, det varmest småbruk etternåtidstilhøve. Oftesmå småbruk, somoppetterLiabakkane.

AV IVAR RISKA (TEKSTEN ER HENTET FRA BOKEN

“HYTTELIV I RISKA”, RISKA HISTORIE- OG

MUSEUMSLAG, 2010)

Buande langs sjøkanten kunnenok spe på med ei koga med fiskettersom ver og tid laga seg. Deioppetter liene kunne halda segmed elling frå eigen veaskog.Men dei stakkarane i snaue yvra-bygdå utan så godt som ein veap-inne!

Me var heldige som hadde bådekløyveved og strenglar og eintorvbee sør i Haualandsmyrå.Småkvisten etter vedhogsten,passe stor til sopelimar, gjekk hel-ler ikkje til spille.Den henta folkfrå dei øvre gar-dane med høy-kjerre frampåvårparten. Tilfyring under kle-grydå eller bak-stehedlå.

Arbeid utanom garden var van-leg, om det var arbeid å få. Det varmange dugande folk, og mest van-leg var å gå i timrå – tømmer-menn. Det var ’kje noko liv for lag-alyrar!

Kva har skrale bygdaforholdmed byfolk å gjera? Jo, dei komoss litt til hjelp, ein del av oss. Mekan tenkja oss at dei gjekk fottu-rar innover Hetlandsmarkene tilRamsvik og Godalen. Der sat deiog såg med lengsle over tilLianeset og Liafjedle. Med ei for-lokkande slette imellom, kanskjeei badestrand der også?

Så rodde dei over Gandsfjordentil det som vart til Bymarka. Detvart eit turmål og utgangspunktfor turar utover neset – som varttil Lihalsen – ogoppover fjellet.Derifrå såg deistore deler avRiskabygda. Deikan ha lika detdei såg.

Det vart dagstu-rar til Li-området,og det vart feri-eopphald etterkvart. Utleige aveigne våningshusog bygging avhytter tok seg oppi 1920-åra, og auka sterkt frå tid-leg på 1930-talet. Slik var det på Liog Riska, og vel også vidare inn-over i bygda.

Trongen til å koma ”på lanne”må ha vore stor. Trongt budde deifleste både i by og bygd den gong,og trongare vart det når ein eks-tra familie skulle stuvast inn igardshusa. Der det var gamle husav den lange og låge typen, kunne

det gå an. Med ei stove og eitkammers i kvar ende, med felleskjøken og loftstrapp i midten, ogskråloft til kvar side.

Husfolket i eine enden, byfolkai andre. Sidan måltida var til uliketider, kunne det gå greitt å delakjøken. Evna til å innretta segetter kvarandre var uansett vik-tig.

På andre bruk kunne det verameir komplisert. Husa var min-dre og annleis. Byfamilien kunnedå overta det meste eller heilehovedhøgda. Husfolket flytte nedi kjellaren og bryggerhuset, omeit slikt fants. Kjellarane varromslegast på denne årstida.Poteter og anna frå fjoråret varfor det meste oppete då.

Det gjekk på eit vis, og detmåtte gå. Kronene trongst sårt.”Hyppetikken” – Hypotekbanken– skulle ha avdrag og renter tilfaste tider. Alle hadde gjeld.

Midt på 1930-talet tok byggingav nye våningshus seg noko opp.Dei gamle var ofte i dårleg stand,gisne og kalde, det kunne gå påhelsa laus vinters tid. Noko måttegjerast, kosta kva det kosta ville.Men til sumars bruk vart dei

gamle framleisutleigde utover ik r i g s å r a .U t l e i g e t i d avarde heile sku-leferien og velså det. I desseåra kjende folkseg tryggare

”på lanne”, og der var det moglegå få tak i ein mjølkeskvett og eithalvt sneis egg.

Utleige av husrom kunnenaturleg nok ikkje få så stortomfang. Annleis med hyttebyg-ging. Tomtegrunn var det nok av.Sume ville ha sjøtomt, andre sleitseg oppover liene med ryggsekkog torgataska til ein utsiktsplass.Først i Li-området gjennom 1920-talet, i 1930-åra vidare bortoverRiska og elles innover bygda,heilt aust mot Høle.

I desse åra grodde det opp hyt-ter over alt, spreidde i landskapeteller i hyttegrender.Grunneigarane selde – ellermåtte selja – der kjøparen såg sindraumestad. Ikkje berre fabrik-

keigarar oghande ls fo lk .Jamvel mangearbeidsfolk sågseg råd til einliten flekk.

Sosialt settvar med andreord hyttefolkaå finna kor somhelst på rang-stigen. Trulegvar dei eg hug-sar frå vårtbruk nokså

representative for området: Igamlehuset ein doktorfamilie(lækjar var ikkje ”oppfunnen”då), som deretter kjøpte tomt.Pensjonert boktrykkar, bilverk-stadeigar, brannmann, eit parkontorsjefar (ei talrik yrkesgrup-pe!) og ein bakarfamilie.Hyttetomtene ved sjøen sikradoktoren og eit par butikkdri-vande seg. Lenger oppe ein gros-

serar og ei forretningsdame.Langs Liaveien tri arbeidarfamili-ar og ein entreprenør. Øvst oppepå utsiktsplassen var fabrikkeiga-ren.

For grunneigaren fylgde gjer-ne litt ”faste inntekter” medbyfolka: to-tre liter mjølk omettermiddagen, eit sneis egg nåog då. Og dasstøminga om våren,og kanskje fjerna ei bjørk eller tosom sto i vegen for utsikten. Altkom vel med for å letta på gjelda.Så fekk ein finna seg i at deikunne vera slarvne med å lukkagrinder, slik at krøttera kom overi åkrane.

Etter kvart utvikla det seg eineigen sumarkultur i deler avbygda. Som med rutebåten:Første tur til byen i 6-tida medRosenbergarbeidarane og herm-etikkånene. I 8-tida den vanlegemorgonruta med bygdefolk påbyhandel, butikk- og kontorfolk.Sist gjekk 9.30-båten med fabrik-keigarane som diskuterte bris-lingsteng i Høgsfjorden, skjeppe-prisen og feittprosenten.

Om ettermiddagen same styreti omvendt rekkefylgje: Velnøgdeeller halvnøgde fabrikkeigarar ogdeira kontorsjefar. Neste medkontor- og butikkfolka, og til sistindustriarbeidarane, deriblant”tredere” og ”leggere” frå herm-etikkfabrikkane. Men i mellomti-da, alt med 13-båten, hadde”landsfolkå” kome seg heim fråhandleturen til ventande høyonn.

Det var litt spaning når herm-etikkfolka kom heim. Det kunnevera dei hadde med seg nokreøskjer med fine etikettar og her-leg innhald in pure olive oil til ossinnfødde. Eller in tomato saucefor den som lika det betre.

Laurdag og søndag kveld vardet ”fullt kjør” med alle båtarRiskafjord rådde over. Søndagettermiddag rusla folk tunglesstened mot kaiane. Der kunne ven-tetida verta lang. Båtane gjekk ”ieit bankande” til langt på kveld.Ikkje alltid etter trykt ruteplan.Nei, i hytt og ver etter kor det stoflest folk. Mannskapet måtte teljasom best dei kunne i trengsla. Påkaien i byen kunne det vera kon-troll. Stakkars skipperen då.

Meir fredeleg var nok kvelds-ruta ein av vekedagane. Var detonsdagen? Då var i alle høve for-eningsdag. Då var det tur – nå”udflukt” – til den av medlem-mene som hadde hytta kort rei-setid frå byen. Altså Riska. Detvar kvinneforeningar og menig-heter, frikyrkjelege og statskyr-kjelege, og ikkje minst losjar ogandre avholdslag. Og sume sta-der hadde det hopa seg litt oppmed likesinna hyttefolk. Denkveldsruta ”anløb” som oftastUsken, det såg eg heimanfrå.

Det vart liv og røre når byfolkakom ”på lanne” like før St. Hans,og litt vemodig når dei drog tilbyen ein av dei siste dagane avskuleferien. Det let seg ikkjenekta.

Dei kom om ettermiddagen, dåvar hermetikklastebilane ogvarebilane ledige for ein ekstra-tur. Dei kom fullstappa med ”rod

Laurdag og søn-dag kveld var det”fullt kjør” medalle båtarRiskafjord råddeover.

18

Byfolk og hus og hy

Sædbergungane i høykjerra.

fin samrøre mellom byfolk oglandsfolk.

Mindre samrøre kunne det verai det meir kvardagslege. Nårbyungane dagen lang sjaua påbadestranda eller leika tribonius,kva var nå det? Spelabadn! Medanlandsungane måtte kava med høy-gaflar og rakeriver, krypa på kneai solsteiken og luka ugras i åker-forer utan ende. Eller springaetter kyrne i åkrane når byfolkaikkje hadde lukka grindane etterseg. Så urettferdig!

Nåvel. Rett skal vera rett. Dethende – heldigvis – at ein byungehadde bursdag i ferietida. Då vartogså landsungane bedne i”geborsdagsselskap”. Klokka treeller fire midt i arbeidsdagen.Med brus og blautkake! Og tribo-nius.

Krigssumaren og fredssumarenvart spesielle på kvar sin måte.Den første byrja med evakueringai april, og varde lengst moglegetter som det høvde. Mange fantdet tryggast på landet, budde ihyttene og pendla på arbeid. I eigod hytte kunne det gå an å over-vintra, og la borna gå på skulenher. Det hende i nokre tilfelle.

På sett og vis var første krigssu-maren, før krigstida fekk ”gåttseg til”, den mest urolege og frå-dag-til-dag usikre: Rykte om snar-leg invasjon, om bombing oguhyggelege hendingar både her

og der. Ujamne tilførsler av matog andre varer. Butikkar somtømdes, og innføring av rasjone-ring på stadig fleire ting.

Fulle hus og hytter over alt. Detkunne verta heitt på eit kjøkkenpå deling mellom to-tre familiarden første tida, og få stader åsøkja fred og ro. Det fann gamle,stillfarande Dreyer-boktrykkarMonsen i fjoset heime. Her stokassane med settepoteter tilgroing, klar til skjering. I rolegtakt til jortande kyr og nok av tid,vart den jobben gjort. Om blysat-sen vart skifta med potetermellom fingrane: Monsen treivstmellom framstikkande kuhovudpå kanten av vassrenna. Kanskjeminna den monotone lyden fråkyrne om ei rad settemaskinar?Begge ga ein lun varme. Og farvar nøgd med jobben.

Lite å ta seg til stort sett, menein del fann på ei eller anna formfor kombinert tidtrøyte og nyttigsmåarbeid.

Landsfolk og byfolk kom nokmeir innpå kvarandre i krigsåra.Det kunne slå begge vegar, men idet store og heile trur eg detførde til meir utjamning og størreforståing mellom ulike kulturarog levesett.

Så kom fredssumaren. Urolegpå sin måte. Med festing, skrålog musikk dag ut og dag inn tillangt på natt. Men gardafolkkunne ikkje vri døgnet og sova tilmiddag. Krøterstellet og høyon-na måtte gå sin gang frå tidlegmorgon. Det røynde på.

Med freden tok normaliseringatil. Kvar og ein fekk nå betre

høve til å realisera draumar, pla-nar og nye interesser. Fredenkom på sett og vis til å spreianoko av det krigen hadde samla.Band losna, og folk fekk meirenn nok kvar med sitt. Både i byog bygd.

Eit fenomen eg ikkje kan min-nast noko av frå før, vart etterkvart vanleg: Søndagsarbeid.Ikkje det at ei bykone medrumpa i veret putla med ei grøn-sak – eller blomeseng. Eller atbymannen kjæla med plometreeteller rosebusken med gartnar-saksa i handa. Men når dynamitt-salvene small i nye hyttetomtermidt på blanke søndagen, varstreken nådd. Landsfolk vartbåde øvegidde og irriterte.

Ei ny tid tok form. Med nyehaldningar til så mangt. Stillavart borte, støy kom på så mangslags vis. Det var både vel ogvemodig når byfolka drog heim.Som ungar var det lenge å ventatil neste St. Hans. Bortsett fråhelgeturane utover hausten for åfylla korger og ryggsekker medfrukt frå grunneigarane, og etterkvart frå eigne hagar. Og påske-veka, då var det fullt i dei flestehytter, koss veret enn tedde seg.

Ein og annan gong gjennomåret kunne det falla ein slant påein smågut utan gjeld. Gå ærend,plukka bær, samla og sortera deifinaste hønsefjørene til hattepyntfor hattemakarfrua. Det vartmest hundre kroner til saman dåkrigen var komen. Det rakk dengong til eit Omega lommeur, ogdermed hadde far sikra meg kon-firmasjonsklokke i god tid.

Facebook er et populærttreffsted, og mange tusenriskabuer er å finne i dettesosiale nettsamfunnet. Vipresenterer noen av disse.Denne gang har vi snakketmed femten år gammle TaleLogan, som er stor fan avfacebook.

- Er du født og oppvokst påHommersåk eller er du inn-flytter?- Jeg har alltid bodd påHommersåk, samme plassen,samme gata, samme huset.- Hvordan trives du påHommersåk?- Heilt greit, kunne vert enstørre ungdomskrets. - Hva mangler i bygda?- Jeg mener det mangler etungdomshus eller fritidsklubbsom er mer aktive og har stør-re lokaler.- Ditt forhold til facebook?- Facebook er en stor del avlivet mitt. Alt skjer der. Har jegikke noe å gjøre en dag, så kanjeg godt ende opp i seks timerpå Facebook.- Kan du nevne noenRiskarelaterte sider du er

medlem av på facebook?- Jeg er medlem av ”For oss påHommersåk”, ”for me så burpå Hommersåk”, ”ja til kunst-gressbane på Riska” og ”Riskainnebandy J96”- Hva er i tilfelle din favoritt-side blant disse?- Har ingen favoritter, men månok bli ”For oss påHommersåk” eller ”Riskainnebandy J96”.

TEKST: ELI GUNDERSEN

For å dra historien med oss isamtid og framtid, vil vi i hverutgave av Riskaposten gravefrem en framside fra tidligereutgaver av avisen.

Som en skjebnens snodige tilskik-kelse fisket vi fram forsiden tilRiskaposten uke 24, år 1994 tildenne utgaven av Gammelårgang. Hovedsaken er byggepro-sjektet til Berge M. Berteslen,som jo også er hovedoppslag idenne utgaven av avisen anno2011. At eiendomsgründeren harsyslet med dette prosjektet sålenge gir en pekepinn på hvilken

tidshorisont en utbygger må for-holde seg til. Som vi ser i tekstenhar Berteslen lenge gått og sett pådenne stygge fjellveggen, ogdrømt om den forvandlingen somillustrasjonen viser. Nå går han ogser på den stygge fjellveggen vedsiden av byggene som siden 1994har flyttet seg fra tegnebrettet tilfjellskråningen, og gir seg ikke førprosjektet er komplett. Ellers kanvi lese at hunder også i 1994hadde hjørnetenner som fra natu-ren sin side var konstruert til åbite pulsåren over på hjelpeløseskapninger som hovedsakelig liv-nærer seg av å spise gras.

19

ytter

Familien doktor Kullman. Far og mor Riska til høyre.

Far og mor Riska framfor huset. Legg merke til mjølespannet ogbyttå som stod til tørk itte vask..

Eksistensfilosofi,religion og humanismeHåkon C. Pedersen servereren rekke essays om eksi-stensielle spørsmål.

kr 298,-

MALUMSTIG ELLINGSEN

THRILLER

MalumEn lærer ved ærverdigeKongsgård Katedralskole erfunnet drept i et klasserom.Groteske fotografier av liketpubliseres i media. Ny Stavanger-krim fra Stig Ellingsen! kr 298,-

Ragnvald den helligeRagnvald den Hellige vokste opp ved nordsjøens stren-der. Han dro over havet for å bli mann, og det jarledøm-met han kjempet seg til, dekket store deler av Nordsjøenog Irskesjøen. Da han skulle dra til Det hellige land somkorsfarer, valgte han igjen å ferdes over havet. Han bledrept i Skottland i år 1158, og kanonisert av Pave CelestinIII, 35 år senere. Ingen fortjener navnet "Havets Helgen"bedre enn Ragnvald den Hellige. Men han begynte sitt livsom Kale Kolsson fra Lista, helt syd i Norge... kr 348,-

Gamleveien 87 - 4315 SANDNESTlf. 51961250 Fax 51961251

www.commentum.no

Med fotballskounder prestekjolenPresten, fotballspilleren ogfotografen Inge Brulandskriver om sine mange opp-levelser.

kr 298,-

Posten somkom og gikkOddbjørn Salte har skrevetden komplette posthistorienfor Rogaland.

kr 298,-

Engwall Pahr-Iversen servereret skråblikk påSandnes sin his-torie, hentet fradatidens aviserog medieopps-lag. Oppfølger tilden populære“Sandneshisto-rier” som kom i2009.

kr 348,-

NORIJØNÅ - SØRIJØNÅ KASPERIDLANDKasper Idland ermotstandsheltensom ved krigsut-bruddet i 1940måtte ta sykkelenfatt for å komme tilstridssonen, ogsom endte oppmed en rekke ut-merkelser etterdeltakelse i Kom-pani Linge, Aakre-gjengen ogVarg-gruppen. Id-land var en av sa-botørene undertungtvannsaksjo-nen på Vemork i1943. kr 298,-

HISTORIERFRA

SANDNES

KRIM