Epost: post@datavest.noTlf: 990 29 152Faks: 52 98 14 26www.datavest.no

Din IT-partner for hjem og bedriftData Vest er et nyetablert datafirma med lokasjon påHommersåk. Vi tar sikte på å være en totalleverandørav datatjenester - vi leverer alt du trenger til hjemmeteller bedriften; alt fra PC til prosjektor og TV. Kjøper duav oss, får du personlig oppfølging og vi passer på at altvirker.

PC • Laptop • Nettverk • Antivirus • Backup • Nettsider...og mye mer

� � � � � � � � � � �

Kurs i vedlikehold og bruk av sykkel

Gir du sykkelen din nødvendig vask og smørning?Sitter du riktig på sykkelen?

Bruker du gir og bremser fornuftig?

Karleifs Sykkelservice tilbyr kurs i vedlikehold og bruk av sykkelen torsdag 31.Mars kl. 1800.

For påmelding eller opplysninger om kurset, ring 97534700 eller send E-post til : sykkelservice@lyse.net

Slutt for strikk Produksjonenstopper opp nårdet blir slutt på

garnet. Når SolveigMaurer legger opp kanhun se tilbake påmange kreative oggivende år med pro-duksjon av klær frahundepels. Side 10

Høle bydelsutvalg harenstemmig gått imotbåde sammenslåing

med andre bydeler og redu-sering i antallet represen-tanter. Side 2

Tips oss!

Noe som skjer i

lokalmiljøet?

Ring oss på telefon

51 96 12 40

For båtfolketLokalene derFjord Events tid-ligere holdt til har

fått nye leietakere.Koimann fritid skal for-syne båtfolket medbåde iskrem, drivstoffog utstyr til båten isommer. Side 9

Etterlyser tilbud for unge

Bedrift & næring

ÅRGANG 11

UTGAVE NR 2

MARS 2011

Kenneth Egeland vil ikke overdra-matisere forholdene rundt det for-falne huset ved Stemmen. Men han

savner et skikkelig tilbud til de ung-dommene som ikke glir inn i idretts-miljøet i bygda. Side 6 og 7

Vil beholde alle iutvalget

Kenneth Egeland mener det gamle kommunehuset ved Stemmen ikke fortjener betegnelsen “narkoreir”.

Gaute Stangborli eren skikkelig positivtype. Han har god

greie på fugler, og serhelst at folk holder segfysisk aktive. Læreren eri tillegg godt likt av ele-vene sine. Side 4

Liker folk og sport

RiskapostenLOKALAVIS FOR HOMMERSÅK OG OMEGN

Riskaposten er en fri og partipolitisk uavhengig lokalavisfor Hommersåk, Høle og Vatne.

Ansvarlig utgiver: Regionaviser AS, Gamleveien 87, 4315 Sandnes

I redaksjonen:Trond Anfinnsen (redaktør), Tom Gaudland,og Trude Jensen.Tipstelefon: 51 96 12 40. E-post: tips@riskaposten.no

Grafisk formgivning: Svein Kåre Gunnarson.

I markedsavdelingen:Per Jansen, Norunn Kalvatn og Helge K. Strand.Annonsebestilling: tlf. 51961240E-post: annonse@regionaviser.no.

Tid for dugnad?

Det står som kjent dårlig til med økonomi-

en i Sandnes kommune. Vi har alle friskt i

minne at kommunen droppet juletre ved

Stemmen for å spare noen få tusenlapper.

Nå har det kommet fram at de også drop-

per beplantning i Krossen og i midtrabat-

tene nedover Kaiveien mot kaien. Hvorfor

skal kuttene alltid komme på bunnen? Hva

med å kutte litt på toppen? Få bort et par

kommunetoppstillinger, kanskje?

Når vi vet at kommunen kontinuerlig er ute

med sparekniven, bør vi kanskje begynne å

tenke på litt mer egeninnsats for å få det

grønt og fint i forkant av syttende mai? Er

det noen som kan ta et initiativ? Bersagel

Hagelag, kanskje? Eller dameklubben

Hommersand Lions? Eller håndballklubben?

Kanskje kan en trang kommuneøkonomi på

den måten bidra til å styrke engasjement

og dugnadsånd i bygda. Det var bare en

tanke.

2

Fungerende leder iHøle bydelsutvalg,Henning Wold, sierat bydelsutvalgetgår imot signalenefra kommunen om åredusere antalletmedlemmer i utval-get med tre repre-sentanter. De serseg heller ikke tjentmed en eventuellsammenslåing mednabobydeler.

AV TROND ANFINNSEN (TEKST OG FOTO)

Det er kommunens ønsker om åspare penger som ligger til grunnfor tankene om en reorganisering

av bydelsutvalgene. Høle bydels-utvalg hadde møte mandag 7.mars der denne saken ble tattopp.

- Vi har sagt nei til å kutte iantallet representanter. Dersomvi ikke kommer utenom, så har visagt at vi kun kan kutte ut enrepresentant. Dersom vi kutter uttre representanter, så er det barefem voksne igjen. De to sekstenå-ringene er jo skjermet, og med såfå representanter så får vi ikkedekket opp den politiske bred-den, sier Wold bestemt.

For stor avstand mellom bydeleneEn sammenslåing med andrebydeler er heller ikke ønskelig.

- Vi var enstemmig enige om ati forhold til den geografiske belig-genheten til Høle så ser vi ikke atdet er hensiktsmessig å slå segsammen med andre bydeler. Høleog Sviland var jo sammen i star-ten, men vi fant ut at både saker,

beliggenhet og interesser var såforskjellige at det var mest hen-siktmessig å skille lag. Det ertross alt en avstand på atten kilo-meter mellom oss, minner Woldom.

- Konklusjonen er at vi ønsker åha det slik det er i dag.

God kommunikasjonI en artikkel i StavangerAftenblad har enkelte bydelsut-valg klagd på at kommunen sen-tralt er for lite lydhør overfor hen-vendelser fra bydelene.

- Hvordan opplever Høle bydels-utvalg kommunikasjonen medadministrasjonen i Sandnes?

- Konklusjonen vår er vel at dettil syvende og sist ikke er noestort problem. Vi føler at vi harfått svar på våre henvendelserinnen rimelighetens tid. Men deter jo klart at alt kan forbedres.Det kommer an på sak. På enkel-te punkt føler vi at vi ikke blir hørteller tatt hensyn til, sier Wold.

Vil ikke kutte ibydelsutvalget

- Vi har sagt nei til å kutte i antallet representanter, sier Henning Wold i Høle bydelsutvalg.

Utbedring av riksveg 13Bydelsutvalget tok ogsåopp en gammel sak, nem-lig behovet for utbedringerav riksveg 13 fra Hogstadtil Høle. - Dette har vært en sak ivel førti år. Vi har sendtinn et forslag til kommune-planen om at Sandnes måta fatt på denne vegen såfort som mulig.Standarden på vegen er

under en hver kritikk, ogsærdeles trafikkfarlig,spesielt strekningeneHorve-ims, Ims-Høle, ogpartiet fra Hogstad tilBergurå, sier fungerendeleder av Høle bydelsut-valg, Henning Wold. Hansier videre at vegen ikke erfunksjonell for modernetransportbehov, og moto-risert ferdsel skjer ikke

med tilstrekkelig sikkerhetfor myke trafikanter. Detteer en uverdig situasjonsom Vegvesenet har negli-sjert helt siden 1960. Forat Høle skal få en bære-kraftig befolkningsutvik-ling i forhold til barnehage,skole, servicetjenester ogforeningsliv, så må riksveg13 få en tidsmessig stan-dard som hovedveg i Høle.

Brudekjolen

Husk konfirmasjonen!

Salgskontorer: Stavanger: Østervåg 17A, Telefon 800 56 507 Sandnes: Langgata 64, Telefon 800 56 507

Ta kontakt med oss for en uforpliktende prat på telefon 800 56 507,eller ta en tur innom våre nettsider på www.sandnes-sparebank.no.

Se forøvrig vår utstilling av eiendommer hos Sandnes Sparebank i Bryggen Senter!

Skal du selge bolig?Vi kjenner Hommersåk!

Stavanger: Haakon VIIs gt 7, Romsøegården Sandnes: Langgaten 64 Forus: Vestre Svanholmen 4 Telefon 51 67 67 70

51 67 67 70/eiendom

3

Gaute Stangborliliker folk, og hanliker at folk er ifysisk aktivitet. I til-legg liker han vårefjærkledde venner,og han går ikke avvegen for en godjakt sammen medjaktlaget iKvindesdal. Der hardu læreren påKyrkjevollen skole iet nøtteskall.

AV TROND ANFINNSEN (TEKST OG FOTO)

Det får vi også bekreftet når hantar oss med inn til klassen sinetter at vi har intervjuet ham.

- Hva tror dere journalisten iRiskaposten fikk vite om meg?spør han elevene.

- At du liker jakt. At du liker fri-luftsliv, og fotball.

Elevene ramser opp en rekkeegenskaper ved læreren sin, ogtegner et bilde av mannen som vikjenner igjen fra samtalen vi net-topp har hatt med ham på lærer-rommet.

Liker barn og ung-domEn halvtime tidli-gere traff vi hamnemlig for førstegang, og kom medfølgende litt banaleog generelle spørs-mål:

- Hvem er egentlig GauteStangborli?

- Hm…, tenker du på familien,at jeg er gift og har to barn foreksempel?

- Det er opp til deg å svare…- Hehe, jeg jobber jo her på

Kyrkjevollen skole. Jeg liker folk,spesielt barn og ungdom, og kan-skje spesielt de i alderen fra ti tilfemten år.

- Hvorfor?

- Du får så mange positivetilbakemeldinger, og får så myeglede av å være med dem.

- Og voksne er litt kjedelige?- Nei, for all del, det er kjekt

med positive voksne. Og så likerjeg å gå på elg- og småviltjakt iKvindesdal. Det er der besteforel-

drene minekommer fra, ogder har mor ogfar hytte.

- Har du etjaktlag der?

- Ja, det erflere grun-neiere som hargått sammen i

et jaktlag. - Ellers liker jeg fysisk aktivitet,

uten at det blir for mye av det. Jeger ingen treningsfanatiker, menjeg liker å mosjonere. Og så tre-ner jeg et fotballag her på Riska,sier Stangborli som har værtlærer på Kyrkjevollen skole heltsiden 1994.

God på fuglekvitter- Vi har også fått vite at du er glad

i fugler. Stemmer det?- Ja, tidligere så samlet jeg på

fugleegg, og har fortsatt samling-en hjemme. Nå er det jo ikke lovlenger. Jeg har alltid likt fugler, oghenger fortsatt opp fuglekasserrundt omkring, og går og ser omdet har kommet reir i dem.

- Vil du kalle deg en hobbyorni-tolog?

- Nei, jeg er ikke så flink. Jegkjenner mange…, eller i hvert fallet par som er bedre enn meg,hehe… Jeg går ikke så mye i dyb-den at jeg ligger ute med kikker-ten i timevis og observerer nyearter. Men jeg er god på lyder.For en del år siden så reiste jeg tilbåde Hardangervidda og til Nord-Norge for å se på fugler. Men nåtar fotballen veldig mye tid. Jegtrener et gutter-femten-lag.

Godt klassemiljø- Du nevnte i starten at du haddefamilie. Fortell litt om dem.

- Jeg er gift med Kathe, og vi harto barn: Stian på fjorten og Sindrepå tolv.

- Går de i farens fotspor når det

gjelder fysisk aktivitet og frilufts-liv?

- Ja, Stian liker godt jakt, fiskeog friluftsliv, i tillegg til fotball,mens Sindre er mer kun på fot-ball. Og litt ski.

- Tilbake til jobben: Hva vil du sier din styrke som lærer?

- Stort engasjement, godthumør, målrettet. Jeg stortrivesmed jobben, spesielt når jeg følerat jeg er på lag med elevene. Nårjeg opplever at elevene har godedager på skolen og at de lærer.

- Og det får du til?- Ja, jeg tror det. Og jeg tror jeg

får til å lage et godt miljø i klas-sen.

- Tror du elevene ville sagt detsamme?

- Ja, hehe, det tror jeg, avslutterStangborli med et lurt lærerglimti øyet.

En skikkelig positiv typeGaute Stangborli har vært lærer på Kyrkjevollen skole siden 1994, og stortrives i jobben.

4

5

-en bolig du vil dele livet med!

Ta gjerne kontakt for mer informasjon: Boligkonsulent Helge Harbo, tlf: 47 46 58 78 eller send en e-post til : helge.harbo@iec-hus.no

Se våre hjemmesider for tidenes kampanje for deg som skal bygge! Du må være rask – 1.april er det for sent!

Kontraktfester du kjøp av en malingsklar bolig fra IEC-HUS i løpet av mars, får du med en garasje til en verdi av kr 70.000,- .

BYGGEPLANER?Å velge hus hører med til større og kanskje vanskelige valg her i livet. Behov, ønsker og drømmer skal veies opp mot tid og budsjett. IEC-HUS tar vare på norsk byggeskikk og er samtidig moderne og fremtidsrettet, sammen skaper vi en bolig du vil dele livet med!

Få vår huskatalog gratis tilsendt!Bestill på www.iec-hus.no eller send SMS med kode-ord “Katalog” , navn og adresse til (+47) 47 47 15 50!

Kort byggetidVi har:

Rask levering Høy kvalitet

KAMPANJE!

med

!

u vi

l del

e liv

et m

-en

bolig

du

BYGGhuselge vÅ

li her alg vvatidmot opp

yggeskikk bbysksammen

ANERGEPLLA ?kaog e størrretil med er hørres ødrrog ønsker , vv,ehoBet. livtIEC-HUS budsjett. og d one modersamtidig er og

vil dubolig envi kaper

anskelige vvaanskje eies vskal ømmer

norsk på e arrevtar ettet, emtidsrrefrreog med!et livdele

tifor hjemmesider e årreve SSere værremå Du ygge! bbyskal

kjduaktfesterontrraKKo

idenes sefor det er 1.april – ask rra

malingskenavjøp

kampanje sodeg for

ent!

klar

om

år hå vvåFFåwpå estill B

“Katalod orrd

ygget bbyorKKoi har:VVi

atis tilshuskatalog grrasend eller .iec-hus.no wwww.

(+4til esse adrreog navn ,” og

etid eringask levRRa

sendt!kode-med SMS

50!15 47 47 47)

alitety kvøøyHHø

kontakt ne gjeraTTaHelge HHeBoligkonsulent tie-post ensend eller

kjdu aktfester ontrraKKoiIEC-HUS afrrabolig

en til asje garraen med

masjoinformer for 58 46 47 tlf: ,arboHHa

helge.harbo@iec-hus.: il

malingsken av jøpfår mars, av løpet i

av di errdv 70.000,-kr

on:78 .no

klar du

.-

-en boliligig dudu vil dedel-en bolig du vil del

lele lilivet meded!d!et med!le liv

6

Kenneth Egelandreagerer på omta-len av det gamleforfalne huset vedStemmen nærmestsom et ”narkoreir” iforrige utgave avRiskaposten.Forholdene er ikkepå langt nær så illesom på nittitallet,men Egelandmener likevel at enhåndfull ungdom-mer faller utenfor,og etterlyser etgodt tilbud tildenne gruppen. AV TROND ANFINNSEN (TEKST)

OG TOM GAUDLAND (FOTO)

Egeland var selv en del av denstore gruppen ungdom påHommersåk som på nittitalletutforsket alle mulige narkotiskestoffer.

- Jeg har en kriminell bakgrunn,og på nittitallet var det virkelig illeher på Hommersåk. Det var grup-peringer med gjenger som bruktealt av narkotika, stjal biler ogmotorsykler. Vi herjet vilt. Dengang skjemtes folk nesten av å siat de kom fra Hommersåk. I dager det kanskje fem til ti ungdom-mer som ikke har prøvd halvpar-ten av det vi prøvde, sier Egeland.Han synes det er å gå altfor langtå kalle ungdommene som av og tiloppholder seg i det gamle huset

som narkomane. Men dersom detikke blir etablert et tilbud til ung-dommer som ikke finner seg tilrette i de mange idrettslagene ibygda, så blir det i hvert fall ikkebedre for denne gruppen, menerEgeland.

Samarbeider med barnevernetEgeland har i samarbeid med bar-nevernet og rusvernkonsulenterved sosialkontoret etablert kon-takt med ungdommene i dettemiljøet, og skal prøve å finne uthva de trenger for å få seg en merkonstruktiv fritid.

- De er jo litt uklare på hva deønsker seg, men et ungdomshusmed lydstudio kunne vært noe.En del av dem driver med hiphopog skriver tekster, så med et stu-dio kunne de virkelig fått utfoldeseg. Det gamle huset burde blittrevet sånn at en kunne fått bygdopp et slikt ungdomshus medbåde lydstudio og diskotek, fore-slår Egeland. Å ikke gjøre noekan fort bli langt dyrere for lokal-samfunnet, advarer han:

- Ungdommer som utvikler segtil å bli småkriminelle er langtdyrere for samfunnet enn kostna-dene ved et skikkelig ungdomstil-bud.

I dialog med ungdommenEgeland har hatt et møte medungdommer på ungdomsskolenfor å høre hva det er de savner ibygda. Tilbakemeldingen hanfikk var at de savnet et ungdoms-hus med forskjellige aktiviteterog voksne som fulgte opp.

- I dag går ungdommen mye forseg selv her inne, og da får dudenne grupperingen med ung-dom som bare henger ut, foreksempel ved Bryggen senter. De

- Ikke et ”narkoreir”

For mye søppel

Sylvía Magnúsdóttir harhenvendt seg tilRiskaposten med enoppfordring til alle ibygda: - Jeg vil gjerne rettefolks oppmerksomhet påhvor mye søppel det lig-ger rundt i gater og igrønne områder. I dagplukket jeg opp tre sek-ker med søppel bare på

en del av Riskaveien.Kan ikke folk slutte åkaste søppel på gaten,og burde ikke kommunensette opp flere søppel-dunker? Dette gir endårlig bilde av bydelen,og er et dårlig eksempelfor barn og unge, skriveren engasjertMagnúsdóttir.

Ny kulturskolepå HommersåkStig Morten Kristoffer-sen har lenge gåttsvanger med en privatkulturskole påHommersåk. Nå har hanfått redusert stillingensin som lærer, og hardermed frigitt den tidensom skal til for å forløseideen. Han fortellerRiskaposten at tanken er

å skape en dynamiskskole som kan etablerede undervisningstilbu-dene som folk etterlyser.Den nye kulturskolen villeie lokaler hos Bethel.Kristoffersen håper ogtror at tilbudet blir såettertraktet at han måleie inn ekstra lærerkref-ter, og han har alleredeopprettet kontakt medinteresserte musikklæ-rere. Kristoffersen serfor seg undervisning på

leter etter en plass å samles.Ungdomsklubben vedRiskahallen blir ikke så mye

brukt, så vidt jeg har forstått. Imin tid fikk vi tilbud om et MC-prosjekt på Sviland. Der kjørte vi

motorcross og skrudde på motor-sykler. I dag er de fleste ungdomopptatt av PC og den slags, og vil

- Vi herjet vilt på 90-tallet. Den gang skjemtes folk nesten av å si at de kom fra Hommersåk. I dag er det kande, sier Kenneth Egeland.

- Det gamle kommunehuset ved Stemmen er ikke et narkoreir,mener Kenneth Egeland.

Her erresulta-

tet avSylvía

Magnúsdóttir

søppel-aksjon

for noenuker

siden.

7

Har du noe å klage over over-for lokale myndigheter, menvet ikke hvor du skal henvendedeg? Da skal det visstnokvære mulig å rapportere kla-gen din på nettstedetwww.fiksgatami.no, og hen-vendelsen din vil bli braktvider til rette vedkommende.

AV TROND ANFINNSEN

Sånn har i hvert fall vi forståttpressemeldingen som kom inntil Riskaposten: ForeningenNUUG har lansert en tjenestefor å melde feil og problemer tillokale myndigheter forHommersåk. Ved å gå inn pånettsiden kan innbyggerne rap-portere problemer i deres lokal-miljø. Tjenesten dekker alle lan-dets kommuner og brukerne avnettstedet kan rapportere ogdiskutere problemer de har fun-net i sitt nærområde. Hvemsom helst kan melde problemeruten å tenke på hvilken offent-lig etat som skal ha beskjed.

FiksGataMi sender e-post tillokale myndigheter basert påden geografiske plasseringenav problemet.

Idé fra England - Innbyggere skal kunne meldeproblemer i sitt nærområde,uten å tenke på hvilken offent-lig virksomhet som er ansvar-lig, sier Petter Reinholdtsen,prosjektleder for FiksGataMiog leder i Norwegian Unix UserGroup (NUUG). Prosjektet erbasert på fri programvare ogteknologien er utviklet i samar-beid med det engelske prosjek-tet FixMyStreet, fortsetterReinholdtsen.

- FiksGataMi er en tjenestesom dekker alle norske kom-muner, noe som skiller den fralignende tjenester som er lan-sert tidligere, sier fungerendedirektør i FriprogsenteretChrister Gundersen.

Flytter saksbehandlingen- Noen kommuner har gjort lig-

nende prosjekter tidligere, menda begrenset til det områdetderes kommune dekker.FiksGataMi gjør det også muligfor brukerne selv å melde franår problemer er løst. Dette erhelt nytt, og er på mange måtersom å flytte litt av saksbehand-lingen ut til innbyggerne,poengterer Gundersen. FixMy-Street i England mottar rundt2000 meldinger per uke.

Uslåelig bra- NUUG's Fiksgatami.no er etgodt eksempel på hva som gjørfri programvare gjort riktig, såuslåelig bra. Tjenesten bleutviklet utrolig raskt. Det tokbare en måned å skape hva somi effekt er en fullt utviklet uoffi-siell nasjonal eborger-tjeneste,på nivå med de beste i klassen,sier Tom Steinberg, direktør avmySociety. Tjenesten er utvikletav NUUG med støtte fraFriprogsenteret og Departe-mentenes Servicesenter.

Meld lokale problemer på nett

Riska bydelsut-valg har sett påforslaget til kom-muneplan, ogutvalgslederMagne T. Frøylandsynes planen lovergodt for framtidigutbygging avbygda.

AV TROND ANFINNSEN

- Ja, jeg var rimelig godt for-nøyd med forslaget til kommu-neplan. Jeg hadde ikke fått settpå den før møtet, men dette serbra ut.

- Fordi?- Først og fremst fordi byde-

len har, så vidt jeg kan se, nokutbygningsområder til å kunnedekke behovet for en videreutvikling av bydelen. Nå er detmange forskjellige områdersom er tilrettelagt for utbyg-ging, sier Frøyland fornøyd, ogtrekker blant annet framHetland, Breiland, Hestham-maren og den nye blokken tilJadar Hus som eksempler.

- Det ligger altså godt til rettefor vekst på Hommersåk nå?

- Ja, nå er det på mange måtermarkedet som bestemmer. Såforegår det noe i trekanten heletiden. Dette er et område somdet nå forhåpentligvis vil bli lagten bebyggelsesplan for, sierFrøyland, og understreker atdette er midtpunktet for helebydelen.

Sentrumsplanen- Nå må vi bare få sentrumspla-

nen i havn, sier Frøyland, og lerlitt.

- Hvorfor ler du?- Ja, sentrumsplanen har jo en

lang historie som går helt tilba-ke til 2006. Det er jo planene omen tredje blokk i BryggenTerrasse som har gjort at flereting må ligge på vent, blantannet Goggen sitt prosjekt, ogrehabiliteringen av båthavnenpå vestsiden, sier Frøyland.

Under arbeidet med kommu-neplanen ble det også klart forFrøyland at en mulig sammen-slåing av Riska og Høle bydels-utvalg ikke vil være gunstig fornoen av partene.

- Jeg har sett litt på det i for-hold til Høle. De har sine sakerde vil jobbe for, og vi har våre,så en sammenslåing er ikkegunstig, konkluderer han.

Positiv til kommuneplan

ettermiddag og kveld i bådesang og forskjellige typerinstrumenter. Han ser viderefor seg at undervisingen skalvære terminbasert, og at hvertermin avsluttes med en kon-sert. Hvis alt går etter planener kulturskolen oppe og gårallerede til høsten i forbin-delse med skolestart.

Konsert med Kari-Synnøve AaslandSundalKari-Synnøve opptrer for før-ste gang med egen konsert!Og det skjer i Riska gamlekirke den 25. mars kl 20. Hunskriver egne låter, og har ogsåtonelagt dikt. Stilen beskrivessom rolig pop, ballader, vise-sang og litt innslag av gospel.

uttrykke seg på helt andre måterenn det vi gjorde, avslutterEgeland.

nskje fem til ti ungdommer som ikke har prøvd halvparten av det vi prøv-

Det ligger an til boligbygging på Hetland (bildet), Breiland og Hesthammaren.

8

Stålentreprenør

Trapper og rekkverk

post@riska-sveis.noTlf 91 55 86 14

• Gode priser på bark(gran/furu)

• Salg av singel, grus, jord,gjødsel m.m.

• Graving• Rundballepressing• Raking/slåing• Fresing (3 meter)

Mob. 926 81 275/922 30 204

Amboltv. 68 - 4311 Hommersåk Mob. 932 36 266

B Y G G M E S T E R

� Tegner og beregner vifor nybygg eller ombyggav HUS, HYTTER ogGARASJER

� Hjelper vi med valg avmaterialer og plasseringpå tomt.

� Bistår vi medHusbanksøknader,byggemeldingerog situasjonskart

TILPASSET DINE ØNSKER OG BEHOV:

Tegeveien 15 - 4310 HOMMERSÅKTlf. 51 68 96 87 - Mob. 900 10 717www.bkhelle.no

VELKOMMEN TIL EN NÆRMERE SAMTALE!

MC-kursstarter 23. mars

Gravarsveien 364306 SANDNES E-post: post@din-trafikkskole.noTlf: 464 22 022 www.din-trafikkskole.no

MC-kursstarter 23. mars

Ta kontakt med Mona i dag.

Distribueres til alle husstander og bedrifter i Riska og Høle

Billig annonseplass - mange lesereVirkningsfull markedsføring

i hele Riska og Høle.Riskaposten er det perfekte

annonseorgan.

Neste utgave kommer 17. mars

Ta kontakt med våre annonsekonsulenter:

Norunn Kalvatn tlf 92 24 42 62 nk@regionaviser.no

Helge K. Strand tlf 92 49 39 06 hks@regionaviser.no

Per Jansen tlf 92 47 84 13 pj@regionaviser.no Alt i elektriske installasj

bolig - landbruk - industriTa k

En av få isitt slagRolf

Jadar Hus er svært

godt fornøyd med sal-

get av leiligheter i

prosjektet Stemmen

Terrasse. Det er spesielt de

minste leilighetene som

går fort. Side 2

Kunstgras påprogrammetStanley Wirak i

Arbeiderpartiet lover

at hans parti vil sette

kunstgras til Riska FK på

partiprogrammet for

neste valgperiode. Det

bør være på plass innen

2012 eller 2013, sier

han.

Side 14

Tips osssNoe som skjer ilokalmiljøet?

Ring oss på telefon51 96 12 40

KorpsjubileumRiska Musikkorps

ble startet i kanti-

nen til Haga Buss

for tretti år siden.Side 18 og 19

Skolesaken ikke avgjort

Bedrift & næring

ÅRGANG 10UTGAVE NR 6NOVEMBER 2010

En gruppe engasjerte foreldre,

lærere og politikere var i forrige uke

samlet for å finne gode argumenterfor å bevare Hommersåk

Signalene fra både b

administrasj

Populære leiligheter

Hommersåk skole er fremdeles truet av nedleggelse, til tross for meldinger om det motsatte i media. Foreldre, lærere og politikere

gir ikke opp kampen for å bevare bygdas eldste skole. (Foto: Trond Anfinnsen)

“Det blir ikke detsamme uten...”

Slipping av båter

Knut Breivik 41 66 30 32

Her får du god arbeids-høyde rundt/under helebåten

Slipping av båter

Alt i elektriske installasjoner!bolig - landbruk - industri

Ta kontakt:

Marton Håversen tlf. 908 53 163Ove Lura tlf. 918 82 642Kontor: tlf. 51 82 30 70

fax. 51 68 13 31

E-post: sandaut@sandaut.no

www.sandaut.no

9

Med dieselpumperpå kaien og iskrem ifryseboksen, håperJan Trondsen atbåtfolket vil finnevegen inn i den nyebutikken på kaien.Koimann fritid vilhovedsakelig tilbybåt- og fritidsut-styr. Kanskje kom-mer det også til åvanke en og annensjørøverhistorieover disken.

AV TROND ANFINNSEN (TEKST OG FOTO)

- Vi venter å få inn varene nå en avde nærmeste dagene, sierTrondsen når vi treffer ham i denforeløpig tomme butikken.

- Vi kommer i hovedsak til å ha

diverse utstyr til båten, og annetfritidsutstyr. Dessuten kommer vitil å selge hage-møbler, og på vin-teren og høstenkan du få kjøptved her, sier hanvidere.

Åpner denattende marsForuten ham selv er det Nils JarleJacobsen, Rolf Skjervik, StigSkjervik og Petter Pedersen somhar leid lokalene der Fjord Eventstidligere holdt til.

- Når satser dere på å åpnedørene for de første kundene?

- Vi håper på å få åpnet denattende mars.

- Håper?- Vel, la oss bare si vi åpner den

attende mars, da…, hehe. Vi kom-mer til å ha åpent fra ti til åtte påhverdagene, og fra elleve til sekspå søndager.

Pumpene er en magnetTrondsen er også leder i båtfor-eningen på Hommersåk, og han

har fanget opp signaler i miljøetsom tilsier at en butikk som

denne er ønsket. - Så ligger vi jo

også midt i hjertether, så vi håper detskal gå.

Med leieavtalenvil Koimann fritidogså håndterepumpene.

- Hva betyr det for butikken atdere har pumpene?

- Det betyr mye, det er jo enmagnet. Båtfolket kommer herfor å fylle drivstoff, og da er detlett å stikke innom butikken for åkjøpe en is, og da blir det kanskjeogså noe til båten. Vi kommer tilå kjøre konkurransedyktige pri-ser på drivstoffet, forsikrerTrondsen.

Båtfolket får etterlengtet butikkI sommer kan du kjøpe iskrem og utstyr til båten i butikken Koimann fritid. Bak disken kommer du til å finne Jan Trondsen.

Skarpt riskahodeDen 18. februar dispu-terte Kjetil Thorsen medavhandlingen”Jomfruspenninger ogborehullsfeil” vedUniversitet i Stavanger. - Kan du forklare for ossvanlige dødelige hva deter du har forsket i?- Jeg har sett på de ori-ginale spenningene somfinnes i jordskorpen før

du begynner å bore.Altså hvordan det ser utfør du forstyrrer spen-ningsfeltet. - Hva er det du harbidratt med på dette fel-tet?- Jeg har funnet en nymetode for å bestemmedisse spenningene. Deter viktig å kjenne tilspenningene rundt bore-hullet for å unngå at detsprekker. Da mister du joslammet som er i bore-hullet, og da forsvinner

også trykket. Dette tryk-ket kan da forplante segtil reservoaret, og detkan få katastrofale føl-ger, som for eksempelblowout, forklarerThorsen. Han har jobbetmed oppgaven siden2006, og var ferdig isommer. Nå har han nyligbegynt å jobbe i konsu-lentfirmaet JP Kenny iStavanger. Thorsen er29 år gammel, og harvokst opp i GamleStemveg på Hommersåk.

Turkart påHommersåkRiska bydelsutvalg enga-sjerer seg i arbeidet medå utarbeide en egen tur-guide for Hommersåk.Malen blir et turkart somer utviklet på Lura, ogsom skal brukes sommodell for de andrebydelene i Sandnes.Magne Skjørestad (Krf),Kåre Inge Olsen (Ap),Hege Forland (Ap) og

Terje Solheim (Frp) skalbidra med stoff tilHommersåk sin variantav turguiden, som forhå-pentlig vil bidra til å fåriskabuen opp av gods-tolen og ut på tur.

Koimann fritid har også overtatt de to drivstoffpumpene påkaien. Den gamle logoen skal bort og erstattes med “Koimannfritid”.

10

Etter nitten år medproduksjon av klærlaget av pels frahund har SolveigMaurer bestemtseg for å avvikledriften på Høle. Detskyldes dels helse-tilstand, og dels atspinneriet iGrimstad som harforsynt Maurer meddet spesielle garnetogså har avvikletsin drift.

AV TROND ANFINNSEN (TEKST OG FOTO)

Vi møter Maurer i hennes koseli-ge arbeidsstue på garden hjemmepå Høle. I inngangspartiet hengerdet utstillingsmodeller av klærneMaurer har laget. To strikkemas-kiner står ved vinduet, og arbeids-stuen bærer ellers preg av mangeårs kreativt arbeid. Maurer min-nes hvordan det hele kom i gangnærmest som en tilfeldighet dafamilien fikk seg en firebeintvenn:

Startet som hobby- I 1977 fikk vi en Newfoundlandhund. Det er en stor hund medstor, lang og tykk pels av bådeunderhår og dekkhår. Som andrehunder så røytet jo denne også,og den måtte jo børstes og stelles.Dette avfallet blir jo vanligvis kas-tet, men da jeg hørte at det varmulig å lage garn av dette, såkunne jeg ikke la være. Jeg tok etspinnekurs i Sandnes, og så kjøp-te mannen min en spinnerokk tilmeg. Så satte jeg i gang å spinnegarn og strikke, og det ble veldigfine plagg av det, minnes Maurer.

- Etter å ha sittet i kjelleren oglaget plagg til venner og kjente,etablerte jeg et firmai 1992. Jeg ville ikkeleie lokaler. Jeghadde jenter i skole-alder, så det var greitå sitte hjemme åjobbe. Kundene haralltid funnet meg her,både italienere ogtyskere, sier Maurer. Hun siervidere at hun har solgt alt selv, ogat ingenting har gått via butikker.

- Jeg har kunder over hele lan-det, og har solgt mye på messerjeg har reist til.

Spesielt varmt tøy- Hva er det som er så spesieltmed pelsen fra hund?

Maurer henter noen votter hunhar laget, et par nye, og et pargodt brukte.

- Se her, disse er helt nye, og sernesten ut som vanlige strikkevot-ter. De andre her er godt brukt ivær og vind, og de ser nesten utsom pels, sier hun og holder framnoen lodne votter.

- De blir akkurat som pels. Deter derfor jeg kaller det pelsstrikk.Saueull isolerer bare, mens ull avhund avgir varme, altså de girvarme. Det er også et fett i hun-depelsen som gjør at du kan gåganske lenge i regn før tøyet blirgjennomvått. Jeg har hatt mangekunder med forskjellige sykdom-

mer som MSog giktproble-mer, sykdom-mer som gjørat de trengervarme klær.Jeg har ogsåkunder somkanskje kjøpteen spesiell

jakke for ti år siden som nå erslitt, og så kommer de tilbake ogvil at jeg skal lage en ny helt lik.

Tid til barnebarna- Og nå skal du altså legge opp.Hvorfor?

- Dels fordi spinneriet iGrimstad som forsynte meg med

garn har lagt opp, og dels fordijeg fikk kreft i fjor vår. Nå har jeggått på cellegiftkur, og jeg har inn-sett at jeg ikke kommer tilbake isamme formen som jeg var i, sierMaurer. Hun sier videre at selvom hun karakteriserer seg selvsom en ”arbeidsnarkoman”, såhar hun forsonet seg med tankenpå å legge opp.

- Nå kan jeg jo få tid til andreting, som for eksempel å stikke tilbarnebarna. Det har jeg aldri hatttid til tidligere.

Maurer kommer til å fortsetteså lenge lageret av garn strekkertil før driften blir helt avviklet.

Avvikler etter nitten årSolveig Maurer holder driften i gang så lenge hun har mer garn igjen. Etter det er det slutt.

I verkstedet til Solveig Maurer kan du se flere av plaggene hunhar designet.

11

Vi har 30 års erfaring med seil og kalesjereparasjoner.Vi lager nye kalesjer ved hjelp av datateknologi.Du kan få vegger og tak til terrassen, levegg til hagen, skjørt til bobilen o.l.

SANDNES MARITIME SYSENTERSverre Edvardsen

Strandgata 414307 Sandnes

Tlf: 90 91 36 05

SANDNSverre Edv

Strandgata

4307 Sand

Tlf: 90 91

NES MARITIME SYSvardsen

a 41dnes

36 05

SENTER

Tlf: 90 91 36 05

Gjør som medarbeidere i Riskaposten: Bruk Sandnes Maritime Sysenter

• pløying/jordfresing• salg av hestehøy, strøhalm, ammo -niakkbehandlet halm og spon• Vakuumvogn-transport• maskintralletransport (22tonn og 24

timers vakttjeneste) • leie av maskintralle, 22 tonn

nyttevekt• enkle gravejobber

• transporttjenester

• trefelling/flisekutting• gjødselmiksing• div. traktorarbeid/sleping/transport -

tjenester/skraping• salg/transport av singel/grus/solla

matjord, stein og hageavfall

Nyhet: Gjødselmiksing medekstrem effekt. Propell ombyggettil sving som dekker 90° tilbegge sider. Demofilm påwww.herredsvela.net

Utfører tjenester:

For nærmere informasjon:www.herredsvela.netTlf. 920 28 645Hommersåkvn. 420,Hommersåk

� Vi utfører service og reparasjonerpå alle bilmerker etter bilprodusentenes spesifikasjoner.

� Du beholder fabrikkgarantien påbilen din ved service på etAutoMester verksted.

� EU-kontroll.

AutoMester Hommersåk Bil ASEsseveien 2 - 4311 HOMMERSÅK

Tlf.: 51 97 75 50 - Fax: 51 97 75 51

“Din sikkerhet - vårt ansvar”

12

Riska historie- ogmuseumslag set-ter i år fokus pålokal krigshistorie.Det skjer både ibokform og påvideo.

AV TOM GAUDLAND

Riska historie- og museumslagog programkomiteen for Riskagamle kirke arrangerer tirsdag5.april kl. 19.00 temakveld iRiska gamle kirke om krigstida iRiska 1940-1945.

William Cederstrøm arbeidetpå Grinda vannverk på Hogstadi 1943. På en mimretur i 1995 bledet tatt opp video, der Williamforteller om arbeidet og episo-der fra krigen. Under seansen igamlekirken i starten av aprilpresenteres klipp fra dennevideoen.

Historielaget ønsker å få frembåde kjente og ukjente ting frakrigen.

- Det er nok ikke mange som

vet at stein til muren på Strand-kaien i Stavanger, kanskje ogsåtil hitlertenner, kom fra stranda iRiskafjorden, og at det var sjuungdommer fra Lauvås ogUskekalven som hadde lønnaarbeid her, forteller Brit SisselTodnem i Riska historie- ogmuseumslag. En av de sju ung-dommene var William Ceder-strøm.

Det å være stripetUnder arrangementet i gamle-kirken vil Enok Lauvås dele sinetanker om hvordan ”det å værestripet” er blitt forstått, og tan-ker om grinifanger fra Lauvås,og om mindre kjente forhold frakrigstida. Det blir også vist endel foto, gamle og nye, med refe-ranse til krigstida. Et par eldrepersoner er bedt om å ha inn-legg, for eksempel om brakke-leiren på Haualand.

Oppvarming til bokslippHistoriekvelden blir en slagsoppvarming til høstens storebegivenhet: Da kommer nemligRiska historie- og museumslagtil å gi ut bok om krigstida. His-

torielaget frir til riskabuen for åsamle inn bilder og fortellingerfra krigen, så det er bare å takontakt med et av lagets ivrigemedlemmer. Høstens bok inn-går i serien av små bygdebøkersom historielaget startet med i2008. Hittil har man laget bøker

om hytteliv i Riska og ikke minstnæring og handel i bygda.

- På historiekvelden 5. aprilblir det ”godt kjøp” på lagetsutgitte bøker, lokker Brit SisselTodnem, som kan opplyse at deter gratis adgang til arrangemen-tet.

Det blir mannekengoppvisning i Riska gren-dahus den 31. mars klokken 19:00.

Det er Astrid Fjeldtvedt og Mona Stangborli iLions Club Sandnes/Hommersand som stårbak arrangementet.

- Vi har fått med oss det lokale næringslivet,og det vil hovedsakelig bli klær og sko fra Kledeg sko deg og Sport1 som vil bli vist underforestillingen. Så har vi fått med oss AndersEltervåg som konferansier, forklarerFjeldtvedt.

- I tillegg vil det bli enkel servering.Overskuddet vil gå til veldedige tiltak.

Det viktigste fokuset til Lions ClubSandnes/Hommersand er barn og ungdom ibygda, sier Fjeldtvedt, og legger til at for-eningen blant annet har vært med å betale forat elever ved ungdomsskolen har fått kurs iselvforsvar i skoletiden.

- Vi ønsker å tilrettelegge for en trygg opp-vekst for barn og unge.

Mannekengoppvisning

Fokus på krigshistorie

Kristen Endalviser plassender offisers-brakka stodpå Haualand.(Foto: EnokLauvås) Hommersåk skole-

korps er i vindensom aldri før.Litaueren SauliusTrepekunas harmye av æren for atkorpset spillerbedre og engasje-rer flere enn før.Han mener delta-kelse i korps er enmåte å praktiserebarnas grunnleg-gende ferdigheter.

AV ANN L. HOCKING

- Vanligvis ser vi på musikk somen naturlig og grei aktivitet utenstress, en ukomplisert hobbysom vi liker. Personlig kan jeg siat musikk har vært både hyggeog hardt arbeid, og i tillegg tilglede har den også framkaltmange andre følelser. Når barnfår grundig instrumental under-visning, utvikler de samtidig allede grunnleggende ferdigheteneet menneske må beherske, sierTrepekunas.

Grunnleggende ferdigheter- Hvordan skiller musikkunder-visning seg fra andre aktivitetersom sport, skole, og andre kunst-former, og hvilke grunnleggendeferdigheter vil musikkundervis-ningen tilføre barna?

- Gjennom ulike aktiviteterutvikler vi oss på forskjellig vis,både mentalt, fysisk og sosialt.Musikk er avhengig av, og omfat-ter en balansert holistisk utvik-ling (vitenskapelig metode sombygger på at helheten er avgjø-rende, red.anm.) av ulike ferdig-heter som innebefatter fysiskeferdigheter, motorikk, lesekunn-skaper, logisk tenking, kommuni-kasjon, disiplin, sosiale ferdighe-ter og kreativitet. Disse grunnleg-gende ferdighetene er i seg selvtemmelig krevende, og med takt-faste og rytmiske rammer sommusikk innebærer settes dissegrunnleggende ferdighetene påen ekstra prøve, forklarer dirigen-ten.

Å lese musikkFør en begynner å spille et instru-ment må en lære noter, altså læreå lese musikk, og da tar en i bruklesekunnskapen. Tekstlesing kanpå mange måter sammenliknesmed notelesing. Å lese musikk,

Korpsd

Nylig avdøde Kåre Skjørestad er hedra for innsats i mot-standsbevegelsen under krigen. Han satt på Grini deler avkrigen. (Foto: Enok Lauvås)

13

der en er bundet av taktfaste ogrytmiske rammer, er imidlertidmer krevende og langt vanskeli-gere enn ren tekstlesing.

- For å lese noter må en musikerta i bruk logisk tenking for ådekode notetegnene. Disse teg-nene forteller en musiker hvor-dan han skal porsjonere ut tid påhvert lite fragment. Som eteksempel kan vi se på en marsjsom blir spilt i 120 slag perminutt. For utøveren betyr detteat 120 slag fordeles over etminutt, som igjen betyr to slagper sekund. Videre kan hvertslag deles i to, tre eller fire, eller ien kombinasjon av disse, sierTrepekunas.

I tillegg viser hvert notetegnmusikeren hvilken tonehøydehan må spille, altså hvordan hanskal spille og hvor lenge tonenskal holdes. Hele prosessen medå lære rytmiske mønstre blir nær-mest som å lære gangetabellen.Stoffet må pugges, og vil kreve enlang og repeterende framgangs-måte. Først når man har tilegnetseg mønstrene kan man kombi-nere og bruke dem som manønsker.

Musikk som kommunikasjonSaulius Trepekunas har årelangerfaring innen musikkformidling,og er svært opptatt av musikk somkommunikasjonsform.

- En musiker er tvunget til åkommunisere med publikumgjennom instrumentet, og til deandre musikerne brukes verbalkommunikasjon. Musikeren måogså forstå tegnspråk fra dirigen-ten og svare på fløytesignal, trom-mer eller andre signaler, sominnebærer at både konvensjonelleog ukonvensjonelle kommunika-sjonsevner må utvikles samtidig,mens musiseringen pågår.

Øving og atter øvingØvelse gjør mester, fremholderden populære dirigenten:

- For å lære musikk må en væredisiplinert og øve i time etter time,møte opp jevnlig og punktlig tiløvinger, konserter og andre arran-gement. Mens en spiller må envære presis og holde takten, lyttetil andre og kunne følge andreeller lede an. Konklusjonen blir athver musiker må utvikle sin egenkreativitet. Den kreative proses-

sen går gjennom alle faser; frakomposisjon, arrangement og tilframførelse. Et musikkstykkeskrevet på et stykke papir utgjørmindre enn 50 prosent av det fer-dige produktet. Det resterendeblir fremført av utøverens kreati-ve behandling av stoffet.Musikeren må foreta en tolkningav et partitur, bestemme hvordanhan skal presentere disse skriftli-ge ideene til lytteren, imens hantakler utfordringen av denstrenge tidskodingen sommusikk innebærer.

Intelligent eller ei?I musikkundervisning er det sta-dige diskusjoner om hvorvidt enmå være spesielt intelligent for åmestre et instrument eller om ener intelligent fordi en spiller etinstrument. Musikk er et godtegnet verktøy når en vil måle etbarns utvikling. Hvis barnet er istand til å spille og samtidig mar-sjere må han eller hun være i godfysisk form, ha god motoriskkoordinasjonsevne, gode lesefer-digheter, logisk tenkning, godkommunikasjon, disiplin, sosialeferdigheter og kreativitet innen-

for strengt rytmisk tidspress.Slike ferdigheter står alle i sko-lens læreplaner. Når det å utøvemusikk krever så mange ferdig-heter, er det derfor nødvendigmed en til en undervisning. Detteintense lærer/elev-forholdet måabsolutt være et positivt innspill ielevens liv. Jeg tror ikke at mantrenger å være spesielt intelligen-te for å spille et instrument, menjeg tror at musikken er med på åpresse eller strekke vår intelli-gens og således blir musikken etbidrag til vår videre utvikling i ret-ning av et mer balansert mennes-ke, sier Trepekunas.

Krever mye tidVanligvis ser dirigenten i korpsetpå nye medlemmer som en inves-tering. Men det er imidlertid førstetter tre år at det nye medlemmetbegynner å bidra musikalsk somspiller. Dette betyr at vi i minst totil tre år må investere enormt myetid, penger og tålmodighet over-for våre barn slik at de kan utvik-le de nødvendige ferdighetene.Og selv da er vi bare ved begyn-nelsen. Selvsagt er vårt barnsmusisering en utfordring for oss

foreldre. Vi trenger å vie opp-merksomhet til barnet, spesieltde første tre årene, og vi må sørgefor at de kommer seg til øvelserog annen undervisning, til kon-serter og til arrangementer. Detsom gjør musikk-utdanning spesi-elt er at en må organisere og finnetid til daglig øvingstid, slik en gjørmed skolelekser. Barn er ikke istand til å strukturere sin egendag eller uke alene, uten hjelp fraen voksen. Voksne må være tilstede og hjelpe til med å organi-sere tiden, motivere, oppmuntreog støtte barnet. Fordi øvelse tartid og er en lang og slitsom pro-sess, må foreldre være kreativeog tålmodige og motiverende.Som forelder ønsker jeg det bestefor mine barn og derfor utfordrerjeg meg selv mer enn gjerne påderes vegne, sier Trepekunas, ogavslutter med følgende konklu-sjon:

- Så lenge barna har glede av åspille i korpset vet vi at de utviklerseg fysisk, psykisk og sosialt.

Fra Riskadagene i fjor.

For første gang i historien blirRiskadagene arrangert i mai.Tradisjonelt har juni vært riska-dagsmåneden, men i år blir detaltså forandring.

Årsaken til forskyvningen, er at deførste helgene i juni rommer hen-holdsvis Kristi Himmelfartsdag ogPinse. Arrangøren av Riskadageneønsker ikke kollisjon med slike "lang-helger", og valgte derfor å flytte deårlige festdagene til 27. - 29. mai.

Forhåpentlig blir det like bra oppmø-te - og ikke minst like godt vær - denvalgte helgen.

Riskadagene skal gjennomføres itradisjonell stil, med salgs- og utstil-lingsmesse i Hommersåkvågen, inne-bandyturnering, sandvolleyturneringog bryggedans. Det blir tivoliaktivite-ter og vannsport, og fjorårets publi-kumssuksess - palleløpet - gjentas.

I år som i fjor som året før skal det

også arrangeres bobiltreff paralleltmed Riskadagsarrangementet. LionsClub Sandnes/Riska har funnet opp-stillingsplass til max. 30 bobiler like isjøkanten på Hommersåk, nærmerebestemt Riska sveis. Påmelding bliretter “først til mølla”-prinsippet, ogdet vil koste 600 kroner pr. bil.Pengene går uavkortet til humani-tært arbeid.

Riskadagene 2011 arrangeres 27. - 29. mai

dirigent: - Musikk utvikler barn

Litaueren Saulius Trepekunas er mangeårig dirigent av Hommersåk skolekorps.

14

Datoen er 20. januar 2011. Det står 28-20 iIslands favør i VM-kampen. IslandskePalmasson har sattinn målet, og tørkerav seg neseblod. INorge er det storoppslutning om”brutale” idrettersom håndball, fot-ball, hockey ogalpint skisport.Andre flotte idret-ter forsvinner oftebak kjempene.

AV TOM GAUDLAND

- Riska Badminton Klubb harsiden start i 1993 hatt flere krets-

mestere og en junior Norgesmes-ter. Det er vel noe å skryte av foren liten klubb fra et lite samfunn?spør Hans Ananiassen, som er sty-releder i den lokale badminton-klubben.

- Og så har vi en landslagspiller iUngdom under 23 år som kom-mer fra bygda. Eirik Paulsen heterhan. Vi trener også sammen meden ungdomslandslagspiller fraSandnes som heter Randi Selle. Vidriver med en idrett som engelsk-språklige omtaler som en ”gentle-mans sport”, og hvor det er godemuligheter for dem som trenermålbevisst, sier Ananiassen.

Ypperlig for vårt klimaVi møter en gjeng badmintongla-de ungdommer på trening iRiskahallen i vinterferien.Akkurat denne dagen er de 8-10stykker, men det skyldes ferien.

- Ofte er det 30 spillere. Hallener rett og slett full, sier HansAnaniassen, som peker på at bad-minton er en ypperlig idrett på detforblåste vestlandet, ganske

enkelt fordi den skal utøvesinnendørs.

- Mange har kanskje prøvd segmed hagebadminton, men i hal-len er det helt annerledes. Der erforholdene mer kontrollerte. Fori badminton er det teknikk, hur-tighet, balanse og overblikk somteller. Naturligvis har vi nokutholdenhet til å stå i en lang oghard kamp, og krefter må vi ogsåha for å slå lange og harde baller,sier den badmintoninteresserteriskabuen.

Superrask idrettBadminton sies å være en super-rask idrett. På den hurtigstesmashen som noen gang er målt,flyr den karakteristiske fjørballenmed en fart av 421 km i timen!

- Derfor er rask reaksjonsevnenødvendig å trene opp, godt blikkfor fjørballens bane, vekslingmellom harde, lange slag medkorte drops over nettkanten – ogplutselige eksplosive slag for åvinne poeng, sett og match. Kortsagt, babminton er en spennende

individuell idrett der alle krop-pens ledd får trene seg, bevegeseg og være smidige. En ektetrimidrett der en får bruke helekroppen og alle dens muskler,påpeker Ananiassen.

Unge og eldreAlder er ingen hindring, i hvertfall ikke i badminton. I RiskaBadminton klubb har man med-lemmer fra 9 år til 54 år. Ofte spil-ler barna sammen med sine forel-dre. Og alle kan delta i turnering-er. De eldre spillerne er oftemeget gode fordi de har erfaring-en, men de unge spillerne er ras-kere, slår hardere og har bedrekondisjon. Medlemmene strøm-mer til.

- Medlemstallet har begynt åstige igjen, og skal gjerne fortset-te til vi når gamle høyder på over100 medlemmer på det meste.Det vil også bety at vi får mer hall-tid i Riskahallen. Vi har dyktigetrenere som blant annet øver oppslagteknikker, fotarbeid og spille-og kampøvelser. Vi prøver stadig

å få flere trenerkrefter trukket tilklubben, og håper at vi får EirikPaulsen til å bruke litt tid på våreungdommer når han kommerhjem fra Oslo til sommeren. Hanvil være til stor inspirasjon, menerAnaniassen.

Turnering til høsten?Til høsten er planen å stable påbeina en skoleturnering.

- Det vil være gøy for ungene åfå prøve seg med en racket ihånda, og en vennskapelig kampmot noen i samme alder, menerAnaniassen. Han trekker framDanmark som eksempel på nasjo-ner hvor badminton regnes somen ”stor” idrett.

- De ligger i verdenstoppensammen med Kina og Indonesia.Vi har tanker om å opprette venn-skapsforbindelser til Danmark ogkanskje også med England.

De som har lyst til å prøve seg ibadmintonklubben, kan møte oppi Riskahallen mandager kl 1600-1700, samt onsdager kl 1930 til2100.

Sandnesposten melder atRiska FK kan få problemermed å stable et A-lag påbeina til kommende fot-ballsesong.

Oppmøtet til treningsøk-tene har ifølge avisen værtlabert, og flukten til andreklubber er stor. Riska FKhar lenge jobbet for å fåkunstgrasbane. Uten skik-

kelige fasiliteter som gjør atRiska kan konkurrere medde andre bydelene, blir det ihvert fall ikke bedre medtanke på spillerflukt.Dersom det ikke blir muligå opprettholde et lag i fjer-de divisjon, blir klubbennødt til å starte fra bunnenav divisjonssystemet igjen.

A-lag i en tynn tråd?

Vetle Movold,AlexanderHelgeland ogChristofferGrøtting eraktive i RiskaBadminton-klubb.

Badminton, en gentlemansidrett

Dorthe (12) ogDavid (14)Ananiassenslår et slag forbadminton-sporten iRiskahallen.

Dersom detikke blir muligå oppretthol-de et lag ifjerde divi-sjon, blirklubben nødttil å starte frabunnen avdivisjonssy-stemet igjen.

15

SANDNES Vågsgt. 15Tlf. 51 66 81 13

Åpent: Man-fre 9-19 (16)

PRISFESTHOS JENSEN INTERIØR PRISFESTHOS JENSEN INTERIØR

Massevis med puter

Ta 2, betal for 1Nakkepute 45x50 Standardpute 50x70

Langpute 60x80 Hotellpute 70x100

Jensen Exclusive - StavangerdynenBæreevne opp til 12 gåsedun, allergifri, vaskbar på 60°C, 15 års garanti

140x200 140x220 200x220

før 2180,- Nå 899,- før 2390,- Nå 999,- før 3590,- Nå 1690,-

Jensen ClassicGåsedun

140x200 140x220 200x220

før 1580,- Nå 599,- før 1749,- Nå 699,- før2499,- Nå 999,-

Sengesett Night&DayAss. modeller

140x200, 140x220 Fra 99,-

Bergan ullpledd100% ull

130x200 Før 698,- Nå 398,-

Laken i alle str./fasonger

Ta 2, betal for 1

-25%

Madrassbeskytter m/festestrikk

Vaskbar 95°C

75x200 Før 349,- Nå 199,-

90x200 Før 399,- Nå 249,-

120x200 Før 549,- Nå 299,-

160x200 Før 679,- Nå 399,-

180x200 Før 798,- Nå 498,-

Måltilpasset solskjerming Rullegardiner

Lamellgardiner Plissegardiner

Insektnett Liftgardin

16

Politikerne vil at vi skal spise sunnere. - Det må bli lettere å gjøre sunne valg, har helsedirektøren uttalt. Flere med han tror at å redusere momsen på sunn mat kan være en måte å få det til på. Det tror vi i KIWI også. Derfor kuttet vi “momsen” på frukt og grønnsaker allerede høsten 2007.

Nå satser myndighetene på Nøkkelhull som skal gjøre det enklere å velge sunnere alternativer når du handler. KIWI ønsker å gjøre det billigere også. Derfor kutter vi prisene tilsvarende momsen på alle nøkkelhullmerkede varer fram til 1. juli.

• Nøkkelhullmerkingen er myndighetenes merkeordning for matvarer og gjør det enklere å velge sunnere alternativer innen ulike produktgrupper.

• Nøkkelhullet setter krav til mintimumsinnhold av fi ber og maksimumsinnhold av fett, sukker og salt.

• Velger du matvarer merket med nøkkelhullet, blir det enklere å sette sammen et sunt og variert kosthold.

Fakta om nøkkelhullprodukter

Støtt “Ja, til billigere sunn mat!” Send sms, MOMSKUTT NAVN

til 2404. Scan med mobilen

her eller se momskutt.no

Ja, til billigere sunn mat!

Først kuttet vi “momsen” på frukt og grønnsaker og opp-fordret politikerne til å følge opp.

Nå kutter vi “momsen” på alle nøkkelhullmerkede produkter fram til 1. juli, og oppfordrer igjen politikerne til å komme på banen og sørge for at sunn mat kan bli billigere for alltid.

17

Tlf. 51 67 25 45 - Fax 51 67 25 44 - Mob. 94 00 60 60e-post: post@malmingraving.net

malmingraving og transport as

SALG UTLEIE GRAVINGav grus 1,6t minigraver av tomtersolla jord boggihenger dreneringsingel og sand utstyr til fjellboring steinløing

www.malmingraving.net

Knut Gribb: Døden og vingehestenVed påsketider får den udødelige krimhelten Knut Gribb ogden nyetablerte etterforskningsenheten V-gruppa tilsynela-tende separate og kurante saker å jobbe med: Tre mistenke-lige dødsfall på ulike steder, samt en skipskatastrofe iOslofjorden. Det viser seg imidlertid at det er mer komplisert enn først antatt. Kr 298,-

Gamleveien 87 - 4315 SANDNESTlf. 51961250 Fax 51961251

www.commentum.no

Bøkene fås kjøpthos samtlige bok-forhandlere, samt

i vår nettbutikkwww.commentum.no

EGIL SANDØ

DØDEN OG VINGEHESTEN

PÅSKEKRIM!

Fabrikkveien 11, 4033 Stavanger. P.O.Boks 253, 4066 StavangerTelefon 51 81 97 50. Fax 51 81 97 90. www.ryfylke-aluminium.no

KVALITET TILHUS OG HYTTE

Flaggstenger:Kampanjepriser

Flaggstenger:Kampanjepriser

Fra 6 meter, kr 2.990,-

Bryggestigei aluminium, 6 trinnKr 3.490,-

Eurostar Superkombi(3-delt kombistige)

4 meter kr 1.384,-5 meter kr 1.499,-6 meter kr 1.935,-

7,5 meter kr 2.399,-

ALLE PRISER INKL MVA.

4 meter: kr. 1.443,-5 meter: kr. 1.499,-6 meter: kr. 1.949,-

7,6 meter: kr. 2.443,-

stod i kjellaren i 25 år, men i 1997flytta Gudrun til Sandnes.

Mange hugsar Gunnleiv frå sun-dagsskulen. Han hadde mange

lysbilete som han sette saman tilseriar, slik som ”Jeg er en seilerpå livets hav”.

I 1997 flyttaGudrun frå Hetland.Men før dei flytta,så kontakta deiJærmuseet og gavmuseet tilbod om åta over maskinar ogutstyr. Jærmuseettakka nei, men kon-servator MålfridGrimstvedt foto-graferte verksemdasom eit interessantdøme på heimein-dustri/kjellarindus-tri. Gudrun haddetidlegare arbeidd itreskofabrikken hosfaren, Ola Hetland.

TEKST: ENOK LAUVÅS (HENTET FRA “INDUSTRI OGHANDEL I RISKA”, UTGITT AV

RISKA HISTORIE OGMUSEUMSLAG

I Sandnes by var det to produsen-tar av gummiballar etter krigen.Gann Gummi (GG) var den eineog Kengu Gummiindustri denandre. Den sistnemnde hadde pådet meste ein produksjon på 3-4000 ballar kvar månad. Desseballane var laga slik at dei haddestørre spretteffekt enn tidlegarekjente ballmerke. ”Kengu” varsjølvsagt eit høveleg namn. Men det blei slutt med desseverksemder.

Starta i 1960Det var Gunnleiv Hogstad (1921-1985) og kona Gudrun som startamed ballproduksjon på Hetlandca 1960. Gunnleiv kjøpte formerog utstyr frå dei to tidlegare gum-miballprodusen-tane. Han skar utflak frå rull(råstoffet) somvar kjøpt fråStavanger Gum-miindustri.

Så var detGudrun kom inn ibiletet. Ho nyttaflytande lim ogfekk lima samandelane. Nestesteg var å leggjaballen i form,blåsa luft medpressluftutstyr ogfå formene i vul-kaniseringsom-nen. Etter avkjø-ling måtte ballane pussast.

Aldri heiltidMed dette arbeidet i kjellarenvaks ungane opp. Gunnleiv kjørte

mjølkebilen, så han og Gudrundreiv aldri med ballproduksjonpå heiltid. Ballane frå Hetland varpopulære. Det blei alltid ein del

ballar med pro-duksjonsfei l .Mange hugsarat Gunnleivhadde mangeballar med segpå sundagssku-leturar og ellesder det varungar. Dessegav han bort.

Kjell fekkfem øre for åpussa ein ball,men for storeballar fekk hanti øre. For deiførste penganehan tente på åpussa ballar,

kjøpte han seg ein sykkel. I 1972 var det lite marknad for

denne type ballar. Produk-sjonentok slutt, men produksjonsutsty-ret stod på plass til 1997.

PressluftapparatSlike former har Riska historie-og museumslag tatt vare på. Deier på Grendahuset. Vulkani-seringsomnen og andre større ogtyngre saker er plasserte i privatlager. Det er sjølvsagt eit pro-blem at Riska historie- ogmuseumslag ikkje har ein høve-leg plass til å lagra større ting.

Det siste biletet viser former tilsmå ballar som blir lagt i eiramme. Det er Kjell Hogstad somdemonstrer arbeidet.

Dei nytta pressluftapparat for åfå luft i ballane. Det var billigeballar frå austblokklanda til dum-pingprisar som gjorde slutt påballproduksjonen i Sandnes i1950-åra. Produksjonsutstyretvar bra, og dette kom altså tilHetland, men det blei bare små-industri. Etter kvart skifta motenogså for ball. Det blei eksperi-mentert med garnblåser, mendette blei det ingen produksjonav. Så det blei altså full stopp medballproduksjonen i 1972. Utstyret

Det blei alltid eindel ballar medproduksjonsfeil.Mange hugsar atGunnleiv haddemange ballar medseg på sundags-skuleturar ogelles der det varungar. Desse gavhan bort.

18

Ballproduksjon på Øv

Kjell Hogstad demonstrerer korleis former blir sett i ramme før dei blir lagde i vulkaniseringsom-nen. Foto: Målfrid Grimstvedt, 1997.

Vulkaniserings-omnen. Foto: Målfrid Grimstvedt.

Former til ballproduksjon.Foto: Enok Lauvås

Facebook blir stadig merpopulært, og mange tusenriskabuer er å finne i dettesosiale nettsamfunnet. Vipresenterer noen av disse.Denne gang har vi snakketmed Stig MortenKristoffersen.

- Er du født og oppvokst påHommersåk, eller tilflytter?

- Født og oppvokst. - Hvordan trives du påHommersåk?

- Det at jeg aldri har rikketmeg utenfor bygda sier velsitt?- Hva mangler i bygda?

- Kulturskole, men det blirdet en orden på fra høstenav…- Hva er ditt forhold til face-book?

- Jeg er stort sett innom etpar ganger i løpet av dagen.Først og fremst for å følge medgamle og nåværende venner,men også for å få med meg hvasom skjer rundt omkring.

Det er en flott oppslagstavle. - Kan du nevne noenRiskarelaterte sider du ermedlem av på facebook?

- Ja, her er det mange, gitt.

For eksempel Riska volley, Foross på Hommersåk, Mistet ogfunnet i Hommersåk, RART,Riska FK, Riskadagene, BetelHommersåk, Riskaspelet,Show it og Sommer aktiviteter.I tillegg er jeg med i en delgrupper for tidligere klasserjeg har hatt på ungdomssko-len.- Hva er din favorittside blantdisse?

- Det er vanskelig å rangereså mange gode sider, men"For oss på Hommersåk" likerjeg veldig godt. Her er detmange flotte bilder og infor-masjon om litt av det som skjeri bygda.

For å dra historien med oss isamtid og framtid, vil vi i hverutgave av Riskaposten gravefrem en framside fra tidligereutgaver av avisen.

Året er 1994, og vi er i ukeatten. En uforsiktig hundeeierhar ikke klart å forhindre sinfirbeinte i å ta seg inn i HåkonUlriksens hønsegård. Hundentok for seg, og etterlot seg åttedøde fasaner. Ellers kan vi leseat et dusin voksne og likemange barn overvar det førstespadestikket iSmåbarnsforeldrenes barne-hage i Trekanten. I en litenramme under hovedbildet kan

vi videre lese at Riska tapte enkamp mot Vard som de burdeha vunnet, eller i hvert fallikke tapt. Uttellingen på sjan-sene vippet imidlertid sluttre-sultatet over i motstandernesfavør. Forsiden forteller videreat elever ved Riska skole harhatt sin årlige ryddedag ibygda, og i en annonse under-streker Rimi Hommersåk atdet er sluttsummen på kassa-lappen som teller. De tilbyrNora Surkål til fire kroner ogåtti øre, og oppfordrerRiskabuen til å sammenlignedenne prisen med hvem detskulle være.

19

vre Hetland

På fotoet ser me frå venstre: Annbjørg, Gudrun, Gunn og Kjell. Foto: Enok Lauvås.

Kulør No 1. markedKaiveien 27 | Hommersåk | Tlf: 51 60 56 58Følg oss på Facebook (No.1 marked)

VELKOMMEN TIL OSS! ÅPNINGSTIDER:

No 1. marked har nå blitt Kulør No 1. marked- Kulør er Norges nye farge - og interiørkjede med over 80 butikker og 200 male- og håndverksbedrifter.

Som du vil ha det

www.kulør.no

98,-GJELDER KUN

17. MARS

DAGSKUPP

Unngå plastaktig gjenskinn på veggen fra lamper og dagslys. LADY Vegg 10 sikrer et silkematt og fl ott utseende, uansett lys og fra hvilken vinkel du ser det. Nå med mindre lukt.

VI FEIRER MEDKNALLTILBUD!

ARENA PARKETT EIK MILLRUN3-stav matt. Parkettbord: 1820 x 190 x 14mm. 3,6mm toppsjikt. 2,075m2 pr pakke.

PENT GULV TIL EN PEN PRIS

199,-GJELDER KUN

17. MARS

DAGSKUPP

PR M2

199,-GJELDER KUN

17. MARS

DAGSKUPP

VEKSTHUSH: 160 cm L: 69 cm B: 49 cm