Vi skal taNorge videre

SammenMagasinet Arbeiderpartiet.no Nr. 1 - februar 2012

20

Fremtidsverkstedet De beslutningene vi tar i dag bestemmer hvilken fremtid våre barn får. Vil du forme fremtiden?

INNHOLD

26 Grasrotpartiet

04 Fysisk aktivitet er ferskvare

16 Trampoline til trygghet

« Vår felles politiske motstander befinner seg til

høyre for det politiske gjerdet » Raymond Johansen, paRtisekRetæR

03 Tid for fremtiden

06 – Vi hedrer samfunnsbyggeren

07 100 bedrifter på 100 dager

08 – Vi må forstå tiden vi lever i

10 Analysen

11 mittArbeiderparti

12 Mission Possible

14 Programmet som fornyer Norge

17 – Livslang læring er viktigst

18 – Styrken er å stole på hverandre

22 Ap vil ha #dittforslag

24 Debatten

28 By&land

29 Internasjonalen

30 Inspirasjon

31 Eventuelt

2 s a mmen ∆ 0 1- 2 0 1 2

Tid for framtidenStartskuddet har gått for Arbeiderpartiets nye program. Det handler om framtiden for hver enkelt av oss, skolen vår, jobben – hverdagen – og samfunnet som helhet. Hva skal til for å skape vekstkraft, velferd og trygghet inn i neste generasjon? Det er Helga Pedersen som leder arbeidet med programmet vi skal gå til valg på i 2013. Hun har med seg Hadia Tajik, Trond Giske og Jonas Gahr Støre som ledere hver sine gruppe under programkomitéen. Men viktigst av alt: Helga, Hadia, Trond og Jonas trenger deg! Du og hver enkelt av Arbeiderpartiets 55 869 medlemmer kan bidra i debatten og påvirke forslaget som legges fram for endelig beslutning på landsmøtet vårt til neste år. Framtidsverksted, rådslag og nettdebatter er blant de mange måtene medlemmer og sym-patisører inviteres til å komme med synspunkter og forslag. Det er oppløftende å se hvor mange som allerede har kastet seg inn i debatten på dittforslag.no. «Lavere kommunale avgifter for enslige», mener Kjetil R. Sigrid Alnes skriver: «Kutte Norges utslipp av klimagasser slik at jeg, som ungdom i dag, arver den verden og det Norge jeg fortjener». Dette er to av en serie forslag som vil bli vurdert av Helga og programkomiteen. Gjør som Kjetil og Sigrid, la også din stemme bli hørt! Trygg styring for kunnskap og velferd. Det er målet som kompassnålen er stilt inn på. Det handler om å være utålmodig på vegne av dem som kommer etter oss. Vi kan med rette være stolte av landet vårt, et av verdens beste velferdssamfunn. Det har ikke kommet av seg selv. Det vi kjenner som den norske modellen er bygget opp, stein for stein, av mennesker med klippefast tro på fellesskap, samhold og soli-daritet. Vi i Arbeiderpartiet skal ikke alene ta æren for den norske modellen, men vi kan se alle inn i øynene og si at vi har dratt mye av lasset. Og vi har aldri stått på feil side når de viktige sla-gene har stått. Det skal vi ikke gjøre i framtiden heller. Jobben er å videreutvikle det som fungerer godt, samtidig som vi skal tenke nytt, være systemkritiske og modige. Vi må vokte oss for å stivne i dagens svar. Løsningene på framtidens utfordringer finnes i framtidens muligheter. Når vi møter velgerne i september 2013 skal vi igjen vise at vi i Arbeiderpartiet våger å se helheten i poli-tikken. Det betyr at vi også må si nei til noe. Er det en ting vi skal lære av finanskrisen i Europa, så er det at det koster dyrt å leve over evne. Derfor er trygg øko-nomisk styring alfa og omega for å sikre arbeidsplas-sene, boligrenta og tro på framtiden.

utgis avArbeiderpartiet

0 1- 2 0 1 2 ∆ s a mmen 3

Facebook.com facebook.com/arbeiderpartiet facebook.com/jensstoltenberg on.fb.me/helgapedersen on.fb.me/raymondjohansen on.fb.me/jonasgahrstore

Twitter.com @arbeiderpartiet @jensstoltenberg @helgape @raymondjohansen @jonasgahrstore #dittforslag

mittArbeiderparti.no jensstoltenberg.no utdanning.mittap.no sammen.mittap.no dittforslag.no 2029.no

Youtube.com/ Arbeiderpartiet

Flickr.com/ Arbeiderpartiet

Ansvarlig redaktør: Pia Gulbrandsen

Redaktør: Marte Ingul

Bidragsytere: Adrian Nøttestad, Anders Kambo Tangerås, Bernt Sønvisen, Bjørn Tore Hansen, Hans Kristian Amundsen, Håvard Fossbakken, Kristine Nordenson Kallset, Mari Brenli, Jo Heinum, Tarjei Skirbekk og Øyvind Wennesland,

Tips, ris og ros: sammen@dna.no E-avis: sammen.mittap.no

A-post: Arbeiderpartiet Postboks 8743, Youngstorget 0028 Oslo

Produksjon og administrasjon: LO Media Forsiden: Maria Palova/Istockphoto Korrektur: Mari Brenli Design: Thomas Løland og Robert Mehmet Mulleng Sezer

Trykk: Aktietrykkeriet as Opplag: 65 000 ISSN: 1503-6855

– du trenger ikke medlemskap

på treningssenter eller dyre

joggesko for å være så aktiv at

det gir bedre helse, sier helse-

og omsorgsminister anne-

Grete strøm-erichsen, og slår

et slag for gåturen.

tekst: Marte Ingul Foto: Adrian Nøttestad

Helseministeren tok med seg pensjonist og mosjonist Thorvald Stoltenberg, treningsguru Kari Jaquesson og God morgen Norge. Sammen gikk de tur for folkehelsen som nå har fått sin egen lov. Den er del av Samhandlingsreformen, som gradvis innføres fra 1. januar i 2012.

Finn formen. – Er vi i god fysisk form har vi det bedre på alle måter. Vi mestrer utfordringene i hverdagen lettere. Vi får mer overskudd og blir i bedre humør, fortsetter Strøm-Erichsen og mener det er mye god medisin i en god gåtur.

Helseministeren legger til at nøkkelen til god helse hele livet er forebygging.

– Det er derfor regjeringen har fått på plass en egen folkehelselov som del av reformen.

Hun trekker frem de mange kronikere i Norge, blant annet diabetikere.

– Skal de leve godt med diagnosen, noe de absolutt kan, må de tenke på hva de spiser og på å bevege seg litt mer. Da kan de holde mye i sjakk, fortsetter Strøm-Erichsen som selv er aktiv.

– Men dette gjelder ikke bare de som er diabe-tikere. Det gjelder faktisk oss alle. Fysisk aktivitet er ferskvare, og kroppen trenger gode doser av den.

Det er Stoltenberg senior helt enig i. – Jeg har trent hele livet. Nå prøver jeg å

svømme og går tur langs Sognsvann. Han er opptatt av å trene selv om ikke alltid

motivasjonen er på topp. – Nettopp da er jeg meget opptatt av å gjøre

det. Jeg må overbevise meg selv om at jeg er i like god form som jeg var i går, sier han og får støtte av Jaquesson.

– Motivasjon er oppskrytt, den kan du vente lenge på. Gjør det selv om du ikke er motivert.

Viktig verktøy. Regjeringen hjelper også kom-

munene til å bedre innbyggernes helse. – Det er vanskelig å vedta bedre helse, men

vi kan bidra til at et forebyggende arbeidet går i riktig retning, og legge til rette for at behandling og rehabilitering styrkes der folk bor, fortsetter Strøm-Erichsen. Hun trekker frem folkehelse-profilene som Nasjonalt folkehelseinstitutt nå sender ut til alle kommuner.

– Profilene sier noe om helsetilstanden for innbyggerne og lokale faktorer som påvirker den. Nå har alle lokalpolitikere et bedre redskap for å

Jobbsøkjarar diskriminertDiskriminering i tilsettingsprosessar hindrar jobbsøkjarar med etnisk minoritetsbakgrunn å delta i arbeidslivet. Sannsynet for å bli kalla inn til intervju går ned med 25 prosent for jobbsø-kjarar med utanlandsk namn. Menn blir oftare diskriminert enn kvinner, og privat sektor dis-kriminerer meir enn offentleg sektor.

kriseinformasjon på nett Regjeringa har lansert ny nettstad for krisein-formasjon. Kriseinfo.no inneheld informasjon om kva som kan skje i Noreg under ei krise, kva styresmaktene gjer og kva innbyggjarane kan gjere for å minimere konsekvensane. Portalen blir drifta av Direktoratet for samfunnssikker-heit og beredskap (DSB).

FO

TO: I

STO

cKP

HO

TO.c

OM

Fysisk aktivitet er ferskvare

FRISK: Alle tre mosjonistene er skjønt enig om at motivasjon er oppskrytt. På turen deres ble det mye snakk om mosjon og motivasjon. Stoltenberg og Jaquesson mener at du ikke bør vente på motivasjonen, men bare komme igang.

«Nøkkelen til god helse hele livet er forebygging»

4 s a mmen ∆ 0 1- 2 0 1 2

Rekordår for organdonasjon Aldri før er det gjennomført så mange organdona-sjonar som i 2011. Åtte av ti pårørande seier no ja til donasjon. I fjor fekk over 450 menneske trans-plantert nye organ. Noreg har det største trans-plantasjonssenteret i Europa, og er europameister i nyre- og hjartetransplantasjon.

TV-vandring. Thorvald Stoltenberg er 80 år og trener fremdeles hver uke. Sammen med helse- og omsorgsminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen er han opptatt av verdien forebygging har for kroppen. I februar gikk de tur for folke-helsen med God morgen Norge. Du kan se videoen fra turen og lese mer om Stoltenbergs treningsrutiner og Strøm-Erichsens trenings-tips ved å klikke deg inn på: bit.ly/gmnvideo.

Ut på tur

kamp mot hjarteflimmerHelse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen gir honnør til dyktige hjarte-legar og helsearbeidarar som har gjennom-ført over 1000 fleire behandlingar for hjarte-flimmer i 2011 enn i 2010. - Sjukehusa har følgt opp regjeringa sitt krav om ein kraftig auke i denne typen behandling, seier ho.

FOTO

: TH

EPAL

MER

/IST

OcK

PHO

TO

Fysisk aktivitet er ferskvare

FRISK: Alle tre mosjonistene er skjønt enig om at motivasjon er oppskrytt. På turen deres ble det mye snakk om mosjon og motivasjon. Stoltenberg og Jaquesson mener at du ikke bør vente på motivasjonen, men bare komme igang.

satse på politiske løsninger som virker, legger hun til og peker på at det skal lønne seg å fore-bygge og å bygge opp tjenester der folk bor.

– Derfor flytter vi nå 5 milliarder kroner fra staten til kommunene, slik at kommunene kan være med på å ta ansvaret for noe av kostnaden ved å ha folk på sykehus. Kommunal medfinansiering fungerer slik at jo mer kommunene gjør selv enten av forebygging eller å bygge opp helsetilbud til befolkningen, jo mer kan de selv beholde av midlene som er overført fra sykehusene.

– Samtidig får kommunene nå ansvaret for utskrivningsklare pasienter fra sykehus fra før-ste dag. Med det ansvaret overføres over 550 millioner kroner fra sykehusene slik at de skal kunne gi et godt tilbud for disse pasientene, sier hun og peker samtidig på plikten for kommuner og sykehus til å samarbeide til pasientenes beste.

– Til sist har vi også vedtatt en felles lov som samler kommunenes plikter, samtidig som det nå bare blir ett sted å klage – hos Fylkesmannen, avslutter hun.

› Enda bedre helsehjelp nært der du bor. › Folk som trenger det skal få hjelp til å

koordinere behandling og oppfølging.

› Tilbudet i kommunene vil bli bredere. › Oppfølging av personer med kroniske

lidelser vil bli bedre.

› Pasienter og brukere får mer å si. › Det vil bli flere tilbud til dem som

ønsker hjelp til å legge om levevaner som kan føre til sykdom, for eksempel å endre kosthold, komme i gang med fysisk aktivitet eller stumpe røyken.

› Folk vil også merke mer fokus på helsefremmende arbeid i nærmiljøet.

SAmHANDlINGSREFORmEN

Les mer på den nye helseveiviseren

helsenorge.no

0 1- 2 0 1 2 ∆ s a mmen 5

slår alarm om yrkesfaga Kunnskapsminister Kristin Halvorsen slår alarm om mangel på fagfolk framover. Viss ikkje fleire gjennomfører yrkesfag kan vi man-gle 65 000 fagarbeidarar innan 2030. I dag begynner om lag halvparten av ungdomskullet på ei yrkesfagleg utdanning, men berre 15 pro-sent av ungdomskullet fullfører fagbrev.

566 millionar til idretten Den største barne- og ungdomsorganisasjonen i Noreg Noregs idrettsforbund, og olympiske og paralympiske komité (NIF), får 566 millionar kroner frå spelemidla til idrettsformål i 2012. Tilskotet skal bidra til å utvikle aktiviteten lokalt i idrettslaga. Aktivitetstiltak for barn og ungdom er eit prioritert område. FO

TO: N

YcS

HO

OTE

R/I

STO

cK

PH

OTO

– da trygve Bratteli ble politisk

aktiv på 1930-tallet, sto norge

og europa foran enorme pro-

blemer. Vi har flere av de

samme utfordringene i dag,

sa sigbjørn Johnsen under

åpningen av det årlige Bratteli-

seminaret.

tekst: Marte Ingul Foto: Tore Sinding Bekkedal

11. januar arrangerte Arbeiderpartiet Bratteli-seminaret for aller første gang. Trygve Bratteli var en av landets store samfunnsbyggere. Gjennom en rekke verv i arbeiderbevegelsen, Stortinget og i regjering staket han ut kursen for landet.

Frykter 1930-tallstilstander. Trygve Bratteli kom inn i politikken da Europa var i full krise, og opplevde sivilisasjonssammenbruddet på nært hold som politisk fange i Tyskland.

– Krisen i dagens Europa skaper sosial uro og en tapt generasjon europeere, fortsatte Johnsen.

Han frykter 1930-tallstilstander i Europa når millioner av unge nå står uten jobb.

– Og det skal bli verre før det blir bedre, spådde finansministeren.

Johnsen mener mange undervurderer omfan-get av dagens krise, som han tror vil ri Europa i lang tid framover. Demokratiet er mye sterkere

i dag, velferdssamfunnet er bedre utbygd, men det er en helt klar tendens til at langvarig arbeids-ledighet skaper sosial uro, og tap av trygghet for vanlige folk.

– Det er en stor utfordring for samfunns-strukturen i Europa, la Johnsen til.

Enorme kostnader. Den viktigste lærdommen fra Brattelis tid, er hvor enorme kostnader arbeidsløshet har for enkeltmennesket, og for samfunnet.

– Her ligger politikkens viktigste oppgave i dag som da, fortsatte finansministeren.

Han understreket også at politikken er både lokal og nasjonal, og var klar på behovet for tydeli-gere og sterkere nasjonale organisasjoner og kontrollmekanismer.

– Politikken har kommet på etterskudd. Jeg er verken optimist eller pessimist, men håpe-full for fremtiden, la Johansen til og under-streker viktigheten av å planlegge for fremti-den.

– I Brattelis ånd må vi fortsatt tenke langsik-tig, og styre trygt gjennom den økonomiske uroen, avsluttet finansministeren.

– Vi hedrer samfunnsbyggeren

«Bratteli staket ut kursen for landet»

6 s a mmen ∆ 0 1- 2 0 1 2

Lågaste sauetap på ti år Stadig færre sauar blir drepne av freda rovvilt i Noreg. Tapstala for sau i 2011 er dei lågaste på ti år. Frå 2010 til 2011 har talet på dyr som det er søkt erstatning for, gått ned frå 56 000 til 51 000 sauar. Omtrent 30 000 sau er antatt dre-pen av freda rovvilt.

Universell utforming For at fleire skal reise kollektivt, er det viktig at kollektivtransporten er til-gjengeleg for alle. Regjeringa har sett av 56,8 millionar kroner til tilskots-ordninga til kommunale og fylkeskom-munale tiltak for å betre tilgjenget i kollektivtransporten.

FOTO

: OLA

SER

/IS

TOcK

PH

OTO

arbeiderpartiet mobiliserer hele stor-tingsgruppa for å besøke konkurranse-utsatte bedrifter.

– Hundre arbeidsplasser skal besøkes på hundre dager. Terje Aasland tar fem bedrifter, jeg tar de neste fem, og så sørger vi for at våre 62 kolleger tar resten, sier Torgeir Micaelsen, som leder finans-komiteen på Stortinget til Avisenes Nyhetsbyrå.

Europeisk bakteppe. Torgeir Micaelsen poeng-terer at de folkevalgte allerede er mye ute og reiser rundt om i landet, så denne offensiven overfor næringslivet skal komme på toppen av eksisterende engasjement.

– Vi har en veldig god plattform i den økono-miske situasjonen i Norge. Men vi ser at hverda-gen ute på arbeidsplassene er følsom. Vi vil der-for vite mer. Da må vi snakke mer med ansatte og bedriftsledere i bedriftene, sier Aasland, som leder næringskomiteen på Stortinget.

Micaelsen og Aasland viser til at det er en krevende tid når Europa sliter økonomisk, og det er mørke skyer ellers i verden.

– Vi må styre norske arbeidsplasser trygt gjennom en vanskelig sitasjon med et alvorlig

bakteppe i Europa. Problemene der kan fort slå inn i Norge, sier Micaelsen.

Svett og lei. – Det er Arbeiderpartiet som er næringslivspartiet. Vi bryr oss om folks arbeids-plasser over hele landet. Jeg blir litt svett og lei når Høyre-leder Erna Solberg bruker Sverige som modell. Vi bruker Norge som modell, sier Mica-elsen, og poengterer at det er skapt nesten 300.000 arbeidsplasser siden 2005.

– Vi har et økonomisk fundament som gjør det trygt å investere penger i norske arbeidsplas-ser, supplerer Aasland overfor ANB.

På spørsmål om det kan komme krisetiltak allerede i revidert nasjonalbudsjett i mai, er begge representantene klare.

– Vi følger situasjonen nøye, og er klare til å handle raskt. Revidert er et stoppepunkt for eventuelle nye tiltak, men jeg har ikke lyst til å tidfeste dette. Vi vet mye om situasjonen, men det er litt uklart hva som kan være mottrekkene, sier Micaelsen, mens Aasland understreker at det er Arbeiderpartiets oppgave å forme politik-ken slik at vi stimulerer til skaperkraft, øker sys-selsettingen og sørger for at arbeidsledigheten er lav.

100 bedrifter på 100 dager

HEDRET: Sigbjørn Johansen trakk frem Brattelis evne til å planlegge for fremtiden, som er like aktuelt idag.

– Vi hedrer samfunnsbyggeren

› Årlig seminar i Trygve Brattelis ånd. › Årets tema var krisen i Europa. › 11. januar 2012 ville Bratteli fylt 102 år. › 11. januar 2013 arrangeres neste

Bratteli-seminar.

BRATTElI-SEmINARET

UT: Partisekretær Raymond Johansen synes det er viktig at stortingsrepresentanter besøker flere bedrifter.

FOTO

: MAR

TE ING

UL

0 1- 2 0 1 2 ∆ s a mmen 7

I år er det 125 år siden Arbeiderpartiet ble stiftet. «Vi forstod tiden vi levde i, og gav svar folket trodde på» sa Trygve Bratteli da han skulle for-klare Arbeiderpartiets vekst og dominans i norsk politikk etter 2. verdenskrig. – Vi er fortsatt den viktigste vitale kraften i norsk politikk, sier Johan-sen etter at Arbeiderpartiet har gjort det beste kommunevalget på 24 år. Nå starter arbeidet med nytt partiprogram.

– Ute i kommune- og fylkeslagene våre skal medlemmer og tillitsvalgte brette opp ermene og lage framtidas beste løsninger, legger han til, og løfter blikket mot valget i 2013.

Første program. Årsmøtesesongen har startet i partilag landet rundt, og grunnlaget for valg-seier i 2013 legges nå.

– Det er ikke mange andre som kan vise til den bredden og det engasjementet du finner i våre politiske verksteder. Der brytes meninger og gode løsninger meisles ut for fremtiden. Det skal vi være stolt av, sier Johansen, og trekker den historisk linje tilbake til Arendal og 21. august 1887. Arbeiderpartiets første program hadde kun fire punkter: stemmerett for alle, lovfestet nor-malarbeidsdag, direkte skatt og streikerett.

– De fire punktene sier mye om vårt historiske fundament. Arbeidslivsspørsmål er ikke mindre aktuelle for Arbeiderpartiet i dag, sier Johansen

– Det er gjennom arenaene som årsmøte,

samråd og bedriftsbesøk vi får nærhet til folks hverdag, som få andre bevegelser i landet har. Denne meningsbrytningen ruster oss godt til å forstå hvilke utfordringer vi må løse først og hvilke veier vi skal velge, fortsetter Johansen og trek-ker frem den viktige alliansen med fagbevegelsen, AUF og de frivillige organisasjonene. Samtidig poengterer partisekretæren at ingen partier blir valgt på det de har gjort, men på jobben som gjenstår.

– Vi vil ta Norge videre; et moderne Norge hvor kunnskap, velferd og samhold er den bærende kraften. Derfor er det så viktig at vi forstår den tida vi lever i, tar grep og gjør de politiske priori-teringene som er nødvendige, sier Johansen og forteller at prosjektet «Herfra til 2029» også tas et steg videre.

– Vi har nå lansert verktøyet Framtidsverk-stedet som skal gå landet rundt i vår. På nett-

løsningen dittforslag.no kan du komme med ditt innspill allerede nå.

Verdier. Det norske folks svar på tragedien 22. juli var å stille seg bak våre felles verdier. Demo-kratiet, rettsstaten, likeverdet og fellesskapet. Mange partier opplevde medlemsvekst etter 22/7. Arbeiderpartiet fikk flere tusen nye medlemmer.

– Vi må ta i mot våre nye medlemmer på best mulig måte. Men husk også på dem som har vært medlem lenge, men som ikke har dukket opp på partimøter på en stund. Alle må få muligheten til å bidra i det politiske og organisatoriske arbeidet, legger Johansen til. Han oppfordrer alle lag til å tilby møter og aktiviteter som gjør Arbeiderpartiet til et attraktivt sted for flere. Videre understreker Johansen at vårt historiske prosjekt har vært å skape mest mulig frihet for enkeltmennesket.

- Her skiller vi oss fra våre politiske motstan-

156 000 krav om innsyn I 2011 vart 156 860 krav om innsyn i journal-poster fremja gjennom Offentleg elektronisk postjournal, mot 61 581 krav i 2010. Det store skiljet frå i forfjor til i fjor, har dels si forklaring i at tenesta Offentleg elektronisk postjournal vart lansert.

FOTO

: RIc

HTE

RFO

TO/I

STO

cKPH

OTO noregs avtalar med eU

Utvalet som har gjennomgått konsekvensane av EØS-avtalen og dei andre avtalane Noreg har med EU, har lagt fram sin rapport. Regje-ringa vil følgje opp utvalet sitt arbeid med ei melding til Stortinget om EØS-avtalen og resten av avtaleverket vårt med EU. Les heile rapporten på ud.dep.no

«Vår felles politiske motstander befinner seg til høyre for det politiske gjerdet»

– Flere tusen nye medlemmer gjør arbeiderpartiet enda bedre i

stand til å forstå den tida vi lever i, og forme framtidas politiske

løsninger, sier partisekretær Raymond Johansen.

tekst: Marte Ingul Foto: Bernt Sønvisen

– Vi må forstå tida vi lever i

FEllESSKAP: Partisekretær Raymond Johansen synes års- møtesesongen er inspirerende, og er opptatt av at alle beholder det gode kameratskapet, også i vanskelige saker.

8 s a mmen ∆ 0 1- 2 0 1 2

styrkjer barnerettane Utlendingsstyresmaktene kan no gjennomføre ein samtale med barn i utlendingssaker sjølv om foreldra ikkje samtykkjer, og utan at forel-dra får vere til stades. Føresetnaden er at bar-net sjølv ønskjer å snakke med styresmaktene og at ein slik samtale tek vare på barnet sin rett til å bli høyrt.

Vill etter mjølk Interessa for å kjøpe kumjølkkvotar er langt større enn tilbodet. Kvotekjøparane meldte inn interesse for kvotar tilsvar-ande 132,7 millionar liter, medan staten berre vil fordele kvotar tilsvarande 14,5 millionar liter. FO

TO: M

MAc

72/I

STO

cKP

HO

TO

dere. Vi tror at vi når målet best gjennom felles-skapet. At vi skaper mest sammen. At når vi løfter hverandre er vi på vårt beste. Alle får det bedre når ingen er overlatt til seg selv, fortsetter han og siterer Einar Førdes tale til landmøtet i 1987 da partiet fylte 100 år. «Den viktigste fri-hetstradisjonen i vår politikk er knyttet til å rydde bort hinder for frihet». Samtidig advarte Førde mot høyresidens frihetsbegrep. «Frihet her er ikke en rett til å utnytte eller å skape ufrihet for andre. Bare fellesskapet kan hindre at de upri-vilegerte blir utnyttet i frihetens navn».

Resultater. – Med det beste kommunevalget på 24 år og flere tusen nye medlemmer har Arbei-derpartiet fått fornyet tillit, etter seks år i regje-ring, og det er litt av en bragd, fortsetter Johan-sen og poengterer at politikk er makt til å gjen-nomføre.

– Vi må derfor bli enda flinkere til å søke allianser slik at vi kommer i bedre posisjon og får gjen-nomført vår politikk. Det er jobb som ikke bare gjøres før valg, men hver eneste dag der folk bor, enten man er i posisjon eller opposisjon.

Videre sier Johansen at politikk handler om å skape tillitt og trygghet.

– Vi må ha tillit til det vi vil gjennomføre, og den tryggheten får vi av å levere på det vi lover. Derfor må vi også bli enda bedre til å vise at de store reformene som Arbeiderpartiet har båret fram har gitt folk mer frihet, fortsetter han og peker på veien fra allmenn stemmerett til mam-mapermisjonen og full barnehagedekning som har løftet kvinner inn arbeidslivet.

– Arbeiderpartiet er reformpartiet i norsk politikk. Fra Folketrygden til Lånekassen. Med rett til gratis 13-årig skolegang. Gratis helsehjelp til alle. Solid sikkerhetsnett om en blir syk eller

arbeidsledig. Offentlig eierskap til det vesentlig-ste av naturressursene. Sterke rettigheter for vanlige arbeidsfolk. Frihet kommer gjennom fel-lesskapet, legger han til.

Bedre politikk. Johansen trekker så frem tre viktige hovedretninger for Norge i fremtiden; kunnskapssamfunn, velferdssamfunn og sam-funnets tillit og samhold.

– Valget i 2013 er et valg av hvilken retning vi ønsker, fortsetter han og trekker frem finanskrisen.

– Vi har styrt landet gjennom kriser og nedgang i den europeiske økonomien før, og er rede til å gjøre det igjen. Derfor er orden i eget hus første bud. Så må partene i arbeidslivet sørge for et for-nuftig lønnsoppgjør, fortsetter han og legger til at rekordmange er i arbeid i Norge. Ved utgangen av fjoråret var 2,6 millioner nordmenn i arbeid. Vår politikk sikrer trygg økonomisk styring og vi har Europas laveste ledighet. Det viser at vi også har en næringsvennlig politikk, som gjør det lettere å skape verdier i hele landet, fortsetter Johansen og trekker frem vikarbyrådirektivet.

– Først og fremst har direktivet feil navn, for direktivet er ikke for vikarbyråene. Tvert imot. Direktivet betyr lik lønn for likt arbeid, uansett om du er vikar eller fast ansatt. Da vil useriøse aktører forsvinne og attraktiviteten ved å bruke vikarbyråer likeså, fortsetter han og poengterer at fast ansettelse er og vil være hovedregelen i norsk arbeidsliv, og det vil ikke svekke arbeids-miljøloven, for den er helt fundamental for Arbei-derpartiet.

Partiorganisasjonen. – Arbeiderpartiet skal være et godt stede å være. Vi skal behandle hverandre med respekt, uansett om vi er uenig på sak. Poli-tikk er emosjonelt, med høy temperatur, men vi må holde på kameratskapet, for vår felles poli-tiske motstander befinner seg til høyre for det politiske gjerdet, sier Johansen og er opptatt av at alle føler seg hjemme i partiet og finner de neste og beste reformene som tar Norge inn i fremtiden.

– Når du rekrutteres til politikk så rekrutteres du til demokrati og deltagelse, legger han til og minner om at kostnaden ved å engasjere seg er høyere i andre land.

– Ikke glem den arabiske våren og det som nå skjer i Syria. Aldri glem solidariteten, friheten og mulighetene vår bevegelse har kjempet igjen-nom for oss, avslutter han.

FEllESSKAP: Partisekretær Raymond Johansen synes års- møtesesongen er inspirerende, og er opptatt av at alle beholder det gode kameratskapet, også i vanskelige saker.

0 1- 2 0 1 2 ∆ s a mmen 9

Kristine Nordenson Kallset leder politisk

avdeling på parti- kontoret. Hun har ansvar for meningsmålinger og

velgeranalyser, som er tema i denne faste

spalten. Du kan kom-mentere analysen på sammen.mittap.no.

ANAlySEN

Ikke tid for eksperimenterhittil i 2012 viser gjennom-snittet av meningsmålinger for arbeiderpartiet nesten 35 prosent. som utgangspunkt for stortingsvalget i 2013 er dette veldig bra, men slike målinger er ikke valg. derfor må det jobbes hardt i tiden framover.

To store. I januar for ett år siden, hadde Høyre og Frp hatt over 50 prosent til sammen på meningsmå-lingene i et halvt år. De to partiene var omtrent jevnstore. Den store endringen som har skjedd det siste året, er at Frp er halvert, og at det nå er to store partier – Arbeiderpar-tiet og Høyre. Sentrumspartiene og SV er alle små. Det kan være mange årsaker til dette. Mange kommen-tatorer og valgforskere peker på de urolige tidene vi er inne i, og at mange nok søker til det de oppfatter som ansvarlige partier. Dette er ikke en tid for de store eksperimentene.

Den siste tiden har det også vært mye fokus på et annet nytt trekk ved velgerbildet; at det er en ganske stor gruppe velgere som står mellom

de to store partiene, Høyre og Arbei-derpartiet. Det er mange som vur-derer begge partiene som alterna-tiver når de bestemmer seg for endelig partivalg i 2013. Dette er en litt ny utfordring for oss. De senere årene har det i stor grad vært sånn at vi først og fremst har slåss med sofaen om velgerne våre. Fikk vi nok sosialdemokratiske velgere til valg-lokalet på valgdagen – så vant vi. Dette gjaldt både i 2003, 2005, 2007, 2009, og i høst.

Tre målgrupper. Frem mot 2013 må vi ha tre klare målgrupper. Først er det kjernevelgerne våre; de som er sikre på at de vil stemme Arbeider-partiet. Denne gruppen er størst, og utgjør per i dag omtrent 660 000 velgere. Så er det målgruppe num-mer 2; som enten sier de vil stemme Arbeiderpartiet, men er usikre, eller som sitter på gjerdet. Denne grup-pen er omtrent halvparten så stor.

Vi må mobilisere disse på selve valg-dagen ved å vise dem hva som er alternativene, og at det er viktig at de går og stemmer. Det er en opp-gave vi er godt kjent med.

Den siste målgruppen består av rundt 300 000 velgere, og disse ser på Arbeiderpartiet og Høyre som alternative partier å stemme på. Per i dag sier litt under halvparten av dem at de mest sannsynlig vi stem-me Arbeidepartiet, mens litt over halvparten sier at de mest sannsyn-lig vil stemme Høyre. Hvor alle disse ender opp på valgdagen kan fort bli det som avgjør om det blir fortsatt rødgrønn regjering – eller om det blir Høyre og Frp som tar over etter valget om litt over halvannet år.

Arbeidet i partiet fremover skal vise alle disse tre målgruppene hvordan vi skal sikre trygg økonomisk styring, skape framtidas arbeidsplasser og fornye og forbedre velferden etter

en ny valgseier i 2013.

664 000Kjernevelgere

387 000Dagens AP-velgere

444 000Alle potensielle AP-velgere

10 s a mmen ∆ 0 1- 2 0 1 2

mitt Arbeiderparti.no

AKTUELT LOKALT TEMASONER BLOGG DEBATT

Grasrotpartiet. Regjeringa ønskjer at fleire ta utradisjonelle val. Les stortingsrepresentant Gunvor Eldegards innlegg om kvifor det er viktig på akershus.arbeiderparti.no FOTO: LEMINUIT/ISTOcKPHOTO.cOM

AKTUELT LOKALT TEMASONER BLOGG DEBATT

Kultur. Korpsbevegelsen er blant samfunnets fineste juveler, mener stortingsrepre-sentant Arild Stokkan-Grande. Les hans innlegg på familieogkultur.mittap.no

FOTO: YENWEN/ISTOcKPHOTO.cOM

Utradisjonelt er bra

AKTUELT LOKALT TEMASONER BLOGG DEBATT

Bilavgifter. Har du bil er det greit å kunne skille mellom fakta og fantasi om bilavgifter. Les statssekretær Kjetil Lunds enkle oppklaring i fem punkt på kjetillund.mittap.no

FOTO: RIcHVINTAGE/ISTOcKPHOTO

oppklaring om bilavgifter

noter for tillit og samhold

Vil du bli bedre?

Kurs og skolering er et av våre viktigste verktøy i partiorganisasjonen. Gjennom sko-lering av våre medlemmer, får vi enda bedre ledere og folkevalgte. Samtidig får vi mer og bedre politikkutvikling. Arbeiderpartiet har et bredt og variert skoleringstilbud; sentralt, gjennom fylkes- og kommunepartiene våre og på nett. På grasrospoartiet.no finner du kurs- og skoleringshefte for 2012.

spørsmål om mittap.no?

Du finner svar på de fleste spørsmål om mittap.no på vår Førstehjelpsblogg. Klikk deg inn på forstehjelp.mittap.no for mer informasjon.

Skolering for seier!

Kurs- ogskoleringstilbud

2012

0 1- 2 0 1 2 ∆ s a mmen 11

– en ting kan vi slå fast: Velferdssamfunnets framtid er avhengig av oss i arbeiderpartiet. det er vi

som har styrken og viljen til å ta kampen opp mot de kreftene som truer vårt trygge samfunn,

sier helga pedersen som leder programkomiteen frem til landsmøte i 2013.

tekst: Bernt Sønvisen Foto: Adrian Nøttestad

Programkomitéen har et klart oppdrag: Å beva-re verdens beste velferdssamfunn for framtiden, som er under stadige angrep fra høyresiden. Helga Pedersen ønsker nye tanker velkommen og løfte blikket fremover.

Høyere ambisjoner. – Vi er nødt til å tenke nytt, være systemkritiske, kreative og ikke minst modige, sier Pedersen.

Hun mener vi må ha høyere, ikke lavere, ambi-sjoner for framtidas velferdsordninger. En slik målsetting er ikke uten utfordringer.

– Velferdssamfunnet må kunne tilby oss nok tjenester, men også gode nok tjenester. Hvis det offentlige tilbudet for alle svikter kommer de fleste av oss til å velge private løsninger, i alle fall de av oss som har råd til det. Og dermed havner vi raskt i fellen; Økte sosiale forskjeller, fortset-ter hun og er klar på prioriteringen.

– Vi må prioritere velferd framfor skattekutt, men også hele tiden være på jakt etter bedre måter å utføre tjenestene på for innbyggerne i landet vårt.

Arbeid blir avgjørende. – Vi skal slå ring rundt en sterk arbeidsmiljølov som gjør det mulig å kombinere arbeid og familie. I en globalisert fram-tid må vi fortsette arbeidet mot sosial dumping, sier Pedersen og mener de borgerlige partiene har en helt motsatt agenda.

– Jeg mener dessuten at de viktigste likestil-lingsutfordringene som nå må løses nettopp handler om arbeidslivet, legger hun til og er opti-mistisk på vegne av programkomiteen selv om utfordringene er store.

– Norge er en øy av velferd i et økonomisk

urolig Europa. Om vi sammenligner oss med andre land har vi verdens beste utgangspunkt. Likevel, skal vi møte eldrebølgen er vi nødt til å gi flere muligheten til å arbeide. Skuta trenger alle mann på dekk. Også de som i dag mottar trygdeytelser må få muligheten til å delta så mye de kan, fortsetter hun og understreker at arbeidslivspolitikken blir avgjørende for velfer-den i årene framover.

– Et rått og brutalisert arbeidsliv under et borgerlig styre vil føre til at flere ikke makter å delta i arbeidslivet. Det fører igjen til høyere arbeidsledighet, færre hender i arbeid – for ikke å snakke om at flere mennesker vil føle seg ute-stengt og ubrukelige i samfunnet.

Nye folk og ideer. Helga Pedersen tror Arbeider-partiet må åpne opp for ideer og tanker fra folk og miljøer, også utenfor partiet.

– Samtidig som programkomiteen jobber, inviterer vi bredt til å komme med innspill og ideer. Ingen skal beskylde oss for å stå fast i gammelt tankegods. Gode og velprøvde ordninger har bare godt av å bli brynet mot nye ideer, sier hun og er glad for den gode stemningen i partiet nå som man står på terskelen til den lange valgkampen.

– Over 10.000 nye mennesker medlte seg inn i Arbeiderpartiet i 2011, for å påvirke politikken og programprosessen, og meningsmålingene er hyggeligere enn på lenge, fortsetter hun og tror at det nettopp er det klare fokuset på sammen-hengen mellom arbeidsliv, verdiskapning og vel-ferd som nå gjør at meningsmålingene peker oppover for Arbeiderpartiet.

– Vi har en helhetlig politikk på dette området som skaper tillit, sier hun og vil at denne disku-

sjonen ikke bare skal høre hjemme i sentralsty-ret og i regjering.

– Som en del av programprosessen vil vi arrangere Framtidsverksted over hele landet for å få til gode samtaler og diskusjoner. Håpet er at ny politikk og nye løsninger kommer til overflaten. Arbeiderpartiets mange nye medlemmer blir viktige for å lykkes.

Nytt på nett. I tillegg til de tradisjonelle møte-plassene tar programkomiteen i bruk nye verktøy og har lansert en egen nettside for nye ideer og innspill. Pedersen har tro på høyere deltakelse gjennom å åpne opp programprosessen.

– På dittforslag.no har vi fått inn flere tusen forslag allerede. Til forskjell fra ordinære parti-programprosesser, som vanligvis foregår innad i partiorganisasjonen, åpner vi nå opp idéproses-sen på nett, legger hun til og trekker frem vel-ferdssamfunnet, kunnskapssamfunnet og sam-hold og tillit som de tre hovedtemaene i arbeidet med partiprogrammet.

– Vi vet at mange av de nye medlemmene ønsker å påvirke politikken. Vi vet også at ikke alle har mulighet til å delta på tradisjonelle møter, verken blant de nye eller de gamle medlemmene. Ved å lage gode nettløsninger for deltakelse i programarbeidet, sikrer vi at flere får mulighet til å delta på sine egne premisser.

Svaret er klart på spørsmålet om å fornye og forbedre verdens beste velferdssamfunn er mis-sion impossible?

– Det blir krevende, men fullt mulig. Det som mange tar for gitt må vi nå kjempe for. Men sammen skal vi greie det. Velferden vår er verdt å kjempe for, avslutter hun.

Oppdrag: Fornye og forbedre verdens beste velferdssamfunn

12 s a mmen ∆ 0 2- 2 0 1 1

› Nysgjerrig på de tre arbeidsgruppene? Les intervjuet på side 16 til 18.

› Nysgjerrig på Framtidsverkstedet? Les reportasjen på side 20 og 21.

› Nysgjerrig på dittforslag.no? Les reportasjen på side 22 og 23.

lES mER HER

0 1- 2 0 1 2 ∆ s a mmen 13

Vi er alle sosialdemokrater med tre klare mål; Frihet, likhet og solidaritet.tekst: Øyvind Wennesland Foto: Terje Bendiksby/Scanpix

I 125 år har Arbeiderpartiets verdier stått seg. I et moderne samfunn har de om mulig blitt enda viktigere. De valgene vi tar i dag former fremtiden, og de politiske løsningene må være relevante for tiden vi lever i. I arbeidet med Arbeiderpartiets nye partiprogram må vi nettopp stille de rette spørsmålene, for å vedta den beste politikken, og vi trenger deg med på laget.

Bevegelsen. Fortellingen om arbeiderbevegel-sens historie er fortellingen om Norge. Ingen andre politiske programmer har formet det moderne Norge på samme måte som våre par-tiprogrammer. I sin tid sa Trygve Bratteli noe veldig viktig da han ble spurt om hvorfor Arbei-derpartiet hadde preget norsk politikk etter kri-gen: «Vi forstod tiden vi levde i, og gav svar folket trodde på». Gjennom programprosessen skal vi ta stafettpinnen videre og gjør nettopp dette. Derfor tar vi også nye grep, i en ny tid for å forme ny og enda bedre politikk.

Aktuelt. Vi ønsker å bruke programprosessen til å sette dagsorden enda bedre enn vi har gjort tidligere. Derfor har programkomiteen satt ned tre grupper som skal starte debatter, holde foredrag og delta aktivt på litteraturhus og grendehus rundt om i landet. Arbeidsgruppene ledes av Trond Giske om fremtidens kunnskaps-samfunn, Hadia Tajik om fremtidens velferds-samfunn og Jonas Gahr Støre om tillit og sam-hold. Sammen med framtidsverkstedene som arrangeres i hovedsak for medlemmene gjør dette at vi på en god måte kan vise at vi forstår tiden vi lever i. Etter å ha diskutert innspillene fra arbeidsgruppene vil programkomiteen sende disse ut på høring slik at lagene kan komme med innspill før komiteens helhetlig forslag skal behandles av første landsstyre-møte i 2013.

Fremtidsverkstedet. Vi trenger hjelp til å stille de rett spørsmålene. Fremtidsverkstedet er en

av arenaene som vil hjelpe oss. Der samles vi for å bedre forstå og diskutere utfordringene i vår tid. Du er i sentrum, for det er alle dere medlem-mer, nye og gamle som er vårt sterkeste kort i programprosessen og veien fram mot 2013. Over 70 tillitsvalgte var til stede under kurset for å bli veiledere til Framtidsverkstedet, og er klar til å komme til ditt partilag. Disse kursene holdes fram til sommeren.

Les om Framtidsverkstedet på side 20 og 21

#dittforslag. Nettsiden dittforslag.no er også en viktig arena i programprosessen. I tillegg til å stille de rette spørsmålene vil vi gjerne høre hvilke svar du har. Gjennom programprosessen

på nett kan du foreslå politiske saker, dele dem med dine venner på sosiale medier og stemme på andres forslag. Frem til april kan alle, medlem eller ikke-medlem, komme med korte innspill på hva de mener er viktigst. Samtidig har arbeids-gruppene hver sin måned en tidsbegrenset debatt debattperiode med konkrete spørsmål, der du kan sette ditt avtrykk på debatten og bli med å forme partiprogrammet, på bussen eller i din egen stue ved å klikke deg inn på dittforslag.no.

Les om dittforslag.no på side 22 og 23

Trygghet. Den økonomiske utviklingen i Europa er viktig for en hel verden. De store problemene som mange land er kommet i påvirke Norge.

Programmet som fornyer NorgelEDER AN: Arbeiderpartiets programkomité har satt i gang arbeidet med vårt neste partiprogram og trenger ditt bidrag for enda bedre politikk. Fra v.: Hadia Tajik (velferdssamfunnet), Trond Giske (Kunnskapssamfunnet), Helga Pedersen (leder) og Jonas Gahr Støre (Samhold og tillit).

14 s a mmen ∆ 0 1- 2 0 1 2

Programmet som fornyer NorgelEDER AN: Arbeiderpartiets programkomité har satt i gang arbeidet med vårt neste partiprogram og trenger ditt bidrag for enda bedre politikk. Fra v.: Hadia Tajik (velferdssamfunnet), Trond Giske (Kunnskapssamfunnet), Helga Pedersen (leder) og Jonas Gahr Støre (Samhold og tillit).

Spørsmålet er hvor sterkt? Vi er ingen isolert øy, men det viktigste vi kan gjøre er å sørge for trygg økonomisk styring. På den måten holder vi arbeidsledigheten lav og sørger for folks velferd, også i fremtiden. Arbeiderpartiet og regjeringen er og skal fortsatt være garantisten for denne politiske retningen.

Svarene. Når vi skal finne svarene for framtidens utfordringer skal vi ikke glemme styrken vi har med fra en lang sosialdemokratisk tradisjon. Det er viktig for å kunne gi de gode svarene. Innspil-lene vi får fra dere som er medlemmer skal hjelpe til med det. Alle innspillene samles på bor-det til programkomiteen som er godt i gang med møter og sitt arbeid.

Viktige datoer:

201215. juni: Alle innspill på dittforslag.

no må være inne.

15. september: Alle innspill fra

Framtidsverkstedet må være inne

1. november: Svarfrist på hørings-

runde om kunnskap, velferd og

samhold og tillit.

1. desember: Frist for innsending

av forslag fra partiorgansisasjonen.

201312.-13. februar: Landsstyremøte med presentasjon av program- forslaget.

1. mars: Alle Landsmøtedokumen-ter sendes ut til delegatene.5. april: Frist for å fremme endrings- og tilleggsforslag til partiprogrammet.

› Helga Pedersen, leder, Finnmark › Raymond Johansen, Oslo › Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, Finnmark › Rigmor Aasrud, Oppland › Astri Aas-Hansen, Akershus › Roger Ingebrigtsen, Troms › Else-May Botten, Møre og Romsdal › Hadia Tajik, Oslo › Eskil Pedersen, AUF › Tor-Arne Solbakken, LO › Bente Elin Lilleøkseth, Hedmark › Cecilie Bjelland, Rogaland › Masud Gharahkhani, Buskerud › Odd Omland, Vest-Agder › Marit Breivik, Nord-Trøndelag › Hilmar Høl, Sogn og Fjordane

PROGRAmKOmITEEN

0 1- 2 0 1 2 ∆ s a mmen 15

– Vi er verdens beste land å bo i, på grunn av våre politiske forfedres veivalg. Nå møter den norske velferdsmodellen vårt nye utfordringer. Da er det vår oppgave å ta de veivalgene som sikrer vel-ferdssamfunnet for de neste generasjoner, fort-setter Tajik. Hun oppfordrer deg som er medlem til å komme med innspill på dittforslag.no.

Hverandres arbeid. For Arbeiderpartiet har arbeidslinjen alltid vært viktig.

– Det betyr at alle skal ha rett og mulighet til å jobbe, og at det skal legges til rette for det, fortsetter Tajik og er klar på at ethvert godt vel-ferdssamfunn er avhengig av den verdien vi ska-per sammen på arbeidsplassen, og skatteinn-tektene som følger av det.

– De valgene vi tar fremover må derfor bidra til å styrke og underbygge arbeidslinja sier hun og understreker at vi må skape for å kunne dele, men også dele for å skape.

– God fordelings- og velferdspolitikk gir flere muligheter til alle, uavhengig av kjønn, alder eller bakgrunn, understreker Tajik.

– Land med størst likhet mellom innbyggerne har færrest helsemessige og sosiale problemer,

lav barnedødelighet, bedre skolekarakterer, høyere status for kvinene, færre psykiske problemer, min-dre bruk av rusmidler og høyere gjennomsnittlig levealder. Kort sagt: Vår velferdsmodell bygger blant annet på et fordelingsprinsipp som skal sikre gode levekår for alle, fortsetter Tajik, som mener dette er det beste grunnlaget for å skape nye verdier.

Nye utfordringer. Norge møter nye utfordringer på flere fronter fremover.

– For det første endrer demografien seg, med flere eldre, og eldre som lever lengre. Det er et kompliment til velferdssamfunnet, men er også en utfordring. Behovet for arbeidskraft øker, sam-tidig som vi vil arbeide for å opprettholde kvalite-ten på helse- og omsorgstilbudet, fortsetter hun, og peker på vår sårbarhet for en verden i endring.

– Klima kjenner ingen landegrenser. Konflikt fører til folkevandring, og økonomisk uro rammer også vår økonomi, legger hun til og peker på vår «uut-talte samfunnskontrakt»; solidariteten med hverandre.

– De fleste i Norge har det bra, og forholdsvis få faller utenfor. Før var det omvendt. I en ny tid må vi tenke solidaritet på ny. Likevekten mellom våre plikter og rettigheter er viktig. Det er ikke tilfeldig at plikter kommer først. Dette er også en utfordring i møte med nye innvandrere fra land uten et velferdssamfunn, eller et fungerende skattesystem, sier Tajik. Hun er klar på at velfer-den vår ikke skal være et sikkerhetsnett man kan bli fanget i, men en trampoline som gir sats ut av en vanskelig situasjon.

– Det betyr at vi stadig må tenke nytt, sam-tidig som vi bevarer og styrker det beste i det velferdssamfunnet vi har, fortsetter hun, og sier vi kan humre av ordtaket «Politikk er for alvorlig til å bli overlatt til politikere», men at det er en kime av sannhet i det.

– Vi er avhengig av innspill fra medlemmene våre og andre for å forme de beste løsningene, avslutter hun.

– Velferd er ikke et sikkerhetsnett man skal fanges i, men en trampoline som skal gi

sats ut av en vanskelig situasjon, sier Hadia Tajik som leder gruppa om framtidens

velferdssamfunn. tekst: Marte Ingul Foto: Arne Ove Bergo/Samfoto

«Det er ikke tilfeldig at plikter kommer først»

– Trampolinen til trygghet

16 s a mmen ∆ 0 1- 2 0 1 2

– Først og fremst må vi se på hvordan vi i ster-kere grad kan gi folk i arbeidslivet bedre etter-utdanning. Vi har fokusert sterkt på at flere elever gjennomfører videregående opplæring. Nå må vi også gi voksne mennesker bedre mulighe-ter til å lære hele livet, fortsetter Giske. Han opp-fordrer alle medlemmer til å komme med innspill.

morgendagens arbeidsplasser. Arbeiderpartiet har vært og er den fremste forsvarer av felles-skolen.

– Hele befolkningen, både menn og kvinner, tar del i kunnskapsøkonomien i Norge, og det er en av de viktigste årsakene til at vi klarer oss så godt. Landet vårt har en åpen økonomi, og vi selger omtrent halvparten av det vi produserer til utlandet. Likevel har vi lav arbeidsledighet, legger Giske til og peker på endret behov.

– Morgendagens arbeidsplasser krever kompe-tanse uansett hvilken bransje det er snakk om. Også utenfor arbeidslivet er kunnskapskravene høye. Dette stiller nye krav til utdanningssyste-met.

Videre peker han på at for kunnskapssamfun-net er en god skole det beste grunnlaget for yrkeslivet.

– Ansvaret og bidraget til kunnskapssamfun-net er ikke noe som er redusert til forsknings-miljøene og universitetene. Det gjennomsyrer hele arbeidsstokken. Derfor er det viktigere enn noen gang å ha mulighet til påfyll av kunnskap gjennom hele arbeidslivet. Fra dyktige fagarbei-dere, fra førstelinjen og opp til ledelsen.

Flere fagutdannede. Giske trekker også frem konkurranseevnen og krisen i Europa.

– Krisen har vist oss hvor viktig det er å ha god konkurranseevne internasjonalt. Forsømmer vi den går det nedover, legger han til.

– Det er bare rett og rimelig at arbeidere får sin del av lønnsveksten så lenge det kan forsva-res med produktiviteten. Men vi må bli mer bevisst på at kunnskapsforspranget vårt utfor-dres av nyutdannede asiater. Det vil føre til flere omstillingsprosesser som krever mer fra fagar-beidere og ingeniører, legger næringsministeren til. Han mener arbeidslivet må ta et større ansvar.

– Her har både arbeidsgivere og arbeidstakere et ansvar. Utdanningsinstitusjonene må også bli

bedre til å tilby mer fleksibel og alternativ videre- og etterutdanning – for voksne, understreker han, og trekker frem behovet for lærliger

– Vi har økende behov for flere fagutdannede, så det er viktig at unge som tar sine utdannings-valg får tilbud om spennende og relevante lær-lingplasser. Her må næringslivet kjenne sin besø-kelsestid og se verdien av å investere mer i broen mellom utdanning og arbeidslivet for sin egen fremtid, avslutter han og ser frem til seminar, samråd og innspill til et bedre kunnskapssamfunn fra næringslivet, utdanningsinstitusjoner og ikke minst partimedlemmer på dittforslag.no.

– Livslang læring er viktigst

«Kunnskapsforspranget vårt spises opp av nyutdannede asiater»

– Relevant kunnskap endres hele tiden, og derfor er bedre utdanning i arbeidslivet nøkkelen til

fremtidens kunnskapssamfunn, sier Trond Giske som leder arbeidsgruppa med samme navn. tekst: Anders Kambo Tangerås Foto: Fartein Rudjord

Vi tAr Norge VideRe

0 1- 2 0 1 2 ∆ s a mmen 17

Støre er klar på sin visjon for samholdet og til-liten i samfunnet i 2029.

– Jeg håper at vi også i fremtiden har et samfunn der tilliten mellom mennesker, og til politikere er høy. Og at vi har klart å benytte oss av denne tilliten til å skape et inkluderende sam-funn, fortsetter Støre og inviterer alle som vil diskutere samhold og tillit til dittforslag.no.

Frivillige fellesskap. – At Norge har en høy grad av sosial kapital – som er et resultat av blant annet høy tillit , solide nettverk, liten grad av ulik-het og en sterk frivillig sektor – har vi vært klar over lenge, men det er første gang Arbeider-partiet jobber konkret med betydningen samfun-nets samhold og tillit har for samfunnsutviklin-gen, fortsetter Støre. Hans arbeidsgruppe har satt seg mer inn i problemstillinger knyttet til temaet.

– Vi prøver å forstå sammenhenger og se etter politiske svar. Nå tar vi snart neste steg ut og legger til rette for møter og samråd over hele landet for å skape engasjement og hente inn erfaringer fra landet rundt. Møte med sivilt sam-funn og frivilligheten vil være veldig nyttig for oss, legger han til og forteller om sin visjon.

– Det er at fellesskapet tar vare på mangfol-det, og at forskjellene mellom mennesker ikke handler om ulike muligheter, men om ulike valg og ønsker. Støre tror vi i enda større grad må se på hvordan

sivilt samfunn, og frivillige organisasjoner kan utfylle det offentlige.

– Frivillige organisasjoner har en egen kom-petanse og mulighet til å tilby omsorg og aktivi-teter som det offentlige ikke har mulighet til.

Tro på politikken. Samhold og tillit har betydning for at vi stoler på hverandre, og at vi har tillit til at velferdsstaten fungerer til det beste for befolk-ningen.

– Tre kjennetegn ved det norske samfunnet, som har bidratt til å forsterke tilliten og samhol-det i samfunnet er velferdsstaten, den nordiske modellen med et samarbeid mellom fagbeve-gelsen, arbeidsgiverne og det offentlige, og ikke minst et sterkt sivilt samfunn, fortsetter Støre og trekker frem den største trusselen.

– At folk faller utenfor. Fra unge som ikke får fullført videregående skole, til innvandrere som ikke får seg jobb i Norge, eller personer med psy-kiske lidelser som ikke klarer å delta i samfunnet.

Støre peker på nødvendigheten av å sette inn konkrete politiske tiltak for å forhindre at enkelt-personer ikke lenger føler seg som en del av samfunnet.

– Jeg mener store forskjeller bidrar til svek-ket tillit, sier han og peker på uroen i Europa.

– De som ikke har jobb opplever at de blir satt på utsiden av samfunnet. Det kan føre til mistil-lit mellom en hel generasjon og samfunnet. Og vi må ikke tro at Norge er beskyttet mot dette, avslutter Støre og understreker viktigheten av en trygg og stabil økonomisk politikk og samtidige grep for å bevare og fornye velferdsstaten.

– Styrken er å stole på hverandre – At folk faller utenfor er

den største trusselen

mot samfunnets tillit og

samhold, sier Jonas Gahr

Støre, som leder gruppa

med samme navn. tekst: Marte Ingul Foto: Marte Gjærde/ambisjoner.no

«Store forskjeller bidrar til svekket tillit»

18 s a mmen ∆ 0 1- 2 0 1 2

Arbeiderpartiets lederskole:

Har du det i deg?

Lederutvikling 2012 søker deg som vil ta lederposisjon og lederansvar som lokalt folkevalgt og tillitsvalgt.

Kvinne på Topp 2012 søker deg som vil bli en mer tydelig og synlig leder.

Kampanjekurs 2012 gir deg verdifull kompetanse på valgkampanje og grasrotmobilisering.

Mer info og søknadsskjema finner du på www.grasrotpartiet.no

arbeiderpartiet.no

Vil du forme framtiden?Norge står overfor krevende utfordringer, som klimaendringene, integrering og finansiering av velferdsstaten. For å få opp de viktigste poli-tiske debattene fram mot valget i 2013, setter vi nå i gang med Framtidsverkstedet. Dette er et viktig grep for å engasjere nye og gamle med-lemmer til å skape ny politikk.

Tydelige ambisjoner. I februar var 65 personer fra hele landet samlet til lanseringen av Fram-tidsverkstedet på Stortinget. De fremmøtte lærte seg verktøyet og skal lede verkstedene i parti-organisasjonen landet rundt fremover.

– Når vi skal i gang med diskusjonen rundt programmet vi skal gå til valg på i 2013, er det viktig at vi har det som skjer internasjonalt som et bakteppe, sa Helga Pedersen da hun innledet.

Velferdsstatens framtid er også et sentralt tema. Det sterke fellesskapet vi har i Norge hen-ger tett sammen med godt utbygde velferds-ordninger som gjelder for alle.

Den parlamentariske lederen var opptatt av at vi skal ha tydelige ambisjoner for å komme videre, og vise evnen til å prioritere, mens par-tisekretær Raymond Johansen understreket at det er medlemmene som er Arbeiderpartiets ressurs, øyne, ører og hjerte.

må forstå historien. – Det er vanskelig å spå framtida og vite hva som skjer, men vi må være

godt skodd og planlegge for en vinternatt, fort-satte Johansen.

Han mener man må forstå historien for å forme framtida. Det handler om hvem i samfun-net som får hva, og med basis i hvilke samfunns-forhold.

– Framtidsverkstedet skal gi innspill i det videre politiske arbeidet. Vi vet vi aldri vil vinne valg på det vi har gjort, men på å bli trodd på det vi sier vi skal gjøre. Denne planen skal medlem-mene våre lage, la partisekretæren til.

Han understreket at Framtidsverkstedet er politisk dialog, og at det ikke er nødvendig å være verken faglig ekspert eller å ha vært medlem i partiet i en årrekke for å delta.

– Det eneste kvalifiseringskravet, er at du må være opptatt av og nysgjerrig på politikk – og er nysgjerrig på hvordan Norge og verden skal utvikle seg. Våre verdier og holdninger ligger i bunn, men det finnes selvfølgelig ingen fasit, avsluttet Johansen. Jubel i fylkene

Bjørn engen blei ordentlig glad da han leste om Framtidsverkstedet. studielederen i nord-trøndelag meldte seg raskt som deltaker på skoleringsseminaret på stortinget.

tekst: Mari Brenli Foto: Bernt Sønvisen

– Jeg tenkte «yes», dette vil jeg være med på. Jeg synes det er helt fantastisk at hele par-tiet blir invitert med på å lage programmet, og se framover mot 2029, sier Engen engasjert.

Glad for medlemsinkludering. Han synes det er bra at hele organisasjonen blir tatt med på en lang og grundig debatt

› Framtidsverkstedet kan arrangeres der du bor.

› Kontaktinformasjon finner du på nettsiden 2029.no.

› Framtidsverkstedene tar utgangs-punkt i det norske samfunn, og Arbeiderpartiets historiske røtter.

› Gjennom fiktive personer stilles essen-sielle spørsmål fram mot 2029.

› Forslagene sendes til Arbeiderpartiets programarbeid på e-post: program2013@arbeiderpartiet.no.

FRAmTIDSVERKSTEDET

Arbeiderpartiet inviterer deg til nyvinningen Framtids-

verkstedet, som er en del av programprosessen.

Hva er ditt svar på framtidens utfordringer?tekst: Mari Brenli Foto: Siv Dolmen/Morgenbladet

«Medlemmene er partiets øyne, ører og hjerte»

Raymond Johansen

FRAmTIDEN: I 2029 er Alba Thors-haug Gerhardsen (8 måneder) snart 18 år, og de valgene vi gjør i dag avgjør hvilken fremtid hun får.

20 s a mmen ∆ 0 1- 2 0 1 2

Jubel i fylkeneom retning, og hva slags politikk vi skal drive fram-over. Han mener det betyr mye å inkludere medlem-mene på denne måten, og at Fram-

tidsverkstedet er en bra måte å gjøre det på. – Det er flott at partiledelsen ønsker impulser

fra grasrota. De tar oss på alvor, sier Engen. Han er opptatt av en viss lokal tilpasning for

at flere kan kjenne seg igjen i problemstillingene. Videre innrømmer han at det tidligere har vært en utfordring å få folk til å delta, men tror ikke det blir vanskelig nå.

– Dette kan komme til å bli partiets politikk. Sjøl synes jeg det er et ganske bra «lokkemiddel». Målet er å få så mange som mulig med, og jeg har stor tro på at vi får til gode diskusjoner i alle kommunene, sier Engen.

må utfordres. Kristina Torbergsen var også del-tager på Stortinget.

– Dette er en god måte å engasjere både gamle og nye medlemmer. Jeg tror også vi i større grad enn tidligere må åpne opp for at andre, også utenfor partiet, kommer med innspill og sier sin mening, sier Torbergsen, som er en av tre fra Troms Arbeiderparti som skal være drivkraften for Framtidsverkstedet i fylket.

– I tillegg til at det er en spennende måte å få

innspill på, er det også en ypperlig måte å bli kjent med sin egen organisasjon på, legger hun til, og trekker frem viktigheten av lokaldemokratiet og andre aktører i politikkutviklingen.

– Vi har ikke vært flinke nok til å dra med oss ressurspersoner rundt for eksempel Universi-tetet i Tromsø, fortsetter hun, og mener man ofte diskuterer uten et godt nok kunnskaps-grunnlag.

– Det er flott at det er gode ressurser tilgjen-gelig, som vi kan bruke med små lokale tilpas-ninger, sier Torbergsen, og avslutter med en oppfordring:

– Alle må stille opp, ingen innspill er for dårlig. Hvis du ser at ditt kommuneparti ikke har hatt et verksted, etterlys det!

Bjørn EngenKristina Torbergsen

0 1- 2 0 1 2 ∆ s a mmen 21

i arbeidet vårt med nytt parti-

program har vi norgeshistori-

ens åpneste prosess.

tekst: Adrian Nøttestad

Gjennom møter, samråd, skolering, og ikke minst ved å bruke sosiale medier, satser Arbeiderpar-tiet på å få inn flere og bedre forslag enn noen

gang tidligere. Årets programprosess på nett vil skje gjennom nettsiden dittforslag.no.

Flere kloke hoder. – Jeg håper du vil hjelpe oss og komme med dine ideer og forslag til hvordan Norge kan bli et enda bedre samfunn å leve i, sier Helga Pedersen, leder av programkomiteen.

På nettsiden vil vi ha dine forslag for bedre politikk innen fremtidens velferdssamfunn, kunnskapssamfunn, og samfunnets samhold og tillit. I løpet av ett lite minutt kan du poste et innspill du synes er viktig. Alle innspill blir lest av programkomiteen, som tar med seg de best forslagene videre inn i arbeidet med det nye programmet.

– Når vi lager program handler det ikke om eksperter som sitter i et mørkt kott og bestemmer hvordan ting skal være, under-streker Pedersen, som også ledet forrige programprosess.

Hun er opptatt av at det skal være lett å komme med innspill når Arbeiderpartiet skal lage ny politikk.

– Vårt parti utvikler samfunnet gjennom breie samtaler. Vi håper på tusenvis av inn-spill i årets programprosess, og at du vil dele ditt forslag med oss. Jo flere som deltar i våre pro-gramprosesser, jo flere gode forslag får vi frem, slår Pedersen fast.

Du bestemmer. På dittforslag.no vil du frem til slutten av april ikke bare komme med egne forslag, men også se og vurdere forslagene som andre kommer med. Du kan gi en rød eller grønn tommel på alle forslagene. Ved å stemme et for-slag opp eller ned signaliserer du hvor viktig du mener saken er for seg, og om du mener pro-gramkomiteen skal jobbe videre med akkurat det forslaget. Slik er du med på å hjelpe programko-miteen med å finne de beste og viktigste forsla-gene når de skal velge hvilke forslag de tar med seg videre.

Husk å del. På dittforslag.no kan du altså se hvilke forslag som er mest populære, og hvil-ke som er mest omstridte. Hjelp oss å sor-tere, hva synes du er de viktigste innspillene vi skal arbeide videre med? Har du kommet med et forslag du tror andre støtter, eller har du funnet et forslag du mener det er viktig at Arbeiderpartiet skal jobbe videre med? Da bør du dele forslaget på Facebook eller Twitter, og se hvor mange som er enige eller uenige med deg eller forslagsstilleren. Du kan følge forslag og debatten på twitter under hashtagget #dittforslag.

Arbeiderpartiet vil ha

#dittforslag

Bidra15. juni: Siste frist for både partiorgani-sasjonen og andre interesserte å komme med innspill til programkomiteen.Les intervjuet med leder for program­komiteen Helga Pedersen på side 12 og 13.

15. september: Frist for innspill fra Framtidsverkstedet. Les reportasjen om Framtidsverkstedet på side 20 og 21.

1. november: Svarfrist på høring om arbeidsgruppene Kunnskapssamfunnet, Velferdssamfunnet og Samhold og tillit. Gruppene levere innspill til programko- miteen høsten 2012.Les intervjuet med Trond Giske, Hadia Tajik og Jonas Gahr­Støre på side 16 til 18.

20131. mars: Programforslaget sendes ut.

5. april: Frist for å fremme endrings- og tilleggsforslag til partiprogrammet før landsmøte.

22 s a mmen ∆ 0 1- 2 0 1 2

Vil du at Jonas Gahr støre, hadia tajik og trond Giske skal ta med seg akkurat ditt forslag?

tekst: Adrian Nøttestad

Disse tre politikerne er bedt om å lede arbeids-grupper for ny politikk om henholdsvis samhold og tillit, velferd og kunnskap, og har ansvaret for å følge opp forslagene du sender inn.

I januar ble første tema åpnet på nettsiden

dittforslag.no. Hadia Tajik fikk god respons på temaet om fremtidens velferd.

– Alle innspillene er lest og vurdert i arbeidet med vårt nye program, forsikrer Tajik som har oppsummert runden med innspill til velferdspo-litikken via nettsiden. Nå vil Tajik og hennes arbeidsgruppe invitere til debatt om de forslagene de mener er mest interessante å arbeide videre med.

– Nå når vi har diskutert forslagene i program-bloggen og vil gi skriftlige innspill til programko-

miteen, basert på forslagene vi har mottatt og diskusjoner vi har hatt, avslutter Tajik.

Den formelle innspillsrunden for fremtidens velferdssamfunn på dittforslag.no stengte 21. februar. Hadia Tajik har oppsummert innspillene, og du kan lese og kommentere på dittforslag.no.

Fristen for innspill til kunnskapssamfunnet på dittforslag.no er 21. mars.Fristen for innspill til samhold og tillit på dittforslag.no er 21. april.

Kjære medlem

Vil du delta i Norges mest spennende politiske verk-sted? På dittforslag.no invi-terer vi deg til den bredeste politiske debatten i norsk historie. Jeg håper du vil bli med på en folkedugnad for vårt nye partiprogram.

På få sekunder kan du komme med ditt forslag, stemme opp forslag du liker, og vise hvilke forslag som er mindre viktige for deg.

Vi tar med oss de beste forslagene videre i arbeidet med det nye programmet. Gi oss ditt innspill, og vær med å utforme morgendagens politikk!

Ekte innflytelse

Vi tAr Norge VideRe

0 1- 2 0 1 2 ∆ s a mmen 23

DEBATTMed Sammen prøver vi nå å bygge bedre bro mellom internett og medlemsbladet. Har du noe på hjertet som du ønsker å få trykket her, eller har andre innspill? Send e-post til sammen@dna.no. Du kan også lese medlemsbladet og kommentere artiklene på sammen.mittarbeiderparti.no.

I februar møtte jeg finansminis-trene og sentralbanksjefene i Por-tugal og Spania, for å diskutere den økonomiske situasjonen i Europa. De var spesielt interessert i hva vi gjorde i Norge under bankkrisen på 90-tallet. På den tiden var både renten og arbeidsledighet høy. I samarbeid med partene i arbeids-livet gjennomførte den norske regjeringen den gangen det såkal-te «solidaritetsalternativet». Det innebar en kombinasjon av mode-rate lønnstillegg, arbeidsskapende tiltak, forenkling av offentlig regel-verk, opplæringstiltak for arbeids-livet og stabilisering av norsk valu-ta. Men det er viktig at hvert land finner de beste løsningene selv, med bred forankring både blant folket og beslutningstagerne for å lykkes.

I Portugal er regjeringen i ferd med å gjennomføre tiltakene fra avtalen om kriselån som ble inngått med EU og IMF i mai i fjor. Offentlige utgifter reduseres, lønningen og pensjoner fryses, skatter økes og statlige sel-skaper delprivatiseres. Et viktig mål for den portugisiske regjeringen er å styrke eksportsektoren og bedrif-tene. Et lyspunkt i portugisisk øko-nomi er at eksportveksten i 2011 var på om lag syv prosent. Opposi-sjonen står sammen med regje-ringspartiet for å få landet på fote igjen. I tillegg har myndighetene samarbeidet med fagforeningene om flere felles tiltak. Blant disse tiltakene er lengre arbeidsdag og redusert antall feriedager.

Spania er det landet i Europa som har høyest arbeidsledighet. Nesten halvparten av spansk ungdom under 26 år, som ikke er under utdanning, er nå arbeidsledige. Halvannen mil-lion husholdninger er uten arbeids-

inntekt. Regjeringen legger særlig vekt på reformer av arbeidsmarke-det og i banksektoren. De jeg møtte var samstemte når det gjaldt beho-vet for et mer fleksibelt arbeids-marked, og å endre det lovbestem-te kravet om sluttvederlag på 45 dagers lønn per år arbeidstaker har

vært ansatt i fast stilling. Med dette kravet velger bedriftene å ansette på midlertidige kontrakter, noe som skaper et todelt arbeidsmarked. Særlig rammer dette ungdom.

Det vil ta tid før Spania og Portugal kommer seg ut av krisen. Jeg er

likevel optimistisk når det gjelder utviklingen på lang sikt. Både Spania og Portugal har en stor og utfor-drende oppgave foran seg, men dem jeg møtte var tydelig på at dette skulle de klare. Jeg er styrket i troen på at landene klarer å komme seg ut av krisen.

Mørke skyer i Europasigbjørn Johnsen, Finansminister

ILLUSTRASJON: BKINDLER/ISTOcKPHOTO

24 s a mmen ∆ 0 1- 2 0 1 2

han slo meg i ansiktet, dro meg etter håret bort til et hjørne, holdt hånden foran munnen min. Jeg fikk ikke puste. han truet med å drepe meg. av frykt for mitt liv lot jeg ham voldta meg, en søndag morgen i 2007, på Frogner.

Historien om serievoldtektsmannen jeg ble utsatt for, stod jeg fram i VG med i høst. Det føles fremdeles som om noen har drept sjelen min. Jeg kan fortsatt ikke beskrive det. Vold-tektsofre er ikke bare tall og statis-tikk. Jeg har et navn og en stemme. Derfor valgte jeg også å stå frem med historien min, for å gi ofrene et ansikt og fjerne skammen i håp om mer åpenhet rundt voldtekt. Løfter jeg blikket forbi min egen verste opplevelse blir spørsmålet; hva kan

vi gjøre som samfunn i kampen mot voldtekt?

Jeg har lært mye av å ha stått fram i media og engasjere meg politisk i saken. Tre av de viktigste tilta-kene mener jeg er å anmelde vold-tekten, sørge for bedre oppfølging på overgrepsmottakene, og endre holdningene både gutter og jenter, menn og kvinner har mot voldtekt. Det viktigste først; anmeld over-grepet. Jeg har selv sett hvor mange som ikke anmelder, hvor lite oppfølging ofre får, og hvor lite opp-lysninger det finnes om resurssen-trene for ofre der ute.

For det andre må det bli bedre opp-følging på overgrepsmottaket. Det meldes om lange ventetider på disse mottakene rundt i landet. I tiden rett etter overgrep er ofre ofte både sårbare og traumati-serte. Å måtte vente lenge på hjelp kan føre til ytterligere skade. Over-

grepsmottaket er ofte det første stedet disse menneskene kommer til etter at overgrep har skjedd, og ofte de første som gir ofre en hjel-pende hånd. Vi er nødt til å sørge for at dette tilbudet er godt nok – over hele landet. Dixi-senteret i Stavanger legges ned, og senteret i Oslo er det eneste igjen. Vi trenger flere resurssenter for voldtatte landet rundt.

Det tredje er å forebygge vold-tekt. Det kan ikke gjentas ofte nok. Fellesskolen er den viktigste are-aen. Holdningskampanjer for rett-ferdighet og likhet må få en mye viktigere plass, og må gjennom-syre alle deler av pensum fra lave klassetrinn. Alle tilløp til skjellsord og trakassering må ha nulltole-ranse. Det er ikke greit å kalle jen-ter for horer. Det er ikke greit å beføle noen på intime deler. Spe-sielt viktig er dette for ungdom som er oppvokst i hjem preget av ære-

skultur. Det er viktig at noen tiltak rettes mot asylsøkere som akkurat har kommet til Norge, andre for ungdom med minoritetsbakgrunn som har vokst opp her. Jeg snakker om prosjekter som gjennom dialog lærer gutter og jenter hvordan de skal møte en liberal og likestilt ver-den. Her mener jeg også religiøse arenaer kan ta grep, og snakke med unge og eldre menn og kvinner om hva voldtekt er og innebærer.

Til sist vil jeg også minne om gode forholdsregler, som å aldri ta pirat-taxi, alltid gå sammen med noen hjem, og å følge med hvem som går i nærheten. Du kan også bidra til en tryggere by ved å melde deg som natteravn. Vi kan alle ta et ansvar i kampen mot voldtekt ved å bry oss og ta vare på hverandre, i tillegg til å forebygge, anmelde og følge opp.

Fra skam til samfunnsendring Louiza Louhibi, Medlem i Frogner Arbeiderparti & AUF

NATTERAVN: Louiza Louhibi sitter i likestillingsutvalget til Anniken Huitfeldt og har fått Fritt Ords honnørpris. FOTO: HÅKON EIKESDAL/DAGBLADET

0 1- 2 0 1 2 ∆ s a mmen 25

GRASROTPARTIET

hvor mange klarer du å verve i 2012?

tekst: Håvard Fossbakken

Det er fortsatt mange mennesker rundt oss som kunne tenke seg å bli medlem i Arbeider-partiet, men som aldri har blitt spurt. Alle som verver medlemmer i 2012 er med i trekningen av en iPad. Jo flere medlemmer du verver i løpet av 2012, jo flere «lodd» har du i trekningen av hovedpremien.

Verv tre betalende medlemmer: Få tilsendt en kortholder i skinn.

Verv ti betalende medlemmer: Bli med i trek-ningen av en Camelback-drikkeflaske fylt til randen med partikarameller. Det trekkes en vinner hver måned, men man kan kun vinne én gang per år. Dette er en symbolgave som viser at du tilhører verveeliten.

Beste kommuneparti: Kommunepartiet med størst prosentvis medlemsvekst vinner en drømmedag i Oslo med besøk på Stortinget, Statsministerens kontor og partikontoret.

Beste fylkesparti: Fylkespartiet med størst prosentvis medlemsvekst vinner en drømme-dag i Oslo med besøk på Stortinget, Statsmi-nisterens kontor og partikontoret.

SymBOl: Verven du ti betalende medlemmer blir du en del av verveeliten

VERV: Helga Pedersen og Torgeir Micaelsen på Stortinget utfordrer deg til å verve enda flere.

Verv og vinn!

Navn Vervede Fylke

Navn Vervede Fylke

Navn Vervede Fylke

Navn Vervede Fylke

Navn Vervede Fylke

Navn Vervede Fylke

Alle

Fylkespartiledere

Kommunepartiledere

Ordførere

Stortingsrepresentanter

Regjeringsapparat

Else-May Botten 35 Møre og Romsdal

Gunda Johansen 33 Troms

Ahmed Ali Wais 23 Oslo

Inger Løite 12 Aust-Agder

Bjørnar S. Skjæran 10 Nordland

Jan Bøhler 07 Oslo

Bjørn Sverre Aamodt 23 Vestfold

Erik S. Winther 19 Oppland

Finn-Arild Bystrøm 15 Telemark

Ragnar Olsen 13 Finnmark

Bjørnar S. Skjæran 10 Nordland

Ståle Vaag 10 Sør-Trøndelag

Else-May Botten 35 Møre og Romsdal

Eirik Sivertsen 08 Nordland

Håkon Haugli 07 Oslo

Jens Stoltenberg 22 Oslo

Gina Lund 03 Oslo

Jeanette Iren Moen 03 Oslo

Vervetoppen

nB! nye kontingentrutiner Arbeiderpartiet går over fra løpende til fast kontingent. Innfasingen av den nye rutinen startet i år. Kontingentkrav for 2012 sendes ut i to omganger, første gang rundt 1. mars og 1. juni. Alle kontingentforfall mellom 1. januar og 1. juni får krav for hele året. Alle med kontingentforfall fra 1. juli og ut året får kontingentkrav for halve året. Per i dag er kontingenten på 250 kroner for fullt betalende, og 125 kroner for halvt betalen-de. Alle vil da få «betalt til og med dato» 31. januar 2013, og dermed vil lik kontingent-håndtering være gjennomførbart i 2013. Da vil alle medlemmene våre få nytt kontin-gentkrav i løpet av uke 1 med forfall 31. januar 2013. Kontingentsatsen og fordeling mellom partinivåene er den samme som nå.

Totalt i 2011

FOTO

: ADR

IAN N

ØTTES

TADFO

TO: M

ARTE IN

GU

L

26 s a mmen ∆ 0 1- 2 0 1 2

Håvards replikkhåVaRd FossBakken er leder av organisasjonsavdelingen

Året var 1997. Stedet var samfunnshuset i Mjøndalen. Anledningen var Buskerud Arbei-derpartis årsmøte. Mitt første fylkesårsmø-te. Jeg var en av AUF i Buskeruds delegater, og jeg kjente høytiden, engasjementet og kunnskapen i salen. Veiprosjekter som i dag er under bygging ble den gang debattert. Skulle homofile få gifte seg i framtida? Arbeidsliv og næringsutvikling sto sentralt, og alle var enige i at vi måtte spare litt av olje-inntektene for framtidige generasjoner.

Framtida ble denne helga formet i Mjøndalen. Selv husker jeg én sak ekstra godt: kloning av dyr. Nyheten om vitenskaplige gjennombrudd på De britiske øyer hadde engasjert meg nok til å ta til orde for et forbud. Mitt første års-

møteinnlegg ble altså brukt til å foreslå et forbud mot kloning av dyr. Med skjelvende stemme framførte jeg innlegget. Jeg skalv av nervøsitet, ikke av engasjement. Det ble nik-ket i salen, men taket løftet seg nok ikke et eneste hakk.

Forslaget ble noe moderert i redaksjonsko-miteen, men enstemmig vedtatt. Ikke noe problem for AUF-delegasjonen, vi kunne godta litt kloning av encellede arter for forskningens del. Jeg forlot Mjøndalen med lykke i hjertet og fremtidshåp i blikket. Årsmøter i fylkes-partiene har denne virkningen på folk. Det er viktig, det er lærende, og det peker vei. Jeg hadde brynet meg politisk mot de erfarne folka, lært noe nytt av statsministeren og

stortingspresidenten, og ikke minst hadde jeg hatt mitt første årsmøteinnlegg på et «vok-senårsmøte».

Den skotske sauen Dolly var på alles lepper i dagene og ukene som fulgte. Hun var klonet, og det fikk stor betydning for framtidig fors-kning og dagens vitenskap. Hun var med i alle verdens nyhetssendinger, ble debattert i FN-forum og en hel forskningsverden. Hun var årets nyhet det året. Men jeg husker henne best fra den gang vi formet framtida i Mjøn-dalen. Jeg vil benytte anledningen til å ønske alle nye og gamle årsmøtedelegater lykke til, fra lokallaget til fylkesårsmøtet. Dere former framtida der dere bor.

Min debut

Lengste? Dagfin Dagfinrud i Nord-Odal er 96 år og har vært medlem i partiet siden han var 14 år. To dager etter konfirmasjonen meldte han seg inn i partiet og i «Skog og land», før han dro til skogs som tømmer-hogger. Noen som slår hans 82 års med-lemskap i Arbeiderpartiet?

torsken arbeiderparti i troms har nesten doblet medlemstallet sitt i 2011.

tekst: Håvard Fossbakken

Arbeiderpartiet har nå 55.860 medlemmer, noe som betyr en medlemsvekst på over 21 pro-sent.

– Dette er svært inspirerende for arbeidet vårt fram mot valget i 2013. Så mange nye medlemmer i løpet av ett år er historisk høyt, sier partisekretær Raymond Johansen.

Imponerende. Torskens partileder Gisle Evald Pedersen forteller om målrettet arbeid, og en lokalpolitisk omveltning som bakgrunn for den gode rekrutteringen.

– Tidligere hadde vi ei bygdeliste her i kom-munen, men den ble lagt ned. Da ble det større interesse rundt vårt parti, og flere som før hørte til bydelista meldte seg inn i Arbeider-partiet, forteller en fornøyd partileder.

Han forsikrer at det siste medlemmet ikke er vervet ennå.

– Vi er stolt over å ha gått fra 30 til 59 med-lemmer, og har den største prosentvise veksten av alle kommunepartier på 96 prosent, legger Pedersen til.

Kommunepartiet har vunnet en drømmedag i Oslo med besøk på Stortinget, partikontoret og statsministerens kontor. Etter Torsken kom Misund og Frosta Arbeiderparti, som har hatt en imponerende økning i medlemstallet på henholdsvis 87 og 85 prosent.

Viktig. Oslo Arbeiderparti ble det sterkeste vervefylket for andre gang på rad, med en medlemsvekst på hele 25 prosent.

– Med 5784 medlemmer har vi nå 1519 nye medlemmer, som er veldig hyggelige tall. Mange av de nye medlemmene er svært aktive og engasjerte, og det gir en ekstra styrke og vita-litet til partiorganisasjonen i vårt videre arbeid, sier partisekretær i Oslo, Rune Tokle.

Videre understreker han at medlemmene er viktige ressurser i partiets mange aktivite-ter fremover. Fylkespartiene Rogaland og Troms følger etter med en sterk medlemsvekst i 2011 på henholdsvis 18 og 17 prosent økning.

Torsken vant drømmedag

Totalt i 2011

FOTO

: TOR

-HEN

RIK AN

DER

SEN

0 1- 2 0 1 2 ∆ s a mmen 27

By & lAND

Bergen. Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen besøkte elever på Årstad videregående skole, og fokuserte på behovet for kvalifisert helsepersonell og samhandlingsreformen.

Foto

: rAs

mu

s r

Asm

us

seN

Narvik. Etter noen kvelder med god gammel-dags dugnad har Narvik Arbeiderparti fått så godt som nytt kontor og møtesal. Rundt 20 partimedlemmer har brukt tiden flittig på å rydde, kaste, vaske og male.

Foto

: NAr

ViK

Arb

eiD

erPA

rti

moss. Morgendagens arbeidsplasser, konkurranseevne og norsk industri stod på dagsorden da partisekretær Raymond Johansen besøkte Moss Arbeiderparti.

Foto

: mo

ss

Arb

eiD

erPA

rti

Porsgrunn. Som takk for tunnel og dobbelt-spor på jernbanen, spanderte like gjerne fylkesvaraordfører i Telemark Christian Tynning Bjørnø en burger på statsminister Jens Stoltenberg.

FAKsim

iLe: VArD

eN

Oslo. Mona Sahlin og Eskil Pedersen var to av bidragsyterne under seminaret om hvordan vi bekjemper intoleranse og ekstre-misme på Stortinget 19. januar.

Foto

: ber

Nt

sø

NVi

seN

28 s a mmen ∆ 0 1- 2 0 1 2

INTERNASJONAlEN

– Europa trenger retningsskifte– krisen i europa kom ikke fordi regjeringene bruker penger på

velferd, men som følge av den verste finansielle boblen siden

andre verdenskrig, sier poul nyrup Rasmussen, danmarks

tidligere statsminister.

tekst: Marte Ingul Foto: Kenneth Havgaard/Scanpix

Rasmussen gikk nylig av som president i Party of European Socialists. Han mener tiden er over for kortsiktig spekulasjon. Krisen i Europa krever et retningsskifte med grønn vekst og mer sam-funnsansvar.

Høyresidens fallitt. Sosialdemokratiet i Europa står overfor den mest alvorlige krisen siden den europeiske unionen ble etablert.

– Spørsmålet er ikke om å kutte eller ikke kutte, men hvem som forårsaket denne økono-miske krisen, sier Rasmussen, og er klar på skyld-spørsmålet.

– Krisen kom som følge av et finansielt mar-ked som vokste ut av kontroll, fortsetter han og mener Høyre-flertallet i Europa har spilt en dår-lig hånd i nesten to år.

– Problemet er verken euroen eller den euro-peisk sentralbanken, og nå må vi få en byrde-fordeling mellom de som forårsaket krisen, leg-ger han til. Rasmussen støtter en skatt på finan-stransaksjoner i Europa.

– Det vil alltid være et Bermuda eller Cayman Islands. Det vi trenger, er en europeisk skatt som bidrar effektivt for at ikke bare vanlige folk og det offentlige betaler skatt. Også finanssektoren, som forårsaket denne krisen, skal betale, legger han til, og etterlyser medansvar.

– Jeg ser ikke en felles visjon der vi alle må bidra. Jeg ser grådighet fremdeles. Og uten en finansiell transaksjonsskatt, trenger de ikke å betale, legger han til.

Grønn vekst. Rasmussen tar til orde for et øko-nomisk paradigme som premierer langsiktige investeringer for å skape nye arbeidsplasser.

– Tiden for kvartalsvis aksjekurs som guiden

for å vurdere konkurranseevnen til bedrifter og økonomier er forbi. Vi trenger et retningsskifte basert på innbyggernes interesser, der sam-funnsansvar spiller en sterkere rolle, fortsetter han.

Videre mener Rasmussen fremtiden er grønn. – Vi kjemper for at Europa nå skal investere

i grønn vekst, der vi kobler vekst og energiforbruk, sier han.

Rasmussen ser at omleggingen vil kreve mye ressurser, men mener det er en langsiktig og livsviktig investering som betaler seg fremover.

– Vi må flytte fokus fra bedrifters hovedansvar for å ivareta aksjonærenes interesse, til å

vektlegge bedriftens ansvar overfor andre som berøres av bedriftens aktiviteter, som mil-jøet, ansatte og forbrukeren.

– Europa trenger et økonomisk retningsskifte. I vår del av verden konkurrerer vi vanskelig på lønn, men vi kan konkurrere på kunnskap og tek-nologisk kompetanse. Det må til for å utvikle nye arbeidsplasser for fremtiden, avslutter han.

Farlig arbeidsplassI løpet av første halvdel av 2011 ble 14 FN-ansatte kidnappet og 42 drept mens de var på jobb. Ifølge FNs kontor for humanitære spørsmål (OCHA) har det siste tiåret vært det verste når det gjelder antall drepte og bortførte hjelpearbeidere og FN-personell siden FN ble opprettet. Les mer på fn.no

Fremmer demokratietI 2012 er Norges prioriterte områder i uten-rikspolitikken støtte til demokratibygging, rettsstat, folkelig deltakelse, beskyttelse av menneskerettighetsforkjempere og ytringsfrihet. Det sa utenriksminister Jonas Gahr Støres i sin redegjørelse til Stortinget. Les mer på bit.ly/2012ud

Fordømmer syria I FNs generalforsamling fordømmer Norge volden utført av det syriske regimet og beklager de menneskelige lidelsene som den har forårsaket. Utenriksdepartementet fraråder også alle reiser til eller opphold i Syria. Nordmenn som befinner seg i Syria oppfordres til å forlate landet. Les mer på norway-un.org

«Jeg ser fremdeles ikke medansvar, men mer grådighet» poUL nyRUp RasmUssen om FinanssektoRen

FOTO

: cG

INS

PIR

ATIO

N/I

STO

cK

PH

OTO

FOTO

: REU

TER

S/S

cAN

PIx

brenner du for internasjonal politikk? Diskuter med andre partifeller på internasjonalt.mittap.no

0 1- 2 0 1 2 ∆ s a mmen 29

INSPIRASJON

Pamfletten: Tittel: Arven etter Thatcher Forfatter: Simon Reid-HenryForlag: Manifest

Filmen: Tittel: The Iron LadyHovedrolle: Meryl StreepProduksjon: Film4 og Pathé

Margaret Thatcher forandret Stor-britannia. Men hva gjorde hun egentlig? Hun vant tre parlaments-

valg i henholdsvis 1979, 1983 og 1987, men ble til slutt fjernet som statsminister av sine egne partifel-ler. Mer enn 30 år etter at hun måtte gå av er Thatcher fremdeles omstridt, både personlig og politisk.

Mange på høyresiden har henne som forbilde, deriblant Fremskritts-partiets partileder Siv Jensen. For

andre er Thatcher selve symbolet på fagforeningsknusing, velferdskutt og flere millioner arbeidsløse. I februar kom filmen «The Iron Lady», der Margaret Thatcher portretteres av Meryl Streep.

I anledning filmens lansering har tenketanken Manifest gitt ut pam-fletten «Arven etter Thatcher» der

den britiske samfunnsforskeren Simon Reid-Henry tar for seg konse-kvensene av Thatchers politikk: Hvor mye de økonomiske forskjellene vok-ste. Hvem som tjente godt på politik-kens hennes. Og ikke minst hvordan noen av hennes hardeste motstan-dere kom til å bli hennes arvtakere. skReVet aV maRte inGUL

Tittel: «Det mørke nettet»Forfatter: Øyvind StrømmenForlag: Cappelen Damm

Øyvind strømmens bok «det mørke nettet» er et viktig bidrag til å forstå høyreradi-kale strømninger, ideologier og aktører i norge og i europa.

Det var få som visste hvem Øyvind Strømmen var før 22. juli 2011. Men etter terrorangrepene har hans kartlegging av høyreekstreme aktø-rer på internett fått høy aktualitet. Strømmen er trolig den med best oversikt over disse miljøene i det sivile Norge. Og i motsetning til de fleste av oss andre, ble han ikke overrasket over at hatet på ytterste høyre kunne føre til den terroren som rammet Norge. I boken henter forfatteren frem

en rekke eksempler på hvordan aktører og miljøer blant høyreek-streme og høyreradikale jobber og agiterer både i Norge og i Europa. Strømmen gir oss et godt innblikk i det han kaller for de tre bølgene av høyreekstremisme i Norge siden 1970, hvor den siste er knyttet til en pervertert islamkritikk blandet med konspirasjonsteorier knyttet til «Eurabia»-tenkning. Sentralt i denne nye høyreek-stremismen er det forfatteren kaller for «kontrajihadismen». Dette er en sterkt anti-islamsk ideologisk beve-gelse som springer ut fra internett-miljøer. Foruten sterke anti-islam-ske holdninger og konspirasjonste-orier, er miljøene preget av anti-

marxisme, anti-feminisme og mot-stand mot multikulturalismen. Anders Behring Breivik kommer fra dette miljøet. Strømmen skriver at «Anders Behring Breivik, uavhengig av hvor ensom han var om sine handlinger, ikke var ensom i sine holdninger. Den ensomme ulven kommer fra en flokk. (…) Dette er en flokk det kan komme flere ulver fra.» skReVet aV taRJei skiRBekk

Jernkvinnen

«Ensom ulv kommer fra en flokk»

FOTO

: FIL

M4

& P

ATH

é

30 s a mmen ∆ 0 1- 2 0 1 2

EVENTUElT

Internasjonalt samarbeidArbeiderpartiet arrangerte det første Bratteli-seminaret i år. Her står Bratteli (t.h) sammen med Olav Hindahl (t.v) og Helga Karlsen (i midten) under den internasjonale arbeiderkongressen i Sveits i 1935. Karlsen var Arbeiderpartiets første kvinnelige stortingsrepresentant.

FOTO: ARBEIDERBEVEGELSENS ARKIV OG BIBLIOTEK

maiSend ris, ros eller tips til sammen@dna.noLes også e-avisen på sammen.mittap.no

Neste utgave av sammen kommer i

Adresseliste fylkespartiene Ostfold.arbeiderparti.noSt. Mariesgate 42,1706 SarpsborgTlf: 69 13 01 60E-post: ostfold@dna.no

Akershus.arbeiderparti.noYoungstorget 2 bPB 8794, 0028 OsloTlf: 24 14 41 70E-post: akershus@dna.no

Oslo.arbeiderparti.noYoungstorget 2b, 4. etg.Pb 8794, 0028 OsloTlf: 24 14 41 50E-post: oslo@dna.no

Hedmark.arbeiderparti.noFolkets Hus, 2326 HamarTlf: 62 54 09 35E-post: hedmark@dna.no

Oppland.arbeiderparti.noFolkets Hus, Serviceboks 552809 Hunndalen Tlf: 61 18 79 75E-post: oppland@dna.no

Buskerud.arbeiderparti.noFolkets Hus, 3017 DrammenTlf: 32 21 77 10E-post: buskerud@dna.no

Vestfold.arbeiderparti.noStensarmen 16, 3112 TønsbergTlf: 33 38 11 30E-post: vestfold@dna.no

Telemark.arbeiderparti.noBølevegen 152, PB 2830, 3702 SkienTlf: 35 91 57 00E-post: telemark@dna.no

Aust-agder.arbeiderparti.noSkytebanen 14, 4841 ArendalTlf: 37 07 30 20E-post: aust-agder@dna.no

Vest-agder.arbeiderparti.noSkippergata 21, 4611 Kristiansand STlf: 38 02 49 05E-post: vest-agder@dna.no

Rogaland.arbeiderparti.noBreitorget, 4006 StavangerTlf: 51 89 55 10E-post: rogaland@dna.no

Hordaland.arbeiderparti.noTeatergaten 34, 5010 BergenTlf: 55 30 91 40E-post: hordaland@dna.no

Sognogfjordane.arbeiderparti.noStorehagen 5, PB 128, 6801 FørdeTlf: 57 82 87 05E-post: sogn-og-fjordane@dna.no

moreogromsdal.arbeiderparti.noStorgata 9,Postboks 168, 6401 MoldeTlf: 71 20 16 17E-post: more-og-romsdal@dna.no

Sor-trondelag.arbeiderparti.noFolkets Hus, Postboks 817, 7408 TrondheimTlf: 73 88 33 80E-post: sor-trondelag@dna.no

Nord-trondelag.arbeiderparti.noKongensgate 26, Samfunnshuset, 7713 SteinkjerTlf: 74 13 56 40E-post: nord-trondelag@dna.no

Nordland.arbeiderparti.noNyholmsgate 15, 8005 BodøTlf: 75 54 96 50E-post: nordland@dna.no

Troms.arbeiderparti.noSkippergaten 41Postboks 6166, 9291 TromsøTlf: 77 60 35 30E-post: troms@dna.no

Finnmark.arbeiderparti.noPostboks 95, 9811 VadsøTlf: 91 30 12 17E-post: finnmark@dna.no

0 1- 2 0 1 2 ∆ s a mmen 31

8 8 5 658855 har allerede registrert seg

Blir du nestemann?

Få tilgang til fakta, argumentasjon og

ressurser

Si din mening og delta i viktige diskusjoner

Finn og delta på arrangementer og

kampanjer

Knytt kontakter og møt andre

Ap-sympatisører

mittArbeiderparti.noRegistrer deg i dag

B-postabonnementReturadresse:Det norske ArbeiderpartiPostboks 8743 Youngstorget0028 OSLO