Samvirke

I midten ser du bilaget om strategiplanen som blir presentert på kretsmøtene.

Ung og engasjert bondeElisabeth Holand, her med datteren Ragnhild (6), ble kåret til «Årets unge bonde 2011».

Hun er glødende engasjert, både i landbruks- og samfunnsspørsmål. Les mer på sidene 21-23.

012012

www.felleskjopet.no

Din naturligesamarbeids-partner

Felleskjøpet mot 2016

Sammen skaper vi resultater

Strategisk plan– Ta gjerne med på kretsmøte!

Har du en Smarttelefon? Les mer om fôring av høgtytende melkekyr på www.felleskjopet.no via denne QR-koden!

Kraftfôr til høgtytende kyr

FORMEL Energi Basis 80 og 90

• Anbefales ved høgt grovfôropptak• Gir god tilførsel av lettløselig stivelse fra norsk korn, som gir høg mikrobeproduksjon• Prisgunstig kraftfôr til høgtytende kyr

FORMEL Energi 80 og 90• Gir godt vommiljø på høge kraftfôrmengder, over 13 kg• Sikrer høgt TS-innhold i mjølka• Høgt innhold av vombestandig stivelse

Felleskjøpet Agris nye strategiplan for perioden 2012-2016 er nå på plass. Felleskjøpet har en lang og stødig historie som den ledende leverandør av drifts-midler til landbruket. Vårt hovedmål er å være bondens naturlig samarbeidspartner. Den nye strategiplanens hovedbudskap er kort og konkret; sammen skal vi skape resultater. Gjennom felles samhandling og engasjerte eiere, skal vi fortsette arbeidet med å styrke bondens lønnsomhet.

Styret vedtok strategiplanen i siste styremøte før jul, Arbeidet med strategi-planen har vært gjennom en grundig prosess. Vi startet tidlig i vår, og i juni ble det gjennomført en større kick off med styret og ledergruppene innen divisjonene og staber. Deretter har administrasjonen tatt tak i de føringer som er kommet fra styret, og det har underveis vært et godt og tett samspill mellom styret og admini-strasjonen. Utkast til planer er presentert gjennom høstens tillitsvalgtsamlinger og har fått bred tilslutning derfra.

I dette nummeret av Samvirke har vi produsert et eget bilag som omhandler strategiplanen. Hensikten med bilaget er at du – som en aktiv og engasjert eier – skal kunne fordype deg mer i planens hoved-punkter. Strategiplanen vil bli presentert på kretsmøtene som starter i februar, og der vil alle våre eiere få en gjennomgang på hva dette innebærer framover. Slik vil også du som eier, kunne komme med innspill på aktiviteter for å styrke målet, innenfor planens vedtatte rammer.

Å arbeide aktivt for at våre medlemmer skal oppleve Felleskjøpet som sin natur-lige og viktigste samarbeidspartner har alltid vært viktig. Men nå styrker vi dette arbeidet ytterligere, med særlig fokus på unge bønder. Skal vi fortsatt være pre-missgiver for norsk landbruk, må vi også ha fremtidens bønder med på laget. Det gagner alle. Vi håper derfor at du som er

ung – både til sinns og i alder, stiller på våre kretsmøter og engasjerer deg for den bedriften du er medeier i. Gjennom aktiv deltagelse, kan nettopp du være med og påvirke hvordan Felleskjøpet skal bli din naturlige samarbeidspartner.

Nå er strategisk plan altså vedtatt, og vi står bedre rustet enn noen gang for å nå nye mål. Det arbeides videre med delmål og tiltaksplaner. Det er gjennom dette arbeidet at vi vil synliggjøre og tidfeste de konkrete målene. Slik kan vi også måle resultater, og se om vi utvikler oss i riktig retning i forhold til de overordna målene.

Vi vil presentere både planen og tiltak/aktiviteter både i dette og flere numre av Samvirke framover. Kretsmøtene blir en god anledning til å komme i dialog med dere om disse temaene. Felleskjøpet skal være din naturlige samarbeidspartner, og strategiplanen er vårt felles virkemiddel for å fortsette arbeidet med å styrke din økonomi.

2012 blir nok et spennende år, og mange tiltak skal gjennomføres for å bli et best mulig redskap for våre eiere. I dette arbeidet er både medlemmer og tillits-valgte en viktig ressurs. Nå er det opp til hver enkelt av oss som medarbeidere, til-litsvalgte og medlemmer å se på hvordan «jeg» kan bidra for at vi lykkes.

Mer om strategiplanen finner du i et eget bilag i midten. Ta gjerne ut bilaget, og ta det med på kretsmøtene som starter i slutten av februar. En oversikt om sted og dato for kretsmøter finner du også på våre nettsider www.felleskjopet.noVi gleder oss til en spennende fortsettelse for Felleskjøpet Agri – sammen med deg!

Sammen skapervi resultater

Kommunikasjonsdirektør FKA og ansvarlig redaktør Samvirke

Innhold

– Et godt salgsår i 2011 5

Dugurdspraten: Willy Finnbakk, Norsvin 8

Fire om Landbruksmeldinga 12

Ett år med Landmeco aviar 16

Unge bønder-serien: Tor Jacob Solberg 18

Kretsmøtene 2012 24

Fellesmøter i Midt-Norge 26

Riktig stell av smågrisen 28

Magnesium – et viktig næringsstoff 30

Unngå trøbbel med dieselmotoren 32

Avant – ny modell av «gårdsgutten» 34

6

18

28

Har du en Smarttelefon? Les mer om fôring av høgtytende melkekyr på www.felleskjopet.no via denne QR-koden!

Kraftfôr til høgtytende kyr

FORMEL Energi Basis 80 og 90

• Anbefales ved høgt grovfôropptak• Gir god tilførsel av lettløselig stivelse fra norsk korn, som gir høg mikrobeproduksjon• Prisgunstig kraftfôr til høgtytende kyr

FORMEL Energi 80 og 90• Gir godt vommiljø på høge kraftfôrmengder, over 13 kg• Sikrer høgt TS-innhold i mjølka• Høgt innhold av vombestandig stivelse

3

Har du overtatt gård? Bli medlem i Felleskjøpet!Medlemskap i Felleskjøpet er åpent for alle som har økonomisk ansvar for landbruksdrift og landbruksrelatert virksomhet, utmarks- og reindriftsnæring. Du får mange medlems - for deler som vil bidra til en bedre økonomi.

Vi gjør spesielt oppmerksom på at det nå er anledning til å registrere medlemskap på øvrige som deltar aktivt i drifta av gården/ foretaket. Dette gjelder i alle typer foretak som kan registreres som medlem, det vil si enkelt-personsforetak, samdrifter av ulik organise-ring, aksjeselskaper og offentlige institusjoner som driver landbruksrelatert virksomhet.

Hvordan tegne medlemskap?Å melde seg inn som medlem i Felleskjøpet kan du gjøre ved å kontakte tonnvareselger, FK-avdeling eller ta kontakt med Kundetjenes-ten. Du får tilsendt innmeldingsskjema som må fylles ut og sendes inn. Dersom flere skal registreres på samme foretak må navnene på disse noteres på egen plass på innmeldings-skjemaet.

Du kan også fylle ut innmeldings-skjemaet som ligger på hjemmesiden – www.felleskjopet.no Skjemaet må foreløpig sendes per post, men det arbeides med en løsning for å registrere seg elektronisk.

Eventuell tildeling medlemskapitalkontiÅrsmøtet fastsetter eventuell tildeling til medlemskapitalkonti etter forslag fra styret og gis som en prosentandel av det enkelte medlem sitt kjøp gjennom året samt for kornleveransene.

Etableringsbonus – en håndsrekning til deg som ny bruker!Den første tida etter overtakelse av gård kan være økonomisk stram for mange. Derfor tilbyr vi deg som ny bruker en håndsrekning i form av en etableringsbonus de tre første driftsårene.

Vilkåret er at du registrerer deg som medlem og undertegner en separat avtale om etable-ringsbonus. Etableringsbonusen er på 1,5 % og gjelder på alt kjøp i FKA, samt FK-produk-

ter gjennom samarbeidende lag som deltar i ordningen. Avtalen må inngås innen 12 måne-der etter overdragelse/forpaktning. Be om slik avtale når du registrerer medlemskapet!

Invitasjoner til kretsmøteneMed dette nummer av Samvirke sendes invitasjoner til kretsmøtene i perioden 20. februar – 1. mars. I nummer to sendes invitasjonene for møtene i mars. I tillegg vil møtene varsles via sms noen dager før de respektive møter avholdes. Se s. 24-25.

Har du meldt inn adresseendring?Meld oss rett adresse ved å ringe til Kunde-tjenesten på 800 800 99 eller ved epost til redaksjonen: oddrun.karlstad@felleskjopet.no

På innsidaSamvirke

Samvirke utgis av Felleskjøpet Agri. Samvirke er et medlems blad for FKA og skal inne holde fagstoff, være åpent for menings ytringer fra medlemmene og være åpent for stoff og meldinger fra øvrige landbruksorganisasjoner.Ikke-medlemmer betaler kr 600,- pr. år i abonnement.Annonsepriser oppgis på forespørsel. Samvirke er organisert som en del av FKAs kommunikasjonsstab.

Ansvarlig redaktør: Oddny Estenstad oddny.estenstad@felleskjopet.noRedaktør: Oddrun Karlstad oddrun.karlstad@felleskjopet.no Tlf. 64 97 53 33 Mobil 917 90 880Journalister: Håvard Simonsen Gunnar LundPostadresse: Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 344, 1402 Ski Tlf. 03520Layout og trykk: 07 Moss og Ålgård Offset

Redaksjonen avsl.: 10.01.2012 Neste nr. utkommer: 13.02.2012Foto forside: Gunnar Lund

Tillitsvalgte i FKASTYRET:

Leder: Einar Enger, 1890 Rakkestad mob. 916 51 010

Nestleder: Gustav Grøholt, 2340 Løten tlf. 62 59 01 31, mob. 916 49 345

Styremedlemmer: Harald Lein, 7620 Skogn, tlf. 907 47 927 Kari Broberg, 2850 Lena, tlf. 900 42 934 Bjørnar Schei, 7856 Jøa, tlf. 918 60 865 Marit Bårnes, 3295 Helgeroa, tlf. 992 31 001 Knut A. Nordmo, 8485 Dverberg, tlf. 959 49 146 Oddhild Saure Bogen, 6190 Bjørke, tlf. 918 52 574

Ansattvalgte: Torbjørn Hansen, FKA Larvik, tlf. 992 36 929 Hans Kristian Hagen, FKA Holstad, tlf. 905 64 835 Wenche Myhre Dahle, FKA Barkåker, tlf. 957 87 383 Jostein Nyutstumo, Buvika, tlf. 995 07 129

Årsmøtets ordfører: Kåre Larsen, 3160 Stokke, tlf. 905 63 055

Regionutvalg Region 1 Ole Kristian Skallerud, Gjerdrum, tlf. 986 40 691 Gustav Thorsø Mohr, Gml. Fredrikstad, tlf. 901 50 342 Heidi Skuterud, Ås, tlf. 480 35 452

Region 2 Jan Nordli, Ilseng, tlf. 913 97 239 Hans Håkon Westlund, Koppang, tlf. 913 46 612 Karsten Thoner, Slåstad, tlf. 913 54 280

Region 3 Eivind Bergseth, Sør-Fron, tlf. 952 00 352 Harald Lund, Heggenes, tlf. 958 73 192 Aina Kvernsveen, Snertingdal, tlf. 991 09 192 Pål Grev, Vågå, tlf. 908 99 510

Region 4 Anne Helene Burdahl, Sande, tlf. 975 83 520 Ole Egil Trintrud, Ål, tlf. 917 43 014 Knut Haugland, Bø, tlf. 971 20 512 Hans Harald Kirkevold, Ramnes, tlf. 918 95 930

Region 5 Oddvar Tynes, Hellesylt, tlf. 900 31 859 Inga Winjum Rørlien, Granvin, tlf. 975 71 612 Ole-Johnny Stubhaug, Førde, tlf. 959 31 578

Region 6 Lars Oddbjørn Størset, Vinjeøra, tlf. 907 77 515 Even Erlien, Røros, tlf. 905 17 181 Olav Vasseljen, Vikhammer, tlf. 928 23 530

Region 7 Trond Wæhre, Steinkjer, tlf. 900 81 812 Hilde Haugan Hynne, Levanger, tlf. 908 89 531 Knut Røthe, Namdalseid, tlf. 906 17 144 Kristina H. Paulsen, Trofors, tlf. 979 76 434

Region 8 Jorunn Bekkvik Nordahl, Lundesnes, tlf. 906 33 370 Viggo Myhre, Lebesby, tlf. 997 94 295 Rolf Hartviksen, Laukvik, tlf. 971 13 918 Vegard Svensen, Silsand, tlf. 907 50 765

01 2012 107. årgang

NYHET! Månedlige Medlemstilbud hos FelleskjøpetI dette nummeret vil du på side 11 finne gode tilbud på produkter i Felleskjøpets butikker.

Dette er nytt av året og tilbudene vil variere fra måned til måned. Tilbudene vil være

tilgjengelig for deg som er medlem i Felleskjøpet Agri. Først ute er verneutstyr fra vår

samarbeidspartner, Stihl. Alle tilbudene finner du i din nærmeste Felleskjøpet-butikk.

• MedlemsbladetSAMVIRKE Som medlem får du gratis medlemsblad.

Av innhold nevnes fagartikler, gårdsrepor-tasjer, organisasjonsstoff, produktnyheter og næringspolitiske kommentarer.

• NYHET – Månedens medlemstilbud! Hver måned presenteres Månedens

medlemstilbud i Samvirke. Enda en grunn til å bli medlem i Felleskjøpet! (Se side 11).

• Nettportal–www.felleskjopet.no Aktuelle fagartikler fra en rekke fagområ-

der og egen kundeportal der du eksem-pelvis kan bestille kraftfôr samt få oppgitt kjøpshistorikk over egne kjøp.

• Etableringsbonus Er du nyetablert som gårdbruker? Da

vil du som medlem i Felleskjøpet få en etableringsbonus de tre første driftsårene – se egen sak.

• Finansieringavgjødselogsåkorn Det er etablert en finansieringsordning på

gjødsel og såkorn gjennom Landkreditt Bank. Dette er et enkelt finansierings-

opplegg for kjøp av gjødsel og såkorn fra Felleskjøpet.

• Agrol–landbruketsfordelsprogram Som medlem i Felleskjøpet er du

berettiget til å benytte deg av flere gode rabattavtaler hos Agrol. AgriCard er landbrukets eget kort og gir gode rabatter på drivstoff hos Statoil og Shell.

Andre fordeler hos Agrol er avtaler på telefoni, internett, nybilkjøp, dekk, strøm, elektronikk og datautstyr, truckkort og propan, byggevarer, skadedyrbekjem-pelse og elektrikertjenester, leiebil, hotell, verktøy og briller.

Se Agrols nettside www.agrol.no eller ta kontakt på 815 24 765 eller e-post; post@agrol.no.

• Eventuellbonus/etterbetaling Årsmøtet fastsetter eventuell etterbetaling

etter forslag fra styret, og gis som en pro-sentandel av det enkelte medlem sitt kjøp gjennom året, samt for kornleveranser.

Mange medlemsfordelerSom medlem får du en del spesielle medlemsfordeler. Her nevnes:

4 Samvirke 012012

– Jeg skal være forsiktig med kommen-tarene før de endelige tallene foreligger, men kan slå fast at primærvirksomheten i morselskapet samlet sett viste god vekst i 2011. Det er et godt grunnlag for de tiltak vi har gjennomført og vil videreføre for ytterligere å styrke Felleskjøpets posisjon, sier adm. direktør John Arne Ulvan.

De foreløpige tallene viser at samlede salgsinntekter i morselskapet økte med rundt sju prosent i 2011 i forhold til året før. Den klart sterkeste veksten både i volum og omsetning, kom på gjødsel. Dessuten viste traktorsalget, med over 1000 solgte nye John Deere i 2011, og ikke minst redskapssalget betydelig økning. Også butikk kan se tilbake på et godt år (se egen sak side 6-7).

Den tyngste varegruppen, kraftfôr, hadde en liten økning.

Aktivt 2011Ulvan viser til at det er gjennomført en rekke tiltak i alle deler av konsernet i 2011. Mange av tiltakene blir videreført i 2012.

– Vi har hatt full gjennomgang av virk-somheten, både morselskapet og datter-selskapene, og ajourført status og trukket opp mål og strategier. Dette har ført til, slik det framgår av strategiplanen, at vi har revurdert hva som er konsernets kjerne-virksomhet. Det er naturlig å se både primærvirksomheten, det vil i hovedsak si landbruks virksomheten, og relaterte områ-der som aktivitetene i butikk, Stormøllen og Grønt, som konsernets kjernevirksom-het. Vi ønsker å få tydeligere fram hvilke forretnings områder som har positive effek-ter sammen med primær virksomheten, og som totalt sett tjener medlemmene og Felleskjøpet. Nå vurderer vi alle våre sel-skaper og aktiviteter ut fra hvordan de pas-ser inn i kjernevirksomheten, sier Ulvan.

Til tross for usikkerheten i finans-markedet, har konsernet sikret sin finansiering i 2011 ved å refinansiere tre lån på til sammen 1,5 milliarder kroner til gode betingelser.

– Det viser at Felleskjøpet Agri nyter stor tillit, sier Ulvan.

I tillegg har Stormøllen utvidet sin låneramme med større vekt på langsiktig finansiering. Fra 1. februar er for øvrig Norgesmøllene i gang med sine leveranser til Norgesgruppen. «Møllerens» produkter blir dermed å finne hos Kiwi, Meny, Spar, Ultra og Joker.

Grøntsektoren har forbedring både i omsetning og resultat. Nordic Garden og Ole Chr. Bye får spesielt gode resultater. De har vært stor aktivitet innen sektoren hele året, også ved inngangen til 2012.

Mange tiltakSamvirke har tidligere skrevet om tiltakene Felleskjøpet satte i verk i 2011, men her er en kort oppsummering:• Bedre betingelser på kraftfôr.• Lansering av nye kraftfôrprodukter både

for drøvtyggere, gris og fjørfe.• Investeringer i effektivisering ved

fabrikkene (bl.a. Steinkjer, Stange, Kambo og Skansen).

• Oppgradering av en rekke avdelinger og butikker.

I 2012 blir tiltakene videreført med bl.a.:• Nytt anlegg for såkornbehandling i 2012

(ThermoSeed).• Ytterligere investeringer og

effektiviseringer ved fabrikkene.• Flere butikkoppgraderinger.

Medlemstilbud og Felleskjøp-akademiFelleskjøpet Agri innfører nå også et nytt månedlig medlemstilbud i butikkene. – Det skal lønne seg å være medlem, sier Ulvan.Han viser også til at Felleskjøpet har utvidet bonusgrunnlaget til å omfatte aktuelle datterselskaper, og at en vil sette økt fokus på unge bønder. For å styrke kompetanseheving og lederutvikling blant ansatte, etableres Felleskjøp-akademiet.

Sterk vekst for gjødsel,traktor og redskapSalget i morselskapet Felleskjøpet Agri økte med om lag sju prosent i 2011. Sterkest var veksten for gjødsel, traktorer og redskap.

■ Håvard Simonsen

GODT GRUNNLAG: Salgsveksten i 2011 er et godt grunnlag for videre posisjonering av Felleskjøpet, sier adm. direktør John Arne Ulvan.

«Nå vurderer vi alle våre selskaper og aktiviteter ut fra hvordan de passer inn i kjernevirksom­heten, sier Ulvan.»

5

De som kjenner Thoresen vet at det gjelder å følge med når han snakker, for der går det både på inn- og utpust. Han er veldig klar på hva Felleskjøpets butikker skal stå for og bety for norske bønder og forbrukere i fremtiden.

2011 – et aktivt årFor butikk-, maskin- og redskapssektoren har det vært et særdeles aktivt år. Både når det gjelder butikkdrift, kompetanse-heving hos ansatte, optimalisering av ettermarkedssektoren, bred markedsføring, «all time high» for John Deere, satsing i Hunderfossen Familiepark og to ganger Bedre Landbruk.

– I tillegg jobber vi med å få på «nett» en produktkatalog som kommer våre kunder til nytte. Vi skal også fortsette arbeidet med å forbedre logistikksystemet ytterligere neste år, få ned kostnadene og legge til rette for en raskere servicegrad, sier Thoresen til Samvirke.

Godt samarbeid med «døtrene»Henrik Thoresen understreker det betyd-ningsfulle samarbeidet morselskapet har med datterselskapene.

– Samarbeidet med for eksempel Reinhardt Maskin, Ole Chr. Bye og Nordic Garden skal neste år ytterligere optimaliseres. Dette er viktig både for oss og for dem selv. Gjennom fokus på de rette produktene ser vi at vi når de kundegruppene som er naturlig å ville handle hos de nevnte selskapene. Det gir bedre inntjening for dem som

– Nå setter vi Felleskjøpet på kartet!KLØFTA: – I 2012 skal vi en gang for alle sette Felleskjøpet på kartet til både bønder og forbrukere. Ingen skal kunne si at de ikke vet hva Felleskjøpet står for. «Læringskurven» starter i mars – med profilfilm om Felleskjøpet på TV 2 og TVNorge, sier direktør Handel, Henrik Thoresen i Felleskjøpet Agri.

■ Oddrun Karlstad

TO x BEDRE LANDBRUK: I 2011 ble messen Bedre Landbruk arrangert både i januar og november. – En stor suksess som vi skal fortsette med, sier Henrik Thoresen.

6 Samvirke 012012

igjen fører midler tilbake til eierne våre, fremholder Thoresen.

Henrik Thoresen kom fra Plantasjen til Felleskjøpet for snart tre år siden.

– Hvordan var det å komme fra en mer forbrukerrettet bedrift til en samvirke organisasjon?

– I starten var det en tøff overgang, men man må bruke litt tid på å venne seg til å jobbe i en samvirkeorganisasjon. Jeg tror man automatisk føler at man ikke håndterer og leverer, fordi det er en uvant og mer komplisert måte å jobbe på. Men når man forstår sammensetningen, bondens betydningen, de uendelige mulighetene og alle beina som Felleskjøpet står på, får tak i dette og utnytter kompetansen som er i systemet, da blir det spennende. Dit mener jeg at vi har kommet nå. Det som har vært mest positivt er de ansatte i Felleskjøpet. Disse er et privilegium å arbeide sammen med, sier Thoresen.

Butikkene er FelleskjøpetFor mange er det alle butikkene som er Felleskjøpet. Derfor mener Thoresen også at det neste år skal være fullt fokus på butikkdriften.

– Vi så at det var mye forskjellig skilting på våre butikker og andre bygg tilhørende

Felleskjøpet. Derfor har vi startet arbeidet med en strategi for å rendyrke skilting av alle butikkene. Dette arbeidet fortsetter i 2012. Vi skal hele tiden ha fokus på at vårt sortiment er tilpasset våre kjerneverdier. Dette vil bli etterlevet maksimalt i 2012, noe vi vet vil gi gode resultater.

Det er en hovedmålsetting å få alle ansatte med på hva butikkene betyr, hvordan hver enkelt kan påvirke butikkens gjennomsnittshandel på service, samt plassering av varer på rett sted til rett tid. Dette skal alle ha et forhold til, og slik kan vi øke vår omsetning og dermed dekningsbidrag, påpeker handels direktør Thoresen.

Nyfinanskrise?Mye tyder på at ei ny finanskrise er i ferd med å bre seg. Thoresen tenker at det må gjøres noen viktige grep og at det derfor er nødvendig å ta signalene i markedet.

– Det er viktig å ikke miste hodet og la mediene skylle ei mulig finanskrise inn over oss og drepe et hvert engasjement. Slik kan vi fort bli apatiske og bevisstløse. Det er nødvendig å forstå at det alltid finnes muligheter. Vi må se oss sjøl først i speilet, sette inn forebyggende tiltak og ikke krisemaksimere. Vi er en liten prikk

i Europa. Mulige endringer kan skje på salget av kapitalvare, som maskiner og redskaper. Butikkene vil rulle og gå, disse er ikke så utsatt for svingninger, mener han.

– Et annet viktig poeng for oss er samarbeid på tvers mellom landbruk og handel. At vi drar i samme retning og utnytter vårt gode samarbeid enda bedre. Det utrolige kan skje dersom det blir gjort med entusiasme og medvirkning. Rett motivasjon i nedgangs- og oppgangstider gjør at «vinnerne» er de som har motiverte medarbeidere, avslutter Henrik Thoresen.

FaktaENdRINGER I FELLESKJøPETS BuTIKKER

Alta: Oppstart nybygg 2012 – ferdig 2013Bodø: Ombygging i 2012Sortland: Re-lokalisering til nytt bygg

i SandnessjøenBergneset: Flytter til StorsteinnesFannrem: Bygges omKløfta: Bygges om

Butikkomsetningen er i 2011 økt med ca 100 millioner.

HUNDERFOSSEN: En annen nysatsing i 2011 var Felleskjøpets butikk og Traktorbanen med John Deere i Hunderfossen Familiepark. – Her skal vi finpusse sortimentet og øke effekten av vår tilstedeværelse, sier Henrik Thoresen. Bildet er fra åpningen der adm. dir. John Arne Ulvan (t.v.) klippet snora. I midten står sjefshanen Ståle.

7

Etter stormfulle dager med store nedbør-mengder titter sola igjen fram over Jæren når Samvirke besøker Finnbakk hjemme på Løge i Time, fem kilometer øst for Bryne. Styrelederen i Norsvin varter opp med egenlaget gome og krumkaker med krem og syltetøy.

– Gome skal familien ha, forteller Finnbakk. Han sørger selv for at den tradisjonsrike Rogaland-retten er klar til jul. Men gome er så mangt. – Jeg vokste opp på Madla i Stavanger og der lager vi Ryfylke-gome. Den er annerledes enn gomen her på Jæren, så jeg får noen kommentarer,

ler han. Gomen smaker fortreffelig. Bitrere er markedsbalansen for svinebøndene inn i 2012.

– Akkurat nå ser det ut til at det blir produsert litt mer gris enn det markedet svelger unna. «Bommen» er ikke mer enn én prosent, men det presser prisen sterkt. Svinenæringa hadde et brukbart jordbruks-oppgjør i fjor, men vi klarer ikke å ta ut prisen. Vi ser ut til å havne 60 øre under målpris og får 30 øre høyere omsetnings-avgift. For en slaktegrisprodusent med konsesjonsstørrelse utgjør dette rundt 150 000 kroner, fastslår Finnbakk.

Trenger kapitalFinnbakk er naturlig nok like opptatt av situasjonen for Norsvin.

– I styret er vi for tida svært opptatt av hvordan vi kan sørge for at Norsvin over-lever inn i framtida. Fram til i dag har vi finansiert aktiviteten innenlands. Men kost-nadene stiger samtidig som betalingsevnen til norske svineprodusenter synker. Denne strikken kan ikke bare strekkes og strekkes. Vi må finne alternative måter å finansiere selskapet på, sier han.

Satsingen på å selge attraktive norske grise-gener i utlandet har vært kostbar.

Norsvin jakter på50-100 millionerTIME: Norsvin trenger 50­100 millioner kroner til sin internasjonale satsing og utvikling i Norge, forklarer Norsvin­leder Willy Finnbakk. I vår dugurdsprat understreker for øvrig Finnbakk at han er veldig fornøyd med at Felleskjøpet skjerper sitt fokus mot bonden, og tror tida er moden for å legge vekk gamle stridigheter mellom Felleskjøpene.

■ Håvard Simonsen

Dugurdsprat’n

DUGURD PÅ JÆREN: Willy Finnbakk serverer nok ikke gome og krumkaker med krem hver dugurd, men du verden så heldige vi var som fikk smake.

8 Samvirke 012012

Norsvin International, der Nortura og Felleskjøpet Agri eier henholdsvis 25 og 21,18 prosent, viser mørkerøde tall. Men Finnbakk mener satsinga er riktig.

– Jeg tror Norsvin International er nøk-kelen til at vi skal kunne ha et Norsvin i framtida. Men spesielt USA har vært et pengesluk. Jeg kan imidlertid ikke se at det har vært noen stor feilinvestering. Det kos-ter å bygge opp et stort produksjons apparat. Når vi ser tilbake, har feilen med USA-satsinga vært at vi ikke tenkte stort nok fra starten. Vi har ikke vært tøffe nok til å skaffe kapital for å bli store nok. Mange av produsentene der har like mye gris som hele Norge, og det kreves en stor organisa-sjon for å serve slike kunder. Norsvin er nå akseptert i USA som et av verdens mest interessante avlsselskaper for gris. Det kommer folk til oss fra hele kloden, men vi mangler muskler og kapital til å ta oss av dem. Vi må faktisk avvise kunder.

– Hvor stort er kapitalbehovet?– For virkelig å komme opp og gå, tren-

ger vi store penger. I første omgang er vi ute etter 15 millioner kroner for å komme over kneika. Men for å ruste opp selskapet til et nivå som er nødvendig i USA og her hjemme, snakker vi om 50-100 millioner.

– Hvordan vurderer du risikoen i en slik investering?

– Ingen kan gå inn i dette uten å ha råd til å tape pengene. Vi jobber selvfølgelig seriøst for at dette skal bli lønnsom butikk, men det er en tøff bransje og forskjellen mellom suksess og fiasko er ikke stor. Vi kommer fra et høykostland og skal konkurrere i lavkostland. Da er det volum som gir inntjening, sier Finnbakk.

– Felleskjøpet og Nortura har vært gode faddere for Norsvin International. De har vært veldig viktige og betydd enormt for at Norsvin er der vi er i dag, og det er vi takknemlige for. Vi vil ikke klare oss i framtida uten nært samarbeid med

andre i landbruket, og det er Felleskjøpet og kjøttsamvirket som står oss nærmest. Vi opplever at de er positivt innstilt og vil være med framover for å beholde et avlsarbeid i Norge. Det er til glede for norske svineprodusenter som er de største kundene i Felleskjøpet og Nortura. Ting henger sammen, sier Norsvin-lederen.

Glad for bonde-fokusFinnbakk har fått med seg at Felleskjøpet Agri setter sterkt fokus på bonden og primærvirksomheten i sin nye strategi?

– Felleskjøpet må ikke glemme den jobben det ble dannet for, å skaffe billigst mulige driftsmidler til bøndene. Det er mulig Felleskjøpet har vært «litt på tur» i forhold til dette fokuset, men det flott å se at de nå hanker seg inn. Dette er viktig, for andre ting kan alle andre gjøre. Hvis Felleskjøpet er dyrere enn konkurrentene, eller kjøttsamvirket ikke klarer å være prisledende, er det noe som ikke stemmer, sier han, men legger til at pris ikke er alt.

– Jeg er veldig glad for det fokuset som nå er satt på kvalitet. Etter mange runder

har vi endelig fått et betalingssystem for korn som fokuserer sterkere på kvalitet. Det var først når

Felleskjøpet som kornmottaker begynte å ta grep, at det skjedde noe. Jeg håper vi bare er i starten av å stimulere kornprodusentene til å produsere gode fôrråvarer og at svineprodusentene får den kvaliteten de betaler for, sier Finnbakk.

FK-samarbeid– Jeg er også veldig glad for at Felleskjøpene ser ut til å snakke konstruktivt sammen for å finne felles og gode løsninger for den norske bonden. Så får det som ligger bak oss, ligge bak oss. Utfordringen er å få Felleskjøpet Rogaland Agder, Felleskjøpet Agri og Norske Felleskjøp til å jobbe sammen til beste for bøndene. Jeg har inntrykk av at dette arbeidet er kommet på rett spor, og jeg tror tilliten mellom Felleskjøpene nå er bra, sier Finnbakk.

Ikke lenger dugnadFinnbakk karakteriserer landbruksmeldinga som en fin oppramsing av politikken vi har hatt de siste åra, men at den ikke inneholder noe revolusjonerende som gir grunn til hverken å være optimist eller pessimist.

– Vi har noen sentrale utfordringer i landbrukspolitikken som meldinga ikke tar tak i. Vi oppfordres til å ta i bruk ny teknologi og utvikle landbruket. Samtidig skal vi opprettholde gardsbruk over hele landet. Men meldinga sier ingen ting om hvordan vi skal få dette til. Det ligger ingen føringer om at landbruket vil bli tilført store mengder midler for å opprettholde virksomheten rundt om i landet. Den gir snarere signal om at de som våger å satse, må gjøre det for egen maskin. Hverken store eller små produsenter vil bli rikere. Bøndene vil derfor bli hengende mer og mer etter i lønnsutviklingen. Men jeg tror

DILEMMA: – Om kvelden går jeg på bondelagsmøte og diskuterer landbrukspolitikk. Neste morgen våkner jeg på egen gård og tenker på hvordan vi kan utvikle den. Dette er ofte to nokså forskjellige «møter», medgir Willy Finnbakk.

SVINDYR VEKST: Finnbakk driver kombinert produksjon. Nå jobber han hardt for å skaffe kapital til norsk svinenæring og kostbar avlssatsing utenlands.

9

myndighetene kan komme til å feilberegne viljen til å drive norsk landbruk på dugnad. Den vil ikke være så stor i framtida som fram til nå. Mye landbruk blir i dag drevet av gammel vane, men terskelen for å overta odelsgården blir større, sier han.

dilemma som tillitsvalgtI skolekretsen Finnbakk tilhører, anslår han at antall mjølkeprodusenter er redusert fra 50 til 20 de siste ti åra. Det har han et litt ambivalent forhold til.

– Det positive er at det har gitt mulig-heten for noen til å satse og ta i bruk ny teknologi. Det er også positivt for mange

som har begynt i annet arbeid og fått ryd-dig arbeidstid og tjener godt. De som har satset på landbruket opplever stor økning i arbeidsforbruk, men ikke tilsvarende økning i inntjening. Pengene går i økende grad til bankene, sier Finnbakk.

– Men jeg har ennå til gode å finne noen som har angret på at de har sluttet som bonde. Det er fryktelig vanskelig før avgjørelsen tas, men når den først er fattet, er det som en bør som faller av. Og hvis ingen slutter, ville det ikke være de samme utviklingsmulighetene for oss som er igjen. Her er det noen dilemmaer. På den ene siden ønsker norske bønder å bli større, på

den annen griner vi over at noen slutter, sier Finnbakk, og forteller at dette beskriver noe av det han føler som størst utfordring som bonde og tillitsvalgt.

– Om kvelden går jeg på bondelagsmøte og diskuterer landbrukspolitikk og hvordan utviklingen bør være. Neste morgen våkner jeg på egen gård og tenker på hvordan vi kan utvikle den. Dette er ofte to nokså forskjellige «møter». Jeg tror mange av oss har det slik. Så lenge norske politikere ikke er villig til å gå inn med sterkere virkemidler for å utøve politikken, vil de økonomiske kreftene vinne. Det må vi som enkeltbønder forholde oss til, sier han.

drifta på LøgeIngjerd og Willy Finnbakk driver gården Løge i Time kommune fem kilometer øst for Bryne. Drifta består av kombinert svineproduksjon med ca. 70 purker og framfôring av rundt 700 slaktegris. De har også mjølkesamdrift med kvote på 560 tonn, og tok i bruk robot for åtte år siden.

Etter å ha kjøpt jorda på nabogården, er enheten nå på 580 dekar. I tillegg leier de jord til gjødsling slik at spredearealet er opp mot 1000 dekar. Så godt som hele arealet ligger samlet rundt gården.

Willys Ryfylke-gomeMjølk tilsatt sukker, kandissukker, karamellsaus og kanel kokes et par timer. Deretter tilsettes en blanding av egg og surmjølk, og alt kokes videre i ytterligere et par timer. Når mjølka har skilt seg, tar en noe av søet og lager en hvetemjølsjevning som has oppi før alt kokes 0,5-1 time til. Den ferdig kokte gomen helles varm over i syltetøyglass og er serveringsklar når den er blitt kald. Brukes som «snadder» til for eksempel Willys egne krumkaker med krem og syltetøy.

OVERSIKT: Gården Løge ligger på en høyde ca. 100 meter over havet øst for Bryne. Her har Finnbakk utsyn over nesten hele Jæren.

10 Samvirke 012012

Denne våren lanserer Felleskjøpet Agri, sammen med datterselskapet Nordic Garden, en helt ny jord­strategi. Dette er helt nytt og unikt innen området jord og gjødsel. I dag finnes det spesialjord for mange typer planter, og til ulike formål.

– Vi tror det virker forvirrende for kundene med så mange forskjellige jordtyper. Derfor forenkler vi dette ved å lansere Multivekst – Felleskjøpets nye vekstkonsept hvor man selv tilsetter riktig gjødsel, forteller Trond Østby, markedssjef

i divisjon Handel i Felleskjøpet Agri.Konseptet er veldig enkelt: Det består

av jord pakket i 40 liters sekker, og små poser med spesialgjødsel som man tilsetter selv. Kunden kjøper den mengde jord man trenger, og tilsetter den type spesialgjødsel som er riktig i forhold til det man skal plante. Jorda har vi kalt «bare jord», og det er for å understreke at denne jorda er

kun jord. Den inneholder ikke noe gjødsel, altså «bare jord». Forsøker man å plante noe i «bare jord» vil det ikke bli noe godt resultat. Det må spesialgjødsel til, og da velger man den gjødselen som er riktig for det man skal plante. Deretter er det bare å vanne, sier Trond Østby.

Felleskjøpet lanserer ny jordstrategi

«Konseptet er veldig enkelt: Det består av jord pakket i 40 liters sekker, og små poser med spesialgjødsel som man tilsetter selv.»

TILBUDMEDLEMS-

Som medlem i Felleskjøpet Agri får du mange fordeler. Nå lanserer vi i tillegg: Månedens medlemstilbud.

Her vil vi hver måned gi deg et eller fl ere gode tilbud kun forbeholdt deg som medlem.

Først ut er sikkerhetsutstyr fra Stihl og vår populære ispigg. Alt til meget gunstige priser.

Tilbudet får du i din nærmeste Felleskjøp butikk!

Tilbudet gjelder til 13.02.12

Sikkerhet i høysete!

Sikkerhet i høysete!

Tlf. 03520www.felleskjopet.no

Ispigg “Best-Grip”• For sko/støvler• Skrus inn med eget verktøy• Pakke med 20 stk.

Verktøy “Best-Grip”Verktøy for å skru ispiggene inn i støvelen/skoen.

• Skrus inn med eget verktøy 63 .-Før 111,-

Vernebukse Comfort

1512 .-Før 2152,-

Skogshjelm

335 .-Før 400,-

Vernebukse Comfort

335 .-335 .-335 .

Skogsjakke Comfort

1512 .-Før 1992,-

Alle priser ekskl. mva

Sikkerhet i høysete!39 .-

Før 76,-

11

Torild Gjølme, landbruksdirektør i Finnmark

1. Meldinga legger vekt på utviklingstrekk innen global matforsyning og klima-endringer. Norges matproduksjon skal økes i takt med befolkningsøkningen og maten skal produseres der naturressursene finnes. Det legges fortsatt vekt på at det skal være landbruk over hele landet og at vi skal ha et mangfold av gårdsbruk. Jeg merker meg også distriktsprofilen i meldinga, større handlingsrom til det regionale nivået og satsing på arktisk landbruk som positive elementer for mitt fylke. Det er imidlertid av stor betydning at meldinga følges opp med konkrete tiltak som kan bidra til å opprettholde antall landbrukseiendommer i aktiv drift. For Finnmark hvor produsent-miljøet nå er alarmerende lite, er det spesielt viktig.

2. Ja, dersom den følges opp med konkrete tiltak.

3. Grunnlaget for å øke nasjonal matpro-duksjon er dyrka og dyrkbar jord. Et viktig tiltak blir å styrke vernet av dyrka og dyrk-bar jord. I tillegg må det være nok unge som ønsker å være eller bli gårdbrukere.

Jordbruksoppgjørene blir vesentlige med tanke på de økonomiske virkemidlene. Spesielt innenfor melkeproduksjonen er det en fare for at de små og mellomstore ikke ser mulighetene for å vedlikeholde og investere i brukene. Dermed skaper de heller ikke attraktive arbeidsplasser for neste generasjon. I denne sammenhengen

har det også stor betydning at det er god infrastruktur og nødvendige tilbud som skole- og fritidstilbud i de områdene hvor jordbruket drives.

4. Det har jeg ingen spådommer om, men jeg håper det blir bred oppslutning om meldinga.

5. Det må importeres en del råvarer dersom det er en målsetting at færre husdyr skal produsere mer. Innholdet i soya komplet-terer norsk korn godt. Meldinga sier mye bra om å utnytte lokale ressurser, det vil si gras og korn. Det er mulig med en høyere andel norsk fôrproduksjon, men da må en samtidig akseptere at produksjonsnivået per dyr ikke kan forventes å øke i vesentlig grad fremover.

6. Meldinga overlater på mange måter regionene til å arbeide med distrikts-profilen og fylle dette med innhold. Det kan bli spennende hvis en klarer å dra i samme retning regionalt – det vil si at både næringen, forvaltning og forskningsinsti-tusjoner må jobbe sammen. Nord-norsk landbruksråd har for eksempel tatt initiativ til et arbeid med å legge innhold i begrepet «arktisk landbruk».

Her er spørsmålene som ble stilt:1. Hva er ditt generelle inntrykk av den nye landbruksmeldinga?2. Tror du den vil få positive følger for norsk landbruk? I så fall hvilke?3. Et hovedmål i meldinga er å øke matproduksjonen i takt med folketallet. Ifølge SSB vil folketallet i Norge øke med 20 prosent

innen 2030. For å opprettholde sjølforsyningsgraden, må matproduksjonen øke med 20 prosent i samme periode. Ifølge direktør Ivar Pettersen ved Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF), vil dette koste mellom 3,5 og 4,5 milliarder kr.

Hvordan bør regjering og storting følge opp målene i meldinga med nødvendige virkemidler? 4. Meldinga skal behandles på Stortinget i løpet av vårsesjonen 2012. Hvilken oppslutning tror du den vil få utenfor

regjeringspartiene? 5. Meldinga har utløst en del kritikk om økende soya- og kornimport til husdyr. Enkelte hevder at det i 2017 vil være mer «norsk

kornjord» i utlandet enn i Norge. Landbruksministeren svarer at det skal produseres så mye fôrkorn som mulig i Norge, men at noe import vil være helt nødvendig. Hva mener du om økende import av råvarer til norsk fôrproduksjon?

6. Er distriktsprofilen i meldinga god nok, hvorfor og hvorfor ikke?7. Har du andre kommentarer?

Samvirke har spurt fire personer om hvilke tanker og meninger de sitter igjen med etter

at Landbruksmeldinga ble offentliggjort i desember.

Meninger om Landbruksmeldinga

12 Samvirke 012012

Nils T. Bjørke, styreleiar i Norges Bondelag

1. Meldinga har gode målsetjingar om auka matproduksjon og landbruk over heile landet. Det vert peika på inntekt som ein av dei viktigaste føresetnadene for å oppnå måla i meldinga, det er bra. Men me saknar tydelege strategiar og tiltak. Me treng eit taktomslag i satsing på norsk landbruk, ei vidareføring er ikkje nok. Me er elles godt nøgde med sterk støtte til den norske jordbruksmodellen med jordbruksforhand-

lingane, importvernet, samvirket si rolle i marknadsregulering og omsetning.

2. Meldinga bør føra til auka giv for norsk landbruk, men det vert dei komande jordbruks forhandlingane som vert avgjerande for korleis det vil slå ut. Mykje kjem an på politisk vilje.

3. Auka budsjettstøtte, til inntekt og investeringar, styrka tollvern med å gå over til %-toll for ein del produkt, satsing på forsking og auka produktivitet.

4. Det bør vera eit breitt fleirtal for hovud­måla. Eg trur Kristeleg Folkeparti kan stilla seg bak det meste, vonar og at dei vil prøva å få til forbetringar. Det bør og vera mogeleg å få med Høgre og Venstre på deler av meldinga.

5. Me meiner det bør vera tydlegare mål om at mest mogeleg av produksjon skal baserast på norsk fôr, så må ein supplera med import for å kunna dekka marknaden i Norge.

6. Me meiner distriktsprofilen er bra, men det avheng av betydeleg meir budsjett-midlar for at ein skal kunna styrka distrikta utan at det skal gå utover resten av landbruket. Ein styrkjer ikkje norsk matproduksjon med å svekka dei sentrale områda.

Det må vera lønnsamt å vera ein dyktig bonde og produsera kvalitet anten du er i distrikta eller i sentrale strøk.

7. Oppsummert:Stortingets næringskomite bør legga opp til å få økt sjølforsyning av mat gjennom:• større bruk av norske ressurser• eit inntektsløft• å etablera ei investeringspakke utanfor

jordbruksavtalen og fondsavsetningar med skattefordel

• å behalda produksjonskravet i kulturlandskapstilskotet

• vidareføra den norske modellen med eit sterkt importvern, jordbruksforhandlingar og samvirkebasert markedsregulering.

Knut Nordmo, Andøy, styremedlem i Felleskjøpet Agri og styremedlem i Landkreditt Bank

1. Meldingas mål, ønsker og intensjoner for norsk landbruk i framtida er gode. Men den er lite konkret om virkemidler. Jeg har et inntrykk av at det meste skal hentes over ordinære jordbruksforhandlinger. Samme medisin som tidligere, med andre ord.

2. Meldinga inneholder som nevnt mange gode intensjoner. Men i avslutningen på enhver god intensjon kommer det en bisetning om at dette skal skje innenfor dagens rammer. En slik strategi bidrar til at resultatet lett kan bli alles kamp mot alle. Kobles dette opp mot signaler, både i meldinga og ellers, om stadig mer regional medvirkning og styring av virkemidler i landbrukspolitikken, blir jeg

virkelig bekymret. Fordi det da utvikles en dynamikk som forsterker alles kamp mot alle. Om denne koblingen er en bevisst handling fra myndighetene, vet jeg ikke. Men det gir naturligvis politisk ro at dem meldinga omhandler, slåss om ressursene.

3. Friske midler er helt nødvendig dersom matproduksjonen skal økes i takt med folketallet. Det vil heller ikke være mulig å opprettholde landbruk over hele landet uten at rammene økes.

4. Noen partier vil naturligvis markere sterkt at deres politikk er best for framtidas landbruk. Det er greit. Meldingas mange runde formuleringer og lite konkrete innspill om tiltak, vil nok kunne spises av de fleste partier. Noe vil politikerne kunne «henge seg på» som kan forsvares innen egen politikk. Jeg tror kort og godt at meldinga er

Foto: Frida Meyer.

13

NilsVagstad, forskningsdirektør, Bioforsk

1. Den er voluminøs, den er ambisiøs og den tar opp sentrale utfordringer og perspektiver for framtiden, men kanskje den kunne vært enda tydeligere på det vi kan kalle målkonflikter og vanskelige avveininger. Men, jeg vil presisere at jeg fortsatt ikke har lest meldingen i alle sine detaljer.

2. Ja, så fremt en klarer å bygge bred politisk konsensus utover Regjeringen om hovedmålene for norsk landbruk og ikke minst produksjonsambisjonene. På den andre siden bør en etter min mening være varsom med å tillegge nasjonale politiske mål for stor betydning. De globale drivkreftene – makroøkonomi og samfunnsutvikling generelt, og ikke minst teknologiutviklingen, vil i minst like stor grad som hittil bidra til å definere rammene for utviklingen av norsk landbruk.

3. En slik produksjonsøkning vil trolig måtte baseres både på betydelig produktivi-tetsvekst og på økt produksjonsareal. Begge forhold vil kreve svært målretta virkemidler i form av økonomisk stimulans, investerin-ger i infrastruktur og teknologiutvikling, kompetanse, og et enda mer effektivt jord-vern. Og sjølsagt FoU, - biologisk-teknisk orientert og med basis i agronomifagene og en bærekraftig effektivisering av alle ledd i verdikjeden.

4. Det har jeg liten formening om, bortsett fra at jeg mener det er av stor betydning å bygge brede politiske allianser om hoved-målene. Hvis en i det politiske miljøet får aksept for at matsikkerhet er en fundamen-tal samfunnssikkerhetsfaktor minst like viktig som militær sikkerhet, er en kommet langt. Jeg velger å tro at langsiktige sikker-hetsaspekter vektlegges av de fleste politi-kere, uansett farge. 5. Jeg ser det slik at i et nasjonalt verdi-skapningsperspektiv må det være bedre at vi selv produserer og foredler svine- og fjørfeproduktene vi spiser – selv om vi må importere kraftfôret, enn at vi skulle legge ned den norske produksjonen og

importere også de ferdig foredlede pro-duktene. Et helt annet spørsmål er om det er fornuftig å spise så mye lyst kjøtt. Men jeg antar de færreste ønsker et politisk system som detaljregulerer hva matfatet til norske familier skal bestå av. Jeg ser altså ikke noen stor motsetning mellom denne importen og samtidig satse på størst mulig selvbergingsgrad, herunder mulig økt norsk proteinproduksjon.

6. Jeg synes meldingen har et bredt nasjo-nalt perspektiv. Om distriktsprofilen er god nok avhenger selvsagt av øynene som ser. Ambisjonene oppfatter jeg som høye, - det er virkemidlene slik de framkommer i Jordbruksavtalen og de årlige budsjettene som blir avgjørende. Det er mulig vi ser en tendens til todeling av landbrukspolitikken, som følge av ønsket om bevaring av kultur-landskapet i de mer næringssvake strøkene.

7. Det er viktig om meldinga og disku-sjonene rundt den kan bidra til å skape optimisme i landbruket, styrke rekrutterin-gen og øke interessen for kompetanseutvik-ling innen de tradisjonelle landbruksfagene. Og at betydningen av norsk matproduksjon blir kommunisert bedre ut. Jeg synes i alle fall at målene gir grunnlag for dette. Men hva som blir realiteter avhenger av svært mange forhold, deriblant virkemidlene som settes inn.

laget slik at den kan «spises» av et relativt stort flertall på Stortinget. Alternativet ville kanskje vært en veldig spiss og klar melding. Da hadde vi trolig fått et smalt og dårlig dokument for matprodusenter og matproduksjon i Norge. Her blir det kanskje et valg mellom pest og kolera. Meldingen er vel stort sett som forventet.

5. Dersom man ikke setter inn større ressurser til norsk fôrproduksjon, korn og gras, vil landbrukspolitikken undergraves. Slik kostnadsnivået har utviklet seg, vil den som har investert millioner i eget bruk, lete med lys og lykte etter muligheter til å redusere utgifter. Så lenge myndighetene legger opp til at import av

fôr er billigere enn hjemavlet, tar bonden konsekvensen av dette. Jeg mener at det er riktig å sikre maksimal produksjon av både fugl og svin, ut fra våre etiske standarder og strenge krav til produksjon. Men produksjonen må i størst mulig grad baseres på norske råvarer.

6. En variert bruksstruktur over hele landet er helt avhengig av virkemidler som kan være med på å utligne kostnader, for eksempel til frakt. La meg ta et eksempel fra egen landsdel: Ordninga med stedsfrakttilskudd på kraftfôr er helt avgjørende for om vi i framtida vil være i stand til å opprettholde et minimum av slakterivirksomhet i Nord-Norge.

For eksempel kan Norturas anlegg i Målselv komme under sterkt press. Ellers vil jeg påpeke at det står lite om investeringsvirkemidler og behov for kapital i meldinga.

7. Norges Bondelag anslår et behov på minst 50 milliarder kroner, dersom norsk matproduksjon skal øke i takt med folketallet. Norge vasser i penger, og det deles ut milde gaver i øst og vest. Hva med å bruke 50 milliarder til et fond som kan sikre en maksimal norsk matforsyning i framtida og ta nødvendig hensyn til miljøet? Kort sagt sikre målene som ligger i den nye landbruksmeldinga. Det er kun offentlige midler som egner seg til dette.

14 Samvirke 012012

Vi har alt fra det enkle til det mest avanserte system til storfe og småfe. Les mer på www.felleskjopet.no og kontakt våre selgere!

I-mek Kompetanse Løsninger Produkter

Montering Service Optimalisering www.felleskjopet.no

Utfôringssystemer for alle produksjoner

Skogstad har drevet med eggproduksjon i mange år. Han har tidligere hatt, og har fortsatt, et eldre hus til formålet, men nye regler for verpehøns gjorde at han bygde nytt hus med Combo 2-systemet fra Landmeco.

– De 16 uker gamle hønene kom også fra et tilsvarende aviarsystem 31. januar i fjor. Det er helt nødvendig at de kommer fra samme areal for at de skal trives. Dermed

kan de uten for store omveltninger fortsette å finne mat og vann slik de er vant til. Etter tre uker i huset, med rett regulering av lysstyrken, begynte de å verpe. Ved 24 ukers alder var de i topp eggproduksjon, forklarer Skogstad.

Lite gulveggSkogstad sier at aviaret har fungert akkurat slik han forventet.

– Spesielt med systemet er nettet på hver side av aviaret, som senker seg mot gulvet. Dermed reduseres muligheten for hønene til å legge egg på gulvet til det minimale. Stort sett legges eggene der jeg vil ha dem. Egg på gulvet er nå redusert til ei halv bøtte om dagen, det vil si 40-50 egg. Disse må plukkes manuelt. Sønnen min, som er med i drifta, starter hver morgen med å kjøre eggtrekket mens jeg går en runde i huset og

Ett år etter:

Velfungerende aviar,høy verpeprosentMYSEN: Da Steinar Skogstad bygde nytt hønehus og installerte Landmeco aviar for ett år siden, var han spent på om systemet ville fungere. – Det var uvant å ha hønene rundt meg når jeg gikk i huset. I løpet av første produksjonsår har det vært jamn og god stigning både på eggvekt og verpeprosent, samt riktig fôr­ og vannopptak, sier Skogstad.

■ Oddrun Karlstad

FUNNET SEG TIL RETTE: Både dyr og eggprodusent Steinar Skogstad trives med aviar-systemet. – Ved 24 ukers alder var det full produksjon i huset, forteller Skogstad.

16 Samvirke 012012

sjekker. Gjødselbeltene går til et tverrbånd som kjører gjødsla opp til gjødselkummen, sier Skogstad.

FôringI den første perioden i huset var det jamn stigning både i fôr- og vanninntak.

– Registreringene viser at ved 23 ukers alder begynte inntaket av mat og vann å flate ut. Siden har dette vært stabilt, helt etter «boka», påpeker Skogstad.

Han startet med å gi KROMAT Oppdrett 2 de første fire ukene etter innsettet.

– Deretter gikk jeg over til KROMAT Egg Start i ca en uke, for å øke verpe-prosenten. Deretter fikk hønene KROMAT Egg 100 for å få opp eggvekta så raskt som mulig, og da denne var på 62 gram, ved 37 uker, gikk jeg over til KROMAT Egg 105, som de får per i dag. Dette fôret kan jeg også gi resten av produksjonsperioden, eller jeg kan gå over til KROMAT Egg 105 S. 105 S inneholder litt ekstra med kalsium som jo er bra for skallkvaliteten. Ellers gir jeg manuelt hver ettermiddag litt ekstra med kalkstein, forteller Skogstad.

– Har du opplevd merkbare kvalitets-endringer på fôret?

– Fôrkvaliteten har vært jevn og god,

men jeg merket endringer i form av bløtere møkk etter at høstens korn ble tatt inn i blandingene. Men slik er det gjerne hvert år.

Sosial klumpingSkogstad ble litt overrasket da han oppdaget et nytt fenomen i huset.

– Dette kalles for sosial klumping. Det betyr at hønene trekkes mot hverandre i hjørnene. Jeg har ingen forklaring på dette, men en mulig årsak kan være at de hører stemmer og er nysgjerrige på dette. Dette skal visst være et kjent fenomen, men jeg hadde aldri sett dette før, forklarer han.

Rasjonell bestilling og leveringSkogstad bestiller 30 tonn hver gang, noe som gir best rabatt.

– Jeg er godt fornøyd med både pris- og rabattsystemet til Felleskjøpet. Kraftfôrbilen kommer stort sett til riktig tid. Jeg har god plass i siloene, 50 tonn, og bestiller i god tid slik at Felleskjøpet kan tilpasse leveringen til når det mest hensiktsmessig i ruteopplegget. Kraftfôret bestilles på Kundeportalen og der har jeg god oversikt over mine ordrer. Jeg bruker Kundetjenesten til bestilling av såkorn og gjødsel.

– Etter å ha prøvd Combo 2-systemet et år, er det noe du ville gjort annerledes?

– Nei, ikke som jeg har oppdaget foreløpig. Vi skal starte med å bygge om det gamle huset også til aviar, og jeg velger Landmeco igjen. Det må jo bety at jeg er fornøyd, ikke sant?

Steinar Skogstad ble FK-kunde for ett år siden, og han sier at han er så fornøyd at han ikke tenker å skifte fôrleverandør.

– Du må få med at fagfolket i Felleskjøpet er spesielt gode på sitt fagområde. Både Jon Neerland og Anders Hellgren på fôrsektoren og Odd Arne Evju på innendørs mekanisering tar ansvar for den jobben de gjør. Spesielt Jon har vært her og fulgt mer med enn hva man kan forvente, og det er veldig bra.

For øvrig ser jeg ikke mye som kunne vært gjort annerledes. Nå er jeg spent på hvordan fôret blir når den nye fabrikken på Kambo er i full produksjon. Ellers er det positivt med mange fagmøter innen fjørfesektoren, spesielt for oss som driver med frittgående høner. Viktig at vi kan treffes og gi hverandre «feed-back» samt diskutere egne erfaringer som kan komme andre til nytte, sier Steinar Skogstad.

EGGTREKKET: På vei til forbrukeren, men først

sorteres og pakkes.

NYTT FENOMEN: Skogstad har vært eggprodusent i mange år, men først nå har han oppdaget fenomenet «sosial klumping». Dette tror han kommer av lyd i huset.

17

Tor Jacob Solberg (30) og kona Iris driver gård i Skiptvet i Østfold, eller «Skjetve» som det heter på lokalspråket. Selv hører han til de «store» kundene med et årlig kraftfôrkjøp for nesten en halv million via Skiptvet Mølle og Kornsilo som har samarbeidsavtale med Felleskjøpet. Som leder av det lokale bondelaget, har han mye kontakt med bøndene i nærområdet og ser hva som er behovet for Felleskjøpets kunder og medlemmer.

– Kraftfôrprisen er grei å forholde seg til, det er rabattsystemet for en rasjonell bonde som betyr mest. Jeg er redd for at de som årlig kjøper mindre mengder kraftfôr kan komme til å ty til andre leverandører. Derfor er det viktig å få med alle, men da må det gjøres basert på rasjonell drift, mener Solberg, og fortsetter:

– En kunde som kjøper mindre mengder kraftfôr kan ved behov raskt bygge ut silokapasiteten. Også når det gjelder gjødselkjøp kan flere gå sammen og kjøpe større partier. Da blir en rasjonell enhet en større kunde, mener han.

Fikk «samvirke-feeling» påNewZealandSolberg tok seg jobb på et mjølkebruk på New Zealand i ett år i 2001.

– Det var her jeg første gang fikk forståelsen av hva samvirkeideologien betyr for den enkelte bonde. Dette ga meg stor inspirasjon, og ettersom jeg sjøl kommer fra gård med mjølkeproduksjon, forsto jeg at det var mjølkeprodusent på egen gård jeg ville bli. Etter at jeg kom

hjem i 2002 og drev et år med pendling til Oslo med jobb som anleggsgartner, var tiden inne til å starte som bonde. En nedlagt gård i svært dårlig forfatning, med en sovende mjølkekvote på 59 tonn, ble lagt ut på det åpne markedet. Jeg slo til. Siden da, med svært god hjelp av mine foreldre, har jeg sakte, men sikkert, bygget opp gården med økologisk mjølk- og kjøttproduksjon, samt korn- og skogsdrift. Jeg er overbevist om at å produsere mat

Vi starter i dette nummer med en serie vi har kalt «Unge bønder». Dette er en videreføring av serien vi hadde høsten 2010. Felleskjøpets strategiske plan for 2012­2016 sier at det skal være stort fokus på medlemsengasjement, spesielt med fokus på unge bønder.Her følger et intervju med en ung og engasjert bonde fra Østfold, Tor Jacob Solberg. På sidene 21­23 er det et intervju med Elisabeth Holand. Hun ble kåret til «Årets unge bonde 2011» like før jul. Serien vil fortsette utover året.

SKIPTVET: Dette er Tor Jacob Solberg, økologisk mjølk- og kjøttprodusent i Østfold, sin oppfordring til Felleskjøpet. – Det er viktig at både «store» som «små» kunder opptrer rasjonelt, sier han.

■ Oddrun Karlstad

Unge bønder

KJØPTE GÅRD SOM 20-ÅRING: Tor Jacob Solberg kjøpte gården Berg i Skiptvet som

21-åring. Det har han ikke angret på.

– Sats på de rasjonelle kundene

18 Samvirke 012012

blir langt viktigere i framtida. Mange mener at vi kan importere mer mat, men jeg mener at mest mulig grad av sjølforsyning er løsningen. Jeg er min egen sjef og bestemmer dagen sjøl. Det gir en god følelse av uavhengighet, fremholder Solberg.

drift og tillitsvervSolberg driver økologisk fordi han mener det er mest samfunnsnyttig og fremtidsretta. Frem til i dag har han bygd ut kvota til 350 tonn, med 130 dyr totalt i løsdrift, mens målet er å øke til 200.

– I fjor pressa vi 1700 rundballer fra 549 dekar, et areal som også inkluderer beite. I tillegg dyrka jeg erter og bygg på 160 dekar. Det ble ikke all verden av avling etter som jeg hadde gjenlegg på deler av arealet, og regnet gjorde sitt for å redusere både avlingsmengde og kvalitet. Til gården hører også 850 dekar med skog som bidrar med god inntekt til årsregnskapet, forteller han.

I 2010 kunne han flytte mjølkekuer, ammekuer og kviger inn i nybygd løsdriftsfjøs, mens kalver og flere ungdyr står i gammelfjøset. Han fôrer med kraftfôr, silo og egenvalsa korn. DeLaval mjølkerobot tar seg av mjølkinga. Totalt har han investert 10 millioner kroner i gården.

Solberg er i tillegg leder av Skiptvet Bondelag, han har vært kretsleder for Nortura, hatt verv i Skiptvet Skogeierlag og vara for lokal valgnemnd i Felleskjøpet.

På fôrsektoren går det i Natura Drøv 19 til kuene, Natura Drøv 16 til ungdyra og Natura Drøv Start til kalvene.

– Jeg er veldig godt fornøyd med rådgivningstjenesten i Felleskjøpet. Fôret, som kommer fra Lena, har fått økt pelletsstørrelse. Det er bra fordi støvmengden reduseres. For en tid tilbake fikk jeg en forespørsel fra Felleskjøpet om jeg kunne ta i mot fem tonn kraftfôr som var ferdig lastet opp på bil. Det viser meg at de ansatte tar initiativ og er opptatt av å utnytte kapasiteten på egen logistikk. Bra for meg med god rabatt og bra for Felleskjøpet. Ta initiativ mot oss kundene, det er bare positivt, mener Solberg.

– Hva tenker du om Felleskjøpets pris- og rabattsystem?

– Jeg ser for meg en ordning der Felleskjøpet forplikter seg til å levere kraftfor på mine siloer uten at jeg bestiller. Dette vil selvfølgelig kreve et spesielt datasystem koblet opp mot min drift og dyras forbruk. Men kan dette redusere kostnader er det bra. Det er det samme for meg når kraftfôret kommer bare jeg er trygg på at siloene aldri går tomme. Prisene

forholder jeg meg til slik de er, men bedre rabatt knyttet til lassvekta vil bety mye. At jeg varsles via sms når bilen er fylt opp på Lena er bra. Da får jeg tid til å rydde om det er behov og det blir enklere for sjåførene å komme fram til siloene, sier Solberg.

Nettbruker? Tja …Tor Jacob Solberg bruker internett til noe, men ikke alt. – Mye av min kontakt med Felleskjøpet skjer på nettet. Kraftfôret bestiller jeg imidlertid på telefon hos den lokale mølla, da jeg ønsker å ta kraftfôret gjennom dem. Kundeportalen er jeg ikke helt fortrolig med og ser at jeg kan bli flinkere her. Det jeg bruker nettet mest til, er å hente ut informasjon om maskiner og reservedeler. Jeg må også benytte anledningen til å rose de som betjener reservedelstelefonen. Disse gjør en utmerket jobb. Nyheter på Felleskjøpets nettside sjekker jeg i blant, sier han.

– Jeg vil oppfordre Felleskjøpet til å satse mer på unge såkornavlere. De som eventuelt begynner med dette nå vil finne denne produksjonen mer interessant i framtida. Dette synes jeg det bør legges til rette ordninger for, kanskje en fadderordning kan være en god løsning.

UNG BONDE: Tor Jacob Solberg har satset på økologisk mjølk- og kjøttproduksjon. – Det bør lønne seg å være en rasjonell kunde i Felleskjøpet, oppfordrer han.

19

Det bør også gis støtte til bygging av korntørker for såkornproduksjon fra Innovasjon Norge. Det vil bidra til å sikre god såkorntilgang i årene fremover. Vi må innse at klimaet kan komme til å bli mer ekstremt i årene fremover og da må vi som næring ta kostnaden med å bygge opp et større lager enn vi har hatt hittil. Jeg synes at det er vi som bønder som må ta ansvar og få vekk mentaliteten om at staten skal ta grep, sier Solberg, og fortsetter:

– Jeg vil også utfordre Felleskjøpet på om det kan gis en garantisum som minstebeløp på produksjon av erter, åkerbønner og oljevekster. Det er risikabelt å satse på disse da man kan risikere å få null-avling. Det behøver ikke være så høy sum, men et minstebeløp som bøndene være trygge på. Slik at kan vi øke proteinproduksjonen i framtida, hevder Solberg.

Ordninger for unge bønderVi spør om han som ung bonde har hatt nytte av tilskuddsordninger fra Felleskjøpet.

– Det har jeg absolutt. Jeg fikk etablerings rabatt i den tiden jeg bygde fjøset og det var jeg godt fornøyd med. Jeg tror imidlertid ikke at alle unge bønder er klar over ordningen. Samtidig bruker jeg flere av mulighetene som finnes via Agrol. God drivstoffrabatt får jeg hos lokal leverandør. Som sagt tidligere er jeg godt fornøyd med kompetansen hos fagapparatet, både Ingrid Strømstad, Ola Stene og Lars Gunnar Larsen har gitt meg gode og riktige råd. Det er gledelig å se at Felleskjøpet har ansatte med stor kunnskap innen sine enkelte fagområder.

– Noe annet du kunne ønske deg?– Jeg skulle ønske at Felleskjøpet

gikk i bresjen for å selge matvarer fra landbrukssamvirket i sine butikker. I et lengre perspektiv mener jeg at det bør lages en møteplass der bøndene svarer de store kjedene med samvirkevarer på bøndenes egne vilkår. Dette vil styrke bondens merkevarer, samtidig som lokale gårdsmatprodusenter gjerne kan bli med. Felleskjøpet bør ha nok selvtillit til lage dette som en spennende butikk med fokus på forbrukerkontakt. Dermed vil det ikke være behov for å kjøpe hylleplass hos butikkjedene og det vil være samvirke som setter vilkårene. Start gjerne i det små. Koden er at vi må komme forbrukerne i møte og øke mangfoldet for å få forbrukeren på vår side. Kjedene er tross alt redd for dårlig omdømme og dette vil være et lokkemiddel for å få flere inn i Felleskjøpets butikker. Når kjedene kopierer våre produkter og kaller det egne merkevarer, må vi ta opp kampen mot dette. Vi har våre egne flotte merkevarer, men vi trenger å få disse tydeligere ut mot forbrukerne. Dette kan også øke salget av våre produkter i butikkjedene, sier Solberg.

LandbruksmeldingaSolberg lurer på hvordan myndighetene tenker å øke matproduksjonen med 20 pro-sent som det foreslås i landbruksmeldinga som kom før jul.

– Det skal mye energi og kunnskap til før bonden kan øke egen produksjon med 20 prosent. Jeg må si jeg er spent på hvilke tiltak politikerne skal iverksette her. Kanskje er utdanningen av framtidas bønder et viktig virkemiddel. Da må det arbeidet starte på landbruksskolene som må styrkes. Men meldinga sa ikke noe om hvordan vi skal lykkes med å utvide norsk matproduksjon. Det var vel heller ikke

forventet da dette blir ei melding som skal «stå seg» gjennom flere regjeringer i årene fremover, sier han.

Talte pizza-bakeren midt i motEtter at jordbruksoppgjøret var i havn i fjor vår, hang den lokale pizza-bakeren i Skiptvet opp en plakat på døra. Der sto det at på grunn av økning i matprisene som følge av oppgjøret til bøndene, så de seg nødt til å øke prisen per pizza med 10 kroner.

– Pizza-bakeren må legge på prisen så mye han vil for meg, men å gi oss bøndene skylda for en slik prisøkning, fant jeg svært urimelig og provoserende. Derfor gikk jeg ut i lokalavisen sa at en slik holdning ikke er akseptabel. Samtidig viser dette at vi bønder må være tøffe nok til å slå ned på det som er urimelige og feilaktige påstander. Vi må tørre å si fra når det er ting vi liker og eller ikke liker. Det er ganske drøyt at forbrukeren ble forledet til å tro at prisen på pizzaen skulle øke med 10 kroner når den reelle prisoppgangen var 22 øre som kan knyttes opp mot jordbruksoppgjøret. Vi må tørre å ta de urimelige diskusjonene, også for ikke å bli utnytta av andre grupper.

Med kortene på håndaTor Jacob Solberg hevder at som næring har landbruket de beste korta på hånda. – Vi har framtida foran oss, men det krever jo at vi tør å ta fighten om egen framtid og matproduksjon. God lokal drift hos Felleskjøpet og fokus på medlemmene er viktig. Og til slutt; Snakk om de lokale sakene på kretsmøtene, det er mest interessant, i hvert fall for meg, sier Tor Jacob Solberg.

SAMSPILL: Solberg er opptatt av samspill mellom bonde og dyr, men også mellom bonde og Felleskjøpet. – Jeg ønsker at Felleskjøpet en gang i fremtiden via effektive datasystemer kan sjekke når jeg har behov for mer kraftfôr. Dette kan bidra til reduserte kostnader for begge parter, sier han.

«Vi har framtida foran oss, men det krever jo at vi tør å ta fighten om egen framtid og matproduksjon.»

20 Samvirke 012012

ung og glødende engasjert

Elisabeth Holand (31) fra Vestvågøy i Lofoten, Årets unge bonde 2011, har fire barn. Alle har vært med mamma på møter i samvirke og faglag. Ragnhild, som er nest eldst, deltok på rådgiversamling bare fem dager gammel. Elisabeths glødende engasjement for landbruket er imponerende.

■ Gunnar Lund

HEDER: Elisabeth Holand med plakaten «Årets unge bonde 2011», som hun fikk overrakt fra landbruks- og matminister Lars Peder Brekk.

21

Samvirkes utsendte fikk et lite innblikk i Elisabeths travle hverdag allerede i forbindelse med intervjuavtalen i desember:– Jeg hadde tenkt meg en tur fra Harstad til Vestvågøy torsdag denne uka, er du hjemme?

– Nei torsdag skal jeg delta på julemøtet for alle produsentlagene i Lofoten.

– Ok, hva med onsdag?– Da er det møte i områdeutvalget.– Tirsdag?– Kommunestyremøte i Vestvågøy kom-

mune. Jeg ble valgt inn som fast represen-tant og varaordfører for Senterpartiet i høst. Kan du ikke komme innom på mandag, da er jeg heime. Vent litt, jeg må bare sjekke kalenderen ... Nei, ingen ting på mandag. Velkommen til Holand.

Elisabeth var med i finalen til Årets unge bonde 2010, men nådde ikke helt til topps. I fjor kom det inn rundt 200 forslag på kandidater. Ti finalister ble valgt ut, og til slutt kunne bonden fra Holand, noen få kilometer fra sentrum på Leknes, motta utmerkelsen Årets unge bonde 2011 fra landbruksminister Lars Peder Brekk.

Varaordførerx2Elisabeth Holand er varaordfører i årsmøtet til Felleskjøpet Agri. Hun ble første gang valgt inn i 2008. Og varaordfører i Vestvågøy kommune.

– En tid før årsmøtet 2009 fikk jeg følgende telefon fra ordfører Kåre Larsen: «Jeg kan ikke delta under årsmøtet på grunn av andre gjøremål. Du må tre inn som ordfører». Da var jeg ikke særlig høy i hatten. Ordfører på mitt første årsmøte foran en forsamling med mange garvede tillitsvalgte! Heldigvis ordnet det seg for Kåre, slik at han kunne lede årsmøtet. Han er for øvrig en fantastisk mentor for meg, strukturert og grundig. Jeg håper han fortsetter som årsmøtets ordfører i mange år, sier Elisabeth Holand.

Åpen organisasjonTil tross for sin unge alder har Elisabeth lang fartstid som tillitsvalgt i samvirke og faglag. Fire år som leder i Vestvågøy Bondelag beskriver hun som en særdeles viktig ballast.

– Faglagene er i større grad opptatt av helheten for norsk landbruk enn samvirke-organisasjonene. Det finner jeg for så vidt naturlig, så lenge man ikke bare tenker på seg og sitt. Men når det er sagt, så trives jeg godt som tillitsvalgt i Felleskjøpet Agri. Dette er en åpen organisasjon hvor alle kan komme med innspill og bli tatt på alvor. Veien fra grasrota til toppen av organisa-sjonen er kort, og det setter jeg pris på, sier Elisabeth Holand.

– Organisasjonen er temmelig manns-dominert. Hvordan opplever du som ung kvinne «å stikke hodet fram»?

– Jeg debuterte som tillitsvalgt i Felleskjøpet under et felles møte for tre regioner i Sandefjord. Forsamlingen besto i all hovedsak av menn, godt voksne menn. Temaet var fraktsoner, og debatten ble tem-melig frisk. Jeg tenkte mitt, men oppdaget raskt stor åpenhet og vilje til å lytte. Her var det plass til alle, uavhengig av geografi, alder og kjønn. Men kjønnsfordelingen blant tillitsvalgte bør naturligvis bli bedre. Lær av styret, som for tiden har fire kvinner med av totalt 12 medlems- og ansattvalgte. Det er i alle fall en god begynnelse.

Prioriter kompetanse– Du er ikke alltid like enig i kriteriene for rekruttering av tillitsvalgte i landbruket?

– Det legges stor vekt på å tilfredsstille krav til geografi. Det er riktig, så lenge rekrutteringen ikke går ut over krav til kompetanse og valg av rett person på rett plass. Jeg tror ikke bønder flest er så opptatt av geografisk representasjon, så lenge samhandlingen er god, sier Elisabeth, og legger til:

– Felleskjøpet legger vekt på at styremedlemmer skal gjøre seg kjent med medlemsarbeid utenfor egen region. Derfor deltar styremedlem Knut Nordmo fra Andenes også på møter i vest og sør, mens vi får bli kjent med andre i styret. Det er riktig og viktig. Vi bor som kjent i et langstrakt land med ulike naturgitte forutsetninger for å drive landbruk. Selv deltar jeg på distriktsledersamlinger i Region 8 for å være oppdatert og få innblikk i hva som skjer.

– Hvilke fagområder opptar deg mest som tillitsvalgt i Felleskjøpet Agri?

– Strategi og vedtekter er veldig interessant. Dette er tunge og til dels vanskelige tema å gjøre lystbetont. Men ved å trykke på de riktige knappene, tror jeg mange tillitsvalgte lettere vil innse at strategi og vedtekter handler om framtida for organisasjoner spesielt og norsk landbruk generelt.

Framtidsrettet utdanning– Mange unge på din alder velger bort landbruk. Hvordan snu denne trenden?

– Det er vanskelig å gi fasitsvar. Men utdanningen må bli mer framtidsrettet, for eksempel ved å kreve fagbrev. Det er vel ikke verre for en bonde enn en rørlegger å ta fagbrev? Dette er en fin måte å bygge nettverk på, særlig for unge som ikke er oppvokst på gård. I tillegg er det viktig at landbruksmiljøet tar vare på unge som viser interesse for næringa, og gir dem lov til å stille såkalte «dumme spørsmål», sier Elisabeth, og legger til:

– Inntekt og kapitaltilgang er kanskje næringas største utfordring. Her har vi nok en vei å gå. Rekruttering av unge til yrket skjer ikke automatisk, derfor er det viktig å dokumentere hvilke verdier landbruk representerer. Foreldrene mine har alltid fremstilt landbruket som noe positivt, og det har vært utrolig viktig for mitt engasjement.

Godt støtteapparat nødvendig– Elisabeth Holand har fire barn: Henning (7), Ragnhild (6), Astrid (5) og Johanne (4). Ragnhild var bare fem dager gammel da mor tok henne med på rådgiversamling i Tine, men alle fire har fartstid fra møter i Harstad, Tromsø, Bodø – eller hvor det nå måtte være i landsdelen. Selv flyttet hun til Sortland i Vesterålen som 15-åring for å gå på landbruksskole.

– Ta med ongan på møter, dersom det er vanskelig å få noen til å passe dem hjemme.

Fakta• På hjemmesiden til Felleskjøpet Agri

kan du se en liten video fra gården til Elisabeth Holand.

• I tillegg finner du en lenke til et innslag på NRK Nordland om Årets unge bonde 2011.

http://www.nrk.no/video/arets_unge_bonde/B7DE1F91C7D1399B/

Elisabeth Holand, «Årets unge bonde 2011».

22 Samvirke 012012

Det er mange møtedeltakere som gjerne «adopterer» de små en stund mens mor eller far er opptatt med fag. Det er i alle fall min erfaring. Som separert småbarns-mor må jeg planlegge dagene nøye, men har heldigvis et godt støtteapparat i beste-foreldre, barnas far og venner. Som bonde styrer jeg hverdagen min og er ofte hjemme når barna kommer fra skole og barnehage.

– Har venner forståelse for dine mange gjøremål som bonde og tillitsvalgt?

– For ikke lenge siden ble jeg og ungene invitert på rømmegrøtfest hos en av mine venner her i bygda. Som ventet kolliderte dette med fjøsstellet, men med invitasjonen fulgte følgende beskjed: Kjør ungene til oss før fjøstid, så kommer du når du er ferdig. Et godt eksempel på at venner aksepterer både min arbeidstid og det faktum at jeg stadig er på reisefot. Ellers må jeg nevne

vår fantastiske avløser fra Litauen. Han har jobbet hos oss i ti år og er gull verdt.

Mye oppmerksomhet– I juryens begrunnelse heter det blant annet: «Vinneren av Årets unge bonde 2011 er et sunt forbilde med et bredt engasjement for landbruk og det hun driver med». Du har fått mye oppmerksomhet i media etter Årets unge bonde 2011?

– Spennende oppmerksomhet, vil jeg si. For en tid siden var et team fra NRK innom i forbindelse med et program om kulturland-skap. Det gleder jeg meg til å se. Media og folk flest er interessert i landbruk, dersom vi klarer å gjøre næringa interessant utad. I så måte håper jeg å kunne bidra. I tillegg er det viktig å sette søkelys på hverdagsbonden, som bidrar 365 dager i året. Det er og blir en samfunnsoppgave å produsere mat i Norge,

selv om bønder tar seg av selve produksjo-nen. Dessverre virker det ikke som om alle politikere forstår dette …

– Planer videre?– I dag driver jeg gården i samdrift med

pappa, Kåre Holand. Vi har 270 tonn i melkekvote og dyrker i tillegg med 100 da mandelpotet. Under potetopptakinga styrer jeg fjøsdrifta, ellers fordeles arbeidet. Vi har ikke diskutert tidspunkt for overdragelse, men det ligger i kortene at jeg som odelsjente tar over gårdsdrifta. Når den tid kommer, ønsker jeg å kjøpe meg fri fra enkelte arbeidsoppgaver og jobbe noe utenom gården. Som en følge av dette er jeg i gang med desentralisert pedagogisk utdanning over fire år.

– Og døgnet ditt har fortsatt bare 24 timer?– Ja! Men tida hjemme sammen med

ungene er og blir svært verdifull.

FAMILIE: Elisabeth Holand har fire barn: Henning (7), Ragnhild (6), Astrid (5) og Johanne (4). Da Samvirke besøkte gården var det bare Ragnhild som var hjemme. Hun var bare fem dager gammel da mor tok henne med på rådgiversamling i Tine!

MELK OG POTET: Elisabeth driver gården i samdrift med pappa Kåre Holand. – Vi har 270 tonn i melkekvote og dyrker i tillegg med 100 da mandelpotet.

GÅRDEN: Gården til Elisabeth og Kåre ligger på Holand, noen få kilometer fra Leknes i Lofoten. Begge er aktive og engasjerte tillitsvalgte i landbruket.

23

Kretsmøter i FelleskjøpetÅrets kretsmøter i Felleskjøpet starter 20. februar og avsluttes 1. mars. Invitasjoner til møtene i februar er vedlagt her og til møtene i mars vil bli sendt med Samvirke nr 2. Møtene vil også bli minnet om via sms noen dager før de finner sted. Felleskjøpet ønsker vel møtt til årets kretsmøter!

SOGN OG FJORdANE20. feb 929 Bremangerøy, Svelgen, Flora Felleskjøpet Florø 20.0021. feb 926 Bremanger (fastland), Vågsøy, Selje, Eid Nordfjord Hotel 20.0014. mars 927 Stryn Hotell Alexandra, Loen 20.0015. mars 928 Gloppen Gloppen Hotel 20.0019. mars 925 Naustdal, Førde, Jølster, Gaular Rica Sunnfjord Hotell 20.0020. mars 924 Askvoll Askvoll Fjordhotel 20.0021. mars 923 Fjaler, Hyllestad, Høyanger nord Leirvik Kro 20.0026. mars 922 Balestrand, Vik Dampen Pub & Restaurant 20.0027. mars 921 Luster, Leikanger, Sogndal, Lærdal,

ÅrdalLyngmo Ungdomssenter, Hafslo

20.00

HORdALANd

Dato Krets nr. Krets Sted Kl.12. mars 911 Osterøy, Os, Bergen, Askøy, Austevoll,

Sund, Fjell, Øygarden, SamnangerStend Videregående skule 19.30

13. mars 912 Fedje, Austrheim, Radøy, Lindås, Meland, Modalen

Alver Hotel 20.00

14. mars 916 Kvam Hardangerfjord Hotell, Øystese

20.00

15. mars 915 Tysnes, Kvinnherad, Fusa Lunde Skule, Lundegrend 20.0022. mars 913 Gulen, Masfjorden, Høyanger sør, Solund Brekkestranda Fjordhotell 20.0028. mars 914 Vaksdal, Voss, Aurland, Granvin, Ulvik Voss Jordbruksskule 19.30

TELEMARK

Dato Krets nr. Krets Sted Kl.27. feb 832 Notodden, Hjartdal, Tinn Nordbø Pensjonat, Hjartdal 19.0028. feb 831 Bø, Sauherad, Nome (til Ulefoss) Bø Hotel 19.0029. feb 821 Nissedal, Fyresdal, Seljord, Kviteseid Morgedal Hotel 19.0029. feb 823 Vinje, Tokke ” 19.0013. mars 811 Bamble, Porsgrunn, Skien, Siljan, Nome

(til Ulefoss), Kragerø, DrangedalThon Høyers Hotel, Skien 18.30

VESTFOLD

Dato Krets nr. Krets Sted Kl.12. mars 711 Sandefjord, Larvik, Lardal Hos Erik Moholt Mathisen 19.0014. mars 721 Tjøme, Nøtterøy, Tønsberg, Andebu,

StokkeFlykafeen Barkåker 19.00

15. mars 724 Re, Horten, Holmestrand, Hof Flykafeen Barkåker 19.00

BuSKERud

Dato Krets nr. Krets Sted Kl.05. mars 611 Nore, Uvdal, Rollag, Veggli Veggli Vertshus 19.0006. mars 613 Kongsberg, Flesberg Felleskjøpet Kongsberg 19.0007. mars 631 Hol, Ål Hos Lars Hamarsbøen,

Kvisla19.30

08. mars 632 Gol, Nes, Hemsedal, Flå Felleskjøpet Gol 19.3009. mars 622 Modum, Sigdal Eikvang, Simostranda 19.0016. mars 621 Ringerike, Hole, Krødsherad Ringerike Hotell, Hønefoss 18.0021. mars 615 Drammen, Svelvik, Sande, Lier, Røyken,

Hurum, Asker, Bærum Haugestad i Lier 19.00

23. mars 614 Øvre Eiker, Nedre Eiker Holth Pensjonat 19.00

OPPLANd

Dato Krets nr. Krets Sted Kl.08. mars 512 Vestre Toten, Østre Toten Gran Gård 19.0012. mars 514 Gjøvik, unntatt Biristrand, Nordre Land,

Søndre LandBjørnen, Odnes 19.30

13. mars 521 Vang, Vestre Slidre, Øystre Slidre Valdres Folkemuseum 19.00523 Sør-Aurdal, Nord-Aurdal, Etnedal ” 19.00

14. mars 531 Lillehammer m/Brøttum og Biristrand, Øyer

FK Lillehammer 11.30

14. mars 534 Ringebu, Nord-Fron, Sør-Fron Rudi Gard 19.3015. mars 532 Gausdal Samfunnskafeen,

Segelstad Bru 11.30

22. mars 616 Gran, Lunner, Jevnaker Braastad Gård, Lunner 19.0026. mars 541 Sel, Vågå Felleskjøpet Otta 19.0026. mars 543 Lom, Skjåk Skjåk Turistheim 11.3027. mars 544 Dovre, Lesja Toftemo Turiststasjon 11.30

HEdMARK

Dato Krets nr. Krets Sted Kl.5. mars 414 Åsnes, Våler, Grue Skaslien Gjestgiveri 19.006. mars 411 Sør-Odal, Nord-Odal, Eidskog,

KongsvingerVinger Hotel 19.00

14. mars 421 Ringsaker (unntatt Brøttum) Tingvang 19.0015. mars 424 Vang, Hamar, Løten, Stange Bjørke 19.0020. mars 441 Folldal, Alvdal, Tynset Taverna Alvdal 12.0020. mars 443 Os, Tolga Bunova, Vingelen 19.3021. mars 431 Elverum, Åmot, Trysil Norlandia, Østerdalen 12.0021. mars 433 Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal Øiseth Hotel 19.30

AKERSHuS

Dato Krets nr. Krets Sted Kl.12. mars 212 Fet, Rælingen, Sørum, Nittedal, Skedsmo,

Lørenskog, Oslo, Aurskog-HølandAurskog Gjestegård 19.00

13. mars 211 Frogn, Ås, Vestby, Nesodden, Ski, Oppegård

Folkvang selskapslokale, Frogn

19.00

15. mars 221 Nes, Ullensaker, Gjerdrum, Nannestad, Eidsvoll, Hurdal

Felleskjøpet Kløfta 19.00

øSTFOLd

Dato Krets nr. Krets Sted Kl.5. mars 111 Halden, Aremark Kaserna Fredriksten

festning19.00

6. mars 114 Rakkestad Bøndenes Hus 19.0019. mars 112 Fredrikstad, Sarpsborg, Hvaler, Råde,

Rygge, Moss, VålerRica Saga Hotel, Sarpsborg

19.00

20. mars 121 Hobøl, Spydeberg, Enebakk, Skiptvet Fjellheim Spydeberg 19.0021. mars 122 Trøgstad, Askim, Marker, Eidsberg,

RømskogBamsrudlåven, Mysen 19.00

24 Samvirke 012012

Kretsmøter i Felleskjøpet

FINNMARK

Dato Krets nr. Krets Sted Kl.29.02-01.03.

039 Kvænangen, Alta, Kautokeino, Hasvik, Sørøysund, Loppa, Kvalsund, Hammerfest

Karasjok 11.00

29.02-01.03.

040 Porsanger, Måsøy, Nordkapp, Lebesby, Gamvik og Karasjok

Karasjok 11.00

29.02-01.03

041 Tana, Nesseby, Båtsfjord, Vardø, Vadsø, Sør-Varanger og Berlevåg

Karasjok 11.00

TROMS

Dato Krets nr. Krets Sted Kl.27. feb 037 Tromsø, Karlsøy og Lyngen Scandic Hotell, Tromsø 11.0028. feb 038 Nordreisa, Kåfjord og Skjervøy Senter for Nordlige Folk,

Samuelsberg12.00

19. mars 036 Balsfjord og Storfjord Vollan Gjestestue, Nordkjosbotn

11.00

20. mars 034 Salangen, Dyrøy og Bardu Bardu Hotell, Sætermoen 20.0020. mars 035 Sørreisa, Lenvik, Målselv, Tranøy, Berg

og TorskenFinnsnes Hotel 11.00

21. mars 033 Harstad, Ibestad, Bjarkøy, Kvæfjord og Lødingen

Thon Hotell Harstad 11.00

NORdLANd

Dato Krets nr. Krets Sted Kl.05. mars 027 Meløy, Gildeskål og Rødøy – unntatt

ØresvikØrnes Hotell 11.00

06. mars 028 Bodø, Beiarn, Sørfold, Fauske, Saltdal, Værøy og Røst

Thon Hotell Nordlys, Bodø 11.00

07. mars 029 Steigen, Hamarøy og Tysfjord Dyping Grendehus, Steigen 11.3008. mars 030 Vestvågøy, Flakstad, Vågan, Moskenes

og AustvågøyLofoten Turistsenter, Alstad 11.00

09. mars 031 Sortland, Bø, Andøy, Øksnes, Hadsel, Gullesfjord, Rinøyvåg, Øksneshamn

Sortland Hotel 12.00

20. mars 023 Brønnøy, Sømna, Vevelstad og Vega Thon Hotell Brønnøysund 19.0021. mars 024 Alstahaug, Leirfjord, Dønna og Herøy HIAS, Sandnes i

Sandnessjøen11.30

21. mars 025 Vefsn, Grane og Hattfjelldal HIAS, Ytterøra 9, Mosjøen 19.3022. mars 026 Rana, Hemnes, Nesna, Træna, Lurøy

og området Øresvik i RødøyMeiergården 11.00

22. mars 032 Ballangen, Narvik, Evenes, Skånland, Tjeldsund, Gratangen og Lavangen

Kaia Kafé, Kjeldebotn 11.00

NORd-TRøNdELAG

Dato Krets nr. Krets Sted Kl.28. feb 020 Høylandet og Overhalla Overhalla Hotell 11.0028. feb 019 Namsos, Fosnes og Lund i Nærøy

kommuneNamsen Motorhotell, Spillum

19.30

29. feb 021 Lierne, Røyrvik, Grong og Namnskogan Nams-Inn, Namsskogan 11.0029. feb 018 Namdalseid, Flatanger, Osen og

Bessaker i Roan kommuneSolhaug Grendehus, Namdalseid

19.30

20. mars 022 Vikna, Leka, Bindal og Nærøy unntatt Lund

Kolvereid Fjordhotell 11.00

26. mars 017 Mosvik og Inderøy unntatt Røra Jækta Fjordstue, Mosvik 10.0026. mars 014 Levanger og Frosta Backlund Hotell 19.0027. mars 016 Steinkjer, Snåsa og Verran unntatt

VerrabotnFøllingstua 10.30

27. mars 015 Verdal og Røra i Inderøy Stiklestad Nasjonale Kultursenter

19.00

29. mars 013 Stjørdal og Meråker Hegramo kafè 19.30

SøR-TRøNdELAG OG NORdMøRE

Dato Krets nr. Krets Sted Kl.27. feb 001 Surnadal og Rindal Bolme Pensjonat 11.0027. feb 002 Orkdal, Meldal, Skaun unntatt Buvika Bårdshaug Herregård 19.3028. feb 004 Hitra og Frøya Vertshuset Hjorten 11.0028. feb 003 Hemne og Snillfjord Hemne Hotell 19.3005. mars 007 Rissa, Leksvik og Verrabotn i Verran Skaugdal Grendahus 19.3006. mars 005 Agdenes, Ørland og Bjugn Ørland Kysthotell 11.0006. mars 006 Åfjord og Roan Fosen Fjordhotel, Åfjord 19.3007. mars 009 Røros og Holtålen Røros Rehabiliteringssenter 19.3007. mars 010 Midtre Gauldal Støren Bageri og Vegkro 11.0008. mars 008 Oppdal, Kvikne i Tynset og Rennebu Oppdalsporten, Fagerhaug 11.0008. mars 011 Trondheim, Klæbu, Melhus, Malvik

og BuvikaSkjetlein Landbruksskole 19.30

29. mars 012 Selbu og Tydal Camp Eggen, Selbu 11.00

MøRE

Dato Krets nr. Krets Sted Kl.22. feb 946 Lepsøy, Haramsøy, Longva, Midøy,

Haram fastland, Harøy, FjørtoftGunnabuda Longva 11.00

22. feb 945 Giske, Ålesund, Sula, Skodje, Ørskog, Vestnes

Felleskjøpet Ålesund 20.00

23. feb 942 Norddal, Stordal, Geiranger, Liabygda Muritun 20.0023. feb 944 Sande, Ulstein, Herøy, Hareid Sunnmøre Folkehøgskule 20.0024. feb 943 Vanylven Eidsåtun 11.0024. feb 941 Volda, Ørsta Volda Turisthotel 20.0012. mars 947 Hornindal, Sunnylven Tronstad Grendahus 19.3013. mars 948 Sykkylven, Stranda Stranda Hotel 20.00

25

Program• «Mine største utfordringer som gårdbruker i den daglige drift»

v/gårdbruker• Strategiske valg i grovfôrdyrkinga v/Norsk Landbruksrådgiving• Markedsmuligheter og pris i kjøttproduksjon v/Nortura

Parallelle sesjonerMelk• Hvor ligger marginene i melkeproduksjonen? v/TINE• Hvor skal vi ta ut marginene i fôringa? v/TINE• Hvor skal vi ta ut marginene innen helse,

fruktbarhet og avl? v/TINE• Management i moderne driftsopplegg v/Felleskjøpet

Kjøtt• Strategisk fôring av ammeku v/Felleskjøpet• Driftsteknikk i ammeku-produksjonen v/Nortura• Muligheter og tilpasning av produksjonen på egen gård

for å ta ut marginer v/Nortura

Felles• «Slik styrer jeg min produksjon i det daglige» v/gårdbruker

Gjentar suksessen med felles fagmøter

Melk- og kjøttprodusent mot 2020– hvor ligger marginene?

TINE, Nortura, Felleskjøpet Agri og Norsk Landbruksrådgivning gjennom­førte tre meget vellykkede felles fag­møter i Midt­Norge i desember. Nå gjentas suksessen og det arrangeres nye møter i januar og februar.

Fagmøtene i desember ble arrangert på Skjetlein Ressurssenter, Snåsa Hotell og på Træffhuset i Molde. Tittelen var «Melk- og kjøttprodusent mot 2020. Hvor ligger marginene?» Møtene var

et samarbeidsprosjekt mellom TINE, Nortura, Felleskjøpet Agri og Norsk Landbruksrådgivning. Påmeldingen ble så stor at arrangørene måtte ha større plass og ble nødt til å flytte møtet fra Heia Gjestegård til Snåsa Hotell som hadde større kapasitet. Til sammen møtte det 158 engasjerte bønder på møtet i Snåsa, og flere måtte dessverre avvises når hotellet ikke hadde plass til flere. Også på Skjetlein og i Molde var interessen meget stor, og tilbakemeldingene har vært svært positive. Derfor har arrangementskomiteen bestemt at det blir gjennomført tre nye

møter i Midt-Norge. Denne gangen blir møtene arrangert i Surnadal, i Åfjord og på Stiklestad (se annonse under).

Foredragene blir delt opp i to parallelle sesjoner med fokus på marginer i mjølkeproduksjon og i kjøttproduksjon. Foredragene blir holdt av fagfolk hos alle de fire organisasjonene, og på alle møtene vil det være en gårdbruker som både innleder og avslutter møtet.

Det er artig å se at et samarbeidsmøte mellom samvirkeorganisasjonene blir møtt med såpass stor interesse. Vi håper at responsen blir like bra på disse møtene.

Målgruppe:Melk- og storfekjøttprodusenter i Midt-Norge som satser på framtida.

Sted: 31. januar Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Verdal 14. februar Fosen Fjordhotell, Åfjord 21. februar Surnadal Kulturhus, Surnadal

Tid: kl. 10.00-15.15

Påmelding:E-post: havard.jystad@nortura.no eller Norturas medlemstelefon, tlf. 800 30 303Vi ønsker navn, adresse, møtested og om du skal på kjøttsesjonen.

Møtene er et samarbeid mellom TINE Midt-Norge, Nortura, Felleskjøpet Agri SA, Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal, Norsk Landbruksrådgiving Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Namdal, Oppdal Landbruksrådgiving og Landbruk Nordvest. Arrangørene dekker kostnadene for møtene.

Frister: Verdal-23.januarÅfjord - 6. februar Surnadal - 13. februar

Ved forfall – meld fra til samme sted, takk!

26 Samvirke 012012

Felleskjøpets smågrisfôrsortiment er tilsatt enzymer som gir bedre utnyttelse av fôret og bedre tilvekst. Vi har smågrisfôr tilpasset alle besetninger.

Smågrisfôr med enzymer som bedrer tilveksten

FORMAT Mysli G Startfôr med meget høy smakelighet

FORMAT Kvikk 160Smågrisfôr med høyt næringsinnhold - gir maksimal tilvekst i optimalt miljø

FORMAT Robust 150Smågrisfôr med unik råvaresammensetning - avhjelper avvenningsproblemer i din besetning

FORMAT Kvikk 140Prisgunstig smågrisfôr som gir optimal økonomi - dersom plass og tid ikke er begrensende i din produksjon

En nyfødt smågris har få energireserver og det kan være en hard kamp om matfatet. Det er viktig å sørge for at alle spedgriser i kullet får tilgang til råmelk. Råmelk er viktig for grisen fordi den gir kjærkommen energi og inneholder immunoglobuliner. Immunoglobulinene beskytter smågrisen mot sjukdom, en såkalt passiv immuni sering da dette fås direkte av purkemora via melka. Det er viktig at råmelk gis første døgnet for at spedgrisen skal kunne ta opp immunoglo-bulinene. Melkeerstatning kan brukes for å oppnå høy tilvekst og gode avvennings-vekter i tillegg til å «spare» purka.

Jerntilskudd Spedgrisen vokser raskt og produksjonen av hemoglobin, som er jernholdig og frakter oksygen i blodet, er lav. Det er naturlig at hemoglobinkonsentrasjonen reduseres den første uka, men med individuell jernbehandling reduseres faren for jernmangelanemi. Det fins ulike

preparater, men en injeksjon eller pasta, innen tre dager etter fødsel anbefales. I tillegg bør smågrisene ha fri tilgang på jerntorv fram til avvenning.

SmågrisfôrDe første leveukene er det purkemelk som er den viktigste næringa til smågrisen. Purkemelka er rik på proteiner og fett, og er lett fordøyelig for smågrisen. For å sikre avvenninga bør smågrisen introduseres tidlig for smågrisfôr. Ved to ukers alder bør smågrisen få fri tilgang på smågrisfôr. Det er viktig å gi akkurat passe mengde slik at smågrisene eter opp og får nytt fôr ofte. Smågrisfôr er spesielt tilpasset smågrisen med bruk av råvarer med høy fordøyelig-het, som fiskemjøl eller melkeprodukter, f. eks FORMAT Robust 150. Selv i små mengder er opptak av kraftfôr viktig for å stimulere tarmen til å fordøye fast føde. Dette gjør smågrisen bedre rusta til å takle avvenninga.

Felleskjøpets smågrisfôrFelleskjøpet tilbyr fire ulike smågrisfôr (Tabell 1). De vanligste er FORMAT Kvikk 160 og FORMAT Kvikk 140, hvor FORMAT Kvikk 160 er mer proteinrik og passer best ved optimale miljøforhold. FORMAT Robust 150 er et skånsomt kraftfôr, med melkeprodukter og syrer, som kan virke positivt om smågrisen er utsatt for sjukdom.

AvvenningAvvenning er en stor påkjenning for smågrisen og den er utsatt for sjukdom i denne perioden. Det er vanlig at tilveksten stagnerer de første dagene etter avvenning. Det er naturlig da mora er borte, omgivel-sene er nye og fôret er nytt. Ved å bruke samme smågrisfôr i dietida og fortsette inn i smågrisperioden reduseres faren for diaré. Det kan også hjelpe å bruke Pluss Avvenningstorv fra 2-4 dager før avvenning og fram til ca to uker etter avvenning, med

Smågrisen – hva trenger den?

Ved å tilby et optimalt miljø og riktig fôr til smågris vil vi oppleve god tilvekst og fôrutnytting. Av og til mislykkes man med dette. Da bør rutinene gjennomgås og kanskje må et mer skånsomt kraftfôr, som FORMAT Robust 150, tas i bruk.

■ Elin Hallenstvedt, fagsjef svin, Felleskjøpet

KAMPEN OM MATEN: En nyfødt smågris har få energireserver og det kan være en hard kamp om matfatet. Det er viktig å sørge for at alle spedgriser i kullet får tilgang til råmelk. (Foto: Oddrun Karlstad).

28 Samvirke 012012

doseringa 0,5-1 liter pr. dag pr. kull. Det er også viktig å tilby et godt miljø, med godt reingjorte binger som er tørre og varme og har rikelig tilgang på friskt vann. Vi bør gjøre en stor innsats for at avvenninga går så bra som mulig.

Sjukdom hos smågrisSelv om forholdene legges til rette for en skånsom smågrisperiode, inkludert avven-ning, er det likevel noen som opplever diaré eller ødemsjuke hos smågrisen. Årsakene kan være virus og parasitter, men ofte skyldes det ulike typer E.Coli bakterier. Bakteriene klarer å feste seg til tarmen og formere seg. De produserer toksiner (giftstoff) som påvirker væsketransporten over tarmveggen og det utvikles diaré eller ødemsjuke. Ødemsjuke innebærer at

veggen i små blodkar ødelegges og væske siver ut i vevet og gir hevelser i under-huden, indre organer, hjerne og ryggmarg og i verste fall død.

Det er ingen fasit på forebygging og behandling av diaré og ødemsjuke. Det viktigste er å optimalisere miljøet, redusere stress, transport og sammenblanding av kull. Bytte av smågrisfôr til en mer skån-som blanding, f. eks FORMAT Robust 150 med mer animalsk protein, kan virke positivt. Alternativt kan man forsøke FORMAT Kvikk 140. Den har et lavere protein innhold og kan gi mindre baktarms-gjæring og redusert mulighet for bakteriene til å feste seg i tarmen. Enkelte besetnin-ger har opplevd bedring på både diaré og ødemsjuke ved å redusere fôrtildelinga de første dagene etter avvenning.

Rådgivning fra FelleskjøpetDet er mange valg som skal gjøres for å lykkes i svineproduksjonen og det er viktig å finne rette rutiner i egen besetning. Også valg av kraftfôr kan være avgjørende for et godt resultat. Våre fagkonsulenter blir gjerne med i en diskusjon. Det er biologi vi jobber med og det er dessverre få fasitsvar. Fôret er bare en av faktorene som spiller inn på produksjonen. Det råder liten tvil om at vi først lykkes når kundene våre lykkes. Bruk oss sammen med andre rådgivere for å gjøre smågrisproduksjonen så god som mulig!

Tabell 1. Oversikt over Felleskjøpets smågrisfôr

Smågrisfôr Egenskaper

FORMAT Mysli G Konsentrert smågrisfôr med god smakelighet

FORMAT Kvikk 160 Smågrisfôr med høyt næringsinnhold, proteinrik – gir maksimal tilvekst i optimalt miljø

FORMAT Robust 150 Smågrisfôr med unik råvaresammensetning som inkluderer melkeprodukter – avhjelper avvenningsproblemer.

FORMAT Kvikk 140 Prisgunstig smågrisfôr som gir optimal økonomi – dersom plass og tid ikke er begrensende

Bedre helsemed

Høg produksjon, god fruktbarhetog god helse sikres ved bruk av

Pluss Multitilskudd. Gi alltidmultitilskudd når dyra får mindreenn 3 kilo kraftfôr eller ved bruk

av alternative fôrmidler.

Pluss Multitilskudd storfe og geitPellets eller pulver

forslag4_helse_ku:Layout 1 13.11.2008 13:11 Side 1

Magnesium – et viktig næringsstoffFelleskjøpet Agri tilbyr magnesiumgjødsel fra to leverandører, Magnesiumnæring fra Yara og Kieseritt fra K+S Group i Tyskland. Produktene er mye like, men Kieseritt er vesentlig rimeligere.

■ Hans Trygve Lund, fagsjef plantekultur, Felleskjøpet

Magnesiumgjødsel er aktuelt der det er behov for ekstra tilførsel av magnesium, spesielt på mold- og humusfattig silt-, sand-, eller grusjord. Potet, gulrot, kålrot, selleri, eple og korn kan være utsatt for magnesiummangel. Både tørke og stort vanninnhold i jorda kan fremme magnesiummangel. Relativ høy pH, omkring 6,5 til 7,0, øker tilgjengeligheten av magnesium. Videre vil sterk K-gjødsling reduserer Mg-opptaket hos plantene. Er det behov for kalking, bør man ved lave jordanalysetall for magnesium velge kalk som inneholder relativt mye magnesium, det vil si dolomittkalk.

Bruk av magnesiumrik gjødselMye av potetproduksjonen foregår på lett moldfattig silt-, sand-, eller grusjord. Det er stedvis nødvendig å gjødsle ekstra med magnesium for å sikre optimal vekst og kvalitet. Det samme kan som nevnt gjelde for gulrot, kålrot, selleri, eple og korn. Mange har derfor gjødslet med Magnesiumnæring eller Kieseritt, eller også Solumag som Felleskjøpet tidligere leverte. Vårgjødsling med 20-25 kg Magnesiumnæring eller Kieseritt vil normalt dekke behovet. Felleskjøpet leverer også flytende magnesiumgjødsel for bladgjødsling, Magtrac fra Yara, som kan sprøytes ut i vekstsesongen med åkersprøyte.

30 Samvirke 012012

Spar 37 % med KieserittSer man på pris ut fra lik mengde Mg pr daa, faller Kieseritt vesentlig rimeligere ut enn alternativet. Ved 20 kg/daa blir prisen 81,20 pr daa for Kieseritt, mot 129,40 pr daa for Magnesiumnæring, det gir en besparelse på ca 37 % ved bruk av Kieseritt.

ProduktomtaleMagnesiumnæring og Kieseritt er magnesium- og svovelrike gjødselslag. Magnesiumnæring inneholder samme mengde Mg som Kieseritt, men mindre enn Solumag for de som har brukt det tidligere.

Begge gjødselslagene er granulert vare og ellers mye like, men noen forskjeller er det. Som det framgår av tabellen inneholder

Magnesiumnæring også kalsium, som er et svært viktig næringsstoff for poteter, dette stoffet har ikke Kieseritt. Begge produktene er rike på svovel, men om man har svært klorømfintlige vekster bør man være obs på at Kieseritt inneholder 3 % klor, noe Magnesiumnæring ikke gjør.

Magnesiumnæring leveres i 40 kg sekker, er granulert og har gode spredeegenskaper. Det samme gjelder for Kieseritt, men sekkene er på 50 kg. For nærmere informasjon om mag-nesiumgjødsel, spredning og annen gjødsel viser vi til vår Produktdata/spredetabeller på www.felleskjopet.no/landbruk/plantekultur (se faksimile av nettsiden på s. 30).

ENERGIANLEGG FOR VANNBÅREN VARMEVedfyrt gårdsvarme - bruk gårdens ressurser

Fyrkjeler, peisinnsatser, vedovner og vedfyrte kjøkkenkomfyrer for vannbåren varme

Ole Chr Bye AS tilbyr et bredt spekter av moderne fyrkjeler, vedovner og peisinnsatser for produksjon av vannbåren varme og varmt forbruksvann.

Vedfyrt sentralvarmeanlegg er en enkel og komfortabel oppvarmingsmetode. Varmen fordeles til tappekraner, med viftekonvektorer eller som vannbåren varme i gulv eller tradisjonelle radiatorer. Kombiner med solfangere på taket og du har den ideelle løsningen for deg som tenker energisparing. En elektrisk varmekolbe supplerer ved behov. Vi levere også komplette tankpakker med ferdig montert styreskap for effektiv installasjon.

Ole Chr. Bye AS, 1890 Rakkestad tlf 69 22 53 00 www.bye.no

Mg%

S%

Ca%

Cl%

Kg per sekk

desemberpris pr kg 1)

Pris/daav/20kg/daa

Produsent

Magnesium-næring

15 19 3 - 40 kg 6,47 129,40 Yara

Kieseritt 15 20 - 3 50 kg 4,06 81,20 K+S, Tyskland

1) I tillegg kommer frakt og eventuelt butikk/lagertillegg.

Magnesiumgjødsel er aktuelt der det er behov for ekstra tilførsel av magnesium, spesielt på mold­ og humusfattig silt­, sand­, eller grusjord.

31

Moderne traktorer har moderne motorer. Det vil si at de har avansert motor-styring. Et begrep vi ofte hører er CommonRail innsprøytning. Det betyr i korte trekk at motoren har et felles høgtrykksrør som fordeler drivstoffet til injektorene (innsprøytingsdysene) som åpnes elektronisk på signal fra den elektroniske styre enheten. I de nyeste systemene forekommer det trykk opp mot 2000 bar, mot bare noen få hundre på de tradisjonelle innsprøytningssystemene. Med bakgrunn i blant annet dette, har kravet til drivstoff økt betydelig. Kvalitet

på dieselen fra leverandør, riktig transport og lagring, og ikke minst overføringen fra lagertanken til maskinens dieseltank, er de viktigste faktorene for problemfri drift. Det er to av de nevnte faktorene du som bruker kan påvirke – lagring og overføring til traktortanken.

Stopp vannet før traktortankenEn CommonRail-motor tåler ikke vann! Det må vi forholde oss til. Derfor har traktorprodusentene stort fokus på dette. Alle traktorer har filter og vannutskiller montert, og det er varslinger ved feilkoder

på de fleste traktorer i dag dersom det er for mye vann i vannutskilleren. Ett godt råd; ignorer aldri en filtervarsling på din traktor.

Men hvorfor tar ikke vannutskilleren bort alt vannet? Dersom vi ser nærmere på hvordan vann oppfører seg i diesel, ser vi at vannet opptrer i større eller mindre dråper eller bobler avhengig av mengde. Det blander seg ikke med dieselen. Dersom det kommer en boble med vann av en viss størrelse inn i filteret er det ikke gitt at kapasiteten er god nok til å stoppe den. Derfor må vi forhindre at vannet kommer inn på traktortanken.

Unngå motortrøbbel i vinterkuldaSliter du med dieselmotoren på kalde vinterdager? Moderne motorer er mer ømfintlig for urent drivstoff og det setter krav til deg som bruker. God kontroll av lagertanken og et ekstra filter på fylleslangen kan være det som skal til for en problemfri vinterdrift.

■ Gjermund Tømte, teknisk konsulent, Felleskjøpet

32 Samvirke 012012

VannkangiuboteligeskaderEn av grunnene til at vannet ødelegger motoren din, er at vannet er langt mindre flyktig enn diesel. Dieselen kan enkelt passere åpninger som er for trange for vann. Spesielt injektorene i en CommonRail-motor har veldig små klaringer. Vi snakker om tusendels millimeter. Med en klaring som er for liten, 2000 bar som presser på, og vann som ikke lar seg komprimere, blir resultatet at metallet i injektoren må gi etter. Det gir skader. Etter en slik skade vil ikke injektoren lenger gjøre jobben sin. Dette kan gi uren gange. Injektoren vil også kunne gi en for dårlig forstøving av drivstoffet som igjen gir ufullstendig og ukontrollert forbrenning som er svært skadelig for blant annet stempler og sylindere.

Ta forholdsreglerLeverandøren av diesel har et stort ansvar for dieselkvaliteten. Ifølge databladene til leverandørene er spesifikasjonene ivaretatt med tanke på blant annet svovelinnhold. Det er for øvrig slutt med innblanding av parafin i vinterdieselen. Har du spørsmål om vinterdiesel, kontakter du leverandøren din.

Du som bruker må ha hovedfokuset på hvordan unngå vann i drivstoffet hele året. Men, det er om vinteren dieselkvaliteten settes på prøve. Hva er den mest effektive metoden for å slippe problemer? Fasiten er sammensatt. Når kontrollerte du tanken din sist? Har du samme drivstofftank som forrige generasjon hadde? Og er den tanken du bruker beregnet for diesel? Dette er en begynnelse.

Bruk vannpasta på peilepinnenSørg for at tanken er ren, fri for rust, og at den står på en stabil plass i forhold til klima. Tanker oppå bakken er enklere å drenere og kontrollere. Nedgravde tanker er verre å ha kontroll på, men er derimot noe mindre utsatt. For kontroll av vann på lager- eller traktortanken kan man bruke vannpasta. Den kan smøres på en peilepinne og pastaen endrer farge på den delen som har kommet i kontakt med vannet under peiling. Vannpasta eller peilepasta får du i Felleskjøpets butikker eller ofte også hos tankbilsjåføren.

VentendagellertoTanken bør ha en dreneringsplugg på det laveste punktet og en sugeledning som ikke slikker bunnen, da det er i bunnen vannet samles. Unngå at tanken ligger helt horisontalt. Vannet kommer i hovedsak fra kondens, men det kan dessverre heller ikke utelukkes at transportøren kan tilføre tanken vår forurensninger. Peil gjerne før fylling. Og, fyll aldri traktortanken rett etter at tankbilen har fylt opp gårdstanken. For dersom du har forurensning i tanken din, vil dette virvles opp under fylling og kan bli med i sugeslangen. Vann og de aller fleste andre forurensninger synker til bunns, men det tar tid. La forurensningene synke, helst til dagen etter, før du fyller opp traktoren.

Syrekanner er bannlystEn ting det blir slurvet med er kanner og tanker som ikke er beregnet for diesel. Det er mikroskopiske mengder forurensninger

som skal til for å skade maskineriet ditt. Om det er såperester fra en (nesten) tom kanne eller andre ting som løses opp av dieselen, er det stor fare for at urenhetene blir med inn på tanken. Syrekanner er bannlyst! Dersom du ofte tanker ute på jordet, kan det være en fordel med en godkjent transporttank framfor bruk av kanner. Det vil også øke sikkerheten generelt. Palletank? Ja, det er praktisk, men ikke som dieseltank. En ny dieseltank er en billig forsikring mot skader.

Ekstravannfilter-engodforsikringTil slutt vil jeg trekke frem det kanskje aller beste rådet, nest etter bannlysningen av syrekanna; vannfilter på fylleslangen. Dette er filter med stor kapasitet for fjerning av vann. Sett gjerne også på et partikkelfilter i tillegg. Felleskjøpet samarbeider med Vera Tank som leverandør av tanker og filterløsninger. Så, dersom du ikke gjør noe annet, monter i alle fall et vannfilter. Det får du i Felleskjøpets butikker eller FK­mekanikeren monterer filteret for deg.

HJELPEMIDDEL: Vannabsorberende pølse for å legge ned i stasjonær- eller maskintanken kan være et hjelpemiddel for fjerning av vann.

GODKJENT: En godkjent transporttank er nyttig for tanking ute på feltet. Denne er på 200 liter.

FILTER: Vannabsorberende filter på fylleslangen er en enkel og billig løsning.

33

Bjørn Larshus, produktsjef hos Felleskjøpet, kan fortelle om et eventyrlig salg av Avant-modellene i 2011.

– 2011 ble et «all-time-high» år for salget av Avant. I 2010 solgte vi 212 maskiner og i 2011 endte vi opp med 245. Avant-maskinene passer like godt til park, anlegg eller industri som til landbruket. Etter min mening burde det vært flere Avant-er i bruk hos kommunene og på kirkegårdene. Avant er svært godt egnet enten det gjelder klipping av gras eller hekk, koste/feie ute eller inne, sandstrøing på gangstier, jordfresing, snømåking eller pallehandtering for å nevne noe, altså til de fleste bruksområder. Maskinens konstruksjon gjør at de kan brukes på arealer hvor dagens store traktorer ikke kommer fram. Avant-modellene er utstyrt med hydraulisk utskyvbar teleskop, noe

som gjør at man kan utnytte arealer man ikke tidligere fikk tatt i bruk, forteller Larshus.

Avant 419Denne nye modellen ble lansert i november og er mye lik Avant 420. Endringen er at den er mer prisgunstig, noe lengre, litt lettere og er utstyrt med en luftavkjølt Kohler bensinmotor som yter 20 hk.

Motoren er utstyrt med elektrisk choke som betjenes på instrumentpanelet fra førerplass. Motoren tilfredsstiller også dagens utslippskrav uten katalysator.

SpesifikasjonerAvant 419 kan velges levert med tele-skopisk løftebom som gir en løftehøyde på hele 2,8 meter. Med standardvekt på 930 kg gir dette en basismaskin med

tipplastingsvekt på 500 kg og som kan økes med bruk av ekstravekter bak.

Maskinens oljepumpe er på hele 31 liter per minutt og har oljekjøler som standard. Dette gjør Avant godt egnet til bruk av redskaper med krav til stor oljemengde.

Som alle de andre modellene kan også 419-modellen utstyres med over 100 for-skjellige redskapstyper. Basismodellen koster fra kr 112 000,- ekskl. mva og du får den på Felleskjøpet.

Larshus trekker også frem Avant 525 LPG, som er gassdrevet, er tiltenkt mer innen-dørsbruk. Denne modellen egner seg bedre til fôring og fjøsstell eller til potethånd-tering enn dieseldrevne maskiner på grunn av renere eksos. Modellen har også større oljekapasitet enn de andre maskinene i 500-serien.

Avant – en populær gårdsarbeiderAvant­modellene har blitt svært populære som den ekstra «gårdsgutten». Avant­ens vidtrekkende arbeidsområde har gjort at stadig flere har fått øynene opp for den finskproduserte maskinen. Den ny modellen, Avant 419, ble lansert på Bedre Landbruk i november.

■ Oddrun Karlstad

ALLSIDIG: Nye Avant 419, som ble lansert i november, er en allsidig flerbruksmaskin som har et mangesidig bruksområde.

Ta vare på alle grisungene!Pluss Faktor, melkeerstatning til smågris

Det hender at “superpurka” får fl ere unger enn hun

har spener til, slik at den svakeste ikke får nok melk.

Overtallige grisunger fra fl ere purker kan samles i

egen binge og gis melkeerstatning. Dette vil også gi

bedre fôring til ungene som er igjen sammen med

mora. Pluss Faktor kan brukes som supplement til

alle grisungene eller erstatte all melkefôring etter

råmelksperioden.

Pluss Faktor kan brukes både i Mamina, Mambo og

andre automater - og til manuell fôring.

Du fi nner Pluss Faktor hos Felleskjøpet nær deg.

Besøk www.felleskjopet.no.

råmelksperioden.råmelksperioden.

Pluss Faktor kan brukes både i Mamina, Mambo og Pluss Faktor kan brukes både i Mamina, Mambo og

andre automater - og til manuell fôring.andre automater - og til manuell fôring.

Du fi nner Pluss Faktor hos Felleskjøpet nær deg. Du fi nner Pluss Faktor hos Felleskjøpet nær deg.

Besøk www.felleskjopet.no.Besøk www.felleskjopet.no.

34 Samvirke 012012

Ta vare på alle grisungene!Pluss Faktor, melkeerstatning til smågris

Det hender at “superpurka” får fl ere unger enn hun

har spener til, slik at den svakeste ikke får nok melk.

Overtallige grisunger fra fl ere purker kan samles i

egen binge og gis melkeerstatning. Dette vil også gi

bedre fôring til ungene som er igjen sammen med

mora. Pluss Faktor kan brukes som supplement til

alle grisungene eller erstatte all melkefôring etter

råmelksperioden.

Pluss Faktor kan brukes både i Mamina, Mambo og

andre automater - og til manuell fôring.

Du fi nner Pluss Faktor hos Felleskjøpet nær deg.

Besøk www.felleskjopet.no.

råmelksperioden.råmelksperioden.

Pluss Faktor kan brukes både i Mamina, Mambo og Pluss Faktor kan brukes både i Mamina, Mambo og

andre automater - og til manuell fôring.andre automater - og til manuell fôring.

Du fi nner Pluss Faktor hos Felleskjøpet nær deg. Du fi nner Pluss Faktor hos Felleskjøpet nær deg.

Besøk www.felleskjopet.no.Besøk www.felleskjopet.no.

www.bjerknes.noTlf. 901 04 883, fax 33 14 19 26, Øvre Torggt. 1A, 3256 LARVIK Se finn.no

Åkersprøyteråkersprøyte

1000 liter med ny hydraulisk 12m Work bom

600 liter med nyhydraulisk 12mWork bom.

79.900,-TILBUDSPRIS KR

69.900,-TILBUDSPRIS KR

åkersprøyte

Prisene er ekskl. mva.

Bruktmarked

Ønskes kjøptGammelbensin/parafinstasjonær-motor, også vrak/delemotor. Ring helst 35 02 33 40 eller epost: olavlan2@online.no (Svært dårlig mobildekning 938 07 611) – Telemark

Komplett kjedekasse til Underhaug kunstgjødselsåmaskin, for montering på 2-rads halvautomatisk TROLL potetsetter. Gjerne rep. objekt. Tlf. 916 45 762 (Hordaland)

Aggregatmed3-fas220V, ca 6 kW. Bensin eller diesel. Tlf. 995 46 502 (Hedmark)

Til salgs

Piggkjettinger, passer til 12»x38» dekk, lite brukt. JH-harv, S- tinder, 3,5m bred. Stegsted kultivator (stubbharv), 2,5m bred, lite brukt. Tlf. 473 67 623

Alfa Laval rørmelkeanlegg, fra 1990, m/grove melkerør, til 18 kuer, m/VP 76 vakumpumpe rimelig. Recorder melke-målere til melkestall, kr 1000,- pr stk. Tlf. 911 65 119 (Østfold)

Kverneland Futura kulturharv, 3,6 meter, m/fingerharv, pent brukt. Bøgballe 600 kunstgjødselspreder. Begge rimelig. Tlf. 975 12 503

Kvernelands skålharv, 36 skåler, m/belastningskasser, kr 10.000,- + mva. Tlf. 915 79 480 (Telemark)

Kyllingstad plog, 3-skjærs, m/steinutløser, kr 5000,-. JF harv, type KH, 4 meter, m/S-tinder, gode spisser, etterruller, fast triangel, kr 5000,-. Lagret innendørs. Tlf. 971 71 014 e. kl. 16.00 (Østfold)

Liten metalldreibenk, må fikses, rimelig, ca kr 3.000,- ellerbyttesifingerløsslåttebjelke til Aebi motorslåmaskin, eller noe annet nyttig. 2 skuffer til minigraver, 40 og 60 brede, kr 1500,- for begge. Ring helst 35 02 33 40 eller epost: olavlan2@online.no (Svært dårlig mobildekning 938 07 611) – Telemark

Avant børste, 130 cm, som ny, m/hydr. sving og hjul, kr 18.000,-. Ønsker bud på flg. redskap: Hjul til Ford 6640, 440/65-24. Kjettinger, 10 mm, til 440/65-24. Tut til JF snittevogn, fin stand. Wild høytørkefordeler, tørkevifte og trerammer til gulvet i tørka. Stor høyklo for talje. Tlf. 958 38 301 el. epost: jon_v8@hotmail.com

DuunTS250snø-/planeringsskjær, m/støttehjul, kan svinges 360 grader, lite brukt til snøbrøyting, kr 11.000,- + mva. Tlf. 911 41 701 (Vestfold)

Hesteutstyr: Slede, høyvogn med skjeker og traktordrag, rimelig. Tlf. 997 86 319

annonsebestilling til Brukt markedetAnnonser til Bruktmarkedet kan bestilles skriftlig via e-post: oddrun.karlstad@felleskjopet.no

eller i brev til: Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 344 1402 Ski

Telefon 64 97 53 33 eller 917 90 880.

Annonseplassen er gratis for FKAs medlemmer som ikke driver organisert omsetning av maskiner og redskap. Ved stor pågang av annonser vil de sist innkomne bli utsatt til neste nummer.

NB! Privatbiler vil ikke bli tatt inn i Bruktmarkedet.

Værsåsnill: SKRIVTYDELIG!!

Gjødselpriser 1. halvår 2012Tabellen viser et utvalg av Felleskjøpets gjødselsortiment.

Gjødselslag Kr pr. 100 kg i storsekk

Fullgjødsel 12-4-18 mikro 467,- terminvare

Fullgjødsel 18-3-15 411,- terminvare

Fullgjødsel 22-3-10 384,- terminvare

Fullgjødsel 22-2-12 395,- terminvare

Fullgjødsel 25-2-6 363,- terminvare

NPK 27-3-5 343,- januar-pris

OPTI-KAS 27-0-0 287,- januar-pris

OPTI-NS 27-0-0 (4) 297,- januar-pris

Kalksalpeter 247,- januar-prisAlle priser er ekskl. mva. fritt opplastet fra gjødselpakkeriene. Det tas forbehold om prisendringer og eventuelle begrensninger i varetilgang.Til og med uke 8 ytes det 1,5 % kampanjerabatt. Kvantumsrabatt kommer til fratrekk på oppgitte priser.

Termintillegg for terminvare

uke nr Kr pr. 100 kg

3 0

4 2

5 3

6 4

7 5

8 6

9 7

36 Samvirke 012012

Region 1 – Østfold og Akershus

Regionsjef Anton Ole Evju, avd. Holstad, 913 63 276

Askim Butikk: tlf 69 81 97 50, telefaks 69 81 97 66 Korn: tlf 69 81 97 60Halden tlf 69 19 60 60, telefaks 69 19 60 65Gran tlf 69 22 63 53, telefaks 69 22 63 55Gjøby tlf 69 22 48 30, telefaks 69 22 48 35Mysen Butikk: tlf 69 89 67 38, telefaks 69 89 67 35 Tonn: Per G. Barlund, tlf. 69 89 67 36 (k), 901 61 262 (m) Reservedeler: tlf 69 89 67 34 Verksted: tlf 69 89 67 40Sarpsborg Butikk: tlf 69 14 70 68, telefaks 69 14 70 45 Verksted/res.deler: tlf 69 14 70 50/69 14 70 63Spydeberg Butikk: tlf 69 83 66 70, telefaks 69 83 66 75 Korn: tlf 69 83 66 80Ørje tlf 69 81 27 10, telefaks 69 81 27 18Enebakk tlf 64 92 59 30, telefaks 64 92 59 35Kambo tlf 03520, telefaks 69 24 55 20 Korn: tlf 69 24 55 40 Fabrikk: tlf 69 24 55 31Rygge tlf 69 23 29 60, telefaks 69 23 29 75Holstad Butikk: tlf 64 97 53 30, telefaks 64 97 53 40 Tonn: Magne Alvim, tlf. 64 97 53 32 (k), 913 77 317 (m) Reservedeler: tlf 03520 Verksted: tlf 64 97 53 35Kløfta Butikk: tlf 63 94 44 01, telefaks 63 94 44 10 Korn: tlf 63 94 44 04 Verksted/res.deler: tlf 63 94 44 42/63 94 44 14Sørum tlf 63 82 20 80, telefaks 63 82 20 75Eidsvoll Butikk: tlf 63 96 41 30, telefaks 63 96 75 50 Korn: tlf 63 96 75 54 Tonn: Bjørn Eivind Engebretsen, tlf 63 96 75 51Østre Romerike Butikk: tlf 63 85 42 60, telefaks 63 85 66 17 Korn: tlf 63 85 42 66Årnes Butikk: tlf 63 90 37 00, telefaks 63 90 37 01 Korn: tlf 91 53 99 02, telefaks 63 91 27 59

Region 2 – Hedmark

Regionsjef Jan Arild Selbek, avd. Koppang, 950 87 190

Eidskog tlf 62 83 69 10, telefaks 62 83 69 15 Korn: tlf 62 83 69 10Elverum Butikk: tlf 62 42 78 90, telefaks 62 42 78 85 Korn: tlf 62 42 78 83Flisa Butikk: tlf 62 95 78 78, telefaks 62 95 78 75 Verksted/res.deler: tlf 62 95 78 76/62 95 78 72Hamar Butikk: tlf 62 54 15 10, telefaks 62 54 15 15 Verksted/res.deler: tlf 62 54 15 20/62 54 15 12Grue Butikk: tlf 62 94 54 00, telefaks 62 94 54 12 Korn: tlf 62 94 54 10 Koppang Butikk: tlf 62 46 36 68, telefaks 62 46 38 75 Verksted/res.deler: tlf 62 46 38 77/62 46 38 76 Hoggedeler: tlf 62 46 36 66Kongsvinger Verksted/res.deler: tlf 62 95 78 76/62 95 78 72Rena Butikk: tlf 62 44 69 70, telefaks 62 44 69 75 Korn: tlf 62 44 69 70Ringsaker Butikk: tlf 62 34 78 00, telefaks 62 34 78 05Romedal tlf 62 58 79 00, telefaks 62 58 79 05Stange Korn: tlf 62 57 49 30Dal* tlf 62 36 66 90 * = sesongbetjentTynset Butikk: tlf 62 48 28 58, telefaks 62 48 28 35 Verksted/res.deler: tlf 62 48 28 40/62 48 28 36

Region 3 – oppland

Regionsjef Jon Fretheim, avd. Lillehammer, 970 84 949Salgskonsulenter maskin: Se under.

Dokka Butikk: tlf 61 11 25 60, telefaks 61 11 25 65

Dovre Butikk: tlf 61 21 56 58, telefaks 61 21 56 55Fagernes Butikk: tlf 61 36 59 98, telefaks 61 36 59 75 Res.deler: tlf 61 36 59 77 Verksted: tlf 61 36 59 80Fron Butikk: tlf 61 29 48 70, telefaks 61 29 48 75Frya* tlf 61 29 89 70 *= sesongbetjentGausdal Butikk: tlf 61 22 61 60, telefaks 61 22 61 55Lena Butikk: tlf 61 16 29 30, telefaks 61 16 29 50 Res.deler: tlf 61 16 29 32 Verksted: tlf 61 16 29 40Lillehammer Butikk: tlf 61 26 54 98, telefaks 61 26 54 75 Korn*: tlf 61 26 54 81 *= sesongbetjent Res.deler: tlf 61 26 54 73 Verksted: tlf 61 26 54 80Otta Butikk: tlf 61 23 39 98, telefaks 61 23 39 75 Res.deler: tlf 61 23 39 76 Verksted: tlf 61 23 39 80Skjåk Butikk: tlf 61 21 34 90, telefaks 61 21 34 95 Res.deler: tlf 61 21 34 92 Verksted: tlf 61 21 34 97 Øyer tlf 61 27 79 40

Region 4 – Buskerud, Vestfold og Telemark

Regionsjef Thor Haraldseth, avd. Gol, 917 06 240

Drammen Butikk: tlf 32 89 72 48, telefaks 32 89 72 25 Korn: tlf 32 89 72 45Eiker Mølle Butikk: tlf 32 25 25 50, telefaks 32 25 25 55 Korn: tlf 32 25 25 60Gol Butikk: tlf 32 07 62 20, telefaks 32 07 62 05 Korn: tlf 32 07 62 00 Verksted/res.deler: tlf 32 07 62 10/32 07 62 04Hadeland Butikk: tlf 61 31 95 39, telefaks 61 31 95 35 Korn: tlf 61 31 95 38Hønefoss Butikk: tlf 32 14 50 10, telefaks 32 14 50 15 Verksted/res.deler: tlf 32 14 50 20/32 14 50 16Kongsberg Butikk: tlf 32 72 68 98, telefaks 32 72 68 75 Korn: tlf 32 72 68 98 Verksted/res.deler: tlf 32 72 68 80/32 72 68 74Modum Butikk: tlf 32 78 36 80, telefaks 32 78 36 85 Korn: tlf 32 78 36 80Numedal Butikk: tlf 32 74 69 90, telefaks 32 74 69 95 Korn: tlf 32 74 69 90Holmestrand Korn: tlf 33 09 67 25, telefaks 33 09 67 22Barkåker Butikk: tlf 33 33 46 28, telefaks 33 33 46 05 Verksted/res.deler: tlf 33 33 46 10/33 33 46 03Larvik Butikk: tlf 33 13 56 00, telefaks Larvik salg 33 16 43 51 Korn: tlf 33 16 43 10 Verksted/res.deler: tlf 33 13 56 10Skien Butikk: tlf 35 53 38 40, telefaks 35 53 38 45 Korn: tlf 35 53 38 60Bø Butikk: tlf 35 95 41 78, telefaks 35 95 41 55 Korn: tlf 35 95 41 76 Verksted/res.deler: tlf 35 95 41 60/35 95 41 66

Region 5 – Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre

Regionsjef Dag Arne Helle, 918 53 356

Bergen Butikk: tlf 55 94 32 20, telefaks 55 94 32 35 Verksted/Res.deler: tlf 55 94 32 60/55 94 32 62Manger tlf 56 34 60 00, telefaks 56 34 60 01Vaksdal tlf 03520, telefaks 56 59 47 09Voss Butikk: tlf 56 52 30 32, telefaks 56 52 30 31 Verksted/res. deler: tlf 56 52 30 39/56 52 30 33Skei Butikk: tlf 57 72 63 05, telefaks 57 72 63 01 Verksted/res.deler: tlf 57 72 63 06/57 72 63 07Eid tlf 57 88 60 90, telefaks 57 88 60 95Sogndal Butikk: tlf 57 67 77 97, telefaks 57 67 77 91 Stryn tlf 57 89 20 90, telefaks 57 89 20 93Florø tlf 815 00 333, telefaks 57 75 42 01

Viktigetelefonnummer

Felleskjøpet Agri - sentralbord tlf. 03520FK Kundetjeneste tlf 800 800 99 (grønt nummer), faks 64 97 53 20,

firmapost@felleskjopet.no

Mandag - fredag kl. 07.00 - 18.00 • Lørdag kl. 09.00 - 13.00

(Jule-/nyttårs-/pinseaften til kl. 12.00, påskeaften stengt)

Bestilling av reservedeler tlf 815 00 320

(mandag - fredag kl. 08.00 - 17.00, lørdag 09.00 - 14.00)

Vakttelefon reservedeler, tlf 815 00 320

(mandag - fredag kl. 17.00 - 20.00, lørdag kl. 14.00 - 18.00)

Vakttelefon i-mek teknisk, tlf. 815 00 730

(mandag - fredag 15.30 - 21.00, lør-, søn- og helligdager 07.00 - 21.00)

FK Kundereskontro tlf 800 800 77 (grønt nummer)

H. Bjerkes Eftf. tlf 69 23 29 70, telefaks 69 23 29 75

Bjerknes Maskinforretning as, tlf 33 14 19 00, telefaks 33 14 19 26

NORGRO as, tlf 32 22 85 50, telefaks 62 54 15 55

37

Førde Butikk: tlf 57 72 18 40, telefaks 57 72 18 41Ålesund Butikk: tlf 70 17 51 51, telefaks 70 17 51 01 Verksted/res. deler: tlf 70 17 51 55/70 17 51 52Ørsta Butikk: tlf 70 04 85 92, telefaks 70 04 85 85 Verksted/res.deler: tlf 70 04 85 87/70 04 85 83

Region 6

Regionsjef Stein Erik Cedergren, tlf 900 89 424

Brekstad Butikk: tlf 72 51 43 80 Verksted: tlf 72 52 43 91Fannrem Butikk: tlf 72 48 75 80 Verksted: tlf 72 48 75 86Klett Butikk: tlf 72 59 29 32 Verksted: tlf 72 83 91 20/30Oppdal Butikk: tlf 72 40 49 20 Verksted: tlf 72 40 49 30Rissa Butikk: tlf 73 85 89 80 Verksted: tlf 73 85 89 87Røros Butikk: tlf 72 40 92 00Selbu Butikk: tlf 73 81 95 10Stjørdal Butikk: tlf 74 83 92 23 Verksted: tlf 74 83 92 30Surnadal Butikk: tlf 71 65 77 20Åfjord Butikk: tlf 72 53 28 30+ kommunene Rindal og Meråker

Region 7

Regionsjef Kristin Wibe, tlf 906 79 822

Brønnøysund Butikk: tlf 75 00 71 60 Verksted: tlf 75 02 71 68Levanger Butikk: tlf 74 01 94 40 Verksted: tlf 74 01 94 50Mo i Rana Butikk: tlf 75 12 14 00Mosjøen Butikk: tlf 75 11 55 30 Verksted: tlf 75 11 55 40Namsos Butikk: tlf 74 21 26 11 Verksted: tlf 74 21 26 64Rørvik Butikk: tlf 74 38 21 80Sandnessjøen Butikk: tlf 75 07 64 00Steinkjer Butikk: tlf 74 13 52 15 Verksted: tlf 74 13 52 23Verdal Butikk: tlf 74 04 44 80 Verksted: tlf 74 07 44 90

Lager Helgeland: Berg/Sømna tlf 75 02 74 90Finneidfjord tlf 75 19 51 22Leirfjord tlf 75 04 83 33

Region 8

Regionsjef Johnny Stien, tlf 911 88 942

Alta Butikk: tlf 78 45 62 40 Verksted: tlf 78 45 62 50Bergneset Butikk: tlf 77 72 29 02Bodø Butikk: tlf 75 59 14 60 Verksted: tlf 75 59 14 80Finnsnes Butikk: tlf 77 85 23 80 Verksted: tlf 77 85 23 90Harstad Butikk: tlf 77 07 98 85 Verksted: tlf 77 07 98 90Leknes Butikk: tlf 76 05 50 55Norodden Butikk: tlf 75 77 60 90Sjøvegan Butikk: tlf 77 17 11 20Sortland Butikk: tlf 76 11 38 58 Verksted: tlf 76 11 38 55Sørkjosen Butikk: tlf 77 76 57 99Tana Butikk: tlf 78 92 60 20 Verksted: tlf 78 92 60 31Tromsø Butikk: tlf 77 69 39 40Ørnes Butikk: tlf 75 75 29 80

SAlgSKonSulenTeR i-MeK

Østlandet:Stig R. Leirvoll tlf 907 60 436 (Ø + V Toten, Gjøvik, Ullensaker, Gjerdrum, Nannestad, Eidsvoll, Hurdal, Sør-Fron, Ringebu og Øyer) – storfeLars Gunnar Larsen tlf 907 98 016 (Østfold, Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden, Oppegård, Bærum, Asker, Aurskog-Høland, Sørum, Fet, Rælingen, Enebakk, Lørenskog, Skedsmo, Nittedal, Nes, Oslo, Horten, Tønsberg, Sandefjord, Larvik, Re, Andebu, Stokke, Nøtterøy, Tjøme, Lardal, Porsgrunn, Skien, Siljan, Bamble og Kragerø) – storfeErik Hoel tlf 901 29 061 (Akershus, Hedmark og Oppland – unntatt Hadeland) - kornJürgen Høie tlf 900 27 920 (Østfold og Follo) – kornGunnar Hofstad tlf 468 09 902 (Røros, Holtålen, Os, Tolga og Folldal) – storfeGunn Engen tlf 991 14 925 (Stor Elvdal, Rendalen, Engerdal, Tynset, Alvdal, Trysil og Åmot) – storfeSvein Bratlien tlf 918 28 990 (Gausdal, Lillehammer, Ringsaker, Hamar, Stange, Løten, Elverum, Våler, Åsnes, Kongsvinger, Eidskog, S + N Odal) – storfeArne Onshus tlf 908 35 551 (Hedmark, Oppland – unntatt Hadeland, Akershus – unntatt Follo) – svin Knut Rogn tlf 971 64 295 (S + N Land, S + N Aurdal, Etnedal, Ø + V Slidre, Vang, Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål og Hol) – storfeStig Nordli tlf 915 19 038 (Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Nord-Fron, Vågå og Sel) – storfeOdd Arne Evju tlf 916 32 811 (Korn: Vestfold, Buskerud, Telemark og Hadeland. Fjørfe: Østfold, Vestfold, Buskerud og Telemark) – korn og fjørfeTorstein Lye tlf 479 06 267 (Vestfold, Buskerud, Telemark, Hadeland, Østfold, Follo, Asker og Bærum)

– svinCarina Kjøl Heimgård tlf 906 30 244 (Gran, Lunner, Jevnaker, Ringerike, Hole, Sigdal, Krødsherad, Modum, Ø + N Eiker, Rollag, Drangedal, Nome, Bø, Sauherad, Tinn, Hjartdal, Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke, Vinje, Drammen, Kongsberg, Notodden, Lier, Røyken, Hurum, Flesberg, Nore og Uvdal, Hof, Svelvik, Sande og Holmestrand) – storfe Vestlandet: Bjørn Tisthamar tlf 915 61 798 – Nordfjord + Florø, Førde, Jølster, Naustdal og Bremanger – storfeOwe Rosenlund tlf 913 30 247 – Hordaland + Gulen og Høyanger sør – storfeArve Gjelsten tlf 909 89 374 – Møre + Hornindal – storfeAsbjørn Fretland tlf 971 78 934 – Region 5: gris/fjørfe, Sogn + Askvoll, Fjaler og Gaular – storfe

Midt-norge:Ole Jon Gjøås tlf 906 64 271 (Frøya, Hitra, Hemne, Surnadal, Rindal, Meldal, Orkdal, Snillfjord, Agdenes og Skaun)Hans Otto Stjern tlf 907 53 295 (Ørland, Bjugn, Åfjord, Rissa, Roan, Leksvik og Osen)Øyvind Sotberg tlf 414 74 325 (Namsos, Namdalseid, Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Grong, Høylandet, Overhalla, Fosnes og Flatanger)Gunnar Hofstad tlf 468 09 902 (Røros, Holtålen)Knut Jostein Brenne tlf 911 33 849 (Verdal, Levanger, Stjørdal, Meråker og Frosta)Tormod Narve Vagnild tlf 911 63 187 (Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Melhus, Klæbu, Selbu, Tydal, Malvik og Trondheim)Sten Ketil Kjelås tlf 908 36 381 (Inderøy, Mosvik, Steinkjer, Verran og Snåsa)

Midt-norge, nordland, Troms:Bjørn Krogstad tlf 977 17 785 – fjørfe/svin

Midt-norge, nordland:Stian Løvig tlf 913 41 770 – fjørfe/svin/småfe

nordland, Troms:Arvid Midtun tlf 905 15 031 (Bodø, Rødøy, Meløy, Gildeskål, Beiarn, Saltdal, Fauske, Skjerstad, Sørfold, Leirfjord, Vefsn, Alstadhaug, Dønna, Herøy, Nesna, Hemnes, Rana og Lurøy)Trygve-Harald Nøstvik tlf 913 75 239 (Bindal, Nærøy, Vikna, Leka, Sømna, Brønnøy, Vevelstad, Vega, Grane og Hattfjelldal)Knut Berre tlf 901 33 409 (Ballangen, Evenes, Tjeldsund, Narvik, Kvæfjord, Hadsel, Gratangen, Øksnes, Sortland, Andøy, Harstad, Skånland, Lavangen, Lødingen, Bjarkøy, Bø i Nordland, Steigen, Hamarøy, Tysfjord, Flakstad, Vestvågøy og Vågan)Torfinn Bang tlf 481 05 328 (Tranøy, Salangen, Tromsø, Bardu, Målselv, Dyrøy, Lenvik, Balsfjord, Ibestad, Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Skjervøy, Kåfjord, Nordreisa, Berg, Sørreisa, Torsken og Svalbard)

Finnmark:Johan Muotkajærvi tlf 995 86 761 (Kvænangen, Alta, Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Hammerfest, Hasvik, Karasjok, Kautokeino, Kvalsund, Lebesby, Loppa, Måsøy, Nesseby, Nordkapp, Porsanger, Sør-Varanger, Tana, Vadsø og Vardø)

FAgKonSulenTeR KRAFTFôR/plAnTeKulTuR

Østfold/Akershus:Kjell Roger Strøm olsen, tlf 959 99 372 – plantekultur/kornJon neerland, tlf 913 77 318 – kraftfôr fjørfeAnders Hellgren, tlf 920 12 998 – kraftfôr fjørfeingrid Strømstad, tlf 995 21 242 – kraftfôr drøvJanne Fossum, tlf 970 82 855 – kraftfôr svin

Hedmark:oskar Hjermstad tlf 913 97 255 – plantekultur/kornAnita Jansdatter tlf 902 92 672 – kraftfôr drøv Bergsvein odden tlf 913 73 449 – kraftfôr drøvHarald olstad tlf 958 16 833 – kraftfôr fjørfeTerje Heggelund tlf 414 31 556 – kraftfôr svin

38 Samvirke 012012

oppland:Siv Kari Svendsen nordseth tlf 911 69 002 (Dokka, Fagernes, Lena)elisabeth Røragen tlf 911 72 126 (Dovre, Otta, Skjåk)ivar Steine tlf 913 53 938 – svin/fjørfeØystein Slåen tlf 959 01 536 – (Fron, Gausdal, Lillehammer og Øyer)Chatrine Johansen tlf 976 68 364 – (Toten, Gjøvik, Land og Valdres) – drøv

Buskerud, Vestfold, Telemark:ole Anton Flugund tlf 992 65 268 (Vestfold, Telemark, Drammen, Kongsberg) – kraftfôr svin/fjørfeTrygve Bjørge tlf 958 10 093 (Hadeland, Ringerike, Modum) – plantekultur/kraftfôr

(Buskerud, Hadeland) – kornWenche M. Dahle tlf 957 87 383 (Vestfold, Telemark, Kongsberg, Drammen) – plantekultur

(Vestfold, Telemark, Drammen, Kongsberg) – kornKjell Kristiansen tlf 975 64 409 (Hallingdal) – kraftfôrHalvor Kongsjorden tlf 910 02 536 (Numedal, Kongsberg, Vestfold og Telemark) – drøv/plantekultur/korn

Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre:Brynjulf Måkestad tlf 917 15 314 – BergenJenny Wright Johnsen tlf 900 68 187 – Vossgrim erik gillestad tlf 906 34 501 (Skei, Førde)eilev o. Rønnekleiv tlf 952 85 086 (Skei)Bastian Weiberg-Aurdal tlf 952 01 391 (Ålesund)Harald Dalsbø tlf 900 22 941 (Ørsta)

innherred:Tore Brandtzæg tlf 917 15 311 (Levanger, Åsen, Frosta, Verdal og Sparbu) – drøv og plantekulturJørgen Formo tlf 909 63 362 (Levanger, Åsen, Frosta, Verdal, Inderøy, Mosvik, Steinkjer, Snåsa,

Verran) – svinValeria Khvalynskaya tlf 922 38 852 (Inderøy, Mosvik, Steinkjer (uten Sparbu), Snåsa og Verran) – drøvTerje Melgård tlf 917 15 304 – fjørfeIvar Bjerkan tlf 992 77 007 (Inderøy, Mosvik, Steinkjer, Snåsa, Verran) – plantekulturAnne Vonka Aglen tlf 906 25 444 – fjørfe

namdalen:Sverre Homstad tlf 913 76 663 – kraftfôr og plantekulturOve Valan tlf 900 78 807 – kraftfôr og plantekulturTerje Melgård tlf 917 15 304 – fjørfeAnne Vonka Aglen tlf 906 25 444 – fjørfe

Helgeland:Sture Walstad tlf 907 60 048 (Vega, Vevelstad, Brønnøysund, Sømna, Grane, Hattfjelldal, Tjøtta)

– kraftfôr og plantekulturInger Karin Klausmark tlf 415 22 363 (Leirfjord, Alstadhaug, Herøy, Dønna, Vefsn, Grane, Hattfjelldal,

Hemnes, Mo i Rana, Nesna og Lurøy) – kraftfôr/platekulturTerje Melgård tlf 917 15 304 (Innherred og Namdal) – fjørfeAnne Vonka Aglen tlf 906 25 444 – fjørfe

Sør-Trøndelag:Bernt Eggan tlf 977 78 263 (Melhus, Klæbu, Buvika, Trondheim, Malvik, Selbu, Tydal, Stjørdal og

Meråker) – kraftfôr/plantekultur Roar Hermstad tlf 977 78 264 (Rissa, Leksvik, Åfjord og Roan) – kraftfôr/plantekulturHåkon Ness tlf 977 78 261 (Agdenes, Ørland, Bjugn, Hitra og Frøya) – kraftfôr/plantekulturJon Skrondal tlf 975 98 285 (Rindal, Surnadal og Meldal) – kraftfôr/plantekulturIngunn Løvsletten tlf 922 46 402 (Oppdal, Rennebu, Midtre Gauldal, Holtålen og Røros)

– kraftfôr/plantekulturDag Erland Tangnæs tlf 952 01 969 – Region 6 – fjørfe

Troms, Finnmark, nordland unntatt Helgeland:Ann-Lisbeth Lieng tlf 912 46 127 (Salten) – kraftfôrKurt Johansen tlf 958 24 021 (Nordland ÷ Helgeland og Sør-Troms) – kraftfôr/plantekulturJim Hansen tlf 911 88 939 (Troms og Finnmark) – kraftfôr/plantekultur

SAlgSKonSulenTeR MASKin/ReDSKAp

Østfold og Akershus:Kåre Jørgen Slang tlf 951 07 019 (Råde, Fredrikstad, Sarpsborg, Hvaler og Våler i Østfold)Arne Edvard Opsahl tlf 992 23 501 (Rygge, Moss, Hobøl, Enebakk, Ås, Ski, Oppegård, Nesodden,

Vestby og Frogn)Johannes Bye tlf 906 84 742 (Aurskog Høland, Rømskog, Trøgstad, Skiptvet, Spydeberg, Askim,

Eidsberg og Marker)Benny Gammelsrud tlf 911 69 785 (Rakkestad, Aremark og Halden)Kristoffer Hansrud tlf 918 22 951 (Nittedal, Oslo, Bærum, Lørenskog, Rælingen, Fet, Sør-Odal og

Nord-Odal)Ingar Dahle tlf 905 79 915 (Nannestad, Gjerdrum, Sørum, Skedsmo og Ullensaker)Tom Vidar Hoel tlf 916 39 453 (Eidsvoll, Nes, Hurdal, Nord-Odal og Sør-Odal)

Hedmark:Dag Jørgensen tlf 909 73 799 (Kongsvinger, Eidskog, Våler, Åsnes og Grue)Olav Gjestvang tlf 917 57 035 (Trysil, Åmot, Elverum, Løten, Hamar, Stange, og Ringsaker)Ingar Oddsæter tlf 900 66 817 (Trysil, Åmot, Elverum, Løten, Hamar, Stange og Ringsaker)Marius Østerås tlf 992 44 095 (Trysil, Åmot, Elverum, Løten, Hamar, Stange og Ringsaker)Halvor Svalastog tlf 913 57 701 (Os, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal, Engerdal, Rendalen og Stor-Elvdal)

Oppland:Kjetil Steineide tlf 917 12 114 (Heidal, Vågå, Lom, Skjåk, Sel, Dovre og Lesja)Arnt Sønstevold tlf 901 64 976 (Nordre Land, Lillehammer vest, Biri, Snertingdal og Gausdal)Arild Wedum tlf 913 84 486 (Lillehammer øst, Brøttum, Lismarka, Øyer, Ringebu, Nord-Fron og

Sør-Fron)Pål Balke tlf 917 74 917 (Østre Toten)Egil Odenrud tlf 917 74 900 (Vestre Toten, Søndre Land, Gjøvik unntatt Biri og Snertingdal)Oddgeir Larsson tlf 908 28 900 (Sør-Aurdal, Nord-Aurdal, Etnedal, Vestre Slidre, Øystre Slidre og

Vang i Valdres)Rune Brorson tlf 911 03 544 (Gran, Lunner og Jevnaker)

Buskerud, Vestfold og Telemark:Arne Ragnar Bakken tlf 917 36 074 (Sigdal, Krødsherad, Modum, Ringerike og Hole)Rune Brorson tlf 911 03 544 (Hønefoss)Ole Kolbjørn Brenn tlf 958 97 546 (Gol, Hemsedal, Ål, Hol, Nes, Flå og Eggedal)Sigurd Mørk tlf 481 75 361 (Drammen, Lier, Asker, Røyken, Hurum, Svelvik og Sande)Kjell G. Huseby tlf 913 16 082 (Re, Horten, Tønsberg, Nøtterøy, Tjøme, Andebu, Stokke, Lardal,

Larvik og Sandefjord)Per Aas tlf 900 19 151 (Holmestrand, Hof og Re)Tor-Erik Kolbræk tlf 950 52 851 ( Kongsberg, Nore/Uvdal, Tinn, Rollag, Flesberg, Øvre Eiker,

Nedre Eiker)Jørgen Verpe tlf 913 71 527 (Skien, Porsgrunn, Siljan, Notodden Bamble, Kragerø, Drangedal, Nome,

Sauherad og Hjartdal)Odd Gudmund Hegna tlf 415 06 825 (Vinje, Tokke, Tinn, Fyresdal, Nissedal, Kviteseid, Seljord og Bø)

Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre:Atle Brunborg tlf 55 94 32 52 (k) tlf 907 70 896 - VAPIInge Ygre tlf 952 85 087 (Voss, Aurland, Lærdal og Vik i Sogn)Jan Nesse tlf 951 29 386 (Høyanger sør, Solund, Gulen, Masfjord, Lindås, Radøy, Austrheim, Meland,

Osterøy, Bergen, Os, Askøy, Øygarden, Fjell, Sund og Austevoll)Olav Gullbrå tlf 900 15 327 (Granvin, Ulvik, Kvam, Kvinnherad, Tysnes, Fusa, Samnanger, Vaksdal

og Modalen)Arild Klakegg tlf 909 60 356 (Jølster, Fjærland, Sogndal, Leikanger, Årdal, Luster, Balestrand, Førde,

Askvoll, Høyanger nord, Gaular og Fjaler)Svein Hjelle tlf 909 60 352 (Eid, Stryn, Gloppen, Florø, Naustdal og Bremanger)Dag Førde Inneseljar maskin, Skei – tlf 909 60 355Øystein Espelund tlf 915 99 231 (Hornindal, Stranda, Ørsta, Volda, Vanylven, Herøy, Sande, Selje

og Vågsøy)Tore Gjelsten tlf 952 46 004 (Haram, Skodje, Ørskog, Stordal, Norddal, Sykkylven, Sula, Ålesund,

Giske, Hareid, Ulstein)

Midt-Norge:Lars Stokke tlf 926 85 399 (Agdenes, Frøya, Hemne, Hitra, Meldal, Orkdal, Rinndal, Snillfjord,

Surnadal)Tor Helge Hassel tlf 974 03 113 (Bjugn, Rissa, Roan, Ørland, Åfjord, Leksvik)Ove Almås tlf 901 94 840 (Klæbu, Melhus, Skaun, Trondheim)Egil Morken tlf 950 34 042 (Holtålen, Mitre Gauldal, Oppdal, Røros, Rennebu)Harry Meldal tlf 948 66 404 (Frosta, Malvik, Meråker, Selbu, Stjørdal, Tydal)Egil Husby tlf 905 27 206 (Inderøy, Mosvika)Lars Petter Husby tlf 900 87 969 (Levanger, Verdal)Odd Harald Grongstad tlf 951 43 128 (Steinkjer, Verran, Snåsa)John Otto Nordseth tlf 913 57 144 - som WegloAslak Weglo tlf 934 44 004 (Flatanger, Fosnes, Høylandet,Osen, Namdalseid, Namsos, Overhalla,

Grong, Lierne, Namsskogan, Røyrvik, Bindal, Nærøy, Leka, Vikna)

Helgeland:Asbjørn Stein tlf 992 44 765 (Brønnøysund, Sømna, Vega,Vevelstad, Grane, Hattfjelldal, Hemnes,

Leirfjord, Lurøy, Nesna, Vefsn, Alstahaug, Dønna, Herøy)

Nordland, Troms, Finnmark:Leif Erik Kleivbakk tlf 979 85 249 (Beiarn, Bodø, Fauske,Gildeskål, Hamarøy, Meløy, Rødøy, Røst,

Saltdal, Steigen, Sørfold, Tysfjord, Rana, Træna)Vidar Hammer tlf 992 37 335 (Andøy, Ankenes, Ballangen, Bjarkøy, Bø i Norland, Evenes, Flakstad, Gratangen, Hadsel, Harstad, Kvæfjord, Løddingen, Moskenes, Narvik, Skånland, Sortland, Tjeldsund, Vestvågøy, Vågan, Øksnes, Porsanger, Bardu, Dyrøy, Ibestad, Lavangen, Salangen, Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Lebesby, Nesseby, Sør-Varanger, Tana, Vadsø, Vardø)Tor-Geir Nilsen tlf 415 04 337 (Balsfjord, Karlsøy, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy, Storfjord, Tromsø, Kvenangen, Alta, Hammerfest, Hasvik, Kautokeino, Porsanger, Karasjok, Kvalsund, Berg, Tranøy, Loppa, Sørreisa, Torsken, Lenvik, Målselv)

Viktigetelefonnummer

Neste Samvirke kommer 13. februar 2012

39

thth

Årets traktor 2012

Den nye 7R Revolusjonen

Journalister fra 20 land var enige, og gav prisenfor "Årets traktor 2012" til John Deere 7280.

7R - den ultimate opplevelsen!7R-serien har mer av det som entreprenører og bønder vil ha i en traktor.Mer allsidighet: Tilpasset til et bredt spekter av redskaper. Integrert trepunktsløftog kraftuttak foran, leveres som tilleggsutstyr. Kraftig tre punkts hydraulikk bak. 3kraftuttakshastigheter. Flere hydraulikk alternativer. Fargekodede SCV-spaker og tilkoblinger. Utmerket manøvreringsevne ute på jordet. Stiv ramme. MerGreenEfficiency: ”Diesel-only” teknologi. Stage III B-kompatibel 6,8 l. eller 9,0 l.PowerTech PSX & PVX motorer med 230-310 hk (97/68EC ved nom. turtall med IPM).Mer overføring av kreftene til bakken. Høyere ytelse for entreprenører og bøndermed store arealer. Bedre komfort og vegegenskaper: Et robust og lettere design.Valg av transmisjoner. Eksklusiv ActiveCommand-styring. Romslig og lydsvaktCommandView II førerhus. 360 graders sikt. Fullstendig oppdatert Command Arm-betjening. ActiveSeat eller ny hydraulisk avfjæring av førerhus (HCS +).Skinninteriør. Ekstra TLS Plus aksel. Økt drivstofftank kapasitet. Mer intelligent teknologi: PowerGard vedlikeholdsprogram. Avanserte teknologiløsninger - slik somServiceADVISOR Remote for optimal service. Minimale driftskostnader. Få mer-i-1. Snakk med Felleskjøpet. I dag.

1211(4C) 190x222:Layout 1 06.01.12 08.30 Side 1

Returadresse: Felleskjøpet Agri/Kundetjenesten, Postboks 3344, 1402 Ski