Trygg økonomisk styring

SammenMagasinet Arbeiderpartiet.no Nr. 2 - mai 2012

22Nord-Norge i vekst

INNHOLD

06 Med søkelys på samferdsel

16 Vår felles sparekonto

18 Framtidsoptimistisk

« Orden i økonomien betyr at vi investerer i framtida. Men

vi sløser ikke med framtidige generasjoners penger. » HELGA PEDERSEN, NESTLEDER

03 Verdien av trygghet

04 Arbeidslivsmeldinga

08 På date med Jonas

09 Offensiv klimamelding

10 Analysen

12 Ansvarlig politikk er medisinen

14 Styrer Norge med stø hånd

17 I hundre på 100 dager

20 En ny boligpolitikk

23 Vår viktigste handelsavtale

24 Likestilling er lønnsomt!

25 Den nordiske samfunnsmodellen

26 Vil bli enda bedre

28 By og land

30 Inspirasjon

31 Eventuelt

2 S A MMEN ∆ 0 2- 2 0 1 2

Verdien av trygghet24 millioner arbeidsledige i Europa er 24 millioner argumenter for vår jobb nummer én: Å holde sysselsettingen høy og arbeidsledigheten lav. Den norske ledigheten er den laveste i Europa. 300.000 flere er i jobb nå enn da vi tok over for seks og et halvt år siden.

Dette er vår største suksesshistorie, og slike resultater kommer ikke av seg selv. Så lenge Arbeiderpartiet har eksistert, har arbeid vært viktigst. Derfor nøler vi aldri med å ta i bruk de kraftigste verktøyene i kassa når ledighet truer. Vi gjør det fordi vi vet at å ha en jobb å gå til er en grunnmur i livet til hvert enkelt menneske. Gjennom arbeidet har folk mulighet til å forsørge seg selv. Arbeid gir anledning til selvrealisering, til fellesskap og opplevelser, samt en god levestandard. I tillegg vet vi at verdien av hverandres arbeid er det vi lever av som samfunn. Det gir oss mulighet til å bygge de sterke fellesskapene som danner den norske modellen.

En absolutt forutsetning er at vi fører en ansvarlig økonomisk politikk. I det lange løp er det alltid mennesker det går utover hvis land ikke gjør det. Finanskrisen startet med at vi måtte redde bankene. Den fortsatte med at vi måtte redde land. Nå må vi redde mennesker. Valget i Hellas nylig viste hvor ustabil den politiske situasjonen kan bli. Fortvilte grekere vendte seg mot partier på ytterfløyene, og nynazister ble valgt inn i det greske parlamentet. Det er en alvorlig påminnelse for Europa. For Arbeiderpartiet er det uaktuelt å eksperimentere med tryggheten i økonomien. Vi kommer ikke til å føre en politikk som skaper usikkerhet om rente og arbeidsplasser. Derfor avviser vi forsøk på å omgå hand-lingsregelen for bruk av oljeinntekter. Den har tjent oss godt i mer enn ti år. Vi har hatt solid vekst i det private næringslivet, og vi har bygd opp et sterkt pensjonsfond. Norge er bedre rustet enn de fleste land til å møte økte pensjonsutgifter, og til å stå imot eventuelle nye tilbakeslag i verdensøkonomien.

Handlingsregelen innebærer at bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet skal øke gradvis, om lag i takt med for-ventet utvikling i realavkastning av Statens pensjonsfond utland. I dårlige tider kan vi bruke mer oljepenger. I gode tider mindre. Når vi bandt bruken av oljeinntekter, var det for å skape forutsigbarhet over tid. Forventningen på fire prosent er et anslag som skal dekke både opp- og nedgangstider over generasjoner.

For første gang ser vi et realistisk regjeringsalternativ på høyresiden som omfatter Fremskrittspartiet. En regjering med Fremskrittspartiet er å eksperimentere med økonomi og arbeidsplasser. Folk i Norge fortjener ikke en slik regjering.

utgis avArbeiderpartiet

0 2- 2 0 1 2 ∆ S A MMEN 3

Facebook.com on.fb.me/jensstoltenberg on.fb.me/helgapedersen on.fb.me/raymondjohansen on.fb.me/arbeiderpartiet on.fb.me/jonasgahrstore on.fb.me/annikenhuitfeldt

Twitter.com @jensstoltenberg @raymondjohansen @helgape @jonasgahrstore @AHuitfeldt @arbeiderpartiet

mittArbeiderparti.no jensstoltenberg.no grasrotpartiet.no faktabasen.no

Youtube.com/ Arbeiderpartiet

Flickr.com/ Arbeiderpartiet

Ansvarlig redaktør: Pia Gulbrandsen

Redaktør: Mari Brenli

Bidragsytere: Dag Terje Andersen, Håvard Fossbakken, Bjørn Tore Hansen, Gry Haugsbakken, Jo Heinum, Siri Holland, Anniken Huitfeldt, Marte Ingul, Nina Yong Kviberg, Marthe Scharning Lund, Randi Ness, Adrian Nøttestad, Sarah F. Pierstorff, Jens Stoltenberg, Thomas Nordvik Strandberg, Trygve Svensson, Bernt Sønvisen, Hans Jan Øhre.

Tips, ris og ros: sammen@arbeiderpartiet.no E-avis: sammen.mittap.no

A-post: Arbeiderpartiet Postboks 8743, Youngstorget 0028 Oslo

Produksjon og administrasjon: LO Media Forsiden: Berit Roald, Scanpix Design: Thomas Løland og Robert Mehmet Mulleng Sezer

Trykk: Aktietrykkeriet as Opplag: 65 000 ISSN: 1503-6855

Fylkesmenn i 350 årLaurdag 28. april fylte fylkesmannsembetet 350 år. Fylkesmannen er med det ein av dei eldste, offentlege institusjonane i landet. Fylkesmennene dekkjer viktige behov i rom-met mellom sentrale, statlege styringsorgan og lokalsamfunnet, og er Kongen og regje-ringa sine fremste representantar i fylka.

Nye frø til SvalbardEi ny sending med frø frå matplantar er deponert for langtids-lagring i Svalbard globale frøkvelv. Sendinga som nyleg vart transportert inn i kvelvet i Longyearbyen inneheld mellom anna frøprøvar frå Portugal, Costa Rica, Peru, Zambia, Aser-bajdsjan og Colombia. Svalbard globale frøkvelv er den sam-linga som har størst variasjon av frøprøvar i verda. Her blir frø frå matplantar i verda lagra for framtidige generasjonar.

FOTO

: MAR

I TEF

RE

Felles ansvar for et godt og anstendig arbeidsliv

ARBEIDSLIV: Anette Trettebergstuen på besøk hos kvinne- og barneklinikken, Fødeavdelingen på Rikshospitalet, for å høre om hvordan de jobber for å redusere ufrivillig deltid.

«Høyt sjukefravær og unødvendig uføre- trygding er sløsing med menneskelige ressurser.»

4 S A MMEN ∆ 0 2- 2 0 1 2

Aktivt landbruk landet rundt Regjeringa si landbruksmelding ”Velkommen til bords” vart lagt fram tidlegare i vår. – Arbeidarpartiet er garantisten for den norske landbruksmodellen, seier landbrukspolitisk talsmann Arne L. Haugen. – Ordningar som eit solid importvern, marknadsregulering og jord-bruksavtalen er heilt nødvendige for å sikre landbruk i heile landet.

Nytt lønstilskot Regjeringa vil setje i gang eit nytt forsøk med tilskot til arbeidsgjevarar som tilset personar på arbeidsavklaringspengar. Ungdom skal priorite-rast, då det er ekstra viktig at unge ikkje står lenge utanfor arbeid eller opplæring. Kva fylke som skal omfattast av forsøket blir avgjort til hausten, og ordninga tek til 1. januar 2013.

FOTO

: COL

OUR

BO

X.CO

M

For første gang blir det lagt

fram ei melding til Stortinget

om arbeidsforhold, arbeids-

miljø og sikkerhet i norsk

arbeidsliv.

TEKST: Gry Haugsbakken FOTO: Bernt Sønvisen

– Med meldinga «Felles ansvar for eit godt og anstendig arbeidsliv» ønsker vi både å gi en grun-dig tilstandsbeskrivelse og drøfte grunnleg-gende forhold og utfordringer i arbeidslivet, sier Anette Trettebergstuen, arbeidslivspolitisk tals-person og saksordfører for meldinga.

Tilstanden i det norske arbeidslivet er i ver-densklasse. Flere går på jobb i Norge enn i noe annet land. Den jobben vi går til er trygg og god, og vi trives der.

Stort behov for arbeidskraft. Norge har lyktes bedre enn mange andre land i å holde arbeids-ledigheten lav og sysselsettingen høy.

– Det overordnede bildet akkurat nå er finan-siell uro og fare for ledighet, men framover er behovet for mer arbeidskraft stort. For å kunne løse de store oppgavene velferdssamfunnet vårt står overfor i årene som kommer, må flest mulig jobbe, sier stortingspolitikeren.

Det jobbes for et arbeidsliv der det er plass til flere av dem som i dag vil, men ikke får jobbe. Trettebergstuen peker på at regjeringens store reformer på arbeidslivsfeltet siden 2005, som for eksempel NAV-reformen, pensjonsreformen og uførereformen, handler om å gi folk mulighe-ter til å delta i arbeid og aktivitet.

Arbeidslivsmeldinga viser at vi har tre store utfordringer i norsk arbeidsliv: utstøting, ufrivil-lighet og useriøsitet.

– Høyt sjukefravær og unødvendig uføretrygding er sløsing med menneskelige ressurser. IA-arbei-det er avgjørende for å forebygge sjukefravær og

Kvinne- og barneklinikken, Fødeavdelingen på Rikshospitalet ønsker å redusere ufrivillig deltid.

I årets budsjett bevilget regjeringen 25 mil-lioner kroner til å finansiere ulike tiltak og pro-sjekter for å begrense ufrivillig deltid, og bedre muligheten for heltid.

For Kvinne- og barneklinikken, Fødeavdelingen er det en utfordring å ha nok personer slik at det går rundt også i helgene.

– For å sikre forsvarlig og riktig bemanning ved en travel sykehuspost, er det avgjørende å ha et tilstrekkelig antall medarbeidere, altså nok personer, til disposisjon som kan inngå i turnusen, der arbeid ikke oftere enn hver tredje helg er en rammefaktor, sier Astrid S. Østreng, HR-leder i Kvinne- og barneklinikken.

Kartlegging i sykehuset 2011 viste at Kvinne-og barneklinikken hadde flere ansatte som svarte at de var ufrivillig deltidsansatte enn andre klinik-ker i foretaket. Det var bakgrunnen for at det ble søkt prosjektmidler.

De ønsker å legge til rette for at medarbeidere kan øke størrelsen på stillingen sin, og prøve ut en ordning med lengre vakter i helgene. Tiltak med lengre vakter i helg vil kunne dempe presset på antall personer. Det åpner seg en mulighet for at ansatte kan øke sin stillingsbrøk fremfor å ansette en ny for å sikre behovet for tilstrekkelig antall personer.

– Prosjektarbeidet er i full gang, og vi ser på ulike løsninger i samarbeid med de ansatte og representanter fra deres organisasjoner, sier Østreng.

Felles ansvar for et godt og anstendig arbeidslivuførhet. Vår arbeidskraftreserve er vår beste mulig-het og vår største utfordring, sier Trettebergstuen.

Rett til heltid. Mange deltidsansatte ønsker å arbeide heltid uten at de får mulighet til det. Ufri-villig deltid fører blant annet til lavere inntekt og mindre pensjonsopptjening. – Samtidig har det en viktig kjønnsdimensjon i seg. De aller fleste som arbeider ufrivillig deltid, er kvinner, sier Tret-tebergstuen.

At andelen av de som jobber ufrivillig deltid er høyest innenfor omsorgssektoren, den sektoren med størst behov for arbeidskraft, mener hun er et uforståelig paradoks.

– Det er en utfordring for den som ufrivillig jobber deltid, men også for kvaliteten på tjenes-ten. Gjennom arbeidslivsmeldinga kommer vi med nye og sterkere virkemidler. Mulighetene ligger der, nå må de lokale fagforeningene og lokal poli-tikerne følge opp i sin kommune, sier hun.

Trettebergstuen trekker særlig fram mertids-paragrafen som et viktig nytt virkemiddel. Når undersøkelser viser at hele 86 prosent av del-tidsansatte hjelpepleiere arbeider utover avtalt arbeidstid, er det på tide å gjøre noe, mener hun.

– Mertidsparagrafen skal sikre at de som er tilsatt i deltidsstillinger, og som over tid arbeider mer enn den avtalte arbeidstiden, skal ha en rett til større stilling tilsvarende det de faktisk arbeider.

Sosial dumping. Regjeringen har allerede iverk-satt to handlingsplaner mot sosial dumping, og Fafos evaluering av tiltakene har vist at de har hatt god effekt. Allikevel er det fortsatt slik at deler av norsk arbeidsliv er preget av useriøsitet.

– Til tross for alle disse gode tiltakene, må arbeidet med å hindre sosial dumping viderefø-res og styrkes. I Arbeidslivsmeldinga og tiltaks-pakken i forbindelse med vikarbyrådirektivet, som nå er til behandling i Stortinget, foreslår vi derfor ytterligere kraftfulle tiltak mot sosial dumping, sier Trettebergstuen.

Kampen mot sosial dumping er ikke bare en kamp mot uverdige arbeidsforhold for den enkelte arbeidstaker.

– Det er også en kamp for å verne om det gode arbeidslivet vi i hovedsak har i Norge. Sammen har Arbeiderpartiet og fagbevegelsen stått i front for denne kampen, og det skal vi fortsatt gjøre.

Jobber for mer heltid

0 2- 2 0 1 2 ∆ S A MMEN 5

Hvordan skal framtidsplanene

for Norges veier, jernbanelinjer,

flytrafikk, sjø- og kollektiv-

transport se ut?

TEKST: Sarah Pierstorff FOTO: Bernt Sønvisen

Dét er utfordringen fra Arbeiderpartiets sam-ferdselspolitikere på Stortinget, som henter innspill fra alle fylker i arbeidet med ny Nasjonal Transportplan for 2014-2023.

Ny Nasjonal transportplan (NTP) blir lagt fram av den rødgrønne regjeringa våren 2013. I forkant av dette har transportfraksjonen på Stortinget invitert alle fylkespartiene våre til å komme med sine viktigste prioriteringer og innspill.

– Vi ønsker å lytte til folk fra alle landsdeler, og høre hva de mener bør satses på i den nye transportplanen. Vårt mål er at Arbeiderpartiet setter sitt stempel på NTP, som er det viktigste styringsverkøyet innen samferdsel, sier Anne Marit Bjørnflaten, Arbeiderpartiets samferdsels-politiske talsperson og nestleder i Stortingets transport- og kommunikasjonskomité.

Norge rundt. I vår har transportfraksjonen reist Norge rundt for å holde sine NTP-møter, blant annet i Tromsø, Bergen og på Brokelandsheia.

Da fraksjonen møtte fylkespartiene fra Hedmark, Oppland og Buskerud var det mange konkrete innspill og stort engasjement.

– Samferdsel er en av de aller viktigste sakene for vårt fylkesparti, sier Kjersti Stenseng, leder for Oppland Arbeiderparti.

– Samferdsel er et svar på mange utfordrin-ger vi står overfor, blant annet når det gjelder utviklingen innen bosetting, næring og landbruk. Vi er nødt til å sette samferdsel inn i et større samfunnsregnskap, mener Stenseng.

– Det er veldig bra at transportfraksjonen inviterer oss i fylkespartiene til et slikt samråd om NTP, sier Anne Sandum, leder av Arbeiderpar-tiets samferdselsfraksjon i Buskerud fylkesting.

– Her legges det godt til rette for diskusjon og kommunikasjon videre, mener Sandum, som setter pris på at fylkespartiene blir involvert så tidlig i prosessen.

Spille på lag. – Skal vi få gjennomslag for våre prioriteringer i ny NTP, er det viktig at regionene

Med søkelys på samferdsel

«Vi ønsker å lytte til folk fra alle landsdeler, og høre hva de mener bør satses på i den nye transportplanen. »

I rute Regjeringa har som mål å gje tilsegn om til-skot til 12 000 heildøgns omsorgsplassar i perioden 2008-2015. Ho er på god veg til å klare det. KS si budsjettundersøking for 2012 viser at eit fleirtal av kommunane varslar vekst i omsorgsbudsjetta, og fram-leis utbygging av kapasiteten og kvaliteten i tenestene.

Kamp mot ekstremismeStortingsrepresentantane Lise Christoffersen, Anette Trettebergstuen og Håkon Haugli, som også er med-lemmer av Europarådet si parlamentarikarforsamling, møtte nyleg Europarådet sin generalsekretær Thor-bjørn Jagland. Målet med møtet var å diskutere tiltak i Europarådet sin regi mot hat og ekstremisme, noko som er eit aukande problem i Europa og som særleg rammer ulike minoritetar.

FOTO

: PR

IVAT

6 S A MMEN ∆ 0 2- 2 0 1 2

spiller på lag, slik som i Innlandet, sier Tone Merete Sønsterud, stortingsrepresentant fra Hedmark.

På NTP-møtet hadde Hedmark og Oppland mange felles innspill, som utbygging av E16, kollektivtilbudet i Mjøsbyene og dobbeltspor for InterCity-linjen Oslo-Hamar- Lillehammer.

I slutten av februar kom fagetatene Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens veg-vesen med sitt forslag til NTP, og dette ga utgangspunktet for Arbeiderpartiets samråd.

Forslaget er nå på høring i fylkeskommunene fram til 29. juni.

– Nå står vi i transportfraksjonen til full disposisjon for fylkenes arbeid med høringsut-talelsene, sier Anne Marit Bjørnflaten.

– Mer overordnet har vi noen saker vi mener Arbeiderpartiet må løfte i ny NTP. Det gjelder sterkere satsing på kollektivtrafikken, slik landsmøtet vårt vedtok, dessuten klimatiltak, trafikksikkerhet og å få gods over fra vei til sjø og bane.

Pasienterfaringar skal styre sjukehusa Regjeringa vil offentleggjere og bruke pasientane sine erfaringer med norske sykehus. Derfor blir pasientane sine erfaringar frå sjukehusa for første gong brukt som eit styringsverktøy, og offentleggjort på www.helsenoreg.no. – Resultata viser heldigvis at pasientane stort sett er nøgde med sjukehusa, men det er viktig å bruke pasientane sine nega-tive og positive erfaringer til å gjere tilbodet endå betre, seier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

FOTO

: EIR

IK F

ØR

DE/

ARB

EID

ARPA

RTI

ET

– Vi skal bruke informasjonsteknologi for å gjøre offentlige tjenester bedre, enklere og mer effektive. Vi vil møte folk og næringsliv der de er, når de ønsker, sier Jens Stoltenberg.

Statsministeren og fornyingsminister Rigmor Aasrud presenterte i april regjeringens digitali-seringsprogram «På nett med innbyggerne». Digital kommunikasjon skal være hovedregelen for kontakten mellom folk og den offentlige sek-toren. Innbyggerne må sjøl aktivt velge papirba-serte løsninger, hvis det foretrekker det.

– Med en digitalisert forvaltning vil vi effek-tivisere måten det offentlige jobber på, og frigjøre ressurser til de store velferdsoppgavene, sier statsministeren.

Digital post. Mange tjenester er allerede digita-lisert, men potensialet er fremdeles stort.

Et godt eksempel på en ny ordning er at Veg-vesenet nå sjekker digitalt om årsavgiften er betalt, istedenfor å bruke oblater som tidligere.

Regjeringen vil at digital post skal overta for brevpost der det er hensiktsmessig.

– Nitti prosent av oss bruker internett hver dag. Nå ønsker vi at staten fullt ut digitaliserer tjenes-tene sine og kommuniserer på en god måte med brukerne, der de er, nemlig på nettet. Det tror jeg de forventer, sier fornyingsminister Rigmor Aasrud.

Vil ha en digital offentlig sektor

Med søkelys på samferdselBEDRE TJENESTER: Rigmor Aasrud og Jens Stolten-berg presenterte i april regjeringens digitaliserings-program. FOTO: MORTEN HOLM/NTB SCANPIPX

INNSPILL: Det har kommet mange innspill fra fyl-kespartiene i NTP-prosessen. Fra venstre Anne Sandum, Buskerud Ap, Tone M. Sønsterud, stor-tingsrepresentant, Anne Marit Bjørnflaten, stor-tingsrepresentant, Reidun Gravdahl, Oppland Ap og Kjell Konterud, Hedmark Ap

› NTP er en plan som inneholder hovedtrekkene i regjeringens trans-portpolitikk, mål og virkemidler for å nå målene, inkludert en investe-ringsplan for vei, jernbane, havner og farleder og flyplasser. Den behandles av Stortinget hvert fjerde år, neste gang våren 2013.

› Ingen regjering har satset mer på samferdsel enn den rødgrønne.

› NTP for 2006-2009 ble overoppfylt med 2 milliarder kroner, og vi er med 2012-budsjettet i ferd med å innfri også NTP 2010-2013.

› Siden 2005 har budsjettene til Statens vegvesen og Jernbanever-ket økt med over 50 prosent.

KILDE: SAMFERDSELSDEPARTEMENTET

NASJONAL TRANSPORTPLAN

0 2- 2 0 1 2 ∆ S A MMEN 7

Sammen ble med tre ververe

på premiemiddag med Jonas

Gahr Støre.

TEKST: Marte Ingul FOTO: Adrian Nøttestad

Tre heldige ververe fra Lillesand Arbeiderparti vant en vervepremie litt utenom det vanlige; en hyggelig middag med utenriksministeren i Oslo. Roser og rosa kinn. Torill Hallingstad meldte seg inn i AUF i 9. klasse.

– Vi var en vennegjeng som ville engasjere oss. Det var ingen spesiell sak som gjorde at vi

valgte akkurat AUF, men vi lærte mye om flere forskjellige politikkområder, sier hun. Nå er det utdanningspolitikk som opptar mest av Hallingstads engasjement. Hun er spent på kvel-den, og fikk sjokk da middagsinvitasjonen kom.

– Jeg kunne nesten ikke tro det da invitasjonen dukket opp, sier hun, og innrømmer at hun har som-merfugler i magen før utenriksministeren kommer.

– Dette er jo nesten uvirkelig, og litt som en date, legger hun til, og spøker med at hun håper på en rose på slutten av kvelden.

Paff rollemodell. Bjørn Kristiansen var aktiv i både AUF og AOF i ungdommen. Nå er han nyinn-meldt medlem, og spesielt opptatt av norskopp-læring for minoritetsspråklige.

– Jeg er skolemann, så dette feltet har jeg

jobbet med i veldig mange år. Det er så viktig at minoritetselever får et godt skoletilbud, sier han, og gleder seg til middagen.

– Helt ærlig trodde jeg at jeg ville være en av flere hundre mennesker rundt dette middags-bordet, men da jeg fikk vite at det bare blir oss fire ble jeg ganske paff.

Kristiansen håper på et bilde med Gahr Støre som han kan sende til barnebarna sine.

– En av dem har meldt seg inn i AUF allerede, og jeg håper de andre ikke velger noe parti langt til høyre, legger han til.

Vervetips og veteraner. Gro Bråten ble aktiv i Arbeiderpartiet for tre år siden.

– Jeg har to aktive jenter som er med i AUF, så jeg ble faktisk med på grunn av dem, sier hun,

BLE OVERRASKET: De trodde nesten ikke på det, de tre ververne fra Lillesand Arbeiderparti som vant middag med Jonas Gahr Støre. Fra venstre: Jonas Gahr Støre, Torill Hallingstad, Gro Bråten og Bjørn Kristiansen.

På date med Jonas

Små og mellomstore bedrifter Nærings- og handelsminister Trond Giske la tidlegare i vår fram regjeringa sin strategi ”Små bedrifter – store verdier”. Her blir det lansert 64 konkrete tiltak som skal betre kvardagen for små og mellomstore bedrifter. Blant dei viktigaste er tiltak for forenkling. Målet er at bedriftene skal bruke så lite tid som råd på administra-tive oppgåver pålagt i lover og forskrifter, og mest mog-leg tid på å utvikle og drive og verksemda.

Ønskjer fleire jenter Fleire kvinnelege bilmekanikarar på same verkstad er ikkje kvardagskost. Det bør det bli, meiner stortingsrepresentant Gunvor Elde-gard. Det er lett å velje som ”alle dei andre”, og derfor trur ho vi må ha meir yrkesinformasjon inn i ungdomsskulen, kompetanseheving blant lærarar og rådgjevarar, og likestillings-ansvarlege i kvar fylkeskommune.

FOTO

: NIN

A YO

NG

KVI

BER

G

8 S A MMEN ∆ 0 2- 2 0 1 2

Krafttak for sykkelvegar Ei storsatsing på sykkelvegar i bygd og by kan både betre folke-helsa og få ned utsleppa av klimagassar frå transport, meiner Arbeidarpartiet sine syklande stortingsrepresentantar. Fysisk aktivitet er eitt av områda vi må satse mest på framover for å betre folkehelsa. Dessutan er det å la bilen stå bra for miljøet og vil redusere utslepp av helseskadelege stoff. Frå venstre: Torstein Rudihagen, Susanne Bratli, Tove-Lise Torve og Jorodd Asphjell.

FOTO

: JØ

RN

NYG

REN

/AR

BEI

DAR

PAR

TIET

«Vi er blant de land i verden med mest ambisiøse mål for klimapolitikken»

BLE OVERRASKET: De trodde nesten ikke på det, de tre ververne fra Lillesand Arbeiderparti som vant middag med Jonas Gahr Støre. Fra venstre: Jonas Gahr Støre, Torill Hallingstad, Gro Bråten og Bjørn Kristiansen.

Regjeringen vil gjennomføre en rekke tiltak for å få ned utslippene av klimagasser og skape teknologiutvikling. Noen av de viktigste tilta-kene er et nytt klima- og energifond, økt CO2-avgift på sokkelen og satsing på kollektivtrafikk.

– Vi legger fram en offensiv klimamelding. Vi styrker virkemidlene for å redusere klima-gassutslippene både internasjonalt og i Norge. Vi er blant de land i verden med mest ambi-siøse mål for klimapolitikken. Nå vil vi forsterke innsatsen, sier statsminister Jens Stoltenberg.

Regjeringen la tidligere i vår fram stortings-meldingen om klimapolitikken. Klimamålene, slik de er nedfelt i klimaforliket fra 2008, ligger fast. Tiltakene for å få ned klimagassutslippene omfatter de fleste sektorer i Norge.

Lavutslippssamfunn. Eirin Sund, Arbeider-partiets energi- og miljøpolitiske talsperson, er fornøyd med klimameldingen. Meldingen gir gode rammevilkår for reduksjon av utslipp av klimagasser, og peker fram mot Norge som

lavutslippssamfunn mot midten av dette århundret.

– Klimaproblemet er blant de aller største utfordringene vi står overfor, og en løsning på problemet krever stor innsats både nasjonalt og internasjonalt. Klimameldingen er ambisiøs på begge arenaer, sier Sund.

– For Arbeiderpartiet har det vært sentralt at god klimapolitikk er god næringspolitikk. Jeg opplever at meldingen klart reflekterer dette, understreker hun.

Klimateknologi. Gjennom utvikling av ny kli-mateknologi bidrar vi til å omstille næringslivet i en klimavennlig retning. Siden det tar lang tid å modne frem nye klimavennlige løsninger, er det arbeidet som gjøres i dag viktig i lang tid framover.

– Satsingen på klimateknologi gjennom Enova vil bidra til å redusere utslipp, og til å utvikle ny og spennende næringsvirksomhet i Norge, sier Sund.

Offensiv klimamelding

og understreker viktigheten av arbeid til alle. – Å skape flere arbeidsplasser er min viktigste sak, fortsetter hun.

Hun hadde helt glemt vervekonkurransen, og skjønte ingenting da hun fikk telefon om at hun var heldig vinner.

– Jeg har vært så travelt opptatt med å verve medlemmer sånn at vi klarte å komme over 100 medlemmer i Lillesand Arbeiderparti, fortsetter hun. Hun mener det viktigste rett å slett er å spørre folk. Ser hun for eksempel noen som ikke er medlem like noe av det de skriver på Facebook-siden deres, tar hun opp telefonen og ringer dem for å høre om de vil bli med.

Til sist vil Bråten hilse til Kristian Tønnesen. – Han har vært medlem hos oss i 80 år, og er en kjemperessurs for oss i Lillesand Arbeiderparti.

AMBISIØSE MÅL: Regjeringen la tidligere i vår fram en offensiv klimamelding

0 2- 2 0 1 2 ∆ S A MMEN 9

ANALYSEN

Marthe Scharning Lund, fungerer som leder av

politisk avdeling på partikontoret. Hun har

ansvar for menings-målinger og velger-

analyser, som er tema i denne faste spalten.

Du kan kommentere analysen på

sammen.mittap.no.

Tre på radOm 16 måneder er det igjen stortingsvalg i Norge. Vinner vi valget for tredje gang, blir vi historiske. Og det er fullt mulig. Her er noen grunner til hvorfor.

Bedre utgangspunkt enn i 2008. Arbeiderpartiet har hatt veldig gode målinger de første månedene i år, mens det nå svinger noe mer. Kom-binert med at Høyre og Fremskritts-partiet gjør det godt på målinger, blir dette tolket som at Arbeiderpartiet og de rødgrønne har et vanskelig utgangspunkt for å vinne stortings-valget i 2013. I en slik situasjon er det viktig å beholde troen på at vi skal klare å vinne igjen.

Velgere vinnes hver dag, og vi må belage oss på hardt arbeid de neste 16 månedene. Dersom vi ser tilbake på hvordan målingene var på samme tidspunkt før valget i 2009, har vi et bedre utgangspunkt i dag. Tar vi gjennomsnittsmålinger for februar, mars og april i 2008, ser vi at Arbei-derpartiet får en oppslutning på 29 %. Går vi til den samme perioden i 2012, får Arbeiderpartiet 32,6 %. Også for de rødgrønne samlet er målingene bedre i dag enn i samme periode i 2008. Utgangspunktet vårt for å vinne i 2009 var altså dårli-gere enn det er før 2013. Dette viser at det er fullt mulig å vinne for tred-je gang, selv om det vil kreve hard jobbing.

Ny mandatfordeling. Det har vært knyttet stor spenning til den nye mandatfordelingen som gjelder fra 2013. Det er folketallet per 1. janu-ar 2012 som er utgangspunkt for den mandatfordeling som skal gjelde ved stortingsvalgene i 2013 og 2017. Totalt flyttes det nå på fem mandater. De fylkene som mister mandater er Troms, Nordland, Nord-Trøndelag, Sogn og Fjordane og Hedmark. Dette har av mange vært tolket som om de rødgrønne ”mister” fem mandater, og dermed har et mye dårligere utgangspunkt enn i 2009. Dette er ikke riktig, og gir i

beste fall et lite nyansert bilde. Iso-lert sett vil dette gå utover de rød-grønne, da Arbeiderpartiet har fire av sistemandatene og SV ett i disse fylkene. Men samtidig får Hordaland, Rogaland, Akershus og Oslo (2) nye mandater.

Legger vi valgresultatet fra 2009 til grunn, ville Arbeiderpartiet plukket opp to av de nye mandatene hen-holdsvis i Oslo og Akershus. I tillegg ville vi ha tatt et utjevningsmandat i Vest-Agder, og SV ville tatt ett i Nordland. Dette betyr at de rød-grønne partiene samlet ville fått 85 mandater og beholdt regjerings-makten. Samtidig ville Rødt ha kom-met inn med ett mandat fra Oslo.

Millimeter. En annen grunn til å ha tro på valgseier i 2013, er fordi vi vet at det ofte handler om noen hundre stemmer på å ta sistemandatet i flere fylker. Millimeter. I 2009 var Arbeiderpartiet nærmest til å ta

sistemandatet i Aust-Agder og Vest-Agder. Her manglet vi henholdsvis 1454 og 846 stemmer. I tillegg var vi bare 887 stemmer unna å ta sis-temandatet i Rogaland. For å sam-menlikne med noe, er dette omtrent like mange som dukker opp på en gjennomsnittlig Sogndalkamp. Antall dører vi banker på, roser vi deler ut og velgere vi snakker med kan hver og en være viktig for få de siste få stemmene som gir oss et mandat til. Og det er fullt mulig.

Arbeiderpartiet og den rødgrønne regjeringen har fått til mye, men har enda mye ugjort. Vi skal sikre og skape nye arbeidsplasser, bygge kunnskaps-Norge for framtida og sørge for at folk får den pleie og omsorg de har behov for. Skal vi klare dette, og ikke overlate samfunns-utviklingen til Høyre og Fremskritts-partiet, må vi vinne valget i 2013. Det er fullt mulig.

KLARER DET SAMMEN: Det er fullt mulig å vinne stortingsvalget for tredje gang på rad, om vi arbeider hardt. FOTO: MORTEN HOLM/NTB SCANPIX

10 S A MMEN ∆ 0 2- 2 0 1 2

mitt Arbeiderparti.no

AKTUELT LOKALT TEMASONER BLOGG DEBATT

Skole. Også flinke elever har krav på tilrettelagt undervisning. Leder av utdannings-komiteen, Marianne Aasen, ønsker innspill til hvordan talentfulle og motiverte elever kan få større utfordringer på marianne.mittap.no FOTO: PIXDELUXE/ISTOCKPHOTO.COM

AKTUELT LOKALT TEMASONER BLOGG DEBATT

Klima. Opposisjonen ynder å bruke Mongstad-prosjektet som en politisk piñata som de kan denge på med jevne mellomrom. Kanskje morsomt å gjøre der og da, men lite å bygge klimapolitikk på, skriver statssekretær Per Rune Henriksen på per-rune.mittap.no FOTO: COLOURBOX.COM

Alle skal med – også i matte

AKTUELT LOKALT TEMASONER BLOGG DEBATT

Klima og folkehelse. Dersom 100 000 flere personer sykler til jobben, blir besparelsen for samfunnet om lag tre milliarder kroner årlig, skriver statssekretær Kjetil Lund. Les hele innlegget på kjetillund.mittap.no FOTO: THEPALMER/ISTOCKPHOTO.COM

Sykling er bra for klimaet

Leve Mongstad!

Delta i debatten!

Organisasjonsdebatten er godt i gang, og innspillsfristen er 15. juni.

Dine innspill og ideer er viktig. Det vil være med å forme morgendagens politikk og framtidens Arbeiderparti.

Debatten finner du på www.grasrotpartiet.no

Spørsmål om mittap.no?

Du finner svar på de fleste spørsmål om mittAp.no på vår Førstehjelpsblogg. Klikk deg inn på forstehjelp.mittap.no for mer informasjon.

0 2- 2 0 1 2 ∆ S A MMEN 11

Arbeiderpartiet har derfor i samarbeid med Mikrofilm laget en animasjonsfilm om finanskri-sen.

– På kun seks minutter viser filmen deg bak-grunnen for krisen, hvordan Norge kan rammes, og hvorfor trygg økonomisk styring er så viktig for norske arbeidsplasser, sier kommunikasjons-sjef Pia Gulbrandsen.

Enkelt. Filmen hadde premiere på Rogaland Arbeiderpartis årsmøte tidligere i år, og ble vist på flere av fylkesårsmøtene våre. Cecilie Bjelland, sentralstyremedlem og gruppeleder i Stavanger Arbeiderparti, var en av dem som så filmen aller først. Hun har stor sans for filmen.

– Det er enkle grep som er brukt, i tråd med Jens Stoltenbergs hang til å tegne og fortelle.

Filmen forklarer noen enkle økonomiske sam-menhenger, og hvorfor det nå er viktig å være årvåken, sier Bjelland.

Populær. Gulbrandsen er godt fornøyd med at ”Finanskrisen på 1-2-3” snart er vist 25 000 ganger på nettet.

– Filmen er lagd med tanke på alle oss som ikke er økonomer, sier hun, og forteller at Arbei-derpartiet stadig tester ut nye måter å kommu-nisere med velgerne på en inkluderende og enga-sjerende måte.

For Arbeiderpartiet er trygg økonomisk styring det viktigste når vi nå står overfor en gjeldkrise som har utviklet seg til en jobbkrise i Europa. Arbeid til alle er den viktigste saken for oss.

Hvis du ikke har sett filmen ”Finanskrisen på 1-2-3”, klikk deg inn på arbeiderpartiet.no/ tryggstyring. Del den gjerne med vennene dine på Facebook.

Trygg økonomisk styring:

Finanskrisen tegnet og forklart på 1-2-3Hver dag ser, hører og leser vi om den alvorlige økonomiske

situasjonen i Europa. Stadig flere står uten arbeid. Unge har

mørkere framtidsutsikter enn sine foreldre. Men journalister

går sjelden dypere inn i bakgrunnen, årsaker og konsekvenser,

og få medier har tid til å vise deg hele bildet.

ILLUSTRASJON: MIKROFILM

«Det viktigste nå, er å ha evne og vilje til å handle raskt.»

SITAT FRA FINASKRISEN PÅ 1-2-3.

12 S A MMEN ∆ 0 2- 2 0 1 1

Trygg økonomisk styring:

Finanskrisen tegnet og forklart på 1-2-3Økonomisk ordliste OLJEN er ingen magisk lampe som kan beskytte oss mot alt vondt, men den gir oss et fantastisk utgangs-punkt for å bygge et sterkt fellesskap; om vi forvalter det med klokskap og moderasjon over tid. Derfor har vi pensjonsfondet, som gjør forbigående inntekter til en evigvarende rikdom for oss, våre barn og våre bar-nebarn.

HANDLINGSREGELEN er mer enn en økonomisk krittstrek. Den er en samfunnskontrakt mellom alle politiske partiet og det norske folk, bortsett fra Frem-skrittspartiet. Den sier at vi gradvis kan bruke mer og mer oljepenger, uten at vi risikerer inflasjon, som vil setter norske arbeidsplasser i fare.

PENSJONSFONDET forvaltes av Norges Bank. Så lenge vi fortsetter å putte alle pengene vi tar opp fra oljen inn i fondet, vil det fortsette å vokse så lenge vi har olje. Det er som et kjempestort bankinnskudd hvor vi bare bruker den renta vi får hvert år. Bruker vi bare rentene spiser vi ikke av selve kapitalen – og den kan i prinsippet vare evig.

GENERASJONSKONTRAKTEN til våre barn og barne-barn handler om at vi skal ta vare på og forvalte sam-funnet på en god måte. Derfor må vi føre en ansvarlig økonomisk politikk. Oljeformuen må forvaltes slik at også framtidige generasjoner får glede av den.

FORDELING handler ikke bare om rettferdighet, men betyr også mye for økonomisk utvikling, vekst og stabilitet. God fordeling er viktig for økonomien fordi det gjør at flere tar utdanning, jobb og tjener penger, og dermed bidrar med skatteinntekter og kjøpekraft. Samtidig får vi en mer effektiv arbeidsstyrke, og min-dre sosial uro.

VEKST skapes ved å både skape og dele. Norges vik-tigste fortrinn er vår egen befolkning. Det er men-neskers kunnskap og skapertrang som gjør oss i stand til å løse morgendagens oppgaver.

FORENKLING er viktig for å fjerne unødvendige hind-ringer for næringslivet. Da bidrar vi til at bedriftene kan bruke minst mulig tid på administrative oppgaver som er pålagt dem i lover og forskrifter, og mest mulig tid på å drive og utvikle virksomheten.

KONKURRANSEKRAFT har vi gjennom et veldrevet samfunn, med høy kompetanse, gode velferdsord-ninger og stabile rammebetingelser for næringslivet. Vi satser på utdanning, forskning, samferdsel og forenkling.

FORSKNING er det avgjørende målet på vår konkur-ransekraft. Siden 2005 er bevilgningene økt med 5 milliarder kroner, som er den høyeste bevilgningen til forskning i Norden. Siden 2005 er det skapt over 300 000 nye arbeidsplasser i Norge – 200 000 av dem i privat sektor.

TRYGG ØKONOMISK STYRING

ILLUSTRASJON: MIKROFILM

0 2- 2 0 1 2 ∆ S A MMEN 13

Torgeir Micaelsen og Sigbjørn Johnsen mener at å holde orden i egen økonomi er det viktigste vi kan gjøre for å hjelpe norske bedrifter.

14 S A MMEN ∆ 0 2- 2 0 1 2

Mens de sliter med skyhøy arbeidsledighet i de fleste land rundt oss, har vi Europas

laveste ledighet, god vekst i økonomien og det ligger an til en vekst på 70 000 arbeids-

plasser de neste to årene. – Det kommer ikke av seg selv. Trygg økonomisk styring er

avgjørende, sier Sigbjørn Johnsen og Torgeir Micaelsen.

Styrer Norge med stø hånd

TEKST: Nina Yong Kviberg

Den økonomiske situasjonen internasjonalt er fortsatt usikker. Riktignok har den stabilisert seg noe siden nyttår, men ifølge OECD er den økonomiske veksten svakere enn tidligere antatt, særlig i Europa.

– Det er dårlige nyheter. Svakere vekst vil gjøre det vanskeligere å få ned den høye arbeidsledig-heten og håndtere statsgjelden i mange euroland, sier Sigbjørn Johnsen.

Unge uten framtidstro. Finansministeren er bekymret over den galopperende arbeidsledig-heten i Europa. Arbeidsledighet er en stor byrde for dem som rammes, og svært dårlig bruk av samfunnets viktigste ressurs. I både Spania og Hellas er ungdomsledigheten nå 50 prosent av arbeidsstyrken.

– 24 millioner mennesker har ingen jobb å gå til. De har mistet retten til å yte. Mange mangler penger til bolig, mat og klær.

– Det er foruroligende. Vi vet at lang tids ledig-het kan skape sosial uro. Ungdom mister håpet. Arbeidsmarkedet får på mange måter en tapt generasjon.

Annerledes-Norge. Norge har så langt klart seg bra. Arbeidsledigheten er svært lav, 3,3 prosent. Jobbveksten vil være opp mot 70 000 personer, slik det nå ser ut for 2012-2013.

– Veksten kommer både i privat og offent-lig sektor, og vi vil ha den høyeste sysselset-tingen noen gang. Dette kommer i tillegg til de 300 000 arbeidsplassene som er blitt til under

denne regjeringen, sier finanskomitéleder Micaelsen.

– Disse resultatene kommer ikke av seg selv, men fordi vi sørger for stabile rammebetingelser for næringslivet, høy kompetanse, et veldrevent samfunn og gode velferdsordninger. I tillegg satser vi på utdanning, forskning, samferdsel og forenkling. Sånn ruster vi oss for framtida.

Enkelte sliter. Selv om norsk økonomi går godt, ser vi tegn til en todeling i industrien. De som leverer til petroleumsnæringen opplever svært gode tider, mens de som er mer avhengig av de tradisjonelle eksportmarkedene sliter. Det gjel-der blant annet papir- og papirvareindustri, kje-misk-, farmasøytisk- og metallindustri.

– Orden i egen økonomi er det viktigste vi kan gjøre for å hjelpe disse bedriftene. Vi må tørre å si nei til populære forslag for å holde pengebru-ken på et forsvarlig og passe nivå, sier Johnsen.

– Regjeringen har startet arbeidet med bud-sjettet for 2013. Der blir det viktig å tilpasse pengebruken slik at vi ivaretar hensynet til kon-

kurranseutsatt sektor, samtidig som vi gir folk gode velferdstjenester.

Lønnsoppgjøret blir viktig. Ikke kun statsbud-sjettet, men også lønnsoppgjøret er et viktig redskap for konkurranseutsatt industri.

– Vi trenger et solidarisk lønnsoppgjør for å hindre at arbeidsplasser i eksportindustrien leg-ges ned. Det må gjelde alle, også dem i frie yrker og med lederlønninger. Alle har et ansvar for konkurranseevnen. Et moderat oppgjør er avgjø-rende for at vi skal klare å bevare Europas laveste arbeidsledighet, sier Micaelsen.

Krisen kan ramme. Et nytt økonomisk tilbakeslag ute vil påvirke Norge.

– Vi er et lite land med tette økonomiske bånd til verden rundt oss. To tredjedeler av alt vi eksporterer, selges til Europa. Stopper eksporten av varer og tjenester opp internasjonalt vil det påvirke norsk næringsliv. En sterk krone kan for-sterke problemet, og arbeidsplassene i industrien kan settes i fare, sier Micaelsen.

– Vi kan rammes på tre måter. Lavere eksport vil gi lavere aktivitet i konkurranseutsatte næringer. Uro i finansmarkedene kan spre seg raskt og ramme norske banker. Lavere oljepriser kan dempe inves-teringsviljen på norsk sokkel, sier finansministeren.

Nettopp derfor er trygg økonomisk styring så viktig.

– Vi har ikke råd til økonomisk eksperimen-tering i turbulente tider som dette. Arbeiderpar-tiet har styrt landet solid gjennom kriser før. Vi følger utviklingen nøye, og er klare til å handle på nytt om det trengs, avslutter Johnsen.

«Vi har ikke råd til økonomisk eksperimen-tering i turbulente tider som dette.»

TRYGG ØKONOMISK STYRING

0 2- 2 0 1 2 ∆ S A MMEN 15

TEKST OG FOTO: Randi Ness

– Dette innskuddet på 1.981.128.502,16. ble gjort 31. mai 1996. Jeg husker veldig godt den datoen. Det var den første dagen vi begynte å spare til neste generasjon. I dag har denne sum-men kommet opp i hele 3490 milliarder kroner, sier finansministeren.

Han kan summen på rams, og er tydelig stolt over dette innskuddet, som ble starten på nasjo-nens sparing.

Han forteller at det tok flere år før man hadde et overskudd å sette inn på fondet.

Statens petroleumsfond ble etablert i 1990, men det første innskuddet ble ikke gjort før i 1996. Fram til da ble en betydelig del av innbe-talingene fra petroleumsvirksomheten brukt løpende over statsbudsjettet, men også til å betale ned på statsgjeld.

– Det var dermed en stor dag da vi fikk satt inn denne summen på kontoen.

Statens pensjonsfond. Fondet ble opprettet under navnet Statens petroleumsfond, og ble i 2006 endret til Statens pensjonsfond. Statens pensjonsfond består av Statens pensjonsfond Utland, og statens pensjonsfond Norge. De to delene forvaltes av henholdsvis Norges bank og

Folketrygdfondet, etter mandater fastsatt av Finansdepartementet.

Gjennom inntekter fra oljesektoren har vi derfor bygget opp et av verdens største offent-lige fond: Statens pensjonsfond Utland. Fondet sikrer at ikke bare vi som lever nå får nyte godt av verdiene oljen gir oss. Dette er avgjørende for å kunne finansiere de økte utgiftene som følger av at det blir flere eldre framover, både til pen-sjoner, helse og omsorg.

Et bedre samfunn. Finansministeren siterer ofte fra en stortingsmelding lagt fram i 1974 av Regjeringen Bratteli, som tar for seg petro-leumsvirksomhetens plass i norsk økonomi. Regjeringen slo her fast at oljeinntektene i før-ste rekke skulle nyttes til å utvikle et kvalitativt bedre samfunn.

– Det er dette vi har gjort, og det er det vi skal gjøre også i årene framover. Det er et viktig ver-divalg å sette en del av våre oljeinntekter til side, slik at kommende generasjoner får de samme mulighetene som oss, mener ministeren.

Johnsen forteller videre at man så tidlig at inntektene staten fikk fra petroleumsvirksom-heten ikke var inntekter i vanlig forstand. For å sikre langsiktig balanse i økonomien, var det derfor viktig å begrense bruken av statens olje-

inntekter. Dette tilsa at det ville være nødvendig å investere utenfor Norge.

Langsiktige investeringer. Den største delen av Statens pensjonsfond er Statens pensjonsfond Utland. Dette fondet investerer i aksjer, obliga-sjoner og eiendom i mer enn 50 land verden over. Dette bidrar til bedre spredning av statens for-mue. Fondet har i dag aksjer i over 8000 selska-per. Gjennom langsiktige investeringer i svært mange av verdens selskaper, har vi både et ansvar for og en egeninteresse i å bidra til god selskaps-styring og ivaretakelse av miljø og sosiale hensyn.

– Vi ønsker at Pensjonsfondet skal være en ansvarlig investor. Med det menes at vi både sørger for en god avkastning over tid, og at vi ivaretar de verdiene eierne av fondet, det norske folk, representerer, sier Johnsen.

– Pensjonsfondet forvaltes på vegne av det norske folk, og våre etiske felles verdier må danne grunnlaget for en ansvarlig forvaltning av fondet. God avkastning over tid avhenger av en bære-kraftig utvikling i økonomisk, miljømessig og samfunnsmessig forstand. Vi vil derfor bruke de virkemidlene vi har som finansiell investor, og bidra til en slik utvikling, fortsetter han.

I stortingsmeldingen om forvaltningen av fondet og hva som har skjedd de siste årene som ble lagt fram før påske, beskrives også den videre strategien for årene som kommer.

– Det er her vi legger grunnlaget for forvalt-ningen av sparepengene til alle unge i dag, sier finansministeren.

Finansminister Sigbjørn Johnsen viser stolt fram det

første innskuddet i Statens pensjonsfond.

– Vår felles sparekonto

16 S A MMEN ∆ 0 2- 2 0 1 2

TRYGG ØKONOMISK STYRING

Eksportbedriftene er dei første som får merke svingingar i økonomien. Derfor sette stortings-gruppa seg som mål å gjeste 100 bedrifter på 100 dagar for å få eit så godt bilete som råd av situasjonen.

Ein naturleg del av jobben. Sogn og Fjordane sin representant Ingrid Heggø har ansvaret for indus-tripolitikk i næringsfraksjonen, og har lang erfa-ring med bedriftsbesøk som del av sitt politiske arbeid.

– Å reise rundt for å få innspel frå bedriftene til politikkutforminga vår, er ein naturleg del av jobben min. Eg har gjort unna fleire titals besøk denne våren, både til eksportretta og andre bedrifter, og har fått mange nyttige tilbakemel-dingar, seier Heggø.

Ho legg opp ein plan for bedrifter som skal besøkast kvart halvår, og legg vekt på samar-beidet med fagorganisasjonane og fylkespartiet.

– Det er sjølvsagt like viktig for meg å treffe dei tillitsvalde som leiinga der eg er på besøk, understrekar ho.

Orden i økonomien. På runden gruppa har hatt i løpet av våren, er det ein bodskap som går att frå bedriftene: Behovet for orden i økonomien og stabil kronekurs. Mange arbeidsplassar rundt om i landet står på spel dersom prisen på norske varer går i vêret i ein allereie svak europeisk mark-nad.

– Økonomien er utan tvil gjengangaren på slike besøk, og det er godt å konstatere at bedriftene har tillit til oss. Dei veit at orden i økonomien all-tid vil vere ei hovudsak for Arbeidarpartiet, og at

vi ikkje lèt oss freiste til å bruke meir pengar enn økonomien toler, seier Heggø, som òg merkar uro over tilgangen til kompetent arbeidskraft.

– Det er tilgangen på fagarbeidarar som er mest kritisk. Det er ikkje så lett å skaffe desse ute i Europa. Då er det heilt avgjerande at vi held oppe trykket i arbeidet med å auke gjennomfø-ringa i fagopplæringa på vidaregåande. Vi må syte for at dei som begynner på fagopplæring endar opp med eit fagbrev i handa. Eg får òg klare mel-dingar om at bedriftene er klare for å dra sin del av lasset ved å tilby spennande læreplassar.

Forenkling og kapitaltilgang. Heggø opplever å få mykje skryt for Arbeidarpartiet og regjeringa sin politikk, og blir godt teken imot.

– Folk set pris på at vi bryr oss og lyttar. For meg er det viktig at bedriftsbesøk er noko ein gjer året rundt, ikkje berre i kampanjeperiodar.

Heggø opplever at Trond Giske har eit godt rykte som næringsminister.

– Når bedriftene etterlyser forenkling av skjema og rapporteringar, er det fint å kunne vise

til dei tiltaka vi allereie har sett i verk og skal halde fram med, seier stortingsrepresentanten.

Ei anna etterlysing som kjem, gjeld tilgangen på kapital.

– Det er mange som etterlyser betre tilgang på lån og investeringar frå det offentlege verke-middelapparatet. Det er ingen tvil om at vi har få store og langsiktige industrieigarar i Noreg. Eg meiner plent at dette er noko vi må sjå nærare på i det vidare arbeidet med næringspolitikken, og eg tenkjer då spesielt på verktøya vi har i blant anna Innovasjon Noreg, Investinor og Siva.

Skape og dele. Heggø meiner norske bedrif-ter og norsk velferd treng fire nye år med Stol-tenberg-regjering.

– Vi har regjert i snart sju år og fått utretta mykje, men vi er ikkje nøgde. Norske bedrifter legg grunnlaget for velferda. Derfor skal vi halde fram med å lytte til dei, og leggje til rette for framleis levande industri og næringsverksemd over heile landet. Norske bedrifter og norske arbeidstakarar kan stole på at Arbeidarpartiet er på deira side, seier Heggø.

I hundre på 100 dagarStortingsgruppa sette seg som mål å gjeste 100 bedrifter på 100 dagar. Resultatet vart

109 besøk, og tilbakemeldingane var mange. Orden i økonomien står øvst på lista.

TEKST: Thomas Nordvik Strandberg

«Norske bedrifter og norske arbeidstakarar kan stole på at Arbeidar-partiet er på deira side.»

BESØK: Ingrid Heggø,Geir Opseth,Tor Bremer,Terje Gjertsen og Nils Støyva besøker Sunnfjord betong as.

FOTO

: PR

IVAT

0 2- 2 0 1 2 ∆ S A MMEN 17

TEKST OG FOTO: Mari Brenli

Ordføreren innrømmer at stemningen i Skien og Grenlandsområdet har vært litt nede, etter flere store industrinedleggelser de siste årene. Men Foss Five ønsker ikke å bruke for mye energi på det som har skjedd.

– For meg er det viktig å tenke framover, å finne nye løsninger. Hvordan ønsker vi at Skien, Grenlandsområdet og Telemark skal se ut? Det er vår jobb som politikere å finne våre beste sider

og dyrke dem fram. Vi er gode på omstilling, her i Skien, sier ordføreren og smiler.

Hun understreker at det naturligvis er lov til å sørge når arbeidsplasser forsvinner, og at det er viktig å ta vare på menneskene som plutselig står uten arbeid når en bedrift blir nedlagt.

– Vi skal ha sikkerhetsnett for disse, men det må ikke bli sånn at vi henger for mye med hodet. Vi må starte opp med nytt mot, og finne mulig-hetene.

Suksess. Klosterøya er en av Skiens suksess-historier. Etter at Union ble lagt ned i 2006, har det vokst fram kompetansebedrifter innenfor blant annet IKT, miljø og kultur i den gamle hjør-nesteinsbedriftens lokaler. Foss Five er optimis-tisk på fleres vegne.

– Markedene forandrer seg. Jeg har veldig tro på de mange helsebedriftene i området. Her er det alltid muligheter, og vi har mange som er flinke til å se dem, mener hun.

Kommunen sjøl forsøker å være så service-

– Vår jobb er å fokusere på kommunens styrker, og videreutvikle dem. Da kommer

arbeidsplassene, sier Hedda Foss Five.

Framtidsoptimistisk SkiensordførerI VEKST: Skiensordfører Hedda Foss Five på besøk hos Tom Arne Lefsaker, som driver en bedrift i vekst.

18 S A MMEN ∆ 0 2- 2 0 1 2

TRYGG ØKONOMISK STYRING

Framtidsoptimistisk Skiensordførerinnstilt som mulig, og finne løsninger innenfor de rammene den har.

– Vi vil være en ja-kommune. Vi skal legge til rette og være til stede for de som ønsker å utvi-kle kommunen. Arbeiderpartiet er et nærings-vennlig parti, bare se på hvilke forenklingstiltak vi har kommet med de siste årene. Det er enklere å drive en bedrift nå, mener Foss Five.

Sårbare for finanskrisen. En som driver en bedrift i vekst i Skien, er Tom Arne Lefsaker. Han er daglig leder i Protektiv, en bedrift han sjøl starta for 20 år siden. Nå har han rundt 30 ansat-te, og leverer trykksaker til store leverandører over hele landet. Det går godt, men han innrøm-mer at de er sårbare for finanskrisen.

– Da det duppet nedover forrige gang, merket

vi det raskt. Vi har mange forhandlere i hele Norge, og plutselig ble de mer forsiktige med bestillingene.

Folk var ikke interessert i å gi bort 1000 t-skjorter når det var fare for arbeidsplassene. Konserter og festivaler ble redde for å bruke for mye penger.

– Jeg har litt respekt for den krisa. Vår jobb nå, er å skaffe en buffer som er bra nok hvis vi rammes enda mer alvorlig. Redselen for krisa er nesten verst. Hvis folk slutter å handle – det er da det blir krise.

Han høres nesten ut som en finansminister, når han snakker om å holde igjen i gode tider og bruke mer i dårlige tider.

Ser framover. Næringstomtene i kommunen går unna i høy fart, og stemningen er stigende. Det

handler om å skape, i større grad enn å dele. – De gamle industriarbeidsplassene er i ferd

med å bli historie. Jeg tror det er lurt av oss å ikke tviholde på det som har vært, men leite etter nye ting, sier Foss Five.

«Vi skal legge til rette og være til stede for de som ønsker å utvikle kommunen.»

0 2- 2 0 1 2 ∆ S A MMEN 19

En ny boligpolitikk

For få boliger gir blant annet prispress, og gjør det vanskeligere for unge å etablere seg.

– Over tid kan det også føre til at folk med alminnelig inntekt presses ut av mange bynære områder. Det vil skape nye klasseskiller. Vi er heldigvis ikke der ennå, men vi må være i forkant av denne utviklingen, sier Haugli.

Han leder boligutvalget som stortingsgruppa satte ned i begynnelsen av året, og med seg har han hatt Torgeir Micaelsen, Lene Vågslid og Mari-anne Aasen. En av utvalgets viktigste oppgaver har vært å komme med konkrete tiltak som bidrar til at det kan bygges flere boliger.

Bygges for lite. Haugli er opptatt av at norsk boligpolitikk har vært vellykket.

– Vi bor bra, mange eier eget og vi har gode bomiljøer. Norske kommuner gjør også en solid innsats for de mest utsatte i boligmarkedet. Men nå har vi nye utfordringer. Framover vil det hvert år være behov for cirka 40.000 nye boliger. I fjor, som var et godt år, ble det bygd cirka 30.000. Det bygges rett og slett for lite, sier Haugli.

Medlemmene av boligutvalget har møtt blant andre boligforskere, representanter fra bygge-bransjen, utbyggere, brukerorganisasjonene og boligbyggelagene.

– For oss har det vært viktig å lytte til de inn-spillene de har gitt. Rett før påske leverte vi for-

slagene fra utvalget til programkomiteen, og nå er det de som skal ta stilling til dem, forklarer stortingsrepresentanten.

Noen av forslagene fra utvalget er kortsiktige, andre er langsiktige og strukturelle.

– Arbeiderpartiet er boligpartiet. Dette handler i stor grad om solidaritet mellom gene-rasjonene. Vi skal ikke trekke opp stigen etter oss. Boligutvalget mener det er et politisk ansvar å sikre at det bygges nok boliger, og at terskelen for å etablere seg i egen bolig ikke blir for høy.

35 forslag har boligutvalget kommet med, og blant hovedpunktene nevnes det klarere plas-sering av politisk ansvar, både i stat og kommune, og forenkling av regelverk.

Avgjørende for folks liv. Haugli mener en god bosituasjon er avgjørende for folks liv.

– For mange har en utilfredsstillende bosi-tuasjon i dag, mener Haugli.

Den rødgrønne regjeringen har gjennomført flere tiltak som har styrket den sosiale boligpolitik-ken. Bostøtten er kraftig forbedret, og det er rekordmange som benytter seg av muligheten for Startlån. Det er også bygget flere kommunale utlei-eboliger, nylig passerte vi 100.000 på landsbasis

– Dette er viktig, men det viktigste nå, er å legge til rette for økt bygging. Blir det ikke bygget flere boliger, vil vi streve med å oppnå alle andre mål i boligpolitikken. I tillegg er det viktig å styrke leiesek-toren. Vi må unngå at det å være leietaker blir en fattigdomsfelle, sier stortingsrepresentanten.

Ulike utfordringer. Særlig rundt de store byene har det vært en sterk prisvekst de siste årene. En ny undersøkelse fra Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) viser at boligbyggingen

– Hovedproblemet med den

norske boligpolitikken er at

det bygges for lite, sier

Håkon Haugli, boligpolitisk

talsperson. TEKST: Mari Brenli FOTO: Bernt Sønvisen

«Arbeiderpartiet er bolig-partiet. Dette handler i stor grad om solidaritet mellom generasjonene.»

ARBEIDERPARTIET ER BOLIGPARTIET: Boligutvalget, ledet av Håkon Haugli, mener det er et politisk ansvar å sikre at det bygges nok boliger.

20 S A MMEN ∆ 0 2- 2 0 1 2

› Boligbygging – et politisk ansvar › Økt boligbygging gjennom gode

rammebetingelser og bedre statlig samordning

› Raskere og enklere regulering og saksbehandling

› Styrke Husbanken › Senke terskelen for etablering i egen

bolig

› Flere utleieboliger – utvikle leie- markedet

› Styrke kompetansen og produkt- iviteten i byggebransjen

BOLIGUTVALGETS FORSLAG:

Reaksjoner på utvalgets forslag:

«Musikk i våre ører.»THOR EEK, ADMINISTRERENDE DIREKTØR I NORSKE BOLIGBYGGELAG (NBBL) OM

AT BOLIGUTVALGET ØNSKER EGEN BOLIGMINISTER, BEDRE STATLIG SAMORD-

NING, FORRANG FOR BOLIGBYGGING OG FLERE UTLEIEBOLIGER

«Dette synes vi selvfølgelig er veldig positivt. Vi har lenge bedt om at det blir bygd flere studentboliger. Derfor er det bra at de politiske partiene tar innover seg at problemet med boligmangel blant studenter fortsatt er veldig stort.»

KIM O. KANTARDJIEV, LEDER FOR NORSK STUDENTORGANISASJON (NSO), OM AT

BOLIGUTVALGET VIL ØKE TAKTEN FRA 1000 TIL 2000 NYE STUDENTBOLIGER I ÅRET.

«Spennende tanker fra Arbeiderpartiet. Lenge har boligpolitikken i dette landet vært diskutert litt stykkevis og delt. Den store utfordringen er hvordan vi sikrer nok boliger i tida som kommer.»

AUDUN LÅGØYR, DIREKTØR I BYGGENÆRINGENS LANDSFORENING (BNL), OG

PER JÆGER, ADMINISTRERENDE DIREKTØR I BOLIGPRODUSENTENE, OM BOLIG-

UTVALGETS FORSLAG.

har tatt seg opp i 2011. Mange steder er tilbudet i samsvar med etterspørselen. I og rundt de fire største byene har nybyggingen imidlertid ikke holdt følge med befolkningsveksten. Utfordrin-gene er størst i Osloregionen.

– Boligbyggingen må ses i sammenheng med satsing på infrastruktur. Det må satses på skin-negående kollektivløsninger i Osloregionen, og det må planlegges mer helhetlig i hele hoved-stadsområdet. Vi ser for mange eksempler på at kommunene planlegger og bygger i strid med det som er i hele områdets interesse, for eksempel ved å bygge boliger i områder uten kollektivtran-sport, sier Haugli.

Hinder for økt vekst. Både i distrikter og i sen-trale strøk er det slik at mangel på boliger kan gå ut over produktivitet og konkurranseevne. Bedrif-ter med rekrutteringsbehov får ikke løst disse

om medarbeiderne ikke kan finne seg et sted å bo i rimelig nærhet. Boligforsyning virker direk-te inn på Norges konkurransekraft, og har sam-funnsøkonomiske konsekvenser.

Noen steder bor gjestearbeidere i brakker, og av og til ulovlig i kjellere og på loft. Dette er en annen effekt av boligmangelen vi må være klar over, sier Haugli.

– Alle ting henger sammen. Får vi ikke fart i boligbyggingen, vil de negative utviklingstrekkene forsterke seg. Regjeringen kommer snart med en boligmelding og en byggemelding. I tillegg må bolig få en sentral plass i Arbeiderpartiets nye program. Ved siden av arbeid og helse, er bolig det aller viktigste fundamentet for at folk skal kunne leve gode liv.

Les mer om boligutvalget, klikk deg inn på bit.ly/boligutvalg

ARBEIDERPARTIET ER BOLIGPARTIET: Boligutvalget, ledet av Håkon Haugli, mener det er et politisk ansvar å sikre at det bygges nok boliger.

TRYGG ØKONOMISK STYRING

0 2- 2 0 1 2 ∆ S A MMEN 21

Nestleder Helga Pedersen bruker mye tid på å reise i de tre nordligste fylkene. Det siste halve året har hun besøkt både bedrifter, skoler og forskningsinstitusjoner – og beskjeden er det samme over hele linja; nemlig at det går veldig bra i Nord-Norge.

Befolkningstallet i Nord-Norge har aldri tid-ligere vært så høyt, nå bor det over 470.000 mennesker i våre tre nordligste fylker.

– Dette er en av de beste nyhetene som har kommet i 2012, mener Helga Pedersen, og synes det er synd så få sørpå har fått det med seg.

– Tenk at vi nå har en all time high. I løpet av 80-tallet mistet vi 10 000 innbyggere. Det var opphavet til en klam myte om en landsdel som ”lekker.” Nå har det snudd. Ikke bare er arbeids-ledigheten lav, veksten av arbeidsplasser i privat sektor er også god, spesielt i Finnmark og Nord-land.

Optimistisk næringsliv. Snøhvitprosjektet og åpning av nye store leiteområder i Barentshavet har vært et vannskille for Nord-Norge. Det første nordnorske oljeselskapet, North Energy, har eta-blert seg i Alta. Aker Solutions bygger nytt kon-tor for over 200 ingeniører i Tromsø. Leveran-dørindustrien skaper hundrevis av nye arbeids-plasser på Salten og i Brønnøysund. Er det kun oljen som har skapt velstand i nord?

– Oljen og gassen har vært viktig. Men Nord-Norge er en landsdel med et utrolig variert og

optimistisk næringsliv. Siden jul har jeg besøkt mange ulike bedrifter. Felles for alle, er at de er optimistiske på egne vegne. Men de understre-ker viktigheten av orden i økonomien, sier den parlamentariske lederen.

Orden i økonomien betyr at vi investerer i framtida. Men vi sløser ikke med framtidige gene-rasjoners penger.

– Derfor klarer vi å holde en lav rente og kro-nekurs. Det er det mest vitale for at landets kon-kurranseutsatte industri skal selge varene sine til Europa og verden, sier Pedersen.

Et samfunn med høy tillit. Den norske modellen høster stadig interesse blant forskere og politi-kere verden rundt. Det at det er mulig å opprett-holde et høyt velferdsnivå, med relativt høye skatter og et velfungerende næringsliv med lav arbeidsledighet, utfordrer mange økonomiske modeller.

– Jeg tror en av nøklene er at vi lever i et sam-funn med høy tillit. Det skaper også grobunn for gode løsninger og godt samarbeid. Da blir det også lettere å gjennomføre forenklingstiltakene for næringslivet og folk flest.

Regjeringen har satt som mål å forenkle bort kostnader for 10 milliarder for næringslivet. Å

fjerne revisjonsplikten har blitt kalt tidenes for-enklingstiltak.

– Dette handler ikke om å bruke mer penger, men om å jobbe smartere, sier Pedersen, som mener resten av landet kan lære noe av Nord-Norge i den forbindelse.

– For eksempel er Helse Nord helt i front når det gjelder digitale løsninger i helsevesenet.

Arbeidsinnvandring. Innvandring er den viktig-ste årsaken til befolkningsveksten i Nord-Norge, som i resten av landet. Tre fjerdedeler kommer fra Europa, og det er i hovedsak arbeidsinnvand-ring det dreier seg om.

– Vi lever i en mer globalisert verden, og er i en rivende økonomisk utvikling. De siste årene har vi også hatt arbeidsplasser å tilby. Faktisk er det slik at vi er avhengig av innvandring for å løse nye oppgaver i velferdssamfunnet. Det handler spesielt om pleie- og omsorgssektoren, sier Pedersen, som mener det at Norge blir mer mangfoldig i utgangspunktet er positivt.

– Men vi må også ta utfordringene knyttet til integrering på største alvor. Derfor er vi i Arbei-derpartiet tydelige på vårt verdigrunnlag: det finnes både rettigheter og plikter knyttet til det å være norsk, sier Pedersen.

Nord-Norge i vekstDet går bedre enn noen-

sinne i Nord-Norge. Men for

fortsatt framgang trenger

vi trygg økonomisk styring.TEKST OG FOTO: Trygve Svensson

«Nord-Norge er en landsdel med et utrolig variert og optimistisk næringsliv.»

I VEKST: Helga Pedersen er optimistisk på Nord-Norges vegne. Her på besøk hos Widerøe i Bodø.

TRYGG ØKONOMISK STYRING

22 S A MMEN ∆ 0 2- 2 0 1 2

INTERNASJONALEN

Vår viktigste handelsavtale– EØS-avtalen er helt avgjørende for norsk næringsliv, og uten

den ville situasjonen vært vanskeligere for norske bedrifter, sier

næringsminister Trond Giske.

TEKST: Mari Brenli FOTO: Bernt Sønvisen

Norsk næringsliv blir stadig mer internasjonalt, og å selge til andre land blir mer og mer avgjø-rende for at bedriftene går godt. EØS-avtalen innebærer felles konkurranseregler, og sikrer norske bedrifter likeverdige rammebetingelser med europeisk næringsliv – som er markedet for to tredjedeler av all vår eksport.

Trygghet og stabilitet. – I en verden preget av usikkerhet og økonomisk turbulens, er det ekstra viktig å holde fast ved det som gir forutsigbarhet og stabilitet, sier næringsministeren.

Giske legger til at det stadig jobbes med å forhandle fram frihandelsavtaler med andre land. Dette er viktig, men allikevel ikke så viktig som EØS-avtalen.

– Paradoksalt nok er det noen som ønsker flere avtaler med andre land, samtidig som de mener vi bør kvitte oss med den aller viktigste vi har. Det blir ikke bedre av å erstatte EØS med frihandelsavtale, sier næringsministeren.

Han understreker at å rokke ved avtalen i økonomiske turbulente tider er å legge stein til byrden for norske konkurranseutsatte bedrifter.

– Nå er det viktigere enn noen gang å sikre forutsigbarheten og tryggheten for norske arbeidsplasser. Det gjør EØS-avtalen, sier Giske, som mener avtalen er et fint kompromiss mellom EU-medlemskap og frihandelsavtaler. På denne måten får Norge det beste av begge verdener.

Ønsker ikke reforhandling. Næringsministeren advarer mot å åpne opp for reforhandlinger av avtalen. Det finnes en reell mulighet for at avta-len kan bli dårligere enn den er i dag.

– Vi vil ha krav til forbedringer i vår favør, men det vil alle de andre også ha. Det er Norge, pluss Island og Liechtenstein, mot 27 EU-land. Det er ikke gitt at det ender på vår side av streken, resultatet kan like gjerne være forverring, sier han.

Giske legger ikke skjul på at han er en varm tilhenger av EØS-avtalen, selv om han er EU-motstander. Han mener at å si opp EØS-avtalen vil ha dramatiske konsekvenser for titusenvis av norske arbeidsplasser. Å gi slipp på det anker-festet EØS-avtalen er for norske bedrifter, med økonomisk storm i Europa, er mildt sagt risiko-sport.

– Det er en illusjon å tro at vi kan beholde fordelene, men slippe forpliktelsene.

Verdens beste mammaland Norge er verdens beste land å være mamma i, mens Niger i Vest-Afrika kommer aller dårligst ut. At Norge er kåret til verdens beste mammaland er et vitnesbyrd om at Norges likestilling-, barne- og familiepoli-tikk virker i praksis, mener Redd Barna.– Det å være best forplikter. Nå må Norge gå foran i å satse på ernæring i de første 1000 dagene av et barns liv, på helsearbeidere og på utdanning av jenter. Dette er tiltak vi vet virker, mener Tove R. Wang, generalsekre-tær i Redd Barna.Les mer på reddbarna.no

Ny president i FrankrikeFrançois Hollande er valgt til Frankrikes nye president. Han fikk 51,63 % av stemmene i den avgjørende valgomgangen mot Nicolas Sarkozy. Det er 17 år siden Frankrike har hatt en president fra Sosialistpartiet. På vegne av den norske regjering overbrakte statsminister Jens Stoltenberg sine var-meste gratulasjoner med seieren.

Sikkerhet og helse Den 28. april markerte den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO verdens arbeidsmiljødag for å fremme forebygging av ulykker og sykdom på arbeidsplasser. I år ble det fokusert på styrking av sikkerhet og helse i arbeidslivet, sett i lys av en grønn økonomi. Selv om enkelte jobber anses for å være ”grønne”, kan teknologiene som bru-kes til å beskytte miljøet være farlig for arbeiderne. Les mer på fn.no

FOTO

: CO

LOU

RB

OX

.CO

MFO

TO: C

OLO

UR

BO

X.C

OM

Brenner du for internasjonal politikk? Diskuter med andre partifeller på internasjonalt.mittap.no

0 2- 2 0 1 2 ∆ S A MMEN 23

DEBATTMed Sammen prøver vi nå å bygge bedre bro mellom internett og medlemsbladet. Har du noe på hjertet som du ønsker å få trykket her, eller har andre innspill? Send e-post til sammen@arbeiderpartiet.no. Du kan også lese medlemsbladet og kommentere artiklene på sammen.mittarbeiderparti.no.

Hvis norske kvinner hadde jobbet like lite som gjennomsnittet i OECD-land, hadde verdier tilsvarende hele den norske oljeformuen gått tapt. Kampen for et likestilt arbeidsliv er en kamp som må vinnes både for enkeltmennesker og for fellesskapet vårt.

Norske kvinners deltakelse i arbeids-livet vekker internasjonal oppmerk-somhet. Vi har all grunn til å være stolte av at kvinner i dette landet tar utdanning og jobber, også etter at de har fått barn. Det er et resultat av kvinners krav om å kunne velge begge deler – både jobb og barn – og ikke enten eller, slik mange av våre euro-peiske medsøstre må. Dette kravet har ført til verdens beste ordninger for foreldrepermisjon og full barne-hagedekning. Vi har fått til mye. Men vi har fortsatt mye ugjort.

Til tross for at et likestilt arbeidsliv har vært et viktig politisk mål gjennom mange år, er det fortsatt slik at kvin-ner fortsatt jobber mindre enn menn, har høyere sykefravær og jobber i større grad ufrivillig i deltidsstillinger.

Lavere yrkesdeltakelse: Fra kvin-nene for alvor gikk inn i arbeidslivet på 1970–tallet, har kvinners yrkes-deltagelse økt både gjennom at stadig flere kvinner jobber, og gjen-nom at de som jobber, jobber mer. Andelen som jobber heltid har økt, og andelen som jobber lang deltid har økt. Selv om det har vært en positiv utvikling også de siste 10-15 årene, er det langt igjen til kvinner deltar på samme linje som menn.

Høyere sjukefravær: Kvinners sju-kefravær er økende, og i dag 60 prosent høyere enn menns. Dette

er tall som bekymrer meg. Årsakene er sammensatte, og selv om gravi-ditet og kvinnerelaterte sjukdommer forklarer en liten del, er det langt fra hele bildet. Vi trenger mer forskning og kunnskap for å få ned sjukefra-været blant kvinner.

Ufrivillig deltid: Mange kvinner job-ber fortsatt ufrivillig deltid; 41 pro-sent kvinner mot 14 prosent menn. Mange av tiltakene mot ufrivillig deltid som vårt landsmøte vedtok i 2011 er gjennomført eller under gjennomføring, likevel er det mye igjen. Heltid er viktig ikke bare for kvinners mulighet til å bli økonomisk selvstendige. Vi har et stort behov for flere årsverk ikke minst i helse-

og omsorgssektoren. Dette er arbeidskraft Norge trenger. Da er ikke svaret å belønne de som velger å jobbe deltid, slik KrF har foreslått. Løsningen må være å legge forhol-dene enda bedre til rette for at alle så langt som mulig kan jobbe heltid.

Arbeiderpartiet og kvinnebevegel-sen i Arbeiderpartiet har gjennom mange tiår vært en viktig drivkraft for å få kvinner inn i arbeidslivet. På kvinnedagen 8. mars takket stats-ministeren norske kvinner for arbei-det med likestilling og den høye yrkesdeltagelsen. Uten denne ville ikke den norske velferdsmodellen vært den samme. Norske kvinner er mer verdt enn oljen, uttrykte stats-

ministeren. Jeg er helt enig med ham, vår viktigste handlingsregel er ikke å passe på oljepengene våre, men å legge til rette for kvinners deltagelse i arbeidslivet.

Når ”Hele folket i arbeid” har vært et så viktig slagord for vårt parti, er det fordi vi vet at arbeid er svaret på enkeltmenneskers frihet, økonomisk selvstendighet, deltagelse i felles-skap og mulighet til å ta i bruk sine evner. For å finansiere framtidas velferd trenger vi at folk tar sine evner og krefter i bruk i arbeidslivet. Da trenger vi alles evner og krefter. Likestilling er ikke bare lønnsomt. Det er rett og slett slik at vi ikke har råd til å la være.

Likestilling er lønnsomt!

ARBEIDSLIV: Vi har all grunn til å være stolte av at kvinner i dette landet tar utdanning og jobber, også etter at de har fått barn. FOTO: BERIT ROALD/SCANPIX

Anniken Huitfeldt, Leder av Arbeiderpartiets kvinnenettverk

24 S A MMEN ∆ 0 2- 2 0 1 2

Debatten går høyt om den nordiske modellen om dagen. Er den nordisk eller norsk?Er den samlende for alle partiene, eller er den sosial-demokratisk?

Den nordiske modellen er iallfall en modell som vekker oppsikt interna-sjonalt. Og nesten alle utlendinger som besøker mitt kontor spør: hvor-dan får dere det til?

For å forstå den nordiske modellen må man se på tre områder som hen-ger i sammen: Den økonomiske modellen, samarbeidsmodellen og velferdsmodellen.

Den økonomiske modellen. Det er en grunnleggende forståelse her i Norden for at vi må skape verdier for å ha noe å fordele. Derfor er full sys-selsetting det overordnede målet. Selv om ikke skattenivået for hver og en nordmann ligger særlig mye over andre land, er skattegrunnlaget bredt slik at en stor andel av den samlede verdiskapning i landet betales i skatt. Dette finansierer fel-les skole, helse, omsorg, pensjon og andre offentlige tjenester. Det som må sies å være små lønnsforskjeller i forhold til hva andre land har, utjev-nes ytterligere via det progressive skattesystemet.

Samarbeidsmodellen er kanskje den delen av den nordiske modellen som er mest unik. Den nære kontakten mellom myndighetene, arbeidsta-gere og arbeidsgivere er viktig ikke bare i forbindelse med lønnsoppgjør. Tett og hyppig kontakt bidrar til gode løsninger i næringspolitikken, vel-ferdspolitikk, arbeidsmarkedspolitik-ken og når spesielle utfordringer som finanskrisa skal møtes. I store saker som pensjonsreformen er samar-beidet helt avgjørende for å finne gode løsninger.

Velferdsmodellen er et resultat av lang tids utvikling der økt økonomisk handlingsfrihet har blitt brukt til offentlige tjenester for alle. Et bærende prinsipp er at alle skal ha de samme rettigheter til utdanning, helse, omsorg, trygge sosiale ord-ninger og pensjoner. En stor del av tjenestene gis av det offentlige, og er gratis eller med lave egenandeler. Retten til utdanning er universell, og helsetilbudet skal styres av behov og ikke av status og økonomi.

Den nordiske modellen er et resul-tat av mer enn hundre års utvikling. Den er delvis et resultat av framfor-handlede rettigheter mellom arbeidslivets parter, og delvis av politiske vedtak, ofte en kombina-

sjon av disse. Noe er det politisk enighet om, men mye er også et resultat av politisk strid. Den beste dokumentasjon på dette, finner vi kanskje hos den kjente historikeren og høyremannen Francis Sejersted som da han skrev om vår utvikling de siste hundre år valgte å kalle boka: ” Sosialdemokratins tidsålder”.

Arbeiderbevegelsen har vært den sterkeste pådriver for utviklingen av det unike ved den nordiske modellen. Mange høyreorienterte økonomer har advart mot modellen. Stor offentlig sektor, små lønnsforskjel-ler, sterke fagforeninger og sosial trygghet blir av dem betraktet som skadelig for økonomien. Men våre resultater motbeviser dette. Trygg-

het, medinnflytelse og like mulighe-ter gir også gode økonomiske resul-tater og sterk omstillingsevne.

Også i tida framover vil det bli politisk strid om modellen. Derfor må vi sørge for å utvikle den. Vi må alltid diskutere midlene for å holde fast ved målene. Noen av våre poli-tiske motstandere vil også framover foreslå svekkelse av arbeidstager-nes rettigheter, privatisering av velferden og mindre stram økono-misk styring. Slik angripes bærebjel-kene i modellen. Derfor blir den vik-tigste oppgaven for oss fram mot valget i 2013 å kjempe for denne modellen, som er årsaken til at Norge av FN stadig kåres til verdens beste land å bo i.

Den nordiske samfunnsmodellen

TRE OMRÅDER: Den nordiske modellen er et resultat av mer enn hundre års utvikling. Vi skal kjempe for å beholde denne modellen, slik at vi blant annet opprettholder det gode velferdstilbudet. FOTO: YURI_ARCURS/ISTOCK

Dag Terje Andersen, Stortingsrepresentant

0 2- 2 0 1 2 ∆ S A MMEN 25

GRASROTPARTIET

– Norges beste grasrotparti skal bli enda bedre, sier partisekretær Raymond Johansen, som nå setter i gang en organisasjonsdebatt for å se hvordan Arbeiderpartiet kan bli enda bedre i framtida.

TEKST: Håvard Fossbakken

Arbeiderpartiet er i en veldig god organisato-risk stand. Vi har 56.000 medlemmer fra hele landet. Vi har 671 lokallag i hele Norge, og er representert i alle kommuner. Vi har tusenvis av tillitsvalgte, og ved siste valgkamp farget våre frivillige landet rødt med roser, løpesedler og glødende vilje til å styre lokalsamfunnet.

Partisekretæren mener det nettopp er da man kan se grundig på sin egen situasjon, og endre på det som ikke fungerer så godt som vi vil ha det.

– På samme måte som i politikken, må vi alltid se kritisk på oss selv og hvordan vi orga-niserer oss. Vi er Norges klarst største politiske

organisasjon. Da stilles det også ekstra krav til hvordan vi kan inkludere alle medlemmene i prosessene, sier Johansen.

Søker innspill. Partisekretæren leder organi-sasjonsutvalget som i vinter ble utnevnt av sentralstyret. Utvalget er bredt sammensatt med erfarne organisasjonsfolk fra ulike deler av landet, og med ulik bakgrunn i partiet. De skal lede debatten og skrive forslag til utta-lelse fra Landsmøtet 2013. Men først vil de ha innspillene fra organisasjonen.

– Det er medlemmer og tillitsvalgte rundt omkring i landet som vet hvor skoen trykker. Mange har funnet gode løsninger på hverdags-problemene, disse ideene vil vi gjerne ha inn til oss slik at flere kan dra nytte av dette, sier Johansen.

Fellesskap. I 2011 fikk Arbeiderpartiet 10 000 nye medlemmer. Disse har gitt uttrykk for at de ønsker å delta aktivt. Det ønsket skal de få oppfylt.

– Det er viktig at alle medlemmer kjenner trygghet i at de skal kunne delta så mye eller så lite de vil, sier Johansen, som understreker at det skal være attraktivt å være medlem i Arbeiderpartiet.

– Folk bruker av fritida sin på dette, og da må alle kjenne hvor meningsfullt det er å drive med politikk. Sammen kan vi lage et bredt nok tilbud, slik at det blir interessant for mange. Vi må finne de rette svarene, og det tror vi denne debatten kan bidra til, sier partisekretæren.

Vil bli enda bedre Hvem kan delta i organisasjonsdebatten?Alle! Medlemmer, tillitsvalgte, folkevalgte eller andre sympatisører til Arbeiderpartiet.

Målet for debatten er å sikre alle medlemmer i Arbeiderpartiet reell innflytelse i partiets politiske og organisatoriske prosesser. Gjen-nom debatten ønsker vi både å få gode inn-spill til utvikling av partiet, og bidra til å danne grunnlag for gode diskusjoner lokalt.

Hvordan kan du delta?Diskuter gjerne debattgrunnlaget på med-lemsmøter, gruppemøter eller jobb med det på egen hånd. Svar på de spørsmålene dere selv mener er interessante, og kom gjerne med eksempler på hvordan dere tar tak i utfordringer lokalt. Trykk på temaene du vil diskutere over og gi dine innspill, eller last ned debattheftet under og send dine svar på e-post.

Hvor finner jeg debatten?Debatten finner du på Grasrotpartiet.no.

Frist for innspill er 15. juni

Navn Vervede Fylke

Navn Vervede Fylke

Navn Vervede Fylke

Navn Vervede Fylke

Alle

Kommunepartiledere

Ordførere

Regjeringsapparat

Biniam T. Tseggia 10 Møre og Romsdal

Fredrik Mellem 9 Oslo

Kaja Bast Sørsdal 6 Vestfold

Lasse Weckhorst 6 Hedmark

Jarle Nilsen 5 Rogaland

Eirik Stensland 2 Nordland

Jarle Nilsen 5 Rogaland

Erik Skjervagen 2 Telemark

Jens Stoltenberg 5 Oslo

Tone-Helen Toften 1 Nordland

Vervetoppenså langt i 2012

› Partisekretær Raymond Johansen (Leder)

› Tonje Brenna (AUF) › Bjørnar Selnes Skjæran (Nordland) › Eva Kristin Hansen (Sør-Trøndelag) › Abdullahi Mohamed Alason (Vest-Agder) › Eli Eriksen Sveen (Samepolitisk forum i

Sør-Norge)

› Per-Mathias Høgmo › Ulf Lervik (Østfold, LO) › Siri Gåsemyr Staalesen (Oslo) › Hedda Foss Five (Telemark) › Eirik Aarek (Rogaland)

DETTE ER UTVALGET:

26 S A MMEN ∆ 0 2- 2 0 1 2

Håvards replikkHÅVARD FOSSBAKKEN er leder av organisasjonsavdelingen

Denne spalten bruker jeg som oftest til å skrive om medlemmer generelt. Hvilken plass de skal ha i partiorganisasjonen, og hvor vik-tig det er at vi hele tiden inviterer nye folk til oss. Denne gangen vil jeg hedre de tillitsvalgte. Vi har tusener av dem.

Den tillitsvalgte bruker fritiden sin på andre. Sørger for at partiet driftes, at debatten kjø-res, at vedtakene fattes og at partiet synes godt utad.Du har lederen som profilerer partiet, tar ini-tiativ til debattene og som på vegne av oss andre tar støyten når kritikken fra andre kan være hard.

Kassereren holder orden. Sørger for at parti-kassa er i balanse, og at medlemslista er à

jour. Studielederen som utvikler partiorgani-sasjonen og sørger for at medlemmene får mulighet til å lære mer, og være enda ster-kere i debattene. Sekretæren som sørger for at innkallingene er sendt til riktig tid, at protokollen blir ført og at program og trykksaker er på plass når valg-kampen står for tur.

Arbeiderpartiet har over 3 500 folkevalgte som bruker flere dager i uka på å få gjennomført den politikken partiet har gått til valg på.

Den tillitsvalgte er valgt av medlemmene. De er valgt fordi vi andre har tillit til dem. Vi vet at de vil gjøre det de kan for at vi skal få drive med politikk. Vi vet at de vil bruke en haug med fritid på å forberede møtene vi deltar på, og at de vil passe på at vedtaka våre blir realisert.

Vi vet de er lojale til partiet og medlemmene. Vi vet de vil godt.

Den tillitsvalgtes glede ligger i å se at ting fungerer. At debatten koker sånn passe, og at vedtak fattes. At unge AUF-ere jubler over en politisk seier på årsmøtet, og at regnskapet også i år gikk i balanse. Den tillitsvalgte jubler (stille inni seg) når møtet er over, og salen er tom. Da kan den tillitsvalgte si til seg selv: Dette ble et fint møte.

Jeg kjenner så mange tillitsvalgte rundt om i landet som fortjener en takk. En takk for at de holder partiet i gang. En takk for at de hver på sin måte bidrar til at Arbeiderpartiet i dag er Norges beste politiske parti.

Tillitsvalgt

En onsdag i mai la lokalstyrelederen i Longyearbyen, Christin Kristoffersen, sakspapirene til side og tok plass bak disken på Fruene kafé.

TEKST: Thomas Nordvik Strandberg

FOTO: Anders Fjellestad/Svalbardposten

Den nyvalgte lokalstyrelederen satte dermed i gang sitt prosjekt om å bruke én dag hver sjette uke til å jobbe på en lokal bedrift. Da dagen var over, var hun svært fornøyd:

– Jeg hadde en super dag! Sølte ikke kaffe én gang, og fikk beskjed om at jeg faktisk var til ordentlig hjelp. Det satte jeg pris på, sier Kristof-fersen.

Bedre kjent. Lokalstyrelederen gjør dette for å bli bedre kjent med næringslivet i lokalmiljøet, men også for å promotere at Longyearbyen har et bredt sammensatt næringsliv.

– Jeg fikk gleden av å bli kjent med de ansatte, i det som er en av Longyearbyens viktige helårs-arbeidsplasser. I tillegg var det fint å slå av en prat med kundene. Mange turister ble svært

imponert, og ville dra hjem til sin egen ordfører og oppfordre til det samme. Jeg tar det som en kompliment, sier hun.

Kristoffersen mener lokalsamfunnet kan være stolte av aktiviteten, og vil gjerne vise fram at den er bredere enn den tradisjonelle gruvedriften.

– Å ta i mot innspill fra de jeg møter, er selv-følgelig også viktig. Jeg opplever at folk setter pris på muligheten til å gi et innblikk i deres hver-dag. Vi har alle et ansvar for hvordan vi kom-muniserer og sørger for å skape tilhørighet. Det er også en måte å drive valgkamp og organisa-sjonsarbeid på.

God respons. Neste arbeidsplass på programmet for Longyearbyens lokalstyreleder, er Kullungen barnehage.

– Responsen har vært god, og vi har fått flere invitasjoner enn jeg har satt av dager resten av året. Barnehagen, skolen, gruvene og e-verket er blant de som har meldt seg. Det syns jeg er strålende. For å treffe flere, legger jeg også inn ukentlige ”lunsjpauser” rundt hos næringslivs-aktørene på Svalbard. Det gir også masse nyttige innspill.

Rapportene fra lokalstyrelederens arbeids-dager vil komme på bloggen: nordord.blogspot.com, så her er det bare å følge med for den som vil la seg inspirere.

– Skal det være en kaffe?

LOKAL BEDRIFT: Ordfører Christin Kristoffersen møter grasrota som ansatt på Fruene AS. Her sammen med Kjellrun Eggenfellner (til venstre) og Hanne Jensen.

0 2- 2 0 1 2 ∆ S A MMEN 27

BY &

LAN

D

Sval

bard

. Hel

ga P

eder

sen

gikk

i 1.

mai

tog

i Lo

ngye

arby

en.

Gron

g. G

rong

og

Røy

rvik

Arb

eide

rpar

ti di

s-ku

tert

e m

orge

ndag

ens

utfo

rdrin

ger d

a de

ar

rang

erte

fram

tidsv

erks

ted

for m

edle

m-

men

e

Sulit

jelm

a. O

rdfø

rer S

iv A

nita

Bre

kke

fra

Faus

ke fe

iret 1

. mai

med

Ray

mon

d Jo

hans

en.

Har

stad

. Det

var

fullt

hus

da

det b

le a

rran

-ge

rt F

ram

tidsv

erks

ted,

og

det v

ar g

od

stem

ning

rund

t bor

dene

.

FOTO: ERIK BRENLI

FOTO: TROND HENNINGSEN

FOTO: FAUSKE ARBEIDERPARTI

FOTO: GRONG OG RØYRVIK ARBEIDERPARTI

28 S A MMEN ∆ 0 2- 2 0 1 2

Stav

ange

r. Jo

nas

Gahr

Stø

re v

ar b

lant

de

som

gik

k i 1

.mai

tog

i Sta

vang

er.

Berg

en. A

UFe

r og

lede

r av

kvin

nene

ttve

rket

til

Arb

eide

rpar

tiet i

Ber

gen

Lind

a Le

in u

te p

å st

and

for å

mar

kere

vår

kam

panj

en tr

ygg

økon

omis

k st

yrin

g.

Hed

mar

k. L

asse

Jul

iuss

en b

le n

ylig

val

gt ti

l fy

lkes

råd

for n

ærin

g, k

ultu

r, fo

lkeh

else

og

likes

tillin

g i H

edm

ark.

Han

er t

rolig

tide

nes

yngs

te fy

lkes

råd.

Dram

men

. Tor

geir

Mic

aels

en d

ro p

å be

drif

tsbe

søk

til b

illog

istik

ksel

skap

et

Auto

link

for å

lære

mer

om

mul

ighe

ter

og u

tfor

drin

ger i

der

es b

rans

je.

Askø

y. P

artil

eder

Jen

s St

olte

nber

g va

r båd

e i B

erge

n og

på

Askø

y 1.

mai

.

FOTO: ARBEIDERPARTIET I BERGEN

FOTO: STAVANGER ARBEIDERPARTI

FOTO: PRIVAT

FOTO: ARBEIDERPARTIET I BERGEN

Oslo

. God

t opp

møt

e da

Esk

il Pe

ders

en ta

ler

på Y

oung

stor

get p

å 1.

mai

.

FOTO: TORE SINDING BEKKEDALFOTO: PRIVAT

0 2- 2 0 1 2 ∆ S A MMEN 29

INSPIRASJON

Bok: Lagspiller'n - Ordfører Åge TovanForfatter: Nina HanssenForlag: Z-forlag

Vi lever alle i en global verden. Men det er i kommunene vi bor og lever våre liv. Ordføreren er det politiske overhode, han eller hun er frontfi-guren i vår kommune. Men hvilket handlingsrom har egentlig ordfø-rere i Norge? Og hvorfor er det noen ordførere som lykkes bedre enn andre?

Åge Tovan har vært ordfører i Lørenskog kommune siden 2003. Nå har Nina Hanssen, mangeårig lokal-politiker i den samme kommunen, skrevet biografi om denne folkelige,

musikalske og idrettsglade ordfø-reren.

Med Åge Tovan bak roret har kom-munen fått både Mangfoldprisen, blitt kåret til årets barne- og ungdoms-kommune, fått kreativitetsprisen og flere andre priser og anerkjennelser.

Det har stormet rundt Åge, ikke minst i forbindelse med etableringen av Postens Østlandsterminal og byggingen av Lørenskog Hus. Ord-føreren ble skyteskive for opposi-sjonspolitikere og media, men han mistet aldri troen på at det var rik-

tige beslutninger på lang sikt.Åge har en grunnleggende posi-

tiv holdning til mangfold generelt og innvandrere spesielt. Holdningen smitter over på både kommunead-ministrasjon og politikerkollegaer fra alle politiske fløyer. Åge snakker aldri om «de andre» og «oss». Han snakker heller om «det store vi». Han er på fornavn med alle.

Åges drøm har vært at barn og unge skal få de aller beste oppvekst-muligheter, og at de skal få anledning til å utfolde seg på idrettsarenaene

slik han selv fikk da han vokste opp i Kristiansund.

Han er et menneske som byr på seg selv, som brenner for å skape et lokalsamfunn hvor folk har det godt og hvor de kan realisere sine drøm-mer for seg og sin familie. I boka møter vi flere av hans «gode hjel-pere». Dem er det ganske mange av. For mennesker er sjelden best alene. Heller ikke lagspilleren Åge Tovan.

Mer om boka på www.lagspillern.no

Tittel: «Høyrepopulismens hemmeligheter»Forfatter: Ketil RaknesForlag: Spartacus

Høyrepopulismens spøkelse går over Europa. Siden midten av 1980-tal-let har de høyrepopulistiske parti-ene i snitt seksdoblet sin oppslut-ning i Vest-Europa.

I land etter land tas de også inn i den parlamentariske varmen og bidrar til å støtte borgerlige regjeringer. Etter 2013 kan Norge for første gang få et høyrepopulistisk parti i regjering.

Men hva er det egentlig som skjer? Er disse partienes velgere fylt av fremmedhat og konspirasjons-teorier eller representerer de et sunt folkelig opprør? Stemmer det virke-lig at folk ikke vet sitt eget beste?

I denne boka tar Ketil Raknes leseren med på en høyrepopulistisk reise gjennom Sverige, Danmark, Norge og Nederland, før den avslut-tes med et eget kapittel fra USA.

Han har deltatt på valgvaker, lyt-tet til journalister og samfunnsvitere og snakket med politikere fra alle leire. Han forsøker å avdekke hem-

melighetene bak hvordan høyrepo-pulistenes retorikk treffer globali-seringens tapere, de som føler seg forlatt og oppgitt av de andre parti-ene.

Raknes har tidligere jobbet som politisk rådgiver i Kunnskapsdepar-tementet og vært USA-korrespon-dent for Morgenbladet. Han har en mastergrad i amerikansk politikk fra Georgetown University. Han er nå statssekretær i Miljøverndeparte-mentet. Høyrepopulismens hem-meligheter er hans første bok.

Mennesker er sjelden best alene

Bevegelsen fra høyreFO

TO: J

AN-E

RIK

ØS

TLIE

30 S A MMEN ∆ 0 2- 2 0 1 2

EVENTUELT

1. mai 1926Under årets 1. mai var det mye aktivitet over hele landet, som vi også har vist i denne utgaven av Sammen. Her ser vi oppvisning av leikarringer fra barnelagene under 1.mai-stevnet på Bislett i 1926.

FOTO: ARBEIDERBEVEGELSENS ARKIV OG BIBLIOTEK

September Send ris, ros eller tips til sammen@arbeiderpartiet.no

Les også e-avisen på sammen.mittap.no

Neste utgave av Sammen kommer i

Adresseliste fylkespartiene Ostfold.arbeiderparti.noSt. Mariesgate 42,1706 SarpsborgTlf: 69 13 01 60E-post: ostfold@arbeiderpartiet.no

Akershus.arbeiderparti.noYoungstorget 2 bPB 8794, 0028 OsloTlf: 24 14 41 70E-post: akershus@arbeiderpartiet.no

Oslo.arbeiderparti.noYoungstorget 2b, 4. etg.Pb 8794, 0028 OsloTlf: 24 14 41 50E-post: oslo@arbeiderpartiet.no

Hedmark.arbeiderparti.noFolkets Hus, 2326 HamarTlf: 62 54 09 35E-post: hedmark@arbeiderpartiet.no

Oppland.arbeiderparti.noFolkets Hus, Serviceboks 552809 Hunndalen Tlf: 61 18 79 75E-post: oppland@arbeiderpartiet.no

Buskerud.arbeiderparti.noFolkets Hus, 3017 DrammenTlf: 32 21 77 10E-post: buskerud@arbeiderpartiet.no

Vestfold.arbeiderparti.noStensarmen 16, 3112 TønsbergTlf: 33 38 11 30E-post: vestfold@arbeiderpartiet.no

Telemark.arbeiderparti.noBølevegen 152, PB 2830, 3702 SkienTlf: 35 91 57 00E-post: telemark@arbeiderpartiet.no

Aust-agder.arbeiderparti.noSkytebanen 14, 4841 ArendalTlf: 37 07 30 20E-post: aust-agder@arbeiderpartiet.no

Vest-agder.arbeiderparti.noDronningens gate 2, 4610 KristiansandTlf: 38 02 49 05E-post: vest-agder@arbeiderpartiet.no

Rogaland.arbeiderparti.noBreitorget, 4006 StavangerTlf: 51 89 55 10E-post: rogaland@arbeiderpartiet.no

Hordaland.arbeiderparti.noTeatergaten 34, 5010 BergenTlf: 55 30 91 40E-post: hordaland@arbeiderpartiet.no

Sognogfjordane.arbeiderparti.noStorehagen 5, PB 128, 6801 FørdeTlf: 57 82 87 05E-post: sogn-og-fjordane@ arbeiderpartiet.no

Moreogromsdal.arbeiderparti.noStorgata 9,Postboks 168, 6401 MoldeTlf: 71 20 16 17E-post: more-og-romsdal@ arbeiderpartiet.no

Sor-trondelag.arbeiderparti.noFolkets Hus, Postboks 817, 7408 TrondheimTlf: 73 88 33 80E-post: sor-trondelag@ arbeiderpartiet.no

Nord-trondelag.arbeiderparti.noKongensgate 26, Samfunnshuset, 7713 SteinkjerTlf: 74 13 56 40E-post: nord-trondelag@ arbeiderpartiet.no

Nordland.arbeiderparti.noNyholmsgate 15, 8005 BodøTlf: 75 54 96 50E-post: nordland@arbeiderpartiet.no

Troms.arbeiderparti.noSkippergaten 41Postboks 6166, 9291 TromsøTlf: 77 60 35 30E-post: troms@arbeiderpartiet.no

Finnmark.arbeiderparti.noPostboks 95, 9811 VadsøTlf: 91 30 12 17E-post: finnmark@arbeiderpartiet.no

0 2- 2 0 1 2 ∆ S A MMEN 31

 

90010616548

ArbeiderpartietPostboks 8743 Youngstorget0028 Oslo

90010616548200 00

Nå går vi sommeren i møte. Det gjør vi med visshet om at partiet vårt går godt. Vi skal nyte en velfortjent ferie, og lade batteriene. Vi befinner oss i en av de sterkeste epokene i vår 125-år lange historie. Vi har en solid og samlet partiorganisasjon som ønsker å løfte landet vårt videre og å gjøre Norge til et enda bedreland å bo i. Til høsten starter den lange valgkampen, og vi vil jobbe hver eneste dag for å vinne valget i 2013 slik at vi kan fortsette å forme landet. Skal vi klare det trenger vi din hjelp. Vi håper du vil hjelpeoss med et økonomisk bidrag. Det vil være til stor hjelp for utvikling av partiet og valgkampen vår i 2013.

Hilsen

Raymond Johansen,Partisekretær

 

God sommer!

200

God sommer!Nå går vi sommeren i møte. Det gjør vi med visshet om at partiet vårt går godt. Vi skal nyte en velfortjent ferie, og lade batteriene.

Vi befinner oss i en av de sterkeste epokene i vår 125 år lange historie. Vi har en solid og samlet partiorganisasjon som ønsker å løfte landet vårt videre, og som ønsker å gjøre Norge til et enda bedre land å bo i.

Til høsten starter den lange valgkampen, og vi vil jobbe hver eneste dag for å vinne valget i 2013 slik at vi kan fortsette å forme landet.

Skal vi klare det, trenger vi din hjelp. Vi håper du vil hjelpe oss med et økonomisk bidrag. Det vil være til stor hjelp for utvikling av partiet og valgkampen vår i 2013.

Hilsen

Raymond Johansen,Partisekretær

Aktørnummer: 389560

Returadresse:Det norske ArbeiderpartiPostboks 8743 Youngstorget0028 OSLO