Kirkegården nr. 2-2012

2 Kirkegården nr. 2 - 2012)

Norsk forening for kirkegårdskultur er en ideell organisasjon som arbeider for å fremme kirkegårdskulturen i Norge. Dette gjøres blant annet gjennom utgivelse av bladet «Kirkegården» og andre trykksaker til praktisk hjelp. Norsk forening for kirkegårdskultur driver også med utstrakt etterutdanning gjennom kurs og konferanser.

Kommuner, kirkelige fellesråd, menig-hetsråd, bedrifter, organisasjoner og privatpersoner kan være medlem.

Bestilling av abonnement eller tegning av medlemsskap rettes til:Norsk forening for kirkegårdskultur, Sagodden, 3760 Neslandsvatn.Tlf: 35 99 45 74Epost: [email protected]

Spørsmål eller tegning av annonser, rettes til:Bjarne KjeldsenTlf: 97 75 83 97E-post: [email protected]

Fagbladet Kirkegården utgis av:Norsk forening for kirkegårdskul-tur. Årgang: 43

Medlemskontingent 2012:Personlige medlemmer kr 260,-(inkl. 1 abb. Kirkegården)Sokneråd kr 370,-(Inkl. 1 abb. Kirkegården)Firma kr 790,-(inkl. 2 abb. Kirkegården)Fellesråd/kommune: inntil 10 000 innbyggere kr 1.260,-(inkl. 3 abb. Kirkegården)10 000 – 25 000 innbyggere kr 2.630,-(inkl. 5 abb. Kirkegården)25 000 – 100 000 innbyggere kr 5.250,- (inkl. 10 abb. Kirkegårdenover 100 000 innbyggere kr. 10.500,-inkl. 20 abb. Kirkegården

Ekstra-abonnement utover antall inkludert i kontingent kr 210,- pr stk.

Bruk av Kirkegårdens redaksjonelle stoff, er ikke tillatt uten særskilt avtale.

Utgivelser tidsskriftet Kirkegården – 2012

Tidsskriftet Kirkegården utgis av Norsk forening for kirkegårdskultur, med fire nummer per år. Redaksjonen tar gjerne i mot ytringer som ønskes presentert i bladet. Disse kan sendes til redaktøren: [email protected]

Følgende tidsfrister gjelder for de tre neste utgavene i 2012:

Nr. 3 – 2012:Frist for annonser: Torsdag 09. augustFrist for artikler/bilder: Torsdag 23. augustUtgivelse: Uke 39 – 40

Nr. 4 – 2012:Frist for annonser: Onsdag 10. oktoberFrist for artikler/bilder: Onsdag 24. oktoberUtgivelse: Uke 47 – 48

Nr. 1 – 2013Frist for annonser: 25. januarFrist for artikler/bilder: 05. februarUtgivvelse: Uke 12 – 13

Med forbehold om mulige endringer!

www.kirkegaardskultur.no

LED

ER

) Kirkegårdsforeningen har nå en ypperlig mulighet til å bli en fremtidsrettet delutvikler av et unikt verktøy. Det handler om «Den digitale gravplass».

Digitale metoder er effektive på mange områder. Men, for å oppnå gevinster må noen ta tak og gå løs på saksfeltet. Nå er det flere som har tatt tak og vist et solid engasjement. Men, de har møtt en del utfordringer. Tone Hiorth, Tore Bø og Kjetil Gjærde har allerede lagt ned utallige timer der de forbereder et digitalt verktøy for brukerne. Dette skal ivareta alle oppgaver som skjer på en gravplass. Et kartverktøy, moderne stedfestingsmetodikk og et sak/arkivverktøy skal integreres slik at de fremstår som en helhet.

Samfunnet ønsker fred, ro og orden på våre gravplasser. Samtidig har man ønske om å åpne gravplassene for publikum. Her trengs et godt system som er brukervennlig og enkelt. Får man innarbeidet tette bånd mellom data og øvrig informasjon, vil naturligvis bruksverdien øke betraktelig.

Digital metodikk er for så vidt greit. Enkelhet er også alfa og omega. Her er det viktig å tenke på fremtiden og mobile plattformer. Smarttelefoner, lesebrett og datamaskiner. Jeg sier som vår gode venn Ole Brumm, da han ble spurt om han ville ha melk eller honning. – Ja takk, begge deler.

Jeg nøyer meg ikke med to ting, jeg vil gjerne ha alt på én gang. Et godt utviklet verktøy, tilrettelagt for moderne mennesker i en travel hverdag. Basert på intuitet og med enkel og logisk oppbygging. Om et par – tre år kan vi da se hverandre inn i øynene og nikke til hverandre: – Dette var måten å møte den gangs utfordringer på. Lesebrett og smarttelefoner bør få en naturlig integrering når man utvikler nye redskaper. Jeg føler meg sikker på én ting: Om to – tre år så er det de færreste som opererer i sin digitale hverdag fra ei datamaskin på stuebordet.

– Møt fremtiden nå

ALF BERGIN

Ansvarlig redaktør

3Kirkegården nr. 2 - 2012

)

Redaksjonsutvalg 2012:Helge Klingberg

[email protected]øve Haugstad Sira

[email protected] Arne Eggen

[email protected] Kjeldsen

[email protected] Hareide Hansen

[email protected]

Ansvarlig redaktør:Alf Bergin

Berre, 7870 Grong

Tel.: 74 33 21 56

Mobil: 91 88 75 75

E-post: [email protected]

Design:Svart på Kvitt SA

Trykk:Kai Hansen trykkeri AS, Stavanger

Opplag:1300

OPPLAGSKONTROLLERT

Tidsskriftet «Kirkegården» arbeider etter Vær-Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonsutvalget. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund, som behandler klager mot pressen i presse-etiske spørsmål.

INN

HO

LD

)

Leder Det lønner seg å være miljøvennligStø kurs mot miljøsertifiseringGravlunder som turmålTilrettelagte graverPå kirkegården i VossSett fra hornetFagus spørsmålsbankBlant engler og demoner i BrusselNy kirkegårdskonsulentUrnevalgetSjøsenkning av askeurneBli kjent med våre nettsiderNorsk kremasjonsstiftelseEndringer av gravferdslovens forskrifterHvem skal drive Oslos gravlunder?Felles innsats for våre gravplasser– For folket eller byråkrateneFagdager i Mo i RanaNFKs kursoversikt

26

78

11141415161921222324252627293031

SJØSENKNING: Vestfold krematorium tilbyr sjøsenkning av askeurne. Et nytt og godt alternativ til askespredning.

Side 22

DEN DIGITALE GRAVPLASS: Et av program-innslagene under årets fagdager, er presentasjon av pro-sjektet «Den digitale gravplass». Fra venstre: Tone Hiorth (leder av gravplassene i Modum), Tore Bø (seniorrådgiver i Statens kartverk) og Kjetil Gjærde (kirkeverge i Ringerike).

Side 30

TILRETTELEGGING: Minoritetene er en av gruppene som ble spesielt ivaretatt, da ny gravferdslov tok til å gjelde fra 1. januar.

Side 11

«Tenkeren» på den monumentale kirkegården i Brüssel.

(Foto: Alf Bergin)


H&H Maskin A/SÅrvollskogen 40, 1529 Moss

Tel.: 69 26 22 22, mob.: 90 06 29 84www.hh-maskin.no

E-post: [email protected]

KramerAllrad:Hjullaster/red-skapsbærer tilallsidige oppgaver:• Snørydding• Jordskuffe• Pallegaffel• Feiing• Lasting/lossing• Tilhenger

Yanmar minigraver:Gravemaskiner

fra 0,8 – 10 tonn.

Pflanzfuchs urneborForleng sesongen med

Et profesjonelt redskap som letter arbeidet med urnehull, planting og gjerdearbeider.Ingen karuselleffekt - dvs. skånsom mot rygg og skuldre – forebygger sykefravær.Bordiameter 60 – 350 mm.

Sammenleggbar!Klappmekanismen kanbetjenes uten verktøy

Kraftigtotaktsmotor

Pendelopplagret medvibrasjonsdemping

Bor medhurtiglås

Vi er også importør av BOKI kirkegårdsgravere.

P.b. 603, 3412 LIERSTRANDA. Tlf. 32 84 22 10 - Fax 32 84 22 15 Internett: www.matech.as

Ergonomisk utformedehåndtak

Bentzen As kommer også i 2012 til å satse på å holde flere utstyrsdemonstra-sjoner forskjellige steder i Norge. Kanskje vårt besøk blir nettopp der dere holder til. Ta kontakt for mere informasjon.

Vi leverer alt i kirkelys og utstyr til kapell, alt av utstyr til kirkegården, kjøle-rom og kistehåndteringsutstyr. Se vårt store utvalg på vår hjemmeside.Tlf: 69 24 49 40 • epost: [email protected]

www.bentzenas.no

Stemplingskasse Sandwich

MobilPlantselvvanningskasser

Finnes i 3 høyder - 90, 120 eller 140 cm. Innvendig lengde 225 cm. Lages også etter ønsket mål.

Se vår hjemmeside for flere typer stemplingsutstyr.

Våre populære selvavannings kommer i fem standard-størrelser. Vi leverte over 2500 selvvanningskasser i 2011, totalt har vi levert over 16.500 selvvannings kasser. Be om referanseliste.

Vi leverer også Hasselfors U-jord, spør oss.

07

Moss w

ww

.07

.no


)

– Selv om 90 prosent av båredekorasjonene består av blomster, måtte vi kaste dette som spesialavfall på søppelplassen. Det skyldes at de også inneholdt materialer som ikke er biologisk nedbrytbare, som plast, sier Hans Jørgen Paulsen, økonomileder i Drammen kirkelige fellesråd.

Det er snakk om store mengder. Paulsen anslår at gravlundene i Drammen hvert år bidro med 20-40 tonn spesialavfall til byens søppelplass. Det kostet mer enn det smakte.

– Vi betalte cirka 300.000 kroner i året for å kaste båredekorasjoner, sier Paulsen.

Finnes alternative produkterBåredekorasjoner som består av

biologisk nedbrytbare materialer, kan komposteres til jord i stedet for å ende som spesialavfall. For at dette skal bli en realitet, sendte fellesrådet brev til både begravelses- og blomsterbransjen i distriktet, om at det fra nå av kun kan brukes miljøvennlige produkter i fellesrådets seremonilokaler.

Det har vært få protester. Drammen kirkelige fellesråd har møtt forståelse for at de vil være

miljøvennlige. Imidlertid er ikke alle produkter like lette å bytte ut.

Det lønner seg å være miljøvennlig

I Drammen håper kirkegårdsforvaltningen å spare flere hundre tusen i året. Det skal skje ved at båredekorasjoner kun skal bestå av biologisk nedbrytbare materialer.

MIL

JØ

)

;

innsparinger: Både Hans Jørgen

Paulsen (t.v.) og Ronny Fladaas, ser store

innsparinger både i tid og penger på å kreve miljøvennlige

båredekorasjoner.

KilDesortering: I dag kildesorteres båredekorasjonene slik at de biologisk ned-brytbare delene kan komposteres. Plast kan byttes ut med biolit, men er fortsatt ikke gått ut av bruk.

«Det har vært få protester. Drammen kirkelige fellesråd har møtt forståelse for at de vil være miljøvennlige.»


– Ifølge blomsterbransjen er både oasis, plast, ståltråd og nylontråd produkter som er vanskelige å bytte ut. Oasis er til en viss grad ok, inntil videre. Over tid smuldrer den opp. Dessuten jobbes det med å utvikle erstatningsprodukter for oasis. Dette bør de få til, for blomsterbransjen bør jo være grønn, sier Paulsen med et smil.

Det er plasten han helst vil til livs, siden den ikke brytes ned. Plasten kan byttes ut med produkter av biolit. Ståltråd er heller ikke særlig ønskelig. Den kan ødelegge knivene i komposteringsmaskinene.

Får tid til annet arbeidI dag er det fagarbeider Ronny Fladaas, som kjører avfallet fra Drammens gravlunder til byens avfallsplass.

– Jeg bruker fort 1,5 dag i uka på å sortere og tømme søppel. Denne tida kunne jeg brukt til mye annet. Vi har redskap til anleggsarbeid, som for eksempel å anlegge plener, men dette må vi ofte sette bort på grunn av tidsmangel. Nå får jeg tid til å gjøre dette selv, i tillegg til å rekke over flere andre småjobber, sier han.

Utgiftene som spares inn når man slipper å leie inn folk til anleggsarbeid, kommer i tillegg til de 300.000 kronene som spares når man ikke lenger kaster båredekorasjonene som spesialavfall. Når man kan kompostere båredekorasjonene, reduseres også behovet for å kjøpe jord. Det blir som Kinderegget: Ved å kreve miljøvennlige båredekorasjoner, sparer Drammen kirkelige fellesråd penger tre steder.

– Dessuten blir jobben triveligere. Det er ikke så artig å kjøre søppel, sier Fladaas.

Han poengterer at bruken av miljøvennlige produkter, bør bestemmes sentralt. Når båredekorasjonene produseres med kun biologisk nedbrytbare komponenter, reduseres sor-teringsarbeidet etter seremoniene.

Drammen har en kremasjonsandel på cirka 75 prosent. Siden det er ansatte fra begravelsesbyråene som kildesorterer etter kremasjoner, tar de seg av mesteparten av sorteringsarbeidet. Båredekorasjoner etter kistebegravelser, er det imidlertid de ansatte på gravlundene som tar seg av.

KJETIL S. GRØ[email protected]

Tekst og foto:

Arbeidet med miljøfyrtårnsertifisering er både spennende og tidkrevende. – Oslo kommune har vedtatt å miljøsertifisere alle egne virksomheter, forteller Gulbjørnrud. Første milepæl for Gravferdsetaten i Oslo var 2010. – Da ble administrasjonen i Akersbakken 32 og Vestre gravlund miljøsertifisert. Våren 2012 kom Alfaset gravlund, Alfaset krematorium og Gravferdskontor øst og vest, sier hun. Kravene er de samme om det er et kirkelig fellesråd

som ønsker å sertifisere seg eller en gravferdsforvaltning innen kommunen.

Hva er et Miljøfyrtårn?Et Miljøfyrtårn er en sertifiseringsordning til bruk på virksomhetsnivå. Et prinsipp er at hele virksomheten sertifiseres. Bransjekravet er først og fremst utviklet med tanke på små og mellomstore bedrifter i det private næringsliv og i offentlige virksomheter. I en kommune fremmes en politisk sak om bruk av Miljøfyrtårn,

Gravferdsetaten i Oslo kommune er i full gang med miljøsertifisering av sine virksomheter. – Vi arbeider med å få hele gravferdsforvaltningen sertifisert som Miljøfyrtårn, sier Brit Gulbjørnrud ved gravferdsforvaltningen.

Miljøfakta på kirkegården:• Plast kan erstattes med biolitprodukter.• Nylontråd kan erstattes med bomulls- og basttråd.• Ståltråd og oasis har per i dag ikke full- gode erstatningsprodukter.

I Kirkegården 1/2008, ble det fortalt om Radøy som hadde lagt ned forbud mot bruk av isopor i julepynt. I stedet ønsket man kranser av komposterbare materialer som mose. Dette sparte kirkegårdene i Radøy for flere konteinere med avfall hvert år.I samme utgave, fortalte blomsterkjeden Mester Grønn at de kun brukte komposterbare materialer til båredekorasjoner. Pil, halm og papp erstattet hard plast. De brukte også biolit.

vasKeMiDler: Alle vaskemidler skal være miljømerket. Hirondina Lima er renholder og har god kontroll på det hun bruker i vaskebøtta.


)

Gravferdsetaten i Oslo:

Stø kurs mot miljøsertifisering

som deretter vedtas av for-mannskap eller kommunestyre.

Det finnes i dag egne nettsider (www.miljofyrtarn.no) som beskriver fremgangsmåten. Der finnes også all annen relevant informasjon. Sertifiseringen gjelder for tre år, og det er virksomheten selv som må følge opp resertifisering. På nettsidene kan man søke seg fram til godkjente konsulenter som bistår med sertifiseringen.

praktiske tiltakMange av de tiltakene som blir gjort er lite synlig for folk flest. Men, på en del områder merker folk at noe har skjedd. De fleste er i dag godt kjent med for eksempel håndtering av avfall fra egen husholdning. – For å bli sertifisert er vi nødt til å ha gode regler for håndtering av søppel. Dette kan være en utfordring på en kirkegård, sier Gulbjørnrud. – Vi retter også søkelyset på transport, energi samt anskaffelser og forbruk, for å nevne noe.

Verneombud på Gravferdskontor vest, Marie Viktoria Helgadottir, nikker samtykkende når det gjelder de momentene som Gulbjørnrud trekker fram. – For oss er det også viktig å rette fokus på hele bedriftens HMS-arbeid. Et godt arbeidsmiljø der alle trekker i samme retning, blir som et slags fundament for oss som arbeider her, sier Helgadottir. Alle må vite hvor de skal gå, om noe uforutsett skulle skje. Derfor er det laget en perm som skal inneholde de fleste eventualiteter som kan oppstå.

– Denne skal de ansatte vite om, og den skal være lett til-gjengelig for alle som arbeider på gravlunden og kontorene, sier Helgadottir.

En del tiltak som iverksettes, kan lett observeres av folk flest. – Gode regler for håndtering av avfall er noe de fleste er kjent med fra husholdningen. For å oppnå sertifisering som Miljøfyrtårn retter vi også søkelyset på transport, energi samt anskaffelser og forbruk, for å nevne noe, avslutter Brit Gulbjørnrud.

systeM: Miljøarbeidet er satt i system, noe Brit Gulbjørnrud (i midten) synes er bra. Her sammen med verneombud Maria Viktoria Helgadottir (til høyre) og vekter Oddny Evensen.

egen vasKeplass: Spesialarbeider Ole Ragnar Olstad med en av kirkegårdens miljøvennlige EL-biler. Her i full gang med spyling på vaskeplassen som er opprettet.

ALF [email protected]

Tekst og foto:


KREMATORIETEKNIKK• utvikling av eksisterende krematorier og etablering av nye anlegg• tekniske løsninger av ovner, renseanlegg og periferutstyr, anleggs- og driftsøkonomi• verdige og hensiktsmessige rammer for driftspersonalet og for pårørende • tilrettelegging av det indre og ytre arbeidsmiljøet, bårehåndtering og logistikk • rådgivning og saksbehandling i forhold til myndighetskrav

SIVILARKITEKT MNAL NPA ESPEN ESKELAND I SAMARBEID MED INGENIØR OG ARKITEKT SAR JENS BREDAL-HANSEN, STOCKHOLM

Utredning, prosjektering og kontrahering av kremasjonsanlegg og krematorier

Espen Eskeland, Bogstadveien 7a2 0355 Oslo, tlf 22 60 78 78, [email protected], www.arkitekteneas.no

KRISTIANSUND KREMATORIUM 2011

Turløypene han viser til, heter «52 hverdagsturer». De er resultatet av et samarbeid mellom Stavanger kommune og Stavanger turistforening. Hver mandag, hele året gjennom, blir nye turtraséer presentert for byens befolkning. Det betyr at 52 nye turløyper blir avduket i løpet av 2012.

– Stavanger turistforening fyller 125 år i år. Derfor passet det fint for oss

å kunne feire jubiléet med et nytt arrangement hver uke. Ikke minst siden vi på denne måten får på plass flere nærturmuligheter, slik at folk ikke bare forbinder oss med fjellet, sier Ann Kristin Kro fra turistforeningen.

Mindre grønne spaserdrag kobles sammen med større parkområder og urbane opplevelser. Det blir turløyper i alle bydeler.

Gravlunder som turmål

Flere nye turløyper i Stavanger legges gjennom gravlunder. Det pas-ser godt med gravlundenes rolle som rekreasjonsområde. – Jeg var veldig positiv da jeg fikk henvendelsen om å få legge turløyper gjen-nom gravlundene i byen, sier gravlundsjef Eirik Stople.

52 HverDagstUrer: Merkingen av turtraséen gjennom Lagård gravlund er gjort så skånsomt som mulig. Fra venstre Aina Hovden Lunde, Eirik Stople, Trond Børresen og Ann Kristin Kro.


)

52 hverdagsturerInformasjon om 52 hverdags-turer: http://www.stavanger.kom-mune.no/Tilbud-tjenester-og-skjema/Kultur-idrett-og-fritid/52-hverdagsturer/

Stavanger gravlundsplan 2009-2018 sier følgende om gravlun-dens mangesidige rolle:Gravlunden (de dødes hage) skal:• være et gravsted hvor en har tilrettelagt for ro og ettertanke• være et møtested for sørgende og med virke til å lindre sorgen• være en offentlig park og et rekreasjonssted for hele byens befolkning• dokumentere byens historie og være et sted for undervis- ning og kulturformidling• gi et kunstnerisk uttrykk via gravminner, skulpturer, byg- nings- og landskaps- arkitektur• ivareta det fysiske miljøet og tilrettelegge for biologisk mangfold

rekreasjonsformålEt mål i Stavangers gravlundsplan, er at gravlundene skal være en offentlig park og et rekreasjonssted for hele byens befolkning. De brukes mye allerede i dag. Så langt er tre av turløypene lagt gjennom Eiganes, Revheim og Lagård gravlunder.

– Det er positivt med folk på kirkegården. Allerede i dag er de mye brukt, ikke minst av de som går gjennom her til og fra jobb i sentrum, sier driftsleder på Lagård gravlund, Trond Børresen.

På Lagård gravlund er det forøvrig lagt til rette for gravlundsvandring, ved å utarbeide et kart over gravstedene til kjente stavangerborgere på Lagård gravlund, deriblant Alexander Kielland. På Eiganes gravlund ønsker de cruiseturister, som vil besøke de engelske krigsgravene, velkommen.

– Vi valgte å legge turløypene innom disse gravlundene fordi vi ville vise fram hvor flotte de er. Gravlundene gir rom for ettertanke, ro i sjelen og er en fin plass å gå, forteller Aina Hovden Lunde, naturforvalter hos Park og

vei i Stavanger kommune. Flotte trær og blomster, monumenter og minnesmerker, fugleliv og stillhet, er attraksjoner hun trekker fram for turgåerne som benytter traséene gjennom gravlundene.

MerkingTuristforeningen merker turløypene. Folk flest forbinder dem med de røde T-ene i fjellet. Nå er disse kjente ledemerkene kommet til byen, og viser vei på hverdagsturene. Utenfor Eiganes gravlund, er det satt opp et skilt utenfor som viser traséen gjennom gravlunden. På Lagård er det også festet et klistremerkeskilt på en av lyktestolpene inne på gravlunden.– Det er viktig med diskré

merking, slik at vi ikke tilfører visuelt forstyrrende elementer på gravlunden, sier Lunde.Stople synes ikke slik merking er problematisk. Tvert i mot ønsker han å lage informasjonstavler for flere av severdighetene på Eiganes gravlund, som den navna minnelunden og krigsgravene. Dessuten er kjendisgravene på Lagård allerede merket ute i felten.

DugnadRutetraséene vil bli vedlikeholdt av en dugnadsgjeng fra turistforeningen. Det gjelder også merkingen på gravlundene.

Det er foreløpig ikke planlagt turruter gjennom flere av byens gravlunder, men flere kan komme til siden de siste rutene ennå ikke er klarlagte. Hver turløype har eget navn. Et av dem er «Vannverksturen». Det foreligger imidlertid ingen planer nå om en egen «Kirkegårdstur» med vandring fra kirkegård til kirkegård.

Tips Kirkegå[email protected]: 91 88 75 75

Qr-KoDe: Ved å scanne qr-koden på turmerkene, får man fram kart og informasjon over den aktuelle turen på smarttelefonen.


Tekst og foto:


Selvvanningskasser tilkirkegården

BT Plast AS kan tilby et produkt som er tilpasset deforskjellige gravstøttene på kirkegården.Kassene våre er enkle å bruke, MEGET RIMELIGE og sørger for et godt resultat til de �este planter.

Kasssene er laget i resirkulert plast (ABS), som er miljøvennlig, slitesterk og tåler kulde. Produktetbestår av en plantedel og en vanndel. Vannet blir ført opp via en �lt som trekker til seg det vannetplantene trenger. BT-21 holder i gjennomsnitt vann mellom 2 – 3 uker i løpet av sommeren.

Ring oss gjerne for å få et godt tilbud: Tel: 69 19 04 60 • E-post: [email protected]

Flatebyveien 4, 1792 Tistedal • www.btplast.com

Halvmåne (28 cm. lang x 26 cm. bred x 21cm dyp)

BT-16, 21, 24(51, 66 og 76 cm. lang x 39 cm. bred x 21 cm. dyp)

BT – Ø20(20 cm. dyp)

Sva

rt på

Kvi

tt S

A • 9

1 88

75

75


)

Det som er nytt Det er innført en bestemmelse som sier at grav-legging skal skje med respekt for avdødes religion eller livssyn (§ 1). Vårt inntrykk er at gravferd for religiøse minoriteter absolutt har vært omsluttet med respekt hittil, selv om vi ikke har hatt en lovbestemmelse om det. Det er imidlertid godt at det står på trykk. Videre er det bestemt at ved gravlegging i grav som er særskilt tilrettelagt for å imøtekomme religiøse og livssynsmessige minoriteters behov, dekkes kostnadene av kirkelig fellesråd i hjemkommunen når denne ikke selv har anlagt slike graver (§ 6). Dette innebærer at man er pliktig til å skaffe tilveie en tilrettelagt grav når situasjonen tilsier det. Enten må en kunne tilby tilrettelagt grav i egen kommune eller skaffe grav i en annen og betale hva det

Som de fleste innen gravplassektoren er kjent med, ble en revidert gravferdslov gjort gjeldende fra 1. januar i år. Hovedbegrunnelsen for revisjonen var Stortingets anmodning i forbindelse med kirkeforliket i 2008 om tilrettelegging for minoritetene. Det vil si for religiøse minoriteter. Under gjennomgangen av loven ble det gjort enkelte andre endringer også. Men det tas ikke med her.

tilrettelagte graver

koster. Men en kommune med tilrettelagte graver er ikke pliktig til å skulle imøtekomme det behovet som andre måtte ha.

tilrettelagt grav Det er verdt å legge merke til at loven krever tilrettelagt grav og ikke tilrettelagt gravfelt. Det vil si at dersom en ordinær grav på gravplassen tilfredsstiller de krav som stilles, kan den benyttes. I motsatt fall må det tilrettelegges. Det mest typiske eksemplet har vi for muslimsk grav. Hvis gravene på et av våre ordinære

gravfelt tilfredsstiller muslimenes retningskrav, kan muslimske og ikke-muslimske graver legges om hverandre. Da har en oppfylt

lovens krav. En annen sak er at muslimene stort sett ønsker å bli gravlagt på gravfelt som er spesielt reservert for dem. Hvem trenger tilrettelagt grav? Når vi ser på situasjonen i Norge i dag, er det muslimene som er en fremtredende gruppe. Deres graver skal være orientert i forhold til retningen mot Mekka. Ingen andre som ønsker plass på gravplassen har et retningskrav. I Den ortodokse kirke skal den avdøde vende ansiktet mot øst og Bahà’ì-samfunnet ønsker at deres gravlagte skal vende hodet mot Akka, et av deres hellige steder som ligger i Israel. Men det fremstår ikke som noe krav.

«... dekkes kost-nadene av kirkelig fellesråd i hjem-kommunen når denne ikke selv har anlagt slike graver».

;


Rehabilitering av kirkegårder og gravlunder- vår teknologi er basert på naturens eget miljøverktøy

I nært samarbeid med norske myndig-heter og forskningsmiljøer har vi utviklet en metode for å løse problemet med plastgraver og adipocere i leir-holdig jord.

Kalk bidrar til naturlig nedbrytning av organisk materiale. Når kalt reagerer med vann, frigjøres energi i form av varme. Dette er naturens geniale innretning, som over tid bryter ned innholdet i graven.

- En miljøvennlig og kostnads-besparende prosess som frigjør areal

Kontakt oss for nærmere informasjonTelefon: 90 51 01 10 - [email protected] - www.nomias.no

Kilder Den nyeste publikasjonen vi har å forholde oss til er publikasjonen LIVSFASERITER, utgitt av Sam-arbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn i 2009. Den finnes på nettsida www.trooglivssyn.no. Dertil finnes publikasjonen «Døden i islam», utgitt av Al-khidmat Begravelsesbyrå i 2005. Den finnes på nettsida www.alkhidmat.no.

Muslimer finnes etter hvert over hele landet. Det er ofte unge mennesker og dødeligheten blant dem er foreløpig liten, men det vil selvsagt øke. En bør merke seg at det finnes retninger blant muslimene som ikke krever tilrettelegging. Det er derfor viktig å samtale med dem det gjelder før en foretar seg noe på gravplassen. En kan også merke seg at andre enn tros- og livssynssamfunn kan ha ønsker om tilrettelegging. Romfolket er en slik gruppe. De har, uten å ha lovmessig krav på det, fått tilrettelagte graver i Oslo, og tilretteleggingen består i at gravene er større enn lovens minstekrav. De må være store fordi kistene settes ned i kamre under bakken. Hvordan tilrettelegges grav? Ifølge gravferdsloven skal gravlegging skje på offentlig gravplass med mindre gravleggingen skjer på såkalt trossamfunnskirkegård. Disse siste er det meget få av og ingen er relatert til de religiøse gruppene som skal ha tilrettelagte graver, bortsett fra Mosaisk trossamfunns graver. Og fordi de har sin egen gravplass, berøres de ikke av gravferdslovens nye krav. Men vi står altså overfor å skulle tilrettelegge på våre offentlige kirkegårder. Det kreves ikke godkjenning fra noe hold å bestemme seg for tilrettelegging. Det skjer bare ved et vedtak i kirkelig fellesråd hvor en angir hvilken del av kirkegården som skal tilrettelegges. Dernest utarbeides nytt gravkart. Det skal svare til kravene i gravferdsforskriften § 4 og vedtas av fellesrådet og godkjennes av bispedømmerådet. Rent praktisk kan det handle om å skulle vri et større eller mindre antall graver i korrekt retning på en bestående gravplass. Og da er det avgjørende om gravplassen er drenert eller ikke. Dreneringen skal ligge mellom gravrekkene også etter at vridningen har skjedd. Enten kan en få tilpasset ny gravretning innenfor bestående drenssystem (se tegning), eller en må drenere på nytt. Tilrettelegging kan koste penger. Slik vridning har selvsagt også en estetisk side. Hvordan vil retningen på gravrekkene fortone seg i forhold til retning og strukturer ellers på kirkegården? Det er slett ikke sikkert at det blir vellykket. Dersom gravplassen er selvdrenerende, det vil si ikke drenert, er tilrettelegging mye enklere. Da er det ingen begrensninger under bakken.

goDKjenning: Det kreves ikke godkjenning fra noe hold å bestemme tilrettelegging på våre offentlige gravplasser. Det trengs bare vedtak i kirkelig fellesråd, der det angis hvilken del av gravplassen som skal tilrettelegges. Som her på Stalsberghagen gravlund i Skedsmo, hvor det er anlagt et muslimsk felt.

(Foto: Helge Klingberg)


)

retning mot Mekka I det etterfølgende forenkler vi problem-stillingen til bare å gjelde muslimer. Deres forventning er at den døde skal kunne ligge på høyre side i graven og «vende blikket mot Mekka». Det vil si at gravens lengderetning skal være vinkelrett på retningen mot Mekka. I forhold til nord-retningen vil gradantallet vari- ere fra sted til sted i Norge. En må derfor orientere seg om riktig retning på hvert enkelt sted. Det gjør en ved først og fremst å ta kontakt med det muslimske miljøet som gjerne påviser retningen. Men en kan også benytte seg av veiledningen på nettstedet www.qiblalocator.com. Der fremkommer et kart og en rød linje som viser retningen mot Mekka. Kartet kan dras til aktuell posisjon og forstørres samtidig som den røde linja viser retningen. Handler det bare om retning mot Mekka? Fra muslimsk hold i Norge er det uttalt at man ønsker å følge norsk lovgivning og regelverk så langt som mulig. Det som er en religiøs forutsetning er en ting, men skikker som har sin rot i kulturelle og geografiske forhold er noe annet. For en del år siden skapte muslimers ønske om ikke å benytte kiste hodebry for noen norske gravplassmyndigheter. Det er et tilbakelagt problem fordi bruk av kiste ved gravlegging er

et allment krav her i landet. Vi hører ofte at muslimene ønsker å legge en permanent jordhaug på graven slik at den forhøyes noe i forhold til omgivelsene. Dette for å hindre at den blir tråkket på. Andre vil gjerne beplante graven i hele dens lengde av samme grunn. I gamle dager var haug på graven vanlig her i landet også. Haugen ble kalt gravtue. Men i dag har vi besluttet at gravfeltene skal være flate og da gjelder det for alle. Dersom det skulle tillates blomsterplanting i hele gravens lengde, måtte det gjelde alle. En kan kanskje bestemme at et spesielt gravfelt skal kunne beplantes på denne måten, men da må feltet være åpent for alle som ønsker å dekke hele graven med blomster og ikke bare begrenset til en spesiell religiøs gruppe. Vi kjenner til at visse grupper ønsker å legge ei stor steinplate over graven, dette for å markere at den aldri skal åpnes igjen. Det strider mot gravferdsforskriften, og hvis vi likevel skulle tillate det, måtte det gjøres allment. Her i landet åpner lovgivningen for at graver kan brukes gjentatte ganger. Jf. gravferdsloven § 8. Det må folk gjøres kjent med. Den som vil unngå det, må feste graven for dermed å kunne bestemme at den ikke skal brukes på nytt. En kan også spørre om hvordan våre religiøse

minoriteter stiller seg til gravlegging i «dobbel dybde», det vil si gravlegging av to kister over hverandre i samme grav. Regelverket vårt er utformet slik at ingen kan påtvinges slik gravlegging. Den som besørger gravferden skal gi sitt samtykke til at gravlegging skjer i dobbel dybde. Jf. gravferdsforskriften § 18. Hva vi må og hva vi bør I tillegg til de religiøse krav som stilles til tilrettelagte graver, fremmer minoritetene av og til ønsker som en så langt som mulig bør etterkomme. Det kan være ønske om eget gravfelt, ønske om avskjerming fra gravplassen for øvrig, f.eks. med en hekk, ønske om å slippe å gå forbi kirkehuset når den døde bæres til graven, ønske om atkomst gjennom egen port og så videre. Alle, uansett tro og livssyn bør få så gode forhold på gravplassen som mulig. Det er derfor viktig å kunne imøtekomme deres behov så langt det er mulig på stedet.

Tegningen viser et gravfelt hvor det er tilpasset tilrettelagte graver for muslimer i et ordinært, drenert gravfelt.

Gravene er 1,5 x 3,0 meter og dreneringen har skjedd uten særskilt trace for drenerin-gen, slik det var i «gamle dager». I feltet er det opprinnelig 114 graver. Etter tilpasnin-gen er det 55. Verdien av gravene i feltet øker dermed til omtrent det dobbelte etter tilpasningen.

Bare i få tilfeller er det mulig å få til en slik tilpasning som tegningen viser. Forholdet mellom retningen mot Mekka og retningen gravene opprinnelig hadde, bestemmer om tilpasning i et drenert gravfelt lar seg gjøre.

Det reiser seg spørsmål om hvor gravmin-nene skal stå. Skal de stå på tvers av lengde-

retningen og på enden av graven (A) eller skal de plasseres i et hjørne slik at de danner en rekke i gravrekka (B)?

Dette er ingen anbefalt måte å tilrettelegge graver på. Men når nøden er stor, er det

selvsagt en måte å gjøre det på, forutsatt at tilpasning er mulig.

Muslimsk gravfelt

Tegn

ing:

Hel

ge K

lingb

erg

HELGE [email protected]

Tekst og foto:

STEIN OLAV [email protected]

Jeg er så heldig at jeg fortsatt blir invitert til ulike faglige samlinger og nylig var jeg et sted hvor det ble fortalt at de hadde gjort om noen gravfelt med kistegraver (størrelse 2,4 x 1,2 meter) til urne-graver fordi det var så vanskelige grunnforhold på stedet. Det var mye stein i jorda.

Det ble gjort et vedtak i kirkelig fellesråd om endringen og grav-festerne fikk beskjed om at deres graver hadde endret status fra kistegrav til urnegrav. Samtidig fikk de beskjed om at dersom de skulle fornye gravminne eller det kom nye festere til som skulle ha gravminne, ville de måtte bli innenfor rammen av det som er tillatt på urnegraver.

Størrelse på gravminner er nevnt i gravferdsforskriften § 23.

Jeg ble ganske overrasket over be-slutningene som var tatt og tillot meg si at det var en helt uaksepta-bel fremgangsmåte. Sånn går det ikke an å behandle folk!

For det første kan en ikke gjøre om kistegraver til urnegraver bare med et pennestrøk og for det andre er det ikke gravenes inn-

hold, men gravenes størrelse som bestemmer hvor store gravminner man kan ha.

La oss ta det første først. Den som har festet en kistegrav har betalt for retten til å beholde den som kistegrav i hele festeperioden. Det er først når perioden er ute og det eventuelt skal avtales en ny festeperiode at en kan gjøre om på vilkårene. Man må ta folks rettig-heter på alvor!

Så det andre . Det er ikke slik å forstå at når en slutter å gravlegge kister i gravene, skal det skje end-ringer i bruken av gravminner. Gravminnetypene er knyttet til gravenes størrelse og ikke til deres innhold. I forskriftens § 23 står det at når gravene er mindre enn 2,4 x 1,2 meter skal gravminnene ha reduserte dimensjoner (høyde, bredde og tykkelse). Det finnes ingen andre kriterier.

Hva skulle kirkelig fellesråd ha bestemt?

1. Kistegravene får status som urnegraver fra og med neste festeperiode.

2. Gravminnestørrelsene forblir uendret fordi gra-vene er 2,4 x 1,2 meter.

Urnegraver

Mange husker sikkert det gamle gravminnet i forrige nummer, fra kirkegården i Ullensvang kommune i Hordaland. Det var etter Magdalene Margrethe Koren. Hun var mor til Arnoldus von Westen Sylov Koren. Dette gravminnet finner vi på Tunshovden kyrkjegard på Voss.

Har du eksempel på gravminner med gode tekster?Send bilde og tekst til:[email protected]

På kirkegården i Voss

HER HVILER STØVETAF

ABNOLUS von WESTENFØDT 1. MAI 1806 I HARDANGERDØD 12. DESEMBER 1852 PAA VOS

–– • ––HVIL ROLIG ELSKEDE HENFARNE

I DE ENGE HVOR DIN FRIGJORTE SJÆLNU HAR FUNDET ET HJEM, DER VIL IKKE

VERDENS ONDSKAP MED SIN FORFØLGELSEFORSTYRRE DIN FRED.


HELGE

fra

hornet

Kroppsfett satte fyr på krematorium Det gikk heller dårlig da en kvinne på godt over 200 kilo skulle kremeres i Graz i Østerrike. Den store mengden kroppsfett utviklet nemlig svært høy varme. Det gjorde at filtrene over ovn-en tok fyr. Temperaturen i filtrene steg til over 300 grader. Sort røyk kom ut av ovnen, og de ansatte slo den av. Men da var det for sent.

Brannvesenet som ble tilkalt, kjempet lenge mot flammene. Til slutt klarte de å slukke brannen. Krematoriet fikk store vannskader, og var stengt i f lere dager. Brannmannskapene skal ha sagt at de har fått rapporter om lignende hendelser i både Østerrike og Sveits.

Kilde: NRK


)

Fra FagUs spørsmålsbank

Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren

Oldenborrelarver i gressplen spørsmål: Det er antakeligvis oldenborrebiller i plenen på kirkegården. Om natten kommer grev-lingen og graver etter disse godsakene! Dette medfører at plenen/grasbakken ser ut som en potetåker. Har du noen gode råd for dette?

svar: Oldenborrelarver forårsaker gulning av gresset når de spiser på gressrøttene. Den største skaden forårsakes deretter av grevling (og fugl) som graver opp plenen for å spise larvene, slik du nevner. Det beste er hvis dere kan påvise om det er oldenborrelarver i plenen. Dersom dere vanner 1 m2 av plenen grundig med vann, så vil jordboende larver komme opp til overflaten. Dekking med mørk plast eller lignende gjør samme nytten. Dere kan også grave ut et stykke av jorda (ca. 10-20 cm i firkant og 10 cm dypt) for å se etter insektlarver. Dersom dere finner oldenborrelarver bør disse artsbestemmes, før det eventuelt brukes biologisk bekjem-pelse med utvanning av nyttenematoder (Heterorhabditis megidis i handelspre-paratene NemaTop M/ Nemasys H/-G). Nyttenematodene er kun effektive mot Phyllopertha horticola - hageoldenborre. Larver som er maks 1,5-2 cm er antake-ligvis hageoldenborre, mens større larver (á 3-5 cm) er antakeligvis Melolontha hippocastani - kastanjeoldenborre eller Amphimallon solstitialis - sankthansol-denborre. Nyttenematoder vannes ut mot hageoldenborrelarver på sensommeren (juli-august), eventuelt på våren. De trives best ved høy jordfuktighet. Vann derfor plenen godt før behandling, og sørg for at plenen holdes fuktig i minst 3 uker etter behan-dling. Preparatet bør vannes ut om kvelden fordi nematodene er ømfintlige for sollys. Dessuten bør temperaturen være over 12ºC i minst 2 uker etter behandling. Man kan

forvente virkning etter 3 – 6 uker. Det er ikke lenger tillatt å sprøyte med kjemiske midler mot oldenborre i gressplen. Sørg ist-eden for å holde gresset friskt (bruk frøblan-dinger som er tilpasset norske forhold og klipp, gjødsle og vann optimalt). Nytt gress bør sås på riktig tidspunkt slik at eventuelt oldenborrelarver drepes under jordbearbei-dingen. La eventuelt jorda ligge brakk en stund, ettersom det er liten vits å så nytt gress hvis jorda er full av larver. Sørg også for godt renhold av anleggsmaskiner, red-skap og lignende, slik at oldenborrene ikke spres til nye områder. Besvart av FAGUSrådgiver Anette Sundbye

Plen under store trær spørsmål: Vi skal legge om en parkplen under tette trær av platanlønn, så det er svært skygge-fullt og relativt fuktig. Grunnen er leirjord og den er ganske komprimert. Vi vil bedre forholdene noe ved lufting og tilføring av ca 15 cm vekstjord med høyt innhold av grovsand og sand. Plenarealet ligger mellom gangveier, så det er minimalt med tråkk på denne plenen. Hvilken sortsblanding vil du anbefale under disse forholdene? svar: Skygge og plen er alltid en dårlig kom-binasjon, men Deschampsia cespitósa - sølvbunke, må være med i blandingen (sort Barcampsia). Fuktig leirjord skulle normalt tilsi engrapp, men den etablerer seg dårlig i konkurranse med andre, så jeg ville hel-ler lagt inn litt (5 %, smått frø) engkvein, gjerne norske Nor eller Bardot. 10 -20 % raigras vil gi hurtig etablering, men dø ut igjen. Ellers er basis rødsvingler, en bland-ing av de tre underartene. Konklusjon: 30% sølvbunke Barcampsia, 10% raigras (uspes), 5% engkvein (Nor eller Bardot), 15% rød-svingel m utløpere (Rossinante eller Salsa),

15% rødsvingel korte utløpere (Cezanne, Amarone), 15% Rødsvingel uten utløpere (Calliope, Center, Olivia). Når det gjelder anlegget, så ville jeg forsøkt å løsne litt på leira først, og deretter bare legge et relativt tynt lag (5-8 cm) med sandjorda oppå. På den måten får røttene kontakt med leira med tanke på næring. Sandlaget verner leira mot pakkeskader og blir en buffer som hin-drer overflateavrenning ved sterk nedbør. Trerøttene ligger også grunt, så de tar van-net fra gresset i tørre perioder uansett. Men det overlever. Trærne vil også sette pris på at du ikke legger ut for tykt lag med jord. Det skal ikke mye fylling til før trerøttene opplever oksygenmangel. Besvart av FAGUSrådgiver Agnar Kvalbein

Fresing av stubber behandletmed glyfosat spørsmål:Vi skal felle noen kjempestore popler i som-mer. For å unngå rotskudd er vi bedt om å bruke glyfosfat på stubbene og la dette virke en god stund før vi freser bort stubbene med en stubbefresermaskin. Hvor lenge bør vi vente med å frese stubbene? svar: Noen eksakt angivelse av dette har jeg ikke, fordi stubbene oftest blir stående etter stub-bebehandling. Men når en hoggsprøyter, det vil si behandler stammen før hogst av lauvtrær som en ikke ønsker rotskudd av, blir det typisk anbefalt hoggsprøyting i juli/august og så vente til november/desember med felling fordi det tar relativt lang tid å oppnå virkningen i rota. Det beste ville antagelig være om dere kan få til en avtale om å frese stubbene neste vår etter gjennom-ført stubbebehandling i sommer. Besvart av FAGUSrådgiver Inger Sundheim Fløistad

Ved å abonnere på FAGUS Rådgivning får du direkte tilgang til våre fremste forskere og fagfolk på utemiljø. De hjelper deg å løse konkrete og praktiske utfordringer i ditt daglige arbeid. Rådgivningstjenesten er enkel og du kan bruke tjenesten så ofte du vil. Les mer på www.fagus.no.


En liten taxitur fra sentrum av EU-hoved-staden Brussel, ligger Le cimetière de Laeken. Den ærverdige kirkegården er en interessant kontrast til hjemlige forhold.

KatolskBelgia valgte monarkiet som styreform da de ble eget land i 1830. Kongefamilien slo seg ned i Laeken. Dermed ønsket mange av Brussels borgere å bli begravd her.

– Det gjaldt katolikkene, for Laeken er en utpreget katolsk kirkegård, forteller Marcel M. Celis, kunsthistoriker ved Ministry of the Flemmish Community of Belgium.

I likhet med Père Lachaise i Paris, ble kirkegården i Laeken anlagt utenfor bygrensen siden de gamle kirkegårdene ble ansett som smittefarlige. Nye trender etter den franske revolusjonen, tilsa at borgerne skulle hedres. Dermed fikk en gravmonumenter over enkeltpersoner på kirkegården. I Laeken er mange av gravmonumentene laget av «Blue Stone», en slags kalkstein. I 1830-årene dominerte den neoklassiske stilen. Fra 1840-årene av ble en mer nasjonalistisk, nygotisk stil dominerende på Laeken.– Dette gjaldt katolikkene. Liberalerne foretrakk renessansestilen, legger Celis til.

Blant engler og demoner i BrusselEn trenger ikke reise langt for å oppleve eksotiske kirkegårder. Det holder med en flytur over Nordsjøen.

De ruvende steinmonu-mentene får kirke-gården til å virke fremmed og eksotisk for et norsk øye. Og litt nifs.

typisK KatolsK: Ifølge Marcel M. Celis, er Laeken i Brussel, en typisk katolsk kirkegård. Gravmonumentene til katolikkene her er i neoklassisk og nygotisk stil. Liberalerne derimot, foretrakk gravmonumenter i renessansestil.


)

Blant engler og demoner i Brussel

Forskjellen mellom de konkurrerende fløyene i belgisk samfunnsliv, katolikker og liberalere, ble altså opprettholdt etter døden.

Kunst og kulturDe ruvende steinmonumentene får kirkegården til å virke fremmed og eksotisk for et norsk øye. Og litt nifs. Det er ikke vanskelig å forestille seg stedet som innspillingssted for en skrekkfilm…

Kirkegården er åpen for publikum på dagtid. Det arrangeres også enkelte kveldsturer på kirkegården. Selv om dette selvfølgelig er helt trygt, kan det reise seg et hårstrå eller to i nakken til mørkeredde med velutviklet fantasi. Og selv om Celis ikke liker å snakke om det,

røper han at han en morgen fant en myrdet mann skjult blant gravene. Antakelig ble han drept i et internt kriminelt oppgjør.Men alt er ikke skummelt. Svært mange av Belgias gamle kjendiser, ikke minst fra kulturverdenen, hviler her. Ei av dem er operasangerinnen Maria Malibran, sin tids Maria Callas. Hun ble en legende etter sin død bare 28 år gammel, og er fortsatt ikke glemt. Cd-en «Maria» som Cecilia Bartoli ga ut i 2007, var dedikert henne.

En av statuene i Laeken får selv de som er lite bevandret i kunsthistorien, til å nikke gjenkjennende. Et eksemplar av Rodins «Tenkeren» står her. – Det finnes 11 originale utgaver av skulpturen «Tenkeren». Denne i Laeken er en av de første, forteller

Celis. Navnet på den avdøde, Jef Dillen, er plassert på baksiden av gravminnet, visstnok fordi Dillen var redd folk skulle tro det var han som var skulptøren.

Kona ligger også begravd her, men er ikke nevnt ved navn, bare som «Et son epouse» = Og hans ektefelle…

tenKeren: Det er ikke mye likestilling å spore bak på gravmonumentet «Tenkeren». Jef Dillens ektefelle er kun oppført som det, nemlig: «Et son epouse.»

KolUMBariUM: Det underjordiske kolumbariet var forfallent da Kirkegården var på besøk. Nå skal det ha vært bevilget penger til nødvendig restaurering.

verKsteD: Ved siden av kirkegården, liger verkstedet SALU. Her arbeides det med restaurerings- og konserveringsarbeid av statuer fra kirkegården.

;


Nilfisk Outdoor Division

The leader in compact outdoor cleaning

NÅ: NOK 157.900 - SPAR NOK 46.445

www.nilfisk-egholm.dk

Skreddersydde kvalitetsredskaper

Innovasjon og kvalitet er i hovedfokus når vi skreddersyr ekte og slitesterkt utstyr for utendørsbruk. Full integrering og tilpasning av maskin og utstyr sikrer optimal ytelse i enhver multifunksjonell oppgave.

- kontakt din forhandler for mer informasjon angående utstyr til utendørsbruk

Har du bruk for mer “grønn” styrke”? Ta en titt på vår City Ranger 2250 - med multiklipper 1600 - eller rotorklipper 1200 og gressoppsamler!

Tilbud er gyldig fra 15. mars til 15. mai 2012

Park Ranger 2150 med 28 HK sikrer høy grønn ytelse!

Park Ranger 2150 er perfekt til grønne oppdrag!Leddstyrt maskin med god manøvreringsevneHøy ytelse med 28 HK og 4-hjulstrekkOptimal drift ved høy hastighetRaskt å skifte utstyr, mindre enn 4 min.Lett vekt gjør den perfekt til håndtering av plen

GRØNN STyRKe for å håndtere våren på en effektiv måte!

Park Ranger og utstyr av høy kvalitet håndterer alle dine grønne oppdrag – raskt!

PRO ANLEGGSGARTNER

Park Ranger 2150 + Multiklipper + Kantskærer + Vippbar skuffe + Kølerskærm:

Spør etter et attraktivt leasingtilbud – kontakt din Nilfisk-Egholm-forhandler

Spør etter et attraktivt leasingtilbud – kontakt din Nilfisk-Egholm-forhandler

PRO GRESSKLIPPER

KAMPANJePAKKe

KAMPANJePAKKe

NÅ: NOK 131.595 - SPAR NOK 42.605

Gjelder

fra 15. mars

til 15. mai 2012

NÅ: NOK 157.900 - SPAR NOK 46.445

Park Ranger 2150 + Multiklipper:

NÅ: NOK 131.595 - SPAR NOK 42.605

Forhandler: Lena Maskin A/S N-2850 LenaT. +47 61 16 57 15 F. +47 61 16 57 18 [email protected]

1600 år gammelt jødiskgravminne i portugal Et funn av en marmorplate fra romertida i Portugal, er det til nå eldste kjente arkeologiske funnet som viser jødisk tilstedeværelse på den iberiske halvøya. Marmorplaten, man regner med ble brukt i forbindelse med en grav, måler 40 ganger 60 centimeter. Den har en hebraisk innskrift som tolkes som navnet Yehiel. Funnet ble gjort under en utgravning av en romersk villa i Silves, nær Algarvekysten. Ved hjelp av andre funn i nærheten, dateres platen til å være fra år 390 eller tidligere.

Kilde: forskning.no

eKsotisK: Med alle sine monumenter og statuer, er Laeken svært forskjellig fra norske kirkegårder. Flere kaller den Brussels svar på Père Lachaise i Paris. Vel verdt et besøk, med andre ord.


Foto:


Tekst:

Fallert storhetNå er kirkegården i Laeken fredet. Dessverre betyr ikke det at monumentene blir tatt vare på når familiene ikke lenger finnes, eller de ikke er interessert eller har råd til å ivareta gravstedene. Kirkegården bærer preg av forfall. Oppussingsbehovet er stort. Ikke minst gjelder det feltet fra 1870-1930 med glass og asfalt, som også inneholder et underjordisk kolumbarium. Det virket så nedslitt at en var skeptisk til å gå ned trappene som førte under jorda. Hva, og ikke minst hvem, møter en her? var tanken som slo en.– Vi skal renovere, vi må bare få penger først, sier Celis.

Og akkurat det skulle være en kjent problemstilling, også for norske kirkegårdsfolk.

red. anm.:Kirkegården besøkte Laeken i 2007. Ifølge den belgiske nettavisen 7sur7.be, ble det bevilget 3,736 millioner euro for å restaurere galleriene i Laeken i 2009.

plassmangel i Kolvereid Det er trangt på Steine kirkegård i Nord-Trøndelag. I dag er det bare et par ledige gravplasser. – Vi kan vel bruke uttrykket veldig presserende, sier kirkevergen i Nærøy, Reidun Gutvik Korssjøen. Utvidelsesbehovet er to mål til kirkegård og et mål til utvidet parkeringsplass. Ved Kolvereid kirke, er det store parkeringsproblemer. Parkering langs veiene ved kirka hindrer fri ferdsel til og fra kirka. – Ved større begravelser er det ofte et problem at det parkeres slik at det er vanskelig å frakte kista ut på kirkegården, heter det i et brev Nærøy kirkelige fellesråd har skrevet til kommunen om plassmangelen på Steine og i Kolvereid. Målet er at fellesrådet skal planlegge utbedringene, mens kommunene skal dekke utgiftene.

Kilde: Namdalsavisa.no


)

Invitasjon til

Nordisk konferanse Oslo, Norge 4. - 6. september 2013

ww

w.k

irkeg

aard

skul

tur.n

o/no

rdisk

.kon

gres

s

“Kvalitet, verdier og omstilling”Arr: Nordisk forbund for kirkegårder og krematorier

Foto

: Visi

tOSL

O/N

ancy

Bun

dt©

Jose

ph G

rimel

and/

BON

O

– Jeg gleder meg. Kirkegårder er et spennende fagfelt. De står foran en stor utvikling i tida framover. Det er mye som rører seg, ikke minst i forhold til innvandring og nye trosret-ninger, sier den nye kirkegårdskonsulenten.

erfaring med kirkegårderSkrøvset, som opprinnelig kommer fra Melhus i Sør-Trøndelag, er utdannet som landskapsar-kitekt fra Universitetet for miljø- og bioviten-skap (UMB) på Ås. Hun ble uteksaminert i 1994. Deretter jobbet hun noen år som areal-planlegger i Lier kommune. I en lengre peri-ode var hun landskapsarkitekt i Hindhamar Landskapsarkitekter i Drammen. Fram til hun takket ja til ny kirkegårdskonsulent, jobbet hun som landskapsarkitekt i Rambøll i samme by.

Som landskapsarkitekt har hun hatt flere oppdrag med planlegging av kirkegårder i Drammensdistriktet.– Jeg har jobbet mye med regulering og pro-sjektering av kirkegårder, blant annet med utvidelsene av de to kirkegårdene Åssiden og

Skoger i Drammen. Jeg har også jobbet med utvidelsene av Fiskum og Haug kirkegårder i Øvre Eiker, forteller hun.

Unik jobbArbeidet med kirkegårder ga mersmak. Nå ser hun fram til å tre inn i stillingen som kirke-gårdskonsulent 01.10.2012. Hun legger ikke skjul på at dette blir en «spesiell» jobb.

– Det blir spesielt i og med at jeg er den eneste i Norge som skal jobbe med dette. Stillingen blir selvstendig. Samtidig inngår den i et større system der jeg skal samarbeide både med departement og bispedømmeråd, sier hun.

endelig ny

kirkegårds-

konsulent

Åse Skrøvset er den nye kirke-gårdskonsulenten. Deltakere på høstens fagdager i Mo i Rana, får sjansen til å treffe henne der.

(Foto: Dag Amundsen)

neppe Qr-koder i Haugesund I Sandefjord skal det ha blitt installert en QR-kode, en skannbar strekkode, på en gravstein. Denne koden fører til en bildekollasj av avdøde på YouTube. Dette blir neppe aktuelt i Haugesund. Mevik i Imi begravelsesbyrå er meget skeptisk til at hvem som helst kan skanne gravsteinene og få opplysninger om den gravlagte. – Jeg regner med de pårørende har bildene i sine hjerter, hoder og i sine album. Å skanne gravsteiner har virkelig ikke hvem som helst noe med, sier han. Kilde: Haugesunds Avis


Tekst:

vil kremere flere siddiser I Stavanger velger 37 prosent kremasjon. Det er halvparten så mange som i andre storbyer. Gravlundsjef i Stavanger, Eirik Stople, forventer en økning. – Vi forventer en stigning. I andre storbyer er tallet som velger kremasjon 70 prosent. Jeg tror folk velger etter tradisjon. Kanskje vi kunne fått opp tallet hvis vi hadde informert mer om kremasjon, sier Stople. Kilde: Rogalands Avis

ny gravlund i stavanger Den nye Jåttå gravlund i Stavanger, ble åpnet i begynnelsen av juni av ordfører Christine Sagen Helgø. Den 25 dekar store gravlunden skal dekke hele Hinna bydel. Jåttå gravlund er flerreligiøs, og har ved siden av et kristent felt, både et muslimsk og et hinduistisk felt.

Kilde: Rogalands Avis


selvvannende plantekasser i aluminium

25 års bruksgaranti på Emperi Orginal -- Tlf: 333 70700

www.emperi.no [email protected]

- 8 standardstørrelser, 40x30 - 100x30 og 60x40- Flott resultat med alle sesongplanter

- Vi hjelper gjerne til med beregning av livssyklus- kostnader og alle kostnadene knyttet til stellet, og hele veien frem mot et optimalt og forutsigbart gravstell

Plantekassen til høyre er pulverlakkert grønn, og er i daglig bruk på Skogskirkegården i Karlsskoga. Hvor gammel er den??

Tipp svaret og send en epost merket “Alder Emperi Orginal” og vær med i trekningen av en Emperi Balkongkasse i pulverlakkert aluminium.


)

TE

MA

: KR

EM

AS

JON

)

Hvilkenurne skalvi velge?

Fritt Urnevalg: – Vi har mange forskjellige urner i vårt utvalg, forteller Arne Halhjem ved SIBI i Os utenfor Bergen.

Mange har gjennom årene blitt svært opptatt av design. Det gjelder innenfor de fleste områder. Hos SIBI har de også merket denne trenden. For mange er den gullbelagte askeurna, som på folkemunne galgenhumoristisk kalles «bomba», det eneste man forbinder med en askeurne. Nå er det annerledes. Utallige farger og varianter er resultatet av dagens krav til design og løsninger.

nedsenkning i sjøOs-bedriften har også i lengre tid levert askeurner for nedsenkning i sjø, noe som ikke skjer så alt for ofte i Norge. Disse urnene er laget i forskjellig materialer som papp eller tonolith. – Alle urnene som er produsert for nedsenkning i vann eller sjø, er fremstilt av et vannoppløselig materiale. Dette gjør at urnen «knekker sammen, eller oppløses under vann i løpet av få minutter. Asken vil da flyte ut og deretter blande seg med vannet, forteller Halhjem. – Jeg tror at nedsenkning i sjø for fremtiden vil bli mer og mer populært, sier Halhjem.

Mange praktiserer å fylle alle pappurner til randen ved senkning i vann eller sjø, alternativt fylle litt sand i bunnen av urnen. – Våre pappurner er også et greit alternativ for transport. I de tilfeller asken ønskes spredd over land, er de lette og enkle å ta med seg, sier han.

Kravene som stilles til en askeurne er for så vidt greie å forholde seg til. De skal være nedbrytbare i jord innen den fredningstid som gjelder for kirkegården. – Alle våre urner er nedbrytbare, fortsetter Halhjem. Videre må ikke urnene være mer enn 40 centimeter høye. – Vi leverer urner til mange forskjellige byråer over hele landet. SIBI ble startet tilbake i 1933,

egen kistefabrikk kom i 1984 mens kisteproduksjonen tok til året etter. Nå har vi etter hvert blitt leverandør av det meste når det gjelder utstyr for begravelser, avslutter Arne Halhjem.

Hvilken urne skal man velge? Enkelte tror at det i dag finnes bare én type urner på markedet. – Det er feil, sier Arne Halhjem hos SIBI i Os utenfor Bergen. – Vi har mange forskjellige urner med forskjellig design.

1933: SIBI ble etablert i 1933. Siden har de forsynt det norske markedet med blant annet kister og urner. Arne Haljem (til venstre) og Arton Alihajdaraj.


Tekst og foto:


Sjøsenkning av askeurne

Vestfold krematorium tilbyr nå, som et av få krematorier, urner for sjøsenkning. – Det er nok ikke mange som kjenner til denne formen for maritim gravferd, som vi har valgt å kalle det, sier daglig leder ved Vestfold krematorium, Ola Asp.

«En blomsterdekorert askeurne blir rolig firet ned mot sjøen. Den frigjøres, og så flyter den fritt på den blå havflaten. Ikke lenge etter ligger den tungt i sjøen og synker duvende. Til sist ser vi bare de friske blomstene flyten igjen på vannspeilet. Det siste farvel er tatt. Vi har deltatt på en maritim gravferd.».

Postboks 4086, Gulskogen, 3005 Drammen • Tel.: 32 89 66 66 • [email protected]

Wright lager robuste, lønnsomme og kompakte maskiner fra 90 – 132 cm klippebredde.

Effektiv bekjempelse av ugresset med Green Flame.Dette er den mest solgte modellen i Danmark. Den er lettkjørt og karakteristisk ved at gassflaskenbenyttes som kontravekt med balansepunkt over hjulene.

Green-Flame 650E

Grasshopper 721DT 22hk Kubota diesel.

Grasshopper 124/24hk Briggs&Stratton bensin.

Grasshopper midt- og front-montertemaskiner med bensin eller dieselmotorer. 105 – 183 cm klippebredde.

www.pkm.no

Foto

: Vid

ar A

skla

nd

Forsvinner: Svein Jakobsen senker urna

forsiktig mot vannflaten, og snart forsvinner den i dypet.


)

Bli kjent på våre nettsider

På våre nettsider finner du mye og nyttig informa-sjon. Her finner du for eksempel det meste man må forholde seg til i forbindelse med kremasjon.Kirkegårdsforeningen ønsker at du skal finne den nyttige og relevante informasjonen om kirkegårdskultur på vårt nettsted: www.kirkegaardskultur.no.

Vår oppfordring er klar – bruk sidene og kom gjerne med

konstruktive og kritiske tilba-kemeldinger slik at vi kan gjøre sidene så gode som mulig. Er det noe du savner, hører vi gjerne fra deg. Enten via e-post: [email protected], eller på telefon: 35 99 45 74.

prosessen: Kremasjonsprosessen er tydelig beskrevet på NFKs nettsider.

sjØsenKning: Sånn kan det se

ut når blomstene på toppen av urna

blir frigjort og urna forsvinner ned

i dypet.(Foto: Vidar Askland)

Like før påske la redningsskøyta Simrad Færder ut fra Sande-fjord havn med sin noe spesielle last. De ansatte ved krematoriet i Vestfold, hadde med seg ei askeurne som skulle senkes på havet. – Få andre krematorier har dette tilbudet, sier Asp. Det kommer vel av at de fleste krema-torier be-nytter seg av en urne som ikke er be-regnet til å senkes ned i vann. – I tillegg er de ofte laget slik at man må bruke et spesielt verktøy for å bryte en forsegling. Først da kan asken spres med vinden, sier krematorielederen, og selve vinden på åpent hav kan også by på utfordringer.

For å gjennomføre en askespred-ning i Norge, må man søke Fylkesmannen om tillatelse. I løpet av de siste årene er det flere og flere som velger akkurat denne begravelsesformen. Fylkesmannen i Vestfold krever at urnene som brukes ved maritime gravferder skal være av et materiale som lett løser seg opp i vann.

verdig avskjed– I fjor ble 25 vestfoldurner senket ned i sjøen eller spredd for vinden, fortsetter Asp. – Når vi gjennomfører en sjøsenkning

benyttes en urne som består av et papirmateriale. Dette oppløses i vannet. Urnen pyntes med en blomsterkrans og fires rolig ned mot sjøen. Der frigjøres blomstene som flyter fritt på havflaten, mens urnen blir tyngre og tyngre og synker sakte ned i havet. Noen ganger får de pårørende se asken som siver ut i vannet før urnen forsvinner i dypet. Dermed er det siste farvel tatt, og de pårørende har tatt en verdig avskjed på sjøen. – Hele handlingen tar bare tre–fire minutter, sier Asp.

Pårørende kan selv foreta maritim gravferd med egen båt, men både «Taxi»-båter og Redningsselskapets båter er ofte benyttet.

Vestfold krematorium kan også bistå pårørende med råd og hjelp.

– Hvis man ønsker det, kan man med denne urnen også spre asken for vinden, avslutter Ola Asp.

De som velger askespredning utgjør om lag 1,6 prosent av dem som velger kremasjon som begravelsesform. I alt ble det i fjor foretatt vel 15.000 kremasjoner i Norge.

oversiKt: På nettsidene finner

du også en komplett oversikt over alle

krematorier i Norge. De er også presentert

med bilder.


Tekst:


1 2 3 4 5 6Kommune Døde bosatt Kremerte Kremerte Kremasjons- Utleverte i kommunen i alt tilhørende prosent til aske- kommunen spredning

Halden 314 102 97 31 4Sarpsborg 518 1058 217 42 8Bærum 846 974 695 82 6Skedsmo 312 531 175 56 9Oslo 4308 3976 3099 72 62Kongsvinger 206 179 80 39 2Gjøvik 295 1054 132 45 9Drammen 547 1003 392 72 0Ringerike 294 256 188 64 1Horten* 111 2Tønsberg* 114 5Sandefjord* 192 5Vestfold 249 10Skien 495 171 70 14 6Tinn 67 97 28 42 0Arendal 371 166 103 28 9Kristiansand 655 268 175 27 6Stavanger 892 457 319 36 6Bergen 2031 1326 1245 61 24Odda 105 219 41 38 0Kristiansund 197 200 150 76 1Ålesund 325 270 196 60 8Trondheim 1245 1053 777 62 17Steinkjer 210 178 88 42 1Bodø 321 128 56 17 1Narvik 184 300 85 42 4Harstad 201 32 17 8 2 Hele landet 41500 14664 35 208* Krematoriet har ikke vært i drift hele året.

Branni krematoriet Det er ikke uvanlig med brann i et krematorium. At krematoriet brenner, hører derimot heldigvistil sjeldenhetene.

I april startet det å brenne i et kullfilter på Moholt krematorium i Trondheim. Da brannvesenet rykket ut, og alt hadde roet seg, ble det konstatert at det innvendig kun var skader i filteran-legget. Temperaturen var opp i 500-600 grader, så brann-vesenet kunne ikke gjøre annet enn å vente på at brannen sluknet av seg selv.Enhetsleder Trygve Jensen fortalte at det er mulig å kjøre ovnene uten filter.– Vi har også kjøle- og lagrings-kapasitet til å kunne holde ut i to uker i verste fall, så foreløpig ser det ikke så dramatisk ut, sier han.

Kilde: NRK

Kremasjon økeri sverige Antallet kremasjoner i Sverige øker. I 2011 ble det utført 70.711 kremasjoner i Sverige, noe som er en økning på 1,5% fra året før. Litt oppsiktsvekkende, ettersom antallet døde i Sverige har gått ned siden 2010.

I Sverige var det i 2011 drift i 65 krematorier. Disse er spredt over hele landet, men hoveddelen ligger fra Bollnäs (nesten midt i Sverige) og sørover. I de nordlige delene av vårt naboland er det bare ni krematorier. De fem nordligste av disse er i full gang med å tilpasse seg nye klimaregler i Sverige.

Den svenske kremasjonsprosenten er på 78,6 prosent, noe som er mer enn det dobbelte i forhold til i Norge.

Kilde: Fagbladet Kyrkogården

Norsk kremasjonsstiftelse

Flere nordlendingervelger askespredning I 2011 ble det søkt om tillatelse til 41 askespredninger i Nordland. Det er rekord.

– Vi har alltid hatt noen som ønsker askespredning, men ser nå tendensen til en økning, sier Tor Sande, seksjonsleder på fylkesmannens kommunalavdeling.

De kontakter søkere som ikke ønsker å spre asken i høyfjellet, for å informere om krav til egnete steder for askespredning. Som regel kommer de fram til en god løsning.

På et kart over Nordland, er det avmerket med røde knappenåler på steder det er gitt tillatelse til askespredning.

– Det gir oss oversikt. Har vi først gitt tillatelse et sted, må vi gi tillatelse på samme sted en gang til, sier Sande.De kontrol-lerer ikke askespred-ningen, men stoler på at de pårørende gjør det ut fra tillatelsen.

– Jeg tror folk har forståelse for at man ikke kan gjøre det hvor som helst, sier han.

Kilde: Avisa Nordland

Flere nordlendinger velger askespredning.

(Foto: Helge Klingberg)

SIBI AS

Sjøurner

Industriveien 17 – 5200 OsE-post: [email protected]

Telefon: 56 30 37 00Telefax: 56 30 37 01

Se vårt vareutvalg på www.sibi.noeller be om katalog.

Blå urne i pappmed anker. (5.0 ltr.)

Brun urne i kristalith med dekor. (5.0 ltr.)

Blå urne i tonolithmed anker. (4.8 ltr.)

Blågrå urne i tonolith uten dekor. (4.8 ltr.)

Norsk Kremasjonsforening ble stiftet i 1889, da under navnet Norsk Ligbrændingsforening. Foreningens formål var å arbeide for innføring av kremasjon som en mulig gravferdsform i Norge. I 1898 kom den første likbrenningslov på plass. I 1909 ble den første kremasjon foretatt i foreningens eget kreamtorium

i Oslo (I Bergen hadde man foretatt landets første kremasjon to år før.). Foreningen drev det som inntil for få år siden var Vestre krematorium i Oslo frem til 1940. Etter dette virket foreningen mer som en interesseorganisasjon og forvalter av ulike legater og testamen-tariske gaver.

Norsk kremasjonsstiftelse ble opprettet for å forvalte midlene etter Norsk Kremasjonsforening, som ble avviklet i 2002. stiftelsen skal arbeide for best mulig rammevilkår for kremasjon som gravferdsform, og økt bevissthet og kunnskap om forhold knyttet til kremasjonsvirksomheten.

alFaset KreMatoriUM: Nybygde Alfaset krematorium fremstår i dag som et praktisk og iøynefallende krematorium.


)

1 2 3 4 5 6Kommune Døde bosatt Kremerte Kremerte Kremasjons- Utleverte i kommunen i alt tilhørende prosent til aske- kommunen spredning

Halden 314 102 97 31 4Sarpsborg 518 1058 217 42 8Bærum 846 974 695 82 6Skedsmo 312 531 175 56 9Oslo 4308 3976 3099 72 62Kongsvinger 206 179 80 39 2Gjøvik 295 1054 132 45 9Drammen 547 1003 392 72 0Ringerike 294 256 188 64 1Horten* 111 2Tønsberg* 114 5Sandefjord* 192 5Vestfold 249 10Skien 495 171 70 14 6Tinn 67 97 28 42 0Arendal 371 166 103 28 9Kristiansand 655 268 175 27 6Stavanger 892 457 319 36 6Bergen 2031 1326 1245 61 24Odda 105 219 41 38 0Kristiansund 197 200 150 76 1Ålesund 325 270 196 60 8Trondheim 1245 1053 777 62 17Steinkjer 210 178 88 42 1Bodø 321 128 56 17 1Narvik 184 300 85 42 4Harstad 201 32 17 8 2 Hele landet 41500 14664 35 208* Krematoriet har ikke vært i drift hele året.

KREMASJONSSTIFTELSENUtlysing: Norsk kremasjonsstiftelse ønsker å støtte tiltak som kan bidra til å sette kremasjon som gravferdsform på dagsorden. Flere type prosjekter kan være aktuelle, - Alt fra estetiske tiltak på kirkegården til ulike former for relevant kunnskapsutvikling. Forutsetningen for støtte er at tiltaket kan inspirereandre eller bidra til å synliggjøre de positive e�ektene Norsk Kremasjonsstiftelse mener en økt kremasjonsprosent vil kunne gi.Søknader vil bli behandlet fortløpende av styret.

Norsk kremasjonsstiftelsec/o Bjarne KjeldsenKA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjonPb 1034 Sentrum, 0104 OsloDirekte telefon: 23 08 14 33Epost: [email protected]

Mer informasjon vil bli lagt ut i løpet av høsten: www.kirkegaardskultur.no/kremasjonsstiftelsen

Det opplyses at den i beskjeden grad er relatert til det religiøse og livssynsmessige mangfoldet og det er derfor ikke mye som foreslås endret av den grunn. Men når det først er endringer på gang, har en naturlig nok sett på en del andre forhold som tren-ger endring, fornyelse eller tilføyelser.

Departementet sender i disse dager et endrings-forslag på høring og høringsfristen er satt til tre måneder i tillegg til feriemåneden juli. Planen er at forskriften skal være endret innen årsskiftet og gjelde fra 1.januar 2013.Forslaget sendes til høring hos de kirkelige fellesråd og kommuner med gravplassansvar samt til en rekke offentlige og kirkelige instanser og dertil til en del relevante organisasjoner og enkelte firmaer.

Red.

Endringer av forskriftene til gravferdsloven

Som kjent har det trådt i kraft endringer av gravferdsloven fra nyttår i år. Dette som følge av Stortingets bestemmelse om at loven skulle tilpasses de religiøse minoriteter. Nå står forskriften for tur.

enDring: Når vårt norske lovverk blir endret, må også forskrif-tene gjennomgås og tilpasses. Dette arbeidet har pågått siden den reviderte loven trådte i kraft ved årsskiftet.

(Foto: Alf Bergin)

lapidarium isibbhult Et såkalt «Lapidarium» er anlagt i Sibbhult i Skåne i Sverige. Dette er en unik gravstenssamling, og det er et prosjekt som har gått over lengre tid som danner grunnlaget for samlingen. Man startet med tusen forskjellige stener, valgte ut et par hundre og endte med 50 stener fra 18 forskjellige kirkegårder i Sverige. De som står bak denne samlingen er arkeologen og kulturviteren Anna Andréasson

og Ann-Britt Sörensen. De har gjort en stor jobb med å finne og velge ut gravstenene. Det har vært et omfattende arbeid rent administrativt, for å få de nødvendige godkjenninger. Det er landskapsarkitekt Mona Wembling som har gitt gitt muséet form. Tanken er å møte den voksende interesse man opplever i Sverige når det gjelder kirkegårdene og gravstenenes historie. Kirkegården vil komme tilbake til Lapidariumet i et senere nummer.

Kilde: Kyrkogården

Utvidelse av stillingentil kontorlederen På grunn av at nordisk kongress skal arrangeres i Norge i 2013, harSynnøve Haugstad Sira fått utvidet sin stilling som kontorleder.Dette betyr at hun fra 1. oktober og ett år framover vil arbeide i 100 %stilling. Bakgrunnen er det økte arbeidet som Nordisk kongress påfører foreningen. Det er oppnevnt en norsk ressurs- gruppe som skal være med på

planlegging og praktisk gjen-nomføring av den nordiske kongressen. Gruppa består foruten Kirke-gårdsforeningens sekretariat av Margaret Eckbo, Oslo og Inghild Hareide Hansen, Bergen.

Synnøve H. Sira


Norskprodusert selvvanningskasse i edelplast

Enkel fylling rett i påfyllingshullet

Tlf 35 02 96 00 [email protected] www.nopro.no

- Slagfast - Lang levetid

- Miljøvennlig

- 15 liter kapasitet

30 cm

17 cm

Pressesjef i Humanetisk forbund, Jens Brun-Pedersen beklager at kirka, i den multikulturelle byen Oslo, ikke vil la ansvaret for gravferder ligge i kommunen. Han mener også det er galt at kirka selv skal ta denne avgjørelsen.

– Ledelsen i norsk kirke har i det siste, og ikke minst i forbindelse med grunnlovsendringene om å avvikle statskirka, vært tydelige på at de gjerne oppgir særrettigheter og privilegier og at de har respekt for likebehandling av tros- og livssynssamfunn. Det kan tyde på at dette har vært festtaler. Jeg synes kirka burde vært kloke nok til å la fellesskapet fortsette å

forvalte gravferd, sier Brun-Pedersen.

naturligKirkelig fellesråd vil ta en endelig beslutning etter at bystyret har behandlet saken, men kirkeverge i Oslo, Robert Wright, mener det er naturlig at kirka har ansvaret.

– Vi må være klar over at langt over halvparten i Oslo er kristne og naturlig har en tilhørighet til dette. Men samtidig skal vi ta ansvar for å gjøre dette på en verdig måte uansett trosbakgrunn, sier han.Det er uproblematisk for Islamsk råd at kirka tar dette ansvaret.– Jeg ser tvert i mot på dette som

et skritt mot at vi kan ha en bedre forståelse for hverandres behov og at vi kan tilrettelegge på en bedre måte, sier leder for Islamsk råd, Mehtab Afsar.

Kommunen uenigByrådsleder Stian Berger Røsland (H) anbefaler Kirkelig fellesråd å tenke seg om før de tar en beslutning.

– Jeg tror ordningen der kommunen har hatt ansvar på vegne av alle har fungert godt og tror det vil være uklokt at ett trossamfunn skal ha ansvar for

dette på vegne av alle, sier Røsland.

Han mener kommunen bør arrangere gravferden, og at hvert enkelt trossamfunn kan ha ansvar for seremonien rundt.

Kilde: NRK Østlandssendingen

Hvem skal drive Oslos gravlunder?

Kirkelig fellesråd i Oslo ønsker å ta tilbake gravferds-driften, som kommunen har hatt ansvaret for de siste ti årene. Det er Humanetisk forbund uenig i.

uenig: Jens Brun-Pedersen mener at kommunen bør arrangere gravferder, men at hvert enkelt tros-samfunn kan ha ansvaret for seremonien.


)

Prosjektet tar utgangspunkt i klare målsetninger, relevante for alle forvaltninger, og sikter inn mot et praksisnært bruksom-råde. Man utvikler en standard sektoren er tjent med og som fagsystemene må forholde seg til i fremtiden. Lovgiver har og gitt klare signaler om at SOSI skal inn i kommende forskrift som standard for kartløsninger i programmene forvaltningene skal benytte. Her har kartfaglig spiss-kompetanse, kommende brukere og lovgiver gjort et felles løft for økt effektivitet og helhetlig kvali-tet gjennom en tilpasset standard. Dette representerer noe nytt og etterlengtet når det gjelder utvikling av digitale verktøy for gravplassektoren. Spørsmålet er ikke hva man kan få til innenfor rammene av et spesifikt fagsys-tem, men man tar utgangspunkt i gravplass- og kartfaglige hensyn.

Kartotekskuffer, store papirkart og tykke kirkegårdsbøker holdt lenge stand på norske kirke-gårdskontorer. Kanskje var sek-toren vår litt treig i inngangen til IKT-alderen? Fortsatt er det noen forvaltninger som ikke har elektronisk registrering av gravopplysninger oppe og går. Dette er uheldig. På et område som krever så stor grad av nøy-

aktighet og oversikt kan svake registersystemer innebære en vesentlig sårbarhet. Likevel: Vi har bak oss noen år hvor mye har skjedd. Utviklingen og utbredel-sen av fagsystemer for gravplas-sadministrasjon har gjennomgått en rivende utvikling. På mange måter har dette forandret måten det arbeides på og det er grunn

til å hevde at digitaliseringen har bidratt til et løft for både publikum og forvaltningene, stort sett. Parallelt har slektsfors-kningsmiljøet gjort en formidabel innsats med å fotografere grav-steiner og legge de søkbare ut på nett. Dette prosjektet er et godt eksempel som viser at gravplas-ser har offentlighetens interesse. Utviklingen har brakt mye bra

saMMe standard: – Det er avgjørende at gravplassektoren følger de samme standarder og holder samme kvalitetsnivå som kommune og stat forøvrig, sier lederen av Kirkegårdsforeningen, Hans Jakob Nes.

Styrets hjørneFelles innsats for

gravplasserDet er svært gledelig at Kartverket i kompaniskap med lokale gravferdsforvaltninger har gjort en fel-les innsats for å gjøre gravplasser til et fagområde under SOSI-standarden.

«Dette representerer noe nytt og etter-lengtet når det gjelder utvikling av digitale verktøy for gravplassektoren.»

Hans Jakob Nes

med seg, men den har også kostet mye lokalt – noen steder har altså løftet blitt for stort, og man har fortsatt som før.

Forvaltningene rundt om i landet har ulike behov, også når det gjel-der funksjonalitet i fagsystemer for gravplassforvaltning. Dette har i noen tilfeller ført til at enkeltfor-valtninger har tatt på seg til dels store kostnader for å få mer eller mindre skreddersydde løsninger. Ulike behov for kartløsninger har vært blant eksemplene på slike bestillinger. Dynamikken mellom enkeltforvaltning og leverandør gir lite rom for å tenke sektor-bredt. Samtidig er det begrenset hvor fagspisset kompetanse små utviklermiljøer kan sitte på. At de ulike forvaltningene har ulike behov og varierende muligheter til å bestille spesialsøm skygger ikke for det faktum at gravplassforvalt-ning grunnleggende handler om det samme i nord og sør, i storby

og grend. Kartverkets prosjekt kan stå som en illustrasjon på at utviklingen av digitale verktøy for sektoren faglig kan tjene på sentrale initiativ, så lenge arbeidet skjer i nær kontakt med dyktige folk i forvaltningene.

Veien fra standard til anvend-bare verktøy vil koste penger. Økonomien lokalt gir liten anled-ning til å bidra. Dersom vi ender med en forskrift som fastsetter en standard for kartløsning er det rimelig å forvente at ansvarlige myndigheter bidrar økonomisk til implementeringen. Det er avgjø-rende at gravplassektoren følger de samme standarder og holder samme kvalitetsnivå som kom-mune og stat for øvrig. Norge er et lite land og utviklingen av gode systemer for en liten sektor som gravplassforvaltningene kan ikke baseres på kommersielle krefter.

Hans Jakob nes

LedeR kiRkegåRdsfoReningen

Samarbeid med kremasjonsstiftelsenNorsk kremasjonsstiftelse og Kirkegårdsforeningen har innledet et samarbeid.

I praksis betyr dette at kremasjonsstiftelsen kan benytte våre nettsider for å spre

informasjon om sin virksomhet. – Vi regner med at sidene vil være oppe å gå i løpet av høsten, forteller Synnøve H. Sira.

Sidene vil bli utformet av Sira og Bjarne Kjeldsen, og i løpet av høsten vil stiftelsen bli

invitert til et styremøte. Norsk kremasjonsstiftelse har gjennom årene brukt Kirkegårdsforeningen som sekretariat for sin virksomhet, så et utvidet samarbeid også når det gjelder nettsider er et naturlig skritt videre, sier Sira.

Mer informasjon om temaet kremasjon finner du på sidene 21 – 25, og på våre nettsider:www.kirkegaardskultur.no/kremasjon.

Firma som påtar seg planlegging og prosjektering av kirkegårder.

www.grindaker.noGrindaker as Landskapsarkitekter

tel. (+47) 23 11 34 40 fax. (+47) 23 11 34 41

C

M

Y

CM

MY

CY

CMY

K

annonse01.pdf 01.04.2005 13:55:38

Landskapsarkitekt MNLA Nina Wang BjørsvikErling Skakkes gate 49B 7012 TrondheimTlf.: 73 53 70 70 Fax: 73 53 70 80E-post: [email protected]

www.verte.no

landskap • arkitektur

T: 78 44 30 33Løkkeveien 53Pb 1034,NO-9503 Alta

vil redde skadd alm Norges høyeste almetre på 35 meter, sannsynligvis plantet på kirkegården i Risør da den ble anlagt i 1810, fikk en omfattende sprekk i hovedstammen i nyttårsstormen. Etter befaring med arborister, besluttet Risør kirkelige fellesråd at treet måtte felles før det ble grønt. Nå vil man derimot forsøke å spare treet ved kolling. – Hvis alma er livskraftig nok, vil den nok skyte greiner. En slik beskjæring er en stor påkjenning og kan gjøre treet mer utsatt for sykdommer. I verste fall må hele treet etter hvert tas ned, sier Sigrid Hellerdal Garthe, samfunnsplanlegger i Risør kommune. Gamle trær har et spennende biologisk mangfold. Dersom alma må tas ned, er det viktig at stammen fortsatt får være på kirkegården, for eksempel inntil ura i kanten av kirkegården. – Da kan andre arter og organismer fortsatt nyte godt av den gamle kjempen, sier Garthe.

Kilde: Tvedestrandposten

Hitlers foreldresgrav ødelagt Gravstedet til Hitlers foreldre i den østerrikske byen Leonding, ble et minnesmerke for ny-nazister. Busslaster med sympatisører besøkte graven. Helt fram til nå, ble graven stelt av en fjern slektning. Hun så seg lei på at graven ble misbrukt til å uttrykke ideologisk tilhørighet til nazismen. – På grunn av dette har hun gitt fra seg bruksretten til graven, sa sogneprest Kurt Pittertschat, på vegne av kvinnen. Flere antifascistiske organisasjoner klagde også på problemet. Nå er gravsteinen til Alois og Klara Hitler, som døde i 1903 og 1907, ødelagt. Gravplassen er overlatt til en annen familie, men restene av Hitlers foreldre blir værende.

Kilde: NRK

tel 55 16 59 00fax 55 16 67 60

e-post [email protected] Segerstedsvei 27 - 5143 fyllingsdalen

Vi har lang erfaring i å planlegge kirkegårder

Ta gjerne kontakt

www.asplanviak.no

Kirkegårdsplanlegging

• Nyanleggogutvidelser

• Behovsanalyser

• Reguleringsplaner

• Historiskeanlegg

• Skiltprogram

ArendalBergenKongsbergMoldeOsloSandvikaSkienStavangerTromsøTrondheimTønsbergÅl

Grandfjæra 24D, 6415 MOLDEwww.landskapsarkitekten.no

Landskapsarkitekt MNLA

Roger Tokle AS19 år i Bodø14 år i Molde


sandnes kapell gjenåpnes Kirkeverge Andreas Eidsaa Jr ble overrasket over hvor mange som reagerte da Kirkelig fellesråd besluttet å stenge Sandnes gravkapell i 2010 for å spare strøm. – Mange eldre har ringt og er bekymret for at kapellet skal være stengt når de selv dør, sier han. Vinteren 2011 ble også Sandnes kirke og Høyland stengt for å spare strøm. Ifølge kirkevergen, sparte de cirka 130.000 kroner på stengingen. – I år har vinteren vært mildere, og vi håper å ha både kapellet og kirkene åpne framover. Kapellet i første omgang i sommersesongen. Økonomien er en faktor vi må vurdere framover, sier han. Sandnes gravkapell er lite brukt i forhold til det på Soma. Gravlunden ved Sandnes sentrum er snart full med begrensinger for nye graver. Gravkapellet åpnet 2. mai for seremonier.

Kilde: Stavanger Aftenblad


)

MIN

ME

NIN

G

)

Lederen av Kirkegårdsforeningen, Hans Jakob Nes, hadde i «Kirkegården nr. 3 – 2011» en god beskrivelse av dagens situasjon under tittelen «Fremtiden er ikke hva den var». Hans utgangspunkt var foreningens fagdager i 2011 og spesielt foredraget til kirkegårdssjef Lennart Angselius fra Jönköping. Han spurte hvorfor gravferdsetaten ikke i langt større grad kan etterkomme folks ønsker for gravlegging fremfor å håndheve et strengt regelverk? Synspunkter Nes mener lenge å ha hørt fra begravelsesbyråer og steinindustri. Nes spør om det ikke er på tide at den lokale gravplassforvaltningen utnytter sin kompetanse og selv setter seg i førersetet for å tilpasse tilbudet til samfunnsutviklingen.

samfunnsutviklingenJeg mener blant annet følgende endringer i samfunnsutviklingen har medført økt interesse for navnede minnelunder.• Befolkningen flytter mer.• Tidsklemmen er større, mindre tid til stell av gravsted.• Tilbudene er flere, mindre interesse for stell av gravsted for hver generasjon.• Økt interesse for

slektsgransking.• Økende plassproblem på kirkegårdene, flere mennesker, kommende eldrebølge og flere vernerestriksjoner.• Omfanget av «fremmede» religioner øker sterkt.

Hele sju av min mors søskenflokk på ni er gravlagt i det soknet der de ble født. En av dem ble begravd i et annet sokn og den siste emigrerte til Amerika og ble gravlagt der. For min søskenflokk på seks går det mot gravlegging på fire forskjellige kirkegårder i landet, og for min egen del bor vår eneste datter i Nederland. Stellet av gravstedene har blitt dramatisk vanskeligere bare i løpet av tre generasjoner.Nå ønsker jeg en løsning så lenge jeg lever å kunne legge ned en blomsterbukett ved mine foreldres navn den ene gangen i året jeg får anledning til å besøke kirkegården. Jeg bor 60 mil unna kirkegården, og ønsker å vite at buketten blir fjernet når den visner. Ønsket vil enklest kunne imøtekommes i en navnet minnelund hvor betalingen for navneplaten også omfatter stell av minnelunden.

navnede minnelunderUnder fagdagene uttrykte Lennart Angselius at redselen for større brukerpåvirkning og frihet var sterkt overdrevet. Han pekte videre på viktigheten av å tenke langsiktig. Fra kirkegårdsforvaltningen i Jönköping lanserte tilbudet om en form for fellesmonument, tok det åtte år før etterspørselen kom. Nå har de problemer med å levere nok plasser. Samtidig viser et svensk doktorarbeid fra 2003 at ungdommen var i mot anonym gravlegging, en løsning som ikke har slått til i Norge heller.

Både økonomisk og arealmessig fremstår navnet minnelund som særlig gunstig. Ut fra erfaringstall fra landsens kirkegårder i Stor-Elvdal og Stange, har man kommet fram til at en navnet minnelund for urner har et arealbehov på 10 prosent i forhold til kistegraver. Anleggskostnadene vil være om lag 7,5 prosent sammenlignet med kistegraver.

Høring til forskrifteneNår dette leses er forhåpentligvis forslaget til nye forskrifter til gravferdsloven sendt til høring. Da er det viktig at de lokale

myndighetene som får ansvaret for gjennomføringen, og som er i kontakt med brukerne av gravplassene, går inn i problematikken og gir uttrykk for sine behov. Ønsker en detaljstyring fra departementet eller frihet til lokalt å gjøre sine valg ut fra folks ønsker og behov, nå og i fremtiden? Selv om den nye gravferdsloven ikke preges av mye nytenking tilpasset samfunnsutviklingen, så er den så romslig at mange forhold kan bli styrt gjennom de kommende forskriftene.

Terje Alfnes, Ås

red. anmerkning:Navnede minnelunder har nå blitt et innarbeidet begrep innen kirkegårdsforvaltningen. Disse minnelundene har man arbeidet med i flere år, og de begynner å få innpass på mange gravplasser i Norge.

Det er, per i dag, ikke anled-ning til å flytte navnet fra et gravminne og til en navnet minnelund. Det reguleres av gravferdslovens forskrifter, paragrafene 20 og 21.

gravferdsloven og forskriftene:– For folket eller byråkratene?

Skal vårt gravleggingstilbud styres av ønskene til folket tilpasset samfunnsutviklingen, av overarbeidete kirkeverger, av trange kommunebudsjett eller av fjerntsittende kirkebyråkrater? Jeg oppfordrer nå de lokale kirkegårdsforvaltningene til å engasjere seg når forskriftene til gravferdsloven sendes ut til høring.

Terje Alfnes, Ås

vaKKert: Navnet minnelund, Havstein kirkegård i Trondheim. «Byens vakreste sted, for ettertanke og refleksjoner». (Foto: T. Alfnes)


Er «den digitale gravplass» til samfunnets nytte. JA, mener kirkeverge Kjetil Gjærde i Ringerike, og Tore Bø i Statens kartverk. – Samfunnet kan hente ut store økonomiske gevinster ved realiseringen av et slikt system, sier de to engasjerte som har gjort mye av arbeidet med dette prosjektet.

Begge to vil være på plass under årets fagdager i Mo i Rana. Her vil de formidle noe av arbeidet som allerede er utført. Bakgrunnen er enkel: De ønsker å samle digitale registre som brukes til verktøy ved forvaltning, drift og vedlikehold av gravplasser. Med moderne hjelpemidler skal flere verktøy samles og på den måten fremstå brukervennlig og enkel for brukeren.

– Vi har arbeidet over lengre tid med dette prosjektet, forteller Tore Bø ved Statens Kartverk i Skien. Han har sammen med kirkevergen i Ringerike gjort svært mye arbeid for å kunne konkretisere prosjektet.

– Vi ønsker å gi gravplassforvaltningen bedre oversikt over status, vi ønsker å gi forvaltningen et verktøy for mer effektiv forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling, forteller de to. Samtidig ønsker de at servicen overfor publikum skal bli bedre og ha økt sikkerhet for at avvik ikke inntreffer. Til sist skal kulturminnene på gravplassene sikres på en god måte.

engasjementFor å lykkes med et slikt prosjekt trengs det engasjement. Derfor tar de to turen til Mo i Rana for å informere om prosjektet. Gevinstene med et slikt dataverktøy kan være flere. – Potensialet er i alle fall stort, mener de to. – Alle berørte vil høste gevinster av det arbeidet som blir gjort på forhånd. Konkret nevnes innsparing av arbeidstimer per år, større psykiske effekter ved at berørte får større tillit til prosessene. Sist, men ikke minst vil det bli enklere å rekruttere og beholde medarbeidere i en organisasjon som er satt opp med gode verktøy.

Fagdager er mer enn foredragFagdager er imidlertid mer enn foredrag inne i en stor kon-feransesal. Hele forsamlingen skal blant annet ut på ekskur-sjon. Det er alltid interessant og spennende å møte enga-sjerte kolleger som ofte møtes bare denne ene gangen i året.

Etter presentasjon av oppfylling og bevaringsplan for Hemnes kirkegård, blir det ekskursjon dit. Hemnes kirkegård ligger mellom Mo i Rana og Mosjøen. Tilbake i Mo i Rana, blir det omvisning på Mo kirkegård. Det blir også omvisning på byens vel-kjente jernverk.

ÅrsmøteTradisjonen tro er også årsmøtet lagt til fagdagene. Disse møtene har de siste årene vist seg å være svært rolige, der det ikke har vært behov

for saftige overskrifter. Programmet for årets fagdager er lagt ut på foreningens hjemmesider som du finner nedenfor. Her skjer også nødvendige oppdateringer og justeringer.

PRakTiske oPPLYsningeR:Fagdager 2012 i Mo i RanaTid: 4. – 6. septemberSted: Meyergården hotellPåmelding og informasjon: www.kirkegaardskultur.no

Fagdagene i Mo i rana:

Den digitale gravplass i sentrum

Den Digitale gravplass: Dette er nok ikke noen digital gravplass, men fra Gruben kirkegård ved Mo i Rana.

www.kirkegaardskultur.no


Tekst:


)

planlagte KUrs i 2012Norsk forening for kirkegårdskulturPåmeldingsfrist: 6 uker før kursstart.Påmeldingsskjema: www.kirkegaardskultur.no/kurs-fagdager Norsk forening for kirkegårdskultur Sagodden, 3760 Neslandsvatn Tlf.: 35 99 45 74 E-post: [email protected]

FagDager 2012Målgruppe: Alle som arbeider med kirkegårder, og alle som er interesserte i kirkegårdsdrift og vakre og veldrevne kirkegårder.Tid: 4. – 6. september 2012Sted: Meyergården Hotel, Mo i RanaMøteavgift: Kr 1.875 for medlemmer, øvrige kr 2.500Dagpakke: Kr 1.845 for lunsj, kaffe og utflukt (for de som ikke trenger overnatting). Middag kommer i tillegg for ikke- boende: Onsdag kr 375,-, festmiddag kr 400,-.Overnatting: Kr 3.700 i enkeltrom med full pensjon Kr 3.240 pr pers i dobbeltrom, full pensjon Ankomst dagen før m. frokost: kr 925,-, for enkeltrom, kr 645 pr. person i dobbeltrom Fagdagene starter opp med lunsj kl. 12.00 tirsdag 4. september, og avsluttes torsdag 6. september med lunsj kl. 12.00Innhold: Strategi for å møte høyere dødstall * Forholdet mellom vern og virksomhet * Kunsten å skape et godt arbeidsfellesskap * «Kirkegården for alle» er mer enn lovverk

KUrs i praKtisK KirKegÅrDsDriFtMålgruppe: Ansatte ved kirkegård og kirkegårdsadministrasjon. Andre interesserte.Tid: 09. – 12. oktober 2012Sted: Rica Hotel, BodøKursavgift: Kr 2.512 for medlemmer, øvrige kr 3.350Møtepakke: Kr 2.300 (for de som ikke trenger overnatting)Overnatting: Kr 5.980 i enkeltrom med full pensjonKursinnhold: Kirkegårdens myndigheter, lover og regler * Omregulering * Gravregister, gravfeste og gravlegat * Grøntanlegget * Åpning og lukking av grav * Befaring * Gravminne og plantefelt * Etikk og verdighet ved gravferden * Møte med mennesker i sorg.

seMinar oM neDBryting og grUnnForHolDMålgruppe: Kirkeverger, gravlundssjefer, planleggere, konsulentfirma, plan- og byningsansatte i KS, kommunal-, FAD og

miljøverndepartementet m.fl.Tid: 23. – 24. oktober 2012Sted: Rica Hotel GardermoenPris: Oppdateres på nettsidene: www.kirkegaardskultur.no.Tema: Nedbryting av organisk materiale - En teoretisk innføring og oversikt * Påvirkningsvariabler for nedbryting av organisk materiale og metoder for nedbrytning * Erfaringer fra Sveits på nedbrytning, m.m.

norDisK Kongress 2013 i osloTema: Verdier, kvalitet og omstillingMålgruppe: Alle som arbeider med kirkegårder, og alle som er interesserte i kirkegårdsdrift og vakre, veldrevne kirkegårder.Tid: 4. – 6- september 2013Sted: OsloKongresshotell: Royal Christiania Hotel

Kursinformasjon:Medlemsrabatt kurs og fagdager: 25% for alle medlemsgrupper.Maks 30 deltakere på kursene.På våre nettsider finner du oppdatert kursinfo, påmeldingsskjema og vilkår. www.kirkegaardskultur.no/kurs-fagdager

KUrs i praKtisKKirKegÅrDsDriFti Bergen:

Bergen har store og flotte kirkegårder, her er vi på Møllendal.

Under sekvensen «Hva gjør andres sorg med oss?» blir deltakerne utfordret til å diskutere og reflektere over spørsmål gruppevis.

(Alle foto: Synnøve Haugstad Sira)

AvsenderNorsk forening for kirkegårdskultur, Sagodden 3760 Neslandsvatn

Documents

Kirkegården nr. 2-2012