Kirkegården nr 3-3011

3

Kirkegården nr. 3 - 2011

Redaksjonsutvalg 2011:Helge Klingberg

[email protected]

Synnøve Haugstad Sira

[email protected]

Arne Eggen

[email protected]

Bjarne Kjeldsen

[email protected]

Ansvarlig redaktør:Alf Bergin

Berre,

7870 Grong

Tel.: 74 33 21 56

Mobil: 91 88 75 75

E-post:

[email protected]

Design:Svart på Kvitt SA

Trykk:Prinfo, Kai Hansen AS, Stavanger

Opplag:1300

OPPLAGSKONTROLLERT

Innhold:

(Foto:

Alf Bergin)

Stedet der Sveriges statsminister, Olof Palme, ble skutt og drept, 28. februar 1986.

4 NFKs kursside 5 Kursene fylles opp 6 Populære fagdager 9 Respekt for jobben vi gjør 9 Ny gravminnedesign11 På kirkegården 11 Endelig ble skoltesamene begravd12 Håp for glemt kirkegård14 Olof Palmes siste hvilested16 Gravferdsloven – hva er nytt?18 Registrering av gamle lauvtrær19 Profilen21 Større bevissthet22 Sett fra hornet23 Styrets hjørne

Tidsskriftet «Kirkegården» arbeider etter Vær-Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonsutvalget. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund, som behandler klager mot pressen i presse-etiske spørsmål.

12

Det betraktes som en gedigen fiasko, at ikke Ervik gamle kirkegård i Harstad er gjort ferdig. Johannes Sørvoll i Ervik Vel har engasjert seg sterkt i denne saken.

Foto: Alf Bergin

16Gravferdsloven er endret og vedtatt i Stortinget. Revisjonen tar i aller høyeste grad hensyn til minoritetene. Det nye lovverket blir sannsynligvis gjort gjeldende fra 1. januar 2012.

Oddbjørn Sørmoen ønsker større bevissthet om verdien av menneskelige levninger. Han er leder av Nasjonalt utvalg for vurdering av forskning ved bruk av menneskelige levninger.

Årets fagdager i Gjøvik er over. Gjennom ti år har jeg hatt gleden av mange fagdager, årets utgave går over i historien som de aller beste.

Det vitner også den store deltakelsen om. Mer enn 140 deltakere er veldig bra. Med en slik interesse og engasjement, har Kirkegårdsforeningen et svært godt utgangspunkt for sitt videre arbeid.

Selv om disse fagdagene får høy score når det gjelder innhold og deltakelse, er det fortsatt enkelte ting som kan gjøres bedre. Dette er også belyst på denne utgavens sider som tar for seg fagdagene.

I sitt videre arbeid må Kirkegårdsforeningen utnytte sine formidable egenskaper som den største aktøren innenfor drift, forvaltning og planlegging av kirkegårder. Dette kan i stor grad utnyttes i foreningens videre arbeid.

I år var eksempelvis noen av foreningas samarbeidspartnere til stede med utstillinger under fagdagene. Dette er en fin start på noe som kan utvikles videre. Men, dette er et møysommelig arbeide, men jeg tror at deltakerne på et slikt arrangement faktisk har stort utbytte av en videreføring av dette.

Det er i den siste tiden gjort et stort grep når det gjelder hjemmesidene til foreningen. Nå er det også på tide å se nærmere på det videre arbeidet med fagbladet Kirkegården. Vi føler at vi er i riktig spor, men for all del: Ting kan utvikles for å gjøres bedre. Tilbakesignalene har imidlertid vært svært positive, men det er på tide å se nærmere på videre utvikling av det viktigste organet foreningen har overfor sine medlemmer.

Alf Bergin-Ansvarlig redaktør-

– Beste fagdagernoensinne

Norsk forening for kirkegårdskultur er en ideell organisasjon som arbeider for å fremme kirkegårdskulturen i Norge. Dette gjøres blant annet gjennom utgivelse av bladet «Kirkegården» og andre trykksaker til praktisk hjelp. Norsk forening for kirkegårdskultur driver også med utstrakt etterut-danning gjennom kurs og konferanser.Kommuner, kirkelige fellesråd, menig-hetsråd, bedrifter, organisasjoner og privatpersoner kan være medlem.

Bestilling av abonnement eller tegning av medlemsskap rettes til:Norsk forening for kirkegårdskultur, Sagodden, 3760 Neslandsvatn.Tlf: 35 99 45 74Epost: [email protected]

Spørsmål eller tegning av annonser, rettes til:Bjarne KjeldsenTlf: 97 75 83 97E-post: [email protected]

Utgitt av:Norsk forening for kirkegårdskulturÅrgang: 42

Medlemskontingent 2011:Personlige medlemmer kr 260,-(inkl. 1 abb. Kirkegården)Sokneråd kr 370,-(Inkl. 1 abb. Kirkegården)Firma kr 790,-(inkl. 2 abb. Kirkegården)Fellesråd/kommune: inntil 10 000 innbyggere kr 1.260,-(inkl. 3 abb. Kirkegården)10 000 – 25 000 innbyggere kr 2.630,-(inkl. 5 abb. Kirkegården)25 000 – 100 000 innbyggere kr 5.250,- (inkl. 10 abb. Kirkegårdenover 100 000 innbyggere kr. 10.500,-inkl. 20 abb. Kirkegården

Ekstra-abonnement utover antall inkludert i kontingent kr 210,- pr stk.

Bruk av Kirkegårdens redaksjonelle stoff, er ikke tillatt uten særskilt avtale.

– Disse historiene formidler i beste fall en uavklart holdning innen kirken til disse spørsmålene, i ti l legg til et mangelfullt lovverk.

Kilde: Oddbjørn SørmOen

21 Foto

: Bja

rne

Kje

ldse

n

4


PLANLAGTE KURS I 2011Norsk forening for kirkegårdskulturPåmeldingsfrist: 6 uker før kursstart.Påmeldingsskjema: www.kirkegaardskultur.no Norsk forening for kirkegårdskultur Sagodden, 3760 Neslandsvatn Tlf.: 35 99 45 74 E-post: [email protected]

KURS I PRAKTISK KIRKEGÅRDSDRIFTMålgruppe: Ansatte ved kirkegård og kirkegårdsadministrasjon. Andre interesserte.Tid: 18. – 21. oktober 2011Sted: Rica Saga Hotel, SarpsborgKursavgift: Kr 2.512 for medlemmer, øvrige kr 3.350Møtepakke: kr 1.740 (for de som ikke trenger overnatting)Overnatting: kr 4.235 i enkeltrom med full pensjon Kr 3.410 pr. pers. i dobbeltrom, full pensjon Ekstraovernatting ved ankomst dagen før: Kr 975 i enkeltrom, kr 675 pr. pers. i dobbeltrom, m/frokostKursinnhold: Kirkegårdens myndigheter, lover og regler * Omregulering * Gravregister, gravfeste og gravlegat * Grøntanlegget * Åpning og lukking av grav * Befaring * Gravminne og plantefelt * Etikk og verdighet ved gravferden * Møte med mennesker i sorg.

KURS I PRAKTISK KIRKEGÅRDSDRIFTPå grunn av stor pågang prøver vi å få til et kurs til i år.Målgruppe: Ansatte ved kirkegård og kirkegårdsadministrasjon. Andre interesserte.Tid: November/desember 2011Sted: På ØstlandetKursavgift: Kr 2.512 for medlemmer, øvrige kr 3.350Kursinnhold: Kirkegårdens myndigheter, lover og regler * Omregulering * Gravregister, gravfeste og gravlegat * Grøntanlegget * Åpning og lukking av grav * Befaring * Gravminne og plantefelt * Etikk og verdighet ved gravferden * Møte med mennesker i sorg.

Medlemsrabatt kurs og fagdager: 25% for alle.Maks 30 deltakere på kursene.Avmeldingsvilkår: Avmelding inntil 10 virkedager før: Gebyr kr 200,-. Avmelding inntil 3 virkedager før: Gebyr kr 500. Møter ikke: Ingen refusjon av møte-/kursavgift. Evt. fakturerte utgifter fra hotellet kommer i tillegg. Vilkårene gjelder også ved sykdom.

Se nettsidene våre for fullstendig kursoversikt og vilkår, samt påmeldingsskjema.Der ligger også bilder fra tidligere kurs og fagdager: www.kirkegaardskultur.no.

DISKUSjon:Deltakere på fagdagene i diskusjon med utstilleren fra Hesselberg.

hUSblInDSKjEMA:Kirkevergen i Gjøvik ba oss fylle ut et «husblind»-skjema, og gi dem ris og ros om kirkegårdene. Slik ønsket de å få fram ting som kanskje ikke var blitt sett av dem som jobber der.

EnDRInGER:Per Otto Gullaksen går gjen-nom endringene i gravferdsloven.

Alle foto er fra årets fagdager i Gjøvik.

(Alle foto: Synnøve Haugstad Sira)

www.kirkegaardskultur.no

FULLT

5

Festivaldeltakerefylte parkeringsplass Anne Therese Laache Haagensen fikk ikke besøkt morens grav på Steinsskogen gravlund fordi parkeringsplassen var full. Årsaken var at barnemusikkfestivalen Reverock på Sæteren gård, anbefalte festivaldeltakerne å parkere på parkeringsplassen ved gravlunden. – Det vi reagerer på er at et ellers festlig arrangement har lagt beslag på samtlige parkeringsplasser ved nettopp gravlunden. Min mor ble begravet for under seks måneder siden, og jeg er fremdeles midt i sorgprosessen. Jeg synes arrangøren burde tenkt over at gravlunden er et sted hvor de besøkende gjerne er ekstra sårbare, sier Laache Haagensen. Ifølge festivalsjef Torgeir Berg i Den norske turistforening, fikk de tillatelse fra Bærum kommune til å disponere halvparten av den øverste parkeringsplassen ved gravlunden. Han beklager at hun måtte snu. – Hadde hun forklart situasjonen for en av parkeringsvaktene våre, hadde hun helt sikkert fått en plass på den øverste av de fire parkeringsplassene, sier han.

Kilde: Asker og bærums budstikke

Alfaset krematoriumnådde ikke opp Hamsunsenteret ble i sommer tildelt Statens byggeskikkpris. Dette er en av de fremste prisene innen norsk arkitektur- og byggebransje. Alfaset krematorium var blant sju nominerte bygg til den prestisjetunge prisen. Juryen hadde følgende begrunnelse for å nominere Alfaset krematorium: På en verdig og respektfull måte skaper krematoriets langstrakte bygning et fint samspill som organiserer indre og ytre funksjoner. Statens byggeskikkpris er Kommunal- og regionaldepartementet sin pris. Det ble første gang delt ut i 1983. Prisen er på 200.000 kroner.

Kursene fylles opp

Kursene som Kirkegårdsforeningen arrangerer, er svært populære. – Vi gjør nå alt vi kan for å arrangere et ekstra-kurs i høst, forteller Synnøve Haugstad Sira. Én måned før kurset har hele 46 personer meldt seg på, noe som betyr en venteliste på 16 personer.

Aldri tidligere har det deltatt så mange på fag-dagene som det var på Fagdager 2011 på Gjøvik tidligere i høst. Også på kursene har foreningen merket stor pågang av deltakere fra hele landet. – Kurset vi nå arrangerer i praktisk kirkegårdsdrift i Sarpsborg i oktober ble tidlig fyllt opp med deltakere. Vi har en grense på 30 personer, forteller Haugstad Sira. –Det er gledelig at så mange ønsker å delta. Det viser litt av foreningens posisjon når det gjelder faglig påfyll for de som arbeider innenfor kirkegårdssektoren, sier hun.

Setter opp ekstrakursDermed ble høsten litt travlere for den daglige lederen i sekretariatet i Drangedal. Hun arbeider nå for å kunne få i stand et ekstrakurs for å imøtekomme også dem som står på venteliste. Helt ukjent med ekstrakurs er hun ikke. – Vi har satt opp ekstrakurs før, det er alltid like hyggelig at folk er interesserte i våre kurs, og interessen denne gangen har vært spesielt stor, sier hun.

Nå antyder hun at månedsskiftet november/desember foreløpig kan vise seg å være et aktuelt tidspunkt. Og får vi til et ekstrakurs, blir det også ledige plasser for andre som ønsker å delta. Så følg med på nettsidene våre

www.kirkegaardskultur.no/kurs-fagdager. Der vil det bli lagt ut så snart det er klart.

Kurset i praktisk kirkegårdsdrift gir deltakerne en grunn-opplæring innen kirkegårdsdrift. – Det er nyttig og inspi-rerende, ikke bare for nye folk, men også for dem som har arbeidet en tid med kirkegårdsforvaltning. Det er alltid noe nytt å lære, både fra foredragsholderne og fra kollegaer som man blir kjent med fra hele landet.

Haugstad Sira har tenkt litt på hva som er årsakene for at kursaktiviteten er såpass interessant. – Det varierer litt fra kurs til kurs hvor mange deltakere vi har, fordi vi forsøker å legge kursene forskjellige steder i landet. Før kunne vi legge dem til mindre steder, men de siste årene viser det seg at folk foretrekker at kursene blir lagt til trafikknutepunkt.

TeKST: Alf bergin

fOTO: Synnøve HAugSTAd SirA

Aud Wefald tilbudt stillingenAud Wefald (bildet) er tilbudt stillingen som rådgiver for kirkegårdssaker. Hun blir administrativt knyttet til Tunsberg bispedømme, men vil ha hele landet som arbeidsfelt. Dette er stillingen vi kjenner som kirkegårdskonsulent.

Midt i september måned foretok Tunsberg bispedømme den formelle tilsettingen. Arbeidsområdet vil i det store og hele være de samme som tidligere kirkegårdskonsulent

Helge Klingberg har hatt. Viktige områder vil i så måte være:

• Bistandtildepartementetiarbeidetmedåforvalteog utvikle gjeldende lov- og regelverk for gravferdssektoren• Værerådgiverforbispedømmerådog Fylkesmenn i saker hvor disse er tillagt avgjørelsesmyndighet i gravferdsloven• Gigenerellveiledningomkirkegårdsstell gjennom konferanser, kurs og annen informasjonsvirksomhet.

Det har lenge hersket en del usikkerhet om videreføringen av denne stillingen, etter at Helge Klingbergved årsskiftet nådde pensjonsalderen. Helt til departementet gjorde en helomvending, og la ansvaret til Tunsberg bispedømme. Det er stor glede innenfor miljøet over at Aud Wefald nå er tilbudt stillingen.

FUllE KURS: Kursene som arrangeres av Kirkegårdsforeningen viser seg å være svært populære. Hele 16 personer står på venteliste for kurs i praktisk kirkegårdsdrift som skal arrangeres i Sarpsborg i slutten av oktober. Synnøve Haugstad Sira arbeider for fullt for å mette behovet ved å arrangere et ekstrakurs.

ny jobb: Aud Wefald er tilbudt stillingen som ny kirkegårdskonsulent.

6


Populære fagdager i Gjøvik

TREEKSPERTEn: Vurdering og skjøtsel av trær, var emnet som Kristin Moldestad hadde foredrag om.

bEFARInG 2: Gjøvik kirkegård ble også avlagt et besøk, like ved Mjøsas bredd.

TUbA PÅ MjøSA: Under glajazzen på Mjøsa var naturligvis tubaisten en av ingrediensene.

bEFARInG 1: Praten gikk lystelig under befaringen på de forskjellige kirkegårdene i området.

7


Populære fagdager i Gjøvik

De fleste foredragsholderne holdt svært høy kvalitet, og ga mange og meningsfulle refleksjoner over sine tema. «Vår grønne og grå hverdag» var fagdagenes tema, noe som i utgangspunktet kan favne svært mye innenfor kirkegårdsarbeid. Vi sitter igjen med en god følelse av at deltakerne fikk god uttelling for vel anvendt tid og prioriteringer.

Alle har vi hverdager som er både grønne og grå. Slik er det også på kirkegården, eller administrasjonen for den saks skyld. Programkomitéen, med Dag Landmark (kirkeverge i Gjøvik) i spissen, hadde lagt opp til et program som var stramt, men samtidig innholdsrikt og spennende. Ispedd en god

porsjon humor ble det også en uhøytidelig atmosfære, noe som var en gjennomgangstone de tre dagene.

norges viktigste aktørKirkegårdsforeningen har nok en gang befestet sin posisjon som Norges viktigste aktør, når det gjelder drift og forvaltning av norske kirkegårder. Da er det gledelig å se den upåklagelige responsen. Foreningen har tre uttalte satsingsområder; kursvirksomhet, informasjons-arbeid og fagdager. Sistnevnte er en naturlig møteplass for både kursvirksomhet og informasjonsarbeid. Derfor kan foreninga fortsatt styrke denne delen av sin virksomhet. (Se også lederen på side 3). Det kan også være smart å gjøre

et litt bedre forarbeid, slik at foredragsholdere besitter et høyt faglig nivå. Faglig dyktighet trenger ikke nødvendigvis være nok. Man skal også inneha gode formidlingskunnskaper når det faglige nivået på deltakerne er så høyt som det er på et slikt arrangement.

Vurdering og skjøtsel av trærArborist og planteviter Kristin

Moldestad fikk æren av å starte foredragsserien under fagdagene. Hun ga deltakerne et verdifullt innblikk i vurdering og skjøtsel av trær. Som rådgiver innenfor Fagus på området trær, har kanskje en del av Kirkegårdens lesere hatt kontakt med henne.

Moldestad tok blant annet for seg forskjellige metoder for å vurdere helsetilstanden på trær. Utfordringene er svært forskjellige fra landsdel til

– Vi er kjempeglade for at så mange ønsket å delta på fagdagene, sier daglig leder i Kirkegårdsforeningen, Synnøve Haugstad Sira. – Årets fagdager i Gjøvik samlet mer enn 140 deltakere fra hele landet. Historiens største i antall deltakere, konkluderer Haugstad Sira. Og disse fattet tydelig stor interesse for et allsidig og spennende program.

SToR DElTAKElSE: Forsamlingen var både lydhør og interessert under de forskjellige foredragene.

RInGSAKER KIRKESTED: Fra Skiblader skimtet vi også Ringsaker, hjem-kommunen til Alf Prøysen.

SToRFoRnøyD: Synnøve Haugstad Sira var svært godt fornøyd etter årets fagdager.

>>>>>

8


landsdel i Norge, og på landets kirkegårder er det ganske stor variasjon. Hun trakk fram to elementer som er svært viktig i arbeidet for å vurdere et tre. Den visuelle oppfatningen av treet, og et møysommelig detektivarbeid. Alt som befinner seg under bakken, og historien til treet er veldig viktig for å danne seg et bilde av helsetilstanden.

Kirkegården vil i et senere nummer presentere hele

foredraget til Kristin Moldestad.

Fagdagene 2012: Mo i RanaÅrsmøtet i foreningen bestemte at fagdagene i 2012 skal legges

til Mo i Rana. Nå gjelder det å få på plass en programkomité som kan starte arbeidet med å legge til rette for like innholdsrike og

gode fagdager som de vi deltok på i Gjøvik.

På fAgdAgene:Alf bergin

hoFF KIRKEGÅRD: Befaringen førte oss også til denne

kirkegården på Østre Toten, der minnelunden var sentral

for deltakerne.

KjølERoM: Under befaringen ble krematoriet i Gjøvik besøkt. Kirkevergen kunne ønsket seg større kjølekapasitet.

MIljøFyRTÅRn: Brit Gulbjørnrud fortalte om tiltakene som gravferdsetaten i Oslo har gjort, i forbindelse med miljøsertifisering av virksomheten.

Rolig årsmøteÅrsmøtet i Kirkegårds-foreningen ble gjennom-ført i forbindelse med fagdagene. Det var et rolig årsmøte uten noen form for dramatikk.

Økonomisk drives foren-inga godt. Av en omsetning på nesten 2,5 millioner kroner, ble det et beskjedent overskudd på vel 34.000 kroner. Budsjettet for kommende år er satt opp i

balanse på nesten 2,3 millioner kroner.

Styret i Kirkegårdsforeningen fikk to nye medlemmer, Inghild Hareide Hansen som er forvalt-ningsleder i Bergen kirkelige fel-lesråd og Håvard Russnes som er kirkeverge i Notodden.

Foruten de nyvalgte har styret følgende medlemmer: Hans Jakob Nes, Naomi Wilde, og Margaret Eckbo.

nyE oG GAMlE: Tre av foreningas styremedlemmer, sammen med de to avtroppende: Inghild Hareide Hansen (til venstre), Eirik Stople, Margaret Eckbo, Tove Kirsten Hansen og Hans Jakob Nes.

9


Lars Danbolt er forskningsleder ved Religionpsykologisk senter på Sykehuset Innlandet, samtidig som han er professor ved Menighetsfakultetet. Han trakk fram, på en fin måte, den kunnskapen og roen en kirketjener viste da han som nyutdannet prest hadde sin aller første begravelse.

– Denne mannen lærte meg at man skal ha respekt for det man holder på med. Kirketjeneren jeg tenker på, kunne gjennomføre en urnenedsettelse helt alene. I forkant gikk han inn, tok av seg kjeledressen, iførte seg en mørk dress, kjemte håret bakover og bar urna på en andektig måte dit den skulle senkes. Her gjennomførte han et lite rituale, senket ned urna, sto stille og ba Fadervår. Veldig respektfullt og veldig høytidelig, fortalte Danbolt, på sin levende og engasjerende måte.

Døden er et krevende arbeidsfelt, noe som ikke alltid er like enkelt å innrømme. – Jeg møtte en gang en graver. Han sa han var nødt til å slutte. Det ble for tøft. Særlig da han skulle grave opp en ny grav, og det kom til syne knokler og beinrester.

Vanskelig å snakke om døden– Vi som jobber med temaet vet det kan være vanskelig å

snakke om døden. Vi innarbeider en sjargong og opparbeider ofte en røff humor rundt døden. Dette er mestrings-mekanismer for å overleve, sa Danbolt. – Noen ganger må vi tillate oss å snakke skikkelig om døden. Vi har i utgangspunktet innarbeidet egne rutiner. På den måten forholder vi oss til døden. Et viktig aspekt er at dette må gis verdighet.

Kontrastene ved ikke å håndtere døden på en verdig måte er store. – Det er, for meg, viktig at kirkegården er pen, at det er vakkert og ordentlig. Det har med verdighet og respekt å gjøre. Vi kan ikke bare snakke om alle disse tingene, vi må leve oss gjennom dem. Da kreves gode rammer, sa Danbolt.

Kirkegården: De dødes sted– Kirkegårdene har en veldig sentral rolle i folks bevissthet. Folk går der. Kirkegården er faktisk et av de aller viktigste stedene i et lokalsamfunn. Alle har vi et forhold til kirkegården. Enkelte sier at i kirka bryr de seg om de døde. Det er kjennetegnet ved oss som jobber med død. Vi bryr oss om de døde. I mye sorgbearbeiding, psykologi og kriser handler det

om de levende. Men, vi ivaretar også omsorgen for de som er døde.

– Mange har stort behov for å prate om den døde. Beskrive ham eller henne. Det er en viktig bit. Å kunne legge fra seg den døde på et sted han blir ivaretatt. Vi tar vare på kroppene, og minnene om døde mennesker forbindes ofte med selve kroppen.

Sorg er en vandring fra et fellesskap til en adskillelse. Sittende ved dødsleiet, etter døden, stell av den døde, kjøring til bårekapell og begravelsen. – Alle disse dagene skjer det noe viktig i de pårørendes livssituasjon. På begravelsesdagen kommer man ut på kirkegården, nedsenkingen skjer og den døde blir definitivt skilt fra de levende. Man bringes over til de dødes sted. Dette er en viktig prosess for alle sammen, meddelte Lars Danbolt.

Lars Danbolt ga forsamlingen et tankevekkende foredrag. Det var i etterkant tid til spørsmål, og Vinjar Tufte fra Human-Etisk Forbund kjente seg igjen i mye

av det Lars Danbolt sa i arbeidet med døden. – Jeg synes det er fint å være på kirkegården og føler sorgterapi ved å være i nærheten av grava til mine nærmeste. Er det forbundet med at levningene er der, spurte han? Hva da med de som har spredd asken? Da har man ikke levninger. Det er jo rotfestet i kulturen å ha et sted å gå. Hva skal vi anbefale dem som ikke har levninger?

– Et godt spørsmål, sa Danbolt. Jeg vil nok tenke at askespredning i naturen blir gjort med en person som har sterk tilhørighet til naturen. Jeg vil tro at det å være i naturen også vil være en opplevelse av det siste hvilested. Steder der man har hatt opplevelser med den døde, kan nok være like viktige minnesteder som en kirkegård, mente Danbolt. Men, han kunne ikke vise til noen forskning når det gjelder betydningen av naturen som minnested.

TeKST Og fOTO:Alf bergin

– Respekt for den jobben vi gjør, var hovedbudskapet i Lars Danbolts

foredrag i Gjøvik. «Vi som jobber med døden» var hans tema, og Danbolt

øste av sine erfaringer foran en lydhør forsamling på fagdagene.

– Respekt for jobben vi gjørjobbER MED DøDEn:

Lars Danbolt sier at respekt for job-ben vi gjør, er noe av det aller viktigste

for dem som jobber med døden.

10


11

lik i kjelleren I Visby på Gotland er et hus fra rundt 1750 til salgs. Huset er bygget på ruinene av en russisk kirke. Det som gjør huset spesielt er kjelleren under gårdsplassen. Der ligger et frilagt og innglasset skjelett fra 1200-tallet. Like ved ligger en innglasset hodeskalle. Levningene, som folk kaller Valdemar, ligger i restene av murverket til den russiske kirka og deler av dens kirkegård, som ble blottlagt ved utgravninger tidlig på 1970-tallet. Eiendomsmegler Leif Bertwig tror ikke skjelettet bremser potensielle kjøpere. – Absolutt ikke. Man kommer ikke inn i skjelettkjelleren fra huset. Inngangen ligger ute på gårdsplassen. Dessuten er dette trolig en gammel prest, og han ligger i viet jord. Han har funnet den evige hvile, sier han. – Man kan sitte ved siden av ham og meditere over tingenes forgjengelighet og historiens uendelighet. Det har bodde folk her lenge, og ingen har merket noe til eventuelle gjengangere, legger eiendomsmegleren til.

Kilde: Aftenposten

Serbiske kistetyver Det er ikke grenser for hva som kan stjeles. I Serbia lurte to tyver et begravelsesbyrå og stakk av med 450 likkister, ifølge serbiske medier. Tyvene hevdet de var sjefer for et kraftverk sør for Beograd, og at kistene skulle brukes i omplassering av døde på en gammel kirkegård. Denne kirkegården skulle tømmes for å gi plass for kullgruvedrift i området. Nærmere 100 av de stjålne kistene skal nå være kommet til rette og levert til begravelsesbyrået. Resten er trolig solgt. Begge kistetyvene er arrestert.

Kilde: Aftenposten

bruk hjemmesidene På Kirkegårdsforeningens hjemmesider finner du mye nyttig informasjon om kurs, fagdager o.l. Bruk sidene aktivt, og kom hjerne med innspill til forbedringer.www.kirkegaardskultur.no.

Herunder hviler støvet afNiels Rosing Bull

fød i Støren den 29 de nov 1804gift den 17 de oct 1832 med

Azora Laurette Wittrup;Bestyrer af Stavanger lærde skole fra1829 til 1832, sogneprest til Leirdals

præstegjæld fra 1832 til 1843, sognepræsttil Fets præstegjæld fra 1843, provst tilNedre Romerikes provstie fra 1850;

døde 25 de oct 1857.Han var et lys i Herrens tempel

og folket elskede dets skin;hans aasyn havde mandens stempel,

hans hjerte havde barnets sind,han var en ven i dyb forstand

dog først og sidst en Herrens mand.

Ps 28, 7: Herren er min styrke og mitt skjold;mitt hjerte haver forladt sig paa ham

og jeg er bleven hjulpen.

Job.aab. 14, 13:Salige er de døde som døe i Herren.

FET KIRKEGÅRD:På Fet kirkegård finner vi disse

gravplatene til minne om Niels og Azora Bull.

(Foto: Rolf C. Lein)

På kirkegården

Har du eksempel på gravminner med gode tekster?Send bilde og tekst til :[email protected]

Endelig bleskoltesamene begravd

Søndag 25. september ble de tre siste kassene med skjeletter behørig plassert i en fellesgrav i Neiden. – Gjenbegravelsen skjedde på en høytidelig og verdig måte, sa professor eremitus Gunnar Nicolaysen til Dagbladet. Anført av fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud og Sametingspresident Egil Olli, ble de siste tre kassene lagt i denne fellesgrava i Neiden.

1915 blir stående i historiebøkene som et lite ærefullt årstall for den skoltesamiske befolkningen i Neiden. Da ble 94 graver åpnet på vegne av Anatomisk Institutt ved Universitetet i Oslo.

lite forskningI løpet av 96 år har levningene ligget i hyllene på Anatomisk Institutt. Universitetet i Oslo har i følge NRK hevdet at samlingen har en betydelig vitenskapelig verdi. Forskningen har det vært så som så med. Undersøkelsene har vært få. Ti tilfeldige skjeletter var gjenstand for C-14-datering. Resultatet av denne undersøkelsen var at

skjelettene ble begravet for 350 til 700 år siden. I tillegg er det visstnok tatt DNA-analyser av skjelettene.

Oppgravingen av skoltesamenes forfedre var en negativ og nedverdigende påkjenning, skriver NRK på sine nettsider. – Det har lenge vært uttrykt ønske om å bringe disse skjelettene tilbake. Saken ble formelt reist da det ble opprettet en ortodoks kirkeforening ved St. Georgs kapell.

Det skulle altså ta hele 96 år før de 94 skoltesamene ble ført tilbake til sitt siste hvilested. Endelig er de tilbake. Gjenbegravelsen fant sted søndag 25. september.

Kilde: dAgblAdeT Og nrK

MASSEGRAV: Fader Johannes (til venstre) og professor eremitus Gunnar Nicolaysen ved Universitetet i Oslo med en av kassene som inneholder skjelettet av en skoltesame.

(Faksimile fra Dagbladets

nettsider)

12


Mary Iversen, kirkegårdskonsu-lent i Harstad, er ikke uenig: – Uten at jeg kjenner historien til planprosessen for kirkegården helt, tror jeg ikke det var samsvar mellom økonomiske rammer og kostnad for opparbeidelse. Den skulle ikke vært vigsla og tatt i brukt engang på det stadiet, sier hun.

Første vedtak om å anlegge kirkegård på Ervik, nord for Harstad sentrum, var i 1963. Etter 25 år, ble kirkegården vigslet i 1988. Dette ble omtalt som et prosjekteksempel i

bladet Kirkegårdskultur nr 2 - 1988. Omtalen var ikke positiv: «... Det viser seg imidlertid på Ervik kirkegård som så mange andre steder at når kirkegården skal tas i bruk, er det vanskelig å kjenne igjen planen. Bare en mindre del er opparbeidet, beplantning mangler, vannposter og klokketårn er ikke bygget, gjerdet er av en annen type enn forutsatt o.s.v. ...»

Ervik vel kjemper for kirkegårdenI 2009 tok Ervik vel, ved leder Johannes Martin Sørvoll opp

hansken. Siden da har de arbeidet for bevilgninger til oppgradering av standarden på kirkegården. De lover også å stille med dugnadsgjeng.

– Ervik kirkegård var i sin tid, etter planer av landskapsarkitekt Ulf Håkon Stoltz, utpekt til å bli landets fineste kirkegård. Men hva skjedde så i årene som fulgte. Enkelt sagt, svært lite, sier Sørvoll.

Ervik vel har tatt opp Ervik kirkegårds bedrøvelige status med både Harstad kommune,

Harstad kirkelige fellesråd, Trondenes menighetsråd, og politiske partier. Ønsket er en ekstrabevilling på fire millioner kroner til å ferdig-stille kirkegården.

Samtidig som Ervik kirkegård fortsatt står uferdig, planlegges det en ny kirkegård med 2500 gravplasser, for de sentrale delene av byen. Kostnadsover-slaget for 1. byggetrinn av Tofta nye gravlund, som skal knyttes sammen med Harstad gravlund med bru over Bergselva, er på 15 millioner kroner.

– En flause av dimensjoner! er ordene

Helge Klingberg, tidligere kirkegårdskonsulent,

bruker for å beskrive Ervik kirkegård i Harstad.

Etter vigsling i 1988 har den fortsatt så

mange mangler at den ikke kan ansees å være

«ferdig». – Den ville ikke blitt godkjent i dag, slår

Klingberg fast.

Håp for glemt kirkegård?

”... Det viser seg imidlertid på Ervik kirkegård som så mange andre steder

at når kirkegården skal tas i bruk, er det vanskelig å kjenne igjen planen.

Bare en mindre del er opparbeidet, beplantning mangler, vannposter og

klokketårn er ikke bygget, gjerdet er av en annen type enn forutsatt osv...

Omtale i bladet KirkegårdskulturNr. 2 - 1988

SToR oG EGnET KIRKEGÅRD: Bare så synd at den ikke er blitt utbygd, nær 50 år etter at kirkegårdstomta ble innkjøpt til Ervik skolekrets i Harstad kommune. (Foto: Johannes Martin Sørvoll)

SøRGElIG Syn: Om våren og senhøstes ser det slik ut ved innkjøringen til Ervik kirkegård. (Foto: Johannes Martin Sørvoll)

13


Disse planene gjør Johannes Martin Sørvoll oppgitt: – Hvor-for ikke gjøre en kirkegård ferdig før man begynner med en ny? Særlig når man tar i betraktning at Ervik kirkegård har ligget «på tørk» i nær 25 år, sier han.

Prioriterer sentrumIngen er uenig i at Ervik kirkegård er uverdig slik den er i dag. Heller ikke kirkeverge Erik Vold i Harstad. På fellesrådets nettsider skriver han: «Kirkegården ble tatt i bruk i 1988 uten at den var opparbeidet etter de godkjente planene. Det mangler fortsatt vannledninger, vannposter, lys, delvis gjerde, parkering og noe beplantning. Planlagt klokkestøpul er heller ikke kommet på plass. Det bør også være toalett, spiserom og plass til utstyr for de som skal arbeide på kirkegården.»

Likevel får ikke Ervik kirkegård førsteprioritet. – Vi ønsker

at Ervik kirkegård skal være en attraktiv kirkegård, men med knapphet på midler må vi prioritere sterkt. Langt flere sogner til Tofta. Mange flere vil bruke denne kirkegården. Derfor blir den prioritert først, slår Vold fast.

Per 1999 skal kun 15 personer ha vært gravlagt på Ervik, mens antallet nå skal være cirka 50. Seks dekar av kirkegården er opparbeida, med rom til 540 kistegraver. Det er satt av 20 dekar kirkegårdsareal med plass til 1600 graver. Kirkevergen tror noe av årsaken til at Ervik kirkegård er så dårlig fulgt opp, skyldes det lave antallet begravelser de første årene.

Hvorfor det var så få gravlagte, kan man jo spekulere i, men det at kirkegården ikke fremstår som et verdig gravsted, nevnes som en av grunnene.

– Hadde kirkegården vært en perle for øyet ville den vært

mer ettertraktet, sier Mary Iversen.Johannes Martin Sørvoll tror også kirkegårdens be-fatning er en av årsakene: – Det er flere som ikke vil gravlegges der på grunn av at kirkegården er så dårlig. Det ligger en sur ånd over Ervik kirkegård, sier han.

lys i tunnelen i 2013?Ervik vel får neppe de fire millionene de ønsker. Kirkevergen mener to millioner er nok for å gi de eksisterende seks dekarene på Ervik kirkegård akseptabel standard. Han beregner en betydelig dugnadsinnsats i tillegg, men anbefaler ikke dugnad samtidig med anbudsarbeidet.

Opprusting av Ervik kirkegård stod på sakskartet til Harstad kommunestyre 17.03.2011.Etter informasjon fra enhets-leder Roald E. Andersen i

Økonomi- og utviklingsenheten i Harstad Kommune, er en opprustning av kirkegårdsarealet beregnet å koste kr 2.068.750,- inkl mva. Dugnadsinnsatsen er verdsatt til kr 110.000,-. De 540 gravplassene på det seks dekar store området, skal vare minst 20 år som lokal kirkegård.

Kommunestyret vedtok at Ervik kirkegård skal gjøres ferdig etter de vedtatte planene. De satte av kr 2.068.000,- til dette i 2013. Denne bevilgningen søkes innarbeidet i kommunens Virksomhetsplan. Endelig prioritering fastsettes ved rullering av Virksomhetsplanen i kommunestyrets møte i desember 2011. Harstad hovedkirkegård (Tofta), fikk i samme kommunestyremøte, bevilget kr 500.000,- til forprosjektering i 2012.

Høstens valg gir nytt kommunestyre. Kirkevergen føler seg derfor ikke trygg på at pengene er helt i havn. – Vi som administrasjon er avhengig både av penger og dugnad. Hvis det ikke blir noe av bevilgningene denne gangen heller, ønsker vi fortsatt å samarbeide med dugnadsgjengen, sier han.

TeKST: KjeTil S. grønneSTAd

Ervik vels mangelliste over Ervik kirkegård, i brev til Harstad kommune 22.10.2010:1. Skikkelig vei fra fylkesvei til kirkegården.2. Total mangel på parkeringsplasser.3. Et nedtrykt dårlig gjerde rundt kirkegården. Må fornyes.4. Mangel på klokketårn (Klokkestøpul).5. Mangel på vann/kloakk.6. Mangel på vanntilførsel.7. Mangel på belysning.8. Redskapshus/kirkegårdskapell trenges (Et såkalt «skur» i dag)9. Beplantning

FAKTA

DUGnAD: Mange dugnadstimer er brukt på kirkegården. Vei, parkeringsplass, vann, lys og kirkegårdsgjerde mangler. (Foto: Gunnar Dahl)

Helge Klingberg. (Foto: Alf Bergin)

Mary Iversen. (Foto: Alf Bergin)

Johannes Martin Sørvoll. (Foto: Gunnar Dahl)

14


MinneplakettOlof Palme ble drept i Sveavägen i sentrum av Stockholm etter et kinobesøk med familien. Drapsmannen skjøt ham bakfra, før han forsvant inn den smale Tunnelgatan. Drapsetterforskningen ble svært omfattende og pågår fortsatt. For til tross for at Christer Pettersson ble dømt for drapet i juni 1989, ble denne dommen opphevet allerede i november samme år. Hvem som stod bak drapet, er fortsatt en gåte.

Drapsstedet er markert med en unselig minneplakett i fortauet langs Sveavägen. Minneplaketten er lett

Olof Palmes siste hvilested

Graven til Olof Palme ligger kun et lite steinkast fra stedet han

ble skutt og drept. Attentatet på Olof Palme 28. februar 1986

rystet ikke bare Sverige, men hele Skandinavia.

Den politiske uskylden døde med skuddene mot den svenske statsministeren.

15

nekter åbegrave ektemann Enka etter en svensk mann som døde i august 2003, vil at levningene skal gjennom begravelsesmetoden der liket frysetørkes for å rense kroppen for kjemikalier. Myndighetene ga tillatelse til å utsette begravelsen til han kunne frysetørkes. I mellomtida ble mannen lagt i et fryserom. Det drøyde med å utvikle metoden med frysetørking. Myndighetene ble utålmodige og avslo i 2007 å forlenge utsettelsen av begravelsen. Tre år senere ble det bestemt at mannen skulle gravlegges, mot de pårørendes vilje. 22. juni lå mannens båre klar på kirkegården i Linköping. Da seremonien skulle starte, kom enka inn og forlangte den stoppet. – I den situasjonen føltes det mer enn uetisk å gjennomføre begravelsen. Det var ingen hyggelig situasjon for noen av de involverte. Ikke minst de ansatte ved kirkegården følte seg rammet, sier kirkegårdssjef Gunnar Forsberg til avisa Corren. Mannen ble lagt tilbake i frysrommet, og kona ba nok en gang myndighetene om utsettelse. Ifølge selskapet som utvikler frysemetoden, kan den være klar neste sommer.

Kilde: TV2

Gravlund ga gebyrsjokk Ifølge Dagbladet er Svelvik i Vestfold, den kommunen i landet som krever inn mest penger fra sine innbyggere i form av eiendomsskatt, avgifter og gebyr. Dette ble ikke bedre da kommunen glemte å inkludere tomteprisen i regnestykket da ny gravlund skulle planlegges. Dermed økte kostnadene for gravlunden i Svelvik fra 7 til 24 millioner kroner. Differansen på 17 millioner må Svelviks innbyggere betale gjennom høye gebyrer, avgifter og skatter.

Kilde: Dagbladet

Olof Palmes siste hvilestedå overse og tråkke over, så du må vite hva du skal lette etter og hvor, dersom du ønsker å se den. Det er slutt på tida da det alltid lå friske røde roser på drapsstedet.

Sosialdemokratisk gravminneOlof Palmes grav ligger på Adolf Fredriks kyrkogård. Kirkegården er ikke spesielt stor. Den var større før, men opptar nå kun et kvartal avgrenset av Sveavägen i øst. Kirkegården ligger så og si rett over gata for drapsstedet.

Gravminnet er en stående naturstein. Kun Olof Palmes signatur er risset inn.

Fødsels- og dødsdato er skrevet inn på en liggende stein foran gravminnet.Gravminnet er enkelt, verdig og lite prangende. Det skiller seg ikke særskilt ut fra de andre gravene. Det passer for så vidt også best for en glødende sosialdemokrat.

Storbyens ulemperAdolf Fredriks kyrkogård har en sentral plassering i Stockholm sentrum. Stedet ble brukt til gravplass også før Adolf Fredriks kirke stod ferdig i 1774. Et minnesmerke over barna som ble gravlagt her i årene 1638-1863, er et bevis på det. Noen gravsteder fra tida før den nåværende

kirka, er også tatt vare på. Dessuten er flere eldre svenske kjen-diser gravlagt her, men den jevne nordmann har nok bare hørt om Olof Palme. Den sentrale plasseringen av kirkegården, har sine bakdeler.

Det er nemlig ikke lett å få ro og fred til ettertanke når en besøker Olof Palmes grav. Sveavägen er en pulserende gate med butikker og utesteder. Trafikkstøyen er vanskelig å stenge ute. En ivrig svartrost forsøkte etter beste evne å overdøve bilene, men må ha blitt rimelig hås i forsøket.

Støyen til tross; det var flere besøkende som tok en pause fra byens stress på benkene under de gamle lindetrærne. Tre knarkere som satt i ring ved det ene stakittgjerdet, minnet oss om at millionbyen også har sin bakside. Kirkegården sluttet å være allmenn begravningsplass så langt tilbake som på 1860-tallet. Da var den full. Det er imidlertid ledig plass på kirkegårdens minnelund. Her er en fontene reist som felles minnesmerke. Med det klukkende vannet nedover den kulerunde steinen, var dette minnesmerket det mest minneverdige ved Adolf Fredriks kirkegård. Sett bort fra graven til Olof Palme, selvfølgelig.

TeKST: KjeTil S. grønneSTAd

fOTO: Alf bergin

FonTEnE: Monumentet ved minnelunden på Adolf Fredriks kyrkogård, gir et avstressende pusterom i en travel storby.

16


§§

§§§§

Det tyder på at lovendringene blir gjort gjeldende fra 1.januar 2012. Nedenfor følger en kort omtale av de fleste endringene.

GravplassBegrepet «kirkegård» er som generell uttrykksform erstattet med «gravplass». Lovens fulle betegnelse er derfor Lov om gravplasser, kremasjon og grav-ferd. Dette får ingen betydning for kirkegårdenes navnsetting.

F.eks. heter Bodin kirkegård fortsatt Bodin kirkegård og Kolbotn gravlund heter fortsatt

Kolbotn gravlund. Om det skal anlegges gravplass ved Østerås kirke, kan den gjerne hete Østerås kirkegård.

RespektI lovens § 1 er det tatt inn en bestemmelse om at gravlegging skal skje i respekt for den enkeltes religion eller livssyn. Sett på bakgrunn av at gravplassen er offentlig og skal gi plass for alle som dør, uansett tro og tilhørighet, er det viktig at alle blir behandlet respektfullt og at gravferden kan skje i tråd med den religion eller det

livssyn avdøde hadde.

nærhet til kirkeGravferdsloven hadde tidligere en bestemmelse om at kirkegård i alminnelighet skal anlegges i hvert sokn og i nærheten av en kirke (§ 2). Den bestemmelsen er nå fjernet. Men bestemmelsen om at det skal være en eller flere gravplasser i hver kommune, opprettholdes.

Innvielse av gravplassDen tidligere bestemmelsen om vigsling av kirkegård (§ 5) var nokså relatert til Den norske kirke hvor begrepet «vigsling av kirkegård» er brukt i alterboka. Dette er nå tonet noe ned i lovteksten og samtidig er det understreket at de ulike trossamfunns høytideligheter ikke må forhåne eller vise ringakt for de andre trossamfunnene som gravlegger sine døde på stedet.

Denne nye bestemmelsen er ikke til hinder for at Den norske kirke, og eventuelle andre trossamfunn, fortsatt kan vigsle kirkegården slik det er gammel tradisjon for.

Tilrettelagt gravAv respekt for religiøse og livssynsmessige behov, kan det kreves at den avdøde skal bli gravlagt i spesielt tilrettelagt grav. Dersom slik grav ikke finnes i bostedskommunen skal kirkelig fellesråd dekke kostnadene ved gravlegging i tilrettelagt grav i en annen kommune (§ 6).

Et vanlig eksempel er at en muslim dør og man ber om en grav som er anlagt i riktig himmelretning i forhold til Mekka, noe man nå har krav på etter loven. Hvis en slik grav ikke kan tilvises i egen

Gravferdsloven – hva er nytt?Gravferdsloven er endret ved Stortingets vedtak 8.juni i år og endringene har sin rot i det såkalte kirkeforliket i Stortinget i april 2008. Som en del av forliket ble det bestemt at gravferdslovens skulle revideres av hensyn til minoritetene, dvs. livssynsminoritetene. Det har nå skjedd. Men samtidig er det foretatt revisjoner av andre forhold ved loven som en mente var nødvendig.

MUSlIMSK: Muslimsk gravfelt på Stalsberghagen gravlund i Skedsmo. Det viser seg at fler og fler muslimske gravfelt blir stengt for utenbys gravlegginger fordi eieren mener de trenger gravplassene selv. Det er derfor viktig at det tilrettelegges graver for minoriteter der det finnes minoriteter. Etter lovendringen har de krav på tilrettelagt grav.

§

17

Kirkegård på internett Det amerikanske selskapet I-Postmortem Ltd. mener www.i-tomb.net blir fremtidens måte å hedre våre avdøde på. – Dette vil være måten vi viderefører vår arv, minnes våre kjære og lar fremtidige generasjoner bli kjent med deres forfedre og -mødre, sier Jaques Mechelany, administrerende direktør i I-Postmortem Ltd. Årsaken til de nye tankene rundt kirkegårdskonseptet, er verdens økende folketall, knapphet på areal til gravlunder og at flere velger kremasjon. Den reklamefrie (men ikke gratis) nettsiden skal gi multimediale muligheter for lyd- og bildehilsener, samt virtuell lystenning, blomster og røkelse. I forkant av eget dødsfall kan man skrive inn minneord på www.i-memorials.net, slik at egen livshistorie fortelles med tekst, lyd og bilder. Når man dør, overføres dette automatisk til www.i-tomb.net. Ove Skåra, informasjons-direktør i Datatilsynet er skeptisk, og mener folk må være forsiktige med hva man legger ut på nettet.

Kilde: Aftenposten

Ugler på kirkegård Det biologiske mangfoldet på Borgestad kirkegård i Skien, er blitt en art rikere. To ugler har slått seg ned i pipa ved tårnet på Borgestad kirke. Kirketjener Sondre Bratsberg ved Borgestad kirke, sier uglene sitter i pipa i den gamle skorsteinen som ikke lenger er i bruk. – Jeg tror det er to år siden første gang jeg så dem, sier han. Ifølge Bratsberg byr de ikke på noen praktiske problemer. – Hvorfor skal vi jage dem? De lager ingen pro-blemer for oss. Tvert i mot er det koselig å ha dyr ved kirka. Vi er tross alt en skogskirke, sier kirketjeneren.

Kilde: Telemarksavisa

§

§

kommune, må kirkelig fellesråd betale kostnaden ved gravlegging i en annen kommune der det finnes slik grav.

Kirken og askespredningI § 9 har det vært en forutsetning at en skal oppgi om gravferden skal avsluttes med kistebegravelse eller kremasjon når det skal være gravferd med kirkelig medvirkning. Dette for å forvisse seg om at gravferden ikke avsluttes med askespredning, noe som strider mot kirkens tenkning omkring gravferd. Denne bestemmelsen er nå fjernet fordi man mener at det får være opp til trossamfunnet selv å sette eventuelle begrensninger for gravferden. Av samme grunn er siste setning i § 20 fjernet.

Tida fra dødsfall til gravlegging og kremasjonDen over 300 år gamle be-stemmelsen om at den døde skal gravlegges innen åtte dager etter dødsfallet, er endret. Det er bestemt at gravlegging kan skje seinest 10 virkedager etter dødsfallet (§ 12). Den samme bestemmelsen gjelder tidsrommet fra dødsfall til kremasjon (§ 10). Dersom gravferdsmyndigheten mener at en kiste ikke kan oppbevares så lenge som i 10 virkedager før den gravlegges, skal fristen forkortes (§ 13).

Med virkedager forstår man dagene fra mandag til lørdag. Når man skal telle opp ti dager fra dødsfall til gravferd, hopper man derfor over alle dager som er røde på kalenderen. Hvis det for eksempel skjer et dødsfall på torsdag vil gravlegging kunne skje fram til og med tirsdag halvannen uke etter dødsfallet. Hvis dødsfallet skjer tirsdag i påskeuken, vil gravleggingen kunne skje helt fram til onsdag, to uker og en dag etter dødsfallet. Dette på grunn av mange røde dager. Hvis oppbevaringen av den døde ikke kan skje på en tilfredsstillende måte, f.eks. fordi det ikke finnes plass i kjølerom i en varm sommerperiode, skal kirkegårdsmyndigheten fastsette en kortere frist.

DrøftingsmøterDen som har ansvaret for gravferdssektoren i kommunen (kirkelig fellesråd eller kommunen) skal minst en gang årlig innby de tros-

og livssynssamfunn som er virksomme på stedet til å drøfte hvordan disse samfunnenes behov ved gravferd kan ivaretas. Slike møter kan holdes som felles møter for flere kommuner der det er naturlig (§ 23).

KrigsgraverGravferdsloven fastsetter at graver for utenlandske soldater og krigsfanger fra første og andre verdenskrig skal være fredet uten tidsbegrensning, holdes i hevd og forvaltes med den verdighet som deres egenart tilsier. Departementet kan gi nærmere regler for forvaltning og vedlikehold (§ 23 a).Graver for utenlandske soldater og krigsfanger er allerede sikret fredning uten tidsbegrensning gjennom internasjonale avtaler. At man nå gjentar dette i gravferdsloven er å forstå som en tydeliggjøring av de forpliktelser man har.

TeKST Og fOTO:Helge Klingberg

FREDET: Soldatgraver fra første verdenskrig på Tønsberg kirkegård. De er

fredet uten tidsbegrensning og har krav på tilsyn og vedlikehold. I dag ligger det formelle ansvaret på Krigsgravtjenesten

som er lokalisert i Kirkedepartementet Men kanskje kan en imøtese en endring på det?

§

§

Tips Kirkegå[email protected]: 91 88 75 75

Tips KKirkkegåå[email protected]:: 91 888 75 775

18


Registrering avgamle, grove oghule lauvtrærI fjor skrev Kirkegården om mulighetene for tilskudd til bevaring av gamle, hule eiker. Nå ønsker Fylkesmannen i Vestfold å registrere gamle, grove og hule lauvtrær.

– Vi er særlig opptatt av at gamle, grove eller hule lauvtrær er svært viktige for vårt biologiske mangfold. Tusenvis av arter lever i tilknytning til slike trær, både av moser, sopp, lav, insekter, flaggermus og fugler., forteller Anne Sverdrup-Thygeson hos Fylkesmannen i Vestfold. – Flere av disse er truet av utryddelse fordi gamle trær blir felt og forsvinner. Derfor er det viktig å registrere slike trær der de finnes.

bli medAlle kan bidra i denne registreringen. – Vi ønsker å oppfordre alle til å benytte seg av denne muligheten til å registrere slike trær, sier hun. Grove og hule eiker er allerede vedtatt som utvalgt naturtype etter naturmangfoldsloven. For gamle lauvtrær er det spesielt viktig å notere omkretsen i brysthøyde, og om treet er synlig hult. Da kan hver enkelt sitt funn være til stor nytte i kartleggingen og forvaltningen av naturtypen.

hUlE lAUVTRæR: Kirkegårder huser mange gamle trær med svært stor betyd-ning for biologisk mangfold. En lang rekke utrydningstruete arter er knyttet til slike trær - særlig til hulrom inne i trærne, til døde greiner i kronen og til grov sprekkebark. Bildet viser en monumental gammel eik på Hof kirkegård, Hof kommune i Vestfold.

REGISTRER PÅ nETTET: Alt kan registreres på nettet. Der finner du også mye spennende informasjon om biologisk mangfold.

Informasjon om denne tjenesten ligger på: http://artsobservasjoner.no/veksterHer ligger det ytterligere opplysninger om hva som trengs av opplysninger for å registrere nye funn. I tillegg kan man klikke seg videre på sidene, og se hvilke registreringer som allerede er gjort.

– Et minimum av informasjon vi bør ha er sted, tid og art, fortsetter Anne Sverdrup-Thygeson. – I tillegg vil vi gjerne vite stammeomkrets, om treet er hult eller ikke hult, størrelse og høyde over bakken for største eventuelle hull.

Bilder gir oss også verdifulle opplysninger. –Vi trenger ikke veldig høyoppløselige bilder, så det er ikke nødvendig med noe kjempekamera. Legg bare inn bilde av hele treet og av eventuelle hull eller rødlistede arter som er tilknyttet treet, avslutter Anne Sverdrup-Thygeson.

TeKST: Alf bergin

fOTO: Anne SverdruP-THygeSOn

19


– I de enkle sakene så vi kun vedtakene i protokollene, ikke saksbehandlingen. Den var gått fortløpende, men i dag er det ikke lenger nok å si at «slik er det». Saksbehandlingen bak vedtakene må dokumenteres. Nå har vi bygd opp bedre saksbehandlingsrutiner hos oss, sier Hansen.

Får bedre plassDet var ikke bare i saksbehandlingen de gamle protokollene var mangelfulle. Det viste seg nemlig at protokollene over gravlagte manglet rubrikk for fester. Og når gjenlevende ektefelle døde, fantes det ingen rubrikk for å føre opp ny fester. I 2005 tok man grep og har siden da kontaktet festere for å få oversikt. Denne kjempejobben er man fortsatt ikke ferdig med.

I Bergen har det tidligere ikke vært rutine for å fjerne gravminner når festet har gått ut. Når man nå kartlegger festerne, kan gamle graver slettes og frigjøre plass til nye. Siden noen ønsker å forlenge festet, betyr det økte inntekter for fellesrådet. Sletting frigir mange graver og har

stor betydning for befolkningen med hensyn til at de kan få grav på kirkegårder i nærområdet. Regelmessig sletting gjør også at man blir bedre i stand til å vurdere behov for utvidelser i fremtiden.

– Vi har stort sett ledig kapasitet på våre gravlunder, med unntak av urnelundene på Biskopshavn gravlund i Sandviken og Slettebakken gravlund. Disse to er fulle, også for urnegraver. I framtiden får vi behov for mer areal i utbyggingsområdene i sør og nord, sier Hansen.

Det er også der det planlegges utvidelser av eksisterende gravlunder. Det gjelder Åsane kirkegård, og Øvsttun kirkegård i Fana.

Forenklet vedtekterSom jurist, har Hansen fått god bruk for utdanningen i jobben hos Bergen kirkelige fellesråd. Oppstramming av saksbehandlingsrutiner er allerede nevnt. Utenom det, er de lokale kirkegårdsvedtektene forenklet. Det gamle heftet på 19 sider, er redusert til fem A4-ark. Det inkluderer definisjoner av faguttrykk.

– Det er ikke gitt at folk flest forstår ord som «fester» eller «gravsted». Derfor har vi utarbeidet en definisjonsliste som forklarer faguttrykkene i forskriftene, sier den engasjerte forvaltningslederen.

Som leder av enheten som inkluderer avdeling for gravlundsforvaltning, jobber hun med eiendom, innkjøp og kontrakter for både kirker og kirkegårdsbygg. Hun kan fortelle at man i nærmeste fremtid skal utrede behovet for navnet minnelund. Det tilbudet finnes ikke på noen av Bergens 27 kirkegårder.

TeKST Og fOTO:KjeTil S. grønneSTAd

FoRVAlTnInGSlEDER: Inghild Hareide Hansen arbeider som forvaltningsleder i Bergen kirkelige fellesråd. Hun ble også under årsmøtet i Gjøvik, valgt til nytt styremedlem i Kirkegårdsforeningen.

Det var mye å ta tak i da Inghild Hareide Hansen

begynte i Bergen kirkelige fellesråd. Ikke minst når

det gjaldt rutinene ved saksbehandling.

navn: Inghild hareide hansenAlder: 44 årStilling: Forvaltningsleder i bergen kirkelige fellesråd

P R O F I L E N

20


Firma som påtar seg planlegging og prosjektering av kirkegårder.

I fjor oktober fødte Justina Obgeifun et dødfødt barn på Sykehuset Østfold i Fredrikstad. Hun sier hun ga klar beskjed til sykehuset om at hun ønsket en egen grav til sitt dødfødte barn, og at hun selv skulle ta seg av begravelsen.

I fellesgravBarnet ble igjen på sykehuset for obduk-sjon. Da Obgeifun etter to måneder etterlyste rapporten, fikk hun høre at barnet var lagt i en felles grav på Leie gravlund i Fredrikstad etter obduksjonen.

– De sa beklager, men ditt barn ble begravd for to måneder siden. Jeg svarte hva? Hvordan kan barnet mitt bli begravd uten at jeg får vite det? De sa det bare skulle til obduksjon, forteller Obgeifun.

Pastor Gordon Tobiassen i Kristi menighet i Fredrikstad, som

bistod Obgeifun på sykehuset, bekrefter historien.

– Avtalen var at sykehuset skulle kontakte Justina via asylmottaket når barnet var kommet tilbake fra obduksjon. Dette skjedde ikke, skriver han i et brev til pasientombudet i Østfold.

Ifølge kommunikasjonsdirektør Anne Grethe Erlandsen ble reglene fulgt, og moren orientert om det som hadde skjedd, og forholdene rundt begravelsen.

– Hvis det er slik at hun ikke opplever at hun har blitt hørt, er det veldig beklagelig. Men det kan jo skje at man i en konkret situasjon gir uttrykk for at man forstår, men at det i ettertid kommer fram at man egentlig ikke har fått det med seg, sier Erlandsen.

Ikke medholdSaken ble klaget inn for Helsetilsynet i Østfold. De ga ikke medhold til videre gransking da de ikke fant grunnlag for å rette kritikk mot sykehuset ut fra den foreliggende dokumentasjonen.

Obgeifun vil ta saken videre med advokat.

– Det sykehuset gjorde mot meg er ikke riktig og det gjør vondt å tenke på, sier hun.

Kilde: nrK

Mor fikk ikke vite at barnet ble begravdEn asylsøker fra Nigeria som fødte et dødfødt barn, ble ikke fortalt at barnet ble lagt i fellesgrav.

21

Facebook mot ut-videlse i Fredrikstad Facebooksida ”R.I.P. Esso Østsiden”, med nesten 400 tilhengere, protesterer mot å utvide Østre Fredrikstad gravlund mot nabotomta, da området mister sin eneste bensinstasjon og en gammel møteplass. Et bilverksted må eksproprieres og en trafostasjon fjernes når kommunen skal utvide gravlunden i 2014-15. Kommunens kostnader for ferdig opparbeidelse en den tre mål store tomta, er beregnet til 13 millioner kroner. Da har Esso selv dekket utgiftene til riving av bensinstasjonen og rydding av tanker og rør i grunnen. Gravlundssjef Bjørn Tore Amundsen legger ikke skjul på at 4333 kroner kvadratmeteren er en stiv sum, og at det er dyrere enn ellers. – Det sier seg selv at det er rimeligere å sette i gang på et ubebygd areal. Men som sagt tidligere; vi har kommet fram til at det er mest hensiktsmessig å utvide gravlunden på stasjonsområde. Dette er det beste alternativet, sier han.

Kilde: Demokraten

Mot p-husi fattigkirkegård Partiet Rødt er mot et nytt parkeringshus under Torvet i Kristiansand sentrum. Det skyldes ikke bare prisen, og at de mener det er nok parkeringsplasser i Kristiansand: – I tillegg skal en sprenge seg gjennom det eneste fjellet som stikker opp av Kristiansand sin sand. I tillegg inn mot domkirken, inn mot de hellige kryptene og inn mot den gamle fattigkirkegården som lå der. Den skjuler 2000 likrester, sier Halvor Fjermeros som har representert Rødt i Kristiansand bystyre.

Kilde: nRK

bilder fra fagdageneBilder fra årets fagdager i Gjøvik er nå lagt ut på våre nettsider.www.kirkegaardskultur.no.

Flere hundre år gamle levninger funnet under en arkeologisk utgraving, behandles på en helt annen måte enn legemet til en nylig avdød. Hensynet til de pårørende og til den avdøde gjør at vi i siste tilfelle viser respekt og forsiktighet. Men i en arkeologisk sammenheng vil også en eventuell kjennskap til hvem avdøde er ha en viss betydning for hvordan funnet blir behandlet, selv om tiden skaper avstand og dermed også fjerner en del «sperrer» man ellers ville hatt.

Lovverket beskytter menneskelige levninger generelt fra før 1537 og samiske levninger spesielt eldre enn 100 år, etter kulturminneloven, og gravferdsloven beskytter en grav i festetiden og i en viss grad så lenge arealet fremdeles er definert som kirkegård. Utover dette har ikke levningene større beskyttelse enn det enkeltmennesket som på en eller annen måte kommer borti dem tilfeldigvis gir. Dette forteller også om en kultur: Vår egen. Brutalt og nøkternt sagt behandler vi i Norge i dag menneskelige levninger over en viss alder i stor grad som et renovasjonsproblem.

I et tidligere nummer av Kirkegården fortalte en prest i Den norske kirke om hvordan

han viste frem flere hundre år gamle lik, som lå i kister under kirkegulvet, for dem som hadde interesse av å se det.

Han fortalte også om hvordan likene hadde tapt seg gjennom de årene han hadde gjort dette. De som har kontakt med denne type problemstillinger, vet at denne praksisen foregår flere steder, selv om det heldigvis ikke er det normale. Disse historiene formidler i beste fall en uavklart holdning innen kirken til disse spørsmålene, i tillegg til et mangelfullt lovverk. Etisk sett er denne mangelen på respekt for det som engang var levende mennesker, svært betenkelig. Hva det formidler om teologisk lære, må teologene selv svare på.

Menneskelige levninger er ikke nøytrale avfallsprodukter. Kirkegårdene på slagmarkene etter første og andre verdenskrig har stor symbolsk kraft og de vises stor respekt, fra begge sider av de tidligere frontene. Store anstrengelser gjøres for å identifisere restene etter soldatene. Det er viktig å hedre levningene etter dem som falt, for på den måten å hedre enkeltpersonene.

Menneskelige levninger har også verdi som forskningsmateriale. Ofte kan levningene være eneste kilde til kunnskap som vi for bare noen få år siden ikke engang drømte om å finne ut

av. Dette gjelder selvsagt svært gamle arkeologiske funn, men mer overraskende også levninger av nyere dato. Enhver tid stiller nye og annerledes spørsmål. Vi har for eksempel langt bedre kunnskap om genetikk, kosthold og forurensning enn noen tidligere generasjon. Vi vet at disse faktorene også hadde innvirkning på de menneskene som levde før oss, selv om de selv ikke var klar over det. Vår tid har både et behov for kunnskapen og mulighet til å finne den.

Behandlingen av menneskelige levninger har alltid representert et utfordrende problemkompleks. Noe særlig enklere blir det ikke med en økende befolkning som kulturelt sett blir mer mangfoldig. Både det kulturelle mangfoldet og utviklingen innen forskningen tilsier at det er på høy tid å fylle de juridiske og etiske hullene vi nå ser.

TeKST: Oddbjørn SørmOen

fOTO: Oddbjørn SørmOen/bjArne KjeldSen

Større bevissthetom verdien av menneskelige levninger?

Måten de døde behandles på forteller mye om en kultur. Etruskerenes gravkamre i Italia og de egyptiske pyramidene forteller om tro på et liv etter døden og en respekt for de avdøde, i tillegg til alt de forteller om avansert byggeteknikk og estetikk.

Leder av Nasjonalt utvalg for vurdering av forskning ved bruk av menneskelige levninger.

ODDBJØRN SØRMOEN

22


I 2002 ble det gjort en endring av gravferds-forskriften § 21. Det ble åpnet adgang for å foreta symbolsk flytting av gravlagte. Det noe sjargongaktige uttrykket «symbolsk flytting» er riktignok ikke brukt i bestem-melsen, men endringen fra 2002 innebærer at en kan flytte navnet til en person fra gravminnet på den graven han faktisk er gravlagt i, til et gravminne et annet sted. Det være seg på samme kirkegård eller på en kirkegård et annet sted i landet. Grunnen til at det ble åpnet for symbolsk flytting var i et forsøk på å dempe antall søknader om reell flytting av gravlagte. Slike søknader ble

stort sett ikke innvilget fordi begrunnelsen ikke var i samsvar med de strenge krav som gjelder for flytting. En håpet at tilstrømnin-gen av søknader ville avta ved å åpne for symbolsk flytting. Det har det også gjort.

Det står enhver gravfester fritt å fjerne navn fra gravminne på kirkegården. Men det samme gjelder ikke ved tilføyelser. I utgangs-punktet må navn på gravminne samsvare med den/dem som er gravlagt i graven. Men etter søknad kan altså navn som egentlig hører hjemme andre steder settes på grav-minne. En slik søknad må derfor behandles av kirkegårdsmyndigheten der navnetilføyel-sen skal skje.

I det siste er det kommet en del spørsmål om navn kan overføres fra gravminne til minnesmerke i navnet minnelund. Det kan det ikke. Bestemmelsen i § 21 er tydelig på at det gjelder flytting fra gravminne til gravminne, og gravminne er definert som minnesmerke med navn og data og som står på en grav. I navnet minnelund finnes det ikke gravminne fordi minnesmerket ikke står på en grav og som regel fyller det heller

ikke de vekt- og størrelseskrav som stilles til et gravminne.

Symbolsk flyttingav grav

IKKE MUlIG: Navnet minnelund på Fjære kirkegård i Grimstad. Det er ikke mulig å få flyttet navn på en gravlagt fra et ordinært gravminne og til for eksempel denne minnelunden. Navn kan etter søknad flyttes fra gravminne til gravminne.

(Foto: Alf Bergin)

www.kirkegaardskultur.no

SETT

fra

Tidligere kirkegårdskonsulent,Helge Klingberg

HORNET

23

Med ny gravferdslov vedtatt, nye forskrifter på trappene og pågå-ende arbeid med utformingen av fremtidige kirkelige enheter, er det god grunn til å stoppe opp å tenke gjennom hva slags rolle gravferdsforvaltningen skal ha i tiden som kommer. Har samfunnet noen forventing til oss? Hvordan kan vi eventuelt forme vårt handlingsrom lokalt og som samlet sektor? Lov og forskrift legger formelle rammer for virksomheten. Men dette rammeverket er også et uttrykk for noen verdier lovgiver mener bør ligge til grunn for vår sek-tors virksomhet. Dette gir lokalt styre og ledelse et mandat til å forme egen virksomhet etter lokale utfordringer, men basert på disse felles verdiene.

På Gjøvik holdt Lennart Angselius foredraget ”Fremtiden er ikke hva den var”. Innledningsvis utfordret han her en skandinavisk forvalt-ningstradisjon hvor regelverk og etablerte normer i stor grad preger gravplassforvaltningenes møte med publikum. Hvorfor skal vi ikke etterkomme folks ønsker? Er det ikke etterlatte og fremtidige ”innbyggere” på grav-plassene vi er til for? Hvorfor skal ikke etterlatte få pynte grav-stedet med bamser, rullestein og skjell? De fleste av oss som job-ber på eller med gravplasser vil ha sans for regelverk som iva-retar praktiske forhold og som regulerer spenningen mellom private og offentlige interesser. Som kirkegårdssjef i Jönköping er Angselius vel kjent med disse hensynene. Like vel går han langt i å mene at dette er ting gravplassforvaltningen må takle og løse. Umiddelbart ligner hans

argumentasjon på synspunkter vi lenge har hørt fra begra-velsesbyråer og steinindustri. Som representanter for private interesser har de vært sterke talsmenn for at folk må få treffe egne valg i møte med egen og næres død. Her er tanken om at ingen har rett til å stille seg til doms over enkeltmenneskers behov og ønsker fremtredende. I møte med slike argumenter og en sterk individualistisk trend har gravferdsforvaltningene ofte stått igjen som den reaksjonære og lite brukerorienterte part – Fra tid til annen vel fortjent.

Det som er interessant og som gjør det viktig for oss å lytte til Angselius, ligger i resultatet Jönköpings gravplasser leverer. For i praksis viser det seg at en brukerfokusert tilnærming ikke behøver å ende i en skjærende jungel av de underligste monu-menter med krøll og glimmer, hvor gresset gror fritt mellom leketøy og lamper. Derimot kan han vise til suksess for flere ulike gravtyper utviklet av for-valtningen. Det dreier seg om alt fra felt ferdig møblert med steiner til fellesminnesmerker utformet etter inspirasjon fra lokale landskapselementer. I sitt foredrag understreket Angselius viktigheten av å være proaktiv som ansvarlig for gravferdstje-nestene. Han mener det er helt nødvendig å gjøre seg kjent med sin samtid, fortolke utviklings-trekk og forstå sin egen faglighet og oppgave i lys av denne. Ikke alle tilbudene har slått like godt an med en gang. For en form for fellesmonument hadde det tatt åtte år fra tilbudet ble lansert til etterspørselen kom. Nå kan de ikke levere nok. Kapasiteten er

nådd. Denne evnen til å komme frem med ideer som holder fag-lig mål, gjennomføre i praksis og beholde troen til tross for an lang ventetid, vitner om en trygghet i egen rolle og evne til å tenke strategisk. Vet man hvor man skal og hvem som skal ha hånden på rattet er sjansene for å komme i mål gode.

Dette står i kontrast til kom-mersielle aktørers refreng om at etterspørselen bestemmer hva leverandørene tilbyr. Jönköping er et eksempel på at folk velger gode ideer og helhetlig høy kva-litet. Den sterke gjennomslags-kraften individualiserte uttrykk har fått skyldes ikke bare at folk søker i en viss retning når de skal minnes sine døde. Det handler også om at folk velger det de blir tilbudt og som kom-mer i følge med de beste salgs-argumentene. Så langt er det steinindustri og byråbransje som har vært de profesjonelle på dette. Gravferdsforvaltningene har vært tause med sin faglighet og i liten grad anvendt den i tje-nesteutvikling for publikum. Det er ikke sikkert vi ensidig skal fortsette med en slik arbeids-deling i fremtiden.

Når vi til tider kan stille spørsmålstegn ved noen av de uttrykksformene denne trenden får er ikke nødvendigvis løsnin-gen grensesetting. Angelius har på sin måte tatt publikums tillit og egen faglighet på alvor og kommer folk i møte med tilbud han mener er gode og hensikts-messige. Dette handler ikke primært om å konkurrere med kommersielle aktører på deres banehalvdel. Først og fremst handler det om å gripe rollen som offentlig gravferdsforvalt-ning og gi den et innhold. I man-datet fra oppdragsgiverne ligger det en bestilling om å utvikle tjenester hvor hele befolknin-gen blir ivaretatt på en god måte og virksomheten belaster det offentlige minst mulig. Vi håper kommende forskrifter og arbeidet med kirkelige enheter kan bidra til å legge til rette for at gravferdsforvaltningene får armslag til å arbeide lang-siktig og strategisk med sitt tjenestetilbud. Om vi da får se eksempler lik det vi kjenner fra Jönköping vil det også represen-tere et vesentlig løft for fremti-dig norsk kirkegårdskultur.

HAnS jAKOb neS

leder i nfK

VElFUnGEREnDE KIRKEGÅRDER: – Fordypninger og gravsteiner er de håndfaste tegnene på at en kirkegård er noe annet enn en vanlig park, mener lederen for Kirkegårdsforeningen, Hans Jakob Nes.

Styrets hjørneFremtiden er ikke

hva den varFørst må vi si hjertelig takk for sist! Fagdagene på Gjøvik ga deltagerrekord og vi våger å si oss godt fornøyd med både faglig og sosialt fellesskap.

http://www.svenskakyrkanjonkoping.se/

AvsenderNorsk forening for kirkegårdskultur, Sagodden 3760 Neslandsvatn

Documents

Kirkegården nr 3-3011