Epost: post@datavest.noTlf: 990 29 152Faks: 52 98 14 26www.datavest.no

Din IT-partner for hjem og bedriftData Vest er et nyetablert datafirma med lokasjon påHommersåk. Vi tar sikte på å være en totalleverandørav datatjenester - vi leverer alt du trenger til hjemmeteller bedriften; alt fra PC til prosjektor og TV. Kjøper duav oss, får du personlig oppfølging og vi passer på at altvirker.

PC • Laptop • Nettverk • Antivirus • Backup • Nettsider...og mye mer

� � � � � � � � � � �

Karleifs Karleifs SykkelserviceSykkelservice

Reparasjon av gear og bremser.Service/dekkskift/retting av hjul.Salg av dekk, slanger, deler og rekvisita.Lysutstyr.Vi henter og bringer din sykkel forservice/reparasjon.

Ring 97 53 47 00mandag–fredag 08–18

Sykler ni mil til jobb

Høleprest DagØivind Østerengliker seg i vinden.

Bokstavlig talt. Hangår nemlig ikke avvegen for å sykle de nimilene det er til og frajobb mellomHommersåk ogNærbø. Side 4

Med fastlege KjetilRune Skoge på lagetfra 1. oktober, styrker

Riska legesenter beman-ningen. Det betyr at allelegene får en mindrearbeidsbyrde. I tillegg inn-fører legesenteret digitaltimebestilling.

Side 2

Nytt skrog påStord

Riskafjord 2 har nyligtatt turen til DåfjordSlipp på Stord. Der

skal skroget først inspise-res, og så utbedres for åtilfredsstilleSjøfartsdirektoratets nyekrav. Styret jobber påspreng for å få inn nokpenger til å betale forutbedringen. Side 6

Tips oss!

Noe som skjer i

lokalmiljøet?

Ring oss på telefon

51 96 12 40

Klar for cirkusDet blir livlig ibygda når CircusArnardo kommer

på besøk den 10. sep-tember.

Side 14

Må se langt etter kunstgras

Folk & fe

ÅRGANG 10

UTGAVE NR 4

SEPTEMBER 2010

Riska FK føler seg hensatt i bake-vjen i arbeidet med å utruste de for-skjellige bydelsklubbene med kunst-

grasbane. I mellomtiden flykter spil-lerne til klubber med bedre fasilite-ter. Side 7

Ny lege til bygda

- Vi føler vi har kommet i en baklekse. Idrettsrådet har ikke tatt hensyn til klubben, mener Sveinung Skjørestad i Riska FK..

RiskapostenLOKALAVIS FOR HOMMERSÅK OG OMEGN

Riskaposten er en fri og partipolitisk uavhengig lokalavisfor Hommersåk, Høle og Vatne.

Ansvarlig utgiver: Regionaviser AS, Gamleveien 87, 4315 Sandnes

I redaksjonen:Trond Anfinnsen (redaktør), Tom Gaudland,og Hans Chr. Rygh.Tipstelefon: 51 96 12 40. E-post: tips@riskaposten.no

Grafisk formgivning: Svein Kåre Gunnarson.

I markedsavdelingen:Per Jansen, Norunn Kalvatn og Helge K. Strand.Annonsebestilling: tlf. 51961240E-post: annonse@regionaviser.no.

Riska Legesenterstyrker bemanning-en med en ekstrafastlege. Det kanbety kortere vente-tid for pasientene.Samtidig må noenbelage seg på åskifte fastlege.

AV TOM GAUDLAND

Det er Kjetil Rune Skoge som fra1. oktober trår til som ny fastlegei bygda. Skoge er intet ubeskre-vet blad ved Riska Legesenter.Han har allerede jobbet ett årsom vikar ved legesenteret. KjetilRune Skoge er oppvokst påVatne, men bor nå på Hana. Hanhar jobbet to år som allmenn-praktiserende lege, samt ett og ethalvt år ved nevrologisk avdelingpå SUS. Nå er han i ferd med åspesialisere seg som allmenn-praktiker.

- Vi gleder oss til å få en ekstrafastlege her på kontoret. Detinnebærer mindre arbeidsbyrdepå de andre legene ved kontoret,forklarer Carl Christian Norberg,som styrer den lokale legepraksi-sen. Både doktorene Norberg,

Ågotnes og Bilstad skal avgi pasi-enter til den nye fastlegen.

- Det er snakk om 800 pasientersom kommer til å få brev om atde er tildelt ny fastlege fra 1. okto-ber, sier Norberg. Han legger tilat det er det statlige organetHelseøkonomifor valtningen(Helfo) som plukker ut hvilkepasienter som skal overføres, utfra en helt tilfeldig trekning.

De pasientene som ikke vil haen ny fastlege, har ingen klage-mulighet.

- Folk skal egentlig kunne velgefastlege selv, men en slik omfor-deling som gjøres hos oss nå, harvært gjennomført ved flere andrelegesentre tidligere, sierNorberg.

Pasienter som ikke er fornøydmed den nye fastlegen, står fritttil å finne seg en annen fastlegeblant de som er ledige. Manbehøver ikke ha fastlege i sinegen kommune.

400 ledige fastlegeplasserArbeidsbyrden for legene i Riskahar økt de siste årene, blant annetfordi kravene til hvordan manskal jobbe med enkeltpasienterhar endret seg. Den nye fastlege-stillingen vil frigi tid til alle de femlegene ved legesenteret, slik atde kan gjøre en bedre jobb.

Totalt vil Kjetil Rune Skoge

kunne ta imot 1200 pasienter. Detbetyr at han har 400 "ledige" plas-ser når han fra 1. oktober får sta-tus som fastlege på Hommersåk.

- I dag er det faktisk bare 20ledige fastlegeplasser i hele kom-munen. Så kapasiteten økerbetraktelig når Skoge begynner,sier Norberg fornøyd. Han tilføy-er at det vil åpne et nytt fastlege-senter i Sandnes over nyttår, og atdette vil bidra til å avhjelpe fastle-gemangelen i kommunen ytterli-gere.

Kortere ventetidVentetiden for å få legetime vedRiska Legesenter kan av noenoppleves som lang. Norberg ogSkoge håper på kortere venteti-der når de enkelte fastlegene fårfærre pasienter å konsentrereseg om. Foruten Skoges 1200pasienter vil Bilstad ha 1000,Ågotnes 1250, Midtskog 1500 ogNorberg 1000.

- Vi kan ikke garantere kortereventetid, men vi håper at det skalbli bedre, sier Skoge, som glederseg til å begynne som fastlegeher i bygda.

De pasientene som mister singamle fastlege, vil få kvalifiserthjelp, lover Norberg.

- Skoge kan når som helst spør-re de andre legene på legesente-ret til råds, forsikrer han.

Femte fastlege i RiskaEr det så lurt medleksehjelp til alle?Tre uker ut i skoleåret kan det konstateres at dennyinnførte ordningen med leksehjelp fungerergreit. Stadig flere foreldre melder barna sine påordningen, etter å ha nølt i ukene før skolestart.Fordelen med leksehjelpsordningen er at barna fårkvalifisert hjelp til leksene. Ulempen er at forel-drekontakten og foreldrenes innflytelse på barnaslæring blir mindre.

Den rød-grønne regjeringen håper nok å skårenoen ekstrapoeng på leksehjelpen, et tiltak somhar vært etterlyst i en årrekke. Samtidig er det etfaktum at læringsnivået blant norske skoleeleverikke har økt proporsjonalt med alle ekstrabevilg-ningene som er kommet de siste årene. Man stårpå stedet hvil, og det er mildt sagt utilfredsstil-lende. Kanskje er leksehjelpen det som skal til forå øke nivået i norsk skole?

Signalene fra sentralt politikerhold er entydige.Skolen gjør nå det skolen kan for at elevene skaltilegne seg kunnskap. Det kan ikke pøses innpenger i det uendelige. Derfor må foreldrene istørre grad ta ansvar for barnas læring. Noe somikke er så lett med den nye leksehjelpsordningen,for den fratar jo foreldrene dette ansvaret!

Den statlige leksehjelpen skal kun gjelde for barnfra 1. til 4. klassetrinn. Ingen tvil om at dette erviktige år når en ung skolebevissthet skal formes.Men ved å ta bort foreldrerutinen rundt leksehjelp,gjør man det egentlig bare vanskeligere for forel-drene å komme på banen når barnet begynner i 5.klasse. Derfor er det grunn til å spørre om det varet lurt trekk å innføre leksehjelp til absolutt alleelever i de lavere klassetrinnene. Burde man ikkeheller behovsprøvd ordningen, ved at lærerneplukker ut de elevene som bør få tilbud om lekse-hjelp?

Dr. Carl Christian Norberg (t.v.) ser fram til at dr. Kjetil Rune Skoge skal begynne som fastlege fra1. oktober. Da får Riska Legesenter fem fastlegestillinger, pluss en turnuskandidat. Det betyrbedre hjelp til pasientene.

2

Åpner for digital timebestillingNå kan du reservere timehos fastlegen din på inter-nett. Tjenesten mindoktor.noskal forhåpentlig korte nedtelefonkøene på legesente-ret.- Det er mange som måvente på svar når de ringerrett rundt åpningstid og likeetter lunsj, sier CarlChristian Norberg ved RiskaLegesenter.

For å få ned telefonkøen ogikke minst gjøre det enklere

å bestille legetime, har RiskaLegesenter sluttet seg tilnettjenesten mindoktor.no,hvor pasienter som skalreservere en vanlig time kangjøre dette online. De får til-gang til ledige timer for sinegen fastlege, og kan bookedet tidspunktet som passerbest.- Foreløpig har vi bare gjorthver av legene ved legesen-teret tilgjengelig i to timerpr. dag på nettkalenderen.

Når flere benytter seg av tje-nesten, vil vi øke dette time-antallet, forklarer lege KjetilRune Skoge.

Det er svært få tastetrykksom skal til for å bestilletime. På mindoktor.no skri-ver man bare inn "Riska" isøkefeltet. Dernest velgerman ønsket lege, oppgirønsket tidspunkt, samt per-sonnummer og telefonnum-mer. Tjenesten koster 8 kro-ner pr. reservasjon.

Høres dette intressant ut? Ta kontakt med Jadarhus:

Arild 913 42 791 arilds@jadarhus.no

Ketil 948 84 005 ketila@jadarhus.no

Gamle Forusvei 6, 4033 Stavanger

Prisgunstige leiligheter

med ett og to soverom

sentralt på Hommersåk

Stemmen Terrasse

Klar til innflytting i 2011

Leiligheter 40 m2 - 77 m2

Jadarhus sitt nye leilighetsprosjekt i Øykhagen på Hommersåk

har kort avstand til alle fasiliteter. Fra leilighetene er det kun en

liten spasertur til kaien med hurtigbåt til Stavanger. Bussen til

Sandnes går også like ved. Stemmen Terrasse ligger i nærheten

av butikker og tjenestetilbud, samtidig som det er fine turmu-

ligheter i nabolaget. Prosjektet har totalt 16 leiligheter og kan

tilby praktisk bolig til kjøpere i ulike livsfaser.

www.jadarhus.no

3

Høleprest DagØivind Østerengliker seg i vinden.Bokstavlig talt. Hangår nemlig ikke avvegen for å syklede ni milene det ertil og fra jobbmellom Hommersåkog Nærbø. Somtalsmann for desåkalte Carissimi-prestene har hanogså vært mye ivinden. - Hender det at du tenker at duhar et spesielt yrke?

- Jeg tenker egentlig ikke på detsom et yrke, er nok litt gammel-dags i hodet der. Jeg ser på detmer som et kall, eller en tjeneste.Det er ingen ni til fire jobb. Dethandler om å være prest i tjenes-te, med alt det innebærer. Jegmøter mennesker på hele skalaeni livet, fra fødsel til død, konfir-manter, brudepar, folk på alder-hjemmet, og mennesker i vanske-lige situasjoner. Jeg møter folk påformiddag og kveld, både når detpasser og når det ikke passer. Daer det greit å ikke tenke på detsom en jobb, men mer som en tje-neste, sier Østereng.

Nysgjerrig på teologi- Hva var det i sin tid som gjordeat du ville bli prest, eller at du blekallet til tjeneste?

- Når jeg beskriver tjenestensom et kall, så handler det omhvordan jeg tenker om det å stå itjenesten. Jeg begynte i sin tid påteologi fordi jeg syntes faget varspennende. Det er et bredere fagenn mange kanskje tror. Dethandler om å sette seg inn i bibe-lens tilblivelse. Det er jo en eld-gammel bok, skrevet på de gamlespråkene hebraisk og gresk. Jegville lære språkene for å nærmemeg teksten bedre. Faget er også2000 år med kirkehistorie, pågodt og vondt. I til-legg kommer fagsom formidlings-kunst, sjelesorg,etikk, pedagogikk,dogmatikk, samtmange andre disi-pliner. Så det er etveldig sammensattfag. Jeg tenkte egentlig å brukedet i mer akademisk retning, menfikk smaken på prestetjenestenunder praksisen, sier Østerengengasjert.

Syklet Australia rundtSå var det dette med syklingen.Østereng er født i 1970, hvilket

betyr at han er førti år. - Er syklingen et uttrykk for før-

tiårskrise?- Hehe, nei. Sykling har jeg

holdt på med siden jeg var tolv år,så det skyldes ikke noen krise.Men i Bryne holdt jeg på å syklened en dame, og da ropte hunetter meg: ”Har du kommet i før-tiårskrisen?”, sier Østereng og lergodt.

- Men det er klart at det kjennesat jeg ikke er tjue lenger. Jeg blirseigere i biffen, og klarer aldri ånå toppformen jeg en ganghadde. Jeg kan være seig i langeløp, og holde ut, men når fartenskrus opp, så er de unge yngst.

Østereng drev konkurransesyk-ling på nasjonalt nivå som junior. I1988 var han sytten år, og han fikket helt spesielt tilbud:

- Gjennom Krik Norge fikk jegtilbud om å være med og sykleAustralia rundt. Det var en mar-kering av at det var 200 år sidenkoloniseringen. Prosjektet het”Bikes for Bibles”, og varsammensatt av et internasjonaltlag.

- Det må ha vært en lang syk-keltur?

- Ja, vi syklet i et halvt år, ogtilbakela til sammen sekstentusen kilometer. Året etter detmistet jeg litt av konkurransefor-men. Jeg ble sterk som en okse,men ble ikke noe Hushovd i spur-ten akkurat, erkjenner presten.Da han giftet seg og fikk barn,havnet sykkelen i stor grad påhylla. Når han ble tretti tok hansykkelen ned igjen. Nå er han enivrig mosjonist som prøver å fåmed seg et par sykkelritt i året.

”Presteopprøret”Vi synes vi skimter et aldri så litesukk fra presten når vi bringeropp neste tema: Carissimi.Østereng har fått mye oppmerk-somhet for å være talsperson forde nitten prestene som protester-te mot innsettelsen av biskopErling Pettersen i Stavangerbispedømme. Biskopen har etliberalt homofilisyn, et syn somCarissimiprestene mener stridermed skriften.

- Nei, jeg blir ikke oppgitt når dubringer det påbane, bedyrerØstereng, ogforklarer bak-grunnen forsaken:

- Det begynte i2006, og ikkemed at vi ville taoss til rette med

å velge biskop. Det kan nok hasett sånn ut i media, men det eren misforståelse. Carissimi er engruppe som prøver å sette foku-set på hva som er innholdet i enbispe- og prestetjeneste. Løftenesom prester og biskoper avleggerer nemlig veldig godt definerte.

Nå er elementer i løftene bisko-pene avlegger tømt for innhold,og kirken står splittet i noe sombibelen er entydig om.

Dette handler ikke om hva hverog en enkel prest mener om sam-livsetikk, det handler om hva kir-ken selv skal mene. Dette er pro-blematisk for en prest som harlovet å forkynne Guds ord klartog rent, understreker Østereng.

Kulturbestemt?Han sier videre at et klart ele-ment i løftene biskopene avleggerer å ivareta kirkens enhet, ikkebare organisatorisk, men ogsååndelig.

- I dag er det sånn at når vi foreksempel underviser konfirman-ter, så kan vi gi stikk motsatt råd-givning på det som bibelen er klarpå. I dag mener kirken vanvittigmye forskjellig om homofili.Dette er et problem for kirken.Det er ikke Carissimiprestenesom er problemet. Det er kirkensom har et problem, og detønsker vi å løse ved dialog.

- Men er bibelen virkelig klar påspørsmålet om homofili?

- Ja. Spørsmålet ble reist i DenNorske Kirkens Lærenemnd, ogdet var etter det at Carissimi kompå banen i 2006. Lærenemndensier entydig at bibelmaterialetavviser homofilt samliv som sam-svar med Guds vilje. En ting erhva bibelen sier, en annen erhvordan vi bruker den. Skriftenble ikke til i dag eller i går, menfor to tusen år siden og bakover.Hvor kulturbestemt er denne vil-jen? Kan vi i dag se andre typersamlivsformer som ivaretar desamme etiske kvalitetene, av tro-fasthet, livsvarighet, fellesskap oggenuin kjærlighet? Dersom det ertilfelle, kan kirken da avvise slikesamlivsformer?

En klar norm- Hva sier du til det?

- Det er et resonnement jeggodt forstår. Samtidig kan manbruke den måten å tenke på i enstørre sammenheng som gjør atrammene om det som kirken hardefinert som familie blir vanske-lig å formulere. Det finnes jo ogsåandre ”filier”, og disse vil etterhvert flyte fordi det ikke er noennorm. Når man forlater den bibel-ske normen, så åpner man formange nye normer, og setterdøren på vidt gap for et multisek-suelt samfunn. Og man skal joikke diskriminere. Hvis det foreksempel er greit med homofili,så er det vel også greit med poly-gami, altså flerkoneri. Man forla-ter en norm og erstatter den meden ny, og åpner for et mangfoldsom ikke går an å sanksjonere iforholdt til bibelen. Den klarebibelske normen er veldig tyde-lig, understreker Østereng, ogsikter til første bok i bibelen:

- Vi er skapt til mann og kvinne,og de to skal være ett. Det er vel-dig naturlig, støttet av biologien,men ikke alltid av psykologien.

Maktkampjournalistikk- Er det vanskelig å være politiskukorrekt?

- Nei, det er ikke vanskelig, mendet kan være litt slitsomt, spesieltnår du havner på forsiden avAftenbladet. Men det er ikke van-skelig å stå for dette når jeg møter

folk. Kirken har lett for å snakkesamfunnet etter munnen, og blirlett offer for det politisk korrekte.Det er nok en frykt for å ikkevære politisk korrekt. Men manmå være frimodig på det en trorpå. Når kirken har formidlet kon-servative syn i moralspørsmål, såoppleves den ofte som moralise-rende, og en får gjerne tilbake-meldinger av typen ”den som eruten skyld kaster den første stei-nen.”

Presten i vinden

Dag Øivind Østereng tar gjerne sykkelen fatt når han skal fra Nærbø til Hoskal sortere alle tankene og problemstillingene han hanskes med som lede

4

ommersåk på jobb. Kanskje kan den friske sykkelturen gjøre godt når haner for Carissimi-prestene.

5

- Hvor står saken nå?- Vi er i en prosess med bisko-

pen, og da vil vi ikke ha for myem e d i a o p p m e r k s o m h e t .Aftenbladet og NRK klarte åskape en del uro for oss som par-ter på veg inn i dialogen, sierØstereng, og karakteriserer detmediehusene drev med som”maktkampjournalistikk”.

- Jeg skjønner jo den offentligeinteressen over at noen utfordrerbispeposisjonen, men nå ønsker

vi ro rundt prosessen når denpågår. Neste møte med biskopenskal vi faktisk ha i morgen, avslut-ter Østereng.

AV TROND ANFINNSEN

Ung motstandJakob Høynes var medlem av motstandsbevegelsen i Stavanger under krigen. Boken “Ung motstand” skildrerJakob og hans bror Gunnar i sine bestrebelser på å motarbeide okkupasjonsmakten. Kr 249,-

Drots forlisMAGNE D. STENSLAND

“...et av de sørgeligste i vor sjøfartshistorie”

Drots forlisDen utrolige historien om Sta-vanger-barken “Drot” som for-liste i 1899. Mannskapet måttety til kannibalisme for å over-leve.

kr 298,-

LENE SIMONSEN

NATURLIG FRI FOR GLUTEN NATURLIG FRI FOR GLUTENFRI FOR SUKKER

NATURLIG FRI FOR GLUTENFRI FOR SUKKERFRI FOR MELK

50 OPPSKRIFTER TIL BEDRE HELSE

100% naturligVeien til et sunnere kosthold gårgjennom å redusere inntaket avgluten, sukker og melkeproduk-ter. 50 oppskrifter til bedrehelse!

kr 298,-

Gamleveien 87 - 4315 SANDNESTlf. 51961250 Fax 51961251

www.commentum.no

Bøkene fåskjøpt hos

samtlige bok-forhandlere i

Sandnes.

6

Styreleder iRiskafjord A/S, KjellBjelland, er redd forat veteranbåtenaldri kommer påkjøl igjen dersomde ikke klarer åsamle inn nokpenger til å utbedreskroget. Men hanog mannskapet eroptimistiske, og harnylig sendt båten tilDåfjord verft påStord.

AV TROND ANFINNSEN

Bjelland kan informere om at 1,7millioner innsamlede kroner til någjør at de satser på at de også vilklare å samle inn de resterendepengene som trengs. Anslåttekostnader for utbedringen er på2,5 millioner kroner. Det varSjøfartsdirektoratet som sattefoten ned for seiling med passa-sjerer etter at direktoratet selvskjerpet kravet til skrogets tyk-kelse fra seks til fem millimeter.Den hårfine endringen gjorde at30-40 kvadratmeter med stål måskjæres bort og erstattes mednye plater, og at selskapetRiskafjord A/S kan ha tapt enomsetning på rundt halvannenmillion kroner for inneværendesesong.

Satser på Riksantikvaren- Vi har ikke fått reparasjonen full-finansiert, men vi må sette i gangarbeidet sånn at vi har båten klartil neste sesong som starter i maineste år. Så får vi se om vi ikkeklarer å skaffe resten av pengeneunderveis, sier Bjelland, som isiste instans satser på atRiksantikvaren vil trå til med noemer penger.

- Riksantikvaren har alleredebidratt med en halv million, oghan er jo opptatt av at båten skalseile igjen. Men sånn som det serut nå så tror jeg vi skal klare åsamle inn de pengene vi trenger,sier Bjelland, og legger til atRiksantikvaren kommer på befa-ring til verftet på Stord i midtenav september. Det at skroget erklinkbygget gjør at utbedringenikke kan gjøres av et hvilket somhelst verft, og det gjør også ope-rasjonen ekstra dyr. Verftet på

Stord har spesialkompetanse pådenne type arbeid.

Klar for neste sesong- Hvor lang tid tror du dette arbei-det vil ta?

- Det er jeg litt usikker på, mendet er alfa og omega at vi ikketaper en sesong til med seiling.Får vi den ikke klar for nestesesong, er jeg redd den aldri kom-mer på sjøen igjen. Vi har jo trossalt faste kostnader som løper ombåten går eller ikke. For eksem-pel forsikring. Dersom vi ikke ineste år får inntekter, så er detmye som taler for at båten ikkekommer på sjøen igjen. Men jegmå si at styret er nokså sikre på atvi skal klare å skaffe pengene tilveie, understreker Bjelland noken gang optimistisk. RiskafjordA/S har sine primære inntekterfra charterturer med båten, ogbedriftsmarkedet er den storemelkekuen.

Aldri vært finereArbeidet som nå skal gjøres medskroget vil være det siste i en langrekke utbedringer som har gjortat den gamle sliteren er bedre ogvakrere enn på mange, mange år.

- Ja, båten er veldig bra nå, mednytt førerhus, nytt dekk oversalongen, og nytrukne seter.Båten har aldri vært så god somnå. Får vi nå tatt skroget skikke-lig, kan det gå 30 år før vi trengerå gjøre noe igjen, sier Bjelland.Han sier videre at det er vanskeligå anslå kostnadene på den fore-stående utbedringen av skroget,og at det verftet som har kommetmed prisanslaget ikke selv harhatt anledning til å gjøre jobben.

- På hvilket grunnlag har dekunnet anslå kostnadene?

- De har nok lagt på noe pågrunn av usikkerheten. En sånnreparasjon er veldig vanskelig, ogdet kan dukke opp mange uforut-sette ting. Men vi håper å ha tattgodt i når vi sier 2,5 millioner, såfår vi se når båten blir tatt opp oginspisert, avslutter styrelederKjell Bjelland.

Bære eller briste for MS R

Leiligheter forførstegangs-etablerereI slutten av måneden vilJadar Hus legge ut sek-sten leiligheter vedFrøylandsbekken forsalg. Prosjektet har fåttnavnet StemmenTerrasse. Jadar Huskjøpte prosjektet opp avFrisk Eiendom i vinter.Kurt Hobberstad i Jadar

Hus sier at leilighetenevil ligge i størrelsesorde-nen 40 til 80 kvadrat, ogat de vil bli relativt gun-stige i pris. - Vi har spisset oss innmot segmentet første-gangsetablerere.Signaler vi har fått blantannet fra meglere tyderpå at dette er et tilbuddet er behov for påHommersåk, sierHobberstad. Han vilimidlertid ikke gå mer

spesifikt inn på priser idenne omgang. - Når vil leilighetskomp-lekset være ferdig bygd?- Jeg ser for meg at byg-gingen kommer i gangrundt januar, og da vildet stå ferdig en gang iløpet av våren 2012,sier Hobberstad. Jadar Hus hadde ogsåplaner om å bygge boli-ger på Hetland, menSandnes kommune harikke i denne fireårsperio-

den ønsket å reguleredette området til bolig.

Velferdsboligerpå MaudlandSandnes tomteselskaper i ferd med å klargjøretomter til bygging av vel-ferdsboliger påMaudland. Tove Sandviki tomteselskapet sier atdet er boliger for beve-

gelseshemmede somskal reises her.Reguleringsplanen forområdet er godkjent, ogSandvik satser på at dentekniske opparbeidelsenav tomten vil komme igang ganske snart. Nårdet er gjort, kan kommu-nen overta og startebyggingen. Området vilromme syv boenheter,og det er i tillegg regu-lert inn en privat barne-hage.

Bok om hyttelivRiska historie- ogmuseumslag kommer ihøst med sin tredje bok.Den skal handle om hyt-telivi Riska. Hytter oghytteturisme har sidenfør krigen stått sentralt iHommersåk, og derfor erdet naturlig at historiela-get setter fokus på dettespennende kapittelet i

Styreleder KjellBjelland er opti-

mistisk medtanke på å få

inn nok pengertil å utbedre

skroget på MSRiskafjord II.

Skroget på MSRiskafjord II varfullt ut godt nok

før Sjøfarts-direktoratet

skjerpet kra-vene fra seks til

fem millimeterminimum tyk-kelse. Her fra

en slipp påHundvåg for

rundt halvannetår siden.

7

iskafjord II

Det er slik viønsker å se MSRiskafjord II,med passasjererpå veg ut fjor-den. Det girklingende mynt ikassen, og detholder veteran-båten flytende.

Sveinung Skjørestad i RiskaFK mener at de bydelene sommaser og roper høyest fårkunstgras først. Riska ernederst på listen. RuneSvarstad i Idrettsrådet kjen-ner seg ikke igjen i kritikken,og hevder at alle bydelsklub-bene har fått uttale seg, og atrekkefølgen i utbyggingene ernoe klubbene har blitt enigeom.

Skjørestad er med i en gruppesom skal jobbe for at Riska skalfå kunstgras.

- Hvorfor bør Riska få kunst-gras nå?

- Vi mister så mange spillere.Ungdommer drar til andreklubber for å spille på kunst-gras. Mange drar til Hana fordiforholdene i Riska ikke er til-fredsstillende nok, spesielt påhøsten og vinteren, sierSkjørestad, og fortsetter:

- Vi føler vi har kommet i enbaklekse. Idrettsrådet har ikketatt hensyn til klubben. Det serut som om de som maser mester de som får. Dersom du ikkehar folk i klubben som harengasjert seg i politikk, såglemmer de deg ut. Vi har jo etidrettsråd for at de skal ta segav idretten. Det bør være detsamme hvem som sitter der,sier Skjørestad oppgitt.

Ny bydel før RiskaHan er kritisk til at for eksem-pel Bogafjell står før Riska pålisten.

- Jeg synes det er rart at enbydel som har eksistert i fem år

skal få kunstgras før Riska somhar ligget der i alle år. Nå har dekunstgras både på Hana, Lura,Sandnes stadion og snart ogsåpå Ganddal. Austrått har sinkunstgrasbane, og det er ball-binger rundt alt. Det enestekunstgraset som finnes påRiska er den lille prøven jeg harfått på 20 x 30 cm, sierSkjørestad med et sarkastisksmil.

- Jeg sier ikke at Bogafjellikke skal få kunstgras, men jegbegynner å lure på hvem i allverden det er som har så storinnflytelse der oppe.

- Hvordan vil ”kunstgrasgrup-pen” jobbe med saken fram-over?

- Vi vil jobbe mot kommunenog idrettsrådet for å be dem sepå det med prioriteringene. Vimå sørge for at Riska kommerpå en plass der vi hører til. Vihar jo tross alt et lag i tredjedivisjon og mange aldersbe-stemte lag. Dessuten gjør vimye arbeid selv på dugnad,både med klubbhuset og tre-ningsfeltet.

Kjenner seg ikke igjenRune Svarstad er leder forIdrettsrådet.

- Er det sånn at de som masermest får kunstgras?

- Nei, overhodet ikke. Vi harlyttet til klubbene, stilt spørs-mål, og blitt enige oss imellom.

- Så du kjenner deg ikke igjeni kritikken fra Riska?

- Nei, og alle som har værtmed i prosessen vet at det ikkeer sånn. Men det er klart at det

kommer jo nye folk i klubbenehele tiden, og de presser på.Men jeg har vært leder for dettemed banene i ti-tolv år, så jegvet hva som har skjedd, forsik-rer Svarstad.

- Kommunen er glad for at vi iklubbene ikke går bak ryggenpå hverandre. Men vi forstår jogodt frustrasjonen over de somer sist. Så vi prøver å presse på,lover Svarstad.

Tre omgangerAne Eikehaugen i Park ogIdrett i Sandnes kommune erenig med Svarstad.

- Det er ikke riktig at de sommaser mest får kunstgras først.Idrettsrådet er valgt av idretts-lagene, og de har vært veldigordentlige og strukturerte i sittarbeid. De har invitert alle klub-bene til å delta på møtene, og itre omganger har de blitt enigeom hvilke baner som skal bliprioritert. Vi i kommunen harfulgt de rådene, sier Eikehagen,og forklarer videre hvordanrekkefølgen i arbeidet er:

- De tre første var Lura, Hanaog Sandnes stadion. Så var deten ny runde, og da ble Ganddal,Iglemyr og Bogafjell prioritert.Iglemyr er ferdig, Ganddal ernesten ferdig, mens Bogafjellgjenstår. I neste runde er detFiggjo, Sandved og Riska somstår for tur, sier Eikehaugen,men understreker at de tresiste ikke har blitt politiskbehandlet ennå.

AV TROND ANFINNSEN

Sist i køen for kunstgras

- Vi føler vi har kommet i en baklekse. Idrettsrådet har ikke tatt hensyn til klubben, menerSveinung Skjørestad i Riska FK.

bygdas historie. Boken går itrykken i midten av septemberog ventes ferdig mot sluttenav oktober.

Feil vinnerRiskaposten kom i skade for åmelde om feil vinner av premi-en for beste innslag iLatbrandstoget. Feilen stodpå trykk i forrige utgave avavisen. Det var ikke Riska his-torie- og museumslag somstakk av med premien for

beste innslag i toget, menRiskarevyen (RART). Vi bekla-ger forvekslingen, og gratule-rer Riskarevyen med seieren.

8

Nye aktiviteter på timeplanen er Yoga og pilates.Vi starter i september opp med AktivBootCamp påHommersåk og i sandnes. Dette er knallhard tren-ing ute i det fri, med instruktører som pusher degtil det ytterste på ekte militært vis.

For prøvetime, innmelding eller øvrig info. om våreaktiviteter, ta kontakt på:Tlf. 936 85 652espen@sport4you.no

KOM I GANG MED TRENINGEN ETTER EN LANGSOMMERFERIE! HOS OSS FÅR DU NÅ 2 MNDGRATIS TRENING VED INNMELDING. VI HAR INGEN INNMELDINGSAVGIFT, OG VI ER LANGTRIMELIGERE ENN VÅRE STØRRE KONKURRENTER!!!

DE 20 FØRSTE SOM MELDER SEG INN I HØST FÅROGSÅ EKSKLUSIV SPORT 4 YOU T-SKJORTE.

StyrketreningSquashSpinningMRLAerobic/stepStyrke i salPilatesYoga

Esseveien 34311 HOMMERSÅKTlf. 936 85 652www.sport4you.no

9

Selv om KarleifVatne har sykletaktivt siden han vartolv, har han ikkemye til overs forsupermosjonis-tenes jag etter åstadig sykle for-tere. Han ønskermer fokus på detsosiale ved syklingog turritt. Nå sat-ser han for fullt påsykkelservice forbåde private ognæringslivet. Vatne har bakgrunn fra offshoreog shipping. Han har både værtskipper på tankbåter i Nordsjøen,og drevet med inspeksjon av sup-plybåter og andre spesialfartøy.Da avdelingen hans, Pro Marin,ble nedlagt i mai i år, valgte han åsatse for fullt på sykkel.

- Jeg har drevet med dette somen hobby i mange år, men nå skal

jeg drive på fulltid, sier Vatne opti-mistisk. Vi møter den sympatiskesykkelreparatøren i sitt lille verk-sted bak garasjen hjemme iAstrids veg 39. Han var inne påtanken om å leie et butikklokale iHommersåk, men det lot seg ikkeforene med ideenom å drive oppsø-kende bedriftsbe-søk med sittmobile verksted.

Fokus på detsosiale- Jeg er født inn isykkelmiljøet. Faren min var aktivsyklist, og selv meldte jeg meginn i Sandnes sykkelklubb da jegvar tolv år, minnes Vatne. Det erikke bare reparasjon av syklerhan ser for seg:

- Jeg har planer om å også holdekurs i vedlikehold og bruk. Det ermange i dag som ikke en gang vethvordan man skifter dekk. Menså har da også syklene blitt merkompliserte. Jeg kan også tenkemeg å drive med teambuilding,altså å ta fatt i det sosiale med syk-ling. Det er jo en del i dag sombåde sykler til og fra jobb og del-tar på sykkelritt, somNordsjørittet. Mange firma bru-

ker mye penger på sykler ogutstyr, men de utnytter ikke fulltut det sosiale aspektet ved syk-lingen, understreker Vatne, ogtrekker Nordsjørittet fram som eteksempel:

For mye tidspress- Det er nærmesten sykdom at folker så opptatt avklokken, ellertiden de sykler på.Og de skal konkur-rere mot naboeneller kollegaen.

Sykling er egentlig en lagsport,og bør organiseres i grupper. Sebare på Tour de France. Jeg sierikke at Nordsjørittet skal følgeden modellen, men dersom enstarter i en gruppe på ti, er detviktig at gruppen holder sammenhele turen og kommer samlet imål. I dag er tiden er en stress-faktor som gjør at mange får ennegativ opplevelse med turritt ogsykling, sier Vatne, og viser spesi-elt til årets utgave av Nordsjørittetsom var preget av sterk motvind.

- I et team blir syklingen en merpositiv opplevelse. I teamet skaldet være samhold. De svakesteskal ha hjelp underveis.

- Har du luftet disse tankene forarrangørene av Nordsjørittet?

- Nei, det har egentlig ingentingmed arrangørene å gjøre, det ernoe deltakerne selv må sørge for,sier Vatne, som ellers er kritisk tilat elitesyklistene i det hele tatt fårslippe til under Nordsjørittet.

- Dette er et turritt. Elitesyklis-tene har nok av andre ritt de kandelta i, sier Vatne bestemt.

Ikke bare for supersmosjonisterDen entusiastiske sykkelmannener ellers opptatt av at sykling ikkenødvendigvis behøver å dreie segså mye om utstyr.

- Hvis vi sammenligner oss medland lenger i sør, så blir sykkelenlangt mer brukt som et fram-komstmiddel. Se på Danmark.Folk sykler til og fra jobb medhelt enkle sykler. Alle taxiene haret sykkelstativ i bagasjerommetsånn at folk som har syklet tilbyen kan ta taxi tilbake. Se påNederland. Sentralstasjonen iAmsterdam har plass til ti tusensykler har jeg hørt. Her hjemmeer sykling mer forbundet medmosjonister. Det er de sprekestesom sykler til og fra jobb. Mensånn behøver det ikke å være. Dutrenger ingen supersykkel, eller

fancy sykkelklær, understrekerVatne.

Syklister må skilles fra gående- Det er mye snakk om å tilrette-legge bedre for sykkel. Hvordaner veinettet for de tohjulte?

- Det er absolutt ikke godt tilret-telagt. Det de kaller sykkelveg iNorge er jo egentlig sykkel- oggangsti. Sånn er det ikke i andreland. Det betyr at du strengt tattskal kraftig ned i fart hver gangdu støter på gående. Dersom duskal sykle til og fra jobb, såønsker du gjerne litt fart, påpekerVatne.

- Dessuten er det mye krys-sende trafikk. Det er uoversiktligog farlig. Vedlikeholdet av sykkel-stiene er i tillegg elendig, slårVatne fast, og gir dermed et sparktil samferdselspolitikerne i lan-det.

Sykkelentusiasten regner medat bedriften er skikkelig oppe oggår til våren, og forsikrer om athan allerede har fått svært godrespons både fra markedet og pri-vatpersoner på Hommersåk.

AV TROND ANFINNSEN

Ønsker flere riskabuer på sykkelKarleif Vatne har vært aktiv i sykkelmiljøet siden han var tolv år. Nå satser han for fullt på to hjul med Karleifs Sykkelservice.

10

Gamleveien 874315 SANDNES

Tlf. 51961250 Fax 51961251

www.commentum.no

Ennå marr gamle, friske minne fra Sandnes!

Jack Rostøl og Ingeborg Anzjøn

- ennå marr gamle, friske minne fra Sandnes

Ei teEi teEi te”Ei te” e den andra bogå Jack Rostøl skrive om Sandneså sånn an huske byen. I tillegg te friske historia så kry-dran det heila me interju av enn rekke kjende person-ligheda. Folk så ”adle” vett kem e.

I lighed me ”Ei me alt” e åg denne bogå skreven på for-fattaren sin sandnesdialekt. Dette e ei bog der lesaranevil huska seg gått ijenn om koss det enn gång va, å darvil ganske sikkert ver goe, gamle, men alligavel friskeminne så vil dokk opp hos lesaren.

Dar e møje så har forandra seg i Sandnes, men dar harkommt møje nytt kjekt åg. Det må me ikkje glømma…

Kr 298,-

Andrebøker av

JackRostøl:

NY BOK FRA

JACK ROSTØL!

Jack Rostøl og Ingeborg Anzjøn

Revidert utgave, med fire nye historier og ett nytt dikt

Billettsalg onlinew w w. a r n a r d o . n o

Billettsalg i cirkusdaglig fra kl. 12.00

HOMMERSÅKRiska Stadion

Fredag 10. september kl. 18.30

-- kkuunn 11 ddaagg --

JOSTEIN EGELAND MASKIN AS

Mail: joegeland@c2i.net - www.egelandmaskin.no

Amboltv. 68 - 4311 Hommersåk Mob. 932 36 266

Alt i elektriske installasjoner!bolig - landbruk - industri

Ta kontakt:

Marton Håversen tlf. 908 53 163Ove Lura tlf. 918 82 642Kontor: tlf. 51 82 30 70

fax. 51 68 13 31

E-post: sandaut@sandaut.no

www.sandaut.no

11

Det var store pro-tester da fartspu-tene på Vatne bleanlagt for halvan-net år siden. Uroenhar lagt seg, mennå har Vegvesenet”pumpet opp”putene, og mangeklager over at demå helt ned i 20km/t for å passeredem. Vegvesenetlover å se på saken. Overingeniør Trond Langeland i

Vegvesenet bekrefter at puteneskal være utformet slik at det ermulig å passere dem i 40 km/tsom er fartsgrensen på vegstrek-ningen.

- Vi har reetablert putene påbakgrunn av henvendelser somgikk på at de var til dels nedkjørt.Det er nok i stor grad brøytebilersom har filt ned putene i vinter.Nå har vi fått henvendelser frafolk som mener at de er alt forkrappe. Det følger vi opp medentreprenørene våre for å se hvavi kan gjøre.

- Regner du med at putene blirfilt ned?

- Jeg regner med at vi må gjørenoen tiltak, men jeg vet ennå ikkehva. Sannsynligvis får vi en avkla-ring i løpet av kort tid, sierLangeland. Det er Mesta som står

som entreprenør, og de setterigjen ut arbeidet med asfalteringtil andre.

For høy fartGrunnen til at Vegvesenet i sin tidanla fartsputene var at bilisteneikke respekterte fartsgrensensom da var satt til 50 km/t. Detførte igjen til at de ble nødt til åavvise søknad om gangfelt. Nårfarten er for stor virker nemlig etgangfelt mot sin hensikt, og gjørtrafikksituasjonen farligere ogikke tryggere for de gående. Allerhelst ville Vegvesenet ha planløsovergang, altså undergang ellerbro, men det viste seg for tekniskkomplisert for Sandnes kommu-ne. Da var eneste farbare veg å fåfarten tilstrekkelig ned til at detvar forsvarlig å anlegge gangfelt.

- Vi etablerte gangfeltene etterat vi hadde lagt putene. Nyemålinger viste nemlig at fartsnivå-et hadde gått tilstrekkelig ned.Farten på 85 prosent av kjøretøy-ene må ligge på under 45 km/t forat vi skal kunne anlegge gangfelt,sier Langeland.

Trygghet foran framkommelighet- Er du fornøyd med trafikksitua-sjonen på Vatne nå?

- Ut fra premissene så er vi for-nøyd. Det er mange av de sombor i området som krysser vegeni forbindelse med buss til og fraskole. Nå mener vi at situasjonener vesentlig mye bedre enn før.Det at framkommeligheten harblitt litt dårligere er en konse-kvens av at vi først og fremst har

tenkt trafikksikkerhet, sierLangeland, og minner avslut-ningsvis om at forskjellen påfemti og førti kilometer i timenutgjør rundt et halvt minutt mer ireisetid hver retning.

AV TROND ANFINNSEN

Pumpet opp vegputeneSlik så det ut med de “gamle” fartsputene på Vatne. Nå har putene fått et ekstra lag asfalt, som gjør det umulig å kjøre over i 40 km/t. Vegvesenet har fått klager frabilister, og lover å se på saken.

Vil samle17.mai-feiringenRiska bydelsutvalg vil senærmere på mulighetenfor å samle 17.mai-fei-ringen i bygda. Da utval-get hadde møte 7. junible det bestemt atKristoffer Knutsen (Frp)skal kalle inn 17. maikomiteen til høsten for åta en samtale om

arrangementet kan sam-les på ungdomsskoleninn fra de forskjelligeskolene.

Underskudd påRiska ungdoms-skoleSom en følge av høytsykefravær og følgeligstore vikarutgifter,hadde Riska ungdoms-skole et underskudd på373 000 kroner første

kvartal i år. Skolen prø-ver nå å beregne et for-svarlig utgiftsnivå forresten av skoleåret, menregner ikke med åkomme i balanse førneste år. Som følge avendrede tildelingsrutinervil også midlene til spesi-alpedagogiske tiltak bliredusert for neste skole-år. Skolen tar sikte på åhåndtere dette ved jus-teringer i forhold til deteksisterende spesialpe-dagogiske tilbudet.

Fokus på taggingBydelspolitikerne er opp-tatt av taggingen somgriser til offentlige områ-der i Riska. I bydelsutval-gets møte 7. juni bleutvalget enig om å be omen kort orientering omplan for fjerning av tag-ging på offentligeområder.

Lokale helter til motorsport-skoleDe lokale trial-talenteneHenrik Haga og SanderMeling har nylig startetpå Setesdal Folkehøyskole. Skolen erspesielt rettet motmotorsport, og det erhele 28 år siden sist enhelt ny folkehøyskole bleåpnet. Både Haga og

Meling er aktive trial kjø-rere som hevder seggodt både lokalt ognasjonalt. Nå blir detfullt fokus på trialkjøring-en i ett helt år der de fåranledning å utvikle sineferdigheter videre. Ifebruar neste år reiserde på treningsleir tilSpania sammen medTeam Norway.

12

Jan G. NødlandTlf.:90 54 19 66e-post:jantt@lyse.net

Termofotografering og lekkasjetest

Har du mistanke om at boligen din bruker unødvendig

mye strøm til oppvaraming? Vi kan påvise utette deler

i bygningen hvor varme lekker ut, manglende isolasjon

og fuktskader.

Lokale varmetap i bygninger oppdages ved et enkelt

termofotografi som gir informasjon om tilstanden og

muligheter for forbedring.

Terrassen åpen fra april til oktoberTreffstedet ved Stemmen ønsker

alle velkomne. Utsøkt kaffemeny,mineralvann og snacks

Aromamassasje

Kaffebar og Take away-kaffe

Frisøren for alle

Negledesign

NYHET: Fotpleie

Kathes Hårdesign, Kaiv. 1, 4310 Hommersåk, Tlf 51 62 02 10

Vitusapotek Navn Tlf.: xx xx xx xx Åpningstider : man– fre xx–xx, lør xx –xx

Vichy deodoranter

Milde og effektive deodoranter til dame og herre. Uten alkohol og parabener.

Med og uten parfyme.

Før 124,- Nå 8650 per stk

-30%

Vitusapotek HommersåkTlf 51 66 85 40Åpningstider: man-fre 9-16.30, lør 9-13

Vi har nå utvidet åpningstiden tilman-fre 9-16.30 lør 9-13

� Vi utfører service og reparasjonerpå alle bilmerker etter bilprodusentenes spesifikasjoner.

� Du beholder fabrikkgarantien påbilen din ved service på etAutoMester verksted.

� EU-kontroll.

AutoMester Hommersåk Bil ASEsseveien 2 - 4311 HOMMERSÅK

Tlf.: 51 97 75 50 - Fax: 51 97 75 51

“Din sikkerhet - vårt ansvar”

• Gode priser på bark(gran/furu)

• Salg av singel, grus, jord,gjødsel m.m.

• Graving• Rundballepressing• Raking/slåing• Fresing (3 meter)

Mob. 926 81 275/922 30 204

Telefonnr: 47 92 77 00epost: idlandvvs@lyse.net

www.idlandvvs.no

13

I over tjue år harHøle barnehageleid plass i sam-funnshuset. Nå erdet bare formalite-ter som gjenstårfør de første spa-destikkene settesfor byggingen av enny topp modernebarnehage. Da skalalle på Høle somønsker det få habarna i hjembygda. Barnehagestyrer Vibeke Fossdal

ser fram til å flytte inn i nye ogstørre lokaler.

- Når denne barnehagen åpnetfor over tjue år siden, så var detbare en avdeling. Nå har vi treavdelinger, og en del barn på ven-teliste. Og det har vi hatt i en delår nå, sier Fossdal.

- Det er flere og flere som søkerom plass, og stadig flere somsøker om full plass. Med den nyebarnehagen får vi fire avdelinger,så det er klart det er en kapasi-tetsøkning, sier hun. Fossdal for-klarer videre at barnehagen isamfunnshuset opp gjennomtidene har gjennomført proviso-riske utvidelser, men at det nåikke går å utvide mer.

Plass til alle- Betyr det at alle på Høle som

ønsker det skal få ha barna sine iden nye barnehagen?

- Ja, sånn som det ser ut nå så vilde det. Nå er det mange som måbruke mer sentrumsnære barne-hager. Det er jo ikke sikkert atalle ønsker å ha barna her, mennå får de i hvert fall muligheten,understreker Fossdal, og fortset-ter:

- Det er jo også noe med at vi eret nærmiljø. Her er det bare enbarnehage og en skole, og da fårbarna mulighet til å følge hveran-dre fra barnehage til skole. Detsynes vi er kjekt.

Bedre tilpasset- Det blir vel også et betydelig løfti kvaliteten på fasilitetene?

- Ja, og det er ikke tull en gang!Dette bygget er jo noen år, og det

var bygd som en toavdelings bar-nehage. Nå får vi fire avdelinger,og et bygg som er mye bedre til-passet bruken, sier Fossdal for-nøyd.

- Blir det nyan-settelser og øktbemanning nården nye barne-hagen åpner?

- Ja, det vilvære naturlig,men det vil joavhenge litt av hvor mange av desom står på søkerlisten som skalinn, sier Fossdal. Barnehagen hari dag en grunnbemanning på fem-ten ansatte fordelt på både fulltidog deltid.

Ferdig i marsRådgiver i fagstab for oppvekst,

barn og unge, Mai Elin Tveit iSandnes kommune kan fortelleRiskaposten at det bare er forma-liteter som gjenstår før byggingen

kommer i gang. - Det er allerede

startet noe grunnar-beid i forbindelsemed opparbeidingenav parkeringsplass,og vi håper på byg-gestart så snart sommulig. Vi regner

med at den nye barnehagen blirferdig i løpet av mars, sier Tveit.Hun sier videre at det erBarnebygg Drift som sikret seganbudet og står som utbygger.

AV TROND ANFINNSEN

Ny Høle-barnehage i mars

Barnehagestyrer Vibeke Fossdal ser fram til at Høle skal få ny barnehage. Selv om sønnen Olav på to år nok har tankene på andre ting, blir det uten tvil kjekt forogså ham.

I over tjue år har Hølebarnehage holdt husi samfunnshuset. Nå

trenger de mer plass,og med ny barnehage

klar i mars blir detrom for ytterligere en

avdeling.

Barnebygg DriftAS har alleredebegynt å klargjøreparkeringsplassenforan barnehagensom snart skalbygges. Tomtenligger bare noensteinkast fra sam-funnshuset oglandhandelen.

Høle kyrkjerunder 150 år24. oktober er det 150år sidan Høle Kyrkje vartvigsla, og me skal feirekyrkja vår med stoltheitog takksemd.

150-års jubileet nærmarseg, og her kjem ein litenforsmak på kva som ven-tar av program i jubi-leumsveka i oktober.

Historiekveld Det heile startar med eintriveleg historiekveld påKyrkjetunet torsdag21.oktober. Prost emeri-tus, Tormod Wasbø, vilgje ein gjennomgang avutvalde sider ved soga tilHøle kyrkje. Kyrkjelivetfrå 150 år tilbake vil meòg sjå noko nærare på.Til kvelden er utvaldegjester bedne til fellesmimring og intervju. Detvert servering av mat.

KonsertFredag 22.oktober ersett av til konsertkveld ikyrkja, med RandiTytingvåg med pianist,Elisabeth Hamre, PerOlav Egeland, og ElimBrass.

FamiliedagLaurdag 23.oktober vertden store familiedagen ijubileet, med ymse kjek-ke aktivitetar for storeog små i kyrkja og påKyrkjetunet.

JubileumsgudstenesteMe høgtider det heile påsjølve jubileumsdagen,søndag 24. oktober, medei jubileumsgudstenestei kyrkja klokka 11.

Dette gler me oss til, ogvonar at flest mogleg setav desse datoane alt no.

Høle kyrkjeer 150 år i

år. Det skalselvfølgelig

markeres påbehørig vis.

14

Cirkus ArnardogjesterHommersåk den10. september, oglover ekte oglevende under-holdning i 3D. Påplakaten står blantannet orientalskgummimann,majestetiske KyraGribb, og Elvismed sine tre fan-tastiske elefanter.Det blåser gjennom gatene nå,og vinden er et topptrimmetCirkus Arnardo som kan pre-sentere det mest påkostede sho-wet noensinne.

- Årets forestilling ervariert, med pris-vinnende top-p a r t i s t e r .Med kravpå å

kunne kalle meg fagmann, menerjeg å ha tatt ut nummer med fagligkvalitet som det har måttet kostetutøveren årelang tid for å innar-beide. Derfor kan vi sette vårtfamilienavn som garanti for kva-liteten, sier Arild Arnardo, direk-tør for Norges eldste cirkus, nå isin 62. sesong, og han legger til: -Det er gledelig at stadig nye gene-rasjoner samles rundt vår mane-sje. Vi viser levende underhold-ning i 3D, og i full størrelse.

Majestetiske KyraI år har «Arnardos Ark» utvidet

tonnasjen med mange nye dyr avforskjellige raser. Og en ektegribb ved navn Kyra.

-Hun er showets celebritet og erbokstavelig talt en sjelden fuglsom representant for verdenstyngste flygende fugleart, sierArild Arnardo.

- Med et mektig vingespenn pånesten tre meter er munkegrib-

ben Kyra stjernen iKrenzola´s store dyre-

familie. Hun er 45år, og ble i 1965

klekket ut av egget, og matet forhånd, av Krenzola Sr.

I alle år har Kyra vært Krenzola-familiens stolthet. Og allerede i1967 var hun hos oss i CirkusArnardo for første gang!

Nå, 43 år senere, er hun tilbakei Norge, i selskap med en nygenerasjon Krenzola, Krenzola Jr,samt en stor og fargerik gruppekakaduer, gjess, arapapegøyer,hane, duer, hunder, høns, løpeen-der og katter.

Elvis og tolv tonn elefanterHele tre elefanter kan du opplevei årets utgave av Cirkus Arnardo.Og Arild Arnardo er mektig stoltav elefanttrioen Baby, Mala ogJumba, og full av lovord om deresledsager:

- Den 21-årige Elvis Errani ersiste tilskudd til det italienske cir-kusdynastiet Errani, med en his-torie som går tilbake til 1800-tal-let. Til tross for sin unge alder harElvis allerede vunnet mange pri-ser og har med bravur gjestet destørste og viktigste cirkus og fes-tivaler.

- Ved den 33. InternasjonaleCirkusfestivalen i Monte Carlo i2009 vant han den prestisjetungeClown de Bronze samt spesialpri-sen Prix de la revue "Le cirquedans l'univers" til stående ovasjo-ner.

Musikalske latterbomberI Cirkus Arnardo er det tradisjonmed gode klovner. The Baldersmyker opp publikums lattermus-kler både mellom de forskjelligeartisters opptreden og med storeselvstendige klovneentréer, medhumor, gags og overraskelsersom kaller frem latteren hos småog store.

- Jeg er kresne på klovner fordide er så viktige. Derfor har jeg iår lagt oppgaven i hendene påeksperter. At The Balders er net-topp det har vi publikums bekref-telser på, sier Arnardo.

Tøyelig fornøyeligGummimannen Araz Hamzayevkommer fra Aserbajdsjan.Gjennom spektakulære kropps-bevegelser utfolder han sin livs-kunst og inntar ekstreme positu-rer. Med en kropp som åpenbarter bygget opp av samme DNAsom en seigmann, vrir han sinearmer helt rundt, i 360 grader.

Sydlandsk charmeDen spennende Zeudy sjonglerermed føttene liggende på ryggenoppå en tung motorsykkel, mensden skjønne Priscilla gir hula-hoop et friskt uttrykk som i høyttempo trer frem som sukkertøyfor øyet.

Eleganse, tempo og høydeTre sentrale stikkord. For i

rasende tempo traktererMarco Moressa så

mange ting i luf-ten samtidig at

man nesten

ikke tør trekke pusten av fryktfor å distrahere. Samtidig somrola-rola-mesteren ReinaldoMonteiro balanserer påvaklende konstruksjoner utenannen støtte enn publikum.

Høyt, høyt oppunder cirkus-kuppelen regjerer DuoGlavatskiy med kraft og elegan-se. Og tenk på perchnummeretsom for øyeblikket gjør suksesslandet rundt! Og hva med illu-sjonisten?

ErfarenDen erfarne direktøren glederseg nå til en ny turné som vil ta100 mennesker og 45 vogntogrundt til 140 steder over helelandet:

- Dette er det beste vi noengang har satt sammen, og jegkan bare bekrefte ryktene somallerede nå har begynt å verserei internasjonale cirkuskretser:Dette er en fantastisk forestil-ling!

I år har «Arnardos Ark» utvidet tonnasjen med mange nyedyr av forskjellige raser. Og en ekte gribb ved navn Kyra.

FOTO: FRIDGEIR WALDERHAUG/CIRKUS ARNARDO 2010

Det lokale pophåpet Poetsday kan for-telle Riskaposten at arbeidet med debu-talbumet er i full gang, og at utgivelsenvil se dagens lys en gang i løpet av høs-ten. Det er Jostein Markhus og AndersEltervåg som utgjør kjernen i bandet, ogRiskabuer som møtte opp under åretsRiskadager fikk med seg bandets allerførste sceneopptreden. Bandet kanvidere opplyse at det foreløpig ikke harblitt flere spillejobber fordi alt arbeidetforeløpig har blitt rettet mot ferdigstil-lelsen av albumet.

Plate til høsten AndersEltervågog JosteinMarkhusutgjørkjernen ibandetPoetsday.

Gribb og Elvis til Hommersåk

15

To av numrene frarevyen ”Ei herligesydra” har blittplukket ut til å deltapå Humorfestivalen2010 i Stavanger.Klovnen Per IngeTorkelsen var en avdem som satt ijuryen og plukket utinnslagene tilRevyfest 2010.Sted og tid erStavangerKonserthus den 2.oktober. Riska Amatør Revy Teater sendteinn tre bidrag fra revyen, og to faltaltså tilstrekkelig i smak hos jury-en til at de ble plukket ut.Bidragene er ”Gitarvenninnene”og ”The Bottles”. Førstnevnte eret musikalsk nummer som SigridSirevåg, Vigdis Paulsen,Elisabeth Olsson og Anna MariaHunt står bak. De synger og ”spil-ler” sangen ”Hallelujah”. Detandre innslaget er av bandet ”TheBottles” som består av TerjeUndem, Anders Eltervåg, GauteSømme og Christian Merenyi.Dette er fire ordentlige herrersom spiller fin musikk på flasker,der femte mann er en slags ”fias-kotype” som kludrer til hele fram-førelsen.

Uhøytidelig mesterskapRevyfest 2010 er et samarbeidmellom Den Store NorskeHumorfestivalen, RogalandAmatørteaterråd, NorskRevyfaglig Senter og StavangerKonserthus. Revyfest 2010 harsom ambisjon å samle alle somdriver med humor i Rogaland tilet uhøytidelig revymesterskap.Det blir konkurrert om forskjelli-ge priser, og et av numrene direk-tekvalifiseres til norgesmester-skapet i revy under NorskRevyfestival på Høylandet i 2011.

Humorfaglig påfyllFormålet med Revy 2010 er åsamle og synliggjøre revy- oghumoraktiviteten i Rogaland.Videre er tanken å utfordre for-

ventningene og konvensjonene tilrevy, standup og humor gjennomen sammensatt forestilling og fag-lige verksted. En rekke humor-

faglige kurs står nemlig på pro-grammet. Alle påmeldte nummervil bli vurdert av en uttakskomitesom plukker ut de bidrag som får

delta i konkurransen. Deltakernei scenemesterskapet vil få profe-sjonell regihjelp, og det blirgjennomført kurs og verksteder

innen flere disipliner under revy-festen.

AV TROND ANFINNSEN

Riskarevyen til Revyfest

To innslag fra forestillingen ”Ei herlige sydra” av Riska Amatør Revy Teater skal delta på Revyfest 2010, i regi av humorfestivalen iStavanger. De to innslagene er ”Gitarvenninnene” og ”The Bottles”.

Dekk1 SandnesGravarsvn. 304304 SandnesDir 51 62 46 31 Riskaposten

LOKALAVIS FOR HOMMERSÅK OG OMEGN

Si din mening...... om Riskaposten på våre nettsider:www.riskaposten.no

Andre helga iaugust ble detarrangertNorgesmesterskapi dressur påSandnes og JærenRideklubb. Blantdeltakerne varMiriam Bårdsen(15) fra Riska, somsammen med denfirbeinte partnerenVestenaas Merkurvant B-finalen forponni.Bare det å kvalifisere seg til mes-terskapet var en bragd av duoen.En invitasjon til NM krever atman har oppnådd en viss poeng-sum i to klasser på kvalifiserendelandsstevner. Det er ikke såenkelt når ponnien blir syk, og måi karantene. Heldigvis ble Merkurfrisk i tide for det siste aktuellestevnet, i Tønsberg, så familienBårdsen kjørte til Østlandet ogble kvalifisert.

– Det var jo helt på tampen, ogunder NM var jeg litt i tvil på omvi i det hele tatt hadde noe der ågjøre, forteller mor LailaBårdsen.

Fornøyd med ponnienI Miriams klasse, NM for ponnikategori 1, den største type pon-nier, med en mankehøyde påmellom 140,5 og 148 centimeter,var det 23 ekvipasjer til start.Disse skulle gjennom to innle-dende runder, før de beste 11gikk til A-finalen. Miriam ogMerkur fikk en 15. plass og en 17.plass i disse avdelingene, noesom plasserte dem i B-finalen.

Tidlig lørdag morgen red ekvi-pasjen til 62,193% i B-finalen, etresultat som sikret Miriam ogMerkur seieren.

– Det var ting jeg kunne gjortbedre, men jeg er fornøyd medponnien og resultatet, sierMiriam Bårdsen.

Startet tidligMiriam startet sin rytterkarriereved Riska Rideklubb som 7-åring,da rideskolen ble drevet avVibeke Steen og MarianneVorland Steen.

– Vi begynte å ta ridetimer, bådejeg, Miriam og min eldste sønn.Vibeke og Marianne hadde etutrolig bra opplegg, hvor forstå-else for hesten ble vektlagt. Enfantastisk filosofi. De tente virke-lig ridegleden hos oss, fortellerLaila Bårdsen.

To år senere hadde familien øktmed to firbeinte medlemmer, enislandshest og en fjording.Sistenevnte ble Miriams førstekonkurransepartner, i bådesprang og dressur. I tillegg til åvære aktiv rytter, drev Miriamundervisning for barn på Riska enperiode.

Hennes nåværende makker,Vestenaas Merkur, ble anskaffet inovember 2005. To år senere vantde Rogalandscupen. I 2008 ble detgull i Kretsmesterskapet, og bron-se i Vestlandsmesterskapet. Åretetter ble ponnien syk, men deklarte altså å kvalifisere seg tilNM i 2010, og gjorde en bra inn-sats i mesterskapet. Men det stop-per ikke her for 15-åringen, hunhar planene klar.

– Nå har jeg ett år igjen somponnirytter, og vi har alleredestartet jakten på en hest som kanta meg videre inn i juniorklassene.Jeg vil satse, smiler hun.

Planene inkluderer også envideregående utdannelse medhest som hovedfokus. Trener EvaOpdal på Nærbø er i samtaler medBryne VGS om å inkludere heste-fag på skolens eksisterendeidrettslinje. Dersom dette ikke erpå plass neste år, er WangToppidrettsgymnas i Stavanger etalternativ.

Mye treningMiriam har vært med på lands-

lagstrening og kretstrening, menrir fast for Eva Opdal to ganger iuken, samt Hartmut Lammers,som tar turen fra Tyskland toganger i måneden. I tillegg holderhun seg i form ved hjelp av fysio-terapeut og egentrening. Ridning

er en idrett, og krever både fysiskog psykisk styrke.

– Vi er en gruppe ryttere somfølger et opplegg tilrettelagt foross av fysioterapeut, i samarbeidmed Eva Opdal.

Denne gruppen av ryttere erogså et støtteapparat i seg selv.De drar ofte på de samme stevne-ne, og kan bidra med råd, kon-struktiv kritikk og mental støtte.

– Therese Auestad, en av ryt-terne i gruppa, har vært til stor

hjelp. Hun er vår stevnepsykolog,sier Laila Bårdsen.

Dressur har stått litt i skyggenav sprang innen norsk heste-sport. Grenen er i vekst, menfremdeles så pass liten i distriktetat Bårdsenfamilien har valgt åskifte fra Riska Rideklubb, tilSandnes og Jæren Rideklubb,hvor det er et større miljø.

Utfordringene for Miriam ogMerkur kommer på løpendebånd. Først ut er Norgesmester-

skap for lag i Drammen 18. og 19.september, hvor de sammen medJune Stokke på ToftegårdensAdina og Marie Håland påKokkedals Intempo, skal kjempeom pallplass for Sandnes ogJæren Rideklubb.

AV TRUDE JENSEN

Lederen i Riska Volleyball-klubb, Odd Børge Solbjørg, erikke fremmed for at klubben påsikt kan ta på seg å arrangereNM i sandvolleyball. Det vil itilfelle kreve en oppgraderingav banene ved stemmen, somSolbjørg anslår vil koste ti tilfemten tusen kroner. Men allerførst sier han at klubben måkonsentrere seg om det arbei-det som kreves av en klubbsom nylig har rykket opp tilførste divisjon. Lagets aller før-ste kamp i første divisjon blir iRiskahallen den andre oktober.

Da får klubben besøk av knall-sterke OSI fra Oslo. De siste toårene har dette laget vært detsuverent beste i første divisjon,og i følge Solbjørg har lagetlenge vært fullt ut i stand til åspille i eliten, men de har valgtå ikke ta ekstrabelastningenmed opprykket. Riska VBK harvel femten medlemmer, og dri-ver både med sandvolleyball oginnendørs volleyball.

NM i sandvolley til Riska?

Miriam Bårdsen (15) fra Riska vant B-finalen for ponni sammen med den firbeinte partnerenVestenaas Merkur.

16

Dersom sand-volleybaneneved Stemmenblir oppgra-dert, kan detla seg gjøre åarrangere NMom noen år.Bildet er frasandvolleytur-neringenunderRiskadagene.

En av landets beste

17

Salgskontorer: Stavanger: Østervåg 17A, Telefon 800 56 507 Sandnes: Langgata 64, Telefon 800 56 507

Ta kontakt med oss for en uforpliktende prat på telefon 800 56 507,eller ta en tur innom våre nettsider på www.sandnes-sparebank.no.

Se forøvrig vår utstilling av eiendommer hos Sandnes Sparebank i Bryggen Senter!

Skal du selge bolig?Vi kjenner Hommersåk!

Stavanger: Haakon VIIs gt 7, Romsøegården Sandnes: Langgaten 64 Forus: Vestre Svanholmen 4 Telefon 51 67 67 70

51 67 67 70/eiendom

B Y G G M E S T E R

� Tegner og beregner vifor nybygg eller ombyggav HUS, HYTTER ogGARASJER

� Hjelper vi med valg avmaterialer og plasseringpå tomt.

� Bistår vi medHusbanksøknader,byggemeldingerog situasjonskart

TILPASSET DINE ØNSKER OG BEHOV:

Tegeveien 15 - 4310 HOMMERSÅKTlf. 51 68 96 87 - Mob. 900 10 717www.bkhelle.no

VELKOMMEN TIL EN NÆRMERE SAMTALE!

• slåing, raking og rundballepressing• gjødselmiksing• salg av hestehøy, strøhalm, ammo -niakkbehandlet halm, siloballer og spon• maskintralletransport (22tonn og 24

timers vakttjeneste) • leie av maskintralle,

22 tonn nyttevekt• enkle gravejobber

• transporttjenester• trefelling/flise -

kutting/stubbe -fresing

• div. traktorarbeid/sleping/transport -tjenester/skraping

• salg/transport av singel/grus/sollamatjord, stein og hageavfall

• Belegningsstein-arbeid/diverse

Nyhet: Gjødselmiksing medekstrem effekt. Propell ombyggettil sving som dekker 90° tilbegge sider. Demofilm påwww.herredsvela.net

Utfører tjenester:

For nærmere informasjon:www.herredsvela.netTlf. 920 28 645Hommersåkvn. 420,Hommersåk

Glimt frå nær og fjern Artikkelen byggjerpå kopi av doku-ment som eg harfått av LarsRøgenes og samta-le med Lars ogOlav Utvik.Riskaboka mv. erogså referanse.Biletet viser eitkartutsnitt frå2005. Her har egmarkert ånå ogskrive på dei ulikefalla nedetterFrøylandsånå.

AV ENOK LAUVÅS, HENTETFRA “ÅRBOK FOR

RISKAMUSEET 2008”

Ei stipla linje markerer grensamellom g.nr. 102 Frøyland ogg.nr. 101 Hommersåk. Ånå ergrense bare eit lite stykke nordfor 7. vassfall. Her varRiskekverven Fabrik frå 1902, ogein av bygningane står ennå,Kvernå til Riskamuseet har fall 6.Nr. 3 markerer Stampå. Det føstefall (nr.1) blei borte alt i 1870-åra.A betyr Stemmen 12 m.o.h.,mellom A og B liten stigning.Frøylandvatnet har varierandehøgde, ca 40-42 m.o.h. FraAuduserverket og gjennomFrøylandvatnet og på vestsida avånå er det lagt røyr til sjøen.

NÆR FORTIDStemmen seier folk. Stemmen ervel eit lite vatn (ei tjørn) midt isentrum av bygda. Er det ikkjedette som er Riska sitt svar påBreiavatnet i Stavanger. Her kandu ha med ungar og mata enderog måke, og stundom svaner.Men dersom du har litt historiskinteresse, så kan du få med deg atdette var oppdyrka mark eingong. Men 1870-åra førde tilmange forandringar i bygda.Bekken som rann gjennommarka, blei stemma opp. I eitdokument frå 1909 blir det sagt atvatnet blir førd gjennom ”en kanalmed middelsbredde a 2,62 mog 1,5 m høide,kanalen er forsy-net med solidstensætning paasiderne og puk-ket i bunden.”Det er ikkjemykje igjen å sjå av denne kana-len. Men vatnet renn nå som førmot sjøen. Og det er store vass-mengder.

Ein ingeniør fekk i oppdrag åvurdera ”Hommersand-vassdra-get” i 1909. Med 1500 mm normalnedbør, og redusert til 85% for årunder normalen og eit nedslags-felt på 10 km2, så rekna han utkor mykje kraft dette vatnetkunne gje ved bruk i 10 timar avdøgnet og 25 arbeidsdagar kvarmånad. Det blir sagt at demning-en i Frøylandvatnet (også kallaStemmen) ”er særdeles solid”.

Demningen er 6 m brei og 5 mhøg over botnen for avløp og kanha ei tappehøgd på 4 m og har eimagasinbeholdning på 2 mill.m3. Det er rekna ut at det erkapasitet til uttak av vatn i 3månader utan nedbør ved fulltmagasin.

Biletet under kartet på dennesida trur eg må vera før 1910. Detviser korleis det såg ut i Vågen.

Huset somArne Østebøeig nå, stårennå, men ernoko forandra.Utanom det eralt forandra. Duser tårnet avRiska gamle

kirke, bygd 1877. A/S StavangerFosfatfabrik hadde kjøpt Myllåog bygd om. Hovudbygget bleibygd i 1907 og ”helt av mur ogsærdeles solid”. Det er og to side-bygningar. I den største er”dampkjedlen og tørrepladerneanbrakt”.

I 1909 var A/S StavangerFosfatfabrik eigar av verksemdanede ved Vågen. Dei åtte trekvernfall (truleg nr. 2., 5. og 6.fall). På brygga var det ”skinne-gang fra fabriken og en ca 150 mlang strandlinje”. Hausten 1910brann bygningen. Dette skriv

Eivind Smith i Riskaboka (s.446).Det kom til nye eigarar. ForStampå (fall3) hadde Hansen ogMyhre eit krav på 2000 kr ellerårleg avgift på 100 kr.

Det er ei lang historie knytta til”Hommersand-vassdraget” ellerFrøylandsånå. I 1877 fekk C.B.Svendsen, ein kjøpmann iStavanger, ein avtale med eiga-rane på Frøyland om å nyttaFrøylandvatnet til moderne møl-ledrift nede i Vågen. Det har nokvore mølledrift i dette vassdragetheilt frå 1600-talet, og det varstem i vatnet før C.B. Svendsen sitid. Denne stemmen villeSvendsen reparera, og fekk gjeradet ”som han maatte finde dettjenligt”. Ånå på Frøylands grunnvar felleseige på den tid.Svendsen fekk rett til å senkanedre kant av stemmen ”saa dyptsom terrænget tillater det”. Ogdet blei gjort, slik at 1 fall erborte. Han skulle også byggjabru nær stemmen, men stemmen”maa ikke forhøies over dennuværende stems høiestepunkt”. Svendsen hadde i 1875kjøpt gard på Hommersåk medformålet industriell mølledrift.Han gjekk konkurs i 1882.

Det er skrive og sagt mykje om

denne C.B. Svendsen. Med hankom det ei ny tid til Riska. Detkom nye folk til bygda. Det måttekunnskap til om steinhogging ogmølledrift. Etter mi vurderinghar han betalt godt for seg, men idag er det som var”feite årlegeavgifter” bare småpengar. For5.fall har Tore i 1891 ”en Indtæktaf 120,oo kr af et Kværnefald”(Riskaboka s.217). Seinare eiga-rar av Myllå, som ikkje alltid harvore ei tradisjonell mølle, og somi dag er Sandtransport, betaleravgifter for eigedommar kjøpte i1870-åra. Sandtransport eksiste-rer i dag også, men har ingenproduksjon, bare eigedom.

For å illustrera dette kan egvisa til at C.B. Svendsen kjøpte”Vandfaldet paa AndreasMonsens Anpart afHommersand” og fekk skøyte påeigedommen i 1876. For detteskulle han betala 60 Spd årleg. (1spd = 4 kr) Det er det same som240 kr. I all ettertid er dette blittbetalt til” A n d r e a sMonsen ogefter følgendeEiere af hansigjenhavendeA n p a r t ” .Denne eige-dommen star-ta ”ved Søenø s t e n f o rBækken i enjordfast Steengaar derfra iS.23 Alen....”og omfattar littpå austsida avbekken, menmest på vestsi-da til grense-linja mot nord sluttar i sjøen. Detblei gjort bytte av båtstø og”Svendsen skal flytte AndreasSøhus til det Sted hvor Nymansfør stod” Nyman var ein tidlegare

eigar av den gard Svendsen nååtte.

Slik eg forstår dette, er det tomåtar å betala ein eigedom på,anten ein sum ”engang for alleeller aarlig avgift” som det er sagtom Stampå, fargarane sin eige-dom. Sandtransport betaler nå ca600 kr kvart år for slik handeloppetter Frøylandsånå. Truleg erdet dels kommunen som eiggrunnen i dag, menSandtransport meiner dei er for-plikta på avtalar frå 1870-åra.

John Haugvaldstad fekk skøytepå eit fall i 1836. Det er Stampå.Ei stampe eller stampemølle bleinytta ved framstilling av vadmeleller vadmål, som dei sa i gam-mal tid. Vadmål er laga av vevdull. Veving av vadmål var kvinne-arbeid. Det blei brukt til klede avalle slag og til seil også. Men forå hindra at stoffet krympa og forå gjera det sterkare og tettare, såblei det vevde stoffet stampa. Til

dette trong einvarmt vatn ogdrivkraft forstamping. Ryfyl-kemuseet har eistampa i Suldal tildemonstrasjon.Dei farga nokogså vadmålether vedF r ø y l a n d s å n å .H a u g v a l d s t a ddøydde i 1850.Fargar Danielsenfekk auksjons-skjøte på eige-dommen, seinareHansen ogMyhre. Det erSandtranspor t

som eig her nå (3.fall). JohnHaugvaldstad er kjend haugia-narhøvding og var kjøpmann iStavanger. Det var folk her ibygda som arbeidde på Stampå.

JohnHaugvaldstadfekk skøyte på eitfall i 1836. Det erStampå. Ei stam-pe eller stampem-ølle blei nytta vedframstilling avvadmel

18

Her har Olav Utvik plassert seg i grunnen til stampehuset. Ånå bak er breiUtanfor biletet til venstre er det tydeleg utgangspunkt for renne til vasshjMellom 1914-1920 hadde Olapersen (Ola Haugstad) leigd fallretten her aStavanger, og her starta han Hommersåk Trævarefabrikk. I dag eig Sandt

Biletet viser korleis det såg ut i vågen rundt 1910.

fortid i Riska

Gamle Per var ”Stamper” (drifts-leiar) og sonen Thomas er i 1891vadmålsstampar (Riskaboka s.210).

C.B. Svendsen starta opp medmoderne mølledrift, men i 1882var det slutt for han. Det bleidanna eit selskap som dreiv møllavidare. Gardsbruket blei seld tilJakob Knudsen som var”Møllebestyrer” hos Svendsen.Eit par år seinare sel han gardentil Lindtner, som var kaptein pådampskipet ”Strand”, som hadderute til Stavanger, og som visst-nok tok passasjerar med fråRiskastranda. I 1894 var det nyeigar, Thormod Rettedal, einkjend emissær. Med han komKinamisjonen (Misjonssamban-det) til bygda. Eit par eigarar komtil seinare, men i 1907 var kom-munen kjøpar. Frå denne eige-dommen har vi klokkarjorda austfor Stemmen. Gardshusa frå gam-mal tid stod der Riska bofelles-skap er nå. Mølla blei drivenvidare av eit interessentselskap til1904. Dette selskapet fekk medseg rettar og forpliktelsar somSvendsen hadde med bønder iRiska.

Det har vore Hommersand-vassdraget/Frøylandsånå somhar stått sentralt i artikkelen. I1909 kunne vatnet, før det kom isjøen, komma gjennom ei 1,7 mbrei og 1,45 m høg trerenne, ogvidare gjennom eit klinka stålrøyrmed 900 mm diameter, og medkraft få ein turbin i sving, og der-med vera drivkraft for ”Myllå”.Etter brannen kom det nye eiga-rar og i 1922 kom firmaet T.Skretting til bygda. I 1968 var detslutt med mølledrift. Så var detlager ei tid før Sandtransportovertok. Frå 1994 har Berge M.Bertelsen kjøpt firmaet. Sombetongfabrikk dreiv ny eigar barekort tid. Nå er det ingen industri-

ell produksjon, menSandtransport og BMB eiendomer synleg i Vågen. FirmaetSandtransport har eksistert fråsist på 1950-talet og hadde frå1970 til 1994 hovudkontor i detanlegget dei kjøpte av stavanger-firmaet T. Skretting, som sluttamed mølledrift i 1967.

FJERN FORTIDKattaborgå sett frå nedre flateom-råde på Lauvås. Skille mellomLauvås og Eltarvåg går over top-pen. På Eltarvåg-sida var det kraf-tige steinmurar. Mot Lauvås erdet bratt, frå 150 til 25 m.o.h. påflaten nedunder. Høgste punkt er164 m.o.h.

”Katteborg” kaldes den sydlig-ste af tre steile for det meste ube-stigelige fjeldtoppe, der ligger.......” Slik står det om den fjelltop-pen, som eg har sett fra barn-dommen, og som blei kallaKattabårjå. Kjelde for sitatet erStavanger MuseumsAarsberetning for 1899. Det blirher sagt at det er registrert eibygdeborg. På toppen er det eitplatå ca 96 m langt og ca 40 mbreitt. Det er murar, ein indre for-svarsmur på ca 11 m og ein ytrepå ca 13,5 m. Avstanden mellommurane er ca 21,5 m. Muraneskal ha vore ca 3 m høge, menblei velta ned omkring 1895.

For eit år sidan inviterteRiskamuseet til kulturvandringmed meg som guide. Som forar-beid tok eg turen opp med måle-band. Det er med god vilje mulegå sjå restar av murane, men ingenblir imponerte av dei steinanesom er igjen. Kåre Eltervåg for-

talde meg for eit par tiår sidan atryktet sa at det var byfolk somhadde velta steinane utfor. Dethadde han ikkje tru på. Det varungdommar fra bygda som haddedette som sundagsmoro. Detbraka sjølvsagt fælsleg når stei-nane stupte utfor. Og også i hansungdom blei det velta stein fraKatteborga/Kattabårjå.

Men utsikten fra toppen er somfør. Det er tre bygdeborger iRiska. Utanom Kattaborga er detopp av Lutsivatnet på Hogstad det342 m høge Storaberget. Det erca 6,6 km i luftlinje mellom desseborgene. Eg var i tvil omEilevfjellet og Bjellandsfjelletstengde, men nei, gjennom eitskar såg eg verkeleg høgaste top-pen av Storaberget. Røyksignalkunne skapa kommunikasjon.Storaberget på Ussjå er også godtsynleg, ca 7,8 km borte. Mellomdesse to Storaberga er det ca. 4,5km. Også her er murane dels rasautfor, men ikkje så gale som påKatteborga.

Spørsmålet er kva desse bor-gene hadde som formål. Lengevar det akseptert at borgene erfra ei uroleg tid, fra folkevan-dringstid for ca 1500 år sidan, ogat det er festningar, der ein kunneforsvara seg mot fienden. I nyaretid er andre teoriar også framme.Var det okkupantar som haddesine fort her, og lokalsamfunnetsom måtte innretta seg slik her-refolket ville?

Den fjerne fortida er interes-sant, men det er lite nytt å kommamed. Den nære fortida er også pågod veg til å bli gløymd. Det erher Riskamuseet har si oppgåve.Med museum tenkjer vi på eithus med gamle ting i. Gjennomlang tid har tanken vore å finnadette huset. Truleg må vi innsjåat dette blir for dyrt, og kanskjeikkje heller nødvendig. Namnetbør derfor etter mi meining hellervera Riska historie- og museums-lag, der formålet er registrera”gammalt” som er i privat eige, ogsom eigaren tar vare på, og få oppinteressa for dette. Dessutan å tavare på ”historiene”, slike somkan lagrast i ein perm eller pådata.

I hver utgave av Riskapostenpresenterer vi et facebook-fjes fra Hommersåk. Dennegang har vi fått musiker ogforfatter Knut Arne Øye itale.

Knut Arne ØyeAlder: 42 år Yrke: Trygdet

Hvordan trives du påHommersåk?Trives veldig bra påHommersåk

Er det noe vi mangler ibygda?Vi mangler et serveringsstedsom har oppe utover natten ihelgene.

Ditt forhold til Facebook?Jeg synes Facebook til tiderkan være underholdende, ibeste fall også lærerikt.

Nevn noen Riska-relatertesider du er medlem av påFacebook, og pek ut din favo-ritt blant disse:Er medlem av BilderHommersåk, Lones Bistro, Vi

fra Hommersåk, Hommersåk,Riska Rockeklubb, Vi somgikk på Hommersåk barne-skole på 70 tallet. Men det ervel kun "Bilder i fraHommersåk” som blir oppda-tert og blir derfor min favoritt.

TEKST: TROND ANFINNSEN

For å dra historien med ossinn i samtid og framtid, vil vi ihver utgave av Riskapostenhente fram en sak fra tidli-gere utgaver av Riskaposten.

Den åttende uken i 1994 lå det antil at den nye Småbarnsforeld-renes Barnehage – HommersåkBA - kunne bli reddet etter et ”kri-semøte”. Tretten solgte andelermanglet for å sikre et husbanklåntil byggingen.

Naturlovene som justerer vannetsbeskaffenhet i forhold til tempera-tur var de samme i 1994 som idag, og Riskaposten var med ogbrakte advarselen om is heng-ende ”i løse luften” ut til den skøy-teglade Riskabefolkningen.Hundre personer syntes å la lys-ten til å spenne på seg skøytenebære tyngre enn advarslene fraRiskaposten og AS Sandtransport.

19

i her. Det er ein poll, ei lita rundaktig vik.julet. Her var stampemølle frå 1836.av eigaren, fargar John G. Myhre itransport eit område her, br.nr. 48.

Eit foto frå 2008 viser det som er igjen av bygningane til T.Skretting, som kjøpte Myllå i 1922. Her hadde dei kraftstasjo-nen (elektrisk)som ennå er på plass med turbin.

SANDNES Vågsgt. 15Tlf. 51 66 81 13

Åpent: Man-fre 9-19 (16)

Gratis sengesett 65x80 cm ved fremvisning av barn.

SommerdyneGåsedun

allergifri, vaskbar 60°C

140x200 før 990,- Nå 299,-Finnes også i ekstra lengde og dobbel.

Dyne + pute149,-

Finnes også i ekstra lengde.

Alle puter ½ prisNakkeputer, langputer, standard puter, hotellputer

Voksduk, restbeholdning

Før opptil 139,- Nå Kr 39,- pr. m.Jensen Classic Dyne Gåsedunallergifri, vaskbar 60°CBæreevne 10

140x200 før 1580,- 499,-140x220 før 2750,- 599,-200x220 før 2490,- 999,-

S A L G

Diverse sengesett Kr 99,-

HOS JENSEN INTERIØR I VÅGSGATEN 15

Madrassbeskytter75x200 90x200 120x200150x200 180x200 ½ pris

Alle laken ½ prisBadehåndkle, ensfarget

65x130 Før 99,- Kr 29,-

Barnas prisfestUtdeling av ballongerAlle barnedyner og -puter ½ pris

140x200 50X70

Kirsch. Måltilpasset solskjermingRullegardinerPlisségardinerLamellgardinerInsektnett

-25% r a b a t t