Rapporter fra arbeidsgruppene

Revisjonsgruppen - Helsefak

1

Innhold

Forslag til plan for introduksjonskurset ……………………………………………... s.3

Foreløpig rapport fra Arbeidsgruppe VIII: 1. og 2.studieår medisin …………………………..

s. 11

PLAN FOR UNDERVISNING I GJENNOMGÅENDE TEMA I PROFESJONSSTUDIET MEDISIN, UiT ………………………………………. s.17

Forslag til innpasning av tannlegestudiet i to første år av medisinstudiet …………………………………………………

s.35

2

Dato: 02.04.09

Forslag til plan for introduksjonskurset

Innledning

Arbeidsgruppen som i november 2008 ble nedsatt for å lage plan for introduksjonskurs og gjennomgående tema i det nye medisinstudiet, legger med dette fram forslag til plan for introduksjonskurset. Plan for gjennomgående tema legges fram senere. Arbeidsgruppen har bestått av Tone Nordøy, Elin S. Mortensen, Tor Anvik, Ivar J. Aaraas, Anne Helen Hansen og Åge Wifstad. Bjørn Odvar Eriksen og Jan Størmer ble oppnevnt som medlemmer av arbeidsgruppen, men har ikke deltatt i arbeidet.

Forslaget til plan bygger på premissene i rapporten ”Utdanning av morgendagens leger” fra 2007, som beskriver introduksjonskurset slik:

”Medisinstudiet skal starte med et systematisk oppbygd introduksjonskurs som tar opp temaer knyttet til hva det vil si å være lege i dagens samfunn, sett i lys av de rammebetingelser som gis av samfunnsutviklingen generelt og helsetjenestens utvikling spesielt. Kurset skal omhandle en del av de temaene som tidligere har vært dekket av kurset ’Samfunn og sykdom’. Følgende tema skal inngå:

Medisinstudiet i Tromsø: innhold og oppbygging, forventninger og krav

Helsetjenesten som del av velferdsstaten, inkludert nye former for organisering og finansiering av tjenestene, bl.a. aktivitetsbasert finansiering og pasientrettigheter

Helse- og sykdomsforståelser, inkludert forholdet mellom folkelige og profesjonelle forståelser

Legerollen, pasientrollen og lege-pasient – relasjonen

Kliniske beslutninger

Medikalisering

Refleksjon omkring etiske dilemmaer i moderne medisin

Medisinsk historie”

Gjennomgående tema er i samme rapport definert som:

”Etikk

Vitenskapelig metodevurdering, kritisk refleksjon, kritisk vurdering av kunnskapskilder

Kommunikasjon

Samarbeid og ledelse

Samhandlingen mellom de ulike nivåer i helsetjenesten

Legenes forhold til teknologi

3

Legerollen

(…) [F]or undervisning i gjennomgående tema bør kullet deles inn i basisgrupper som beholdes gjennom hele studiet”.

”Utdanning av morgendagens leger” beskriver de overordnede faglige og pedagogiske prinsippene for den nye studieplanen. Arbeidsgruppen legger til grunn at disse prinsippene blant annet skal innebære at:

Studentene må tidlig få innblikk i, og erfaring fra, ulike medisinske arenaer, både i primærhelsetjenesten og i sykehus.

Studentene må få tidlig pasientkontakt som skal motivere for læring og synliggjøre målet for studiet – å bli lege.

Erfaringene fra utplasseringen første studieår bearbeides i grupper og utnyttes som referanseramme for forelesninger over teori- og faktastoff.

Basalfaglig viten integreres med elementer fra klinisk medisin slik at det skapes en grunnleggende forståelse for sammenhengen mellom basale mekanismer og kliniske hendelser og observasjoner.

Studentene må tidlig møte en forventning om aktiv deltakelse og at deres egne refleksjoner og synspunkter har verdi i læringsprosessen.

Arbeidet i gruppene må organiseres rundt presentasjon og/eller innlevering av oppgaver.

Kommunikasjonsundervisningen bør være en integrert del allerede fra første semester.

Kurset må utvikle forståelse for sentrale tema og problemstillinger knyttet til helse, sykdom og helsevesen som utgangspunkt for videre læring senere i studiene.

Kurset må gi trening i kommunikasjon og samarbeid i forhold til pasienter og i forhold til medstudenter.

Kurset må gi trening i selvstendig læring, problembearbeiding og formidling av faglig kunnskap

4

Arbeidsgruppen har blitt bedt om å utarbeide et introduksjonskurs på om lag 180 timer, da er Ex. phil. holdt utenfor. Gruppen har også blitt bedt om å utrede hvorvidt dagens Ex.phil. eventuelt kan erstattes med en mer integrert modell, det vil si at relevante emner fra filosofihistorie og etikk kan inngå i medisinstudiet på en slik måte at den faglige målsetningen med Ex.phil. kan nås uten at studentene tar Ex.phil. som et eget emne.

Arbeidsgruppen har vurdert ulike alternativer, men har kommet til at en slik radikal integrering neppe vil være hensiktsmessig. Det er både praktiske og faglige grunner til å heller satse på et utvidet samarbeid med Institutt for filosofi, slik at Ex.phil. kan knyttes tettere til profesjonsstudiet, for eksempel ved at noen av oppgavene studentene skal arbeide med i Introduksjonskurset, også får en klart definert Ex.phil.-komponent, eksempelvis et etikktema.

I tillegg til å bygge på relevant forskningslitteratur, erfaringer fra eget utviklingsarbeid samt studiebesøk i utlandet (Tor Anvik, Ivar J. Aaraas), har arbeidsgruppen særlig vurdert kursbeskrivelser av, og erfaringer fra, tilsvarende emner ved hhv UiO og NTNU.

Beskrivelse av fagelementene

Elementene som skal inngå i introduksjonskurset, kan bare delvis beskrives som ”fag”. Flere av emnene, for eksempel ”legerollen” og ”kliniske beslutninger”, er i sin natur fler- og tverrfaglige. Som et minimum, skal imidlertid følgende fag inngå:

Medisinsk etikk: Emnet gir en grunnleggende innføring i typiske etiske utfordringer og dilemmaer i moderne helsearbeid, samt ulike måter å analysere og begrunne etiske standpunkter på. Det vises til egen plan for gjennomgående undervisning hvor etikkundervisning er nærmere beskrevet. I det følgende er det skissert hvordan denne undervisningen kan organiseres i første studieår.

Medisinsk historie: Emnet omfatter hovedtrekkene i medisinens utvikling fra antikken til i dag, med særlig henblikk på norske forhold.

Medisinsk psykologi: Emnet omfatter sammenhengen mellom psyke og soma, psykologiske faktorer ved utbrudd av og i forløpet av sykdom, og psykologiske faktorer ved det å leve med kronisk sykdom og funksjonshemming. Grunnleggende utviklingspsykologiske temaer berøres, samt familiens funksjon i den psykiske utvikling og dens helsefremmende rolle. Betydningen av sosial samhandling og sosial støtte beskrives.

Medisinsk kommunikasjon: Emnet omfatter grunnleggende verdier, kunnskaper og ferdigheter knyttet til kommunikasjon mellom lege og pasient. Det vises til egen plan for gjennomgående undervisning hvor kommunikasjonsundervisning er nærmere beskrevet. I det følgende er det skissert hvordan denne undervisninga kan organiseres i første studieår.

Læringsmål

Studenten skal:

5

Kjenne til ulike oppfatninger av helse og sykdom, historisk og kulturelt, med spesiell vekt på den bio-psyko-sosiale modell

Kjenne til betydningen av personlighetsutvikling, familiepsykologi og ulike mestringsstrategier

Kjenne til hvordan samfunnsforhold virker inn på befolkningens helse

Kjenne til sentrale utviklingstrekk og utfordringer i moderne helsetjeneste

Kjenne til rutiner og typiske arbeidsoppgaver ved hhv en sykehusavdeling, et laboratorium og en sykehjemsavdeling

Kunne beskrive organisering, oppgavefordeling og finansieringsformer for den norske helsetjenesten

Kjenne til etiske problemstillinger vedrørende helsepersonells møte med pasienter

Kjenne til sentrale medisinsk-etiske begreper og argumentasjonsmåter

Kjenne til hovedtrekkene i medisinens utvikling fra antikken fra til i dag

Skaffe seg trening i presentasjon av eget arbeid

Skaffe seg trening i å gi og ta kritikk

Være oppmerksom på at mennesker reagerer forskjellig på sykdom

Være seg bevisst egne reaksjoner i møtet med mennesker i ulike livssituasjoner eller fra ulike kulturer

Kunne beskrive de forskjellige faser av en typisk lege-pasient konsultasjon og hva som er de viktigste tema i hver av fasene

Kjenne til, og trene på, kommunikasjonsferdigheter som er nyttige i de innledende og avsluttende fasene av en konsultasjon

Trene på å observere, beskrive og gi konstruktiv tilbakemelding på egne og andre studenters ferdigheter i møte med pasienter

Læringsformer

Utplassering

Tanken om tidlig pasientkontakt videreutvikles fra dagens studieplan slik at i tillegg til utplassering hos allmennpraktiker første semester, utnyttes flere arenaer for pasientkontakt og læring. I foreliggende plan kan det ikke gis detaljerte beskrivelser av hvordan en slik utplassering kan organiseres og struktureres, men utplasseringen kan for eksempel foregå på denne måten:

6

Utplassering hos allmennlege utvides fra 2 til 3 obligatoriske dager. De to første dagene benyttes som nå til observasjon av legens og medarbeidernes arbeid med pasienter. I løpet av disse dagene gjøres avtale om en samtale med en pasient den tredje dagen. Samtalen skal ha form av et intervju hvor pasienten først intervjues om sine erfaringer med helsevesenet og sykdom, og deretter om andre tema som er definert på forhånd. Intervjuet skrives ut og benyttes i arbeidet i Basisgruppen seinere (se nedenfor).

Eksempler på tema: ”Hva slags lege er det folk trenger? Hva mener du det er særlig viktig at medisinstudenter lærer seg i løpet av studietida? Hvordan kan en lege best ivareta en pasient med kronisk sykdom?”

Sykehjem og hjemmebasert omsorg: Hver student, evt. to studenter sammen, får tildelt en pasient, som de skal besøke og ha en samtale med. Basert på samtalen lager studenten et skriftlig notat om hva de lærte og om hva de videre må lære for å forstå mer om pasientens sykdomshistorie og nåværende medisinske situasjon. Notatet leses høyt og diskuteres i et påfølgende gruppearbeid sammen med andre studenter. Alle i gruppen gjennomfører tilsvarende pasientsamtaler, leser opp sine notater og får dem drøftet i gruppen. Hver student følger opp sin pasient med gjentatte samtaler, notatskriving og påfølgende gruppearbeid med jevne mellomrom første studieåret. Gjennom de langsgående samtalene og gruppearbeidet får alle innsikt i mange forskjellige pasient- og sykdomshistorier og hvordan livssituasjon, behandlings- og omsorgsbehov hos pasienter med kroniske tilstander endrer seg over tid. Gruppearbeidene vil samtidig gi grunnstoff for å lære om kommunikasjon og etiske spørsmål.

Patologisk anatomisk avdeling: Grupper på ca 10 studenter. Studentene får presentert en remisse med en klinisk problemstilling. Denne skal tilhøre et operasjonspreparat. Studentene får hjelp til å gjøre en anatomisk orientering av preparatet og vil deretter se hvordan en av legene ved avdelingen beskjærer preparatet og tar ut representative snitt til mikroskopering. Dagen etter kan de følge med på hvordan dette materialet blir prosessert i avdelingen før det blir gitt til en lege for diagnostikk. De vil sitte rundt et 10-hodet mikroskop og se det histologiske bildet og deretter se hvordan dette besvares på en mal. De bør også se f eks en godartet føflekk, blindtarm eller galleblære fra den kommer til avdelingen, snittes og til svar sendes ut.. Dette vil til sammen ta 2 dager.

7

Mikrobiologisk avdeling: Grupper på max 10 studenter. En gruppe på bakt. avdeling og en på virus. Studentene kan være med på å så ut ulike prøvematerialer. Når de skal leses av dagen etter, skal studentene være med på dette og se hvordan de besvares. De kan få en introduksjon til ulike hurtigtester. Videre kan de være med på å kjøre en enkel Elisa. Studentene kan følge en pharynxprøve. Disse kommer på transport mediu. De kan se på forbehandlingen av prøven og hvordan de blir ekstrahert og satt opp for kjøring sv PCR.

Røntgen: Her kan studentene følge en henvisning på en inneliggende kreftpasient. De kan se hva en radiograf gjør av forberedelser til en kontrastmiddelundersøkelse. Deretter se på de ferdige bildene sammen med en røntgenlege. Videre se en ultralydundersøkelse og få en viss forståelse for hva en MR-undersøkelse innebærer. Studentene kan være på brystdiagnostisk senter og se hvordan et positivt funn blir fulgt opp og også se på prøvetaking.

Klinisk kjemisk/Blodbanken: Studentene kan være med på poliklinisk blodprøvetaking. De kan kjøre enkle analyser. Ved Blodbanken kan de se hvordan man typebestemmer blod. De kan også være med å kjøre en Elisa.

Kliniske avdelinger UNN: Utplassering skjer over 2 ½ etterfølgende dager i avdelinger med sengepost. To studenter går sammen. Dag 1 deltar studentene på morgenmøte i avdelingen. Deretter på previsitt og visitt på sengeposten. Etter visittrunden avtales møte med en pasient som de snakker nærmere med. Dette kan gjerne være en pasient som neste dag skal opereres, eventuelt skal til undersøkelse, skal til strålebehandling eller lignende. Studentene er tilbake i avdelingen neste dag og deltar på morgenmøte og previsitt. De følger deretter med pasientens program den dagen.

Basisgrupper

Basisgruppene bør bestå av 8 studenter i hver gruppe som møtes ukentlig på en fast ukedag gjennom hele kurset. Hver gruppe har en fast lærer som også kan fungere som mentor for gruppens medlemmer. Lærer deltar på gruppemøtene når studentene skal drøfte oppgaveløsninger, og når de skal gi presentasjoner i gruppa. I basisgruppene skal studentene arbeide parvis eller sammen med hele gruppa med pasientbaserte oppgaver som presenteres for deler av eller hele kullet, eller som leveres på ClassFronter.

Eksempler: På første møtedag i basisgruppene får studentene bli kjent med lærer og med hverandre, og får en introduksjon til bruk av rollespill. Deretter bruker de rollespill til å trene parallelt i grupper på 3 studenter med å intervjue en pasient om de tema som er aktuelle når de seinere skal gjøre intervju under utplasseringa på allmennlegekontor (se ovenfor). Hver gruppe spiller tre forskjellige rollespill og hver student får prøve seg i hver av de tre rollene som hhv. pasient, intervjuer og observatør.

Lærerens oppgave som mentor tilsier minst én individuell samtale med studentene i gruppa i løpet av hvert semester. Formålet med samtalene bør være to-delt:

Kunnskapsevaluering: å monitorere studentens progresjon i læringsprosessen og hjelpe studenten med å sette egne læringsmål, basert på mappeevaluering og innsats i Basisgruppa (”Formativ evaluering”)

Atferdsevaluering: å vurdere studentens evne til oppfyllelse av obligatoriske krav og profesjonell atferd, basert på innleveringskrav og aktivitet i Basisgruppa (”Summativ evaluering”).

8

Til støtte for lærernes arbeid med individuell evaluering utarbeides en veileder med oversikt over elementer som skal evalueres, og hvilke kriterier som skal legges til grunn for evalueringen. Slik individuell mentorering kan fortsette gjennom hele studiet.

Forelesninger

Forelesninger brukes til å formidle faktastoff og temaoversikter. Forelesninger og basisgruppeundervisning kan for eksempel knyttes sammen på den måten at ukedagen som settes av til introduksjonskurset, starter med en forelesning 0815-1000. Studentene arbeider så i grupper (hovedsakelig uten lærer til stede) og møtes i plenum (med lærer til stede) kl 1415.

Kommunikasjon

Selv om kommunikasjon ikke er nevnt som tema for Introduksjonskurset i rapporten om ”Morgendagens leger”, er det nærliggende å legge denne undervisningen i første studieår til Introduksjonskurset, fordi den praktiske undervisningen kan basere seg på studentenes erfaringer fra utplasseringsperiodene. Vi anbefaler at kommunikasjonsundervisningen løper langsgående gjennom hele kurset og organiseres med forelesninger og trening i basisgruppene.

Eksempler: Undervisningen kan for eksempel skje slik:

Uke A:

Plenumsforelesning 2 timer: Introduksjonsforelesning om grunnleggende prinsipper for kommunikasjon. Studentene introduseres til PSOAP-modellen og blir kjent med tema som er viktige i Innlednings- og Avslutningsfasen.

Basisgruppearbeid 3 timer: I Basisgruppene arbeider studentene med rollespill som tar for seg de samme fasene. Det gjøres videoopptak av rollespillene, og hver student får med seg sitt opptak hjem. Det forventes at studentene ser gjennom opptaket og vurderer sine egne ferdigheter etter et enkelt skjema. Skjemaet skal leveres elektronisk i Fronter før neste Basisgruppemøte.

Uke B:

Basisgruppearbeid i 4 timer: Alle 8 studentene viser korte klipp fra sin egen video og får konstruktiv tilbakemelding fra lærer og medstudenter på bruk av ferdigheter etter de samme prinsippene som er utarbeidet for videogruppene i Kurs 16.

De neste ukene belyses andre tema i de samme fasene med nye rollespill, og etter hvert inkluderes også fasen med sykehistorien og temaene om struktur og samarbeid.

Dersom det gis rom for 4 slike økter i høstsemesteret og 4 i vårsemesteret vil alle studenter ha sett seg sjøl på video 4 ganger i løpet av første studieår, i tillegg til at de har trent på å observere, beskrive og gi konstruktiv tilbakemelding på til sammen 28 konsultasjoner fra de andre studentene i gruppa. Dersom dette bruker for mye av undervisningstida i Introduksjonskurset, kan kursets timetall utvides, eller hele kommunikasjonsdelen kan tas ut av Introduksjonskurset og legges til en annen ukedag.

Obligatoriske elementer

9

Alle utplasseringer

Alt arbeid i Basisgruppene inkludert visning av 4 videoopptak

Egne framlegg i grupper og i plenum

Innlevering av oppgaver i ClassFronter, herunder skåringsskjema fra 4 videoopptak

Plassering og varighet

I løpet av de to første ukene av studiet gis det for eksempel 4 – 6 introduksjonsforelesninger, som blant annet forbereder studentene på den første utplasseringen, som kan legges til tredje studieuke. Kullet deles deretter i tre. 1/3 utplasseres i kliniske avdelinger, UNN; 1/3 ved sykehjem/hjemmebasert omsorg; 1/3 utplasseres ved laboratorier UNN. Deretter møtes basisgruppene hver onsdag fram til ca midt i vårsemesteret (påske). De ulike temaene undervises som egne bolker, altså slik at for eksempel medisinsk historie behandles tre onsdager på rad

Alternativt kan utplasseringsperiodene spres utover hele studieåret, slik at studentene for eksempel er utplassert hver 3.-4.uke. Slik kan det lages konkrete læringsmål for hver enkelt utplassering som så kan brukes som kliniske case i undervisninga i Basisgruppene og i plenum etterpå. En slik spredning vil også bidra til å opprettholde fokus på læring i en klinisk sammenheng gjennom hele studieåret.

Evaluering

Mappeevaluering og framlegg.

Kjernelitteratur

Dette er det vanskelig for arbeidsgruppen å ta stilling til, da det er kursleders ansvar å finne fram til egnet litteratur.

På vegne av arbeidsgruppen

Åge Wifstad, 02.04.09

10

Foreløpig rapport fra Dato: 7.desember 2010Arbeidsgruppe VIII: 1. og 2.studieår medisinProsjektgruppen for revisjon av medisinstudiet ved Universitetet i Tromsø nedsatte i september 2010 en arbeidsgruppe til å se på 1. og 2.studieår. Arbeidsgruppen fikk følgende mandat:

Foreslå innholdsmessig oppbygging av 1. og 2. studieår av medisinstudiet, herunder:- tematisk samordning mellom biomedisinske basalfag, andre medisinske

basisfag, fagene innenfor samfunnsmedisin og kliniske fag- bruk av praksisarenaer (type og omfang) med tanke på en utvidelse av praksisfeltet i medisinstudiet

Foreslå en studieplan som ivaretar felles undervisning med odontologi-studentene og evt. andre helsefaggrupper

Foreslå læringsmål/forventet læringsutbytte (fagspesifikke og ikke-fagspesifikke ferdigheter) innenfor hvert undervisningstema og for ulike praksisarenaer

Foreslå undervisningsformer/pedagogiske metoder (inkl. i praktiske ferdigheter) – med spesiell fokus på casebasert undervisning innenfor rammer som normalt tilsier 10-12 forelesninger i uken og en arbeidsbelastning på studentene (inkl. selvstudier som pensumlesing, arbeid i kollokviegruppe osv) på maksimalt 45 timer pr uke

Foreslå rekkefølge og omfang innenfor hvert undervisningstema/praksisarena Foreslå eksamensordning, eksamensform og arbeidskrav (inkl. i praktiske

ferdigheter) for de to første studieårene i medisinstudiet

11

Gruppen sammensetning:Elin Mortensen (leder) – IMBBirgit Hverven Hem (sekretær)Ole Petter Rekvig – IMBØrjan Olsvik – IMBEllen B. Pedersen – ISMNiels Christian Stenklev – IKMArne Hensten - IKOPer Cato Stenhammer – studentrepresentant, kull-07

Innholdsmessig oppbygging av 1. og 2. studieårIMB har tidligere utarbeidet et revidert forslag til plan for de to første årene av medisinstudiet (”Kunnskap for ”Morgendagens lege” – de to første studieår”, februar 2010). IMB har gjort et grundig arbeid som arbeidsgruppe VIII ønsker å videreføre. Undervisningen de to første årene er basert på ti delemner, med stor grad av tverrfaglig undervisning og fagintegrering.

Rapporten ”Kunnskap for ”Morgendagens lege” – de to første studieår” beskriver ti delemner, fem på hvert studieår:

1. Introduksjon til lege og tannlegestudiet2. Metabolisme – ernæring3. Bevegapparatet4. Celleproliferasjon – kreft5. Molekylær transport: sirkulasjon, respirasjon, ekskresjon6. Inflammsjon – infeksjon – reparasjon7. Embryologi – utviklingsbiologi – medisinsk genetikk8. Statistikk og epidemiologi9. Topografi og undersøkelsesteknikk10.CNS og spesifikke sanser

Delemnene omfatter de fagene som det undervises i idag, men fagene er integrert omkring større temaer. Undervisningen i hvert enkelt fag er dermed spredt utover et lengre tidsrom, og flere fag blir undervist i parallelt. Noen større rokkeringer av fag er foreslått. Hud-kurset som gis i dag i vårsemesteret 2.året flyttes til 4.året. Samtidig kommer et nytt kurs inn på 2.året; delemne 9, topografi og undersøkelsesteknikk. Første valgfrie periode utgår i sin nåværende form.

Arbeidsgruppe VII foreslår å inneføre denne delemne-strukturen. Rekkefølgen på delemene og omfang av hvert enkelt har vi ikke gått inn på. Rapporten fra IMB inneholder også en detaljert timeplan. Denne har vi valgt å se bort fra i første runde, men kan brukes som utgangspunkt for utarbeidelse av timeplan senere. Arbeidsgruppen foreslår at hvert delemene har en ansvarlig leder, lik kursleder på organkursene senere i studiet. Delemne-ansvarlig vil ha ansvar for å kvalitetssikre det faglige innholdet og utarbeide timeplan.

12

Vi har invitert de fagansvarlige til å gå gjennom innholdet for å sikre at alle viktige læringsmål er inkludert. Noen endringer er tilføyet. Revidert oversikt over delemner er vedlagt. Delemne 8, statistikk og epidemiologi, må revideres utover det som er foreslått til nå.

Beskrivelse av delemneneHer er en nærmere beskrivelse av de ulike delemnene. Beskrivelsene er hentet fra rapporten ”Kunnskap for ”Morgendagens lege” – de to første studieår”.

Delemne 1: Introduksjon til lege- og tannlegestudiet, introduksjon til biomedisinIntroduksjonskurset er foreslått som et kombinert introduksjonskurs til profesjonsdelen av utdanningen som lege eller tannlege og til humanbiologien og biomedisinen (og de medisinske basalfagene). Studentene introduseres til utvalgte tema hentet fra samfunnsmedisin, fra utredningen ”forslag til plan for introduksjonskurset” og fra dagens ”samfunn og sykdom”. Dette flettes inn sammen med delemne 1 i biomedisin planen med oppstart første uke i studiet. Studentene vil ha nytte av en introduksjon til disse temaene, men kan trenger mer fagkunnskap og faglig modning for å få utbytte av et omfattende undervisningsopplegg innenfor hvert tema.

Studentene starter sine studier i humanbiologi på grunnlag av minstekravet i biologi i videregående skole. Naturfagundervisningen første året på videregående har ingen systematisk innføring i menneskets biologi og for studentene ligger undervisningen noen år tilbake i tid. For å lette studieoppstarten og sikre en felles plattform har vi valgt å samle en del grunnleggende kunnskap i et introduksjonskurs i human biologi. Utvalg av temaer for timene er basert på et medisinsk perspektiv og på utvalgte deler av den undervisningen studentene i dag får første året. Introduksjonskurset i biomedisin ble til etter forslag fra de lærerne som arbeider mye med studentene det første studieåret og derfor har god kjennskap til studentenes behov og faglige bakgrunn.

Delemne 2: Metabolisme - ernæringDette er det første delemne som er rettet mot en humanmedisinske problemstillinger. Biokjemi, cellebiologi, fysiologi og histologi undervises samtidig og studentene introduseres etter hvert til noen relevant kliniske problemstilling (medisin/ odontologi). Det legges til rette for bedre samarbeid mellom lærerne i de forskjellige basalfagene gjennom tematisering. En av målsettingene med dette delemne er å vise sammenhengen mellom cellestoffskiftet og den biokjemisk kunnskap på den ene siden og sentrale problemstillinger innenfor medisin og helse slik som mat, sult, overvekt, energiforbruk, feilernæring osv.

Delemne 3: BevegapparatetAnatomi og skjelett - muskel har tradisjonelt vært en sentral del av legeutdanningen. Undervisningen i dette delemne kan foregå på en meningsfull måte uten at studentene har fullført all undervisningen i de andre basalfagene. Undervisningen er i dag organisert som PBL grupper der det også er eksempler med medisinsk relevante problemstillinger. Man foreslår at dette opprettholdes. Studentene er motiverte for medisinsk orienterte problemstillinger og undervisning allerede første året på studiet

13

og tidlig start av anatomiundervisningen i den formen dette delemne møter studentenes ønsker på dette punktet.

Delemne 4: celleproliferasjon – kreftCellebiologi og molekylær genetikk står svært sentralt i moderne biomedisin. Slik kunnskap er en forutsetning for å forstå det biologiske fundamentet for mange sykdommer og moderne medikamentelle prinsipper. I hele studieløpet i en moderne legeutdanning vil det cellulære perspektivet være tilstede sammen med andre viktige perspektiv. I dette delemnet skal studenten tilegne seg viktige grunnleggende kunnskap innenfor biokjemi, cellebiologi, generell patologi og genetikk knyttet til normal celledeling og vekst. I delemnet har man valgt å trekke fram kreft som et eksempel fordi kreft er svært viktig i humanmedisinen og nettopp rammer disse prosessene. En modernisering a studiet i Tromsø krever en oppdatering av fagplenen på dette punktet basert på den raske utviklingen som har funnet sted både i forståelse av kreft som sykdom og i terapeutiske muligheter.

Delemne 5: Molekylær transport: sirkulasjon, respirasjon, ekskresjonI dette delemnet vil studentene bli introdusert til sentrale felter innenfor humanfysiologien og til de tilhørende indre organer. Sirkulasjon, respirasjon og ekskresjon er grunnleggende prosesser som må introduseres relativt tidlig i studiet, men som studenten vil komme tilbake til slik studiet også er lagt opp i dagens studieplan. Moderne billeddannende teknikker er en måte å kombinere anatomi og fysiologi i den levende organisme. Dette bør introduseres relativt tidlig som tema. Timeplenen er i liten grad blitt modernisert i takt med utviklingen av billeddannende teknikker og man foreslår at en introduksjon til feltet legges til dette delemnet.

Delemne 6: Inflammsjon – infeksjon – reparasjonUndervisningen i disse temaene er foreslått utvidet spesielt med mer undervisning om medfødt immunitet og autoimmune sykdommer generelt. Kunnskapen om medfødt immunitet er ny (var ikke kjent i Tromsø ble laget opp). I tillegg ønskes undervisningen om autoimmunitet og grunnleggende forhold knyttet til autoimmun sykdom (basis for forståelse av reumatologisk sykdom) styrket på dette nivået i studiet. Tilsvarende ønskes temaet immunologisk toleranse og allergi introdusert. Klinisk medisin (IKM) vil derfor også være involvert i undervisningen i dette kurset.

Delemne 7: Embryologi – utviklingsbiologi – medisinsk genetikkDette kurset foreslås lagt litt seinere i studieplanen og nærmere tyngdepunktet for klinikkundervisningen enn i dagens plan. I tillegg bør det legges litt mer vekt på moderne molekylær genetikk slik at studentene får bedre forståelse for de utfordringene moderne medisin står overfor med økende mulighet for genetisk testing, gen terapi, preimplantasjonsdiagnostikk av befruktet embryo osv Undervisning i medisinsk etikk og bioteknologi loveverket hører også med her. Eksempel på gjennomgående tema er medisinsk etikk og juss.

Delemne 8: Statistikk og epidemiologiKurs i statistikk og epidemiologi kommer i dag relativt tidlig i studiet. Undervisningen er en del av det gjennomgående temaet kildevurdering (kritisk kildevurdering). Samtidig gir det metodekunnskap som mange studenter tar i bruk når valgfri

14

oppgave skal skrives mot slutten av studiet. Arbeidsgruppe VIII er i gang med å se på dette kurset og ønsker å gjøre en del endringer. Foreløpig er forslagene på skisse-stadiet. Et av forslagene er en innføring i SPSS, som også inkluderer å skrive en mindre oppgave hvor bruk av statistiske analyser ligger til grunn. Dette på bakgrunn av at studentene etterlyser mer opplæring i praktisk bruk av statistikk.

Delemne 9: Topografi og undersøkelsesteknikkDet foreslås at denne undervisningen kommer litt tidligere inn slik at studentene er bedre forberedt både i forhold til planlagt utplassering i praksis (tidlig pasient kontakt) og bedre forberedt til undervisningen i delemne 10.

Delemne 10: CNS og spesifikke sanserNevrofagene står overfor en utfordring i og med forventet kunnskaps eksplosjon i disse fagene parallelt med den utviklingen som allerede har skjedd de siste 30 årene Undervisningen i sentralnervesystemets oppbygging og funksjon kommer relativt seint og det er viktig å være klar over at studentene her får sin grunnlegende kunnskap i nevrobiologi og nevrofag parallelt med en stor andel klinisk undervisning. De endringene som er lagt inn er knyttet til behovet for å se sanser og CNS under ett for basalfagene og å forbedre undervisningen på dette punktet. Det reflekterer også den flettingen som er kommet inn i timeplanen for nevrologi, øyensykdommer, øre-nese.hals sykdommer basseret på kapasitet på sykehusavdelingene og de praktiske forholdene under kursavviklingen. I dette delemnet er det en stor andel klinikk undervisning. Gjennomgang av faglig innhold i dette delemnet er bare gjort for basalfagsdelen.

Gjennomgående temaMedisinstudiet skal ha flere tema som løper gjennom hele studiet. Disse skal være:

Etikk Vitenskapelig metodevurdering, kritisk refleksjon, kritisk vurdering av

kunnskapskilder Kommunikasjon Samarbeid og ledelse Samhandlingen mellom de ulike nivåer i helsetjenesten Legenes forhold til teknologi. Legerollen

Læringsmål knyttet til gjennomgående tema skal tydeliggjøres i hvert enkelt delemne, og være knyttet opp til aktuelle problemstillinger innen emnet. Alle temaene vil ikke bli diskutert i hvert delemne. Kunnskapshåndtering og kildekritikk vil for eksempel naturlig inngå i delemne 8 (statistikk og epidemiologi). Etiske problemstillinger vil få en tung plass i delemnene 4 (celleproliferasjon og kreft) og 7 (embryologi – utviklingsbiologi – medisinsk genetikk).

Undervisningen i gjennomgående tema skal foregå i basisgrupper, hvor også eldre studenter deltar i undervisningen (se for øvrig eget notat om basisgrupper). Undervisningen i gjennomgående tema skal i stor grad være case-basert.

Odontologi-studentene

15

Undervisningen de to første årene skal i størst mulig grad være felles for tannlege- og medisinstudentene. To delemner krever spesiell tilpasning for tannlegestudentene; bevegapparatet og CNS og spesifikke sanser.

Arbeidsgruppen skal ha et møte 16.desember med tung representasjon fra odontologimiljøet, samt tannlegestudenter og studiekonsulent, slik at de får mulighet vurdere hvordan det faglige innholdet er tilpasset tannlegestudentene, og komme med forslag til endringer.

LæringsmålDet pågår en parallell prosess på fakultetet angående Kvalitetsrammeverket og læringsmål. Vi avventer en mal på beskrivelse av kæringsmål.

UndervisningsformerRammene for undervisningen er satt til 10-12 forelesninger i uken og en arbeidsbelastning på studentene på maksimalt 45 timer pr uke. Det skal være spesiell fokus på case-basert læring. Arbeidsgruppen forholder seg uproblematisk til dette.

I første og andre studieår vil labøvelser og disseksjon også ta en del av undervisningstiden.

Super-forelesninger: Arbeidsgruppen foreslår å innføre såkalte ”super-forelesninger”. I begynnelsen av hvert delemne inviteres en senior-forsker eller lege eller lignende til å holde en introduksjonsforelesning. Foreleseren er ”fritatt” fra å følge læringsmål, og får bestemme selv hva og hvordan han/hun legger det fram, men de skal gi et studentene et helhetlig blikk inn i fagområdet sitt. Forelesningene må jevnlig kvalitetssikres. Tanken bak er å gi studentene en inspirererende start på nye emner, samt andre perspektiver på fagene enn det rent eksamensrettede.

Case-basert læring. Forelesninger skal stå for en systematisk gjennomgang av læringsmål. Case-basert læring fordrer aktiv bruk av kunnskap. Samtidig krever slik undervisning et minimum av kunnskap, samt modenhet hos studentene.

Gruppen har brukt mye tid på vurdere hvordan og i hvilken grad man skal bruke case som pedagogikk i basisfagene tidlig i studiet. Vi foreslår få, tunge case, 1-2 på hvert delemne. Casene kan gjerne strekkes over flere år og brukes flere ganger. De to første årene fokuserer man på basalfaglige aspekter ved casene, senere i studiet blir de kliniske problemstillingene relevante. Samtidig kan case tidlig i studiet også brukes for å lære om normalfunksjon. Gruppen har begynt å lage egne case, delvis for å forstå selv hva slik undervisning innebærer.

Casene gjøres tilgjengelig for studentene i starten av delemnene. Det gir et innblikk i problemstillinger som må beherskes. Undervisning som forelesninger og lab samles i

16

størst mulig grad i første del av delemnet, slik at basiskunnskap er på plass når studentene begynner å løse case i grupper. Undervisning i case skal foregå i basisgrupper.

Arbeidsgruppen anser gjennomgående tema (for eksempel etikk) som spesielt velegnet til case-undervisning.

PraksisarenaerPer i dag to dagers utplassering i allmenpraksis og en dag på sykehjem i første studieår.

Det er et behov for klart definerte læringsmål knyttet til praksis tidlig i studiet. Et sentralt element i tidlig praksis er pasientkontakt. Studentene skal ikke være passive tilskuere, samtidig er det begrenset hva de kan gjøre.

I og med at delemnet om bevegapparatet (delemne 3) er foreslått flyttet fram i tid (fra 2.året til midt i 1.året) vil studentene tidligere få erfaring med undersøkelse av pasienter. Det gjør at tidlig pasientkontakt blir mer meningsfylt.

Arbeidsgruppen forslår også utplasseringer på lab, patologisk avdeling, radiologisk avdeling tidlig i studiet.

Arbeidsgruppen ønsker også opprettelse av akademisk klinikk med allmennleger, helsesøstre, fysioterapeuter og andre. Dette vil være en glimrende arena både for pasientkontakt og samhandling med andre helsefagsarbeidere. Studenter fra høyere kull kan bistå i veiledningen.

ValgfriFørste valgfrie periode forsvinner i sin nåværende form.

Eksamen og arbeidskravArbeidsgruppen har så langt ikke diskutert nærmere eksamen og arbeidskrav, men vi ser for oss å beholde en skriftlig eksamen på slutten av hvert år.

Arbeidskrav for å gå opp til eksamen vil være deltagelse på lab, deltagelse på case-seminar, fullførte utplasseringer, skriftlige innleveringer og så videre.

Birgit HemSist revidert: 7.desember 2010

17

Forslag til Dato: Tromsø,15.06.09

PLAN FOR UNDERVISNING I GJENNOMGÅENDE TEMA I PROFESJONSSTUDIET MEDISIN, UiT

BAKGRUNN

En arbeidsgruppe bestående av Tor Anvik, Ivar J. Aaraas, Tone Nordøy, Elin S. Mortensen, Anne Helen Hansen og Åge Wifstad har tidligere lagt fram forslag til plan for nytt introduksjonskurs. Med dette legger arbeidsgruppa fram sitt forslag til undervisning i gjennomgående tema.

Følgende gjennomgående tema blir beskrevet i rapporten ”Utdanning av morgendagens leger”:

”Etikk

Vitenskapelig metodevurdering, kritisk refleksjon, kritisk vurdering av kunnskapskilder

Kommunikasjon

Samarbeid og ledelse

Samhandlingen mellom de ulike nivåer i helsetjenesten

Legenes forhold til teknologi

Legerollen”

I den samme rapporten understrekes det at undervisningen i gjennomgående tema bør foregå i basisgrupper. Etter arbeidsgruppas oppfatning innebærer dette at en helhetlig plan for gjennomgående tema bør lages med basis i kommunikasjonsundervisningen. Det gjennomgående temaet ”kommunikasjon” skiller seg med andre ord fra de andre temaene nevnt ovenfor, ved at måten kommunikasjonsundervisningen gjennomføres på, i stor grad må legge premisser for hvordan de andre temaene introduseres i studieplanen. I det følgende legges det derfor særlig vekt på å beskrive en modell for kommunikasjonsundervisningen.Erfaringer fra siste års kommunikasjonsundervisning tilsier at mye av stoffet studentene bringer inn i gruppene gjennom videoopptak av pasientmøter, ikke bare passer for læring av kommunikasjon. Det er også er velegnet for læring av medisinsk klinikk (diagnostikk og behandling), og vil kunne bidra til å supplere og forbedre en del av nåværende undervisning under ”uketjenesten”.

Undervisning i kommunikasjon var høyt prioritert i studieplanen for det nye medisinstudiet som startet opp ved Universitetet i Tromsø i 1973. Særlig var

18

interaksjonsseminarene en arena for kommunikasjonstrening i grupper, og disse løp gjennom flere år av studiet i.

I 1999 ble en ny ”Fagplan for medisinsk etikk, vitenskapsfilosofi, egenforståelse, kommunikasjon og samarbeid” vedtatt, og interaksjonsseminarene ble avviklet og erstattet bl.a. av tilbakemelding på videoopptak av pasientsamtaler i smågrupper ledet av kliniske lærere og allmennpraktikere på 3.året (videogrupper) ii.

I 2002 ble det felles Introduksjonskurset for farmasi og medisin tatt ut av timeplanen, og med det forsvant 10 timers undervisning i kommunikasjon fra undervisningsplanen.

Fra studieåret 2005/2006 ble videogruppene flyttet til 4. studieår og integrert i undervisningen i klinisk allmennmedisin som et obligatorisk element i Kurs 16. Videoopptakene ble gjort med reelle pasienter som studentene møtte under uketjenesten i allmennmedisin. Det framkom etter hvert mange innvendinger mot å gjøre videoopptakene med virkelige pasienter under uketjenesten, og våren 2009 ble det gjort et forsøk med å benytte konsultasjoner med simulerte pasienter før uketjenesten i Kurs 16 og vi viser rapport datert 25.5.2009 iii.

En tverrsnittsundersøkelse blant alle medisinstudenter i Norge i 2003 iv viste at det i Tromsø ble gitt langt mindre undervisning i klinisk kommunikasjon enn ved de andre tre fakultetene (samlet timetall ”kommunikasjonsundervisning med individuell tilbakemelding til mer enn 50 % av studentene” i løpet av hele studiet: Oslo: 57 timer / Bergen: 64 timer / Trondheim: 45 timer / Tromsø: 14 timer per student).

Det medisinske fakultet i Tromsø bevilget i 2005 midler til et kvalitetsprosjekt om kommunikasjonsundervisning i profesjonsstudiet medisin. Prosjektet involverte klinikere fra allmennmedisin, indremedisin, kirurgi, psykiatri og onkologi, og førte bl.a. til utvikling av en verktøykasse for ferdighetsstrening i kommunikasjon samt en modell for undervisning i videogrupper som ble evaluert som effektiv og lærerik både av studenter og lærere. Vi viser til prosjektets sluttrapport til fakultetstyret datert 9.juni 2008 v. Rapporten anbefalte bl.a. opprettelse av en egen fagenhet som kan ha det overordna ansvar for at undervisninga i kommunikasjon løper gjennom hele studiet og er integrert i alle kurs. Rapporten inneholder også en mer utførlig begrunnelse for de tiltak som foreslås, samt en detaljert beskrivelse av fagenhetens arbeidsoppgaver.

Ett av hovedprinsippene som er vektlagt i revisjonsprosessen er at studiet skal legge til grunn en flerdimensjonal forståelse av helse og sykdom i et bio-psyko-sosialt perspektivvi. En forutsetning for at studentene skal bli fortrolig med å tenke og handle i overensstemmelse med den bio-psyko-sosiale modellen er etter vår oppfatning at basal kunnskap om menneskelig psykologi og sosiale forhold læres parallelt med de biomedisinske basalfag i de første studieårene. Stikkord for slik undervisning er sammenhengen mellom psyke og soma, grunnleggende utviklingspsykologi, personlighetspsykologi og mestringsstrategier, grunnleggende kunnskaper om familiens funksjon i de forskjellige faser av livet, samt helsemessig betydning av sosiale forhold som yrke, livssituasjon, sosial bakgrunn, økonomi, boforhold og sosial, kulturell og geografisk tilhørighet. Noen av disse temaene undervises i dag innenfor

19

tema som psykiatri, sosialmedisin og sosiologi. Slik undervisning forutsettes dekket i Introduksjonskurset eller parallelt med de andre basalfagene og er ikke inkludert i denne planen.

Under arbeidet med forslag til læringsmål og organisering av kommunikasjonsundervisningen har vi lagt til grunn følgende forutsetninger fra gruppas mandat:

1. undervisninga starter allerede på 1. året og løper langsgående gjennom hele studiet

2. undervisning i kommunikasjon er integrert i undervisningen i basalfag og i den kliniske undervisningen

3. kommunikasjonsundervisninga utvides i omfang slik at den tåler nasjonale sammenlikninger

UNDERVISNING I KOMMUNIKASJON

1. Forslag som gjelder hele studiet

Overordnede læringsmål for kommunikasjonsundervisning Studentene skal etter gjennomført profesjonsstudium

ha kunnskaper om grunnleggende prinsipper for effektiv kommunikasjon med pasienter om biologiske, psykologiske og sosiale forhold

kunne gjøre rede for betydningen av god kommunikasjon for legens arbeid med diagnose og behandling

kunne gjøre rede for betydningen av god kommunikasjon for pasientens helsetilstand og sykdomsforløp

kjenne til hvilke ferdigheter som er nyttige i kommunikasjon med pasienten i de forskjellige faser av lege-pasient arbeidet

kunne beherske og vise i praktisk bruk kommunikasjonsferdigheter i arbeid med pasienter på et profesjonelt nivå

Læringsmetoder:

Vi bygger her på noen hovedmålsettinger fra prinsippdokumentet for revisjonsprosessen ved fakultet fra 2007, supplert med nyere kunnskap om profesjonsstudier vii og om læring i grupper viii, samt de ovenfor beskrevne rapportene om kvalitetsutvikling av kommunikasjonsundervisninga og om bruk av simulerte pasienter.

Fra undervisning til læringo Undervisninga skal være studentsentrert og fokusert på hva og hvordan

studentene skal lære. Dette innebærer å flytte fokus fra undervisning til læring. Studentenes læringsutbytte evalueres fortløpende, det legges større vekt på hva studentene sjøl mener de lærer mest av, og studentene utfordres til å lage egne læringsmål underveis i studiet.

Gruppebasert læringo Hovedtyngden av læring foregår i basisgrupper. Dette innebærer at

lærerne må bruke mer tid på å utarbeide pasientbaserte oppgaver og på gruppeveiledning, (og mindre tid på forelesninger).

20

o Vi anbefaler at basisgruppene består av 8 studenter og at de løper gjennom hele studietida. I den første delen av studiet vil basisgruppa være viktig for studentenes sosialiseringsprosess og opprettholdelse av motivasjon, og det å skulle vise video for hverandre fordrer at gruppas medlemmer kjenner hverandre rimelig godt og er noenlunde trygge på hverandre - og på lærer. Erfaringsmessig vil det likevel for hvert år være et frafall på mellom 10 og 20 % av kullet (noen tar permisjon, noen begynner på forskerlinja, noen stryker og noen slutter). Både for å ta hensyn til dette, og for å sikre en viss fornyelse og variasjon i gruppene, foreslår vi at det for hvert nytt studieår skiftes ut et bestemt antall studenter i hver gruppe.

o Basisgruppene arbeider med oppgaver som er pasientbasert og forankret i praktisk erfaring fra utplasseringsperiodene på 1. året og fra klinikken på de seinere årene.

o For å oppnå mest mulig integrert læring i kommunikasjon anbefaler vi at oppgavene utarbeides i samarbeid mellom faglærerne i de enkelte kurs, fag og tema og lærere i kommunikasjon, etikk og andre gjennomgående fag.

o Vi viser til forslag til prosedyre for integrert kommunikasjonsundervisning (vedlegg 1) og mal for oppgaver og rolleinstruksjoner (vedlegg 2) som også kan benyttes for andre tema enn kommunikasjon.

o I basisgruppene kan studentene kan arbeide selvstyrt med oppgavene og lærer kan komme inn og gi veiledning underveis. Basisgruppene lager hver sin presentasjon av hvordan de har løst oppgavene, og alle studentene vil på rundgang få trening i det å lede arbeidet i ei gruppe og det å forberede og holde en presentasjon i plenum. I slike plenumssesjoner deltar både lærere fra de relevante fag og fra de gjennomgående tema.

Integrert læringo Studentene arbeider med pasientbaserte oppgaver innenfor alle fag og

alle organkurs.o Oppgavene utformes slik at de samtidig gir læringsutbytte i kliniske

emner og kommunikasjon og etikk. Praksis først

o Studentene arbeider med å observere, beskrive, gi tilbakemelding på og trene seg i ferdigheter som er nyttige i praktisk arbeid med pasienter.

o Studentene trener i rollespill, med simulerte pasienter og med reelle pasienter.

Teori underveiso Kunnskapsstoff presenteres i form av plenumsforelesninger som knyttes

opp til de pasientbaserte oppgavene i basisgruppene

Midtveisevalueringix

Gjennom at basisgruppene følges av en fast lærer gjennom ett eller flere studieår vil denne læreren kunne ta en funksjon som mentor for studentene i gruppa: Studentene får tilbakemelding i grupper og individuelt midtveis i hvert

studieår. Det gis tilbakemelding både på progresjon i studiet og på profesjonell atferd Studentene utarbeider egne læringsmål for hver periode.

21

Eksamen

Studentene dokumenterer at de har nådd nærmere bestemte kunnskaps- og ferdighetsmål for hvert enkelt studieår.

Ferdigheter testes i en praktisk/klinisk setting med reelle eller simulerte pasienter.

LæringselementerFra evalueringa av prosjektet med bruk av simulerte pasienterx vet vi at studentene angir at de elementene som gir størst læringseffekt for pasientrettet arbeid er:

1. å gjøre konsultasjoner med reelle pasienter2. å gjøre konsultasjoner med simulerte pasienter3. å få tilbakemelding på egne opptak i gruppe4. å gi tilbakemelding på andre studenters videoopptak i gruppe 5. å se videoopptak av egne konsultasjoner

Vi anbefaler bruk av rollespill i begynnelsen av studiet og reelle pasienter i slutten av studiet. I tillegg anbefaler vi at simulerte pasienter brukes i 2., 3. og 4. året, til stasjonseksamener, og til trening på ferdigheter som trengs i utfordrende situasjoner og hvor pasienter er særlig sårbare.

Obligatoriske elementerVi anbefaler at all gruppeundervisning med lærer i kommunikasjon bør være obligatorisk. Erfaringer fra 4. og 5. året tilsier at mange studenter kvier seg for å se sine egne videoopptak, til tross for at de i ettertid angir at dette er noe av det de lærer mest av. Vi anbefaler derfor at det å se sine egne opptak også blir gjort obligatorisk. Som dokumentasjon på at opptaket er sett kan benyttes skåringsskjema som innleveres i Fronter. I skåringsskjemaet kan brukes et utvalg kommunikasjonsferdigheter og kliniske ferdigheter fra verktøykassa supplert med spesifikke ferdigheter som er særlig aktuelle innenfor de enkelte fag og kurs. Skjemaet kan lages i forskjellige utgaver for hvert studieår og kurs, slik at det er tilpasset de læringsmål som er aktuelle. Både midtveisevaluering og eksamen bør være obligatorisk.

LæringsprogresjonLæring av kommunikasjonsferdigheter skjer både vertikalt og horisontalt ved at ferdighetene trenes til høyere nivåer for hvert år gjennom studiet samtidig som de brukes i stadig mer omfattende og utfordrende situasjoner. Dette kan illustreres med ferdigheter i å presentere dårlige nyheter. Disse kan for eksempel trenes i rollespill om

1. å måtte kvitte seg med et kjæledyr pga. allergi 2. å måtte slutte med favorittsporten pga. belastningssykdom3. å måtte si fra seg førerkort pga. sansetap4. å informere om et patologisk prøvesvar 5. at det er nødvendig å ta en smertefull prøve eller gjennomføre en

smertefull prosedyre6. å få diagnostisert en kronisk sykdom som krever livslang behandling 7. å måtte endre livsstil 8. nødvendigheten av å amputere en fot 9. informasjon om dødelig sykdom

Den grunnleggende framgangsmåten og rekkefølgen for kommunikasjonen vil kunne være lik i alle disse situasjonene, men for hver ny situasjon kreves det et høyere nivå og et bredere repertoar av kommunikasjonsferdigheter. Dette vil også gjelde for

22

ferdigheter som trenges i en rekke forskjellige kliniske situasjoner som for eksempel i møte med pasienter som er sinte, aggressive, redde, fortvilte eller traumatiserte, pasienter som er dypt deprimerte, maniske eller psykotiske, og i situasjoner hvor man må kommunisere ved hjelp av tolk og ved telefonkonsultasjoner.

Struktur og omfang

Vi ser for oss at den langsgående kommunikasjonsundervisninga organiseres som et løpende kurs gjennom alle studieårene, og at den består av enkeltsesjoner som fokuserer på de enkelte læringsmål som er beskrevet for hvert enkelt år nedenfor. En slik sesjon vil typisk bestå av 2-4 timers plenumsforelesninger med introduksjon av hvert tema og praktiske demonstrasjoner/øvelser, etterfulgt av individuelt arbeid i 2-4 timer og arbeid med videoopptak i basisgruppene i minst 4 timer.

En viktig erfaring fra arbeidet med utvikling av videogruppene i Kurs 16 er at det som hovedregel bør være to lærere tilstede i gruppene – en faglærer fra det aktuelle kurset/faget og en lærer med erfaring i kommunikasjonstrening i grupper. Dette sikrer at læringa i gruppene blir mest mulig effektiv, samtidig som det innebærer en praktisk trening for lærere som ikke tidligere har fått innføring i hvordan man observerer og gir konstruktiv tilbakemelding på ferdigheter i kommunikasjon. På denne måten kan gruppene bli en læringsarena også for fagspesifikke og kommunikasjonsmessige kunnskaper og ferdigheter, og danne mønster for integrert læring i andre sammenhenger. Vi tror at samme videopptak kan brukes mer enn én gang. Gjennom en seanse er hovedfokus på kommunikasjonslæring. I en annen seanse kan man endre perspektiv og la opptaket tjene som grunnlag for lære kliniske kunnskaper og ferdigheter. Perspektiver på alt fra basalfag til samfunnsmedisin og etikk kan også trekkes inn For at alle åtte studenter i gruppa skal få vist opptak og få individuell tilbakemelding på dette kreves det til sammen minst fire timers gruppeundervisning. Dette innebærer at hver gruppesesjon for et helt kull på 12 basisgrupper med 8 studenter i hver gruppe vil omfatte 12 x 4 timers gruppeundervisning med 2 lærere i hver gruppe. I tabell 1 nedenfor har vi gjort et overslag over timebruk for hver sesjon. Vi tror at noe av tida vil bli brukt som en videreføring og utdyping av forelesninger og uketjenester i de kliniske fag.

Tabell 1 Timetall og lærerressurser (uvektet) for en typisk sesjon i kommunikasjons undervisning

Studenter LærereUndervisningstimer studenter

Antall timer per student

Undervisningstimer lærere

Antall lærertimer

(uvektet)

2 timers forelesning 2 2 timers forelesning 22 timer plenum og rollespill 2 2 timer plenum og

rollespill2

23

2 timer individuelt arbeid med å se eget opptak

2 0

2 x 2 timer gruppearbeid 4 12 x 4 x 2 timer gruppearbeid *

96

Samlet per sesjon 10 (Sum uvektet) 100* 12 grupper a 8 studenter har 4 timers gruppeundervisning med 2 lærere i hver gruppe

2. Forslag til plan for hvert enkelt studieår

Komiteen mener at detaljerte planer for hvert studieår krever at kurslederne for de respektive organkurs blir involvert i planlegginga. Det følgende er ment som et grunnlag til hjelp for denne planlegginga. Vår framstilling beskriver først hvilken undervisning som allerede er etablert og deretter hva vi anbefaler bør komme i tillegg.

Vi anbefaler at verktøykassa for ferdigheter i klinisk kommunikasjon blir lagt til grunn for den praktiske undervisninga i kommunikasjon i hele studiet – se den vedlagte verktøykasse for journalopptak i sykehus (vedlegg 3) og for konsultasjonen i allmennpraksis (vedlegg 4.)

MED 100

A. Eksisterende kurs og temaer Introduksjonskurs, kjemi, biokjemi, cellebiologi, histologi, embryologi, genetikk, fysiologi, førstehjelp, og etikk.

B. Forslag til ny undervisning

Arbeidsgruppa har i april 2009 levert forslag til nytt Introduksjonskurs i første studieår. I det følgende beskriver vi i nærmere detalj hvordan kommunikasjonsundervisninga kan utformes i dette året.

Nye læringsmålVed slutten av 1. studieår forventes det at studenten skal kunne beskrive de vanligste faser i en konsultasjon/journalopptak mellom lege og

pasient beskrive hva som er de viktigste tema og mål i hver av fasene beskrive de ferdigheter i kommunikasjon som er særlig nyttige i de innledende og

avsluttende fasene av konsultasjonen

24

bruke i praksis de mest grunnleggende kommunikasjonsferdigheter som er nyttige i de innledende og avsluttende fasene av en konsultasjon

beskrive de vanligste faser i opptak av en sykehistorie bruke i praksis de mest grunnleggende kommunikasjonsferdigheter som er

nyttige under opptak av en sykehistorie observere, beskrive og gi konstruktiv tilbakemelding på egne og andre studenters

ferdigheter i møte med pasienter

LæringsformerLæringen skjer i en koordinert vekselvirkning mellom de tre læringsarenaer

plenumsforelesninger praksisutplassering arbeid i basisgrupper

Studentene arbeider individuelt og i basisgruppene etter retningslinjene som er utviklet i videogruppene på 4.året:

1. å trene på strukturerte rollespill som det gjøres videoopptak av2. å se sitt eget opptak og skåre det3. å få tilbakemelding fra basisgruppa og lærer på videoopptaket4. å gi tilbakemelding til de andre studentene i gruppa på deres videoopptak

LæringsplanPraksis først

Basisgruppene arbeider med oppgaver som er pasientbasert og forankret i praktisk erfaring fra utplasseringsperiodene i Introduksjonskurset. I dette kurset møter studentene pasienter, pårørende og helsepersonell

o i allmennpraksis, på sykehus, i sykehjem og i hjembasert omsorgo pasienters vevs- og blodprøver i laboratoriero bildediagnostiske undersøkelser fra pasienter ved UNN

Før hver utplassering gis det en innføringsforelesning (1-2 timer) hvor studentene presenteres for grunnleggende kunnskap, modeller, strukturer og begreper som studentene kan bruke som referanser når de skal løse oppgavene i forbindelse med utplasseringen.

Deretter leder kommunikasjonslærer (KL) xi en sesjon i plenum med trening på spesifikke ferdigheter i kommunikasjon som er relevante for de pasientene eller situasjonene de skal ut og møte. Dette skjer hovedsakelig gjennom målrettede rollespill som det gjøres videoopptak av. Studentene arbeider i grupper på 3 og gjør 3 forskjellige rollespill, slik at alle får prøve seg i hver av de tre rollene som intervjuer, intervjuobjekt og observatør. Studenten som spiller intervjuer i det enkelte rollespillet får med seg opptaket hjem og ser det og skårer sine egne ferdigheter etter et skåringsskjema – se det vedlagte skåringsskjema som benyttes i Kurs 16 (vedlegg 5).

. Som dokumentasjon leverer studenten skåringsskjema i Fronter. I de neste møtene i basisgruppa gjennomgås alle åtte videoopptak sammen

med to lærere. Dette gjøres etter samme framgangsmåte som for videogruppene i kurs 16 (vedlegg 6).

Etter at studentene har vært gjennom en eller to sesjoner med rollespill og tilbakemelding vil det i noen situasjoner være naturlig at studentenes oppgaver vil inkludere det å gjøre intervjuer under utplasseringa. Da kan det være aktuelt å gjøre videoopptak av intervjuet (etter å ha innhentet informert samtykke) og benytte dette til å gi konstruktiv tilbakemelding i basisgruppa etterpå.

25

Etter hver utplassering arbeider studentene med oppgavene i basisgruppene. Lærer kan komme inn etter at studentene har arbeidet en stund og gi veiledning i det videre arbeidet (for eksempel 2 timer gruppearbeid uten lærer og 1 time med lærer).

Basisgruppene lager hver sin presentasjon av hvordan de har løst oppgavene, og disse gjennomgås i plenum. I slike plenumssesjoner deltar både lærer fra de relevante basalfag og KL.

Spesifikke tema om kommunikasjonI valg av tema og utforming av oppgaver og rollespill er det viktig å ta hensyn til at studentene på første året kan svært lite klinisk biomedisin. Læringsmål utarbeides i fellesskap mellom KL og faglærere, og vi antar at følgende tema kan være aktuelle innenfor kommunikasjon i løpet av første studieår:

– Den bio-psyko-sosiale modell og pasientsentrert medisin – Basal kunnskap om teori og prinsipper i lege-pasient kommunikasjon

o Innføring i faser, tema og mål i møtet mellom lege og pasient i allmennpraksis (PSOAP), på poliklinikk og i sykehus – se den vedlagte verktøykasse for journalopptak i sykehus (vedlegg 3) og for konsultasjonen i allmennpraksis (vedlegg 4 .)

– Spesifikke ferdigheter som kan trenes uten biomedisinsk kunnskap:o Forberedelse: om å møte forberedt - antrekk og framtoning –

tilretteleggingo Innledning: hilse – presentasjon av selv – pasientens identitet – formål

med samtalen – det å ta notater o Problemavklaring: åpningsspørsmålet – kontaktårsak(er) – har pasienten

flere problemer?o Sykehistorien

Pasientens fortelling: aktiv lytting – pasientens perspektiv – de 4F’er - empati

Bakgrunnsopplysninger: psykososialt – medisiner – allergier - livsstil

o Avslutning: oppsummering – avtale neste skritt – sjekke om pasienten har forstått og er enig – sjekke om pasienten trenger assistanse - avslutningsspørsmålet

MidtveisveiledningHver student vil få individuell tilbakemelding i basisgruppene. Ved avslutning av høstsemesteret utarbeider studentene egne læringsmål for resten av studieåret. Basisgruppelærer har en kort samtale med hver student individuelt ved begynnelsen av vårsemesteret (eller ved slutten av høstsemesteret) og drøfter studentens læringsmål i lys av studentens innsats i basisgruppa, i plenumspresentasjonene og på stasjonseksamen (se nedenfor).

EksamenVi anbefaler at det avholdes en kort stasjonseksamen (OSCE) med 3-4 simulerte pasienter ved slutten av hvert semester hvor studentene må dokumentere at de har nådd nærmere bestemte nivå innenfor de aktuelle ferdigheter. Stasjonseksamen i høstsemesteret avholdes før studenten skal lage egne læringsmål. Dersom disse stasjonseksamener også innebærer testing av kunnskapsstoff, kan omfanget av skriftlig eksamen reduseres tilsvarende.

26

Kunnskapsspørsmål fra kommunikasjonsundervisningen legges inn i den skriftlige eksamen.

MED 200

A. Eksisterende kurs og tema Intro biomedisin, samfunnsmedisin 1, bevegelsesapparatet, øye, øre-nese-hals, sentralnervesystemet, hud

B. Forslag til ny undervisning

Nye læringsmål

Presise læringsmål for dette året kan først defineres etter at de kliniske lærere og kursansvarlige har beskrevet hvilke tema de ser studentene har størst behov for. I det følgende har vi beskrevet noen av de mål vi tenker oss kan være aktuelle for 2. året: Ved slutten av 2. studieår forventes det at studenten skal kunne gå mer i detalj på å beskrive fasene i en konsultasjon/journalopptak mellom lege og pasient beskrive tema og mål i hver av fasene

I tillegg til læringsmålene som er satt for 1. studieår skal studentene kunne beskrive de viktigste elementer i en sykehistorie beskrive spesifikke ferdigheter i kommunikasjon som er nyttige for å ta opp en

god sykehistorie beskrive de ferdighetene som brukes i aktiv lytting og beherske mer enn

halvparten av disse ferdighetene bruke i praksis spesifikke kommunikasjonsferdigheter som er nyttige under

opptak av en sykehistorie beherske veksling mellom bruk av åpne og mer målrettede spørsmål strukturere samtalen om sykehistorien og bidra til en kronologi som gjøres tydelig

for pasienten oppsummere sykehistorien underveis og sjekke at man har forstått rett tydeliggjøre skifte av tema beskrive spesifikke ferdigheter som er nyttige i kommunikasjon med pasienter

medo nedsatt syn (øyekurset)o redusert hørsel (ØNH_kurset)o svekket hukommelse (CNS-kurset)o redusert bevissthet (CNS-kurset)

informere om og innhente samtykke til klinisk undersøkelse (muskel/skjelett-kurset)

opptre på en empatisk måte (hudkurset)

LæringsformerLæringen skjer i en koordinert vekselvirkning mellom de tre læringsarenaer

plenumsforelesninger

27

praksisutplassering arbeid i basisgrupper

Studentene arbeider individuelt og i basisgruppene med o å trene på strukturerte rollespill som det gjøres videoopptak avo simulerte pasienter med videoopptako reelle pasienter med videoopptako å se sitt eget opptak og skåre deto å få tilbakemelding fra basisgruppa på videoopptaketo å gi tilbakemelding på videoopptak fra de andre studentene i

basisgruppa

LæringsplanVi anbefaler at man følger det samme opplegget for integrert undervisning som for 1. året, slik at studentene gjør videoopptak av samtaler og konsultasjoner de har med simulerte eller reelle pasienter fra de fagområdene som organkursene omfatter. Faglærerne deltar i det å lage oppgaver og rollebeskrivelser, og deltar sammen med KL i gjennomgang av videoopptakm i basisgruppene. Her belyses også deler av de klinisk faglige tema som i dag er dekket av undervisningen i hvert organkurs.

Midtveisevaluering og eksamenVi anbefaler å følge samme program som for 1. året.

MED 300

A. Eksisterende kurs og tema

Topografi, respirasjon, hjerte/kar, gastrointestinal, blod og immunapparat, endokrinologi, nyre og urinveier.

Ferdigheter i kommunikasjon undervises i dag i topografikurset med 6 timer forelesninger og rollespill i plenum. Denne undervisninga er godt integrert med forelesningene om anamnese og status presens, og vi anbefaler at den videreføres slik som nå.

B. Forslag til ny undervisning

Nye læringsmål Presise læringsmål for dette året kan først defineres etter at de kliniske lærerne og kursansvarlige har beskrevet hvilke tema de ser studentene har størst behov for. I det følgende har vi beskrevet noen av de mål vi tenker oss kan være aktuelle for 3. året: I tillegg til læringsmålene som er satt for 1. og 2. studieår skal studentene ved slutten av 3.studieår kunne beskrive alle ferdigheter i kommunikasjon som er aktuelle for å ta opp en god

sykehistorie

28

bruke i praksis mer enn 75% av de kommunikasjonsferdigheter som er nyttige under opptak av en sykehistorie

beskrive spesifikke ferdigheter som er nyttige i kommunikasjon med pasienter med kronisk sykdom

informere om og innhente samtykke til klinisk undersøkelse gjennomføre klinisk undersøkelse på en kyndig måte vise omtanke og ta hensyn til pasientens tilstand under undersøkelsen vise hensyn til individuelle normer for berøring, avkleddhet og liknende som kan

være kulturelt eller religiøst betinget informere om funn ved klinisk undersøkelse underveis og til slutt oppsummere sykehistorie og kliniske funn og diskutere mulige

differensialdiagnoser

Vi anbefaler at læringen av kommunikasjonsferdigheter foregår hovedsakelig på samme måte som for 1. og 2. året. Det er særlig viktig å opprettholde fokus på bruk av ferdigheter i kliniske sammenhenger. Trening av ferdigheter bør hovedsakelig skje i rollespill og ved bruk av simulerte pasienter. Bruk av videoopptak videreføres på samme måte. Det er mulig at antallet plenumsforelesninger knyttet til hver sesjon kan reduseres noe fordi dette delvis blir forelest i topografikurset.Midtveisveiledning kan skje som på 1. og 2. året, men vi antar at det kan være tilstrekkelig at slik evaluering gjøres en gang i løpet av året, fortrinnsvis etter halvgått studieår. For eksamen brukes en runde med OSCE ved slutten av studieåret.

MED 400

A. Eksisterende kurs og tema Gynekologi, obstetrikk, livsløp (barn og eldre), samfunnsmedisin 2 (allmennmedisin), psykiatri og akutt/katastrofemedisin

B. Forslag til ny undervisning

Ferdigheter i kommunikasjon undervises i dag i samfunnsmedisin 2 (kurs 16 - allmennmedisin) med 3 timer forelesninger, videoopptak av konsultasjon med simulert pasient, observasjon og skåring av eget videoopptak og til sammen 4 timer gruppearbeid per gruppe med 8 studenter med tilbakemelding på opptak. Denne undervisninga er foreslått flyttet til høstsemesteret (studenter som er på utveksling på høsten kan få denne undervisninga i første uka i vårsemesteret).

Vi anbefaler at studentene får ytterligere 3 sesjoner i løpet av 4. studieår, for eksempel knyttet til gynekologi/obstetrikk, livsløp og psykiatri

Nye læringsmål Presise læringsmål for dette året kan først defineres etter at de kliniske lærerne og kursansvarlige har beskrevet hvilke tema de ser studentene har størst behov for. I det følgende har vi beskrevet noen av de mål vi tenker oss kan være aktuelle for 4. året:

I tillegg til læringsmålene som er satt for 1., 2. og 3. studieår skal studentene ved slutten av 4.studieår kunne beskrive og bruke ferdigheter som er nyttige i kommunikasjon med

29

o barno ungdomo familiero eldreo pårørende

beskrive og bruke spesifikke ferdigheter som er nyttige i kommunikasjon med pasienter om endring av livsstil

o røykeslutto kostholdsendringo fysisk aktiviteto alkoholbruk

foreslå en plan for videre oppfølging av pasienten sjekke at pasienten har forstått planen sjekke pasientens mening om planen

For evaluering og ressursbruk viser vi til det som er beskrevet for 3. året.

MED 500 - 5. studieår

Utplassering primærhelsetjenesten 8 uker

Læringsmål for 5.åretLæringsmål er beskrevet i veilederheftet for studenter, praksislærere og medarbeidere, og vi foreslår ingen endring av disse.

Det er nå obligatorisk å gjøre videoopptak av 3 konsultasjoner med reelle pasienter i løpet av utplasseringsperioden. Det er videre obligatorisk å se sine egne opptak og dokumentere dette ved å levere skåringsskjema om kommunikasjonsferdigheter i Fronter, samt å dokumentere at praksislærer har sett og gitt tilbakemelding på disse 3 opptakene.Det er også obligatorisk for alle praksislærerkontor å ha deltatt på minst ett kurs i veiledningspedagogikk i løpet av tre år. På kursene legges det vekt på å gi tilbakemelding på kommunikasjonsferdigheter.Vi anbefaler at dette opplegget videreføres.

Utplassering lokalsykehus 16 ukerVi anbefaler at det under sykehustjenesten innføres et tilsvarende opplegg som for primærhelsetjenesten, men med den forskjell at visning og tilbakemelding på videoopptak gjøres i gruppe for alle studenter som er utplassert på samme avdeling/ ev. sykehus.Vi anbefaler at kliniske lærere i sykehus tilbys kurs i veiledningspedagogikk og tilbakemelding på kommunikasjonsferdigheter.

30

MED 500 - 6. studieår

A. Eksisterende kurs og tema Vitenskapsteori og helsetjeneste/samhandling, samt kliniske moduler med forelesninger, seminarer og uketjeneste innen kirurgi, indremedisin, allmennmedisin, øyesykdommer, ønh-sykdommer, hudsykdommer, revmatologi, pediatri, nevrologi, nevrokirurgi, psykiatri, gynekologi, obstetrikk, ortopedi.

B. Forslag til ny undervisning

Tidlig i høstsemesteret holdes eksamensforberedende seminar i allmennmedisin hvor studentene trener seg på en eksamenskonsultasjon i rollespill med medstudenter og får tilbakemelding på kommunikasjonsferdigheter og faglige kunnskaper i gruppa.

Tidlig i vårsemesteret holder kreftavdelingen på UNN kurs i kommunikasjon med kreftpasienter. Kullet deles i to og i hver gruppe får 2-4 studenter praktisk kommunikasjonstrening med bruk av profesjonelle skuespillere mens resten av gruppa ser på. Studentene får deretter tilbakemelding i gruppa.

Nye læringsmål Læringsmål for 6.studieår vil være de samme som de overordnede mål for hele studiet.Spesifikke tema som særlig skal trenes på 6.året vil måtte beskrives etter at de kliniske lærere og kursansvarlige har beskrevet hvilke tema de ser studentene har størst behov for. I tillegg til det som er beskrevet for de foregående fem år tenker vi oss at det er aktuelt at studentene på 6. året skal kunne:

gi en samlet oversikt over ferdigheter som kan brukes i alle faser av konsultasjonen

beskrive ferdigheter som er nyttige for å skape struktur i samtalen og passe tida beskrive ferdigheter som bidrar til å skape terapeutisk allianse med pasienten finne ut om - og i hvilken grad - pasienten ønsker å være involvert i valg av

undersøkelse og behandling involvere pasienten i diskusjon om diagnose involvere pasienten i valg av videre undersøkelser og utredning involvere pasienten i valg av behandling eller andre tiltak vise at de kan tilpasse informasjon og involvering til pasientenes individuelle

ønsker vise at de kan kommunisere på en måte som korresponderer med pasientenes

egne tanker, forestillinger, forventninger og følelser vise at de kan kommunisere på en måte som viser respekt for pasientenes

individuelle sosiale, kulturelle og livssynsmessige bakgrunn

Vi anbefaler at alle studenter får trene seg med simulerte eller profesjonelle skuespillere fire ganger i løpet av 6. studieår. Dette bør skje innenfor hvert av de tre hovedfagene kirurgi, indremedisin og allmennmedisin, samt på kreftavdelingen. Sesjonene kan gjerne organiseres som en prøveeksamen med simulert pasient hvor det gjøres videoopptak av studentens konsultasjon med pasienten. Opptaket brukes deretter på samme måte som i tidligere år; dvs. at studenten ser (og skårer) sitt eget opptak og deretter får tilbakemelding i basisgruppa hvor det deltar både en kommunikasjonslærer og en faglærer. I tillegg anbefaler vi at kommunikasjonskurset

31

på kreftavdelingen legges om slik at alle studenter får trene seg med skuespiller eller simulert pasient og at det gjøres videoopptak som benyttes som beskrevet ovenfor.

3. Undervisningens omfang og bruk av lærerressurser

I tabell 2 nedenfor har vi laget en illustrasjon på hvordan antall undervisningstimer og lærertimer kan beregnes. I den utstrekning det legges fagstoff i tillegg til kommunikasjon inn i gruppeundervisningen, vil inntil halvdelen av disse timene kunne hentes fra den eksisterende undervisning i de enkelte fag. 1. I første studieår er det viktig at studentene blir fortrolig med det å arbeide med

video og kommer over de initiale traumer med å se seg sjøl på video. Vi anbefaler derfor at det gis rom for to sesjoner i høstsemesteret og to i vårsemesteret, slik at alle studenter vil ha sett eget videoopptak og fått tilbakemelding på egen video fire ganger i løpet av første studieår. I tillegg vil hver student ha trent på å observere, beskrive og gi konstruktiv tilbakemelding på til sammen 28 konsultasjoner fra de andre studentene i gruppa.

2. I andre og tredje studieår anbefaler vi at det holdes minst to sesjoner i høstesemesteret og to i vårsemesteret

3. Fjerde studieår skal forberede studentene på utplasseringa på 5.året hvor de skal arbeide mer selvstendig direkte med pasienter, og vi anbefaler derfor to sesjoner på høsten og to på våren i 4. året.

4. I femte studieår anbefaler vi at kravet om å gjøre minst tre opptak av konsultasjoner med pasienter opprettholdes for allmennpraksis og innføres i sykehus. Opptakene skal studentene først se og skåre på egen hånd, deretter vise for praksislærer og/eller sykehuskoordinator og med-studenter.

5. På sjette året er det i dag kommunikasjonsundervisning i onkologikurset. Det er også fokus på kommunikasjon i de praktiske øvelsene med eksamenstrening på det eksamensforeberedende seminar i allmennmedisin tidlig i høstsemesteret. Vi anbefaler at studentene i tillegg får en tilsvarende sesjon for hvert av de to andre hovedfagene indremedisin og kirurgi.

Tabell 2Samlet oversikt over antall undervisningstimer for hver student og antall lærertimer (uvektet) som trengs for å gi langsgående undervisning i kommunikasjon til et kull med 96 studenter delt i 12 grupper à 8 gjennom 6 års studium

Studieår Høstesemesteret Vårsemesteret Studenttimer

Lærertimer

(uvektet)

32

1. år 2 sesjoner 2 sesjoner 40 4002. år 2 sesjoner 2 sesjoner 40 4003. år 2 sesjoner 2 sesjoner 40 4004. år 2 sesjoner 2 sesjoner 40 4005. år 3 videoopptak i allmennpraksis 30 300

3 videoopptak i sykehus 30 3006. år 2 sesjoner 2 sesjoner 40 500Sum hele studiet

16 sesjoner 10 sesjoner 260 2600

Undervisning som gis i nåværende studieplan Ca. 52 Ca. 426Behov for økt antall timer Ca. 208 Ca. 2164

Til sammenlikning nevner vi at det ved medisinstudiet i Oslo p.t. benyttes til sammen ca. 6 fulle lærerårsverk til gruppeundervisning av 200 studenter hos allmennlege i løpet av første studieår. Studentene undervises her til sammen fem halve dager i grupper på fire. Ved NTNU undervises studentene i grupper på fire med bruk av video i til sammen 30 sesjoner i løpet av de to første studieår. Med 100 studenter bruker NTNU samlet ca. 5 fulle årsverk per år til denne undervisninga.

EvalueringTil tross for at vårt mandat ikke inneholder utredning av evaluering og eksamen, vil vi peke på at simulerte pasienter kan brukes i en slik sammenheng, slik det gjøres i stor utstrekning i legeutdanninga ved andre universitet (se referanse 3) . Erfaringene fra prosjektet med simulerte pasienter tilsier at selve stasjonseksamen kan avvikles med fire case per 45 minutter og at kostnadene for å benytte simulerte pasienter til stasjonseksamen kan anslås til ca. kr. 100,- per case. Dersom hver student testes på fire case kan kostnaden til instruksjon og bruk av simulerte pasienter bli ca. kr. 400,- per student per semester. Samlet bruk av lærerressurser til å observere stasjonseksamen vil utgjøre ca. 100 undervisningstimer per semester dersom det er 100 studenter på kullet.I tillegg til dette kommer lærerressurser til å lage rolleinstruksjoner for rollespill i gruppearbeid og til stasjonseksamen. Vi anslår dette til gjennomsnittlig 4 timer per rolle.

4. Undervisning i kommunikasjon: Oppsummering og konklusjon

Fakultetet har de siste 10 åra har støttet enkeltmiljøer som har arbeidet med å samle kunnskap og utvikle nye undervisnings- og læringsmetoder innen lege-pasient kommunikasjon

Som et resultat av dette rår fakultetet i dag over et bredt spekter av virkemidler som kan bringe studentundervisninga på dette feltet helt i front i nasjonal sammenheng

33

Vi beskriver en konkret og praktisk modell for langsgående undervisning i kommunikasjon i legeutdanninga med spesifikke læringsmål for hvert år

Vi anbefaler økt bruk av Ferdighetssenteret og simulerte pasienter Den endelige gjennomføringa av denne undervisninga avhenger særlig av to

faktorer: o Undervisning i kommunikasjon må skje i en klinisk/faglig sammenhengo Et langsgående undervisningsopplegg må forankres gjennom egne

tilsatte med spesiell kompetanse og interesse for feltet

ETIKK

Undervisningen i etikk integreres med kommunikasjonsundervisningen. I hvilket omfang og i hvilken form dette er praktisk mulig, må vurderes i samarbeid med kliniske lærere og kursansvarlige for organkursene. Det avgjørende her vil være hvordan etikkelementene eventuelt kan innpasses i kommunikasjonsoppgavene på en hensiktsmessig måte. Nedenfor angis hvilke emner som bør tas inn – basert på modellen med organkurs.

Kurs 2: Samfunnsmedisin I (2 timer) Helse og menneskerettigheter Global rettferdighet og fordeling av helseressurser

Kurs 3: Bevegelsesapparatet (2 timer) Respekt for den døde kroppen Religiøse og kulturelle forestillinger om obduksjon og organdonasjon Samfunnsnytte vs. individuelt samtykke

Kurs 7: Topografi (2 timer) Taushetsplikten Vern om pasientens fysiske og psykiske integritet

Kurs IX: Hjerte/kar (2 timer) Prioriteringsetikk. Prinsipper for, og utfordringer ved, prioritering av

helseressurser i Norge.

Kurs 14: Gyn/obst (4 timer) Fosterets moralske status Retten til selvbestemmelse Selektiv abort Preimplantasjonsdiagnostikk

Kurs 15: Livsløp (8 timer) Det premature og det syke barn Samarbeid med, og informasjon til, pårørende Barnemishandling Etikk ved livets slutt

34

Behandlingsunnlatelse Eutanasi og legeassistert selvmord

Kurs 16: Samfunnsmedisin II (4 timer) Legen som portvakt. Sykemelding. Legens integritet og påvirkning fra myndigheter og legemiddelindustri

Kurs 17: Psykiatri (4 timer) Pasientautonomi og bruk av tvang Behandling til pasientens eller samfunnets beste? Suicidalitet

Kurs 18: Akuttmedisin (2 timer) Resuscitasjonsetikk. Når og hvordan avslutte langvarig respiratorbehandling?

Med 500, 6. året (6 timer) Defensiv medisin. Pasientautonomiens grenser. Medisinske feil. Klagesystemer. Legeforeningens etiske regler. Kliniske etikkomiteer.

FORHOLDET TIL TEKNOLOGI

Teknologi skal være et gjennomgående tema i medisinstudiet og vi vil tilstrebe en hensiktsmessig kobling mellom kliniske ferdigheter og teknologi. Teknologi omkring medikamenter, utstyr og teknikker vil falle inn under undervisningen i de respektive organkurs. Vi velger her å beskrive teknologi knyttet til kommunikasjon og samhandling, og diskutere hvilke etiske dilemmaer dette kan gi.  Utviklingen i datakommunikasjon har ført til at en rekke nye kommunikasjonsmetoder i økende grad benyttes mellom lege og pasient og mellom de ulike aktørene i helsevesenet. Eksempler er mobiltelefon, data, internett og annet IKT utstyr som benyttes i moderne menneskers liv. Pasienter og helsepersonell bruker aktivt internett som informasjonskilde. I store deler av helsevesenet er papirjournaler erstattet av elektroniske journaler (EPJ), som underletter samhandling, men samtidig byr på utfordringer vedrørende behandlingsvern versus pasientvern. Telemedisin og virtuelle møteplasser er skreddersydde kommunikasjonsverktøy i helsevesenet. Dette er et felt som stadig brer om seg. Studentene må som et gjennomgående tema i studiet aktivt ta i bruk disse verktøyene og ta del i utviklingen. Vi regner med at studentene på en del av områdene vil være i forkant av sine lærere. For morgendagens leger vil bruk av ulikt IKT utstyr være en like naturlig del av hverdagen som telefonen har vært for vår generasjon. Forslag til undervisning:

35

1. Introduksjonsforelesning: IKT tjenesten i dagens og morgendagens helsevesen. Muligheter og begrensinger.

2. Etiske dilemma med IKT: Behandlingsvern vs pasientvern. 3. Praktisk øvelse: I et eller to av kommunikasjonsseminarene blir utfordringen å

benytte seg av telefon, videokonferanse, med mer., i møte med pasienten. 4. Praktiske eksempler på bruk av dagens kommunikasjonsmidler:

a)      Ukentlig tverrfaglig møte på brystdiagnostisk senter. Ulike spesialister og kommunikasjonsmilder  benyttes.

b)      Utskrivning av pasienter der videomøte benyttes.c)      Samarbeid kreftavdelingen UNN – Sykestuene i Finmark.

Samarbeid og ledelse

Arbeidet i basisgruppene vil i seg selv være en grunnleggende trening i både samarbeid og ledelse. Gruppearbeid er per definsjon samarbeidstrening, og ansvaret for møteledelse og presentasjon av gruppas arbeid vil gå på omgang mellom studentene. Praktisk erfaring og undervisning i dette gjennomgående temaet vil med andre ord foregå fortløpende og samordnet med undervisning i kommunikasjon og kliniske fag i basisgruppene.

Forslag til undervisning:1. Oversiktsforelesninger: Vi vil foreslå at alle organkurs skal ha en innledende oversiktsforelesning om ”Pasienter - (innen muskel/skjellet – hjerte/kar – lunge – nevrologi – øye – ØNH – gynekologi – onkologi osv.) - med særskilte utfordringer til samarbeid og samhandling.” 2. Praktiske øvelser: Foran har vi gitt eksempler på hvordan samarbeid kan læres gjennom rutinemessige og særskilte øvelser (IKT-øvelser) i basisgruppene og ved å delta i tverrfaglige møter og videokonferanser om utskrivning og oppfølging av pasienter.

Samhandling mellom de ulike nivåer i helsetjenesten

Samhandling kan i denne forbindelse forstås som planlagt, systematisk og målrettet aktivitet for å få til bedre pasientforløp og bedre resultater på både system- og individnivå.

Forslag til undervisning:1. Det gis en oppdateringsforelesning i løpet av første, fjerde og siste studieår om sentrale mål og tiltak for samhandling i helsetjenesten på systemnivå.2. Praktiske øvelser: Her mener vi gjennomgående trening og øvelser slik som oppsummert i kapitlet foran om ”Samarbeid og ledelse”, vil være mest relevant, og vi har ingen forslag ut over dette.

LEGEROLLEN

36

Etter arbeidsgruppas oppfatning overlapper dette temaet i så stor grad med de andre gjennomgående temaene at det ikke er nødvendig å lage en egen plan for undervisning om legerollen spesielt. ”Legerollen” kan oppfattes som et samlebegrep for vesentlige deler av det som vil bli tatt opp i undervisningen om de andre gjennomgående temaene.

VITENSKAPELIG METODEVURDERING, KRITISK REFLEKSJON, KRITISK VURDERING AV KUNNSKAPSKILDER

Slik arbeidsgruppa forstår dette temaet, er det identisk med et tema en annen gruppe (ved ISM) lager plan for, og vi har i forslaget som her legges fram, derfor valgt å ikke inkludere et eget opplegg for temaet

Forslag til innpasning av tannlegestudiet i to første år av medisinstudiet

En arbeidsgruppe ble opprettet for å samordne og justere odontologistudiets 1. og 2. studie år i samband med revisjon av studieplanen for medisin. Arbeidsgruppen hadde et tett samarbeid med Arbeidsgruppe VIII og rapporterte til leder for Arbeidsgruppe VIII.

Arbeidsgruppen bestod av: Ulf Ørtengren (leder, IKO), Arne Hensten (IKO), Vibeke Lunde (IKO), James Mercer (IMB), Nils-Erik Huseby (IMB), Elin Hadler-Olsen (IMB), Eva Stensland (IKM), Karin Eilertsen (IMB), Bo Wold Nilsen (studentrepresentant odontologi) og Per-Cato Stenhammer (studentrepresentant medisin).

Generelle kommentarer fra arbeidsgruppenFor å utnytte muligheter til synergi mellom de to studiene best mulig, mener vi at rekkefølgen på delemnene bør endres fordi:

1. det rent faglig er en mer logisk oppbygning (eks. inflammasjon, infeksjon, reparasjon før kreft)

2. det organisatorisk er enklere å begynne med de delemner der det meste av undervisningen er felles.

3. det gjør det enklere å arrangere en felles, eller tilnærmet felles eksamen på første år.

Arbeidsgruppen foreslår følgende:

Første studieårRekkefølge på delemne 1-5:

1. Introduksjon til lege og tannlegestudiet2. Metabolisme – ernæring

37

3. Celleproliferasjon – kreft4. Molekylær transport: sirkulasjon, respirasjon, ekskresjon5. Inflammasjon – infeksjon – reparasjon.

Noen mindre tilpasninger av undervisningen til tannlegestudentene vil være ønskelig, men det meste kan være felles. Egne grupper/undervisning for tannlegestudentene kan også virke ”identitetsbyggende” for dem.

Eksamen etter første år:To separate eksamenskoder men felles eksamenskommisjon. ~80% av spørsmål felles, ~20% av spørsmål spesifikke for odontologi/medisin – må avholdes samtidig.

Andre studieårDelemne 6-10 (Statistikk og epidemiologi, Bevegeapparatet, Embryologi – utviklingsbiologi – medisinsk genetikk, CNS, Topografi og undersøkelsesteknikk)

Delemne 6 Statistikk og epidemiologi kan være helt felles.

Delemne 7 Embryologi trenger noe tilpasning for odontologi. En del av detaljkunnskapene er ikke nødvendig for tannlegestudenter. Det er mye latin og delemnet egner seg best sent i studiet. Det foreslås flyttet til detter delemne i statistikk og epidemiologi.

Delemne 8-10 trenger store tilpasninger for odontologi. Her må det frigjøres tid til undervisning i oral anatomi for tannlegestudentene, kan dele i makro og mikro slik at man frigjør 4 uker i hvert av delemnene. For å utnytte synergimuligheter der det er mulig, bør man innlede kursene bevegeapparatet og CNS med det som kan undervises felles for medisin og odontologi før undervisningen separeres.

Eksamen på andre studieårFelles eksamen ikke mulig. Foreslår to separate eksamener på slutten av andre studieår for odontologi; en i oral anatomi (skriftlig + stasjonseksamen) og en i øvrige delemner (”lightversjon” av medisin av medisin?).

Ønske fra odontologistudentene- Spe ut store deler av oral økologi over første og andre studieår, for eksempel

orale funksjoner. - Ønske om verktøykasse for å vurdere allmenntilstand/akutttilstand – kan være

relevant for fremtiden- Toksikologi – begge yrkesgruppene har bruk for det – kan det plasseres noen

plass- Odontologistudentene sitter med et inntrykk av at enkelte momenter mangler i

studieplanen til 1. og 2. studieår:

38

o Farmakologi bein, hjerte, nyre, lunge, blod...o Slimhinneimmunologi.o “blodkurs” – immunsuppresjon, immunsvikt, blødningtilstander.o Endokrinologi.o Diabetes.o Reflux-sykdom

Kommentarer til forslag på innhold i delemnerTekst i kursiv er kommentarer fra arbeidsgruppen.

DELEMNE 1 Introduksjon til lege og tannlegestudiet - ok for odo

Faglige innhold:Fag Tema Institutt

HelsefagLege og tannlegestudiet i Tromsø: innhold og oppbygging, forventninger og krav felles

Medisinsk historie

Medisinens, odontologiens og helsefagenes historie Felles ISM

Helsefag

Kommunikasjon. Basisgrupper i undervisningen. Rolleforståelse tannlege/ lege – pasientKliniske beslutninger. Medisinsk psykologi Kildevurdering (kritisk kildevurdering).. felles

Samfunnsmedisin

Helse- og sykdomsforståelse, forebyggende medisin, medisinsk etikk

ISM

IT i helsefag

Bruk av virtuelt klasserom og IT kommunikasjonsverktøy ved UiT (ClassFronter) Om helsefaglig bibliotektjeneste felles

Anatomi/ histologi

Om biomedisinKroppens oppbygning: fra atomer til hele organismenHovedtypene av vev: epitelvev, bindevev/støttevev, muskelvev, nervevev og blod/flytende vevDisseksjon (pattedyr, rotte) Morfologiske grunnbegreper. Kroppsplan og anatomiske begreper. Medisinsk nomenklartur lære. Latin/gresk intro med vekt på anatomi Undersøkelse av anatomi med bruk av radiologisk teknikk. Makroanatomi med omvisning på anatomisk avd. IMB

Fysiologi Organsystemer, homeostase IMB

39

Kjemi/ Biokjemi

Løsningers kjemi, Intermolekylære krefter. Buffer. Kinetikk. Organisk kjemi og biomolekyler. Isomeri. Lipider. Aminosyrer/proteiner. Karbohydrater. Nukleotider/Nukleinsyrer/ RNA/ DNA. Redoks kjemi.

Cellebiologi

Celler. Membranstruktur og membrantransport. Struktur og funksjon til cellemembranen. Cytoplasmiske membransystemer. Cytoskjelett. Cellebevegelse. Intracellulære rom og transport. Struktur og funksjon til ekstracellulær matriks.

GenetikkGrunnleggende human genetikk. Mendels arvegang. Populasjonsgenetikk.

Immunologi Introduksjon til immunforsvaret

FarmakologiIntro om farmakologi, legemidler, begrepsapparat i farmakologien, resept, reseptskriving

Medisinsk sosiologi

Helsetjenesten som del av velferdsstaten. Medikalisering.

ISM/ IKM

AkuttmedisinFørstehjelpskurs. Kommunikasjon – samarbeid – skadested. IKM

Allmennmedisin

Allmenn medisin og kommunehelsetjenesten ISM

Odontologi

Tannhelsetjenesten. Praksisbesøk tannhelsetjenesten utplassering. Utplassering kan også foregå på Tannbygget med eldre studenter IKO

DELEMNE 2 Metabolisme – ernæring - ok for odo

Faglige innhold:Fag tema InstituttHelsefag kasuistikker FellesBiokjemi Enzymer og enzymkinetikk. Introduksjon til

metabolismen og termodynamikk. Redoks kjemi. Karbohydratmetabolisme og regulering. Elektrontransport kjeden. Oksidativ fosforylering. Lipidmetabolisme. Aminosyremetabolisme. Fordøyelse og absorpsjon. Biologisk signaloverføring. Regulering av metabolisme.

IMB

Cellebiologi Kommunikasjon mellom celler og deres omgivelse. Intercellulær kommunikasjon og intracellulær kommunikasjon.

Histologi Fordøyelsessystemet: Spyttkjertler. Tarm. Lever. Pancreas. Fettvev. (kanskje tenner bør nevnes som en del av fordøyelsessystemet?)

Fysiologi Fordøyelsessystemets funksjon. Energibalanse (metabolisme + temperaturregulering). Hormonell regulering av energimetabolismen. Oksygenopptak og metabolisme

Ernærings- Ernæring, helse og sykdom. Globalt perspektiv på felles

40

fysiologi ernæring

Ta inn noe ernæring fra emnet oral økologi?Gastromedisin

Fedme/ overvekt. Sult. Ernæringsforstyrrelser. IKM

Medisinsk biokjemi

Sykehus laboratorium Utplassering - prøvens gang IMB

Tannhelse-tjeneste

Utplassering (tannhelsetjeneste for barn – unge) Utplassering kan også foregå på Tannbygget med eldre studenter

IKO

DELEMNE 3 Celleproliferasjon – kreft (stort sett ok for odo)

Faglige innhold:Fag tema InstituttHelsefag kasuistikker

Kommunikasjon

felles

Biokjemi Nukleotidmetabolismen. Biologisk signaloverføring (koordineres med cellebiologi). DNA replikasjon/reparasjon. Proteinsyntese. Rekombinant DNA-teknikk. DNA sekvensiering

IMB

Cellebiologi DNA rekombinasjon. Cellesyklus kontroll. Mikroskopering/DNA lab. Mitose/DNA lab. DNA transkripsjon. Kromosomer. Celledeling, mitose, meiose. Hva er kreft? Reparasjon av DNA ved kreft. Cellesyklus i kreft. Signalering i kreft. Onkogener/tumor suppressor gener. Tumorbiologi. Arvelig kreft vs. sporadisk kreft

Genetikk Cancer genetikkEpidemiologi Generell (kreft) epidemiologi. Forebygging av kreft

(eks. lungekreft, munnhulekreft). ”Kreftbyrden” – hvor mange rammes, dødelighet, vanligste kreftformer.

ISM

Onkologi Etiske problemstillinger relatert til kreftbehandling (eks. brystkreft). Intro til klinikk – hvordan kommunisere med kreftpasienter. Kreftbehandling og prinsipper (eks. brystkreft). Møte med kreftpasient. Diagnostikk og behandling i dag og i fremtiden (omfang ?– kanskje behov for tilpassninger til odo. Kreftpasienter er også pasienter som har behov for tannbehandling)

IKM

Generell patologi

Neoplasi. Vekstforstyrrelser.

Patologisk lab Omvisning, prøvens gang, eksempler fra diagnostikken

IMB

Allmennmedisin

Kommunehelsetjenesten, utplassering, introduksjon til kreft i allmennpraksis (utplassering tannklinikk,

ISM

41

sykehustannklinikk?)

IKO har også gode forskere på munnhulekreft. Case: kreftpasienter har også behov for tannbehandling

DELEMNE 4 Molekylær transport: sirkulasjon, respirasjon, ekskresjon (stort sett ok for odo) Faglige innhold: Fag tema InstituttHelsefag kasuistikker fellesFysiologi Oversikt hjerte-karsystem, trykk, blodstrøm,

motstand. Hjertet. Mikrosirkulasjon. Det respiratoriske system. Gassutveksling og transport. Nyrens funksjon. Regulering av vann og ionebalansen. Syre-baseregulering. Buffer i blod og urin. Osmoregulering.

IMB

Anatomi/ Histologi

Sirkulasjonssystemet. Respirasjonssystemet. Urinveissystemet.

Farmakologi Farmakodynamikk. Absorpsjon og distribusjon av legemidler i kroppen etc. Eliminasjon av legemidler etc. Prøvens gang. Klinisk farmakologisk lab (prøvens gang og lab? Spørsmål fra studentene: – hvor kommer relevant farmakologi mht hjerte, nyre og lunger inn?)

Rtg Intro til billeddiagnostikk. Prinsipper for funksjonell billeddanning. Omvisning radiologisk avdeling og nukleær medisin. Demonstrasjon. (tilpasning odo?, basiskunnskaper stort sett feles)

IKM

Allmennmedisin

Sykehjemsmedisin. Kommunehelsetjeneste, hjemmetjeneste

(Pass på å få med relevans for odo. Studentene har kommentert at odontologien også har en plass innenfor sykehjem, kommunehelsetjenesten og hjemmetjenesten – det må legges opp til dette – verktøykasse for vurdering av allmenntilstand – akutte tilstander?)

ISM

DELEMNE 5 Inflammasjon – infeksjon – reparasjon (kanskje behov for noen tilpasninger for odo, litt avhengig av omfang av ulike deler)

Faglige innhold:Fag tema InstituttHelsefag Tematiske kasuistikker fellesImmunologi B-celle utvikling + T-celle utvikling. B-celle reseptor +

Immunoglobuli. T-cellereseptor + MHC klasse I og II, antigen prosess./present. T-celle og B-celle mediert immunrespons. Medfødt immunitet. Immunbetinget vevsskade type 1-4. Immunologisk toleranse.

Immunologi og transfusjonsmedisin, prøvens gang i

IMB

42

rutine lab. Blodbank (omfang for odo? Ok hvis dette ikke er veldig omfattende. Studentene syns også at det er viktig å ha kunnskap om at det finnes referanseverdier og et system som kan brukes – leukemi/HIV-aids)

Mikrobiologi og virologi

Medisinsk mikrobiologi. Mikrobe og vert. Virus. Diagnostisk prinsipper og infeksjonsepidemiologi. Strategier for infeksjonskontroll. Infeksjonskontroll og smittevern. Diagnostiske metoder og prøvetakning i mikrobiologi og virologi (pass på å aktualisere diagnostiske metoder og prøvetakning for odo)

Forslag fra studentene: Økter på tannbygget hvor man lærer smittevern på en tannklinikk. Vil være forberedene før evnt. Sommerjobb/organisert hospitering på tannklinikken.

Mikrobiologisk rutine lab, prøvens gang

IMB

Anatomi/ histologi Generell patologi

Blod. Lymfoid vev. Celleskade og akutt betennelse Kronisk betennelse. Bruddtilheling. Arthrose og reumatoid arthritt. Osteomyelitt (legg vekt på kjever og kjeveledd for odo)

IMB

Infeksjonsmedisin

Global helse og infeksjonsmedisin (få med karies og periodontitt – også for medisinstudenter!)

IKM/ISM

Ortopedi Infeksjoner i bevegapparatet (relevans for odo? Osteomyelitt, celluitt?)

IKM

Farmakologi Non-steroid antiinflammatory drugs (NSAIDs). Antimikrobielle legemidler.

IMB

Reumatologi Generell reumatologi, reumatologiske lidelser. Urinsyregikt (omfang? Hvis mye, kan noe evt erstattes noe med oral mikrobiologi? – tilknytning til sjøgrens mm.)

IKM

43

DELEMNE 6 Statistikk og epidemiologi (ok for odo)

Faglige innhold:Fag tema InstituttStatistikk Medisinsk statistikk

Innføring i SPSS og oppgave

ISM

Epidemiologi Introduksjon til epidemiologien som fag. Farmakoepidemiologi. Samfunnsodontologi. Klinisk epidemiologi

ISM

Gjennomgående tema

Forskningsetikk, kildekritikk, kunnskapshåndtering

De siste tre delemnene trenger omfattende tilpasninger for odo, usikkert hvor mye synergi det er mulig å få ut her. Tema som er aktuelle også for odo er skrevet i bold.

DELEMNE 7 Embryologi – utviklingsbiologi – medisinsk genetikk (stort sett ok, men noe tilpasning til odo vil være gunstig)

Faglige innhold:Fag tema InstituttEmbryologi Mannlige kjønnsorganer: Spermiedannelse og meiose.

Kvinnelige kjønnsorganer: Utvikling av eggcellefollikler. Eggløsning, befruktning, første celledelinger. Dannelse av morula og blastula. Implantasjon. Gastrulasjon. Utvikling av nervesystemet, øyet og øret. Kroppens lagdeling, somitter og bevegapparatet. Utvikling av serøse hinner og cølomer (de store kroppshulene), fordøyelseskanal, lever, pankreas, lunger, blodceller, blodårer, hjertet, gjellebuer, gjellefurer, nyrer, kjønnsorganene. Utvikling av placenta.

IMB

Utviklingsbiologi

Regulering av fosterutviklingen. Generelle prinsipper og mekanismer. Om teratogener. Mennesket i økosystemet

Genetikk Mutasjoner. Utviklingsbiologi i genetisk perspektiv. Medisinsk genetikk.

IKM

Embryologi In vitro fertilisering IVF. (erstatte med krano-facial embryologi)

IMB/ IKM

Medisinsk etikk

Medisinsk etikk og lovverk: embryologi, IVF, prenatal diagnostikk. (relevans for odo?)

felles

Histlogi Normale testikler, endometriet i proliferasjons- og sekresjonsfasen (erstatte med tanndannelse?)

IMB

44

DELEMNE 8 Bevegeapparatet - Krever omfattende tilpasninger til odo

Faglige innhold:Fag Tema InstituttAnatomi/ histologi

Patologi

Opplæring i problembasert læring. Kasuistikker 1, 2, 3 - osv.

Skjelett-muskel normal anatomi, biokjemi og fysiologi. Skjelettmuskel patologi og introduksjon til skjelettmuskel sykdommer (omfang?)

Generell anatomi av overekstremiteten, rygg/thorax/abdomen, hode/hals (studentene har satt pris på minikurs) og underekstremiteten. Disseksjon av overekstremitet, rygg, thorax, abdomen, hals, underekstremitet og kranium (studentene kommenterer dårlig bruk av tid og resurser).

Bruskvev. Beinvev. Muskelvev. Nervevev

IMB

Fysiologi Generell skjelettmuskelfysiologi. Generell nevrofysiologi: Membranpotensialer etc. Elektriske og kjemiske synapser etc. Nervesystemets oppbygning: ANS etc. Generell introduksjon til sansefysiologien. Energiomsetning i skjelettmuskel. Nevromuskulære synapsen. Muskeltrøtthet/trofiske egenskaper til skj.muskel. Muskelspolen / senespolen. Reflekser

Biokjemi Ekstracellulær matrix. Beinvev. LeddAllmennmedisin

Allmennmedisinske aspekter ved muskel- og skjelettlidelser. Utplassering ved legekontor få med tyggemuskel/kjeveledds problematikk, bittskinner?

ISM

Radiologi Om rtg av skjelettet. Identifisering av alle knokler og frakturer. Artrose, artritt og skivedegenerasjon. (kjeveledd) Skjelettrøntgen, omvisning røntgenavd., ”bildets gang”

Noe basis er felles, men en del tilpasset undervisning til odo vil være bra.

IKM

Ortopedi Introduksjon til ortopedifaget. Skulder. Supraspinatustendinitt/subacromial bursitt. Underekstremitet, med vekt på hoftelidelser og coxarthrose. Knær: meniskskader, chondromalaci og båndskader. Rygglidelser ischias (passer ikke til odo)

IKM

Fysikalsk medisin Rehabilitering

Skjelett muskel systemets overflateanatomi. Funksjonsundersøkelse av rygg. Funksjons undersøkelse av skulder. Funksjonsundersøkelse arm/hånd.

IMB/ IKM

45

Funksjonsundersøkelse trunkus. Funksjonsundersøkelse hofte. Funksjonsundersøkelse kne/fot

Noe ok for odo, men kanskje ikke alt. Studentene lurer også på om det er dårlig bruk av tid og resurser.

Må frigjøre 4 uker til intensivkurs i oral anatomi – makro eller mikro for tannlegestudentene. Studentene spør om dette kan legges til overgangen mellom delemne 8 og 9 mht. at det finnes en del urelevante emner innenfor disse delemnene – vil kreve tilpasning fra medisinernes side.

Studentene lurer også på hvor farmakologi relatert til skjelett/osteoporose skal legges inn.

DELEMNE 9 CNS og spesifikk sanser - krever omfattende tilpasninger til odo

Faglige innhold:Fag tema InstituttFysiologi Spesifikke sanser. Øyets fysiologi, retinas

funksjon, fotoreseptorer, visuell transduksjon, adaptasjon, reseptor felt, synsbanenes fysiologi. Hørsel. Det indre ørets funksjon, hårcellen som reseptor. Hørsels baner. Vestibularisapparatets funksjon. Chemoreseptorer for lukt og smak. Persepsjon, sentral transduksjon av lukt og smaksstimuli. ”light-variant” av øye og øre til odo?

Blod-hjernebarrierens funksjon. Synapser. Det somatosensoriske system. Smertefysiologi. Retikulærsubstansen, søvn og bevisthet. Motorisk kontroll, descenderende baner. Det autonome nervesystem og hypotalamus. CNS og motorisk kontroll (cerebellum, basalganglier, cortex cerebri). Cortex cerebri og høyere funksjoner. Læring og hukommelse. Omfang? Kanskje behov for tilpassing til odo. Studentene kommenterer at det er alt for mye “jeg skjønner ikke hvorfor dere skal lære dette, men men...”

IMB

Anatomi/ histologi

Øyets strukturer, linsen

Øret, larynx, munnhule, spyttkjertler, hode, hals (oral anatomi)

Se normalpreparat av øye og øre (cochlea) i lysmikroskop

Oversikt over sentralnervesystemets anatomi.

IMB

46

Cellene i CNS. Neuroner og gliaceller. Hinner og hulrom. Hjernens ventrikkelsystem etc. Ryggmarg og hjernestamme. Afferente baner. Thalamus. Ulike sanser i hud og bevegapparatet og sanseinntrykkenes sentralnervøse formidling. Motoriske baner og basalganglier. Cerebellum. Hjernenervene. Synsbaner. Cortex cerebri. Det autonome nervesystemet. Hypothalamus og det limbiske system Hjernens blodforsyning. Omfang for odo? Også her er det en del kommentarer fra forelesere som går på “jeg skjønner ikke hvorfor dere skal lære dette, men men...”

Patologi Øye, øre, nese, hals-sykdommers patologi. Cerebrovaskulære sykdommer. Trombose/ iskemi/ infarkt / blødninger. Meningitt og andre infeksjoner. Intrakranielle tuomores. Hodetraumer. Tema ok, men omfang må trolig tilpasses odo

IMB

Oftalmologi Undersøkelse av øyet og dets omgivelser: visus, synsfelt, rød refleks, oftalmoskopi, øyebevegelighet, stilling, pupillereaksjoner, fremre kammer og øyelinse, trykk. Optikk og refraksjon. Samsyn og skjeling. Glaukomer. Katarakt. Oculære motilitetsforstyrrelser. Papilleødem. Pupillerefleks Synsfeltutfall Inflammasjon, infeksjoner og skader. Blindhet lokalt og globalt Ikke relevant for odo

IKM

Øre nese hals fag

Undersøkelses av øre, nese, hals: Rhinoscopia anterior og posterior, otoscopia, Webers og Rinnes prøve, cavum oris, fauces. laryngoscopia indirecta, ansikt. Innføring i de vanligste sykdommer i øre nese hals området. Facialisparese. Audiometri, akustikk, støy og hørselstap. Vestibularisundersøkelse og sykdommer i vestibularis apparat. Mye er relevant for odo, men omfang må vurderes

Nevrologi Den nevrologiske undersøkelse: Anamnese, hjernenerveundersøkelse, virvelsøyle, koordinasjon, cerebellare prøver, motorikk, sensibilitet og reflekser, stående stilling og gange. Spastisitet, rigidet og reflekser. Nevromuskulære sykdommer. Perifere nevrologiske sykdommer. Fokaldiagnostikk ved hjernestammelesjoner. Basalgangliesyndrom, koordinasjon og cerebellum. Multippel sklerose. Fokaldiagnostikk ved medullære lesjoner. Smerte/hodepine. Fokaldiagnostikk vd cortikale lesjoner. Epilepsi. Nevrogene seksualfunksjonsforstyrrelser. Innføring i cerebrovaskulære sykdommer. Mye relvant, men omfang må vurderes

IKM

Nevrokirurgi Patofysiologi i intrakraniell sirkulasjon og IKM

47

intrakranielt trykk. Alvorlige hodeskader. Ekspansive intrakraniale prosesser/blødninger. Lette hodeskader. Commotio cerebri. Oppfølging av pasient. Cerviobrachialgi, lumbago, ischias. Introduksjon til den nevrokirurgiske undersøkelse og behandling. Kort innføring i de vanligste nevrokirurgiske sykdommer.

Nevropsykologi

Sentrale begreper i nevropsykologi, differensialdiagnostikk

IKM

Infeksjonsmedisin

Meningitt. Encephalitt omfang? IKM

Radiologi Undersøkelse av nervesystem, hjerne med billeddannende teknikker ikke relevant for odo

IKM

Allmennmedisin

Svimmelhet. Hodepine light-variant?

”Rødt øye” – øyesykdommer i allmennpraksis

Rus i primærhelsetjeneste og kommunehelsetjeneste

ISM

Farmakologi og toksikologi

Legemidler ved øyelidelser. Nevrotransmitterreseptor i CNS. Synapsens biokjemi og farmakologi. Sentralt virkende analgetika. Farmakologiske prinsipper for behandling av epilepsi, migrene, Parkinsons og myastenia gravis. CNS-relaterte bivirkninger. (Lokal, generelle og inhalasjons analgetika?)

Alkoholens farmakologi og biokjemi. Ikke alkoholbaserte rusmidler

IMB

Mikrobiologi Øye, øre, nese hals virologi og bakteriologi. CNS-virologi. CNS-bakteriologi. Spinalvæske, prøvetaking. Oral mikrobiologi?

IMB

Medisinsk biokjemi

Nevrobiokjemi. Spinalvæskens sammensetning IMB

Fysikalsk medisin og rehabilitering

Rehabilitering (syns og hørselshemmede, nevrologisk sykdom, hjerneslagrammede osv) bør kjenne til en del forhold rundt behandling av syns-hørselshemmede og slagpasienter, men trenger ikke omfattende kurs.

IKM

Må frigjøre 4 uker til intensivkurs i oral anatomi makro/mikro til tannlegestudentene.

DELEMNE 10 Topografi og undersøkelsesteknikk må tilpasses odo.

Faglige innhold:Fag Delemnets faglige innhold InstituttKlinisk medisin

Topografisk anatomi. Anamnese. Status presens. Journalskrivingens etikk. DIPS (Distribuert

IKM

48

(generell) informasjons- og pasientdatasystem). Hva er god kommunikasjon? Kommunikasjonsferdigheter ved opptak av anamnese. Kommunikasjonsferdigheter ved klinisk undersøkelse. Generell undersøkelsesmetodikk

En del basiskunnskaper for anamneseopptak, etikk og kommunikasjon er felles, men journalsystem og undersøkelsesteknikk må tilpasses odo.

49

i Dialog og refleksjon. Festskrift til Tom Andersen. ISM skriftserie nr. 35. Tromsø 1996.ii Plan for undervisning i medisinsk etikk, vitenskapsfilosofi, egenforståelse, kommunikasjon og samarbeid. Vedtatt av studiestyret for medisin 8.10.1998

iii Rapport om bruk av simulerte pasienter i ferdighetstrening i allmennmedisin for 4.års medisinstudenter 2008-2009- oversendt fakultetsledelsen 25.5.2009

iv Gude T, Anvik T, Bærheim A, Fasmer OB, Grimstad H, Hjortdahl P, Holen A, Risberg T, Vaglum P: Undervisning i klinisk kommunikasjon for medisinstudenter i Norge. Tidsskr Nor Legeforen 2003;123: 2277-80

v Undervisning i klinisk kommunikasjon i profesjonsstudiet medisin ved Universitetet i Tromsø. Rapport fra kvalitetsprosjekt oversendt fakultetstyret medisin 9.6.2008vi Prinsipper for revisjon av profesjonsstudiet medisin. Det medisinske fakultet, Universitetet i Tromsø, 2007vii Gulbrandsen A et al: Hvordan kan Universitetene skape gode yrkesutøvere? Del 1. Uniped 2008:3;65-74viii Gulbrandsen A et al: Hvordan kan Universitetene skape gode yrkesutøvere? Del 2. Uniped 2009:1;44-51ix Evaluering og eksamen ligger ikke i arbeidsgruppas mandat og er derfor bare nevnt kort.x ”Rapport om bruk av simulerte pasienter i Kurs 16” – oversendt fakultetet i april 2009xi Med ”kommunikasjonslærer – KL” mener vi i denne innstillinga en lærer som har satt seg inn i innholdet i verktøykassene (Vedlegg 3 og 4) og som har skaffet seg erfaring med å gi tilbakemelding på studenters ferdigheter i kommunikasjon med denne som støtte. Vi tenker oss at alle klinikere i utgangspunktet skal få tilbud om kurs og praktrisk trening for å kunne oppnå slik kompetanse.