Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no

Innspill til budsjett 2019 strategiske satsinger innenfor UiTs ramme og budsjett 2020 store

satsinger utenfor UiTs ramme

Innledning

Universitetsdirektøren inviterer hvert år enhetene til å sende innspill til universitetets budsjettbehandling for

kommende budsjettår samt til universitetets budsjettinnspill til Kunnskapsdepartementet (KD) det påfølgende

året. I år er det satt slike frister:

1. Innspill til satsinger innenfor rammen av UiTs budsjett for 2019 – frist 30. april 2018

2. Innspill til strategiske satsinger for 2019 – frist 14. september 2018

3. Innspill til store satsinger 2020 utenfor rammen av UiTs budsjett - frist 14. september 2018

Innspill under punkt 1 ble behandlet av fakultetsstyret i sak FS 17/2018. Dekanen vil nå fremme forslag til

innspill under punktene 2 og 3.

Instituttene/sentrene ble invitert til å fremme forslag med frist 23. mai 2018. Det er kommet slike forslag:

- Teknologisk infrastruktur til digital læringslab – foreslått av Institutt for lærerutdanning og pedagogikk

(ILP)

- Langsiktig finansiering av fellesgraden Governance and Entrepreneurship in Northern and Indigenous

Areas (GENI) – foreslått av Senter for samiske studier (SESAM)

Notat fra forslagsstillerne følger vedlagt og vil bli nærmere vurdert nedenfor.

I tillegg ønsker dekanen å kommentere forespørsel som er kommet via rektoratet om mulighetene for å tilby

praktisk-pedagogisk utdanning årlig, og ikke bare annet hvert år som i dag.

Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap

og lærerutdanning

Arkivref.: 2018/2387 MNI001

Dato: 25.05.2018

Saksnr: 22-2018

SAK FS 22-2018

Til: Fakultetsstyret

Møtedato: 6. juni 2018

Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 2

Innspill til strategiske satsinger for 2019

Innspill til strategiske satsinger er knyttet til UiTs strategiske fond. I henhold til UiTs budsjettfordelingsmodell

settes det årlig av en fast prosentdel av totalbevilgninga til fond for strategisk utvikling. Det er vedtatt egne

retningslinjer for fordeling av midlene1.

Universitetsstyret har tidligere vedtatt en rekke tiltak som dekkes over strategiske fond, herunder følgende ved

HSL-fakultetet:

- ProTed – Senter for fremragende lærerutdanning – årlig tildeling på 1,1 mill. kr ut 2021

- Rammeplan for lektorutdanning 8-13 – årlig tildeling på kr 1 mill. kr ut 2020

En del av fondet blir satt av til tildeling etter søknader som enhetene sender inn gjennom de årlige

budsjettinnspillene. UiT vil legge slike kriterier til grunn ved vurdering av søknadene:

- Søknaden må knyttes til tematiske eller gjennomgående faglige strategier i UiTs strategidokument - Prosjekt som er i en tidlige planleggingsfase som har et strategisk viktig utviklingspotensial vies

spesiell oppmerksomhet - Det teller positivt at fagmiljøet kan vise til gode resultater målt ut fra sentrale sektormål - Tiltaket skal ha en tidsavgrenset varighet på inntil 4 år. Deretter forventes det at prosjektet avsluttes

eller sikres videre finansiering fra eksterne kilder/bidrag over enhetens ramme - Tiltak skal normalt ha en egenfinansiering som utgjør minst 50 % av totalbudsjettet

Digital læringslab

Søknaden fra ILP - digital læringslab – er knyttet til satsingsområdet Digital kompetanse i utdanningene og

følgende strategier som ligger i strategidokumentet for UiT Drivkraft i nord. UiT skal utvikle og ta i bruk nye

pedagogiske virkemidler og studentaktive læringsformer; UiT skal øke bruken av læringsformende teknologi og

implementere digitale eksamensformer ved alle studier der det er hensiktsmessig; UiT skal legge til rette for

fleksible og nettstøttede undervisningsformer og UiT skal ha nasjonalt ledende lærerutdanninger. Digitale

læringslaber skal være en arena for å teste og utvikle bruk av IKTi undervisningen. Intensjonen med digital

læringslab er å finne nye veier til å forstå og arbeide med teknologi i undervisningen. En nærmere beskrivelse

av hva digital læringslab konkret handler om er gitt i den vedlagte søknaden.

Det er allerede satt av stillingsressurser til satsingen ved ILP – ei stilling knyttet til hver lab – tilsammen to

stillinger. Satsingen medfører imidlertid også store investeringskostnader i teknologisk infrastruktur – ILP har

stipulert kostnadene til rundt 1 mill. kr for hver lab. Det søkes om å få dekket investeringskostnadene.

Tiltaket er høyst aktuelt, og dekanen ønsker å støtte opp om forslaget. Dekanen mener at en i det videre arbeidet

med søknaden også bør vurdere tiltaket opp mot andre fagområder på fakultet.

Praktisk-pedagogisk utdanning

HSL-fakultetet tilbyr i dag praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) annet hvert år. Rektoratet har fått

henvendelser utenfra med ønsker om at tilbudet skal tilbys årlig, og har rettet henvendelsen videre til fakultetet

med spørsmål om hva som skal til for å øke kapasiteten.

1 https://intranett.uit.no/Content/524992/Retningslinjer%20strategisk%20fond

Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 3

ILP bruker i dag betydelige ressurser på lektorutdanninga 8-13, en utdanning som ikke er fullfinansiert i forhold

til de kravene som stilles i rammeplanen. I henhold til UiTs virksomhetsplan er det nedsatt en utredningsgruppe

som skal vurdere flere sider ved lektorutdanninga, blant annet hvordan ressursene fordeles mellom de ulike

enhetene som deltar i undervisning. Dekanen har også forventninger til at utredningen skal føre til en bedre

finansiering av praksis. Så langt har fakultetet vært nødt til å bruke ressurser opprinnelig brukt til PPU for å

kunne tilby lektorutdanning til den stadig voksende studentmassen. Dette er uheldig fordi det ikke har vært god

nok kapasitet til å kunne tilby kandidater med disiplinutdanning denne påbyggingsmuligheten. Fakultetet har i

flere runder henvendt seg til universitetsledelsen om den manglende finansieringen – sist gjennom innspill til

satsinger innenfor rammen av UiTs budsjett for 2019 – jf. FS 17/2018. En bedre finansiering av

lektorutdanningen vil kunne frigjøre midler til PPU.

Dekanen finner ikke grunnlag for å fremme dette som et konkret innspill til strategisk satsing 2019, men vil

kommentere saken og vise til tidligere henvendelser og den utredningen som er på gang.

Innspill til store satsinger utenfor UiTs budsjettramme

Dette gjelder større satsinger utenfor UiTs nåværende budsjettrammer som UiT ønsker å fremme overfor

Departementet. Eksempler kan være nye studieplasser/studieprogram, store infrastrukturkostnader eller

forskningssatsinger som krever tilførsel av ressurser på mer permanent basis. Det vil være begrenset hvor mange

forslag UiT ønsker å fremme, og satsingen må være knyttet til UiTs profil og ha strategisk forankring.

Felles mastergradsprogram GENI

SESAM har søkt om permanent finansiering av GENI. GENI er et felles mastergradsprogram i samarbeid

mellom SESAM, Instiutt for samfunnsvitenskap og Barentsinstituttet ved UiT og University of Saskatchewan i

Canada. Universitetet vedtok i sak 37/14 å opprette studieprogrammet som en treårig pilot. De første studentene

ble tatt opp i 2015, og to nye kull ble tatt opp i 2016 og 2017. Programmet har per i dag 24 aktive studenter. Det

ble bevilget kr 2 mill. fra UiT i strategiske midler til oppstarten av programmet. Midlene har blitt brukt til å

finansiere ei faglig koordinatorstilling. SESAM har selv finansiert en studiekonsulent i 50 % stilling og sikret

videreføring av koordinatorstillinga fram til sommeren 2020 bl.a. gjennom tidligere års avsetninger. SESAM

har også støttet studentenes internship og datainnsamling i forbindelse med masteroppgaven gjennom egne

midler. Programfestede feltskoler har vært finansiert gjennom eksterne midler fra Senter for internasjonalisering

av utdanning (SIU). De eksterne midlene er gitt som en engangsfinansiering.

Som et flerfaglig program adresserer GENI alle kunnskapsområdene i Drivkraft i nord. I tillegg til at

programmet er særlig relevant for Energi, klima, samfunn og miljø; Samfunnsutvikling og demokratisering og

Bærekraftig bruk av ressurser, legger internship-kurset til rette for at studentene kan involveres i praksisarbeid

innen kunnskapsområdene Helse, velferd og kivskvalitet og Teknologi. GENI-programmet oppfyller også

prioriteringer i HSL-fakultetets strategi på internasjonalisering, digitalisering, innovasjon og tilstedeværelse, jf.

nærmere omtale i vedlagte søknad.

UiT har støttet opp om etableringen av studiet og oppfordret fakultetet til å søke om midler. Tiltaket er to ganger

tidligere blitt spilt inn til departementet for finansiering av studieprogrammet som en satsing utenfor

universitetets ramme. Neste anledning vil være gjennom budsjettinnspill for 2020. Dersom studiet skal

videreføres med nytt opptak i 2019, og permanentiseres, vil det kreves ny finansiering allerede fra 2019.

Dekanen vil fremme forslag om langsiktig finansiering gjennom store satsinger utenfor UiTs budsjettramme

2020, men også som strategisk satsing innenfor UiTs ramme i påvente av permanent finansiering.

Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 4

Forslag til vedtak:

1. Fakultetsstyret ber dekanen innarbeide følgende nye tiltak i HSL-fakultetets budsjettinnspill til

strategiske og store satsinger for 2019-2020:

o Digital læringslab

o Langsiktig finansiering av fellesgraden Governance and Entrepreneurship in Northern and

Indigenous Areas (GENI)

2. Dekanen bes ferdigstille budsjettinnspillet i dialog med aktuelle enheter for oversendelse til

universitetsdirektøren

Sonni Olsen fakultetsdirektør

Frode G. Larsen kst. fakultetsdirektør

Saksbehandler: seniorrådgiver Marit Nilsen

Vedlegg:

1. Innspill fra ILP – Digital læringslab ILP Alta og Tromsø

2. Innspill fra SESAM – Langsiktig f inansiering av fellesgraden Governance and Entrepreneurship in Northern and Indigenous

Areas (GENI)

1

Innspill til strategiske satsinger for 2019: Digital læringslab – ILP Alta og Tromsø

ILP sender en søknad knyttet til følgende satsingsområde:

Digital kompetanse i utdanningene

Og følgende strategier:

UiT skal utvikle og ta i bruk nye pedagogiske virkemidler og studentaktive

læringsformer

UiT skal øke bruken av læringsfremmende teknologi og implementere digitale

eksamensformer ved alle studier der det er hensiktsmessig

UiT skal legge til rette for fleksible og nettstøttede undervisningsformer

UiT skal ha nasjonalt ledende lærerutdanninger

Digital læringslab

Framtidens klasserom handler om å fremme lærerstudenters profesjonsfaglige digitale

kompetanse, gjennom å få dem til å tenke helhetlig rundt pedagogikk, didaktikk og

utformingen av undervisningsrom i samspill med teknologi. Teknologien gir oss mulighet til å

dele, samhandle, formidle og skape på nye måter i fagene. En del av aktivitetene i slike i

framtidens klasserom involverer digitale teknologier, men det er ikke teknologien i seg selv

som studeres. Det som undersøkes er nye måter å arbeide didaktisk og faglig med digital

teknologi (UDIR).

UiTs digitaliseringsstrategi sier blant annet at UiT skal utvikle gode og nye

virkemidler for å skape fremragende utdannings- og undervisningskvalitet, i tillegg skal

bruken av læringsfremmende teknologi og implementere digitale eksamensformer økes. UiT

ser på fleksible og nettstøttede undervisningsformer som sitt viktigste virkemiddel for å gjøre

utdanninger tilgjengelig utenfor campusene.

2

De digitale læringslabene ved UiT Norges arktiske universitet, skal være en arena for å

teste og utvikle bruk av IKT i undervisningen. Intensjonen med læringslabene er å finne nye

veier til å forstå og arbeide med teknologi i undervisningen. Her skal studenter og ansatte

arbeide sammen for å utvikle nye undervisningsformer, læringsrom og nye måter å integrere

teknologi i undervisningen. Gjennom virksomheten i laben testes ulik bruk av digitale

ressurser med og for hele spennet fra barnehage til høyere utdanning, samtidig som

kompetanseheving og nyutvikling står sentralt. Målsetningene med etableringen er å utvikle

eksempler på bruk av IKT i undervisningen og kommunikasjonsløsninger som gir merverdi til

studenter og ansatte. Læringslaben skal være et fysisk rom som skal fungere som et

læringslaboratorium for IKT og læring. Det er i tillegg tenkt et "greenrom" i tilknytning til

læringslabene med løsninger for lyd/bilde kommunikasjon og opptak.

Læringslabene skal ha tilgang på moderne

teknologi, utformingen skal være fleksibel med møblering

tilpasset ulike arbeidsformer. Designet tar utgangspunkt i

modellen utviklet av European Schoolnets

FutureClassrooms sonetenkning, hvor prosjektorientert

entreprenørskap med innovativ og kreativ undervisning er

i fokus for fremtidens læring. Modellen skal forstås som

en universell modell som man kan utfolde og utvikle sitt didaktiske design for undervisningen

ut fra. (Futureclassroomlab.dk).

Kostnadsoverslag læringslab campus Alta:

Utdanningsteknologi (skjermer etc) ………………………. 600.000,-

Renovering/fysisk ombygging ……………………………. 100.000,-

Kamera, lyd etc ……………………………………………. 150.000,-

Møbler/ Innredning ………………………………………... 100.000.-

Artefakter/læringsressurser ………………………………... 50.000,-

Til sammen ………………………………………………… 1.000.000,-

Rommene som er planlagt til den digitale læringslaben ved campus Alta er rom 2026 (undervisningsrom med lyd/bilde teknologi) og 2027 (digital læringslab). Begge rommene er

3

lokalisert i 2.etg ved ILP. Lokalene har god infrastruktur, men det kreves likevel noe ombygging av rom 2027.

En tilsvarende digital læringslab settes opp i Tromsø ved ILP Tromsø. Kostnaden blir sannsynligvis tilsvarende, altså ca 1.000.000 kr.

Instituttet/fakultetet finansierer selv to stillinger knyttet til denne satsingen. En stilling er allerede besatt i Alta. En stilling er lyst ut i Tromsø.

Totalt budsjett:

2 stillinger hver på 1.000.000 kr gir 2.000.000 kr (per år).

2 digitale læringslab’er hver på 1.000.000 kr gir 2.000.000 kr.

Institutt/fakultet dekker lønnskostnadene.

Fakultetet søker om 2.000.000 kr til teknologisk infrastruktur.

Med vennlig hilsen

Odd Arne Thunberg

Instituttleder

Tore Nesheim

Ass instituttleder ILP Alta

4

Inspirasjonskilder:

Råd til lærerutdanninger som vil opprette fremtidens klasserom: https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/profesjonsfaglig-digital-kompetanse/framtidens-klasserom-i-larerutdanningene/rad-opprette-fremtidens-klasserom/

UDIR Beta: https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/profesjonsfaglig-digital-kompetanse/framtidens-klasserom-i-larerutdanningene/

Future Classroom Teacher DK: http://www.futureclassroomlab.dk/

Rom for læring: http://iktsenteret.no/ressurser/rofl

IKT-strategi for utdanning: https://www.uninett.no/sites/default/files/ikt-strategi-uh-utdanning-31012017.pdf

Innspill til budsjett 2019-2020: Strategiske satsinger innenfor UiTs budsjettramme 2019 og Store satsinger utenfor UiTs ramme 2020 Notat fra Senter for samiske studier om langsiktig finansiering av fellesgraden Governance and Entrepreneurship in Northern and Indigenous Areas (GENI)

Situasjonsbeskrivelse og bakgrunn for innspillet I perioden 2010 til 2015 arbeidet Senter for samiske studier (SESAM) med bidrag fra fagmiljøet i statsvitenskap (ISV) og Barentsinstituttet (BAI) for å etablere et felles mastergradsprogram med University of Saskatchewan (USask) i Canada. I sak S 37/14 vedtok Universitetsstyret å opprette studieprogrammet som en pilot (e-phorte 2013/2924). De første studentene ble tatt opp høsten 2015, og seinere ble det tatt opp to nye kull i 2016 og 2017. Programmet har i dag 24 aktive studenter, den første ble uteksaminert fra programmet høsten 2017, to har levert masteroppgave til vurdering i inneværende semester. De beskjedne tallene reflekterer en del utfordringer som programmet har hatt i oppstartsfasen, noe som ikke er enestående i fellesgradsprogrammer av denne typen. Ved partneruniversitetet i Canada har man gjennomgått en omorganisering som har medført at GENI er overtatt av en ny school/fakultet, med en uavklart situasjon mens den prosessen pågikk. På norsk side førte særlig negativ medieomtale av partneruniversitetets samarbeid med gruveindustrien til at det ble utfordrende å drive aktiv markedsføring av programmet utover første opptak 2015. Et par studenter valgte å slutte som følge av omtalen. Det kan også nevnes med referanse til Stortingsmeldingen Kultur for kvalitet pkt. 3.7, at et samarbeid om gradsprogram rangeres som den mest komplekse formen for samarbeid satt opp mot f.eks. utveksling.

GENI har i den treårige prosjektperioden vært i en utprøvingsfase. Det gjelder den utdanningsmessige siden med emner og feltskoler, samarbeid mellom fagpersoner, og ikke minst utfordringene med å forene to ulike universitetssystemer og -tradisjoner. Selv om dette har vært utfordrende, har de to universitetsorganisasjonene styrket sitt utdanningssamarbeid. GENI har også fungert som en plattform for å utvikle forskningsmessig samarbeid. For høsten 2018 har de to universitetene tatt en pause i opptaket av studenter. En grunn er at programmet har manglet økonomisk fundament for permanent drift. En annen grunn har vært å gå gjennom programmet, og foreta nødvendige faglige endringer dersom det skal tilbys som et fast tilbud.

Finansiering av utviklings- og pilotperioden I utviklingsperioden har prosjektet mottatt støtte fra Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU), University of the Arctic og prosjektet "Fleksibel utdanning" ved UiT. Incentivordningene for deltakelse i felles gradssamarbeid, bortsett fra Erasmus Mundus, har dét til felles at de støtter planleggingsfasen, men ikke implementeringsfasen. Universitetsstyret tildelte HSL 2 mill NOK i strategiske midler i 2014 (e-phorte 2014/2209) til oppstarten av programmet Disse har i hovedsak gått til finansiering av en faglig koordinatorstilling (førstelektor). Sesam har i tillegg prioritert å bruke egne avsetninger til å forlenge koordinatorstillingen, slik at den er sikret ut juni 2020. Sesam har videre finansiert engasjement av en studiekonsulent i 50 % stilling. Sesam støtter studentenes internship og datainnsamling ifbm masteroppgaven gjennom eget budsjett. De to programfestede feltskolene for hvert kull har vært finansiert gjennom eksterne midler (SIU).

Ved to anledninger tidligere har UiT spilt inn til departementet permanent finansiering av studieprogrammet som en satsing utenfor rammen, sist for 2018 der det bl.a pekes på studiets

relevans i forhold til Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning og UiT sin strategi (jfr. ephorte 2016/7503).

Sesam har i samråd med økonomiseksjonen ved fakultetet gjort følgende beregning på de årlige kostnadene ved etableringen av GENI som et ordinært studieprogram ved UiT:

Tiltak Årlige kostnader1 Lønns- og personalkostnader GENI-koordinator 900 000 Feltskoler per kull (Canada og Norge) 300 000 Lønn og personalkostnader studiekonsulent 200 000

Ved USask er det på grunn av behov og føringer i prosessen med flytting av GENI-programmet til en ny enhet i 2017, allerede vedtatt å opprettholde og tilby GENI som et ordinært studieprogram sammen med UiT, forutsatt at UiT gjør tilsvarende vedtak. Studieprogrammet finansieres via eget budsjett ved USask. GENI er nå integrert i Johnson Shoyama Graduate School of Public Policy (JSGS) (http://www.schoolofpublicpolicy.sk.ca), noe som blant annet muliggjør en større grad av samordning med andre studietilbud, bedre ressursutnyttelse og tilgang til et større fagmiljø ved USask for f.eks undervisning og veiledning. USask har begrunnet videreføringen av GENI i politiske styringssignaler om a) en forventning om at studiene som tilbys har et anvendt, arbeidslivsrelevant innhold, b) er tilpasset behovene og mulighetene i rurale områder, og c) bidrar til å ‘indigenize’ universitetets studier. I lys av satsingen på kanadisk side er det for videreføringen av programmet helt avgjørende at UiT gir signaler om at programmet skal gjøres permanent og at det stilles nødvendige midler til disposisjon til dette.

GENI i lys av strategier og politiske føringer Initiativet til det nye studieprogrammet ble for snart ti år siden tatt på bakgrunn av politiske føringer og strategier på så vel nasjonalt, institusjonelt som fakultetsnivå. Denne konteksten belyses her som et sentralt utgangspunkt for utviklingsarbeidet som er lagt ned.

Nordområdestrategien fra 2009, Nye byggesteiner i nord understreket behovet for kunnskapsutvikling på ulike felt i nord, bl.a. innenfor klima og miljø, bærekraftig utnyttelse og forvaltning av ressursene, næringsutvikling og urfolks kultur og livsgrunnlag. Strategien poengterte at kunnskap, kompetanse og god dialog er forutsetninger for økt verdiskaping i nordområdene som samtidig tar hensyn til miljø, klima og urfolk. Også mineralstrategien fra 2013 understreket behovet for å styrke kompetansen i forbindelse med ønsket om vekst i mineralvirksomhet i nord, inkludert i samiske områder.

I UiT sitt strategidokument for perioden 2009-2013 var det å tilby kompetanse på og for nordområdene framhevet som en viktig oppgave for universitetet. UiT ønsket gjennom den sterke nasjonale satsingen og utviklingen i nord å være en leverandør av forskning og utdanningstilbud som er nasjonalt og internasjonalt relevant for forvaltning av ressurser, energikilder og ulike kulturer i nordområdene (Visjon). Flere punkter i strategien omfattet satsingsområder som GENI-programmet svarer på; styrket kompetanse i/for/om nordområdene, økt fokus på innovasjon og næringsutvikling, studieprogram skal samhandle med arbeids- og samfunnsliv, nyskapende på praksis i utdanningene og styrking av tilbudet på fleksible utdanninger. Strategien for utdanningsvirksomheten nevnte

1 Programmet genererer inntekter på samme måte som ordinære studieprogram, men dette er det ikke tatt høyde for i kostnadsoverslaget.

spesifikt satsing på internasjonale fellesgradsprogram, fleksible utdanninger for å vedlikeholde og oppdatere kompetansen i landsdelen, og bånd mellom fagmiljøer og yrkeslivet.

Strategidokumentet for HSL-fakultetet 2010-2013 samsvarte også med målene for GENI-programmet:

Bidra til en internasjonalisering av nordområdeorientert forskning gjennom å samarbeide med forskningsmiljøer på tvers av landegrensene i nord.

Nordområderelatert forskning som legger vekt på lokale, regionale og internasjonale forhold i et komparativt perspektiv

Utvikle tverrfaglige og instituttovergripende miljø hvor bruk av digitale læringsformer står sentralt

For praksisrettede utdanninger skal fakultetet legge vekt på å utvikle forholdet til eksterne aktører ved å vurdere hvordan samarbeidet kan styrkes gjennom nye arenaer og samarbeidsordninger.

Felles gradssamarbeid mellom norske og utenlandske institusjoner har i flere år vært et mål for Kunnskapsdepartementet. Studenter etterspør slike studieprogram i stadig større grad. Slike samarbeid fører til solid kompetanse i internasjonalisering for både institusjonen, ansatte og studenter. Felles gradssamarbeid støtter også opp om Internationalisation at Home, og bidrar til det nasjonale målet om at studenter som ikke tar et utvekslingsopphold nyter godt av institusjonens økende internasjonaliseringskompetanse.

De strategiske målene for inneværende strategiperiode nasjonalt, ved UiT og ved HSL viderefører og spisser i noen grad de strategiene man tidligere har vedtatt og implementert. I 2017 la Regjeringen fram sin nye nordområdestrategi Mellom geopolitikk og samfunnsutvikling. Målet om en kunnskapsbasert nordområdepolitikk er opprettholdt og utdanningsinstitusjonene i nord skal bidra til å gjøre Norge ledende på kunnskap om, for og i nord: «Tilgangen til kunnskap og kompetanse skal bedres for å øke innovasjonsevnen og verdiskapningen i næringslivet i nord.» (Innsatsområder s. 36). Stortingsmeldingen Konsentrasjon for kvalitet- strukturreform i universitets- og høyskolesektoren belyser behovet for å styrke kvaliteten i høyere utdanning og forskning gjennom å samle ressursene og øke samarbeidet med næringslivet. Stortingsmeldingen poengterer at det kreves et utstrakt samspill og samarbeid med nasjonalt og regionalt arbeids- og næringsliv og høyere utdanningsinstitusjoner i utlandet for at oppnå dette. GENI- programmet er et godt eksempel på hvordan det er mulig å få det nasjonale og internasjonale næringslivet og kunnskapsmiljøene til å samarbeide.

Som et flerfaglig program adresserer GENI alle kunnskapsområdene i Drivkraft i nord – UiTs strategi mot 2022. I tillegg til at programmet er særlig relevant for Energi, klima, samfunn og miljø; Samfunnsutvikling og demokratisering og Bærekraftig bruk av ressurser, legger internship kurset til rette for at studentene kan involveres i praksisarbeid innen kunnskapsområdene Helse, velferd og livskvalitet og Teknologi.

HSL- fakultetets strategi for 2018-2022 Mennesker og samfunn i Arktisk tar i stor grad også utgangspunkt i de tidligere strategiene, men med en tydeligere prioritering på internasjonalisering, digitalisering, innovasjon og tilstedeværelse. Dette medfører at GENI- programmet direkte fyller prioriteringene i den nåværende strategien på disse prioriterte områdene. GENI programmet er web basert med undervisning fra Canada til Norge, og fra Norge til Canada. Programmet fokuserer på innovasjon i arktiske områder, og det gjennomføres feltskoler i begge landene med fokus på å besøke lokale og regionale foretak som viser høy grad av nyvinning og innovasjon. GENI programmet

oppfyller HSL- fakultetets mål om å styrke sin posisjon som tilbyder av innovative og fleksible utdanningstilbud.

Samfunnsrelevans og aktualitet Av beskrivelsen over framgår det at GENI er et studieprogram som svarer på en rekke strategier og satsninger knyttet til nordområde- og urfolksspørsmål, innovasjon og samarbeid med næringsliv, fleksible utdanningsløsninger og internasjonalisering. Det fokuserer på utvikling i nord med spesiell vekt på urfolks og lokalsamfunns situasjon og spørsmål om kulturell utvikling, men har et gjennomgripende nordområdefokus med vekt på utfordringer knyttet til bruk av naturressurser, tradisjonelle næringers plass, og politiske styringsutfordringer ved utviklingen i Arktis.

Studiet retter seg spesielt mot studenter som er i arbeid, og har vært tilbudt over 6 semestre. Det har en tradisjonell profil med emner og avsluttende masteroppgave. Det er likevel et spesielt studium ved at det legges stor vekt på entreprenørskap og innovasjon. I hht. det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket er innovasjon en generell kompetanse som studentene skal erverve seg i løpet av studiet, og på masternivå skal studentene bidra til nytenking og innovasjonsprosesser. I GENI fokuseres det på hvordan urfolk og nordlige samfunn inkluderes og involveres i innovasjon i nordområdene. Internship er en ordning med praksisplasser i bedrifter, offentlige institusjoner og organisasjoner. Internship-emnet tilbyr studentene en unik mulighet til næringslivs-, myndighets- og urfolksrelevant erfaring i saker som omhandler naturressursforvaltning, konsultasjoner, forhandlinger og økonomisk utvikling. Dette setter studentene i stand til å ta ledende roller i virksomheter, og til å bidra til utvikling av lokalsamfunn. Feltskolene er viktige som bindeledd og nettverkselement i studiet, og bidrar til at studentene gis solid innsikt i sentrale utfordringer for nordlige samfunn. Studiemodellen bryter radikalt med det som har vært tradisjonell tenkning ved utvikling av urfolksstudier. Studieprogrammet baseres på forskningsområder hvor de to partnerinstitusjonene har sterke fagmiljøer, for eksempel ressursforvaltning, urfolksspørsmål, politiske prosesser og entreprenørskap. Studieprogrammet knytter seg til pågående felles forsknings- og utviklingsprosjekter. GENI-programmet framstår som unikt. Det vekker interesse og oppsikt, og flere institusjoner har vist interesse for å trekke veksler på programmet. Slike henvendelser har ikke blitt realitetsbehandlet ut fra et ønske om å videreutvikle samarbeidet mellom USask og UiT og fordi GENI trenger en permanent plattform.

Pågående revisjon av studieplanen Fagmiljøet ved UiT og USask har i fellesskap gjennomført revisjonsarbeidet som bygger på erfaringene man har gjort seg siden oppstarten og med tanke på søknad om å etablere programmet som et permanent felles studietilbud fra høsten 2019. Arbeidet med ny studieplan vil være klart for oversendelse til fakultetet og videre behandling før sommeren. I dette notatet vil vi særlig trekke fram tre aspekter ved revisjonen.

Programmet tilbys som et deltidsstudium over tre år, samtidig ønsker noen studenter å ta det som et heltidsstudium. Erfaringene tilsier at arbeidsbelastningen for deltidsstudenter blir vanskelig å kombinere med jobb i enkelte av de seks semestrene fordi de forventes å ta mer enn 15 ECTS i løpet av ett semester. Revisjonsgruppen foreslår å endre programmet slik at det tilbys som deltidsstudium over 8 semestre (4 år). Dette avhjelper samtidig på muligheten for dem som ønsker å ta programmet i løpet av to år. Slik det har fungert til nå, har heltidsstudenter måtte få særskilt tilpassede studieplaner, noe som har krevd ekstraarbeid både faglig og administrativt. Med den foreslåtte tilpasningen, kan programmet i framtiden tiltrekke seg både deltidsstudenter, gjerne midt i karrieren og med lang erfaring fra yrkeslivet, og yngre, gjerne med et tydeligere akademisk fokus i sine forventninger til studiet.

Revisjonsgruppen arbeider også med en sterkere integrasjon mellom praksisemnet (internshipet) og masteroppgaven for å støtte bedre opp under studentenes progresjon i programmet. Disse to emnene i programmet skal støtte opp under og bygge på hverandre og bli mer effektive i programmet. Samtidig som det støtter studentenes progresjon, vil det styrke programmets samarbeid med eksterne partnere fra næringsliv, organisasjoner og forvaltning, og fagpersoner fra ulike interne miljøer ved UiT.

Både ved USask og Sesam skal revisjonen resultere i at eksisterende studietilbud knyttes tettere opp mot det nye GENI-programmet. Ved Sesam gjelder det undervisning i metode og forskningsetikk, samt seminarer ifbm masteroppgaven. Den nye studieplanen skal her legge opp til felles undervisning på Master i urfolksstudier og GENI. USask planlegger på tilsvarende vis å ha felles undervisning med noen av sine andre studieprogrammer, f.eks. i Public Policy Analysis.

Avsluttende kommentarer GENI-programmet er en spesiell del av studieporteføljen ved UiT. Det bærer i seg institusjonens kompetanse på urfolksspørsmål og nordlige studier, og er basert på UiT sin forpliktelse til å drive urfolksrelevant forskning og utdanning. Så langt er dette fortsatt det eneste eksempelet på en fellesgrad mellom et canadisk og norsk universitet, og utgjør et interessant og viktig element ved internasjonalt samarbeid der studenter utvikler nettverk og kunnskap om svært ulike samfunnsforhold. Studiet er på noen områder mer kostnadskrevende å drive enn andre masterprogrammer, men ved å trekke veksler på eksisterende fagmiljø ved UiT og USask har det vært små kostnader knyttet til utvikling av fagmiljø. Den nye samarbeidspartneren ved USask er selv et samarbeid mellom to universiteter i Saskatchewan, og deres erfaringer med distanseundervisning og faglige kompetanse gir mulighet for å styrke samarbeidet med ulike fagmiljøer ved UiT. Vi tror dermed at en fornyet satsing på GENI-programmet vil være til gavn for UiT Norges arktiske universitet, og bidra på en konstruktiv måte til at Tromsø er et viktig nav i internasjonal utdanning om utfordringer og muligheter i nordlige, rurale områder.

Vennlig hilsen

Niklas Labba Fágalaš jođiheaddji/faglig leder

Hildegunn Bruland hálddahusjođiheaddji /administrativ leder – hildegunn.bruland@uit.no 77 64 55 35 –

Kopi: ISV