DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU Nord)

STUDIEPLAN MASTER I BARNEVERN (120 studiepoeng) Revidert 05.09.2012

Innhold 1. Masterprogrammet i barnevern ..................................................................................................... 3

1.1. Målgruppe ................................................................................................................................... 4

1.2. Oppnådd grad ved fullført studium ............................................................................................. 4

1.3. Omfang ........................................................................................................................................ 4

1.4. Organisering av samlinger ........................................................................................................... 4

1.5. Yrkesmuligheter .......................................................................................................................... 4

1.6. Opptakskrav ................................................................................................................................. 4

1.7. Undervisnings og eksamensspråk ............................................................................................... 5

1.8. Evaluering av studiet ................................................................................................................... 5

1.9. Utenlandsopphold ....................................................................................................................... 6

2. Programmets læringsutbytte .......................................................................................................... 7

3. Organisering og struktur ................................................................................................................. 8

4. Programmets innhold ...................................................................................................................... 9

4.1. Innhold......................................................................................................................................... 9

4.2. Første studieår............................................................................................................................. 9

4.2.1. Første semester ....................................................................................................................... 9

4.2.2. Andre semester ....................................................................................................................... 9

4.3. Andre studieår ........................................................................................................................... 10

4.4. Pensum ...................................................................................................................................... 10

5. Undervisnings, lærings- og arbeidsformer .................................................................................... 11

5.1. Undervisning/fellessamling ....................................................................................................... 11

5.2. Forelesninger ............................................................................................................................. 11

5.3. Gruppearbeid og seminar .......................................................................................................... 11

5.4. Evaluering .................................................................................................................................. 11

6. Eksamen og vurdering ................................................................................................................... 12

6.1. Mål for vurdering....................................................................................................................... 12

6.2. Krav til studiedeltakelse ............................................................................................................ 12

6.3. Adgang til eksamen ................................................................................................................... 12

6.4. Vurderingsuttrykk ...................................................................................................................... 12

6.4.1. Beskrivelse av vurderingskriterier for karakteruttrykket bestått/ikke-bestått: .................... 13

2

6.5. Kontinuasjonsadgang/utsatt eksamen ...................................................................................... 13

6.6. Oversikt over eksamener........................................................................................................... 13

7. Emnebeskrivelser .......................................................................................................................... 14

7.1. HEL-30XX Grunnlagstenkning i barnevern (20sp.) .................................................................... 14

7.2. HEL-30XX Barnevernets komplekse praksisfelt (20sp.) ............................................................. 16

7.3. HEL-30XX Kvantitativ metode og statistikk (10sp.) ................................................................... 18

7.4. HEL-39XX Masteroppgave (50sp.) ............................................................................................. 20

7.5. SOS-3001 Kvalitativ metode (10sp.) .......................................................................................... 22

8. Valgfrie anbefalte emner ............................................................................................................... 24

9. Vedlegg .......................................................................................................................................... 25

9.1. Pensumlitteratur ....................................................................................................................... 25

9.1.1. Barnevernets komplekse praksisfelt ..................................................................................... 25

9.1.2. Grunnlagstenkning i barnevern ............................................................................................. 28

3

1. Masterprogrammet i barnevern Masterprogrammet gis i samarbeid1 mellom Universitetet i Tromsø, Høgskolen i Finnmark og Høgskolen i Harstad. Samarbeidet mellom utdanningsinstitusjonene skal sikre god progresjon i utdanningen og en sømløs overgang mellom bachelor og masterstudiet. Programmet er organisatorisk tilknyttet Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU Nord). Instituttet er underlagt Det helsevitenskapelige fakultet ved Universitetet i Tromsø. Masteren i barnevern er primært et tilbud til studenter med grunnutdanning fra barnevernspedagog og sosionom utdanningen. Sekundært er master i barnevern et tilbud til søkere med annen sosial-, samfunnsvitenskapelig- eller helsefaglig utdanning med relevant faglig fordypning. Programmet legger vekt på sammenhenger mellom praktisk virksomhet, kunnskapsdannelse, forskning og sosialpolitiske utviklingstrekk. Masteren i barnevern skal bidra til å sikre samfunnets behov for et kunnskapsbasert barnevern gjennom å utdanne kandidater som kan tilegne seg, vurdere, integrere og anvende relevant og gyldig teoretisk og forskningsbasert kunnskap innenfor barnevernets virksomhetsområder. Programmet skal stimulere studentene til en kritisk, analytisk og vitenskapelig tilnærming til eget fagfelt, og legge grunnlaget for god skjønnsutøvelse, beslutningsfatting og tiltaksutforming. Masterprogrammet består av tre obligatoriske moduler inneholdende emnene grunnlagstenkning i barnevern, barnevernets komplekse praksisfelt samt metode og forskningsetikk2 – alle tre på 20 studiepoeng hver. Videre er det satt av 10 studiepoeng til valgfrie emner som forhåndsgodkjennes av programstyret. Mastergradsoppgaven gir fordypning i et nærmere avgrenset forskningsområde knyttet til eget fagfelt. Oppgaven utgjør 50 studiepoeng og kan gjennomføres med basis i empiriske data eller som litteraturstudie. Studentene har mulighet og oppfordres til å skrive mastergradsoppgave tilknyttet prosjekter ved UIT, HiH, HiF. Dette innebærer at studentene kan knyttes opp mot et forskningsmiljø som arbeider med tilgrensete problemstillinger. Det kan være muligheter for tilgang til innsamlet datamateriale.

1 SAK; Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon i Universitets- og høgskolesektoren. 2 Består av to emner på 10sp; SOS – 3001 Kvalitative metoder og HEL – 30XX Kvantitative metoder.

4

1.1. Målgruppe Målgruppa for studiet er hovedsakelig studenter med tre årig grunnutdannelse i barnevern, barnevernspedagogikk eller sosionomutdannelse. Ved ledige plasser på studiet vil det åpnes for at studenter med relevant faglig fordypning fra pedagogisk-, samfunnsvitenskapelig- eller helsefaglig utdannelse kan søke. Opptakskravene er nærmere beskrevet i punkt 1.6.

1.2. Oppnådd grad ved fullført studium Mastergrad i barnevern.

1.3. Omfang Studiet har et omfang på 120 studiepoeng, er samlingsbasert og kan tas som heltidsstudium over to år eller som deltidsstudium over tre år.

1.4. Organisering av samlinger Samlingene vil ha en varighet på mellom 2-3 dager og være ved Universitetet i Tromsø. Samlingene vil bestå av gjennomgang av pensum ved interne og eksterne forelesere, gruppearbeid og presentasjoner.

1.5. Yrkesmuligheter Studiet kvalifiserer til stillinger som krever utvidet og spesialisert kompetanse innen fagutvikling, systematisk dokumentasjon og evaluering innen barnevernfeltet.

Mastergradsprogrammet kvalifiserer for øvrig for faglig ledelse i barnevernfeltet samt undervisningsstillinger innen barnevernutdanningene, sosialt arbeid og andre relevante universitet- og høgskole utdanninger. Videre vil programmet også kvalifisere for søknad til Ph.D studier innenfor for eksempel barnevern, sosialt arbeid og helsevitenskap.

1.6. Opptakskrav Opptakskravet er fullført bachelor eller tilsvarende i barnevern eller sosialt arbeid (barnevernspedagog eller sosionom). Ved ledig plass kan studenter med annen utdannelse av minimum tre års omfang og relevant faglig fordypning (80 stp.) godkjennes. Følgende generelle opptakskrav gjelder:

• Søkere må i tillegg til generell studiekompetanse ha oppnådd bachelorgrad, cand.mag.-grad, annen grad eller utdanningsløp av minimum tre års omfang eller utdanning som i henhold til § 3-4 i lov om universiteter og høyskoler er godkjent som jevngod med de nevnte grader eller utdanningsløp.

• Søkere med eldre utdanning av minimum tre års omfang, må ha en utdanning som gir uttelling for 180 studiepoeng.

5

• Det stilles krav om relevant fordypning i fag, emne eller emnegruppe av minimum 80 studiepoengs omfang eller integrert utdanning av minimum 120 studiepoengs omfang innenfor fagområdet for mastergradsstudiet.

• Søkere som ønsker innpass for tidligere utdanning må søke ordinært opptak til studiet. Søknad om innpass utformes og behandles etter at studenten er tildelt studieplass.

Kvalifiserte søkere rangeres i tråd med forskrift om opptak til Universitetet i Tromsø, § 13:http://www2.uit.no/ikbViewer/page/studenter/studiehverdagen/artikkel?p_menu=42427&p_lang=2&p_document_id=49774&p_dimension_id=88200

1.7. Undervisnings og eksamensspråk Norsk er hovedspråk i undervisningen, men det kan også bli undervist på svensk, dansk og engelsk. Eksamensspråk er norsk, med mulighet for å skrive på et av de øvrige skandinaviske språkene eller engelsk etter søknad til Det helsevitenskapelige fakultet ved Universitetet i Tromsø.

1.8. Evaluering av studiet Programmet som helhet blir evaluert hvert 2. år basert på dialog mellom en gruppe studenter som har gjennomført studieprogrammet og faglærere, der studentene er i flertall. Det skrives et felles referat fra evalueringen. Det kan også være aktuelt med elektronisk evaluering av programmet.

Emnene som inngår i programmet evalueres fortløpende. Ved avslutningen av hvert emnes undervisningsperiode gjennomføres dialogbasert evaluering mellom studentene som har gjennomført undervisningsperioden og emneansvarlig. Studentene utarbeider en skriftlig felles evaluering på bakgrunn av samtalen, og emneansvarlig skriver en egen evalueringsrapport etter at eksamensresultatene foreligger. Det kan også være aktuelt med elektronisk evaluering av emnene.

Alle evalueringene behandles i Programstyret for mastergradsstudiet i barnevern.

Tilbakemelding til studentene om tiltak som iverksettes etter gjennomført emne- og studieprogramevaluering anonymiseres og blir lagt på universitetets nettbaserte læringsadministrasjonssystem (Fronter).

6

1.9. Utenlandsopphold Studenter kan søke om å ta deler av studiet i utlandet. Utenlandsopphold skal fortrinnsvis være ved universitet som UiT, HiF eller HiH har samarbeidsavtaler med.

Universitetet i Tromsø har blant annet bilaterale avtaler med University of Manitoba i Canada, Gøteborgs Universitet i Sverige, Umeå Universitet i Sverige og Murmansk State Technical University i Murmansk som alle har egne emneporteføljer på temaet social work.

Ved bachelorstudiet i barnevern ved Høgskolen i Harstad (HiH) finnes det utvekslingsavtaler og et samarbeid om praksisplasser i Norden, Storbritannia, Ghana og USA. Det er et institusjonelt samarbeid med Legon Universitetet i Accra, Ghana og med Petrozavodsk universitetet i Apatity, Russland.

Ansatte ved HiH foreleser en uke i året på internasjonale kurs i Tyskland. HiH er medlem av University of the Arctic.

Ved Høgskolen i Finnmark har institutt for sosialarbeiderutdanninger et nordisk og arktisk fokus. Instituttet er medlem av et vestnordisk sosialpedagogisk nettverk, et nordisk eldreomsorgsnettverk og med prosjekt innen familieterapi i Russland. Instituttet er medlem av University of the Arctic sitt tematiske nettverk i sosialt arbeid.

Instituttet har en master i sosialt arbeid under utvikling hvor det planlegges en modul i sosialt arbeid i arktiske urfolksområder. Tanken er at det skal være en 15sp. engelskspråklig modul gjennomført i samarbeid med internasjonale partnere. Aktuelle samarbeidspartnere er Nanavut Arctic College, Aurora College og Yukon College – alle Canada. Videre sosialarbeiderutdanningene i Nuuk og Illulisat på Grønland, samt University of Waikako3 og Murmansk State pedagogical University4. Høgskolen i Finnmark har god kontakt med flere universiteter i Russland, heriblant Sakha State University, Murmansk Technological University, Pomor State University, Arkhangelsk State Technical University og Arkhangelsk Medical University.

Endelig sammensetning av studieforløp skal godkjennes før studenten kan avlegge mastergradseksamen.

3 New Zealand 4 Russland

7

2. Programmets læringsutbytte Studiets formål er å utdanne kandidater med et høyt akademisk kunnskapsnivå innen barnevern og høy yrkesetisk standard. Slik kunnskap er en forutsetning for å kunne oppfylle kravene om en kritisk, analytisk og vitenskapelig tilnærming til eget fagfelt. Kandidaten skal etter endt studium kunne:

• Diskutere kunnskapsteoretiske perspektiv innen barnevern på en selvstendig og kritisk måte

• analysere teorier, metoder og fortolkninger innen barnevern • identifisere trekk ved dagens barnevern og kritisk diskutere hvordan disse får

betydning for utøvelse og organisering av fagutøvelsen • arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning på alle nivåer innen

barnevern • anvende kunnskap på nye områder innenfor barnevernet • analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i barnevernets historie,

tradisjoner, egenart og plass i samfunnet • anvende relevante metoder for forskning og faglig utviklingsarbeid på en selvstendig

måte • analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å

strukturere og formulere faglige resonnementer • gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under

veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer • identifisere, strukturere og formulere faglige problemstillinger for å bidra til

nytenkning og innovasjon innen barnevern • analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger • anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre

avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter • formidle faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdet,

både med spesialister, beslutningstakere og til allmennheten

8

3. Organisering og struktur Fulltidsstudium Deltidsstudium 1. semester HEL-30XX Grunnlagstenkning i barnevern SOS-3001 Kvalitativ metode

20sp 10sp

1.semester HEL-30XX Grunnlagstenkning i barnevern

20sp

2. semester HEL-30XX Barnevernets komplekse praksisfelt HEL-30XX Kvantitativ metode

20sp 10sp

2.semester HEL-30XX Barnevernets komplekse praksisfelt

20sp

3. og 4. semester Valgfritt emne HEL-39XX Mastergradsoppgaven

10sp 50sp

3. semester SOS-3001 Kvalitativ metode Valgfritt emne

10sp 10sp

4. semester HEL-39XX Mastergradsoppgaven HEL-30XX Kvantitativ metode

10sp 10sp

5. og 6. semester HEL-39XX Mastergradsoppgaven

40sp

Oppbygning av hel- og deltidsstudiet fremgår av planskissen over. Deltidsstudentene gjennomfører det første normerte studieåret over to år, hvor emnene blir tatt i en noe annen rekkefølge enn på heltidsstudiet, uten at denne oppbygningen av studieløp går ut over progresjonen i studentenes kunnskapsutvikling. Studiet tilbys som et fulltidsstudium over to år (fire semestre) eller som et deltidsstudium over tre år (seks semestre). Programmet består av følgende emner: Obligatoriske emner (60sp.) og masteroppgaven (50sp.):

• HEL - 30XX Grunnlagstenkning i barnevern (20sp.) • HEL - 30XX Barnevernets komplekse praksisfelt (20sp.) • SOS - 3001 Kvalitativ metode (10sp.) • HEL - 30XX Kvantitativ metode (10sp.) • HEL - 30XX Masteroppgave (50sp.) • Valgfritt emne (10sp.)

9

• Se punkt 8 for anbefalte valgfrie emner ved Universitetet i Tromsø, Høgskolen i Finnmark og Høgskolen i Harstad.

4. Programmets innhold

4.1. Innhold Master i barnevern har fokus både på teoretisk og praktisk kunnskap. I undervisningen legges det vekt på å trekke linjer mellom kunnskapskilder og konkrete, praksisrelaterte situasjoner. Masterprogrammet i barnevern har to moduler. Den ene retter seg inn mot grunnleggende teoretiske perspektiver relevant for arbeid både med forskning og praksis i barnevernet. Den andre modulen er rettet inn mot den komplekse yrkesutøvelsen i barnevernet. I tillegg gis det tilbud om flere valgfrie emner hvor studentene kan fordype seg innen et tema/område, samt masteroppgaven hvor det gjennomføres et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning.

4.2. Første studieår Understående punkter 4.2.1 tom 4.3 gjelder for heltidsstudiet (120 sp./4 semester).

4.2.1. Første semester Studiet starter med emnet HEL-30XX Grunnlagstenkning i barnevernet (20sp.). Emnet omhandler spørsmålet; hva er barnevern og hvordan få kunnskap om barnevern? Emnet gir en fordypning i samfunns- og vitenskapsteoretiske perspektiver og begreper som er relevant for analyse av barnevernets praksis, systemer og plass i samfunnet. I emnet rettes det søkelys mot vitenskapsteoretiske retninger, deres filosofiske forankring og etikk. Videre drøftes sentrale teorier og begreper for forståelse av barnevern, slik som: velferdsstat, makt, beslutning, barn som aktører, deltakelse, relasjoner og familie, kultur, kjønn og klasse. Videre gjennomføres emnet SOS-3001 Kvalitative metoder (10sp.) Grunnleggende forutsetninger for ulike metodiske tilnærminger innenfor den sosialfaglige disiplinen blir utdypet. Forskningsmetoder med kvalitative design blir gjennomgått. Tilknyttet emnene settes det av tid på og/eller mellom samlinger hvor arbeidet med masteroppgaven initieres. Studentene starter arbeidet med å bearbeide tema og aktuelt metodevalg for masteroppgaven.

4.2.2. Andre semester I andre semester starter studentene med emnet HEL-30XX Barnevernets komplekse praksisfelt (20sp.). Emnet gir kandidaten analytiske og kritiske perspektiver på virksomhet i barnevernfeltets institusjoner og instanser, og på intervensjoner i barnevernet.

10

Emnet stimulerer studentene til en kritisk, analytisk og vitenskapelig tilnærming til eget fagfelt, noe som igjen kan legge grunnlag for bedre skjønnsutøvelse, beslutningsfatting og tiltaksutforming også i de mest komplekse sakene. I emnet rette søkelys mot barnevernets komplekse praksisfelt, risikofylte omsorgssituasjoner og beskyttelsesfaktorer, samt tiltaksutforming og evaluering. Videre følger det obligatoriske emnet HEL – 30XX Kvantitativ metode. Fokuset her vil være sterkt på tidligere gjennomgåtte perspektiver i hovedemnene, og problemstillinger i forhold til analyser av data innenfor den barnevernsfaglige disiplinen behandles. Som en del av samarbeidet mellom Universitetet i Tromsø, Høgskolen i Finnmark og Høgskolen i Harstad, tilbyr begge høgskolene kvalitative og kvantitative metodeemner som kan søkes innpasset i masterprogrammet.

4.3. Andre studieår Andre studieår benyttes til skriving av masteroppgaven (HEL-39XX Masteroppgave) og til gjennomføringen av et valgfritt emne på 10 studiepoeng. En nærmere beskrivelse av hvilke valgfrie emner som kan være aktuelle finnes under punkt 8.

4.4. Pensum Rammen for pensum er inntil 5000 sider. Obligatorisk pensum utgjør ca. 3500 sider, og det selvvalgte pensum om lag 1500 sider knyttet til masteroppgaven.

11

5. Undervisnings, lærings- og arbeidsformer Mastergradsprogrammet er samlingsbasert og fundert på studentaktive læringsformer. Det forventes at studentene tar medansvar både for egen og medstudenters faglige utvikling og læring. Arbeidsformene i studiene veksler mellom forelesninger, seminar, gruppearbeid med og uten veileder, veiledning, skriving og litteraturstudier. Å legge til rette for læring krever samspill mellom studentene og mellom studentene og lærere. Læring er en prosess der oppmerksomhet og deltakelse fra studentene er avgjørende. Det pedagogiske målet er å skape best mulig samsvar mellom læringsformene i studiet og arbeidsformene yrkesutøveren benytter i sin yrkespraksis. Å forstå sammenhengen mellom praktisk fagutøvelse og teoretiske perspektiver står sentralt, både i tilretteleggingen av læringssituasjoner og i den handlingsberedskapen som læringsprosessen skal føre fram mot. Undervisningen skal bidra til et samspill mellom tanke og handling, vurdering og ferdigheter. Kunnskap i handling og refleksjon og analyse i ettertid er sentralt i studiet. Erfaringslæring er et viktig prinsipp i tilrettelegging for læring.

5.1. Undervisning/fellessamling Det forventes at studentene forbereder seg til samlingene gjennom innhenting av aktuelt kunnskapsstoff fra teori og praksis. I tilrettelagt læring blir kunnskapen bearbeidet gjennom ulike problemløsningsaktiviteter/modeller, drøftinger og ferdighetstrening.

Den tilrettelagte undervisningen skal danne grunnlag for videre arbeid med lærestoffet i selvstudium.

5.2. Forelesninger Forelesninger vil belyse noen utvalgte tema fra pensum slik at hovedpunkter og eksempler fremstår. Temaene vil være i overensstemmelse med studiets læringsmål, og kan danne grunnlag for det videre arbeid med lærestoffet i selvstudiene.

5.3. Gruppearbeid og seminar Gruppearbeid og seminar vil ta utgangspunkt i sentrale problemstillinger knyttet til læringsmål, og danner grunnlag for studentenes kritiske refleksjon over kunnskapskildene.

5.4. Evaluering Evalueringer er en viktig del av undervisnings- og læreprosessen og gjøres både skriftlig og muntlig. Målet for evaluering er bevisstgjøring av sammenhengen mellom mål og midler, mellom innsats og utbytte, og ulike sider av læreprosessen. Evaluering av undervisning og læring er et redskap for kommunikasjon mellom de berørte partene i en studiesammenheng. Åpenhet og saklighet fremholdes som idealer og krav i all evaluering. Evaluering skal sikre at den enkelte student har utviklet kompetanse som er forenlig med god yrkesutøvelse.

12

6. Eksamen og vurdering Eksamen og vurdering er regulert i henhold til Forskrift for eksamener ved Universitetet i Tromsø, 01.07.2011 nr. 803:

http://uit.no/studenter/studiehverdagen/artikkel?p_menu=42427&p_document_id=66394&p_dimension_id=88200

6.1. Mål for vurdering Hensikten med vurdering er av pedagogisk og kvalitetsmessig karakter, og vurdering vektlegger prøving og sluttresultat. Vurdering er en viktig del av undervisnings- og læreprosessen i løpet av studiet. Vurdering skal også sikre at den enkelte student har utviklet kompetanse i henhold til læringsmålene for studiet, og som er forenlig med god yrkesutøvelse.

6.2. Krav til studiedeltakelse Noen emner kan ha krav om studiedeltakelse i form av arbeidskrav. Se under hver enkelt emnebeskrivelse.

6.3. Adgang til eksamen Hvert emne avsluttes med eksamen. For å kunne gå opp til avsluttende eksamen i et emne er det nødvendig å ha gjennomført og bestått eventuelle arbeidskrav. Disse arbeidskravene vil være beskrevet under hvert emne. Alle obligatoriske emner må være bestått før mastergradsoppgaven (HEL-39XX) kan leveres.

6.4. Vurderingsuttrykk Ved vurdering av muntlige og skriftlige eksamener benyttes enten vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått eller karakterskala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått, med A som beste karakter. Vurderingsformen beskrives under hvert emne. Kontinuasjonsadgang beskrives under hvert emne. Bokstavkarakterene vurderes etter følgende kriterier: Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god

vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og

selvstendighet. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten

viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en

viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer.

Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten

viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet

13

6.4.1. Beskrivelse av vurderingskriterier for karakteruttrykket bestått/ikke-bestått: Når karakteren bestått/ikke bestått benyttes, legges til grunn for å få bestått at kandidaten viser tilstrekkelige kunnskaper i forhold til emnets læringsutbytte. Kandidaten kan gjøre rede for sentrale faglig-etiske fordringer og viser evne til refleksjon og forståelse for fagfeltet og dets ansvarsområde.

6.5. Kontinuasjonsadgang/utsatt eksamen Dersom en student leverer sykemelding eller stryker på eksamen, kan det tilbys utsatt eksamen/ kontinuasjonseksamen i starten av påfølgende semester. Nærmere beskrivelse under hvert emne. Vi viser også til forskrift for eksamener: http://uit.no/studenter/studiehverdagen/artikkel?p_menu=42427&p_document_id=66394&p_dimension_id=88200

6.6. Oversikt over eksamener5 Fulltid og deltid. Semester Emne Sp Eksamens form Vurderings-uttrykk 1. semester

- høst

HEL- 30XX Grunnlagstenkning i barnevernet

SOS- 3001 Kvalitativ metode

20

10

Hjemmeoppgave på selvvalgt tema knyttet til teoretisk perspektiv fra emnet.

Hjemmeoppgave.

A – F

A – F

2. semester

- vår

HEL – 30XX Barnevernets komplekse praksisfelt

HEL-30XX Kvantitativ metode

20

10

Hjemmeoppgave på selvvalgt tema knyttet til teoretisk perspektiv fra emnet.

4 timers skoleeksamen

A – F

A - F

3. - 4. semester

- høst og vår

HEL-39XX

Mastergradsoppgave med seminar og veiledning

50 Individuell skriftlig mastergradsoppgave

Muntlig eksamen

A – F

Emnebeskrivelsene gir nærmere omtale av innhold og krav ved den enkelte eksamen. Viser også til forskrift for eksamener http://uit.no/studenter/studiehverdagen/artikkel?p_menu=42427&p_document_id=66394&p_dimension_id=88200

5 Ut over emnene som vises i denne oversikten tilkommer det et valgfritt emne på 10 studiepoeng.

14

7. Emnebeskrivelser Her beskrives emnene som gis i masterprogrammet. Emnene gis av de tre samarbeidende utdanningsinstitusjonene i felleskap. Til emneporteføljen for høsten 2013 gis også et emne ved annet fakultet på Universitetet i Tromsø. Til slutt gir vi en oversikt over emner som kan tas som valgfritt emne i løpet av programmet.

7.1. HEL-30XX Grunnlagstenkning i barnevern (20sp.)

Innholdskrav

Utdypende opplysninger og kommentarer

Navn Grunnlagstenkning i barnevern

Emnekode og emnenivå HEL – 30XX / Emne på masternivå. Emnetype Emnet er forbeholdt studenter med studierett på masterprogrammet i barnevern.

Kan ikke tas som enkeltemne. Omfang 20 studiepoeng. Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper

Som for opptak til masterprogrammet i helsefag.

Faglig innhold Emnet er delt i to tematiske sammenhengende områder Vitenskapsteori og etikk Emnet fokuserer på kunnskapsdannelsen innen barnevernfaglig praksis. Emnet synliggjør sammenhengen mellom vitenskapsteoretiske posisjoner og betydning for barnevernfaglig forskning og praksis. Målet er å legge et grunnlag for kritisk og analytisk drøfting der barnevernfaglige problemstillinger ses i sammenheng med grunnleggende spørsmål om hva virkelighet er og hvordan vi kan tilegne oss kunnskap om den. Sentrale retninger i etikk blir belyst og knyttet til fagenes vitenskapsgrunnlag, tradisjon og praksis. Teorier og begreper for forståelse av barnevern I emnet drøftes sentrale teorier og begreper, slik som: velferdsstat, makt, beslutning og deltakelse, relasjoner og familie, kultur, kjønn og klasse.

Relevans i studieprogram Obligatorisk for studenter på masterprogrammet i barnevern. Læringsutbytte Kunnskaper og forståelse:

• Kunnskap i teorier og begreper som er relevante for forståelse av barnevernfaglig forskning og praksis

• Innsikt i sentrale trekk ved naturvitenskapelig og samfunnsvitenskapelig vitenskapsteori

• Innsikt i sentrale retninger innen etikk relevant for barnevernet og hvordan de kan anvendes i en barnevernfaglig sammenheng.

• Innsikt i vitenskapsteoretiske perspektiver for analyse av klientskapende prosesser, barn og familiers situasjon, barnevernets arbeidsmåter og andre barnevernfaglige problemstillinger.

Ferdigheter:

• Kunne diskutere teoretiske perspektiver fra emnet i forhold til eget praksisfelt, profesjon eller fagområde på en selvstendig måte.

• Kunne anvende ulike vitenskapsteoretiske perspektiver på forståelse av barnevernets funksjon, barns situasjon og oppvekst, barnevernets arbeidsmåter

15

(mm) og kunne forstå perspektivenes begrensninger og muligheter • Kunne forholde seg kritisk til praksis, forskning og teoriutvikling i barnevernet • Kunne forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og formulere faglige

resonnementer både skriftlig og muntlig. • Kunne anvende publiseringsdatabaser og referanseverktøy.

Kompetanse: • Kunne kommunisere skriftlig og muntlig om barnevernfaglig forskning og

teori. • Kunne identifisere og vurdere ulike typer yrkes- og forskningsetiske

problemstillinger mht. forsvarlighet. • Kunne anvende sine teoretiske kunnskaper og ferdigheter på nye

arbeidsområder og prosjekter. Undervisnings- og arbeidsform

Emnet gjennomføres over to til tre sammenhengende undervisningsperioder hver/hver andre høst. Studiesamlingene består av forelesninger, basisgruppearbeid, seminar m/studentframlegg. Undervisningen vil dekke ulike deler av pensum og læringsmål. Forelesningene legger vekt på å gi bakgrunn og eksempler til hjelp for å forstå barnevernfaglige grunnlagsspørsmål. Seminarene forutsetter student engasjement og legger vekt på evnen til å forstå og formidle faglige problemstillinger. Det totale undervisningsomfang på samlingene er omlag 60 timer.

Kvalitetssikring av emnet Emnet vil evalueres min. 1 gang hver programperiode. Dette gjøres ved hjelp av elektronisk spørreskjema og/eller ved samtaler med studentene. En egen evaluering vil bli foretatt i studiets programstyre, hvor valgte studenter fra emnene er representert.

Arbeidskrav Aktiv deltakelse i gruppearbeid og seminar er påkrevd og godkjennes av faglærer. Vurderingsuttrykket for arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent.

Emnet er samlingsbasert, og undervisningen består av forelesninger samt gruppearbeid og øvelser. Studentene må regne med å arbeide med stoffet mellom samlingene. Teori og metoder vil bli eksemplifisert med case og øvelser.

Det er minimum 75 % obligatorisk oppmøte på samlingene. Ta kontakt med instituttet dersom du er i ferd med/ eller planlegger å overskride denne grensen. Ved ikke godkjent gjennomførelse må skriftlig oppgave over oppgitt tema innleveres og godkjennes av emneansvarlig før eksamen kan tas.

Eksamen og vurdering Eksamen består av hjemmeeksamen på et selvvalgt tema knyttet til teoretiske perspektiv fra emnet. Oppgavetekst til hjemmeeksamen utformes i samråd med faglærer.

Eksamen vurderes med en karakterskala fra A-F, hvor A er beste karakter, E er dårligst og F er stryk/ikke bestått. Det tilbys kontinuasjonseksamen ved karakteren F.

Kontinuasjons-/utsatt eksamen

Det tilbys kontinuasjonseksamen ved karakteren F tidlig i påfølgende semester. Kontinuasjonseksamen avholdes slik at studenten kan følge normal studieprogresjon. Det gis ny oppgave/problemstilling som skal besvares ved kontinuasjonseksamen. Utsatt eksamen gis ved gyldig fravær som bekreftes ved legeerklæring. Kontinuasjonseksamen arrangeres i henhold til forskrift for eksamener ved Universitetet i Tromsø.

Pensum Pensum er ca. 1200 sider. Se egne pensumlister. Undervisnings- og eksamensspråk

Som for masterprogrammet for øvrig.

16

7.2. HEL-30XX Barnevernets komplekse praksisfelt (20sp.)

Innholdskrav

Utdypende opplysninger og kommentarer

Navn Barnevernets komplekse praksisfelt.

Emnekode og emnenivå HEL-30XX / Emne på masternivå.

Emnetype Emnet er forbeholdt studenter med studierett på masterprogrammet i barnevern. Kan ikke tas som enkeltemne.

Omfang 20 studiepoeng. Forkunnskapskrav Ingen. Faglig innhold Emnet skal gi kandidaten analytiske og kritiske perspektiver på virksomhet i

barnevernfeltets institusjoner og instanser, og på intervensjoner i barnevernet. Emnet skal stimulere studentene til en kritisk, analytisk og vitenskapelig tilnærming til eget fagfelt. Dette skal igjen bidra til bedre skjønnsutøvelse, beslutningsfatting og tiltaksutforming i de mest kompliserte sakene (jf. Barnevernpanelets rapport 1/2011). I emnet rettes søkelys mot barnevernets komplekse praksisfelt; risikofylte omsorgssituasjoner, beskyttelsesfaktorer, tiltaksutforming og evaluering.

Relevans i studieprogram Obligatorisk for studenter på masterprogrammet i barnevern.

Læringsutbytte Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat: Kunnskaper og forståelse:

• Kunne vise kunnskap om systembetingelser, organisatoriske og juridiske rammer

• Kunne vise kunnskap om barnevernets samfunnsmandat for å beskytte barn som lever i risikoutsatte livssituasjoner.

• Kunne vise beslutningskompetanse i komplekse rollesammensetninger. • Kunne vise innsikt om hvordan utøvelse av makt forutsetter tillit og

legitimitet som ansatt i barnevernet. • Kunne vise innsikt om og forståelse for mangfoldighet knyttet til familier

og foreldreskap • Kunne vise kunnskap om barn som rettssubjekt og sosial aktør. • Kunne vise kunnskap om risikofylte omsorgssituasjoner og konsekvenser

for barnet • Kunne vise kunnskap om systematisk endringsarbeid i barnevernet • Kunne vise kunnskap om tverrprofesjonelt samarbeid som grunnlag for

forebyggende arbeid, tidlig innsats, tiltaksutforming og evaluering. Ferdigheter:

• Kunne gjennomføre tverrprofesjonelt samarbeid gjennom kommunikasjon og profesjonell skjønnsutøvelse.

• Kunne reflektere og forholde seg kritisk til maktforhold og etiske perspektiver innen offentlig tjenesteyting.

• Kunne utøve forsvarlig skjønn i beslutningsprosesser. Kompetanse:

• Kunne vise forståelse for egen profesjonsrolle. • Kunne anvende sine kunnskaper i arbeid med personer med sammensatte

17

behov og i ulike familiekonstellasjoner og under forskjellige livsvilkår. • Kunne gjennomføre tiltaksutforming og evaluering med utgangspunkt i

kulturelle forhold. Undervisnings- og arbeidsform

Emnet gjennomføres over tre undervisningsperioder hver eller annenhver vår. Studiesamlingene består av forelesninger, veiledning, basisgruppearbeid, seminar med studentframlegg. Det totale undervisningsomfanget er på omtrent 60 timer + seminar/gruppearbeid.

Praksis Ingen Kvalitetssikring av emnet Emnet vil evalueres minimum 1 gang hver programperiode. Dette gjøres ved hjelp

av elektronisk spørreskjema og/eller ved samtaler med studentene. En egen evaluering vil bli foretatt i studiets programstyre, hvor valgte studenter fra emnene er representert.

Arbeidskrav Emnet har to arbeidskrav i løpet av semesteret kurset blir gitt; ett i gruppe som leveres til 2. samling, og ett individuelt som leveres til 3. samling. Vurderingsuttrykket for arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent.

Emnet er samlingsbasert, og undervisningen består av forelesninger samt gruppearbeid og øvelser. Studentene må regne med å arbeide med stoffet mellom samlingene. Teori og metoder vil bli eksemplifisert med case og øvelser.

Det er minimum 75 % obligatorisk oppmøte på samlingene. Ta kontakt med instituttet dersom du er i ferd med eller planlegger å overskride denne grensen. Ved ikke godkjent gjennomførelse må skriftlig oppgave over oppgitt tema innleveres og godkjennes av emneansvarlig før eksamen kan tas.

Eksamen og vurdering Eksamen består av hjemmeeksamen på et selvvalgt tema knyttet til teoretiske perspektiv fra emnet. Oppgavetekst til hjemmeeksamen utformes i samråd med faglærer.

Eksamen vurderes med en karakterskala fra A-F, hvor A er beste karakter, E er dårligst og F er stryk/ikke bestått. Det tilbys kontinuasjonseksamen ved karakteren F.

Kontinuasjonseksamen Det tilbys kontinuasjonseksamen ved karakteren F tidlig i påfølgende semester. Kontinuasjonseksamen avholdes slik at studenten kan følge normal studieprogresjon. Det gis ny oppgave/problemstilling som skal besvares ved kontinuasjonseksamen. Utsatt eksamen gis ved gyldig fravær som bekreftes ved legeerklæring. Kontinuasjonseksamen arrangeres i henhold til forskrift for eksamener ved Universitetet i Tromsø.

Pensum Pensum ca. 1200 sider.

Undervisnings- og eksamensspråk

Som for masterprogrammet for øvrig.

18

7.3. HEL-30XX Kvantitativ metode og statistikk (10sp.)

Innholdskrav

Utdypende opplysninger og kommentarer

Navn Kvantitativ metode og statistikk Quantitative methods and statistics

Emnekode og emnenivå HEL-30XX/ Emne på masternivå Emnetype Emnet kan tas som enkeltemne

Omfang 10 studiepoeng

Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper

Ingen

Faglig innhold Kurset gir en introduksjon i deskriptiv statistikk, slutningsstatistikk og enkel regresjonsanalyse samt bruk av statistikkprogrammet SPSS. I tillegg inngår metodologiske temaer som måling og kartlegging samt ulike design som kan anvendes for å evaluere tiltak, inklusive gjennomføre brukerundersøkelser. Eksempler og problemstillinger vil være hentet fra undersøkelser som er relevante for barnevernsforskning og forskning på psykisk helse hos barn og unge.

Relevans i studieprogram Emnet inngår som obligatorisk emne i master i barnevern.

Læringsutbytte Kunnskaper og forståelse • Studenten skal ha grunnleggende kunnskap om beskrivende statistikk og

slutningsstatistikk. • Studenten skal kjenne til sentrale eksperimentelle og kvasi-eksperiementelle

design samt ulike metoder som kan anvendes for å kartlegge og måle variabler av relevans for psykisk helse og barnevernfeltet.

• Studentene må kunne redegjøre for begrepene reliabilitet og validitet. Ferdigheter • Studenten skal kunne foreta enkle statistiske beregninger ved hjelp av SPSS. • Studenten skal kunne gjennomføre enkle evalueringsstudier og

brukerundersøkelser. Kompetanse • Studenten skal kunne vurdere hvilke statistiske metoder som er egnet for å

analyse enkle kvantitative datasett samt vurdere ulike design og målemetoders egnethet i forhold til å gjennomføre brukerundersøkelser og evalueringer av tiltak.

Undervisnings- og arbeidsform

Kurset undervises én gang pr år (høst) og består av til sammen 3 samlinger á hhv 3, 2 og 2 dager (á 6 timer). Undervisningen vil bestå av tradisjonelle forelesninger, regneøvelser med PC og gruppearbeid. Undervisningen er obligatorisk (20 % fravær tillates).

Kvalitetssikring av emnet Emnet evalueres hvert semester ved hjelp av en nettbasert spørreskjemaundersøkelse samt et oppsummerende møte på siste samling ved emneansvarlig

Arbeidskrav Studentene må delta og gjennomføre statistikkøvelser ved hjelp av SPSS i løpet av 1. samling. I tillegg skal det mellom 2 og 3 samling leveres inn et arbeidskrav på en utlevert metodisk problemstilling som besvares individuelt (2-3 sider). Arbeidskravet vurderes til godkjent/ikke godkjent. Det er minimum 75 % obligatorisk oppmøte på samlingene. Ta kontakt med instituttet dersom du er i ferd med/ eller planlegger å overskride denne grensen. Ved ikke godkjent gjennomførelse må skriftlig oppgave over oppgitt tema

19

innleveres og godkjennes av emneansvarlig før eksamen kan tas.

Eksamen og vurdering Kurset vurderes med en eksamen (4 timer) som består av flere kortsvarsoppgaver. Vurderes i form av bokstavkarakterer (A-F).

Kontinuasjonseksamen Det tilbys kontinuasjonseksamen ved karakteren F tidlig i påfølgende semester. Kontinuasjonseksamen avholdes slik at studenten kan følge normal studieprogresjon. Det gis ny oppgave/problemstilling som skal besvares ved kontinuasjonseksamen. Utsatt eksamen gis ved gyldig fravær som bekreftes ved legeerklæring. Kontinuasjonseksamen arrangeres i henhold til forskrift for eksamener ved Universitetet i Tromsø.

Pensum Undervisnings- og eksamensspråk

Field, A. (2009). Discovering statistics using SPSS (3. ed). London: Sage Publications (kapitlene 1,2, 6 & 7). Ca 160 sider. Mørch, W. T., Neumer, S. P., Holth, P., & Martinussen, M. (2009). Ungsinn- en kunnskapsbase over virksomme tiltak for barn og unges psykiske helse. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 46, 959-964. Svartdal, F. (2009). Psykologiens forskningsmetoder (3.utg). Bergen: Fagbokforlaget, kap 4-9. Ca 170 sider. Anbefalt litteratur: Martinussen, M. (red). (2010). Kvantitativ forskningsmetodologi i samfunns-og helsefag. Bergen: Fagbokforlaget. Adolfsen, F., Martinussen, M., Thyrhaug, A. M., & Vedeler, G. W. (Red.). (2011). Familiens hus- organisering og faglige perspektiver. RKBU-Nord, Universitetet i Tromsø. Kan lastes ned fra http://familienshus.uit.no. Kap 9 og 10.

Samme som masterprogrammet for øvrig

20

7.4. HEL-39XX Masteroppgave (50sp.)

Innholdskrav

Utdypende opplysninger og kommentarer

Navn Masteroppgave Masterthesis

Emnekode og emnenivå HEL-39XX /Emne på masternivå

Emnetype Emnet er forbeholdt studenter med studierett på masterprogrammet i barnevern

Omfang 50 studiepoeng

Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper

Emnet forutsetter at alle emnene i programmet forut for HEL-39XX er bestått.

Faglig innhold Studenten skal gjennom mastergradsoppgaven kunne vise evne til faglig selvstendighet gjennom å planlegge, gjennomføre og rapportere et prosjekt. Mastergradsoppgaven innebærer barnevernfaglig fordypning gjennom systematisk behandling av relevant tematikk. Det gis anledning til å skrive både teoretiske oppgaver og oppgaver hvor det gjennomføres empiriske undersøkelser. Oppgaven kan være en sammenhengende oppgave (monografi) eller være i artikkelformat. Den skal inneholde et norsk og et engelsk sammendrag, samt en egen oversikt over selvvalgt litteratur. Oppgaven skal ha en ramme på inntil 28000 ord. Velges artikkelform, skal oppgaven omfatte minimum en artikkel som møter kravene til publisering i anerkjent vitenskapelig tidsskrift med fagfellevurdering og som har relevans for det faget som studenten representerer. Det kan være flere forfattere på artikkelen. Dersom det er medforfatterskap må studenten være førsteforfatter. Medforfatterskap defineres ut fra Vancouver reglene (http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/otprp/20052006/otprp-nr-58-2005-2006-/3/5/6.html?id=187825). Oppgaven skal i tillegg inneholde et skriftlig arbeid som utdyper ett eller flere områder som artikkelen åpner opp for. Disse tekstene har en ramme på til sammen 24000 ord.

Relevans i studieprogram Oppgaven er det største enkeltemnet i masterprogrammet, og gir et sammenfattende uttrykk for læringsutbytte for hele programmet med hensyn til evne til å anvende teoretiske, forskningsetiske og metodiske kunnskaper i studiet av en fagspesifikk problemstilling.

Læringsutbytte Etter endt mastergradsoppgave har studenten følgende læringsutbytte: • Studenten skal kunne planlegge og gjennomføre et selvstendig

barnevernfaglig forskningsarbeid. • Studenten skal kunne utvikle en problemstilling som er relevant for

barnevernfaglig forskning og teori. • Studenten skal kunne anvende relevante metoder for forskning. • Studenten skal kunne forklare relevansen og begrensninger av aktuell(e)

vitenskapelig(e) metode(r). • Studenten skal kunne formidle prosjektets faglige problemstillinger, teori,

analyser og konklusjoner gjennom masteroppgaven. • Studenten skal kunne forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og

anvende disse i forhold til egne faglige resonnementer.

21

• Studenten skal kunne identifisere og drøfte forskningsetiske problemstillinger.

Undervisnings- og arbeidsform

Emnet er plassert i siste studieår av masterprogrammet, men forberedelsene starter i første studieår. Undervisningsformen første studieår er gruppeveiledning gjennom masterseminar. Hensikten med seminarene i første studieår er å bistå studentene til å orientere seg mot tema og problemstilling for eget mastergradsarbeid. Det å jobbe målrettet over tid med egen mastergradsoppgave, fremmer mulighetene til å gjennomføre mastergradsarbeidet innen normert tid. Studentene skal under veiledning gjennomføre et individuelt arbeid. Det gis inntil 20 timer individuell veiledning på prosjektet. Dette inkluderer studentenes forarbeid, søknader om godkjenning, gjennomføring av prosjektet og skriveprosessen. Plan for oppgavearbeidet fastsettes i en veieldningskontrakt. Som grunnlag for kontrakten viser en også til retningslinjene for arbeid med mastergradsoppgaven samt universitetets etiske retningslinjer for veiledning. Veiledningen må benyttes i løpet av normert studietid. Det arrangeres to oppgaveseminar i hvert semester. Disse er fremleggsseminar og følger fastlagt plan. Det forutsettes at man på forhånd distribuerer et skriftlig materiale til gruppen og at man under seminaret har lest og er i stand til å gi konstruktiv kritikk til de øvrige studentenes arbeid. Lærerne skal lede seminaret samt gi råd og veiledning til det videre arbeidet. I tillegg til den formelle delen av undervisningen tilrår vi studentene å etablere kollokviegrupper allerede fra første studieår med hensyn til arbeidet med oppgaven. Her kan man diskutere tekster fra studiet, men vi tilrår også at man leser masteroppgaver fra tidligere studenter og diskuterer dem i forhold til styrker og svakheter. Denne typen grupper etableres og drives på eget initiativ fra studentene. Studentene har mulighet og oppfordres til å skrive mastergradsoppgave tilknyttet prosjekter ved UIT, HiH, HiF. Dette innebærer at studentene knyttes opp mot et forskningsmiljø som arbeider med tilgrensete problemstillinger. Det kan være muligheter for tilgang til innsamlet datamateriale. Tilknytningen til prosjektet skal avtales med den enkelte prosjektleder og veileder. Det legges avgjørende vekt på at studenten skal utføre et selvstendig delprosjekt som innebærer planlegging gjennomføring og rapportering fra prosjektet.

Arbeidskrav Godkjente fremlegg og aktiv deltakelse på minst 3 seminarer siste studieår.

Eksamen og vurdering Mastergradsoppgaven bedømmes av en oppnevnt eksamenskommisjon bestående av en ekstern og en intern sensor (som ikke er veileder). Dersom oppgaven godkjennes, vil det bli avholdt en muntlig eksaminasjon. Det er utarbeidet retningslinjer for eksamen. Besvarelsen vurderes ut fra karakterskala A -F der A er beste karakter og F er ikke bestått.

Kontinuasjonseksamen Kontinuasjonseksamen arrangeres i henhold til forskrift for eksamener ved Universitetet i Tromsø.

Pensum Ca. 1500 sider selvvalgt pensum som støtter arbeidet med masteroppgaven. Pensum godkjennes av veileder/fagansvarlig.

Undervisnings- og eksamensspråk

Samme som masterprogrammet for øvrig.

22

7.5. SOS-3001 Kvalitativ metode (10sp.)

Emnet gis av institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging.

Arbeidskrav Obligatorisk frammøte på undervisningen, både på forelesninger og seminar. Ved fravær utover 20 % vil arbeidskravet ikke bli godkjent.

Eksamen: Mappeeksamen som består av rapport fra gruppearbeid (15-20 sider) der det blir gjort rede for planlegging, gjennomføring av et forskningsprosjekt, samt analyse av materialet fra prosjektet. I tillegg inngår to individuelle oppgaver (hjemmeeksamen), hver på 3-5 sider (ca.1500 ord) som skrives over oppgitt tekst. Oppgavene vurderes samlet.

Eksamen vurderes med en karakterskala fra A-F, hvor A er beste karakter, E er dårligst og F er stryk/ikke bestått. Det tilbys Kontinuasjonseksamen ved karakteren F.

Emnetype Teoretisk.

Emnet er obligatorisk innen masterprogrammet i sosiologi, men kan også tas som enkeltemne. Passer for studenter på lektorutdanning med studieretning sosiologi.

Formål Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat:

Kunnskaper og forståelse:

• kunnskap om kvalitativ forskning og spesielt bruk av ulike former for intervju som forskningsmetode

• innsikt i konstruksjon av spørreskjema til bruk i kvantitative undersøkelser • kunne analysere ulike former for forskningsmateriale

Ferdigheter:

• kunne gjennomføre alle leddene i en kvalitativ undersøkelse på egen hånd

Kompetanse:

• være i stand til å gjennomføre en mindre samfunnsvitenskapelig undersøkelse med kvalitativ vinkling, for eksempel eget mastergradsprosjekt

Emnets innhold I dette emnet er hovedvekten lagt på gjennomføringen av en kvalitativ undersøkelse. Forskningsetiske spørsmål (personvern) vil stå sentralt. I kurset vil vi se på hvordan en undersøkelses teoretiske basis legger føringer på hvilke forskningsspørsmål som stilles og hvordan et empirisk materiale analyseres. Studentene vil gjennom forelesninger og praktiske øvelser få kunnskap om intervju som forskningsmetode: Planlegging av personlige intervju og fokusgruppeintervju, utprøving av intervjuguide og øvelser i intervjusituasjoner.

23

Forelesninger om analyse og øvelser i analyse av intervjumateriale og andre former for kvalitativt materiale, som for eksempel intervjuer, dokumentarfilm, feltobservasjoner og dokumenter vil også inngå i kurset.

Emnet omfatter også konstruksjon av spørreskjema til bruk i kvantitative undersøkelser, innhenting og enkel bearbeiding av dette materialet.

Generell adgangsinformasjon Avlagt bachelorgrad hvor det inngår en fordypning på minimum 80 studiepoeng sosiologi eller tilsvarende (jfr. opptakskrav for masterprogrammet i sosiologi). Emnet er også åpent for studenter som oppfyller opptakskrav for masternivå innen andre samfunnsvitenskapelige fag. I særlige tilfeller kan også studenter med annen faglig bakgrunn vurderes for opptak til emnet. Søknadskode 9371 - enkeltemner på masternivå.

Undervisningsmetode Undervisning består av forelesning (ca. 20 timer) og seminar med praktiske øvelser (ca. 60 timer). Det totale undervisningsomfanget er på omtrent 80 timer. Emnet gis vanligvis med intensiv undervisning som strekker seg over 3 - 5 uker.

Kvalitetssikring av emnet: Emnet evalueres en gang per programperiode, med underveisevaluering og sluttevaluering. Evaluering foretas vanligvis muntlig, slik at studentene og faglærer kan komme i dialog om eventuelt behov for endringer. Evalueringen gjennomgås av faglærer og drøftes av programstyret.

Undervisningsspråk Norsk.

Eksamen kan avlegges på norsk eller annet skandinavisk språk. Det kan søkes instituttet om å avlegge eksamen på engelsk.

Pensum Kommer på nettsiden for emnet.

24

8. Valgfrie anbefalte emner6

• Ledelse i barnevernet (HiH)7 • Barnevernet i et minoritetsperspektiv (HiFm)8 • HEL – 6315 Forebyggende psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge(UIT)9 • HEL – 60XX Barn og deltakelse (UIT10) • HEL - 60XX – Metodiske samtaler med barn11

6 Emnebeskrivelsene for de valgfrie emnene foreligger våren 2013. 7 Beskrivelse vil foreligge høsten 2012 8 Se hjemmesiden til Høgskolen i Finnmark 9 Beskrivelse foreligger i løpet av høsten 2012 10 Emne under planlegging – tentativt høst 2013 11 Emne under planlegging – oppstart høst 2013

25

9. Vedlegg

9.1. Pensumlitteratur

9.1.1. Barnevernets komplekse praksisfelt Pensumlitteratur utgjør 1200 sider fordelt på delemnene «1. Rammebetingelser for barnevernets arbeid» og «2. Barnevernfeltets komplekse utfordringer» Litteraturliste: Tema for litteraturfordeling:

1. Rammebetingelser for barnevernets arbeid – 528s

System, organisasjon og juridiske rammer – 215s Jacobsen DI/Thorsvik J (2008): «Hvordan organisasjoner fungerer». Kap 1 – 5. 165 s Kjørholt, A. T. (2010). Barn som samfunnsborgere: til barnets beste? Oslo, Univ.forl.

Kap 2, 3 og 10. 50 s. Barnevernets samfunnsmandat til å beskytte barn som lever i risiko – 76s *Falck S og Vorland N: Problemer har ikke kontortid. Akuttberedskapen i

barnevernet. NOVA Rapport nr 5/09. Kap 4. 30 s Falck S: «Rett hjelp til rett tid». Tidsskrift Norges barnevern 1/2010. 11 s Heltne U og Steinsvåg PØ «Barn som lever med vold i familien – Grunnlag for beskyttelse og hjelp» Kap 12: «Sikkerhetsarbeid»: 15 s *Syse A: «Tvang og tilsyn i private hjem» Lov og Rett 02/2002. 20 s Rolleforståelse, skjønnsutøvelse og beslutningskompetanse – 147s *Andersland GK (2011): Mot et bedre barnevern? Tidsskriftet Norges Barnevern

03/2011. 11 s *Christiansen, Ø. og Anderssen, N.: Fra bekymring til overbevisning. Barnevernets

beslutninger om å plassere barn utenfor hjemmet. Norges Barnevern nr 4/2011, vol 88, s. 200-213, 12 s

*Hagen T og Rønbeck K (2011): Står det biologiske prinsippet for fall? Det biologiske

prinsipp i barnevernloven og barneloven – noen forskjeller. Tidsskriftet Lov og rett 08/2011. 9s

Kahneman, D. (2011). Thinking, fast and slow. London, Penguin Books. Part 1, 85s *Kahneman, D. and Tversky, A.: Judgment and uncertainty: Heuristics and biases, og

Choices, values, and frames. Appendix A og B i Kahneman, D. (2011). Thinking, fast and slow. London, Penguin Books, side 419-449, 30s

26

Utøvelse av makt samt oppøvelse av tillit og legitimitet som ansatt i barnevernet Grimen H (2009): «Hva er tillit» Oslo, Universitetsforlaget. 80 s 2. Barnevernfeltets komplekse utfordringer 665 s Forståelse av familie og foreldreskap – 155 s Bø, B. P. and B. C. R. Olsen (2008). Utfordrende foreldreskap: under ulike

livsbetingelser og tradisjoner. Oslo, Gyldendal akademisk. Kap 4, 6 og 8. 72 s *Parton, N, Thorpe D, Wattam C (1997): Child Protection. Risk and the Moral Order.

Macmillan Press Ltd, UK. Kap 5 «xxx», 23 s. *Sernhede, O. (2000). "Föreställda gemenskaper och nya etniciteter." Nordisk Sosialt

Arbeid(1): 10s. *Stefansen, K. (2011). Foreldreskap i småbarnsfamilien: klassekultur og sosial

reproduksjon. NOVA rapport nr 24/11, 40 sider Barn som rettssubjekt og sosial aktør – 75s *Stern, R. (2007): Rätten til deltagande enligt FNs Barnkonvention. Nordic Journal of

Human Rights 01/2007. 12 s Strandbu A (2011): Barnets deltakelse – Hverdagslige og vanskelige beslutninger

Oslo, Universitetsforlaget. Del II: Barns deltakelse i vanskelige beslutningsprosesser, kap 4,5 og 6. 63 s

Risikofylte oppvekstsituasjoner og konsekvenser for barnet – 310s Andershed, H., A.-K. Andershed, et al. (2007). Normbrytende atferd hos barn: hva

sier forskningen? Oslo, Gyldendal akademisk. Kap 3 – 6, 140 s *Blindheim A (2012) «Ettervirkninger av traumatiserende hendelser i barndom og

oppvekst», i Raundalen, M. (2012). Bedre beskyttelse av barns utvikling: ekspertutvalgets utredning om det biologiske prinsipp i barnevernet: utredning fra utvalget oppnevnt ved kongelig resolusjon 18. februar 2011: avgitt til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 6. februar 2012. Oslo, SFTI. 12 s

Brandtzæg I, Smith L og Torsteinson S (2011): Mikroseparasjoner. Tilknytning og

behandling. Bergen: Fagbokforlaget. Del 3. 23 s Hart, S. (2011). Den følsomme hjernen: hjernens utvikling gjennom tilknytning og

samhørighetsbånd. Oslo, Gyldendal Akademisk. Kap 8 – 12. 85 s *Fornes, Ingun (2012): Bruk av samfunnsstraff overfor barn – nye tendenser i

Høyesteretts praksis. Lov og rett 2012/02. 15 s Kvello Ø (2010). Barn i Risiko. Skadelige omsorgssituasjoner. Oslo. Gyldendal

Akademisk. Kap 5. 23 s Patterson: G.R. og Forgatch, M.S.: Ny kunnskap om hvorfor det ofte er vanskelig å

27

endre negative samhandlingsmønstre i familier, i Befring E, Frønes I og Sørlie MA (red) (2010): Sårbare barn og unge. Nye perspektiver og tilnærminger. Oslo, Gyldendal Akademisk, kap.11, 12s

Systematisk endringsarbeid – 100s Boine E: (2010): Kulturorientert praksis – en veileder. Del II: 36 s *Braarud HC (2012): «Oppdatert kunnskap om tidlig utvikling med tanke på

kompenserende tiltak, inkludert å hente barnet», i Raundalen, M. (2012). Bedre beskyttelse av barns utvikling: ekspertutvalgets utredning om det biologiske prinsipp i barnevernet: utredning fra utvalget oppnevnt ved kongelig resolusjon 18. februar 2011: avgitt til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 6. februar 2012. Oslo, SFTI. 10s

Heltne, U. and P. Ø. Steinsvåg (2011). Barn som lever med vold i familien: grunnlag

for beskyttelse og hjelp. Oslo, Universitetsforlaget. Del II: Barnevernets arbeid med familievold, kap 11, 13,14, 18. 42 s.

Skilbred D og Moldestad B (2010):Når barn bor i fosterhjem – utfordringer i

samarbeidet mellom foreldrene og barneverntjenesten. Tidsskriftet Norges Barnevern 1/2010. 12 s

28

9.1.2. Grunnlagstenkning i barnevern Pensum (ca 1200 sider) Vitenskapsteori (ca. 500 sider). Grimen, H. (2004). Holisme og reduksjonisme. I Nortvedt, P. & Grimen, H. Sensibilitet og refleksjon. Filosofi og vitenskapsteori for helsefag Oslo, Gyldendal akademisk, Kap 6, s125-141. 16 sider. Grimen, H. (2004). Om menneskesyn. I Nortvedt, P. & Grimen, H. Sensibilitet og refleksjon. Filosofi og vitenskapsteori for helsefag Oslo, Gyldendal akademisk, Kap 4, side 78-98. 20 sider. Grimen, H. (2004). Realisme og sosial konstruksjon. I Nortvedt, P. & Grimen, H. Sensibilitet og refleksjon. Filosofi og vitenskapsteori for helsefag Oslo, Gyldendal akademisk, Kap 7, s141-165. 24 sider. Grimen, H. (2004). Samfunnsvitenskapelige tenkemåter, 3. utg ed. Oslo, Universitetsforlaget. Kap 3: Menneskemodeller i samfunnsvitenskapene, s. 68 – 85; Kap. 4: Samordnende prosesser s. 86 – 112; Kap. 8: Metodologisk individualisme og kollektivisme, s. 218 – 240 ; Kap. 11, Normativ argumentasjon 1-7, s. 272 -290. Til sammen 86 sider. Johannessen, J.A. & Olaisen, J. (2006). Vitenskapsstrategi og vitenskapsfilosofi Bergen, Fagbokforlaget. Kap 1 Betraktningsmåte og perspektiv. 26 sider. Jørgensen, D. (2008). Hvordan vi tænker. Om vejen til visdom. I Bertelsen, J.T., Ebbensgaard, Å.H.B., Madsen, K-A. og Mouritsen, Ole G. Viljen til visdom. København: Forlaget Slagmark. s 100 – 109. 9 sider. Kahneman, D. (2011). Thinking fast and slow. London New York : Penguin Farrar, Straus and Giroux. 40 sider. Rasmussen, T.H. (2006). Herman Nohl og den åndsvidenskabelige pædagogik: livets polariteter. I Rasmussen, T.H., Hermeneutikk og pædagogikk – en aktuell indføring Brøndby: Semi-forlaget. s 81 – 100. 19 sider. Skjervheim, H. (1996). Deltakar og tilskodar i Skjervheim, H. Deltakar og tilskodar og andre essays,. Oslo, Aschehoug. S 71 – 87. 17 sider Starrin, B. 2009, "Det våres for emosjoner i samfunnsvitenskapen," I Jakhelln, R., Leming, T. og Tiller, T. (red). Emosjoner i forskning og læring, Tromsø: Eureka forlag (21 – 35) 14 sider. Tekster som tematiserer vitenskapsteoretiske betraktninger om barnevern. Askeland, G.A. (2011). Kritisk refleksjon i sosialt arbeid Oslo, Universitetsforlaget, Kap 1 s 25 – 41; kap 3 side 57 – 69; kap 10 s 155 - 167 og kap 11 s 168 - 181. 53 sider.

29

Bordieu, P. (1998). The left hand and the Right hand of the State. In Acts of resistence. (s 1 – 10). Great Britain, polity press, 11 sider Dellgran, P. & Höijer, S (2002). Kunnskapsbildning, akademisering och professionalisering i socialt arbete. Göteborg. (s 28 – 74). Kap 2: Profesjonalisering, vetenskapelig kunskap och social arbete. Side 28 – 74: 46 sider Frønes, I. & Backe-Hansen, E. 2012. Metoder og perspektiver i barne- og ungdomsforskning Gyldendal akademisk. Kap 1: Hvordan forske på og med barn og unge? S 11- 33 (22 sider) Grimen, H. (2009). Debatten om evidensbasering - noen utfordringer. I Grimen og Terum (red.) Evidensbasert profesjonsutøvelse. Oslo: Abstrakt. Kapittel 10. 32 sider Jenssen, T. (2005). Kulturanalytisk tilnærming. I Oltedal (red ). " I Kritisk sosialt arbeid: analysere i lys av teori og erfaringer, Oslo: Gyldendal akademisk (136-154) 18 sider Lovelock, R & Powell, J (2004). Habermas/Foucault for Social Work: Practices of Critical refelction. I Lovelock, R., Lyons, K.& Powell, J. (2004) Reflecting on social work – Discipline and profession. Ashgate (s. 180 – 223). 43 sider Moe, S. 2006. Konstruktivistisk sosialarbeid. I Omre, C., Schelderup L. og Østerhaug R (red). Fasetter av sosialt arbeid. Trondheim: Tapir Akademiske forlag. S 184 – 198. 14 sider Strandbu, A. (2012). Barets deltakelse. Hverdagslige og vanskelig beslutninger. Oslo: Universitetsforlaget. Kap 3: Deltakelse som kommunikasjonog samhandling med sikte på forståelse. s. 47 – 70. 23 sider.

Etikk (130 sider). Aristoteles. (1973). Etikken (red. Stigen):Gyldendal. Annen og tredje bok, s. 19-42. 24 sider. Johansen, K.E. & Vetlesen, A.J.: (1996). Etikk – i historie og samtid, Oslo: Universitetsforlaget.. Kap.: Utilitarismen, s. 239 – 250. 11 sider. Lévinas, E. (1993). Ansvaret för den andre. I: Lévinas: Etik och oändlighet. Samtal med Philippe Nemo, Brutus Östlings bokförlag. s. 109- 119. 10 sider Løgstrup, K.E. (2006). Den etiske fordring, København: Gyldendal. Kap. I; Kap. II, avsnitt 2; Kap. III; Kap IV, avsnitt 7. 55 sider. Skjervheim, H (1996). Etikken og dagleglivet sin moral.Eit grunnproblem i pedagogisk filosofi I:Skjervheim: Deltakar og tilskodar og andre essays, Oslo: Aschehoug. 16 sider. Vetlesen, A. J. (2004). Omsorg - mellom avhengighet og autonomi. I Ruyter, K.W og Vetlesen, A.J. (red.). Omsorgens tvetydighet: egenart, historie og praksis. Oslo, Gyldendal akademisk. Kap. 1: S. 27-40. 13 sider.

30

TEORIER OG BEGREPER FOR FORSTÅELSE AV BARNEVERN (ca 510 sider) Velferdsstat, makt, beslutninger og deltakelse (234 sider) Abbott, Andrew (1988): The System of Professions. The University of Chicago Press. Chicago, 1988. Del 1: «Work, jurisdiction, and competition» (s. 33-114). 81 sider Grimen, H. (2008). Profesjon og kunnskap. I Molander, A og Terum, L.I. (red) Profesjonsstudier. Oslo: Universitetsforlaget. Kap 3. 14 sider Järvinen M og Mik- Meyer (red) 2003: At skabe en klient - Institutionelle identiteter i socialt arbejde, kap 1, 3, 8, 9, ca 80 sider Järvinen M, Elm larsen J og Mortensen N (red) (2005) Det magtfulde møde mellem system og klient. Kap 1, side 9 - 27, Kap 8 s 185 – 197. 30 sider Slagstad, R. (2008). Profesjoner og kunnskapsregimer I Molander, A og Terum, L.I. (red) Profesjonsstudier. Oslo: Universitetsforlaget. Kap 2. 17 sider Smeby, J.C. (2008). Profesjon og utdanning. I Molander, A og Terum, L.I. (red) Profesjonsstudier. Oslo: Universitetsforlaget. Kap 4. 12 sider Barndom (45 sider) Halldén Gunilla (2003). Barnperspektiv som ideologisk eller metodologisk begrepp. Pedagogisk Forskning i Sverige årg.8 nr.1-2: 12-23 ISSN 1401-6788 . 11 sider http://www.ped.gu.se/biorn/journal/pedfo/pdf-filer/hallden.pdf James Allison and James Adrian L. (2004). Constructing Children, Childhood and the child in Constructing childhood: theory, policy, and social practice. Basingstoke: Palgrave Macmillan. Chapter 1, 10 – 28. 18 sider Strandbu, A. (2012). Barets deltakelse. Hverdagslige og vanskelig beslutninger. Oslo: Universitetsforlaget. Kap 1. Barns rett til sin egen barndom:. s. 23 – 39. 16 sider Familie, foreldreskap og relasjon: (36 sider) Hennum, N. (2010). Mot en standardisering av voksenhet? Barn som redskap i statens disiplinering av voksne. Sosiologi i dag, 40, (1-2) s 57 – 75. 18 sider Thørnblad R, Holtan A (2011). Oppvekst i slektsfosterhjem: unge voksne fosterbarns familieforståelser. Tidsskrift for ungdomsforskning. Årgang 11, 1: s. 49-67. 18 sider Risiko, medikalisering, normalitet, avvik: (54 sider) Beck, Ulrich: Risk Society. Towards a New Modernity, (1986). London: Sage 1992. (Kap 1, s 19-50. 31 sider. Mik-Meyer, N. & Villadsen, K. 2007. Magtens former: sociologiske perspektiver på statens møde med borgeren København, Reitzel . kap 7, s. 146-169. 23 sider.

Kjønn og barnevern: (62 sider) Sagatun, S. (2008). Kjønn i sosialt arbeid med ungdommer og foreldre. Oslo: uni versitetsforlaget. Kapittel 7 – 9 (side 116 – 178) 62 sider.

31

Kultur og barnevern (47 sider) Sullivan, Christopher og Rocco Cottone, R (2010) Emergent Characteristics of Effective Cross-Cultural Research: A Review of the Literature. I Journal of Counseling & Development; Summer2010, Vol. 88 Issue 3, p357-362, 6p. Charmaine, Williams (2006) The Epistemology of Cultural Competence. I Families in Society Vol. 87, Issue 2, p209-220, 11p. Jacobs, Mary Ann og Saus, Merete (2012) Child Welfare Services for Indigenous Populations: A Comparison of Child Welfare Histories, Policies, Practices and Laws for American Indians and Norwegian Sámis. I Child Care in Practice Vol 18, Issue 3, p271-290 19p. Saus, Merete (2010) Cultural competence and Children in the North. I Insight and Outlouds: Childhood Research in the North, Kronquist; Eeva-Liisa og Hyvönen, Pirkko (red). Oulun Yliopisto, Acta, Univ, Oulo, p.43-60 17p. Klasseblikk på barnevernet (28 sider) Andenæs, A. (2004) Hvorfor ser vi ikke fattigdommen? Fra en undersøkelse om barn som blir plassert utenfor hjemmet. Nordisk sosialt arbeid nr 1, s 19 – 33. 14 sider Kojan, B. H. og Fauske. H (2011). Et klasseperspektiv på barnevernets familier. Tidsskrift for velferdsforskning 2/11. side 95 – 109. 14 sider.