Hud- og infeksjons- sykdommer · 2019. 4. 23. · Sykdomslære – Hud- og infeksjonssykdommer Rev 2019 Institutt for helhetsmedisin 1 Seminar 3 Hud- og infeksjons-sykdommer Soneterapi

Sykdomslære – Hud- og infeksjonssykdommer

Rev 2019

Institutt for helhetsmedisin 1

Seminar 3 Hud- og infeksjons-

sykdommer

Soneterapi og massasjeterapi

thehigherplane.net

Læringsutbyttebeskrivelse – Infeksjonssykdommer Etter gjennomført emne er det forventet at studenten skal kunne:

• Symptomer og tegn på infeksjon

• Hvilke sykdommer de ulike bakterier, sopp, prioner og parasitter kan forårsake, samt kunne symptomer, sykdomsmekanismer, og kjenne til hovedtrekk i behandlingen av følgende sykdommer; HIV og AIDS Viral hepatitt Tuberkulose Mononukleose Malaria Influensa Vannkopper

• Hvordan sykehusinfeksjoner oppstår


Rev 2019


Pensum er denne presentasjonen med de tilhørende sidene i Sykdomslære Bind 1 sidene 144 - 166

Generelt - – Bind 1 s 144 - 145 Symptomer

Feber

• Kroppstemperatur > 38oC.

• Forekommer hyppigere ved bakterielle infeksjoner.

• Frysninger ved stigende temperatur.

• Svette ved fallende temperatur.

Nedsatt allmenntilstand

• Slapphet

• Hoste

• Produktiv hoste

• Diaré

Tegn til betennelse

Rødme, varme, hevelse, smerte og nedsatt funksjon i kroppsdelen som er betent.


Rev 2019


Funn ved undersøkelse

• Lymfeknutesvulst

• Nakkestivhet

• Bilyd på hjertet

• Petekkier

Supplerende undersøkelse

• Blodprøver

• Mikroskopi

• Dyrkning og blodkultur

• Molekylærbiologiske undersøkelser

• Bildeundersøkelser

Basiskunnskap – Bind 1 s 145 - 147

Infeksjon – betennelse utløst av en mikroorganisme.

Mikroorganismer spres

- Luft- og dråpesmitte

- Kontaktsmitte

- Fekal- oral smitte

- Blodsmitte


Rev 2019


Immunforsvaret og infeksjonssykdommer

Det uspesifikke immmunforsvaret

• Hud, magesyre, enzymer

• Granulocytter og makrofager

Det spesifikke immmunforsvaret

• Lymfocytter

T og B lymfocytter

Bakterieinfeksjoner

Bakterier finnes i et stort antall i kroppen uten å gi sykdom. De er en viktig beskyttelsesmekanisme mot andre mikroorganismer.

Bakterier kan skade på tre måter

• Ved å binde seg til overflater i kroppen og så utløse en immunrespons. Eks. streptokokker kan feste seg og gi infeksjon i luftveiene, på huden og hjernehinner

• Ved å invadere kroppens egne celler. Eks. tuberkolosebakterier som invaderer makrofager.

• Ved å danne giftstoffer som gir celleskade


Rev 2019


Virusinfeksjoner

Virus er i de fleste tilfeller langt mindre enn de minste bakteriene, de har en enklere oppbygning enn bakterier, og de formerer seg på en enklere måte. Virus er avhengig av en vertscelle for å kunne overleve og formere seg.

Kan gi ulike typer infeksjonssykdom

• Primærinfeksjon – virus infiserer vertscellen og frigjør nye virus som igjen infiserer nye celler

• Persisterende infeksjon – Kan gi varig infeksjon gjennom ulike mekanismer. Eks. Hiv- og hepatitt B-virus

• Latent infeksjon – Virus kan ligge inaktive i vertsceller over lang tid og reaktiveres på et senere tidspunkt. Eks. Herpes simplex


Rev 2019


Virale infeksjoner

• Herpex simplex

• Influensa

• Viral hepatitt

• Akutt gastroenteritt

• Urinveisinfeksjon

• Humant papillomavirus

Bakterielle infeksjoner

• Meningitt

• Tuberkolose

• Infeksiøs endokarditt

• Pneumoni

• Klamydia og gonore

• Osteomyelitt

• Infeksiøs artritt

Behandling av infeksjonssykdommer

Antibiotika – legemidler som hemmer eller dreper bakterier

Antivirale legemidler – finnes mot en rekke virusinfeksjoner, bl.a HIV, herpes og influensa.

Forebyggende behandling

Vaksiner – antigener som injiseres og gir en immunrespons med langvarig immunitet.


Rev 2019


HIV og AIDS – Bind 1 s 148 - 149

HIV: Human Immunodeficiency Virus

AIDS: Acquired Immunodeficiency Syndrome

AIDS er betegnelsen på den sykdommen som utvikler seg hos personer som er smittet med HIV.

HIV-smitte

Risikogrupper for HIV-smitte

• Personer fra Asia, Afrika, Sør-Amerika og Øst-Europa.

• Menn som har sex med menn

• Sprøyenarkomane

• Prostituerte

Smittemåte

• Seksuell kontakt (smitterisiko ved vaginalt samleie


Rev 2019


HIV og AIDS

HIV-viruset

• HIV er et retrovirus, det vil si at det inneholder RNA som viruset kan gjøre om til DNA inne i T-lymfocytter.

• DNA fra viruset vil tas opp i cellens DNA og vil kommandere T-lymfocytten til å produsere flere virus.

ncbi.nlm.nih.gov

HIV og AIDS

Tre stadier

Akutt infeksjon

• Uker etter smitte- tidspunkt.

• Varer i flere uker

• Symptomer: Feber, hovne lymfeknuter, sår hals, utslett, muskelsmerter, kvalme, sår i munnhulen.

• Vage symptomer som også kan skyldes andre infeksjoner, som f.eks. influensa eller forkjølelse.

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/4/4a/Symptoms_of_acute_HIV_infection.png


Rev 2019


HIV og AIDS

Latensfasen

• Kan vare i måneder til mange år, avhengig av bl.a. medisiner.

• Få symptomer.

Siste stadium: AIDS

• Viruset har ødelagt svært mange T-lymfocytter og pasienten har derfor en immunsvikt.

• Immunsvikten fører til at mikroorganismer som normalt ikke gir sykdom, gir sykdom. Immunsvikten gir også økt risiko for utvikling av noen kreftformer.

• Symptomer: Vekttap, tilbakevendende infeksjoner, særlig i luftveiene, sår og soppinfeksjon i munnhule, hudsvulster.

HIV og AIDS

Behandling

• Antiviral behandling utsetter utviklingen av AIDS.

• Behandlingen følges opp på sykehus.

• Gjennomsnittlig tid fra smitte til utvikling av AIDS er nå over ti år ved tilgang på medikamenter.


Rev 2019


Viral hepatitt– Bind 1 s 152 - 153

Kan utløses av hepatitt A, B, C, D og E

Hepatitt A: Smittes via fekal-oral smittemåte, nesten aldri kronisk. Kan vaksineres

Hepatitt B: Smittes gjennom spytt, seksuell kontakt og blodprodukter. Ved akutt hepatitt dør 0.1 – 1 %, 5 – 10 % forblir virusbærere og av dem får ca. 30 % kronisk hepatitt. Kan vaksineres.

Hepatitt C: Smittes gjennom blodprodukter, eller ukjent smittemåte. 50 – 80 % kronisk. Ingen vaksinasjon mulig

Følgende tilstander kan skje etter infeksjon:

• Akutt hepatitt

• Bærertilstand

• Kronisk hepatitt (B og C)

Viral hepatitt

Symptomer og funn

Preikterisk fase: slapphet, kvalme, feber, hodepine, leddsmerter og diaré.

Ikterisk fase: Gir smerter i øvre, høyre del av buken, ikterus i tillegg til symptomer i preikterisk fase.

Rekonvalesens: Symptomene fra ikterisk fase forsvinner, men med milde betennelsesforandringer i levervevet som kan påvises på blodprøver.

Behandling

• Vaksine

• Hepatitt B og C kan behandles med ulike antivirale midler.


Rev 2019


Tuberkolose – Bind 1 s 154

Tuberkulose, infeksjon forårsaket av tuberkelbakterien Mycobacterium tuberculosis. I 2006 ble det i Norge meldt rundt 300 tilfeller av tuberkuløs sykdom, og det antallet har til nå ligget ganske stabilt.

• Kan være lokalisert til flere organer, vanligst at lungene angripes.

• Smitter gjennom dråpesmitte.

• De fleste som smittes vil aldri få symptomer

Tuberkulosetilfeller i Norge meldt FHI 1978 - 2012.


Rev 2019


Symptomer

Primær tuberkolose: en rekke luftveissymptomer.

Sekundær (egentlig) tuberkolose – kan oppstå flere år etter primærkomplekset:

• Nedsatt almenntilstand

• Hoste med blodig ekspektorat (hemoptyse)

Miliær tuberkolose (galopperende tæring) – spredning av sykdommen via blodbanen til andre organer.

• Betydelig nedsatt allmentilstand, slapphet, vekttap og feber

Behandling

Antibiotika

Forebygging; BCG-vaksine


Rev 2019


Mononukleose (kyssesyke) – Bind 1 s 157

• Virusinfeksjon – vanligst Epstein-Barr-Virus (EBV)

• Smitter via spytt og gir infeksjon i B-lymfocytter i munnhulen, disse spres til blodbanen og deretter til lymfeknuter

• Hyppigst i alderen 10-25 år.

• Gjennomgått infeksjon gir varig immunitet

Symptomer

• 1-2 uker med slapphet, hodepine og nedsatt allmenntilstand.

• Deretter feber, svelgsmerter, hovne lymfeknuter og tonsilitt.


Rev 2019


Komplikasjoner

• Sprukken milt

• Pustebesvær og problemer med svelging

Behandling

• Støttebehandling ofte tilstrekkelig

• Avstå fra kraftig fysisk aktivitet i fire uker.

• Unngå alkohol.

Mononukleose forts.

Malaria - Bind 1 s 156

• Infeksjon med parasitten Plasmodium.

• Smitten overføres ved myggstikk, og parasittene slår seg ned i de røde blodlegemene i kroppen.

• I blodcellene vil plasmodiene formere seg til blodcellene ødelegges


Rev 2019


Malaria forts.

• På verdensbasis forårsaker malaria sykdom hos 300-500 millioner mennesker hvert år. Dette fører til 1,5-2,7 millioner dødsfall årlig.

• I Europa registreres ca. 10.000 tilfeller av malariasykdom etter utenlandsreise. Dødeligheten er ca. 1%

• I Norge rapporteres det om 70-100 tilfeller av importert malaria årlig. Dødelig utfall er svært sjeldent.

Malaria – forts.

Symptomer

• Slapphet, muskelverk, hodepine, kvalme og oppkast

• Feberstigning, skjelving og frostanfall

• Ikterus og forstørret milt.

Symptomene kan komme flere måneder etter smitte.

Forløpet kan variere og pasienten kan få stadig nye feberanfall.

Behandling

• Legemidler mot plasmodier

• Forebygging viktig (legemidler, ulike tiltak mot myggstikk)


Rev 2019


Influensa – Bind 1 s 158

• Akutt luftveisinfeksjon forårsaket av influensavirus – finnes i tre typer: Type A, B og C.

• Smittes oftest ved dråpesmitte, men kontaktsmitte også mulig

• Forekommer i epidemier i desember-februar hvert år (sesonginfluensa).

• Ved årtiers mellomrom ses større epidemier av influensasmitte (spanskesyken, fugleinfluensa og svineinfluens).

Symptomer

• Feber, hodepine, tørrhoste og muskelsmerter.

• Forløp: Varer i ca. 1 uke.

.

Influensa, forts

Komplikasjoner.

• Pneumoni som skyldes influensaviruset, eller bakteriell infeksjon

• Betennelse i skjelettmuskulatur kan gi nyreskade

Kan være alvorlig hos eldre og kronisk syke. De bør derfor få sesonginfluensavaksine hvert år.

Behandling

Antivirale midler

Vaksine


Rev 2019


Vannkopper

• Forårsakes av vannkoppvirus (varicella).

• Etter smitte blir viruset liggende i nerveceller for resten av livet, og kan senere forårsake helvetesild.

• Smitte: Dråpesmitte eller kontaktsmitte.

• Livslang immunitet etter gjennomgått infeksjon.

Symptomer

• Vesikler og makler.

• Vesiklene tørker inn til skorper i løpet av 2-3 dager.

• Mer alvorlig hos voksne enn hos barn.


Rev 2019


Barnevaksinasjonsprogrammet

I Norge blir alle barn og ungdom vaksinert for sykdommer som kan være alvorlige.

3 mnd Difteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt, hemophilus influenza, pneumokokker



15 mnd Meslinger, kusma, røde hunder (MMR)

2. klasse (7-8 år) Difteri, stivkrampe, kikhoste og poliomyelitt

6. klasse (11-12 år) Meslinger, kusma, røde hunder (MMR)

7. klasse, jenter (12-13 år)

Humant papillomavirus (HPV) - vaksine mot livmorhalskreft

10. klasse (15-16 år) Poliomyelitt (til og med årskullet født 1997) Difteri, stivkrampe, poliomyelitt (fra årskullet født 1998)

Sykehusinfeksjoner (helsetjenesteassosierte infeksjoner)

• Infeksjon oppstått ved sykehus, sykehjem eller tilsvarende helseinstitusjon, og som ikke var til stede ved innleggelsen.

• Viser seg normalt innen 30 dager etter sykehusoppholdet, men kan sees opptil ett år senere dersom det har vært operert inn et fremmedlegeme.

• Hovedfunn av infeksjoner er urinveisinfeksjoner, nedre luftveisinfeksjoner, infeksjoner i operasjonssår og blodforgiftninger. En pasient kan ha flere typer infeksjoner.


Rev 2019


Sykehusinfeksjoner, forts.

Kan deles inn i to kategorier:

• Selvpåførte infeksjoner. Bakterier fra pasientens egen kropp. Eks lungebetennelse som et resultat av intubering, eller urinveisinfeksjon fra tarmbakteriene.

• Kontaminering. Pasienter infiseres av sykehusets utstyr, andre pasienter, personell eller infrastruktur.

Sykehusinfeksjoner, forts

Den vanligste bakterietypen er gule stafylokokker (Staphylococcus aureus).

To andre bakterietyper er Escherichia coli og Klebsiella

Forebyggende tiltak

• God hygiene – håndvask og hånddesinfeksjon

• Redusert antibiotikaforbruk- overforbruk kan føre til utvikling av antibiotikaresistens hos mikrober

• Isolat


Rev 2019


Øvingsoppgaver

1. Hva er AIDS?

2. Hvem bør teste seg for HIV?

3. Hva forårsaker tuberkulose

4. Hvordan smitter kyssesyken?

5. Hvilke komplikasjoner kan forekomme ved kyssesyke?

6. Hvilke symptomer er vanlige ved influensa?

7. Hvor lenge varer influensa?

8. Hvem bør vaksineres mot sesonginfluensa?

9. Hvilken mikroorganisme gir vannkopper?

10. Hvordan arter vannkoppinfeksjon seg?

11. Nevn noen av sykdommene vi blir vaksinert mot.

12. Hvordan kan man best begrense sykehusinfeksjoner?

Hud og hudsykdommer


Rev 2019


Læringsutbyttebekrivelser – Hud og hudsykdommer Etter gjennomført emne er det forventet at studenten skal kunne:

• Hvilke lag huden er bygd opp av og hva disse lagene inneholder

• Hudens ulike oppgaver

• Hvilke symptomer og funn som er vanlige ved hudlidelser

• De ulike typer eksem

• Symptomer, sykdomsmekanismer, samt kjenne til hovedtrekk i behandlingen av følgende sykdommer;

Psoriasis

Elveblest

Hudinfeksjoner

Hudkreft

Pensum er denne presentasjonen med de tilhørende sidene i Sykdomslære Bind 2 sidene 172 - 183


Rev 2019


Hudens funksjoner

• Fysisk barriere mot varme, kulde, stråling, traumer, infeksjoner og giftstoffer

• Væske- og elektrolyttbalanse

• Kommunikasjonsorgan

• Dannelse av D-vitamin

• Varmeregulering

• Energilager

• Sanseorgan

Basiskunnskap – Bind 2 s 173 - 175

Hudens oppbygning

Huden deles inn i tre lag

• overhuden (epidermis)

• lærhuden (dermis)

• underhuden (subcutis)


Rev 2019


Hudens anatomi

Hår

Overhuden (epidermis)

Lærhuden (dermis)

Underhuden (subcutis)

Talgkjertler

Svettekjertler

Fettvev Blodårer

Overhuden (epidermis)

• Flerlaget plateepitel, ca 0,1 mm tykt. Cellene kalles keratinocytter.

• Det underste cellelaget består av celler som deler seg og erstatter tapte celler. Cellene skyves mot overflaten og fyller seg med keratin – forhorning.

• Keratin gjør at huden blir tørr og sterk. De ytterste hudcellene inneholder masse keratin og ingen cellekjerner.

• Overhuden har ikke blodårer og får næringsstoffer fra dermis.


Rev 2019


Overhuden

Infeksjonsforsvar

Huden beskytter ved infeksjoner på flere måter:

• Overhuden utgjør en mekanisk barriere mot mikroorganismer.

• Svette og talg inneholder et enzym som ødelegger bakterier.

• Ufarlige bakterier vokser på huden (normalflora) og hindrer sykdomsfremkallende bakterier å etablerer seg.

• Nedbrytning av fettstoffer på huden gir lav pH som hindrer vekst av bakterier.

Hudfarge

• Overhuden inneholder også melanocytter, som er celler som produserer fargestoffet melanin. Mengde melanin avgjør hvilken hudfarge man har.

• Melanin beskytter cellene i huden mot ultrafiolett (UV) stråling, eller sol. Personer med opprinnelse fra land med mye sol har derfor mørk hudfarge.

• Hvis man utsetter seg for UV-stråling (sol) vil melanocyttene produserer med melanin brunfarge.


Rev 2019


Lærhuden (dermis)

• 0,5-3 mm tykk og utgjør mesteparten av huden

• Inneholder bindevev, blodårer, lymfeårer, nerver, hårsekker, talgkjertler og svettekjertler.

• Bindevevet består av mye kollagen og elastiske fibre, som gir huden styrke. Med alderen blir det mindre elastiske fibre i lærhuden rynker.

Lærhuden

Hårsekker/hårfollikler

• Store deler av kroppen er dekket av tynne små hår, med unntak av håndflater og fotsåler. Tykkere hår finnes på hodet, i øyenbrynene, under armhulen, i neseåpningen og rundt kjønnsorganene.

• Ved hårsekkene er det små muskler (glatt muskulatur), som får hårene til å reise seg ved aktivering av sympaticus.


Rev 2019


Lærhuden

Talgkjertler

• Munner ut i hårsekkene eller i porer på hudoverflaten.

• Vi har flest talgkjertler i ansiktet, hodebunnen og midt på brystet og ryggen.

• Produserer talg - et fettholdig sekret som gjør huden vannavstøtende og smidig. Inneholder også stoffer som motvirker bakterievekst.

Lærhuden

Svettekjertler

• Finnes stort sett over hele kroppen, men er særlig tallrike i håndflatene og i fotsålene.

• Svettings funksjon: Temperaturregulering, seksualfunksjon.

scf-online.com


Rev 2019


Lærhuden

Sanseceller og nerveender

Lærhuden kan oppfatte flere sanseinntrykk

• Berøring

• Temperatur

• Smerte

Temperatur

Mest følsom for endring i temperatur. Smertefibrer stimuleres ved temperatur


Rev 2019


Underhuden (subcutis)

• Består av løst bindevev og fettvev.

Funksjon

• Varmeisolering

• Fettlager

• Vannlager

www.wikipedia.org

Huden som kommunikasjonsorgan

• Berøring

• Utseende

• Dufter og lukter

http://en.wikipedia.org/wiki/File:Skin_layers.png


Rev 2019


Hudtyper Den fete hudtypen (seboreisk hud)

• utvikler lettere en type eksem som skyldes høy talgproduksjon kalt seborreisk eksem

• aktive talgkjertler øker sjansen for utvikling av kviser (acne vulgaris)

• middelaldrende har større tendens til å utvikle rosacea,

Den tørre hudtypen

• har større risiko for å utvikle eksem, særlig av typen atopisk eksem og kontakteksem

• eksemet gir sprekkdannelse og sjansen for å utvikle sekundære infeksjoner er større

• mer ømfintlig for solstråling

Hudtyper

Hudtyper kan også inndeles etter reaksjon på sol

• Hudtype 1: Alltid rød, aldri brun

• Hudtype 2: Blir lett solbrent, men kan bli litt brun

• Hudtype 3: Kan bli solbrent først, men deretter brun (de fleste nordmenn )

• Hudtype 4: Blir aldri solbrent, bare brun


Rev 2019


Undersøkelse ved hudproblemer Bind 2 – s 172 - 273

Symptomer

• Kløe

• Smerter

• Sår som ikke gror

Blomsterspråket!

For å beskrive forandringer i huden, bruker vi egne ord – efflorescenser.

• Makel: Flekk. Begrenset fargeforandring i hudens nivå.

• Papel: Liten knute. Fortykkelse over hudens nivå, < 5 mm.

• Nodulus: Knute. Fortykkelse over hudens nivå, >5 mm.

• Plakk: Større plateformet forhøyet forandring.

• Vesikkel: Liten væskefylt blemme, 5 mm.

• Pustel: Pussfylt blemme.

• Ulcus: Sår.

• Fissur: Sprekk.


Rev 2019


Eksem – Bind 2 s 176

Betennelsesprosess i dermis og epidermis og gir rødaktive makler, papler og vesikler

Akutt eksem

Kløe, rødhet, hevelse, papler, evt vesikler, klømerker.

Kronisk stadium

Avskalling, tørrhet og evt smertefulle fissurer.

Infisert eksem

Eksemet kan forverres ved at huden blir infisert. Eksem gjør at hudens forsvar mot infeksjoner svekkes.

Eksem – behandling

• Fjerne kontakt med mulig eksemfremkallende stoffer

• Betennelsesdempende legemidler - Steroider i krem eller salve

• Fuktighetskrem (lindrende, bløtgjørende)


Rev 2019


Eksemtyper

• Seboreisk eksem (flasseksem) – gir rødfarge og flassing særlig ansikt, hodebunn og på brystet.

• Atopisk eksem

• Kontakteksem – utløses oftest av metaller, parfyme og konserveringsmidler

• Håndeksem – hos yrker som frisører.

Seboreisk eksem – flasseksem

• Eksem som skyldes økt talgproduksjon og overvekst av en gjærsopp som er en del av normalfloraen.

• Hyppigst hos spedbarn og voksne.

• Særlig hyppig om vinteren og ved psykisk stress. Sol bedrer tilstanden.


Rev 2019


Seboreisk eksem – flasseksem

Kjennetegn

• Typisk lokalisasjon: Ansikt (nesen), hårbunn, bryst, oppadtil på ryggen og intertriginøse hudområder (seboreisske områder).

• Rødme, fettet talgaktig avskalling, noe kløe.

Behandling

• Lokalsteroider

• Behandling mot sopp

• Sollys

Atopisk eksem

• De som rammes har ofte også allergi mot pollen/dyrehår og astma.

• Rammer stor sett barn og forsvinner ofte mellom 7- og 11-årsalderen.

Kjennetegn

• Kløe

• Lokalisasjon: Innsiden av albuer og knær og på føtter. Ved håndledd, i hode og bleieområdet hos spebarn.


Rev 2019


Atopisk eksem

Behandling

• Fuktighet (krem, oljedusj, klibad)

• Steroider

• Immunmodulerende medikamenter

• Sol

Kontakteksem

Eksem som utvikles etter kontakt med spesifikke stoffer. Nikkel er det hyppigste kontaktallergenet. Har man først utviklet nikkelallergi, har man ca. 30-50 % risiko for å utvikle håndeksem. I dag er flere og flere produkter blitt nikkelfrie

To hovedtyper

• Allergisk – utløses oftest av metaller, parfymer og konserveringsmidler

• Irritativt – utløses ofte ved langvarig arbeid med såpe og vann.


Rev 2019


Irritativt kontakteksem

• Alle kan få irritativt kontakteksem, hvis påvirkningene er kraftig nok.

• Personer med atopisk eksem og tørr hudtype er mest utsatt.

Eksempel

Husmoreksem: Kontakteksem på hendene etter mye vasking (kontakt med vann og såpe).

Allergisk kontakteksem

Ved allergisk kontakteksem, kalles stoffet som gir eksem et allergen. Første kontakt med allergenet

• Langerhansceller i lærhuden tar med seg allergenet til nærmeste lymfeknute og presenterer det for lymfocytter som danner hukommelsesceller (T-celler) – sensibilisering.

Etterfølgende kontakt med allergenet

• Ved neste eksponering blir det en kraftig immunologisk reaksjon på allergenet.

Typiske allergener: Nikkel og lateks


Rev 2019


Litt mer om allergi

• 1 av 10 har allergi, og det er vanligst hos barn siden mange ”vokser det av seg”.

• Allergi fremkalles av allergener som fører til en overdreven immunrespons.

Ved allergiske reaksjoner vil mastceller (immunceller) frigjøre store mengder histamin, som gir bl.a. hudkløe, kløe i svelg, nysing, rennende øyne og nese, kvalme og diaré avhengig av hvor i kroppen allergenet skaper den allergiske reaksjonen.

Litt mer om allergi

Typiske allergener

• Luftbårne: Pollen, dyrehår,

• Fødeallergener (mat): Nøtter, egg, skalldyr.

• Kontaktallergener: Nikkel, lateks.

• Andre: Bistikk.

Behandling

• Antihistaminer

• Steroider

• Evt akuttbehandling ved alvorlige allergiske reaksjoner.


Rev 2019


Hudinfeksjon – Bind 2 s 179

• Oppstår ved at mikroorganismer (bakterier, virus, sopp og parasitter) trenger inn i huden og forårsaker sykdom.

• Svekket infeksjonsforsvar i huden (f.eks. sår eller eksem) gir økt risiko for hudinfeksjoner.


De to vanligste bakteriene som gir hudinfeksjoner er

• Gule stafylokokker

• Streptokokker

Infeksjoner med gule stafylokokker gir typisk pussansamlinger.

Infeksjoner forårsaket av gule stafylokokker

• Folikulitt: Hårsekkbetennelse med pussdannelse.

• Furunkel: Større betennelse i hårsekk eller talgkjertel.

• Brennkopper (kan også forårsakes av streptokokker)


Rev 2019


Follikulitt og furunkel

• Infeksjon med gule stafylokokker i en hårsekk.

• Follikulitt er en liten infeksjon, mens furunkel er en dypere infeksjon som må behandles ved å tømme ut pussansamlingen. Furunkler behandles også med antibiotika.

Brennkopper (impetigo)

• Bakteriell infeksjon, som regel forårsaket av gule stafylokokker

• Barn 2-5 år

• Kontaktsmitte, hyppig i barnehager

• Blemmer og skorper

• Behandling: Antiseptisk salve, evt antibiotika.


Rev 2019



Infeksjoner forårsaket av streptokokker

• Erysipelas (rosen)

Rosen

• Alvorlig hudinfeksjon, kan kreve sykehusinnleggelse.

• Hudområdet er rødt, varmt, hovent og ømt. Pasienten har ofte feber.

• Skarp avgrensning mot normal hud.

• Oppstår typisk i bein eller ansikt. Ved rosen i beinet kan det være vanskelig å skille fra en dyp venetrombose.

• Behandling: Antibiotika.

Virusinfeksjoner

Hudinfeksjoner forårsaket av virus

• Vorter: Humant papilomavirus,

• Forkjølelsesår: Herpesvirus

• Vannkopper: Varicella


Rev 2019


Virusinfeksjoner

Vorter

• Infeksjon med humant papilomavirus (HPV).

• Hyppigst på hender og føtter.

• Vorter er svært vanlige i barne-og ungdomsår og smitter lett i svømmehaller og garderober.

• De fleste vorter forsvinner av seg selv etter noen måneder.

• Behandling: Pensling med vortemiddel, frysing, kirurgisk fjerning.

Herpes

• Forårsaket av herpes simplex virus.

• Gir forkjølelsessår: Vesikler på rød hud ved munnen. Sårene kommer i tilbakevendende utbrudd.

• Utbrudd av forkjølelsessår kommer ofte når immunforsvaret er lett redusert, f.eks. ved annen sykdom (forkjølelse). Før utbruddet kan det være kribling i huden.


Rev 2019


Herpes

Behandling

Ingen behandling fjerner selve viruset, som blir værende i kroppen resten av livet. Antivirale tabletter kan dempe utbruddet.

Helvetesild (herpes zoster)

• Utbrudd av smerte fulle vesikler på overkropp eller ansikt.

• Før utbruddet kan det ha vært brennende følelse i hudområdet.

• Smerter kan vedvare selv etter utbruddet er over.

helsedoktoren.no


Rev 2019


Helvetesild (herpes zoster)

• Hyppigst hos eldre.

• Forårsakes av varicellavirus (vannkoppvirus) som har ligget i kroppen siden vannkoppsmitte som barn.

• Ved nedsatt immunforsvar (f.eks. hos eldre), kan disse virusene igjen gi sykdom i form av helvetesild.

Soppinfeksjoner

De to sopptypene som hyppigst gir hudinfeksjoner:

• Dermatofytter: Gir ofte infeksjoner i vanlig hud og negler.

• Gjærsopp (candida): Gir ofte infeksjoner i slimhinner.


Rev 2019


Dermatofytter

Fotsopp

• Smitte skjer oftest via offentlige garderober (”athlete’s foot”)

• Fuktig hud øker risikoen for fotsopp.

• Typisk lokalisasjon: Ytterst på tærne og huden mellom tærne.

• Kløe, flassing.

Ringorm (tinea)

• Infeksjon med dermatofytter i huden.

• Gir hudforandringer som vokser utover i en ring, derav navnet.

• Smitter ofte fra hudsyr.


Rev 2019


Gjærsopp

Vanligste gjærsopp er candida.

Candida kan gi

• bleieeksem

• hudinfeksjoner i områder der hud ligger mot hud, f.eks. i lyske, under bryst osv.

Akne (kviser) – Bind 2 s 178

Forårsaket av

• Tette talgkjertler (gir hudormer/komedom)

• Økt talgproduksjon

• Infeksjon med en bakterie som er en del av normalfloraen (proprionibacterium acnes).

Hyppigst i puberteten, da hormonendringer gir økt talgproduksjon.

Lokalisasjon: Områder med mye talgkjertler; i ansiktet, nakke, skuldre, rygg og bryst.


Rev 2019


Akne (kviser)

Behandling

• Benzoylperoksid (Basiron) – reseptfritt.

• P-pillen Diane: Motvirker økt talgproduksjon

• Antibiotika

• Vitamin A-syre (lokalt eller systemisk)

Andre utløsende faktorer

• Normal hudpleie kan redusere risiko for akne.

• Bruk av fete oljer på huden (som massasjeolje) kan øke risikoen for akne.

• Kosthold har mindre betydning i utviklingen av akne.

Psoriasis (Bind 2 s 176)

• En kronisk inflammatorisk hudsykdom.

• Gir kløende utslett med rød, flassende og fortykket hud (plakk).

• Lokalisasjon: Utsiden av albuer, knær, i hodebunnen og på negler. Psoriasis kan også angripe leddene og leddbetennelser.

• Debuterer i 15-30 årsalderen, ingen kjønnsforskjell

Utløsende faktorer

Kan fremprovoseres av stress, alkohol, røyking, legemidler og sår i huden. Noen blir også verre av sol, mens andre blir bedre av sol.


Rev 2019


Psoriasis

Årsak

Ukjent årsak, men flassing og plakkdannelsen kommer av at keratinocyttene i overhuden deler seg fortere enn normalt. Forandringer i både epidermis og dermis.’

Plakkpsoriasis er den vanligste formen.

Psoriasis

Behandling

• Lokalbehandling: Glukokortikoider og vitamin D-analoger brukes lokalt på huden

• Systemisk behandling: ulike immundempende legemidler

• Fuktighets- behandling

• Sol og varme


Rev 2019


Elveblest (urtikaria)

En flyktig reaksjon i huden som skyldes at blodkarene ytterst i huden utvider seg.

Omtrent 15–20 % av befolkningen vil en eller annen gang få urticaria. De fleste som en enkeltepisode, noen med stadig tilbakevendende anfall, såkalt kronisk urticaria.

Urticaria skyldes frisetting av bl.a. histamin

Elveblest forts.

Symptomer

• Røde vabler, i noen tilfeller med områder av blekhet. Vablene kan være små eller flyte sammen til større, hevede områder.

• Utslettet er flyktig, vablene kan oppstå på minutter og forsvinner i løpet av timer eller et døgn.

• Ved kronisk urticaria vil utslettet komme og gå, gjerne med en viss døgnvariasjon. Det kan være lett til meget plagsom kløe. Mange har nokså mye kløe.

• Skjer reaksjonen dypere i huden, kan det oppstå større hevelser (angioødem). Man ser dette hyppigst i ansiktet, spesielt på øyelokk eller lepper.

• Allmenntilstanden er vanligvis upåvirket.


Rev 2019


Elveblest forts.

Behandling

• Ved kjent årsak - unngå det som forårsaket utslettet

• Ved kronisk idiopatisk urticaria - antihistaminer

Hudkreft – Bind 2 s 180

Basalcellekarsinom

• Svulst som forekommer hos eldre på soleksponert hud.

• Sår med en ”voll” rundt.

• Bør undersøkes av lege, men sprer seg svært sjelden og er derfor ikke farlig.


Rev 2019


Malignt melanom (føflekkreft)

Ondartet svulst utgått fra melanocytter.

Disponerende faktorer

• Lys hudtype

• UV-stråling (særlig gjentatte solforbrenninger

Malignt melanom (føflekkreft)

Bør mistenkes ved:

• A (asymmetry): Asymmetriske føflekker

• B (border): Ujevn og uskarp grense til normal hud

• C (colour): Unormale farger som svart, blått og hvitt i en føflekk

• D (diameter): Stor føflekk (> 6 mm) eller føflekker som vokser (over 6 mm)

Ved mistenkelige føflekker – kontakt lege som kan vurdere om føflekken bør fjernes.

Høy dødelighet.


Rev 2019


Psoriasis

Kasus 1

• Mann 30 år.

• Nyoppstått kløende utslett.

• Mistet jobben for kort tid siden.

• Tidligere frisk.

Seboroisk eksem

Kasus 2

• Kvinne 43 år.

• Flass i hodebunnen.

• Noe kløe.


• Mye akne i tenårene.


Rev 2019


Allergisk kontakteksem

Kasus 3

• Kvinne 27 år.

• Utslett på hendene de siste par uker.


Malignt melanom

Kasus 4

• Kvinne 42 år.

• Forandringer i føflekken på ryggen.

• Tidligere frisk


Rev 2019


Atopisk eksem

Kasus 5

• Gutt 6 år.

• Kløende utslett innside albue.

• Astma, ellers ingen andre sykdommer.

Øvingsoppgaver

1. Nevn de ulike lagene av huden. Hva består hvert lag av?

2. Hvorfor har noen mørk og andre lys hudfarge?

3. Hvilke hudtyper kjenner du til?

4. Hvordan ser eksem ut?

5. Hvor er atopisk eksem oftest lokalisert?

6. Hvem er det som får flasseksem?

7. Hvordan behandles ofte eksem?

8. Hva er forskjellen på irritativt og allergisk kontakteksem?

9. Hvem får ofte brennkopper og hvordan ser det ut?

10. Hva er erysipelas og hvordan ser det ut?

11. Hvordan oppstår vorter og hvordan kan det behandles?

12. Hva er helvetesild og hvilke symptomer gir det?

13. Nevn noen eksempler på soppinfeksjoner i huden.

14. Hva er psoriasis og hvilke utløsende faktorer kjenner du til?

15. Hvordan oppstår akne og hvordan kan det behandles?

16. Hva er urtikaria og hvilke symptomer gir det?

17. I hvilke tilfeller bør du mistenke føflekkreft?

Documents

Hud- og infeksjons- sykdommer · 2019. 4. 23. · Sykdomslære – Hud- og infeksjonssykdommer Rev 2019 Institutt for helhetsmedisin 1 Seminar 3 Hud- og infeksjons-sykdommer Soneterapi