Plan for psykisk helsearbeid barn og unge...Plan for psykisk helsearbeid barn og unge Side 6 Familien eller barna selv er kommet hit som flyktninger og har traumatiske erfaringer med

Frogn kommune

Plan for psykisk helsearbeid barn og unge 2015 – 2019, revidert november 2016

Plan for psykisk helsearbeid barn og unge Side 1

Innhold Organisatorisk plassering av tjenester til barn og unge med psykiske vansker ................ 2

Nasjonale funn .................................................................................................................................... 3

Selvmord .......................................................................................................................................... 4

Lokale funn .......................................................................................................................................... 4

Funn fra ungdomsundersøkelsen i Frogn 2014/2008/2000. ........................................................... 5

Risikofaktorer ...................................................................................................................................... 5

Beskyttelsesfaktorer ............................................................................................................................ 6

Oppsummering .................................................................................................................................... 6

Målsetting for arbeidet med barn og unges psykiske helse .................................................. 7 Grunnlag for valg av tiltak Frogn kommunes verdier ........................................................ 7

Tiltakene skal ................................................................................................................................... 7

Videre vektlegges følgende i valg av tiltak ...................................................................................... 7

Oversikt over kartlegging og tiltak i Frogn kommune ......................................................... 8 _Toc475623933

Tiltak .................................................................................................................................................... 9

Ansvar for koordinering av arbeidet med barn og unges psykiske helse ......................... 13

Samarbeid ............................................................................................................................... 13 Oppfølging av planen ............................................................................................................. 13


Organisatorisk plassering av tjenester til barn og unge med psykiske vansker Organisasjonskart for enhet barn, unge og familier, BUF

Enhet for helse og koordinering har ansvar for å:

Behandle søknad/og fatte vedtak om individuell plan

Ha system for opplæring av koordinatorer

Ha oversikt over personer med individuell plan Enhet for psykisk helse og rustjenester sitt ansvar: Psykisk helse og rustjenester følger opp innbyggere over 18 år som har lette, moderate og

alvorlige psykiske helseplager og/eller rusrelaterte lidelser.

Psykisk helsetjeneste tilbyr kurs i mestring av depresjon (KID-kurs) og kurs i mestring

av belastninger (KIB).

Psykiske helsetjeneste har et lavterskel samtaletilbud for lettere psykiske helseplager,

samt for oppfølging og ettervern av personer med langvarige psykiske vansker.

Rustjenesten består av et ambulerende team og ruskonsulenter. Ruskonsulentene er

også et tilbud for barn og unge med rusproblemer.

Rustjenesten har et prosjekt «Inn på tunet» som tilbyr brukerne et aktivitetstilbud og

mulighet til å oppleve økt mestring i sin hverdag.

Psykisk helse og rustjenester drifter et Ressurssenter. Ressurssenteret tilbyr et vidt

spekter av aktiviteter og mulighet for sosialt samvær, det er lunsj hver dag.

Enhet for kultur og fritid sitt ansvar:

Primært forebyggende arbeid for barn og unge mellom 10 – 18 år

Bistå med samhandling med andre enheter der det er formålstjenlig for barn og unge

Være en tilleggsressurs for skolene i forebyggende arbeid

Være bindeledd mellom skoletid og fritid for barn og unge

Delta i samarbeidsforum med kommunen, Frogn VGS og politiet Enhet for utvikling, tilrettelegging og omsorg sitt ansvar:

Målrettet miljøarbeid/miljøarbeidertjeneste/praktisk bistand og opplæring, veiledning

Enhetsleder

Boliger for enslige mindreårige flyktninger

Barneverntjenesten Helsestasjon for barn

og unge PP-tjenesten Familietjenesten


Ansvar for å rekruttere og ansette støttekontakter og avlastere

Ansvar for omsorgslønn, dagtilbud og VTA/arbeidsplasser

Ip koordinatorer for mennesker med utviklingshemming og/eller omfattende

funksjonshemminger

Det vises til følgende lenke som viser organisasjonskartet for Frogn kommune: http://www.frogn.kommune.no/Documents/Organisasjon/Organisasjonskart/organisasjonskart.pdf

Forskningsbasert kunnskap og status om barn og unges psykiske helse

Opplysninger om barn og unges psykiske helse – generelt og i Frogn spesielt, er hentet fra Folkehelserapporten 2014, rapporten Trivsel og oppvekst – barndom og ungdomstid (TOPP – studien) fra Folkehelseinstituttet, Folkehelsebarometeret og ungdomsundersøkelsen i Frogn fra 2014.

Nasjonale funn

Psykiske plager og lidelser er et stort helseproblem hos barn og unge i Norge i dag. Til enhver

tid regner vi med at:

15-20 prosent av barn og unge mellom 3 og 18 år har nedsatt funksjon på grunn av

psykiske plager som angst, depresjon og atferdsproblemer.

Omtrent åtte prosent av barn og unge har så alvorlige problemer at det tilfredsstiller

kriteriene til en psykisk lidelse

TOPP-studien omhandler psykiske plager som angst, depresjon og spiseproblemer, normbrytende atferd som tyveri, skoleskulk og mobbing, samt sosiale ferdigheter som mål på god psykisk fungering. Familiene som er med i undersøkelsen, har beskrevet seg selv og sin livs-situasjon på flere tidspunkt, fra barna var 1 ½ år og fram til nå (2007), hvor de er 14-15 år TOPP-studien viser at vi allerede fra barn er halvannet år kan begynne å identifisere forhold som bidrar til at:

Noen barn utvikler langvarige psykiske plager: Dette er barna med de mest problematiske familieforholdene og det vanskeligste temperamentet, hvor miljøet gjennomgår få positive forandringer.

Noen barn kommer over plagene: Dette er barna med middelverdier på risikofaktorene, og som vokser opp i miljøer som gjennomgår positive forandringer.

Noen barn utvikler god sosial kompetanse: Dette er barna fra familier hvor mødrene får god sosial støtte fra venner og naboer helt fra barna er små, og hvor barnas temperament er preget av sosialitet, utholdenhet og aktivitet, mens

http://www.frogn.kommune.no/Documents/Organisasjon/Organisasjonskart/organisasjonskart.pdf

http://www.frogn.kommune.no/Documents/Organisasjon/Organisasjonskart/organisasjonskart.pdf


Noen mødre utvikler symptomer på angst og depresjon: Dette er mødrene med mange barnerelaterte belastninger og lite sosial støtte fra partner, familie og venner.

Det er likevel viktig å merke seg at hovedparten av barna som utvikler betydelige psykisk plager og normbrytende atferd ikke kommer fra spesielle risikogrupper. Videre ble det også funnet at forekomsten av psykiske plager minsker dersom de sosiale ferdighetene øker. I tillegg var utviklingen av sosiale ferdigheter relativt uavhengige av belastningsnivået i familien Resultater fra TOPP-studien tyder på at problematferd hos barn på halvannet år primært er knyttet til mødrenes symptomnivå. Symptomer på angst og depresjon hos mødre til halvannet år gamle barn er tett knyttet til støtte- og belastningsforhold. Belastninger knyttet til barns helse og barnepassordninger er tettere forbundet med endringer i mødrenes symptomnivå enn noen andre typer av belastninger. Hovedfunnet er at det kun var når risikoforholdene i familien holdt seg konstante, at barnas symptomnivå forble på samme høye nivå.

Selvmord Hvert år registreres det i gjennomsnitt 530 selvmord i Norge. Rundt 150 kvinner og i underkant av 400 menn tar livet sitt hvert år. Det er vanlig å anta at det er 10 ganger flere selvmordsforsøk enn selvmord. Rundt 60% av alle selvmord skjer i aldersgruppen under 50 år. Selvmord blant barn under 15 år er ytterst sjeldent. Selvmordsrisikoen er høyere blant personer med psykiske lidelser enn i befolkningen for øvrig, men det er kun en svært liten andel av mennesker med psykiske lidelser som tar sitt eget liv. Psykiske lidelser er sjelden alene årsaken til selvmord. Beregninger viser at helsetjenesten behandler mellom 4000 og 6000 selvmordsforsøk årlig. Ca. tre ganger flere kvinner enn menn gjør selvmordsforsøk. Hver måned tar i gjennomsnitt seks unge menn mellom 20 og 30 år livet sitt i Norge. Forskere ved Folkehelseinstituttet har dybdeintervjuet etterlatte til unge menn som tok livet sitt i overgangen til voksenlivet, om hvordan de forsto selvmordet. Hovedfunnet tyder på en særlig sårbarhet for å oppleve seg som avvist og ikke å ha lykkes med å nå sine mål. En ny studie som SIRUS-forskerne Ingeborg Rossow og Inger Synnøve Moan står bak, viser at – når foreldre ofte er beruset, vil dette kunne øke risikoen for suicidal atferd hos deres tenåringsbarn. Jo ynger tenåringene er, desto større er risikoen.

Lokale funn Folkehelsebarometeret for Frogn, viser bl.a. at: (2014)

Andelen 10.-klassinger som trives på skolen er høyere enn i landet som helhet.


Andelen 5.-klassinger som er på laveste mestringsnivå i lesing er lavere enn i landet som helhet.

Frafallet i videregående skole er ikke entydig forskjellig fra andelen i landet som helhet.

Andelen med psykiske symptomer og lidelser er høyere enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt.

Funn fra ungdomsundersøkelsen i Frogn 2014/2008/2000. Funnene i ungdomsundersøkelsen viser at ungdommen i Frogn skårer litt høyere enn landsgjennomsnittet på spørsmål som omhandler i hvilken grad de er plaget av ensomhet og depressivt stemningsleie. De skårer litt lavere på spørsmål som omhandler mobbing. Det er en positiv utvikling i andelen elever som opplyser at de aldri eller nesten aldri blir mobbet, sammenlignet med undersøkelsen i 2008. Hvis vi ser på forskjellen mellom gutter og jenter, skårer jentene langt lavere på spørsmål om i hvilken grad de er fornøyd med livet og seg selv. De skårer også langt høyere på spørsmål som omhandler depressivt stemningsleie og ensomhet. Det er en økt andel ungdommer som svarer at de er veldig mye eller ganske mye plaget av ulike psykiske plager, i 2014 sammenlignet med undersøkelser i 2000 0g 2008. Økningen gjelder både jenter og gutter. Forverringen av barn og unges opplevde psykiske helse i Frogn er urovekkende høy. Tallene var uendret fra 2000 til 2009.

Risikofaktorer De fleste barn som får psykiske plager, kommer fra vanlige familier hvor det gjennomgående er få risikofaktorer. Det er imidlertid normalt for familier å ha belastninger og psykiske symptomer fra tid til annen. Dette gjør det vanskelig å forutse hvilke barn som kommer til å få plager senere i livet. Vi vet likevel at risikoen øker betraktelig når belastningen som barnet utsettes for, blir store, rammer flere områder i livet, eller varer over lang tid. Faktorer som kan føre til psykiske lidelser/vansker hos barn og unge:

Arvelighet kan være en risikofaktor for rusrelaterte lidelser og noen psykiske lidelser.

Traumatiske hendelser

Daglige og vedvarende belastninger er vel så viktige som traumatiske hendelser. Vanlige eksempler på vedvarende belastninger er langvarige problemer med barna, eller alvorlige økonomiske problemer. Likeledes er arbeidsledighet en viktig risikofaktor.

Flere belastningsfaktorer som virker sammen over lang tid, gir høy risiko, tilsynelatende høyere enn summen av risiko knyttet til hver enkelt faktor.

Barn og unge har størst risiko for å utvikle psykiske lidelser i familier hvor foreldrene selv har psykiske vansker som varer over lang tid, er rusmiddelmisbrukere eller voldelige.


Familien eller barna selv er kommet hit som flyktninger og har traumatiske erfaringer med krig, tortur, vold og tap av familie og venner.

Det er også høy risiko hvis barna blir utstøtt fra vennegruppen, er sosialt isolerte, dårlig integrert i nabolaget og blir mobbet på skolen.

Spesielt utsatte for negativ innvirkning av vanskelige oppvekstforhold er barn som er født med en biologisk sårbarhet fordi mor har brukt alkohol, illegale rusmidler, medikamenter og/eller tobakk, eller har vært feilernært eller utsatt for miljøgifter under graviditeten.

Det er likevel viktig å merke seg at totalt sett kommer de fleste barna som får psykiske symptomer, fra stabile og velfungerende familier hvor det vanligvis er få risikofaktorer som dominerer i lengre tid. En undersøkelse i regi av Folkehelseinstituttet viser at en gruppe av barn hadde stabilt høyt nivå av atferdsvansker over tid. Familiene til barna i denne gruppa skilte seg ut. Mødrene fortalte i større grad om vedvarende belastninger i familien. De viktigste tidlige belastningene, etter å ha kontrollert for en rekke andre sentrale risikoforhold, var langvarige problemer med hensyn til mor sitt forhold til partneren, med hensyn til helsesituasjonen til mor sin partner og med hensyn til familien sine levekår. Alderen til mor spilte òg inn. Dess eldre mor var, dess lavere var risikoen for at atferdsvansker hos små barn varte ved. Adopsjon er et tiltak som har som mål å bedre barns livssituasjon. Det bidrar til en bedre utvikling enn barna ellers ville hatt, og det går bra med de fleste. Likevel - adopterte har hatt en utfordrende start på livet, noe som gir økt risiko for psykiske plager og lidelser. Det viser en ny kunnskapsoppsummering fra Folkehelseinstituttet.

Beskyttelsesfaktorer Trygg tilknytning til omsorgspersoner i oppveksten

Sosial støtte og nærhet

Gode sosiale ferdigheter og god mestringsevne hos barn og unge

Mødre med godt sosialt nettverk

Barn/unge og familiene er integrert i vennenettverk, familie og jobb

Oppsummering Det er mulig å identifisere forstadier til psykiske plager allerede fra barn er halvannet

år gamle.

Problematferd hos barn på halvannet år er primært knyttet til mødrenes symptomnivå.

De fleste barn og unge med psykiske vansker kommer fra vanlige familier

Risikoen for utvikling av psykiske vansker øker betraktelig når belastningen som barnet utsettes for, blir store, rammer flere områder i livet, eller varer over lang tid.

Mors alder har betydning for utvikling av atferdsvansker hos små barn

Adopterte barn har en økt risiko for utvikling av psykiske plager

Det er relativt sett få unge som begår selvmord i Norge, men andelen unge menn som begår selvmord er høy.


Forekomsten av psykiske plager minsker dersom de sosiale ferdighetene øker, og utviklingen av sosiale ferdigheter er relativt uavhengige av belastningsnivået i familien.

Andelen av beboerne i Frogn med psykiske symptomer og lidelser, er høyere enn i landet som helhet.

Det er en langt større andel av jentene enn av guttene som opplever å ha ulike psykiske plager.

Andelen gutter og jenter som oppgir å ha denne type plager har hatt en urovekkende økning i Frogn fra 2009 og 2014.

Det har vært en positiv utvikling i andel unge som opplever mobbing.

Målsetting for arbeidet med barn og unges psykiske helse

At barn fra tidlig førskolealder og fram til voksen alder utvikler gode sosiale ferdigheter og god psykisk helse

At symptomer på psykiske plager, normbrytende atferd og somatiske plager reduseres

At mødre og fedre utvikler god mestringsevne og god trivsel

At symptomer på psykiske plager hos foreldre reduseres

Grunnlag for valg av tiltak Frogn kommunes verdier

- Respekt - Engasjement - Profesjonalitet - Raushet

Tiltakene skal Være forskningsbasert

Samhandle på tvers av tjenester og enheter

Ta utgangspunkt i at alle barn, unge og familier skal ha et eierforhold til både problemer og løsninger (ansvar for eget liv)

Skje på bakgrunn av systempraksis (sånn gjør vi det i Frogn)

Være i tråd med kommunens handlingsplan og enhetens virksomhetsplan

Videre vektlegges følgende i valg av tiltak Tidlig identifisering av vansker

Det er mulig å oppdage barn med begynnende psykiske vansker allerede i 18 mnd. alder. Det er derfor viktig å ha gode systemer og metoder for å kunne fange opp disse barna.


Tiltak som fremmer sosial kompetanse Forskning viser at barn med god sosial kompetanse minsker faren for utvikling av psykiske vansker – uansett risikofaktorer. Dette er tiltak som det er viktig iverksettes over for barn i alle aldre.

Tiltak rettet spesielt mot jenters psykiske helse Undersøkelser både på landsbasis og i Frogn viser at jenter har en dårligere psykisk helse enn guttene. Dette fordrer spesielle tiltak rettet mot denne gruppen, med særlig vekt på mestring og sosial kompetanse.

Tiltak rettet mot identifisering av og tiltak for mødre med psykiske vansker Mødres helse er en av de viktigste årsakene til at barn utvikler psykiske vansker og atferdsvansker. Det er derfor særdeles viktig at kommunen har systemer for å fange opp mødre som har vansker av ulik art. Får vi tak i mødrene, får vi tak i barna.

Tiltak som fremmer nettverksbygging og familietilhørighet En viktig faktor for utvikling av psykiske vansker er grad av sosial tilhørighet både i venne- og familienettverk. Kommunen må derfor kunne iverksette tiltak som fremmer en slik tilhørighet, og som bidrar til nettverksbygging mellom familier.

System for utarbeidelse av individuell plan/opplæring av koordinatorer Gode systemer for utarbeidelse av individuelle planer og opplæring av koordinatorer, er en forutsetning for gode tiltak for barn og unge med sammensatte behov og som allerede har utviklet psykiske vansker.

Tiltak mot mobbing Helhetlige og forskningsbaserte tiltak. I arbeidet med mobbing, herunder også digital mobbing, er ansvarliggjøringen av det enkelte barn/ungdom og familiene deres en viktig forutsetning.

Tiltak mot vold i nære relasjoner Helhetlige og forskningsbaserte tiltak. Samarbeid på tvers av enheter og tjenester.

Tiltak rettet mot barn og unge med rusvansker Helhetlige og forskningsbaserte tiltak. Samarbeid på tvers av enheter og tjenester. Ansvarliggjøring av foresatte og øvrig nettverk.

Oversikt over kartlegging og tiltak i Frogn kommune Kartlegging og tiltak er inndelt på følgende måte:

Kartlegging Universell kartlegging (alle)

Selektiv kartlegging (gruppe i risiko)

Indikativ kartlegging (rettet mot person)


Kartleggingsverktøy som er i bruk for å iverksette universelle, selektive og indikativ tiltak Nivå Kartlegging

Universell (alle) Kvellokorps 1 Helsestasjonskontroller, skolehelsetjenesten, jordmortjeneste, Kartlegging av depresjon (EPDS) Sats 2 og språk 42 TRAS3 Trivselsundersøkelser (1 -4 trinn), elevundersøkelser (5 – 7 trinn) Ungdomsundersøkelse (ungdomsskole/videregående)

ICDP (International Child Development Program) – samspillsobservasjon i barnehagene COS4 trygghetssirkelen som bakgrunn for observasjon i barnehagene Registrering av henvendelser til skolehelsetjenesten fordelt på kjønn

Selektiv (gruppe i risiko) Rapportering av skolefraværssaker Observasjoner av klasser, avdeling, grupper

ICDP (International Child Development Program) – samspillsobservasjon, i barnehagene COS trygghetssirkelen som bakgrunn for observasjon i barnehagene

Indikativ(person) Sakkyndig utredning, Barnevernundersøkelser, Utdypende kartlegging EPDS Sosiallærer ved enkelte skoler TO-team5

ICDP (International Child Development Program) – samspillsobservasjon, i barnehagene COS trygghetssirkelen som bakgrunn for observasjon i barnehagene

Tiltak Universelle tiltak

Da det største antallet barn og unge som utvikler psykiske plager kommer fra vanlige familier med få risikofaktorer – når vi flest barn gjennom å ha gode allmenne tiltak som fanger opp flest mulig familier.

Selektive tiltak Fordi vi vet at noen barn er mer utsatt enn andre barn, er det viktig å ha skoler, barnehager, helsestasjoner og et øvrig et tiltaksapparat som oppdager disse barna og iverksetter relevante tiltak.

1 Tidlig innsats i barnehagene, bygget på tverrfaglige observasjoner (link til Frogn kommune WEB)

2 Språkkartlegging ved helsestasjonskontroller

3 Observasjon av språk i daglig samspill i barnehager

4 Veiledningsmetode som fokuserer på omsorgspersonens rolle og betydning i barnets utvikling

5 Tilrettelagt – opplæringsteam (Lenke til WEB)


Indikativ tiltak Kommunen må ha relevante tiltak og et godt samarbeid med spesialisthelsetjenesten

Universelt nivå - mål Tiltak Beskrivelse Utfører

at barn fra tidlig førskolealder og fram til voksen alder utvikler gode sosiale ferdigheter og god psykisk helse

at symptomer på psykiske plager, normbrytende atferd og somatiske plager reduseres.

at mødre og fedre utvikler god mestringsevne og god trivsel

at symptomer på psykiske plager hos foreldre reduseres

barn, unge og familier har trygghet i nettverk

Kunnskapsformidling

Undervisning- og opplæring i skoleklasser Alle har en psykisk helse

Skolehelsetj. , skolene, sosiallærere

Utviklingssamtaler i barnehage/skole

Barnehager/skole

Foreldremøte i barnehage /skole

Barnehager/skole

På foreldremøter Gjennom dialogmøter Gjennom foreldreråd

Alle tjenester i BUF

Informasjon i Frogn avisa og kommunes hjemmeside.

Alle tjenester i BUF

Undervisning til elever om fysisk og psykisk helse

Helsestasjon

Familieveiledning Ruskonsulent/utekontakt/skolehelsetjenesten

Felles program for utvikling av sosial kompetanse i barnehage og skole

Systematisk opplæring av sosiale ferdigheter Musikk-kurs i barnehagen Dramalek i 1.trinn Felles forestilling i 7.trinn God skolestart på 8.trinn

Lærere gjennomfører EQ på alle trinn. I EQ-timene er det halv klasse hvor de jobber med å utvikle elevenes sosiale kompetanse. Plan for godt psykososialt miljø

Barnehage- og skolepersonell Enhet for kultur og fritid

Felles program for utvikling av tilknytning mellom barn og voksne

COS-P6. Opplæring gjennomføres høst 2015/vinter 2016

Barnehagepers. /BUF sine tjenester

Legge til rette for at foreldre sammen kan bygge nettverk

Barselgrupper. Avklare behov for foreldre-

Helsestasjonen BUF/Skole

6 Foreldreveiledningsprogram med utgangspunkt i tilknytning og trygghetssirkelen jf. COS


/mødre-/fedregrupper Dialogkonferanser med foreldre Foreldreforberedende kurs Informasjon i Frogn avisa og kommunes hjemmeside Åpen barnehage

Fau

Elev- og utviklingssamtaler Faste samtaler med alle elever/foresatte

Skolene

Fritidsaktiviteter som utvikler sosial kompetanse

Kulturskole Fritidsklubb Sommeraktiviteter Klassetrinnsfester

Enhet for kultur og fritid

Selektivt nivå - mål Tiltak Beskrivelse Utfører






Felles program for utvikling av tilknytning mellom barn og voksne

COS-P (Circle of security). Opplæring høst 2015/vår 2016

Familieteam, helsestasjon,

ICDP Barnehage

MINOS – prosjekt rettet mot flerspråklige barn

Barnehage

Gruppetilbud for barn/unge som er i risiko for å utvikle vansker

Flerspråklige barn og deres familier får tilbud om gratis barnehageplass for en begrenset periode. Vurderes iverksatt i 2017. Gruppetilbud til barn av skilte foreldre (PIS)7 Stressmestrings- grupper for jenter Ulike gruppetilbud til jenter og/eller gutter Friplasser eller prioritert elevplass i kulturskolen

Barnehage Helsestasjon/familieteam/skoler BUF/Skole Skole Kulturskolen – i samarbeid med PPT/barnevern

Foreldreråd8 Gruppe av foreldre med barn som eks. utsettes for

Familieteam/skolene/skolehelsetje

7 Gruppetilbud til barn av skilte foreldre

8 Modell for iverksetting av tiltak hvor familie/nettverk er beslutningstakerne


mobbing, barn med normbrytende atferd.

nesten/PPT

Oppfølging etter Kvello-observasjon

Tiltak rettet mot grupper av barn

Barnehagen/PPT

Indikativ nivå - mål Tiltak Beskrivelse Utfører






Ruskontrakt Rettet mot ungdom som er i ferd med å utvikle rusvansker

Helsestasjon/familieteam/politi

Familieråd9 BUF sine tjenester

Støttesamtaler/veiledning for barn og unge

Veiledning rettet mot barn med spesifikke vansker Samarbeid med foresatte

BUF/skoler/barnehager

Støttekontakt Andre kommunal tiltak for barn/unge

Tiltak rettet mot barn med særskilte behov F.eks. utvidet avlastning/botiltak/hybel for ungdom

Enhet for helse og koordinering/Enhet for utvikling, tilrettelegging og omsorg/barneverntjenesten

Besøkshjem Rettet mot barn med særskilte behov

Barneverntjenesten

Råd og veiledning til familier

BUF sine tjenester

Avlastning For foreldre med barn med særskilte behov

Enhet for helse og koordinering/Enhet for utvikling, tilrettelegging og omsorg

Individuell plan (IP) Gjelder barn/unge med sammensatte vansker Det blir gjennomført opplæring av IP-koordinatorer i april og oktober hvert år. Veiledning gis etter behov

Enhet for helse og koordinering

Tverrfaglige team Team satt sammen, med bakgrunn i barnets og familiens behov. I første omgang med tema alvorlig skolefravær. Iverksettes høst 2015/vår 2016.

BUF sine tjenester, foresatte, ansatte fra andre enheter

Tiltak for å sikre gjennomføring av grunnskole/videregående Tiltak for å sikre arbeid med vold i nære relasjoner

Tilrettelagt undervisning/spesialpedagogiske tiltak TO-team Mestringsavtaler

Skolene, BUF sine tjenester

9 Modell for iverksetting av tiltak hvor familie/nettverk er beslutningstakerne


Plan for arbeid med alvorlig skolefravær Plan for arbeid med vold i nære relasjoner

Ansvar for koordinering av arbeidet med barn og unges psykiske helse Enhet for barn, unge og familier har hovedansvar for koordinering av arbeidet med barn og unges psykiske helse i Frogn. Arbeidet med barn og unges psykiske helse utføres av forskjellige tjenester i kommunen og på tvers av enheter. Enheten skal ha oversikt over hvilke tiltak som er iverksatt i kommunen rettet mot barn og unges psykiske helse. Enheten har et overordnet ansvar for at det foreligger en plan for kommunens psykiske helsearbeid for barn og unge. Planen forplikter alle enheter i kommunen som arbeider med målgruppen.

Samarbeid Det er etablert jevnlig samarbeid mellom skoler og PP-tjenesten/helsesøster i enkeltsaker. Det er utarbeidet følgende rutiner for samarbeid

Rutiner for samarbeid mellom BUF sine tjenester og mellom BUF og tjenester i andre enheter

Rutiner for samarbeid om barn av foreldre med psykisk sykdom og/eller rusmisbruksproblematikk

Rutiner for samarbeid mellom Frogn kommune og BUP

Oppfølging av planen Det avholdes årlige møter mellom enhetsleder for BUF, preses for rektorene, øvrige enhetsledere i oppvekst og helse/omsorg. Formål med møtet er gjennomgang og oppdatering av tiltak, mest mulig effektiv utnyttelse av kompetansen i kommunen, sikre at ikke barn og unge faller utenfor kommunens tilbud og forhindre parallelle tiltak overfor samme gruppe barn og ungdom. Det foretas en grundig gjennomgang og rullering av hele planen i 2019.