Oppgjørets tid

  • View
    213

  • Download
    0

Embed Size (px)

DESCRIPTION

 

Transcript

  • ALEXANDER

    WISTINGOPPGJRETS

    TID

    Roman

  • 2014 Kagge Forlag AS

    Omslagsdesign: Harvey Macaulay | ImperietLayout: akzidenz as | Dag Brekke

    Kart for- og ettersats: NasjonalbiblioteketPapir: Holmen Book Cream 70 g

    Boka er satt med Adobe Caslon 11|15Trykk og innbinding: Bookwell | Finland

    ISBN: 978-82-489-1527-0

    Kagge Forlag ASStortingsg. 12

    0161 Oslo

    www.kagge.no

  • Del i

    ette er begynnelsen kun; p den revnende, brennende jordenbyer med tinder og trn og en talls menneskeskare

    synker i aske og stv. Bde fjellet og skogene brenner

    Feltmarskalk Johan Banr, 1596-1641

  • 71Christiania, august 1792

    Hermann Wedel glippet med ynene og myste mot him-lingen i det halvmrke rommet. En intens banking gjorde sitt beste for rive ham ut av svnen. Gradvis vendte han seg til skumringslyset fra takvinduet, men var fortsatt i villrede om lyde-ne tilhrte virkeligheten eller drmmenes verden. Tre nye slag p ytterdren ga svaret.

    I Herrens navn! Han satte seg raskt opp, for raskt, hodet slo med full kraft i

    skrtakbjelken over sengen. Det svartnet for ynene og han ban-net det han var god for.

    Herr Wedel? ld det fra en pipende, anstrengt kvinnestemme ute i svalgangen. Politimester?

    Ja! Han glefset svaret mens han holdt seg til hodet. Bak den hovne pannebrasken banket hodepinen som han hadde hpet bli kvitt ved hjelp av noen timers svn.

  • 8ALExANDEr WISTING

    Pipestemmen fortsatte: De m komme ned snarest! Noe har hendt, det sprres etter Dem!

    Wedel syntes det hrtes ut som en av de nye pikene husverten hadde ansatt. Var det Katarina? Han var s fryktelig drlig p huske navn.

    Jeg kommer. Halsen kjentes grtet, han kremtet fr han fortsatte: Si at jeg er nede straks.

    Hermann hrte skrittene forsvinne ned trappene til portrom-met. Frst n merket han lyden av regnet som pisket mot det tynne taket. Et tordenskrall ga skybruddet fornyet energi og tak-bjelkene knaket bebreidende mot vrgudene. Han lftet klrne som l slengt over stolryggen og konstaterte at de fortsatt var vte etter formiddagsvisitten p hospitalet. Stvlene sto gjrmete og krllete foran dren. Den korte turen fra gamlebyen og ned til Christiania hadde vrt en fuktig vandring, og han angret bittert p ikke ha rekvirert en vogn. Men det endelse hstregnet ga ogs vognmennene utfordringer. Ved de bygningshye planke-stablene p bordtomtene passerte han et dusin menn som resig-nert etterlot lasten fastkjrt i underlaget.

    Fra toppen av trappen s han at portrommet var fylt til treng-sel. I midten sto husverten Jrgen Martens og kona, rundt dem tjenestefolkene. Ved porten ventet hans egen betjent, Bendik Hausmann. Hermann nikket mot ham da blikkene mtes.

    Skynd dem, helvete er ls ved rdhuset! Husvertens stemme skar ut i opphisselse. Fru Martens korset seg og fulgte hvert skritt Hermann tok ned trappen.

    Et satans uhyggelig skue, jeg har aldri sett noe lignende, sa Hausmann og rakte ham tjenestevpnene ved porten. En pistol og en kraftig krde av militr type som normalt ble oppbevart p politistasjonen.

  • 9OPPGJrETS TID

    Hermann Wedel tok fringen nedover Kirkegaten, gjennom kvartalene i retning Akershus, med betjenten p slep. Da de run-det hjrnet ved rdhusgaten, hrtes hovslag, dempet av sla som dannet et tykt, sleipt lag over brosteinene. Hermann fulgte lyden i retning av bryggene der gatebelysningen hadde gitt tapt for uv-ret. I mrket ante han silhuettene av nysgjerrige Christiania-bor-gere bak rekkene av opplyste vindusglass.

    Konturene av en rytterls hest trdte ut av mrket p vei mot dem. Dyret dro ujevnt og syntes trekke en bylt omsluttet av en blgul flamme etter seg. Han gikk til siden. Eimen av svidd olje og brent kjtt rev i nesa da flget passerte. Lukten kalte p brekninger.

    Herrejesus!Den vender og trekker nedover igjen, utbrt militrgarni-

    sonens lege, Marius Hansson, som hadde kommet til. Ser du? Hermann snudde seg ikke mot legen, men myste gjennom

    regnet i retning av den brennende bylten som nrmet seg p nytt. Er det et menneske? Marius Hansson grep tak i Wedels arm.

    Du m forske stoppe det!Et par av mennene i vekter- og brannvaktstaben sto like bak

    dem. De tilhrte Hermanns vaktstyrke og var tilkalt av Hausmann. I det flakkende lysskinnet fra det som syntes vre en brennende kropp, s han en av de unge betjentene spy mot husveggen.

    Jeg tror det lever. For Guds skyld, gjr noe, Wedel! Hans-sons stemme var insisterende.

    Wedel tok et skritt ut i gaten samtidig som en kavalerist fra rittmesterens stall gikk opp foran hesten og stanset den resolutt. Han roet dyret p en mte som bare er mulig nr det allerede er et etablert forhold mellom rytter og hest. Hermann dro krden og kuttet skinnreimene som knyttet hesten til trekket. Vpenet forble i hnden da han byde seg over den brennende skikkelsen.

  • 10

    ALExANDEr WISTING

    Det er en mann, se p stvlene. Det var alt han fikk seg til si. En mann.

    reimene holdt mannen lst i en sammenkrpet stilling og bde kropp og reimer brant godt til tross for vannet og gjrma. Han kunne ikke huske ha sett noe lignende fr.

    Ved Gud han beveger seg! Hausmann byde seg over skik-kelsen, fr han skvatt tilbake.

    Det m vre kramper, sa Hermann, delvis henvendt til Hansson, delvis til betjenten. Ingen kan overleve noe slikt.

    Legen tok av brillene og trket vann fra ansiktet for se bedre, men bekreftet hverken det ene eller andre.

    I et svartbrent, delvis opprevet ansikt beveget to yne seg i panikk, akkompagnert av en tynn hvesende lyd fra et hull et sted rundt halsregionen. Klr og forbrent hud dannet en glinsende grtaktig overflate, med unntak av stvlene og en hvit blondekant under restene av en jakke nederst p venstre arm. Lukten av brent kjtt fant veien til nesa selv gjennom et tungt parfymert lomme-trkle.

    Hausmann, ta av jakken; du ogs, Hansson! raskt!Wedel slapp krden, rev av sin egen jakke og la den over flam-

    mene. Hausmann og Hansons vte ytterjakker fulgte etter. Det freste da han presset hendene og jakkene mot kroppen. Finger-tuppene fltes brennende, ikke av varmen eller tanken p blem-mene som han visste ville utvikles i hndflatene, men av skrekk. En hyst hndgripelig redsel for at det krampetrekkende, dende monsteret av skorper, aske og kjtt skulle gripe tak i ham og dra ham med seg lukt inn i helvete.

    S stilnet det. P et yeblikk. Bevegelsene opphrte og mannen tippet over p siden, sammenbundet i fosterstilling. ynene tapte alt liv samtidig som flammene kvaltes under plaggene Hermann presset mot den forbrente skikkelsen.

  • Han knelte over det rykende liket. Hret dryppet av regnvann og klrne var mrke og tunge av gjrme. Gruppen av menn lste seg stille opp, og bare de som hadde en oppgave, ble vrende igjen i gaten.

  • 12

    2Magdeburg, Sachsen-Anhalt, Tyskland, mai 1631

    Fire menn trdte inn i den tomme, mrklagte vestibylen. Anfreren holdt en fakkel foran seg. I flammeskinnet styrte de mot trappen som syntes sno seg minst tre etasjer opp gjen-nom bygrden fr den svant i mrket. Mennene stanset for gi ynene tid til omstille seg, og rommet trdte tydeligere fram. P veggene hang innrammede malerier og fargerike veggtepper tett i tett: store landskap, dramatiske slagscener, portretter og stiliserte mytologiske motiv, alt plassert i forhold til hverandre med utpre-get sans for symmetri. Under takhimlingen skimtet de konturene av armene p en enorm lysekrone. Utallige krystallprismer minnet om en svakt funklende stjernehimmel. P en skjenk glitret forgylte begre og vaser i gjenskinnet fra fakkelen. Offiseren i front snudde seg og gliste mens han pekte ivrig mot maleriene og gjenstandene som ble synlige i korte, blafrende glimt. Hvilken rikdom! Og de var bare s vidt innenfor drstokken.

  • 13

    OPPGJrETS TID

    Den redvende styen fra gaten forsvant straks sistemann lukket de tunge ytterdrene bak seg. De tok fatt p trappen med veloverveide, forsiktige bevegelser, i kontrast til hordene av beru-sede soldater som herjet utenfor. Alle sanser sto i beredskap.

    P den andre trappeavsatsen gjorde de holdt, og anfreren gikk fram mot en hy, jernbesltt dr. Han grep varsomt om drklin-ken, vred om og pnet. Tre av mennene fulgte ham inn i en forstue. Den fjerde ble stende p vakt utenfor mens lyset forsvant med fakkelen og de andre. Alene p avsatsen ble han var den uhygge-lige buldringen fra den brennende byen utenfor blyglassvinduene. Et dypt, mrkt drnn trengte gjennom bygningen og kjentes i magen: lyden og flelsen av total deleggelse.

    William Christophersen satte seg p huk lent mot veggen, tok av seg hatten og dro fingrene gjennom hret, som var skulderlangt, mkkete og gjennomsvett. Salte drper rant nedover pannen og sved i ynene.

    Gudskjelov nrmet felttoget seg slutten i Magdeburg. Be-leiringen av de tyske protestantenes velstende hyborg ville gi ham uttellingen han hadde drmt om. Byen syntes ufattelig rik. Kanskje var det derfor den satte seg s kraftig til motverge? Forsvarerne kjempet en tilsynelatende hpls kamp med strre overbevisning og innbitthet enn noen annen by romerkirkens overtallige koalisjonshr hadde beleiret, filleristet og brent. Det virket p William som om innbyggerne hadde hatt uvanlig mye kjempe for. Men alt har sin ende, om det er et kongerike, en sivilisasjon eller en by med kirker, spir og blomstrende handel. Slik var det ogs med soldatlivet. Kun mneder l mellom ham og en velfortjent dimisjon. Den raserte byen p vei mot undergangen sikret en komfortabel framtid.

    Ti r er lang tid. Et decennium som leiesoldat og offiser i gre-ven av Tillys tjeneste. Halve voksenlivet viet kampen for kirken og

  • 14

    ALExANDEr WISTING

    Habsburg-keiserens storpolitiske ambisjoner i en enorm leiehr. Tidenes strste. Han kunne med rette kalle seg veteran og mtt