Norsk etymologisk ordbok

YANN DE CAPRONA

NORSK ETYMOLOGISK ORDBOKTEMATISK ORDNET

Etymologisk ordbok.book Page 3 Thursday, June 6, 2013 2:37 PM

© 2013 Kagge Forlag AS

Omslagsdesign: Carina HoltmonSats: akzidenz as, Dag BrekkePapir: Content 60 g Multi OffsetBoka er satt med Times New Roman 10/12,5Trykk og innbinding: Print Best, Estland

ISBN: 978-82-489-1054-1

Kagge Forlag ASStortingsg. 120161 Oslo

www.kagge.no

Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond og fra Ord og form-stiftelsen.Definisjonene hentet fra Bokmålsordboka er etter avtale.

Intro.fm Page 4 Wednesday, June 12, 2013 11:48 AM

Til mine foreldre som har lært meg å leve med flere språkog til mine barn som fører språk videre


7

Takk

Det hadde ikke vært mulig å skrive denne omfattende ordboken uten støtte fra mange per-soner som har bidratt med både smått og stort. Derfor vil jeg uttrykke en varm takk til: • Svein Nestor, Georges Ifrah og Kagge Forlag med særlig redaksjonssjef Nina

Tandberg som har trodd på dette prosjektet, og Astrid Skår som har språkvasketteksten

• førsteamanuensis Dag Trygve Truslew Haug (Universitetet i Oslo) for råd om indo-europeiske røtter

• professor Bernt Brendemoen (Universitetet i Oslo) for å ha gått gjennom etymologi-en til flere tyrkiske lånord

• professor Louis-Jacques Dorais (Universitetet i Laval, Québec) for å ha sett på ordav inuittisk (eskimoisk) opprinnelse

• Kjell Ivar Sandvik, Søren Swensen, Anne Grete Bangsund og Arnfinn MuruvikVonen for støtte og råd

• Kjell Johannes Madsen for hjelp på flere områder, særlig for kapitlet «Det militære»

• Elisabet Malmquist for å ha lest gjennom utkastet til kapitlet «Geologi, mineraler ogedelsteiner»

• Elsebet Kjerschow for hjelp med kapitlet «Bildekunst og skulptur»• slektninger, venner og kollegaer som har bidratt med oversettelser, opplysninger og

råd: Anna Ræder, Anne Fikkan, Bjørn Martin Ørvim, Carmen Fuentes Arends,Christine Young, Denys de Caprona, Felix Röber, Glenn Roer, Hossein Jamshidimehr,Johan Robert Helle, Kerstin Small, Kristine Lien Skog, Maria Gabriella Di Benedetto,Mathieu Lipschutz, Nina Zandjani, Ragnar Brevik, Rønning Tollefsen, Thore Hem,Torbjörn Edlund, Vigdis Hov og Yngvild Herje Arnesen

• økonomisk støtte fra Det faglitterære fond og fra Ord og form-stiftelsen• min arbeidsgiver Riksrevisjonen, som har gitt meg permisjon for å kunne sluttføre

dette arbeidet


Innhold

Takk ..................................................................................................................................... 7Forord ............................................................................................................................... 13Innledning........................................................................................................................ 15

MenneskerLivet og slekten .............................................................................................................. 27Anatomi ............................................................................................................................ 54Kroppens funksjoner og aktiviteter............................................................................. 84Sansene ......................................................................................................................... 115Menneskelige egenskaper.......................................................................................... 131

NaturenUniverset og kloden ..................................................................................................... 170Meteorologi.................................................................................................................... 184Geografi.......................................................................................................................... 200Geologi, mineraler og edelsteiner .............................................................................. 238Planter og frukter.......................................................................................................... 259Farger ............................................................................................................................. 319

DyrelivetInnledning til kapitlene om dyr .................................................................................. 335Virvelløse dyr................................................................................................................. 337Krypdyr og amfibier ..................................................................................................... 353Fisker.............................................................................................................................. 359


Fugler ............................................................................................................................. 373Pattedyr......................................................................................................................... 396

HverdagenMat ................................................................................................................................. 438Drikkevarer.................................................................................................................... 477Frisyrer og kosmetikk ................................................................................................. 489Klær, stoff og sko ......................................................................................................... 498Husets innredning og utstyr ...................................................................................... 533Arkitektur og urbanisme ............................................................................................. 557Bildekunst og skulptur ................................................................................................ 591Litteratur, scenekunst og film ................................................................................... 610Musikk og dans............................................................................................................. 646Idrett .............................................................................................................................. 685Spill og leker.................................................................................................................. 712Landreiser ..................................................................................................................... 727Sjø- og flyreiser............................................................................................................. 750Telekommunikasjoner, media og data ..................................................................... 780

SamfunnetMellommenneskelige forhold .................................................................................... 791Tid ................................................................................................................................... 831Mytologi, folketro og trolldom.................................................................................... 860Religion.......................................................................................................................... 879Filosofi og logikk........................................................................................................... 924Utdanning...................................................................................................................... 961Lov og forbrytelser ...................................................................................................... 976Politikk og forvaltning ............................................................................................... 1009Det militære ................................................................................................................ 1057

Noen yrker og fagLandbruk, jakt og fiske.............................................................................................. 1101Håndverk og industri ................................................................................................. 1141Økonomi og arbeid ..................................................................................................... 1174Myntnavn .................................................................................................................... 1226Matematikk................................................................................................................. 1247Målenheter.................................................................................................................. 1290


Fysikk ........................................................................................................................... 1301Kjemi............................................................................................................................. 1321Biologi........................................................................................................................... 1352Helse............................................................................................................................. 1367Psykologi ..................................................................................................................... 1417

SpråketLingvistikk og grammatikk ....................................................................................... 1440Språknavn.................................................................................................................... 1467Talespråket.................................................................................................................. 1498Skriftsystemer ............................................................................................................ 1509Prefikser og suffikser................................................................................................. 1522Banning........................................................................................................................ 1547Noen øvrige ord........................................................................................................... 1553Kilder (sortert etter språk og tema) ........................................................................ 1593Kilder (sortert alfabetisk) ......................................................................................... 1616Tabeller, figurer og bilder........................................................................................... 1637

Register........................................................................................................................ 1639



13

Forord

Språk har alltid vært en viktig del av mitt liv. Jeg vokste opp med fire språk. Min morer svensk, min far fransk-amerikaner og vi levde i Roma der min far arbeidet for FN.Svensk er mitt morsmål, fransk det språket jeg lærte først å lese og skrive ved den fran-ske skolen i Roma, mens italiensk er språket fra omgivelsene rundt meg, og engelsk detspråket mine foreldre ofte bruker seg imellom. Seinere, på skolen, ble det flere år medlatin og spansk. Etter artium studerte jeg historie, geografi og samfunnsøkonomi vedSorbonne-universitetet i Paris, før jeg stiftet familie i Norge.

I årene 1988–1993 jobbet jeg med humanitær bistand, først i Utenriksdepartementet ogseinere i Norges Røde Kors. Det var et meget engasjerende arbeid, men også tungt, selvfor meg som satt i Oslo. Av og til trengte jeg å lese noe annet enn denne opphopningen avord som flom, jordskjelv, sult, krig, fanger, sårede, syke, voldtatte, døde. Dermed begyntejeg hjemme å lete etter opprinnelsen til stedsnavn jeg kom over, for eksempel landet vedRødehavet, Eritrea (av gresk eruthrós «rødt»), Addis Abeba («Ny blomst» på amharisk),og Khartoum («Elefantsnabel» på arabisk). Av hensyn til familien sluttet jeg med nød-hjelp, men min interesse for etymologi vokste. Fra stedsnavn beveget jeg meg over tilvanlige ord og begynte å samle på etymologiske ordbøker på flere språk. Jeg kunne vand-re meg bort i opprinnelsen til ord som ekvipasje (gjennom fransk trolig fra norrønt skipa)og sjekk (av engelsk check, egentlig «kontroll», avledet av fransk (faire) échec «(gjøre)sjakk», som gjennom arabisk går tilbake til persisk shāh «sjah, konge, hersker»). Etymo-logien var blitt en annen måte å reise på.

Å lese etymologiske ordbøker ble et fascinerende tidsfordriv der jeg oppdaget hvordanord av germansk opprinnelse ofte er beslektet med ord på latin og romanske språk, gresk,irsk, russisk, persisk og hindi. Jeg la også merke til at flere ord for å beskrive naturen er


hentet fra menneskekroppen, at mange norske båttermer er lånt fra lavtysk eller neder-landsk, og at militære termer ofte er av fransk og italiensk opprinnelse.

Sakte vokste behovet for å strukturere etter temaer det jeg leste. Ved å gå gjennom opp-rinnelsen til ordene innen et fag, oppdaget jeg fagets historie fra en annen vinkling. PåNasjonalbiblioteket spurte jeg en eldre bibliotekar om det fantes en etymologisk ordbokordnet etter temaer, skrevet på et eller annet språk. Han lette lenge og kom tilbake meddette svaret: Denne boken finnes ikke – så la han til med et bredt smil – du må nok skriveden selv!

Dermed hadde et frø begynt å spire hos meg. Så fulgte jeg i noen år kveldskurs i nygresk og utvidet på denne måten min horisont fra

bare germanske og romanske språk. Etter flere år med internasjonal koordinering i ulikedepartementer, kom jeg til Riksrevisjonen for å revidere blant annet norsk utviklingshjelp.For Riksrevisjonens blad Observasjonsposten skrev jeg flere artikler i kåseristil om opp-rinnelsen til ord innen økonomi og revisjon, myntnavn og ordforrådet til flere departe-menter. Artiklene fikk positiv mottakelse, og ble gjengitt i andre fagblader i Norge ognoen aviser i utlandet.

Våren 2006 foreslo jeg for Kagge Forlag å skrive en bok basert på disse artiklene. For-laget svarte at jeg heller – selv om det var et mye større arbeid – burde satse på en tematiskordnet etymologisk ordbok. Det ble en lang og meget spennende reise i mangfoldet, rik-dommen og historien til det norske språket. Jeg håper å kunne dele med den nysgjerrigeleseren noe av gleden jeg har opplevd under denne vandringen.

Yann de Caprona

mars 2013


27

Livet og slekten

Dette kapitlet handler om våre stadier i livet fra fødsel til tenåring, voksen, eldre og død,og hvilke roller vi oppfyller i slekten i løpet av vårt liv, fra barn til foreldre og bestefor-eldre, fra nevø/niese til onkel/tante. For noen ord grenser det til andre kapitler som Hel-se (for ord som dø, leve, liv), Planter og frukter (f.eks. stamme, vokse), Religion (f.eks.vie, vigsel), Lov og forbrytelser (f.eks. forlove, incest), Arkitektur og urbanisme (f.eks.katakombe, krematorium, mausoleum) og Litteratur, scenekunst og film (f.eks. epitaf,nekrolog).

Flere av ordene som beskriver kjernefamilien (mor, far, søster, bror) stammer på man-ge indoeuropeiske språk fra felles former, som vist i tabell 2 (s. 53). Også ordene datterog sønn går for flere språk tilbake til felles indoeuropeiske former.

Språkforskere har studert nøye ulike ord for slektskap blant eldre indoeuropeiske språkog funnet en overvekt av begrep på farens side. De tolker det som et av flere tydelige bevispå at de første indoeuropeerne levde i et patriarkalsk samfunn, der faren ga bort sin dattersom flyttet inn i slekten til sin mann og kom inn under hans autoritet. Dette gjenspeiles idet latinske juridiske begrepet patria potestas «farsmakt, i romerretten den absolutte maktsom familiefaren pater familias hadde over de øvrige familiemedlemmene». Blant ordsom viser til autoritet og som er relatert til begrepet «far» har vi lånordene patriark, pa-ternalisme, patrisier, patron, pater, pave og pope. På norsk er substantivet menneske, ver-bet manne og pronomenet man beslektet med mann. Fremdeles i dag er ordet «mann»

synonymt med «menneske» på flere indoeuropeiske språk. Selv om den formelle juridiske autoriteten var hos mannen, har mange kvinner klart å

gjøre seg mer enn respektert. Et italiensk ordspråk sier Il padrone della casa sono io, machi comanda è mia moglie «Jeg er husets herre, men det er min kone som bestemmer». At


28 Norsk etymologisk ordbok

enkelte mødre, enker og døtre greide like bra som menn å regjere over gårder og riker,påvirket imidlertid ikke eldre samfunn i retning mot mer likestilling.

For å beskrive slekten har norsk mange ord som går tilbake til norrønt: mor, far, datter,sønn, søsken, søster, bror, tvilling, trilling, firling, foreldre, brud, brudgom, byrd, enke,frende, frue, hjon, kone, make, mann, tremenning, firmenning, viv, vær- (som i værdatter)og ætt. Norsk har også tatt flere lånord fra: • kanskje dansk: kull• (middel)lavtysk: ane, fetter, oldefar, oldemor, slekt, ste- (som i stebarn) og svoger • tysk: gemal, gemalinne og sviger- • latin: familie, mamma, pappa og par• fransk: kusine, nevø, niese, onkel, grandonkel, tante og grandtante• gælisk: klan

Noen av disse lånordene er blitt mer populære enn de hjemlige søskenbarn, morbror/farbror, moster/faster, brorsønn/søstersønn og brordatter/søsterdatter. Det bemerkesat flere ord relatert til familien har sitt opphav i eller er blitt påvirket av barnespråket:amme, ane, atavisme, mamma, pappa og tante.

Vi oppfatter nå en familie som en kjernefamilie. I eldre dager tilhørte et individ i langtstørre grad enn nå en utvidet familie, en slekt, en ætt. Den viktige indoeuropeiske roten*genǝ-, *gen- «føde, avle» finner vi i ord som norrønt kyn «kjønn, ætt, avkom; art», kundr«sønn, ætling» og kind «ætt, avkom», norsk kjønn, kynde «natur; naturlig egenskap» ogkonge (egentlig «mann, sønn av fornem ætt»), og lånordene generasjon, genealogi, gene-tikk, kognat og agnat (se mer under ordet kjønn i kapitlet Anatomi, s. 69).

I middelalderen omfattet familien også bastarder og friller, to ord som i dag, på grunnav kirkens lange kamp mot forhold utenfor ekteskapet, er negativt ladet. Frilleforhold vari norsk middelalder ganske vanlige og er omtalt i lover og sagaer. En frille må ha vært enmedhustru som hadde krav på vanlig ærbødighet og barna hadde sin plass i arverekken.Flere av de første norske konger var frillesønner, for eksempel Håkon den gode, HaraldGille og Håkon Håkonsson (KLMN).

Vi finner i opprinnelsen til flere ord (gifte, morganatisk og kanskje bryllup) megetgamle tradisjoner: faren «ga bort sin datter», brudgommens morgengave og bryllupet (tro-lig egentlig «brudløp») kan være en etterligning av bruderovet.

Blant ord som beskriver mennesket i livets ulike faser er ung beslektet med flere indo-europeiske språk. Derimot er det stor variasjon mellom språkene for begrepene «barn»,«jente» og «gutt». Flere benevnelser for «barn» og «gutt» fra andre språk finner vi igjen ibeslektede norske ord eller lånord (se ordene barn, s. 30, og gutt, s. 38).

Et av menneskets kjennetegn er omsorg for de døde. Blant ord knyttet til dødens ritua-ler finner vi flere lånord av gresk eller latinsk opprinnelse, kommet fremst gjennom kir-kens innflytelse: katafalk, katakombe, kolumbarium, kondolere, nekrolog, nekropol,

01_livet og slekten.fm Page 28 Wednesday, June 12, 2013 11:49 AM

Livet og slekten 29

sarkofag og urne. Et hjemlig ord er gravøl, som bygger på grav og øl. Øl finner vi også ibarsel, egentlig barn og øl, og viser til at øl ble drukket ved et barns fødsel eller dåp.

I dette kapitlet har vi ordene brudgom (egentlig «brudens mann») og enkemann, som erblant de meget få ord der stillingen til en mann bygger på kvinnens stilling (brud, enke).Ellers er det mange eksempler der man tar utgangspunkt i at en stilling er besatt av enmann, og lager en hunkjønnsvariant av denne hvis funksjonen oppfylles av en kvinne, foreksempel gudinne og lærerinne av henholdsvis gud og lærer.

Lånordene madam og mamsell går tilbake til fransk madame og mademoiselle og vartidligere på norsk litt høytidelige, men har mistet sin glans. I dag bruker vi heller arveordetfrue og frøken lånt fra lavtysk. Det kan ses som et eksempel på at noen fine ord blir over-forbrukt, eller at i Norden har ikke fransk samme prestisje som på 1700-tallet da LudvigHolberg skrev Jean de France eller Hans Frandsen.

Ord med en særlig spennende etymologi eller historie: ale, barn, barnebarn, barsel, bestefar/bestemor, bror, brudgom, bryllup, datter, ekte, enke, etternavn, familie, far, for-eldre, fornavn, frue, fø, gifte, gressenke, gutt, herre, hjon, kar, kei/kjei, kone, krabat, mann, mor, mumie, navn, nevø, onkel, peppersvenn, pubertet, sarkofag, senior, stebarn, sviger-, sønn, søster, ung, viv og vær-.

adoptere: ta til seg som sitt eget barn; ta opp,godkjenne. Av latin adoptare, som egentligbetyr «anta etter valg», som bygger på ad«til» + optare «velge» uten kjent etymologi,som vi gjenfinner i lånordene optere og op-sjon (Katlev, Rey).

agnat:slektning, etterkommer på mannssiden.Av latin agnatus, som bygger på ad «til» +natus «født», avledet av nasci, gnasci «føde»som er gjennom indoeuropeisk *genǝ-, *gen-«føde, avle», er beslektet med norsk kjønn (sedette ordet i kapitlet Anatomi, s. 69) (Wat-kins, B & L under «kjønn», Katlev, E & M).

alder:viss del av levetiden, livsstadium; langlevetid, alderdom. Se ordet ale.

ale:fø (opp, fram), fostre (opp). Av norrøntala, avledet av germansk *alan-, som er be-slektet med:

• germansk *alþa- «gammel», derav norsk eldre

• germansk *alþaz «vokset stor», derav pre-fikset (via middellavtysk) old- «gammel»

• germansk *alðra, derav norsk alder • germansk *alði, derav prekiset (via nor-

rønt) old- «tidsalder»

Den indoeuropeiske roten er *al- «vokse»som vi gjenfinner i:

• norsk ale «fø (opp, fram), fostre (opp)», alder, alderdom, eld, eldes, eldre og prefik-sene old- «vedrørende gammeltidsalder» og (via middellavtysk) old- «gammel»

• latin alere «ernære» og avledningene ales-cere «vokse (opp)», altus «høy» (derav musikktermen alto) og adultus «voksen» (derav fransk adulte), adulescentulus «meget ung; ung mann/kvinne») (derav engelsk adolescent «halvvoksen, ungdom-melig») og lånordene alun «elev», proletar



(se dette ordet i kapitlet Økonomi og arbeid, s. 1211), koalisjon og hausse, og engelsk aliment «næring»

• walisisk alu «(det å) få avkom, særlig om å kalve».

(Watkins, B & L, Nielsen, Kluge, E & M,Matasović).

amme: kvinne som gir bryst til andres barn;gi bryst. Trolig et lavtysk lånord, opprinneliget barneord for «mor», likesom norrøntamma «bestemor», latin amma «mor» (deravtante, se dette ordet, s. 50) og gresk ammá«mor, amme». Amme har gitt verbet amme«gi bryst» (Katlev, Kluge, E & M, Chantrai-ne).

ane:(adelige) forfedre (ordet brukes særlig iflertall). Lavtysk lånord, som går tilbake til etindoeuropeisk barneord *an-, som vi finnerigjen i:

• latin anus «gammel kone»• gresk annís «bestemor»• litauisk anýtā «svigermor» • armensk han «bestemor»• hettittisk annaš «mor» og hannaš «beste-

mor»

(Watkins, Nielsen, Hellquist, E & M, Chan-traine, Fraenkel).

ascendens: slektskap i rett oppstigende linje.Avledet av latin ascendere «stige opp», sombygger på ad «til» + scandere «stige», som vifinner igjen i lånordet skala (se dette ordet ikapitlet Musikk og dans, s. 678) (Rey).

atavisme:det at en tidligere egenskap somikke lar seg påvise i de mellomliggende ætt-leddene, kommer igjen i et seinere ættledd.Nydannet ord av latin atavus «tipptippolde-far, stamfar», som bygger på to ord for «be-stefar» atta + avus. Det første tilhører barne-språket, mens det andre først ble benyttet omet eldre slektsmedlem, særlig morbroren. Di-

minutivet av avus har på norsk gitt onkel (sedette ordet, s. 46) (Rey, E & M).

barn: avkom i første ledd etter mennesker. Avnorrønt barn, av germansk *barna-, somopprinnelig betydde «det fødte», og er be-slektet med norsk bære i betydning «føde»,jamfør tysk gebären «føde» og engelsk bear«bære, føde» (og partisipp born «født») (semer under ordet bære i kapitlet Kroppensfunksjoner og aktiviteter, s. 87) (B & L,Barnhart, Kluge).

Ordet «barn» er svært ulikt på flere språk,for eksempel:

• engelsk child, kanskje beslektet med dansk kuld og norsk kull (se dette ordet, s. 41) (Barnhart)

• tysk Kind og nederlandsk kind, beslektet med norsk kjønn (se dette ordet i kapitlet Anatomi, s. 69) (Kluge)

• latin puer, pueri «barn, gutt», kanskje beslektet med den norske komparativen få (se dette ordet i kapitlet Noen øvrige ord, s. 1563) (de Vaan)

• fransk enfant, av latin infans, som egentlig betyr «som ikke kan tale», og derav lån-ordene infantil og infanteri (Rey)

• spansk niño/niña (opprinnelig fra barne-språket), derav lånordet el niño (se dette ordet i kapitlet Meteorologi, s. 187) (Coro-minas)

• gresk país, paidós «barn, gutt», kanskje beslektet med den norske komparativen få (se dette ordet i kapitlet Noen øvrige ord, s. 1563), og derav lånordene pasje, peda-gog og pediater (Katlev, Barnhart, Kluge, Picoche, Beekes).

barnebarn:etterkommer i andre ledd. Avnorrønt barnabǫrn (i flertall).

For «barnebarn» (her i flertall) bruker ulikespråk flere begrep, for eksempel:

• engelsk grandchildren, som bokstavelig betyr «store barn», men er bygget etter


Livet og slekten 31

samme mønster som grandparents «beste-foreldre» (etter fransk grands-parents)

• fransk petits-enfants eller egentlig «små-barn»

• nederlandsk kleinkinderen eller egentlig «småbarn» (inspirert av fransk)

• tysk Enkel, egentlig diminutiv av gammel-høytysk ano «bestefar, stamfar»

• italiensk nipoti og spansk nieto, som også betyr «nevøer» (se ordet nevø, s. 46)

barsel:barnefødsel; fest ved et barns fødseleller dåp. Omdannet etter barnsøl, som byg-ger på barn + øl (jamfør gravøl) (Bokmåls-ordboka, Katlev).

bastard:i eldre forhold barn født utenfor ek-teskap; hybrid. Av norrønt bastarðr «frille-sønn», av gammelfransk bastard (jamførfransk bâtard), av uviss og omstridt opprin-nelse, kanskje avledet av germansk *banstu-«ekteskap med en annen kvinne av lavererang» og som går tilbake til indoeuropeisk*bhendh- «binde» (derav norsk binde). Til*banstu- kan det ha blitt tillagt det negativesuffikset -ard. Bastard ble først benyttet somklengenavn til Vilhelm Erobreren, uekte sønntil hertugen av Normandie, og andre adeligesønner født utenom ekteskap. Tidlig ble bas-tard et substantiv med meget negativ klangsiden polygami var fordømt av kirken (Rey).

bestefar, bestemor, besteforeldre:foreldretil far eller mor, der førsteledd er best. Pånorsk kan vi også bruke for «bestefar» farfareller morfar og for «bestemor» farmor ellermormor, etter mønster lånt fra norrønt.

Navnet på besteforeldre varierer mellom deulike indoeuropeiske språkene:

• begrepet «stor» inngår i tysk Grossvater, Grossmutter, nederlandsk grootvader, grootmoeder, engelsk grandfather, grand-mother og fransk grand-père, grand-mère

• spansk abuelo, abuela, egentlig diminuti-ver som går tilbake til latin avus, avia

«bestefar, bestemor» (opprinnelig «den eldre») som vi finner igjen i lånordene ata-visme og onkel

• italiensk nonno «bestefar» av seinlatin nonnu «ammes mann», og nonna «beste-mor» av seinlatin nonna «amme»

• gælisk seanair, seanamhair, som bygger på sean «gammel» (beslektet med lånordet senior, se dette ordet, s. 48) + athair «far», màthair «mor»

• nygresk páppous, giagiá, som er kjælenavn lånt fra barnespråket

• litauisk senelis «bestefar» og senele «bestemor», avledet av sẽnas «gammel» (beslektet med lånordet senior, s. 48), og bobute «bestemor», diminutiv av bóba «kjerring»

• russisk ded, kjælenavn fra barnespråket, og bábuška «bestemor», diminutiv av bába «bestemor, gammel kvinne»

(C & Z, García de Diego, E & M, Andriotis,Macbain, Vasmer, Buck).

begravelse: det å begraves; gravferd, biset-telse, jordfestelse, begravelsesseremoni. Avgrave, se dette ordet i kapitlet Håndverk ogindustri, s. 1150).

bigami:det å være gift med to personer sam-tidig. Av middelalderlatin bigamia, avledetav bigamus «gift to ganger», som bygger pålatin bi-, bis «to ganger» + gámos «bryllup,ekteskap». Ordet er dannet etter gresk dí-gamos «gift med to» (Katlev).

bror:gutt, mann i forhold til den eller dem somhan har felles foreldre med; uttrykk for annentype samhørighet, medkristen. Av norrøntbróðir, som gjennom germansk *brōþer-,stammer fra indoeuropeisk *bhrāter-. Dennegrunnformen finner vi igjen i de fleste indoeu-ropeiske språkene (se tabell 2, s. 53).

Det finnes imidlertid noen unntak. Denavledede greske formen phráter har fåttbetydningen «slektsmedlem», mens for



«bror» bruker gresk adelphós, som egentligbetyr «av samme bryst». På latin kunne ordetfrater bety «bror», men også «fetter, mannman har et religiøst fellesskap med». Dermedble det skilt mellom frater patruelis «fetter»og frater germanus «bror», der germanusbetyr «naturell, av samme rase, ekte». Ger-manus er avledet av germen «avkom», somgjennom indoeuropeisk *genǝ-, *gen- «føde,avle» er beslektet med norsk kjønn (se detteordet i kapitlet Anatomi, s. 69). Katalanskgermà, spansk hermano og portugisisk irmãostammer fra latin germanus.

Det finnes et annet latinsk ord germanus«germaner», som trolig har en annen opprin-nelse. Det er kanskje av keltisk opprinnelseog kan bygge på gair «nabo» + maon «mann,folk» eller gairm «skrike», og var benyttet avgallerne om nabofolkene som levde i øst(Watkins, B & L, Barnhart, Klein, Kluge,Pfeifer, Rey, E & M, Chantraine, Benve-niste).

brud:kvinne på bryllupsdagen. Av norrøntbrúðr, avledet av germansk *brūdi-, som eruten etymologi, og som også har gitt franskbru «svigerinne». Brud inngår også i ordenebrudgom og bryllup (B & L, Barnhart, Rey).

brudgom:mann på bryllupsdagen. Av nor-rønt brúðgumi, som bygger på brúðr «brud»(se ordet brud) + gumi «mann», avledet avgermansk *guman-. Den indoeuropeiske for-men er *dhghem- «jord, jordbunn». Det vil siat mennesket var «det jordiske» i germansk,baltisk, italisk og keltisk. Denne formen fin-ner vi igjen i:

• latin homo «mann», derav lånordene human og humus (se sistnevnte ord i kapit-let Geografi, s. 216)

• gælisk duine «mann» • gresk khamaí «på jorda», derav lånordet

kameleon (se dette ordet i kapitlet Krypdyr og amfibier, s. 355)

• litauisk žmogùs «menneske»• russisk zemliá «jord»

(Watkins, B & L, Nielsen, E & M, Chantrai-ne, Matasović, Macbain, Derksen, Vasmer).

bryllup:fest ved brudevigsel. Av norrøntbrúd(h)laup, brullaup, bryllaup, som muli-gens egentlig betyr «hjemføring av bruden iraskt løp». Det er blitt foreslått at ordet kan-skje viser til gamle tradisjoner som skulle et-terligne bruderovet, en skikk som var kjenthos noen indoeuropeiske folk (Nielsen, Hell-quist). Se også ordet bygsel i kapitlet Land-bruk, jakt og fiske, s. 1106).

I oldtidens Roma var bruden tilslørt med etslør. «Slør» på latin heter nubes, et ord somogså betydde «sky, mørke» og, som følge avat bruden var tilslørt, «bryllup». Det har gittfransk nuage «sky» og noce «bryllup».Nubes er beslektet med navnet til dødsriketNivlheim (egentlig «tåkeheim») i norrønmytologi (B & L under «tåke», E & M).

bursdag:se ordet gebursdag, s. 37.

byrd:fødsel, avstamning, slektskap. Av nor-rønt byrð og beslektet med norsk bære (sedette ordet i kapitlet Kroppens funksjoner ogaktiviteter, s. 87) (B & L).

dame:kvinne av fornem herkomst; kvinnemed fin oppførsel; kvinne. Gjennom sen nor-rønt damma og fransk dame av latin domina«herskerinne, husmor», avledet av domus«hus», som også har gitt lånordet domisil (sedette ordet i kapitlet Arkitektur og urbanisme,s. 565) (Nielsen).

datter:kvinnelig etterkommer i forhold tilforeldrene. Trolig dansk lånord, nær beslek-tet med norrønt dóttir (jamfør nynorsk dot-ter), avledet av germansk *duhtér. Den indo-europeiske formen er *dhughǝter-, som ergodt bevart i:

• gallisk duxtir• gresk thugáter


Livet og slekten 33

• litauisk duktė• russisk doč’ • armensk dustr • persisk duxtar • sanskrit duhitár, derav hindi dhī, dhiyā og

singalesisk duva• tokarisk B tkācer

(Watkins, B & L, Nielsen, Barnhart, Kluge,Matasović, Delamarre DLG, Fraenkel, Vas-mer, Turner, Geiger).

descendens:avstamning, nedstamning. Av-ledet av latin descendere «stige ned», sombygger på prefikset de- for å vise en bevegel-se nedover + scandere «stige», som vi finnerigjen i lånordet skala (se dette ordet i kapitletMusikk og dans, s. 678) (Rey).

dysse:steingrav fra yngre steinalder. Dansklånord, nær beslektet med norrønt dys «stein-røys, liten gravhaug» og norsk dialektorddøysa «hope opp» (Torp, Nielsen, Ernby).

dø:slutte å leve. Av norrønt deyja, som gjen-nom germansk *daujan- går tilbake til enindoeuropeisk rot som kan være *dheu-«svinne hen, dø». Verbet dø er beslektet medsubstantivet og adjektivet død (Watkins, B &L, Nielsen, Barnhart).

ekte:gifte seg med. Av middellavtysk echten«gjøre legitim, gifte seg med», avledet av ad-jektivet echt(e) «ekte», utviklet av *ēft, somtilsvarer gammelhøytysk ēhaft «lovlig». Før-steledd i ēhaft er ē, ēwe «(guddommelig) lag,ekteskap», avledet av germansk *aiwō- avomdiskutert opprinnelse, kanskje det hører tilindoeuropeisk *ei- «gå» (jamfør norsk eid ikapitlet Geografi, s. 209). Andreledd -haft«beheftet med» er beslektet med norsk -aktig(Watkins, Nielsen, Hellquist, Wessén). Seogså ordet forlove seg, s. 35.

Av ekte kommer adjektivet ekte og sub-stantivet ektefelle «den ene av to som er giftmed hverandre; den en er gift med», som

bygger på ekte + felle «person som en hareller gjør noe sammen med».

elde:alderdom. Av norrønt elli, beslektet mednorsk eldre (se dette ordet).

eldre:av høyere alder; nokså gammel. Kom-parativ av gammel, jamfør superlativet eldst.Av sen norrønt eldri, tidligere ellri, somstammer fra germansk *alþa- «gammel»,som også har gitt norsk old-, engelsk old ogtysk alt. *Alþa- går tilbake til indoeuropeisk*al- «vokse» som vi gjenfinner i norsk alderog ale «fø (opp, fram), fostre (opp)» (se detteordet, s. 29) (Watkins, B & L).

enke:kvinne som har mistet mannen sin. Han-kjønnsformen er enkemann. Dansk lånord,av gammeldansk ænkiæ, som likesom nor-rønt ekkja, reflekterer urnordisk *ainakjōn-«den ensomme» og er beslektet med norsken, enkel.

Indoeuropeisk *widhéwā- «enke» er bevarti engelsk widow, latin vidua (derav franskveuve), walisisk gweddw, russisk vdová ogsanskrit vidhávā. *Widhéwā- går tilbake til*weidh- «skille», hvis beslektede form*widh- er via latin å finne i lånordet dividere(Pokorny s. 1127, R & P, B & L, Nielsen,Barnhart, Rey, de Vaan, Vasmer)

epitaf:gravskrift; minnetavle med innskrift,opphengt på kirkevegg. Se dette ordet i kapit-let Litteratur, scenekunst og film, s. 619.

etternavn:familienavn. Av etter + navn.

Adelen og borgerskapet i Europa har tidligvært opptatt av sitt etternavn, i motsetning tilmesteparten av befolkningen som lenge bod-de på mindre steder og ble kalt ved fornavn.Søkte man etter noen, måtte ofte fornavnetsuppleres med opplysninger om slektsbånd(sønn eller datter til), steds- eller gårdsnav-net, yrket, fysiske egenskaper (som liten,stor, med pukkel, rødt hår mm.), hvor man



opprinnelig kom fra hvis man hadde flyttet påseg, eller økenavnet.

Først på 1500-tallet etter tysk innflytelse be-gynte i norske byer den lille overklassen avkjøpmenn, prester, offiserer og embetsmennå bruke etternavn. Etternavnet kunne væreslektsnavn av utenlandsk opprinnelse, ellerpatronymer (navn som ender med -sen eller-son) etter sine fedre. På landsbygda ble folkoppkalt etter gården de bodde på, og byttetnavn dersom de flyttet til en annen gård. Detførte til at barn i samme familie kunne ha uli-ke etternavn, dersom familien hadde skiftetgård. Først i 1923 ble det i Norge påbudt å haetternavn. I 2001 var om lag 70 % av de nor-ske etternavn opprinnelig gårdsnavn, mens26 % var patronymer (Olav Veka: Norsketternamnleksikon, Oslo, Det Norske Samla-get, 2001).

familie:foreldre og barn; husstand; personersom er knyttet sammen gjennom blodet ellergjennom ekteskap; slekt, slektninger osv. Avlatin familia «husstand, familie», avledet avfamulus «tjener, husslave» uten kjent etymo-logi (E & M). Her har den semantiske utvik-ling gått fra «tjener, husslave» til «alle somdeltar i en husstand», og så til slutt «husstand(uten slaver)».

familienavn:etternavn. Av familie + navn. Seordet etternavn.

far, fader:mann som har barn; overhode,høvding, beskytter, særlig om Gud. Av nor-rønt faðir, som gjennom germansk *fadér-går tilbake til en indoeuropeisk form som fle-re etymologer mener kan være *pəte(r)-.Denne formen har blant annet gitt:

• latin pater «far», derav lånordene pater, pater familias, paternoster, paternitet, paternalisme, patrisier, patriot, ekspatri-ere, repatriere, patron og i andreledd til navnet til guden og planeten Jupiter

• gresk patér «far», derav lånordene patriark og patronym

Som tabell 2 (s. 53) viser, stammer ordet«far» på de fleste indoeuropeiske språk frasamme indoeuropeiske form. Det finnes noenunntak som rumensk tată, som opprinnelig eret barneord (Watkins, B & L, Kluge, Picoche,E & M, Ciorănescu, Buck).

farfar:fars far, bestefar på farssiden. Se ordetbestefar, bestemor, besteforeldre, s. 31.

farmor:fars mor, bestemor på farssiden. Seordet bestefar, bestemor, besteforeldre, s. 31.

faster:farsøster, tante på farssiden. Av norrøntfǫðursystir «farsøster» (Nielsen).

fetter:mannlig søskenbarn. Av lavtysk vedder«farbror, fetter, brorsønn», beslektet medtysk Vetter «slektning» og som går tilbake tilgermansk *fadurwiar- «farbror», en avled-ning av *fadér- «far» (Nielsen).

filleonkel:mann til tante; fars eller mors fet-ter; onkel til far eller mor; nær mannlig vennav familien, i forhold til barna. Førsteledd fil-le- er av usikker opprinnelse. Lars Vikør me-ner at det er lite trolig at det har med franskfille «datter, jente» å gjøre. Han tror heller atdet egentlig er det norske ordet fille «tøyrem-se, lapp, klut; istykkerrevet, slitt klesplagg»,som blir brukt i flere sammensatte ord somfillebikkje, fillefant, filleproletariat, filleroseog filleunge. Disse ordene er negativt ladet,eller har i det minste som i fillerose fått be-tydningen «ikke noe ordentlig rose». På sam-me måte er en filleonkel «ikke en ordentligonkel». Etter samme mønster har vi ordet fil-letante (Lars Vikør, artikler i Språknytt nr. 4/2005 og 4/2006).

firling:et barn som blir født sammen med treandre i den samme fødselen. Ordet avledet avfire, med samme endelse som tvilling (Bok-målsordboka).


Livet og slekten 35

firmenning:slektning i fjerde ledd. Av nor-rønt fjórmenningr, fermenningr, som byggerpå fjórir «fire» + suffikset -menningr, beslek-tet med norsk mann (F & T, Bokmålsord-boka).

folk:mennesker, personer; forsamling. Se det-te ordet i kapitlet Politikk og forvaltning,s. 1023.

foreldre: mor eller far til barn. Av norrøntforellrar, forellri «forfedre, forgjenger», somegentlig betyr «de eldre (før oss)». For «for-eldre» benyttet norrønt flertall feðgini, fler-tall av feðgin «far eller mor» og avledet avfaðir «far». Norrønt brukte også ordene feð-gar «far og sønn(er)», mæðgin «mor ogsønn(er)» og mæðgur «mor og datter». Nor-rønt feðgini kan sammenlignes med latin pat-res, flertall av pater «far», som betyr «fedre,foreldre, forfedre» og i tillegg «senatorer;patrisier».

Engelsk og fransk parents «foreldre, morog far» stammer fra latin parentes (i flertall)«foreldre; besteforeldre; forfedre; nære slekt-ninger». Den latinske entallsformen parensbetydde «far, mor» og er avledet av latinparere «skaffe, skape; sette (barn) til verden»(Watkins, Nielsen, Barnhart, Rey).

forlove (seg):avtale ekteskap; love for mye.Av lavtysk vorloven «love høytidelig», sombygger på vor «for» + loven «love, gi løfte»,som er beslektet med norsk lov «tillatelse,løyve» (se dette ordet i kapitlet Lov og for-brytelser, s. 993) og liflig (se dette ordet i ka-pitlet Menneskelige egenskaper, s. 149) (Kat-lev).

fornavn:personnavn, døpenavn. Ord sombygger på for + navn.

I Norge brukes fortsatt mange fornavn somstammer fra norrønt eller andre germanskespråk. Flere av de norrøne navnene henvisertil:

• norrøne guder (Ås, Tor, Odin, Frøy, Frøya, Ing og Alf),

• krig og strider (som Gunn eller egentlig «strid», Hild, «strid, kamp», Geir «spyd», hjalm «hjelm» som i Hjalmar, her «hær» som i Hermod, brynj «brynje» som i Bryn-jar)

• menneskers utseende og egenskaper (-frid «vakker (kvinne)» som i Astrid, friðr «kjærleik, fred» og kanskje «vern» som i Fridtjov, mund «vern, verner» som i Åsmund, -varðr, -vǫrðr, -urðr «vakter, ver-ner» som i Edvard, Sigurd og Halvor)

• makt, berømmelse og slektskap (-rik «mektig» som i Eirik «alltid mektig», mærr «berømmelse» som i Ingemar, -leiv «arving, etterkommer» som i Thorleif, valdr «den som har velde, hersker» som i Harald)

• dyr og planter (Bjørn, Ulv, norrønt jo «hest» som i Joar, norrønt ǫrn «ørn» som i Arne, Ask)

Med kristendommen kom navn fra latin (ogseinere romanske språk), gresk og hebraisk,som i betydelig mindre grad viser til heden-ske guder, krigslyst eller fryktede dyr, men tilbibelske personer, helgener, tro (som Johan-nes av hebraisk Jochánán «Gud er nådig»,Matthias av hebraisk Mattija «gave fraGud»), og mer fredelige verdier (som Ireneav gresk eiréne «fred», Katherine av greskkatharós «ren, kyst», Sophia av gresk sophía«visdom» og Filip av gresk Phílippos sombygger på phílos «venn» + híppos «hest»).

Enkelte fornavn går igjen i noen ord:

• for å beskrive personer, ofte på en nedset-tende måte (f.eks. Hans i lathans, pralhans, smalhans, Harry i harry, og Mikkel i duste-mikkel, dåsemikkel og sosemikkel),

• i navn på dyr (som Maria i marihøne og mariaflyfly, og Peter i sanktpetersfisk),



• i navn på planter (som Maria i mariagull-sko og marianøklebånd, Johannes i johan-nesbrød, og Judas i judaspenge)

• i navn på religiøse ordener (Dominicus i dominikanere, Benedikt i benediktinere, Johannes i johannittere, Frans i fransiska-nere)

• i verktøy og kjøretøy (Jack i jekk og Petter i veltepetter)

• i yrker (Jack, Jock i jockey) • i kjemiske stoffer (nikkel er avledet av

nisse, som igjen går tilbake til Niklas)• i noen månedsnavn (Julius i juli og Augus-

tus i august)

foster:organisme som befinner seg i morenskropp. Av norrønt fóstr «oppføding, oppfost-ring, fosterbarn», avledet av germansk*fōstra-, som kanskje er beslektet med norskfø. Av foster kommer norsk fostre «fø opp,avle, oppdrette; skape, vekke» og oppfostre«fostre, oppdra» (B & L, Bokmålsordboka,Wessén, Barnhart).

frende:slektning; felle (i sammensatte ordsom ektefelle). Av norrønt frændi, avledet avfrjá «elske». Frjá stammer fra germansk*frijōn- «elske, være glad i», som vi gjenfin-ner via middellavtysk vrīen i norsk fri «gi til-bud om ekteskap, beile; smiske», og i ordet«venn» på tysk Freund og engelsk friend.

Den germanske roten er *fri- «elske» somogså er representert i norsk fred, frels (egent-lig «som har fri hals»), frid «fager, herlig», fri«ubundet» og frille «en gifts manns elskerin-ne» (B & L, Nielsen, Barnhart, Kluge).

fri:gi tilbud om ekteskap; prøve å vinne forseg, smiske. Av middellavtysk vrīen, somopprinnelig betydde «elske», og er beslektetmed norrønt frjá «elske» og norsk frende (sedette ordet).

frille:en gift manns elskerinne. Av norrøntfriðla, frilla, en sideform til friðill «elsker»,som hører til germansk *fri- «elske», som vi

gjenfinner i norsk frid, frende og fred, og somandreledd i fornavn som Sigfrid, Sigfrød ogGottfred (B & L, Nielsen, Brøgger). Se ogsåinnledningen til dette kapitlet.

frue:i eldre forhold: herskerinne; gift kvinne,kone, hustru; som tittel foran navn, uansettsivilstand. Av norrønt frú, frúa, lånt fra gam-melsaksisk frūa, som er beslektet med gudin-nenavnet Frøya. Frue er en hunkjønnsformsom stammer fra germansk *frauja- «herre».Ordet kan gå tilbake til indoeuropeisk*prōwo- «den forreste», avledet av *prō-,*per- «foran», som vi gjenfinner i norsk først(se dette ordet i kapitlet Matematikk,s. 1259).

Frue inngår i det nedsettende fruentimmer«kvinnemenneske», lånt fra lavtyskvrouwentimmer, som egentlig betyr «fruer-stue, stue for kvinner», og som bygger påvrouwe «frue» + timmer «stue, tømret byg-ning, tømmer» (jamfør norsk tømmer og tyskZimmer «rom»). Se også ordet frøken (deVries, Katlev, Hellquist, Kluge).

frøken:(tittel for) ugift kvinne; kvinnelig læ-rer i (barne)skolen; (tiltale til) servitrise,ekspeditrise og annet. Lånt fra lavtysk vröu-ken, vroeken og er et diminutiv av vrouwe«frue» (Katlev).

fyr:mann. Trolig en forkortelse av lavtysk fir-burs «håndverkssvenn uten arbeid», sombygger på fir «høytid (som skal feires)» (jam-før norsk ferie) + burs «fyr, knekt» (Nielsen,Hellquist, Wessén).

fø:gi mat; ale, fostre opp. Av norrønt føða somogså betyr «sette (barn) til verden» og har gittnorsk verbet føde, fødsel og substantivet føde«mat». Føða går gjennom germansk*fōdíjan- tilbake til den indoeuropeiske roten*pā- «fø, beskytte», som vi gjenfinner:

• gjennom germansk *fōdrá- i norsk fôr (se dette ordet i kapitlet Klær, stoff og sko, s. 507)


Livet og slekten 37

• i latin pascere «fø, beite» (jamfør engelsk pasture «gras, beite»), pastor «hyrde» (jamfør lånordet pastor) og kanskje panis «brød» (jamfør fransk pain)

• i gresk pateísthai «fyller seg på, spise og drikke»

• i sanskrit pāti «beskytter»• tokarisk A pās- og tokarisk B pāsk-

«beskytte»• hettittisk pahhši- «beskytte»

(Watkins, B & L, Nielsen, Barnhart, E & M,Chantraine).

gammel:som har levd lenge, tilårskommen.Av norrønt gamall, avledet av germansk*gamala- som forekommer i navn somGamalberht. *Gamala-, som er uten sikkeretymologi, gjenfinner vi i nederlandsk gam-mel «skrøpelig, falleferdig» og tysk gamme-lig «uappetittlig» og vergammelt «vanskjøt-tet» (B & L, Kluge, V & T).

gebursdag:fødselsdag. Av tysk Geburtstag,som bygger på Geburt «fødsel; byrd; foster»+ tag «dag». Førsteledd er avledet av verbetgebären «bære», av germansk *beran- «bæ-re, føde», som også har gitt norsk bære (se or-det bære i kapitlet Kroppens funksjoner ogaktiviteter, s. 87) (de Vries, B & L, Barnhart,Kluge).

gemal:ektemann. Av tysk Gemahl, av gam-melhøytysk gimahalo «brudgom, ektefelle»og gimahala «brud, kone», som bygger påprefikset ge- + mahal «høytidelig forhand-ling; ekteskapskontrakt» (beslektet mednorsk mål, se dette ordet i kapitlet Lingvistikkog grammatikk, s. 1455). Det vil si at ordetegentlig betyr «person som er lovet, bundetved overenskomst eller kontrakt». Gemalin-ne er avledet av den tyske hunkjønnsformengemahlin (Nielsen, Kluge).

genealogi:læren om ætter og deres avstam-ning; ættegransking, slektshistorie; stamtav-le. Av gresk genealogía «ættegranskning»,

som bygger på geneá «slekt» (beslektet mednorsk kjønn, se dette ordet i kapitlet Anatomi,s. 69) + -logía «lære, samling» (Katlev).

gifte:gi til ektemake; i refleksiv form: inngåekteskap, holde bryllup. Av norrønt gipta,som egentlig betyr «gi (sin datter) bort i ekte-skap» (Nielsen). Uttrykket «gi bort sin dat-ter» gjenfinner vi i mange indoeuropeiskespråk og gjenspeiler en felles familiestrukturder faren ga bort datteren, som ble ført hjemav ektemannen (Benveniste). Se også ordetbygsel i kapitlet Landbruk, jakt og fiske,s. 1106.

Uttrykket Kirsten giftekniv «kvinne som erivrig til å få i stand ekteskap for andre» erlånt fra stykket av Ludvig Holberg. Ordetgiftekniv hadde opprinnelig en obskøn klangog kan ha vært brukt om bordellvertinner (E& G).

grandonkel, grandtante:fars eller mors on-kel, tante. Av fransk grand-oncle, grand-tan-te der grand «stor» er avledet av latin grandis«stor, eldre, storslagen» uten kjent etymolo-gi. Se også ordene onkel og tante, s. 46 ogs. 50 (Rey, E & M, de Vaan).

grav:sted der en død er gravlagt. Se ordet gra-ve i kapitlet Håndverk og industri, s. 1150.

gravøl:gjestebud når en død blir gravlagt. Ordsom bygger på grav + øl. Se også ordet bar-sel, s. 31 (Bokmålsordboka).

gressenke:kvinne hvis mann midlertidig erbortreist. Av middellavtysk graswedewe«forført og forlatt jente», eller egentlig «jentesom er blitt forført ute i det fri og deretter for-latt» (Nielsen).

gubbe:(gammel) mann, kall; mektig eller ver-dig mann; dynamittpatron. Svensk lånord avomdiskutert opprinnelse, kanskje opprinneligen klengenavndanning i barne- og hverdags-språket (Wessén, Hellquist).



gutt: barn av hankjønn; (ung) mann. Kanskjelånt fra nederlandsk guit, som egentlig betyr«skrytende ung mann» og kan være beslektetmed gammelnederlandsk guiten «skjende,spotte, skjemte» og norsk dialekt gauta«snakke mye» (Torp, Nielsen, V & T).

Ordet «gutt» varierer mye på ulike språk:

• svensk pojke er lånt fra finsk poika «gutt, sønn», beslektet med piika «(tjeneste)pike» som har gitt norsk pike (Nielsen, Hellquist)

• dansk dreng, beslektet med norrønt drengr «(ung) mann, gutt», som på norsk er blitt dreng «gårdsgutt» (Nielsen)

• engelsk boy av usikker opprinnelse, derav lånordet boy «innfødt oppasser, tjener» (Barnhart)

• tysk Junge, beslektet med norsk ung (Kluge)

• latin puer, pueri «barn, gutt», kanskje beslektet med den norske komparativen få (se dette ordet i kapitlet Noen øvrige ord, s. 1563) (de Vaan)

• fransk garçon, kanskje av frankisk *wrakjo «landstryker», avledet av germansk *wrek-a- «forfølge», som også har gitt engelsk wretch «ulykkelig menneske, usling» og tysk Recke «kriger, helt» (Klein, Barnhart, Kluge, Rey, Picoche)

• gresk país, paidós «barn, gutt», kanskje beslektet med den norske komparativen få (se dette ordet i kapitlet Noen øvrige ord, s. 1563), og derav lånordene pasje, peda-gog og pediatri (Katlev, Barnhart, Kluge, Picoche, Beekes)

harem: en muslims koner og konkubiner. Sedette ordet i kapitlet Arkitektur og urbanisme,s. 570.

herre: stormann, rangsperson, hersker, densom bestemmer i huset; gentleman, mann;Gud, Kristus; brukt foran navn og titler påmenn i formen herr. Av norrønt herra, herri,lånt fra gammelsaksisk herro, komparativ av

her «fornem, ærverdig» (jamfør på norskherlig). Ordet betyr egentlig «gråhåret, gam-mel» og er beslektet med norrønt hárr «grå,gråhåret, gammel» og norsk hare (egentlig«det grå dyret»). Herre oversetter latin senior«eldre», derav italiensk signore, spanskseñor, fransk seigneur og engelsk sir, sire«herre» (B & L, Nielsen, Wessén, Kluge).Herlig er gjennom lavtysk hērlik (av hēr«fornem») beslektet med herre.

hete: ha som navn; kalles; sies, lyde. Av nor-rønt heita, avledet av germansk *heitan- utensikker etymologi, som kan være tilknyttetden indoeuropeiske roten *keiǝ- «bevege»,og som vi finner igjen i:

• latin ciere «sette i bevegelse; kalle fram, nevne» og citare «sette i bevegelse; kalle fram, utrope; stevne, anklage», derav lån-ord som sitat, sitere, insitere, eksitere og sollisitere

• gresk kínema «bevegelse», derav lånord som kinetikk og kino

• sanskrit cyádate «han setter seg i beve-gelse»

(Watkins, B & L, Kluge, de Vaan, Beekes).

hjon: om eldre forhold: ektepar, ektefelle; tje-ner. Av norrønt hjón, som hører til indoeuro-peisk *heiwa-, som også er reflektert i norskhird (se dette ordet i kapitlet Det militære,s. 1076) og hybel (se dette ordet i kapitlet Ar-kitektur og urbanisme, s. 571). *Heiwa- gårtilbake til indoeuropeisk *keiwo-, *keiwi-«vennlig, intim, kjær», som vi finner igjen i:

• latin civis «borger» (opprinnelig «familie-medlem»), civitas «borgerrett; borgerskap, samfunn, stat; by», derav lånordene sivili-sasjon og city

• sanskrit śévah «kjær»

*Keiwo-, *keiwi- bygger på roten *kei- «lig-ge», som også er å se i norsk hi (se dette ordeti kapitlet Pattedyr, s. 413) (Watkins, B & Lunder «hybel», de Vaan, E & M).


Livet og slekten 39

hor: ekteskapsbrudd. Se dette ordet i kapitletMellommenneskelige forhold, s. 806.

husbond: særlig om eldre forhold: mann,bonde i forhold til sine tjenere og husmenn;ektemann. Av norrønt húsbóndi, som byggerpå hús «hus» + bóndi «bonde, fri mann; ekte-mann», som også har gitt engelsk husband«ektemann» (Nielsen, Barnhart).

husfrue: frue i et større, herskapelig hus. Avnorrønt húsfrú, som bygger på hús «hus» +frú «frue». En omdannelse av húsfrú har gittnorsk hustru «kvinnelig ektefelle, kone»(Bokmålsordboka, Katlev).

huslyd: husstand, familie. Ord som bygger påhus + lyd «samling med mennesker» (se detteordet i kapitlet Politikk og forvaltning,s. 1035).

hvetebrødsdager: den første tiden av et ek-teskap, egentlig om de dagene da man spistehvetebrød, det vil si festdager. Uttrykk kan-skje lånt fra nederlandsk wittebroodsweken«hvetebrødsuker». På svensk sier man smek-månad (egentlig «kjælemåned»), på tyskFlitterwochen («kjærtegnsuker»), og på en-gelsk honeymoon og fransk lune de miel(«honningmåned») (Katlev).

incest: blodskam. Se dette ordet i kapitlet Lovog forbrytelser, s. 987.

jente: barn av hunkjønn, ikke voksen kvinne;ugift kvinne; tjener. Av norrønt genta, hun-kjønn av ganti «gant, narr» (Nielsen, Hell-quist, Wessén).

Fram til 1959 ble ordet skrevet gjente på ny-norsk. På færøysk heter det genta, på islandskstelpa, på dansk pige og på svensk flicka.Også utenom Norden er det stor variasjon fordette ordet, for eksempel: engelsk girl, tyskMädchen, nederlandsk meisje, latin puella,fransk fille, italiensk ragazza, katalansk noia,spansk chica, portugisisk menina, gresk

korítsi, irsk cailín, walisisk merch, litauiskmergina og russisk dévusjka.

jomfru: (nå sjelden) ung, ugift kvinne, frø-ken; kvinne som ikke har hatt samleie; stjer-nebilde omkring himmelens ekvator; sjettetegn i Dyrekretsen. Gjennom norrønt jungfrú,jumfrú av lavtysk junkvrūwe «ung frue,adelsdame», som bygger på junk «ung» +vrūwe «frue». Betydning «sjette tegn i Dyre-kretsen» oversetter latin Virgo, som er utenetymologi.

På fransk betyr vierge «jomfru» også«urørt, rent», for eksempel forêt vierge«urskog» og feuille vierge «blankt ark».Gresk parthénos «jomfru, pike» av usikkeropprinnelse, har gitt partenogenese (se detteordet i kapitlet Biologi, s. 1362) (Nielsen,Katlev, E & M, Chantraine).

Gresk parthénos «jomfru» av usikker opp-rinnelse, har påvirket den tradisjonelle over-settelsen av Jesaja 7,14 slik: «Se, en jomfruskal bli med barn; hun skal føde en sønn oggi ham navnet Immanuel». I oversettelsen frahebraisk til gresk ble almah «ung kvinne» tilparthénos «jomfru». Nå vil Det NorskeBibelselskap ha en tekst som er mer tro motden opprinnelige hebraiske teksten. I den nyenorske oversettelsen fra 2010 står det «Se,den unge jenta skal bli med barn og føde ensønn, og hun skal gi ham navnet Immanuel».Bibelselskapet påpeker at dette ikke endrertroen på jomfrufødselen, siden det framkom-mer fra andre steder i Bibelen at Maria erjomfru.

junior: yngstemann innenfor en viss krets;idrettsutøver mellom ca 16 og 20 (eller 18)år. Latinsk lånord som betyr «yngre», avledetav juvenis «ung», som er beslektet med norskung (se dette ordet, s. 51) (Bokmålsordboka,E & M).



kall:(eldre) mann; ektemann; kvernkall. Avnorrønt karl «mann», som også har gitt norskkar (se dette ordet).

kar:(voksen) mann. Av norrønt karl, somstammer fra germansk *karla- «(voksen ogfri) mann» uten sikker etymologi. Det kanvære avledet av indoeuropeisk *gerǝ- «blimoden, eldes», som også er bevart i greskgéron «olding» (jamfør lånordet gerontolo-gi). Det er også foreslått at kar stammer fragermansk *kern-, som er grunnelementet inorske kjerne. Det skulle bety at kar opprin-nelig betydde «kjerne». Det vil si at «kjerne»ble brukt som metafor om en mann medfremragende egenskaper (jamfør uttrykketkjernekar). Av karl er avledet mannsnavnetKarl, norsk kall, og norrønt kerling «kvinne,helst av lavere rang og litt gammel», deravnorsk kjerring (Watkins, B & L, Nielsen,Kluge).

Gjennom vikingenes etablering i Norman-die har norrønt kerling «kvinne» nokså uven-tet gitt fransk carlingue «kjølsvin, mastespor,flykropp» (gjennom en seksuell metaforansett som hunndelen i båtkonstruksjonen imotsetning til masten) (Rey, Ridel).

katafalk:forhøyning der kisten står under be-gravelsesseremonien. Gjennom fransk cata-falque og italiensk catafalco av vulgær latin*catafalicum av usikker etymologi. Første-ledd er gresk katá «ned(over)» og andreleddkanskje avledet av latin fala «tårn i tre, stil-las» av etruskisk opprinnelse. *Catafalicumhar også gitt lånordet skafott (Barnhart, Rey,C & Z, E & M).

katakombe:underjordisk gang med grav-kammer i veggene. Se dette ordet i kapitletArkitektur og urbanisme, s. 573.

kei, kjei:jente. Av svensk (hverdagslig) tjej,«jente, kvinne», avledet av romani čhai «jen-te, datter», hunkjønnsform av čhavo «gutt,sønn, barn», som går tilbake til sanskrit

chāpa- «ungt vesen», og som er reflektert ihindi chāwnā- «dyreunge, gutt, sønn».

Čhavo har også gitt svensk (slang) tjabo«gutt, kamerat». Tjabo var klengenavnet tilkronprins Carl 16 Gustav under hans studie-tid (Ernby, Turner, Gerd Carling: Romani isvenskan, Stockholm, Carlssons, 2005).

kjerring:(eldre) gift kvinne, kone. Se ordetkar.

klan:slektssammenslutning som er styrt av enhøvding, særlig om irske og skotske forhold;stamme, slekt; hemmelig sammenslutning.Gjennom engelsk clan av gælisk clann «barn,avkom, slekt, klan», kanskje avledet av latinplanta «plante, avkom» (jamfør lånordetplante) (Onions, Rey, E & M, Macbain).

koble:bringe, tvinge i nær forbindelse, særligekteskap. Se dette ordet i kapitlet Håndverkog industri, s. 1155.

kognat:slektning på morssiden. Av latin cog-natus, som bygger på cum «med» + natus«født», avledet av nasci, gnasci «føde» somgjennom indoeuropeisk *genǝ-, *gen- «føde,avle», er beslektet med norsk kjønn (se detteordet i kapitlet Anatomi, s. 69). Cognatus hargitt italiensk cognato «svoger» og cognata«svigerinne» (Watkins, B & L under«kjønn», Katlev, E & M).

kolumbarium:nisje til urner i gravkammer;gravhvelv med nisjer til askeurner. Latinsklånord som egentlig betyr «dueslag», avledetav columba «due», som kan gå tilbake tilindoeuropeisk *kel- «av mørk farge» (Wat-kins, Katlev, Klein, Rey, E & M, C & Z).

kondolere:uttrykke sin medfølelse i en an-nens sorg. Av latin condolere, som også hargitt lånordet kondolanse, som bygger påcum, con- «med» + dolere «føle smerte,sorg» av usikker opprinnelse, kanskje beslek-tet med dolare «hogge til» beslektet mednorsk telgje (se dette ordet i kapitlet Hånd-


Livet og slekten 41

verk og industri, s. 1171). Da skulle den opp-rinnelige betydningen av dolere være «taimot slag, bli slått». Dolere gjenfinner vi ispansk dolor og fornavnet Dolores, egentligsiste ordet i tittelen Maria de los dolores«(jomfru) Maria av smertene» (Katlev, E &M, Room DFN).

kone:gift kvinne, hustru; gammel kvinne; isammensetninger: yrkeskvinne, for eksempelvaskekone. Av norrønt kona «kvinne, hus-tru», som trolig har gitt norsk kvinne, og av-ledet av germansk *kwenōn-. Den beslektedegermanske formen *kwēni- har gitt engelskqueen «dronning». Den indoeuropeiske for-men er *gwen- som vi gjenkjenner i flerespråk:

• gresk guné, gunaikós «kvinne», som i lån-ordet gynekolog

• gælisk bean «hustru» • walisisk benyw «kvinne-, kvinne, pike»• russisk žená «kone» og žénščina «kvinne»• armensk kin «kvinne»• persisk zän «kvinne, hustru»• sanskrit jáni «kvinne, hustru» og gna «gud-

dommelig kvinne, gudinne»• tokarisk A śäm og tokarisk B śana

«kvinne, hustru»

Det er stor variasjon for ordene «kvinne» og«kone»:

• Tysk Weib «kvinne», og engelsk wife «hus-tru» og woman «kvinne» er beslektet med norsk viv (se dette ordet, s. 51).

• Fransk femme «kvinne, kone» er avledet av latin femina «hunndyr, kvinne», som også har gitt lånordet feminin. Femina går til-bake til indoeuropeisk *dhē(i)- «suge, die», som er bevart i norsk die (se dette ordet i kapitlet Kroppens funksjoner og aktiviteter, s. 89).

• Italiensk moglie «hustru» og spansk mujer «kvinne, hustru» er avledet av latin mulier «kvinne, hustru» av ukjent opprinnelse.

• For «kvinne» bruker italiensk donna, beslektet med lånordet dame (se dette ordet, s. 32).

(Watkins, B & L, Barnhart, Chantraine, Rey,C & Z, E & M, Matasović, Macbain, Vasmer,Sakhno, Horn, Buck).

konkubine:kvinne som lever i konkubinat,frille. Av latin concubina, avledet av con-cumbere «legge seg sammen med en», sombygger på cum «med» + en avledning av cu-bare «ligge» av usikker opprinnelse (Kluge,Rey, E & M).

krabat:unge, fyr, knekt. Av lavtysk krabat«ustyrlig barn», omdannet etter kroatisk hr-vat «kroat», siden de kroatiske soldatene itrettiårskrigen var beryktet for sin villskap.Hvrat har også gitt lånordet kravat (se detteordet i kapitlet Klær, stoff og sko, s. 513)(Katlev).

kremere:brenne i krematorium (se dette ordeti kapitlet Arkitektur og urbanisme, s. 575).

kull:barneflokk født i samme ekteskap; dyre-unger født eller klekket samtidig av sammemor; årsklasse, generasjon, gruppe personersom går på samme trinn på skole eller lignen-de. Kanskje lånt av dansk kuld, som stammerfra germansk *kulþá- «leie, seng». Den vide-re analysen er usikker, muligens avledet avindoeuropeisk *gwelbh- «livmor, embryo,unge», som også har gitt norsk kalv (Watkins,B & L).

kusine:kvinnelig søskenbarn. Av fransk cou-sine, avledet av latin consobrinus, consobri-na «fetter, kusine på mors side», som byggerpå cum «med» + sobrinus «fra søster», avle-det av soror «søster» (Rey).

kvinne:(voksen) person av hunkjønn. Av nor-rønt kvinna, kvenna, som trolig er avledet avnorrønt kona «kvinne» (se ordet kone, s. 41)(B & L).



leve:ha liv, være til. Av norrønt lifa, avledet avgermansk *libēn-, av omdiskutert opprinnel-se. Det er foreslått at det kan:

• ha sammenheng med germansk *l(e)ib-, *lif- «etterlate, overlate, utebli» (som har gitt norsk bli og blive «omkomme, drukne»),

• være beslektet med germansk *lei-, *lai- «smøre, kline, klebe» (som vi gjenfinner i norsk lim og leire),

• avledet av en indoeuropeisk form *leybh- «leve» som imidlertid ikke er representert utenom de germanske språkene.

Ingen av forslagene er etymologisk eller se-mantisk tilfredsstillende (B & L).

lik:død kropp. Av norrønt lík «kropp, skikkel-se, lik», avledet av germansk *leika-, hvisførste betydning var «kropp, skikkelse» ogseinere «død kropp, lik». Den eldre betydnin-gen «kropp» ser vi i norsk liktorn som egent-lig betyr «torn i legemet». Lik er beslektetmed det norske adjektivet lik «som har sam-me utseende» og verbet like «synes godt om»(se dette ordet i kapitlet Menneskelige egen-skaper, s. 149) (B & L, Nielsen, Hellquist,Barnhart, Kluge).

liv:det å leve, eksistens; kropp, underliv, mid-je; (ermeløst) klesplagg som dekker over-kroppen osv. Av norrønt líf, avledet av ger-mansk *leiba- og beslektet med livne «få(nytt) liv» og leve (se dette ordet).

Liv betyr også «(ermeløst) klesplagg, somdekker overkroppen», etter tysk Leibchen«livstykke, snøreliv, korsett». Fornavnet Evaer lånt fra hebraisk Chava «liv» (B & L,Odhner VF).

madame:om franske forhold: fru(e). Fransklånord som bygger på ma «min» + «dame».Formen madam brukes spøkelig om «(tittelfor) gift kvinne, kone, særlig av borgerskapetog den lavere embetsstand; fru(e)» (Bokmåls-ordboka). Se også ordet mamsell, s. 43.

make:1. ektefelle; den ene av et par dyr, 2.den ene av to ting som hører sammen, 3. lig-nende ting, sidestykke. Av norrønt maki, avdet germanske adjektivet *gamaka- «sompasser sammen», som vi finner igjen i:

• middellavtysk maken «gjøre, avsted-komme», derav norrønt maka «bearbeide» og norsk make «lage, ordne»

• engelsk make «gjøre», derav lånordet makeup

• engelsk match «sportsstevne (mellom to likeverdige motstandere); ekteskap (mel-lom to personer som passer sammen)», derav lånordet match

• nederlandsk makker «makker» eller egent-lig «likemann, en som passer til én», derav lånordet makker

• tysk Machwerk «fuskerarbeid, makkverk», som bygger på machen «gjøre» + werk «verk», derav lånordet makkverk «dårlig utført arbeid, verdiløst produkt»

Vi finner igjen make i norsk maken «helt li-ke» og makeløs «enestående, som ikke harsin make».

Make går tilbake til indoeuropeisk *mag-,*mak- «elte, trykke, stryke», som også er å sei gresk magís «eltet masse» og russisk másat’«smøre» (Watkins, Nielsen, Katlev, Barn-hart, Kluge, PD & Q, Beekes, Derksen, Vas-mer).

mamma:mor. Trolig gjennom tysk Mama el-ler fransk maman av latin mamma «amme,mamma, kvinnebryst», lånt fra barnespråket.Andre språk har likelydende ord for «mam-ma»: gresk mámma, walisisk mam, litauiskmamà, russisk máma og persisk mämän. Deter uklart om disse ordene har oppstått uav-hengig av hverandre i barnespråket eller omdet foreligger en felles indoeuropeisk form*mamā- (Bokmålsordsboka, Barnhart,Pfeifer, E & M, Fraenkel, Vasmer, Horn).


Livet og slekten 43

mamsell:foreldet for frøken. Tysk lånord, et-ter fransk mademoiselle, som bygger på ma«min» + demoiselle «frøken» avledet av vul-gærlatin *dom(i)nicella, som er diminutiv avdomina «herskerinne, husmor» (jamfør lån-ordet dame) (Wessén, B & W).

mann:gift mann, mannlig ektefelle. Av nor-rønt maðr «menneske, mann», avledet avgermansk *manan-, av uklar opprinnelse,kanskje beslektet med germanernes mytiskestamfar Mannus, russisk muž «mann» og san-skrit mánuh og mánus- «menneske, mann».Denne germanske formen er også på norskrepresentert i:

• norsk mannlig og (via dansk) mandig • norrønt manna «oppdra til en dyktig

mann», derav det norske verbet manne • med påvirkning fra tysk i pronomenet man• gjennom gammelsaksisk mennisco og sein

norrønt manneskja i menneske

Mann er ikke beslektet med latin homo«mann» og norrønt gumi «mann» (se ordetbrudgom), eller gresk ánthropos «mann,menneske» (jamfør lånordet antropologi) oganér, andrós «mann» (jamfør lånordet andro-gyn og fornavnene Andreas «mandig» ogAleksander «forsvarer av menn»).

Det indoeuropeiske grunnspråket brukteordet *wīro- «mann» for å skille mellomkjønn, og det finner vi igjen i norrønt verr«(ekte)mann», og derav på norsk prefiksetvær- «sviger-» (se dette ordet), og verden (sedette ordet i kapitlet Universet og kloden,s. 182). Latin vir «mann» (derav lånordetviril) hører også hit (Watkins, DelamarreVIE, B & L, Chantraine, Vasmer).

Også i dag på flere språk er ordet «mann»synonymt med «menneske». For eksempelpå fransk heter «menneskerettigheter» droitsde l’homme, som egentlig også kan bety«mannens rettigheter». Av den grunn erdroits de l’homme i Canada blitt erstattet

med droits de la personne «personens rettig-heter». På svensk derimot er det vanlig atmänniska brukes i hunkjønn, for eksempelmänniskan, vem är hon?

Det latinske vitenskapelige navnet for«mennesket» er homo sapiens (egentlig «detkloke mennesket»), der homo er beslektetmed norrønt gumi «mann» (se mer underordet brudgom). Sapiens er avledet av sapere«smake, lukte noe; ha vett» og er beslektetmed norrønt sefi «hug, sinn» (de Vries, Rey,E & M).

maternal, maternell:som skriver seg framoren, mors-. Av fransk maternel, avledet avlatin mater «mor», som også har gitt lånordetmaternitet «det å være mor, morskap» ogmatriarkat (se dette ordet) (Bokmålsord-boka).

matriarkat:samfunnsform der moren eroverhode i familien, og barna arver rettenehennes; kvinnestyre. Nydannet ord, etterkrysning av latin mater «mor» og patriarkat(Bokmålsordboka, Katlev, Wessén).

maturitet:modenhet. Av latin maturitas, av-ledet av maturus «moden; fullt utviklet; full-kommen; som kommer i rett tid; tidlig», somhører til indoeuropeisk *mā- «god; som kom-mer i rett tid», som vi gjenfinner i lånordetmatiné (se dette ordet i kapitlet Litteratur,scenekunst og film, s. 629) (Watkins, Rey, C& Z, E & M).

I noen land heter artium «maturitetseksa-men», for eksempel i Italia (esame di) matu-rità og tidligere i Sverige maturitetexamen.

mausoleum:monumentalt gravmæle. Se det-te ordet i kapitlet Arkitektur og urbanisme,s. 577.

menneske:den høyest utviklede og tallrikestearten av pattedyr, Homo sapiens; individ,person. Se ordet mann, første spalte denne si-de.



mesallianse:ekteskap med en som er sosialtlavere enn en selv. Av fransk mésalliance,som bygger på prefikset mes- «u-, feil» (låntfra frankisk og beslektet med norsk mis-) +alliance «allianse, forbund, slektskap gjen-nom giftermål, giftering» av samme latinskeopprinnelse som lånordet alliere (se dette or-det i kapitlet Det militære, s. 1062) (Rey).

metresse:elskerinne. Av fransk maîtresse«herskerinne», hunkjønnsform av maître«herre, mester, leder», avledet av latin magis-ter (se ordet magister i kapitlet Utdanning,s. 971). Maîtresse har på engelsk gitt mistress«herskerinne, (hus)frue» og seinere «lærerin-ne, elskerinne, metresse», og derav miss «iengelskspråklige land: (tittel for) frøken;skjønnhetsdronning» (Barnhart, Rey).

moden:som er fullt utviklet, utvokst, ferdig tilå spises; fullvoksen; livserfaren, ferdig, klar.Trolig beslektet med norrønt móast «bli for-døyd». Verbet modne avledet er avledet avmoden (Bokmålsordboka, Nielsen, Hell-quist).

monogami:engifte, til forskjell fra bigami ogpolygami. Av gresk monogamía, som byggerpå mónos «ene, en» + gámos «ekteskap»(Barnhart).

mor, moder:kvinne som har barn sett i for-hold til barnet; (gift) kvinne som styrer enhusholdning eller lignende. Av norrønt móðirsom gjennom germansk *mōthar- går tilbaketil en indoeuropeisk form som kan være*māter- og som vi finner igjen i:

• latin mater, matris «mor», derav lånordene maternal, maternitet, matrone, alma mater og matriarkat

• latin matrix «livmor», derav lånordene matrise, matrikkel, matrikulere og immat-rikulere

• latin materia «stoff, tømmer, ved, emne, tema» eller egentlig «stoff som stammer

fra en stammor», derav lånordene materie, materiell, materiale og materialistisk

• gresk metér «mor», derav lånordene metro-pol (egentlig «moderby») og metropolitt

Tabell 2 (s. 53) viser at som for ordet «far»,stammer ordet «mor» på de fleste indoeuro-peiske språk fra én felles form. Unntakenesom rumensk mamă og walisisk mam er opp-rinnelig barneord, lik norsk mamma (Wat-kins, Picoche, Ciorănescu, Buck).

morbror:mors bror, onkel på morssiden. Seordet onkel, s. 46.

morfar:mors far, bestefar på morssiden. Seordet bestefar, s. 31.

morganatisk: ekteskap mellom en fyrste ogen kvinne av lavere byrd der kvinnen (og bar-na) ikke får arverett; ekteskap til venstrehånd. Av middelalderlatin (matrimonium ad)morganaticam «(ekteskap med) morgen-gave», avledet av gammelhøytysk *morgan-geba «morgengave». Uttrykket går tilbake tilen germansk skikk der brudgommen gir bru-den en gave etter bryllupsnatten. Denne ga-ven skulle være brudens eneste eiendom i ek-teskapet. Seinere er gaven blitt en kompensa-sjon i ekteskap mellom personer av ulik byrdder kvinner ikke får arverett (Barnhart, Klu-ge, Rey).

mormor: mors mor. Se ordet bestemor, s. 31

mortalitet:dødstall, dødelighet. Av franskmortalité, avledet av latin mors, mortis«død» som også har gitt lånordene amortise-re og mortifisere. Mors, mortis er gjennomindoeuropeisk *mer- «dø», beslektet mednorsk mord (se dette ordet i kapitlet Lov ogforbrytelser, s. 995) (Watkins, Katlev, Barn-hart, Rey, Chantraine).

moster:mors søster, tante på morssiden. Avnorrønt móðursystir «modersøster» (Niel-sen).


Livet og slekten 45

mumie:lik som ikke er gått i forråtnelse pågrunn av balsamering eller inntørking. Gjen-nom middelalderlatin av arabisk múmiyah,

avledet av persisk mum «bek, voks» (et mate-riale som liket ble fylt med) (Klein, Ber-trand).

Figur 2: Ord beslektet med navn. Den indoeuropeiske formen *nōmen- er usikker.

møy:ugift kvinne, jente, jomfru. Av norrøntmær, mey, avledet av germansk *magwjō-,dannet med feminin suffiks av *magu- «ungmann, sønn» (jamfør norrønt mǫgr).

Den beslektede germanske formen *magáþ-har gitt gammelsaksisk magath «jente, jom-fru», engelsk maid «jomfru, jente, hushjelp»og maiden «jomfru, jente», nederlandskmaagd «jomfru», tysk Magd «tjenestejente»og de to ordene for «jente» med forminsk-ningsformer Mädchen og Mädel.

Med en indoeuropeisk form som kan være*maghu- «gutt, yngling», kan møy værebeslektet med bretonsk maw «kjekk og kraf-tig kar» og mawes «kvinne», walisisk

meudwy «eneboer» (egentlig «Guds tjener»),latvisk mač «lille» og kanskje avestiskmaγana- «ugift». Se også ordene måg ogpeppermøy (Watkins, B & L, Nielsen, Barn-hart, Pfeifer, V & T, Delamarre DLG,Deshayes).

måg:svigersønn; svoger. Av norrønt mágr avusikker opprinnelse, kanskje en avlydsformtil germansk *magu- «ung mann, sønn» hvisavledninger er behandlet under ordet møy (deVries, F & T, Hellquist).

natalitet:fødselshyppighet. Av fransk natali-té, av latin natalis «av fødsel, som hører tilfødsel», avledet av nasci, gnasci «føde» somer gjennom indoeuropeisk *genǝ-, *gen- «fø-



de, avle», er beslektet med norsk kjønn (sedette ordet i kapitlet Anatomi, s. 69). Natalishar gitt ordet «jul», på italiensk natale,spansk navidad og fransk noël (egentlig«som hører til Jesu fødsel») (B & L under«kjønn», Rey, C & Z, Corominas, E & M).

navn:ord som noen eller noe kalles ved, blantannet personnavn, familienavn; betegnelse.Av norrønt nafn, avledet av germansk *na-min-. Gjennom en indoeuropeisk form somkan være *nōmen- er navn beslektet med:

• latin nomen, derav lånord som nomen, nominal, nominativ, nominere og nomen-klatur

• gresk ónoma, som inngår i lånord som ano-nym og synonym

• walisisk enw• russisk ímja • albansk emër • armensk anun • persisk näm • sanskrit nāma, derav hindi nāu og singale-

sisk nama• tokarisk A ñem og tokarisk B ñom • hettittisk lāman

(Watkins, B & L, Barnhart, E & M, Chantrai-ne, Vasmer, Horn, Turner).

Se også ordene etternavn og fornavn.

nekrolog:minneartikkel om en avdød. Se det-te ordet i kapitlet Litteratur, scenekunst ogfilm, s. 631.

nekropol:større samling av gravplasser likeved eller utenfor by fra gresk-romersk og tid-lig kristen tid; gravby. Av gresk nekrópolis,som egentlig betyr «de dødes by» og byggerpå nekrós «lik, død kropp», som kanskje erbeslektet med norsk nektar (se dette ordet ikapitlet Planter og frukter, s. 297) + pólis«by» (se mer under ordet politikk i kapitletPolitikk og forvaltning, s. 1042) (Klein).

nevø:bror- eller søstersønn. Gjennom franskneveu av latin nepos «barnebarn, nevø», somvia fransk nièce også har gitt lånordet niese«bror- eller søsterdatter». Vi finner igjen latinnepos i lånordet nepotisme. Den indoeuro-peiske formen er *nepōt- «barnebarn, nevø»(det vil si en kjær og yngre slektning), somogså er representert i:

• gresk népodes «avkom»• walisisk nai «nevø» • litauisk nepuotis «barnebarn»• albansk nip «barnebarn, nevø» • gammelpersisk napāt «barnebarn, avkom» • sanskrit nápāt «barnebarn»

(Watkins, Delamarre, Barnhart, Kluge, Rey,E & M, Matasović, Deshayes, Fraenkel, Ben-veniste).

oldefar:far til en av ens besteforeldre. Av lav-tysk oldervader, som egentlig betyr «beste-far», som bygger på olderen «foreldre»(egentlig «eldre») + vader «far». Etter sam-me mønster er dannet oldemor «mor til en avens besteforeldre», av lavtysk oldermoder,som egentlig betyr «bestemor», og oldebarn«barnebarns barn». Førsteledd old- er beslek-tet med norsk eldre (se dette ordet, s. 33)(Katlev).

onkel:fars eller mors bror; fars eller mors svo-ger; (eldre) mannlig; mann som underholdereller passer barn. Av fransk oncle, avledet avlatin avunculus «morbror», som er en famili-ær diminutiv av avus «bestefar». Avus ergjennom indoeuropeisk *awo- «voksenmannlig slektning som ikke er faren» beslek-tet med:

• norrønt afi «bestefar»• tysk Oheim, Ohm «onkel»• nederlandsk oom «onkel» • walisisk ewythr «onkel»• litauisk avýnas «morbror»• armensk hav «bestefar»


Livet og slekten 47

For «farbror» benyttet latin patruus, avledetav pater «far» (Watkins, Barnhart, Kluge,Rey, E & M, Fraenkel).

De skandinaviske språkene bruker også mor-bror og farbror, som skiller mellom onkelenpå fars og mors side.

oppfostre:fostre, oppdra. Ord som bygger påopp + fostre (se mer under ordet foster, s. 36).

pappa:far. Trolig gjennom tysk eller franskpapa av latin papa, pappa «far», lånt fra bar-nespråket, som også har gitt lånordet pave (sedette ordet i kapitlet Religion, s. 912). Barnhar på ulike språk ofte brukt for «pappa» den-tale lyder som d og t: engelsk daddy, gotiskatta, latin tata, gresk tatá, walisisk tad, tétta,russisk táta og sanskrit tata-s. Utenom deindoeuropeiske språkene har vi tyrkisk atasom i Mustafa Kemal Atatürk (egentlig «tyr-kernes far») (Nielsen, Barnhart, Kluge, Rey,E & M, Chantraine, Wade).

par:like, make, to eksemplarer av noe somhører sammen; noen få. Gjennom norrønt parav latin par, paris «make, like, par», avukjent opprinnelse, kanskje beslektet medpars, partis «andel» (derav lånordet parti) ogparere «frambringe, skape; føde» (derav en-gelsk parent «forelder») (Rey).

pater familias:spøklig om familiefar. La-tinsk uttrykk som betyr «familiefar».

paternitet:farskap. Av latin paternitas, avle-det av paternus «faderlig», som kommer avpater «far» og er beslektet med norsk far (sedette ordet) (Katlev). Paternitas har også gittlånordet paternalisme «faderlig preget for-hold; formynderi».

patriark:ærverdig gammel mann; myndig fa-miliefar. Av gresk patriárkhes, som byggerpå patriá «herkomst» + árkhein «herske»,som vi gjenfinner i lånordet patriarkat. Før-steledd er avledet av patér «far», beslektetmed norsk far (se dette ordet i kapitlet Livet

og slekten, s. 34). Andreledd, av usikker opp-rinnelse, er å finne i flere lånord som anarki,hierarki, monark og erkebiskop (Barnhart,Chantraine).

patriarkat:familie- og samfunnsform dereldste familiefar har høyeste myndighet;sterkt mannsdominert samfunnsform. Se or-det patriark.

patrisier:medlem av framstående byfamilie.Se dette ordet i kapitlet Politikk og forvalt-ning, s. 1041.

patronym, patronymikon:avstamnings-navn som er avledet av farsnavnet. Av greskpatrónumos, patronumikós som egentlig be-tyr «oppkalt etter sin far», som bygger på pa-tér «far», beslektet med norsk far + ónuma,variant av ónoma «navn», beslektet mednorsk navn (Katlev). Se også ordet etternavn,s. 33.

peppersvenn:gammel ungkar. Ord som byg-ger på pepper + svenn og opprinnelig bruktom en omvandrende kremmer som handletmed pepper, og om en ugift bestyrer av han-seatenes handelskontorer. Seinere er det blittdannet ordet peppermøy «gammel jomfru»(Nielsen).

pike:ugift, ung kvinne; småjente; hushjelp,tjenestepike. Av norrønt píka, som gjennomgammelsvensk pīka, pīgha trolig er lånt frafinsk piika «(tjeneste)pike». Piika er beslek-tet med finsk poika, som har gitt svensk pojke«gutt» (Nielsen, Hellquist).

pjokk:smågutt. Beslektet med puke (se detteordet i kapitlet Mytologi, folketro og troll-dom, s. 872) (Torp).

plugg:tettvokst person. Se dette ordet i kapit-let Håndverk og industri, s. 1160.

pode:gutt. Se dette ordet i kapitlet Biologi,s. 1362.



polyandri:ekteskap mellom én kvinne og fle-re menn, ofte brødre, på samme tid. Av greskpoluandría, som bygger på polús «meget,mange» beslektet med norsk full (se dette or-det i kapitlet Noen øvrige ord, s. 1562) +anér, andrós «mann» (Klein).

polygami:mangegifte, det forhold at en per-son har flere ektefeller samtidig, særlig bruktom flerkoneri. Av gresk polugamía, sombygger på polús «meget, mange», beslektetmed norsk full (se dette ordet i kapitlet Noenøvrige ord, s. 1562) + gámos «ekteskap»(Katlev).

pubertet:overgang fra barnestadiet tilkjønnsmoden alder. Av latin pubertas, avle-det av adjektivet og substantivet pubes, pube-ris «voksen» av usikker opprinnelse, beslek-tet med substantivet pubes, pubis «kjønnshår(som kommer i pubertet), underliv; ungtmannskap; menn, folk», og som også kanskjehar gitt adjektivet publicus «som angår alle,offentlig» (derav lånordene publikum, publi-sitet og republikk) (C & Z, E & M, de Vaan).

samboer:partner som en bor sammen meduten å være gift. Ord som bygger på sam- +boer. I tråd med nye samfunnstrender harsvenskene begynt å bruke särbo «partner ikjærlighetsforhold som bor hver for seg» ogmambo «voksent barn som lever med sinmamma» (pappbo er derimot mindre brukt).

sarkofag:monumentalt utstyrt likkiste. Avgresk sarkophágos som egentlig betyr «kjøtt-etende», som bygger på sárx «kjøtt» + pha-geín «ete». Ordet ble først brukt om kister la-get av en type kalkstein som man trodde rasktoppløste kjøttet.

Førsteledd sárx gjenkjenner vi i sarkasme(se dette ordet i kapitlet Talespråket, s. 1505)og sarkom «ondartet kjøttsvulst». Andreleddphageín går tilbake til indoeuropeisk *bhag-«dele», som også er bevart i sanskrit bhájati«dele», bhak-tá- «porsjon måltid, mat»,

bhaks-á- «mat, drikke, lykke» og bhága-«eiendel, lykke; den som deler ut, herre»,gammelpersisk baga- «gud» og russisk bog«gud» (Watkins, Barnhart, Rey, Chantraine,Vasmer, Sakhno).

senior:eldstemann innenfor en viss krets, fa-ren, til forskjell fra sønnen; idrettsutøver overen bestemt alder (som regel 18 eller 20 år), tilforskjell fra junior. Latin lånord, komparativav senex «gammel», som også har gitt lån-ordet senil «(ånds)svekket av alderdom», se-nat (egentlig «forsamling av de eldste») ogengelsk sir, sire «herre». Den indoeuropeiskeformen er *sen- «gammel» som også er be-vart i:

• gresk hénos• gælisk sean• walisisk hen• litauisk sẽnas • armensk hin • sanskrit sána-

I oldtidens Roma ble senior benyttet om bor-gere mellom 45 og 60 år gamle, og senex forde som var eldre (Watkins, Barnhart, C & Z,E & M, Matasović, Fraenkel).

separere:atskille, skille. Av latin separare,som bygger på prefikset se- «avsides, for segselv, uten» + parare «berede, ordne», som vigjenfinner i blant annet lånordet parere (sedette ordet i kapitlet Idrett, s. 701). Separa-sjon og separatisme går også tilbake til sepa-rare (Katlev).

singel, single:eneste, som er alene. Av en-gelsk single, som gjennom gammelfransksengle, single «være én, adskilt» går tilbaketil latin singulus «en eneste, én, adskilt», be-slektet med norsk samme (se dette ordet i ka-pitlet Matematikk, s. 1279) (Barnhart).

skilsmisse:oppløsning av ekteskap (ved be-villing eller dom). Ord som bygger på skille(se dette ordet i kapitlet Filosofi og logikk) +-misse, beslektet med norrønt missa «tap,


Documents

Norsk etymologisk ordbok